Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 10 • november 2010 • Årgang 106
Forkynner- og lederkonferansen
blir arrangert i Betania
Kristiansand 17. – 19. februar
2011. LES MER SIDE 11 - 13
Ungdommer ble frelst og
åndsdøpt under en ungdomskonferanse i Sion Mosterhamn
SE MER SIDE 23 -25
Frode Sundhordvik ble sammen med kona Marit og barna Maja og
Rode ønsket velkommen til Ebeneser Fredheim Stord.
En liten jente i slummen i Brasil
skaffet mamma arbeid – og håp
for framtiden.
LES MER SIDE 26 -27
“For slik som synden hersket gjennom døden,
skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” Romerne 5, 21
IVRIG: Frode Sundhordvik kom med flott hilsen til
menigheten.
Frode
– en altmuligmann
FESTSTEMT: Mange hadde tatt turen til velkomstmøtet – og kunne glede seg over flott borddekning
og feststemning.
Ny menighetarbeider
i Ebeneser Fredheim Stord
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Frode Sundhordvik
er ansatt som
menighetsarbeider på
Ebeneser Fredheim Stord.
Det er ikke mange forkynnere som kan
kalles en «altmuligmann», men denne
beskrivelsen passer bra til predikant
Frode Sundhordvik. Han har nemlig evne
til å forkynne til alle generasjoner. Som
menighetsarbeider i femti prosent stilling
på Ebeneser Fredheim vil han være
en ressursperson i forhold til de fleste
virkegrener.
I et høytidsmøte 17. oktober ble Frode,
kona Marit og deres to døtre, Maja
og Rode ønsket varmt velkommen til
forsamlingen.
Eldstebror Ørjan Johannesen ønsket
velkommen, og mente Frode ville bli en
rik velsignelse for menigheten.
Velsignet for å velsigne
«Frode og Marit vil tilføre forsamlingen
mye positivt – og vil være til stor
velsignelse for arbeidet som allerede
OM DU ER LITEN ELLER...: Jonas
(Johannesen) i talerstolens buk – mens Inge
Hamre innledet til forbønnstund.
drives i menigheten.»
Johannesen gikk videre inn på
menighetens motto: «Velsignet for å være
til velsignelse». Med utgangspunkt i 1.
Peter 3;8-12 fortalte han at storheten i en
menighet ikke handler om dens størrelse,
men heller om den er i Guds vilje. Jesu
tjeneste handlet om akkurat dette: «Jeg er
kommet for å gjøre Faderens vilje». Og
det er derfor vi er her: For å gjøre Guds
vilje. I alt menighetsarbeid må dette være
grunnlaget for tjenesten, hvis ikke kan det
bli et ork og slit. Tenk: Vi får gjøre Guds
vilje – og bli brukt av Ham. Hvorfor gjør
du det du gjør i menigheten? På grunn
av tradisjon? Du har arvet en tjeneste?
Noen krever det av deg? Jeg håper du gjør
det du gjør fordi du vet at Gud vil du skal
gjøre det. Hvorfor gjør jeg dette? For
min egen del? For andres del? Eller gjør
jeg det for Gud? Det som gir livet vårt
mening – er å gjøre det Gud vil vi skal
2
gjøre med vårt liv. Hva er min oppgave?
Det står om Jesus at han gikk rundt og
gjorde vel, salvet av Den Hellige Ånd
helbredet han dem som var underkuet
av djevelen. Vet du ikke hva du skal
gjøre? Dette er Guds vilje (Apg. 10;38)
– gå rundt og gjør godt, vis godhet mot
mennesker, dine nærmeste. Si et godt ord
til kona, spre Guds kjærlighet gjennom
ord og handling. Ja: Vi må «rusle» rundt
og gjøre godt.
Ebeneser Fredheim har flere ivrige
tenåringer, som hadde flere sanginnslag i
møtet. Det ungdommelige preget på møtet
gir virkelig håp om en positiv framtid.
Frode Sundhordvik slapp deretter til med
en hilsen til forsamlingen. Han kunne
fortelle at Stord ikke var noe nytt sted
for ham. Allerede i ungdommen var
han en gang med Finn Arne Lauvås på
en prekentur til Stord. «Jeg husker stor
gjestfrihet, Herrens nærvær og har
mange gode minner.» Han gledet seg
over å tjene i menigheten og oppleve
fellesskapet.
Ikke trykke ned, men løfte opp
Han talte ut fra Esaias 42;1-4
Hvem er den største i Guds rike?
Menneskesønnen kom for å tjene, gi sitt
liv som en løsepenge. Det å være stor i
Guds rike handler om å være en tjener.
Vi ser det når Herrens ånd kom over
Jesus – en bekreftelse – Jesus kom for å
tjene oss.
Det står om Jesus, at han ikke skal la
sin røst høre på gaten. Men vi kan jo
lese at Jesus ropte ut: «Den som tørster,
komme til meg å drikke». For mange
år siden traff jeg Ingulf Diesen som
nevnte noe i forbindelse med dette. Han
kunne fortelle at når noen var dømt til
døden, på vei til retterstedet ville alt
som vedkommende hadde gjort galt
bli ropt ut. En fordømmelsens tjeneste.
Men Jesus tier, Han tok vår synd, vår
straff og gikk til Golgata. Jesus vil ikke
avsløre deg for alle mennesker, men
bærer du på ting vil han hjelpe deg.
«Kom til meg, alle som bærer byrder,
og jeg vil gi dere hvile.»
Videre: Jesus vil ikke bryte et knekket
rør. Den tjenesten Jesus bringer,
gjennom Guds ord, ved Ånden – det
han virker i våre liv, handler ikke om å
trykke mennesker ned. Vi skal bringe
liv og forløsning!
Fjerne kyster venter på hans lære (v. 4).
Guds ånd går i forveien for oss. Tenk på
Samuel, som i en tid hvor Guds lampe
nesten var slukket. Gud tok vare på sitt
folk og åpenbarte seg gjennom Samuel.
Jeg ble også minnet om Timoteus, som
3
nr. 10 • november 2010
På kryss
og tvers
igjen måtte opptenne den Guds nådegave som
er i deg ved håndpåleggelse (2. Tim. 1;6-7).
Vi leste tidligere: Han skal ikke slukke en
rykende veke. Han vil på ny tenne deg i brann
for Jesus. Når vi er i brann, lyser vi – og dette
lyset kan åpenbare synd, Guds herlighet – gir
oss muligheter og kraft til å gjennomføre det
Herren ønsker for denne forsamlingen. Gud
ønsker at det livet du har på innsiden skal
pulsere, skal berøre mennesker. Han er mektig
til å sende vekkelse over Leirvik, hvor mange
blir frelst, men også i det stille, hvor en og en
blir vunnet.
LINDESNES:
Menighetene Betel Svennevik og Betania Spangereid har fått
egne hjemmesider. Se på: www.betaniaspangereid.no / www.
betelsvennevik.no. På Betania arrangeres det konsert med
Jarle Waldemar 21. november kl. 17.00. Det finnes også en
felles hjemmeside for menighetenes eget ungdomsarbeid:
www.onefokus.no.
Misjonshuset Moss har fått ny
hjemmeside:
www.misjonshuset.moss.no.
I møter søndag 21. og 28. november
kl. 17.00 taler Geirr Standal Guds ord. .
I etterkant av budskapet kom det et budskap i
tunger som ble tydet: «Se – jeg er den samme,
full av nåde og kraft. Du har lest historiene
om hvordan jeg handlet, vet hva som er
skjedd i ditt nærmiljø. Men se fram, for jeg
vil fremdeles åpenbare min kraft til frelse,
helbredelse og legedom – til fornyelse. Du har
grunn til å glede deg, og gleden i meg er din
styrke. Ting vil forstyrre denne gleden, men
se på meg, hva jeg har gjort for deg – vit at
jeg aldri vil svikte deg. Gled og fryd deg i min
frelse, og du vil stå etter å ha overvunnet alt.
Du skal vite at det verk jeg har begynt, det vil
jeg fullføre» – halleluja.
Ungdommene sang så velsignelsen over
familien Sundhordvik og hele forsamlingen!
I et høststevne 29. – 31. oktober talte Finn Arne Lauvås Guds
ord i fire møter.
31. oktober ble det arrangert Bededagsstevne i M40, hvor
tidligere misjonær Per Andresen og Magnus Bjerkeng deltok,
sammen med menighetens forstanderpar, Margunn og Frank
Søgaard. I møtene klokken 11.00 og 14.00 var det foruten
forkynnelse også mye sang.
MOSS:
Herren vil åpenbare sin kraft
Inge Hamre, eldste ledet deretter
forbønnhandlingen for Frode og familien.
Han informerte litt om alle menighetens
virkegrener (mangler bare babysvømming!) og
misjonsengasjement. Han så Guds ledelse i at
Marit og Frode var kommet, og hadde tro for
at de ville oppleve en rik tjeneste. Han leste
også fra Kolosserne 1;9-14.
VERDALEN:
OSLO:
ÅSERAL:
Betania driver et bra arbeid og spesielt ungdomsarbeidet
vokser, hvor kjernen av unge blir stadig større. 19. – 21.
november arrangeres en spesiell helg med Pål Pedersen. Tema
for helgen er disippelskap!
FREDRIKSTAD:
Kristi Menighet arrangerte 31. oktober sitt 125 års jubileum.
Det blir mer om dette i neste nummer av Det Gode Budskap.
KRISTIANSAND:
HALDEN:
På Betania arrangeres det babysang hver onsdag fram til 8.
desember kl. 11.00. Her er barn fra 0-1 år velkommen med
mamma eller pappa. Foruten sang og lek med barna, er det
”babykafé”. I møte 21. november kl. 19.00 taler Ole Kristian
Iglebæk, mens Heim synger.
Søndag 31. oktober deltok Betel Halden i et fellesarrangement
kalt Hallo Venn. Dette er et alternativ til Haloween feiringen
som har gjort sitt inntog i Norge de siste årene – og som
spiller på negative krefter. Motto for arrangementet i
Remmehallen var ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal
du gjøre mot dem.” .
KOPERVIK:
Betania satte i gang et nytt
ekteskapskurs 26. oktober.
I uke 48 (torsdag
2. desember og søndag 5.
desember) taler pastor Birger
Wroldsen (bildet)Guds ord. Uken
etter taler Reidar Gamst i møtene.
ASKIM:
FORBØNN: Her ser vi lederteamet i menigheten i forbønn for Marit og Frode og deres to døtre
Maja og Rode. Fra venstre: Ørjan Johannesen, Thor Mikal Larsen, Lars Helge Andersland og
Inge Hamre.
LOVSANG: Ørjan og et team av tenåringer ledet allsangen.
Ingen velkomstfest uten mat! Og for en herlig
servering, gode karbonader med godt tilbehør
og et stort dessertbord.
Det blir spennende å følge arbeidet på Stord
framover. Husk på vår bror og familien hans
i dine bønner – at de kan lykkes i Herrens
tjeneste på Stord.
Askim Frie Misjonsmenighet har drevet barnehage i 30 år og
jubilerte 31. oktober. Her deltok Viggo Klausen med flere.
Dagen før var det mange som fikk gratis dekkskift på bilen
utenfor menighetslokalet. Snakk om god service! Flott er det
også at menigheten kan tilby åndelig frelse og helse til de som
selv er ”på felgen”.
SKUDENESHAVN:
HARESTUA:
20. og 21. november kl. 19.00 taler Terje Rygh i møtene på
Ebeneser. Lørdag 18. desember kl. 19.00 taler Finn Arne
Lauvås.
Søndag 7. november deltok vennene i Betel på et felles
Israelsmøte på Moen Bedehus. Her talte Dag Øivind
Juliussen. I møte 21. november klokken 18.00 taler
menighetens egen – Ingar Wold Guds ord. 12. desember
arrangeres det julekonsert klokken 18.00. Her deltar Elisabeth
Widmer med sangere fra Oslo Gospel Choir. Akkurat det
skulle være en god grunn til å ta turen til Harestua denne
søndagen!
VIGELAND:
Menigheten Betania har fått ny hjemmeside:
www.betania-vigeland.no.
I et møte 21. november klokken 18.00 taler Geir Myra, mens
Elise Fauske med team synger. Du kan også finne info om
planene for nybygg på hjemmesiden.
STAVANGER:
I de to siste ukene i oktober har
pastor Vidar Jenssen (bildet) og
Wiggo Vilhelmsen (bildet under) talt
Guds
ord.
Fra 18.
november
og fram til 5. desember synger og
taler Anne og Torbjørn Arnesen
i møtene (torsdag kl. 19.30 og
søndag kl. 11.00 og 19.00).
4
5
nr. 10 • november 2010
Historiske glimt
Hvorfor støtter jeg Israel?
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
Det har den siste tiden vært debatt blant
forkynnerne i DFEF om synet på Israel
i Skriften. Denne debatten har skjedd
i fredlige former, med stor respekt for
hverandres ståsted. Det er et sunnhetstegn at
vi kan være åpne med hverandre – og tørre
å være uenige i ulike spørsmål. På samme
tid må vi forstå at det ligger noen rike løfter
i forhold til det å velsigne og støtte Israel.
Vi lever i en tid hvor mange kristne ikke
tar på alvor Guds ord, og blir mer påvirket
av massemedia / menneskers meninger. Jeg
kan ikke støtte alt Israel foretar seg, men
har egentlig enda større problemer med å
svelge alt som kommer fra de muslimske
nabolandene...
•
•
I en tid med forvirring i forhold til Israels
rolle – ønsker jeg å være klar på at jeg vil
VELSIGNE Israel og støtte Guds folk –
jødene. På samme tid ser jeg faren for at
Israel for mange blir viktigere enn Jesus
Kristus, og det å forkynne evangeliet.
Velsignelse, fred og
Hvorfor støtter jeg Israel?
•
frelse er stikkord
i mine bønner for
Israel og jødefolket.
•
•
•
Israel er den eneste jødiske staten
i verden, og ikke minst troner
landet øverst på alle rangeringer
over demokrati og pressefrihet i
Midtøsten. Israel kjennetegnes av frie
valg, fri fagbevegelse og et sosialt
sikkerhetsnett.
- Antisemittisme (jødehat) er ikke et
nytt begrep. Sannheten er at jødene har
vært hatet de fleste steder i verden. De
har blitt forfulgt, trakassert i de fleste
land, ikke minst i Europa (Norge!),
Polen – ikke minst i Russland. Se
hvordan Norges landslagstrener
«Drillo» ber folk boikotte varer fra
Israel.
- Jødene blir betraktet som «dhimmi»
(annenrangs borgere) i muslimske land.
- Koranen kan tolkes dit hen at jøder
skal bekjempes, noe vi har sett flere
6
•
•
sentrale, muslimske ledere fronte i
media. Vi er naive hvis vi ikke ser
den religiøse siden av konflikten i
Midtøsten.
- Jeg har tro på Guds ord som en evig
sannhet. Guds ord er klart på at vi skal
velsigne Israel, jødefolket (1. Mosebok
12;3; Esaias 40;1-2; Salme 122;6-9).
I mine bønner er det naturlig å be om
velsignelse, beskyttelse og frelse for
jødefolket. Som menigheter har vi også
et ansvar i å støtte og velsigne Israel.
- Ut fra Jesu egne ord (Joh. 4;22) sier
Jesus at frelsen kommer fra jødene.
Dette er et utrolig sterkt utsagn, og
uansett om jødene forkastet Jesus,
skylder vi dem vår frelse. Vi har grunn
til å være takknemlige! Tenk over den
enorme forfølgelsen jødene opplever
over hele verden, og det trykket som er
over Israel. Det lille landet er sentralt
i mediebildet. Satan må virkelig hate
Israel, jødene – for deres rolle i å
bringe Frelseren til denne verden. Og
ikke minst, den rollen landet har i
profetordet.
- Gud utvalgte jødene som sitt eget
eiendomsfolk; ja – de valgte bort
Kristus. Men vi vet: Gud angrer ikke
sine nådegaver og sitt kall – og Paulus
sier rett ut (Rom. 11;1-2): «Har Gud
forkastet sitt folk? Slett ikke»!
- Jeg er blant de som tror at jødene, som
hedningene, må ta imot Jesus for å bli
frelst (Joh. 1;12, Rom. 10;12). Paulus
peker på hele Israel en dag SKAL bli
frelst (ved Jesu komme), men han sier
også: «Mitt hjertes ønske og min bønn
til Gud er at de må bli frelst». (Rom.
10;1). Derfor ber jeg i mine bønner også
om at Gud må styrke de messianske
jødene, menighetene i landet, og ikke
minst at flere jøder må bli frelst.
Det blir mer stoff om og fra Israel i Det
Gode Budskap framover.
Bildet
Bildet denne
gangen er hentet
fra Moss, fra Gerd
Johnsrud - og trykket
i Evangeliekirkens
menighetsblad. På
bildet ser vi fra venstre:
Jenny Hauptman, Anna
Nilsen, Hulda Bentzen,
Juul O. Lind, Randi
Martinsen (f. Bentzen),
Liv Aas (f. Bentzen),
Gerd Johnsrud (f.
Hauptman), Aase
Frosterød (f. Bentzen),
Sand brødre fra Son,
Karen Lind og noen
ukjente.
105 år siden 15. november 1905
Det herlige evangelium
der har gjort oss til evighetsmennesker. Dette er blevet Guds kraft til salighet i oss,
så vi kjenner det har overflødig tilfredstilt vårt hjerte og vår ånd. Halleluja! Da Det
Norske Misjonsforbund første gang sendte meg til Bergen for å predikere på et
kvartalsmøte for 14 år siden, reiste jeg med bankende hjerte ved tanken på, at jeg
manglede Ord, det jeg hadde mer enn overflod av! Men Gud holdt den gang på at vise
meg, at Guds rike ikke var ord, men kraft (1. Kor 4, 20)... Der gjennomstrømmede
mitt liv en kraft så vidunderlig, at det var som hele mitt legeme holdt på å oppløftes
og tilintetgjøres. Ja, halleluja! (utdrag fra artikkel av Erik N. Andersen).
52 år siden 1. november 1958
Har du framgang?
Lever du for ham i dag, eller er ditt liv delt? Da blir det ingen framgang. Lever du for
Jesus, preges ditt liv av det. Vil du ha et seiersrikt gudsliv, må du leve i det og tenke
på det. Du som leser dette hvordan er det med din nådegave, eller de nådegaver Gud
har skjenket deg? Får hans Ånd bruke dem? Er din ånd like varm nå som før? Det
er vel de som leser dette som ser tilbake på tider da de var velsignet av Gud og var
til velsignelse. Er du det nå? Kanskje du med sorg må si det er ikke slik i dag? Og
årsaken til dette er at du lever ikke lenger i sentrum. Men husk at det farlig å leve i
ytterkanten, det bære lengre og lengre ut. Vil du tilbake igjen, hva må du gjøre da? Da
må du bekjenne din synd, for det er synd å leve så mye for den nærværende verden
at det skader gudslivet. «Demas forlot meg, han fikk den nåværende verden kjær. –
Derfor minner jeg deg om å opptenne den Guds nådegave som er i deg.»
2. Tim. 1, 6
Jakob Karlsen (utdrag av lengre hilsen)
7
37 år siden
1. november 1973
I Romerne 9-11 gjev apostelen Paulus
ein klar definisjon om at jødene ikke
har æresnamnet Israel bare for sin
fysiske avstamning frå fedrene, men
at Gud har utvalgt seg eit folk – Israel
– som Han sjølv kallar: Lovnadens
born! Med denne bakgrunn kan Israel
stå fram til en lukkelig utgang av
denne trengselstida. Det vil for stor
plass her – i denne samanheng – å
kome nærare inn på alle de trengsler
som Israel lyt gjennomgå for atter å
gje seg heilt over i den Allmektige
Guds hender.
(utdrag av artikkel av Oddvar
Hjelmeland)
nr. 10 • november 2010
Jordmor med
stort
hjerte
og masse
mot
HEDERSBEVISNING: Den tiden Lilly virket for
Jesus betydde mye for mange mennesker - noe
denne hedersbevisningen beviser.
Lilly Engseth (86) virket
i Swaziland i periodene
1958-65 og 66-72. Hun
var utdannet jordmor
og drev fortrinnsvis
med sosialt arbeid, men
arbeidet hadde også en
sterk evangelisk profil.
Etterkrigstid
Etter dette jobbet Lilly i Røde Kors
i Volda som leder for en barnehage,
samtidig som kallet begynte å ta form.
Hun leste mye om Kongo og ønsket å bli
jordmor. Det ble sett på som noe vågalt
i familien og hun vågde ikke fortelle at
hun egentlig ønsket å reise til Afrika. Men
kallet ble klarere og klarere.
Etter jordmorskolen fikk hun jobb, men
sa i fra at hun skulle til Afrika. På denne
tiden var det flere misjonskandidater, men
veien til mange av landene var stengt og
mange ventet på å få reise.
Portrettet/Lilly Engseth
Et glimt av barn i Swaziland.
Tekst og foto: Rose Høiland
PORTRETTET: Å snakke med Lilly
om hennes liv og tjeneste er som å åpne
en spennende bok med biografiske
beretninger. Alle historier er verdt å lytte
til og man blir grepet av begeistringen
over det å kunne få være med å bety
en forandring for andre mennesker. I
Lillys tilfelle var det ofte dramatisk, det
kunne stå om liv eller død. Hun virket
som jordmor i et land med knappe
ressurser og dårlig fremkommelighet.
Spedbarnsdødeligheten var høy.
Lilly vokste opp i Volda, i en menighet
med et sterkt misjonsengasjement.
8
Onkel og tante hadde reist til Kina
og på misjonsgruppen Lilja som
Misjonssambandet arrangerte, sang de en
sang om barna som ikke kjente Frelseren
eller kunne synge glade jul.
Dette var ting som gjorde sterkt inntrykk,
men Lilly var ganske beskjeden. Hun følte
seg minst av alle og lite flink på skolen.
På realskolen kjente hun på at til tross for
dette, var det noe hun skulle. Det våget
hun ikke fortelle til noen. Under krigen
gikk hun på barnepleien i Ålesund og
jobbet på fødehjemmet etterpå.
9
Ruth Kaupang og Lilly fikk kontakt med
Afrika Innlandsmisjon og dro til England
for å lære engelsk og de ble etter en tid
intervjuet i forhold til misjonstjenesten.
Der ble de spurt om særlig læremessige
spørsmål og to uker senere fikk de avslag
på grunn av sitt syn på tungetalen.
Etter å ha reist rundt og holdt møter
på Sørlandet kjørte Gustav Svennevik
søstrene til Østlandet hvor de hadde møte
med Misjonsutvalget. I samme periode
kom misjonærer fra Swaziland hjem og
ønsket nye medarbeidere velkommen.
Lilly forteller:
«Jeg hadde tenkt meg Kongo, og ville ikke
til Swaziland. Derfor sa jeg at jeg måtte
tenke på det. Jeg hørte klart og tydelig –
følg meg! Etter det gikk alt veldig fort og
vi reiste til Swaziland, selve reisen tok en
måned.»
Det var høsten 1958.
nr. 10 • november 2010
Her blir hun operert for struma og de fant
stoffskifteproblemer.
Savner Swaziland hver dag.
Benedict Xaba (bildet) ble i sin født inn i armene til jordmoren Lilly Engseth. Han er i dag
helseminister i Swaziland.
Uteperiode
Lilly måtte ha fem registrerte hjemmefødsler for å bli registrert som jordmor i
Swaziland. Hun hadde mange svangerskapskontroller og oppfølging, men det
skulle ta tid å få de fem hun trengte. De
fleste fødte før hun kom frem. Til slutt
beordret Lilly en kvinne at hun måtte bli
på misjonsstasjonen frem til fødselen, og
hun fødte på kjøkkengulvet.
Etter dette åpnet Lilly en klinikk, men
manglet mye av det nødvendige utstyret.
Det ble risikabelt å stå med alt ansvaret
og ikke ha noen med kunnskap rundt seg.
Derfor stengte hun etter en tid klinikken
og satset heller på hjemmebesøk.
«Jeg forsøkte helst å kjøre folk til
sykehuset, og hadde en del utstyr i bilen
om vi ikke skulle rekke frem. Hele to
fødsler skjedde i baksetet på folkevogna,
men som regel fikk vi den fødende ut, tok
imot barnet, snudde og dro hjem.»
Mistet ingen mødre, men mistet
noen barn
Lilly forteller om en spesiell episode:
«En gang kom en kvinne gående hjem
til oss på julaften. Vi skulle feire jul
alle misjonærene. Jeg la henne inn
på klinikken og sa hun kunne gå til
barnehjemmet for å få mat. Jeg trodde
ikke hun var i fødsel siden hun ikke hadde
rier. Plutselig fikk vi beskjed om at hun
var blitt syk og vi måtte komme med en
gang.
Fødselen gikk greit, men hun begynte å
blø. Jeg gav henne sprøyte for blødningen.
Så sier hun, «jeg ser bare stjernene». Jeg
tenkte at hun ville gå inn i koma. Så vi
samlet oss rundt senga og ba. Etter en liten
stund satt hun i senga.»
Det er bare ved Guds hjelp at Lilly kan
vitne om at hun aldri har mistet en eneste
mor. Det er hun takknemlig for, men
dessverre er det noen barn hun mistet.
Andre oppgaver
I denne perioden startet de og et
barnehjem for å hjelpe underernærte og
syke barn. På søndagskolen var det over
400 barn, men da telte ikke de som satt på
ryggen til noen av de andre barna. Det var
så mange oppgaver og hvis en ville kunne
man jobbe hele tiden. Tiden strakk ikke til.
I den andre uteperioden var Lilly mye syk
og de kan ikke finne ut av det. I 72 må
hun avslutte tjenesten og komme hjem.
10
Lilly har reist på kortere besøk som hun
har kostet selv. Da har hun kunne fortelle
folk at det eneste hun nå kan gjøre er å be.
Det kan hun gjøre i Norge. Og det går ikke
en dag uten at tankene går til Swaziland.
Barna hun tok imot er nå voksne og flere
har ledende stillinger i samfunnet. En
av de fem første barna hun tok imot da
hun skulle registreres, endte opp som
helseminister i Swaziland.
«Jeg ville ikke bytta bort noe til tross for
at vi levde sparsommelig og ikke kunne
bruke så mye på oss selv. Det at jeg lærte
engelsk har hjulpet meg mye i arbeidslivet
hjemme i Norge, men jeg synes det har
vært litt rart at jeg skulle bruke så mange
år på å få reise ut i misjonen og så skulle
det bare bli fjorten år», sier Lilly litt
tankefullt.
«Det var jo først etter så lang tid at jeg
virkelig kjente jeg kunne bidra fordi jeg
forstod språket og kulturen og hadde fått
mer erfaring.»
Igjennom livet forteller Lilly at hun bare
har opplevd Guds omsorg både ute og
hjemme. Hun har ikke mangla noen ting.
Gud har sørget for arbeid hver gang det
har vært behov for det. Aldri har hun søkt
på en jobb. I 1988, midt i vanskelige tider
i Norge, gjorde Gud det mulig for henne å
kjøpe seg en leilighet og alle ting ble lagt
til rette.
«Jeg kunne selvfølgelig ha jobbet mer
her hjemme og tjent mer penger, men
hva i alle dager skulle jeg gjort med de
pengene?» sier Lilly og ler.
Står i bønnens og ordets tjeneste
Forkynner- og lederkonferansen 2011
Møte med Morten Østevik
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Olga Geniva Hemnes
Morten Østevik ønsker
at eldstetjenesten
skal være preget av
bønnens og ordets
tjeneste.
KARMØY: Morten Østevik (38 år) har
tatt over lederansvaret i Forkynnerog ledergruppen (FLG) etter Morten
Helland. Foruten Østevik og Helland
er Roy Wareberg (MHUs representant),
Ole Kristian Iglebæk (forkynner) og
Reidar Gamst (rektor og pastor) med i
gruppen.
Morten Østevik har vært en del av
menigheten Saron på Karmøy helt siden
tenårene.
- Jeg var i et kristent ungdomsmiljø på
Åkra, i kirken og det kristne skolelaget.
En dag i 1987 ”dumpet” jeg innom på
11
Saron, uten helt å vite hva jeg gikk til.
Men jeg fikk veldig godt inntrykk av
folkene her og bestemte meg for å bli
en del av menigheten. I møtene ble
jeg mye mer bevisstgjort i forhold til
troen, ble utfordret og elsket den sterke
åndsatmosfæren. Her var det mer å få,
og stadig i møtene gikk budskapet rett i
hjertet på meg, sier Morten.
Han ble siden gift med en Saronjente, Randi – og de har fått tre gutter
sammen og bor i et større byggefelt på
Åkrehamn. Tidlig fikk Morten ansvar,
og ble allerede som 18-19 åring spurt
om bli menighetstjener.
nr. 10 • november 2010
- Siden opplevde jeg at Gud ville ha
meg videre og gikk med en uro: Hva
vil du Gud? ”Ut av intet” kom en av
brødrene på Saron ”på døren” med
spørsmål om jeg ville gå inn i en
eldstetjenete. Dette sanksjonerte med
det jeg kjente i hjertet mitt og det var
enkelt å svare ja på henvendelsen.
På denne tiden var det fellesmøter på
Åkrehamn med pinsepredikanten Jan
Martin Øverby. I et ettermøte profeterte
han over livet mitt – noe som ble en
stor oppmuntring og mektig stadfestelse
for meg – du er på rett vei, sier Morten.
Det er en bevisst og brennende
eldstebror vi treffer, som er trygg på
eget ståsted.
- For meg er det utrolig viktig å fungere
i bønnens og ordets tjeneste. Derfor
har jeg ansvaret for bønnemøtene
på tirsdags kveldene, og deltar i
forkynnelsen i menigheten. Det ligger
sterkt i hjertet mitt å legge til rette for at
andre mennesker skal komme inn i det
kallet Gud har for dem, i menigheten
og ut fra menigheten.
På spørsmål om han har et konkret
eksempel på dette, nevner han Arvid
Alsaker, som for en tid tilbake ble satt
inn som menighetskoordinator.
- Jeg gjorde noen av hans oppgaver
tidligere, men når Arvid gikk inn i
denne oppgaven, tok han dette arbeidet
til et nivå som jeg ikke hadde mulighet
til. For meg er det en befrielse å se at
andre kan gjøre ting bedre enn meg,
og jeg tror dette er viktig å se for alle
ledere. Og det handler jo om å være
trygg på eget ståsted og tjeneste.
Gjennom flere år har Morten vært
engasjert i fellesarbeid i DFEF.
- I 2 år var jeg med i Misjons- og
hjemmeutvalget som varamedlem, men
kjente på at dette egentlig ikke passet
meg. Når forespørselen om å gå inn i
FLG kom, kjente jeg at det var noe som
sanksjonerte med det som lå i hjertet
mitt.
I dag er han leder for ledergruppen, noe
som tilsier at han er kontaktperson i
forhold til Misjons- og hjemmeutvalget,
menighetene og det praktiske ved
styremøtene. Husk på Morten og FLG i
dine bønner!
Konferanse i
Kristiansand
Forkynner- og lederkonferansen 2011
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
ARKIVFOTO: Dette bildet er fra en konferanse på Klippen for noen år siden.
- Bønnedagen er hjertet i FLK
Morten Østevik tror Forkynner- og lederkonferansen er
en arena hvor Gud åpenbarer sin vilje for våre ledere,
menigheter og DFEF som bevegelse.
Forkynner- og lederkonferansen 2011
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
KARMØY: Forkynner- og lederkonferansen (FLK) blir arrangert i Betania
Kristiansand 17. – 19. februar 2011.
Hjertet i konferansen ligger helt klart i
bønnedagen, hvor du sammen med andre
ledere får muligheten til å innvie deg i
bønn – og ikke minst bli bedt for. For min
egen del har denne dagen i konferansen
hatt stor betydning.
- En konferanse som nok er viktigere
enn mange er klar over! For her møter
du ledere og forkynnere med en felles
lengsel om å oppleve mer av Gud. Denne
samstemtheten i lengsler og drømmer
skaper et mektig Guds nærvær. Og det
igjen gjør konferansen avgjørende for
enkeltmennesker og menigheter, sier
Morten Østevik, leder av Forkynner- og
ledergruppen (FLG).
Nå er det slik at mange av deltakerne
hopper over ”bønnedagen”...
DFEF består av cirka 60 frittstående
menigheter, hvor landsmøtet, Forkynnerog lederkonferansen og Det Gode Budskap
blir utrolig viktige.
Dere har igjen valgt å invitere Egil
Svartdal som taler. Hvorfor?
Opplever du at konferansen er en
arena hvor Gud taler sin vilje/plan for
DFEFs enkeltmenigheter og DFEF som
bevegelse?
- Siden sommerstevnet har en landsmøtedel
med forskjellige saker og møtene går på
oppmuntring og inspirasjon, kan jeg vel
si meg enige i det. I FLK, som begynner
med en hel bønnedag, er fokuset på Guds
visdom og åpenbaring om veien videre for
oss som ledere, menigheter og bevegelse.
12
17. – 19. februar 2011
blir Forkynner- og
lederkonferansen
arrangert i Betania
Kristiansand.
- Du får meg ikke til å spille på folks
dårlige samvittighet. Tenk på Moses, som
måtte opp på fjellet for å få åpenbart Guds
vilje for sitt folk og tjeneste. På samme tid
må vi også være på fjellet med Gud, søke
inn i Hans nærvær og la Han få tale inn i
livene våre. For det trenger vi mer av!
- Vi opplever at han har aktuelle budskap
inn i våre menigheter. I fjor satte han
fokus på at vi som menigheter må forstå
tiden vi lever i og at menneskene rundt
oss søker åndelige opplevelser og er
vid åpne for evangeliet. Egil nevnte at
han også hadde ønsket å si litt om 4
generasjonsmenigheten, men tiden strakk
ikke til. Vi har ikke gitt Egil et bestemt
tema, men vi har tillit til at Gud legger
viktige budskap til menighetene våre på
Egils hjerte.
KRISTIANSAND: Som i fjor blir
Forkynner- og lederkonferansen
(FLK) arrangert i Betania. I forhold til
talerlisten er det klart at Egil Svartdahl
vil delta sammen med flere av DFEFs
egne forkynnere. Fullt program og
oversikt over møtene og talerne vil
bli presentert i neste nummer av Det
Gode Budskap. Det samme gjelder
påmelding. Sjekk for øvrig
www.dfef.no for program, påmelding
og overnattingsmuligheter så snart som
mulig.
Sett allerede nå av datoene i
almanakken din!
Dette er en reise i Emanuel Minos’
livsvisdom og erfaringer.
Med profetisk klarsyn tar han
dessuten temperaturen på dagens
åndelige situasjon i Norge og
norden.
Et viktig budskap til land og folk.
NÅ
15.000
Kr. 249,- Innbundet
Et ypperlig tips som en
meningsfull julegave!
Sten Sørensen har skrevet et viktig dokument over et spennende liv, krydret med
hovedpersonens egne gjengivelser.
”Endelig en bok som bringer oss tettere på
mannen og myten Emanuel Minos. Han
er en av norsk kristenhets mest fargerike
personligheter.” - Egil Svartdahl
NYHET!
Kr. 249,- Innbundet
Kjøp bøkene hos din lokale bokhandler!
eller på www.hermon.no - tlf 63 80 30 99
HERMON
FORLAG
13
nr. 10 • november 2010
Aktuelt
Synspunkt:
Liv Kjersti Skjeggestad
Generalsekretær
Menneskeverd
Ettervirkninger av abort
Vern om Livet.
Uante konsekvenser.
I Menneskeverds medlemsblad Vern om Livet,
som kommer med ny utgave nå i oktober, har vi
intervjuet Rikke Martinsen (38) som valgte abort
på sitt ufødte barn i desember 1992. I dag, 18 år
etter, kommer fortsatt tårene når hun leser sine
egne dagboknotater fra det som for henne var en
tøff påkjenning. Hun sier i dag at hun angrer på
det valget hun tok en desemberdag i 1992, men
at situasjonen var slik at abort virket som den
beste løsningen den gangen. I dag mener hun
noe annet.
Med dette som utgangspunkt kan vi lett forstå
Rikke Martinsen som fortsatt blir berørt av å
fortelle sin historie omkring aborten som fant
sted på Ullevål sykehus for 18 år siden. Abort
setter spor, mange kvinner sliter i etterkant.
Mange går tøffe runder med seg selv før man
velger abort, og jeg tror ingen tar lett på et
slikt valg. Det er viktig at kvinner får vite at
flere får utfordringer etter en abort. Det å velge
barnet kan på sikt gi mindre utfordringer enn
det å leve med å ha tatt abort. Psykiater Anne
Nordal Broen har tatt doktorgrad på psykiske
ettervirkninger etter abort. Hennes avhandling
har vekket internasjonal oppsikt.
Og hun er ikke alene. Kvinner i alle
aldersgrupper opplever i større eller mindre
grad psykiske ettervirkninger av utført abort.
Hvorfor det egentlig, når man bare fjerner en
«celleklump». Det er jo hvert fall ikke liv? Eller
er det nettopp det det er?
Det er fortsatt tabu:
Abort.
Veldig få snakker
om det, men mange
kvinner sliter psykisk
i årevis etter utført
inngrep.
Hvorfor det?
Livets startpunkt er befruktningen.
En av Norges fremste barneleger, Ola
Didrik Saugstad, professor ved Oslo
universitetssykehus, Rikshospitalet, skriver i
en kronikk i VG 26. august i år: «Det er ingen
tvil om at menneskelivet genetisk sett starter
ved befruktningen, ved sammensmeltingen av
en egg og sædcelle». Han skriver samtidig at
medisinsk forskning på området «mer og mer
støtter argumentet om at fosterets utvikling
er kontinuerlig og at det ikke er mulig å sette
noe skarpt skille i den biologiske utviklingen,
bortsett fra befruktningen».
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon
som arbeider for å verne om livet fra nettopp
befruktningen og til en naturlig død. Vi mener, i
likhet med Saugstad at det blir subjektivt å si at
livet starter etter x-antall uker i mors liv eller ved
fødsel, som også enkelte hevder. Utviklingen er
kontinuerlig fra det tidspunktet man har en sædog eggcelle som har smeltet sammen til ett. Her
starter livet. Menneskelivet har også en verdi fra
befruktningen av.
Problemer 5 år etter.
– Minst 20 prosent av kvinnene hadde fortsatt
problemer etter fem år, de orket ikke snakke
om inngrepet og forsøkte å skyve det unna. De
unngikk det som kunne minne om aborten, og
prøvde å bli kvitt minnene. Men det klarer de
ikke. I stedet blir de sittende fast i et psykisk
traume, med en svekket evne til å glede seg over
livet, sa Nordal Broen til Aftenposten for over
tre år siden etter at resultatene ble kjent.
I Norge ble det utført 16.073 aborter i 2008. Det
er 2 i timen; 44 hver dag. 44 menneskeliv som
hver dag blir nektet å vokse opp. Samtidig er det
verdt å merke seg at omtrent hver tredje kvinne i
Norge i dag har fått utført en abort. Dette berører
oss alle.
Derfor er Rikke Martinsens historie verdt å
lytte til. Hun har i ettertid fått tre barn, men sier
hun ser på seg selv som fire-barnsmor. En slik
uttalelse rører ved noe i oss. Som et generelt råd
til kvinner som står i en vanskelig livssituasjon
hvor abort er et av alternativene som er oppe til
vurdering har hun følgende å komme med: «Man
vil aldri angre på at man beholder et barn».
Rikke Martinsen vet hva hun snakker om.
Har du
din egen
teologi?
Jeg tror mange kristne har laget sin
egen kristendom, egen teologi! I
forhold til mange spørsmål av bibelsk
karakter er vi kanskje usikre på hva
Bibelen sier? Eller vi har hatt noen
negative erfaringer som gjør at vi
bortskriver en del av evangeliet?
For noen år siden bestemte
lederskapet i menigheten, som
jeg var en del av, at vi måtte ha
noen retningslinjer i forhold til
det å tjene i menigheten. Det var
enkelt å sette ned en del bibelske
regler – helt til jeg satt foran et
såret enkeltmenneske og skulle
fortelle – du må ta en lengre pause
fra tjenesten din. Da kunne det vært
enkelt å forandre på våre bibelske
retningslinjer.
Noen ganger tror jeg faktisk at Guds
kjærlighet står over alt, og vi må vise
nåde til mennesker som har gått
feil. Men: Det må ikke bli slik at vi lar
mennesker overstyre det som er Guds
vilje gjennom Guds ord. Selv om
en kamerat og slektning av meg er
homofil, vil det ikke få meg til å endre
syn, da Bibelen taler så klart imot
synden homofili.
Det er utrolig viktig at vi lærer den
unge den vei han skal gå. At vi selv
fyller oss med Guds ord, og blir trygg
på og godt kjent med Guds vilje.
Ikke minst at vi tør å ta opp en del
stridsemner med ungdommene
våre, og tørre å holde fram Guds ord.
Selv om det strider mot menneskelig
fornuft, klokskap og det som de fleste
mener.
Jeg håper du tar Guds ord på alvor
i kristenlivet ditt. At du prioriterer
å bli kjent med Guds vilje i de
utfordringene du står oppe i.
Guds velsignelse over liv og tjeneste!
Vidar Jenssen
LIv Kjersti Skjeggestad
14
Vidar Aronsen
Visdomsord
av Bjarne Staalstrøm
Min elskede
er min
«På hvilken måte behøver kjærligheten seksuallivet? Jo,
som uttrykksmiddel. Man kan tilføye: Det menneskelige
kjærlighetsliv begynner å bli menneskelig, dvs.
menneskeverdig, når det er noe mer enn blott og bart
kjønnsliv, når det er kjærlighetsliv.» (Viktor E. Frankl).
Det finnes neppe noe tema som har fått
så mange tolkninger som seksuallivets
betydning i menneskelivet.
Psykoanalytikeren Sigmund Freud
hevdet at seksualdriftens trivsel, spilte
en hovedrolle for kreativitet, psykisk
helse, sosial tilpasning; stort sett all
menneskelig livsutfoldelse. Freud var
som de fleste vet ingen religiøs forsker,
men han mente også at driftene måtte
underlegges en etisk/moralsk kontroll,
spesielt av sosiale årsaker.
Selv om senere forskning har kommet
til andre resultater, så har ettertiden
mye å takke ham for. Mange av de
fordommer og den mystikk som kirken
hadde skapt omkring drifts-livet,
gjorde Freud mye for å avmytologisere.
Jeg må bare konstantere at de fleste
av mine konfidenter i sjelesorgens
hverdag, har strevet med skyldfølelse
og bekymring i forhold til sin
seksualitet. Det som skulle være «lyst
og glede», har i stedet blitt en byrde...
Spesielt ut fra et kristent skapelsessyn,
burde erotikken betraktes som en Guds
gave.
Å hevde at seksuallivet bare skal være
et middel i forplantningens tjeneste,
for slektens bevarelse, betyr å frarøve
forholdet mellom kvinne og mann en
viktig dimensjon for samliv. For et
slikt syn på sex, ville også være en
blodig urett mot ektefeller som av en
eller annen grunn ikke kan få barn.
15
Seksuallivet har sin verdi i seg selv,
som uttrykk for ekte kjærlighet mellom
mennesker. Når jeg bruker uttrykket
«ekte kjærlighet», er det fordi seksuell
aktivitet skal være mer enn lyst. Det
er også menneskeforakt å utnytte et
medmenneske som en bruksgjenstand
etter «bruk og kast»-metoden.
Fremdeles finnes det tusener av unge
mennesker som forspiller den unike
opplevelse; å være elsket som den
eneste, fordi de går fra den ene til den
andre uten forpliktelser. Ekte kjærlighet
er ikke et biprodukt av seksuallivet,
men en forutsetning for et fullverdig
seksuelt samliv. Salomos Høysang i
Bibelen bruker et uttrykk som burde
beskrive ekte kjærlighet, når det sies:
«Min elskede er min, han som vokter
sin hjord blant liljene.»
Det å si til sin kjære: «Du er min!»
betyr ikke en frarøvet frihet, men en
erklæring for det dypeste vennskap og
den mest inderlige tillit.
Den store kjærligheten finnes fremdeles
blant menneskene, og de som finner
den, burde være meget, meget
takknemlige.
Les gjerne hele Salomos Høysang
i Bibelen, verdens vakreste
kjærlighetsdikt.
nr. 10 • november 2010
Glupende ulver i blant oss
Prekenen / Leif Frode
Svendsen
Illustrasjon: Artisk ulv
(Crossdaily)
«Jeg vet at etter min
bortgang skal det
komme glupende
ulver inn blant dere,
som ikke skåner
hjorden; ja – blant
dere selv skal det
fremstå menn som
fører forvendt tale
for å lokke disiplene
etter seg.» Apg. 20;29
PREKENEN: Paulus visste at han var
ved avslutningen av sitt liv. Vi kan lese
at han kalte til seg de eldste i Efesus,
og ba dem gi akt på seg selv, og på hele
den hjord som Den Hellige Ånd satte
dem til tilsynsmenn for, for å vokte
Guds menighet, som Han vant seg ved
sitt eget blod (Apg. 20;17 og 27).
Apostelen visste at det ville komme
glupende ulver blant oss, som ikke
skåner flokken. Kanskje det verste av
alt, fra vår egen menighet, sammenheng
vil det fremstå menn og kvinner som
ved falsk lære vil lokke disipler bort fra
menigheten og Jesu nærhet.
Hva kjennetegner disse ulvene?
De som oppstår midt i blant oss er
kristne som på et eller tidspunkt har
valgt ikke å lyde Guds stemme i livet
sitt. Ofte vil de ha en hemmelig synd i
livet sitt, som de ikke vil omvende seg
fra. Andre igjen har kanskje regnet ut
kostnaden ved å følge Jesus, og nekter å
betale prisen.
«Den lovløses komme er etter
satans virksomhet med all kraft,
tegn og løgnens under og med all
urettferdighetens forførelse blant de
som går fortapt, for de ikke tok imot
kjærlighet til sannheten, så de kan bli
frelst. Og av denne grunn skal Gud
sende dem villfarelsens makt, så de
kan tro løgnen, for at alle de som ikke
trodde sannheten, men hadde glede i
urettferdigheten, skal bli dømt” 2. Tess.
2;9-12
Vi ser hva som skjer når vi ikke har
kjærlighet til sannheten, til Jesus – og
gjør etter det som han taler inn i våre
liv. Hva skaper et slikt opprør? Det
skaper villfarelse og løgn hos dem som
er ulydige.
Kanskje uten at du aner det, er du i ferd
med å bli en ulv? En som sliter med
en hemmelig, alvorlig synd? Du er en
blind som leder en blind? Gud har talt
til deg flere ganger om å gå videre med
ham, men du har nektet? Heldigvis er
det mulighet til å omvende seg.
Men la oss gå videre, og se på et
skriftord i Matteus 7;15 og 2. Kor.
11;14-15:
16
«Ta dere i vare for de falske profetene!
De kommer til dere i saueskinn, men
innvendig er de glupske ulver.»
«Og det er ikke noe å undre seg over,
for satan selv omskaper seg til en lystes
engel. Derfor er det ikke noe stort om
tjenerne hans også omskaper seg til
rettferdighetens tjenere. Men dets ende
skal bli samsvar med deres gjerninger.»
I naturen blir ulven ofte kalt «skogens
renovatør», ved at den primært tar
svake og syke dyr. Ulvene som Jesus
og Paulus beskriver er glupske ulver,
som ikke først og fremst vil prøve seg
på lederskapet. De vil heller konsentrere
seg om eldre, nyfrelste, barn og unge –
og syke. Jeg hørte for en tid tilbake om
en eldre dame, som tidligere hadde vært
en kristen, men nå hadde blitt lokket
bort fra den sanne lære om Jesus av en
mann som besøker henne jevnlig. Til
familiens store fortvilelse. I Norge går
ulven mest etter elgkalver (70 prosent
av kostholdet) – noe som vi bør legge
oss på hjertet: Vi trenger virkelig flere
erfarne, åndelige fedre og mødre i blant
våre barn og ungdommer. Hyrder!
Disse ulvene vil i første omgang ikke
være enkle å oppdage. De vil være med
i lovsangen, de vil rose predikantens
tale – de vil tilsynelatende være positive
og aktivt med. De vil sondere terrenget
og finne sine offer. Og er ikke hyrden da
oppmerksom kan han miste verdifulle
sjeler i flokken sin. Husk at ulver er
veldig tilpasningsdyktige, de finnes
faktisk i de flest miljøer, som de finns i
de fleste verdensdeler.
Ulver jakter helst om natten – virker i
mørket. I hemmelighet. Og den «uler»,
ikke, avslører seg selv når den jakter.
Derfor: Vi må be om at våre møter er
preget av Herrens lys, rettferdighet –
hellige nærvær, for det vil ikke en ulv
tåle. Han vil sakte og sikkert bli drevet
bort fra flokken.
Et «ulveangrep» kan begynne med
følgende setninger:
– Dette må bare bli mellom deg og
meg (ofte vil det være en klage, en
finurlig kritikk av menighetens ledelse).
Ulven vil lokke deg inn i mørket.
«Baktalerens ord er som lekre retter,
og de synker ned i menneskenes indre.»
Ordspråkene 26;22
– Jeg har et ord til deg! Du får lov til å
stole på din egen dømmekraft, Gud har
gitt deg sunn fornuft. Er du usikker på
en person som sier han har noen ord fra
Gud til deg, skal du ikke høre på det. Ja,
du skal ta avstand fra slike personer. Ut
fra Guds ord ser vi at Saul profeterte en
hel dag – påvirket av en djevelsk ånd.
Paulus opplevde også hvordan en kvinne,
en profetinne gikk bak han og ropte ut:
«Dette er tjenere for den høyeste Gud».
En profeti over livet vårt, skal være noe
som sanksjonerer med hjertet vårt, vil
være en stadfestelse på noe som Gud
allerede har vist oss, er i samsvar med
Guds ord. Du må ikke la deg lure av
at noe i en profeti fra en ulv kan være
sant, for noe vil allikevel være en løgn. I
ungdommen hadde jeg en venninne som
reiste over hele verden etter profetier
fra forskjellige «Guds menn». Ingen
fred, men kun forvirring rådet i livet
hennes. Uansett: Hensikten med å dele
hemmeligheter med deg er helt klart å
vinne din tillit – og slik kommer en ny,
ond autoritet over livet ditt. I naturen vil
en ulv ofte skade byttet sitt – for deretter
å leke og «torturere» offeret før det blir
drept. Over tid vil en ulv prøve å vinne din
tillit, før du blir ført bort og ødelagt.
– Ulver vil invitere deg til «hemmelige»
bønnemøter og samlinger. Igjen er
mørke et stikkord. Uten at du aner det blir
du dratt bort fra flokken du er en del av –
og bort fra hyrdenes beskyttelse.
Jeg er veldig glad i et skriftsted i 1.
Johannes 1, 7: «Men hvis vi vandrer i
lyset, slik Han selv er i lyset, da har vi
samfunn med hverandre, og Jesu Kristi,
Hans Sønns blod renser oss fra all synd».
La alt du gjør, kunne overleve et møte i
lyset.
Hvis en ulv kommer til deg med
beskyldninger om en person (som er
ment kun mellom deg og vedkommende)
må du tenke nøye gjennom anklagene.
Følgende spørsmål er på sin plass: 1.
Hvorfor forteller du meg dette? 2. Hvor
har du denne informasjonen fra? Har
du sjekket fakta? 3. Har du pratet med
denne personen som du baktaler om disse
tingene? 4. Tåler det du sier til meg å leve
i lyset? Jeg vil leve i lyset, og vil fortelle
den du baktaler om hva du sier om han/
henne. 5. Vil du gå sammen med meg til
denne personen og prate om det som du
har fortalt meg?
I forhold til kritikk av lederskapet i
menigheten, er Bibelen helt klar!
«Godta ikke anklager mot en eldste uten
to eller tre vitner.» 1. Tim 5;19
Dette handler om at du respekterer og ærer
det lederskapet Gud har satt over deg.
Du må under enhver omstendighet ikke
la mennesker i menigheten, eller utenfra,
som ikke er innsatt i noen tjeneste, gi
deg råd og bli din autoritet i åndelige
17
spørsmål. Da vil du lett bli offer for en
ulv, som har som mål å ødelegge deg.
I Romerne 16, 17-18 leser vi: «Når
formaner jeg dere, brødre: Legg merke
til dem som skaper splittelse og er årsak
til frafall fra den lære som dere er blitt
undervist i. Ta avstand fra dem! For de
som er slik, tjener ikke vår Herre Jesus
Kristus, men sine egen mage. Og med
glatte ord og smigrende tale forfører de
hjertene til de godtroende».
«Du skal kjenne dem på fruktene!» Ulver
i blant oss vil i vår nærhet virke som
åndelige personer. Men de vil mangle
glede i liv og tjeneste, og de vil ha et
hemmelig liv – et liv preget av råtten
frukt. Ved en anledning var det en ulv
innom en menighet – og han virket veldig
tent på evangelisering. Men vi traff aldri
kona hans, hørte aldri noe om familien
hans. Men noe skurret – og til slutt
avslørte han seg totalt og forsvant like
raskt som han kom. En ulv vil ikke ha
orden på familien sin, vil være hengitt til
alvorlige synder – han slår kona? Bryr seg
ikke om barna sine?
Taler Gud til hjertet ditt gjennom denne
prekenen – må du søke Jesus og be om
hans hjelp! Det er heldigvis alltid en
mulighet hos Jesus til å omvende seg og
bli satt fri.
nr. 10 • november 2010
Ledere praktiserer fotvask
Lederskolen /
Reidar Gamst
Del 12
Temaet ut fra equip denne gang er: Å modne
frem egenskapene til en tjenende leder.
Et tjenende lederskap er den desidert største
forskjellen mellom åndelig og sekulært
lederskap. Gjennom sin tre og et halvt år lange
tjeneste i tiden på jorda, lærte Jesus disiplene
sine at lederskap innebærer å tjene – i kontrast
med ovenfra-og-ned-holdningen som var også
på den tiden.
«Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere
vet at fyrstene hersker over folkene sine, og
stormennene deres har makt over dem. Slik
skal det ikke være blant dere. Men den som vil
være stor blant dere, han skal være de andres
tjener…» Matt 20;25-26
I sin bok In the name of Jesus nevner Henri
Nouwen tre veldig reelle, men likevel snikende
fristelser som enhver Kristi tjener kommer ut
for. De ble også Jesus selv utsatt for. (Matteus 4)
Første fristelse: Å være seg selv nok
Utfordrende spørsmål:
Er du så sulten på nærhet til Jesus at du vil
gjøre hva som helst for å
få det?
Satan sa til Jesus at hvis Han var Guds sønn,
kunne han gjøre steinene om til brød. Han
burde altså ta over å gjøre det han kunne.
Denne holdningen står i sterk kontrast til alt
vi vet om Guds rike. Som ledere må vi leve på
avhengigheten av Herren. I stedet for å være
selvsikre, trenger vi å være sårbare og åpne.
Andre fristelse: Å være viktig
(kjendismentalitet)
Så prøvde satan å friste Jesus til å kaste seg
utfor og la Gud beskytte Han med englene
sine. Han ville at Han skulle vise seg frem.
Paulus sier vi skal avvise dette, slik Jesus
gjorde det. Målet for en leder er ikke å bli
kjendis eller opprettholde et image, men å lyde
Gud.
Tredje fristelse: Å være mektig
(bestemme)
Satans siste fristelse var at Jesus skulle bøye
seg for han og tilbe han. Hvis Han gjorde
det, skulle altså Satan gi han alle jordens
kongeriker. Fristelsen var altså å få makt
umiddelbart. Paulus sa: For vi forkynner ikke
oss selv, men Kristus Jesus som Herre, oss selv
derimot som tjenere for dere for Jesu skyld. 2.
Kor. 4;5. Paulus kom til korinterne i svakhet,
ikke styrke, for at troen deres ikke skulle støtte
seg til menneskelig kraft, men Guds kraft. En
skal ikke presse, manipulere og kontrollere
mennesker for å få makt. Det handler om å
tjene Jesus i tro, og bygge på Hans styrke og
kraft.
Jesus ledet disiplene sine vekk fra horisontal
tenkning og mot vertikal tenkning. Alt for
ofte så de på hverandre og sammenlignet
det de selv hadde gjort med det andre hadde
18
gjort. De bekymret seg ofte for at de ikke fikk
tilstrekkelig ære og prestisje.
Kristus-like tjenende ledere….
1. Motiveres av kjærlighet til å tjene
andre (Joh. 13;1-2)
Jesu kjærlighet var:
• Beskyttende (Han elsket sine egne)
• Varig (Han elsket dem til det siste)
• Ubetinget (Han vasket til og med
Judas´ føtter)
• Uegennyttig (Han tjente dem selv i sin
vanskeligste stund)
Utfordrende spørsmål: Driver kjærligheten til
mennesker deg til å lede? Hva er det fremste
motivet ditt?
Er i besittelse av en trygghet som
gjør dem i stand til å tjene andre
(Johannes 13;3)
Jesus var klar over:
• Sin posisjon og var villig til å la være å
vifte med den
• Sitt kall og var villig til å være trofast mot
det
• Sin fremtid og var villig til å overgi seg
til den
Jesus viste at Han kunne tjene andre fordi
Han var trygg og sikker på hvem Han var,
uavhengig av titler. Han var opptatt av
mennesker, ikke posisjoner. Han var der for å
gi, ikke for å vinne noe for egen del.
Trygghet er forutsetningen for å gå inn i store
utfordringer. Bare den som er trygg, vil strekke
seg.
Trygghet er forutsetningen for å gi seg i kast
med mindre utfordringer. Bare den som er
trygg, vil bøye seg
Utfordrende spørsmål: Er du trygg nok til
å tjene mennesker uten tanke på din egen
posisjon.
3. Tar initiativ til tjenende lederskap
for andre (Johannes 13;4-5)
«Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg
klærne, og tar et linklede og binder det om seg.
5 Deretter slår han vann i et fat og begynner
å vaske disiplenes føtter og tørke dem med
linkledet som han hadde bundet om seg.» Joh.
13;4-5
kvelden, og ingen andre enn Jesus meldte seg frivillig til det! Jesus
tok initiativet til tjenende lederskap, for ingen andre ville gjøre det.
Denne kvelden tok Jesus frem et vaskefat og tjente disiplene. Da
lærte han dem en stor lekse også å gå i front som tjener.
Legg merke til Jesu innstilling:
•
•
•
Han hadde ikke noe å bevise. (Jesus trengte ikke å gjøre seg
til, fremheve seg selv eller bevise noe for andre)
Han hadde ikke noe å tape. (Jesus trengte ikke å passe på
omdømmet sitt eller frykte at han kunne tape popularitet)
Han hadde ikke noe å skjule. (Han holdt ikke på en fasade
eller et image overfor andre. Han var gjennomsiktig)
4. Vil ikke at noen skal forstyrre deres relasjon med
Jesus (Joh. 13;8-9)
«Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus
svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med
meg! Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men
også hendene og hodet!» Joh. 13;8-9
Utfordrende spørsmål: Er du så sulten på nærhet til Jesus at du vil
gjøre hva som helst for å få det?
5. Lever livet i kontrast med verdens filosofi
(Johannes 13;18)
«Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt
hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt
eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye.» Fil. 3-4
MÅ je…………
Miste det
Ydmyke meg
Være den minste
Være sist
Drepe kjødet
Være svak
Være fattig i ånden
Dø
En ny dag er kommet
En gave i fra Gud
Vil du nyte denne dagen
Leve uten krav og bud
I dag hjelper Herren
I dag lever vi
I Kristus er vi velsignet
Et overflodsliv han vil gi
Utfordrende spørsmål: Tar du initiativ til tjenende handlinger
overfor dem som du er leder for eller har rundt deg?
HVIS jeg vil ……
Berge livet
Opphøyes
Være den største
Være først
Leve
Være sterk
Arve Guds rike
Reprodusere
Morgendikt
Bibelvers
Luk. 9;24-26
Jak. 4;7
Matt. 20;20-22
Matt. 19;30
Rom. 8;23
2. Kor. 11;30
Matt. 5;3
Joh. 12;24
6. Lever et velsignet og salig liv
«Sannelig, sannelig, sier jeg dere: En tjener er ikke større enn sin
herre. Heller ikke er en utsending større enn den som har sendt
ham. Om dere vet dette, da er dere salige, så sant dere gjør det.»
Joh. 13;16-17
• Saligprisningene er i form av personlige øvelser:
• Innrøm åpent ditt behov for Gud (Matt. 5;3)
• Vær sønderknust foran Herren (Matt. 5;4)
• Gi opp din jakt på personlige rettigheter (Matt. 5;5)
• Vær alltid hungrende og tørstende etter Gud (Matt. 5;6)
• Tren på å identifisere deg med trengende mennesker (Matt. 5;7)
• Ha alltid et rent hjerte (Matt. 5;8)
• Dyrk fred i alle relasjoner (Matt. 5;9)
• Ha en positiv innstilling til kritikk (Matt. 5;10)
I Kristus kan vi blomstre
I Kristus er vi fri
All fordømmelse er borte
Guds kjærlighet vil bare gi
Du kan nyte denne dagen
La all bekymring gå
Guds fred vil være med deg
Fred og hvile du kan så
Som du sår skal du høste
Det er livets enkle sti
Hvilken tråd du vil nøste
Er ditt valg i denne tid
Velg å stole helt på Herren
Ikke stol på din forstand
Da du lykke får på ferden
Både kvinne og du mann
Gunn Synnøve Hammersland
Noen hadde glemt å kalle inn tjeneren til den
19
nr. 10 • november 2010
Herlige
Schibboleth
Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths
teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde
oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under
vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre
fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for
de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til
noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene.
Schibboleths teologiske innhold
Tekst: Asbjørn Froholt
Vi renses fra pletter og rynker...
Jeg skal gjengi en sang som ikke var med i de første
utgavene av Schibboleth. Den er skrevet av Daniel
Nilsen – en av de yngre evangelistene fra de første år
– man kan kanskje si 2. generasjon innen DFEF. Den
kom inn i sangboken i 1935. Han har fremdeles tre
sanger i Schibboleth; «Dagen fra Gud er kommen» og
«Å, rop nå ut». Også denne sangen kom i en krisetid
i bevegelsen. Både splittelsen mellom Barratt og
Nordquelle og at det var kommet to nye blader innen
DFEF og en ny sangbok – Evangelietoner, og mange
forlot Nordquelle og det var også uro innen DFEF på
grunn av organiseringen. Det var Nordquelles linje om
å stå fritt som var vanskelig for noen.
Ad 1: Jesu gjenkomst stod sterkt i forkynnelsen. Når
Daniel ble salvet under forkynnelsen, da kom sangene
hans vers for vers.
Man ventet ikke Jesus som i panikk. Selv om Europa
var på vei inn i åndelig mørke, finanskrisen i 1929–30,
i arbeidsledigheten som fulgte og nazismens fremgang.
De som arbeidet i Herrens tjeneste, skulle være
tålmodige. Jesu gjenkomst var forsamlingenes og de
troendes trøst, og ikke noe som skulle skape frykt selv i
vanskelige tider.
Ad kor: Det er vekkelsesforkynneren. Han vil vekke
den troende til å innta sin plass – i menighetene – i De
Helliges Forsamling. Det var en Guds trøst å vente på
gjenkomsten – en trøst for menighetens lemmer.
Ad 2: Relatert til denne tiden ser vi at også den troende
stod i fare for å bli smittet av tidsånden og måtte derfor
leve i renselse og fornyelse.
Sangen er scannet fra den nye Schibboleth, nr. 434.
20
Hele Guds
ord er sant?
Det sies i møte etter møte: Hele Guds
ord er sannhet! Hvis det virkelig er
sannhet, må vi begynne å handle på
ALLE Guds løfter.
Fokus på helbredelse
Undervisning: Leif Frode Svendsen
Del 3/12
HELBREDELSE: Det å tro handler ikke om noe mystisk. Det er
ingen øvelse, hvor du bruker tankene på en underlig og anstrengt
måte. Andre igjen gjennomgår kanskje bestemte ritualer før de
klarer å tro. Kanskje er du blant dem som ikke kan tro før du ser
forandring?
Min herlige frelse, det handler ikke om noen prestasjon. Tro
er en vidunderlig gave fra Herren (Efeserne 2;8-9), vi har
alle fått tildelt et mål av tro (Romerne 12;3) og denne troen
vokser ved forkynnelsen av Guds ord (Romerne 10;17). Det
er så frigjørende, for Jesus sier at om dere har tro som et lite
sennepsfrø (det er mindre enn alle andre korn), har dere tro som
kan kaste en stor hindring, et fjell i havet.
Troen bygger ikke på meg og deg: Den bygger på det Jesus har
gjort og Guds ord.
Ad 3: Også i denne tiden tenkte man at tidsånden er den
verdslige ånden, men Daniel var klar på at tidsånden
er en såkalt kristelig åndsmakt som vil styre livet i en
annen retning enn DHÅ og Ordet. Når Jesus eier hjertet,
så vil vi følge hans ord og hans ord står i Bibelen. Å
vandre på Herrens veier kan også være en smal sti og
man går ofte alene der. Men den går i riktig retning.
Det er to forskjellige plattformer vi kan stå på, den ene er tro
– den andre vantro. Enten så er Guds ord sant, eller så er det
ikke sant. Hvis du tror at Guds ord er sant, trenger du ikke å
nøle med å adlyde det og handle på Hans løfter, uansett om du
kan se noen utvei eller ikke. Det kan hende at det står et fjell av
vanskeligheter som stenger veien for bønnesvaret. Men du ber
troens bønn, påkaller Gud for det du trenger og overlater resten
til Ham, fullt viss på at i henhold til Bibelen, skal det skje.
Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige
sannheter med seg.
Guds ord sier: «Disse tegn skal følge dem som tror...» (Markus
16;17)
Jeg håper du ikke er blant dem som må ha et bevis, eller tegn før
du tror du er helbredet. David sa: «Jeg er viss på at jeg skal få
se...» (Salme 27;13). I Hebreerne 11;1 leser vi: «…visshet om
ting som en ikke ser».
Har du ikke lært at du skal tro HELE Guds ord. Jeg leste en
gang om en herlig frelst ungdom som lå på det siste, alvorlig
syk i tuberkulose. Hun leste i Guds ord og fant masse trøst og
glede. En dag kom hun til 1. Peter 2; 24a: «Han bar våre synder
på sitt legeme opp på korstreet.» Gud åpenbarte ordet for henne,
hun opplevde at «sannheten satte henne fri». Hun gledet seg
over frelsen og forstod hun var klar den dagen hun ville dø
av sykdommen. Men så leste hun videre: «Ved hans sår er jeg
legt». Kunne det være sant? Ja, det måtte jo være sant; det var
Guds ord. Med svak stemme ropte hun etter sin mor: «Vet du at
Gud har sagt i sitt ord at jeg har fått legedom». Hun viste moren
bibelverset, mens gledestårer rant nedover ansiktet hennes.
«Dette verset gjelder meg, det er vidunderlig, og jeg har aldri
sett det før. Ved hans sår har jeg fått legedom. Mor, dette gjelder
meg. Jeg er helbredet! Jeg er helbredet! Å, det er vidunderlig!»
Det hører med til historien at hun selv måtte stå opp for å ta på
seg klærne. Gledestrålende løp hun rundt i huset og takket Jesus.
Etter tre uker var hun helt frisk og tilbake i normal vekt.
Hva skjedde? Troen kom av budskapet; Kristi ord. Guds ord var
ikke lenger bare teori – det ble en guddommelig åpenbaring.
Sann tro handler om å ta Gud på ordet og gå ut på Hans løfter.
21
nr. 10 • november 2010
Er det rett det vi gjør?
«Men så sa de til hverandre:
Det er ikke rett det vi gjør.
Dette er dagen da vi kan
bringe et godt budskap.
Tier vi stille og venter til
morgenen gryr, så faller det
skyld på oss. Så kom nå og
la oss gå inn og melde det i
kongens hus.» 2. Kong. 7;9
Av Jan Veiby
Israel er i krig med Syria.
Hovedstaden Samaria er
omringet av den syriske
hær. Planen er å beleire
og utsulte folket, og få
kong Joram til å overgi
seg. I denne situasjonen
kom Elisa med en utrolig
profeti. «Så sier Herren:
I morgen på denne tid
skal et mål fint mel være
å få for en sekel og to mål byggmel for en
sekel i Samarias port» (2. Kong. 7;1).
Israels Gud grep inn til redning for sitt
folk. Han skaper forvirring og uro i
syrernes leir. De hørte lyden av vogner og
hester, og trodde det var kongen i Egypt
som var på vei. Og de flyktet i stor panikk.
Leiren lå dermed åpen med alt utstyr og
mat til en hel by i nød. Foran byporten satt
det fire spedalske menn. De bestemmer
seg for å oppsøke syrernes leir. Da de
kom dit var det som verdens fattigste
mennesker. En liten stund senere var de
verdens rikeste. De forsyner seg av mat og
klær, sølv og gull.
Men så kommer ettertanken.
Samvittigheten grep dem. De satt med
nøkkelen til Samarias frelse, og våget ikke
annet enn å bruke den. De hadde en nyhet
å fortelle. Et godt budskap.
Denne fortellingen kan stå som et bilde
på hvordan Gud har løst syndeproblemet
i verden. Slekten er på grunn av synden
havnet i den ondes vold. Vi er blitt syndere
og urene for Gud. Omringet av Satans
hærer. Men Gud gav sin Sønn til soning
for verdens synd. Den Herre Jesus kom og
vant en fullkommen seier over djevelen
på korset. «Han avvæpnet maktene og
myndighetene og stilte dem åpenlyst til
skue, da han viste seg som seierherre over
dem på korset» (Kol. 2;15).
Spedalskhet er et bilde på synden. Den
skiller oss fra Gud. Gjør oss urene og
frastøtende. Den er meget smittsom.
Og enden er døden. Men Jesus kom for
å søke og frelse det som var fortapt.
De fire spedalske er et bilde på frelste
syndere. Mennesker som er kommet inn i
samfunnet med Gud. Som sitter ved hans
bord og nyter av hans kostelige mat. Det
er nåde over nåde. Men det innebærer
også et ansvar. Vi kan ikke beholde de
gode nyhetene for oss selv. Det er ikke
rett. Vi må bringe det ut så flest mulig får
høre det.
«Jeg står i gjeld både til grekere og
barbarer, både til vise og uvise. Derfor
er jeg for min del rede til å forkynne
evangeliet også for dere i Rom. For jeg
skammer meg ikke ved evangeliet, for det
er en Guds kraft til frelse for hver den som
tror, både for jøde først og så for greker»
(Rom. 1;14-16).
Ingen må unndra seg dette oppdraget.
Han som kunne bruke de fire spedalske
menn, kan bruke hvem som helst. La oss
be med sangeren: «Gjør meg villig, varm
og våken. Kjære Jesus, led meg fram. Gjør
meg til et lys i tåken, som kan lede andre
hjem».
“Den som tar imot og stoler på Sønnen får alt”
For noen dager siden leste
jeg dette i andaktsboken
min. Det gikk rett til mitt
hjerte, og jeg håper det er
til velsignelse for deg.
”Den som tar imot og stoler på Sønnen
får alt!” (Joh. 3,36) (oversatt fra engelsk
Bibel) Det er fortalt at den rike engelske
baron, Fitsgerald, hadde et barn, en sønn.
Da gutten var tenåring døde moren hans,
og noen år etterpå døden gutten i en
tragisk ulykke.
Fitsgeralds økonomiske tilstand vokste
veldig på grunn av maleriene han kjøpte.
Mange var malt av berømte europeiske
kunstnere og var verd millioner av pund.
Før han selv døde, ga Fitsgerald instruks
om hva som skulle skje med maleriene
hans - det skulle holdes en auksjon og alle
maleriene skulle selges.
Da auksjonens dag kom, var det mange til
stede. Noen representerte private samlere,
mens andre kom fra berømte gallerier.
Maleriene var fremstilt slik at folk
kunne se dem før salget begynte. Blant
disse bildene var det ett som ingen viste
interesse for. Det var ikke et mesterverk,
heller tvert imot. Det var malt av en
hobbykunstner som bodde i nærheten
av Fitsgeralds hjem. Det var et bilde av
Fitsgeralds eneste sønn.
Før auksjonen begynte, leste advokaten
fra Fitsgeralds testamente. Det stod klart
at det første bilde som skulle selges var
det av sønnen. På grunn av dets dårlige
kvalitet, fikk maleriet bare ett bud. Det
var fra en gammel tjener som hadde kjent
gutten, og som hadde vært glad i ham. For
22
mindre enn ett engelsk pund kjøpte han
maleriet av Fitsgeralds sønn.
Ved dette tidspunkt stanset auksjonariusen
salget og ba Fitsgeralds advokat å komme
fram og lese igjen fra testamentet. Ikke en
lyd kunne høres når han leste følgende:
”Den som kjøper maleriet av min sønn,
får alle maleriene mine i tillegg.” Salget
var slutt. Den som hadde fått sønnen, fikk
alt.
Den som tar imot og stoler på Sønnen får
alt. Med Jesus, får vi alt vi trenger til, i
denne verden og i den neste. Gud gir oss
alle ting ved Ham. Hvilken nådes rikdom.
Denne artikkelen er skrevet Yvonne Brown,
som arbeider som menighetsarbeider i
Evangeliehuset Moss og Betania Arendal.
Dette stykket er hentet fra Evangeliehusets
flotte menighetsblad.
FRISKHET: David Flanders talte et friskt og
godt budskap til ungdommene i Sion. Han
ble tolket av Håkon Tolås.
Ungdomskonferanse på
Sion, Mosterhamn
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
David Flanders oppfordret
ungdommene til å ta imot
dåpen i Den Hellige Ånd og
ild. 35 ungdommer søkte
forbønn og fikk oppleve
åndelige gjennombrudd i
livene sine.
Døpt i Ånd og ild
MOSTERHAMN: David Flanders har i
mange år har hatt et tett forhold til DFEF
– og har et nært forhold til vennene på
Sion. Han var taler under en spesiell
ungdomskonferanse på Mosterhamn 15.17. oktober. I lørdagsmøtet satte han fokus
på dåpen i Den Hellige Ånd.
Han begynte med å fortelle hvordan dåpen
i Ånden forvandlet hans liv som 14 år
gammel gutt. «Du kan gjerne si at dåpen i
Ånden totalt forvandlet mitt liv og gjorde
meg til en predikant. Som 14-åring tok jeg
ordet i avslutningen av et møte – og talte
i EN time. Forsamlingen frydet seg over
at Gud hadde rørt ved meg, men var selv
veldig overrasket.»
23
Han brukte fire bilder fra Bibelen på Den
Hellige Ånd.
Duen – Vi kan lese at da Jesus ble døpt,
kom Den Hellige Ånd over Jesus som en
due. En due er et bilde på mange ting, blant
annet: Duen er en av de få fuglene som
er trofaste mot sin makker hele livet. Det
er et bilde på fred, trofasthet, ømhet og
kjærlighet. I et møte fikk jeg låne med meg
en due av en venn. Og i møtet tok jeg den
fram og ba en person i salen ta opp armen
sin. Her landet duen! Hos den som tok
imot...
Ild – Vi kan lese i det gamle testamentet
at ilden var i tempelet – og foran Israels-
nr. 10 • november 2010
Ungdommer
frelst og åndsdøpt
Ungdomskonferanse på
Sion, Mosterhamn
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
LOVSANGSTEAM: Sangere, lydteknikere og musikanter i Sions nye lovsangsteam.
folket i ørkenen. Men ved pinsefestens
dag kan vi lese at Den Hellige Ånd kom
over disiplene som ildtunger. Nå er vi fylt
av Gud, ilden!
Gud vil at mennesker skal oppleve hans
livgivende vann, og vil at de skal oppleve
dette gjennom ditt liv. Du kan være et sted
hvor folk kan smake Gud.
Storm – I Apostlenes gjerninger kan vi
lese at Den Hellige Ånd kom som en
stormvind over disiplene. Du kan ikke
se Ånden, men kjenne den, merke hans
nærvær. Du kan gjerne si at Ånden fyller
seilene våre og leder oss på den rette
veien.
Det som er i deg vil bringe liv til andre
mennesker. Ellers vet vi at vann holder oss
friske. Nå har jeg talt på ungdomsmøter i
35 år, og fortsatt føler jeg meg like frisk
som i begynnelsen. Hvorfor? Den Hellige
Ånd holder meg frisk! Gjør meg ikke
kjedelig!
Levende vann – I Johannes 7;38 snakker
Jesus om Den Hellige Ånd som levende
vann. Som vi kan lese, vil komme ut av
ditt liv. Det blir som du har en brønn, kilde
inni deg med vann som folk kan drikke.
I avslutningen inviterte han fram de
ungdommene som ville bli døpt i Den
Hellige Ånd. Du trenger alt som personen
Den Hellige Ånd vil gi deg og virke i livet
ditt. Det var helt fullt av unge framme ved
24
plattformen, og under forbønn opplevde
de fleste å bli døpt i Ånden. Flere begynte
å tale i nye tunger!
All ære til Jesus! Mange unge har i DFEF
blitt totalt forvandlet etter å ha bli døpt
i Den Hellige Ånd. Spennende blir det
derfor å se fruktene av det som skjedde
denne kvelden i Sion.
David Flanders, har i
Guds nåde og kraft, fått
forkynne evangeliet til
”pip åpne” ungdommer
i Sion Mosterhamn.
MOSTERHAMN: Det har i alle år vært et
levende og stort ungdomsarbeid i Sion.
Sion, og det ble et skikkelig gjennomslag
for evangeliet.
- Denne høsten reiste flere eldre
ungdommer enn normalt bort for å gå på
skole, og vi satt igjen med en kjerne av
8. – 10. klassinger. Du kan gjerne si at vi
nærmest måtte begynne helt på ny, sier
ungdomsleder Jarle Lidal (bildet) til Det
Gode Budskap.
- Ungdommen hos oss har alltid satt stor
pris på David Flanders – og han når fram
med budskapet sitt. På fredagen opplevde
vi at 14 unge bekjente at de ville bli frelst,
og noen som har vært frafalne kom tilbake.
Fantastisk var det også å se 35 unge ta imot
åndsdåpen på lørdagen. Det blir spennende
å følge ettervirkningene av dette, og jeg
håper inderlig at de unge tar i bruk det de
har fått.
For å tilpasse arbeidet til en ny tid,
har de lagt litt om på programmet for
fredagskvelden.
- Tidligere har vi startet med møte for
deretter å forflytte oss ned i kjelleren for
sosial moro og kiosksalg. Nå har vi snudd
opplegget, og har kafé før møtet. Jeg ringte
25 av foreldrene med spørsmål om å stille
opp og lage mat til ungdommene. Alle
svarte ja! På den måten kan jeg og styret
konsentrere oss om den åndelige og sosiale
biten. Nå har vi nemlig ungdomsmøte
klokken 22.00, sier Lidal.
Og erfaringene er positive så langt!
- Målet vårt var jo å dra flere til møtedelen,
som mange skulket unna tidligere.
Og så langt er vi veldig fornøyd med
oppslutningen – veldig få går før møtet.
Den yngste gjengen er ivrige og sitter alltid
på første benk.
17. – 19. oktober var det ungdomshelg i
25
Foruten møtene på kvelden, var det to
seminarer på lørdagen. David Flanders
talte om Gud som vår guide, rettleder og
hvordan du kan høre hans stemme. Jarle
Lidal på sin side hadde et seminar kalt
”tabu”.
- Denne gangen snakket jeg litt om hva
Bibelen sier om samboerskap og deretter
litt om pornografi. Underveis er det mulig å
sende sms til meg med spørsmål om emnet,
eller andre vanskelige spørsmål. Dette har
vært et positivt tiltak som har ført til flere
ærlige samtaler med ungdommene.
Annenhver mandag arrangeres det også
bibelgrupper med utgangspunkt i Alphakurset. På onsdagene har det ferske
lovsangsteamet sine samlinger. Med mange
ivrige tenåringer ser det uansett positivt ut
for ungdomsarbeidet på Sion.
nr. 10 • november 2010
Misjon:
side 26:
• Misjonskalender
side 26:
• Fokus på Brasil
side 28:
• Fokus på Mexico
side 29:
• Misjonsglimt
side 30:
• Nytt fra MHU
Misjonskalenderen
500.000
400.000
300.000
225.750
200.000
100.000
0
I september måned
kom det inn 25.100,i gaver gitt via
misjonskalenderen.
Dette er 7.650,- mindre
enn i tilsvarende måned
i fjor hvor det kom inn
32.750,- Det medfører
at vi totalt hittil i år har
samlet inn 225.750,-.
Tilsvarende beløp i fjor
var 240.450,- Altså en
nedgang på 14.700,-.
Når vi i tillegg vet at vi
i fjor hadde en samlet
nedgang på 20.000,- i
tilsvarende periode i
forhold til 2008, viser
dette en negativ trend,
som vi vel ikke ønsker
å være bekjent av? La
oss alle dra sammen for
å snu denne trenden.
Takk skal dere ha for at
dere står med oss i vårt
felles ansvar.
RYDDIG: Til tross for at bostandarden ikke er den beste, holder Vanda sin ære i å holde hjemmet rent og
ryddig. Her på soverommet, og den minste av døtrene er Bruna.
Overlevde dag for dag
Vanda sammen med Turid og to av sine barn ved inngangen til sitt hjem i slummen.
Vanda – en kokke
forvandlet av Guds kjærlighet
Fokus på prosjektet Livets Tre
Møte med ivrig ansatt
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Kokka Vanda Aparacida
Paixao setter sin ære
i å lage god og sunn
mat til barna ved
prosjektet Livets Tre. Ja,
hun ønsker å gjøre sin
gjerning i kjærlighet til
Gud og barna.
26
BRASIL: Vanda Aparacida Paixao (42 år) er
kokk på prosjektet Livets Tre, og stortrives i
jobben.
– Jeg liker veldig godt arbeidet mitt, og prøver å
gjøre min gjerning i kjærlighet til barna. Ja, jeg
setter min ære i å lage så god og sunn mat som
mulig, sier hun ivrig.
Vi besøker hennes hjem i slummen. Her bor hun
med sine tre døtre. Huset hennes består av to litt
større rom og et mindre toalettrom. Standarden
er veldig forskjellig fra skur til skur i slummen,
men Vanda holder huset sitt ryddig og flott. Hun
og de tre jentene har hver sin seng, noe som ikke
er vanlig.
Hun har stor kjærlighet til barna ved
prosjektet, noe helt klart kan skyldes
hennes egen barndom.
– Jeg ble født et annet sted i Mogi, hadde
syv søsken og hadde en veldig vanskelig
barndom. Min mor døde da jeg var fem år
gammel, og jeg måtte bo hos bestemoren
min, siden hos en tante. Vi overlevde dag
for dag og møtte utfordringene en etter en,
sier Vanda til Det Gode Budskap.
Det er ikke enkelt for henne å prate om
denne tiden, og hun gjorde mange ting
hun angrer på i dag. Men i 1997 vitnet en
nabo for henne om Jesus og fikk henne
med seg på et evangelisk møte.
– I det møtet talte Herren direkte til meg,
om veldig personlige ting, og jeg forstod
at Jesus lever. En måned etter tok jeg
imot Jesus, og livet mitt ble øyeblikkelig
forvandlet. Herren satte meg fri fra mange
ting, blant annet alkoholen.
Livet, som hadde vært tøft og vanskelig,
fikk plutselig ny mening.
– Selvsagt har det vært mange prøvelser
i livet, men allikevel har livet mitt med
Jesus blitt veldig mye bedre. Menigheten
betyr mye for meg, det er godt å kjenne
Guds fred i møtene, mellom vennene – ja,
fellesskapet gir meg veldig mye.
Gjennom sin nydelige datter Bruna, som
fikk plass på prosjektet, fikk hun jobben
som kokke.
– Min datter spurte personlig Turid om
hun hadde en jobb til meg. Jeg hadde
tidligere hatt arbeid i en barnehage, hvor
jeg også laget mat, men ble oppsagt der.
På prosjektet stilte Vanda likt med andre
søkere til jobb ved prosjektet, men hadde
rett bakgrunn og praksis og fikk jobben
som kokke.
Vil ut av slummen
Som mange andre har hun drømmer for
framtiden.
– Jeg drømmer om å flytte ut av slummen,
til et bedre sted. Jeg ønsker også at de tre
jentene mine skal få en god framtid, finne
seg gode menn som elsker Jesus, leve
under Guds velsignelse. Og ikke minst få
seg god utdannelse, sier Vanda.
Gjennom sin gjerning er hun en viktig
støttespiller ved Livets Tre, og gjør en flott
innsats. Og hun kan røpe yndlingsretten
til barna:
– Det er utvilsomt lasagne! (noe som
forteller oss at barn ikke er så ulike fra
land til land...)
– Jeg stortrives i arbeidet mitt, det er
viktig, men for meg og jentene mine betyr
det mye at jeg har en inntekt. Uten denne
jobben hadde jeg måtte ta sporadiske
jobber som hushjelp, noe som gir en
veldig usikker inntekt.
27
nr. 10 • november 2010
Misjonsglimt / Torleif Sørlie
Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon
Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved
hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for
at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus.
I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er
med om.
Skredderen i Bangladesh
DÅP: Her ser vi Luis (til høyre) lede
dåpshandlingen til en kvinne.
Dåp i Mexico
Tekst: Rose Høiland
Foto: Israel Nava Hernandez
Det er ikke bare bare
og arrangere dåp når
det ikke finnes vann
hvor man kan få døpt
i landsbyen og nesten
ingen har bil. Og alle
vil jo også være med.
Hvor er det vann
så vi kan få døpt?
Luis og Marcian en av brødrene der jobbet
lenge med å få organisert nok biler og
endelig ble det dåp og utflukt med møte
ved elvebredden i en landsby et lite stykke
unna.
Folk ble frelst og døpt
Flere fikk overvære dåp for aller første
gang. Til sammen var det rundt 60 voksne
til stede og over 20 barn. Selv om bare to
gikk dåpens vei denne gangen vet vi at
det vil komme flere etter hvert for det er
stadig vekk mennesker som blir frelst. En
av kvinnene som lot seg døpe hadde lenge
ønsket å gå denne veien, men ventet fordi
ektemannen var imot.
Prekenen bestod av to deler. Først ble
frelsen forklart og siden dåpen og flere var
med å ba frelsesbønn til slutt.
Nytt arbeide i Higueral
I april reiste vi for første gang til en ny
landsby fordi familiemedlemmer til folk i
menigheten bodde der og de inviterte oss.
Siden har det vært samlinger i ulike hjem
og husbesøk der. Et ektepar fra Higueras
28
reiser ut en gang i uka og Luis hjelper dem.
Det vi har plantet i Higueras er i ferd med
å spre seg.
Vi ønsker ikke bare å nå ut i en landsby
men vi ønsker en sterk menighet som
vil spre Guds ord utover til andre steder.
Halvparten av de som var til stede under
dåpen kom fra denne nye landsbyen.
Så arbeidet strekker seg i dag over tre
landsbyer, og det er noe kontakt med andre
landsbyer.
Rino var med i vår da de dro for første
gang til dette stedet og der dro de på
husbesøk og kom til en dame som slett ikke
ville ha besøk. Hun var sint og bitter, og
de måtte bare gå derfra. Men Gud arbeidet
med hjertet og nå et halvt år etterpå var hun
en av de som var villig til å reise i en time
for å kunne være med på møte og dåp. Gud
er virksom.
Støtte til arbeidet
Støtt arbeidet i Mexico. Hver måned sender
vi penger som finansierer teamet, underhold
NYTT ARBEID: Arbeidet utvides stadig
til nye landsbyer - her et glimt fra et
friluftsmøte.
og bil. De månedlige inntektene ligger
under det vi har budsjettert. Kollekten
som samles inn i menigheten strekker
kun til for å dekke utgiftene til lokalet
og bensinpenger til ekteparet som nå
reiser ut til landsbyen hvor vi har startet
opp. Å leie lokale var et skritt i riktig
retning fordi det nå samles flere på
møtene. Vi får stadig positive rapporter
fra ting som skjer. Nå ber vi om å få
leie et rom til ved siden av hvor vi kan
samle barna til egne møter.
KONTONUMMER: 2840 04 28250
eller 2840 04 28234
I Zambia er funksjonshemmede ofte
tilsidesatt og utstøtt. Les her om hvordan
OM Zambia prøver å tilby disse sårede
menneskene litt kjærlighet, håp og glede.
Dagen startet med stor forventning,
med masse planer og alle var klare
for noe stort. Det hadde bare vært én
liknende tilstelning i Kabwe tidligere.
Denne dagen skulle det arrangeres
Funksjonshemmedes Dag i Kabwe,
Zambia. Første gangen hadde de ventet
55, og over 200 kom. Hvor mange ville
det komme denne gangen?
Små grupper av menn, kvinner og
barn ventet i nærheten. Medlemmer av
staben kom for å forberede dagen og
for å be sammen. Arrangementet skulle
ikke begynne før om en time, men de
funksjonshemmede var så ivrige at de ble
invitert inn på bønnemøtet.
Flere begynte å komme. Noen brukte
krykker, noen var blinde og måtte
ledsages, andre satt i rullestol. Mange
av dem hadde gått i to timer (8 km) for å
komme dit.
En kvinne hadde kommet fram til
inngangen av bygningen i en rullestol.
Det var tre trappetrinn inn til rommet
hvor de andre satt. Hun klatret ut av
rollestolen, krabbet over gulvet, heiste
seg opp i en stol og satte seg godt til rette
med bena under seg. Hun hadde tatt på
seg finkjolen sin, og satt der med et bredt
smil.
Mange døve hadde også kommet, selv
om det ikke var noen der som kunne
oversette for dem. De hadde kommet
likevel, bare for å være sammen
med andre som også slet med store
utfordringer i hverdagen. Følelsen av
solidaritet var ganske sterk.
De fleste funksjonshemmede i Kabwe har
få muligheter og lite støtte er tilgjengelig.
29
Både de og familiene deres er ofte sett
ned på av samfunnet. Det er noen få
fysioterapeuter på sykehuset, men tid,
penger og transport gjør det vanskelig
å komme dit for de fleste. Det er lite
håp, og ingen virkelig framtid for disse
menneskene. Mange får ikke noe annet
enn fordømmelse og kritikk fra andre.
Feiringen begynte. Det var sang og dans,
vitnesbyrd om det nye livet i Kristus, og
masse oppmuntring. Christopher Kasale,
som hadde jobbet hardt for å gjøre livet
litt lettere for andre, minte dem om Guds
uendelige kjærlighet for dem. «Vi er
glade i dere, og enda mye mer enn vi er
glad i dere, så elsker Gud dere veldig
høyt. Dere betyr noe helt spesielt for
ham». Forsamlingen brøt ut i jubel.
Hver funksjonshemmet fikk så en fotball.
Denne sjeldne skatten var ment å være et
redskap for den enkelte for å oppmuntre
barn i nabolaget til å hjelpe dem med
hagearbeid og husarbeid. Som takk for
hjelpen får så barna låne ballen for en
stund. Dette var en uvanlig måte å gjøre
det, men en veldig praktisk måte å hjelpe
andre på. Alle smilte fra øre til øre.
Så samlet alle seg utendørs – med
krykker, rullestoler og det hele – for å
ha leker og sport. De delte fellesskap og
utfordringer. Da gratis lunsj ble delt ut til
hver deltaker, ble det flere smil – og til
og med tårer.
Denne dagen ville ikke gå i
glemmeboken så lett. Folk som vanligvis
er tilsidesatt og sett ned på, kunne nå
være sammen for å høre sannheten,
bli hjulpet og kunne komme hjem
bedre utrustet til å takle de mange
utfordringene i dagliglivet. Moren til
et av de funksjonshemmede barna sa:
«Jeg har aldri, aldri sett noe lignende
før. Tusen hjertelig takk, dette var
enestående!».
nr. 10 • november 2010
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret
Nye nettsider
Det har gått en del år siden Steinar Slotten
jobbet frem nye nettsider for DFEF. Disse
nettsidene har helt siden den gang fungert
utmerket, og vært DFEF sitt ansikt ut mot den
virtuelle verden. Mange tusen har gjennom
alle disse årene besøkt DFEF og innhentet
informasjon om bevegelsen.
I likhet med andre sider av samfunnet er det
slik at trender og system forandrer seg. Så også
i den virtuelle verden. MHU har derfor sett
behov for en fornyelse av den måten DFEF blir
presentert på weben. Det er derfor opprettet
kontakt med forskjellige potensielle firma som
kan være aktuelle samarbeidspartnere for å
utforme nye nettsider. Dette arbeidet vil også
innebære en total gjennomgang av bevegelsens
grafiske profil. Dette vil blant annet inneholde
forsøk på å utforme en ny logo.
Da misjonsutstillingen ble nedlagt ble midlene
etter misjonsutstillingen avsatt til nye nettsider
hvor misjonsutstillingens informasjonsarbeid
kunne videreføres. I tillegg vil MHU bevilge
ekstra midler slik at den økonomiske rammen
for prosjektet blir slik at vårt nye ansikt på
nettet vil være noe vi kan være bekjent av, og
noe som kan vare i en uoverskuelig fremtid. Vi
håper å kunne presentere de nye nettsidene til
sommerstevnet i 2011.
Julehilsen til våre
misjonærer og misjonsmedarbeidere
Julen er i anmarsj, og med det følger også den
gode norske tradisjonen med å sende hverandre
julekort og julehilsener. Det er spesielt hyggelig
å få julehilsener når man er bosatt i et fremmed
land, slik våre misjonærer er. Her følger en liste
med hvilke misjonærer og misjonsmedarbeidere
som for tiden er bosatt i utlandet, med deres
adresse. Send dem gjerne en julehilsen, det betyr
mye.
Bakke Borghild Elise og Eddie
Solås Olaug og Berner
Green Hills, C/Sereviano Ballesteros
no. 8
Blocke 3 Esc 1-2d Riviera del Sol
29647 Mijas Costa (MA) ESPAÑIA
E-post: [email protected]
Casilla de Correo 274 S.M.,
De Tucuman 4000. Rep. ARGENTINA
E-post: [email protected]
Bjerkeng Lisbeth og Harald
Kotesashi Heights G-508
Kotesashi Cho 3-4, Tokorozawa Shi,
Saitama Ken 359-1141, JAPAN.
E-post: [email protected]
Dahl Tordis og Daniel
Buzon 21,Colonia e Scandynavya
03580 Alfas del Pi, Espania
Dysjaland Tone
Cami de la monja 43, 03530 La Nucia,
SPANIA
E-post: [email protected]
www.apostoliccf.es
Saker til Forkynner- og
lederkonferansen (FLK) 2011
Saker som ønskes behandlet under
forhandlingsdelen på FLK 2011 må meldes inn
til MHU kontoret innen 1. januar 2011.
Saker sendes til:
DFEF, MHU
Skinneneveien 236
3178 Våle
Eller pr. epost til: [email protected]
Grøthe Anna-Marie
Norwegian Evang.Mission Karwi, Distr.
Chitrakoot U.P.210205, INDIA
Lidal Inga og Roald
Matsukazedai 14-3, A806,
Higashi Matsuyama Shi,
Saitama Ken, 355-0055 JAPAN
E-post: [email protected]
30
Stokland Turid Dahl
Av. das Americas 201, Cond. Arua
08771-910 Mogi das Cruzes
SP. BRASIL
E-post: [email protected]
Sørlie Santa og Torleif
7 Saint Aidans Road, Carlisle CA1 1LT
ENGLAND
E-post: [email protected]
Johannessen Tore
297 M.17T.Measun A.Fang 50110
Chiang Mai, THAILAND
E-post: [email protected]
Svendsen Svend Trygve
New Life Literature (pvt) Ltd.
Spur Road 4, E.P.Z.Katunayake, SRI
LANKA.
E-post: [email protected]
Samboerskap,
frukten av manglende tydelighet
Vi trenger å være en motpol til det vrangbilde som den
sekulære verden formidler om menneskesyn, seksualitet
og samlivsformer mellom mennesker.
Bjørn S. Olsen, misjons- og hjemmesekretær
i DFEF og pastor i Kristi menighet, Halden
I de siste to numrene av DGB har det
vært skrevet og debattert rundt temaet
samboerskap. I nummer 8 skriver en
anonym artikkelforfatter at samboere ikke
kan arve Guds rike, og at det ikke ligger
noe velsignelse i samboerskap. Jeg syntes
det er leit at personer ikke opplever at
det er såpass takhøyde innenfor DFEF
som bevegelse at man kan skrive under
med fullt navn. I nummer 9 følger Patrick
Klöppel opp med et engasjert innlegg
med sine tanker og opplevelser rundt det
samme tema.
Jeg har i lang tid hatt tanke på at vi i
DFEF må sette dette tema på sakskartet.
Dette har jeg også tatt opp med
forskjellige personer innen bevegelsen.
Men slik jeg ser det må dette drøftes i en
videre utstrekning enn om samboerforhold
isolert sett er synd. Samboerforhold
er bare en konsekvens av manglende
tydelighet rundt temaet seksualitet og
ekteskap.
Den vise kong Salomo sier i ordspråkene
29;18: «Uten åpenbaring blir folket
tøylesløst. Men lykkelig er den som holder
loven». Han sier videre i Ord 22;6: «Lær
den unge den vei han skal gå! Så viker
han ikke fra den når han blir gammel».
I dag er det mange ulike røster som
unisont roper ut hva den sekulære verden
mener er sannhet rundt seksualitet og
parforhold. I aviser og ukeblad, kinofilmer
og realityserier på TV, radioprogram
og TV-dokumentarer formidles det
holdninger til de som lytter til budskapet.
Ideologien som formidles er at seksualitet
er noe vi skal utforske, utfolde oss i og
utvikle. Det handler om å prøve alt, bryte
grenser, nyte og gjerne ha flere partnere.
Det siste nå er en ny serie som NRK
lanserer med navnet «Trekant». Her er det
tre ungdommer som sammen skal utforske
sex. I utlysingen til realityserien står det
at programlederne må være forberedt
på «drøye utfordringer», og at de må
lære å «ufarliggjøre og finne sine egne
grenser». Målet er å gi TV-seerne en ærlig
opplevelse av det som eksisterer «der
ute». Et av prinsippene vi er underlagt som
mennesker er at «det vi sår skal vi
også høste». Samfunnet sår ut såkorn
som oppfordrer til hor, løsaktighet og
manglende forpliktelse. Den forteller
at homofili, samboerforhold og løse
seksuelle forbindelser er normalt. Som
en konsekvens av dette høster samfunnet
i dag frukten i form av depresjon,
skilsmisse, abort og til syvende og sist
mennesker med ødelagt følelsesliv
og problem med å ta i mot nærhet og
kjærlighet.
Så kommer utfordringen til oss som
troende, til oss som forkynnere og til
oss som bevegelse. Hva gjør vi for å
demme opp mot dette? Stiller vi oss
i skyttergravene og skyter med harde
skyts mot de som lever sine liv slik de
blir fortalt at det er normalt å leve. Slik
innlegget til den første artikkelforfatteren
kan oppleves, eller forsvarer vi
utviklingen fordi vi opplever at mennesker
i vår umiddelbare nærhet lever i det som
de blir fortalt er normalt? Slik innlegget
til Patrick Klöppel kan oppleves. Jeg har
mange ganger blitt forundret over hvordan
vi som troende endrer vår subjektive
tolkning av Bibelens sannheter fordi
omgivelsene våre endrer seg.
Tilbake til kong Salomo og hans
visdomsord. «Lær den unge den vei
han skal gå.» Her ligger vår utfordring
i dag. Som foreldre, forkynnere og som
bevegelse trenger vi å undervise de unge,
men også de voksne, i hva Bibelen sier om
31
dette tema. Vi trenger å være en motpol til
det vrangbilde som den sekulære verden
formidler om menneskesyn, seksualitet
og samlivsformer mellom mennesker. Vi
trenger å rope ut fra våre talerstoler, i våre
samtaler med hjemmets tenåringer og i
undervisningen i junior, ungdomsflokk
og ten-bibelskoler hva Bibelen lærer
om dette. «Uten åpenbaring blir folket
tøylesløse.» Det er for sent å komme med
en dømmende holdning når de unge har
hatt sex som resulterer i graviditet utenfor
ekteskapet. Det er for sent å utestenge
mennesker fra våre felleskap når de gifter
seg på ny etter en skilsmisse, dersom vi
ikke har forkynt og gitt dem åpenbaring ut
fra skriften hva Guds vilje og tanke er.
Den løgnens ånd som råder i samfunnet
i dag må ikke få lov til å stå uimotsagt,
nei vi må løfte fram sannheten, slik at vi
kan oppleve det Jesus selv sier: «Og dere
skal kjenne sannheten, og sannheten skal
frigjøre dere».
Derfor har jeg utfordret BUR til å sette
dette på agendaen i deres arbeid blant barn
og unge innenfor DFEF. Jeg har tatt det
opp med forkynnere jeg har hatt samtaler
med i det private og jeg lar utfordringen
gå ut gjennom dette innlegget. Jeg tok det
også opp med lederne for menigheten i
Maniitsoq på Grønland under mitt siste
besøk der. Det er ikke for sent å snu en
negativ utvikling innenfor våre fellesskap,
men dette må gjøres med kjærlighet
og ikke med fordømmelse. Det er nok
av våre menighetsbarn som har tatt
avstand fra vår tro og lære fordi de ikke
opplevde formaning gjort i kjærlighet.
Men det er dessverre også mange av våre
menighetsbarn, og voksne, som lever sine
liv i utakt med Guds bud og veiledning og
det får konsekvenser. Jeg vil avslutte dette
innlegg med et Pauli ord: Rom 10;14: «Og
hvordan kan de tro på en som de ikke har
hørt om? Og hvordan kan de høre uten at
det er noen som forkynner?»
I en senere artikkel vil jeg skrive noe om
mine tanker rundt ekteskapet, seksualitet
og den nye ekteskapsloven.
nr. 10 • november 2010
Om synd, samboerskap og Guds kjærlighet
Leserinnlegg:
Thomas Næss Eriksen
Jeg har i de to siste utgavene av DGB
lest artikkelen «Ingen velsignelse i
samboerskap» og den påfølgende
kritikken av denne artikkelen. Både
artikkelen og innlegget «Min mening
om artikkel…» rører ved et betent
og særdeles utfordrende tema, ikke
bare i DFEF, men i norsk og vestlig
kristenhet generelt. Innleggene peker
på to forskjellige utfordringer vi
som kristne står overfor i møtet med
samboerskap i dagens samfunn, og
selv om innleggene fremstår som
motsetninger, tror jeg for så vidt
begge delvis har rett. Jeg har likevel
funnet det nødvendig å skrive fordi jeg
finner P.M. Klöppels innlegg diffust
på noen vesentlige punkter, og fordi
jeg ønsker å bringe klarhet i de to
utfordringene disse innleggene har
kommet med. For de som ikke vet
hvem jeg er, er jeg en singel mann
fra Rogaland på 25 år, som for tiden
studerer i Oslo. Jeg er pinsevenn og
medarbeider i Filadelfia Oslo og har
foreldre med tilknytning til DFEF.
Selv ble jeg åndsdøpt på DFEFs
tenåringsleir på Solstrand, og har
alltid hatt nær tilknytning til DFEF.
LESERINNLEGG: Bakgrunnen for
artikkelen, slik jeg ser det, var å sette
samboerskap i et bibelsk lys, noe som
ble gjort på en direkte og utilslørt måte.
Samboerskap er hor (1. Kor. 7;2), hor
er synd (1. Mos. 2;24), syndens lønn
er døden (Rom. 6;23), og den som
ikke omvender seg, men fortsetter å
leve i hor skal ikke arve Guds rike (1.
Kor. 6;9). Hvis vi anerkjenner Bibelen
som sann, må vi akseptere at dette er
sannheten om seksuelt samliv utenfor
ekteskapet, og verken Jesus, Paulus
eller noen andre i Bibelen har sagt
noe annet. Artikkelen er nødvendig
fordi den forteller sannheten om
samboerskap, i en tid der kristnes
seksualmoral er sprikende og sannheten
omkring seksualitet synes uklar for
mange. Nettopp denne uklarheten i hva
som er sannheten omkring seksuelt
samliv finner jeg i Klöppels innlegg.
For meg står det ikke klart om Klöppel
mener at seksuelt samliv utelukkende
hører til i ekteskapet eller ikke. På en
side uttrykker han i sin beskrivelse av
forholdet mellom hans mor og hennes
samboer, et ønske om at noen ledet dem
inn i ekteskapets rammer, underforstått
at det er dette som er Guds vilje for
dem. På den annen side oppfatter jeg
(jeg kan ta feil) at han forsvarer morens
samboerforhold med at sorgen over
farens død, frykten for å miste en elsket
og sår som ikke har blitt leget, har gjort
det vanskelig for moren og hennes
samboer å binde seg til hverandre. Er
dette en gyldig grunn for samboerskap?
Gjør sorg, frykt og sår samboerskap
mindre syndig? Mange vil nok hevde
det i dagens samfunn. Sannheten er
imidlertid at hvis man på grunn av
sorg, frykt eller uhelbredede sår ikke
er klar for å binde seg i et ekteskap, så
er man heller ikke klar for et seksuelt
samliv. Å innlede et samboerskap er da
et alvorlig feilvalg, som ikke fører til
fred og helbredelse, men til mer frykt
og flere sår. Det er også et alvorlig
feilvalg fordi alle synder man ikke er
villig til å omvende seg fra, i sin ytterste
konsekvens fører til død og fortapelse,
som artikkelen påpeker.
32
Klöppel kritiserer setningen; «Samboere
arver ikke Guds rike,» men han klargjør
aldri om han mener setningen er sann
eller ikke. Han sier at vi ikke skal
akseptere alt blant kristne, men han
presiserer ikke hva vi kan, eller bør
akseptere. Mener han at samboerskap
kan aksepteres? Hvis han mener at
samboerskap er greit, og at artikkelen
i så måte formidler vranglære, så har
vi her en debatt som handler om vår
forståelse av Guds ord som fundamentet
for vår tro. Hvis han derimot er enig i at
utsagnet er sant, så er Klöppels kritikk
av artikkelen egentlig grunnløs.
Det Klöppel likevel setter fingeren
på, og som både jeg og etter all
sannsynlighet også artikkelforfatteren
er enig i, er at vi kristne må ha det
samme sinnelaget som Jesus overfor
kristne som lever i synd. Og her har
Klöppel selv gitt nøkkelen til hva som
kjennetegner dette sinnelaget; nåde og
sannhet (Joh. 1;17). For å korrigere
Klöppel står det ikke at Jesus kom
med nåde først, så sannhet. Det står at
han kom med nåden og sannheten, og
Jesus møtte mennesker med nåde og
sannhet samtidig. Han talte sannheten
om menneskers synd og situasjon, og så
viste han nåde ved å tilgi dem, og talte
dermed en dypere sannhet om deres
verdi og Guds kjærlighet til dem. Men,
som Jesus, må vi komme med både
nåde og sannhet i vårt møte mennesker.
Hvis vi påpeker menneskers synd,
men unnlater å møte mennesker med
kjærlighet og nåde er vi steinkastere på
lik linje med fariseere. Hvis vi kommer
mennesker i møte med aksept, men
unnlater å fortelle sannheten om deres
synd, er vi feige løgnere som ved våre
handlinger godkjenner det de gjør.
Jesus gjorde ingen av delene. Til
kvinnen som var grepet i hor sa han:
«Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå
bort og synd ikke mer». (Joh. 8;11) Til
kvinnen ved Sykars brønn sa han: «Du
har hatt fem menn, og han du nå har,
er ikke din mann. Der talte du sant».
(Joh. 4;18). Til den rike unge mannen
sa han: «Selg alt du eier, og del ut
til de fattige. Da skal du få en skatt i
himmelen. Kom så og følg meg»! (Luk.
18;22) Vi ser at Jesus ikke er redd for
å påpeke sannheten om deres synd,
verken seksuell synd, eller pengekjærhet.
Han aksepterer heller ikke synd, men han
tilgir dem deres synd. I vårt møte med
mennesker må vi ha det samme sinnelaget.
Vi må fortelle sannheten om hva som er
synd. Og, som Klöppel forteller, må vi
være villig til å hjelpe dem og vandre
med dem for at de skal bli fri fra synden
som binder dem. Dette gjelder både for
samboerskap, homofili, og all annen synd
mennesker gjør.
Dessverre har det blitt slik med denne
debatten i Norge, at vi tolker nåde og
sannhet som motsetninger, som Klöppels
innlegg til en viss grad illustrerer.
Resultatet av dette har blitt at kristne i
møtet med seksuell synd i egne rekker
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: [email protected]
[email protected]
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
ikke sier noe som helst. Ingen våger å
fortelle sannheten, av frykt for å virke
fordømmende og bli stemplet som
mørkemenn. Og ingen våger å vise nåde
og kjærlighet, av frykt for dermed å
godkjenne synden som blir gjort. Og mens
vi kaster stein på hverandres meninger
blir samboere, homofile og alle andre som
lever i synlig synd isolert og vist en kald
skulder av oss kristne, fordi ingen våger
å konfrontere dem med sannheten i nåde
og kjærlighet slik Jesus gjorde. Dette er
utfordrende og vanskelig, det er jeg den
første til å innrømme, for jeg er også
blant dem som gruer for å gå inn i slike
situasjoner, og altfor lenge har stått feigt
tilbake og bidratt til denne skammelige
isoleringen. For meg finnes det imidlertid
Ekspedisjon:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
ikke lenger en unnskyldning.
Derfor vil jeg si sannheten er at
samboerskap er synd, og et liv i synd fører
til fortapelse. Men du som befinner deg i
denne situasjonen skal vite at du er Guds
høyeste skatt, og elsket av både Gud, av
meg, av Klöppel og etter all sannsynlighet
av artikkelforfatteren. Er du villig til å
overgi ditt samboerskap til Gud, så vil
Gud hjelpe deg til å vandre på hans veier,
og jeg vil støtte og hjelpe deg så godt
jeg kan. Er du ikke villig til det, så er
både Guds og min kjærlighet uforandret,
men du må likevel ta den alvorlige
konsekvensen av ditt valg.
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: Hegland Trykk
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år.
33
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
nr. 10 • november 2010
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Hobby
• Natursteinsmuring
• Komplette løsninger
• Grøfter
7EPXZIVOIX1ERHEP
8PJ*E\
• Tomter
• Byggefelt
Velkommen
Hollundsdalen, 5430 Bremnes
Tlf. 53 42 85 40
E-mail: [email protected]
www.innvartrapp.no
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte
Fredag kl. 19.00 Møte
Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
Solstrand Camping
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal
Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21
Mobil: 916 18 14 • E-post: [email protected]
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
www.betaniaaseral.no
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
Velkommen
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
DFEF i Norge
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
Misjons- og Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
Drammensveien 269
3420 Lierskogen
Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
Hørmann garasjeporter og portautomatic
Torsdag 19:30: Bønnemøte
Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte
Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
For oppdatert program:
Søndagkl 11 Høytidsmøte
Kl 19 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte
5440 Mosterhamn
Mobil 901 72 549
Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33
Støtt
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
www.sionmoster.no
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Kontorsekretær:
Tina Celand
Heianveien 83,
3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post:
[email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær:
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post:
[email protected]
34
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til DFEF i Bergen!
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
www.floenkirken.no
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 994 05 887
E-post:
[email protected]
Manager/operator for Carten Shipping as
Støtt
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
[email protected] - 70 07 85 11 - www.andaas.com
35
nr. 10 • november 2010
B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
Det Gode Budskaps julehefte er nå under produksjon.
De Frie E
vangelisk
e Forsam
linger i N
orge
Pris. kr. 50
,-
Julen 20
10 • Årga
ng 106
Det blir et flott julehefte
med mye godt og tradisjonelt julestoff, noveller, andakter, julenøtter,
kryssord, juledikt mm.
Det blir noe for enhver smak
og for små og store!
Vil du gi julehefte i gave
til venner og kjente,
kontakt ekspedisjonen
for bestilling,
kr. 50,- pr blad
+ porto/ekspedisjons-gebyr.
Med ønske
en velsigne r om
t julehøytid
«I dag er
det født
dere en
frelser i
D
avids by
;
Luk. 2:11
han er K
ristus, H
erren. »
Vil du selge juleheftet,
kontakt ekspedisjonen
senest 20. november:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54 • Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]