1. No category

Fidelity forever?
i går imed dette bladet inn i fjerde
årgang med Fidelity! Det er altså på tide
med et tilbakeblikk samtidig som vi prøver å skue litt fremover. Er det ikke
"Tilbake til fremtiden" vi kaller det?
Og i dette nummeret har denne tittelen
også relevans for gjenoppstandelsen av "The
Two Channel Audio Amplifier" fra hi-fi guru
Per Abrahamsen. Den opprinnelige "Two
Channel" blir, 30 år etter lanseringen på Tøyen
i Oslo, husket av en hel hi-fi verden. I siste
nummer av det seriøse engelske bladet Hi-Fi+, blir denne forsterkeren nevnt som
en av de avgjørende milpælene i lydhistorien...
Futuristisk design basert på 100 år gammel teknologi får vi også i en helt ny
high-end høyttaler fra Norge som vi håper og tror kan friste musikkelskere langt
utenfor den etablerte hi-fi menigheten. Og dermed kan "The Nordic Tone Model
1" skape ny interesse for det gode musikkanlegget som en vesentlig del av "det
gode liv".
Paradokset "Tilbake til fremtiden" har også relevans for den beste platespilleren vi noensinne har hørt; SACD multikanal riggen til kanadieren Ed Meitner. Det
er nemlig som avspiller av "gammeldagse" stereo CD-plater at denne riggen nå
ved årsskiftet skinner og funkler som den pyntede toppen av en nyhugget gran.
Synd bare prisen gjør det mindre sannsynlig at riggen blir pakket inn under
treet...
Selv om vi også får kritiske brev til redaksjonen, må jeg innrømme at den forretningsmessige driften av Fidelity og ikke minst den betydelig respekt vi synes å
ha både i Norge, Sverige og Danmark, peker mot en positiv fremtid for nettopp
nisjebladet Fidelity. Vi er riktignok det foreløpige minste kommersielle hi-fi bladet
bladet i Norden, men vi er det eneste som er i stødig vekst! Stadig flere skriver
da også på de ulike nettsteder at Fidelity er det langt "beste" hi-fi bladet i
Norden. Særlig artig er det å lese så mange positive kommentarer i våre naboland.
Og selv om Fidelity ikke fraviker sitt ansvar som et seriøst high-end blad, så har
her skjedd en betydelig forandring av lesernes forventninger til bladet. Jeg er spesielt glad for at vår proritering av god layout, limfresing med skikkelig papir og
bra produktbilder nærmest entydig oppleves som et betydelig aktivum. Tross stadig økende porto og produksjonsutgifter, vil vi tviholde på denne kvaliteten:
"Litt dyrere, mye bedre- akkurat som de produktene vi tester" kan vise seg å
være en en god oppskrift i et marked hvor andre prøver å favne så vidt og gå så
grundt at de risikerer å bli feid vekk av de nye week-end bilagene. Men også
Fidelity balanserer på slakk line mellom den etablerte high-end menigheten og
det store musikkpublikummet som tror at "hi-fi" = "hi-fi" og koster kr.5900 hos
Elkjøp! Det positive er at selv de store kjedene igjen begynner å ta inn 2 kanals
utstyr, selv i kombinasjon med flatskjermer! Folk gidder ikke lenger å snuble i
høyttalere og kabler og anlegg som er helt tonedøve!
Gruppetestene er vårt forsøk på å nå fram til også et større publikum, og disse
testene synes nå langt mer populære enn hva et lite antall illsinte kritikere syntes
å mene i begynnelsen. Gruppetesten i dette nummeret, er forøvrig ingen formell
breddetest, men mer en happening som vi opplevde såpass interessant at vi ville
dele resultatet med dere.
Men ikke forvent at vi alltid skal "tyde" testresultatene for deg. Våre skiblerier
krever muligens litt mer enn å tolke et terningkast, men vår tilnærming til "virkeligheten" skyldes simpelthen at vi tar deg og din musikk på alvor. Når vi lykkes,
bør du ha tilstrekkelig informasjon til å kunne trekke egne konklusjoner basert
på din egen musikksmak, økonomi og preferanser...
Dette er "Fidelity" både til musikken, produktene og deg som musikkelsker.
Takk for gamleåret og ha et riktig
Godt Nytt År!
mvh
Knut V og redaksjonen i Fidelity
V
www.audioforum.no
Ansvarlig redaktør
Knut Vadseth
[email protected]
Fax tlf. 22 44 38 12
Redaksjon
Anders Rosness
Håkon Rognlien
Jan Myrvold
Skribenter i dette nummer:
Gunnar Brekke
Petter Dale jr.
Tore Dag Nilsen
Jan Myrvold
Vidar Mørch
Håkon Rognlien
Anders Rosness
Roy Ervin Solstad
Knut Vadseth
Foto
Knut Vadseth
Grafisk design
Maria Andersen, AD
Markedsnett AS, avd. Design
tlf. 22 17 60 50, [email protected]
Trykk
PDC Tangen
Annonseavdeling
Tlf.: 32 76 88 39 (22 17 60 50)
Kontakt redaksjon
[email protected]
Abonnement service:
Milanex AS
PB 9200 Grønland, 0134 Oslo
tlf. 23 36 19 38
[email protected]
Etterbestilling av tidligere utgivelser:
www.audioforum.no, [email protected]
tlf. 22 17 60 50
Utgiver
Forlaget Fidelity AS
Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo
ISSN 1503 4291
Det må ikke kopieres fra dette bladet
uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne
bestemmelse gjelder også enhver form
for elektronisk, mekanisk eller annen type
gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil
bli anmeldt og medfører erstatningskrav.
Innhold
18
nr. 1 / 2006
Sound of Norway?
6
Brev til Fidelity
26
The Nordic Tone Model 1
10
EMM labs DAC6e og
CD/SACD spiller
18
Gruppetest CD, SACD
og DVD multispillere
20
BEAT B-400 XS CD-spiller/
B-250 pre/ B-350 monoblokker
4
24
1/2006
32
Abrahamsen SA-1
38
Dynamic Precision 501H
elektroniske delefilter
46
Nye Electrocompaniet
50
Jackie Leven:
Levende legende
56
Godt norsk:
Glimmer og gråstein
57
Godt norsk:
Glitter og granbar
58
Mørke klanger
til mørke kvelder
60
Blått & rått:
Barb og stjernene
Blått & rått
Audio Pro - Stereo One
63
Lenge leve kong Waters?
64
Harde pakker
for årene som kommer…
66
Budsjettreferansen 2006:
Hi-fi for kr. 20.000
68
“High-end” budsjett
76
Nordens største Hi-Fi messe:
Eventyr i Odense
86
Hjemme hos:
Pye og Olof Lilja
90
Gjesteskribent: Roar Moen,
høyttalerprodusent
92
80
Hauk:
Eventyr i Odense del 2
JungSon AV-1000A
82
Hi-Fi Center kjeden
med messe
84
96
Neste nummer
Godt
Nytt
År!
Peak Consult
Princess System
1/2006
• abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no • abonnér på www.audioforum.no •
72
62
5
Brev til
Et stereo dilemma
Fidelity og Peak-Consult
Jeg har gått til innkjøp av cd spilleren T+A 1240R (skal hentes
denne uken), men må bestemme meg for forsterker asap da jeg må
begynne gjennomlyttingen av hele 30 kilo cd plater (!). Jeg har derfor
ikke all verdens tid til å bestemme meg, og jeg må også ta med i
beregningen at jeg nok må spille på eksisterende høyttalere en liten
stund til. Akkurat nå har jeg som sist høyttalerne Dynabel Euforia.
Valget står mellom:
• T+A PA 1530 R
• Burmesters nye integrerte fortsterke i Rondo serien på om lag 120W
per kanal. Avtager til modell 991. Har du hørt denne?
• Krell KAV 400 xi
Hei. Siste nummer? Godt blad, noen skrivefeil. Mine høyttalere
heter ikke Peaks f. eksempel, ei heller Peak. Flisespikkeri? You bet !!
Men, ingen er perfekte er de vel?
Ellers er jeg av den oppfatningen at DP/ Eidolon stoffet du trykket
på brevsiden var meget unødvendig. Dette bidrar kun til ytterligere diskusjoner etc. Og, du sår også tvil om testen du utførte med at du trykket det denne Janhella sier om at det ikke var en DP A1 S, men en
oppgradert A1. Hva er dette for noe?
Kun spekulasjoner?? Hva vet han om dette og hvor har han det
fra? Mitt poeng er at slike innlegg ikke bør stå ukommentert fra deg.
Hvorfor gjorde du det i det hele tatt?
Ta dette kun som et spørsmål, dere gjør selvsagt hva dere vil i eget
blad.
Men, bladet er fint og til glede flere kvelder. Variert innhold som bør
treffe mange. Lykke til med neste nummer(som JEG er spent på). Har
hatt (PeakConsult Princess? red.) høytt. et par måneder nå, de er rett
og slett fantastisk gode. Det virker som vi er enige om det.
Mvh
Jan Petter Egedius
Skulle gjerne hatt kr. 100.000,- til et forsterker sett, men dessverre
har jeg ikke det. Krell føler jeg kanskje er for fremfusende / har for
mye monitorklang.
Jeg vil på sikt kjøpe nye høytalere – enten Audiovector Mi3
Avantgarde eller Quad 988 / Quad 989 (hadde Quad ELS 63 tilbake i
tid, og kan vel aldri glemme lyden.)
Hva skal jeg velge er millionspørsmålet..?
Flott om du kan hjelpe meg asap. All hjelp setter jeg stor pris på!
MVH, Toffen G
Hei!
Jeg har ikke hørt verken T+A eller Burmester forsterkere i mitt
referanse oppsett , men opplever selv Krell KAV 400 som meget
bra til prisen: Tyngde og kropp, men litt "høyglanset" i øvre
mellomtone. Du kan ikke få et ekstra godt tilbud på DP A-1bkombo? Uslåelig og tilnærmet kompromissløst. Orker du å reise
deg fra sofaen, er den passive DP7 "nesten" like bra som den
nye aktive! Og den passive får du brukt for 4-5K
Knut
Psykoakustikk
I tvil....?
Hei til dere lyd guruer. Først må jeg få takke dere for et fantastisk bra blad! Jeg bruker mange tusen i året på div lyd pornoblader,
men jeg blir mer og mer klar over at Fidelity er det suverent beste på
markedet! Men jeg har et spørsmål! (Jeg føler jo at dere er litt delskyldig i mine innvesteringer) Hva mener dere om T+A kontra Hegel?
Hadde jo bestemt meg for og gå for Hegel CDP4A , men så fikk jeg et
knakende godt tilbud på T+A CD1240R. Den har jo ikke balansert ut
da... Men kollegaene deres i L/B har jo skrytt den til himmels?? Kan
ikke huske at dere har skrevet så mye om T+A?
Ellers består anlegget av.
S-F Cremona
Krell KAV400xi
Kimber monocle x
Kimber silver streak.
Mvh Erik Eriksen (deres disippel)
Hallo tilbake! Vi sliter med å få T+A , Burmester og Adyton til
test. At de får himmelropende bra tester i L&B, kan vi ikke kommentere da vi altså ikke får hørt disse produktene.Hegel CD-spiller var derimot en hyggelig overraskelse til prisen, men hele testpanelet hos oss (ikke bare jeg) er vel enda mer begeistret for EC
MC-1, men den koster da også enda litt til. Men varmen i
Cremona og tyngden i nedre mellomtone av Krell gjør nok at den
litt slankere Hegel kan fungere flott.
KV
6
Hallo der!
Det siterte svaret på hi-fi sentralen startet et skred som I hvert fall
indikerte at her hadde vært en feil med Avalonhøyttalerene, noe
alle som hørte oppsettet i Horten (2004) neppe var i tvil om,
inkludert meg. Er ikke dette riktig, regner jeg med at du og Peter
nevner det evt.i en mail. Jeg påtok meg også belastningen ved å
opplyse at vi ikke benyttet aller siste modell A-1, men min egen
standard referanse. Denne var ikke fullt oppgradert på det tidspunktet,, men dette hadde ikke Leif Erntsen noen innvendinger
mot. Fidelity prøver å holde seg nøytrale i forhold til ulike aktører
i bransjen, noe jeg mener vi også har vært også i dette tilfelle. .
Knut
1/2006
Hej Knut,
Tack för en mycket flott och entusiastisk tidning, jag är nu också prenumerant. Jag noterade att du i senaste numret använde begreppet
psykoakustik vilket föranläder mig nämna psykoaudiovisuell, det vill
säga att vi som ser lokaliserar och avståndsbedömer ljud med synen
mer eller mindre.
Medan den som är blind kan enbart använda hörseln och känseln
för lokalisering av ljud. Detta är förmodligen ej forskat i så mycket. Jag
har märkt att audiophiler och andra Hifi intresserade använder nästan
ögona lika mycket som örona när de bedömmer ljud utrustning.
Jag har lärt känna en Norsk högtalar designer som är blind, Petter
Hölaas och är verksam i Kungsängen utanför Stockholm. Hans företag. Intelligent Sound är både inriktad Hem, studio och PA.(www.intelligentsound.se, Telefon 0046- 705845035) okänd för de flesta men
dock en Norrman i Sverige som gör högtalare. Han snackar nästan
aldrig om sweetspot, stereo,djupbild istället använder han begrepp
som ljudbild, fasfel, hängmatta. Ta gärna kontakt med honom så kommer du få ett mycket intressant samtal kring dessa begrepp. Sen att
hans produkter är de mest intressanta på marknaden gör ju inte saken
sämre.
Mvh, Raymond Strid, Frilansmusiker
Heby, Sverige
Hei Raymond
Takk for godt tips. Vi skal prøve å gjøre noe med det så fort vi har
neste blad i trykkeriet-.
Knut
Air Tight
Second opinion ver. 3b
Hej, jeg har lige tegnet et abonnement på jeres gode blad, på
KT Radios HIFI messe i Odense.
Jeg er ejer af en Air Tight ATM-2 fra AudioArt. Den skal have skiftet
KT88 rørene. Har i nogen erfaring med denne forstærker og forskellige
rør. Jeg har overvejet EH6550, hvad mener i om dem ?
Man hører ikke meget til Air Tight, engang reklamerede de i TAS
men det er de stoppet med. Produceres de stadig væk?
Tak for et godt blad, jeg læses foruden jeres blad, det danske High
Fidelity samt TAS.
Hilsen fra Danmark, Søren Bengtsson
Etter å ha lest, lagt fra meg, tatt opp igjen, lest og lagt fra
meg siste Fidelity en fem seks ganger, har jeg enda ikke orket å lese
det helt ferdig. Vanligvis når jeg kjøper meg et hi-fi blad er jeg utilgjengelig for familien de nærmeste to timer. Grunnen til dette er ikke
at Fidelity i utgangspunktet ikke er tiltalende. Tvert i mot er det flott å
se på og design/layout er ganske så nydelig.
Årsaken til at jeg ikke får meg til å lese det ferdig er rett og slett at
det er relativt uinteressant. Det er blitt totalt tannløst, preget av subjektiv synsing og artiklene er så like at de nærmest ligner blåkopier.
Det virker også som om den språklige formuleringsevnen er veldig viktig, og at dere konkurrerer om å klare å beskrive god lyd på flest mulig
intrikate måter. Dette gjør det ikke mere interessant!
Jeg savner artikler som engasjerer, som har en blanding av teknisk
informasjon, dybdeinformasjon om produktet, samt relateringer og
sammenligninger med ustyr reflektert av personer med stor hi-fi ballast. Jeg tror dere som skriver i Fidelity har denne ballasten og evner å
skrive svært interessante artikler, så jeg lurer på hvorfor så ikke lenger
er tilfelle?
Vi som kjøper Fidelity er gjerne en gjeng som etter manges mening
har behov for hjelp fra mennesker i hvit frakk. Vi har ofte rom som er
fyllt med metallbokser i ulike farger, dekorert med et virrvar av ledninger og som stadig bytter en boks til fordel for en annen. Jeg mener å si
at jeg tror de fleste som kjøper Fidelity har en (bal-)last. Det vi trenger
med Fidelity er et blad som kan tilføre oss noe, som kan få våre erfaringer til å smelte sammen med nye ideer ved ytre stimulans i form av
hi-fi lektyre. Derfor blir den formen som Fidelity har valgt så lite engasjerende og inspirerende. Min bønn er at dere bytter ut "blåbærtur-formen" med artikler som gjør at vi som lesere må strekke oss etter, lese
to ganger og faktisk blir tilført ny kunnskap ved det vi får lese i
Fidelity.
MAF-medlem og Fidelity abonnent
Paal Sveum
Ingen av oss i redaksjonen kjenner denne forsterkeren særlig
godt, men sender ballen videre til noen med kunnskaper de kan
dele med deg via oss.
mvh, Knut V
Et lite tips fra Sandnes!
Hei Knut!
Jeg er musiker på litt mer enn hobby nivå som låtskriver/vokalist/gitarist i americana bandet: The Alabama Rodeo Stars.
Vi er for øyeblikket i gang med innspillingen av vårt første album:
Love's come to town. Jeg er selv produsent og er hele tiden tilstede
under innspillingen. Jeg lurte på om det kunne være interessant for
deg og bladet ditt med en artikkel om selve innspillingen?
Jeg vil selv skrive artikkelen og kommer hovedsakelig til å prate om
utstyret vi bruker og hvordan vi bruker det for å oppnå best mulig
resultat. Masser av fine bilder. Det aktuelle studioet er et helt analogt.
Ingen PC eller programvare. Ting blir festet direkte til en to tommers
tape og det meste av utstyret er rørbasert.
Miksepulten er av typen TLAudio og er legendarisk i studiosammenheng. Av de ørten mikrofonene vi bruker er det f.eks en rørbasert
Neuman fra tidlig femtitall! Håper dette kan være noe gjesteskribentstoff!
Hilsen Olav Larsen
Så fint!Klart vi er interessert i et slikt stoff. Men husk at redaktøren er en grinebiter når det gjelder bildekvalitet!
mvh, Knut V
Den komplette lyttetest!
Kjære redaksjon!
Først av alt må jeg få takke for et flott blad. Artiklene er veldig spennende og jeg kan ikke si jeg savner noe i grunnen - bortsett fra en test
av et komplett Naim system! Det har jo vært Naim tester før men
disse har jo ikke inkludert høytalerne deres som jo er spesielt tilpasset
elektronikken hvis ikke jeg tar helt feil. Slike "komplette" system må jo
være av spesiell interesse for de av oss som ikke har lyst til å
"bomme" på kjøp av komponenter som ellers ikke passer i eksisterende system, og som kunne tenke seg å begynne helt på scratch.
Det ville heller ikke plaget meg om Herr Myrvold hadde fått æren av
å teste et slikt anlegg siden han både formulerer seg godt og har god
humor!
Med vennlig hilsen
Christian Fjeld
Hei! Nå er det vel bare et par uker siden at den første Naim-høyttaleren kom til TAA? Men vi er selv opptatt av merket, så får vi se
om det passer best at Håkon eller Jan tar seg av dette.Takk for
innspillet.
mvh, Knut V
8
1/2006
Gjesteskribent "hjemme hos":
Artikkelen ble jo fin den! Jeg så et par småfeil jeg burde ha
sett tidligere. Men sånn er det. Ser seg gjerne blind på egen tekst.
Nuvel.Når det gjelder kabel, er ønsket (etter anbefalinger) : Black
Magic Revelation SP høyttalerkabler, 2x1.5m med Furutech spader i
gull. Så da får mine hjemmeproduserte kanskje tilbringe alderdommen
hos venner... Snakkes,
Ragnar Aas
Music lover, Stargazer, Enthusiastic Globetrotter,
Amateur Photographer, Java Professional
Fint! Vi har allerede oversendt bestillingen til PM Audio og håper
å få den raskt slik at vi også kan høre på den før vi sender den til
deg. Håper du også kan skrive noen linjer om hvordan du opfatter lyden fra kabelen i ditt oppsett.
Knut V,
Redaktør, fotograf, skribent, bybud,
sentralborddame og bollebaker
Abonnenter
Heisan har nettopp bestilt et abonnement men jeg lurer på
om jeg da får bladet før det kommer i butikken.Så må jeg få lov å
skryte av de 14 utgavene som er lest opp ned å i mente 100 ganger.
mvh, Ørjan Vorland Bergen
Vi prøver, og har stort sett klart å få bladet først til abonnentene.
Men selv om Posten alltid får bladet først, hender det at disse
kan være usedvanlig treige, mens Narvesen kan ha bladet i sentrale kiosker før vi får sukk for oss.
Hilsen redaksjonen
EMM labs DAC6e og CD/SACD spiller:
Verdens beste?
10
1/2006
veralt hvor hi-fi entusiaster møtes, dukker spørsmålet om hva som er den viktigste komponenten i anlegget. De fleste mener at høyttaleren er det svake
ledd i kjeden siden denne steingamle konstruksjonen både er treig og med også en rekke
andre mekaniske og elektriske problemer. Dette
inkluderer en vanskelig forutsigbar interaksjon
med rommet ditt.
Praktiske forsøk viser likevel at selv en rimelig
stativhøyttaler spiller forrykende bra, og slett
ikke mye dårligere enn en både 10 og 100
ganger så kostbar supermodell. Vel og merke
om forsterkeri, kabler og signalkilde er av toppklasse. Vi i Fidelity antar at hjernen rimelig raskt
"nuller ut" et kjent lytterom og at forskjellen er
såpass liten fordi ALLE vanlige høyttalere fremdeles har relativt store feil. Og at selv rimelige
budsjetthøyttalere er blitt utrolig mye bedre i
løpet av få år.....
Mange av oss i Fidelity har derfor holdt en
knapp på forsterkeriets betydning for totallyden,
og særlig gjelder dette forforsterkeren som
egentlig burde være en anakronisme i et moderne hi-fi anlegg. At vi i Norge har en betydelig
fokus på forsterkere, skyldes selvfølgelig også
det faktum at gode forsterkere har vært en
nasjonal kampsport helt siden Huldraen fra
Tandberg.
Men det var knapt på forsterkersiden, men på
signalkilden at Tandberg var verdens ledende...
O
Skitt inn er skitt ut...
Kanadieren Ed Meitner har levert 140
DSD/SACD-konvertere til verdens ledende
masteringstudios. Med sin kommersielle
DAC6e avspiller han SACDsignalet med
samme proffteknologi. Også 16 bits CD blir
konvertert til DSD/SACD med så forrykende
bra resultat at selv vinylfrikene i Fidelity
blotter tennene i et stort glis!
tekst og foto: Knut Vadseth
Tandberg båndopptagere var lydmessig de beste
i verden, noe få stiller spørsmålstegn ved idag.
Og dengang var dette virkelig high-tech! Ved
inngangen til stereoepoken hvor pick-up’en fikk
enorme problemer med å spore de dobble signalene i vinylen, var Tandberg 6x med crossfield
teknologi verdens overlegent beste avspiller av
kommersielt tilgjengelige musikkopptak i stereo!
Nå fantes det riktignok lite ferdiginnspillinger
av musikk tilgjengelig på taperuller, men vi som
fikk oppleve den utrolige kvalitetshevingen på
selv moderat bra utstyr, måtte vente lenge på
Linn Sondek og bedre pickup’er fra Ortofon,
EMT,Grado og Shure før vinyl atter ble konge.
Hva kunne vel ikke Tandberg utrettet med digitalmediet om de ikke var blitt kraftig motarbeidet av norske politikere?
Det var altså skotske Ivor Tiefenbrun som med
sin Linn Sondek revitaliserte vinylen og "highend" på 70 tallet. Det viktigste var at han med
utrykket "garbage in=garbage out" påpekte at
det du mister ved avtastingen, kan du aldri få
tilbake i musikken din. Dette skulle det dessverre vise seg å gjelde også med CD-spilleren; selv
om konstruktørene av dette digitalmediet selv
trodde at alt ville låte kliss likt. Hah!
Digitalt=digitalt=digitalt?
Likevel er det en snev av sannhet i denne likhetstanken. Alle vi testere gruer oss litt til å vurdere digitalmediet. Dette simpelthen fordi forskjellene kan være ganske små og med ganske
så ulike parametre som gjør at det er svært van1/2006
11
skelig å bestemme om et konkret produkt er
verd pengene. Eller å avgjøre om det er "bedre
enn gjennomsnittet" slik som importører og
produsenter nesten alltid mener at akkurat
deres produkter er!
Sannheten er at kvalitetsforskjellen er ganske
liten mellom en Cambridge Azur til et par-tre
tusen (som hittil har vunnet over alle konkurrenter i vår "budsjettreferanse") og mye dyrere
greier. Men likevel kan denne mindre dramatiske
forskjellen være avgjørende viktig for deg. Dette
særlig fordi Azur tross et fenomenalt trøkk og
en dynamisk kontrast som ofte går tapt på selv
12
1/2006
ganske kostbare CD- og multispillere, også har
en smule "kantethet" og råhet i lydbildet. Det
koster flesk å få alle parametre på plass.
Det er forøvrig morsomt at vi igjen finner en
norsk signalkilde som det opplagt "best buy",
men nå til 10 ganger prisen av Cambridge når
vi beveger oss mot toppen av rangstigen:
Electrocompaniet MC-1up til snaue tredve tusen
er et fyrtårn av godlyd som inkluderer både raffinement og dynamikk.
Verdens beste?
Men "verdens beste" er EC MC-up knapt selv
om avstanden til kostbare flaggskip fra kjente
high-end leverandører i verste fall er liten. Men
igjen må det påpekes at "best" er et ladet ord
som må fylles med din personlige mix av viktige
parametre for å ha noen særlig mening.
Vi har imidlertid nylig funnet et kanadisk produkt som tross litt ulik spillestil så opplagt er en
betydelig "bedre" signalkilde enn alt annet vi
hittil har hørt med hovedvekt på 16 bits CD plater. At den også kan avspille det mer høyoppløselige SACD mediet i både 2 og 6 kanaler, er et
pluss, men langt fra avgjørende viktig. Det
avgjørende er at et mer eller mindre tilfeldig
utvalg av slitne CD-plater konsekvent låt bedre
enn testpanalet (Håkon, Jan og Anders) noensinne hadde hørt det på det velkjente referanseanlegget til Fidelity. Verdens beste CD-spiller?
At vinylfrik Håkon Rognlien også var i betydelig stuss hvorvidt noen vinylrigg kunne avspille
et liknende utvalg 12 tommere med like ekstatisk godt resultat, gjør at vi drar det enda lenger. Vi spør derfor:
Er DSD digitalriggen til Ed Meitner simpelthen
verdens beste platespiller uansett teknologi?
Selv om svaret skulle bli et høyt og tydelig "ja",
så er det dessverre et fåtall av våre lesere som
er villig til å betale nesten 100 ganger så mye
som Cambridge Azur
koster for 2 store, stygge bokser? Eller....
Ed Meitner
Ed Meitner er en av de
gamle gubbene – endel
yngre enn meg – i amerikansk/kanadisk profflyd som forlengst har
fått legendestatus både
innen analaogteknikk
og digitalmediet. Det
var Ed som hjalp
Sony/Philips med sin
DSD teknologi og det er
hans proffesjonelle DAC
som benyttes av de fleste SACD-studios over
hele verden. Nå har
DSD/SACD ikke all verEd Meitner i vante omgivelser.
dens prestisje å klaske i
bordet med, og det er
flere teoretikere som mener at DSD teknologien en relativt rimelig pris. (2K$ for spilleren,1K$ for
til Sony/Philips er et tilbakeskritt i forhold til
ombygging og digitalkabler.) Dermed fikk
høyoppløselig PCM-teknologi som den oppEmmLabs også en liten kommersiell avdeling
rinnelige CD-plate benytter.
som raskt utviklet en 6 kanals DAC med nøyEn viktig årsak til at SACD og DSD ikke helt
aktig samme kretskort som studiostandarden.
har tatt av, kan likevel være fordi vi knapt nok
Også en 6 kanals balansert pre fulgte med på
har hørt de helt store forbedringer ved avspilling lasset, og senere også en to kanals DAC med
på selv toppklasse SACD-avspillere som Sonys
innebygget pre til omtrent samme pris som den
egne tredvetusenkroners flaggskip. Selv oppleopprinnelige 6 kanaleren (8K$).
ver jeg at en ekstern DAC fra EC-og enda mer
Ikke lenge etter fikk Harry Pearson i Absolute
Sound tak i komboen og mente at dette var et
fra Dynamic Precision på Sony XA-777- som en
større lydforbedring enn å avspille SACD-laget
lydmessig kvantesprang som man bare opplever
på en hybridplate. Men denne mangel på lett
hvert tiende år eller noe slikt. Og selv om kollehørbare forskjeller skyldes også at man ikke kan ga Jonathan Valin mente at vinyl eller analog
mastertape fremdeles var lydmessig i overkant,
benytte bedre DAC’er og analogutganger på
var hans eneste ankepunkt at det dessverre var
SACD på grunn av rettighetsproblematikk som
altfor få SACD innspillinger som var verd bryet
dermed ødelegger for vanlige forbrukere som
pr, anno 2003!
faktisk betaler for platene sine.
Dette betyr at de fleste av oss simpelthen
Ny spiller
adri har hørt potensialet i SACD på samme
Denne Meitnerriggen kom også snart til
måte som at det var først da Meridian konstruerte den første CD-spilleren med separat DAC at Tyskland, men der skjedde det en liten sensasjon da importøren skulle demonstrere denne
man kunne ane at CD ikke var så helt steingækostbare multikanal riggen på Berlinmessa. For
ærnt som antatt. Det hele er til å grine av!
samtidig hadde importøren fått en ny 2 kanals
Telarc release-party
CD-spiller av siste versjon fra Norge;
Det var til en pressekonferanse for nye SACD
Electrocompaniet MC-1 up! Og denne tunge,
utgivelser på platemerket Telarc, at Meitner for
svarte boksen spilte vanlige CD-plater etter
første gang demonstrerte forløperen til vår tesmanges mening med minst like bra resultat,
trigg. Hans 8 kanalers Dac var allerede en studi- tross en dramatisk lavere pris!
ostandard, men denne fungerte ikke sammen
Men historien slutter ikke der. For selv om
Philips med sin "high-end" multispiller hadde
med kommersielle CD-spillere. Da kom Philips
gjenreist respekten for den hollandske elektromed sin fremragende SACD 1000 som lett lot
nikkgiganten, så fant ledelsen ut at produktet
seg bygge om med ekstra klokke og profesjovar for kostbart til å selge i store kvanta, og
nelle glasskabler som ble tatt rett ut fra DSD
digitalkretsen. En ekstra fidus på Philips 1000
man utviklet derfor en rimeligere erstatning.
var det at også PCM signalet fra 16 bits CD-pla- Denne var dessverre uten oppsampling av PCM
ter ble konvertert til det høyoppløselige DSD for- signalet til Direct Stream DSD. Ed Meitner måtte
matet.
derfor bygge sin egen SACD spiller som skulle
Det tok ikke lang tid før bransjefolk og venbli mer enn dobbelt så dyr som Philips SACD
ner som var tilstede på denne begivenheten fikk 1000 inkludert ombygging. Til gjengjeld kan
Ed Meitner til å konvertere flere SACD 1000 til
ikke Meitners egen rigg lenger avspille DVD-pla1/2006
13
duppeditter litt sånn
hulter til bulter på
fronten. Jeg har hørt at
DAC 6e nå leveres i
samme "elegante"
front som den nye spilleren, men vi kan trygt
si at det er et lysår
mellom det beste
designet i Klimax-serien fra skotske Linn til
dine greier.
Uten bilde
ter!
Heldigvis finnes det en smule rettferdighet i
galskapen: Den nye SACD spilleren til Ed
Meitner er lydmessig betydelig forbedret i forhold til Philips 1000!
Verdens beste signalkilde?
Hverken Electrocompaniet MC1up, Krell KPS
25sc, Linn Unidisc sc eller Teac Esoteric UX-1
kan oppvise helt den samme grad av levd liv og
livsbejaende engasjement som denne nyeste
Meitner-riggen! Det er heller ikke helt tilfeldig
at svært mye av dynamikken og generell klangkarakter gir sterke føringer til de aller beste
vinylrigger jeg har hørt.
Selvsagt kan ikke engang verdens beste platespiller restaurere dårlige innspillinger, svakheter i andre deler av referanseanlegget eller korrigere for akustiske særheter i rommet. Likevel er
det et sjokk når undertegnede og resten av testpanelet blir sittende med åpen munn fordi lydforbedringene fra det vante er så betydelige at
vi i lang tid overhode ikke er istand til å høre
"feil" nesten uansett årsak. Selv med vanlige
CD-plater! Kan signalkilden likevel være det viktigste leddet i kjeden?
Og med SACD er vi i en helt nye verden med
ytterligere tredimensjonalitet også i bare 2
kanaler, selv om undertegnede akkurat som
Jonathan Valin sukker litt over hvor musikalsk
likegyldige mye av SACD samlingen oppleves,
tross strålende bra lyd.
Det skulle da også bli riggens fenomenale
evne til å tyne maksimal informasjon ut av de
vanlige CD-platene som gjør at jeg helhjertet
anbefaler denne riggen også til vinylelskere som
stanger hodet i den samme problemetikken som
SACD-fansen; den beste lyden finnes nesten
bare på de dårligste platene! Og omvendt...
Profflyd
Det er mye godt å si om profflyd og det kommer
snart enda flere blomster når det gjelder lyden.
Men når det gjelder design og brukervennelighet, så er vel proffbransjen et mannsdominert
samfunn med gubber som ikke skjønner hvorfor
de skal kjøpe avskårne blomster til dama når en
blomsterpotte med stemorsblomster er billigere
og varer lenger?
Ærlig talt Ed, hva sier kona di om dine standard bokser med noen fargede lys og andre
14
1/2006
Og det var da også litt
dumt at vi ikke kunne
få bilde og Dolby Digital når vi først hadde tatt
utgangspunkt i en DVD multispiller? (Den lange
reaksjonstiden fra du legger inn plata til den
starter opp, tyder hvertfall på det.) Og det er
vanskelig å få de ulike hybridplatene mine til å
avspilles i stereo SACD uansett hvor mye jeg
stopper hele greia og trykker febrilsk på de oppgitte knappene som skal fikse dette. Bortsett fra
skiva BluesQuest fra Audioquest music, så har
jeg likevel fått det til etter noen forsøk. Men
denne plata vil ikke spille annet en PCM 2 kanal
uansett hva jeg gjør, selv om den er tydelig merket Direct stream digital og Super Audio CD.
Flaks(?) da at du har fått til så glimrende lyd
ved å oppsample PCM til DSD...
Men så savner jeg inderlig muligheten til å
fordele lyden fra senterkanalen til hovedkanalene ved multikanal avspilling. Dette ville vært
en stor hjelp for de mange som vil ha det beste
av både stereo og multikanal og som sikkert er
ganske blakke etter å ha kjøpt riggen din, selv
om jeg vil presisere at den er verd pengene.
Da kunne de enkelt bruke 2xstereo forforsterkere/forsterkere i sitt multikanaloppsett, derav
gjerne en brukt DP 7 passiv til bakkanalene.
Den norske bruktprisen på 4-5 tusen i denne
kvaliteten matcher du i hvert fall ikke! Hvis du
da ikke skulle ha et kjempetilbud om man tar
med din ufikse, men tydeligvis usedvanlig bra
multikanal pre i en komplett pakke. Når jeg skriver dette er det snart jul! Tør vi tro på julenissen?
Lyden av virkeligheten?
Men nå kommer vi endelig til indrefileten i
enhver hi-fi test; hvordan låter det? Og vi må
begynne med en advarsel: På lydsiden dukker
det med Meitner-riggen opp en rekke tilsynelatende uforklarlige motsetninger. Som at det mest
imponerende ved denne platespilleren er evnen
til å gå ekstremt dypt uten den sedvanlige
"festklumpen" i 50 Hz området.
Samtidig spiller Emm riggen med dødsforakt
langt forbi min høregrense, men såpass at selv
min begrensede høreevne kan konstatere at jeg
aldri tidligere har hørt maken til dynamisk spretten og samtidig superglatt overtonestruktur som
gir en hittil ukjent luftighet og rominformasjon.
Samtidig unngår den at det ekstremt kilne og
unaturlige metallskriket i øvre mellomtone/nedre
diskant får åpne den stygge kjeften sin!
Totalinntrykket av den hittil ukjente oppløste
diskantområdet gjør at du hører langt mer
detaljer selv med moderat avspillingsnivå. Men
viktigere er at du nå gjerne skrur opp til et lydnivå hvor du tidligere syntes det gjerne begynte
å låte ubehagelig hardt og opplever dermed en
realisme som får deg til å klype deg i armen.
Kontant og stram lyd
Men den helt avgjørende forbedring- særlig på
SACD- er at denne diskanten ikke er bløt og
"snill" slik vi tidligere ofte har hørt den, men
mye mer lik det beste av analogavspilling med
en kjapphet og transientgjengivelse som er sylskarp. Men samtidig helt uten den smule råheten som skyldes "overshoot" på MC-pickuper.
Igjen et paradoks; diskanttransientene på
EmmLab er harde og glatte som diamanter, men
satt sammen til musikk oppleves den oftest bare
oppløst og luftig, men med betydelig uttrykksfullhet fra mykt og ømt til eksploderende hardt.
At her er enestående god lyd på BEGGE frekvensflankene, er selvsagt ingen motsetning.
Motsetningen er blant annet at det er i mellomtonen- og mest i nedre mellomtone mellom
200-1000 hz at Emm riggen tross alt låter
bedre enn alt annet jeg har hørt!
Digitalt ullteppe?
I sammenlikning må jeg samtidig innrømme at
selv meget kostbare CD-spillere- også
Electrocompaniet MC-1up- har lagt inn en mer
eller mindre tykt ullteppe over dette viktige frekvensområdet hvor det alt vesentlige av all verdens akustiske instrumenter avgir sine fundamentale grunntone. Mange av dere vinylfriker
har beskrevet akkurat dette fenomenet i forhold
til den generelt litt slankere, men også betydelig
strammere klangbalansen i dette området fra
gode vinylavtastere.
Delvis dreier det seg om en nærmest generell
forsiktig fremheving av nivået i dette området
på CD-spillere, men uansett vil jeg tro at det
like mye dreier seg om en psykoakustisk effekt
på grunn av mye grums mellom transientene
som ødelegger den dynamisk kontrasten. Selv
den glimrende Sony XA-777 (og etterfølger)
låter forbausende mye "pudding" i dette området. Så er det til gjengjeld ofte litt unaturlig
skarpt i presensomådet og i toppen. Hittil har
jeg tilgitt denne opplevelse av lyd som er pakket inn i et ullteppe, simpelthen fordi det tross
alt har gitt en kropplig og varm klangbalanse
som kamuflerer enn smule generell råhet fra
CD-mediet i øvre mellomtone...
Mer lupe på lyden
Den stramme og dynamiske lyden fra EmmLab i
dette området tar fullstendig bort det tilvante
ullteppe. Digitalriggen presenterer et uvant luftig
og sprudlende dynamisk mellomtone som er
fullkomment lineær, men med usedvanlig kraft
som aldri gir seg i forhold til musikkens dynamiske krav.
Presensområdet i øvre mellomtone låter
uvant nøytralt uten overdrevne sibilanter
(s-lyder) eller annen tilvant hardhet eller klumping av lyd og ulyd som nettopp gjør at vi ellers
godtar litt ekstra varme lenger ned i frekvensgangen. Og når det gjelder ulyd, så oppleves
det betydelig mindre støy i dette området, normal digitalstøy som faktisk ligner på avspilling-
1/2006
15
en av en slitt eller møkkete plate hvor det oppstår en ekstremt kornet sus som bakes inn i
musikkbildet.
Også når det gjelder generell støy er lydbildet
fra vanlige CD-plater betydelig mindre forvrengt
enn hva jeg tidligere har opplevd; selv med et
heller slankere og luftigere lydbilde enn på
mange "high-endere", og med langt mer informasjon og detaljering enn samtlige av disse.
Emm-riggen har også mindre problemer med
slitte og fettede CD-plater som jeg tidligere har
hatt vanskeligheter med
å avspille.
flatbrysta bertene har anorexia og stemmebåndet byttet ut med stålstreng. Ekstremt blodfattig, spør du meg...
Grunnen til dette kan neppe være større frekvensavvik selv om undertegnede i referanseanlegget har litt forsiktigere topp med lite refleksjon med stor takhøyde. Ei heller kan det alene
være større inngrep fra studioteknikeren som
ønsker å sprite opp lyden slik at den skal låte
bra også i bilen. Men en mikrofon som har nær-
Naturtro
Klassiske
orkesteropptak
Men alt dette er en dissekering av den ekstremt musikalske spilleren som med en naturlig
konsekvens av de allerede applauderte kvaliteter også gjengir et holografisk rom som BÅDE
er mer presist og større
enn hva jeg tidligere har
opplevd i min stue. Det
aller beste er selvsagt at
dette gjelder i stereo og
med 16 bits CD plater.
Tokanals SACD gir ytterligere forbedringer. Og
enda har vi ikke koblet
opp i multikanal!
Det rakk vi aldri da
jeg i nærmere to uker
hver eneste kveld frydet meg foran stereoanlegget. Jeg valgte til slutt å konsentrere meg bare
om to-kanal i den relativt begrensede tiden jeg
velvilligst fikk låne riggen av importøren Norsk
Lyd&Bilde.
Men nå vil vil jeg prøve å formidle opplevelsen fra endel av de velkjente CD-innspillinger
jeg ofte tyr til ved ulike tester. Mange av innspillingen er lydmessig meget problematiske, andre
av referansekvalitet. I begge tilfelle gir de viktige
bidrag til evalueringene av utstyr...
DaCapo i Moss delte på Horten- og
Plazamessa villig ut en demoplate fra Usher
med variert musikk med stort sett referansekvalitet. Spor 1 med Carl Orff og "Carmina
Burana" er likevel den enste innspillingen med
et klassisk orkester optatt med få mikrofoner;
den eneste typen opptak hvor man kan være
noenlunde sikker på at det ikke er trikset altfor
mye med klangbalanse og ekstrem komprimering.
Pudret virkelighet
Det var likevel de siste fire sporene med kvinnelige jazz- og poulærsangere som intersserte
meg mest. I det siste har jeg vært litt rundt og
lyttet til ulike high-end anlegg (Petter Dale, Per
Abrahamsen, Håkon Rognlien) som alle låter
ekstremt flott og oppløst på det meste, men
hvor damevokal tenderer til å låte som om de
16
1/2006
slett ikke følge. Det beste jeg kan si om dette
forsøket på å kamuflere svakheter med den vanskelige gjengivelse av kvinnestemmer under et
varmt teppe, er at det minner om TV-bilder hvor
artistene er pudret med et tykt lag brunt pudder.
Greit nok, men langfra med en så delikat og
nyansert virkelighet som det Emm makter å
gjengi med lydens ekvivalent til hudtoner. Og
ALLE vet intuitivt hva som er mest naturlig når
først teknikken er tro mot virkeligheten! Emm
vinner både hjerte,
hjerne og magefølelse....
kontakt med drøvelen MÅ eventuelt kompenseres i etterkant?
At både CD-spillere og annen elektronikk ikke
alltid klarer å løse opp tonene og får lyden til å
"klumpe" seg i presensområdet som dermed
låter hardt og sterilt, er vi også vant med. Men
alle tre hadde ekstremt god elektronikk og
"high-end" platespillere, Petter til og med en
rigg hvis like man knapt kan kjøpe for penger
og Per med den nærmest varmtlydende EC MC1 som vi regner blant de aller beste integrerte
spillere.
Varmblodig
Likevel må det simpelthen være en kombinasjon
av alle de overnevnte årsaker som gjør at det
ofte kan være vanskelig å lukke øyene å tro at
du sitter et par meter foran en varmblodig
kvinnelig artist. Med en Sony XA777 låter Usher
plata riktignok ganske fint uten problemer som
likner de verste eksemplene jeg nylig har hørt.
Likevel var det et betydelig jump i spontan
magefølelse – og andre følelser – om at
damene er vesentlig mer naturlig med EmmLab
selv om klangbalansen faktisk er noe strammere
og lysere. Sony var forøvrig også noe hardere i
øvre mellomtone.
Nedover i frekvensgangen var Sony likevel
noe varmere og fyldigere enn Emm, men oppløsningen og den dynamiske kontrasten holdt
Jeg spilte også orkestermusikken fra
"Jurrasic Park" som
låter tungt og fett,
men samtidig tenderer
til "flising" eller irriterende bilyder på
mange CD-spillere.
Musikken virket nå
mye mer spennende
og rytmisk engasjerenede enn jeg kunne
huske den. Særlig
klokkespill og basstrommer og andre
slaginstrumenter har
med Meitner en dynamisk snert som jeg
aldri før har opplevd. I
tillegg til bedre detaljering og oppløsning
enn med andre CDspillere, var her også mye glattere og med betydelig mindre lydmessige artifakter, etter min
erfaring et problem med mange "masseproduserte" CD plater som er storselgere.
En betydelig reduksjon av irriterende støyspekter ble det også på en eldre Chandosplate
med stort kor og orkester pluss solister i et stort
kirkerom i "The Light of Life" av Elgar: Rommet
var større og samtidig også mer nøyaktig
avgrenset. Og her var betydelig mer detaljer i et
strammere lydbilde med større kontraster både
på fortissimo og cresendo. Igjen var her en langt
"glattere" og renere lyd som simpelthen låt mer
naturlig uten "fresing" og andre bilyder som
minner oss om at opptaket er hermetisert.
Titanisk
Den siste "klassiske" standard plate var en
"verstingplate" fra 80-åra som jeg nesten aldri
spiller fordi den lydteknisk låter så aldeles grusomt. Gustav Mahlers symfoni nr. 1 , "The
Titan" på EMI med Zubin Mehta og Israel filharmoniske, er riktignok fremdeles stor, men den
enorme kontrasten av dynamikk og ekstreme
klanger har vist seg umulig å fange inn på en
sølvplate uten at det hele koker ukontrollert
over. Inntil nå!
Ed Meiner holder nå kustus på det hele og lar
mine stakkers Respons høyttalere med sin 10
tommer leke med pauker og basstrommer som
om den skulle være utstyrt med en 15 tommers
dypbass. Etter siste cresendo måtte jeg forsiktig
kjenne på basshøyttalerne for å dobbeltsjekke
at de ikke var kaputt. Puh!
Men her var ikke bare ekstrem dypbass. Her
var også en dynamisk kontrast i mellomtone og
diskant som man knapt fatter kan komme fra et
høyttalerelement uten at det låter det minste
forvrengt. Fy flate for et dynamisk himmel og
helvete med disse Mahlerske overtonene som
låter glass og stål, ikke tre og harpiks som er
det sedvanlige kravet til naturlig orkesterklang.
Meitner fikser det hele og skjelner tydelig
mellom de ulike klangfarger med en overbevisning som gjør det hele svært troverdig. Og det
med opptak fra tidlig 80-tallet! Og klarer
Meitner Mahler, så tar han Metallica på strak
arm!
Super Audio CD
Peter Tchaikovsky er en "snillere" komponist og
hans pianokonsert nr. 1 er mer forsiktig tatt opp
av Naxos på en SACD. Pianoet har likevel fremragende utklinging med imponerende klangfarger og fullstendig uten tekniske bilyder. Rommet
er også usdedvanlig stort selv i stereo, og jeg
ville gjettet på at dette var SACD selv om jeg
ikke hadde visst det. Og det er i det alt vesentlige ment positivt.
Jeg er likevel enig med Håkon om at SACD
muligens kan bli en smule prektig, men da etter
min mening mest på popinnspillinger. Med
Meitner-riggen er klassisk SACD konsekvent
"bedre", også i 2 kanal. Men klassisk låter gjerne enda bedre i multikanal – om man har tatt
seg råd til dette – noe jeg ikke synes er tilfelle
med de aller fleste pop studioinnspillinger med
multispors maskiner. "Live" konserter er likevel
noe helt annet, men mer om det i et senere
blad.
At jeg her har nevnt såpass mange klassiske
skiver mens jeg faktisk har hørt enda mer på
vårt typiske pop-jazz-blues reportoir, skyldes det
faktum klassisk orkestermusikk krever større
nøyaktighet og presisjon i både opptak og
avspilling med hensyn til tonalbalanse, klangstrukturer og dynamikk. Og teknikeren tukler
som regel mindre med spakene, slik at man har
en ganske klar oppfatning hvordan det hele skal
låte over et bredt frekvensområde, og med betydelig dynamikk og presis romklang.
Litt pop og jazz
Men for all del, absolutt alle typer musikk låt
bedre med Meitner-riggen i 2 kanaler, ikke
minst "30 years fidelity" fra Kirkelig
Kulturverksted. Men disse store akustiske lydbildene derfra er nærmere klassiske orkestermusikk enn studiopop. Det er utrolig å høre kombinasjonen av næropptak av den rufsete, men troverdige røsten til Ole Paus sammen med kor og
orgel som virkelig fyller stua i tredimensjonal
stereo. Og for en dynamikk med full spiker på
den rå og gjennomborende solosaxen! Ikke alle
CD-spillere klarer å kontrollere alt dette uten
alvorlig "flising".
Konklusjon
Superguru Harry Pearson i Absolute Sound,
mente at CD-spilleren til Ed Meitner representerer et kvantesptang som man kan påregne bare
hvert 10 år i vår bransje. Det er muligens å dra
det noe langt, men også undertegnede synes
opplevelsen av denne riggen på en rekke punkter- også lydmessig-kan minne om det som
skjedde da Kouetso MC-pickup dukket opp på
markedet. Den var dengang skremmende dyr
(5000 kr), men med en lydkvalitet som redefinerte high-end dengang for omlag 30 år siden.
Og akkurat som Meitner-riggen, hadde den en
eksplosiv dynamisk kontrast SAMTIDIG som den
hadde et ekstremt frekvensområde med enestående dypbass og diskant OG likevel en himmelsk mellomtone med ekstremt lite støy og
forvrengning. Og akkurat som vår digitale
superspiller Anno 2006, eksponerte den et stor-
slagent romperspektiv. Emm-riggen gjør dette til
og med i 6 kanaler som alle er like gode!
Jeg ser liten grunn til å spekulere i om denne
digitalriggen simpelthen er verdens beste platespiller. Dette fordi et godt klassisk SACD multikanal opptak i et kompromissløst surroundanlegg etter min mening er hindsides mye bedre
enn hva man kan oppleve med selv de råeste
vinylspillere, selv om disse er MYE dyrere enn
denne kostbare digitalriggen. Langt viktigere er
det at Meitner-spilleren etter min mening avspiller selv "dårlige" 80-talls CD-plater på en måte
som får deg til å gispe etter pusten. Det er helt
rått bra dynamisk, og den sedvanlige kornete
og "flisete" biklangen som minner om en radio
som er upresist stilt inn, er nesten helt borte. Og
i tillegg er det luft og sol og lys mellom tonene,
ikke møkk og skitt og annen lydforurensning.
Å ja, det hadde jeg nesten glemt: Denne CDriggen til Ed Meitner gjorde minst like mye med
totallyden i referanseanlegget som andre forbedringer i samme prisklasse har gjort eller kunne
tenkes å gjøre. Vi kan ikke lenger krangle om
det er høyttalere eller forsterkere som er det viktigste, vi må igjen diskutere om det er høyttalere, forsterkere ELLER signalkilden som er det
viktigste leddet i kjeden!
Som nevnt i innledningen kan det være vanskelig å presist plassere lydkvaliteten av CDmediet i forhold til pris og i forhold til hverandre. Denne gangen var det lett simpelthen fordi
EMM Labs spiller og 6 kanal DAC er den suverent beste signalkilden vi i Fidelity noensinne
har hørt, selv i bare 2 av 6 kanaler!
Benyttet utstyr:
Valhalla kabler, komplett
Respons Artist Grande,
Sony ES 777, EC MC1-up, Linn Unidisk 1.1
DP A1, DPC 1B pre.
Pris: kr.185.000
Importør: Norsk Lyd&Bilde
G r u p p e t e s t C D, S A C D o g D V D m u l t i s p i l l e r e :
De gamle er eldst!
I forbindelse med testpanelets lytting på den
nye norske aluminiumshøyttaleren, ble vi sjokkert
over hvilken avgjørende
forskjell selv kostbare
CD-spillere kan ha på
totallyden. Og vi hadde
4 av markedets mest
kritikerroste
high-end spillere til
disposisjon...
Tekst og foto: Knut Vadseth
18
1/2006
rodusenter av standard CD-spillere har
måttet legge ned produksjonen av sine
16 bits "redbook" modeller fordi Sony og
Phillips ikke lenger leverer passende drivverk kun for CD-mediet. Nå er det DVD som selges over hele verden i bøtte og spann! Blant de
som fikk problemer og dermed ble lagt ned,
finner vi Sondek CD-spilleren til Linn, som
mange mener var verdens beste. Hvert fall var
den verdens absolutt mest elegante!
Heldigvis klarte firmaet å lage en DVD multispiller, Unidisk 1.1, som avspilte CD-platene
NESTEN like bra som Sondek’en via balansert
stereoutgang. Og i tillegg spiller den SACD i
både stereo og multikanal samt DVD-audio og
selvfølgelig all slags DVD-formater både på
bilde –og lydsiden...
P
Datostemplet
Men det går raskt på digitalfronten, selv om et
nylig gjenhør med en 10 år gammel DAC fra DP
og Leif Ernstsen får oss til å lure. Det får oss
hvert fall til å mene at topp kvalitet holder seg
utrolig godt- uansett hvor sensasjonell ny teknologi i første omgang kan virke. Likevel var vi
alle personlig svært nysgjerrige på om den mye
oppskrytte multispilleren fra Denon kan hamle
opp med tilsvarende kostbare CD-spillere. Da vi
også hadde flere andre sammenlignbare produkter på hånden, bestemte vi oss for en lytt.
Dette er derfor en svært uformell sammenligning og i utgangspunktet var den ment for innvortes bruk. Men vi ble såpass overrasket over
resultatet at vi gjerne deler den med dere lesere.
Det er ikke tvil om at multispillere blir stadig
bedre, men de gamle er fremdeles eldst...
drama i full skala, her er tøffere rytmikk samtidig som stereoanlegget låter dobbelt så stort.
Lyden av EC er deilig og varm og særdeles organisk som ingen andre jeg vet om; jeg har prøvd
det meste før jeg selv kjøpte min egen MC up!
Håkon Rognlien: Litt grovere strek enn den
ekstremt fintegnende Linn. Stemmer er heller
ikke fullt så nyansert som på denne, men heller
ikke så kritiske på opptaket. Her er uansett betydelig drama og sterke følelser, og Ole Paus er
både friskere og freidigere og bassen fyldigere,
men ikke strammere. Oscar Petterson låter langt
mer åpent, spenstig og levende, og på klassisk
er her betydelig mer nerve og drama. Jøss, dette
nærmer seg utklassing! Mystiske greier...
Linn Unidisk 1.1: kr. 79.900
Forhandler: Kontrapunkt
Electrocompaniet MC-1up:
kr. 32.000
Produsent: Electrocompaniet
Sony XA9000ES: kr. 36.000
Forhandler: Sony Norge
Denon A-1XV: kr. 24.998
Forhandler: Hi-Fi Klubben
Sony XA 9000ES
Jan Myrvold: Kontant, tøff og taktfast med
lekende rytmisk fremdrift og swingende fremførelse av Oscar Peterson. Stram regi og perfekt
orden som holder ting på plass også i vanskelige passasjer.
Håkon Rognlien: Voldsomt trøkk nedover.
Lydbildet er både tøfft og glatt på samme tid.
Betydelig innlevelse, men også en dæsh perfeksjonisme som minner om SACD selv når man
spiller vanlig CD. (Dette ment både positivt og
negativt.) Piano låter elegant og silkeglatt men
moderat utklinging helt i toppen. Filmmusikk
låter akkurat så storslagent, brutalt og digert
som man kunne håpe på, mens kor og stemmer
har en naturlig klangfarge med bra plassering ,
god tyngde og elegant fremføring.
Anders Rosness: Ryddig, pertentlig, klar og
distinkt. Leverer varene på en særdeles troverdig
måte uten å gjøre noe feil.
Anders Rosness: Veldig bra også som vanlig
CD-spiller og ganske imponerende og livaktig
på storslagen filmmusikk, men mangler litt av
den fenomenale rytmikk og timing vi hørte på
EC. Men her er flott kropp og detaljering, meget
brukbar holografi og et veldig ryddig lydbilde.
Lyden er nærmere Linn enn EC, men ikke helt
på høyde med noen av disse.
Jan Myrvold: Upåklagelig attakk i grunntoneområdet, kjappe transienter med detaljer og
særdeles ren klang, særlig i mellomtonen som
også er både åpen og luftig. Men mangler litt
av den fyldige kroppsligheten til EC, men først
og fremst mangler det pasjon og drama i forhold til denne. Litt "flising" og uro på toppen
av damesatemmene, men ærlig talt betydelig
bedre enn forventet i forhold til typisk slank
"Sony" lyd.
Håkon Rognlien: Dette ble stort sett mye
"kjipere" enn med EC med betydelig mindre
hjerte og smerte. Men er overraskende god på
stemmer som er veldig nyansert, men Sony
mangler litt mikrodynamikk og detaljering, særlig i nedre frekvenshalvdel som er ganske varm,
men ikke er optimalt stram og spenstig. Igjen
overraskende storslagen og gigantomanisk på
filmmusikken samtidig som alt låter ryddig og
ganske så fint.
Electrocompaniet MC1 up:
Denon DVD-A1XV
Anders Rosness: Himmel! Denne låter simpelthen mer ORGANISK enn de andre med en helt
utrolig fyldig klangbalanse med livaktige dynamiske kontraster. Her er uventet mye mer drama
enn noen av de andre. Her låter det vitterlig
MUSIKK mens de fleste andre CD-spillere avtaster nuller og ett-tall!
Jan Myrvold: Forskjellen fra den ellers glimrende Linn er uventet stor. Her er enda mer
Jan Myrvold: Kontant og hurtig, åpen og ren
og nydelig overtonestruktur. MEN med en litt
rufsete "kant" i øvre mellomtone som gjør
denne litt mindre homogen enn Sony som den
ellers minner mye om. Kan virke nærmest anemisk i forhold til EC, men spiller rimelig stort og
lekkert også i ganske krevende passasjer.
Håkon Rognlien: En sprek og dynamisk
mellomtone blir litt skjemmet av noe rufs ved
Linn Unidisc 1.1:
"presens" området, men meget brukbar i både
bass og diskantområde. Låter stort og fint selv
om her mangler litt brutalitet og drama. Litt mye
steril "hi-fi"; men nydelig, tydelig og så absolutt
prydelig klang!
Anders Rosness: Dette er kanskje den
"dårligste" CD-spilleren i denne gruppen, men
det skiller svært lite til hvert fall Sony og Linn.
For meg står Denon som kanskje det beste kjøpet om man også vil utnytte bilde- og kinomuligheter. Lyden er svært trivelig og med god kontroll; faktisk også mer oppløst og naturlig enn
Sony. Jeg kunne ha levd lykkelig med denne
spilleren i hi-fi anlegget! Best buy!
Sammendrag
At Electrocompaniet MC-1 UP er det overlegent
beste kjøpet om du bare skal spille vanlig 16
bits CD-plater, går forhåpentligvis klart fram av
teksten. At den gjør det med såpass store marginer, overrasket oss alle. Og det hele var så
vanvittig mye STØRRE enn med de andre, at
man skulle tro at man hadde doblet prisen både
på forsterkere og høyttalere.
Dessverre blir denne konklusjonen svært
politisk korrekt i forhold til både norske produkter og multikanal. Så får vi bare leve med at
mange vil mene at vi både er sjåvinister og fullstendig retro! Og redaktøren, som i mange
gruppetetster har kunnet hovere over at hans
Linn Unidisc har banket alle konkurrenter ned i
støvlene, må nå medgi at hans betydelige investering begynner å bli noe ekstravagant i forhold
til siste multispiller fra Denon som koster tredjeparten.
Men Linn er fremdeles et mirakel av en spiller
med sin unike kombinasjon av musikalsk tyngde, luftighet, renhet og dynamisk kontrast i et
lite, lett kabinett som synes å opphever de
fysiske lover med sine 4 kilo i forhold til Denon
på nærmere 20 kg! Og vår gruppetest gjelder
KUN 16 bits CD, ikke SACD i stereo og multikanal, ikke bilde, ikke DVD Audio og ikke digitalutgang av Dolby Digital og DTS.
Sony kan skilte med mange internasjonale
tester som mener at spilleren er verd hver
krone, også om du ikke utnytter SACD og multikanal! Den har en utrolig klarhet i store deler
av mellomtonen, men blir litt for varm og litt for
lukket nedover mot bassområdet i forhold til
Linn. Men dette er en luksusspiller med få konkurrenter (vi skulle likevel gjerne ha sammenliknet den med 2-kanals SACD Marantz 11 1S
,kr.28.000) om du også vil ha med deg det siste
i høyoppløselig SACD.
Beste kjøp?
Selv om de fleste av oss mente at Denon var
den "dårligste" på 16 bits CD, så er dette
langtfra noen taper. Snarere tvert imot mener vi
at avstanden til Sony (og Linn!) i vårt testopplegg var såpass moderat at dette er det opplagte bestekjøpet for alle som vil utnytte kinobiten
på denne multispilleren!
Men for alle som konsentrerer seg om vanlig
16 bits gjengivelse i 2 gode kanaler, er altså
Electrocompaniet MC 1 up den ubestridte
vinner!
1/2006
19
BEAT B-400 XS CD-spiller/BEAT B-250 pre/BEAT B-350 monoblokker:
BEAT på BEAT
Livet er for kort (for kjedelig hifi). Det mener i alle fall
markedsavdelingen hos danske Densen Audio Technology
å vite. Kan det være nettopp derfor de lover oss
livstidsgaranti på sine produkter?
20
1/2006
av Jan Myrvold
ndertegnedes tidligere erfaring med
Densens produkter begrenser seg i all
vesentlighet til en tidligere versjon av
BEAT B-100. Den falt absolutt ikke i
smak den gang. Til det fant jeg klangkarakteren
alt for lys og lett. Siden den gang har jeg aldri
funnet tid - eller lyst for den saks skyld - til å gå
andre produkter fra Thomas Sillesens Densen
nærmere etter i sømmene. Derfor var det ikke
helt uten motvilje jeg sa ja da en herværende,
entusiastisk eksiltrønder hjemmehørende i Vika
U
mobiliserte sjarm nok for å få meg overtalt til
hagelig å hvile hånden på kabinettets overside i
en nærmere sjekk av Densens nye lekre og kost- mer enn to sekunder bør der tages en pause i
bare prestisjemodeller produsert i det sydvestlilytteøkten og apparatet fortrinnsvis slåes av innge hjørnet av Jylland. Nei da, herr Tømmervik er til videre - livstidsgaranti eller ikke! Dette er i
ikke helt som andre trøndere. Han er befriende
alle fall hva den engelskspråklige bruksanvisfri for både snus, mustasjevoks og Rosenborgningen konkluderer med.
skjerf. Derimot innehar han en viss Børson-fakEn slik problemstilling ble uansett aldri aktutor i form av ukuelig pågangsmot, samt trolig
ell under testperioden, så ingen av disse kompoSkandinavias flotteste bransjelokaler fylt til ran- nentene fikk gleden av å stille husets beskjedne
den av et merkevarespekter kun en håndfull
redskapspark for vulgær-cuisine i forlegenhet.
andre kan matche. Deriblant Densen, som har
Effekttrinnene ble kun unntakelsesvis varme nok
fatt fast plass i sortimentet i en årrekke. Det tiltil å kunne tine en porsjon fiskepinner, noe som
sier kvalitet.
forøvrig fort kan bli en hyppig gjenganger på
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at
middagsmenyen til den som eventuelt lefler
disse produktene i denne artikkel er hovedsaklig med tanken på å rekvirere disse smukke appavurdert samlet. Plasshensyn gjør det dessverre i
rater ved hjelp av lånefinansiering. For dette er
denne omgang umulig å skrive utfyllende om
absolutt ikke hva jeg anser som budsjett-hi-fi.
hvert enkelt komponent, men vi kommer sannDet bør dog bemerkes at dette oppsettet virsynligvis tilbake til ett eller
kelig trenger god tid til
flere av dem ved en senere
innbrenning og oppvaranledning. Oppsettet ble
ming før de presterer
brukt sammen med mine
optimalt, og jeg anbefaEffekttrinnene ble kun
egne Amphion Xenon høytler alle som planlegger
unntakelsesvis varme nok en prøvelytt på Densens
talere, signal- og høyttalerkabler fra T+A samt netttil å kunne tine en porsjon produkter om å forsikre
kabler fra Nordost og
seg om at apparatene
fiskepinner, noe som
Kimber.
har vært påslått en god
forøvrig fort kan bli en
stund først. Ikke bli forNew shit undret hvis det låter litt
hyppig gjenganger på
trangt eller flatt før det
same wrapping
middagsmenyen til den
Eksteriørmessig følger
har fått varmet seg et
eventuelle kjøper.
Densen konsekvent en
halvt døgn eller mer.
stram designfilosofi. Hele
Min erfaring er at dette
BEAT-serien har kabinetter
oppsettet helst bør være
med samme yttermål, og som bildene viser
i påslått modus så ofte og lenge som mulig, og
holdt i gjennomført minimalistiske former.
bare slåes av når man forlater husstanden for
Supert for en som allerede har anskaffet ett
en lengre periode.
eller flere produkt fra Densen dersom vedkommende senere ønsker å utvide og/eller oppgraFull pakke
dere apparatparken. Densen bestreber seg også Densens aller raffeste programkilde bærer
mye for at nye og gamle kunder med enkelhet
betegnelsen BEAT B-400XS. Transportdelen er
kan få sine produkter oppgradert fortløpende
spesialprodusert for firmaet, og har en avansert
etter hvert som ingeniørene klekker ut nye og
laser med optikk av edleste merke. Printkortet er
forbedrede løsninger.
egenutviklet av Densens egne ingeniører, og har
Utvendig er det ikke funnet plass til noe
selvsagt oppgraderbar software. Oppgraderbar
unødvendig jåleri, og alle sider ved disse koner også d/a- konvertereren, en sjelden variant
struksjonene virker gjennomtenkte. Kabinettene med 25 bit og HDCD-filterering. Til overmål er
er metall rund baut, og gir inntrykk av å være
det separate konvertere for hver kanal. Det anarigide i sine kompakte former. Den håndverksloge utgangstrinnet er såkalt zero-feedback
messige standard og finish er på vanlig dansk
klasse A. En annen positiv detalj er at B-400XS
avmagnetiserer seg selv hver gang plateskuffen
vis forbilledlig. Lekkert, stilfullt og mer enn bare
åpnes.
en touch av klasse. Produktene fåes på klassisk
Spillerens front har i alt åtte funksjonstaster,
Densen-manér i helsvart, eller i en utgave prohvorav en for fasevending. BEAT B-400XS kan
dusenten selv har gitt den noe anemiske
som forforsterkeren selvsagt også betjenes via
lydende betegnelse Albino Silver. Begge versjoden fjonge multifunksjonelle fjernkontrollen
ner med røde lysdioder og displaygrafikk.
Tydelig kontrast og derfor lettlest, samt at den
Gizmo.
varme rødfargen myker opp de strenge linjene
Baksiden er tettpakket med utgangsterminaler. Vi finner to vanlige analogutganger, en konnoe.
Sillesen og hans team har tydeligvis også tatt vensjonell digital COAX, samt en av Densens
sine forhåndsregler for å holde vibrasjonsgeistet egen DenLink-variant for bruk av ekstern
Densen d/a-konverter. Ellers har all Densen-elekpå lengst mulig avstand. Og ikke bare det Densens produkter er konstruert på en slik måte tronikk terminaler for sammenkoblinger med
øvrige medlemmer av Densen-familien, slik at
at kabinettene også fungerer som kjølende eleman kan betjene alle apparatene i et multirommenter. Våre amerikanske lesere bes i denne
system fra samme fjernkontroll (eller kontrollpasammenheng merke seg følgende: Når apparanelet på de ulike apparater) ved at de ulike
tet har nådd en temperatur som gjør det ube1/2006
21
komponentene kommuniserer med hverandre
via linken.
Forforsterkeren BEAT B-250 er en tokanals
stereo bygget etter et dual/mono-prinsipp. Mye
snacks innenbords for teknonerdene her også.
Volumkontrollen fra Vishay med metallfilm motstander og mikroprosessorstyrte releer kan regulere nivået i 0.5dB i hele 200 stepp!
Også her er utgangdelen et feedbackløst
klasse A trinn. Kondensatorbanken sitter på hele
100.000 uF. B-250 er forsynt med fire linjeinnganger samt to for tape. Mer spesielt er det vel
at den kan skilte med hele fire utganger! Altså
intet problem med hverken bi- eller triamping,
flerkanal - eller multirom, bare for å
nevne noen.
Ellers er B-250 også innvendig
klargjort for oppgraderinger som
multikanal eller ettermontering av
phono-trinn. Firmaets DenLink-system vil også kunne gjøre det mulig å
styre rommets lysdimming hvis det er
ønskelig. Sikkert vel og bra - men
ikke helt fullkommen før den også
kan styre en gyrodempet lyttestol,
justere hydrogennivået i humidoren
og dekantere burgunderen!
Selve pølserosinen i dette oppsettet er vel når alt kommer til alt
effektdelen i form av monoblokkene
BEAT B-350. Matchvekten på XX
kilo vitner om solid strømforsyning,
og vi snakker om en trafo på 750VA.
Vishay er nok en gang leverandør av
lasertrimmede metallfilmkondensatorer. Noen av disse er plassert nærmest mulig utgangen for dermed å
sikre raskest mulig leveranse når det
kreves. Densen er konsekvente i sin tro på Matti
Ottalas oppdagelser for tretti år siden, og konstruerer alle sine effekttrinn etter et zero-feedback prinsipp. Utgangstrinnet i B-350 er firmaets egne patenterte DMCD-variant (Dens Mass
Current Distribution). Effekten oppgis til 125W
ved 8 Ohm som dobles til 250W ved ditto 4.
Som med alle andre effekttrinn i BEAT-serien, kan man montere et aktivt delefilter innvendig i B-350. Dette er firmaets egenproduserte, og kan konstrueres for optimal tilpasning til
absolutt alle mulige passive høyttalere. Man rett
og slett bare forteller Densens serviceavdeling
hvilken høyttaler som skal benyttes sammen
med forsterkeren. Enkelt og greit - og ikke minst
spennende!
Nye takter
Det ble fort tydelig for undertegnede at disse
apparatene befinner seg noen vektklasser over
den innledningsvis nevnte integrerte BEAT B100. Med B-350 foran høyttalerne får musikken
nå et helt annet fundament. Der hvor førstnevnte tidvis kunne virke temmelig fraværende i
grunntoneformidlingen varter sistnevnte opp
med langt mer substans og fylde. Jeg fornemmer så absolutt et helt annet attakk og fraspark
helt nedenfra, og bare dette gjør disse produktene plutselig langt mer interessante enn jeg
22
1/2006
hadde forestilt meg. Et klart fall framåt, som
våre svenske granner ville ordlagt seg.
Densen oppfører seg som en myndig og
dannet ordensmann, og kan starte og stoppe
høyttalermembranene med upåklagelig presisjon og kontroll. Selve dypbassgjengivelsen formidles følgelig både hurtig, rent og artikulert
med fine detaljer, om enn muligens litt vel tørr
for enkelte? Selv om det har kommet mer kjøtt
på beinet siden sist, oppfatter jeg fortsatt ikke
lyden fra Densen som utpreget feit eller kraftig.
Eller mørk for den saks skyld, så langt derifra.
Totalt sett vil jeg beskrive klangbalansen i dette
oppsettet som nøytral og ufarget. Men lettvek-
gelig hardhet. Densen begeistrer så absolutt
denne skribent med en friksjonsfri og glansfull
overtonestruktur med god utklingingstid.
Barb Jungr for eksempel, har som kjent mye
upolert rasp i stemmen. Når hun lar stemmen få
utfolde seg i det kritiske øvre presensområdet
med sin versjon av Quartier Latin foregår det
denne gangen med både autoritær myndighet
og moden eleganse. Verre kan det gå når innspillingene ikke er av samme gode kvalitet som
ovennevnte. Densen feier absolutt ikke rusk og
rask under teppet, og kan til tider virke nådeløst
avslørende. Bullshit inn = bullshit ut. Fortsatt.
Akkurat som resten av frekvensskalaen er
heller ikke diskantgjengivelsen spesielt fremhevet eller pågående. Heller
litt behagelig og laidback hvor detaljene males med finhårede penselstrøk. Jeg syns nok Densen mangler
litt av den silkemyke elegansen
både Gamut og Dynamic Precision
briljerer med helt i toppen, men ikke
mer enn at Densen også kan formidle
vriene sibilantlyder uten skarp fresing
eller plystring. Alt for temmet låter
det uansett ikke, og Densen er
bestemt tydelig og fortsatt mer enn
gjennomsiktig nok til å gjengi den
polerte glansen i Thomas Wydlers
cymbaler når han leker seg gjennom
"Still In Love" på Nick Caves vakre
"Nocturama". Distinkt, potent og
vakkert!
Samlet vurdering
tersyndromet er borte, for muskler er det nemlig
i fullt monn og B-350 er tydelig mer enn voksne
nok for tyngre oppgaver enn mine lettdrevne
Amphion Xenon. Oppsettet utmerker seg svært
positivt med fremragende hurtighet og en
besnærende ro mellom transientene. Den dynamiske kontrasten blir tydelig når man forer cdspilleren med Jackie Levens mektige og storslagne lydbilder fra Defending Ancient Springs .
Kontrollen opprettholdes på betryggende vis
også når vi forer cd-skuffen med komplekse og
krevende verker fra det store skattkammeret
med klassisk musikk.
Oven nevnte forbedringer til tross, så skal
det når alt dette er sagt også sies at undertegnede finner det lite sannsynlig at herrer som for
eksempel Leif Ernstsen, Dan d' Agostini eller
Lew Johnson ser seg tvunget til å tilkalle nattsøster for en ekstra bekkentømming.
Gledelig er det uansett at de mer positive
egenskapene som tross alt fantes hos den
gamle kjenning BEAT 100 fortsatt er til stede.
Jeg tenker da først og fremst på den flotte
transparente, åpne mellomtonegjengivelsen
som lik en forførerisk hulder lokker lytteren inn i
et lydlandskap bestående av multiple lag av
stemmer og instrumenter. Omrisset og rommet
rundt de ulike aktører er tydelig, men absolutt
ikke med påtrengende skarpe kanter eller påta-
Denne pakken fra Densen både overrasker og imponerer. Overrasker først
og fremst med økt slagkraft og kropp
i de lavere oktaver. De raske transientene, de
glatte overgangene og en gjennomført homogenitet sammen med flott transparens i mellomtonen er det som imponerer undertegnede aller
mest. Med byggekvalitet og garantiordning i
verdensklasse kombinert med design til å dø for,
bør derfor Densen være et glohett alternativ for
de som velvillig betaler litt ekstra for det estetiske, og som samtidig ikke ønsker å inngå for
mange kompromisser på det lydmessige. Både
hver for seg og i samlet tropp fremstår disse
produktene absolutt med high-end aspirasjoner.
Når undertegnede fortsatt nøler litt med å
rydde plass i fryseren til en europall med fiskepinner, skyldes dette helt enkelt at det i denne
prisklasen isolert sett finnes en del produkter
jeg ut fra personlige preferanser vurderer høyere.
Priser:
BEAT B-400XS CD
kr 28 000.BEAT B-250 preamp
kr 29 995.BEAT B-350 monoblokk kr 27 995.(pr stk)
Importør: Oslo Hi-Fi Center
HiFiCenter Kjeden
TEAC
Sound of Norway?
24
1/2006
Rosemalt lyd?
stereoens barndom hadde vi i Skandinavia to
store radiofabrikker, Tandberg i Norge og
Bang&Olufsen i Danmark. Det er ikke spesielt
sjåvinistisk å påstå at Tandberg var lydmessig
overlegen, blant annet med en båndopptager som
med patenterte "crossfield" magnethoder var verdens beste.
Idag er likevel Tandberg bare en ærerik historie,
mens B&O med sin hovedvekt på "livsstil", er et
av verdens store merkevarer med flere tusen
ansatte; betydelig større enn high-end ikoner som
Krell, Linn, Audio Research, Conrad-Johnson, BAT,
Electrocompaniet og en haug andre meget oppegående lydprodusenter. Og da mener jeg større
enn alle disse tilsammen!
Dette bare for å ha et litt ydmykt utgangspunkt
når vi nå i neste omgang vil skamrose norske- og
nordiske- hi fi produkter som spesielt "ærlige"
med hensyn til optimal lydkvalitet i forhold til prisen.
Og det er en særlig glede å ha vært "hjemme
hos" Electrocompaniet i sitt nye hjem ved
Stavanger. Dette lokomotivet i norsk hi-fi er igjen
på skinnene! Men like moro er det å se hvordan
den gamle lydguru Per Abrahamsen, tross dårlige
kort, har kommet tilbake med sin "The Two
Channel Audio Amplifier" basert på den konstruksjonen som av amerikansk presse, og av engelske
Hi-Fi+ i siste nummer, blir minnet som en milepæl.
Vår egen Håkon Rognlien tar også helt av når det
gjelder den nyeste, om du blar om noen sider...
At Petter Dale også hedrer Dynamic Precisison
og Leif Ernstsen for fremragende aktive delefiltre,
passer fint inn i denne "Sound of Norway"
sekvensen.
Likevel er det "The Nordic Tone model 1", den
meget avanserte aluminiums høyttaleren fra
Oppgård, som gir meg størst forhåpninger. For her
er det ikke bare snakk om god lyd utviklet av entusiastiske musikkelskere utenfor den etablerte hi-fi
menighet. Her har vi også lekker design som kan
pirre nysgjerrigheten til mange musikkelskere som i
vår MP-3 tid aldri har opplevd "hi-fi" som annet
enn det gamle Tandberg-anlegget til opphavet.
Likevel er dette bare en liten smakebit av hva
norsk og nordisk hi-fi kan tilby. Vi i Fidelity er stolte av de mange små, men særdeles entusiastiske
produsentene her hjemme som gjør en så fremragende jobb med å produsere ærlig lyd til musikkelskere over hele verden. Derfor vil vi med glede fortelle våre lesere om nye produkter som blir stadig
bedre. Og heldigvis, også design og betjeningskomfort begynner å tilpasses en bredere kundegruppe.
Siste melding fra de store elektronikkgigantene
indikerer er folk flest er lei av billig multikanal.
Stereo er igjen "in", blir det hevdet. Kvalitetslyd
kan simpelthen bli en livsstilsak slik som Klossradioen er det.
Og da kan både "Sound of Norway" og "The
Nordic Tone" bli relevante begreper for folk flest....
I
1/2006
25
Th e N o r d i c To n e M o d e l 1 :
Norsk festfyrverkeri!
En gruppe high-tech småbedrifter i Oppegård ble lei av bare å være
underleverandører. De ville demonstrere sin faglige dyktighet ved å
lage en high-end høyttaler "på si" som både med hensyn til design
og lydkvalitet skulle konkurrere med verdens beste...
a jeg første gang ble ringt opp av hi-fi
entusiasten Øivind Overskeid som fortalte om sin "aluminiumshøyttaler" og
lurte på om vi kunne teste denne, var
jeg nok veldig opptatt av å fortelle at vi kun testet markedsklare produkter som allerede hadde
en distributør. Eller i det minste en seriøs forhandler med et akseptabelt forhold til fylkesskattesjefen...
D
Da Overskeid kunne fortelle at de hadde fått
strålende presse i lokalavisen "BygdePosten",
som hadde ment at denne høyttaleren skulle få
"hi-fi elskere over hele verden i ekstase", tenkte
jeg i mitt stille, kyniske sinn at stakkaren nok
snart ville oppdage avstanden mellom velvillig
omtale i lokalavisen og kampen om oppmerksomhet på en internasjonal hi-fi messe i Berlin
eller Las Vegas!
Mike Newman og Øyvind Overskeid med
ubehandlet prototype av "The Nordic Tone" modell 1.
26
1/2006
Tekst og foto:
Knut Vadseth
Norsk aluminiumsekspertise
Av ulike grunner trodde jeg vi snakket om en
tradisjonell stativhøyttaler som var puttet inn i en
boks laget av 6 sammenskrudde aluminiumsplater slik vi kjenner det fra forsterkerkabinetter.
Selv de rådyre aluminiumshøyttalerne til Krell er
jo teknologisk ganske enkle og ufikse greier.
Dette selv om hi-fi skribenter over hele verden,
med et forsiktig gjesp riktignok, har berømmet
dem for eksemplarisk dynamisk kontrast på
grunn av kassa.
Og ærlig talt; når vi tenket på aluminiumskabinetter går tankene lett til de praktiske
ølboksene vi lekende lett klemmer flate før vi
kaster dem i søpla...
Jeg oppfattet ikke at angjeldene høyttaler var
en fullvoksen treveiser med dobble 8 tommere i
et trykkammer som veier 75 kilo pr. stykk og
mer er laget som et støpeovn fra Jøtul enn som
en myk ølboks. Men også sammenligningen
med Jøtulpeisen er vel en fornærmelse, for
denne avanserte høyttaleren med det (altfor)
lange navnet "The Nordic Tone Model 1", er i
virkeligheten et mirakel av materialbruk og
avansert industridesign.
Flaks derfor at man er såpass godt oppdratt
at man i det minste inviterte denne Overskeid til
å ta med seg høyttalerne under armen så vi fikk
tittet litt på dem. Kanskje vi kunne skrive noen
linjer om de også låt rimelig greit...
utviklingsarbeider av et hi-fi prosjektet i Norge
noensinne. Men det finnes også inntekstpotensialer- om de selges mange nok. Utsalgspris i
Norge er anslått til kr.115.000 eller midt i rotteracet sammen med B&W 800 Diamaond serien,
Revel Ultimo Studio, JMLab Utopia, Tannoy
Dimension, Martin Logan, Sonus faber samt de
litt rimeligere Dali Euphonia og Respons Artist
Grande.
Lite marked
Første spillende prototype av
ny norsk high-end høyttaler.
Hi-Fi historie
Denne historien, og ikke minst fortsettelsen på
den, kan så absolutt bli norsk hi-fi historie på
samme måte som Tandberg spolebåndopptager
var det på 60-tallet og "The 2-channel
Ampliwire" ble det på 70-tallet. Dessverre fikk
vi aldri oppleve overraskelsen ved å møte
Øyvind Overskeid og hans kolleger helt uforberedt. For i mellomtiden hadde han sendt oss et
bilde av disse utrolig flotte høyttalerne som vi
brukte i forrige "Fidelity", og i vi hadde også
kommet over en artikkel i Teknisk Ukeblad som
fortalte litt om den tekniske bakgrunnen for
konstruksjonen.
Men da Overskeid og akustikeren Dr. Mike
Newman stod på trappa med hver sin 75 kilos
høyttaler, var det selv uten å ha hørt en eneste
tone, raskt å innse at denne høyttaleren for alltid kan forandre dominansen av den utrolig seilivede trekassa. Knakk-testen indikerte superb
dempning og det elegante designet pekte simpelthen lang nese av sedvanlige trekasser:
Ideer fra flyindustrien
Støpte kabinetter
Å støpe et mindre høyttalerkabinett har vært
gjort i lang tid med billig plastikk for billige
"surround" og "lifestyle" høyttalere. De siste er
EISA-vinnere fra Tannoy, forøvrig med glitrende
bra resultat (test følger).
Men støpte høyttalere innen high-end lyd har
mer vært en kuriositet, selv om det absolutt har
forekommet tildels oppmuntrende resultater.
Støpemetodene til Trond Gewelt og Elart
Metall i Oppegård, en av initiativtakerne til produksjonsselskapet Audivation som står bak
denne høyttaleren, kan likevel vise seg å være
epokegjørende. Selve støpeformene er særdeles
kostbare og støpingen et presisjonsarbeid som
også krever lang erfaring. Men lang erfaring
med aluminium har vi faktisk i lille Norge og
Elart metall har gjort mye av arbeidet med
denne høyttaleren "på si" i ledige stunder for å
holde utgiftene nede.
Likevel er dette prosjektet, med støtte av flere
forskningsinstitusjoner, et av de mest bekostede
Men det blir enda vanskeligere; i utlandet blir
denne norske høyttaleren omlag 30% dyrere
enn her og må nødvendigvis gi en merverdi i
forhold til disse. Og det er nettopp aluminiumskabinettet som er dette ekstra. Både utseende
og forhåpentligvis lydkvaliteten vil tjene på
potensiale med støpte kabinett. Så langt kan
jeg bare si at den ferdige lakkerte høyttaleren i
sort og grått er utrolig lekker og smekker: Litt
mindre enn de fleste konkurrentene og med en
elegant fasong – for lydens skyld – som også er
særdeles behagelig for øyet.
For å oppnå optimale akustiske egenskaper er
dette aluminiumskabinettet støpt i mange mindre biter som er akustisk isolert fra hverandre
for å stoppe forplantning av vibrasjoner. Denne
modulkonstruksjonen synes godt på bildene,
men man ser ikke like lett at alle sammenføyninger er foret med vibrasjonsdempende materiale som er absolutt lufttett, men stopper forplantning av lydbølger mellom de enkelte
moduler.
Dessuten er det altså valgt en lukket trykkammer løsning, som har både fordeler og ulemper
vi skal komme nærmere inn på, men som i
hvertfall hindrer støy fra nedre mellomtone og
øvre bassområde å slippe ut gjennom bassreflekshullet.
Nytt avnsert aluminiumskabinett.
Skilte lydkammere forhindrer
forplantning av vibrasjon.
Selv om aluminiumsveggene i det solide kabinettet er tykkere enn vi er vant til fra ølboksene,
så er her et betydelig større innvendig volum i
forhold til det relativt nette utseende enn om
man hadde benyttet trefiber. Vi snakker om tre
helt atskilte kabinetter for diskant/mellomtone,
for de doble 8-tommer basshøyttalere pluss et
eget sokkelkabinett for delefilteret som dermed
også blir mindre påvirket av akustisk ringing.
I forhold til trematerieler, vil også den uunngålige resonnansen også komme betydelig høyere i frekvens. Selvfølgelig er alle slike resonnanser i første omgang redusert optimalt ved å
unngå paralelle innvendige flater, noe som er
mye enklere når kabinettene kan støpes i fritt
valgte fasonger.
Også kurvede flater blir betydelig sterkere og
mindre pårvirket av fleksinger, igjen noe som er
enkelt å få til ved støping. I tillegg er altså
resonnanser enklere å minimisere når den faller
høyere i frekvens. I vår høyttaler har man til
demping benyttet et avansert treskikteslag som
er utviklet for flyindustrien med blant annet
bitumen, sammen med solide avstivere.
I tillegg til dette, gir friheten ved støping at
man kan optimalisere fasongen på hele kabinet1/2006
27
bevisst valg bak det. Overskeid
&Co hadde riktignok plukket
ut det kraftige motorsystemet
fra Excel, men valgt en spesialversjon med papp membran!
Ikke særlig politisk korrekt og
ikke særlig fint for reklamebyrået, men dette indikerte at
gutta virkelig LYTTER til hva de
holder på med.
Tradisjonelt har forøvrig Seas
også hatt et solid rykte for å
lage noen av verdens beste
mellomtoner, ikke minst med
tradisjonell pappmembran jfr.
tidlige Wilson Watt Puppy.
Superdiskant
tet og særlig på frontbaffelen slik at man reduserer påvirkningen av tidligrefleksjoner fra elementene.
SEAS
Målet har selvfølgelig vært å oppnå fordelene
med den overlegne holografiske potensialet i en
minimonitor integrert med en dypbasshøyttaler,
men uten de sedvanlige problemene med å
klare å sy sammen lyden av en sub og stativhøyttaler til et homogent hele.
Samarbeidespartner har hele tiden vært norske SEAS i Moss som lager elementer til mange
av de mer kjente high-end høyttalerprodusenter
over hele verden. SEAS er vel den viktigste hi-fi
aktøren i Norge, men da de selv ikke leverer
direkte til konsument, holder de en lav merkevareprofil. Likevel har de et formidabelt rykte for å
være usedvanlig samarbeidsvillige, og stiller
beskjedne krav til uttak av store serier, selv når
disse er spesiallaget etter kundens egne ønsker.
De er med andre ord den ideelle samerbeidspartner for en liten produsent enten han bor i
Norge eller utlandet.
Mens Nordic Tone teamet har valgt de
berømte Excel elementene med aluminiumsmembran (selvfølgelig!) i bassen, ble jeg virkelig
litt optimistik på konstruktørenes vegne da jeg
hørte at de hadde droppet Excel mellomtonen
med aluminium eller magensium membran. Ikke
fordi denne er dårlig, men fordi det ligger et
28
1/2006
Etter mange lyttetester, valgte
man til toppfrekvensen likevel
den meget kostbare danske
ScanSpeak superdiskanten
fremfor Seas sin Excel modell
som har et noe lavere resonnanspunkt. Delefilteret er produsert av tyske Mundorf som
forøvrig B&W benyttet flittig i
sin lanseringskampanje da de
selv valgte Mundorf kondensatorer i sitt nye 6 db delefilter.
Også den norske high-end
produsenten har valgt slakke
filtre på Model 1 med førsteordens avskjæring av diskant og
mellomtone nedover, men med
noe brattere avskjæring av
bass og mellomtone oppover.
Delefrekvensen er ganske tradisjonelt ca. 300
og 3500Hz.
Det er ingen tvil om at "The Nordic Tone" er
helt der oppe i ypperste high-end land når det
gjelder anvendt teknologi. Men som vi har
bemerket tidligere; det finnes kokker som kan få
et gourmetmåltid ut av en skosåle samtidig som
andre kjøkkenskrivere gjennomsteker indrefileten til en utpreget læraktig konsistens.
Jeg var MEGET spent på hvordan det hele
ville låte, men samtidig en smule beroliget da
jeg fikk høre at hi-fi guru Per Abrahamsen i flere
dager hadde fintrimmet klangbalansen på øret
ETTER at systemet var målt og justert etter alle
kunstens regler i labben hos Seas i Moss.
Nordisk tone
Finnes det så noe slikt som en "nordisk" tone
innen hi-fi? Jeg mener så absolutt det. Vi snakker da om en ærlig, ryddig og ganske nøktern
klang med solid vekt på gode dynamiske egenskaper og med skikkelig "kropp" i det viktige
øvre bass/nedre mellomtoneområdet. Her er i de
fleste nordiske konstruksjoner lite av jåleri med
feit bass , tilbakelent øvre mellomtone og særdeles livlig topp. Ei heller "west coast" lyd med
en råtøff, festkul i bassen og en like røff og tøff
øvre mellomtone som rapper til deg i solar plexus.
Det er mulig jeg er sjåvinist, men jeg synes
faktisk at en betydelig overvekt av skandinavis-
ke hi-fi produkter har det beste av engelsk oppløsning og raffinement parret med en bitte, liten
dose amerikansk trøkk og imponatormoro som
tilsammen gir en genuin opplevelse av naturtro
lyd uten å bli kjedelig.
Glimrende diskant
Denne aluminiumshøyttaleren "The Nordic Tone
Model 1" har nettopp en slik "naturlig" klangbalanse med en nøktern topp som gir mer luft
enn akkurat "diskant". Det har skjedd betydelige forbedringer med diskantgjengivelsen i løpet
av et par år, og det sedvanlige gnellet i 10 KHz
området som nesten alle hadde - og som man
dermed trodde skulle være slik- er helt borte på
en rekke nye høyttalere med diamant- og magnesiumdomer, bånddiskanter og altså de ulike
varianter av superdiskanten til ScanSpeak.
Versjonen på The Nordic Tone er den mest
eksklusive av sistnevnte, og er helt på høyde
med det aller beste, med et mulig unntak for de
større versjonene av bånddiskant. Også overgangen til mellomtonen er lytefri, helt sømløs,
med verken for mye eller lite nivå ved overgangen rundt 3.500 Hz i min stue.
Likevel er det i dette området vi pirker en
smule og kan ønske oss en (umulig?) kombinasjon av både mer ro og bedre utklinging. Og
dette uten å kunne vise til noen andre passive
dynamiske systemer som gjør det særlig bedre.
Kan det likevel være det passive delefilteret som
dreper litt av livet her oppe? Er det ikke ifølge
Petter Dale nettopp her at aktiv deling kan gi
bedre orden og mer dynamikk? (Se senere artikkel i dette bladet.)
Utrolig homogen
Denne nye nordiske high-end høyttaleren har et
oppgitt bredt frekvensområde innenfor 2,5 db
mellom 40Hz-40KHz i en vanlig stue, og oppleves minst like homogen og nøktern som en slik
jevn klangbalanse indikerer. Særlig er bassområdet usedvanlig homogent samtidig som hurtigheten der nede er helt usedvanlig til å være fra
dynamiske høyttalere, og med et skikkelig fraspark i mellombassen uten at dette området
avviker i nivå.
Jeg har knapt nok opplevd jevnere frekvensgang i det viktige området fra 50-500 Hz enn
med denne høyttaleren. Og mens man kan lure
på om bassen kan være en smule for nøktern,
opplever man med mange innspillinger et uventet kick i dypbassen som fillerister vindusrammene. En forsiktig avrulling helt nederst, fikser vi
uansett lekende lett med den aktive preampen
til DP med 3 dB heving ved 30 Hz. Dette området ble uansett spilt uten heving for lyttepanelet
som savnet fint lite. Men det ville være uærlig å
ikke underslå det faktum at vår "dynamittharry", Håkon Rognlien, mente at bassen kunne
låte litt "lukket" og mangle fraspark helt
nederst. Det er uansett lite tvil om at forsterkeriet er viktig for en optimal dypbass.
Norsk festfyrverkeri!
Men her er det forøvrig ikke bare dynamikk og
skulderrette transienter fra øvre mellomtone og
oppover slik vi vanligvis er rimelig fornøyd med i
1/2006
29
mer vanlige konstruksjoner. Her er det tross
mindre ankepunkter, i forhold til det optimale,
fremragende dynamisk kontrast både ved store
og små musikalske eksplosjoner også nedover i
frekvensområdet. Og har er ingen antydning til
uttværing av tidsaspektet. Bassen sitter, etter
min mening, som kanonskudd med fysisk trøkk
mot kroppen, og med både et fremragende
fysisk driv samtidig som det er lekende lett å
følge tonehøyden på kontrabassen.
Dette er slett ingen selvfølge selv med mange
ellers velfungerende bassrefleks løsninger. Men
bassen med lukket kabinett er simpelthen litt
ulik en typisk bassrefleks, noe som ble tolket
forskjellig av testpanelet. Dette er uansett en
usedvanlig "tørr" høyttaler over hele det brede
frekvensområdet med hittil den beste dynamisk
kontrast og den sorteste stillhet mellom de
dynamiske utladningen jeg kan minnes å ha
hørt fra en passiv dynamisk konstruksjon. Dette
antagelig på grunn av et tilnærmet vibrasjonsfritt kabinett. Men samtidig kunne man ane
visse former for dynamikkbegrensninger som
enten skyldtes at vi spilte altfor høyt på grunn
av usedvanlig forvrengningsfri lyd (altså klipping
fra en råsterk forsterker), eller her var noen spo-
ler eller greier i delefilteret som gikk en smule i
metning? Og dette er altså VELDIG forsiktige
innvendinger...
Det er uansett usedvanlig lett å høre at kabinettet simpelthen holder kjeft! Den ryddighet og
orden dette medfører på all slags musikalske
uttrykk skyldes BÅDE mangel på utslipp av støy
fra den ikke eksisterende bassporten OG mangel på vibrasjoner i kabinettet. Også SEAS fortjener en fanfare for sine absolutt fremragende
råelementer med en råsterk lydmotor.
Fjellstøtt
Dette er likevel ikke den dypeste bassen jeg har
opplevd i løpet de siste 25 år, og det er selvsagt
grenser for hvor høyt man kan spille med 2x8tommere. Men KVALITETEN på bassen fra romresonnansen (28Hz) og til mellomtonen med
hensyn til jevn og fullstendig homogen frekvensgang sammen med den formidable dynamiske kontrasten, er nærmest sensasjonell!
Særlig når man tenker på at innvendig kabinettvolum er "bare" 60 liter og at "The Nordic
Tone" gir bra trøkk, og betydelig mer guffe med
samme forsterkeri da den er overraskende lettdrevet.
Jeg har knapt nok opplevd et så fast og samtidig så virilt og dynamisk musikalsk grunnfjell i
min egen stue. Uansett minner hele opplevelsen
meg mye om en av de beste hi-fi demonstrasjoner jeg har hørt: Husker noen av dere den utrolige fastheten i lydbildet Holfi-gutta fikk til på
messer når de koblet til stereo sub’er i et allerede glimrende anlegg?
Man hørte ikke bevisst forskjell i nivå eller
lavere frekvens, men hele lydbildet ble strammet
opp samtidig som man aner enorme krefter og
et mye større og mer presist opptakslokale. Den
samtidige multikanal demonstrasjonen var etter
min mening langt mer tvilsom selv om klassisk
musikk fikk god drahjelp av bakkanalene med
ekstra rominformasjon...
Mellomtonen
Det er ingen tvil om at "The Nordic Tone" gjengir instrumenter som piano, messing og ikke
minst saksofon helt fremragende med glimrende
dynamisk kontrast samtidig som frekvensgangen er flat som en pannekake. Dette må også i
stor grad skyldes mangel på støy fra kabinettet;
ytterligere et bevis på at denne kostbare teknologien faktisk fungerer. Når jeg samtidig er litt i
tvil om mellomtonen er like bra som for ekesempel på mine Responser, eller på en skikkelig innspilt versjon av B&W 800-serien, er dette likevel
med atskillige spørsmålstegn etter. Dette utelukkende fordi ulike opptak har betydelig større
sprik i stemmekvalitet enn det er mellom de tre
nevnte høyttalere!
I første omgang opplevde jeg de mange koropptakene, i fremragende holografi fra store kirkerom fra Kirkelig kulturverksted, som det beste
jeg noensinne har opplevd i min stue. (O.K. hold
lyden fra de helt spesielle Dali Megaline med
aktiv deleing utenfor) Her var en miks av detaljering og luftighet sammen med optimal brystklang -uten FOR mye kropp- som knapt nok kan
30
1/2006
Første prototype med endelig kabinett
måles hos SEAS i Moss.
reproduseres elektronisk. Hi-Fi er generelt blitt
dramatisk bedre (les mer naturlig) i løpet av et
par år!
Samtidig kunne enkelte spisse kvinnestemmer
godt trenge litt mer barm, slik som på
Responsene, men uten at jeg statistisk vil påstå
at den ene "traff" flere innspillinger enn den
andre. Og her var uansett en betydelig forskjell
fra jeg fikk høyttalerene til jeg måtte levere dem
igjen; daglig ble lyden mer åpen og luftig med
stadig bedre detaljering.
Holografi
Også størrelsen og presisjonen av opptaksrommet gjorde dette- sammen med den strålende
klangbalansen og fenomenal oppløsning av
klangstruktur-til en helt fantastisk høyttaler til
klassisk orkester- og kormusikk. Men det funker
også utmerket på dynamiske studioopptak med
gjennomgående god kontroll og meget tilfredsstillende dynamisk kontrast. Men også Respons
og de store B&W 802 er også fantastiske på å
gjenskape store, holografiske rom.
Opptak med Diana Krall på vårt testobjekt
hadde likevel mer ro, orden og samtidig rytmisk
driv enn jeg har hørt fra den kanten tidligere, og
med absolutt all informasjon fra opptaksrommet
videreformidlet til min stue. Det kommer visstnok en egen senterkanal for surround fra
Audivation, men både bredde, dybde og rommets størrelse låt så glimrende i min akustisk
ubehandlede stue at man knapt vil savne multikanal. Forøvrig er favorittretten til høyttaleren
gigantisk filmmusikk, gjerne ispedd naturlige og
unaturlige lydeffekter som får hele rommet til å
riste. Simpelthen en utrolig bra høyttaler OGSÅ
til film- og gjerne i bare 2 kanaler!
Det er ingen stor overrraskelse at dette spesielle designet med avansert aluminiumkabinett
og elementer fra verdens mest anerkjente produsenter av råelemeter (SEAS og ScanSpeak) ,
har et betydelig akustisk og lydmessig potensial.
Selv om utviklingsarbeidet har tatt 3 år og kostet like mange millioner kroner, er det likevel
utrolig imponerende at designteamet faktisk er
så nærme en innertier ved første forsøk!
Konklusjon
Dette er simpelthen en fremragende høyttaler
som både er ganske nøytral, og som samtidig
gir alle musikkformer- men særlig akustisk klassisk orkestermusikk-en imponerende musikalsk
fremføring med et drama og en gåsehudfaktor
som de færreste tror kan være mulig å oppnå i
egen bolig.
Jeg vil tro at "The Nordic Tone" kan være et
meget interessant alternativ for svært mange av
Fidelity sine meget kritiske lesere , om da budsjettet klarer påkjenningen. Men jeg har også
betydelig tro på at denne høyttaleren med sin
nærmest unike kombinasjon av high-tech,
utsøkt design og glimrende lyd også vil tenne et
betydelig publikum langt utover vår alfor trange
lydmenighet.
Fanfare!
Te s t p a n e l e t
Jan Myrvold:
Her er dynamikk i særklasse og en kontant
og presis grunntone uten tegn til uartikulert
pludring. Hardtslående dypbass, men ikke
uten konkurranse fra de beste. Lekker harmonisk struktur, men en smule sløring i
nedreste del av presensområdet i forhold til
Responsene som er vår referansehøyttaler.
Denne har en smule mer utklinging akkurat
i dette området (2-4 kHz), men har ikke like
jevn bass. Selv om romperspektivet er flott
på "The Nordic Tone", mener jeg at vår
vanlige referanse er ende litt bedre på dette
punktet. Men uansett har debutanten en
særdeles naturlig klangbalanse med en
detaljert og samtidig behersket topp, flott
kropp og utmerket bass.
Håkon Rognlien;
Dynamikken er overraskende og brutal med
et voldsomt trykk også nedover som få
høyttalere gjør den etter! Men bassen er en
smule soft helt der nede og samtidig opplever jeg den en smule "lukket". Men stemmer og kor er bare glimrende, og i et opptak med Ole Paus og stort kirkekor, opplever
jeg lyden som noe av det flotteste vi har
opplevd hos redaktøren.
Anders Rosness:
Jesus; for en dynamikk! Veldig klart og distinkt lydbilde. En nøyaktig gjengiver med
glitrende transienter som på mange måter
kan sloss mot de beste hornhøyttalere. Men
er messingen litt for snill? Bassen er uansett
svært bra og koret er kjempestort, godt
nyansert og med superb holografisk plassering langt bak i kirken. Her er simpelthen et
usedvanlig stort, oppløst og distinkt lydbilde
med skikkelig trøkk og nøyaktige transienter med en imponerende bass i forhold til
kabinettstørrelsen.
Pris: kr.115.000 (ca.)
Produsent: Audivation
Innertier?
Dette er første forsøk med å spise kirsebær med
de helt store fra en for oss ukjent gjeng entusiaster fra Oppegård. The Nordic Tone Model 1
koster likevel såpass mye at lyden MÅ være i
verdenstoppen. Dette selv om utseende – inkludert en relativt nett størrelse- etter min mening
går langt utenpå det meste. Men dette er selvsagt smak og behag. Bildene får ta seg av den
biten.
1/2006
31
Abrahamsen SA-1:
Tilbake til
fremtiden?
32
1/2006
Abrahamsen er tilbake! Og ikke bare litt
tilbake, heller, for han har så å si gått helt
tilbake til start. Og starten var jo den
legendariske 25-Watteren. Hva kan denne
anakronismen gjøre i et allerede overforsterket norsk hi-fi marked?
et er overhodet ikke vanskelig å dra kjensel på
opphavet. Spesielt ikke når vi tar fronten med i
betraktningene; i stedet for firmanavnet, pryder
påskriften "THE TWO CHANNEL AUDIO POWER
AMPLIFIER" utsikten, og setter derved spydet midt i øyet
på alle multikanalister. Heldigvis for Fidelitys lesere hevder
da også trendtyderne at surround er på retrett, og at gode,
musikkfokuserte stereoanlegg er på vei inn igjen for fullt.
Muligens peker dette på en nydelig fremtid for så vel god
musikk, som gode hi-fi magasiner...
D
Lurte han oss hele tiden?
Av Håkon Rognlien
[email protected]
Det er lov å spørre etter å ha tenkt litt gjennom hva det er
Per Abrahamsen serverer oss her. Etter å ha seilt den forrige skuta på grunn, forlater han altså roret med flust av
store, Wattsterke effekttrinn i lasta. Dette har hele veien
vært trenden; mer effekt, monoblokker, styrke. Skjønt; vi er
flere som har hevdet at strømforsyningene manglet litt for
å matche de beste i klassen på enkelte felter. Men nå, derimot: Motsatt fokus! Få Watt og en gedigen trafo i beste
high end stil.
– Nok! Sier Abrahamsen med hevet hode og RollsRoyce-tryne, når du spør ham hvor mange Watt det egentlig er. Og kjenner du på de seriøse kjøleribbene kan du
uten fnugg av tvil fastslå at en god del av disse Watt leveres i ren klasse A. Kvalifisert gjetting går i retning av i
området 20 Watt eller mer i klassa A, og kanskje det dobbelte totalt sett. Og til dette benyttes en alvorlig strømforsyning, stor nok for betydelig større kraftverk. Det er lov å
lure, da, om han før drev og lurte både seg selv og oss?
Mye bra tanker her!
Benyttet utstyr:
CD: Lett modifisert TEAC VRDS 10, Audio Analogue Primo,
Audio Note DAC 3.1x
Pre: Krell KAV 400xi pre out, Audio Note M5 rør pre
Høyttalere: Klipsch RF5, Carlsson OA 50.3, JM Lab 714
Kabler: DBL, Duelund, Synergistic
Referanser: Krell KAV 400xi, Audio Note P4
Det er befriende å sjekke ut dette effekttrinnet. Den norske
folkesjela stråler mot deg på alle kanter. Smart, effektivt,
gjennomtenkt, solid. På fronten stråler en ring med det
sedvanlige skarpe blå lyset. –Jeg hater blå dioder! Var noe
av det første jeg slynget i ansiktet på en uforberedt
Abrahamsen. Eller…var han nå helt uforberedt?
–Det er da ikke noe problem, kvitterte han, førte fingeren langs fronten av forsterkerens underside, og vips var
lyset vekk. –Trinnløst, tilføyde han med pokerfjes. Jeg kastet kortene. At det fortsatt er et svakt synlig blått skimmer
ut gjennom kjøleåpningene på toppen får så være, jeg
banner på at han har valgt de diodene av lydmessige årsaker!
Bakplata: Balanserte og SE innganger. Bytt mellom disse
med liten spiss gjenstand og trykknapper. En liten diode
vet å fortelle hva du har valgt. Ønsker du å brokoble får du
med en egen bøyle til formålet, som samtidig gjør løsningen idiotsikker. 2-0 til Abrahamsen.
Høyttalertilkoblingene er verdt et eget kapittel. Rent
kobber, plass til hva det skal være av spader, plugger og
bar kabel, en helt ny løsning som fungerte perfekt og gir et
særs solid inntrykk.
Innsiden: Som bildene viser meget stilrent og solid oppbygget. Meget godt dimensjonerte printbaner, og en rimelig stor kondensator-bank. Legg merke til dempeløsningen
på disse! Hva mer kan jeg si? Dette oser av klasse!
Valgets kval
Det kan ikke sies ofte nok: Matching er hi-fi-hobbyens
største utfordring! Og noen forsterkere setter klarere grenser enn andre. Alle vi som har rotet oss inn i rørgata, veit
det meste om det der. Derfor et det på sin plass ved introduksjonen av Abrahamsens nye baby, å understreke atter
en gang at små forsterkere ikke kan alt. Selv om denne
forsterkeren både veier og ser ut som en stor forsterker, så
1/2006
33
gå ikke i den fella å innbille deg at den kan
drive en utsultet høyttaler. Glem det, dropp det,
ikke tenk det, gå forbi, tenk nye tanker!
Denne forsterkeren har mange vidunderlige
sider, noe jeg skal snakke høyt og lenge om i de
kommende avsnitt, men den har ikke Watt nok
for hva det skal være. Og ekstra viktig blir
poenget i dette tilfellet, fordi denne forsterkeren
har nemlig en egen evne til å få deg til å tro at
den er råsterk. Den høres nemlig sånn ut. Den
brøler, den leker, den sprudler og eksploderer, og
hele tiden opplever du det som den reneste
elskovsakt i øregangene, men det varer akkurat
til du kobler opp en 200-Watter i stedet. Da må
du tenke på nytt. For hva er det egentlig dette
vidunderet driver med?
Mellomtonens mysterium
Den menneskelige stemme ligger trygt plassert
innenfor det vi i hi-fi kaller "mellomtone". Det
burde heller ikke overraske noen at de aller fleste organiske lyder ligger nettopp der. Den naturlige og logiske følge av dette er at i dette området er også det menneskelige ørets tolkningsapparat alle kjente instrumenter langt overlegne.
Mikroskopiske trykkendringer og tonefallsendringer registreres som en endeløs strøm av
ikke-verbal kommunikasjon som sier noe om
talerens sinnsstemning og mening med det han
eller hun sier.
Således er det i mellomtonen også; en god hi-fikomponent må gjøre jobben. Og nettopp derfor
finner noen av oss glede i rørforsterkerens glød,
noen av oss mener å høre at disse har "noe"
som transistoren ikke har. Det dreier seg om
subtile fenomener som livaktighet, sprudlende
formidling, "nerve" og sting. Og, ikke minst; vi
opplever at rørforsterkere som jobber i klasse A
har en masse krefter. Noe de i virkeligheten slett
ikke har, naturligvis. Og bare for å slippe katta
ut av sekken med
en gang: Her er
transistorforsterkeren som gjør
akkurat det
samme. Endelig.
Et spørsmål
om styrke
Det naturlige
spørsmålet å stille
seg etter å ha lest
foregående
avsnitt burde da
være: Hvorfor
Det har vært betydelig interesse for den nye forsterkeren
oppleves rørforhos familien Abrahamsen på Skårer.
sterkere, og nå
altså "Abe’s babe", som om de rår over et vell
For styrke og kontroll ligger hovedsakelig i basav krefter? Her må jeg over på litt gjetting,
sområdet, og her har faktisk Abrahamsen "The
basert på det jeg har hørt av denne forsterkeTwo Channel Audio Amplifier" åpenbare
ren, samt hva jeg har hørt gjennom et snart
begrensinger.
langt liv i hi-fi-hobbyens klør. Og jeg tror faktisk
at svaret på dette også ligger i mellomtonen.
Men til bunns skal vi!
Om du møter en løve som står og brøler deg
For her kommer matchingen inn i bildet. Om du
midt i trynet, hører du neppe veldig mye bass,
ikke har tatt poenget enda, skal du nå få det
løven flytter ikke enorme mengder luft, eller
med teskjeer. Høyttaleren du velger skal ha:
omsetter mange Watt. Men jeg er rimelig sikker Stabil impedanskurve, beherskede fasevinkler,
på at du oppfatter at vesenet du står overfor rår gjerne høy virkningsgrad på toppen. Les:
over styrke og hurtighet nok for både deg og
1.ordens filter, lettstyrt natur. Dette begrenser
hele din familie. Tremenninger iberegnet. Litt av
høyttalerutvalget en del, men er absolutt overkommelig med meget gode høyttalere å velge
det samme fenomen gjelder for de lynraske
mellom. Jeg skal gi noen eksempler, som slett
klasse A forsterkerne som i tillegg klarer å forikke er absolutte, tross alt er IKKE Abrahamsen
midle akseptabelt mye organiske klanger og
overtonestrukturer fra mellomtoneområdet. Når "T2CAPA" en pingle, heller, og langt mer fleksibel enn opptil flere rørforsterkere jeg har vært
musikken kommer i eksplosive kaskader virker
det av og til nesten skremmende! Og vi har lett borti. Strømforsyningen er kapabel så det monner.
for å mistolke dette som et uttrykk for uinnMonitor Audio har flere modeller som passer,
skrenket styrke og potensiell brutalitet.
både gulvstående og stativ, alle Royd-høyttalerMen det er i slike tilfeller vi må holde tunga i
ne, det meste fra Klipsch, B&W 805 s (se boks),
rett munn og skille snørr fra rent mel i posen.
en del av sortimentet fra
Triangle og JM Lab, blant
mange andre. Når du har
funnet en høyttaler som
passer (deg og forsterkeren), kan jeg berolige deg
med at resten er som en
drøm. Følg med i neste
avsnitt.
Doble forsterkere i
balansert brokobling
gir 4 ganger så mye
effekt til mer tungdrevne
høyttalere.
34
1/2006
Fjetret!
Alt for mange ganger har hi-fi-journalistene ropt rør! rør!, og til slutt
har jeg helt sluttet å høre på det røret, for å si det sånn. Men nå er det
altså min tur. Om jeg skulle forsøke, en dag, å krype ut fra mitt glødende skjulested, ville jeg åpenbart forsøke å sjekke opp Abe’s babe, så
mye er sikkert.
Jeg satte på Ole Paus’ Cuba-skive for ei venninne, og ble selv så fjetret, at jeg satt i mitt varme husvære og frøs over hele kroppen øyeblikkets ekstatiske nytelse. Hun, på sin side, gikk direkte i banken uten å
passere start, og er nå en lykkelig audiofil. Til tross for at den omtalte
kvinnen ikke ble eier av noe like sofistikert som den testede forsterkeren, kan i det minste "T2CAPA" smykke seg med å ha tilført en ny og
solid dose østrogen til hobbyen vår!
Årsakene til slike reaksjoner er åpenbare: Formidling av et levet liv.
Dette er ikke den typen lyd du finner i de mest sofistikerte kraftverk i
high-end land, nødvendigvis, men til gjengjeld finner du ofte igjen deg
sjæl i musikken du her hører!
Til hverdags..
"T2CAPA" leverer en type lyd som er nokså vanskelig å sette i bås, Den
er nok relativt lys i klangen totalt sett, men ikke utelukkende lys. For jeg
oppfatter i grunn ikke frekvenskurven helt lineær. Den går nok litt i
hump og dump, dog uten at det er plagsomt på noen måte. Men regn
med litt uvant fremstilling her og der. Det som uansett er forsterkerens
ubestridte forse, er jo at den alltid, og uten unntak, formidler livet og
tempoet i musikken. Dessuten er den intenst god på klang. Som om den
har tatt de moderne forsterkeres egenskaper ett steg videre på et vis.
Detaljene er der, diskanten er vidunderlig silkemyk uten å rulle av, og
altså med denne evnen til å trekke lytteren inn i musikken på toppen.
Jeg innrømmer at jeg har hørt større og mer imponerende lydbilder, men
det skulle bare mangle, forsterkeren er ikke et cost-no-object-produkt,
heller!
…og til fest
Kvinnestemme, cello, Stratocaster, Paiste, kirkeorgel...., alle har de glede
av møtet med denne forsterkeren. Men det er ett enkelt punkt jeg uten
videre kan betegne som noe svakere enn resten. Den dypeste bassen.
Men først og fremst må jeg si at den går uhyre dypt og maktfullt til verket. Noe som i sin tur gir den litt større problemer på en vanlig dag på
jobben enn den helst vil ha. For den gjennomfører nemlig ikke sin styringsrett fullt ut. Bassen, til tross for sin tilsynelatende voldsomhet,
mangler noe presisjon, dessuten understrekes dette av en noe tilbaketrukket mellombass.
Jeg vet det ikke, men jeg mistenker at en litt motsatt prioritering ville
gjort denne fantastiske forsterkeren enda et hakk bedre, og enda flinkere til å lure oss til å tro at den hadde utømmelige krefter. Den har nok
mellombass til å være slagferdig, men det spørs om ikke litt mer punch
akkurat der du veit hadde vært hakket mer imponerende. Dessuten
kunne noe mindre helt der nederst frigjort nettopp den energien som
skulle til for å lage årets party-dop!
To kanaler til lykkeland!
Ja, bevare meg vel. Visst har jeg hørt mange fine komponenter dette
året, flere enn jeg kan erindre å ha hørt på så kort tid i alle disse årene
jeg har hatt denne interessen, faktisk. Og Abrahamsens "The Two
Channel Amplifier" er intet unntak herfra. Så sinnssykt god er den, at
selv en militant rørmann som undertegnede er villig til å konvertere.
Jeg sier ikke at den setter 300B i skyggen, akkurat, men den er så
nær i måten å være på, at jeg lett kunne velge den fremfor en godt
sammenskrudd KT88-greie, for eksempel. Og alle de kinesiske, hvilken
dag som helst.
Av og til får jeg lyst til å hyle mot månen i pur glede!
Abrahamsen "The Two Channel Audio Power Amplifier",
"nok" Watt pr kanal, kr. 33.000,Produsent: ECS Holding, Lørenskog
www.abrahamsenaudio.com
Abrahamsen; det forsvunne kapittel
oe sent til testperioden ankom undertegnedes nye referansehøyttalere hva stativhøyttalere angår, i form av B&W 805S.
Skal raskt gi en liten innføring i hvorfor og hvordan: Disse har en grei impedanskurve, samt
1.ordens filter, noe som gir god styring for rørforsterkere, samt borger for store og presise lydbilder. At de låter meget vellykket i mellomtonen, samt har meget god presisjon og frekvenslinearitet er heller ikke å forakte.
Abe’s babe har som nevnt relativt små krefter
å prale med, så en slik type høyttaler burde
være som drops i munnen på den. Og rett nok;
dette er meget god match. Etter å ha latt en
rasende Krell banke løs på dem en stund, slik at
så vel de som undertegnede var tilvent hverandre, var det tid for lyttetester.
I forhold til Krell var "T2CAPA" klart mer
levende og viril, mellomtonen var åpen og leken
der Krell viste en mer grå og teknisk klangkarakter. Rett nok skal Krell ha for at den gir noe
mer punch i den artige mellombassen, og dette
vil favorisere rock en del. Totalbildet av comboen med Abrahamsens forsterker og B&W 805S
viser uansett et meget viktig poeng; dette
effekttrinnet fortjener alt den kan få av gode
samarbeidspartnere. 805’s ro og elegante oppløsning viser med all mulig tydelighet forskjell
på alle små parametere i oppsettet. Med Krell
som pre ble det lyst og lett, meget gjennomskinnelig og friskt. Dog ikke hardt, bare briljant.
Mange vil absolutt like denne tilnærmingen.
velse levere musikk og klanger så tårene spretter. Og hvilken grandios fremførsel! Kormusikk
fra Wagner er jo helt rått i sin storhet! Rock
kommer også hederlig ut her, selv om noe skyv
nedover er klar manko. Som team fremstår forsterker og høyttaler befriende fleksible, selv om
jeg ikke ville anbefale det til folk som tenker
rock først mellomst og sist.
En liten advarsel må rett nok knyttes til dette.
Det omsettes ufattelige energimengder i
mellomtonen i dette oppsettet. I så stor grad at
de nokså harde og levende rom i mange norske
hjem får litt å bale med. Det ville sikkert passe
bedre i teppekledte engelske hjem med tunge
møbler. Hos meg oppsto klanger som var nokså
nær å lukke lydbildet for innsyn i enkelttilfeller.
Damestemmer er et nøkkelord her.
Ellers er det en glede å melde om at lydbildene blir betraktelig bredere og dypere med
disse høyttalerne enn med mange andre.
Rimelig viktig ettersom dette tenderer til å være
en svakhet hos "T2CAPA". Her kommer også
den teatralske Waters-effekten fullstendig til sin
rett, og noen av oss liker jo å ha denne muligheten for litt brifing for de verdslige.
Jeg vil absolutt be potensielle kunder sjekke
ut denne kombinasjonen av rør, Abrahamsen og
B&W 805S. Stort mer levende og elegant skal
det godt gjøres å få det til med stativhøyttalere.
Og da skulle vel det meste være sagt.
N
36
1/2006
Men det er med rør pre-amp at "T2CAPA"
virkelig blomstrer. Da kan den med stor innle-
Håkon Rognlien
D y n a m i c P r e c i s i o n 5 0 1 H e l e k t r o n i s ke d e l e f i l t e r :
På sporet av dynamikk
Høyttaleren er i utgangspunktet det desidert svakeste leddet i
et Hi-Fi anlegg. Men med elektroniske delefiltre og aktiv drift,
så kan lydkvaliteten løftes til uanede høyder. Dette er velkjent
teknologi som i stor grad har gått Hi-Fi bransjen hus forbi.
Petter Dale demonstrerer forskjell i strørrelse mellom et aktiv
elektronisk delefilter og det komplekse og særdeles kostbare
passive delefiltre han har fått spesiallaget. Hvem låter best?
38
1/2006
Petter Dale jr
[email protected]
Jeg kjøpte mine Magnepan 3.6 "på spekk"
i 1999, etter rå omtale av Harry Pearson i
The Absolute Sound. Året etter fulgte også
Stereophile opp med halleluja-test. I motsetning til de to ovennevnte så ble jeg bare
mellomfornøyd med lyden. Sant nok, så er
MG3.6 suveren til å skape et svært og tredimensjonalt lydbilde, hvor stemmer og instrumenter frigjøres fra de 2 kanalene og oppstår
på en troverdig scene i din egen stue.
Detaljeringsgraden og oppløsningen er også i
J
toppklasse. Disse kvalitetene alene har trollbundet meg til timeslange dypdykk i platesamlingen. Som den Hi-Fi nerd jeg er, så har jeg allikevel ikke klart å forsone meg med MG3.6 sine
svake sider. Alvorligst har vært diskontinuiteten
mellom mellomtonen og diskanten. I dette presensområdet, hvor øret er mest følsomt, så blir
lyden litt anmassende og ubehagelig. Dette
rammer ikke bare kvinnevokal á la Eva Cassidy,
men også strykere og pianotangentene på høyre
hand. Jeg har klart å marginalisere denne skavanken ved å dempe nivået i diskanten gjennom
å koble en motstand i serie med diskantbåndet.
-En løsning som Magnepan selv legger opp til.
Ulempen er imidlertid at når hardheten i nedre
diskant er nok dempet, så avtar også nivået og
superluftigheten i øvre diskant.
Eksperimenteringer med forskjellige typer
motstandere og verdier har ikke løst dette problemet. Heller ikke forsøk med å flytte på høyttalerne i forhold til sidevegg, eller innbyrdes
rokering (diskant innerst/ytterst). I motsatt ende
av frekvensspekteret finnes en annen alvorlig
mangel; En forholdsvis slapp og udynamisk
bass, som klart blir stilt i skammekroken av
moderne dynamiske kassehøyttalere. Det går
greit med kontrabass og glidende basstoner,
men med elbass, stortrommer eller syntetiske
basspulser så blir det nokså impotent, dessverre.
I et par år supplerte jeg med 2 gode aktive Luna
subwoofere fra AudioFysik. Det gav selvsagt mer
trøkk i bunnoktaven og høyere gøyfaktor på
musikk med mye dypbass, men samtidig trigget
det nye romresonanser i øvre bass. Alt i alt et
blandet resultat, som endte med at mine Luna i
dag tjenestegjør hos en kamerat.
På sporet av noe stort
- Selg nå de jævla pizzafjærene for f...! var det
en frustrert kompis som sa for et par år siden.
Han syntes jeg hadde balet lenge nok med
Magnepan. Da hadde jeg bygget om hele høyttaleren og dens passive delefilter med godt
resultat, men fortsatt ingen endelig løsning på
hardheten i nedre diskanten og den udynamiske
bassen. Men jeg har ikke for vane med å gi opp
så lett, og kjøpte i stedet to elektroniske delefiltre fra Embla. En enkel selvbygg-konstruksjon
utviklet av Tom Helgesen basert på op-amper
fra Burr-Brown, med 4. ordens steilhet og 2-veis
deling hvor du selv bestemmer delefrekvensen.
Jeg valgte delefrekvens 200Hz. Dernest snudde
jeg fasen på mellomtone/diskant seksjonen slik
at MG3.6 sin bass og mellomtone fikk samme
fase, mens diskanten fortsatt var i motfase med
mellomtonen i regi av det eksisterende passive
filteret. Og dermed PANG! -Plutselig fikk MG3.6
kanonbass av en annen verden, og med sømløs
integrasjon av hele bass/mellomtone området.
Investeringen i de to filtrene til et par tusen kroner stykket gav rekordutbytte. To stereo effekttrinn hadde jeg jo fra før i biamping konfigurasjon. Dette spilte jeg på frem til i sommer og var
meget tilfreds på alle punkter, med unntak av
hardheten i nedre diskant, som har vært som et
virus jeg aldri helt har klart å drive ut av mine
MG3.6.
Som ved et trylleslag er
betoningen i presensområdet borte, og bassen
har en tørrhet og autoritet
av en annen verden.
DP 501H
Suksessen med 2-veis elektronisk deling i
bass/mellomtone gav mersmak. Jeg var derfor
ikke sen om å takke ja til test av Dynamic
Precision sin nye versjon av det 3-veis elektroniske delefilteret 501H. Som prisen på kr 45
000 (pr par/stereo) indikerer, så er dette ingen
billig konstruksjon. Et seriøst elektronisk delefilter er faktisk mer komplisert, og betydelig dyrere
å produsere, enn en ditto forforsterker. Så er du
villig til å bruke 20-30 000 på en forforsterker,
så vil altså et matchende filter koste desto mer.
Hva er det så du betaler for i 501H? Jo, først og
fremst er hele konstruksjonen symmetrisk med
fullbalansering fra inngang til utgang. Det er
altså dobbelt opp av alle kretser. Dernest er filteret DC-koblet uten kondensatorer, releer eller
kontakter i signalveien, og med høy båndbredde. De audiofiles krav er også hensyntatt i form
av ekstern spenningstrafo, kraftig lokal spenningsregulering og selektive komponenter på
lydkritiske steder. For optimalt kretskortutlegg
har man valgt å skille ut hver kanal i eget chassis, eller dual mono som det så fint heter nå til
dags.
501H er et 3-veis filter, beregnet på å drive
en typisk 3-veis høyttaler. Via innvendige brytere
kan man velge mellom delefrekvensene
85/105/125 Hz for bass/mellomtone, og
850/1050/1250 Hz for mellomtone/diskant.
Delingen er av 4. orden. Det vil si 24dB avrulling pr oktav, basert på Linkwitz-Riley sin kretsløsning. Les mer om teknikken i egen faktarute.
Under lokket kan man også velge mellom subsonisk avskjæring ved 16/22/32 Hz. Det subsoniske filteret kan eventuelt kobles ut av produ1/2006
39
senten. På frontpanelet kan man med hjelp av
en liten skrutrekker, justere nivået for bass og
diskant med trinn à 1 dB, i forhold til en konstant mellomtone. Mulighet for 19 tommers
rackmontering, Neutric XLR-kontakter og diagrammet på topplokket røper apparatets profesjonelle aner, da Dynamic Precision også er leverandør til proff-brukere som Abbey Road i
London, NRK, Danmarks Radio og en rekke
andre innspillingsstudioer og PA-brukere i
Skandinavia.
Det er ingenting i veien for å bruke 501H
som et 2-veis filter, men dersom behovet for 2veis deling er permanent, så tilbyr også Dynamic
Precision stereofilteret 502H. I følge produsenten er tekniske data og lydkvalitet den samme,
mens prisen på kr 25 000 gir en betydelig
besparelse. En bekjent på Nesodden bruker
dette filteret med stor suksess. Han deler sine
Forsmann VSS3 ved 85Hz og har en aktiv sub
fra Eltek til å ivareta bassen. I følge han, så gav
anskaffelsen av filteret en større lydgevinst enn
oppgraderingen fra DP 6.22 til DP A1. Dette i
form av en mer optimal overgang mellom subwoofer og hovedsystem, samt ikke minst at
VSS3 spiller mye reinere og penere i mellomtonen når de skånes for dypbassen.
Tekniske hensyn
Dessverre så er det et fåtall fabrikker som produserer høyttalere med tanke på aktiv drift.
Magnepan er heldigvis en av dem. Det betyr at
det eksterne delefilteret som henger bak på
høyttaleren enkelt kan fjernes og rydde vei for
direkte kabling fra basselementets terminaler til
den ene effektforsterkeren. Da har man aktiv
drift av basselementet, mens mellomtonen/diskanten drives felles via det passive filteret. For å
gå fra 2-veis til 3-veis aktiv drift må man gjøre
et enkelt inngrep i høyttaleren slik at man kan
koble mellomtonen og diskantbåndet direkte til
respektive forsterkere. For meg var dette fort
Den rutinerte hi-fi guruen med sitt musikkrom
og alle dets remedier for å absorbere og reflektere lyd.
40
1/2006
gjort, da jeg tidligere hadde modifisert mine
MG3.6 med eksternt delefilter også for mellomtone/diskant. For andre eiere så kan dette være
en terskel som må overvinnes, både i form av
ørlite teknisk innsikt og vilje til å bryte fabrikkgarantien. Man må holde tunga beint i munnen,
slik at hvert av de tre elementene tilkobles
effektforsterkerne med samme positive fase.
Rødt på rødt og svart på svart, for å si det
enkelt. Et brukertips i så måte, er å erstatte
effektforsterkeren med et lommelyktbatteri, hvis DC spenning får elementet til å flytte seg
enten framover eller bakover. Med batteriets +/poler kan du dermed enkelt identifisere polariteten til høyttaleren og dens elementer.
3-veis aktiv drift er en logistikk utfordring.
Først og fremst trenger du tre stereo effektforsterkere, en kanal til hvert høyttalerelement.
Disse trenger på den annen side ikke være så
kraftige fordi forsterkeren "ser" en snillere
impedans, samt at man sparer effekttapet i det
passive delefilteret. Dernest må du ha tre ekstra
par signalkabler og i alt tre sett høyttalerkabler.
Med to aktive filtre og tre effektforsterkere så
kan du i tillegg plusse på ekstra nettkabler og
nettuttak. Alt i alt et omfangsrikt oppsett.
Du er ruset på stresset,
spenningen, blodtåka og
lukten av ny elektronikk.
Åpenbaringen
Et kjent øyeblikk for mange entusiaster: Du står
med krum rygg over anlegget og kobler opp
nyanskaffelsen. Det er trangt og mørkt bak i
racket og du fomler en del for å få alle tilkoblinger på plass. Hodet er blodsprengt og den
gamle skiveprolapsen i korsryggen murrer advarende på grunn av den gale arbeidsstillingen. Så
tar du et siste overblikk før du slår på nettspenningen. Du piler tilbake til lyttesofaen og en
småsvett hand griper fjernkontrollen og trykker
play. Du er ruset på stresset, spenningen, blodtåka og lukten av ny elektronikk. De første tonene strømmer ut av høyttalerne, og du føler en
befriende lettelse og tilfredsstillelse. På et nano-
sekund har du overbevist deg selv om at anlegget låter bedre enn noensinne, du senker skuldrene og lar kroppen rolig synke tilbake i sofaen.
Unnskyld avsporingen, men etter siste års
skrivepause så kan det renne det litt over for
undertegnede. Tilbake til saken: Hvordan låter så
anlegget mitt med aktiv drift? Jo det låter helt
hinsides bra! –Som ved et trylleslag er betoningen i presensområdet borte, og bassen har
en tørrhet og autoritet av en annen verden.
Også perspektivet og den tredimensjonale plasseringen av instrumentene låter nå mer korrekt.
Har du opplevd en Quad elektrostat eller andre
gode fulltonehøyttalere, så vet du hva jeg
mener: Spesielt lokaliseringen i dybdeperspektivet blir uvanlig presis. Du kan sortere instrumentenes plassering og avstand til mikrofonene, like
lett som du kan telle lagene i en løk. Fra tett-på
posisjon hvor kjeften til Leonard Cohen nærmest sluker mikrofonen, til den fjerne veggrefleksjonen av kontrabassen helt bakerst i innspillingslokalet.
Den dramatiske lydforbedringen skyldes to
forhold: Det ene er den konseptuelle gevinsten
som aktiv deling gir på generell basis. Den
gevinsten kan man innkassere med et rimelig
single-ended filter à la mitt to år gamle Embla
filter. Men med overgangen til et ultra high-end
filter, slik som Dynamic Precision 501H, så tar
det helt av. Spesielt bassen strammes opp og
står frem med atskillig mer dynamisk presisjon.
Bassen er nå så autoritær at jeg helt droppet
tanken på en ekstra subwoofer. Sagt på en
annen måte: Noen og tretti Hertz oppfattes i
praksis som fullrange, dersom du bare har nok
kontroll og presisjon. Også gjennomsiktigheten
og oppløsningen til 501H er påtakelig bedre. Da
Embla var eneste referansen, så var jeg i grunnen fornøyd herom, men når 501H kobles inn
så er det ingen vei tilbake. Noen entusiaster
som kjenner seg igjen? Minner for ordens skyld
om at Emblafilteret i sin tid kostet en tiendepart, og at det er og blir et røverkjøp.
Før jeg gir ordet til noen gjestelyttere, så
minner jeg på om viktigheten av finjusteringen
av nivåene, elementene imellom. På 501H gjøres dette enkelt med en liten skrutrekker på
frontplaten. I begynnelsen falt jeg for fristelsen
å ha litt ekstra nivå i bass. Med musikk à la
Stanley Clark og Marcus Miller gav det en sadistisk rå gjengivelse av el-bass. Etter litt eksperimentering justerte jeg allikevel ned nivået i bassen med 2 dB. Da forsvant nemlig siste rest av
stående bølger, slik at jeg nå kan spille absolutt
all slags musikk uten sjenerende romresonans.
Hvem hadde trodd det om den i utgangspunktet håpløse akustikken i kjellerstua mi? Med litt
mindre energi i bassen, så kunne også diskan-
Når hardheten i nedre diskant er nok
dempet, så avtar også nivået og
superluftigheten i øvre diskant.
nådeløst kan identifisere
praktisk talt alle feil som
måtte være i lydgjengivelsen. Den kvelden
Ernstsen hørte testoppsettet går inn i historien
som den første gangen
han ikke har funnet noe
å kritisere. Det betyr
selvsagt ikke at lyden
var perfekt, men at det
spilte så bra at Ernstsen
ble gutteaktig ivrig.
Først spilte han seg
gjennom sin egen pose
med medbrakte CD-er.
Deretter ble Steely Dan,
Charlie Byrd og andre
gamle favoritter hentet
fram i tur og orden.
Sjelden har det blitt spilt
så mye og pratet så lite
i løpet av en kveld, og
det var en meget oppPetter og hans Magnepan dipol høyttalere.
rømt og fornøyd
Ernstsen som returnerte
fra Eiksmarka den kvelden.
Neste gjestelytter er
heller ingen hvem som
Plutselig fikk MG3.6 kanonbass av en
helst. Geir Tømmervik er
annen verden, og med sømløs integrasjon
ekspert til å identifisere
av hele bass/mellomtone området.
feil i (andres!) oppsett.
Jeg har påberopt meg
Investeringen i de to filtrene til et par
Nirvana lyd flere ganger
tusen kroner stykket gav rekordutbytte.
tidligere, uten at han
helt har sett seg enig.
ten dempes tilsvarende, slik at den nå tonalt er
Ja, han har faktisk hatt for vane å påpeke at
like usynlig som for eksempel Berylium diskananlegget manglet noe, og at løsningen nok lå i
ten til JM Lab, men med minst like mye oppløsnytt utstyr fra gjett hvem. Det var derfor meget
ning og med MER luft og tilstedeværelse i rom- tilfredsstillende for meg å høre Geirs ubetingede
met. Det siste sannsynligvis takket være båndskamros av lyden. Som vanlig dro han fram sine
diskantens dipole utstråling fra en åpen baffel.
hjemmebrente CD-er, med alt i fra kormusikk til
Med bassen og diskanten lydig tilbake i rekka,
hip-hop med rå demo-lydkvalitet. Det interesså er det mellomtonen som rettmessig stikker av sante var imidlertid at denne kvelden ble han
med showet. Nå som den er befridd fra tidligere sittende å høre nesten hver eneste låt helt
anmasenhet i overgangen til diskanten, så låter igjennom. Geir begynte til og med ubevist å
mellomtonen like oppløst og homogent som
plystre til Johnny Cash synge First Time Ever I
enhver elektrostat jeg har hørt.
Saw Your Face fra sin siste CD American IV! Det
Detaljeringsgraden og nærværet er så utrolig
sterkeste komplementet kom imidlertid mot slutbra at du uvilkårlig blir litt filosofisk; -tenk at CD ten da Geir sa: "Uten å bli sitert, så må jeg fakkan låte SÅ oppløst! Her er det høyere mastertisk innrømme at nå låter det så bra at det blir
tape faktor enn jeg noensinne har hørt fra vinyl. meningsløst å diskutere kabelkvaliteten i dette
anlegget". Og det er en jævlig skarp og interesGjestelyttere
sant observasjon, fordi når alle de viktige faktoDet har vært flere gullører innom i testperioden. rene stemmer i et anlegg, så blir marginale
Først ute var leverandøren selv, representert ved kabelforskjeller underordnet. Hele kabelpakken
Leif Ernstsen. Han er den mest kritiske lytteren
min med Silk/Silspeak koster cirka kr 10-15 000
jeg har møtt. Vanligvis en høflig mann som fatav et anlegg/lytterom som nærmer seg en milliter seg i korthet, men som på oppfordring også
on, og utgjør således bare 1-2% av totalsum42
1/2006
men. Slå den, du!
Kollega Håkon Rognlien og redaktøren var
siste par ut. Håkon innledet med å minne om at
her var noen av landets mest kritiske ører på
besøk, og at det ikke ville bli gitt ved dørene.
Etter noen innledende låter og finjustering av
lydnivået (verten har en tendens til å dra på litt
for høyt når han blir ivrig) så ble de to imidlertid
nokså tankefulle der de satt og lyttet. De hoppet
inn og ut av sweetspoten i høyt tempo og etter
en stund i tenkeboksen begynte Knut å snakke
om uvant realisme. Det ble spilt en salig blanding av rock, pop og jazz. Klimakset kom imidlertid da vi spilte klassisk musikk, representert
ved Tchaikovskys Svanesjøen. Et øyeblikk trodde
jeg det brøt ut handgemeng i sofaen, men det
var altså Knut som med lukkede øyne begynte å
svinge med overkroppen og fekte med armene.
Så spratt han opp på gulvet og dirigerte orkesteret gjennom musikkstykkets klimaks. Litt av et
syn faktisk! Han kom så med en beveget erklæring hvorpå han strøk på dør, sterkt forsinket til
en annen avtale. Også Håkon fikk los på slutten, da vi spilte Roger Waters og han oppdaget
nye hundebjeff som før hadde ligget begravd i
lydbildet. Alt i alt en vellykket og interessant lytteseanse.
Sum summarium
Jeg kommer aldri, jeg gjentar ALDRI, mer til å
kjøpe meg en ny høyttaler som ikke er faselineær. For meg er dette en absolutt betingelse for
at pulsresponsen skal bli troverdig. Og pulser er
faktisk det som musikk er bygget opp av. Mest
sannsynlig kommer jeg heller aldri til å bruke
penger av betydning på et høyttalersystem som
ikke har aktiv deling. En høyttaler er nemlig, i
likhet med en pickup og en mikrofon, den absolutt dårligste komponenten i lydkjeden. Dette
som kjent fordi de jobber både i det mekaniske
og det elektriske domenet. (Hvis du synes at en
kabel forringer lyden, så kan du jo prøve å la
signalet gå gjennom en ekstra høyttaler-/mikrofonsløyfe…). Fordi høyttaleren er det svakeste
leddet, så er det også her at målrettet innsats
gir størst utbytte. Elektroniske delefilter med
aktiv drift av hvert element er således trolig den
mest ULTIMATE oppgradering av ditt anlegg.
Jeg ber om unnskyldning for den tidvis eplekjekke tonen i denne artikkelen, men det er
bare sånn man blir av å høre mine høyttalere
med aktiv deling. Velkommen etter!
Modell: DP 501H
Pris: Kr 45 000,-/par (stereo)
Produsent: Dynamic Precision
Forhandlere: Opplyses av produsent.
Kontaktinfo: www.dynamicprecision.no
Elektroniske delefilter
n høyttaler med to eller flere elementer
har vanligvis et innebygd (passivt) delefilter, som filtrerer det inngående signalet
fra forsterkeren og distribuerer hhv. bassignalene til basselementet og diskantsignalene
til diskantelementet. En høyttaler med 2 elementer har 2-veis deling, mens en høyttaler
med 3 elementer krever tilsvarende et 3-veis filter. Det finnes noen få unntak og varianter av
denne hovedregelen, men de ser vi bort i fra i
denne sammenhengen.
Filterets viktigste funksjon er nettopp filtreringen, hvor signalets avrulling i forhold
til en valgt delefrekvens angis i dB pr oktav.
De vanligste gradene av avrulling er 6, 12,
18 og 24dB pr oktav, og benevnes ofte
som hhv. 1., 2., 3. og 4. ordens filter.
Et 1. ordens filter vil gi slak avrulling og
mye overlapping mellom elementene. Et 4.
ordens filter gir steilere avrulling og lite
overlapping. Et kompliserende forhold er
imidlertid at elementets fasekarakteristikk
også endres med graden av avrullingen, og
hvis ikke dette tas hensyn til, så kan man få
frekvensavvik (kanselleringer/ summeringer)
i overlappingsområdet.
Dette er normalt ikke et problem ved 1.
og 4. ordens filter som gir en teoretisk perfekt frekvens og fasemessig summering i
overlappingsområdet. Dette i motsetning til
2. og 3. ordens filter, hvor man ofte må vende
fasen på ett av elementene for at overlappingsområdet skal bli korrekt summert.
Ulempen blir da at dette elementets øvrige
(og primære!) virkeområde jobber i motfase
med resten av høyttaleren. På den annen side
så mener mange at (kun) 6dB avrulling gir elementet for liten avlastning for uønskede frekvenser, mens 24 dB innebærer et dyrt og komplisert delefilter med mange spoler og kondensatorer som i seg selv er lydforringende. Derfor
velger noen å kombinere elementets naturlige
avrulling med et lavere ordens filter, slik at de i
sum utgjør for eksempel 18dB eller 24 dB avrulling.
Men skal du utnytte elementets naturlige
avrulling, vanligvis bass/mellomtones øvre grensefrekvens, så risikerer man samtidig å trigge
hørbar forvrenging ved elementets øvre resonansfrekvens.
På toppen av dette igjen kommer hensynet til
elementenes samlede spredningskarakteristikk,
som bør være jevnest mulig over frekvensspekteret. Ovennevnte summariske gjennomgang er
på ingen måte noen dreiebok i høyttalerkonstruksjon, men gir et lite innblikk i noe av problemstillingene bak de mange eksisterende
(passive) filterløsninger som finnes i dagens
høyttalere.
E
Aktive filtre
Ved aktiv drift så plasseres et elektronisk delefil44
1/2006
ter i signalkjeden mellom forforsterker og effektforsterker. Filtreringen av signalet skjer altså på
lavsignal nivå, og filteret har separate utganger
for bass og diskantsignalene. Eventuelt også
egen mellomtone hvis 3-veis filter. Så går signalet til en separat effektforsterker som driver
høyttalerelementet direkte. En 2- eller 3-veis
høyttaler krever derfor hhv. 2 eller 3 stereo
effekttrinn.
Fordelene ved aktiv drift er massive: Man kan
realisere et ekte 4. ordens Linkwitz-Riley 24dB
Spør du meg så burde aktiv
drift være obligatorisk i
høyttalere til mer enn
hundre tusen kroner.
filter gjennom en krets med bare kondensatorer
og motstandere. Det blir ingen spoler i signalkjeden, verken på lavsignalnivå eller etter effektforsterkeren. Effektforsterkeren driver elementet
direkte, uten at dempningsfaktoren forringes.
Et slikt filter er også en ønskedrøm for høyttalerkonstruktøren, da han får alle fordelene til et
4. ordens L-R filter, men uten de lydforringende
store spolene og kondensatorene. Den steile
avrullingen gjør at han kan senke nedre delefrekvenser for mellomtone/diskant, uten at det forårsaker økt forvrenging eller redusert lydtrykk.
Den lavere delefrekvensen gjør igjen at
bass/mellomtone får bedre spredning i sitt øvre
arbeidsområde, samt at man reduserer potensiell oppbrytning ved elementenes øvre resonansfrekvens. Sist men ikke minst blir høyttaleren
faselineær fordi alle elementene monteres med
lik polaritet, slik at de beveger seg i samme retning til samme tid.
Kostbare
Det er forståelig at det aktive prinsippet ikke lar
seg realisere i billige anlegg. Kjøper du en bud-
sjetthøyttaler, så kan faktisk pappemballasjen
utgjøre den største enkeltkostnaden! Det er derfor forståelig at man her benytter et passivt
delefilter bestående av en spole og en kondensator som koster noen peanøtter stykket. Men
det rare er at dette kompromisset oppskaleres
til de virkelig kostbare høyttalerne i markedet.
Selv om det brukes dyre komponenter, så har
ikke engang Wilson høyttalere til en million kroner aktiv deling. De er heller ikke faselineære.
Spør du meg så burde aktiv drift være obligatorisk i høyttalere til mer enn hundre tusen
kroner.
Mange passive høyttalere kan sannsynligvis kurant ombygges til aktiv drift. Ved hjelp
av et 4. ordens L-R filter à la DP 501H kan
man senke eksiterende delefrekvens(er), gi
elementene lik polaritet og tilslutt finjustere
frekvensgangen. Men for all del, her må man
vite hva man gjør. Ikke alle høyttalere er like
enkle å bygge om som mine Magnepan
MG3.6. Det beste hadde vært om høyttalerprodusentene gjorde dette fra grunnen av.
Og dermed er hansken kastet til Roar Moen,
Tor Forsman, Geir Fredriksen og Frode Steen.
Hvem av dere blir den første med en aktiv
toppmodell? Mange kunder har allerede
biwiring og biamping, så prisdifferansen blir
uansett ikke all verden.
Det er få universale elektroniske delefilter i
salg, og de som finnes er gjerne beregnet på
egne høyttalere (à la Linn) eller så er de beregnet på PA markedet hvor den elektriske kompatibiliteten kan være annerledes. PA produkter
har også andre distribusjonskanaler og er i det
hele tatt litt "of-radar" for oss i Hi-Fi miljøet.
Når det er sagt så har digitalteknikken (også
her) gjort seg gjeldene i dobbel forstand, takket
være nye dsp-baserte produkter som markedsføres direkte via Internett. En annen trend er at
elektroniske filtre dukker opp i høyttalere med
innebygd forsterker à la Martin Logan Summit,
og i aktive subwoofere. Her drar man altså nytte
av den konseptuelle fordelen det er med å ha
aktiv drift av (spesielt) basselementet.
Sum summarium
Strømmen av all mulige slags høyttalerkonstruksjoner i markedet er vel strengt tatt også et
symptom på at få eller ingen har kommet helt i
mål. Etter min mening så kan denne Gordonske
knute skjæres tvert over med bruk av elektronisk deling og aktiv drift. Det gir et kvalitetsløft
uten like. Men gammel vanetenking blant høyttalerkonstruktørene har ikke gitt prinsippet den
utbedringen det fortjener. Man kan vel si at
mange av oss entusiaster heller ikke er spesielt
radikale, her vi sitter med rørutstyr, vinyl, RCA
kontakter og annen 50-talls teknologi. Det er til
å grine av, men aktiv drift er faktisk mer utbredt
blant bilstereo entusiaster enn i Hi-Fi miljøet!
Med de smekre Cremona Auditor demonstrerer
Sonus Faber formgiving, funksjonalitet, materialer
og passelig diskret luksus på en måte som utallige
konkurrenter har prøvd å etterligne, men
ingen har klart å oppnå.
Tore Dag Nilsen, Fidelity nr. 9
“Kremlyd og eieglede”
Mono AS, tlf. 22 38 99 00, [email protected], www.mono.no
Nye Electrocompaniet:
Full kontroll?
Electrocompaniet er tilbake for fullt under de beskyttende vingene til
elektronikkprodusenten Westcontrol fra Stavangerdistriktet. Den nye
sjefen Mikal Dreggevik garanterer for optimal leveringsdyktighet og
kvalitetskontroll. Men hva med nye produkter?
Tekst og foto: Knut Vadseth
Store vennlige lokaler “hjemme
hos” Electrocompaniet på Tau.
et var en trist dag for hi-fi bransjen i
Norge da den karismatiske hi-fi guruen
og EC-sjef Per Abrahamsen for drøye
året siden vandret den tunge veien til
skifteretten. Lokomotivet i det hjemlige hi-fi
toget var gått av sporet!
D
WestControl
Men på Tau, en halvtimes tur med landets mest
moderne bilferje fra Stavanger sentrum, leste
hifientusiasten, elektronikkingeniøren og deleier
i den store elektronikkprodusenten WestControl
om de økonomiske vanskelighetene i
Electrocompaniet. Mikal Dreggevik gikk rett til
sitt styre og spurte om tillatelse til å kjøpe opp
denne betydelige merkevaren i internasjonal hifi
sammenheng for så å utvikle det store produktspekteret til Electrocompaniet videre.
Mikal innrømmer at det neppe var mulighe46
1/2006
tene for rask og lettvint fortjeneste som gjorde
at han fikk "Go", men heller det at det var hans
personlige engasjemang og ønske om å viderutvikle Electrocompaniet som var den avgjørende
faktoren.
"Jeg lovet styret og mine partnere at jeg skulle ha full kontroll på produksjonen av samtlige
modeller i løpet av året", forklarer Mikal
Dreggevik på sitt elegante kontor i den store
betongkolossen til Westcontrol.
"Jeg klarte det bare nesten! Jeg hadde
undervurdert det betydelige omfanget av produktspekteret og omfanget av de forandringer
vi av produksjontekniske og garantimessige
årsaker ønsket å forbedre", gliser han fornøyd i
vissheten om at nå er endelig det meste under
solid produksjonsteknisk kontroll:
"Lydkvaliteten har hele tiden vært glimrende
med Electrocompaniets produkter og Per
Abrahamsen og hans team hadde nylig oppgradert flere av modellene da vi overtok. Vi har derfor føreløpig bare gjort mindre forbedringer på
de etarblerte produktene. Blant annet har vi et
nytt og bedre drivverk i vårt kanskje aller mest
overlegne produkt, EMC-1 Up. CD-spilleren som
i USA blir brukt av ledende hifi produsentene
som en referanse – for å utvikle egne høyttalere
og forsterkere. Og i studioet til Bruce Swedien
hvor både Michael Jackson og Jennifer Lopez
får laget sine plater.
Men mest har vi forbedret det driftsmessige
potensialet og stabiliteten ved en rekke små justeringer som ikke angår lyden."
Kritisk Fidelity
"Grunnen til at jeg ikke kan erklære alle oppgraderinger som fullført, er faktisk din skyld", ler
Mikal mens han peker kaffekoppen gemyttlig
Nøkkelpersoner fra
Electrocompaniet: (f.v.)
Geir Svihus, Volker Hunger
og sjefen sjølv
Mikal Dreggevik.
mot Fidelity sin utskremte."Det var et lite sjokk
å oppdage at dere hadde innvendinger angående diskanttoppen på vår stolthet AW-400. Vi
satt øyeblikkelig vårt eget team sammen med
Terje Sandstrøm og Nils B. Kvam på saken.
Begge to har mange års bakgrunn fra
Electrocompaniet. I teamet var også tyskfødte
Volger Hunger som har mye av æren for utviklingen av MC-1. Sammen fant vi at det er
mulighet for ytterlige forbedring av produktet
som vi tror kan ha innflytelse på denne observasjonen hos Fidelity. Denne modifikasjonen blir
utføres og testes i Desember. Går dette slik vi
tror blir produktet enda bedre enn vi trodde vi
skulle klare å få til, takket være en hyperkritisk
fagpresse."
Mikal strekker leende frem hånden."Hei, her
har du en sjokoladekjeks til kaffen, den er vel
fortjent!"
Moderne lokaler
Etter en kort møte på kontoret til Mikal, vil han
vise oss rundt i den 2 etasjers betongkolossen
til Westcontrol. Dette er som nevnt en innarbeidet elektronikkbedrift med leveranser til
Kongsberg og andre større bedrifter som legger
avgjørende vekt på pålitelige referanser på
dagen og med plettfri kvalitetskontroll. Et elektronikkort til et par tusen kroner som svikter i en
avansert robot til 10 millioner, er en betydelig
verre greie enn en klage fra en hi-fi entusiast i
Odense som ikke får lyd i høyttalerne.
Det var opprinnelig tanken å produsere de
ulike produktene hos bla. Kitron i Norge og tilsvarende produksjonsbedrifter i Ungarn, men på
grunn av behovet for nærmere og tettere kontroll med kvaliteten, er det nå produksjon av
Electrocompaniets produkter i betydelige deler
av de store lokalene. Mikal Dreggevik forteller
at nye avanserte roboter skal hjelpe til å holde
prisene nede ved egenproduksjon, selv i forhold
til typiske lavkostland. Dermed kan man også
mye raskere tilpasse seg etterspørselen fra hele
verden, samtidig som man har optimal kontroll
med kvaliteten.
Torturbenken
"Vi opplever bare hyggelige tilbakemeldinger fra
våre internasjonale agenter når det gjelder lydkvaliteten, noe som heller aldri har vært annet
enn positivt", gestikulerer den nye EC-sjefen
mens vi vandrer mellom lange benker av computerstyrte testprogram hvor CD-spillere og forsterkere står på rekke og rad. "Men vi måtte
rydde opp i mye gammelt grums når det gjelder
pålitelighet i levering og ikke minst en kvalitetskontroll – inkludert langtidstesting av hvert
enkelt produkt. Dette sparer forhandler og kjøpere for ergrelser og oss selv for unødvendige
utgifter," forklarer han.
De store, lyse lokalene virker særdeles imponerende, og selv om de lange produksjonslinjene enda ikke går for fullt, er det med en smule
nasjonalstolthet at man ser EC-produkter settes
sammen på lange produksjonbånd. Det ferdige
produktet computertestes så intensivt på siste
stasjon før det plasseres på "helvetesbenken" –
om den passerer testen. På denne langtidstesten går det bokstavelig talt varmt for seg for å
provosere fram eventuelle svakheter.
Mikal forteller at det siste er særdeles viktig
da selv en eldre velprøvd konstruksjon plutselig
og uventet kan svikte på grunn av små forandringer på komponenter fra underleverandører.
Forandringer på komponentkvalitet behøver ikke
å være målbare i første omgang, men kan likevel føre til tekniske problemer ved hardkjør etter
lengre tids bruk. Det er lagt ned et betydelig
arbeid i å konstruere testprosedyrer for EC-produkter som skal gjøre disse like driftssikre som
den elektronikken WestControl hevder å være
kjent for i proffindustrien.
EC akryl
"Vi har i første omgang valgt å beholde alle
modeller i den tradisjonelle og særpregede svarte akrylvarianten til Electrocompaniet, mens vi
altså har konsentrert oss om å få kvaliteten og
renommeet på plass. Det interessante er faktisk
at denne stilen nå er mer populær enn noen
gang, men vi er også klare for å introdusere
nye, lyse aluminiumsfronter for de som måtte
ønske det. Vi er meget stolte over den finishen
vi har oppnådd i våre forløpige testproduksjoner
av disse frontene som man selv kan skifte om
man er lei akrylfronten."
Vi får se noen eksempler på nye fronter som
må sies å være utrolig lekre og med en aldeles
nydelig finish helt i super highend klassen.
Kanskje ikke så rart, vi har jo holdt på med aluminium en stund i dette landet vårt...
Også medarbeiderne er
internasjonale i Electrocompaniet.
Nye produkter
I forrige Fidelity skrev vi om nye meget smarte
modulhøyttalere, ny forforsterker, ny effektfor-
1/2006
47
sterker og en ny meget avansert fjernkontroll
som enkelt kunne koble anlegget om fra 6 x
120 watt til 2 x 400 watt ved avspilling i vanlig
stereo. Dette anlegget er ikke ferdig i produksjonsversjon, men vi håper på test i neste nummer av Fidelity. Forøvrig er vel nyheten om at
samtlige modeller i den store porteføljen er tilbake og leveringsklare i oppgradert versjon,
imponerende nok. Med de siste multikanalproduktene snakker vi om CD-spiller og løs konverter, om minst 3 forskjellige forforsterkere, 2 integrerte forsterkere og 7 effektforsterkere fra 70600 watt! Dette er et originalt produktomfang
som gjør Electrocompaniet til en av de større
aktørene i bransjen, ikke bare i Norge.
Den virkelig spennende nyheten er likevel den
nye multispilleren som Mikal mener skal bli like
bra til vanlige 16 bits CD-plater som MC-1 Up,
men i multikanal og med betydelig lydmessige
forbedring ved SACD. Prisen må nødvendigvis
bli noe høyere enn dagens MC-1 Up, her skal
blant annet brukes skikkelig DAC’er og forsterkere i samtlige 6 kanaler, men Electrocompaniet
tror likevel at mange vil oppleve å få utrolig mye
for pengene!
Fremtiden
Det synes klart at Mikal Dreggevik har klart det
han satte seg fore, å gjenoppbygge den største
og viktigste hi-fi merkevaren i Norge. Og han
har gjort det helt riktige ved å konsentrere seg
om å perfeksjonere den eksisterende produktgruppen og å sørge for at forhandlere og importører over hele verden får produktene når de
skal, og at de virker! Lydkvaliteten har aldri vært
noe problem med Electrocompaniet. Det er nettopp den gode lyden som hele tiden har reddet
Volker Hunger med prototype
av den første high-end
DVD/Multispiller fra EC.
firmaets generelt glimrende omdømme når
sjøen har gått litt grov. Mikal har også et godt
samarbeide på konsulentbasis med flere av Per
Abrahamsens nærmeste medarbeidere. At guruen sjøl ikke lenger er med i Electrcompaniet, er
likevel litt trist med tanke på Per Abrahamsens
glitrende evner til å lage show og PR.
Dette indikerer uansett at Electrocompaniet er
inne i en ny fase hvor de må bevege seg ut av
den smale fundamentalistiske hi-fi menigheten
for å bli et tiltrekkende alternativ for en bredere
gruppe kvalitetsbevisste og rimelig velbeslåtte
musikkkelskere over hele verden.
Electrocompaniet må simpelthen være det nye
lokomotivet for hele bransjen når det gjelder å
selge inn glimrende lyd som et "lifstyle" konsept sammen med stor plasmaskjerm.
Med litt flaks og mye bevisst jobbing har faktisk Mikal Dreggevik og WestControl, med sin
erfaring og betydelige økonomiske ressurser, et
betydelig potensiale til å oppnå dette. Samtidig
er Per Abrahamsen og hans sønner lerkeblide og
ivrig opptatt med å snekre sin mer beskjedne
nisje akkurat slik de vil ha det.
En trist sak kan vise seg å få en lykkelig slutt
for alle-ikke minst for oss lydentusiaster som så
gjerne vil dele våre mange lyd- og musikkopplevelser med andre...
EC med imponerende presentasjon av tung hi-fi på Horten messa.
48
1/2006
Jackie Leven:
Levende legende
50
1/2006
Skotske Jackie Leven har stirret døden i
hvitøyet flere enn én gang. Nå virker han
mer levende enn noensinne, og er aktuell
med nytt kritikerrost album og turne.
Hvordan han skal overleve et møte med
Fidelity, har poeten Robert Bly lært ham.
Av Jan Myrvold
ello, feelin’ better today? Halvt erter,
halvt konstaterer en smilende og lett
andpusten Jackie Leven før han rekker
frem en solid arbeiderneve og håndhilser på undertegnede samtidig som han med
den andre hånden setter sitt velbrukte arbeidsverktøy og kjære følgesvenn, en akustisk gitar,
varsomt ned på gulvet. Leven har sin eneste fridag under den pågående norgesturneen, men
har generøst avsatt noen timer til Fidelity. Oslo,
Drammen og Halden er unnagjort, Trondheim,
Tromsø og Kabelvåg står for tur de neste
dagene. Mindre enn en måned senere kommer
han tilbake og gjør unna vestlandet med opptredener i Bergen, Stavanger, Førde og
Bremanger. Han tar forøvrig med seg
Stockholm og Gøteborg i samme slengen.
Leven insisterer på å sitte ved bordets hjørne
slik at han kan lene overkroppen lett forover
med hånden tungt plassert på låret. Den norskamerikanske poet og forfatter Robert Bly har
lært ham at når man føler seg naglet til veggen
av journalister skal man innta denne posituren
og føre all negativ energi fra hodet gjennom
kroppen hele veien ned og ut.
-Jeg liker meg godt i Skandinavia, og spesielt
Norge med sin dramatiske natur minner meg
mye om Skottland, begynner Leven. Nå bor jeg
på sørkysten av England og du tror meg sikkert
ikke, men det jeg savner mest av alt er faktisk
snø! Fersk, hvit snø!
Undertegnede var selvsagt også på rett plass
tre kvelder tidligere i September da Leven fra
John Dee's scene begeistret et lydhørt publikum. Og jo takk, nu utallige Farris og paracetamolgram senere går alt så meget bedre. En
kveld med Jackie Leven er uansett alltid verdt å
få med seg, selv om det kan gå en smule utover
dagsformen både en, to og tre dager. Leven er
en stor entertainer, og da ikke kun i fysisk forstand. Fra scenen serverer den tettbygde skotten alltid gåsehudfremkallende musikk og hillariøse anekdoter mang en standupkomiker ville
ofret venstrehånden for.
Etter Skandinavia får det meste av Tyskland
besøk, før han runder av årets konsertsesong
med spillejobber rundt om på de britiske øyer.
Jackie Leven blir nok ikke arbeidsledig med det
aller første, for på nyåret slippes han ferske
album Elegy For Johnny Cash i Canada og USA.
Det tilsier omfattende turnering og promotionjobbing over there langt utover våren.
H
Turbulente tider
Jackie Leven kom til verden midt i forrige århundre. Oppveksten i det lille tettstedet Leslie i nærheten av Kirkcaldy – i det som på folkemunne
kalles The Kingdom of Fife – i det skotske lavlandet innenfor Firth of Forth var det ikke alltid
like idyllisk som regionens glansede postkort
kan gi inntrykk av. Ingen av Jackies foreldre var
nemlig skotske. Moren fra Northumberland i det
nordlige England var en ekte datter av Romanifolket, og faren var en ekte irsk cockney. Jackie
Leven er med andre ord en genetisk cocktail
med kulturell bakgrunn et stykke unna det miljøet han vokste opp i.
1/2006
51
- Fra så lenge jeg kan huske hadde jeg en
totalt ubegripelig og meningsløs konflikt gående
med en gjeng i nabolaget. Det fantes ingen foranliggende episoder eller spesifikke uoverensstemmelser som lå til grunn for det hele. Jeg
skulle altså bare bankes. Og tro meg - disse
gutta mente alvor. Måtte se meg over skulderen. Hele tiden.
- Høres nesten ut som Josef K i Prosessen?
- Ja, omtrent slik. Jeg fikk aldri vite hva jeg
hadde gjort galt. Leven husker videre at en av
plageåndene en dag i tenårene overraskende
inviterte ham ut på en øl.
- Vi satt der på den brune puben med hver
vår pint uten å si stort til hverandre. Så sier han
andre noe sånt som "du vet jeg
kommer til å ta deg en dag bare vent - vi vet hvor du bor"
og lignende saker. jeg fikk som
sagt aldri oppgitt noen grunn.
- Hadde du noen venner i det
hele tatt?
- Noen få, de fleste av dem
var nok slik som meg ansett for
å være noen sære oddballs som
også gjerne søkte ensomhet.
Ellers var vårt hjem et av heller
få samlingspunkt hvor vi også
fikk høre ekte svart, amerikansk
musikk, særlig blues. Min mor
var svært glad i denne musikken, og hadde en brukbar samling med plater av folk som
Lightnin' Hopkins, Blind Lemon
Jefferson og lignende artister.
Disse var også mine tidligste
inspirasjonskilder da jeg tidlig i
tenårene bestemte meg for å
satse på musikk. Den første
platen jeg selv kjøpte var forøvrig Rescue Me med Fonntella
Bass.
Leven forteller videre at han nærmest helt
uten forventninger spurte faren sin en dag om
han kunne få en gitar, og fikk lettere sjokk da
faren overraskende sa ja, - klart det, min sønn!
-Vi var tross alt en typisk arbeiderklassefamilie som slet nok for å få betalt husleien og gassregningen. Så jeg trodde vel først han hadde
fått slag eller noe. Lære å spille måtte jeg selvsagt gjøre helt på egenhånd da det ikke fantes
penger til undervisning. Jeg lærte meg absolutt
alt selv, og metoden jeg fortsatt bruker for å
stemme gitaren er den teknikken jeg utarbeidet
helt i starten, opplyser Leven. En fullstendig
autodidakt, med andre ord.
Jackie Leven var ellers ikke spesielt ivrig på
skolen, men han gjorde det svært godt i engelsk. Han fant tidlig glede i litteraturen og ble
alt fra tidlig ungdom av en hyppig gjest i byens
bibliotek. Her søkte han selskap med både de
levende og døde mestre gjennom litteraturen,
og innlemmer fortsatt hyppig sitater fra det
skrevne ords skattkammer i sine egne sanger.
Noen ganger direkte i tekstene, eller andre
ganger bare som selvstendige og supplerende
kommentarer trykket passende steder i de ulike
52
1/2006
albumcoverne. Diktere som Robert Bly, Rainer
Maria Rillke, Ciaran Carson og Pablo Neruda er
gjengangere i så måte, og både Bly og Carson
har ved flere anledninger bidratt både på scene
og på Levens studioinnspillinger.
Ettersøkt
Ved starten av syttitallet førte Leven en heller
rotløs tilværelse i London. Levde fra hånd til
munn og sov der det måtte finnes en ledig flekk
i et eller annet kjøpesenter, på en t-banestasjon
eller et okkupert husvære for den saks skyld.
Inntaket av diverse ikke-foreskrevne medikamenter var høyt, ikke minst etter å ha lest en
bok med den noe klargjørende tittel "The
døren der jeg hadde tilhold i London for å arrestere meg. Jeg måtte finne på en falsk identitet i
en fei, og det første som falt meg inn var nettopp John St.Field. De krevde heldigvis ikke
noen nærmere identifikasjon, noe som heller
ikke var særlig vanlig på den tiden. Det var først
etter at IRA presenterte sitt nærvær de ble nøye
på denslags. Uansett, jeg syns navnet hadde en
fin klang og brukte det derfor like godt på den
første utgivelsen.
Albumet er senere re-utgitt og nå tilgjengelig
på Cooking Vinyl i cd-format, men da under sitt
egentlige navn Jackie Leven.
- Du utgir jo fortsatt musikk under annet
navn også?
- Det stemmer, men nå rent av
kontraktsmessige og juridiske årsaker. Jeg har gitt ut et album på
Glitterhouse under navnet Sir Vincent
Lone, egentlig et prosjekt hovedsaklig tenkt for det tyske markedet hvor jeg har mitt største publikum,
forklarer han.
Doll By Doll
Human Encounter With Death" av Stanislav
Grof og Joan Halifax. I korthet en dokumentarisk beretning om ulike kasus av døende kreftpasienter, hovedsaklig fargede arbeiderklassefolk fra Seattle, hvor den mer palliative behandlingen dreide seg om LSD.
Til tross for sine inspirerte dypdykk i
Felleskatalogen og lignende oppslagsverk med
påfølgende forsettelig eksperimentering klarte
Leven å samle seg nok til å gå i studio for å
spille inn det som skulle bli hans ordentlige
debut på platefronten. Hans første album ble til
i løpet av et par måneders intens jobbing i
Mayfair Sound Studios, London 1971. I ettertid
kan nok tittelen "Control" virke en anelse ironisk, men er så absolutt et svennestykke som
står til laud. Platen ble i første omgang aldri
sluppet på hjemmemarkedet, men ble først
utgitt i Spania omtrent to år senere, hvor han
da bodde. Han hadde også tatt artistnavnet
John St.Field.
- Av grunner jeg desverre ikke har noe lyst til
å gå nærmere inn på, var jeg på den tiden
ettersøkt av politiet. Leven humrer litt før han
fortsetter.
- Politiet dukket ved en anledning opp på
Fascinert av blant andre Rainer
Werner Fassbinder og Rillke ble
Berlin oppholdsstedet noen år før
han satte kursen hjemover igjen. I et
England fullstendig oppslukt av fenomenet punkrock startet Jackie Leven
bandet Doll By Doll, landet en platekontrakt og gav i 1978 ut sitt første
av to album på Automatic Record Co
(Warner) før ytterligere to langspillere
ble utgitt på Magnet. Alt dette før
året 1982 var omme. Et femte ble
også innspilt, men så aldri butikkhyllene.
Doll By Doll fikk raskt ord på seg
for å være et formidabelt liveband,
men platesalget tok aldri helt av til tross for
fremragende kritikker i musikkpressen. Bare
andrealbumet Gypsy Blood var innom de britiske topp førti og bandet forble og er fortsatt for
et kultband å regne med mange trofaste fans
rundt om i hele verden. Den manglende kommersielle suksessen bidro med sitt til at bandet
ble oppløst, og medlemmene gikk hvert til sitt.
Ingen av Doll By Dolls album er lenger tilgjengelige fra plateselskapet, og heller ikke direkte lett
å få tak på samlermarkedet.
- Jeg har i en årrekke forsøkt å få køddene
hos Warner (som sitter på rettighetene) til å gå
med på en avtale om reutgivelse. Jeg ønsker
egentlig å gi ut alle fire som en cd-boks med
fullstendige kopier av de originale coverne og
det hele, du vet, bonusspor etc, etc. Men hver
gang jeg tror jeg har en avtale slutter vanligvis
vedkommende jeg har pratet med og blir etterfulgt av en annen imbesil, så jeg vet fortsatt
ikke om og når det lar seg gjøre. Leven kan
videre fortelle at fyren som i sin tid signerte
kontrakten for Magnet Records i dag er informasjonsdirektør hos Interpol - intet mindre!
- Ikke at det nødvendigvis har noen sammenheng, men.....man kan jo bli paranoid av min-
dre! Jackie rister lett på hodet.
I dag er Leven signert til det svært spennende
plateselskapet Cooking Vinyl, noe som begge
parter ser ut til å være tilfreds med.
- De kommmer av og til med forslag til produsenter og musikere de mener jeg bør arbeide
med, men får stort sett gjøre som jeg vil.
Mekanismene er jo egentlig ganske greie. Selger
jeg ikke nok skiver for dem så kutter de meg vel
ut. Business er tross alt business. Men jeg klager
ikke, føler at samarbeidet fungerer bra, oppsummerer Leven om den biten.
Nesten drept
Jackie Leven fikk etter Doll By Dolls endelikt
kontrakt med Virgin og gikk i 1983 i gang med
innspillingen av et nytt soloalbum. På vei hjem
fra studioet en sen høstkveld ble han plutselig
og helt umotivert overfalt av noen folk og for-
søkt kvalt. Leven fikk både strupehodet og
stemmebåndene så maltraktert at han ikke var i
stand til å snakke i den påfølgende toårsperioden. Langt mindre synge. Han mistet selvsagt
platekontrakten og det hele så ganske dystert ut
for Levens videre karriere som musiker. Det ble
en lang og kronglete vei tilbake til rampelyset.
- De fysiske skadene var en ting, men de
mentale bivirkningene var kanskje enda verre.
Siden jeg ikke kunne bidra verbalt begynte folk
å behandle meg som om jeg skulle være direkte
tilbakestående. Selv mange i min aller nærmeste
krets snakket til meg med samme tonefall og
vokabular man bruker når man snakker til små
barn! Grønnsaken Jackie liksom! I tillegg ble jeg
behandlet med steroider for å bygge opp muskulaturen i strupehodet, og disse hadde psykiske bivirkninger som medførte at jeg ikke kunne
ha fysisk kontakt med andre mennesker. Det var
akkurat som jeg fikk sterke elektriske støt hver
gang noen tok på meg. Utviklet vel symptomer
som lett kunne oppfattes som paranoia. Jeg
takk meg stadig lengre unna folk.
Midt under Levens rekonvalens forsvant også
hans mangeårige kone. Dalai Lama var innom
England på verdensturne og Levens kone stakk
like godt av med en av Lamaens livvakter. Dette
hjalp ikke særlig på Levens humør, og han seg
stadig dypere ned i en langvarig depresjon.
Steroidene ble byttet ut med heroin, et stoff
Leven hadde styrt unna selv i de mest rølpete
årene med Doll By Doll.
- Vel, steroidene hadde liten eller ingen helbredende effekt, men desto flere plagsomme
bivirkninger. Heroinen tok om ikke annet bort de
fysiske smertene for en stund. Jeg gikk vel rundt
i min egen verden og surret i et helt år. I 85
underla jeg meg selv en fempunkts klassisk
kinesisk behandling, deriblant akupunktur. Siden
har jeg vært helt stoffri.
Inspirert av de gode erfaringene med denne
behandlingsmodellen var Leven en av initiativtakerne til stiftelsen CORE, som bruker samme
prinsipp i sin behandling av mennesker med alle
former for avhengighetslidelser. Dette initiativet
førte faktisk ved en anledning Leven langt inn
blant øyrikets ultimale noblesse. En kiltkledd
Leven var invitert som æresgjest og Lady Dianas
bordkavaler til en veldedighetslunch tidlig på
sikker på at min siste time var kommet. Sjøen
der ute i havet nordvest av Skottland er skikkelig røff. Jeg husker spesielt en gang vi var skikkelig tøft ute og sendte ut nødmeldinger, men
været var for tøft selv for norsk redningstjeneste. Det var bare å krysse fingrene. Og det var
umulig å få glassene til å stå på bordene, så for
å få i oss dagens rasjon av livets vann måtte vi
dynke svamper og suge whiskyen i oss!
-Apropos whisky - du har din egen label?
-Hadde! Det kom en kar bort til meg på en
pub og spurte om jeg var Jackie Leven. Da jeg
innrømmet at hans antagelser var pinlig korrekte, presenterte han seg som markedssjef hos det
store skotske destilleriet Islay. Han sa han var en
fan av musikken min og tilbød meg å lage min
egen blend med egen label. Jeg slo til på tilbudet, jeg har jo en viss erfaring med whisky, he,
he. Jeg har forøvrig også jobbet på destilleri i
nittitallet.
- Plutselig lener prinsessen som later til å
kjede seg mot meg og hvisker lavt "hva gjør du
etter lunch?"! Jeg ble litt perpleks, og fikk vel
bare stammet frem et "hva behager". Diana
smilte og sa "just kidding", før hun snudde seg
og fortsatte sin pågående konversasjon med en
eller annen Lady of Westminster eller lignende,
ler Leven, lett oppgitt over sine temporære fallerte evner som ladykiller.
Dundee tidligere.
Blandingen Jackie kom opp med fikk navnet
Levens Lament. På en av sine tidligere turneer
delte han også ut smaksprøver, til og med i
Norge. Det Høybråten ikke visste hadde han vel
heller ikke vondt av. Eller - jo, åpenbart.
Leven er en mann med stort sosialt engasjement, og valgte et spesielt motiv til å pryde etiketten. Han tok et motiv fra et kjent maleri som
viser en skotsk kvinne som under slaget ved
Culloden i siste skotsk/engelske krig befrir en
landsmann. Maleriet har vært omstridt helt til
våre dager. Det ble tydeligvis for provoserende
at kvinnen ble fremstilt som den sterke som redder mannen, og Skottland har også i all ettertid
ligget høyt på statistikken over vold mot
kvinner. I dag er forøvrig samarbeidet med Islay
avsluttet.
- Vel, jeg kom til et punkt hvor jeg innså at
whisky ikke er bra for meg lenger. Jeg bør ikke
drikke det lenger. Markedsfolka på Islay ble ganske forbannet da jeg derfor ikke ønsket å dra på
et flere måneder langt opphold i Japan for å
markedsføre Levens Lament. Deretter skulle det
satses på markedet i Irak! De tapte nok noen
penger på prosjektet, men det gir jeg faen i. Jeg
hadde sannsynligvis tapt både helsa og kjæresten min hadde jeg dratt. Men jeg drikker fortsatt
alkohol, jeg legger ikke skjul på det. Men ikke
whisky.
Exit London
Leven følte etter hvert behov for å komme seg
vekk fra det mer overfladiske livet i London for å
komme i kontakt med sitt opprinnelige seg. Han
flyttet opp til Hebridene hvor han levde blant
det han selv karakteriserer som ekte mennesker.
- For å få hodet på plass var det viktig å skalle vekk en del elementer som alltid omgir deg
når du er i musikkbransjen. Det er alltid mange
som med ulike motiver mener mye om det
meste. jeg trengte å treffe ekte mennesker som
for det meste ikke engang visste hvem jeg er.
Ærlige mennesker som sier det de mener. Ingen
jævla oppblåste London-egoer!
- Hva levde du av?
- Jeg tok blant annet hyre på en tråler. Jeg er
normalt ikke særlig skvetten av meg, men livet
på en slik båt minner deg på hvor lite som skiller liv og død noen ganger. Jeg var flere ganger
1/2006
53
Brune buler
Etter å ha diskutert ovenstående tema og rotet
oss langt ut på de digresjonsmessige vidder fornemmer både Leven og undertegnede tiltagende tørrhet i strupen. Vi bestemmer oss for å
fortsette praten i mer lisensierte omgivelser enn
Bonnier Amigos møterom. Ute i Skippergaten
vrimler det som vanlig av de menneskene Leven
har stor sympati med. Neppe noen av dem vet
noe som helst om at det er en av CORE-grunnleggerne som står midt i blant dem med gitarkassen i hånden. Et par hundrede meter lengre
bort i gaten benker vi oss etter hvert ned på en
av de aller bruneste stedene Oslo har å by på,
nemlig Den Gamle Banken. Leven nikker bekreftende til både interiør og klientell. Over høyttalerne formidles Jokke.
- Akkurat som jeg foretrekker, sier han og
bestiller i neste åndedrag både øl og vodka.
Praten kan fortsette.
Det tok Leven mer enn ti år før han følte seg
klar for å fortsette karrieren etter
overfallet i 83.
Strupen og
stemmebåndene
ble sakte men
sikkert helbredet,
kontrakt med
Cooking Vinyl
ble undertegnet,
og comebacket
var et faktum i
1994 med albumet The Mystery
of Love Is
Greater Than The
Mystery of Love.
Som vanlig til
ellevill begeistring hos kritikerne. Til tross for
Levens lange fravær fra musikkscenen aner vi hans posisjon
blant kolleger da en størrelse som Mike Scott fra
Waterboys velvillig bidrar med vokal og mandolinspill på denne platen. Samme mann har forøvrig donert rikelig med penger til CORE, faktisk
såpass at stiftelsen har kunnet åpne et eget
bibliotek for sine klienter. The Mike Scott Library.
Comebacket i 1994 var bare starten på en
lang, sammenhengende kreativ periode som
fortsatt pågår i et heseblesende tempo. Nesten
hvert eneste år siden comebacket har Leven
sluppet et nytt studioalbum på Cooking, stort
sett alle til panegyriske anmeldelser i den seriøse musikkpressen. Flere av dem stadig nevnt
som lytteeksempler i engelske hi-fi-magasiner. I
tillegg har det kommet en lang rekke utgivelser
på sitt egne Haunted Valley, som også er navnet
på den offisielle fanklubben. Blant disse finnes
en live-innspilling gjort i Bergen Fengsel i 2003.
Stort sett alle platene selger jevnt og trutt, men
det er kun i Tyskland albumene hans klatrer
høyt på listene. Albumet Fairy Tales For Hard
Men var innom topp førti i Norge i en skarve
uke i 1997. Øivind Rønning i Dagbladet beskrev
54
1/2006
Leven som "et skotsk svar på Van Morrison" da
han anmeldte den fantastisk gode Creatures of
Light and Darkness høsten 2001.
- Ja, jeg leste det, sier Leven før han fortsetter
med å si noe sånt som "a more likely scottish
answer to Van Morrison would be - get the fuck
out of here you Irish bastard" !
Ikke at Leven bærer noe nag til Van the Man,
tvert imot, Them var tross alt en av Levens tidlige helter. Men han slenger gjerne med leppa
om andre aktører på dagens hitlister. Både
Robbie Williams og Katie Melua blir tilgodesett
med bitre stikkpiller i ulike live-versjoner av
Classic Northern Diversons.
- And now I've moved on to fucking James
Blunt! Altså, jeg har ikke noe personlig imot
disse folkene - de er helt sikkert OK mennesker.
Men jeg klare bare ikke å finne noe ekte i
musikken de utgir. Jævla elevatormusikk! Og se
bare på hvordan de prøver å hype et talent som
John Legend. En god sanger som må stå å
Fidelity på byen med Jackie Leven.
mime til idiotiske og stereotype videoer. Det er
så jævlig plastikk!
Johnny Cash
Nylig slapp altså Leven sitt foreløpig siste album
Elegy For Johnny Cash på Cooking Vinyl. Denne
gangen har innspillingen foregått hovedsakelig i
Beirut og Belfast, to byer med visse fellestrekk.
- Beirut er en vakker by, men som i Belfast ser
man fortsatt tydelige spor etter interne urotilsander. Begge byer er jo relativt rolige for tiden,
men en kveld vi satt ute på restaurant smalt det
skikkelig bare et par kvartaler unna. Vi kjente
trykket langt inn i beinmargen og en voldsom
varmebølge slo mot oss. Glass singlet rundt oss
på alle kanter. Det var attentatet som drepte
president Hariri. De brukte jo en vanvittig
mengde TNT. Nifse greier, og etter den episoden
holdt vi oss for det meste innendørs!
Leven er grundig i sitt studioarbeid, og legger
stor vekt på det lydmessige resultat, spesielt
soundet må føles riktig. På Elegy ønsket han å
gå i litt upløyd mark og utvide dette med nye
elementer og eksperimentere litt med instru-
menteringen. I stedet for å hente musikerne til
Wales hvor han har spilt inn de forrige utgivelsene, foreslo hans faste produsent David
Wrench at de heller dro til Beirut hvor noen av
de foretrukne musikerne har sitt tilholdssted.
- Det var helt nødvendig å få dette til å høre
autentisk ut, og da må man bruke musikere som
behersker sine respektive instrumenter til fulle.
Jeg møtte noen av disse musikerne da jeg deltok i en begravelse der borte for en tid tilbake.
Jeg syns alt i alt vi fikk frem den ønskede atmosfæren, men det er selvsagt alltid noen som blir
forvirret når de eksponeres for det ukjente. Det
er spesielt en fyr som har vært på meg for dette.
En skikkelig pain in the ass kind of guy. Men
dersom jeg mister akkurat han som fan, er det
egentlig bare til lettelse. Stort sett har jeg bare
fått positive tilbakemeldinger på dette albumet
også.
- Hvor opptatt er du av lyd på hjemmebane?
- Ha,ha - ikke i det hele tatt! Jeg har ikke
engang noe stereoanlegg
hjemme. For å få hørt mine
egne skiver må jeg låne konas
bil og høre dem på bilstereoen! Ha, ha, ha!
- Hva med gitarforsterkere
og mikrofoner - foretrekker du
noe spesielt der, som for
eksempel rør kontra transistor?
- Vel, jeg eier ikke noe utstyr
selv. Jeg har to akustiske gitarer, that's it! Jeg trenger ikke
mer. Studiofolkene jeg jobber
med passer på å ha det utstyret som kreves.
Konsertarrangørene likeså.
Eller - jeg liker å bruke en
mikrofon med rør som jeg tror
heter Music Man. Og selvsagt
vil jeg ikke gi ut noe jeg syns
låter på trynet. I så måte er
jeg heldig som har funnet David Wrench - en
trollmann! Forøvrig albino og nesten stokk
blind. Men ørene hans virker derfor desto bedre,
ha,ha! Han har forresten nettopp gitt ut et eget
album. Et fantastisk godt et. Gi meg adressen
din så skal jeg sende et eksemplar til deg.
- Du har jo selv produsert for andre - nå sist
for ingen ringere enn kritikerfavoritten Michael
Weston King. Er det andre oppdrag på trappene?
- Jeg får stadig forespørseler om å produsere.
Nylig ba plateselskapet mitt meg om å produsere den nye soloplaten til Andy Partridge.
Bleedin' Andy Partridge fra millionselgende
XTC! Vi er jo på samme selskap. Men da jeg
hørte hva Andy hadde gjort på egenhånd tenkte
jeg bare hvordan f kan jeg i det hele tatt gjøre
dette bedre! Jeg avslo. Christ, mannen er jo en
legende - med et formidabelt rykte for sine produksjoner. Men det føltes som en ære å bli
spurt.
Og det fortjener en skål!
M u s i k ko m t a l e r :
Glimmer og gråstein
– nesten bare godt norsk
"Stella Maris", Trio Mediaeval (ECM)
Den «norske» vokaltrioen Trio Mediæval (eller Trio
Mediaeval) fremfører "hardcore" middelaldermusikk.
Trioen består av svenske Anna Maria Friman, norske
Linn Andrea Fuglseth og Torunn Østrem Ossum. Den
ble etablert i 1997, og debuterte i 2001 med albumet «Words Of An Angel». Den ble etterfulgt av
«Soir, dit-elle» i 2004. På denne nye utgivelsen
videreutvikler de sitt konsept. Det handler om nytt
og gammelt – musikk fra 11 – og 1200-tallet og
en messe fra 2002, Missa Lumen de Lumine.
Den er skrevet av den kvinnelige koreanske
komponisten Sungji Hong. Trio Mediaeval har
høstet internasjonal anerkjennelse for sin
musikk. Deres verden består av praktfull sang,
klanger, overtoner og dynamisk fremførelse. Stella
Maris har tydelig slektskap til tidligere utgivelser,
men virker om mulig mer komplett og formfullendt. Lydmessig er det lite å utsette – men innspillinger som dette krever anlegg som ikke bryter
opp fordi toner og klanger ligger tett opp til
hverandre i det kritiske øvre mellomtone- og diskantområdet.
Trio Mediaeval overbeviser, og det kan ikke
gjøres mye bedre enn dette. Derfor er det
ingen overraskelse at trioens plater ligger høyt
oppe på internasjonale bestsellerlister innefor klassisk musikk – og at de stort sett er på turne rundt
om i verden mesteparten av året.
"Ole Bull", Arve Tellefsen (Simax)
Arve Tellefsen har på mange måter alltid fremstått som Ole Bull-ambassadør. På denne utgivelsen spiller Tellefsen sammen med Håvard
Gimse og Trondheim Symfoniorkester under
Eivind Aadlands dirigentstav. Sammen leverer
de flotte utgaver av mye kjent, men også noe
ukjent musikk av Ole Bull. "Feel good"- klassikerne
kommer som perler på en snor. Her finner vi
«Sæterjentens søndag», «I ensomme stunde» og
«Et sæterbesøg». Tellefsen fremfører med variasjon. Vi finner lange lyriske partier, partier med
humor og snert samt tøffere uttrykk som gir fot.
Med andre ord yter han Ole Bull full rettferdighet. Utgivelsen er også interessant fordi den er
utgitt som en hybrid SACD med 5.1 miks.
Hvem skulle vel trodd det! At platen er tilrettelagt for flerkanalssystemer – er en verdiøkning
i seg selv. Resultatet fungerer lydmessig relativt
greit og bakkanalene benyttes i hovedsak til romog klanginformasjon. Det gjør at innspillingen virker luftig, samtidig som "sound stage" fortsatt er
til stede. Med andre ord presenterer Arve Tellefsen
Ole Bull på en både musikalsk og lydmessig
interessant måte.
"This Place"Sigurd Køhn
Quartet (P&C)
"This Place" skulle bli Sigurd Køhns siste
utgivelse. Sigurd omkom som kjent i tsunamikatastrofen i fjor. "This Place" består dels av variasjoner og improvisasjoner
over kjente sanger som for eksempel "Hildringstimen" og "Ved
56
1/2006
av Stein Arne Nistad, [email protected]
Rondane". I tillegg finner vi enkelte melodier signert
Sigurd Køhn. På plata medvirker Sigurd
Køhn Quartet som i tillegg til Sigurd besto av
Anders Aarum på piano, Jens Fossum på bass
og Andreas Bye på trommer. "This Place" har
blitt en vakker og melodiøs utgivelse, hvor
Sigurd Køhns saksofon er det bærende elementet. At hans saksofon for alltid har blitt taus er
et stort tap for norsk musikkliv. "This Place" er
et verdig testamente fra en stor norsk jazzmusiker.
"En hildringstime"
Div artister hedrer Erik Bye
(Kirkelig Kulturverksted)
I utgangspunktet er jeg nesten alltid positive til
utgivelser hvor kjente sanger reformuleres av
andre artister. Når det gjelder denne utgivelsen,
er jeg imidlertid ikke så sikker på at dette prosjektet verken var nødvendig eller er særlig vellykket. Opptakene er fra en konsert NRK arrangerte tidligere i år. Problemet med prosjektet er at
Erik Bye var en kjempe og det vil ta tid før det er
plass til andre i hans skygge. Derfor hjelper det
lite at artistene som deltar alle som en hører til
det ypperste Norge har å by på i øyeblikket. De
aller fleste sangene fremstår som bleke kopier
av originalen. Best går det etter min mening for
Lars Lillo-Stenberg som gjør "Vesle jente" til sin
egen sang og derfor distanserer seg nok til at Erik
Bye ikke synger med i bakhodet. Selv om intensjonene var de beste, blir prosjektet etter min mening
en form for gravrøveri – og kommer noen år for
tidlig. Aller tydeligst blir dette på bonussporet på
plata. Der synger Erik Bye fra dødsleiet
"Drøm" som skulle bli hans siste sang. Den
handler om å realisere sine muligheter. "Gi
den (drømmen) vinger, ikke vent! Tidsnok kan
det bli for sent!". Selv langt inn i døden hadde
han kraft og styrke til å vise vei videre. Han var
en fantastisk mann som satte spor som vil vare.
Derfor skal artistene som deltok på prosjektet ha
honnør for at de våget. Det er ingen i dag som
kan fylle Erik Byes fotspor fullt ut.
"Ragtime and Rhapsody"
Morten Gunnar Larsen (Herman records)
Morten Gunnar Larsen spiller ragtime som en
gud. Denne platen er en live innspilling fra en
konsertturne han holdt for Rikskonsertene tilbake i 1997. Den utgis nå i forbindelse med hans
femtiårsdag. Utgivelsen er jubilanten verdig. Han
byr på virtuost pianospill med en timing og en
dynamikk som tar deg med på en befriende og
morsom musikalsk reise. Mesteparten av musikken
er naturlig nok hentet fra 1900 - 1935. I tillegg
finner vi også noen nyere komposisjoner blant
annet en melodi med den selvforklarende tittelen
"Norsk Rag No 1". Den har jubilanten skrevet selv.
Lydmessig holder utgivelsen bra kvalitet med nærvær,
dynamikk og live-følelse. En skikkelig humørfylt utgivelse som gjør deg glad!
Glitter og granbar - god norsk jul
elv om duften av ribbe og surkål og pinnekjøtt ligger som lavt skydekke over nabolaget, slår ikke
jula helt inn før denne ene spesielle julesangen fyller huset. Like fullt gis det ut en haug juleplater hvert
eneste år, hvor kun noen få overlever 13. dag jul.
Likevel har den norske julesangtradisjonen blitt velsignet – det heter vel det når det er snakk om jul –
med noen nye sanger de siste årene. Et eksempel er
"En stjerne lyser i natt" som har blitt en av julens
virkelig store slagere.
Selv om juleplatene har kort brukstid, er de blitt
et viktig inntektsområde for plateselskapene.
Carolas bestselger reddet trolig økonomien til
Kirkelig Kulturverksted i årevis, for ikke å snakke
om Sissels juleplate. Årets lille knippe med juleplater spriker i sjangre, men har alle ubestridte
kvaliteter på sine områder.
S
Engler og piano
Med "Lille Messias" (Via Music) gjør Åsne Vallan
Nordli og Kristin Skaare julenatten litt vakrere.
Åsne er folkesanger med blåtoner og med en
klokkeklar røst. Skaare er kjent fra sitt samarbeide med Kari Bremnes. Lille Messias er en juleplate, som med spinkle arrangementer formidler
og reformulerer kjente og mindre kjente julesanger. Artistene våger å røre ved etablerte
arrangementer og de gir derfor nye dimensjoner
til sangene. "O, helga natt" fremstår som en helt
ny sang, som verken sammenlignes eller har mye
til felles med Jussi Bjørlings udødelige klassiker.
Den er annerledes og vakkert annerledes. Platen
er verdig musikk til julen og sjelen. Som alltid
er produksjonen fra Via Music upåklagelig og
"Lille Messias" er god lyd og musikk til meditasjon og ettertanke.
Piano og sne
"Christmas Songs" (JazzAvdelingen) er til
tross for tittelen en helnorsk produksjon. Den tar
riktignok utgangspunkt i engelskspråklige julesanger. Derfor er både "Rudolph", "Santa Baby" og
"Santa Claus" tilstede. Evigunge og legendariske
"Voi, Voi"-Nora Brockstedt flytter julefeiringen til
en jazzklubb. Her finner vi et lag flotte musikere,
dog kanskje uten Rudolphs røde nese…
Stjernen som lyser i laget er Nora. Hun synger
fantastisk og formidler de legendariske slagerne med både glitter og stas. Nora knytter dem
sammen til en selvlysende musikalsk julelenke.
Platen oser av atmosfære og musikalsk talent.
Arrangementene og de musikalske bidragene fra
et knippe meget samspilte og dristige musikere er
et perfekt bakteppe for Noras stemme. Den har
fått patina og uttrykk, og gjør henne til en musikalsk diva. Dette er juleplaten fra 2005 som
garantert overlever både romjul og påske. Den
har det som skal til og er et eksempel på hvordan klassikere skapes. Lyden er dessuten upåklagelig og både for jazz-, ribbe- og lutefiskelskere er dette et must. Pinnekjøtt- og torskegjengen bør også henge seg på! En glitrende
utgivelse som lyser opp både adventstiden og julenatten!
Sne og lys
"Lys i mørket" er nok ment for det brede lag av folket, for her deltar
både Mia Gundersen, Bjarte Hjelmeland og julekoret
over alle julekor – Oslo Gospel Choir.
Resultatet er i og for seg en fin juleplate,
men som i mine ører blir nokså forutsigbar.
Både Hjelmeland og Gundersen har gode
stemmer som kler innspillingen. Både musikalsk og arrangementsmessig forsøker en å
skape nye uttrykk og tilføre nye dimensjoner til
sangene innenfor rammen av konseptet. Jeg
opplever at det er Hjelmeland som våger mest
og han byr på vokalt uttrykk som gjør enkelte av
sangene ganske spennende. Utvalget av
sanger er både tradisjonelt, men også litt
overraskende. Her finner vi blant annet Ole
Paus og Jonas Fjelds "Engler i snøen". Erik
Hillestad og Carolas "Himlen i min favn" er
åpenbart på vei inn i den norske julesangtradisjonen og er både med på denne utgivelsen og
tideligere omtalte "Lille Messias".
"Lys i mørket" er i god juletradisjon koblet
sammen med Kirkens Bymisjons "Lys i mørket"aksjon.
Lys og natt
"Søde Julenat" er Vintermånes bidrag til julenatten. Skiensgruppa ble etablert i 1998 med
utgangspunkt i juletradisjonsmusikk fra
Telemark. Vintermåne er trofast mot opphavet
og utgivelsen står solid i folkemusikkland, dog
med tydelige innslag både fra jazz og visesang.
Resultatet er en musikalsk reise gjennom kjente
og kjære norske julesanger i særpregede og spennende arrangementer. Anne Gravir Klykken synger
vakkert, mens Frøydis Grorud byr på saksofon og
fløyter mens Torjus Vierli trakterer et utvalg
instrumenter med tangenter. Platen er utgitt
på Kirkelig Kulturverksted og er åpenbart
deres kunstneriske julealibi.
Natt og fred
O magnum mysterium er ordene som innleder
den katolske julemessen og rommer både mysteriet, troen og tvilen knyttet til julenatten.
"Magnum Mysterium" er også Grex Vocalis juleplate av året. Utgangspunktet er korets fantastiske
stemmer, flotte sanger og en kirke med etterklang. Resultatet er bokstavelig talt en stor
utgivelse som virkelig flytter høytiden og mysteriet inn i heimen. Hele fem utgaver av "O
magnum mysterium" finner vi på platen, skrevet av ulike komponister opp gjennom tiden.
Også de tradisjonelle julesangene våre av mer
sakral karakter blir glitrende fremført av Grex
Vocalis under Carl Høgsets kyndige dirigentstav.
Platen er utgitt som hybrid SACD med stereo og
5.1 miks. I surround fungerer utgivelsen relativt
bra, hvor kirkerom og etterklang føles nærværende.
Utgangspunktet for julen og julenatten er himmelsk
musikk. Om ikke Grex Vocalis helt matcher englekoret fra Betlehem, så er dette uansett musikk som for
meg skal fylle julenatten, mens røkelse og fred skal gi
sjelen ro til ettertanke.
1/2006
57
Plateanmeldelser:
Mørke klanger til
mørke kvelder
Jackie Leven
Elegy for Johnny Cash
Cookcd331
Tittelen til tross - dette er absolutt ikke en countryplate, selv om den inneholder enkelte elementer fra sjangeren. Dette er heller ikke veldig
typisk Jackie Leven hele veien. Leven har tydeligvis ikke tenkt å stivne i sin musikalske støpeskje, og det lover godt for fremtiden. Leven
ønsket å bevege seg litt utenfor allfarvei denne
gangen, tok med seg sin produsentvenn Martin
Wrench, og dro likegodt til Beirut, Libanon for å
gjøre mesteparten av denne innspillingen med
et lite knippe musikere fra området rundt det
innerste av Middelhavet.
Ballet åpner med den sugende og lett dystre
"Blue Soul Dark Road", en rocker som drives
stødig fremover av Reza Almieri og Mohammed
Larouds taktfaste komp, og som mye ellers av
albumet er marinert i mørkeblått. Lett nostalgiske "Museum of Childhood" hvor det mimres
over de legendariske ringmøtene mellom
Roberto Duran og Sugar Ray Leonard overtar
stafettpinnen før vi får tittelkuttet rett i fleisen.
Leven fortalte meg at han egentlig aldri har
vært opptatt av Cash's musikk, men ble slått
rett i bakken da han første gang så videoen til
sistnevntes Grammybelønnede "Hurt". Ikke
bare for melodiens skyld, men også fordi den
ubarmhjertig minnet ham om en del usorterte
tanker og følelser rundt sin fars bortgang. Låten
er tenkt som om det er Cash selv som oppsummerer sitt liv og virke på moder jord rett før han
passerer terskelen til neste dimensjon. En låt
som forøvrig også høres ut som om den er skrevet av den svartkledde selv, og inspirasjonen fra
for eksempel Cash-klassikeren "Ring of Fire"
58
1/2006
skinner tydelig gjennom. Både her
og på noen andre av låtene får vi
prov på at eksperimenteringen med
"lokale" musikere har fungert godt,
særlig med den greskamerikanske
bratsjisten Mixalis Katakanis. På
neste låt, "The Law of Tide", høres
det jaggu meg ut som om det er
Johnny Cash som synger, men det
er det selvsagt ikke. Leven turnerte
en stund tilbake sammen med bandet The Willard Grant Conspiracy,
og da Leven spilte denne låten for
Willardvokalist Robert Fisher og sa
han sleit med å få til vokalen tilbød
sporenstreks Foster seg å legge på
denne. Kort sagt - imponerende
(eller skremmende) likt far selv!
Stilbruddet kunne ikke vært særlig større til neste kutt. "All the
Rage" er nesten for hip-hop å
regne, ikke minst takket være nordiren Martin
Okasilis rap. Levens uovertrufne soul-feeling gir
dog låten et relativt lyst og lett preg.
Etter dette får vi høre "No Honour of This
Love", opusets mest typiske Leven. En mørk og
vakker melodi med blytungt komp og dystre
pianoakkorder ispedd lett atonale feleøvelser og
flotte bidrag fra David Cosgrave på horn.
Kanskje skivas mest magiske øyeblikk.
"Vibration White Finger" følger deretter.
Tittelen er en betegnelse på en kronisk tilstand
som rammer mange industriarbeidere som over
lengre tid har blitt utsatt for vibrasjoner, og som
til slutt invalidiserer deg ved at nervetrådene i
hånd og arm nærmest drepes.
"King of the Barley" er en ironisk beskrivelse
av en viss type menn som man
gjerne finner alene ved bardisken
og ikke ønsker å nedverdige seg til
å føre en dannet konversasjon med
fremmede. Meget morsomt i all sin
tragedie.
Leven har også denne gang
funnet plass til en coverlåt, denne
gang den svært lyriske "Gladly go
Blind", skrevet av Frankie Miller.
Smått utrolig at samme mann skrev
Bonnie Tylers gjennombruddslåt
"Lost in France". Bonnie ville vært
lost anywhere. Levens særegne
stemme med den vare vibratoen
kler låten fantastisk godt, og låten
er mest trolig valgt som en hilsen til
hans avdøde mor, akkurat som "In
Memory of My Mother", en sørgmodig hilsen fremført som spoken
word. Også avslutningen er spoken
av Jan Myrvold
word., og låttitlen kan kanskje stå som forklaring på hvorfor Leven sjelden spilles på radio.
Why Log Truck Drivers Rise Earlier Than Students
of Zen. Intet mindre!
Lydmessig er denne utgivelsen i Levens gode
tradisjon et svært mektig og lyrisk opus, hvor
David Wrench nok en gang har gjort sine saker
godt. I det hele tatt nok et solid dokument på
hva som bor i overflødighetshornet Jackie
Leven. Løp og kjøp!
Stuart A Staples
Lucky Dog Recordings 03-04
bbqcd 242
Stuart Staples er for de fleste kjent som frontmann og vokalist i det kritikerroste bandet
Tindersticks fra Nottingham, England. En hver
ungkar med respekt for seg selv samt mer enn
middels interesse for å være våken etter midnatt
har vel lånt øre til denne karen før. Jeg vil vel
tro at de fleste som gir Tom Waits, Mark
Lanegan, Nick Cave, eller for den saks skyld tidlig Bryan Ferry /Roxy Music fast rotasjon på
hjemmeanlegget tar nok med Staples og/eller
Tindersticks på samme ballet. Lucky Dog
Recordings 03-04 er meg bekjent første soloprosjekt fra mannen, dog med en viss hjelp fra
gamle kollegaer.
Stemmen til Staples er det nærmest umulig
å ta feil av der han tidvis crooner, tidvis mumler
eller snøvler seg gjennom tekstene. Å kalle
Philip Bagenals produksjon en audiofil innspilling vil være en regelrett adjektivmessig budsjettoverskridelse, men Staples‘ stemme har så mye
nerve at dette uansett tidvis bare er vidunderlig
å låne øre til. Man kan nok fort mistenke
Staples for gjennom årenes løp å ha fått i seg et
sonlige preferanser. Husk endelig å
sjekke stengetider for ditt lokale
vinmonopolutsalg.
Nick Cave & The Bad
Seeds
vidt produktspekter fra det farmasøytiske gråmarked, men Prozacdosene er nok fortsatt heller beskjedne. Hvem andre enn Staples kan
komme opp med en tekstlinje som "She don’t
have to be good to me, I don’t deserve to be
loved"?! Eller amfetamin. Det høres nesten ut
som Staples sitter godt tilbakelent i en solid
Chesterfield ørelappstol, sippende til en vellagret Armagnac når han synger.
Verket åpner med "Somerset House", som
mest av alt høres ut som soundtracket til en
obskur film av David Lynch. Er det
Badalementos øvelser i Beethoven eller Chopin
vi hører mon tro? I tilfelle uten å ha oppdatert
seg nevneverdig med siste utgave av
Ascehoughs "Sikre Sopper" før en høstdag i
skogen.
På beste Tindersticksvis sleper låtene, ti i tallet, seg fremover i svært bedagelig tempo over
en mørk og deilig, mosemyk klangbunn. Tidvis
fylles lydbildet av en (ukreditert, sannsynligvis
Staples‘) blå saksofon, Dave Boulters dovne
orgel, J.Neill Sidwells småklagende trombone
toppet med bortimot søvndyssende detaljer fra
ulike perkusjonsinstrumenter.
Stemningsskapende små bidrag fra Yann
Tiersens (Den Fantastiske Amelie fra Montmarte)
akkordion får vi også. Staples vokal minner tidvis ikke så lite om nevnte Bryan Ferry fra de tidlige dagene med Roxy.
Hva det musikalske, tekstlige samt produksjonsmessig ligger denne utgivelsen temmelig
nærme det man venter fra Stuart Staples dersom man legger hans tidligere eskapader til
grunn. Dempede sanger om mislykkede relasjoner og annet lett tungvinn, ispedd en håndfull
optimisme er gjennomgangsmelodien.
I all hovedsak er dette en overveiende akustisk plate, men det finnes også tydelige innslag
av elektrisk gitar, synt og som nevnt orgel slik at
vi la denne utgivelsen sortere under kategorien
for rock/pop. Det sikrer den likevel neppe særlig
spilletid på norske radiostasjoner hvor tallet 4
finnes i logoen. Et kvalitetsstempel i mine ører.
Som skapt for sene høstkvelder, anbefales å
nytes sammen med raffinerte druer etter per-
B-Sides & Rarities
CDMUTEL11
Nick Cave trenger neppe noen nærmere presentasjon, og albumtittelen
på denne trippelboksen summerer
vel også ganske greit hva dette
dreier seg om. Altså et fyldig oppsamlingsheat av diverse b-sider,
alternative versjoner, tidligere uutgitte kutt, osv, osv. De mest ihuga
av Caves disipler har nok (hørt)
mesteparten av materialet herfra,
men den inneholder også noen tidligere uutgitte kutt. Slike utgivelser
pleier ofte ellers å være sitronklemming fra et dumpet plateselskap eller pausefyll i
mindre kreative perioder. Det er definitivt ikke
tilfelle denne gangen. I undertegnedes ører er
Nick Cave en av de aller sterkeste låtskriverne
fra de siste par tiår, og samtidig en av de mest
penneføre hva lyrikk angår. Hør bare på angsten
og sinnet i "The Mercy Seat", hvor vi følger en
mann i det han spennes fast til den elektriske
stol og venter på at
noen slår på bryteren.
Jeg tviler på at brødrene Bush har hørt
den, men det har
Johnny Cash - og
gjort en stilsikker
coverversjon av den
på et av sine
"American
Recordings"-album.
Kvalitetsstempel godt
nok. Her får vi samme
låten i en akustisk
versjon, den samme
som fulgte med som
en 7" bonussingle
med vinylutgaven av
et begrenset opplag
av albumet "The
Good Son" fra 1990.
Cave er langt i fra
noen dyster mørkemann, selv om verkene hans - spesielt
fra hans tidlige karriere - tidvis kan være
særdeles brutale både
hva tekster og musikk
angår. Jeg vil heller si
det er mye dynamikk
og sterke kontraster i
hans låtportefølje,
både i tekster og
musikk. Fra det kullsvarte og dommedagsaktige til det lyse,
vare og optimistiske.
Det går mye i tro, tvil, og tilgivelse. Og kjærlighet selvsagt, ikke sjelden av den ulykkelige varianten. Det er alle fall sikkert at Nick Cave aldri
har tatt særlige kommersielle hensyn rent kunstnerlig sett, og han ser derfor ut til å trives med
å være på et lite plateselskap.
Og mannen er definitivt ikke blottet for
humor eller ironi heller. Hør bare på den rasende
festlige "That´s What Jazz Is To Me", en improvisert låt spilt inn på sparket under innspillingen
av albumet "Do You Love Me" fra 1994. Han
har så visst også komponert en lang rekke
smektende ballader, uten at det tipper over i
det rent søtladne. det er alltid et visst alvor (eller
svart humor) i bunn av tekstene. Denne samlingen inneholder mange lysende eksempler på
akkurat det.
Nick Cave har også gjort en del fine versjoner
av andres sanger. Selvsagt er det her funnet
plass til evergreenperlen "What A Wonderful
World" - her i duett med rølpekompisen Shane
McGowan! Ubetalelig!
Denne trippelboksen er et solid vitnesbyrd fra
en av samtidens sterkeste personligheter innen
moderne rock and roll, og gir et godt bilde av
det store spennet i Nick Caves karriere så langt.
Obligatorisk for fansen, øvrige bør kanskje
begynne med "Best Of" albumet som kom ut
for noen år siden.
Plateanmeldelser:
Blått & rått
Barb og stjernene
ulig noen vil presse meg på at dette
er nokså lite blått, og om det er
rått…, vel… Men av og til kommer
en over saker som i seg selv er så
spesielt at det kan kalles rått bare av den
grunn. Og denne gangen er det Barb Jungr som
må frem i lyset. Barb, Linn og stjernene!
Barb Jungr har nemlig benyttet sin gudegave
(stemmen) til å formidle sine sterkt personlige
utgaver av så vel Elvis’ som Bob Dylan’s kjente
låtmateriale. Minimalisme er koden her. Og derved forsvinner også sikkerhetsnettet, det er
ingen pompøse arrangementer å støtte seg på.
Barb står alene i ramplyset, og har kun sine
egne tolkninger av de allerede særdeles veltolkede låter å overleve på. At hun våger!
Men først: "Waterloo Sunset" (Linn AKD
222, SACD-hybrid) fra 2003 er ikke fullt så
kompromissløs som de to jeg kommer tilbake til
etter hvert; her finnes så vel egenkomponert
som gamle klassikerer hånd i hånd. Tittelen på
skiva vil vel få bjellene til å ringe hos noen og
en hver, og ganske riktig; Det er Ray Davies og
Kinks som er opphavet her, selvfølgelig. Denne
skiva er mer kommersiell enn de andre omtalte,
"normale" arrangementer, "normale" tolkninger, flinkt og vakkert. Også her finner vi Dylanmateriale i form av "Cathys clown" og selveste
"Like a rolling stone". Sistnevnte er definitivt
mest spennende av disse to, Barb Jungr nærmer
seg stoffet med så mye autensitet og integritet
at det knapt er til å fatte. Mesterlig!
Skiva er da også full av strålende låter. Leon
Russel-låta "This masquerade" er en av disse,
slentrende og elegant låter den vidunderlig og
levende. Mens "When do the bells ring for
me?" er så blå, så blå, at en hver som hører
den bare må begripe at den hører hjemme i en
spalte som denne. Kjempealbum! Så å si kjemisk fritt for svake punkter, dessuten båret på
gullstol av Linn’s vidunderlige innspillingskva-
M
60
1/2006
litet. En må-ha-skive!
Så over til en skive som muligens
vil få en del hard-core Dylan-fans til
å rynke på nesa. "Every Grain of
sand" (Linn AKD 187) fra 2002
er Barb Jungs sterkt personlige tolkninger av Dylan's låtmateriale, og
siden undertegnedes forhold til
Dylan er relativt distansert, har jeg
få sterke emosjoner knyttet til dette
stuntet. Bortsett fra at jeg mener
det er helt ufattelig modig, og ufattelig elegant utført! Alle låtene står i
skarp kontrast til Dylan's pågående,
mannhaftige og sterke fremføringer,
Jungr er feminin, intens og behersket inntil det ubegripelige. Her
kommer virkelig munnhellet "less is
more" til sin fulle rett. Det å holde
tilbake gir ofte en utrolig styrke til
materialet, som om det ikke hadde styrke nok i
seg selv, mener jeg! Og Jungr nekter seg ikke
stort. "Things have changed" fremføres som en
slags variasjon over tango / bossa
temaer, og er bare ubetalelig i sin
eleganse! Nærmest en lykkelig fremførsel som gir en spennende kontrast til den emosjonelt sterke teksten, noe også Jungr makter å få
frem på mesterlig vis. Jeg kunne
med glede trukket frem låtene i tur
og orden, alle har sine absolutt sterke sider, men jeg er, som nevnt, redd
noen med sterkere forhold til stoffet,
kan føle at det blir tidvis stereotypt
med sine stedvis barberte akkompagnementer. Piano og bass bærer
hoveddelen, men her finnes også
blåsere, strykere, trommer og trekkspill, så det er slett ikke så galt som
man fort kan forledes til å tro.
Grunnen til at det særs dyktige kompet virker å være i bakgrunnen er jo
Jungr's fabelaktige fremføring., selv-
Av Håkon Rognlien
sagt! Hør "Love in vain", og en hver diskusjon
er avsluttet. En ny innfallsport til Dylan's herlige
låter. Med Linns vidunderlige lyd er dette også
en skive du vil elske. Har du HDCD-kretser på
spilleren din vil du muligens elske den enda
mer, bare for å ha det nevnt.
Denne hobbyen er av og til helt overveldende! For Barb Junger nøyer seg ikke med å ta
for seg prinsen, hun tar like god for seg selve
kongen også, og titulerer sin siste skive "Love
me tender" (Linn AKD 255, hybrid multikanal SACD). Om forrige stunt var overveldende,
må da dette nærme seg galskap? Saken er jo
bare den at hun tar det hele enda lengre, og
baserer seg enda mer på sin egen stemme.
Dette er så inni helvete tøft gjort at jeg gyser i
skrekkblandet fryd bare ved tanken på å stå
fram med noe sånt. Stille og inderlig går hun på
den ene enorme Elvis-hit’en eter den andre.
Allerede på låt nr 2, "Hearbreak hotel", setter
hun en standard for hva som er mulig. Et genialt minimalistisk komp fra Adrian York (piano
etc) og William Jackson (harpe), gjør dette til en
balansegang på kanten av stupet. Og som det
bærer! Så "Are you lonesome tonight"…. Om
den noensinne har vært fremført med større
ensomhet, har det aldri blitt hørt! Utrolig dristig
i sin ekstremt barberte tilnærming. Og slik går
det slag i slag, stille, intenst, ensomt. Kan det bli
litt mye for enkelte, tro? Jeg vil anta det. Men
for mine triste, ensomme kamre, er dette seriøst
musikk-fór, så mye er sikkert. De fleste av
dagens lydteknikere har ellers noe å lære av
Linn Records. Også denne har enestående
klanglige kvaliteter. Jeg har ikke hørt særlig på
SACD-laget, av den enkle grunn at jeg har så
ufattelig mye bedre avspillesystem for normal
CD. Og det låter fortreffelig. Punktum. Barb
Jungr's og andre Linn-skiver får du fatt i via
Naxos på Nesodden utenfor Oslo, bare så du
slipper å lete, mener jeg.
Plateanmeldelser:
Blått & rått
Otis Taylor: Below the fold
Eric Bibb: A ship called love
(Telarc CD-83627)
Denne fyren blir jeg ikke klok på overhodet.
Tydeligvis sliter også Telarc litt, for de har nå
kommet opp med uttrykket "Trance Blues", for
å finne en merkelapp å hekte denne musikken
på. Og det er da virkelig noen merkelige saker vi
blir presentert for. Som forrige skive fra Taylor
fortsetter denne i en mystisk suggererende blanding av blå toner, stakkato rytmer, atonale innfall og delvis monotone låter. Men så tar han
brå, uventede avstikkere inn i stillferdige, gode
(Telarc CD-83629)
Bibb-fans, frykt ikke, mannen har slett ikke forlatt sine lydmessige idealer, selv om han ikke
lengre er å finne på Opus3. Og hans avslappede, velkjente stil er som før. Kanskje er dette litt
skummelt etter hvert? Tross alt er det ikke
mange veier han kan gå med konseptet sitt,
selv om han her tar et og annet skritt mot en
smule mer arrangerte låter. Som på "Victory voices" der vi hører et snev av pop, og det er slett
ikke det dummeste han har gjort. Stilrent og
elegant. Og slik har det seg at disse små skritt
gjør denne skiva til en av de mer interessante
han har gjort på en stund. Selvsagt hviler fortsatt mye på hans avslappede fremføring, men
ingen må glemme at typer som J.J Cale har levd
godt med sin stil i alle år. Så vel lydmessig som
låtmessig er denne skiva meget ørevennlig, og
det kan jeg gjerne applaudere. For deg som ikke
har noe akustisk blues, eller for deg som ønsker
en særdeles behagelig skive å kose deg med på
sene vinterkvelder, du behøver ikke lete særlig
lengre. For øvrig har Bibb skrevet alt materiale
selv, og lite galt kan sies om resultatet. Helt
ærlig finner jeg skiva nokså kjedelig, men dog
kvalitativt meget god. Så får en hver avgjøre om
man mangler denne type akustiske "flinkiser" i
samlingen. For du bør ha minst en, og denne er
en meget god kandidat, bare for å ha det sagt!
sanger der vokalen er bærende struktur. Her
benyttes også i stor utstrekning både banjo og
fele, så det blir også åpenbart at det finnes
noen fjerne røtter i amerikansk folk-country, så
vær så god, bli forvirra! Den forrige skiva hans
var tidvis nokså komplisert å komme innpå,
denne er slett ikke lettere. Har du sansen for
moderne rytmer og åpenbart psykedeliske innfallsvinkler, er denne skiva som en Pandoras
eske. Nok å gripe fatt i for selv de mest blaserte.
Men hører du med blant de som leter etter det
rotekte i bluesmusikken, er det bare å gå en
stor ring rundt!
62
1/2006
Little Milton: Think of me
(Telarc CD 83618)
En renrased, seriøs, elektrisk blues skive, endelig! Herlig håndverk fra første strofe, strålende,
svart vokal, elegant gitarspill. Dette er så dyktig
at det kan bare ikke gå galt. På toppen av det
hele spiller min Hammond-favoritt Bruce Katz
(ok, Jon Lord er vel hakket større i min snevre
verden, men den mannen kan jo nå anses som
pensjonist, er jeg redd…) på så å si hver låt, og
gjør bare opplevelsen enda et hakk mer fullkomment. Jeg skal ikke komme med påstander
om underverk eller så, dette er en solid vare,
verken mer eller mindre. Milton er "the real
thing" og leverer nettopp det jeg forventer. Han
er blues, og det er hørbart i hver strofe. "The
blues is my companion" forteller dette på alle
måter. Det er, så langt jeg har hørt idet minste,
ingen hvite musikere som kan snakke blått, på
den måten en del av disse gamlekara gjør. I det
øyeblikket de griper tak i gitaren og slår av en
prat med lytteren, da vet du at dette er den blå
virkeligheten. Det kan rett nok innrømmes at
det finnes både mer intense og mer kreative
artister der ute, men det blir færre stadig vekk.
Så vel lyd som låter fra denne skiva er herlige,
en skive man kan høre igjen og igjen, og nyte
hvert sekund. Anbefales.
Av Håkon Rognlien
Buddy Guy & Junior Wells: Last
time around – Live at Legends
(BMG Silvertone 82876 53589 2)
Rosinen i pølsa til slutt, som vi pleier. Her er
opptaket fra de siste konsertene disse to bluesmastodonter holdt sammen på Buddy Guy’s
Legends i mars 1993, og jeg har ikke ord. Inntil
beinet, akustisk, nært og 100 % autentisk. Og
det er når du hører sånt at den tidligere nevnte
flinkis-bluesen kommer i et ubehagelig perspektiv. Kommunikasjonen, stemningen og dedikasjonen til bluesen er uovertruffen. Vidunderlig
samspill, lekenhet, "ballkasting" mellom de to
bluesmenn, alt i alt gir det et vidunderlig innblikk i hva denne musikkformen dreier seg om.
Helt fra første anslag på åpningsmedleyen er
stemningen helt elektrisk, selv om de to impliserte ikke er koblet til strøm, overhodet. Det er
to stemmer, en gitar, ett munnspill, og en verden
på tå hev. Publikum blir velsignet med en duo
som eier dem, og eier tiden, i disse magiske vinterkvelder i Chicago. Om jeg skulle få oppfylt et
ønske her og nå, ville det være en tidsmaskin…. Ta meg dit!!
M u s i k ko m t a l e r :
av Tore Dag Nilsen
Lenge leve kong Waters?
om hoffleverandører til hifinerder spesielt
og hele syttitallsgenerasjonen generelt
trenger ikke de gamle pinkfloydgutta å
stresse med låtsnekring og plateutgivelser for å
få endene til å møtes. Vi måtte vente tretten år
på avløseren til apealbumet til Roger Waters.
Det har ikke skortet på det storslagne fra
disse gamle arkitektstudentene, og Waters inntok etter hvert rollen som hovedarkitekt. Bandet
sprakk (før/underveis) etter "The Final Cut" i
1983, men Waters har da i det minste prestert å
utgi hele tre studioinnspillinger i de påfølgende
tjueto år. Tre glimrende album, får vi tillegge.
Det nye dobbeltalbumet Ca Ira har vært i
støpeskjeen i mange år, men så har det da også
blitt det suverent mest storslagne Waters har
begått på egen hånd. Kanskje noe av det mest
storslagne noensinne. Hvilket ikke sier så rent
lite. Eller hva skal vi si om en opera i tre akter,
som handler om den franske revolusjonen, med
fullt symfoniorkester, flere kor og solister?
De som har ventet på et nytt rockealbum, blir
skuffet. Dette er klassisk musikk. Den er ikke
engang i større grad å betrakte som samtidsmusikk. Eller kanskje den er nettopp det, for selv
om musikken i hovedsak avspeiler operaidealene for drøyt hundre år siden, fornemmer man
mange og klare drag av mer moderne musikal
her.
Waters har villig vekk lånt musikalske ideer
fra forskjellige hold. For de av våre mange
S
lesere som er godt kjent med mannens tidligere
meritter, vil det etter litt lytting tydelig åpenbare
seg at han låner mye av seg selv også. Her er
lydeffekter og typiske oppstykkede watersforløp.
Waters´ styrke og svakhet er at de mange geniale musikalske forløpene han produserer, nesten
alltid brytes tvert av. Ofte går det hele i stå,
men Waters vet å fylle ut tomrommene med
elektroniske lydeffekter eller opptak av alt
mellom himmel og jord.
Ca Ira krever litt innsats fra lytterens side i
starten, men man belønnes med mange gode
musikksekvenser og mye drama. Solistene er
glimrende. Barytonen Bryn Terfel er en av vår
tids største sangere, og hans mange bidrag løfter hele verket. Orkestreringen og korarrangementene holder stort sett svært høy standard.
Her har Waters fått hjelp av Rick Wentworth, en
etablert filmmusikkomponist.
Her må det innrømmes at jeg er så pass mye
musikksnobb at jeg betrakter musikaler som litt
mindreverdig og "hardcore" opera som høyverdig. Betegnelsen "en opera i tre akter" blir etter
min oppfatning en tanke ambisiøst eller selvhøytidlig når verket til tider minner noe mer om
en musikal enn Puccini.
Verkets andre svakhet er at det fullstendig
mangler drivet til for eksempel nevnte Puccini.
Det skulle for så vidt bare mangle, men det går
som nevnt litt i stå her og der. En enda tydeligere musikalsk rød tråd hadde hjulpet lytteren.
Dette er uansett ikke bakgrunnsmusikk. Den
fordrer avspilling med høyt lydtrykk for at
musikken skal vekkes til live og dramatikk og
lydeffekter skal komme skikkelig fram.
Med tanke på verkets omfang og tilblivelse i
flere forskjellige lydstudioer, er lydkvaliteten
absolutt respektabel. Den generelle renhet og
oppløsning i lyden er ikke enestående, men den
holder greit mål. Lydnivået er lavt. Orkesteret er
(heldigvis) ikke nærfokusert, men det dynamiske
spennet er til stede, og da blir det atskillig mer
realistisk og festlig å lytte aktivt og spille høyt.
Sony Classical/Columbia S2K 96439
Anbefalinger:
Harde pakker
for årene som kommer…
av Stein Arne Nistad –
[email protected]
Julaften blir liksom litt nedtur med samling av nye ting som kanskje ikke sto aller
høyest på ønskelista. For hva skal jeg nå egentlig med slips eller sokker eller en
CD med Sissel Kyrkjebø. Her er min ønskeliste!
Melankoli for adventstiden?
Cowboy Junkies kan vel neppe kalles et
adventsband, men like fullt var deres nye plate
et av høydepunktene i 2005. Cowboy Junkies er
et nokså melankolsk og stillferdig band med
vokalist Margo Timmins som frontfigur og
bærende musikalsk element. De har levert
mange gode utgivelser, men liksom aldri tatt
helt av. På "21st century blues" har de tatt
utgangspunkt i coverlåter av Dylan, Cohen,
Springsteen, Harrison, Lennon U2 m.fl.
Resultatet er etter min mening en usedvanlig
flott plate, som tilfører de fleste av sangene nye
dimensjoner. Dylans "License to kill" har for
kelig retrohøydepunkt Elton Johns "Madman
Across The Water". Den er etter min mening en
av hans aller beste plater fra glansperioden som
varte til 1975 med "Goodbye Yellow Brick
Road". "Madman" er fra 1971 og kom etter
"Elton John" som inneholdt superhiten "Your
Song". Likevel makter Elton John å lage
en konseptplate, som
opp-
leves som kompromissløs i forhold til det uttrykket Elton John ønsket å skape i kraft av seg selv
– ikke med utgangspunkt i forventingen om nye
hits. Platen har form, variasjon, flotte arrangementer og viser en artist som virkelig slår ut i
full blomst. Derfor plukkes platen fram fra hylla
og pusses støv av. Så pakkes den inn med
ærbødighet, før den plasseres blant de andre
harde pakkene for fremtiden.
eksempel blitt til en
sørgmodig, melankolsk og tung ballade som virkelig understøtter teksten. Lennons "I
don`t want to be a soldier" har blitt til en slags
tecnoballade med innslag av rap. Det flytter
sangen til vår tid og gir den nye dimensjoner.
Produksjonen og lyden er av meget høy kvalitet
og Margo Timmins synger til tider fantastisk bra.
Derfor er "Early 21st blues" en av mine favorittutgivelser fra 2005, og finner sin naturlige
plass som første harde pakke.
Gale menn fra gamle dager!
Jul handler om tradisjoner og for meg er et vir64
1/2006
Ikke treski!
Jeg tok et oppgjør med treski etter Falun, hvor
kladdeføre en gang for alle ble avviklet og syntetisk såle til manges forargelse kom for å bli.
Desto mer interessant er det å merke at lyd for
mange fortsatt handler og skal handle om to
kanals stereo, mens forbrukerne vil ha MP3dingser og flerkanals systemer i stua. Jeg har
faktisk begge deler og en DP-rigg som blir brukt
mindre og mindre. Og beklageligvis for noen –
her kommer et dårlig julebudskap. Utviklingen
fortsetter og bransjen utvikler nye løsninger,
som gjør at flerkanals produksjoner kan fungere utrolig bra og nok vil overta store deler
av markedet på sikt. Og ikke nok med det –
trenden er at PCen erobrer en viktigere og viktigere plass som musikk og multimediakilde –
uten at det nødvendigvis gir dårligere lydkvalitet. "No loss" formater og gode lydkort med
digitale utganger til ekstern D/A er nøkkelen.
Og jeg hører treskigjengen banne, ispedd eder
og galle om instrumenter i bakkanalen, og at vi
har to ører og Gud forby – ting skal ikke endres.
Jeg for min del husker de første stereoplatene,
med spektakulær utnyttelse av mediet med
trommer i venstre kanel og gitar i høyre. Kule
greier. Når det gjelder SACD og DvD Audio utgivelser i 5.1 format er det mye som høres under-
lig og ofte direkte dårlig ut. Derfor er det ikke
gull alt som glimrer, og blant de harde pakkene
havner derfor kun to DvD Audio innspillinger i
rent Dts lydformat uten bilde. De spiller til gjengjeld musikk i multikanal som opplevelsemessig
parkerer selv mange dyre stereoanlegg.
Når kilden er god er allting
godt!
God lyd handler nesten alltid om kvaliteten på
kildematerialet er jeg redd.
Steeley Dans klassiske "Gaucho" i 5.1 dts er
en innspilling det virkelig svinger av.
Flerkanalsmiksen utnyttes til å skape nye lydopplevelser, samtidig som en er trofast mot opprinnelsen. "Gaucho" låter slik "Gaucho" skal
låte og jeg lar meg ikke provosere av at en og
annen stemme, noen saksofoner og rytmeinstrumenter er lagt i bakkanalen. I mine ører låter
dette dynamisk, stort og ikke minst morsomt å
lytte til – i motsetning til enkelte High
End-oppsett uten
sjel. Platen finnes for øvrig også i DVD Audio og
i hybrid SACD-utgave.
Men det er dts-utgaven som får plass i fremtiden.
Den andre dts-innspillingen som havner som
hard pakke, er Diana Kralls "Love Scenes". I
motsetning til Steeley Dan har en her valgt å
kun legge rominformasjon i bakkanalene.
Resultatet er en lydmessig opplevelse, med rom
og klang som underbygger Diana Kralls stemme. Platen handler om enkle vakre melodier i
nokså nakne jazz-arrangement. Å formidle
musikk og rominformasjon av denne typen i
stereo krever så store investeringer, at det er
de færreste forunt å få oppleve. Derfor yess!! Dette fungerer og Diana Krall i 5.1 dts
er ren balsam for sjelen.
Det mener også samboern som bejubler innpakning av to harde pakker med røde sløyfer.
Songs from the Bush!
Noen ganger vokser ting frem over tid. Kate
Bushs "Aerial" er knapt kommet i butikkene –
og til tross for glimrende kritikker er dette en
plate jeg tror er undervurdert. Kate Bush har
ventet hele tolv år med å utgi denne platen.
Allerede ved første gjennomspilling forstår en at
dette både er en særpreget og moden utgivelse,
som tar Kate Bush til nye høyder. Ved flere
gjennomspillinger vokser den seg større og jeg
aner konturene av et mesterverk. "Aerial" er
sannsynligvis Kate Bushs beste utgivelse. Hun
flyter rundt på oppdagelsesreise i sitt eget musikalske univers. Hun fremstår fortsatt som ytterst
ungdommelig feminin, men også som voksen
kvinne med livserfaring. Dette gir seg utslag i at
platen oppleves å ha et mer modent og fullendt
musikalsk uttrykk. Kate Bush står utvilsomt for
2005s mest spennende comeback. En designer
har allerede gitt "Aerial" en innpakning som
yter platen musikalsk og feminin metaforisk
rettferdighet.
Forvirret retning!
Den siste harde pakken er uunnværlig og er
selvsagt Martin Scorseses Bob Dylan-film "No
Direction Home", som omhandler
perioden fra 1940-tallet frem til
1966. Den har rullet over skjermene på NRK og er også tilgjengelig på DvD. Martin
Scorsese er en fantastisk regis-
bilder og filmklipp fra samme tidsperiode. I tillegg medvirker Dylan selv, som tydelig har
bestemt seg for å fremstå med mer åpenhet –
selv om han fortsatt virker kontrollert og lukket i
forhold til å avsløre mer pikante og private
detaljer. Resultatet er en bemerkelsesverdig film
som gir innsikt i en periode hvor pop og rock
ble skapt. Riktignok er Dylan hovedpersonen i
filmen, men minst like viktig er tidsbildene og
sidehistoriene som for eksempel innslag om
Martin Luther Kings borgerrettighetskampanje,
mordet på Kennedy, og hvordan den kalde krigen påvirket samfunnet og kunstnermiljøene.
Marin Scorsese formidler på en glimrende måte
bakteppet for folk- og rock-musikkens røtter og
hvordan Dylan smeltet disse røttene sammen til
nye uttrykk. Etter min mening er faktisk den
eneste innvendingen mot filmen at Dylan og
Scorsese åpenbart er nært knyttet til hverandre.
Derfor oppleves fremstillingen av Dylan til tider
for unyansert eller tilrettelagt. På den annen
side legges det lite skjul på Dylans utvikling som
artist og stjerne, hvor dop og alkohol i økende
grad preget han. Enkelte av scenen i
filmen viser at
Dylan virkelig er ute å kjøre og at det var tilfeldigheter som gjorde at han ikke delte
skjebne med Jimmi Hendrix, Janis Joplin og
Jim Morrison. Martin Scorseses film kommer til
å bli stående som en klassiker – og filmen gir
ny forståelse av Dylans og den moderen popog rock-musikkens opprinnelse. DvDen pakkes
inn og tar plass som den viktigste pakken i år.
Den hardeste pakken
sør og står blant
annet bak mesterverket "The Last
Waltz", "Gangs of New York", "The Aviator"
og flere andre mesterverk. I denne nye dokumentarfilmen klippes intervjuer med stort sett
det som kan krype og gå av gjenlevende artister
fra sekstitallet sammen med kjente og ukjente
Og som ekstra pakke har jeg lyst til å pakke inn
surroundforsterkeren min – en ARCAM AVR300
som jeg anser som mitt "best buy" gjennom
alle tider. Til tross for at den er utstyrt med 7.1
kanaler har forsterkerdelen musikalske og lydmessige egenskaper (både i stereo og i 5.1) (når
ting settes opp riktig) som til stadighet overrasker meg. Jeg mener at den på enkelte områder
tangerer stereoløsninger i helt andre prisklasser.
Men det er en annen historie …
1/2006
65
NY
og
spennende
spesialb
4 demorom demonstrasjon
etter avtale
Audiopax • Audio Pro • Audiostone • Copland • Eben/Emilie • Ecosse • Elac • Emm
butikk
for
high-end
.labs • GamuT • Klipch • Marantz • Martin Logan • McIntosh • Parasound • Rotel mm.
www.norsklydogbilde.no
man-ons, fre
11.00-17.00
Fredensborgveien 24
(inng. F, 1. etg.),
0177 Oslo
Tlf. 22 20 22 04
22 20 22 05
Mobil 47 60 92 36
[email protected]
tor 11.00-19.00
lør 11.00-15.00
H i - f i f o r k r. 2 0 . 0 0 0 :
Budsjettreferansen 2006!
Så er det på tide med årets oppsummering og kåring av budsjettreferansen 2005! Et år er allerede gått - en rekke kandidater har
vært vurdert, og flere problemstillinger har vært drøftet.
68
1/2006
av Anders Rosness
ed budsjett på totalt kr. 20 000 (opprinnelig 15 000, men inflasjonen gjør
jo også sitt!) gis det jo et begrenset
spillerom for prioritering – men vi har
etter hvert utforsket en del. Bemerkelsesverdig
er dog at Cambridge Azur 640C fremdeles er
med – til sin uslåelige pris på 2998 har vi faktisk ikke klart å komme opp med en programkilde med mer musikkglede og presisjon per
krone. Den er rett og slett fabelaktig til prisen!
I løpet av året har vi bla. prøvd platespiller
M
(nr.15), billig forsterker med dyre høyttalere, og
det motsatte i siste nummer – billige høyttalere
med dyr forsterker. Fidelitys lesere bør være klar
over at kandidatene våre blir plukket ut fra en
lang rekke produkter redaksjonen kommer over
i forskjellige sammenhenger – ofte også vinnere
av våre og andre tidsskrifters stortester. En del
produkter når ikke engang fram til omtale noen produkter har rett og slett for dårlig kvalitet til å ha interesse for Fidelitys lesere.
Cambridge Azur 640C CD-spiller
– kr. 2998,Cayin 153B – Integrert forsterker
– kr. 6495,Patos Basic 410
– kr. 5300,- per par
VM Acoustiv Black foot 5
– kr. 695,- per par
Kimber høyttalerkabel
(hvit installsjonskabel)
Monster Interlink
Norsk – kinesisk forsterker
Med sin pris på kr. 6500 er den nye utfordreren
Cayin 153B 2000 kr billigere enn storebroren
252BG som ble utførlig testet av Jan Myrvold i
Fidelity nummer 8 og i gruppetesten i nummer
15. Nykommeren 153B hadde undertegnede
ekstra store forhåpninger til.
1. Prisen virker utrolig rimelig sett i forhold til
dens robuste strømforsyning og vekt på 14 kg. 2. Fidelity fikk et tips om at kineserne denne
gangen hadde fått assistanse i tweakefasen fra
den norske importøren – Norsk Audio Teknikk.
Det skal nemlig ikke stikkes under en stol at
kineserne har hatt visse problemer med konsistens – de lydmessige prestasjonene har svingt
kolossalt fra det nær sublime til det bortimot
totalt umusikalske. Jeg har selv vært med på
lydmessige nedturer fra store og lovende integrerte forsterkere med så vel rør som transistorer fra denne produsenten. Slikt har nok ført til
en mistanke om at disse kineserne var bedre til
å kopiere enn til å lytte på produktene sine.
Denne gangen har altså prosessen fram til ferdig produkt involvert skandinaviske ører – et
genialt sjakktrekk fra denne definitive tunge hifi produsenten.
Resyme
For å ta enn grov oppsummering over konkurrenter vi har likt det siste året har først og
fremst Marantz PM7200 KIS med platespillerinngang og sin detaljerte, men litt for snille lyd,
lenge stått i Referanseanlegget. Men prisen ble
litt for stiv, og lyden litt for avslappet i lengden.
En annen og atskillig friskere utfordrer var Atoll
IN100 som med sin utmerkede ekspressive spillestil dessverre ble litt for dyr til å kombineres
med gode nok høyttalere. Kompromisset ble
altså den opprinnelig vinneren Thule IA60 som
kledde både Patos og PSB som har vært våre
favoritter på høyttalersiden..
Cayin 153B vs. Thule IA60
Utfordrerne i
dette nummeret
er begge beslektet
med tidligere Fidelity
favoritter: Forsterkeren
Cayin 153B og de
norske høyttalerne
Patos Lyric 302 mkII.
Den nye Cayin 153B er en solid integrert transistorforsterker på 100 W. Med en pris på kr.
6500 får du mer enn 2 kg hi-fi per høvding –
faktisk i det øverste skiktet for integrerte kvalitetsforsterkere. Sett på denne skrudde måten er
153B ikke bare Cayins billigste forsterker, men
også Cayins "Best Buy" hi-fi per krone. At kineserne leverer kvantitet for pengene er da heller
ikke noe nytt – men at kvaliteten tangerer de
beste produsentland kan komme til å bli en ny
trend.
For Cayin er rause med utrustningen – svært
rause i forhold til prisen. Transformatoren er på
hele 500VA og den har dessuten et elektrolyttbatteriet på hele 60 000 mikroFarad. Slikt kan
slett ikke matches for skandinaviske produsenter
– og her blir vår favoritt Thule IA60 klart slått
på kvantitet. Selv våre dyrere kandidater i løpet
av året, Marantz PM 7200 KIS og Atoll IN100
leverer ikke mer strøm til tross for at deres pris
er ca. 40% høyere.
Cayin 153B har fjernkontroll også – kanskje
ikke markedets mest elegante, men mer funksjonell enn nevnte Atoll i alle fall. Men nok sagt
om kvantitet og utrustning – det er jo ikke det
1/2006
69
vi skal vurdere her! Eller jo, kanskje, fordi denne
forsterkeren faktisk også gir en lyd som står i
stil med utrustningen. Vi snakker nemlig om en
dynamikkbombe til prisen. Snakk om villskap og
vitalitet – ikke mange takter av et musikkstykke
lyder i rommet før hakesleppet er et faktum. Det
er altså dynamikk i mengder som kjennetegner
denne Cayin. 153B innfrir alle forventninger du
måtte ha i den retning ut fra utrustning og pris.
Kombinert med Cambridge Azur CD 640C må
man virkelig spørre seg hvor hi-fi deflasjonen
skal ende. Under kr. 10 000 for kombinasjonen
av disse to er rett og slett en hanske i trynet på
konkurrentene i rimelig og midlere prisklasser.
Perfekt?
Noe galt gjør den vel? Jo da, på frekvensfløyene
har vi hørt forsterkere gjøre en bedre jobb.
Kontrollen med de aller dypeste oktavene
mangler autoriteten til en del dyrere alternativer.
Dessuten at diskanten er sprek, men verken luftig eller superdetaljert som de aller beste.
Dermed er også rom og perspektiv hørt bedre,
men kun fra kandidater til den dobbelte pris.
Med sin sprelske og dynamiske gjengivelse er
forresten svakhetene noe man først oppdager
og biter seg merke i etter å ha levd med forsterkeren en stund. Apropos – førsteinntrykket var
ikke det aller beste – denne forsterkeren trenger
oppvarming hver gang og solid innspilling første
gang man spiller på den.
Thule har fremdeles sine kvaliteter i sammenligning med Cayin – den er musikalsk og har en
glimrende mellomtone med troverdig gjengivelse av grunntoneområdet. Diskanten og bassenb er godt oppløst, men dynamisk blir den
slått klart av kineseren – særlig på frekvensfløyene. Den er 1500 kr billigere, og utvilsomt et
svært godt kjøp. Hvis du er ute etter dynamikk
får du i bøtter og spann ekstra for disse pengene med Cayin.
Cayin forsterkeren er med god margin den
beste vi har testet til under 10 000 kr så langt.
Den er dermed et fullverdig referanseprodukt i
vårt budsjettanlegg!
evner når det gjelder å tweake lyden fra sine
høyttalere til å bli troverdig og musikalsk. Da jeg
fikk tilbud om å teste en nytweaket mkII av 302
i Lyric serien var jeg ikke vond å be. Denne serien er atskillig mer påkostet enn Basic-serien,
den har både bedre/dyrere elementer, bedre
kabinett og et mer påkostet delefilter. Håpet var
selvfølgelig å få "same, same, but different" en
høyttaler med samme vitalitet og organiske frekvensgang, men med mer detaljer og større presisjon.
Bestykningen er av god kvalitet på Lyric-serien, en 6,5 toms bass/mellomtone fra SEAS og
diskant fra Morell. Kabinettet er bedre i form av
en dobbel baffel i dødt materiale og mer avstivning innvendig, samt forsenkede elementer.
Prisforskjellen er på kr.3600 gitt at mk II får
samme pris som forgjengeren, som er kr. 8900
for paret. Dermed stanger vi helt i budsjett
taket, og må eventuelt se oss om etter rimeli-
Patos Basic 410 eller
Patos Lyric 302 mkII?
Det er klart at høyttalerne har svært avgjørende
innflytelse på totallyden i anlegget. Riktignok
viste det seg i forrige nummer at forbedringen
var størst når man prioriterte forsterkeren –
men alle har sikkert opplevd forskjellen på høyttalere. Budsjettreferansen startet jo med en
Patos B-410 som jeg fremdeles har tilgjengelig
(heldigvis), og etter et intermezzo med PSB
Image T45 som forsvant så altfor raskt, er B410 et stadig tilbakevendende produkt i dette
anlegget. Jeg har alltid vært svært begeistret for
dem på grunn av spillegleden, og jeg har nok
sett noe gjennom fingrene med deres noe summariske omgang med detaljer og begrensede
diskantgjengivelse.
Patos Lyric serien
Jeg er og blir full av beundring for konstruktøren bak Patos, Roar Moen, og hans usedvanlige
70
1/2006
Trøkk eller finesse?
Fidelity valgte trøkket
og den rimelige prisen
til Patos Basic 410
fremfor detaljene på
Lyric 302 mkII.
gere kabler enn Monster Interlink og Kimber
høyttalerkabel som for øyeblikket innehar referansestatus. Heldigvis er det forsenkede gjenger
i bunnen på 302, slik at de obligatoriske føtter
ikke blir et fordyrende element.
Innkjøring må påregnes
Testen startet ikke lovende. En liten sjekk hos
redaktøren ga en alt for mørk klang, og vel
hjemme hos undertegnede var det som en skjult
loudnessknapp var aktivert. Så ble det en tur til
Rognlien som måtte ta i bruk sin utmerkede
Krell KAV400i til en solid filleristing gjennom 24
timer (hvit støy,mot hverandre i motfase, under
dyne). "Dyna var varm, og det var like før det
lukta svidd", meldte den ubarmhjertige samaritan. Men så begynte lyden å falle på plass og
en litt mer gjenkjennelig Patos lyd kunne spores.
Detaljer, utvilsomt. Nyanser og klarhet i massevis. Bassen går dypt, og selv om ikke Rognlien
likte det, må jeg bare innrømme at jeg blir litt fascinert av trafikkstøyen
utenfor kirken på orgelopptak – vi snakker realisme her.
Denne høyttaleren går svært dypt i kombinasjon med Cayin. Det kan
utvilsomt skape noen problemer i en del lytterom, regn med å måtte
jobbe litt med plassering i alle fall. For øvrig har den en god del av sokkelhøyttalernes gode egenskaper når det gjelder perspektiv og holografi
– og den henger godt sammen også tonalt. Derimot er jeg litt mer
ambivalent til dens klare og distinkte diskant. Det var som om nivået på
denne mk II fremdeles var noe for høyt, selv etter filleristingen hos
Rognlien. Eller kanskje det rett og slett var mellomtonen som ble for
beskjeden? Det har jeg ikke opplevd med dette elementet før - den
omtalte loudness effekten var nemlig ikke helt borte, selv om den helt
klart var roet mye ned. Her var det bare å starte eksperimenteringen...
Kabler
Kabler var tingen! Jeg gikk fra dyr Kimber til deres aller rimeligste, og
dermed var en god del gjort. Mye roligere i toppen, uten at alle de deilige små detaljene forsvant – og det for under 100 kr meteren! Nå låt
det rett og slett hi-fi med masse detaljer, utstrakt frekvensområde og
gode holografiske bilder av rom. Her var det bare å hente fram plater i
haugevis, her er spilleglede i massevis! Aller best lød "hi-fi-innspillingene på dette anlegget: ECM, solo-piano, klassiske verk og akustisk gode
opptak.
Med litt råere materiale som for eksempel Big Bang live, Jeff Beck,
Stevie Ray, Dream Theatre eller Tom Scott (Waterboys), var det bare å
kople opp de mer primitive Basic 410. Med doble bassmembraner, større ( og mer romlete kabinett) og sin generelt grovere gjengivelse kom
livefølelsen til de grader for dagen at det var like før Rognlien og undertegnede spratt en øl på blanke formiddagen og ga jernet. Som de seriøse anmeldere vi er ble det selvfølgelig med tanken – og etter en del
spilling ble vi bare enige om å være (litt) uenige: Den riktigste og dermed beste gjengivelsen av det meste av musikkmateriale står Patos
Lyric 302 mkII for. Det koster deg altså 3600 kr mer, og krever hos meg
en del eksperimentering med kabel. Regn med å havne utenfor budsjettet på kr. 20.000 på et tidspunkt her.
Den mest rocka og medrivende gjengivelsen får du etter min mening
fra Patos Basic 410. Den blir aldri slitsom, men er heller ikke på noen
måte sedat, i hvert fall ikke med Cayin og Cambridge elektronikken. Du
kan dessuten spille skikkelig høyt med denne kombinasjonen, og den gir
all musikk et solid bassfundament som kler det meste av moderne produksjoner. Et ekstra argument er at du kan spare noen kroner til mer
musikk eller ekstra oppløsning i form av noe dyrere og bedre kabler.
Skal du spille mye trio-jazz og små klassiske ensembler kan det også
være verdt å utforske. Husk at sokler er obligatorisk, og at VM Acoustics
Black foot 5 (kr. 698.- par) er et bankers valg.
Oppsummering
Roar Moen har tydeligvis klare preferanser når det gjelder lydidealer. De
høyttalerne jeg har hørt av ham så langt har alle en slående livaktig formidling av det musikalske budskap. Det gjelder representantene fra
begge hans rimelige serier, som står for en genuin spilleglede som dessverre ikke alltid er selvsagt i dagens høyttalermarked. Om Basic 410
skrev jeg allerede for et år siden at "den (B410) kan gjengi komplekse
signaler uten verken å legge til eller trekke fra så mye at illusjonen av
en ekte og organisk musikalsk begivenhet materialiserer seg hjemme i
din stue. – Så får man heller se gjennom fingrene med at de aller siste
detaljene, luften og perspektivet er hørt bedre fra vesentlig dyrere komponenter." Den konklusjonen gjelder for så vidt hele dette referanseanlegget – vi har presentert alternativene, men referanseanlegget slik det
ser ut i dag består av:
Cambridge Azur 640C CD-spiller – kr. 2998,Cayin 153B – Integrert forsterker – kr. 6495,Patos Basic 410 – kr. 5300,- per par
VM Acoustiv Black foot 5 – kr. 695,- per par
Kimber høyttalerkabel (hvit installsjonskabel)
Monster Interlink
High-end budsjett:
Litt dyrere, mye bedre?
Fidelity setter sammen de dyreste
produktene fra vår jakt på det
"perfekte" budsjettanlegg, og
finner et særdeles flott og stuevennlig anlegg med bare moderat
økning i pris. Men vi finner også at
billigere greier kan gjøre susen om
man våger litt "skeive" løsninger...
Tekst og foto: Knut Vadseth
72
1/2006
dette første elegante anlegget opplever vi
STOR lyd tross stativhøyttalere (dynaBel) og
integrert forsterker fra Atoll. Men litt av storheten skyldes nok også at vi har skiftet ut den
absolutt tøffe, men også ganske røffe og midt-itrynet lyden på Cambridge med en vesentlige
dyrere driver med langt mer polert og storslagen
lyd. Dette uten at vi i første omgang synes at den
fyldigere lyden har gått nevneverdig utover opplevelsen av dynamikk.
I dette tilfelle koster hver bit av anlegget helt
det samme- titusen kroner- og vi mener at hver
eneste av disse komponentene gir usedvanlig
mye godlyd for pengene. Alle har de også fått
strålende tester i Fidelity, og alle er de personlige
favoritter hos minst en av skribentene. Men vil de
også fungere fint som system. Vil 1+1+1 bli 2
eller 4?
I
Hengekøye
Vi regnet med at vi skulle få bra dypbass og en
silkefin overtonestruktur med dette luksusanlegget til drøye tredve tusen. I første omgang
beholdt vi de rålekre signalkabelene som fulgte
med Vincent, og koblet til vår "arbeidshest"
Kimber TC-8 fletta høyttalerkabel som er lett å
jobbe med. Denne låter temmelig forutsigbart og
er ganske nøytral med bare en litt forsiktig diskantheving. Nå gikk det hele rett på snørra!
I et mellomstort rom og der høyttalerene var
plassert en drøy halvmeter fra bakre langvegg ble
det altfor mye bass. Et luksusproblem, vil mange
si. Men det var vanskelig å nulle ut 40-60 Hz’en
som uansett burde sjokkere de mange som
mener at stativhøyttalere ikke kan spille bass.
Langt verre var det at øvre presensområdet
gnellet som når damene filer neglene på sengekanten om kvelden (nåde!). Dessuten var også
nedre diskantområdet i friskeste laget tross rimelig høyt under taket og lang avstand til reflekterende sidevegger. Hva i hule....
Dyr gratiskabel
Budsjettreferanse “de luxe”:
dynaBel Exact
Atoll In 100
Vincent CD-S6
- kr. 10.000,- kr. 10.000,- kr. 10.000,-
eller
Cambridge Azur 640C - kr. 2.998,-
Det første jeg prøvde, var å blitt kvitt det infernalske gnellet i øvre mellomtone som opplagt skyldtes et typisk forvrengningsproblem. Dette kunne
da ikke skyldes at de lekre kablene som fulgte
med CD-spilleren hylte som nesten alle andre
"gratis" skolissekabler. Disse som jeg vanligvis
kaster uten en gang å lytte til dem først? Men
akkurat disse var så forførende lekre å se på at
jeg ikke kunne drømme om at de skulle trekke
ned lydinntrykket på en dyr rør CD. Produsenten
er da ikke suicidal?
Jeg fant frem enn annen Kimber, denne gang
en mellomdyr flettet signalkabel med Next-plugger; disse nye, lette pluggene som låter så bra.
Med disse og de ligende Eichman pluggene
mener jeg å høre betydelig forbedring med mer
detaljer, ikke minst fra akustikken i opptaksrommet. Når jeg så senere hører på lekre gullforgylte
metallklumpene av noen gammedagse fonoplugger, er det som om jeg selv føler på kroppen lydmolkylenenes frustrasjon etter en lang løpetur i
trange ledninger: Musikkmolekylene spurter
utslitte inn i de kjempestore hallene av metall og
løper fortvilet rundt og rundt fordi de ikke finner
1/2006
73
utgangen til forsterkeren! Puh...
Som forventet var det kjempeforbedringer i
lyden med Kimber og Next. Så store at "gratis"
kabelen ikke bare var dårlig, men måtte være en
katastrofe! Hvordan i all verden kan Vincent finne
på å lure både kunden og seg selv med disse
håpløse "gratis" kablene som drastisk reduserer
verdien av den ellers glimrende spilleren?
Mer kabler
Jeg prøvde så flere ulike høyttalerkabler i passende prisklasse, opptil 4-5 tusen kroner for et
sett. Det var nesten ubegripelig hvor stor forskjell det var mellom de ulike kablene. Svært
mange låt utrolig "hi-fi" med overdreven topp
og bunn. Vi ønsket oss en ryddig sak som heller
fremhevet grunntoneområdet en liten smule.
Til slutt fikk vi tak i en kabel som vi hittil bare
har hørt rykter om; en såkalt installasjonskabel
fra Kimber som koster nesten ikke noe, og som
er både ryddig og kontant i klangbalansen. Og
som heller er litt kjedelig med mye kropp, men
med lav imponatorfaktor i frekvensfløyene. Og
bingo; der satt det!
Nesten high-end
Med hensyn til klangbalanse var denne særdeles rimelige kabelen (under 100 kr. Meteren!) en
perfekt match i det mellomstore rommet med
normal takhøyde (ca. 25 kv.m). Den mange
ganger så kostebare TC-8, var likevel moe mer
gjennomsiktig og med litt tydeligere mikrotransienter. Uansett hadde vi nå et relativt varmt
lydende anlegg med uventet fyldig bass, og med
evne til å spille svært høyt før det ble en smule
uorden i de ivrigste musikkmolekylene.
Dette anlegget er svært nær det vi kan kalle
"nesten" high-end om rommet ikke er for stort
og musikken ikke altfor vilter. Rock er i motsetning til vanlig hi-fi folklore veldig vanskelig å få
til med tilstrekkelig trøkk og transientvillighet!
Men dette anlegget er nå nærmest perfekt til
klassisk orkestermusikk av typen Mozart og
Beethoven pluss all slags nattklubbjazz. Pluss
viser og det meste av moderne popinnspilinger
etc..
Cambridge?
Det var da vi lurte på om det hele kunne bli litt
for "snilt" med den på alle måter kjempegode
Vincent CD-spiller, at vi begynte å mikse ulike
komponenter fra de ulike produktene vi har
benyttet i vår budsjettstafett. Nå hadde vi hanket inn Vincent spilleren helt spesielt for å
erstatte den rimelige Cambridge som vi trodde
ville bli litt for røff og tøff i denne mer eleverte
prisklassen.
Jeg fikk derfor et betydelig hakeslepp da jeg
koblet opp denne tredjeparten så dyre spilleren
til Atoll og dynaBel. For nå fikk jeg tilbake trøkket som gjør at dette anlegget OGSÅ låter enda
mer dynamisk og med en stålkontroll i dypbassen som begynner å minne om et lite Krellanlegg. Og den varme og homogene klangbalansen i forsterker og høyttaler pyntet på den
smule rufsede spillestilen fra Cambridge slik at
det hele blir overraskende bra. Men altså med
helt andre musikalske prioriteringer som nå gikk
mer mot rock og Gustav Mahler.
Dette er et absolutt likeverdig anlegg med
hensyn til lydkvalitet, men ikke fullt så inderlig
korrekt i klangbalanse og overtonestruktur. Til
gjengjeld koster Cambridge syv tusen kroner
mindre, men ser da også ut som den er kjøpt på
Rimi! Det pussige er at den rimelige Cambridge
går betydelig dypere i bassområdet, noe vi tidligere har hørt på referanseanlegget ved gruppetester. Men nå gjorde dette at dynaBel’en "bunnet" når vi spilte høyt med mye dypbass. Med
Vincent skjedde ikke dette før også resten av
frekvensgangen kollapset på generelt utkastelsesnivå med betydelig klipping også oppover. En
god ting et sted kan altså bli et problem et
annet...
Lite budsjettanlegg:
Creek A50i
- kr. 6300,Tannoy Fusion 1
- kr. 1990,-
Cambridge Azur 640 - kr. 2998,eller
Vincent CD-S6
- kr. 10.000,-!
74
1/2006
Billigere anlegg?
Vi hadde nå matchet to av de beste hi-fi produktene fra vår lange jakt på budsjettreferansen
ved å skaffe en tilsvarende kostbar CD-spiller,
bare for å finne ut at vår langvarige CD-referanse, Cambridge Azur, OGSÅ gjorde en fremragende jobb sammen med disse. De dyrere produktene kamuflerte rynkene og kvisene til vår
bråkjekke billigspiller på en elegant måte.
Når vi nå først hadde koblet opp Cambridge
Azur til Atoll og dynaBel, fikk vi lyst til å prøve
en annen forsterker som hadde imponert oss på
alle områder utenom to: størrelse og oppgitt
effekt. Men Creek 60 watter hadde ikke bare
imponert hele testpanelet i vårens gruppetest,
den imponerte også de aller fleste som hørte
den i det beste budsjettanlegget på Hi-Fi messa
i Horten. Altså ut med franske Atoll og inn med
engelske Creek!
Jeg hadde forventet litt "mindre" lydbilde,
men opplevde i første omgang bare enda mer
detaljering oppover. Faktisk låt det hele enda litt
friskere og gladere! Men samtidig kollapset lydbildet raskere når man skrudde opp litt av de
deilige musikken som kom ut av de tungdrevne
høyttalerene. Dette kunne uansett fungere greit
i et mindre rom på svært mye sang og musikk...
Tannoy Fusion 1
En bedre og mer naturlig kombinasjon måtte
likevel være de rimelige Tannoy, som sammen
med Cambridge og Creek vil koste drøye
10tusen pluss kabler! Igjen har vi et anlegg som
består utelukkende av "favoritter", og selv om
forsterkeren er den langt dyreste biten, er prisfordelingen lite provoserende.
Selvfølgelig var ikke lydbildet like stort som
på vårt "nesten" high-end anlegg, men igjen låt
det fint med meget brukbar holografri og en
homogen og balansert frekvensgang med bare
forsiktig dip i frekvensfløyene. Bassen er kjapp
og med brukbart skyv ned til ca 45 Hz, med
andre ord tilstrekkelig til å gi solid rytmisk fraspark fra kontrabass og vanlig basstromme. Selv
om her manglet litt luft i toppen, var også diskanten bra oppløst uten hardhet på veien oppover. Det er faktisk helt utrolig at man idag kan
få en så bra høyttaler for et par tusen kroner.
Kimber installasjonskabel er et
kjempekjøp; og kanskje derfor
en godt bevart hemmelighet?
Dette billigste produktet er neppe det svakeste
leddet i kjeden...
Creek og Tannoy blir vesentlig forbedret med en
"bedre" spiller?
Skeivt igjen?
Nirvana!
Egentlig burde jeg avsluttet her og gratulert
både meg selv og dere lesere med et meget fint
anlegg til lite penger. Og her er de rimelige
høyttalerkablene fra Kimber ytterligere et kupp!
Men...
Fidelity har gått ganske hardt ut med å utrope Cambridge Azur til et fremragende kjøp hvor
man må opp i nærmere titusen kroner for å få
noe som lydmessig er entydig bedre. Dette er en
smule tabloid, selvfølgelig, men slett ikke helt
på jordet. Og vi har advart om at spilleren støyer en smule mekanisk, at skuffen slarker og at vi
har hørt rykter om endel garantireparasjoner.
Likevel ble jeg temmelig sjokkert av å høre
hvordan selv vår Budsjettreferanse 2006 med
Cambridge ble dramatisk forbedret når vi erstattet den med en high-end platespiller som Sony
SA 9000 ES. Det ble en helt annen ro, tyngde
og holografisk presentasjon som gjorde at vi ble
dratt lenger inn i musikken. Samtidig avslørte vi
da problemer i høyttaler og forsterker...
Men kunne også dette rimelige anlegget med
Vi hadde allerede fått låne en Vincent til vårt
dyreste budsjettforslag. Dette gikk greit nok,
men her holdt de andre komponentene såpass
mye styr på den litt røffere Cambridge Azur at
dette ble en annerledes- men knapt nok noe
særlig dårligere lyd.
Med Vincent til hele 50% av totalprisen av
det mye rimeligere anlegget, vil jeg uansett
hevde at Creek og Tannoy fikk akkurat den drahjelp; den tyngde og fyldighet som gjør dette til
et usedvanlig avbalansert anlegg som passer til
nesten all slags musikk. Dette er noe av det
mest overraskende match jeg har opplevd med
rimeligere utstyr. Et fenomenalt 20 tusen kroners anlegg som nok ikke kan spille like høyt
som vår budsjettreferanse, men som er minst
like musikalsk og involverende. Et anlegg som
egner seg for litt mindre rom, men som også tar
langt mindre plass.
Det dreier seg om tilpasning og det dreier seg
tydelighvis om å ha respekt for signalkilden.
Skitt inn er skitt ut...
Audio Pro - Stereo One:
Et ess i ermet!
For en gang skyld skal vi omtale et komplett anlegg til en
vannvittig lav pris. Denne pakken til 8000 kr har nemlig et ess
i ermet – det gir den beste lyden vi noen gang har hørt fra et
slikt "barneromsanlegg"!
idelitys lesere vil nok stusse på at høyttalerfabrikanten fra Sverige, Audio Pro, står
bak et såpass tradisjonelt utseende fjernøstlig produkt, men denne pakken består
av noe mer enn det som synes ved første øyekast. Prisen kan virke litt stiv hvis man går etter
utseende, og det hjelper ikke at Audio Pro kaller
det "ekslusiv retrolook"(!) – for å være ærlig
F
76
1/2006
ser det bare tradisjonelt og kjedelig ut. Men vi
kan love deg – dette er et ekte "ulv i fåreklær"
anlegg som spiller musikk bedre enn alt du kan
få i denne prisklassen!
Audio Pro Stereo One
Dette anlegget beskrives som et tokanals hifi
minisystem, og kommer med CD, RDS radio og
av Anders Rosness
forsterker i ett. Det skal yte 2 x 33 W i 8 ohm
og 2 x 40W i 4 ohm med godt under 1% forvrengning. Som minisystem har Stereo One en
bredde på 27 cm, men en dybde på 32 cm –
perfekt for de fleste hyller/bokhyller på markedet. Høyttalerne er toveis, ganske små, men
med en dybde på 30 cm har de en litt utradisjonell utforming. Jo nøyere man studerer dette
anlegget, jo mer imponert blir man. Kvaliteten
og finishen er svært god, her er det hånddreide
aluminiumsknapper og massiv alu front. Til tross
for dette veier ikke kontrollenheten mer en 5
kg, mens høyttalerne er tyngre enn som de
fremstår ved første øyekast. De har terminaler
med svært god utforming, og elementer og
kabinett ser robuste og velformet ut.
Høyttalerne har en liten port på baksiden.
Anlegget har to linjeinnganger – en på fronten
som jo er svært nyttig i disse ipod – tider. Stereo
One har dessuten subwoofer utgang, og en
optisk digital utgang fra CD-spilleren. Under
testperioden ble anlegget foruten å spille radio
og CD, også brukt til forsterkning av TV lyden i
to kanaler. Dette fungerte usedvanlig fint, og eliminerte savnet av et surround anlegg i heimen.
(Jeg har to komplette 5 kanals oppsett i boden
– og det er tre måneder siden jeg flyttet…)
Det er ikke noen option å bytte kabler
mellom forsterker og høyttaler. En blå LED indi-
kerer at høyttalerne får strøm gjennom en integrert leder i høyttalerkabelen.
Anlegget har ingen synlig kjøling foruten perforeringer i bakplaten, og blir heller ikke mer
enn moderat varmt. Ingen høy tomgangsstrøm
her, nei.
Ace Bass og Ace Plus
ACE bass er et begrep Audio Pro lanserte i subwooferen B2-50 for mer enn 25 år siden. Det
ble anvendt i en rekke sub-woofere som forbløffet med sin uhørte kombinasjon av liten til
moderat størrelse og suveren bassgjengivelse.
Selv betegner Audio Pro sitt Ace Bass system
som å sette turbo på et høyttalerelement –
basselementet blir lurt til å tro at det spiller i en
større kasse enn det faktisk gjør ad elektronisk
og mekanisk vei. Etter litt etterforskning på nettet og i brosjyrene vil undertegnede gjette på at
vi bla snakker om et "feedback/ feedforward"
kretsløp for korreksjon. Man sammenlikner med
andre ords signalet på inngangen med det som
høyttaleren beskriver, og korrigerer for avvikene
ad elektronisk vei. Det fungerte i B2-50, og det
fungerer tydeligvis enda bedre i dag.
Ace Plus forklares som en teknologi som gjør
det mulig å bruke faselineære 6 db filtre i høyttalerne. De er opptatt av at grunn og overtoner
kommer gjennom med rett nivå og riktig i tid.
Det fremmer musikkgjengivelsen – noe alle vi
hi-fi nerder selvfølgelig har forstått for lenge
siden(?).
Det er ikke første gangen undertegnede har
vært i nærkontakt med det patenterte Ace-systemet til Audio Pro. Faktum er at NAD for en del
år tilbake var svært nær ved å lansere det i sine
produkter. De hadde nemlig tilgang til det i en
periode, og jeg hadde selv æren av å lytte til en
spennende protype som NAD og Audio Pro
hadde samarbeidet om. Uten å gå i detaljer kan
jeg røpe at den svært lovende og vellydende
NAD/Ace kombinasjonen aldri rakk å komme i
produksjon – og sett i ettertid tror jeg det var
synd. Ikke minst fordi denne teknologien passer
perfekt til kvalitetsbevisste kunder som er opptatt av god lyd – slik NAD kunder på 90 tallet
vitterlig var.
Lyden av hi-fi
En blasert hi-fi skribent har kanskje ikke verdens
største forventninger til et slikt mini-anlegg, og
dermed blir det første møtet med Stereo One en
stor overraskelse. Først og fremst er det bassgjengivelsen som imponerer, den er sjeldent
god, særlig tatt i betraktning størrelsen på høyttalerne. Selvfølgelig, som en følge av ACE systemet er det mer av den enn man skulle tro var
mulig, men innenfor visse grenser er også basskvaliteten svært god. Men også oppover i frekvens har dette lille anlegget kvaliteter som
nyansering, detaljer og oppløsning. Det lyder
rett og slett av hi-fi – troverdig gjengivelse av
stemmer og instrumenter i akustisk definerte
omgivelser. Bravo!
Ok – så har det klare dynamiske begrensninger, det mangler litt luft og definisjon, du kan
ikke spille på realistiske nivåer – men du kan til
gjengjeld plassere det hvor som helst! Dette
anlegget kan selv hi-fi entusiaster få glede av å
høre på hytta, på kontoret, på kjøkkenet eller
soverommet. Hvorfor bore hull i veggene, når du
kun trenger en stikkontakt – vi tror Stereo One
kan by en del in wall-løsninger hodebry – nettopp fordi lydkvaliteten faktisk er så god som
den er.
Det er liten tvil om at Audio Pro Stereo One
er et av markedets mest vellydende komplette
27 cm minisystem. Til en pris på ca. kr. 8000
kan det ikke ha mange konkurrenter så lenge
lydkvalitet er et kriterium. Ikke misforstå –
Fidelitys budsjettreferanse spiller buksene av
dette anlegget. Men med vår etter hvert brede
erfaring med rimelig utstyr framstår Stereo One
som et lite gullkorn til en pris man ikke kan forvente seriøs gjengivelse av musikk. Det gjenstår
bare en anbefaling: Gakk hen og hør selv!
Pris: kr. 7.990,Importør: Neby Hi-Fi Concept.
1/2006
77
Nordens største Hi-Fi messe:
Eventyr i Odense
Odense har stått på hodet i sommer.
Eventyrforfatteren H. C. Andersen – verdens
mest kjente danske - ble født i denne byen
for nøyaktig 200 år siden. Men det var et
annen slags eventyr som lokket Fidelity...
av Gunnar Brekke
elgen 22-23 oktober ble Skandinavias
man fikk til på messen representativ for kvaliteten
største hifimesse arrangert nettopp her i
på disse produktene er jeg overbevist om at vi
Danmarks tredje største by. Arrangementet kommer til å høre mer fra disse merkene. Hvor er
fant sted på Odense konserthus og utstilnorske importører?
lerne hadde stand både i åpne landskap (konsertFidelity hadde stand rett innenfor inngangen så
saler) og lukkede mindre rom (type konferansebortimot samtlige besøkende paraderte forbi oss.
rom). Utstillerne er importørene/leverandørene
Mottagelsen av bladet var meget god da dansom leverer varer til en butikk i Odense; KT-Radio. skene etter hvert oppdaget at det norske skriftHit klarte man å trekke nærmere 20 tusen betaspråket i praksis var dansk “med en del skrivefeil”
lende besøkere!
– og helt forskjellig fra de uforståelige lydene som
Odense ligger på Fyn, og brorparten av de
kom fra de tre "Fjeld-aber": Håkon Rognlien, Jan
besøkende til messen kom nettopp fra Fyn og søn- Myrvold og Gunnar Brekke.
dre del av Jylland. Sjelland med
hovedstaden København var
knapt representert på grunn av
avstand (ca.1,5 time med bil eller
tog) og det faktum at det ble
arrangert messe i Malmö.
Hvordan er det mulig å få så
mange besøkende fra et såpass
lite om enn relativt tett befolket
område.
På spørsmål om dette mente
Peter Bøjholm Kristensen, messearrangør og daglig leder av KTRadio i Odense, at svaret først og
fremst lå i markedsføring. Han
har brukt millionbeløp på å avertere årets messe i mediene! En
annen årsak kan være at messen
favner vidt – så både de med
interesse for flatskjermer og
high-end stereo får sitt. En tredje
årsak ligger i tradisjon. KT Radio i
Odense har eksistert i 30 år og
man har arrangert messen de
siste 26 årene. Fjerde årsak; pris.
Vandrer man rett inn fra gaten
koster inngangsbiletten 50 kroner, men er man utstyrt med
rabattkupong fra KT Radio slapp
man inn for kun 25 kroner!
Av beskjedenhet unngikk han
å nevne det vi kan si; dette er
rett og slett en god messe.
Messas beste lyd, Pieta høyttalere fra Sveits, hadde jeg aldri
Hvem ville dere handlet av? Fidelitys gretne gamle gubber, eller våre
hørt før. Ei heller rørelektronikk
langt yngre, langt penere og attpå til dansktalende medhjelpere;
fra tyske Octave. Men, var lyden
Danielle og Cecilie. Dansken var ikke i tvil.
H
Tung tysk hifi. Fra
Octave kommer
Jubelee Mono Amp. Vi
snakker om en bortimot meter høy forsterker som leverer
250 Watt fra 8 stk. KT88 elektronrør.
Matchvekt; 80 kilo pr
kanal! Her er det ikke
bare granitten som
veier.
Det er flott å se messegjengere i alle aldre (og kjønn) med interesse
for hifi. Ved siden av seg har damen messas kanskje beste tilbud;
Bow Wazoo integrert forsterker til 15 tusen kroner mot 30 til vanlig.
Det er berre lekkert!
Foruten å være daglig
leder av KT-Radio i
Odense og sjef for
messen viste Peter
Bøjholm Kristensen
seg å være en utmerket taler. Skulle det
gå dårlig i hifibransjen kunne han sikkert livnært seg som
stand-up komiker.
Gammelt nytt! Ole Lund Christiansen, med bakgrunn i Sirius og GamuT
viser stolt fram det nyeste nye i gamle forsterkere. Han har fått tillatelse
til å produsere den kultforklarte Radford STA-25 effektforsterker med
moderne komponenter (Mk.5). Denne følges opp av matchende forforsterker og CD-spiller. Spennende!
Med dansk gjestfrihet ble det
arrangert fest for utstillerne på
Lørdagskvelden. Humøret var på topp
til tross for at samtlige festdeltakere
hadde en beinhard arbeidsøkt bak
seg. God mat, god drikke og godt
selskap får en fort til å glemme hvor
trøtt man egentlig er.
1/2006
79
Eventyr i Odense del 2:
De standhaftige
tinnskribenter
Og det skjedde i de dager da det utgikk et bud fra keiseren i KT Radio
om at all verden skulle samles til messe. Også da tre standhaftige tinnskribenter reiste inn i eventyrlandet fordi de så gjerne ville selge sitt
hi-fi magasin til sine venner.
å de dro fra Drammen, i Buskerud fylke,
fordi de var av Knuts hus og ætt, for å la
seg innskrive i registeret for utstillere i
Odense. Men da de var der, kom tiden da
Gunnar skulle røke, og de måtte finne en plass
der røking var tillatt. Det viste seg til alt hell å
være en ganske hverdagslig sak i Danmark.
Gunnar kunne røke både inne og ute, på hotellrommet og i parker og på torg. Og selv om de
tre standhaftige tinnskribenter hadde reist hele
natten over land og sjø, og selveste Myrvold
hadde blitt grundig forgiftet av en hemmelig
væske "der Absolut ikke må nævnes", var alle
klar for messe etter en skrekkelig kort natt i herberget.
Med to timer søvn i kroppen, mange timers
sjøgang i beina og tung hangover for en tredjedel av skribentene, opprant den første messedagen. De inntok sin flott plasserte stall…eh
stand, og gledet seg til dagens dont. Dog uten
at okse der og asen sto.
Danskene tittet inn vinduene og så de tre
standhaftige tinnskribentene i H.C. Andersens
by stå på post på sine spinkle, skjelvende ben,
ventende på hordene som skulle komme. 19000
i tallet ble de forespeilet. Med et stort antall
Fidelity plassert på bordene i sirlige bunker, sto
de i stram giv akt og ventet på mottagelsen hos
det danske folk. De tre hormonelle herrer på tur
hadde selvsagt oppdaget nogle af byens børn,
som hadde en klar appell til deres mer lugubre
sider. Minsanten er det flere kvinner som beføler
hi-fi i Danmark enn vårt eget fedreland, kunne de
fastslå med stigende glede og testosteronnivå.
Så ble klokken slagen, og de ventende horder
veltet inn over de tapre skribenter. Men… dansker er ikke bare det vi nordmenn innbiller oss,
skulle det vise seg. Fra sin krybbe i de indre
gemakker på standen, kunne –Hauk bivåne de
tre stå der med sine forvirrede blikk, i det skulende dansker i stort antall gled forbi vår stand.
Det måtte aktiv selging til! Gunnar trådte frem i
all sin velde, tungt hvilende på sin formidable
fremtoning smilte han ned til dem fra et par
meters høyde.
–Skal det være et Fidelity? Danskene ble ikke
mindre skulende av dette. Om dette var et
svensk hi-fi-magasin? Bevares. Skribentene trodde da knapt sine egne ører. Svenske? Siden når
kunne åpenbar østlandsnorsk ligne på
Gøteborgsk? Gunnar så ut til å være mannen
med den klareste hjernen, og slo umiddelbart
over til dorsk. Eller darsk. Eller noe der i mellom.
S
80
1/2006
– Kjøp 3 betal for 4! – Dette
bladet er så innholdsrikt at
bare innholdsfortegnelsen
ville fylt opp hele High F…..!
Jan og Håkon lot seg inspirere av Gunnars
pågangsmot, og de lot langsomt sin galopperende kreativitet nå nye høyder.
– Det er skrevet på pære dansk! Vi sliter bare
litt med rettskrivningen! (Til redaktøren: Nå skal
ikke du skape billige poenger av dette med
rettskrivingen, herrene gjorde bare sitt beste for
salget!) Så kastet de seg over danskene med
fornyet energi. At det ble servert hyggelig drikke
til lunsj gjorde sakene klart bedre for enkelte.
Salgsfremstøtene sto i kø:
– Kjøp 3 betal for 4! – Dette bladet er så innholdsrikt at bare innholdsfortegnelsen ville fylt
opp hele High F…..! – Nå synes jeg de skal
finne frem tegneboken, min gode mann, før
Nordmenn har som dypt rotfestet tradisjon å vinne fester.
Og det skal ikke stikkes under
en stol at denne gangen var
konkurransen relativt hard...
jeg finner frem mitt balltre og gjør en avtale
med dem! –Hvor mange blader sa de? 10 eller
12? Ideen om følgende plakat: Knaldtilbud!
Betal for 1 nummer, få 2! ble, etter en del parlamentering, nedstemt. Tross alt var det barn til
stede. Og smått om senn handlet de, danskene.
Og før de tre standhaftige skribenter visste
ordet av det svant dagen hen, og neste punkt
på programmet var gallamiddagen….
Nordmenn har som dypt rotfestet tradisjon å
vinne fester. Og det skal ikke stikkes under en
stol at denne gangen var konkurransen relativt
hard. Tross alt snakker vi ikke her om en gjeng
veike svensker, vi har å gjøre med seriøse begersvingere og bayertømmere, og de var mange.
Men det norske laget var spisset, og i god trim.
De gikk inn i festen ved ca 8 glass, and counting.
Tidlig i festen tilspisset det seg, i det de glade
herrer oppdaget at det fantes en rotekte
Islending i deres midte. Her møtte de ur-nordmannen! En lynrask pow-wow på bakrommet.
– Vis ingen
svakhet, gjør
jobben! De boret
øynene i islendingen, og skålte modig.
Og realitetene står
ikke til å nekte.
Islendingen holdt ut,
alle danskene forlot
stedet, tilbake ble
islendingen, familien
hans, og nordmennene.
Det oppsto et aldri så
lite intermezzo, i det de
oppdaget nok en nordmann, eller rettere en
kvinne, og hun ledet en
avdeling i Sony
Danmark, faktisk! Hun
tvang sine undersåtter til
å være våkne, mens
Rognlien lærte dem
et triks eller to med
hensyn til å gi sjefen komplimenter på
kreativt norsk. Meget
vellykket!
Så dro bandet en relativt lite spenstig variant
av "Smoke on the water", og de to gjenværende tinnskribenter havnet brått, men ventet, i
rennesteinen.
Myrvold og Rognlien dro på en av Odenses
døgnåpne etablissementer, og basert på blikket
alene ble de overrakt kolde bayere ved
ankomst. Der oppdaget de en av byens attraksjoner, som viste seg å være ex-stripper fra sagnomsuste Rosekjelleren i deres egen hovedstad.
For tyve år siden, må det tilføyes. Etter kort tid
bøyde hun seg over bordet, med den følge at
håret hennes sto i full fyr. –Det er i orden at de
tenner på meg, smukke frøken, deklamerte
Rognlien, nå på relativt flytende dansk, men de
må altså beherske dem en smule!
Men la oss gjøre historien kortere enn den
var; Myrvold halte i land trofeet, favorittseier,
altså. Og han vant retten til å sove ca så lenge
han gadd. Og det gadd han!
Og før de visste ordet av det var de tilbake på
standen der de hadde begynt dagen før! Og
fortsatt kunne de beundre Sony-dama som med
sine blonde lokker svinset smilende og nykomplimentert rundt i lokalene.
-Hauk
Hi-Fi Center kjeden med messe:
Suksess i Stavanger
Hi-Fi messen i
Stavanger hadde hele
1500 besøkende; like
mange som på Plaza og
nesten dobbelt så
mange som i Horten!
Kjedesjef
Anders Ertzeid.
Tekst og foto:
Knut Vadseth
“D
et viktigste er likevel den betydelige ringvirkningen med nye
kunder i butikkene etter messa. Og da ikke
bare hos oss, men hos samtlige hi-fi butikker i nærområdet," sier kjedesjef Anders
Ertzeid som er overbevist om at den første hi-fi
messe i Stavanger kan bli en årlig begivenhet. På
sikt bør den også kunne arrangeres sammen med
de andre aktørene i området.
"Vi må slutte å sloss om kakestykkene, men heller samarbeide om å få hele kaka mye større",
mener Ertzeid som er overrasket over den polariseringen som på kort tid har skjedd i bransjen med
betydelig interesse fra nye kundegrupper, noe det
høye besøkstallet til Hi-Fi messen tydelig viser.
"Billige multikanalanlegg er nesten ute. Idag selger Hi-Fi Centerkjeden mange elegante og praktiske
livsstilsanlegg med helt utmerket lydkvalitet, men vi
merker også en tydelig økt interesse for kostbart
stereoutstyr og high-end hjemmekino. At messa har
forsterket denne trenden, ser vi tydelig på salgsstatistikken", sier Anders Erzeid fornøyd.
Selv om dette var en butikkmesse i lokalene til
Scandic hotell på Forus, var det et bredt spekter av
high-end utstyr som ble demonstrert og som mange
publikummere kunne oppleve for første gang. Blant
annet demonstrerte Neby Hi-Fi Concept lyd på høyt
nivå- bokstavelig talt- med super high-end utstyr fra
McIntosh og JBL. (Fidelity hadde i 3 dager stand like
ved!) Den betydelige publikumsinteressen gjaldt
også en storslagen hjemmekino med 3-4 meter
stort bilde og god, men ikke ekstravagant kostbar
lydside som nok mange kunne tenke seg å kopiere
hjemme hos seg selv.
Like interessant var det å oppleve den betydelige
interesse her var for kostbare platespillere og vinylplater:
Olav Flugsrud i Audiocompaniet hadde
verdenspremiere på Copland romkorreksjon.
82
1/2006
"Vi selger nå såpass mange dyre spillere at vi overveier også å selge
vinylplater i utvalgte butikker", sier Ertzeid.
På den andre siden av den elektroniske utvikling kunne messen skilte
med verdens første presentasjon av en meget avansert romkorreksjon fra
danske Copland. Fidelity kan ved selvhør forsverge at dette faktisk fungerer , spesielt i vanskelig rom som det dessverre finnes flest av!
At det kom like mange på denne lokale hi-fi messe som på årets Oslomesse på Plaza, kan selvfølgelig tolkes som om noe er feil med
Oslomessa. Vi velger likevel først og fremst å tolke den første hi-fi messa
i Stavanger som særdeles vellykket og en spore til gjentagelse både i
Stavanger og andre steder i landet.
Honnør til Odd Kåre Langbrekke og Bjørnar Kratzmann fra
Centerbutikkene i Sandnes og Stavanger som var initiativtakere til det
hele!
Det var betydelig
interesse for vinyl på
Stavangermessa.
Pe a k C o n s u l t P r i n c e s s S y s t e m :
Prinsessen på erten?
Dette er av de mest
følsomme og musikalsk
dyneløftende høyttalere
vi har hørt. Men om lyden
er kongelig, så er prisen til
å erte steiner på seg!
Tekst og foto: Knut Vadseth
Pris:
kr.138.000
(3 ways system med 2xsub)
Kr. 49.000
(2 ways minimonitor)
Importør: Audiofreaks
84
1/2006
et er sjelden at jeg har hatt et så negativt forhold til en høyttaler før lytting, og
enda mer sjelden at lydsignatur og
klangbalanse var så mye savnet lenge
etter at høyttalerne var ute av stua...
I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å
teste minimonitorene som selges alene uten de
svinedyre spesialsubbene som tilsammen utgjør
et system. Og man skal være klar over at selv
om disse minimonitorene er blant de dyreste
på markedet, er de rene løp og kjøp i forhold til de kompakte subbene! Disse dypbasshøyttalerne koster nærmere 100 kilokroner, nærmere det dobbelte av de kostbare
minimonitorene som tross alt gjør mesteparten av jobben. Jeg begynte derfor å miste
interessen for en test av bassmodulene,
nesten uansett hvor bra det hele måtte spille...
D
av vokal og akustiske instrumenter. Lydbildet er
stort, men igjen mer "naturlig" enn imponerende, inkludert en utmerket holografisk beskrivelse av opptaksrommet og artistenes meget
presise plassering. Dynamikken er utmerket,
men mangel på forvrengning og den jevne frekvensgangen gjør at lyden i første omgang oppleves litt mørk og uspennende. Det siste er imidlertid helt feil; dette er en høyttaler som vinner
Princess
Vi får derfor begynne med minimonitoren
som er blant de dyreste på markedet, men
med en solid vekt på 12 kilo og en oppgitt
frekvensgang innenfor 3 db fra 45Hz til
30KHz. Dette 2-veis bassrefleks systemet
med 20 cm baffel med skrå toppdel til diskanten og høyde og dybde som en LP-plate.
Her er en kostbar Scan-Speak med "vanlig"
1 tommer silkedome og en håndlaget 5
tommer bass mellomtone fra
Audiotechnology; såvidt jeg vet de samme
som laget de meget kostbare bassene i den
berømte Sonus Faber Extrema.
At konstruktør og Peak-sjef Per
Kristoffersen har valgt en "gammeldags"
dome istedenfor de nye superdiskanter fra
samme leverandør, ser jeg som et kvalitetstegn som indikerer integritet og personlige prioriteringer , forhåpentligvis basert på god gammeldags lytting. Designet av høyttaleren er også
litt gammelmodig, men med absolutt lekker
finish med flanker av edeltre i 3 ulike typer.
Knoketesten befester kvaliteten av det tunge
kabinettet. Denne typen minimonitor har sjelden
høy virkningsgrad som i tilfelle ville gå utover
bassfrekvensen. De tekniske date oppgir 88db
ved standard måleprosedyre og delefrekevensen
er 3200 Hz. Flankesteilhet på delefilteret er ikke
oppgitt.
Lyden
Dette er en typisk minimonitor i den absolutt
beste mening av begrepet. Lydbildet er blant det
mest homogene jeg har opplevd fra en mindre
stativhøyttaler. Men her finnes absolutt ingen
imponatorfaktorer eller triks i delefrekvensen for
å skape en mer "spennende" eller mer dramatisk lyd. Når også frekvensflankene er forsiktig
avrundet i begge ender, vil enkelte hevde at
dette er en drit kjedelig høyttaler. For mange vil
den også fremstå akkurat som det; dette er
neppe høyttaleren for høy partyfaktor og
Metallica.
Men; dette er altså en av de mest nøytrale
minimonitorer jeg har hørt og fremragende for
klassisk orkestermusikk, jazz og det aller meste
tor som driver de gode elementene optimalt.
Men det er nettopp her i nederste oktav at
Per Kristoffersen tilbyr spesialdesignede subbasser med dobble 6 tommere, også disse håndlagd fra finsnekkeren Audiotechnology . 6 tommere til sub er ganske frekt, for å si det mildt.
På den andre siden blir elementene stadig
bedre og kan dermed flytte stadig mer luft uten
større forvrengning.
Da jeg begynte med "high-end" var 15
tommer et minimum, så ble det 12 tommer,
dobble 10 tommere og til slutt dobble 8
tommere som "fornuftige" kompromisser.
Og nå er det altså små 6 tommer som da
også er relativt beskjedne med krav til størrelse på bassrefleks kabinettet. Størrelsen er
da også tilpasset med en høyde på ca 80cm
slik at mellomtone og diskant kommer i korrekt ørehøyde meteren over stuegulvet.
Sub
seg med lengere tids bruk og med så bra inngangssignal som overhodet mulig.
Jeg har bare testet to andre stativhøyttalere i
noenlunde samme prisklasse; Baby Respons og
JMLab Utopia Bee som begge gir en smule mer
trøkk nedover og litt mer sprut helt i toppen.
Begge er sterke rivaler, men vår danske høyttaler
er minst like overbevisende på strykeklang med
fremragende transienter og kjappe impulser fra
overtonestrukturer som aldri "klumper" seg
grunnet medioker oppløsning.
Vår prinsesse er simpelthen konge i et særdeles bredt mellomtoneområde hvor også vokalister oppleves naturlig, og hvor doktorerte vokalopptak i studio næropptak ikke låter fullt så ille
som vi er vant til.
Bass?
Selv om her ikke finnes noen juksebass til å lure
den uerfarne, går høyttalerne akkurat så dypt
som man kan forvente slik at all akustisk
musikk får noenlunde brukbar tyngde i bunn,
men uten at konstruktøren utilbørlig har feitet
opp øvre bassområde. Bassgjengivelsen et tørr,
fin og ganske viril med skikkelig rytmisk fraspark
nettopp der kontrabassen har sin grunntone og
blander seg med hjerterytmen. For de fleste vil
begrensingene i bassområdet absolutt være å
leve med forutsatt at du har en skikkelig lydmo-
Kabinettet til dypbassen er meget solid, noe
subvekten på snaue 40 kilo sier mye om, og
det innebygde highpassfilteret deler på fornuftige 120 Hz. Minus 3dB punktet er nå
flyttet til imponerende 28 Hz og driftseffekten er økt med 2 dB(90db). Totalt sett blir
nå dette en mye "større" høyttaler, ikke
bare i størrelse men også med hensyn til
lydbilde og lydvolum. Selv om det finnes
mange subber som går mye dypere og kan
spille høyere til lavere pris(!), så er det
imponerende hvordan de små elementene
tilsynelatende uanstrengt kan gi det ekstra
kicket helt der nede som gjør hele lydbildet
enda mer solid og fasttømret. Hele bassområdet er både stramt, dynamisk og sømløst
med imponerende attakk i den viktige
mellombassen.
Konklusjon
Selv med denne lovprising av Princess systemet,
må det innrømmes at lyden langt fra er dramatisk forskjellig med eller uten sub (egentlig en
veldig positiv greie!) og at prisen på subbene
kan oppleves urimelig høy. Dette er da også
hovedårsaken til at jeg bare nølende ville teste
de allerede meget kostbare Princess minimonitorer både med og uten dypbassene. Jeg synes
simpelthen at prisen var noe i overkant, særlig
da selvfølgelig subbene alene koster mer enn de
like danske og meget gode storhøyttalerne Dali
Euphonia MS 5.
Likevel må jeg innrømme at denne smule irritasjon over dansk "grådighet" etter hvert vek
plassen for en betydelig beundring for en særdeles god høyttaler. Peak Princess systemet kan
så opplagt bli et lydmessig løft for den viderekommende hi-fi entusiast som vet å verdsette
utsøkt lydmessig presisjon fremfor show og høy
imponatorfaktor. Dette er et av de meget få produkter som jeg virkelig tenker mye på lenge
etter at jeg har levert den tilbake...
Men minimonitoren alene gir deg altså 90%
av totallydenlyden til nærmere tredjedelen av
systemprisen...
1/2006
85
Hjemme hos: Pye og Olof Lilja
Tweakerguiden
Pye Lilja må være alle hifi-freakeres drømmedame, med betydelig
lydinteresse og aksept for at deler av husholdningsbudsjettet går til
stadig nye tweaks og dippedutter. Til og med fikk hun laget en stor V
med diamant for å dekorere Vienna-høyttalerne til sin kjære Olof.
Tekst og foto: Roy Ervin Solstad
nlegget ville nytt kostet i overkant av
150.000 kroner. Det er uten både kabler,
føtter og diy-rack. For ikke å snakke om
tweakingen som er Olof sin store hobby
– muligens nest etter kona, musikken og hifi.
A
350 kroner
– Hvis man ser bort fra produsentenes aller
dyreste og beste produkter, gjør de alltid noen
snarveier som kan utbedres ganske enkelt – om
en ikke nødvendigvis så rimelig, smiler han.
Selv har han loddet litt her og loddet litt der i
flere år, men det var først da han åpent "lokket" på sin Cayin forforsterker, at han startet
med "seriøs" modifisering.
– De delene som sitter i den forforsterkeren
koster kanskje 350 kroner, pluss "kosmetikk"
DVD-spilleren og radioen er "gjemt" helt
under det hjemmelagede racket. Man kan
lett se de doble utfresede MDF-platene
under komponentene.
86
1/2006
og trafoer. Men billige deler er ikke uvanlig på
hifi-komponenter. Det er uansett ikke stort når
man vet at den selges for ca. 17.000 kroner.
Etter alt jeg har gjort med den, er den kanskje
verdt veiledende pris, selv om den står seg godt
mot langt dyrere saker nå, sier han.
Asfaltmatter
For slik printkortet til den kinesiske kontrollenheten så ut, og ikke minst slik den ser ut nå, så
skal man ha langt fremskreden grå stær, for ikke
å oppdage at her har det skjedd forbedringer.
Forskjellen er nesten enda større lydmessig,
men Olof har likevel problemer med å si hvilket
tweak som har gitt størst forbedring.
– Det er vanskelig. Hver for seg gir det litt
bedre lyd, men akkurat hva som har gitt det
største løftet er jeg usikker på, innrømmer han.
Det han derimot er helt sikker på er lydforbedringen på cd-spilleren. Med asfaltmatter og
gummidemping av opphenget, har han fått mer
ro i lydbildet.
– Tyngden gjør at avlesningen blir mer
eksakt, hevder han.
Ny cd-spiller
Likevel blir det ingen ytterligere tweaking av
Cayin-spilleren.
– Begynte å lure på om jeg skulle tweake den
seriøst, men fant ut at den var for gammel til at
det var verdt det. Så nå er jeg på jakt etter en
ny cd-spiller, sier Olof.
Foreløpig har han ikke testet noen ny spiller,
men en kamerat har en Audio Research CD-3
mk2 som han skal få låne.
– Jeg ville aldri i livet hatt en sånn PA-boks i
stua. Dessuten er den er altfor dyr for meg.
Likevel kan det være greit å ha hørt den, for å
ha den som lydmessig referanse når jeg skal
prøve andre ting. Fortrinnsvis ser jeg etter en
spiller med "villedende" pris på ca 30.000 kroner. Men jeg har ikke tenkt å betale så mye,
smiler han.
Drømmemaskin
For en tid tilbake hadde han en Lexicon RT-10
multispiller til test, men på tross av glimrende
lyd, kommer han ikke til å gå for den.
– Den gjorde noe helt spesielt med lyden,
men jeg vil nok heller satse på en ren cd-spiller.
Den gang hadde jeg ingen skikkelig dvd-spiller,
men den vi har nå fungerer helt fint, påpeker
han.
En av de aktuelle spillerne Olof kunne tenke
seg å prøve, er Lector CDP-7.
– Det skal visstnok være en drømmemaskin
for tweakere, men jeg kunne også tenkt meg
noe som jeg ikke trengte å tweake, sier han, og
later som han tror på det han sier.
Uansett vil det bli et løft for musikkopplevelsen i den forholdsvis trange kjellerleiligheten
Olof og Pye leier når en ny cd-spiller dukker
opp. For på tross av en meget bra vinylrigg, er
det digitalt lagret musikk det går mest i.
– Jeg synes det er vanskelig å finne den mest
spennende musikken på vinyl. Derfor hører jeg
mest på cd, og det er også det formatet jeg har
mest musikk på, sier han.
Større rom
For Olof er først og fremst glad i musikk, for det
meste blues, jazz og pop/rock, men han har en
klar formening om hva slags lyd han er ute etter
i oppsettet sitt.
– Anlegget må kunne spille alle typer opptak
uten at det låter fælt. Det skal kunne spille dårlige innspillinger. Musikken er tross alt det viktigste. Men er opptaket utrolig bra, skal det ikke
— Sverige er det beste tipset for å
finne seg kone med hifi-interesse,
mener Olof. Han er også fra Sverige,
og nyter altså medbrakt.
låte likt heller. Man må kunne skille opptak,
fastslår han.
Tross iherdig tweaking, så er den viktigste
oppgraderingen helt umulig å få til med loddebolt.
– Hvis jeg skulle hatt noe, var det et større
rom. Det hadde gitt mer frislipp fra høyttalerne.
Rommet jeg spiller i er både langt og trangt, og
jeg spiller på tvers av rommet. Det er jeg nødt
til på grunn av at rommet i tillegg til stue, også
skal fungere som kontor og spiseplass, forklarer
han.
Endret oppfatning
At stereoanlegget tar resten av oppholdsrommet ser ikke ut til å bry verken Olof eller Pye,
selv om Olof må innrømme at kona ikke var like
interessert da de møttes.
– Hun hadde en del plater da vi møttes, men
et lite, dårlig anlegg. Jeg hadde akkurat lest en
strålende anmeldelse av en Bel Canto-plate i
gamle Audio, og fant til min overraskelse den
platen i samlingen hennes. Det viste seg at hun
ikke likte den i det hele tatt, og på anlegget
hennes hørtes det heller ikke bra ut. Men da vi
tok med platen og fikk spilt den på et skikkelig
anlegg, fikk hun en helt annen opplevelse av
plata, og nå er den en av hennes favoritter. Slikt
hjelper jo på hifi-interessen, smiler han.
Slik så forforsterkeren ut
før Olof
begynte å
tweake den.
Drømmekvinnen
Olof har stadig vekk nytt utstyr hjemme som
han prøver, og låter det bedre, gir hun som regel
aksept for innkjøp selv om det er dyrt.
– Det høres jo ut som en drøm. Hvor finner
man slike kvinner?
– Sverige er et hett tips, smiler Olof Lilja til
sin kone Pye.
Modifiseringer
Olof har definitivt vært heldig med tweakingen
av kona, mye tid har han også brukt på å tweake anlegget. Forforsterkeren er modifisert med
Mcap supreme sølv i olje, Black gate vk/fk og
Schottky likeretterdioder, sølvkabling, Cardas
rhodiumbelagte rca-plugger, Amperex og
… og slik ser den
ut inni nå.
De to store Mcap
Supreme sølv i oljekondensatorene
kan tydelig sees
nederst.
1/2006
87
Mange hevder at man
bør ha like kabler for å
"tune" anlegget i en
bestemt retning.
Olof og Pye har
gått i den andre
retningen, og
har kabler
fra mange
forskjellige
produsenter.
Telefunken rør. Mullard likeretterrør. TKD potensiometer.
Alt har Olof gjort selv. Han fikk koblingsskjema og hjelp av venner.
– Mye hyggelige folk som kan hjelpe når man
lurer på noe. Preampen var den første seriøse
moddingen jeg gjorde, selv om jeg har loddet
litt tidligere, forteller Olof.
Totalt har han brukt næmere åtte tusen i
deler bare på forforsterkeren. – Men sånt regner
man aldri på. Det blir litt nå og litt da, og da
merkes det ikke så godt som om man må betale
alt på en gang, understreker han.
Urørt ett år
Effektforsterkeren kjøpte Olof på våren 2004,
og i ett års tid stod den urørt, det vil si umodifisert. Da klarte ikke Olof å styre seg lenger.
– Nå har den solid-core teflonisolerte sølvkabler internt og bybee-filtre på inngangen. Siden
gamle amerikanske komponenter har fastmonterte nettledninger, har jeg satt på en Furutech
nettbrønn, sier han.
Men det stoppet ikke der. Effekttrinnet er rørbasert, og da er det mye tweaking å kose seg
med.
– Inngangsrørene ble byttet ut med General
Electric 3 Mica-rør, og driverrørene er RCA
Cleartop fra sent 50-tall. De går for å være de
beste som er å få tak i. Utgangsrørene har jeg
også byttet. Originalt står det 6550-rør i forsterkeren, men jeg har byttet til KT-88, som jeg
synes gir mer trøkk enn de originale rørene,
hevder han.
Prisen for oppgraderingene Olof har gjort på
den amerikanske rørforsterkeren, anslår han til
6000-7000 kroner.
Enkel cd-modifisering
CD-spilleren fra Cayin er en gammel sliter i Olof
sitt anlegg. Den er også modifisert, men ikke
like voldsomt som for- og effektforsterkeren
hans.
– Det er montert et Zapfilter fra LC Audio. I
tillegg har jeg gjort spilleren tyngre med asfaltmatter på kabinettet og gummidemping av drivverket. Mattene får man kjøpt på blant annet
Mekonomen, og for en 100-lapp har du nok til
to cd-spillere, sier han.
Mattene leveres med dobbeltsidig tape, men
ifølge tweakeren i Sandefjord, kan det være lurt
å ikke stole på den alene.
– På sidene går det sikkert greit, men oppunder topp-platen, har jeg brukt epoxylim for at
det skal sitte skikkelig, forklarer han.
Fattigmanns-Shunyata
Platespilleren har Olof nesten ikke gjort noe
med, og heller ikke riaaen har han begynt å røre
på. Nettkabelen til riaaen derimot har han klipset på noen feritter.
– Det bremser den høyfrekvente støyen, slik
som for eksempel Shunyata nettfilter også gjør.
Selv om den gjør det mye bedre. Feritter blir en
slags fattigmanns-shunyata, smiler han.
Mahler-baser
Høyttalerne fra Vienna Acoustics har fått sin
egen spesielle touch. Ikke innvendig, slik man
kanskje skulle tro, men utvendig på Beethovenkabinettene.
– Originalt synes jeg høyttalerne så litt kjipe
ut, så jeg har forsøkt å kopiere basene til storebrødrene Mahler har. I tillegg så er betong-gulvet her fryktelig ujevnt, så det er vanskelig å få
Beethoven-høyttalerne har fått føtter som til forveksling
kan ligne på de som Vienna Mahler har. Hjemmelagde
lydabsorbenter kan også sees bak høyttalerne.
Oppsett
•
• Cayin SC-6LS – forforsterker
• Conrad-Johnson Premier 11A –
stereo effektforsterker
• Nottingham Analogue Interspace –
platespiller
• Nottingham Analogue Interspace –
tonearm
• Transfiguration Temper – pickup
• Clearaudio Basic Symmetry – riaa
• Cayin CD-251 – cd-spiller
• Vienna Acoustics Beethoven –
høyttalere
Bertram No. 6, Rennesaince Audio
Reference, Clou Cable Red Jaspis og
Parts Connexion Connex – signalkabler
• Studioline Extrucate – høyttalerkabler
• LMC – nettkabler
• DIY rack
• DIY høyttalerbaser
• Black Diamon Racing mk3 og
Soundcare føtter
88
1/2006
høyttalerne til å stå jevnt. Derfor lagde jeg en
plate til under som står på tre Black Diamon
Racing mk3-føtter. Så nå står høyttalerne stødig,
påpeker han.
Bygger filter til vinteren
Olof påstår hårdnakket at forforsterkerens prestasjoner ligger i en helt annen liga enn tidligere.
Det beste med anlegget er at det virker å
sluke nær sagt en hvilken som helst musikksjanger. Under lytteseansen foret vi anlegget
med alt fra Paganini til Chris Mihn Doky, og
uansett hva som ble spilt, så hang anlegget
med.
Kablene har også fått sin omgang med tweaking. På de norskproduserte Studioline-kablene
har Olof montert Bybee-filtre og Cardas sølvpletterte spader. I aluminiumsskinna fra Supra som hele
Platespilleren fra Nottingham
anlegget er plugget til, er samtAnaloge er en visuell lekkerbisken.
Lyden er det heller ingenting å
lige varmesikringer fjernet.
utsette på.
– Sånt bare bremser strømmen til anlegget, sukker han
oppgitt.
Snart blir det trolig dårlig
med bremser. Han planlegger å
bygge et nettfilter.
– Til vinteren har jeg planlagt
å bygge et LMC-filter, avslører
han.
Noen egen kurs til anlegget,
har han derimot ikke.
– Vi leier bare denne leiligheten, så inntil vi får oss noe eget,
så må vi klare oss med det vi
har, sier han.
Signalkablene fra Parts
Dynamisk sett er det svært oppegående, og
Connexion leveres umonterte så der måtte Olof
lodde enten han ville eller ikke. Ekstra skjerming det smeller skikkelig når det skal, enten det er
og Xhadow-plugger til 120 dollar for fire stykker dynamiske "killere" fra sære test-cd’er eller
ble loddet på.
cymbalsjokk fra Dee Dee Bridgewater’s Live at
Yoshi’s.
40 kilos rack
Det hjemmelagede racket er en historie for seg
selv. Selve bena er 40x40mm tykke, mens overliggerne er 25x25mm. På disse ligger det 22mm
MDF-plater. Kamerater av Olof har hjulpet til
med lakkeringen. Platene er sprøytelakkert,
mens "reisverket" er pulverlakkert. Finishen er
upåklagelig. Prisen likeså.
– Tror ikke det kostet meg mer enn 1500 kroner totalt, men da er selvfølgelig arbeidet utelukket. Det tar tid å få det så bra, poengterer
han.
Under racket har han også Black Diamond
Racing mk3-føtter. Under komponentene derimot har han silikon-gummi.
– Jeg jobber i sko-bransjen og har tilgang på
mye forskjellig dempemateriale. Det som funker
under hælen fungerer glimrende under hifi-komponentene også, ler han.
Silikon-gummien har han plassert under
samtlige komponenter utenom høyttalerne.
Bortsett fra under effekttrinnet, så har han dobbelt sett med MDF-plater også. Mellom platene
ligger selvfølgelig silikon-gummi. Vekten på hele
racket, anslår Olof til å være mellom 40 og 45
kilo.
Lyden
All denne tweaking har selvfølgelig en misjon –
å gi bedre lyd enn komponentene klarer i umodifisert stand. Dessverre hadde vi ingen originale produkter å bytte ut med under lytting, slik at
vi enkelt kunne hørt forskjellene, men venner av
Noe skarp lyd
Olof sier selv han er ute etter energi i musikken,
og den serverer anlegget til fulle. Ulempen er at
det etter min ringe mening, så kan dette energisøket medføre at anlegget kan tendere litt mot
det skarpe, noe som gjør enkelte opptak nærmest uutholdelige. En av mine favorittplater,
Tom McRae’s "All Maps Welcome", er en sibilantmessig drapsmaskin, og s’ene til McRae
hadde samme behagelig effekt på ørene mine
som isopor på vindusglass. Det skal dog nevnes
at den plata skremmer vettet av de fleste
anlegg. Trolig har teknikeren mistet balansen
under mastringen og i vanvare kommet borti
diskantkontrollen. Til tider kan det nemlig høres
sånn ut.
For på mer "normale" opptak, er ikke dette
noe sjenerende trekk ved Olof og Pye sitt
anlegg, men det låter likevel etter min mening
generelt litt skarpt. Noe som kan høres på Nils
Lofgrens fantastiske "Keith Don’t Go" fra plata
"Acoustic Live". En plate som dessverre virker
vanskeligere og vanskeligere å få tak i.
Ut fra ekteparets prioriteringer av lyd, så er
det likevel forståelig at de har valgt å tune
anlegget i denne retningen. CD-spilleren, som
var meget god når den kom, holder uansett ikke
følge med resten av anlegget, og en forsiktig
demping av toppen med for eksempel andre
kabler, vil kunne ta livet av noe av den energien
Olof er ute etter.
Som han selv sier, så vil en ny cd-spiller ha
denne energien, men uten å bli skarp. Det skal
bli spennende å høre neste gang Olof åpner
sine dører.
Presist og bredt
Litt urettferdig er det kanskje å henge seg opp i
det som for de fleste vil være bagateller, og for
andre igjen, er det nettopp slik lyd man etterstreber. Man skal heller ikke utelukke muligheten for at mine egne lydpreferanser har en noe "snillere" diskantgjengivelse enn
Olof har.
Musikalsk er det nemlig
ingenting å utsette på anlegget, med mindre man sitter
og leter etter feil (noe vi hififreaker kanskje har litt for
lett å gjøre).
Som jeg har forklart tidligere står anlegget midt på
langveggen, og avstanden
mellom høyttalerne er
omtrent som avstanden fra
høyttalerne til lytteposisjonen. Det gir et utrolig bredt
perspektiv, dog uten at det
blir for bredt, slik at det dannes et lydløst "hull" midt
mellom høyttalerne.
Perspektivet er førsteklasses i bredden, men
oppleves nok noe grunt i dybden, i hvert fall i
forhold til det jeg er vant med hjemmefra. Det
må nok lytterommet til Olof ta mesteparten av
skylda for.
Detaljrik og kontrollert
Noe av det farligste når man skal oppnå god
lyd, er å få bassen til å bli rett. Ofte kan man i
jakten på de siste hertzene i bunnen, ødelegge
mer enn man gavner. En litt for voldsom bass,
vil ikke bare ta fokus fra resten av frekvensområdet, men i mange tilfeller rote til store deler
av mellomtonen.
Beethoven-høyttalerne til Olof holdes i et
jerngrep av Premier 11A-forsterkeren, og tillater
heldigvis aldri bassene til å ta for seg av
mellomtonens territorium. Det var riktignok ikke
mye om å gjøre, selv på meget komplisert
musikk med mye informasjon i mellombassen,
holdt anlegget orden på lyden. Dermed ble det
ikke så grøtete som det lett blir, men hardt, kontant og ikke minst detaljrikt.
I så henseende var anlegget meget imponerende.
Tweakers delight
Olof sin vei mot hifi-himmelen har gått via til
dels betydelig tweaking. Er du nevenyttig, og
vet bak-fram på en loddebolt, er fordelen åpenbar. Da har man nemlig mulighet til å spesialbygge anlegget til sitt personlige lyd-ideal. Som
Olof selv sier det: – Gjenom tweakingen har jeg
lært hvordan ting fungerer, og hvordan ulike
tweaks virker inn på lyden. Og fungerer det
ikke, så fjerner jeg bare hele tweaket igjen.
1/2006
89
G
S
Gjesteskribent: Roar Moen, høyttalerprodusent
Høyttalere til multikanal
– Selv høyttalere fra samme produsent nekter å spille sammen i
multikanalanlegg fordi deler av frekvensområdet er i motfase,
hevder høyttalerkonstruktør Roar Moen som her kommer med
ytterligere en forklaring på hvorfor mange senterhøyttalere gjør
mer skade enn gavn.
et å finne en god kombinasjon av høyttalere som skal fungere i hjemmekinoen, gjerne sammen med stereoanlegget,
er ikke alltid like enkelt. Det er en kjent
sak at om høyttalerne i surroundanlegget skal
fungere bra ved å gi et sømløst lydbilde må de
ha så lik klangkarakter som mulig, gjerne med
samme mellomtone og diskantelementer. Videre
kan det skape problemer hvis man kombinerer
høyttalere fra forskjellige produsenter i hjemmekinoen.
D
Ulik lydkarakter
Dessverre kan man også oppleve at høyttalere
fra en og samme produsent kan ha svært ulik
lydkarakter. Dette gjelder særlig i lavere prisklasser der utviklingen av høyttalere ofte er svært
mangelfull og preget av tilfeldigheter uten fokus
på lydkvalitet og konsistens. Her er ofte krav til
"fancy" design med glitter og stas det viktigste.
Det aller viktigste temaet i denne forbindelse,
og som dessverre får alt for lite oppmerksomhet
i hjemmekinosammenheng, er hvordan elementene i de forskjellige høyttalere er faset, dvs om
+ og – på hvert enkelt element er det samme
som + og - på selve høyttaleren.
I tillegg til å filtrere vekk et frekvensområde
slik at diskanten bare får diskant og bassen
bare får bassignaler, vil et delefilter også tidsforskyve selve signalet til hvert element.
Konsekvensen av dette er at noen delefiltertyper
er avhengig av fasevridningen i filteret (som en
konsekvens av filterets orden). Fasemessig plassering elementene imellom, krever at diskantelementet i mange tilfeller motfases i forhold til
bass/mellomtoneelementer. Eller at mellomtonen i en treveishøyttaler må motfases i forhold
til basselementet for at elementene skal spille
sammen i fase ved delefrekvensen.
Fasevendte elementer
Noen produsenter er konsekvente med å fasevende diskanter i forhold til mellomtoneelementer mens andre er konsekvente med ikke å fasevende elementer. Dette har nødvendigvis ikke
noe med "kvaliteten" til høyttalere isolert sett å
gjøre, men er mer en konsekvens av hvilke delefiltertyper og elementplasseringer en produsent
velger. Mange høyttalere, også i den dyrere prisklassen, er konstruert med et eller flere elementer der fasen er snudd. Det finnes dessverre
også produsenter som er totalt inkonsekvente
når det gjelder fasing av elementer innenfor en
90
1/2006
og samme høyttalerserie.
Problemet med ulik fasing av elementer oppstår først når man ukritisk blander høyttalere
med forskjellig elementfasing. En del høyttalerprodusenter utvikler f.eks fronthøyttaler helt
uten tanke på at de skal kunne fungere sammen med senterhøyttaler og bakhøyttalere i et
surround anlegg. Dette gjelder også flere anerkjente og seriøse produsenter.
De mest vanlige motfasekombinasjonene er
toveishøyttalere med fasevendt diskant, treveishøyttalere med fasevendt mellomtone og høyttalere med sidemonterte basser med deling
under 250 Hz der mellomtonen så godt som alltid er i motfase med basselementet.
For å tydelig illustrere problematikken kan vi
ta en kikk på en typisk treveis høyttaler som vi
ønsker å bruke som front høyttaler i hjemmekinoen.
3-veis + 2-veis=fasefeil!
Svært mange treveis hifihøyttalere/fronthøyttalere har en delefilterteknikk der man har snudd
fasen (+ og -) på mellomtoneelementet i forhold til bass og diskantelement. Basselementet i
høyttaleren definerer da fasen til høyttalere, slik
at bass og diskant er i fase , mens mellomtonen
er i motfase. Som høyttaler i et to kanal stereoanlegg er dette uproblematisk siden begge
høyttalerne er like.
Problemet oppstår derimot når disse høyttalerne skal brukes i hjemmekinoen sammen med
senter og bakhøyttalere. En senterhøyttaler fra
samme produsent kan ofte være bygget med
diskant i motfase til bass/mellomtoneelement
der basselementet i senteren definerer fasen (+
og -) for hele høyttaleren. Bass/mellomtine i
senteren vil da være i fase mens diskantelementet er i motfase.
Selv om disse høyttalerne i utgangspunket er
fra samme produsent og kan ha tilnærmet lik
klangkarakter, vil de fungere svært dårlig sammen i hjemmekinoen. Dette selv om de isolert
sett kan fungere utmerket. Kobler man dem opp
i surround, vil de derimot spille mot hverandre i
stedet for å spille sammen. Resultatet blir gjerne
et surroundanlegg der en hører på 5 høyttalere
som på ingen måte klarer å gi et sammenhengende og riktig lydbilde.
Motfase
Mellomtonen og diskantelementet på sidehøyttalerne vil nå være i motfase med mellomtonen
og diskanten fra senterhøyttaleren. Høyttalerne
vil kun spille i samme fase under delefrekvensen
til mellomtonen i sidehøyttalerne. Samme problemet kan oppstå med bakhøyttalerne.
Hvis man f.eks velger å fasevende senterhøyttaleren i forhold til sidehøyttalerne ved å bytte
+ og – vil men få mellomtone og diskant i fase,
men bassene i motfase…
Dette illustrerer tydelig hvor vanskelig det kan
være å finne høyttalere som skal fungere optimalt i hjemmekinoen. Å velge høyttalere fra en
og samme produsent er med andre ord ingen
garanti. En forutsetning for et godt resultat er å
ha samme fasing av elementer, samme delefilterteknikk og aller helst også samme delefrekvenser, særlig mellom mellomtone og diskant.
Et annet problem med tilfeldig fasing av elementene i høyttalerne i surroundanlegget er at
auto-kalibreringen til receivere med målemikrofon kan få problemer.
Krav til høyttalere
For at høyttalere skal fungere godt i hjemmekinoen kan vi ut fra dette stille følgende krav som
alle må være oppfylt for at vi skal komme i mål
med godlyd i hjemmekinoen.
1) Spille bra som enkelthøyttalere.
2) Ha tilnærmet lik klangkarakter på alle høyttalere.
3) Alle høyttalere må ha lik fasing av elementer.
De fleste høyttalerprodusenter oppgir dessverre
ikke hvordan elementene er faset eller hvilken
delefiltertype som er brukt. For å komme i mål
med hjemmekinoanlegget kan det sikreste derfor være å holde seg til 2 eller 21/2 veis fronthøyttalere kombinert med 2 veis senter og bakhøyttaler fra en og samme produsent. Den helt
vanlige kombinasjonen av 3 veis hovedhøyttaler
og to-veis senter og bakkanaler KAN vise seg å
være en lydfelle!
J u n g S o n AV- 1 0 0 0 A :
Karaoke til filmen
Denne 50 kilos multiforsterkeren fra Kina har
dobbelt sett trådløse karaoke mikrofoner for
bermen og 6 stykker klasse A forsterkere for
filmfiffen. Byggkvalitet og utseende er fenomenal i forhold til prisen og lyden er mørk, sensuell og deilig...
92
1/2006
Tekst og foto: Knut Vadseth
et har neppe gått våre lesere hus forbi
at Fidelity er noe reserverte når det gjelder multikanal. Dette er ikke fordi vi ikke
synes multikanal kan gi en viktig forbedring av lyden- spesielt når det gjelder klassisk
orkestermusikk og "live" konserter. De fleste av
oss vil likevel oppleve generelt mye bedre lyd
ved å bruke den samme pengesummen til to
mye bedre kanaler. Men det er en men; spesielt
i lavere prisklasser er konkurransen med "surround" så formidabel, at man må innrømme at
mange surroundreceivere tilbyr forbløffende mye
for pengene.
D
Juksewatt
Særlig gjelder dette den uhyre komplekse deko-
derdelen som alene kan være verd alle pengene. Om man trenger den. De 6-8 forsterkerkanalene får man nærmest på kjøpet. Problemet
er dessverre at disse lydmotorene heller ikke er
verd stort med sine meget oppskrytte juksewatt
og pistrete lyd med mye klirr og syltynn bass.
For bass koster penger til tilstrekkelig strømforsyning!
Forøvrig slutter jeg aldri å forundres over
hvordan ellers fornuftige musikkelskere med
brukbar fartstid innen hi-fi kan la seg lure.
Hvordan kan en pen boks med masse flotte lys
fungere optimalt med 7 kanaler i oppgitte
175 watt pr. kanal når hele skitten veier mindre
enn 1 kilo pr kanal? Og det med vanlig transistorteknologi med bare 10-20% virkningsgrad
av strømforbruket. Har noen av dere noensinne
eid en integrert stereoforsterker på 2x175 watt
som veier bare et par kilo, koster et par-tre
tusen kroner og som spiller bra?
Made in China
Selv fra Kina vil en typisk Cayin/Vincent-forsterker med så mange watt koster nærmere 10
tusen kroner og veier 10-15 kilo. Men Cayin
(Forhandler Norsk Audio Teknikk) har også produsert multikanal forsterkere med og uten avanserte dekodere som har tatt forsterkerdelen på
alvor, og dermed også blitt farlig tunge selv om
prisen rundt 15 tusen kroner er forbløffende
rimelig.
Nå er ikke lydkvaliteten på disse Cayin produktene (og Vincent, importert av Neby Hi-Fi
Concept) helt der oppe i high-end klassen når
det gjelder transientegenskaper og oppløsning,
men uansett er dette forbløffende bra lyd med
bra kropp og lite forvrengning også når du bare
utnytter venstre og høyre frontkanal til dine
stereoplater.
og C hvorav vårt testobjekt også har en ganske
avansert trådløs stereo karaoke inngang med 2
kvalitetsmikrofoner. Selv om vekten på dette
trådløse utstyret er hele 6 kg men likevel koster
lite ekstra, så har importøren besluttet at de i
fremtiden skal satse på modell C som er uten
disse greiene. Dermed vil modell C fremstå med
en vekt på "bare" 42 kilo. Vær lykkelig for det;
dette er uansett helt i grenselandet hva de fleste av oss makter å løfte uten særlig medisinsk
risiko. Jeg må innrømme at jeg simpelthen gruet
meg hver eneste gang jeg hadde behov for å
flytte denne forsterkeren for fotografering etc.
Forøvrig synger jeg bare på badet...
Det er likevel kinesernes krav på at dette er
en "ekte" klasse A 6x80 watts forsterker, som
vekker en smule kuriositet. Allerede ved første
påslag opplevde vi et solid grep om membranenen på våre Respons referansehøyttaler som
viste at dette ikke var noe billig skitt. Også vekten tyder jo på at her er skikkelig med strømforsyning. Men "ekte" klasse A forsterkere har så
langt jeg kjenner til hittil vært omtrent like store
og tunge for bare 2 kanaler som AV-1000 opererer med for alle 6 kanaler. Jeg antar derfor at
forsterkeriet er en A/B variant med usedvanlig
høy tomgangsspenning slik at de første og viktigste wattene går i klasse A, mens man kjører i
klasse A/B ved særlig høye transientnivåer. Også
Electrocompaniet praktiserer en slik hybridløsning.
Lyd til 1000
Vi har allerede blitt kjent med 2 produkter fra
JungSon her i Fidelity, og er utrolig imponert av
rålekker finsish og design i forhold til prisen.
Men dette var småtterier i forhold til hakesleppet da importørene Erik Becklund og Runar
Solberg fra Duet Audio kom slepende med
denne ultimate AV-receiver på snaue 50 kilo og
med en finish og et design som overgikk klengenavnet til JungSon; Østens Krell!
At man snaut nok kan få en RIAA fra Krell til
prisen av AV-1000, reduserte ikke akkurat førsteinntrykket. Og vi ble som små barn da vi for
første gang fyrte opp vidunderet og de store
potmetrene lyste opp i et futuristisk blåskimmer
og viserene begynte å svinge i takt med musikken...
Også førsteinntrykket av lyden var lukseriøs,
nesten mot det litt vulgære med mye opplevelse
av plysj og litt tungt parfymert luft. Sensuelt så
absolutt, men altså med et svært hett lydbilde
som bare var deilig, deilig deilig...
Dekoderen spiser alt av DVD-materiale som DTS
og Dolby Digital via coax digitalinngang som
automatisk switcher via releer. Og der finner jeg
mitt første alvorlige ankepunkt: Dette betyr i
praksis at man lett mister de første par sekundene av en melodi ved første lydkutt på plata
eller når man skal finne et spesielt spor. Utrolig
irriterende!
På baksiden finner vi gode høyttalerterminaler og 4 coax digitalinnganger, men bare 2 stereo analoginnganger.
Men så er det lydkvaliteten! Jeg har allerede
avslørt at her er imponerende med krefter tross
beksjedent oppgitte 80 watt pr. kanal. Om det
er "ekte" klasse A er uvesentlig i forhold til at
man uansett hører at her er en utmerket strømforsyning og en imponerende kontroll i forhold
til pris og oppgitt effekt. Førsteinntrykket er
nærmest sensasjonelt bra; dette låter high-end!
Eller gjør det det?
Klangbalansen er som nevnt varm og mørk,
med en litt stor og småfeit bass med akseptabel
kontroll, men ikke i noe Krell-klasse. Diskanten
er forsiktig tilbakelenende, men ren og glatt.
Stemmer låter svært "organisk" med flott
kropp, men kan mangle litt "sting" og detaljering. Men såååååå deilig å slippe gitarstrenger
isteden for stemmebånd i drøvelen på popbertene!
AV-1000
Holografi og surround
Før vi lar oss fullstendig forføre, tar vi oss litt
kaldt vann i ansiktet og sjekker litt hva denne
enorme AV-forsterkeren kan gjøre for oss:
For det første finnes denne i to versjoner, A
Også romopplevelsen (i to kanaler) er stor og
deilig, men igjen er det hele en smule plysj og
en litt lummer luft med bakvegger som ligger
litt i mørket. Presisjonen i rombeskrivelsen er
JungSon
1/2006
93
ikke helt optimal. Men for all del, jeg tillater
meg nå å sammenlikne med referanseutstyr
som koster mer enn totalprisen for hele denne
multikanalforsterkeren, men da med bare 2
kanaler og ingen digitalkonverter...
Og det er selvfølgelig flott å slippe å høre den
litt kalde, pågående lyden uten naturlig varme
(for det koster mye penger til bedre strømforsyning) som er typisk for prisbevisste produsenter
av halvdyre surroundforsterkere. Jeg prøvde forøvrig en rekke ganger å teste den innebygde
dac’en på flere CD-innspillinger fra Sony ES 777
via digitalinngang og analoginngang uten å
høre særlig forskjell. Det tolker jeg som en grei
nok indikasjon på at også dekoderdelen holder
mål – og vel så det i forhold til prisen.
Mer lytting
Dessverre ble min entusiasme for dette rpoduktet en smule frynsete etter lenger tids bruk. Til
film var det alltid utrolig flott med et gedigent
lydbilde i gloriøs surround selv om kontentum
(naturlige lydeffekter) ble nådeløst avslørt ved å
mangle litt attakk og gnistrende transienter.
Men den ofte lett pompøse filmmusikken låt
kjempefint, men etterhvert også en smule
"snilt" uten trøkk i særlig mellomtonen. Men på
litt rimelige høyttalere med litt "kanter" og en
smule mangel på homogenitet, vil muligens
totallyden bli forbløffende bra, en slags margarinversjon av ekte high-end.
Med en hel masse typer musikk i 2-kanal, vil
også dette være et meget interessant alternativ
til mer hardtslående musikkmaskiner. Men selv
med stor symfonisk musikk med og uten kor og
solister, blir hvert fall denne skribenten etterhver
lei av å sitte helt på tuppa i sofaen for å få med
alle detaljer samtidig som mangel på smerte i
hjerte/smerte faktoren gjør det hele litt for søtt,
snilt- og kjedelig?
Konklusjon
Etter min antagelse har kineserne strevd hardt
for å lage en tradisjonell "rørlyd"-og greid det i
litt for stor grad. Noen vil sikkert elske det,
mange vil oppleve det som et interessant alter-
nativ til den mer sterile kinovarianten. Etter en
begeistret førstelytt må jeg medgi at jeg etterhvert irriterer meg mer over det jeg ikke fårenda mer trøkk og moro. Dette istedenfor å
hygge meg med de andre særdeles positive
parametre og den sensuelt deilige lyden som er
lagt ned i en av de største, tyngste og utvilsomt
aller flotteste film- og musikkleketøy på markedet. Dette er et fantastisk produkt på mange
måter, og resten av bransjen kan bare pakke
sammen den dagen kineserene er like gode til å
bake lydkaker som våre egne, mer erfarne lydguruer i USA og Europa.
Her mangler bare en smule stramhet nedover
og litt mer sting og kjapphet i mellomtonen før
dette hadde vært en like stor sensasjon lydmessig som produktet faktisk er det når det gjelder
design og byggkvalitet.
Det er fremdeles ingen som byr på til lunsj
uten at du må betale for den på et eller annet
tidspunkt...
Pris kr. 34.000
Importør:Duet Audio
94
1/2006
Neste nummer!
kommer i slutten av februar
Gruppetest og hjemmekino!
Gruppetester og multikanal/hjemmekino var ifølge leserbrevene lite populært stoff da vi
startet Fidelity for mer enn 3 år siden. Dette har forandret seg betydelig etter at bladet i
praksis har demonstrert sin seriøsitet i forhold til god lyd som Nordens fremste high-end
hi-fi blad...
"Hjemmekino"
Også "hjemmekino" ser ut til å interesse stadig flere av
våre lesere, også fordi "high-end" hjemmekino er dårlig
dekket i de fleste andre blader. Et interessant poeng er at
stadig flere vurderer to-kanals lyd til stort bilde, mens
andre hi-fi entusiaster er mindre interessert i bildet, men
kunne tenke seg en utvidelse fra stereo til multikanal.
Men dette bare om lydkvaliteten ikke blir kompromittert!
Svært mange lesere forteller oss nå at våre helt spesielle
gruppetester er noe av det morsomste og mest lærerike
man kan lese i Fidelity. Vi planlegger derfor minst en
gruppetest med 6-10 produkter i hvert nummer fremover.
Vi vil selvfølgelig i betydelig utstrekning teste lett
sammenlignbare komponenter i samme prisklasse, men vil
også lage litt "skeive" gruppetester med ulik pris for å
sjekke om pris/kvalitet henger på greip. Uansett vil vi i
disse gruppetestene med fullt panel prioritere relativt
"rimelige" produkter i mellomprisklassen ca. 5000-15000
kroner. De mest interessante av disse produktene vil som
vanlig også få en grundigere individuell vurdering.
På bakgrunn av erfaringer i dette bladet, vil vi i nr.19
teste CD-spillere nettopp i denne prisklassen, men med en
rimelige budsjettspiller og en særdeles kostbar SACD-spiller (fra Denon) som ytterligere referanse for å beskrive de
ulike nivåene i lydkvalitet. Vi vil prioritere standard CDavspilling, men tar gjerne med både multispillere og
SACD-versjoner. Men bare om disse kan konkurrere ved
vanlig 16 bits avspilling med eller uten oppsampling.
Tore Dag Nilsen har nylig anskaffet flatskjerm og high-end
DVD/SACD spiller, og bobler over av entusiasme. Dette
langt fra på grunn av Idol og actionfilmer (som selvsagt
kan være moro nok), men på grunn av en fornyet musikalsk begeistring over å oppleve "live" operaer, mange
ulike konsertformer og mye annen livsbejaende harmonisk underholdning i finstua. Og alt avspilt med gloriøs 2kanals lyd via det kjære DP/dynaBel anlegget!
Også "Hjemme hos" en familie i Bærum forteller en interessant historie om hvordan et "high-end" hjemmekinoanlegg med god lyd ikke bare førte til hyggelig familiesamhold med gode filmer, men også en fornyet interesse for
musikk på grunn av de gode lyden- også i tokanal!
Men det er ikke Plasma eller LCD Flatskjermer som gir
største og best bilde for kronene. Det er det projektoren
som gjør, og det med priser fra betydelig under 10tusen
kroner for et meterstort bilde av utmerket kvalitet. Vi tar
en titt på utviklingen og sjekker hva som er billedmessig
"godt nok" for kresne high-endere.
Gjesteskribent
En av gjesteskribentene i neste blad har særdeles store
krav til god lyd, men svært lite penger å bruke på hi-fi’en.
Noen som kjenner seg igjen? En løsning var å ta seg en
sommerjobb hos en av importørene av noe av favorittutstyret slik at han både tjente litt ekstra og kunne forhandle om rabatt som ansatt! Vi vil røpe at drømmehøyttaleren var en Sonus faber Cremona Auditor. Mer om anlegget
får du vite i neste blad....
96
1/2006
Her blir det altså tilstrekkelig med hjemmekino og multikanal til å oppdatere våre kjernelesere på interessant
stoff, men ikke så mye at det stjeler for mye plass fra vårt
kjerneområde.
B&W og sneglehuset 2 kanal
Engelske B&W er kjent
for sitt karakteristiske
sneglehus på alle toppmodellene i Diamondserien. Men den rimeligere 803 Diamond har
ikke dette sneglehuset,
men ble EISA-vinner og
har uansett fått bare
glimrende tester.
Tar du en titt i katalogen til Hi-Fi Klubben,
vil du se at de tekniske
data er tilnærmet kliss
like – også i bassen.
Men de låter slett ikke
likt, og den billigste er
ikke nødvendigvis det
beste kjøpet for deg!
Og hvorfor låter de nye B&W nesten alltid så skuffende
kjedelig på messer og i butikkene mens Fidelity har opplevd så glitrende bra resultater i sitt referanseanlegg?
Fidelity er det eneste bladet som har testet samtlige
toppmodeller i denne verdens mest solgte high-end serie.
Resultatet av dette kommer i nr. 19!
Budsjett
Mange tegn i tiden tyder på at multikanal i fremtiden blir
forbeholdt "high-endere" som mener at flere kanaler er
en større oppgradering enn enda dyrere 2 kanal (men det
skal mye til, red.) mens det brede publikum søker tilbake
til god stereo, eventuelt med nye digitale kretsløsninger
som simulerer surround for filmbruk.
En viss indikasjon på et 2 kanal er tilbake, kommer fra
multikanal spesialisten Denon som har laget en 2 kanal
SACD-spiller og en integrert forsterker som ser ut til å
koste de sedvanlige 5-6 tusen kroner pr. boks, men som er
en trussel mot ryggen ved løfting og en trussel mot privatøkonomien ved kjøp med 10 ganger antatt pris!
Redaktøren skriver en oppfølging av Arahamsen "The Two
Channel Audio Amplifier" for blant annet å sjekke om
balansert brokobling kan løse den smule ønsker Fidelity
måtte ha til flere watt. Dessuten står vi på farten til
Stockholm for å hente de siste Krell-kreasjoner som vi blir
de første til å teste her i Europa.
Vi har dessuten i hus både amerikanske Edge og tyske
ASR som begge har fått supertester i The Absolute Sound.
Vi får neppe plass til alt dette i neste blad, men det kommer uansett i løpet av våren.
Kabler
Vi fortsetter vår jakt på best lyd for 15.000-20.000 kr., og
vil i neste nummer vurdere enkelte av de nye alt-i-ett løsninger som tidligere har vært som skjellsord innenfor hi-fi
miljøet. Håkon Rognlien vil også vurdere 2 tilsynelatende
like høyttalere – med hensyn til både størrelse, bestykning og tekniske data – fra norske Patos. Er den dobbelte
prisen på Lyric-modellen verd pengene!
Vi har i lengere tid samlet flere meget spennende kabler
til en mer omfattende gruppetest, inklusive både referansemodellen og den aller rimeligste fra Transparent Audio.
Men mest er vi – som de fleste av dere – på jakt etter den
optimale kabelen til rundt 5000 kroner for 2-3 meter. Og
vi går selvfølgelig dette bladets superfunn fra Kimber
nærmere innpå musikklivet....
Vi viser samtidig siste nytt fra Tivoli/PAL fronten som nå
leverer et komplett bærbart og batteridrevet STEREOanlegg med helt forbløffende bra lyd for under kr.3.000!
Ikke akkurat noe referanseanlegg, selvfølgelig, men artig
underholdning på stranda, i hytta og på kontoret. Og bruker du denne Kloss-kreasjonen nærmest som en hodetelefon med din vakreste kroppsdel midt mellom høyttalerne,
låter det nesten ufattelig bra!
1/2006
97