Studentundersøkelse 2011 Studentenes tilfredshet med SiA Fakta om undersøkelsen Den foreliggende undersøkelsen er gjennomført som en internettundersøkelse blant studenter på Universitetet i Agder (Kristiansand og Grimstad), Handelshøgskolen BI, Mediehøskolen og Ansgarskolen. Datainnsamlingen er gjennomført i perioden 4.april til 3.mai 2011. Det ble gjennomført 2 purringer per epost. Det ble sendt ut link til skjema til alle studenter ved Universitetet i Agder, Mediehøgskolen, Ansgarskolen og BI. Fra andre tilsvarende undersøkelser vet vi at ikke alle studenter bruker den e-postadressen som er oppgitt til lærestedet regelmessig, antar vi at 90% av de som har fått mail med invitasjon til undersøkelsen har lest denne. Totalt er det 2654 studenter som har besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 31. Dette er bra og ligger noe høyere enn vi har sett hos andre samskipnader de siste to årene. Som tidligere kartlegger undersøkelsen studentenes tilfredshet med SiA totalt, og med sentrale virksomhetsområder. Studentene er spurt om hvilke tilbud og tjenester de bruker, hvor fornøyde de er med tjenestene som benyttes og hva som er viktigst å forbedre. Resultater sammenlignes mot tilsvarende undersøkelser som er gjennomført studentsamskipnader, og på totalnivå mot SiAs undersøkelse fra 2006 og 2008. Merk at betegnelser i rapporten gjerne er forkortet eller omskrevet ift. formuleringene som er brukt under intervjuene. Nøyaktige formuleringer kan leses ut av spørreskjemaet. Grethe Broen er ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen hos SiA. Ansvarlig hos TNS Gallup er Jarle Hersvik. for andre TNS Gallup Org.nr: NO924319623. En del av Taylor Nelson Sofres. Medlem av Gallup International Tlf Midt-Norge: 73 50 13 65 E post: [email protected] 2 Hovedinnholdet i undersøkelsen Attributter Spm. om bokhandler Kafeer Boligforhold Bokhandler Idrett Helsetjeneste Informasjon Barnehage Kundetilfredshetsindeks (KTI) REFLEKTERT TOTALOPPFATNING KTI Spm. om boligforholdene Kvalitetsområder TILFREDSHETSNIVÅ Spm. om kafeene og andre serveringssteder OPPFYLLELSE AV. FORVENTINGER Spm. om idrettstilbudet Spm. om helsetj. ulike deler Osv. Hoveddelen av skjemaet består av spørsmål der kundene vurderer tilbudene de bruker, både totalt sett og ift. ulike sider ved tilbudene. Kundetilfredshetsindeksen (KTI) er et overordnet mål på studentenes totale tilfredshet med SiA. Undersøkelsen omfatter også andre spørsmål, som oppfatning av Kristiansand/Grimstad som studieby m.m. Se spørreskjemaet for en fullstendig oversikt. 3 Nedbrytning av datamaterialet Antall svar Alle spurte 2654 Er du kvinne eller mann? Kvinne 1577 Mann 1040 Hvilken aldersgruppe er du i? 18 ‐ 20 år 380 21 ‐ 25 år 1343 26 ‐ 30 år 347 31 ‐ 35 år 167 Over 35 år 388 Hva er din sivilstatus, er du ...? Gift/samboer/partner 1256 Enslig 1365 Har du flyttet fra en annen hjemkommune i forbindelse med de nåværende studiene? Fra Kristiansand 567 Fra Grimstad 155 Fra annen kommune på Sørlandet 511 Fra annet fylke i Norge 1179 Fra et annet land 53 Hvor mange semestre har du til nå studert ved høyskole eller universitetet. (inkl dette) 762 1 ‐ 2 semester 3 ‐ 4 semester 666 5 ‐ 6 semester 523 7 eller flere 677 Studieby Kristiansand 1928 Grimstad 725 Hvor studerer du? UiA Kristiansand 1741 UiA Grimstad 725 Mediehøyskolen 63 Ansgarskolen 56 BI 68 Antall SiA‐tilbud som benyttes Bruker ingen tilbud 55 Bruker 1 tilbud 128 2 758 3 850 4 613 Bruker 5 eller flere tilbud 250 Det kan gjøres en rekke nedbrytninger av datamaterialet i de ulike rapportene, men muligheten for dette vurderes ift. antall intervju i hver av undergruppene. I en del tilfeller er basene for resultatene små. Resultatene må i så fall tolkes med varsomhet, som indikasjoner. Merk at det er gjort vesentlig flere intervju i de aller fleste undergrupper i 2011. 4 Hvordan lese skårenivået? Resultatene presenteres dels i form av prosentandeler, og dels som gjennomsnitt på en skala fra 0 til 100. Figuren til høyre viser hvordan omregningen fra den opprinnelige 6punkts skalaen er foretatt. Figurene nederst eksemplifiserer hvilke svarfordelinger som kan ligge til grunn for lave og høye gjennomsnittsskårer. Svært misfornøyd 1 2 3 4 5 6 Svært fornøyd Omregning 1-6 punkts 0 20 40 60 80 100 0 - 100 punkts 0 100 Hvor fornøyd er du med informasjonen om <…>: Kaféansattes service: 3 6 Svært fornøyd 19 5 25 3 26 6 0 4 2 40 60 80 100 Gir en snittskåre på 76 poeng 10 3 %-fordeling av alle spurte som har en mening 20 21 4 Gir en snittskåre på 48 poeng 21 2 32 5 4 1 Svært misfornøyd 34 6 Svært fornøyd 1 svært misfornøyd 0 0 %-fordeling av alle spurte som har en mening 20 40 60 80 100 5 Kommentar måle- og tilfredshetsnivå Årsaken til at KTI måles ved 2 spørsmål er dels at de måler ulike sider ved totaloppfatningen av SiA, og dels for å gjøre målet mest mulig robust i forhold til tilfeldig variasjon i datamaterialet på måletidspunktet og over tid. Tilfredsheten med enkeltforhold presenteres i form av skalagjennomsnittet for de enkelte spørsmålene. For noen enkeltspørsmål vises også den faktiske svarfordelingen. Dette er gjort for å konkretisere hva gjennomsnittsskåren innebærer mht. andelen hhv. misfornøyde og fornøyde, og fordi gjennomsnittstall kan tilsløre interessante forskjeller i spredningen på svarene. Man kan ikke forvente samme tilfredshetsnivå på alle områder. Særlig når det gjelder priser, men også til dels ift. spørsmål om informasjon, er det en generell tendens til at tilfredsheten ligger på et lavere nivå enn på andre områder. Dette skyldes dels at det relativt sett skal mye til for at kunder sier seg direkte fornøyde med disse forholdene, og dels at noen avgir strategiske svar. Det er derfor lagt vekt på å sammenligne svarene mot referansetall fra andre samskipnader som har gjennomført slike undersøkelser. 6 Sammenhengen mellom KTI og relasjon Enhver bedrift ønsker så gode relasjoner til kundene som mulig, i form av høy lojalitet, kjøpsandel, gjenkjøpsgrad, gode samarbeidsforhold og at kundene fungerer som ambassadører for bedriften. Kundetilfredshet er et svært viktig forhold som påvirker disse kunderelasjonene. Dette reiser spørsmålet om hvordan sammenhengen mellom tilfredshet og relasjon er, samt om hva som er et tilfredsstillende tilfredshetsnivå. Det finnes ikke et absolutt svar på disse spørsmålene. SiA etablerer sin egen norm og egne måltall basert på undersøkelsen, og dels gjennom sammenligninger mot andre studentsamskipnader. Uansett så har tiltak iverksatt på basis av tilfredshetsundersøkelsene en kostnads-, kompetanse- og organisatorisk side, som Studentsamskipnaden i Agder må inkludere i tiltaksvurderingen. Kunderelasjon Figuren til venstre illustrerer at sammenhengen mellom tilfredshet og kunderelasjon neppe er lineær, men heller s-formet (i høyinvolveringsmarked som for eksempel biler og barnehager kunden må begeistres for at det skal oppstå en relasjon) eller degressiv (for markeder uten svært høy involvering - som for eksempel kaféer? grensenytten av økt tilfredshet er fallende). Dette innebærer at effekten av økt tilfredshet er størst når utgangspunktet er lavt (og at relasjonene svekkes sterkere jo lavere tilfredsheten blir), og motsatt - at det finnes et nivå der økt tilfredshet i liten grad bidrar til styrket relasjon. Hvor dette nivået ligger er ikke nøyaktig kjent. I tillegg bør SiA fokusere på den faktiske andelen som er direkte misfornøyde med samskipnaden. Det er selvsagt svært uheldig å ha en stor andel direkte misfornøyde kunder som i stor grad fungerer som renomméødeleggere og som i liten grad vil bruke tilbudene. ? Kundetilfredshet (KTI) 7 Brukerandeler SiAs service- og tjenesteområder 8 Kjennskap til ulike service- og tjenesteområder Stabilt høy kjennskapen til tjeneste områdene bolig, kafé og bokhandel Prosent 93 94 93 83 85 76 82 81 Utleie av studentboliger Drift av Kafé Kampus Drift av Sørbok 61 to foregående målingene fortsatt mye mellom de ulike tjenesteområdene. 80 82 84 Drift av kulturhuset Østsia Kjennskapen varierer som i de 75 Drift av kulturhuset Pir 6 Merk at andelen som oppgir at de kjente til at SiA er ansvarlig 67 67 69 68 Drift av Hokus Pokus barnehage Drift av Spicheren Treningssenter 49 Økonomisk støtte til kultursatsninger 62 59 Psykologitjeneste 58 54 63 55 74 for helsekassen øker fra 24% i 2008 til 41% i 2011. 73 Drift av kulturhuset Bluebox i Grimstad 53 55 Økonomisk støtte til studentaktiviteter 24 Helsekasse 62 41 39 SiA kulturpris Økonomisk støtte fra Kulturfondet/Sørbok kulturfond Juridisk assistanse 16 27 26 24 2011 2008 2006 9 Kjennskap til ulike service- og tjenesteområder Som i tidligere målinger er det lokale forskjeller i kjennskapen Kjennskapen til at SiA er ansvarlig for ulike tilbud varierer fortsatt mellom Kristiansand og Grimstad. Forskjellen er naturlig nok størst i forhold til drift av de ulike kulturhusene. 10 Brukerandeler ulike service- og tjenesteområder Kafeer/serveringssteder og Sørbok er fortsatt mest brukt. En klart høyere andel oppgir at de har besøkt kulturhusene Prosent Som i 2006 er det kaféene og bokhandel som er tilbudene som benyttes oftest. Vi måler samtidig en klar økning i andelen som oppgir at de bruker kulturhusene. Andelen som oppgir at de benytter helsetilbudet har derimot gått ned. Skyldes dette innstramninger/endringer i hvordan ordningen er lagt opp? 11 Brukerandeler ulike service- og tjenesteområder Som i 2008 er det høyere brukerandel for trening i Kristiansand, mens studentene i Grimstad i større grad benytter kulturhusene. Prosent Merk at boligandelen i Grimstad også er klart høyere enn i Kristiansand. For øvrig er bruksmønsteret mer eller mindre det samme ved de to studiestedene. 12 Service- og tjenesteområdenes viktighet Kun mindre endringer i studentenes prioritering av ulike service- og tjenesteområder. Skalagjennomsnitt På spørsmål av denne typen er det naturlig at svært mange av tjeneste oppleves som viktige. Som i de foregående undersøkelsene er det de tunge tilbudene, som bolig, lege, kafé og barnehage som oppleves som de viktigste. 13 Service- og tjenesteområdenes viktighet Som i 2008 er det bare marginale forskjeller i oppfatning av de ulike tilbudenes viktighet. Prosent Som i 2008 er det bare marginale forskjeller i vurderingen av de ulike tilbudenes viktighet mellom studenter i Kristiansand og Grimstad. På begge studiestedene er studentene omforent om at bolig, kafé, barnehage og bokhandel er de viktigste tilbudene. 14 Total tilfredshet med SiA 15 Kundetilfredshetsindeks (KTI) SiA 2011 Første samskipnad med en skåre på 70 poeng! Reflektert totaloppfatning: Skalagjennomsnitt 70 KTI 67 67 70 Oppfylte forventninger Reflektert 4 66 70 3 68 2006 2008 2011 8 % 47 5 68 67 4 6 6 Svært fornøyd 2 1 Svært misfornøyd 43 40 37 40 41 7 10 10 1 2 2 0 1 Kundetilfredshetsindeksen (KTI) øker til 70 poeng av 100 mulige. Mindre enn 10% av studentene oppgir noen grad av misnøye og hele 47% oppgir at de er ganske godt fornøyde. Dette er svært bra og for første gang oppnår en studentsamskipnad en KTI skåre på 70 poeng i en slik måling. Dette er veldig bra!! 16 KTI i undergrupper hos SiA Studenter ved UiA er mest fornøyd Skalagjennomsnitt Studenter ved UiA i Kristiansand er mer fornøyde med SiA enn studenter ved Kjønn UiA i Gramstad og studenter ved andre høyskoler. Som tidligere er kvinner noe mer Alder fornøyde enn menn. Studieansiennitet har derimot liten betydning. Dette i kombinasjon med at tilfredsheten med SiA totalt øker med antall tilbud som benyttes, er en sterk Sivilstatus indikasjon om at grunnleveransen fra SiA oppfattes som svært god. Kommer fra 17 Studentsamskipnader 1998 - 2011 SiO SfS SiT SiB SiTø SIV SiA OAS SiS SOPP SiÅs 61 2010 2010 2010 2011 2009 2008 2011 2010 2011 2008 2003 Med en tilfredshetsskåre på 70 poeng, bryter SiA en grense. Det er den første samskipnaden som oppnår et så høyt resultat noen gang. Historisk utvikling 1998 - 2011: 65 Gjøvik 64, Lilleh. 65 Gjøvik 59, Lilleh. 66 54 68 67 66 64 67 61 59 59 58 58 62 62 63 62 62 70 63 62 60 67 63 63 61 63 64 64 62 61 67 64 61 67 67 65 62 59 57 57 57 68 54 52 67 Ålesund 59, Volda 61 49 Ålesund 52, Volda 55 70 1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 18 KTI avhengig av antall tjenester som benyttes Som tidligere er det en relativt klar sammenheng mellom antall tilbud som benyttes og KTI. Merk at det er relativt få intervju i gruppen som ikke bruker noen tilbud eller som kun bruker ett tilbud. Gjennomsnitt SiA 2011 Grafikken viser hvordan KTI øker sterkt med antall tilbud som benyttes. 19 Hva driver KTI? 20 Driveranalyse SiA NB! Kun signifikante drivere av den totale tilfredsheten vises i grafikken Lav skåre, men høy effekt Modellens forklaringskraft = 41% Høy skåre og høy effekt Analysen viser hvordan tilfredsheten med de ulike tilbudene samskipnaden har, påvirker den totale tilfredsheten med SiA (KTI). Områdene i den øvre venstre kvadranten er områder som har stor effekt på total tilfredshet, men hvor tilfredsheten med området i seg selv er lavere enn gjennomsnittet. Informasjon og kafé faller i denne kvadranten, og det er i forhold til disse områdene man sannsynligvis vil oppnå størst effekt på KTI, dersom man klarer å heve tilfredsheten fra nåværende nivå. Områdene i den øvre høyre kvadranten er områder hvor man også bør ha fokus, og fokusere på å opprettholde skårene på det nåværende nivået eller aller helst øke den. Områdene som plasserer seg nedenfor den horisontale linjen har generelt lav effekt på total tilfredshet. Forbedringsområder Lav skåre og lav effekt Høy skåre, men lav effekt Virksomhetsområdene som plasserer seg i den nedre høyre kvadranten kan omtales som hygienefaktorer. Felles for disse områdene er at tilfredsheten er høy, mens effekten de har på total tilfredshet er lav. Disse områdene har imidlertid potensial til å få økt betydning dersom tilfredsheten går ned. I kvadranten nederst i den venstre finner vi områder som har relativt lav tilfredshet og som har liten effekt på KTI. Dette er områder hvor forbedring i liten grad vil medføre en økning i KTI. 21 Tilfredshet med virksomhetsområdene 22 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiB SiS OAS SiT SiO 90 SiA SIV Skalagjennomsnitt 89 Gjennomsnitt for alle studenter 85 SfS SiÅs SOPP SiTø N=6! OAS 2010 er det gjort en annen inndeling. Grafikken viser snittet for alle. Det samme gjelder også enkelte andre samskipnader 82 80 76 75 75 74 73 73 72 73 70 60 74 74 74 72 72 68 66 64 62 75 76 76 59 59 77 74 72 70 67 64 63 61 58 58 58 59 61 61 N=8! 58 56 Ekskl. LU 55 50 77 66 65 64 77 68 67 65 60 77 76 75 52 50 Boligforhold Dublet/parleilighet Boligforhold Leilighet Boliforhold - Hybel Boligforhold egen boligsituasjon Hovedkafé 45 23 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiT SiB SiS Lav n! OAS 95 93 90 90 85 81 80 79 80 77 76 75 74 74 82 77 73 72 69 66 82 79 76 76 71 76 76 70 71 71 69 68 68 74 73 69 71 69 66 65 64 63 60 82 81 78 70 65 SiA Innholdet i disse Tilbudene kan variere mellom samskipnadene 90 87 87 85 SiO SfS SiÅs SOPP SiTø SIV Skalagjennomsnitt 61 59 55 50 Karrieresenter Tannhelse Helsest. Rådgivningstj. Psykolog Allmennlege Barnehager Idrett 45 24 Studentenes tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiT OAS SiB SiO SiS SfS SiÅs SOPP SiTø Skalagjennomsnitt SiA SIV 90 81 80 75 70 74 81 77 75 75 73 68 70 65 60 60 61 60 59 59 58 57 54 52 50 52 43 40 Bokhandel Informasjonsflyt 25 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiA 2006 SiA 2008 SiA 2011 Skalagjennomsnitt 90 85 80 75 74 72 73 70 70 69 70 65 63 63 64 60 55 50 Kulturhus Bolig Hovedkafé 45 26 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiA 2006 95 94 SiA 2008 SiA 2011 93 90 85 85 80 75 76 75 77 77 75 73 70 65 60 59 55 52 50 50 Informasjonsflyt Bokhandel Barnehager Idrett 45 27 Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder SiA 2006 SiA 2008 SiA 2011 95 90 85 80 75 70 68 68 68 65 63 60 60 59 55 50 Tilfredshet med det generelle helsetilbudet til studenter Total tilfredshet med helsetilbudet 45 28 Tilfredshet med studieby Samskipnadens betydning for trivsel 29 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Svakt økende tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet ved lærestedet, samt tilbudet av sosiale arrangementer og tilstelninger. Hvor fornøyd er du med … Skalagjennomsnitt Gjennom måleperioden øker tilfredsheten med det sosiale og faglige miljøet ved lærestedet, samt i forhold til tilbudet av sosiale arrangementer og tilstelninger. På den annen side går tilfredsheten med muligheten for å drive idrett, mosjon og friluftsliv noe tilbake. Totalt sett øker tilfredsheten med Kristiansand/Grimstad som studiebyer. 30 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Fortsatt er studenter i Kristiansand noe mer fornøyd med sin studieby enn studenter i Grimstad Hvor fornøyd er du med … Skalagjennomsnitt Det er primært på tre områder at studentene i Kristiansand er mer fornøyd: Muligheten for å driver idrett/mosjon og friluftsliv Måten kommunen tar vare på studentenes interesser Muligheten for å delta i organisert forenings- og kulturliv. Både i Kristiansand og Grimstad er det sosiale miljøet ved lærestedet den viktigste driveren av den totale tilfredsheten med lærestedet. 31 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer De yngste og de eldste er mest fornøyde med måten kommunen ivaretar deres interesser som studenter. Skalagjennomsnitt Kjønn Det er generelt bare mindre forskjeller i oppfatningen av hvordan kommunen ivaretar studentenes interesser. Imidlertid er det noen unntak: Alder Sivilstatus Kommer fra Studieby Studieby Alder Kjønn I forhold til alle disse variablene er det enkelte grupper som utmerker seg. Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 32 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Kvinner og studenter i Kristiansand er mer fornøyde med muligheten til å delta i organisert forenings- og kulturliv. Skalagjennomsnitt Kjønn Som i tidligere målinger gir kvinner i større grad enn menn uttrykk for at de er fornøyde med muligheten for å delta i forenings- og kulturliv. Det er til dels ingen forskjell i oppfatning avhengig av hvor studentene kommer fra opprinnelig. Merk at studenter i Kristiansand er mer positive enn studenter i Grimstad. Dette er samme mønster som vi så i både 2006 og 2008. Alder Sivilstatus Kommer fra Studieby Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 33 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Studenter mellom 26 og 30 år er minst fornøyde med tilbudet av sosiale aktiviteter og tilstelninger. Skalagjennomsnitt Kjønn Også på spørsmål om tilfredshet i forhold til tilbudet av sosiale aktiviteter og tilstelninger er det forskjeller mellom menn og kvinner, på samme måte som det ble avdekket i 2008. Merk at studenter i aldersgruppen 26-30 år også i forhold til dette spørsmålet er mindre fornøyd enn øvrige aldersgrupper. Alder Sivilstatus Kommer fra Studieby Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 34 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer En viss sammenheng mellom opplevelsen av det sosiale miljøet på lærestedet og tall SiA-tilbud som benyttes Skalagjennomsnitt Kjønn Det er en viss sammenheng mellom tilfredsheten med det sosiale miljøet ved lærestedet og antall SiA-tilbud som benyttes. Selv om de to spørsmålene ikke er direkte relatert til hverandre, kan sammenhengen mellom dem tolkes som en indikasjon om at SiA sine tilbud er viktige for studentenes generelle trivsel og velvære, noe som også spiller inn i forhold til deres opplevelse av det sosiale miljøet på lærestedet generelt. Alder Sivilstatus Kommer fra Studieby Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 35 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Som i forhold til en rekke av de foregående spørsmålene er tilfredsheten med det faglige innholdet på lærestedet lavest i aldersgruppen 26-30 år. Skalagjennomsnitt Kjønn Alder Sivilstatus Kommer fra Studenter i aldersgruppen 26-30 år utmerker seg også på dette spørsmålet med en lavere tilfredshet enn øvrige studenter. Forskjellen er ikke så stor i dette tilfellet, men det er påfallende at denne gruppen gjennomgående skiller seg ut. Studieby Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 36 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Som tidligere er det høy tilfredshet med muligheten til å drive idrett, mosjon og friluftsliv Skalagjennomsnitt Kjønn Tilfredsheten med mulighetene for å drive idrett, mosjon og friluftsliv er fortsatt høy, spesielt i blant studenter i Kristiansand. Kvinner er mer fornøyde enn menn. Alder Sivilstatus Kommer fra Studieby Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 37 Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer Studentene i Kristiansand er som i 2006 og 2008 mest fornøyd med sin studieby Skalagjennomsnitt Kjønn Tilfredsheten med Kristiansand som studieby er noe høyere enn Grimstad. Dette er det samme mønsteret som vi så i 2006 og 2008. Som tidligere er kvinner fortsatt mest fornøyd, men vi finner denne gang inne en like tydelig sammenheng i forhold til alder. Alder Sivilstatus Kommer fra Studieby Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes 38 Studentenes tilfredshet med ulike studiebyer/-steder SiT SiB SiS SiÅs SiTø OAS SiA SfS Volda SfS Ålesund SOPP Gjøvik SOPP Lillehammer MERK! Dette spørsmålet benyttes ikke lenger av alle samskipnadene vi gjør målinger for. Skalagjennomsnitt Kr.sand (SiA) OSLO (OAS) Gr.stad (SiA) LILLESTRØM (OAS) 39 Samskipnadens betydning for studentenes trivsel Dette spørsmålet er kun stilt til studenter i Kristiansand i 2011. Opplevelsen av samskipnadens viktighet for trivsel er stabil i Kristiansand. Spm.: Hvor viktig er tjenestene og produktene SiA tilbyr for din trivsel som student i …? Kristiansand 30 30 27 31 36 33 5 4 13 13 14 3 2 1 Svært lite viktig % 15 12 11 6 Svært viktig 7 6 11 4 35 Mens 78% av studentene i Kristiansand i 2008 oppga at samskipnaden i noen grad var viktig for deres trivsel som studenter i byen, oppgir 76% det samme i 2011. Det er en noe høyere andel som oppgir at samskipnaden er svært viktig i 2011, samtidig som en noe høyere andel oppgir at den er ganske eller svært lite viktig. Skalagjennomsnittet holder seg dermed stabilt på 64 poeng i Kristiansand. 40 Samskipnadens betydning for studentenes trivsel - Kristiansand Klar sammenheng mellom antall tilbud som benyttes og vurderingen av samskipnadens betydning for trivsel i Kristiansand Skalagjennomsnitt Det er en klar sammenheng mellom antall SiA-tilbud som benyttes og vurderingen av studentsamskipnadens betydning for trivsel blant studentene i Kristiansand. Det er også en klar sammenheng i forhold til hvor studentene kommer fra og dette spørsmålet. Merk imidlertid at det er en viss korrelasjon mellom antall tilbud som benyttes og hvor man kommer fra. Jo lenger unna Kristiansand studentene kommer fra, jo flere tilbud benytter de i gjennomsnitt. Kjønn Alder Sivilstatus Kommer fra Studieansiennitet Antall tilbud som benyttes Utdanningsinstitusjon 41 Betydning av studentsamskipnadens tilbud for trivsel SiT SiB SiS SiÅs SiTø OAS SfS SOPP SIV SiO SiA Skalagjennomsnitt Som figuren viser er det bare mindre forskjeller mellom de fleste samskipnadene på dette spørsmålet. Utfordringene i forhold til profilering og involvering er derfor i stor grad de samme for alle samskipnadene. SiS og OAS skiller seg noe fra de øvrige samskipnadene. 74 69 67 62 63 60 58 57 57 57 56 55 57 63 62 63 60 66 64 69 67 66 66 66 64 62 61 Kr.sand (SiA) 61 58 57 55 53 52 50 47 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1998 43 42 Informasjon 43 Informasjon fra SiA Økende tilfredshet med informasjonen fra SiA. Hver tredje student er enten ganske eller svært godt fornøyd med informasjonen de har fått fra SiA. Hvor fornøyd er du totalt sett med informasjonen fra SiA dvs. at SiA gir god informasjon om hva SiA gjør og tilbyr? (%) Som tidligere må tallene må tolkes i lys av at det skal mye til før respondenter gir uttrykk for at de føler seg godt nok informert. Etter å ha oppnådd en relativt lav skåre i både 2006 og 2008, øker tilfredsheten med informasjonen kraftig i denne målingen. Økningen i tilfredsheten med informasjon er sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak til at den totale KTI’en til SiA øker. 44 Tilfredshet med informasjon i undergrupper Som i 2008 er det generelt små forskjeller i tilfredsheten med informasjonen Skalagjennomsnitt Unntaket er i forhold til antall tilbud som benyttes, der det er en klar sammenheng. Studentene Kjønn Alder som benyttes mange tilbud er mer fornøyde med informasjonen fra samskipnaden enn studenter som Sivilstatus bruker få tilbud. Kommer fra Det er også til dels store forskjeller i tilfredsheten med informasjonen avhengig av Studieby studieinstitusjon. Merk at basen for en del av Studieansiennitet utdanningsinstitusjonene er relativt lav. Antall tilbud som benyttes Studieinstitusjon 45 Studentenes tilfredshet med informasjonsflyt fra samskipnaden SiT SiB SiS SiÅs SiTø OAS SfS SOPP SIV SiO SiA Skalagjennomsnitt 61 60 59 57 54 52 52 50 48 49 60 61 60 59 50 54 54 51 52 52 52 59 57 55 52 43 42 2001 58 57 54 52 63 62 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 46 Årsaker til misnøye med informasjon fra SiA 9 av 10 av de som ikke er fornøyd med informasjonen mener de har fått vite for lite om SiA sine tilbud. Stilt til de som er misfornøyde med informasjonen fra SiA: Hva er de viktigste årsakene til at du ikke var fornøyd med informasjonen? (N=265 (%)) Om lag halvparten av de misfornøyde oppgi at de har fått vite for lite om SiA sine mål og oppgaver. Antall studenter som er misfornøyde og har svart 1 eller 2 på spørsmålet som total tilfredshet med informasjon er lavt (n=265) slik at nedbrytning i undergrupper ikke blir meningsfylt. Andre kommentarer ALTFOR VANSKELIG Å FÅ STUDENT BOLIGER, BURDE PRIORITERE FØRSTE ÅRS STUDENTER EVT. BEGRENSET TILBUD FRA SIA BI BLIR FOR TILSIDESATT, OG VI FØLER IKKE VI KAN PÅVIRKE NOE DÅRLIG INFORMASJON I FORHOLD TIL STUDENTBOLIGENE. GÅR PÅ EVU. HAR IKKE FÅTT NOE INFORMASJON OM SIA PÅ STUDIET MITT. HAR IKKE VISST OM NETTSIDENE HAR IKKE VÆRT SYNLIG NOK HVIS MAN IKKE GÅR INN PÅ NETTET SELV, FÅR MAN IKKE INFORMASJON IKKE ØNSKET INFORMASJON INFO FRA FADDERE VAR DÅRLIG, INFO KOM DERMED SENT INFORMASJON HAR IKKE NÅDD FREM TIL MEG JEG HAR IKKE INTERESSERT MEG KAN BLI MYE FLINKERE TIL OG "SPRE ORDET" PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE DVS VIA MAIL/FRONTER SIA HAR UTENOM KAFEEN SOM ER VELDIG BRA VÆRT HELT FRAVÆRENDE PÅ ANSGARSKOLEN. UNTAKK: KULTOPIA PLAKATER SIA HEALTH SYNS DET ER SYND JEG IKKE HAR VÆRT KLAR OVER HELSETILBUDENE. 47 Tilstrekkelig informasjon fra samskipnaden En økende andel opplever at de har fått tilstrekkelig informasjon fra SiA. Mens 1 av 4 i 2006 og 2008 oppga at Synes du at SiA har gitt deg tilstrekkelig informasjon om virksomheten de driver for studentene? % de mente de hadde fått tilstrekkelig informasjon om SiA sin virksomhet, oppgir om lag 1 av 3 det samme i 2011. Det er også verdt å merke at andelen som oppgir at de føler de har fått tilstrekkelig informasjon blant studenter på de ulike høyskolene øker kraftig. Mens om lag 5% av disse mente de hadde fått tilstrekkelig informasjon i 2008, øker denne andelen til mellom 13 og 28% i 2011. 48 Foretrukne informasjonskanaler Sosiale medier foretrekkes som informasjonskanal Hvilke kanaler foretrekker du å motta informasjon om SiA gjennom? % Både i 2006 og 2008 var oppslagstavler den foretrukne informasjonskanalen, sammen med epost og brosjyrer. I årets måling oppgir mer enn halvparten av de foretrekker informasjon om SiA gjennom sosiale medier som Facebook og liknende. Økningen i andelen som oppgir sosiale medier er trolig en sterkt medvirkende årsak til at andelen som ser behov for muntlig orientering i klassen, oppslag på tavler, brosjyrer og e-post fra SiA går tilbake. Bakgrunnsmaterialet viser imidlertid at andelen som foretrekker informasjon via sosiale medier avhenger av alder. Blant de yngste studentene oppgir nær 70% at de foretrekker denne kanalen, mot 40% eller lavere i gruppene over 25 år. 49 Samskipnadens hjemmesider – SiA.no En lavere andel enn i 2008 oppgir at de har brukt nettsidene til SiA ofte, mens en økende andel oppgir at de ikke har brukt nettsidene. Hvor mange ganger i løpet av din studietid til nå har du besøkt SiA sine hjemmesider? % I 2008 oppga 68% at de hadde besøkt SiAs hjemmesider. Dette 17 6 ganger eller mer var en fremgang sammenliknet med resultatene fra 2006 da 61% 24 oppga det samme. I 2011 går 19 igjen andelen som har besøkt 44 45 1-5 ganger sidene ned til samme nivå som i 2006. 42 34 Ingen/Aldri 26 32 6 Vet ikke 2011 2008 2006 6 8 50 Samskipnadens hjemmesider – SiA.no Studenter som bruker mange av samskipnadens tilbud er de flittigste brukerne av nettsidene Hvor mange ganger i løpet av din studietid til nå har du besøkt SiA sine hjemmesider? % Som i 2008 er det studenter som bruker mange tilbud og yngre studenter som i noe større grad oppgir at de bruker samskipnadens hjemmesider. Som i 2006 og 2008 er det også en tendens til at personer som kommer flyttende til Kristiansand/Grimstad bruker nettsidene til SiA for å skaffe seg informasjon. 51 Konklusjon 52 Hovedkonklusjon Økende tilfredshet med flere virksomhetsområder og rekordhøy KTI! Som i tidligere målinger skårer Studentsamskipnaden i Agder svært godt på de aller fleste leveranseområdene. Vi måler også økende tilfredshet på mange områder sammenliknet med målingen i 2008. Spesielt øker tilfredsheten med informasjonen som gis fra samskipnaden. I 2008 ble det kommentert at dette var den viktigste driveren av tilfredsheten med samskipnaden totalt. Økningen i tilfredsheten med informasjon er sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak til at den totale KTI øker til 70 poeng i 2011. Dette er den høyeste totale KTI som så langt er målt i denne typen undersøkelser for studentsamskipnader i Norge. Dette er svært bra! Som i tidligere målinger avspeiler den høye KTI’en seg i høy tilfredshet med de fleste virksomhetsområdene og svært lite misnøye blant brukerne av ulike tilbud. Brukerandelene til de ulike avdelingene varierer noe sammenliknet med målingen i 2008. Andelen som oppgir at de bruker tilbudene trening, kulturhus og helse går tilbake sammenliknet med foregående måling, mens andelen som oppgir at de bruker kaféene øker. Tilfredsheten med studentkaféene holder seg totalt sett på samme nivå som i 2008. Imidlertid går tilfredsheten med kaféen på Gimlemoen noe ned (dog fra et svært høyt nivå), mens tilfredsheten med kaféen i Grimstad øker. Den nye kaféen på Ansgarskolen plasserer seg noe høyere enn kaféen i Grimstad, men noe bak kaféen på Gimlemoen. Bruken av kaféene er forøvrig relativt stabil, med hensyn til kjøps- og besøksfrekvens. Merk at det i forhold til kaféene er noe lavere tilfredshet med prisene, og at det er en større andel enn i foregående målinger som oppgir dette som et viktig forbedringsområde. For de øvrige leveranseområdene er bildet i all hovedsak preget av stabilitet på attributtnivå, men en positiv tendens på totalnivå. Dette gjelder spesielt i forhold til bokhandel og helse der tilfredsheten totalt er økende. 53 Hovedkonklusjon Tilfredsheten med informasjonen fra samskipnaden øker I motsetning til i tidligere målinger er tilfredsheten med informasjonen fra samskipnaden nå på et middels nivå. Mens tilfredsheten med dette leveranseområdet har ligget på rundt 50 poeng, øker tilfredsheten med informasjonen fra samskipnaden til 59 poeng. Sett i forhold til andre samskipnader er dette en skåre som plasserer SiA blant de fremste. Som nevnt i 2008 er det viktig med en god leveranse på dette området, da dette er den klart viktigste driveren av den totale KTI’en til samskipnaden. SiA har i den siste perioden lyktes godt i sitt informasjonsarbeid mot studentene. Det har ikke skjedd de store endringene i forhold til kjennskapen til ulike tilbud, så endringen har sannsynligvis funnet sted ved at man i større grad har klart å kommunisere på en enhetlig måte og i større grad enn før klart å fylle kjennskapen til de ulike tilbudene med et konkret innhold. Som et paradoks i forhold til at tilfredsheten med informasjonen øker, går andelen som oppgir at de bruker studentsamskipnadens hjemmesider ned. I 2008 oppga 1 av 4 at de ikke hadde besøkt hjemmesidene til SiA, mens det i 2011 er 1 av 3 som oppgir det samme. Informasjon via elektroniske kanaler og sosiale medier foretrekkes i økende grad som kommunikasjonskanaler av studentene. Mens andelen som oppgir at de ønsker informasjon fra SiA gjennom ‘tradisjonelle’ kanaler, som oppslagstavler, brosjyrer og epost går tilbake, øker andelen som ønsker informasjon via SiA sine internett sider. Det er også mer enn halvparten som oppgir at de ønsker informasjon gjennom sosiale medier, som Facebook og liknende. For å kunne lykkes enda bedre i sitt informasjonsarbeid, er det viktig at SiA legger en klar og forutsigbar plan for hvordan man skal kommunisere mot studentene gjennom de ulike kanalene. Hva skal stå på hjemmesider, hva skal kommuniseres via Facebook og hva skal kommuniseres på annen måte. Man bør etterstrebe å gi studentene forutsigbarhet og kontroll i forhold til informasjonen fra SiA, slik at ikke informasjonen oppfattes som ‘støy’ og ‘mas’. 54 Hovedkonklusjon Studentene er som tidligere godt fornøyde med både Kristiansand og Grimstad som studiebyer. Studentene oppgir som tidligere at de er svært godt fornøyd med Kristiansand som studieby. Med en skåre på 76 poeng. Som i tidligere målinger er ikke tilfredsheten med Grimstad like høy, men ligger fortsatt på et godt nivå, med 69 poeng. Spørsmålet om samskipnadens betydning for trivsel er i år kun stilt til studenter i Kristiansand. Som i 2008 ligger studentenes vurdering av SiA sin betydning for trivsel blant studenter i Kristiansand på 64 poeng. Gitt den økende KTI’en og at det for øvrig er stor grad av stabilitet i resultatene er det grunn til å tro at resultatet i Grimstad også ligger stabilt eller på et noe høyere nivå. Dette innebærer at SiA har klart å beholde plassen blant de fremste samskipnadene på dette spørsmålet. Som i 2008 er et relativt bredt tjenestetilbud av gjennomgående god kvalitet over tid, den viktigste årsaken til at man klarer å opprettholde denne skåren. SiA lykkes i stor grad på de fleste leveranseområdene. Som tidligere er derfor utfordringen å opprettholde resultatene på de områdene hvor man skårer best og gjøre mindre justeringer på de områdene hvor tilfredsheten er lavest. Målsetningen må være å fjerne så mye som mulig av den lille misnøyen som er, uten å ta fokus vekk fra det man allerede er til dels svært gode på. 55
© Copyright 2024