årgang 109 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 3–2013 Bønneseminar: Kneologi gir riktig teologi side 10 FLK: Flott konferanse – svak oppslutning Argentina: Restaurantdrift kan åpne dører side 28 Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. Sal 25,14 Flott konferanse med svak oppslu – Det er synd at mange gikk glipp av en slik flott konferanse med solid og nyttig forkynnelse, sier Morten Østevik, Vidar Aronsen og Ole Kristian Iglebæk i Forkynner- og ledergruppa etter en konferanse med tidenes svakeste oppslutning. Tekst og foto: Oddwin Solvoll D e frie venners Forkynnerog lederkonferanse (FLK) ble arrangert på Oven leirsted i Østfold i dagene 14. til 16. februar. – Jeg synes det har vært kjempeflotte dager. Konferansens forkynnere har talt i tråd med det vi ønsket at konferansen skulle formidle. FLK har vært et nedslagsfelt for Guds nærvær og vi har fått kjenne at Herren 2 mars 2013 vil noe med oss. Gud vil dra oss inn i sitt nærvær, uttaler Østevik. Svak oppslutning Men Morten Østevik er ikke udelt positiv. Han sier det er trist at en slik flott konferanse har så svak oppslutning. – Jeg tror det er den dårligste opp slutningen om en Forkynner- og leder konferanse de årene jeg har vært med. – På de årene jeg har deltatt i FLK er dette konferansen med absolutt svakest oppslutning, forteller Ole Kristian Iglebæk. Han minner om at det var 190 påmeldte på Karmøy i fjor. I tillegg kom mange med lokal tilslutning på kveldsmøtene uten påmelding. – På konferansen i år er det rundt 70 påmeldte, informerer Morten. Han har holdt rede på tallene og ser at det ikke er så mange tilreisende til kvelds møtene. Arrangører: Det er Forkynnerog ledergruppa (FLG) som har stått som arrangører for Forkynner- og lederkonferansen. Fra venstre står Ole Kristian Iglebæk, Vidar Aronsen, gruppens leder Morten Østevik, Reidar Gamst og Berner Solås. utning – Har dere et budskap til Østfold-menig hetene? – Vi hadde forventet et sterkere oppmøte av dem som naturlig hører til området og har tilknytning til De frie venner, mener Vidar Aronsen. – For å si det slik: De som ønsket, og mente at konferansen burde være på Østlandet, de har ikke jeg sett her, sier Ole Kristian med klar adresse. – Det vi holder på med er ikke irrelevant, sier Ole Kristian. – Vi har fått tak i kjente forkynnere som taler over emner som er midt i blinken for vårt behov i DFEF. Det er både budskap med åndelig «trøkk» og med oppfordring til praktisk arbeid. Det er i høyeste grad aktuelt for forkynnere og ledere i bevegelsen. Tar selvkritikk – Gir dette noen signaler om styrken i fellesskapet og forpliktelser innad i bevegelsen? – Det kan være et relevant spørsmål, men jeg har ikke noe godt svar, sier Morten. – Jeg synes bare det er sorgfullt at folk ikke prioriterer vårt eget fellesskap. – Men vi må også ta selvkritikk, innrømmer Iglebæk. – Vi er i avslutningen på vinterferien for Vestlandet , og Sørog Østlandet begynner sin vinterferie nå i helgen. Jeg håper at dette forklarer mye. – Vi i FLG må nok se nøyere på kalenderen og få med oss når det er ferier i ulike deler av landet. Dette gikk oss hus forbi denne gangen, sier Vidar. – Uke fem ble litt tidlig på året, uke seks ville det kollidere med pinsevennenes LED, derfor valgte vi uke syv. Men det var kanskje ikke et rett valg, undrer komiteens leder. Gud gir nye områder – Si litt om den åndelige biten. Hva var det dere ville løfte fram i temaet dere har valgt til en så viktig samling som Forkynner- og lederkonferansen? – Det vi hadde i tankene da vi bestemte oss for konferansens motto var at vi ville få på plass igjen noen prinsipper fra Gud, anfører Morten Østevik. – Gud satt enkelte tjenestegaver i menigheten. Ikke at det er så viktig med etiketter, men at alle mennesker skal få tjene med det Gud har gitt dem. Vi ønsket at FLK kunne være en arena der vi kan utforske og oppleve at Gud gir oss nye områder å tjene ut fra. – Denne konferansen kommer som en påfølger til fjorårets FLK da tema var: tiden er inne. Tiden er inne for lederskap, for å bygge menighet og så videre, og i år er det at Gud har satt i menigheten ulike tjenestegaver og funksjoner, beretter Ole Kristian. – Som talere til konferansen har dere valgt to fargede og en hvit, men utelukkende utlendinger. Mangler vi ressurser i egen bevegelse? – Det er vel et uttrykk for at vi savner en del tjenestegaver i Norge, forklarer Morten. – Et tema vi ønsket å belyse i konferansen er nyplanting av menig heter, sier Vidar. – Jeg hadde for et par uker siden en samtale med en av våre eldre forkynnere som undret på hvorfor vi ikke kunne bruke egne krefter. Jeg ba han foreslå noen fra egne rekker som har erfaring fra menighetsplanting. Vi var enige om at vi ikke hadde det. Men vi ønsker dem, derfor inviterte vi Per Gisselsson som har plantet menigheter både i Sverige og i andre land. – I sin undervisning har Dennis Greenidge løftet fram det profetiske i menigheten, sier Morten. Vi har kanskje vært for opptatt av å fremheve evangelisten, men vi må også få med profetens funksjon og den apostoliske byggende delen. Flott leirsted – Si også noe om stedet Oven og fasilitetene her. – Jeg tror generelt at leirsteder ikke er så hensiktsmessige til en slik konferanse, svarer Vidar. – Det mangler en del på den praktiske logistikken. Det er ingen musikere, teknikere og så videre som naturlig er knyttet til stedet, slik det er i en menighet. Alt må hentes inn. Dette er ikke spesielt for Oven, det gjelder alle leirsteder. Vi ser også at arrangørmenigheten får et løft fra en slik konferanse. Det er det heller ingen som får når konferansen legges til et leirsted. – Huset og bygningene er flotte. Det mangler ikke på det, sier Ole Kristian. – Men det ligger avsides og møte gjengere er ikke knyttet til et leirsted på samme måte som til en menighet. Vi får ikke det lokale engasjementet. Likevel er medlemmene i FLG svært positive til konferansen og tror at de som deltok reiser hjem med stort utbytte. NR 3 2013 3 ÅRGANG 109 ISKE FORSAM LINGER I NORGE 3–2013 Bønnesemina r: Kneologi gir riktig teolog i side 10 DE FRIE EVANGEL Dette er Forkynnerog ledergruppa (FLG) som står for planleggingen av FLK. N R 3 - m a rs 2013 FLK: Flott konfe ra – svak opp nse slutning Argentina: Restaurantdr kan åpne dør ift er side 28 Herren taler fortrolig med dem som frykter ham, han gjør dem kjent med sin pakt. Sal 25,14 Kjell Haltorp om bønn: En kristen på knærne ser bedre Vidar Tjomsland i BUR informerer om rapportering av frifond-midler enn en teolog på tåspissene 10 12 FLK ble nylig avholdt på Oven leirsted i Østfold. Vi bringer en omfattende reportasje fra samlingen. S 2, 14-19, 32 og 40 Ung og fri: Leif Christian Stray har gått et år på bibelskole på Hillsong, Sydney. 24 Han bruker hver 39 4 mars 2013 ledig stund på å lese Bibelen og be. Innholdsfortegnelseside Flott konferanse, svak oppslutning Med Gud i hverdagen Olje fra Sareptas krukke DGB for 25 og 50 år siden Bibelundervisning Menighetsliv Kneologi gir riktig teologi BUR: Om frifond Vil DU gi bort DGB? FLK: Forbønn Dennis Greenidge Predikanten Visjon for Norge Nsongo Mfumu Per Gisselsson Musikk løfter Innvandrerarbeid fornyet menighet SOMMU i Drammen Misjonskvitteringer Leserbrev: Apollos Ung og fri Misjon: Synzygus: Anil og Santosh i India Ny kafedrift i Argentina Mexico: Drømmen om et barnehjem Månedens preken Leserbrev Skråblikk på Ordet Nytt fra DFEF Thorleifs hjørne Ovenmat fra proff kokk 2 6 6 7 8 9 10 12 13 14 15 16 16 17 17 18 19 20 22 23 24 26 28 30 32 34 35 37 39 40 Leder Nært og sårt Et av høydepunktene for oss under FLK var visning av dokumentarfilmen Predikanten. Visningen var overraskende da det ikke var nevnt i programmet. Vi visste at filmen var ferdig produsert og fremvist på filmfestivalen i Bergen – en av de mest sette filmene, med ekstraforestillinger, derfor gledelig at den ble fremført i FLK. Da vi for snart et år siden var på reportasjereise i Bergen snakket vi med filmens regissør, Elisabeth Kleppe og besøkte hennes foreldre, Edith og Finn Kleppe. Finn, predikanten, er filmens hovedperson. Det gjør alltid inntrykk å intervjue markante personligheter. Finn er ikke markant ved å være bastant og uforsonlig i sine meninger. Vårt inntrykk var at han har en mild og fintfølende personlighet – likevel tydelig i meninger og hva han står for. Et eksempel til etterfølgelse. Filmen er historien om frelse, gudstro, kall og visjoner, men også om kjærlighet, forsakelser, fravær og savn. Vi fikk følge Finn Kleppe på møte i Leirvåg, åtte mil fra Bergen, 63 år etter at han startet sin forkynnerkarriere i denne menigheten. Vi fulgte ham til Vestlandet og Finnmark der reisepredikanten hadde tilbrakt mye av sin tid før han la opp for vel ti år siden. Filmen viser praktfulle naturscener fra det langstrakte Norge og gjensynsglede mellom personer som ikke har møtt hverandre på flere år. Inderligheten er sterk. Flere kunne fortelle at Finn Kleppe med sitt vesen og sin forkynnelse hadde betydd noe for dem. Reisepredikanten har satt spor etter seg over det ganske land mens han var fraværende fra familien. Vi fikk også følge Elisabeth i sine tanker om barnetro, om tilknytningen til menighetsfellesskapet og bevegelsen som hennes far har viet sitt liv til. Vi overhører en samtale mellom Finn og Elisabeth Kleppe med tanker og meningsutvekslinger – kan man være et Guds barn uten å være aktiv i en menighet? Vi oppfatter det som en god samtale mellom far og datter, med ulike standpunkt og likevel respekt for hverandres meninger. Her er det våre tanker spinner videre. Svært mange av de aktive forkynnerne opp gjennom tiden har ikke hatt sine barn med i fellesskapet de viet storparten av sitt liv, sin tid og økonomi til. Har dette en felles årsak? Ikke å undres over at flere av dem som var framme og kommenterte filmen etter visningen sa at det var sårt å se. Hva var sårt? Filmen var en god og nær beskrivelse av en eldre mann som har tatt valg han har levd etter. Kanskje det såre er noe man gjenkjenner i eget liv? Er det at egne barn ikke følger i fotsporene på det området vi ser på som det viktigste i livet? Er det tanken på hvor det har blitt av et menighetsliv som sprang ut av en vekkelse og forvandlet mennesker og samfunn? Hvordan ser restene fra den vekkelsen ut i dag? Mye er annerledes nå. Det er raskere å reise og lønnsforholdene for predikanter er mer ordnet. Noe er annerledes, men ikke alt. Fortsatt er barn av mange overgitte kristne ikke med på veien. Menighetslivet og den interne kontrollen som ofte følger, kan for mange gi for trange kår. Kanskje vil mange si med Elisabeth: Jeg gikk ut av bedehusmiljøet for å være fri. For far er bedehuset friheten. Det som er friheten for den ene er ikke nødvendigvis det for den andre. Det er sårt at det ikke er plass for alle. NR 3 2013 5 Med Gud i hverdagen Tvil «Jeg er dessuten i tvil om det som verre er, hvilken religion utfordrer vår forstand mest – og tilsynelatende overflødig. Kristendommens mirakler er ikke kvalitativt merkeligere enn de milliarder uforklarte undere som naturen byr på» S spurt om jeg forstod det – eller noen gang tvilte, måtte jeg ha svart både nei og ja. Man må jo bare velge om man vil tro eller tvile. Mirakler handler om hendelser som skjer uten lovmessig orden og gjentakelse. Dessuten er mirakler overordnet fysiske og matematiske lover. Miraklene er mysterier – de er nettopp for troen. Vi lever ved mysteriegrensen. Men da er vi i godt selskap om vi likevel velger å tro – uten å kunne bevise. Vitenskapen er basert på å kunne trenge inn i det mysteriøse – og den gjør stadig nye landevinninger. Kanskje kan menneskene en dag også forklare inkarnasjonen vitenskapelig? Inntil videre velger jeg å tro – ofte plaget av tvil. Fordi tvilen hele tiden dukker opp u kk e Ol j e f r a (Henrik Groth). p t as k r a re I Vestens kultur er det åpenbart litt fint å tvile, spesielt på kristendommen og dens mirakler. Man tar tvilen til inntekt for høy intelligens og kunnskap. Ved juletider stod jeg i en avslappet samtale med en nabo på fortauet. Vi var begge ute og luftet hunden. Vi snakket nettopp om jul. Da spurte min samtalepartner: «Du, Staalstrøm, du som er en så intelligent person, hånda på hjertet: Tror du virkelig på dette med jomfrufødselen?» Jeg takket for komplementet, la hånda på hjertet og svarte: «Ja, jeg gjør virkelig det.» Vi samtalte litt frem og tilbake om Bibelens fortelling om Jesu fødsel, og skiltes uenige – som gode venner. Egentlig er hele problemstillingen en misforståelse. Hvis mannen hadde En Gud i himlen og på jorden Jeriko bodde en kvinne som var selvstendig næringsdrivende på kanten av samfunnet – i dobbel forstand. Hun hadde et hus på bymuren og på den måten på kanten. Men også hennes «bedrift» var på kanten. Rahab var prostituert. Israel inntok Jeriko. Alle innbyggere var bannlyste og skulle tilintetgjøres. En dag kom to menn til Rahab. De ville ikke utnytte henne, de søkte hennes beskyttelse. Rahab lovet å hjelpe mennene dersom de ville berge henne og hennes fars hus. En skjøge hadde verken da eller nå, særlig høy status. Jeg tviler på at Rahabs far og mor stolt fortalte om datterens framgang og attraktive jobb. Antakelig levde Rahab et ensomt liv uten nære venner. Jo da, hun hadde sikkert mannebesøk både titt og ofte. Siden hun bodde rett ved bymuren var det nok et yrende liv utenfor hennes dør. Det var nok ikke uvanlig at menn smøg seg forsiktig inn hennes dør. Men de som kom til Rahab var ikke hennes venner. De utnyttet henne. Det sier noe om Rahabs hjertelag at hun tar med sin fars hus når hun ber om å bli reddet. Hun sier ikke: frels meg! Hjemmet, hvor hun kanskje var misbrukt, hadde hørt mange vonde ord og kanskje jaget bort, var med i hennes tanker når hun øynet frelse. Ved oppramsing av familien ser vi at hun ikke har mann, ingen barn, men hun tar med far og mor, søstre og brødre og alle som hører dem til (v. 13). Nå vet vi en del om hvilke kvinner som velger prostitusjon som levevei. Ofte er det piker som i barne- eller ungdomstiden har blitt misbrukt av en de stolte på, en far, eldre bror, en onkel. De som skulle beskytte ble overgripere. I Bibelen møter vi skjøgen Rahab første gang i Jos 2. Vi kjenner historien da 6 mars 2013 Da byens myndigheter søkte etter speiderne, gjemte hun dem. Da det var trygt, firte hun dem ned av bymuren i en skarlagenrød snor. Hun ble bedt om å holde alle hun ville redde, i sitt eget hus. Snoren ut av vinduet skulle være et tegn på hvilket hus som skulle bli spart. Nå ble det plutselig folksomt i den forhatte kvinnens bolig. Slektninger som kanskje tidligere hadde snudd seg når de traff henne på gaten, banket nå på Rahabs dør og spurte pent om plass. De hadde hørt at det var frelse i Rahabs hus. I en uke var Jeriko fylt av redsel og håpløshet. I Rahabs overfylte leilighet var det sikkert også redsel, men der var det også håp. Og det var tid for fellesskap og forsoning. Det var trolig de som bekjente til Rahab at de hadde behandlet henne uverdig, og ba om tilgivelse. Da Jerikos murer falt står det at hele Rahabs slekt ble ført bort (Jos 6,23). Gjett om folk hadde gransket slektregisteret! Hun, som hadde vært ensom og forlatt, var nå slektens midtpunkt. Hun hadde vært i kontakt med to utsendinger fra Guds folk. Hun hadde fått et løfte om redning for familien. Rahab, den prostituerte, hedningen, den bannlyste, hjalp de to speiderne fordi hun trodde på deres mektige Gud. Det ble til hennes og familiens frelse. OS Rahab sa: «Herren deres Gud er Gud både i himlen der oppe og på jorden her nede» (Jos 2,11). med sine logiske spørsmål, og fordi jeg hele tiden må melde pass, og si til meg selv og andre: Dette skjønner jeg ikke! Jeg er enig med forfatteren Henrik Groth: Dersom Vårherre ikke kan se i nåde til min tvil, da er jeg virkelig ille ute. Dessuten burde vi kanskje også takke Gud for tvilen. Den hjelper oss så vi ikke tar alt for en selvfølge og blir overflatiske. Tvilen er en slags sjelens verktøy som hjelper oss til stadig å registrere nye kjensgjerninger, og en og annen gang sier til oss selv: «Ja, selvfølgelig. Så enkelt var det.» Dessuten tar vi ikke så sjelden feil i det vi tror. Da er det rett å tvile på sine meninger – til fordel for det Skriften sier er Guds ord (Augustin). Videre sa Jesus en gang at vi skulle ikke glede oss over miraklene, men over at navnet vårt er skrevet i Livsens bok i Himmelen. At kristendommen også en mirakeltro – gjør den så mye mer spennende! Les Joh 20,26-29. Luk 10,17-20. Det gode budskap – 25 og 50 år siden Vi presenterer DFEF Misjonshuset, Sarpsborg Tekst og foto: Olav Dahl Virksomheten i Misjonshuset kan føres tilbake til hundreårsskiftet. I avisen «Glommen» er det 1902 annonsert ti-årsjubileum for en venneflokk som holdt til i «Betel» Oskarsgate. Tilstrømmingen ble etter hvert så stor at venneflokken måtte se seg om etter større lokaliteter. Søndag 6. mars 1910 kunne de så holde innvielseshøytid i det nye lokalet «Misjonshuset». Mye vann har passert i Sarpefossen siden den gang. Menigheten har opplevd vekslende kår, alt fra rike vekkelsestider til år med stagnasjon og strid. Fra Misjonshuset drives to s.skoler i utkanten av byen. Juniorene (911 år) og A-klubben (11»13 år) samles i Misjonshuset hver mandag. De veksler på med forskjellige former på sammenkomstene, sang og hobbymøtene er særlig populære. Glad og lykkelig familie – på himmelveien. Jenny Torp, med sin nyfrelste mann, datteren Reidun og hennes mann Einar, som er kommet med tidligere. Ny realskole i Swaziland Ved Olav Fjalestad Ekhutuleni har gjennom flere år hatt et stort behov for en real skole. Avstanden er stor til andre skoler, Høvdingen og hans folk som gav tomten til skol og problemer med en. overfylte skoler er det samme over hele Swaziland. Forundersøkelser og planlegging for bygging på Ekhutuleni har foregått over en tid, med det resultat at NORAD – Direktoratet for utviklingshjelp har gitt løfte om en bevilgning på ca. 3 millioner kroner til prosjektet. Per Arild Weiby og undertegnende besøkte derfor Swaziland i 3 uker i november 1987. Misjonsinntektene for 1987 Etter misjonskvitteringene for 1987, som var tatt inn i DGB for 15. februar, var de samlede misjonsinntektene på vel 3,5 millioner kroner, som var omtrent det samme beløp som i 1986. Punktlighet Det ble sagt om en kjent mann at en kunne stille sin klokke etter ham, fordi han i alle sine gjøremål alltid var på tiden. Noen mennesker er født med punktlighet i fødselsgave, vi andre må øve oss i det. Det er mye slendrian i Guds rike som ikke burde forekomme. Ikke alltid er det sant: «et ord er et ord, en mann er en mann.» Men det BURDE være sant om kristne mennesker. Hånden på hjertet: Kommer du presis til øvelser og møter? Det skaper forferdelig mye vanskeligheter når det blir en vane å være upresis. Betaler du bladkontigent i rett tid, får du dine gjøremål i Guds rike unna? Skriften sier: Jag etter helliggjørelse. GLEM IKKE AT PUNKTLIGHET OG ORDEN HØRER MED TIL HELLIGGJØRELSES-LIVET! Hva er rett? og hva praktiserer de frie venner med hensyn til dåpen enten dåp i «Jesu navn» eller «i Faderens, Sønnen og den Hellige ånds navn!» Dette av hensyn til at vi her nord er kommet under sterk påvirkning av førstnevnte. Altså dåp i Jesu navn. Jeg ber ikke om utredning om dåpen som sådan. Men det som interesserer meg er: Hva er de Evangeliske Frie Forsamlinger står for. Storsteinnes i februar 1963 Hendrik Eilertsen * Etter Jesu Kristi befaling, og det jeg i over 50 år har sett praktisert i D.F.E. Forsamlinger er at de døper til Kristus i Faderens, Sønnens og den Hellige ånds navn. Læren om at en skal døpe bare i Jesu navn virker unødvendig splittelse og strid som ikke gavner Guds sak, og vi ber de frie venner være våkne her, og avvise all agitasjon for å lage parti på den sak. Det er helst vitner fra utlandet som agiterer for den slags, og drar andre med. Red. NR 3 2013 7 Fra jødedom til kristendom - Del 2:5 Jødedommen på Jesu tid Av Steinar Slotte Messias - jødedommens profetiske budskap Dette handler om en Gud som har skapt verden og alle mennesker, og som handler i historien, i bestemte begivenheter, med et bestemt folk. En Gud som har handlet og som skal handle «i de siste dager», da historien går mot sin fullendelse og avslutning. D et gamle testamente, jødedommens bibel, er en påbegynt, men ikke avsluttet fortelling. Det jødiske håp om frelse for Israel og folkene var ofte knyttet til tanken om en frelserskikkelse: det kunne være den salvede kongen av Davids ætt – Messias/ Christos, eller det kunne være Gud selv som kom for å redde sitt folk og alle mennesker. Men hvordan dette nærmere bestemt skulle skje, var til dels svært åpent. Det gis for eksempel i de gammeltestamentlige tekstene ingen klare anvisninger for hvordan ikke-jøder skal bli opptatt i endetidens Israel. Da Jesu disipler ble overbevist om at han hadde stått opp fra de døde, tolket de dette i lys av de gammeltestamentlige tekstene, men også i lys av jødisk forståelse av disse tekstene på deres egen tid. De ble nå overbevist om at Jesu død, opp standelse og himmelfart, og hans 8 mars 2013 innsetting som med-konge ved Guds høyre side, betydde at Jesus nå var innsatt som Messias og hadde tiltrådt sin messianske herskerfunksjon. Dette betydde også at tiden nå var inne til å forkynne Jesus som Messias for Israel – men også for hedningene. Spørsmålet var hvordan dette siste kunne skje. Skulle misjonen i første omgang konsentrere seg om Israel, og når jødene var blitt frelst som folk – var det da turen kom for hedningene? Skulle hedningene innlemmes i det nye gudsfolk ved å bli jøder gjenn om proselytt-dåp, omskjærelse og overholdelse av Moseloven? De gammeltestamentlige tekstene kunne legge den første oppfatningen nær, og etterlot den andre ganske åpen. Heller ikke i Jesu forkynnelse gis det noe helt klart svar på disse spørsmålene. Altså ble disse problemstillingene det første store omstridte spørsmål i den tidligste kristendommen. Et «apostelmøte» måtte til for å løse saken (Apg 15). «Jesus-troende», et parti innen jødedommen Vi har allerede sett hvordan jøde dommen var oppsplittet i forskjellige retninger og partier før de Jesustroende kom på banen. Blant Jesu 12 disipler fantes det seloter. Simon, som ble kalt seloten, forteller Lukas (Luk 6,15). I forbindelse med påskeuken ser vi at det nok var flere av dem som sympatiserte denne veien. Peter var en av dem (jfr. Luk 22,36ff). Fariseerne er nevnt hele 96 ganger i NT, saddukeerne 14 ganger og esserne kun indirekte. I de fleste tilfellene saddukeerne er nevnt står de sammen med fariseerne mot Jesus. Bortsett fra på ett punkt, spørsmålet om de dødes oppstandelse. (Matt 22,23f og Luk 20,27). Fariseerne derimot hadde mye mer å utsette på Jesu virke ettersom den muntlige loven var sidestilt med Bibelen, noe saddukeerne ikke lærte. Nå måtte de Jesus-troende jødene forsøke å definere seg i forhold til saddukeere, fariseere, essenere, seloter og andre grupper innen jødedommen. Det er også viktig å huske at flertallet av jødene ikke tilhørte noe spesielt parti. Derfor kunne de forskjellige partiene oppfattes som sekter innen den jødiske troen. For mange ble nok de Jesustroende jødene oppfattet nettopp som dette. Hvordan man valgte å tolke dette var nok i stor grad knyttet til det ståsted man selv hadde. Men igh etsliv Bygge menighet Veien I Apg 9,2 ser vi at Saulus (Paulus) gikk til ypperstepresten for å skaffe seg anbefalingsbrev. Dette for at han kunne dra til Damaskus og arrestere dem som hørte til «Veien». Senere i Apostlenes gjerninger leser vi at noen jøder i Efesus talte nedsettende om «Veien», og at det ble oppstyr om «Veien» (Apg 19,9 og 23). I forbindelse med at Paulus sitter i varetekt i Cæsarea får vi vite at prokuratoren Feliks kjente godt til det han kaller «Veien». Paulus sier i sin forsvarstale: Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene (Apg 24,14). Bakgrunnen for at de troende ble kalt «Veien» kan være knyttet til et læremessig kjennetegn. Kanskje var det på grunn Jesu ord om seg selv (jeg er veien… Joh 14,6) og GTs profeti om en «ryddet vei… den hører hans folk til» (Jes 35,8). I Apg 18,24-26 står det at Apollos fikk opplæring i «Herrens vei», de la «Guds vei» nøyere ut for ham. Kristne I Antiokia begynte man å kalle de som trodde på Jesus Kristus for «kristne» (Apg 11,26). Dette navnet har de trolig fått av hedningene, for selv kalte de seg helst brødre eller hellige, eller «de som tilhører Veien». Jødene kunne heller ikke ha kalt dem kristne, fordi de ikke trodde at Jesus var Messias. Kristus eller Christos er det greske ordet for Messias. Jødene pleide å kalle dem «nasareere» (Apg 24,5). Det er Peter som først bruker kristennavnet i sitt brev (1Pet 4,16). Etter hvert ble det mer vanlig at de troende brukte dette navnet på seg selv, kanskje særlig fra det andre århundre av. – På denne klippe vil jeg bygge min menighet. Disse ordene sa Jesus til Peter. Peter ble siden brukt til å bane vei for utbredelsen av evangeliet til jøder først og siden hedningene. Slik ble menigheten grunnlagt. Katolikkene tok ordet veldig bokstavlig, og bygde St. Peterskirken på det stedet som angivelig er Peters gravplass. La oss se på en litt annen side av denne uttalelsen. Den kom etter Jesu berømte spørsmål: ¬– Hvem sier dere at jeg er? Bare Peter kunne svare. Jesus sier at denne åpenbaringen ikke ble gitt ham av mennesker, og han profeterer over Simon som her blir gitt tilnavnet Peter. – På denne klippe vil jeg bygge min menighet! Åpenbaringen Peter ble gitt, var denne, at Jesus var Guds sønn. Det er på denne åpenbaringen at Jesus ville bygge sin menighet. Sannheten om at Jesus er Guds sønn kan vi alle kjenne til. Vi kan vite det, men det er noe helt annet når dette blir åpenbart i vårt hjerte. Det er først da vi knyttes sammen i det fellesskapet som kalles menigheten. Vi kan ikke leve på det andre har fått. Vi må selv få denne sannheten åpenbart. Uten en åpenbaring om at Jesus er Guds sønn blir menigheten kun en religiøs institusjon som produserer fariseere og skriftlærde. Hver generasjon trenger på nytt å få åpenbart denne sannheten i hjertet. Det nytter lite at andre har sagt det. Det nytter lite at vi vet det. Sannheten må åpenbares og fylle hjertet med overbevisning. Vi lever i en tid hvor sannheten om at Jesus er Guds sønn på nytt må åpenbares for mennesker, også blant de som befinner seg i våre forsamlinger. Jesus må igjen bli stor, om vi skal se Herren bygge sin menighet i denne tiden. Rose Høiland SBI ressursteam NR 3 2013 9 Humørfylt: Med forkynnelse som vekslet mellom alvor, humørfylte anekdoter og personlige samtaler mellom han og personer i salen, underviste Kjell Haltorp om bønn. Kjell Haltorp om bønn: a ig t ik r ir g i g o l o e n K «Kneologi gir riktig teologi». «En kristen på knærne ser bedre enn en teolog på tåspissene», er uttalelser Kjell Haltorp hadde da han holdt seminar om bønn i Misjonshuset i Moss. Tekst og foto: Oddwin Solvoll 10 mars 2013 «K neologi gir riktig teologi», er et typisk ordtak fra Kjell Haltorps munn. Mannen har reist med evangeliet siden midten av 60-årene og vært forstander i både små og store menigheter i Norge. I mange år tilhørte han pinsebevegelsen. Han var også pastor i Filadelfia, Oslo i en rekke år. For 30 år siden plantet Kjell Haltorp Sørlandskirken i Arendal. Der har han siden hatt sitt engasjement, i tillegg til at han reiser mye i Midtøsten. Nylig holdt Kjell Haltorp seminar om bønn i Misjonshuset, Moss. – Vi må lære oss å arbeide i bønn. Bønn er krig mot åndsmakter. Den krigen er ikke over på to minutter. Det er ikke for ingenting at vi blir oppfordret til å være utholdende i bønn, minnet han forsamlingen om, i en forkynnelse som vekslet mellom alvor, humørfylte anekdoter og personlige samtaler mellom han og personer i salen. Ressurskrevende – På den tiden jeg plantet Sørlands kirken ble det regnet som galt å stifte nye menigheter, forteller Haltorp til Det gode budskap. – Jeg visste ikke hva jeg gikk til, spesielt i en tid som var preget av at trofasthet mot egen menighet Pip-åpne Kjell Haltorp har også reist mye med evangeliet i Midtøsten. Han reiser mest i Israel, Syria, Iran og Libanon. – I flere av disse landene er det mange nominelle kristne. Selv om det er strenge religiøse lover i disse land er det lov å forkynne for dem som allerede er kristne. Mange har blitt fornyet i sitt kristenliv. Haltorp forteller at Midtøsten er en region med store omveltninger. Det er store folkeforflytninger og politiske oppstander. Det skaper daglig store overskrifter i verdenspressen. Midt i dette mylderet har Kjell Haltorp funnet sin strategi: Å få kontakt og komme igjen og igjen og igjen og styrke menigheten og be for den. Folk er pipåpne, sa han. teologi ikke stod først. Det at personer som var tilsluttet andre menigheter kom på våre møter og enkelte gikk inn i vår kirke, var ikke helt stuerent. Heldigvis er det en annen holdning til nyplantinger nå, sier Haltorp. Han forteller at mange ble frelst på denne tiden, men at de ikke klarte å ta vare på alle. – Det var for få fedre, oppgir han som grunn, men vil ikke legge skyld på noen. – Mange var helhjertede i sitt arbeid, men å ta vare på nyfrelste krever mye over lang tid. Det er et viktig og ressurskrevende arbeid. På nest siste tur han var i området ble han arrestert for å ha gitt ut boken: Veien til Gud. Han ringte til Norge og ba om forbønn. Da han stod for dommeren ba han om tilgivelse og sa, som sant var, at han ikke visste at det ikke var lov å trykke denne boken. Atmosfæren lettet og dommeren forkynte at han var fri. Etterpå inviterte overvåkingssjefen ham hjem for å spise. – Bønn har en enorm makt. Umerkelig løser den opp store floker. Det viktigste er løftene som er knyttet til bønn, sa Haltorp i sin undervisning. Det mest spennende du kan være med på er forbønnens tjeneste. I Jak 5 kan vi finne grunnfundamentet til bønnen. Vi må forstå at skal vi ha vekkelse må fundamentet vi bygger på være i orden. «En kristen på knærne ser bedre enn en teolog på tåspissene», sa han. Stor kraft I Jak 5,16 står det at vi skal bekjenne for hverandre og at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft. Vi må ikke bare be ut i luften. Vi skal be med tro. Vi sier mange ganger at vi er for få. Langt ifra. Det holder med én – én rettferdig. Vi behøver ikke gå på møte for å bli velsignet, vi er velsignet. Da Jesus døde på korset var det for meg han døde. Så i realiteten var det jeg som hang der. Det ser vi ut fra 1 Kor 15 og i Romerbrevet. Så det var jeg som døde. Hva gjør man med døde mennesker? Vi begraver dem og siden kan vi ikke forlange noe mer av dem. Å være født på nytt betyr at det er Kristi ånd som har tatt bolig i oss. Han vil påvirke sjelslivet vårt slik at det kommer under hans kontroll. Jesus er vår frelser, men han ønsker å være noe mer. Han vil også være herre. Den kraft som brakte Jesus tilbake fra det døde, den bor ved troen i våre hjerter (Ef 1,17-23). Når Gud ser på deg og meg ser han Kristus. Rettferdiggjørelsen ved troen er det ingen av oss som har fortjent og ingen har arbeidet seg til det. Det er en gave. Dette er fundamentet. Gud hører ikke mine bønner fordi jeg har vært predikant i 50 år. Han hører dem fordi jeg er rettferdig. Vi kan lese om bønn i Det gamle testamente. I 1 Mos 18, 24-26 ser vi hvordan Abraham gikk i forbønn for byene Sodoma og Gomorra. Gud ville skåne hele byen for de rettferdiges skyld. Hva hindrer forråtnelse i samfunnet? Det er når de rettferdige lever Kristus-livet. Som kristne skal vi høre Guds ord, tro på Gud og handle på Ordet. Det er det som forløser Guds kraft, sa Kjell Haltorp. NR 3 2013 11 Støtteordningen Frifond er en statlig støtteordning som er opprettet for å styrke det frivillige barne- og ungdomsarbeidet i lokallagene. Støtteordningen administreres nasjonalt av LNU (Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner). Frifondtilskudd til lokallagene kan gis både i form av generell grunnstøtte til lokal virksomhet og til lokale prosjekter. Siden disse midlene skal styrke den lokale frivillige aktiviteten, skal midlene primært brukes lokalt i kommunen der gruppen er. BUR fordelte i 2012 hele 504.500 kroner til sine barne- junior- og ungdomsgrupper. 152.000 kroner gikk til ulike prosjekter og 352.500 kroner ble fordelt på de lokallagene som hadde sendt inn årsrapport for 2011. Vi håper at midlene har blitt til velsignelse i arbeidet deres. Det er med stor glede vi formidler denne støtten videre fra LNU. Denne støtteordningen har eksistert siden 2000, og på de 13 årene har BUR delt ut ca. 5 millioner kr. til sine lokale grupper. Når det gjelder 2013, så er det ennå ikke avklart hvor mye støtte BUR er blitt tilkjent. Av tilskuddet velger BUR i år igjen å fordele det slik at 70 prosent går til fordeling på gruppene som har sendt inn årsrapport, og 30 prosent går til prosjekter. I 2011 kom det nye retningslinjer for frifond-midlene, og i den forbindelsen vedtok BUR-styret også nye retningslinjer for fordeling av frifond-midlene innen vår egen organisasjon. BURs retningslinjer ble sist oppdatert av styret i januar 2013. Det er viktig at dere som mottar frifond-støtte leser gjennom disse. I retningslinjene er det blant annet krav til synliggjøring/rapportering av bruken av midlene, og at midlene må brukes innen en viss tid. Nytt i retningslinjene i år er at det er begrensing i prosjektstøtten på hvor stor del av prosjektets totalkostnad støtten kan være. Vi gir også bonustilskudd på 3000 kroner for beste rapport fra et prosjekt. Rapporten må oppfylle LNUs krav til rapport som er en A4 side med tekst som beskriver hvordan prosjektet gikk og midlene brukt, samt tre bilder. Frifond-støtten utbetales i løpet av første halvdel av september. Har din gruppe sendt inn årsrapport til oss for 2012, vil dere automatisk motta støtte fra Frifond. Ønsker din gruppe i tillegg støtte til spesielle prosjekter, kan dere sende en søknad ved å bruke vårt standard søknadsskjema. Dette søknadsskjemaet og retningslinjene for fordelingen som kan lastes ned fra våre web-sider, blir også tilsendt den enkelte gruppe. Maksimalt stønadsbeløp pr. prosjekt er i år satt til 15.000 kroner, som ikke kan utgjøre med enn 70 prosent av prosjektets totale kostnad. Vi hadde håpet å ha klart mulighet for elektronisk søknad i år. Det ser ikke ut til at vi får dette til i år, men vi jobber med det, så det blir klart til neste år. Så dette blir nok siste året med Frifond prosjektsøknader på papir. Søknadsfristen for prosjektstøtte i 2013 er 30. juni. BUR Kontakt informasjon: Tlf: 38261686 - Mob: 93022579 - E-post: [email protected] - Web: www.dfef-bur.no 12 mars 2013 Vil DU gi tre måneder gratis abonnement på Det gode budskap har en viktig funksjon ved å være limet som holder bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger samlet. Vi som jobber med bladet legger oss i selen for at det skal bli et bra blad. Det får vi også tilbakemeldinger om at det er. Men det hjelper ikke med godt lim hvis det ikke når frem til den som skal limes til helheten. Kjenner du noen med tilknytning til De frie venner, men som ikke holder Det gode budskap? Da kan du få gi vedkommende et gratis abonnement i tre måneder. Det bør gi dem en god pekepinn på om Det gode budskap er noe for dem. Vi vil at abonnentene skal få møte mennesker i bevegelsen. Vi bringer nytt fra forsamlinger i Norge og misjonsnytt fra utlandet. I bladet får de lese solide bibelstudier og gode prekener. Det finnes andre gode, kristne blader. Men ingen skriver så mye om De frie venner som Det gode budskap . Vårt ønske er at gratisabonnenten etter tre måneder vil føle seg trukket nærmere DFEF-familien og fortsette å abonnere på Det gode budskap. Ønsker de ikke det, behøver du ikke gjøre noen ting. Da stopper bladet av seg selv. Ring Tina på telefon 33 06 54 54 eller mail: tina.celand@ dfef.no, oppgi navn, adresse og telefonnummer til ved kommende, så får din venn bladet i tre måneder. Vi oppfordrer deg til også å gjøre dem oppmerksomme på at du har foreslått dette. På forhånd takk! Oddwin Solvoll Redaktør til en du mener bør lese bladet? Reporter på FLK: Oddwin Solvoll FLK Forbønn åpnet Forkynner- og lederkonferansen En liten håndfull personer, de fleste elever og personale fra Kraftskolen SBI, var samlet på Oven leirsted da Forkynnerog lederkonferansen startet med bønn, lovsang og brødsbrytelse. Rundt i salen var det anbrakt flere bønnestasjoner med lister på emner man kunne be for. Det var en stasjon for landet, folket, Storting regjering og kongehuset. En annen stasjon var for misjonærene og misjonsfeltene med ulike arbeider. Et stad var samtlige av DFEFs menigheter listet opp, og så videre. De fremmøtte brukte god tid på de enkelte feltene og ba og samtalte om de ulike bønnebehov. Til slutt ble man delt i grupper og ba for og med hverandre. Forkynner- og lederkonferansen for 2013 var i gang. Konferansens motto: Gud satt i menigheten… – Vi har forskjellige oppgaver, men alt er til en felles hensikt, sa Berner Solås (bilde) da han ønsket velkommen til konferansens første offentlige møte. Han minnet om konferansens motto: Gud satte i menigheten… og sa at alle oppgavene er til for å bygge menigheten. Gjennom Forkynner- og lederkonferansens ulike samlinger gikk dette tema som en rød ledetråd: Gud satte i menigheten … Det finnes utallige oppgaver som må utføres for at en menighet kan bli virksom. Det er ikke 14 mars 2013 bare i forkynnelse, lovsang, musikk og andre lett synlige oppgaver som er nødvendige. Da ingen var til stede har noen vasket gulvet, andre har skrevet til avisen for å avertere, noen driver med regnskap, noen har hengt opp gardiner, noen vedlikeholder mikrofoner og lydutstyr. Alle oppgavene er innsatt av Gud. Berner Solås minnet om misjons befalingen og Jesu proklamasjon at han har all makt. Den samme Jesus er med oss alle dager. – La oss forvente en fornyelse her i konferansen, sa Berner Solås til slutt. Verdensvant: Dennis Greenidge er opprinnelig fra Barbados. Han er i dag seniorpastor i Worldwide Mission Fellowship i London og reiser verden rundt som forkynner. Her tolkes han av Håkon Tolås. De tjenestegaver Herren gir er ikke til eget bruk, men for å utruste menigheten, sa Dennis Greenidge i sin tale på FLK. Tjenestegavene er for å utruste H vorfor vokser de kristne menighetene så sterkt i Spania i dag? Det er fordi Gud ser til sitt folk. Spania har store økonomiske problemer. Mange mister jobbene sine. Men alle som blir frelst får jobb. Det finnes ingen arbeidsledighet i de kristne menighetene. Slik startet engelske Dennis Greenidge sin tale i Forkynner- og lederkonferansens første offentlige møte. Han fortalte videre om en aktuell politisk sak i England. Da parlamentet skulle stemme over en eventuell innføring av ny partnerskapslov ble den først tatt opp i Underhuset. Over 400 var for, bare 175 imot. Mange av lovens motstandere tenkte da at de hadde tapt, men lovforslaget må også gjennom Overhuset. Guds parlament Dette er et spennende tema. Når så mange kan stemme for et så kontroversielt lovforslag forteller det meg at mange mangler solide holdepunkter for sine meninger. Også mange kristenledere vakler. Det er kristne ledere som skal definere og klargjøre hva Guds ord sier. Men jeg ser at vi i mange menigheter kan finne hele spekteret av meninger i kontroversielle saker. Dette stedet er Guds parlament. Det er her vi skal definere Guds ord! ropte Greenidge ut. Når noen blir kidnappet og kidnapperne skal lage et brev med krav om løsepenger hender det de bruker ord fra aviser for at ingen skal gjenkjenne håndskriften deres. De klipper ut et ord her og et der og kan på den måten forme sitt krav. Slik er det mange som bruker Bibelen. De henter et ord her og et der og former sitt eget budskap. Vi må tilbake dit hvor vi, kristenlederne, har myndighet til å definere Guds ord. Tjenestegaver utruster I brevet til efeserne nevner Paulus fem tjenestegaver og hvordan de skal brukes (Ef 4,1-16). Det var Kristus som ga gavene. De er gitt for å utruste menigheten og frelse verden. Vi som kristenledere skal styrke menigheten slik at de kan skinne som lys når de er ute i verden. Da vil de være synlige og attraktive. Hvorfor stopper Guds verk opp i dag? Mange forkynnere er konsentrert om én person: meg! Dette er min menighet, min tjeneste, jeg har framgang. Slike tanker ødelegger en menighet. Vi må ned fra vår høye hest og ned på kne. Trenger reproduksjon Mange vet helt tydelig hva en hyrde, en evangelist og en lærer er. Når det gjelder apostler og profeter er det ofte mer uklart. En apostel er en pioner som setter ting i menigheten i stand. Som en bulldoser som jevner jorden så man kan bygge et hus på den. Noen sier at den eller den er en profet. Men Bibelen sier at vi alle kan være profeter. Vi har alle et ansvar for å lytte til Guds stemme i livets ulike situasjoner. Vi trenger alle å reprodusere. En evangelist skal inspirere andre til å bli evangelist. Det samme gjelder de andre tjenestegavene. Pastoren skal være hyrde for alle og ta vare på dem som reproduserer. Vet ditt folk at deres tjeneste er viktig for menighetens vekst? spurte Dennis Greenidge til slutt. NR 3 2013 15 FLK Fra visningen: Far og datter, Finn og Elisabeth Kleppe, har en samtale om tro og tilknytning til forsamlingen. Overraskende visning av Predikanten En hyggelig overraskelse under FLK var fredagens visning av filmen Predikanten. Elisabeth Kleppe, datter av den mangeårige forkynneren i DFEF, Finn Kleppe, er en «gammel» Oven-jente som har vært på mange leirer og deltatt i menighetslivet i Skostredet 17, Bergen. Et dypt savn i oppveksten var nærhet til sin far som stadig var på reise med evangeliet til andre menigheter. Elisabeth er utdannet i mediefag på Høgskulen i Volda med dokumentarfilm som spesialfelt. – Det var da jeg fikk mitt første barn, og syntes det var en stor opplevelse, at jeg virkelig begynte å lure på hvordan min far kunne forlate familien for å reise til helt andre kanter av landet og forkynne, fortalte Elisabeth i forkant av filmvisningen. Da Finn Kleppe var 82 år bestemte hun seg for å lage en film og fortelle historien fra et miljø som er lite dokumentert i Norge. Samtidig ønsket hun å bli bedre kjent med sin far som hadde vært så fraværende i oppveksten. I filmen er Elisabeth forteller. Hun tar sin far med på reise for å besøke menigheter der han har lagt ned et betydelig forkynnerarbeid. Filmen beskriver på en nær og ærlig måte forholdet – og avstanden – mellom far og datter. Det er hjertelige gjensynsscener mellom predikanten Finn Kleppe og vennene han har hatt nær kontakt med i mange år. Det er også glimt av alvorlig og myndig forkynnelse, men også humoristiske innslag. I filmen oppsummerer Elisabeth at menighetsmiljøet ble for trangt for henne. Hun forlot det for å være fri. For hennes far var bedehusmiljøet friheten. – Det at folk husket ham var nok mye viktigere for meg enn for ham, sa Elisabeth Kleppe i en samtale etter visningen der tilhørerne fikk stille spørsmål. – Det betyr at i den tiden han forsaket familien betydde han noe for andre. Flere av tilhørerne var framme og fortalte om sine tanker under visningen. Dokumentaren fikk veldig god omtale, men gjennomgangstonen var at det var sårt. Sårt at hengivenhet mot menighet og evangeliet samtidig var en forsakelse av nær familie. Sårt at en som fortsatt tror fast på Gud og Bibelen ikke finner seg til rette i menigheten. Kanskje mange kjente seg igjen i egen familie? 16 mars 2013 Visjon for Norge – DFEF er en sterk misjonsaktør, sa Bjørn S. Olsen da han i konferansen informerte fra MHU. – Vår misjon er rangert som den sjette største i forhold til medlemstallet i Norge, sa han og påpekte at misjonsarbeidet ikke kan være sterkt uten at menighetene hjemme er sterke. – Trenden i Norge er egoisme; meg og mitt. Her må vi tenke annerledes. Vi må skape noe nytt og gjøre menighetene sterke, sa han og tok fram Ressursteamet som er satt sammen for å hjelpe og revitalisere menigheter som sliter. Åtte personer kom fram og ble bedt for (bilde). Bjørn S. Olsen informerte også om at MHU har takket ja til å være medarrangør for DAWN-konferansen i 2014. DAWN er ingen organisasjon, men et nettverk av kristne ledere med felles mål å etablere nye menigheter. – Vi vil være mye mer konsentrerte om å plante nye menigheter i framtiden enn vi har vært hittil, sa Bjørn S. Olsen. Hold fokus på målet Hvis målet er tapt hjelper ingen god forkynnelse, sa Nsongo Mfumu. – Ta med en brann herfra. Bruk den i hverdagen. Velsign andre med den, oppfordret Nsongo Mfumu da han lørdag formiddag underviste. Mfumu kommer fra Kongo og kalte seg selv: Nsongo fra Kongo! Mfumu fortalte at da Gud for to år siden sendte ham til Norge fikk han det inntrykket som man kan lese om i Apg 13. Gud lot bygge en base i Antiokia i den hensikt å sende andre ut. Jeg tror Norge er en slik base. Norge er gravid med utsendinger. Vi trenger å utruste folk for å bli sendt ut. Vi leser i Ef 4,11 om å utruste de hellige. Se rundt deg. Det er mange med sølv i håret. Hvor er ungdommene med rare klær? Hvor er 20-åringene? Vi trenger å utruste neste generasjon ellers vil vi dø ut. Vi må reise opp unge menn og kvinner for Gud. Vi må forstå at Gud beveger seg mellom generasjonene. Tapt visjon I 2 Kong 6,1-6 leser vi at profetens disipler gikk til Jordan for å hogge trær og bygge et gudshus da en øks løsnet og falt i vannet. Øksen er symbolet på vår visjon. Hvis den forsvinner og blir utilgjengelig har vi ikke noe å bygge med. Vi trenger en visjon for å gjøre det rette til rett tid. Hvor falt øksen? spurte profeten. Han ville identifisere stedet og få tak på den igjen. Mamnge fortsetter å forkynne selv om de har mistet visjonen for det de gjør. De tar på seg smilet, sminken eller slipset. Ingen skal merke noe, men målet er tapt. De går i blinde. Nye mål I Fil 3,12-13 står det noe om å glemme det som er bak og strekke seg etter det som er framme. Vi skal alltid jage etter nye mål. Glemme gamle velsignelser og søke etter nye. Menighetsplanting er å vise omsorg Å plante menighet er å hente inn én for én og vise omsorg. Per Gisselsson (bilde) har plantet menighet både i Sverige hvor han kommer fra og i land hvor han har virket som misjonær. Hans erfaring som nyplanter var noe av grunnen til at han ble invitert til FLK. Gisselsson fremhevet en person det er skrevet lite om i Bibelen. Ebed Melek var en person som tok initiativ da profeten Jeremias holdt på å omkomme i en brønn (Jer 38,6-13). Noen mennesker likte ikke profeten Jeremias’ tale og kastet ham i en brønn. Men Ebed melek gikk til kongen og fikk tillatelse til å trekke ham opp igjen. Det er mange brønner du kan sitte fast i: Sykdomsbrønn, psykisk brønn, en brønn av sosial mistilpasshet og så videre. Du trenger hjelp til å bli dratt opp. For ikke å skade Jeremias’ utarmede kropp fant Ebed Melek gamle klær som han foret tauet med. Han hadde omsorg for profeten og fikk han uskadet opp. Etter det gjorde profeten mange store ting for Israel som nasjon. I Norge finnes det masse folk som ligger i ulike brønner. De venter på at noen skal vise dem omsorg og trekke dem opp. Å plante menighet er å hente inn én for én og vise dem omsorg sa Per Gisselsson lørdag ettermiddag. Han talte også lørdag kveld. Denne talen er gjengitt her i bladet som månedens preken. Troen sender oss inn i nye epoker med nye gjøre mål (1 Kor 2,9). Mister du motet kan du få flere med deg g begynne å be. Samhold gjør sterk. Bare når menigheten begynner å be dag og natt begynner ting å skje (Luk 18,2-8). I Apg 1 og 2 ser vi 120 trofaste sjeler som fortsatte å be helt til himlen sendte ild. De nektet å slutte å be. Jeg utfordrer dere til å ta bønnelivet i bruk. Forstå at Gud har en større plan med deg. Det er en hel verden der ute som venter på Guds sønner og døtre. Er du her som er i tjeneste og tenker at du har mistet øksen? Gavene er ingen ting uten deg. Gud trenger deg. Norge trenger deg, avsluttet Nsongo Mfumu før sesjonen gikk over i en innvielsesstund. FLK Musikk er en nøkkel – Musikk er en nøkkel som åpner og løfter oss nærmere Gud! Det er Joseph Akinyele som sier dette til Det gode budskap. Han var fast pianist under hele Forkynner- og lederkonferansen, kun avløst et par ganger. Med seg hadde han Natalie Lidal på saksofon. De to går i samme menighet og spiller ofte sammen. – Jeg har ønsket å spille siden jeg var liten, men har aldri kommet i gang, forteller Natalie. For tre, fire år siden meldte hun seg på musikkskole og lærte seg det grunnleggende. Resten har hun lært seg selv. Saksofon er et instrument som ofte brukes til å spille jazz. Hva sier Natalie til det? – Jeg liker jazz. Jeg har vokst opp i Sion, Mosterhamn, og ser at det er godt med variasjon i menighetens musikkliv. Jeg tror Gud også liker jazz, smiler hun. Når Natalie ikke har vært til stede – hun og mannen har byttet på å gå på møte og passe barn – har Joseph Akinyele spilt alene. – Jeg spiller ofte alene i Norge. Fra mitt hjemland, Nigeria, er jeg vant til at folk bare tropper opp på plattformen og spiller med m e d b r a k t instrument, eller om noe står ledig. I Norge må man bli invitert fram, sier han smilende. – For meg ligger musikken i hjertet. Hvis jeg skal forkynne i en menighet vil jeg gjerne spille litt før jeg taler. Musikk er en nøkkel som åpner og løfter, avslutter Joseph Akinyele. Sivilarbeidertreff 17.-19. april 2013 Etter manges ønske innbyr vi til midtuke-samling for gamle og unge sivilarbeidere med ektefel-le/følge, også andre interesserte er hjertelig velkommen. En samling til inspirasjon og gjensynsglede. Stedet er: Gavelstad Gjestegård, Østsideveien 545, 3275 Svarstad i Vestfold, og ligger flott til i Lågendalen. •Onsdag 17/4 kl. 16.00 registrering. Åpning med middag og kveldssamling kl. 18.oo. •Torsdag frokost fra kl. 08.00-10.00. Bibeltime kl. 11.00. Lunsj kl. 13.00. Ettermiddagssamling kl. 15.00. Middagen kl. 18.00. Kl. 19.00 er det kveldsmøte med mye sang og vitnesbyrd. ”Havnåsgutta” deltar. •Fredag frokost fra kl. 08.-10.00. Møte kl. 11.00. Lunsj og avslutning ca kl. 13.00 Flere forkynner vil delta med sang og tale. Husk å ta med instrumenter. Meld fra direkte til Gavelstad Gjestegård for overnatting. Tlf.: 33 15 59 59 eller 900 45 605 du kan også benytte www.gavelstad.no kontakt eller epost [email protected] Pris for hele oppholdet: Kr. 1300:- pr. person i dobbeltrom. Enkeltrom kr. 1500:Velkommen til Gavelstad Gjestegård For arrangementet Tor Aamodt - Egil Simensen - David Østby Ekspanderer: Den iranske gruppen Shervin Ebrahimian leder i Arendal har blitt en internasjonal gruppe. Nå tror han også på utvidelser utover i landet. Innvandrerarbeidet fornyet Arendalmenigheten Iranske Shervin Ebrahimian opplever spennende tider i et ekspansivt innvandrerarbeid som har fornyet hele menigheten. D et begynte for snart fire år siden da det kom en gruppe iranere til Arendal. Tre måneder før kjente jeg at Gud kalte meg. Jeg visste ikke helt hva det var, men nevnte det for min kone. Jeg gikk i Betania, Grimstad, og var flere ganger framme til forbønn på grunn av dette. Mannen som forteller dette er Shervin Ebrahimian, iraner bosatt i Grimstad. Sammen med flere fra hans menighet besøkte de Forkynnerog lederkonferansen. I et av møtene innledet Shervin og fortalte om innvandrerarbeidet han leder i Betania, Arendal. Forstod kallet En dag ringte evangelist Leif Gundersen Shervin og spurte om han visste at det var kommet to nye iranske familier til Arendal. Gundersen spurte om han kunne besøke dem. – Jeg ringte familiene og kom siden på besøk. Da var de helt på gråten. De hadde bedt til Gud om hjelp. De kunne verken engelsk eller norsk og følte seg veldig isolerte. Jeg følte at jeg gikk i ferdiglagte gjerninger. Straks forstod jeg at det var dette Gud hadde kalt meg til. Uten videre opphold startet de en bibelgruppe. For å høre om flere ville være med tok de kontakt med et asylmottak i nærheten og spurte etter iranere. Det ble en gruppe på 25 til 30 iranere, de fleste muslimer. Arbeidet ble knyttet til Betania, Arendal, og er i dag en av menighetens aktive virkegrener. Internasjonal gruppe Når det gjelder arbeid med innvandrere og asylsøkere er det ofte en ustabil gruppe. Noen får ikke innvilget sin asylsøknad og blir utsendt og noen får opphold i andre kommuner i Norge. – Nå er vi en gruppe på rundt 20 iranere. I tillegg kommer det stadig nye innom. Flere har blitt frelst og i slutten av februar skal vi ha dåp, forteller Shervin Ebrahimian. Han legger til at de i 2012 døpte 11 personer som ble frelst i denne gruppen. For to år siden utvidet de de iranske sammenkomstene til å bli inter nasjonale. Der føler Shervin at han har sin hovedoppgave, men tror at Gud vil vise ham hvordan han kan tjene Gud også andre steder. Landskjent – Nå begynner dette arbeidet å bli kjent. Iranere fra andre deler av Norge ringer. Flere forteller at de har blitt frelst og lurer på hva de skal gjøre. Nylig ringte en nyankommet iransk familie i Tromsø. Mannen og kona hadde hatt et turbulent forhold og holdt på å gå fra hverandre. I Tyrkia møtte de en person som ba med dem til frelse. Nå er de etablert i Tromsø og ville ha hjelp til å finne en menighet de kan gå i. – Det er veldig langt til Tromsø, men vi skal gjøre så godt vi kan. Kanskje skal de komme og hilse på vår gruppe først, tenker Shervin. Det er første gang Shervin deltar i en Forkynner- og lederkonferanse. Han sier det er fantastisk med fellesskapet og undervisningen. – Nå føler jeg at Gud kaller meg til å gå ut i heltidstjeneste for ham. Da blir det viktig for meg å kjenne bedre til bevegelsen DFEF og knytte kontakter med menigheter. For tiden studerer jeg og er snart ferdig med master i pedagogikk. Men jeg har ikke fått fred for å begynne å søke jobb. Jeg vil vente å se hva Herren har for meg, smiler Shervin Ebrahimian. – Menigheten er fornyet. Mange har blitt frelst. Dette er en spennende tid, medgir Shervin Ebrahimian. NR 3 2013 19 2013 m r o f r a t U M M O S åde håper og tror b vi g o , ss la p å p å n ne. ! Hovedpunktene er 13 0 2 U M M tastisk sommerstev O n S fa l ti et lir b te et d Velkommen at MMU-gruppa der for SO Av Roger Wold. Le Kanoner: Det verdenskjente kristenrock-bandet kommer til Drammenshallen og SOMMU. Først og fremst har vi gleden av å presentere det amerikanske bandet Kutless på torsdagskvelden. Dette blir en kanonstart på stevnet. Kutless har preget kristen-rocken i flere år, og det er stort å kunne presentere et verdenskjent band i Drammenshallen under SOMMU. Den siste tiden har Kutless fokusert mest på lovsang, og den siste lovsangsplata deres, Believer, har høstet gode kritikker i flere kanaler. Musikkvideoene deres er sett av millioner av mennesker på YouTube, verden over. Det blir flere kjente ansikt på talerstolen under SOMMU 2013. Blant annet blir det gjensyn med David Flanders, som mange kjenner fra både Solstrand og Ovenleiren. David har talt et enkelt og tydelig budskap under ungdomsleirene i en mannsalder. Vi får også høre Hans Martin Skagestad som opplever store ting gjennom prosjektet «Sammen for Norge». Sammen med et energisk team har han startet ungdomsarbeid i flere menigheter det siste året. De opplever at Gud frelser og utruster ungdommer over hele Norge. Vi gleder oss til å høre Hans Martin på fredagskvelden. Vi ønsker ikke å røpe alt av program og aktiviteter nå. Mer info vil komme i neste nummer av Det gode budskap. Til slutt kan vi nevne at vi har leid en av Norges største bowlinghaller og inviterer alle SOMMU-ungdommer til en storslått bowlingrunde med pizza og brus til alle sammen. Morrom ann: David Flanders er tale på en en kjent for å gasjerende måte til un gdommer. Du må komme allerede på onsdag for å få med deg alle begivenhetene. Vi sees i Drammen i 10.-14. juli. SOMMU blir en fest fra start til slutt! NR 3 2013 21 Misjonskvitteringer: Innkommet fra 1. januar til 31. des. 2012 SWAZILAND Swaziland-misjon Barnearbeid kr.75.500,00 Evangelisk arbeid kr. 50.000,00 Helsearbeid kr.2.400,00 Kasserer: Berit Weiby Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand Bankgiro: 3060.22.48492 SØR-AFRIKA Santa og Torleif Sørlie Innkommet kr. 257.752,00 Kasserer: Kjell Tangen Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim Bankgiro: 8220.02.84298 Postgiro: 0532 1358308 INDIA Indiamisjonen ”Karwi” Innkommet kr.72.250,00 Kasserer: Roald Halvorsen Nyli Ringv.30, 4844 Arendal Bankgiro: 7310.30.46065 Postgiro: 0530 1825058 Midler til A. Hogstads skolestipend Skolefadderordningkr. 31.390,00 Skolebyggkr. Misjonkr. Kasserer: Vidar Aronsen Anchersens Vei 33, 3043 Drammen Bankgiro: 2200.52.42499 Postgiro: 0540 0841146 Anita og Jan Bjarne Skrøvje Innkommet kr.95.650,00 Kampanjevirks. kr.76.242,00 Kasserer: Tor Arne Lohne Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal Bankgiro: 3138.51.24557 Postgiro: 0540 0761053 FRANKRIKE Olaug og Berner Solås Innkommet kr.403.293,00 Kasserer: Marit Einarsen Rundhagen 11, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.64.08998 Borghild og Eddie Bakke Innkommet kr.526.447,50 Evang. arbeid kr.138.550,00 Støtte til husleie kr.40.000,00 Prosjekt ”Sions berg” kr.37.230,00 Kasserer: Arna Fossdal Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira Bankgiro: 3030.23.38651 BRASIL Turid Dahl Stokland Innkommet kr.360.905,00 Sosialt arbeid kr.64.995,00 Kasserer: Anne Maud Sjøen Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.11.39360 underhold Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb. Ragnhild Kihle Innkommet kr.22.750,00 Skoleprosjekt kr.183.343,50 Kasserer: Harald Aasheim Bekkegate 21 A, 3181 Horten Bankgiro: 1638.11.54487, underhold Postgiro: 0532 0873950 til skoleprosjekt SRI LANKA Barnehjemmet i Cambara Barnehjem kr.443.544,00 Kasserer: Turid Linnerud Postboks 50, 1801 Askim Bankgiro: 1100.10.88655 JAPAN Eva og Geirr Standal Innkommet kr.92.259,00 Evang.arbeid kr.77.400,00 Annetkr. Kasserer: Tanja Naglestad Glapsalen, 4521 Spangereid Bankgiro: 3138.10.25244 Svend T. Svendsen Innkommet kr.145.912,00 Kasserer: Bjarne Helgesen Askeveien 7, 3181 Horten Bankgiro: 3991.40.10431 Kjersti og Vidar Aronsen Innkommet kr.499.108,00 Bibelspredning kr. 253.476,00 Evangelisk arb. kr. 32.850,00 Gave India kr. 45.055,00 Kasserer: Hanne Falk Gabrielsen Eventyrveien 40, 3055 Krokstadelva Bankgiro: 6138.06.24345 Postgiro: 0530 1875772 Sosialprosjektet ”Nytt Håp” Innkommet kr.532.349,00 Kasserer: Torbjørn Gregersen Kristian Brenners vei 56 A, 3026 Drammen Bankgiro: 3361.10.37185 Inga og Roald Lidal Innkommet kr.394.997,00 Bibelspredning kr. 222.700,00 Kasserer: Jorunn Løklingholm 5440 Mosterhamn Bankgiro: 3495.20.41810 Postgiro: 0530 3188349 May-Lise og Gunnar Standal Innkom. evang.arb. kr.84.546,00 Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh Austadveien 70, 3034 Drammen Bankgiro: 5140.05.39425 Postgiro: 0530 2907848 ARGENTINA MEXICO Rose og Rino Høiland Irene og Jan Andrè Langåker Evangelisk arb. kr.191.241,50 Innkommet kr.433.041,00 Prosjektkr. Prosjekt kr.33.754,50 Byggkr.Kasserer: Ellen Åse Thu Kongeveien 22, 3188 Horten Kasserer: Alf Inge Flokketvedt Bankkonto: 2480.04.28250 Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik Prosjektkonto: 2480.04.28234 Bankgiro: 3361.12.24422 Åse og Stig Andreasson Evangelisk arbeid kr.49.250,00 Kasserer: Magnus Frosterød Sjulerød, 1592 Våler Bankgiro: 1080.17.88055 SPANIA Tordis og Daniel Dahl Evang. arbeid kr.13.000,00 Kasserer: Turid Andersen Sogndalveien 153, 4645 Nodeland Bankgiro: 3361.64.08920 Postgiro: 0530 2703452 Tone Dysjaland Innkommet kr.138.377,00 Leiropphold ungdom kr.5.662,00 Barne- og Ungd.arb. kr.9.709,00 Kasserer: Unni Sele Turnveien 2, 4352 Kleppe Bankgiro: 3290.20.33717 LATVIA Daina og Lars Gundersen Innkommet kr.20.076,00 Kasserer: Øyvind Gamst Vinneslia 13, 3057 Solbergelva Bankgiro: 5194.05.02865 Postgiro: 0531.4526657 De Frie Evang. Forsamlinger Østeuropamisjonen ”En hjelpende hånd” Innkommet kr.172.582,15 Kasserer: Ådne Fardal Klev Fokvelland, 4580 Lyngdal Bankgiro: 3085.30.12625 Postgiro: 0530 1619725 UKRAINA Arbeid i L`viv Innkommet kr.47.310,00 Nasjonale arbeidere kr.3.600,00 Kasserer: Vidar Tjomsland Omlandsneset 11, 4616 Mandal Bankgiro: 3138.25.45470 NORGE De Frie Evang. Forsamlinger Arbeid i Nord-Norge Innkommet kr.98.458,00 Kasserer: Liv-Berit Gundersen Tomtegate 31, 3012 Drammen Bankgiro: 2200.26.61334 Postgiro: 0532 127188 Apollos – hvor er du? Han rager ikke høyt i forfatterarkivene, men skal vi mene som Martin Luther, har Apollos skrevet Hebreerbrevet. Mulig det ... Desto sterkere er det som er skrevet om ham i apostelhistorien. I menigheten i Korint ble han i visse kretser vel populær: De stiftet like godt et Apollosparti! Mye tyder på at han likte det dårlig, så dårlig at han en tid holdt seg borte fra menigheten (1 Kor 16,12). Legen Lukas summerer i Apg 18, 24-28 slik om Apollos: Jøde født i Aleksandria, en by ved Nilens vestlige utløp hvor det bodde ca. en million jøder. Byen kunne vise til et berømt universitet med oldtidens største boksamling. Aleksandria var et toneangivende læresenter. De skriftlærde var særlig kjent for sine allegoriske tolkninger av Det gamle testamente og hevdet med styrke at disse gamle bøkene hadde en indre og dypere mening (sml Paulus i 1 Kor 10,1 og 11; Gal 4,21-31). Apollos får karakteren «godt kjent i Skriftene» (v. 24), og det var nok grunnlaget for at han også ble en «dyktig taler» (v. 28). Han «beviste fra skriftene at Jesus var Messias» (v. 28). Så finner vi ham på prekestolen i Efesos` synagoge. Det var glød og iver når han engasjert forkynte om jøden Jesus fra Nasaret. Men det manglet noe vesentlig i hans undervisning. I benkeradene satt ekteparet Priskilla og Akvilas. Etter en synagogesamling tok de kontakt med Apollos. Man skal være ganske sikker i sin sak når en går bort til en forkynner og tilbyr seg å videreutdanne ham. «De tok seg av ham», skriver Lukas. De ga ham «grundigere kjennskap til Guds vei» (v. 26). Akademikeren ble undervist av en kvinne og en teltmaker. Hva ble resultatet etter en tid på denne spesielle bibelskolen? Apollos ble moden for større oppgaver. Fra nå av ble hans prekestol flyttet inn i menigheten. Der Paulus plantet skulle det nå vise seg at Apollos ble den som vannet. Det som var plantet måtte ikke bare holdes i live, men gis vekstmuligheter. Etter eget ønske dro Apollos til Akaia, Korint «og ble til stor hjelp for dem som ved Guds nåde var blitt troende» (v. 27). Hvor er Apollos i dag ? På innsiden av menigheten leves et liv som må «vannes» (1 Kor 14,23). Vi skulle ikke behøve å gå ut for å finne de som «vanner». De er på innsiden av menigheten. Jeg skriver om de som «framfor alt arbeider med forkynnelse og undervisning» (1 Tim 5,17). Paulus slår fast at «den som er lærer, skal ta seg av læren». De må oppdages og gis like stor plass som for eksempel evangelisten som i større grad møter folk på utsiden av menigheten. Guds ord har noe både til innvortes og utvortes bruk (sml. evangelisten Filip med Peter og Johannes’ oppdrag i Samaria (Apg 8,5-8; 14-17)). Jeg har siden slutten 50-tallet forsøkt å bruke øyne og ører for å forstå hva som skjer på kristenfronten. Mye har sikkert gått meg hus forbi. Evnen til å bedømme sitasjonene nøkternt har vel ikke alltid vært nok til stede. Som ung stilte man av og til feil spørsmål til feil person og måtte neste gang stille med lua i handa. Det å ikke alltid være korrekt, ifølge vanlig oppfatning, ga meg noen kilevinker. En skulle være varsom med å føye noe til som kunne oppfattes som tillegg til de gamle autoritetene, ikke sette for mange spørsmålstegn. Det skapte en tung «husmannsånd» som var vond å bære. Min Apollos fra 1960-årene sa ved en anledning: «En ydmyk kristen krever ikke stor plass». Det ble noe å bryne seg på. Jeg har møtt en mengde lærere opp gjennom årene. Mange av dem stilte opp med bibler fulle av understrekinger og hodet fullt av store menns tanker. Med sine synspunkter kunne de vise til og dekke seg bak autoritetene. De hadde fått byen lagt på sitt hjerte av Herren, sa de. Vi må tro dem på det... Men likevel: Sporene etter en del var vinglete. For noens vedkommende førte det til grøftekjøring. De som på forhånd hadde sett hvordan det ville gå, ble ikke hørt. Det nye var temaer over kjente bibelske emner. Ingen var ukjent med det, men ofte gikk dette utover helheten i Bibelen. Dessverre føltes undervisningen grunn, men det underlige var at det tjente til at nye menigheter så dagens lys. Noen hadde leserbrev livets rett, mens andre døde ut. Det ble kalt trosforkynnelse. Men slik som en del strødde ord rundt seg ble den tung å praktisere. Mange bukket under i forsøket. Hvem tok seg av dem og hvor ble de av? Mang en forkynner den gang burde ha møtt dagens Priskilla og Akvilas. Det hadde gått an å gjøre en Apollos av flere av forkynnerne. Undervisning mangler i mange av dagens menigheter. Joda, jeg vet at den blir satt stor pris på mange plasser og tatt godt vare på, men det er rom for vekst. «Alt Guds ord må opp på prekestolen», hevdet reformatorene. Ingenting av det som kan gagne de troende skal holdes tilbake. Hele Guds plan og vilje skal forkynnes, hevder Paulus (Apg 20,20 og 27). Bibelens lærere er ment å være «all roundere». De som blir oppfattet som «spesialister» bør man se opp for. Jeg er redd mange kristne er på vei inn i bibelanalfabetisme. Det er langt mellom «leserne» og tyngre å studere Bibelen. Man redder seg over på kjente og trøstefulle bibelord og lar det bli med det. Slik går man glipp av mye Den hellige ånd venter på å formidle. Som den etiopiske hoffmannen, forsto de ikke det de leste, og gir opp. Læreren må inn i menighetssamlingene og legge ut Ordet for å unngå stagnasjon i veksten. I den digitale verden vi lever i i dag, hentes hjelp utenfra. Men hovedvekten av undervisningen må komme fra den lokale menighet. «Apollos» må bes fram og det må legges til rette for ham. «La Kristi ord få rikelig plass hos dere» (Kol 3,16). «Sammen med ham skal vi med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet» (Ef 3,18-19). Her står læreren sentralt. Vi er kresne i matveien og spiser ikke hva som helst. Derfor velger vi med omhu råvarene. Jeg har møtt Apollos, og nå vet jeg litt mer om «råvarebehandlingen». Alf Simonsen [email protected] www.paulus.no NR 3 2013 23 e . Å slurv s u s e J r fo tjeneste n e ke når du r e ik r lt e s –A s a tp e for sen m m ner det o je k t r r o f elle n Ha for ham. n e rt etter b b læ jo y a r t S gjør n if Christia e L r a h , Sydney. i g beste n o ls Hil oleår på k ls e ib b et Større fokus på tjeneste Tekst og foto: Oddwin Solvoll Leif Christian Stray er 22 år og kommer fra Betania, Kristiansand. Han har alltid ønsket å gå et år på bibelskole. Nå har han fullført det – og angrer ikke. – Du reiste til Sydney i Australia. Hvorfor så langt unna Norge som det er mulig å komme? – Jeg hadde vurdert en del skoler som virket interessante for meg. Så opplevde jeg at Gud stengte mulighetene til å gå på andre steder enn Hillsong i Australia. Da jeg stod med Hillsong igjen som alternativ, virket det som om det var en dør med et skilt: «Her skal du gå inn». Da jeg hadde bestemt meg følte jeg en god fred for beslutningen. Det var med på å stadfeste valget. – Fortell om ditt første møte med Tjenersinn preget bibelskolen – Fortell om bibelskolen. Hillsong. – Det var veldig spesielt, for jeg – Det var en veldig bra bibelskole. De hadde har sett mye bilder og film fra et sterkt fokus på det å tjene. Veldig fokus på menigheten. Jeg var på en måte det å alltid ha Jesus med seg i hverdagen. kjent samtidig som alt var nytt. Det er ikke alle som skal bli pastorer eller Jeg var i et nytt land, det var en ny lovsangsledere, men alle skal være tjenere, menighet og jeg var i nye lokaler som slik Jesus var. Dette tjenersinnet preget jeg likevel kjente til. Da jeg kom inn hele bibelskolen i tillegg til vanvittig god i den kjempesvære salen (ca 4.000 bibelundervisning. sitteplasser) med det store korset Stray forteller at skolen hadde pastoral midt på scenen var det en veldig sterk linje for dem som skulle bli forkynnere og lovsangslinje, der han gikk. og spesiell følelse. – Når forholdene er så store og du var ny, var det ikke lett å bli ensom og borte – Hvilken praktisk betydning hadde tjener fokuset? i massene? – I begynnelsen føltes det kanskje litt – Det medførte at hver og en av oss elevene Glad i Hillsong slik fordi det er så vanvittig mye folk måtte to til tre ganger i uken være med og – Hvordan visste du om Hillsong? rundt deg. Men de er flinke til å få deg tjene i menighetens oppgaver. Hver lørdag – Hjemme har vi hatt mye Hillsong- inn i en cellegruppe, eller connect group, var jeg med i et team som besøkte eldre på musikk på cd og dvd-er. Jeg har kontaktgruppe, som de kaller det. Det et eldresenter. blitt glad i denne musikken. Så var kunne være fra fem til 20 personer i det en kamerat som fortalte meg slike grupper. De var flinke til å ta kontakt Sprer kjærlighet og glede at det var en bibelskole knyttet til og holde på den så man ikke ble ensom – Hva har et år på bibelskolen gjort med deg? denne menigheten. i mengden. Selv om jeg var så langt – Det har betydd mye i mitt eget liv. Jeg hjemmefra, var dette en av stedene jeg har tenker mer på å ha Jesus med meg over alt ute i hverdagen. Uansett hva jeg driver følt meg mest hjemme. 24 mars 2013 med kan Jesus være en stor del av livet Spillemann: Leif Christian Stray gikk på lovsangslinja på Hillsong. Han ser sang og musikk som en tjeneste for Herren i menigheten. r e e t t e D Hillsong Brian Houston er grunnlegger og hovedpastor i den verdenskjente Hillsong Church. Hans lidenskap for den lokale kirken og ønske om å se folk leve et liv med innflytelse og i rett forhold til Gud, er årsaken til alt han gjør. Det var i 1983 at Brian så behov i Sydneys nord-vestlige forsteder for en moderne menighet fylt med liv, basert på Bibelen. Sammen med sin kone Bobbie, begynte han Hills Christian Life Centre i Baulkham Hills Public School hall søndag 14. august 1983, med bare 45 personer. Menigheten teller nå mer enn 21.000 personer. Hillsong Church, innbefatter fem store sentre med gudstjenester i Australia (Baulkham Hills, Waterloo, Southwest Campus av Macarthur, Brisbane og Melbourne), Hver av disse sentrene har et nettverk av kontaktgrupper. Hillsong har også voksende menigheter i London, Kiev, Cape Town, Paris, Stockholm, Moskva, Amsterdam, New York og i København. mitt mens jeg driver med andre ting, for eksempel jobben eller studier. Det å spre kjærlighet og gleder er nok det som har betydd mest for meg i løpet av det siste året. Menighetsmessig har vel fokuset på tjenersinn forandret mest på meg i forhold til slik jeg var før. Leif Christian forklarer at selv om han spiller et instrument på scenen eller vasker toaletter, så er det likestilt. Alt er en tjeneste for Jesus. Han søker alltid å gjøre sitt beste fordi jobben ikke er for seg selv eller andre, men for å tjene Jesus. Det å slurve eller komme for sent passer ikke når du gjør jobben for Jesus. Han fortjener det beste, avslutter Leif Christian, som synes året i Sydney virkelig har vært verd innsatsen. Han oppfordret all kristen ung dom til å ta et år på bibelskole. Hillsong visjon erden v e k ir v å p g Å nå o en stor ved å bygge rt kirke tre Kristus-sen Bibelen, å p t g a l n n u gr folk e r ø j g g o t t se endre tankteil å lede og påvirke i stand faser. s t e iv l e l l a i Jesus bygger sin menighet over hele jorden og den lokale kirken er en viktig brikke i hans plan. Jesus ønsker å bruke hver enkelt av oss. Vi er alle en del av hans plan. Vi blir begeistret når vi ser at du og din menighet finner ditt Gud-gitte potensiale. NR 3 2013 25 India India er et land med under to prosent evangelisk kristne. I dette landet er det et stort behov for mennesker som brenner for Jesus og som er villige til å bære evangeliet videre til dem som ikke har hørt. Under vårt siste besøk i Karwi fikk vi være med to av våre evangelister på en evangeliseringstur. Besøket gikk til en av nabolandsbyene til Karwi. Sang og spill: Med lønn fra den nyopprettede misjonskassen «Synsygus» er Anil Wani og Santosh Anderson ivrige i sitt arbeid med å formidle evangeliet, her gjennom sang. Alle foto: Bjørn S. Olsen Kvinneweekend Solstrand, Sør-Audnedal Tid: 5.-7. april 2013 Talere: Unni Frestad, Randi Johansen m/flere. Første samling er kl. 18.00 ved kveldsmat Kveldsmøte kl.20,00 Priser for helgen er: Internat og hytter kr. 800,Leilighet 900,Leie av sengetøy 90,Påmelding til: Reidunn Løland, Mobil 47258176 E-mail: [email protected] Turid Sneve Mobil. 97047003 E-mail [email protected] Velkommen til alle kvinner/jenter hvor vi fokuserer på Jesus i sentrum! Anil og Santosh, med nød for de unådde A nil Wani og Santosh Anderson er to av de nasjonale evangelistene som er lønnet via den nyopprettede misjons kassen «Synzygus». Begge to bor på misjonsstasjonen i Karwi, hvor de har kone og barn. Lønnen er 500 norske kroner i måneden. Flere ganger i uken reiser våre to medarbeidere til utkanten av Karwi for å forkynne evangeliet. Når de kommer til en ny landsby starter de med å gå rundt i landsbyen og hilse på folk. Etter noen uker har de knyttet såpass kontakt med innbyggerne at de kan begynne å snakke om eksistensielle ting i livet. Landsbyen vi kom til hadde Anil og Santosh besøkt i to år. Etter hvert har de opplevd en stor gruppe mennesker som har åpnet seg for evangeliet og tatt imot Jesus Kristus som sin frelser. Ved vårt besøk var det invitert til husmøte. Vi ble geleidet gjennom trange smug og over små gårdsplasser. Over alt var det kveg og mennesker. Vi ble ført gjennom et lite hus og ut i bakgården. Her var det lagt ut tepper på gulvene beregnet for menigheten å sitte på, mens vi besøkende fikk sitte på stoler. Etter hvert fyltes bakken foran oss opp med kvinner i sine fargerike sarier og menn med mer vesterlands klesdrakt. En del barn var også med sine mødre. Ca. 50 mennesker deltok på samlingen. Alle var mennesker som hadde blitt kjent med Jesus de siste to årene. Anil og Santosh ønsker velkommen og leder i sang. Sangen akkompagneres med rytmeinstrumenter og klapping. Mange av de fremmøtte, spesielt de yngre, har med seg sine egne bibler, men en like stor del er analfabeter og kan dermed ikke lese seg det skrevne ord. Tilbedelse: Når talen Bjørn S. Olsen for kynner Guds ord. er over deltar forsamlingen i bønn. Han taler om Gud som vår far og deler med forsamlingen norske kroner for å sette opp et enkelt hvorledes Gud elsker alle sine barn kirkebygg. Vi regner med at dette og vil det beste for oss. Han deler beløpet bør dobles dersom man skal også hvorledes Gud fortsetter å elske få en bygning som er hensiktsmessig, menneskene, også når menneskene også med tanke på fremtiden. går sine egne veier og ikke søker ham. Forsamlingen er lydhør og aktiv. Det er med stor glede vi anbefaler Ved møtets slutt kommer flere av de det arbeidet som de nasjonale fremmøtte frem for å få forbønn. Det evangelistene står i. Deres arbeid og er tydelig at disse menneskene har tjeneste er effektiv og målrettet, og går fått en god kjennskap til Guds kraft og rett inn i den kultur de er en del av. allmakt, og at de er åpne for å ta imot av hans inngripen i deres liv. Husk Anil og Santosh i dine bønner, og vær også gjerne med å gi dem Santosh og Anil kan fortelle at flere økonomisk støtte. Gaven gis til av de fremmøtte er beredt til å la seg bankkonto 3000.23.05069 døpe. Det blir også løftet frem at man ønsker å bygge en lokal kirkebygning Bjørn S. Olsen på stedet. En av de fremmøtte er etter Misjons- og hjemmesekretær indiske forhold velstående og har tilbudt en egnet tomt til formålet. Vi blir fortalt at man trenger ca. 20.000 NR 3 2013 27 argentina Tomt rom: Da «Menigheten frihet og liv i Jesus Kristus» ble bygget var planene klare for kafédrift i andre etasje. Nå står det tomt, klart til å tas i bruk. Starter restaurantdrift Jan Bjarne og Anita Skrøvje vil med restaurantdrift i Argentina blant annet skape arbeidsplasser i et område med stor arbeidsløshet. Tekst: Rose Høiland Foto: Oddwin Solvoll 28 mars 2013 J an Bjarne og Anita vil starte et nytt prosjekt i Tucuman, Argentina. Drømmen om dette har de hatt i hjertet i mange år. Og i mange tilfeller har de kunnet bistå med ideer til kristne. De kunne foreslå ulike forretningsmuligheter og har fått se resultater av ting som har blitt igangsatt ut fra disse forslagene. Arbeidsplasser For ni år siden da de bygde nytt lokale i El Mollar var det også med tanke på å starte restaurantdrift i andre etasje. Dermed ble bare første etasjen benyttet av menigheten, andre etasje har stått tom og ventet på at de skulle kunne sette i gang med et slikt prosjekt. – Nå kjenner vi at tiden er her, forteller Jan Bjarne. De har kjent på det hele det siste året. – Hensikten med kafeen har flere sider. Vi vil gi arbeid til kristne som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet. Arbeid gir verdighet og håp om en fremtid. Evangeliet er for hele mennesket, og vi ønsker å skape fremtid for mennesker på alle måter. De som får jobb vil bli nøye prøvd på behovene, samtidig som det må være personer vi ser kan bidra inn i menigheten. være sentralt til stede der vi kommer. Katolske prester er blant de som gir kristne motstand. Næringsvirksomhet er det alltid åpne armer for. se. Men at evangeliet har fremgang i området er tydelig. Spiritister har klaget på at de mister fotfeste, for de klarer ikke å stå imot ordet om korset. Mulighetene for at restauranten i El Mollar skal skape overskudd er absolutt til stede. Menigheten ligger bare 100 meter fra den største turistattraksjonen Utruster til tjeneste Navnet på visjonen for arbeidet fremover er «Ånd og hånd i vekst». Kafeen er ikke for å evangelisere, men for å styrke økonomien og på den måten skape grunnlag for vekst. Det er turister som vil komme å spise. Det er ingen kontaktkafe. Restaurantdrift på sentrale steder vil allikevel bidra til å starte nye menigheter. – Vi sørger for arbeidsplasser der det er stor arbeidsløshet, og i det vi tilbyr jobb til kristne kan vi også benytte den anledningen til å trene de til å ta ansvar i menighetsplantingsarbeidet. Ved at de kommer tettere inn på oss kan vi utruste til tjeneste. Vi trenger å få folk så tett inn på oss slik at de bærer visjonen videre, uten at vi nødvendigvis er til stede, avslutter Jan Bjarne. Servering: En restaurant i menighetens andre etasje i El Mollar vil fylle flere funksjoner. Jan Bjarne Skrøvje sitter allerede klar med kaffekoppen. i området. Hit kommer fullastede turbusser for å se den 3.000 år gamle indianerkulturen. Bussene benytter plassen utenfor menigheten til parkering. Etterpå må de kjøre til den andre siden av dalen for å finne et sted å spise. Turistsesongen er hele året. Daglig kommer busser til El Mollar. Planen er å gjøre avtaler med busselskapene. Det vil gi nye gjester hver eneste dag. i Argentina Overskudd – Vi planlegger at kafeen skal gå med overskudd. Overskuddet vil brukes til misjon og kampanjer, samt å starte opp lignende type arbeid. Samtidig vil restaurantdrift åpne for andre muligheter. I fjellområdene hvor vi ønsker å starte menigheter, er det mange restriksjoner. Jan Andre og Irene slet lenge med å leie lokale der de skulle starte. Da folk hørte hva det var, ville de ikke leie ut. Dermed måtte de ta til takke med et lite lokale på et usentralt sted. Men om vi kommer for å starte en kafé, ville vi fått den beste plassen. Vi ser viktigheten av å Kvaliteten på maten vil legges høyt og det vil serveres retter som ikke man får andre steder. Litt europeiske innslag trekker kunder, og der har misjonærene noe de kan bidra med. – Vi håper jo at vi kan være med å skape en god åndsatmosfære ved å spille kristen musikk med ånd i. Vi står ovenfor en veldig åndskamp i dette området. Det er knyttet mye okkultisme til denne indianerkulturen folk kommer for å På misjonærenes facebookside deler Jan Bjarne og Anita et ord de har fått rundt arbeiderne som de vil ansette i restauranten. I 1. Sam kapittel 22 leser vi om David som gjemte seg i hulen ved Adullam. Hans menn var mennesker i nød, med gjeld og bitterhet i sjelen. Disse mennene skulle senere bli Davids beste menn. Det er mange det har gått galt for av ulike grunner. Gjennom å tilby disse en jobb forventer ekteparet å være vitne til mange mirakler i tiden som kommer. PROSJEKTINFO: Prosjektet som Jan Bjarne og Anita vil sette i gang vil trenge en startkapital på rundt 5-600.000 kroner. Da vil de ha nok til å bygge opp restauranten og driftsmidler til de første månedene. For mer informasjon om prosjektet og arbeidet, ta kontakt med Jan Bjarne og Anita: [email protected] Mobil: Anita 95002989 Mobil: Jan Bjarne 40165918. Kontonummer: 3138.51.24557 NR 3 2013 29 mexico Drømte om et barnehjem I mange år har Betzaida og Virgil Reiss kjempet for å starte et barnehjem i Culiacan, Mexico. Endelig har de et sted som fungerer som hjem for både barna og familien. F Tekst og foto: Rose Høiland ørste gang vi skrev om Betzaida og Virgil og deres arbeidet i DGB, ble resultatet at Per Vidar Tislevoll leste artikkelen. Han reiste ned og er i dag eneste faste stab på hjemmet. Han har gjort en uvurderlig innsats med sin praktiske sans og evne til å fikse ting i mer enn fire år. Fikk støtte og hjelp fra Norge Siden skrev vi om Per Vidar og arbeidet han gjorde der. Vi kunne fortelle om et barnehjem med kun to rom og kjøkken. Nordmannen hadde sagt opp sin leilighet og flyttet inn i det uferdige barnehjemmet for å bidra i en svært håpløs situasjon. Resultatet av artikkelen ble en støtte som bidro til at alle nå er på plass i det nye huset, og de har vært der en stund. Antallet barn på hjemmet gikk midlertidig ned da ting var på det verste. Nå tar de imot nye barn. I julen møtte vi to brødre som var nye tilskudd i storfamilien. Støtten fra Norge gav nytt håp og nytt pågangsmot. Det gav spillerom til å igjen leve og se fremover. Gud sørget for mer plass Mange ting gjenstår, men nå kan de ta Leirer på Juniorleir 1 14.-16. juni Taler: Edel-Merete Dahl Leirsjef: Hilde Reme og Heidi Vea Juniorleir 2 20.-23. juni Taler: Elin Myra Leirsjef: Ann-Kristin og Terje Naglestad Tenåringsleir 26.-30. juni Ungdomsleir 30. juli - 4. aug Taler: David Flanders Leirsjef: Stian Lauvås Taler: Pål Pedersen Leirsjefer: Kristin og Tarjei Berge Pensjonistleir (60+) 6.-11. august Vertskap Berit og Per Arild Weiby Påmelding til Solstrand - tlf 382 56 437 eller e-post: [email protected] Informasjon og påmelding til leirene finnes på www.solstrandleir.no Med vennlig hilsen Svein-Kåre Dahl,Daglig leder www.solstrand-camping.no Tlf: +47 382 56 437 Dir.: +47 916 18 148 Post: P.B. 102, 4523 Lindesnes. Besøk: Homme, 4520 Lindesnes Familien Reiss: En familie med stort hjerterom har gitt husrom til mange barn de siste årene. Her er Betzaida og Virgil med barna, Shauntel, Bethany og Annika. Frivillig: Per Vidar Tislevoll er norsk arbeider på barnehjemmet. gutt vi traff var utvist fra skolen fordi han hadde med hasj. Han var seks år. I sommer hadde alle barna og familien vært bortreist noen dager. Da kom noen og brøt seg inn. De ville tømme huset for verdisaker. Heldigvis hadde naboen kommet med et gevær og truet innbruddstyvene slik at de stakk. De fikk bare rasert. Betzaida og Virgil kan virkelig vitne om en Gud som har vært trofast med gjennom alt. Menigheten de går i, har stilt opp og hjulpet til der de har hatt anledning. Drømmen om et hjem for disse barna vært en utrolig smertefull og lang prosess. Ekteparet har vært på nippet til å gi opp flere ganger, men stadige små lyspunkt har hjulpet dem til å løfte blikket og se fremover. Formidler evangeliet til naboene De har bodd en stund i det nye huset nå. Det var for oss en utrolig flott tid å kunne være sammen med hele gjengen på første juledag. Vi kjente hvordan alle hadde senket skuldrene og at det var stor trivsel i huset. ting litt etter litt, etter som økonomien tillater det. Nå eier de også nabotomta som gjør at barna har fått en trygg og stor lekeplass. Planene om å utvide er i ferd med å ta form. Virgil deler ivrig med oss hvordan Gud ordnet at de fikk kjøpt tomta. Den var ikke til salgs. Eieren brukte den til fyllefester. Barna som ikke hadde lekeplass, lekte foran huset ute i gaten. Men akkurat den dagen de hadde penger til det, var eieren i et medgjørlig øyeblikk, og solgte. Bare en uke etter uttalte mannen at han ikke forstod hvorfor han hadde solgt. Han hadde ikke villet det, men gjort var gjort. Nabolaget barnehjemmet ligger i, er et svært utrygt sted. Her havner mange barn ut i kriminalitet og narkotika. En Drømmen for familien er å kunne gi fremtid og håp til vanskeligstilte barn midt i et område hvor barn ofte må klare seg selv. Deres ønske er at de må få kjenne Jesus, og velge å leve for han. I nabolaget de har bosatt seg, er de satt som et lys. Flere får nå høre evangeliet gjennom en familie på fem som har ofret mye for å komme dit de er i dag. Rekrutter: To nye gutter, Damir og Usiel, har kommet til barnehjemmet. De uttrykker stor takknemlighet til de i Norge som har bidratt økonomisk og praktisk. Denne hjelpen har vært uvurderlig. NR 3 2013 31 Månedens preken Per Gisselsson Hva vil du Jesus skal gjøre for deg? Da Gud skapte oss hadde han en tanke med det. Alle er vi skapt med en hensikt. G ud har åpnet hele verden for deg og meg. Han venter på at den skal utforskes. Han venter på at du skal multiplisere det. Gud tenkte multiplikasjon da han skapte deg. 1 Mos 1, 28: Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» – Hva vil du gjøre? Gjør det! Slutt å gjemme deg bak unnskyldningen om at du ikke kan. Vi må ta bort disse tingene som begrenser oss. De som sier: ikke tro du er noe. Bibelen sier at du er noe. Alle må velge Viljen er noe interessant. Gud skapte oss med vilje. Vi er ikke roboter. 32 mars 2013 Den frie viljen er det som kan føre det enkelte individ tilbake til Gud. Du kan ikke tvinge noen, eller kjøpe noen inn i himmelen. Du kan ikke lure noen inn i Guds rike. Det enkelte individ må velge å ta imot Jesus. Du har en vilje. Gud har lagt den inn i ditt liv. Vi kan gjemme oss bak, om Gud vil dette, så skal jeg gjøre det. La oss konstatere én ting: Gud vil! Matt 8, 1-3: Så gikk Jesus ned fra fjellet, og store folkemengder fulgte ham. Nå kom det en mann som var spedalsk. Han kastet seg ned for ham og sa: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Og straks ble mannen renset for spedalskheten. Jesus ville, og mannen ble ren. I Mark 10,51-52 spør Jesus, hva vil du jeg skal gjøre for deg? I Joh 5,6-9 spør Jesus, vil du bli frisk? Gud vil! Han vil at du skal ha helse, gjennombrudd, fremgang og vekst. Hva vil du? Tror du Gud ønsker at du skal få det ditt hjerte begjærer? Hva vil du skal skje de neste årene? Du kan ha mange unnskyldninger å gjemme deg bak. Du kan si du er for gammel, men Guds ord sier at de gamle skal ha drømmer. Du kan si du er for ung, men Guds ord sier at de unge skal ha syner. Gud gjør det umulige Slutt ikke å leve. Om vi ber om noe i Hans navn, vil han gjøre det. Det kan være du ikke har penger. Da er det spennende å se hva Gud kan gjøre med din situasjon. Først når situasjonen er umulig, kan Gud å gjøre et mirakel. Er det mulig for deg å løse det selv, kan det jo ikke kalles et mirakel. Men når det er umulig, kan Gud gjøre det umulige. Han kan gjøre under. Men vi må våge å drømme. Før noen fløy over Atlanteren hadde noen drømt om det, og forestilt seg det. Før noen hadde gått på månen, hadde noen en drøm om å være den første. Det er de som alltid sier: – Det går ikke. De har ikke alltid hatt det lett. Og de som hevder at dette ikke vil fungere, har sjelden rett. Hvorfor skal vi da høre på det? Forestillingens kraft En lastebilsjåfør kom til direktøren for et plateselskap og spilte og sang for ham. Direktøren sa at det nok var best at han fortsatte å kjøre lastebil. Vedkommende gav seg ikke. Han gikk videre til han fant noen som ville lytte. Hvem er det vel i dag som ikke vet hvem Elvis var? En pastor startet menighet under et tre. Folk kom. En dame som var der spurte hvorfor han alltid lukket øynene når han prekte. Han svarte at han forestilte seg at han forkynte for tusenvis av mennesker. Hun spurte, men må du rope slik? Han svarte: Ja, ellers kan de jo ikke høre meg. Den unge mannen var pastor David Yonggi Cho. Når vi drømmer, kan Gud gi oss ideer fra himmelen som kan forandre jorden. Jeg lar Den hellige ånd skape bilder i mitt indre, og jeg begynner å be mot disse bildene. I en drøm kan du gjøre ting som du ikke har gjort før. Du kan se ting du ennå ikke har sett. Da jeg gikk på bibelskole og bodde på internat, ba jeg og så for meg ungdommer som kom til Jesus. Ungdommer jeg ikke kjente. Etter skolen startet vi opp ungdomsarbeid i menigheten der jeg gikk, og folk ble frelst. Plutselig kom disse ung dommene. Jeg så at jeg hadde sett dem i mine drømmer og i mine bønner. Fil 2,13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. Gud er den som virker i deg til å virke og ville etter hans gode vilje. Det er en lengsel og hunger etter noe som Gud legger ned i deg. Om du drømmer om gjennombrudd, er det en lengsel han har lagt ned i deg. Guds tanker er at det skal gå andre vel, gjennom deg. Lengter du etter å være en velsignelse, så er det også Guds ønske. Har du en lengsel, gå den i møte. Søk etter den. Per Gisselsson er pastor i SOS Church, Stockholm og nær medarbeider til Johannes Amritzer, som er godt kjent i Norge. Per har et stort hjerte for menighetsplanting. Denne prekenen holdt han i avslutningsmøtet i Forkynner- og lederkonferansen. fikk kjøre tog. En dag fant de på at de skulle lage en fallskjerm. Han tok med hamsteren opp på taket i en tolvetasjes bygning. Kameraten stod på bakken og skulle ta imot. Da mannen slapp hamsteren utfor bygningen kom et vindkast og hamsteren ble ført med vinden. De fant den aldri igjen. Dette hadde plaget mannen: – Hvordan hadde det gått med den stakkars lille hamsteren? Retning i livet Mennesker med visjon flyter ikke bare omkring. De går et sted. De vet hvor de er på vei. En eggprodusent kom for å få forbønn fordi EU-reglene gjorde det vanskelig å selge egg, og endringer av regler om blant annet avliving av høner, gjorde det enda verre. Jeg ba om at han skulle få ideer som kunne løse dette. Om natten fikk han forretningsideer som han straks satte i livet. I dag finner du Rask Annas pankakor i nesten alle svenske butikker. Du har mange ideer som Gud kan gjøre gjennom deg. Et innringningsprogram på radioen i Sverige stilte spørsmålet: Har du gjort noe du har angret på? En mann ringte inn og fortalte at han som liten eide en hamster. De pleide å ta denne hamsteren med på alt mulig. De bygde en bil. Hamsteren fikk kjøre i bilen. De bygde en togbane og hamsteren Da ringte en annen innringer. Hun fortalte: – Jeg vet hva som skjedde med hamsteren. Jeg er kristen og min datter ba hver eneste kveld om at hun skulle få en hamster. Jeg sa bestemt nei til dette. Hun kunne ikke få en hamster, men hun fortsatte å be. En dag da vi stod på torget kom det plutselig en hamster dalende fra himmelen i en fallskjerm. Den landet rett i fanget på min datter. Gud hørte jenta. For Gud er ingenting umulig. Han kan sende en hamster i ditt fang, eller sørge for at du som hamsteren, får slippe fri fra det som plager deg. NR 3 2013 33 leser bre v Sårende uttalelser i DGB For de som har et konservativt bibelsyn vil enkelte artikler i DGB kunne virke sårende og provoserende. Dette gjelder for eksempel artikkelen «DGB besøker Åseral», (nr 11-2012) «Fyller 90 uten å bli gammel», (nr 1-2013) og leder i samme nummer. Det virker som om redaksjonen virkelig skal gå til kamp mot alle som mener at kvinner ikke skal ha læreansvar i menigheten. Jeg mener redaksjonen må være mer hensynsfull i spørsmål som den vet er kontroversielle. Det bør ikke være rom for bare én side av saken, og det uten å dokumentere det ut fra Bibelen, men bare egen vurdering. De som holder seg til Bibelen ord for ord, vil nødvendigvis bli skuffet når bare én side legges frem redaksjonelt. Det er uheldig. Paulus sier i Ef 4,30 at vi ikke skal gjøre Guds hellige ånd sorg. Det er nok mange av bladets lesere som føler sorg i sin ånd over det som for mange kristne oppfattes som ubibelsk tankegang. Det kan virke som om Paulus sine brever ikke tas alvorlig og nærmest latterliggjøres. Det gjør vondt å lese slikt. Håper denne ensidigheten rettes opp snarest. Den kommer ikke til å føre noe godt med seg, tror jeg. Det kan virke som om en kan føle seg fram til hva Gud mener i en sak. Men vi er forpliktet til alltid å se saken fra Guds ord. Paulus sier i 2 Tim 4 at det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære. For de vil ha det som klør i øret. I en artikkel i «Norge i dag» (46-2012) sier forkynneren Frank E. Åbyholm at det første tegnet på at forkynnelsen begynner å bære galt av sted, alltid begynner med et lite avvik som tilsynelatende synes å være ubetydelig, som den menneskelige fornuft finner rimelig og som ikke kan tilbakevises med annet enn Guds ord. Jeg vil advare redaksjonen i DGB om å fortsette på den veien den synes å ha startet på. Det er å undergrave Guds ords autoritet. Mitt råd til DGB er: Hold dere til Bibelen! Vil til slutt igjen sitere fra artikkelen til Frank E. Åbyholm: «Hvis man vil diskutere med Gud, blir Bibelen en vanskelig bok». Vennlig hilsen Torstein Backer-Owe Odda Svar på brev om sårende uttalelser Kjære Torstein! Takk for ditt brev adressert til Det gode budskap om uttalelser i bladet den siste tiden. Du skriver at uttalelsene sårer deg. Det er jeg lei meg for å høre. Det er på ingen måte meningen å såre kristne brødre og søstre med det som står i Det gode budskap. «Det virker som om redaksjonen virkelig skal gå til kamp mot dem som mener at kvinner ikke skal ha læreansvar i menigheten», skriver du. Der vil jeg berolige deg med at dette ikke er noen kampsak. DGB fører ingen kamp for å få kvinner i ledelse eller på talerstolen. Jeg ønsker bare å beskrive det som vitterlig skjer i bevegelsen. Du skriver også at det «ikke bør være rom for bare én side av saken, og det uten å dokumentere det ut fra Bibelen, bare egen vurdering.» De sakene du henviser til, i tillegg til lederen, er ikke en utlegging av Skriften, men personlige intervjuer hvor intervjuobjektet får komme med sin mening. Disse meningene blir gjengitt i bladet og blir derfor ikke dokumentert. Når det gjelder lederen (DGB 1-2013) mener jeg den er godt begrunnet i Guds ord. Jeg er usikker på hva du sikter til når du sier at «Paulus’ brever ikke blir tatt alvorlig og nærmest latterliggjøres». Som sagt forstår jeg ikke hva du sikter til her, men vil bare slå fast at jeg på ingen måte kunne tenke meg å latterliggjøre Skriften enten det er Paulus eller andre som har ført den i pennen. Det håper jeg du vil tro meg på, at jeg i arbeidet med Det gode budskap søker å være bibeltro. Samtidig: Ser man seg rundt i de frie menighetene ser man at kvinner faktisk tar et betydelig ansvar i menighet og virksomhet, både hva gjelder ledelse og undervisning. Det er det jeg forsiktig ønsker å åpne for – at man kan snakke om, og skrive om, det som virkelig skjer i bevegelsen. Å åpne for den siden er ikke ensbetydende med å lukke for de med konservativt bibelsyn. Begge type meninger finnes i bevegelsen og begge bør kunne uttale seg – og jeg håper – tåle å lese hverandres meninger. For begge meningsbærere begrunner sitt syn ut fra Bibelen. Ditt gode råd vil jeg forsøke å følge så godt jeg kan: Å holde meg til Bibelen. Den er faktisk en kjær bok og en rettesnor for meg også. Beste hilsen Oddwin Solvoll Redaktør PS. Dette svaret er også sendt til Torstein Backer-Owe pr. post. 34 mars 2013 På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. Send gjerne dine meninger på [email protected]. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes med fullt navn. Red. leserbrev Dementi fra Gordon Tobiassen og «Okkupasjonen må ende». Jonas Gahr Støre sto selv på Utøya og sa disse ordene til jubel fra ungdommene. Jeg mener vi kristne ikke må være uvitende om hva Staten Norge driver med i det skjulte. Rachel Hickson, fulgte opp temaet lederskap neste dag, hvor hun sa: «22. juli 2011 var et avgjørende øyeblikk for Norge. Norge ble rystet denne dagen, noe forandret seg. Norges moral og livsstil ble rystet. Jeg har selv sett forandringene på de 15 år jeg har reist i Norge. Men Gud sier at i denne tiden så taler og ryster jeg. Alt som kan rystes blir rystet, for å åpenbare et rike som aldri kan rystes. Vi vil se nasjon etter nasjon bli rystet!» Det som skjedde på Utøya var en gal manns verk, og en tragedie for vår nasjon. Vi trenger som aldri før Guds velsignelse og beskyttelse over vårt land. Jeg håper dette var en oppklaring på hva jeg står for. Og mener du ikke det, så ta gjerne kontakt. Mvh Gordon Tobiassen Skråblikk på Ordet I det siste har jeg opplevd å stadig bli etterjaget med uttalelser som jeg ikke har sagt og heller ikke står inne for. Jeg opplever at det er enkeltpersoner som sprer dette i ulike sammenhenger, og som jeg via andre får tilbakemeldinger på. Jeg finner det derfor naturlig å komme med en avkreftelse og dementi i DGB. Anklagen: «Utøya var en straff fra Gud, sier Gordon!» Noe jeg ikke har sagt. Det jeg har sagt er: «Det kommer en høst på hva vi sår. Det vi sår, må vi høste!» Dette gjelder på alle livets områder. Temaet mitt på FLG, Karmøy, i fjor var: Lederskap og vår tid. Jeg kom inn på ulike områder hvor jeg mener lederskapet bør være våkent. Her berørte jeg hva som rører seg i tiden og hva vi som lederskap står overfor og må ta stilling til. Kortversjon: Samfunnet fjerner seg fra den kristne tro, og vi kristne sover. Mediene påvirker oss uten sensur. Skolene har sviktet sitt kristne oppdrageransvar og er blitt en gudsforlatt skole. Verdsligheten trenger seg inn blant oss kristne og stjeler renhet og hellighet. Utfordringene i samfunnet er mange, de kristne normer og verdier undergraves, forfallet og frafallet kan vi ikke lukke øynene for. Det er ikke en eneste del av verden i dag som ikke er inne i en eller annen form for omveltning og kriser på flere områder. Avkristningen begynner å koste oss mye! Er vi våkne? Å fjerne Gud fra vårt lands verdigrunnlag er å fornekte den levende Gud, som er skaperen av alt det skapte. Jeg stilte også spørsmålet: Hvor står lederskapet i synet på Israel? Selv om en del ikke liker å høre det, så er Israel Guds øyesten (Sak 2,12). Den som velsigner Israel, skal selv velsignes. Den samme gjensidighet gjelder forbannelse (1 Mos12,3). Bibelen sier om den tiden vi lever i, at da skal alle folk vende seg mot Israel (Sak 12,3). Videre kom jeg også inn på den opphetede debatten som raste angående Utøya og straff fra Gud? Her ble det ikke nevnt fra min side at Utøya var Guds straff. Det jeg mener er: Når vi vender oss bort i fra Gud, enten som land, eller som enkeltpersoner. Så vil det bli en konsekvens, og denne er: frafall og forfall. Når forferdelige ting skjer, som på Utøya, så ryster det oss, og vi våkner opp! Da er frafallet noe vi lot komme over oss selv, fordi vi vendte oss bort fra Guds velsignelse. Historien viser oss tydelig det, Gud har ikke endret seg. Gud har gitt oss noen kjøreregler, sine lover og bud, avvik fra kjørereglene får konsekvenser. Det vi sår MÅ vi høste! En annen grunn til at jeg også tok opp dette, var AUFs mangeårige samarbeid med Fatah ungdom. Hvor sommerleirene på Utøya aktivt ble benyttet til boikotting av Israel, med slagord som «Opphev blokaden av Gaza» Vær alltid glade! Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes Bestill et abonnement på telefon 33 06 54 54 Påskemøter 2013 på Oven Leir og Konferansesenter Nytt Livs Lys, India, ønsker varmt velkommen til påskestevne i Østfold. Talere: Vidar Brautaset, Jermund Gjertsen og Arne Gundersen Møtetider: Skjærtorsdag kl. 1930, Langfredag kl. 1100 og 1930 Påskeaften kl. 1100 og 1930, 1. Påskedag kl. 1100 og 1930 For mer informasjon om måltider og overnatting kontakt Marianne Spor tlf. 922 08 986 eller se våre nettsider: www.nyttlivslys.no Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Din annonse her! Ring 33 06 54 54 – Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: 33 15 59 99 www.gavelstad.no Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Takk til arrangørene av FLK Fra misjons- og hjemmekontoret sin side vil vi takke alle de som var involvert i planleggingen og gjennomføringen av Forkynner- og lederkonferansen 2013. Det er Forkynner- og ledergruppa (FLG) som har fått delegert oppgaven med å planlegge konferansen, mens Oven leir- og konferansesenter stod som arrangør. Vi takker også alle som var med å bidra. Dette gjelder både de som var synlige fra plattformen, men også dere som kom og deltok i konferansen. Saker til Landsmøtet 2013 Vi vil igjen melde om at fristen for å melde inn saker til behandling på Landsmøtet 2013 må være misjons- og hjemmekontoret i hende senest 1. april. Dette gjelder også rapporter fra leirsteder, SBI, Solvoll, BUR samt fra våre misjonærer. Administrasjonstur til Swaziland 1. april reiser administrasjonssekretær Tina Celand og misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen til Swaziland. Med på reisen blir også redaktøren i Det gode budskap, Oddwin Solvoll. Bakgrunnen for reisen er den offisielle åpningen av det nye bistandsarbeidet til DFEF. Samtidig vil vi samordne de merkantile system og strukturer mellom administrasjonen i Swaziland og Norge. Turen er berammet til å vare i ti dager. En bred dekning av reisen og bistandsprosjektet vil bli gitt i kommende nummer av DGB. Ragnhild Kihle til Brasil Ragnhild Kihle reiser på ny til Brasil for et fire måneders opphold. I perioden Ragnhild skal oppholde seg i Campina Grande-distriktet vil hun fortsette med byggingen av det allerede påbegynte kirkebygget i Esperanca. Gaver til arbeidet kan gis på konto 1638 11 54487 og merkes med Esperanca. Misjons- og Hjemmekontoret Skinneneveien 236, 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Konto: 8220.02.84050 Redaktør Oddwin Solvoll Fluaveien 14, 1597 Moss Tlf: 970 26 449 E-post: [email protected] Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: [email protected] Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Misjonskalenderen januar 2013 Første måned i 2013 starter med en liten økning i innkomne gaver gjennom misjonskalendere enn året før. Januar 2013 innbrakte 20.080 kroner mens året før innbrakte 18.980 kroner. Vi takker for gaven og håper denne positive trenden vil vedvare utover året. Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 Fra hjerte til hjerte … og ditt hjerte skal banke og utvide seg (Jes 60,5) Jentelørdag på Oven lørdag 13. april 2013 Registrering og mingling fra kl. 11. (avsl. ca. kl 16) Taler: Hanne Sørmo Lovsang: Suzanne Seay Murfree Pris: 200 kroner inkl. lunsj. Innbetaling og påmelding til kontonr.: 1080.60.69871 Påmeldingsfrist: 1. april Tlf.: Adr.: Evy Martinsen 938 27 378 Elisabeth Håvik Simonsen 953 31 530 Oven leir og konferansesenter Ovenskogen 30, 1580 Rygge Velkommen! Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: [email protected] Kontakt Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Haldor Aasebø Høgevegen 12, 6260 Skodje Mobil: 928 80 077 E-post: haldor.aasebo@ skodje.kommune.no Konto 3000 15 47522 Trykk 07-gruppen Grafisk design Reklamehuset Wera www.wera.no DGB på nett www.detgodebudskap.no NR 3 2013 37 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Velkommen Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl 18.00 Møte Fredag kl 19.00 Møte Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: [email protected] www.solstrand-camping.no /solstrandcamping Betania Åseral Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte www.betaniaaseral.no Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221 Postboks 102, 4520 Lindesnes Velkommen Torsdag Fredag Søndag Søndag kl 11.00 Høytidsmøte kl 19.00 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld For oppdatert program: www.sionmoster.no Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Tirsdag kl. 18.30 Bønn Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte Søndag kl. 17.00 Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.30: Ungdomsmøte 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til møtene www.saronakra.no Velkommen til DFEF i Bergen! Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE Søndager Møte kl 18 Formiddagstreff (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra feb–juni og sept–des Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Velkommen til Klippen Annenhver torsdag kl 1730–1900 Mottak av klær til Øst Europa (ikke januar og sommerferie) E-post [email protected] Tlf 90621552 www.floenkirken.no Utfordrer: William bruker hver ledig stund til å lese Bibelen og be. Hans iver er en utfordring for oss. En ungdom utfordrer I Malawi treffer misjonæren Brad Livengood en 20 år gammel mann, og under samtalen spør han tilfeldig: – Hva liker du å gjøre du når du vil ha litt avveksling og moro? Misjonæren hadde ventet å høre at gutten spilte fotball eller var sammen med venner, eller kanskje høre på musikk. Det tok et par øyeblikk å fordøye det uventede svaret: – Det jeg liker aller best er å be! William Amadu Mtika fra Ntaja i Malawi elsker å be. Før han legger seg ber han. Om morgenen før han gjør noe annet ber han. Han forklarer også at om han våkner midt på natta så ber han om beskyttelse for sin familie og sine kristne venner. William har to brødre og en søster og er den tredje i søskenflokken. Han mistet sin far da han var to år gammel og moren da han var ni. William vokste opp i en muslimsk familie og gikk regelmessig i moskeen. Han sang i koret og fikk opplæring i islam. I 2007 ble William invitert til en påskegudstjeneste i en kirke som søsteren hans gikk i. Bestemoren, som hun bodde hos, hadde oppdratt henne som kristen. På grunn av økonomiske problemer, blir barn i Afrika ofte tatt hånd om av besteforeldre eller andre slektninger. Denne spesielle dagen leste predikanten fra Matt 11,28 hvor Jesus sier: «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære og jeg vil gi dere hvile». Den hellige ånd overbeviste William. Under gudstjenesten tenkte han mye på sitt eget liv og følte at han ikke levde slik Gud ville. Han bestemte seg for å bli en kristen og ga sitt liv til Jesus. Han forteller at han «gjorde mange stygge ting» før han ble en kristen. Han kunne stjele, komme i slagsmål og ikke respektere sin familie og de eldste. Etter at han ble kristen har han blitt helt forandret og har ingen lyst til å leve slik han gjorde før. For tiden prøver William å fullføre det siste året på skolen. Muhandu Muhandu som er leder for Operasjon Mobilisering (OM) i Malawi, har blitt god venn med William og lærer ham opp i den kristne tro. Ett av målene som OM Malawi har, er å lære opp framtidige ledere. William gir mye av æren til Muhandu for sin åndelige vekst og bibelkunnskap og er takknemlig for den tiden de har tilbrakt sammen om Guds ord. Gjenn om dette har han også fått mer frimodighet til å forkynne for andre. Å forkynne er Williams andre favorittgjøremål. Selv om fram tiden er usikker, er det Williams store ønske å bli evangelist når han er ferdig med skolen, slik at han kan preke for folk i Malawi – og kanskje en dag for hele verden. Han sier: – Det er så mange mennesker her som lever i mørke, og jeg var en av dem. Men Guds nåde kom over meg, og derfor kom jeg ut av mørket. Det takker jeg Gud for. William forklarer at Herren kjenner våre hjerter og våre ønsker. Han tror at Herren vil hjelpe ham fordi Gud kjenner hans hjerte, som han sier er veldig ambisiøst. Williams hjerte er en utfordring til oss alle om å søke Herren på en inderlig måte. Thorleif Sørlie Misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering NR 3 2013 39 Returadresse: Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Ovenmat fra proff kokk Utsøkt: Conny Östling er daglig leder i firmaet Rent a chef (lei en kokk). Han har sin arbeidsplass på Oven leirsted hvor han disponerer et storkjøkken som fyller alle hans kokkefaglige behov. Som konferansedeltaker kan vi bekrefte at maten smakte fortreffelig. Foto: Privat På Ovens storkjøkken står en profesjonell kokk for matlagingen. Han har en leieavtale som er gunstig for begge parter. Tekst: Oddwin Solvoll – Oven er hovedbasen min, sier svenske Conny Östling som driver firmaet Rent a chef (lei en kokk) ut fra kjøkkenet på Oven. Til tross for sin unge alder er Conny utdannet kokk med lang og bred erfaring i hotellbransjen. Som kjøkkensjef har han drevet mye med kurs og konferanser i inn og utland. Han er også etablert i Oslo med kafé og i Fredrikstad med kantine, men ser på kjøkkenet på Oven som sin hovedbase. Her lager han mat som han leverer til ulike firma i området. Det er Dag Martinsen, økonomi ansvarlig på Oven leirsted som forteller dette til Det gode budskap. Med fast leieavtale til Rent a chef har Oven sikret seg en god grunninntekt. Avtalen har også andre fordeler: – Over tid har vi oppdaget at dugnads ånden har vært dalende. De som i mange år har vært ivrige kokker på Oven begynte å bli eldre. Med dårlig nyrekruttering måtte vi finne på noe. Samtidig med et strengt regime på internkontroll på kjøkkenet begynte vi å se oss om etter folk vi kunne leie inn til de ulike arrangementer, forteller Martinsen. Ganske beleilig dukket det opp en person som mistet sitt faste tilholdssted for matproduksjon. Han kom og så kjøkkenet mens det ennå var under montering og ble helt himmelfallen. Kjøkkenet slik det står i dag er pro sjektert til over en million kroner. Vi betalte 200.000 kroner for et kjøkken som vi selv demonterte fra et sykehjem som skulle legges ned. Östling ble imponert da han så at vi hadde to store kombidampere, en stor stekeflate og to store gryter og egen vaskelinje. Det var mer enn han noen gang hadde tenkt seg. – Hadde Oven ligget mer sentralt kunne vi tatt helt andre priser for kjøkkenutleie. Men Oven er et leirsted og ville store deler av året stått ubenyttet. Nå har vi en fast inntekt hver måned gjennom hele året. Det hadde vi opprinnelig ikke regnet med. Så vår avtale med Rent a chef er god for begge parter, sier Dag Martinsen. Når leirstedet brukes til leirer eller leies ut til konfirmasjoner, brylluper og som nå, konferanse, får Rent a chef oppdraget med å lage mat. Östling sier han legger vekt på å lage sunn og god mat fra grunnen. Han grøsser på ryggen av «posemat» a la Toro. Og vi kan bekrefte at maten som ble servert under FLK på Oven smakte meget godt.