Ny menighet med 100-årig historie
årgang 109 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 9–2013 Oppnåelige visjoner Ny menighet med 100-årig historie Filadelfia og Salem i Mandal slås sammen til Familiekirken Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg. (Sal 119,11) Pastor Vidar Aronsen i Knoffen, Drammen: – Viktig med en oppnåelig visjon 50 år etter Martin Luther Kings berømte tale: Jeg har en drøm, delte Vidar Aronsen sin drøm og visjon for menigheten Knoffen: Fem nye barn, fem nye unge og fem nye voksne til menigheten i løpet av året. Viktig med en oppnåelig visjon, mener pastoren. 2 oktober 2013 Tekst og foto: Oddwin Solvoll J eg har en drøm, sa Vidar Aronsen da han ble innsatt som pastor i Knoffen, Drammen, i august for ett år siden. I sin innsettelsestale(gjengitt i DGB september 2012) tok han utgangspunkt i en videosnutt med ordene fra Martin Luther Kings berømte tale. I menighetens samlingsfest etter sommerferien i år, tok Aronsen opp temaet igjen, ett år etter pastor innsettelsen. Han viste på nytt videoen av Kings tale – 28. august 1963 – for akkurat 50 år siden. – Folk husket hva jeg hadde sagt for et år siden, forteller Aronsen til Det gode budskap. – Jeg gjennomgikk raskt punktene jeg hadde drømt om. Noen var oppfylt, andre ikke. I talen på denne samlingsfesten hadde Vidar Aronsen en konkret visjon å dele med menigheten. Konkret visjon – Vår viktigste oppgave er å bringe mennesker inn i Jesu nærvær. Min visjon er at det kommer fem nye barn, fem nye ungdommer og fem nye voksne i Knoffen det kommende året. Skal vi få til det, må vi stille våre liv til disposisjon Strateg: – Det er blant dine venner du har størst mulighet til å vinne mennesker. Det er der potensialet for påvirkning ligger, sier Vidar Aronsen. – Går du inn for å doble menigheten kan oppgaven virke så stor at du blir utkjørt før du har satt i gang. Nei, vi må ha en visjon som er oppnåelig. Da jeg delte min visjon var responsen fra menigheten: ’Det er mulig’, forteller Aronsen. Visjon bevisstgjør og la oss bruke av Herren, i hverdagen, der vi befinner oss. Det er valget vi må ta, delte pastoren med sin menighet. Til Budskapet sier han: – Noen vil kanskje synes at det er lite med 15 nye på et helt år. Men tenker vi tilbake er det et betydelig antall år siden så mange nye begynte å gå på møtene våre. Nye venner skal også tas vare på. Det er en utfordring for menigheten å ta godt vare på 15 nye personer. Aronsen har ikke helt sansen for å bruke for store ord når det gjelder fremtidsplaner. «Å doble menigheten», «å innta Drammen», slike svulstige uttrykk ligger ikke for ham. Han tror også de kan virke mot sin hensikt. – Er det viktig å ha en klart formulert visjon? – Jeg tror det er viktig å ha et mål med det vi gjør. Vi må se realistisk på den virksomheten vi driver. Når målet er formuler er det lettere å ha det klart for seg. Det hjelper også meg. Når jeg ser nye på møter nevner jeg det fra plattformen og oppfordrer menigheten til å snakke med de nye. – Hva gjør du for å holde visjonen «varm» gjennom året? – Jeg er fæl til å repetere ting i prekenene mine. Så har jeg gitt vennene en utfordring: ’Be for tre navn tre ganger om dagen’. Jeg har tro på bønn. Når man ber for noen, navngitte personer en kjenner godt, tror jeg Gud hører bønn. Men det har også med egen bevissthet å gjøre. Bønnen vil også ha innvirkning for den som ber, tror pastoren. – Hvorfor skal vi ha visjoner? – Ordet visjon er mye brukt – og mye feilbrukt. Derfor kan det fort få en negativ ladning. Likevel mener jeg det er godt for oss å ha en ledestjerne, et fjernt mål å strekke seg etter. Det setter en kurs og man blir ikke så vinglete. For meg som pastor er det viktig å stadig minne om målet, visjonen. Vi må kanskje tenke nytt på hvordan vi skal nå det. Vi kan ikke bare sitte inne på lokalet vårt. Det har vi prøvd lenge, det fungerer ikke. Dette er noe Vidar Aronsen er opptatt av. Nå taler han seg varm og henviser til at det underliggende er Jesu ord om Gud som vil at alle skal bli frelst. – Jeg er hellig overbevist om at menigheten i Knoffen er her med en hensikt. Vi har en oppgave å gjøre i Drammen. Jordnær med himmelsk forbindelse Vidar Aronsen er en travel mann. Han er ansatt i Knoffen i 50 prosent. 50 prosent er han misjonær i Asia. Mens vi snakker henter han et bilde i glass og ramme fra da han og kona Kjersti for 22 år siden ble utsendt som misjonærer til Sri Lanka. Under bildet står en tekst han har hatt som motto i misjonsgjerningen: «Hånden på plogen og hjertet hos Gud. Begge føttene på jorden og en åpen og fungerende forbindelse med himmelen.» – Vi kan være jordnære – ha begge bena på jorden – og likevel ha en åpen forbindelse med Gud. Gjør visjonen jordnær så du har noe å jobbe mot. I tillegg må vi ha tro på at Gud kan sende vekkelse, sier drammenspastoren. Han føler at dette er noe Gud har lagt i hans hjerte. Det vil han gå for. Nyrekruttering i menigheten er viktig, ellers blir det forgubbing og kroken på døren, mener han. – Vi kan diskutere metoder, men det er viktig å bevisstgjøre folk. Nylig hadde Hans Martin Skagestad møte her. Han sa noe jeg bet meg merke i: Det er i venneflokken du har størst mulighet til å vinne mennesker. Det virker så logisk at man behøver nesten ikke å si det. Det er nære venner og arbeidskolleger som kjenner deg og vet hva du står for. Det er der potensialet ligger for påvirkning, sier Aronsen ivrig og konkluderer: – Alt ender i at vi er villige til å stille livet til disposisjon for Herren og tro hans ord om at vi er lys og salt i verden. Det er noe vi er hele tiden, ikke bare når vi føler for det. ÅRGANG 109 ISKE FORSAM LINGER I NORGE 9–2013 Oppnåelige visjoner DE FRIE EVANGEL Det er 70 år siden Filadelfia og Salem i Mandal skilte lag. Nå har de blitt forenet og dannet Familiekirken, med Terje Gustavsen som pastor og Vidar Tjomsland administrativ leder. N R 9 - o kTo ber 2013 Ny menigh med 100-å et rig Filadelfia og Salem i Man dal slås sammen historie til Familiek irken Jeg gjemmer ditt ikke skal synde ord i hjertet så jeg mot deg. (Sal 119,11) Akkurat 50 år etter Martin Luther Kings berømte tale, I have a dream, jeg har en drøm, deler 2 Vidar Aronsen sin drøm om menigheten. lot seg rive med da Familiekirken i Mandal åpnet Forsamlingen 10–14 med festsamvær Åpningskonferansen på SBI ble en god start på skoleåret der 29 elever skal gå denne høsten. 18 83 personer fra Sion, Mosterhamn, dro sammen på tur for å dyrke fellesskapet. 23 I over ti år har misjonær Turid Dahl arbeidet med slumbarn i Brasil. 30 4 I dag får 200 barn hjelp ved senteret Livets Tre, i byen Mogi daz Cruizes. oktober 2013 Innholdsfortegnelseside Vidar Aronsens drøm 2 Med Gud i hverdagen 6 DGB for 25 og 50 år siden 6 Olje fra Sareptas krukke 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv 9 Salem og Filadelfia blir Familiekirken 10 - 14 Er tiden moden i DFEF for sammenslåing? 15 – 17 Åpningskonferanse SBI 18 Travelt på Sjånes i sommer 19 Anbefaling til Shervin Ebrahimian 20 Anbefaling til Tor Erik Henriksen 22 Sion, Mosterhamn, på menighetstur 23 Ung og fri 24 NORMEs misjonskonferanse LINK 26 Misjonæren med de gode historiene 28 Turid Dahl hjelper slumbarn 30 Månedens preken: Per Arne Dahl 32 Fødselsdag, ekteskap 35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Thorleifs hjørne 39 Ny internasjonal menighet i Tønsberg 40 Leder En vei til glede Hvis jeg bare kunne finne den rette personen å gifte meg med, da vil jeg bli tilfreds ... om jeg kunne få et nytt hus eller ny bil, ny båt eller ny jobb ... hvis jeg bare kunne bli gravid og få en baby ... hvis jeg kunne ha vært mer hjemme med barna mine ... hvis vi kunne flytte nærmere familien så jeg fikk litt hjelp ... hvis jeg bare kunne gå ned ti kilo ... Dette er noen av grunnene mennesker oppgir som situasjoner som må oppfylles for at de skal kunne bli lykkelige. Folk sliter med å være lykkelige. Men som kjent, lykke er et stadig skiftende mål. Å søke ting vi tror vi setter pris på, er en tredemølle der effekten av en ny glede forsvinner etter hvert. Jo flere ting vi har, jo mer trenger vi for å oppnå samme nivå av lykke. Det er på samme måte som rusavhengighet. Etter en tid trenger man tre glass vin for å oppnå samme gode følelse som ett glass tidligere kunne gi. Alle har vel et ønske om å være lykkelige. Men det er vanskelig å definere hva det virkelig betyr. Det brukes store ressurser til å forske på hva som gjør mennesker lykkelige. Positive opplevelser kan gi glede og lykke. Det samme skjer når vi pleier gode egenskaper og interesser. Enkelte institusjoner som vi har gode relasjoner til, påvirker også følelsen av glede. Det kan være treningsstudio, skolen eller menigheten. Martin Seligman, ofte regnet som grunnleggeren av positiv psykologi, hevder i sin teori om ekte lykke, at vi gjør valg vi tror vil gjøre oss godt i fremtiden. Eksempler kan være at en kvinne bestemmer seg for å gifte seg med sin kjæreste fordi hun tror han vil gjøre henne glad, eller at folk er villige til å betale for dyre ferier fordi de tror de vil få gode opplevelser. Ifølge ekte lykketeori, er målet i livet å føle seg bra. Vi gjør våre valg deretter. Men kan det være hele sannheten? Denne teorien kan ikke forklare hvorfor vi velger ting som ikke alltid er behagelige, som å ta omsorg for aldrende foreldre eller krevende små barn. Vi bryr oss om vanskeligstilte småbarn og besværlige foreldre som ikke lenger kan ta vare på seg selv, fordi vi elsker dem. De trenger vår hjelp. Det i seg selv betyr noe for oss. Å være noe for andre, gjør oss selv glade. Bibelen oppfordrer den sterke til å ta seg av den svake. Belønningen synes det som om Gud selv står for: Han gir dem glede i hjertet. Når vi føler oss bra, er det lettere for oss å gjøre godt. Det motsatte gjelder også: Når vi gjør godt mot andre, føler vi oss bedre. Det gir en god sirkel og kan brukes som en praktisk strategi for å komme i bedre humør og øke livskvaliteten. Det er en tryggere vei til lykke enn å ønske seg ting for å bli lykkeligere. NR 9 2013 5 Med Gud i hverdagen Følelser Av Bjarne Staalstrøm Følelsene er en viktig del av vår bevissthet. Det er ikke alltid lett å se sammenhengen mellom tankene – det våre sanser skaper av refleksjoner – og våre følelser. Følelsene kan først være pre-reflekterte (impulsive), men opptar oss etter hvert så mye at de styrer vårt tankeliv (blir til refleksjoner). Noen ganger finner vi begrunnelser for våre følelser, andre ganger er de mot fornuften (f. eks. ved depresjoner). Hvorfor føler jeg det slik nå? Kanskje en forutanelse eller noe ved kjemien som ikke stemmer? Følelser som bevissthet er alltid internasjonale, det vil si rettet mot noe, mennesker og, eller erfaringer. Man kan bli urettferdig behandlet, oversett, såret og så videre. Det går på selvfølelsen løs, og «jeg – selv» er også en bevisst verdi. Jeg blir trist, sint, får angst – fortvilelse, eller en god opplevelse fremkaller glede, fryd og velvære. Det kunne nevnes en mengde eksempler på hvorledes vår bevissthet fremkaller ulike følelser i forskjellige situasjoner. «Min sak kan stå godt hos Gud selv om mitt hjerte ikke kan føle det. Min frelse beror på en frifinnelsesdom som Gud har felt for himmelens domstol, for Jesu skyld. Om jeg ikke kan føle dette, eller føler det motsatte, er det like fullt en virkelighet for meg, så sant jeg ser hen til Jesus i hjertets tro og lengsel.» (Prof. Carl Fr. Wisløff) Verre er det at følelseslivet påvirker hele vår personlighet, vår adferd, våre handlinger vårt utseende og vår fysiske helse. Vi kan bli dyktige til å skjule våre følelser (pokeransikt), men uansett vårt skuespill, påvirker følelsene vårt blodtrykk, øker utskillelse av adrenalin, gir oss spente muskler og forandrer kjertelfunksjonen. Følelsene er en så viktig del av vår bevissthet at de bestemmer vår livs kvalitet. Kan vi gjøre noe med våre følelser? Vi kan først og fremst akseptere våre følelser. Følelsene er «jeg» - og kanskje er ingen del av oss så ekte som nettopp våre følelser. De er et karaktertrekk som forteller mye om vår person. Medfølelse (empati) og sorg er dypt personlige følelser. Graden av disse følelsene kan fortelle noe om hvor høyt du elsker eller hvor dypt du savner. Eller hvor egoistisk (følelseskald) og ansvarsløs du er. Du kan også bevisst trekke deg ut og bort fra de omstendigheter, mennesker som utløste dine vonde følelser. (Noen mennesker får angst ved å ta imot gaver. De føler at de mister noe av sin frihet og selvrespekt. Det gjelder spesielt selvstendige mennesker med mye stolthet.) For en troende kristen er det alltid en hjelp å huske at Gud er overordnet alle våre følelser. Selv hos et normalt friskt menneske har følelsene sommer fuglvinger. Det kristne evangelium om Guds kjærlighet – vist oss i historien om Jesus Kristus, er overordnet alle skiftende følelser. Det er derfor milli oner av troende har det som sin eneste virkelige trøst. Les Rom 8,31-39. Es 40,26-31 Det gode budskap – 25 og 50 år siden Nytt forstanderpar i Smyrna, Tønsberg Søndag 14. august hadde menigheten i Tønsberg gleden av å ønske James Claude og Monica McLeod velkommen som forstanderpar. Jim har god erfaring med å lede en forsamling. Han har arbeidet som hjelpeforstander i Assembles of God i USA og har også vært ungdomspastor i samme menighet. Jim og Monica er bosatt på Nøtterøy sammen med de to guttene: Steffen Claude og Iain Alexander. Det nye forstanderparet Monica og Jim McLeod. 6 oktober 2013 Verdier for millioner fra Gjeruld Taules dødsbo til De Frie Evangeliske Forsamlinger Den kjente båtbygger og bedriftseier i Kroken – Grimstad, Gjeruld Taule som døde i sommer, 75 år gammel, hadde testamentert sine eiendommer til De Frie Evangeliske Forsamlinger. Eiendommene, som bl.a. omfatter Taules Båtbyggeri og Plastfabrikk med 15 ansatte, slektsgården i Kroken og ytterligere flere hus, antas å ha en verdi på 6-8 millioner. Bedehuset i Kroken bygde Taule som gave til vennene i Grimstad. Gjeruld Taule i sin stue – her er han 65 år gammel. e Ol j e f r a re p t a s k r u kk Sa Barn som målestokk På Bibelens første sider møter vi historien om mennesket som ble skapt i Guds bilde og fikk evnen til å få barn. Vi leser også om hvordan synden ødela familierelasjonene og hele Skaperverket. Vi legger merke til løftet om at et barn skal bli født og knuse hodet på den fienden som bare kom for å stjele, myrde og ødelegge. Da Eva fikk sin tredje sønn, kan det se ut som om hun trodde dette var løftessønnen. Hun sier: Gud har gitt meg en ny sønn i stedet for Abel. Hun syntes vel det var på tide å få slutt på all ondskapen som var kommet inn i verden og gjenopprette Edens harmoni. Barn er meget viktige. De er en del av Guds frelsesplan. Det er kvinnens ætt, hennes barn, løftene er knyttet opp mot. Profeten Jesaja skildret denne forvent ningen med følgende profetiske ord: Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder (Jes 9,6). Dette barnet ble gitt oss av Gud for å berge hele menneskeheten. Gud ga oss ikke en kriger, strateg eller hersker, men et lite, vergeløst barn, født av en kvinne med laveste sosiale rang. Med det, løfter Gud barnets status til de store høyder. Frelsen er avhengig av et lite barn. Derfor skal vi ta godt vare på alle barn. Barna er målestokken: Det du gjør mot én av mine minste, gjør du mot meg, sa Jesus (Matt 25,40). Jesus prioriterte barna og løftet dem fram i flere sammenhenger. Mens disiplene var opptatte av å verne Mesteren fra det de mente var ubetydelige kvinner og barn, snakket Jesus dem til rette og tok seg tid med barna og deres mødre. Vi som har fått noen år på nakken skal ikke bare være snille med barna og prioritere dem. Vi skal bli som dem. Det er faktisk vårt høyeste mål. Neglisjerer vi det, vil himmelporten være stengt for oss, leser vi både i Mark 10,15 og Matt 18,3. Jesus gjør barnet til et forbilde for de voksne. Det er som om Jesus sier: For å nå Guds rike må du ikke gjøre store bragder. Nei, dine holdninger må endres og bli som et lite barn som er fullstendig avhengig av sine foreldres valg. Slik må du stole på Herren. Den eneste måten å bli stor på i Guds rike, er å gjøre seg selv liten som et barn. Vi som er menn og fedre har kanskje lettere for å være opptatt av å skaffe mat på bordet, tak over hodet og penger til de hverdagslige formål. Jesus minner oss på at det er verdier som er viktigere enn dette. Vi må ikke bare tenke på det neste måltid, eller hvor vi skal tilbringe neste natt. Vi bør være opptatt av hvor vi skal tilbringe neste liv. Døperen Johannes hadde som oppgave å «vende fedrenes hjerter til barna … for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.» Det er måten å forberede seg for Guds rike. Men Jesus løftet barna enda høyere. Han hevet dem opp til seg selv og identifiserte seg fullt og helt med de små da han sa: Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg (Matt 18,5). OS Da John Wesley ble overfalt På en av sine mange reiser ble John Wesley overfalt av en røver som truet ham til å levere fra seg pengene sine. Det var ikke mye Wesley hadde; men det han eide, gav han fra seg. Da mannen stod i begrep med å forsvinne, kalte Wesley på ham og sa: «Vent litt, min venn – bare et ord til: Det kommer sikkert en dag da du kjenner deg bedrøvet over det liv du fører. Når den tid kommer, husk da på et lite ord som lyder slik: «Jesu Kristi Guds sønns blod renser fra all synd.» Mer sa han ikke og røveren forsvant. – En dag da Wesley noen tid sener hadde preket i en kirke og var på vei hjem, kom en mann bort til ham og spurte om han kunne huske den gang han ble overfalt. «Ja, svært godt», svarte Wesley. «Det var jeg som var røveren», sa mannen. Jeg ble slått av den langmodighet De viste ved den anledning, og siden fant jeg også fram til det skriftstedet De ga meg. Det gjorde meg så urolig, og jeg fikk ikke fred før jeg forlot den onde vei jeg hadde slått inn på. Og nå er jeg lykkelig frelst». «Den vise fanger sjeler», kristen opptreden har en avvepnende makt, når en blir angrepet. Brasil for Kristus Kjære misjonsvenner: Fikk lyst å sende en hilsen gjennom D.G.B. da det ikke er mulig å skrive til hver enkelt menighet. Ved Guds nåde går det bra, vi har møter nesten hvert kveld. Her i byen har jeg to kvelder i uken og så har jeg møter i to landsbyer. Vi gjør jo også en del husbesøk hvor vi da også deler ut tøy til dem som trenger det, og dem er det mange av. Har du noe tøy du kan unnvære, så send det til vår kasserer. Hjertelig hilsen Alice og Per Andresen Misjonshuset i Brasil Bibelstudium Til frihet har Kristus frigjort oss Friheten handler ikke om hva vi får til, men om en åpenbaring av det vi allerede har. Alt er kjøpt og betalt av Jesus. Av:Tore Johannessen Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk (Gal 5,1). Jesus sa: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet (Luk 4,18). Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Hvis Kristus har frigjort oss, hvorfor føler vi fortsatt på ufrihet? Er det på grunn av mangel på hellighet kanskje? Eller er det at vi ikke prøver hardt nok å være fri? I hele mitt liv har jeg lengtet etter denne friheten, men ofte har jeg bare opplevd en delvis frihet. Jeg har prøvd å leve hellig, og i henhold til en religiøs standard har jeg sikkert gjort det ganske bra. Jeg har aldri drevet hor eller utukt, jeg har ikke drept noen. Det eneste jeg kan huske jeg har stjålet var en sjokolade fra en matbutikk og noen penger fra min mors veske da jeg var rundt 11 år gammel. Ikke godt nok Til tross for at jeg ikke har gjort mange av de «store syndene», følte jeg meg ikke fri, fordi jeg visste at selv om jeg gjorde det ganske bra, var det ikke godt nok. Jeg hadde fortsatt tanker og følelser og noen ganger handlinger som ikke var hellige. Jeg slet også med sykdom i mange år og tenkte at hvis jeg bare klarer å leve hellig nok, eller få nok tro på Gud, så ville han helbrede meg. Jeg prøvde, men godt var aldri godt nok. Jeg følte meg ikke fri. En kveld satt jeg frustrert på et hotellrom i Chiang Mai i Thailand. Jeg var ganske syk og ropte til Gud: «Hva mer må jeg gjøre?» Da hørte jeg Guds rolige og milde stemme: «Bare vit at jeg elsker deg Tore!» Denne sannheten har radikalt forandret livet mitt. Det var starten på en helbredende prosess fra innsiden og ut. Denne sannheten har satt meg fri. Menigh etsliv Jesus kjøpte deg fri Først av alt: Din frihet er allerede kjøpt og betalt. Jesus kjøpte din frihet da han døde på korset. Å oppleve denne friheten er ikke ti steg av det ene eller tolv prinsipper av noe annet. Din frihet er allerede kjøpt av Jesus. Nå handler det om en åpenbaring av det du allerede har. Du har blitt løyet til, og det er derfor du har blitt slave til synd igjen. Hva slags slaveri er det Paulus snakker om i Gal 5,1? Det var et åk og et slaveri som loven førte med seg. Loven handler om egne prestasjoner, det handler om alt du må gjøre. Å oppleve friheten handler ikke om deg og hva du bør gjøre eller ikke gjøre. Det handler om Jesus og hva han har gjort for deg! Dette er den åpenbaring som vil forandre livet ditt. Handler om fellesskap Bibelen handler ikke om lover, men om fellesskap. Først av alt gjelder det forholdet til vår himmelske far. Gud skapte Adam og Eva fordi han ønsket fellesskap med dem. Da Jesus kom, gjenopprettet han det Adam hadde gjort galt, slik at vi igjen kan ha et nært fellesskap med vår Far i himmelen. Dette er evangeliet, de gode nyhetene. Så igjen: Det handler om fellesskap. Det handler om hvor mye Gud elsker deg, og hvor mye han ønsker å være sammen med deg. Djevelens mål er å ødelegge dette fellesskapet. Selv om Jesus gjenopprettet alt, kan djevelen fortsatt lure oss til å tro at det ikke er helt gjenopprettet. Han ønsker også å male et bilde av en Gud som fremdeles krever noe av deg, og han vil bruke religion og loviskhet mot deg for å påpeke at det fortsatt er noe du må gjøre for å bli akseptert av Gud, eller det er noe du må gjøre for å behage ham. I Kristus La meg gi deg en sannhet: Da du ble en kristen, flyttet Jesus på innsiden av deg. Paulus bruker dette uttrykket veldig mye: «I Kristus». Hvis du er «i Kristus» og han er i deg, er da Gud fornøyd med deg? Er Gud fornøyd med Jesus? Ja så absolutt! Hør bare: Og se, fra Himmelen lød en røst som sa: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag» (Matt 3,17). Så hvis du er i Jesus og han er i deg, har Gud velbehag i deg? Jeg sier ikke at han er fornøyd med alle de tingene du gjør, men han er fortsatt fornøyd med deg. Du trenger ikke å gjøre noe mer enn å tro det og stole på ham for å oppleve friheten i Gud. Tore Johannessen er misjonsarbeider i Thailand og Myanmar. Godt å bo sammen Se hvor godt og hvor vakkert det er at brødre også bor i sammen! Det er som den gode oljen på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg – den flyter ned på kanten av hans kledning. Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid. Salme 133. Vakrere kan det nesten ikke sies om enheten og det kristne fellesskapet. Menigheten er ikke en menneskestruktur. Den er ikke en organisasjon, begrenset av en menneskelig ramme. Den er består ikke av vedtekter, medlemslister og valgte organer. Hans menighet er et legeme, mennesker knyttet sammen av Guds kjærlighet. Den strekker seg utenfor våre rammer og er ikke kun forankret i en lokal forsamling. Den strekker seg forbi landegrensene og kulturelle forskjeller. Den er ikke bundet til en tradisjon. Jeg satt på en frokostbuffet på nyåret på et hotell i Arizona, USA. Jeg snakket med barna mine på norsk og en ung mor ble fascinert av språket vårt. Vi kom i prat og med en gang kjente vi tilhørighet til hverandre. Hvordan kunne det skje? Vi var to helt fremmede mennesker fra to forskjellige land. Vi ble kjent på fem minutter. To timer senere hadde vi vært på butikken sammen, skravla, ledd og delt åpenhjertet med hverandre. Vi skiltes med en visshet om at vi ville ses igjen. Det var noe som brant i oss begge og vi gjenkjente brannen i hverandre. Ånden er én. Det er den samme ånd som var i Jesus som er i oss. Ånden vil kjenne igjen den ånd som er fra Gud i andre mennesker. Hans ånd er den samme overalt hvor du kommer. Konsekvensen av et slikt samfunn i Ånden får den gode oljen til å flyte. I det ligger velsignelsen. Der er det liv. Rose Høiland SBI ressursteam NR 9 2013 9 mandal Pinse-Filadelfia +DFEF-Salem = Familiekirken, Mandal Ja takk, begge deler! Slik ble det da Familiekirken, Mandal, sluttet seg til både Pinsebevegelsen og De frie evangeliske forsamlinger. Filadelfia og Salem har slått seg sammen til én menighet. Tekst og foto: Oddwin Solvoll J eg har kalt det en krise for å sette litt sterk farge på den situasjonen vi var i. Forstanderen så at menigheten manglet unge og unge voksne, mens alders gruppen 60+ var godt repre sentert. – På kort sikt var det ingen krise. Men det var ikke vanskelig å forstå at på lengre sikt ville medlemstallet i menigheten synke kraftig, sier Terje Gustavsen, tidligere pastor i pinsemenigheten Filadelfia, Mandal. To hoder – én tanke – Tanken streifet meg at vi to menigheter kanskje kunne samarbeide om en del ting, forteller Vidar Tjomsland, ledende eldste i DFEF Salem, Mandal. – Da jeg skulle snakke med Terje om dette hadde han akkurat de samme tanker. Vi forstod at tiden var moden, selv om ingen av oss hadde tenkt så langt som til full sammenslåing. Terje Gustavsen bekrefter at han hadde snakket med eldsterådet om å innlede et samarbeid med Salem. Da han luftet dette for Vidar en gang de treftes, var Vidar ute i samme ærend. Der var de helt synkroniserte, og tar det som Herrens ledelse. Høsten 2012 ble tanken lansert for menighetene. Full sammenslåing av de to menighetene ble resultatet. Søndag 15. september var det festmøter da Salem og Filadelfia gikk sammen og ble til Familiekirken, Mandal. – Hvordan gikk dere fram for å få menigheten med på en slik tanke? – Vi har ikke hatt hastverk, men tatt det opp i flere menighetsmøter og latt tanken modnes fram i den enkelte, forteller Vidar. – I begynnelsen var det en del skeptikere, etter hvert ble det færre av dem og flere entusiaster. Alt i alt synes jeg det har vært en god prosess på dette i Salem. Både og Spent og forventningsfull – Så kommer det interessante: Blir dette en ny menighet i DFEF-fellesskapet eller en pinsemenighet? – Både og. Vi står tilsluttet begge steder. Ikke 50 prosent pinsemenighet og 50 prosent frimenighet, men 100 prosent i begge bevegelser, smiler Gustavsen. – På det praktiske plan betyr det at vi for eksempel benytter tjenesten fra Pinsebevegelsen når det gjelder skattefrie gaver og er tilsluttet DFEFs retningslinjer for overskridende seksuell adferd. – Kan man sammenlikne de første møtene med et frieri? – Jeg tror bildet blir riktigere hvis vi sier at de første møtene var en date. Da vi hadde datet noen ganger var tiden mer moden for å fri, forklarer Gustavsen. Han forteller at de to eldsterådene var en hel dag avsides på en hytte for å sondere og drøfte samarbeidet. Det var da det ble klart at tiden kanskje var moden for full sammenslåing. – Dette er den store dagen! Dere går fra Filadelfia og Salem til å bli Familiekirken? – Ja, i dag, søndag 15. september er stiftelsesdagen. Teknisk sett blir dette en ny menighet, Familiekirken, Mandal. Alle medlemmene i Filadelfia og Salem har fått brev som de må svare på hvis de vil reservere seg mot å gå inn. Dette brevet er det en svarfrist på, så vi er ikke helt sikre på medlemstallet ennå. Men dersom alle lar seg overføre, blir det ca. 300 medlemmer. I tillegg kommer tilhørige barn og ungdom. I den nye menigheten blir Terje Gustavsen forstander. Begge eldste rådene går inn som det nye eldsterådet. Salem hadde ikke forstander i forkant av sammenslåingen. – Hva føler du på en dag som denne? – I dag er jeg først og fremst glad, spent og forventningsfull, sier Terje. – Jeg tror vel at det kommer en del som vil feire dette sammen med oss. Den første tiden har det også nyhetens verdi. Da håper og tror jeg at en del kristne som sitter på gjerdet kanskje får et puff til å komme på banen igjen. Det har jeg en viss forventning til de første månedene, røper forstanderen. Forstanderen og eldstebroren er også tydelige på at menigheten skal bruke noe tid på å samordne to ulike kulturer. Det vil være en nødvendig prosess den første tiden for at man skal kunne trives i fellesskapet. – Sammen står vi sterkere enn hver for oss, mener forstander Terje Gustavsen og eldste Vidar Tjomsland. Ny start Selv om den formelle sammenslåingen var midt i september begynte de to menighetene med felles møter allerede i august. – Det har vært godt med besøkende til disse møtene. Til og med noen som vi vet ikke har ivret for sammenslåingen kom på møtene, sier Vidar Tjomsland. Familiekirken skal holde til i bygget som tidligere huset Filadelfia. Det rommer begge de to menighetene, også med plass for noe økning. Men i barnearbeidet hadde de forregnet seg: – Vi satt av et rom til søndagsskole, stort nok til å romme både barna fra Filadelfia og Salem. Men første gang vi hadde felles søndagsskole i Familiekirken, kom 60 barn. Det var et hyggelig problem og fører til at vi nå må begynne å rive vegger for å utvide barnerommet, forteller Terje Gustavsen. Nybakt: På et industriområde ligger Familiekirken som nå huser tidligere Salem og Filadelfia. Terje Gustavsen (t.v.) er forstander og Vidar Tjomsland administrasjonsleder. NR 9 2013 11 mandal Spretten: Marius Tjomsland (t.h.) slo en imponerende saltomortale da han og Vidar Tjomsland ledet festsamlingen. Knute på tråden? Det ble litt tuvlete da pastor Terje Gustavsen skulle knyte sammen to silkebånd for å markere at de to menighetene gikk sammen. Gustavsen fikk det til og kunne proklamere åpningen av den nye Familiekirken. Mer enn summen av de to Vi skal bli mer enn summen av de to vi var, sa pastor Terje Gustavsen i festmøtet der Filadelfia og Salem slo seg sammen til Familiekirken. Fullt hus: Det var så godt som fullt hus da 300 tilhørere hadde funnet veien til festgudstjeneste og åpningsmøte i Familiekirken, Mandal. Barnesang: I festgudstjenesten var barna framme og sang og gjorde fakter ledet av lovsangsteamet fra Salem, Kristiansand, i bakgrunnen. Tekst og foto: Oddwin Solvoll F amiliekirken var fullsatt med rundt 300 fremmøtte da ledende eldste, Vidar Tjomsland og en av juni orene, Marius Tjomsland, ønsket velkommen til festmøte. De nevnte at ved festlige anledninger er det ofte idrettslige fremvisninger. – Kanskje du kan slå salto? foreslo Vidar. Marius la ned mikrofonen, tok rennefart og slo hjul og en imponerende dobbelt salto. Dermed var festsamlingen ved stiftelsen av Familiekirken, Mandal, åpnet. Den tidligere pinsemenigheten 12 oktober 2013 Filadelfia, Mandal, og DFEF Salem, Mandal, er nå historie og har slått seg sammen til Familiekirken. Knyttet sammen Forstander Terje Gustavsen intro du serte den nye menigheten og brukte ord som ekteskap, samliv og sammen slåing. Under musikk og en trompetsolo kom eldstebrødrene fra tidligere Salem og Filadelfia fram og stilte seg på hver side av plattformen. Fra bak i salen på begge sider, kom barn trekkende med et langt silkebånd. Framme ved plattformen ble de to båndene knyttet sammen, en symbolsk handling på at de to menighetene nå er forenet. Musikken stilnet og forstander Terje Gustavsen kom fram: – Jeg har gleden av å presentere for dere; Familiekirken, Mandal, med mottoet: Med Jesus i hjertet og hjerte for byen, proklamerte han. En lovsangsgruppe fra Misjons for bundet, Salem, Kristiansand, ledet an i barnesanger, lovsang og felles sangene. Ordfører gratulerte med ekteskapet Mandals ordfører Tore Askildsen (KrF) takket for hva menighetene har betydd for kommunen og ønsket Familiekirken lykke til i sitt arbeid. Kommuneleder: Mandals ordfører Tore Askildsen (KrF) var rene forkynneren da han talte om viktigheten av å spre evangeliet. Han ga menigheten blomster og 5.000 kroner til ungdomsarbeidet. Høytlesing: Tre søsken Askeland leste høyt og tydelig menighetens visjon i tre punkter. Festtaler: Pastor i Filadelfia, Kristiansand, Øyvind Valvik, hadde en fire punkters oppfordring til den nye menigheten i ettermiddags møtet. Mattelære: I formiddagens gudstjeneste talte pastor Terje Gustavsen om at 1+1 kan bli langt mer enn skolesvaret to. Hyggelig: Mellom de to møtene var det servering av lapskaus, kaffe og kaker. Det ble god tid til prat og sosialt samvær. – Det er ikke mange ordførere i landet som får være med på dette, sa Askildsen. – Oftest går det motsatt vei. Dere har funnet sammen og står for noe som er verdifullt. Det handler om identitet og samhold, sa ordfører Askildsen og gratulerte med ekteskapet. Han overrakte blomster og 5.000 kroner til ungdomsarbeidet. I ettermiddagens møte kom flere med hilsninger, blant andre Bjørn S. Olsen fra MHU. Som gave hadde han med fem DVD-er med bibelhistorier for barn. Han hilste også fra pinsebevegelsens Sigmund Kristoffersen som ikke kunne komme. Flere fra nabomenigheter kom med hilsener og overrakte blomster. Mattelære Mat og trivsel I formiddagens festgudstjeneste talte Terje Gustavsen med utgangspunkt i et regnestykke: 1 + 1 = ? Skolesvaret er to. Men hvis det er en mann og en kvinne som kommer sammen, kan svaret bli både tre, fire, fem og oppover. Han leste fra Joh 15,16-17 om at vi er satt til å bære frukt. Fra tidligere har Filadelfia og Salem arbeidet hver for seg. Nå har vi kommet sammen for å formidle Guds kjærlighet og kraft. Det tror jeg skal bli til noe mer i Mandal enn summen av de to vi var hver for oss, sa forstanderen. I ettermiddagens samling holdt Vidar Tjomsland, ledende eldste fra Salem, nå administrasjonsleder i Familie kirken, en gjennomgang av den nye menighetens nesten 100-årige historie. Pastor i Filadelfia, Kristiansand, Øyvind Valvik, holdt festtalen. Han hadde fire punkter han oppfordret menigheten til å legge vekt på: Det må være en menighet med høy grad av trivsel, det man gjør skal ha høy kvalitet, menigheten må være relevant for omgivelsene og det er helt nødvendig å være åndsfylt, poengterte han. Mellom de to møtene var det servering av lapskaus, kaffe og kaker – alt gratis. NR 9 2013 13 mandal Ny menighet med 100-årig historie Den nystartede Familiekirken i Mandal har en nesten 100-årig historie. Vi gjengir her deler av denne fram til menigheten ble delt i en frimenighet og en pinsemenighet. Hele historien kan leses på nett: www.salem-mandal.net. Begynnelsen i Mandal Den Frie Evangeliske Menighet i Mandal daterer sin virksomhet tilbake til omkring år 1915. I begynnelsen var det særlig tre personer som Gud på en spesiell måte brukte. Det var Erik Skoie, Gabriel Lunde og Nils Vatne. Erik Skoie som reiste som emissær for indremisjonen, kom i 1917 i kontakt med den frie forkynnelse på Spangereid. På den tiden var det også en liten flokk i Mandal som søkte mer av den fylde og kraft som er i evangeliet. De første årene kalte menigheten seg offisielt for «De Frie Troende venner uten fast organisasjon i Mandal», vanligvis forkortet «Frie venner». Det er ingenting skriftlig fra denne tiden. Første protokoll synes å være påbegynt i tiden menigheten fikk eget lokale i 1932. Gjendøperne Den første dåpshandling foregikk i 1917 i Lundevannet på Lunde. To søstre og en bror ble døpt av Jørgen Lunde. Det vakte veldig oppsikt. En eldre, troende bror på stedet skal ha uttalt: «Ja, ja, slik er det når en har en skrue løs». Sommeren 1918 var det igjen dåp og da foregikk dåpshandlingen ved bankebroa. Jørgen Lunde utførte dåpshandlingen, og Erik Skoie talte. 14 oktober 2013 Den 9.mai 1926 var det stevne på ungdomsforeningen og dåp i Mandals elva på eiendommen til Trygve Gunder sen, på Buøya. Det anslås at det var et sted mellom ett og to tusen som var samlet denne dagen. Dagen etter stod denne artikkelen i bladet Lindesnes: «Gjendøperene hadde i går stevne her i byen med deltagere fra strekningen Spangereid-Kristiansand. Som et ledd i stevnet ble det i går ettermiddag ved halv 4-tiden foretatt voksendåp oppe ved Buøen. Denne begivenhet hadde lokket hundreder av nysgjerrige deropp. Det var 5 personer som ble døpt ved å dyppes helt under i elven.» Krigstid Lokalet Salem bygges Menigheten deles Tanken om et eget forsamlingslokale hadde nok brent i vennenes hjerter i mange år, men det var først i 1930 at det ble med mer enn tanker. Da søster Gunvor Thorkilsen døde våren 1930 testamenterte hun 4.500 kroner til menigheten. I testamentet stod det at beløpet skulle deles slik at noe skulle gå til evangelisk arbeid på forsømte steder, mens resten skulle gå til nytt lokale for De Frie Venner i Mandal. På menighetsmøtet den 16/11-1930 ble det nedsatt en komité til å finne en passende byggetomt, utarbeide tegning samt foreta et kostnadsoverslag. Innvielsesfesten var søndag den 6. mars. Bygningen kostet ca.11 000 kroner og branntaksten ble satt til 16 000 kroner. Vinteren 1942-43 kom evangelist Trygve Lie til Salem. Han stod i menigheten i flere måneder. Trygve Lie hadde, mens han stod i Salem, meldt seg inn i Filadelfia i Kristiansand. Han planla så stevne i Mandal på bedehuset 1. og 2. mai 1943 i samarbeid med Filadelfia i Kristiansand. Trygve Lie som av Filadelfia i Kristiansand var ansatt som utpostarbeider med Søgne og Mandal som virkeområde, skulle komme og ha møte hver tirsdag i menigheten. Men brødrene så på det slik at menigheten da ville bli en utpost under Filadelfia i Kristiansand, og det kunne de ikke godta. Trygve Lie begynte derfor med egne møter i Godttemplarlokalet i mai43, der han hadde fått med seg mange av vennene fra Salem. Fra da av var det to forsamlinger i Mandal. Så kom krigen til Norge og vennene opplevde at den tyske okkupasjonsmakt beslagla Salem, dette skjedde den 11/11-1940. Da lokalet ble beslaglagt bodde Signe og Olav Gundersen der. Så da stod vennene igjen husløse, men de fikk fortsette på Totallokalet. Men det varte ikke lenge før dette lokalet også ble beslaglagt av de tyske myndighetene. I den påfølgende tiden var de så innom Godtemplarlokalet på Malmø, bedehusets lillesal og Adventistbygget. Men så åpnet venn ene på Frelsesarmeen sine dører slik at en fikk ha torsdagsmøte og søndags kveldsmøte der. Er tiden moden for sammenslåing? I ulike sammenhenger aner vi en ny trend ved at menigheter slås sammen. Fellesarbeidet på steder med små menigheter er økende. Hva tenker vi egentlig om en mulig sammenslåing med Pinsebevegelsen? Med eller mot strømmen? Andre ser på farene. De ønsker et rent evangelium. De kjenner på vaktsomhet mot vranglære og snikende lovløshet som entrer menighetsfellesskapene rundt om. De ønsker ikke å gå på kompromiss med Guds ord, og er engstelige for at det kan bli resultatet om en bare hiver seg med strømmen. Historisk har det vært smertefulle ting mellom pinsen og de frie. Mange i den eldre generasjonen husker fremdeles dette. Kan en sammenslåing skje uten at det først blir en forsoning? Spørsmål om identitet Tekst: Rose Høiland Spørsmålet dukker stadig opp. Pinsebevegelsen har åpnet døren. De inviterer til fellesskap, og sin årlige LED-konferanse. De kommer på våre stevner. Noen av oss drar til dem. Er vi trege? Ofte møter pinsevenner oss med spørsmålet: – Hvorfor holder dere på for dere selv? Bli med oss. Pastorer fra pinsebevegelsen og forkynnere fra DFEF betjener menigheter i begge leire. Det er liten eller ingen forskjell på oss og dem, slik det fremstår i dag. På alle plan finner vi meninger om dette. Noen er likegyldige, men de fleste stiller seg enten for eller imot. Meningene er sterke og sprikende. Noen tenker at det ikke er et tema å snakke om. Andre synes det er et tegn på treghet og manglende visjon at vi ikke allerede er innlemmet i Pinse bevegelsen. Sannheten er at vi som bevegelse har opplevd en dramatisk nedgang de siste årene. Det tynnes i rekkene. Folk uteblir fra våre felles arrangementer. Å leve på fulltid som forkynner i bevegelsen, er blitt en økonomisk umulighet. De som står aktivt i tjeneste, klarer det fordi de også forkynner i andre sammenhenger, eller har annen inntekt ved siden av. Er det for trangt? Forholdene er små. Vi kjenner mange, men ikke alle. Det er blitt gjennomsiktig på en slik måte at vi hører og vet litt om det meste, og dermed mener noe om det meste. Det er en utfordring at vi har blitt i en slik størrelsesorden at det er lett å drive med ryktespredning. Det kan fort føre til fremmedgjøring, med nye grupperinger som resultat. Vi er ikke nødvendigvis lenger én bevegelse, men en fragmentert, splittet og delt gruppe. Det er for lite og trangt vil noen si, kanskje med rette. De ønsker å kjenne seg som en del av et større fellesskap, hente inspirasjon og styrke i en større helhet. De vil ha positive input, i stedet for å måtte forholde seg til et «trangt» miljø som ikke helt følger med i tiden. Hva vil en sammenslåing endre? Blir vi del av det store fellesskapet, eller blir vi bare med å danne nye grupperinger, en stat i staten? Er Pinsebevegelsen tjent med det, er vi tjent med det? Vil det gi vekst eller vil det bare gi oss et inntrykk av vekst slik at vi slipper å ta tak i det vi faktisk trenger å jobbe med? Er ikke dette et identitetsspørsmål? Skal vi bli del av Pinsebevegelsen eller ikke? Det er kanskje ikke spørsmålet vi bør stille. I stedet burde vi se mer på vår identitet og hva Gud kaller oss til. Svaret vi finner der, vil også gi svaret på det andre. Hva er Guds vilje? Om det er tilflukt, svar eller løsninger vi søker, er det ikke andre mennesker som sitter på dem. Bibelen oppfordrer oss tydelig til å søke Gud først og hans vilje. Om det betyr at han vil føre oss sammen med andre menighetsfellesskap eller om han vil blåse ny vind i våre seil. Det vil tiden vise. Vi trenger å søke ham. Uansett hvilken side du står på i denne saken, håper jeg at dette kan være vårt felles rop. Vi trenger en endring. Vi trenger fornyelse. Det tror jeg vi kan enes om alle og enhver. NR 9 2013 15 Er det styrke i et større fellesskap? Er tiden moden for at DFEF vurderer å søke fellesskap med en større bevegelse? Det er flere argumenter både for og imot. Vi har luftet problemstillingen for personer med ulikt ståsted og spør: Hvilke tanker har du i forhold til hvorvidt DFEF bør slå seg sammen med Pinsebevegelsen? Tekst: Rose Høiland Vet ikke om det vil tilføre bevegelsen sterkere slagkraft Bjørn S. Olsen, Misjons- og hjemmesekretær: – Hvis vi skulle slå oss sammen med Pinsebevegelsen må det være fordi vi tror det blir et større nedslagsfelt og mer tyngde enn det vi har. Det må være slik at en og en blir mer enn to. Om vi får det ved en sammenslåing det er jeg ikke sikker på. Man blir nok ikke automatisk sterkere om vi blir flere. Vi ser at det ikke alltid stemmer ved menighetssammenslåinger. – Vi må få slagkraft ved en sammen slåing. Jeg har ikke helt gjort meg opp et endelig svar på dette. Om vi ikke slår oss sammen med Pinsebevegelsen må det være fordi vi har tro på vår egenart, og at vi tror at vi har en plass i kirkelandskapet også i fremtiden. – Jeg tror vi kan gjøre mer i fellesskap og få et sterkere samarbeid uten at vi nødvendigvis slår oss sammen. Her tenker jeg blant annet på bistandsarbeid. På lokalt plan kan enkelte menigheter kanskje ha fordeler av en sammen slåing. Det er i dag dialog mellom Misjons forbundet, baptistene, pinsen og de frie. Her snakker vi om det å ha felles strategi på steder hvor vi sliter. – Som bevegelse og enkeltmenigheter trenger vi å være mer misjonale i vår tankegang. Det jeg tenker på da er at vi har vært sterke på misjon ute, men vi må bli sterkere på det å plante nye Tvilende: Vi blir ikke nødvendigvis sterkere om vi blir flere. Skal vi slå oss sammen må det være slik at én og én blir mer enn to, mener misjons- og hjemmesekretær, Bjørn S. Olsen. Trenger pinsen: Vi har de samme røtter. Det er på tide at vi knytter oss til Pinse bevegelsen som vi har nær tilhørighet til, oppfordrer Steinar Slotten. menigheter og bryte nytt land i Norge. Ansvaret i de lokale menighetene er ikke å bygge menigheten. Det er Gud som bygger. Vårt ansvar er å vinne nye mennesker. Vi skal forkynne evangeliet om riket, og ikke bare jobbe for å tilfredsstille de som allerede er en del av menigheten. – Vi har initiert en dialoggruppe med Pinsebevegelsen for å enes i synet om vår felles fortid. Skal man ha en fremtid sammen, bør man enes om fortiden. Her har vi også en jobb å gjøre. Blir anonyme uten kjent tilhørighet Steinar Slotten, forkynner i DFEF og pastor i Betania, Fauske: Dette er et spørsmål bevegelsen burde ta på alvor. Sett utenfra er DFEF blitt svært anonyme og få vet hvor de skal plassere bevegelsen i det store kirkelandskapet. Dette var noe jeg selv fikk erfare da jeg hadde norsk kirkehistorie på Det teologiske Menig hetsfakultet (MF). Mens de andre kirkesamfunnene har internasjonale bånd, fremstår DFEF som et særnorsk fenomen. Resultatet er at «frie venner» ofte sliter med å forklare hvem de er. Mange ender opp med å si noe slikt som «Vi ligner på Pinsebevegelsen». Er vi i utlandet blir vi vel fort pinsevenner når vi skal presentere oss. Etter mitt syn er det vanskelig å komme utenom at vi har de samme røttene som Pinsebevegelsen. Nordquelle gjen kjente og han aksepterte Barratts ånde lige opplevelser. Det tok flere år før de skilte lag. De første misjonærene som reiste ut i 1910 knyttes både til DFEFs og Pinsebevegelsens misjonsarbeid. Vi må også ta innover oss at den yngre generasjonen ikke helt forstår hva denne historiske «krangelen» handler om. De knytter også i større grad kontakter internasjonalt og har derfor behov for en større tydelighet enn det tidligere generasjoner har etterspurt. Jeg mener derfor at bevegelsen bør definere seg tydeligere som en pinseretning i et globalt perspektiv. Dernest bør man også ta innover seg at kirkelandskapet her hjemme er i rask endring. Dette gjenspeiler seg allerede i våre egne menigheter. Våre egne forkynnere reiser ikke lenger bare innen bevegelsen. Vi ser også at flere pinseforkynnere i dag står som pastorer innen DFEF. Forskjellene går i dag midt igjennom bevegelsene og ikke mellom dem. Mitt råd er derfor at man nå legger all strid til side og viser lederskap som søker noe fremtidsrettet. Jeg står i dag selv som pastor i en pinsemenighet og ser at forskjellene er små. Jeg ser også at DFEF har en åndelig arv som det er stor åpenhet for blant pinsevennene. Jeg opplever også at pinsen har noe som våre menigheter trenger mer av. Spørsmålet om fusjon er etter mitt skjønn for stort og komplekst pr i dag. DFEF bør først ta stilling til om de vil være en pinseretning. Derfra er det flere veier å gå. En sammenslåing virker unødvendig Gunnleiv Dahl, Klippen Vedavågen – Jeg ser ikke nødvendigheten med en sammenslåing. Mer fellesskap, det er jeg imidlertid for, men jeg ser ikke at det å slå seg sammen vil bli helt enkelt, rett og slett. Lokalt sett kan det nok i mange tilfeller være en fordel med en sammenslåing, der to menigheter som sliter kan styrke hverandre ved å gå sammen. Vi har sett det på andre steder, men her opplever vi at ting går godt i menigheten. Selv om det selvfølgelig er mange ting som alltid kan bli bedre. Samarbeid med andre menigheter har vi alltid hatt. For oss er det ikke noe vondt. Jeg ser bare ikke noen god grunn til å slå oss sammen. Et godt forhold til pinseforkynnere det har vi alltid hatt. Vi er jo på en måte allerede en del av Pinsebevegelsen hvis man ser på det rent globalt. Vi er med i den samme familien. – Det holder for oss. Unødvendig: Vi er allerede en del av Pinsebevegelsen globalt. Men sammenslåing – det virker unødvendig, sier Gunnleiv Dahl. NR 9 2013 17 Kraftskolen SBI – en skole i vekst Rik kultur: Ti nasjoner er representert blant elevene på SBI i høst. Ikke alle elever var tilstede da bildet ble tatt. I klasserommet på SBI, finner du denne høsten elever fra ti forskjellige land. Tekst: Rose Høiland Foto: Morten Østevik De kommer fra øst og vest. De kommer fra sør og nord. Alle har de funnet veien til SBI. Kraftskolen SBI er en skole som opplever stadig større pågang fra andre land. Ti nasjonaliteter er representert på skolen denne høsten; Norge, Argentina, Brasil, Spania, Nederland, Kenya, Nigeria, Romania, Pakistan og Filippinene. I klasserommet er nytt tolkeutstyr tatt i bruk. Ikke alle kan norsk, og ikke alle kan engelsk. Behovet for oversettelse har aldri vært så stort som nå. Men det har ikke hindret elevene i å finne tonen. Forventingen til hva skoleåret skal bringe ligger i luften, og den satt også sitt preg på åpningskonferansen. Det ligger an til å bli et rikt år med så mange nasjoner representert. 18 oktober 2013 Opplever Guds kraft Åpningskonferansen ble en god start på skoleåret. Ikke bare for de som hørte til på huset, men også for de som besøkte konferansen, og de som deltok. Per Gisselsson fra SOS bibelskole i Stockholm, forkynte et tydelig og klart budskap som utfordret til å leve brennende for Jesus. Skal ilden brenne må den tilføres varme, oksygen, og brennbart materiale. Da vil ikke ilden kunne slokke. Med andre ord; nærhet til Jesus, et aktivt bønneliv, og et liv fullstendig overgitt til Gud. Jahn Petter Braarvig med band, ledet lovsangen. De hører til på Troens ord på Karmøy. Flere ble møtt og fikk opptent en ny brann i sine hjerter i løpet av dagene. Én ble frelst under møtet lørdagskveld. Stort elevkull Hele 29 elever skal gå på SBI denne høsten om man medregner fem ettåringer som vil være i praksis rundt om i landet. I 1. klasse er det 17 elever og i 2. klasse er det syv. Fire av ettåringene reiste umiddelbart til Hammerfest etter konferansen. Der vil de virke i menigheten i månedene som kommer. Etter det vil de virke andre steder. Én reiste til Stavanger for å jobbe der som ungdomsarbeider. SBI vokser og det er flere nye tilskudd til SBI-staben. Det betyr at det i tiden som kommer vil bli mye nytt som springer ut fra SBI som ressurssenter. Etter åpningskonferansen reiste tre grupper ut på team. Foruten gruppen som dro til Hammerfest, dro noen på team til Harstad og en stor gjeng reiste til Volda og Ørsta. Fra Ressursteamet var det noen som reiste til Hammerfest sammen med ettåringene. SBI vil velsigne Å kunne få være til velsignelse for andre er en av de viktigste målsettingene SBI har, og Kraftskolen SBI vektlegger sterkt å bygge mennesker for tjeneste i den tiden vi lever i. Konferansedelen på SBI gjør det mulig å komme å delta på undervisningen, og de ulike konferansene som arrangeres i løpet av året. Leir, weekend og stevne på Sjånes i sommer Det har vært mye aktivitet på Sjånes leirsted på Lebesby i sommer, med barne- og ungdomsleir, dameweekend og stevne. Sommer er leirtid, også i nord. 16 gutter og 16 jenter kom på barneleir fra 25. - 30. juni. Det ble noen fine dager og været var veldig bra. Lørdag var den varmeste dagen. Da kunne vi dra til bukta og bade. På leiren var det masse aktiviteter både ute og inne. Lek og moro Kezia og John fra Irland hadde ansvar for hobby og for «Vent og se om kvelden». Da var det forskjellige leker og konkurranser og barna hadde sketsjer. To av jentene deltok også med sang. På møtene var det Neil som hadde bibelundervisning. Vi fikk høre om Josef som opplevde mange vanskelige ting, men Gud var med ham. Barna fikk høre at akkurat slik Gud hadde en plan med Josefs liv har han en plan med deres liv. Misjonsfortellingen var om Lars Skrefsrud som reiste fra Norge til India for å fortelle folk om Jesus. Selv om Lars hadde vært i fengsel hadde Gud en plan for hans liv og han ble brukt av Gud på en fantastisk måte. Davy fra Irland var kokk denne gangen også. Med god hjelp av Inger fikk vi deilig mat hver dag. En kveld hadde vi møte på kafeen i bygda og flere foreldre, søsken og andre kom på møte. På leirkveld kom det også mange fra bygda. Da hadde vi bål og koste oss på stranda. begeistret at de så fram til neste undervisningstime. Kezia og John hadde også på denne leiren ansvar for hobby og «Vent og se» De var til stor hjelp og velsignelse for oss. Fredag dro vi til Bekkarfjord for å bade og grille. På møte om ettermiddagene fortalte noen av lederne hvordan de ble frelst og hvordan det er å leve som kristen. Be for barna og de unge. Flere av dem ønsker å leve for Jesus, men det er mange ting som vil dra dem bort fra ham. Arktisk bad: Spreke ungdommer og noen voksne bader i Bekkarfjord under ungdomsleiren. Foto: Kirsti Veiby Dameweekend 23 damer var samlet til en hyggelig helg 21. – 23. juni. Vi fikk oppleve å sitte ved dekkede bord både åndelig og timelig. Maria Lura sang og talte til stor velsignelse. Vi ble oppfordret til å ha blikket festet på Jesus. Noen damer fra bygda kom på møtene og fire damer fra Lakselv kom på dagstur. Midtnattsolen fikk vi også se. Stevnehelg Sommerlig: Det varme været under ungdomsleiren på Sjånes fristet til å teste det våte element. Vi var ikke så mange på stevne denne gangen men det ble en fin og velsignet helg 19. – 21. juli. Jan Veiby talte Guds ord. Noe av det vi fikk undervisning om, var Brevet til Filemon og «Kan vi stole på Bibelen». Det ble også tid til sosialt samvær og vi koste oss med god mat. Takk til alle som kom og gjorde det til en koselig helg. Ungdomsleir På ungdomsleir fra 2. – 7. juli var det 11 påmeldte 12- til 14-åringer. Neil hadde bibelundervisning om Tabernaklet som han la fram på en fin og interessant måte. Noen av ungdommene var så Hilsen fra Sjånes, Kirsti Veiby Solvegg: Det er fin natur rundt Sjånes leirsted. Arkivfoto NR 9 2013 19 Det er 13 år siden muslimske Shervin Ebrahimian fra Iran, ble frelst. Nå føler han kall til å nå innvandrere i Norge med evangeliet. Publiserer: På nettstedet misjonblantinnvandrere.com forteller Shervin Ebrahimian om arbeidet han står i. Her står han (med slips) sammen med iranske og irakiske venner i menigheten Saron. Shervin Ebrahimian: – Føler kall til å nå innvandrere i Norge Shervin Ebrahimian er en av lederne i Internasjonal Menighet Betania Arendal. Menigheten hører til bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger. Shervin er snart 42 år gammel og gift med Daiga Ebrahimian. Han er utdannet førskolelærer og har jobbet i mange år som pedagogisk leder i en barnehage. De to siste årene har han tatt master i pedagogikk og ble ferdig i juni 2013. De ukene han ikke reiser til andre menigheter, holder han bibel under visning for farsitalende fra Iran, Kurdistan og afghanere. Han taler også på de internasjonale møtene som arran geres i menigheten én gang i måneden. Tjene 100 prosent Shervin kjenner på kallet til å tjene Herren 100 prosent, og har allerede besøkt flere menigheter, fra Alta til Kvinesdal, fra Volda til Fredrikstad. Han føler at Gud ønsker å nå mange mennesker rundt om i landet med evangeliet. Han holder også på med å lage en serie med bibelundervisning på persisk. Serien skal gå på Kanal og skal bli sendt over hele Asia. 20 oktober 2013 Shervin sier selv: «Jeg vet at Jesus kommer til å forsørge meg slik at jeg ikke skal mangle noe, men det er likevel spennende å gå hundre prosent inn for denne tjenesten. Jeg kan ikke annet enn å følge Jesus, han har en stor plan for sin menighet i Norge. Jesus vil reise opp sin menighet, og mange flere skal bli frelst». Misjonsmark i Norge Tidligere måtte menigheter i Norge sende misjonærer til andre land for å nå dem med evangeliet. Nå er snart hele verden kommet til Norge. Det er en stor misjonsmark i landet vårt. Det er stort behov for å nå mennesker fra ulike nasjoner med evangeliet. Shervin Ebrahimian har fått kall til å tjene blant innvandrere i hele landet. Han blir nå invitert til forskjellige menigheter rundt om i Norges land. Forskjellige kirkesamfunn inviterer ham til å være med og inspirere, oppbygge, utruste og istandsette menigheter til å ta imot innvandrere. Han har etablert nettsiden misjonblantinnvandrere.com, hvor han forteller fra sitt arbeid. Shervin sier selv at: «I den tiden vi lever i nå, ønsker Gud å reise opp sin menighet, så vi på nytt ser hvem vi er i Kristus, og hva han har gjort for oss». Gjennom denne tjenesten opplever Shervin at han får rettet blikket til menighetene på troens opphavsmann og fullender, Jesus Kristus. Han opplever at Gud virkelig reiser opp sin menighet og gir den ny kraft og styrke. Flere med innvandrerbakgrunn er også blitt frelst gjennom denne tjenesten, og flere skal bli møtt av Jesus. Blant innvandrere Shervin Ebrahimian som selv er tidligere muslim, ble frelst for 13 år siden. Han er fra Iran og har bodd i Norge i 28 år. I snart ti år har han tjent Herren blant innvandrere. I de første seks årene har han tjent blant sine egne landsmenn og andre farsi talende land. De siste fire år, har han tjent Herren i Betania Arendal, først som bibel-underviser blant farsi talende, men etter hvert har han også vært initiativtaker til å nå andre nasjonaliteter med evangeliet. I dag er han også en av lederne i menigheten. De siste to og et halvt årene har Betania Arendal hatt internasjonale møter én gang i måneden, hvor folk fra over 14 nasjoner har kommet sammen for å prise Herren. Mange har møtt Jesus, blitt fornyet i sin tro, blitt oppbygget og utrustet til tjeneste. På alle møtene kommer flere ufrelste mennesker inn, og vi får lov å så ordet i hjertene til folk fra mange forskjellige nasjoner. Mange med muslimsk bakgrunn fra Iran, Afghanistan, Kurdistan og Irak har tatt imot Jesus og har latt seg døpe i disse årene. (En del av denne teksten er hentet fra nettstedet misjonblantinnvandrere.com). OS Shervin Ebrahimians vitnesbyrd: Frelst, løst og kalt til tjeneste blant innvandrere Jeg kom fra Iran til Norge for 28 år siden, da var jeg 13 år. For 13 år siden ble mitt liv totalt forvandlet idet jeg fikk møte Jesus. Jeg var bundet av narkotiske stoffer og alt det som fulgte med, men lovet være Herren, han frelste meg og løste meg fullstendig. I dag er jeg 42 år og gift med Daiga. Vi bor i Grimstad hvor vi har tilhørt Betania, Grimstad, i mange år. kjærlighet. Jeg og min kone Daiga kjente fort at vi var kommet på rett plass i rett tid. Gud hadde nemlig varslet meg tre måneder i forveien om at noe lå foran. Jeg var fremme til forbønn flere ganger og mange ba for meg. Da vi kom til Betania, Arendal, kjente vi Guds fred og forstod at det var her Gud hadde kalt oss. Jeg kjente tidlig i mitt kristne liv, et kall til å tjene Herren blant innvandrere og særlig muslimer. Jeg har nå tjent Herren spesielt blant iranere, afghanere og kurdere i snart ti år. Nå kjenner jeg meg sterkt kallet til å tjene hundre prosent blant innvandrere i hele landet. Jeg har allerede blitt invitert til forskjellige menigheter rundt i landet. Både Daiga og jeg ser hvordan Jesus åpner dører og drar oss mer og mer inn i hans tjeneste og kall. For fire år siden fikk jeg høre om Betania, Arendal, som hadde et aktiv innvandrermiljø i menigheten. En del iranere hadde begynt å gå der. Jeg tok kontakt med menigheten og ble mottatt med stor åpenhet og Menigheten vår som for et halvt år siden byttet navn til Internasjonal Menighet Betania Arendal, står bak meg, men jeg er glad for alle som vil være med som støttepartnere, og løfte dette arbeidet. Til: DFEFs Misjonsog hjemmeutvalg ved formann Haldor Aasebø til orientering, og til avstemming den 29. mai. Et stort flertall sa ja til en slik anbefaling. Viser til tidligere telefonsamtale ang. Misjon blant innvandrere. Vår eldstebror Shervin Ebrahimian fra Iran, har meddelt at han kjenner kall til å virke blant våre nye landsmenn. Han er snart 42 år gammel og gift med Daiga Ebrahimian. Tidligere var han muslim, men ble frelst for 13 år siden og har bodd i Norge i 28 år. I nærmere ti år har han virket blant innvandrere i tillegg til jobb og skolegang. Han er utdannet førskolelærer og har master grad i pedagogikk. Han opplever nå at tiden er kommet for at han vil ut i full tjeneste for Herrens sak. Spesielt føler han for å drive misjonsarbeid blant innvandrere. Dette ble tatt opp i vår menighet den 24. april Han vil reise rundt i menighetene og gi inspirasjon til dette arbeidet. Det at han selv er utlending har vist seg å være et stort pluss. Han vil også være med å tale i møtene der han kommer. Han var initiativtaker til menighetens internasjonale møter. Allerede nå er det stor etterspørsel etter hans tjeneste og han har allerede besøkt flere menigheter fra forskjellige samfunn. I løpet en måned tar han sikte på å reise i to uker . De to andre ukene vil han arbeide i sin egen menighet, hvor han nå er delvis ansatt med lønn. Vi ønsker å gi han misjonær status og har derfor opprettet en misjonskonto: 2801 11 84482 Misjon blant innvandrere v/kass. Solveig Andersen Bratthenget 29 B – 4846 Arendal Til tjeneste: Det er 13 år siden iranske Shervin Ebrahimian ble frelst, løst fra narko-avhengighet og fikk kall til å arbeide blant innvandrere i Norge. Foto: O. Solvoll Det er opprettet en hjemmeside som er knyttet til denne misjonen. Den heter: www .misjonblantinnvandrere. com. Her kan du følge med på hva som skjer og bli støttepartner. Ønsker du å invitere meg til din menighet, kan du ta kontakt. Guds rike velsignelse Shervin Ebrahimian Her kan alle som kjenner hjerte for dette arbeidet være med. Det er også opprettet en hjemmeside som forteller om arbeidet: www. misjonblantinnvandrere.com Arendal 9. juni 2013 for Roald Halvorsen og Tore Sandøy Ny evangelist med pinserøtter Jeg fylte 34 år den 26. august 2013. Jeg bor alene i en leilighet som jeg leier hos Evangeliehuset på Hillevåg i Stavanger. Jeg har fagbrev som tømrer og har jobbet i flere år som dette. Jeg har også jobbet tre år på Hvelven og Hov gård med autister i Hønefoss. Jeg er oppvokst i en pinsevennfamilie. Mine foreldre har betjent mange pinsemenigheter som pastorpar. Da jeg var i slutten av tenårene sluttet jeg å gå i menigheter. Det er flere grunner til hvorfor jeg gjorde det, men det trenger jeg ikke å nevne her. Jeg kom tilbake til tro og inn igjen i menighetslivet for snart fire år siden. To av disse fire årene har jeg brukt på Kraftskolen SBI. Livet mitt tok en drastisk forandring da jeg fikk møte Jesus og den nåden og kjærligheten som bare han kan gi. Det var det jeg trengte i mitt liv. Jeg har fått et kall til å forkynne hans ord. Jeg føler Herren har lagt et hyrdehjerte ned i meg. Jeg kjenner også en dragelse til å reise utenfor Norge og forkynne evangeliet. Den siste tiden har jeg også fått oppleve en videreutvikling i nådegaveutrustning. Når det kommer til de etiske holdninger, så holder jeg meg til de linjer som Skriften har. Jeg opplever Bibelen for å Til: DFEF’s Misjonsog Hjemmeutvalg Søknad om anbefaling Eldsterådet i Evangeliehuset Stavanger har bestemt at vi vil søke om anbefaling for vår ungdomspastor, Tor Erik Henriksen, til å reise som evangelist innen vår bevegelse. Tor Erik har stått her som ungdomspastor i snart et år, og han kommet godt inn i tjenesten. I tillegg trives han godt med å forkynne i menighetens offentlige møter. Etter eget vitnesbyrd er dette en tjeneste han kjenner at han ønsker å utvikle. Vi tror det ville være hensiktsmessig både for ham selv og for vår menighet at han fikk oppdrag i andre av DFEF’s menigheter. Tor Erik har vist uklanderlig livsførsel og vi opplever ham som en som ønsker å leve etter Herrens kall, for alle deler 22 oktober 2013 Ny forkynner i DFEF: Jeg har fått kall til å forkynne Herrens ord, sier Tor Erik Henriksen. være sann og full av visdom, inspirert av Gud. Har dere noen spørsmål vedrørende dette tema eller et annet så ta kontakt. Mvh Tor Erik Henriksen Gulaksveien 1 4017 STAVANGER Mobil 468 78 886 av livet, og vi mener han oppfyller de krav som Paulus stiller til en eldste/ tilsynsmann. Før han ble engasjert hos oss, hadde han fullført to år på Kraftskolen SBI. Tor Erik har som sønn av en pinsepastor vokst opp i et kristent pinsekarismatisk miljø, men er åpen om at han kom bort fra Herren i ungdomstiden. Det er nå fire år siden han kom tilbake til Herren Jesus, og vi kjenner at han er utrustet med et forkynnertalent og med åndelige gaver. Hans forkynnelse har vært til rik velsignelse for menigheten, og vi anbefaler andre menigheter å tilkalle ham for predikantoppdrag. Han har selv et vitnesbyrd som vi legger ved denne anbefaling. Rune Huru Ledende eldste i Evangeliehuset Stavanger Fellesskap: 83 personer i alle aldre var samlet til felles menighetstur. For sjette gang gikk turen til Brandøy, Sunnhordland. Alle foto: Gunn Synnøve Hammersland Hardhauser: Det varme været gjorde at flere våget seg ut i det våte element. Geriljasoldater: Ungdommene har gjort seg klare til «krig» med paintball. Sion, Mosterhamn, på menighetstur 23. til 25. august reiste menigheten Sion, Mosterhamn, på tur til Brandøy for sjette gang. Dette er en idyllisk leirplass i Sunnhordland som tilhører indre misjonsskipnaden. 83 deltakere, store og små, i tre generasjoner, var samlet. Samtlige stortrivdes. Vi var velsignet med sol og varme, så bading og flere ute aktiviteter blomstret. Som gjestetalere hadde vi besøk av Mariann og Odd Egil Eikje fra Haugesund. De underviste om å leve sammen som familie og ektepar. Det var inspirerende og nyttig. Ekteparet Eikje reiser en del rundt og holder ekteskapsweekender. De kan også anbefales til familiemøter og liknende. Mariann Kjær Eikje kommer fra Moster, så begge er godt kjent for oss. Leirkvelden bød på flere spennende innslag, til glede for store og små. Nå gleder vi oss til ny weekend i september neste år. Gunn Synnøve Hammersland Inspirerende: Gjestetalerne Mariann og Odd Egil Eikje underviste om å leve sammen som ektepar og familie. NR 9 2013 23 2 ungdomsgrupper 1 blir til Bestyrere: Christine Lundal Sevland blir hovedleder og Tommy Tjomsland leder for ungdommene i den nye Familiekirken i Mandal. Det er en krevende oppgave de har tatt på seg, Christine Lundal Sevland og skal spleise to Tommy Tjomsland som en til én i den ungdomsflokker samm en i Mandal. nystartede Familiekirk Tekst og foto: Oddwin Solvoll I Mandal har to menigheter slått seg, spurte hun først rektoren om han seg sammen. Det er menighetene trodde hun kunne fikse oppgaven. Salem som tidligere tilhørte De frie – Jeg ble veldig glad da han sa at han evangeliske forsamlinger og Filadelfia hadde tillit til meg og trodde jeg ville fra Pinsebevegelsen som har blitt til klare oppgaven. Nå er hun ansatt Familiekirken. To ungdomsflokker, ungdomsarbeider i 50 prosent en større og en litt mindre, skal føres stilling. sammen til én sammensveiset gjeng. Tommy har vært ungdomsleder i Den jobben er det ungdomslederne Salem med syv til ti ungdommer på Christine Lundal Sevland og Tommy møtene. De fleste er nær familie og Tjomsland har havnet i. Tommy bor i menighetsbarn. Mandal, Christine bor i Kristiansand og – Nå har vi begynt å gå på pendler hver fredag 40 minutters kjøring ungdomsmøtene i Familiekirken. til Mandal. Hun forteller litt om seg selv: Det er nok en utfordring for dem å komme inn i en mye større – Jeg ble frelst da jeg var 19 år og begynte gruppe. De er litt sjenerte og å gå på menighetsbibelskolen i Filadelfia, holder seg for seg selv, i hvert Kristiansand. Jeg hadde bare vært frelst i ett fall nå, den første tiden, forklarer år da jeg hørte at ungdommene i Filadelfia, Tommy. Han har snakket med Mandal, manglet ungdomsleder. Det ungdommene om dette. De er var rektor på bibelskolen, Jan Fritjof Bay åpne på at dette nok bare er Gunnarsson, som la dette fram for skolen. startvansker når to grupper slås Siden Christina bare hadde vært frelst ett sammen. år, turte hun ikke si at hun var interessert – Jeg er glad for at de er med en gang. Da ingen andre meldte positive og tror dette kommer til å bli veldig bra etter hvert, sier Tommy. 24 oktober 2013 På ungdomsmøtene fredag, går 20 – 30 ungdommer fast. Ofte er det enda flere, forteller Christine. 80 til 90 prosent av dem kommer fra familier som ikke har noe med menigheten å gjøre. – Jeg synes det er fantastisk at to menigheter som er så like kan slå seg sammen og samle ressursene. Jeg tror det er bra for menighetene, for ungdomsarbeidet og mest av alt gir det et godt signal ut i byen, mener Christine. – På ungdomsmøtene er vi sammen, vi synger og det er en liten tale, noen ganger vitnesbyrd. Det virker som om ungdommene trives i det nye fellesskapet, forteller Christine, men tror det tar noen tid før ungdomsflokken stabiliserer seg. – Jeg er kjempeglad i dem. Jeg vil bruke tid sammen med dem og gjennom relasjonen vise at jeg bryr meg om dem, sier Christine Lundal Sevland. Gratis saft gir lite salg av brus I festmøtet da Salem og Filadelfia slo seg sammen til Familiekirken, var det servering med lapskaus, kaffe og kaker. Det var gratis vann og saft, men de som ville ha brus, kunne gå i kiosken og kjøpe det av Elsa Elise Velle, Sol Nathalie Schulze Wiblemo og Mariel Lindeløf. – Vi har solgt noe, men ikke så mye, sier de tre jentene. – Kanskje fordi saft er gratis. Da vil ikke folk bruke penger på brus. De tre jentene går på ungdoms møtene og trives godt i Familie kirken. Hva pengene de får inn skal brukes til, vet de ikke. Foto: O.Solvoll gdomsarbeidet: ds plan for un Christine Lundal Sevlan l a d n a M i t n je k s u s e – Vi vil gjøre J – Vi har den samme visjonen for ungdomsarbeidet som menigheten har, forteller ungdomsleder Christine Lundal Sevland i Familiekirken, Mandal: «Med Jesus i hjertet, og hjerte for byen». – I ungdomsgruppa har vi snakket om at vi ønsker å gjøre noe for ungdommene i Mandal. Siden vi er helt nystartet med ungdommer fra to ulike menigheter som skal føres sammen, må vi bruke noe tid på det, tror Christine. Men målet hennes er å få ungdommene ut i byen. Christine har en klar målsetting om å få en trygg og stabil kjerne av ungdommer. For å få til det vil hun samle dem i små grupper. – Når vi er 30 ungdommer samlet er det ikke lett å komme nær innpå hver enkelt av dem. Det er nød vendig for å bygge nære relasjoner. Jeg har alt begynt å snakke med noen av de eldre ungdommene om de får lov å åpne hjemmene sine for cellegruppesamlinger. I en cellegruppe bør det ikke være fler enn seks til åtte personer. Der vil det være lettere å få til nære, gode samtaler, mener Christine. Når ungdommene er trygge på hverandre, kan de gå ut på byen og engasjere seg for de unge der. Da kan de fullføre det som er ungdomsgruppens målsetting. – Det jeg brenner mest for er at ung dommene skal få møte Jesus. Derfor skal vi vise Guds kjærlighet, ikke bare i ord, men også i handling, slår Christine Lundal Sevland fast. OS NR 9 2013 25 misjon NORMEs misjonskonferanse: Vi lider ikke under misjonærtørke Kommunikasjonsproblem: Norske misjonærer gjør et imponerende arbeid i misjonslandene. Kanskje har vi et formidlingsproblem når mange i Norge tror misjonærer driver med kulturimperialisme, fremkom i panelsamtalen der Heidi Westborg Steel fra HimalPartner, Steinar Opheim i TENT, Åslaug Ihle Tingnæs fra NMS og Rolf Kjøde fra Normisjon deltok. Norsk misjon lider ikke under misjonærtørke, fremkom i NORMEs årlige misjonskonferanse LINK, 3. og 4. september. 140 deltakere fikk se noe av bredden i norsk misjon, og deltok i påfølgende drøfting. Tekst og foto: Oddwin Solvoll R yktet om misjonens død er betydelig overdrevet, var konklusjonen til førsteamanuensis Frank Ole Thoresenfra Fjellhaug internasjonale Høgskole, etter å ha lagt frem NORME og Dignis nye statistikk over antall misj onærer som er og har vært i tjeneste de siste årene. – Det er ulike måter å telle på, som gjør at nedgangen fra 90-tallet synes å være så stor. Tidligere talte man også misjonærer på hjemmeopphold og personell som var ute i støttetjenester i misjonen. 26 oktober 2013 Økning de siste år Gledelig nytt fra innlegget var de siste års økning av antall utsendinger. Medlemsorganisasjonene i NORME sendte i 2012 ut 64 flere misjonærer enn i 2010. Nå har de 577 utsendinger i tjeneste. Medlemsorganisasjonene samler inn nesten 1,3 milliarder kroner årlig. Delt på antall medlemmer i organisasjonene viser det at hver giver gir rundt 4.500 kroner pr år. Kjetil Aano, prost og tidligere general sekretær i Det norske misjonsselskap, trakk linjer langt tilbake i tid. Da Norge ble kristnet var det med sverd og politiske vedtak. Deler av Vestlandet og Rogaland ble kristnet da vikingene hentet hjem slaver og friller. I dag er situasjonen en annen. Vi har mange korttidsmisjonærer. Noen er teltmakere, utfører et yrke i fremmed land samtidig som de forkynner for venner og naboer. Et annet aspekt er at vi i dag har misjonsmarken rett utenfor vår egen stuedør. Man trenger ikke reise til fremmede land for å vinne muslimer, buddhister og hinduer. – Skal vi sammenlikne antall lang tidsmisjonærer med antallet for 30 år siden, har vi en nedgang i dag. Skal vi sammenlikne med antallet for hundre år siden, har vi en sterk fremgang. Tar vi i betraktning korttidsmisjonærer, telt makere og misjonsvirksomhet i Norge, driver vi langt mer misjonering i dag, mente Aano og konkluderte: – Selv om ikke vi har kontroll på antallet misjonærer til enhver tid, tror jeg Gud har det. Jeg tror ikke vi har misjonstørke i dagens Norge, slo Kjetil Aano fast. Etter innlegget til Frank Ole Thoresen var det duket for debatt. I panelet satt Heidi Westborg Steel fra HimalPartner, Steinar Opheim i TENT, Åslaug Ihle Tingnæs fra NMS og Rolf Kjøde fra Normisjon. Bedre enn ryktet En av utfordringene som ble tatt opp mot slutten av debatten var om norsk misjon har et kommunikasjonsproblem. Mens misjons- og medlemsstatistikken viser at norsk misjon gjør et flott arbeid ute på felt, og i tillegg har økende antall søkere som vil gjøre tjeneste i misjon, har mange en oppfatning av at norsk misjon til tider har drevet kulturimperialisme og manipulering. Men når folk får komme ut og se selv, får de et bredere syn på hva misjon dreier seg om. Ihle Thingnæs (til venstre i bildet) fortalte at hun har møtt mennesker som ser ned på folk som er engasjert i misjon, og at overraskelsen til tider er stor når de tar med seg nordmenn ut på misjonsmarken. NMS driver et eget reisebyrå, noe som gjør det enklere for mange å besøke et misjonsfelt. Rolf Kjøde, generalsekretær i Normisjon, (til høyre i bildet) utfordret deltagerne til ikke å miste brannen for de unådde folkeslagene. Han var mindre bekymret over omdømmetapet i Norge. – Dersom noen har grunn til å være sår for noe, så er det fordi vi ikke har delt evangeliet med dem, avsluttet ham. Sosial kontakt er mangelvare i Norge – Den norske sakligheten gjør dere kjedelige! Kraftsalven kom fra etiopiske Lemma Desta. Han har bodd i Norge i ti år og lært Sosial: Lemma Desta fra mye om den norske kulturen. Etiopia, er forundret over de – Kristen-Norge må bringe tilbake medmange ensomme i Norge. Her menneskeligheten, sa han og oppfordret må menighetene ta ansvar, menigheter til å ta mer ansvar for egne utfordret han i NORMEensomme medlemmer. konferansen. Foto: Oddwin Lemma Desta er medlem i Norges Kristne Solvoll Råd og holdt et gruppeinnlegg i LINKkonferansen. – Nordmenn lever i slott, men er ensomme. Enkelte skaffer seg til og med hund for å ha noen å snakke med, betonet han. Desta mente det var en menighetsoppgave å ta vare på hverandre. Ikke minst er fargede innvandrere, som han selv, på mange måter utenfor det norske samfunn. – Vår kristne tro utfordrer oss til å møte behov. Sosial kontakt er alle menneskers behov. Det er mangelvare i Norge. Møt dette behovet! Det er i tillegg en ypperlig måte å misjonere på, avsluttet Lemma Desta. OS SENDT – FOR NOE STØRRE 2014 Nasjonal konferanse for menighetsplanting Sett av: torsdag 27. til lørdag 29. mars 2014. Målet med konferansen er å: • gi større momentum for de ulike kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk til å nå ut til nye mennesker og plante nye fellesskap. • gi hjelp til å forstå de ulike kulturer vi møter i planting av nye fellesskap i Norge. • gi erfaringsoverføring fra de som lever i menighetsplanting til en ung generasjon som er representert på konferansen. SENDT FOR NOE STØRRE er en del av en større mobiliseringsplan for planting av nye menigheter og fellesskap i Norge. Det legges opp til mange oppfølgingsaktiviteter i etterkant av konferansen. Det kan skje både innad og på tvers av kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk, samt på regionalt nivå. DAWN-styret opplever at tiden igjen er inne for å lage en større nasjonal konferanse med fokus på menighetsplanting og evangelisering. Forrige nasjonale konferanse ble avholdt i Oslo 2006. Konferansen arrangeres av DAWN Norge i samarbeid med 16 ulike kirkesamfunn og organisasjoner. misjon Misjonæren med de gode historiene Torleif Sørlie er DFEFmisjonær og har hatt ansvar for 6.000 misjonærer i Operasjon Mobilisering. Der opplever og hører han mange gode historier – som han formidler videre i «Torleifs hjørne». Tekst og foto: Oddwin Solvoll T orleif Sørlie har arbeidet for misjons organisasjonen Operasjon Mobilisering, OM, i mange år. Han er opprinne lig fra Trysil og trådte sine barnesko i pinsemenigheten der. – Første gang jeg reiste ut var i 1976 med skipet Logos. Det var en interessant reise rundt hele Afrika. Der ble misjonsgløden tent. Siden reiste jeg ut i flere perioder med ulike oppgaver, forteller han til Det gode budskap. Ble frivenn Tilbake i Norge etablerte Torleif seg i Askim og gikk inn i De frie evangeliske forsamlinger der. I dag regnes Torleif som en av de fries misjonærer og arbeider som personalansvarlig for OMs stab på ca. 6.000 misjonærer rundt hele jorden. Selv bor han i Carlisle, utenfor London. – Ja, tittelen heter personalansvarlig, men det er begrenset hvor mye ansvar som ligger på meg. Jeg bidrar vel helst med råd og veiledning, sier Torleif forsiktig. Han forklarer hvordan organisasjonen OM er bygd opp, hvor alle land er inndelt i ulike områder. Europa er ett område, Sentral-Asia er ett, Fjerne Østen, Sørog Nord-Amerika og Afrika er hvert Historieforteller: I sitt misjonsarbeid får Torleif Sørlie kontakt med mennesker over hele verden. Hver måned formidler han en god historie på nest siste side i Det gode budskap, Torleifs hjørne. sitt misjonsfelt. For hvert område er det en personalansvarlig. Over der er det en internasjonal personalansvarlig – Torleif Sørlie. – Min arbeidsdag består i hovedsak av å veilede dem som driver med personalsaker. I den senere tid har det blitt mer arbeid for OMs hovedkontor og for personalet som arbeider der. Han forteller om et praktisk arbeid med hjelp til dem som trenger visum, hva slags visum, hvor kan de bo etc. Han poengterer også hvordan OMs misjonærer selv må skaffe seg underhold. I tillegg forholder de seg til de ulike lands lover, slik at i for eksempel England, må misjonærene ansettes og få lønnen utbetalt av OM. Men lønnen de får utbetalt, er den lønnen de selv har klart å skaffe til sitt underhold. Det systemet sikrer at de betaler skatt. I andre land er det andre systemer. Torleif reiser en god del og holder kurs for misjonærer. Nye arbeidsområder I det siste har det vært et lederskifte ved OMs hovedkontor. Det medfører en del forandringer, blant annet at hovedkontoret flytter til Singapore. Torleif vil også få nye oppgaver da han blir personalansvarlig for området Europa. – Min kone Santa og jeg er i en livsfase der ungene er i ferd med å bli voksne og flytter ut. Santa og jeg kunne også tenke oss en forandring, så det passer oss godt å flytte fra England, hvor vi har bodd i en del år nå. Da dette ble kjent i OM, fikk familien mange tilbud fra OM-enheter som gjerne ville knytte dem til seg. – Vi har også bedt over dette og sagt: ’Herre overrask oss! Vis oss noe vi ikke selv kunne finne ut.’ En gang vi snakket med lederen for Europa, sa han: ’Hvorfor flytter dere ikke til Montenegro?’ Vi visste knapt hvor dette landet lå. Vi måtte hjem og se på kartet og drøfte saken. ’Ja, hvorfor ikke,’ kom vi til. Nå er vi i byen Bar, sør i Montenegro, mot grensen til Makedonia. Jobben Torleif skal gjøre for OM inne bærer mye reising samt telefonisk og elektronisk kontakt. Han kan derfor bosette seg nesten hvor han vil innen Europa. – Tanken er også å være tilknyttet et lokalt arbeid. Derfor er Montenegro interessant da OM nylig har startet en menighet i dette området. Etter det jeg har hørt finnes det bare tre menigheter og ca. 150 evangeliske kristne i hele landet. Dette arbeidet ser vi veldig fram til. Det blir spennende og utfordrende å få være med på pionerarbeid og plante menighet i dette lille landet. Byen Bar ligger ved Adriaterhavet. Det er mye turisme der og befolkningen vil gjerne lære engelsk. For å få kontakt med de lokale har OM startet engelskkurs. Det er et prosjekt Santa gjerne vil delta i, å undervise i engelsk. Santa kommer fra Sør-Afrika hvor språket de bruker er engelsk. Gode historier I lang tid har Torleif månedlig forsynt Det gode budskap med gode misjonshistorier. På nest siste side i dette bladet finner du Sørlies utmerkete beretninger i «Torleifs hjørne». – Noe av dette er selvopplevd. Andre ganger er det hendelser jeg har hørt fra andre misjonærer. Jeg må tenke meg godt om før jeg skriver om disse tingene. Mange av historiene kommer fra områder hvor myndighetene ikke tillater misjon eller evangelisering. Navn må av og til skrives om og byer ikke stedfestes for nøye. Dette for ikke å utlevere de historien handler om eller OM-arbeiderne som har opplevd dette. Men ja, det skjer mye fantastisk i OM. Torleif forteller at han gjennom arbeidet på det internasjonale kontoret får kontakt med mennesker over hele verden. Der mottar han rapporter og tilbakemeldinger om ting som skjer rundt om. – Det er et interessant arbeid. Du har kontakt med hele verden. Jeg reiser mye, treffer mange mennesker og opplever også på nært hold at det evangeliserende misjonsarbeidet forvandler mennesker. Slike historier bringer jeg gjerne videre, avslutter OMmisjonær Torleif Sørlie. NR 9 2013 29 misjon Turid Dahl vil hjelpe flere slumbarn - trenger flere faddere Turid Dahl er misjonær blant 1500 slumbarn i Mogi das Cruizes, en forstad til São Paulo i Brasil. Der arbeider hun for å gi 200 av disse barna en ny framtid – utenfor slummen. Av Leif Frode Svendsen 30 oktober 2013 I over ti år har misjonær Turid Dahl arbeidet med å hjelpe stadig flere slumbarn i Brasil. I dag får hele 200 barn fra seks til 21 år hjelp ved senteret hun har bygd opp i byen Mogi daz Cruizes. – I slumområdet hvor vi arbeider, regner de med at det bor cirka 1.500 barn og ungdom. Vårt arbeid er mulig takket være støtte fra De frie venner i Norge. Nylig har vi bygd nytt stort kjøkken og matsal ved hjelpesenteret og vi kan gi hjelp til enda flere, sier Turid Dahl. Hovedtyngden av inntektene til senter et Livets Tre kommer fra faddere over hele Norge, hvor hovedtyngden av giverne er fra Haugalandet. I Norge er det frivillige, ulønnede medarbeidere som tar seg av det administrative arbeidet. I forhold til porto er det en giver som dekker utgiftene. Det gjør at alle pengene som kommer inn kan brukes på barna. Mottar priser Senteret Dahl driver har fått flere priser i Brasil og har høy anerkjennelse lokalt – Hver måned sender vi grundige rapporter til kommunen med oversikt over økonomi og detaljert informasjon om hva vi driver med. Positivt er det at kommunen bidrar med en månedlig driftstøtte. Flere politikere har den siste tiden fått opp øynene for arbeidet Turid Dahl foran flere av tenåringene hun hjelper med utdannelse. vårt og bevilget ekstra støtte. Ovenfor giverne i Norge, er vi nøye på at hver fadder får et barn som de følger så lenge de støtter arbeidet. De mottar også en hilsen fra barnet en gang i året. Med lange ventelister av barn er det utfordrende for misjonæren og hennes medarbeidere å velge ut hvem som skal få hjelp. – Jeg er veldig takknemlig for at vi har plass til flere barn. Vår største utfordring er at behovene er så enorme at vi ønsker å velge ut de rette barna. Kriteriene for å være med går på hvordan hjemmet er i stand til å følge opp barnas skolegang og hvor motiverte barna selv er. Vi stiller krav om at barna er nødt til å gå på skolen hver dag. Foruten den evangeliske siden er Dahl veldig nøye på at barna skal få mulighet til å få seg en framtid utenfor slummen. – Hovedintensjonen vår er at barna skal ut av slummen. Vi ønsker å hjelpe dem til å se de mulighetene de har og hjelpe dem til høyere utdannelse. Flere av barna som nå er rundt 20 år, studerer i dag på universitetet. En av våre gutter, Maurico (21 år), har fått jobb som lettmatros hos Solstad Rederier i Brasil. Tidligere hadde ikke barna annet ønske enn å bo i slummen, men nå har det snudd. Håpet er tent, og de ønsker å bygge seg en bedre framtid. Fyller opp kjærlighetsbeholderen De 200 barna kommer i to forskjellige grupper. Den ene gruppen er på skolen om formiddagen, og kommer til Livets Tre på ettermiddagen. Den andre gruppen kommer om morgenen og går på skolen senere på dagen. – Hos oss får de to gode måltider som er satt sammen av en ernæringsfysiolog. Tenåringene våre er på senteret tre dager i uken, og har et mer spisset opplegg mot videre utdanning. Dyktige lærere hjelper barna å se egne ferdigheter og ikke minst: Oppleve ting de aldri ville hatt mulighet til i slummen. – Vi har utdannede lærere i forhold til sport, data og musikk. To dager i uken har vi sponset opphold på et stort treningssenter med profesjonelle fasiliteter. Hvis noen av barna våre ut merker seg her, for eksempel i svømming, kan det hende de kvalifiserer seg til spesielle stipend, sier Turid. Filharmonisk orkester For noen år siden var det en frivillig medarbeider fra Norge som skaffet prosjektet hele 60 blåseinstrumenter. Flere av barna får lære å spille. – Denne undervisningen har utviklet seg. I disse dager venter vi flere nye instrumenter. Målet med dette er å starte et filharmonisk orkester. Støtte fra en Rotary Club på Vestnes (Møre og Romsdal) har gjort denne satsingen Turid har dyktige ansatte, flere av dem med høyskoleutdannelse, som gjør sitt ytterste for å fylle opp kjærlighetstanken til barna som kommer. En ung jente, kjempeflink til å sparke fotball. Ved Livets Tre får hun håp for framtiden. mulig. Ellers har vi dataundervisning med alle barna, hvor de får nyttig og god innføring. De som trenger det får også oppfølging i forhold til lekser. Vi har ansatt en pedagog og har flere dyktige assistenter som hjelper til. Misjonæren fra Vedavågen er veldig bevisst på å ta hele barnet på alvor. – Hver uke har vi møtepunkter med undervisning fra Bibelen og mye sang. Ikke minst følger psykologen som arbeider hos oss, alle barna med samtaler. Mange av barna har traumatiske opplevelser, bor under vanskelige familieforhold og trenger oppfølging. Vi er også hjemme hos barna, med oppfølging og støtte til familien. Det å se barnet og fylle opp kjærlighetsbeholderen i den enkelte, er nok det viktigste vi gjør. Med et bedre selvbilde kan de bryte ut av slummen og skape seg en positiv framtid, sier hun. Du blir lett revet med når du er sammen med Turid Dahl. Misjonæren, utsendt fra Klippen, Vedavågen, brenner for arbeidet. Hjemme i Norge i sommer, brukte hun mye tid på å holde kontakt med støttespillere og skaffe nye faddere og partnere. NR 9 2013 31 Månedens preken Denne talen holdt Per Arne Dahl i Sommerstevnet i Drammen. m e d t n a l b t s r Stø t e p å h er Med en tankevekkende omskriving av 1 Kor 13,13 som lyder: «Nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten» omskrev prest og forfatter, Per Arne Dahl, tittelen på sin preken til: Størst blant dem er håpet. G rensen mellom det gode og det onde går ikke mellom menn esker, men tvers gjenn om mennesker. Vi har alle områder i livet der vi er fattige, uansett materiell velstand. Vi har alle noe vi ikke er stolte av i våre liv. Vi mennesker, enten vi er vellykkede i forretning og menighet eller har vanskelig for å fikse livet og kanskje til og med havnet på gata, er mer like enn ulike. Du er mye mer enn det du skammer deg over. Du er mye mer enn den barneoppdragelsen du kunne tenkt deg å gjøre én gang til. Du er mye mer enn ditt samlivsbrudd, enn det du ble hengt ut for i lokalavisen og mer enn den jobben du mistet. Da Jesus kom til kvinner og menn, var det alltid for å reise dem opp og si: Du er mer enn ditt livs stussligste øyeblikk, mer enn ditt livs blemme. Jesus ønsker å møte oss, han som er det levende håp. Jesus kom ikke for å gjøre oss til åndelige særinger. Jesus kom ikke for å 32 oktober 2013 gjøre oss til religiøse fantaster. Jesus kom for å gjøre oss til mer mennesker og dermed til medmennesker som kan plante håp i en verden som holder på å bukke under av håpløshet. Milevis fra Eden og Paradis Den danske salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig sa en gang: Kristus kaller oss ikke fra livet, men til livet. Derfor må det være et mål at alt som skjer skal føre oss tilbake til livet. Går det an å bevare håpet når det verste skjer? Kan man bevare et levende håp når det såreste hender? Lettere sagt enn gjort, sier du kanskje og tenker på en du har mistet, et barn du hadde kjær, en ektefelle du så inderlig gjerne skulle levd resten av livet sammen med, men det gikk ikke. Spørsmålet til oss er, vi som verken er hel ved eller helstøpte, vi er levende mennesker, skapt i Gud bilde, men i dag lever vi milevis fra Eden og Paradis, derfor er spørsmålet: Går det an å tro, elske og leve langt fra Paradis – det som var Guds plan? Da Jesus kom, sa han: Jeg er Gud fra evighet av. Jeg ga ikke opp deg selv om du ga opp meg. Jeg sviktet ikke selv om du sviktet. Jeg vil bruke et eksempel fra noe som hendte for to år siden. Jeg var på ferie da meldinger tikket inn på sms at noe helt utenkelig hadde skjedd i Norge. Siden jeg var prest i domkirken og stortingsprest måtte jeg reise umiddelbart. Vi kunne ikke ane at folkeoppstandelsen ble så massiv som den ble etter det grufulle som skjedde 22. juli for to år siden. Aksepter sorgen Her sitter vi som en del av Guds kirke på jorden. Da er det nødvendig å øve oss i å tenke på at slike ting skjer nesten ukentlig i andre deler av verden. I Afghanistan, Irak, Afrika og Syria, i Midtøsten og Egypt, meies mennesker ned. Terroren viser nye ansikt. Derfor bør vi i Norge øve oss i å tenke at vi ikke skal tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. Sommeren for to år siden hendte også noen mindre ulykker; drukning, død og bilulykker, i dette distriktet. Som prest hadde jeg en del begravelser for disse, men også for folk som døde en naturlig død. Det var som om folk nesten ikke turte å vedkjenne seg sin sorg, for den ble så liten sammenliknet med dette voldsomme og store som skjedde. Den sommeren lærte jeg at sorger og lidelser aldri skal sammenliknes. De skal fastholdes og respekteres. En sorg er en sorg selv om jeg bare mistet én. Hvis vi vil være Jesu Kristi kirke på jord, kalles vi til å være Jesu blikk, Jesu ører, hender og hjerte. Han gikk til mennesker som sørget. Det er nødvendig enten det gjelder en naturlig død eller en ond og brå død. Guds kjærlighetsbrev til verden Der Jesus er møtes jord og himmel, der møtes Gud og mennesker. For han ble såret for våre overtredelser, han ble knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på ham for at vi skulle få legedom. Jesus er Guds kjærlighetsbrev til verden som sier: Enda en gang vil jeg reise deg opp. Det var derfor Paulus satt ord på denne fantastiske bønnen i Efeserbrevet: Jeg ber om at han, som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre Prest og forfatter: Per Arne Dahl har en slående formuleringsevne. Foto: OS Hvor er du, Gud? Det er ikke mer enn 45 år siden baptistpresten Martin Luther King ble skutt og drept i USA. Hans rop etter diskriminering, voldtekter og krenkelser var: Hvor er du, Gud, når alt dette skjer med mitt folk? Til de hvite som lot dette skje, ropte han: Hvor er du menneske som er skapt i Guds bilde? Martin Luther King ble fengslet 12 ganger. Hjemmet hans ble bombet to ganger. Daglig ble han og familien truet på livet. Han var fristet til å resignere. Likevel sier han i en av sine mest berømte prekener «Broen heter kjærlighet»: Når vanskelighetene tårner seg opp er det to måter å besvare dem på. Enten å reagere med hevn og bitterhet eller å forsøke å forvandle lidelsen til en skapende kraft. For nøyaktig 50 år siden, sommeren 1963, skrev Martin Luther King et brev til Amerika som han kalte: Paulus’ brev til Amerika. Det brevet kunne like gjerne vært skrevet til Norge i dag. Her utfordrer King amerikanske kvinner og menn til ikke å skikke seg like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av sitt sinn. Han utfordret til en motkultur som kan stanse både vold, urett og resignasjon. I en verden som bruker vold og makt som redskap, er vi kalt til å følge kjærlighetens vei. Da oppdager vi at ubevæpnet kjærlighet er den sterkeste makt i verden. menneske med sin kraft og sin ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Å leve er å rystes. Vi har ikke kontroll enten vi er frivenner eller lutheranere. Jesus ropte på korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Det ropte han for at du og jeg skal slippe å rope det. Nå finnes det ikke et eneste gudsforlatt sted på hele jorden. For der Jesus er, der møtes jord og himmel. Gud tåler vår klage. Vi trenger å kunne rope fortvilet. For vår teologi, kjære venner, er ikke herlighetsteologi med benektelse av virkeligheten, men ærlighetsteologi som lar Gud være Gud og Jesus være Jesus og lar mennesker være mennesker. Det gir oss håp! NR 9 2013 33 ANNONSE BIBELEN en mangelvare i KINA Bibelmisjonen Nytt Livs Lys, Japan har i over 30 år arbeidet intenst for å skaffe bibler til de som trenger det mest! gjennom vårt nettverk i Kina sender vi bibler til alle landets provinser. En FERDIG bibel Millioner av troende venter og ber fremdeles om å få sin første bibel. du kan bli deres bønnesvar. vi kan produsere en kvalitetsbibel for bare kr. 12,Hvor mange vil du hjelpe oss å sende? kr. 12,Bruk giro som følger bladet til å gi din gave Send din gave til BIBELMISJONEN NYTT LIVS LYS, Japan konto: 3060.19.41933 Annonsekampanje sponses av: Ing.Jacob Reme AS | Maria Reme AS | Prosjektgruppen AS | Remco AS | Remo AS | Ring Eiendom AS Bjørn Simon Olsen 50 år En av profilene i DFEF-fellesskapet, misjons- og hjemme sekretæren, leirpresten, pastor i flere menigheter, Bjørn Simon Olsen fylte nylig 50 år. Ekteskap inngått To søstre giftet seg i sommer; Sølvi og Elin Tømmerbakk. Elin Tømmerbakk og Morten Tangen giftet seg den 22. juni i Råde Kirke. Festen ble feiret på Oven Leir og Konferansesenter. Sølvi Tømmerbakk og Dennis Kragelund Hansen giftet seg på Gavelstad Gjestegård den 24. august. Vi gratulerer! Jorunn og Johannes Wilskog (Besteforeldre til Sølvi og Elin) Hans livshistorie bærer fra barne- og ungdomsårene preg av trygge rammer. Bjørn vokste opp i Oslo og var sammen med sine foreldre pinsevenner. Etter hvert fikk Bjørn også venner i andre miljøer. Hege, som senere Uten hest: ble hans livsledsager, Bjørn S. Olsen feiret dagen med cowboyvanket i Møllergata 38 fest sammen med innbudte venner. hvor Bjørn fant seg godt til rette. Han var ungdomsleder for et 50-talls ungdommer og det var i dette miljøet han fikk tent den gnisten i seg som skulle prege de neste tiårene av hans liv. Neste etappe var livet på Grønland. Selv om naturen var kald ble mange hjerter varmet opp da Bjørn forkynte Guds ord. På Grønland fikk Bjørn også oppleve at farshjertet smeltet da han ble pappa for første gang. Familien Olsen flyttet til Moss i 1996. Deretter fulgte han kallet og ble pastor i Bergen og siden pastor i Halden. Arbeidet i fellesadministrasjonen startet som deltidsarbeid, men har etter hvert blitt et fulltidsarbeid. Bjørns liv og tjeneste har hatt stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger, særlig det siste tiåret. Skråblikk på Ordet Bjørn, vi er mange som har hatt gleden av å jobbe sammen med deg. Det er enda flere som har hatt gleden av å lytte til din forkynnelse, høre på dine mange meninger og se ditt engasjement. Vi er takknemlige for alle juniorhjerter som har bestemt seg for å følge Jesus på leirene etter din forkynnelse det siste tiåret. I rekken av gratulanter står mange forkynnere, misjonærer, ledere og barn, samt venner i inn- og utland. Med de beste ønsker og gratulerer med dagen! Skytsenglene har fått en mye enklere jobb etter at airbag-en ble oppfunnet. Vennehilsen MHU ved Haldor Aasebø NR 9 2013 35 T! TE NYH Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes Schibboleth er til salgs igjen Nytt opplag av sangboken Schibboleth er ankommet. Schibboleth er nå trykket på tynnere papir enn tidligere og gjør boken lettere. Det er: • skrifthenvisning til hvert vers • oversiktlig innholdsregister • emneregister • noter og besifring til alle sanger Pris: kroner 150,Ved kjøp av mer enn 20 bøker gis en mengderabatt på 20 %. Boken bestilles pr. telefon 33 04 56 56 eller på epost: [email protected] Bestill et abonnement på telefon 33 06 54 54 Skipsteknisk konsulentvirksomhet Skimmelandsneset 28, 5440 Mosterhamn Tlf: 99405887 E-mail: [email protected] Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Strandveien 33 • 3050 Mjøndalen [email protected] • www.sirnesas.no – Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: 33 15 59 99 www.gavelstad.no www.sorlandslisten.no Tlf 370 44 060 Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Synzygus Vi vil minne om at DFEF sentralt har opprettet en egen misjonskasse som støtter nasjonale forkynnere. Kassen heter Synzygus og administreres av oss på misjonsog hjemmekontoret. Hensikten med misjonskassen Synzygus er å ivareta det økonomiske ansvaret vi har overfor en del nasjonale forkynnere som allerede får sin lønn fra DFEF, men også etter hvert å støtte nye nasjonale evangelister. Vi vil oppfordre misjonsvenner rundt i landet til å huske på Synzygus når man forvalter sine misjonsgaver. Kontonummeret til Synzygus er: 3000 23 050569 SENDT, for noe større – Nasjonal konferanse for menighetsplanting 27. - 29. mars 2014 blir det avholdt en stor nasjonal konferanse for menighetsplanting i Oslo kongressenter. DFEF er med som en av arrangørene, sammen med bredden av det norske kirkelandskap. Vi tror at denne konferansen vil være til inspirasjon og bevisstgjøring for oss som bevegelse og for de enkelte menigheter som aktør i lokalmiljøet, på nødvendigheten av å plante nye menigheter. Med dette som bakgrunn vil vi oppfordre de lokale lederskap til å delta på konferansen som gruppe. Det vil bli egen tid for kirkesamfunn til å møtes for å drøfte sine egne planer og strategier underveis i konferansen. FLK 2014 Forkynner- og ledergruppa er godt i gang med å planlegge neste års Forkynner- og lederkonferanse (FLK). Denne vil bli arrangert i Klippen, Vedavåg, i perioden 6. - 8. februar. En bredere omtale av konferansen kommer i senere nummer av DGB samt på internett. Endringer i Misjons- og hjemmeutvalget MHU hadde møte i begynnelsen av september. På dette møtet ble Andreas Håvik valgt som MHUs representant i styret for Stiftelsen Smyrnabibelinstitutt. Gunnar Standal har vært representant Misjons- og Hjemmekontoret Skinneneveien 236, 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Konto: 8220.02.84050 Redaktør Oddwin Solvoll Fluaveien 14, 1597 Moss Tlf: 970 26 449 E-post: [email protected] Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn S. Olsen Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: [email protected] Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Annonsekonsulent Geir Myra Tlf: 902 02 801 E-post: [email protected] Misjons kalenderen august do13 Vi takker for 27.730 kroner som kom inn gjennom misjonskalenderen i august måned. Detter er nesten 8.000 mer enn det som kom inn i tilsvarende måned i fjor. Samlet sett ligger vi hittil i år på et innsamlet beløpt på 174.540 kroner, mens det i tilsvarende måned i fjor var kommet inn 178.640 kroner. Vi retter en stor takk til alle som er med på å gi til misjonens store sak, både gjennom misjonskalenderen, men også til dere som gir direkte til de forskjellige misjonskasser. Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 fram til nå, men siden han nå har gjenopptatt sin misjonstjeneste i Brasil, var det nødvendig å finne en erstatter. Vi takker Gunnar for den innsats han har gjort i forhold til SSBI. Vidar Jenssen, som ble valgt som medlem i MHU på landsmøtet i 2012, har bedt seg fritatt for sitt verv. Bakgrunnen for denne beslutning er endringer i hans totale engasjement, både i menighet, men også i sitt verv som leder for TV-inter og hans profane arbeidsliv. I hans sted rykker Ingeborg Alsaker opp som fast medlem. Vi takker Vidar Jenssen for hans engasjement i den perioden han har sittet i MHU, og ønsker ham Guds rike velsignelse videre i tjenesten. Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: [email protected] Kontakt Tina Celand Tlf: 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected] Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Haldor Aasebø Høgevegen 12, 6260 Skodje Mobil: 928 80 077 E-post: haldor.aasebo@ skodje.kommune.no Konto 3000 15 47522 Trykk 07-gruppen Grafisk design Reklamehuset Wera www.wera.no DGB på nett www.detgodebudskap.no NR 9 2013 37 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Velkommen Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl 18.00 Møte Fredag kl 19.00 Møte Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: [email protected] www.solstrand-camping.no /solstrandcamping Betania Åseral Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte www.betaniaaseral.no Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221 Postboks 102, 4520 Lindesnes Velkommen Torsdag Fredag Søndag Søndag kl 11.00 Høytidsmøte kl 19.00 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld For oppdatert program: www.sionmoster.no Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Tirsdag kl. 18.30 Bønn Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte Søndag kl. 17.00 Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.30: Ungdomsmøte 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til møtene www.saronakra.no Velkommen til DFEF i Bergen! Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE Søndager Møte kl 18 Formiddagstreff (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra feb–juni og sept–des Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Velkommen til Klippen Annenhver torsdag kl 1730–1900 Mottak av klær til Øst Europa (ikke januar og sommerferie) E-post [email protected] Tlf 90621552 www.floenkirken.no Oversikt: Ahmed stod på en balkong da forvandlingen skjedde i livet hans. Illustrasjonsfoto. Guds kraft overvinner Ahmed sto på balkongen utenfor leiligheten sin og så utover den lille muslimske landsbyen som han kalte sitt hjem. Han hadde laget en løkke på et tau som han hadde hengt opp i taket og var klar til å hoppe for å gjøre slutt på alt. Livet hadde ikke bestanding vært så ille. Han hadde hatt jobb for de lokale myndighetene, men for ett og et halvt år siden var det ikke mer arbeid å få. Ettersom han hadde familie, var det hans ansvar å brødfø dem. Det at datteren hadde leukemi gjorde ikke tingene bedre. Han kom hjem etter en ny nytteløs dag som arbeidssøker, og kona utbrøt: – Du bryr deg ikke om oss, datteren vår kommer til å dø på grunn av deg! Den kvelden konkluderte Ahmed at døden var mindre skamfull enn livet. Mens han sto ute på balkongen var det ett spørsmål han ikke kunne få ut av tankene: – Hvem skal ta hånd om familien min? Ahmed brøt sammen og gråt. Han hadde kommet til veis ende og visste ikke hva han skulle gjøre. Han kunne ikke gjøre slutt på seg selv. Han kunne ikke la familien i stikken, men han klarte heller ikke å gi dem det de trengte. Han kunne ikke redde datterens liv. Neste dag banket en pastor på Ahmeds dør. Han ble ønsket velkommen inn i huset, og mens de begynte å snakke, brøt Ahmed sammen igjen. Ahmed fortalte alt som hadde skjedd, hvordan han hadde ropt om hjelp og om datterens sykdom. Pastoren ga dem noen pakker med mat og spurte om han fikk lov til å be for datteren. Sammen knelte de og ba om at Ahmeds datter skulle bli frisk. En uke senere tok Ahmed sin datter til klinikken for det han trodde var en rutineundersøkelse. Resultatene var svært oppløftende. Det så ut til at hun var helt frisk. Doktoren var målløs, men Ahmed forstod. Han forklarte at Jesus hadde helbredet datteren hans. For å være helt sikker, tok Ahmed datteren til en annen klinikk hvor de tok ny blodprøve. Her var det heller ingen funn. Ahmed var helt ekstatisk. Han fortalte alle han møtte: – Gud har helbredet den lille jenta mi! Ahmed holder fremdeles fast på troen. Menigheten fortsetter å virke i landsbyen, og har regelmessige møter. Selv om forfølgelsen stort sett har stoppet, så er det fremdeles vanskelig for Ahmed å bo i disse fiendtlige om givelsene. Ahmeds landsby er en av mange hundre i Midt-Østen som lever i ekstrem fattigdom. Den lokale menigheten, i samarbeid med OM, prøver å nå ut med matutdeling og litteratur til dem som har størst behov. Torleif Sørlie Misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering I landsbyen ble ikke dette godt mottatt. Ahmed og hans datter ble utsatt for forfølgelse. Huset deres ble ransaket, han og familien slått, men ingen kunne ta fra dem sannheten om at Gud hadde omsorg for dem. Flere dager senere kom en fra lands byen helt forvirret og sa: – Jeg trodde du sa disse tingene fordi du ble betalt for å si det. Men jeg kan ikke se at du ikke har noe i huset. Etter at vi slo dere, ble vi klar over at det var en helt annen grunn. Kan du fortelle oss mer? NR 9 2013 39 Returadresse: Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Ny internasjonal menighet i Tønsberg Nystartet: Konferansen som åpnet menigheten Kingdom Culture samlet godt med folk. Nigerianske misjonærer med tilknytning til DFEF, starter ny menighet i Tønsberg. Tekst: Rose Høiland Foto: Privat Esther og Joseph Akinyele er misjon ærer i Norge. De er utsendt fra Nigeria for å plante menigheter. Før de kom til Norge har de arbeidet blant annet i Tyskland, Slovakia, Polen og USA. Etter at de kom til Norge har de virket i mange ulike sammenhenger og menigheter. Joseph er ansatt som bibellærer på Kraftskolen SBI. Han er med i ressursgruppa og har forkynt i flere av våre menigheter. De siste årene har familien bodd i Tønsberg, hvor også Joseph, gjennom en jobb på en ungdomsklubb der, har kommet i kontakt med mange mennesker uten menighetsbakgrunn. I lengre tid har mennesker oppsøkt dem i deres hjem. Med klare tanker om å starte menighet i Norge, ble det starten på det som i dag er menigheten Kingdom Culture. Menigheten Kingdom Culture ble grunnlagt våren 2013. De fikk låne gratis lokaler på Eik, i utkanten av Tønsberg. Menigheten opplever allerede pågang fra ulike miljøer. Unge mennesker har blitt frelst, også en del innvandrere. Menigheten er tospråklig, og her har folk fra flere land og kulturer funnet veien. Men Guds rike kjennetegnes med en helt egen kultur, en motkultur til denne verdens kultur. Esther og Joseph ønsker at menigheten skal preges av den kulturen, derav navnet Kingdom Culture. Menigheten arbeider utadrettet og aktivt. De som blir med har fort blitt innført i ulike oppgaver. Kingdom Culture er ikke en menighet for benkeslitere. I august arrangerte menigheten åpningskonferanse, og folk kom fra fjern og nær for å vise sin støtte til dette nye arbeidet. Lovsangsledere fra ulike steder i Norge kom. Ellers var det besøk fra Slovakia, England, Irland og Nigeria. Reidar Gamst og Gordon Tobiassen var med og deltok under konferansen. Menighetsplantere: Esther og Joseph Akinyele er pastorer for menigheten Kingdom Culture i Tønsberg.
© Copyright 2024