Bedre øst-vest-forbindelse - Opplysningsrådet for veitrafikken

Bedre øst-vest-forbindelse –
beregning av nytteeffekter
Foto: Matt Banks/ FreeDigitalPhotos.net
Utarbeidet for
Opplysningsrådet for Veitrafikken
10. februar 2014
Oslo Economics Report number 2014-3
Project number 2013-363-1010
Bedre øst-vest-forbindelse –
beregning av nytteeffekter
Utarbeidet for
Opplysningsrådet for Veitrafikken
Oslo Economics
Dronning Mauds gate 10 ● Postboks 1540 Vika ● 0117 Oslo
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ........................................................................... 1
Resymé ..................................................................................... 1
Problemstilling ............................................................................ 1
Oppsummering ............................................................................ 1
1
Om reiser og transporter mellom Østlandet og Vestlandet. ............. 4
1.1
1.2
2
Nærmere om de enkelte fjelloverganger .................................. 14
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
3
E134 Haukelifjell (søndre akse) ...............................................14
Rv. 7 Hardangervidda (midtre/nordre akse) .................................18
Rv. 52 Hemsedalsfjellet (midtre/nordre akse) ..............................20
E16 Filefjell (nordre akse) .....................................................23
Fv. 50 Hol-Aurland (midtre/nordre akse) ....................................25
Samlet trafikkvolum på fjellovergangene ....................................27
Samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter......................... 30
3.1
3.2
4
Nærmere om persontransport .................................................. 4
Nærmere om godstransport ....................................................10
Statens vegvesens konseptvalgutredninger (KVU) ..........................31
Kvalitetssikring av KVU (KS 1) .................................................35
Nytteverdien av forbedret forbindelse .................................... 37
4.1
Generelt om våre beregninger.................................................37
4.2
Generelt om samfunnsøkonomiske gevinster av mer effektiv
veiforbindelse mellom øst og vest .....................................................37
4.3
Generelle forutsetninger for beregningene ..................................40
4.4
Avgrensninger ....................................................................41
4.5
E134 Haukelifjell (søndre akse) ...............................................43
4.6
Rv. 52 Hemsedalsfjellet (midtre/nordre akse) ..............................48
4.7
Rv. 7 Hardangervidda (midtre akse) ..........................................52
4.8
E16 over Filefjell (Nordre akse) ...............................................57
4.9
Gevinster ved en forbedret vei mellom øst og vest ........................61
4.10 Radikale veiforbedringer .......................................................65
4.11 Gevinster knyttet til lavere miljøutslipp og færre ulykker ................66
5
Betydningen av forutsetningene ............................................ 70
5.1
5.2
5.3
5.4
6
7
Høyere distanseavhengige kostnader .........................................70
Høyere tidskostnader ...........................................................71
Lavere diskonteringssats........................................................72
Nyttegevinster ved andre forutsetninger ....................................73
Oppsummering og konklusjon ............................................... 74
Referanser ....................................................................... 75
Sammendrag
Resymé
Langfjella skiller Norges to mest folkerike regioner. I dag må trafikken mellom øst
og vest kjøre betydelig lengre enn avstanden i luftlinje, til dels på veier av lite
tilfredsstillende standard. Dersom man skaper en trasé som kan tilbakelegges i
motorveishastighet og som kun er 30 prosent lengre enn avstanden i luftlinje, anslår
vi de samfunnsøkonomiske bruttogevinstene over 40 år til å ha en nåverdi på 64,6
milliarder kroner. Også mindre omfattende tiltak på dagens traséer vil kunne gi
betydelige bruttogevinster. For eksempel vil en 40 km forkortning av traséen Rv. 52
Hemsedalsfjellet i kombinasjon med en noe høyere veistandard gi en bruttogevinst
på 31 milliarder kroner, gitt at fremtidig trafikkvekst blir lik historisk trafikkvekst.
Alle beregninger er basert på forventet vekst i dagens trafikktall. Tidskostnader,
distanseavhengige
kostnader
og
diskonteringssats
er
i
tråd
med
Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser.
Problemstilling
På oppdrag for Opplysningsrådet for Veitrafikken har Oslo Economics beregnet
samfunnsøkonomiske nyttevirkninger av raskere, kortere og bedre vei mellom
Østlandet og Vestlandet.
Oppsummering
Det er et stort transportbehov mellom øst og vest i Sør-Norge. I dag er veiene som
går mellom øst og vest vesentlig lengre enn luftlinjen, og har stedvis dårlig standard.
Dette medfører at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til fremføring av
veitrafikken blir høyere enn de kunne vært dersom veien hadde vært kortere og hatt
bedre standard.
Vi har analysert brutto nytteeffekter – hvor mye de samfunnsøkonomiske
transportkostnadene kan reduseres – ved å gjøre ulike tiltak som gir lavere
tidsforbruk for trafikken mellom øst og vest i Sør-Norge. Våre analyser er basert på
den trafikken vi forventer vil gå mellom øst og vest i perioden 2021 til 2060. De
nytteeffektene vi har estimert er såldes kun gevinster for en del av trafikken på de
ulike veistrekningene. Dette fordi eventuelle utbedringer også vil gi gevinster for
trafikken som har både start- og endedestinasjon på samme side av Langfjella. Vi
har heller ikke tatt hensyn til eventuelle gevinster som kan oppstå ved at veitiltakene
genererer nye turer, eller at veitiltakene endrer valg av reisemiddel. Ei heller har vi
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
1
tatt hensyn til eventuelle agglomerasjonseffekter. Våre estimat på bruttogevinster
er dermed relativt konservative.
Bruttogevinstene vil, alt annet likt, være høyere jo mer trafikk som får glede av en
utbedring. Videre vil gevinstene naturlig nok være høyere jo mer veien forkortes og
jo mer tidsbruken kan reduseres. De største gevinstene vil dermed oppstå dersom
man lykkes med å skape en kort veitrasé, som kan tilbakelegges med en høy
hastighet, og som vil være et godt alternativ for store deler av den samlede trafikken
mellom øst og vest.
Dersom det skapes en veitrasé som kun er 30 prosent lengre enn luftlinjen mellom
Oslo og Bergen, og som kan tilbakelegges i motorveishastighet, estimerer vi at
nåverdien av reduserte transportkostnader over 40 år, for trafikken mellom ytre øst
og ytre vest, til å være på 64,6 milliarder kroner. Denne gevinsten inkluderer verdien
av spart tid, lavere ressursforbruk, lavere karbonutslipp og færre ulykker.
Også mindre omfattende tiltak på de enkelte veistrekningene kan gi betydelige
reduksjoner i de samfunnsøkonomiske transportkostnadene. Ved å heve standarden
på Rv. 52 over Hemsedalsfjellet, slik at den gjennomsnittlige farten på strekningen
mellom Hønefoss og Voss øker med 15 km/t, samt forkorte veien med 40 km,
estimerer vi nåverdien av spart tid og lavere ressursforbruk mellom 2021 og 2060 til
å være 31 milliarder kr. I tillegg vil det oppstå en gevinst knyttet til lavere
karbonutslipp og færre ulykker, som vi anslår til å ha en nåverdi på om lag 10 prosent
av verdien til de reduserte samfunnsøkonomiske transportkostnadene.
Liknende tiltak på E134 over Haukelifjell anslår vi at vil gi reduserte
samfunnsøkonomiske transportkostnader på om lag 12,5 milliarder kroner. For Rv. 7
over Hardangervidda og E16 over Filefjell, anslår vi videre at liknende tiltak vil kunne
redusere de samfunnsøkonomiske transportkostnadene med henholdsvis 3,8
milliarder og 8,7 milliarder kroner, over en periode på 40 år.
Tiltak på én vei vil også kunne gi en substitusjonseffekt - trafikk som ellers ville
benyttet en annen fjellovergang vil bytte til den utbedrede. På denne måten kan et
tiltak på en strekning også gi gevinster for deler av den trafikken som ellers ville
valgt en annen trasé. En slik effekt vil kunne være særlig sterk for Rv. 7 over
Hardangervidda, ettersom denne ligger i midtre del av transportkorridoren, og
således kan ta trafikk fra flere traséer.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
2
Våre beregninger er gjort i tråd med Finansdepartementets veileder for
samfunnsøkonomiske analyser; dvs. vi har benyttet de kjøretøykostnader, de
tidsverdier,
og
den
diskonteringssatsen
som
benyttes
når
man
beregner
samfunnsøkonomisk lønnsomhet av infrastrukturinvesteringer. For å illustrere
betydningen av disse forutsetningene har vi utført noen sensitivitetsanalyser.
Eksempelvis
viser
vi
at
relativt
moderate
økninger
i
tidsverdiene
og
kjøretøykostnadene, i kombinasjon med et avkastningskrav som er i tråd med
historisk avkastning i Statens pensjonsfond utland (oljefondet), øker nåverdien av
tiltakene på Rv. 52 over Hemsdalsfjellet fra 31 milliarder kr til 56 milliarder kr.
For å avgjøre hvorvidt et tiltak er lønnsomt i samfunnsøkonomisk forstand, må de
totale gevinstene sees opp mot kostnadene ved de ulike tiltakene. Dersom
kostnadene ved de tiltakene som skisseres er lavere enn de totale gevinstene, er det
samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre tiltakene.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
3
1 Om reiser og transporter mellom Østlandet og
Vestlandet.
I Sør-Norge danner Langfjella et naturlig skille mellom øst og vest. Denne
fjellformasjonen bidrar i så måte til å skape en barriere mellom de mest folkerike
regionene i Norge. På østsiden ligger Stor-Osloregionen. Denne inkluderer Oslo,
Akershus, og flere kommuner i Oppland, Vestfold og Østfold, og hadde i 2011 en
befolkning på om lag 1,45 millioner. På vestsiden ligger Bergen og Omland,
Haugesund og Sunnhordaland, og Hardanger.
Samlet har disse regionene en
befolkning på om lag 510 000 personer. Stavangerregionen, som ligger sør-vest for
fjellformasjonene, har en befolkning på om lag 320 000 personer. Totalt står disse
regionene for om lag 46 prosent av befolkningen i Norge, og vesentlig mer av den
norske verdiskapningen.
Det store antallet innbyggere på hver side av fjellene, kombinert med mye
industrivirksomhet på Vestlandet, medfører et stort transportbehov mellom
regionene på øst- og vestsiden av fjellene. Særlig har den eksportrettede
industrivirksomheten på Vestlandet et stort transportbehov, ettersom gods som skal
fra (til) Vestlandet til (fra) kontinentet og som ikke egner seg for sjøtransport må
gjennom Østlandet.
Fra rapporten "Transportmiddelbruk og konkurranseflater i tre hovedkorridorer" (TØI
2011) fremgår det f.eks. at det i 2009 ble foretatt i alt 1,9 millioner personreiser
mellom Østlandet og Hordaland. I tillegge kommer reiser til og fra områdene nord i
Rogaland og sør i Sogn og Fjordane. Videre følger det fra rapporten "Godstransport
i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods" (TØI) 2012 at det
mellom 2007 og 2009 i snitt ble transportert totalt 2,8 millioner tonn gods årlig
mellom Østlandet og Bergens- og Haugesundsområdet. Disse tallene indikerer at
effektive forbindelser mellom Sørvest- og Sørøstlandet er av stor samfunnsmessig, så
vel som samfunnsøkonomisk, betydning.
1.1 Nærmere om persontransport
1.1.1 Reisemiddelfordeling
Personreisene mellom øst og vest fordeler seg mellom fly, tog, buss og bil. I
"Transportmiddelbruk og konkurranseflater i tre hovedkorridorer" er antallet reiser
som ble utført i 2009 med de ulike transportmidlene, og deres markedsandeler,
presentert. Tabellen er gjengitt under:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
4
Tabell 1-1: Transportmiddelbruk på reiser mellom Østlandet og Hordaland etter
reiseformål
Kilde: Transportøkonomisk Institutt, TØI rapport 1147/2011
Fra Tabell 1-1 følger det at fly ble benyttet på 52 prosent av reisene, mens bil ble
benyttet på 28 prosent av reisene. Videre følger det at tog ble benyttet på 20 prosent
av reisene, mens buss kun ble benyttet på 1 prosent av reisene. Den totale andelen
av reisene som ble foretatt på veg var dermed 29 prosent.
Dersom reisene brytes ned etter formål, ser vi at fly særlig benyttes på
arbeidsbetingede reiser, men at bil er det mest benyttede transportmiddelet på
private reiser. Tog og bil benyttes på en lik andel arbeidsbetingede reiser. Det er
sannsynligvis flere årsaker til at reisemiddelfordelingen varierer betydelig etter
reisens formål.
For det første er start- og endedestinasjon for arbeidsbetingede reiser ofte i
nærheten av flyplasser, noe som gjør at fly vil ha en betydelig tidsfordel,
sammenliknet med andre reisemidler. Private reiser har derimot mer spredte start
og endedestinasjoner, noe som innebærer at tidsfordelen til fly vil være vesentlig
mindre for en gjennomsnittlig privatreise, enn for en gjennomsnittlig arbeidsbetinget
reise. Dersom start og/eller endedestinasjonene er langt fra en flyplass kan sågar fly
ha en tidsulempe.
1.1.2 Betydningen av start- og endedestinasjoner for valg av reisemiddel
Fra Tabell , under, ser vi klart at andelen som benytter bil er høyere jo større
avstanden er mellom start- og/eller endedestinasjon og en flyplass, og jo nærmere
start- og/eller endedestinasjonen er midten av landet.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
5
Tabell 1-2: Reisemiddelfordeling etter soner
Kilde: Transportøkonomisk Institutt, TØI rapport 1147/2011
Tabell 1-2 viser at fly benyttes på en stor del av reisene mellom de ytre byområdene.
F.eks. fortas i alt 1,125 millioner reiser mellom Oslo/Akershus og Bergen/MidtHordaland, og 65 prosent av disse foretas med fly. Videre er andelen av reisene fra
sentrum til sentrum som foretas med tog høyere enn andelen som foretas med bil.
Dersom start og/eller endedestinasjon ikke er sentrum, foretas derimot en større
andel av reisene med bil enn med tog. For reiser som har start- og/eller
endedestinasjon et stykke utenfor byenes sentrum, er bil det klart mest benyttede
reisemiddelet. F.eks. benyttes bil som reisemiddel på 69 prosent av reisene mellom
Akershus og Hardanger/Sunnhordaland.
1.1.3 Betydningen av kostnader og type reise for valg av reisemiddel
Kostnader ved reisene vil spille inn ved valg av transportmiddel. Særlig vil
følsomheten knyttet til kostnader kunne være stor for private reiser, der den
reisende i motsetning til for arbeidsbetingede reiser selv må bære kostnaden. Fra
"Transportmiddelbruk og konkurranseflater i tre hovedkorridorer" fremkommer det
at gjennomsnittlig kostnad for en flybillett mellom Oslo og Bergen i 2009 var 700
kroner, mens gjennomsnittlig pris for en togbillett var 483 kroner. Til sammenlikning
var kostnaden ved å kjøre distansen med bil 825 kroner. Dersom flere reiser sammen,
f.eks. en familie, vil dermed bil være det rimeligste alternativet, mens fly vil være
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
6
det dyreste. Ettersom det er naturlig å anta at man ved private reiser, sammenliknet
med reiser i arbeid, har et større tidsbudsjett og et strammere økonomisk budsjett,
er det derfor ikke overraskende at andelen private reiser som fortas med bil er høyest
for private reiser.
1.1.4 Variasjoner over året knyttet til transportmiddelbruk
Formålet med de reisene som gjennomføres vil variere gjennom året, og gjennom
ukene. På hverdager i typiske arbeidsuker vil andelen arbeidsbetingede reiser være
svært høy, mens i helgene vil andelen private reiser være relativt høyere. Videre vil
naturlig nok arbeidsbetingede reiser utgjøre en svært lav andel av de totale reisene
i typiske ferieperioder. I forbindelse med ferie, byr bilen på den største
fleksibiliteten, og de beste mulighetene til å oppleve natur – noe som for mange kan
vær en viktig del av ferieopplevelsen. I kombinasjon med at bilen også i mange
tilfeller vil være det rimeligste alternativet, er det derfor å forvente at andelen av
reisene som utføres med bil stiger i ferieperioder. Videre forventer vi færre flyreiser
i ferieperioder enn ellers i året, ettersom det i ferier utføres få arbeidsbetingede
reiser. Våre forventninger bekreftes av figuren under, ved at bilreiser øker betydelig
i perioden der det er ferie, mens antall flyreiser synker bratt.
Figur 1-1 Markedsandeler for ulike reisemidler etter måned, 2009
Kilde: Transportøkonomisk Institutt, TØI rapport 1147/2011
Fra Figur 1-1 kan vi se at antall togreiser i 2009 var forholdsvis jevnt gjennom året,
men med topp i sommermånedene. Antallet bil- og flyreiser varierte derimot
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
7
betydelig gjennom året. Aller størst er variasjonen i bilreiser. I sommermånedene er
antall reiser med bil høyere enn for noe annet transportmiddel gjennom hele året,
mens på vinterstid er bil det minst benyttede reisemidlet. Dette viser at bil i dag er
svært viktig i forbindelse med private feriereiser, men relativt lite brukt i perioder
hvor det ikke er ferie. Figuren viser også at selv om bil benyttes i liten grad over
store deler av året, er antallet bilreiser likevel høyt totalt sett.
Videre indikerer det lave antall bilreiser på vinterstid, sammenliknet med tog, at bil
på vinteren fremstår som et lite attraktivt reisemiddel. Ettersom forventet tidsbruk
på sommerstid er forholdsvis lik mellom bil og tog, skyldes nok særlig det lave
antallet bilreiser på vinterstid at fjellovergangene, på grunn av uvær og lignende, er
krevende å krysse på vinteren.
1.1.5 Utvikling i biltrafikken over fjellovergangene i korridor 5 (øst-vest i
Sør-Norge)
Fra Figur 1-2 ser vi at over en tiårsperiode har både sommer og vintertrafikken økt
noe. Antallet reiser som foretas på vinterstid er imidlertid fremdeles svært lavt i
forhold til reiser som foretas på sommerstid.
Figur 1-2: Utvikling i sommer- og vinterdøgntrafikk over fjellovergangene i korridor
5 (øst-vest i Sør-Norge)
1200000
1000000
800000
600000
400000
200000
0
2002
2003
2004
2005
2006
Vinterdøgn Lette Biler
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Sommerdøgn Lette biler
Kilde: Tall fra Statens vegvesen, beregninger Oslo Economics
For å komme frem til estimater på sommer- og vintertrafikken, har vi tatt
utgangspunkt i Statens vegvesens trafikktellinger som er gjort ved kontinuerlige
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
8
målepunkt. Disse tellingene gir informasjon om gjennomsnittlig antall kjøretøy som
passerer et punkt på fjellovergangene per døgn, fordelt over måneder. Videre gir de
informasjon om ÅDT tunge kjøretøy.
Ettersom vi forventer at tungtrafikken er relativt jevnt fordelt over året, har vi for
å skille ut den lette trafikken trukket ut "ÅDT tung" fra antall kjøretøy for de ulike
månedene. Etter denne operasjonen står vi dermed igjen med et estimat på lette
biler per døgn, for de ulike månedene og årene. Dette estimatet er så multiplisert
med antall dager i måneden.
Vi har forutsatt at det er vinter fra og med november til og med mars. Resten av året
er antatt å være sommer. Ettersom denne fremgangsmåten forutsetter flere
sommerdøgn enn vinterdøgn, er ikke forskjellene i trafikk mellom en sommerdag og
en vinterdag så store som forskjellene som fremkommer i Figur 1-2.
Ved å summerer den lette trafikken på sommers- og vinterstid, og deretter dele på
antall dager i året, finner vi et estimat på ÅDT. I Figur 1-3 har vi illustrert utviklingen
i ÅDT på fjellovergangene i korridor 5.
Figur 1-3: ÅDT lette biler over fjellovergangene
ÅDT lette biler
3600
3500
3400
3300
3200
3100
3000
2900
2800
2700
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Tall fra Statens vegvesen, beregninger Oslo Economics
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
9
1.1.6 Oppsummering – fjellovergangenes betydning for personreiser mellom
øst og vest
Fjellovergangene er i dag er av relativt stor betydning for personreiser mellom øst
og vest. Dette gjelder særlig for reiser som har start- og/eller endedestinasjon i
innlandet, og for feriereisende og familier/andre som reiser sammen og som ønsker
en rimelig reise.
Korridoren (Korridor 5) mellom Oslo og Bergen/Haugesund har i utgangspunktet fem
alternative veitraséer: E16 via Lærdal, Fv. 50 Hol-Aurland, Rv. 52 Hemsedalsfjellet,
Rv. 7 over Hardangervidda og E134 over Haukelifjell. Når det gjelder reiser mellom
Oslo og Bergen vil tidsbruken for riksvei 7 Hardangervidda og traséene lengre nord
være forholdsvis lik, mens man i dag vil trenge noe mer tid ved å kjøre E134 over
Haukelifjell. Denne benyttes derfor hovedsakelig mellom Østlandet og Haugesundsområdet. Når det gjelder valg av trasé vil dette påvirkes av en rekke faktorer, som
er beskrevet nærmer under kapittel 2, som omhandler de ulike fjellovergangene.
1.2 Nærmere om godstransport
1.2.1 Generelt om godstransport i Norge
Lastebil er det dominerende transportmiddelet for gods i Norge. I sum, for alle
varegrupper, utgjør jernbanetransport 3 prosent, sjøtransport 9 prosent og
lastebiltransport 88 prosent av alle tonn gods som ble transportert innenriks i Norge
i 2008.1 Den høye andelen gods på lastebil skyldes flere forhold. I mange tilfeller er
lastebil det enste mulige middelet for å frakte gods mellom to destinasjoner, f.eks.
ved frakt av gods til siste ledd i en verdikjede, eller ved frakt av gods til/fra
destinasjoner hvor det verken ligger jernbanespor eller er havn i umiddelbar nærhet.
Lastebil vil også i mange tilfeller måtte supplere tog og skip, dersom en av
destinasjonene ikke er tilknyttet havn og/eller jernbanespor. Lastebil byr også på en
unik fleksibilitet, sammenliknet med tog og skip – i prinsippet kan lastebil nå enhver
destinasjon på Fastlands-Norge.
Lastebil er særlig dominerende på korte avstander. Målt som andel av
transportarbeidet som utføres med gods har derfor lastebil en relativt sett mindre
andel. Av totalt innenriks transportarbeid utgjør jernbane 8 prosent, sjøtransport 44
prosent, mens lastebiltransport utgjør 49 prosent.
1
Informasjonen i disse avsnittene er hentet fra TØI rapport 1195/2012 “Godstransport i korridorer:
Egenskaper og virkemidler for overføring av gods”
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
10
Fra 1990 har det vært en økning i gjennomsnittlig transportdistanse for gods, for
samtlige transportformer. Gjennomsnittlig vekst i transportdistanse var 48 prosent
fra 1990 til 2010. For lastebil og jernbane har transportdistansen imidlertid avtatt
noe de senere år. Også gjennomsnittsdistansen over alle transportmidler har avtatt
fra 2006, med unntak av i 2009.
1.2.2 Godstransport mellom øst og vest.
Korridoren Oslo - Bergen/Haugesund er dominert av store godsstrømmer. Mellom
Oslo og Bergen ble det mellom 2007 og 2009 årlig transportert om lag 1500 tusen
tonn gods. Om lag 180 tusen tonn ble transportert på lastebil, mens om lag 800 tusen
tonn ble tatt på skip. Det resterende ble transportert med jernbane. Mellom
Østlandet og Haugesund ble det transportert i overkant av 200 tusen tonn gods, og
dette gikk utelukkende med lastebil.
Bergensbanen har Oslo og Bergen som endestasjoner, og har noe lengre tidsbruk
mellom endeterminalene enn det lastebiltransport gir. Lastbil er derfor sannsynligvis
foretrukket for tidskritiske transporter mellom Østlandet og Bergen, mens tog og skip
sannsynligvis gir lavere enhetskostnad og derfor er fortrukket ved mindre tidskritiske
transporter.
Transport til mellomliggende destinasjoner utgjør vesentlig mindre volum enn til
endestasjonene, men her vil lastebil være eneste mulige transportløsning.
Godstransporten til mellomliggende destinasjoner er for det meste stykkgods, men
også noe tørrbulk, industrigods og raffinerte petroleumsprodukter. Det fraktes også
en betydelig mengde petroleumsprodukter fra raffineriet på Mongstad til depot i
Oslo.
1.2.3 Tungtrafikk over fjellovergangene i korridor 5
I Figur 1-4 nedenfor har vi illustrert utviklingen i gjennomsnittlig antall tunge
kjøretøy per dag på de fem fjellovergangene til sammen.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
11
Figur 1-4 Utviklingen i tungtrafikk på de fem fjellovergangene
Tungtrafikk ÅDT
1000
900
800
700
ÅDT
600
500
400
300
200
100
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Som det fremgår av figuren har antall kjøretøy på fjellovergangene økt i løpet av de
siste 10 årene, fra mellom 600 og 700 biler per dag, til mellom 900 og 1000. Fra 2002
til 2012 gir dette en økning på 41 prosent i tungtrafikken.
Estimatene er basert på Statens vegvesens kontinuerlige trafikkregistreringspunkt på
de ulike fjellovergangene. Dette innebærer at i prinsippet gir målingene kun
informasjon om de tunge bilene som passerer gitte punkt på de ulike
fjellovergangene. Ettersom det er grunn til å tro at en meget stor andel av de tunge
bilene som passerer fjellovergangene er på vei mellom øst og vest, vil imidlertid
antallet som passerer fjellovergangene også være et relativt godt estimat på
tungtrafikken som faktisk går mellom øst og vest.
I figuren under har vi illustrert hvordan andelen tunge kjøretøy av total ÅDT har
endret seg fra 2002 til 2010.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
12
Figur 1-5 Utviklingen i andelen tungtrafikk på de fem fjellovergangene
Andel tung
25%
20%
15%
10%
5%
0%
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Fra grafen ser vi at antallet tunge biler har vokst mer enn total ÅDT på
fjellovergangene. Dette indikerer at fjellovergangene det siste ti-året er blitt
relativt sett mer viktig for godstransporten, enn de er blitt for persontransporten.
Det kan være flere årsaker til dette, men økonomisk vekst vil gjerne gi en større
økning i godstransporten enn persontransporten. Videre har korte tidslinjer i
godstransporten blitt viktigere den siste tiden, dette i takt med at "just-in-time
management" er blitt mer vanlig i industrien.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
13
2 Nærmere om de enkelte fjelloverganger
2.1 E134 Haukelifjell (søndre akse)
E134 over Haukelifjell benyttes hovedsakelig for transport mellom Oslo/Østlandet og
Haugesundsområdet. Ifølge Google Maps er strekningen Oslo-Haugesund på denne
veitraséen 456 km lang, og tar 7 timer og 15 minutter. Gjennomsnittsfarten er da
62,9 km/t. I luftlinje er avstanden 313 km. Fjellovergangens lengde er 46 km, og
strekker seg fra Jøsendal i vest til Haukeligrend i øst. Det høyeste punktet på
fjellovergangen er 1085 meter over havet, og total stigning mellom Oslo og Bergen
er 6614 meter.
Grunnet høyden er fjellovergangen eksponert for vinterproblematikk. Mellom 1995
og 2004 var fjellovergangen i snitt stengt 70 timer per år, og hadde kolonnekjøring i
snitt 379 timer per år.
Figur 2-1 E134 over Haukelifjell, Oslo-Haugesund
Kilde: Google Maps
Ettersom det ikke finnes jernbane mellom Oslo og Haugesund, er vei enste mulighet
for godstransport på landjord mellom Haugesund og Østlandet. Det samme gjelder
for persontransport. Videre er E134 over Haukelifjell den enste relevante traséen
mellom Østlandet og Haugesund. E134 over Haukelifjell fremstår også som det mest
relevante alternativet for trafikk som skal fra Sørlandet til Bergen, samt fra Telemark
til Haugesund.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
14
Kombinasjonen av at det ikke går jernbane til Haugesund, og at traséen i liten grad
har konkurranseflate mot andre traséer, gir utslag i at Haukelifjell er den mest
benyttede fjellovergangen mellom øst og vest. Dette til tross for at den hovedsakelig
betjener et område som har et begrenset antall innbyggere, sammenliknet med
Bergen og omland. Figur 2-2 viser at trafikken over Haukelifjell mellom 2002 og 2012
økte fra om lag 460 000 kjøretøy til om lag 520 000 kjøretøy per år.
Figur 2-2: Total trafikk per år E134 Haukelifjell, per år, 2002-2012
550000
500000
450000
400000
350000
300000
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Selv om trafikken på E134 Haukelifjell har økt, har dens andel av den totale trafikken
på de fem fjellovergangene avtatt noe, som vist i Figur 2-3. Dette skyldes at den
totale trafikken over fjellovergangene relativt sett har økt mer enn trafikken over
Haukelifjell.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
15
Figur 2-3 Andel trafikk på E134 Haukelifjell av all trafikk på fjellovergangene i
korridor 5
0,35
0,34
0,33
0,32
0,31
0,3
0,29
0,28
0,27
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Dersom trafikken brytes ned på månedsnivå varierer trafikken betydelig, i likhet med
trafikken over de fleste fjellovergangene i korridor 5. Den minst trafikkerte måneden
er gjennomgående januar, mens den mest trafikkerte måneden gjennomgående er
juli. I 2012 passerte f.eks. om lag 22 000 kjøretøy fjellovergangen i januar, mens 95
000 kjøretøy passerte fjellovergangen i juli. Dette innebar at trafikken var om lag
4,4 ganger høyere i juli enn i januar. Andelen av trafikken som passerer
fjellovergangene i korridor 5, og som benytter Haukelifjell, er derimot relativt
konstant gjennom året.
Ettersom fjellovergangen er svært viktig for godstrafikken mellom Østlandet og
Haugesund, er antallet tunge biler som passerer fjellovergangen relativt høyt. Dette
målt i absolutte tall, så vel som i andel av ÅDT. I de to følgende figurene, Figur 2-4
og Figur 2-5, har vi illustrert hvordan utviklingen har vært når det gjelder antall
tunge biler, og tunge biler som andel av ÅDT.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
16
Figur 2-4: Antall tunge biler som passerer Haukelifjell per dag
350
300
250
200
150
100
50
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Figur 2-5: Andel tunge biler i prosent av ÅDT som passerer Haukelifjell
25
20
15
10
5
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Ferie- og fritidstrafikken stod i 2004, ifølge Statens vegvesens rapport "Hovedrapport
– Strategisk utredning øst-vest forbindelsene", for om lag 56 prosent av total ÅDT.
Det meste av denne trafikken vil naturlig genereres om sommeren. Dette innebærer
at den private trafikken vil være relativt lite utsatt for vinterutfordringene. Derimot
vil næringstrafikken naturlig være mer jevnt fordelt over året, slik at det er godstrafikken som vil oppleve vinterproblematikken sterkest.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
17
2.2 Rv. 7 Hardangervidda (midtre/nordre akse)
Rv. 7 Hardangervidda er den sørligste traséen mellom øst og vest, som betjener
Bergen med omland. Over året er Hardangervidda den fjellovergangen som tar den
nest største andelen av trafikken mellom stor-sonene rundt Bergen og Oslo, og i 2004
var denne andelen på 38 prosent. Om sommeren er Hardangervidda imidlertid den
suverent mest benyttede ruten, noe som kanskje ikke er unaturlig ettersom veien
har status som nasjonal turistvei. I følge Google maps er kjørelengden mellom Oslo
og Bergen på Rv. 7, 484 km, mens tidsbruken er estimert til 6 timer og 56 min. Dette
gir en snitthastighet på 69 km/t. Avstanden i luftlinje mellom Oslo og Bergen er 306
km.
Fjellovergangen strekker seg fra Eidfjord i sør, og til Geilo i øst, og er 42,5 km lang.
Det høyeste punktet er 1250 meter over havet, noe som gir betydelige
vinterutfordringer. Mellom 1995 og 2005 var veien i snitt stengt 379 timer per år, og
hadde kolonnekjøring i snitt 575 timer per år. Den totale stigningen på strekningen
mellom Oslo og Bergen er 5376 meter.
Figur 2-6 Rv. 7 Hardangervidda, Oslo-Bergen
Kilde: Google Maps
Rv. 7 Hardangervidda er den viktigst traséen for ferie- og fritidsreiser mellom Oslo
og Bergen. Hele 80 prosent av sommerdøgntrafikken er ferie og fritid, og for året
som sådan utgjør ferie- og fritidsreisene 66 prosent av ÅDT. I følge "Hovedrapport –
Strategisk utredning øst-vest forbindelsene" oppgav 50 prosent av de reisende at
naturen var viktigste årsak til valg av rute om sommeren, og 21 prosent om høsten.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
18
Ruten er lite viktig for godstrafikken. Rapporten fra Statens vegvesen forteller også
at blant de reisende som hadde vurdert andre fjelloverganger, var Fv. 50 Hol-Aurland
det nærmeste alternativet.
Selv om Hardangervidda benyttes mye av turister, særlig om sommeren, og den
gjennom året tar den nest største andelen av trafikken mellom Oslo og Bergen, er
den totale trafikken ikke like stor som over Haukelifjell og Hemsedalsfjellet. Videre
har trafikken over Hardangervidda falt relativt markant mellom 2002 og 2012, noe
som vises av Figur 2-7.
Figur 2-7: Total trafikk Rv. 7 over Hardangervidda, per år, 2002-2012
330000
320000
310000
300000
290000
280000
270000
260000
250000
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Andelen av den totale trafikken over fjellovergangene som passerer Hardangervidda
har derfor også falt de siste ti årene, som vist i Figur 2-8.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
19
Figur 2-8: Andel av trafikken på fjellovergangene i korridor 5 som passerer
Hardangervidda
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Dersom vi bryter trafikken ned på månedsnivå varierer både trafikken og andelen av
trafikken betydelig mer enn for andre fjelloverganger. I desember 2012 passerte i
snitt 220 kjøretøy Hardangervidda hver dag, mens i juli samme år passerte i snitt
2050 kjøretøy. I snitt passerte 10,7 prosent av januar-trafikken Hardangervidda i
perioden mellom 2002 og 2012, mens snittet for august er hele 22 prosent.
Rv. 7 Hardangervidda benyttes i liten grad av tungtrafikk. Oppsummert kan vi derfor
si at fjellovergangen i hovedsak er viktig for ferie- og fritidstrafikken som går om
sommeren. Ettersom fjellovergangen har betydelige vinterutfordringer, er naturlig
nok vintertrafikken lav.
2.3 Rv. 52 Hemsedalsfjellet (midtre/nordre akse)
Rv. 52 Hemsedalsfjellet er i dag den mest trafikkerte av alle fjelloverganger som
betjener Bergen. Det er også den fjellovergangen hvor flest tunge kjøretøy passerer.
Særlig er veien en viktig vintervei.
Ifølge Google Maps er strekningen Oslo-Bergen på denne veitraséen 498 km lang, og
kan tilbakelegges på 6 timer og 59 minutter. Gjennomsnittsfarten er da 71,3 km/t,
noe som er 2 km/t hurtigere enn gjennomsnittsfarten man kan påregne dersom man
velger Rv. 7 Hardangervidda. Med andre ord, i snitt har Rv. 52 en høyere veistandard
enn Rv. 7.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
20
Det høyeste punktet er 1137 meter over havet, og fjellovergangen mellom Borlaug
og Hemsedal er 34 km lang. Det at fjellovergangen både er kortere og lavere enn
Hardangervidda gir betydelig mindre vinterutfordringer for denne veien enn for Rv.
7. Mellom 1995 og 2004 var veien i snitt stengt 29 timer per år, og hadde
kolonnekjøring i snitt 106 timer per år. Dette er nok en viktig del av forklaringen for
hvorfor trafikantene ser ut til å ha en preferanse for Rv. 52 om vinteren. Den totale
signingen mellom Oslo og Bergen er 4876 meter, mens den totale stigningen til
sammenlikning er 5376 meter dersom man velger traséen over Hardangervidda.
Dette er nok, i kombinasjon med den generelt bedre veistandarden på Rv. 52, en
viktig del av forklaringen for hvorfor tungtrafikken har en preferanse for Rv. 52.
Figur 2-9 Rv. 52 over Hemsedalsfjellet, Oslo-Bergen
Kilde: Google Maps
I 2004 utgjorde andelen ferie- og fritidstrafikk på strekningen 79 prosent av
sommerdøgntrafikken, og 54 prosent av ÅDT. Dette var kun marginalt lavere enn for
Hardangervidda. Imidlertid har trafikken over Hemsedal vokst betydelig siden 2004,
noe som er vist i Figur 2-10. Særlig har antall tunge biler vokst mye, noe som
fremkommer av Figur 2-11. Det er derfor grunn til å tro at den relative betydningen
av Rv. 52 for ferie- og fritidstrafikken har avtatt mellom 2004 og 2012.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
21
Figur 2-10: Total trafikk over Rv. 52 Hemsedalsfjellet, per år, 2002-2012
500000
450000
400000
350000
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Figur 2-11: Utvikling i andel tunge biler over Hemsedalsfjellet
34
32
30
28
26
24
22
20
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Også over Hemsdalsfjellet varierer trafikken gjennom året, men ettersom veien er
en viktig vintervei varierer den vesentlig mindre enn trafikken over Hardangervidda.
Januar er den minst trafikkerte måneden, mens juli er den mest trafikkerte
måneden. I 2012 var januar-trafikken i snitt på 658 biler per døgn, mens 2196 biler i
snitt passerte fjellovergangen i juli. Juli-trafikken var dermed 3,4 ganger høyere enn
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
22
trafikken i januar. På vinterstid har imidlertid Hemsedalsfjellet den største andelen
av trafikken på fjellovergangene, ca. 29 prosent.
2.4 E16 Filefjell (nordre akse)
E16 Filefjell er definert som hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland
(Nord). Den betjener imidlertid en mindre andel av trafikken mellom øst og vest enn
de ovennevnte fjellovergangene. Fjellovergangen betjener typisk trafikk som skal
til og fra sonene nord for Bergen. I 2004 utgjorde den regionale trafikken mellom
indre-øst og indre-vest den største andelen av trafikken, i tillegg til at andelen
lokaltrafikk
på
fjellovergangen
var
vesentlig
høyere
enn
for
de
andre
fjellovergangene. Andelen tunge biler er imidlertid relativt høy, og ruten er særlig
viktig for denne trafikken på vinterstid.
Veitraséen fra Oslo til Bergen langs E16 over Filefjell, via Lærdal, er ifølge Google
Maps 518 km lang, og kan tilbakelegges på 7 timer og 10 minutter.
Gjennomsnittsfarten er da 72,3 km/t. Den totale stigningen mellom Oslo og Bergen
er på 5064 meter. Fjellovergangen strekker seg fra Borlaug til Vang, og er 20,2 km
lang. Det høyeste punktet er 1013 meter. Den relativt korte og lave fjellovergangen
medfører at vinterutfordringene er relativt begrensede. Mellom 1995 og 2004 var
veien i snitt stengt 6 timer per år, og hadde i snitt kolonnekjøring 26 timer per år.
Figur 2-12 E16 over Filefjell, Oslo-Bergen
Kilde: Google Maps
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
23
I 2004 utgjorde ferie- og fritidsreiser 76 prosent av sommerdøgntrafikken, og 54
prosent av ÅDT. Som vist av Figur 2-13 var trafikken på fjellovergangen stigende
mellom 2002 og 2007, men trafikken har de senere år avtatt noe.
Figur 2-13: Total trafikk over E16 Filefjell, per år, 2002-2012
300000
250000
200000
150000
100000
50000
0
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Ved å bryte ned års-trafikken til månedlig trafikk, ser vi at Filefjell har en høyere
andel av trafikken på vinteren, og en lavere andel av trafikken på sommeren, enn
den totale andelen av trafikken som benytter fjellovergangen gjennom året. E16
Filefjell er derfor relativt viktigst som vintervei, og dette skyldes nok at strekningen
har relativt begrensede vinterutfordringer.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
24
Figur 2-14: Andel av total trafikk på fjellovergangene i 2012 som passerte Filefjell
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
Jan
Feb
Mars
April
Mai
Juni
Månedssnitt
Juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
Årssnitt
Kilde: Statens vegvesen
2.5 Fv. 50 Hol-Aurland (midtre/nordre akse)
Av de fem fjellovergangene i korridor 5, er det Fv. 50, Hol-Aurland, som har minst
trafikk. Andelen har også gått ned fra 2002 til 2012. Også andelen tunge biler har
falt noe i denne perioden.
Traseen mellom Oslo og Bergen, langs Fv. 50, over Hol-Aurland, er ifølge Google Maps
498 km lang og tar 7 timer og 3 minutter. Det gir en gjennomsnittsfart på 70,6 km/t.
Fjellovergangen er 94 km, og således den lengste i korridor 5, og det er også den som
passerer det det høyeste punktet, 1306 meter over havet. Mellom 1995 og 2004 var
den i snitt stengt 237 timer per år, og den hadde i snitt kolonnekjøring 138 timer per
år.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
25
Figur 2-15 Fv. 50 Hol-Aurland, Oslo-Bergen
Kilde: Google Maps
I 2004 var 81 prosent av sommerdøgntrafikken ferie- og fritidsreiser, og gjennom året
stod denne typen reiser for 63 prosent av ÅDT. Andelen næringstrafikk var i 2004 på
16 prosent, og av dette var 84 prosent tunge kjøretøy, noe som gav denne typen
kjøretøy en andel av ÅDT på om lag 13 prosent. Siden den gang har andelen tunge
biler falt til om lag 10,5 prosent i 2012. Som vist i Figur 2-16 har også det totale
antall kjøretøy falt i perioden.
Figur 2-16: Total trafikk over Hol-Aurland, per år, 2002-2012
155000
150000
145000
140000
135000
130000
125000
120000
115000
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
26
Fjellovergangen Hol-Aurland har en særlig lav markedsandel i vintermånedene, noe
som er vist i Figur 2-17. Dette skyldes trolig den lange og høye fjellovergangen.
Figur 2-17 Andel av total trafikk på fjellovergangene i 2012 som passerte HolAurland
0,1
0,09
0,08
0,07
0,06
0,05
0,04
0,03
0,02
0,01
0
Jan
Feb
Mars
April
Mai
Juni
Juli
Trafikkandel per måned
Aug
Sept
Okt
Nov
Årlig andel
Kilde: Statens vegvesen
2.6 Samlet trafikkvolum på fjellovergangene
Det samlede trafikkvolumet på de fem fjellovergangene har også økt de siste ti
årene. I Figur 2-18, under, er utviklingen illustrert.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
27
Figur 2-18 Utviklingen i samlet trafikkvolum på de fem fjellovergangene
Utvikling i total ÅDT
4600
4400
ÅDT
4200
4000
3800
3600
3400
3200
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: Statens vegvesen
Total ÅDT har økt fra rundt 3750 biler i 2002 til 4400 biler i 2012. Dette er en økning
på 18 prosent over tiårsperioden, eller en årlig økning på 1,01 prosent. Dersom vi
bryter ned utviklingen i henholdsvis lette og tunge kjøretøy, får vi følgende bilde:
Figur 2-19 Utviklingen i samlet trafikkvolum på de fem fjellovergangene, fordelt på
lette og tunge kjøretøy
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2002
2003
2004
2005
2006
Lette kjøretøy
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Tunge kjøretøy
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Antall lette kjøretøy har økt fra rundt 3050 biler i 2002 til 3450 biler i 2012. Det er
en økning på 13 prosent for denne kjøretøytypen. Antall tunge kjøretøy har økt fra
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
28
ca. 670 til om lag 950, noe som gir en økning på hele 40 prosent for denne
kjøretøygruppen.
I perioden har andelen av den totale trafikken på de ulike strekningene endret seg
på følgende måte:
Figur 2-20: Andelen av totaltrafikk, per fjellovergang, per år
0,4
0,35
0,3
0,25
0,2
0,15
0,1
0,05
0
2002
2003
Filefjell
2004
2005
Haukelifjell
2006
2007
Hardangervidda
2008
2009
2010
Hemsedalsfjellet
2011
2012
Hol-Aurland
Kilde: Statens vegvesen
Dersom vi betrakter trafikkutviklingen over de ulike fjellovergangene, ser vi at
Hemsedal peker seg ut med å ha blitt betydelig viktigere over tiårsperioden. Videre
ser vi at Hardangervidda og Hol-Aurland begge er blitt relativt mindre
betydningsfulle. Filefjell og Haukeli synes å ta en stabil andel av trafikken. Haukeli
var i 2012, som i 2002, den fjellovergangen som hadde den største andelen av
trafikken, men dersom utviklingen med sterk vekst for Hemsedalsfjellet fortsetter,
vil denne i løpet av kort tid bli den mest trafikkerte fjellovergangen. Som tidligere
nevnt er Hemsedalsfjellet også den fortrukne ruten for tungtrafikken mellom øst og
vest.
I kapittel 3 vil vi kort redegjøre for hvordan samfunnsøkonomiske analyser av
veiprosjekter gjennomføres i konseptvalgutredninger (KVU) og i kvalitetssikring av
disse (KS 1). I kapittel 4 vil vi så studere nyttevirkningene av å utbedre europaveiene
og riksveiene, henholdsvis E134 over Haukelifjell, Rv. 52 over Hemsedalsfjellet, Rv.
7 over Hardangervidda og E16 over Filefjell. Vi vil også analysere nyttegevinster fra
en radikalt forbedret veistrekning som kan betjene all trafikk mellom ytre øst og ytre
vest.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
29
3 Samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter
I forbindelse med at store statlige investeringsprosjekter vurderes, inkludert
infrastrukturinvesteringer som tiltak på vei, skal det foretas en konseptvalgutredning
(KVU). Formålet med å utarbeide en KVU er tredelt. For det første er formålet å
identifisere hvilke behov samfunnet og ulike interessegrupper har i dag, samt
hvordan disse behovene kan tenkes å bli i fremtiden. For det andre er formålet å
analysere hvordan disse behovene kan tilfredsstilles, altså skissere ulike konseptuelle
løsninger (alternativanalyse). For det tredje er formålet å identifisere hvilken av de
konseptuelle løsningene som mest effektivt tilfredsstiller behovene. Ved vurdering
av hvilken løsning som er mest effektiv, vektlegges måloppnåelse, f.eks. bestemt av
de identifiserte behovene og politiske føringer,
samt
samfunnsøkonomisk
lønnsomhet. Med andre ord, samfunnsøkonomiske analyser er en viktig del av
beslutningsgrunnlaget når det kommer til utbygging av vei. En KVU vil alltid munne
ut i et anbefalt konsept.
Det er de ulike fagetatene som er ansvarlig for å utarbeide KVUene. En KVU må så
gjennom en kvalitetssikringsprosess før det bevilges ressurser til å starte opp
investeringsprosjektet. Denne kvalitetssikringsprosessen består av to deler, KS1 og
KS2, og det er Finansdepartementet sammen med det relevante fagdepartementet
som er ansvarlig for denne. Formålet med den første delen av prosessen, KS1, er å
sikre at KVUen tilfredsstiller de krav som Finansdepartementet har satt for å bevilge
ressurser til investeringsprosjekter. Denne kvalitetssikringen inkluderer også en egen
samfunnsøkonomisk analyse. Dette for å sikre at den samfunnsøkonomiske analysen
er i tråd med Finansdepartementets retningslinjer.
På samme måte som en KVU, munner KS1 prosessen ut i et anbefalt alternativ, som
må være ett av de foreslåtte alternativene i KVUen, men ikke nødvendigvis det
samme som er anbefalt i KVUen. Dersom alternativet som anbefales innebærer en
investering, må det så utarbeides et forprosjekt, inkludert et styringsgrunnlag for
investeringsprosjektet. Det er dette styringsgrunnlaget som kvalitetssikres i KS2, den
andre delen av kvalitetssikringsprosjektet.
De samfunnsøkonomiske analysene i KS1 foretas basert på retningslinjer utarbeidet
av Finansdepartementet. Av denne grunn har de ulike fagetatene harmonisert måten
de gjør samfunnsøkonomiske analyser på, slik at de i hovedsak er i tråd med de
analysene som fortas ved KS1. Prinsippene for samfunnsøkonomiske analyser av
veiprosjekter følger av Statens vegvesens håndbok 140 "Konsekvensanalyser". Vi vil
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
30
i neste delkapittel beskrive disse prinsippene for de samfunnsøkonomiske analysene
som gjøres i forbindelse med veiprosjekter i Norge.
3.1 Statens vegvesens konseptvalgutredninger (KVU)
Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved de ulike konseptene blir vurdert samlet
i en nytte-/kostnadsanalyse.2 Ikke alle konsekvenser lar seg prissatte på en
hensiktsmessig måte, og derfor skiller man i de samfunnsøkonomiske analysene
mellom;

prissatte effekter, og

ikke-prissatte effekter.
De prissatte effektene omfatter de effektene som det er hensiktsmessig å verdsette,
f.eks. tidsbesparelser og kostnader ved CO2 utslipp. De ikke-prissatte effektene
omfatter det som er mindre hensiktsmessig å verdsette i kronebeløp, f.eks. inngrep
i natur, visuell profil osv.
3.1.1 Nærmere om de prissatte effektene
Et gitt veitiltak vil medføre konsekvenser for flere ulike aktører. F.eks. vil
trafikantene som tar i bruk tiltaket få endret sin nytte, i forhold til situasjonen
dersom tiltaket ikke var blitt gjennomført. Hvis prosjektet er finansiert av det
offentlige vil det videre påvirke offentlige kostnader og inntekter. Endret adferd
blant trafikantene kan også påvirke statens skatte- og avgiftsinntekter. De prissatte
effektene i en samfunnsøkonomisk analyse søker å inkluderer alle slike effekter, for
alle aktører som påvirkes.
De samfunnsøkonomiske analysene tar utgangspunkt i prissatt nytte og kostnader i
en situasjon der ingen tiltak iverksettes. I KVU-metodikken er dette omtalt som 0alternativet. Deretter beregnes prissatt nytte og kostander for ulike konsepter, som
representerer ulike måter å tilfredsstille de indentifiserte behovene på. Den
prissatte samfunnsøkonomiske virkningen av et konsept finner man så ved å trekke
2
Se Statens veivesens håndbok 140 Konsekvensanalyser
http://www.veivesen.no/_attachment/61437/binary/14144 og for eksempel KVU for
Buskerudbypakke 2,
http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/rapporter_planer/rapporter/2013/konseptvalgutredning--buskerudbypakke-2.html?id=717075
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
31
summen av nytte og kostnader for det evaluerte konseptet, fra summen av nytte og
kostnader i 0-alternativet.
I samfunnsøkonomiske analyser av veiprosjekter beregnes nytte og kostnader for fire
hovedgrupper av aktører:

Trafikanter

Operatører

Det offentlige

Samfunnet for øvrig
For hver gruppe, er man opptatt av å finne nettoeffekten i prissatt nytte, dvs.
summen av prissatt nytte/inntekter og kostnader ved det vurderte tiltaket,
fratrukket summen av prissatt nytte/inntekter og kostnader dersom intet gjøres (0alternativet). Med andre ord, når man snakker om "nytte", for en gruppe aktører, av
et gitt tiltak, kan denne gjerne være negativ ettersom den fremkommer som en
differanse mellom nytten i to tilsander.
Endring i trafikantnytte, eller det man omtaler som «trafikantnytten», er endringer
i den nytten transportbrukerne har av transportsystemet, dersom et tiltak
gjennomføres. Transportbrukerne omfatter

bilister

kollektivreisende

gående og syklende

godstrafikk
En endring i transportsystemet vil kunne påvirke de ulike gruppene ulikt. Dersom
man gjør tiltak som reduserer reisetiden med bil mellom A og B vil f.eks. de som
allerede reiser oppnå nytte i form av redusert tidsbruk. Videre kan det hende at noen
flere vil ønske å reise mellom A og B, og disse vil i så fall også få noe forhøyet nytte,
ettersom de kun vil endre adferd dersom deres nytte øker. Dersom man finansierer
veitiltaket med bompenger, kan det derimot hende at trafikantene vil få lavere nytte
enn uten tiltaket - noen som ellers ville reist kan velge å ikke reise og de som reiser
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
32
kan få lavere nettonytte enn de kunne oppnådd uten både tiltaket og
bompengekostnaden. Den siste effekten vil imidlertid kun være et tap i
samfunnsøkonomisk forstand dersom bompengekostnadene medfører at trafikantene
kjører omveier. Dersom bilistene kjører korteste vei vil bompengekostnaden kun
være en overføring i nytte fra trafikantene til staten. I tillegg til å omfatte verdien
av tid, og kostnadene for trafikantene ved reisene, omfatter trafikantnytte blant
annet helsevirkninger av gange og sykling.
Det som inkluderes i hovedgruppen operatører er de aktørene som på ulikt vis bidrar
til, eller har inntekter fra transportsystemet. Dette er f.eks. bompengeselskap,
kollektivtilbydere osv. Virkningene for operatørene av et gitt tiltak, er således
endringer i deres kostnader og inntekter. Inntektene til bomselskapene er summen
av innkrevde bompenger, mens kostnadene er knyttet til drift av bomstasjonene.
Reduksjonen i nytte for en trafikant som velger å passere en bomstasjon motsvarer
inntekten for bompengeselskapet.
Virkninger for det offentlige er summen av alle inn- og utbetalinger over offentlige
budsjetter. Kostnadene for det offentlige består av bevilgning over offentlige
budsjetter til investeringer og drift- og vedlikeholdskostnader. Inntektene for det
offentlige består av skatte- og avgiftsinntekter. Dersom et gitt tiltak endrer adferden
til trafikantene vil f.eks. skatte- og avgiftsinntektene til staten endres, grunnet at
staten har inntekter fra bensin- og veiavgift.
Virkninger for samfunnet for øvrig, omfatter de effektene de ulike tiltakene har på
forekomsten av f.eks. ulykker, luftforurensing, osv., samt eventuelt samfunnets
kostnad
knyttet
til
å
finansiere
tiltakene
over
offentlige
budsjetter
-
skattefinansieringskostnaden. Kostnader knyttet til ulykker beregnes basert på
ulykkeshyppighet, og enhetspriser knyttet til skader (og evt. død). Luftforurensning
beregnes basert på trafikkmengder, og enhetspriser for mengde utslipp av
klimagasser og andre miljøskadelige gasser.
Transportbrukernes adferd, (etterspørsel og rutevalg) beregnes vanligvis ved bruk av
regionale og nasjonale transportmodeller (RTM/NTM), som tar utgangspunkt i
reisevaneundersøkelser, demografi, og trafikantenes rasjonelle valg. De prissatte
konsekvensene blir beregnet med beregningsverktøyet EFFEKT, som baserer seg på
metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140.
Generelle forutsetninger for beregning av de prissatte konsekvensene har til nå vært:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
33

25 års beregningsperiode

40 års levetid på anlegg

4 års anleggsperiode

20 prosent skattekostnad

4,5 prosent diskonteringsrente
I de siste KVUene er beregningsperioden økt til 40 år, og diskonteringsrenten er
redusert til 4 prosent.3 Endringene har kommet som følge av anbefalingene i NOU
2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser.4 Disse endringene kan ha stor betydning for
størrelsen på de prissatte nytteeffektene. Lavere diskonteringsrente innebærer
nytten og kostnadene som inntreffer i fremtiden verdsettes høyere. Ettersom
hoveddelen av kostnadene normalt kommer tidlig i analyseperioden, mens
nytteeffektene spres jevnt utover, kanskje med en overvekt sent i analyseperioden
grunnet trafikkvekst, vil lavere diskonteringsrente dermed medføre at et
gjennomsnittlig veiprosjekt vil fremstå som mer lønnsomt. Siden mye nytte kan
komme flere år etter at vegen er ferdig utbygget kan også en lengre analyseperiode
bidra til at vegprosjekter fremstår som mer lønnsomme.
3.1.2 Mer om ikke-prissatte effekter
Det er vanskelig å verdsette en del verdier og ressurser i dagens samfunn med
økonomiske størrelser. Disse blir omtalt som ikke-prissatte temaer i henhold til
metodikken i håndbok 140 konsekvensanalyser. Temaene verdsettes ikke i kroner og
øre, men de beskrives kvalitativt, og konseptene blir rangert for hvert av temaene.
De ikke-prissatte virkningene omfatter følgende tema:

Landskapsbilde: Temaet omfatter de visuelle kvalitetene og hvordan disse
endres.

Nærmiljø og friluftsliv: Temaet omfatter kvaliteten på menneskers daglige
livsmiljø og områder for friluftsliv, og har betydning for trivsel og helse.
3
http://www.veivesen.no/_attachment/498388/binary/809485?fast_title=Konseptvalutgreiing+for+tra
nsportsystemet+i+%C3%85lesund.pdf
4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2012/nou-2012-16.html?id=700821
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
34

Naturmiljø: Temaet omfatter naturtyper og arter, og det som kan påvirke dyr
og planters livsgrunnlag. Det er fokus på naturens egenverdi.

Kulturmiljø: Temaet omfatter kulturhistoriske verdier i områdene.

Naturressurser: Temaet omfatter ressurser fra jord og skog, fisk og vilt, vann,
berggrunn og mineraler.
I den samfunnsøkonomiske analysen knyttet til de ikke-prissatte konsekvensene
vurderes omfanget og betydningen av endringer de ulike alternativene medfører for
hvert av punktene over.
3.1.3 Nærmere om vurderingene i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser
Når analysene av de prissatte og ikke-prissatte effektene er foretatt, gjøres en
samlet samfunnsøkonomisk vurdering av de prissatte og de ikke-prissatte effektene.
Basert på denne vurderingen avgjøres så den totale samfunnsøkonomiske effekten
av et tiltak.
Anbefalingen av konsept gjøres så ut fra en helhetsvurdering av de samfunnsøkonomiske effektene, og hvordan tiltakene tilfredsstiller andre målsetninger
knyttet til prosjektet.
3.2 Kvalitetssikring av KVU (KS 1)
Samfunnsøkonomiske analyser i forbindelse med KS 1, gjennomføres i henhold til
Finansdepartementets til enhver tid gjeldende veileder i samfunnsøkonomiske
analyser.5 Anbefalingen som gis er basert på en samlet samfunnsøkonomisk vurdering
av prissatte og ikke-prissatte effekter, der også fordelingsvirkninger og realopsjoner
er hensyntatt.
Etter at beregningsperioden i Statens vegvesens KVUer er økt til 40 år og
diskonteringsrenten er redusert til 4 prosent, skal analysene av de prissatte
samfunnsøkonomiske effektene som gjennomføres i forbindelse med KVU være
omtrent de samme som de analysene som gjennomføres i forbindelse med KS 1. Det
kan likevel være forskjeller i resultatene, fordi man for eksempel i enkelte
5
http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/okstyring/Veileder_i_samfunnsokonomiske_analyser
.pdf
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
35
prosjekter kan legge til grunn ulik trafikkvekst, eller man regner på effekter i KS 1
som ikke er regnet på i forbindelse med KVU.
I enkelte tilfeller er for eksempel kostnader ved kø i liten grad blitt hensyntatt i
KVUen. En slik mangel vil medføre at 0-alternativet fremstår bedre enn det faktisk
er. Dersom disse kostnadene inkluderes i analysene som fortas i KS1, kan således
utbyggingskonseptene i KS1 vise en høyere lønnsomhet enn det som fremkommer i
KVUen.
I tillegg kan såkalt mernytte eller «wider economic benefits» håndteres på litt
forskjellige måter i KVU og i KS1. Slik mernytte kommer av at investeringer i
infrastruktur for transport bidrar til å knytte mennesker og bedrifter nærmere
hverandre. En rekke studier viser at økt nærhet mellom bedrifter gir positive
produktivitetsvirkninger, blant annet gjennom større arbeidsmarkeder, tilgang til
flere leverandører og utveksling av kompetanse. Disse produktivitetsvirkningene er
en hovedårsak til at bedrifter lokaliserer seg i sentrale områder, til tross for høyere
kostnader, blant annet til lønn, transport og leie av lokaler. Mens slike effekter ofte
holdes utenfor den samfunnsøkonomiske analysen i KVU, og kun omtales som
«regionale
effekter»,
vurderes
disse
som
regel
som
ikke-prissatte
samfunnsøkonomiske effekter i KS1.
Den viktigste forskjellen på analysene som gjennomføres i KVU og i KS1, bortsett fra
at man håndterer de ulike elementene på litt forskjellige steder i analysen, er at
man i KVU anbefaler konsept også basert på måloppnåelse. I KS1 er anbefalingen
utelukkende basert på en samlet samfunnsøkonomisk vurdering av prissatte og ikkeprissatte effekter, der også fordelingsvirkninger og realopsjoner er hensyntatt.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
36
4 Nytteverdien av forbedret forbindelse
4.1 Generelt om våre beregninger
I dette kapittelet gjør vi noen grove anslag på bruttogevinster av mer effektive
forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. Med bruttogevinster mener vi at vi kun
beregner gevinstene av ulike tiltak/forbedringer, og ikke tar hensyn til kostnadene
ved å gjøre de ulike tiltakene/forbedringene. Dersom vi hadde inkludert de ulike
kostnadselementene
ville
vi
dermed
snakket
om
nettogevinster,
eller
samfunnsøkonomisk lønnsomhet knyttet til veitiltakene.
Beregninger av nytteeffekter vil alltid munne ut i grove estimat, fordi de
nødvendigvis må bygge på en del forutsetninger. Vår fremgangsmåte tar
utgangspunkt i trafikktellinger som er utført av Statens vegvesen. Basert på disse vet
vi noe om dagens trafikk på de enkelte fjellovergangene. Videre kan vi basert på
tellingene som går over flere år beregne hvordan trafikken har utviklet seg over tid.
Basert på dagens trafikk, og den historiske trafikkutviklingen, har vi så fremskrevet
trafikken på de ulike fjellovergangene, dvs. beregnet et estimat for fremtidig
trafikk. Det er nettogevinstene for denne forventede trafikken vi har beregnet.
Eventuelle gevinster som følge av flere turer er dermed inkludert i våre estimater.
Statens vegvesens trafikktellinger er kun representative for trafikken på det punktet
de er målt. I "Hovedrapport strategisk utredning øst-vest forbindelse", og rapporten
"Transportmiddelbruk og konkurranseflater i tre hovedkorridorer" er imidlertid
reisemønsteret over fjellovergangene kartlagt, inkludert start- og endedestinasjon
for den ulike trafikken. Basert på denne informasjonen, har vi så gjort noen
begrunnede forutsetninger angående reisene som går over fjellovergangene.
Med bakgrunn i trafikktallene og forutsetningene om reisemønster har vi så beregnet
kostnadene samfunnet må bære i forbindelse med trafikken som går mellom øst og
vest. Deretter har vi beregnet hvordan kostnadene endrer seg dersom det gjøres
ulike tiltak, f.eks. utbedring av veistandard, korte veistrekke, bedre vinterveier osv.
4.2 Generelt om samfunnsøkonomiske gevinster av mer effektiv
veiforbindelse mellom øst og vest
Hvert år gjennomføres 1,9 millioner reiser mellom Østlandet og Hordaland. I tillegg
transporteres mye gods over fjellene mellom øst og vest. Enda i tillegg kommer reiser
og godstransport til og fra Haugesund. En slik transportaktivitet er naturlig nok
kostnadsfullt for samfunnet. Ettersom strekningen i luftlinje er 304 km, men
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
37
transportdistansen med bil er omtrent 488 km, påfører imidlertid denne transporten
samfunnet større kostnader enn det som faktisk er nødvendig, gitt avstanden i
luftlinje.
Ikke bare er kjørestrekningen lang, det tar også relativt lang tid å tilbakelegge
strekningen, omtrent 7 timer for lette kjøretøy på sommerføre. Ettersom traséene
går over fjellet må lengre tid påregnes på vintertid, særlig for tungtransport.
Grovt
kan
vi
dele
inn
de
samfunnsøkonomiske
kostnadene
knyttet
til
transportaktiviteten i 1) tapt tid – tiden har en alternativverdi, 2) kapitalslit, 3)
miljøutslipp, 4) kostnader ved ulykker og 5) tapt nytte som følge av at noen turer
ikke gjennomføres grunnet at kostnadene ved transporten er høyere enn de kunne
vært - dødvekttap.
Ettersom det tar uforholdsmessig lang tid å tilbakelegge strekningen i bil, benyttes
fly på en stor andel av personreisene, hele 65 prosent. Fly slipper ut vesentlig mer
miljøgasser per setekilometer enn bil, og den lange kjøretiden bidrar i så måte til at
miljøutslippene blir større enn de kunne vært, dersom tidsbruken i bil hadde vært
mer konkurransedyktig. Kortere kjøretid ville derfor ikke bare gi direkte
tidsgevinster for de som uansett velger å kjøre, det vil også trolig gi miljøgevinster
ved at flere velger bil istedenfor fly. Lange avstander og dårlige veier påfører
dessuten samfunnet kostnader i form av ulykker – alt annet likt vil antall ulykker
stige i trafikkarbeidet. Vi har i kapittel 4.11 gjort et anslag på hvordan en mer
effektiv veiforbindelse kan redusere kostnadene knyttet til miljøutslipp og ulykker.
Lang reisetid kan også gi en samfunnsøkonomisk kostnad i form av at arbeidsmarkeder ikke knyttes sammen slik de kunne, og at dermed arbeidskraften ikke blir
utnyttet mest mulig effektivt. Store transportkostnader, og lang tidsbruk, kan videre
få betydning for næringslivets konkurranseevne. Eventuelle slike gevinster er ikke
kvantifisert i våre analyser, og eventuelle slike gevinster vil dermed komme i tillegg
til de gevinstene vi beregner.
Basert på diskusjonen over, følger det at dersom strekningen mellom Østlandet og
Vestlandet kan tilbakelegges ved å bruke mindre tid, og/eller kjøre færre km, vil
dette gi samfunnsøkonomiske gevinster i form av lavere transportkostnader og
mindre ressursbruk. De som velger å kjøre, vil spare tid, slippe ut mindre miljøgasser,
og utsettes for færre ulykker. Slike gevinster er kvantifisert i våre analyser. Noen
av de som i dag velger å ikke reise, på grunn av den unødvendig høye reisekostnaden,
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
38
vil velge å reise når den generaliserte reisekostnaden reduseres. Dette vil gi disse
individene høyere nytte, og kan også slå ut i mer effektiv bruk av samfunnets
arbeidskraft, men slike effekter er heller ikke kvantifisert i våre analyser.
Dersom summen av de samfunnsøkonomiske gevinstene overgår de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å redusere den generaliserte reisekostnaden, dvs. bygge
en bedre/kortere vei mellom øst og vest, vil en bedre vei være samfunnsøkonomisk
lønnsomt, og bedre vei bør såldes bygges.
Mange av de ulike gevinstene er svært krevende å beregne, og krever i tillegg store
datamengder. Det er også svært krevende å anslå hvor kostnadskrevende det vil være
utføre ulike tiltak. I denne rapporten beregnes derfor i hovedsak følgende gevinster:

Tidsgevinster for de som uansett ville benyttet en fjellovergang til å reise
mellom øst og vest

Gevinster av at de som uansett ville reist mellom øst og vest på
fjellovergangene forbruker mindre ressurser (drivstoff etc.)
Videre gjør vi et estimat på:

Gevinster som følge av færre ulykker

Gevinster som følge av lavere karbonutslipp
Følgende gevinster er ikke beregnet i denne rapporten:

Eventuelle gevinster (positive ringvirkninger) som oppstår for industrien ved
at godstransport på vei kan utføres mer effektivt

Eventuelle gevinster som oppstår dersom arbeidsmarkeder knyttes nærmere
sammen

Nyttegevinster for de som etter et investeringstiltak vil reise mellom øst og
vest, men som ikke velger å utføre reisen uten at det gjennomføres tiltak

Nyttegevinster for trafikken på de analyserte strekningene som ikke
passerer fjellovergangene
Vi belyser dermed kun deler av de forventede nyttegevinstene. Videre er det verdt
å merke seg at alle presenterte tall er bruttogevinster. For å komme frem til
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
39
nettovirkningen for samfunnet, må kostnadene ved tiltakene trekkes fra de totale
bruttogevinstene. Med andre ord, man kan ikke uten videre sette likhetstegn mellom
store bruttogevinster og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vanligvis vil de tiltakene
som gir de største bruttogevinstene også være de som det er mest kostnadskrevende
å gjennomføre.
4.3 Generelle forutsetninger for beregningene
I tråd med de samfunnsøkonomiske analysene som foretas etter Finansdepartementets veileder, og Statens vegvesens håndbok 140 "Konsekvensanalyser",
har vi lagt til grunn følgende forutsetninger for beregningene:
Tabell 4-1 Forutsetninger for beregningene
Antall personer per bil i gjennomsnitt
Privatreiser, tidsverdi per time
Arbeidsreiser, tidsverdi per time
Tjenestereiser, tidsverdi per time
Tungtransport, tidsverdi per time
Kilometerkostnad lette biler
Kilometerkostnad tunge biler
Vekstfaktor (forventet reallønnsvekst)
Diskonteringsfaktor
Analyseperiode
2 pers
146 kroner
200 kroner
380 kroner
600 kroner
1,3 kroner
3,73 kroner
1,6 %
4%
40 år (2021-2060)
Kilde: Oslo Economics
Estimatet for gjennomsnittlig antall personer per bil er hentet fra rapporten
"Transportmiddelbruk og konkurranseflater i tre hovedkorridorer", som anslår at det
i snitt er 2 personer i en bil som passerer en fjellovergang.
Tidsverdiene er hentet fra den norske verdsettingsstudien, utarbeidet av
Transportøkonomisk Institutt i 2010, og er i 2009 kr. I 2010 beregnet Statens vegvesen
tidsverdien av en lastebil med last til 588, men i tråd med rapporter utarbeidet av
Transportøkonomisk Institutt i 2013, har vi satt den til 600 (2012) kr. De
samfunnsøkonomiske driftskostnadene har vi hentet fra Håndbok 140.
Videre har vi lagt til grunn at kostnadene/verdien av tid, vokser i takt med forventet
reallønn, noe som også er vanlig i KS1 utredninger. Vi har benyttet den
diskonteringsfaktoren som skal benyttes ifølge Finansdepartementets veileder.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
40

Trafikkgrunnlaget er hentet fra Statens vegvesens månedlige tellinger på de
enkelte fjellovergangene. Disse gir informasjon om:

o
Snitt antall kjøretøy per dag for de enkelte månedene, og
o
ÅDT totalt og ÅDT tunge.
Vi har forutsatt at tungtrafikken er jevnt fordelt mellom sommer og vinter,
og har benyttet denne forutsetningen til å skille mellom lett og tung trafikk,
sommer og vinter.

Vi har forutsatt at høyfjellsovergangene har vinterproblematikk fra og med
november til og med mars.
Andre forutsetninger er beskrevet nærmere under de ulike analysene.
4.4 Avgrensninger
Alt annet likt vil nyttegevinstene ved å gjøre tiltak som forbedrer transportsystemet
være høyere jo større trafikkarbeidet er. Dette innebærer at i og rundt de store
byene vil de forventede gevinstene være høyest. Dersom man gjør tiltak i og rundt
de største byene vil dette gi gevinst for den trafikken som går mellom øst og vest, i
tillegg til å gi gevinst for all annen trafikk som går på disse strekningene. Med andre
ord, den andelen av gevinsten som tilfaller trafikken som går mellom øst og vest vil
kun vær en liten del av de totale gevinstene. Konsekvensen av dette, er at tiltak som
gjennomføres rundt de største byene ikke bør styres av trafikken som skal mellom
øst og vest, men av den totale etterspørslene i transportsystemet i disse områdene.
Jo lengre fra de store byområdene man beveger seg, jo større andel av den totale
trafikken vil trafikken mellom øst og vest utgjøre. Med andre ord, dersom man gjør
tiltak som gir samfunnsøkonomiske nytteeffekter, vil disse i stor grad tilfalle den
trafikken som faktisk går mellom øst og vest. Hvorvidt det er lønnsomt å utføre tiltak
på veistrekninger langt inne i landet, vil derfor i større grad enn nær byene
bestemmes av trafikken mellom øst og vest.
Basert på resonnementet over, har vi derfor i hovedsak avgrenset analysestrekningene til å omfatte strekninger der andelen av trafikken mellom øst og vest
er forventet å utgjør en forholdsvis stor del av den totale trafikken. I denne
avgrensningen har vi også tatt høyde for at tiltak bør gjøres der det kaster mest av
seg, dvs. mest mulig av trafikken som går mellom øst og vest bør få glede av
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
41
tiltakene. Dette gjør det utfordrende å vurdere hvor lang analysestrekningen bør
være. Under følger et stilisert eksempel som forklarer hvorfor dette er utfordrende.
Figur 4-1 Eksempel, analyse av forkortet veistrekning
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
La oss betrakte E134 over Haukelifjell. I dette tilfellet har vi informasjon om hvor
mange kjøretøy som passerer ett punkt på fjellovergangen, og noe informasjon om
andelen som kommer fra og skal til ulike destinasjoner. Rundt dette punktet vil
enhver forbedring gi nytte til all den trafikken som passerer, og bare denne trafikken.
Men rundt dette punktet er det begrensede gevinster som kan oppnås. Jo lengre fra
dette punktet vi beveger oss, jo større er potensialet for å oppnå gevinster, f.eks.
ved å gjøre traséen kortere og veistandarden bedre. På den annen side, jo lenger fra
dette punktet vi beveger oss, jo mindre andel av de totale gevinstene knyttet til
utbedringen vil tilfalle trafikken som faktisk går mellom øst og vest. Med andre ord,
de gevinstene vi beregner (som er knyttet til trafikken mellom øst og vest) vil utgjøre
en mindre andel av de totale gevinstene.
Videre vil sannsynligheten være mindre for at hele den trafikken som faktisk går
mellom øst og vest vil få glede av forbedringen, jo lengre borte fra fjellovergangene
tiltakene gjøres. For å illustrere dette, anta at man forkorter veien slik som merket
av den stiplede linjen i kartet over. I dette tilfellet vil all trafikk som kommer fra
Notodden få glede av denne forbedringen, men ikke trafikken som kommer fra Vest-
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
42
Telemark. Disse utfordringene tvinger frem at vi må gjøre en del kompromisser, og
ta en del forutsetninger når vi avgrenser strekningene.
I det følgende vil vi vurdere potensialet for reduksjon i samfunnsøkonomiske
transportkostnader
på
E134
Haukelifjell,
Rv.
7
Hardangervidda,
Rv.
52
Hemsedalsfjellet og E16 Filefjell. Vi har ikke gjort beregninger for Fv. 50 HolAurland, både fordi denne fjellovergangen har minst trafikk og dag og fordi det er
en fylkesvei. Hvordan vi har avgrenset de ulike strekningene beskrives mer utfyllende
under analysene av de ulike fjellovergangene.
4.5 E134 Haukelifjell (søndre akse)
E134 Haukelifjell er den mest benyttede av alle fjellovergangene i korridor 5. Det er
derfor interessant å vurdere hvilke gevinster man kan forvente ved en mer effektiv
vei mellom Oslo og Haugesund.
Som beskrevet over, må vi velge en analysestrekning, før vi kan beregne gevinster.
Vi har avgrenset analysestrekningen til E134 mellom Kongsberg i øst og
Torgilshol/Jøsendal i vest (krysset hvor man kan kjøre opp til Røldal, mot Odda, eller
ned til Haugesund).
Noe av trafikken som går over fjellet kjører sannsynligvis av/på E134 før Kongsberg
på østsiden, men vi vurderer at størsteparten av trafikken mellom øst og vest, som
passerer Haukeli, også passerer Kongsberg. Vi har derfor antatt at av den trafikken
som går mellom øst og vest, og som passerer Haukeli, kjører 80 prosent av de lette
kjøretøyene hele denne strekningen. Videre har vi antatt at den resterende 20
prosent av de lette kjøretøyene på fjellovergangen kun kjører en del av denne
strekningen, nærmere bestemt mellom Åmot (krysset Rv. 37 og E134) og Røldal.
Videre at vi antatt at alle tunge kjøretøy som observeres på Haukelifjell, kjører hele
strekningen mellom Kongsberg og Torgilshol. Når det gjelder avgrensningen til
Torgilshol, antar vi at all trafikk som går mellom øst og vest, og som ikke har endeeller startpunkt i Røldal, passerer dette punktet. Lengden på analysestrekningen i
dag, er gitt i tabellen nedenfor.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
43
Tabell 4-2 Analysestrekninger, E134 Haukelifjell
Strekning
Luftlinje
Tidsbruk
sommer lett
bil
Andel lett
258 km
175 km
4 t, 18 min
80%
94
71 km
1 t, 34 min
20%
Kjøredistanse
langs E134
KongsbergTorgilshol
Åmot -Røldal
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
For å komme frem til samfunnets kostnader knyttet til den antatte transporten
mellom øst og vest, har vi basert oss på Statens vegvesens kontinuerlige
trafikktellinger og antatt at fremtidig trafikkvekst vil være lik historisk trafikkvekst.
Tabell 4-3 Antall passeringer i 2012 og beregnet fremtidig trafikkvekst, E134
Haukelifjell
Trafikktall
2012
Årlig vekst
282 662
1,2 %
Lette kjøretøy vinter
85 380
2,0 %
Tunge kjøretøy sommer
66 126
3,5 %
Tunge kjøretøy vinter
22 801
3,5 %
Lette kjøretøy sommer
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Som beskrevet over, har vi analysert de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til
å flytte denne trafikken mellom Kongsberg og Torgilshol, under forutsetning av at
alle de tunge bilene som observeres på fjellovergangen kjører hele denne
strekningen, men at 80 prosent av de lette kjører denne strekningen. De resterende
lette har vi antatt at er på veien kun mellom Røldal og krysset ned fra Rauland.
Ettersom en vesentlig kostnadskomponent er tidsbruk, må vi anta noe om hvor lang
tid den enkelte bil bruker på å tilbakelegge distansen den kjører. Basert på tiden
Google Maps anslår at det tar å tilbakelegge strekningene, har vi beregnet
gjennomsnittsfart i dag. Ettersom det er en relativt krevende distanse å tilbakelegge
for tunge kjøretøy, har vi redusert gjennomsnittsfarten for tunge kjøretøy med 2
km/t. Videre har vi redusert gjennomsnittsfarten på vinterstid med 5 km/t. Dette
for å hensynta forventede forsinkelser knyttet til kolonnekjøring etc. Dette gir
følgende gjennomsnittshastigheter:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
44
Tabell 4-4 Anslått gjennomsnittshastighet i dag, ulike kjøretøy, sommer/vinter
Kongsberg-Torgilshol
Åmot-Røldal
Lett sommer
60 km/t
59,3 km/t
Lett vinter
55 km/t
54,3 km/t
Tung Sommer
58 km/t
n/a
Tung Vinter
53 km/t
n/a
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
Ettersom ulike reisende forutsettes å ha ulik tidsverdi, må vi også forutsette noe om
andelen av de ulike typene reiser. Vi kjenner andelen tungtransport. Dette
innebærer at vi må bergene andelen av de lette bilene som benyttes til de ulike
typer reiser. Til dette har vi benyttet informasjon fra "Hovedrapport strategisk
utredning øst-vest forbindelse". Her fremkommer det at i 2004, stod ferie- og
fritidsreiser for 56 prosent av ÅDT. Ettersom vi vet at andelen tunge kjøretøy i 2012
var 21,9 prosent, innebærer dette at vi kan anslå at 0,56/(1-0,219) = 71,7 prosent
av de lette bilene er ferie- og fritidsreiser. I 2004 var også andelen næringstrafikk 31
prosent, og dersom vi forutsetter at denne har holdt seg konstant, vil andelen av de
lette bilene som er næringstrafikk være (0,31-0,21,9)/(1-0,219) = 12,8 prosent. Gitt
dette, vil andelen av de lette bilene som er arbeidsreiser være 1-0,717-0,1280 = 15,5
prosent. Vi kan derfor dele ÅDT inn i følgende andeler:
Tabell 4-5 Fordeling på ulike typer reiser
Type reise
Ferie og fritid
Andel av ÅDT
56% av ÅDT
Tjenestereiser lett bil
10 % av ÅDT
Reiser til og fra arbeid
12,1% av ÅDT
Tungtransporter
21,9 % av ÅDT
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Basert på disse forutsetningene, kan vi nå skissere hvilke kostnader disse reisene
medfører. Vi beregner kun forventet tidskostnad og den samfunnsøkonomiske
kjøretøykostnaden, som inkluderer kostnadene ved ressursene som forbrukes dvs.
drivstoff, kapitalslit osv. Vi vil under punkt 4.11 drøfte mulige gevinster som følge
av reduserte utslipp og færre ulykker. Under har vi satt inn et eksempel for
kostnadene i 2014, i tusen kroner.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
45
Tabell 4-6 Kostnader i 2014, ulike veistrekninger (1000 kroner)
Tidskostnader
Kjøretøykostnader
Lett sommer
376 951
91 571
Tung sommer
189 644
82 043
Lett vinter
128 844
28 691
Tung vinter
146 439
57 890
Lett sommer
34 202
8 220
Lett vinter
11 702
2 576
887 782
270 990
Kongsberg-Torgisholi
Åmot-Røldal
Totalt alle strekninger
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
I tabellen over, har vi satt inn de samfunnsøkonomiske transportkostnadene ved å
flytte den forutsatte trafikken fra øst til vest, på den forutsatte strekningen. Disse
beregningene har vi foretatt for hvert år, og deretter neddiskontert alle tall til 2014.
Vi har så summert kostnadene mellom 2021 og 2060. Dette vil være vårt 0-alternativ,
dvs. de samfunnsøkonomiske kostnadene dersom ingen tiltak iverksettes. Deretter
har vi beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til denne trafikken
dersom ulike tiltak gjøres. Differensen mellom kostnadene i 0-alternativet, og de
ulike utbedringsalternativene vil så være samfunnsøkonomiske bruttogevinster.
Følgende alternativer er analysert:

Alternativ 1: Bedre veistandard (15 km/t hurtigere for lett og 10 km/t
hurtigere for tung)

Alternativ 2: Kortere vei (30 km kortere mellom Kongsberg og
Torgisholi, og 5 km kortere mellom Åmot og Røldal)

Alternativ 3: Kombinasjon av alternativ 1 og 2 (kortere og bedre vei)

Alternativ 4: Som alternativ 3, men bedre vintervei (lik forventet
gjennomsnittsfart på vinters- og sommerstid)
I Tabell 4-7 er de beregnede bruttogevinstene presentert:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
46
Tabell 4-7 Bruttogevinster for ulike tiltak på E134 mellom Kongsberg og Torgisholi.
Alternativ
Bruttogevinst
Alternativ 1 (bedre veistandard)
6,833 milliarder kr
Alternativ 2 (kortere strekning)
5,510 milliarder kr
Alternativ 3 (Kombinasjon av 1 og 2)
11,619 milliarder kr
Alternativ 4 (Alt 3 + bedre vintervei)
12,519 milliarder kr
Kilde: Oslo Economics
De beregne nyttegevinstene knytter seg til at mindre ressurser må benyttes for å
flytte trafikken mellom øst og vest. Det første alternativet gir kun en tidsgevinst,
ettersom eneste endring er at vi forutsetter at man kan kjøre hurtigere på
analysestrekningen. Det andre alternativet gir både en tidsgevinst for trafikken, og
en gevinst ved at det reduserer trafikkarbeidet knyttet til å flytte trafikken fra øst
til vest, men her er tidsgevinsten kun knyttet til kortere vei, og den er lavere enn
tidsgevinsten som oppstår dersom gjennomsnittsfarten på hele strekningen øker. I
det tredje alternativet oppstår en tidsgevinst grunnet både kortere strekning og
høyere gjennomsnittsfart. I tillegg kommer en gevinst ved at trafikkarbeidet
reduseres. Denne er naturlig lavere enn summen av kortere vei og bedre veistandard
(høyere fart). Dette skyldes at det er en kortere strekning å oppnå tidsgevinst på når
veien forkortes. I det siste alternativet oppstår en ytterligere gevinst grunnet at vi
har forutsatt at vinterproblematikken er eliminert, slik at man i forventning kan
kjøre like hurtig på vinterstid som man kan på sommerstid.
I tillegg til disse gevinstene, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til
ulykker bli redusert.6 Det vil også kunne oppstå en gevinst ved at noen turer som
ellers ikke ville blitt foretatt, blir foretatt ved de ulike alternativene, pga. lavere
generalisert reisekostnad, men denne mulige gevinsten har vi ikke kvantifisert.
Det er verdt å merke seg at vi kun har beregnet gevinster for den trafikken som vi
forventer går på strekningen, og over fjellet. Det vil også være trafikk som kun
benytter deler av strekningene, og eventuelle gevinster for denne trafikken er ikke
beregnet. Med andre od, dersom trafikken som går over fjellet kun utgjøre en liten
del av den totale trafikken på strekningene, vil gevinstene for den trafikken som ikke
kjører hele strekningene kunne bidra vesentlig til å øke gevinstene. Hvor store
6
I punkt 4.11 har vi estimert gevinstene blir omtrent 10 prosent høyere når vi tar med gevinster ved
reduksjon i ulykker.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
47
gevinstene vil være for annen trafikk vil bestemmes av hvor tiltakene gjøres. Tiltak
som f.eks. gjøres rundt Kongsberg vil derfor gi større bruttogevinster enn tiltak som
gjøres på selve fjellovergangene.
4.6 Rv. 52 Hemsedalsfjellet (midtre/nordre akse)
Trafikken på Rv. 52, over Hemsedalsfjellet, har økt betydelig de siste ti årene, og er
i dag den viktigste ruten mellom Østlandet og områdene fra Bergen og nordover.
Dersom trafikkøkningen fortsetter, vil fjellovergangen også i løpet av kort tid være
den mest benyttede fjellovergangen i korridor 5.
Som over, må analysen starte med valg av analysestrekning. Den strekningen vi har
valgt er Hønefoss-Voss. Motivasjonen for dette er at vi forventer at en stor del av
den trafikken som skal mellom øst og vest, og som benytter fjellovergangen passerer
disse punktene. Videre er i dag kjøreavstanden på denne strekningen betydelig
lengre enn luftlinjen mellom punktene, 341 km, kontra 271 km. Med andre ord, den
teoretiske muligheten til å forkorte ruten er betydelig. Videre er disse punktene
utenfor de største byene, slik at trafikken som går over fjellet kan forventes å stå
for en relativt betydelig andel av trafikken på strekningen. Igjen har vi antatt at 80
prosent av trafikken som passerer fjellovergangen kjører hele analysestrekningen,
mens 20 prosent av trafikken kun benytter en del av strekningen, nærmere bestemt
Gol-Lærdal. Videre har vi forutsatt at alle tunge kjøretøy kjører hele
analysestrekningen. De analyserte strekningene er dermed:
Tabell 4-8: Informasjon om analysestrekningen på Rv. 52.
Luftlinje
Tidsbruk
sommer lett
bil
Andel lett
341 km
217 km
4 t, 51 min
80%
101 km
83 km
1 t, 28 min
20%
Kjøredistanse
langs Rv. 52
Hønefoss-Voss
Gol-Lærdal
Strekning
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
For å komme frem til samfunnets kostnader knyttet til transporten fra øst og vest på
strekningen, har vi, basert på Statens vegvesens kontinuerlige trafikktellinger,
beregnet fremtidig trafikkvekst.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
48
Tabell 4-9: Antall passeringer i 2012 og beregnet fremtidig trafikkvekst, Rv. 52 over
Hemsedalsfjellet
Trafikkantall
2012
Årlig vekst
212 023
5,0 %
Lette kjøretøy vinter
71 897
2,6 %
Tunge kjøretøy sommer
75 114
6,6 %
Tunge kjøretøy vinter
53 001
6,6 %
Lette kjøretøy sommer
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
For å komme frem til dagens gjennomsnittshastighet, har vi benyttet tiden Google
Maps anslår vil gå med til å kjøre strekningen. Som over har vi videre anslått at tunge
kjøretøy har en snitthastighet som ligger 2 km/t under den for lette kjøretøy.
Ettersom strekningen historisk har hatt mindre vinterproblematikk enn Haukelifjell,
har vi nå antatt at forventet forsinkelse vinterstid, i forhold til sommerstid, er mindre
på Hemsdalsfjellet enn på Haukelifjell. Vi har derfor redusert farten på denne
strekningen med 3 km/t vinterstid, mot 5 km/t for Haukelifjell. Dette gir følgende
hastigheter:
Tabell 4-10
Anslått gjennomsnittshastighet i dag, ulike kjøretøy, sommer/vinter,
på analysestrekningen på Rv. 52
Type kjøretøy
Hønefoss-Voss
Gol-Lærdal
Lett sommer
70.3 km/t
68,8 km/t
Lett vinter
67,3 km/t
65,8 km/t
Tung Sommer
68,3 km/t
n/a
Tung Vinter
65,3 km/t
n/a
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
For å anslå hvordan den lette trafikken fordeler seg mellom ulike typer reiser, har vi
som for Haukelifjell, tatt utgangspunkt i kartleggingen som ble utført i forbindelse
med "Hovedrapport strategisk utredning øst-vest forbindelse". Her fremkommer det
at 54 prosent av ÅDT var ferie- og fritidsreiser, mens andelen næringstrafikk var 33
prosent. Ved å gjenta de samme kalkulasjonene som vi gjorde for Haukelifjell, får vi
da følgende fordeling:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
49
Tabell 4-11: Fordeling av typer trafikk
Type reise
Andel av trafikk
Ferie og fritid
54 % av ÅDT
Tjenestereiser lett bil
8 % av ÅDT
Reiser til og fra arbeid
10 % av ÅDT
Tungtransporter
28,5 % av ÅDT
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Vi kan nå benytte informasjonen til å beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene
ved å føre denne trafikken fra øst til vest, i 2014 er kostnadene estimert til:
Tabell 4-12
Samfunnsøkonomiske transportkostnader for fremføring av trafikk på
Rv. 52 over Hemsedalsfjellet i 2014 (1000 kroner)
Tidskostnader
Kjøretøykostnader
Lett sommer
349 814
99 463
Tung sommer
255 659
130 260
Lett vinter
118 263
32 191
Tung vinter
188 681
91 913
26 446
7 365
8 949
2 384
947 813
363 576
Hønefoss-Voss
Gol-Lærdal
Lett sommer
Lett vinter
Totalt alle strekninger
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Som for Haukelifjell, har vi estimert kostnadene for hvert år, gitt at trafikkveksten
følger historisk vekst. Deretter har vi summert kostnadene som er forventet å oppstå
mellom 2021 og 2060, vår analyseperiode. Dette gir oss 0-alternativet. Deretter har
vi analysert nyttegevinstene av fire forbedringsalternativer:

Alternativ 1: Bedre veistandard (15 km/t hurtigere for lett og 10 km/t
hurtigere for tung, hele analysestrekningen)

Alternativ 2: Kortere vei (40 km kortere mellom Hønefoss og Voss, og
10 km kortere mellom Gol og Lærdal)

Alternativ 3: Kombinasjon av alternativ 1 og 2 (kortere og bedre vei)
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
50

Alternativ 4: Som alternativ 3, men bedre vintervei (lik forventet fart
vinters- og sommerstid)
Bruttogevinsten av de ulike utbedringsalternativene er de samfunnsøkonomiske
transportkostnadene ved null-alternativet, fratrukket transportkostnadene etter
utbedringen. Dette gir bruttogevinstene som er presentert i Tabell 4-13.
Tabell 4-13: Bruttogevinster ved ulike tiltak på Rv. 52 over Hemsedalsfjellet
Alternativ
Bruttogevinst
Alternativ 1 (bedre veistandard)
15,224 milliarder kr
Alternativ 2 (kortere vei)
16,379 milliarder kr
Alternativ 3 (kombinasjon av 1 og 2)
29,851 milliarder kr
Alternativ 4 (3 + bedre vintervei)
30,855 milliarder kr
Kilde: Oslo Economics
Alternativ 1, bedre veistandard, gir kun en tidsgevinst, og denne er beregnet til
15,224 milliarder kr i perioden mellom 2021 og 2060. Dersom man forkorter
veistrekningene, vil man både få en tidsgevinst og en gevinst ved at mindre ressurser
benyttes til å tilbakelegge strekningen. Disse gevinstene er beregnet til 16,379
milliarder kr i analyseperioden. Dersom man både oppnår en kortere vei, og bedre
veistandard, er gevinsten beregnet til 29,851 milliarder kr. Dersom man bygger en
kortere og bedre vei, som i tillegg ikke er eksponert for vinterproblematikk, stiger
gevinsten til 30,885 milliarder kr.
Gevinstene av å utbedre Rv. 52 mellom Hønefoss og Voss er dermed gjennomgående
høyere enn gevinstene knyttet til å utbedre strekningen mellom Kongsberg og
Torgisholi. Dette er drevet av flere faktorer. For det første er strekningen lengre, så
en økt fart på hele strekningen vil alt annet likt gi større tidsgevinst. Videre har vi,
ettersom strekningen er lengre, forutsatt at potensialet for å forkorte strekningen
er større, slik at vi har antatt 40 km kortere for denne, mot 30 km kortere for
Kongsberg -Torgisholi. Det spiller også det inn at det går flere tunge kjøretøy på
strekningen mellom Hønefoss og Voss. Verdien av en times besparelse blir dermed
høyere på denne strekningen. Til sist har den historiske trafikkveksten vært høyere
på Hemsedalsfjellet. Det at vi legger til grunn at historisk vekst blir lik fremtidig
trafikkvekst innebærer dermed at vi forutsetter at flere kjøretøy vil få gevinst ved å
utbedre Rv. 52, enn ved å utbedre E134.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
51
Som nevnt tidligere har vi kun beregnet gevinst for den trafikken vi forventer vil gå
på strekningen, og over fjellovergangen, basert på dagens trafikk. Ettersom
utbedringene vil gjøre veien mer konkurransedyktig, i forhold til andre
fjelloverganger, er det naturlig å tenke seg at den trafikken som på marginen ikke
ville kjørt over Hemsdalsfjellet uten tiltak, vil velge å kjøre på denne strekningen
med tiltak. Uten bruk av en elastisitetsbasert transportmodell er det imidlertid
vanskelig å anslå hvor mye trafikk som kan tenkes å bytte fjellovergang. Videre er
det svært vanskelig å si noe om hvor stor gevinsten for overflyttet trafikk vil være,
bortsatt fra at den alt annet likt, per kjøretøy, forventes å være mindre enn for
trafikken som uansett ville valgt fjellovergangen.
I tillegg til de beregnede nytteeffektene, kan også en rekke andre nytteeffekter
oppstå. Noen reiser som ellers ikke ville blitt foretatt, kan komme til å bli foretatt
som følge av lavere generalisert reisekostnad. Kortere transportvei for industrien,
kan også gjøre denne mer konkurransedyktig. Redusert trafikkarbeid, og bedre
veistandard forventes også å gi utslag i færre ulykker, og lavere utslipp. Dersom
gevinstene av færre ulykker og lavere utslipp inkluderes, kan gevinstene over
påplusses om lag 10 prosent.
4.7 Rv. 7 Hardangervidda (midtre akse)
Hardangervidda var tidligere den av fjellovergangene mellom Østlandet og Bergen
som hadde høyest ÅDT. Dette har imidlertid endret seg. Trafikken på Rv. 7
Hardangervidda har avtatt mens den har steget over Hemsedal, slik at Rv. 52
Hemsedal i dag er den mest trafikkerte av fjellovergangene som betjener
Bergensområdet.
Hardangervidda
er
imidlertid
fortsatt
en
betydningsfull
fjellovergang, særlig sommerstid, og for lette biler.
Analysestrekningen er som for Rv. 52 over Hemsedalsfjellet, satt til Hønefoss-Voss.
Videre er delstrekningen satt til Geilo-Granvin. Nærmere informasjon om
strekningene finnes i Tabell 4-14.
Tabell 4-14: Informasjon om analysestrekningen for Rv. 7 over Hardangervidda
Kjøredistanse
langs Rv. 52
Luftlinje
Tidsbruk
sommer lett
bil
Hønefoss-Voss
322 km
217 km
4 t, 38 min
80%
Geilo-Granvin
101 km
82 km
1 t, 45 min
20%
Strekning
Andel lett
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
52
Statens vegvesens kontinuerlige trafikktellinger viser at det har vært en reduksjon i
trafikken over Hardangervidda. Når vi deler trafikken inn i tunge og lette kjøretøy,
og skiller mellom trafikken i månedene som vi definerer som vinter og sommer, finner
vi at reduksjonen i trafikken primært skyldes færre lette kjøretøy på sommeren.
Relativt sett har denne faktisk falt mer enn antall tunge kjøretøy på strekningen.
Dersom vi forutsetter at den tunge trafikken er jevnt fordelt over året, finner vi at
trafikken av lette kjøretøy på vinterstid har økt relativt mye. Ettersom
vintertrafikken står for kun en liten andel av den totale trafikken, er imidlertid ikke
denne økningen nok til å motvirke trafikkfallet på sommerstid. I 2012 var trafikken
fordelt som følger:
Tabell 4-15
Antall passeringer i 2012 og beregnet fremtidig trafikkvekst, Rv. 7
over Hardangervidda
Trafikkantall
Lette kjøretøy sommer
2012
190 621
Årlig vekst
-
1,0 %
Lette kjøretøy vinter
46 052
2,3 %
Tunge kjøretøy sommer
25 894
-
0,1 %
Tunge kjøretøy vinter
18 271
-
0,1 %
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Ettersom vinterproblematikken er større på Hardangervidda enn på Haukelifjell, har
vi på vinterstid antatt en reduksjon i gjennomsnittsfarten på vinterstid med 7 km/t.
I analysene over har vi forutsatt at de tunge kjøretøyene i snitt holder 2 km/t i timen
lavere hastighet enn de lette kjøretøyene. Ettersom det virker som om tunge
kjøretøy i større grad enn lette velger andre fjelloverganger, virker det rimelig å
anta at ulempen for tunge kjøretøy er større på Hardangervidda enn for øvrige
fjellovergangene. Vi har derfor antatt at tunge kjøretøy holder en snitthastighet på
denne overgangen som er 4 km/t lavere enn lette biler. Dette gir følgende
gjennomsnittshastighet på de ulike fjellovergangene:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
53
Tabell 4-16
Anslått gjennomsnittshastighet i dag, ulike kjøretøy, sommer/vinter,
Rv 7
Type trafikk
Hønefoss-Voss
Geilo-Granvin
Lett sommer
69,5 km/t
66,9 km/t
Lett vinter
62,5 km/t
62,8 km/t
Tung Sommer
65,5 km/t
n/a
Tung Vinter
58,5 km/t
n/a
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
Fra "Hovedrapport strategisk utredning øst-vest forbindelse" fremkommer det at 66
prosent av ÅDT var ferie- og fritidsreiser, mens andelen næringstrafikk var 17
prosent. Ved å gjenta de samme kalkulasjonene som vi gjorde for Haukelifjell, får vi
da følgende fordeling av ÅDT:
Tabell 4-17: Fordeling av type trafikk på Rv. 7 over Hardangervidda
Type reise
Ferie og fritid
Andel av trafikk
65,7 % av ÅDT
Tjenestereiser lett bil
1,4 % av ÅDT
Reiser til og fra arbeid
17 % av ÅDT
Tungtransporter
15,9 % av ÅDT
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Vi kan nå beregne de estimerte samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til denne
trafikken for 2014, i hele tusen kr:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
54
Tabell 4-18
Samfunnsøkonomiske transportkostnader for fremføring av trafikk på
Rv. 7 over Hardangervidda i 2014, 1000 kroner
Tidskostnader
Kjøretøykostnader
Lett sommer
243 154
74 667
Tung sommer
79 472
36 955
Lett vinter
108 588
11 677
Tung vinter
62 786
26 076
22 682
6 782
3 825
1 060
509 809
157 220
Hønefoss-Voss
Geilo-Granvin
Lett sommer
Lett vinter
Totalt alle strekninger
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Som for de to andre fjellovergangene har vi estimert kostnadene for hvert år, gitt at
trafikkveksten følger historisk vekst. Deretter har vi summert kostnadene som er
forventet å oppstå mellom 2021 og 2060 - vår analyseperiode. Dette gir oss
nullalternativet. Deretter har vi analysert bruttogevinstene av fire forbedringsalternativer:

Alternativ 1: Bedre veistandard (15 km/t hurtigere for lett og 10 km/t
hurtigere for tung, hele analysestrekningen)

Alternativ 2: Kortere vei (40 km kortere mellom Hønefoss og Voss, og
10 km kortere mellom Geilo og Granvin)

Alternativ 3: Kombinasjon av alternativ 1 og 2 (kortere og bedre vei)

Alternativ 4: Som alternativ 3, men bedre vintervei (lik forventet fart
vinters- og sommerstid)
Bruttogevinsten av de ulike utbedringsalternativene er de samfunnsøkonomiske
transportkostnadene ved null-alternativet, fratrukket transportkostnadene etter
utbedringen. Dette gir følgende bruttogevinster:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
55
Tabell 4-19: Bruttogevinster ved ulike tiltak på Rv. 7 over Hardangervidda
Alternativ
Bruttogevinst
Alternativ 1 (bedre veistandard)
2,005 milliarder kr
Alternativ 2 (korte vei)
1,784 milliarder kr
Alternativ 3 (kombinasjon av 1 og 2)
3,554 milliarder kr
Alternativ 4 (3+bedre vintervei)
3,883 milliarder kr
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Alternativ 1 gir som tidligere kun en tidsgevinst, mens alternativ 2 gir både en
tidsgevinst og en gevinst ved at trafikkarbeidet reduseres. Imidlertid er tidsgevinsten
i alternativ 2 relativt mye mindre enn tidsgevinsten i alternativ 1, slik at den totale
gevinsten ved kun en forkorting er mindre enn høyere veistandard, og høyere
snitthastighet, på eksisterende trasé. Dersom både traséen forkortes, og
veistandarden øker, vil gevinsten bli på litt i overkant av 3,5 milliarder kroner.
Vi ser også at det på denne veien er relativt liten gevinst ved å redusere
vinterulempene, dette til tross for at vi har fortsatt de største vinterulempene på
denne veien. Her må det imidlertid bemerkes at vårt utgangspunkt er den
ekstrapolerte trafikken, basert på den trafikken som gikk på fjellovergangen i 2012.
Dette er en relativt liten trafikk, grunnet den store vinterproblematikken. Dersom
man forbedrer vinterveien er det imidlertid grunn til å tro at trafikken vil øke, slik
at den reelle gevinsten er betydelig større.
Videre ser vi at gevinstene på denne strekningen er betydelig lavere enn gevinstene
som oppnås ved utbedringer på Rv. 52 over Hemsedalsfjellet. Dette resultatet er i
stor grad drevet av at det for Rv. 52 er forutsatt en betydelig årlig vekst i trafikken,
mens det for RV. 7 over Hardangervidda er forutsatt at trafikken vil falle markert.
Dersom trafikken over Hemsedalsfjellet faktisk øker mindre enn forutsatt, eller
trafikken over Hardangervidda faktisk faller mindre enn forutsatt, vil differensen i
gevinstene bli mindre.
Som tidligere nevnt er de beregnede bruttogevinstene kun knyttet til den trafikken
vi forutsetter at uansett vil passere fjellovergangen. Det er rimelig å anta at flere
vil velge å kjøre Rv. 7 dersom det gjøres oppgraderinger av denne. Videre vil også
den trafikken som benytter deler av strekningen, men som ikke går over
fjellovergangene, kunne få en gevinst dersom tiltakene omfatter de delene denne
trafikken går på. Med andre ord, den gevinsten vi har beregnet kan anses som kun
en del av de totale bruttogevinstene som kan oppnås ved å utbedre Rv. 7. Som for
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
56
de andre traséene kan gevinstene påplusses i underkant av 10 prosent dersom
verdien av lavere utslipp og færre ulykker inkluderes.
4.8 E16 over Filefjell (Nordre akse)
E16 over Filefjell er definert som hovedveiforbindelsen mellom øst og vest i SørNorge, og veien har hatt en betydelig trafikkvekst de senere årene, særlig på
vinterstid. Vi vil nå gjøre samme type beregninger for E16 over Filefjell som vi har
gjort for de tre andre fjellovergangene.
Igjen velger vi Hønefoss-Voss som analysestrekning. Videre er delstrekningen satt til
Fagernes-Lærdal. Nærmere informasjon om strekningene finnes i Tabell 4-20.
Tabell 4-20: Informasjon om analysestrekningen på E16 over Filefjell
Luftlinje
Tidsbruk
sommer lett
bil
Andel lett
360 km
217 km
5 t, 2 min
80%
128 km
89 km
1 t, 50 min
20%
Kjøredistanse
langs Rv. 52
Hønefoss-Voss
Fagernes-Lærdal
Strekning
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
Som tidligere forutsetter vi at den tunge trafikken kjører hele analysestrekningen,
mens vi forutsetter at 80 prosent av den lette trafikken kjører hele
analysestrekningen. De resterende 20 prosent av den lette trafikken forutsetter vi at
kjører på delstrekningen Fagernes-Lærdal. For å beregne den fremtidige trafikken
har vi benyttet følgende tall, basert på Statens vegvesen sine kontinuerlige
trafikktellinger:
Tabell 4-21
Antall passeringer i 2012 og beregnet fremtidig trafikkvekst, E16 over
Filefjell
Trafikkantall
2012
Årlig vekst
121 566
1,0 %
Lette kjøretøy vinter
61 442
4,3 %
Tunge kjøretøy sommer
28 034
2,7 %
Tunge kjøretøy vinter
19 781
2,7 %
Lette kjøretøy sommer
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Basert på totale stigning, anser vi ikke E16 over Filefjell for å være blant de mest
utfordrende traséene for tunge kjøretøy. Vi forutsetter derfor at tunge kjøretøy i
snitt kan holde en hastighet som er 2 km/t lavere enn den hastigheten som en lett
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
57
bil kan holde. Videre har Filefjell begrenset vinterproblematikk sammenliknet med
andre fjelloverganger. Vi forutsetter derfor at forventet hastighet på vinteren ligger
2 km/t under den som kan forventes på sommerstid. Dette gir følgende hastigheter:
Tabell 4-22
Anslått gjennomsnittshastighet i dag, ulike kjøretøy, sommer/vinter,
E16
Type trafikk
Hønefoss-Voss
Fagernes-Lærdal
Lett sommer
71,5 km/t
69,8 km/t
Lett vinter
69,5 km/t
67,8 km/t
Tung Sommer
69,5 km/t
n/a
Tung Vinter
67,5 km/t
n/a
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
Fra "Hovedrapport strategisk utredning øst-vest forbindelse" fremkommer det at 54
prosent av ÅDT var ferie- og fritidsreiser, mens andelen næringstrafikk var 30
prosent. Ved å gjenta de samme kalkulasjonene som vi gjorde for Haukelifjell, får vi
da følgende fordeling av ÅDT:
Tabell 4-23: Fordeling av type trafikk på E16 over Filefjell
Type reise
Andel av trafikk
Ferie og fritid
54,8% av ÅDT
Tjenestereiser lett bil
15,0% av ÅDT
Reiser til og fra arbeid
10,0% av ÅDT
Tungtransporter
20,0% av ÅDT
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Vi kan nå estimerte samfunnsøkonomiske transportkostnadene knyttet til den
forutsatte trafikken for 2014, i hele tusen kr:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
58
Tabell 4-24
Samfunnsøkonomiske transportkostnader for fremføring av den
estimerte trafikken på E16 over Filefjell i 2014, i 1000 kroner
Tidskostnader
Kjøretøykostnader
Lett sommer
201 273
55 025
Tung sommer
90 916
46 841
Lett vinter
207 649
29 489
Tung vinter
66 051
33 051
Lett sommer
18 327
4 891
Lett vinter
10 112
2 621
613 564
171 920
Hønefoss-Voss
Fagernes-Lærdal
Totalt alle strekninger
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Som for de tre andre fjellovergangene, har vi estimert kostnadene for hvert år, gitt
at trafikkveksten følger historisk vekst. Deretter har vi summert kostnadene som er
forventet å oppstå mellom 2021 og 2060 - vår analyseperiode. Dette gir oss
nullalternativet.
Deretter
har
vi
analysert
nyttegevinstene
av
fire
forbedringsalternativer:

Alternativ 1: Bedre veistandard (15 km/t hurtigere for lett og 10 km/t
hurtigere for tung, hele analysestrekningen)

Alternativ 2: Kortere vei (40 km kortere mellom Hønefoss og Voss, og
10 km korete mellom Fagernes og Lærdal)

Alternativ 3: Kombinasjon av alternativ 1 og 2 (kortere og bedre vei)

Alternativ 4: Som alternativ 3, men bedre vintervei (lik forventet fart
vinters- og sommerstid)
Bruttogevinsten av de ulike utbedringsalternativene er de samfunnsøkonomiske
transportkostnadene ved null-alternativet, fratrukket transportkostnadene etter
utbedringen. Dette gir følgende bruttogevinster:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
59
Tabell 4-25
Bruttogevinster ved ulike tiltak på E16 over Filefjell
Alternativ
Bruttogevinst
Alternativ 1 (bedre veistandard)
4,958 milliarder kr
Alternativ 2 (korte vei)
4,204 milliarder kr
Alternativ 3 (kombinasjon av 1 og 2)
8,451 milliarder kr
Alternativ 4 (3+bedre vintervei)
8,768 milliarder kr
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Alt annet likt, er bruttogevinstene av ulike tiltak på E16 over Filefjell betydelig
høyere enn for tiltak på Rv.7 over Hardangervidda, dette til tross for at ÅDT i dag er
relativt lik. Dette skyldes tre forhold. For det første har vi forutsatt at trafikkveksten
følger utviklingen de siste årene, altså at den vil fortsette å avta over
Hardangervidda, mens vi for E16 har forutsatt at den vil øke. Videre er andelen
tungtrafikk høyere over Filefjell enn over Hardangervidda. Til sist er strekningen
lengre over Filefjell, slik at en økning i gjennomsnittsfart gir en større tidsgevinst,
alt annet likt. I kombinasjon med en høyere andel tunge kjøretøy over Filefjell, som
har høyest tidsverdi, blir verdien av spart tid som følge av høyere gjennomsnittsfart
relativt betydningsfull for resultatet.
Gevinstene knyttet til de ulike tiltakene er imidlertid mindre for E16 over Filefjell
enn for Rv. 52 over Hemsedalsfjellet. Dette skyldes for det første at Rv. 52 har
høyere ÅDT, og også er forutsatt en høyre vekst i ÅDT. Videre har også
Hemsedalsfjellet mer tungtransport. Dette gir alt annet likt høyere tidsgevinster på
Rv. 52 enn på E16.
Igjen må det påpekes at tallene må tolkes med forsiktighet, ettersom de ikke tar
hensyn til eventuelle substitusjonseffekter. Ettersom Rv. 7 ligger midt i korridoren,
kan det f.eks. tenkes at flere vil bytte fjellovergang dersom det utføres tiltak på Rv.
7, enn dersom det utføres tiltak på E16. Dersom dette er tilfellet, vil de faktiske
relative forskjellene i bruttogevinster mellom Rv. 7 og E16 være mindre enn det vi
har estimert. Det motsatte vil derimot gjelde dersom trafikkmengden på E16 er mer
sensitiv for tiltak enn trafikkmengden på Rv. 7.
Også gevinstene over kan påplusses i underkant av 10 prosent dersom gevinster som
følge av lavere utslipp og færre ulykker inkluderes.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
60
4.9 Gevinster ved en forbedret vei mellom øst og vest
Analysene over har vært at partiell art, ettersom vi har analysert trasé for trasé og
kun tatt utgangspunkt i den trafikken vi forutsetter at uansett vil gå på de enkelte
fjellovergangene. Ettersom det er naturlig å forvente seg at forbedringer på en vei
vil flytte trafikk fra traséer som ikke utbedres, til den utbedrede, kan dette gi et feil
bilde på de mulige gevinstene som vil oppstå.
For å hensynta dette, vil vi nå foreta en mer generell analyse, der vi tar utgangspunkt
i all trafikken som går mellom øst og vest. For å kunne gjøre dette, må vi imidlertid
anta noe om andelene av trafikken som kan tenkes å kunne benytte en forbedret
fjellovergang. Fra "Hovedrapport strategisk utredning øst-vest forbindelse" har vi
informasjon om hvordan trafikken i 2004 fordelte seg mellom ulke soner:
Tabell 4-26: ÅDT mellom soner på alle fjelloverganger
AndelÅDT
Bergen
Indre Vest
Ytre Vest N
Ytre Vest S
Indre øst
10 %
15 %
1%
5%
Nord Øst
3%
3%
0%
1%
16 %
14 %
4%
8%
6%
6%
2%
4%
Oslo
Sør Øst
Kilde: Statens vegvesen
Trafikken som har start og/eller har endedestinasjon i innlandet vil ha begrensede
muligheter til å benytte en utbedret vei, så sant denne ikke ligger tett opptil start
og endedestinasjonen. Vi forutsetter derfor at en ny utbedret fjellovergang vil være
et alternativ for den lette trafikken som går mellom øst og vest, dette gir:
Tabell 4-27
AndelÅDT
Andel av total ÅDT på fjellovergangene som inngår i analysen
Bergen
Indre Vest
Ytre Vest N
Ytre Vest S
Indre øst
0%
0%
0%
0%
Nord Øst
3%
0%
0%
1%
16 %
0%
4%
8%
6%
0%
2%
4%
Oslo
Sør Øst
Kilde: Statens vegvesen, Oslo Economics
Det er naturlig å tenke seg at noe av trafikken som har start og/eller endedestinasjon
inni landet vil benytte den nye veien, men det er også naturlig å tenke seg at en gitt
vei heller ikke vil være et godt alternativ all trafikken som går mellom øst og vest.
Å ta ut all trafikken som skal til og/eller fra innlandet, og inkludere all trafikken som
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
61
skal fra øst til vest, fremstår dermed som en rimelig antagelse. Dette innebærer at
vi inkluderer 44 prosent av den lette trafikken som i 2012 passerte fjellovergangene.
Vi har videre forutsatt at alle tunge kjøretøy vil benytte denne strekningen. Gitt
disse forutsetningene, baserer vår analyse seg på følgende trafikk:
Tabell 4-28: Forutsatt trafikk på en hypotetisk (ny) vei mellom øst og vest
Trafikkantall
2012
Årlig vekst
382 642
0,0 %
39 752
1,4 %
Tunge kjøretøy sommer
202 300
3,4 %
Tunge kjøretøy vinter
143 450
3,4 %
Lette kjøretøy sommer
Lette kjøretøy vinter
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Ettersom vi analyserer en hypotetisk vei, må vi forutsette noe om analysestrekning.
Vi forutsetter derfor at den er Oslo-Bergen, som over Hardangervidda. Dette gir en
kjøredistanse mellom disse destinasjonene på 485 km, og en forventet tidsbruk for
lette biler på sommerstid på 6 timer og 56 minutter, ifølge Google Maps. Selvsagt
går ikke all trafikken i vår analyse denne strekningen, men det er tilstrekkelig at den
trafikken som går mellom øst og vest i snitt kjører denne distansen, og i snitt bruker
denne tiden. Dette er ikke en urimelig forutsetning, ettersom både avstanden
mellom øst og vest, og tidsbruken, varierer lite mellom de ulike rutene. Til grunn for
analysen ligger derfor følgende strekning:
Tabell 4-29: Informasjon om analysestrekningen
Strekning
Kjøredistanse
langs Rv. 7
Luftlinje
Tidsbruk sommer
lett bil
485 km
304 km
6 t, 56 min
Øst-Vest
Kilde: Google Maps, Oslo Economics
Vi har forutsatt at tunge kjøretøy har en snitthastighet som ligger 3 km/t lavere enn
lette kjøretøy. Videre har vi forutsatt at man på vinterstid har en snitthastighet på
strekningen som er 3 km/t lavere enn på sommerstid. Dette gir følgende
snitthastigheter:
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
62
Tabell 4-30: Snitthastigheter på analysestrekningen
Øst-Vest
Lett sommer
70 km/t
Lett vinter
67 km/t
Tung Sommer
67 km/t
Tung Vinter
64 km/t
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Ettersom vi i analysen kun har inkludert 44 prosent av de lette kjøretøyene som
passerer fjellovergangene, men 100 prosent av de tunge kjøretøyene som passerer
fjellovergangene, vil andelen tunge kjøretøy bli svært høy, 48,5 prosent av all trafikk
i analysen. Vi må også gjøre antagelser knyttet til hva som er reisehensikten til den
lette trafikken. Til grunn i analysen har vi lagt til grunn en følgende fordeling av ÅDT:
Tabell 4-31: Fordeling av trafikk
Type reise
Andel av ÅDT
Ferie og fritid
36,6% av ÅDT
Tjenestereiser lett bil
5,1% av ÅDT
Reiser til og fra arbeid
10 % av ÅDT
Tungtransporter
48,5 % av ÅDT
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Basert på våre forutsetninger og antakelser, kan vi nå beregne de estimerte
samfunnsøkonomiske transportkostnadene knyttet til trafikken mellom øst og vest
for 2014, i hele tusen kroner.
Tabell 4-32: Estimerte samfunnsøkonomiske transportkostnader knyttet til
trafikken mellom øst og vest som inngår i analysen, 1000 kroner
Tidskostnader
Kjøretøykostnader
991 107
248 473
1 020 710
471 783
Lett vinter
210 468
30 767
Tung vinter
754 007
331 894
2 976 293
1 083 918
Øst-Vest
Lett sommer
Tung sommer
Totalt
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
63
Vi kan nå analysere hvilke gevinster som vil oppstå for den forutsatte trafikken,
dersom det gjøres ulike tiltak. Som tidligere analyserer vi fire ulike tiltak:

Alternativ 1: Bedre veistandard (15 km/t hurtigere for lett og 10 km/t
hurtigere for tung, hele analysestrekningen)

Alternativ 2: Kortere vei (70 km kortere mellom Øst og Vest)

Alternativ 3: Kombinasjon av alternativ 1 og 2. (kortere og bedre vei)

Alternativ 4: Som alternativ 3, men bedre vintervei (lik forventet fart
vinters- og sommerstid)
Bruttogevinsten av de ulike utbedringsalternativene er de samfunnsøkonomiske
transportkostnadene ved null-alternativet, fratrukket transportkostnadene etter
utbedringen. Dette gir følgende bruttogevinster:
Tabell 4-33: Bruttogevinster for ulike tiltak på en vei mellom øst og vest
Alternativ
Bruttogevinst
Alternativ 1
17,168 milliarder kr
Alternativ 2
24,262 milliarder kr
Alternativ 3
38,750 milliarder kr
Alternativ 4
42,750 milliarder kr
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Disse gevinstene må tolkes med forsiktighet, ettersom vi her har analysert vesentlige
forbedringer på en hypotetisk vei. Det vi i praksis har gjort, er å ta utgangspunkt i
forventet kjørelengde og tidsbruk i dag, for den trafikken som går mellom øst og vest
i dag på samtlige fjelloverganger, og deretter analysert hva som vil skje dersom det
utføres tiltak som all trafikken mellom ytre vest og ytre øst får glede av. Dette
forutsetter med andre ord at noe av trafikken må kjøre på en annen strekning enn
den faktisk valgte i en situasjon uten tiltak, slik at denne trafikken vil få en mindre
gevinst enn den som uansett ville valgt fjellovergangen. For å klargjøre dette, anta
at de nevnte utbedringer blir gjort på Hardangervidda. Da vil den trafikken som
uansett ville valgt denne fjellovergangen få hele gevinsten. De som i utgangspunktet
ville valgt en annen fjellovergang, men som etter tiltakene vil velge den utbedrende
veien, vil nå måtte kjøre en omvei for å benytte den utbedrede veien. Med andre
ord, gevinsten for den trafikken som i utgangspunktet ville hatt den korteste veien
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
64
ved å benytte en annen fjellovergang, vil være lavere enn den som uansett ville valgt
fjellovergangen.
På den annen side har vi i flere av tiltakene forutsatt at snitthastigheten mellom
Oslo og Bergen øker betydelig. Dersom dette skal kunne skje, må veien utbedres
store deler av strekningen, slik at svært mye annen trafikk vil få en gevinst. Denne
gevinsten må også forventes å være betydelig. Den andelen av trafikken som vi nå
har beregnet gevinster for, kan dermed tenkes å kun utgjøre en liten andel av de
totale gevinstene ved å utbedre veien.
4.10 Radikale veiforbedringer
I luftlinje er avstanden mellom Oslo og Bergen 304 km, mens man i dag må kjøre
rundt 485 km mellom byene, tidvis på vei med relativt dårlig standard. For å
illustrere gevinstene ved å gjøre radikale forbedringer, vil vi nå ta utgangspunkt i
analysen over. Vi vil så analysere effekten av å bygge en ny vei/forkorte en av dagens
traséer slik at kjøredistansen blir 395 km, dvs. 30 prosent lengre enn luftlinjen.
Videre forutsetter vi at hastigheten på denne veien blir 100 km/t for lette biler og
90 km/t for tunge kjøretøy, hele året. Med andre ord;

Alternativ 1: Forkorting av veien til luftlinje + 30 prosent, og
motorveihastighet (100 km/t lette kjøretøy, 90 km/t lette kjøretøy)
Sammenliknet med nullalternativet i den forrige analysen, gir dette en gevinst for
den forutsatte trafikken på:
Tabell 4-34: Bruttogevinster ved radikale forbedringer av en vei mellom øst og vest
Alternativ
Alternativ 1 (radikal forbedring)
Bruttogevinst
58,4 milliarder kr
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Dersom vi sammenlikner gevinsten fra den radikale omleggingen, med gevinsten som
oppstod ved 70 km forkorting og en økning i hastighet på 15 km/t for lette biler og
10 km/t for tunge kjøretøy, ser vi at gevinsten ved den radikale veiforbedringen er
om lag 15 mrd. høyere. Som for alle andre analyser, vil også dette kun være
gevinsten for den trafikken som vi har forutsatt går mellom øst og vest. Det vil
selvsagt også være mange andre trafikanter som ville få en betydelig gevinst fra et
slikt tiltak. I tillegg vil et slikt tiltak kunne generere nytte ved at turer som ellers
ikke ville blitt gjennomført, blir gjennomført.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
65
4.11 Gevinster knyttet til lavere miljøutslipp og færre ulykker
Dersom man hever standarden på en vei, vil det i forventning inntreffe færre ulykker
på den. Videre vil kortere veistrekning gi lavere trafikkarbeid totalt, noe som både
vil slå ut i færre forventede ulykker og en gevinst ved at utslippene reduseres. I dette
delkapittelet vil vi belyse mulige gevinster knyttet til utslipp og ulykker dersom man
gjør tiltak.
4.11.1 Gevinster som følge av redusert CO2 utslipp
I Concept-rapport nr. 37 "Bruk av karbonpriser i praktiske samfunnsøkonomiske
analyser" fremkommer det at dersom målet om 2 grader temperaturstigning skal nåes
må kvoteprisen per tonn CO2 i 2020 være 320 kr, og 800 kr i 2030. Videre fremkommer
det av rapporten at britiske myndigheter legger til grunn at prisen i 2060 må være
1170. Dersom vi legger til grunn en fast økning i pris per år, innebærer dette at
prisen må øke med 48 kr per år fra 2020 til 2030, og 37 kr per år mellom 2030 og
2060. Vi har derfor antatt følgende om karbonprisbanen:
Tabell 4-35: Forutsetninger om karbonpris per tonn
Karbonpris
pr tonn
Økning per år, i
intervallet
2020
320 kr
48 kr
2030
800 kr
37 kr
2060
1170 kr
År
Kilde: Concept, beregninger foretatt av Oslo Economics
For å beregne den nominelle prisen i et gitt år har vi antatt en prisøkning i takt med
reallønnsveksten, som vi har antatt er 1,6 prosent.
For å kunne si noe om utslippene, har vi benyttet utslippsfaktorer fra TØI rapport
1168/2011 "NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer". Basert på hvordan
utslippene har endret seg har over tid, har vi så estimert hva som vil bli utslippene
fra kjøretøyparken de ulike årene i analyseperioden.
Tabell 4-36: Forutsetninger om utslipp
Type kjøretøy
CO2 Utslipp nye
kjøretøy 2014
Vekstfaktor per år
Lette biler
130 gram/km
-
0,9 %
Vogntog
534 gram/km
-
0,5 %
Kilde: TØI, beregninger foretatt av Oslo Economics
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
66
Basert på tabellen over kan vi beregne hva kjøretøyene i et gitt år i analyseperioden
er forventet å slippe ut, per km. I 2020 vil f.eks. lette biler slippe ut
130*0,991^(2021-2014)=122 gram/km.
Gitt disse antakelsen kan vi nå beregne gevinsten av kortere veistrekninger. For å
illustrere dette, vil vi benytte caset fra punkt 4.10, dvs. en forkorting i
gjennomsnittlig kjøredistanse fra 485 til 395 km.
Tabell 4-37: Illustrasjon av gevinst som følge av at kortere vei gir reduserte
karbonutslipp
Kostnader utslipp 0alternativet (dagens vei)
Kostnader utslipp,
forkortet vei.
Bruttogevinst
4,102 milliarder kr
3,342 milliarder kr
0,758 millarder kr
Kilde: Oslo Economics
Kostnadene forbundet ved utslipp er presentert som nåverdien av reduserte utslipp
i perioden mellom 2021 og 2061, dvs. at vi benytter diskonteringssatsen på 4 prosent
for å omregne de årlige kostnadene til dagens verdi, og så summerer de årlige
kostnadene. Fra Tabell 4-37 ser vi dermed at reduserte utslipp, som følge av kortere
vei, bidrar noe til samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men i mye mindre grad enn
besparelser i tid.
4.11.2 Samfunnsøkonomiske gevinster som følge av at bedre vei gir færre
ulykker
Vi har ikke informasjon om ulykkeshyppigheten på de ulike strekningene. For å anslå
mulige gevinster av bedre vei, har vi derfor benyttet nøkkeltall fra Statens vegvesen
Håndbok 115 "Analyse av ulykkessteder". Her finnes nøkkeltall på forventede
ulykkeskostnader per km transportarbeid, som funksjon av stedstype og veistandard.
Disse er basert på gjennomsnittlig ulykkesfrekvens og gjennomsnittlig kostnad gitt
ulykke, for de ulike vei- og stedstypene. Tallene i håndboken er i 2007 kr, og i
tabellen under har vi presentert tallene i 2007 kr.
Tabell 4-38
Forventede kostnader per km transportarbeid i spredtbygde strøk,
2007-kroner
Fartsgrense
Standard
Ulykkeskostnad
per kjøretøy/km
Riksvei 2 felt
80
Normal
0,87 kr
Motorvei B 2 felt
90
God
0,58 kr
Veitype
Kilde: Statens vegvesen, beregninger foretatt av Oslo Economics
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
67
For å finne forvent kostnad er gitt år, har vi benyttet at kostnadene stiger i takt med
reallønnsveksten, dvs. 1,6 prosent årlig.
For å illustrere betydningen av hvordan bedre veier kan bidra til å gi
samfunnsøkonomisk lønnsomhet, tar vi utgangspunkt i caset som vi benyttet over,
altså at det gjøres radikale forbedringstiltak. Vi forutsetter vi at dagens traséer
holder normal riksveistandard og at fartsgrensen er 80 km/t. Videre forutsetter vi at
den forkortede veien vil ha motorvei B standard. Det finnes ikke nøkkeltall for en
fartsgrense på 100 km/t, men vi antar at den i liten grad skiller seg fra kostnaden
ved 90 km/t. Ved å benytte disse forutsetningene kan vi estimere ulykkeskostnadene
før og etter veitiltaket:
Tabell 4-39: Illustrasjon av betydningen av at bedre vei gir lavere forventede
ulykkeskostnader
Kostnader ulykker 0alternativet (dagens vei)
11,905 milliarder kr
Kostnader ulykker,
forkortet vei.
Bruttogevinst
6,467 milliarder kr
5,438 milliarder kr
Kilde: Oslo Economics
Igjen er det nåverdien av færre ulykker mellom 2021 og 2061 vi presenterer som
gevinst. Vi ser dermed at i et samfunnsøkonomisk perspektiv, bidrar reduserte
ulykker, som følge av kortere og bedre vei, mer til lønnsomheten enn reduksjonen i
CO2 utslipp.
4.11.3 Nyttegevinster av en radikal veiforbedring som, i tillegg til lavere
transportkostnader, inkluderer reduksjon i utslipp og færre ulykker
I
punkt
4.10
beregnet
vi
hvordan
radikale
veitiltak
kunne
redusere
transportkostnadene for den trafikken vi forventet at ville komme til å benytte en
slik vei. I dette punktet vil vi legge til de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at
denne forventede trafikken vil slippe ut mindre karbon og i forventning utsettes for
færre ulykker. Summene av transportkostnader, ulykkeskostnader og utslippskostnader er presentert i Tabell 4-40 under:
Tabell 4-40
Reduksjon i samfunnsøkonomiske transportkostnader, inkludert
kostnader ved utslipp og ulykker
Kostnader 0-alternativet
(dagens vei)
184,110 milliarder kr
Kostnader forkortet vei
Reduksjon/
Bruttogevinst
119,500 milliarder kr
64,609 millarder kr
Kilde: Oslo Economics
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
68
Vi ser at nå når vi har inkludert kostnader ved utslipp og ulykker blir nåverdien av
bruttogevinsten for den forventede trafikken, mellom 2021 og 2060, 64,609
milliarder kr. Til sammenlikning var nåverdien av kun reduserte tidsbruk og
kjøretøykostnader 58,4 milliarder kr. Dette innebærer at nåverdien av færre ulykker
og lavere utslipp er på 6,198 milliarder kroner, eller 10,6 prosent av verdien av de
reduserte transportkostnadene.
Til alle de beregnede utbedringsalternativene vil det være slike gevinster. Hvor store
gevinster som kan forventes i form av lavere utslipp og reduserte ulykker vil avhenge
av hvor mye en vei forkortes og/eller utbedres. Jo mer en vei utbedres, jo sikrere er
den forventet å bli, og jo lavere er dermed de forventede ulykkeskostnadene per km
trafikkarbeid. Jo mer en vei forkortes, jo mer vil trafikkarbeidet reduseres, jo færre
ulykker forventes det, og jo lavere blir utslippene. Ettersom vi har forutsatt de mest
drastiske tiltakene i caset med de radikale veiforbedringene, vil gevinstene i
absolutte tall knyttet til færre ulykker og lavere utslipp være størst for dette
alternativet. For de veistrekningene hvor vi har forutsatt bedre og kortere vei, vil
disse gevinstene imidlertid som andel av den beregnede gevinsten, ligge rundt 10
prosent. Med andre ord, for samtlige alternativ 3 og 4, kan man legge til omtrent 10
prosent for å finne besparelsene i transportkostnader, som inkluderer færre ulykker
og lavere utslipp. For samtlige alternativ 1 vil de prosentvise gevinstene være lavere,
siden disse ikke gir mindre transportarbeid, og for samtlige alternativ 2 vil de
prosentvise gevinstene være lavere grunnet at det ikke er forutsatt bedre vei, kun
kortere vei.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
69
5 Betydningen av forutsetningene
I analysene vi har fortatt så langt har vi tatt utgangspunkt i de prinsipper som Statens
vegvesen og Finansdepartementet legger til grunn for samfunnsøkonomiske analyser
av veitiltak. Vi vil nå vise hvordan resultatene er sensitive for disse forutsetningene.
For å illustrere betydningen av forutsetninger vil vi ta utgangspunkt i beregningene
som ble gjort for Rv. 52 Hemsedalsfjellet.
5.1 Høyere distanseavhengige kostnader
Vi har i analysen lagt til grunn de samfunnsøkonomiske distanseavhengige kostnadene
fra Håndbok 140. Justert til 2013 kr er disse 1,52 kr per km for lette kjøretøy, og
4,25 kr per km for tunge kjøretøy.
Dersom de faktiske samfunnsøkonomiske kostnadene er høyere enn dette, vil
gevinstene ved å forkorte traséene vær høyere enn det vi har beregnet. Kostnadene
ved å passere fjellovergangene kan tenkes å være høyere enn de snittverdiene som
vanligvis benyttes, f.eks. hvis det kreves mer drivstoff for å kjøre i stigningene enn
det som i snitt forbrukes av et kjøretøy.
For å illustrere betydningen av kostnader per km, anta at de faktiske kostnadene
per km er 0,5 kr høyere for lette biler, og 1 kr per km høyere for tunge kjøretøy. I
dette tilfellet vil gevinsten ved å forkorte strekningen mellom Hønefoss og
Hemsedal stige, som vist i figuren under:
Tabell 5-1: Illustrasjon av betydningen av kostnader per km trafikkarbeid
Alternativ
Bruttogevinst, gitt
gjeldende km kostnader
Gevinst ved høyere
kostnader per km
Differanse
16,379 mrd. kr
17, 574 mrd. kr
1,195 mrd. kr
Alternativ 2
(Kortere vei)
Kilde: Oslo Economics
Vi ser at den estimerte gevinsten stiger med 1,195 milliarder kr, eller om lag 7
prosent, dersom vi legger til grunn at kostnaden per km er 1 kr høyere for tunge
kjøretøy og 0,5 kr høyere for lette kjøretøy enn det som vanligvis benyttes i
samfunnsøkonomiske analyser. Vi har her forutsatt at kostnaden per km for lette
biler er 33 prosent høyere enn det som vanligvis benyttes, og 23 prosent høyere for
tunge kjøretøy. Med andre ord, nyttegevinstene er forholdsvis lite sensitive for km
kostnadene som benyttes i analysene.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
70
5.2 Høyere tidskostnader
Den viktigste komponentene knyttet til transport er alternativverdien av tid.
Beregninger av gevinster blir derfor svært sensitive for verdien som settes på tid.
For å illustrere dette, legger vi til grunn følgende økninger i tidsverdiene:
Tabell 5-2: Forutsetninger om tidsverdier
Gjeldende
timesverdi
Påslag
Timesverdi etter
påslag
Ferie og fritid
152 kr
10 kr
162 kr
Arbeidsreise
209 kr
20 kr
229 kr
Tjenestereiser
397 kr
30 kr
427 kr
Tungtransport
600 kr
100 kr
700 kr
Kilde: Oslo Economics
Vi har valgt å legge et relativt høyt påslag på tidsverdien til tunge kjøretøy. Dette
skyldes at vi antar at jernbane har en relativt større andel av det ikke-tidskritiske
godset på strekningen, enn det som er vanlig i Norge. Gitt disse forutsetningene, får
vi følgende endringer i gevinstene for Rv. 52 Hemsedalsfjellet:
Tabell 5-3: Illustrasjon av betydningen av tidsverdier
Bruttogevinst ved
gjeldende tidsverdier
Gevinst ved
forutsatte
tidsverdier
Differanse
Alternativ 1
15,224 mrd. kr
17,092 mrd. kr
1,68 mrd. kr
Alternativ 2
16,379 mrd. kr
17,941 mrd. kr
1,562 mrd. kr
Alternativ 3
29,851 mrd. kr
33,046 mrd. kr
3,195 mrd. kr
Alternativ 4
30,855 mrd. kr
34,198 mrd. kr
3,43 mrd. kr
Alternativ
Kilde: Oslo Economics
Vi ser at gevinstene stiger forholdsvis mye ved å endre på tidsverdiene. Dette
illustrerer at hvorvidt et veitiltak anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt, er
relativt sensitivt for hvordan vi verdsetter tiden. Videre følger det at endringer i
lønnsomheten er relativt mer sensitiv for endringer i tidsverdiene enn for endringer
i verdiene for samfunnsøkonomiske kjørekostnader per km. Vi økte tidsverdien for
fritidsreiser med 6,5 prosent, reiser til arbeid med 9,5 prosent, tjenestereiser med
7,5 prosent og tungtransport med 16,6 prosent, altså relativt sett vesentlig mindre
enn vi økte kostnadene per kjøretøy-km. Til tross for dette, vi fikk større økning i
gevinsten av tiltak 2, kortere vei, ved å øke tidsverdiene.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
71
5.3 Lavere diskonteringssats
Hvordan man verdsetter gevinster i fremtiden vil også påvirke lønnsomheten av
veitiltak. Veilederen til Finansdepartementet sier at man skal benytte en
diskonteringssats på 4 prosent. Dette innebærer at en gevinst ett år frem i tid
verdsettes til (1/1,04=) 96,1 prosent, to år frem i tid verdsettes til (1/1,04^2=) 92,4
prosent osv. sammenliknet med en gevinst i dag. Med andre ord, en diskonteringssats
på 4 prosent innebærer at samfunnet krever at veiinvesteringer gir en avkastning på
4 prosent.
Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) leverte mellom 1998 og 2010 i snitt en
avkastning på 2,5 prosent årlig. Samfunnet krever altså en avkastning på
investeringer i vei som er 1,5 prosent høyere enn det som forvalterne tilknyttet
Norges Bank historisk har lyktes med å oppnå.
Dersom man hadde redusert avkastningskravet på investeringer i vei, ville flere
veiprosjekter fremstå som samfunnsøkonomisk lønnsomme. I tabellen under har vi
illustrert betydningen av å redusere diskonteringssatsen til 2,5 prosent for tiltakene
på Rv. 52 over Hemsedalsfjellet.
Tabell 5-4: Illustrasjon av diskonteringssatsens betydning
Bruttogevinst ved 4 %
diskonteringsrente
Bruttogevinst ved 2,5
% diskonteringsrente
Differanse
Alternativ 1
15,224 mrd. kr
23,986 mrd. kr
8,762 mrd. kr
Alternativ 2
16,379 mrd. kr
17,941 mrd. kr
9,619 mrd. kr
Alternativ 3
29,851 mrd. kr
47,156 mrd. kr
17,305 mrd.
kr
Alternativ 4
30,855 mrd. kr
48,739 mrd. kr
17,884 mrd.
kr
Alternativ
Kilde: Oslo Economics
Som vi kan se av tabellen er lønnsomheten svært sensitiv for diskonteringssatsen som
benyttes, f.eks. stiger gevinstene av alternativ 1, høyere gjennomsnittsfart med 57
prosent dersom diskonteringssatsen reduseres med 1,5 prosentpoeng, slik at
avkastningskravet
blir
i
tråd
med
historisk
avkastning
i
"oljefondet".
Diskonteringssatsen er dermed viktig for hvordan lønnsomheten ved veitiltak
fremstår. Dette skyldes særlig at investeringskostnadene tas tidlig i analyseperioden,
mens gevinstene kommer sent i perioden. Med andre ord, en høy diskonteringssats
innebærer at gevinstene verdsettes lavt i forhold til investeringskostnadene.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
72
5.4 Nyttegevinster ved andre forutsetninger
I de foregående analysene har vi gjort partielle analyser, der vi har endret en og en
forutsetning. I tabellen under, har vi utført beregningene for Rv. 52 over
Hemsedalsfjellet gitt; 1) høyere km kostnader, 2) høyere tidsverdier og 3) levere
diskonteringssats. Dette gir følgende gevinster:
Tabell 5-5: Illustrasjon av de analyserte forutsetningenes samlede betydning
Bruttogevinst ved
gjeldende
forutsetninger
Bruttogevinst ved
endrede
forutsetninger
Differanse
Alternativ 1
15,224 mrd. kr
26,163 mrd. kr
10,939 mrd. kr
Alternativ 2
16,379 mrd. kr
30,279 mrd. kr
13,9 mrd. kr
Alternativ 3
29,851 mrd. kr
47,156 mrd. kr
24,243 mrd. kr
Alternativ 4
30,855 mrd. kr
55, 913 mrd. kr
25,058 mrd. kr
Alternativ
Kilde: Oslo Economics
Samlet sett ser vi at samfunnsøkonomiske gevinster er sensitive for hvilke
forutsetninger som legges til grunn. Ved å endre forholdsvis lite på forutsetningene
ser vi f.eks. at gevinsten knyttet til alternativ 4, høyere snitthastighet, kortere vei,
og ingen forventet forsinkelse på vinteren i forhold til på sommeren, gir en økning
de beregnede nytteeffektene på 25,058 mrd. kr, eller 81 prosent. Gitt de nye
forutsetningene, vil det altså være samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere mer
enn 55 mrd. kr for å oppnå bedre og kortere vei mellom øst og vest, over
Hemsedalsfjellet.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
73
6 Oppsummering og konklusjon
Hvert år foretas et stort antall reiser mellom øst og vest i Sør-Norge, og mye gods
transporteres over fjellet. Effektive transportkorridorer er dermed av stor
samfunnsmessig betydning. I denne rapporten har vi estimert nytteeffekter som kan
oppstå dersom det gjøres tiltak som forbedrer veiene mellom øst og vest.
Dersom en gjennomfører radikale veiforbedringer ved å bygge en ny trasé som kun
er 30 prosent lengre enn luftlinjen mellom Oslo og Bergen, hvor man oppnår en
gjennomsnittsfart på 100 km/t for lette kjøretøy og 90 km/t for tunge kjøretøy, vil
den samfunnsøkonomiske bruttogevinsten av dette være over 64,6 milliarder kroner
i et 40-års perspektiv, inkludert gevinster knyttet til færre ulykker og lavere utslipp.
Mindre omfattende utbedringer på E134 Haukelifjell vil kunne gi reduserte
samfunnsøkonomiske transportkostnader på inntil 12,5 milliarder kroner, på Rv. 52
Hemsedalsfjellet inntil 31 milliarder kroner, på E16 Filefjell inntil 9 milliarder kroner
og på Rv. 7 Hardangervidda inntil 4 milliarder. I tillegg kommer en gevinst knyttet
til færre ulykker og lavere utslipp, som kan ligge på opp mot 10 prosent av de
reduserte transportkostnadene. Alle beregningene er basert på forventet vekst i
dagens
trafikktall,
diskonteringssats
samt
som
tidskostnader,
følger
av
distanseavhengige
Finansdepartementets
kostnader
og
veileder
for
samfunnsøkonomiske analyser.
Våre analyser har tatt utgangspunkt i reiser og transporter som vi forventer uansett
vil gjøres på vei mellom øst og vest, i perioden 2021 til 2060. De nytteeffektene vi
har estimert vil således være gevinster for disse reisene og transportene. Vi har
dermed ikke tatt hensyn til gevinster som oppstår ved at veitiltakene genererer nye
turer, eller at veitiltakene påvirker valg av reisemiddel. Vi har heller ikke tatt hensyn
til eventuelle agglomerasjonseffekter. Ei heller har vi beregnet nytte for den
trafikken som kun benytter en del av strekningene. Våre nytteanslag vil dermed være
relativt konservative.
På den annen side har vi kun estimert bruttogevinster. For å avgjøre hvorvidt et
tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt må de totale bruttogevinstene sees opp mot
kostnadene ved de ulike tiltakene. Denne rapporten besvarer således ikke hvilke
tiltak som kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Rapporten kaster imidlertid lys
over hvor store bruttogevinster forbedret veiforbindelse mellom øst og vest kan gi
for den trafikken som går hele strekningen mellom øst og vest.
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
74
7 Referanser

Concept (2013) "Bruk av karbonpriser i praktiske samfunnsøkonomiske
analyser" Concept rapport 37

Finansdepartementet (2005) "Veileder i samfunnsøkonomiske analyser"

NOU 2012: 16 (2012) "Samfunnsøkonomiske analyser"

Transportøkonomisk Institutt (2010) "Den norske verdsettingsstudie -Tid-"
TØI rapport 1053

Transportøkonomisk Institutt (2011) "Transportmiddelbruk og
konkurranseflater i tre hovedkorridorer", TØI rapport 1147.

Transportøkonomisk Institutt (2011) "NO2-utslipp fra kjøretøyparken i
norske storbyer", TØI rapport 168

Transportøkonomisk Institutt (2012) "Godstransport i korridorer: Egenskaper
og virkemidler for overføring av gods", TØI rapport 1195.

Statens vegvesen (ikke datert) "Hovedrapport – Strategisk utredning øst-vest
forbindelsene"

Statens vegvesen (2005) "Analyse av ulykkessteder", Håndbok 115.

Statens vegvesen (2007) "Konsevensanalyser", Håndbok 140
Bedre øst-vest-forbindelse – beregning av nytteeffekter
75
Besøksadresse:
Dronning Mauds gate 10
0250 Oslo
Postadresse:
1540 Vika, 0117 Oslo
E-post: [email protected]
Telefon: +47 21 99 28 00
Faks: +47 966 30 090
Org. nr.: 993 924 741
www.osloeconomics.no