DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv framgang – og

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 5 • mai 2011 • Årgang 107
Edel Merete Dahl og Benedikte
Sørdal Klinkenberg taler Guds
ord i Sommerstevnet.
LES MER SIDE 12
Det er herlig med unge mennesker som elsker Jesus og
tjener ham med alt de har.
Møt Christina Auke fra DFEF i
Drammen. SE MER SIDE 6 - 7
DFEFs misjonsarbeid i Swaziland opplever positiv
framgang – og det uten norske misjonærer i landet!
Les om hverdagen til misjonær
Torleif Sørlie, som arbeider for
Operasjon Mobilisering.
LES MER SIDE 32 - 34
“Å eie lite og frykte Herren er bedre enn å ha stor rikdom og uro.”
Ordspråkene 15, 16
Etter et godt døgns reise, var vi fremme
i Krüger Nasjonalpark i Sør-Afrika. Vi
skulle stoppe litt her å se om vi så litt
typiske afrikanske dyr. Vi fikk se flotte
savanner og mange flotte dyr: Elefant,
sebra, giraff, og mange flere. Deretter
gikk turen med bil gjennom Swaziland.
Vi var imponert over landets flotte natur,
mange fjell og daler, med flotte, fruktbare
områder. Landet er et monarki som ligger
med grense til Sør-Afrika i nord, vest og
syd og til Mosambik i øst. De har et BNP
pr. innbygger på kroner 17.942,- (Norge:
kr. 349 861,-). Forventet levealder er 39,4
år, noe som er helt på bunn av alle verdens
land. (Norge: 82,5 år) (Wikipedia). På
kvelden kom vi til Nhlangano i Swaziland.
Edwaleni
DEN FØRSTE KIRKEN: Her ser vi den første kirkebygningen bygd av norske misjonærer i Swaziland – på Edwaleni. Peder Evenstad stod bak byggingen
så langt tilbake som i 1914-1915.
Landet hvor
mennesker overgir seg til Jesus
Fokus på Swaziland
Reisebrev / Åge Dahl
De Frie Evangeliske
Forsamlingers
misjonsarbeid i
Swaziland er 100 år.
Gjester fra Norge
besøkte landet og fikk
se at arbeidet til våre
misjonærer ikke har
vært uten frukt!
Mandag 21. mars reiste 26
forventningsfulle reisedeltagere til
Swaziland, med mellomlandinger i
Frankfurt og Johannesburg i Sør-Afrika.
Endelig skulle vi få se landet hvor så mange
misjonærer har hatt sitt tjenestested. Få se
misjonsstasjoner og kirkebygninger. Alle
har vi sett bilder av jeeper på gjørmete
veier, skolebygninger støttet av NORADmidler. Landet hvor fra vi har hørt om at
40 % av befolkningen har AIDS. Men aller
mest landet hvor vi har hørt at mennesker
har overgitt seg til Jesus. Nå skulle vi få
oppleve å se alt med egne øyne.
Grunnen til at denne reisen ble tilrettelagt
av Per Arild Veiby var at vi skulle delta på
innvielse av et kirke- og konferansesenter i
Nhlangano (uttales: Shlangano). Dessuten
2
skulle vi markere at det var 100 år
siden Peder og Thora Evenstad reiste til
Swaziland.
«Vi» i reisefølget hadde alle hørt mye om
Swaziland, hvor 11 hadde familieforhold til
Peder Evenstad. To døtre av Arne Wibeto,
som var mangeårig misjonskasserer for
misjonærene Fjalestad, disse hadde også
sine ektefeller med seg. Dessuten var Dag
og Tove Martinsen med, de har vært lærere
ved den norske skolen som var i Edwaleni.
Dag hadde også med to av sine søstrer.
MHU hadde to representanter som hadde
sine ektefeller med, pluss Misjons- og
hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. Sist og
ikke minst reiselederne Berit og Per Arild
Weiby.
Fredag var vi veldig spent, nå skulle vi
ut og se Edwaleni, stedet som Thora og
Peder Evenstad kom til i 1911. Etter å ha
sett på stedet dro han tilbake til Sør-Afrika
for å tjene penger som de kunne bruke til
å bygge for. Og i 1914 kom han tilbake og
begynte byggingen av misjonsstasjonen.
Først hilste vi her på «Zedrak» som var
skolesjef for alle skolene til FECF (Free
Evangelical Churches Fellowship). De har
seks videregående og åtte grunnskoler i
Swaziland. Han er også pastor og medlem
i churchboard, som er styret for alle
menighetene knyttet opp mot DFEF. Han
utrykte stor takknemlighet for samarbeidet
med DFEF i Norge, og for alt arbeidet
som misjonærene hadde lagt ned siden
starten.
På Edwaleni er det i dag en videregående
skole med 450 elever. Her er en
grunnskole for 740 elever, i tillegg til en
kirke, pastorbolig og noen bygninger til.
Den mottagelsen vi fikk av disse elevene
på grunnskolen vil vi aldri glemme, først
var det tradisjonell dans og musikk med
nasjonale kostymer. Etterpå sang de for
oss: Lovsanger til Jesus, med takk for
hans død og oppstandelse for oss. Det var
mange, ja, nær sagt alle gjestene fra Norge
måtte tørke en tåre. Sangen av Mattias
Orheim tonte i mitt indre mens vi var
der: «Det venaste syn som eg får sjå er
ungdom på kne for Gud»! De var ikke på
kne, men det var en opplevelse for livet
FAMILIE: Her er familien Evenstad i kirken som ble bygget opp av onkelen til deres fedre i 1922!
Fra høyre mot venstre ser du: Olav og Ragnhild Ås, Oddvar Evenstad, Rannveig Røinås, Magnus
Evenstad, sammen med pastoren i kirken: Andreas Gomene (besøkte Norge i 1983).
å se disse barna og unge lovsynge sin
frelser.
På ettermiddagen besøkte vi Ekuthuleni,
der var ingen elever til stede på skolen,
men det var et imponerende syn å se
bygningene og høre Per Arild fortelle om
denne misjonsstasjonen.
Free Evangelical Churches
Fellowship
MHU representantene hadde et møte med
FECF. De syv representantene uttrykte
stor takknemlighet til misjonærene og
misjonsvennene i Norge, og for midlene
som de hadde mottatt. Det virket som
om de var rimelig godt organisert og
at arbeidet gikk fint. De fortalte at det
var 16 pastorer totalt, som betjente
16 menigheter. Målet er å starte opp
virksomhet på to nye steder! Og benyttet
anledningen til å inviterte oss til å komme
tilbake til en kirkeinnvielse som de skulle
ha ved juletider.
Vi fikk være med i to møter i Bethesda
Nhlangano, det var innvielsesmøte
på lørdagen som varte i hele firefem timer. Det var vill jubel blant de
fremmøtte da en i menigheten hadde gitt
en ku til innvielsen. Kyr er fortsatt et
betalingsmiddel for koner i Swaziland.
hjem etter søndagsmøtet, mens resten av
reisefølget stoppet igjen og fikk se selve
NATICC-arbeidet.
Langs veien på vei til flyplassen var
det skarer av mennesker som gikk
langs veien, de var i sin fineste stas, og
mange hadde en bibel under armen, på
vei til eller fra kirken. I flyet på vei til
Johannesburg, fikk vi før landing de
vanlige opplysningene, som ble avsluttet
med: «God bless you»! Mange ganger
under oppholdet i Swaziland kom starten
av salme 122 for meg: «En sang ved
festreisene»; av David. Jeg gleder mig ved
dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens
hus.» I Swaziland fikk vi være på en
festreise, vi så skarer som gikk til Herrens
hus! Det var et herlig syn. Ved Guds nåde
har misjonsarbeidet vært vellykket.
Jeg føler en stor takk til Per Arild og
Berit og de andre misjonærene som har
lagt ned mye av sine liv i Swaziland og
alle misjonsvennene som har stått med i
bønn og med sine midler. Men mest av
alt en stor takk til misjonens store Herre,
Jesus Kristus som har sendt oss alle ut i
misjonens store sak, og som ikke svikter
sitt verk.
Les mer på side 30-31.
Oddvar Evenstad fra Betania Grimstad
foretok den offisielle snorklippingen etter
at selve møtet var slutt. Siste møte var
100-års markeringen på søndagen.
Alle representantene fra MHU reiste
3
nr. 5 • mai 2011
Grinebiterens tid er forbi!
I vår tid er vi blitt flinke til å nå hver
enkelt generasjon med evangeliet.
Ja, nesten for flinke? Hvor vi skaper
unødvendige generasjonsskiller og har
mistet synet på helheten?
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
Må Gud gi
deg nåde
til å være et
menneske som
heier fram nye
generasjoner
og har positive
drømmer for
framtiden.
Grinebiterens tid
er til ende
– nå er du kalt til
å velsigne!
Det er jo forunderlig med Unge
Voksne korene som vi finner i mange
av i våre menigheter. Mange av disse
korene oppstod som en forlengelse
av ungdomskoret – og har siden holdt
den samme generasjonen samlet. Og
de synger de samme sangene de sang
som unge. I flere menigheter ser vi
at disse korene i dag egentlig er blitt
menighetskor. På samme tid som
eldre generasjoner av menighetskor
har lagt inn årene. Kanskje dette viser
vårt største problem? Fornyelse! Vi
klarer ikke få til et menighetskor med
flere generasjoner samlet, for de eldre
nekter å skifte ut repertoaret? De dør
ut med «flagget til topps». På samme
tid ser vi at yngre generasjoner ikke
klarer å fornye og importere den gamle
sangskatten og kun synger sine egne
sanger? De er ikke det plukk bedre?
Er det slik vi hele tiden vil få nye unge
voksne kor – forvokste ungdommer som
tviholder på sin egen stil og sangskatt?
Det kunne kanskje vært en fordel å ha
fokus på fornyelse av sangrepertoaret
hele veien? Slik at menighetsmusikken
levde i fornyelse og faktisk lærte seg
noen nye sanger i ny og ne. Hvem
ønsker ikke å være litt ungdommelig i
stilen?
Jeg håper vi kan få opp en
ungdomsgenerasjon som ikke blir lik
sine foreldre. Men som ser helheten i
bildet, og faktisk klarer å ta til seg fra
sangskattene til hver enkelt generasjon.
4
På samme tid som de bringer inn
sin egen stil! Trist er det å være på
møter hvor ungdommene synger sine
herlige lovsanger. Menigheten står som
forsteinet, uten vilje til å delta. Det
blir liksom de unges greie dette med
lovsang. Det er som det ikke angår deg?
Er du ungdom og lovsangsleder, har du
jo lov til å bruke litt visdom, og bruke
noen eldre lovsanger, slik at du får folk
med deg! Litt lur går det an å være!
Hvordan er det når vi kommer sammen?
Kommer du bare for å observere, eller
kommer du for å delta? For å prise Gud!
De unge trenger virkelig en heiagjeng
i menigheten. Folk som deltar. Klarer
du ikke å synge disse sangene, la
deg lede inn i bønn for møtet og de
unge? Velsign! Blir du irritert over de
gjentagende korene? Reagerer du på
klærne ungdommene har? Skal de ikke
nevne navnet Jesus i sangen? Bruk alt
dette som brensel for dine bønner og
begynn å prise Gud for hans storhet
og herlighet. Det skaper noe positivt
i møtet – og du er ikke lenger med å
stenge for det Gud vil gjøre!
Du er kalt til å leve i fornyelse, til
å gå fra kraft til kraft. Det er ingen
holdeplasser på veien til himmelen. Slutt
å være en sur grinebiter (finnes i alle
generasjoner); men bli en som velsigner
og heier fram nye generasjoner. Selvsagt
var det bedre sang før. Selvsagt var det
mer Ånd i alt før. Men vi glemmer det
som ligger bak, og ser framover: Vi ber
om en nådens tid – hvor vi igjen kan
oppleve en rik tid fra Herren. Ja, hvor
det faktisk kan bli en enda rikere tid enn
når jeg var ung. La det skje Herre! La
det skje i Jesu navn!
Historiske glimt
Bildet
Strengemusikken
Fra Fløenkirken i Bergen,
eldstebror Thore Nilsen, har vi
fått tilsendt dette flotte bildet. Det
viser strengemusikken i Skostredet
17 – anno 1912. Bak fra venstre:
Lars A. Guttormsen, Georg Ibsen
Lexander som også var en aktiv
man innen DFEF i tillegg til
mange, mange år som leder av
forsamlingens søndagsskole,
Ole O. Thunæs, ? Karlsen, Daniel
Nilsen som ble predikant. I midten:
Henrikke Guttormsen (bare kalt
Rikka) og Dorthea Kleppe. Foran
fra venstre: Anna Hovden, ?
Halvorsen, Signe Alvilde Johnsen
(Signe var her 18 år og giftet seg
samme år og ble kona til Daniel).
Det Gode Budskap
15. mai 1988
Det Gode Budskap
1. mai 1905
Jeg er sterkere
enn alle verdens armeer
Jeg har fordrevet flere mennesker
enn alle nasjoners kriger.
Jeg har ruinert flere hjem
enn de største kanoner.
Jeg finner mine ofre blant de rike og
fattige,
blant de unge og gamle,
blant de leke og lærde.
Med sitt kjærlighetsoffer
Han vant meg –
Det var liv for min sjel
at Han fant meg.
Men sin liflighets snore
Han drog meg –
Der ble sang i min sjel
Da han tog meg.
Jeg hindrer framgang på
ethvert plan.
Jeg er alle steder – i hjemmene,
i verkstedene, på kontor og gater.
Over avgrunnens dybder
Han bar mig –
Det er sang over sang,
At Han har mig.
Jeg bringer åndelig ruin,
fornedrelse og død
og allikevel er det få
som søker å unngå meg.
Jeg har ofte vært ved din dør,
og jeg skal komme igjen.
Jeg er din dødsfiende.
Jeg er –
likegyldigheten.
Innsendt av Hanna Marie Hoel
Det Gode Budskap 20. mai 1972
«Det kom som en ildstrøm gjennom
hans bryst der han lå med hender foldet
over brystet og vidåpne øyne. Herre,
send meg!» hvisket han. Og han kjente
i det samme som han gjerne
kunne dø for å frelse bare en sjel. Da talte
Guds røst atter, denne gang som dypt
fra hans eget indre: «Du skal bekjenne
mitt navn for menneskene, formane dem
til å omvende seg og søke meg mens
5
jeg finnes, kalle på meg mens jeg er
nær, og rør deres hjerter så de kunne
omvende seg fra mørke til lyset»! Om
Hans Nilsen Hauges opplevelse av
åndsdåpen.
nr. 5 • mai 2011
på å være meg selv og opplever at det
kan åpne for spennende samtaler med
mennesker. Det hender i grunnen ganske
ofte.» Christina er veldig opptatt av at
vi er hele mennesker. Vi er ulike og har
ulike arenaer i livet og ungdommene
som kommer til Knoffen har alle ulike
interesser og det må det være rom for.
Mer enn bare underholdning
Kristen gladjente –
leder Knoffenungdom
i ord og toner
Portrettet / Christina Elise Auke
Tekst og foto: Rose Høiland
Christina 21 er en
positiv glad jente som
har Jesus i hjertet. Nå
vikarierer hun som
ungdomsleder i Knoffen,
og hver lørdag samler
hun ungdommene med
et ønske om at de skal
få erfare det aller beste,
Guds nærvær.
DRAMMEN: Christina Elise Auke
(soon to be Vold) har alltid vært
en svært engasjert jente i Knoffens
ungdomsmiljø. Så når Patrick Kløppel
skulle ha permisjon fra jobben som
ungdomsleder ble det naturlig å ta på
seg jobben for en tid. «Det ville uansett
blitt meg som hadde gjort det», sier
Christina med et smil.
At Christina er en ung dame med
sterke meninger kommer fort frem og
jobben som leder for et ungdomsmiljø
på mellom 20–30 ungdommer er
ikke en oppgave som blir tatt lett på.
Forventningene er store, men kommer
nok mest fra henne selv. «Jeg er nok litt
perfeksjonist», innrømmer hun gjerne.
Ønsker at Gud skal få vokse
Christina er en person som liker å få
til ting og vil gjerne oppnå masse, ofte
utover det som er realistisk. Positiv
tilbakemelding fra andre har lett for å
bli en viktig drivkraft, men det er ikke
det Christina egentlig ønsker. «Gud
skal vokse og jeg skal bli mindre. Det
er viktig, og det er et vers som stadig
6
kommer tilbake og tar tak i meg. Han
skal ha all æren, ikke meg selv.»
Allerede som 13 åring var Christina
aktiv i ungdomsarbeidet i Knoffen. Hun
vokste opp med en mor som tok henne
med på møter fra hun var fem og hun
var med i Junioren. Hele veien var hun
bevisst på sin tro, men noe skjedde på
Ovenleiren da hun var 12. Noe som
forandret på ting. Etter det var det ikke
noe annet som var mer viktig. «For
meg var ungdomsarbeidet i Knoffen det
kuleste og jeg måtte være med på alt.
Jeg forstod ikke helt de som ikke hadde
tatt det valget.» Derfra har Christina
bare vokst inn i oppgavene som leder.
Først ble hun med i lovsangsteamet,
etter hvert ble hun også lederen. Med
gruppa «Evig arv» ledet hun blant annet
lovsangen på Sommu i Drammen 2010.
Videre ble Christina med i
ungdomsrådet og senere startet hun
ungdomskoret «Sing it», som i dag
teller rundt 14 jenter pluss guttebandet
«Play it».
SOMMU: Under Sommu i Drammen ledet
Christina (midt i bildet) lovsangen sammen
med flere andre!
Med Jesus i hverdagen
I jobben som ungdomsleder kjenner hun
frihet til å gjøre ting på sin egen måte. For
selv om hun har jobbet mye med Patrick,
er de to forskjellige personer som har ulike
sider å spille på. «Jeg har jo helst utviklet
mine lederegenskaper som lovsangsleder.»
Den største forskjellen etter hun ble leder
er at nå er det hun som må organisere alt.
«Det er lett å komme med mange gode
ideer. Nå må jeg jo også gjøre det.»
Ved siden av jobben som ungdomsleder
er Christina fulltidsstudent og studerer
norsk og musikk på høyskolen i Vestfold.
«Jeg er nok litt nerd også. Jeg henger
meg lett opp i ordsammensetninger
og formuleringer, og jeg vil at det jeg
uttrykker skal bli perfekt.»
Det kommer nok særlig frem i bloggen
hennes som stort sett handler om litt
mer hverdagslige hendelser. Christina
innrømmer at hun ofte har følt hun skulle
vært litt mer Jesus-jente som snakket Jesus
med alle hun møtte og sa mer halleluja.
Det er ikke det at hun er utydelig på at
hun er kristen, men har helst fokusert på
å være seg selv sammen med andre. «Jeg
er et helt menneske. Jeg er en blid og
fornøyd person. Jeg tror jeg vinner mer
«Det er ikke alltid lett å forstå hva som
foregår i hodene på ungdommene, men
jeg ønsker at det livet de lever med Gud
er noe de lever hver dag. Og at de skal
forstå hvorfor de lever dette livet slik at
det ikke bare blir det kule og spennende
som trekker. Før tenkte jeg at kafémøter
er kult siden flere kommer, men nå tenker
jeg helst at folk skal komme fordi de
vil søke Gud. Utfordringen da blir jo at
flere kanskje uteblir fra ungdomsmøtene
fordi vi fokuserer mest på det åndelige
innholdet,» sier Christina og jeg forstår
dette er et tema som opptar og noe hun har
observert i løpet av sine år i Knoffen.
«Mange unge reiser bort på skole, men
siden kommer de tilbake til Drammen
i voksen alder. De blir ikke med i
menigheten igjen selv om de pleide
det. Det gjør at jeg stiller spørsmål til
drivkraften deres. Hvorfor kommer de?
Et ungdomsmøte vil ikke lenger fylle
deres sosiale behov og kanskje heller
ikke menigheten. Derfor må det være noe
mer,» slår Christina fast og her kommer
hennes største motiv for hvorfor hun er
så engasjert med ungdomsarbeidet og
lovsangstjenesten. Det at ungdommene
skal få et møte med Jesus som virkelig
holder, og vil bevare dem gjennom hele
livet.
«Jeg er ikke den som holder så mye
prekener, men jeg forsøker å dele
litt tanker når vi har Åpen Mic på
ungdomsmøtet. Åpen Mic betyr at alle
kan få lov til å komme frem å dele ting
de har på hjertet.» Der prøver Christina å
formidle en del av alt det som rører seg i
henne. «Jeg håper jo at noe av det som jeg
har på hjertet blir forstått og tatt imot da.»
Men så er det å være leder så mye mer enn
å kunne preke. Det å være et forbilde og
eksempel veier tyngre. Christina håper at
hun kan være en de andre ser opp til og vil
etterfølge til tross for at hun bare er så vidt
litt eldre enn de andre.
7
Christina – ønsker at ungdommene på Knoffen
skal få noe som varer!
Dont work late – delegate!
«Det leste jeg faktisk et sted i går og
kjente det utfordra meg litt. Det er altfor
lett å gjøre alt selv. Jeg vet også hvor
viktig det var for meg å vokse opp som
ungdom i Knoffen og ha en ungdomsleder
som pusha meg inn i nye oppgaver. Det
gjorde nemlig Monica Tolås og hun var
samtidig en god venn. Uten det hadde
jeg nok ikke vært der jeg er i dag,» sier
Christina. Håpet er å kunne bidra med det
samme til de som kommer etter.
Til sommeren blir det bryllup og Christina
tar en pause fra ungdomsarbeidet etter
mange år i blant den harde kjernen
av Knoffens ungdommer. Om det blir
mer ungdomsarbeid senere eller andre
oppgaver skal vi la bli usagt. Engasjement
vil det nok bli uansett, på den ene eller
andre måten.
Delegere og sette folk inn i nye oppgaver
blir dermed den mest langsiktige måten
å jobbe på. «Kan jeg på denne tiden få
overført noen av mine ideer og satt noen
andre i gang så tror jeg at jeg har oppnådd
veldig mye,» avslutter Christina som så
går til miksepulten og sjekker at lyden
blir som den skal på ungdomsmøtet den
kvelden.
Det er Bonuslørdag og alle 7. klassingene
får også komme. Det skal være litt leker
og kafé i tillegg til møte. De første som
ankommer blir fort satt i gang med å sette
ut stoler og så er kvelden i gang.
nr. 5 • mai 2011
Pastor på Klippen
Menigheten på Klippen Vedavågen har besluttet å ansette
Leif Frode Svendsen som pastor. Han vil kombinere
tjenesten med redaktørstillingen i Det Gode Budskap. Han
begynner i en femti prosent stilling fra 1. august.
red
EBEN-EZER TROMSDALEN
Her i Tromsdalen går alt sin gang med møter og
sammenkomster. Møter hver søndag og bibelstudie i
hjemmene rundt om hver onsdag. Vi har misjonsmøter
hver 3. onsdag i mnd. hvor misjonsoffer opptas. Vi hadde
gjerne sett mer folk på våre møter, men vi takker for det
som er.
Besøk fra Romania
I disse dager (14.-19. mai) har Betel Halden besøk av et brassband fra
sin vennskapsmenighet i Iclod, Romania. 15 personer, for det meste
tenåringer vil blant annet delta i 17. maifeiringen i Halden. Søndag
første mai hadde forsamlingen besøk av Tony Hendrick, og videre i
mai vil Maria Lura (bildet)og Finn Arne Lauvås besøke menigheten.
Menighetens pastor, Bjørn S. Olsen taler også flittig i møtene. Søndag
29. mai fra klokken 11.00-15.00 arrangeres det menighetsutflukt til Rød
Skole.
Høylovet være Herren
«Jeg ventet, ja ventet på Herren, da bøyde han seg til meg og
hørte mitt rop... Jeg bar fram «godt budskap» om rettferdighet i
en stor forsamling.» (Salme 40, 1 og 10).
Schibboleth nr 218:
«Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett.
Hos Jesus, ja blott hos Jesus.
Hvor finnes den kraft som gir vandringen lett.
Hos Jesus, ja, blott hos Jesus.»
Reisepredikantene våre er trofaste og besøker oss jevnlig.
Gud være takk og lov for det, og likeså de som åpner sine
hjem for kristelige møter, og det er det langt fra alle som
gjør i disse dager.
Menigheten vår var stor en gang, men vi er ikke så mange nå.
Flere har vandret hjem til herligheten. Men vi håper og ber om
vekkelse enda en gang før Herren kommer. Vi har møter hver
søndag, sangkafé og bønn og samtale hver torsdag. En gang i
måneden har vi formiddagstreff, som samler nesten fulle hus.
Vi har besøk av våre kjente og kjære predikanter som deler det
gode budskap med oss. På nyåret har vi hatt besøk av Bø Gøran
Bernerson, Anne og Torbjørn Arnesen, Frank Søgaard, Bjarne
Staalstrøm, Magnus Bjerkeng, David Langeland og Jan Veiby.
Det har vært så godt å høre om Jesus, og hva han har gjort for
oss.
Takker deg Leif Frode for den innsatsen du gjør for bladet vårt.
La oss alle være med å støtte ham i arbeidet for Guds sak.
Sjånes i Lebesby, Finmark
Du kan delta på følgende arrangement på leirstedet
Sjånes i Lebesby, Finnmark. Ønsker du en
opplevelse av de sjeldne og velsignede: Ta turen
nordover!
Dameweekend
I år blir vårt faste sommerstevne i tiden fra og med
Kristi himmelfartsdag 2. til og med søndag 5. juni. (Se
annonse et annet sted i bladet) det er våre kjære brødre
Arne Gundersen og John Willy Lien som blir hovedtalere
i år og det gleder vi oss til. Så vil du være med så er du
hjertelig velkommen. Spiller du noe instrument så ta det
med deg og vær med i fellesmusikken.
Det er jo i år en måned tidligere enn til vanlig, men på
grunn av kollisjon med Skeikampen som jo Arne er
primus motor for, så har vil lagt det til denne tiden i år.
For øvrig så hilses alle bladets lesere med ordene i
Romerbrevet 5,8.
Med vennlig broderhilsen
for menigheten
Ole Heggen.
Tlf: 77 63 66 19 / 901 00 351
Denne Salmen gledet meg i dag morges. Jeg fikk bladet vårt, Det
Gode Budskap, som jeg setter stor pris på. Det er så godt å høre
fra misjonsmarken og hva som skjer i våre menigheter. Så stor
takk til alle dere som gleder oss med Guds livgivende ord. Jeg
har min hjemmemenighet i DFEF Klippen Sætre. Her har jeg gått
på søndagsskolen siden jeg var 7 år og tok imot Jesus som min
Frelser 11 år gammel. Nå er jeg godt over 90 år og Herren har
vært med i sorg og glede, med- og motgang.
17. - 19. juni
Reidun Løland taler.
Barneleir 24. - 29. juni
Er åpen for barn fra 7 til 11 år
Ungdomsleir 1. til 6. juli
Er åpen for tenåringer fra 12 til 16 år
Stevne 15. – 17. juli
Gordon Tobiassen taler.
Påmelding til leirene:
Kirsti Veiby 78464425/ 48242300
Påmelding stevnet:
Ethel Hansen 78956058/ 99498670
8
Søsterhilsen Kitty Kaspersen, Sætre
Referat fra årsmøte i Misjonskirken
Askim Frie Misjonsmenighet
(Misjonskirken) samlet seg til årsmøte
9. mars 2011. Papirene viste et planlagt
underskudd, som blant annet skyldes
utbygging av barnehagen. Årsmeldingen
kunne også rapportere om medlemsvekst
og en nyansatt barnearbeider til de rundt
30 som møtte frem.
I løpet av 2010 ble menighetens
private barnehage utvidet med en ny
småbarnsavdeling, og skiftet navn fra
«Betania barnehage» til «Misjonskirken
barnehage». Den har nå kapasitet til å
romme 30 barn (mot 18 tidligere) i nye
lokaler, der leiligheten i andre etasje
har blitt innlemmet i virksomheten.
Totalt har barnehagen 8 fast ansatte.
Kostnadene forbundet med utbyggingen
slo derfor ut som et underskudd på årets
økonomiske resultat. Menigheten kjøpte
også et nytt varmepumpeanlegg, noe som
også gjorde 2010 til et spenstig år rent
investeringsmessig.
i lederteamet, under ledelse av Rune
Fridell, fortsetter i neste periode da ingen
var på valg i år.
Askim Frie Misjonsmenighet er et
menighetsfellesskap som etter en
sammenslåing i 1996 tilhører to
trossamfunn: Misjonsforbundet og
De Frie Evangeliske Forsamlinger.
Menigheten ønsket 16 nye medlemmer
velkommen i 2010, og har til sammen
132 medlemmer og et gjennomsnitt på
70 personer som samles til gudstjeneste
ukentlig. Mellom 40-50 barn deltok
ukentlig på aktiviteter som junior´n og
søndagsskole i løpet av 2010. På grunn av
et voksende antall barnefamilier, ansatte
menigheten en barnearbeider i 40 %
stilling i 2010. I tillegg har Misjonskirken
en ungdomsarbeider i 50 % stilling
og en daglig leder i 20 % stilling. Alle
Menigheten støtter flere misjonærer og
organisasjoner økonomisk, blant dem
Thorleif og Santa Sørlie for Operation
Mobilisation i England, Magni og Gordon
Valen for Misjonsforbundet i Colombia,
og organisasjonen Open Air Campaigners
ved Hartvig Kloster i Askim. I tillegg
har menigheten gitt støtte til familien
Bjerkeng ved bibeltrykkeriet Nytt Livs
Lys i Japan. Menigheten er også eier og
innskyter i leirstedet Oven i Østfold, som
etter en brann i 2008 nå er i ferd med
å gjenoppbygges. Til sammen støttet
menigheten misjon og fellestiltak som
bibelskoler med over 240.000 kroner i
2010.
Sikke-Cahtrin Duggan
9
nr. 5 • mai 2011
Ønsker mer
Gudsfokus og fornyelse
Terje Govertsen, pastor Betania Kristiansand,
forteller at menigheten ønsker å fornye fokuset på
gudstjenesten, fellesskapet og viktigheten av å søke
Gud.
Betania i Kristiansand har
hatt en 36 dagers kampanje,
kalt ”Nå er det tid”, med
fokus på bibel, bønn og
menighet. Sms-tilbud,
egen bibelleseplan og
oppfordring til faste er en
del av pakka.
- Dette er ikke et kurs eller et
arrangement, men vi tror det er en tid
for å søke Gud sammen, en tid der vi
som menighet og fellesskap kan søke
Jesus om veien for våre liv og vår
menighet, meddeler Terje Govertsen,
pastor i Betania i Kristiansand,
menigheten til De Frie Evangeliske
Forsamlinger (DFEF).
- Vår visjon i menigheten er "Jesus
til folket." Vi ønsker å gi byen vår
Jesus, og vi ønsker at visjonen vår
skal være mer enn ord, men være vår
livsstil, forteller han om hensikten med
kampanjen.
Ønsker fornyet fokus
- Vi er flinke til å arrangere møter,
konserter, musikaler og andre
arrangementer. Det skal vi fortsette
med, men vi har kanskje snudd ting
litt på hodet. Den første menighet kom
sammen, priste og søkte Gud, gikk ut
og vant mennesker. I dag har vi mange
aktiviteter som jo er veldig bra, men så
kommer vi sammen til gudstjeneste hvis
vi har tid og lyst, sier Govertsen.
Han forteller at menigheten Betania
alltid har hatt et sterkt fokus på den
første menighetens praksis. Kampanjen
er dermed ikke ny og revolusjonerende,
men et forsøk på å fornye fokuset.
Påskebudskap i møtetema
Kampanjen startet 3.april og avsluttes
8.mai. Fra søndag til søndag, tre uker
før og etter påske.
10
- Det er ikke noe spesielt med 36 dager.
Det er rett og slett en tidsmessig fin
periode, nå rundt påske. Påskebudskapet
inneholder mye av det vi går gjennom,
informerer Govertsen.
Historisk landsmøte
– delegatordningen innføres
Under landsmøtet i Drammen 2010 ble
det foretatt vesentlige vedtektsendringer.
I hovedsak gjelder disse endringene
rettighetene til å stemme under DFEFs
landsmøter.
Møtene i perioden inneholdt nemlig
forkynnelse med konkrete tema, som
bekjennelse, tilgivelse, legedom og
renselse og gjenopprettelse, og mot
slutten å høre Guds stemme.
- Vi tror at det ligger en hemmelighet
i det å ydmyke seg for Gud, erkjenne
at Han har all makt og ta Ham på
ordet i at Han har en plan for våre liv,
kommenterer pastoren.
Fokus på delegatordningen
Tekst: Fra arkivet
Bibel, sms og faste
Betania hadde fått en egen bibelleseplan
for perioden, som de oppfordrer
medlemmene å bruke. "Har dere
mulighet, så er det en fin anledning
til å gjøre dette sammen med familien
eller venner, lese høyt fra bibelen og
be sammen." står det i kampanjens
brosjyre. Det gis også mulighet til å få
sms med bibelord og oppmuntringer
hver dag. I tillegg oppmuntres
menigheten til å faste kortere eller
lengre i perioden, for eksempel fra mat,
TV eller internett.
- Mange sliter med å finne tid til Jesus,
mens andre ting finner vil lettere tid til.
På en enkel måte ønsker vi å synliggjøre
at det alltid er tid for å ha Jesus i fokus,
fastslår pastoren i Betania.
Fortsatt har ALLE som er tilsluttet DFEF
møte- og talerett på landsmøtet. Det
samme gjelder for enkeltpersoner som av
geografiske og praktiske årsaker ikke har
menighetstilhørighet, men som regner seg
som tilhørende DFEF. I klartekst betyr
det at alle tilhørige til DFEF i Norge har
møterett.
Hvem er delegatene?
Alle som tilhører en
menighet som er
tilsluttet DFEF har
møte- og talerett på
landsmøtet. Det som er
nytt, er innføringen av
delegatordningen, som
gjør at ikke alle kan være
med i avstemninger.
I forhold til tidligere år, vil menighetene
dette året motta sakspapirene for
landsmøtet mye tidligere enn vanlig.
På den måten kan sakene behandles i
menighetsmøter, og menighetens mening
kan synliggjøres gjennom delegatene som
har stemmerett under landsmøtene.
De som blir sendt til landsmøtet som
delegater, må ha med en fullmakt fra
menighetens ledelse – og kun personlig
frammøte gir stemmerett. En person kan
heller ikke representere flere stemmer fra
samme menighet, eller representere flere
menigheter.
Foruten delegater fra menighetene, har
følgende stemmerett:
11
Medlemmer i DFEFs Misjons- og
hjemmeutvalg (MHU).
Ansatte med femti prosent stilling i
fellesadministrasjonen.
Forkynnere registrert i adresseboken.
Misjonærer i adresseboken.
Menighetene får i utgangspunktet tre
stemmer fra 1-49 tilhørige, deretter en
stemme per 50 tilhørige ekstra. I praksis
betyr dette:
- 1-49 tilhørige
- 50-99 - 100-149
- 150-199
- osv.
3 stemmer
4 stemmer
5 stemmer
6 stemmer
Hvis en forkynner, misjonær kommer
fra en menighet, har han uansett bare
en stemme! Det samme gjelder for
medlemmer i MHU.
Ved den nye ordningen er håpet at
menighetene skal bli mer involvert i
hva som skjer i bevegelsen. Gjennom at
sakspapirene kommer ut mye tidligere har
menighetene mulighet til å ta opp saker
i egne menighetsmøter. Ideelt sett kan
dermed engasjementet bli større. Positivt
er det også at folk som nå møter opp på
landsmøtet, ikke bare lenger stemmer for
seg selv, men har en kobling mot en lokal
menighet. Det gjør at beslutninger som blir
tatt har større mulighet for å gjennomføres
på lokalplan.
nr. 5 • mai 2011
PERSON INFORMASJON
Edel Merete vil bli rik i Gud!
Mamma Elin har gjennom hele
oppveksten vært Edel Merete Dahl (20 år)
sitt store forbilde.
det nærmer seg, vil ”Jippie” følelsen
komme. Og du kan regne med at det blir
et sterkere ”hjelp” rop.
- Mamma var leder i søndagsskolen
gjennom hele oppveksten min, og jeg
ønsket å bli som henne. 12 år gammel
ble jeg leder på søndagsskolen – og ett
år etter holdt jeg egne andakter. Tidlig
merket jeg kjærligheten til de andre barna
og kjente veldig på å jobbe med barn, sier
Edel Merete Dahl til Det Gode Budskap.
Har du noen drømmer for møtene
under Barnas Sommerstevne?
I menigheten Klippen på Vedavågen fikk
hun stadig nye utfordringer og vokste på
dette.
Fokus på Sommerstevnet
Møte med taler til barna
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
Edel Merete Dahl
og Benedikte S.
Klinkenberg taler Guds
ord til barna under
Barnas Sommerstevne
på Karmøy.
- Uten støtten fra menigheten hadde
det ikke vært mulig for meg å utvikle
tjenesten. I det søndagsskolen ble ”lite”
utfordrende, fikk jeg plutselig, sammen
med en venninne en stor utfordring: Å
tale på en miniorleir på Vestlandsleiren i
Liarvåg. Det har jeg vært med på i tre år
nå!
20 år gammel – har Edel Merete vært en
aktiv barnearbeider i åtte år – og elsker
det.
- Det siste året har jeg gått på Ansgar,
en bibelskole utenfor Kristiansand, og
har igjen fått utvikle meg enda mer. Nå
er jeg blitt mer åpen for at jeg kan gjøre
mer enn bare barnearbeid, men fortsatt er
barna min hjertesak.
I forkynnelsen legger Edel Merete vekt på
å formidle historier som barna kan kjenne
seg igjen i.
- For meg er det viktig å knytte
bibelhistoriene til barnas hverdag,
illustrere bibelvers og bibelhistorier slik
at alle skjønner det. Det aller beste er å
fortelle barna om den kjærligheten Gud
har til barna, gjennom alt Jesus gjør og
sier i Bibelen.
Du skal tale til barna i det store
barnemøter under Sommerstevnet.
Roper du: Jippie! Eller: Hjelp?
- Jeg roper nok begge deler. Det er
skummelt at det er så stor aldersspredning
hos barna. Ikke bare fordi jeg selv er
ung og uerfaren, men fordi en treåring
ikke sånn uten videre forstår like mye
som en niåring. Men på samme tid, når
12
Adresse:
Postnr./Sted
Mobil / Tlf:
- Ja, en god venninne, Benedikte S.
Klinkenberg (18 år) skal være med. Hun
er også oppvokst på Klippen, og er veldig
flink med barn. Vi har jobbet en del
sammen før, og utfyller hverandre godt.
Hun er en sprudlende jente som har mye
å gi til barna. Ellers vil det også være et
team som har lovsangen og noen som
hjelper til med drama under møtene.
Hva drømmer du om å gjøre med livet
ditt videre?
- Bli barnearbeider på fulltid! En eller
annen tjeneste i en menighet? Jeg må vel
innrømme at jeg er usikker i forhold til
hva jeg vil og skal gjøre, for jeg vil så
mye forskjellig. Men jeg ser ikke for meg
at jeg skal ha en vanlig jobb. Min store
drøm er å jobbe for Gud på alle måter. I
Ordspråkene 15, 16 står det at å eie lite
og frykte Herren er bedre enn å ha stor
rikdom og uro. Ut fra det kan du vel si at
jeg ønsker å være RIK i Gud. Tjene ham,
så vet jeg han vil gi meg alt jeg trenger
utenom.
Det er ”kult” at det i blant oss propper
opp unge mennesker som vil tjene Jesus.
Husk på Edel Merete og Benedikte i dine
bønner framover – at Herren får bruke
dem til å formidle en levende Jesus til
små og åpne barnehjerter.
Påmeldingsskjema Barn 3-5 år
Barn 9-12
DFEFs Landsmøte/sommerstevne
5. - 10.juli
juli
2011
Landsmøte/Sommerstevne 6.-11.
2010
Barn 6-8
Ungdom
E-mail:
ANKOMST INFO
ANTALL FAMILIEMEDLEMMER
PERSON INFORMASJON
Navn:
Barn 0-2
Voksne
Navn:
Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende)
Jeg/vi ankommer .......................dag
Barn 0-2
Voksne
3-5 år
Barn 6-8
Jeg/vi Barn
reiser igjen
.......................dag
Adresse:
Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.
- Jeg drømmer om at barna skal sitte igjen
med følelsen av å bli sett, hver enkelt en.
Ja, at opplegget for barna blir så bra at
folk faktisk ønsker å gjennomføres flere
ganger! Selv husker jeg Power Kids fra
stevnet da jeg var liten. Enda husker jeg
sangen vi hadde! Folk kommer jo med
forventninger, og jeg håper jeg klarer
å stille opp. På samme tid vet jeg at vi
klarer å gjennomføre det bra, ikke bare
fordi jeg er der, men fordi Jesus er der.
Og det er jo Han vi skal bli bedre kjent
med under stevnet.
Du har heldigvis gode hjelpere med deg
i barnemøtene?
ANTALL FAMILIEMEDLEMMER
Postnr./Sted
Ungdom
Barn 9-12
Mobil / Tlf:
MÅLTIDER
Barn
u
får ha nder 16
lv pri
sp
målti
dene å
!
E-mail:
Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik
og hotellet)
ANKOMST
INFO
Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling)
Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende)
Tirsdag kvelds
Onsdag middag
Onsdag kvelds
Jeg/vi ankommer .......................dag
Torsdag middag
Torsdag kvelds
Jeg/vi reiser igjen .......................dag
Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.
Fredag middag
Fredag kvelds
Lørdag middag
Lørdag kvelds
Barnmiddag
Søndag
u
B
fåarrhn unnder 12
år
a
lv drerkvelds
måfåltrMiddag
Aktive
og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor.
MÅLTIDER
is p1å6
idheanlv ppog
r
i
sp
er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP:
1.
eaJUNI!
m
Middag
100,- per kr.
pers.
- per
Kveldsmat
kr. 75,- per kr.
pers.
Middagkr.m/dessert
150,pers. - Kveldsmat
80,-(Frokost
per pers.er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet)
3 åårltidens eundåe
grat ! r
is
OVERNATTING:
Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling)
PRIVAT
(gjelder kunTirsdag
predikanter
og misjonærer)
kvelds
Fredag middag
ORDNER INNKVARTERING SELV
Onsdag middag
Onsdag
kvelds
(eller trenger ikke
overnatting)
Torsdag middag
Torsdag kvelds
Fredag kvelds
Lørdag kvelds
Søndag middag
Lørdag middag
DANVIK
FOLKEHØYSKOLE:
Aktive og
pensjonerte heltidsreisende
predikanter/misjonærer
med
familier
får frokost
i hjemmeneANTALL:
de bor.Trippelrom
Middag og
ANTALL:
Enkelt rom m. frokost
ANTALL:
Dobbelt
rom m. frokost
m.kvelds
frokost
Aktive
ogGjelder
pensjonerte
heltidsreisende
predikanter/misjonærer
med familierOG
fårINNBETALING
frokost i hjemmene
de bor. Middag og kvelds
er gratis.
for barn
t.o.m 16 år. DETTE
GJELDER KUN OM PÅMELDING
AV REGISTRERINGSGEBYR
HAR
er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI!
SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP:ANTALL:
1. JUNI!Madrass
PÅMELDINGSGEBYR
KR.
250,Tar med eget laken, dyne- og putetrekk
på gulv i rom med foreldre m. frokost
OVERNATTING:
PRIVAT
(gjelder kun predikanter
og (15-25
misjonærer)
UNGDOMs
SOVESAL:
år)
FIRST AMBASSADOR
HOTEL:
DANVIK
FOLKEHØYSKOLE:
Karmøy
Folkehøyskole
ORDNER INNKVARTERING SELV
Madrass
sovesal
m.overnatting)
frokost
(eller itrenger
ikke
Madrass i sovesal
ANTALL
Enkeltrom
frokost
ANTALL:
Enkelt
rom m.m.
frokost
ANTALL dobbeltrom m. frokost
ANTALL: Dobbelt rom m. frokost
ANTALL: Trippelrom m. frokost
kr. 445,-
kr. 695,-
kr. 995,-
Tar med eget laken, dyne- og putetrekk
ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost
Sengetøy og håndklær kan leies for kr. 75,- pr. person
Campigvogn uten strøm
Campigvogn m. strøm
EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN:
Campinghytte uten sengetøy*
Campinghytte m. sengetøy*
Madrass i sovesal m. frokost
CAMPINGHYTTE
VED
DRAMMEN
CAMPING:
Madrass i sovesal
Egen
campingvogn
kr.(15-25
250,- pr.
natt
UNGDOMs
SOVESAL:
år)
(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken)
(* må ha med egen dyne og pute)
FIRST
AMBASSADOR HOTEL:
Påmeldingsgebyret
må
ANTALL
Enkeltrom
m.åfrokost
ANTALL dobbeltrom
m. frokost
være
innbetalt
for
få overnattingsplass.
Påmeldingsgebyret
sendes til:
Den
1503.12.98099.
MERKoverføringen:
overføringen:“Registrering
“RegistreringSommerstevnet”
Sommerstevnet”
DenFrie
FrieEvangeliske
Evangeliske Forsamling,
Forsamling, konto: 3361
12 42994. MERK
EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN:
Campigvogn m. strøm
Campigvogn uten strøm
Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen
uten sengetøy*
Campinghytte
m. sengetøy*
E-post: [email protected]
32 83 98
70 - Tel: 32 83Campinghytte
09 97 - Mobil:
92 69 86 96
CAMPINGHYTTE
VEDsendes:
DRAMMEN CAMPING: - Fax:
Påmeldingen
(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken)
(* må ha med egen dyne og pute)
eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no
DFEF Sommerstevne
2011 v/ Hilde M. Flokketvedt,
Påmeldingsgebyret
må være
innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til:
Nettavegen
21, 4275
Sævelandsvik
Den Frie
Evangeliske
1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet”
Mobil:
909
10 064 Forsamling,
• E-post: konto:
[email protected]
Påmeldingsskjema_2010.indd 1
17.03.2010 22:49:22
eller
aller helst: Registrer deg på: www.sommerstevnet.no
Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen
E-post: [email protected] - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96
eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no
13
nr. 5 • mai 2011
Hvordan er det mulig?
Ut fra en bibelsk forståelse av mennesket er
det nødvendig å erkjenne at alle mennesker
har ubegrensete muligheter til både å utøve
godhet og ondskap, og at også kristne ledere
har et potensial til å krenke andre i kraft av
menneskenaturens tilbøyelighet til å gjøre det
onde.
Med jevne mellomrom kommer det
overskrifter i avisene som forteller at
en kristen leder er anmeldt for seksuelle
overgrep. Det kan være en prest eller
pastor, en misjonær eller en annen høyt
betrodd leder. Når slikt skjer, rammes
mange. Først og fremst den eller de
som ble utsatt for krenkelsene, men
også familiene til både den krenkede
og den anklagede. Dernest rammes
også den kristne sammenhengen og de
menneskene som vedkommende har
vært leder for. Mange spør seg rådvill:
Hvordan er det mulig? Han som stod
og forkynte så varmt om Jesus, som
inviterte til sjelesorg og var til hjelp for
så mange, han som vi hadde tillit til og
stolte på! Hvordan er det mulig at han
kan ha gjort slike onde handlinger?
Kronikk / Else Kari Bjerva og Tormod Kleiven
Når seksuelle krenkelser skjer i kristen sammenheng
Illustrasjonsfoto: Shutterstock
De fleste som begår seksuelle
krenkelser i kristne sammenhenger
er populære ledere, mennesker som
er vel ansett av de fleste. Derfor leter
mange etter andre forklaringer enn at
lederen virkelig er skyldig. Kanskje
de som forteller om dette overdriver,
dikter opp ting eller har lagt opp til det
selv? Kanskje de er psykisk ustabile
mennesker? Kanskje de er ute etter
oppmerksomhet eller økonomisk
vinning, eller kanskje pastoren er
blitt lokket av en tiltrekkende kvinne
i sjelesorg og falt i synd? Da er vel
kvinnen i det minste medskyldig?
Et bibelsk menneskesyn
Når vi leser Bibelen, ser vi klart at
godheten og ondskapen ikke kan
14
plasseres på to ulike kategorier
mennesker. I Salme 8,6 beskrives
mennesket som Guds ypperste
skapning, «kronet med ære og
herlighet» og «lite ringere enn Gud».
Samtidig konstateres det at «alle er
kommet på avveier, alle er fordervet».
(Salme 14,3) Ingen er unntatt
syndefallets konsekvenser.
Ut fra en bibelsk forståelse av
mennesket er det nødvendig å erkjenne
at alle mennesker har ubegrensete
muligheter til både å utøve godhet og
ondskap, og at også kristne ledere har
et potensial til å krenke andre i kraft av
menneskenaturens tilbøyelighet til å
gjøre det onde.
Tillit, makt og sårbarhet
Den som er leder i kristen sammenheng,
er betrodd en tillitsposisjon. Det er
tillit som gjør at foreldre sender sine
barn på kristne leirer og aktiviteter.
Det er tillit som gjør at vi lytter til
forkynnelse og søker hjelp gjennom
sjelesorg og fortrolige samtaler. Vi
trenger mennesker som vi kan ha
tillit til. Tillit er et grunnleggende
menneskelig trekk. Uten tillit, så blir
vi harde og bitre. Men tillit gjør oss
samtidig sårbare fordi vi tillater andre
å ha makt og innflytelse inn i våre liv.
Kvinnen som kontakter pastoren for å få
hjelp i forbindelse med samlivsbrudd,
er i en sårbar posisjon. Tenåringen som
kommer til ungdomslederen for å bli
sett og bekreftet, er sårbar. Sårbarhet
er menneskets adelsmerke. Det finns
ikke kjærlighet og tillit uten sårbarhet.
Vi kan bli avvist, vi risikerer å bli såret,
tilliten kan bli misbrukt. Men hvis vi
ikke tar sjansen på å knytte oss til andre
mennesker, mister vi oss selv.
Fordi lederen har en slik tillitsmakt, er
det hans eller hennes ansvar å ivareta
og beskytte den som er sårbar. Derfor er
det pastoren som har ansvaret for ikke å
tråkke over kvinnens intimitetsgrenser
i sjelesorg. Det er ungdomslederen
som skal beskytte 14-åringen som blir
stormende forelsket i ham. Her er det ikke
ansvarsdeling. Fordi det er lederen som
har makten, er det han eller hun alene som
må bære ansvaret.
Konsekvenser av seksuelle
krenkelser
Seksuelle krenkelser kan defineres som
misbruk av makt i en tillitsrelasjon, på en
slik måte at relasjonen seksualiseres og
den svakeste partens intimitetsgrenser blir
krenket. Når en tillitsperson slik tråkker
over en annens intimitetsgrenser, føler den
andre seg nedvurdert, ydmyket og tråkket
på. Seksuelle krenkelser rammer derfor
ikke bare kroppen, men skader både
personens selvbilde, følelser, tro, verdier
og relasjoner. Den som rammes tar ofte
skylda selv og spør seg: Hva er galt med
meg, siden dette kunne skje? Sannheten
er at det ikke er den utsatte det er noe
galt med, men lederen som har misbrukt
sin makt. De rette ordene om det som
har skjedd er ikke fristelse og sex, men
utnyttelse og maktmisbruk. Jesus stod
alltid på de små og maktesløses side, og
stilte de mektige til ansvar. Menigheten
som fellesskap må også her følge sin
Herres eksempel. Den som har begått
seksuelle krenkelser må ansvarliggjøres
på en slik måte at utsatte får oppreisning
og nye krenkelser forhindres.
Beredskapsgruppe
I forhold til seksuelle krenkelser har DFEF en egen
gruppe som arbeider med samtale og veiledning.
Beredskapsgruppen kan kontaktes
for samtale og veiledning I forhold til
seksuelle krenkelser, og består av følgende
personer: 15
Helge Nupen (leder) - tlf: 91 80 44 74
e-post: [email protected] Anne Wareberg – tlf: 97 97 06 63
Ingrid Graatrud Pettersen – tlf: 90 18 01 12
Per Arild Weiby – tlf: 48 99 79 70
nr. 5 • mai 2011
Aktuelt
Synspunkt:
Liv Kjersti Skjeggestad
Debatten om tidlig
ultralyd handler om
menneskesyn og hva
slags samfunn vi skal
ha. Skal vi systematisk
lete etter feil hos
fosteret for så å ta det
bort? Hva gjør dette
med oss som samfunn?
Helsegevinst
ved tidlig ultralyd?
Debatten hvorvidt gravide skal få tilbud fra det
offentlige om tidlig ultralyd i uke 12, i tillegg
til den de allerede får tilbud om i uke 18, pågår
for fullt.
Fagmiljøet er uenige om mulige helsegevinster
ved en slik undersøkelse, samtidig som mange
mener at det vil føre til at barn med avvik som
Down syndrom vil bli abortert i enda større
grad enn hva som er tilfelle i dag. Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast
i sine rapporter at tidlig ultralyd er en dårlig
markør for å diagnostisere for eksempel
hjertefeil, men at metoden er glimrende hvis
man ønsker å finne kromosomavvik som
for eksempel Down syndrom. Statistikk fra
Medisinsk Fødselsregister viser at 9 av 10 som
får påvist Down syndrom på barnet sitt velger
å avbryte svangerskapet. Når man nå i tillegg
vurderer å innføre tidlig ultralyd i uke 12 er
det grunn til å tro at enda flere barn med Down
syndrom ikke får muligheten til å se dagens
lys, hvis så skulle skje. Den alminnelige
abortgrensen i Norge er innen utgangen av 12.
svangerskapsuke.
Medisinsk sett kan tidlig ultralyd brukes til å
finne ut om tvillinger deler morkake, noe som
kan være svært alvorlig. Ifølge Ola Didrik
Saugstad, professor i barnesykdommer ved
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, vil
5-10 fostre i Norge hvert år kunne profitere på
tidlig ultralyd.
Likevel er Saugstad svært skeptisk til
tidlig ultralyd. Han skriver i et innlegg i
Morgenbladet 1. april i år at helsegevinsten
rundt tidlig ultralyd er «ytterst tvilsom».
Videre skriver han, sitat: «Hovedeffekten vil
bli at de fleste fostre med Downs syndrom
blir fjernet. Det er vel nettopp dette som er
sorteringssamfunnet. Når enkelte politikere
hisser seg opp over at ordet brukes i debatten,
er det enten fordi de ikke skjønner hva saken
dreier seg om, eller fordi de driver med bevisst
villeding av opinionen».
Ultralydsundersøkelse så tidlig vil gi
Den Gud
elsker,
den...
mange falske positive svar vedrørende
ulike diagnoser som for eksempel hjertefeil.
Professor i medisinsk etikk ved Universitetet
i Oslo, Jan Helge Solbakk, skriver i et
innlegg i Aftenposten 24. februar i år at på
grunn av teknikkens usikkerhet vil en tidlig
ultralydsundersøkelse gi mange falske positive
svar, og ha som konsekvens at flere friske
fostre vil bli fjernet. Solbakk sier videre, sitat:
«…å bruke argumentet at tidlig ultralyd vil
gjøre det mulig å gå inn med tidlig behandling
og således redde mange liv, er direkte usant,
når man ser på totalresultatet av en slik
innføring».
Professor i gynekologi og overlege ved Oslo
universitetssykehus, Ullevål, Brit-Ingjerd
Nesheim sa på Dagsnytt 18 1. februar i år rett
ut at det vil bli abortert flere barn med Down
syndrom hvis man innfører såkalt screening i
uke 12.
I tillegg viser tall fra Danmark, som innførte
tidlig ultralyd til landets gravide i 2004, at
antall barn født med Down syndrom har gått
drastisk ned. I 2004 ble det født 61 barn med
Downs i Danmark. Året etter var tallet nede i
32.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
er pådrivere for tidlig ultralyd og
fostermedisinerne puster dem tett i nakken.
Kristelig Folkeparti og Høyre er tydelige
imot. På de andre partienes landsmøter denne
våren tok først Sp, så SV og til slutt Venstre
spørsmålet ut av programmet, på grunn av
sakens kompleksitet. Hva de lander på er
fortsatt uvisst.
Det er sannsynlig at flere av partiene vil
avgjøre sitt standpunkt i denne saken etter
at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i
helsetjenesten har behandlet denne saken. De
hadde saken oppe til behandling 11. april. Der
konkluderte de med at de trenger mer tid. Det
vil komme en avklaring tidligst til høsten.
Menneskeverd følger denne debatten, og vi
er aktive for å synliggjøre menneskelivets
uendelige verdi.
Gud er kjærlighet! Denne
kjærligheten eksploderer, synliggjøres
gjennom Jesu død på korset. Og
denne kjærligheten driver mennesker
til omvendelse. Forunderlig mange
mennesker ser bare det groteske
bildet av Golgata, og ser ikke
skjønnheten i Jesu lidelse.
For Jesus døde jo frivillig – han ofret
livet sitt for ”sine venner”. Den straffen
som lå over menneskeheten på
grunn av synden, den tok Jesus på
seg.
Derfor skal møtene våre ha en
grunntone av kjærlighet i seg.
Mennesker som kommer inn i lokalet,
skal oppleve at de er elsket. Skal
oppleve at Jesus er til stede for å
utøse av sin evige kjærlighet.
På samme tid kan vi lese i blant annet
Johannes Åpenbaring, at dem Gud
elsker, dem tukter han. Det er slik
at Guds kjærlighet er så rik, så stor,
at Han er villig til å tukte deg fra å
komme bort fra Guds velsignelse og
vilje. Det er snakk om en tukt som er
gjort i kjærlighet.
I møtene våre trenger vi å oppleve at
Jesus virkelig møter oss gjennom sitt
ord. At det nær sagt pulveriserer vårt
indre – og taler rett inn i livene våre.
På samme tid vi forstår at noe i livet
vårt ikke er rett innenfor Gud, forstår
vi at Guds kjærlighet er til stede for å
løfte oss opp på et nytt nivå.
Vi trenger virkelig å be om Guds
ord igjen må få makt i mellom oss.
At vi virkelig kan oppleve Guds ord
som et tveegget sverd som trenger
igjennom. Det skjer en tukt, men den
fører til en større herlighet.
Leif Frode
Vidar Jenssen
LIv Kjersti Skjeggestad
16
Vidar Aronsen
Visdomsord
av Bjarne Staalstrøm
Sterk som døden
«For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som
dødsriket. Den flammer opp som en ild, som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den
bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærligheten, ville han
bare møte forakt.» (Kong Salomo)
«Sterkere er den kjærlighet som vekkes av lengsel enn den som
holdes våken ved erindring.» (Bjørnstjerne Bjørnson)
«Å si at du kan elske en person hele ditt liv, er som å si et lys kan
fortsette å brenne så lenge du lever.» (Leo Tolstoy, Alfred Tenyson)»
Kort sagt er det motstridende meninger
om kjærligheten. Er det mulig å
snakke om en udødelig eller livsvarig
kjærlighet? Den Norske Kirkes
vielsesliturgi gir kommende ektefolk
en slik utfordring: «Inntil døden skiller
dere». I romantikken er det selvfølgelig
mulig å elske til døden, men neppe i
virkeligheten. Dersom man ikke med
begrepet kjærlighet, tenker på helt
andre verdier enn sex, personlig nærhet
og heftige følelser. I alle menneskelige
relasjoner er egoismen til stede. Ingen
gir noe uten å vente noe tilbake. Det
vil være meget urimelig å forvente at
et enveis ekteskap kunne lykkes. Støter
det til sykdom og handikap underveis,
er situasjonen en annen. Da er det en
sosial plikt å yte all mulig service, og
de pårørende står først og fremst med
dette ansvaret.
For å forstå den livsvarige kjærligheten,
må vi inn til begrepets sanne vesen.
Kanskje er det bedre å bruke andre ord
som: Vilje til godhet, lidelse, offervilje,
tålmodighet og tett omsorg. Det å elske
uten å vente noe tilbake, er beskrivelse
av Guds kjærlighet slik den er vist
oss i evangeliet om Jesus Kristus.
Mot denne bakgrunn kunne apostelen
Paulus skrive til efeserne: «Dere menn,
17
elsk hustruene deres slik Kristus elsket
menigheten og gav seg selv for den».
I filosofien vil man kalle den platonisk
kjærlighet.
Jeg gjør om igjen en påstand:
«Menneskenes verden ville aldri
ha overlevet uten den uegennyttige
kjærligheten, den som bare gir
uten baktanker. De biologiske,
odontologiske og sosiale kreftene man
ofte kaller kjærlighet, er nødvendige
i menneskesamfunnet. Men det ville
oppstå fullstendig kaos, konstant
splittelse og krig, dersom ikke
Guds kjærlighet var til stede blant
menneskene med den altbeseirende
viljen til godhet. Bare denne gode
vilje, kan binde mennesker og familier
sammen til dødens skilsmisse. Vi ser
det om og om igjen som et bevis på
menneskenes storhet og mot.
På tross av det historiske vitnesbyrd,
fylles jeg hver dag med en grenseløs
beundring for homo sapiens, det mest
ufattelige vesen i Guds grenseløse
skaperverk. Det fyller meg med den
største ydmykhet og vite at jeg er et
menneske!
Les Salme 8
nr. 5 • mai 2011
Sorgen
og gleden
Sorg og glede kjenner vi alle til. Alle har vi grått våre
tårer, og alle har vi vært glade. Det er slik i denne
vekslende verden. I den evige verden blir det helt
annerledes.
Sorgen og gleden
Ved Frank Mangs
Vanligvis kommer gleden
først og siden sorgen.
Eller vi kunne kanskje si:
På vår egen vei, hvor vi
ikke lenger regner med
Gud, er dette den vanlige
ordningen. Syndens nytelse går foran
syndens følger. Og at synden har en faktor
av nytelse er et fastsatt faktum. Hvis ikke
ville jo ikke noe menneske bry seg om å
synde.
Men synden har også følger – som du ikke
slipper unna. Og de er som regel alt annet
enn behagelige.
Det første glasset smaker i blant godt, så
godt at det krever enda et glass. Og enda
flere glass. Da kjenner en seg oppløftet,
glad og fri. Tungens bånd løses, og den
som tidligere knapt hadde frimodighet til
å si et eneste ord, preges nå av en flytende
strøm av ord.
Men så kommer dagen etter. Bakrusen og
hovedverken, og det gnagende behovet
etter en ny drink som kan lindre smerten,
som i sin tur krever en ny drink. Nei,
bakrus er ingenting å trakte etter. Det vet
jeg ikke av egen erfaring, men jeg har sett
det, og hørt det.
Vi kunne laget en lang liste som viser at
lasten skaper lidelse. Både for den som
lever med denne lasten og for den som
skal ta hånd om den som denne personen.
Dette er noe vi kan observere i verden, og
konstantere.
Det underlige er at om vi på alvor
begynner å regne med Gud, følger
Hans vilje og overgir oss helt til Ham,
vil disse faktorene bytte plass. Sorgen
kommer først og gleden kommer siden.
Og presis som sorgen var en følge av
syndens nytelse, så flyter gleden ut av
selve sorgen, da Gud får ta hånd om
utviklingen.
Det finnes virkelig sorg og smerte på
Guds viljes veg. Sorg og smerte er ofte
det første vi opplever, når vi treffer Gud.
Sorgen som smerten over det livet vi
lever. Den veg vi vandret – og over all
ondskapen som bor i oss. Disse tegnene
var en del av oss inntil Herren kom i vår
veg. Men da vi møtte Ham, møttes vi av
det blendende lyset, som lar alt fremtrede
i rett lys og vi ser den sanne virkelighet.
Ut av det fødes sorg. Den som er sorg etter
Guds sinn, og som drev oss til å vende
ansiktet bort fra det som før var og gå
motsatt vei enn tidligere.
Når dette skjedde, fødtes sangen:
«Nåd det finns för varje skuld du har,
Blod, som varje syndafläck borttar.»
Når denne sangen og dens sannhet fikk
virke, kom den store gleden. Gleden over
at all synd var tilgitt. Fullkomment tilgitt
og satt til sides. Ja, så fullstendig tatt bort
at den helt enkelt ikke finnes mer. Det var
sant det Jesus sa: «Deres bedrøvelse skal
vendes til glede».
Men dermed er det ikke sagt at
bedrøvelsen og sorgen er forbi.
Bedrøvelsen kan ha andre årsaker enn
egne synder. I blant kan andres synder og
det at andre mennesker forlater Gud skape
sorg.
Røsten var ikke glad da en mor i telefonen
fortalte om sine tre gutter, som var i ferd
med å modnes til menn, ikke brydde seg
om den Gud som hun brydde seg om.
Hun begjærte forbønn for dem. Akkurat
den dagen. De hadde nemlig lovet å gå på
ungdomsmøtet den kvelden.
Tonen på tråden var en annen når hun
ringte neste morgen.
18
Tror
du dette?
– Hjelp meg å takke Gud! Jeg ba for mine
gutter hele dagen og kvelden i går. Og jeg
hadde ligget i sengen og bedt helt til de
kom hjem. Men da kom de alle sammen
inn på soverommet til meg. Den eldste
først og han fortalte: «Mamma, Gud har
hørt dine bønner. I kveld har jeg overgitt
livet mitt til Jesus». Han ville sagt mer,
men ordene stokket seg i halsen og han
fikk ikke fram mer. Selv om han var 25 år
og en voksen mann.
Den andre kom inn, grep morens arm
og fortalte akkurat det samme som sin
bror. Så kom den yngste, som kun var i
tenårene inn og gråt mens han sa: «Jeg har
også kommet med»!
Hun fortalte: På grunn av denne glede
kunne jeg ikke sove i hele natt. Men jeg
kjenner ikke på trøtthet, men er kun så
takknemlig. Og nå vil jeg at du skal hjelpe
meg å takke Gud! Den bønnen var det
ingen kunst for meg å være med på! Selv
jeg var blitt glad.
Kanskje du nå for din egen del kan regne
ut alle de gangene i ditt liv hvordan sorgen
kan forvandles til glede. Til og med i den
siste stund, då båndene til denne verden
brister, hvor en venn skilles fra venner,
hvor et hjerte slites fra andres hjertes, for
siden å møtes og forenes i den verden,
hvor Gud selv skal tørke bort alle tårer fra
våre øyne.
Vi må alltid handle ut fra det Ordet Gud
har gitt oss, ikke bare ut fra følelser og
en god atmosfære.
Fokus på helbredelse
Undervisning: Leif Frode Svendsen
Del
HELBREDELSE: «Jesus sa til faren til den besatte gutten: Alt er
mulig for den som tror» (Markus 9, 23).
Selvsagt tror du på Kristi ord? Du elsker Jesus og tror at det som
står i Bibelen er sant? Du, alt er mulig for den som tror. Hvis du
vil tro kan du bli utfridd og helbredet akkurat nå, akkurat hvor
du er. Du skal ikke handle på en følelse, eller gjøre et forsøk – du
skal handle på Guds ord. Det må aldri bli slik at vi handler på en
god følelse, en god atmosfære, men vi må alltid handle ut fra det
Ordet Gud har åpenbart for oss.
Du har visst at Guds ord var sant, men du har kanskje ikke latt
din tro handle?
«Tror du dette?» (Johannes 11, 26)
«Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer» (Matteus 8,
17)
«Og alle de syke som rørte ved ham, ble friske» (Markus 6, 56)
Hvis du bare kunne tro, kunne Herren begynne sin gjerning – ja,
du ville bli satt fri.
vil de forklare hvor lenge de har vært syke selv, eller kjenner
noen som har vært syke. De vil kanskje peke på hvor håpløs
situasjonen er og hvor mange ganger de er blitt bedt for uten
resultat.
La oss se litt på Peter ut fra Lukas 5. Disiplene hadde strevet
hele natten med fiskegarnene, men fikk ingenting. Så kom Jesus,
og sa: «Legg ut på dypet og kast noten til fangst! Mester, svarte
Simon, vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord
vil jeg kaste noten». (v. 4-5).
Peter diskuterte ikke med Jesus, forklarte ikke hvor håpløs
situasjonen var. Men Peter hadde lært noe: Lydighet. Når vi
adlyder Guds ord bringer det alltid seier. Peter handlet på Jesu
ord, akkurat som Jesus hadde sagt.
Vær aldri redd å adlyde og handle på Guds ord. Det er
spirekraftig og absolutt «ingen ord fra Herren er uten kraft»
(Lukas 1, 37).
Kanskje har du prøvd alt? Ingenting har fungert for deg? Fatt nytt
mot! Du skal si som Peter: «På ditt ord vil jeg kaste noten».
Det kan virke som mange kristne har en negativ innstilling til
helbredelse: Hvis vi henter fram Guds løfter om helbredelse,
19
nr. 5 • mai 2011
Åndelige mødre og fedre
Prekenen / Egil Svartdal
Undervisning fra
DFEFs Forkynner- og
lederkonferanse
(Fortsettelse fra forrige
nummer)
For å oppleve
kontinuerlig fornyelse
og være en menighet for
den neste generasjon
er vi nødt til å våge å
gi 20-40 generasjonen
hovedansvaret for å
forme og prege kulturen.
Det å bli mor og far rykker oss ut av vår
selvopptatthet. Vi får fokus på andre
og setter andres behov foran våre egne.
Det å fostre barn er hyggelig, men også
krevende. En undersøkelse viser at det
koster en million kroner å fostre ett barn
frem til de er 18 år. Hvorfor vil vi ha
barn? (latter)
Ut fra 1. kor 4, 15 forstår vi at for hver
generasjon er den neste generasjonen
den viktigste. Vi har satt fokus på:
”Kraft til å føde”. ”Visdom til å fostre”,
kjærlighet til å frigjøre nye generasjoner
for Jesus. Jeg vil for min del møte en
menighet hvor mine barn og barnebarn
kan trives. Kanskje du leter etter noe for
deg selv, men som mødre og fedre er de
neste som kommer etter oss – viktigere
enn oss selv.
En forretningsmann, Per Åke Blom var
ute med sitt barnebarn og plantet trær.
Den lille spiren spurte: ”Hvor lang tid
20
tar det før vi får hogd ned dette treet?”
”Et grantre trenger 60 – 80 år og en
lerke 30 – 50 år”, forklarte Per Åke.
Barnebarnet ser opp og sier: ”Men da
gjør du dette for meg da farfar!” Det er
mange som lever på denne måten. Som
gjør ting for andre enn seg selv. Vi må
bygge en menighet hvor barnebarna kan
trives og består!
I forhold til barne- og ungdomsarbeid
trenger vi å tenke nytt. Vi er flinke til
å nå hvert enkelt alderstrinn, hvor de
får dekket sine behov, uten å ta ansvar
for de som kommer etter? Lærer vi opp
generasjoner av egoister som ikke klarer
å fungere sammen med andre?
Mark Holmen snakker om at troen
begynner i hjemmet. Undersøkelser
viser hvilke personer som er
betydningsfulle i forhold til troen.
Mor er den viktigste! Far kommer
på andre plass! Deretter pastoren og
ungdomslederen. Når et nytt barn bæres
inn i menigheten er det naturlig å tenke;
hvilke tilbud har til dette barnet? Noen
ganger umyndiggjør vi foreldrene? Det
eneste de skal gjøre er å kjøre barnet til
menigheten, så tar vi oss av resten? Som
mor og far har vi et ansvar i å bringe
Jesus, undervisningen og fostringen i
hjemmet.
lederansvar tidlig vil du få eierskap.
Vi trenger også å få flere ungdommer
inn i barnearbeidet, for på den måten
fostre nye ledere. På den måten lærer vi
også en generasjon å ta ansvar for neste
generasjon. De lærer å bli åndelige mødre
og fedre allerede fra ung alder. Du kan
være 15 år gammel og være en åndelig
mor og far for noen.
Mange som er med i lederskap, definerer
trofasthet som at de skal stå i tjeneste til
de bæres ut. Men det du har må du ikke
ta med deg i graven. Du må gi det fra deg
(2. Tim 1, 5) mens du enda orker det, og
fortsatt er i stand til å ”bakke” opp de som
overtar ansvar. Og vi må be om at Herren
gir nåde til de som overtar, at de kan føre
arbeidet lenger enn jeg har vært i stand til.
Vi trenger å frigjøre nye generasjoner –
vi trenger nye fødsler. Husk at for hver
generasjon er den neste den viktigste! I
en menighet vil 20 – 40 åringene være en
nøkkelgenerasjon – for i det vinduet ser
du menighetens fremtid. Svikter vi denne
generasjonen, mister vi to generasjoner
samtidig (deres barn). På bakgrunn av
dette trenger vi å leve i en kontinuerlig
fornyelse.
I et hjem vil barna oppleve livet som å
leve i et pensjonat. Hjemme hos mor og
far legger du fra det skittentøyet, og det
skjer et mirakel. Etter noen timer er tøyet
rent, tørket og lagt sammen. Har de med
venner hjem, har de visse privilegier. De
kan spørre: ”Har vi ikke mer melk igjen?”
Det er søtt når du er 12 år, men ikke når
du er 22 år. I forhold til menigheten. Alt
er på plass når du kommer. Men etter en
tid må du begynne å ta ansvar selv. Det
handler om eierskap. Dette er ikke bare
mor og fars menighet – men ved at du får
Vi har noe å lære av bønder! En bonde
må etter en tid overgi gården til neste
generasjon. Det beste er å overgi gården
til neste generasjon mens du enda er sterk
og hjelpe til. De flytter over i kårboligen,
og lar den nye generasjonen overta
hovedhuset.
For å oppleve kontinuerlig fornyelse
og være en menighet for den neste
generasjon er vi nødt til å våge å gi 20-40
generasjonen hovedansvaret for å forme
og prege kulturen. De må være med å sette
sitt preg på møteform, uttrykk, musikken
– hvordan vi fremstår som menighet.
I hjemmet; etter noen år lurer nok mor og
far på hvem som skal overta ansvaret for
alle de stundene hvor familien er samlet.
De orker ikke mer. Noen andre må nå
ta over juleselskapet og føre det videre.
Og de må få gjøre det på sin måte. Slik
er livet! Når barna overtar hytten til mor
og far, kan du regne med at de ikke har
samme smak. Mor og far elsket furu –
tak, vegger, møbler – alt er furu. Men nå
overtar barna og de maler alt! Så kommer
mor og far, de undrer seg: ”Har dere
ikke likt dere hos oss?” Jo – i 25 år har
vi gledet oss til å komme til dere. Og på
samme måte som vi har elsket å komme
21
til dere, håper jeg dere vil elske å komme
til OSS. Vi har elsket det dere har gjort, og
nå håper vi at dere vil elske vårt preg på
hytten! Slik er livet?
Jeg ble inspirert av en tale av Magnus
Persson, som fortalte om sin Mac,
datamaskin. Hver gang han kobler opp
pcen får han en melding på skjermen om
mulige oppdateringer. Disse vil gjøre
pcen mer oppdatert og effektiv. Du får
forskjellige valg på denne meldingen.
Du kan velge å oppdatere med en gang,
eller du kan velge knappen: Senere. Hvor
mange ganger i egne liv og menighetsliv
har vi ikke fått opp knappen: Oppdatering!
Men vi utsetter det, gang på gang. I
stedet for å ha en kontinuerlig fornyelse i
menigheten i forhold til former og uttrykk,
venter vi så lenge at vi til slutt må foreta
en stor revolusjon. I stedet for at vi kunne
tatt skritt for skritt.
Dette handler bare ikke om at vi skal
slippe de unge til. Det handler om at jeg,
som er 56 år kan lære meg å fungere i en
annen kultur. Jeg kan faktisk bidra i en
annen kultur enn min egen. Slik er det
jo å være en misjonær! De går inn i en
fremmed kultur - og formidler evangeliet.
De som ikke orker å fornye seg, vil
før eller siden komme i en krise. Som
menighet vil vi være I tiden, ikke av tiden.
Sånn vil vi leve!
nr. 5 • mai 2011
Offer og partnerskap
Lederskolen /
Reidar Gamst
Styrken i partnerskap og enhet
Temaet ut fra equip denne gang er: Fra
isolasjon til samarbeid i tjenesten. For
å vokse som leder, trenger du styrken å
stå sammen med noen i partnerskap og
enhet. Dette kan inngås innen tjenesten i
menigheten og sammenhengen du står, eller
utenfor sammenhengen, men ut fra felles mål
og tillit. Partnerskap er å stå sammen med
andre, og relasjon der du opplever voksende
motivasjon og inspirasjon, fra ulike kilder.
Hva om du stod sammen med andre tjenester
for å produsere mer frukt for Guds rike enn
du kan gjøre alene? Hva om tjenesten din
dreide seg om noe mer enn deg?
«Se, hvor godt og hvor vakkert det er at
brødre også bor sammen!» Sal 133,1
Personlig partnerskap og enhet
I 1. Samuels bok 18-20 kan
du lese historien om David
og Jonatan, hvordan Jonatan ikke prioriterte sin egen
rettighet til å bli konge, men
støttet David. Dette er historien om offer og partnerskap
til fordel for Guds rike, ikke til
fordel for en person.
Les først 1. Samuels bok 18-20. Her kan du
lese historien om David og Jonatan, hvordan
Jonatan ikke prioriterte sin egen rettighet
til å bli konge, men støttet David. Dette er
historien om offer og partnerskap til fordel
for Guds rike, ikke til fordel for en person.
Det som skaper et effektivt partnerskap,
kan du se noe om her:
1. De var tilgjengelig
Da sa Jonatan til David: «Alt det
du ønsker, vil jeg gjøre for deg». 1.
Sam. 20,4
Selv om Jonatan ikke kunne tro at
faren hans utgjorde en så stor trussel
mot David, lovte han å stå til Davids
disposisjon. Jonatan var villig til å
gjøre alt David ba han om.
2. De var pålitelig
«Aldri noensinne vil du ta bort din
godhet fra mitt hus, ikke engang når
Herren gjør ende på Davids fiender
og utrydder dem alle som én av
jorden.
Så gjorde Jonatan en pakt med
Davids hus og sa: Herren ta hevn
over Davids fiender! Ved sin
kjærlighet til David, fikk Jonatan
ham til å love dette med ed, for han
hadde ham kjær som sitt eget liv.» 1.
Sam. 20,15-17
Da de skiltes, tok Jonatan initiativ
til et løfte som han og David ga til
hverandre. Det slo fast at de skulle
være bundet til hverandre, uansett
hva det ville koste.
22
3. De var sårbare
«Da ble Sauls vrede opptent mot
Jonatan, og han sa til ham: Du sønn
av en dårlig og gjenstridig kvinne!
Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær
til skam for deg selv og for din mor
som fødte deg! Så lenge Isais sønn
er til på jorden, er verken du eller
din kongemakt trygg. Send derfor
bud og hent ham hit til meg, for han
er dødsens. Jonatan svarte Saul,
sin far, og sa til ham: Hvorfor skal
han dø? Hva har han gjort? 33 Men
Saul slynget spydet mot ham for å
felle ham. Da skjønte Jonatan at det
var hans fars faste forsett å drepe
David.» 1. Sam. 20,30-33
Da David unnlot å spise middag
med kong Saul, ble kongen sint.
Jonatan valgte å gjøre seg sårbar og
risikerte livet for å beskytte David
den kvelden.
4. De var ansvarsfulle
«Da gutten var gått, kom David
fram på sørsiden av steinen. Han
falt på sitt ansikt til jorden og bøyde
seg tre ganger. De kysset hverandre
og gråt begge, men David mest.
Og Jonatan sa til David: Gå bort i
fred! Når det gjelder det vi to har
tilsverget hverandre i Herrens navn,
skal Herren for alltid være vitne
om pakten mellom meg og deg og
mellom min ætt og din ætt.» 1. Sam.
20,41-42
Til slutt måtte David forlate palasset
for en periode. De to vennene gråt
da de skiltes, men de gjorde det
som var rett. Selv da de måtte ta en
smertefull beslutning, handlet de
ansvarsfullt overfor hverandre.
Sannhet om partnerskap og enhet
Dessverre blir partnerskapets styrke
sjelden synlig. Det er lettere å snakke enn å
praktisere. Phil Butler, direktør i Interdev,
fremhever flere prinsipper for effektive og
fruktbare partnerskap:
1. Effektive partnerskap er bygd
på tillit, åpenhet og gjensidig
interesse
Partnerskap er mer enn koordinering,
planlegging, strategi og taktikk. Det
krever relasjonsbygging.
17. mai
2. Varige partnerskap trenger en tilrettelegger eller
koordinator
Partnerskap trenger noe som, gjennom felles
beslutning, er med og danner og former det slik som
er etter Guds hjerte, og støtter partnerskapet.
Gratulerer med nasjonaldagen vår
Flaggene vaier, i en nyutsprungen vår
Flagget er vårt symbol på frihet og fred
Korset er symbolet på hva Jesus Kristus led
3. Effektive partnerskap utvikles for å oppfylle en
konkret visjon og oppdrag
Partnerskap bør fokusere på hva (mål) snarere enn
hvordan (struktur). Form følger funksjon.
Kom mai du skjønne milde gjør skogen atter grønn…
Dette var sangerens forventningsfulle bønn
Jeg takker for våren som gir nytt liv
Min bønn er at den åndelige vårsolen må gi norske landsmenn liv
4. Relevante partnerskap starter med at man
identifiserer et behov blant dem man tjener
Det starter ikke med at man skriver en felles teologisk
erklæring, men ved at man drives til å møte et behov.
Grunnloven og kristne verdier er vår arv
Norske myndigheter har de siste tiår forsømt vår kristne arv
Kristendom og kristne verdier er lagt ned
Løgnens ånd er kommet inn og de tror at menneskenes eget strev gir fred
Vi som kristne kan reise oss og framheve evangeliets kraft
Gi håp til de hjelpeløse og gjenoppbygge landets kristne arv og prakt
5. Partnerskap er en prosess, ikke en enkelthendelse
De innledende fasene tar ofte tid. Gjennomføring
av oppbygging av relasjoner og tillit skjer ikke over
natten.
Guds velsignelse over landet gir trygghet og fred
Norges velsignelse er at Herren er med
Min bønn er at kraften i evangeliet skal seire
Den norske mann og kvinne skal ondskapens makt beleire
6. Fremragende partnerskap er mer utfordrende å
vedlikeholde enn å starte
Det kreves engasjement for at visjonen skal
overleve, for at fokuset skal være tydelig og at
kommunikasjonen skal være god.
Den som vandrer i mørket skal se lyset klart
Med Guds ord og bønn blir evangeliet åpenbart
Menn og kvinner skal vende om
Herrens åpenbaringsånd skal frigjøre og bryte alle bånd
Det vil gi håp for Norges land
Etter Guds ord skal det atter være lengsel og trang
Bare himmelens Gud kan sette folket i brann
7. Fruktbare partnerskap består av tjenester som
hver for seg har en tydelig identitet
Tjenester som står i partnerskap, må hver for seg ha
en unik og tydelig visjon som utfyller visjonen til
hver av partnerne.
8. Effektive partnerskap verdsetter forskjellene
mellom tjenestene
Partnere verdsetter de ulike bidragene fra hver enkelt,
men fokuserer på hva de har til felles
Brann for frelse og evangeliets framgang
Blant alle kristne er felles samklang
Vi vil bygge vårt land og vårt rike,
Fostre våre barn og ungdom, av kristne sannheter berike
9. Varige partnerskap holder seg fokuserte på det
endelige målet, ikke på øyeblikkets problemer
Partnere mister ikke fokuset på hovedmålet på grunn
av vanskeligheter underveis.
Gud signe vårt dyre fedreland….
Sangen lyder over bygd og land
Det er en velsignelse og lykke å få være med
Å synge sangen om himmelens fred
10. Smarte partnerskap forventer problemer og legger
planer for å løse dem
Sørg for at det legges en plan for å håndtere
forandringer, skuffelser og ganske enkelt det
uventede.
Nasjonen fyller sitt liv med flid
Det er bare Guds velsignelse som gir livet rikt
Penger og makt kan føre til sorg og ulykke
Kan hende det bare er en kortvarig lykke
Setter vi vår lit til Herren vår Gud
Vil landet fylles med gledes bud
Hva enn som hender i livets framtid
Herren er losen og hjelper vår samtid
Jesus er vår frelse vårt liv og vårt håp
Derfor er flagget vårt symbol på landets frihet og håp.
Spørsmål:
Er du involvert i noen effektive partnerskap akkurat nå?
Gunn Synnøve Hammersland
23
nr. 5 • mai 2011
Frelsesvisshet
For å gi svar på om når jeg mister frelsen
og hvordan vi kan få frelsesvisshet er
faktisk 1. Johannes brev et bra brev å
studere.
Studer det gjerne i sin sammenheng, hvis
ikke kan man lett misforstå noe av det.
Bibelundervisning / Tore
Johannessen
Serien: Når mister jeg
frelsen / Frelsesvisshet
Når du blir født på ny,
blir din ånd født på ny.
På grunn av dette vil
også din sjel og kropp
bli helt ny en dag, men
det skjer ikke konkret
i det øyeblikket du bli
kristen.
Johannes sier i siste kapittel i 1. Joh.
at han skriver dette brevet til dem for
at de skal vite at de har evig liv (5,13),
og når de har denne vissheten vil de ha
frimodighet innfor Gud (5,14). Så ved å
studere 1. Joh. kan vi finne ut om vi har
et evig liv med Gud eller ikke.
Les 1. Joh. 1, 10 og 2,1-2. Om
viktigheten av å leve i lyset.
Hvis vi ikke lever i lyset vil vi bli
bedratt og begynne å fornekte Gud, og
når vi fornekter Gud, har vi heller ikke
fellesskap med Ham og har gitt avkall på
frelsen.
En ny skapning!
Jeg tror det er viktig at du ser hva som
skjer når du blir en kristen. Det vil
hjelpe deg i å ha frelsesvisshet. «Derfor,
om noen er i Kristus, da er han en ny
skapning, det gamle er forbi, se, alt er
blitt nytt» 2. Kor. 5,17.
En del opplever kanskje at mange nye
positive ting skjer når man tar imot
Jesus, og det kan føles veldig bra. Men
etter hvert oppdager de at de fremdeles
har mange negative sider, og man sliter
fremdeles med syndevaner etc. Fordi de
ser og føler dette kan de lett begynne å
tenke: «Er det virkelig sant at jeg er en
ny skapning? Jeg føler ikke at det gamle
er forbi og alt er nytt.»
La meg forklare hva som skjer når du blir
kristen:
Du er kanskje klar over at du består
av en sjel og en kropp. Sjelen er din
24
personlighet, tanker, vilje og følelser etc.
Kroppen er den fysiske kroppen din. Men
det er faktisk en del til av deg, og det er
din ånd. Når du blir født på ny, blir din
ånd født på ny. På grunn av dette vil også
din sjel og kropp bli helt ny en dag, men
det skjer ikke konkret i det øyeblikket
du blir kristen. Etter vi har blitt kristen
trenger vi fremdeles å fornye våre sinn
og tanker, det er ikke noe som skjer
automatisk, og det er ikke noe Gud vil
gjøre for deg.
En del sliter også med dette skriftsted i
fra 1. Joh. 3,9: «Hver den som er født av
Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir
i ham. Han kan ikke synde, fordi han er
født av Gud».
Jeg tror Guds sæd her betyr den nye
Guds naturen som vi har fått på innsiden.
Vi har egentlig Gud på innsiden av oss, i
vår ånd. Og Gud kan ikke synde, derfor
kan heller ikke denne nye naturen synde.
Men det betyr ikke at hvis du faller i en
synd så er du ikke født av Gud eller en
kristen lenger. Grunnen til at vi synder
er at vi ennå ikke helt har fått åpenbart
denne nye naturen på innsiden, men
det trenger ikke å bety at du har mistet
frelsen.
Når du begynner å se deg selv som en ny
skapning vil du begynne å synde mindre
og mindre, fordi denne nye skapningen
ikke kan synde.
Jo mer du ser dette og det Paulus så, jo
mindre vil du synde. «Jeg er korsfestet
med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv,
men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå
lever i kjødet, det lever jeg i troen på
Guds Sønn, han som elsket meg og gav
seg selv for meg.» Gal. 2,20
Fortsettelse i neste nummer.
Godt bilde av Gud
gir bra selvbilde
Fokus på Solstrand Camping
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Fra arkivet
Joakim Skavern taler
på tenåringsleiren på
Solstrand Camping dette
året.
Tenåringsleiren på Solstrand pleier å
samle godt over 100 deltakere. Dette året
taler Joakim Skavern til tenåringene. Han
går andre året på Troens Bevis Bibel- og
misjonsinstitutt – forkynnerlinjen og har
gjennom dette forkynt på mange steder.
Han kommer opprinnelig fra Elverum, men
bor nå i Oslo hvor han er engasjert i Jesus
Church.
– Min drivkraft, motivasjon er å hjelpe
mennesker! Og jeg tror min oppgave i dette
går på forkynnelse og ønsker å formidle
sannhetene i Bibelen på en anvendelig og
forståelig måte. Det beste jeg hører etter
møtene er: «Du forklarte og viste meg ting
jeg ikke har forstått tidligere», sier Joakim.
Det var egentlig ikke i Joakims tanker å bli
forkynner.
– Jeg begynte å preke første gang som
16-åring, men hadde aldri før sett for meg
at jeg skulle begynne å forkynne. Faktisk
var det noe jeg IKKE ønsket! Men en
kombinasjon av gode utfordringer og masse
oppmuntringer har ført meg dit jeg er i dag.
25
Kanskje jeg skal fortelle tenåringene på
Solstrand hvordan Gud kunne forvandle
en elendig forkynner til å bli en som reiser
rundt og ELSKER å preke.
Sentralt i alt Joakim sier står Guds
kjærlighet.
– Å formidle Jesus og Hans grenseløse
kjærlighet ligger tungt på hjertet mitt. Guds
kjærlighet må være fundamentet i våre liv,
og jeg ønsker å bygge i riktig rekkefølge.
Klarer jeg å gi mennesker et godt bilde av
Gud, vet jeg at de vil få et bra selvbilde. Og
først når du har opplevd Guds kjærlighet,
kan du elske mennesker slik Gud vil vi
skal elske. Jesus sier at vil skal elske Gud,
og vår neste som OSS SELV. Først når vi
har fått oppleve Guds kjærlighet i egne
liv kan vi gi det videre. Rekkefølgen er
kjempeviktig!
Joakim ønsker selv å leve for å bli kjent
for det samme som Jesus, å være FULL AV
NÅDE OG SANNHET. Det virker absolutt
som tenåringene har noe å glede seg til på
Solstrand i sommer!
nr. 5 • mai 2011
Misjon:
side 27:
• Fokus på Asia
side 27:
• Misjonskalender
side 28:
• Fokus på Spania
side 30:
• Fokus på Swaziland
side 32:
• Fokus på England
side 35:
• Nytt fra MHU
side 35:
• Misjonsglimt
Heftig lovsang...
Fokus på SOMMU
Foto: Simon Dahl
Et eget SOMMU
lovsangsteam er allerede
godt i gang med øvelser
fram mot Sommerstevnet
på Karmøy 5. – 10. juli.
Ungdomstreffene er ofte de mest
eksplosive møtene under Sommerstevnene
til DFEF. På Karmøy ventes det opp
mot 700 – 800 ungdommer på treffene!
Et lovsangsteam med dyktige musikere
og sangere er allerede godt i gang med
øvelsene. Forskjellige talere, lokale og mer
kjente forkynner Guds ord.
Talerne:
Haakon L. Martinsen er en av Norges
siste ”ekte” evangelister, som brenner i sitt
hjerte for vekkelse over Norge. Han vil
”gi jernet” for Jesus i ungdomstreffet på
lørdagen og utfordre og oppmuntre de unge
til å gi alt for Jesus.
Egil Svartdal er hele Norges TV-pastor.
En fantastisk forkynner som gjør ordene
om Jesus forståelige for alle. Han begynte
sin karriere som en modig ungdomspastor,
som frimodig skapte litt positiv fornyelse i
Pinsebevegelsen. Det blir spennende å høre
ham tale til ungdommer!
Daniel Sjøen er en fremadstormende
26
500.000
ungdomsleder fra DFEF Saron på
Åkrehamn. Han kan se tilbake på et
overnaturlig møte med Jesus – som
forvandlet livet hans. Med ungdommelig
pågangsmot og iver vil han ”gi jernet for
Jesus” i treffet på onsdagen.
400.000
Leif Frode Svendsen er nyansatt pastor
på Klippen Vedavågen. Han har i 20 år
vitnet og forkynt om Jesus til ungdommer.
Det blir helt sikkert noen overraskende og
humoristiske ”sprell” i løpet av hans tale.
300.000
Som vanlig blir det sosiale viktig i
ungdomsopplegget, med samlinger på
Betania Kopervik (kun 150 meter fra
stevnehallen) utover de sene nattetimer. Her
kan det raskt bli noen kule overraskelser.
Tradisjonen tro blir det også aktiviteter på
ettermiddagen.
Karmøy er en kul plass, og med flott
sommervær (bestilt!) finner du Norges
flotteste sandstrender på vestsiden av øya.
200.000
100.000
66.040
Du can not miss dette!
0
Misjonskalenderen
Vi har mottatt et par
store gaver gjennom
misjonskalendere
denne gang. Disse
gavene er med på
å løfte månedens
totaltall. Det kom
inn 31.071,- i mars
måned. Tilsvarende
måned i fjor kom det
inn 22.350,-. Denne
flotte økningen i gaver
i mars gjør at vi også
tar igjen noe av det vi
har ligget etter. Hittil
i år er det kommet inn
66.040,- mens det i
tilsvarende måned i
fjor kom inn 77.850,Det betyr at det fortsatt
er et etterskudd på ca.
17 %, men vi satser på
å ta igjen dette utover
i året.
Store behov etter arbeidere
- Er du villig til å gå?
Misjonær Vidar Aronsen er med om et omfattende
misjonsarbeid i Asia. Han kan fortelle om store behov for
flere norske misjonsarbeidere.
Fokus på misjonærene
Kjersti og Vidar Aronsens tjeneste
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Det er store
behov for nye
misjonærer og
arbeidere i Hong
Kong og Japan.
- I Hong Kong
har vi behov
for minimum to
personer som
kan gå inn i en
helttidstjeneste.
Ja, vi skulle gjerne hatt enda flere! Det
kan gjerne være arbeidere som reiser over
for kortere perioder på to til fire måneder.
Her er det ingen begrensninger, både
unge og pensjonister kan komme. Vår
eldste bibelbærer er over 80 år. John fikk
hjerteinfarkt sist han bar bibler til Kina, og
hadde en stor operasjon hjemme i USA.
Men et halvt år etter var han tilbake, med
en brann og nød for Kinas frelse. John er
stort forbilde for oss, sier misjonær Vidar
Aronsen.
Misjonen disponerer fire leiligheter i
Hong Kong og har kapasitet til å ta imot
30 arbeidere til enhver tid. For en rimelig
penge kan frivillige bo her og være med i
arbeidet for kortere og lengre perioder.
- Med norske medarbeidere kunne vi tatt
imot flere norske team med bibelbærere. I
dag mangler vi noen som kan snakke norsk
og lede team inn i Kina. Alt faller på meg,
og det er begrenset hvor mange grupper jeg
kan lede. På samme tid er vi åpen for folk
fra Norge som kun vil være med å bære
bibler.
Fra hele verden, men ikke
Norge...
For øyeblikket er det mange amerikanere
som deltar som bibelbærere i Hong
Kong, men det kommer også folk fra
Norge og resten av Europa. På kontoret
27
til LCI, organisasjonen som leder
bibelbærerarbeidet, er det medarbeidere fra
Japan, Nederland, England, Filippinene,
USA og Canada. Det har tidligere vært
norske medarbeidere, men for øyeblikket er
det stort behov for nordmenn.
- Vi ser at de som deltar som bibelbærere
kommer igjen og igjen. Du får være med i
et fantastisk fellesskap og du får være med
å bety noe for mennesker som roper etter
Gud. Hva med ta ferien i Hong Kong og
samtidig gjør en innsats for misjonens store
sak, spør Aronsen.
Nye arbeidere til Japan!
Den norske misjonæren har også nød for
arbeidet i Japan.
- Bibeltrykkeriet i Japan har jo alltid
hatt en sterk kobling imot DFEF og
Norge. Slik strukturen er i vår misjon,
er støtten til arbeidet ofte koblet opp
mot personer. For trykkeriets del, som i
dag har flest arbeidere fra Japan, er det
viktig at det er norske misjonærer. Ikke
minst for å styrke misjonsgløden på selve
trykkeriet. I dag kommer cirka 30 prosent
av gaveinntektene til virksomheten fra
Norge, og for å holde dette ved like,
og kanskje øke engasjementet, trengs
det norske misjonærer. Nå har nettopp
familien Bjerkeng reist hjem til Norge, og
kun misjonærene Inga og Roald Lidal er
tilbake. Derfor trenger vi nye arbeidere til
Japan!
Det er spesielt behov for fagfolk innen
trykking og administrasjon.
- Dette er jo egentlig en fantastisk mulighet
for mennesker som kanskje opplever en
brann for misjonen, men ikke har noe
forkynnerkall. Her kan du ved praktiske
oppgaver være med å gjøre en fantastisk
innsats i Guds rike. Har du kunnskaper
innen trykking, eller administrasjon – vil
det være bruk for dine tjenester.
Med dette er det gått ut et rop fra Asia til
Norge. Det trengs arbeidere! Er du villig til
å gå?
nr. 5 • mai 2011
som Borghild og Eddie gav klart uttrykk
for:
- Vi må jo gjøre det vi kan for å hjelpe.
Situasjonen er bare så utrolig vanskelig
for mange av våre venner.
Mange spanjoler synes det er
nedverdigende å handle brukt, men når
nøden er der, er det stadig flere som ser
det som et alternativ. Samtidig har det
dukket opp flere som gjør det samme. Alle
forsøker jo det de kan for å tjene til livets
opphold. Kvaliteten på det som kommer
fra Norge er viktig.
Cubanere i Spania: Inez og Daniel kom til Spania for å kunne formidle evangeliet til spanjoler sammen med sine barn Dariel og Inezita men trenger et
økonomisk grunnlag. De håper bruktbutikken kan åpne for det.
18 mistet jobben på en dag
Fokus på misjonen i Spania
Tekst og foto: Rose Høiland
Den økonomiske
krisen som har
rammet verden
har mange av våre
brødre og søstrer
rundt om i verden
fått erfare. Spania
er ikke noe unntak.
I menighetene i
Marbella og San
Pedro, stod plutselig
en tredjedel av
menighetens
medlemmer uten
arbeid. Det skjedde
på en og samme dag.
SPANIA: Forsamlingene i Marbella og San
Pedro teller rundt 60 mennesker til sammen.
Derfor går det ikke upåaktet hen når 18
mister jobben samme dagen. Krisen ble et
faktum, og plutselig stod menigheten, så vel
som medlemmene i en vanskelig økonomisk
situasjon som ingen helt hadde forutsett.
Dette er menigheter hvor misjonærene
Borghild og Eddie Bakke har sitt virke.
Arbeidsløshet får konsekvenser
For selv om menigheten opprettholdes
av mennesker som er aldri så trofaste og
respektfulle med tienden, hjelper det jo lite
når de ikke har noe å gi tiende av. Nå hender
det at tiendekonvoluttene inneholder beløp
som 5 euro, og da vet man sier Borghild, at
den uka tjente de 50 euro (cirka 400 kr). Det
skal mye til å klare å brødfø en familie på
det beløpet. I den mest kritiske fasen måtte
de snakke med eieren av lokalet, og fikk
redusert husleien i Marbella med cirka 800
kroner.
Heldigvis har noe av situasjonen stabilisert
seg og ikke alle har forblitt arbeidsløse.
Noen har klart å skaffe seg korttidsjobber og
strøjobber. Andre har små biinntekter.
”Sions Berg” et hjelpeprosjekt
Flertallet av menigheten består av latinamerikanere som har lite familie rundt
seg og dermed lite støtteapparat. Mange
har ingen krav på sosiale stønader og
har dermed null i inntekt. Samtidig har
28
menigheten nå mye mindre midler til å
hjelpe de som trenger det mest.
Borghild og Eddie hadde lenge sett at
enkelte slet og strevde, og gikk med et
ønske om å gjøre noe for å hjelpe. Da
situasjonen ble så radikalt forverret fikk de
startet en forening som kunne bidra med
en form for mikrokreditt. ”Sions Berg”
ble grunnlagt for å kunne sette i gang små
forretningstiltak slik at mennesker uten
arbeid kunne skaffe seg sin egen inntekt. I
utgangspunktet er det ”oppstartlån”, men
foreløpig er det ingen som har hatt noen
mulighet til å betale tilbake.
Fem forretninger i drift
Frem til i dag har seks forskjellige
forretninger blitt startet opp, men det er fem
som drives i dag. Det nyeste prosjektet er
en liten lokalbutikk som ble startet for en
måned siden. Juan og Maryori er blant de
nyeste medlemmene i forsamlingen. Han
har vendt ryggen til det livet han levde før
som narkotikalanger, og har vært nødt til
å starte helt på nytt. En annen var frisør
av yrke, og har fått hjelp til å starte sin
egen salong. Tre familier har startet med
brukthandel hvor det er venner i Norge som
har sendt ned klær og møbler. De har også
mottatt mye brukt fra folk i nærmiljøet.
Det har tatt tid å få alt i gang og få det til
å fungere, og håpet er jo at det skal gi en
avkastning som en familie kan leve av. Men
Både i brukthandlene og hos frisøren
merket vi at de benyttet anledningen til å
vitne for mennesker. Brukthandlene hadde
navn som reflekterte evangeliet og den
ene butikken lå rett ved menighetslokalet
i Marbella. Der hadde også frisøren sitt
lokale.
Daniel og Inez fra Cuba har en
brann for Jesus
Brukthandlen som var åpnet i San Pedro
blir drevet av en cubansk familie. De
kom til Spania for et drøyt halv år siden,
og har hatt en vanskelig tid siden de
kom. Å komme inn og ut av Cuba er
en hel prosess og i praksis finnes de
ingen vei tilbake og det medfører mange
utfordringer at de papirene de har på
utdannelse fra Cuba ikke så enkelt kan
brukes i Spania.
Inez fortalte oss at hun mest av alt,
ønsket å kunne jobbe. Det å kjenne seg
nyttig å få svette litt var noe hun savnet
og lengtet etter. Å jobbe er mer enn å
tjene penger. Det gir deg verdi. Til tross
for en vanskelig situasjon så hadde de
hatt mat på bordet hver dag siden de
kom. Med tårer i øynene uttrykte de sin
takknemlighet for menigheten og jobben
Borghild og Eddie hadde gjort for å hjelpe
de. Hadde det ikke vært for menigheten
visste de ikke hvordan de skulle klart
seg. De står på i brukthandelen hele
familien på fire, men det er ikke nok til å
sysselsette alle sammen.
Egentlig er Inez sykepleier, men vil ikke
kunne bruke den utdannelsen i Spania.
Hun fikk allikevel en jobb hvor hun
skulle vaske for en syk, eldre dame, og
det var noe hun gledet seg over. I to dager
Mirjam og Jenny: Driver brukthandel rett ved menigheten i Marbella.
arbeidet hun og fikk lønn. Så døde damen
og der forsvant den jobben. Men det
hadde ikke vært helt fånyttes. I løpet av
sine to dager på jobb rakk hun å be med
damen til frelse.
Daniel og Inez har en brann om å vinne
spanjoler for Jesus og de ønsker å jobbe
slik at de kan leve, og ha det de trenger til
livets opphold.
”La canasta de amor”
Borghild og Eddie kunne fortelle at
en i menigheten jobbet i en større
dagligvareforretning og fjernet mat som
var gått ut på dato. Denne maten som
ellers skulle kastes, ble delt ut til folk i
menigheten. Svært mange hadde opplevd
dette som en spesiell velsignelse.
”La canasta de amor”: Kurven må ikke
glemmes, minnet møtelederen på i menigheten.
”Husk på de som trenger det”, sa hun.
Juan: Her utenfor sin lille nærbutikk
I forsamlingen i San Pedro og Marbella
hadde de en egen kjærlighetskurv hvor
man kunne ha med litt matvarer som
ris, mel, sukker og pasta. En gang i
måneden blir innholdet gitt til en familie i
menigheten som trenger det.
Mest av alt er det omsorgen menigheten
viser for sine, som har hjulpet mennesker
igjennom. Det har knyttet menigheten
sterkere sammen, og alle gleder seg over
det når de har anledning til å gjøre noe for
andre. Her har vi mye å lære, at heller ikke
vi glemmer alle de som faktisk trenger vår
hjelp og forbønn.
29
nr. 5 • mai 2011
Swaziland – et marked for
norske bistandskroner
Fokus på Swaziland
Refleksjoner / Knut Østbye
Foto: Bjørn S. Olsen
Siden midten av 70-tallet
har jeg fulgt de fleste av
DFEFs bistandsprosjekter
på ganske nært hold –
men uten å ha sett noen
av dem annet enn på
bilder. Som DFEFs revisor
i nesten 30 år reviderte
jeg også misjonens
bistandsprosjekter finansiert
både av Norad og Aksjon
Håp/TV-innsamlinger. Det
var derfor en mulighet jeg
ikke kunne si nei til da vi fikk
invitasjon til jubileumstur til
Swaziland for interesserte
misjonsvenner.
Det jeg fikk se var oppmuntrende!
Smilende og varme rektorer
og lærerstab, syngende og
dansende skoleelever, engasjerte
prosjektmedarbeidere – og inkluderende
brukere som ga uttrykk for tilfredshet
med det disse prosjektene betyr for
lokalsamfunnet. Dette var selvfølgelig
ingen evalueringsreise, men jeg har sett
en del bistandsprosjekter i Sør de siste
15 årene og vet noe om at velholdte
bygningsanlegg hvor det synes å være
velfungerende aktivitet, også er uttrykk
for vel anvendte bistandskroner.
Skolearbeidet
Edwaleni! Swaziland – og Edwaleni
– ligger «i genene» våre. – For oss
som vokste opp med Swaziland og
misjonsstasjonen Edwaleni, der våre
foreldre hadde venner som sendte
hilsener med eksotiske frimerker, var
det som å komme hjem – vi kjente
igjen området og misjonær Evenstads
steinkirke fra utallige «lysbildeaftener»
fra oppveksten. Bortsett fra en del
misjonærboliger, som ikke lenger
vedlikeholdes til boligformål, var det
å komme til Edwaleni like flott og
imponerende som «forventet». Først til
det som hadde vært misjonens klinikk,
og så videre til det vakre området
med mange velholdte skolebygninger,
både barneskole, ungdomsskole og
servicebygg. Og når Per Arild Weiby
kunne peke ut et og annet «Norad-
30
bygg», var det flott å se resultatet av
mange års lokalsamfunnsutvikling.
Misjonsstasjonen Ekuthuleni var
minst like imponerende: Også her var
det godt vedlikeholdte bygninger for
både barnehjem/dagsenter og skole
for de fleste alderstrinn. Statens bidrag
til skoledriften er lærerlønninger, –
skolebygninger må lokalsamfunnet/
foreldrene ta seg av. Derfor var det
utrolig flott å se at i tillegg til mange
velholdte klasseromsbygg var det nå et
nybygg under ferdigstillelse som skulle
bli skolens nye bibliotek. – Utdanning
er en viktig nøkkel for alle som
vokser opp. Derfor er det så viktig at
skolearbeidet også inkluderer de mange,
mange barna som er blitt foreldreløse
som følge av aids-epidemien. Her
har misjonens skolearbeid og Noradprosjekter vært med å legge til rette for
inkluderende lokalsamfunnsutvikling.
HIV/Aids-arbeidet
«Kolonitiden» er over og misjonens
kirker og menighetsarbeid er for lengst
nasjonalisert. Skolearbeidet drives
videre under den nasjonale kirkens
styring, og det er ikke lenger det
samme behovet for norske misjonærer.
Jeg tenker at det er et sunnhetstegn.
Når DFEF likevel fortsatt har Noradprosjekt i Swaziland, skyldes det den
store utfordringen som HIV/Aidsepidemien representerer, og som har
rammet Swaziland ekstra hardt. Noradfinansieringen har pågått i noen år og skal
etter planen fases ut i løpet av dette året.
NATICC – Nhlangano Aids Training,
Information and Counselling Centre – ble
etablert i 2002 etter at Per Arild Weiby
i samtaler med lokale kirkeledere så et
behov og fikk myndighetenes velsignelse
til å starte opp et HIV/Aids informasjonsog treningssenter i Nhlangano, den
nærmeste byen til Edwaleni og
Ekuthuleni. For å sitere Wikipedia:
«The formation of the organization in
2002 was prompted by the fact that
the Shiselweni region has continued
to have high infection rates (42.5% in
2004) as compared to other regions in
Swaziland. NATICC is affiliated to the
Free Evangelical Christian Fellowship
of Swaziland. It is funded by Norwegian
Agency for Development Cooperation
(Norad), and Norwegian Church Aid
(Kirkens Nødhjelp). NATICC comprises
a team of well-trained HIV/AIDS
educators and counselors. The center is
based at the Bethesda Mission Station in
Nhlangano, but reaches out to the whole
of the Shiselweni Region. NATICC is the
Voluntary Counseling & Testing (VCT)
Center for Nhlangano Town.»
Den gjennomgangen en av senterets
engasjerte medarbeidere ga oss om
arbeidet gjorde meg begeistret. Det
senteret først og fremst kan bidra med
er holdningsendring og beskyttelse, slik
at spredning av virus kan begrenses.
Her kommer man fort i konflikt med
tradisjoner og kultur, og lokale høvdinger
er viktige alliansepartnere for å få innpass
og påvirkning til landsbybefolkningene.
Besøk til en høvdingkraal viste HIVtesting i praksis og et allmannamøte
der man ikke gikk av veien for å ta opp
følsomme temaer, som for eksempel
flerkoneri, som kulturell grobunn for
spredning av virus. – I tillegg bidrar
senteret med personlige samtaler,
støttegrupper og noe praktisk hjelp til dem
som er rammet av sykdommen.
Møtet med NATICC var kort, men ga
gode og sterke inntrykk av et jordnært
arbeid, som møter befolkningens behov på
en relevant måte. Bærekraften i prosjektet
ligger, slik jeg opplevde det, først og
fremst i det fotfestet tenkningen rundt
HIV/Aids-utfordringen har fått rundt
omkring i de mange små lokalsamfunn
sør i Swaziland, selv om Norad-støtten nå
avsluttes.
vært blant våre «helter», men å se og
høre historiene fra «deres Afrika» i
virkeligheten, bekreftet inntrykket av
misjonær/forkynner/lærer/miljøarbeider/
prosjektleder osv. osv., som får ting gjort
uten de store ord og uten selv å ta så stor
plass!
Per Arild er i sitt rette element enten han
preker på morsmålet engelsk, forteller
landets og misjonens historie (han vet
det meste!) eller samtaler og veileder
lokale medarbeidere. Det er å håpe at han
lykkes med å videreføre et av NATICCs
fokusområder i et nytt prosjekt knyttet til
kvinners rettigheter. Utfordringene er store
– men det er behovet også!
Mens jeg skriver dette ser jeg at
Swaziland News i dag feirer at det er kong
Mswati III’s fødselsdag. Gratulasjonen på
nettsiden avsluttes slik:
«We pray that with God’s Grace this
lovely Kingdom will continue to prosper
both economically and peacefully.»
Noen personlige kommentarer
Misjonssekretæren ba meg skrive noen
refleksjoner om møtet med Noradprosjektene, men jeg kan ikke avslutte
uten å takke Berit og Per Arild for en
fantastisk turopplevelse. Dere har alltid
31
nr. 5 • mai 2011
Ønsker seg flere nordmenn
Hvis du ønsker å arbeide i OM i Carlisle er det Torleif som tar
imot og behandler din søknad. Han tar avgjørelsen om hvem
som får komme, og har som oppgave å skaffe stab til de ulike
arbeidsoppgavene. Mye av rekrutteringen foregår også innad i
organisasjonen.
- Vi leter kontinuerlig etter dyktige medarbeidere, og trenger
alltid folk. Det vi særlig er ute etter, er dataeksperter. Av
alle OMs fulltidsarbeidere rundt om i verden, er det kun åtte
nordmenn, sier Torleif og uttrykker tydelig at er plass til flere.
Hvilke kriterier stiller dere til nye medarbeidere?
- De må helt klart ha et kall. Uten det vil det gå dårlig med
motivasjonen, spesielt når ting kanskje ikke blir slik som man
trodde på forhånd. Den som da vet at det er Gud som har kalt,
vil ikke gi opp så lett, når det blir motgang.
Videre er det viktig at man kan sitt fagområde og er dyktige på
det. Særlig her i hovedadministrasjonen trengs det eksperter.
Må ha utsendermenighet
Misjonær fra DFEF med stort personalansvar
Fokus på
misjonær Torleif Sørlies tjeneste
Tekst og foto: Rose Høiland
Torleif Sørlie er
personalsjef for en stab
på 70 fulltidsarbeidere
som koordinerer hele
Operasjon Mobiliserings
verdensomspennende
arbeid.
ENGLAND: Operasjon Mobilisering
er en verdensomspennende
misjonsorganisasjon med ca 6100
misjonærer i mer enn 100 land. Det er et
stort arbeide som drives, og det krever
sitt for at ting skal fungere godt.
Derfor har OM et koordineringsteam
som overser og formidler informasjon.
Teamet bidrar til å kvalitetssikre
og evaluere arbeidet. De sørger for
oppfølging og opplæring, og utvikler
strukturer og strategier. Alle de 70
arbeiderne har sine helt konkrete
arbeidsoppgaver og er delt opp i mindre
enheter med hver sine hovedfokus og
oppgaver.
Ønsker å skape flyt og god
fremdrift
- Vi bestemmer ikke hva alle skal gjøre,
men vi koordinerer slik at ting skal gå
enklere i bevegelsen, sier Torleif.
Mange av personalet er ofte på
farten, og sjelden er alle samlet i
hovedkontorene som ligger i Carlisle,
like ved grensen mellom England og
Skottland i nord.
På den obligatoriske fellessamlingen
som var den uka DGBs reporter var
tilstede, var det 20 fremmøtte. Da var
det noen som også hadde samling på
den andre siden av byen. I følge Torleif
var det en helt normal uke.
32
Ulike oppgaver og mye ansvar
Det er her Torleif har ansvaret for
personalet. Hans oppgave er å ta seg av
personalsaker i nordlige England. Ellers
er han den som skal integrere og hjelpe
nye arbeidere til rette når de kommer.
En utfordring Torleif møter ofte er
de strenge visumreglene for alle
som ikke tilhører EU land. OM er en
internasjonal bevegelse og et mål er
jo at dette teamet skal bestå av folk
fra flere nasjoner, ikke bare europeere.
Torleif ordner alt som har med
visumsøknader og andre legale forhold.
Mye tid går også med til opplæring av
folk som arbeider med personalsaker
andre steder i verden. Han holder også
kurs for å gi ansatte over hele verden
innføring i datasystemene OM selv har
utviklet og bruker. Lang erfaring som
bruker og gode pedagogiske evner gjør
at Torleif hvert år kjører slike kurs.
- Det er viktig å komme frem til
systemer og måter å gjøre ting på, ikke
for å ha systemer som systemets skyld.
Men for at vi skal kunne gjøre jobben
vår bedre og mer effektivt! Vi ønsker
enkle og gode løsninger som gjør at vi
kan bruke mindre tid på administrasjon
og fokusere mer på det vi egentlig vil
gjøre og som vi er kalt til, sier Torleif.
OM tar heller ikke imot personer uten tilknytning til en
lokalmenighet som sier:
- Vi vil være med!”
Det er viktig at de som kommer har en menighet i ryggen.
- Vi sender ikke ut folk, men menighetene sender folk til oss.
Våre arbeidere har en menighet som står bak dem og som
støtter og forstår visjonen, og er med og ber for dem, sier
Torleif.
- Om noen sier: ”Bestemor betaler”, så er ikke det godt nok.
Det må være en menighet som fullt ut står bak og støtter. Det
forteller oss at denne personen er tro i det små og at de har
evner til å samarbeide og underordne seg lederskap.
- Vi vil hjelpe menigheter slik at den personen de ønsker å
sende ut kan få realisert sitt kall. Mange vet de har kall til et
sted. De banker på forskjellige dører og de kommer til oss.
Da går vi gjennom prosessen som innebærer samtaler med
menigheten og personen det gjelder. Vi spør oss: Kan vi hjelpe
denne personen i dette kallet? Noen ganger kan vi si nei, fordi
vi ikke helt har de samme målene og anbefaler de videre til
andre organisasjoner som vil være bedre egnet. Det er ikke
viktigst å ha flest mulig mennesker, men vi vil ha de rette folka.
Det overordnede målet er at Guds rike skal vokse
Mange har vært med i OM en periode, og så har de tatt med seg
det de har lært videre og startet eget arbeid.
- Jeg stod på en stand og informerte om OM under en
konferanse og der stod representanter fra ”Gospel for Asia”
det viste seg at organisasjonen var startet av en inder som først
startet i OM. En bok skrevet om denne inderen var dedikert
til grunnleggeren av OM. Det han hadde lært der var det han
hadde tatt med videre.
OM har gitt opplæring, og visjoner blir født frem. Nå når de ut
til millioner av mennesker i Asia. Det er helt flott.
Santa og døtrene Clarissa og Nicole: Finner vi en bolig til leie på
internett?
Familien Sørlie
på husjakt
ENGLAND: Familien Sørlie har opplevd å måtte flytte svært
mange ganger i løpet av de fem årene de til nå har bodd i England.
Grunnen er at de som leier ut kun skriver ettårskontrakter. Etter det
vil leiekontrakten enten fornyes fra måned til måned eller et halvt
år av gangen om man er heldig.
Dermed må familien Sørlie flytte til tross for at de i lengre tid har
bodd i et trivelig hus. Dette er en situasjon alle som jobber i OM
sliter med siden det er de færreste som får kjøpt seg bolig. Som
personalsjef hjelper Torleif ofte til med å lete opp boliger.
Denne gangen er det han selv som er på boligjakt. Under besøket
fikk jeg være med å se på et aktuelt hus, men det var også andre
muligheter på markedet. Men usikkerheten bestod i ganske enkelt:
Flytter vi hit, hvor lenge får vi da bo her?
Et løfte om å få bo lenge vil som regel komme i form av et muntlig
løfte og selv det er ingen garanti har familien erfart tidligere.
Å hele tiden risikere å måtte flytte skaper mye ekstra arbeid og kan
være veldig stressende. Så vær med å be for familien at de skal
finne et sted å bo for hele den tiden de blir i England, eller til de får
muligheten til å kjøpe sin egen bolig.
- Vi trenger ikke holde på mennesker hos oss. Det viktige er
at de gjør det de er kalt til, og at Guds rike vokser, ” avslutter
Torleif.
33
nr. 5 • mai 2011
ICT – International coordinating team
ENGLAND: Det er interessant å gå rundt
på OMs kontorer i Carlisle. 70 ansatte
som alle har sine prosjekter og oppgaver å
jobbe med. Her skjer det mye forskjellig.
Det går fort opp for meg hvor mye som
faktisk kreves for å administrere hele 6100
misjonærer verden over.
Noen har ansvaret for all informasjon som
skal ut og inn, andre igjen organiserer
arbeidet og legger strategier. Folk trenger
opplæring, og noen vil ha behov for ekstra
hjelp og omsorg. Et eget pastoralt team
arbeider ut fra ICT for å gi hjelp spesielt til
ledere.
Noe av det jeg fikk litt ekstra innblikk
i, mens jeg var der, var de ressursene
Operasjon Mobilisering (OM) faktisk sitter
på, og som de gjerne deler med andre.
OpenPETRA team
Fokus på
misjonær Torleif Sørlies tjeneste
Tekst og foto: Rose Høiland
Torleif Sørlie har en stor
oppgave med overse
personalet i OMs
koordineringsteam, kalt
ICT. Bli kjent med noe
av deres rike arbeid!
Med et så stort nettverk som det OM er,
kreves det et godt support team innen
data og teknologi. OM har utviklet sitt
eget software program for å håndtere
all informasjonen og sørge for god
kommunikasjon i alle ledd.
OMs software program er gratis å bruke
og er et program som kan tilpasses
menighetens eller organisasjonens
behov mye enklere enn kommersielle
dataprogram. Målet er at det nå skal
utbedres og kunne bli brukt av nye brukere.
Frem til i dag er systemet utarbeidet og
brukt innad i organisasjonen.
OMNIvision: ”Many views – one
vision”
Dette er den mest utadrettede delen av ICT.
De har lokaler i en annen del av byen og
deres motto er: Many views- one vision”
som betyr – ”Mange syn – en visjon”. Det
overordnede målet er å formidle evangeliet
til så mange mennesker som mulig.
OMNIvision er et produksjonshus. Her
produseres og editeres filmer for kristne og
nonprofit organisasjoner. Grafiske designere
og folk med bred kunnskap og erfaring
innen tvproduksjon jobber her. Teamet har
som mål å skape kvalitetsmateriale som kan
brukes til å forandre liv og samfunn over
hele verden. I OMNIvision drømmes det
stort, og det har gitt store resultater.
Noen sender inn sitt materiale og får det
34
editert. Men ofte reiser teamet verden rundt
for å spesielt filme og formidle historiene
til misjonærer og mennesker som har
noe å fortelle om hva Gud faktisk gjør i
verden. Deres mål er å kunne fange hjertet
til den tjenesten de ønsker å dekke, slik
at det kommer frem på film. Filmen vil
da presentere arbeidet på en god måte, og
samtidig være rettet mot spesielle grupper
av seere. OMNIvision har produsert film
som blant annet United Broadcasters har
formidlet ut til tusenvis av seere.
Samtidig har OMNIvision ressurser som
gjør at de kan dekke store konferanser rundt
om i Vest-Europa. De kan lage video og
formidle livesendinger. Produksjon av cd/
dvd fra møtene kan bli ordnet på stedet.
Videre kan de stille med lyd og lys anlegg,
og har egne folk til å rigge alt. En egen
Internett / kafébuss gjør at deltakere på et
stevner kan få benyttet seg av internett.
Dette er selvsagt ting som det er knyttet
mye utgifter til, men OMNIvision vil
allikevel være et rimelig alternativ siden de
kun ønsker å få dekket eventuelle utgifter,
og gjør ikke dette for å profittere.
Bokbuss formidler kristen
litteratur i Carlisle
I Carlisle har OMNIvision sin egen
OMNIbook buss hvor de selger bøker i
området rundt Carlisle, i tillegg til en egen
bokhandel. Det var Frelsesarmeen i Carlisle
som sponset bussen, og det er tydelig at
kristne i området setter pris på en bedre
tilgang på kristen litteratur. Bussen er
foruten det, en flott måte å komme i kontakt
med mennesker på.
Hvis du bestiller kristne bøker på Amazon.
com er det store muligheter for at det er
OMNIvision sin avdeling som tar imot og
sender ut din bestilling. For fra deres lokaler
sendes det ut bøker og bestillinger hver
eneste dag.
Ved å støtte Torleif Sørlies tjeneste er
vi med å bygge Guds rike gjennom en
verdensomspennende misjonsorganisasjon
som når ut til utrolig mange mennesker hver
eneste dag. Ikke glem å be for han og hans
familie.
Finn ut mer om OM på nettsidene:
www.om.org, www.omnitube.org
eller www.omnivision.om.org
Nytt fra misjonsog hjemmekontoret april 2011
Misjonsglimt / Torleif Sørlie
Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste
i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin
tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til
misjonsorganisasjonen legger han til rette for at
4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan
tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi
glimt fra arbeidet han er med om.
April, måneden for årsmøter og
generalforsamlinger
DFEF er medlem i mange forskjellige organisasjoner og
samarbeidsfora. Vi forsøker så godt det er å være et aktivt
og deltagende medlem i de fora vi er en del av. Dette betyr
at vi også ønsker å følge opp så godt vi kan i forbindelse
med årsmøter etc.
Disse møter i de forskjellige sammenhenger:
“Hjelp jødene hjem” -Kjell Tangen og Gordon Tobiassen
Studieforbundet -
Bjørg Stray
Bibelselskapet -
Kjell Høydebråten
Kirkens Nødhjelp - Helge Nupen
KNIF-
Bjørn S. Olsen
Familie & medier-
Bjørn S. Olsen
Blå Kors -
Ingen
Menneskeverd -
Ingen
Bistandsnevnda -
Per Arild Weiby
Som det fremgår av dette oppsettet mangler vi noen som
vil representere DFEF i to sammenheng. Dette gjelder
Blå Kors og Menneskeverd. Dersom noen som leser
dette brenner for det arbeidet som disse to organisasjoner
arbeider med, ville det være fint om du kontakter misjons
og hjemmekontoret. Vi vil gjerne ha deg med på laget.
Alle har møte- og talerett på landsmøtet.
Vi minner om at alle tilhørige til DFEF fortsatt har møteog talerett på landsmøtet. Den nye delegatordningen som
trår inn fra og med i sommer, gjelder kun hvem som har
stemmerett. Vi oppfordrer så mange som mulig av DFEF
sine tilhørige til å delta på landsmøtet og ta del i den
informasjon og de valg og bestemmelser som skal foretas.
Alle påmeldte til landsmøtet/sommerstevnet får sakspapir
tilsendt i løpet av juni måned.
Harald og Benjamin Bjerkeng tilbake i Japan.
I forbindelse med jordskjelv- og tsunamikatastrofen og den
medfølgende strålefaren i Japan for en tid tilbake valgte
familien Bjerkeng og evakuere hjem fra Japan. Nå har
situasjonen roet seg og Harald Bjerkeng har, sammen med
sin sønn Benjamin, reist tilbake til Japan for å fullføre jobb
og skolegang. Den øvrige familien har etablert seg i Askim.
Familien hadde før naturkatastrofen inntraff planlagt å reise
hjem til Norge i juni.
Fri kost og losji for misjonærer og forkynnere
under sommerstevnet.
Minner om at alle forkynnere og misjonærer som
ønsker å gjøre seg bruk av retten til fri kost og losji
under årets sommerstevne må melde seg på, og betale
påmeldingsgebyret før 1. juni. Dersom dette ikke er gjort
faller denne retten bort.
Minner også menighetene på det gjeldene landsmøtevedtak
som oppfordrer alle menigheter innen DFEF til å innbetale
et beløp på kr. 1.000,- til dekning av de utgifter som denne
ordningen påfører arrangørene av sommerstevnet. Faktura
på dette er sendt ut til alle menigheter.
Et rop om oppmerksomhet
Han drev henne nesten til vannvidd. Åtte år gamle Dixon var utrolig
hyperaktiv og voldelig mot andre barn. Ivonne, som var en av OMs
frivillige medarbeidere fra El Salvador, orket det ikke lenger. Denne
gutten testet virkelig hennes tålmodighet. Hun tok ham i armen og
spurte en av de andre frivillige om å ta seg av ham. «Jeg visste ikke
hva hun sa til gutten, men han roet seg ned. Jeg var så lettet», sa
Ivonne.
Nylig kom et team av 32 frivillige fra forskjellige land til La Ceiba,
Corozal i Honduras for vitne om evangeliet. En uke arbeidet de i et
område hvor en stor del av befolkningen var HIV-smittet og mange
døde av AIDS. Mange familier i området hadde mistet en mor eller en
far. Det var OM i El Salvador som hadde tatt initiativet for å nå ut til
de mange nødstilte barna, og fortelle dem om Jesus i en kampanje de
kalte «En gave for et smil».
Ivonne, som var med på denne OM-kampanjen for første gang, la
merke til at disse barna var ikke de letteste å ha med å gjøre. Men
teamet gjorde så godt de kunne for å nå ut til de 500 barna som hadde
møtt fram. Med klovner, dans, kunst og fortellinger fra Bibelen, visste
de hvordan de kunne få oppmerksomhet. Etterpå delte de ut gaver, og
de fikk se mange smil!
Ivonne fikk snart oppleve at hun var ikke ferdig med sin lille venn
Dixon ennå. Jenta som hadde roet ham ned kom til henne og sa at hun
måtte be Dixon om unnskyldning for at hun hadde blitt sint på ham.
«Så jeg gikk bort til Dixon», sa hun. «Jeg spurte om han kunne tilgi
meg, og om han ville bli min venn.» Gutten sa ja.
Dixon fortalte at moren hans var døende på grunn av AIDS, og han
sannsynligvis ville dø av samme sykdommen selv. Dixon fortalte
videre at faren hans satt i fengsel, og at brødrene hans hadde flyttet til
New York. «Men de ville ikke ta meg med, fordi jeg var minstemann»,
sa han.
Ivonnes tårer rant mens hun hørte på Dixon fortelle om sitt liv. Hun
ga ham en stor klem, og fortalte at klemmen var på vegne av Jesus
som er veldig glad i ham. Klemmen var veldig god og veldig lang.
«Vi gråt sammen», sa Ivonne. «Det eneste han ville var å få min
oppmerksomhet. Han trodde at ingen brydde seg om han.»
Etter dette møtet oppførte Dixon seg eksemplarisk. Han ville til og
med hjelpe teamet med praktiske oppgaver! Den søndagen da teamet
var klare til å ta farvel, møtte Dixon fram i fine klær og Bibelen i
hånden. Han takket Ivonne for en fantastisk uke og ville hun skulle
være der lenger. «Jeg kan ikke», svarte hun, «men jeg vet om en som
vil være med deg bestandig. Jeg tror han sendte meg hit for at du
skulle bli kjent med han, og han ønsker å bruke deg.»
Noen uker senere fikk Ivonne høre at Dixon kommer nå regelmessig
til menigheten. «Dette har virkelig gjort inntrykk på meg. Må Gud få
æren for alt vi gjør!»
35
nr. 5 • mai 2011
Dramatisk nedgang av misjonærer
På sommerstevnet i fjor markerte
DFEF at det er 100 år siden de første
misjonærene ble utsendt fra De frie
venner. Gjennom tidens løp er det mange
hundre mennesker utsendt fra DFEF,
som har forkynt evangeliet, helbredet
syke og drevet åndsmakter på flukt og
sett folkeslag og stammer bli vunnet for
Jesus. I begynnelsen dro den enkelte
misjonær ut på eget initiativ og bekostning,
og fikk stort sett ikke annet med seg fra
utsendermenigheten enn Guds velsignelse
og en klapp på skulderen. Etter hvert
har misjonsarbeidet kommet inn i noe
mer strukturerte former, men det er
stadig vekk det personlige initiativet og
engasjementet som er drivkraften i DFEF
sitt misjonsarbeid.
I dag, 100 år etter, er DFEF fortsatt en av
de største norske misjonsbevegelser, regnet
i antall utsendte misjonærer. Situasjonen
er imidlertid den at statistikken viser med
tydelighet at antall misjonærer utsendt fra
Norge generelt går dramatisk nedover. Det
samme gjør statistikken over misjonærer
utsendt fra DFEF spesielt. For noen år
siden hadde DFEF 36 misjonærer ute på
misjonsfeltet, i dag er det 16 misjonærer
ute på misjonsfeltet. I tillegg har vi 6
misjonærer på hjemmeopphold og 8
misjonærer som har base i Norge.
Fokus på misjon:
Misjons- og hjemmesekretær
Bjørn S. Olsen
Foto: Fra arkivet
Økonomisk sett er det mye
mer lønnsomt å støtte
nasjonale medarbeidere
fremfor å sende ut
misjonærer fra Norge.
Dette var noe pioneren Aril
Edvardsen så for mange år
siden og som nok gjorde
at han var mer forutseende
enn hans samtid forstod.
I dag ligger det også i
DFEF sin misjonsstrategi
å satse mer på lokale
medarbeidere.
1. Fornyet fokus på misjon
Det første vi kan trekke ut av disse tallene
er at vi trenger et fornyet fokus på misjon
i blant oss. Spesielt den yngre generasjon
må bevisstgjøres på viktigheten av misjon.
Misjon er ikke bare noe for særskilt
interesserte. Misjon er et oppdrag som
Jesus gav til alle kristne og som gjelder
helt til Kristus kommer tilbake. Stephan
Christiansen, leder for Jesus Revolution
sier følgende om misjon: «Dersom du
ikke har visjon for misjon, er det fordi din
tro ikke er verdt å eksportere»! Sannelig
har vi en tro som er verdt å eksportere.
Den visjonen som Nordquelle fikk se da
han så Kristus sitte på tronen i sitt hjerte,
den visjonen er verdt å eksportere til alle
de millioner av mennesker som lever i
trelldom, forvillelse og åndelig fattigdom.
2. Endret tankesett rundt misjon.
Den andre lærdom vi kan trekke ut
av statistikken er at misjon kan drives
annerledes i dag enn hva som var tilfelle
for 100 års siden. Den gang brukte man
båt for å transportere seg frem og tilbake
til de forskjellige misjonsfelt, og reisen
36
tok ofte flere måneder. I dag kan vi reise
over hele jorden innenfor en tidsramme på
24 timer. Før kostet det uhorvelig mange
penger å reise, i dag kan man reise med fly
på lavbudsjett. Før gikk all korrespondanse
via brev som tok flere uker før det var
fremme, i dag kan man korrespondere via
e-post og mobiltelefoni og ha nærkontakt
tilnærmet hele tiden.
Dette betyr at vi i dag må tenke misjon
i helt andre former enn tidligere.
Heltidsmisjonæren med livstidskall er
kanskje ikke den rollemodellen vi må
løfte frem som idealet i dag. Teamarbeid,
korttidsmisjonær, prosjektmisjon og støtte
til nasjonale medarbeidere er nye måter
å tenke misjon på i dagens samfunn.
Allerede i dag opplever vi at en del av våre
misjonærer flytter sin base til Norge, men
allikevel regnes som misjonærer. Dette
fungerer fordi misjonærens rolle ute også
er annerledes i dag i forhold til for 100 år
siden. I dag fungerer misjonærene ofte som
mentorer og støtteapparat for de nasjonale
medarbeidere. De holder daglig/ukentlig
kontakt med medarbeiderne via internett
og telefon, og besøker misjonslandet en
til to ganger i året for å følge opp arbeidet
nærmere.
3. Engasjement handler ikke bare
om antall personer
På tross av at Norge i dag har nesten
300 misjonærer færre ute enn i år
2000, betyr ikke dette nødvendigvis
at misjonsengasjementet i Norge
har falt. I samme periode har nemlig
kronebeløpet som brukes i misjon fra
misjonsorganisasjoner og bevegelser i
Norge økt med over 100 millioner kroner.
I år 2000 ble det brukt 380 mill. i misjon
fra Norge, mens det i 2009 ble brukt 512
mill. Kan vi tenke oss at mye av disse
pengene blir brukt til å støtte nasjonale
medarbeidere?
Økonomisk sett er det mye mer lønnsomt
å støtte nasjonale medarbeidere fremfor å
sende ut misjonærer fra Norge. Dette var
noe pioneren Aril Edvardsen så for mange
år siden og som nok gjorde at han var mer
forutseende enn hans samtid forstod. I dag
ligger det også i DFEF sin misjonsstrategi
å satse mer på lokale medarbeidere. Dette
oppleves imidlertid som en utfordring, da
det virker som lettere å samle støttespillere
for utsendte misjonærer fra Norge, enn til
nasjonale. Det vil derfor ligge i DFEF sin
strategi for fremtiden å sette fokus på dette.
Dette vil vi skrive mer om i neste nummer
av DGB.
Rikt leirprogram
på Solstrand
Det er et innholdsrikt program for alle
generasjoner på Solstrand. Her får du en
oversikt over programmet:
Foruten den sosiale biten med grilling og
kos, vil Finn Arne Lauvås tale Guds ord 23.
juni.
Disse leirene har god tradisjon og samler
tradisjonelt mye folk. I forhold til den
første leiren etter Sommerstevnet er det
meste allerede utleid. På disse leirene er
det foruten en bibeltime på formiddagen,
og møte på kvelden – egne samlinger for
barna og ungdommene. Grillhytten har
åpent hver kveld!
Juniorleiren
Familieleir 1
Sankthans på Solstrand
Ingen over, ingen ved siden: Sommeren på
Solstrand Camping er til stor glede for hele
familien. Tar du barna med deg, kan du være
sikker på at de vil mase om å dra tilbake...
Her ser vi en lykkelig gjeng fra Grimstad på
en familieleir flere år tilbake!
Fokus på Solstrand
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Fra arkivet
Det er som vanlig fullt kjør
på Solstrand Camping
gjennom sommeren.
Evangelist Haakon L.
Martinsen og pastor Kjell
Ohldieck er blant talerne.
60+: Pastor Kjell Ohldieck vil tale for de
«godt voksne». Det er foruten mye sang og
musikk, og god forkynnelse, mye sosialt
samvær på disse leirene.
24.-27. juni
Her blir Viggo Klausen med som leirprest.
Glenn Meberg fra Betania Grimstad er med
som dyktig og energirik leirprest og har
med seg et lovsangsteam fra menigheten.
De siste årene har det vært begrenset med
plasser på denne leiren – vær derfor rask
med påmeldingen.
Tenåringsleiren
28. juni-2. juli
Her er Stian Lauvås (ny ungdomspastor
ved Klippen Vedavågen) og Svein
Kåre Dahl (Betania Vigeland) med som
leirsjefer. Med seg har de Joakim Skavern
som taler. Han kommer fra Elverum.
Ungdomsleiren
2. til 7. august
Her har Betania Kristiansand med
ungdompastor Hans Martin Skagestad
et spesielt ansvar. One80 Worship leder
lovsangen, mens Daniel Elvelyck från
Sverige taler Guds ord (les mer på
ungdomssiden).
Se mer info og meld deg på til:
www.solstrandleir.no
Se også:
www.solstrand-camping.no
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: [email protected]
[email protected]
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
Familieleirene
Ekspedisjon:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
5.-10. juli
Tradisjonelt har dette stevnet hatt besøk av
en forkynner fra Pinsebevegelsen. I år blir
evangelist Svein Nordvik med som taler.
Familieleir 2
12.-17. juli
Her taler Leif Frode Svendsen i møtene.
Aud Mona og Torbjørn Hammersland
er vertskap for leiren, og har med seg
barnearbeidere fra Sion Mosterhamn.
Familieleir 3
19.-24. juli
Her taler evangelist Haakon Martinsen.
Mer info om denne leiren kommer siden.
Familieleir 4
26.-30. juli
Svein Tungland, som er ansatt som fast
forkynner i Ebeneser Verdalen taler Guds ord.
Han har med seg et team fra Verdalen, hvor
Aud Djupevåg og Jon Sigve Sele er vertskap.
60 +
Tradisjonen tro blir det på sensommeren
arrangert leir for godt voksne folk – 60+.
Torild og Sigmund Vea fra Betel Svennevik
er vertskap. Med seg har de Kjell Ohldieck
som forkynner, mens Solbjørg Aanensen
og Magny Tønnesen deltar med sang. Det
legges mye vekt på det sosiale på disse
leirene – og mye god mat!
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: UnitedPress Trykkeri
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år.
37
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
nr. 5 • mai 2011
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Hobby
Støtt
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
• Natursteinsmuring
• Komplette løsninger
• Grøfter
• Tomter
• Byggefelt
Velkommen
7EPXZIVOIX1ERHEP
8PJ*E\
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte
Fredag kl. 19.00 Møte
Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
Solstrand Camping
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal
Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21
Mobil: 916 18 14 • E-post: [email protected]
DFEF i Norge
Misjons- og Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84069
Totalleverandør av møbler til forsmalingslokaler
Falk
Møbler A/S
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
Engene 3
3000 Drammen
Tlf 32 83 85 00
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndagkl 11 Høytidsmøte
Kl 19 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
Hollundsdalen, 5430 Bremnes
Tlf. 53 42 85 40
E-mail: [email protected]
www.innvartrapp.no
www.betaniaaseral.no
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte
5440 Mosterhamn
Mobil 901 72 549
Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
Drammensveien 269
3420 Lierskogen
Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10
Hørmann garasjeporter og portautomatic
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Kontorsekretær:
Tina Celand
Heianveien 83,
3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post:
[email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær:
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post:
[email protected]
38
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til DFEF i Bergen!
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
www.floenkirken.no
Manager/operator for Carten Shipping as
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 994 05 887
E-post:
[email protected]
Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem?
[email protected] - 70 07 85 11 - www.andaas.com
39
nr. 5 • mai 2011
B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
Leirer på Oven
Hvis alt går etter planen blir det endelig leir på Oven Leirsted igjen! Og det
forventes leirer fulle av lykkelige barn og ungdom.
REISER SEG: Nybygget på Oven Leirsted følger
planene, og dette bildet er tatt sent i april. Alle
krysser nå fingrene for at bygget skal stå ferdig
til leirene begynner.
Det er to juniorleirer og en ungdomsleir på
programmet dette året. Til neste år blir det
helt sikkert arrangert enda flere leirer! For
alle generasjoner! Spennende!
1. juniorleir
24.-28. juni
Bjørn S. Olsen blir med som kreativ taler,
og har med seg leirsjefene Elisabeth H.
Simonsen og Eirik Lippert. Denne leiren
er åpen for alle som går i fjerde, femte
eller sjette klasse til høsten.
2. juniorleir
28. juni-3. juli
Denne leiren er åpen for alle som går i
7.–9. klasse. Hele programmet var ikke
helt klart da dette ble skrevet. Men dette er
en spennende leir hvor det blir aktiviteter
som dans, sang, fotball, volleyball og
bading. Mona Blix Marthinsen blir med
som leirsjef! Taler blir presentert siden!
Ungdomsleiren
9. august-13. august
Denne leiren er alltid bra! Dyktige
leirsjefer i Monica og Jarle Tolås og
Morten Tangen vil være med å sette et
DUGNAD: Mange stiller opp på dugnad for
å gjøre leirstedet ferdig. Her er det flisekutting
på gang.
kjempebra preg på leiren. Håkon Tolås blir
med sammen med en annen taler som ikke
var klar da dette nummeret av DGB gikk
i trykken.