Obs! Obs! Artsobs!
Med 10 millioner registreringer har
Artsobservasjoner.no på 6 år vokst seg
til å bli verdens 3. største åpne database
for naturobservasjoner basert på
publikumsbidrag.
”10.000 bidragsytere kan ikke ta feil”, mener Even
W. Hanssen fra SABIMA og kartleggingskoordinator
for ville vekster i nettportalen. ”Artsobservasjoner.no
viser hvordan noe som hver for seg er ubetydeligheter
løftes opp til å bli potensielt forskningsmateriale når
det framstår samlet. Det blir i denne sammenhengen
like viktig om du registrerer årets første hestehov
foran huset ditt hvert år, som det første funnet av en
soppart som er ny for Norge. Det er den akkumulerte
datamengden som teller”.
Artsobservasjoner.no er forskningsdugnad i praksis.
Nettstedet består av seks selvstendige moduler.
Rapportsystemet for fugler er storebroren, med over
80 % av alle registreringer. Som en god nr. 2 kommer
vekster inkludert sopp med 10 %. Så kommer
småkryp, virveldyr, fisk og store rovdyr. Vekstermodulen er et samarbeid mellom om Norsk botanisk
forening og Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Forholdet mellom sopp og planter i basen er ca 1:3.
Nettportalen og databasen er et prosjekt i
Artsdatabanken i Trondheim. Det er en nasjonal
kunnskapsbank for naturmangfold som skal formidle
oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og
naturtyper til alle grupper over hele landet. Målet er
både å få inn nye registreringer og å systematisere og
publisere eksisterende.
Artsobservasjoner.no er integrert i Artskart, som
er en selvstendig løsning som omfatter mye mer enn
det som ligger i Artsobs. Faktisk inkluderer Artskart
over 100 databaser og man jobber kontinuerlig med å
inkludere flere. Dette er samlinger fra naturhistoriske
museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og
frivillige organisasjoner, samlet inn gjennom mer enn
hundre år. Før Artsdatabanken ble etablert var dette
kunnskap som i praksis var utilgjengelig for aktiv
bruk av samfunnet.
Kantarellstedet mitt
I starten var det en del skepsis til å publisere
funnsteder. Det betyr jo at man gir fra seg de gode
soppstedene. Likevel er det mengder av registreringer
av god matsopp som kantarell og steinsopp. Slik blir
Artsobservasjoner også en god kilde til å se hvordan
vanlige sopparter er utbredt. Dette er kunnskap som er
viktig for en soppsanker som vil få en retning på turen.
22
”Sopplukking er sjelden en trussel mot
forekomsten”, hevder Even. ”Sopp tåler generelt
mer høsting enn for eksempel planter. Derfor er
jeg ikke redd for å publisere soppfunn, selv om det
inviterer til kom og plukk. For uansett er skogbruket
og arealendringer generelt en mye større trussel
enn enkeltpersoner som leter seg fram til steder via
Artskart.”
Diskusjonen om offentliggjøring blir mer
spissformulert når den handler om funn av sjeldne
arter. Noen mener at det beste er å holde det for seg
selv. Men SABIMA praktiserer et åpenhetsprinsipp
og mener det er strategisk riktig å publisere. ”Vi
mener det beste er at en sjelden forekomst er offentlig
kjent, ”, hevder Even. ”Det betyr at flere får en
ansvarsfølelse for at den skal bevares, folk passer
på. Og når den er kjent i utgangspunktet, er det også
mye vanskeligere for grunneiere og forvaltning å
gjøre arealendringer. Når alt ligger på bordet helt fra
starten, er det lettere å finne alternativer uten at folk
går i skyttergravene sine.”
Kvalitetsregisteringer
Even er valideringsekspert på piggsopper og en
del planteslekter. Hvert år sjekker han ”noen tusen
registreringer”. ” Vi trenger flere eksperter”, sier
han, og oppfordrer flere slike til å bli med på
dugnaden. ”Det er ingen grunn til skepsis, de fleste
registreringene er av høy kvalitet. Det eneste vi
mangler er at en ekspert setter siste kronen på verket”.
Valideringen av de sjeldne funnene er selvsagt
viktig for kvaliteten. Men utgangspunktet er
gjennomgående meget bra. Even mener det ligger god
selvjustis og selvdisiplin i å legge ting ut offentlig.
Når man vet at alle kan se registreringen, bildet,
koordinatene, beskrivelse av voksested, så skjerper
man seg. Du knytter navnet ditt til funnet, ofte også
epostadresse. Folk kan kontakte deg for spørsmål.
Han ser også at det etter hvert finnes flere
”mikroeksperter” enn allvitere. Kanskje du bare vil
lære deg det du har rundt huset eller hytta? Sopp
i Haldendistriktet? Bare fremmedarter? Jo mer
spesialisert registreringen er over tid, jo mer troverdig
blir det.
Brukervennlig?
Artsobservasjoner.no ble publisert i mai 2008 og ble
en umiddelbar suksess. Mange klager likevel over at
løsningen ikke er den enkleste å jobbe med, og kan
ha rett i det. Likevel er det over 10.000 brukere som
klarer det, og det legges inn flere tusen observasjoner
SN - 2/2014
hver dag.
Nils Valland fra Artsdatabanken forteller at
Artsobservasjoner 2.0 er på vei. ”Hvis det går etter de
planene som gjelder nå, skal den være klar til slutten
av året 2014”, sier han. ”Den nye løsningen vil gjøre
det lettere å registrere og det vil være en mye bedre
kartfunksjonalitet på plass”. Versjon 2.0 vil også
gjøre det mulig å utvikle eksterne tilleggsløsninger,
såkalte app-er. Det gjør det mulig for eksempel å lage
en løsning for direkte registrering med smarttelefon.
”Våre planer tar sikte på at en løsning for dette vil
være på plass våren 2015, fortsetter Valland. ”Men alt
blir publisert med åpen kildekode og hvem som helst
kan dermed lage løsninger”.
I mellomtiden vokser datamengden jevnt og
trutt. I midten av mai passerer det totale antallet
registreringer på ville vekster 950.000 , som betyr at
vi denne høsten faktisk vil runde én million . Klarer
vi å få det til å bli en sopp og ikke en plante? Oddsen
SN - 2/2014
er 1:3. Karplanter har 80-90.000 registreringer i året,
sopp ca 25.000. På forsiden av Artsobservasjoner.no
kan du følge med, de daglige tallene blir oppdatert
hvert 15. minutt. Dette kan bli en thriller....
23
Hva kan Artsobservasjoner brukes til?
Det er verdt å bruke litt tid på Artsobservasjoner for
å lære seg hvordan den fungerer. Når du skjønner
systemet, kan du få ganske iøynefallende og visuell
informasjon om artene og hvordan de vokser i Norge.
For eksempel steinsopp Boletus spp, som omfatter
fire viktige arter: Steinsopp, rødbrun steinsopp,
bleklodden steinsopp og eikesteinsopp. Kartene over
registreringer i Norge bekrefter alt om voksestedene.
Steinsopp er en tilpasningsdyktig art og du ser den
er registrert over hele landet. Rødbrun steinsopp
vokser med furu, og har litt mindre utbredelse. Men
2
1
3
4
Disse fire kartene viser steinsopp-registreringene for
perioden 2008 til idag, slik du får presentert det på
Artsobservasjoner.no. Du kan zoome inn dit du ønsker
og få detaljer om hvert enkelt funn.
24
det finnes furuskoger lenger nord enn den nordligste
registreringen. Noen som føler seg kallet til å lete?
Bleklodden steinsopp er en mye mer varmekjær art og
det ser du på funnstedene helt sør i landet. Men også
her kan du lete etter mer nordlige lokaliteter, det må
det være mulig å finne. Den siste er eikesteinsoppen,
med bare ett registrert funn. Dette er arten som er
vanlig i Sør-Europa, altså den mest varmekjære. Kan
klimaendringene gjøre at den dukker opp her også?
Bli med på jakten....
1. 2. 3. 4. Steinsopp Boletus edulis (679 funn).
Rødbrun steinsopp Boletus pinophilus (112 funn).
Bleklodden steinsopp Boletus reticulatus (112 funn).
Eikesteinsopp Boletus aereus (1 funn)
SN - 2/2014