Informerer Nr 4 2011 Foreslåtte endringer med konsekvenser for selskapsbeskatningen Den 6. oktober la Regjeringen frem statsbudsjettet for 2012 og gjennom det ble det fremmet en del forslag til endringer med konsekvenser for selskapsskatten. De største endringene er innenfor følgende områder: ›Endringer i treprosentregelen i fritaksmetoden ›Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående parter ›Korreksjonsinntekt ›Økte avskrivninger på bygninger Endringer i treprosentregelen i fritaksmetoden Fritaksmetoden innebærer at selskaper i utgangspunktet fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som det ikke er fradragsrett for tilsvarende tap. Formålet med fritaksmetoden er å unngå kjedebeskatning, dvs. at utbytter og gevinster skattlegges flere ganger for aksjer som eies av selskaper. I 2008 ble det dog innført en beskatning på 3 % av utbytte og gevinst på aksjer. I statsbudsjettet er det foreslått at treprosentregelen begrenses til å gjelde beskatning på utbytte, og ikke på gevinster. Videre foreslås det at utbytte mottatt av selskap innen samme skattekonsern, det vil si selskaper med mer enn 90 % av eier- og stemmeandel, skal unntas fra treprosentregelen. Avskjæring fra fradragsrett ved tap på fordringer mellom nærstående parter Dagens skatteregler innebærer at det er fradragsrett for tap på fordringer, også fordringer som har oppstått mellom nærstående parter, så fremt de er oppstått som en del av næringsvirksomheten. I statsbudsjettet er det foreslått at fradragsretten for tap på fordringer avskjæres etter visse regler. Etter dagens skatteregler er det tilpasningsmuligheter i og med at det er forskjellig beskatning av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige skattereglene. Etter nåværende praksis kan et selskap stifte datterselskaper med et minimum i aksjekapital, og i stedet finansiere hoveddelen av aktiviteten i datterselskaper ved lån fra morselskapet. Hvis virksomheten i datterselskapet går dårlig, kan morselskapet dermed, på visse vilkår, få fradrag for store deler av investeringen som tap på fordring. Går datterselskapet derimot godt, kan inntekten tas ut som skattefri aksjeinntekt. For å hindre at tap kommer til fradrag, mens inntekt blir skattefri, foreslås det å innføre avskjæringer i fradragsretten og således hindre dagens tilpasningsmuligheter. Korreksjonsinntekt Korreksjonsinntekt innebærer at selskaper som har alminnelig skatteplikt til Norge for hele sitt overskudd skal inntektsføre en korreksjonsinntekt når selskapet har foretatt utbetaling av ubeskattede midler til aksjonærene. Reglene for beregning av korreksjonsinntekt er særdeles kompliserte og medfører store byrder både på selskap og skattemyndigheter. I statsbudsjettet foreslås de derfor opphevet. Økt avskrivningssats for bygg og anlegg med kort levetid Etter dagens skatteregler kan bygg med så enkel konstruksjon at brukstiden er 20 år eller mindre fra oppføringen avskrives med inntil 8 %, noe som er spesielt aktuelt for produksjonsanlegg i industrien. I statsbudsjettet foreslås det å presisere at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg skal avskrives i saldogruppe h) for bygg- og anlegg. Samtidig gis det anledning til å avskrive bygg med så enkel konstruksjon at brukstiden er 20 år, med 10 %. Forenklinger i aksjeloven og besparelser for næringslivet Regjeringen med Nærings- og handelsdepartementet i spissen har satt i gang et ambisiøst arbeid med å forenkle forretningsdriften i Norge. Dette er forenklinger som ut fra løftene skal bidra til kostnadsbesparelser for næringslivet, og til økt stimulering for etablering av aksjeselskaper i Norge. Et av virkemidlene i forenklingsarbeidet er arbeidet som pågår med forenklinger og endringer i aksjeloven. På NHOs småting i august i år la Nærings- og handelsminister Trond Giske frem et tallfestet mål på de forenklinger som skal gjennomføres i perioden 1.1.2011 til 1.1.2016. Totalt lover departementet en besparelse på 10 milliarder kroner. Selv om det tallfestede målet ikke er uttalt før i år, har arbeidet med forenklingene pågått en tid allerede. Sensommeren 2010 ble advokat Gudmund Knudsen, på oppdrag fra Justisdepartementet, gitt i oppgave å utrede mulige forenklinger i aksjeloven. 2 Foreslåtte forenklinger i aksjeloven Hovedformålet med forenklingen i aksjeloven er, ut fra mandatet advokat Gudmund Knudsen ble gitt, å forenkle aksjeloven for små- og mellomstore selskaper ved å se på temaene: 1.Forenkling av stiftelsesprosessen for aksjeselskaper 2.Kravene til aksjekapital 3.Kravene til organiseringen av aksjeselskaper Bakgrunnen for utredningen var, i tillegg til de kostnadsbesparelser de nye lovforslagene har lovet å medføre, at tilsvarende utredninger allerede er gjennomført i en rekke EU/EØS land samt ønske om å bidra til økt stimulering for stiftelse av aksjeselskap (AS) fremfor norsk utenlandsk foretak (NUF). Advokat Gudmund Knudsen leverte sin utredning til Justisdepartementet i begynnelsen av januar i år. Utredningen fremmer en god del konkrete endringer innefor de tre områdene, og enkelte av forslagene er allerede fremmet for Stortinget som konkrete lovforslag i høst. Forenkling av stiftelsesprosessen for aksjeselskaper Stiftelsen av et norsk aksjeselskap er regulert i aksjelovens (asl) kapitel 2, og som forenklinger til dette kapitelet foreslås: ›Å redusere antallet minimumskrav for opplysninger i vedtektene (asl § 2-2) ›At kravet til åpningsbalanse ved stiftelse bortfaller (asl § 8-2) ›Å muliggjøre at finansinstitusjoner kan bekrefte stiftelse når stiftelse skjer ved kontantinnskudd (asl § 2-18, 2. ledd) ›At stiftelseskostnader kan dekkes av aksjekapitalen (asl § 2-5) ›Elektronisk opprettelse av pålagte stiftelsesdokumenter Kravene til aksjekapital Kravene til aksjekapital er regulert i aksjelovens kapitel 3 og 8, og som forenklinger til disse kapitlene foreslås: ›At minstekravet til aksjekapital reduseres fra kr 100.00 til kr 30.000 (asl § 3-1) ›Å åpne for at kapitalinnskuddet kan innbetales i to deler (asl § 2-18) ›Endre reglene om overkursfond slik at overkursfondet inngår i fri egenkapital (asl § 3-2) ›Justere på utbyttereglene (asl § 8-1 og § 3-4) slik at selskapets reelle kapital og likviditet tillegges større vekt ved beslutning om størrelsen på maksimalt utbytte ›Øke et selskaps anledning til å eie egne aksjer (asl § 9-2) ›Utvidet mulighet til å yte finansiell hjelp ved erverv av aksjer i selskapet (asl § 8-10) Kravene til organisering av aksjeselskaper Reglene til aksjeselskapets organisering er regulert i aksjelovens kapitel 5 og 6, og som forenklinger til disse kapitlene foreslås det: ›Å gi mulighet for enklere avholdelse av generalforsamling (asl §§ 5-1 til 5-21) ved for eksempel å gjøre det mulig å avholde generalforsamling på et mer uformelt vis ›Å gi mulighet til å redusere antall styremedlemmer til et eller to for alle aksjeselskaper uavhengig av størrelse (asl § 6-1 1. ledd) ›Å gi mulighet til å fravelge å ha daglig leder for alle aksjeselskaper uavhengig av størrelse (asl § 6-2 1. ledd) i begynnelsen av september i år. I proposisjonen fremmes følgende konkrete lovendringer: ›Redusert krav til aksjekapital fra kr 100.000 til kr 30.000 ›Finansinstitusjoner gis anledning til å bekrefte kapitalinnskudd i kontanter ›Anledningen til å benytte aksjekapitalen til å dekke stiftelseskostnader Det er forventet at Stortinget vil behandle forslaget relativt raskt og ambisjonene er at endringene skal tre i kraft fra januar 2012. Det er videre ambisjonen at flere av de andre forslagene i utredningen senere skal fremmes i egne lovforslag. Monika Galgum Dyresen Er de implementerte endringene et realistisk virkemiddel for å nå innsparingsog forenklingsmålene? For selskaper i etableringsfasen er det tydelige besparelser for stifterne ved at stiftelseskostnadene kan dekkes av aksjekapitalen, samt ved at finansinstitusjoner som sitter på opplysningene om kontantinnskuddet allerede, kan bekrefte det. For etablerte aksjeselskaper har de foreslåtte endringene få kostnadseffekter med mindre det planlegges å øke selskapets aksjekapital ved kontantinnskudd. Et vesentlig ankepunkt for både etablerte selskaper og selskaper i etableringsfasen er hvorvidt det i det hele tatt er realistisk å drive eller starte et selskap med kun kr 30.000 i startkapital. Det er dermed et spørsmål knyttet til om reduksjonen i aksjekapital er et realistisk innsparingstiltak og hvorvidt det i realiteten kan presenteres som en innsparing. De aller fleste små og oppimot mellomstore selskaper har i dag store mellomværende med sine eiere. Dette er som regel fordi den løpende likviditeten ikke er tilfredsstillende, og det dermed er behov for at eierne løpende skyter inn mer penger for å dekke selskapets forpliktelser. En trolig effekt av det reduserte kapitalkravet er derfor i realiteten kun en forskyvning fra aksjekapital til mellomværende med selskapets eiere. Lovforslag vedrørende forenklinger i aksjeloven Regjerning la med bakgrunn i utredningen til advokat Gudmund Knudsen frem Prop 148 L (2010–2011) for Stortinget Tekst: Monika Galgum Dyresen Monika er senior associate og har vært ansatt hos RSM Hasner siden januar 2010. Hun har master i økonomi og administrasjon og tidligere arbeidserfaring fra Riksrevisjonen. Hun er en viktig medarbeider i våre revisjonsteam ved revisjon av små og mellomstore aksjeselskaper. Foruten revisjon av aksjeselskaper spesialiserer hun seg på revisjon av selskaper og innretninger med alternative eierformer, herunder stiftelser, organisasjoner etc. RSM Hasner RSM Hasner er en totalleverandør av revisjonstjenester samt økonomisk og skattemessig rådgivning. Selskapet har mer enn 60 års erfaring fra det norske markedet. Selskapet er medlem i RSM International, en verdensomspennende organisasjon av uavhengige revisjons- og rådgivningsselskaper med ambisjoner om å være nummer èn på det internasjonale SMB markedet. Vi legger vekt på rask og personlig service – kombinert med høy kompetanse. Tidligere utgaver av «RSM Hasner informerer» ligger på: www.rsmhasner.no 3 Fravalg av revisor Stortinget vedtok i april lovendringene om unntaket fra revisjonsplikt for små foretak, og vedtaket trådde i kraft fra 1. mai 2011. For å kunne melde fravalg må aksjeselskapet ha, jf aksjelovens § 7-6 første ledd: ›driftsinntekter på mindre enn fem millioner kroner ›en balansesum på mindre enn 20 millioner kroner ›et gjennomsnittlig antall ansatte som ikke overstiger ti årsverk Selskap som overstiger ett eller flere av disse verdiene er fremdeles underlagt revisjonsplikten. Muligheten til å fravelge revisor gjelder heller ikke for stiftelser, aksjeselskap som er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet, selskap som er pliktig å utarbeide konsernregnskap eller selskap som er morselskap etter aksjelovens § 1-3. Det er regnskapet for 2010 som danner grunnlaget for vurdering av om selskapet har anledning til å melde fravalg. Overskrides grensene for driftsinntekter, balansesum eller årsverk, skal selskapets årsregnskap for det påfølgende regnskapsår revideres. Fravalget gjøres ved at generalforsamlingen gir styret anledning til å treffe beslutning om at revisor kan fravelges. Flertallet i generalforsamlingen må være som ved vedtektsendringer, det vil si med et flertall på minst to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Når styret i medhold av fullmakten har fattet beslutning om Postadresse: RSM Hasner AS Vollsveien 13 C 1366 Lysaker 4 Besøksadresse: Granfos Næringspark Vollsveien 13, Bygg C 1366 Lysaker at selskapets årsregnskap ikke skal revideres, må beslutningen meldes til Foretaksregisteret. Fravalg av revisjon kan meldes til Foretaksregisteret via Altinn ved Samordnet registermelding. I skjemaet angis først at meldingen gjelder Endringer/nye opplysninger. I neste bilde, etter å ha lagt inn organisasjonsnummer og bekreftet ID-opplysninger, velges rubrikken Revisjon/revisor (under Roller). Klikk deretter på Neste og kryss for «Det er besluttet at foretakets årsregnskaper ikke skal revideres». Papirskjemaet av Samordnet registermelding er foreløpig ikke oppdatert med et eget felt for fravalg av revisjon. Melding må derfor gis i merknadsfeltet (pkt. 27). Der kan man skrive inn samme teksten som i Altinn, dvs. «Det er besluttet at foretakets årsregnskaper ikke skal revideres.» Generalforsamlingsprotokoll og styremøteprotokoll skal vedlegges melding om fravalg for dokumentasjon av henholdsvis fullmakt og beslutning om fravalg. En beslutning om å velge bort revisjon kan tidligst treffes med virkning for det regnskapsåret selskapet er inne i når beslutningen treffes. Forutsetningsvis innebærer dette at beslutning ikke kan fattes med tilbakevirkende kraft for tidligere regnskapsår. Fristen til å avholde generalforsamling hvor revisor fravelges, for selskaper som har regnskapsår som sammenfaller med kalenderåret, vil derfor være 31. desember i det aktuelle regnskapsår. Det foreligger usikkerhet om når meldingen må sendes inn for at endringen skal få virkning for regnskapsåret 2011. Vi anbefaler således at dette gjøres straks beslutningen om endring er fattet. E-post: [email protected] Kjersti Stillesby Mauritzen Nyutnevnt manager i RSM Hasner AS pr 1.10.2011 Kjersti er registrert revisor, og har gjennomført høyere revisorstudium. Hun har i flere år hatt en viktig rolle som internansvarlig, og selskapet har stor glede av hennes brede kompetanse og erfaring også i forbindelse med interne roller og prosjekter. Kjersti begynte hos RSM Hasner i 2006, men har lang erfaring fra revisjon fra andre revisjonsselskaper. Hennes erfaring knytter seg til ulike bransjer i inn og utland for både private og offentlige eide virksomheter. Den 1. oktober i år ble Kjersti utnevnt til manager og vil nå få en sentral rolle i firmaet som manager på flere av våre større revisjonsoppdrag. Vi gratulerer! Hjemmesider: www.rsmhasner.no www.rsmi.com Telefon: +47 67 52 88 00 Fax: +47 67 59 04 30 Revisornr./Foretaksnr.: 982 316 588 MVA