ÅRSRAPPORT 2011
ÅRSRAPPORT 2011 TTS GROUP ASA TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Innhold S TTS-Gruppen Divisjoner og strategi 6 8 Finansielle hovedtall 2011 i korte trekk 10 14 Intervju med konsernsjefen Konsernledelsen16 Forretningsområder SVERIGE Göteborg En god dag på jobben er når du føler at du er til nytte. NORGE Marine-divisjonen18 Energy-divisjonen20 Port and Logistics-divisjonen 22 24 Drømmen som gikk i oppfyllelse CANADA Edmonton TTS og jakten på det svarte gullet 28 Vekst i Korea 32 36 Å gjøre det umulige mulig Bergen Nodeland Kristiansand Drøbak FINLAND Tampere TYSKLAND Bremen Lübeck Ingela Stridh Sverige TSJEKKIA Ostrava-Hrabová KINA Dalian Nantong Shanghai KOREA Busan I TTS er vi ikke opptatt av grenser. Virksomhetsstyring USA Fort Lauderdale Aksjonærinformasjon41 Houston Eierstyring og selskapsledelse 42 Styret i TTS Group ASA 46 ITALIA Genova VIETNAM HELLAS Haiphong City Pireus Vi ser en verden av muligheter. Årsberetning og regnskaP SINGAPORE Styrets beretning 49 Regnskap og noter - Konsern 55 - TTS Group ASA 101 Revisors beretning 123 Erklæring125 Ambisjoner? Å gjøre det beste ut av jobben jeg har i dag og gjøre det beste jeg kan. Singapore Arshi Pathan Singapore Lydia Xu Kina Jeg liker fleksibiliteten i organisasjonen. BRASIL Macaé Organisasjon Dette er TTS Selskaper i TTS-Gruppen Det føles godt å starte ny virksomhet med å kunne vise til fornøyde kunder. 126 127 Eric Andrén Norge Selskaper i TTS Group Salgs- og servicenettverk BRASIL Ansatte: 1 CANADA Ansatte: 30 1200 ansatte 165 34 i 14 land KINA Ansatte: TSJEKKIA Ansatte: FINLAND Ansatte: 28 TYSKLAND Ansatte: 154 HELLAS Ansatte: 6 ITALIA Ansatte: 5 KOREA Ansatte: 62 NORGE Ansatte: 531 SINGAPORE Ansatte: 25 SVERIGE Ansatte: 98 USA Ansatte: 14 VIETNAM Ansatte: 10 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Store faglige utfordringer hver dag – kan ikke si nei til det!” SVERIGE Göteborg En god dag på jobben er når du føler at du er til nytte. NORGE Joao Araujo Brasil Bergen Nodeland Kristiansand Drøbak Tampere TYSKLAND CANADA Bremen Lübeck Edmonton TTS er et globalt selskap med en diversifisert, men integrert arbeidsstokk. FINLAND Ingela Stridh Sverige TSJEKKIA Ostrava-Hrabová KINA Dalian Nantong Shanghai KOREA Busan I TTS er vi ikke opptatt av grenser. USA Fort Lauderdale Houston Jaejoon Jang Korea ITALIA Genova VIETNAM HELLAS Haiphong City Pireus SINGAPORE Vi ser en verden av muligheter. Ambisjoner? Å gjøre det beste ut av jobben jeg har i dag og gjøre det beste jeg kan. Singapore For meg betyr ”tett samarbeid” å være tilgjengelig. Det føles godt å starte ny virksomhet med å kunne vise til fornøyde kunder. Arshi Pathan Singapore Lydia Xu Kina Le Quang Nguyen Vietnam Jeg liker fleksibiliteten i organisasjonen. BRASIL Macaé Eric Andrén Norge Selskaper i TTS Group Salgs- og servicenettverk Jeg valgte jobben for å være en del av et multikulturelt selskap. Doris Kehmeier Tyskland BRASIL Ansatte: 1 CANADA Ansatte: 30 KINA Ansatte: 165 TSJEKKIA Ansatte: 34 FINLAND Ansatte: 28 TYSKLAND Ansatte: 154 HELLAS Ansatte: 6 ITALIA Ansatte: 5 KOREA Ansatte: 62 NORGE Ansatte: 531 SINGAPORE Ansatte: 25 SVERIGE Ansatte: 98 USA Ansatte: 14 VIETNAM Ansatte: 10 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Sterk drift, solide ytelser VÅR VISJON: Vi skal være den foretrukne leverandøren globalt av håndteringsutstyr og tjenester til maritim sektor. 4 TTS er et globalt selskap som KONSTRUERER, utvikler og leverer utstyr til den maritime industrien og oljeog gassindustrien. Med grunnlag i en lang tradisjon med leveranser til markeder over hele verden og nesten 50 års engineeringerfaring ligger TTS fremdeles i tet. Strategien vår er å bygge og beholde et langsiktig tillitsforhold til våre kunder, gjennom utvikling og leveranse av produkter som er konkurransedyktige med hensyn til pris og kvalitet. 5 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Energy-divisjonen Marine-divisjonen Port and Logistics-divisjonen •Boreutstyr •Borepakker •Landrigger •Slamsystemer •Offshorekraner •Offshorevinsjer • Utstyr til offshoreskip •Bølgekompenseringssystemer • • • • • • • • • • Containerterminaler • Havneutstyr • Rådgivning • Tungløftsystemer • Lasthåndtering • Skipsheis- og transportsystemer • Verftsutstyr 6 RoRo-utstyr Skipskraner Daviter Lukedeksler Fortøyningsvinsjer Ankerhåndteringsvinsjer Utstyr til cruisebåter Utstyr til megayachter Sideportanlegg Vår strategi for vekst • Skape verdi gjennom organisk vekst og oppkjøp • Holde oppe initiativ og incitamenter i en organisasjon i vekst gjennom desentraliserte beslutningsprosesser • Øke verdien gjennom økt salg til kundeporteføljen 7 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Finansielle høydepunkt 2011 HOVEDTALL NOK Million Omsetning EBITDA Ordrereserve per 31.12. PORT AND LOGISTICS DIVISJONEN NOK Million Omsetning EBITDA Ordrereserve per 31.12 2 127 172.6 2 874 2 230 158.7 3 204 2011 2010 1 228 20.4 2 094 712 -168.6 690 OMSETNING 2011 KONSOLIDERT OMSETNING NOK Million 3825 Marine 60,0 % 3 546 2011 2010 191 15.5 99 299 20.6 102 Energy 34,6 % 3546 3241 2460 P&L 5,4 % 2010 Marine 68,8 % 2011 2010 2009 2008 2007 RES ULTAT - KON S ERN (N OK 1 000) 4196 3 545 959 3 240 809 4 196 482 2 459 964 1 604 030 Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Sum driftsinntekter 198 284 3 712 -84 265 145 459 167 767 Driftsresultat (EBIT) 139 134 -48 267 -230 800 114 616 134 636 Resultat før skattekostnad 62 207 -156 103 -311 942 36 819 97 568 Årsresultat 22 896 -196 656 -248 482 36 392 79 041 1 544 438 1 528 039 1 550 755 1 508 802 1 215 577 Omløpsmidler 1 984 396 1 923 959 2 138 720 2 871 919 1 886 377 Sum eiendeler 3 528 835 3 451 998 3 689 475 4 380 721 3 101 954 840 383 802 734 935 883 989 056 933 596 BA LA N S E - KON S ERN (N OK 1 000) 3 241 2011 ENERGY-DIVISJONEN 2010 2010 Omsetning EBITDA Ordrereserve per 31.12. 2011 2009 2008 NOK Million 2007 Marine-divisjonen Energy 22,0 % CONSOLIDATED EBITDA Egenkapital NOK Million P&L 9,2 % Anleggsmidler 198 168 145 Langsiktig gjeld 214 448 545 691 452 876 532 297 588 878 Kortsiktig gjeld 2 474 006 2 103 572 2 300 715 2 825 808 1 579 479 Sum gjeld og egenkapital 3 528 835 3 451 998 3 689 475 4 380 721 3 101 954 23,8 % 23,3 % 25,4 % 22,6 % 30,1 % NØ K K ELTAL L S OLI D IT ET ORDRERESEVE 2011 Energy 41,3 % P&L 2,0 % 2011 4 2010 2008 2007 5 067 -84 2009 Marine 56,7 % Egenkapitalandel (i prosent av totalkapitalen) LØN N S OMHET Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) 5,6 % 0,1 % -2,2 % 3,5 % 6,8 % Driftsresultat (EBIT) 3,9 % -1,5 % -6,0 % 2,7 % 5,5 % Resultatmargin (før skatt) 1,8 % -4,8 % -8,2 % 0,9 % 4,0 % Resultatmargin (etter skatt) 0,6 % -6,1 % -6,5 % 0,9 % 3,2 % EK-rentabilitet 7,6 % -18,0 % -33,3 % 3,7 % 10,5 % Totalkapital-rentabilitet 4,0 % -4,4 % -6,3 % 2,6 % 4,3 % Egenkapital per aksje 11,10 10,75 13,78 38,18 36,20 Fortjeneste per aksje 0,30 -2,76 -5,72 1,41 3,40 Antall aksjer per 31.12. 75 690 74 631 67 908 25 908 25 738 Gjennomsnittlig antall aksjer 75 160 71 269 43 408 25 840 23 250 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 KONSOLIDERT ORDRERESERVE NOK Million REN TA BILIT ET 8159 2010 6949 A KS JER Marine 80,2 % 3 996 Energy 17,3 % 5067 4510 3996 P&L 2,6 % 1966 TTS Technology ble etablert, med hovedkontor i Bergen. TTS var opprinnelig en forkortelse for Total Transportation Systems. 8 1974 Den første Asia-kontrakten ble inngått med China Shipbuilding Corp. TTS hadde allerede internasjonale forbindelser og etter stortingsvalget i 1977 ble internasjonalisering en del av hovedstrategien. 1988 2011 2010 2009 2008 2007 Pålydene verdi per 31.12 Etter flere års nedgang var TTS nær ved å gå konkurs. Omsider steg markedet igjen, og en kontrakt med Kværner Govan-verftet i Skottland ble et viktig vendepunkt. Årsregnskapet viste overskudd for samtlige TTS-selskaper. Definisjoner Fortjeneste per aksje: Resultat etter skatter dividert på gjennomsnittlig antall aksjer i regnskapsåret. Egenkapitalrentabilitet: Resultat før skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Totalkapitalrentabilitet: Driftsresultat i prosent av gjennomsnittlig samlet kapital. 1995 TTS Technology ble notert på Oslo Børs på listen for små og mellomstore bedrifter. 1996 TTS kjøpte opp Norlift i Bergen og tok dermed et viktig skritt inn i markedet for skipskraner og offshorekraner. Kjøpte Mongstad Engineering, spesialist for sideportanlegg. 1998 Johannes D. Neteland gikk inn i stillingen som konsernsjef. Dette året hadde selskapet en omsetning på NOK 362 millioner og talte 135 ansatte. 9 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 2011 i korte trekk Beste driftsresultat noensinne Betydelig økning i ordrereserve Nytt kapittel i Kina-satsingen Sterkt marked for hydrauliske vinsjsystemer Gjennombrudd i Brasill Sikret økonomisk stilling Skipsheiser til Korea Toppår for Marinedivisjonen TTS rapporterte et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på NOK 198 millioner, bedre enn noen gang tidligere i selskapets historie. Ved inngangen til 2012 hadde TTS en ordrereserve på NOK 5 067 millioner, noe som er en økning på 1071 millioner i løpet av 2011. Ordreinngangen i 2011 var på NOK 5 027 millioner, mot 3 291 året før. Joint venture-selskapene i Kina fortsatte den positive trenden. Energydivisjonen fikk kontrakter om levering av borepakker til seks rigger som skal bygges ved kinesiske verft de neste årene. TTS inngikk avtaler om levering av hydrauliske vinsjsystemer til verft i Japan, Kina og Korea til en totalverdi på rundt NOK 600 millioner. Energy-divisjonen inngikk to kontrakter med Lupatech om levering av brønnintervensjonspakker til en totalverdi på NOK 450 millioner, samt en kontrakt med OSX om levering av to boreenheter til brønnhodeplattformer med en totalverdi på NOK 730 millioner. TTS tok opp et terminlån (term sheet) i et banksyndikat til erstatning for eksisterende lånekreditt, økte obligasjonslånet og forbedret fleksibiliteten i det gjenværende obligasjonslånet. Port and Logisticsdivisjonen fikk et gjennombrudd i markedet for skipsheiser med en kontrakt med en sørkoreansk marinebase. Kontrakten har en totalverdi på NOK 20 millioner. Marine-divisjonen rapporterte et driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på NOK 173 millioner – det beste noensinne. 1999 Styret vedtok en strategi for det ”nye” TTS som sier at konsernet i løpet av de neste fem årene skal bli en av de ledende aktørene i det globale markedet for håndtering av skipslaster. 10 2000 TTS kjøpte opp Aktro i Molde og gikk dermed inn i markedet for større offshorekraner med avansert teknologi. 2001 TTS kjøpte opp Hamworthy KSE – en tørrbulk divisjon i Göteborg. Oppkjøpet medførte en 50 prosent andel i joint venture-selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment i Shanghai sammen med CSSC. TTS kjøpte opp Hydralift Marine. 2004 TTS kjøpte opp krandivisjonen i LMG, et selskap som ble stiftet i 1846 i Lübeck. Dette utfylte TTS’ kranportefølje og ga innpass på det tyske verftsmarkedet. TTS kjøpte opp Liftec Products i Tampere, som leverer systemer og produkter til lasting og lossing i havner. 2005 TTS kjøpte opp Kocks i Bremen og gjorde dekksmaskiner, vinsjer til tankskip, containerskip og andre lasteskip til en del av selskapets produktportefølje. 11 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Lønnsomheten i vår virksomhet er betydelig forbedret TTS kjøpte opp Navciv Engineering i Göteborg. Selskapet dannet grunnlaget for TTS’ internasjonale initiativ knyttet til linkspans (spesialramper) og containerterminaler. 12 TTS inngikk en avtale om 50 prosent andel i DSIC, og TTS Bohai Machinery ble stiftet i Dalian, med fokus på det kinesiske markedet for skipskraner. 2006 Kursen på TTS-aksjen økte med 133 prosent i løpet av året. På grunnlag av solide resultater ble det utbetalt utbytte på NOK 1 per aksje til aksjonærene. 2007 TTS kjøpte opp Sense EDM i Kristiansand og gjorde boreutstyr til et eget forretnings område. Selskapet fikk to ordrer på boreutstyrspakker og fullstendige boreutstyrsløsninger. 2008 TTS rapporterte en omsetning på NOK 4196 millioner, som er selskapets beste noensinne. Finanskrisen fikk imidlertid stor innvirkning på overskuddet før skatt. 2010 TTS inngikk en avtale med DSIC om strategisk samarbeid om leveranser til offshorebransjen. 13 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Vårt beste år noensinne Johannes D. Neteland Konsernsjef, TTS Group ASA Beholdt troen På vei mot lønnsom vekst Kanskje den viktigste enkeltfaktoren som kan forklare TTS’ styrke er måten organisasjonen håndterte finanskrisen på, ifølge Neteland. – Vi beholdt troen på vår evne og mulighet til å lykkes. Dette gjorde det mulig for oss å beholde vårt solide tekniske kompetansegrunnlag. Selv gjennom de tøffeste påkjenningene holdt vi fast ved vår visjon om å bli den foretrukne globale leverandøren av håndterings- og boreutstyr til skipsindustrien og energiindustrien. Vekststrategi – Fjoråret var et godt år for TTS. Like fullt har vi mye å bevise når det gjelder verdiskapning for aksjonærene, sier konsernsjef Johannes D. Neteland. – Selv om 2011 ga det beste driftsresultatet noen gang må vi bevise at vi kan gjøre det enda bedre i år. Siden Neteland ble konsernsjef i 1998 har TTS vokst til å bli en ledende aktør i det globale markedet for håndtering av skipslast. Med unntak av finanskrisen i 2009–2010 har det vært kontinuerlig vekst. I tillegg til å drive tradisjonell virksomhet innen håndteringsutstyr leverer TTS produkter og tjenester til lasthåndtering i havner. Siden 2007 har avansert boreutstyr også blitt en viktig del av selskapets portefølje. – I april 2012 kunngjorde vi salg av boreutstyrsvirksomheten. Salget er en følge av strukturelle endringer i bransjen. Vi mener at boreutstyrsvirksomheten har bedre fremtidsutsikter og vekstpotensial under Camerons paraply enn hva tilfellet er i TTS. Salget gir TTS mer styrke til å utvide aktivitetene innen den maritime industrien, understreker Neteland. – Transaksjonen betyr også at aksjonærene, som støttet selskapet under finanskrisen, nå får avkastning på kapitalen. 14 TTS’ vekststrategi har tre bærebjelker • Skape verdi gjennom organisk vekst og oppkjøp • Holde oppe initiativ og incitamenter i en organisasjon i vekst gjennom desentraliserte beslutningsprosesser • Øke verdien gjennom økt salg til kundeporteføljen – På det maritime markedet ser vi etter muligheter til å utvide produktsortimentet, noe som bidrar til sterkere bånd mellom TTS og rederiene. Vi jobber også aktivt for å styrke vår stilling på markedet for service og ettersalg. Vårt mål er å utvide produktsortimentet på en måte som muliggjør større leveranser til hver kunde. Dette vil vi gjøre ved å være kostnadsdyktige og ligge i tet når det gjelder kompetanse og kunnskap, sier Neteland. Lovende start på 2012 Finansuroen i Sør-Europa påvirket TTS bare i beskjeden grad. – Men dersom kredittmarkedet stopper opp igjen og kundene våre blir ute av stand til å finansiere prosjektene sine, vil TTS også bli berørt. Neteland beskriver markedsutsiktene for skipsutstyr og havneutstyr som utfordrende. Likevel har starten på 2012 vært svært lovende for TTS. – Det høye aktivitetsnivået i hele organisasjonen peker mot en ytterligere omsetningsøkning i markedene vi opererer i. Veksten må like fullt være lønnsom. Våre sterke resultater i 2011 gjør oss fast bestemte på å bli enda bedre! 15 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Konsernledelsen TTS sitt gjennombrudd i boremarkedet resulterte i en fantastisk ordreinngang i fjor Marine-divisjonen oppnådde bedre marginer i 2011 enn noen gang tidligere Ivar K. Hanson Gjennombruddet i skipsheismarkedet er avgjørende for å styrke divisjonens posisjon globalt Vi skal fortsette å skape verdier for våre aksjonærer Kommunikasjon er avgjørende for å posisjonere TTS og realisere vårt strategi Miao Reinlund Johannes D. Neteland Lennart Svensson Inge Gabrielsen Selskapets finansielle situasjon ble kraftig forbedret i løpet av 2011 Arild Apelthun Inge Gabrielsen Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør Divisjonsdirektør Lennart Svensson Johannes D. Neteland Miao Reinlund Kommunikasjonsdirektør cfo Gabrielsen (59) er direktør for Energydivisjonen i TTS og administrerende direktør i TTS Energy AS. Gabrielsen er sivilingeniør i skipsarkitektur og marin teknikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Gabrielsen var tidligere driftsdirektør i TTS Sense i 2007. Før det var han direktør for fartøysdriften og utstyrsgruppen i Subsea7 ASA. Han har også jobbet for ulike selskaper i Aker Maritime i 10 år. Hanson (47) er direktør for Marine-divisjonen i TTS og administrerende direktør i TTS Marine AS. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) og er utdannet maskiningeniør. Han kom til TTS som verftskonsulent i 1994 og fikk stillingen som administrerende direktør i TTS Automation AS i 1999 og TTS Handling Systems AS i 2000. Fra 2003 til 2004 var Hanson direktør i Prosafe Drilling Services AS for teknologi og prosjekter i engineeringdivisjonen. Svensson (55) er direktør for Port & Logisticsdivisjonen i TTS. Svensson er utdannet skipsarkitekt og maskiningeniør. Han har åtte års erfaring fra ulike virksomheter som nå er en del av MacGregor Group, samt to år som markedsføringsdirektør i Daros Piston Rings AB. Svensson har jobbet for TTS siden 1996 og som administrerende direktør i TTS Port Equipment AB siden selskapet ble etablert i 2005. Neteland (54) er konsernsjef i TTS Group ASA. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Neteland jobbet for Statoil 1981–1988, var viseadministrerende direktør i Block Wathne Boliger 1988–1989 og markedsdirektør i Ekornes-konsernet 1989–1991. Han var divisjonsdirektør i Vital Forsikring 1991–1998 før han overtok sin nåværende stilling. Reinlund (38) er kommunikasjonsdirektør i TTS Group ASA. Hun har bachelorgrad i journalistikk, i tillegg til psykologi- og økonomistudier. Reinlund har jobbet i sju år som leder i flere internasjonale selskaper og som journalist, produksjonsleder og direktør i ulike internasjonale medienettverk i ytterligere sju år. Reinlund er styremedlem ved Den Nationale Scene i Bergen og personlig vararepresentant for styrelederen for Festspillene i Bergen. Apelthun (40) er finansdirektør i TTS Group ASA. Apelthun kom fra stillingen som finansdirektør i Aker Process i Nederland. De siste 7 årene har Apelthun har hatt diverse stillinger i datterselskaper av Aker Solutions i USA og Europa. Han har tidligere vært ansatt hos ABB, Aker Maritime og Ementor i Norge. Arild Apelthun er siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø. Divisjonsdirektør 16 Konsernsjef Arild Apelthun 17 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 FO RRETNINGSO MRÅD E MARINE-DIVISJONEN Profesjonalisering er måten vi jobber på Vi vil bygge serviceknutepunkter over hele verden De siste årene har Marine-divisjonen jobbet systematisk med sine interne prosesser og rutiner for å forbedre TTS’ konkurransedyktighet og lønnsomhet. Prosjektet som kalles Momentum omfatter tre virksomhetskritiske områder: arbeidsprosesser, produktutvikling og strategisk innkjøp. I 2011 klarte Marinedivisjonen å holde høy omsetning i et krevende marked. I 2011 høstet vi fruktene av satsingen. Ved å profesjonalisere måten vi jobber på klarte vi å holde høy omsetning i et krevende marked. Divisjonens driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) økte med 9 prosent i forhold til 2010. Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør, Marine-divisjonen Synergier i hele divisjonen Kontrakten med Maersk om levering av vinsjsystemer til 20 av de største containerskipene som noen gang er bygget i verden, er et godt eksempel på hvordan satsingen på synergieffekter i hele divisjonen har drevet TTS fremover. Fokus på effektivitet ved våre avdelinger i Tyskland og Sør-Korea, samt godt arbeid med kunderelasjoner, ga et resultat som vi definitivt ikke ville ha oppnådd uten Momentum. I tillegg klarte vår svenske avdeling å fullføre sine leveranser til verdens største biltransportør foran tidsskjemaet. Serviceknutepunkter rundt om i hele verden Våre globale utsikter, ekspansive strategi, høye kompetansenivå og leveringsevne gjør TTS til den foretrukne forretningspartneren for rederier og verft. Strategien vår er basert på både organisk vekst og oppkjøp. Vi vil opprettholde satsingen i servicemarkedet ved å konsentrere ressursene om fire til seks knutepunkter rundt om i verden. I 2012 vil vi også øke antallet produkter vi tilbyr i spesielle markedssegmenter. Utsiktene for 2012 •Markedet forventes å vokse moderat på grunn av nedgangen innen skipsbygging. •Behovet for lasthåndterings utstyr forventes å stige. •Markedet for dekksutstyr vil generelt bli svakere, men med muligheter i spesialsegmenter. Nøkkeltall (MNOK) Hovedkontor: Bergen Divisjonsdirektør: Ivar K. Hanson 18 Ansatte: 652 (Kina: 165, Tsjekkia: 34, Tyskland: 154, Hellas: 6, Italia: 5, Korea: 62, Norge: 119, Singapore: 10, Sverige: 73, USA: 14, Vietnam: 10 ) Forretningsområder/hovedprodukter: • Dekksutstyr, herunder dekksmaskiner, lukedeksler, lastekraner og yachtutstyr. • Lasthåndteringsutstyr, herunder RoRo-utstyr, sideportanlegg og utstyr til cruisebåter. • Tjenester, herunder reparasjoner, vedlikehold, opplæring og salg av reservedeler samt joint venture-selskaper i Kina. • TTS Hua Hai og TTS Bohai Machinery leverer lukedeksler, vinsjer og skipskraner til det kinesiske markedet. 2011 Omsetning EBITDA 2127 172.6 158.7 2230 2010 Ordrereserve* Ordretilgang 2874 2209 3204 *inkl. 50 % av ordrereserve og ordre tilgang i joint venture-selskaper i Kina. 2144 19 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 FO RRETNINGSO MRÅD E ENERGY-DIVISJONEN Fantastisk ordreinngang 2011 var et gjennombrudd i boremarkedet Energy-divisjonen fokuserer på utvikling og leveranser av avanserte bore- og håndteringsløsninger for olje- og gassindustrien globalt. I fjor fikk vi et gjennombrudd i boremarkedet, etterfulgt av en fantastisk ordreinngang. Siden starten i 2011 har vi inngått kontrakter til en totalverdi på over NOK 3200 millioner, og utsiktene for de neste årene er svært positive. Energy-divisjonen har halt i land flere store kontrakter, og utsiktene for årene fremover er svært positive. Høyprestasjonsboring Inge Gabrielsen Divisjonsdirektør, Energy-divisjonen Blant de store oppdragene som ble levert i 2011, var Rowan Norway, en av de største oppjekkbare riggene med høye spesifikasjoner i markedet – nå klar for det første oppdraget i Nordsjøen for Xcite Energy – og West Elara, den største oppjekkbare riggen noensinne i Seadrills flåte – som snart vil begynne på sin langsiktige kontrakt i Nordsjøen for Statoil. Begge riggene er bygget ved verft i Singapore og er utstyrt med høyprestasjonsborepakker fra TTS. I løpet av de neste årene vil vi levere borepakker til ni rigger, hvorav seks blir bygget ved verft i Kina, en i Singapore og to i Brasil. Vi vil også levere to pakker til brønnintervensjonsrigger som skal bygges i Brasil. Også på markedet for offshorehåndtering kunne TTS feire flere suksesser i fjor. Vi inngikk kontrakter om levering av seks offshore- og rørhåndteringskraner. Fremgangen er et resultat av godt samarbeid innad i TTS, også med våre kolleger i Marine-divisjonen. Ambisiøs rekruttering Vår strategi for de neste årene er å utvide leveransene til kunder som kjøper oppjekkbare rigger og innta en posisjon i markedet for flytende innretninger. Vi tar også sikte på å øke salget av tjenester, fortsette teknologiutviklingen og skape mer virksomhet. Markedet for utstyr til olje- og gassindustrien har tatt seg opp igjen, og derfor har TTS økt bemanningen med over 160 ingeniører i 2011. Vi forventer å rekruttere ytterligere 100 personer i 2012, slik at vi blir en ledende global aktør på våre markeder. Utsiktene for 2012 • Boremarkedet er fortsatt svært sterkt. • Markedet for offshorehåndtering utvikler seg positivt, men konkurransen er tøff. • Landriggmarkedet er generelt svakt, men har muligheter for servicerigger. Nøkkeltall (MNOK) Hovedkontor: Kristiansand Divisjonsleder: Inge Gabrielsen 20 Ansatte: Ansatte: 433 Brasil: 1, Canada: 30, Norge: 387, Singapore: 15 Forretningsområder/hovedprodukter: Boring, herunder borepakker, boreutstyr, landrigger og slamsystemer; offshorehåndtering, herunder kraner og vinsjer til rigger og offshorefartøy. 2011 2010 Omsetning EBITDA Ordrereserve Ordretilgang 1228 20.4 2094 2631 712 -169 690 987 21 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 FO RRETNINGSO MRÅD E PORT AND LOGISTICS-DIVISJONEN Jobber hardt på lovende markeder Det store gjennombruddet for skipsheiser kom i Korea Port and Logistics-divisjonen er en global leverandør av utstyr til håndtering av last og annet materiell i havner, ved verft og i tungindustrien. I 2011 ble aktiviteten redusert sammenlignet med året før, og det var derfor viktig å omstrukturere virksomheten. Vellykket gjennomføring av flere store prosjekter ga et tilfredsstillende driftsresultat. Totalomsetningen var svakere enn forventet, hovedsakelig fordi flere viktige investeringsbeslutninger ble utsatt. Imidlertid har produktene våre aldri blitt markedsført mer aktivt. Så langt har dette resultert i én strategisk viktig kontrakt i 2012, noe som gir grunn til optimisme. Tross redusert aktivitet klarte Port & Logisticsdivisjonen å oppnå et rimelig bra driftsresultat i 2011. Lennart Svensson, Divisjonsdirektør, Port and Logistics-divisjonen Levering av ny teknologi – med god margin 2011 kan ha vært et gjennombrudd i markedet for skipsheiser etter at det ble inngått kontrakt med en sørkoreansk marinebase. Kontrakten har en totalverdi på NOK 20 millioner. I 2012 forventer vi ytterligere to anbudsinnbydelser for levering av tilsvarende skipsheiser. TTS vil ha en klar konkurransefordel i disse anbudene. I løpet av de siste årene har TTS oppnådd en ledende posisjon som leverandør av linkspans (skreddersydde ramper som forbinder skip og kai), gangbruer for passasjerer og annet terminalutstyr. I 2009 inngikk TTS Port Equipment en avtale med Stena Line om utvikling og levering av sideportanlegg ved Loch Ryan i Skottland. Denne kontrakten og tilsvarende leveranser til tre andre havner ble ferdigstilt i 2011 med svært tilfredsstillende resultater – både teknisk og økonomisk. I fjor bestilte Stena Line en ny gangbru for passasjerer og automatisk dokkingsystem for terminalen i Belfast. Betydelig markedspotensial Totalbildet indikerer økt behov for produkter og tjenester fra TTS. Skipsbyggingen har vært på et historisk høyt nivå, og dette vil øke behovet for effektiv håndtering i havnene. Vår strategi er å komme inn på markedet for horisontale transportløsninger i containerhavner og forbedre virksomheten når det gjelder transportløsninger ved verft og logistikkløsninger for vindmøller. Vi ønsker også å ekspandere innenfor tjenesteleveranser. Nøkkeltall (MNOK) Hovedkontor: Göteborg, Sverige Divisjonsleder: Lennart Svensson 22 Ansatte: 68 (Finland: 28, Norge: 15, Sverige: 25) Forretningsområder: Havneutstyr, tunglasthåndtering, verftsutstyr og lasthåndtering. 2011 Omsetning EBITDA 191 15.5 Utsiktene for 2012 •Markedssituasjonen er krevende på grunn av usikkerhet i makroøkonomien. •Betydelig vekstpotensial i alle segmenter. •Gode utsikter til økt salg av skipsheiser. 2010 Ordrereserve Ordretilgang 99 187 Hovedprodukter: Linkspans, passasjergangbruer, automatiske fortøyningssystemer, transliftere og kassettsystemer, skipsheissystemer. 299 20.6 102 159 23 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 17 år gammel måtte hun forlate familien og jobbe lange arbeidsdager på en gård. – Dette seks år lange oppholdet på landsbygda formet personligheten min, forteller He Pu (62), leder for vårt joint venture-selskap TTS Hua Hai i Shanghai. – Noen ganger er en drøm den beste motivasjoneN, sier He Pu. I 1995, da hun var administrerende direktør for selskapet som senere ble til TTS Hua Hai, var drømmen hennes å bli markedsledende innen engineering og salg av lukedeksler til verft i Kina. Mindre enn ti år senere har markedsandelen økt fra nesten null til 60 prosent. Drømmen hennes har blitt til virkelighet, og i slutten av mai 2012 kan He Pu trekke seg tilbake uten bekymringer. Normalt skulle hun gå ut i full pensjon, men den kjente og hardtarbeidende forretningskvinnen har fremdeles et sterkt ønske om å bidra til utviklingen av Kinas skipsutstyrsindustri. I sommer går hun inn i sin nye stilling som ”ambassadør” for TTS-konsernet i Kina. For meg har arbeidet alltid vært en lidenskap. Oppkjøpet av tørrlasthåndteringsdivisjonen i Hamworthy KSE i 2001 åpnet dørene til det kinesiske markedet for TTS. Oppkjøpet innebar 50 prosent eierandel i joint venture-selskapet som nå kalles TTS Hua Hai Ships Equipment. TTS’ partner er det statlige konglomeratet China State Shipbuilding Corporation (CSSC), som hadde som strategi å få tilgang til teknologi som kunne gjøre Kina til en verdensledende verftsnasjon. Tre partnere på ti år Også før TTS entret scenen hadde He Pu utstrakt erfaring med vestlig ledelse, etter ti års lederstillinger i joint venture-selskaper hos MacGregor, Kværner i Sverige og Hamworthy. – Mine erfaringer med å jobbe med svenske ingeniører og bedriftsledere er generelt sett de aller beste. Selv om samarbeidet med TTS’ svenske selskap også hadde rom for forbedringer, kan man ikke nekte for at innenfor RoRo-utstyr er teknologien deres mesterlig og systemene og standardene av verdensklasse. Drømmen som gikk i oppfyllelse 24 Heldigvis ble Kvaerner Ships Equipment en del av Hamworthy i 1998. Da TTS kjøpte tørrbulklastdivisjonen fra Hamworthy tre år senere, kunne samarbeidet om RoRo-utstyr og lukedeksler fortsette på et nytt og sterkere grunnlag. TTS hadde et klart mål med å gå inn i og utvikle virksomheten innen den maritime industrien, det samme målet som også ledet til de etterfølgende oppkjøpene av selskaper i Tyskland. Med et mer fullstendig sortiment av 25 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Om sommeren begynte vi å jobbe på markene klokken fire om morgenen og holdt det gående til etter solnedgang. produkter og tjenester sto TTS bedre rustet til å utvikle og utvide handelen og samarbeidet med kinesiske verft. – Det er ikke vanlig å være kvinne i tungindustrien i Kina. Men for meg har kjønnet mitt vært en fordel og ikke en ulempe. Dersom du behandler andre med respekt, vil folk vise deg respekt tilbake. I de fleste store byene i Kina er menn og kvinner faktisk ganske likestilte. Strabaser på landsbygda He Pus vei til en karriere innen skipsutstyrsindustrien var ingen dans på roser. Da hun var 17, kom kulturrevolusjonen til Kina. Hun måtte forlate familien i Shanghai og reise til en landsby nord for byen. – Om sommeren begynte vi å jobbe på markene klokken fire om morgenen og holdt det gående til etter solnedgang. Om vinteren gikk vi ut med hakker og spader for å fjerne slam fra elver og bygge dammer selv om det var bitende kaldt. Disse opplevelsene på landsbygda ga meg ikke bare evnen til å tåle harde påkjenninger, men ga meg også innpass i grasrota i samfunnet og stimulerte meg til å gjøre noe med den vanskelige situasjonen. En unik mulighet Livet hennes kunne ha gått videre på landsbygda, men He Pu ville noe annet. Hun ble til slutt tatt opp på skipsdesignstudiet ved Shanghai Jiao Tong University – det beste universitetet på dette området i Kina. – Du har hjernen og pågangsmotet som skal til for å lykkes, sa faren min en gang til meg. Han hadde rett. Jeg fikk en mulighet andre bare kunne drømme om. Det fikk meg til å tenke over og verdsette hver eneste mulighet jeg fikk i livet. På universitetet gikk He Pu helhjertet inn for å lære om skipsdesign, og tre år senere fikk hun jobb i SDARI, der hun tegnet skip i femten år. De siste tre årene i statsforetaket fokuserte hun på bedriftsutvikling og markedsføring. – Jeg lærte hvor viktig det er å ikke bare kjenne til teknologien, men også ha evnen til å skape nye forretningsmuligheter. Uten ordrer har et selskap ingen mulighet til å overleve. En kvinne med sterke meninger Konkurrenter som opp gjennom årene har undervurdert kinesisk driftighet, har sannelig lært leksa. He Pus syn på hvordan man skal få et joint venture til å fungere, har alltid vært basert på samarbeid mellom likeverdige. Du har hjernen og pågangsmotet som skal til for å lykkes, sa faren min til meg. – Dersom begge partnerne ser ned på hverandre bare på grunn av sin egen oppfatning av fortreffelighet, kan du bare glemme å overleve, for ikke å snakke om å oppnå suksess! En annen læresetning har vært å ”bruke dine sterke sider bedre og forbedre dine svake sider raskere”. – TTS’ styrke var selskapets velkjente varemerke, avanserte teknologi og effektive globale nettverk. Men selskapet manglet kunnskap om det kinesiske markedet og evnen til å tilby konkurransedyktige priser. Hua Hai hadde svært gode team av teknikere og serviceingeniører og betalte konkurransedyktige priser for leveranser. Selskapet hadde imidlertid ikke et varemerke og gode kommunikasjonskanaler med utenlandske redere. Ved å danne et joint venture-selskap kunne man derfor utnytte begges fortrinn fullt ut. ”Kaken” har blitt større, og begge parter har oppnådd mer enn de kunne ha klart på egen hånd. Gode tider i skipsbyggingsmarkedet og god støtte fra TTS og CSSC-gruppen har gitt TTS Hua Hai fantastiske muligheter. I fjor oppnådde selskapet en omsetning på NOK 1308 millioner, og hver av partene fikk også et tilfredsstillende utbytte. Starten på en ny drøm Har aldri blitt diskriminert Med dette solide grunnlaget begynte hun i Hua Hai Ships Access Equipment. Hennes resultater når det gjaldt å utvikle forretningsmuligheter for selskapet, var av ypperste klasse. Og da administrerende direktør gikk av med pensjon tre år senere, ble hun bedt om å ta hans plass. Dette var i mai 1995, og selskapet hadde bare 37 ansatte og en omsetning på rundt NOK 10 millioner. 26 – For meg har arbeidet alltid vært en lidenskap. Men mine erfaringer fra landsbygda har gitt meg en indre drivkraft som jeg ellers ikke ville hatt. Som leder må du ha både entusiasme for din egen karriere og vite hvordan du skal behandle dine ansatte og kunder med respekt og empati. He Pu ser frem til å bli ”ambassadør” for et utenlandsk selskap i hjemlandet. Hun har mange ideer og meninger om hvordan TTS kan styrke sin posisjon i verdens største skipsbyggingsmarked, og hun er ikke redd for å uttrykke dem. Så bli ikke overrasket om det skjer endringer i måten TTS driver virksomheten på i Kina. Det betyr bare at He Pu realiserer en ny drøm. 27 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Utvikling og leveranser av avansert boreutstyr til oppjekkbare rigger har vært en døråpner til et verdifullt og lukrativt marked for TTS. Denne våren vil to av verdens største oppjekkbare rigger, Rowan Norway og West Elara, starte produksjon i Nordsjøen. Begge er utstyrt med avansert boreutstyr levert av TTS Energy i Kristiansand. Det er sterk etterspørsel etter den samme teknologien til mange nye rigger som er under utvikling i Kina, Singapore og Brasil. I alt er over 300 ansatte involvert i det intensive arbeidet med å gi riggeiere og operatører det aller beste utstyret i jakten på ”det svarte gullet”. Vi har drevet teknisk utvikling som krever svært høy kompetanse. – Vi har drevet teknisk utvikling som krever svært høy kompetanse – både i flere mekaniske fag, i hydraulikk, elektriske styringssystemer samt strukturelle analyser og beregninger. Det er lagt ned mye arbeid i komponentintegrering i produktene som inngår i utstyrsløsningen. Til slutt har prosjektledelse og kontakt med verftene og riggoperatørene også vært viktig og krevd stor innsats, sier Jarle Dyrdal, Kåre Vehus og Lars Butveit i TTS Energy. Eksklusiv kvalitet Gjennombruddet kom i 2007, like etter at TTS kjøpte opp Sense EDM i Kristiansand. De utviklet og solgte individuelt tilpasset riggutstyr til olje- og gassindustrien, men ønsket å bli en totalleverandør av borepakker. TTS og jakten på det svarte gullet – Det var viktig å tilby produkter og løsninger med høyere kvalitet enn våre største konkurrenter kunne oppvise. Vi gjorde en grundig analyse av hva som trengtes for å gi oss en posisjon som leverandør av eksklusiv kvalitet. Det har vært absolutt avgjørende for oss å rekruttere folk som har den nødvendige tekniske kompetansen, men som også forstår seg på bore- og brønnoperasjoner. Bildet, fra venstre: Lars Butveit (43), prosjektleder på West Elara og West Linus Jarle Dyrdal (40), Vice President og leder av Produkt- og teknologi-avdelingen Kåre Vehus (41), Vice President og leder av Service og ettermarked-avdelingen 28 29 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Opplæringsprogrammet vårt utgjør en viktig del av totalleveransen. Utvikling på rekordtid Kina og Brasil Utstyret til Rowan Norway og West Elara ble utviklet under de innledende trinnene i prosjektet. I slutten av 2010 inngikk TTS en avtale med Dalian Shipbuilding Industry Corporation (DSIC) om strategisk samarbeid vedrørende leveranser til offshoreindustrien. Denne viktige avtalen var et resultat av over ti års samarbeid med kinesisk skipsbyggingsindustri. I fjor inngikk TTS Energy kontrakter om levering av boreutstyrspakker til seks rigger som blir bygget ved verft i Kina. Den senere tids oppsving i markedet har også resultert i en ny kontrakt med Jurong Shipyard i Singapore om en avansert boreutstyrspakke til en CJ70 oppjekkbar rigg. – Dette var den eneste måten vi kunne gjøre det på. Å utvikle ny teknologi uten å vite om den ville bli tatt i bruk ville ganske enkelt ha vært for kapitalkrevende. Dette la imidlertid et betydelig press på hele organisasjonen. Det har vært avgjørende å få til et godt og effektivt samarbeid mellom de ulike tekniske fagene. – Dette er kanskje den viktigste styrken som TTS har. Vi har vært svært bevisste på å utvikle en kultur som involverer de ansatte i alle faser av prosjektene. Intensiv opplæring Når Rowan Norway og West Elara skal gå i gang med sine første oppdrag i Nordsjøen, vil team fra TTS være til stede for å bistå operatørene med å kjøre og vedlikeholde boreutstyret. I forkant av operasjoner har kundene også gjennomgått intensiv opplæring hos TTS i Kristiansand. Du trenger ikke å være størst for å være best. I fjor fikk TTS også et gjennombrudd i Brasil. Da det ble opprettet et kontor der i 2010, var strategien å kontakte mellomstore interessenter med en særlig interesse for innovative teknologiløsninger. Så langt har dette resultert i en kontrakt med Lupatech om levering av utstyr til et brønnintervensjonsfartøy og en kontrakt med OSX der TTS står for deler av en stor leveranse av utstyrsløsninger. – Det brasilianske offshoremarkedet er svært interessant, og vi er nå på vei ut av startblokken. Vi tror imidlertid at TTS, med sin totalstrategi og gode referanser, vil ha mange muligheter her. West Elara – Opplæringsprogrammet vårt utgjør en viktig del av totalleveransen. Basisløsningen som operatørene får tilbud om, består av klasseromsundervisning her i Kristiansand, etterfulgt av praktisk opplæring i en avansert 3D-simulator. Vedlikeholdspersonellet gjennomgår også et omfattende opplæringsprogram. Ryktebørsen Hvordan forklarer TTS Energy den stillingen selskapet har oppnådd som leverandør av boreutstyr til svært krevende riggeiere, operatører og verft? – Det er mange faktorer som spiller inn, og det unisone svaret vi får fra ekspertene som har vurdert leveransene våre, har ikke bare varmet hjertene våre, men også bidratt til å spre det gode budskapet. Vårt kompromissløse fokus på funksjonalitet, kvalitet, pålitelighet og vedlikeholdsvennlig design har overbevist kundene om vår evne til å levere varene. Og kanskje er det lettere for nordmenn å være litt beskjedne i møtet med representanter for større nasjoner og kulturer, samtidig som vi ikke har noen problemer med å fremme våre produkter og løsninger. Du trenger ikke å være størst for å være best. – Gode vedlikeholdsrutiner er svært viktige, både for å unngå produksjonavbrudd og for å sikre at alt utstyret varer like lenge som riggen. I tillegg har TTS en beredskapsenhet som er tilgjengelig for kunden hele døgnet. Rowan Norway 30 31 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 – Å bygge bro mellom den koreanske og den europeiske måten å tenke på er den viktigste, men også den mest utfordrende delen av jobben, sier Marcus Bergmann (44). Han har ledet snuoperasjonen ved TTS’ koreanske virksomhet som gjorde selskapet i Busan til en lønnsom leverandør av skipsutstyr. Marcus Bergmann startet sin karriere i skipsbyggingsindustrien som rørlegger da han var 17 år gammel. Deretter tok han tilleggsutdanning og ble ingeniør. Etter at han hadde jobbet med skipsdesign og anleggsledelse i hjemlandet Tyskland, kom han til TTS for fem år siden og startet da sin internasjonale karriere. Han lot familien bli igjen hjemme og flyttet alene til Busan i Sør-Korea for å bidra til å forbedre kvaliteten ved dekksmaskinfabrikken. For to år siden flyttet kona og tvillingene, som nå er blitt 10 år gamle, etter. De har ingen tanker om å flytte tilbake til Tyskland. Jeg har aldri møtt, og hadde aldri forventet å møte, folk som er så hjertevarme og så hardt arbeidende. Ansatt som administrerende direktør TTS’ representasjon i Korea begynte med et joint venture-selskap som hadde problemer. Bergmann ble sendt for å slutte seg til teamet i Busan samme dag som organisasjonen ble omdannet fra et joint venture-selskap til et datterselskap. Oppgaven var å forbedre kvaliteten og effektiviteten av selskapets drift. Etter ett år ble han bedt om å overta som administrerende direktør. Bergmann sier at hans viktigste trekk var å gjøre organisasjonen flatere ved å fjerne nivåer. På den måten kunne hver enkelt ansatt ta større ansvar i virksomheten. – Vi innførte et nytt system for administrasjon, rapportering og analyser, et skikkelig system for prosjektstyring og et bedre system for telling av timeverk – alt for å forbedre kvaliteten og konkurranseevnen. Ett av resultatene var at selskapet oppnådde ISO-sertifisering. Vi fokuserer også på sikkerhet og miljøvern. I Korea har vekst strategisk førsteprioritet 32 En foretrukken leverandør I løpet av de siste fem årene har selskapet utviklet seg til å bli en foretrukket leverandør av dekksmaskiner i Korea. – I samme periode har vi overført ansvaret for installasjon av skipskraner, lukedeksler og RoRoutstyr til den lokale koreanske organisasjonen. I tillegg er ansvaret for servicevirksomheten i 33 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Min lange erfaring i Asia gjør at jeg kan fungere som “filter” eller “tolk”. Sør-Korea blitt integrert. I dag er TTS Marine Korea et knutepunkt for alle typer maritime produkter og tjenester og er ikke bare begrenset til produkter fra TTS. Hvordan samarbeider dere med TTS i Tyskland? – Noen ganger er det viktig å samarbeide direkte med hovedkontoret i Tyskland eller TTS generelt i Europa. Min lange erfaring i Asia gjør at jeg kan fungere som ”filter” eller ”tolk”. Noen ganger gjelder det bare språket, men ofte dreier det seg om hva som er skrevet mellom linjene. Min erfaring med virksomheten i Asia og arbeidsmåten i Tyskland og Europa kan noen ganger bidra til å bygge broer. Hva har vært den største utfordringen i prosessen med å snu virksomheten i Korea? – Å bygge bro mellom den koreanske og den europeiske måten å tenke på er den viktigste, men også den mest utfordrende delen av jobben. Du må holde øyne og ører åpne – og noen ganger ha antenner – og lytte til det kunden sier. TTS Korea er et knute punkt for alle typer marine produkter og tjenester. Bedre konkurransedyktighet TTS har gjort noen organisasjonsmessige endringer for å forbedre sin posisjon i Asia. I fjor var ansvaret for salg og produksjon av dekksmaskiner til det kinesiske markedet integrert med den vellykkede lukedekselorganisasjonen til TTS Hua Hai. Ambisjonen er å ta en større del av markedet. For å klare den meget store arbeidsbelastningen, og for å dekke all etterspørsel i det koreanske skipsbyggingsmarkedet, har TTS Marine Equipment Dalian siden starten av 2012 vært integrert i organisasjonen i Korea. I samarbeid med begge enhetene vil TTS vokse ved å utnytte synergiene. – I begynnelsen av året ble TTS Marine Equipment-enheten i Dalian ytterligere integrert i den koreanske organisasjonen. På den måten vil vi også klare den store arbeidsbelastningen og dekke alle behov i det koreanske skipsbyggingsmarkedet. – Den nye organisasjonen må fremdeles bli skikkelig etablert, men målet mitt er å utvikle en konkurransedyktig og innovativ ny enhet for å få så mye ut av markedet som mulig. Det er mange måter å utvikle virksomheten på, både i og utenfor TTS. Godt skodd for fremtiden Hjertevarme og hardtarbeidende Etter fem år i landet har Bergmann fått stor respekt for koreanerne. – Jeg har aldri møtt, og hadde aldri forventet å møte, folk som er så hjertevarme og så hardtarbeidende. Det er virkelig en annerledes måte å jobbe på, og jeg setter stor pris på den positive og fredelige utviklingen i dette samfunnet – ikke bare i selskapet, men i hele SørKorea. Vi har mye å lære av dette landet, og denne erfaringen vil jeg alltid verdsette. Hvordan vil du beskrive utviklingen i 2011? Du må holde ører og øyne åpne – og lytte til det kunden sier. Alt i alt er markedsutsiktene for de kommende årene positive. Busan er Koreas nest største by og verdens femte travleste lastehavn. – Ordrereserven for 2012 er god. Noen mener at 2013 vil bli et vanskelig år, og jeg tror det stemmer. TTS er imidlertid godt rustet for denne utfordringen, og vi har et svært godt utgangspunkt for å kunne overleve og vinne i konkurransen. Hvor lenge har du og familien planer om å bli i Korea? – Så lenge jobben utvikler seg så interessant som den har gjort hittil, ser jeg ingen god grunn til å forlate Korea. Vi er alle fornøyde med tilværelsen her! – 2011 var året med den største arbeidsbelastningen og de viktigste endringene i Korea. TTS Marine Korea utviklet seg fra et rent dekksmaskinselskap til et selskap med ansvar for kraner, lukedeksler og RoRo-utstyr – i tillegg til at det ble et sted for service. Verkstedkapasiteten økte med rundt 30 prosent, og tallet på ansatte økte fra 50 til 64. Selskapet oppnådde et godt økonomisk resultat, og vi blir akseptert av kunder i samtlige av TTS’ forretningsområder. 34 35 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Å gjøre det umulige mulig Ettersalgsservice har høy prioritet i TTS. Etablering av serviceknutepunkter rundt omkring i verden kan generere betydelige inntekter for konsernet. I Bremerhaven i Tyskland har Jens Kraemer allerede noe å vise til. HAN ER KJENT FOR Å HA EN HÅND MED I ALT. Både hos kundene og innad i TTS har Jens Kraemer, direktør for tjenester i TTS Marine GmbH, ry på seg for å reagere raskt og være veldig til stede. Til kundenes store tilfredshet har han funnet en fremragende måte å levere ettersalgstjenester på. – Å kunne tilby de mest effektive løsningene er det aller viktigste, og den beste måten å være der for kundene, forklarer han. Og han vet at dette er en god forretningsmodell både for TTS og kundene. Tanken har vært å tilby rederiene raskere og bedre service, og holde tidsforbruk og kostnader knyttet til reparasjoner og vedlikehold på et så lavt nivå som mulig. Å kunne tilby de mest effektive løsningene er det aller viktigste. Kraemer og TTS har erfart at tre nøkkelfaktorer må være til stede for å lykkes i servicemarkedet. Den ene er å ha små verksteder som kan utføre aktuelle oppgaver. Den andre er lokal produktkompetanse, og den tredje er å ha et lager av viktige deler innen rekkevidde. Når alle disse nøkkelfaktorene er på plass, er det mulig å drive god forretning. Økt effektivitet I Bremerhaven, som bokstavelig talt betyr Bremens havn, viser Jens Kraemer oss hvordan alt er organisert. Her, i en av de viktigste havnene i Tyskland, har TTS de siste fem årene utviklet en servicevirksomhet som er et eksempel på hvordan TTS ønsker å utvikle sitt globale utvalg av tjenester og ettersalg til den maritime industrien. Ved kontoret i Nevadastrasse 8 har Kramer åtte ansatte. Noen jobber i en avdeling for lukedeksler laget av TTS, andre med skipsutstyr levert av andre produsenter, noen i en avdeling for servicekoordinering, installasjon og garanti, og andre ved et spesielt servicepunkt for utstyr til bilskip levert av TTS i Göteborg. Rundt om i byen finnes det andre virksomheter. I dag må Jens Kraemer vanligvis reise med bil for å besøke TTS’ samarbeidspartnere ved fem ulike verksteder i byen. Disse verkstedene sysselsetter inntil 70 godt kvalifiserte personer (TTS-ansatte og innleide medarbeidere/ frilansere) når ordreboken er full. 36 37 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Styrket samarbeid på tvers av forretnings områdene. – I år vurderer vi å gjøre et annet viktig grep ved å slå sammen driftssteder i Bremerhaven for å redusere antallet kontaktpunkter og øke effektiviteten, sier han. kompetanse som ”gjør det umulige mulig”. Jeg mener dette er et særtrekk ved organisasjonen vår, fremholder Jimmerfors og legger til: En fremtidig felles plassering gjør det også mulig å utvide og øke produksjonen av reservedeler for alle selskapene i TTS-konsernet, herunder utvikling av en nettbutikk for reservedeler. I dag jobber et av verkstedene med stål og sveising, det andre med gummioperasjoner, det tredje med mekaniske operasjoner mens to verksteder fokuserer på reparasjoner og nybygg. – Sammen med våre kolleger i TTS Marine-divisjonen ønsker vi å introdusere kundene for det vi kaller ”den perfekte vinkel”. Kort fortalt betyr dette leveranser, herunder både TTS-utstyr til lasthåndtering og lasttilgang på fartøyer og kunnskap i Port and Logistics-divisjonen om effektiv behandling av varer i havnene. Vi har den nødvendige kompetansen til å skape fleksible løsninger og redusere tidsforbruket i forbindelse med lasting og lossing til et minimum. Vi må imidlertid intensivere innsatsen for å skape forståelse for investeringene disse løsningene krever. –I tillegg vil vi også øke servicekapasiteten for megayachter, basert på et økende behov for tjenester i dette markedet. Sist, men ikke minst må vi opprette et verksted for brukte hydraulikkpumper og motorer i virksomheten. Med disse tiltakene vil TTS få et profesjonelt serviceknutepunkt for kunder over hele Europa, understreker Kraemer. Nesten ingen kan slå oss. Globale innkjøp og kvalitetskontroll Skip-til-land og land-til-skip Fokus på service er et viktig element i TTS-strategien, også for å styrke samarbeidet på tvers av forretningsområdene. Synergieffekter bør realiseres gjennom lønnsomme innkjøp og økt salg til kundenes porteføljer. Det må hele tiden tas hensyn til kundenes behov. Vi forlater Bremerhaven for en stund og drar til Göteborg, den nest største byen i Sverige. I Kämpegatan 3 driver både TTS Marine AB og TTS Port Equipment AB virksomhet i moderne anlegg. –Vi spesialiserer oss på skreddersydde løsninger til alle deler av land-til-skip-forbindelser i RoRo-havner, der man sikrer trygg og effektiv flyt av varer og passasjerer ved hjelp av linkspans, passasjergangbruer og bruk av automatiske fortøyningssystemer, forteller Mikael Jimmerfors, direktør for kontraktledelse ved TTS Port Equipment. I desember 2011 ferdigstilte TTS leveransen av et toetasjes, multifleksibelt linkspan, et helautomatisk fortøyningssystem og en opphevet gangvei til Stena Lines terminal i Loch Ryan. Den ledende internasjonale ferjeoperatøren la i fjor også inn en bestilling på produksjon og installasjon av en opphøyd passasjergangvei, en stoppfender for bauganløp og et halvautomatisk fortøyningssystem for terminalen i Belfast. Port and Logistics-divisjonen har allerede realisert store fordeler gjennom samarbeidet med Marine-divisjonen. I fjor ble levering og montering av to toetasjes linkspans til havna i Malmö ferdigstilt. – Konstruksjonen består av rundt 700 tonn stål produsert ved et anlegg i Nantong-provinsen i Kina, sier Henrik Lauenstein, innkjøpsdirektør i TTS Port Equipment. – I forbindelse med denne kontrakten dro vi veksler på kompetansen i avdelingen for globalt innkjøp og kvalitetskontroll i TTS Marine Shanghai. De hadde kompetansen på innkjøp og kvalitetskontroll av kinesisk stålproduksjon. Vi fulgte samme fremgangsmåte for levering av linkspan til en australsk havn i 2011. Med dette samarbeidet innen kvalitetskontroll har vi kunnet levere den kvaliteten kundene våre forventer, og har ikke mottatt noen reklamasjoner. For oss har samarbeidet med TTS Marine Shanghai vært svært lønnsomt. ”Nesten ingen kan slå oss” ”Den perfekte vinkel” –Denne typen kontrakter omfatter både avanserte, multifleksible produkter til et modent marked som for eksempel linkspan og gangbro, mens en baugstoppfender med et komplett nytt, hydraulisk energiabsorberingssystem er mer av en nyvinning. Suksessen for slike prosjekter ligger i nærheten til kundene og forståelsen av deres behov, kombinert med avansert teknisk 38 Vi vender tilbake til Bremerhaven og den serviceinnstilte Jens Kraemer. – Mikaels uttrykk ”å gjøre det umulig mulig” slår meg. Det er det det handler om, fra tidlig morgen til sen kveld. Når kundene virkelig får følelse med TTS’ totale erfaring og kompetanse og vår vilje til å bruke kompetansen til å løse deres problemer, er det nesten ingen som kan slå oss. 39 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Aksjonærinformasjon UTVIKLING I MARKEDSVERDI 1.1.2011-20.4.2012 HANDEL I TTS AKSJEN Antall handler Verdi (NOK 1000) Antall aksjer (1000) Gj.snitt kurs 01.01.201120.04.2012 8 363 331 480 30 468 10,08 Gj.snitt per handledag 25 1 004 92 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 FINANSKALENDER 1. kvartal 2012 2. kvartal 2012 3. kvartal 2012 Kapitalmarkedsdag Ordinær generalforsamling 11. mai 22. august 8. november 20. november 31. mai 03 .04 .12 03 .03 .12 03 .02 .12 03 .01 .12 03 .12 .11 03 .11 .11 03 .10 .11 03 .09 .11 0 03 .08 .11 23,00 26,50 25,24 29,26 29,26 10,97 10,24 17,92 12,44 5,67 7,56 14,13 23,43 52,90 73,32 12,47 5,70 7,60 9,47 03 .07 .11 Tegningskurs ved emisjonen 03.05.95 Åpningskurs 31.12.95 31.12.96 31.12.97 31.12.98 31.12.99 31.12.00 31.12.01 31.12.02 31.12.03 31.12.04 31.12.05 31.12.06 31.12.07 31.12.08 31.12.09 31.12.10 31.12.11 03 .06 .11 200 000 03 .01 .11 (i NOK) 03 .05 .11 400 000 Dato Aksjekursen er justert for aksjesplitt 1:2 i april 1996. 40 600 000 03 .04 .11 Pris 800 000 03 .03 .11 TTS Group ASA gjennomførte i mars 1995 en offentlig emisjon og ble 3. mai 1995 notert på SMB-listen ved Oslo Børs. 03 .02 .11 KURSUTVIKLING 20 STØRSTE AKSJONÆRER PER 23. APRIL 2012 Aksjonær 1 2 3 4 5 6 7 RASMUSSENGRUPPEN AS SKEIE TECHNOLOGY AS LESK AS STISK AS SKANDINAVISKA ENSKILDA BANKEN BARRUS CAPITAL AS SHB STOCKHOLM CLIENTS ACCOUNT 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 TAMAFE HOLDING AS ODIN MARITIM MERTOUN CAPITAL AS ITLUTION AS SKAGEN VEKST HOLBERG NORGE VERDIPAPIRFONDET SKEIE CONSULTANTS AS DNB NOR SMB VPF HOLBERG NORDEN VERDIPAPIRFONDET SAL OPPENHEIM JR & CIE STATE STREET BANK AND TRUST CO. EUROCLEAR BANK S.A./N.V. (’BA’) RBC DEXIA INVESTOR SERVICES BANK Aksjer % Land 10 650 800 8 929 879 5 306 058 5 306 058 4 907 052 3 450 783 2 438 851 13,98 11,72 6,97 6,97 6,44 4,53 3,2 NOR NOR NOR NOR FIN NOR SWE 2 160 735 2 000 000 1 488 366 1 475 261 1 176 000 1 068 889 953 033 900 000 876 329 821 162 700 000 639 132 600 000 2,84 2,63 1,95 1,94 1,54 1,4 1,25 1,18 1,15 1,08 0,92 0,84 0,79 NOR NOR NOR NOR NOR NOR NOR NOR NOR DEU USA BEL LUX 41 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Eierstyring og selskapsledelse TTS Group ASA (TTS) anvender den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, datert 21. oktober 2010 med oppdatering 20. oktober 2011 som retningslinjer for sitt arbeid. Følgende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er vedtatt i styret til TTS Group ASA: 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Hensikten med TTS sine prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Prinsippene inngår i selskapets årsrapport. ”The Spirit of TTS” er å finne på selskapets hjemmeside; www.ttsgroup.com. Heftet beskriver 1) Visjon og strategi 2) Bedriftskultur og verdigrunnlag 3) Ledelse og 4) Etiske retningslinjer. Som et globalt konsern med aktiviteter i 15 land er det kontinuerlig fokus på våre kjerneverdier og vår bedriftskultur. Gjennom en prosess som har involvert samtlige selskaper og divisjoner har vi diskutert og etablert vårt verdigrunnlag, som er: integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege TTS sin virksomhet slik at disse bidrar til samarbeid og fremgang for alle i gruppen. Gjennom et klart verdigrunnlag ønsker TTS å bidra til samfunnsutvikling. Mye av virksomheten i TTS er basert på samarbeid på tvers av land og kulturer. TTS tar samfunnsansvar blant annet gjennom å skape en økt forståelse for kulturelle forskjeller og bidra til økt toleranse. TTS har gjennom samarbeid med ekstern ekspertise gjennomført kulturseminarer på tvers av landegrensene for å fremme økt kulturforståelse og utviklet vår egen «kulturelle håndbok». I denne sammenhengen har også TTS sponset kinesiske kulturarrangement i Norge og norske kulturelle aktiviteter i Kina. 2. Virksomhet TTS Group ASA sine vedtekter er å finne på selskapets hjemmeside. I § 3 er virksomhetens formål definert: «Selskapets formål er å engasjere seg i industriell virksomhet knyttet til skipsbygging, olje- og gassutvinning og havnevirksomhet, inkludert hva som kan knyttes til dette og deltakelse i eller oppkjøp av andre forretningsenheter.» Konsernets mål og hovedstrategier omtales på konsernets nettsider; www. ttsgroup.com. 3. Selskapskapital og utbytte EGENKAPITAL Totalkapitalen pr. 31. desember 2011 var MNOK 3.529 med en egenkapital på MNOK 840, tilsvarende en egenkapitalandel på 23,8 prosent. Selskapets behov for soliditet vurderes til enhver tid i lys av selskapets mål, strategi og risikoprofil. I januar 2011 tok selskapet opp et subordinert konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Det subordinerte konvertible obligasjonslånet er nærmere beskrevet i note 15. 42 I februar 2012 signerte selskapet en ny bankavtale om finansiering av selskapet. Den nye avtalen erstatter eksisterende kredit-og garantirammer og øker selskapets finansielle fleksibilitet som beskrevet i note 16. Avtalen inneholder bestemmelser knytte til kontroll av selskapet og børsnotering. Krav til covenants på bank lån er 800 MNOK i egenkapital og mer en 25 prosent egenkapitalandel. Krav til covenants på obligasjonslånet er 550 MNOK i egenkapital og mer en 22,5 prosents egenkapitalandel, hvor egenkapitalandelen er retningsgivende for minimum egenkapital. Det subordinerte konvertible obligasjonslånet vil inngå i beregningen av egenkapitalandel i forhold til covenant. AKSJONÆRPOLITIKK Det er TTS sin målsetting at aksjonærene over tid skal oppnå en konkurransedyktig avkastning som reflekterer risikoen i selskapets virksomhet. Basert på vekststrategien til TTS bør aksjonærenes avkastning bli realisert gjennom en økning i verdien av aksjene i kombinasjon med utbytte når forholdene tilsier dette. Vekst i form av oppkjøp vil bli gjennomført ved bruk av en balansert finansiering bestående av egenkapital og lån. Generalforsamlingen fastsetter det årlige utbyttet, basert på forslag fra styret. Styret i TTS Group ASA foreslår til ordinær generalforsamling 31. mai 2012 at det ikke utdeles utbytte for regnskapsåret 2011. STRATEGI FOR VEKST TTS har siden 1996 gjennomført fjorten vellykkede oppkjøp og har etablert en sterk posisjon innen sine segmenter av markedet for håndteringsutstyr. Dette medførte en betydelig vekst og omsetningen har økt fra ca. 260 MNOK i 1997 til ca. 4.200 MNOK i 2008. I 2010 var omsetningen 3 251 MNOK og i 2011 var den 3 546 MNOK, en økning på 9 %. 2011 ble vendepunktet for TTS med fortsatt høyt ordreinntak og høy aktivitet innen Energy divisjonen og stabil aktivitet med økte marginer innen Marine divisjonen. Det sterke markedet for offshore boreutstyr resulterte i at TTS sin ordrereserve ved utgangen av 2011 var på 5067 MNOK, en økning på 26,8 %. Markedet for skipsbygging og havneanlegg har vært stabile. TTS vil arbeide for fortsatt ekspansjon av gruppens aktiviteter innen sine segmenter for håndteringsutstyr til skip, havner og offshorefartøy. FULLMAKTER TIL STYRET • Den 19. mai 2010 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 7 000 000 aksjer mot kontantinnskudd eller mot vederlag i annet enn penger, inklusiv fusjon. Fullmakten var gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2011, 31. mai 2012. Fullmakten har ikke vært benyttet. • Den 19. mai 2011 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420.000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 31. mai 2012. 360.000 aksjer er tildelt som opsjon med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat pr. 1. kvartal 2011 tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3., 4. kvartal 2011 og 1. kvartal 2012, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Det er utstedt 360 000 opsjoner under fullmakten. • • Den 19. mai 2011 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 420.000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ledende ansatte. Fullmakten er gyldig til 19. mai 2013. 360.000 aksjer er tildelt som opsjon med mulig utøvelse første gang etter fremleggelse av resultat pr. 1. kvartal 2012 tilsvarende maksimalt 50 prosent av tildelte opsjoner. Antall aksjer for videre utøvelse utgjør 12,5 prosent etter fremleggelse av resultat for henholdsvis 2., 3., 4. kvartal 2012 og 1. kvartal 2013, i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Det er utstedt 360 000 opsjoner under fullmakten. Den 19. mai 2011 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede inntil 500.000 aksjer mot kontantinnskudd til fordel for selskapets ansatte. Fullmakten er gyldig frem til 31.5.2012. I oktober 2011 ble det utstedt 71 736 aksjer til selskapets ansatte til en kurs på NOK 8,20 som tilsvarer en 20 % rabatt. Beholdning av egne aksjer pr. 23. april 2012 var 35 210. 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRER Aksjekapitalen pr. 31. desember 2011 var NOK 37 315 599,50 fordelt på 75 690 784 aksjer pålydende NOK 0,50. Selskapet har kun en aksjeklasse med fritt omsettelige aksjer som er notert på Oslo Børs Match liste med ticker TTS. En aksje gir en stemme. Liste over de 20 største aksjonærene er å finne på selskapets hjemmeside. EGNE AKSJER Egne aksjer kjøpes på Oslo Børs. Beholdning av egne aksjer per 23. april 2012 var 35 210 aksjer. STYRET OG KONSERNLEDELSEN Styret i TTS Group ASA og konsernledelsen behandles som nærstående til TTS, som benytter Oslo Børs for transaksjon av aksjer i TTS. For styret og konsernledelsen har det ikke vært nærstående transaksjoner med TTS. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør selskapet ha retningslinjer som sikrer at nærstående melder fra om vesentlige nærstående transaksjoner. Med utgangspunkt i dagens styre og konsernledelse har selskapet ikke funnet dette nødvendig. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse anbefales det at begrunnelsen for en eventuell fravikelse av aksjonærenes fortrinnsrett ved emisjon begrunnes i børsmelding. I den grad dette blir aktuelt vil TTS begrunne en slik fravikelse. NÆRSTÅENDE SELSKAP I TTS konsernet behandles joint venture-selskapene som nærstående selskap med transaksjoner som vist i note 22. 5. Fri omsettelighet Som det fremgår av selskapets vedtekter er det ikke vedtektsfestet noen form for begrensninger i omsetningen av aksjer i TTS. 6. Generalforsamling Ordinær generalforsamling avholdes normalt i slutten av mai/begynnelsen av juni. For 2011 avholdes ordinær generalforsamling 31. mai 2012 i henhold til finanskalender for 2012. Saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens innstilling sendes aksjeeierne senest tre uker før generalforsamling avholdes, og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest tre uker før generalforsamling. Saksdokumentene er utførlige nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles. Aksjeeiere som selv ikke kan delta, kan stemme ved bruk av fullmakt. Det blir sendt ut fullmaktsformular som hver enkelt kan fylle ut og sende til administrasjonen. I denne kan man enten gi fullmakt som er åpen eller med stemmeangivelse. I fullmaktsformularet blir det gitt mulighet til å stemme på hver enkelt sak. Påmeldingsfristen settes til dagen før generalforsamling avholdes. Styreleder, leder for valgkomiteen, revisor og konsernsjef er til stede på generalforsamlingen. I tillegg er andre styremedlemmer til stede når dette passer. Generalforsamlingen velger møteleder. Normalt blir dette styreleder. På grunn av lavt fremmøte på generalforsamlingene har TTS ikke funnet det nødvendig å stille krav om at hele styret skal være til stede. Av samme grunn har vi heller ikke funnet det nødvendig å etablere rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen. Dersom det er spesielle saker på agendaen som tilsier behov for dette, blir tiltak vurdert fra generalforsamling til generalforsamling. Det legges til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer. 7. Valgkomité I TTS er valgkomité vedtektsfestet. Og i henhold til ordinær generalforsamling 19. mai 2011 ble følgende valgkomité valgt: NAVN Johan Aasen Bjørn Sjaastad Bjørn Olafsson STATUS Gjenvalgt Ikke på valg Gjenvalgt POSITION Formuesforvalter, Skagenfondene Konsulent Konsulent Valgkomiteen velger selv leder. Bjørn Olafsson er valgt til leder. Ingen i valgkomiteen er medlem av styret i TTS Group ASA eller inngår i ledelsen i TTS, slik at uavhengighet er ivaretatt. Valgkomiteen har kunnskap om TTS og dets aksjonærer slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser blir ivaretatt. Valgkomiteen foreslår kandidater til styret og tilhørende honorarer hvor komiteens innstilling begrunnes. I henhold til norsk anbefaling for Eierstyring og selskapsledelse bør leder av valgkomité velges av generalforsamling og fastsette nærmere retningslinjer for valgkomiteens arbeid. TTS vurderer det mest hensiktsmessig at komiteen vurderer fordeling av arbeidsoppgaver og dermed også valg av leder. Generalforsamlingen fastsetter valgkomiteens honorar. Komiteens medlemmer samt andre praktiske opplysninger som tidsfrist for å melde kandidater og kontakt informasjon finnes på selskapets hjemmeside. 43 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet Styringsmodell for TTS Group ASA inkluderer ikke bedriftsforsamling da selskapet har færre enn 200 ansatte. Ansatte har to styremedlemmer i konsernstyret, TTS Group ASA. På ordinær generalforsamling 19. mai 2011 ble det valgt følgende aksjonærvalgte styremedlemmer: NAVN STATUS STILLING Trym Skeie Ikke på valg Anne Breive Kjerstin Fyllingen Bjarne Skeie Jan Magne Galåen Ikke på valg Gjenvalg Ikke på valg Nyvalg Styreleder, Skagerak Venture Capital AS Konsulent Konserndirektør, TrygVesta AS Skeie Technology AS Manager, Rasmussengruppen I henhold til ordinært valg av to ansattes representanter til styret i TTS Group ASA ble det foretatt følgende valg i september 2010: NAVN SELSKAP POSISJON Karen T. Mørkestøl Jarle Dyrdal TTS Energy AS TTS Energy AS Styremedlem Styremedlem Styremedlemmer i TTS velges for to år av gangen. CV for styremedlemmene fremgår av årsrapporten. Trym Skeie og Bjarne Skeie er begge direkte og indirekte store aksjonærer i selskapet. Jan Magne Galåen er ansatte i Rasmussengruppen som også er en stor aksjonær. De andre aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengig av daglig ledelse, selskapets hovedaksjeeiere og vesentlige forretningsforbindelser. Videre er sammensetningen slik at en ivaretar aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold i et godt kollegialt organ. Den komplementære kompetansen i styret sikrer at styremedlemmene er i stand til å vurdere saker fra ulike perspektiv før endelige avgjørelser fattes. Styreformann Trym Skeie, gjennom Tamafe Holding AS der han eier alle aksjene, eier av 2 160 735 aksjer i TTS Group ASA Per 31.12.2011 hadde han konvertible obligasjoner for MNOK 3 som kan konverteres til 323 276 aksjer. Den 19. april 2012 ble det meldt at opsjonen skal konverteres. Styremedlem Bjarne Skeie er, gjennom Skeie Technology og Skeie Consultants der han eier alle de stemmeberettigede aksjene, eier av 9 882 912 aksjer i TTS Group ASA. Per 31.12.2011 har Skeie Capital Investments AS en beholdning på MNOK 23,5 konvertible obligasjoner som kan konverteres til 2 531 264 aksjer. Den 19. april 2012 ble det meldt at opsjonen skal konverteres. Jarle Dyrdal eier 30 277 aksjer og Karen Mørkestøl eier 3 949 aksjer. De øvrige styremedlemmene eide ikke aksjer i TTS Group ASA. Ingen i styret har opsjoner. Deltagelsen på styremøtene har vært god i 2011. Det er utarbeidet prosedyre som skal følges for ledende ansatte og styret i tilknytning til kjøp og salg av TTS aksjer. I henhold til norsk anbefaling for ”Eierstyring og selskapsledelse” bør leder av styret velges av generalforsamlingen. I TTS velger styret selv styreleder. 44 9. Styrets arbeid 11. Godtgjørelse til styret 13. Informasjon og kommunikasjon Styret har normalt åtte faste møter hvert år, og det blir fastsatt en årlig plan for møtene. I tillegg avholdes ekstra møter etter behov. Det ble avholdt 16 styremøter i 2011. Generalforsamling beslutter godtgjørelse til styret basert på anbefaling fra valgkomité. Selskapet har etablert retningslinjer for informasjon og kommunikasjonshåndtering. Disse dekker også kontakt med eiere utenfor generalforsamling. TTS sin rapportering av finansiell og annen informasjon er basert på åpenhet og tar hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Finanskalender er tilgjengelig på selskapets hjemmeside. Arbeidet i styret har vært preget av stor aktivitet på anbud og strategidiskusjonen knyttet til boreutstyr. Det er etablert styreinstruks for styret og daglig ledelse med blant annet vekt på ansvars- og oppgavefordeling. Styret forholder seg til reglene om inhabilitet iht. Allmennaksjeloven § 6-27. Konsernet har vedtektsfestet bruk av valgkomite. I tillegg har styret i TTS Group ASA opprettet en revisjonskomité: REVISJONSKOMITÉ Anne Breive (leder) Kjerstin Fyllingen Jan Magne Galåen (fra mai 2011) Sammensettingen av revisjonsutvalget er gjort med basis i anbefaling om kvalifikasjon og uavhengighet. Styret har p.t ikke en kompensasjonskomité. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere hatt en kompensasjonskomité. Det er ingen andre komiteer i styret. TTS har p.t. ikke nestleder. Dette vurderes årlig. TTS har tidligere hatt nestleder. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styret har heller ikke opsjonsordning. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet har normalt ikke særskilte oppgaver for TTS i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det er dette godkjent av styret. Det var ingen slike oppgaver i 2011. Forslag fra valgkomité til godtgjørelse til styret er vist i innkalling til ordinær generalforsamling 31. mai 2012. Informasjon til selskapets aksjeeiere legges ut på selskapets hjemmeside samtidig som den sendes aksjonærene (bortsett fra innkalling til ordinær generalforsamling, ref. pkt. 6). 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Styret har utarbeidet retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Konsernsjefens betingelser fastsettes av styret. Styrets holdning til lederlønninger er at de skal være konkurransedyktige og motiverende, men ikke ledende når det gjelder nivå. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. Retningslinjene er vist i note 4. I henhold til noten er en del av godtgjørelsen aksjeopsjoner. Aksjeopsjoner til ledende ansatte (ref. pkt. 3, avsnittet Fullmakter til styret) omfatter konsernledelsen. Utøvelse av aksjeopsjoner er avhengig av aksjekursen på Oslo Børs. Ved utgangen av 2011 og pr.23. april 2012 var det totalt 720.000 autoriserte opsjoner til konsernledelsen. 360.000 opsjoner kan bli utøvd til og med 31. mai 2012 til en pris av 5,91 NOK og 360.000 opsjoner kan bli utøvd til 19. mai 2013 til en pris av 9,10 NOK. Styret gjennomfører årlig en evaluering av styrearbeidet. FORDELING AV OPSJONER OG AKSJER Pr. 23. mai 2012 10. Risikostyring og intern kontroll TTS konsernet har en desentralisert struktur med operative styrer i hver divisjon med normalt seks - åtte styremøter i året. Konsernsjef er styreleder i alle divisjonsstyrer. Divisjonsleder er styreleder i selskapene innen divisjonen. I tillegg består styrene av personell fra ulike selskap i ulike divisjoner, samt eksterne styremedlemmer etter behov. Det er etablert fullmaktsmatrise for hva som kan behandles på de ulike nivå. Det er utarbeidet prosedyrer og systemer som ivaretar enhetlig rapportering. Ledelsen utarbeider månedlige resultatrapporter som oversendes og gjennomgås av styremedlemmene. I tillegg utarbeides kvartalsvis økonomirapporter som blir gjennomgått i de kvartalsvise styremøtene. I rapporteringen inngår eventuelle avvik og tiltak for de mest kritiske prosjekter. I tillegg til den løpende risikostyringen gjennomfører styret og ledelsen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer, inngåelse av kontrakter samt løpende risikoanalyse av prosjekter. Antall opsjoner Strike kurs Antall opsjoner Strike kurs Antall aksjer Konsernsjef 120 000 5,91 120 000 9,10 200 000 Finansdirektør 60 000 5,91 60 000 9,10 0 Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør 60 000 5,91 60 000 9,10 92 422 Lennart Svensson Divisjonsdirektør 60 000 5,91 60 000 9,10 200 Inge Gabrielsen Divisjonsdirektør 60 000 5,91 60 000 9,10 450 Navn Johannes D. Neteland Arild Apelthun Total Stilling 360 000 Eventuelt forslag til utbytte presenteres i 4. kvartalsrapport, samt i innkalling til generalforsamling. 360 000 14. Selskapsovertakelse Det er ingen forsvarsmekanismer mot selskapsovertakelse i selskapets vedtekter. Det er heller ikke andre hindringer for å begrense kjøp av selskapets aksjer. Det er ikke etablert hovedprinsipper for hvordan TTS vil opptre ved eventuelle overtakelsestilbud, bortsett fra at norsk anbefaling til ”Eierstyring og selskapsledelse” vil være retningsgivende. 15. Revisor Revisor har minimum to møter i året med revisjonskomiteen hvor deler av møtet er uten administrasjonen. Ett av møtene er i forbindelse med gjennomgang av årsregnskapet, og et av møtene behandler selskapets interne kontroll. Revisor gjennomgår plan for revisjon med revisjonskomiteen hvor spesielle områder blir gjennomgått. Revisor er til stede på styremøter etter behov. Revisor er alltid å tilstede på styremøte som godkjenner årsregnskapet. Godtgjørelse til revisor med fordeling mellom revisjon og andre tjenester er vist i note 4. Omfanget av andre tjenester utenom revisjon behandles i møtet mellom revisor og revisjonskomiteen. Styret har ikke funnet det nødvendig med ytterligere retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. 238 172 Styrets risikostyring er, i tillegg til budsjett og strategiarbeid, utøvd gjennom løpende månedlig rapportering. Styret foretar en grundig gjennomgang av selskapets finansielle status i årsberetningen. Der beskrives også hovedelementene i HMS- og risikoaspektene og igjennom dette også fokus på samfunnsansvar generelt. 45 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Styret i TTS Group ASA Trym Skeie Kjerstin Fyllingen Anne Breive Bjarne Skeie Jan Magne Galåen Karen T. Mørkestøl Jarle Dyrdal STYRELEDER STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM STYREMEDLEM Trym Skeie (43) er en av hoved grunnleggerne av Skagerak Venture Capital AS (SVC). Han er partner og styreleder i selskapet. Fyllingen (54) er konserndirektør commercial i Tryg og landssjef for Norge. Hun er utdannet som diplomøkonom ved BI, og har i tillegg en Master of Management fra samme sted. Breive (46), er selvstendig konsulent. Hun er siviløkonom fra BI og har en MBA grad fra Glasgow University. Skeie (66) har med utgangspunkt som ingeniør en karriere som gründer, industriutvikler og -investor i rigg-, offshoreog utstyrsindustrien. Dette innbefatter etablering av Maritime Hydraulics AS (1970), samt kjøp og restrukturering av en rekke selskaper som ble fusjonert og notert på Oslo Børs som Skeie Group (1986/87). Galåen (40) er porteføljeforvalter i Rasmussengruppen. Han er utdannet Sivilingeniør fra NTH og har videreutdanning innen økonomi fra BI. Mørkstøl (59) har videregående på engelsklinjen m/musikk fra Kristiansand og ettårig handelsskole. Dyrdal (40) er utdannet Bachelor i industriell elektronikk fra Universitetet i Agder. Han har vært ansatt i Sense Technology, senere TTS, siden 2001. Skeie har vært kapitalforvalter hos Kistefos Venture Capital. Han har tidligere vært vise administrerende direktør i Silicon Capital Ltd., direktør i Accenture og offshore stålkonstruktør og prosjektleder i Hydralift ASA. Han har også hatt styreverv i en rekke selskap i offshoreindustrien. Skeie er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole, og sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole. Skeie har vært styreleder i TTS Group ASA siden november 2009. Ved årsskiftet hadde Skeie (Tamafe Holding AS) 2.160.735 aksjer i selskapet, i tillegg til konvertible obligasjoner som kan konverteres til 323.276 aksjer. Han har ingen opsjoner i selskapet. Skeie er norsk statsborger. 46 Tidligere har Fyllingen vært ansatt i Vital Forsikring hvor hun var leder for forretningsområdet offentlig sektor og leder for for Kundservice Person og Bedrift. Fyllingen har også hatt lederstillinger i DnB innenfor området IT og Økonomi. Hun har vært leder for Infodoc International og har arbeidet med økonomi i DnV. Fyllingen har vært styremedlem i TTS Group ASA siden 2008. Hun har ingen aksjer eller opsjoner i TTS Group ASA. Fyllingen er norsk statsborger. I perioden 1994-2005 hadde hun ulike lederstillinger i Norske Skog konsernet, blant annet som Vice President Corporate Funding og Vice President Coroprate Controlling. Fra 2005 til 2008 var Breive konserndirektør og CFO i Statnett, deretter CFO i Løvenskiold Vækerø AS. Breive har vært medlem av styret i TTS Group siden 2005. Hun har ingen aksjer eller opsjoner i selskapet. Breive er norsk statsborger. Ved årsskiftet eide Bjarne Skeie 9.882.912 aksjer i TTS Group ASA gjennom Skeie Technology AS og Skeie Consultants, hvor han eier alle stemmeberettigede aksjer, i tillegg til konvertible obligasjoner (Skeie Capital Investments) som kan konverteres til 2.531.264 aksjer. Han har ingen opsjoner i TTS Group ASA. Frem til 2008 jobbet han som leder for Oil Service research team i First Securities. Tidligere jobbet han som analytiker i Fearnley Fonds. Galåen har også erfaring fra industriselskapene Aker Maritime og Hydro Aluminium Maritime. Rasmussengruppen, hvor Galåen er ansatt, er en av TTS Groups hovedeiere. Galåen har ingen aksjer eller opsjoner i TTS Group ASA. Han er norsk statsborger. Mørkestøl var ansatt hos skipshandler Oskar Pedersen AS fra 72-80 som sekretær/innkjøper av dekk- og maskinutstyr. Siden 2000 har Mørkestøl vært ansatt i Sense Technology /TTS Energy. Hun har arbeidet med regnskap, lønn, sekretær, administrasjon og HR. Siden 2006 har Mørkestøl vært Manager HR & Adm. Mørkestøl har vært ansattvalgt styremedlem i TTS Group ASA fra 2010. Hun har 3.949 aksjer i TTS Group ASA. Hun har ingen opsjoner. Mørkestøl er norsk statsborger. Han er i dag Vice President Products & Technology i TTS Energy divisjonen i Kristiansand. Fra 1996 til 2001 jobbet han for Aker Solution MH i Kristiansand. Dyrdal har vært styremedlem i TTS Offshore Handling Equipment fra 2008 til 2010 og har vært ansattvalgt styremedlem i TTS Group ASA fra 2010. Han eier 30.227 aksjer i selskapet og har ingen opsjoner. Dyrdal er norsk statsborger. Skeie var styreleder i TTS Marine ASA i tidsrommet 2002-2003 og har vært styremedlem siden 2008. Skeie er norsk statsborger. 47 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Styrets årsberetning for 2011 INNLEDNING På mange måter ble 2011 et vendepunkt for TTS Group (TTS). Året var preget av fortsatt høyt ordreinntak og høyt aktivitetsnivå i Energy divisjonen og stabil aktivitet med forbedrede marginer i Marine divisjonen. Omsetningen i 2011 ble MNOK 3 546, en økning på 9 % sammenlignet med 2010. Hovedårsak til forbedringen var økt aktivitet i Energy divisjonen hvor ordretilgangen forklarer den økte omsetningen. EBITDA for året ble MNOK 198 sammenlignet med MNOK 4 i 2010. Resultatene bedret seg gradvis gjennom året, fra en relativt lav inntjening i første kvartal. Forbedringen skjedde parallelt med at Energy divisjonen økte sin aktivitet og lønnsomhet. Marine divisjonen forbedret også sine marginer og hadde en driftsmargin på 8 % året under ett, en forbedring med ett prosentpoeng sammenlignet med 2010. I april 2012 publiserte TTS at selskapet har signert en avtale med Cameron International vedrørende salg av boreutstyrsvirksomheten (størsteparten av Energy divisjonen) for MUSD 270 på en kontantfri/ gjeldfri basis. Det går mot en utvikling av større enheter i boreutstyrsindustrien, som kan tilby salg av integrerte systemer kombinert med et økende antall produkter. Gjennom salget trer TTS ut av landbasert og offshorebasert boreutstyrsindustri. Gevinsten av salget er beregnet til ca. MNOK 300. Avtalen inkluderer også et potensiale for “earn out” basert på fremtidige omsetning fra den solgte virksomheten i en 3-års periode. Avtalen er ventet sluttført i mai 2012. Den gjenstående delen av Energy divisjonen, offshore håndteringsutstyr, vil forbli et fokusområde i TTS. Markedsutsiktene for denne virksomheten har bedret seg jevnt gjennom 2011 og 2012, og det er publisert inngåtte kontrakter verdt MNOK 85 i løpet av 1.kvartal 2012. I desember 2011 signerte TTS en intensjonsavtale for nye lånefasiliteter med et bankkonsortium bestående av Nordea, SEB og Sparebanken Vest. Låneavtalen ble undertegnet i februar 2012. Avtalen sikrer TTS garanti og kredittfasiliteter på cirka MNOK 2 300. Markedet for Marine divisjonen er ventet å bli relativt stabilt med noe økt konkurranse og prispress innen enkelte segmenter, selv om markedet 48 synes å være i bedring innen andre områder. Verdensmarkedet antas fortsatt å være konsentrert i Asia, hvor både Sør-Korea og Kina vil forbli de to viktigste markedene for TTS. Markedet for Port and Logistics har generelt vært svakt. Hovedmarkedet har overveiende vært Europa og i første halvår av 2012 er det ikke ventet at markedsutsiktene vil endre seg vesentlig. I januar 2012 inngikk divisjonen sin første kontrakt om leveranse av løfteutstyr til skip til Sør-Korea, og det er ventet at det i tiden fremover vil være et betydelig markedspotensial for løfteutstyr av skip. MÅL OG STRATEGI TTS har som mål å utvikle og levere utstyr til maritim og olje- og gassindustrien med produkter og kvalitet som styrker våre kunders produktivitet og verdiskaping. Konsernets kompetanse og ressurser er rettet mot design og engineering, montering og testing av produkter kombinert med gode løsninger på ettersalg og service. Strategien til TTS er å bygge og vedlikeholde tillit hos kundene gjennom utvikling og leveranser av utstyr som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet. TTS har basert sin vekst og utvikling på en kombinasjon av organisk vekst og oppkjøp av nye virksomheter som skaper positive synergier. Denne strategien vil bli videreført innenfor rammen av konsernets definerte virksomhetsområder. VIRKSOMHETEN TTS er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr til maritim industri og til olje- og gassindustrien. I 2011 har virksomheten vært organisert i tre divisjoner. Marine divisjonen leverer et bredt spekter av produkter og tjenester til maritim industri. Divisjonen har virksomhet i store deler av verden, med hovedvirksomheten lokalisert i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og Sør-Korea. En betydelig joint venture virksomhet i Kina inngår som en del av Marine divisjonen. TTS har et 50 % eierskap i de to joint venture selskapene, TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd. og TTS Bohai Machinery Co. Ltd., sammen med to partnere, henholdsvis China State Shipbuilding Corporation (CSSC) og Dalian Shipbuilding Industry 49 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Co. (DSIC). Videre deltar joint venture selskapet TTS Hua Hai Ships Equipment med en 40 % eierandel i selskapet Jiangnan TTS (Nantong) Ships Equipment Co. Ltd, som produserer lukedeksler. REDEGJØRELSE FOR ÅRSREG NSKAPET Port and Logistics divisjonen leverer produksjonslinjer og system for lasthåndtering på verft og annen industri samt laste- og transporthåndteringssystemer til havner. Virksomheten er lokalisert i Norge, Sverige og Finland. TTS Group ASA avlegger årsregnskap for konsernet i samsvar med regnskapslovens § 3-9 Årsregnskap, i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards. TTS Group ASA sitt selskapsregnskap avlegges etter god regnskapsskikk i Norge. Regnskapsprinsippene er i hovedsak de samme som ble benyttet i forbindelse med årsregnskapet for 2010. Energy divisjonen leverer boreutstyr til offshorerigger, håndteringsutstyr til offshorefartøy samt komplette landrigger. Aktiviteten er lokalisert i en rekke land, med hovedaktivitet i Norge. Boreutstyrsvirksomheten ble solgt i april 2012. Til tross for finansuroen i Europa har det i hovedsak vært et positivt markedssentiment for TTS produkter i 2011. Markedet for Marine divisjonen har vært stabilt med et jevnt nivå på bestillinger av nybygg og etterspørselen etter service og vedlikehold. Markedet i Kina og Sør-Korea har gjennom året hatt en positiv utvikling. For Port and Logistics divisjonen har det generelt vært et svakt marked i 2011 med utsettelse av investeringsbeslutninger og et markant prispress. I 2012 sikret TTS sin første kontrakt på skipsheiser. Med det har TTS lykkes med suksess med å komme inn på et lovende marked der det antas at aktiviteten vil øke på skipsverft som utfører reparasjoner. For Energy divisjonen har markedet vært meget positivt i 2011, en utvikling som har fortsatt i 2012 ved inngåelse av kontrakt med OSX. Også i virksomheten for offshore håndtering har det i 2011 vært en markant økning i aktiviteten. 2011 2010 3 546 3 241 EBITDA 198 4 Driftsresultat 139 -48 Netto finansielle poster -76 -108 Resultat før skatt 62 -156 Netto resultat 23 -197 MNOK Omsetningen for 2011 var 3 546 MNOK. Hovedsakelig på grunn av økt aktivitet i Energy divisjonen representerer dette en økning på 9 %. EBITDA ble MNOK 198, det beste resultatet TTS noensinne har oppnådd. Hovedårsak til forbedringen er god inntjening i Marine divisjonen og forbedring i Energy divisjonen. Marine divisjonen har forbedret sine marginer med ett prosentpoeng sammenlignet med foregående år. Omsetning, EBITDA og ordrereserve i Energy divisjonen er også vesentlig forbedret sammenlignet med 2010. Omsetningen i Port and Logistics divisjonen har vært lavere enn forrige år men lønnsomhet og margin har vært akseptabel. Balanse KONSERNET TTS Morselskapet, TTS Group ASA har sitt hovedkontor i Bergen, Norge og er notert på Oslo Børs. Ved utgangen av 2011, var 1 377 personer tilknyttet konsernet, hvorav 1 162 fast ansatte. Geografisk fordeler dette seg slik: Ansatte Norge 685 Tyskland 162 Kina 177 Sverige 135 Øvrige land 218 50 Årsresultatet for 2011 Omsetning MARKEDER Land Regnskapsprinsipper Totalkapitalen per 31. desember 2011 var 3 529 MNOK mot 3 452 MNOK i 2010. Egenkapitalen ved årets slutt var på 840 MNOK tilsvarende en egenkapitalandel på 23,8 %, mot 23,3 % ved utgangen av foregående år. I januar 2011 utstedte TTS et ansvarlig obligasjonslån på 200 MNOK med forfall i januar 2016. I februar 2012 inngikk TTS en ny avtale knyttet til kreditt og bankgarantier med et banksyndikat bestående av Nordea, SEB og Sparebanken Vest. Avtalen inneholder et ett-åring term lån på MNOK 100, en tre-åring flervaluta kredittfasilitet på MNOK 500, en ett-åring brofinansiering på obligasjonslån på MNOK 400 og en tre-åring MNOK 1 300 bankgarantifasilitet. Ved utgangen av 2011 har TTS en netto rentebærende gjeld på MNOK 548, en reduksjon på MNOK 289 sammenlignet med foregående år. TTS har tilbakebetalt banksyndikatet Nordea/Sparebanken Vest MNOK 200 i løpet av året. Finansielle anleggsmidler utgjorde ved utgangen av året MNOK 173, mot MNOK 129 ved utgangen av 2010. Av dette utgjør mesteparten eierandeler i de to joint venture selskapene i Kina. Ordrereserven er justert i henhold til bekreftede og antatte kanselleringer som følge av den realøkonomiske utviklingen i markeder som er viktige for TTS. Med utgangspunkt i samlede fremførbare skattemessige underskudd i norske selskaper har konsernet valgt å utsette ytterligere balanseføring av utsatt skatt fordel fra norske datterselskaper med MNOK 29. Fortsatt drift TTS har gjennom året oppnådd en betydelig reduksjon i arbeidskapitalen. Reduksjon av lager og andre ferdige produkter sammen med en økt ordreinngang som har medført at forskudd fra kunder har økt, er hovedårsaken til at arbeidskapitalen er redusert. Arbeidskapitalen er fortsatt påvirket av ferdige landrigger på lager med MNOK 171. TTS fortsetter sitt fokus for å minimere arbeidskapitalbindingen. TTS har NOK som funksjonell valuta, men gjennom handel både med norske og internasjonale datterselskaper har konsernet en betydelig andel av sine inntekter og kostnader i fremmede valutaer. TTS Group arbeider aktivt med å redusere den finansielle risikoen gjennom bruk av sikringsinstrumenter. Ytterligere beskrivelse finnes i våre regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards. Styret anser at det fremlagte regnskapet gir et riktig bilde av selskapets økonomiske stilling og resultat per 31. desember 2011. Styret og ledelsen er ikke kjent med hendelser inntruffet, og som ikke er rapportert, etter balansedato 31. desember 2011 som er av vesentlig betydning for TTS og årsregnskapet for 2011. Det vises for øvrig til note 29- hendelser etter balansedagen. Selskapets aksjekapital ved utgangen av 2011 var NOK 37 845 392 fordelt på 75 690 784 aksjer a NOK 0,50. Selskapet eier 35 210 egne aksjer. Kontantstrøm Netto kontantstrøm for konsernet var i 2011 positiv med MNOK 162. Kontantstrøm fra drift var positiv med MNOK 408. Den positive kontantstrømmen er et resultat av inntjening og bedring av arbeidskapital. Konsernet har gjort netto investeringer for ca. MNOK 56 i løpet av 2011. Øvrige elementer som påvirker kontantstrømmen inkluderer nedbetaling på lån, utstedelse av konvertible obligasjoner og betaling av renter. FOU I løpet av 2011 har TTS investert MNOK 22 i forskning og utvikling knyttet til produktutvikling, herav er MNOK 12 knyttet til Port and Logistics divisjonen, og MNOK 10 knyttet til Energy divisjonen. Ordrereserven Ordrereserven per 31. desember 2011 var MNOK 5 067 mot MNOK 3 996 i 2010. Tallene inkluderer 50 prosent av ordrereserven i joint venture selskapene i Kina. Egenkapitalandelen per 31. desember 2011 var 23,8 prosent av en totalbalanse på MNOK 3 528 og med en netto rentebærende gjeld på MNOK 548. Konsernet har etablert en bærekraftig ordrereserve, og inngått en finansieringsavtale som bidrar til sikre løpende aktivitet i konsernselskapene. Totalt sett finner styret at forutsetningene for fortsatt drift er som angitt i regnskapsloven § 3-3 er tilstede, og at årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med dette. VIRKSOMHETSOMRÅDER TTS har organisert sin virksomhet i 3 divisjoner: Marine divisjonen Året Omsetning 2011 2 127 2010 2 230 EBITDA 172,6 158,7 8,1 7,1 Ordreinngang 2 209 2 144 Ordrereserve *) 2 874 3 204 MNOK EBITDA margin (%) *)Ordrereserve inkluderer 50 % av ordrereserven i joint ventures. Aktivitetsnivået i Marine divisjonen har vært høyt gjennom hele 2011. Divisjonene har bedret sin margin signifikant gjennom året. Dette skyldes delvis forbedret inntjening i joint ventures og delvis knyttet til høyere margin på leverte prosjekter. Ordreinngangen for 2011 var høyere enn i 2010 og reflekterer den positive utviklingen i det Sør-koreanske markedet hvor TTS har økt sin markedsandel innen skipsutstyr. Ved utgangen av året var ordrereserven MNOK 2 874. Port and Logistics divisjonen Året Omsetning 2011 191 2010 299 EBITDA 15.5 20,6 MNOK EBITDA margin (%) 8,1 6.9 Ordreinngang 187 159 Orrdrereseve 99 102 51 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 En lav ordrereserve ved inngangen til året og et relativt svakt marked gjennom 2011 medførte en signifikant reduksjon i omsetning for Port and Logistics divisjonen i 2011. Divisjonenes marginer har vært tilfredsstillende grunnet bedre produktmiks og høyere inntjening på enkelte prosjekter. På tross av det relativt svake markedet har divisjonen økt ordreinngang i forhold til 2010. Gjennombruddet i utstyr for løfting av skip markedet i 2012 er en milepæl for divisjonen. Ordrereserven ved utgangen av 2012 var MNOK 99. TTS er eksponert for finansiell risiko som omfatter både kreditt-, likviditets- og valutarisiko. Året 2011 1 228 2010 712 20,4 -168,6 1,7 -23,7 Ordreinngang 2 631 987 Orrdrereseve 2 094 690 Omsetning EBITDA EBITDA margin (%) TTS har også ved inngangen til 2012 en betydelig ordrereserve. Da leveransetiden fra bestilling til levering av utstyr er fra 6 måneder til 2 år er TTS eksponert for endringer i markedet. Usikkerheten i internasjonal økonomi medfører usikkerhet knyttet til ordrereserven ved at det kan inntreffe kanselleringer eller utsettelser. Finansiell risiko Energy divisjonen MNOK også her er etterspørselen påvirket av blant annet rate nivået innen rigg og skipsfart. Kredittrisiko er risiko for tap dersom kontraktspartnere ikke oppfyller sine forpliktelser. Kundemassen er differensiert og med unntak av årene med finansiell krise har konsernet hatt beskjedne tap på fordringer. Den generelle økonomiske utviklingen, og spesielt innen verfts- og offshorenæringen, har imidlertid medført økning i kredittrisikoen. Konsernet har på denne bakgrunn iverksatt tiltak for å begrense risikoeksponeringen blant annet ved systematisk evaluering av alle våre samarbeidspartnere. Energy divisjonen har økt omsetningen med 70 % som følge av økt aktivitet innen boreutstyrsiden. Inntjeningen i første del av året var påvirket av lav aktivitet og lave marginer på pågående prosjekter. Divisjonen har skrevet kontrakter på 5 jack-up pakker i 2011. Divisjonen har også videre økt ordrereserven ved signering av OSX kontrakten i januar 2012. Ordrereserven ved utgangen av 2012 var MNOK 2094. I april 2012 solgte TTS boreutstyrsdelen av divisjonen. Likviditetsrisiko er risiko for at TTS ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. TTS har per 31. desember 2011 en ubenyttet kassekreditt på MNOK 119. RISIKOFAKTORER OG RISIKOSTYRING Lånevilkår knyttet til selskapets obligasjonslån omfatter krav til at konsernets bokførte egenkapital skal være minimum MNOK 550, og minst tilsvare en egenkapitalandel 22,5 %. Ved utløp av året tilfredsstiller TTS lånevilkårene. Obligasjonslånet forfaller i sin helhet for tilbakebetaling den 25. mai 2012. Konsernet er eksponert for ulike former for risiko. Markedsrisiko knyttet til utvikling i markedene, finansiell risiko knyttet til kreditt, likviditet og valuta, samt operasjonell risiko knyttet til bl.a. gjennomføring av prosjekter. Styret gjennomgår månedlige driftsrapporter fra ledelsen. I tillegg til den løpende risikostyringen gjennomfører styret og ledelsen spesifikke risikoanalyser i forbindelse med større investeringer, inngåelse av nye kontrakter, samt løpende risikoanalyse av prosjekter. Viser for øvrig til note 28 for ytterligere informasjon om risikofaktorer og risikostyring. Markedsmessig risiko Det er risiko knyttet til markedsutviklingen for de markeder hvor TTS er representert. TTS følger tett markedsindikatorer som kontrahering av skip og borerigger, rigg utnyttelse og rateutvikling. Spesielt utviklingen i kontrahering av skip og borerigger utgjør en betydelig risiko da nybygg representerer en vesentlig del av TTS sitt marked. Risikoen knyttet til ettersalg og service er noe mindre, men 52 I februar 2012 inngikk TTS en ny finansieringsavtale som innebar en økning av kreditt på ytterligere MNOK 200. Videre har TTS gjennom denne avtalen sikret at ettårig forlenget finansiering av obligasjonslånet som forfaller i mai 2012. Lånefasiliteter fra banksyndikatet bestående av Nordea/ Sparebanken pr 31.12.2011 krever i lånevilkårene at konsernets bokførte egenkapital skal være minimum MNOK 800, og samtidig minst tilsvare en egenkapitalandel på 25 %. Banksyndikatet har akseptert at nominell verdi av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån kan innregnes som del av egenkapital ved test av lånevilkår. Ved utløp av året tilfredsstiller TTS lånevilkårene. Under forutsetning av at salg av boreutstyrsvirksomheten skjer som planlagt vil TTS kunne tilbakebetale all gjeld og samtidig ha en betydelig likviditetsreserve. kompetanseutvikling og prosjektstyringsverktøy. Selskapet har hatt betydelig utviklingsarbeid på nye produkter det siste to årene og forventer at dette bidrar til å redusere den fremtidige operasjonelle risikoen ved salg og gjennomføring av nye prosjekter. ORGANISASJON Organisasjon og miljø Antall ansatte i TTS-konsernet var 1 162 ved utgangen av 2011. I tillegg kommer 194 innleide. Sykefraværet i konsernet var 2,5 % i 2011, mot 3,1 % i 2010. Selskapets skadefrekvens per million timer (LTI) var 15,5 mot 13,5. Fravær i forbindelse med personskader utgjorde til sammen 143 mot 115 dager foregående år. Det arbeides systematisk og kontinuerlig for å oppnå forbedringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). TTS har utarbeidet sin egen HMS-håndbok som er oversatt til de fleste språk konsernets medarbeidere har som morsmål. Styret Styreleder i TTS Group ASA er Trym Skeie. I tillegg til styreleder besto styret i TTS Group ASA i 2011 av Bjarne Skeie, Jan Magne Galåen, Anne Breive, Kjerstin Fyllingen, Karen Torine Mørkestøl og Jarle Dyrdal. På ordinær generalforsamling i mai 2011 ble Jan Magne Galåen valgt som styremedlem. Han erstattet Rune Selmar, som fratrådte styret i desember 2010. I samme generalforsamling ble Kjerstin Fyllingen gjenvalgt som styremedlem. Revisor KPMG AS ble i generalforsamling 19. mai 2011 gjenvalgt som konsernets revisor frem til neste generalforsamling. EIERSTYRING TTS legger ned betydelige ressurser i å knytte ledere og medarbeidere over landegrensene sammen. I konsernets divisjoner og enheter blir det arbeidet for å etablere og vedlikeholde en felles kultur basert på kjerneverdiene integritet, åpenhet, lojalitet og initiativ. Kjerneverdiene skal prege virksomheten på en måte som bidrar til samarbeid og fremgang for alle i TTS-konsernet. Innledning Virksomheten i TTS er i hovedsak design og engineering, samt montasje og testing av utstyr. I forbindelse med sammenstilling og testing benyttes i liten grad kjemikalier som kan være skadelige for helse og miljø. Aksjer i TTS Group ASA er offentlig tilgjengelig for handel via Oslo Børs. Selskapets aksjonærer er løpende identifisert via Verdipapirsentralens register. Som det fremkommer av selskapets vedtekter, tilgjengelig på konsernets web-portal, foreligger ingen begrensinger knyttet til overføringer av aksjer mellom eiere eller voteringsbegrensinger. Selskapets vedtekter inneholder heller ingen mekanismer som er til hinder for overtakelser. Produktene TTS leverer opereres i hovedsak elektrohydraulisk som i liten grad forurenser det ytre miljø. Virksomheten i konsernet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg. Likestilling TTS har som mål å være en arbeidsplass med like arbeidsvilkår, like muligheter og lik behandling uavhengig av kjønn, religion og etnisk bakgrunn. Det er et mål å tilby alle like muligheter for faglig og personlig utvikling. Blant de ansatte i TTS har de fleste kompetanse i ingeniørfaget. Kvinner er tradisjonelt underrepresentert i dette fagområdet; av en arbeidsstyrke på totalt 1 162 personer var 248 kvinner, tilsvarende 21,3 % (16,8 % i Norge). 90 av kvinnene i TTS har stillinger innen administrasjon, økonomi og salg/markedsføring, som gir en kvinneandel på 44 % innen disse funksjonene. Operasjonell risiko Tre av de syv styremedlemmene i TTS Group ASA er kvinner; hvorav to er valgt av aksjonærene og en av de ansatte. Konsernet jobber kontinuerlig med å forbedre arbeidsprosessene, I forhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) har TTS vektlagt å lokalisere sine virksomheter med adkomst og kontorløsninger som ikke er til hinder for ansatte som er avhengig av rullestol. Det er Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Risiko i prosjekter er knyttet til prosjektstyring og teknisk gjennomføring. også selskapets policy å legge arbeidsplassene til rette for medarbeidere som har syns- eller hørselsproblemer. Gjeldende prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i TTS fremgår av redegjørelse på side 42 – 45 i denne årsrapporten. Det samme gjelder valg av styre og valgkomité på ordinær generalforsamling 19. mai 2011, samt de ansattes valg av styremedlemmer. Eierstruktur og begrensninger I tilknytning til etablering av ny bankavtale i februar 2012 foreligger det særskilte vilkår i avtalen knyttet til skifte av majoritetseiere og omdannelse fra offentlig børsnotert selskap til annen selskapsform. Kapitalforhold Konsernets egenkapital var ved utløp av 2011 MNOK 840, hvorav MNOK 423 er knyttet til aksjekapital og overkursfond, og MNOK 418 er annen egenkapital. Egenkapital for TTS Group ASA var ved årets utløp MNOK 622, hvorav MNOK 423 er aksjekapital og overkursfond og MNOK 199 er fri egenkapital. Aksjekapitalen ved inngangen til 2011 var NOK 37 315 599,50 fordelt på 74 631 199 aksjer, hver pålydende NOK 0,50. I januar 2011 ble det utstedt et usikret konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200. Konverteringskurs er fastsatt til NOK 9,2839 pr. aksje. Totalt representerer obligasjonen en innløsningsrett tilsvarende 21 542 671 aksjer. I mai 2011 gjennomførte konsernledelsen innløsning av 180.000 aksje opsjoner med innløsningskurs 7,55. Aksjeopsjonene var tildelt i 2009. 53 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Konsolidert oppstilling av totalresultat TTS group 1. JANUAR – 31. DE SEMBER I juni 2011 ble 538 566 aksjer til fastsatt pris NOK 9.2839 utstedt i forbindelse med konvertering av gjeld. I september 2011 ble 71 736 aksjer fastsatt pris NOK 8.1967 utstedt som del av et aksjeprogram for ansatte. I oktober 2011 ble 269 283 aksjer til fastsatt pris NOK 9.2839 utstedt i forbindelse med konvertering av gjeld. Ved utgangen av 2011 var selskapets aksjekapital NOK 37 845 392 fordelt på 75 690 784 aksjer, hver pålydende NOK 0,50. Selskapet eier 35 210 egne aksjer. FREMTIDSUTSIKTER Styret er tilfreds med at konsernet i 2011 har lykkes med å styrke det finansielle grunnlaget for virksomheten ved å forbedre kapitalgrunnlaget og inngå en tre-åring bankavtale som sikrer det finansielle grunnlaget for gruppen. Gjennom salget av boreutstyrsvirksomheten er TTS i 2012 ytterligere styrket og har et sterkt grunnlag for videre utvikling og lønnsomhet. TTS Group avsluttet 2011 med sitt beste driftsresultat hittil, i hovedsak grunnet sterke resultater fra Marine divisjonen og bedre resultater i Energy. TTS Marine har en enestående posisjon i det kinesiske og sørkoreanske markedet, med verdifulle, langsiktige samarbeidspartnere. Salget av boreutstyrsvirksomheten i TTS Energy gir TTS Group fremtidig finansiell styrke til fortsatt vekst i det asiatiske markedet, både organisk og gjennom oppkjøp. Styret og ledelsen vil vurdere kapitalstrukturen i TTS i løpet av 2012. DISPONERING AV RESULTAT FOR TTS GROUP ASA TTS konsernets årsresultat for 2011 ble MNOK 23, og totalresultat henført til konsernet egenkapital ble MNOK 7. Konsernets egenkapital var ved årsslutt MNOK 840. Årsresultatet for TTS Group ASA viser et underskudd på MNOK -32, og en egenkapital pr 31.12.2011 på MNOK 622. Styret foreslår at årets underskudd i TTS Group ASA dekkes ved overføring fra annen egenkapital. Styret foreslår at det ikke foretas utbetaling av utbytte til selskapets aksjonærer for året 2011. (TALL I N O K 1 0 0 0 ) N ote R IFRS IFRS 2011 2010 2, 22 3 524 372 21 586 3 225 819 14 990 1 3 545 959 3 240 809 3, 22 4,5 6,7 8 4, 21 2 388 330 725 142 59 151 0 268 185 12 953 -46 936 2 396 428 617 148 51 979 0 233 609 20 848 -30 936 3 406 825 3 289 076 139 134 -48 267 3 662 60 729 -99 698 -41 620 17 994 26 898 -146 426 -6 302 -76 927 -107 836 62 207 -39 311 -156 103 -40 553 22 896 -196 656 22 896 -16 246 -196 656 21 998 6 650 -174 658 0,30 0,27 -2,76 -2,74 Dr i fts i nnt e kt e r Prosjektinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Dr i fts kostnade r Varekostnader Lønnskostnader m.m. Avskrivning på varige driftsmidler Andre avskrivninger/nedskrivninger Annen driftskostnad Tap på fordringer Resultat på investering i felleskontrollert virksomhet 10 Sum driftskostnader Driftsresultat Bergen, 23 april 2012 Styret i TTS Group ASA Trym Skeie Kjerstin Fyllingen Styrets leder Anne Breive Styremedlem Jarle Dyrdal Styremedlem Styremedlem Jan Magne Galåen Styremedlem F i nansi nnt e kt e r o g f i nanskostnade r Bjarne Skeie Styremedlem Johannes D. Neteland Konserndirektør Karen T. Mørkestøl Styremedlem Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad 25 25 25 25 Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad 1 19 Årsresultat Andre i nnt e kt e r o g kostnade r for p e r i od e n 1 januar t i l 31 d e s e m be r Årsresultat Omregningsdifferanser valuta 26 Totalresultat for perioden Fortjeneste pr. aksje (NOK) Utvannet fortjeneste pr. aksje (NOK) 18 18 Periodens resultat er allokert til eierne av morselskapet. 54 55 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Konsolidert oppstilling av finansiell stilling TTS group Eiendeler ( Ta l l i 10 0 0 N O K Egenkapital og gjeld NoteR IFRS IFRS 2011 2010 Anleggsmidler I mmat e r i e l l e e i e nde l e r Utsatt skattefordel Forskning og utvikling Konsesjoner, patenter og lignende Andre immaterielle eiendeler Goodwill 19 7 7 7 7 Sum immaterielle eiendeler 137 524 274 793 10 752 3 315 827 184 162 460 270 659 14 568 3 706 827 184 1 253 567 1 278 577 (Ta ll i 10 0 0 N O K ) N ote R Egenkapital Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital 17 17 17 17 9 IFRS IFRS 2011 2010 37 845 -18 384 891 417 665 840 383 37 316 -18 376 057 389 380 802 734 Gjeld Avs e tni n g for forp li kt e ls e r Varige dr i fts m i d l e r Tomter m.m Bygninger Maskiner og transportmidler Inventar og datautstyr Utsatt skatt 6, 13 6, 13 6 6, 13 Sum varige driftsmidler 14 548 19 792 9 407 74 256 14 569 20 584 14 490 71 059 118 004 120 702 169 723 222 145 2 775 120 730 222 0 7 808 172 867 128 760 1 544 438 1 528 039 382 794 422 587 382 794 422 587 F inans i e l l e anl e g g s m i dl er Investeringer i felleskontrollert virksomhet Investeringer i aksjer og andeler Andre fordringer Pensjonsfordring 1, 10, 22 8 5 Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer 3, 13 Sum varer F ordri n g e r Kundefordringer Andre fordringer Opptjent, ikke fakturert produksjon Derivater Forskudd til leverandører 11, 13 11, 13, 22 2, 13 23 2,13 Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter 14 Sum omløpsmidler 468 875 213 084 317 756 20 710 146 426 488 799 192 717 368 057 48 777 130 690 1 166 851 1 229 040 434 750 272 331 1 984 396 1 923 959 3 528 835 3 451 998 19 1 Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Øvrig langsiktig gjeld 152 620 0 35 363 0 0 400 000 45 132 75 000 187 984 520 132 2 2 23 20, 24 400 000 355 385 339 615 11 142 46 062 616 516 98 843 108 551 497 892 0 550 758 332 513 5 680 33 667 447 214 336 732 69 666 327 342 1 2 474 006 2 688 452 2 103 572 2 649 264 3 528 835 3 451 998 12, 14, 15 12 12, 13, 14, 16 12, 13 Sum annen langsiktig gjeld Kortsi kt i g g j e ld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Forskudd fra kunde Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører Derivater Annen kortsiktig gjeld 12, 14, 16 12, 13, 14, 16 22 19 Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 23 april 2012 Styret i TTS Group ASA Kjerstin Fyllingen Styrets leder Anne Breive Styremedlem Jarle Dyrdal 56 25 559 25 559 Ann e n lan g s i kt i g g j e ld Trym Skeie Sum eiendeler 26 464 26 464 Sum avsetning for forpliktelser Styremedlem Styremedlem Jan Magne Galåen Styremedlem Bjarne Skeie Styremedlem Karen T. Mørkestøl Styremedlem Johannes D. Neteland Konserndirektør 57 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapital Konsolidert oppstilling av kontantstrømmer TTS group TTS group (IFRS) 1. JANUAR – 31. DESEMBER (Ta ll i 10 0 0 N O K ) ( Ta l l i 10 0 0 N O K ) Egenkapital pr 31.12.2009 Egne aksjer Emisjon Emisjonskostnader Årets totalresultat N ote 17 17 Egenkapital pr 31.12.2010 Egne aksjer Emisjon Emisjonskostnader Egenkapitalandel utledet fra konvertibelt ansvarlig obligasjonslån Årets totalresultat Egenkapital pr 31.12.2011 17 17 15 Aksjekapital 33 954 0 3 361 0 0 Egne aksjer -18 0 0 0 0 Overkursfond 337 912 0 38 993 -847 0 Annen EK 564 035 0 0 0 -174 658 935 883 0 42 354 -847 -174 658 37 316 -18 376 058 389 379 802 734 0 530 0 0 0 0 0 8 969 -134 0 0 0 21 634 0 9 498 -134 21 634 2011 2010 62 207 -156 103 - 25 007 -19 308 59 151 51 979 0 2 800 99 698 107 836 -46 936 -30 936 5 033 1 860 Varer, kunder og leverandører 66 819 108 990 Andre tidsavgrensningsposter 187 812 65 169 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 408 777 132 287 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 9 346 6 000 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -39 924 -20 404 Utbetaling ved egen utvikling -25 874 -12 904 Netto kontantstrøm brukt på investeringsaktiviteter -56 452 -27 308 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld 186 000 75 000 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld -204 242 -114 710 Netto endring i kassekreditt -81 330 81 482 Rentekostnader -99 698 -107 836 9 365 41 509 -189 905 -24 555 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 162 419 80 424 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 272 331 191 907 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 434 750 272 331 434 750 272 331 Sum 0 0 0 6 650 6 650 37 845 -18 384 891 417 665 840 383 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Periodens betalte skatt Avskrivninger Netto endring i tidsavgrensning prosjekter Rentekostnader Andel resultat i felleskontrollert virksomhet Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Denne består av: Bankinskudd m.v. 58 59 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Regnskapsprinsipper TTS group 1. Generell informasjon TTS Group ASA er et internasjonalt konsern som utvikler og leverer håndteringsutstyr for skip, havner og offshore-installasjoner. TTS rapporterer på tre segmenter: Marine, Energy og Port and Logistics. TTS-gruppen er blant de ledende leverandørene innenfor sine markedssegmenter. TTS Group ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, med hovedkontor i Bergen. Konsernet har selskaper i Norge, Sverige, Tyskland, Finland, Kina, USA, Tsjekkia, Italia, Canada, Singapore, Korea, Hellas, Brasil og Mexico samt avdelingskontor i Vietnam. Selskapet er notert på Oslo Børs. Det konsoliderte konsernregnskapet ble vedtatt av styret 23. april 2012. 2. Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de konsernet regnskapsprinsipper som er konsistent benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet og ved delrapporteringer gjennom året. Prinsippene er gjennomgående innarbeidet i selskaper som er konsolidert. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet for TTS Group ASA Konsern er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) basert på standarder fastsatt av EU. Standarder og tolkninger for årsoppgjør som begynner etter 1.1.2011 er ikke implementert. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: aksjer tilgjengelig for salg, og finansielle derivater vurderes til til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever at ledelsen må utøve skjønnestimeringer og vurdering basert på konsernets prinsipper, og påvirker balanseføring av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Områder som i høy grad inneholder skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er nærmere beskrevet i regnskapsprinsippene punkt 4. N y e r eg ns kapsstandard er Fra januar 2011 har konsernet tatt i bruk følgende nye standarder og fortolkninger: • • • • IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010 IAS 24 (revidert) Opplysninger om nærstående parter Prepayments of a Minimum Funding Requirement (tillegg til IFRIC 14) Ingen av disse har hatt vesentlig påvirkning på konsernregnskapet. 60 N y e r e g nskapsstandard e r o g fortol k n in g e r som e r g od k j e nt av E U , m e n p. t. i kke i m p le m e nte rt; Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 2012 eller senere. Konsernet har valgt å ikke benytte muligheten for tidlig anvendelse. Virkning av implementering av standarder, endringer og fortolkninger, ut over det som er nevnt nedenfor, er til vurdering i konsernet. Med unntak av endrede standarder nevnt nedenfor forventes nye standarder ikke å få vesentlige effekter for konsernregnskapet. Endr i n g e r i I AS 1 9 E m p loy e e B e n e f its- D e f in e d b e n e f its p l ans • • Endringer i IAS 19 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2013. Konsernet benytter p.t. korridormetoden for periodisering av aktuarielle tap og gevinster. Ettersom endringer i IAS 19 medfører at korridormetoden ikke lengre kan benyttes vil standardendring få effekt på konsernets egenkapital. Note 5 i årsregnskapet inneholder omtale mht. egenkapitaleffekter som følger av korridormetodens bortfall. Endr i n g e r i I AS 2 8 In ve st m e nts in A ssociat e s and Jo i nt V e ntur e s (2 011 ) • • • Endringer i IAS 28 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2013. IAS 28(2011) erstatter IAS 28(2008) og viderefører eksisterende regnskap og opplysningskrav med begrensede endringer. Virkning av implementering av standarden er ved avslutning av regnskapet for 2011 fortsatt til vurdering. Endr i n g e r i I F RS 10 Consoli dat e d F inanc ia l S tat e m e nts • Endringer i IFRS 10 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2013. Endringen må innføres tidligere i den grad det skjer endring av kontroll i konsernet. • IFRS 10 introduserer retningslinjer for vurdering om krav til konsolideringsenheter. • Virkning av implementering av standarden er ved avslutning av regnskapet for 2011 fortsatt til vurdering. Endr i n g e r i I F RS 11 Jo i nt ARRAN GEME NT S • • • • Endringer i IFRS 11 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2013. Gitt særskilte endringer må endringen innføres tidligere. Endring i IFRS 11 omfatter klarere føringer til at regnskapsmessig klassifisering av joint arrangement avtaler avhenger av rettigheter og plikter knyttet til joint venture selskapet sine eiendeler og forpliktelser. Etter endringene i IFRS 11 deles joint venture selskaper inn i to hovedklassifiseringer med ulik regnskapsmessig behandling. Etter endringene i IFRS 11 er det krav om at alle joint venture selskaper skal innarbeides i konsernregnskapene basert på egenkapitalmetoden. 61 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 • Virkning av implementering av standarden er ved avslutning av regnskapet for 2011 fortsatt til vurdering. Basert på at egenkapitalmetoden allerede benyttes i konsolideringen for TTS Group forventes det ikke at endringen vil være av vesentlig betydning for konsernets stilling eller resultat. Endrin g e r i I F R S 1 2 D i scl osure of Interests i n Other Entities • • • Endringer i IFRS 12 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2013 IFRS 12 gir samlede retningslinjer for konsernets informasjonsplikt knyttet til datterselskaper, tilknyttede selskaper, joint ventures og andre ikke konsoliderte selskaper. Implementering av standarden vil medføre økte notekrav knyttet til konsernets investeringer i datterselskaper, joint ventures, tilknyttede selskaper og andre enheter hvor selskapet har investeringer. Endrin g e r i I F R S 1 3 F a i r Val ue Measurement • Endringer i IFRS 13 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2013. Standarden blir implementert fra virkningstidspunkt, og sammenlignbare tall kreves ikke omarbeidet. • IFRS 13 introduserer en felles vurderingsplattform og rammeverk for virkelig verdi vurderinger knyttet til både finansielle og ikke-finansielle eiendeler og gjeld, samt informasjonskrav knyttet virkelig verdi vurderinger. • Virkning av implementering av standarden er ved avslutning av regnskapet for 2011 fortsatt til vurdering. Det forventes ikke at endringen vil være av vesentlig betydning for konsernets stilling eller resultat. I F RS 9 F i nansi e l l e i nstrument er • • • Endringer i IFRS 9 vil bli implementert med effekt for finansiell rapportering pr 31.12.2015. Det gjøres særskilt oppmerksom på at standarden p.t. ikke er godkjent av EU. IFRS 9 vil erstatte klassifisering og innregningskriterier som p.t. fremkommer av IAS 39. Basert på IFRS 9 skal finansielle eiendeler, hvor det ikke foreligger særskilte avtalevilkår som avviker fra industristandarder, balanseføres til amortisert kostnad, med mindre balanseføring gjennomføres til virkelig verdi. Øvrige finansielle eiendeler skal balanseføres til virkelig verdi. Klassifisering og måling av finansielle forpliktelser skal innregnes i årsresultatet basert på virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi som følger av endringer knyttet til egen kredittrisiko skal skilles ut og henføres konsernets totalresultat. 2.2 Konsolideringsprinsipper a) D atterselsk ap er Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Endring av eierbrøk i et datterselskap, uten at det samtidig foreligger endring av kontroll, behandles som en egenkapitaltransaksjon. Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper med virksomhet. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av: eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egen-kapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser ved over-føring av kontroll. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle ikke kontrollerende eierinteresser. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til de kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter som forventes å få synergier av virksomhetssammenslutningen. Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet, se punkt 2.6. I tilfeller hvor endring i eierandel i et datterselskap medfører tap av kontroll, gjennomføres ny måling av datterselskapet basert på virkelig verdi. Eiendeler og gjeldsposter knyttet til datterselskapet fraregnes konsernets verdier fra det tidspunkt kontrollen er overført. Forskjeller mellom virkelig verdi og bokført verdi henføres som tap eller gevinst i resultatregnskapet. Gjenværende eierandel balanseføres til virkelig verdi. Eventuelle tap og gevinster henføres gevinst eller tap ved avgang av datterselskap. Eventuelle henførte egenkapitaleffekter henføres tap og gevinst ved avgang av datterselskapet. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Fellesk ontro llert v irk so mhet Felleskontrollert virksomhet er enheter der konsernet gjennom avtale har kontroll sammen med andre, men ikke alene. Investeringer i felleskontrollert virksomhet regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i felleskontrollert 62 virksomhet til anskaffelseskost og inkluderer goodwill (som er redusert ved eventuelle senere nedskrivninger), se punkt 2.6. Konsernets andel av over- eller underskudd fra felleskontrollert virksomhet resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av andre inntekter og kostnader og ikke-resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det felleskontrollerte selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og felleskontrollerte virksomheter elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapsprinsipper i de felleskontrollerte selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Transa ksjone r o g ba lans e post e r Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av valutakursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost i utenlandsk valuta omregnes til funksjonell valuta på transaksjonstidspunktet. c ) Konse rnse ls kape r Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: i. balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen ii. resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs iii.omregningsdifferanser henføres til andre inntekter og kostnader (OCI) og spesifiseres separat. Goodwill ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. 2.3 Segmentinformasjon Konsernet presenterer driftssegmentene basert på den informasjonen som gis til konsernstyret. Konsernstyret er konsernets øverste beslutningstaker. Et driftssegment er en bestanddel i et selskap som driver forretningsvirksomhet som gjør at selskapet får driftsinntekter og pådrar seg kostnader, herunder driftsinntekter og kostnader knyttet til transaksjoner med andre bestanddeler i samme selskap. Driftssegmentets driftsresultat gjennomgås regelmessig av styret for å vurdere behovet for allokering av ressurser og vurdere driftssegmentets prestasjoner. Det foreligger atskilt finansiell informasjon om driftssegmentet. Resultat fra driftssegmenter som rapporteres til styret omfatter poster som er direkte henførbare til segmentet, samt poster som med rimelighet kan allokeres til segmentet. Poster som ikke kan fordeles omfatter for eksempel utgifter til hovedkontoret, samt eiendeler og forpliktelser ved skatt. Investeringsutgifter består av kostnader knyttet til erverv av eiendom, anlegg og utstyr, og immaterielle eiendeler med unntak av goodwill. For 2011 har konsernet tre segmenter. Dette er Marine, Energy og Port and Logistics. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta a ) F un ksjone ll va luta o g pre s e ntasjons va luta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. 2.5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for akkumulerte avskrivninger og akkumulerte nedskrivninger ved verdifall. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende kostnader legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Bygninger Maskiner/transportmidler Inventar/kontorutstyr Datautstyr 25-50 år 3-5 år 5-10 år 3-5 år Behov for nedskrivning blir vurdert løpende ved overvåkning av indikatorer. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Avskrivningsmetode, utnyttbar levetid og restverdier revurderes på balansedagen og justeres hvis nødvendig. 63 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 2.6 Immaterielle eiendeler a ) Goodwi l l Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel i henhold til gjennomført oppkjøpsanalyse som viser fordeling av merverdier mellom goodwill og andre eiendeler. Goodwill ved kjøp av andel i felleskontrollert virksomhet er inkludert i linjen investering i felleskontrollert virksomhet i henhold til egenkapitalmetoden. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. b) Eiendeler tilgjengelig for sa lg (Inv est eringer i ak sj er og andeler) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som øremerkes som tilgjengelig for salg og som ikke klassifiseres i noen av de øvrige kategoriene. Investeringer i aksjer og andeler inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Investeringene vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Endringer i virkelig verdi innregnes i andre inntekter og kostnader og presenteres som verdireguleringsreserve i egenkapitalen. Dette gjelder likevel ikke for tap ved verdifall, samt valutakursdifferanser på egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for salg. Når en investering er fraregnet, overføres akkumulert gevinst eller tap fra andre inntekter og kostnader til resultatet. b ) Pate nt e r , t e k no l o g i og ut vi kl i ng Patenter og teknologi har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger. Patenter og teknologi avskrives etter lineære metode over forventet utnyttbar levetid (2 til 15 år). c ) F orsk n i n g o g utv i k l i ng Utgifter til forskningsaktiviteter, for å få ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap, innregnes i resultatet når de påløper. Utviklingsaktiviteter inkluderer design eller planlegging av produksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser. Utviklingsutgifter balanseføres kun i den grad de kan måles pålitelig, produktet eller prosessen er teknisk eller kommersielt gjennomførbar, fremtidige økonomiske fordeler er sannsynlig, og konsernet har til hensikt, og har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen, samt til å selge eller bruke eiendelen. Balanseførte utgifter inkluderer materialer, direkte lønn, direkte henførbare fellesutgifter og balanseførte lånekostnader. Utviklingskostnader avskrives over forventet levetid (2-15 år). Utgifter knyttet til markedsutvikling og markedsundersøkelser kostnadsføres normalt løpende. Utviklingsutgifter som er direkte knyttet til eksterne prosjekter inngår som del av prosjektet, og kostnadsføres direkte. Andre utviklingskostnader innregnes i resultatet når de påløper. Balanseførte utviklingsutgifter vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og akkumulerte tap ved verdifall. 2.7 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) utlån og fordringer b) eiendeler tilgjengelige for salg (investeringer i aksjer) c) eiendeler til virkelig verdi over resultatet (derivater) a ) Ut l ån o g andre fordri nger Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer førstegangsinnregnes til virkelig verdi tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning måles utlån og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, redusert med eventuelle tap ved verdifall. c) Eiendeler til v irk elig v erd i ov er resu ltat Se pkt. 2.9. 2.8 Leasingavtaler Leieavtaler for eiendom, anlegg og utstyr på betingelser som i det alt vesentlige overfører risiko og fordeler forbundet med eierskap til konsernet, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieavtalens begynnelse til laveste verdi av virkelig verdi av den leide eiendelen og nåverdien av minsteleien. Etter førstegangsinnregning brukes samme regnskapsprinsipp som for tilsvarende eiendel. Leieinnbetalingene fordeles på finansieringskostnader og reduksjon i leieforpliktelser. Leieavtaler hvor en vesentlig del av risiko og fordel forbundet med eierskap beholdes av utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utbetalinger i henhold til operasjonelle leieavtaler, utgiftsføres lineært i resultatregnskapet, såfremt det ikke foreligger grunnlag for andre systematiske kostnadsperiodiseringer. 2.9 Derivater og sikring I henhold til vedtatte retningslinjer og konsernets strategi foretas sikring av kontraktsfestede inntekter i utenlandsk valuta på tidspunkt for signering av kontrakt. Det samme gjelder for underleveranser i utenlandsk valuta. Virk elig v erd isik ring Konsernet benytter finansielle derivater for å sikre seg mot valutarisiko. Ved førstegangsinnregning måles derivater til virkelig verdi. Henførbare transaksjonsutgifter innregnes i resultatet når de påløper. Konsernet inngår kun valutaterminkontrakter som kvalifiserer for virkelig verdi sikring. Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden. Effektive sikringer anses å foreligge når sikringseffektivitet for den enkelte sikringsforretning samvarierer mot sikringsobjektet innenfor et 80% - 125% handlingsrom. Virkelig verdi av derivatene som er brukt til sikring er vist i note 23. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder. 2.13 Aksjekapital og overkurs Endringer i virkelig verdi på derivatene føres over resultatregnskapet sammen med endringen i virkelig verdi knyttet til den tilhørende sikrede eiendel eller forpliktelse. Resultateffekten føres under drifts-inntekter dersom den knytter seg til sikring av kontraktsinntekter og under driftskostnader dersom den knytter seg til sikring av kontraktskostnader. Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen. Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer). Dersom egne aksjer senere blir solgt eller utstedt på nytt føres vederlaget som økning av egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer. Den ineffektive resultatførte andelen av verdisikringen er ført sammen med verdiendringen i derivatene under driftsinntekter og driftskostnader. 2.14 Lån Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres derivatet til virkelig verdi over resultat. Dette gjelder derivater hvor den underliggende leveransekontrakten er kansellert. De r i vate r t i l vi r ke li g ve rd i o ve r r e sultat Derivater som ikke oppfyller kriteriene for sikringsbokføring føres til virkelig verdi over resultat. Endringer i virkelig verdi på derivatene resultat føres som finanskostnader og finansinntekter. 2.10 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produktutforming, materialforbruk, direkte lønnskostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Varer som overtas som følge av at prosjekter kanselleres, klassifiseres som varelager. Varelager som følge av kansellerte prosjekter verdsettes til det laveste av produksjonskost og virkelig verdi. Mottatte forskuddsbetalinger hvor det foreligger legal rett for tilbakehold henføres produksjonskostnad. 2.11 Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode, samt fratrukket avsetning for verdifall. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynlighet for at kunden vil gå konkurs og vesentlige utsettelser med betaling anses som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Endringer i avsetningen resultatføres som tap på fordringer. Kundefordringer i utenlandsk valuta vurderes til balansedagens kurs. 2.12 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Kontanter og bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Trekk på kassakreditt inngår i kortsiktig gjeld. Konsernet førstegangsinnregner obligasjonsgjeld på utstedelsestidspunktet. Alle andre finansielle forpliktelser blir førstegangsinnregnet på avtaletidspunktet, når konsernet blir part til instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Konsernet fraregner en finansiell forpliktelse når de kontraktsmessige forpliktelsene er oppfylt eller kansellert. Konsernet har følgende ikke-derivate finansielle forpliktelser: lån, kassekreditt, leverandørgjeld og annen gjeld. Ikke-derivative finansielle forpliktelser førstegangsinnregnes til virkelig verdi, tillagt direkte henførbare transaksjonsutgifter. Etter førstegangsinnregning blir forpliktelsene målt til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentemetode. Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato. Neste års avdrag er klassifisert som kortsiktig gjeld. 2.15 Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rentemetode. 2.16 Skatt Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Periodeskatt og utsatt skatt innregnes i resultatet, med unntak for poster knyttet til virksomhetssammenslutninger eller skatter som er innregnet direkte i egenkapitalen eller i andre inntekter og kostnader. Periodeskatt er betalbar skatt eller skatt til gode på skattepliktig inntekt eller tap for året, basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Endring i beregnet periodeskatt for tidligere år inngår i beløpet. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. For følgende midlertidige forskjeller innregnes ikke utsatt skatt: • førstegangsinnregning av eiendeler eller forpliktelser i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning og som ikke påvirker regnskapsmessig eller skattemessig resultat ved innregningen Lån og fordringer består av kundefordringer og andre fordringer. 64 65 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 • forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper i den grad det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid • skatteøkende midlertidige forskjeller ved førstegangsinnregning av goodwill Midlertidige forskjeller er kun utlignet mellom de norske selskapene i konsernet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balanse-dagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. 2.17 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte a ) P e nsjonsforp l i k t e l ser Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene kostnadsføres som lønn når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. bli betalt og med en løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. innregnes når underliggende produkter eller tjenester er solgt. Videre regnskapsfører konsernet avsetninger knyttet til gjenstående arbeid eller krav fra kunder knyttet til tilvirkningskontrakter som er overlevert kunde. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 10 % av verdien av pensjonsmidlene eller 10 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økning i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. 2.19 Inntektsføring Arbeidsgiveravgift kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie, samt periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer. En avkortning inntreffer når konsernet vedtar en vesentlig reduksjon av antall ansatte som omfattes av en ordning eller endrer vilkårene for en ytelsesbasert pensjonsordning slik at en vesentlig del av nåværende ansattes fremtidige opptjening ikke lenger kvalifiserer til ytelser eller bare kvalifiserer til reduserte ytelser. b) Ansatteopsjoner I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling er ledelsen i konsernet gitt opsjoner til å kjøpe aksjer i morselskapet. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapitalen. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene frem til de ansatte har opparbeidet en ubetinget rett til å benytte opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjoner estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes. Se for øvrig note 17. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. c) Konsernbonus Nettoforpliktelse for ytelsesbaserte pensjonsordninger beregnes for hver ordning, ved å estimere fremtidige ytelser ansatte har opptjent for utførte tjenester i inneværende eller tidligere perioder. Ytelsene neddiskonteres for å beregne nåverdien, og kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening som ennå ikke er innregnet, samt virkelig verdi av pensjonsmidlene trekkes fra. Diskonteringsrenten for norske ordninger er basert på renten på 10-årige norske statsobligasjoner på balansedagen, justert for å reflektere løpetiden på pensjonsforpliktelsene. For utenlandske ordninger er diskonteringsrenten basert på renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet i den samme valuta som ytelsene vil 2.18 Avsetninger 66 Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for eventuell konsernbonus. Hvorvidt bonus skal beregnes og utbetales, samt størrelsen på denne, avhenger av årets resultat. Bonusen utbetales i påfølgende år. Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering, rettslige krav, mv. når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Konsernet regnskapsfører avsetninger knyttet til forventede garantiforpliktelser basert på erfaring og kontrakt. Garantiavsetning Konsernets inntekter relaterer seg til langsiktige tilvirkningskontrakter, servicekontrakter og ettersalg. Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatt vederlag, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Inntekter fra salg av varer innregnes når det foreligger overbevisende dokumentasjon, vanligvis i form av signert salgsavtale, for at det vesentligste av risiko og fordeler ved å eie varen er overført til kjøper, det er sannsynlig at vederlaget vil inndrives, tilhørende kostnader og mulig retur av varer kan estimeres pålitelig, det er ingen involvering i varen som normalt forbindes med å eie, og inntekten kan måles pålitelig. Tidspunkt for overføring av risiko og fordeler varierer, avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt. Driftsinntekter fra levering av tjenester innregnes i resultatet i samsvar med transaksjonens fullføringsgrad på balansedagen. Inntekter fra langsiktige tilvirkningskontrakter blir regnskapsført i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11 etter løpende avregningsmetode, se nærmere under punkt 2.20. Konsernets produkter selges ofte med en garantiperiode +/- 2 år. Det vises for øvrig til informasjon vedrørende garantiansvar under avsnitt 4 og note 13. Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. 2.20 Anleggskontrakter Kontraktsinntekter inkluderer opprinnelig kontraktsbeløp, samt endringsordre, omtvistede beløp og insentivbonuser, i den grad det er sannsynlig at inntekten realiseres og pålitelige estimater kan gjøres. Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte i henhold til krav og retningslinjer i IAS 11. Det er etablert flere metoder for å beregne fremdriften i prosjektene, alt etter hvilken metode de enkelte selskapene mener best viser fremdriften. Konsernets og selskapenes primære verdsettelsesmetode er basert på at såfremt det ikke foreligger annen sikker måleinformasjon skal fremdriftsvurdering baseres på målt kostnad dividert på forventet kostnad. Noen selskaper måler fremdriften etter påløpte timer i forhold til totalt estimert antall timer, andre måler fremdriften lineært etter hvor mye tid (uker, måneder) man har brukt i forhold til estimert total tid det tar å produsere produktet. Til slutt måler noen selskaper teknisk fremdrift der prosjektet deles inn i ulike aktiviteter og fremdriften beregnes ved at man beregner hvor langt man har kommet i hver aktivitet og til slutt vektes hver aktivitet i forhold til hvor stor del den utgjør av totalprosjektet. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Kostnader knyttet til tilvirkningsprosjekter resultatføres i takt med fullføringsgraden på lik linje med inntektene. Ved fastsettelse av påløpte kostnader for tilvirkningskontrakter sees det bort fra innkjøp som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse innkjøpene/kostnadene vises som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen. Påløpte kostnader og fortjeneste vedrørende samtlige anleggskontrakter under utførelse, der påløpte kostnader og fortjeneste (fratrukket resultatførte tap) overstiger a-konto fakturert beløp, balanseføres som en eiendel. Eiendeler klassifiseres som opptjent ikke fakturert inntekt. Dersom a-konto fakturert beløp overstiger påløpte kostnader og resultatført fortjeneste (fratrukket tap) vises dette som mottatt forskuddsbetaling fra kunde under kortsiktig gjeld. Vurderingen gjøres for hver enkelt kontrakt på selskapsnivå. Det foretas ingen ytterligere nettohenføring på konsernnivå. Ved terminerte kontrakter regnskapsføres tapet som en driftskostnad. I vurderingen av regnskapsmessig tap, hensyntas verdien av varelageret som TTS Group overtar eiendomsretten til. 2.21 Test av varig verdifall på eiendeler F i nansi e lle e i e nd e le r På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes finansielle eiendeler som ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendringene over resultatet, med hensyn til om det er objektive indikasjoner på verdifall. En finansiell eiendel anses for å være utsatt for verdifall dersom det finnes objektive indikasjoner på at en eller flere hendelser har hatt en negativ effekt på estimert fremtidig kontantstrøm for eiendelen, og dette kan måles pålitelig. Objektive indikasjoner på at finansielle eiendeler er utsatt for verdifall kan være mislighold hos debitor, endring av utestående krav på vilkår som konsernet ellers ikke ville akseptert, indikasjoner på at en skyldner eller utsteder vil gå konkurs eller opphør av et aktivt marked for verdipapiret. For egenkapitalinstrumenter vil det foreligge objektive indikasjoner for verdifall ved betydelig eller langvarig fall til under kostpris. Tap ved verdifall knyttet til en finansiell eiendel som måles til amortisert 67 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 kost utgjør forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet og eiendelens balanseførte verdi reduseres ved bruk av en avsetningskonto. Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere resultat og det veide gjennomsnittlige antall ordinære utestående aksjer, justert for andel egne aksjer, for potensielle utvanningseffekter. I kke - f i nans i e l l e e i e ndel er 2.24 Finansinntekter og kostnader På balansedagen (rapporteringstidspunktet) vurderes det om det er indikasjon på verdifall knyttet til balanseført verdi av ikke-finansielle eiendeler, med unntak av varelager og eiendeler ved utsatt skatt. Er slike indikasjoner tilstede, estimeres eiendelens gjenvinnbare beløp. For goodwill og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelige for bruk, eller som har ubestemt utnyttbar levetid, estimeres gjenvinnbart beløp hvert år på samme tidspunkt. Gjenvinnbart beløp for en eiendel eller en kontantgenererende enhet er det høyeste av bruksverdi og virkelig ve rdi fratrukket salgsutgifter. Ved vurdering av bruksverdi neddiskonteres estimerte fremtidige kontantstrømmer til nåverdi med en markedsbasert diskonteringsrente for skatt. Renten hensyntar tidsverdien av penger og eiendelsspesifikk risiko. Med test av verdifall som formål er eiendeler som ikke er testet individuelt gruppert i den minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av inngående kontantstrømmer fra andre eiendeler eller grupper av eiendeler (kontantgenererende enhet eller KGE). Ved gjennom-føring av en test for øvre grense for driftssegment ved vurdering av verdifall på goodwill, er de KGE hvor goodwill er allokert til, samlet slik at nivået av verdifallet som testes reflekterer det laveste nivået hvor goodwill er overvåket for interne rapporteringsformål. Goodwill allokeres til den kontantgenererende enheten som forventes å få fordeler av synergien knyttet til sammenslutningen. Tap ved verdifall innregnes i resultatet dersom balanseført verdi for en eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger beregnet gjenvinnbart beløp. Ved innregning av tap ved verdifall knyttet til kontantgenererende enheter, reduseres først balanseført verdi av eventuell goodwill. Deretter fordeles eventuelt gjenværende beløp forholdsmessig på øvrige eiendeler i enheten (gruppen av enheter). Tap ved verdifall knyttet til goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler vurderes det på balansedagen om det er indikasjoner på at tap ved verdifall ikke lenger er tilstede eller er redusert. Tap ved verdifall reverseres dersom estimatene i beregningen av det gjenvinnbare beløpet er endret. Reversering foretas kun inntil balanseført verdi tilsvarer verdien som ville vært balanseført, netto etter avskrivning, dersom tap ved verdifall tidligere ikke var innregnet. 2.22 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Finansinntekt består av renteinntekt på finansielle investeringer og endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat. Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente metode. Finanskostnader består av rentekostnader på lån, renteeffekten på neddiskonterte avsetninger, endringer i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, og resultatført verdifall på finansielle eiendeler. Lånekostnader som ikke er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av kvalifiserende eiendel, innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rente-metode. Valutagevinster og tap rapporteres som et nettobeløp. 2.25 Egenkapital Konvertible obligasjoner og tilsvarende gjeldsinstrumenter som inneholder både en egenkapitalandel og en gjeldsandel deles inn i de to komponentene som klassifiseres som henholdsvis gjeld eller egenkapital. Transaksjonskostnader som kan henføres direkte til en egenkapitaltransaksjon henføres direkte til egenkapital etter fradrag for utsatt skatt. 2.26 Betinget gjeld og eiendeler Betinget gjeld er ikke innregnet i konsernbalansen. Informasjon om vesentlige betingede gjeldsposter opplyses i note så fremt det ikke er usannsynlig at betingelsen inntreffer. Betingede eiendeler innregnes ikke som eiendel med mindre det er sannsynliggjort at den økonomiske fordel som er knyttet til eiendelen vil bli godtgjort konsernet. 2.27 Hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter utløp av rapporteringsperioden, knyttet til vesentlige vurderingsposter i konsernets finansielle stilling eller resultat allokeres til finansregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke har betydning for konsernets stilling eller resultat ved utløp av rapporteringsperioden, men som i sin art eller betydning anses som vesentlige presenteres i note, jfr. note 29. 2.23 Resultat per aksje 3. Finansiell risikostyring Basisresultat per aksje og utvannet resultat per aksje presenteres for ordinære aksjer. Basisresultat per aksje beregnes ved å dele periodens resultat som henføres til eiere av de ordinære aksjene med et veid gjennomsnittlig antall ordinære aksjer i perioden, justert for andel egne aksjer. 3.1 Finansielle risikofaktorer 68 Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og flytende renterisiko), kredittrisiko, og likviditetsrisiko. Styret har overordnet ansvar for etablering av og tilsyn med konsernets rammeverk for risikostyring. Det er etablert prinsipper for risikostyring for å identifisere og analysere den risiko konsernet er eksponert for. Prinsipper og systemer for risikostyring gjennomgås jevnlig for å gjenspeile endringer i aktiviteter og markedsbetingelser. Revisjonskomiteen følger opp ledelsens overvåking av at virksomheten overholder konsernets prinsipper og prosedyrer for risikostyring. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Konsernet driver internasjonal virksomhet og er spesielt utsatt for valutarisiko. Konsernet benytter seg av terminsikring for å redusere risikoen knyttet til valutaeksponering. Konsernet har en desentralisert struktur med operativ oppfølging i de ulike forretningsenheter hvor retningslinjer for overordnet styring av finansiell risiko er fastsatt av styret. Dette gjelder områder som valutarisiko, renterisiko, kredittrisiko og bruk av finansielle derivater. For klassifisering av finansielle eiendeler og forpliktelser se note 28. MARKEDSRISIKO Markedsrisiko er risiko for at endringer i markedspriser, som valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på finansielle instrumenter. Styring av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de fastsatte rammer. Konsernet er spesielt eksponert for endringer i prisen på stål. Konsernet overvåker utviklingen i stålprisene. Selskapene i konsernet kjøper og selger derivater, og pådrar seg finansielle forpliktelser for å styre markedsrisiko. Transaksjoner gjennomføres innenfor de retningslinjer som er fastsatt for konsernet. For å styre volatilitet i resultatet anvendes sikringsbokføring der dette er mulig. a ) Va lutari s i ko Konsernets aktivitetsområde er internasjonalt og konsernet er eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Funksjonell valuta i konsernregnskapet er NOK, og konsernet er i stor grad påvirket av kursen på norske kroner målt mot SEK, USD, EUR og RMB. Konsernet søker å redusere eksponeringen for valutakursendringer ved å oppnå best mulig balanse mellom innbetalinger og utbetalinger i samme valuta, samt valuta-terminforretninger til akseptabel valutakurs. Valutarisiko er i all vesentlig grad knyttet til leveransekontrakter som medfører inntekter og kostnader i fremmed valuta. Ved kontraktsinngåelse er retningslinjene at valuta selges og kjøpes på termin for å redusere valuta-risikoen i kontantstrømmer nominert i utenlandsk valuta. Med en produksjonsprosess basert på bruk av et internasjonalt nettverk av underleverandører kan innkjøpene også optimaliseres med hensyn til valutaforhold. For å styre valutarisikoen fra fremtidige handelstransaksjoner og balanseførte eiendeler og forpliktelser, bruker enhetene i konsernet valutaterminkontrakter. Ved behov rulleres valutaterminkontrakter ved forfall. Gjennomførte sikringsaktiviteter anses å tilfredsstille kravene til sikringsbokføring. Renter på lån er i valuta som samsvarer med kontantstrømmer generert av underliggende drift, primært i euro. Dette gir en økonomisk sikring uten at det benyttes derivater og det gir derfor ikke grunnlag for sikringsbokføring. For andre monetære eiendeler og forpliktelser i utenlandsk valuta, holdes nettoeksponeringen på et akseptabelt nivå ved at utenlandsk valuta kjøpes og selges til spotpriser ved behov. Selskapet har investeringer i utenlandske datterselskaper der netto eiendeler er utsatt for valutarisiko ved omregning. Omregningsdifferanser er ytterligere omtalt i note 26. V e s e ntli g e va lutakurs e r g j e nno m år e t Gjennomsnittskurser Q1 Q2 Spotkurser Q3 Q4 31.12.11 SEK 0,8829 0,8625 0,8490 0,8536 0,8701 EUR 7,8205 7,8364 7,7669 7,7602 7,7540 USD 5,7311 5,4432 5,4959 5,7594 5,9927 RMB 0,8705 0,8406 0,8561 0,9063 0,9504 Sensitivitetsanlayse 10% styrking av EUR mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante. Egenkapital 7 371 7 426 Resultat etter skatt 1 599 27 31. desember 2011 Egenkapital 42 259 Resultat etter skatt 11 186 31. desember 2010 43 118 10 210 31. desember 2011 31. desember 2010 10 % svekkelse av EUR mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante. 10 % styrking av SEK mot NOK ved årsslutt ville økt egenkapitalen og resultatet med nedenstående beløp. Analysen går ut fra at øvrige variabler holdes konstante. 10 % svekkelse av SEK mot NOK ville hatt samme beløpsmessige effekt, men med motsatt fortegn, og med forutsetning om at øvrige variabler holdes konstante. b) Re nte r i s i ko Konsernets rentebærende gjeld er basert på flytende rente. Dette medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Konsernets overskuddslikviditet 69 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 er plassert i bankinnskudd. Eventuelle avvik fra bruk av flytende rente og plassering av overskuddslikviditet utenfor bank skal besluttes av styret. Poster som er utsatt for renterisiko er bankinnskudd, kassekreditt og langsiktig gjeld. Senitivitetsanalyse av kontantstrøm for instrumenter med variabel rente Beregninger hensyntar alle rentebærende poster. Alle effekter vi komme over resultatregnskapet, da selskapet ikke har sikringsinstrumenter knyttet til rente som vil bli ført rett mot egenkapitalen. Analysen forutsetter at øvrige variabler holdes konstante. 2011 2010 Endring i rentenivå +/- 1 % poeng +/- 1 % poeng Effekt på resultat etter skatt 4 373 8 560 Effekt på egenkapital 4 373 8 560 Beregningene er foretatt på grunnlag av et gjennomsnitt av netto rentebærende gjeld. Rentebærende gjeld er ytterligere omtalt i note 12. tapt 12,9 MNOK. Dette er en vesentlig reduksjon sammenlignet med 2009 og 2010, men konsernet vil fortsatt ha et rettet fokus knyttet til kundeovervåkning. Per 31. desember hadde konsernet følgende aldersfordeling på sine eksterne kunder (inkludert fordring på JV-selskapene): 31.12.2011 31.12.2010 Sum 468 875 488 799 Ikke forfalt 226 444 238 531 0–3 måneder 194 839 168 246 3-6 måneder 14 278 24 607 >6 måneder 33 315 57 415 For kundefordringer som ikke har forfalt til betaling er vurderingen, basert på tidligere erfaring, at det ikke er behov for nedskrivning for verdifall. Disse relaterer seg til flere uavhengige kunder, som ikke tidligere har misligholdt sine forpliktelser overfor konsernet. Fakturering er i stor grad basert på milepælbasert fremdrift i prosjektene. Grunnet forsinkelse i leveransen kan det derfor oppstå større gap mellom forfallsdato og betalingsdato. Kundefordringer er ytterligere omtalt i note 11. KREDITTRISIKO Kredittrisiko er risiko for finansielle tap om en kunde eller motpart til et finansielt instrument ikke klarer å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser. Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder. Kredittrisikoen reduseres gjennom spredning på flere motparter, og det er etablert krav til motpartens kredittverdighet, og nye kunder kredittvurderes. Videre benytter konsernet i utstrakt grad Letter of Credits overfor kundene for å ytterligere redusere risiko for tap. Konsernets kunder er i hovedsak lokalisert i Europa, inklusive Skandinavia, og Asia, herunder særskilt Kina. Konsernet foretar vurdering er av kredittrisiko opp mot politisk struktur avhengig av økonomisk betydning for avtalene basert på vurderinger fra OECD og tilsvarende. Maksimal risiko er knyttet til finansielle eiendeler som fremkommer i konsernets balanse. Detaljert informasjon er tilgjengelig i note 28. Motpart for pensjonsmidler er et norsk forsikringsselskap og risiko knyttet til dette anses minimal. Motpart ved derivater er banker, og kredittrisikoen knyttet til disse anses ikke å være betydelig. Det samme er tilfelle for bankinnskudd. Uro i finansmarkedene i 2008 og 2009, og fortsatt betydelig usikkerhet i Eurosonen i 2010 og 2011 har medført betydelig økt kredittrisiko. Som en respons innførte konsernet tiltak mot økt risiko gjennom tett oppfølging av kunder og leverandører. Kunder med betalingsanmerkninger, eller forsinkelser i delbetalinger overvåkes spesielt. Historisk sett har konsernet ikke hatt vesentlige tap på kundefordringer, men konstaterte i 2009 tap som oversteg 100 MNOK knyttet til konkurser. For 2010 ble det resultatført forventede og konstaterte tap på 20,9 MNOK, og i 2011 har konsernet 70 LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyring skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall, uten at det medfører uakseptable tap eller risiko for å skade konsernets omdømme. Det sikres at det er tilgjengelig tilstrekkelig likviditet til å møte forventede driftskostnader, samt midler til å betjene finansielle forpliktelser frem i tid. Høsten 2009 iverksatte konsernet tiltak med formål om å redusere arbeidskapitalen. Tiltak er videreført i 2010 og 2011. Blant tiltakene er aktiv promotering for å avhende delvis produserte rigger som var bestilt av Ability Drilling før konkursen i 2009. Aktuelle rigger er per 31. desember vurdert i samsvar med forventet markedsverdi justert for ferdigstillelseskostnader. Riggene er balanseført som varelager. Videre er det videreført et prosjekt som jobber for å optimalisere selskapets rutiner og prosesser for å redusere arbeidskapitalbehovet. TTS har etablert konsernkontosystem som omfatter en betydelig andel av konsernets datterselskaper. Konsernkontosystemet bedrer tilgjengelighet og fleksibilitet i likviditetsstyringen. Det arbeides for å inkludere flere av de utenlandske datterselskapene i konsernkontosystemet innenfor nasjonale særlovsrammer. Gjennom opptak av konvertibelt ansvarlig lån har konsernet bedret likviditet i 2011. Lånefasiliteten på MNOK 200 ble fulltegnet i desember 2010, og utbetalt til konsernet i januar 2011. Ved vurdering av egenkapitalbaserte lånebetingelser ovenfor Nordea og obligasjonslånseiere, vil nominell restverdi av det ansvarlige konvertible lånet anses som del av konsernets egenkapital. Konsernets likviditetsutvikling følges løpende basert på jevnlige likviditetsprognoser fra alle enhetene i konsernet. I desember 2011 signerte TTS et rammedokument for en ny lånefasilitet med et bankkonsortium bestående av Nordea, SEB og Sparebanken Vest. Endelig låneavtale ble signert i februar 2012, og erstatter tidligere lånefasilitet med Nordea og Sparebanken Vest. Avtalen gir TTS tilgang på kredittfasiliteter på totalt MNOK 2300. Ytterligere omtale av låneavtalen finnes i styrets beretning, redegjørelse for eierstyring og note 16 til konsernregnskapet. TTS har per 31. desember 2011 en ubenyttet kassekreditt på MNOK 119. Videre har konsernet tilgjengelig likviditet i form av bankinnskudd på MNOK 330. Konsernet strategi er å ha tilstrekkelige kontanter eller kredittmuligheter for til enhver tid å kunne finansiere drift og investeringer gjennom året i samsvar med konsernets strategiplan. Konsernet ser det som sannsynlig at de vil kunne fornye låneavtalene eller forhandle frem alternative finansieringsavtaler ved utløpet av de nåværende avtalene. Overskuddslikviditet plasseres i bankinnskudd til markedsbetingelser. Tabellen under gir en oversikt over forfallstruktur for konsernets finansielle forpliktelser; Gje n vær e nd e p e r i od e : 2011 Langsiktige finansielle forpliktelser: Rentebærende langsiktig gjeld Kortsiktige finansielle forpliktelser: Første års avdrag på langsiktig gjeld 1) Rentebærende kortsiktig gjeld 2) Derivater (netto) Leverandørgjeld og annen korts. gjeld Sum finansielle forpliktelser 1) 2) <6 måneder 6-12 måneder 1-5 år Mer enn 5 år Totalt 0 0 227 863 0 227 863 403 296 293 793 32 118 1 106 621 1 835 828 58 296 0 23 192 380 146 461 635 0 0 32 530 123 303 383 696 0 0 0 0 0 461 592 293 793 87 840 1 610 070 2 681 159 Inkludert tilbakebetaling av obligasjonslån som forfaller innen 6 mnd. 12 måneders forlengelsesfasilitet ble signert 23.2.2012 – jfr note 16 Inkludert tilbakebetaling av syndikatgjeld på 275 MNOK som forfaller innen 6 mnd. 3 års forlengelsesfasilitet ble signert 23.2.2012 – jfr note 16 2010 Langsiktige finansielle forpliktelser: Rentebærende langsiktig gjeld Kortsiktige finansielle forpliktelser: Første års avdrag på langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Derivater (netto) Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Sum finansielle forpliktelser <6 måneder 6-12 måneder 1-5 år Mer enn 5 år Totalt 0 0 507 688 12 444 520 132 15 254 25 758 8 392 699 202 748 606 15 300 525 000 7 885 783 946 1 332 131 0 0 4 613 0 512 301 0 0 0 0 12 444 30 554 550 758 20 890 1 483 148 2 605 482 Finansielle forpliktelser er nærmere omtalt i note 12, 13, 14, 15, 16, 20, 23, 25, 28 og 29. 71 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 OPERASJONELL RISIKO Operasjonell risiko er risikoen for direkte eller indirekte tap som følge av et bredt spekter av årsaker knyttet til konsernets prosesser, personell, teknologi og infrastruktur, samt fra eksterne faktorer utenom kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko som følger av lover, regler og allment aksepterte standarder for bedrifters atferd. Operasjonell risiko oppstår i alle konsernets virksomhetsområder. Konsernets leveranser er i hovedsak organisert som prosjekter. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre drift og prosjektgjennomføringen. Dette inkluderer også kredittvurdering av betydelige underleverandører for å sikre gjennomføringen av prosjektene. Konsernets formål er å håndtere operasjonell risiko slik at det oppnår en balanse mellom å unngå økonomisk tap og skade konsernets omdømme og generell kostnadseffektivitet og å unngå kontrollrutiner som begrenser initiativ og kreativitet. Hovedansvaret for utvikling og implementering av kontroller designet for å håndtere operasjonell risiko er tildelt toppledelsen innen hvert virksomhetsområde. Dette ansvaret er støttet ved utviklingen av den overordnede konsernstandarden for styring av operasjonell risiko på ulike områder. 3.2 Risiko knyttet til kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån. Selskapets gearing per 31.12.2011 og 31.12.2010 er vist under: Totale lån - Kontanter og kontantekvivalenter = Netto rentebærende gjeld + Egenkapital = Total Gearing 2011 983 248 434 750 2010 1 070 890 272 331 548 498 840 383 1 388 881 39.5 % 798 559 802 734 1 601 293 49,9 % 3.3 Vurdering av virkelig verdi Virkelig verdi på finansielle instrumenter som handles i et aktivt marked er basert på markedskurs på balansedagen. Eksempler på dette er terminkontrakter i utenlandsk valuta der virkelig verdi beregnes ved å benytte “market-to-market” kurs på balansedagen. 72 Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked bestemmes ved bruk av verdsettelsesteknikker (primært neddiskonterte fremtidige forventede kontantstrømmer) eller annen relevant informasjon for å sette det beste estimat på virkelig verdi på balansedagen. Eksempler på dette er aksjer holdt tilgjengelig for salg som er vurdert ut fra informasjon om transaksjoner der aksjene inngår. Kundefordringer og leverandørgjeld vurderes til pålydende med fradrag for konstaterte eller estimerte tap på balansedagen. Virkelig verdi av ansattes aksjeopsjoner måles ved å benytte BlackScholes-formelen. Grunnlagsdata for målingen inkluderer aksjekurs på måletidspunktet, opsjonens utøvelseskurs, forventet volatilitet, vektet gjennomsnittlig forventet levetid for instrumentene, forventet utbytte, samt risikofri rente. Tjenestebetingelser og ikke-markedsbaserte betingelser tas ikke med i betraktningen ved beregning av virkelig verdi. 4. Risiko knyttet til viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger er basert på beste estimat. Estimater vurderes ut fra tilgjengelig informasjon på balansedagen, samt ledelsens erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige. Ved vurdering av beste estimat hensyntas relevante hendelser etter balansedagen og frem til styregodkjenning av regnskapet i den grad slike hendelser antas å endre estimatene vesentlig. Estimater er alltid forbundet med usikkerhet og påvirker direkte de bokførte balanse- og resultatstørrelsene. Dagens uro i finansmarkedene øker usikkerheten i forutsetninger for estimater og vurdering av sannsynlige fremtidige hendelser vesentlig. Nedenfor følger en drøftelse av de viktigste balansepostene og tilhørende resultatposter hvor det er knyttet største risiko til estimatene som er lagt til grunn i regnskapet. a) Risik o k nytt et til v esent lig v erd ifa ll på goodwill og andre immaterielle eiendeler Bokført verdi av goodwill og andre immaterielle eiendeler vurderes årlig og for hver balansedag når det foreligger eksterne eller interne nedskrivingsindikatorer. Vurderingen bygger på gjennomførte tester av eventuelt nedskrivingsbehov som utføres i henhold til krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Som det fremgår av note 7 er det gjennomført nedskrivingstester som tilsier at det ikke foreligger nedskrivingsbehov per 31. desember 2011. Forutsetninger som ligger til grunn for denne vurderingen kan bli vesentlig påvirket av fremtidige endringer i markeds-forhold eller hendelser. Det vises til ytterligere omtale av disse balansepostene i avsnitt 2.6 og regnskapsmessige verdier i note 7. b) Risik o k nytt et til v urdering av an leggsk ontrak ter so m i nn tek tsføres ett er metode for løp ende av regning Regnskapsføring av inntekter og tilhørende varekostnader fra anleggskontrakter skjer i samsvar med løpende avregning metode etter krav og retnings-linjer angitt i IAS 11. Vurdering av prosjektinntekter og prosjektkostnader er basert på et sett av estimater og vurderinger med betydelige iboende usikkerhet. Det er videre betydelig høyere usikkerhet knyttet til utfallsrisiko og –muligheter i starten av et prosjekt, og ved prosjekt av høy teknisk vanskelighetsgrad. Løpende avregnings metode krever at konsernet utarbeider pålitelige estimater og prognoser knyttet til inntekter og kostnader for det enkelte prosjekt, i tillegg til fullføringsgrad ved periodeslutt. Inntektsestimater er basert på kontraktuelle verdier, og hvor eventuelle inntekter i valuta er sikret gjennom bruk av valutaterminkontrakter. Bruken av sikringsinstrumenter er nærmere opplyst i avsnitt 2.9, og regnskapsverdi knyttet til sikringskontrakter fremkommer i note 23. Estimerte prosjektkostnader er basert på en måling av kalkulert omfang og utvikling i kostnadsbilde for innsatsfaktorene. Spesielt endring i stålpris vil kunne endre estimat for varekostnad vesentlig. I dagens marked er det spesiell risiko knyttet til utsettelser eller kanselleringer av inngåtte kontrakter. Konsernet vurderer sann-synlighet for utsettelser og kanselleringer løpende. Utsettelser og kanselleringer medfører risiko for reduserte inntekter, økte kostnader og at eventuelt tidligere estimerte marginer må kostnadsføres. g ) U tsatt s katt e ford e l Konsernet har balanseført utsatt skattefordel som i hovedsak knytter seg til de norske og tyske selskapene. Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot: • Konsernet har tilstrekkelig midlertidige forskjeller • Skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker Konsernet har i 2011 ikke balanseført verdi knyttet til fremførbare underskudd i de norske selskapene oppstått i 2011. Ikke balanseført verdi for 2011 utgjør MNOK 29,3, hvorav MNOK 10,9 knyttes til virksomheten i Energy-divisjonen. c ) Ri s i ko kn y tt e t t i l vurd e r i n g av f i nansi e lle e i e nd e le r o g forp li kt e ls e r Konsernets finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet i avsnitt 2.7, 2.8, 2.9, 2.11, 2.12, 2,14 og 2.15. Risiko knyttet til valuta, rente, kreditt og likviditet, samt kapitalforvalting er omtalt i avsnitt 3. Dagens uro i finansmarkedene vil kunne påvirke forutsetninger for verdsettelse, estimert kontantstrøm og likviditet vesentlig i løpet av neste regnskapsår. For ytterligere omtale av dette vises til avsnitt 3 og regnskapsmessige verdier i note 11, 12, 14, 15, 23, 25, og 28. d ) Ri s i ko kn y tt e t t i l g arant i ans var Konsernet tilbyr vanligvis en garantiperiode på +/- 2 år på sine leveranser. Ledelsen estimerer avsetning for fremtidige garanti-forpliktelser basert på informasjon om historiske garantikrav, sammen med informasjon som tyder på at informasjon om tidligere utgifter kan være forskjellige fra fremtidige forpliktelser. Faktorer som kan påvirke estimerte forpliktelser inkluderer utfallet av produktivitets- og kvalitetsinitiativ, så vel som delepriser og arbeidskostnader. Garantikostnader er nærmere omtalt i avsnitt 2.17 og regnskapsmessige verdier i note 24. e ) Ri s i ko kn y tt e t t i l p e nsjonsforp li kt e ls e r Netto pensjonsforpliktelser er fastsatt etter aktuarberegninger som bygger på forutsetninger blant annet knyttet til diskonteringsrente, fremtidig lønnsvekst, pensjonsregulering, forventet avkastning på pensjonsmidler, avgangshyppighet samt demografiske forhold som uførhet og dødelighet. Forutsetningene fastsettes basert på observerbare markedspriser og historisk utvikling i konsernet og samfunnet for øvrig. Endringer i forutsetninger vil kunne ha betydelige effekter på den beregnede pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad. Pensjonskostnader og andre kompensasjonsytelser til ansatte er ytterligere omtalt i avsnitt 2.17 og regnskapsmessige verdier i note 5. f ) Ri s i ko kn y tt e t t i l vi r ke li g ve rd i på a ksj e r Virkelig verdi på aksjer som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som hovedsakelig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Endringer i markedsforholdene kan påvirke virkelig verdi av aksjer vesentlig. Regnskapsmessige verdier av aksjer er ytterligere omtalt i note 8. 73 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Noter til konsoliderte regnskaper TTS group Note 1 Segmentinformasjon (Tall i 1000 NOK) P r i m ært rapporte r i n g sfor m at - vi r ksom h e tss e g m e nte r Konsernet TTS Group ASA er fra 01.01.10 delt inn i 3 strategiske forretningsenheter som er organisert og ledet separat. De forskjellige forretnings segmentene selger forskjellige produkter og har ulik risikoprofil. Informasjon om resultatet til hvert av de rapporterte segmentene er inkludert nedenfor. Inntjeningen måles basert på segmentresultat før skatt, slik det fremgår av interne ledelsesrapporter som gjennomgås av konsernets styre. Prising av transaksjoner mellom segmenter fastsettes basert på armlengdes prinsipp. Konserninterne transaksjoner er eliminert innenfor det enkelte segment. Transaksjoner og overføringer mellom forskjellige segmenter skjer til ordinære betingelser som ville ha vært de samme for uavhengige parter. Disse er ikke skilt ut på egen linje da beløpene er uvesentlige. Konsernet er delt inn i følgende forretningssegmenter: Marine: Marine Division Port: Port and Logistics Division Energy: Energy Division Annet: Morselskap og andre Ho ve dta ll r e sultat 2011 Ekstern omsetning Konsernintern omsetning Konsernelimineringer Omsetning for konsernet Inntekt felleskontrollert virksomhet Driftsresultat før avskrivning Avskrivninger/nedskrivninger Driftsresultat Finansinntekt Finanskostnad Segmentresultat før skatt Marine 2 126 969 615 714 -615 714 2 126 969 Port 191 413 9 944 -9 944 191 413 Energy 1 227 577 0 0 1 227 577 Annet 0 0 0 0 Total 3 545 959 625 658 -625 658 3 545 959 46 936 172 598 20 031 141 802 39 964 54 122 127 644 0 15 545 7 550 8 494 4 293 2 642 10 144 0 20 413 38 095 -17 681 27 008 51 190 -41 862 0 -10 271 -6 524 6 519 -6 874 33 364 -33 719 46 936 198 285 59 152 139 134 64 391 141 318 62 207 Marine 2 229 520 376 254 -376 254 2 229 520 Port 299 180 0 0 299 180 Energy 712 109 0 0 712 109 Other 0 0 0 0 Total 3 240 809 376 254 -376 254 3 240 809 30 936 158 689 -19 339 139 351 24 995 -65 510 98 837 0 20 585 -2 764 17 821 6 126 -6 973 16 975 0 -168 586 -37 570 -206 156 7 196 -67 528 -266 488 0 -6 976 7 693 717 20 400 -26 544 -5 426 30 936 3 712 -51 979 -48 267 58 718 -166 553 -156 103 2010 Ekstern omsetning Konsernintern omsetning Konsernelimineringer Omsetning for konsernet Inntekt felleskontrollert virksomhet Driftsresultat før avskrivning Avskrivninger/nedskrivninger Driftsresultat Finansinntekt Finanskostnad Segmentresultat før skatt 74 75 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 1 forts. Note 3 Varer (Tall i 1000 NOK) S e gme ntg j e l d - o g e i e ndel er pr 31. 12 og i nvest eri ngsutgift er er: 2011 Eiendeler Felleskontrollert virksomhet Sum Segmenteiendeler Gjeld Årets investeringsutgifter Marine 2 034 397 167 657 2 202 054 1 665 329 16 365 Port 193 075 193 075 113 489 14 096 Energy 1 034 002 2 066 1 036 068 988 166 31 111 Andre 97 638 97 638 -78 532 4 226 Total 3 359 112 169 723 3 528 835 2 688 452 65 798 Andre -271 581 0 -271 581 -336 575 1 328 Total 3 331 269 120 729 3 451 998 2 649 264 37 578 2010 Eiendeler Felleskontrollert virksomhet Sum Segmenteiendeler Gjeld Årets investeringsutgifter Marine 2 111 648 116 815 2 228 463 1 665 403 19 793 Port 277 291 0 277 291 204 744 2 681 Energy 1 213 912 3 914 1 217 826 1 115 692 13 773 Råvarer og usolgte ferdigvarer inkludert ukurans Ukurans Sum Ferdigvarer Varer i arbeid 2011 393 627 -10 833 382 794 2010 430 612 -8 025 422 587 0 0 Balanseført verdi av varelager som er pantsatt som sikkerhet for gjeld 351 445 321 200 Råvarer som er tatt ut fra lager for bruk i pågående produksjon er i 2011 presentert sammen med opptjent, ikke fakturert produksjon. Forbruk av råvarer, forbruksartikler, endring i ferdigvarer og endring i arbeid under utførelse inngår i regnskapsposten varekostnader, og utgjør i 2011 2 388 330 TNOK (2010: 2 396 428 TNOK). Note 4 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.n (Tall i 1000 NOK) Note 2 Anleggskontrakter (Tall i 1000 NOK) Kontraktsinntekter 2011 3 524 372 2010 3 225 819 P oste r i b a l ans e n k n y ttet ti l anl eggskontra kter 1 921 006 2 273 287 Fakturert produksjon 1 603 250 1 957 090 317 756 146 426 464 182 368 057 130 690 498 748 Utført produksjon 1 281 505 1 974 126 Fakturert produksjon 1 898 021 2 421 340 Forskudd fra kunder -616 515 -447 214 -98 843 -336 732 -715 358 -783 946 Kortsiktig gjeld Kostnader anlegg u/utførelse, leverandører Sum kortsiktig gjeld knyttet til prosjekter i arbeid Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.20 og 4. 76 Antall ansatte pr 31.12. 2011 580 343 74 900 22 514 20 242 27 142 725 142 2010 480 538 69 415 13 952 27 928 25 314 617 148 1 163 1 057 Antall ansatte i konsernet ble økt med 106 personer fra 2010 til 2011. Omløpsmidler Utført produksjon Opptjent, ikke fakturert produksjon Forskudd til leverandører Sum omløpsmidler knyttet til prosjekter i arbeid Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader ytelsesbasert Pensjonskostnader innskuddsbasert Andre ytelser Sum lønnskostnader 1) Utbetalt godtgjørelse til styret* Trym Skeie (fra 11, 2009) Birger Skeie - dødsbo Nils O. Ardal (til 06.10) Bjarne Skeie Rune Selmar (07.10 - 12.10) Anne Breive Kjerstin Fyllingen Jan Magne Galåen (fra 05.11) Karen Torine Mørkestøl (fra 10.10) Jarle Dyrdal (fra 10.10) Olav Smeland (til 10.10) Anne Karin Bedringås (til 10.10) Total 2011 325 0 0 200 140 280 240 0 58 58 0 0 1 302 2010 160 69 262 175 0 205 205 0 0 0 88 88 1 251 *) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2011 er det avsatt samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2011. Det samme gjelder for valgkommiteen. 77 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 4 forts. Note 5 Pensjon (Tall i 1000 NOK) Godtg jør e l s e t i l v a l g k omi tÉ TTS sin valgkomitè har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2011 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110. P r insi pp e r o m fasts e ttel se av l ønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selsk ap et TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus. Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning. Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte. Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra TTS Energy AS som dels har en lukket ytelsesbasert ordning, og dels en innskuddsbasert ordning. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt. Oppsigelsestid for konsernsjef er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusive oppsigelsestid, og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse. Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/konsernsjef. Godtg jør e l s e t i l k onsernsjef og konsern l edel sen De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 236 personer pr 31.12.11, herunder 26 pensjonister. Konsernets forpliktelse er i hovedsak dekket av et forsikringsselskap. Morselskapet har også usikrede pensjonsforpliktelser som det er foretatt avsetning for. Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lovregler, som er av innskuddsbasert karakter. Innskudd betalt i 2011 utgjør TNOK 13.681. TTS Energy AS i Norge har en lukket ytelsesordning for enkelte ansatte, samt innskuddsbasert ordning for personell ansatt i 2011. Persoenell som er og tidligere var ansatte i selskapets drilling-segment har også innskuddsbasert ordning. Innskuddspensjonsplaner for TTS Energy AS omfatter 307 ansatte. Premie til innskuddspensjonsordningen var i 2011 TNOK 6.561. Balanseførte netto pensjonsforpliktelser vedr. selskap knyttet til ytelsesordninger basert på forutsetninger pr 31.12.11 er fastsatt som følger: 2011 Sikret Markedsverdi av pensjonsmidler Sum inntekt 3 151 Pensjonskostnad 1 321 1 349 16 0 155 1 520 95 96 068 80 443 0 80 443 -136 758 -117 863 -1337 -119 200 Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik 48 944 113 49 057 49 863 34 49 897 - Periodisert arbeidsgiveravgift -5 484 -108 -5 592 -3 144 -188 -3 332 = Netto pensjonsfordring etter arbeidsgiveravgift 3 534 -759 2 775 9 299 -1 457 7 808 + 2010 Usikret Sum Sikret Usikret Sum 13 627 0 13 627 10 877 247 11 124 3 978 28 4 006 3 933 75 4 008 -4 157 0 -4 157 -4 280 0 -4 280 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen - Forventet avkastning på pensjonsmidlene + Administrasjonskostnader 862 0 862 739 0 739 + Resultatførte estimatendringer og estimatavvik 5 813 342 6 155 2 585 -1 477 1 108 + Endring i arbeidsgiveravgift 2 017 4 2 021 1 590 46 1 636 + Kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening 0 0 0 0 0 0 = Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader 22 140 374 22 514 15 444 -847 14 597 Posisjon Konsernsjef Arild Apelthun Finansdirektør Miao Reinlund Informasjonsdirektør (fra 10.2011) 231 4 0 0 235 35 Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør Marine 1 482 19 577 200 2 277 111 Lennart Svensson Divisjonsdirektør Port and Logistics 1 221 11 377 200 1 809 306 Inge Gabrielsen Divisjonsdirektør Energy 1 394 30 482 200 2 106 55 Grunnlønn Skattbar grunnlønn Andre ytelser Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m. Bonus betalt Bonus utbetalt i året - Opsjonsgevinst Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner +/- Sum inntekt Sum skattepliktig inntekt = Balanseført verdi 31.12. Endring i balanseførte midler: 2011 5 219 811 193 1 916 8 140 2010 4 699 277 146 960 6 082 2011 Balanseført verdi 1.1. 2010 7 808 9 668 Kostnad resultatført i året (se over) 22 514 14 597 Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie 17 481 12 737 2 775 7 808 Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene: 2011 2010 5.1.2012 31.12. 1.1. 31.12. 1.1. 2,60 % 3,30 % 3,20 % 3,20 % 5,60 % Avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 4,80 % 4,60 % 4,60 % 4,40 % Årlig lønnsvekst 3,50 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % 4,25 % Årlig G-regulering 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % R e visjonshonorar Lovpålagt revisjon Andre attestasjonstjenester Skatterådgiving Annen bistand Sum 2011 + Navn Johannes D. Neteland Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon (konsernsjef) som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av skattereglene per 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år. Sum 0 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Opsjonsgevinst 399 Usikret -764 Sikret Bonus betalt 720 Sikret 96 068 Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse 2011 Andre ytelser 171 Sum -135 994 - Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Grunnlønn 1 860 2010 Usikret Diskonteringsrente Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % Frivillig avgang 10,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 45,00 % 45,00 % 45,00 % 45,00 % 45,00 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4. Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på foreliggende anbefalering som var publisert pr 31.12.2011. I aktuarberegninger som ble publisert den 5. januar 2012 er noen av forutsetningene endret. TTS konsernet benytyter korridorvurderinger knyttet til regnskapsføring av pensjoner, og fordeler effekter av korridorløsning over resterende opptjeninsgperiode. Slik sett vil effekt av justerte økonomiske beregningsforutsetninger ikke ha effekt på pensjonskostnaden som er påløpt i 2011. Godkjente endringer knyttet til prinsipp for innregning av pensjonsforpliktelser i IAS 19 vil fjerne konsernets nåværende mulighet for å allokere effekter av aktuarberegninger over gjenværende opptjeningstid. Ikke innregnet aktuariell tap pr 31.12.2011 er MNOK 49,1. Endringer i IAS 19 er effektive med virkning fra 1. januar 2013. 78 79 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 6 Varige driftsmidler Note 7 Immaterielle eiendeler (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) Tomter Bygninger Maskiner/ transp.midler Inventar/ kontorutst./ Data Sum P r . 1 . januar 2 010 Anskaffelseskost 01.01. Akkumulerte avskrivninger 01.01. Balanseført verdi 01.01. 33 259 -6 218 27 041 53 401 -29 290 24 111 153 551 -88 409 65 143 253 699 -123 916 129 783 13 489 467 0 812 0 -199 14 569 27 041 -3 798 0 1 106 -267 -3 498 20 584 24 111 -6 803 0 608 -447 -11 249 14 490 65 143 21 564 0 17 878 -13 344 -20 182 71 059 129 783 11 435 0 20 404 -14 058 -35 132 120 702 15 382 -813 14 569 30 300 -9 716 20 584 55 029 -40 539 14 490 179 649 -108 591 71 059 280 360 -159 659 120 702 14 569 -97 0 419 0 -343 14 548 20 584 4 233 0 389 -1 389 -4 025 19 792 14 490 -1 685 0 11 535 -2 064 -12 869 9 407 71 059 -5 596 0 27 581 -6 882 -11 905 74 256 120 702 -3 145 0 39 924 -10 335 -29 142 118 003 15 710 -1 162 14 548 33 731 -13 939 19 792 63 084 -53 677 9 407 194 789 -120 533 74 256 307 314 -189 311 118 003 R e g ns k apsåre t 2 011 Balanseført verdi 1.1. Omregningsdifferanser Oppkjøp av datterselskaper Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. P r . 31 . d e s e m b e r 2 011 Anskaffelseskost 31.12. Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi 31.12. Eiendommer i de norske selskapene er pantsatt som sikkerhet for langsiktig og kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner, viser til note 13. And e l l e as e t b e l øp av dri ftsmi dl er: Maskiner/ transp.midler Datautstyr 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 R e g ns k apsåre t 2 011 Balanseført verdi 1.1. Omregningsdifferanser Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. R e g ns k apsåre t 2 010 Balanseført verdi 1.1. Omregningsdifferanser Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. 80 Goodwill 2) Sum Anskaffelseskost 1.1. Akkumulerte avskrivninger 1.1. Balanseført verdi 1.1. 5 219 -1 644 3 575 22 141 -11 310 10 708 301 536 -21 841 279 818 958 670 -130 587 828 083 1 287 586 -165 382 1 122 184 3 575 522 0 0 0 0 -391 3 706 10 708 4 354 2 398 0 -1 656 0 -1 358 14 568 279 818 -298 10 506 0 -4 270 0 -15 098 270 659 828 083 -899 0 0 0 0 0 827 184 1 122 184 3 679 12 904 0 -5 926 0 -16 847 1 116 117 5 741 -2 035 3 706 27 689 -13 121 14 568 309 386 -38 727 270 659 960 115 -132 931 827 184 1 302 931 -186 814 1 116 117 3 706 0 0 0 0 0 -391 3 315 14 568 -69 1 180 0 0 0 -4 977 10 702 270 659 4 132 24 694 0 0 0 -24 642 274 843 827 184 0 0 0 0 0 0 827 184 1 116 117 4 063 25 874 0 0 0 -30 010 1 116 044 5 741 -2 426 3 315 28 800 -18 098 10 702 338 212 -63 369 274 843 960 115 -132 931 827 184 1 332 868 -216 824 1 116 044 Re g nskapsår e t 2 010 P r . 31 . d e s e m b e r 2 010 Anskaffelseskost 31.12. Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi 31.12. FoU P r . 1 . januar 2 010 14 089 -600 13 489 P r . 1 . januar 2 010 Anskaffelseskost 01.01. Akkumulerte avskrivninger 01.01. Balanseført verdi 01.01. Additions Disposals Amortisation for the year Book value as of 31.12. Kunde- Patenter, konseportefølje sjoner o.l 1) Balanseført verdi 1.1. Omregningsdifferanser Tilgang i året - egenutviklet Oppkjøp av datterselskap Avgang i året Nedskrivning Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. P r . 31 . d e s e m be r 2 010 Anskaffelseskost 31.12. Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi 31.12. Re g nskapsår e t 2 011 Balanseført verdi 1.1. Omregningsdifferanser Tilgang i året - egenutviklet Oppkjøp av datterselskaper Avgang i året Nedskrivning Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. P r . 31 . d e s e m be r 2 011 Anskaffelseskost 31.12. Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi 31.12. Ba lans e ført ve rd i F o U , pat e nte r o g konse sjone r pr 31 . 1 2 be står av: EU prosjekt "Terminal System" 21 340 Utvikling drilling equipment 179 282 Utvikling Heave compensering VME 7 391 Utvikling offshore-kraner 30 807 Diverse inkl. patenter og konsensjoner 36 023 Sum 274 843 For egenutviklede produkter vurderes det løpende om kritieriene for balanseføring av utviklingskostnader er infridd. 1 ) P ost e n be står av: TTS Port Equipment AB har aktivert egenutvikling relatert til utvikling av terminalsystemer. TTS Energy AS - Drilling unit har aktivert Rack & Pinion (R&P) rigg-løsning, andre borepakkeløsninger, joint integrated machine (JIM) og mudmikseanlegg. TTS Energy AS - Offshore unit har aktivert egenutvikling av autohåndteringsvinsjer med høytrykkshydraulikk.TTS Energy AS - Offshore unit har aktivert egenutvikling av konseptrange for Subsea offshore-kraner med sekundærregulert aktiv hiv kompensert-teknologi (AHC). 81 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 7 forts Note 8 Investering i aksjer og andeler (Tall i 1000 NOK) 2 ) Et sa m m e ndrag av al l okeri ng av Goodw i l l på segmentniv å er so m fø lger: Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi 2011 2010 13.4 % 222 222 222 6.7 % 13 326 2 13 550 0 0 222 0 0 222 2011 Sum Port 37 821 Marine 308 298 Energy 481 065 Annet 0 An le g g s m i d le r Sum 827 184 Shin Young Heavy Industry 2010 Port Marine Energy Annet Sum Sum 37 821 308 298 481 065 0 827 184 Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.6 og 4. Vurd e r i n g av n e ds k r i vi ngsb eho v for goodw i l l Det foreligger eksterne nedskrivingsindikatorer per 31.12.2011 og vurdering av nedskrivingsbehov er gjennomført for hver kontantstrømgenerende enhet basert på krav og retningslinjer angitt i IAS 36. Det er definert tre kontantstrømgenererende enheter i konsernet som samsvarer med de tre angitte divisjonene ovenfor. Balanseført verdi av goodwill og viktige forutsetninger ved gjennomføring av nedskrivingstest er angitt i tabell nedenfor: EBITDA Margin D ivison ( C G U ) Marine Port and Logistic Energy Total Goodwill 31.12.11 (mnok) 308 38 481 827 Omsetning 2011 (mnok) 2 127 191 1 228 3 546 Oppnådd 2011 8,1 % 8,1 % 1,7 % Nedskrivingstest gjennomføres ved at det beregnes en bruksverdi for hver divisjon som sammenlignes mot bokført verdi. Beregnet bruksverdi er basert på neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Følgende forutsetninger er lagt til grunn per 4 kvartal 2011: • Forventede kontantstrømmer settes til EBITDA fratrukket investeringer og behov for arbeidskapital og er basert på faktisk styregodkjent f orretningsplan for hver divisjon. Det er lagt til grunn ulik og svingende omsetning frem til og med 2015. Fra 2016 er det forutsatt en vekst lik inflasjon og på denne bakgrunn er det beregnet en terminalverdi ved utløpet av det sjette året (2016). • Salgsinntektene er basert på grundige markedsanalyser og evalueringer av de ulike markedene de ulike selskapene og divisjonene opererer. Det er ulik utvikling mellom divisjonene spesielt. Ytterligere omtale rundt markedsutvikling finnes i styrets beretning. • Forventet fremtidig inntjening (EBITDA) er forutsatt på nivå med konkurrerende og sammenlignbare selskaper i markedet. Den positive utviklingen i EBITDA-margin skyldes tildels økte volum, men også at det forventes generelt høyere margin når markedene bedres. Det er også lagt til grunn, spesielt for Energy divisjonen at de store utviklingsprosjektene som er gjennomført, vil gi avkastning og lavere kostnader fremover. • Det er lagt til grunn en inflasjon på 2,5 % hvert år og alle verdier i beregningene er basert på realverdier (fratrukket inflasjon). Inflasjonsforutsetningen er i samsvar med estimater fra Norges Bank. Est. 2012 5.8% 6.9 % 7.0 % 2013 - 2015 5.6- 7.5% 8.4 % - 8.9 % 7.0 % - 11.0 % Andre investering i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg *) I balansen per 31.12.11 har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1 NOK. Selskapet har pr 31.12.2011 ingen aktiv drift, og selskapets driftssertifikater er utløpt. Fast Ship Inc er fortsatt holdt aktivt for rettslig avklaring av patenttvist i USA. Ettersom prosjektet ikke blir realisert har TTS tapsført hele sin investering på 19,0 MNOK, hvorav aksjer ble nedskrevet med 1,7 MNOK, og lån med 1,1 MNOK i 2010. Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2,7 og 4. Note 9 Datterselskaper (Tall i 1000 NOK) >2016 8.4% 8.9 % 9.0 % WACC 9.6 % 9.6 % 9.6 % • Avkastningskrav (WACC) er beregnet på grunnlag av kapital verdimodellen. Avkastningskravet til totalkapitalen er før skatt og fratrukket inflasjon. Alle divisjoner er forutsatt samme av kastningskrav (9,6 %). Beta-verdiene er beregnet ved å sammenligne med andre tilsvarende børsnoterte selskaper. Det er for alle divisjoner lagt til grunn et risikopåslag på 5 % for egenkapitalen. • Investeringsbehov i hver divisjon er basert på styregodkjent investeringsplan. Med bakgrunn i de store investeringene de siste år, er det lagt til grunn lavere investeringer enn foregående år. • FastShip Inc. * Annet Sum aksjer andre foretak Endring i arbeidskapital er beregnet ut i fra den forutsetning at arbeidskapitalen skal være 8 % av driftsinntektene for divisjonen. Med hensyn til Energy-divisjonen er det er lagt til grunn at de tre lagerførte riggene vil selges i løpet av 2012/2013. Basert på de forutsetninger som er lagt til grunn viser beregnet bruksverdi at det ikke foreligger behov for nedskriving i noen av divisjonene. Det presiseres imidlertid at det er betydelig grad av usikkerthet med hensyn til forutsetningene og at endringer i disse vil kunne medføre fremtidige nedskrivinger. Konsernet har foretatt sensitivitetanalyser som viser at det ikke er behov for nedskrivinger gitt at det legges til grunn følgende endringer: - 10 % reduksjon av salgsinntekter - 1 %-poeng nedgang i EBITDA margin - 1 %-poeng økning i diskonteringsrenten Sensitivitetsanalysen viser dog at risikoen for at bruksverdi faller under bokført verdi er størst for Energy divisjonen. Som det fremkommer av note 29 ble store deler av Energy-divisjonen vedtatt solgt med gevinst i løpet april 2012. Følgende datterselskaper inngår i det konsoliderte regnskapet: TTS G RO U P AS A Anskaffelse Eierandel Stemmeandel Egenkapital 31.12.2011 Resultat 2011 Drøbak, Norway 1994 100 % 100 % 42 635 4 789 Bergen, Norway 1994 100 % 100 % 678 163 TTS Ships Equipment AS Bergen, Norway 1996 100 % 100 % 38 860 263 TTS Marine AB (former TTS Ships Equipment AB) Gøteborg, Sweden 2002 100 % 100 % 300 507 69 931 TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, China 2002 100 % 100 % 29 635 8 621 Hydralift Marine AS Kristiansand, Norway 2003 100 % 100 % -51 -11 TTS Cranes Norway AS Bergen, Norway 2007 100 % 100 % -400 -623 TTS Energy AS Kristiansand, Norway 2007 100 % 100 % - 24 487 - 41 950 TTS Marine AS Bergen, Norway 2009 100 % 100 % 20 654 -24 722 TTS Singapore Pte. Ltd. Singapore 2009 100 % 100 % 1 958 -395 TTS Greece Ltd. Pireus, Greece 2009 100 % 100 % 1 805 142 Datterselskaper Forretningskontor TTS Handling Systems AS Norlift AS TTS Marine Holding AB Gøteborg, Sweden 2011 100 % 100 % 87 0 TTS Port & Logistics Holding AB Gøteborg, Sweden 2011 100 % 100 % 87 0 Dalian, China 2005 50 % 50 % Anskaffelse Eierandel Stemmeandel Egenkapital 31.12.2011 Resultat 2011 100 % -6 497 -2 809 Felleskontrollert virksomhet TTS BoHai Machinery Co., Ltd TTS Mar i n e AB har følg e nd e datt e rse ls kape r : Datterselskaper Forretningskontor TTS Marine Inc. Virginia, USA 1994 100 % TTS Marine GmbH (former TTS Ships Equipment Gmbh) Bremen, Germany 1997 100 % 100 % 21 312 20 412 TTS Hua Hai AB Gøteborg, Sweden 2002 100 % 100 % 26 621 11 337 TTS Liftec Oy Tampere, Finland 2004 100 % 100 % 19 153 -3 841 TTS Port Equipment AB Gøteborg, Sweden 2005 100 % 100 % 17 780 6 034 TTS Marine S.r.l Genova, Italy 2006 100 % 100 % -2 296 -2 430 TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd Shanghai, China 2002 50 % 50 % Jiangsu TTS Hua Hai Ships Equipment co. Ltd Jiangsu, China 2007 50 % 50 % Felleskontrollert virksomhet 82 83 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 9 forts. Note 10 forts. T T S Mari n e G m b H har føl gend e dattersel skap er: Konse rn e ts and e l av r e sultat, e i e nd e le r o g g j e ld pr 31 . 1 2 . 11 Datterselskaper Forretningskontor Anskaffelse Eierandel Stemmeandel Egenkapital 31.12.2011 Resultat 2011 TTS-LMG Marine Cranes GmbH Lübeck, Germany 2004 100 % 100 % 48 612 2 672 TTS Kocks Ostrava s.r.o Ostrava, Czech Rep. 2005 100 % 100 % 8 128 -33 TTS Kocks GmbH Korea Co. Ltd Korea 2007 100 % 100 % 39 966 17 701 TTS Marine Equipment Ltd. Dalian, China 2008 100 % 100 % 7 859 387 Anskaffelse Eierandel Stemmeandel Egenkapital 31.12.2011 Resultat 2011 T T S En e r g y A S has the fo l l owi ng sub si di ar i es: Forretningskontor TTS Energy Canada Ltd (former TTS Sense Canada Ltd) Edmonton, Canada 2007 100 % 100 % 38 202 -20 114 TTS Sense Singapore Ltd (former TTS Sense Pte Ltd Singapore) Singapore 2007 100 % 100 % 6 566 7 820 TTS EDM Inc Houston, USA 2007 100 % 100 % TTS Sense Mud BV Netherlands 2008 100 % 100 % -795 50 TTS Sense Mexico S.A de C.V Mexico 2009 100 % 100 % -5 990 -985 Servicios TTS Sense Tihuatlan S.A. de C.V Mexico 2009 100 % 100 % 1 0 41 0 Drillrig AS (former TTS Drillrig AS) Kristiansand, Norway 2010 100 % 100 % 10 720 6 207 TTS Sense -Industria, Comércio e Servicos Macaè, Brazil 2010 100 % 100 % 292 0 Drill Finance AS Kristiansand, Norway 2011 100 % 100 % -834 -933 TTS Sense Drillfab AS Kristiansand, Norway 2007 50,0 % 50,0 % Maskinering og Sveiseservice AS Bryne, Norway 2007 34 % 34 % Felleskontrollert virksomhet Investeringene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden P r . 31 . 1 2 har k ons e rn et har fø l gende i nvest eri ng i fel l esk ontro llert v irk so mhet: Anskaffelse Eierandel Stemmeandel Shanghai, China 2002 50 % 50 % TTS Jiangsu Co. Ltd. Shanghai, China 2007 50 % 50 % TTS Bohai Machinery Co., Ltd Dalian, China 2005 50 % 50 % 2007 49,9 % 49,9 % Sense Drillfab AS Kristiansand, Norway Andeler i felleskontrollerte virksomheter IB 01.01.2011 Oppkjøp/oppstart av selskap Allokert resultatandel Valutaeffekt/korr tidligere år UB 31.12.2011 TTS Bohai Machinery Co., Ltd 14 405 0 877 0 15 282 TTS Hua Hai Ships Equipment, incl Jiangsu 102 064 0 46 059 2 404 150 527 TTS Keyon Marine Eq. Ltd 346 0 0 -346 0 Sense Drillfab AS 3 914 0 0 0 3 914 Total 120 730 0 46 936 2 058 169 723 IB 01.01.2010 12 579 66 794 10 675 3 913 93 960 Oppkjøp/oppstart av selskap 0 0 0 0 0 Resultatandel 891 30 045 0 0 30 936 Valutaeffekt/korr tidligere år 935 5 225 -10 329 1 -4 168 UB 31.12.2010 14 405 102 064 346 3 914 120 730 Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv. 84 Kortsiktig gjeld 132 286 67 206 0 2 303 201 795 Inntekt 331 002 134 223 0 0 465 225 Resultat 46 059 877 0 0 46 936 Kortsiktige eiendeler 131 061 56 996 0 4 114 192 171 Langsiktig gjeld 0 0 0 0 0 Kortsiktig gjeld 66 599 45 594 0 2 303 114 496 Inntekt 271 030 155 891 0 7 547 434 468 Resultat 30 045 891 0 0 30 936 Konse rn e ts and e l av r e sultat, e i e nd e le r o g g j e ld pr 31 . 1 2 . 10 TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd incl. Jiangsu TTS Bohai Machinery Co., Ltd TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd Sense Drillfab Sum Langsiktige eiendeler 23 476 1 683 0 239 25 398 (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd Langsiktig gjeld 0 0 0 0 0 Note 11 Kundefordringer og andre fordringer Note 10 Investeringer i felleskontrollert virksomhet Forretningskontor Kortsiktige eiendeler 211 794 79 929 0 4 114 295 837 Datterselskaper Selskap TTS Hua Hai Ships Equipment Co., Ltd incl. Jiangsu TTS Bohai Machinery Co., Ltd TTS Keyon Marine Equipment Co., Ltd Sense Drillfab (tall for 2011 er ikke tilgjengelig. Tall benyttet er 2010) Sum Langsiktige eiendeler 34 587 2 506 0 239 37 331 Kundefordringer Avsetning for tap på krav Kundefordringer netto 2011 471 366 -2 491 468 875 2010 572 278 -83 479 488 799 Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer pr. valuta: Euro USD NOK Andre valutaer Totalt 58 997 172 185 143 967 93 726 468 875 162 425 80 097 208 047 38 231 488 799 For ytterligere informasjon om kundefordringer og tilhørende risiko vises det til note 28 samt pkt. 2.11, 3.1 og pkt. 4.0 under Regnskapsprinsipper. Andre fordringer under finansielle anleggsmidler: Lånekapital Fast Ship 1) Depositum Lån Andre fordringer 2011 0 0 0 0 2010 0 0 0 0 TTS Group ASA har et konvertibelt lån 5 830 TNOK rettet mot FastShip Inc. Ref. note 8. Lånet ble skrevet ned med 4 549 TNOK i 2007, 138 TNOK i 2008 og ytterligere 1 143 TNOK i 2010. Samtlige fordringer er langsiktige uten fastsatt forfallstidspunkt. 1) Andre fordringer under kortsiktige fordringer: Objekt av terminsikringer Andre fordringer Andre kortsiktige fordringer 2011 108 551 104 533 213 084 2010 69 666 123 051 192 717 85 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 12 Langsiktig gjeld Note 13 Pantstillelser og garantier (Alle tall i NOK 1.000) (Tall i 1000 NOK) Av dragsprof il og forfall Obligasjonsgjeld 2007/2012 Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016 Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld - første års avdrag langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld ihht regnskap Saldo 31.12.11 400 000 192 500 96 956 689 456 -461 593 227 863 Forfall renter S p e s if i k asjon av l ån 2012 400 000 2013 2014 2015 61 593 19 640 3 000 12 723 2016 2017 og senere 192 500 461 593 19 640 3 000 12 723 192 500 32 100 17 300 16 700 16 000 770 Lånetype Valuta Nominell Rente Forfall Avdragsbetingelser Balanseført verdi 2011 Balanseført verdi 2010 Obligasjonslån Konvertibelt Pantelån NOK NOK NOK Nibor +3,375 % 8,00 % 5,75 % 2011 2012 2016 2015 ballong ballong 2 per år 0 400 000 192 500 12 000 3 590 400 000 0 15 000 Pantelån NOK 8,00 % 2012 ingen 55 000 75 000 T T S Group A SA Nordea ASA Norsk Tillitsmann ASA 1) Norsk Tillitsmann ASA 2) Innovasjon Norge D r il l r i g A S Ability Drilling ASA, dets konkursbo Nordea 2011 0 5 276 2010 Ramme Trekk Ramme Trekk Konsernkonto 119 000 0* 327 000 0* Trekkfasilitet, drift 275 000 275 000 425 000 425 000 Garantiramme for konsern (inkl Energy divisjon) 903 000 888 000 425 000 401 431 * Totalt innestående/ trukket på TTS Group sin konsernkontoavtale; 31.12.2011, + 104.4 MNOK, 31.12.2010, - 81.3 MNOK Pr. 31.12.11 deltar selskapene i Norge (ref note 9), samt TTS Sense Canada, TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet som TTS Group har inngått i samsarbeid med Nordea. Ved årsslutt deltar alle selskapene i gruppen i eteblert garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegarantier.. For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler stillet som sikkerhet ovenfor Nordea: 2011 2010 Aksjer i TTS Marine AB 533 536 519 827 Kunde- / konsernfordringer 492 299 645 920 Euribor+1,275 % 2012 4 per år 1 563 3 125 Ufakturert produksjon 115 835 91 100 Varelager/varer i arbeid 286 526 321 200 Pantelån KRW 3,70 % 2014 4 per år 3 045 5 075 Forskudd til leverandører 42 959 65 951 2 944 3 050 China Bank basis + 1,5 % China Bank basis + 1,5 % 2011 2013 2015 ingen ingen 0 15 625 9 723 15 625 15 625 12 444 1 474 099 1 647 048 T T S Mari n e Shan g ha i Eiendommer Pantelån Pantelån EUR RMB SUM 689 456 550 685 1) I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfaller i sin helhet 24.05.2012. 2) Ytterligere informasjon i tilknytning til konvertibel ansvarlig obligasjonslån finnes i note 15. Bokført verdi av lånet pr 31.12.2011 er TNOK 152.620. Balanseført verdi av konsernets langsiktige lån i ulike valutaer er som følger: 2011 2010 NOK 204 500 493 515 EUR 15 625 39 651 RMB 9 723 12 444 KRW 3 045 5 075 SUM 232 893 550 685 Se note 13 for mer informasjon vedr. pantstillelser avgitt for langsiktig gjeld Se note 15 for mer informasjon knytt til nyetablert konvertibelt ansvarlig obligasjonslån. Se note 16 for mer informasjon vedrørende refinansiering av lån foretatt i 2012. Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.14, 3 og 4. C o ve nants Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: Det foreligger krav til at egenkapitalen til enhver tid skal være minimum 800 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel løpende skal overstige 25 % I tillegg foreligger enkelte andre mindre omfattende klausuler, herunder også cross default. Nordea har akseptert at nominell verdi av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån skal henføres som del av egenkapitalen for konsernet. Hensyntatt henført egenkapital knyttet til det konvertibelt lånet utgjør vurderingsmessig egenkapital 1011 MNOK, og representerer en EK andel på 28,7%. Konsernet tilfredsstiller solditetskravene per 31.12.2011. Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann som følger: Det foreligger krav til at egenkapitalen til enhver tid skal være minimum 550 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel løpende skal overstige 22,5 % I tillegg foreligger enkelte andre mindre omfattende klausuler, herunder også cross default. Norsk Tillitsmann ASA har akseptert at nominell verdi av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån skal henføres som del av egenkapitalen for konsernet. Hensyntatt henført egenkapital knyttet til det konvertibelt lånet utgjør vurderingsmessig egenkapital 1011 MNOK, og representerer en EK andel på 28,7%. Konsernet tilfredsstiller solditetskravene per 31.12.2011. 86 2010 EUR T T S Kock s Kore a Ltd . DnB NOR Bank AS Shanghai Branch DnB NOR Bank AS Shanghai Branch DnB NOR Bank AS Shanghai Branch 2011 Pantelån T T S Kock s O strav a Pusan Bank 2011 Eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: T T S Mari n e G m b H Unicredit Bank Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest hvor Nordea er agent. TTS Group ASA har følgende avtaler: Sum eiendeler stilt til sikkerhet I tillegg kommer pant leierett med bedriftstilbehør pantsatt. TTS Group AS A TTS Mar i n e AB TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på 12,0 MNOK. Banken har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd. TTS Marine AB har avtaler om bankgarantier med Bohus Banken AB (en del av Den danske Bank). Det var per 31.12.11 trukket 114,3 MNOK (131,4 MSEK). Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 150 MNOK. TTS LMG Marine Crane Gmbh har per 31.12.2011 trukket 1,6 MNOK (0,2 MEUR) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale garanti trekket hos Nordea på 888 MNOK i tabell ovenfor. Det er etablert lån i TSS Kocks Ostrava s.r.o på 1,5 MNOK (0,2 mill MEUR) med UniCredit Bank Czech Republic a.s i Tsjekkia. Selskapet har også en kredittramme på 1,5 MNOK (5 MCZK), med et trekk på 0,6 MNOK (2,1 MCZK) per 31.12.11. Banken har pant i eiendelene til selskapet, i tillegg til er TTS Group ASA med-debitor. Eiendelene i selskapet er bokført til 13,0 MNOK (43,2 MCZK). TTS -LMG Mar i n e Cran e s G m bh TTS Mar i n e G m bh TTS Marine Gmbh har per 31.12.2010 trukket 41,7 MNOK (5,4 MEUR) i garantier hos Nordea. Beløpet inngår i det totale grantitrekket hos Nordea på 888 MNOK i tabell ovenfor. TTS L i ft e c Oy TTS Liftec Oy har en ramme for bankgarantier på 23,4 MNOK (3,0 MEUR) med Sampo Pankki Oyi (Sampo Bank) i Finland. Det var per 31.12.11 trukket 1,1 MNOK (140 000 EUR). Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 25,8MNOK (3,3 MEUR). TTS Mar i n e S hang ha i Co. Ltd . Det er etablert separat kredittavtale i TTS Marine Shanghai Co. Ltd. med DnB Bank - Shanghai Branch. Selskapet har pr 31.12.11 etablert en trekkfasilitet på 2 MEUR ( 15,5 MNOK) som i sin helhet er trukket opp. Videre er det etablert en trekkfasilitet på 30 mRMB (28,5 MNOK) hvorav 10,2 MRMB ( 9,7 MNOK) er trukket opp pr 31.12.11. Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 7,8 MNOK (1 MEUR). TTS Koc ks O strava s . r . o TTS P ort E qu i p m e nt AB TTS Port Equipment AB har avtaler om bankgarantier med Bohus Banken (en del av danske Bank). Det var per 31.12.11 trukket 8,5 MNOK (9,5 MSEK). Banken har morselskapsgaranti fra TTS Group ASA på 50 MNOK. TTS Mar i n e Kor e a TTS Marine Korea s.r.o har etablert særskilt låneengasjement på 5,0 MNOK (976 MKRW) med Pusan Bank i Korea. Selskapet har også en driftskredittramme på 15,6 MNOK (3 000 MKRW), hvorav 12,4 MNOK (2402 MKRW) var trukket opp pr 31.12.11. Banken har pant i selskapets bygninger, i tillegg er TTS Group ASA co-debitor. Bygningen i selskapet er bokført til 18,5 MNOK (3 552 MKRW). Dr i llr i g AS Lån i Drillrig AS på 55 MNOK( betalt ned 20 MNOK i 2011) er etablert med Ability Drilling sitt konkursbo i tilknytning til kjøp av landrigg fra boet. Konkursboet har salgspant i riggen. Riggen er pr 31.12.11 klassifisert som varelagert og har en bokført verdi på MNOK 65. 87 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 15 forts. Note 14 Netto rentebærende gjeld (Tall i 1000 NOK) 2011 330 350 104 400 -192 500 -35 363 -400 000 -355 385 -548 498 Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. Innskudd (+) /trekk (-) på konsernkonto-ordningen pr 31.12. Konvertibelt ansvarlig lån 1) 2010 353 661 -81 330 0 -120 132 -400 000 -550 758 -798 559 V e s e ntli g e o bli g asjons e i e r e pr. 31 . 1 2 . 11 : Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2% av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2% av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor: Annen langsiktig rentebærende gjeld Obligasjonslån Annen kortsiktig rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeld 1) Konvertibelt ansvarlig lån er oppført til nominell verdi. Tilleggsinformasjon knyttet til konvertibelt ansvarlig lån finnes i note 15. For trekkfasiliteter, pantestillelser og covenants henvises det til note 13. Note 15 Konvertibelt oppsigelig usikret ansvarlig obligasjonslån 2011/2016 (Tall i 1000 NOK) Obligasjonseier Konverteringsretter MP Pensjon PK 4 308 534 Konverteringsrettens andel av aksjer i TTS (utvanningseffekt) 4,47 % Skeie Capital Investment AS 2 531 264 2,63 % Akershus fylkeskommune - pensjonskasse 2 154 267 2,23 % Skagen Vekst 2 046 554 2,12 % Rasmussengruppen AS 861 707 0,89 % Odin Maritim 700 137 0,73 % Holdberg Norden I+II 518 317 0,54 % Holdberg Norge 393 692 0,41 % Trym Skeie 323 140 0,34 % I ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8% p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016. Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fastsatt til 9,2839 per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er; i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer iii. utbytte til eksisterende aksjonærer iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrunneter til fordel for eksisterende aksjonærer Other (46 obligasjonseiere) TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger NOK 15 pr. aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse. Note 16 Refinansiering 2012 Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25% p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad. Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 20111) Nominell gjeld pr 31.12 2011 200 000 -7 500 192 500 Opptrekkskostnader Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgs opsjon Utsatt skatt Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12 -14 262 -42 038 11 611 4 649 152 620 Sum 6 897 209 7,15 % 20 734 821 21,50 % (tall i 1000 NOK) Den 27. desember 2011 inngikk TTS Group ASA vilkårsavtale med et banksyndikat knyttet til refinansiering av konsernets bankengasjementer. Endelig engasjementsavtale ble inngått den 23.februar 2012 med et banksyndikat bestående av Nordea, SEB (Skandinaviske Enskilda Banken) og Sparebanken Vest. Den nye engasjementsavtalen erstatter eksisterende kreditt fasiliteter, bedrer konsernets muligheter for garantistillelser samt bidrar til å bedre konsernets fleksibilitet knyttet til forefall på foreliggende obligasjonslån. Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende 2300 MNOK, og består av; - MNOK 100, 1 års låne fasilitet - MNOK 500, 3 års rullerende muliti-valuta låne fasilitet - MNOK 1300, 3 års garantirammefasilitet - MNOK 400, 12 måneders forlengelsesfasilitet av obligasjonslån Avtalen inneholder covenant begrensinger knyttet til egenkapitalandel (tilsvarende dagens covenant), bokført egenkapital (tilsvarende dagens covenant) og gjeldsgrad ( Netto rentebærende gjeld målt mot EBITDA). Eksisterende pantstillelser i form av produksjonsfasiliteter og -utstyr, varelager, kundefordringer og aksjer i datterselskaper er utvidet sammenlignet med tidligere bank avtale. Aksjer i datterselskaper hvor lånefasiliteten forventes benytte er pantsatt som sikkerhet. I tillegg er det avgitt betydelige kryssgarantier mellom selskapaer som omfattes av TTS Group. MNOK MNOK 5,0 ble konvertert i juni 2011, og MNOK 2,5 ble konvertert i november 2011. Ytterligere MNOK 0,5 er blitt konvertert i januar 2012, MNOK 4,0 i mars 2012 og MNOK 37,0 i april 2012. 1) Tilbak ebetalingsprof il og lån einformasjon 2011 Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi 2012 2013 2014 2015 2016 192 500 0 0 0 0 -192 500 Nominell rentekostnad 14 590 15 400 15 400 15 400 15 400 770 Kalkulert effektiv rentekostnad 19 239 24 898 26 334 26 722 27 118 1 467 88 89 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 17 forts. Note 17 Aksjekapital og aksjonærinformasjon (Tall i NOK) Dato Antall aksjer Pålydende Aksjekapital 31.12.11 75 690 784 0.50 37 845 392 31.12.10 74 631 199 0.50 37 315 600 Antall aksjer Eierandel Stemmeandel D e største a k sjonær e ne i T T S Group A S A pr 31.12.11, var : Aksjonær Rasmussengruppen AS Den 19.05.2011 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 7 000 000 nye aksjer for utvikling av selskapets aktivitet gjennom oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2011, senest 30.06.12. Ved avleggelse av årsregnskapet for 2011 er fullmakten ikke benyttet. Den 19.05.2011 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 500 000 nye aksjer i tilknytning til aksjereierprogram for konsernets ansatte. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2011, senest 30.06.12. I september 2011 ble 71.736 nye aksjer utstedt ved bruk av fullmakten. Pr. 31.12.2011 var det tildelt 360.000 opsjoner som kan utøves frem til 03.06.12 med innløsningskurs NOK 5,91 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 03.06.10). Det er ytterligere utstedt 360 000 opsjoner som kan utøves frem til 19.05.13 med innløsningskurs NOK 9,10 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 19.05.11). 10 650 800 14,07 % 14,07 % Skeie Technology AS 8 929 879 11,80 % 11,80 % Lesk AS 5 306 058 7,01 % 7,01 % Stisk AS 5 306 058 7,01 % 7,01 % Skandinaviska Enskilda Banken (nominee acc) 5 007 052 6,62 % 6,62 % Barrus Capital AS (II) 3 170 241 4,19 % 4,19 % Navn Johannes D. Neteland Shb Stockholm (nominee acc) 2 764 760 3,65 % 3,65 % Odin Maritim 2 164 000 2,86 % Tamafe Holding AS 2 160 735 Holberg Norge 1 611 443 Itlution AS 1 475 261 Holberg Norden Skagen Vekst F ord e li n g e n av opsjone r e r som følg e r : Innløsningskurs 5,91 Antall opsjoner Kan utøves til 19.5.13 120 000 Innløsningskurs 9,10 Totalt 240 000 Stilling CEO Selskap TTS Group ASA Antall opsjoner Kan utøves til 03.06.12 120 000 Arild Apelthun CFO TTS Group ASA 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 2,86 % Lennart Svensson COO TTS Port Equipment AB 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 2,85 % 2,85 % Ivar K. Hanson COO TTS Marine AS 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 2,13 % 2,13 % Inge Gabrielsen COO TTS Energy AS 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 1,95 % 1,95 % Sum antall opsjoner til ledende ansatte 1 186 329 1,57 % 1,57 % 1 176 000 1,55 % 1,55 % Skeie Consultants AS 953 033 1,26 % 1,26 % Rbc Dexia Investor Services Bank (nominee acc) 896 000 1,18 % 1,18 % Sal Oppenheim Jr & Cie (nominee acc) 821 162 1,08 % 1,08 % Mertoun Capital AS 723 490 0,96 % 0,96 % Clearstream Banking S.A. (nominee acc) 683 710 0,90 % 0,90 % Euroclear Bank S.A. (nominee acc) 681 632 0,90 % 0,90 % JPMorgan Chase Bank (nominee acc) 476 635 0,63 % 0,63 % Sum 20 største aksjonærer 56 144 278 74,18 % 74,18 % Sum øvrige - (1507 aksjonærer) 19 546 506 25,82 % 25,82 % 75 690 784 100,00 % 100,00 % Sum 360 000 360 000 720 000 I løpet av 2011 har konsernledelsen innløst 180 000 opsjoner med en innløsningskurs på 7,55 pr.aksje. Opsjonen ble tildelt i 2009. Øvrige opsjoner tildelt i 2009 er utløpt. I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2010 og 2011 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles. Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12, 5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2009 er benyttet 74% volatilitet, for 2010 81 % og 81 % votalitet for 2011. For 2009 er det benyttet 2,95 % risikofri rente, 2,23 % for 2010 og 2,35 % for 2011. For 2011 er det kostnadsført opsjonskostnad med 1153 TNOK. Tilsvarende tall for 2010 var 2395 TNOK. Opsjonskostnad er klassifisert som lønn i resultatregnskapet. Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres. E g n e a ksj e r Aksje r e i e t av st y r e m e dl emmer og kons ern l edel sen og deres nærstå ende: Den 15.06.09 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om ikke å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Vedtak ble opprettholdt i 2010 og 2011. I perioden 15.06.2009 til 31.12.2011 har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egne aksjer per 31.12.11 var 35 210. Styret Ansvar li g kon ve rti be lt lån Trym Skeie 1) Bjarne Skeie 2) Karen T. Mørkestøl Jarle Dyrdal Per 31.12.11 Per 15.03.12 2 160 735 2 160 735 20 495 028 20 495 028 3 949 3 949 30 227 30 227 200 000 200 000 100 100 92 422 92 422 200 200 Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Lånet har 8% fast kupong rente, og med forfall den 18.01.2016. På gitt vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 8.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs 9,2839 NOK. Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 28,87% på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst til 807.849 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter utgjør 20.734.820, og representerer en utvanningseffekt på 27,39% gitt dagens aksjetall. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 15. Konsernledelsen Johannes D. Neteland Related daugther Anna S. Neteland Ivar K. Hanson Lennart Svensson Inge Gabrielsen 450 450 1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding. 2) Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Lesk AS eies av nærstående datter Lena Skeie. Stisk AS eies av nærstående datter Stina Skeie. 90 91 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 17 forts. Note 18 forts. F ø l ge nd e s e l s k ape r i nngår i kons ern et T T S Group : Selskap Eier Hydralift Marine AS TTS Port and Handling Equipment Holding AB TTS Port Equipment AB TTS Liftec Oy TTS Handling Systems AS Norlift AS TTS Marine Holding AB TTS Ships Equipment AS TTS Marine AB TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine AS TTS Singapore Ltd. TTS Greece Ltd. TTS Marine GmbH TTS Marine Inc. TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Marine Ostrava s.r.o. TTS Marine Equipment Ltd TTS Marine S.r.l TTS Cranes Norway AS TTS Marine Korea Co. Ltd. TTS Hua Hai AB TTS Energy AS TTS Sense (Canada) Ltd TTS Sense Pte Ltd Singapore TTS Sense Drillfab AS TTS EDM Inc TTS Mexico Drillrig AS Drill Finance AS TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Marine AB TTS Marine AB TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Marine AB TTS Marine AB TTS Marine GmbH TTS Marine GmbH TTS Marine GmbH TTS Marine AB TTS Group ASA TTS Marine GmbH TTS Marine AB TTS Group ASA TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS Eierandel Valuta Aksjekapital Antall aksjer 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 50 % 100 % 100 % 100 % 100 % NOK SEK SEK EUR NOK NOK SEK NOK SEK USD NOK SGD EUR EUR USD EUR EUR RMB EUR NOK KRW SEK NOK CAD SGD NOK USD MXN NOK NOK 100 000 100 000 100 000 76 500 950 000 500 000 100 000 2 500 000 2 000 000 200 000 2 000 000 1 141 813 200 000 255 646 190 000 25 000 310 291 15 728 611 10 400 500 000 1 513 390 000 100 000 2 000 380 100 100 000 1 000 000 100 000 50 000 100 000 100 000 1 000 1 000 1 000 1 020 95 000 500 1 000 2 500 2 000 3 500 1 000 1 141 813 2 000 5 000 1 900 1 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 400 076 10 100 000 100 000 1 000 50 000 100 000 100 000 Note 18 Resultat pr aksje (Tall i 1000 NOK) 2011 22 896 75 126 0,30 2010 -196 656 71 235 (2.76) U t vanne t r e su ltat p e r aksje Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har aksjeopsjoner hvor det blir gjort en beregning for å finne antall aksjer som kunne vært tegnet til markedspris (beregnet til gjennomsnittlig aksjekurs på selskapets aksjer gjennom året) basert på pengeverdien til tegningsrettigheten på de utestående aksjeopsjonene. Antall aksjer beregnet som forklart over sammenlignes med antall aksjer som ville vært utstedt dersom alle aksjeopsjoner ble utøvd. Forskjellen tillegges nevneren i brøken som utstedte aksjer uten vederlag. 92 2011 22 896 75 126 630 10 367 86 123 0,27 2010 -196 656 71 235 660 0 71 895 (2.74) Aksjestruktur Utstedte aksjer Egne aksjer Ubenyttede aksjeopsjoner som kan gjøres opp ved nytegning 2011 75 690 784 35 210 720 000 2010 74 631 199 35 210 600 000 Konverteringsretter knyttet til ansvarlig konvertibelt obligasjonslån 20 734 822 0 Ansvar li g kon ve rti be lt o bli g asjons lån Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 godkjent opptrekk av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs 9,2839 NOK. Ytterligere informasjon knyttet til lånet finnes i note 15. Note 19 Skatt (Tall i 1000 NOK) Utsatt skatt og utsatt skattefordel nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte skatten er til samme skattemyndighet. 2011 2010 -158 961 0 29 332 -7 895 -137 524 -273 927 88 500 0 22 967 -162 460 -137 524 -162 460 34 359 -7 895 26 464 48 526 -22 967 25 559 26 464 25 559 -111 060 -136 901 -136 901 -18 049 0 29 332 11611 2 947 -111 060 -165 291 -71 586 88 500 0 0 11 476 -136 901 U tsatt s katt e ford e l: Utsatt skattefordel brutto 1) - Nedskrivning utsatt skatt fordel - Uallokert utsatt skattfordel fra norske selskaper - Motregnet utsatt skatt - Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder - Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder Sum balanseført utsatt skattefordel 1) Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer. Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer Veid gjenomsnitt av antall utstedte aksjer fratrukket egne aksjer Resultat per aksje (NOK per aksje) Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer fratrukket egne aksjer Justeringer for aksjeopsjoner Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje Snitt antall aksjer benyttet for kalkulering av utvannet resultat pr.aksje Utvannet resultat per aksje (NOK per aksje) Tall for 2011 er hensyntatt nedskrivning av MNOK 88,5 gjennomført i 2010 U tsatt s katt: Utsatt skatt brutto - Nettoført utsatt skatt mot utsatt skattefordel - Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder - Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder Sum balanseført utsatt skatt Netto utsatt skatt i konsernet Endring i balanseført utsatt skatt: Balanseført verdi 1.1. Resultatført i perioden (se spesifikasjon under) Nedskrivning utsatt skattefordel Uallokert utsatt skattfordel fra norske selskaper Utsatt skatt effekter fra konvertibelt obligasjonslån For mye/lite avsatt utsatt skatt Balanseført verdi 31.12. 93 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 19 forts. Note 19 forts. Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt (uten nettoføring innen samme skatteregime): 1.1.2010 Endringer 2010 31.12.2010 Endringer 2011 31.12.2011 U tsatt s k att / s k att e fordel Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt Anleggsmidler 11 709 310 12 019 11 297 23 316 Omløpsmidler 73 188 -82 688 -9 500 -16 191 -25 691 Andre midlertidige forskjeller/ avsatte forpliktelser 28 845 -12 324 16 521 4 449 20 970 Kreditfradrag til fremføring -6 182 0 -6 182 0 -6 182 Godtgjørelse til fremføring -1 260 0 -1 260 0 -1 260 Regnskapsmessig nedskrivning underskudd til fremføring 0 88 500 88 500 0 88 500 Uallokert utsatt skattfordel fra norske selskaper 0 0 0 29 332 29 332 Skattemessig underskudd til fremføring -274 446 34 591 -239 855 -17 604 -257 459 Change in deferred taxes related to convertible bond 0 0 0 11 611 11 611 Endring utsatt skatt ved oppkjøp 0 0 0 0 0 Korreksjon tidligere perioder 1 596 0 1 596 2 947 4 543 Ikke bal.ført utsatt skattefordel vedr. godtgjørelses1 260 0 1 260 0 1 260 metoden Netto utsatt skattefordel i balansen -165 291 28 389 -136 901 25 841 -111 060 Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at konsernet kan anvende disse mot fremtidig skattepliktig inntekt. TTS konsernet og spesielt de norske selskapene knyttet til Energy-divisjonen har i 2008, 2009, 2010 og 2011 hatt vanskelige år med betydelige skattemessige tap. Dette skyldes i hovedsak tap på kontrakter knyttet til kanselleringer, skattemessig kostnadsførte utviklingskostnader, og skattemessige tap på kunder. Dette anses som konjunktureffekter og forventes ikke å være normaltilfelle de kommende årene. Forskuddsbetalt skatt i utenlandske datterselskaper Betalbar skatt i balansen Som følge av tapene er det bygget opp betydelige fremførbare skattemessige underskudd i Norge og Tyskland. Note 20 Annen kortsiktig gjeld Konsernet har mottatt og forventer ordrer som vil gi positiv skattepliktig inntekt de neste årene. Skattepliktig inntekt kan utlignes mot det fremførbare underskuddet, og skattefordelen forventes å kunne utnyttes over sikt. Basert på kravene i IFRS er det gjennomført vurdering knyttet til reversering av skattemessige underskudd sett i lys av forventet skattemessige overskudd. Følgende kriterier er anvendt for å vurdere at det er sannsynlig at det blir skattepliktig inntekt som uutnyttet skattemessig underskudd kan utnyttes mot: - konsernet har tilstrekkelige midlertidige forskjeller - skattemessige underskudd skyldes spesielle identifiserbare årsaker (Tall i 1000 NOK) Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: Resultat før skatt Permanente forskjeller Endring i midlertidige resultatforskjeller Anvendelse av underskudd til fremføring Årets skattegrunnlag 2011 2010 62 207 -36 559 28 887 30 465 85 000 -156 103 -37 965 226 440 36 670 69 042 Effektiv skatteprosent for konsernet : Beregnet skatt ved konsernets nominelle skattesats (28%) For lite/mye avsatt utsatt skatt Nedskrivning utsatt skattefordel Uallokert utsatt skattfordel fra norske selskaper Resultat JV Permanente forskjeller Beregnet skattekostnad Avsetning for overleverte prosjekter (se note 24) Andre avsetninger til forpliktelser (se note 24) Objekt av terminsikringer (se note 23) Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Beste estimat for forfallstidspunkt for overleverte prosjekter er innen 12 mnd. fra balansedato. 2011 30 469 2010 23 639 -19 327 11 142 -17 959 5 680 32,7 % 25,5 % 17 418 2 947 0 29 332 -12 344 1 958 -43 709 -14 937 88 500 0 -8 136 18 835 39 311 40 553 2011 186 816 98 628 20 710 191 738 497 892 2010 139 774 101 161 48 777 37 630 327 342 2011 59 070 31 791 49 285 128 040 268 185 2010 51 743 15 876 59 575 106 415 233 609 Note 21 Annen driftskostnad (Tall i 1000 NOK) Sammensetning av skattekostnaden: Betalbar skatt 1) 30 469 23 639 Nedskrivning utsatt skattefordel 0 88 500 Effekt av valutakursendringer 29 332 0 Endring i utsatt skattfordel -20 490 -71 586 Skattekostnad 39 311 40 553 1) Betalbar skatt knytter seg til utenlandske datterselskapers skattemessige overskudd, som ikke kan motregnes mot fremførbart skattemessig underskudd i Norge. 94 Husleie, kostnader lokaler IKT-kostnader Markedsføring, reiser Øvrig Sum annen driftskostnad 95 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 22 Nærstående parter Note 24 Avsetninger til forpliktelser (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) Alle underliggende datterselskaper (note 9), felleskontrollerte virksomheter (note 10), og medlemmer av styret (note 4) og konsernledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Salg av varer og tjenester: Felleskontrollert virksomhet 2011 2010 5 212 227 453 1. januar 2011 Årets avsetninger Benyttet i løpet av året 31. desember 2011 Overleverte prosjekter * 139 774 98 608 -51 566 186 816 Garantier 63 149 42 009 80 063 185 221 Øvrig 38 012 -18 609 -105 996 -86 593 Sum 240 936 122 007 -77 499 285 444 1. januar 2010 Årets avsetninger Benyttet i løpet av året 31. desember 2010 Overleverte prosjekter * 140 451 16 958 -17 635 139 774 Garantier 40 026 39 663 -16 540 63 149 Øvrig 47 032 17 899 -26 919 38 012 Sum 227 509 74 520 -61 094 240 935 Kjøp av varer og tjenester: Felleskontrollert virksomhet 249 825 284 301 98 472 2 311 Ba l ans e post e r som fø l ge av kjøp og sa l g av var er og tjenest er: Fordringer: Felleskontrollert virksomhet Felleskontrollert virksomhet 84 539 58 483 Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 17. Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat. Klassifikasjon i balansen 2011 2010 Presentert som annen kortsiktig gjeld 285 444 240 935 * Forpliktelse knyttet til etterarbeid og andre krav fra kunder Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4. . Note 23 Derivater Note 25 Finansposter, herunder valutagevinst og -tap Gjeld: (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) 2011 Eiendeler Forpliktelser 23 705 110 161 -2 995 -1 610 20 710 108 551 2010 Eiendeler 47 505 1 272 48 777 MTM-verdi Forpliktelser Valutaterminkontrakter - virkelig verdi sikring 68 867 Valutaterminkontrakter til virkelig verdi over resultatet 799 Valutaterminkontrakter totalt 69 666 Virkelig verdi av sikringsinstrumenter er klassifisert som kortsiktig eiendel eller forpliktelse. Virkelig verdi av derivatene klassifiseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld, da sikringsobjektene og derivatene i det vesentligste forfaller innen 12 måneder. Annen renteinntekt Netto andre finansiell inntekter og kostnader Renter på obligasjonslån Effektiv rente på ansvarlig konvertibelt lån (se note 15) Renter på gjeld til finansinstitusjoner og andre Sum 2011 3 662 19 109 26 762 19 239 53 697 -76 927 2010 17 994 20 596 26 738 0 119 688 -107 836 Netto annen finanskostnad består i hovedsak av valutagevinster og valutatap, og i tillegg transaksjonomkostninger med bank. Forfall Q1 2012 Q2 2012 Q3 2012 Q4 2012 2013 2014 Total Netto markedsverdi -16 431 -15 687 -16 258 -6 934 -32 100 -430 -87 840 Note 26 Valutaendringers effekt på egenkapital (Tall i 1000 NOK) Omregningsdifferanser består av alle valutadifferanser som fremkommer ved omregning av finansregnskapene til de utenlandske virksomhetene som ikke er en integrert del av driften i konsernet. Pr 01.01.2010 (9 154) Omregningsdifferanser 2010 Konsernselskap Felleskontrollert virksomhet Siste års endring 26 166 (4 168) 21 998 Pr 01.01.2011 12 844 Va l utat e r m i n k ontrak t er Nominelt beløp på utestående valutaterminkontrakter pr 31. desember 2011 er 3.121 MNOK mot 2.355 MNOK i 2010. Derivater innregnes i utgangspunktet til virkelig verdi på dato for kontraktsinngåelse. Verdien justeres til virkelig verdi i senere perioder. Verdien er satt til observerbare markedspriser. TTS inngår sikringskontrakter som kvalifiserer som og som er regnskapsmessig behandlet som virkelig verdisikring. I tillegg har konsernet sikringskontrakter som ikke lenger kvalifiserer for sikringsbokføring da underliggende leveransekontrakt er kansellert. Disse er regnskapsmessig behandlet til virkelig verdi over resultat. Endring i virkelig verdi på derivater som er en effektiv sikring, er innregnet i resultatregnskapet sammen med endring i virkelig verdi på eiendelen eller gjelden som sikres. Den innefektive resultatførte andelen av verdisikringen beløper seg til 1.610 TNOK og er ført sammen med verdiendringen i derivatene. Eiendelen eller gjelden som sikres er kontraktsfestet inntekt eller kostnad knyttet til tilvirkningskontraktene. Balanseført sikret eiendel eller gjeld er regnskapsført til virkelig verdi. Den sikrede eiendelen eller gjelden representerer blant annet den delen av kontraktsfestet inntekt eller kostnad som på balansedagen ikke er fakturert kunde eller hvor det ikke er mottatt faktura fra leverandør. Eiendelen eller gjelden er inkludert i henholdsvis andre kortsiktige fordringer og annen kortsiktig gjeld. I tillegg er den sikrede eiendelen eller gjelden for enkelte kontrakter representert gjennom bank, kunder eller leverandører. For ytterligere omtale av valuta og tilhørende risiko henvises det til Regnskapsprinsipper pkt 2.9 og 3.1. 96 Omregningsdifferanser 2011 Konsernselskap Felleskontrollert virksomhet Siste års endring Totale egenkapitaleffekter fra valutaomregning pr. 31.12.2011 (16 246) (16 246) (3 402) 97 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 27 Offentlige tilskudd Note 29 Hendelser etter balansedagen TTS konsernet har i løpet av 2011 mottatt offentlige tilskudd på 233 TNOK knyttet til forsknings- og utviklingsprosjekt. Offentlige tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet oppfyller betingelsene knyttet til tilskuddet. Det er ikke foreslått utbytte til aksjonærene for regnskapsåret 2011. Konsernet publiserer løpende meldinger knyttet til vesentlige hendelser til Oslo Børs. Vesentlige enkeltkontrakter som er meddelt Oslo Børs, og som er inngått etter årsskiftet utgjør ca 23 MNOK for Marinedivisjonen, ca 20 MNOK for Port and Logistics divisjonen, og ca 815 MNOK for Energy divisjonen, hvorav 730 MNOK er knyttet til slag av drilling pakker til OSX i Brasil. Konsernet har ikke mottatt melding om prosjektkansellering av vesentlig betydning etter årsskiftet. Note 28 Finansiell risikostyring (Tall i 1000 NOK) Den 27. desember 2011 inngikk TTS Group ASA vilkårsavtale med et banksyndikat knyttet til refinansiering av konsernets bankengasjementer. Endelig engasjementsavtale ble inngått den 23.februar 2012 med et banksyndikat bestående av Nordea, SEB (Skandinaviske Enskilda Banken) og Sparebanken Vest. Den nye engasjementsavtalen erstatter eksisterende kreditt fasiliteter, bedrer konsernets muligheter for garantistillelser samt bidrar til å bedre konsernets fleksibilitet knyttet til forefall på foreliggende obligasjonslån. Ytterligere informasjon er gitt i note 16. Finansielle eiendeler og forpliktelser er beskrevet under regnskapsprinsipper i avsnittene 2.7, 2.9, 2.11, 2.12, 2.14 og 2,15. Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsmessige verdiene og finansiell risikostyring er omtalt under regnskapsprinsipper avsnitt 3. Se også nærmere beskrivelse i regnskapsprinsippene. TTS Group ASA har den 18. april 2012 inngått avtale om å selge sin boreutstyrsvirksomhet, som er en del av TTS Energy divisjonen, med relevante datterselskaper til Cameron International Corporation (NYSE: CAM) for 270 USD millioner, pluss en omsetningsbasert earn-out over en 3-årsperiode. Offshore Handling, som også er en del av TTS Energy divisjonen, er ikke inkludert i salget. Transaksjonen styrker TTS Group sin finansielle posisjon og gir mulighet for vekst og utvikling av gruppen og de andre virksomhetsområdene TTS Marine, TTS Port & Logistics og Offshore Handling. Transaksjonen før earn-out, vil gi TTS Group en regnskapsmessig gevinst på rundt MNOK 300, og transaksjonen forventes å bli gjennomført i andre kvartal 2012. Transaksjonen er underlagt vanlige vilkår, herunder godkjennelse fra relevante konkurransemyndigheter. K l assi f i s e r i n g av f i nans i el l e ei endel er 2011 Finansielle anleggsmidler Aksjer 2010 Derivater knyttet til sikringsformål Utlån og fordringer Eiendeler tilgjengelig for salg 0 0 222 Totalt Derivater knyttet til sikringsformål Utlån og fordringer Eiendeler tilgjengelig for salg Totalt 222 0 0 222 222 Finanselle omløpsmider Kundefordringer 0 468 875 0 468 875 0 488 799 0 488 799 Andre kortsiktige fordringer 0 213 084 0 213 084 0 192 717 0 192 717 Opptjent, ikke fakturert produksjon 0 317 756 0 317 756 0 368 057 0 368 057 Derivater 20 710 0 0 20 710 48 777 0 0 48 777 Forskudd til leverandører 0 146 426 0 146 426 0 130 690 0 130 690 Kontanter og kontantekvivalenter 0 434 750 0 434 750 0 272 331 0 272 331 Sum finansielle eiendeler 20 710 1 580 891 222 1 601 823 48 777 1 452 594 222 1 501 593 Konsernet har ingen finansielle eiendeler klassifisert i gruppene holde til forfall eller tilgjenglig for salg på tidspunktene 31.12.10 eller 31.12.11. Salget er et aktiv skritt fra TTS sin side i den pågående videreutvikling av boreutstyrsindustrien, og er industrielt riktig for både gruppen som helhet og for boreutstyrsvirksomheten særskilt. Boreutstyrsindustrien beveger seg mot større, mer integrerte enheter med et bredere produkt og servicetilbud. Cameron vil med sitt internasjonale salgs- og servicenettverk bli en god eier og er i en bedre posisjon til å videreutvikle virksomheten. Med salget vil TTS Group gå ut av boreutstyrsindustrien, både offshore og onshore. TTS Group vil imidlertid beholde og videreutvikle sin offshore håndterings- og kranvirksomhet (Offshore Handling), som ikke er inkludert i salget. TTS Group avsluttet 2011 med sitt beste driftsresultat noen sinne. Resultat var drevet av sterke resultater i Marine divisjonen. TTS Marine har en unik posisjon i det kinesiske og sør-koreanske markedet, med verdifulle langsiktige samarbeidspartnere. TTS forventer at shipping industrien vil gjennomgå en betydelig restrukturering etter flere år med lavkonjunktur, og TTS Group er nå godt posisjonert for å delta i denne utviklingen K l assi f i s e r i n g av f i nans i el l e forpl i ktel ser 2011 2010 Derivater knyttet til sikringsformål Andre finansielle forpliktelser 0 187 984 Totalt Derivater knyttet til sikringsformål Andre finansielle forpliktelser Totalt 187 984 0 520 132 520 132 Langsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Kortsiktige finansielle forpliktelser Første års avdrag på langsiktig gjeld 0 461 593 461 593 0 30 554 30 554 Rentebærende kortsiktig gjeld 0 293 792 293 792 0 561 811 561 811 Forskudd fra kunder 0 616 516 616 516 0 447 214 447 214 Kostnader anlegg u/utførelse 0 98 843 98 843 0 336 732 336 732 108 551 0 108 551 69 666 0 69 666 Derivater1) Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Sum finansielle forpliktelser 0 894 709 894 709 0 657 596 657 596 108 551 2 553 437 2 661 988 69 666 2 554 039 2 623 705 Virkelig verdi av finansielle forpliktelser: 1) Konsernets derivater består av valutaterminkontrakter. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte market-to-market-kurs på balansedagen som oppgitt av konsernets bankforbindelse. Virkelig verdi knyttet til langsiktig lån anses å være tilnærmet lik bokført verdi, da lån er gitt til markedsbetingelser og flytende rente. 98 99 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Resultatregnskap TTS group ASA 1. JANUAR – 31. DESEMBER (Ta ll i 10 0 0 N O K ) N ote R NG A A P NG A A P 2011 2010 0 0 28 138 28 138 0 0 24 349 24 349 54 22 634 303 16 938 -168 15 911 134 18 132 39 930 34 009 -11 791 -9 660 21 834 877 48 856 1 017 0 -11 634 -76 859 1 032 -232 083 891 63 852 912 0 -16 552 -61 794 -6 674 Resultat av finansposter -14 878 -251 448 Resultat før skattekostnad Skatt -26 669 5 134 -261 108 -8 356 -31 803 -252 752 31 803 252 752 Dr i fts i nnt e kt e r Konserninterne driftsinntekter Annen driftsinntekt Konsernavgift fra TTS - døtre Sum driftsinntekter 16 Dr i fts kostnade r Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad 1, 2 3 1, 15 Sum driftskostnader Driftsresultat F i nansi nnt e kt e r o g f i nanskostnade r Resultat på investering i datterselskap Resultat på investering i felleskontroller virksomhet Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Renteinntekt til foretak i samme konsern Rentekostnad på gjeld til kredittinstitusjoner Annen finanskostnad Årsresultat Disponering, overført fra annen egenkapital 100 5, 17 5, 17 17 17 17 17 17 17 12 101 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Balanse TTS group ASA Egenkapital og gjeld ( Ta l l i 10 0 0 N O K ) NOTER NGAAP NGAAP 2011 2010 12 Sum immaterielle eiendeler 28 005 48 676 28 005 48 676 Varige dr i fts m i d l e r Maskiner og transportmidler 3 203 403 Inventar og kontorutstyr 3 1 538 3 816 1 741 4 216 Sum varige driftsmidler 5, 8, 18 1 007 861 1 035 424 5 15 909 14 059 Lån til foretak i samme konsern 6, 8 174 021 221 056 Investeringer i aksjer og andeler 4 222 222 Andre fordringer 6 0 0 Pensjonsmidler 2 Investeringer i felleskontrollert virksomhet NG A A P NG A A P 2011 2010 37 845 -18 384 891 422 719 37 316 -18 376 057 413 355 198 864 198 864 208 221 208 221 18 621 583 621 576 7, 9 7, 8, 10 7, 8 152 620 0 9 000 161 620 0 400 000 12 000 412 000 7, 10 7, 8,10,18 7,8,10,18 400 000 203 000 0 3 873 2 099 1 432 0 2 932 11 976 625 312 0 356 590 81 330 4 490 2 130 1 494 0 8 2 014 448 058 786 932 860 058 1 408 515 1 481 634 Inns kutt e g e n kapi tal Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Sum innskutt egenkapital 11, 18 11 O pptj e nt e g e n kapi tal Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital F inans i e l l e anl e g g s m i dl er Andel i datterselskap N OTE R Egenkapital Anleggsmidler Utsatt skattefordel (Ta ll i 10 0 0 N O K ) 186 1 218 1 198 199 1 271 979 1 227 945 1 324 871 0 0 6, 8 17 558 40 370 6 4 974 2 580 6, 8, 13 43 795 108 574 66 327 151 524 114 242 5 239 180 569 156 763 1 408 515 1 481 634 Sum finansielle anleggsmidler Gjeld Ann e n lan g s i kt i g g j e ld Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsi kt i g g j e ld Sum anleggsmidler Omløpsmidler F ordri n g e r Kundefordringer Konserninterne kundefordringer Andre fordringer Andre konserninterne fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler 13 Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Kassekreditt Leverandørgjeld Konsernintern leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Avsatt til utbytte Annen konsernintern gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, 23 april 2012 Styret i TTS Group ASA Trym Skeie Kjerstin Fyllingen Styrets leder Anne Breive Styremedlem Jarle Dyrdal Styremedlem 102 14 Styremedlem Jan Magne Galåen Styremedlem Bjarne Skeie Styremedlem Karen T. Mørkestøl Styremedlem Johannes D. Neteland Konserndirektør 103 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Egenkapitaloppstilling Kontantstrømoppstilling TTS group ASA TTS group ASA 1. JANUAR – 31. DE SEMBER ( Ta l l i 10 0 0 N O K ) Note Egenkapital pr 31.12.09 Emisjon Emisjonskostnader Opsjonsplaner Valutadifferanser vedr. egenkapitalmetoden Årets resultat Egenkapital pr 31.12.2010 11, 18 Egenkapital pr 01.01.2011 Emisjon Emisjonskostnader Valutadifferanser vedr. egenkapitalmetoden Egenkapitalandel utledet fra konvertibelt ansvarlig obligasjonslån Årets resultat Egenkapital pr 31.12.2010 11 Share capital Treasury shares Share premium account Other equity Total 33 954 3 361 0 0 0 0 -18 337 912 425 564 0 38 993 0 0 -847 0 0 0 2 395 0 0 32 898 0 0 -252 752 797 412 42 354 -847 2 395 32 898 -252 752 37 316 -18 376 057 208 221 621 576 37 316 530 0 0 0 0 -18 376 057 208 221 0 8 969 0 0 -134 0 0 0 812 0 0 21 634 0 0 -31 803 621 576 9 499 -134 812 21 634 -31 803 37 845 -18 384 891 198 864 621 583 2011 2010 Resultat før skatt -26 669 -261 108 Resultat fra investering i datter -21 834 232 083 -877 -891 (Ta ll i 10 0 0 N O K ) Resultat fra investering i felleskontrollert virksomhet Avskrivninger 303 134 0 2 864 Netto rentekostnader 39 637 14 494 Valutatap/gevinst på konserninterne lån -3 393 4 764 1 032 -59 Nedskrivning aksjer og fordringer Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordning Endring i andre kortsiktig aktive og gjeldsposter 40 837 -67 517 Kontantstrømmer fra driften 29 036 -75 236 0 0 -120 172 -381 936 6 402 0 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger i datter) Utbetaling ved EK-innskudd i datterselskaper Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -4 227 -2 442 Netto endring i konsernkontoordning 50 000 108 478 Innbetalinger fra langsiktige konserninterne lånefordringer 64 779 0 Utbetalinger til langsiktige konserninterne lånefordringer -2 223 -153 500 Mottatt utbytte fra datterselskaper 167 600 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 162 159 -429 400 Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig/langsiktig gjeld 186 000 0 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig/langsiktig gjeld -156 590 -106 565 -81 330 81 330 0 0 -39 637 -14 494 9 365 41 509 -82 192 1 780 109 003 -502 855 5 239 508 094 114 242 5 239 114 242 5 239 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kassekreditt Utbetalinger av utbytte Netto rentekostnader Innbetalinger av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Bankinskudd m.v. 104 105 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Regnskapsprinsipper TTS group ASA Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge. i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Datterselskap, tilknyttet selskap Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie for pensjonsordninger og periodisert endring i netto pensjonsforpliktelse. Datterselskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Morselskapets andel av resultatet er basert på de investerte selskapenes resultat etter skatt med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdi som skyldes at kostpris på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av bokført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelene vist under finansposter. Eiendelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler. Også felleskontrollerte selskap (joint ventures) er inkludert i regnskapet i henhold til egenkapitalmetoden. Dette betyr at resultat inkluderes som finansinntekt, og at andel av egenkapitalen er inkludert under finansielle anleggsmidler. Driftsinntekter Driftsinntekter omfatter inntekter på varer som er levert og tjenester som er utført i løpet av året. Inntektsføringen skjer etter hvert som tjenestene leveres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Kundefordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balanse dagens kurs. Resultatposter i utenlandsk valuta omregnes til transaksjons dagens kurs. Sikringskontrakter som sikrer kundefordringer, opptjent driftsinntekt eller leverandørgjeld er omregnet til en gjennomsnittlig vekslingskurs for alle fremtidige kontrakter for hvert enkelt langsiktig prosjekt. Ved årsskiftet er følgende omregningskurser benyttet: EUR = 7,7540 SEK = 0,8701 USD = 5,9927 CNY = 0,9504 SGD = 4,6100 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. Bankinnskudd i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Opptrekk på kassekreditt klassifiseres som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjonskostnader Pensjonsordninger er ytelsesbasert. Pensjonskostnader og pensjons forpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik 106 107 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Noter Note 1 forts. Note 1Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Siden 1998 har det vært opsjonsordning for konsernledelsen i TTS med den målsetning at konsernledelsen skal ha samme insentiv som aksjeeierne til å øke verdien av selskapet over tid. Generalforsamlingen har årlig gitt styret fullmakt til å utstede opsjonsprogrammer med to års løpetid. Første gangs utøvelse er 50 % etter ett år. Videre 12,5 % per kvartal i tillegg til opsjoner som ikke er benyttet tidligere. Etter 2 år kan opsjoner ikke utøves. Den kollektive pensjonsordningen i Norge er basert på ca 65 % av grunnlønn ved fylte 67 år begrenset til maksimalt 12G, bortsett fra TTS Energy AS som dels har en lukket ytelsesbasert ordning, og dels en innskuddsbasert ordning. For ansatte utenfor Norge foreligger lokale pensjonsordninger for de selskapene hvor de er ansatt. Oppsigelsestid for konsernsjef er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusive oppsigelsestid, og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse. Opsjonsprogram krever godkjenning fra generalforsamlingen basert på at styret får fullmakt til å beslutte tildeling. Avlønning for konsernsjef fastsettes av styret i TTS Group ASA. For øvrig ledende ansatte fastsettes avlønning av de respektive styrer i datterselskaper/ konsernsjef. TTS group ASA (Tall i 1000 NOK) Lønnskostnader Lønn/ opsjoner m.m 2011 2010 15 442 10 972 Arbeidsgiveravgift 2 234 2 178 Pensjonskostnader 2 395 2 445 Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall ansatte pr 31.12. Godtgjørelse til styret* Trym Skeie Birger Skeie - dødsbo Nils O. Ardal (til 06.10) 2 563 404 22 634 15 911 11 8 2011 2010 325 160 0 Godtg jøre ls e t i l konse rnsj e f o g konse rn le d e ls e n 2 011 Navn Johannes D. Neteland Posisjon President & CEO 69 Arild Apelthun CFO Miao Reinlund VP Communication (from 10.2011) Grunnlønn Skattbar grunnlønn Grunnlønn 1 860 Andre ytelser 171 Bonus Opsjonsbetalt gevinst 720 399 1 349 16 0 231 4 0 Sum inntekt 3 151 Pensjonskostnad 1 321 155 1 520 95 0 235 35 0 262 Bjarne Skeie 200 175 Rune Selmar (07.10 - 12.10) 140 0 Anne Breive 280 205 Andre ytelser Bilordning, gruppelivsforsikring, skattbare pensjonsordninger, telefon, avis m.m Kjerstin Fyllingen 240 205 Bonus betalt Bonus utbetalt for det relevante året 0 0 Karen Torine Mørkestøl (fra 10.10) 58 0 Opsjonsgevinst Forskjell mellom markedspris og innløsningskurs ved utøvelse av opsjoner Jarle Dyrdal (fra 10.10) 58 0 Olav Smeland (til 10.10) 0 88 Anne Karin Bedringås (til 10.10) 0 88 Jan Magne Galåen (fra 05.11) Total 1 302 1 252 *) Generalforsamlingen beslutter godtgjørelse til styret fra generalforsamling til generalforsamling. For regnskapsåret 2011 er det benyttet samme godtgjørelse som ble bestemt på generalforsamlingen i 2011. Forslag til godtgjørelse fra generalforsamlingen i 2010 til generalforsamlingen i 2011, er vist i innkalling til generalforsamling 03.06.10. Det samme gjelder for valgkomitèen. Sum inntekt Sum skattepliktig inntekt Skattbar pensjonsordning er førtidspensjon og top-hat pensjon som tidligere var basert på en livrente løsning. I forbindelse med endring av skattereglene per 01.01.07, skal disse regnes som skattbare ytelser. Førtidspensjonsordningen gjelder for konsernsjef fra fylte 60 år. Oppsigelsestid er 6 måneder med sluttvederlag på 24 måneder inklusiv oppsigelsestid for konsernsjef og fra 6 til 24 måneder for øvrig konsernledelse. Re vi sjonshonorar (e ks m va ) Godtg jør e l s e t i l v a l g k omi tÉ TTS sin valgkomitè har følgende medlemmer: Bjørn Olafsson (leder), Bjørn Sjaastad og Johan Aasen. Utbetalt kompensasjon i 2011 var TNOK 50 til leder og TNOK 30 til medlemmer, totalt TNOK 110. P r insi pp e r o m fasts e ttel se av l ønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selsk ap et TTS Group ASA sin lønnspolitikk baseres på at konsernledelsen skal tilbys konkurransemessige betingelser. Lønnsnivået skal reflektere at selskapet er børsnotert med et internasjonalt fokus. Den årlige avlønning baseres på at konsernledelsen tar del i de resultater som skapes i selskapet, samt verdiskapningen for aksjeeierne ved økt verdi av selskapet. Avlønning består av de tre hovedelementer; grunnlønn, bonus og opsjonsordning. 2011 2010 Lovpålagt revisjon 913 975 Andre attestasjonstjenester 302 61 Annen bistand inkludert skatterådgiving 277 335 1 492 1 371 Sum Bonus beregnes med utgangspunkt i resultatmål. I enkelte tilfeller der omstilling og utvikling er av avgjørende betydning, har bonusen også grunnlag i spesifikke utviklingsmål. Mål for bonus revurderes årlig. Maksimum bonus er ett års grunnlønn for konsernsjef og inntil 50 % for andre ledende ansatte. 108 109 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 2 Pensjon Note 3 Varige driftsmidler (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) Selskapet er forpliktet til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har pensjonsordning som tilfredstiller k ravene etter loven. De norske selskapene i konsernet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå, alder ved pensjonering og beløp som mottas fra folketrygden. Pensjonsordningen inkluderer 23 personer per 31.12.11, herunder 12 pensjonister. Balanseførte netto pensjonsforpliktelser er fastsatt som følger: 2011 Markedsverdi av pensjonsmidler Anskaffelseskost 01.01. Akkumulerte avskrivninger 01.01. Balanseført verdi 01.01. 2010 Usikret 0 Sum 24 700 Sikret 19 110 Usikret 0 Sum 19 110 -26 389 0 -26 389 -18 971 -54 -19 025 1 986 0 1 986 1 121 0 1 121 - Nåverdi av opptjent pensjonsforpliktelse + Ikke resultatførte estimatendringer og -avvik + 0 0 0 0 0 0 - Ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening Periodisert arbeidsgiveravgift -111 0 -111 20 -8 12 = Netto pensjonsinnskudd/forpliktelser etter arbeidsgiveravgift 186 0 186 1 280 -62 1 218 2011 Nåverdi av årets pensjonsopptjening + Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen - Forventet avkastning på pensjonsmidlene 2010 Sikret 2 044 Usikret 0 Sum 2 044 Sikret 1 749 Usikret 1 Sum 1 750 599 0 599 740 3 743 -887 0 -887 -650 0 -650 + Resultatførte estimatendringer og estimatavvik 191 0 191 0 0 0 + Endring i arbeidsgiveravgift 174 0 174 587 -332 255 + Kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening 274 0 274 259 1 260 + Tap ved reduksjon av pensjonsordning 0 0 0 0 0 0 + Sum kostnad, inkludert i lønnskostnader 0 0 0 0 0 0 = Total costs included in salary costs 2 395 0 2 395 2 685 -327 2 358 Endring i balanseførte midler: Balanseført verdi 1.1. - Kostnad resultatført i året (se over) +/- Pensjonsutbetalinger og betaling av pensjonspremie = 2011 2010 1 218 1 107 -2 395 -2 358 1 363 2 469 186 1 218 Balanseført verdi 31.12. Sum 1 152 -405 747 1 300 -136 1 164 2 452 -541 1 910 747 0 -204 -140 403 1 164 2 442 204 6 3 816 1 910 2 442 0 -134 4 219 948 -545 403 3 946 -130 3 816 4 894 -675 4 219 403 0 0 -200 203 3 816 4 227 -6 402 -103 1 538 4 219 4 227 -6 402 -303 1 741 948 -745 203 1 771 -233 1 538 2 719 -978 1 741 Re g nskapsår e t 2 010 Balanseført verdi 1.1. Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. P r . 31 . d e s e m be r 2 010 Anskaffelseskost 31.12. Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi 31.12. Re g nskapsår e t 2 011 Balanseført verdi 1.1. Tilgang i året Avgang i året Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12. P r . 31 . d e s e m be r 2 011 Anskaffelseskost 31.12. Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi 31.12. Avskrivningsplan Lineær Lineær Avskrivningstid 5 år 3-10 år * Investeringer knyttet til nytt ERP-system for gruppen er klassifisert som anleggsmidler og har ikke vært avskrevet i investeringsperioden. Ved fullføring i 2011, er investeringen allokert til datterselskaper. Note 4 Aksjer i andre selskaper Økonomiske forutsetninger lagt til grunn for beregning av pensjonsforpliktelsene: 2011 (Tall i 1000 NOK) 2010 5.1.2012 31.12. 1.1. 31.12. 1.1. Diskonteringsrente 2,60 % 3,30 % 3,20 % 3,20 % 5,60 % Avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 4,80 % 4,60 % 4,60 % 4,40 % Årlig lønnsvekst 3,50 % 4,00 % 4,00 % 4,00 % 4,25 % Årlig G-regulering 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 4,00 % Frivillig avgang 10,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % Uttakstilbøyelighet AFP 45,00 % 45,00 % 45,00 % 45,00 % 45,00 % Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % 14,10 % Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de regnskapsførte verdier er ytterligere omtalt under Regnskapsprinsipper i avsnittene 2.17 og 4. Beregning av pensjonsforpliktelser er basert på foreliggende anbefalering som var publisert pr 31.12.2011. I aktuarberegninger som ble publisert den 5. januar 2012 er noen av forutsetningene endret. TTS konsernet benytyter korridorvurderinger knyttet til regnskapsføring av pensjoner, og fordeler effekter av korridorløsning over resterende opptjeninsgperiode. Slik sett vil effekt av justerte økonomiske beregningsforutsetninger ikke ha effekt på pensjonskostnaden som er påløpt i 2011. Godkjente endringer knyttet til prinsipp for innregning av pensjonsforpliktelser i IAS 19 vil fjerne konsernets nåværende mulighet for å allokere effekter av aktuarberegninger over gjenværende opptjeningstid. Ikke innregnet aktuariell tap pr 31.12.2011 er MNOK 49,1. Endringer i IAS 19 er effektive med virkning fra 1. januar 2013. 110 Inventar/ kontorutst. P r . 1 . januar 2 010 Sikret 24 700 Netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Maskiner/ transp.midler Eierandel Anskaffelseskost 13.4 % 222 6.7 % 13 326 0 0 2 0 0 Balanseført verdi 2011 2010 Anleggsmidler Shin Young Heavy Industry FastShip Inc. * Andre ** 222 222 Sum aksjer andre foretak 13 550 222 222 *) I balansen per 31.12. har selskapet bokført 615 156 aksjer i FastShip Inc (FSI) til bokført verdi 1 NOK. Det er ingen pågående aktivitet i prosjektet, og selskapets patenter er utløpt. Selskapet er per 31.12.2010 fortsatt holdt aktivt for rettslig avklaring av patenttvist i USA. Ettersom prosjektet ikke blir realisert har TTS tapsført hele sin investering på 19,0 MNOK, hvorav aksjer er nedskrevet med 1,7 MNOK og lån med 1,1 MNOK i 2010. **) Andre investering i aksjer er i sin helhet definert som tilgjengelig for salg. Risiko knyttet til estimatene som ligger til grunn for de bokførte verdiene er nærmere beskrevet i regnskapsprinsippene. 111 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 5 Datterselskaper/felleskontrollert virksomhet Note 5 forts. (Tall i 1000 NOK) TTS GROUP ASA Datterselskaper TTS Handling Systems AS Anskaffelse 1994 Forr.kontor Drøbak, Norway Eierandel 100 % Stemmeandel 100 % Egenkapital 31.12.2011 42 635 Felleskontrollerte selskaper regnskapsføres konsolideres iht. egenkapitalmetoden And e le r i f e lle s kontro lle rte vi r ksom h e t e r TTS Bohai Machinery Co., Ltd IB 01.01.2011 14 059 Oppkjøp/oppstart av selskap 0 Allokert resultatandel 877 Valutaeffekt/korr tidligere år 973 UB 31.12.2011 15 909 Resultat 2011 4 789 Norlift AS Bergen, Norway 1994 100 % 100 % 678 163 TTS Ships Equipment AS Bergen, Norway 1996 100 % 100 % 38 860 263 TTS Marine AB (former TTS Ships Equipment AB) Gøteborg, Sweden 2002 100 % 100 % 300 507 69 931 TTS Marine Shanghai Co Ltd Shanghai, China 2002 100 % 100 % 29 635 8 621 Hydralift Marine AS Kristiansand, Norway 2003 100 % 100 % -51 -11 TTS Cranes Norway AS Bergen, Norway 2007 100 % 100 % -400 -623 TTS Energy AS Kristiansand, Norway 2007 100 % 100 % 47 902 -33 389 TTS Marine AS Bergen, Norway 2009 100 % 100 % 20 654 -24 722 TTS Singapore Pte. Ltd. Singapore 2009 100 % 100 % 1 958 -395 TTS Greece Ltd. Pireus, Greece 2009 100 % 100 % 1 805 142 TTS Marine Holding AB Gøteborg, Sweden 2011 100 % 100 % 87 0 TTS Port & Logistics Holding AB Gøteborg, Sweden 2011 100 % 100 % 87 0 IB 01.01.2010 12 925 Oppkjøp/oppstart av selskap 0 Resultatandel 891 Valutaeffekt/korr tidligere år 243 UB 31.12.2010 14 059 Det er ingen betingede forpliktelser knyttet til konsernets andeler i de felles kontrollerte virksomhetene, og ingen betingede forpliktelser i de felles kontrollerte virksomhetene i seg selv. Konse rn e ts and e l av r e sultat, e i e nd e le r o g g j e ld pr 31 . 1 2 . 11 Felleskontrollert virksomhet TTS BoHai Machinery Co., Ltd Dalian, China 2005 50 % 50 % With effect from January 2010, TTS Energy AS (transferee), TTS Energy Bergen AS and TTS Energy Ålesund AS merged. Final completion, including effective tax merger was January 2011. Langsiktige eiendeler 2 506 TTS Bohai Machinery Co., Ltd Kortsiktige eiendeler 79 929 Langsiktig gjeld 0 Kortsiktig gjeld 67 206 Inntekt 134 223 Langsiktig gjeld 0 Kortsiktig gjeld 45 594 Inntekt 155 891 TTS Handling Systems AS Norlift AS Total 9 589 500 1 021 823 -453 794 229 19 947 Konse rn e ts and e l av r e sultat, e i e nd e le r o g g j e ld pr 31 . 1 2 . 10 Langsiktige eiendeler 1 683 TTS Bohai Machinery Co., Ltd Kortsiktige eiendeler 56 996 Selskapene regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Anskaffelseskost på kjøpstidspunktet Hydralift Marine AS TTS Marine Holding AB TTS Marine AB (incl substructure) TTS Marine Shanghai Ltd. TTS Ships Equipment AS 115 86 303 180 1 386 14 232 0 255 163 2 053 7 129 Herav goodwill Herav merverdier Uavskrevet merverdier/goodwill pr. 31.12. Goodwill Avskrivning GW Uavskrevet goodwill pr. 31.12. Beregning av årets resultat Andel årets resultat Avskrivning goodwill Resultat investering datterselskap TTS Marine AS TTS Cranes Norway AS TTS Singapore Co. Ltd. TTS Greece Ltd. TTS Energy AS TTS Port and Logistics Holding AB 1 020 500 5 064 1 812 684 253 86 529 884 19 950 0 179 716 -13 524 166 192 1 590 -103 1 487 3 313 -424 2 889 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 339 892 -24 541 315 351 0 0 0 -150 -150 -300 0 0 0 524 361 -38 742 485 619 -151 0 -151 0 0 0 105 878 -13 524 92 354 8 621 -103 8 518 263 -424 -161 -24 723 0 -24 723 -623 0 -623 -395 0 -395 142 0 142 -33 389 -24 541 -57 930 0 0 0 4 789 -150 4 639 163 0 163 60 574 -38 742 21 834 115 0 0 0 -151 0 0 -36 0 0 0 86 0 0 1 87 609 202 0 0 0 92 354 -167 600 -420 533 536 3 559 0 0 0 8 518 0 246 12 323 40 457 0 0 0 -161 -51 0 40 245 -1 885 0 50 000 0 -24 723 0 0 23 392 6 645 0 0 0 -623 -331 0 5 691 2 414 0 0 0 -395 0 24 2 043 1 857 0 0 0 142 0 -14 1 985 334 435 0 70 000 0 -57 930 0 0 346 505 0 0 0 86 0 0 1 87 38 128 0 0 0 4 639 -1 425 0 41 342 498 0 0 0 163 0 0 661 1 035 425 0 120 000 172 21 833 -169 407 -162 1 007 861 Ande l datte r : IB 01.01. Tilgang tilknyttet selskap/datter Gjeld konvertert til AK Kapitalinnskudd Resultat investering datter Konsernbidrag /utbytte Valutaeffekter UB 31.12. Med virkning fra 01.01.2010 er tidligere TTS Sense AS (overtakende), TTS Marine Cranes AS (overdragende) og TTS Offshore Handling AS (overdragende) regnskapsmessig fusjonert. Det fusjonerte selskapet heter TTS Energy AS. 112 113 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 6 Kundefordringer og andre fordringer Note 7 forts. (Tall i 1000 NOK) 2011 2010 0 0 Konserninterne kundefordringer 17 558 40 370 Andre konserninterne fordringer (KB/ kassekreditt) 43 795 108 574 4 974 2 580 66 327 151 524 Kundefordringer Andre fordringer Kortsiktige fordringer Co ve nants Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Nordea som følger: Det foreligger krav til at egenkapitalen til enhver tid skal være minimum 800 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel løpende skal overstige 25 % I tillegg foreligger enkelte andre mindre omfattende klausuler, herunder også cross default. Nordea har akseptert at nominell verdi av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån skal henføres som del av egenkapitalen for konsernet. Hensyntatt henført egenkapital knyttet til det konvertibelt lånet utgjør vurderingsmessig egenkapital 1011 MNOK, og representerer en EK andel på 28,7%. Konsernet tilfredsstiller solditetskravene per 31.12.2011. Konsernet har en avtalefestet krav til soliditet ovenfor Norsk Tillitsmann som følger: Det foreligger krav til at egenkapitalen til enhver tid skal være minimum 550 MNOK. I tillegg er det krav til at egenkapitalandel løpende skal overstige 22,5 % I tillegg foreligger enkelte andre mindre omfattende klausuler, herunder også cross default. Norsk Tillitsmann ASA har akseptert at nominell verdi av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån skal henføres som del av egenkapitalen for konsernet. Hensyntatt henført egenkapital knyttet til det konvertibelt lånet utgjør vurderingsmessig egenkapital 1011 MNOK, og representerer en EK andel på 28,7%. Konsernet tilfredsstiller solditetskravene per 31.12.2011. F ordri n g e r m e d forfal l senere enn ett år Andre fordringer 0 0 Lån til foretak i samme konsern 174 021 221 056 Sum 174 021 221 056 Det er ingen konsentrasjoner av kredittrisiko innefor kundefordringer. Tiltak for å unngå forsinkelser i oppgjør av interne fordringer er iverksatt. 2011 2010 Lånekapital Fast Ship 1) 0 0 Note 8 Pantstillelser og garantier Andre fordringer 0 0 (Tall i 1000 NOK) Andre fordr i n g e r und er fi nans i el l e anl eggsmi dl er: Kredittavtalen til TTS Group ASA i Norge er etablert (50/50) med Nordea Norge ASA (Nordea) og Sparebanken Vest hvor Nordea er principal agent. TTS Group ASA har følgende avtaler med syndikatet: TTS Group ASA har et konvertibelt lån 5 830 TNOK rettet mot FastShip Inc. Ref. note 8. Lånet ble skrevet ned med 4 549 TNOK i 2007, 138 TNOK i 2008 og ytterligere 1 143 TNOK i 2010. Samtlige fordringer er langsiktige uten fastsatt forfallstidspunkt. 1) 2011 Note 7 Langsiktig gjeld Ramme Trekk Ramme Trekk Konsernkonto 119 000 0* 327 000 0* Trekkfasilitet, drift 275 000 275 000 425 000 425 000 Garantiramme for konsern 903 000 888 000 425 000 401 431 (Tall i 1000 NOK) Avdra g sprof i l o g forfal l Saldo 31.12.11 Obligasjonsgjeld 2007/2012 Konvertibelt ansvarlig obligasjonslån 2011/2016 Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld 2012 2013 2014 2015 2016 2017 og senere * Saldo på TTS Group konsernkonto avtale; 31.12.2011, + 104,4 MNOK, 31.12.10, - 81,3 MNOK 400 000 192 500 400 000 12 000 3 000 3 000 3 000 3 000 403 000 3 000 3 000 3 000 192 500 32 100 17 300 16 700 16 000 770 192 500 Pr. 31.12.11 deltar selskapene i Norge (ref note 4), samt TTS Sense Canada, TTS Marine AB, TTS Port Equipment AB og TTS Marine GmbH i konsernkontosystemet. Det samme gjelder garantiramme for konsern. Garantirammene dekker betalingsgarantier, kontraktsgarantier, forskuddsgarantier og skattegaran 604 500 - første års avdrag langsiktig gjeld -403 000 Sum langsiktig gjeld ihht regnskap 201 500 Forfall renter For ovennevnte avtaler er følgende eiendeler stillet som sikkerhet ovenfor Nordea: Pantesikret gjeld S p e s if i k asjon av l ån Langsiktige lån Lånetype Norsk Tillitsmann ASA1) Innovasjon Norge Konvertibelt obligasjonslån Pantelån Nordea ASA Pantelån 2010 Valuta Nominell Rente Forfall Avdragsbetingelser Balanseført verdi 2010 Balanseført verdi 2009 NOK 8,00 % 2016 ballong 192 500 0 NOK 5,75 % 2015 2 per år 12 000 15 000 NOK Nibor +2,75% 2011 4 per år Totalt 3 590 204 500 18 590 2011 2010 212 000 449 920 Eiendeler til bokført verdi Kunde- / konsernfordringer 190 098 370 000 Aksjer i Marine AB 533 536 593 692 Sum eiendeler stilt til sikkerhet 723 634 963 692 Panteobligasjon vedrørende fordringer er pålydende TNOK 200 000. Andre eiendeler stillet som sikkerhet: TTS Group ASA har et lån i Innovasjon Norge for etablering av TTS Marine Equipment (Dalian, Kina) Co., Ltd. Lånet er på 12,0 MNOK. Banken har pant i aksjene i TTS Marine Equipment Co, Ltd. I tillegg er leierett i Norge med driftstilbehør pantsatt. TTS Group ASA har også langsiktige lån (jfr note 7) . Kortsiktige lån Nordea ASA 2) Norsk Tillitsmann ASA Totalt 3) Pantelån NOK Nibor +2,6% 2011 ballong 200 000 434 920 Obligasjonslån NOK Nibor +3,375% 2012 ballong 400 000 400 000 600 000 834 920 I tillegg kommer ca. 0,3 % i periodiserte omkostninger. Obligasjonslånet forfaller i sin helhet 24.05.2012. Pantelånet er effektivt videreført i refinansieringsavtalen inngått 27.12.11. Se for øvrig note 10. 3) Ytterligere informasjon i tilknytning til konvertibel ansvarlig obligasjonslån finnes i note 15. Bokført verdi av lånet pr 31.12.2011 er TNOK 152.620. Virkelig verdi er beregnet til tilnærmet lik bokført verdi da lånene er basert på markedsmessige vilkår og uten fast rente vilkår. Se note 8 for pantstillelser ifbm. langsiktig gjeld. 1) 2) 114 115 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 9 Konvertibelt oppsigelig usikret ansvarlig obligasjonslån 2011/2016 Note 10 Refinansiering 2012 (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) I ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 ble opptak av konvertibelt ansvarlig obligasjonslån på MNOK 200 godkjent. Lånet er inngått med fast rente på 8% p.a., og er strukturert med utløpsdato 18.1.2016 Obligasjonseier har løpende rett til å konvertere nominell obligasjonsverdi til aksjer i TTS Group ASA. Konverteringskurs er fastsatt til 9,2839 per aksje. Ulike faktorer medfører justering av konverteringskurs, hvorav hovedfaktorene er; i. splitt eller spleis av aksjer i TTS Group ASA ii. utdeling av egenkapital til eksisterende aksjonærer gjennom utstedelse av utbytte/kompensasjonsaksjer iii. utbytte til eksisterende aksjonærer iv. utstedelse av eller innvilge aksjerettigheter, opsjoner, warrants eller andre egenkapitalinstrunneter til fordel for eksisterende aksjonærer TTS Group ASA har opsjon til å konvertere obligasjoner til aksjer. Opsjonen trer i kraft den 8.2.2014 under forutsetning av at volum-veid snittkurs overstiger NOK 15 pr. aksje over en periode på 20 dager innenfor siste 30 dagers omsetningsperiode. TTS Group ASA har også en rett til å kreve obligasjoner innløst i aksjer under forutsetning av at mer enn 90% av obligasjonslånet allerede er innløst ved aksjeutstedelse. Obligasjonslånets konverteringsrett anses regnskapsmessig å inneholde både en gjeld og en egenkapitaldel. Gjeldsandel og egenkapitalandel er skilt ut og presentert som hhv. finansiell gjeld og egenkapital i samsvar med IAS 32. Alternativrente benyttet ved splitt av nominell verdi er satt til 14,25% p.a. Effektiv rente er klassifisert som finanskostnad. Den 27. desember 2011 inngikk TTS Group ASA vilkårsavtale med et banksyndikat knyttet til refinansiering av konsernets bankengasjementer. Endelig engasjementsavtale ble inngått den 23.februar 2012 med et banksyndikat bestående av Nordea, SEB (Skandinaviske Enskilda Banken) og Sparebanken Vest. Den nye engasjementsavtalen erstatter eksisterende kreditt fasiliteter, bedrer konsernets muligheter for garantistillelser samt bidrar til å bedre konsernets fleksibilitet knyttet til forefall på foreliggende obligasjonslån. 2 011 200 000 -7 500 192 500 Ansvarlig konvertibelt obligasjonslån - nominell verdi på opptakstidspunkt Nominell obligasjonsverdi som er konvertert til aksjer i 2011 1) Nominell gjeld pr 31.12 (Tall i NOK) 2013 0 15 400 26 334 116 (utvannings-effekt) 4,47 % 2,63 % 2,23 % 2,12 % 0,89 % 0,73 % 0,54 % 0,41 % 0,34 % 7,15 % 21,50 % Aksjekapital 31.12.11 75 690 784 0.50 37 845 392 31.12.10 74 631 199 0.50 37 315 600 Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Rasmussengruppen AS 2014 0 15 400 26 722 2015 0 15 400 27 118 2016 -192 500 770 1 467 Obligasjonseiere som ved konvertering vil få en eierposisjon som overstiger 2% av aksjene i TTS, eller obligasjonseier som allerede eier eller kontrollerer mer enn 2% av aksjene i TTS Group ASA fremkommer nedenfor: Obligasjonseier MP Pensjon PK Skeie Capital Investment AS (converted April 2012) Akershus fylkeskommune - pensjonskasse Skagen Vekst Rasmussengruppen AS (converted April 2012) Odin Maritim Holdberg Norden I+II Holdberg Norge Trym Skeie (converted April 2012) Other (46 bond holders) Sum Pålydende Aksjonær V e s e nt l i g e o b l i g asjonsei ere pr. 31.12.11: Konverteringsretter 4 308 534 2 531 264 2 154 267 2 046 554 861 707 700 137 518 317 393 692 323 140 6 897 209 20 734 821 Antall aksjer Konverteringsrettens andel av aksjer i TTS Dato De størst e a ksjonær e n e i TTS Group AS A pr 31 . 1 2 . 11 , var : Tilbakebetalingsprofil og låneinformasjon 2012 0 15 400 24 898 Avtalen inneholder covenant begrensinger knyttet til egenkapitalandel (tilsvarende dagens covenant), bokført egenkapital (tilsvarende dagens covenant) og gjeldsgrad ( Netto rentebærende gjeld målt mot EBITDA). Eksisterende pantstillelser i form av produksjonsfasiliteter og -utstyr, varelager, kundefordringer og aksjer i datterselskaper er utvidet sammenlignet med tidligere bank avtale. Aksjer i datterselskaper hvor lånefasiliteten forventes benytte er pantsatt som sikkerhet. I tillegg er det avgitt betydelige kryssgarantier mellom selskapaer som omfattes av TTS Group. Note 11 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Opptrekkskostnader -14 262 Identifisert egenkapitalandel knyttet til innebygd salgs opsjon -42 038 Utsatt skatt 11 611 Forskjell i rentekostnad knyttet til effektiv rentemetode 4 649 Balanseført obligasjonsgjeld pr 31.12 152 620 1) MNOK 5,0 ble konvertert i juni 2011, og MNOK 2,5 ble konvertert i november 2011. Ytterligere MNOK 0,5 er blitt konvertert i januar 2012, MNOK 4,0 i mars 2012 og MNOK 37,0 i april 2012. 2011 Ansvarlig konvertibelt lån - nominell verdi 192 500 Nominell rentekostnad 14 590 Kalkulert effektiv rentekostnad 19 239 Total kredittfasilitet i den nye avtalen er pålydende 2300 MNOK, og består av; - MNOK 100, 1 års låne fasilitet - MNOK 500, 3 års rullerende muliti-valuta låne fasilitet - MNOK 1300, 3 års garantirammefasilitet - MNOK 400, 12 måneders forlengelsesfasilitet av obligasjonslån 10 650 800 14,07 % 14,07 % Skeie Technology AS 8 929 879 11,80 % 11,80 % Lesk AS 5 306 058 7,01 % 7,01 % Stisk AS 5 306 058 7,01 % 7,01 % Skandinaviska Enskilda Banken (nominee acc) 5 007 052 6,62 % 6,62 % Barrus Capital AS (II) 3 170 241 4,19 % 4,19 % Shb Stockholm (nominee acc) 2 764 760 3,65 % 3,65 % Odin Maritim 2 164 000 2,86 % 2,86 % Tamafe Holding AS 2 160 735 2,85 % 2,85 % Holberg Norge 1 611 443 2,13 % 2,13 % Itlution AS 1 475 261 1,95 % 1,95 % Holberg Norden 1 186 329 1,57 % 1,57 % Skagen Vekst 1 176 000 1,55 % 1,55 % Skeie Consultants AS 953 033 1,26 % 1,26 % Rbc Dexia Investor Services Bank (nominee acc) 896 000 1,18 % 1,18 % Sal Oppenheim Jr & Cie (nominee acc) 821 162 1,08 % 1,08 % Mertoun Capital AS 723 490 0,96 % 0,96 % Clearstream Banking S.A. (nominee acc) 683 710 0,90 % 0,90 % Euroclear Bank S.A. (nominee acc) 681 632 0,90 % 0,90 % JPMorgan Chase Bank (nominee acc) 476 635 0,63 % 0,63 % Sum 20 største aksjonærer 56 144 278 74,18 % 74,18 % Sum øvrige - (1507 aksjonærer) 19 546 506 25,82 % 25,82 % Sum 75 690 784 100,00 % 100,00 % 117 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 11 forts. Note 11 forts. E g n e a ksj e r Aksje r e i e t av st y r e m e dl emmer og kons ern l edel sen og deres nærstå ende: Styret Trym Skeie 1) Bjarne Skeie 2) Karen T. Mørkestøl Jarle Dyrdal Per 31.12.11 2 160 735 20 495 028 3 949 30 227 Den 15.06.09 ble det fattet vedtak på ordinær generalforsamling om ikke å gi styret fullmakt til å kjøpe egne aksjer. Vedtak ble opprettholdt i 2010 og 2011. I perioden 15.06.2009 til 31.12.2011 har TTS hatt maks 133 100 aksjer. Beholdning av egne aksjer per 31.12.11 var 35 210. Per 15.03.12 2 160 735 20 495 028 3 949 30 227 Ansvar li g kon ve rti be lt lån Selskapet har i ekstraordinær generalforsamling den 10. januar 2011 godkjent opptak av ansvarlig konvertibelt obligasjonslån på 200 MNOK. Lånet har 8% fast kupong rente, og med forfall den 18.01.2016. På gitt vilkår har konsernet en utøvelsesopsjon med forfall 8.02.2014. Obligasjonseiere har løpende konverteringsrett med innløsningskurs 9,2839 NOK. Det maksimale antall aksjer som kan utstedes ved full konvertering er 21 542 671, tilsvarende en utvanningseffekt på 28,87% på inngåelsestidspunkt. I løpet av 2011 har obligasjonsandeler tilsvarende MNOK 7,5 blitt innløst til 807.849 nye aksjer er utstedt. Gjenværende konverteringsretter utgjør 20.734.820, og representerer en utvanningseffekt på 27,39% gitt dagens aksjetall. Ytterligere informasjon knyttet til konvertibelt obligasjonslån finnes i note 9. Konsernledelsen Johannes D. Neteland 200 000 200 000 Related daugther Anna S. Neteland 100 100 Ivar K. Hanson 92 422 92 422 Lennart Svensson 200 200 Inge Gabrielsen 450 450 1) Eier 100 % av aksjene i Tamafe Holding. 2) Bjarne Skeie eier (20 % av aksjene og 100 % av stemmeberettigede aksjer) i Skeie Technology AS og Skeie Consultants AS. Lesk AS eies av nærstående datter Lena Skeie. Stisk AS eies av nærstående datter Stina Skeie. Den 19.05.2011 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 7 000 000 nye aksjer for utvikling av selskapets aktivitet gjennom oppkjøp eller fusjon. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2011, senest 30.06.12. Ved avleggelse av årsregnskapet for 2011 er fullmakten ikke benyttet. Den 19.05.2011 ble det fattet vedtak i ordinær generalforsamling om å gi styret fullmakt til å utstede opp til 500 000 nye aksjer i tilknytning til aksjereierprogram for konsernets ansatte. Fullmakten er gyldig frem til ordinær generalforsamling for 2011, senest 30.06.12. I september 2011 ble 71.736 nye aksjer utstedt ved bruk av fullmakten. Pr. 31.12.2011 var det tildelt 360.000 opsjoner som kan utøves frem til 03.06.12 med innløsningskurs NOK 5,91 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 03.06.10). Det er ytterligere utstedt 360 000 opsjoner som kan utøves frem til 19.05.13 med innløsningskurs NOK 9,10 (av en fullmakt på totalt 420 000 opsjoner gitt på ordinær generalforsamling 19.05.11). F ø lg e nd e s e ls kape r i nn g år i konse rn e t TTS Group : Selskap F ord e l i n g e n av opsjoner er som fø l ger : Antall opsjoner Kan utøves til 03.06.12 Innløsningskurs Antall opsjoner Kan utøves til 19.5.13 Innløsningskurs Totalt 120 000 60 000 5,91 5,91 120 000 60 000 9,10 9,10 240 000 120 000 Navn Stilling Selskap Johannes D. Neteland Arild Apelthun Konsernsjef Finansdirektør TTS Group ASA TTS Group ASA Lennart Svensson Divisjonsdirektør TTS Port Equipment AB 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 Ivar K. Hanson Divisjonsdirektør TTS Marine AS 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 Inge Gabrielsen Divisjonsdirektør TTS Energy AS 60 000 5,91 60 000 9,10 120 000 Sum antall opsjoner til ledende ansatte 360 000 360 000 720 000 I løpet av 2011 har konsernledelsen innløst 180 000 opsjoner med en innløsningskurs på 7,55 pr.aksje. Opsjonen ble tildelt i 2009. Øvrige opsjoner tildelt i 2009 er utløpt. I henhold til fullmakter gitt av ordinær generalforsamling i 2010 og 2011 er det implementert opsjonsprogrammer for konsernledelsen. Konsernledelsen har gjennom disse programmene en fremtidig rett til å kjøpe et antall aksjer til en på forhånd avtalt kjøpesum som er lik markedskursen på det tidspunktet aksjeopsjon tildeles. Opsjonsverdi estimeres på tildelingstidspunktet ved bruk av opsjonsprisingsmodellen Black & Scholes (BS). Opsjonene har maksimalt to års løpetid med mulig utøvelse første gang etter ett år (50 %), deretter (12, 5%) pr. kvartal, noe som gir et veiet gjennomsnitt på 15 mnd. løpetid som er benyttet i BS. Opsjonspremie periodiseres over opsjonens løpetid på 2 år. Forventet volatilitet baseres på en kombinasjon av historiske data og skjønn. For opsjoner tildelt i 2009 er benyttet 74% volatilitet, for 2010 81 % og 81 % votalitet for 2011. For 2009 er det benyttet 2,95 % risikofri rente, 2,23 % for 2010 og 2,35 % for 2011. For 2011 er det kostnadsført opsjonskostnad med 1153 TNOK. Tilsvarende tall for 2010 var 2395 TNOK. Opsjonskostnad er klassifisert som lønn i resultatregnskapet. Arbeidsgiveravgift kostnadsføres når opsjoner realiseres. 118 Hydralift Marine AS TTS Port and Handling Equipment Holding AB TTS Port Equipment AB TTS Liftec Oy TTS Handling Systems AS Norlift AS TTS Marine Holding AB TTS Ships Equipment AS TTS Marine AB TTS Marine Shanghai Co Ltd TTS Marine AS TTS Singapore Ltd. TTS Greece Ltd. TTS Marine GmbH TTS Marine Inc. TTS-LMG Marine Cranes GmbH TTS Marine Ostrava s.r.o. TTS Marine Equipment Ltd TTS Marine S.r.l TTS Cranes Norway AS TTS Marine Korea Co. Ltd. TTS Hua Hai AB TTS Energy AS TTS Sense (Canada) Ltd TTS Sense Pte Ltd Singapore TTS Sense Drillfab AS TTS EDM Inc TTS Mexico Drillrig AS Drill Finance AS Eier Eierandel Valuta Aksjekapital Antall aksjer TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Marine AB TTS Marine AB TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Group ASA TTS Marine AB TTS Marine AB TTS Marine GmbH TTS Marine GmbH TTS Marine GmbH TTS Marine AB TTS Group ASA TTS Marine GmbH TTS Marine AB TTS Group ASA TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS TTS Energy AS 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 50 % 100 % 100 % 100 % 100 % NOK SEK SEK EUR NOK NOK SEK NOK SEK USD NOK SGD EUR EUR USD EUR EUR RMB EUR NOK KRW SEK NOK CAD SGD NOK USD MXN NOK NOK 100 000 100 000 100 000 76 500 950 000 500 000 100 000 2 500 000 2 000 000 200 000 2 000 000 1 141 813 200 000 255 646 190 000 25 000 310 291 15 728 611 10 400 500 000 1 513 390 000 100 000 2 000 380 100 100 000 1 000 000 100 000 50 000 100 000 100 000 1 000 1 000 1 000 1 020 95 000 500 1 000 2 500 2 000 3 500 1 000 1 141 813 2 000 5 000 1 900 1 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 400 076 10 100 000 100 000 1 000 50 000 100 000 100 000 119 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Note 12 Skatt Note 13 Betalingsmidler (Tall i 1000 NOK) (Tall i 1000 NOK) Endring utsatt skattefordel og utsatt skatt: 1.1.2010 Endring 2010 31.12.2010 Endring 2011 31.12.2011 -215 0 0 310 0 96 774 0 0 31 0 805 639 0 0 341 0 980 66 0 0 -155 0 -89 705 0 0 186 0 891 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 U tsatt s k att Anleggsmidler Fordringer Anleggskontrakter Pensjonsmidler Andre midlertidige forskjeller Sum utsatt skatt U tsatt s k att e ford e l Anleggsmidler Fordringer Varebeholdning Pensjonsmidler Andre avsetninger for forpliktelser Sum utsatt skattefordel 96 805 980 -89 891 Kreditfradrag til fremføring Godtgjørelse til fremføring Konsernallokert reduksjon av fremførbare underskudd Allokert endring knyttet til konvertibelt obligasjonslån Underskudd til fremføring Netto utsatt skattefordel Netto utsatt skattefordel -6 182 -1 260 0 0 -63 435 -70 781 0 0 0 0 16 244 17 047 -6 182 -1 260 0 0 -47 191 -53 653 0 0 18 400 11 611 -9 332 20 590 -6 182 -1 260 18 400 11 611 -56 523 -33 063 Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til andre midlertidige forskjeller Ikke balanseført utsatt skattefordel knyttet til godtgjørelse Netto utsatt skattefordel i balansen 3 798 1 260 -65 722 0 0 17 047 3 798 1 260 -48 676 0 0 20 590 3 798 1 260 -28 005 Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført som følge av at ledelsen mener det er sannsynlig at selskapet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt. Spesifikasjon av forskjeller mellom regnskapsmessig resultat før skatt og årets skattegrunnlag: Resultat før skatt Permanente forskjeller Endring i ligning i forhold til regnskap forrige år Endring i midlertidige resultatforskjeller Tilbakeført resultatandel datter og felleskontrollert virksomhet Konsernbidrag med skatt Anvendelse av underskudd til fremføring Årets skattegrunnlag 2011 -26 669 91 0 -89 -22 711 5 287 44 091 0 2 010 -261 108 186 0 805 231 192 90 795 -61 870 0 Sammensetning av skattekostnaden: Betalbar skatt Witholding tax fra aktivitet utenfor Norge Effekt av konsernbidrag på utsatt skatt Effekt av skatt på emisjonskostnader ført direkte mot utsatt skattefordel Konsernallokert reduksjon av fremførbare underskudd Endring i utsatt skatt Skattekostnad 0 63 -1 480 0 18 400 -11 849 5 134 0 20 -25 423 0 0 17 047 -8 356 2 011 0 0 0 2 010 0 0 0 -7 467 497 -6 359 18 400 63 0 5 134 -73 110 20 64 734 0 0 0 -8 356 Betalbar skatt i balansen: Betalbar skatt Skattevirkning av konsernbidrag Betalbar skatt i balansen Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28% av resultat før skatt: 28 % av resultat før skatt Permanente forskjeller Resultat i datter og felleskontrolert virksomhet Konsernallokert reduksjon av fremførbare underskudd Witholding tax fra aktivitet utenfor Norge Skatt av emisjonskostnader ikke resultatført Beregnet skattekostnad 120 2011 114 242 43 795 2010 5 239 108 574 2011 1 197 10 779 11 976 2010 1 004 1 010 2 014 Bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. Innskudd+ /trekk- på konsernkonto-ordningen pr 31.12. 1) Bundne banksinnskudd pr 31.12. utgjør 205 TNOK. Herav er 205 TNOK innestående på forskuddstrekkskonto. TTS Group ASA administrerer en konsernkontoordning. Det er innvilget kredittramme for konsernet på MNOK 119. I tillegg har TTS Group ASA en trekkfasilitet på MNOK 275. Netto innestående på konsernets konsernkonto pr 31.12.2011 var MNOK 104,4, herav utgjør innskudd fra TTS Group ASA MNOK 148,2. Innskudd fra TTS Group ASA som overstiger totale innskudd på konsernkontoordningen henføres som andre konserninterne fordringer. For trekkfasiliteter, pantestillelser og covenants henvises det til note 7, 8, 9 og 10. 1) Note 14 Annen kortsiktig gjeld (Tall i 1000 NOK) Avsatte feriepenger Andre avsetninger for kostnader Sum annen kortsiktig gjeld Note 15 Annen driftskostnad (Tall i 1000 NOK) Husleie, kostnader lokaler EDB-kostnader Markedsføring, reiser Øvrig Sum annen driftskostnad 2011 1 432 680 5 427 9 399 16 938 2010 1 374 1 027 4 643 11 089 18 132 Note 16 Nærstående parter Alle underliggende datterselskaper (note 5), felleskontrollerte virksomheter (note 5), og medlemmer av styret og toppledelsen er å anse som nærstående parter. Gruppen har foretatt flere forskjellige transaksjoner med underliggende selskaper og felleskontrollerte virksomheter. Alle transaksjoner er foretatt som del av den ordinære virksomheten og til armlengdes priser. Salg av varer og tjenester: Datterselskaper Felleskontrollert virksomhet 2011 28 138 - 2010 24 349 - Kjøp av varer og tjenester: Datterselskaper Felleskontrollert virksomhet - - Fordringer: Datterselskaper Felleskontrollert virksomhet 17 558 - 40 370 - Gjeld: Datterselskaper Felleskontrollert virksomhet 2 099 - 2 130 - Ba lans e post e r som følg e av kjøp o g salg av var e r o g tj e n e st e r : Opplysninger om styrets og konsernledelsens aksjer og opsjoner i selskapet følger av note 11. Det foreligger ingen andre avtaler eller transaksjoner med nærstående parter som har betydning for konsernets stilling eller resultat. 121 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Revisors beretning Note 17 Finansposter og valutagevinst/-tap (Tall i 1000 NOK) Resultat fra investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Utbytte Renteinntekt til foretak i samme konsern Rentekostnad på gjeld til kredittinstitusjoner Annen finanskostnad Netto valutagevinster (tap) Sum 2011 2011 21 834 877 48 856 1 017 0 -11 634 -76 859 -2 361 3 393 -14 878 2010 -232 083 891 63 852 912 0 -16 552 -61 794 -5 912 -762 -251 448 2011 19 704 -16 312 3 393 2010 35 872 -36 634 -762 VAL UTA G E V I N ST / - TA P Valutadifferanser inntektsført og kostnadsført i resultatregnskapet er som følger: Valutainntekt Valutakostnad Sum Valutainntekter og valutakostnader er nettopresentert som annen finanskostnad. Note 18 Hendelser etter balansedagen Det er ikke foreslått utbytte til aksjonærene for regnskapsåret 2011. Konsernet publiserer løpende meldinger knyttet til vesentlige hendelser til Oslo Børs. Vesentlige enkeltkontrakter som er meddelt Oslo Børs, og som er inngått etter årsskiftet utgjør ca 23 MNOK for Marinedivisjonen, ca 20 MNOK for Port and Logistics divisjonen, og ca 815 MNOK for Energy divisjonen, hvorav 730 MNOK er knyttet til salg av drillingpakker til OSX i Brasil. Konsernet har ikke mottatt melding om prosjektkansellering av vesentlig betydning etter årsskiftet. Den 27. desember 2011 inngikk TTS Group ASA vilkårsavtale med et banksyndikat knyttet til refinansiering av konsernets bankengasjementer. Endelig engasjementsavtale ble inngått den 23.februar 2012 med et banksyndikat bestående av Nordea, SEB (Skandinaviske Enskilda Banken) og Sparebanken Vest. Den nye engasjementsavtalen erstatter eksisterende kreditt fasiliteter, bedrer konsernets muligheter for garantistillelser samt bidrar til å bedre konsernets fleksibilitet knyttet til forefall på foreliggende obligasjonslån. Ytterligere informasjon er gitt i note 10. TTS Group ASA har den 18. april 2012 inngått avtale om å selge sin boreutstyrsvirksomhet, som er en del av TTS Energy divisjonen, med relevante datterselskaper til Cameron International Corporation (NYSE: CAM) for 270 USD millioner, pluss en omsetningsbasert earn-out over en 3-årsperiode. Offshore Handling, som også er en del av TTS Energy divisjonen, er ikke inkludert i salget. Transaksjonen styrker TTS Group sin finansielle posisjon og gir mulighet for vekst og utvikling av gruppen og de andre virksomhetsområdene TTS Marine, TTS Port & Logistics og Offshore Handling. Transaksjonen før earn-out, vil gi TTS Group en regnskapsmessig gevinst på rundt 300 millioner NOK, og transaksjonen forventes å bli gjennomført i andre kvartal 2012. Transaksjonen er underlagt vanlige vilkår, herunder godkjennelse fra relevante konkurransemyndigheter. Salget er et aktiv skritt fra TTS sin side i den pågående videreutvikling av boreutstyrsindustrien, og er industrielt riktig for både gruppen som helhet og for boreutstyrsvirksomheten særskilt. Boreutstyrsindustrien beveger seg mot større, mer integrerte enheter med et bredere produkt og servicetilbud. Cameron vil med sitt internasjonale salgs- og servicenettverk bli en god eier og er i en bedre posisjon til å videreutvikle virksomheten. Med salget vil TTS Group gå ut av boreutstyrsindustrien, både offshore og onshore. TTS Group vil imidlertid beholde og videreutvikle sin offshore håndterings- og kranvirksomhet (Offshore Handling), som ikke er inkludert i salget. TTS Group avsluttet 2011 med sitt beste driftsresultat noen sinne. Resultat var drevet av sterke resultater i Marine divisjonen. TTS Marine har en unik posisjon i det kinesiske og sør-koreanske markedet, med verdifulle langsiktige samarbeidspartnere. TTS forventer at shipping industrien vil gjennomgå en betydelig restrukturering etter flere år med lavkonjunktur, og TTS Group er nå godt posisjonert for å delta i denne utviklingen. 122 123 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 (Revisors beretning) Erklæring fra styrets medlemmer og daglig leder Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2011, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet med gjeldende regnskapsstandarder/IFRS og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står overfor. Bergen, 23. april 2012 Styret i TTS Group ASA Trym Skeie Kjerstin Fyllingen STYRETS LEDER Jarle Dyrdal STYREMEDLEM 124 Anne Breive STYREMEDLEM STYREMEDLEM Jan Magne Galåen STYREMEDLEM Bjarne Skeie STYREMEDLEM Karen T. Mørkestøl STYREMEDLEM Johannes D. Neteland KONSERNDIREKTØR 125 TTS G RO U P – ÅRS RAP P ORT 2011 Selskaper i TTS Group Organisasjon tts group Johannes D. Neteland KONSERNDIREKTØR deck equipment MARINE ENERGY PORT AND LOGISTICS Ivar K. Hanson Inge Gabrielsen Lennart Svensson DIVISJONSDIREKTØR DIVISJONSDIREKTØR DIVISJONSDIREKTØR cargo access SERVICES JV/MGMT Per Croner Arne Knudsen Edgar Bethmann TTS Marine AB TTS Marine AS Vollrath Schuster Per Croner Ivar K. Hanson TTS-LMG Marine Cranes Gmbh TTS Ships Equipment AS TTS Marine Inc. Vollrath Schuster Jan-Magnar Grøtte TTS Marine (Shanghai) Co. Ltd. Ketil Skjeggedal TTS Kocks Ostrava s.r.o. Thomas Fojtik Torstein Svane TTS Marine s.r.l. TTS Vietnam Thomas Axelsson Dan Magnusson TTS Korea Marcus Bergmann TTS Hui Hai Ships Equipment Co. Ltd. Madame He Pu TTS Bohai Machinery Co. Ltd. Li Dali TTS Energy AS TTS Liftec Oy Inge Gabrielsen Olli Mäkinen TTS Sense Canada Ltd.. TTS Port Equipment AB Mark Skawronski Lennart Svensson TTS Sense Singapore Ltd. TTS Handling Systems AS Bergtor Haugaa Rolf-Atle Tomassen TTS Energy (China) Co. Ltd. Clement Feng TTS Marine Korea Co. Ltd. TTS Singapore Pte. Ltd. TTS do Brazil Marcus Bergmann Maurice Tan de Souza Araujo TTS Marine Equipment (Dalian) Co. Ltd. Göran Bertilson Sist oppdatert: 23. april 2012 126 TTS Greece Ltd. Dimitris Manolias T SJEK K IA NO R GE SING A PORE TTS do Brazil Av. Elias Agostinho 340 Suite 807 - Petro Office Imbetiba Macaé-RJ, 27913-350 Tel: +55 22 3311 6647 Fax: +55 22 3311 6647 TTS Kocks Ostrava s.r.o. U Reky 808 CZ-720 00 Ostrava-Hrabová Tel: +420 596 782 708 Fax: +420 596 782 707 [email protected] TTS Group ASA Folke Bernadottes vei 38 Postboks 3577 Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 94 74 00 Fax: +47 55 94 74 01 [email protected] C ANADA F inland TTS Sense Singapore Pte Ltd 16 Enterprise Road Enterprise 10 Singapore 627699 Tel: +65 68 67 90 65 Fax: +65 62 64 40 11 [email protected] TTS Energy Canada Lts 6708–75th Street Edmonton, Alberta Canada T6E 6T9 Tel: +1 780 430-1833 Fax: +1 780 430-1834 [email protected] TTS Liftec Oy Sorkkalantie 394 33980 Pirkkala Tel: +358 3 3140 1400 Fax: +358 3 3140 1444 [email protected] TTS Energy AS Andøyfaret 3 NO-4623 Kristiansand Tel: +47 380 000 570 Fax: +47 380 000 572 [email protected] T YSK L AND Folke Bernadottesvei 38 Postboks 3566 Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 34 84 00 Fax: +47 55 34 84 01 [email protected] K IN A Vollrath Schuster TTS Marine GmbH B R ASIL Joao Manoel TTS Hua Hai Ships Equipment Co Ltd 18th floor, 3255 Zhou Jia Zui Road CN-200093 Shanghai Tel: +86 21 6539 8257 Fax: +86 21 6539 7400 [email protected] TTS Bohai Machinery (Dalian) Co Ltd Beihai Industrial Park Sujia, Dalianwan Street Ganjingzi District CN-Dalian Tel: +86 411 8711 2670 Fax: +86 411 8711 2702 [email protected] TTS Marine (Shanghai) Co Ltd No.389 GaoDong No 2 Rd GaoDong Industrial Park Pudong CN-Shanghai 200137 Tel: +86 21 5848 5300 Fax: +86 21 5848 5311 [email protected] TTS Marine Equipment (Dalian) Co Ltd Tuchengzi Cun Dalianwan Street Ganjingzi District CN-Dalian 116034 Tel: +86 411 8711 9663 Fax: +86 411 8711 9678 [email protected] TTS Marine GmbH Wachtstrasse 17–24 DE-28195 Bremen P.O. Box 104080 DE-28040 Bremen Tel: +49 421 52008-0 Fax: +49 421 52008-20 [email protected] TTS-LMG Marine Cranes GmbH Gutenbergstrasse 1 DE-23611 Bad Schwartau Tel: +49 451 4501 0 Fax: +49 451 4501 392 [email protected] H EL L AS TTS Greece Ltd Skouze 1 18535 Piraeus Tel: +30 210 42 94 480 Fax: +30 210 42 93 933 [email protected] ITAL IA TTS Marine s.r.l. Ponte Colombo IT-16126 Genova Tel: +39 010 24 81 205 Fax: +39 010 25 43 191 [email protected] K or ea TTS Marine Korea Co Ltd #1664–10, Songjeong-Dong Gangseo-Gu Busan 618-819 Korea Tel: +82 51 831 8401 Fax: +82 51 979 5610 [email protected] TTS Handling Systems AS Holterkollveien 6 P.O. Box 49 NO-1441 Drøbak Tel: +47 64 90 79 10 Fax: +47 64 93 16 63 [email protected] Sense Drillfab AS Spjotneset Postboks 13 NO-4685 Nodeland Tel: +47 48 03 05 00 Fax: +47 38 18 90 01 [email protected] TTS Ships Equipment AS Folke Bernadottesvei 38 P.O. Box 3517, Fyllingsdalen NO-5845 Bergen Tel: +47 55 11 30 50 Fax: +47 55 11 30 60 [email protected] TTS Marine AS Barstølveien 26 Servicebox 602 NO-4606 Kristiansand Tel: +47 38 04 95 00 Fax: +47 38 04 93 41 [email protected] TTS Singapore Ltd 16 Enterprise Road Enterprise 10 Singapore 627699 Tel: +65 68 67 90 70 Fax: +65 62 64 47 30 [email protected] SVERIG E TTS Marine AB Kämpegatan 3 SE-411 04 Göteborg Tel: +46 31 725 79 00 Fax: +46 31 725 78 00 [email protected] TTS Port Equipment AB Kämpegatan 3 SE-411 04 Göteborg Tel: +46 31 725 79 00 Fax: +46 31 725 78 04 [email protected] U SA TTS Marine Inc 6555 North Powerline Road, Suite #410 Fort Lauderdale, FL 33309 Tel: +1 954 493 6405 Fax: +1 954 493 6409 [email protected] VIE TNA M TTS Vietnam 4th Floor, Harbour View Building No 4, Tran Phu Street Haiphong City, Vietnam Tel: +84 31 36 86 518 Fax: +84 31 36 86 516 [email protected] 127 A LF GU NDE R SE N TTS Group ASA Folke Bernadottesvei 38, PO Box 3577 Fyllingsdalen, N-5845 Bergen, Norway Tel: +47 55 94 74 00, Fax: +47 55 94 74 01 E-mail: [email protected] www.ttsgroup.com 128
© Copyright 2024