Soppkontroll – er det viktig?
Kommunal soppkontroll i Oslo i 75 år
Hver høst strømmer ivrige sopplukkere med fulle kurver
til soppkontroller som finnes rundt om i landet vårt
– er det matsopp eller uspiselige og giftige sopp de har
tatt med seg fra skogen? Ja, det kan soppkontrolløren
avgjøre.
Oslo Helseråd vedtok 6. februar 1932: ”Sopp som skal
torvføres eller skal selges i Oslo, må ikke frembys til salg
uten å ha vært fremstillet for en av helserådet godkjent
kontroll”.
De første kontrollørene
Oslo var den første byen som fikk opprettet en
soppkontroll hvor det har foregått kontroll av matsopp i
mer enn 75 år. Den aller første kontrollen ble opprettet
av Nyttevekstforeningen i 1931 for å få opp soppsalget
i byen, og ikke først og fremst for kontroll av sopp for
private. Den holdt til på Nytorvet i Oslo (det senere
Youngstorget), og Chr. Fr. Bøhme var den første
soppkontrolløren. Daglig i 14 dager i 1931 kontrollerte
han den soppen som ble omsatt på torget.”Denne
soppkontrollen som vil være av stor betydning for
økning i soppsalget, vil forhåpentlig fremtidig komme i
fastere spor” kunne man lese i Nyttevekstforeningens
årsmelding for 1931. Og allerede året etter, i 1932, ble
soppkontrollen offentlig da Oslo kommune overtok.
Oslo Helseråds Soppkontroll var etablert. Senere kom
kontrollen inn under Næringsmiddelkontrollen, deretter
Næringsmiddeltilsynet, Etat for miljørettet helsevern, og
fra 2004 ble den statlig og hørte inn under Mattilsynet i
Oslo.
Etter at Bøhme i 1941 ble ansatt som statskonsulent
i sopp, reiste han omkring i landet og fikk opprettet
SN - 1/2009
soppkontroll i en rekke byer i Sør-Norge. Dette betydde
selvfølgelig enormt for den mentalitetsendring som måtte
til for at folk flest skulle begynne å nytte sopp. Senere ble
det også opprettet soppkontroll ved flere helseråd i landet
etter mønster fra Oslo Helseråd.
Invitasjon fra 5. juli 1942.
ANNA-ELISE TORKELSEN
- [email protected]
41
Soppkontrollørene hadde ingen formell utdannelse.
Bøhme, den første offentlige soppkontrollør, var ikke
mykolog, men hadde den matnyttige soppen som hobby.
Og på det feltet hadde han drevet det meget langt.
Han skrev ”Norsk Soppbok” og ”Lommesoppbok”
som begge fikk enormt stor betydning. I 1941 fikk
Bøhme den nyopprettede stillingen som statskonsulent
i matnyttig sopp. Hverken Kristian Horn, som overtok
arbeidet som soppkontrollør på Youngstorget frem til
1948, Jens Stordal, Finn-Egil Eckblad (1949-53) eller
andre som utførte kontrollørarbeidet var det vi i dag
kaller ”soppsakkyndige”. Den utdannelsen står Horn,
Stordal og Eckblad sammen med Ove Arbo Høeg bak.
Da Gudbjørg Hanssen ble ansatt av Oslo Helseråd som
offentlig soppkontrollør, var hun den første med eksamen
som soppkontrollør. Det var i 1953!
heller ikke hendt en eneste ulykke som følge av feil fra
soppkontrollørens side.
At kursene har vært så vellykkede skyldes i vesentlig
grad det arbeid som Eckblad, Stordal, Høeg og Horn
nedla i denne saken. Horn laget en detaljert plan for
hva kurset skulle omfatte. Ellers var ikke kurset mer
systematisk enn høyst nødvendig. Opp i gjennom
årene har det ikke vært grunn for å endre mye i dette
kursopplegget. Etter 1963 ble det avholdt bare én
eksamen, ”Prøve for soppsakkyndige”, og minstekravene
hetende ”Pensumliste”.
I dagene før ”Prøve for soppsakkyndige” ble avholdt
om høsten, var det en strøm av kandidater som kom til
soppkontrollen for å se på soppen som kom inn, og de
fikk ofte prøve seg ”som kontrollør”.
Arbeidet på kontrollen 1932-1978
Utdannelse av soppkontrollører/
Bøhme, som hadde ansvaret for kontrollen, hadde
soppsakkyndige
behov for assistenter. Oddleif Berg
Fra 1952 startet
var landbrukskandidat og ansatt i
Nyttevekstforeningen en ny serie
Nyttevekstforeningen for å ta seg av
med soppkurs. Disse tok først
henvendelser om sopp. Om en annen,
og fremst sikte på å utdanne
Kjeldsen, har jeg ingen opplysninger.
offentlige soppkontrollører for de
Foruten Berg og Kjeldsen vikarierte
kommunale helserådene, dernest
også Arne Bratsberg og Fr. Printz Bagge
utdannelse av soppsakkyndige i
for Bøhme.
alminnelighet. Hensikten var at de
Lokalene i Basarhallene på
som hadde avlagt den etterfølgende
Youngstorget åpnet kl. 07.00 om morgen
eksamen skulle ha en viss
for å kontrollere den soppen som skulle
minstekunnskap (”Minstekravene”)
omsettes på torget. Senere på dagen
om et bestemt utvalg av spiselige
kunne privatfolk komme med sin fangst.
sopp og giftige eller ubrukelige
Kontrollen var åpen alle ukedagene,
forvekslingsarter. Denne eksamen
mandag-lørdag. Kontrollørene sorterte
sorterte under Helsedirektoratet,
og veide all sopp og laget rapport etter
og den skulle garantere at de som
endt sesong. Rapportene ble publisert i
har bestått denne eksamen trygt
Våre Nyttevekster helt frem til 1982.
Fra Våre Nyttevekster 1932 viser to
kontrollører (Berg og Kjeldsen) i arbeid
kan overlates ansvaret for en
Etter Bøhme hadde Horn, Stordal
med å kontrollere sopp på Youngstorget. og Eckblad ansvaret til Gudbjørg
offentlig soppkontroll. Det har da
42
SN - 1/2009
Fra en statistikk som Arne Bratsberg utarbeidet i 1950.
Hanssen kom til kontrollen i 1954. Hun var leder frem
til Gro Gulden overtok i 1964-65. I 1966 hadde Tove
Hafnor (Andersen) Dahl ansvaret og i 1967-69 Dag M.
Guttormsen. Deretter overtok Kristian Horn igjen i 197073. Unn Gehrken var leder i 1974-78.
Det ideelle både for kommunen og publikum, ville
vært om en fast ansatt i etaten var soppsakkyndig og
utførte kontrollene i vanlig arbeidstid. Flere av etatens
ansatte har gått på kurs, og et par har også tatt eksamen,
men det er bare Inger Marie Øymo som tok eksamen
i 1992 som har hatt vanlige vakter. Helt siden Horns
tid i 1942 har kommunens soppkontroll hatt et nært
samarbeid med ─ og vært betjent av ─ personer med
tilknytning til Universitetet i Oslo, ansatte mykologer og
studenter.
Soppkontrollen i Oslo – nedlegges den?
Det viste seg vanskelig å finne en person med tilknytning
til Universitetet i Oslo som kunne påta seg ansvaret
for soppkontrollen, og da Unn Gehrken ikke ønsket å
fortsette etter 1978-sesongen, gikk det mot nedleggelse
av en offentlig soppkontroll i Oslo. Dette var langt
fra ønskelig. Gro Gulden, konservator ved Botanisk
museum og soppkontrollør, engasjerte seg i saken.
Tore Tjaberg, byveterinær og leder for Oslo Helseråd,
avd. for kjøtt- næringsmiddelkontroll, gikk sterkt inn
for at soppkontrollen skulle opprettholdes. Dette fikk
han medhold i av sykehusrådmannen i juni 1979: ”Det
SN - 1/2009
bør opprettes et fast engasjement
for en faglig ansvarlig og leder for
soppkontrollen i Oslo”. Det var
undertegnede som fikk stillingen og
hadde den til jeg sa den opp våren
2007. Leder og kontrollører skrev
timelister for utført arbeid og ble
lønnet etter kommunens lønnssystem.
Både yrkesplukkerne og private
var avhengige av soppkontrollen.
Interessen for sopp tok seg veldig opp på åtti- og nittitallet. Det viste den store aktiviteten på kontrollen
hele høsten igjennom fra den åpnet ca. 1. august og til
oktober/november da den stengte. Det ble fort klart for
meg at jeg ikke kunne være tilstede daglig på kontrollen.
Derfor måtte jeg ha kontakt med soppsakkyndige som
i tillegg til meg selv kunne stå for kontrollarbeidet.
En vaktliste måtte lages, og det var et krevende arbeid
– opptil 7 soppsakkyndige var i arbeid i løpet av en
sesong. Mandagene stod det lange køer av folk og ventet
på å slippe til. Det var behov for mer enn én kontrollør
på slike dager. Yrkesplukkere ble det etter hvert færre av,
men de kom alltid først i køen.
Det ble utdannet nye soppsakkyndige hvert år, og det
ga status blant de soppsakkyndige å kontrollere sopp ”på
Youngstorget”. Antall dager kontrollen var åpen ble færre
– fra 6 ukedager (1932-1987) , 4 (man/tirs/fre/lør i 1988),
til 3 (man/tirs/fre i 1991), 2 (søn/man 1992), og fra 2005
av, bare søndagskontroller. Reduksjonen i antall dager
hang først og fremst sammen med at yrkesplukkerne
sluttet å komme til kontrollen. Sopp ble fortsatt plukket
for salg, men levert direkte til grosserer uten å gå om
soppkontrollen. Kontroll av sopp både for yrkesplukkere
og private var gratis frem til 1991, da kommunen innførte
en avgift på kr. 20,-/kurv. Dette var ikke populært – folk
var vant til at soppkontroll var et gratistilbud, og i 2004
forsvant avgiften igjen.
Artikkelen fortsetter i senere nummer.
43