1. No category

Pressvirkninger i økonomien av økte
samferdselsinvesteringer
Innholdsfortegnelse
5.5
Modeller for samarbeid mellom norske og utenlandske
entreprenører ........................................................................................ 32
Resymé................................................................................................ 3
Sammendrag ....................................................................................... 5
1
Innledning .................................................................................. 12
1.1
Bakgrunn ................................................................................... 12
1.2
Problemstilling .......................................................................... 12
1.3
Metode ...................................................................................... 13
1.3.1
Modellberegninger ........................................................... 13
1.3.2
Intervjuer .......................................................................... 13
1.3.3
Offentlig statistikk ............................................................. 14
2
Alternativer for økte investeringer i samferdselssektoren ............ 15
2.1
Fem alternativer for samferdselsinvesteringer ......................... 15
3
Andre store anleggsinvesteringer ................................................ 19
3.1
Petroleumssektoren .................................................................. 19
3.2
Kraftsektoren ............................................................................ 19
3.3
Veg- og jernbaneinvesteringer sammenlignet med andre
anleggsinvesteringer ............................................................................. 20
3.4
Fleksibilitet mellom sektorene i anleggsnæringene .................. 21
4
Modellberegninger ..................................................................... 22
4.1
Små pressvirkninger i økonomien ............................................. 22
4.2
Konjunktursituasjonen .............................................................. 25
4.3
Handlingsregelen ...................................................................... 26
4.4
Modellens begrensninger.......................................................... 26
5
Anleggsmarkedet........................................................................ 28
5.1
Markedsavgrensning................................................................. 28
5.2
Dagens anleggsmarked............................................................. 29
5.3
Utenlandske entreprenører som ønsker å etablere seg i Norge 30
5.4
Konjunktursituasjonen i Europa ................................................ 31
Oslo Economics
6
Sysselsettingsbehovet i anleggsmarkedet.................................... 33
6.1
Dagens sysselsetting i anleggsmarkedet .................................. 33
6.2
Sysselsettingsbehovet i anleggssektoren ved økte investeringer
33
6.3
Behov for sysselsetting med norsk kompetanse ....................... 34
7
Flaskehalser i anleggsbransjen .................................................... 35
7.1
Kapasitetsgrense og produksjonsfaktorer................................. 35
7.2
Kapitalvarer ............................................................................... 35
7.3
Råvarer og materialer ............................................................... 35
7.4
Arbeidskraft ............................................................................... 36
7.5
Kapasitetsproblemer i byggherrefunksjonen ............................ 37
7.6
Innenlandsk mobilitet ................................................................ 37
7.7
Fleksibilitet mellom bygge- og anleggsnæringen...................... 38
8
Barrierer for utenlandske entreprenører ..................................... 39
8.1
Størrelsen på oppdraget............................................................ 39
8.2
Norsk språk................................................................................ 39
8.3
Teknisk anleggskompetanse spesifikt for Norge ....................... 39
8.4
Den norske anleggsprosessen ................................................... 40
8.5
Norske underleverandører ........................................................ 40
8.6
Avtakende behov for norsk kompetanse ................................... 40
8.7
Høykonjunktur i Europa............................................................. 40
9
Samlet vurdering av pressvirkning .............................................. 42
Vedlegg ............................................................................................. 44
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
2
Resymé
Økte
samferdselsinvesteringer
er
nødvendig
for
å
forsere
Modellberegning fra SSB viser moderat prispress, selv for
utbyggingen av et moderne veg- og jernbanenett. En innvending
modellering av scenarier med sterkt forserte investeringer.
som reises mot ytterligere investeringer i infrastruktur er de
Modelleringen bygger på konservative forutsetninger om tilgang på
pressvirkningene dette vil gi for økonomien.
utenlandsk arbeidskraft, noe som i sum kan overvurdere
Oslo Economics har på oppdrag av Spekter vurdert pressvirkninger
pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer.
i økonomien av forsert utbygging for økonomien generelt og for
En kapitalintensiv anleggsnæring er den viktigste forklaringen til
anleggsbransjen spesielt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har bidratt
at
med økonomiske modellberegninger.
investeringene blir samlet sysselsettingsbehov omtrent 16.000-
Det er identifisert behov for vesentlig større investeringsomfang i
årene som kommer. Vi har vurdert økte samferdselsinvesteringer i
løpet
av
en
20-årsperiode
i
form
av
en
realisering
av
transportetatenes langsiktige planer i ulikt omfang.
kun vil gi moderate pressvirkninger i økonomien. Investeringene i
samferdselssektoren er store i nominell verdi. Ser vi på
i
petroleumssektoren,
investeringene i samferdselssektoren relativt små.
ikke
blir
større.
Med
de
høyeste
19.000 årsverk. For økonomien samlet sett representerer ikke
slike nivåer en høy vekst i sysselsettingen.
Mesteparten av sysselsettingsveksten vil imidlertid inntreffe
innenfor anleggsmarkedet. Dagens norske anleggsmarked har ikke
Vår vurdering er at utbygging av et moderne veg- og jernbanenett
anleggsinvesteringer
pressvirkningene
er
imidlertid
kapasitet til å møte en kraftig økning i samferdselsinvesteringene.
God tilgang på utenlandsk arbeidskraft via norske entreprenører
og ved utenlandske entreprenører er derfor helt nødvendig for å
unngå flaskehalser i anleggsmarkedet.
Når vi vurderer norsk anleggsbransje synes det imidlertid å være
barrierer som må reduseres for å sikre at utenlandske aktører kan
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
3
benyttes i større omfang og pressvirkninger unngås. Noen av disse
kan være en begrensende faktor på hvilken kapasitet utenlandske
barrierene
entreprenører kan tilby i framtiden.
blir
i
dag
håndtert
ved
å
bruke
norske
underleverandører eller gjennom å sysselsette norsk arbeidskraft
hos utenlandske entreprenører. Behovet for norsk arbeidskraft
som del av utenlandske entreprenørers leveranses forventes å
avta over tid ettersom de er bevisste på å lære av norske
samarbeidspartnere. Samtidig legger byggherrene mer til rette for
utenlandske entreprenører.
På byggherresiden er det identifisert store kapasitetsproblemer.
For å løse slike kapasitetsproblemer må nye organiseringsformer
av dagens byggherrevirksomhet vurderes. Arbeidsoppgaver knyttet
til å forvalte byggherrefunksjonen og prosjektledelse kan leies
inn, uten å beslaglegge kapasiteten hos infrastrukturforvalterne.
Med dette utgangspunktet er det mulig å bruke utenlandsk
arbeidskraft,
også
til
å
løse
kapasitetsproblemer
på
byggherresiden.
Konjunktursituasjonen
i
Europa
innebærer
en
mulig
kostnadseffektiv utbygging i Norge ved bruk av utenlandske
entreprenører. Dette er en særlig mulighet for Norge så lenge det
er lavkonjunktur i Europa. En eventuell høykonjunktur i Europa
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
4
Sammendrag
samferdselsinvesteringer utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), og
Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av
intervjuer med sentrale aktører i anleggssektoren.
landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og
Hvor store er identifiserte investeringsbehov i stamveg- og
jernbane. Like fullt er det identifisert behov for vesentlig større
jernbanenettet sammenlignet med andre årlige investeringer som
investeringsomfang i årene som kommer.
også berører anleggsmarkedet?
I utbygging av infrastruktur har vi to grunnleggende utfordringer.
I samarbeid med Spekter har vi identifisert fem ulike nivåer på
Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode prosjektene.
samferdselsinvesteringene de neste 20 årene. Disse er dagens nivå
Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere vi bygger
og fire ulike utbyggingsalternativer.
dem,
jo
raskere
realiseres
samferdselsinvesteringer
er
samfunnets
nødvendig
gevinster.
for
å
Økte
forsere
utbyggingstempo.
En innvending som reises mot ytterligere årlige investeringer i
infrastruktur innen samferdselsområdet er de pressvirkningene
dette vil gi for økonomien.
På oppdrag av Spekter har Oslo Economics belyst pressvirkninger
av å bygge ut et moderne stamveg- og jernbanenettet i løpet av
20 år. Analysen er basert på offentlig statistikk, en egen
modellberegning
Oslo Economics
av
pressvirkningene
av
økte
årlige
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
5
2023, alternativet med en økning på 45 % fra planteknisk
Milliarder kroner
Figur 0.1 Økte årlige samferdselsinvesteringer ved forskjellige
alternativer for utbyggingstempo. Sammenlignet med
dagens nivå.1
80
70
60
50
40
30
20
10
0
ramme. Investeringer fra referanseutvikling inngår.

planer for veg og jernbane, begrenset til nedre ytterpunkt
for investeringsbehov. Langsiktige planer fremgår av
Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens
45
4,7
27
A
17,8
28,7
Vegvesen
sin
Stamnettutredning
for
Riksvegnettet.
Herunder inngår investeringer i alternativ A. Årlig økning i
27
B
Dagens nivå per år
27
C
Tillegg per år
27
D
investeringsnivå sammenlignet med dagens: 17,8 mrd. kr.

Alternativ C: Realisering av transportetatenes langsiktige
planer for veg og jernbane, men realisering av øvre
Kilde: Transportetatenes planer for veg og bane, Spekter, Oslo Economics

Alternativ B: Realisering av transportetatenes langsiktige
ytterpunkt
for
investeringsbehov
langsiktige
planer.
Langsiktige
i
transportetatenes
planer
fremgår
av
Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens
Alternativ A: Realisering av transportetatenes forslag til
Vegvesen
NTP 2014-2023. Transportetatenes forslag til NTP 2014-
sin
Stamnettutredning
for
Riksvegnettet.
Herunder inngår investeringer i alternativ A. Årlig økning i
investeringsnivå sammenlignet med dagens: 28,7 mrd. kr.
1
Dagens nivå inkluderer investeringer i veg og bane (kommune, fylke, stat), men
er eksklusive investeringer i havner og lufthavner.

Alternativ D: I tillegg til de ovennevnte planene, legges det
inn ny- og ombygginger av fjerntogstrekningene på
jernbanen, som realiserer en reisetid på mellom tre og fire
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
6
timer for persontogene mellom Oslo og Bergen, Trondheim
og Stavanger, samt to og en halv time mellom Oslo og
Göteborg i samme tidsperiode, altså i løpet av 20 år.
Kostnadsanslagene er beregnet av Arbeidsgiverforeningen
Spekter på bakgrunn av Høyhastighetsutredningen fra
Jernbaneverket.
Investeringer fra alternativ C inngår.
Årlig økning i investeringsnivå sammenlignet med dagens:
45,6 mrd. kr.
Er det ledig kapasitet i dagens anleggsbransje?
Sammenlignet
med
situasjonen
for
fem-seks
år
siden
er
sammensetningen av entreprenører i det norske anleggsmarkedet
endret. Mellom-Europeiske entreprenører har startet å etablere
seg
i
Norge
eller
Norden
for
å
tilby
sine
tjenester
i
anbudskonkurranser. Norske entreprenører signaliserer mulighet
til å øke kapasiteten, blant annet ved å trekke på arbeidskraft fra
andre land. Tilsvarende signaliserer utenlandske entreprenører at
Øvrige sektorer har signalisert betydelige investeringer i samme
det norske markedet er svært interessant og at de har kapasitet
tidsperiode som kommende NTP-periode. Med utgangspunkt i
til store utbyggingsprosjekter.
dagens
investeringsnivå
er
samferdselsinvesteringene
små
sammenlignet med samlede anleggsinvesteringer. Investeringene i
petroleumssektoren summerte seg til 145 mrd kroner i 2012. Til
sammenligning var samferdselsinvesteringene i sum 31 mrd
kroner.2
Hvordan
vil
prisnivået
lønnsmekanismene
i
i
økonomien,
anleggsmarkedet,
gjennom
respondere
prispå
og
økte
samferdselsinvesteringer?
Det fremgår av SSB sine modellkjøringer at en økning i
samferdselsinvesteringene gir små pressvirkninger i økonomien.
2
Anslaget inkluderer investeringer i veg, jernbane og lufthavner, men ikke
havner.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
7
Figur 0.2 Virkning på pengemarkedsrenta i 2018 av økte
samferdselsinvesteringer. Illustrasjon ved et initialt
nivå på pengemarkedsrenta lik 4,0 prosent3.
effekter. Målt som effekt på økt pengemarkedsrente
forventer SSB en økning på under et tiendels prosentpoeng
Pengemarkedsrente,
prosent
(under 10 basispunkter) i 2018. Resultatene for alternativ
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
A viser at lønningene vil øke med 0,2 prosent i 2018, målt
som
Alt A
Alt B
Alt D
Alt C
avvik
fra
referansebanen.
Omregnet
til
årlig
gjennomsnittlig vekst tilsier lønnsutviklingen i alternativ A
omtrent 0,03 prosentpoeng.
Initielt
rentenivå

Selv med det mest ekspansive investeringsalternativet
(Alternativ D) blir pressvirkningene i økonomien kun
0
10
20
30
40
50
Økte investeringer sammenlignet med referansealternativet,
mrd kr
Kilde: SSB og Oslo Economics
moderate. For dette investeringsalternativet blir effekt på
pengemarkedsrenten i overkant av et halvt prosentpoeng.
Resultatene for alternativ D viser at lønningene vil øke
med
2,0
prosent
i
2018,
målt
som
avvik
fra
referansebanen. Omregnet til årlig gjennomsnittlig vekst

En realisering av planforslaget til NTP 2014- 2023
tilsier
(Alternativ A) gir svært beskjedne makroøkonomiske
prosentpoeng.
3
Økning i statlige investeringer i veg og bane per år utover dagens nivå på 17,8
mrd kr: Alt A + 4,7 mrd kr, Alt B + 17,8 mrd kr, Alt C + 28,7 mrd kr, Alt D + 45
mrd kr. Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn pengemarkedsrente i
referansealternativet. Dette nivået er kun ment å illustrere den relative
betydningen av renteendringen som SSB har modellberegnet.
Oslo Economics
lønnsutviklingen
i
alternativ
D
omtrent
0,4
Konsekvenser for anleggsmarkedet?
Økte investeringer innenfor samferdselssektoren vil i første rekke
gi utslag i anleggsmarkedet. Statistiske modellkjøringer har sine
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
8
begrensninger. Vi har derfor gjort en egen vurdering av barrierer
kjøpe og leie anleggsmaskiner, tunnelutstyr og annet teknisk
og muligheter i anleggsmarkedet.
utstyr/innsatsvarer.
Næringsspesifikt sysselsettingsbehov?
Knapphet på råvarer og materialer vil etter vår vurdering også i
Forholdstallet
mellom
investeringer
i
nye
veganlegg
og
liten grad medføre risiko for press i norsk økonomi.
sysselsetting er om lag slik at investering på 2,5 millioner kroner
Knapphet på arbeidskraft er trolig den eneste innsatsfaktoren i
tilsvarer et årsverk i sysselsetting, altså et forholdstall på 2,5.
anleggsbransjen som kan medføre prispress.
Dette er et usikkert anslag, som blant annet vil kunne variere med
type
prosjekt
(tunnel,
bru,
veg,
kompliserte
kryss,
betongarbeider) som alle krever ulike teknologiske løsninger.
Tilsvarende
forholdstall
hos
byggherre
er
anslagsvis
25.
Investeringer i tråd med de alternativene A-D vil gi økt
sysselsettingsbehov hos utførende entreprenører i intervallet
1.800-18.000
personer,
og
mellom
100-1.100
personer
i
byggherrefunksjonen.
NAV
kartlegger
regelmessig
rekrutteringsproblemer
i
arbeidsmarkedet. Store rekrutteringsproblemer er en indikasjon
på flaskehalser. Resultatene viser at bygge- og anleggsbransjen i
2012 til sammen manglet over 6.000 personer. I forhold til
sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen utgjør mangelen på
arbeidskraft 3,2 prosent, noe som er dobbelt så høyt som for alle
næringer samlet (1,5 %). Dette indikerer at knapphet på
arbeidskraft er en relevant problemstilling for anleggsbransjen.
Hvilke knappheter eksisterer, og hvilke kapasitet kan utenlandske
Samtidig
entreprenører tilføre?
anleggsbransjen har avtatt etter 2008.
Tilgangen på kapitalvarer vurderer vi som god. Entreprenørene har
Vår overordnede vurdering er likevel at knapphet på arbeidskraft i
få praktiske begrensinger i å utvide denne typen kapasitet utover
anleggsbransjen i dag bare i begrenset grad utgjør en flaskehals.
dagens nivå. Det er et velfungerende internasjonalt marked for å
Import av arbeidskraft fungerer som en ventil for å motvirke
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
ser
vi
at
rekrutteringsproblemene
i
bygge-
9
og
prispress. Dersom kapasiteten i anleggsbransjen skal økes, er
deltakelse i det norske anleggsmarkedet. Derimot vil små oppdrag
import av arbeidskraft helt nødvendig. Dette kan skje både
være ekskluderende med bakgrunn i etableringskostnadene.
gjennom norske selskap og via utenlandske entreprenører.
Krav til norsk språk er i dag en barriere for utenlandske
Både norsk og utenlandsk arbeidskraft innenfor anleggsbransjen er
entreprenører.
relativt mobil. Erfaring fra for eksempel utbyggingen av Melkøya i
arbeidsstokken på anlegget skal snakke norsk. Slike krav er innført
Hammerfest indikerer en slik mobilitet innen det norske
blant annet for å ivareta sikkerheten på anlegget. På sikt
anleggsmarkedet.
forventer imidlertid byggherrene at kravene vil lempes på, og det
Hvilke barrierer hindrer utenlandske entreprenører å tilby sine
tjenester i det norske anleggsmarkedet
dempe eventuelle pressvirkninger i økonomien. For å stimulere
til
å
tilby
sine
krever
at
en
viss
andel
av
skal åpnes for en høyere andel engelsktalende anleggsarbeidere.
Teknisk anleggskompetanse spesifikk for Norge – erfaringer med
Tilbud av utenlandske entreprenører sine tjenester vil bidra til å
entreprenørene
Byggherrene
tjenester
i
det
norske
anleggsmarkedet må vi søke å redusere de barrierene de møter.
Størrelsen på oppdraget – Realisering av samferdselsinvesteringer
utenlandske entreprenører har vist at anleggsarbeid i Norge kan gi
tekniske utfordringer som er spesifikke for Norge.
Kunnskap om den norske anleggsprosessen er en barriere.
Utenlandske entreprenører forteller om kompetansebehov om
planprosess, arbeidsmiljølov og kunderelasjon til byggherre.
i Norge kan innebære enkelte store prosjekter, også målt i en
Manglende kompetanse om norske underleverandører er en
Europeisk målestokk. Ifølge utenlandske entreprenører skaper de
barriere for utenlandske entreprenører. Eksempler er informasjon
store prosjektene interesse hos utenlandske entreprenører. Store
om hvilke underleverandører som er leveringsdyktige, og om hva
prosjekter er derfor i seg selv ingen barriere for utenlandsk
som er riktig pris i markedet for underleverandører.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
10
Behov for norsk fagkompetanse er en barriere for utenlandske
En
mer
effektiv
planlegging
og
gjennomføring
av
store
entreprenører. Vår vurdering er at en slik barriere vil avta
investeringsprosjekter kan gi bedre utnyttelse av både norsk og
gjennom erfaring med det norske anleggsmarkedet.
utenlandsk kapasitet.
Den kanskje største flaskehalsen i anleggsmarkedet samlet sett
ligger i byggherrekapasitet, dvs. hos Jernbaneverket og Statens
vegvesen, slik arbeidet er organisert i dag. Det må vurderes hvilke
tiltak knyttet til arbeidskraft og organiseringsform som kan
redusere
denne
utfordringen.
En
organiseringsform
der
Jernbaneverket og Statens vegvesen i større grad begrenser sin
rolle til eierskap, og kjøper inn tjenester som tradisjonelt
byggherreansvar, byggherreombudstjeneste og prosjektledelse, vil
isolert sett øke fleksibiliteten og redusere flaskehalsen i
byggherrekapasitet.
Vår samlede vurdering er at bruk av utenlandske entreprenører og
arbeidskraft kan dempe presset i økonomien ved å tilføre kritisk
kapasitet. SSBs beregninger avdramatiserer også effektene på
økonomien av betydelige økninger i samferdselsinvesteringene.
Det er imidlertid en rekke flaskehalser og barrierer som begrenser
i hvilken grad Norge kan nyttiggjøre seg utenlandsk kapasitet.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
11
1 Innledning
Økonomisk aktivitet strekker seg normalt på tvers av næringer.
Bedrifter i én næring kan tilby innsatsvarer til en annen næring,
1.1 Bakgrunn
og etterspørre innsatsvarer fra en tredje næring. Press som
Samfunnet investerer hvert år store verdier i utviklingen av
oppstår i én næring, som for eksempel anleggsnæringen, kan
landet, ikke minst samferdselsinfrastruktur i form av veger og
derfor spre seg til resten av økonomien. For å kunne si noe om
jernbane. I utbygging av infrastruktur har vi to grunnleggende
eventuelle pressvirkninger, er det vesentlig at vi både kjenner
utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode
kapasitetsutnyttelsen
prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere
økonomien og muligheten for å trekke på kapasitet fra utlandet.
i
anleggsmarkedet,
samvirkninger
i
vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte
samferdselsinvesteringer
er
nødvendig
for
å
forsere
1.2 Problemstilling
utbyggingstempo. Med dette utgangspunktet har vi vurdert
Vi er bedt om å vurdere pressvirkninger i økonomien av å bygge ut
betydningen av økte samferdselsinvesteringer for pressvirkningene
stamveg- og jernbanenettet.
i økonomien.
For å kunne vurdere omfanget av eventuelle pressvirkninger, må
Press i økonomien oppstår ved høy kapasitetsutnytting av
arbeidskraft, maskiner og materiell. Om det i en slik situasjon
oppstår en etterspørselsøkning, kan det gi et prispress oppover,
vi besvare noen sentrale spørsmål:

jernbanenettet
med inflasjonsøkning som resultat. Blant økonomer er det bred
sammenlignet
med
andre
årlige
investeringer som også berører anleggsmarkedet?
enighet om at samfunnets kostnader av høy inflasjon er store. Av
størst betydning er trolig kostnader som følger med økt usikkerhet
Hvor store er nye årlige investeringer i stamveg- og

Er det ledig kapasitet i dagens anleggssektor?
til beslutningstakeres fremtidige inntekter og utgifter.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
12

Hvordan vil prisnivået i økonomien, gjennom pris- og
MODAG er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi.
lønnsmekanismene i anleggsmarkedet, respondere på økte
Modellberegningene
samferdselsinvesteringer?
samferdselsinvesteringer, og resultatene viser hvordan hvert
alternativ
avviker
er
basert
fra
på
ulike
referansebanen.
scenarier
SSB
for
gjennomførte

Hvilke kapasitet kan utenlandske entreprenører tilføre?

Hvilke barrierer hindrer utenlandske entreprenører å tilby
På tross av at modellene til SSB er svært kompliserte, bygger de
sine tjenester i det norske anleggsmarkedet?
på enkelte forenklede forutsetninger om økonomien. Én slik
modellberegningene i januar og februar 2013.
forenklet
1.3 Metode
For å besvare problemstillingen har vi benyttet en tredelt
metodisk tilnærming.
forutsetning
er
tilbudssiden
i
anleggsmarkedet.
Tilbudssiden er ikke modellert med spesifikke relasjoner som
beskriver import av arbeidskraft, eller mulighet for å leie inn
utenlandske entreprenører.

Modellberegninger fra SSB

Intervjuer av sentrale aktører

Sammenstilling av offentlig statistikk
1.3.2 Intervjuer
Som et supplement til SSB sine modellberegninger har vi
gjennomført
en
egen
vurdering
av
pressvirkninger
i
anleggsmarkedet. Vår vurdering er basert på intervjuer med
informanter fra anleggsmarkedet.
1.3.1 Modellberegninger
Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet pressvirkningene av økte
Gjennom intervjuene har vi innhentet informasjon om erfaringer
samferdselsinvesteringer.
og muligheter i anleggsmarkedet med utenlandske entreprenører.
SSB
har
benyttet
MODAG
i
sine
modellberegninger. SSBs modeller blir av ansvarlige myndigheter
Entreprenører
som
utfører
anleggsoppdrag
innenfor
benyttet som grunnlag for egne vurderinger av pressvirkninger.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
13
samferdselssektoren er målgruppen for intervjuene. Vi har valgt
(Prop.
1
Samferdselsdepartementet).
Indikator
for
ut både entreprenører som tar eller ønsker å ta oppdrag i Norge. I
rekrutteringsproblemer her hentet fra NAVs bedriftsundersøkelse.
dette utvalget inngår både norske selskaper og utenlandske
selskaper.
Samlet
har
vi
intervjuet
syv
informanter
hos
entreprenørene. I tillegg har vi intervjuet informanter fra
Jernbaneverket og Statens vegvesen. Begge disse etatene er
byggherre for denne typen anleggsoppdrag. Intervjuene ble
gjennomført i løpet av november og desember 2012.
1.3.3 Offentlig statistikk
Ved siden av modellberegninger og intervjuer har vi sammenstilt
offentlig tilgjengelig statistikk. Statistikken gir grunnlag for å
vurdere samferdselssektorens betydning i hele økonomien, både
som andel av samlet investeringsnivå i hele anleggsmarkedet, men
også for å vurdere sysselsettingsbehovet innen samferdselsanlegg.
Statistikken
vi
har
fremskaffet
beskriver
innsatsvarer
i
anleggsmarkedet, samlede investeringer i anleggsmarkedet og
indikator
for
anleggsnæringen.
rekrutteringsproblemer
innen
bygge-
og
Tall for innsatsvarer i anleggsmarkedet er
hentet fra Nasjonalregnskapet. Samlede investeringer er hentet
fra Statnett, Petroleumsdirektoratet og Årlig samferdselsbudsjett
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
14
2 Alternativer for økte investeringer i
2.1 Fem alternativer for samferdselsinvesteringer
I den videre analysen har vi lagt til grunn fire ulike alternativer for
samferdselssektoren
utvikling
i
investeringer
sammenholdes
økonomien av at investeringene økes fra dagens nivå.
Referanseutviklingen innebærer en videreføring av dagens nivå for
Nasjonal transportplan (NTP). NTP inneholder en oversikt over
samferdselsprosjekter som bør prioriteres i neste tiårsperiode.
Listen
over
samferdselsprosjekter
i
NTP
baserer
seg
på
transportetatenes forslag. Med utgangspunkt i etatenes analyser
har vi sammenstilt ulike alternativer for økte investeringer i
utfordringer. Først må vi identifisere de samfunnsøkonomisk gode
prosjektene. Deretter må vi sørge for å prioritere dem. Jo raskere
vi bygger dem, jo raskere realiseres samfunnets gevinster. Økte
samferdselsinvesteringer
er
nødvendig
for
å
Tabell
2-1.
statlige investeringer i veg og bane, angitt i 2013-budsjettet til
Samferdselsdepartementet.
Det
høyeste
investeringsnivået
(alternativ D) innebærer at årlige investeringer øker fra 17,8 til
63,5 mrd kroner, det vil si 3,5 ganger dagens nivå.
Tabell 2-1 Årlige investeringer i hvert alternativ. Mrd 2013kroner.
Alternativ
Beskrivelse av innhold
Investeringsnivå
Dagens investeringsnivå
Jernbane
4,8
samferdselssektoren.
I utbygging av infrastruktur har vi som nevnt to grunnleggende
i
en
referanseutvikling,
er størst, utarbeider Samferdselsdepartementet hvert fjerde år
presentert
med
I den følgende analysen skal vi vurdere pressvirkninger i
Som beslutningsgrunnlag for å allokere investeringene der behovet
som
som
Referanseutvikling
Alt. A
Alt. B
Alt. C
Alt. D
forsere
utbyggingstempo.
Transportetatenes forslag
til NTP 2014-2023 (+45%)
Transportetatenes langsiktige behov, lavt anslag
Transportetatenes langsiktige behov, høyt anslag
Utbygging av langdistanse
jernbane, i tillegg til
transportetatenes langsiktige behov (høyt
anslag)
Endring fra
referansebanen
JernVeg
Sum
bane
Veg
Sum
13,0
17,8
7,4
15,1
22,5
2,6
2,1
4,7
13,1
22,6
35,7
8,3
9,6
17,8
18,3
28,2
46,5
13,5
15,2
28,7
35,2
28,2
63,5
30,4
15,2
45,6
Kilde: Samferdselsdepartementets statsbudsjett 2012 (Prop. Nr 1), JBV, SVV
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
15
Tabell 2-2 Årlige investeringer i hvert alternativ. Beskrivelse.
Alternativ A:
Transportetatenes forslag til
NTP 2014-2023 (+45%)
Alternativ B:
Realisering av transportetatenes forslag til NTP 2014-2023. Transportetatenes forslag til NTP 2014-2023,
alternativet med en økning på 45 % fra planteknisk ramme. Investeringer fra referanseutvikling inngår.
Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, begrenset til nedre ytterpunkt
Transportetatenes
langsiktige behov, lavt
anslag
for investeringsbehov. Langsiktige planer fremgår av Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og
Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A.
Alternativ C:
Realisering av transportetatenes langsiktige planer for veg og jernbane, men realisering av øvre
Transportetatenes
ytterpunkt for investeringsbehov i transportetatenes langsiktige planer. Langsiktige planer fremgår av
langsiktige behov, høyt
Jernbaneverkets Perspektivmelding for 2040 og Statens Vegvesen sin Stamnettutredning for
anslag
Riksvegnettet. Herunder inngår investeringer i alternativ A.
Alternativ D: Utbygging av
I tillegg til de ovennevnte planene, legges det inn ny- og ombygginger av fjerntogstrekningene på
lang-distanse jernbane, i
jernbanen, som realiserer en reisetid på mellom tre og fire timer for persontogene mellom Oslo og
tillegg til transportetatenes
Bergen, Trondheim og Stavanger, samt to og en halv time mellom Oslo og Göteborg i samme tidsperiode,
langsiktige behov (høyt
altså i løpet av 20 år. Kostnadsanslagene er beregnet av Arbeidsgiverforeningen Spekter på bakgrunn av
anslag)
Høyhastighetsutredningen fra Jernbaneverket. Investeringer fra alternativ C inngår.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
16
Langsiktige planer som realiseres i henholdsvis nedre og øvre
–
ytterpunkt i alternativ B og C fremgår av Jernbaneverkets
Perspektivmelding
for
2040
og
Statens
Vegvesen
sin
Stamnettutredning for Riksvegnettet. Disse inkluderer:
–
–
minutters
frekvens
i
nærtrafikken,
reduserte
elektrifisering
av
Solørbanen
og
Rørosbanen.
–
Stamvegnettet bygges ut slik at det tilfredsstiller
På Østlandet bygges ny Oslotunnel og fullfører/bygger
vegbredde ved hastigheter på 80 km/t og over
dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer, Hønefoss,
(populært kalt ”gul midtstripe”), og realisering av 4- og
Kongsberg, Kongsvinger og Gjøvik.
2/3-feltsveger med midtdeler hvor trafikkmengdene
tilsier dette.
På Vestlandet bygges dobbeltspor fra Bergen til Voss og
I
Trøndelag
bygges
–
dobbeltspor
fra
Støren
godsterminaler eksempelvis i Oslo og Trondheim, samt
en rekke nye og forlengede kryssingsspor.
Oslo Economics
E39.
I
tillegg
trafikksikkerhetstiltak,
kommer
herunder
en
rekke
skred-
og
tunnelsikring.
på hele strekningen.
Godstiltakene er en rekke oppgraderte og nybygde
Det er satt opp ni fergeavløsningsprosjekt, hvorav seks
på
via
Trondheim til Steinkjer, kombinert med elektrifisering
–
I tillegg kan det være aktuelt med enkelte andre tiltak,
kravene i vegnormalen. Det vil si minimum 8,5 meter
fra Sandnes til Bryne.
–
–
eksempelvis
reisetider og halvtimesfrekvens i regiontrafikken.
–
skal tilpasses økt kapasitet.
Jernbanen bygges med dobbeltspor som muliggjør 1020
Nytt signalsystem skal bygges ut og strømforsyningen
Pressvirkningene er vurdert på bakgrunn av endringer fra
referanseutvikling. Vi forutsetter en anleggsperiode på 20 år med
likt årlig investeringsnivå. I alternativ B, C og D forutsettes det at
transportetatenes planer forseres, med ferdigstillelse innenfor
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
17
anleggsperioden. For å omregne etatenes egne anslag til 2013kroner har vi benyttet SSBs kostnadsindeks for anleggsarbeid.
Figur 2-1 Innfasing av samferdselsinvesteringer over en 20årsperiode. Akkumulering av årlige investeringer i
løpet av perioden. 5 investeringsalternativer. Mrd
2013-kroner.
1400
Aternativ D: Utbygging
av langdistanse
jernbane
1200
1000
800
600
400
200
2032
2030
2028
2024
2026
2022
2020
2018
2016
2014
2012
0
Alternativ C:
Transportetatenes
langsiktige behov, høyt
anslag
Alternativ B:
Transportetatenes
langsiktige behov, lavt
anslag
Alternativ A:
Transportetatenes
forslag til NTP 20142023 (+45%)
Referanseutvikling:
Dagens investeringsnivå
Kilde: SVV, JBV, Samferdselsdepartementets statsbudsjett, Oslo Economics
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
18
3 Andre store anleggsinvesteringer
For
å
illustrere
den
overordnede
betydningen
Figur
av
3-1
økte
samferdselsinvesteringer har vi sammenstilt de tre største
200
sektorene som er berørt av anleggsinvesteringer.
180
Petroleumsinvesteringer, ekskl. leting. Historisk
utvikling. Prognoser frem til 20175. 2012-priser, mrd
kroner
160
3.1 Petroleumssektoren
140
120
De største anleggsinvesteringene finner vi petroleumssektoren.
100
Petroleumsinvesteringen har de siste 10 årene doblet seg.
80
Oljedirektoratet forventer en videreføring av trenden i siste
60
tiårsperiode frem til 2017, se Figur 3-1. Oljedirektoratets anslag
40
20
for kommende petroleumsinvesteringer er omtrent i tråd med SSB
2017
2015
2013
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1985
1987
0
sine egne anslag.4
Kilde: SSB og Oljedirektoratet
3.2 Kraftsektoren
Investeringer i kraftsektoren er i hovedsak anleggsinvesteringer.
Innenfor kraftsektoren har investeringene økt fra 5 mrd kroner
årlig til 20 mrd kroner i 2012, se Figur 3-2.
4
Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars 2013
Oslo Economics
5
Sokkelåret 2012, Oljedirektoratet, januar 2013
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
19
Figur 3-2 Investeringer i kraftsektoren. Historisk utvikling.
Prognoser frem til 2016.6 2012-priser, mrd kroner
innebærer en utvikling frem mot vel 26 mrd årlig i 2017. En slik
utvikling representerer en noe kraftigere vekst enn SSB sine anslag
30
for offentlige investeringer i samme periode frem til 2016.
25
3.3 Veg- og jernbaneinvesteringer sammenlignet med
andre anleggsinvesteringer
20
Samlede samferdselsinvesteringer er i sum omtrent 31 mrd kroner.
15
Dette anslaget inkluderer samtlige samferdselsinvesteringer,
10
herunder investeringer i veg, jernbane og lufthavner, men ikke
investeringer i havner.8
5
Med
2015
2013
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
0
utgangspunkt
dagens
investeringsnivå
er
samferdselsinvesteringer små sammenlignet med summen av
anleggsinvesteringer
Kilde: SSB og Statnett
i
i
petroleumssektoren,
kraftsektoren
samferdselsinvesteringer. Investeringene i petroleumssektoren
Ifølge SSB forventes fortsatt vekst i kraftinvesteringene, noe som
summerte seg til 145 mrd kroner i 2012.
skyldes forventet oppgradering av produksjonsanlegg og behov for
forbedringer i distribusjonsnettet.7 I Figur 3-2 har vi lagt til grunn
Statnetts investeringsplan for kraftsektoren. Investeringsanslagene
8
6
7
Investeringsplan frem mot 2027, Statnett, september 2012
Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars 2013
Oslo Economics
og
Statlige investeringer i veg- og jernbane er hentet fra
Samferdselsdepartementets Prop 1 2013, Kommunale og fylkeskommunale
investeringer i vei er hentet fra KOSTRA og investeringer i lufthavner er hentet
fra Avinors årsrapport 2012.
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
20
Figur 3-3 Anleggsinvesteringer, fordelt på vei- og jernbane,
kraftsektoren og petroleumssektoren, ekskl. leting.
2012, mrd kroner
anleggsarbeid innen veg- og jernbane. Dette er en fordel dersom
veg- og jernbaneinvesteringer økes.
På en annen side vil økte investeringer i petroleumssektoren og
31
kraftsektoren kunne skape kapasitetsproblemer hos entreprenører
som bygger veg- og jernbaneanlegg.
19
Fleksibiliteten i kapasiteten vurderer vi som større mellom
Samferdsel
Kraftsektoren
kraftsektoren og veg- og jernbane, enn mellom petroleum og veg-
Petroleumssektoren
og jernbane. Innen petroleumssektoren er det i første rekke
entreprenører som bygger landanlegg som er fleksible til å kunne
tilby anleggskapasitet innen veg- og jernbane. Det har ligget
145
utenfor vårt oppdrag å nærmere vurdere grenseflatene mellom
nevnte deler av anleggsmarkedet.
Kilde: SSB, Samferdselsdepartementet og Avinor
3.4 Fleksibilitet mellom sektorene i
anleggsnæringene
Til en viss grad utfører de samme entreprenørene anleggsarbeid
innenfor
petroleumssektoren,
jernbaneutbygging.
Det
petroleumssektoren
og
Oslo Economics
kraftsektoren
innebærer
at
kraftsektoren
og
vei-
anleggskapasiteten
kan
benyttes
og
i
til
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
21
4 Modellberegninger
SSB
har
gjennomført
en
Tabell
selvstendig
modellberegning
av
9
pressvirkninger i økonomien. Denne analysen inngår som et viktig
bidrag i våre samlede analyser av pressvirkningene i økonomien. I
4-1
Virkninger
i
2018
av
å
øke
årlige
samferdselsinvesteringer
fom
2013.
Resultater
presentert som avvik fra referansebane. Endring i
prosentpoeng
der
annet
ikke
fremgår.
Konjunktursituasjon med høyt prispress (2,5 prosent
arbeidsledighet)
dette kapittelet redegjør vi for resultatene fra SSB sine
modellkjøringer.
Alt B
Alt C
Alt D
0,20
0,67
1,12
2,1
0,19
0,68
1,14
2,0
0,01
0,04
0,07
0,1
-0,17
-0,58
-0,84
-1,77
0,06
0,21
0,36
0,6
-0,02
-0,07
-0,11
-0,19
1.600
5.700
9.500
16.000
-100
-200
-400
-400
1.400
5.000
8.300
13.000
300
1.000
1.600
3.300
BNP FN, pst.
Lønn, pst.
4.1 Små pressvirkninger i økonomien
KPI, pst.
Resultatene fra SSB sine modellkjøringer viser at en økning i
samferdselsinvesteringene gir små pressvirkninger i økonomien.
Modellresultatene
Alt A
er
presentert
som
endringer
i
sentrale
makroøkonomiske indikatorer fra en referansebane, se Tabell 2-1.
I referansebanen holdes samferdselsinvesteringene på konstant
nivå. SSB har forutsatt at investeringer øker fra 2013, og vurdert
pressvirkningene i 2018.
Nettoeksport som andel
av BNP
Pengemarkedsrente
Ledighetsrate
Sysselsetting i alt, ant.
pers.
Sysselsetting i
industrien, ant. pers.
Sysselsetting i bygg og
anlegg, ant. pers.
Sysselsetting i øvrige
næringer, ant. pers.
Kilde: SSB
Pengemarkedsrenta
er
den
makroøkonomiske
indikatoren
i
modellresultatene som best fanger opp eventuelle pressvirkninger
9
Statistisk sentralbyrå, Pressvirkninger i norsk økonomi av økte
samferdselsinvesteringer. Rapporter 18/2013.
i økonomien. Dette fordi modellen er utformet med endogen rente
og valutakurs, en mekanisme som reflekterer at sentralbanken vil
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
22
øke renta ved prispress. Med en slik forutsetning vil ikke prispress
Figur
4-1
Virkning
på
pengemarkedsrenta
samferdselsinvesteringer i 2018.10
slå fullt ut i økte priser (inflasjon). Derfor tillegger vi
pengemarkedsrenta mer vekt i vår kvalitative vurdering av
Pengemarkedsrente,
prosent
samlede pressvirkninger i økonomien enn konsumprisindeksen
(KPI).
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Alt B
Alt A
av
økte
Alt D
Alt C
Initielt
rentenivå
0
10
20
30
40
Økte investeringer sammenlignet med
referansealternativet
50
Kilde: SSB og Oslo Economics
Resultatene fra modellkjøringen viser at en realisering av
planforslaget til NTP 2014-2023 (alternativ A) gir svært beskjedne
effekter
på
pengemarkedsrenta.
pengemarkedsrente
anslår
Målt
modellen
som
under
effekt
et
på
økt
tiendels
10
Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn pengemarkedsrente i
referansealternativet lik 4,0 prosent. Dette nivået er kun ment å illustrere den
relative betydningen av renteendringen som SSB har modellberegnet. 4,0 prosent
er i tråd med SSB anslag for året 2016 som ble presentert i Økonomiske analyser
1/2013, SSB, mars 2013.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
23
prosentpoeng (under 10 basispunkter) i 2018. Selv med det mest
investeringsalternativet
pressvirkningene
i
økonomien
(alternativ
moderate.
D)
For
blir
dette
investeringsalternativet blir effekt på pengemarkedsrenten i
overkant av et halvt prosentpoeng.
Lønnsutvikling er en makroøkonomisk indikator som i modellen vil
påvirkes av eventuelle økte investeringer. Modellresultatene viser
imidlertid at ingen av våre alternativer for økte investeringer vil
medføre høy lønnsvekst. Resultatene for alternativ A (de laveste
økningene i samferdselsinvesteringene) viser at lønningene vil øke
Lønnsvekst fra foregående år,
prosent
ekspansive
Figur 4-2 Virkning på lønnsvekst av økte samferdselsinvesteringer
i 2018.11
8,0
7,0
6,0
Alt B
Alt A
5,0
4,0
Alt D
Alt C
Initiell
lønnsvekst
3,0
2,0
1,0
0,0
0
med 0,2 prosent i 2018, målt som avvik fra referansebanen. For
10
20
30
40
Økte investeringer sammenlignet med
referansealternativet
50
Kilde: SSB og Oslo Economics
alternativ D (det mest ekspansive investeringsalternativet) vil
samme størrelse være 2,0 prosent i 2018. Omregnet til årlig
Sysselsettingen
prosentvis
i
samferdselsinvesteringer. Samlet sysselsetting vil i 2018 øke med
alternativ A og D henholdsvis omtrent 0,03 og 0,4 prosentpoeng.
1.600 sammenlignet med referansebanen i alternativ A, mens
gjennomsnittlig
vekst
tilsier
lønnsutviklingen
vil
øke
som
følge
av
økte
Dersom den samlede lønnsveksten i referansealternativet er 4,5
årlig i 2018, vil en årlig lønnsvekst i alternativ A ha økt til 4,53
prosent i 2018, og 4,9 prosent i alternativ D. Resultatene for
lønnsutviklingen gjelder samlet for hele økonomien, og er ikke
egnet til å belyse lønnspress i anleggssektoren isolert.
Oslo Economics
11
Beregningsteknisk har Oslo Economics lagt til grunn lønnsvekst i
referansealternativet lik 4,5 prosent. Dette nivået er kun ment å illustrere den
relative betydningen av forskjeller i lønnsutvikling som SSB har modellberegnet.
4,5 prosent er i tråd med SSB anslag for året 2016 som ble presentert i
Økonomiske analyser 1/2013, SSB, mars 2013.
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
24
tilsvarende størrelse er omtrent 16.000 i alternativ D. Mellom 80
Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse var arbeidsledighetsraten i
og 90 prosent av denne sysselsettingsveksten vil inntreffe i
2012 3,2 prosent. I resultatene som er presentert ovenfor har vi
bedrifter innenfor bygg- og anleggsvirksomhet. I modellen
presentert
forutsettes det ingen endring i arbeidsinnvandringen som følge av
arbeidsledighet på 2,5 prosent. For å vurdere betydningen av en
de økte samferdselsinvesteringene.
konjunkturutvikling med noe lavere press i økonomien, har SSB
Ingen av de øvrige makroindikatorene som er presentert i Tabell
2-1 viser pressvirkninger som kvalitativt avviker fra vurderingene
ovenfor. Økte samferdselsinvesteringer bidrar til å øke samlet
produksjon
i
økonomien,
noe
som
vises
gjennom
økt
bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (BNP FN). Samtidig vil
resultater
basert
på
en
referansebane
med
beregnet modellresultater med 4,0 prosent arbeidsledighet i
referansebanen. Når vi bruker modellresultatene til å vurdere
pressvirkninger
i
økonomien,
representerer
2,5
prosent
arbeidsledighet for øvrig en mer konservativ forutsetning, enn 4,0
prosents arbeidsledighet.
økningen i samferdselsinvesteringer øke importen og redusere
Effekten på pengemarkedsrenta av økte samferdselsinvesteringer
eksporten. Resultatene viser at Nettoeksport som andel av BNP
vil ifølge modellresultatene i liten grad påvirkes av forutsetninger
avtar når samferdselsinvesteringene øker.
om konjunkturutviklingen. Til sammenligning har forutsetning om
konjunktursituasjonen mer betydning for effekten av økte
4.2 Konjunktursituasjonen
En
konjunktursituasjon
med
samferdselsinvesteringer
lavere
kapasitetsutnyttelse
på
lønnsutviklingen.
Med
en
i
konjunktursituasjon med lavt press (4,0 prosent arbeidsledighet)
økonomien vil gi mindre pressvirkninger i økonomien enn dagens
vil lønningene øke med 1,4 prosent i 2018, målt som avvik fra
konjunktursituasjon. SSB har modellberegnet effekten av to ulike
referansebanen.
konjunktursituasjoner.
beregningene med 2,5 prosents arbeidsledighet. Resultatene for
Tilsvarende størrelse er 2,0 prosent for
modellkjøringene konjunktursituasjon med lavt press (4,0 prosent
arbeidsledighet) foreligger i vedlegg.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
25
samferdselsinvesteringene
4.3 Handlingsregelen
Det
er
en
konflikt
gjennomføre
en
mellom
å
følge
ekspansiv
samferdselsinvesteringer
handlingsregelen
finanspolitikk.
representerer
en
mer
og
ikke
medfører
et
brudd
med
handlingsregelens fire-prosentbane i disse årene.
Økte
ekspansiv
finanspolitikk, og kan isolert sett bidra til at handlingsregelen
4.4 Modellens begrensninger
brytes. Vi vurderer imidlertid at med en finanspolitikk som
SSB har beregnet pressvirkningene med modellen MODAG. MODAG
regjeringene
er egnet til å vurdere aggregerte makroøkonomiske størrelser som
har
ført
i
de
senere
år
trenger
ingen
av
investeringsalternativene å innebære at handlingsregelen må
presentert
brytes. Svaret på spørsmålet om samferdselsinvesteringene alene
forutsetninger som begrenser en allmenn tolkning av resultatene.
ovenfor.
Modellen
har
imidlertid
enkelte
vil bidra til å bryte handlingsregelen er imidlertid ikke entydig. I
praksis vil også svingninger i oljepris, valutakurs og aksjekurser
Generelt kan vi si at forutsetningene i modellen trekker i retning
påvirke om handlingsregelen brytes.
av
å
overvurdere
pressvirkningene
av
økte
samferdselsinvesteringer. Samtidig undervurderer forutsetningene
I modellen forutsettes det at økte investeringer finansieres
i modellen betydningen av pressvirkningene som oppstår lokalt, og
gjennom avkastningen på Statens pensjonsfond utland (SPU). I
innenfor anleggssektoren.
tillegg vil økte skatteinntekter som følger av økt aktivitetsnivå i
noen grad bidra til å finansiere de økte investeringene.
konjunkturrapport
handlingsregelens
fra
desember
fire-prosentbane
2012
ble
I SSB
avstanden
(”underforbruket”
Arbeidsinnvandring vil i praksis være en reduserer pressvirkninger
til
av
for
eksempel
økte
av
forutsetter at hele arbeidstilbudet er begrenset til det norske
uten
samferdselsinvesteringer.
å
eksplisitt
ta
Modellen
”oljepenger”) anslått til 1-1,5 prosent av SPU for årene 2013 -
arbeidsmarkedet,
hensyn
til
2015. Med dette utgangspunktet er SSB sin vurdering at de økte
arbeidsinnvandring. Dette er en forutsetning som isolert sett
bidrar til å overvurdere pressvirkningene. Modellen er imidlertid
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
26
utformet slik at arbeidstilbudet er sensitivt for vekst i lønninger,
noe som isolert sett begrenser pressvirkninger i arbeidsmarkedet.
Modellen
er
ikke
utformet
med
tanke
på
å
vurdere
sektorspesifikke og geografiske pressvirkninger. Arbeidskraften er
forutsatt å være homogen, og vil flytte seg lettere mellom
sektorer og landsdeler enn hva som kan være tilfellet for en
enkeltvis sektor som anleggsektoren. Dette er en forutsetning som
isolert trekker i retning av å undervurdere betydningen av
pressvirkningene som oppstår lokalt og innenfor anleggsektoren.
Samferdselsinvesteringene vil i modellen i hovedsak rette seg mot
bygge- og anleggsvirksomhet. I praksis vil kun anleggssektoren bli
direkte berørt. Ettersom bedrifter innen anleggsvirksomhet er mer
kapitalintensive enn innenfor byggevirksomhet, vil modellen
overvurdere det samlede sysselsettingsbehovet som oppstår ved
økte
samferdselsinvesteringer.
Isolert
sett
blir
dermed
pressvirkningene også overvurdert.
For en nærmere redegjørelse for resultatene vi presenterer i
denne
rapporten,
samt
en
mer
grundig
beskrivelse
av
forutsetninger om MODAG viser vil til rapporten fra SSB.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
27
5 Anleggsmarkedet
transportetatene i de nordiske landene samarbeidet om tiltak for
å bryte ned barrierer.13
Investeringen retter seg mot anleggsmarkedet. Vi har derfor
På tross av at det er barrierer for et felles nordisk anleggsmarked
vurdert kapasiteten i dette markedet spesifikt.
viser erfaring og informasjon fra intervjuer at kapasiteten i noen
5.1 Markedsavgrensning
grad tilbys på tvers av landegrensene. Fleksibilitet til å tilby
Det norske anleggsmarkedet for veg og jernbane er dominert av
kapasitet på tvers av grensene er tegn på en viss integrering av et
noen få store entreprenører. Deres kapasitet er i hovedsak rettet
felles nordisk anleggsmarked.
mot å tilby tjenester i det norske markedet.
I de senere årene har vi sett økt deltakelse fra entreprenører som
De fleste store entreprenører i Norge er også etablert i de andre
er etablert i Mellom-Europa. Entreprenører fra Mellom-Europa har
nordiske landene. De nasjonale kontorene har imidlertid ansvar
deltatt i anbudskonkurranser i det norske anleggsmarkedet
for å tilby tjenester i respektive land. Med dette utgangspunktet
innenfor veg- og jernbanebygging, og vunnet flere av dem. Deler
kan vi betrakte hvert land som egne markeder. Dette synet ble i
av den nødvendige kapasitet for å utføre disse prosjektene har
2004 fremhevet i rapport fra Nordisk Ministerråd.
12
Denne
vært mulig å forflytte fra Mellom-Europa til Norge. Dette indikerer
rapporten identifiserer en rekke barrierer for et felles nordisk
at de mellom-europeiske entreprenørene i noen grad har lykkes i å
anleggsmarked. I de etterfølgende årene frem mot 2008 har
bryte ned geografiske barrierer.
12
13
Gemensam nordisk anläggningsmarknad - Möjligheter till en bättre fungerande
hnordisk marknad inom anläggningsbranschen, Nordisk Ministerråd, 2004
Oslo Economics
Felles nordisk anleggsmarked, Sluttrapport – sammendrag, GNA (Gemensam
Nordisk Anläggningsmarknad), Oktober 2008,
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
28
Entreprenørene fra Mellom-Europa vi har intervjuet trekker frem
enhet. Erfaring har imidlertid vist at også resten av organisasjonen
at mange av de samme barrierene er aktuelle i dag. Våre
stiller nødvendig kapasitet for å utføre oppdrag.
informanter opplever at barrierene er av så stor betydning at de
så langt har valgt å samarbeide med norske entreprenører.
Tall fra Statens vegvesen bekrefter inntrykket av økt deltakelse
fra utenlandske entreprenører.
14
I 2009 gjennomførte Statens
5.2 Dagens anleggsmarked
vegvesen 26 anbudskonkurranser på over 100 mill. kr. I alt deltok
Anleggsmarkedet i Norge har i de senere årene blitt dominert av
to utenlandske entreprenører og én av dem vant. I 2012
noen få store entreprenører. Dette er først og fremst Veidekke,
gjennomførte Statens vegvesen 21 anbudskonkurranser på over
Skanska, AF gruppen, NCC, Peab og Mesta Entreprenør. Andre
100 mill. kr. Utenlandske firma deltok i 14, og vant 12 av dem.
entreprenører som er etablert i det norske anleggsmarkedet er
Hærhe, Reinertsen, Leonard Nilsen & Sønner AS, Kruse Smith og E.
Opedal & Sønner. Til sammen står disse selskapene for hoveddelen
av hele det norske markedet. Dette er informasjon som har
fremkommet
i
samtaler
med
våre
kontaktpersoner
Jernbaneverket viser til tre nylig inngåtte kontrakter med fire
mellom-europeiske entreprenører som de senere årene har vunnet
markedsandeler i det norske anleggsmarkedet:15
i

Hochief har deltatt i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen

Alpine Bau GmbH
anleggsbransjen, samt oversikter over deltakelse i Statens
vegvesens og Jernbaneverkets anbudsrunder.
har deltatt i fellesprosjektet E6-
Dovrebanen
Sammenlignet
med
situasjonen
for
fem-seks
år
siden
er
sammensetningen av entreprenører i det norske anleggsmarkedet
endret. Enkelte mellom-europeiske entreprenører har etablert seg
i Norge og Norden for å tilby sine tjenester i anbudskonkurranser.
Etablereringen er per i dag normalt avgrenset til en administrativ
Oslo Economics
14
Artikkel i E24 den 20. desember 2012, Reiste 3.200 kilometer for å bygge norsk
bro
15
Jernbanemagasinet nr 6 2012
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
29

Marti Contractors/IAV har deltatt i jernbaneprosjektet
prosjekt. Investeringsrammen er på mellom 11 og 14 milliarder
Holm-Nykirke
kroner.16 Informanter hos utenlandske entreprenører vi har
snakket med forteller at det er stor interesse for dette prosjektet.
Basert på samtaler med byggherrer fremkommer det at pris er den
viktigste årsaken til at utenlandske entreprenører har vunnet
konkurransene.
På Jernbaneverkets internasjonale leverandørdag for Follobanen
deltok representanter fra rundt 100 utenlandske entreprenører og
underleverandører.17
Innenfor det norske anleggsmarkedet er det mange mindre
maskinentreprenører, samtidig som det finnes mange små og
mellomstore regionale entreprenører. Disse kan i noen grad
konkurrere om mindre og mellomstore anleggsprosjekter, men
ikke store anleggsprosjekter. Derimot kan slike entreprenører
Erfaringene fra anbudskonkurransen med Hardangerbrua viser at
det er mulig å tiltrekke seg entreprenører utenfor Europa. Blant
annet var det amerikansk deltakelse på en av kontraktene.18 Dette
bekrefter at store anleggsprosjekter er av interesse for store
internasjonale entreprenører.
inngå som underleverandører til de større entreprenørene.
Videre har kinesiske entreprenører vist interesse for det nordiske
5.3 Utenlandske entreprenører som ønsker å
etablere seg i Norge
Ved siden av mellom-europeiske entreprenører som allerede har
utført anleggsprosjekter i Norge, er det en rekke mellom-
anleggsmarkedet. I forbindelse med planlegging av Femernforbindelsen – en senketunnel mellom Tyskland og Danmark - har
det kinesiske entreprenøren CCCC uttalt at de ønsker å delta i
europeiske entreprenører som har uttalt at de ønsker å delta i
kommende anbudskonkurranser.
16
Konseptvalgutredning, Nytt dobbelspor Oslo-Ski, Jernbaneverket 2009.
Participants, The Follo Line Project: International Presentation Conference
2012 Tuesday November 27th, Thon Hotel Vika Atrium, Oslo, Jernbaneverket
18
Artikkel i Teknisk ukeblad, Ny anbudsrunde ga lavere priser, November 2008
17
De store prosjektene tiltrekker seg oppmerksomhet fra mellomeuropeiske aktører. Follobanen er et eksempel på et stort
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
30
anbudsrunden.19 Femern-forbindelse er et meget stort prosjekt i
Samlet sett for både mellom-europeiske entreprenører og
nordisk sammenheng. Investeringsrammen er på omtrent 40
selskaper som tilbyr kompetanse til byggherrefunksjonen virker
milliarder
lavkonjunkturen i Europa gunstig inn på prisnivået i norske
danske
kroner.
Vi
vet
ikke
om
de
norske
anleggsprosjektene vil være store nok til å tiltrekke seg kinesiske
entreprenører. Det må også legges til at vi i Norden til nå ikke har
erfaring med bruk av kinesiske entreprenører. Derfor er det stor
usikkerhet knyttet til i hvilken grad slike entreprenører vil tilby
økt kapasitet i et norsk anleggsmarked.
Mellom-europeiske entreprenører vurderer det som interessant å
etablere i seg i det norske anleggsmarkedet. Det er flere grunner
dette.
Ifølge
våre
informanter
hos
Store forventninger til kommende norske samferdselsinvesteringer
bidrar til å gjøre det norske anleggsmarkedet interessant for
mellom-europeiske entreprenører.
Informanter fra mellom-europeiske entreprenører forteller videre
5.4 Konjunktursituasjonen i Europa
til
anbudsrunder.
mellom-europeiske
entreprenører er deres største motivasjon lavkonjunkturen i
Europa. Dette fordi lavkonjunkturen i Europa også har rammet
anleggsmarkedet. Følgelig er det ledig kapasitet hos mellomeuropeiske entreprenører. Også mellom-europeiske selskaper som
tilbyr kompetanse til byggherrefunksjonen har ledig kapasitet.
at norske byggherrer er kjennetegnet ved lav risiko for utsettelser
og tilbakehold av oppgjør. Vi legger også til at de fleste
entreprenørene vi har intervjuet er internasjonale. Vurderinger av
nye geografiske områder inngår derfor i deres forretningsstrategi.
Hvis disse entreprenørene etablerer seg i Norge i en europeisk
lavkonjunkturperiode er det grunn til å tro at de også i årene som
følger
vil
tilby
sine
tjenester
i
Norge
selv
om
konjunktursituasjonen normaliseres i deres hjemmemarkeder.
19
Artikkel i Berlingske Business den 28. oktober 2012, Kinesisk interesse kan
sprænge Femern-konsortier
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
31
5.5 Modeller for samarbeid mellom norske og
utenlandske entreprenører
utenlandske entreprenøren. En gevinst for samfunnet er økt
Erfaringer med utenlandske entreprenører i Norge viser eksempler
presser opp selve investeringskostnaden.
kapasitet i det norske anleggsmarkedet, uten at økt kostnadsrisiko
på at de alene tilbyr sine tjenester, men også eksempler på
Fra utenlandske entreprenører sitt ståsted er samarbeidsmodeller
samarbeid med entreprenører som allerede er etablert i Norge.
interessante fordi det bidrar til bygge ned barrierer for etablering,
Flere av de store aktørene som er etablert i Norge har svensk
se kapittel 8 for en nærmere omtale. Våre informanter hos
eierskap (Skanska, Peab, og NCC). Dette er selskaper som i dag
mellom-europeiske entreprenører forteller at de på sikt forventer
stort sett alene tilbyr sine tjenester i det norske anleggsmarkedet.
å tilby sine tjenester alene.
Entreprenører
fra
Mellom-Europa
som
har
vunnet
anbudskonkurranser i det norske anleggsmarkedet har stort sett
gjort dette i samarbeid med entreprenører som allerede er
etablert i Norge. Overordnet finnes det to modeller for samarbeid
mellom entreprenører. Enten kan entreprenørene inngå som
likestilte partnere i en joint venture, alternativt kan en av dem
være hovedleverandør med den andre som underleverandør.
Begge modellene er benyttet når utenlandske entreprenører
samarbeider med entreprenører som allerede er etablert i Norge.
Samarbeidsmodeller
bidrar
til
kompetanseoverføring
til
utenlandske entreprenører om det norske anleggsmarkedet. En
slik kompetanseoverføring reduserer kostnadsrisiko hos den
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
32
6 Sysselsettingsbehovet i anleggsmarkedet
sysselsettingsbehov hos utførende enhet i intervallet 1.800-18.000
personer.
Økte investeringer innenfor samferdselssektoren vil i første rekke
gi utslag i sysselsettingsbehov i anleggsmarkedet. Vi har i dette
kapitelet
vurdert
omfanget
av
det
Figur
6-1 Sysselsettingsbehov i anleggsmarkedet hvert
investeringsalternativ. Endring i antall årsverk fra
referansealternativet.
næringsspesifikke
sysselsettingsbehovet.
6.1 Dagens sysselsetting i anleggsmarkedet
Sysselsettingen innenfor anleggsbransjen var i 2010 omtrent
35.000 personer.20 I tillegg kommer sysselsetting av personer som
har kortvarig opphold i landet, herunder sysselsetting hos
Alternativ
Beskrivelse av
innhold
Referansealternativ
Dagens
investeringsnivå
alt A
Transportetatenes
forslag til NTP 20142023 (+45%)
Transportetatenes
langsiktige behov, lavt
anslag
Transportetatenes
langsiktige behov,
høyt anslag
Utbygging av
langdistanse jernbane
alt B
utenlandske entreprenører og underleverandører. Sysselsettingen
inkluderer ikke ansatte i byggherrefunksjonen.
6.2 Sysselsettingsbehovet i anleggssektoren ved økte
investeringer
Økte årlige samferdselsinvesteringer vil øke sysselsettingsbehovet
i anleggssektoren. Investeringer i tråd med alternativ A-D vil gi økt
alt C
alt D
Utførende
enhet
Byggherrefunksjon
Anleggssektoren
samlet
0
0
0
1.800
100
1.900
7.000
500
7.500
11.000
700
11.700
18.000
1.100
19.100
Kilde: Oslo Economics
På bakgrunn av intervjuer med flere entreprenører har vi kommet
frem til at forholdstallet mellom investeringer i nye veg- og
jernbaneanlegg (i mill. kr.) og antall årsverk er omtrent 2,5:1.
Dette er et usikkert anslag som blant annet vil kunne variere med
20
Tallene fremkommer fra SSBs Nasjonalregnskap
type
prosjekt
(tunnel,
bru,
veg,
kompliserte
kryss,
betongarbeider).
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
33
Økte investeringer innenfor samferdselssektoren vil også øke
anleggsmarkedet, se kapitel 8 for en nærmere omtale av slike
behovet for arbeidskraft i byggherrefunksjonen. Vi anslår at
barrierer. Barrierer for utenlandske entreprenører vil på lenger
investeringer
sikt avta. Med en slik utvikling vil behovet for norsk arbeidskraft
i
tråd
sysselsettingsbehov
med
på
de
alternativ
mellom
A-D
100-1.100
vil
gi
økt
årsverk
i
avta.
byggherrefunksjonen.
Forholdstallet mellom investeringer i nye veg- og jernbaneanlegg
(i mill. kr.) og sysselsatte årsverk hos byggherre anslår vi til
omtrent 25:1. Dette anslaget er basert på erfaringstall som
fremkommer i våre intervjuer, og er beheftet med usikkerhet. I
anslaget legger vi kun til grunn arbeidskraft med oppgaver knyttet
til
eierskap,
byggherreansvar
og
prosjektledelse.
Øvrig
administrative oppgaver hos infrastrukturforvalter er dermed
ekskludert.
6.3 Behov for sysselsetting med norsk kompetanse
Bruk av utenlandske entreprenører vil på kort sikt medføre behov
for sysselsetting av personer med norsk kompetanse. På kort sikt
ønsker utenlandske selskaper i henhold til informantene at 20-40
prosent av deres arbeidsstokk i norske prosjekter bemannes med
personer med norsk kompetanse. Utenlandske entreprenører
begrunner dette med at det i dag er barrierer for å etablere seg i
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
34
7 Flaskehalser i anleggsbransjen
Basert på samtaler med informanter fra anleggsbransjen er vår
oppfatning
er
at
tilgang
er
god
på
anleggsmaskiner
og
Økte investeringer innenfor samferdselssektoren vil i første rekke
tunnelutstyr. Entreprenørene har få praktiske begrensinger i å
gi utslag i pressvirkninger på innsatsfaktorer i anleggsmarkedet. I
utvide denne typen kapasitet utover dagens nivå. Det er et
dette
velfungerende internasjonalt marked for å kjøpe og leie
kapittelet
har
vi
identifisert
og
vurdert
hvilke
innsatsfaktorer dette gjelder.
anleggsmaskiner og tunnelutstyr.
7.1 Kapasitetsgrense og produksjonsfaktorer
7.3 Råvarer og materialer
På bakgrunn av samtaler med entreprenører, legger vi til grunn at
Knapphet på råvarer og materialer vil etter vår vurdering i liten
det i dag er lite ledig kapasitet i anleggsbransjen. Anslagsvis
grad medføre risiko for press i norsk økonomi.
vurderer vi økte investeringer med 2-5 mrd som mulig, uten at det
Når det gjelder grus og pukk, og til dels ferdigbetong, kan det
skaper store flaskehalser.
forekomme prispress på det nasjonale markedet. Dette som følge
Årlig omsetning i det norske anleggsmarkedet gir derfor en
av
indikasjon
sine
konkurransen mellom leverandører. Vi vurderer likevel et slikt
nasjonalregnskapstall lå omsetningen i anleggsmarkedet på
prispress til å være av mindre betydning. Entreprenørene forteller
omtrent 50 mrd kroner i 2012.
at de normalt vil sikre seg tilgang til grus og pukk i forkant av
på
kapasitetsgrensen.
Ifølge
SSB
relativt
høye
transportkostnader
som
kan
begrense
prosjekter. Ved behov kan entreprenørene produsere betong selv i
7.2 Kapitalvarer
Tilgangen på kapitalvarer vurderer vi som god. Knapphet på
kapitalvarer vil derfor ikke gi press i norsk økonomi.
nærheten av anlegget.
Andre råvarer og materialer importeres fra utlandet. For et
internasjonalt råvare- og materialmarked vil økt etterspørsel fra
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
35
det norske markedet gi ubetydelig prispress. Relevante råvarer og
anleggsbransjen har avtatt siden 2009, som vist i figur 7-1. Denne
materialer som omsettes på et internasjonalt marked er stål,
utviklingen er delvis en konsekvens av en konjunkturnedgang etter
trevirke, bitumen og sement.
2008. I tillegg kan økt bruk av utenlandsk arbeidskraft ha bidratt
til å dempe rekrutteringsproblemene.
7.4 Arbeidskraft
Knapphet på arbeidskraft er trolig den eneste innsatsfaktoren i
anleggsbransjen som kan medføre prispress. Vår vurdering er
Figur 7-1Mangel på arbeidskraft i bygge- og anleggsbransjen.
Antall personer.
likevel at knapphet på arbeidskraft i anleggsbransjen i dag bare i
18000
begrenset grad utgjør en flaskehals. Import av arbeidskraft
16000
fungerer som en ventil for å motvirke prispress. Dersom
14000
kapasiteten i anleggsbransjen skal økes, er import av arbeidskraft
12000
helt nødvendig.
10000
8000
i
6000
arbeidsmarkedet. Store rekrutteringsproblemer er en indikasjon
4000
på flaskehalser. Resultatene viser at bygge- og anleggsbransjen
2000
NAV
kartlegger
regelmessig
rekrutteringsproblemer
manglet til sammen i 2012 over 6.000 personer. I forhold til
sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen utgjør mangelen på
arbeidskraft 3,2 prosent, noe som er dobbelt så høyt som for alle
næringer samlet (1,5 %). Dette indikerer at knapphet på
arbeidskraft er en relevant problemstilling for anleggsbransjen.
Samtidig
ser
Oslo Economics
vi
at
rekrutteringsproblemene
i
bygge-
og
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse
Entreprenørene i anleggsbransjen vi har intervjuet forteller om
begrensede
rekrutteringsproblemer
i
anleggsmarkedet.
De
forteller imidlertid at rekruttering av norsk arbeidskraft er en
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
36
utfordring. Muligheten for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft er
naturlig å vurdere en organisering der infrastrukturforvalterne i
derfor helt nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektene.
større grad begrenser sin rolle til eierskap. Oppgaver som operativ
Import av arbeidskraft kan enten skje gjennom arbeidsinnvandring
byggherrefunksjon og prosjektledelse kan kontraheres, noe som
eller gjennom kontrahering av utenlandske entreprenører som
isolert
stiller med egen arbeidskraft.
byggherrefunksjonen. Utenlandske aktører vi har intervjuet
7.5 Kapasitetsproblemer i byggherrefunksjonen
sett
øker
fleksibiliteten
7.6 Innenlandsk mobilitet
ligger i byggherrefunksjonen.
Utbygging
lønnspress, men er også til hinder for gjennomføringen av
investeringene. Dagens organiseringsform baserer seg på at
infrastrukturforvalterne, Statens vegvesen og Jernbaneverket, i de
fleste
prosjektene
utfører
overordnet
eierskap,
operativ
byggherrefunksjon og prosjektledelse.
kapasiteten
i
forteller at de kan tilby en slik kompetanse.
Den kanskje største flaskehalsen i anleggsmarkedet samlet sett
Knapphet på kapasitet hos byggherre kan i seg selv gi både lokalt
og
i
henhold
til
våre
alternativer
medfører
økt
sysselsettingsbehov i enkelte deler av landet. Mobilitet i
arbeidstilbudet vil bidra til å kanalisere arbeidskraften dit behovet
er størst, og dermed dempe pressvirkninger i økonomien. Vår
vurdering av anleggsbransjen er at både norsk og utenlandsk
arbeidskraft er mobil. Erfaring fra for eksempel utbyggingen av
Melkøya i Hammerfest indikerer en slik mobilitet innen det norske
anleggsmarkedet.
Anleggsarbeidet
i
forbindelse
med
store
For å unngå flaskehalser i byggherrefunksjonen, er det trolig
investeringer i landanlegget medførte et behov for å sysselsette
nødvendig å ta i bruk nye måter for å organisere dagens
personer utenfor det lokale arbeidsmarkedet. En viss friksjon er
byggherrefunksjon. En annen organisering kan være å dele opp
likevel
oppgavene som ligger i byggherrefunksjonen, slik at utvalgte
stedspreferanser knyttet til eget bosted.
å
forvente.
Dette
fordi
norsk
arbeidskraft
oppgaver kan kontraheres. Med dette utgangspunktet er det
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
37
har
Til sammenligning må vi forvente at utenlandsk arbeidskraft ikke
har sterke stedspreferanser for hvor i landet de tar oppdrag.
Følgelig vurderer vi deres mobilitet som stor.
Investeringsplanene vi har lagt til grunn i våre alternativer viser at
de største investeringene skal gjennomføres i nærhet av
befolkningstunge områder. Anleggsarbeidet vil derfor foregå
innenfor daglig pendleravstand fra områder hvor det bor mange
mennesker, noe som isolert sett bidrar til å redusere behovet for
mobilitet i arbeidsstyrken.
7.7 Fleksibilitet mellom bygge- og anleggsnæringen
Ved kapasitetsproblemer i anleggsbransjen er det mulig for
bedrifter og ansatte i byggebransjen å omstille seg for å levere
tjenester til samferdselsprosjekter. Vi vurderer en slik omstilling
som mulig, men ikke veldig realistisk i stor skala. For det første
krever anleggsarbeid noe annen kompetanse enn bygningsarbeid.
Kompetansegapet mellom bransjene er imidlertid ikke større enn
at
omstilling
er
mulig
i
løpet
av
kort
periode
med
kompetanseoppbygging. Derimot tror vi det er en større utfordring
at høy aktivitet i bygningsbransjen er sannsynlig, også i kommende
år.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
38
8 Barrierer for utenlandske entreprenører
Tilbud av utenlandske entreprenører sine tjenester vil bidra til å
dempe eventuelle pressvirkninger i økonomien. For å kunne tilby
sine tjenester i det norske anleggsmarkedet opplever utenlandske
entreprenører barrierer. I dette kapitelet har vi identifisert og
beskrevet barrierer.
8.1 Størrelsen på oppdraget
8.2 Norsk språk
Krav til norsk språk er i dag en barriere for utenlandske
entreprenører. Norsk språk er dels et kontraktsmessig krav, men
dels opplever utenlandske entreprenører også en forventing fra
infrastrukturforvalter
sin
side
om
at
møteaktivitet
og
korrespondanse skjer på norsk.
Byggherrene krever normalt i sine kontrakter at en viss andel av
arbeidsstokken på anlegget skal snakke norsk. Slike krav er særlig
Realisering av samferdselsinvesteringer i Norge kan innebære
innført for å ivareta sikkerheten på anlegget. På sikt forventer
enkelte store prosjekter, også målt i en Europeisk målestokk. I
imidlertid byggherrene at kravene vil lempes på, og det skal åpnes
følge utenlandske entreprenører skaper de store prosjektene
for en høyere andel engelsktalende anleggsarbeidere. Byggherrene
interesse hos utenlandske entreprenører. Store prosjekter er
forteller også at arbeider for at engelsk ved behov skal være
derfor i seg selv ingen barriere for utenlandsk deltakelse i det
arbeidsspråk på møter og ved korrespondanse.
norske anleggsmarkedet.
8.3 Teknisk anleggskompetanse spesifikt for Norge
De store utenlandske entreprenørene som viser interesse for det
norske anleggsmarkedet gjennomfører alene enkeltoppdrag opp
mot 3 mrd. kr. Større prosjekter enn dette vil medføre stor risiko
knyttet til et enkelt prosjekt, noe som normalt betyr økt
risikopremie og prispress. For å unngå prispress av denne typen er
joint ventures vanlig i det europeiske anleggsmarkedet.
Oslo Economics
Erfaringer
med
utenlandske
entreprenører
har
vist
at
anleggsarbeid i Norge kan gi tekniske utfordringer som er
spesifikke for Norge. Eksempelvis er det i intervjuer med
utenlandske entreprenører vist til at Bilfinger & Berger i
anleggsarbeidet
med
E18
Grimstad
–
Arendal
opplevde
kostnadsoverskridelser som delvis skyldes uventede geologiske
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
39
utfordringer. Selv hevder imidlertid de samme informantene fra
8.6 Avtakende behov for norsk kompetanse
utenlandske entreprenører at norske samferdselsprosjekter rent
Behov for norsk fagkompetanse er en barriere for utenlandske
teknisk sett er like prosjektene de normalt utfører. Følgelig er
entreprenører. Vår vurdering er at en slik barriere vil avta
deres oppfatning at utfordringene som krever særlig erfaring med
gjennom erfaring med det norske anleggsmarkedet.
norske anlegg er små.
Erfaringen så langt viser at utenlandske selskaper har behov for
8.4 Den norske anleggsprosessen
norsk kompetanse.
Kunnskap om den norske anleggsprosessen er en barriere.
forteller at samarbeid med norske entreprenører er motivert av
Utenlandske entreprenører forteller at kunnskap om norske
nettopp
anleggsprosesser er nødvendig for å vinne oppdrag. En slik
utenlandske entreprenører forteller at de forventer av dette
barriere
behovet for norsk kompetanse vil avta. På sikt ønsker utenlandske
er
dels
knyttet
til
manglende
kompetanse
om
planprosessen, arbeidsmiljølov og kunderelasjon til byggherrene.
mangel
Informanter fra utenlandske entreprenører
på
norsk
kompetanse.
Informantene
fra
entreprenører i størst mulig grad selv å være hovedleverandør, og
eventuelt bruke norske entreprenører som underleverandører.
8.5 Norske underleverandører
Manglende kompetanse om norske underleverandører er en
8.7 Høykonjunktur i Europa
barriere for utenlandske entreprenører. Denne typen kompetanse
Utenlandske entreprenører sitt tjenestetilbud i det norske
knytter seg dels til informasjon om hvilke underleverandører som
anleggsmarkedet har en kapasitetsgrense.
er leveringsdyktige, og dels til hva som er riktig pris i markedet
representere en barriere for deres tilbud.
for
underleverandører.
Kompetanse
om
markedet
for
underleverandører er ifølge utenlandske entreprenører selv enkel
å tilegne seg, men krever erfaring med norske anleggsprosjekter.
Oslo Economics
En slik grense vil
Det er stor usikkerhet til nivået for en slik kapasitetsgrense. Det vi
derimot er ganske sikre på er betydningen av en eventuell
høykonjunktur
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
i
Europa.
En
høykonjunktur
vil
redusere
40
kapasitetsgrensen, særlig må vi forvente at tilbudet av utenlandsk
arbeidskraft til Norge vil bli redusert.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
41
9 Samlet vurdering av pressvirkning
19.000 årsverk. For økonomien samlet sett representerer ikke
slike nivåer en høy vekst i sysselsettingen.
Det er identifisert behov for vesentlig større investeringsomfang i
årene som kommer. Vi har vurdert økte samferdselsinvesteringer i
Mesteparten av sysselsettingsveksten vil imidlertid inntreffe
løpet
av
innenfor anleggsmarkedet. Dagens norske anleggsmarked har ikke
transportetatenes langsiktige planer i ulikt omfang, modellert som
kapasitet til å møte en kraftig økning i samferdselsinvesteringene.
scenarier.
God tilgang på utenlandsk arbeidskraft via norske entreprenører
av
en
20-årsperiode
i
form
av
en
realisering
og ved utenlandske entreprenører er derfor helt nødvendig for å
Vår vurdering er at av et moderne veg- og jernbanenett kun vil gi
moderate
pressvirkninger
i
økonomien.
Investeringene
unngå flaskehalser i anleggsmarkedet.
i
samferdselssektoren er store i nominell verdi. Ser vi på
Når vi vurderer norsk anleggsbransje synes det imidlertid å være
anleggsinvesteringer
barrierer som må reduseres for å sikre at utenlandske aktører kan
i
petroleumssektoren,
er
imidlertid
investeringene i samferdselssektoren relativt små.
benyttes i større omfang og pressvirkninger unngås. Noen av disse
Modellberegning fra SSB viser moderat prispress, selv for
modellering av scenarier med sterkt forserte investeringer.
Modelleringen bygger på konservative forutsetninger om tilgang på
utenlandsk arbeidskraft, noe som i sum
kan overvurdere
pressvirkningene av økte samferdselsinvesteringer.
pressvirkningene
ikke
blir
større.
Med
de
i
dag
håndtert
ved
å
bruke
norske
underleverandører eller gjennom å sysselsette norsk arbeidskraft
hos utenlandske entreprenører. Behovet for norsk arbeidskraft
som del av utenlandske entreprenørers leveranses forventes å
avta over tid ettersom de er bevisste på å lære av norske
utenlandske entreprenører.
høyeste
investeringene blir samlet sysselsettingsbehov omtrent 16.000-
Oslo Economics
blir
samarbeidspartnere. Samtidig legger byggherrene mer til rette for
En kapitalintensiv anleggsnæring er den viktigste forklaringen til
at
barrierene
På byggherresiden er det identifisert store kapasitetsproblemer.
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
42
For å løse slike kapasitetsproblemer må nye organiseringsformer
av dagens byggherrevirksomhet vurderes. Arbeidsoppgaver knyttet
til å forvalte byggherrefunksjonen og prosjektledelse kan leies
inn, uten å beslaglegge kapasiteten hos infrastrukturforvalterne.
Med dette utgangspunktet er det mulig å bruke utenlandsk
arbeidskraft,
også
til
å
løse
kapasitetsproblemer
på
byggherresiden.
Konjunktursituasjonen
i
Europa
innebærer
en
mulig
kostnadseffektiv utbygging i Norge ved bruk av utenlandske
entreprenører. Dette er en særlig mulighet for Norge så lenge det
er lavkonjunktur i Europa. En eventuell høykonjunktur i Europa
kan være en begrensende faktor på hvilken kapasitet utenlandske
entreprenører kan tilby i framtiden.
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
43
Vedlegg
Figur
V-1 Virkninger på pengemarkedsrente av økte
samferdselsinvesteringer i perioden frem mot 2018.
Avvik fra referansealternativet i prosentpoeng.
Konjunktursituasjon med høyt prispress (2,5 prosent
arbeidsledighet)
Figur
1,0
1,0
0,8
0,8
V-2
Virkninger
på
årlig
lønnsvekst
av
økte
samferdselsinvesteringer frem mot i 2018. Avvik fra
referansealternativet
i
prosentpoeng.
Konjunktursituasjon med høyt prispress (2,5 prosent
arbeidsledighet)
0,6
0,6
0,4
0,4
0,2
0,2
0,0
0,0
-0,2
-0,2
-0,4
-0,6
-0,8
-1,0
2012
2013
2014
2015
Referansealt.
Alt. A
Alt. B
Alt. C
Alt. D
2016
2017
2018
Referansealt.
Alt. A
Alt. B
Alt. C
Alt. D
-0,4
-0,6
-0,8
-1,0
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
‘
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
44
Tabell V-1 Virkninger av økte samferdselsinvesteringer i 2018.
Resultater presentert som avvik fra referansebane,
prosentpoeng. Endring i prosentpoeng der annet ikke
fremgår. Konjunktursituasjon med lavt prispress (4,5
prosent arbeidsledighet)
A
B
C
D
BNP FN, pst.
0,17
0,59
0,98
1,85
Lønn, pst.
0,13
0,46
0,77
1,35
0
0
0
-0,02
-0,14
-0,48
-0,8
-1,48
0,06
0,2
0,33
0,55
-0,02
-0,06
-0,10
-0,17
1.900
6.500
10.700
18.100
0
-100
-100
0
1.400
5.100
8.500
13.400
400
1.400
2.400
4.700
KPI, pst.
Nettoeksport som andel
av BNP FN
Pengemarkedsrente
Ledighetsrate
Samlet sysselsetting
Sysselsetting i
industrien, ant.pers.
Sysselsetting i bygg og
anlegg, ant.pers.
Sysselsetting i øvrige
næringer, ant.pers.
Kilde: SSB
Oslo Economics
Pressvirkninger i økonomien av økte samferdselsinvesteringer
45
Besøksadresse:
Dronning Mauds gate 10
0250 Oslo
Postadresse:
1540 Vika, 0117 Oslo
E-post: [email protected]
Telefon: +47 21 99 28 00
Faks: +47 966 30 090
Org. nr.: 993 924 741
www.osloeconomics.no