DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv framgang – og
De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 5 • mai 2011 • Årgang 107 Edel Merete Dahl og Benedikte Sørdal Klinkenberg taler Guds ord i Sommerstevnet. LES MER SIDE 12 Det er herlig med unge mennesker som elsker Jesus og tjener ham med alt de har. Møt Christina Auke fra DFEF i Drammen. SE MER SIDE 6 - 7 DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv framgang – og det uten norske misjonærer i landet! Les om hverdagen til misjonær Torleif Sørlie, som arbeider for Operasjon Mobilisering. LES MER SIDE 32 - 34 “Å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro.” Ordspråkene 15, 16 Etter et godt døgns reise, var vi fremme i Krüger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Vi skulle stoppe litt her å se om vi så litt typiske afrikanske dyr. Vi fikk se flotte savanner og mange flotte dyr: Elefant, sebra, giraff, og mange flere. Deretter gikk turen med bil gjennom Swaziland. Vi var imponert over landets flotte natur, mange fjell og daler, med flotte, fruktbare områder. Landet er et monarki som ligger med grense til Sør-Afrika i nord, vest og syd og til Mosambik i øst. De har et BNP pr. innbygger på kroner 17.942,- (Norge: kr. 349 861,-). Forventet levealder er 39,4 år, noe som er helt på bunn av alle verdens land. (Norge: 82,5 år) (Wikipedia). På kvelden kom vi til Nhlangano i Swaziland. Edwaleni DEN FØRSTE KIRKEN: Her ser vi den første kirkebygningen bygd av norske misjonærer i Swaziland – på Edwaleni. Peder Evenstad stod bak byggingen så langt tilbake som i 1914-1915. Landet hvor mennesker overgir seg til Jesus Fokus på Swaziland Reisebrev / Åge Dahl De Frie Evangeliske Forsamlingers misjonsarbeid i Swaziland er 100 år. Gjester fra Norge besøkte landet og fikk se at arbeidet til våre misjonærer ikke har vært uten frukt! Mandag 21. mars reiste 26 forventningsfulle reisedeltagere til Swaziland, med mellomlandinger i Frankfurt og Johannesburg i Sør-Afrika. Endelig skulle vi få se landet hvor så mange misjonærer har hatt sitt tjenestested. Få se misjonsstasjoner og kirkebygninger. Alle har vi sett bilder av jeeper på gjørmete veier, skolebygninger støttet av NORADmidler. Landet hvor fra vi har hørt om at 40 % av befolkningen har AIDS. Men aller mest landet hvor vi har hørt at mennesker har overgitt seg til Jesus. Nå skulle vi få oppleve å se alt med egne øyne. Grunnen til at denne reisen ble tilrettelagt av Per Arild Veiby var at vi skulle delta på innvielse av et kirke- og konferansesenter i Nhlangano (uttales: Shlangano). Dessuten 2 skulle vi markere at det var 100 år siden Peder og Thora Evenstad reiste til Swaziland. «Vi» i reisefølget hadde alle hørt mye om Swaziland, hvor 11 hadde familieforhold til Peder Evenstad. To døtre av Arne Wibeto, som var mangeårig misjonskasserer for misjonærene Fjalestad, disse hadde også sine ektefeller med seg. Dessuten var Dag og Tove Martinsen med, de har vært lærere ved den norske skolen som var i Edwaleni. Dag hadde også med to av sine søstrer. MHU hadde to representanter som hadde sine ektefeller med, pluss Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. Sist og ikke minst reiselederne Berit og Per Arild Weiby. Fredag var vi veldig spent, nå skulle vi ut og se Edwaleni, stedet som Thora og Peder Evenstad kom til i 1911. Etter å ha sett på stedet dro han tilbake til Sør-Afrika for å tjene penger som de kunne bruke til å bygge for. Og i 1914 kom han tilbake og begynte byggingen av misjonsstasjonen. Først hilste vi her på «Zedrak» som var skolesjef for alle skolene til FECF (Free Evangelical Churches Fellowship). De har seks videregående og åtte grunnskoler i Swaziland. Han er også pastor og medlem i churchboard, som er styret for alle menighetene knyttet opp mot DFEF. Han utrykte stor takknemlighet for samarbeidet med DFEF i Norge, og for alt arbeidet som misjonærene hadde lagt ned siden starten. På Edwaleni er det i dag en videregående skole med 450 elever. Her er en grunnskole for 740 elever, i tillegg til en kirke, pastorbolig og noen bygninger til. Den mottagelsen vi fikk av disse elevene på grunnskolen vil vi aldri glemme, først var det tradisjonell dans og musikk med nasjonale kostymer. Etterpå sang de for oss: Lovsanger til Jesus, med takk for hans død og oppstandelse for oss. Det var mange, ja, nær sagt alle gjestene fra Norge måtte tørke en tåre. Sangen av Mattias Orheim tonte i mitt indre mens vi var der: «Det venaste syn som eg får sjå er ungdom på kne for Gud»! De var ikke på kne, men det var en opplevelse for livet FAMILIE: Her er familien Evenstad i kirken som ble bygget opp av onkelen til deres fedre i 1922! Fra høyre mot venstre ser du: Olav og Ragnhild Ås, Oddvar Evenstad, Rannveig Røinås, Magnus Evenstad, sammen med pastoren i kirken: Andreas Gomene (besøkte Norge i 1983). å se disse barna og unge lovsynge sin frelser. På ettermiddagen besøkte vi Ekuthuleni, der var ingen elever til stede på skolen, men det var et imponerende syn å se bygningene og høre Per Arild fortelle om denne misjonsstasjonen. Free Evangelical Churches Fellowship MHU representantene hadde et møte med FECF. De syv representantene uttrykte stor takknemlighet til misjonærene og misjonsvennene i Norge, og for midlene som de hadde mottatt. Det virket som om de var rimelig godt organisert og at arbeidet gikk fint. De fortalte at det var 16 pastorer totalt, som betjente 16 menigheter. Målet er å starte opp virksomhet på to nye steder! Og benyttet anledningen til å inviterte oss til å komme tilbake til en kirkeinnvielse som de skulle ha ved juletider. Vi fikk være med i to møter i Bethesda Nhlangano, det var innvielsesmøte på lørdagen som varte i hele firefem timer. Det var vill jubel blant de fremmøtte da en i menigheten hadde gitt en ku til innvielsen. Kyr er fortsatt et betalingsmiddel for koner i Swaziland. hjem etter søndagsmøtet, mens resten av reisefølget stoppet igjen og fikk se selve NATICC-arbeidet. Langs veien på vei til flyplassen var det skarer av mennesker som gikk langs veien, de var i sin fineste stas, og mange hadde en bibel under armen, på vei til eller fra kirken. I flyet på vei til Johannesburg, fikk vi før landing de vanlige opplysningene, som ble avsluttet med: «God bless you»! Mange ganger under oppholdet i Swaziland kom starten av salme 122 for meg: «En sang ved festreisene»; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.» I Swaziland fikk vi være på en festreise, vi så skarer som gikk til Herrens hus! Det var et herlig syn. Ved Guds nåde har misjonsarbeidet vært vellykket. Jeg føler en stor takk til Per Arild og Berit og de andre misjonærene som har lagt ned mye av sine liv i Swaziland og alle misjonsvennene som har stått med i bønn og med sine midler. Men mest av alt en stor takk til misjonens store Herre, Jesus Kristus som har sendt oss alle ut i misjonens store sak, og som ikke svikter sitt verk. Les mer på side 30-31. Oddvar Evenstad fra Betania Grimstad foretok den offisielle snorklippingen etter at selve møtet var slutt. Siste møte var 100-års markeringen på søndagen. Alle representantene fra MHU reiste 3 nr. 5 • mai 2011 Grinebiterens tid er forbi! I vår tid er vi blitt flinke til å nå hver enkelt generasjon med evangeliet. Ja, nesten for flinke? Hvor vi skaper unødvendige generasjonsskiller og har mistet synet på helheten? Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Må Gud gi deg nåde til å være et menneske som heier fram nye generasjoner og har positive drømmer for framtiden. Grinebiterens tid er til ende – nå er du kalt til å velsigne! Det er jo forunderlig med Unge Voksne korene som vi finner i mange av i våre menigheter. Mange av disse korene oppstod som en forlengelse av ungdomskoret – og har siden holdt den samme generasjonen samlet. Og de synger de samme sangene de sang som unge. I flere menigheter ser vi at disse korene i dag egentlig er blitt menighetskor. På samme tid som eldre generasjoner av menighetskor har lagt inn årene. Kanskje dette viser vårt største problem? Fornyelse! Vi klarer ikke få til et menighetskor med flere generasjoner samlet, for de eldre nekter å skifte ut repertoaret? De dør ut med «flagget til topps». På samme tid ser vi at yngre generasjoner ikke klarer å fornye og importere den gamle sangskatten og kun synger sine egne sanger? De er ikke det plukk bedre? Er det slik vi hele tiden vil få nye unge voksne kor – forvokste ungdommer som tviholder på sin egen stil og sangskatt? Det kunne kanskje vært en fordel å ha fokus på fornyelse av sangrepertoaret hele veien? Slik at menighetsmusikken levde i fornyelse og faktisk lærte seg noen nye sanger i ny og ne. Hvem ønsker ikke å være litt ungdommelig i stilen? Jeg håper vi kan få opp en ungdomsgenerasjon som ikke blir lik sine foreldre. Men som ser helheten i bildet, og faktisk klarer å ta til seg fra sangskattene til hver enkelt generasjon. 4 På samme tid som de bringer inn sin egen stil! Trist er det å være på møter hvor ungdommene synger sine herlige lovsanger. Menigheten står som forsteinet, uten vilje til å delta. Det blir liksom de unges greie dette med lovsang. Det er som det ikke angår deg? Er du ungdom og lovsangsleder, har du jo lov til å bruke litt visdom, og bruke noen eldre lovsanger, slik at du får folk med deg! Litt lur går det an å være! Hvordan er det når vi kommer sammen? Kommer du bare for å observere, eller kommer du for å delta? For å prise Gud! De unge trenger virkelig en heiagjeng i menigheten. Folk som deltar. Klarer du ikke å synge disse sangene, la deg lede inn i bønn for møtet og de unge? Velsign! Blir du irritert over de gjentagende korene? Reagerer du på klærne ungdommene har? Skal de ikke nevne navnet Jesus i sangen? Bruk alt dette som brensel for dine bønner og begynn å prise Gud for hans storhet og herlighet. Det skaper noe positivt i møtet – og du er ikke lenger med å stenge for det Gud vil gjøre! Du er kalt til å leve i fornyelse, til å gå fra kraft til kraft. Det er ingen holdeplasser på veien til himmelen. Slutt å være en sur grinebiter (finnes i alle generasjoner); men bli en som velsigner og heier fram nye generasjoner. Selvsagt var det bedre sang før. Selvsagt var det mer Ånd i alt før. Men vi glemmer det som ligger bak, og ser framover: Vi ber om en nådens tid – hvor vi igjen kan oppleve en rik tid fra Herren. Ja, hvor det faktisk kan bli en enda rikere tid enn når jeg var ung. La det skje Herre! La det skje i Jesu navn! Historiske glimt Bildet Strengemusikken Fra Fløenkirken i Bergen, eldstebror Thore Nilsen, har vi fått tilsendt dette flotte bildet. Det viser strengemusikken i Skostredet 17 – anno 1912. Bak fra venstre: Lars A. Guttormsen, Georg Ibsen Lexander som også var en aktiv man innen DFEF i tillegg til mange, mange år som leder av forsamlingens søndagsskole, Ole O. Thunæs, ? Karlsen, Daniel Nilsen som ble predikant. I midten: Henrikke Guttormsen (bare kalt Rikka) og Dorthea Kleppe. Foran fra venstre: Anna Hovden, ? Halvorsen, Signe Alvilde Johnsen (Signe var her 18 år og giftet seg samme år og ble kona til Daniel). Det Gode Budskap 15. mai 1988 Det Gode Budskap 1. mai 1905 Jeg er sterkere enn alle verdens armeer Jeg har fordrevet flere mennesker enn alle nasjoners kriger. Jeg har ruinert flere hjem enn de største kanoner. Jeg finner mine ofre blant de rike og fattige, blant de unge og gamle, blant de leke og lærde. Med sitt kjærlighetsoffer Han vant meg – Det var liv for min sjel at Han fant meg. Men sin liflighets snore Han drog meg – Der ble sang i min sjel Da han tog meg. Jeg hindrer framgang på ethvert plan. Jeg er alle steder – i hjemmene, i verkstedene, på kontor og gater. Over avgrunnens dybder Han bar mig – Det er sang over sang, At Han har mig. Jeg bringer åndelig ruin, fornedrelse og død og allikevel er det få som søker å unngå meg. Jeg har ofte vært ved din dør, og jeg skal komme igjen. Jeg er din dødsfiende. Jeg er – likegyldigheten. Innsendt av Hanna Marie Hoel Det Gode Budskap 20. mai 1972 «Det kom som en ildstrøm gjennom hans bryst der han lå med hender foldet over brystet og vidåpne øyne. Herre, send meg!» hvisket han. Og han kjente i det samme som han gjerne kunne dø for å frelse bare en sjel. Da talte Guds røst atter, denne gang som dypt fra hans eget indre: «Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens 5 jeg finnes, kalle på meg mens jeg er nær, og rør deres hjerter så de kunne omvende seg fra mørke til lyset»! Om Hans Nilsen Hauges opplevelse av åndsdåpen. nr. 5 • mai 2011 på å være meg selv og opplever at det kan åpne for spennende samtaler med mennesker. Det hender i grunnen ganske ofte.» Christina er veldig opptatt av at vi er hele mennesker. Vi er ulike og har ulike arenaer i livet og ungdommene som kommer til Knoffen har alle ulike interesser og det må det være rom for. Mer enn bare underholdning Kristen gladjente – leder Knoffenungdom i ord og toner Portrettet / Christina Elise Auke Tekst og foto: Rose Høiland Christina 21 er en positiv glad jente som har Jesus i hjertet. Nå vikarierer hun som ungdomsleder i Knoffen, og hver lørdag samler hun ungdommene med et ønske om at de skal få erfare det aller beste, Guds nærvær. DRAMMEN: Christina Elise Auke (soon to be Vold) har alltid vært en svært engasjert jente i Knoffens ungdomsmiljø. Så når Patrick Kløppel skulle ha permisjon fra jobben som ungdomsleder ble det naturlig å ta på seg jobben for en tid. «Det ville uansett blitt meg som hadde gjort det», sier Christina med et smil. At Christina er en ung dame med sterke meninger kommer fort frem og jobben som leder for et ungdomsmiljø på mellom 20–30 ungdommer er ikke en oppgave som blir tatt lett på. Forventningene er store, men kommer nok mest fra henne selv. «Jeg er nok litt perfeksjonist», innrømmer hun gjerne. Ønsker at Gud skal få vokse Christina er en person som liker å få til ting og vil gjerne oppnå masse, ofte utover det som er realistisk. Positiv tilbakemelding fra andre har lett for å bli en viktig drivkraft, men det er ikke det Christina egentlig ønsker. «Gud skal vokse og jeg skal bli mindre. Det er viktig, og det er et vers som stadig 6 kommer tilbake og tar tak i meg. Han skal ha all æren, ikke meg selv.» Allerede som 13 åring var Christina aktiv i ungdomsarbeidet i Knoffen. Hun vokste opp med en mor som tok henne med på møter fra hun var fem og hun var med i Junioren. Hele veien var hun bevisst på sin tro, men noe skjedde på Ovenleiren da hun var 12. Noe som forandret på ting. Etter det var det ikke noe annet som var mer viktig. «For meg var ungdomsarbeidet i Knoffen det kuleste og jeg måtte være med på alt. Jeg forstod ikke helt de som ikke hadde tatt det valget.» Derfra har Christina bare vokst inn i oppgavene som leder. Først ble hun med i lovsangsteamet, etter hvert ble hun også lederen. Med gruppa «Evig arv» ledet hun blant annet lovsangen på Sommu i Drammen 2010. Videre ble Christina med i ungdomsrådet og senere startet hun ungdomskoret «Sing it», som i dag teller rundt 14 jenter pluss guttebandet «Play it». SOMMU: Under Sommu i Drammen ledet Christina (midt i bildet) lovsangen sammen med flere andre! Med Jesus i hverdagen I jobben som ungdomsleder kjenner hun frihet til å gjøre ting på sin egen måte. For selv om hun har jobbet mye med Patrick, er de to forskjellige personer som har ulike sider å spille på. «Jeg har jo helst utviklet mine lederegenskaper som lovsangsleder.» Den største forskjellen etter hun ble leder er at nå er det hun som må organisere alt. «Det er lett å komme med mange gode ideer. Nå må jeg jo også gjøre det.» Ved siden av jobben som ungdomsleder er Christina fulltidsstudent og studerer norsk og musikk på høyskolen i Vestfold. «Jeg er nok litt nerd også. Jeg henger meg lett opp i ordsammensetninger og formuleringer, og jeg vil at det jeg uttrykker skal bli perfekt.» Det kommer nok særlig frem i bloggen hennes som stort sett handler om litt mer hverdagslige hendelser. Christina innrømmer at hun ofte har følt hun skulle vært litt mer Jesus-jente som snakket Jesus med alle hun møtte og sa mer halleluja. Det er ikke det at hun er utydelig på at hun er kristen, men har helst fokusert på å være seg selv sammen med andre. «Jeg er et helt menneske. Jeg er en blid og fornøyd person. Jeg tror jeg vinner mer «Det er ikke alltid lett å forstå hva som foregår i hodene på ungdommene, men jeg ønsker at det livet de lever med Gud er noe de lever hver dag. Og at de skal forstå hvorfor de lever dette livet slik at det ikke bare blir det kule og spennende som trekker. Før tenkte jeg at kafémøter er kult siden flere kommer, men nå tenker jeg helst at folk skal komme fordi de vil søke Gud. Utfordringen da blir jo at flere kanskje uteblir fra ungdomsmøtene fordi vi fokuserer mest på det åndelige innholdet,» sier Christina og jeg forstår dette er et tema som opptar og noe hun har observert i løpet av sine år i Knoffen. «Mange unge reiser bort på skole, men siden kommer de tilbake til Drammen i voksen alder. De blir ikke med i menigheten igjen selv om de pleide det. Det gjør at jeg stiller spørsmål til drivkraften deres. Hvorfor kommer de? Et ungdomsmøte vil ikke lenger fylle deres sosiale behov og kanskje heller ikke menigheten. Derfor må det være noe mer,» slår Christina fast og her kommer hennes største motiv for hvorfor hun er så engasjert med ungdomsarbeidet og lovsangstjenesten. Det at ungdommene skal få et møte med Jesus som virkelig holder, og vil bevare dem gjennom hele livet. «Jeg er ikke den som holder så mye prekener, men jeg forsøker å dele litt tanker når vi har Åpen Mic på ungdomsmøtet. Åpen Mic betyr at alle kan få lov til å komme frem å dele ting de har på hjertet.» Der prøver Christina å formidle en del av alt det som rører seg i henne. «Jeg håper jo at noe av det som jeg har på hjertet blir forstått og tatt imot da.» Men så er det å være leder så mye mer enn å kunne preke. Det å være et forbilde og eksempel veier tyngre. Christina håper at hun kan være en de andre ser opp til og vil etterfølge til tross for at hun bare er så vidt litt eldre enn de andre. 7 Christina – ønsker at ungdommene på Knoffen skal få noe som varer! Dont work late – delegate! «Det leste jeg faktisk et sted i går og kjente det utfordra meg litt. Det er altfor lett å gjøre alt selv. Jeg vet også hvor viktig det var for meg å vokse opp som ungdom i Knoffen og ha en ungdomsleder som pusha meg inn i nye oppgaver. Det gjorde nemlig Monica Tolås og hun var samtidig en god venn. Uten det hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag,» sier Christina. Håpet er å kunne bidra med det samme til de som kommer etter. Til sommeren blir det bryllup og Christina tar en pause fra ungdomsarbeidet etter mange år i blant den harde kjernen av Knoffens ungdommer. Om det blir mer ungdomsarbeid senere eller andre oppgaver skal vi la bli usagt. Engasjement vil det nok bli uansett, på den ene eller andre måten. Delegere og sette folk inn i nye oppgaver blir dermed den mest langsiktige måten å jobbe på. «Kan jeg på denne tiden få overført noen av mine ideer og satt noen andre i gang så tror jeg at jeg har oppnådd veldig mye,» avslutter Christina som så går til miksepulten og sjekker at lyden blir som den skal på ungdomsmøtet den kvelden. Det er Bonuslørdag og alle 7. klassingene får også komme. Det skal være litt leker og kafé i tillegg til møte. De første som ankommer blir fort satt i gang med å sette ut stoler og så er kvelden i gang. nr. 5 • mai 2011 Pastor på Klippen Menigheten på Klippen Vedavågen har besluttet å ansette Leif Frode Svendsen som pastor. Han vil kombinere tjenesten med redaktørstillingen i Det Gode Budskap. Han begynner i en femti prosent stilling fra 1. august. red EBEN-EZER TROMSDALEN Her i Tromsdalen går alt sin gang med møter og sammenkomster. Møter hver søndag og bibelstudie i hjemmene rundt om hver onsdag. Vi har misjonsmøter hver 3. onsdag i mnd. hvor misjonsoffer opptas. Vi hadde gjerne sett mer folk på våre møter, men vi takker for det som er. Besøk fra Romania I disse dager (14.-19. mai) har Betel Halden besøk av et brassband fra sin vennskapsmenighet i Iclod, Romania. 15 personer, for det meste tenåringer vil blant annet delta i 17. maifeiringen i Halden. Søndag første mai hadde forsamlingen besøk av Tony Hendrick, og videre i mai vil Maria Lura (bildet)og Finn Arne Lauvås besøke menigheten. Menighetens pastor, Bjørn S. Olsen taler også flittig i møtene. Søndag 29. mai fra klokken 11.00-15.00 arrangeres det menighetsutflukt til Rød Skole. Høylovet være Herren «Jeg ventet, ja ventet på Herren, da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop... Jeg bar fram «godt budskap» om rettferdighet i en stor forsamling.» (Salme 40, 1 og 10). Schibboleth nr 218: «Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett. Hos Jesus, ja blott hos Jesus. Hvor finnes den kraft som gir vandringen lett. Hos Jesus, ja, blott hos Jesus.» Reisepredikantene våre er trofaste og besøker oss jevnlig. Gud være takk og lov for det, og likeså de som åpner sine hjem for kristelige møter, og det er det langt fra alle som gjør i disse dager. Menigheten vår var stor en gang, men vi er ikke så mange nå. Flere har vandret hjem til herligheten. Men vi håper og ber om vekkelse enda en gang før Herren kommer. Vi har møter hver søndag, sangkafé og bønn og samtale hver torsdag. En gang i måneden har vi formiddagstreff, som samler nesten fulle hus. Vi har besøk av våre kjente og kjære predikanter som deler det gode budskap med oss. På nyåret har vi hatt besøk av Bø Gøran Bernerson, Anne og Torbjørn Arnesen, Frank Søgaard, Bjarne Staalstrøm, Magnus Bjerkeng, David Langeland og Jan Veiby. Det har vært så godt å høre om Jesus, og hva han har gjort for oss. Takker deg Leif Frode for den innsatsen du gjør for bladet vårt. La oss alle være med å støtte ham i arbeidet for Guds sak. Sjånes i Lebesby, Finmark Du kan delta på følgende arrangement på leirstedet Sjånes i Lebesby, Finnmark. Ønsker du en opplevelse av de sjeldne og velsignede: Ta turen nordover! Dameweekend I år blir vårt faste sommerstevne i tiden fra og med Kristi himmelfartsdag 2. til og med søndag 5. juni. (Se annonse et annet sted i bladet) det er våre kjære brødre Arne Gundersen og John Willy Lien som blir hovedtalere i år og det gleder vi oss til. Så vil du være med så er du hjertelig velkommen. Spiller du noe instrument så ta det med deg og vær med i fellesmusikken. Det er jo i år en måned tidligere enn til vanlig, men på grunn av kollisjon med Skeikampen som jo Arne er primus motor for, så har vil lagt det til denne tiden i år. For øvrig så hilses alle bladets lesere med ordene i Romerbrevet 5,8. Med vennlig broderhilsen for menigheten Ole Heggen. Tlf: 77 63 66 19 / 901 00 351 Denne Salmen gledet meg i dag morges. Jeg fikk bladet vårt, Det Gode Budskap, som jeg setter stor pris på. Det er så godt å høre fra misjonsmarken og hva som skjer i våre menigheter. Så stor takk til alle dere som gleder oss med Guds livgivende ord. Jeg har min hjemmemenighet i DFEF Klippen Sætre. Her har jeg gått på søndagsskolen siden jeg var 7 år og tok imot Jesus som min Frelser 11 år gammel. Nå er jeg godt over 90 år og Herren har vært med i sorg og glede, med- og motgang. 17. - 19. juni Reidun Løland taler. Barneleir 24. - 29. juni Er åpen for barn fra 7 til 11 år Ungdomsleir 1. til 6. juli Er åpen for tenåringer fra 12 til 16 år Stevne 15. – 17. juli Gordon Tobiassen taler. Påmelding til leirene: Kirsti Veiby 78464425/ 48242300 Påmelding stevnet: Ethel Hansen 78956058/ 99498670 8 Søsterhilsen Kitty Kaspersen, Sætre Referat fra årsmøte i Misjonskirken Askim Frie Misjonsmenighet (Misjonskirken) samlet seg til årsmøte 9. mars 2011. Papirene viste et planlagt underskudd, som blant annet skyldes utbygging av barnehagen. Årsmeldingen kunne også rapportere om medlemsvekst og en nyansatt barnearbeider til de rundt 30 som møtte frem. I løpet av 2010 ble menighetens private barnehage utvidet med en ny småbarnsavdeling, og skiftet navn fra «Betania barnehage» til «Misjonskirken barnehage». Den har nå kapasitet til å romme 30 barn (mot 18 tidligere) i nye lokaler, der leiligheten i andre etasje har blitt innlemmet i virksomheten. Totalt har barnehagen 8 fast ansatte. Kostnadene forbundet med utbyggingen slo derfor ut som et underskudd på årets økonomiske resultat. Menigheten kjøpte også et nytt varmepumpeanlegg, noe som også gjorde 2010 til et spenstig år rent investeringsmessig. i lederteamet, under ledelse av Rune Fridell, fortsetter i neste periode da ingen var på valg i år. Askim Frie Misjonsmenighet er et menighetsfellesskap som etter en sammenslåing i 1996 tilhører to trossamfunn: Misjonsforbundet og De Frie Evangeliske Forsamlinger. Menigheten ønsket 16 nye medlemmer velkommen i 2010, og har til sammen 132 medlemmer og et gjennomsnitt på 70 personer som samles til gudstjeneste ukentlig. Mellom 40-50 barn deltok ukentlig på aktiviteter som junior´n og søndagsskole i løpet av 2010. På grunn av et voksende antall barnefamilier, ansatte menigheten en barnearbeider i 40 % stilling i 2010. I tillegg har Misjonskirken en ungdomsarbeider i 50 % stilling og en daglig leder i 20 % stilling. Alle Menigheten støtter flere misjonærer og organisasjoner økonomisk, blant dem Thorleif og Santa Sørlie for Operation Mobilisation i England, Magni og Gordon Valen for Misjonsforbundet i Colombia, og organisasjonen Open Air Campaigners ved Hartvig Kloster i Askim. I tillegg har menigheten gitt støtte til familien Bjerkeng ved bibeltrykkeriet Nytt Livs Lys i Japan. Menigheten er også eier og innskyter i leirstedet Oven i Østfold, som etter en brann i 2008 nå er i ferd med å gjenoppbygges. Til sammen støttet menigheten misjon og fellestiltak som bibelskoler med over 240.000 kroner i 2010. Sikke-Cahtrin Duggan 9 nr. 5 • mai 2011 Ønsker mer Gudsfokus og fornyelse Terje Govertsen, pastor Betania Kristiansand, forteller at menigheten ønsker å fornye fokuset på gudstjenesten, fellesskapet og viktigheten av å søke Gud. Betania i Kristiansand har hatt en 36 dagers kampanje, kalt ”Nå er det tid”, med fokus på bibel, bønn og menighet. Sms-tilbud, egen bibelleseplan og oppfordring til faste er en del av pakka. - Dette er ikke et kurs eller et arrangement, men vi tror det er en tid for å søke Gud sammen, en tid der vi som menighet og fellesskap kan søke Jesus om veien for våre liv og vår menighet, meddeler Terje Govertsen, pastor i Betania i Kristiansand, menigheten til De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF). - Vår visjon i menigheten er "Jesus til folket." Vi ønsker å gi byen vår Jesus, og vi ønsker at visjonen vår skal være mer enn ord, men være vår livsstil, forteller han om hensikten med kampanjen. Ønsker fornyet fokus - Vi er flinke til å arrangere møter, konserter, musikaler og andre arrangementer. Det skal vi fortsette med, men vi har kanskje snudd ting litt på hodet. Den første menighet kom sammen, priste og søkte Gud, gikk ut og vant mennesker. I dag har vi mange aktiviteter som jo er veldig bra, men så kommer vi sammen til gudstjeneste hvis vi har tid og lyst, sier Govertsen. Han forteller at menigheten Betania alltid har hatt et sterkt fokus på den første menighetens praksis. Kampanjen er dermed ikke ny og revolusjonerende, men et forsøk på å fornye fokuset. Påskebudskap i møtetema Kampanjen startet 3.april og avsluttes 8.mai. Fra søndag til søndag, tre uker før og etter påske. 10 - Det er ikke noe spesielt med 36 dager. Det er rett og slett en tidsmessig fin periode, nå rundt påske. Påskebudskapet inneholder mye av det vi går gjennom, informerer Govertsen. Historisk landsmøte – delegatordningen innføres Under landsmøtet i Drammen 2010 ble det foretatt vesentlige vedtektsendringer. I hovedsak gjelder disse endringene rettighetene til å stemme under DFEFs landsmøter. Møtene i perioden inneholdt nemlig forkynnelse med konkrete tema, som bekjennelse, tilgivelse, legedom og renselse og gjenopprettelse, og mot slutten å høre Guds stemme. - Vi tror at det ligger en hemmelighet i det å ydmyke seg for Gud, erkjenne at Han har all makt og ta Ham på ordet i at Han har en plan for våre liv, kommenterer pastoren. Fokus på delegatordningen Tekst: Fra arkivet Bibel, sms og faste Betania hadde fått en egen bibelleseplan for perioden, som de oppfordrer medlemmene å bruke. "Har dere mulighet, så er det en fin anledning til å gjøre dette sammen med familien eller venner, lese høyt fra bibelen og be sammen." står det i kampanjens brosjyre. Det gis også mulighet til å få sms med bibelord og oppmuntringer hver dag. I tillegg oppmuntres menigheten til å faste kortere eller lengre i perioden, for eksempel fra mat, TV eller internett. - Mange sliter med å finne tid til Jesus, mens andre ting finner vil lettere tid til. På en enkel måte ønsker vi å synliggjøre at det alltid er tid for å ha Jesus i fokus, fastslår pastoren i Betania. Fortsatt har ALLE som er tilsluttet DFEF møte- og talerett på landsmøtet. Det samme gjelder for enkeltpersoner som av geografiske og praktiske årsaker ikke har menighetstilhørighet, men som regner seg som tilhørende DFEF. I klartekst betyr det at alle tilhørige til DFEF i Norge har møterett. Hvem er delegatene? Alle som tilhører en menighet som er tilsluttet DFEF har møte- og talerett på landsmøtet. Det som er nytt, er innføringen av delegatordningen, som gjør at ikke alle kan være med i avstemninger. I forhold til tidligere år, vil menighetene dette året motta sakspapirene for landsmøtet mye tidligere enn vanlig. På den måten kan sakene behandles i menighetsmøter, og menighetens mening kan synliggjøres gjennom delegatene som har stemmerett under landsmøtene. De som blir sendt til landsmøtet som delegater, må ha med en fullmakt fra menighetens ledelse – og kun personlig frammøte gir stemmerett. En person kan heller ikke representere flere stemmer fra samme menighet, eller representere flere menigheter. Foruten delegater fra menighetene, har følgende stemmerett: 11 Medlemmer i DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg (MHU). Ansatte med femti prosent stilling i fellesadministrasjonen. Forkynnere registrert i adresseboken. Misjonærer i adresseboken. Menighetene får i utgangspunktet tre stemmer fra 1-49 tilhørige, deretter en stemme per 50 tilhørige ekstra. I praksis betyr dette: - 1-49 tilhørige - 50-99 - 100-149 - 150-199 - osv. 3 stemmer 4 stemmer 5 stemmer 6 stemmer Hvis en forkynner, misjonær kommer fra en menighet, har han uansett bare en stemme! Det samme gjelder for medlemmer i MHU. Ved den nye ordningen er håpet at menighetene skal bli mer involvert i hva som skjer i bevegelsen. Gjennom at sakspapirene kommer ut mye tidligere har menighetene mulighet til å ta opp saker i egne menighetsmøter. Ideelt sett kan dermed engasjementet bli større. Positivt er det også at folk som nå møter opp på landsmøtet, ikke bare lenger stemmer for seg selv, men har en kobling mot en lokal menighet. Det gjør at beslutninger som blir tatt har større mulighet for å gjennomføres på lokalplan. nr. 5 • mai 2011 PERSON INFORMASJON Edel Merete vil bli rik i Gud! Mamma Elin har gjennom hele oppveksten vært Edel Merete Dahl (20 år) sitt store forbilde. det nærmer seg, vil ”Jippie” følelsen komme. Og du kan regne med at det blir et sterkere ”hjelp” rop. - Mamma var leder i søndagsskolen gjennom hele oppveksten min, og jeg ønsket å bli som henne. 12 år gammel ble jeg leder på søndagsskolen – og ett år etter holdt jeg egne andakter. Tidlig merket jeg kjærligheten til de andre barna og kjente veldig på å jobbe med barn, sier Edel Merete Dahl til Det Gode Budskap. Har du noen drømmer for møtene under Barnas Sommerstevne? I menigheten Klippen på Vedavågen fikk hun stadig nye utfordringer og vokste på dette. Fokus på Sommerstevnet Møte med taler til barna Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Edel Merete Dahl og Benedikte S. Klinkenberg taler Guds ord til barna under Barnas Sommerstevne på Karmøy. - Uten støtten fra menigheten hadde det ikke vært mulig for meg å utvikle tjenesten. I det søndagsskolen ble ”lite” utfordrende, fikk jeg plutselig, sammen med en venninne en stor utfordring: Å tale på en miniorleir på Vestlandsleiren i Liarvåg. Det har jeg vært med på i tre år nå! 20 år gammel – har Edel Merete vært en aktiv barnearbeider i åtte år – og elsker det. - Det siste året har jeg gått på Ansgar, en bibelskole utenfor Kristiansand, og har igjen fått utvikle meg enda mer. Nå er jeg blitt mer åpen for at jeg kan gjøre mer enn bare barnearbeid, men fortsatt er barna min hjertesak. I forkynnelsen legger Edel Merete vekt på å formidle historier som barna kan kjenne seg igjen i. - For meg er det viktig å knytte bibelhistoriene til barnas hverdag, illustrere bibelvers og bibelhistorier slik at alle skjønner det. Det aller beste er å fortelle barna om den kjærligheten Gud har til barna, gjennom alt Jesus gjør og sier i Bibelen. Du skal tale til barna i det store barnemøter under Sommerstevnet. Roper du: Jippie! Eller: Hjelp? - Jeg roper nok begge deler. Det er skummelt at det er så stor aldersspredning hos barna. Ikke bare fordi jeg selv er ung og uerfaren, men fordi en treåring ikke sånn uten videre forstår like mye som en niåring. Men på samme tid, når 12 Adresse: Postnr./Sted Mobil / Tlf: - Ja, en god venninne, Benedikte S. Klinkenberg (18 år) skal være med. Hun er også oppvokst på Klippen, og er veldig flink med barn. Vi har jobbet en del sammen før, og utfyller hverandre godt. Hun er en sprudlende jente som har mye å gi til barna. Ellers vil det også være et team som har lovsangen og noen som hjelper til med drama under møtene. Hva drømmer du om å gjøre med livet ditt videre? - Bli barnearbeider på fulltid! En eller annen tjeneste i en menighet? Jeg må vel innrømme at jeg er usikker i forhold til hva jeg vil og skal gjøre, for jeg vil så mye forskjellig. Men jeg ser ikke for meg at jeg skal ha en vanlig jobb. Min store drøm er å jobbe for Gud på alle måter. I Ordspråkene 15, 16 står det at å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro. Ut fra det kan du vel si at jeg ønsker å være RIK i Gud. Tjene ham, så vet jeg han vil gi meg alt jeg trenger utenom. Det er ”kult” at det i blant oss propper opp unge mennesker som vil tjene Jesus. Husk på Edel Merete og Benedikte i dine bønner framover – at Herren får bruke dem til å formidle en levende Jesus til små og åpne barnehjerter. Påmeldingsskjema Barn 3-5 år Barn 9-12 DFEFs Landsmøte/sommerstevne 5. - 10.juli juli 2011 Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. 2010 Barn 6-8 Ungdom E-mail: ANKOMST INFO ANTALL FAMILIEMEDLEMMER PERSON INFORMASJON Navn: Barn 0-2 Voksne Navn: Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) Jeg/vi ankommer .......................dag Barn 0-2 Voksne 3-5 år Barn 6-8 Jeg/vi Barn reiser igjen .......................dag Adresse: Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst. - Jeg drømmer om at barna skal sitte igjen med følelsen av å bli sett, hver enkelt en. Ja, at opplegget for barna blir så bra at folk faktisk ønsker å gjennomføres flere ganger! Selv husker jeg Power Kids fra stevnet da jeg var liten. Enda husker jeg sangen vi hadde! Folk kommer jo med forventninger, og jeg håper jeg klarer å stille opp. På samme tid vet jeg at vi klarer å gjennomføre det bra, ikke bare fordi jeg er der, men fordi Jesus er der. Og det er jo Han vi skal bli bedre kjent med under stevnet. Du har heldigvis gode hjelpere med deg i barnemøtene? ANTALL FAMILIEMEDLEMMER Postnr./Sted Ungdom Barn 9-12 Mobil / Tlf: MÅLTIDER Barn u får ha nder 16 lv pri sp målti dene å ! E-mail: Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet) ANKOMST INFO Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling) Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) Tirsdag kvelds Onsdag middag Onsdag kvelds Jeg/vi ankommer .......................dag Torsdag middag Torsdag kvelds Jeg/vi reiser igjen .......................dag Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst. Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Barnmiddag Søndag u B fåarrhn unnder 12 år a lv drerkvelds måfåltrMiddag Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. MÅLTIDER is p1å6 idheanlv ppog r i sp er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. eaJUNI! m Middag 100,- per kr. pers. - per Kveldsmat kr. 75,- per kr. pers. Middagkr.m/dessert 150,pers. - Kveldsmat 80,-(Frokost per pers.er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet) 3 åårltidens eundåe grat ! r is OVERNATTING: Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling) PRIVAT (gjelder kunTirsdag predikanter og misjonærer) kvelds Fredag middag ORDNER INNKVARTERING SELV Onsdag middag Onsdag kvelds (eller trenger ikke overnatting) Torsdag middag Torsdag kvelds Fredag kvelds Lørdag kvelds Søndag middag Lørdag middag DANVIK FOLKEHØYSKOLE: Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmeneANTALL: de bor.Trippelrom Middag og ANTALL: Enkelt rom m. frokost ANTALL: Dobbelt rom m. frokost m.kvelds frokost Aktive ogGjelder pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familierOG fårINNBETALING frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds er gratis. for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING AV REGISTRERINGSGEBYR HAR er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI! SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP:ANTALL: 1. JUNI!Madrass PÅMELDINGSGEBYR KR. 250,Tar med eget laken, dyne- og putetrekk på gulv i rom med foreldre m. frokost OVERNATTING: PRIVAT (gjelder kun predikanter og (15-25 misjonærer) UNGDOMs SOVESAL: år) FIRST AMBASSADOR HOTEL: DANVIK FOLKEHØYSKOLE: Karmøy Folkehøyskole ORDNER INNKVARTERING SELV Madrass sovesal m.overnatting) frokost (eller itrenger ikke Madrass i sovesal ANTALL Enkeltrom frokost ANTALL: Enkelt rom m.m. frokost ANTALL dobbeltrom m. frokost ANTALL: Dobbelt rom m. frokost ANTALL: Trippelrom m. frokost kr. 445,- kr. 695,- kr. 995,- Tar med eget laken, dyne- og putetrekk ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost Sengetøy og håndklær kan leies for kr. 75,- pr. person Campigvogn uten strøm Campigvogn m. strøm EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campinghytte uten sengetøy* Campinghytte m. sengetøy* Madrass i sovesal m. frokost CAMPINGHYTTE VED DRAMMEN CAMPING: Madrass i sovesal Egen campingvogn kr.(15-25 250,- pr. natt UNGDOMs SOVESAL: år) (* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) (* må ha med egen dyne og pute) FIRST AMBASSADOR HOTEL: Påmeldingsgebyret må ANTALL Enkeltrom m.åfrokost ANTALL dobbeltrom m. frokost være innbetalt for få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til: Den 1503.12.98099. MERKoverføringen: overføringen:“Registrering “RegistreringSommerstevnet” Sommerstevnet” DenFrie FrieEvangeliske Evangeliske Forsamling, Forsamling, konto: 3361 12 42994. MERK EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campigvogn m. strøm Campigvogn uten strøm Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen uten sengetøy* Campinghytte m. sengetøy* E-post: [email protected] 32 83 98 70 - Tel: 32 83Campinghytte 09 97 - Mobil: 92 69 86 96 CAMPINGHYTTE VEDsendes: DRAMMEN CAMPING: - Fax: Påmeldingen (* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) (* må ha med egen dyne og pute) eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no DFEF Sommerstevne 2011 v/ Hilde M. Flokketvedt, Påmeldingsgebyret må være innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til: Nettavegen 21, 4275 Sævelandsvik Den Frie Evangeliske 1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet” Mobil: 909 10 064 Forsamling, • E-post: konto: [email protected] Påmeldingsskjema_2010.indd 1 17.03.2010 22:49:22 eller aller helst: Registrer deg på: www.sommerstevnet.no Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen E-post: [email protected] - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96 eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no 13 nr. 5 • mai 2011 Hvordan er det mulig? Ut fra en bibelsk forståelse av mennesket er det nødvendig å erkjenne at alle mennesker har ubegrensete muligheter til både å utøve godhet og ondskap, og at også kristne ledere har et potensial til å krenke andre i kraft av menneskenaturens tilbøyelighet til å gjøre det onde. Med jevne mellomrom kommer det overskrifter i avisene som forteller at en kristen leder er anmeldt for seksuelle overgrep. Det kan være en prest eller pastor, en misjonær eller en annen høyt betrodd leder. Når slikt skjer, rammes mange. Først og fremst den eller de som ble utsatt for krenkelsene, men også familiene til både den krenkede og den anklagede. Dernest rammes også den kristne sammenhengen og de menneskene som vedkommende har vært leder for. Mange spør seg rådvill: Hvordan er det mulig? Han som stod og forkynte så varmt om Jesus, som inviterte til sjelesorg og var til hjelp for så mange, han som vi hadde tillit til og stolte på! Hvordan er det mulig at han kan ha gjort slike onde handlinger? Kronikk / Else Kari Bjerva og Tormod Kleiven Når seksuelle krenkelser skjer i kristen sammenheng Illustrasjonsfoto: Shutterstock De fleste som begår seksuelle krenkelser i kristne sammenhenger er populære ledere, mennesker som er vel ansett av de fleste. Derfor leter mange etter andre forklaringer enn at lederen virkelig er skyldig. Kanskje de som forteller om dette overdriver, dikter opp ting eller har lagt opp til det selv? Kanskje de er psykisk ustabile mennesker? Kanskje de er ute etter oppmerksomhet eller økonomisk vinning, eller kanskje pastoren er blitt lokket av en tiltrekkende kvinne i sjelesorg og falt i synd? Da er vel kvinnen i det minste medskyldig? Et bibelsk menneskesyn Når vi leser Bibelen, ser vi klart at godheten og ondskapen ikke kan 14 plasseres på to ulike kategorier mennesker. I Salme 8,6 beskrives mennesket som Guds ypperste skapning, «kronet med ære og herlighet» og «lite ringere enn Gud». Samtidig konstateres det at «alle er kommet på avveier, alle er fordervet». (Salme 14,3) Ingen er unntatt syndefallets konsekvenser. Ut fra en bibelsk forståelse av mennesket er det nødvendig å erkjenne at alle mennesker har ubegrensete muligheter til både å utøve godhet og ondskap, og at også kristne ledere har et potensial til å krenke andre i kraft av menneskenaturens tilbøyelighet til å gjøre det onde. Tillit, makt og sårbarhet Den som er leder i kristen sammenheng, er betrodd en tillitsposisjon. Det er tillit som gjør at foreldre sender sine barn på kristne leirer og aktiviteter. Det er tillit som gjør at vi lytter til forkynnelse og søker hjelp gjennom sjelesorg og fortrolige samtaler. Vi trenger mennesker som vi kan ha tillit til. Tillit er et grunnleggende menneskelig trekk. Uten tillit, så blir vi harde og bitre. Men tillit gjør oss samtidig sårbare fordi vi tillater andre å ha makt og innflytelse inn i våre liv. Kvinnen som kontakter pastoren for å få hjelp i forbindelse med samlivsbrudd, er i en sårbar posisjon. Tenåringen som kommer til ungdomslederen for å bli sett og bekreftet, er sårbar. Sårbarhet er menneskets adelsmerke. Det finns ikke kjærlighet og tillit uten sårbarhet. Vi kan bli avvist, vi risikerer å bli såret, tilliten kan bli misbrukt. Men hvis vi ikke tar sjansen på å knytte oss til andre mennesker, mister vi oss selv. Fordi lederen har en slik tillitsmakt, er det hans eller hennes ansvar å ivareta og beskytte den som er sårbar. Derfor er det pastoren som har ansvaret for ikke å tråkke over kvinnens intimitetsgrenser i sjelesorg. Det er ungdomslederen som skal beskytte 14-åringen som blir stormende forelsket i ham. Her er det ikke ansvarsdeling. Fordi det er lederen som har makten, er det han eller hun alene som må bære ansvaret. Konsekvenser av seksuelle krenkelser Seksuelle krenkelser kan defineres som misbruk av makt i en tillitsrelasjon, på en slik måte at relasjonen seksualiseres og den svakeste partens intimitetsgrenser blir krenket. Når en tillitsperson slik tråkker over en annens intimitetsgrenser, føler den andre seg nedvurdert, ydmyket og tråkket på. Seksuelle krenkelser rammer derfor ikke bare kroppen, men skader både personens selvbilde, følelser, tro, verdier og relasjoner. Den som rammes tar ofte skylda selv og spør seg: Hva er galt med meg, siden dette kunne skje? Sannheten er at det ikke er den utsatte det er noe galt med, men lederen som har misbrukt sin makt. De rette ordene om det som har skjedd er ikke fristelse og sex, men utnyttelse og maktmisbruk. Jesus stod alltid på de små og maktesløses side, og stilte de mektige til ansvar. Menigheten som fellesskap må også her følge sin Herres eksempel. Den som har begått seksuelle krenkelser må ansvarliggjøres på en slik måte at utsatte får oppreisning og nye krenkelser forhindres. Beredskapsgruppe I forhold til seksuelle krenkelser har DFEF en egen gruppe som arbeider med samtale og veiledning. Beredskapsgruppen kan kontaktes for samtale og veiledning I forhold til seksuelle krenkelser, og består av følgende personer: 15 Helge Nupen (leder) - tlf: 91 80 44 74 e-post: [email protected] Anne Wareberg – tlf: 97 97 06 63 Ingrid Graatrud Pettersen – tlf: 90 18 01 12 Per Arild Weiby – tlf: 48 99 79 70 nr. 5 • mai 2011 Aktuelt Synspunkt: Liv Kjersti Skjeggestad Debatten om tidlig ultralyd handler om menneskesyn og hva slags samfunn vi skal ha. Skal vi systematisk lete etter feil hos fosteret for så å ta det bort? Hva gjør dette med oss som samfunn? Helsegevinst ved tidlig ultralyd? Debatten hvorvidt gravide skal få tilbud fra det offentlige om tidlig ultralyd i uke 12, i tillegg til den de allerede får tilbud om i uke 18, pågår for fullt. Fagmiljøet er uenige om mulige helsegevinster ved en slik undersøkelse, samtidig som mange mener at det vil føre til at barn med avvik som Down syndrom vil bli abortert i enda større grad enn hva som er tilfelle i dag. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast i sine rapporter at tidlig ultralyd er en dårlig markør for å diagnostisere for eksempel hjertefeil, men at metoden er glimrende hvis man ønsker å finne kromosomavvik som for eksempel Down syndrom. Statistikk fra Medisinsk Fødselsregister viser at 9 av 10 som får påvist Down syndrom på barnet sitt velger å avbryte svangerskapet. Når man nå i tillegg vurderer å innføre tidlig ultralyd i uke 12 er det grunn til å tro at enda flere barn med Down syndrom ikke får muligheten til å se dagens lys, hvis så skulle skje. Den alminnelige abortgrensen i Norge er innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Medisinsk sett kan tidlig ultralyd brukes til å finne ut om tvillinger deler morkake, noe som kan være svært alvorlig. Ifølge Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, vil 5-10 fostre i Norge hvert år kunne profitere på tidlig ultralyd. Likevel er Saugstad svært skeptisk til tidlig ultralyd. Han skriver i et innlegg i Morgenbladet 1. april i år at helsegevinsten rundt tidlig ultralyd er «ytterst tvilsom». Videre skriver han, sitat: «Hovedeffekten vil bli at de fleste fostre med Downs syndrom blir fjernet. Det er vel nettopp dette som er sorteringssamfunnet. Når enkelte politikere hisser seg opp over at ordet brukes i debatten, er det enten fordi de ikke skjønner hva saken dreier seg om, eller fordi de driver med bevisst villeding av opinionen». Ultralydsundersøkelse så tidlig vil gi Den Gud elsker, den... mange falske positive svar vedrørende ulike diagnoser som for eksempel hjertefeil. Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Jan Helge Solbakk, skriver i et innlegg i Aftenposten 24. februar i år at på grunn av teknikkens usikkerhet vil en tidlig ultralydsundersøkelse gi mange falske positive svar, og ha som konsekvens at flere friske fostre vil bli fjernet. Solbakk sier videre, sitat: «…å bruke argumentet at tidlig ultralyd vil gjøre det mulig å gå inn med tidlig behandling og således redde mange liv, er direkte usant, når man ser på totalresultatet av en slik innføring». Professor i gynekologi og overlege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, Brit-Ingjerd Nesheim sa på Dagsnytt 18 1. februar i år rett ut at det vil bli abortert flere barn med Down syndrom hvis man innfører såkalt screening i uke 12. I tillegg viser tall fra Danmark, som innførte tidlig ultralyd til landets gravide i 2004, at antall barn født med Down syndrom har gått drastisk ned. I 2004 ble det født 61 barn med Downs i Danmark. Året etter var tallet nede i 32. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er pådrivere for tidlig ultralyd og fostermedisinerne puster dem tett i nakken. Kristelig Folkeparti og Høyre er tydelige imot. På de andre partienes landsmøter denne våren tok først Sp, så SV og til slutt Venstre spørsmålet ut av programmet, på grunn av sakens kompleksitet. Hva de lander på er fortsatt uvisst. Det er sannsynlig at flere av partiene vil avgjøre sitt standpunkt i denne saken etter at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har behandlet denne saken. De hadde saken oppe til behandling 11. april. Der konkluderte de med at de trenger mer tid. Det vil komme en avklaring tidligst til høsten. Menneskeverd følger denne debatten, og vi er aktive for å synliggjøre menneskelivets uendelige verdi. Gud er kjærlighet! Denne kjærligheten eksploderer, synliggjøres gjennom Jesu død på korset. Og denne kjærligheten driver mennesker til omvendelse. Forunderlig mange mennesker ser bare det groteske bildet av Golgata, og ser ikke skjønnheten i Jesu lidelse. For Jesus døde jo frivillig – han ofret livet sitt for ”sine venner”. Den straffen som lå over menneskeheten på grunn av synden, den tok Jesus på seg. Derfor skal møtene våre ha en grunntone av kjærlighet i seg. Mennesker som kommer inn i lokalet, skal oppleve at de er elsket. Skal oppleve at Jesus er til stede for å utøse av sin evige kjærlighet. På samme tid kan vi lese i blant annet Johannes Åpenbaring, at dem Gud elsker, dem tukter han. Det er slik at Guds kjærlighet er så rik, så stor, at Han er villig til å tukte deg fra å komme bort fra Guds velsignelse og vilje. Det er snakk om en tukt som er gjort i kjærlighet. I møtene våre trenger vi å oppleve at Jesus virkelig møter oss gjennom sitt ord. At det nær sagt pulveriserer vårt indre – og taler rett inn i livene våre. På samme tid vi forstår at noe i livet vårt ikke er rett innenfor Gud, forstår vi at Guds kjærlighet er til stede for å løfte oss opp på et nytt nivå. Vi trenger virkelig å be om Guds ord igjen må få makt i mellom oss. At vi virkelig kan oppleve Guds ord som et tveegget sverd som trenger igjennom. Det skjer en tukt, men den fører til en større herlighet. Leif Frode Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad 16 Vidar Aronsen Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Sterk som døden «For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som dødsriket. Den flammer opp som en ild, som en mektig flamme. Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærligheten, ville han bare møte forakt.» (Kong Salomo) «Sterkere er den kjærlighet som vekkes av lengsel enn den som holdes våken ved erindring.» (Bjørnstjerne Bjørnson) «Å si at du kan elske en person hele ditt liv, er som å si et lys kan fortsette å brenne så lenge du lever.» (Leo Tolstoy, Alfred Tenyson)» Kort sagt er det motstridende meninger om kjærligheten. Er det mulig å snakke om en udødelig eller livsvarig kjærlighet? Den Norske Kirkes vielsesliturgi gir kommende ektefolk en slik utfordring: «Inntil døden skiller dere». I romantikken er det selvfølgelig mulig å elske til døden, men neppe i virkeligheten. Dersom man ikke med begrepet kjærlighet, tenker på helt andre verdier enn sex, personlig nærhet og heftige følelser. I alle menneskelige relasjoner er egoismen til stede. Ingen gir noe uten å vente noe tilbake. Det vil være meget urimelig å forvente at et enveis ekteskap kunne lykkes. Støter det til sykdom og handikap underveis, er situasjonen en annen. Da er det en sosial plikt å yte all mulig service, og de pårørende står først og fremst med dette ansvaret. For å forstå den livsvarige kjærligheten, må vi inn til begrepets sanne vesen. Kanskje er det bedre å bruke andre ord som: Vilje til godhet, lidelse, offervilje, tålmodighet og tett omsorg. Det å elske uten å vente noe tilbake, er beskrivelse av Guds kjærlighet slik den er vist oss i evangeliet om Jesus Kristus. Mot denne bakgrunn kunne apostelen Paulus skrive til efeserne: «Dere menn, 17 elsk hustruene deres slik Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den». I filosofien vil man kalle den platonisk kjærlighet. Jeg gjør om igjen en påstand: «Menneskenes verden ville aldri ha overlevet uten den uegennyttige kjærligheten, den som bare gir uten baktanker. De biologiske, odontologiske og sosiale kreftene man ofte kaller kjærlighet, er nødvendige i menneskesamfunnet. Men det ville oppstå fullstendig kaos, konstant splittelse og krig, dersom ikke Guds kjærlighet var til stede blant menneskene med den altbeseirende viljen til godhet. Bare denne gode vilje, kan binde mennesker og familier sammen til dødens skilsmisse. Vi ser det om og om igjen som et bevis på menneskenes storhet og mot. På tross av det historiske vitnesbyrd, fylles jeg hver dag med en grenseløs beundring for homo sapiens, det mest ufattelige vesen i Guds grenseløse skaperverk. Det fyller meg med den største ydmykhet og vite at jeg er et menneske! Les Salme 8 nr. 5 • mai 2011 Sorgen og gleden Sorg og glede kjenner vi alle til. Alle har vi grått våre tårer, og alle har vi vært glade. Det er slik i denne vekslende verden. I den evige verden blir det helt annerledes. Sorgen og gleden Ved Frank Mangs Vanligvis kommer gleden først og siden sorgen. Eller vi kunne kanskje si: På vår egen vei, hvor vi ikke lenger regner med Gud, er dette den vanlige ordningen. Syndens nytelse går foran syndens følger. Og at synden har en faktor av nytelse er et fastsatt faktum. Hvis ikke ville jo ikke noe menneske bry seg om å synde. Men synden har også følger – som du ikke slipper unna. Og de er som regel alt annet enn behagelige. Det første glasset smaker i blant godt, så godt at det krever enda et glass. Og enda flere glass. Da kjenner en seg oppløftet, glad og fri. Tungens bånd løses, og den som tidligere knapt hadde frimodighet til å si et eneste ord, preges nå av en flytende strøm av ord. Men så kommer dagen etter. Bakrusen og hovedverken, og det gnagende behovet etter en ny drink som kan lindre smerten, som i sin tur krever en ny drink. Nei, bakrus er ingenting å trakte etter. Det vet jeg ikke av egen erfaring, men jeg har sett det, og hørt det. Vi kunne laget en lang liste som viser at lasten skaper lidelse. Både for den som lever med denne lasten og for den som skal ta hånd om den som denne personen. Dette er noe vi kan observere i verden, og konstantere. Det underlige er at om vi på alvor begynner å regne med Gud, følger Hans vilje og overgir oss helt til Ham, vil disse faktorene bytte plass. Sorgen kommer først og gleden kommer siden. Og presis som sorgen var en følge av syndens nytelse, så flyter gleden ut av selve sorgen, da Gud får ta hånd om utviklingen. Det finnes virkelig sorg og smerte på Guds viljes veg. Sorg og smerte er ofte det første vi opplever, når vi treffer Gud. Sorgen som smerten over det livet vi lever. Den veg vi vandret – og over all ondskapen som bor i oss. Disse tegnene var en del av oss inntil Herren kom i vår veg. Men da vi møtte Ham, møttes vi av det blendende lyset, som lar alt fremtrede i rett lys og vi ser den sanne virkelighet. Ut av det fødes sorg. Den som er sorg etter Guds sinn, og som drev oss til å vende ansiktet bort fra det som før var og gå motsatt vei enn tidligere. Når dette skjedde, fødtes sangen: «Nåd det finns för varje skuld du har, Blod, som varje syndafläck borttar.» Når denne sangen og dens sannhet fikk virke, kom den store gleden. Gleden over at all synd var tilgitt. Fullkomment tilgitt og satt til sides. Ja, så fullstendig tatt bort at den helt enkelt ikke finnes mer. Det var sant det Jesus sa: «Deres bedrøvelse skal vendes til glede». Men dermed er det ikke sagt at bedrøvelsen og sorgen er forbi. Bedrøvelsen kan ha andre årsaker enn egne synder. I blant kan andres synder og det at andre mennesker forlater Gud skape sorg. Røsten var ikke glad da en mor i telefonen fortalte om sine tre gutter, som var i ferd med å modnes til menn, ikke brydde seg om den Gud som hun brydde seg om. Hun begjærte forbønn for dem. Akkurat den dagen. De hadde nemlig lovet å gå på ungdomsmøtet den kvelden. Tonen på tråden var en annen når hun ringte neste morgen. 18 Tror du dette? – Hjelp meg å takke Gud! Jeg ba for mine gutter hele dagen og kvelden i går. Og jeg hadde ligget i sengen og bedt helt til de kom hjem. Men da kom de alle sammen inn på soverommet til meg. Den eldste først og han fortalte: «Mamma, Gud har hørt dine bønner. I kveld har jeg overgitt livet mitt til Jesus». Han ville sagt mer, men ordene stokket seg i halsen og han fikk ikke fram mer. Selv om han var 25 år og en voksen mann. Den andre kom inn, grep morens arm og fortalte akkurat det samme som sin bror. Så kom den yngste, som kun var i tenårene inn og gråt mens han sa: «Jeg har også kommet med»! Hun fortalte: På grunn av denne glede kunne jeg ikke sove i hele natt. Men jeg kjenner ikke på trøtthet, men er kun så takknemlig. Og nå vil jeg at du skal hjelpe meg å takke Gud! Den bønnen var det ingen kunst for meg å være med på! Selv jeg var blitt glad. Kanskje du nå for din egen del kan regne ut alle de gangene i ditt liv hvordan sorgen kan forvandles til glede. Til og med i den siste stund, då båndene til denne verden brister, hvor en venn skilles fra venner, hvor et hjerte slites fra andres hjertes, for siden å møtes og forenes i den verden, hvor Gud selv skal tørke bort alle tårer fra våre øyne. Vi må alltid handle ut fra det Ordet Gud har gitt oss, ikke bare ut fra følelser og en god atmosfære. Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen Del HELBREDELSE: «Jesus sa til faren til den besatte gutten: Alt er mulig for den som tror» (Markus 9, 23). Selvsagt tror du på Kristi ord? Du elsker Jesus og tror at det som står i Bibelen er sant? Du, alt er mulig for den som tror. Hvis du vil tro kan du bli utfridd og helbredet akkurat nå, akkurat hvor du er. Du skal ikke handle på en følelse, eller gjøre et forsøk – du skal handle på Guds ord. Det må aldri bli slik at vi handler på en god følelse, en god atmosfære, men vi må alltid handle ut fra det Ordet Gud har åpenbart for oss. Du har visst at Guds ord var sant, men du har kanskje ikke latt din tro handle? «Tror du dette?» (Johannes 11, 26) «Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer» (Matteus 8, 17) «Og alle de syke som rørte ved ham, ble friske» (Markus 6, 56) Hvis du bare kunne tro, kunne Herren begynne sin gjerning – ja, du ville bli satt fri. vil de forklare hvor lenge de har vært syke selv, eller kjenner noen som har vært syke. De vil kanskje peke på hvor håpløs situasjonen er og hvor mange ganger de er blitt bedt for uten resultat. La oss se litt på Peter ut fra Lukas 5. Disiplene hadde strevet hele natten med fiskegarnene, men fikk ingenting. Så kom Jesus, og sa: «Legg ut på dypet og kast noten til fangst! Mester, svarte Simon, vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg kaste noten». (v. 4-5). Peter diskuterte ikke med Jesus, forklarte ikke hvor håpløs situasjonen var. Men Peter hadde lært noe: Lydighet. Når vi adlyder Guds ord bringer det alltid seier. Peter handlet på Jesu ord, akkurat som Jesus hadde sagt. Vær aldri redd å adlyde og handle på Guds ord. Det er spirekraftig og absolutt «ingen ord fra Herren er uten kraft» (Lukas 1, 37). Kanskje har du prøvd alt? Ingenting har fungert for deg? Fatt nytt mot! Du skal si som Peter: «På ditt ord vil jeg kaste noten». Det kan virke som mange kristne har en negativ innstilling til helbredelse: Hvis vi henter fram Guds løfter om helbredelse, 19 nr. 5 • mai 2011 Åndelige mødre og fedre Prekenen / Egil Svartdal Undervisning fra DFEFs Forkynner- og lederkonferanse (Fortsettelse fra forrige nummer) For å oppleve kontinuerlig fornyelse og være en menighet for den neste generasjon er vi nødt til å våge å gi 20-40 generasjonen hovedansvaret for å forme og prege kulturen. Det å bli mor og far rykker oss ut av vår selvopptatthet. Vi får fokus på andre og setter andres behov foran våre egne. Det å fostre barn er hyggelig, men også krevende. En undersøkelse viser at det koster en million kroner å fostre ett barn frem til de er 18 år. Hvorfor vil vi ha barn? (latter) Ut fra 1. kor 4, 15 forstår vi at for hver generasjon er den neste generasjonen den viktigste. Vi har satt fokus på: ”Kraft til å føde”. ”Visdom til å fostre”, kjærlighet til å frigjøre nye generasjoner for Jesus. Jeg vil for min del møte en menighet hvor mine barn og barnebarn kan trives. Kanskje du leter etter noe for deg selv, men som mødre og fedre er de neste som kommer etter oss – viktigere enn oss selv. En forretningsmann, Per Åke Blom var ute med sitt barnebarn og plantet trær. Den lille spiren spurte: ”Hvor lang tid 20 tar det før vi får hogd ned dette treet?” ”Et grantre trenger 60 – 80 år og en lerke 30 – 50 år”, forklarte Per Åke. Barnebarnet ser opp og sier: ”Men da gjør du dette for meg da farfar!” Det er mange som lever på denne måten. Som gjør ting for andre enn seg selv. Vi må bygge en menighet hvor barnebarna kan trives og består! I forhold til barne- og ungdomsarbeid trenger vi å tenke nytt. Vi er flinke til å nå hvert enkelt alderstrinn, hvor de får dekket sine behov, uten å ta ansvar for de som kommer etter? Lærer vi opp generasjoner av egoister som ikke klarer å fungere sammen med andre? Mark Holmen snakker om at troen begynner i hjemmet. Undersøkelser viser hvilke personer som er betydningsfulle i forhold til troen. Mor er den viktigste! Far kommer på andre plass! Deretter pastoren og ungdomslederen. Når et nytt barn bæres inn i menigheten er det naturlig å tenke; hvilke tilbud har til dette barnet? Noen ganger umyndiggjør vi foreldrene? Det eneste de skal gjøre er å kjøre barnet til menigheten, så tar vi oss av resten? Som mor og far har vi et ansvar i å bringe Jesus, undervisningen og fostringen i hjemmet. lederansvar tidlig vil du få eierskap. Vi trenger også å få flere ungdommer inn i barnearbeidet, for på den måten fostre nye ledere. På den måten lærer vi også en generasjon å ta ansvar for neste generasjon. De lærer å bli åndelige mødre og fedre allerede fra ung alder. Du kan være 15 år gammel og være en åndelig mor og far for noen. Mange som er med i lederskap, definerer trofasthet som at de skal stå i tjeneste til de bæres ut. Men det du har må du ikke ta med deg i graven. Du må gi det fra deg (2. Tim 1, 5) mens du enda orker det, og fortsatt er i stand til å ”bakke” opp de som overtar ansvar. Og vi må be om at Herren gir nåde til de som overtar, at de kan føre arbeidet lenger enn jeg har vært i stand til. Vi trenger å frigjøre nye generasjoner – vi trenger nye fødsler. Husk at for hver generasjon er den neste den viktigste! I en menighet vil 20 – 40 åringene være en nøkkelgenerasjon – for i det vinduet ser du menighetens fremtid. Svikter vi denne generasjonen, mister vi to generasjoner samtidig (deres barn). På bakgrunn av dette trenger vi å leve i en kontinuerlig fornyelse. I et hjem vil barna oppleve livet som å leve i et pensjonat. Hjemme hos mor og far legger du fra det skittentøyet, og det skjer et mirakel. Etter noen timer er tøyet rent, tørket og lagt sammen. Har de med venner hjem, har de visse privilegier. De kan spørre: ”Har vi ikke mer melk igjen?” Det er søtt når du er 12 år, men ikke når du er 22 år. I forhold til menigheten. Alt er på plass når du kommer. Men etter en tid må du begynne å ta ansvar selv. Det handler om eierskap. Dette er ikke bare mor og fars menighet – men ved at du får Vi har noe å lære av bønder! En bonde må etter en tid overgi gården til neste generasjon. Det beste er å overgi gården til neste generasjon mens du enda er sterk og hjelpe til. De flytter over i kårboligen, og lar den nye generasjonen overta hovedhuset. For å oppleve kontinuerlig fornyelse og være en menighet for den neste generasjon er vi nødt til å våge å gi 20-40 generasjonen hovedansvaret for å forme og prege kulturen. De må være med å sette sitt preg på møteform, uttrykk, musikken – hvordan vi fremstår som menighet. I hjemmet; etter noen år lurer nok mor og far på hvem som skal overta ansvaret for alle de stundene hvor familien er samlet. De orker ikke mer. Noen andre må nå ta over juleselskapet og føre det videre. Og de må få gjøre det på sin måte. Slik er livet! Når barna overtar hytten til mor og far, kan du regne med at de ikke har samme smak. Mor og far elsket furu – tak, vegger, møbler – alt er furu. Men nå overtar barna og de maler alt! Så kommer mor og far, de undrer seg: ”Har dere ikke likt dere hos oss?” Jo – i 25 år har vi gledet oss til å komme til dere. Og på samme måte som vi har elsket å komme 21 til dere, håper jeg dere vil elske å komme til OSS. Vi har elsket det dere har gjort, og nå håper vi at dere vil elske vårt preg på hytten! Slik er livet? Jeg ble inspirert av en tale av Magnus Persson, som fortalte om sin Mac, datamaskin. Hver gang han kobler opp pcen får han en melding på skjermen om mulige oppdateringer. Disse vil gjøre pcen mer oppdatert og effektiv. Du får forskjellige valg på denne meldingen. Du kan velge å oppdatere med en gang, eller du kan velge knappen: Senere. Hvor mange ganger i egne liv og menighetsliv har vi ikke fått opp knappen: Oppdatering! Men vi utsetter det, gang på gang. I stedet for å ha en kontinuerlig fornyelse i menigheten i forhold til former og uttrykk, venter vi så lenge at vi til slutt må foreta en stor revolusjon. I stedet for at vi kunne tatt skritt for skritt. Dette handler bare ikke om at vi skal slippe de unge til. Det handler om at jeg, som er 56 år kan lære meg å fungere i en annen kultur. Jeg kan faktisk bidra i en annen kultur enn min egen. Slik er det jo å være en misjonær! De går inn i en fremmed kultur - og formidler evangeliet. De som ikke orker å fornye seg, vil før eller siden komme i en krise. Som menighet vil vi være I tiden, ikke av tiden. Sånn vil vi leve! nr. 5 • mai 2011 Offer og partnerskap Lederskolen / Reidar Gamst Styrken i partnerskap og enhet Temaet ut fra equip denne gang er: Fra isolasjon til samarbeid i tjenesten. For å vokse som leder, trenger du styrken å stå sammen med noen i partnerskap og enhet. Dette kan inngås innen tjenesten i menigheten og sammenhengen du står, eller utenfor sammenhengen, men ut fra felles mål og tillit. Partnerskap er å stå sammen med andre, og relasjon der du opplever voksende motivasjon og inspirasjon, fra ulike kilder. Hva om du stod sammen med andre tjenester for å produsere mer frukt for Guds rike enn du kan gjøre alene? Hva om tjenesten din dreide seg om noe mer enn deg? «Se, hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor sammen!» Sal 133,1 Personlig partnerskap og enhet I 1. Samuels bok 18-20 kan du lese historien om David og Jonatan, hvordan Jonatan ikke prioriterte sin egen rettighet til å bli konge, men støttet David. Dette er historien om offer og partnerskap til fordel for Guds rike, ikke til fordel for en person. Les først 1. Samuels bok 18-20. Her kan du lese historien om David og Jonatan, hvordan Jonatan ikke prioriterte sin egen rettighet til å bli konge, men støttet David. Dette er historien om offer og partnerskap til fordel for Guds rike, ikke til fordel for en person. Det som skaper et effektivt partnerskap, kan du se noe om her: 1. De var tilgjengelig Da sa Jonatan til David: «Alt det du ønsker, vil jeg gjøre for deg». 1. Sam. 20,4 Selv om Jonatan ikke kunne tro at faren hans utgjorde en så stor trussel mot David, lovte han å stå til Davids disposisjon. Jonatan var villig til å gjøre alt David ba han om. 2. De var pålitelig «Aldri noensinne vil du ta bort din godhet fra mitt hus, ikke engang når Herren gjør ende på Davids fiender og utrydder dem alle som én av jorden. Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Herren ta hevn over Davids fiender! Ved sin kjærlighet til David, fikk Jonatan ham til å love dette med ed, for han hadde ham kjær som sitt eget liv.» 1. Sam. 20,15-17 Da de skiltes, tok Jonatan initiativ til et løfte som han og David ga til hverandre. Det slo fast at de skulle være bundet til hverandre, uansett hva det ville koste. 22 3. De var sårbare «Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær til skam for deg selv og for din mor som fødte deg! Så lenge Isais sønn er til på jorden, er verken du eller din kongemakt trygg. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens. Jonatan svarte Saul, sin far, og sa til ham: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort? 33 Men Saul slynget spydet mot ham for å felle ham. Da skjønte Jonatan at det var hans fars faste forsett å drepe David.» 1. Sam. 20,30-33 Da David unnlot å spise middag med kong Saul, ble kongen sint. Jonatan valgte å gjøre seg sårbar og risikerte livet for å beskytte David den kvelden. 4. De var ansvarsfulle «Da gutten var gått, kom David fram på sørsiden av steinen. Han falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt begge, men David mest. Og Jonatan sa til David: Gå bort i fred! Når det gjelder det vi to har tilsverget hverandre i Herrens navn, skal Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt.» 1. Sam. 20,41-42 Til slutt måtte David forlate palasset for en periode. De to vennene gråt da de skiltes, men de gjorde det som var rett. Selv da de måtte ta en smertefull beslutning, handlet de ansvarsfullt overfor hverandre. Sannhet om partnerskap og enhet Dessverre blir partnerskapets styrke sjelden synlig. Det er lettere å snakke enn å praktisere. Phil Butler, direktør i Interdev, fremhever flere prinsipper for effektive og fruktbare partnerskap: 1. Effektive partnerskap er bygd på tillit, åpenhet og gjensidig interesse Partnerskap er mer enn koordinering, planlegging, strategi og taktikk. Det krever relasjonsbygging. 17. mai 2. Varige partnerskap trenger en tilrettelegger eller koordinator Partnerskap trenger noe som, gjennom felles beslutning, er med og danner og former det slik som er etter Guds hjerte, og støtter partnerskapet. Gratulerer med nasjonaldagen vår Flaggene vaier, i en nyutsprungen vår Flagget er vårt symbol på frihet og fred Korset er symbolet på hva Jesus Kristus led 3. Effektive partnerskap utvikles for å oppfylle en konkret visjon og oppdrag Partnerskap bør fokusere på hva (mål) snarere enn hvordan (struktur). Form følger funksjon. Kom mai du skjønne milde gjør skogen atter grønn… Dette var sangerens forventningsfulle bønn Jeg takker for våren som gir nytt liv Min bønn er at den åndelige vårsolen må gi norske landsmenn liv 4. Relevante partnerskap starter med at man identifiserer et behov blant dem man tjener Det starter ikke med at man skriver en felles teologisk erklæring, men ved at man drives til å møte et behov. Grunnloven og kristne verdier er vår arv Norske myndigheter har de siste tiår forsømt vår kristne arv Kristendom og kristne verdier er lagt ned Løgnens ånd er kommet inn og de tror at menneskenes eget strev gir fred Vi som kristne kan reise oss og framheve evangeliets kraft Gi håp til de hjelpeløse og gjenoppbygge landets kristne arv og prakt 5. Partnerskap er en prosess, ikke en enkelthendelse De innledende fasene tar ofte tid. Gjennomføring av oppbygging av relasjoner og tillit skjer ikke over natten. Guds velsignelse over landet gir trygghet og fred Norges velsignelse er at Herren er med Min bønn er at kraften i evangeliet skal seire Den norske mann og kvinne skal ondskapens makt beleire 6. Fremragende partnerskap er mer utfordrende å vedlikeholde enn å starte Det kreves engasjement for at visjonen skal overleve, for at fokuset skal være tydelig og at kommunikasjonen skal være god. Den som vandrer i mørket skal se lyset klart Med Guds ord og bønn blir evangeliet åpenbart Menn og kvinner skal vende om Herrens åpenbaringsånd skal frigjøre og bryte alle bånd Det vil gi håp for Norges land Etter Guds ord skal det atter være lengsel og trang Bare himmelens Gud kan sette folket i brann 7. Fruktbare partnerskap består av tjenester som hver for seg har en tydelig identitet Tjenester som står i partnerskap, må hver for seg ha en unik og tydelig visjon som utfyller visjonen til hver av partnerne. 8. Effektive partnerskap verdsetter forskjellene mellom tjenestene Partnere verdsetter de ulike bidragene fra hver enkelt, men fokuserer på hva de har til felles Brann for frelse og evangeliets framgang Blant alle kristne er felles samklang Vi vil bygge vårt land og vårt rike, Fostre våre barn og ungdom, av kristne sannheter berike 9. Varige partnerskap holder seg fokuserte på det endelige målet, ikke på øyeblikkets problemer Partnere mister ikke fokuset på hovedmålet på grunn av vanskeligheter underveis. Gud signe vårt dyre fedreland…. Sangen lyder over bygd og land Det er en velsignelse og lykke å få være med Å synge sangen om himmelens fred 10. Smarte partnerskap forventer problemer og legger planer for å løse dem Sørg for at det legges en plan for å håndtere forandringer, skuffelser og ganske enkelt det uventede. Nasjonen fyller sitt liv med flid Det er bare Guds velsignelse som gir livet rikt Penger og makt kan føre til sorg og ulykke Kan hende det bare er en kortvarig lykke Setter vi vår lit til Herren vår Gud Vil landet fylles med gledes bud Hva enn som hender i livets framtid Herren er losen og hjelper vår samtid Jesus er vår frelse vårt liv og vårt håp Derfor er flagget vårt symbol på landets frihet og håp. Spørsmål: Er du involvert i noen effektive partnerskap akkurat nå? Gunn Synnøve Hammersland 23 nr. 5 • mai 2011 Frelsesvisshet For å gi svar på om når jeg mister frelsen og hvordan vi kan få frelsesvisshet er faktisk 1. Johannes brev et bra brev å studere. Studer det gjerne i sin sammenheng, hvis ikke kan man lett misforstå noe av det. Bibelundervisning / Tore Johannessen Serien: Når mister jeg frelsen / Frelsesvisshet Når du blir født på ny, blir din ånd født på ny. På grunn av dette vil også din sjel og kropp bli helt ny en dag, men det skjer ikke konkret i det øyeblikket du bli kristen. Johannes sier i siste kapittel i 1. Joh. at han skriver dette brevet til dem for at de skal vite at de har evig liv (5,13), og når de har denne vissheten vil de ha frimodighet innfor Gud (5,14). Så ved å studere 1. Joh. kan vi finne ut om vi har et evig liv med Gud eller ikke. Les 1. Joh. 1, 10 og 2,1-2. Om viktigheten av å leve i lyset. Hvis vi ikke lever i lyset vil vi bli bedratt og begynne å fornekte Gud, og når vi fornekter Gud, har vi heller ikke fellesskap med Ham og har gitt avkall på frelsen. En ny skapning! Jeg tror det er viktig at du ser hva som skjer når du blir en kristen. Det vil hjelpe deg i å ha frelsesvisshet. «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt» 2. Kor. 5,17. En del opplever kanskje at mange nye positive ting skjer når man tar imot Jesus, og det kan føles veldig bra. Men etter hvert oppdager de at de fremdeles har mange negative sider, og man sliter fremdeles med syndevaner etc. Fordi de ser og føler dette kan de lett begynne å tenke: «Er det virkelig sant at jeg er en ny skapning? Jeg føler ikke at det gamle er forbi og alt er nytt.» La meg forklare hva som skjer når du blir kristen: Du er kanskje klar over at du består av en sjel og en kropp. Sjelen er din 24 personlighet, tanker, vilje og følelser etc. Kroppen er den fysiske kroppen din. Men det er faktisk en del til av deg, og det er din ånd. Når du blir født på ny, blir din ånd født på ny. På grunn av dette vil også din sjel og kropp bli helt ny en dag, men det skjer ikke konkret i det øyeblikket du blir kristen. Etter vi har blitt kristen trenger vi fremdeles å fornye våre sinn og tanker, det er ikke noe som skjer automatisk, og det er ikke noe Gud vil gjøre for deg. En del sliter også med dette skriftsted i fra 1. Joh. 3,9: «Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud». Jeg tror Guds sæd her betyr den nye Guds naturen som vi har fått på innsiden. Vi har egentlig Gud på innsiden av oss, i vår ånd. Og Gud kan ikke synde, derfor kan heller ikke denne nye naturen synde. Men det betyr ikke at hvis du faller i en synd så er du ikke født av Gud eller en kristen lenger. Grunnen til at vi synder er at vi ennå ikke helt har fått åpenbart denne nye naturen på innsiden, men det trenger ikke å bety at du har mistet frelsen. Når du begynner å se deg selv som en ny skapning vil du begynne å synde mindre og mindre, fordi denne nye skapningen ikke kan synde. Jo mer du ser dette og det Paulus så, jo mindre vil du synde. «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.» Gal. 2,20 Fortsettelse i neste nummer. Godt bilde av Gud gir bra selvbilde Fokus på Solstrand Camping Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Fra arkivet Joakim Skavern taler på tenåringsleiren på Solstrand Camping dette året. Tenåringsleiren på Solstrand pleier å samle godt over 100 deltakere. Dette året taler Joakim Skavern til tenåringene. Han går andre året på Troens Bevis Bibel- og misjonsinstitutt – forkynnerlinjen og har gjennom dette forkynt på mange steder. Han kommer opprinnelig fra Elverum, men bor nå i Oslo hvor han er engasjert i Jesus Church. – Min drivkraft, motivasjon er å hjelpe mennesker! Og jeg tror min oppgave i dette går på forkynnelse og ønsker å formidle sannhetene i Bibelen på en anvendelig og forståelig måte. Det beste jeg hører etter møtene er: «Du forklarte og viste meg ting jeg ikke har forstått tidligere», sier Joakim. Det var egentlig ikke i Joakims tanker å bli forkynner. – Jeg begynte å preke første gang som 16-åring, men hadde aldri før sett for meg at jeg skulle begynne å forkynne. Faktisk var det noe jeg IKKE ønsket! Men en kombinasjon av gode utfordringer og masse oppmuntringer har ført meg dit jeg er i dag. 25 Kanskje jeg skal fortelle tenåringene på Solstrand hvordan Gud kunne forvandle en elendig forkynner til å bli en som reiser rundt og ELSKER å preke. Sentralt i alt Joakim sier står Guds kjærlighet. – Å formidle Jesus og Hans grenseløse kjærlighet ligger tungt på hjertet mitt. Guds kjærlighet må være fundamentet i våre liv, og jeg ønsker å bygge i riktig rekkefølge. Klarer jeg å gi mennesker et godt bilde av Gud, vet jeg at de vil få et bra selvbilde. Og først når du har opplevd Guds kjærlighet, kan du elske mennesker slik Gud vil vi skal elske. Jesus sier at vil skal elske Gud, og vår neste som OSS SELV. Først når vi har fått oppleve Guds kjærlighet i egne liv kan vi gi det videre. Rekkefølgen er kjempeviktig! Joakim ønsker selv å leve for å bli kjent for det samme som Jesus, å være FULL AV NÅDE OG SANNHET. Det virker absolutt som tenåringene har noe å glede seg til på Solstrand i sommer! nr. 5 • mai 2011 Misjon: side 27: • Fokus på Asia side 27: • Misjonskalender side 28: • Fokus på Spania side 30: • Fokus på Swaziland side 32: • Fokus på England side 35: • Nytt fra MHU side 35: • Misjonsglimt Heftig lovsang... Fokus på SOMMU Foto: Simon Dahl Et eget SOMMU lovsangsteam er allerede godt i gang med øvelser fram mot Sommerstevnet på Karmøy 5. – 10. juli. Ungdomstreffene er ofte de mest eksplosive møtene under Sommerstevnene til DFEF. På Karmøy ventes det opp mot 700 – 800 ungdommer på treffene! Et lovsangsteam med dyktige musikere og sangere er allerede godt i gang med øvelsene. Forskjellige talere, lokale og mer kjente forkynner Guds ord. Talerne: Haakon L. Martinsen er en av Norges siste ”ekte” evangelister, som brenner i sitt hjerte for vekkelse over Norge. Han vil ”gi jernet” for Jesus i ungdomstreffet på lørdagen og utfordre og oppmuntre de unge til å gi alt for Jesus. Egil Svartdal er hele Norges TV-pastor. En fantastisk forkynner som gjør ordene om Jesus forståelige for alle. Han begynte sin karriere som en modig ungdomspastor, som frimodig skapte litt positiv fornyelse i Pinsebevegelsen. Det blir spennende å høre ham tale til ungdommer! Daniel Sjøen er en fremadstormende 26 500.000 ungdomsleder fra DFEF Saron på Åkrehamn. Han kan se tilbake på et overnaturlig møte med Jesus – som forvandlet livet hans. Med ungdommelig pågangsmot og iver vil han ”gi jernet for Jesus” i treffet på onsdagen. 400.000 Leif Frode Svendsen er nyansatt pastor på Klippen Vedavågen. Han har i 20 år vitnet og forkynt om Jesus til ungdommer. Det blir helt sikkert noen overraskende og humoristiske ”sprell” i løpet av hans tale. 300.000 Som vanlig blir det sosiale viktig i ungdomsopplegget, med samlinger på Betania Kopervik (kun 150 meter fra stevnehallen) utover de sene nattetimer. Her kan det raskt bli noen kule overraskelser. Tradisjonen tro blir det også aktiviteter på ettermiddagen. Karmøy er en kul plass, og med flott sommervær (bestilt!) finner du Norges flotteste sandstrender på vestsiden av øya. 200.000 100.000 66.040 Du can not miss dette! 0 Misjonskalenderen Vi har mottatt et par store gaver gjennom misjonskalendere denne gang. Disse gavene er med på å løfte månedens totaltall. Det kom inn 31.071,- i mars måned. Tilsvarende måned i fjor kom det inn 22.350,-. Denne flotte økningen i gaver i mars gjør at vi også tar igjen noe av det vi har ligget etter. Hittil i år er det kommet inn 66.040,- mens det i tilsvarende måned i fjor kom inn 77.850,Det betyr at det fortsatt er et etterskudd på ca. 17 %, men vi satser på å ta igjen dette utover i året. Store behov etter arbeidere - Er du villig til å gå? Misjonær Vidar Aronsen er med om et omfattende misjonsarbeid i Asia. Han kan fortelle om store behov for flere norske misjonsarbeidere. Fokus på misjonærene Kjersti og Vidar Aronsens tjeneste Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Det er store behov for nye misjonærer og arbeidere i Hong Kong og Japan. - I Hong Kong har vi behov for minimum to personer som kan gå inn i en helttidstjeneste. Ja, vi skulle gjerne hatt enda flere! Det kan gjerne være arbeidere som reiser over for kortere perioder på to til fire måneder. Her er det ingen begrensninger, både unge og pensjonister kan komme. Vår eldste bibelbærer er over 80 år. John fikk hjerteinfarkt sist han bar bibler til Kina, og hadde en stor operasjon hjemme i USA. Men et halvt år etter var han tilbake, med en brann og nød for Kinas frelse. John er stort forbilde for oss, sier misjonær Vidar Aronsen. Misjonen disponerer fire leiligheter i Hong Kong og har kapasitet til å ta imot 30 arbeidere til enhver tid. For en rimelig penge kan frivillige bo her og være med i arbeidet for kortere og lengre perioder. - Med norske medarbeidere kunne vi tatt imot flere norske team med bibelbærere. I dag mangler vi noen som kan snakke norsk og lede team inn i Kina. Alt faller på meg, og det er begrenset hvor mange grupper jeg kan lede. På samme tid er vi åpen for folk fra Norge som kun vil være med å bære bibler. Fra hele verden, men ikke Norge... For øyeblikket er det mange amerikanere som deltar som bibelbærere i Hong Kong, men det kommer også folk fra Norge og resten av Europa. På kontoret 27 til LCI, organisasjonen som leder bibelbærerarbeidet, er det medarbeidere fra Japan, Nederland, England, Filippinene, USA og Canada. Det har tidligere vært norske medarbeidere, men for øyeblikket er det stort behov for nordmenn. - Vi ser at de som deltar som bibelbærere kommer igjen og igjen. Du får være med i et fantastisk fellesskap og du får være med å bety noe for mennesker som roper etter Gud. Hva med ta ferien i Hong Kong og samtidig gjør en innsats for misjonens store sak, spør Aronsen. Nye arbeidere til Japan! Den norske misjonæren har også nød for arbeidet i Japan. - Bibeltrykkeriet i Japan har jo alltid hatt en sterk kobling imot DFEF og Norge. Slik strukturen er i vår misjon, er støtten til arbeidet ofte koblet opp mot personer. For trykkeriets del, som i dag har flest arbeidere fra Japan, er det viktig at det er norske misjonærer. Ikke minst for å styrke misjonsgløden på selve trykkeriet. I dag kommer cirka 30 prosent av gaveinntektene til virksomheten fra Norge, og for å holde dette ved like, og kanskje øke engasjementet, trengs det norske misjonærer. Nå har nettopp familien Bjerkeng reist hjem til Norge, og kun misjonærene Inga og Roald Lidal er tilbake. Derfor trenger vi nye arbeidere til Japan! Det er spesielt behov for fagfolk innen trykking og administrasjon. - Dette er jo egentlig en fantastisk mulighet for mennesker som kanskje opplever en brann for misjonen, men ikke har noe forkynnerkall. Her kan du ved praktiske oppgaver være med å gjøre en fantastisk innsats i Guds rike. Har du kunnskaper innen trykking, eller administrasjon – vil det være bruk for dine tjenester. Med dette er det gått ut et rop fra Asia til Norge. Det trengs arbeidere! Er du villig til å gå? nr. 5 • mai 2011 som Borghild og Eddie gav klart uttrykk for: - Vi må jo gjøre det vi kan for å hjelpe. Situasjonen er bare så utrolig vanskelig for mange av våre venner. Mange spanjoler synes det er nedverdigende å handle brukt, men når nøden er der, er det stadig flere som ser det som et alternativ. Samtidig har det dukket opp flere som gjør det samme. Alle forsøker jo det de kan for å tjene til livets opphold. Kvaliteten på det som kommer fra Norge er viktig. Cubanere i Spania: Inez og Daniel kom til Spania for å kunne formidle evangeliet til spanjoler sammen med sine barn Dariel og Inezita men trenger et økonomisk grunnlag. De håper bruktbutikken kan åpne for det. 18 mistet jobben på en dag Fokus på misjonen i Spania Tekst og foto: Rose Høiland Den økonomiske krisen som har rammet verden har mange av våre brødre og søstrer rundt om i verden fått erfare. Spania er ikke noe unntak. I menighetene i Marbella og San Pedro, stod plutselig en tredjedel av menighetens medlemmer uten arbeid. Det skjedde på en og samme dag. SPANIA: Forsamlingene i Marbella og San Pedro teller rundt 60 mennesker til sammen. Derfor går det ikke upåaktet hen når 18 mister jobben samme dagen. Krisen ble et faktum, og plutselig stod menigheten, så vel som medlemmene i en vanskelig økonomisk situasjon som ingen helt hadde forutsett. Dette er menigheter hvor misjonærene Borghild og Eddie Bakke har sitt virke. Arbeidsløshet får konsekvenser For selv om menigheten opprettholdes av mennesker som er aldri så trofaste og respektfulle med tienden, hjelper det jo lite når de ikke har noe å gi tiende av. Nå hender det at tiendekonvoluttene inneholder beløp som 5 euro, og da vet man sier Borghild, at den uka tjente de 50 euro (cirka 400 kr). Det skal mye til å klare å brødfø en familie på det beløpet. I den mest kritiske fasen måtte de snakke med eieren av lokalet, og fikk redusert husleien i Marbella med cirka 800 kroner. Heldigvis har noe av situasjonen stabilisert seg og ikke alle har forblitt arbeidsløse. Noen har klart å skaffe seg korttidsjobber og strøjobber. Andre har små biinntekter. ”Sions Berg” et hjelpeprosjekt Flertallet av menigheten består av latinamerikanere som har lite familie rundt seg og dermed lite støtteapparat. Mange har ingen krav på sosiale stønader og har dermed null i inntekt. Samtidig har 28 menigheten nå mye mindre midler til å hjelpe de som trenger det mest. Borghild og Eddie hadde lenge sett at enkelte slet og strevde, og gikk med et ønske om å gjøre noe for å hjelpe. Da situasjonen ble så radikalt forverret fikk de startet en forening som kunne bidra med en form for mikrokreditt. ”Sions Berg” ble grunnlagt for å kunne sette i gang små forretningstiltak slik at mennesker uten arbeid kunne skaffe seg sin egen inntekt. I utgangspunktet er det ”oppstartlån”, men foreløpig er det ingen som har hatt noen mulighet til å betale tilbake. Fem forretninger i drift Frem til i dag har seks forskjellige forretninger blitt startet opp, men det er fem som drives i dag. Det nyeste prosjektet er en liten lokalbutikk som ble startet for en måned siden. Juan og Maryori er blant de nyeste medlemmene i forsamlingen. Han har vendt ryggen til det livet han levde før som narkotikalanger, og har vært nødt til å starte helt på nytt. En annen var frisør av yrke, og har fått hjelp til å starte sin egen salong. Tre familier har startet med brukthandel hvor det er venner i Norge som har sendt ned klær og møbler. De har også mottatt mye brukt fra folk i nærmiljøet. Det har tatt tid å få alt i gang og få det til å fungere, og håpet er jo at det skal gi en avkastning som en familie kan leve av. Men Både i brukthandlene og hos frisøren merket vi at de benyttet anledningen til å vitne for mennesker. Brukthandlene hadde navn som reflekterte evangeliet og den ene butikken lå rett ved menighetslokalet i Marbella. Der hadde også frisøren sitt lokale. Daniel og Inez fra Cuba har en brann for Jesus Brukthandlen som var åpnet i San Pedro blir drevet av en cubansk familie. De kom til Spania for et drøyt halv år siden, og har hatt en vanskelig tid siden de kom. Å komme inn og ut av Cuba er en hel prosess og i praksis finnes de ingen vei tilbake og det medfører mange utfordringer at de papirene de har på utdannelse fra Cuba ikke så enkelt kan brukes i Spania. Inez fortalte oss at hun mest av alt, ønsket å kunne jobbe. Det å kjenne seg nyttig å få svette litt var noe hun savnet og lengtet etter. Å jobbe er mer enn å tjene penger. Det gir deg verdi. Til tross for en vanskelig situasjon så hadde de hatt mat på bordet hver dag siden de kom. Med tårer i øynene uttrykte de sin takknemlighet for menigheten og jobben Borghild og Eddie hadde gjort for å hjelpe de. Hadde det ikke vært for menigheten visste de ikke hvordan de skulle klart seg. De står på i brukthandelen hele familien på fire, men det er ikke nok til å sysselsette alle sammen. Egentlig er Inez sykepleier, men vil ikke kunne bruke den utdannelsen i Spania. Hun fikk allikevel en jobb hvor hun skulle vaske for en syk, eldre dame, og det var noe hun gledet seg over. I to dager Mirjam og Jenny: Driver brukthandel rett ved menigheten i Marbella. arbeidet hun og fikk lønn. Så døde damen og der forsvant den jobben. Men det hadde ikke vært helt fånyttes. I løpet av sine to dager på jobb rakk hun å be med damen til frelse. Daniel og Inez har en brann om å vinne spanjoler for Jesus og de ønsker å jobbe slik at de kan leve, og ha det de trenger til livets opphold. ”La canasta de amor” Borghild og Eddie kunne fortelle at en i menigheten jobbet i en større dagligvareforretning og fjernet mat som var gått ut på dato. Denne maten som ellers skulle kastes, ble delt ut til folk i menigheten. Svært mange hadde opplevd dette som en spesiell velsignelse. ”La canasta de amor”: Kurven må ikke glemmes, minnet møtelederen på i menigheten. ”Husk på de som trenger det”, sa hun. Juan: Her utenfor sin lille nærbutikk I forsamlingen i San Pedro og Marbella hadde de en egen kjærlighetskurv hvor man kunne ha med litt matvarer som ris, mel, sukker og pasta. En gang i måneden blir innholdet gitt til en familie i menigheten som trenger det. Mest av alt er det omsorgen menigheten viser for sine, som har hjulpet mennesker igjennom. Det har knyttet menigheten sterkere sammen, og alle gleder seg over det når de har anledning til å gjøre noe for andre. Her har vi mye å lære, at heller ikke vi glemmer alle de som faktisk trenger vår hjelp og forbønn. 29 nr. 5 • mai 2011 Swaziland – et marked for norske bistandskroner Fokus på Swaziland Refleksjoner / Knut Østbye Foto: Bjørn S. Olsen Siden midten av 70-tallet har jeg fulgt de fleste av DFEFs bistandsprosjekter på ganske nært hold – men uten å ha sett noen av dem annet enn på bilder. Som DFEFs revisor i nesten 30 år reviderte jeg også misjonens bistandsprosjekter finansiert både av Norad og Aksjon Håp/TV-innsamlinger. Det var derfor en mulighet jeg ikke kunne si nei til da vi fikk invitasjon til jubileumstur til Swaziland for interesserte misjonsvenner. Det jeg fikk se var oppmuntrende! Smilende og varme rektorer og lærerstab, syngende og dansende skoleelever, engasjerte prosjektmedarbeidere – og inkluderende brukere som ga uttrykk for tilfredshet med det disse prosjektene betyr for lokalsamfunnet. Dette var selvfølgelig ingen evalueringsreise, men jeg har sett en del bistandsprosjekter i Sør de siste 15 årene og vet noe om at velholdte bygningsanlegg hvor det synes å være velfungerende aktivitet, også er uttrykk for vel anvendte bistandskroner. Skolearbeidet Edwaleni! Swaziland – og Edwaleni – ligger «i genene» våre. – For oss som vokste opp med Swaziland og misjonsstasjonen Edwaleni, der våre foreldre hadde venner som sendte hilsener med eksotiske frimerker, var det som å komme hjem – vi kjente igjen området og misjonær Evenstads steinkirke fra utallige «lysbildeaftener» fra oppveksten. Bortsett fra en del misjonærboliger, som ikke lenger vedlikeholdes til boligformål, var det å komme til Edwaleni like flott og imponerende som «forventet». Først til det som hadde vært misjonens klinikk, og så videre til det vakre området med mange velholdte skolebygninger, både barneskole, ungdomsskole og servicebygg. Og når Per Arild Weiby kunne peke ut et og annet «Norad- 30 bygg», var det flott å se resultatet av mange års lokalsamfunnsutvikling. Misjonsstasjonen Ekuthuleni var minst like imponerende: Også her var det godt vedlikeholdte bygninger for både barnehjem/dagsenter og skole for de fleste alderstrinn. Statens bidrag til skoledriften er lærerlønninger, – skolebygninger må lokalsamfunnet/ foreldrene ta seg av. Derfor var det utrolig flott å se at i tillegg til mange velholdte klasseromsbygg var det nå et nybygg under ferdigstillelse som skulle bli skolens nye bibliotek. – Utdanning er en viktig nøkkel for alle som vokser opp. Derfor er det så viktig at skolearbeidet også inkluderer de mange, mange barna som er blitt foreldreløse som følge av aids-epidemien. Her har misjonens skolearbeid og Noradprosjekter vært med å legge til rette for inkluderende lokalsamfunnsutvikling. HIV/Aids-arbeidet «Kolonitiden» er over og misjonens kirker og menighetsarbeid er for lengst nasjonalisert. Skolearbeidet drives videre under den nasjonale kirkens styring, og det er ikke lenger det samme behovet for norske misjonærer. Jeg tenker at det er et sunnhetstegn. Når DFEF likevel fortsatt har Noradprosjekt i Swaziland, skyldes det den store utfordringen som HIV/Aidsepidemien representerer, og som har rammet Swaziland ekstra hardt. Noradfinansieringen har pågått i noen år og skal etter planen fases ut i løpet av dette året. NATICC – Nhlangano Aids Training, Information and Counselling Centre – ble etablert i 2002 etter at Per Arild Weiby i samtaler med lokale kirkeledere så et behov og fikk myndighetenes velsignelse til å starte opp et HIV/Aids informasjonsog treningssenter i Nhlangano, den nærmeste byen til Edwaleni og Ekuthuleni. For å sitere Wikipedia: «The formation of the organization in 2002 was prompted by the fact that the Shiselweni region has continued to have high infection rates (42.5% in 2004) as compared to other regions in Swaziland. NATICC is affiliated to the Free Evangelical Christian Fellowship of Swaziland. It is funded by Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad), and Norwegian Church Aid (Kirkens Nødhjelp). NATICC comprises a team of well-trained HIV/AIDS educators and counselors. The center is based at the Bethesda Mission Station in Nhlangano, but reaches out to the whole of the Shiselweni Region. NATICC is the Voluntary Counseling & Testing (VCT) Center for Nhlangano Town.» Den gjennomgangen en av senterets engasjerte medarbeidere ga oss om arbeidet gjorde meg begeistret. Det senteret først og fremst kan bidra med er holdningsendring og beskyttelse, slik at spredning av virus kan begrenses. Her kommer man fort i konflikt med tradisjoner og kultur, og lokale høvdinger er viktige alliansepartnere for å få innpass og påvirkning til landsbybefolkningene. Besøk til en høvdingkraal viste HIVtesting i praksis og et allmannamøte der man ikke gikk av veien for å ta opp følsomme temaer, som for eksempel flerkoneri, som kulturell grobunn for spredning av virus. – I tillegg bidrar senteret med personlige samtaler, støttegrupper og noe praktisk hjelp til dem som er rammet av sykdommen. Møtet med NATICC var kort, men ga gode og sterke inntrykk av et jordnært arbeid, som møter befolkningens behov på en relevant måte. Bærekraften i prosjektet ligger, slik jeg opplevde det, først og fremst i det fotfestet tenkningen rundt HIV/Aids-utfordringen har fått rundt omkring i de mange små lokalsamfunn sør i Swaziland, selv om Norad-støtten nå avsluttes. vært blant våre «helter», men å se og høre historiene fra «deres Afrika» i virkeligheten, bekreftet inntrykket av misjonær/forkynner/lærer/miljøarbeider/ prosjektleder osv. osv., som får ting gjort uten de store ord og uten selv å ta så stor plass! Per Arild er i sitt rette element enten han preker på morsmålet engelsk, forteller landets og misjonens historie (han vet det meste!) eller samtaler og veileder lokale medarbeidere. Det er å håpe at han lykkes med å videreføre et av NATICCs fokusområder i et nytt prosjekt knyttet til kvinners rettigheter. Utfordringene er store – men det er behovet også! Mens jeg skriver dette ser jeg at Swaziland News i dag feirer at det er kong Mswati III’s fødselsdag. Gratulasjonen på nettsiden avsluttes slik: «We pray that with God’s Grace this lovely Kingdom will continue to prosper both economically and peacefully.» Noen personlige kommentarer Misjonssekretæren ba meg skrive noen refleksjoner om møtet med Noradprosjektene, men jeg kan ikke avslutte uten å takke Berit og Per Arild for en fantastisk turopplevelse. Dere har alltid 31 nr. 5 • mai 2011 Ønsker seg flere nordmenn Hvis du ønsker å arbeide i OM i Carlisle er det Torleif som tar imot og behandler din søknad. Han tar avgjørelsen om hvem som får komme, og har som oppgave å skaffe stab til de ulike arbeidsoppgavene. Mye av rekrutteringen foregår også innad i organisasjonen. - Vi leter kontinuerlig etter dyktige medarbeidere, og trenger alltid folk. Det vi særlig er ute etter, er dataeksperter. Av alle OMs fulltidsarbeidere rundt om i verden, er det kun åtte nordmenn, sier Torleif og uttrykker tydelig at er plass til flere. Hvilke kriterier stiller dere til nye medarbeidere? - De må helt klart ha et kall. Uten det vil det gå dårlig med motivasjonen, spesielt når ting kanskje ikke blir slik som man trodde på forhånd. Den som da vet at det er Gud som har kalt, vil ikke gi opp så lett, når det blir motgang. Videre er det viktig at man kan sitt fagområde og er dyktige på det. Særlig her i hovedadministrasjonen trengs det eksperter. Må ha utsendermenighet Misjonær fra DFEF med stort personalansvar Fokus på misjonær Torleif Sørlies tjeneste Tekst og foto: Rose Høiland Torleif Sørlie er personalsjef for en stab på 70 fulltidsarbeidere som koordinerer hele Operasjon Mobiliserings verdensomspennende arbeid. ENGLAND: Operasjon Mobilisering er en verdensomspennende misjonsorganisasjon med ca 6100 misjonærer i mer enn 100 land. Det er et stort arbeide som drives, og det krever sitt for at ting skal fungere godt. Derfor har OM et koordineringsteam som overser og formidler informasjon. Teamet bidrar til å kvalitetssikre og evaluere arbeidet. De sørger for oppfølging og opplæring, og utvikler strukturer og strategier. Alle de 70 arbeiderne har sine helt konkrete arbeidsoppgaver og er delt opp i mindre enheter med hver sine hovedfokus og oppgaver. Ønsker å skape flyt og god fremdrift - Vi bestemmer ikke hva alle skal gjøre, men vi koordinerer slik at ting skal gå enklere i bevegelsen, sier Torleif. Mange av personalet er ofte på farten, og sjelden er alle samlet i hovedkontorene som ligger i Carlisle, like ved grensen mellom England og Skottland i nord. På den obligatoriske fellessamlingen som var den uka DGBs reporter var tilstede, var det 20 fremmøtte. Da var det noen som også hadde samling på den andre siden av byen. I følge Torleif var det en helt normal uke. 32 Ulike oppgaver og mye ansvar Det er her Torleif har ansvaret for personalet. Hans oppgave er å ta seg av personalsaker i nordlige England. Ellers er han den som skal integrere og hjelpe nye arbeidere til rette når de kommer. En utfordring Torleif møter ofte er de strenge visumreglene for alle som ikke tilhører EU land. OM er en internasjonal bevegelse og et mål er jo at dette teamet skal bestå av folk fra flere nasjoner, ikke bare europeere. Torleif ordner alt som har med visumsøknader og andre legale forhold. Mye tid går også med til opplæring av folk som arbeider med personalsaker andre steder i verden. Han holder også kurs for å gi ansatte over hele verden innføring i datasystemene OM selv har utviklet og bruker. Lang erfaring som bruker og gode pedagogiske evner gjør at Torleif hvert år kjører slike kurs. - Det er viktig å komme frem til systemer og måter å gjøre ting på, ikke for å ha systemer som systemets skyld. Men for at vi skal kunne gjøre jobben vår bedre og mer effektivt! Vi ønsker enkle og gode løsninger som gjør at vi kan bruke mindre tid på administrasjon og fokusere mer på det vi egentlig vil gjøre og som vi er kalt til, sier Torleif. OM tar heller ikke imot personer uten tilknytning til en lokalmenighet som sier: - Vi vil være med!” Det er viktig at de som kommer har en menighet i ryggen. - Vi sender ikke ut folk, men menighetene sender folk til oss. Våre arbeidere har en menighet som står bak dem og som støtter og forstår visjonen, og er med og ber for dem, sier Torleif. - Om noen sier: ”Bestemor betaler”, så er ikke det godt nok. Det må være en menighet som fullt ut står bak og støtter. Det forteller oss at denne personen er tro i det små og at de har evner til å samarbeide og underordne seg lederskap. - Vi vil hjelpe menigheter slik at den personen de ønsker å sende ut kan få realisert sitt kall. Mange vet de har kall til et sted. De banker på forskjellige dører og de kommer til oss. Da går vi gjennom prosessen som innebærer samtaler med menigheten og personen det gjelder. Vi spør oss: Kan vi hjelpe denne personen i dette kallet? Noen ganger kan vi si nei, fordi vi ikke helt har de samme målene og anbefaler de videre til andre organisasjoner som vil være bedre egnet. Det er ikke viktigst å ha flest mulig mennesker, men vi vil ha de rette folka. Det overordnede målet er at Guds rike skal vokse Mange har vært med i OM en periode, og så har de tatt med seg det de har lært videre og startet eget arbeid. - Jeg stod på en stand og informerte om OM under en konferanse og der stod representanter fra ”Gospel for Asia” det viste seg at organisasjonen var startet av en inder som først startet i OM. En bok skrevet om denne inderen var dedikert til grunnleggeren av OM. Det han hadde lært der var det han hadde tatt med videre. OM har gitt opplæring, og visjoner blir født frem. Nå når de ut til millioner av mennesker i Asia. Det er helt flott. Santa og døtrene Clarissa og Nicole: Finner vi en bolig til leie på internett? Familien Sørlie på husjakt ENGLAND: Familien Sørlie har opplevd å måtte flytte svært mange ganger i løpet av de fem årene de til nå har bodd i England. Grunnen er at de som leier ut kun skriver ettårskontrakter. Etter det vil leiekontrakten enten fornyes fra måned til måned eller et halvt år av gangen om man er heldig. Dermed må familien Sørlie flytte til tross for at de i lengre tid har bodd i et trivelig hus. Dette er en situasjon alle som jobber i OM sliter med siden det er de færreste som får kjøpt seg bolig. Som personalsjef hjelper Torleif ofte til med å lete opp boliger. Denne gangen er det han selv som er på boligjakt. Under besøket fikk jeg være med å se på et aktuelt hus, men det var også andre muligheter på markedet. Men usikkerheten bestod i ganske enkelt: Flytter vi hit, hvor lenge får vi da bo her? Et løfte om å få bo lenge vil som regel komme i form av et muntlig løfte og selv det er ingen garanti har familien erfart tidligere. Å hele tiden risikere å måtte flytte skaper mye ekstra arbeid og kan være veldig stressende. Så vær med å be for familien at de skal finne et sted å bo for hele den tiden de blir i England, eller til de får muligheten til å kjøpe sin egen bolig. - Vi trenger ikke holde på mennesker hos oss. Det viktige er at de gjør det de er kalt til, og at Guds rike vokser, ” avslutter Torleif. 33 nr. 5 • mai 2011 ICT – International coordinating team ENGLAND: Det er interessant å gå rundt på OMs kontorer i Carlisle. 70 ansatte som alle har sine prosjekter og oppgaver å jobbe med. Her skjer det mye forskjellig. Det går fort opp for meg hvor mye som faktisk kreves for å administrere hele 6100 misjonærer verden over. Noen har ansvaret for all informasjon som skal ut og inn, andre igjen organiserer arbeidet og legger strategier. Folk trenger opplæring, og noen vil ha behov for ekstra hjelp og omsorg. Et eget pastoralt team arbeider ut fra ICT for å gi hjelp spesielt til ledere. Noe av det jeg fikk litt ekstra innblikk i, mens jeg var der, var de ressursene Operasjon Mobilisering (OM) faktisk sitter på, og som de gjerne deler med andre. OpenPETRA team Fokus på misjonær Torleif Sørlies tjeneste Tekst og foto: Rose Høiland Torleif Sørlie har en stor oppgave med overse personalet i OMs koordineringsteam, kalt ICT. Bli kjent med noe av deres rike arbeid! Med et så stort nettverk som det OM er, kreves det et godt support team innen data og teknologi. OM har utviklet sitt eget software program for å håndtere all informasjonen og sørge for god kommunikasjon i alle ledd. OMs software program er gratis å bruke og er et program som kan tilpasses menighetens eller organisasjonens behov mye enklere enn kommersielle dataprogram. Målet er at det nå skal utbedres og kunne bli brukt av nye brukere. Frem til i dag er systemet utarbeidet og brukt innad i organisasjonen. OMNIvision: ”Many views – one vision” Dette er den mest utadrettede delen av ICT. De har lokaler i en annen del av byen og deres motto er: Many views- one vision” som betyr – ”Mange syn – en visjon”. Det overordnede målet er å formidle evangeliet til så mange mennesker som mulig. OMNIvision er et produksjonshus. Her produseres og editeres filmer for kristne og nonprofit organisasjoner. Grafiske designere og folk med bred kunnskap og erfaring innen tvproduksjon jobber her. Teamet har som mål å skape kvalitetsmateriale som kan brukes til å forandre liv og samfunn over hele verden. I OMNIvision drømmes det stort, og det har gitt store resultater. Noen sender inn sitt materiale og får det 34 editert. Men ofte reiser teamet verden rundt for å spesielt filme og formidle historiene til misjonærer og mennesker som har noe å fortelle om hva Gud faktisk gjør i verden. Deres mål er å kunne fange hjertet til den tjenesten de ønsker å dekke, slik at det kommer frem på film. Filmen vil da presentere arbeidet på en god måte, og samtidig være rettet mot spesielle grupper av seere. OMNIvision har produsert film som blant annet United Broadcasters har formidlet ut til tusenvis av seere. Samtidig har OMNIvision ressurser som gjør at de kan dekke store konferanser rundt om i Vest-Europa. De kan lage video og formidle livesendinger. Produksjon av cd/ dvd fra møtene kan bli ordnet på stedet. Videre kan de stille med lyd og lys anlegg, og har egne folk til å rigge alt. En egen Internett / kafébuss gjør at deltakere på et stevner kan få benyttet seg av internett. Dette er selvsagt ting som det er knyttet mye utgifter til, men OMNIvision vil allikevel være et rimelig alternativ siden de kun ønsker å få dekket eventuelle utgifter, og gjør ikke dette for å profittere. Bokbuss formidler kristen litteratur i Carlisle I Carlisle har OMNIvision sin egen OMNIbook buss hvor de selger bøker i området rundt Carlisle, i tillegg til en egen bokhandel. Det var Frelsesarmeen i Carlisle som sponset bussen, og det er tydelig at kristne i området setter pris på en bedre tilgang på kristen litteratur. Bussen er foruten det, en flott måte å komme i kontakt med mennesker på. Hvis du bestiller kristne bøker på Amazon. com er det store muligheter for at det er OMNIvision sin avdeling som tar imot og sender ut din bestilling. For fra deres lokaler sendes det ut bøker og bestillinger hver eneste dag. Ved å støtte Torleif Sørlies tjeneste er vi med å bygge Guds rike gjennom en verdensomspennende misjonsorganisasjon som når ut til utrolig mange mennesker hver eneste dag. Ikke glem å be for han og hans familie. Finn ut mer om OM på nettsidene: www.om.org, www.omnitube.org eller www.omnivision.om.org Nytt fra misjonsog hjemmekontoret april 2011 Misjonsglimt / Torleif Sørlie Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. April, måneden for årsmøter og generalforsamlinger DFEF er medlem i mange forskjellige organisasjoner og samarbeidsfora. Vi forsøker så godt det er å være et aktivt og deltagende medlem i de fora vi er en del av. Dette betyr at vi også ønsker å følge opp så godt vi kan i forbindelse med årsmøter etc. Disse møter i de forskjellige sammenhenger: “Hjelp jødene hjem” -Kjell Tangen og Gordon Tobiassen Studieforbundet - Bjørg Stray Bibelselskapet - Kjell Høydebråten Kirkens Nødhjelp - Helge Nupen KNIF- Bjørn S. Olsen Familie & medier- Bjørn S. Olsen Blå Kors - Ingen Menneskeverd - Ingen Bistandsnevnda - Per Arild Weiby Som det fremgår av dette oppsettet mangler vi noen som vil representere DFEF i to sammenheng. Dette gjelder Blå Kors og Menneskeverd. Dersom noen som leser dette brenner for det arbeidet som disse to organisasjoner arbeider med, ville det være fint om du kontakter misjons og hjemmekontoret. Vi vil gjerne ha deg med på laget. Alle har møte- og talerett på landsmøtet. Vi minner om at alle tilhørige til DFEF fortsatt har møteog talerett på landsmøtet. Den nye delegatordningen som trår inn fra og med i sommer, gjelder kun hvem som har stemmerett. Vi oppfordrer så mange som mulig av DFEF sine tilhørige til å delta på landsmøtet og ta del i den informasjon og de valg og bestemmelser som skal foretas. Alle påmeldte til landsmøtet/sommerstevnet får sakspapir tilsendt i løpet av juni måned. Harald og Benjamin Bjerkeng tilbake i Japan. I forbindelse med jordskjelv- og tsunamikatastrofen og den medfølgende strålefaren i Japan for en tid tilbake valgte familien Bjerkeng og evakuere hjem fra Japan. Nå har situasjonen roet seg og Harald Bjerkeng har, sammen med sin sønn Benjamin, reist tilbake til Japan for å fullføre jobb og skolegang. Den øvrige familien har etablert seg i Askim. Familien hadde før naturkatastrofen inntraff planlagt å reise hjem til Norge i juni. Fri kost og losji for misjonærer og forkynnere under sommerstevnet. Minner om at alle forkynnere og misjonærer som ønsker å gjøre seg bruk av retten til fri kost og losji under årets sommerstevne må melde seg på, og betale påmeldingsgebyret før 1. juni. Dersom dette ikke er gjort faller denne retten bort. Minner også menighetene på det gjeldene landsmøtevedtak som oppfordrer alle menigheter innen DFEF til å innbetale et beløp på kr. 1.000,- til dekning av de utgifter som denne ordningen påfører arrangørene av sommerstevnet. Faktura på dette er sendt ut til alle menigheter. Et rop om oppmerksomhet Han drev henne nesten til vannvidd. Åtte år gamle Dixon var utrolig hyperaktiv og voldelig mot andre barn. Ivonne, som var en av OMs frivillige medarbeidere fra El Salvador, orket det ikke lenger. Denne gutten testet virkelig hennes tålmodighet. Hun tok ham i armen og spurte en av de andre frivillige om å ta seg av ham. «Jeg visste ikke hva hun sa til gutten, men han roet seg ned. Jeg var så lettet», sa Ivonne. Nylig kom et team av 32 frivillige fra forskjellige land til La Ceiba, Corozal i Honduras for vitne om evangeliet. En uke arbeidet de i et område hvor en stor del av befolkningen var HIV-smittet og mange døde av AIDS. Mange familier i området hadde mistet en mor eller en far. Det var OM i El Salvador som hadde tatt initiativet for å nå ut til de mange nødstilte barna, og fortelle dem om Jesus i en kampanje de kalte «En gave for et smil». Ivonne, som var med på denne OM-kampanjen for første gang, la merke til at disse barna var ikke de letteste å ha med å gjøre. Men teamet gjorde så godt de kunne for å nå ut til de 500 barna som hadde møtt fram. Med klovner, dans, kunst og fortellinger fra Bibelen, visste de hvordan de kunne få oppmerksomhet. Etterpå delte de ut gaver, og de fikk se mange smil! Ivonne fikk snart oppleve at hun var ikke ferdig med sin lille venn Dixon ennå. Jenta som hadde roet ham ned kom til henne og sa at hun måtte be Dixon om unnskyldning for at hun hadde blitt sint på ham. «Så jeg gikk bort til Dixon», sa hun. «Jeg spurte om han kunne tilgi meg, og om han ville bli min venn.» Gutten sa ja. Dixon fortalte at moren hans var døende på grunn av AIDS, og han sannsynligvis ville dø av samme sykdommen selv. Dixon fortalte videre at faren hans satt i fengsel, og at brødrene hans hadde flyttet til New York. «Men de ville ikke ta meg med, fordi jeg var minstemann», sa han. Ivonnes tårer rant mens hun hørte på Dixon fortelle om sitt liv. Hun ga ham en stor klem, og fortalte at klemmen var på vegne av Jesus som er veldig glad i ham. Klemmen var veldig god og veldig lang. «Vi gråt sammen», sa Ivonne. «Det eneste han ville var å få min oppmerksomhet. Han trodde at ingen brydde seg om han.» Etter dette møtet oppførte Dixon seg eksemplarisk. Han ville til og med hjelpe teamet med praktiske oppgaver! Den søndagen da teamet var klare til å ta farvel, møtte Dixon fram i fine klær og Bibelen i hånden. Han takket Ivonne for en fantastisk uke og ville hun skulle være der lenger. «Jeg kan ikke», svarte hun, «men jeg vet om en som vil være med deg bestandig. Jeg tror han sendte meg hit for at du skulle bli kjent med han, og han ønsker å bruke deg.» Noen uker senere fikk Ivonne høre at Dixon kommer nå regelmessig til menigheten. «Dette har virkelig gjort inntrykk på meg. Må Gud få æren for alt vi gjør!» 35 nr. 5 • mai 2011 Dramatisk nedgang av misjonærer På sommerstevnet i fjor markerte DFEF at det er 100 år siden de første misjonærene ble utsendt fra De frie venner. Gjennom tidens løp er det mange hundre mennesker utsendt fra DFEF, som har forkynt evangeliet, helbredet syke og drevet åndsmakter på flukt og sett folkeslag og stammer bli vunnet for Jesus. I begynnelsen dro den enkelte misjonær ut på eget initiativ og bekostning, og fikk stort sett ikke annet med seg fra utsendermenigheten enn Guds velsignelse og en klapp på skulderen. Etter hvert har misjonsarbeidet kommet inn i noe mer strukturerte former, men det er stadig vekk det personlige initiativet og engasjementet som er drivkraften i DFEF sitt misjonsarbeid. I dag, 100 år etter, er DFEF fortsatt en av de største norske misjonsbevegelser, regnet i antall utsendte misjonærer. Situasjonen er imidlertid den at statistikken viser med tydelighet at antall misjonærer utsendt fra Norge generelt går dramatisk nedover. Det samme gjør statistikken over misjonærer utsendt fra DFEF spesielt. For noen år siden hadde DFEF 36 misjonærer ute på misjonsfeltet, i dag er det 16 misjonærer ute på misjonsfeltet. I tillegg har vi 6 misjonærer på hjemmeopphold og 8 misjonærer som har base i Norge. Fokus på misjon: Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen Foto: Fra arkivet Økonomisk sett er det mye mer lønnsomt å støtte nasjonale medarbeidere fremfor å sende ut misjonærer fra Norge. Dette var noe pioneren Aril Edvardsen så for mange år siden og som nok gjorde at han var mer forutseende enn hans samtid forstod. I dag ligger det også i DFEF sin misjonsstrategi å satse mer på lokale medarbeidere. 1. Fornyet fokus på misjon Det første vi kan trekke ut av disse tallene er at vi trenger et fornyet fokus på misjon i blant oss. Spesielt den yngre generasjon må bevisstgjøres på viktigheten av misjon. Misjon er ikke bare noe for særskilt interesserte. Misjon er et oppdrag som Jesus gav til alle kristne og som gjelder helt til Kristus kommer tilbake. Stephan Christiansen, leder for Jesus Revolution sier følgende om misjon: «Dersom du ikke har visjon for misjon, er det fordi din tro ikke er verdt å eksportere»! Sannelig har vi en tro som er verdt å eksportere. Den visjonen som Nordquelle fikk se da han så Kristus sitte på tronen i sitt hjerte, den visjonen er verdt å eksportere til alle de millioner av mennesker som lever i trelldom, forvillelse og åndelig fattigdom. 2. Endret tankesett rundt misjon. Den andre lærdom vi kan trekke ut av statistikken er at misjon kan drives annerledes i dag enn hva som var tilfelle for 100 års siden. Den gang brukte man båt for å transportere seg frem og tilbake til de forskjellige misjonsfelt, og reisen 36 tok ofte flere måneder. I dag kan vi reise over hele jorden innenfor en tidsramme på 24 timer. Før kostet det uhorvelig mange penger å reise, i dag kan man reise med fly på lavbudsjett. Før gikk all korrespondanse via brev som tok flere uker før det var fremme, i dag kan man korrespondere via e-post og mobiltelefoni og ha nærkontakt tilnærmet hele tiden. Dette betyr at vi i dag må tenke misjon i helt andre former enn tidligere. Heltidsmisjonæren med livstidskall er kanskje ikke den rollemodellen vi må løfte frem som idealet i dag. Teamarbeid, korttidsmisjonær, prosjektmisjon og støtte til nasjonale medarbeidere er nye måter å tenke misjon på i dagens samfunn. Allerede i dag opplever vi at en del av våre misjonærer flytter sin base til Norge, men allikevel regnes som misjonærer. Dette fungerer fordi misjonærens rolle ute også er annerledes i dag i forhold til for 100 år siden. I dag fungerer misjonærene ofte som mentorer og støtteapparat for de nasjonale medarbeidere. De holder daglig/ukentlig kontakt med medarbeiderne via internett og telefon, og besøker misjonslandet en til to ganger i året for å følge opp arbeidet nærmere. 3. Engasjement handler ikke bare om antall personer På tross av at Norge i dag har nesten 300 misjonærer færre ute enn i år 2000, betyr ikke dette nødvendigvis at misjonsengasjementet i Norge har falt. I samme periode har nemlig kronebeløpet som brukes i misjon fra misjonsorganisasjoner og bevegelser i Norge økt med over 100 millioner kroner. I år 2000 ble det brukt 380 mill. i misjon fra Norge, mens det i 2009 ble brukt 512 mill. Kan vi tenke oss at mye av disse pengene blir brukt til å støtte nasjonale medarbeidere? Økonomisk sett er det mye mer lønnsomt å støtte nasjonale medarbeidere fremfor å sende ut misjonærer fra Norge. Dette var noe pioneren Aril Edvardsen så for mange år siden og som nok gjorde at han var mer forutseende enn hans samtid forstod. I dag ligger det også i DFEF sin misjonsstrategi å satse mer på lokale medarbeidere. Dette oppleves imidlertid som en utfordring, da det virker som lettere å samle støttespillere for utsendte misjonærer fra Norge, enn til nasjonale. Det vil derfor ligge i DFEF sin strategi for fremtiden å sette fokus på dette. Dette vil vi skrive mer om i neste nummer av DGB. Rikt leirprogram på Solstrand Det er et innholdsrikt program for alle generasjoner på Solstrand. Her får du en oversikt over programmet: Foruten den sosiale biten med grilling og kos, vil Finn Arne Lauvås tale Guds ord 23. juni. Disse leirene har god tradisjon og samler tradisjonelt mye folk. I forhold til den første leiren etter Sommerstevnet er det meste allerede utleid. På disse leirene er det foruten en bibeltime på formiddagen, og møte på kvelden – egne samlinger for barna og ungdommene. Grillhytten har åpent hver kveld! Juniorleiren Familieleir 1 Sankthans på Solstrand Ingen over, ingen ved siden: Sommeren på Solstrand Camping er til stor glede for hele familien. Tar du barna med deg, kan du være sikker på at de vil mase om å dra tilbake... Her ser vi en lykkelig gjeng fra Grimstad på en familieleir flere år tilbake! Fokus på Solstrand Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Fra arkivet Det er som vanlig fullt kjør på Solstrand Camping gjennom sommeren. Evangelist Haakon L. Martinsen og pastor Kjell Ohldieck er blant talerne. 60+: Pastor Kjell Ohldieck vil tale for de «godt voksne». Det er foruten mye sang og musikk, og god forkynnelse, mye sosialt samvær på disse leirene. 24.-27. juni Her blir Viggo Klausen med som leirprest. Glenn Meberg fra Betania Grimstad er med som dyktig og energirik leirprest og har med seg et lovsangsteam fra menigheten. De siste årene har det vært begrenset med plasser på denne leiren – vær derfor rask med påmeldingen. Tenåringsleiren 28. juni-2. juli Her er Stian Lauvås (ny ungdomspastor ved Klippen Vedavågen) og Svein Kåre Dahl (Betania Vigeland) med som leirsjefer. Med seg har de Joakim Skavern som taler. Han kommer fra Elverum. Ungdomsleiren 2. til 7. august Her har Betania Kristiansand med ungdompastor Hans Martin Skagestad et spesielt ansvar. One80 Worship leder lovsangen, mens Daniel Elvelyck från Sverige taler Guds ord (les mer på ungdomssiden). Se mer info og meld deg på til: www.solstrandleir.no Se også: www.solstrand-camping.no Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien 20 4276 Vedavågen Mobil: 480 03 520 E-post: [email protected] [email protected] DGB på nett: www.detgodebudskap.no Familieleirene Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien 236 3178 Våle Kontakt: Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] 5.-10. juli Tradisjonelt har dette stevnet hatt besøk av en forkynner fra Pinsebevegelsen. I år blir evangelist Svein Nordvik med som taler. Familieleir 2 12.-17. juli Her taler Leif Frode Svendsen i møtene. Aud Mona og Torbjørn Hammersland er vertskap for leiren, og har med seg barnearbeidere fra Sion Mosterhamn. Familieleir 3 19.-24. juli Her taler evangelist Haakon Martinsen. Mer info om denne leiren kommer siden. Familieleir 4 26.-30. juli Svein Tungland, som er ansatt som fast forkynner i Ebeneser Verdalen taler Guds ord. Han har med seg et team fra Verdalen, hvor Aud Djupevåg og Jon Sigve Sele er vertskap. 60 + Tradisjonen tro blir det på sensommeren arrangert leir for godt voksne folk – 60+. Torild og Sigmund Vea fra Betel Svennevik er vertskap. Med seg har de Kjell Ohldieck som forkynner, mens Solbjørg Aanensen og Magny Tønnesen deltar med sang. Det legges mye vekt på det sosiale på disse leirene – og mye god mat! Kontonr: 3000 15 47522 Trykk: UnitedPress Trykkeri Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. 37 Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) nr. 5 • mai 2011 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Hobby Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135! • Natursteinsmuring • Komplette løsninger • Grøfter • Tomter • Byggefelt Velkommen 7EPXZIVOIX1ERHEP 8PJ*E\ Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte Fredag kl. 19.00 Møte Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: [email protected] Vil du ha en bank som kjenner deg? Betania Åseral Onsdag kl.17.00Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 Mobil: 916 18 14 • E-post: [email protected] DFEF i Norge Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien 236 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Konto: 8220.02.84050 Misjonskalenderen: Konto: 8220.02.84069 Totalleverandør av møbler til forsmalingslokaler Falk Møbler A/S Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 Engene 3 3000 Drammen Tlf 32 83 85 00 Velkommen Torsdag Fredag Søndag Søndagkl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Velkommen til Betania, Kristiansand! Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf. 53 42 85 40 E-mail: [email protected] www.innvartrapp.no www.betaniaaseral.no w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o Tirsdag kl. 18.30: Bønn Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 5440 Mosterhamn Mobil 901 72 549 Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Drammensveien 269 3420 Lierskogen Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 Hørmann garasjeporter og portautomatic For oppdatert program: www.sionmoster.no Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene www.saronakra.no Kontorsekretær: Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: [email protected] Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72 1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: [email protected] 38 Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES www.floenkirken.no Manager/operator for Carten Shipping as Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: 53 42 64 42 Mobil: 994 05 887 E-post: [email protected] Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? [email protected] - 70 07 85 11 - www.andaas.com 39 nr. 5 • mai 2011 B-BLAD Returadresse: DET GODE BUDSKAP Skinneneveien 236, 3178 Våle Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse Leirer på Oven Hvis alt går etter planen blir det endelig leir på Oven Leirsted igjen! Og det forventes leirer fulle av lykkelige barn og ungdom. REISER SEG: Nybygget på Oven Leirsted følger planene, og dette bildet er tatt sent i april. Alle krysser nå fingrene for at bygget skal stå ferdig til leirene begynner. Det er to juniorleirer og en ungdomsleir på programmet dette året. Til neste år blir det helt sikkert arrangert enda flere leirer! For alle generasjoner! Spennende! 1. juniorleir 24.-28. juni Bjørn S. Olsen blir med som kreativ taler, og har med seg leirsjefene Elisabeth H. Simonsen og Eirik Lippert. Denne leiren er åpen for alle som går i fjerde, femte eller sjette klasse til høsten. 2. juniorleir 28. juni-3. juli Denne leiren er åpen for alle som går i 7.–9. klasse. Hele programmet var ikke helt klart da dette ble skrevet. Men dette er en spennende leir hvor det blir aktiviteter som dans, sang, fotball, volleyball og bading. Mona Blix Marthinsen blir med som leirsjef! Taler blir presentert siden! Ungdomsleiren 9. august-13. august Denne leiren er alltid bra! Dyktige leirsjefer i Monica og Jarle Tolås og Morten Tangen vil være med å sette et DUGNAD: Mange stiller opp på dugnad for å gjøre leirstedet ferdig. Her er det flisekutting på gang. kjempebra preg på leiren. Håkon Tolås blir med sammen med en annen taler som ikke var klar da dette nummeret av DGB gikk i trykken.
© Copyright 2024