1 Sandaker Borettslag OBOS 444 www.sandaker-borettslag.no Sikkerhet og informasjon August 2007 (oppdatert september 2014) Dette heftet skal medfølge leiligheten ved leilighetsovertagelse 2 INNHOLD 1. BRANN 1.1 Branninstruks 1.2 Brannalarmanleggets oppbygning og funksjon 1.3 Tilbakestilling av uønsket brannalarm 3 4 6 2. ELEKTRISK ANLEGG - sjekkliste for egenkontroll 7 3. VANN OG LEKKASJE 3.1 Stoppekraner i leilighetene 3.2 Felles stoppekraner – oversikt 3.3 Våtrom - forebyggende tiltak 8 10 11 4. VENTILASJON 11 5. AVFALL 5.1 Husholdningsavfall 5.2 Farlig avfall 12 12 6. SKADEDYRBEKJEMPELSE 14 7. GARASJEANLEGG 14 8. INNGANGER 15 9. HEISER 15 10. VERANDAER 16 11. INFORMASJON - kontaktpersoner 11.1 Nyttige telefonnummer 11.2 Styrerommet 11.3 Komiteer i borettslaget 11.4 Opplysningstjenesten i Bydel Sagene 16 17 17 17 12. LEILIGHETSNUMRENE – oversikt 18 Borettslagets vedtekter, husordensregler finnes i eget hefte. 3 1. BRANN 1.1 Branninstruks VED BRANN TLF: 110 1. VARSLE 2. EVAKUERE 3. SLUKKE 1. Oppdages brann eller røyk går brannalarmen direkte til brannvesenet. 2. Evakuer bygningen via trappeoppgangen. Barn og eldre/uføre hjelpes ut. 3. Ved mindre branntilløp: forsøk å slukke brannen med tilgjengelig slukkingsutstyr. Lukk dører og vinduer. Hvis brannen ikke slukkes straks er det særlig viktig at dører til det rom hvor det brenner, samt leilighetsdøren, holdes lukket for å hindre spredning. Heiser må ikke brukes ved brann/brannalarm! Gjør deg kjent med følgende: - Brannalarmen er plassert i inngangspartiet i 1. etg. – gjør deg kjent med hvordan anlegget fungerer! - En egen brannmelder er også plassert i 1. etg. - Rømningsveier er via trappeoppgangen – sørg for at rømningsveier/trappeoppganger alltid er fri! - Hver leilighet skal være utstyrt med et brannslukkingsapparat – gjør deg kjent med hvordan slukkingsutstyret skal brukes! 4 1. BRANN 1.2 Brannalarmanleggets oppbygning og funksjon For å tilfredsstille dagens brannforskrifter har borettslaget montert et adresserbart brannvarslingsanlegg. Dvs. at man på brannvarslingspanelet i 1. etasje kan se hvilken leilighet som har utløst alarmen. Selv om bygningens konstruksjon er relativt brannsikker, vil brannvarslingsanlegget medføre at skadene ved en eventuell brann vil begrenses. I alle leilighetene og i fellesarealene er det en detektor. Denne er følsom overfor røyk, damp og støv i store mengder. Det er derfor viktig at alle tar sine forholdsregler – slik at vi unngår falske alarmer. I praksis betyr det at ved dusjing må døren mot entreen være stengt. Det samme gjelder dør fra kjøkken i forbindelse med steking som vil medføre mye stekeos. Dersom det skal pusses opp, må borettslagets vaktmester kontaktes, slik at detektoren kan deaktiveres (kobles fra) eller tildekkes i henhold til retningslinjene for brannalarmen. Det er ikke tillatt å løsne detektoren. Det er viktig å huske på at alarmen er montert for å ivareta din sikkerhet. Alle må derfor bidra til å unngå falske alarmer. Mange falske alarmer kan medføre mindre respekt for alarmen. Alle utløste alarmer vil bli loggført. Dersom du har spørsmål knyttet til alarmen: nøl ikke med å ta kontakt med vaktmester eller styrets leder. Oppbygning Hver blokk har én felles brannalarmsentral i midtre oppgang og brannvarslingspanel i øvrige oppganger. Disse panelene er plassert i inngangspartiet i 1. etasje. Blokk 2, 4 og 6 er knyttet sammen i ett system, mens blokk 8 har eget system. I hver leilighet (i taket i entreen) er det en multisensor med sirene. Det samme i trapperom og på loft. I inngangspartiene er det en rød manuell melder ved siden av brannvarslingspanelet. Funksjon Enheten (multisensor, røykdetektor eller manuell melder) vil – når den har utløst alarmen – ha en rød lysdiode (liten lampe) som lyser. 5 Hvis enheten har utløst alarm i en leilighet, vil sirenen i denne leiligheten varsle i 4 – fire – minutter som ”liten alarm”. Disse minuttene skal benyttes til å avklare om det er reelt branntilløp, eller en tilstand som kan avstilles på brannvarslingspanelet. Er du sikker på at det ikke er brann, så må alarmen deaktiveres i løpet av 4 minutter. Dette må gjøres på brannvarslingspanelet i inngangspartiet. Etter 4 minutter går varselet over i ”stor alarm” i alle leiligheter i hele oppgangen. Kraftige vifter, som skal holde trappeoppgangen røykfri, trykksetter trapperommet. ”Stor alarm” skjer også umiddelbart hvis alarm går fra røykdetektor på loft eller i trapperom, eller fra manuell melder i inngangspartiet. ”Forvarsel” er et varsel om at noe kan være i gjære, og angjeldende leilighet bør undersøkes umiddelbart. ”Forvarsel” vises kun på brannvarslingspanelet i inngangspartiet og med en summetone. Er alt i orden i leiligheten, kan panelet avstilles. Alarmen skal avstilles ved hjelp av nøkkelen som alle leiligheter har fått tildelt. Nøkkel vil også være festet til brannvarslingspanelet i inngangspartiet. NB! ”Stor alarm” skal kun deaktiveres av brannvesenet! 6 1. BRANN 1.3 Tilbakestilling av uønsket brannalarm Merk at detektorens signaldiode (liten rød lampe) lyser når detektoren er i alarmtilstand. 1. Sett inn nøkkel, vri mot venstre 2. Sjekk at branndisplayet viser riktig leilighetsnr. 3. TRYKK AVSTILL SUMMER ►  4. TRYKK AVSTILL KLOKKER ►  5. TRYKK PÅ TILBAKESTILLING ►  Merk at brannalarmen kun kan tilbakestilles av beboere ved ”liten alarm”. Dersom ”stor alarm” er utløst, er det kun personell fra brannvesenet som har anledning til å tilbakestille alarmen. 7 2. ELEKTRISK ANLEGG - sjekkliste for egenkontroll Sjekkpunkter Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere. Sjekker du om sikringene dine er skikkelig tilskrudd én gang i året? Dette bør du gjøre, helst før kulda og vinteren setter inn. Hvis sikringselementene er unormalt varme kontakt en autorisert elektroinstallatør. Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hårføner etc. Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga tordenvær). Elektriske ledningsopplegg bør ettersees med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen - kontakt autorisert elektroinstallatør. Er noen av dine panelovner/gjennomstrømningsovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det…. Spesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i tilhørende kommune eller bydel for å få en vurdering.) Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200 o C! Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (Eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" - kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren . Ja Nei 8 3. VANN OG LEKKASJE 3.1 Stoppekraner i leilighetene Det er viktig at alle beboere vet hvor stoppekranene i leiligheten befinner seg, og at man kjenner til hvordan disse brukes dersom behovet oppstår. I 4- og 5-romsleilighetene har man balofix stoppekraner (varmt og kaldt vann) på kjøkkenet, på badet og på vaskerommet. I 2-romsleilighetene har man balofix stoppekraner (varmt og kaldt vann) på kjøkkenet og på badet. Disse kan være vanskelig tilgjengelige og er i utgangspunktet ikke merket. Man må bruke en liten L-formet unbrakonøkkel for å stenge av vannet – dersom kranene da ikke er skiftet ut med nye stoppekraner med håndtak. Det er mulig å få kjøpt et lite håndtak til balofixkraner hos en rørlegger. Dette håndtaket festes på i stedet for den vanlige L-formede unbrakonøkkelen. Har du spørsmål når det gjelder stoppekranene - eller trenger hjelp - kan du henvende deg til vaktmesteren. Opprinnelig stoppekran på bad. Åpnes og stenges med umbrakonøkkel. 9 Eksempel på ny stoppekran På vaskerom 10 Opprinnelig stoppekran med påsatt håndtak 3.2 Felles stoppekraner - oversikt Alle felles stoppekraner er kartlagt og merket med hvite etiketter. Stoppekraner for Åsengt. 8 befinner seg i overgangsboligene. Stoppekraner for Åsengt. 6 befinner seg i taket i borettslagets garasje. Stoppekraner for Åsengt. 2 og 4 befinner seg i taket i sentergarasjen. 11 3. VANN OG LEKKASJE 3.3 Våtrom – forebyggende tiltak Liste til bruk for egenkontroll. Ved feil og mangler bør beboeren straks utbedre disse. Styret må straks varsles om feil og mangler som kan få betydning for øvrige beboere. 1. Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unngå unødig vannsøl på gulvet, f. eks. ved at opprinnelig badekar fjernes, og at det dusjes rett på gulvet. 2. Skift pakninger i rennende sisterner og dryppende armatur. 3. Rens sluk minst én til to ganger pr. år. 4. Skift vannslanger og avløpsledninger for vaskemaskiner og oppvaskmaskiner som er eldre enn 10 år. 5. Foreta regelmessig kontroll bak/under vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. 6. Gjør alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekraner og stoppekraner inne i leiligheten. 7. Oppvaskmaskiner, som monteres i rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant. 8. Kontrollere at avløp fra vannførende maskiner er forsvarlig festet. Steng for vanntilførsel når vannførende maskiner ikke er i bruk. Ikke la vannførende maskiner gå når ingen er tilstede eller når alle sover. 4. VENTILASJON 1. Sørg for god luftsirkulasjon i leiligheten. Avtrekksventiler (som suger luft ut av leiligheten) befinner seg på kjøkken og baderom. 2. Tilluftsventiler (som sørger for at ny luft kommer inn i leiligheten – til erstatning for det som forsvinner ut i avtrekksventilene) befinner seg ved yttervegger, i tilknytning til vinduene. Sørg for at alle disse ventilene er åpne. 3. Ventiler bør kun stenges på spesielt kalde dager. 4. Merk at det ikke er tillatt å koble avtrekksvifter for matlaging direkte på avtrekksventilene. 12 5. AVFALL 5.1 Husholdningsavfall Restavfall Restavfall er det som blir igjen etter at du har sortert ut papir, glass, metallemballasje, klær, farlig avfall og grovavfall. Dette avfallet kan ikke benyttes til ombruk eller gjenvinnes til nye materialer. Posen med restavfall knyter du igjen med en solid knute og kaster i søppelsjakten i oppgangen. Det er svært viktig at du sørger for at avfallet er godt pakket inn før det kastes i sjakten, samt at posene du kaster ikke er for tunge. Når dette ikke overholdes, grises sjakten og søppelrommet til – noe som skaper unødig og lite trivelig arbeid for vaktmesteren. Papirsortering Papirbeholdere står plassert utenfor søppelrommene ved inngangspartiene. Her kaster du aviser, reklamebrosjyrer, melkekartonger, juicekartonger, papp, bølgepapp og pappemballasje for frossenmat som ikke er tilgriset av mat. Det har ingen betydning om innsiden av papiret er belagt med aluminiumsfolie eller plast, eller om kartongene har plastkork. Dette blir senere skilt fra hverandre maskinelt. Ukeblader og magasiner med glanset papir, tilsmusset papir, gavepapir og tørkepapir egner seg dårlig for gjenvinning. Dette skal derfor kastes sammen med restavfallet. Grønn pose for matavfall Blå pose for papir og lignende Glass og metallemballasje Beboerne i Sandaker Borettslag har to såkalte returpunkter for glass og metallemballasje i sitt nærområde. Du finner ett returpunkt nederst i Åsengata, plassert utenfor innkjøringen til Sandaker Senters parkeringshus. Ett annet finner du i Sandakerveien 62, litt nedenfor krysset på Nordpolen. 5.2 Farlig avfall Visse typer avfall krever spesialbehandling fordi det er særlig farlig for miljø og helse. Når du skal kvitte deg med den slags avfall, må du levere det inn på bestemte steder, uten å blande det med annet avfall. Hva er farlig avfall? Farlig avfall er avfall som inneholder særlig miljø- eller helseskadelige stoffer som er tungt nedbrytbare, giftige, allergifremkallende, etsende – eller som har andre farlige egenskaper. Alt farlig avfall skal leveres inn. Det er ulovlig å la være. Følgende avfallstyper regnes som farlig avfall: 13  Tre typer batterier: Oppladbare batterier (som for eksempel til mobiltelefoner), knappcellebatterier (som for eksempel til klokker og kameraer) og bilbatterier er farlig avfall. Andre typer batterier kan kastes sammen med vanlig avfall.  Lyspærer, lysrør og sparepærer.  Maling, lakk, beis og løsemidler som white spirit og terpentin regnes som farlig avfall. Det gjelder også rester.  Trykkimpregnert trevirke er farlig avfall.  Husholdningskjemikalier. Sterke husholdningskjemikalier som sølvpuss, stekeovnsrens, sterke vaskemidler og andre kjemiske produkter med varselmerke er farlig avfall.  Kjemiske bekjempningsmidler som sprøytemidler og rottegift er også farlig avfall.  Medisiner.  Kvikksølvtermometre er nå blitt forbudt å selge. Gamle kvikksølvtermometre er farlig avfall.  Spillolje.  Isolerglassvinduer produsert før 1975 kan inneholde miljøgiften PCB, og skal leveres som farlig avfall.  Gamle kjøleskap og frysere, og andre typer elektrisk og elektronisk avfall, pleier ikke å kalles farlig avfall, men må like fullt ha spesialbehandling. Hvor kan du levere inn farlig avfall? Ikke kast farlig avfall i vanlig søppel, og hell det ikke ut i vasken. Kjøper du så lite som mulig av farlige produkter, skaper du også minst mulig avfall som trenger spesialbehandling. Har du farlige produkter i huset, så sørg for sikker lagring, slik at ikke unger får tak i dem. Du kan levere inn farlig avfall på følgende steder:  Oslo kommune tar i mot farlig avfall ved sine to gjenbruksstasjoner på Brobekk (Brobekkveien 87) og Grønmo (Sørliveien 1).  Miljøstasjoner er også etablert ved en rekke bensinstasjoner i kommunen. Mindre mengder farlig avfall kan blant annet leveres inn på Esso Grefsen ved Storokrysset.  Medisinrester kan du også bli kvitt på apoteket.  Oppladbare batterier, knappcellebatterier, bilbatterier, lyspærer, lysstoffrør og sparepærer kan også leveres i butikker som selger samme slags varer.  Elektrisk og elektronisk avfall kan leveres i butikker som selger samme type produkter. Du behøver ikke å ha kjøpt det der. El-avfallet kan også leveres til mottaksstasjonene på Grønmo eller Brobekk. (Kilder: www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no og www.gronnhverdag.no) 14 6. SKADEDYRBEKJEMPELSE Borettslaget har rutiner for avfallshåndtering som reduserer forekomsten av skadedyr som rotter. Laget overvåker tilstanden i fellesområdene (kjeller og loft, samt uteareal), mens den enkelte beboer overvåker egen bolig. Beboere varsler vaktmester eller styret ved observasjon av skadedyr (rotter, mus, maur etc.), og styret iverksetter da de nødvendige tiltak. Alle borettslag og sameier er i henhold til Internkontrollforskriften om helse, miljø og sikkerhet, samt Forskrift om skadedyrbekjempelse, lovpålagt å ha forebyggende avtale mot skadedyr, for å sikre et trygt og sikkert bomiljø. Borettslaget har derfor inngått avtale med et firma som foretar rutinebesøk, samt håndterer akutt bekjempelse. Dette firmaet har satt ut åtestasjoner, som kontrolleres regelmessig. Disse er sikret mot åpning med en spesiell sikkerhetsskrue, og giften er festet inne i åtestasjonene, slik at ikke uvedkommende kan komme til preparatene. Men det er viktig at også beboerne gjør sin del for å unngå at spesielt gnagere lett finner mat og trekker inn i våre hus. Viktige tiltak er:  Unngå mating av småfugler, da gnagere ofte også vil finne mat på stedet.  Unngå at søppel med matrester blir liggende utenfor lukkede søppelbøtter.  Unngå lagring av treverk, bygningsmaterialer og lignende inntil grunnmur i garasjen, da rotter vil kunne finne skjuleplasser bak dette. 7. GARASJEANLEGG For å unngå innbrudd, tyveri og hærverk i garasjeanlegget, har borettslaget installert videoovervåkning. Opptakene lagres i 7 dager og overvåkningen er i tråd med forskriftene fra Datatilsynet. 15 8. INNGANGER Av sikkerhetsmessige grunner må alle beboerne ta ansvar for at ikke uvedkommende kommer inn i oppgangene. Slipp derfor ikke inn personer du ikke kjenner eller leverandører som ikke kan legitimere seg. Selgere oppleves som sjenerende, og disse skal derfor heller ikke ha adgang til oppgangene. Ønsker du å endre eller legge inn nytt navn i porttelefonsystemet, tar du kontakt med vaktmesteren. Det gjør du også dersom du ønsker å anskaffe nytt navneskilt til postkassen. Dersom du ikke ønsker å få reklame i din postkasse ta kontakt med posten. Der inngår du en avtale og får et klistremerke til å sette på postkassen. Dersom du får uønsket og uadressert post, kastes dette i papircontaineren utenfor – ikke la dette bli liggende igjen i gangen. 9. HEISER Dersom beboere oppdager at noe er feil med en av heisene, ringer man til vaktmesterfirmaet ISS Landscaping 81 55 55 85, som vil tilkalle heisreparatør. Dersom du befinner deg i heisen og den stopper opp mellom to etasjer, trykker du først på ønsket etasje. Står heisen fremdeles stille, trykker du på knapp merket ALARM i minimum 5 sekunder. I løpet av kort tid vil du da få kontakt med vaktselskap via en høyttaler i heistaket. Dersom det skulle skje at heisdøren er åpen og heisstolen befinner seg i en annen etasje, må beboer ikke forlate heisdøra, men tilkalle hjelp snarest mulig. Beboer eller oppgangstillitsvalgte må ikke på egenhånd foreta tekniske inngrep dersom heisen ikke fungerer. 16 10. VERANDAER Alle beboerne plikter å male treverket på verandaen i den fargen som ble bestemt i forbindelse med rehabiliteringen av fasaden. Riktig maling fås hos vaktmester. Merk at man ikke har anledning til å male de røde platene. Verandaveggene utgjør en del av fasaden, og det er ønskelig at disse ser like ut. Verandagulvet har en beskyttende membran. Det må derfor ikke spikres eller festes skruer i gulvet. Det kan legges fliser på verandaen, men ikke uten forbehandling. Membranen må prepareres ved lettsliping som en ellers må gjøre når en skal legge fliser på et hvilket som helst underlag. På siste side i dette hefte finner du en produktbeskrivelse av den membrantypen som er benyttet. Vis denne til forhandler for å få riktig og egnet fliselim. På verandaene i 1. etasje (med betongbrystninger) bør det ikke legges fliser i det hele tatt. Kontakt styret for informasjon og redegjørelse. 11. INFORMASJON – kontaktpersoner 11.1 Viktige telefonnummer Securitas – bomiljøvaktording 22 97 10 70 Ved husbråk og lignende kontakt bomiljøvaktordning (Securitas) tlf. 22971070 hele døgnet. Vakttjeneste ved behov for øyeblikkelig hjelp Vannlekkasje, heisstans, problemer med garasjeport og annet som ikke kan vente til neste dag: Telefon 81 55 55 85 – hele døgnet Denne vakttjenesten utføres vårt vaktmesterfirma ISS landscaping. Tillitsvalgte i borettslaget vil variere fra år til år, og en ajourført oversikt legges ut på borettslagets hjemmeside www.sandaker-borettslag.no. Denne gir en oversikt over styremedlemmer, komitémedlemmer, samt 17 oppgangstillitsvalgte. Har man ikke oversikten for hånden, finner man den også oppslått på informasjonstavlene ved postkassene i 1. etasje. 11.2 Styrerommet Styrerommet befinner seg i underetasjen i Åsengt. 8, med inngang fra den nordre gavlveggen (vis-à-vis barnehagen). Styreleder har kontortid her hver mandag mellom 17.30 og 18.30. Kom innom i kontortiden hvis du har spørsmål, eller ring på telefonnummer 992 63 266 E-post. [email protected] 11.3 Komiteer i borettslaget I tillegg til styret har borettslaget fire komiteer:  Grøntkomiteen  Trafikkomiteen  Velferdskomiteen 11.4 Hjemmesiden Borettslaget har også en egen hjemmeside: http://www.sandaker-borettslag.no Her finner du blant annet:  oversikt over tillitsvalgte  aktuell informasjon fra styret  vedtekter og ordensregler  informasjon vedr. baderomsrehabilitering  telefonliste over servicekontakter  plantegninger  informasjon om aktiviteter  informasjon om nærmiljøet 11.5 Opplysningstjenesten i Bydel Sagene Går du deg vil i den offentlige jungelen? Få svar hos Opplysningstjenesten, tlf. 02 180 Du kan spørre om: 18 rettigheter, lover og regler, klagemuligheter, helsetjenester, barnehager, tilbud til eldre, byggesaker, vei- og trafikksaker, lag og organisasjoner, miljøspørsmål og mye mer. Opplysningstjenesten svarer direkte eller henviser deg til riktig sted. Her finner du også sakspapirer til møtene i Bydelsutvalget (BU) og BUs komiteer, samt møtepapirer til Bystyret og et utvalg brosjyrer og stortingsdokumenter. 12. LEILIGHETSNUMRENE Oversikt over leilighetsnumrene i SBL. Leilighet nr.*1032 -8032 og 1043 – 8043 vender ut mot Åsengt. og har ikke veranda. 6 C og 8 C har 40 leiligheter Åsengata 2 A, 2B 2C Øvrige oppganger har 24 leiligheter. 8001 8002 8003 8004 8005 8006 8007 8008 8009 7001 7002 7003 7004 7005 7006 7007 7008 7009 6001 6002 6003 6004 6005 6006 6007 6008 6009 5001 5002 5003 5004 5005 5006 5007 5008 5009 4001 4002 4003 4004 4005 4006 4007 4008 4009 3001 3002 3003 3004 3005 3006 3007 3008 3009 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 Åsengata 4 A, 4B 4C 4D 8010 8011 8012 8013 8014 8015 8016 8017 8018 8019 8020 8021 7010 7011 7012 7013 7014 7015 7016 7017 7018 7019 7020 7021 6010 6011 6012 6013 6014 6015 6016 6017 6018 6019 6020 6021 5010 5011 5012 5013 5014 5015 5016 5017 5018 5019 5020 5021 4010 4011 4012 4013 4014 4015 4016 4017 4018 4019 4020 4021 3010 3011 3012 3013 3014 3015 3016 3017 3018 3019 3020 3021 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1010 1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 Åsengata 6 A 6B 6C 8022 8023 8024 8025 8026 8027 8028 8029 8030 8031 8032* 7022 7023 7024 7025 7026 7027 7028 7029 7030 7031 7032 6022 6023 6024 6025 6026 6027 6028 6029 6030 6031 6032 5022 5023 5024 5025 5026 5027 5028 5029 5030 5031 5032 4022 4023 4024 4025 4026 4027 4028 4029 4030 4031 4032 3022 3023 3024 3025 3026 3027 3028 3029 3030 3031 3032 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032* Åsengata 8 A 8B 8C 19 8033 7033 6033 5033 4033 3033 2033 1033 8034 8035 8036 8037 8038 8039 8040 8041 8042 8043* 7034 7035 7036 7037 7038 7039 7040 7041 7042 7043 6034 6035 6036 6037 6038 6039 6040 6041 6042 6043 5034 5035 5036 5037 5038 5039 5040 5041 5042 5043 4034 4035 4036 4037 4038 4039 4040 4041 4042 4043 3034 3035 3036 3037 3038 3039 3040 3041 3042 3043 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043* Åsengata 8 D: Sandaker Overgangsbolig 16 hybler, kontorer og oppholdsrom