Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp • En av de største organismegruppene , ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen • Fleste mikroskopisk små, en mindre gruppe kalles storsopper, i Norge ca 3 300 arter • Mangler bladgrønt (klorofyll), kan ikke binde luftens karbondioksyd og solenergi • Eget rike: FUNGI, sidestilt med dyre- og planteriket Soppene skaffer seg næring ved: • nedbryting av organismer (parasitter –for eksempel honningssopp) • leve på dødt organisk stoff (saprofytter) • Symbiose (mykorrhiza – sopprot) her skjer en stoffutveksling mellom tre og sopp, soppene leverer vann og mineraler til treet, får tilbake organiske forbindelser Bestemmelse av sopp • Bruk sansene (syn, lukt, smak, kjensle, hørsel) • Hattens form/underside • Stilkens form • Skivene, farge, form • Hylster, ring • Kjøttets karakter • Sporepulverfarge Soppgrupper: • • • • • • • • • Skivesopp Rørsopp Poresopp Piggsopp Kantarell Klubbesopp Røyksopp Morkler Begersopp Kantareller Piggsopper • • • • Har pigger under hatten Alle lyse piggsopper er spiselige Blek piggsopp Rødgul piggsopp • Skjellpiggsopp (nesten spiselig) Piggsopper Rørsopper • Rørsoppene har et tykt, svampete rørlag på undersiden av hatten • Ingen rørsopper i N er giftige, mange er utmerkede matsopper. • Unngå rørsopper med rødt eller rosa på røråpningene eller stilken • Matsoppene fordeles på tre slekter: rørsopp, kusopp og skrubber • Steinsopp er en av de beste matsoppene vi har • Kan forveksles med gallerørsopp som er meget besk • Vær forsiktig med rødskrubb, giftig som rå, krever solid varmebehandling (15-20 min) Steinsopp Rødskrubb L. versipelle Poresopp • Fåresopp (blir gul eller gulgrønn ved opvarming, smaken minner om fårekjøtt) • Franskbrødsopp (rosa eller orange fargetone, hvitt porelag, blir ikke gult) besk smak Fåresopp Skivesopper • Hvis soppen har sprøtt kjøtt, ”oste-konsistens” (kan ikke trevles) så er det enten kremle eller riske • Hvis stilken kan flekkes opp i lange trevler/fibre så er det ikke kremle eller riske men en av de andre skivesoppene (røkla) • Risker kan skilles fra kremler ved at de har melkesaft (gulrotfaget, klar, melkeaktig, gul) • Kremler kan (som de eneste sopper) smakes på Risker • ”sprø” konsistens • har melkesaft • Hvis gulrotfarget melkesaft så er det enten graneller furumatriske, begge spiselige • Mandelriske, som har hvit melkesaft, er også spiselig. Lukter som skalldyr • Flere av de andre riskene er spiselige etter forvelling - i Øst-Europa er bruken mer utbredt enn i N. (skjeggriske, rødbrun pepperriske) Kremler • • • • Mange arter, svært fargerike Sprø, osteaktig konsistens Milde kremler er spiselige Skarpe kremler er uspiselige og et par av dem er (svakt) giftige • Mandelkremle og nøttekremle er supre • Alle grønne kremler er spiselige • Sildekremle er god men lukter av krabbe eller sildelake Andre skivesopper • • • • • • • Knippesopper Blekksopper Fluesopper Slørsopper (inkl. rimsopp) Sjampinjonger Musseronger Parasollsopper Blekksopper • Matblekksopp – kjempegod til stuing • Grå bleksopp – skummel sammen med alkohol, antabusvirkning Fluesopper • • • • • Hatten løsner lett fra stilken Skivene er hvite og vokser ikke inn til stilken Stilken kan ha ring eller ikke Foten på stilken har slire eller skjellkranser De fleste fluesoppene er giftige, hvit og grønn fluesopp er dødelige • Rødnende fluesopp er spiselig etter forvelling • Ringløse fluesopper er spiselige Hvit fluesopp Slørsopper • Kun rimsoppen er spiselig, men tar opp cesium • Alle andre går vi forbi • Butt og spiss giftslørsopp (Sandefjordskantarell) er dødelig giftige • Slørsoppene har slørrester på stilk og hattrand Spiss giftslørsopp Plukketips • Plukk i kurv, event. papirpose (plastpose er bannlyst) • Plukk kun frisk sopp • Bruk kniv, gjerne med børste på • Grovrens i skogen • Spis aldri sopp du ikke er 100 % sikker på • Oppsøk soppkontrollen for å bestemme sopp du ikke er sikker på • ”Ukjent” sopp bør holdes for seg selv i kurven Unngå forgiftning • Ikke spis sopp som du ikke kjenner eller som har utypisk utseende • Ikke spis gammel eller råtten sopp • All sopp bør varmebehandles før den spises • Ikke oppbevar fersk sopp i plastposer uten lufttilgang over lengre tid • Ikke prøvesmak ukjent sopp- giftig sopp kan ha mild smak • Bruk oppdatert norsk sopplitteratur Behandling/oppbevaring • • • • • • • • Gå gjennom og finrens soppen Kan oppbevares noen dager i kjøleskap Forvelleing/sammenkoking Fryses (rå eller forvellet) Tørking Steking (jernpanne, ikke teflon) Soya Til garnfarging Mer interessert i sopp ? • Bli medlem i Norges sopp- og nyttevekstforbund www.soppognyttevekster.no • Lokalforening: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening, Neslekremla www.neslekremla.no • Tidsskriftet: Sopp og nyttevekster,4.g. pr. år • Turer. Soppkontroll i samarbeid med Mattilsynet