Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser – från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 www.hsh.no Hva jeg skal snakke om • Systematisk beredskapsarbeid • Læring i forbindelse med (samvirke)øvelser • Evaluering av innsatser (øvelser og reelle hendelser) • Oppsummering: Sammenhengen mellom evaluering, læring og systematisk beredskapsarbeid www.hsh.no Systematisk beredskapsarbeid www.hsh.no Beredskapsarbeid i Norge generelt • Sivilbeskyttelsesloven – Forskrift om kommunal beredskapsplikt – Forskrift om industrivern • Brann- og eksplosjonsvernloven – Dimensjoneringsforskriften – Storulykkeforskriften • Helseberedskapsloven – Forskrift om krav til beredskapsplanlegging www.hsh.no ROS‐analyse Evaluering Beredskapsplan Øvelser Beredskapsarbeid i olje- og gassindustrien NORSOK STANDARD Z‐013 (Ed. 3, Oct. 2010) www.hsh.no Faser i beredskapsarbeidet Uønsket hendelse Forebygging Skade‐ begrensning Forberedelse Etterarbeid Tid (Hammervoll, 2014) www.hsh.no Systematisk beredskapsarbeid Lovkrav ROS‐ analyse Tidligere erfaringer Beredskapsanalyse Ytelseskrav Dimensjonerende krav Beredskapsplan/ Beredskapsordning Evaluering Opplæring, trening og øvelser Normalisering Håndtering og skadebegrensning Hendelse www.hsh.no Varsling og mobilisering Beredskapsanalyse er (bør være) sentral Beredskapsanalysen har som formål å identifisere: • Hvilken ambisjon virksomheten har for sin beredskap – Hvilke beredskapssituasjoner/uønskede hendelser skal vi etablere beredskap for å kunne håndtere? – Hvilke krav til respons på og håndtering av de valgte beredskapssituasjonene skal beredskapen oppfylle? • Hvilke ressurser (personell, utstyr, kompetanse etc.) som er nødvendig for å kunne respondere på og håndtere hendelsene innenfor kravene – Egne/interne ressurser – Eventuelle eksterne ressurser www.hsh.no (Lunde, 2014) Gjennomføring av beredskapsanalyse Tar utgangspunkt i uønskede hendelser identifisert i ROS-analyse, myndighetskrav og tidligere erfaringer • Fastsette ytelsesrammer: hendelser som skal kunne håndteres fullt ut og følgelig etableres beredskap for – DFU’er (Definerte fare- og ulykkessituasjoner) – NUS’er (Nød- og ulykkessituasjoner) – Dimensjonerende hendelser • Sette krav til ytelsen av beredskapen – Ytelseskravene setter krav til ytelsen av/godheten på beredskapstiltakene som må iverksettes for å klare å håndtere hendelsene innenfor ytelsesrammene – Vil fungere som godhetskriterier for beredskapen • Angi dimensjonerende beredskap – Minimumskrav til personell, utstyr, kompetanse etc. www.hsh.no Ytelsesrammer/beredskapsområdet (Lunde, 2014) Sannsynlighet HØY LAV www.hsh.no HØY Konsekvens Læring i forbindelse med (samvirke)øvelser www.hsh.no (Individuell) læring innen beredskapsarbeid Innhold Involvering PERSON Endring, Bekreftelse Kontekst Beslutningstaking og og/eller Respons Dypereforståelse Refleksjon (Sommer, Braut & Njå, 2013) www.hsh.no Innhold Innhold som er ”riktig” kan finnes v.h.a. beredskapsanalysen • Fastsettelse av ytelseskrav – Ytelseskravene kan fastsettes ved å vurdere behovene i hver av beredskapsfasene: Behov Tiltak Krav – Utforme kravene slik at de spesifiserer hvilke tiltak som skal utføres (aktiviteter/gjøremål), og mengden/størrelsen/omfanget på tiltakene (kapasitet), innen en bestemt tidsramme (gjennomføringstid/effektivitet) for å tilfredsstille behovet • Dimensjonerende krav som oppfyller ytelseskravene – Krav Ressurser Kompetanse/Kvalitet Responstid – Finne ut hva som er nødvendig av personer og utstyr (ressurser), herunder lokalisering av ressursene (responstid), ytelsen til utstyret (kvalitet) og kunnskap og ferdigheter til personene (kompetanse), for å kunne innfri kravene og behovene i hver av beredskapsfasene • Innhold i øvelser/læringsaktiviteter – Læringsmål/øvingsmål som er i henhold til nødvendig kunnskap og ferdigheter for å oppfylle ytelseskravene (godhetskriteriene) og tilfredsstille behovene www.hsh.no Faktorer som påvirker læringen i forbindelse med samvirkeøvelser (Pollestad & Steinnes, 2012) • Ansvar for gjennomføring og oppfølging • Kompetanse innen beredskap, planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser • Strukturelle forhold før, under og etter øvelsen • Ressurser • Kultur • Personkjemi www.hsh.no Systematisk øvelses- og læringsarbeid Lovkrav Beredskapsanalyse Ansvarlige ledere Ytelseskrav ROS‐ analyse Dimensjonerende krav Øvingsutvalg Beredskapsplan/ Beredskapsordning Mandat for øvelser Øvings‐ stab Seminar/ workshop Nødvendige endringer www.hsh.no Gjennomgang av planverk/ ber.ordning Bord‐/ spilløvelse Ferdighets‐ trening Funksjons‐ øvelse Tidligere erfaringer Fullskala‐ øvelse Øvelse Risavika 2013 Øvings‐ stab Seminar/ workshop Nødvendige endringer www.hsh.no Gjennomgang av planverk/ ber.ordning Bord‐/ spilløvelse Ferdighets‐ trening Funksjons‐ øvelse Fullskala‐ øvelse Oppfølging av Øvelse Risavika 2013 Øvingsmål/Delmål: Beskrivelse av observasjonen Forsterkningspunkt Videre oppfølging/ Forslag til tiltak Ansvarlig Sluttført dato Beskrivelse av observasjonen Forbedringspunkt Videre oppfølging/ Forslag til tiltak Ansvarlig Sluttført dato www.hsh.no Topplederne Politimester Brann‐ og redningssjef Administrerende direktør Helse Stavanger HF Innspill Fylkesberedskapsrådet SAMVIRKEUTVALGET Kollektiv redningsledelse Innspill • Politiet (Stabssjef og P3) • Brann (Representant fra Brann‐ og redningssjefsnivå) • Helse (Representant fra Ambulansesjefsnivå) Følgende tiltrer utvalget: • Hovedredningssentralen Sør Norge • 330 Skvadronen • Operatør for luftambulansetjenesten Innspill Sekretariat ‐ politiet Operativt forum • Innsatsledere Politiet • Brigadesjefer Brann • Operative ledere Helse Øvingsutvalg • Politiet • Helse • Brann • Sivilforsvaret • Forsvaret • Fylkesmannen • FORF Nødsentralutvalg • Politiet – leder 112 • Brann – leder 110 • Helse – leder 113 SAMRED Evaluering av innsatser (øvelser og reelle hendelser) www.hsh.no Hva skal man evaluere etter innsatser? • En innsats der det er mange skadde og drepte kan være godt gjennomført, mens en innsats med ingen skadde eller drepte kan være dårlig gjennomført… Nødvendig å skille mellom handling og konsekvens – Ved å vurdere handlingene uavhengig av hva utfallet ble er det mulig å fokusere på selve innsatsen som ble gjennomført – Kan gjennomføres ved å lage en handlingsbeskrivelse (Handling-Konsekvens –modell) www.hsh.no Dyktighet/udugelighet vs. Flaks/uflaks Handling Flykapteinen forsøkte å lande flyet på Hudsonelva Flykapteinen forsøkte å lande flyet på Hudsonelva Konsekvens Han fikk det til, og både mannskap og passasjerer reddet livet Han fikk det ikke til, og alt av mannskap og passasjerer omkom Dyktighet vs. Flaks Udugelighet (uaktsomhet) Uflaks (Kvalnes, 2010) www.hsh.no Prinsipper for evaluering av innsatser • Skille mellom handling (gjennomføringen av innsatsen) og konsekvens (utfallet av hendelsen) – Handlingsbeskrivelse: Handling Konsekvens • Vurdere hvorvidt handlingene var gode og riktige – Godheten/kvaliteten på selve innsatsen som ble gjennomført • Finn årsaken(e) til at handlingene ble som de ble – De bakenforliggende årsakene til handlingene www.hsh.no ”Årsakskjeden” bak handlinger ved innsatser ROS‐ analyse Tidligere erfaringer Lovkrav Beredskapsanalyse Ytelseskrav Dimensjonerende krav Situasjonsvurdering (Vurdere situasjonen) Fatte beslutning (Valg av handling) Implementering av valgt handling (Kommunikasjon, iverksettelse, etc.) Handling (Gjennomføringen av innsatsen) Beredskapsplan/ Beredskapsordning www.hsh.no Konsekvens (Utfallet av innsatsen) Elementer i beredskapsplanlegging og beredskapsordning Er personellet tilpasset situasjonen? Situasjon Pe rso ne l l Ledelses‐ sy ste m Utstyr www.hsh.no (Basert på Njå, 1998) Vurdering av beredskapselementene • Beredskapsorganisasjon/ledelsessystem – Organisering som er hensiktsmessig, funksjoner som ivaretar nødvendige gjøremål som hendelser krever, tilstrekkelig ”ledelseskapasitet” i henhold til omfanget av hendelser etc. – Utøvelse av ledelse, situasjonsvurdering, beslutningstaking, kommunikasjon, samhandling etc. • Personell – Kunnskap, ferdigheter, kompetanse, opplæring, trening, øvelser, etc. • Utstyr – Type utstyr, kvalitet, funksjonalitet, plassering, tilgjengelighet, etc. www.hsh.no Systematisk beredskapsarbeid som gir god og varig læring www.hsh.no Systematisk beredskapsarbeid Lovkrav ROS‐ analyse Tidligere erfaringer Beredskapsanalyse Ytelseskrav Dimensjonerende krav Beredskapsplan/ Beredskapsordning Evaluering Opplæring, trening og øvelser Normalisering Håndtering og skadebegrensning Hendelse www.hsh.no Varsling og mobilisering Referanser • Hammervoll, T. (2014). Beredskapslogistikk. Bergen: Fagbokforlaget. • Kvalnes, Ø. (2010). Det feilbarlige menneske: risiko og læring i arbeidslivet. Oslo: Universitetsforlaget. • Lunde, I. K. (2014). Proaktiv stabsmetodikk: en lærebok i praktisk krise- og beredskapsledelse. Oslo: Universitetsforlaget. • Njå (1998). Approach for assessing the performance of emergency response arrangements. PhD-avhandling, Høgskolen i Stavanger/Aalborg Universitet • NORSOK Standard: Z-013 Risk and emergency preparedness assessment (Rev. 3, Oct. 2010) • Pollestad, B. & Steinnes, T. (2012). Hvilke faktorer har betydning for organisatorisk læring i forbindelse med store samvirkeøvelser i Hordaland? Masteroppgave, Universitetet i Stavanger. • Sommer, M., Braut, G. S. & Njå, O. (2013). A model for learning in emergency response work. International Journal of Emergency Management, 9(2), s. 151-169. www.hsh.no
© Copyright 2024