KOLLEKTIVTRANSPORT KOLLEKTIVTRANSPORT vis man vil forstå hvorfor folk i mange tilfeller har en adferd som ikke er miljømessig bærekraftig, for eksempel når de daglig kjører bil istedenfor å bruke kollektivtransport, bør man kombinere økonomiske nytteteorier med eksperimentell bedømmelsespsykologi. Med en slik metodologisk tilnærming kan man i tillegg finne løsninger som potensielt bidrar til frivillig adferdsendring, for eksempel ved at flere bilister kan komme til å velge kollektivtransport litt oftere. Det finnes både personlige og områdemessige omstendigheter hvor kollektivtilbudet ikke dekker det faktiske behovet. I slike tilfeller er ikke kollektivtransport et aktuelt eller mulig valg. Men inne i storbyområdene samt til og fra storbyene er kollektivtilbudet ofte så godt utbygd at det objektivt sett ivaretar svært manges reisebehov. Allikevel oppgir ofte bilister som daglig bruker bil i slike områder, at de velger bort kollektivtransporten fordi tilbudet ikke ivaretar deres reisebehov og ikke gir tilstrekkelig reisetilfredshet. Bilistene sier at de gjerne kunne tenke seg å benytte kollektivtransporten dersom tjenesten bare hadde hatt bedre kvalitet – for eksempel hyppigere avganger, kortere reisetid og bedre komfort. Av gammel vane ... Men spørsmålet er om bilistene faktisk er i stand til på forhånd å foreta en korrekt bedømmelse av sin potensielle tilfredshet med det allerede eksisterende kollektivtilbudet der de bor eller jobber. Bedømmer bilisAV TORE PEDERSEN Doktor i psykologi og førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole samt gjesteforsker ved CTFog SAMOT-sentrene ved Karlstads universitet. [email protected] 10 / Samferdsel / 8 / 2013 Foto: Thomas Floyd KOLLEKTIVTRANSPORT H tene kollektivtransporten «rettferdig»? Eller er bedømmelsene deres et resultat av at de bruker bilen mye og derved har tilsvarende liten kunnskap om kvalitetene i det faktiske kollektivtransporttilbudet? Hvis bilistenes forhåndserklærte preferanser ikke er en riktig indikator på den reelle nytten de vil kunne oppleve hvis de faktisk bruker kollektivtransporten, kan heller ikke samferdselsaktørene uten videre bruke bilistenes forhåndsantagelser om potensiell tilfredshet med kollektivtransporten som objektivt saksunderlag for utvikling og planlegging av det totale samferdselstilbudet. For å få mer kunnskap om bilisters bedømmelser av kollektivtransporten, gjennomførte vi (artikkelforfatteren samt professorene Margareta Friman og Per Kristensson, se referanser) et flerårig forskningsprosjekt hvor vi blant annet undersøkte bilisters forventinger til, faktiske opplevelse av, og minner (hukommelse) om egen tilfredshet med kollektivtransporten. bilistene til å foreta mer korrekte – og slik sett mer «rettferdige» – bedømmelser om sin potensielle tilfredshet med kvalitetene i kollektivtilbudet. De eksperimentene vi gjennomførte, viste samtidig at det å få erfaring med kollektivtransporten bidrar til riktigere bedømmelser av kvaliteten i kollektivtilbudene. Men ettersom bilister ikke nødvendigvis velger å skaffe seg slik erfaring, er det viktig å undersøke om det er mulig å tilrettelegge og målrette informasjon med innhold og form som kan bidra til at bilistene på forhånd kan foreta en mest mulig korrekt bedømmelse av sin potensielle tilfredshet med kollektivtransporten, selv om de har liten eller ingen erfaring med tjenesten fra før. Hvis bilistene kan foreta mer korrekte – og slik sett mer «rettferdige» – bedømmelser, vil dette potensielt kunne føre til at flere bilister frivillig velger kollektivt oftere. Ettersom bilistenes feilbedømmelser skyldtes en sterk fokusering på kollektivtranspor- ten som noe negativt, var vår metodologiske tilnærming å forsøke å åpne dette fokuset ved å introdusere en bredere kontekst som potensielt kunne redusere den negative effekten av det initiale «feilfokuset». Derfor bad vi bilistene tenke igjennom hvilke aktiviteter deres typiske hverdager bestod av, samt hvor mye tid de grovt sett brukte på hver enkelt av aktivitetene. Effekten av denne enkle tankeøvelsen var at bilistene bedømte kollektivtransporten betydelig mer positivt. Selv om resultatet kan tolkes på flere måter, er én mulig og rimelig tolkning at bilistene gjennom denne enkle tankeøvelsen ble oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er reisemåten som sådan som er det viktigste i deres hverdag, men derimot de aktivitetene reisemåten bringer dem fram til. Effekten var altså at bilistenes initiale fokus på kollektivtransporten som noe negativt ble redusert; tankeøvelsen fungerte som en bevisstgjørende moteffekt til de initiale feilbedømmelsene. Følelser og fakta I prosjektet fant vi som en viktig årsak til at bilister velger bort kollektivtransporten, at de fokuserer for sterkt på at kollektivreisen vil komme til å bli en negativ opplevelse, og at de derfor har lave forventninger til sin potensielle tilfredshet med tjenesten. Bilistene så slik sett ut til å anta at det å parkere bilen og bruke kollektivtransport ville påvirke reisetilfredsheten negativt i større grad enn det som faktisk viste seg å være tilfellet. I studiene fant vi også at bilistene i ettertid heller ikke husket den graden av tilfredshet de faktisk hadde opplevd i den perioden de brukte kollektivtransporten. De hadde slik sett både «feil» forventinger til og «feil» minner om kvalitetene i kollektivtransporten, sammenholdt med sin faktiske opplevelse. Både forventningene og hukommelsen samsvarte altså dårlig med den faktiske opplevelsen av kvalitetene i kollektivtilbudet; bilistene opplevde en tilfredshet som både var høyere enn deres egne forventninger i forkant, og høyere enn hva de husket i etterkant av reiseperioden. Fra andres og vår egen forskning vet vi samtidig at både forventninger og minner – og ikke nødvendigvis de faktiske opplevelsene – er de sterkeste driverne for fremtidige valg (og bortvalg) av adferd. Dette til tross for at både forventninger og minner viser seg å være beheftet med «feil», sammenholdt med den faktiske opplevelsen. BILISTER Mulig løft for bærekraftig adferd Referanser I forskningsprosjektet undersøkte vi både bilistenes egne forventninger og deres opplevde tilfredshet med kvalitetene i kollektivtransporten, samt i tillegg hvor godt de i ettertid husket sin opplevde tilfredshet. Ett av de interessante funnene var at det ofte er forventninger og minner (hukommelse), og ikke de faktiske opplevelsene, som er den viktigste driveren for valg (og bortvalg) av adferd. Et interessant annet funn var at enkle tankeøvelser bidro til bevisstgjøring og mer positive bedømmelser av kollektivtransporten, noe som potensielt kan være en driver for frivillig adferdsendring. Vi tror at denne metodologiske tilnærmingen kan være godt egnet for å avdekke sentrale drivere og hindringer til også andre typer adferd, utover de som spesifikt gjelder bilister og kollektivtransport. Det ville det vært spennende hvis samferdsels- og miljøaktører kunne vurdere å bruke denne kunnskapen i sitt arbeid for å fremme bærekraftig adferd. Pedersen, T. (2011). Affective Forecasting in Travel Mode Choice. Doctoral dissertation. Karlstad University Studies, 2011:58. Pedersen, T., Friman, M. & Kristensson, P. (2011). Affective Forecasting: Predicting and Experiencing Satisfaction with Public Transportation. Journal of Applied Social Psychology, 2011, 41, 1926–1946. Pedersen, T., Kristensson, P. & Friman, M. (2011). Effects of Critical Incidents on Car Users’ Predicted Satisfaction with Public Transport. Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behavior, 14, 2011, 138–146. Pedersen, T., Friman, M. & Kristensson, P. (2011). The Role of Predicted, On-line Experienced and Remembered Satisfaction in Current Choice to use Public Transport Services. Journal of Retailing and Consumer Services, 18, 2011, 471–475. Pedersen, T., Kristensson, P. & Friman, M. (2012). Counteracting the Focusing Illusion: Effects of Defocusing on Car Users’ Predicted Satisfaction with Public Transport. Journal of Environmental Psychology, 32, 2012, 30–36. «Spørsmålet er om bilistene faktisk er i stand til på forhånd å foreta en korrekt bedømmelse av sin potensielle tilfredshet med det allerede eksisterende kollektivtilbudet der de bor eller jobber», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: F. Dahl. UNDERVURDERER KOLLEKTIVTRANSPORTENS KVALITETER Virkningsfulle tankeøvelser For om mulig å redusere den negative effekten av disse feilkildene, ville vi forsøke å utvikle en enkel metode som kunne hjelpe Samferdsel / 8 / 2013 / 11 KOLLEKTIVTRANSPORT • «Bedømmer bilistene kollektivtransporten ’rettferdig’? Eller er bedømmelsene deres et resultat av at de bruker bilen mye og derved har tilsvarende liten kunnskap om kvalitetene i det eksisterende kollektivtransporttilbudet?» spør Tore Pedersen. • Han presenterer noen svar og vurderinger som han mener kan være til nytte for folk som står for utvikling av det totale samferdselstilbudet. Artikkelen er basert på et doktorgradprosjekt Pedersen har gjennomført ved Karlstads universitet.
© Copyright 2024