en feStuke - Den Frie Evangeliske Forsamling
årgang 109 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 7–2013 Åpenhjertig intervju med Pelle Hörnmark Sommerstevnet i Drammen – en festuke Herre, la øynene våre bli åpnet! (Matt 20,33) sommerstevne Eskorte: En politimotorsykkel med blålys dannet fortroppen der kortesjen sakte beveget seg fra Drammenshallen mot Bragernes Torg. Forbi Knoffen: Motorsyklene beveger seg sakte forbi Knoffen. I dag skal ikke forkynnelsen foregå her, men på byens torg. Stor stas da stevnet flyttet ut på Bragernes Torg Mange fulgte med på ord og toner da Sommerstevnet forflyttet seg fra Drammenshallen til Bragernes Torg. Tekst og foto: Oddwin Solvoll E Bukett: På scenen stiller barna seg opp for å synge mens Ole Kristian Iglebæk introduserer. Frodig: Torget blir fullt og barna stiller seg fram for å synge sine sanger. tter formiddags møtet lørdag ble alle i salen bedt om å bruke ut gangen bak platt formen. Da kom man ut på riktig side av hall en i forhold til å starte opp toget fra Drammenshallen mot Bragernes Torg. Fremst i toget kjørte politiet med motorsykkel og blålys. Bak embedsmannen kom stevne deltakere på tunge motor sykler. Foran de spaserende var et banner som viste at her kommer deltakere fra De frie evangeliske forsam lingers Sommerstevne. Flagg fra misjonslandene var også med. Forkjørsrett: All trafikk måtte stanse idet politimotorsykkelen ble parkert midt i krysset. Med banneret høyt hevet hadde frie venner «forkjørsrett» fram til Bragernes Torg. Trafikken måtte stanse der De frie venner marsjerte gjennom gatene, over jernbanetorget (bildet på forsiden), broen over Drammens elva opp til Bragernes Torg. – På grunn av et dårlig kne kunne jeg ikke være med å gå, forteller forstander i Knoffen, Vidar Aronsen. – Derfor kjørte jeg bil og kom først fram. Jeg stod på torget og fikk ta imot toget med politi, blålys, motorsykler og et stort banner som klart signaliserte hvem vi var. Det var virkelig rørende. Vi fikk markert oss i byen med herlig sang og forkynnelse. I tillegg til stevnedeltakerne overvar flere hundre friluftsmøtet på Bragernes Torg. Barna fra stevnet sang flere sanger med bevegelser, ledet av Cecilie Hagby. Lovsangsteamet One80 fra Kristiansand sang flere av sine sanger mens tilhørerne klappet takten. Mads Pedersen sang også et par sanger før Ole Kristian Iglebæk holdt en kort, men vekkende appell. Travelt torg: Med banner og flagg fra flere nasjoner ankom stevnedeltakerne et pyntet Bragernes Torg som allerede sydet av torghandel og lørdagsaktiviteter. Frydefullt: Mens bandet One80 gjør seg klar, fryder markerte frivenner seg over at Herrens budskap lyder på torget i Drammen. Lydhørt publikum: En stor lytterskare fulgte med da lovsangsteamet One80 sendte ord og toner utover Drammen gjennom kraftige høyttalere. – Dette har vært en kjempeopplevelse. Vi har markert oss i Drammen og forkynt et vekkende budskap til befolkningen, kommenterer Vidar Aronsen. – Jeg ruslet litt rundt for å se hvordan folk tok dette. Mange satt og fulgte med på det som skjedde. Sangen, musikken, appellen, de fleste lyttet og virket interesserte. Friluftsmøtet på torget resulterte i at mange utenforstående kom på kveldsmøtet lørdag. Blant annet et ektepar fra Peru som hadde bedt om å finne en menighet de kunne gå i. – De tok kontakt med oss på torget og spurte hvor denne kirken holdt til. Vi inviterte dem til hallen og gikk sammen med dem til Knoffen for å viste hvor vi vanligvis har våre møter. De sa de ville begynne å gå her. Også en iransk familie på fire, som nylig har flyttet fra Sunnmøre, sa de ville begynne og gå i menigheten. Dette er høydare, stråler Vidar Aronsen. Kort tid etter at torgmøtet var ferdig, kom en liten regnskur. ÅRGANG 109 7–2013 ISKE FORSAM LINGER I NORGE Åpenhjerti g intervju me Pelle Hörnm d ark DE FRIE EVANGEL Det vistes i bybildet da De frie venner marsjerte over Jernbanetorget mot Bragernes Torg. Foto: Oddwin Solvoll N R 7 - a u g u st 20 13 Sommerstev i Drammen net – EN FESTU KE Herre, la øynen e våre bli åpnet! (Matt 20,33) Lørdag holdt De frie venner friluftsmøte på Bragernes Torg. Det brakte flere til kveldsmøte og noen sa de ville begynne på gå i Knoffen. Det er sjelden misjonærene treffer hverandre i uformelle sammenhenger. Det ble det anledning til i 2 misjonærsamlingen før stevnestart. 10 Les intervju med stevnegeneral Vidar Aronsen som tross dårlig kne humpet rundt og holdt orden over alt. Her har han fått seg en vaffel for å bøte på all trimmen. 12 Det var mye aktivitet på den store misjonsdagen, 22 lørdag. De dyktigste fikk delta i loddtrekning om et flott action-kamera. Det var lagt ned et stort arbeid for at barna 26 skulle trives på stevne. Det gjorde de, etter alt å dømme. 4 august 2013 Innholdsfortegnelseside Stevnemøte på Bragernes Torg Med Gud i hverdagen DGB for 25 og 50 år siden Olje fra Sareptas krukke Olaf Dahl: Bevar hjertet Menighetsliv Samling for misjonærer Landsmøte med forhandlinger Stevnekommentar: Fest! 35 fra Volda til Sommerstevne Tale: Per Arne Dahl Tale: Maria Lura Tale: Gordon Tobiassen Sommerstevne på TV Det svinger av jazz Veiledertjenesten Intervju og konsert med Kutless Camping og stevne hører sammen Grillmat og vafler fra telt Høy aktivitet for misjon Ung og fri: SommUs Beach Party Barnas sommerstevne Intervju med Pelle Hörnmark Månedens preken DFEFs første tid i Finnmark Gratulasjoner: Inger og Olav Fjalestad Info fra BUR Skråblikk Nytt fra DFEF Thorleifs hjørne Stevneavslutning med nattverd 2 6 6 7 8 9 10 11 12 13 14 14 15 16 17 17 18 20 21 22 24 26 28 30 32 34 34 35 37 39 40 Leder Foran et vegkryss Nye utfordringer står i kø idet sommeren er på hell og hverdagens rutiner siger innpå oss igjen. Mange av oss har benyttet sommerens muligheter til å gjøre noe annet. Noen har sikkert vært på stevner og ladet batteriene, fysisk ved å kople av, men også mottatt en åndelig opplading gjennom god forkynnelse og å kjenne at Jesus er nær. I Sommer-Norge er det ikke mangel på stevner å reise til. Alle har sine særpreg. Vi tjener den samme Gud på ulike måter i sang, vitnesbyrd eller med kanonpredikanter fra den andre siden av kloden. Tidlig i høst kommer valget mot oss som et gigantisk veikryss. Vi skal som enkeltmennesker og som nasjon igjen velge politisk retning for landet. Det høres kanskje anonymt og fjernt ut, men er meget jordnært – for ikke å si – kirkenært. Å velge hvilke politiske partier som de neste fire år skal styre landet, er ikke bare å melde inn egne prioriteringer i forhold til vegbygging og hvordan bli kvitt helsekøene. Vi velger også i hvilken grad vi skal ha mulighet i dette landet til å utøve religionsfrihet. Helt siden Hans Nielsen Hauge utfordret prestenes enerett til å tale Guds ord, har vi i Norge hatt utstrakt frihet til å praktisere vår gudstro. Det handler ikke bare om hvilket navn vi nevner når vi folder hendene og løfter blikket. Det handler om kristendomsundervisn ing i skolene, bordbønn i barnehagene, kirkeskatt, skattefritak på frivillige gaver, private skoler med kristen formålspara graf og mye annet. Vi ønsker ikke at nasjonens ledere skal bruke sin politiske makt til å styre statlige midler bort fra dem som på religiøst grunnlag ikke kan vie homofile eller vil ansette dem sin organisasjon. Vi vil ikke at lovgiverne skal tvinge frem lover som fratar leger retten til å reservere seg fra å utføre abortinngrep. Vi krever at menneskelivet blir godt ivaretatt fra det begynner til det ender naturlig. Å tukle med dette er å innføre en religionsfrihet betinget av at man er enige med regjeringens syn. Dette har vi anledning til å gjøre noe med i kommende valg. Der kan vi bruke den stemmen vi har som en demokratisk rettighet til å påvirke utfallet av valget. Der kan hver og en vektlegge de prioriteringer man selv mener er viktige og stemme på det partiet man mener fremholder dette på beste måte. Ja, for det er vel de færreste som er helt enige i alle deler av et politisk parti. I så fall ville det ha vært flere tusen partier og den demokratiske modell pulverisert. På den bakgrunnen er det et tankekors når kristne politikere ikke har klart å samle seg under én felles fane. Den politiske kraften til å gjennom føre sine saker, blir svekket. Ved å splitte opp meningsfeller – personer som i hvert fall har til nærmet samme grunnsyn – i flere fraksjoner, er det ikke til å unngå at helheten blir svekket. Man får kanskje et parti å stemme på som i større grad har samme meninger som en selv, men styrken til å gjennomføre dette, blir svekket. Vegkrysset kommer oss ubønnhørlig i møte den 9. september. Vi kan bare oppfordre alle til å gjøre sin borgerplikt. Den 10. vet vi hvilken veg folket som helhet valgte. Godt valg! NR 7 2013 5 Med Gud i hverdagen Nåden «Den dyre nåde er den skjulte skatt i åkeren som får en mann til med glede å selge alt han har, det er den kostelige perle som får kjøpmannen til å ofre alt sitt gods, det er Kristi kongelige herredømme som får etterfølgere til å rive ut øyet som forarger ham, det er Jesu kall som får disiplene til å forlate sine følge ham.» garn for å Bon hoeffer) (Dietrich Av Bjarne Staalstrøm Nåden er tilværelsens grunn element, som luften vi puster i, som oksygenet oppholder alt liv. Den er der alltid. Den slår ned i oss når vi lider og er i uro. Den rammer oss når vi vandrer gjennom meningsløshetens og tomhetens mørke dal. Den rammer oss når vi har følelsen av at vår isolasjon og ensomhet er dypere enn vanlig, når selvforakten og skrøpeligheten herjer oss. Når vi i ensomme stunder ikke holder ut oss selv, vår tvil, vår likegyldighet, vår svakhet, vår angst, vår rastløshet og mangel på fasthet og retning. Den rammer oss når den fullkommenhet og hellighet uteblir som vi har lengtet etter år etter år, og vi skuffes over at de gamle driftene hersker over oss, når fortvilelsen knuser all glede og alt mot. Av og til bryter et lys gjennom mørket, og en stemme roper: Du er godtatt slik du er! Jeg kjenner ditt navn! Ikke kjemp, ikke forsøk å være noe annet, nåden bærer deg, den fyller alle dine tomrom, den er over din tro og din tvil! Du er min. Dét er nåden. I samme øyeblikk det går opp for deg, da erfarer du nåden. Du er kanskje ikke blitt bedre enn før. Du tror ikke mer enn før. Men i det øyeblikk du overgir deg til nåden, slår forsoningen bro over fremmedgjørelsens kløft og du skjønner at du er i Gud. Denne erfaringen krever ingenting – ingen ting av religiøse eller moralske bestrebelser, bare at du tar imot. I lyset av nåden kan du se andre rett i øynene, fordi nåden gjenforener liv med liv, menneskene med Gud og med hverandre. Bare i nådens fellesskap er kjærligheten fullkommen. I lys av nåden forstår vi hverandre, ikke bare hverandres ord, men betydningen bak dem, selv når de er skarpe eller sinte. For i nåden er også formaningen, bekymringen for hverandre. I nåden tar vi ansvar for hverandre, fordi nåden bryter isolasjonens murer. I nåden får vi anledning til å godta oss selv, derfor kan vi i nåden også godta andre – slik som de er – og forstå, tilgi, rekke ut vår hånd. Bare nåden er i stand til å overvinne det tragiske skillet mellom menneskene og skape enhet. Nåden er den urkraft som løfter menneskene fra de dype avgrunner og bærer som på strømmene av en flod – like inn til Guds hjerte. Det eneste du virkelig trenger i verden – er Guds nåde. Når du har nåden – har du alt. Og det er bare én måte å få den på – det er å ta imot. (Paul Tilich) r siden å 0 5 g o 5 2 – dskap Det gode bu Eben-Ezerstiftelsen i Lillesand Venneflokken på ca. 20 medlemmer bygget bedehus i millionklassen Av Bj. Staalstrøm Vi befinner oss i utkanten av Lillesand sentrum, egentlig på et industrifelt. Her ligger det et vakkert bedehus i kirkestil, med romslig tomt og et tilliggende garasjebygg. På skiltet utenfor på veggen står det «Visjonsmenigheten» – vi leste det selvfølgelig som «Misjonsmenigheten». Innenfor ser vi noe vi aldri før har sett i en fri forsamling. På hver stol ligger det et sanghefte og pent oppå den – en Schibboleth. I det romslige og praktiske kontoret snakker vi med forstander Yngvar Lorentzen. 20 personer var tilstede i møtet som besluttet å bygge et gudshus til 1,1 millioner kroner. Vi ga 1/2 million kroner for en stor tomt med rikelig parkeringsplass og vei og vann. Bygningen ble bestilt fra fabrikk og plassert på grunnmuren. Vi gjorde isolasjon og innredning på dugnad, forteller forstander Lorentzen. 6 august 2013 Det praktfulle bedehuset til Visjonsmenigheten i Lillesand. e Ol j e f r a re p t a s k r u kk Sa Livets GPS En praktisk nyvinning har de siste årene gjort sitt inntog i bilparken - en liten skjerm med kart. Kartet kan forstørres eller forminskes etter om du vil se helheten eller detaljer i området du befinner deg. Vi kaller innretningen GPS – Globalt posisjoneringssystem. Det er ikke bare i biler man bruker GPS. Den er også meget nyttig i båter, fly og når du går i skog og mark. Har du en god GPS kan den med en meters nøyaktighet fortelle deg hvor du er og hvilken retning du skal gå for å komme til ditt bestemmelsessted. Kjører du bil og skal finne fram i en ukjent by, kan du taste inn en adresse på GPSen, så viser, eller til og med forteller den med tydelig stemme, når du skal svinge til høyre og venstre og ta deg fram dit du skal. Glemmer du å svinge, eller på annen måte kommer ut av kursen GPSen har lagt for deg, er den rask å beregne en ny rute som tar deg til målet. Det er som om du er lokalkjent selv om du aldri har vært på stedet før. Det er godt og trygt å bli ledet av noen som er kjent – selv om det bare er en elektronisk innretning. Velsignet pinsestevne på Svennevik Tekst og bilder Ingleif Tobiassen Pinsestevne på Svennevik er en gammel tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1921. Det er ikke bare en tradisjon, det er en opplevelse av Den Hellige Ånd. Gustav Svennevik fortalte ofte hvordan Den Hellige Ånd falt over forsamlingen. Lovsangen brøt løs og verdslige som var samlet noe hundre meter borte kom løpende for å se hva som hadde skjedd. Det prektige Evangelieteltet vakkert plassert i Svennevik, og god søkning til Gordon Tobiassen og Kristian Iglebæks kampanje. Livet er som en reise gjennom ukjent terreng. Vi vet aldri hvilke hindringer eller utfordringer vi vil møte. Det kan være veivalg på en konkret reise eller andre viktige livsvalg som utdannelse, jobb, valg av livsledsager og så videre. Slike valg er viktige da de legger føringer for hvordan livet videre vil bli. Da Israels folk vandret gjennom ørkenen var Gud på en spesiell måte veileder for dem. Han gikk foran dem og viste riktig vei, om dagen som en skystøtte, om natten som en flammende ild. Ørkenvandrerne behøvde aldri tvile på at de gikk riktig når de bare fulgte Herrens veiledning. For oss er Guds ord en veileder og Den hellige ånd en GPS på livets vandring. Det er godt og trygt å bli ledet av en som er kjent. Det gjelder bare å være lydhør, for Den hellige ånd taler ofte med svak stemme. Den kan lett overdøves av støy. Når du kjører bil, følger GPSen og ikke svinger der den ber deg, får du aldri kjeft for at du ikke fulgte anvisningene den ga. Den kommer ikke med bebreidelser eller gir opp. Den vil aldri hoppe ut av dashbordet, ta tak i rattet og svinge for deg. Kjøringen og veivalget er ditt ansvar. GPSen gir bare veiledning, så er det opp til oss om vi vil følge veiledningen. Det er på mange måter det samme i det virkelige liv. Jesus lovet at sannhetens Ånd skal veilede oss. Han skal gjøre kjent for oss det som skal komme (Joh 16,13). Om vi vil legge vinn på å studere Ordet og søke Guds vilje, kan vi velge selv. Den hellige ånd gir veiledning. Så er det opp til oss om vi vil følge veiledningen. Den hellige ånd vil aldri tvinge oss til et bestemt valg. Den sier ikke «der kan du se», når vi ikke fulgte veiledningen og det gikk galt. Tålmodig sier den: Her er veien. Vandre på den. OS Kom til meg … så skal jeg gi deg steintavlene, loven og budene som jeg har skrevet ned for å veilede dem (2 Mos 24,12). Det ble slutt med banningen Spurgeon og gråsteinsmureren En gang gikk Spurgeon forbi en gråsteinsmurer som nesten for hvert eneste hammerslag bante og svor. Spurgeon la sin hånd på hans skulder, så vennlig på ham og sa: «Du er en riktig flink kar til å banne, du. Kan du også be?» Med en ny ed på sine lepper svarte han: «Jeg tenker ikke det». Da tok Spurgeon fram fem skilling (5 kr), rakte ham dem og sa: «Dersom du vil love meg at du aldri skal be, kan du få disse». «Det var lett tjente penger», svarte mannen med en ed og puttet pengene i lomma. Da Spurgeon var gått, begynte mannen å tenke nøyere over dette og syntes det var besynderlig. Da han kom hjem spurte hans hustru hva som var i veien, hvortil han svarte: «Det er Judaspenger!» hvorpå han kastet pengene i ilden. Hustruen fant dem, tok dem ut og fikk endelig vite at han hadde fått dem av Spurgeon. Mannen gikk tilbake med pengene, og nå fikk Spurgeon anledning til å ha en lang samtale med ham. Han ble omvendt, døpt og opptatt i menigheten og var hele tiden et virksomt medlem. Fra den stund ble hans hjem et fredens hjem. Foran sommerleirene De Frie Evangeliske Forsamlingers sommerleirer har gått over til tradisjon. En stor skare juniorer og ungdom ser fram til de forskjellige leiruker med glede. NR 7 2013 7 sommerstevne Bevar hjer det gir en god Det du lar slå rot i hjertet ditt vil gi deg en god eller dårlig framtid. Derfor er det viktig å bevare hjertet. V isste du at vår felles kjente er syk? Det er visst noe med hjerte. En sykdom som rammer hjertet, fører nesten alltid til en annerledes framtid. Ikke å undres over at Bibelen formaner: Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det (Ordsp 4,24). Dersom vi gir plass til nedbrytende krefter i hjertet vil det ha betydning for framtiden. Frykt Herren = god framtid Foreldre vil gjerne at barna skal få en lykkelig framtid. Men hva er det, hvordan kan vi definere det? Jeg tror at en god framtid har mer i seg enn god økonomi. Det har også med verdighet å gjøre. Dette kommer ikke av seg selv. Jeremias sier at Gud har fredstanker for oss. De gir framtid og håp (Jer 29,11). En god framtid for oss beror på at vi velger den rette veien. Peter siterer nesten ordrett fra Salmene: Den som vil 8 august 2013 elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale (1 Pet 3,10). Å frykte Herren gir en god framtid. Feilen lå i hjertet Det første mordet vi leser om i Bibelen skyldes misunnelse, religiøs misunnelse. Kain merket at Gud så med velvilje på Abels offer. Jeg har hørt at Kains feil var at han ofret grøde fra åkeren sin. Personlig tror jeg ikke det. Kains feil lå i hans hjerte. Hvis hjertet er rett, kan vi ofre hva det måtte være til Herren. Noe hadde tatt bolig i Kains hjerte og ledet ham til en gal handling. Om en annen mann står det at da han ble utvalgt av Gud kom han under Åndens kraft og fikk et annet hjerte (1 Sam 10,9). Det ble sagt om Saul at han var en mann uten feil. Men det kom en dag da Saul møtte Goliat, en mann større og mektigere enn seg selv. Det var ikke Saul, men en ung gutt som felte kjempen. Da kvinnene hyllet ham og sang: Saul har felt 1.000, men David har felt 10.000, skjedde det noe i Sauls hjerte. Han ble misunnelig på David og stod ham etter livet. Hvordan gikk det med Saul? Han endte livet ved å styrte seg på sitt eget spyd på Gilboafjellet. Det Saul lot gro i hjerte påvirket sterkt hans framtid. Vi lever i en annen tid, men ormegiften er den samme. Det finnes mange mennesker som har vokst opp i gode hjem, fått utdannelse og omsorg. Likevel har synd kommet inn i hjertet og ødelagt dem. Gud, bevar vårt hjerte! Bibelen taler om at den som velsigner andre skal arve velsignelse. Når unge forkynnere står fram og kanskje lykkes mer enn oss eldre, hva gjør vi da? Velsigner vi dem? Pass på så ikke misunnelse får slå rot i hjertet. Men igh etsliv rtet – framtid Vær raus Gudsfrykt har med raushet å gjøre. Når et menneske viser sin raushet ved å velsigne, velsigner Gud rikelig tilbake. Da David etter hvert ble konge over Israel vant han seier over sine fiender. Da kom det en tanke over ham: Er det ingen av Sauls hus jeg kan vise godhet mot? Jo, det var én, krøplingen Mefiboset, Jonatans sønn. Han fikk all Sauls landeiendom og spiste daglig ved kongens bord. David viste raushet selv om Saul hadde stått ham etter livet. Dagen i dag har med framtiden å gjøre. Den som sår sparsomt vil høste sparsomt. Dette gjelder ikke bare med penger, men på alle livets områder. Derfor: Så raushet i stedet for begjær, innsatsvilje i stedet for latskap, tålmodighet i stedet for vrede og ydmykhet i stedet for hovmod. Da er det håp for framtiden! Olaf Dahl holdt denne bibeltimen på Sommerstevnet 2013 over tema: Framtid og håp. ...som en vakthytte på agurkåkeren Sommeren kalles av mange for agurktid, spesielt i mediene. Alle tar fri. Det er lite virkelige nyheter å skrive om. Uvesentlige og uviktige saker ender opp med å få masse oppmerksomhet. Det er dødtid, og når uviktige ting for slik oppmerksomhet kan det fort få negative konsekvenser. I Jes 1,8 finner du begrepet om en vakthytte på agurkåkeren. Den står der som et stakkarslig minne om en fruktbar og rik tid. Midlertidige vakthytter ble bygget for at noen skulle våke over agurkåkeren frem til høsten. Etter innhøstningen var det bare denne plankehytta som stod igjen i en fullstendig ribbet åker. Lite ser så dødt ut som en agurkåker som er ferdig innhøstet. Hytten var eneste tegn på at det her hadde skjedd noe. Sions datter, Herrens rest er det som blir omtalt som en slik vakthytte. Jeg ser på vårt eget land i dag. Norge er fylt av tomme og falleferdige bedehuslokaler. De er bleke minner om noe som en gang har vært. Nå er mange glemt og forlatt. De er minner om at Norge har hatt rike innhøstninger. Minner om vekkelse og en tid hvor folk søkte til Guds hus. Byggene er bare et skall. Menneskene som søkte dit er ikke der lenger. Deres vitnesbyrd har stilnet. Dørene er stengt. Parkeringsplassene har grodd igjen. I slike tider dukker agurknyhetene opp med sitt store fokus på ting som egentlig ikke er viktige. Avsporinger som skaper splid og uenighet. De stjeler fokuset fra det som betyr noe. Gud innbyr oss til å igjen vende blikket mot ham. Gi akt på Jesus. Vi trenger et nytt fokus på det som er virkelig, ekte og sant. Med det kommer forventningen om en ny tid over Norge. Da kan vi kle oss i arbeidsklær fordi det er tid for høst. Rose Høiland SBI ressursteam NR 7 2013 9 Godt for misjonærene å samles I blant er det godt for misjonærene å komme sammen og samle trådene. Det gjorde noen av DFEFs misjonærer i MHUs treff i forkant av Sommerstevnet. Tekst og foto: Rose Høiland Misjonærersamling: May-Lise og Gunnar Standal reiser snart ut til Brasil, mens Anita og Jan Bjarne reiser til Argentina med sønnen Jan Levi. Blant DFEFs samlede gruppe av misjonærer, skjer det stadige endringer. Misjonærsamlingen mandags kveld med MHU viste dette tydelig. 19 personer var til stede i samlingen, medregnet MHU-medlemmer. Noen hadde akkurat kommet hjem. Andre var på vei ut. Noen var på korte hjemme besøk og flere virker i misjon med Norge som base. Nærhet Samlingen er viktig for de som kommer. Med hele verden som arbeidsplass, er det sjelden at misjonærene får tid til å være sammen med sine kolleger. Det er godt å lytte til de andre og få dele litt av det som ligger en på hjertet. For MHU skaper samlingen større nærhet, og saksdokumentene blir mer enn ark å lese på. De får et ansikt. Det styrker engasjementet. Flere har uttrykt at samlingen er et høydepunkt og selv om det ikke er med i det offisielle sommer stevneprogrammet, har denne sam lingen utviklet seg til å bli en vital del 10 august 2013 av Sommerstevnet for misjonærer og MHU. Misjonærstatus Slik er i korte trekk status for misjon ærene som var til stede på samlingen: Familien Aarenes kom nettopp hjem etter et år i Hongkong. De opplevde en rik tid der for hele familien. Nå ønsker de å fortsette engasjementet med å organisere turer fra Norge. May-Lise og Gunnar Standal reiser ut igjen etter ti år i Norge. De gleder seg til å bidra som mentorer og veiledere for pastorer, eldstebrødre og deres ektefeller i CIBI. – Å reise ut igjen kjennes godt. Det er i Brasil Gud vil ha oss, forteller May-Lise Standal. Anita og Jan Bjarne Skrøvje har leid ut huset. I september reiser de på ubestemt tid til Argentina. De vil reise til El Mollar hvor de skal være med å bygge opp en kafèvirksomhet som vil styrke menighetens og de kristnes økonomi der. Irene og Jan Andre Langåker har kommet hjem. De har alt funnet seg til rette i Norge. Det blir korte turer til Argentina fremover, og engasjementet i Argentina-misjonen fortsetter, men med Norge som base. Turid Dahl tilbringer sommeren i Norge. Til høsten vender hun tilbake til Brasil. Hun forteller om en rik tid både i menigheten og prosjektet. Rose og Rino Høiland planlegger korte turer til Mexico, og virker fra Norge. Berit og Per Arild Weiby har virket med oppstarten av et nytt bistandsprosjekt i Swaziland. De reiser tilbake til høsten. Olaug og Berner Solås reiser ut i korte tidsrom, og bistår menighetene og misjonærene i Argentina. Sist var Berner i Peru, hvor de har hatt direkte overføring fra møter i Tucuman. Der har det skjedd fantastiske ting. Om du savner noen misjonærer på denne lista, er fordi de ikke var til stede på samlingen. Et Landsmøte med grundig informasjon DFEFs teologi En av orienteringssakene til Lands møtet var hvor langt MHU har kommet med arbeidet med å skriftliggjøre DFEFs teologi. Haldor Aasebø orienterte: Etter et Landsmøtevedtak har MHU satt i gang arbeid for å få retnings linjer om DFEFs teologi ned på papiret. MHU har satt sammen et representativt utvalg av personer til en komité som arbeider med dette. – Etter en tid fant vi at vi ikke var fornøyde med denne sammensetningen. Vi tar dette så alvorlig at vi må gå en runde til og gjøre denne jobben på nytt, informerte Aasebø. – MHU har fått dette oppdraget av Landsmøtet. Vi vil gjøre en god jobb før vi legger den fram, sa Halvor Aasebø. Årets Landsmøte var primært et informasjonslandsmøte. Det medførte at det i år ikke var valg eller forhandlinger av vesentlig art på sakslisten. Til gjengjeld var det god anledning til å informere grundig om DFEFs ulike virkegrener hjemme og i DFEFs misjonsland. Det gjorde MHUs leder Haldor Aasebø og misjons- og hjemmesekretær, Bjørn S. Olsen på en utmerket måte. Mellom innslagene med informasjon og møter, hygget folk seg i hverandres selskap. Helt spontant oppstod en «rekkemassasje» av tre frie venner. MHU ønsker fokus på nyplanting Misjons- og hjemmeutvalget ønsker Pastor og grunnlegger av menigheten å sette fokus på planting av nye Nytt Liv Sunnhordland, Frank Håvik, menigheter. Derfor har «Visjon for fortalte fra menighetsplantingen. Norge» blitt etablert. Denne menigheten har nylig sluttet – Vi er ikke bekymret for at enkelte seg til De frie venner. menigheter legges ned, men at det ikke Bjørn Olsen informerte om arbeidet i er et stadig tilsig av nye menigheter, organisasjonen for menighetsplanting, gir grunn til bekymring, sa Haldor Aasebø da han orienterte om saken. Hva betyr det å plante en menighet? En god Det innebærer at grasrota må start: tennes. Det er nødvendig at menig – Det er nød heter og enkeltpersoner starter en vendig å forsamling der det ikke har vært det begynne før. Nyplanting er noe annet enn med barna revitalisering. Det siste er når en for at ikke menighet som har sunket i antall og menig drift, får en ny start. hetene MHU kan ikke starte menigheter skal dø ut, rundt om i landet. Det må gjøres sa Bjørn av de lokale menighetene. De S. Olsen i må selv se mulighetene for ny Landsmøtet. menighetsdrift i nærheten av der de På stevnet allerede driver sin virksomhet. var det – MHU ønsker å stimulere til at mange barn enkelt menigheter tenker ekspan og trivsels sjon. Der ønsker vi å bidra, sa Haldor faktoren Aasebø og inviterte til kommentarer. virket være meget høy. DAWN, som DFEF er med i, og som skal har en stor konferanse i mars 2014. – Før hadde vi en omreisende barneevangelist. Det er nødvendig å begynne med barna for at ikke menighetene skal dø ut, sa Bjørn S. Olsen. NR 7 2013 11 sommerstevne ! t e d r e t e h , Fest Vidar Aronsen om Sommerstevnet: Stevnegeneral Vidar Aronsen lader opp med Cola og vaffel der han humper rundt med et kranglevorent kne og sjekker at alt er i orden og alle har det bra. En festuke over all forventning, er stevnegeneral Vidar Aronsens konklusjon etter De frie venners sommerstevne i Drammen. Tekst og foto: Oddwin Solvoll I det De frie evangeliske for samlingers sommerstevne går mot slutten tar vi en prat med stevnegeneral Vidar Aronsen, forstander i menigheten Knoffen, Drammen. Noen minutter tidligere mottok han blomster av MHU for innsatsen han har lagt ned i årets sommerstevne. «Han har humpet rundt over alt», ble det sagt om Aronsen som fortsatt sliter etter en kneoperasjon. 12 august 2013 – Hvordan synes du denne uken har gått, spør Det gode budskap. – Det har gått over all forventning. Det har vært en festuke. Folk har tydeligvis trivdes. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger både i forhold til stevnets innhold og arrangementet rundt. Aronsen sier de har jobbet mye med detaljer. Det er bare tre år siden menigheten Knoffen arrangerte sommerstevne sist, så de husker hvilke punkter som kunne forbedres. – Vi er tross alt ikke så stor menighet, cirka 170 totalt og sammen med Mjøndalen, som er noe mindre, og andre menigheter i distriktet, har vennene lagt ned et betydelig arbeid. De har vært fenomenale til å stå på. – Midt i alt dette har du «humpet rundt», som det ble sagt om deg. Er du ikke redd for å få tilbakeslag? – Nei, jeg føler meg i fin form. Dette er første uken jeg går uten krykker på 14 måneder. Jeg har ikke hatt vondt, men får ikke rettet benet helt ut og er derfor litt låghalt ennå. – Hva har vært stevnets høydepunkt for deg? – Det har vært variert, livsnær og god forkynnelse. Den angår oss i hverdagslivet. Jeg har blitt inspirert og fornyet. Torgmøtet var en kjempeopplevelse. Vi fikk markert oss i byen med herlig sang og forkynnelse. Det resulterte i at mange utenforstående kom på kveldsmøtet. Dette er høydare, stråler Vidar Aronsen. – Har du oversikt over hvor mange som var på stevnet? – Det har jeg dessverre ikke. Vi satt ut 900 stoler i salen. Men det har ikke vært helt fullt. Kanskje var det 700 på de best besøkte møtene. Det tror jeg vi skal være fornøyde med tatt i betraktning at menighetene på Østlandet ikke er så store. Vi har vært opptatt av at de som er her skal ha det topp, ikke hvem som ikke kom, sier Vidar Aronsen. – Det er de som har gått glipp av noe. Det sosiale har på en særskilt måte stått sentralt i dette stevnet. Foran Drammenshallens inngang var det satt opp et vaffel- og grilltelt. Der kunne man kjøpe et enkelt måltid, noe godt å bite i og drikke mens man summet rundt med andre. – Det er en del av stevnefølelsen. Været var på topp og folk gikk ikke rett hjem etter møtet. Samtidig hadde de unge sine sammenkomster etter møtet i eget telt. Jeg var der en av kveldene til klokken halv to. Det var flott å se hvordan de unge minglet, fikk nye venner og hadde det fint sammen. Dette er viktig for fellesskapet, mener Aronsen. Har du en bestevenn fra en annen menighet, kommer du på stevnet for å treffe vedkommende. Dette kan gi livslange vennskap, sier han. – Hvordan har det gått på barnas- og ungdommenes sommerstevner? – De som har jobbet med dette har gjort en fantastisk innsats. Forkynnerne der har vært kjempemotiverende. Noen fra menigheten kom og fortalte at sønnen deres hadde blitt frelst på barnemøte. Det var stort. Den åndelige tyngden har vært der samtidig som de har hatt det veldig gøy. – To ord om økonomi. – Det er den store utfordringen. Leie av hall og leie av lydanlegg er vel de største utgiftene. I øyeblikket har vi ikke den fulle økonomiske oversikten. Men jeg har en god magefølelse på at vi skal komme i havn økonomisk. Vi har solgt mye vafler og grillmat. Der har vi gode inntekter, men også utgifter, så oversikten har jeg ikke, men magefølelsen er god. Siden det er ferietid for mange rett etter stevnet, har det ikke vært mulig for Det gode budskap å få en endelig økonomisk oversikt før bladet går i trykken. Vi får derfor nøye oss med Aronsens magefølelse og heller komme tilbake til saken om den skulle vise seg å ikke holde stikk. – Jeg er veldig fornøyd og takknemlig, er Aronsens konklusjon i det stevnet er i ferd med å gå mot slutten. – Fest heter det! roper han etter oss og humper videre mot nye oppgaver. I lag: – Vi gjør det for å fremme fellesskapet, sier Gunnar Andås (til venstre), som står i bresjen for å arrangere fellessturer fra Volda til Sommerstevnet. I år var 35 fra Volda på stevnetur. Foto: OS 35 fra Volda til Sommerstevnet Det er en bevisst tanke som ligger bak når Gunnar Andås tar initiativet til at 35 personer fra Volda reiser i samlet tropp til Sommerstevnet i Drammen. To busser og fem personbiler var i reisefølget. Gunnar Andås forteller at de i Betel, Volda, har tatt opp hva de mener menigheten er gode på og hva de kunne få bedre til. Da har det kommet frem at de kunne trenge å ha mer samfunn med hverandre. – Vi trenger rett og slett å gjøre ting i lag for å bli bedre kjent med hverandre. Da vil menigheten bli styrket, sier Andås. – Etter den første turen i 2010 ble folk litt tryggere på hverandre. De tar lettere kontakt og det blir mer fellesskap. Siden da har han arrangert fellesturer til Sommerstevnet hvert år. Under stevnet holder vennene fra Volda sammen og gjør også andre ting i lag i tillegg til å delta i møtene. – Det er sikkert kjekt for stevnet at vi kommer en stor delegasjon fra Volda, men vi gjør det først og fremst for vår egen del, smiler den driftige turarrangøren, Gunnar Andås. NR 7 2013 13 sommerstevne Tematime med Per Arne Dahl: Du er mer enn dine feil og mangler Fredag var det presten og sjelesørgeren Per Arne Dahl som talte til Sommerstevnet i to møter. Per Arne Dahl er leder for Institutt for sjelesorg og samliv på Modum bad, og forfatter av en bok med tittelen Håp. Som forfatter og skribent er det som oftest tro, håp og kjærlighet som er prestens tema. Med sin slående formuleringsevne ble fredagens to første sesjoner innholdsrike og tankevekkende med en omskriving av 1 Kor 13,13: Og størst blant dem er kjærligheten. Så var da tittelen for hans tematime: Og størst blant dem er håpet. Grensen mellom det gode og det onde går ikke mellom mennesker, men tvers gjennom mennesker, sa Dahl. Vi har alle områder i livet der vi er fattige, uansett materiell velstand. Vi har alle noe vi ikke er stolte av i våre liv, vi er som mennesker mer like enn ulike. Derfor har Jesus noe å si til oss i dag: Du er mye mer enn det du skammer deg over. Du er mye mer enn den barneoppdragelsen du kunne tenke deg å gjøre en gang til. Du er mye mer enn ditt samlivsbrudd. Da Jesus kom til kvinner og menn var det alltid for å si: Du er mer enn ditt stussligste øyeblikk. Du er mer enn din verste blemme. * Det gode budskap vil bringe hele Dahls håps-tale i et senere nummer som månedens preken. Maria Lura: Kristus er mitt håp Paulus sier i 1 Kos 15 at hvis ikke Kristus har stått opp er deres tro unyttig. Derfor er oppstandelsen selve kjernen i det kristne budskap. Derfor er Kristus vårt håp. Når vi snakker om at Jesus er vårt håp, snakker vi ikke om den jordiske Jesus. Vi snakker om den oppstandne Kristus. Dette med oppstandelsen er veldig radikalt og omfattende. Det er ikke bare en hendelse. Det innebærer også en berøring av Guds finger. Vi skal nå se på tre sider ved den oppstandne Kristus som vårt håp. Det første er oppstandelsen og livet. Det var dette han sa til Marta da Lasarus var død: – Jeg er oppstandelsen og livet. Et annet sted sier han at jeg er kommet for at dere skal ha liv og liv i overflod. Bibelens budskap er at vi alle i utgangspunktet var falne. Derfor gikk Jesus til Golgata og i oppstandelsen 14 august 2013 ble han en livgivende ånd. Hans liv ble tilgjengelig for deg og meg. Dette er vårt håp! For det andre: Hvilken hensikt har Gud med å tilveiebringe frelsen? Vi kan si at han har til hensikt å skape en bygning. Ikke en hvilken som helst bygning. Jesus svarte en gang fariseerne: Riv ned dette templet og jeg skal bygge det opp igjen på tre dager. Da snakket han om sin oppstandelse. I tillegg til å stå opp selv reiste han opp sitt kollektive åndelige legeme. Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds ånd bor inni dere, sier Bibelen. Det tredje punktet handler om døden. Når døden har inntrådt er det ingen Vårt håp er at Kristus er oppstanden, sa Maria Lura i sin bibeltime. naturlig makt som kan reversere den. Det er bare en kraft som overgår dødens makt. Det er den kraft som oppreiste Kristus fra det døde. Det er det liv jeg nå eier som aldri kan dø. Det er Kristus, det evige liv. Døden har ingen makt over den som er gjenfødt i Gud. Dette er vårt håp i dag. Gordon Tobiassen: Endetidens håp Temaet vi skal behandle i ettermiddag er endetidens håp. Vi skal trekke opp noen linjer og tar utgangspunkt i Jesaia og 2 Peters brev (Jes 46,9 og 2 Pet 1,19). Her står det om Gud som er allmektig, en Gud som er allvitende og er allesteds nærværende. Når det gjelder endetidens håp begynner Bibelen med «I begynn elsen… » I åpenbaringen står det at Gud er alfa. Det betyr at Gud er opphavet til alt. Men det står også at Gud er omega. Det betyr at Gud skal avslutte alt han har påbegynt. Nå er vi på vei mot avslutningen. Hvordan kan vi vite det? På grunn av tiden. Tidshusholdning Vår tid er organisert i uker på syv dager. Også Bibelens opererer med syv tidshusholdninger. Det er en mektig tanke at i begynnelsen var Gud alene alt. Det var starten. Vi skal ikke gå inn på alle tidshusholdningene, men nevne at på Patriarkenes tid og i Lovens tid ble folk frelst på samme måte som vi i dag – ved å tro på Jesus Kristus. Da Jesus kom, kom han med nåde og sannhet. Forkynner: Gordon Tobiassen holdt seminar med tema: Endetidens håp. Vi har i dag kommet til avslutningen av den sjette tidshusholdning, Menig hetens tid. Så kommer den syvende tid, Rikets tid. Det er et interessant studium, ikke minst om Israels posisjon. Sagt i stevnet Synd og sinne – Det er ikke synd å bli sint, men det er lett å synde når du er sint, sa Per Arne Dahl i andre del av sin tematime. Profetisk klokke Den profetiske klokken viser tiden. Personlig tror jeg at vi har kommet til avslutningen av Nådens tid. Bibelen opererer med tre dager: Kristi dag: den dagen Han kommer for å hente brudeskaren; Herrens dag: den dagen Han kommer for å åpenbare seg som kongenes konge og opprette Fredsriket og til sist den ytterste dag: det er selve dommen foran den store hvite tronen. Ti tegn Det er ti tegn som viser at vi står ved avslutningen av vår tidshusholdning: Kunnskapen skal bli stor (Dan 12,4). Israels gjenopprettelse (Jes 66,810). Jødene vender hjem (Jer 23,78). Jerusalem og hedningenes tid (Luk 21,24). Direkte internasjonal kommunikasjon (Åp 11,3 og 7-10). Tider med førførelse og forfølgelse (Mat 24,4). Krig, opprør, hunger, pest og jordskjelv (veene) (Mat 24,7-8). Etisk/moralsk forfall (Mat 24,36-39). Evangeliseringens tegn (Mat 24,14). Midtøsten og de store endetidsbegivenheter (Sak 14,12-15). Hva er endetidens håp? Det er at Jesus tar kontroll. Han skal føre retten fram til seier. Vi ser trinn for trinn hvordan profetiene går i oppfyllelse. Han som opprettet alt skal avslutte alt og opprette en ny himmel og en ny jord, avsluttet Gordon Tobiassen. Per Arne Dahl Selg det til en svenske David Flanders som er kjent for sine humoristiske innslag, startet en av sine taler til SommUungdommen med følgende sitat fra 5 Mosebok: Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til innflytterne i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en fremmed (5 Mos 14,21). – Hvis du kommer over et påkjørt rådyr som ligger i veikanten, kan du ikke ta det og bruke til mat. Men jeg anbefaler at du tar det med og kanskje selger det til en svenske, hvis du har en slik i nabolaget, sa Flanders til stor begeistring og avsky for ungdommene. Han påstod også at DFEF står for David Flanders evangeliske fellesskap. David Flanders NR 7 2013 15 sommerstevne TV-bil: Utenfor en sideinngang til hallen har Terje Hushovd parkert senderbilen. Herfra styres kameraene i hallen og programmene sendes over satellitt til de tusen hjem. Sommerstevnet på TV Store deler av Sommerstevnet ble kringkastet på TV og kunne sees av dem som kan ta inn Kanal 10. J eg brenner for å få evangeliet ut til dem som ikke går i noen menighet til vanlig. Det sier Terje Hushovd til Det gode budskap. Terje som tilhører Salem, Mjøndalen, har gått i bresjen for at Kanal 10 skal sende det meste av stevnet til de tusen hjem. – De fleste bibeltimer og kveldsmøtene blir sendt direkte. Det andre gjør vi opptak av og sender det siden, forteller Hushovd som er frivillig arbeider i Kanal 10. Bak i den store Drammenhallen opprettet Kanal 10 et lite studio hvor de hanket inn interessante personer og intervjuet dem mellom møtene. Det ble sendt mye om DFEF og arbeidet i inn- og utland i stevneuken. Kanal 10 sender over satellitten Thor 5 som er den vanligste satellitten over Norge. De som har parabolutstyr og kan ta inn sendinger fra Thor 5, får inn Kanal 10. Canal Digital formidler også Kanal 10s programmer. Ellers kan man se programmene på web-tv: www. kanal10norge.no. 16 august 2013 Kanal 10 Norge er opprettet for å nå inn i alle hjem i Skandinavia og formidle friske og attraktive TV-programmer med Jesus i sentrum, informerer de på sine nettsider, www.kanal10norge. no, hvor man også kan se sendingene på web-tv. Kanalen legger vekt på vekkelseskristendom slik at mennesker lett kan settes på valg. Programmene skal vise evangeliet slik det formidles fra hele kristenheten. Kanal 10 Norge ønsker å være en profetisk røst basert på Guds ord og Åndens ledelse. De søker å nå mennesker i Skandinavia med evangeliet og være en røst for de forfulgte kristne og en støtte for det jødiske folket og landet Israel. Redigerer: Inni senderbilen betjener Øyvind Rygg produksjons- og senderutstyret. Inspirert: Jazz er en stilart som formidler glede og begeistring. Det kan vi godt benytte i kristne sammenhenger, sa Trygve Sverreson som ledet Jazzkafeen torsdag kveld i munter stil. Det svinger av jazz Det het Jazzkafé, men mat og drikke måtte man fortære utenfor. I folkehøyskolen Danviks aula var det bare jazz torsdag fra klokken 22. Det var Trygve Sverreson, pianist i Knoffen, som hadde tatt initiativ til jazz-samlingen med gruppen K6 – streetband. – Hensikten er å skape samhold og glede med en musikkstil som er litt utradisjonell i våre sammenhenger, men ikke ulik de fries stil, forteller Trygve. Han medgir at jazz som musikkstil møtte stor motstand blant kristne i starten, sikkert fordi den ble relatert til øl-buler og røykfylte lokaler. Trygve Sverreson ble interessert i musikkstilen som 15-åring. Da spilte han sammen med en guttegjeng – de hadde lett for å jazze opp sangene de øvde på. – Det er noe med jazzen som skaper gyngende flyt og glede, reflekterer Sverreson. Den første jazzkafeen hold Trygve i 2010 da Sommerstevnet også ble avholdt i Drammen. Da tok han initiativ til sosial samling etter kveldsmøtet med sang og spill. – Vi øvde inn et lite repertoar til den samlingen. Siden har vi utvidet repertoaret vårt, forteller han. Trygve Sverreson har forståelse for at enkelte kan være skeptiske til å jazze opp kristne sanger. Han tror det kan bunne i holdninger fra gammelt da jazz-stilen ble forbundet med røykfylte lokaler. – Jazz er en stil, ikke synd. Hvis det fører galt av sted kan det være feil, men det gjelder så mye. Musikk er en viktig del av DFEFs gudstjeneste. Improvisasjon og utøvelsen er viktig. Jazzens stil formidler glede og begeistring. Det kan vi godt anvende i kristne sammenhenger, mener Trygve Sverreson. Kvinner i bresjen for veiledningstjenesten Det er viktig at de som trenger det har mulighet til å snakke med noen, også under store stevner. Det sørger Omsorgsrådet for. Tekst og foto: Rose Høiland Det er stort sett forkynnere og misjonærer som bidrar til veiledningen i møtene under De frie venners stevner, men andre er også velkomne til å være med, om de har kvalifikasjoner og deltar i veiledningsmøtet til i forkant av stevnet. Det er Omsorgsrådets oppgave å legge til rette for veiledningstjenesten under Sommerstevnet. I år var det et flertall av kvinner som møtte opp. Leder for Omsorgsrådet, Kjell Ohldieck tror at Omsorgsrådet er det første valgte organ i DFEF med kvinnelig flertall. Det er kanskje ikke så underlig når kvinner dominerer omsorgsyrkene også i arbeidslivet. Evy Martinsen og Hanna Marie Hoel, begge i omsorgsrådet, deler gjerne tanker de gjør seg for den ventende oppgaven sammen med forkynner Maria Lura. Målet er å være tilgjengelig og til stede for de som trenger det. Tilstedeværelse er viktig. – Det er viktigere å være der om ingen benytter seg av det, enn at noen trenger det og ingen er der, mener Hanna Marie Hoel Det er nok ikke de store sjelesørgeriske problemene man får i fanget på et slikt stevne. Folk kommer frem til forbønn gjerne fordi de har helseproblemer, ønsker et nytt møte med Herren, vil ha stadfestelser på et kall eller de vil legge av seg byrder. Kvinnelige veiledere: Hanna Marie Hoel, Evy Martinsen og Maria Lura hadde flere gode råd å komme med til dem som skal være med i forbønnstjenesten. Forkynnelsen bestemmer også mye hvem som søker frem. Det er jo ofte det budskapet som forkynnes, folk vil gi respons på. Det er viktig å behandle folk med respekt. Lytte til det de sier, og ikke minimalisere problemet. Det er viktig at forbønnen skjer på en passende måte slik at folk blir ivaretatt, og kjenner seg trygge. Det var ikke mange som møtte til samlingen i forkant, men det mente trioen at betydde lite. – Vi har flere veiledere for hånden, forteller de. NR 7 2013 17 sommerstevne En rocka stil som ikke rokker troen – Han tok våre sår på seg da han døde på korset. Nå er vi uten sår og skrammer. Derfor kalte vi oss Kutless, sa Jon Micah Sumrall, vokal i bandet Kutless. Tekst og foto: Rose Høiland G utta kommer opp rinnelig fra Portland, Oregon. De har nå turnert i 11 år i hele verden. Musikken er for dem et verktøy til å dele Guds kjærlighet med mennesker. – Musikk kan bevege mennesker. Vi ønsker å hjelpe mennesker til å forstå Gud bedre og vokse i relasjon med Jesus. De synger alt fra morsomme rock´n roll-sanger til refleksjonsog tilbedelsessanger. Deres ønske er at folk åpner seg, lytter og fokuserer på det som faktisk betyr noe, nemlig Jesus. 18 august 2013 Kristenrock: Disse guttene utgjør det kristne bandet Kutless. Det er Kyle Peek på trommer, James Mead, gitar; Nick DePartee, gitar; Neal Cameron på bass og Jon Micah Sumrall er vokal. Bandet elsker Norge. Her har de vært flere ganger. Spesielt velkomne har de følt seg denne gangen da de fikk gjensyn med gamle venner. Det er en ivrig gjeng jeg har foran meg. De har mye på hjertet, og det er Jon Micah Sumrall og James Mead som leder an i samtalen. De startet bandet og de kan fortelle at de merker stor endring i den nye generasjonen som vokser frem i Norge. – De er energiske, så klare og vil dele med andre. Det er tydelig at de unge vil vokse mer og kjenne mer. Vi ser en enorm åpenhet. Det begeistrer oss, sier de to. – Hvilke råd vil dere gi unge mennesker i dag? – Følg Guds ord. Les Ordet. Den beste bibelkommentaren er Guds ord. Mange velger det som er kulturelt akseptert. Bibelen sier kanskje noe annet. Den bør være autoriteten i livet, og ikke samfunnet, mener James. Jon Micah fortsetter: – Mitt fundament er Bibelen. Jeg kan ikke bare velge litt her og der, og endre mening etter hva kulturen bestemmer. Kulturen sier lite om hva som er sunt for oss. – Tro ikke alt du hører, selv ikke i menigheten. Sjekk det med Guds ord. Sjekk om det er slik. Sjekk om det er sant. Bibelen nevner de som sjekker alle ting mot Guds ord. Den oppfordrer oss til å være som disse. Gjengen er nettopp ferdig med lydsjekk. De er kjempefornøyde med lyden og ser frem til konserten i Drammenshallen før turen går videre til neste stevne og ny konsert. Konsert med Kutless: d y l d o g g o e y M g n i n m e t s d o g d e m I følge bandet var lydforholdene de beste de har hatt i Kutlesskonserten i Drammenshallen. I overkant av 200 mennesker fant veien til Drammenshallen for å høre Kutless torsdag i stevneuken. Alle fikk utdelt ørepropper ved inngangen. Med det var folk advart om at ville bli mye lyd. For noen ble det kanskje for mye, for andre gav Kutless mersmak. Tekst og foto: Rose Høiland Det amerikanske kristenrock-bandet har mer enn 800 000 likes på Facebook. Noen nye følgere har de nok fått etter konserten, om det ikke er nok til å få en million. For flere av SommU-deltakerne var dette første møte med bandet. Minnestikke: David Joseph Fagerland fikk en trommestikke av trommis Kyle Peek, et minne han gjerne tar vare på. David Joseph Fagerland var en av de som var spesielt begeistret. Han spiller selv trommer og gitar. I avslutning av konserten fikk han en trommestikke av trommeslager Kyle Peek. Han sier til Budskapet: – Kjempebra konsert. De fikk ut evangeliet slik at vi unge forstod det. God lyd: I følge bandet, var lydforholdene i Drammenshallen den beste de har hatt. sommerstevne Rimelig ferie: Elisabeth Håvik Simonsen viser frem «Tabernaklet». Campere i Drammen: Campingliv og sommerstevne hører sammen For flere er camping den enkleste måten å få med seg stevnet på. Noen hadde reist fra sør og vestlandet, men mange hadde valgt camping i Drammen til tross for at de ikke bodde så langt fra. Tekst og foto: Rose Høiland I enden av fotballbanen, ved Drammenshallen, hadde årets campinggjester slått seg til med campingvogner og telt. Campingen ble en fredfull plass midt i en travel by, på et travelt stevne. Det var lett og finne seg til rette der, med kort vei til butikken og møtene. Camping er kos om man skal tro de ferierende stevnedeltagerne. Elisabeth Håvik Simonsen pleier å feriere i telt. – Det blir gjerne rundt tre uker i telt hver eneste sommer, kan hun fortelle. Med tenåringer i huset har hun nå skaffet seg et større telt. Teltet har nettopp fått tilnavnet «Tabernaklet». Det var mens ungdommene i huset hadde vært på leir. – Telt er helt topp, sier Elisabeth til Budskapet og viser frem den romslige plassen. – Vi har oppblåsbare madrasser, forteller hun videre mens hun peker inn mot det «aller helligste». – Vi gjør det enkelt med brødmåltider, og på kvelden kjøper vi mat i grillteltet. Elisabeth anbefaler telt som et godt alternativ. Det er en rimelig måte å feriere på. I andre enden av campingen har familien Helland slått seg ned med combicampen sin. Den ble innkjøpt for tre år siden, og Morten kan fortelle at de ikke har noen planer om å bytte til campingvogn. – Her har vi det bra. Se bare de fine sengeplassene, viser Eva- Lise. De starter ferien sin med sommerstevne, deretter går turen nedover Europa med combicampen. Hvor de ender vet de ikke. Den ene stemmer for Østerrike, den andre Italia, men det er det som er kjekt med campinglivet. Man kan ta livet med ro og trenger ikke å bestemme alle ting på en gang. Å starte europaferien med sommerstevne, var en god start. Langveisfarende: Morten og Eva-Lise Helland trives på tur i combicamp med to barn. Vaffelteltet ble stevnets møtepunkt Stor omsetning i vaffel og grillteltet i år. Vaffelsjefer: Per Mikkelsen og Eva Mikkelsen hadde alt under kontroll. Populært møtested: Fullt hus i teltet. Grillmester: Kjell Engen håndterer grillen. M inst 100 liter vaffel røre gikk med. Kaffekannen trengte stadig nytt påfyll. Grillmaten fikk ben å gå på etter kvelds møtet, og kjøleskapet måtte stadig fylles med mer brus. Men vaffelsjef Per Mikkelsen og matsjef Eva Mikkelsen hadde full kontroll på teltet, vaktlistene og maten. – Nå har vi gjort det en gang før. Alle vet hva de skal gjøre, forteller Eva Mikkelsen før hun forsvinner ut for å instruere kveldens grilltropp i dagens oppgaver. Når så mange skal betjenes på engang må det gå så effektivt og knirkefritt som mulig. Det fine været gjorde muligens vaffelteltet til det mest attraktive treffpunktet på hele stevnet. Fra klokken 11 på morgenen til 24 på kvelden kunne du få kjøpt vafler. I det fine været fant mange veien dit i løpet av stevnedagene. Det var også tilfeldig forbipasserende som kom, og lurte på om de kunne få kjøpe vaffel. Vaffelteltet hadde en ypperlig plassering rett utenfor hallen, ikke langt fra lekeplassen. Sitteplasser var det både i og utenfor teltet. Her kunne alle trives, både store og små. Samtalene strakk seg ut til langt på natt. Det ble nok den viktigste møteplassen for mange. REH Friluftspisere: Flere sitteplasser ute. sommerstevne Misjonsprat: I misjonsmøtet ble menighetslederne Stein Engen, Drammen; Leif Frode Svendsen, Vedavågen og Arvid Alsaker, Åkrehamn, intervjuet av misjonssekretær Bjørn S. Olsen og misjonær og medlem i MHU, Rose Høiland. Aktiv misjonsdag L Klatreglade Utenfor hallen var reist et åtte meter høyt klatretårn. Her er det misjonsog hjemmesekretær Bjørn S. Olsen og tidligere MHUmedlem Roy Wareberg som prøver å komme opp til unådde folkeslag. Olsen er stadig på vei opp og nådde til slutt bjella mens Wareberg er sliten og tar heisen ned. Misjonsstrikk Trude Elisabeth Gebuhr Martinsen fra Betania, Rygge, har tatt med seg ting hun har strikket, og selger det til inntekt for Borghild og Eddie Bakkes misjonsarbeid i Spania. – Jeg har strikking som hobby og selger alt til inntekt for misjonen, sier Trude. Hun selger for det meste til sine kolleger. I fjor ble nesten 10.000 kroner sendt til Bakkes misjonsvirksomhet. 22 august 2013 ørdag i stevneuken stod i misjonens tegn med både forkynnelse og aktiviteter. – Klippen er født i vekkelse, sa forstander i Klippen, Vedavågen, Leif Frode Svendsen og viste til søstermisjonen som startet i 1951 og støttet DFEFs arbeid i Finnmark. – I dag har vi misjonsarbeid gjennom misjonærene Olaug og Berner Solås i Argentina og Turid Dahl i Brasil. Vi driver også et prosjekt i Ukraina, fortalte Svendsen. – Det er ikke bare misjonærene som har et kall, det har også menigheten. Vi er privilegerte som har misjonærer i menigheten, slo han fast. – Misjon er hovednerven i menigheten, sa Stein Engen fra Knoffen, Drammen. – Gå ut, var Jesu budskap. Det har vi Kampglede: Det er ikke lett å se hvem som er inni, men de to guttene bryter … til den ene går overende. Med tykk polstring er det nesten ingenting som gjør vondt. Vinneren hopper like godt oppå taperen. tatt på alvor og driver misjonsarbeid i Latvia, støtter arbeid med bibeltrykking og innførsel til Kina og nå reiser MayLise og Gunnar Standal enda en gang ut til Brasil i misjonens tjeneste. Engen fortalte at de i menigheten hver uke har ett av sine misjonsland som hovedfokus. I løpet av året er det to store misjonsdager der menigheten er samlet hele dagen til fest, mat og misjonsengasjement. – Jeg tror vår styrke er at vi ikke er så stor menighet. Det er våre nære venner vi sender ut, sa Arvid Alsaker fra Saron, Åkrehamn. – Vi hadde bedt Gud sende ut misjonærer. Plutselig er det noen av våre nære, som er aktive i menigheten, som bekjentgjør kall. Vi ønsket ikke å miste dem i menigheten, men lot dem reise. Siden har vi hatt nær forbindelse til Irene og Jan Andre Langåkers arbeid i Argentina. Det har vært en stor velsignelse for menigheten, sa Alsaker. May-Lise Standal og Olaug Solås fortalte om sine kallsopplevelser. Et Rodeoklar: Misjonær Berner Solås prøver sitt misjonslands aktivitet (Argentina), … men blir hensynsløst kastet av oksen. Men hatten satt godt. personlig og konkret kall er nødvendig, mente de, da misjonsarbeidet iblant kan ha store utfordringer som ellers kan gjøre deg motløs. Om ettermiddagen var det stor misjonsfest i Drammenshallen med aktiviteter som skulle henspeile på ulike misjons utfordringer. Det var også informasjonsstands fra de ulike misjonsland. I hallen var satt opp en rodeo-okse (Argentina), man kunne prøve seg på boksing (Mexico), fekting (Spania) og sumobryting (Japan). Ute var det et åtte meter høyt klatretårn. Det skulle representere vanskelighetene med å nå unådde folkeslag som befant seg på toppen. Det var stor aktivitet rundt de ulike apparatene. For klatretårnets ved kommende var det trekning om et Hero 3 action-kamera for de som nådde toppen og kunne ringe med bjella. Snill boksing: Hannah Alsaker (t.v.) og Julia Langåker har en hyggelig boksekamp med overdimensjonerte boksehansker. Misjonsvinner De som nådde toppen av klatretårnet fikk et lodd med et unådd folkeslag på. Tidlig i kveldsmøtet lørdag trakk møtelederne en vinner blant loddene. Benjamin Vea (t.h.) var den heldige vinner av action-kameraet Hero 3, silver edition som han her får overrakt av misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. NR 7 2013 23 sommerstevne Carina Falk og Guro Fredheim venter på ungdommer som vil registrere seg God deltagelse på SommU Det var to spente jenter som satt med SommU registreringen. Det var ikke mange forhåndspåmel dte, så ingen visste helt hvordan det ville bli. Snart kom den ene ungdommen etter den andre for å melde seg på. Hele 114 påmeldte endte det med , noe som var veldig bra sammenlignet med sist SommU ble arrangert i Drammen. Det var tydelig at det var ungdom mer til stede under årets stevne, siden alle aktiviteter og arrangementer lå så nær hverandre. De 114 deltagerne var godt fornøyd e med årets SommU. REH d n a r t s s e n r e g a på Br Avslapping: Sommer og sol var velkomment for SommUdeltagerne. SommU tok med sirkuskiosken og gikk på stranda Midt i sentrum, langs Drammenselven, har drammenserne sørget for strandmuligheter. Solen skinte under årets sommerstevne, og det var SommU gjengen spesielt glade for. På stranda var det duket for en rekke strandaktiviteter som beachvolley, bading og soling. Sirkuskiosken var med, og flere nøt en iskald slush i det fine været. Det var nok å finne på under SommU i år. På ettermiddagene ble det arrangert ulike aktiviteter som bowling. Ungdommene deltok også i den store misjonsfesten på lørdagen. Mange av ungdommene var med som medledere på Barnas sommerstevne og da var det godt med en pust i bakken midt på dagen med litt avslappende aktiviteter. r e m m o d g n u e d y ø n r o F på SommU Vi spurte noen ungdommer hvordan de har likt seg på SommU. 1. Hvordan har det vært på SommU? Hva var det beste? 2. Har noe rørt spesielt ved deg? 3. Hva synes dere om de “voksnes” møter? Tekst og foto: Rose Høiland Når kvelden kom var det ungdomsmøte og mingle-telt ut i de små timer, selvfølgelig etter å ha deltatt på kveldsmøtet. SommU var i år preget av stor trivselsfaktor. Solen, Drammen by og et godt gjennomført opplegg hadde nok noe av skylda, men et budskap som grep ungdommene, trøkk i møtene og lovsangen, bør nok gis mesteparten av æren for den gode atmosfæren på SommU. REH Harald, Amalie og Reb ekka har likt seg veldig godt på SommU og føle r de har blitt utfordret i sitt kristenliv. Harald Gamst 18 år: 1. Det har vært helt konge, supert, og bra med folk. Det beste var møtet hvor Hans Martin talte. Det var en rå tale, og bra lovsang. 2. På møtet med Hans Martin gikk jeg frem for å si ja til å gå ut. Det gav meg guts, og lyst til å komme meg ut. 3. Det første møtet jeg kom på var med Pelle Hörnmark. Jeg kjente det hjalp meg etter en litt tung tid med dødsfall i familien. Amalie Josefine Govertsen 17 år: 1. Det har vært et veldig bra opplegg. Møtene har vært helt topp. Bra å være så mange samlet. 2. Kjenner jeg har blitt utfordret på mange områder, spesielt gjennom forkynnelsen. 3. Jeg synes det har vært bra å komme på resten av møtene, at alle generasjoner er samlet og står sammen Rebekka Valsgård 17 år: 1. Det har vært veldig bra, med masse liv, bra møter og gøy å være sammen med mange ungdom. Drammen har vært et bra sted å være på. Alt er nært. 2. Jeg har blitt utfordret på det å gå ut og ikke bare holde meg i menigheten. 3. Det er godt å se de voksne og være med Gud sammen med de voksne. Jeg liker at hele familien kan være samlet. NR 7 2013 25 sommerstevne På møte: Her har Barnas sommerstevne kommet inn på det ordinære møtet hvor de utfordrer de voksne til å være med på leken Mann, pistol, gorilla, ledet av Cecilie Hagby og doktor Digg (med ryggen til). Barnas sommerstevne Rytter: En dag var det dyrehage på stevneområdet. Her sitter Rode Natalie Sunnhordvik til hest mens pappa Frode passer på og Thea Susanne Juelsen leier hesten sin, Connie. Lager såpe: Victoria Bjørnstad fra Lier og Mattea Gudvangen fra Konnerud lager et såpestykke. 26 august 2013 H an var skummel, i hvert fall litt skummel, der han listet seg fram og stjal en hel kasse med penger. Mellom 50 og 60 barn fulgte nøye med på dramaet som utspant seg. Storeslem gjorde mange gale ting. Så kom en stemme over høyttalerne: – Hvorfor stjeler du fra meg? – Hvem er du? – Jeg er Jesus, han du stjeler fra. Da ble Storeslem forskrekket for han trodde han stjal fra en rik mann, ikke fra Jesus. Så fikk han dårlig samvittighet. Nå kom doktor Digg (Kåre Skuland) og hjalp Storeslem og ba for ham så han kunne bli frelst. Da byttet han til et nytt navn: Storeklem. Så ble han sendt ut i verden for å fortelle andre om Jesus. Nå kunne doktor Digg fortelle nesten den samme historien om en som het Saulus. Han gjorde og mye galt mot Jesus. Men da han ble frelst byttet han navn til Paulus og reiste rundt i verden og fortalte andre om Jesus. – Vi er ca. 70 barn på barnesamlingene, forteller Cecilie Hagby, leder for Barnas sommerstevne. – Til helgen runder vi nok 100. Vi har mange flinke hjelpere til å ta seg av barna, og så lenge det skjer spennende ting er det ikke vanskelig å holde noenlunde ro, sier hun. Barna får hele tiden meningsfulle budskap fortalt på en morsom måte. Det er gøy for barna nå, og noe å tenke tilbake på når de kommer hjem. – På dagtid har vi også mye aktiviteter, forteller Cecilie. – Da er det mer tid til å være sosial og vi spiser sammen. Det er morsomt for barna å bli kjent med andre. Jul og sommer: Mille Helene Gjertsjø-Halvorsen har laget et juletre og en sommerfugl i PlayMais. Tørrdåp: Her sier doktor Digg (Kåre Skuland) noen velvalgte ord før Storeslem blir døpt og blir til Storeklem. Morsom læring Benedikte Fagerhol Vartdal fra Ørstad, har vært med på barnemøtene og trives veldig godt. Det er morsomt med skuespillene og doktor Digg har mange rare påfunn. – Jeg lærer mye og har det morsomt i barnesamlingene, sier Benedikte som gjerne kommer igjen neste år. Tevling: Barna er ikke sene om å komme fram til doktor Digg når det er konkurranse. Trivelig: Linn Michelle Grimstad fra Vigeland, koser seg med en geit. Men den er mest opptatt av å spise av det saftige gresset. Kjempekult på stevne – Det beste er aktivitetene, er de tre kameratene fra nesten motsatte ender av landet, enige om. Det er fra venstre Jan Levi Skrøvje fra Mandal, Andreas og Simon Gamst fra Hammerfest. – Vi har det kjempekult på stevne og er med i barnesamlingene, forteller Jan Levi. – Doktor Digg er kul. Han deler ut «medisiner», gotteri, til dem som har gjort noe bra eller er lei seg, sier Andreas. – Hver dag forteller han historier fra Bibelen og lager morsomme skuespill, sier Simon. Nå er det pause og de tre guttene balanserer på et slags klatrestativ. NR 7 2013 27 sommerstevne Svenske Pingst har fått en røff leder i Pelle Hörnmark. Han kjører motorsykkel, dykker og jakter. Pelle Hörnmark var hovedtaler i Sommerstevnet. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Pelle Hörnmark – Sommerstevnets røffe hovedtaler E n av hovedtalerne i Som merstevnet var svenske Pelle Hörnmark. Vi vet at han er leder for Pingst og har vært misjonær i Etiopia. Så veldig mye mer vet vi ikke. – Hvem er Pelle Hörnmark, hva kan vi si om ham? – Han er gift med Tina og far til tre barn, liker å kjøre motorsykkel og dykke. Han vokste opp i et kristent hjem. Liker forandring og gjøre nye ting. – Det virker som om du prøver å si at du er litt røff? – Jeg er kanskje litt slik. Jeg liker utfordringer, liker at det er litt even tyrlig. Derfor kjører jeg en Suzuki Intruder 1400 motorsykkel. I Afrika hadde jeg en offroader, 600 ccm. Den brukte jeg til og fra møtene. Jeg hadde også to hester og red en del. – Når dykket du sist? – Det var i fjor i Eilat og en gang utenfor Zanzibar, Tanzania. Jeg har også hatt nattdykk i Norge. Det var eventyrlig. Det gnistret i morild. En villstyring – Du sier du vokste opp i en pinsefamilie. Hvorfor sitter du ikke pent og pyntelig på møter med press i buksene? – Det var slik jeg ble oppdratt. I tenårene hadde jeg en frigjøringsprosess hvor jeg skar ut fra det mønsteret. Jeg har alltid holdt meg til Herren, men en tid var jeg ganske nær kanten. – Er det plass til en villstyring i menig heten? – Nei, det er det ikke alltid. Det burde vært bedre plass. Min erfaring er at de som krever litt plass rundt seg også har stor skaperkraft. Det burde vi ta vare på. – Når kom det store skillet i livet ditt? – Det var en markert endring da jeg som 18-åring ble åndsdøpt. Jeg stod tålmodig i kø og ventet på å bli bedt for av Niilo Yli-Vainio, den finske vekkelsespredikanten. Da gikk jeg i bakken, lo og gråt i tre timer. Misjonær – uinteressert i misjon – Hvordan kom du til Afrika? – Jeg var egentlig ikke så interessert i misjon. En tid var jeg ungdomspastor i Pingstkyrkan i Jönköping og delte kontor med en misjonær. Jeg er utdannet som bygningsingeniør og han ville ha meg med til Etiopia for å bygge et vanntårn. Da jeg så hvordan de kristne der levde, at de ble forfulgt og kastet sten på når de skulle på møte, fikk jeg behov for å flytte dit og være en del av den lidende kirken. Da var jeg 25 år. Det gikk noen år. Jeg var vel 29 da jeg reiste dit som misjonær sammen med Tina og våre to barn. – Der hadde vi ekte problemer. Det handlet om å overleve. Folk levde nær hverandre og hjalp når behovene oppstod. Det passet meg veldig godt. Vi har også problemer – og de er ekte nok, men det er en viss forskjell på å ikke få den jobben du søkte, mot å gå rundt til slektninger for å samle penger til medisiner for ditt barn. Får du ikke penger nok, kan barnet dø. Imot Pingst, men er leder – Hva liker du å gjøre en tidlig morgen? – Er det sommer, så spiller jeg kanskje golf. På høsten kan jeg sitte på post og jakte rådyr. Jeg driver med litt forskjellig. – Hvordan ble du leder av Pingst? – Jeg var egentlig imot dannelsen av Pingst. Nå står jeg som leder. Noen sier det er som å sette en krypskytter til å vokte skogen. Nei, når kirkesamfunnet er opprettet, har jeg en formening om hvordan det bør drives. Det gjør vi i et fellesskap, det er ingen enmannsjobb. – Hvor lærte du om lederskap? – Det lærte jeg mest om den tiden jeg var blant enkle pastorer og ledere i Afrika. De var fattige, noen så fattig at de ikke engang eide sine egne sko når de kom på konferanse. Skoene var lånt. Men de leste sin bibel og kunne vinne mennesker for Jesus. De hadde ikke lest noen av de siste moderne bøkene om vekkelse og lederskap, men de hadde fått kunnskapen på andre måter. Dem lærte jeg mye av. – Har du våget å gå ut på de visjoner du har sett? – Å, det er lett å feige ut. Noe har jeg vel våget, men det er lett å sette sperrene i nærheten av det bekvemme. Der har vi vel alle noe å jobbe mot, smiler Pelle Hörnmark. Lasse: Oppfinner med pianotalent I familiemøtet søndag tok møteleder fram en ung gutt og snakket med ham. Det fremkom at gutten kunne spille piano og møteleder ba han spille et stykke. Da satt Lasse Hagby Høydal (11) seg til keyboardet og spilte så følsomt og fint, senere buldrende sterkt stykket River flows in you. Etter møtet måtte vi ha en prat med gutten. – Hvor lenge har du spilt piano? – Jeg har spilt i ca. to og et halvt år. – Hvor lenge har du øvd på det stykket du spilte, du kunne det tydeligvis utenat? – Det har jeg øvd på i to måneder. – Du spiller veldig bra, har du tenkt å bli musiker? – Nei, det tror jeg ikke. Egentlig har jeg mest lyst til å bli oppfinner. Jeg liker godt elektronikk og sånn. Nå holder jeg på med en fjernstyrt bil med bensinmotor. Den kan kjøre i 80 kilometer i timen, svarer Lasse før han skynder seg videre. NR 7 2013 29 Månedens preken å p k a t å F e j l i v s d u G v i l t t i d d e m Pelle Hörnmark i Sommerstevnet: Alle vet hvor viktig mat og drikke er. Men Jesus sa at noe var enda viktigere i hans liv: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, sa han. Det er noe du må få tak på: Guds vilje med ditt liv. J eg håper at du i kveld skal kjenne at du er elsket av Gud. Gud har en tanke med ditt liv. Det er noe som er svært viktig i våre liv, det er å være med å tjene Jesus Kristus. Er du her som ikke kjenner ham har du en fantastisk mulighet nå til å overgi livet ditt i hans hender og kjenne hans fantastiske plan med livet ditt. La oss lese fra Johannes evangelium om den samaritanske kvinnen (Joh 4,27-34). Jeg elsker Jesus på flere 30 august 2013 plan. Jeg elsker at han brydde seg om denne kvinnen ved brønnen utenfor Samaria. Jeg elsker Jesus fordi han møter mennesker akkurat der de er. Var det noen som holdt seg blant fotfolket, så var det han. Jeg elsker ham for at han døde på et kors og at han forlot alle mine synder. Jeg elsker ham fordi jeg tror han var medvirkende til at min kone begynte å elske meg. Forståelig språk Noe jeg synes er spesielt bra med Jesus er at han snakker så folk forstår. Alle vet hvor viktig mat og drikke er. Har du noen gang vært fryktelig tørst, vet du hvor godt det gjør med litt vann. Har du vært uten mat lenge, vet du hvor godt det er med en skive brød. Dette bildet bruker Jesus og sier at det noe som er enda viktigere i livet. Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og fullbyrde hans verk, sa han. Jeg vet ikke hva du synes er viktig i livet. Men det jeg vet er at hvis du ikke får tak i det Gud har tenkt med livet ditt, så kommer det til å bli et rop i ditt hjerte om å få tak i akkurat det. Du kan tjene store penger, bygge deg et herskapshus, ha en hytte fint plassert ved vannet, anlegge egen brygge og kjøpe en sprek båt. Du har likevel ikke fått tak i det Gud tenker med livet ditt. Så kan du vandre ut på bryggen, sette deg på kanten og dingle med bena i vannet og tenke: – Var det ikke mer? Dette møter jeg hele tiden. Jeg treffer mennesker på 50, 60 år som har lykkes med alt i livet. Likevel bærer de på et savn. Finnes det ikke noe mer for meg i livet? Kjære venn! Du kan søke hele livet, få anerkjennelse av andre og tjene mye penger. Men hvis du ikke får tak i den hånden Gud rekker mot deg, om du ikke får klarhet i at han har en plan med livet ditt og erkjenne at det er viktig at Gud er fornøyd med livet ditt, har du mistet det viktigste. Et godt, sparsomt liv For to år siden snakket jeg med en av mine kolleger, en pastor som fylte 65 og skulle pensjoneres, hva han følte når han så seg tilbake. Jeg vet hvordan det er å være pinsepastor i Sverige. Han hadde flyttet fra sted til sted. Han hadde rykket barna opp fra den ene skolen etter den andre. De har grått og vært lei seg når de måtte finne nye venner på nye steder. Han har måttet selge huset, noen ganger med tap andre ganger med bedre hell. Han har kjørt med biler ingen andre ville ha. Han har aldri hatt fri både jul og nyttår, aldri hatt full sommerferie i ett strekk. På mitt spørsmål holdt denne 65-åringen tommelen og pekefingeren så nær det lot seg gjøre og sa: Det er ikke så mye jeg ville forandre i livet mitt. Det kan være det mest meningsfulle du gjør, å bruke huset ditt til Guds ære, bilen din, båten, grillen, campingvog nen, alt kan brukes til Herrens ære. Jeg har et godt råd til deg: Tenk på det, lev i det. Disiplene undret seg over J e s u s . Alle hadde gått langt. De var sultne og tørste. De gikk inn til byen og kjøpte mat. Da de kom tilbake satt Jesus og snakket med en kvinne – en samaritansk kvinne. Da de bød ham på mat, svarte han at han hadde mat å spise som de ikke visste om. Frihet fra konkurranse Jeg har oppdaget at jo mer jeg forstår av hva Gud har tenkt med livet mitt, dess friere og bedre blir livet. Det er en enorm frihet å ikke konkurrere med andre på min alder: Å bygge det vakreste hjemmet og det fineste huset, prøve å få den høyeste status. Jeg er glad jeg ikke er med i den konkurransen. I Brevet til efeserne 2, står det at vi er skapt i Kristus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Vi skal ikke vandre på måfå. Gud har lagt noe ferdig for deg. Hvem du enn er kan Gud ta tak i deg og gjøre noe med livet ditt. Det beste er å våkne om morgenen og be: Slipp Gud til med Gud, gjør noe med livet sin plan i ditt liv, sa mitt i dag. Gi meg noe i Pelle Hörnmark til en dag, Gud! lydhør forsamling i Du som er god til å Sommerstevnet. spille fotball, gjør det så Gud blir glad. Jeg beundrer amerikanske spillere som vrenger av seg skjorta. Under er det tatovert: Jesus is Lord, Jesus er herre. Jeg har sansen for at de som springer riktig fort, takker Gud for at han har gitt dem denne gaven. De gjør det til Guds ære. Bruk den gaven du har til å tjene den hensikten Gud har lagt i ditt liv. Min erfaring er at hvis du vil ha tak i dette, bør man ta imot Jesus som frelser. Man bør bli døpt og fylt med Den hellige ånd. Det er nødvendig for å forstå at Gud har en tanke med ditt liv. Bli fornyet I Romerbrevet står det at vi skal la sinnet fornyes så vi kan dømme hva som er Guds vilje. Skal man få tak på hva Gud har tenkt, må man leve med et åpent sinn. Jeg kan ikke gå rundt og tenke at alt må være slik det var på 70-tallet da jeg ble åndsdøpt. Bibelen sier at vi trenger fornyelse i livet. Gud vil gjøre noe nytt i livet ditt. Peter ble forundret da Gud talte til ham i et syn og ba han gjøre noe nytt. Han var bare innstilt på å gjøre alt slik han hadde gjort før. I Jesaja 55 står det at Guds planer er så mye høyere enn dine planer som himmelen er høyere enn jorden. Det kan hende at du må strekke deg litt for være i Guds vilje. Strekk deg så mye du kan og la Gud slippe til med sin plan! I neste nummer av DGB gjengir vi en annen av Pelle Hörnmarks taler i Drammen. DFEFs første tid i Finnmark Da DFEFs virksomhet i Finnmark feiret 20 årsjubileum, i 1935, ble det utgitt et jubileumshefte. Vi gjengir et redigert utdrag fra dette jubileumsheftet, noe som vil gi et lite innblikk i virksomheten i denne landsdelen de første 20 årene. H. Eilertsen foran Bedehuset i Balsfjord, Troms. Herren kaller sitt vitne Det er nesten så en ikke kan tro det er tilfelle at det ligger så langt tilbake i tiden som 20 år siden virksomheten i Breivikbotn begynte, skriver Henrik Eilertsen som forteller om sin frelsesopplevelse. H østen 1916 fikk vi høre at disse folk, frie venner kalte man dem, (men de fikk også andre navn mann og mann imellom, som barakker og annet) skulle bygge bedehus i Breivikbotn. Nå begynte snakket for alvor: «Hva er dette og hva skal det bli til?» Nåja, huset ble bygget og arbeidskraft syntes ikke å mangle. Både den kvinnelige og mannlige del var representert. Sommeren 1917 ryktes det at man skulle ha stevne der, en foreteelse som var fremmed for stedet. En søndag ettermiddag sitter vi en del kamerater og spiller kort. Plutselig avbryter vi kortspillet og blir enige om å gå til Betel på møte. Ingen av oss, formoder jeg, tenkte at vi var på vei til Guds hus. Unge som vi var tenkte vi lettsindig, spøkte og lo. Ikke særlig mange var samlet til dette møtet. Demanda Eilertsen talte først, deretter Anna Solberg (nå gift med Hans Gamst), som var en av de nyankomne. Hun var en av dem vi kaller for «de stille i landet». Møtet lakket mot sin avslutning. Plutselig reiser hun seg igjen, og nå er det ikke lenger den beskjedne og tilbaketrukne. Nei, det er en med myndighet og kraft som taler. Hvert ord syntes å ville knuse oss. Demanda reiser seg og tyder (tolker). Hvert ord rammer – ikke tankene, men samvittigheten. De lettsindige menn sitter med bøyde hoder. De ikke bare gråter, de storhulker så hjertet er nær ved å briste. Det ble likevel ikke noe gjennombrudd. 32 august 2013 Herren hadde begynt å gripe inn i mitt liv. Blant mine mange syndevaner var også den at jeg var slem til å banne, omtrent i hver setning. Stor var derfor min forbauselse da jeg hele neste uke, uten selv å legge vinn på det, ikke uttalte ett bannskapsord. Vinteren 1918 kommer ikke mindre enn fire stykker med lokalbåten for ta opphold på Betel. Det ble møter og selvfølgelig gikk vi dit. Troppen bestod av Demanda Eilertsen som vi kjente fra før, Astri Schie som vi så vidt hadde sett, mens Valborg Gommerud og Dagmar Borgersen var nye. Det var midt i fiskesesongen, men så ofte vi fikk anledning var vi på møtene. Merkelige folk: ingen inngangspenger, ingen kollekt, ingen utlodning. Min mor som jeg mente hørte til de innviede, ble «pumpet» gang på gang: «Hva er deres lønn, hvem lønner dem?» Mor svarte litt unnvikende: «De har ingen lønn, de reiser i tro til Gud.» Vinteren gikk og våren kom. Det ble påske. Dette året falt påskedagen på 1. april. Da ble min stefar, min bror Ole og jeg innbudt til å overvære en festlig tilstelning. Vi kom til Betel etter å ha gått myra fram og tilbake og nølt en del ganger. Ole gikk inn, min stefar likeså. En etter en kom de som skulle være med. Der kom Harald Gamst gående. Uten å si et ord grep han meg under armen. Før jeg visste ordet av det stod jeg i bislaget. Vi hygget oss med sang og musikk. Så kom bevertningen. Den gikk fort unna. Det var altså ikke maten som var det fornemste. Nå ble det sang med fynd og klem, så vitnesbyrd og bønnemøte til slutt. Ole og jeg satt ved siden av hverandre. Da bønnemøtet begynte kom Agnes Møgster bort til meg og spurte om jeg ville bli en kristen. Det ble en lang samtale oss i mellom, så henvendte hun seg til Ole. Til min forbauselse bøyde han kne side om side med Agnes. Nå ble det liv i leiren med fryderop og takk til Gud som hadde vunnet en sjel. Snart lå også jeg på kne ved benken. Hadde det vært glede i flokken da Ole bøyde seg ble det ikke mindre nå. «Velkommen, Gud velsigne deg», var hilsningene etterpå. Hva jeg følte glemmer jeg aldri. Det var som en lun vårvind etter en kald og mørk vinter. Men fristeren ville ha meg til å tro at det bare var en aprilspøk … To år senere og atter vår. En ung mann er på vei til dampskipskaien i Breivikbotn sammen med sin mor. At han ikke skal på en av sine vanlige turer til sjøs er tydelig ettersom han ikke har med oljehyre, sjøstøvler, stamper og liknende. Han skal ut i Mesterens tjeneste. Kanskje var det tvil hos andre om hans kall, men hans mor tvilte aldri. Det kastets loss og skipet siger fra kai. På dekk står den unge mann og vinker inntil alt forsvinner bak en odde. Så lister han seg så langt bak på båten som mulig for å finne et sted hvor han usjenert kan bøye kne og utøse sitt hjerte for Herren. Det er nedskriveren av disse linjer. Storsteinnes i Balsfjord juli 1935 Henrik Eilertsen «Vranglærere» til Nordkapp Av Nils Pedersen N ordkapp – hvem kjenner ikke dette navnet? Værbitt og stolt reiser det mektige fjellet seg opp av Nordishavets blå flate. Om sommeren blir stedet besøkt av tusener av turister fra alle land der det er omstrålet av midnattssolens herlige glans som forgyller fjell og daler og får selv det brusende Nordishavet til å glitre som sølv. Noen kilometer fra Nordkapp ligger et lunt lite sted, et fiskevær ved navn Skarsvåg. Til dette stedet kom for ca. 19 år siden to bibelkvinner, Dorothea Klem og Demanda Eilertsen. De sa at Herren hadde ledet dem til å besøke dette stedet. Dette med Herrens ledelse var en fremmed tale for de fleste her. Visstnok trodde de på Gud og de fleste håpet nok på at de til sist skulle bli forenet med ham, men et virkelig liv i fortrolighet med Gud, var fremmed for de fleste. Det så ikke lyst ut for losji og hus til å ha møter i da det ble kjent at disse to kvinner ikke tilhørte statskirken. Likevel åpnet Herren så det ble både hus til å bo i og til å holde møter. På møtene kjente vi en forunderlig dragende makt. Ja, selv vi som var ufrelste forstod at det disse søstre talte om, var akkurat det vi innerst inne lengtet etter. En tid gikk. Atter kom to av disse for underlige mennesker som av mange ble betraktet som vranglærere siden heller ikke disse stod i statskirken. (På den tid ble all gudsdyrkelse som ikke sorterte under statskirken aktet for å være meget farlig.) Denne gang var det to unge brødre, to finnmarkinger; H. Eilertsen og O. Gamst begge fra Breivikbotn. Også disse to fikk vanske ligheter med hus til møter, men Herren seiret. Flere år har gått. Enkelte av de da levende er hensovet. Stedet har vært besøkt av en rekke frie vitner og båret frukt. Nå er vi i Skarsvåg en liten flokk som har smakt og prøvet at Herren er god. Bernhard Pedersen, som til å begynne med var ufrelst og stod meget steilt imot, åpnet etter hvert sitt hjem for de frie vitner. Hans troende hustru som i mange år hadde bedt til Gud, fikk sitt ønske oppfylt. Nå er Bernhard Europas nordligste bedehus i Skarsvåg. Pedersen frelst og med ham omtrent alle av hans mange barn. Gud hører bønn. Nå har vi vårt eget lokale, som Herren også har benyttet Pedersen til å ordne med. Flokken har vokst. Nye kamper vil komme. Men vi reiser vårt Eben-Eser idet vi ser på den svunne tid og sier: Hitinntil har Herren hjulpet. 80 og 75 årsjubilanter Olav Fjalestad var 80 år 14. juli. Inger Fjalestad var 75 år 2. august. Det er nesten ufattelig, Olav Gunerius Fjalestad er allerede 80 år. I dag er han en av våre nestorer i De frie venner. Gjennom 53 år har han hittil tjent bevegelsen som misjonær, predikant, forstander og misjonssekretær. Ennå har han ikke avsluttet sin forkynnertjeneste i De frie venner, og det gleder oss alle. Olav og Inger Fjalestad rundet henholdsvis 80 og 75 år i sommer. Foto: Rose Høiland. Olav ble født i Nissedal den 14. juli 1933. Han gikk på framhaldsskole, handelsskole og treårig teknisk aftenskole i 1950-53. I 1957 gikk han på Ørebromisjonens bibelskole. På bibelskolen traff han Inger Solveig Linnea Ek som senere ble hans kone. I Det gode budskap nummer 26, 1957, ble han presentert og anbefalt som misjonskandidat. Han arbeidet som montør i tiden 1957-60 samtidig som han virket som evangelist. Misjonsoppdraget hans ble forsterket i Det gode budskap nummer 23, 1960. Søndag den 9. oktober 1960 hadde menigheten i Møllergata 38 i Oslo avskjedsmøte for ham. Swaziland var hans reisemål. Tilreisende fra flere frie forsamlinger rundt om var samlet, og lokalet var så godt som fullt av trofaste misjonsvenner. Forsamlingen i 38 var hans utsendermenighet, der har han Bekjentgjøring av BURs årsmøte 2013 BURs årsmøte avholdes fredag den 20. september 2013 klokken 19 på Solstrand Camping i Lindesnes kommune. Hver gruppe vil få tilsendt innkallelse og sakspapirer i posten, i august. Saksliste: 1. Valg av - Møteleder - 2 referenter - 2 til å undertegne protokollen - 2 til tellekorps 2. Godkjenning av saksliste og forretningsorden 3. Godkjenning av årsberetning for 2012 4. Godkjenning av r egnskap for 2012 5. Arbeidsprogram for 2014 6. Valg av revisor - Forslag til ny revisor: BDO 7. Valg av - 3 styremedlemmer for 2 år - 2 varamedlemmer for 1 år - 2 medlemmer til valgkomiteen 8. Hva skjer `a? Valg: Følgende personer i styret er på valg: - Lars Barkve, Spangereid (tar gjenvalg) - Elin Myra, Spangereid (tar gjenvalg) - Stian Lauvås, Vedavågen (tar ikke gjenvalg) - Anne Karin Gamst, Våle (tar ikke gjenvalg) - Christina Huru, Stavanger (tar ikke gjenvalg) Nye kandidater: - Snefrid Vikanes, Stord - Hans Martin Skagestad, Kristiansand - Thomas Natvig, Kristiansand Med vennlig hilsen DFEFs Barne- og ungdomsråd Vidar Tjomsland Administrasjonsleder INFO FRA BUR NYTT BUR-KONTOR BUR har i løpet av sommeren flyttet sitt kontor til Solstrand. Ny postadresse er: Postboks 124 4523 Lindesnes BUAK 2013 Husk påmeldingsfristen til BUAK som er 1.september for å få konferansen til lavest pris. Påmelding gjøres via www.checkin.no MER INFO.… For mer informasjon, se våre hjemmesider www.dfef.no/bur. Kontaktinformasjon DFEFs Barne- og Ungdomsråd Postboks 124 4523 Lindesnes Tlf/Mob: 93022579 E-post: [email protected] Internett: www.dfef.no/bur På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. Send gjerne dine meninger på dgb@dfef. no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes med fullt navn. hatt sitt tilhold helt fra han kom til Oslo tidlig på 1950-tallet. Jeg har lært å kjenne Olav som en mann med godt kjennskap i Guds ord. Klar i sine meninger, rakrygget og vennlig. Ved sin beskjeden og gode ferd har han vunnet seg mange venner. I ”gamle 38” ( dagens M40) har han alltid vist trofasthet, og vært avholdt som forkynner. Både ute på misjonsmarken og hjemme i Norge har han vist seg å være et arbeidsjern som sto på med sine oppgaver til de var fullført. Inger Solveig Linnea Fjalestad (født Ek) kom til verden i Vadstua i Sverige i den 2. august 1938. Hun gikk på Ørebromisjonens bibelskole i 1957-58. I 1960 flyttet hun til Oslo og utdannet seg som sykepleier ved Ullevål sykehus i 1960-61. Deretter virket hun som evangelist i to år i Sverige. Som Olavs forlovede satt hun på plattformen i Møllergt 38 i 1960 under hans avskjedsmøte. Det føltes nok ganske vemodig. Men to år senere var hun klar med sin utdannelse og reiste til Swaziland og sin forlovede. Det ble bryllup lørdag den 9. juni. Olav hadde strevet og kavet for å få deres nye hjem på Edwaleni ferdig. Et gjestehus var blitt ominnredet, tilbygget et kjøkken, soverom og veranda. Deres bryllup var det første blant våre misjonærer i Swaziland. Til festmåltidet ble det slaktet en ku. Sammen med maisgrøt skulle det mette den store skare av misjonærer og Swazi-boere som deltok. Olav har vært rikt velsignet i livet ved at han fikk Inger ved sin side. Hun er en kvinne som har vist troskap og offervilje. Alltid stått ved sin mann i tjenesten og ikke ”mistet” noe av det kall Gud ga henne som arbeider i Guds rike. Sin familie med mann, barn, svigerbarn og barnebarn har hun tatt godt vare på og vis dem og oss andre hva Gud kjærlighet og omsorg er. Vi gratulerer dem begge på det hjerteligste på etterskudd og håper vi får beholde dem lenge i blant oss. Det trengs penger til selvhjelp Undertegnede har besøkt menighetene som Eddie og Borghild Bakke driver i Spania. Det var en fantastisk tur. Det er menigheter med veldig god forkynnelse og frisk sang, inderlige bønnemøter og ivrige kristne. Det var omsorgsfulle og hjertelige mennesker. Men arbeidsledigheten i landet har økt betraktelig siden jeg var der for tre år siden. Landet er helt ute og kjører økonomisk. Det er ikke mange av menighetsmedlemmene som har jobb for tiden. Hjelp til selvhjelpstiftelsen Sions Berg, som Borghild og Eddie driver, har tidligere startet opp frisørsalong og en bruktbutikk som fortsatt er i drift. Menigheten må i dag hjelpe flere økonomisk da ikke alle får arbeidsledighetstrygd i Spania. Men nå ligger forholdene praktisk til rette for å kunne starte en barnehage og en kafé. Det er behov for barnehageplasser. Kafeen er tilknyttet en kjede hvor det selges kake, is og kaffe. Gjennom disse to prosjektene kan tre til fem familier bli hjulpet. Men det som mangler for å få til disse to prosjektene er penger. Vet at mange av leserne her støtter arbeidet fast. Men jeg tillater meg å foreslå følgende: Hva om hver familie gir en sommergave på 2000 kr eller oppover. De mangler 320 000 kr for å få til disse to prosjektene. Det burde la seg gjøre. Kontonummer er: 2801 30 68269. Skriv på betalingen at det er til Sions berg. Dette er spennende. Nå er Borghild og Eddie kommet til Norge. Hva om vi kunne greidd å få samlet inn beløpet før de drar tilbake til Spania? Å, det hadde vært så bra. Mvh Randi Kvendset, Vanvikan Skråblikk på Ordet Inger har alltid vært flink til å uttrykke seg og har evnen til å inspirere. Dette viste hun ikke minst under sin evangelisttid før hun reiste til Swaziland. Hun ble en klar forsterkning både for misjonen i Swaziland, og ikke minst for sin mann Olav. Leserbrev Frank Søgaard Forstander i M40 NR 7 2013 35 Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes Skipsteknisk konsulentvirksomhet Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Strandveien 33 • 3050 Mjøndalen [email protected] • www.sirnesas.no – Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: 33 15 59 99 www.gavelstad.no Bestill et abonnement på telefon 33 06 54 54 Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Stor takk til arrangørene av Sommerstevnet 2013 i Drammen På vegne av Misjons- og hjemmeutvalget vil vi rette en stor takk til arrangørene av sommerstevnet 2013 i Drammen. Et stevne uten at noen har ytret noe negativt, verken på arrangement eller på innhold, kan vi ikke huske å ha opplevd tidligere. En stor takk til de over 100 fotsoldater som gjorde alt fra å steke vafler og grille, til å vaske toaletter og sørge for at alle fikk parkert. Takk til alle medarbeidere på Barnas sommerstevne og på Sommu13. Vil også fremheve teknikerne som sørget for at vi fikk god lyd og gode bilder på storskjermene. Lyssettingen på scenen fremstod også veldig bra. Takk til alle musikere, møteledere og forkynnere som sørget for at innholdet i møtene ble variert og innholdsrikt. Vi tror at møtene har evighetsbetydning. Takk til hovedkomiteen som har brukt over to år på å planlegge disse dagene i Drammen, og sørget for at alt var nøye gjennomtenkt og forberedt. Til sist, takk til alle dere fra fjernt og nær som kom og tok del i fellesskapet disse dagene. Vi møtes på Solstrand neste år. Misjons kalenderen mai/juni 2013 Denne gang rappor terer vi for to måneder. I mai kom det inn 18.130,- mens det i juni kom inn 17.530,- Totalt hittil i år har det kommet inn 129.180,-, mens det i tilsvarende periode i fjor kom inn 139.930,-. Dette betyr en reduksjon i gave på over 10.000,- gitt via misjonskalenderen. Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 Schibboleth Vi kan informere om at vi nå har mottatt et nytt parti med sangboken vår, Schibboleth. Boken er trykket på litt tynnere papir, noe som medfører at sangboken er litt tynnere og lettere enn tidligere. Sangboken kan bestilles fra vårt administrasjonskontor på telefon 33045656 eller pr. epost [email protected]. Bøkene koster 150,- pr. stk. Ved kjøp av 10 stk. ytes mengderabatt. En stor takk til Olav Magne Bjørnsen og Thore Nilsen som har forestått gjenopptrykkingen. DAWN-konferanse DFEF står som medarrangør av DAWN-konferansen som går av stabelen 27. – 29. mars 2014. DAWN-konferansen har fått tittelen: «SENDT, for noe større» og er en nasjonal konferanse for menighetsplanting. Vi vil oppfordre lederskapet i de lokale menigheter til å sette av tid og delta på denne konferansen. Målet med konferansen er å: Misjons- og Hjemmekontoret Skinneneveien 236, 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Konto: 8220.02.84050 Redaktør Oddwin Solvoll Fluaveien 14, 1597 Moss Tlf: 970 26 449 E-post: [email protected] Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: [email protected] Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Annonsekonsulent Geir Myra Tlf: 902 02 801 E-post: [email protected] • gi større momentum for de ulike kirkesamfunn, org anisasjoner og nettverk til å nå ut til nye mennesker og plante nye fellesskap. • gi hjelp til å forstå de ulike kulturer vi møter i planting av nye fellesskap i Norge. • gi erfaringsoverføring fra de som lever i menighets planting til en ung generasjon som er representert på konferansen. Les mer om konferansen på våre nettsider. Momskompensasjonsordningen For de av våre menigheter som ikke selv kommer til å benytte seg av muligheten til å søke om momskompensasjon for 2012 vil vi be om at de sender menighetens årsregnskap for 2012 til Misjons- og hjemmekontoret slik at vi kan legge denne til grunn for vår sentrale søknad. Regnskapet sendes enten pr. epost til [email protected] eller til postadresse: DFEF, Skinnenevegen 236, 3178 Våle. Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: [email protected] Kontakt Tina Celand Tlf: 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Haldor Aasebø Høgevegen 12, 6260 Skodje Mobil: 928 80 077 E-post: haldor.aasebo@ skodje.kommune.no Konto 3000 15 47522 Trykk 07-gruppen Grafisk design Reklamehuset Wera www.wera.no DGB på nett www.detgodebudskap.no NR 7 2013 37 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Velkommen Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl 18.00 Møte Fredag kl 19.00 Møte Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: [email protected] www.solstrand-camping.no /solstrandcamping Betania Åseral Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte www.betaniaaseral.no Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221 Postboks 102, 4520 Lindesnes Velkommen Torsdag Fredag Søndag Søndag kl 11.00 Høytidsmøte kl 19.00 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld For oppdatert program: www.sionmoster.no Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Tirsdag kl. 18.30 Bønn Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte Søndag kl. 17.00 Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.30: Ungdomsmøte 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til møtene www.saronakra.no Velkommen til DFEF i Bergen! Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE Søndager Møte kl 18 Formiddagstreff (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra feb–juni og sept–des Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Velkommen til Klippen Annenhver torsdag kl 1730–1900 Mottak av klær til Øst Europa (ikke januar og sommerferie) E-post [email protected] Tlf 90621552 www.floenkirken.no Sommerleir i de italienske alper I det 13. århundre var den lille italienske byen Torre Pellice et sted hvor forfulgte kristne flyktet for å slippe unna døden. Selv om italienske kristne i dag ikke opplever situasjonen så dramatisk, blir de likevel ofte sett på med mistenksomhet. I denne alpebyen arrangerte også i år OM den årlige sommerleiren. Nesten 130 barn kom hver dag, de aller fleste fra ikke-kristne familier. Ungene hadde mer enn nok å gjøre med sport (basketball, slåball, fotball, volleyball og dans), de sang sanger på italiensk og engelsk, gjorde håndarbeid og deltok på samlinger hvor lederne presenterte det kristne budskapet og ba sammen med barna. – Leiren var kjempebra fordi det var så mange forskjellige aldersgrupper som kom for å lære og vokse sammen. Det å drive både med sport, håndarbeid og musikk hjalp de med forskjellige temperament til forstå ting bedre, sa Lynz fra USA. – Det var mulig å gjøre alt det vi hadde planlagt. Det kan vi bare takke Gud for. Han hjalp oss slik at programmet gikk som det skulle og været var bra. Ikke minst talte han til barnas hjerter gjennom Den hellige ånd og det var stor velsignelse over leiren. Barna og betjeningen på OMs sommerleir 2013 i Italia. Foto: OM Gud sendte også nok hjelpere og ledere. I tillegg til OM-teamet, kom det frivillige fra lokale menigheter og en gruppe på nesten 25 fra USA. Hver dag startet med en fellessamling som inkluderte leirdans, en introduksjon til dagens tema, og en bønnestund. Neste post på programmet var en og en halv time med sport. Hvert team fikk delta i en ny sport hver dag, ledet av trenere fra USA, Barbados, Nigeria og Italia. Deretter hadde de ti gruppene en samling hvor de fikk høre fortellinger fra Bibelen. Hvert barn måtte ha med seg sin egen matpakke som de spiste etter bibeltimen. – Det var interessant å se hvordan mennesker kan kommunisere med hverandre selv om det var språkproblemer. Man måtte ty til både følelser og kroppsspråk, sier Brooke som var en av de amerikanske lederne. – Jeg var imponert over hvor mange som kom og hvordan lederne klarte både å underholde dem og holde styr på dem. Etter lunsj var det fritid, noe som ga barna anledning til å leke med venner eller å få sine ansikter og negler malt. Håndarbeid og musikktimene ble ledet av et team fra Crossroads Church i Newvan, Georgia. Hver dag byttet de på med å synge lovsanger på italiensk og engelsk. Resten av dagen gikk så med til mer sport, mer mat og til slutt en fellessamling. – Det var bare helt utrolig å se hva som skjedde denne uken, sa Michel, en annen av lederne. – Mange av barna i min gruppe hadde aldri bedt før og visste ingenting om bønn. Mot slutten av uken kunne de alle be og takket for det som var positivt i sine liv og ba om hjelp for det som var negativt. Leiren sluttet som vanlig med en «Olympiade» hvor barn og foreldre kunne delta i lek og spill. Torleif Sørlie Misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering NR 7 2013 39 Returadresse: Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Høytidelig avslutning: Et langbord var dekket med nattverdens ingredienser, brød og kalk. I en verdig seremoni dannet dette avslutningen for årets Sommerstevne. Forkynner: Mangeårig misjonær og forstander i drammensmenigheten Knoffen, Gunnar Standal, forrettet nattverden. Nattverd De frie evangeliske forsamlingers Sommerstevne avsluttet søndag 14 juli med brødsbrytelse. Det var en høytidelig handling ledet av tidligere Knoffen-forstander og misjonær Gunnar Standal. En uke i strålende vær, med sterke og reflektive møter og hyggelige sosiale fellesskap var til ende. Å nyte Herrens måltid sammen var en verdig og god avslutning. Forening: På to lange rekker fikk alle komme fram og ta del i fellesskapet. Alle velkommen: I innledningen til selve nattverden presiserte Gunnar Standal at alle var velkommen til nattverdsmåltidet. Det åpnet for en fin familieseanse der alt fra de helt unge til godt voksne kunne delta. Annet brød: Ved et eget bord betjente Olaug Solås brød og vin for dem som hadde behov for glutenfritt. Ulike bord, fellesskapet var det samme.
© Copyright 2024