Last ned PDF - Udir-magasinet
10 MATEMATIKKGLEDE Matematikk i barnehagen må erfares. 18 KVALITETSTID Kunnskapsministeren mener det er tid for kvalitet i barnehagene. ER 25 ØKER KOMPETANSEN 42 MAGIKEREN ANDREAS WAHL 62 BARN IKKJE KORKA Møt seks barnehage ansatte som utvikler sin kompetanse. Tips og triks for magi i barnehagen. Forfattar Bjørn Sortland har berre inteligente lesarar. 201 4 ET MAGASIN FRA UTDANNINGSDIREKTORATET OM KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN FRAMTIDENS BARNEHAGE Enda flere barnehagelærere, styrere og ansatte skal få bygge kompetanse for å heve kvaliteten i barnehagen VILJE TIL Å L ÆRE NOE NY T T Å lære noe for første gang og så mestre det føles ganske fantastisk. Lyden av et helt nytt ord som slipper ut av munnen, for eksempel, den første sykkelturen uten støttehjul. Som barn lærer vi noe nytt hele tiden, når vi blir voksne gjør vi ofte de samme tingene om igjen. Uten at det betyr at vi mangler ambisjoner, vilje eller evne til å oppdage verden på nytt. Vi kan aldri få barndommen tilbake, men vi kan tillate oss å fortsette å drømme. For de beste pedagogene er de som aldri blir utlært. Har du viljen og lysten til å videreutvikle deg, vil vi gjerne gi deg muligheten. INTRODUKSJON DU SOM ARBEIDER I BARNEHAGEN HAR EN VIKTIG ROLLE UDIRmagasinet Dette magasinet er for deg som er assistent, fagarbeider, pedagog, barnehagelærer, styrer eller eier i barnehagen. Her kan du lese om hva direktoratet gjør for å støtte og utvikle barnehagen og styrke kompetansen til alle ansatte i barnehagen. 4 | UDIR H va skal til for gjøre barnehagene enda bedre? Her har du som arbeider i barnehagen, en v iktig rolle. I dette magasinet kan du lese om fagfolk, barnehagelærere, styrere og andre medarbeidere som deler sine erfaringer og sitt store engasjement med deg. Du møter folk som inspirerer og deler innsikt og praktiske råd med deg. Du møter Filip, som er barne- og ungdomsarbeider i Regnbuen barnehage i Trondheim. Han brenner for digitale verktøy, og denne interessen har han tatt med seg inn i jobben (du finner ham på side 10). Du blir kjent med May Helen Bjørnfeld som utdanner seg til barne hagelærer ved Høgskolen i Telemark som student på den arbeidsplassbaserte barne hagelærerutdanningen. Du kan også lese om Kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, som forteller om sine visjoner for norske barnehager. I tillegg tar vi deg med på en arkitektonisk bildereise som viser frem svært så ulike barnehager i Norges land. Kreativiteten blomstrer – også i valg av arkitektur og praktiske og funksjonelle løsninger. Det er helt sikkert at barnehagebygg kan inspirere til både k reativitet og nysgjerrighet. Bjørn Sortland er barnebokforfatter. Han er opptatt av å stimu lere barns fantasi verden. Du møter han på side 62. Ellers er magasinet spekket med fakta fra forskning og statistikk. På side 25 kan du lese om strategien Kompetanse for framtidens barnehage, og om tilbudet om videreutdanning for styrere. La deg inspirere og motivere! - Les magasinet på magasinet.udir.no/barnehage UDIR | 5 INNHOLD INTRO SIDE 4–16 AMBISJON SIDE 17–40 9 BARNEHAGEN ER I UTVIKLING 18 Kunnskapsministeren: KVALITETSTID 22 Ragnhild Lied: BARNA SIN FØRSTE LÆRAR 10 PLUSS I MARGEN Lek og læring med tall og form i barnehagen + kompetanseheving blant de ansatte = barn med matematikkglede 14 OM UDIR 25 KOMPETANSE I FRAMTIDENS BARNEHAGER Kunnskapsdepartementet har utarbeidet strategien K ompetanse for framtidens barnehage, 2014–2020, som skal vise alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har. 6 | UDIR INTENSJON SIDE 41–58 RELASJON SIDE 59–86 62 INTELLIGENTE LESARAR Forfattaren Bjørn Sortland ser liten skilnad på å skrive for barn og vaksne. – Det du skriv, må ikkje vere løgn, barn er ikkje korka, seier han. VISJON SIDE 87–107 88 VEKSLINGSMODELLEN I PRAKSIS 90 STORSATSING PÅ YRKESFAG 91 HOSPITERINGSORDNINGEN 92 MITT BARNEHAGEMINNE 96 Å TEGNE EN BARNEHAGE Barnehagebygg er ikke som andre bygg. Dagens barnehager er gjerne lekne og har arkitektur som både utfordrer og tilrettelegger for barnas behov. Slik har det ikke alltid vært. 42 MAGIKEREN Hele Norges fysikkyndling vet utvilsomt mye om formidling og om å skape engasjement. Han mener verdien av et «Hva tror du?» er sterkt undervurdert. 48 Rettleiing av nyutdanna: HER FÅR ALLE RETTLEIING 52 Gutter som lekeressurs: GJØR STOR FORSKJELL 56 VIL LØFTE KOMPETANSEN I HEILE R EGIONEN 68 Mobbing: SETTER ORD PÅ PRAKSISEN 73 FRA BARNEHAGELÆRER TIL FORSKER 76 NYTTIGE RESSURSER HOS DE NASJONALE SENTRENE 78 Ut på tur: MAT SOM PEDAGOGISK MIDDEL 105 Kjetil Østli: BARNEHAGEN I BESTE SENDETID UDIR | 7 KOLOFON Utgiver: Utdanningsdirektoratet 2014 Ansvarlig redaktør: Torill Eskeland Redaktør: Doris Amland Redaksjon, Utdanningsdirektoratet: Gunn-Heidi Saltnes, fagansvarlig red. Victoria Elise Olsen Tove Margrethe Thommesen Redaksjonsleder: Tove Bø Laundal Dinamo PR Design og grafisk produksjon: Dinamo Magazine Trykk: Kai Hansen AS, Stavagner Opplag: 20 000 Forsideillustrasjon: UDIR / Jannecke Sanne Normann Karolis Strautniekas 8 | UDIR AGENDA FRA DIREKTØREN BARNEHAGEN ER I UTVIKLING Det er ingen tvil om at barnehagen er i vinden. Og det er på høy tid. Både i Norge og i mange andre land får barnehagefeltet mye oppmerksomhet i mediene, i politikken og i folks bevissthet. Petter Skarheim D et er en økende erkjennelse av hvor viktig det er for et land å ha barnehager av høy kvalitet. Bare for få år siden ville jeg ha vært overrasket dersom barnehager var et av hovedtemaene på NHOs årskonferanse. Men akkurat det skjedde i 2014, og det føltes helt naturlig. OECDs nettverk for barnehager (OECD Network on Early Childhood Education and Care) er et av de mest spennende internasjonale fora for tiden. Nettverket har for øvrig norsk ledelse. et godt utgangspunkt og mye å glede oss over. Det er ikke mange andre land som gir innbyggerne sine rett til barnehageplass fra de er ett år. Dere som er ansatte i barnehagen, gir barn omsorg og legger til rette for lek og læring hver dag. Og det er dere som kan sørge for at kvaliteten i barnehagen blir enda høyere. Det engasjementet dere viser, og den viljen i norge har vi til utvikling og kompetanseheving dere har, er gull verdt. barnehagen er i enorm utvikling. Derfor satser vi målrettet på kompetanseheving gjennom strategier og utdanningstilbud (som du kan lese mer om i Magasinet). Vi tenker langsiktig og satser bevisst på dere som gjør en av de aller viktigste jobbene i samfunnet. Jeg håper derfor at Magasinet kan inspirere hver enkelt av dere til å heve kompetansen i din barnehage – enten du er styrer, barnehagelærer, barne- og ungdomsarbeider eller assistent. Det er mange grunner til den store interessen for barnehagefeltet. En god barnehagepolitikk er et politikkens «Kinderegg», og gir deg minst «tre i en»: • En barnehage av høy kvalitet er viktig for en god barndom og for omsorg, lek, vekst og utvikling. • God og riktig omsorg gir lærende barn. En god barnehage kan forebygge frafall i skolen. • Barnehagene gjør det mulig for småbarnsforeldre å jobbe. UDIR | 9 INTRO • To som er glade i tall. Filip Witzell og Gerd Åsta Bones ivrer for matematikk i barnehagen. 10 | UDIR INTRO «DET FINNES EN APP TIL ALLE TENKELIGE MATEMATISKE TEMAER. MEN DET ER IKKE ALLE SOM EGNER SEG TIL LÆRING I BARNEHAGEN.» M AT E M AT I K K G L E D E Pluss i margen Lek og læring med tall og form i barnehagen + kompetanseheving blant de ansatte = barn med matematikkglede John Eckhoff Kim Ramberghaug B arna i Regnbuen barnehage har full kontroll på luftrommet over Trondheim. De kan med letthet finne ut om flyet til mamma har tatt av etter ruteplanen, eller om det er pappa som går inn for landing der oppe. De sjekker bare på nettbrettet hvilket fly som passerer, og så setter de ut en lekekasse for hvert av flyene de observerer. Fin måte å holde tellinga på. Forskning har vist at tidlig tallforståelse hos femåringer er den tydeligste indikatoren for senere skoleprestasjoner. En amerikansk studie fra N orthwestern University med 36 000 barn i tre land konkluderer med – litt enkelt forklart – at dersom barna gjør det bra i mate matikk i barnehagen, så vil de også hevde seg når de kommer på skolen. – Barn elsker lek med tall og har evne til sofistikerte tanker og gode resonnement. Det handler om god tilrettelegging og gode muligheter til å erfare matematikk i barnehagen. På barnas premisser gjennom lek og ved å ta i bruk både kropp og sanser, sier Gerd Åsta Bones. Hun er hovedansvarlig for barnehage og 1.–7. trinn ved Matematikksenteret. Senteret leder og koordinerer utvik lingen av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier for matematikk opplæringen i Norge. Hun mener vi er preget av historien og tradisjoner hvor lek, trygghet og trivsel har vært prioritert foran læring i barnehagen i en periode. Bones har derimot alltid vært opptatt av at barn skal erfare og lære matematikk t idlig. Hun ønsker matematikk som eget kunnskapsområde i barnehagelærerutdanningen og utfordrer politikerne til å satse mer på kompetanseheving blant de ansatte i barnehagene. – Vi vet med sikkerhet at mange a nsatte ønsker seg mer faglig og didaktisk kompetanse innen matematikk. Det mangler ikke på engasjement og entusiasme. Vi opplever at de ansatte er ivrige og interesserte og gjerne vil lære mer om hvordan de stimulerer og motiverer barns matematikklæring, sier Bones. har truffet på et av sine kurs, er barne- og ungdomsarbeider Filip Witzell i Regnbuen barnehage. Det var han som kom på ideen med å leke kontrolltårn. Han er lidenskapelig opptatt av tall og telling. Helt siden han satte sine fingre i tastaturet til en Commodore 64 på 80-tallet, har han vært opptatt av informasjons- og kommunikasjonsen av dem hun 1/10 BUGS AND BUTTONS Her får barna røre på svermer av kakerlakker, bier, marihøner og knapper i ulike farger og mønster. 2/10 HUNGRYFISH Mate fisk med bobler. Spilleren må legge sammen tall for å lage de riktige boblene. Vanske ligheten økes gradvis. teknologi. Og da nettbrettene kom til Trondheim et kvart århundre senere, så han det som en gyllen anledning til å kunne koble IKT, barnehage og matte. – Nettbrett er veldig populært blant barna – og det kan du bruke til din fordel. Du kan finne små programmer innenfor temaer som barna ellers ikke hadde kommet innom, sier Witzell. bruker, er et program som holder orden på alle verdens fly i sanntid. Og det er en fin måte å få barna til å telle, registrere og lage statistikk. Sånn bruker de nett brettet som et supplement til lek og læring med matematikk i barnehagen. – Det finnes en app til alle tenkelige matematiske temaer. Men det er ikke alle som egner seg til læring i barnehagen. Så vi har prøvd og feilet og sletter de appene som ikke er noe bra, forklarer Witzell. Han har funnet 10 gode apper til bruk for matematikklæring i barne hagen i samarbeid med Matematikk senteret. Sammen har de skaffet seg mange e rfaringer, vurdert hvordan de kan kvalitetssikre bruken, og reflektert over hva appene tilfører arbeidet med fagområdet «Antall, rom og form» i barnehagen. – De applikasjonene vi har valgt å prøve ut, mener vi kan bidra til at barna får erfaringer som engasjerer, er lystbetont og motiverer. Den voksnes tilstedeværelse og tilrettelegging er en avgjørende faktor for suksess, mener Bones ved Matematikksenteret. Det er altså ikke slik at barna kan velge fritt hva de vil gjøre på nettbrettet. Witzell har i sin barnehage ansvaret for å velge, prøve ut og spre info om bruken av applikasjoner. Alle kan komflykontrollen som barna UDIR | 11 INTERVJU 3/10 TOCA STORE Butikkspill der spillerne kan øve på kjøp og salg. Alle myntene i spillet har verdien én. me med forslag og ønske seg apper. Gjennom tilbakemeldinger fra kolleger som p røver og erfarer, skaffer han seg erfaringer som han kan bruke når han skal utvikle og gjennomføre ideene. Det er til god støtte for alle når det er en ansvarlig som er engasjert, pusher og hjelper kollegene til å benytte seg av de mulighetene som fins, og som de blir kjent med. til barnas inte resser. De kan komme med innspill og forslag, men valgene er den voksnes. Barna sitter heller ikke lenge om gangen – erfaringsmessig gjør de uansett ikke det når den største nyhetsverdien har lagt seg. Nettbrettet er forbeholdt kun matematikk, og brukes som et hvilket som helst annet verktøy. – Jeg ser at mange kan se på dette som «edutainment.» Altså at du tar noe som skal læres og pakker det inn i en tiltalende pakke. Det kan det bli hvis du som voksen ikke er kritisk, og du sluker alt rått. Men vi bruker ikke tid på apper som ikke er gode, og vi ser på nettbrettet som en rekvisitt og et pedagogisk v erktøy, sier Witzell. Han har funnet helt nye måter å engasjere barna med antall, rom og form. På Google Scetchup har de funnet 3D-modeller av barnehagen, Tyholttårnet og Kiel-ferja. Dette bygger de opp – både i andre programmer på nettbrettet og ved å bruke annet materiell i barnehagen. 4/10 GEOBOARD Applikasjonen kan brukes til å utforske og leke med former, figurer, mønster, speiling og rotasjon. det blir tatt hensyn 29 prosent av norske barnehager har nettbrett viser tall fra Senter for IKT i utdanningen. 43 prosent har det på ønskelisten, og 61 prosent av de barnehageansatte bruker digitale verktøy i lek og læring med barna. Ofte er 12 | UDIR 5/10 ANIMATCH Memory-spill for de yngste. Du skal finne par av dyr. I tillegg er det satt på lyd som hører til de ulike dyrene. 6/10 SOLIDS ELEMENTARY Viser forskjellige geometriske former i 3D, kuber, prismer, sylindere etc. som kan åpnes for å se hvilke geometriske former som utgjør enkeltdelene av det hele. INTERVJU • Hardware og sofware. Gerd Åsta Bones prøver geobrettet i ulike versjoner sammen med barna i Regnbuen barnehage. Filip Witzell følger også med. 7/10 LET’S CREATE! POTTERY HD Du skal lage vaser/ krukker i leire. Gjennom å ta på skjermen forandrer du produktet slik du ønsker. det barna selv som etterlyser mer digital lek og læring. – Det er mange avveininger og valg som må gjøres når vi tar i bruk ny teknologi. Hva er styrker og svakheter ved nettbrett og applikasjoner kontra andre alternative tilnærminger og konkretiseringer? Jeg mener det handler mer om hva som er meningsfylt, enn hva vi b ruker for å fremme forståelse, og for at noe skal gi mening. Da kan digitale v erktøy være like gode som annet konkretiseringsutstyr, sier Bones. Med digitale verktøy kan barna for eksempel lett endre på en form, de kan trekke og dra, kopiere, repetere og lage mønster. De kan sette former sammen slik de vil, de kan speile, rotere og kopiere, de kan forstørre og forminske formene. «BARN GLEDER SEG OVER Å FÅ TENKE MATEMATISK. DETTE ER EN EGENSKAP SOM UTVIKLES ALLEREDE FRA FØDSELEN AV.» Uansett hvilke verktøy eller metoder barnehagen bruker, er Bones aller mest opptatt av at det er et system for matematikklæring. Det er viktig med en plan som sikrer kontinuitet, og at alle barna får med seg grunnleggende ferdigheter som bygger på forståelse og bruk. Bones mener det også er nødvendig med god kompetanse hos de voksne. Det gjør det lettere å se de gylne anledningene for å fokusere på matematikk, 8/10 NUMBER RACK (KULERAMME) Fordelen med kule rammeapplikasjonen, er at den er lett tilgjengelig og du kan lage så mange rader med kuler som du selv vil. slik at b arna kan utforske og undre seg over tall og telling, tall og mengde, rom, form, måling, mønster og statistikk. Kompetanse gjør det lettere å stille de gode matematiske spørsmålene i ulike hverdagssituasjoner og tilrettelegge for god matematikklæring. – Barna må få tid til å tenke og finne egne løsninger og strategier, slik at de opplever mestring og får selvtillit. Hvis barna får tenke selv, får vi mange morsomme og overaskende svar som vi voksne må verdsette og oppmuntre, sier Gerd Åsta Bones. at alle som er e ngasjert i barns matematikklæring, må spre gode ideer og tanker. Bones ser matematikk overalt – i kunst, musikk og kroppslige aktiviteter. Men det krever en faglig og didaktisk oversikt for å k unne formidle det som er grunn leggende og viktige prinsipper til barna. Derfor er hun bekymret over at det er for lite matematikk i barnehagelærerutdanningen, og at matematikk har blitt et kunnskapsområde sammen med språk og tekst. – Matematikk har sin egenart som bør komme tydelig frem. Det handler om å utvikle kreativitet, logikk, resonnement, problemløsing, kommunikasjon og evne til visualisering. Det handler om å se mønster, systemer og sammenhenger. Barn gleder seg over å få tenke matematisk. Dette er en egenskap som utvikles allerede fra fødselen av. Barn kan løse kompliserte oppgaver, og de klarer mye mer enn vi tror, sier Bones. Som for eksempel å holde kontroll på luftrommet over Trondheim. hun er opptatt av 9/10 CUBITS Finner 3D-modeller laget i programmet Google SketchUp. Du kan søke på bestemte bygninger eller transportmidler (som for eksempel Tyholt-tårnet og Kielferja). 10/10 TOZZLE Barnas favorittpuslespill? Det er forskjellig vanskegrad og i stor grad selvinstruerende. UDIR | 13 OM UDIR Utdanningsdirektoratet Statistikk Kunnskapsdepartementet Evaluering Vi skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes, slik at barn, unge og voksne får et barnehagetilbud og en opplæring med høy k valitet. For barnehager jobber vi blant annet med innhold og regelverk. Arbeidsfeltet for skole og fagopplæring spenner fra læreplaner og p røver til regelverk og utvikling. Vi er underlagt Kunnskapsdepartementet og har kontorer i Oslo, Molde og Hamar. Analyse Utdanningsdirektoratet Tilsyn og standarder Resultater Verktøy Undersøkelser Rapporter Barnehage- og skoleeiere Retningslinjer Utviklingstiltak Barnehager Skoler Tilsyn og regelverk Rammeplan og læreplanverk Vi tolker og forvalter lovverket som gjelder for barnehageområdet og for grunnopp læringen. Vi har ansvar for å styre og koordinere Fylkesmannens tilsyn på barnehageområdet. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens som barnehage myndighet, mens kommunen fører tilsyn med barnehagene. Hensikten med tilsynet er å sikre at loven følges, og at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi utarbeider støtte ressurser til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som bygger på tilbakemeldinger fra sektoren og på evalueringer og forskning. Rammeplanen gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Vi utvikler læreplaner for skolen sammen med fagmiljøer fra hele landet. Sentralt i læreplanarbeidet er klare mål for hva elevene skal kunne. Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning står sentralt i alle fag. 14 | UDIR Nasjonal utdanningspolitikk Kunnskapsgrunnlaget I Utdannings direktoratet arbeider vi med forskning og statistikk knyttet til norske barnehager og skoler. I år gir vi ut et nytt magasin som skal gi barnehagene informasjon om aktuell forskning, og vi har tilgjengelige databaser med tall og forskning om barnehage og skole. Vi har også ansvar for å koordinere internasjonale studier som for eksempel PISA på opplæringsfeltet. Studiene viser norske elevers og læreres kompetanse på utvalgte områder, sammenliknet med andre land. Barnehage- og skoleutvikling Vi bidrar til ulike kompetansetiltak til alle grupper ansatte i barnehagen, i skole og på opplæringsområdet. Vi utvikler støtte materiell og verktøy som barnehager, skoler, og kommuner kan bruke for selv å drive utviklingsarbeid. På udir.no finner du verktøy for å styrke arbeidet med språk og trivsel i barnehagen, og for å sikre et bedre læringsmiljø i skolen. Eksamen og prøver Vi utarbeider eksamener, nasjonale prøver, kartleggingsprøver samt læringsstøttende prøver for grunnskolen og videre gående opplæring. Eksamener gir en avsluttende vurdering av kompetansen til den enkelte eleven. Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, og er grunnlaget for forbedring og utvikling i skolen. Kartleggings prøver avdekker behov for individuell oppfølging og tilrettelegging. UDIR | 15 DESIGN TANK ILLUSTRASJON BENDIK KALTENBORN Jobber du i PP-tjenesten og ønsker å videreutvikle deg? Ansatte og ledere i PP-tjenesten får nå tilbud om etterutdanning, videreutdanning og lederutdanning. NESTE SØKNADSFRIST ER 15. MARS 2015. Se oversikt over studietilbudene på Udir.no/sevu-ppt AMBISJON 18 Kunnskapsministeren: KVALITETSTID 22 Ragnhild Lied: BARNA SIN FØRSTE LÆRAR 25 KOMPETANSE I FRAMTIDENS BARNEHAGER Kunnskapsdepartementet har utarbeidet strategien Kompetanse for framtidens barnehage, 2014–2020, som skal vise alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har. UDIR | 17 AMBISJON • Kunnskapsministeren mener barnehagen skal være et trygt sted der barna legger grunnlaget for resten av livet. Selv har han gode minner fra sin egen tid som barnehagebarn. 18 | UDIR AMBISJON KOMPETANSE FOR KVALITET KVALITETSTID Etter flere år med kraftig utbygging av barnehageplasser, mener kunnskapsministeren det er tid for kvalitet. John Eckhoff Tommy Andresen H øyrepolitikeren Torbjørn Røe Isaksen tråkket sine barnesko i Skrukkerød barnehage i Porsgrunn. Begge foreldrene jobbet, og unge Torbjørn var overlatt til blant andre Agnethe. Hun jobbet i barnehagen tidlig på 80-tallet. Mye er forandret i norske barnehager siden da. Og mye skal skje fremover, skal vi tro den relativt ferske kunnskapsministeren. – Nå har vi hatt ti år med veldig stor utbygging av barnehageplasser. Det har det vært tverrpolitisk enighet om, men det har gått på bekostning av politikk for innhold og kvalitet, slår Røe Isaksen fast. TORBJØRN RØE ISAKSEN over at mangelen på pedagoger i barnehagen går ut over kvaliteten. Han vil ha flere kvalifiserte søkere til barnehagelærerutdanningen og heve statusen til det å arbeide i barnehage. Den nye r egjeringen Født 1978, Porsgrunn. viderefører satsingen til de r ød-grønne med å styrke kompetansen for alle Kunnskapsminister. ansatte i barnehagene. Det er satt av Master i statsvitenskap. 170 millioner kroner til formålet for 2014, og Røe Isaksen håper dette fører til at mange som allerede jobber i barne hagen, velger å videreutdanne seg. Har du jobbet i barnehage, vil du kanskje ta fagbrev. Og har du fagbrev, så kan du røe isaksen er bekymret kanskje tenke deg å bli barnehagelærer. – Enhver organisasjon er selvsagt avhengig av folkene som jobber der, men jeg vil – litt banalt sagt – si at det g jelder spesielt for barnehagen. Fine bygg og gode uteområder er vel og bra, men hvis du ikke har et tilstrekkelig antall pedagoger, så blir det vanskelig. regjeringens vil oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. I år kjøres rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig» som skal øke søkningen og statusen til barnehagelærerutdanningen. Det er også opprettet regionale GLØD-nettverk, som skal støtte opp om rekrutteringsarbeidet lokalt. – Hva er barnehagens viktigste funksjon, slik du ser det? – Barnehagen skal være et trygt sted å være, det er det aller viktigste. Her legges grunnlaget for resten av livet. Det skal være et sted som stimulerer barna, som fremmer nysgjerrighet og legger til rette for god språkutvikling. Et sted med lek og læring. – Apropos lek og læring: Det er noen som mener det ene er viktigere enn det andre. Hva tenker du om fordelingen lek og læring? UDIR | 19 AMBISJON «JEG HAR BESØKT EN DEL BARNEHAGER SOM HAR VÆRT OPPTATT AV REALFAG. DET ER IKKE TILFELDIG. BARNEHAGEN ER EN KJEMPEGOD ARENA FOR Å FORMIDLE REALFAG.» – Jeg synes deler av den d iskusjonen er litt teoretisk. Jeg har aldri møtt noen i en barnehage som ikke er opptatt av læring, og aldri møtt noen som ikke er opptatt av lek. Jeg tror mange i barnehagen ser at det de driver med, er l æring gjennom lek. Og så mener jeg det er fornuftig å holde på at det skal være et skille mellom barnehage og skole, sier Røe Isaksen. Han ønsker ikke kunnskapsmål i barnehagen slik vi har i skolen. Likevel mener han det er et potensial for i større grad å legge til rette for læring gjennom aktiviteten i barnehagen. – Vi trenger tydelige pedagogiske og faglige ledere i barnehagen. Sammen med personalet kan de legge til rette for velprøvde pedagogiske metoder som stimulerer barnas nysgjerrighet. Det handler ofte om bevissthet i barnehagen. Vi har mer å hente der, og det blir tema når vi skal gå gjennom barnehageloven og rammeplanen. Likevel uten å gjøre barnehage til skole, sier kunnskaps ministeren. av den nye rammeplanen og den planlagte gjennomgangen av barnehageloven skal også være med på å gi bedre kvalitet i barnehagene. Arbeidet ble startet av den forrige regjeringen i 2013, og en arbeidsgruppe har levert forslag til en revidert første del av rammeplanen. Nå er det en foreløpig stopp i arbeidet med ramme planen for å se arbeidet i sammenheng med lovendringene. Likevel er det enkelte områder som er nevnt spesielt i Sundvolden-erklæringen, for eksempel å gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter. – Dette er noe av det vi holder på å den samkjørte gjennomgangen 20 | UDIR FAKTA Regjeringen viderefører satsingen med å styrke kompetansen for alle ansatte i barnehagene. Det er satt av 170 mil lioner kroner til formålet for 2014. operasjonalisere. Alle barn som begynner på skolen, bør kunne snakke norsk. Alle barnehager skal kunne observere et barns språk. Vi trenger bedre systemer for å fange opp de som har språkproblemer, og som trenger ekstra oppfølging. I dag er det veldig forskjellig hvordan kommunene gjør det, men vi er ikke ferdig med å tenke gjennom hvordan utfordringene skal løses, sier Røe Isaksen. – Er det annet innhold i barnehagen du mener bør få særlig oppmerksomhet? – Jeg har besøkt en del barnehager som har vært opptatt av realfag. Det er ikke tilfeldig. Barnehagen er en kjempe god arena for å formidle realfag. Det handler om hva barn er nysgjerrige på og lurer på, og så bruke det. Jeg synes det er veldig viktig å vise frem eksemplene på de barnehagene som gjør det, sier kunnskapsministeren. regjeringen er opptatt av åpenhet og å vise frem barnehagene. Nå jobbes det med å få på plass en barnehageportal som primært skal være rettet mot foreldre og andre som er interessert. Her skal man kunne finne ressurssituasjonen i barnehagen og det antall pedagoger den har, men også barnehagens egenart kan bli presentert. Det vil gjøre det lettere for foreldre å kunne velge seg en barnehage som passer best for deres familie. – I de fleste kommunene har de jo nå full barnehagedekning i den betydning at rettighetsbarna får plass. Mange kommuner har også overdekning i perioder. Foreldre kan dermed bli mer aktive i å velge barnehage og vurdere hvilke tilbud de kan tenke seg. Det kan være en viktig drivkraft for å få et større mangfold av barnehager. Dette henger også sammen med en kvalitetsutvikling og høyrere pedagogtetthet. For selv om de de a nsatte har samme barnehageutdanning, så kan barnehagene utvikle forskjellige pedagogisk opplegg, sier han. daværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen førstehånds kunnskap om det å være ansatt i barnehagen. Han brukte deler av vinterferien til å ha arbeidspraksis i T iriltoppen barnehage i Bamble, Telemark. Han var på to av barnehagens avdelinger og hadde samtaler med både barn og voksne. Dessuten har han som nevnt erfaring som barnehagebarn fra 80-tallet. Et av hans sterkeste minner er at han sladret på to jenter som klippet vingene av fluer. Trolig var det Agnethe han sa fra til. Hun er et svært godt minne. – Agnethe var kjent for alle som hadde gått i barnehagen. Jeg husker henne veldig godt. Vi gikk turer i skogen, og var hjemme hos henne og fikk saft. Som ansatt i barnehagen kan du ha forholdt deg til mange hundre barn i løpet av en karriere. Likevel er det noen ansatte som gjør at hver og et av barna føler at du har hatt et spesielt forhold til akkurat dem. Hun var en sånn. i fjor vinter fikk KORT OM Sundvolden- erklæringen om barnehager Barnehager Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Regjeringen vil styrke bruken av norsk og språkutviklingen i barne hagen for å forberede barna på skole og utdanning. De ansatte er barne hagens viktigste ressurs, og god kvalitet i barnehagen er avhengig av deres kompetanse. Regjeringen vil arbeide for et stort mangfold av ulike barnehager med fleksible åpnings tider slik at tilbudet er tilpasset behovet hos det enkelte barn og den enkelte familie. • Reklamefilmer for «Verdens fineste stilling ledig»• Regjeringen vil: Løfte kvaliteten i barnehagene. Styrke etter- og videre utdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse. Utdanne flere pedagoger. Innføre uavhengig tilsyn med barnehagene. Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordningen samt likestille regnskapsforskriftene for offentlige og private barnehager. Gjøre mest mulig informasjon om barnehagene åpent tilgjengelig og utarbeide felles nasjonale indikatorer for kvalitet. Arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020. Gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatte. Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet til å etablere seg. Verdens fineste stilling Årets kampanje for å rekruttere flere barnehagelærere til barnehagene løfter fram den mangfoldige hverdagen i barnehagen. Kampanjen viser hvor viktig barnehagen og barnehagelærerens kompetanse er for barns læring og utvikling. Ingen vet mer enn nettopp barna om hvor viktig barnehagelæreren er, og barnehagebarn fra hele landet deltar derfor aktivt i årets kampanje. En rekke barnehager har bidratt til avisen «Barnas Hverdagsliv», der det pedagogiske arbeidet i barnehagen vises gjennom gode eksempler. Barnehagebarna har også laget sin egen reklamefilm. verdensfinestestilling.no UDIR | 21 AMBISJON KOMPETANSE FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE BARNA SIN FØRSTE LÆRAR – Barnehagelærarane har ei krevjande pedagogrolle. Dei bør ha same rett til etter- og vidareutdanning som lærarane i skulen, seier Ragnhild Lied, leiar av Utdanningsforbundet. Tove Bø Laundal Tommy Andresen R agnhild Lied var svært nøgd då ein forpliktande etter- og vidareutdanningsstrategi for lærarar i skulen kom på plass i 2009. Strategien er eit samarbeid mellom KS, lærarorganisasjonane, universitet og høgskular og statlege utdanningsmyndigheiter. I kompetansestrategien for framtidas barnehage skal også tilsette i barnehagane få auka moglegheit til å heve sin kompetanse. – Barnehagelæraren skal balansere leik, læring og omsorg på ein måte som gir barna medverknad. Dette krev både god førebuing og evne til improvisasjon. Barnehagelærarane må ha variert fagleg kunnskap med seg inn i samspelet med ungane, og dei må kunne ta det fram i dei situasjonane som oppstår. Difor må barnehagelærarar heile tida arbeide med eigen kompetanse, seier Lied. ho peikar på at barnehagen er i rivande utvikling, og at det er mykje meir barnehageforsking enn tidlegare. – Dette inneber at det er mykje ny kunnskap å følgje med på og tileigne seg. Alle arbeidsgjevarar må vere interesserte i å ha så gode barnehagelærarar som mogleg. I dag er det store varia sjonar mellom kommunane i kva grad dei prioriterer etter- og vidareutdanning. – Kva er verdien av vidareutdanning, 22 | UDIR slik Utdanningsforbundet ser det? – Vi er opptekne av at lærarane skal ha høg fagleg, didaktisk og pedagogisk kompetanse både i barnehage og skule. Det er heilt avgjerande – uansett kor høgt utdanna du er – å få moglegheit til etter- og vidareutdanning, seier Lied. RAGNHILD LIED Fødd 1959, Volda. Leiar i Utdannings forbundet sidan 2012, tillitsvalgd på heiltid sidan 2002. Hovudfag i idrettsfag. Medforfattar av Gymnos, læreverk i kroppsøving. Sit i styringsgruppa for Kunnskap i skolen ved Universitetet i Oslo. kva tenkjer de om rett og plikt til e tter- og vidareutdanning – ikkje berre i skulen, men også i barnehagen? – Barnehagelærarar bør ha same rett og same plikt til etter- og vidareutdanning som lærarar i skulen. Barnehage lærarane sin kompetanse er avgjerande for den kvaliteten og læringa barne hagentilbyr barna. Utdanningsforbundet meiner det er ein alvorleg mangel ved regjeringa sitt lærarløft at dei ikkje er med på at barnehagelærarane er dei første lærarane barna har. – Kva vil de gjere for å motivere barne hagelærarane til å ta vidareutdanning? – Halvparten av alle barnehage lærarane har i dag vidareutdanning. For mange av dei gir ikkje dette u tteljing i form av ekstra lønn, og dei har sjølve betalt for utdanninga. Eg trur at motiva sjonen for å arbeide med faglege spørsmål er høg hos barnehagelærarane. To ting er viktige: Det må leggjast betre til rette for å kunne ta vidareutdanning i arbeidstida. Og det må dessutan AMBISJON • – Eg trur at motivasjonen for å arbeide med faglege spørsmål er høg hos barnehagelærarane, seier Ragnhild Lied, leiar av Utdanningsforbundet. UDIR | 23 AMBISJON «DET ER SVÆRT VIKTIG AT BARNEHAGANE INNGÅR SOM EIN DEL AV EIT HEILSKAPLEG UTDANNINGSLØP» lagast faglege karrierevegar som gjer det attraktivt å bruke vidareutdanninga si til beste for barna og barnehagen. – Kva vil de gjere for at barnehage eigarar skal leggje til rette slik at tilsette i barnehagen får høve til å ta vidare utdanning? – Det viktigaste vi kan gjere, er framleis å arbeide for å få politikarar og styresmakter til å sjå kor viktig barnehagen er som barnas første steg i utdanningsløpet. Så må vi arbeide systematisk for å betre barnehagelærarane sin rett til å vidareutdanne seg. I barnehagen er det mange som ikkje har relevant utdanning for å arbeide med barn. Då kan det lett bli slik at ein meiner det ikkje er rett å satse på dei som har mest utdanning frå før. Dette er ei haldning som kan gjere at barnehagen stagnerer. I dag veit vi at kunnskapen forvitrar om han ikkje blir brukt og utvikla. Barnehagelæraren har ei viktig oppgåve med å leie andre tilsette i det pedagogiske arbeidet med barna, og difor er det særs viktig å a rbeide for at barnehagelærarane får ei fagleg utvikling. – Korleis kan vidareutdanning gi betre kvalitet i barnehagen? – Eg trur at vidareutdanning kan og bør utformast i nært samspel med praksisfeltet. Dette gjer ikkje at kravet til teori blir mindre. Gode tilbod om 24 | UDIR vidareutdanning brukar barnehagen som læringsarena. Slik blir ny forsking og fagleg kunnskap kjend og brukt i den faglege samhandlinga i barnehagen – til glede for barna. Dette hevar kvaliteten i barnehagen. – Kven avgjer kven som skal og bør ta vidareutdanning? – La meg spørje tilbake: Kven er det som kan vurdere kva som er det rette, om ikkje dei som sjølve jobbar i barnehagen? Det må vere ein god dialog mellom barnehagetilsette og barnehageeigaren for å forstå kva som trengst av kompetanseheving i den einskilde barnehagen. at det er viktig å sjå på kapasiteten i universitets- og høgskulesektoren, og å sikre at det er høg k valitet på tilboda som skal gje kompetanse utvikling. 90 prosent av barnehagelærarane seier dei ynskjer etter- og vidareutdanning, går det fram av ei undersøking blant 950 av medlemmene i Utdanningsforbundet. Berre 24 prosent har fått ynsket oppfylt dei siste to åra. – Det som i størst grad er suksesskriteriet for å lykkast med vidareutdanning, er kulturen på arbeidsplassen når ein kjem attende. Det er heilt grunnleggjande at det er eit godt miljø for kompetansedeling i kollegiet. Kompetansehevinga lied viser til skal bidra til at dei utviklar god praksis. Tilrettelegging og kultur for kunnskapsdeling påverkar kva barnehagelærarane får ut av etterutdanninga. Difor er også tid til kollegialt fagleg samarbeid heilt avgjerande, understrekar Lied. – Kva blir neste steg for å sikre god vidareutdanning for lærarane, både i barnehage og skule? – Statsbudsjettet for 2015 må setje av midlar til forpliktande opp trappingsplan, skulepolitikarane må vise i statsbudsjettet at dei meiner alvor. Ordninga må utvidast til også å gjelde barnhagelærarane. Det er svært viktig at barnehagane inngår som ein del av eit heilskapleg utdanningsløp. Vårt mål er å jobbe for at det skal skje, fordi det er eit viktig grunnlag for barna si utvikling, seier Lied. AMBISJON KOMPETANSESTRATEGI KOMPETANSE I FRAMTIDENS BARNEHAGER K unnskapsdepartementet har utar beidet strategien Kompetanse for framtidens barnehage, 2014–2020. Denne viser alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har til å utvikle og øke sin kompetanse for ulike stillinger i barnehagen. Strategien skal også bidra til å beholde og rekruttere erfarne, kompetente og kvalifiserte ansatte til arbeid i barnehagene. Her kan du se hvordan. Mål med strategien: Øke statusen for arbeid i barnehage Bidra til økt kompetanseutvikling for alle ansatte i barnehagen Rekruttere og beholde barnehage lærere og andre ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Øke antall barne hagelærere i barne hagen Øke antall ansatte i barnehagen med fagbrev som barneog ungdomsarbeider UDIR | 25 AMBISJON Hvilke muligheter har jeg? Assistent ...bli barnehagelærer ...ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider Hvem har ansvaret for hva? Kommunen som barnehage myndighet skal sikre at barna har et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. Barnehageeier skal gi de ansatte den nødvendige opplæringen og sikrer at de deltar i kompetanseutvikling på egen arbeidsplass. ...ta kompetanse hevingsstudiet for assistenter Jeg kan... May Helen er assistent og utdanner seg nå til barnehagelærer. Les om henne på side 30. Barne- og ungdomsarbeider ...bli barnehagelærer ...ta kompetanse hevingsstudiet for assistenter ...ta fagskole innen oppvekstfag Jeg kan... Sarvani er assistent og tar utdanning som arne- og ungdomsarbeider via nettstudier. b Les om henne på side 36. 26 | UDIR AMBISJON Barnehagen skal drive pedagogisk utviklingsarbeid Barnehagelærer Barnehagens ansvar ...ta PUB-studier ...ta doktorgrad ...ta mastergrad Nyansatt assistent Vi trenger barnehagefaglig grunnkompetanse Vikar ...ta veilederutdanning Nyutdannet, nyansatt barnehagelærer Jeg trenger veiledning for nyutdannede ...ta andre videreutdanninger Jeg kan... Anita er barnehagelærer og tar nå PUB-studier. Les om henne på side 28. Andre pedagoger Styrer ...ta doktorgrad ...ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Jeg kan... Johanne er spesialpedagog og tar nå t illeggsutdanning i barnehagepedagogikk. Les om henne på på side 32. ...ta leder utdanning for styrer ...ta mastergrad Jeg kan... Sigurd er barnehagestyrer og har nettopp fullført styrerutdanning på deltid. Les mer om han på side 38. UDIR | 27 AMBISJON OPPVAKNINGA Vidareutdanning har gitt pedagogisk leiar Anita Åsvang ein rikare arbeidskvardag. – Eg ser både barna og vande situasjonar med nye auge, seier ho. Marianne J. Woldstad Kim Ramberghaug A nita Åsvang er pedagogisk leiar og fagleiar ved Nyborg barne hage i Trondheim kommune. Heilt sidan ho var ferdigutdanna pedagog i 1994, har ho har teke ulike kurs og vidareutdanning med jamne mellomrom. På Nyborg har ho vore i tre og eit halvt år. – Med vidareutdanninga har eg fått eit heilt nytt blikk på arbeidskvardagen. Eg reflekterer meir og legg merke til dei interessante aspekta i daglegdagse situasjonar. Det treng ho for å trivast. – Kvaliteten i barnehagen avheng av kompetansen til dei tilsette. Krava i kvardagen har endra seg kraftig i l øpet av 20 år. Ein må utdanne seg for å henge med. Vidareutdanninga Anita no tek, heiter Pedagogisk utviklingsarbeid i barne hagen (PUB-studiar), og er eit vidare utdanningstilbod for barnehagelærarar. Tilbodet skal styrkje k ompetansen til pedagogane knytt til planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid i barnehagen. Studiet handlar om konkrete prosjekt som skal g jennomførast i eigen barnehage. I nnhaldet i studiet er knytt 28 | UDIR ANITA ÅSVANG PEDAGOGISK LEIAR opp mot dei fire tematiske satsings områda i Kompetanses trategien: pedagogisk leiing – barnehagen som lærande organisasjon, danning og kulturelt mangfald, eit godt språkmiljø for alle barn og barn med særskilde behov. – Ein av fordelane er nettopp at studiet tek for seg oppgåver ein gjer i barne hagen. Det er ikkje noko du må gjere på toppen av alt det andre. Du får tvert imot rettleiing og verktøy til å løyse gjeremål som ligg der frå før meir effektivt, seier Anita. Framover tenkjer ho at studiet skal bidra til at ho får sett si eiga faglege utviklinga i system. Ho får sett nærmare på sin eigen kvardag og på korleis barna opplever kvardagen sin i barnehagen. Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere (PUB) Videreutdanningstilbud som skal styrke barnehagelærernes kompetanse i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid. Ønsker du å ta pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere? Ta kontakt med din arbeidsgiver, fylkesmannen og/eller aktuelle utdanningsinstitusjoner for mer informasjon om studiet, igangsetting, søknad og opptak. Dette er ei utdanning som også kan passe for barnehagestyrarar. – Studiet eg tek, er særlig retta mot pedagogiske leiarar i barnehagen, men kan også passe for styrarar. Styrar og pedagogisk leiar har ansvar for å leie medarbeidarar i det daglege arbeidet med barna. Dei har ansvaret for å leie utviklings- og endringsprosessar i arnehagen, og styraren sit på ressurs b ane. Det er viktig at utviklingsarbeidet i barnehagen er forankra i leiinga. jobbar alle tett saman. Det at ein tilsett tek vidare utdanning, vil auke den generelle kompe tansen. Seinast den dagen vi snakka med Anita, har ho og kollegaene hatt eit møte kor dei deler erfaringar. – Eg har lært mykje om korleis ein leier prosessar og utfordrar dei rundt meg. Med det trur eg vidareutdanninga eg tek, også kan gi engasjement og arbeidsglede til fleire. PUB-studiet er lagt opp til at deltakarane møtest og blir rettleidde i lag. I Sør-Trøndelag er dei 15 deltakarar som er delte inn i mindre arbeids grupper. Utanom samlingane får Anita og dei andre rettleiing på e-post, og dei brukar den digitale læringsplattforma It´s l earning til å diskutere seg imellom. Studiet går over tre semester, noko som inneber jobb og studium om kvarandre i eit år. Studiekvardagen betyr at Anita går i full stilling, og at ho har permisjon dei dagane ho er på Dronning Mauds Minne Høgskole. Til no har ho vore på to samlingar på to og tre dagar. – Du har den tida du har. Eg må lese og planleggje kvardagen godt. Men dette har eg gått for, og tenkjer eg skal klare det, seier pedagogen. i nyborg barnehage AMBISJON • – Med vidareutdanning har eg fått eit heilt nytt blikk på arbeidskvardagen, seier Anita Åsvang, pedagogisk leiar i Trondheim som tek vidareutdanning i Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. UDIR | 29 AMBISJON • Assistent May Helen Bjørnfeld studerer Arbeids plassbasert barnhagelærarutdanning fordi ho vil bli ein god pedagog med solid utdanning. 30 | UDIR AMBISJON – EG VIL BLI EIN GOD PEDAGOG May Helen Bjørnfeld har jobba som assistent i barnehage i 8 år. No er ho på full fart mot å bli barnehage lærar – samtidig som ho jobbar. Marianne J. Woldstad Tommy Andresen E tter fleire år i barnehage ønskjer assistent May Helen Bjørnfeld frå Nordagutu å bli barnehagelærar. Derfor er 34-åringen i gang med studiet Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). – Eg har lært mykje av s amlingane a llereie. Ein kan ein heil del som assistent, men no har eg fått eit meir bevisst forhold til barna. Eg har lært meg årsakene til kvifor dei er som dei er, og korleis eg betre skal handtere ulike situasjonar. ABLU er eit tilbod til assistentar og barne- og ungdomsarbeidarar som ønskjer å utdanne seg til å bli barne hagelærarar. Studiet er organisert som ei deltidsutdanning over fire år, og studen tane må vere i arbeid under studiet. Barnehagen blir trekt inn som læringsarena, og det er eit tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. May Helen synest det er spennande å vere tilbake på skulebenken. Ho har teke Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) Denne gruppen med søkere/studenter kjenner barnehagen som virksomhet og barnehagens oppgaver, ansvar og utfordringer. Barnehagen, som er studentenes arbeidsplass, skal også være en viktig undervisnings- og læringsarena for utdanningsinstitusjonene og barnehagens øvrige ansatte. Utdanningen er organisert over 4 år og gir bachelorgrad. Utdanningsinstitusjonene har et samarbeid med barnehageeier. Ønsker du å ta arbeidsplassbasert arnehagelærerutdanning? Ta kontakt med b din arbeidsgiver eller/og aktuelle utdannings institusjoner for mer informasjon om igang setting, søknad og opptak. fleire kurs, i tillegg til u tdanninga kompetanseheving for assistentar i b arnehagen. Men korleis er det plutseleg å skulle vere student i barnehagen ho har jobba så lenge i som assistent? – Med praksisplass ein annan stad hadde det kanskje vore enklare å sjå situasjonar med nye auge. Her kjenner eg både barnehagen og barna så godt frå før. Samtidig gjer kjennskapen meg også tryggare til å prøve meg fram. Eg er trygg på omgivnadene og på dei rundt meg, fortel May Helen. Slik meiner ho også at det kan vere lettare å konsentrere seg om dei skule oppgåvene ho skal løyse mens ho er på jobb. at p raksisperioden tidvis er utfordrande. Det er mykje jobb med pensum og lange kveldar. Samtidig er det mykje som skjer på kveldstid i ein barnehage, med møte og planlegging. Likevel er den kommande may helen fortel MAY HELEN BJØRNFELD ASSISTENT arnehagelæraren klar på at ho ikkje b ville vore forutan. – Det har vorte meir spennande å vere på jobb, både på grunn av kursa eg har teke tidlegare, og utdanninga eg er i no. Eg ønskjer å bli ein god pedagog med ei solid utdanning, og studiet er godt tilrettelagt, legg ho til. Etter at ho var teken opp som student ved Høgskulen i Telemark, skreiv ho kontrakt med barnehagen ho jobba i. Kontrakten gjekk ut på at ho skulle vere i denne barnehagen i eitt år parallelt med at ho studerte. Slik fekk ho 40 prosent permisjon. – I praksis gjer dette at eg jobbar tre dagar i veka og er på førelesingar dei to andre, fortel May Helen. I løpet av året har studentane sju praksisveker. Fire veker om hausten og tre på nyåret. May Helen håper at kollegaene rundt henne også kan få noko ut av at ho studerer. – Eg prøver å inspirere, men synest samtidig det er viktig at eg ikkje trykkjer noko ned over hovudet på dei andre. Men eg snakkar mykje om kva eg har lært, og har inntrykk av at dei synest det er spennande. Ein del av dei tok utdanninga si for ei god stund sidan, og i dag lærer vi gjerne ein del andre ting. Til dømes fortel May Helen at ho har lært mykje om møtet med minoritetsspråklege barn, og generelt korleis ein best snakkar med barn. Dette fortel ho har vore nyttig for eksempel i situasjonar kor barn er i konflikt med kvarandre. – Eg har vorte flinkare til å stille spørsmål, i staden for å fortelje barna at det dei gjer er gale. Parallelt med at eg sjølv reflekterer meir, får eg også barna til å gjere det. UDIR | 31 AMBISJON – EIN FÅR EIN DEL AHAOPPLEVINGAR Spesialpedagogen Johanne følte at ho mangla teori i tilknyting til barnehagejobben sin. Så las ho i lokalavisa om tilleggsutdanning på Lillehammer. Marianne J. Woldstad Jørgen Kvalsvik J ohanne Lie Killi såg at ho kunne ta tilleggsutdanning i nærleiken av der ho bur. Då var det ikkje meir å tenkje på. – Det er flott at slike studietilbod finst andre stader enn i Oslo. Kort reiseveg har vore avgjerande, seier Johanne. 30-åringen er no student på det første kullet av studiet Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk på Høgskolen på Lillehammer. Studiet går over to år og består av 30 studiepoeng barne hagepedagogikk og 30 studiepoeng småbarnspedagogikk. – Det er fint å få litt meir kunnskap retta mot arbeid i barnehagen og situasjonar som kan oppstå i møte med barn, foreldre, kollegaer og eksterne samarbeidspartnarar. Eg likar å kunne forankre arbeidskvardagen i teori eg har lært. barnehagepedagogikken i s tudiet er ei samanfatning av innhaldet i b arnehagelærarutdanninga, medan småbarnspedagogikken er ei innføring i pedagogisk arbeid med dei yngste barna i barnehagen – Førelesingane kjennest veldig relevante for alt ein gjer i barnehagen. Det er lett å trekkje trådar til eigne erfaringar og tenkje at «dette skal eg ta med meg på jobb i morgon», fortel Johanne. Ein av dei store fordelane er ifølgje Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk Studiet er et tilbud for personer med annen pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Følgende utdanninger med tilleggsutdanning i barnehage pedagogikk er relevante for stilling som pedagogisk leder: • • Utdanning som allmennlærer Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) 32 | UDIR • • Johanne at ein ser mykje på sin eigen arbeidssituasjon i studiet. Det inneheld mange praktiske eksempel frå kvardagen. – Slik vert ikkje studiet for teoretisk. I tillegg er det mange som nyttar førelesingane til å drøfte ting frå eigen arbeidskvardag, legg ho til. Spesialpedagogen tenkjer at studiet kan forandre ein heil del på korleis ho ser på arbeidskvardagen, og korleis ho jobbar. Ho vert sikrare på arbeidsme todane, noko som gir tryggleik og trivsel – truleg også for barna. – Ein får ein del a-ha-opplevingar i løpet av førelesingane. «Å ja, er det slik det skal vere, er det derfor det vert slik.» håper ho skal få gjennom studiet, er kjennskap til ny forsking. For eksempel tenkjer ho på forsking i tilknyting til dei minste barna, kunnskap ein ikkje hadde for få år sidan. –Eg synest også det er spanande å lære meir om barn si tilknyting, korleis det er for dei å starte tidleg i barnehage. Ein vert meir bevisst på kor avgjerande det er at ein klarar å skape ein trygg base for barna i barnehagen, seier ho. –Studiet er godt tilrettelagt. Alle powerpoint-presentasjonar og det dei gir ut av notat på førelesingane legg dei ut på nettet. Den erfarne studenten har nokre klare råd til dei som eventuelt skal i e lden seinare. – Begynn tidleg med å lese pensum. Start med det du synest er interessant, for det er mykje nytt og spanande ein kan få med seg. I tillegg får ein mykje igjen for å vere til stades og delta aktivt på førelesningane. Då vert det enklare å lese pensum. noko av det ho JOHANNE LIE KILLI SPESIAL PEDAGOGEN Utdanning som spesialpedagog Utdanning som barnevernspedagog Tilleggsutdanningen tilsvarer 60 studie poeng. En del av studiet, småbarnspedagogikk på 30 studiepoeng, kan også tas av barnehagelærere som videreutdanning. Ønsker du å ta tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk? Ta kontakt med din aktuelle utdanningsinstitusjon for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. AMBISJON • – Førelesingane kjennest veldig relevante for alt ein gjer i barnehagen, seier Johanne Lie Lilli som studerer tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk på Høgskolen på Lillehammer. UDIR | 33 AMBISJON • Åse Britt Engeland Tveiten har jobba i barnehage i snart 30 år. Etter kompetansehevingsstudium for assistentar og fagarbeidarar trivst ho enda betre i jobben sin. 34 | UDIR AMBISJON Kompetansehevingsstudiet for assistentar og fagarbeidarar i barnehagen er eit studietilbod på 15 studiepoeng. Målet med studiet er å gi studentane ei innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk, og erfaring med pedagogisk refleksjon. Det enda med at Åse Brith var den einaste frå Eiken barnehage som starta på studiet. Ho fekk fri med løn, og det var sett inn vikar etter behov dei dagane ho var borte frå barnehagen. – Dei andre deltakarane på studiet var gjerne tre – fire frå same barnehage. Så dei hadde kanskje ein fordel når det gjaldt å diskutere saker frå eigen arbeidsplass saman. Men det var også spennande å møte folk frå andre miljø. – KAN ANBEFALAST PÅ DET VARMASTE Etter mange år i barnehage tok fagarbeidaren Åse Britt Engeland Tveiten kompetansehevingsstudium på Universitetet i Agder. Ho har ikkje angra eit sekund. Marianne J. Woldstad Henrik Finseth B arne- og ungdomsarbeidaren Åse Brith Engeland Tveiten begynte på kompetansehevingsstudium for assistentar og fagarbeidarar i januar 2013. No trivst ho enda betre i jobben sin. – Eg har innemellom tenkt at eg kanskje burde gjere noko anna etter så mange år. Men eg trivst så godt med å jobbe med barn, og kan ikkje tenkje meg å byte det mot noko. Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere Du kan ta videreutdanning med eksamen ( 15 studiepoeng) eller som etterutdanning (kurs) uten eksamen. Studiet gir innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk og pedagogisk refleksjon. Ønsker du å ta kompetansehevingsstudiet for assistenter og fagarbeidere? Ta kontakt med din arbeidsgiver og/eller fylkesmannen i ditt fylke for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. vi hadde mange interessante diskusjo- åse brith har jobba i barnehage i snart 30 år. Ho tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar for ein del år sidan, og jobbar no på småbarnsavdelinga i Eiken barnehage. Ønsket var å friske opp litt av det ho hadde lært tidlegare, og sjå kva nytt som rørde seg. Studiet gjekk over to semester. – Sidan eg tok fagbrevet som privatist, følte eg at eg gjekk glipp av ein del ting. Eg las mykje, men hadde for eksempel ikkje førelesingar eller folk å diskutere med. Ofte har eg også tenkt at eg kunne mindre enn andre som har studert meir. Men no har eg fått stadfesta at eg gjer mykje riktig, fortel Åse Brith. ÅSE BRITT ENGELAND TVEITEN FAGARBEIDAR nar mellom førelesingane. Den erfarne barnehagearbeidaren hadde tidlegare tenkt det var vanskeleg å få fri så lenge for å ta meir utdanning. Kompetansehevingsstudiet som Åse Britt tok, hadde samlingar på fredagar og laurdagar, fem gonger. Til saman var dei 30 studentar som starta på studiet på Universitetet i Agder. – Det var det som var så fint, vi lærte mykje på kort tid. Eg fekk enda meir ut av det enn eg hadde trudd på førehand. Trass i litt nervar før ho starta, gjekk det bra med både oppgåveskriving og eksamen. Sidan ho ikkje hadde gjort mykje av til dømes oppgåveskriving tidlegare, var ho i starten usikker på korleis dei burde utformast. – Eg prata så litt med dei andre, og skjønte at eg berre måtte begynne ein stad. Og det gjekk veldig fint. Studiet har passa perfekt for meg. Åse Brith fortel at det var godt å få stadfesta gjennom førelesingane ein del av det ho sjølv har tenkt i jobben sin. I tillegg har ho lært mykje om korleis ein best kan gå fram i høve til barn i ulike situasjonar. For eksempel har ho vorte meir bevisst på å ta med meiningane til barna i når dei skal avgjere ulike saker i barnehagen. – Alle skal føle at dei har medavgjerd. Slik opplever dei meistring og at dei har eigne meiningar som er viktige. Vi vaksne skal sjølvsagt setje grenser, men dei skal lære å ta eigne avgjerder. Samtidig har ho vorte enda flinkare til å forklare ungane meir. Kvifor noko kan vere lov ein dag, og ikkje lov ein annan. – Eg var glad eg hadde erfaring å relatere til då eg tok studiet. Slik var det lett å setje seg inn i ulike eksempel, og sjå for seg korleis barn vil reagere på situasjonane som vart diskuterte. studentane var det også utanom samlingane. Lærarane la ut ting på eit forum på nettet som s tudentane skulle diskutere. I tillegg tok dei også opp tema frå eigen arbeidskvardag. – Det var artig å sjå at andre også engasjerte seg når ein la ut ting. K ommenterte ein noko, var det alltid andre som hadde opplevd noko liknande, og hadde innspel. Barne- og ungdomsarbeidaren kjem med ei klar oppfordring til andre som har vurdert eit liknande studium. – Får de sjansen, anbefaler eg studiet på det varmaste. Eg hadde teke det ein gong til om eg hadde fått moglegheita. og diskusjonar mellom UDIR | 35 AMBISJON – NETTSTUDIUM PASSAR MEG UTMERKT Assistenten Sarvani tek fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar på nett. Slik kan ho studere når ho vil, i sitt eige tempo. Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider Barne- og ungdomsarbeidere har verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er viktig at flere utdanner seg til barne- og ungdomsarbeidere i videregående opplæring, og at denne yrkesgruppen jobber i barnehagen. Assistenter som mangler formell kompetanse om arbeid med barn, kan ta fagbrevet gjennom praksiskandidatordningen som gir assistenter med lang erfaring mulighet til å gå opp til fagprøven. Ønsker du å ta fagbrev? Ta kontakt med din arbeidsgiver og/eller fylkesmannen i ditt fylke eller gå inn på www.vilbli.no eller www.fagbrevpajobb.no for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. Marianne J. Woldstad Tommy Andresen M ed full jobb og småbarn fann Sarvani Robert Buell ut at nettstudium kunne passe godt. No er ho på full fart mot fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar. – Eg ønskjer å vite meir om barn si utvikling, om korleis ein kan arbeide for å leggje til rette for barns trivsel, for at dei skal ha det bra i barnehagen, om betydninga av barns leik og læring, og om samarbeid med foreldra. Nettstudiet tek for seg alle desse tema og mange fleire. Alle kjennest like relevante for jobben. Sarvani har jobba nærmare 15 år i barnehage. Då ho starta, var ho knytt til Pedagogisk fagsenter. No jobbar ho som assistent på Grønland Torg barnehage. Ho lærer mykje i eigen jobb. L ikevel har ho ønskt seg meir teoretisk kunnskap om arbeid med barn. Derfor gjekk assistenten i haust i gang med å ta fagbrev på nett for å bli barne- og 36 | UDIR SARVANI ROBERT BUELL ASSISTENT ngdomsarbeidar. På sikt tenkjer ho u også på å bli barnehagelærar. Men først ønskjer Sarvani seg uansett eit betre teorigrunnlag gjennom fagbrevet. – Nettstudia er perfekte for meg akkurat no. Eg har små barn og er i full jobb, så eg hadde ikkje hatt moglegheit til noko anna. No kan eg ta det i mitt eige tempo. er lagt opp med femten innleveringsoppgåver før eksamen. Når oppgåvene er leverte, kan ho ta eksamen. Eksamen kan ein ta to gonger i løpet av eit år. – Eg tenkjer at det ein lærer, kjem barna og foreldra til gode gjennom at eg blir i stand til å gjere ein enda betre jobb. Nettstudenten har lenge arbeidd med barn og unge. Ho tok tidlegare studiet KOMPASS med ein kollega. Dette moti verte henne til å fortsetje vidare mot fagbrev. – Pensum er veldig greitt, det går veldig fint å lese og lære det. Eg trur det er ein ekstra fordel at eg har jobba i studiet til sarvani barnehage ei stund, for da er det lettare å kople saman teori og praksis. Men ein klarer studiet om ein ikkje har jobba like lenge også, legg Sarvani til. I løpet av studiet må Sarvani og dei andre studentane lese tre bøker. Parallelt får dei rettleiing på oppgåvene via e-post med rettleiarane. Nyleg leverte Sarvani inn den fjerde oppgåva i rekkja. – Det gjekk veldig bra! Rettleiaren min var nøgd, og eg fekk god karakter. Så då er det ekstra kjekt. Eg har lært mykje allereie. kva oppgåver dei får. Eit eksempel er å gå djupare inn på kva mobbing er, og kva som er skrive om mobbing tidlegare. I tillegg tek oppgåvene for seg andre tema som barnesjukdommar og rasisme. All undervisning på studiet Sarvani tek, er nettbasert. På nettsidene ligg også namn og kontaktinformasjon til andre studentar. På den måten er det fullt mogleg å kontakte andre og diskutere oppgåvene om ein ønskjer det. – Det passar meg veldig godt i denne omgang at ein kan gjere alt sjølv med støtte frå rettleiaren. På denne måten brukar eg så lang eller kort tid eg ønskjer. Eg håpar og trur eg skal vere ferdig innan eit år, fortel Sarvani. sarvani fortel om AMBISJON • Servani Robert Buell ville gjerne ha meir teoretisk kunnskap om arbeid med barn, og er i gang med fagbrev på nett for å bli barne- og ungdomsarbeidar. UDIR | 37 AMBISJON • Sigurd Skaugevold har nettopp fullført styrerutdanning på deltid. – Det var krevende å være styrer samtidig som jeg skulle skrive og studere, men det var også helt klart verdt det, sier han. 38 | UDIR AMBISJON – DET HAR GJORT MEG ENDA MER MOTIVERT studere, men det var også helt klart verdt det. Studiet har vært utrolig lærerikt. Å forstå ledergjerningen var veldig spennende, og også å lære at det alltid vil finnes motstand, men at motstand kan være bra på sikt fordi det kan føre til positive endringer. organisasjons teori er noe av det han har hatt mest nytte av i etterkant av utdanningen. Faget ga god innsikt i barnehagen som organisasjon, og viste hvilke prosesser som styrer den. – Bedre forståelse av dette har hjulpet meg til å jobbe mye mer målrettet og strukturert. Jeg er i stand til å tenke mer langsiktig og strategisk enn jeg gjorde før, sigurd forteller at Sigurd Skaugvold har jobbet i barnehagesektoren i 20 år, og er i dag barnehagestyrer. Han har nettopp fullført styrerutdanning på deltid. Studiet ga ham nyttige verktøy å ta direkte med inn i arbeidsdagen. Christina Tellefsen Tommy Andresen S igurd Skaugvold begynte som barnehageassistent i hjembyen Bodø før han tok utdanning som barnehagelærer. Deretter jobbet han åtte år som pedagogisk leder, før han dro sørover og begynte å jobbe som styrer. Nå er Sigurd på sitt sjette år som barnehagestyrer i Oslo, og de siste åtte månedene har han ledet Bjerkedalen barnehage. – Jeg hadde vært styrer i fire år da jeg leste om studiet i en e-post fra Utdanningsdirektoratet. Det hadde vokst frem et behov for å ha noen veiledende verktøy i arbeidet, og min umiddelbare tanke var at å ta lederutdanning for styrere var smart å gjøre. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, forteller Sigurd. år studerte han på deltid ved siden av jobb, og deltok på flere samlinger med varighet fra to til tre dager. Styrerutdanningen er delt i tre fagområder: pedagogisk utviklingsarbeid, økonomistyring og offentlig forvalting, og organisasjonsteori. Sigurd jobbet i full stilling som styrer ved siden av studiet, og mange av oppgavene var direkte knyttet til jobben og arbeidshverdagen. – Jeg opplevde at studiet var veldig nyttig og relevant, ikke minst fordi vi skulle drive utviklingsarbeid i egen barnehage. Det var krevende å være styrer samtidig som jeg skulle skrive og i et og et halvt er viktig for Sigurd, og han har brukt lederanalysen i ettertid med de pedagogiske lederne som bruker den i forhold til assistentene som de arbeider sammen med. Barnehagestyreren forteller at utdanningen har gitt større innsikt i hvordan han skal involvere de ansatte for å nå målene i barnehagen. – En leder kan ha et ønske om en retning, men det er en målsetning å skape dette ønsket også hos de ansatte. Det er vanskelig å drive noe alene, for alle er avhengig av å kunne jobbe sammen som et lag. Dette studiet lærte meg hvor viktig det er å fordele ansvar. Det er jo en kunst i seg selv! Styrerutdanningen har vært svært nyttig, og all den kunnskapen og inspirasjonen jeg har fått, har gjort meg enda mer motivert til å være leder. Lederutdanning Lederutdanning for styrere er en utdanning for styrere, og bidrar til kvalitetsutvikling i barne hagen gjennom en styrking av den pedagogiske og administrative lederkompetansen. Utdanningen gir 30 studiepoeng gjennomføres på deltid over tre semestre, og kan også inngå i en masterutdanning i ledelse. Barnehagelærere kan også ta utdanningen. Ønsker du å ta lederutdanning for styrere? For informasjon om igangsetting, søknad og opptak, gå inn på udir.no/Barnehage/ Pedagogikk/Styrerutdanning/. SIGURD SKAUGVOLD BARNE HAGESTYRER og jeg har lært at det kan lønne seg å ha litt is i magen. Jeg er mer bevisst på det handlingsrommet jeg har, og på hva jeg kan gjøre for å stimulere til vekst og utvikling, også når det gjelder å se hvor det er mulig å påvirke politiske prosesser, forteller han. Analyse av egen lederstil var også en del av studiet. Sigurd intervjuet de ansatte i barnehagen for å få et bilde av hvordan de så på han som leder. – Jeg tror alle ledere danner seg et bilde av hvordan vi blir oppfattet av de ansatte. Jeg fikk noen aha-opplevelser, for det hender jo at andres inntrykk ikke stemmer overens med det jeg selv tror eller ønsker. Analysen var veldig nyttig for meg, og jeg bruker denne lærdommen bevisst i hverdagen. Å dele av erfaringer og kunnskap UDIR | 39 AMBISJON ANDRE TILTAK Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Veiledning av nyutdannede barne hagelærer skal bidra til å • rekruttere flere dyktige barne hagelærere Fagskoleutdanning Videreutdanning for fagarbeidere og andre med tilsvarende real kompetanse. Utdanningen er yrkesrettet og gir mulighet for fordypning og spesialisering. Utdanningen er ettårige deltidsutdanning som kan tas på to år i kombinasjon med jobb Ønsker du å ta fagskole utdanning? Ta kontakt med din arbeidsgiver og/eller fylkesmannen i ditt fylke eller gå inn på www.vilbli.no, for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. Mastergrader og PHD Med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogiskutdanning kan du ta ulike mastergrader (120 studiepoeng) på heltid eller deltid. Flere universiteter og høgskoler tilbyr masterutdanning innenfor ledelse, småbarnspedagogikk, barnehagepedagogikk og spesialpedagogikk. Med master kan du gå videre til PHD-studier. Det finnes flere ulike doktorgradsprogrammer på barne hageområdet både ved norske og utenlandske universiteter og høgskoler. Ønsker du å ta en master eller søke PHD? Ta kontakt med din aktuelle utdanningsinstitusjon for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. 40 | UDIR • beholde barnehagelærere i yrket • sikre kvaliteten i barnehagene Alle nytilsatte nyutdannede barnehagelærere skal få tilbud om veiledning. Lærerutdannings institusjonene deltar i programmet, men programmet har enda ikke nådd alle barnehager og skoler. Lærerutdanningsinstitusjonene skal tilby veilederutdanning, mens det er barnehageeiers ansvar å tilby veiledning. En helt fersk kartlegging viser at 67 % av alle nyutdannede barne hagelærere får tilbud om veiledning (i 2012 63 %) og at 61 % av barnehageeierne tilbyr de nyutdannede veiledning (i 2012 51 %). Direktoratet viderefører sitt arbeid med programmet for veiledning av nyutdannede barnehagelærere og lærer. Barnehagelærerutdanning Ønsker du å ta barnehagelærerutdanning? Ta kontakt med din aktuelle utdanningsinstitusjon for mer informasjon om studietilbud med ulike organiseringer, igang setting, søknad og opptak, eller gå inn på: www.verdensfinestestillingledig.no Barnehagelærerutdanning kan tas på heltid (3 år), deltid (4 år) eller desentralisert (4 år), og gir bachelorgrad. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak- «lokalt utviklingsarbeid» Barnehageeier har ansvar for kompetanseutvikling i barnehagen, gjerne i samarbeid med relevante kompetansemiljøer, kommunen som myndighet eller andre barnehager. Utviklingsarbeid involverer hele personalet og foregår i den enkelte barnehage. Veilederutdanning Barnehagefaglig grunnkompetanse-«startpakke»: Barnehageeier har ansvar for å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens arbeid, samfunnsmandat, ansvar og innhold. Dette tiltaket utvikles og gjennomføres lokalt. Tiltaket kan også være et tilbud om kompetanseutvikling til barnehagens vikarer. Videreutdanningstilbud til barne hagelærere som ønsker økt kompetanse på veiledning av barnehagelærere og barnehagelærerstudenter. Studiet er organisert på deltid og gir 30 studiepoeng. Ønsker du å ta veilederutdanning? Ta kontakt med din aktuelle utdanningsinstitusjon for mer informasjon om igangsetting, søknad og opptak. INTENSJON 42 MAGIKEREN Hele Norges fysikkyndling vet utvilsomt mye om formidling og om å skape engasjement. Han mener verdien av et «Hva tror du?» er sterkt undervurdert. 48 Rettleiing av nyutdanna: HER FÅR ALLE RETTLEIING 52 Gutter som lekeressurs: GJØR STOR FORSKJEL 56 VIL LØFTE KOMPETANSEN I HEILE R EGIONEN UDIR | 41 INTENSJON 42 | UDIR INTENSJON NSE FOR KO M P E TA R N E H AG E B AS A F R A M T ID N E R E K I G A M Hele Norges fysikk yndling vet utvilsomt mye om formidling og om å skape engasjement. Han mener verdien av et «Hva tror du?» er sterkt undervurdert. Marianne J. Woldstad Tommy Andresen A ndreas Wahl er en travel mann. I løpet av de siste årene har fysikeren gitt ut tre bøker, holdt utallige foredrag og fenget store og små gjennom blogg og TV-skjerm. Han har vist Norge hvordan potetmel gjør det mulig å gå på vannet, hvorfor astronauter trenger romdrakt, og hvordan man kan tenne på metall ved hjelp av is. Vi vil vite mer om hvordan han tenker at barnehagen best kan skape nysgjerrighet og læring. – Spørsmål! Jeg tror det beste arnehageansatte kan gjøre, er å stille b spørsmål. Og barna må få stille så mange spørsmål de bare vil. Når barna spør om noe, kan de få nye spørsmål som svar, sier han. Hvorfor gjemmer mauren seg? Hvorfor er det de voksne som bestemmer? Hvor kommer snøen fra? De voksne må ikke være redde for ikke å ha alle svarene. – Jeg tror verdien av et «Hva tror du?» er sterkt undervurdert. Barn som resonnerer og argumenterer, er både gøy og gull verdt, sier en entusiastisk Andreas. at små e ksperimenter og demonstrasjoner er et glimrende utgangspunkt for spørsmål og undring. Selv grublet han over mye som barn, og han var glad i å kle seg ut og spille forskjellige roller. – Ja, jeg har nok alltid vært nysgjerrig. Jeg var veldig glad i å klatre og se verden fra en annen vinkel. Og fasinasjonen min for ulike karakterer gjorde meg til Charlie Chaplin en gang. Jeg husker at jeg gikk hele dagen med tærne ut til siden. fysikeren erfarer daglig ANDREAS WAHL Født 1983, Tønsberg. Norsk fysiker og profesjonell formidler av naturvitenskap. Har del tatt i flere TV-program mer om naturvitenskap og er programleder på Barne-TV. Deltar på «Barneha ge 2014», nasjonal konferanse og fagmesse. Før han skulle begynne på skolen, estemte han seg for å teste ut alle b tenkelige hårfrisyrer i trygge o mgivelser. Og de trygge omgivelsene var i barnehagen. – Mamma klippet villig vekk. Det var et slags eksperiment. Jeg tror f oreldrene mine har oversikten over frisyrene liggende et sted, med v-haker på dem vi gjennomførte. Det forholdet Andreas hadde til eksperimenter og formidling, skulle bli mer sentralt jo eldre han ble. På vei mot voksenliv og studievalg gikk han for elimineringsmetoden. Etter å ha lest tjukke studiekataloger, satt han igjen med ti ting han vurderte. Det endte med fysikk og senere pedagogikk på NTNU. mener 30-åringen handler om å skape de magiske øyeblikkene. Og det er m agiske øyeblikk som etter hvert har gjort Tønsberg-fysikeren til allemannseie. Øyeblikk som også kan ende med et smell. Kanskje har du for eksempel den beste formidlingen UDIR | 43 INTENSJON s l h a W s a e r And S K I R T E ! n e T g a S h e n E r B r Ba fo C-vitaminrakett Du trenger: • Brusetabletter • Filmrull-boks • Vann Slik gjør du det: En sprudlende tablett og et gammeldags filmrull-etui gir deg eksplosive vitaminer. Fyll filmrull-etuiet nesten fullt med vann. Del en brusetablett i fire, legg bitene i etuiet og legg på lokket så raskt du kan. Er du modig, rist boksen litt før du plasserer den opp ned. Vent og se hva som skjer! Vitaminbjørner kan gå og legge seg, dette er en gøyal måte å servere vitaminer på. Usynlig flammeslukker Du trenger: • Telys • Et desilitermål eller en annen mugge • Bakepulver eller natron • Eddik • Fyrstikker Slik gjør du det: Det er kjedelig bare å blåse ut et lys på vanlig måte! Ordentlige kjeminerder gjør det på en litt annen måte. Hell cirka 1-2 desiliter eddik i muggen. Tilsett litt bakepulver, og nyt den vakre skumminga. Løft muggen forsiktig for å unngå å lage vind. Hell så forsiktig den usynlige gassen ned over telysene til de er slukket. En usynlig flammeslukker! INTENSJON Elektrisk sugerør Du trenger: • En flaske med kork • Et sugerør • Ulltøy Slik gjør du det: Gni sugerøret forsiktig mot ulltøyet. Hvis du ikke finner noe av ull, prøv å bruke nylon eller håret ditt. Balanser sugerøret på toppen av flasken. Sugerøret har nå tatt noen av elektronene fra ulltøyet, og har dermed fått negativ ladning. Dermed tiltrekkes sugerøret av positivt ladede og nøytrale gjenstander, slik som hånden din (en hemmelighet du ikke trenger å dele med barna som ser på). Gjør noen magiske håndbevegelser og en mystisk grimase, og barna kommer i ekstase og mener du er den neste Harry Potter! Brødrister- luftballong Du trenger: • En brødrister • En supertynn plastpose Slik gjør du det: Den tynne plastikkposen fungerer best til dette trikset. Sett brødristeren på maks effekt og skru den på. Fyll posen med luft, og hold den over brødristeren slik at den fylles med varm luft. Det kan være lurt å bruke flere enn to hender for å holde posen. Når posen er full av varm luft, og du føler at den er på vei oppover, slipp og se den fly! INTENSJON helt til ro e k k i g e m r «Jeg slå an orfor ting k v h t u e n n fi uten å de er.» ha blitt som fått et annet forhold til badehetter på grunn av han. – Badehetta har fulgt meg helt siden jeg startet med dette. Den har fått plass på coveret til den ene boka mi. Og jeg som reiser så mye, liker at jeg får plass til den i baklomma – samtidig som den er småspektakulær på scenen. Packs small – plays big, sier Andreas. Badehettetrikset går ut på å få på seg en badehette uten å træ den over hodet på vanlig måte. Trikset innebærer vann, en stol, en forsøksperson – og med fordel litt regntøy. De mange triksene til Andreas har vært til stor inspirasjon for mang en realfagsinteressert pedagog de siste årene. – Er det noe jeg har erfart, så er det at den typen triks og demonstrasjoner jeg gjør, fungerer fra barnehage til gamlehjem. Man må pakke dem inn litt ulikt avhengig av publikum, men selve demonstrasjonen går rett hjem uansett alder, sier han. å formidle det som 46 | UDIR av mange kan ses på som vanskelig, mener han gjøres best ved nettopp ikke å se slik på det. – Det er kjempeviktig at man ikke presenterer noen tema som mer kompliserte enn andre. Barna aner ingenting på forhånd om hva vi voksne synes er vanskelig, og da må vi heller vise hva som gjør det gøy og interessant. Jeg har tro på å gjøre vitenskap så levende som den kan være. Man må finne behovet først, og deretter verktøyet, sier Andreas. Alternative retninger er også noe Andreas nylig fikk sett på nært hold i egen jobb. Foruten å lage show av fysikk, har han tilbrakt mye av arbeids hverdagen i NRK-studio. Han jobber i barne-TV, samtidig som han har vært programleder i Folkeopplysningen på NRK. Her testet fysikkformidleren alternative behandlinger. Underveis traff han testpersoner, fagpersoner og diskuterte sammenhenger. Med en så variert hverdag må Andreas tenke litt for å peke ut hva han liker best ved jobben sin. – Det er så mye. Jeg liker veldig godt å kunne være til stede, bety noe for unge BIBLIOGRAFI NÆRT, SÆRT, SPEKTAKULÆRT: 63 NATURFAGLIGE TRIKS OG EKSPERIMENTER (2010) Utgitt av Gyldendal FYSIKKMAGI (2012) Utgitt av Kagge forlag NOVA 8: NATURFAG FOR UNGDOMS SKOLEN (2013) Utgitt av Cappelen Damm Sammen med Erik Steineger mennesker. Samtidig føler jeg at jeg har fått være med på å gjøre noe viktig gjennom Folkeopplysningen. Nordmenn bruker over 1,5 milliarder årlig på alternative tjenester og produkter. Dermed føles det betydningsfullt å kunne gå de vanligste alternative retningene etter i sømmene. Hans interesse for fysikk handler nettopp mye om at han liker å forstå sammenhenger og ulike settinger. – Det gjelder ikke bare i fysikken, men også ellers – for eksempel i sosiale settinger. Jeg slår meg ikke helt til ro uten å finne ut hvorfor ting kan ha blitt som de er. Og det er noe av den interessen jeg håper jeg kan vekke hos folk ved å drive med det jeg gjør, sier Andreas. INTENSJON •Den beste formidlingen mener Andreas Wahl handler om å skape de magiske øyeblikkene. Og det er magiske øyeblikk som etter hvert har gjort Tønsberg- fysikeren til allemannseie. Øyeblikk som også kan ende med et smell. UDIR | 47 INTENSJON • Førskulelærar Liv Bortne Olsbø saman med rettleiar Heidi Liadal på Vikalida barnehage i Stryn i Sogn og Fjordane. Her får alle rettleiing, som dei meiner alle nyutdanna burde få. 48 | UDIR INTENSJON «RETTLEIINGA HAR HEILT KLART GJORT MEG TRYGGARE PÅ MEG SJØLV SOM LEIAR. OG LEIAREIGENSKAPANE ER AVGJERANDE NÅR EIN JOBBAR MED BARN.» – Liv Bortne Olsbø RETTLEIING FOR NYUTDANNA Her får alle rettleiing I Hornindal og Stryn er rettleiing av nyutdanna eit gode for både barnehagelærarar og -eigarar. Vi har besøkt Vikalida barnehage og Hornindal skule for å høyre korleis dei gjer det. Marianne J. Wolstad Tommy Andresen N abokommunane Stryn og Hornindal samarbeider om rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule. Responsen på ordninga har fått skryt både frå nytilsette og rettleiarar. – Rettleiinga har heilt klart gjort meg tryggare på meg sjølv som leiar. Og leiareigenskapane er avgjerande når ein jobbar med barn, seier nyutdanna Liv Bortne Olsbø. og i skikkeleg vestlandsvêr møter vi førskulelærar Liv saman med hennar rettleiar Heidi Liadal på Vikalida barnehage i Stryn. I Stryn kommune i Sogn og Fjordane får alle rettleiing, på same måte som nyutdanna barnehage- og skulelærarar i nabokommunen Hornindal. Vikalida er ein flott barnehage, ny i 2007. Idet vi kjem på besøk, er barna utanfor i full sving i akebakke og klatre stativ. Førskulelærarane tek imot oss i eit litt rolegare miljø innomhus. – For meg var det spesielt nyttig å treffe andre nyutdanna i same situasjon i rettleiinga. Deltakarane fekk konkrete råd, og med hjelp frå mentorane kunne vi dra nytte av kvarandre sine opplevingar, fortel Liv. Nettverk for Rettleiing av nyutdanna vart etablert i 2003. Alle lærarutdanningsinstitusjonane er knytte til nettverket. Her kan skuleeigarar få informasjon og råd om rettleiing av nyutdanna. mellom vakre fjell Både Liv og nestleiar i barnehagen, Heidi, har positive opplevingar med den rettleiingsordninga kommunen har drive fram. Heidi er den eine av to rettleiarar. Liv starta i barnehagen som nyutdanna i fjor haust, og har med det vore igjennom heile rettleiingsprogrammet. FAKTA NETTVERK FOR RETTLEIING AV NYUTDANNA vart etablert i 2003. Alle lærarutdannings institusjonane er knytte til nettverket. Her kan skuleeigarar få informasjon og råd om rettleiing av nyutdanna. Les meir på nyutdannede.no i forkant av alle rettleiingssamlingane har nye og erfarne lærarar førebudd seg med ulike oppgåver. I møta går dei igjennom arbeidet og tek opp andre problemstillingar dei har møtt i jobbkvardagen. – Gjennom rettleiinga fekk eg hjelp til raskare å finne rolla mi som førskule lærar. På den måten vart det også lettare å ta ansvar, seier Liv. Heidi nikkar samtykkjande. Som rettleiar har også ho blitt tryggare i det ho sjølv gjer i barnehagen. I tillegg har det vore viktig som rettleiar å sjå utviklingspotensialet hos dei nytilsette. – Eg byrja på vidareutdanninga som rettleiar fordi eg hadde lyst til å jobbe med rettleiing og ønskte meir kompetanse på området. I tillegg er jo kompetanseheving noko av det som ligg i å vere ein lærande organisasjon som vi vil vere. Det er utruleg viktig at ein utvekslar kunnskap seg imellom, seier Heidi. Barnehagen har tidlegare hatt eit samarbeid med høgskulen i Sogn og Fjordane, og det er også her pedagogane har teke vidareutdanning i rettleiing. I ettertid har barnehagen hatt møte med UDIR | 49 INTENSJON «EG HAR SNAKKA MED FLEIRE SOM I ETTERTID HAR VORE HEILT KLARE PÅ AT DEI HADDE SLUTTA OM DET IKKJE HADDE VORE FOR NETTVERKET DEI HADDE RUNDT SEG I STARTEN.» – Åse Nordnes høgskulen om korleis rettleiinga kan organiserast best mogleg. Vikalida barnehage er no på andre året med rettleiingsordninga. Framsynt planlegging har vore viktig. – Vi har heilt frå starten hatt fokus på at det skal vere mogleg å gjennomføre opplegget. Vi skal ikkje leggje opp til fleire samlingar enn det er mogleg å få til, meiner Heidi. det er skulekontoret i Stryn kommu- ne som har vore pådrivar for satsinga på rettleiing i barnehage og skule i Stryn og nabokommunen Hornindal. Blant anna mangla det søkjarar på utlyste lærar stillingar, og kommunen ønskte å gjere noko for at dei som først starta, skulle bli verande. Rettleiinga er organisert med faste samlingar – ei gruppe på barnehagenivå og ei på skulenivå. Hornindal kommune som er med i ordninga, er no i gang med å utarbeide sin eigen plan for rettleiing. Nyutdanna Carina Renate Grodås på Hornindal skule meiner at alle nyutdanna bør få vere med i ei slik ordning. – Det er fint å ha ein arena kor ein kan ta opp dei problemstillingane ein tenkjer på, i staden for at dei berre kvernar rundt i eige hovud, seier ho. For Carina var rettleiinga eit stort pluss då ho byrja som lærar på H ornindal skule i fjor haust. Etter nokre veker i klasserommet starta rettleiinga med 50 | UDIR • For nyutdanna Carina Renate Grodås (t.h.) var rettleiinga frå Åse Nordnes eit stort pluss då ho byrja som lærar på jobb på Hornindal skule i fjor haust. ei fellessamling i september for dei nyutdanna i kommunen, saman med blant anna rettleiar Åse Nordnes. Sidan har dei hatt fleire faste møte. – Det som har vore viktig for vår del, er at rettleiinga skal vere eit trygt forum. Når eg er rettleiar, er det det eg er. Dei nyutdanna skal for eksempel ikkje vere redde for at eg skal sladre til rektor på skulen deira om ting dei seier i diskusjonar, fortel Åse. Ho har vore lærar i 27 år, dei fleste av dei på Hornindal skule. Dei siste par åra har ho også jobba som rettleiar for nytilsette lærarar i Stryn og Hornindal. Åse meiner at noko av det viktigaste med ordninga er å vere sikra at ein blir fanga opp i starten. Mange synest overgangen frå utdanning til læraryrket er tøff. Då kan ein fort tenkje at ein har gått feil veg med utdanninga, og ønskje seg vekk. – Eg har snakka med fleire som i ettertid har vore heilt klare på at dei hadde slutta om det ikkje hadde vore for nettverket dei hadde rundt seg i starten. Her trur eg rettleiinga kan spele ei viktig rolle for at fleire kan sjå alternative måtar å løyse ting på, seier ho. KORT OM Rundt 42 000 ettåringer gikk i barne hage i 2013. Av disse gikk 53 prosent i private barnehager. 74 prosent av de 1900 nullåringene i barnehage gjorde det samme. For toåringene var det motsatt – litt over halvparten av toåringene gikk i kommunale barnehager. I 2013 gikk 287 161 barn i barnehage i Norge. Nesten alle barnehagebarn har heltidsplass 92 prosent av alle barnehagebarn hadde heltidsplass i barnehage i 2013. Av minoritetsspråklige barn i barnehage hadde hele 94 prosent heltidsplass. Det blir stadig færre barn med deltidsplass. Fra 2008 til 2013 har tallet på barn som har heltidsplass, gått opp fra 83 til 92 prosent. I fjor hadde hele 98 prosent av barna i Oslo og Akershus heltidsplass i barnehagen. Oppland ligger i andre enden av skalaen, der har 75 prosent av barna heltidsplass. Få skader seg i barnehagen En undersøkelse fra 2013 viser at det er få barn som skader seg i norske barnehager, og de aller fleste skadene er så små at de ikke krever videre medisinsk oppfølging. I gjennomsnitt skader hvert tiende barn seg i løpet av et år i norske barnehager. Av disse er 98 prosent små skader som de voksne i barnehagen enkelt kan håndtere, mens to prosent av skadene krever medisinsk oppfølging. Omlag 60 prosent av ulykkene som krever medisinsk behandling, skjer utendørs og 83 prosent av disse skadene oppstår i forbindelse med fall. Gutter har flere småskader enn jenter, men det er ingen kjønnsforskjeller for de mer alvorlige skadene. UDIR | 51 INTENSJON • Daniel Jevnesveen synes det er for få menn i barnehagen, og bidrar gladelig til å heve antallet. 52 | UDIR INTENSJON GUTTER SOM LEKERESSURS GJØR STOR FORSKJELL Ideen til Jennie Furulund gir kanskje ikke resultater før om 10 år. Likevel brukes den av barnehager over hele landet. John Eckhoff Daniel Nordby D et var en fin junikveld i 2009. Barnehagestyrer Jennie Furulund, styrer i L undgaardsløkka barnehage, hadde sett frem til en koselig lørdagskveld med familien. I stedet ble TVen okkupert av far og sønn i familien som insisterte på å se en fotballkamp. Datteren emigrerte til venninnen. Jennie hadde dermed ikke noe bedre fore enn å gjøre kontorarbeid. L ettere irritert over familiens manglende interesse for en felles kosekveld satte hun seg ned med en utlysningstekst fra Fylkesmannen i Oppland, som hun hadde puttet i veska dagen før. Fylkesmannen oppfordret barnehagene til å finne ideer JENNIE FURULUND Styrer i Lundgaardsløkka barnehage. for likestilling og lovet penger til gode prosjekter. Jennie fant en skikkelig god en. – Ideen er jo så god at jeg er forundret over at ingen har gjort dette før, sier hun kledelig ubeskjedent og ler godt. Hun har alltid jobbet sammen med menn i barnehagen. Det setter hun stor pris på, og vil gjerne ha inn flere. Hun laget et opplegg der gutter på ungdoms trinnet fikk jobb som «lekeressurs». Enkelt og greit og veldig populært, skulle det vise seg. Barnehager i Hordaland, Rogaland, Buskerud og flere andre steder har allerede adoptert opplegget. det går ut på at barnehagen samarbei- der med en ungdomsskole i nærheten og inviterer guttene på alle tre trinnene til å søke på jobben som lekeressurs. Da kommer de noen timer hver måned og leker med barna. Verken mer eller mindre. Men for Jennie ligger det mye mer bak. – Vi som jobber i barnehagen, har verdens fineste yrke. Likevel har det UDIR | 53 INTENSJON så lav status, spesielt blant menn. Jeg har tro på at dersom vi viser dem hvor fint det er å arbeide i barnehage, vil flere søke seg til barnehagen. Da kan vi gjerne begynne med guttene på ungdomstrinnet sier Jennie. en tredel av guttene på ungdomstrinnet som søker jobb som lekeressurs. To av dem som har vært på Lundgaardsløkka barnehage, er Martin Brevik og Daniel Jevnesveen. De er for rockestjerner å regne, barnas oppmerksomhet tatt i betraktning. Hver gang de kommer, flokker det seg med livlige barn rundt elevene. – Lego. Et forventningsfullt blikk og en to år gammel neve rundt en grønn kloss finner veien i retning av Martin. Forespørselen er ikke til å ta feil av, og den ivrige ungdomstrinnseleven er ikke vond å be. – Det er morsomt å være sammen med barna, er alt han rekker å si før tre barn til har overmannet ham med Lego- forespørsler. hvert år er det 54 | UDIR • Gode forbilder. Halvard Sveen (bildet til høyre) og Knut Erland Brandsar trives i barnehagen. Daniel Jevnesveen (i grå hettegenser) vurderer samme karrierevei. Martins eneste erfaring fra barnehage er den han fikk da han selv gikk i cherrox og bobledress. Sannsynligheten for at han husker kun voksne damer fra den tiden, er ganske stor. Det var det svaret Jennie Furulund fikk fra guttene på ungdomstrinnet da hun startet prosjektet sitt for fem år siden. – Bare damer! Det var deres forestilling av barnehagen. Nå som ungdomstrinnsguttene kommer hit, opplever de at de har høy status blant barna, og at det finnes gode forbilder her, både kvinner og menn, sier Jennie. Et av disse forbildene er Knut Erland Brandsar. En mann som absolutt ikke så for seg en karriere blant små barn. Egentlig skulle han ut i verden. Alt lå til rette for morsomme år på reiselivsstudiet, og for å spe på studieøkonomien jobbet han som vikar i barnehagen. Etter hvert ble det mer interesse for barnehage enn reiseliv, og etter fem år som assistent er han nå ferdig utdannet barnehagelærer. Nettstudiet gjennomførte han ved siden av full jobb. Han er en av fire mannlige ansatte ved Lundgaardsløkka, og bare en av dem hadde planlagt å jobbe med barn. For de andre var det mer tilfeldig at de endte opp med å arbeide i barnehage, blant annet gjennom omskolering og praksisplass. – For å få menn inn som pedagoger i barnehagen må de prøve yrket. Jeg hadde aldri begynt her om jeg ikke hadde fått prøve meg som vikar først, slår Brandsar fast. han mener det er en positiv trend med flere menn som velger barnehagelærer som yrke, og mener også at s tatusen har økt de siste årene. Selv har han e ngasjert seg i arbeidet med å få flere menn i barnehagen gjennom en likestillingsgruppe i GLØD – regjeringens prosjekt for å styrke kompetansen til de barnehageansatte, heve statusen for arbeid i barnehagen og å øke rekrutteringen av barnehagelærere. Jennie Furulund synes det er positivt med tiltak som bidrar til at flere menn INTENSJON arbeider i barnehagen. Hun har selv snakket med menn som reiser rundt på skoler og forteller om hvordan det er å jobbe i barnehage, viser rekrutteringsfilmer og svarer på spørsmål. – Men hva skjer så? Hva skjer etter at mennene drar tilbake på jobb, og skoleguttene er overlatt til friminutt og fotball? Det ønsker jeg å gjøre noe med. Når jeg har vært på skolebesøk, så lever budskapet mitt videre! sier Jennie entusiastisk. Hver høst holder hun informasjonsmøte for hvert klassetrinn på ungdomsskolen. Der snakker hun om barnehagen og hvordan det er å jobbe der. For mange gutter kan dette bli deres første møte med arbeidslivet. Får du jobben som lekeressurs, får du både lønn og attest. Men først må du levere søknad, der du skriver litt om hva du kan bidra med i barnehagen. Daniel Jevnesveen har søkt to ganger, men la litt ekstra arbeid i årets søknad. Det holdt hele veien inn. – Først gjorde jeg det for pengene, men nå kan jeg tenke meg en jobb i barne hagen senere, sier Daniel – som egentlig ville bli arkitekt. Undersøkelser som L undgaardsløkka barnehage har gjort, viser at de aller fleste lekeressursene opplever det samme: De kan godt tenke seg en jobb i barnehage når de blir voksne. Og gjør de det – om ikke annet bare noen få av dem som har vært innom – så har Jennie nådd sitt store mål om å få flere menn i barnehagen og øke statusen til yrket. har Daniel bestemt seg for at han i hvert fall skal søke jobb som lekeressurs neste år også, og han tror han kan gjøre en forskjell. – Det er for få menn i barnehagen. Opplegget med lekeressurser gjør at vi blir mer knyttet til barnehagen som arbeidsplass. Det er jo bra for mennene her å ha noen mannlige å jobbe med. Ikke det at jeg er så mannlig, altså… smiler den beskjedne 15-åringen. Jennie Furulund deler gladelig sine erfaringer med alle barnehager som spør. Hun har laget ferdig skjemaer for søknad i første omgang FAKTA Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer bruker gutter fra ungdoms skolen som «leke ressurs» i barnehagen. Barnehager i Hordaland, Rogaland, Buskerud og flere andre steder i landet har adoptert opplegget. på jobben, evaluering og attest i tillegg til annen dokumentasjon. Hun håper fylkesmenn, kommuner og barnehager over hele landet ser verdien av opplegget og tar det videre. – Guttene er viktige ambassadører for barnehagen som arbeidssted. De får førstehåndskunnskap om yrket vårt og sprer det videre. Det er derfor dette er så viktig for meg. Om ikke vi som jobber i barnehagen markedsfører yrkene våre, hvem gjør det da? UDIR | 55 INTENSJON • Barnehagekonsulent May-Britt Skavnes meiner det er viktig å velje seg ut nokre prosjekt ein vil satse på over lengre tid. 56 | UDIR INTENSJON KOMPETANSE FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE VIL LØFTE K OMPETANSEN I HEILE R EGIONEN For Vestnes kommune handlar kompetanseheving om samarbeid, etter spurnad og n ysgjerrigheit. – Ein må tørre å stå i viktige prosjekt over tid, seier barnehagekonsulent May-Britt Skavnes. Marianne J. Wolstad Tommy Andresen V estnes har hausta skryt frå fl eire hald for sitt samarbeid med barnehagane i kommunen. Udir tek turen til staden midt mellom mellom Molde og Ålesund for å prate meir med barnehagekonsulenten i kommunen. – Vi har nok ein stor fordel her i kommunen ved at vi kjenner kvarandre. Eg er godt kjend med barnehagane og har nær kontakt med dei ulike leiarane. may - britt skavnes tek imot oss på r ådhuset, eit steinkast frå hurtigbåtkaia. I løpet av yrkeslivet har May-Britt vore tilsett som styrar i fleire av barnehagane i kommunen. Ho var ferdigutdanna førskulelærar i 1990, og er no i gang med vidareutdanning i barnehagemyndigheit, innovasjon og kompetansebygging. Barnehagekonsulenten meiner planlegging på lang sikt er viktig for å få til kompetanseutvikling i barnehagen. – Det kan ta tid før dei tilsette føler dei eig prosjekta. Og eigarskap er viktig om ein skal få til noko. Ein må sørgje for at også dei nytilsette blir sette godt inn i det arbeidet som skjer, og at alle føler meistring, seier May Britt. Vestnes kommune samarbeider også med nabokommunane for å utnytte ressursar og utveksle erfaringar. May Britt blar i papira sine og viser oss ein av utviklingsplanane barnehagane jobbar etter. – Ynsket er også å løfte sektoren i heile romsdalsregionen. Vi vil hjelpe kvarandre med å heve kompetansen, fortel ho. p r o s j e k t b a r n e h ag a r og ommunar jobbar med no, omhandlar k spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet. Dette er eit tema som også er teke opp i kompetansestrategien frå Kunnskapsdepartementet. Samarbeidspartnar Rauma kommune er om lag på same storleik som Vestnes. Prosessen involverer alle barnehagane og skulane i dei to kommunane. –I arbeidet med dei større prosjekta har vi hatt hjelp av kompetansesenter utanfrå, til dømes Høgskulen i Volda, eit konsulentfirma, Statped og Læringsmiljøsenteret. Det har vore nyttig med fagleg påfyll utanfrå, arbeid i nettverk og med rettleiing mellom fagdagane, legg May Britt til. eit FAKTA Kommunen som barnehagemyndigheit skal sikre at barna har eit godt pedagogisk og trygt barnehagetilbod. Les meir på udir.no/Barnehage/ jobbar ho med å sjå til at barnehagane blir drivne etter barnehagelova. – Vestnes si rolle som barnehagemyndigheit går på å samordne og koordinere sektoren. Vi fordeler ressursar og prøvar å lage gode system, flytskjema og malar til bruk ute i barnehagane. I tillegg jobbar vi med organisasjonsutvikling, både individuelt og på organisasjonsnivå, i lag med ulike samarbeidspartnarar. som barnehagekonsulent UDIR | 57 INTENSJON «EG TRUR AT OM EIN LÆRER LITT, SÅ VIL EIN HA MEIR. SÅ NOKO AV DET VIKTIGASTE EIN KAN BIDRA MED, ER Å FORE NYSGJERRIGHEITA OG HALDE HO OPPE.» – May-Britt Skavnes Her gjeld det å sørgje for å halde utviklingsprosjekta i gang. Med dette går mykje av kvardagen til May Britt med til rettleiing og etterspørjing. Når det kjem til kompetanse utvikling, passar Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi for framtidas barnehage godt med det kommunen legg vekt på. – Det er viktig at en vel seg ut nokre prosjekt ein vil satse på over lengre tid. Framover har vi no to større prosjekt som vi vil ha størst fokus på. Desse famnar hovudtemaa i strategien til departe mentet, fortel ho. for seg fire prioriterte tematiske satsingsområde: pedagogisk leiing – barnehagen som lærande organisasjon, danning og kulturelt mangfald, eit godt språkmiljø for alle barn, og barn med særskilde behov. Områda skal gi ei overordna føring og retning for arbeidet med kompetanseutvikling i barnehagane i åra framover. – Eg opplever at dei barnehagetilsette er nysgjerrige og kunnskapshungrige. Mange av dei har jobba lenge i barnehage som assistentar og går no for fagbrev. Dette prøver vi å leggje til rette for både praktisk og økonomisk, seier May-Britt. Midlar som kjem frå fylkesmannen til kompetansehevingstiltak fordeler kommunen likt ut til dei private og kommunale barnehagane. Det heng òg kompetansestrategien tek 58 | UDIR saman med at barnehagane stort sett er med på det same, uavhengig av eigar. I prosjekt der kommunale barnehagar blir pålagde de å vere med, vert dei private inviterte med. fortel om positive erfaringar med at langsiktige prosessuelle tiltak med fagdagar, rettleiing og nettverk, motiverer. Her lærer alle av kvarandre, samtidig som dei får input frå ekspertar. Denne balansen er viktig. – Eg trur at om ein lærer litt, så vil ein ha meir. Så noko av det viktigaste ein kan bidra med, er å fôre nysgjerrigheita og halde ho oppe. I tillegg er refleksjon sentralt. Når pedagogane lærer seg å bruke ein god refleksjonsmodell i kvardagen, får organisasjonen mykje tilbake. For å få fram kor viktig refleksjon er, har Vestnes kommune eigne refleksjonsgrupper med barnehagetilsette. Her er den pedagogisk leiaren i den enkelte barnehagen gruppeleiar for resten av dei tilsette. Dei kommunale barnehagane er pålagde å vere med i desse gruppene, mens dei to private har fått tilbod om det. Den eine har takka ja, mens den andre har eit eige opplegg. – I dette arbeidet har gruppeleiaren ansvar for å introdusere og bruke refleksjonsmodellen. Tanken er sjølvsagt at modellen skal bli ein naturleg del av måten dei tilsette nærmar seg problemstillingar i kvardagen. Etter ein prat på kommunehuset tek May Britt oss med ein liten tur rundt for å sjå på ein av barnehagane. Rett oppi bakken ligg den største barnehagen i kommunen. Fjella ruvar i bakgrunnen, og fotografen har vanskar med å bestemme seg for kva retning han vil knipse – naturen er like dramatisk alle vegar. barnehagekonsulenten på barnehagen og føyer til at dei no framover også vil ha meir fokus på arbeid med barns trivsel i barnehagen. Det som eit ledd i arbeidet med å førebyggje mobbing i barnehagen. – Vi har vorte meir bevisste på dette no, og det trengst meir kompetanse rundt dette i heile sektoren. Når vi skal arrangere Romsdalsk barnehagestemne til hausten, vil eit av kursa handle om korleis ein arbeider førebyggjande mot mobbing. Vaksne som ser barna og er til stades, er avgjerande. Om ein i tillegg har fokus på å jobbe etter gode standardar, får ein også den varigheita som er så viktig for å få til ting over tid, seier ho. may britt ser bort MAY-BRITT SKAVNES Barnehagekonsulent i Vestnes kommune. RELASJON 62 INTELLIGENTE LESARAR Forfattaren Bjørn Sortland ser liten skilnad på å skrive for barn og vaksne. – Det du skriv, må ikkje vere løgn, barn er ikkje korka, seier han. 68 Mobbing: SETTER ORD PÅ PRAKSISEN 73 FRA BARNEHAGELÆRER TIL FORSKER 76 NYTTIGE RESSURSER HOS DE NASJONALE SENTRENE 78 Ut på tur: MAT SOM PEDAGOGISK MIDDEL UDIR | 59 KORT OM Litt færre barn per ansatt 2008 2013 I 2013 var tallet på barn per årsverk 6,03 i ordinære barnehager, mot 6,29 i 2008. Det betyr at det i snitt er blitt færre barn per ansatt de seks siste årene. Lederutdanning for styrere på deltid God ledelse er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Utviklingen i barnehagesektoren krever også ledere med god kunnskap om administra sjon og ledelse. Nasjonal lederutdanning for styrere er en utdanning for styrere og daglig ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar i barnehagen. Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Veksten jevnes ut Noe for deg? Du kan lese mer om utdanningen på udir.no I 2013 gikk 287 161 barn i barnehage i orge. Dette er rundt 1000 flere barn enn N i 2011, men likevel en lavere økning enn t idligere år. At veksten på antall barn i barnehage jevnes ut, vises også i dekningsgraden. Dekningsgraden for alle barn i alderen 1-5 år var på 90,6 prosent i 2013. For første gang på mange år gir dette en liten nedgang i dekningsgraden på 0,1 prosent poeng. Flere minoritets- språklige barn Vetuva Hva sier barnehageloven om pedagogiske ledere? I 2013 gikk 37 894 minoritetsspråklige barn – dvs. barn av foreldre med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk – i barnehagen. Dette er en økning på rundt 3 500 barn, dvs. nesten 10 prosent fra året før. Økningen har vært størst blant fireåringene. Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Det baserer seg på skandinavisk forskning om barnehager og kom ut for første gang i februar 2014. Les mer på udir.no/vetuva Pedagognormen sier at det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år, og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. FLERE BARNEHAGER FØLGER PEDAGOGNORMEN Tre av fem barnehager mangler fortsatt pedagogisk bemanning, selv om andelensom oppfyller normen har økt til nær 40 prosent fra 2009 til 2012. Det betyr at omtrent 1000 flere barnehager har oppfylt normen i tidsperioden. Store barnehager oppfyller normen oftere enn små barnehager. Det er liten forskjell mellom kommunale og private barnehager i antall pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskole lærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskole nivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Følgende utdanninger med tilleggsutdanning i barne hagepedagogikk er relevante for stilling som pedagogisk leder: Utdanning som allmennlærer Utdanning som faglærer, fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn Utdanning som spesial pedagog Utdanning som barnevernspedagog Kilde: Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) UDIR | 61 RELASJON FORIFATTARENN BJØRNT ESORTLANDL SERL LITENI SKILNADG EPÅ Å NSKRIVE TFOR BARNE OG VAKSNE. L–DET DU ESKRIV, MÅ IKKJES VERE A LØGN, BARN ER RIKKJE AKORKA, SEIER RHAN. Tove Bø Laundal 62 | UDIR Tommy Andresen 64 | UDIR RELASJON «Å FSKRIVE ERO Å TA UT RESSENSENM AV NOKO. IDET ER D IKKJE LBERRE IFANTASI, NMEN Å VERE GSKJERPA.» D et er viktig å skrive med hjartet og ta ungane på alvor. Vi tillegg av og til ungar at dei skal vere på ein bestemt måte, like slikt og sånn, men dei er jo folk, berre yngre enn oss, seier Bjørn Sortland. – Det beste rådet eg har fått når det gjeld å skrive for ungar, er at ein skal vere lojal mot knehøgda. – Kva meiner du med det? – Mange filmar for barn kan ha fleire blink til dei vaksne som barn ikkje kan forstå. Då gløymer du kor lojaliteten ligg. Når du lagar noko for barn, er det den høgda du må vere i. Du kan godt skrive om døden eller om kva som helst, men du må vere lojal mot knehøgda. Du kan ikkje stå der oppe og leike med eit barn som sit på golvet. Å vere lojal mot knehøgda handlar om at ein ikkje kan lage barnebøker for å imponere vaksne. Eg tenkjer at om eg tek vare på ungane, tek eg vare på dei vaksne samstundes. – Tenkjer du annleis når du skriv for barn enn for vaksne? – Eigentleg ikkje. Eg trur alle lengtar heim. Alle kan bli kloke og vettuge og forstå andre. Det har eg satsa heile skrivinga mi på. han har skrive over 40 bøker, hovudsakleg for barn og unge. Mest kjend er han for dei no 14 bøkene om Kunstdetektivene, ein serie som for mange er det første – og einaste – møtet med litteraturen. – Eg får e-post frå elevar ved vidaregåande skular som skriv særoppgåve om Kunstdetektivene, fordi mange ikkje har lese nye bøker etter at dei las desse på grunnskulen. Ein sa til og med at han ikkje kom til å lese boka, men lurte på om eg kunne gje eit handlingsreferat, seier Bjørn. – Kva seier det om interessa for bøker blant barn og unge? – Det er mindre interesse no enn før, eg merkar det godt. Det er færre som gjev bøker i gåver i barnebursdag, for eksempel. Du skal ikkje langt ut på landet før det er meir BJØRN SORTLAND Fødd i Bergen i 1968, vaks opp på Sortland på Bømlo. Gjekk på Skrivekunstakademiet i Hordaland 1990–91. Har skrive bøker i ulike sjangrar for barn, unge og vaksne. Utgitt i 20 land. kjøleskapsmagnetar enn bøker i ein bokhandel, seier Bjørn. – Kva synest du om det? – Det er eit tap. Av mange grunnar. Mistar dei litteraturen, mistar dei den intravenøse følelsen for språk, ordforrådet og kondisen på å lese. Og dei kan miste heilskapen, forstå korleis ting heng saman. Om du til dømes orkar å lese ei bok om andre verdskrigen, har du noko å møte omgrepet med. Bergensforfattaren sit på kafé i Oslo med espresso i koppen og ei haremaske på stolen ved sida. Ei gåve frå fotografen som brukte maska som rekvisitt på fotoopptaket med referanse til Kunstdetektivene. Ideen gjekk rett heim hos Bjørn Sortland. – Eg er happy med at fotografen plukka den maska, det er litt David Lynch over det. I tillegg er hovudpersonen ein hare i første kapittelet i den siste boka mi, Trondheim-mysteriet. – Det er herleg å sleppe å smile og stå fram som den søte barnebokforfattaren – i den grad eg ville greidd det. Seier Bjørn Sortland som nyleg har kome med sitt siste tilskot, fyrste boka i ein serie om Zara, ho er zombie og blør naseblod. Han er sikker på at barna veit kva ein zombie er. – Dette er «Thomas» og «Emma», berre litt jazza opp. Zara skal byrje i barnehagen, men there will be blood, lovar han. – Korleis trur du ei bok om zombiar for barn vil bli teken imot? – Ungar har i dag referansar til slikt, mange har tatoverte foreldre. Det er ei bok til dei. bjørn sortland treffer ofte sine yngre lesarar, sidan han er ute på meir enn 150 klassebesøk i året over heile landet. – Det gjer noko med deg, eg blir sliten, men også oppglødd. Eg ser kor viktig litteratur kan vere, og tenkjer at ungar, det er mine folk. Eg er i nokre barnehagar også, men det er lenge sidan eg har skrive for den aldersgruppa. No gjer eg det, og reknar med å dra meir rundt i barnehagar igjen. – Kvifor er det viktig å lese for barn? – Om du ikkje les for barna, så blir dei overlatne til det TV og spelverda vel å plotte inn i ungane, ofte svært kommersielle aktørar, som ikkje har nokon annan agenda enn at det skal selje. Dei tek ikkje nødvendigvis vare på ungane dine. – Kva bokråd har du til dei som jobbar i barnehagane? – Dei må lese! Å lese er ein happening. Ungar likar det. De likar roa rundt det, ei ro som eg meiner er avgjerande for å bli deg sjølv, både for vaksne og barn. God litteratur er problematiserande i sitt vesen. Det skapar forståing og identifikasjon, lanserer nye tankar og univers. Til og med Karius og Baktus, dei er einsame der dei seglar rundt på jakt etter nye tenner, det er eksistensielt for dei. I god litteratur møter du nokon du treng som ven i ein periode, kanskje du kjenner deg betre igjen i dei enn i andre vener. Mitt råd er at den som les for barn, må finne bøker som lesaren i deg sjølv likar. Om det ikkje er gøy eller trist for deg, er det ikkje gøy eller trist for dei du les for heller. Er det ikkje relevant for deg, er det ikkje relevant for andre. – Og kva skal dei lese? – Nesten kva som helst så lenge det er gøy og relevant. UDIR | 65 RELASJON Gjerne gamle ting som Knerten, ekte fantasy om ein kvist som lever. Det er også kome veldig mykje bra nytt, nye forfattarar som treffer ungar der dei er. Alle gode bøker handlar om nokon som må slåst eller kjempe. Det blir ofte også lesaren sin kamp, som identifiserer seg med den som må jobbe hardt. I det ligger det eit humant prosjekt med lesing. Vi forstår betre rett og slett. – Kva skjer om ein ikkje les? – Eg trur vi mister mykje verdifult. Det var nyleg ein som underviser lærarhøgskulestudentar som sa at han lurer på om studentane har omgrep for ordet omgrep, om dei forstår at omgrep finst, at det er ein nøkkel til å forstå andre ting. Eg er redd for at ungar skal miste det. Når eg er rundt på skular, har eg selt inn bøker med at du får «bilete i hovudet» av det. Her om dagen var det ein gut som sa: «Eg får ingen bilete. Eg kan ikkje lese Harry Potter, eg må sjå filmen». Det får eg angst av, før har ein forstått kva eg meiner. Om ungane ikkje forstår det lenger, har noko veldig verdifult gått tapt. Då kan du seie at fantasien er drepen, og innlevingsevna di og empatien kan forsvinne. I verste fall, seier Bjørn. imot at ungane kjem inn i litteraturen gjennom Pingle, Hestebøker, grøss og gru, Hardy-gutane eller Nancy Drew for den del – Berre dei blir interesserte i konseptet bok. Eg har alltid likt å lese, så eg las mykje. Alt mogleg. Ikkje minst seriebøker, spenningsbøker av alle slag. Men Fem-serien var best. Eg likte elles veldig godt bøker som var enkle og morosame, men som likevel hadde eit nivå som handlar om eksistensen vår, utan at du berre skal lære å pusse tenner. Bøker er eit univers. Det er fantastisk, berre du opnar boka er du i ei anna verd. – Korleis bruker du sjølv fantasien når du skriv? – Eg har ikkje så god fantasi, men eg hugsar godt kva eg kjende på som barn, eg hugsar godt med kroppen. Å skrive er å ta ut essensen av noko. Det er ikkje berre fantasi, men å vere skjerpa. Min bruk av fantasi er at eg er far til Zara når eg skriv om henne. Innleving. Slik bruker eg fantasien. – Korleis skal ein stimulere barn til å utvikle fantasien? – Det er vanskeleg å seie kva fantasi er, vanskeleg å berre hive ut «bruk fantasien». Eg trur ikkje vi skal krevje av barn at dei skal bruke fantasien, dei er ofte veldig konkrete, realitetsorienterte og jordnære. Eg er ikkje imot fantasi-omgrepet, men ein skal ikkje tilleggje ungar at dei går rundt som små lys-geysirar med kreativitet. Ofte gjer dei ikkje det. Då tek ein dei ikkje på alvor. – Dine heltar er ofte litt einsame, kjenslevare og tenksame. Kvifor? – Alternativet er keisamt, slik eg ser det. Eg lengtar etter nokon å kjenne meg igjen i når eg les, og eg kjedar meg på akkurat same måte no som da eg var barn, om eg ikkje finn det. Keisamt inneber eigentleg at det ikkje er relevant, at vi ikkje identifiserer oss. Eg er ikkje ute etter billig underhaldning, eg legg like mykje i å skrive ei bok om Kunstdetektivene som i «Så høgt har eg elska». Livet er komplisert for dei fleste, alle han har ikkje noko 66 | UDIR «EGI MÅ NLIKE SDET EG PSKRIV ISJØLV, REG SKRIVA OM SDET EG JSJØLV OER OPPTEKENN AV.» BIBLIOGRAFI Debuterte i 1992 med ungdomsromanen, Det er ikkje natta (Samlaget 1992). Gav ut biletboka Raudt, blått og litt gult i 1993. Har sidan gitt ut over 50 bøker, blant anna 14 bøker i serien om Kunstdetektivene. Kom nyleg ut med ny serie for barnehagebarn, «Zara og dei». lengtar heim. Da må ein som forfattar ikkje tøffa seg eller lage enkle løysingar. Du kan skrive enkelt, men aldri banalt, seier Sortland. forfattarskapen til sortland har ei breidde ein ikkje finn hos mange andre forfattarar. Det spenner frå barnebøker som «Raudt, blått og litt gult» og spenningsserien om Kunstdetektivene til bøker som «Ærlighetsminuttet» og «Det hjertet husker» (om Frida Kahlo). – Eg må like det eg skriv sjølv, eg skriv om det eg sjølv er oppteken av. Eg har ikkje noko eige prosjekt. Ungar liker overraskande ofte det same som vaksne. Dei liker ikkje uinspirerte, idylliserande barnebøker med høg kakao-faktor og parodisk koselege bestefedrar frå ein barndom som eigentleg aldri har eksistert. Som forfattar må eg ha kontakt med mitt eige stoff, som det heiter. Det er det einaste, det viktigaste. Han har ofte humor med i bøkene sine, noko titlar som «Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar» eller «12 ting som må gjerast før verda går under» formidlar . – Ungar flest har god humor. Dei forstår ofte det same som oss. Med ironi er det vanskelig å seie, eg trur dei skjøner det også, seier Bjørn Sortland. Derfor skriv han ting som dette under dei 20 mest vanlege spørsmåla han får frå barn og unge på heimesida si: Spørsmål: Har du fått terningkast 6? Svar: Ja, i VG. Eg lurte pittelitt på å tatovere terningen inn på skuldra mi, men lét det vere. UDIR | 67 RELASJON MOBBING SETTER ORD PÅ PRAKSISEN For de ansatte i Glitre barnehage er innholdet i veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar gammelt nytt. Det synes de er helt topp. John Eckhoff 68 | UDIR Tine Poppe RELASJON • Glade barn krever skolerte voksne. Ved Glitre barnehage er de opptatt av systematisk jobbing med trivsel. UDIR | 69 RELASJON • Ansvaret for trivsel hos barna ligger hos de voksne. Da er det viktig med fokus på det sosiale samspillet mellom barn og voksne. 70 | UDIR RELASJON T re jenter i gummibukser er midt i en kappestrid på trehjulsykkel. I all hemmelighet forteller de at de helst ville vært inne, og at å gå i barnehage er kjedelig. Så raser de videre i en fart man skulle tro var vanskelig å oppnå for femåringer på relativt enkle fremkomstmidler. Inne i barnehagen sitter barnehagestyrer Birte Kristin Solheim og faglig veileder C amilla Haaland. Hver dag jobber de for at de tre regnbukse-jentene og alle de andre barna i Glitre barnehage i Bærum skal trives. Dette er basisen for alt arbeidet de gjør, og de er godt kjent med veilederen Barns trivsel – voksnes ansvar. – Det som står der, er ikke nytt for oss, men det er et godt og viktig støttemateriell. Veilederen er konkret og tydelig og gir støtte for oss som jobber i barnehagen til å løfte blikket og se på oss selv, sier Haaland. veilederen skal støtte de ansatte i barnehagen i arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø der barn trives og utvikler seg. Å arbeide systematisk og langsiktig for et godt miljø virker nemlig forebyggende mot mobbing og krenkelser. Veilederen tar utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og de ansattes ansvar for å skape et inkluderende miljø der barnehagebarn verken opplever å bli krenket eller kommer til å krenke andre i morgen. Dette jobber de med helt systematisk i Glitre b arnehage. Den består av to avdelinger på ulike steder og med hver sine underavdelinger. Faglig veileder Camilla Haaland har et spesielt ansvar for å følge opp de ansatte. Haaland satser spesielt på å følge opp og bidra til utvikling av kompetanse i hele personalgruppa. Sammen med åtte andre barnehager i Bærum jobber de med prosjektet «Like muligheter». Målet er at de ansatte skal få større bevissthet om betydningen av kommunikasjon i arbeidet med å legge til rette for gode barn-til-barn relasjoner. Det handler blant annet om å møte barna på like vilkår, noe som er vanskeligere i hverdagen enn mange voksne er klar over, i følge barnehagestyrer Birte Kristin Solheim. som metode, der de voksne samtaler med barna om det som skjer i samspillet mellom dem. For en tid tilbake kom det frem at det var mye uro blant noen gutter i en gruppe, i form av konflikter, utestengning, at noen ødela for andre barn og snakket stygt om andre barn.. Faglig veileder hadde samtaler med guttene hver for seg, og samlet, og med hjelp fra veileder kom guttene frem til l hvordan de kunne arbeide med et felles prosjekt. – Det myldret av kreative forslag, og barna fikk anerkjennelse og ros for innsatsen. Sammen laget de en hinderløype og en egen invitasjon til åpningen til de eldste barna. Den voksne satte rammer og var aktiv og tydelig, noe som er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Følelsen hun trekker frem samtale Begrepsforklaringer Begrepsforklaringer kan være nyttige i personalets refleksjon over sosial kompetanse. Disse er hentet fra trivselsveilederen «Barns trivsel – voksnes ansvar» Prososial atferd: å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å o ppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre. Selvkontroll: å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. Selvhevdelse: å kunne hevde seg selv og egne m eninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre. Empati: å ha forståelse for andres p erspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk hos andre. Selvfølelse: å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv. UDIR | 71 RELASJON av mestring skapte styrket fellesskapsfølelse og selvfølelse blant barna, sier Solheim. arbeidet med at barna skal oppleve trygghet med en gang de begynner i barnehagen. Da har barna og foreldrene én voksen hovedkontakt, som har ansvaret for barnet over lengre tid – og i alle fall til barnet etter hvert føler seg tryggere. Selv om både ledelsen og de ansatte er opptatt av syste matisk arbeid slik at alle skal trives, er det ikke alltid at alt går som planlagt. – Det motsatte av trivsel er mistrivsel, likegyldighet og utestengelse – som kan føre til mobbing, sier Solheim. Hun er opptatt av at de ansatte og barnehagen som institusjon også skal tørre å erkjenne problemene, og at de har nødvendig kunnskap til å kunne løse de. – For oss er det viktig å lære barna å tilpasse seg, slik at de lærer både selvhevdelse og selvkontroll og de andre ferdighetene de trenger for å leve i et sosialt fellesskap, sier Solheim. Trivselsveilederen er et godt støttemateriell for barnehagens eget arbeid. Barnehagen supplerer med annet materiell, blant annet med sanger og barnebøker som egner seg å bruke til hvert tema med barna. I Glitre barnehage har de også en egen handlingsplan mot mobbing som er forankret i Manifest mot mobbing. Handlingsplanen innebærer blant annet å involvere foreldrene i barnehagens arbeid med trivsel. Samarbeid med i glitre barnehage starter 72 | UDIR TRIVSELSVEILEDER Veilederen handler om arbeidet med å skape et godt psykososialt miljø hvor barna kan utvikle seg i trygge omgivel ser med utfordringer tilpasset det enkelte barn. Les mer på udir.no/trivselsveileder foreldrene er helt nødvendig i arbeidet for et godt psykososialt miljø og for å kunne ta tak i situasjoner tidlig. Solheim mener de får gode resultater med måten de jobber på. Det innebærer at de fokuserer på det sosiale samspillet mellom barna og barna og de voksne, og at ansvaret for barnas trivsel ligger hos de ansatte. Barnehagelederne i Glitre barnehage er tydelige på at i arbeidet med trivsel er det viktig med god struktur og organisering. Det handler mye om hvordan de kan sette b arna, og ikke de voksne i sentrum. I det daglige følges de ansatte opp rent faglig av Camilla Haaland. Det kan være små tilbakemeldinger på 2-3 minutter. I tillegg har de ulike samlinger og avdelingsmøter som viktige arenaer for diskusjon og faglig utvikling. Alt i alt har de mange gode tiltak som sikrer at arbeidet med trivsel og relasjoner har gode kår. – Det er viktig å sette ord på praksisen. Når du jobber i barnehage, så er det 100 prosent fokus på barna med en gang du kommer på jobb. Da er det viktig å ha arenaer for refleksjon. Det er bra å kunne løfte seg litt og se på seg selv og eget arbeid innimellom, sier Haaland. Hun mener spørsmålene til refleksjon i trivselsveielederen bidrar til å gjøre det enklere. – De hjelper til med å sette ord på den tause kunnskapen, vår, avslutter Solheim. RELASJON FRA BARNEHAGE LÆRER TIL FORSKER Når barn i skolealder blir mer og mer passive, kan fysisk aktivitet i barne hagen bli viktigere. Rasmus Kleppe har lang erfaring fra barnehagesektoren. Nå skal han forske på fysisk utfoldelse hos de aller yngste barna i barnehagen. Christina Tellefsen Øivind Hovland E tter å ha jobbet som barnehagelærer i ti år ønsket Kleppe, som han sier – «å nerde litt», og gå tilbake til skolebenken. Valget falt på master i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Noen år i arbeidslivet senere er han klar for et nytt dypdykk i faget han brenner for. De neste tre årene skal han forske på de yngste barnas evne og vilje til å ta fysisk risiko i lek. doktorgradsstipendiaten på Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han kommer til å tilbringe mye tid fremover. Foreløpig er han i startgropen av forskningen, som skal basere seg på kvalitative studier. Utover våren skal han drive feltarbeid, noe han gleder seg til. – Dette blir jo den morsomste delen. Jeg skal dra rundt til flere forskjellige barnehager, og observere og tolke hvordan barna fra 0–3 år blir aktivisert og bruker sin egen kropp. Empirisk forskning er veldig spennende. Det er fantastisk at jeg skal være forsker, og samtidig får være ute i barnehagen i kontakt med barn, forteller den tidligere barnehagelæreren engasjert. Observasjon av barns tiltrekning av det som er litt farlig, er en del av Kleppes utgangspunkt for studiet. Barn er ekstra nysgjerrige og vil utforske elementene. Spørsmålene han vil s tille, handler om hvordan dette gjøres i b arnehagen. vi møter den ferske RASMUS KLEPPE Rasmus Kleppe er utdannet barnehagelærer og har en master i pedagogikk fra Universitet i Oslo. Tidligere har han jobbet ni år i Kanvas, både som assistent, pedagogisk leder og daglig leder. I tillegg til lang erfaring fra barnehagesektoren, har Kleppe jobbet for Redd Barna, og i Namibia for Namibiaforeningen. UDIR | 73 RELASJON «KRAVET OM SIKKERHET BØR IKKE ALLTID TRUMFE BEHOVET FOR FYSISK AKTIVITET, MEN DET MÅ VÆRE EN BALANSE.» RELASJON – Barn som får bruke kroppen til å løpe, hoppe, krype og klatre, er jublende, glade barn. Du får ikke barn til å legge ut på joggetur, men blir du til en drage og jager dem, kan de løpe rundt i timevis med latter og skrål. Det må kile litt i magen. Noe av jubelen kommer av at aktiviteten ofte innebærer en liten dose frykt – og den store begeistringen kommer fra den skrekkblandede fryden ved for eksempel å få stor fart i akebakken eller å klatre høyt i treet, forteller Kleppe. Norge i årene som kommer vil møte store helsemessige utfordringer knyttet til livsstilssykdommer. Mange mener vi aller best kan unngå dette ved å forebygge og starte allerede i barndommen. En av barnehagens viktige oppgaver er å sikre barn tilstrekkelig erfaring med fysisk utfoldelse. – Fysisk aktivitet handler om gode vaner, bevegelsesglede og sosialt samvær. Barna lærer å bruke kroppen og å kjenne sin egen kropp og andres. Tidligere forskning har vist at evnen til å forstå, kjenne og mestre fysisk risiko i tidlig alder kan ha stor betydning på mange områder senere i livet. I tillegg har selvfølgelig leken stor verdi i seg selv og skaper begeistring og engasjement hos barnet, sier Kleppe. Forskning vil også relateres til en mye tyder på at GODE BARNEHAGER FOR BARN I NORGE GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge) er det største forskningsprosjektet på barnehageområdet i Norge og er det første i sitt slag til å ta for seg kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen. Prosjektet vil undersøke hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling. GoBaN er initiert av Kunnskapsdepartementets på bakgrunn av ønske om å få forskningsbasert kunnskap på barnehageområdet. Les mer på www.goban.no samfunnsutvikling der krav til b arnas sikkerhet i enkelte tilfeller står i motsetning til barnas behov for fysisk utfoldelse. Noe i barnehagen som kan ha stor verdi for mange barn på lang sikt, kan bli fjernet fordi det har skjedd en ulykke. Dette tror han kan være uheldig. – Kravet om sikkerhet bør ikke alltid trumfe behovet for fysisk aktivitet, men det må være en balanse. Barn trenger noen ganger å prøve seg, fi nne balansen selv og få testet sine egne grenser. Frykt er en grunnleggende følelse som blant annet hjelper oss til å regulere hva som er lurt å gjøre. Derfor er det bra å være litt redd og lære å forholde seg til det. Å oppleve risiko bygger en viktig forståelse hos barnet. Målet må være trygge barn som kjenner sine egne muligheter og begrensninger. av behovet for fysisk utfoldelse og utvikling hos de yngste barna. Jeg vet jo ikke hva jeg finner ut enda, men jeg håper jeg kan beskrive noe som oppleves som verdifullt. På sikt kan forhåpentligvis prosjektet bidra til en bedre tilrettelegging av barnehagehverdagen for de yngste barna, avslutter Kleppe. som nærings-ph.d. er Kleppe ansatt i barnehagestiftelsen Kanvas, og han er den aller første som tar en slik grad ved HiOA. Studiet er en del av forskningsprosjektet GoBaN («Gode barnehager for barn i Norge»). Det har tidligere vært etterspørsel etter kunnskap når det gjelder de aller minste barna i barnehagen, og Kleppe ser frem til tiden med forskerbrillene på. – Resultatene fra prosjektet skal b enyttes til å styrke forståelsen UDIR | 75 NASJONALE SENTRE NYTTIGE RESSURSER HOS DE NASJONALE SENTRENE 10 nasjonale senter har på ulike satsingsområder nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen i Norge. FREMMEDSPRÅKSENTERET SKRIVESENTERET Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen arbeider for økt kvalitet i opplæringen i fremmedspråk og engelsk i barnehage og grunnopp læring, og for at opplæringen skal få et praktisk og variert innhold. Senteret skal bidra til økt motivasjon og interesse for fremmedspråk. Eit nasjonalt ressurssenter for s krivestimulering og opplæring i skriving i barnehagen og grunnopp læringa. skrivesenteret.no fremmedspraksenteret.no NASJONALT SENTER FOR FLEIRKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekterfor å fremme inkludering og likeverdig opplæring i barnehager, skoler og voksen opplæringsinstitusjoner. nafo.hioa.no 76 | UDIR LESESENTERET Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking er eit ressurssenter for lesing og leseopplæring i barnehage, grunnskole, vidaregåande opplæring, vaksenopplæring og høgare tdanning. Senteret er òg eit spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevanskar. lesesenteret.no LÆRINGSMILJØSENTERET MATEMATIKKSENTERET NATURFAGSENTERET Bidrar til å realisere statens s atsinger i utdanningspolitikken gjennom kompetanseutvikling, og til å øke kvaliteten i læringsmiljø for barnehagebarn, elever, i barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringa leier og koordinerer utvikling av nye og betre arbeidsmåtar og læringsstrategiar i matematikk opplæringa. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen skal bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen og økt motivasjon og interesse for naturfagene i barnehagen og grunnopp læringen. matematikksenteret.no naturfagsenteret.no laringsmiljosenteret.uis.no NASJONALT SENTER FOR MAT, NASJONALT SENTER FOR HELSE OG FYSISK AKTIVITET KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGA (KKS) Arbeider for å styrke barnehagenes og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og unge. folkehelsesenteret.no Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagene og grunnopplæringen, og bidra til engasjement og økt interesse for opplæringen innen kunst- og kulturfagene. NYNORSKSENTERET Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa skal bidra til auka kvalitet i arbeidet med nynorsk i barnehagen og grunnopplæringa, og bidra til interesse og motivasjon for nynorsk. nynorsksenteret.no kunstkultursenteret.no UDIR | 77 RELASJON 78 | UDIR RELASJON UT PÅ TUR MAT SOM PEDAGOGISK MIDDEL – Matglede er noe av det viktigste vi kan gi barna våre, mener barnehagelærer Sondre Harvik Bjaberg. I barnehagen Ragnas hage i Oslo er mat et viktig pedagogisk middel. Vi ble med dem på tur til Solemskogen utenfor Oslo. Christina Tellefsen Tommy Andresen V ærgudene byr på regn og tåke, men litt ruskevær stopper ikke disse fem- og seksåringene. Tolv ivrige barn har kledd seg varmt og gleder seg tydelig til å dra på tur. De er godt kjent i terrenget og løper oppover veien med de små sekkene hoppende på ryggen. – Natur, nærmiljø og mat er viktige fokusområder for R agnas hage, og vi pleier å gå på tur opptil tre ganger i uka. Barna uttrykker stor glede over turene, og særlig etter vi begynte å lage mat hver gang. Plutselig ville alle gå på tur hele tiden, også de som ikke var så motivert i utgangspunktet, smiler Sondre, som har vært barnehagelærer i barnehagen Ragnas hage siden oppstarten i 2007. han delvis permisjon i et år for å være med på å starte Geitmyra Matkultursenter. Som undervisningsleder der ble han enda mer bevisst på mat som satsingsområde i barnehagen. Han forteller engasjert mens vi trasker lenger inn i skogen. Barna tråkker rundt i den tunge mars-snøen. Noen av dem har begynt å plukke kvister som de gir til Sondre. – Jeg kom tilbake fra Geitmyra med ekstra motivasjon til å fokusere ytterligere på mat i barnehagen, og til å bruke det som et pedagogisk verktøy. Det krever selvsagt både bevissthet, tid og fokus, men med små grep og god samarbeidsvilje blant de voksne trenger det ikke å være så vanskelig. Matlaging er blitt en del av hverdagen i barnehagen, og vi lærer ungene hvorfor vi lager mat, og hvordan vi lager den. Med åpne kjøkken på avdelingen er vi til stede og tilgjengelig der barna er, for kort tid tilbake hadde • Barna stiller seg pent i kø så fort maten er ferdig. I dag er det couscousgryte som står på menyen. UDIR | 79 RELASJON «MATGLEDE ER UTROLIG VIKTIG, OG DET ER OGSÅ SAMLENDE HELT UAVHENGIG AV KULTUR.» – Sondre Harvik Bjaberg samtidig som de kan delta og hjelpe til, sier Sondre ivrig, nå med hendene fulle av kvister fra barna. – Nå har jeg nesten ikke plass til flere, sier han og ler. – T usen takk altså, vi kan bruke dem på bålet når vi kommer frem! ved lavvoen blir prinsesse - og Spidermansekker satt fint til side. Barna aker, lager snøhest eller huker seg sammen i en egenlaget hytte. Noen setter seg ned og finner frem drikke som de har med hjemmefra. Ahmed har med varm kakao, med chili som ekstra ingrediens. Det er nemlig det beste han vet. – Jeg liker chili i alt, det er så godt! Jeg synes ikke det er så sterkt, jeg. Chili con carne er det beste jeg vet å lage på tur, gliser han, og viser frem en hel chili i matboksen. Det første «jeg er sulten» kommer etter bare noen minutter. Matlagingen pleier de å sette i gang med ganske raskt. Sondre tenner et bål som barna kan varme seg på i lavvoen, og gjør klar primusen. Flere av barna vil være med på å lage mat, og de setter seg rundt bålet sammen med Sondre. De følger storøyd med når han tar frem forskjellige ingredienser på små bokser. I dag er det couscous-gryte som står på menyen. – Hva er dette for noe da? Paprika, helt riktig. Så har vi litt løk og tomat. Og her er gulrot. Hva er forskjellen på smaken på rå gulrøtter og kokte, husker dere det? Sondre og barna snakker om grønnsakene, og hva som skjer med dem når de blir stekt. Noen av ingrediensene stekes med en gang, mens noe skal i helt på slutten. Ask, Malene og Alve hjelper til og heller oppi alle ingrediensene etter tur. Gulrøttene som ikke skal i couscous-gryta, blir sendt rundt for en smaksprøve. Ask tar med seg boksen ut til barna som leker sammen med to voksne utenfor lavvoen. – Vi lager sunn og næringsrik mat som er godt for kroppen, 80 | UDIR SONDRES MATTIPS •Begynn i det små, og start med enkle oppskrifter •Tenk «hva er det vi kan gjøre litt bedre?» Hva er bedre enn blomkålsuppe på pose? Jo, å tilsette et ekstra blomkålhode •Finn en ildsjel, og lag rom for at denne personen kan lage mat med barna •Lag mat der barna er, så du er tilstede for dem samtidig forteller Sondre, og legger en ny vedkubbe på bålet. – Men at maten er sunn, er ikke noe vi overfører til barna, det er nok at vi voksne vet det. Det er altfor mye mathysteri, og vi nekter aldri noen typer mat. Vi vil åpne opp for nye smaker, la barna få kjennskap til ulik type mat og lære seg å like forskjellige ting. Vi skal rett og slett utfordre smaksløkene litt. stekte grønnsaker i lavvoen. At det ofte er stor forskjell på hva den samme grønnsaken smaker, er noe barna er bevisste på. Malene forteller at hun liker gulrøtter best når de er rå, og synes de blir litt for søte når de er kokt. Andre forteller at de ikke liker rå hvitløk, men elsker det når den er stekt. Når Ask er tilbake med gulrot-boksen, er den halvfull. – Det var ikke så mange som ville ha, så da kan vi dele resten, sier han fornøyd, og rister på boksen. Barna deler rettferdig tre biter til hver. En jente som akkurat har kommet inn i gapahuken for å varme seg, har ikke fått gulrot tidligere. Da er det rettferdig at hun får dobbelt så mange som dem, mener Ask og de andre barna. Det gjør Sondre glad. – Det som er så fantastisk, er at vi kan trekke inn så mye pedagogikk og sosial kompetanse i matlagingen. Barna lærer om mengde, å regne, å dele med andre og å vente på tur. Ikke minst får vi en rolig stund sammen, og det er utrolig verdifullt. Grønnsakene er stekt, og Sondre og barna går i gang med sausen. Etter litt hjelp fra Sondre ser barna at boksen han holder opp, ikke er rømme, men den litt søtere varianten som heter crème frâiche. Alve tar en solid skje og følger nøye med mens den hvite klumpen løser seg opp i gryta. Med assistanse fra ivrige små hender er snart couscousen kokt og pølsebitene stekt. I mellomtiden har enda flere av snart lukter det godt av RELASJON TOMATSAUS PØLSEBITER COUSCOUS UDIR | 81 RELASJON «DET SOM ER SÅ FANTASTISK, ER AT VI KAN TREKKE INN SÅ MYE PEDAGOGIKK OG SOSIAL KOMPETANSE I MATLAGINGEN.» – Sondre Harvik Bjaberg 82 | UDIR RELASJON UDIR | 83 RELASJON Barna storkoser seg med matpause i skogen. Øverst fra venstre: Alve og Ridwan. Nederst til venstre: Lisa. Nederst til høyre: Alve deler ut gulrøtter. 84 | UDIR RELASJON Laks i folie med couscous Fisk er godt på tur. Tilbereder du den i folie, sparer du o ppvask, bevarer fiskens naturlige saftighet, og får en fiks ferdig tallerken å spise maten fra! Ingredienser Fremgangsmåte 5dl couscous 5 dl vann 600 g laksefilet, delt i fire 2 røde paprika, i biter Kok først opp vannet med litt salt i en av grytene. Ha i couscousen, dekk til gryten og sett til side mens du lager laksen. Lag fire foliepakker med kant. Fordel grønnsakene likt i de fire pakkene. Legg laksen oppå grønnsakene, ha på salt, pepper og smør. Pakk godt sammen. 1 bunt vårløk, i skiver 4 gulrøtter i tynne skiver 2 dl frosne erter 2 ss smør eller margarin salt og pepper Legg et lag med små pinner nederst i den andre gryta, fyll så opp med vann til det nesten dekker pinnene. Legg pakkene med fisk oppå og sett på lokk. Har du ikke flere lokk, kan du bare sette den andre gryten eller en skjærefjøl oppå. La pakkene dampe i rundt 10 minutter. Spis rett fra folien! Foliepakken kan også slenges rett på bålet, men da må du passe på at det ikke er altfor varmt og kanskje ha en skvett med vann i foliepakken. barna funnet veien til lavvoen for å ta en nysgjerrig titt, mens de varmer seg og tørker våte votter. Maten er klar, og Sondre setter seg ned for å øse opp rykende fersk c ouscous-gryte til barna. – Tenk så masse energi dere får nå! Masse energi som vi trenger for å leke, vet dere, sier han, og deler ut matskåler i alle regnbuens farger. Å skape positivitet til maten står helt sentralt i Ragnas hage. Selv om det er lite klaging på maten blant disse barna, hender det at noen ikke liker noe og nekter å spise. Sondre vil ikke bruke ordet kresen, men mener det handler om å være mindre matvant. Hvis barna sier at de ikke liker noe, responderer de voksne med å spørre hva de liker. – Vi tvinger ikke barna til å spise opp alt, men de kan spise det de liker best, så det de liker nest best, og så kan de smake litt på det andre. Fortsetter vi voksne å være positive, så får vi unger som er glad i mat og har et godt forhold til det. Vi har hatt barn som har hatet grønnsaksuppe, men som etter hvert slurper i seg flere porsjoner. Andre barn har hatt pannekaker og pølser som middagsfavoritter tidligere, og vil nå ha chili con carne eller grønnsakssuppe til middag i stedet. Det er moro å høre. barnehager nøyer seg med å lage toast og pølser på tur, fordi det er lettvint og fordi barna liker det. Men å steke 24 pølser til alle barna tar jo faktisk ganske lang tid? – Å lage mat fra bunnen krever bare litt mer forberedelse. Grønnsakene blir kuttet om morgenen, og da er barna med. Så alt er ferdig når vi kommer frem, og da er det bare å sette i gang. Det trenger ikke å være avansert, og vi får så mye igjen sondre forteller at mange SONDRE HARVIK BJABERG Barnehagelærer og fagansvarlig i Ragnas hage. Har jobbet i skole og barnehage i 22 år. Forfatter av Kule tingbøkene, Kult på tur, samt lesehefter for skolen. Var med på å starte opp Geitmyra matkultur senteret for barn, hvor han var undervisnings lærer. Eier av Bare barnemat, kursholder for mat på primus for barn og v oksne og foredragsholder innenfor barnehagesektoren. for det. Det er også viktig at alle de voksne i barnehagen ser verdien i det, og hjelper hverandre for å få det til. Jeg har fantastiske medarbeidere, og det hadde aldri funket å gjøre dette alene, sier han. Ragnas hage får masse gode tilbakemeldinger fra barnas foreldre, og fra folk som ønsker plass i barnehagen. De morsomme historiene er mange, som treåringen som mener moren må tilsette crème frâiche i blomkålsuppen, og unger som spør etter aioli til fiskepinnene. – Matglede er utrolig viktig, og det er også samlende helt uavhengig av kultur. Det er vårt ansvar å la barna få et godt forhold til det som vi voksne ser er viktig. Vi er med på å påvirke det vi ønsker for barna, og er programforpliktet til å se lenger enn bare her og nå. Matkosen varer lenge for de som er glad i mat. Mange av barna blir fristet til flere porsjoner rundt det deilige bålet. De smiler mens de spiser og småprater med hverandre. – Bålet er så fint å se på, sier en av guttene, og vifter med de blå støvlene mot varmen. – Jeg tror disse stundene vil sitte dypt i mange av barna, og de vil huske dem. Da har jeg gjort jobben min. Om det ikke gjelder alle, så holder det lenge med noen. Jeg tror det er viktig å ta med seg en målsetning om at det vi gjør med barna, skal være noe de husker. UDIR | 85 MANIFEST MOT MOBBING Filmer om mobbing Voksne skaper vennskap – sammen 2013: vimeo.com/73599678 Manifest mot mobbing På udir.no er det samlet flere lmer som skal bidra til å forebygge fi og oppdage mobbing. Manifest mot mobbing er et forpliktende samarbeid som skal styrke den lokale innsatsen for gode oppvekst- og læringsmiljø og kampen mot mobbing. I 2013 var temaet «Voksne skaper vennskap – sammen». Kampanjen handlet om at voksne samarbeider for gode og inkluderende oppvekst- og læringsmiljøer, der barn kan utvikle vennskap og gode relasjoner. Vennskap er viktig for å motvirke mobbing, og voksne er viktige rollemodeller og tilretteleggere for vennskap. I fjor var kampanjen rettet mot voksnes samarbeid – i barnehagen, på skolen, på fritiden og i lokalmiljøet - for å fremme vennskap og hindre at barn og unge utsettes for mobbing. Skal vi stoppe mobbingen, må voksne samarbeide, på tvers av institusjoner og sektorer, for et inkluderende miljø der det er plass til alle. Partnerskapet for Manifest mot mobbing nasjonalt består av Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalgene for barnehager og grunn opplæring, Fagforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og Sametinget. Les mer om manifest mot mobbing på udir.no/mmm 86 | UDIR Voksne skaper vennskap 2012: • Voksne skaper vennskap 2012: vimeo.com/48723091 VISJON 88 VEKSLINGSMODELLEN I PRAKSIS 90 STORSATSING PÅ YRKESFAG 91 HOSPITERINGSORDNINGEN 92 MITT BARNEHAGEMINNE 96 Å TEGNE EN BARNEHAGE Barnehagebygg er ikke som andre bygg. Dagens barnehager er gjerne lekne og har arkitektur som både utfordrer og tilrettelegger for barnas behov. Slik har det ikke alltid vært. 105 Kjetil Østli: BARNEHAGEN I BESTE SENDETID UDIR | 87 VISJON SAMFUNNSKONTRAKTEN Vekslingsmodellen i praksis Seks fylker prøver nå ut vekslingsmodellen som er en opplæringsmodell med større grad av veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift. På Olsvikåsen videregående skole i Bergen skal de første vekslingselevene ut i praksis våren 2014. Peter Holme Tor Erik H. Mathiesen / NTB scanpix 88 | UDIR D et er fylkene Troms, Nordland, Hedmark, Hordaland, Oslo og Akershus som nå får støtte til å prøve ut veksling i helsearbeidsfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. De seks har valgt noe ulike modeller for veksling, men i de fleste utprøvingene vil elevene tegne lærekontrakt etter det første året. Avdelingsleder Therese Kleppestø ved Olsvikåsen videregående skole er fornøyd med hvordan utprøvingen har gått så langt. – Vi har forberedt oss på dette i halvannet år, i tett samarbeid med fylkeskommunen og Yrkesopplæringen i Bergen kommune. Det var stor interesse blant elevene, og vi fikk 58 søkere til de 20 plassene i vekslingsmodellen, sier Therese. bra førsteinntrykk Marianne Julie Heimstad er kontakt lærer for barne- og ungdomsarbeiderne, og Gøril Walldal Lexander er kontaktlærer for helsearbeiderne. Snart skal (F.v) THERESE KLEPPESTØ Avdelingsleder på Olsvikåsen VGS. GØRIL WALLDAL LEXANDER Kontaktlærer for helsearbeiderne. VICTORIA KVAMSDAL LANDRO Praksiselev som helsefagarbeider. MICHELLE LARSEN TEISBO Praksiselev som barneog ungdomsarbeider. MARIANNE JULIE HEIMSTAD Kontaktlærer for barneog ungdomsarbeiderne. de sende elevene sine ut i lære, men det blir ikke helt som vanlig. For det første blir elevene sendt ut ett og et halvt år før det som ellers er vanlig, og for det andre skal de altså veksle mellom å være ute i bedriftene og å gå på skolen. – Førsteinntrykket er veldig bra. Det er motiverte elever som har veldig lite fravær. De er arbeidsomme og har allerede hatt to uker i praksis, sier Marianne. Lærerne har vært ute og besøkt elevene mens de har vært i praksis, og også responsen fra arbeidsgiverne har vært positiv. – De er jo unge, disse elevene, men det er arbeidsplassene klar over. Faktisk synes de elevene har vært veldig modne for alderen, sier Gøril. Victoria Kvamsdal Landro og Michelle Larsen Teisbo har begynt i hvert sitt program, Victoria som helsefagarbeider og Michelle som barne- og ungdoms arbeider. – Jeg liker best å lære ting praktisk. Da jeg fikk vite at det var veldig mye praktisk arbeid så tidlig istedenfor å sitte VISJON «JEG FØLER AT JEG VOKSER MER PÅ Å BLI SÅ UTFORDRET, SAMTIDIG SOM JEG FÅR LÆRE TING PÅ EN LITT ANNEN MÅTE ENN DE ANDRE» – Michelle Larsen Teisbo på skolen i to år til, ville jeg prøve det. Og, det fungerer veldig bra så langt, sier Michelle. yrkesrettet læring På Olsvikåsen videregående har man gått inn for å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede, slik at oppgavene i for eksempel norsk og engelsk skal være mer rettet mot yrkesretningene som elevene har valgt. – Vi lager presentasjoner og gruppe arbeid ut ifra hva vi kommer til å oppleve i praksis. Det gjør at vi husker det vi lærer i fellesfagene bedre, sier Michelle. Marianne fyller på at i norskundervisningen etter jul skal elevene skrive en digital fortelling om sitt arbeidssted, og i matematikken fokuseres det mye på budsjett, økonomi og ikke minst måleenheter. Også i engelsk har elevene laget presentasjoner som er knyttet opp til helse og oppvekst. – I bedriften hvor jeg var i praksis var det ikke noen jeg måtte snakke engelsk med, men man vet jo aldri hva som venter etter jul. Kanskje kommer det inn brukere som snakker engelsk, sier Victoria. krever forberedelse Therese Kleppestø forteller at Olsvikåsen, Hordaland fylkeskommune og Yrkesopplæringen i Bergen k ommune var tidlig inne i prosjektet, og at de har brukt lang tid på planlegging før oppstart. Blant annet har de sammen laget et opplegg som er tilpasset den nye modellen og elevenes forutsetninger. – Vi er i gang med å utarbeide en ny opplæringsbok som er tilpasset elevene som deltar i vekslingsmodellen. Opplæringsboken er et verktøy som sikrer sammenheng mellom teori og praksis. Den består av ett praksisoppdrag for hver læreperiode. Oppdraget inneholder blant annet konkrete arbeidsoppgaver lærlingen skal jobbe med, sier Therese. I læretiden er månedene lagt opp slik at elevene er tre uker i lære og én uke på skolen, og når de er på skolen vil de gå gjennom temaer som de skal jobbe med i lære. Arbeidsgruppen som har utvikler opplæringsboken, består av skolens lærere, instruktører fra lærebedriftene og Yrkesopplæringen i Bergen kommune. – I denne arbeidsgruppen får vi også diskutert lærestedenes forventninger til lærlingene og våre forventninger til hverandre som samarbeidspartnere, sier Therese. Ifølge lærerne er elevene som er med i vekslingsmodellen, veldig flinke, men opptaket var ikke basert på karakterer. – Vi har ikke valgt ut elever etter hvor gode de var faglig. Målgruppen var elever som viste interesse, vilje og evne til å a rbeide med mennesker innenfor helse- og oppvekstsektoren. Når vi ser på karaktersnittet som elevene har tatt med seg inn, er det ganske jevnt fordelt sammenlignet med de ordinære elevene våre. Da er det jo samtidig interessant å se at det faktisk er en ganske stor forskjell på de ordinære elevene og vekslingselevene når dette gjelder motivasjonen for skolearbeid, på tross av at de har kommet inn med de samme karakterene, sier Therese. Ifølge Victoria og Michelle kommer denne forskjellen av at de føler seg utfordret på en positiv måte. – Jeg føler at jeg vokser mer på å bli så utfordret, samtidig som jeg får lære ting på en litt annen måte enn de andre, sier Michelle. – Jeg føler litt det samme, og så føler jeg meg mye mer voksen når jeg får mer av det praktiske inn i skolearbeidet, sier Victoria. – Vi får gjøre ting litt annerledes, og så har vi jo noe godt å se frem til, at vi vet at vi ikke må gå to hele år på skole før vi kommer ut i praksis, sier Michelle. ønsker studiekompetanse MÅL Det overordnede målet for samfunnskontrakten er å forplikte myndig hetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og å få lære kontrakter til alle elever som ønsker det. Også vekslingselevene kan velge å ta generell studiekompetanse i tillegg til fagbrevet. Dette må de ta stilling til i slutten av det andre skoleåret. – Velger man å ta generell studiekompetanse, blir vekslingsperioden litt annerledes fra det tredje skoleåret, med mer skole. Men, på dette tidspunktet har elevene allerede fått være ute i ett år og kan føle på om de har lyst og kapasitet til å ta de ekstra fagene, sier Therese. Både Victoria og Michelle sier at de har lyst å ta generell studiekompetanse for å få flere valgmuligheter etter at de er ferdige med læretiden, men Gøril sier at det også er mange i klassen som allerede nå har sagt at de vil prioritere fagbrevet. UDIR | 89 VISJON Lærlingløftet.no SAMFUNNSKONTRAKTEN Storsatsing på yrkesfag I desember 2013 ble nettstedet lærlingløftet.no lansert av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Målsetningen er å gjøre det enklere for bedrifter å bli lærebedrifter og å opplyse bedrifter om fordelene ved å ha en lærling. – Vi håper Lærlingløftet kan bidra til en felles bevissthet blant norske bedrifter om hvilke fordeler det gir å ha lærlinger, og hvor viktig lærlingordningen er for fremtidig rekruttering, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ved lanseringen. På nettsidene finnes blant annet informasjon om økonomi for lærebedrifter, men også en oversikt over lærebedrifter i ulike fylker og fag. Dette gjør at nettsidene også kan være nyttige for elever, skoler og opplæringskontorer. Lærlingløftet er utviklet av partene i samfunnskontrakten, som er Kunnskapsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund. I 2013 brukte utdannings myndighetene 20 millioner på en storsatsing på fagopplæringen. Pengene har gått til tiltak som skal bidra til å skaffe flere læreplasser, og sørge for at flere gjennomfører og består fag- eller svenneprøven. Peter Holme Kari Fyhn T iltakene som har blitt prioritert i satsingen, bygger opp under målsetningene i Samfunnskontrakten for flere læreplasser, som staten og partene i arbeidslivet undertegnet i april 2012. – Kontrakten markerer starten på et banebrytende samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets parter. Formålet med samarbeidet er å skape flere læreplasser, sier direktør i Utdannings direktoratet, Petter Skarheim. samfunnskontraktens målsetninger er klare. Antallet godkjente læreplasser skal øke med 20 prosent innen 2015 sam90 | UDIR menlignet med nivået ved utgangen av 2011. Partene har også satt seg som mål at antallet voksne som tar fag- eller svennebrev, og andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svennebrev, skal øke. – Aldri før har en så stor andel av a rbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene stilt seg samlet bak slike t allfestede mål. Partene som har undertegnet kontrakten, har forpliktet seg til å samarbeide tett. De skal utveksle erfaringer, vurdere hvilke tiltak som er mest effektive, og iverksette nye tiltak dersom det blir nødvendig, sier Petter Skarheim. fått a nsvar for å følge opp flere sentrale statlige tiltak i samfunnskontrakten. D irektoratet samarbeider tett med partene i arbeidslivet om oppfølgingen og gjennomføringen av tiltakene. – Vi har blant annet satt i gang prosjekter som på forskjellige måter støtter opp om målsetningene i kontrakten, blant annet utprøving med vekslingsmodell, Vg3 i skole for elever som ikke har fått lærekontrakt, og hospitering for lærere og instruktører, sier Skarheim. utdanningsdirektoratet har VISJON HOSPITERINGSORDNINGEN STATUS I 2010–12 ble ospitering prøvd ut h i seks fylker. Da var det ca. 100 program faglærere/yrkesfag lærere, 40 instruktører og faglige ledere og 10 fellesfaglærere som deltok. FAFO-RAPPORTEN 97 % 86 % mener at hospiteringen har gjort dem bedre i stand til å bruke eksempler fra faget de hospiterte i. mener at de fikk godt utbytte i form av økt kunnskap om faget de hospiterte i. Fra og med høsten 2013 kan alle fylker d elta, og i stortingsmeldingen «På rett vei» står det at målet er 500 hospitanter i 2013. mener at hospiteringen har gjort det lettere å skaffe praksisplasser i prosjekt til fordypning i bedriften. Ifølge fylkes kommunenes prognoser ser det ut til at ca. 650 lærere hospiterer i skoleåret 2013–14. I tillegg til rogramfag- og fellesp faglærere og instruktører, kan også faglige ledere i bedrifter være med. I noen fylker er det også åpnet opp for at rådgivere i skolen kan hospitere. Alle de yrkesfaglige utdanningsprogammene er med i hospiteringen, med spesiell vekt på BA, DH, HO og TIP. 73 % 42 % mener at hospiteringen har ført til bedre samarbeid mellom skolen og bedriften. mener at hospiteringen har gjort det lettere for elevene å få læreplasser i bedriften. 92 prosent mener at de har blitt bedre i stand til å gi god opplæring innenfor de områdene der de har kjernekompe tanse, og like mange mener at dette har gjort dem bedre til å gi elevene råd om valg av fag og yrke. UDIR | 91 VISJON Mitt Hva husker du best fra barnehagen? Vi spurte et knippe kjente personer. SOLVEIG KLOPPEN Skuespiller og programleder Det jeg husker aller best, var at vi satt i en hytte og fortalte hverandre vitser. Jeg var veldig veloppdragen, men kunne nok også være litt veslevoksen. Og så ble jeg litt lett irritert. HÅVARD BØKKO Skøyteløper Jeg er fra en liten bygd, og vi var bare tre gutter i samme årskull. Jeg husker at vi gravde et stort hull i plenen, og etter ca. en halv meter ned i bakken var vi ganske overbevist om at vi snart var i Kina. 92 | UDIR VISJON ERIK SOLBAKKEN Programleder Som bondesønn gikk jeg for det meste i hælene på mor, tre søsken og en flokk med kyr i min barndom. Men jeg gikk i korttidsbarnehage to ganger i uken, mest for å ikke gå glipp av å få andre venner enn familie. Den årlige turen til Tropicana badeland står igjen som det soleklare høydepunktet. En halvtimes reise fra Hemsedal til Gol var som å reise utenlands. Dessuten fikk vi kjøpe så mye is og brus vi ville. Oppskåret frukt var ikke godteri på den tida, og det er jeg glad for. UDIR | 93 VISJON ØYSTEIN BACKE Komiker og programleder Tror jeg var en liten klovn i barnehagen. Det var mye spising av sand og et par turer på legevakten, men stort sett gikk det bra alt sammen. Minnene spriker litt må jeg innrømme. Fra musikalsk opptreden med egen oversettelse av Beatles-låter (Sclåwsu-Eee-Eee-Eee!), til smug røyking av en liten sigarettsneip noen knipset over gjerdet, og til hodestups forelskelse i barnehagetanten som sikkert ikke var mer enn tjue år eldre enn meg. Det løste jeg ved å rømme sammen med datteren hennes. Hun var liten, vever og ikke eldre enn fem år, og med gul saft på en sliten plastflaske og et par kjeks i baklommen inviterte jeg henne med gjennom et hull i gjerdet og ut i det spennende livet på utsiden av barnehagen. Det satte store nok spor i internminnet mitt til at jeg fortsatt husker lukten av blomstene som vokste der vi satt, rett på andre siden av gjerdet. Mange år senere var vi tilbake, min beste kamerat helt fra barnehagen og jeg, for å følge våre førstefødte på tilvenningsdag. Mens våre sønner lekte inne, sto vi bak det lille trehuset der vi fikk våre første barndomsminner, og smugrøykte nok en gang. ANDREAS VIESTAD Matskribent Jeg husker best at jeg og en kompis rømte fra barnehagen. Det ble det jammen mye styr av. TRINE SKEI GRANDE Leder i Venstre Jeg ble sendt i Husmorforeningens barnepark av en mor som syntes jeg var for mye sammen med voksne. Jeg fikk venner der som jeg fortsatt har nå over 40 år senere. Barnehagen lå like ved toglinjen, og det var veldig spennende når toget kom forbi og tutet på oss. Ellers hadde jeg en kjempefin blå skisekk med termos og matboks, og det å sitte på langbord og spise med de andre barna var stas. 94 | UDIR VISJON MAH-RUKH ALI Nyhetsanker Jeg gikk i barnehagen fra jeg var 3 måneder gammel og frem til jeg begynte på skolen. Mamma jobbet der og måtte tilbake på jobb, så da ble løsningen at jeg ble med. Jeg var litt rampete og ganske sta. Glad, men bestemt. Jeg likte å være ute, så jeg har mange gode minner knyttet til utflukter og turer. Ellers gav høytidene alltid veldig spesielle opplevelser i barnehagen. LIBE RIEBER-MOHN AP-politiker Mitt beste minne fra barnehagen er dukke kroken. Som liten fikk jeg ikke lov til å ha Barbie-dukker, fordi de representerte et feilaktig kvinneideal. Istedenfor fikk jeg en dukke som var afrikansk av utseende, slik at jeg skulle forstå verdens mangfold. Jeg var veldig glad i den dukken, men elsket også å boltre meg i barnehagen med en litt større variasjon av dukker. FRODE ALNÆS Musiker Jeg var en glad, aktiv og sosial unge. Jeg var også veldig flink til å synge som 2-3 åring, men sluttet en periode da jeg måtte ta mandlene. Jeg trivdes veldig godt i barnehagen, og i dag må jeg si at jeg har stor respekt for den jobben som gjøres rundt omkring. Jeg har hatt begge mine barn i barnehage, og det har betydd mye for deres utvikling som mennesker. Folk som jobber i barnehage, gjør en flott og viktig jobb. UDIR | 95 VISJON Barnehagebygg er ikke som andre bygg. Dagens barnehager er gjerne lekne og har arkitektur som både utfordrer og tilrette legger for barnas behov. Slik har det ikke alltid vært. Peter Holme Jiri Havran V el, spør du en arkitekt, er det strengt tatt få bygg som er som andre bygg. Arkitekten må først og fremst ta hensyn til hvordan bygget skal brukes, og hvem som skal bruke det. Barnehager må både ta hensyn til barnas og personalets behov. Det stilles mange krav, for eksempel n tall kvadratmeter per barn, og ikke minst krav til sikkerheten. Glatte trappegelendere? Fy, fy! spesialist i arkitekturpsykologi i Danmark. Han studerer hvordan fysiske rom påvirker m ennesker, og hvordan brukernes behov blir tilgodesett i ulike typer bygg. Bebes drømmebygg av en barnehage er når arkitekturen legger til rette for læring, og når både personalet og barna har god forståelse for bygget. Bare da kan de bruke alle de mulighetene som ligger i bygget. nikolaj bebe er 96 | UDIR NIKOLAJ BEBE Spesialist i arkitektur psykologi – Å sikre at brukerne skjønner hvordan bygget skal brukes, kaller jeg arkitekturdidaktikk. Det gjelder å være bevisst på hvordan de vil bruke rommene, og ikke skape kognitiv dissonans ved å forvente at barna oppfører seg på en bestemt måte hvis rommet signaliserer noe helt annet. Som et eksempel på kognitiv dissonans trekker Bebe frem lange korridorer på skoler. For, hva går egentlig gjennom hodene til folk når de ser en lang gang? – Vi får lyst til å løpe. Å skape rom for løping samtidig som det kreves ro og orden, henger ikke på greip. På samme måte er det noen rom som passer bedre til å arbeide eller leke sammen, og noen rom som passer bedre til fordypning og konsentrasjon, sier Bebe. VISJON 6 DESIGNGREP 1. STABILITET OG DESTABILITET Arkitektur og innredning bør ha fleksible fysiske rammer. De stabile rommene skaper mulighet for konsentrasjon og fordypning. I tillegg må det være rom som kan «destabiliseres» og omkonstrueres for å skape plass til nye og annerledes prosjekter. I sine arbeider peker Nikolaj Bebe på seks designgrep som kan fremme kreativitet og læring. 2. VI TRENGER FLYT Innenfor psykologien beskrives flyt som en tilstand hvor du er helt oppslukt av én aktivitet og glemmer tid og sted. Dette betyr at du er helt fokusert på det du gjør – om det så er en lek, en oppgave eller å høre på en fortelling. Arkitekturen kan hjelpe til også her, for eksempel ved å skape mange små avkroker hvor du kan være litt for seg selv, samtidig som du kan se ut og være trygg på at en voksen ikke er langt borte. 3. SAMMENHENG OG TYDELIGHET Arkitekter bruker mye tid på å tenke ut hvordan du skal kunne bruke de ulike rommene i et bygg, men dette blir fort forgjeves hvis ikke brukerne forstår hvordan rommene kan brukes. Derfor må innredningen tydelig informere om formålet. Hvis meningen er å kunne flytte på møbler eller vegger, må dette være intuitivt og lettvint. 4. EIERSKAP OG MOTIVASJON 5. DEN KREATIVE PROSESSEN 6. FYSISKE RAMMER FOR KOMMUNIKASJON Ifølge Bebe skal ikke bygget bygges helt ferdig. Brukerne må ikke bare involveres i planleggingen av b ygget, men fortsette å involveres for å skape eierskap. I barnehager og på skoler er dette en ekstra utfordring, fordi nye årskull kommer og går. Derfor må arkitekturen og interiøret legge opp til at det er enkelt å forandre på ting, pynte på vegger og kanskje til og med skape sine egne små rom i rommene. Kunnskapssamfunnet må fremme kreativitet i læringen. Ifølge Bebe b estår kreativitet av flere delprosesser, og de fysiske rammene må kunne understøtte alle disse prosessene. Delprosesser som motivasjon, inspirasjon, fordypelse, kommunikasjon og handling krever ulike fysiske rammer. Derfor trenger vi både tumleplasser og stille kroker. Kommunikasjon er viktig, og i barnehager og på skoler er det behov for mange ulike former for kommunikasjon. Dette må arkitekten ta hensyn til. Det må være mulig både å åpne opp og skape store rom hvor mange kan forholde seg til hverandre, eller hvor de voksne kan få barnas fulle oppmerksomhet, og å lage de små avkrokene, hvor noen få kan være sammen eller bare være alene. UDIR | 97 98 | UDIR VISJON BERGEN Tryllefløyten barnehage 520 kvm Tryllefløyten Steinerbarnehage ble prosjektert på slutten av 1970-tallet, og var da veldig kontroversiell. Arkitekt Espen Tharaldsen forteller hvordan arkitekturen på den tiden var preget av et enkelt kubisk formspråk. Eksemplet er drabantbyutbyggingen slik vi for eksempel ser den i Groruddalen i Oslo. – Jeg fant ut at det på den tiden f antes bare en type b arnehagearkitektur i hele landet: en firkantet bygning, enten avlang eller brukket i 90 graders vinkel som en «L». Det vi gjorde i T ryllefløyten, var derfor veldig annerledes. Det var vårt opprør mot system-arkitekturen. Tryllefløyten barnehage er det vi kaller organisk utformet. Den er laget slik for at arkitekturformene skal «delta» i virksomhetene både inne og ute. Det ble dessuten lagt stor vekt på barnas sanseopplevelse av materialene. I tillegg benytter barnehagen en blanding av rom med ulik størrelse, slik de fleste moderne barnehager er utformet i dag. Hensikten er å stimulere til utforskning, kreativitet og utvikling hos barna, men også for å gi dem valgmuligheten til å delta i felles aktiviteter eller trekke seg tilbake i beskyttede kroker. Samspillet mellom inne- og utearealer var sentralt, og inngangene har blitt til noe mer enn dører – mer som «overganger» mellom det indre og det ytre. – Alle overganger oppleves som store hendelser for små barn, f orteller Tharaldsen. Etter innledende skepsis mot Tryllefløyten, og etter flere runder med advokater, Husbanken og kommunen, ble barnehagen bygget. Nå har Tryllefløyten gått inn i norsk arkitekturhistorie, og den er vist i flere TV-programmer og internasjonale publikasjoner. Prosjektkostnader: Kilde: Espen Tharaldsen Type bygg: Steinerbarnehage for 73 barn Sted: Paradis, Bergen Byggherre: Rudolf Steinerskolen i Bergen Ansvarlig arkitekt: Espen Tharaldsen siv.ark. mnal (Arbeidsgruppen Hus A/S) Størrelse: 2,3 mill. inkl. mva. (1981) Ferdigstilt: 1981 UDIR | 99 VISJON BERGEN Rosenhagen barnehage Rosenhagen barnehage ble bygget mellom den nærliggende steinerskolen og parken som ligger på den andre siden. Tomten var utfordrende å bygge på: Vinterstid er den utsatt for trekk av kald luft fra Nordåsvannet, noe som gjør at de lavere delene av tomten kan være et par grader kaldere enn de øverste delene. – Barn vil jo gjerne være ute, men de skal ikke fryse, så bygget ble lagt så høyt opp i terrenget som mulig for å ta vare på mest mulig varme. Formen på taket bidrar også til å skape en le-sone på oversiden av bygget, der det i tillegg er mye sol. Og skulle det regne, så kan barna benytte lekearealet som befinner seg under glasstak, sier arkitekten Espen Tharaldsen. Rosenhagen benytter i hovedsak naturlig ventilasjon, såkalt selvdragsventilasjon. Dette betyr at luften trekker seg selv gjennom bygget fra et utvendig hulrom i bakken og sakte inn i bygget, hvor luften blir varmere og begynner å stige. Det fører til at luften 100 | UDIR fungerer som en motor som trekker inn ny luft nedenfra. Som bonus får brukerne av bygget også hjelp til kjøling om sommeren og varme om vinteren, for hulrommet jevner ut temperaturforskjeller slik en potetkjeller ville ha gjort. Dette gjør at barnehagen aldri får inn luft som er kaldere enn +10 grader, selv på en iskald vinterdag, og aldri varmere enn +20 grader om sommeren. – Her ligger det også en helsegevinst, for luften strømmer naturlig ren og uten nevneverdig mekanikk. Bare en liten saktegående vifte setter i gang luften hvis det er dårlige vindforhold, noe det sjelden er i dette området, sier Tharaldsen. Rosenhagen er altså en miljøbarnehage. Men det er også lagt stor vekt på psykisk stimulans. Romformer og overflatebehandlinger skal bidra til stemningsfulle variasjoner. – Barn liker seg når de kan veksle mellom trange, åpne eller fargerike romløp; når de kan gjemme seg i mørke kroker, men samtidig, like ved siden av, ha utsikt over vannet. Og ingenting av dette får gå på bekostning av en praktisk hverdag for dem selv og for foreldrene og ansatte, sier Tharaldsen. Kilde: Espen Tharaldsen Type bygg: Barnehage for 48 barn Sted: Skjold, Bergen Byggherre: Stiftelsen Steinerskolen på Skjold Ansvarlig arkitekt: Espen Tharaldsen siv.ark. mnal (Arbeidsgruppen Hus A/S) Størrelse: 600 kvm Prosjektkostnader: 15,7 millioner inkl. mva Ferdigstilt: 2005 TROMSØ Universet barnehage Universet barnehage ligger på o mrådet til Universitetet i Tromsø, like ved Grønnåsen hoppanlegg, lysløype og store friområder. Barnehagen er en basebarnehage med fire baser, en mindre friluftsavdeling og en administrasjonsbase. Barna kan fritt bevege seg i hele barnehagen for å oppsøke lekekamerater, rom og aktiviteter. Temaet for barnehagen er stjernehimmelen og stjernetegne ne, noe som blant annet går igjen i grafiske former som er innarbeidet i interiøret og i fasaden. Rommene forbindes gjennom en indre hovedgate – melkeveien, så klart – som gir god oversikt. I bygget er det brukt glass for å dele rom og ulike aktiviteter, noe som sikrer innsyn og kontakt med felles skapet. Dette gir også en åpenhet, som underbygges av stor takhøyde og gode lysforhold i alle aktivitetsrommene. Inngangspartiene er laget for å gi beskyttelse mot vær og vind, og de skal senke terskelen for å bruke utearealene. Bygget har dessuten en svakt buet form og er plassert slik at det danner en vindskjerm mot nord. Samtidig er et lunt og solrikt felles uterom åpent mot sør. Type bygg: Barnehage for fem baser Sted: Tromsø Byggherre: Studentsamskipnaden i Tromsø Ansvarlig arkitekt: Steinsvik arkitektkontor Størrelse: 750 kvm Prosjektkostnader: 25,6 millioner inkl. mva Ferdigstilt: Kilde: Steinsvik arkitektkontor 102 | UDIR 2006 UDIR | 103 KORT OM Barna vil ha nettbrett og d atalek i barnehagen Menn i barne hagen – sett mål! Barnehagemonitor 2013 viser at selv om de ansatte mener digitale verktøy stimulerer til læring, sosial kompetanse og språkforståelse, er det barna selv som er pådriverne for utviklingen. 9 av 10 barnehageansatte mener digitale verktøy er viktige som pedagogisk virkemiddel også for de yngste barna. Særlig når det gjelder sosialisering og læring av nye begreper, er IKT egnet, sier de ansatte. Mange oppgir at det er barna selv som etterlyser mer digital lek og læring, og således blir pådrivere for både innføring og bruk. ca. I dag er det ca. 11.5 % menn i barnehagene i Norge, og tallet har vært stabilt de siste årene. Det er mye man kan gjøre både på kort og lang sikt for å rekruttere og beholde menn i barnehagene: Søke etter menn i stillings annonsene, og eventuelt oppfordre flere menn til å søke i samme barnehage Ha stillingsannonser som vekker menns nysgjerrighet Sette flere menn på samme avdeling, og mannlige studenter i samme klasse Be om mannlige vikarer fra vikarbyråer Kalle inn alle mannlige søkere til intervju Barnehager med mannlige ansatte må være synlige i nærmiljøet Barnehageeiere og –styrere bør ha minst 20 % mannlige ansatte som et kvalitetsmål i sine barnehager. 104 | UDIR -ANDEL MENN I NORSKE BARNEHAGER VISJON Kjetil Østli Darling Clementine / byHands D et var nylig, etter syv års leveringer og hentinger, jeg innså det: Garderoben er et perfekt sted! Det er så klart her neste TV-serie må komme fra. Ikke en norsk kreftsyk som starter narko fabrikk i Skjåk. Ikke en norsk politikers kyniske spill for å få vedtatt ballbinger på Sortland. Ikke enda flere norsk amerikanere som skal ete lutefisk og være «norske» i lusekofte. Men barnehagen. Ja, selveste garderoben! det lille rommet er stappet med park- dresser, sherox, tørkeskap, unger, skilt med «Nora trenger bleier», lapper med «Oda fyller tre – kun jentene er invitert», blå fotposer og hyller med leker barna ulovlig smugler med hjemmefra. Men rommet er også stappfullt av mennesker som møtes under press. Små kollisjoner, slitne barn, underlig smalltalk og gryende vennskap (når man gir opp de barnløse og kun vil ha venner med barn). Det varme lille rommet som lukter så rart, er fylt med øyne som ser hvordan du er mot andre, der de perfekte leverer UDIR | 105 VISJON 106 | UDIR VISJON «PEN MOR 1: HAR DERE SLITT MED SÅNN MARK I RUMPA? VI BLIR BARE IKKE KVITT DEM, VI.» perfekt uten gråt og med hjerteformet agurk i matpakka, der andre kommer halsende med dårlig hår, ungene gråter, foreldrene svetter, og i døra til avdelingen står en assistent eller pedagog og smiler, og tenker sitt. Det er her det skjer. Det var det jeg nylig begynte å tenke. Hver dag, gjerne to ganger om dagen, år etter år, er jeg der. Med 1, 2 eller 3 barn. Det her er som skapt for TV-serie, tenkte jeg, da to nydelige, kule mødre samtalte i garderoben: Pen mor 1: Har dere slitt med sånn mark i rumpa? Vi blir bare ikke kvitt dem, vi. Pen mor 2: Vi hadde det i januar. De er så ekle, og det klør jo så fælt. De snakket om hvordan de lyste etter markene, de fortsatte om lus, som begge familiene hadde eller nettopp hadde hatt. Jeg stirret på dem. For noen år siden var de på fest og kunne sjekket opp Ronaldo om han var der. Nå står de i barnehagen og snakker om kløe bak. note til barnehageansatte : Dette kan være åpningsscenen. Den viser to av karakterenes fall. Eller at nye identiteter vokser frem når vi blir eldre. Og her kan en ny karakter dukke opp. Det skjedde i vår forrige barnehage. Datteren min sa, mens mange foreldre sto rundt: Hun: Hvorfor gikk du egentlig naken i skogen, pappa? Jeg: Hehe, altså, jeg gikk jo ikke naken. Hun: Jo, du viste rumpa til oss. Hvorfor gjorde du det? Jeg (hvisker): Altså, det kalles «mooning», en spøk fra ungdomstiden… glem det, vær så snill. Hun (noen dager senere, med barn og foreldre rundt oss): NN lukter så rart. Jeg (desperat): Nei, sånn snakker vi ikke! note til barnehageansatte : KJETIL ØSTLI Oppvokst på Gol i Hallingdal. Har jobbet i Aftenposten siden 1997. Ved siden av å bygge opp nettmagasinet Harvest om mennesker og natur, frilanser han for Aftenposten A-magasinet. Har gitt ut bøkene Politi & Røver (2009) og Rettferdighet er bare et ord – 22. juli og rettssaken mot Anders Behring Breivik (2013). Smil til oss, som om alt er naturlig, og noter ned hendelsen med en gang vi går. Let etter ekte følelser og spar på replikker. Få gjerne med de irriterende foreldrene som snakker med babystemme til b arna. Og foreldre som ikke klarer å stole på barnehagens arbeid, mens de selv er mest opptatt av egen karriere. Og få med misunnelsen. Jeg husker da unge 1 gikk i småbarnsavdelingen. En pappa fortalte om toåringen sin. – Datteren vår vil bare se Pippi på TV. Pippi? Allerede?? Jeg så på datteren min. Hun så kun Drømmehagen og Teletubbies. Ræl. Babyting. –Å! Så bra! svarte jeg falskt, mørk av misunnelse, og dro til Platekompianiet og kjøpte Lindgren-boksen. Neste gang vi møttes, var etter vinterferie. Han: Vi har hatt en fantastisk ferie. Nora (navnet er byttet) gikk 1 km på langrennsski! Det var utrolig! Jeg: Fantastisk prestert av en toåring! Igjen ble jeg misunnelig. Men nå kontret jeg med noe genialt, med å v inne på elendighet. Jeg: Det er drøyt hos oss for tiden. Hun våkner 05. Du skal være hard for å tåle lite søvn. Han: Er det ikke bare å legge seg tidligere? dem opp med klemmer. Vurder også å gjøre dette til et dansenummer. Da jeg hadde ett barn, så jeg opp til folk med to. Da jeg fikk to barn, så jeg opp til foreldre med tre. Og hele tiden så jeg ned på dem med færre barn. Og når folk med fire barn kom i barnehagen, stemplet jeg dem som gale. Slik misunnelse og smålighet må vises i en TV-serie. Man kan også lage humor av de myke fedrene. I en periode med god tid konkurrerte jeg med andre myke fedre (arbeidsledige) om å levere sist og hente først. Det ble nesten så ille at jeg måtte hente rett etter at jeg leverte. I TV-serien må denne karakteren være komisk, men øm. barnehageansatte kan dessverre ikke stole på at politikerne vil gi dere lønna dere fortjener. Derfor: Samle historier nå, gå til en TV-kanal og krev femti millioner. Nasjonen skal heie på dere. Få yrkes grupper har mer goodwill enn dere. note til barnehageansatte : De v anlige sliterne må med i serien. De som gjør så godt de kan. Som sitter der og venter når barna nekter å ta på ytterklær. Som blir skjelt ut når barna får et «nei» til pannekaker. Vurder å gå inn i hodet på disse foreldrene mens de hører barnas jamring. Vis hva de egentlig tenker på mens de rolig overtaler barna og myker UDIR | 107 Dette magasinet er til deg som er barnehageeier, styrer, barnehagelærer, barne- og ungdomsarbeider eller assistent Du kan lese om erfaringene til andre som har valgt videreutdanning, og om hvordan barnehager jobber for å heve kompetansen til alle ansatte. Og muligens finner du både inspirasjon og gode idéer til aktiviteter i barnehagen. Det håper vi. PS. Du kan gjerne henge opp plakaten på veggen i b arnehagen Du finner også m agasinet på magasinet.udir.no/barnehage
© Copyright 2024