ADRENALINKICK

Nr 12 DESEMBER 2012
Isbading gir
TENNER
Sykdom henger ofte
sammen med dårlig
tannhelse
EQ SKIN
Vi svarer på ofte stilte spørsmål
JULESNACKS
Vi dypper frukt i sunn mørk sjokolade
Foto Kristin Folsland Olsen
ADRENALINKICK
innhold
Leder
foto Kristin Folsland Olsen
4
SOYA
Ikke all soya er bra soya,
sier naturterapauten.
Kjære
kunde
6
8
HUMØRFYLT
Isbaderne byr på kulde-­
sjokk og latter!
Meditasjon
Stress ned og finn din indre ro.
Desember er for mange forbundet med stress og mas. Min
oppfordring­til deg er å ta deg noen velfortjente pauser og
virkelig­nyte førjulstiden og alt det fine den har å by på.
Samle venner eller familie rundt kjøkkenbordet, sett på litt julemusikk og dypp frukt i mørk sjokolade. Du trenger ikke være kokk
for å få til dette, og barna digger den sunne julesnacksen!
Det er ikke bare i
julestrien det er godt
å stresse ned. I vår
hektiske­ hverdag
har vi alle godt av å
koble av og finne roen,
hele året igjennom.
Meditasjon­sies å
kunne forebygge en rekke stressrelaterte sykdommer. I ­tillegg blir
du visstnok kjappere i hodet av det.
Om du vil ha et avbrekk som virkelig merkes, kan du gjøre som
helårsbaderne. Isbading skal være gunstig for blodomløpet og
gjør deg avslappet – etterpå.
Soyaprodukter har blitt storindustri, men er de bra for oss?
­Naturterapeuten gir deg svar på hva som er OK, og hva du bør
styre unna i soya-jungelen.
Slurver du med tannpussen? Da er det ikke bare tannhelsen
som kan bli svekket. Legen forklarer hvilke
sykdomstilstander du kan unngå dersom du
passer på tennene dine.
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul
og et godt, helsebringende år!
Legen forklarer hvilke
­sykdomstilstander du kan
unngå dersom du passer på
tennene dine.
11
OPPSKRIFT
Dypp røde bær i deilig
mørk sjokolade.
Med vennlig hilsen
ET GRATIS MAGASIN
FOR EQOLOGYS KUNDER
Frank Bjordal
Adm. Dir.
Nr. 12/2012 • 12. årgang
RedaktørAstrid Schaug
Redaksjon Vegar Hellgren
Mari Eriksson
Ingrid C. Pedersen
Marit Ulseth
Astrid Schaug
Grafisk Design
Dinamo Magazine
Oversettelse SE
Mari Eriksson
Oversettelse FI
Jory Nolen
Trykk
Follotrykk AS
Opplag
19 500
Pb 23, Kirkeveien 59 b, N-1322 Høvik
Tlf: (+47) 67 49 22 22
Fax: (+47) 67 10 21 99
[email protected]
eqology.com
Trykket på miljøvennlig papir
2 DESE MB ER 2012
DESE M B ER 2012 3
ernæring
Soya
– venn eller fiende?
Selv om vi i Vesten i dag er vant til å se på soya som både helsekost og noe som er sunt, kan det være fornuftig å se på hva soya
opprinnelig ble brukt til.
S
Naturterapeut
Stein Flaatrud er naturterapeut
og driver klinikken Helhetshelse i
Oslo sammen med kollega Eva
B.E. ­Andersson.
Han har undervist i vitaminog ­mineralterapi på Axelsons,
­Skandinavias ledende
skole innen kroppsterapi. Han
har holdt kurs i ­ernæring,
­mineralanalyser og ­mikrobiologi
og utviklet helsekost­produkter
for ledende, internasjonale
­helsekostselskaper.
4 DESE MB ER 2012
oyabønnene ble først og fremst brukt
som «grønngjødsel». Det vil si at
de ble pløyd ned i jorda for å berike
jordsmonnet med nitrogen. Inntil
man begynte å fermentere (gjære) mat, så
langt tilbake som 2500 år siden, ble soyabøn­
nene betraktet av kineserne som uspiselige.
Både tempeh (fermentert soyaprodukt fra
Indonesia), natto (Japansk rett av fermentert
soya som er ekstremt rik på vitamin K), miso
(fermentert soya) samt soyasaus er alle ek­
sempler på fermentert soya. Ved å fermentere
soya brytes mange av de negative stoffene ned,
noe som gjør at soya går fra å være et problem­
fylt stoff til å bli et helsebringende tilskudd til
kostholdet. På grunn av sitt brede innhold av
aminosyrer har soya gått fra å være billig gjød­
sel til å bli regnet som supermat og helsekost.
I dag jubler soyabønneindustrien i USA
over at de har fått lurt med soya som tilset­
ningsstoff i en lang rekke matvarer. Og da­
gens lavkarbokosthold passer dem som hånd
i hanske! Du kan finne soya som soyamel,
soyaproteinkonsentrat, teksturert vegetabilsk
protein, proteinisolat, lecitin, smaksforster­
kere, naturlig smak, etc. I denne artikkelen
vil jeg ikke komme inn på soyaolje da dette
krever en egen artikkel om oljer og fett.
Soyaprotein er ikke nødvendigvis en per­
fekt proteinkilde da den blant annet inne­
holder lave verdier av aminosyren metionin
som på lengre sikt kan føre til økt risiko for
hjerte/karsykdom, leverproblemer, gikt og
fibromyalgi, utmattelse og depresjon. Man
lurer på om det kan føre til forhøyet nivå av
homocystein (en kjent risikofaktor for hjer­
tesykdom). Dessuten kan industriell bearbei­
ding medføre lavere nivåer av aminosyrene
lysin, treonin og arginin som igjen reduserer
næringskvaliteten. I denne artikkelen vil
jeg ikke berøre genmanipulert soya (GMO),
men de som har sett hva jeg har postet på
facebook vet at jeg mener at dette er direkte
helseskadelig! Problemet er at det blir van­
skeligere og vanskeligere å få tak i soya som
ikke er genmanipulert.
Soya som ikke er fermentert har flere
uheldige effekter i kroppen. Den har et høyt
innhold av noe vi kaller antinærings­stoffer.
For det første inneholder den fytinsyre, som
hindrer opptaket av flere mineraler som
kalsium, jern, sink, magnesium og kobber.
Dernest inneholder den proteasehemmere
og trypsinhemmere. Disse er fordøyelsesen­
zymer, og forstyrrelser av disse kan føre til
dårlig fordøyelse av proteiner og en buk­
spyttkjertel som jobber «overtid». Innholdet
av oksalater (salter av oksalsyre) kan føre
til nyrestein, og lektiner kan føre til at røde
blodceller klumper seg sammen og forstyrrer
immunsystemet. Soya har også høye verdier
av mangan, fluor og aluminium, noe som kan
medføre forstyrrelser både på det fysiske og
mentale plan.
Vi har på vår klinikk også registrert flere
som reagerer med intoleranse mot særlig
genmanipulert soya. Ettersom soya inne­
holder planteøstrogener mener noen forskere
at det kan blokkere dannelsen av skjoldbrusk­
kjertelhormoner. For de av dere som vil dyp­
dykke i temaet soya, anbefaler jeg boka «The
Whole Soy Story» av Dr. Kaayala T. Daniel
og nettsidene til Dr. Mercola samt en mer
omfattende­artikkel «Kritisk blikk på soya»
av Iver Mysterud i magasinet Mat&Helse.
Uenigheten blant «de lærde» er forbløf­
fende stor når det gjelder soyas påvirkning
av hormonsystemet vårt. Hos menn er det
rapportert at soya kan redusere testo­steron
og øke østrogennivået, noe som kan gi
redusert sexlyst. Hos kvinner har soya blitt
brukt for å regulere menstruasjon- e­ ller
overgangsplager, mens andre forskere
mener at det kan virke forstyrrende. Selv
har jeg sett meget gode resultater med å gi
magnesium, vitamin B6, umettede fettsyrer
som Omega 3 og 6, og selvfølgelig balansere
mineralene sink og kobber, for de samme
problemene.
Apropos fett, soya har en kolesterolsen­
kende effekt. Noen forskere mener likevel
at dette også kan være negativt, da virke­
stoffene kan ta over viktige reseptorer som
igjen vil medføre at det viktige kolesterolet
ikke virker som det skal.
Er det så ikke noe positivt å melde?
Selv om det også her er uenighet, vil jeg
nevne innholdet av genistein i soya. Dette
er et flavonoid (antioksidant) av typen
isoflavoner­(også kalt planteøstrogen).
Isoflavoner blokkerer østrogen. Østrogen
Soya som ikke er
­fermentert har flere
skadelige effekter på
­kroppen.
kan knyttes til økt risiko for brystkreft og
andre hormonavhengige krefttyper som
for eksempel prostatakreft. Isoflavonet
genistein finnes ofte sammen med isoflavo­
nene daidzein og glycitein. Genistein kalles
også ofte «kongen» av isoflavonene, og det
finnes over 300 forskingsrapporter hittil.
Det ikke bare hemmer og dreper kreftcel­
ler, men kan til og med gjøre noe så uvanlig
som å få dem til å snu og bli normale
celler igjen. Dette kalles redifferensiering.
Genistein kan også gjøre det forbløffende
kunststykket å hemme tilvekst av nye blod­
kar og derfor hindre næring til svulsten. En
mindre mengde fermentert soya kan gjøre
underverker – vi snakker om bare 40–50
mg. Dette tilsvarer­omtrent det daglige
inntaket i land som Korea og Japan hvor
nivået av bryst, underlivs- og prostatakreft
bare utgjør en brøkdel av det vi finner i
Vest-Europa og USA. Det er mange studier
opp gjennom årene som understøtter dette.
Det finnes et stort kapittel i Dr. Claytons
bok «Health Defence» om cancer og iso­
flavoner, om du er interessert.
Som du skjønner, er jeg altså ikke full­
stendig imot bruk av soya. Men da skal den
være fermentert! Miso, natto og tempeh
kan altså anbefales i normale mengder. Når
det gjelder proteintilskudd, vil jeg heller­
anbefale deg å se på produkter basert
på erter (som også er basisk), hamp og
fermentert ris. Ligg unna tofu og soyamelk
og les innholdsfortegnelsen på «industri­
maten» som mange av oss dessverre altfor
ofte tyr til. Det kan lønne seg!
Copyright:
Naturterapeut Stein Flaatrud 2012
DESE M B ER 2012 5
alternativ behandling
foto thinkstock
Meditasjon
– Kjappere hjerne med indre ro
Mystikk og religiøse mantra? – eller ren psykologi og vestlig livsstil? Det finnes et vel
av ulike former for meditasjon, men de ser ut til å gi den samme effekten.
Tekst Astrid Schaug
Hva er meditasjon?
Meditasjon blir ofte forbundet med østlige
tradisjoner og religioner som buddhisme
og hinduisme, men også i kristendommen­
har meditasjon en lang historie. Selve ordet
kommer av det latinske «meditatio» som
­betyr «å dvele over», «å reflektere», «å
kretse rundt».
Meditasjon er samlebetegnelse for
­systematisk anvendte psykiske og kropps­
lige øvelser, som har til hensikt å øve opp og
senere vedlikeholde evnen til raskt å oppnå
(og holde på) en bestemt sinnstilstand.
Nøyaktig hvilken sinnstilstand det siktes
mot varierer litt mellom de forskjellige
typene meditasjon, men typiske mål er en
eller flere av følgende: avslappning (både
fysisk og psykisk), løsrivelse fra ukontrollert
tankevirksomhet og dermed økt konsen­
trasjonsevne, større innsikt og forståelse av
verden, en tankemessig og/eller følelses­
messig pause fra hverdagen.
Selve øvelsene som brukes for å oppnå
dette, varierer også mellom meditasjons­
typene, men kan blant annet omfatte:
­lydintonasjoner (mantra), sanseøvelser
(som visualisering), fantasireiser, affirma­
sjoner, åndedrettsfokus, konsentrasjon, kon­
templasjon, fri assosiasjon og avspenning.
Meditasjon i Vesten
I de siste tiår har meditasjon fått stor
utbredelse i Vesten. Dels ulike former­
for buddhistisk meditasjon og dels
­meditasjonsteknikker som bygger på yoga,
uten religiøst innhold. I stedet er målet
å oppnå avslapning, trivsel, effektivitet­
osv. Den mest utbredte, religionsfrie
6 DESE MB ER 2012
meditasjons­teknikken i Norden kalles
Acem-meditasjon.
Acem-meditasjon er en norskutviklet
metode for avspenning og personlig vekst.
Metoden er nøytral, ikke-religiøs og ikkemystisk, og den er basert på vestlig psyko­
logi og livsstil.
Teknikken er en såkalt lydbasert
ledighets­teknikk. Det vil si at den
praktiseres­ved å gjenta en metodelyd i
tankene­så uanstrengt som mulig, mens
Øvelse gjør mester
også når det gjelder
avspenning­.
tanker, følelser, stemninger og bilder får
komme og gå som de vil.
Acem-meditasjon praktiseres gjerne
to ganger om dagen, 30 minutter om
morgenen­og 30 minutter på ettermiddagen.
Acem er en norsk ideell organisasjon­,
stiftet i Oslo i 1966, med hovedformål­
å ­undervise i Acem-meditasjon.
Meditasjon kan virke positivt på:
•konsentrasjon
•søvn
•stress
•smerter
•angst
• depressive følelser
•overskudd
•selvinnsikt
• personlig vekst
Organisasjonen­vokser i dag raskere utenfor
Skandinavia­enn innenfor. Acem er i tillegg
til Norge også etablert i Sverige, Danmark,
Nederland, Storbritannia, Tyskland, India
og Taiwan.
Forskning
Forskning viser at meditasjon gir d­ypere
avspenning enn vanlig hvile. Dette har
med bølger å gjøre. Professor Øyvind
Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og
bildediagnostikk­ved NTNU har sammen
med norske og australske kolleger sett på
hjernebølgene hos folk som slapper av. Det
er alltid elektrisk aktivitet i hjernen, både
når du er våken og når du sover. Denne kan
måles med EEG (elektroencefalografi).
Forsøkspersonene hadde lang erfaring
med meditasjon. De ble bedt om å hvile i 20
minutter, på alminnelig måte. De fikk også
beskjed om å meditere i 20 minutter. Under
begge undersøkelsene hadde personene på
seg EEG-hetter som målte hvordan hjerne­
bølgene deres svingte.
Vi har fem vanlige typer hjernebølger:
alfa-, beta-, gamma-, delta- og thetabølger.
Disse svinger med forskjellig hastighet,
avhengig av hvilke aktiviteter som foregår i
hjernen.
Stressnivået er lavere med theta. Under
meditasjon var thetabølgene mest framtre­
dende. Denne bølgetypen skyldes trolig en
avslappet oppmerksomhet som registrerer­
indre impulser. Her ble det målt store
forskjeller mellom meditasjon og vanlig
avspenning.
Forskerne så at personene med lang erfa­
ring med meditasjon fikk mer framtredende
thetabølger. Det kan tyde på at øvelse gjør
mester også når det gjelder avspenning.
Alfabølgene er mer framtredende
under meditasjon enn under vanlig hvile.
De er karakteristiske for en våken hvile­
tilstand. Denne bølgetypen har i mange år
vært brukt som mål på avspenning, både
i og utenfor meditasjon. Bølgene øker når
hjernen ikke er opptatt med målrettede
oppgaver. Det betyr imidlertid ikke at sinnet
er tanketomt.
Undersøkelser tyder på at sinnets normale
hviletilstand er en stille strøm av tanker,
bilder og inntrykk, som ikke stammer fra
sanseinntrykk og målrettet tenkning, men
som kommer spontant «innenfra». Denne
spontane reaksjonen blir man mer opp­
merksom på når man mediterer. Forskerne
mener det er grunn til å tro at den er en
form for mental fordøyelse eller psykolo­
gisk «spenningsbearbeidelse» som knytter
sammen ulike inntrykk og setter dem i
sammenheng.
Når vi sover kommer vanligvis
deltabølgene­. Det ble målt få deltabølger
både ved hvile og under meditasjon. Dette
bekrefter at meditasjon er forskjellig fra
søvn.
De som mediterer over
tid utvikler flere folder og
furer i hjernen, noe som
får den til å behandle
informasjon raskere.
Virkninger
Studier som har undersøkt virkningen
av ulike former for meditasjon, tyder på
at psykologiske problemer, som angst og
depressive følelser, kan bli redusert. Vanlige­
resultater av Acem-teknikken er bedre
søvn, bedre konsentrasjon, mindre smerter
og mer overskudd. På lengre sikt vil daglig
praktisering av teknikken kunne bidra til
større selvinnsikt og personlig vekst, hevdes
det.
Meditasjon mot smerte
Flere studier tyder på at meditasjon til en
viss grad kan lindre smerte. Under medita­
sjon bruker man oppmerksomheten på en
spesiell måte. Når man får en viss trening,
blir man flinkere til å slappe av, og dermed
reduseres ofte opplevelsen av smerte, sier
Ellingsen.
- Foreløpig har vi ingen studier der de
forskjellige meditasjonsformene har vært
sammenlignet, men ut fra erfaringer fra
personer som har lært metoden, har vi
grunn til å tro at virkningen på hjernen er
omtrent den samme, sier Øyvind Ellingsen.
Hjernen endres
Tidligere studier fra UCLA (University of
California, Los Angeles) viser at meditasjon
gjør hjernen tykkere (på en positiv måte)
og styrker kontakten mellom hjerneceller.
Nå foreligger det en ny rapport fra UCLAforskere som peker på enda en fordel; de
som mediterer over tid utvikler flere folder
og furer i hjernen, noe som får den til å
behandle informasjon raskere, ta raskere
beslutninger, forme minner osv. Det viste
seg å være en korrelasjon (sammenheng)
mellom antall år med meditasjon og hvor
mye hjernen hadde endret seg. Artikkelen
er publisert i magasinet Frontiers in Human
Neuroscience.
Kilder:
• forskning.no • wikipedia.org
• snl.no (Sotre norske leksikon)
• medicalnewstoday.com
• stud.acem.no
DESE M B ER 2012 7
aktivitet
Helårsbaderne
Hver tirsdag gjennom hele året trosser en gjeng nordlendinger
vær og vind og hopper i havet.
Tekst OG FOTO Kristin Folsland Olsen
–Kom igjen, folkens. Er dere klare?
Kjartan Eilertsen leder an flokken med
12 badekledte menn og kvinner ned på en
flytebrygge i Eidsfjorden utenfor Sortland.
Gjengen­fra «Rått og Vått Isbadeklubb» er
samlet ved klubblokalene i Vesterålen for å
ta sitt ukentlige havbad. Én etter én klatrer
de ned stigen og legger på svøm ut i det fire
grader «varme» vannet. Etter å ha tatt et par
svømmetak er de fleste kjapt oppe igjen og får
på seg badekåpa, mens en liten gjeng l­ egger
på svøm rundt flytebrygga. Journalisten­ kan
ikke unngå å merke seg at dette kun er kvinner.
– Kvinnfolkan er så oppkava når de
kommer­, så de trenger å kjøle seg ordentlig
ned, humrer Arne Hansen og legger til – Når
jeg hopper uti tenker jeg bare på hvor fort det
er mulig å komme opp igjen!
Oppmøteplikt
Det er uten tvil damene som
er de tøffeste baderne i Rått
og Vått Isbadeklubb!
8 DESE MB ER 2012
Hver eneste uke, gjennom hele året, samles
badefolket ved klubblokalene på Lunde­
brygga for en iskald dukkert. Det er streng
oppmøteplikt.
– En kan være kjempesliten, men det å
ikke orke er ikke et tema. Er det bading, så
er det bading! Å være død eller bortreist er
eneste unnskyldning for ikke å møte, sier Else
­Norheim bestemt.
Og selv om badeklubben opererer 200
km nord for polarsirkelen, er ikke ruskevær
grunn god nok til å stå over. Det bades i ku­
ling, i regn og snøvær, og som i dag – strå­
lende sol.
– Kun én gang i løpet av fem år har vi
vært nødt til å avlyse badinga, sier Kjartan
Eilertsen­. Da var forholdene for røffe. Ellers
er badegjengen enige om at det gjelder «å
koble ut hjernen» og bare hoppe i det.
– Ikke tenk, bare gjør det, oppfordrer Else.
Og selv om hardhausene erkjenner at det
kan kjennes litt tøft noen ganger, kommer
betalingen etterpå.
–En blir på så utrolig godt humør, sier
Inger Grethe Hansen
God helse
Når Eidsbygdingene hopper til sjøs er det
med vissheten om godfølelsen det gir å
komme opp av det iskalde vannet. Blod pum­
pes raskt gjennom blodårene og et rush av
adrenalin farer gjennom kroppen.
Ved å holde hodet over
vannet er det mulig å
være lenger uti.
– Etter badingen blir batteriene fylt opp,
sier Inger Grete.
– Dessuten så holder vi oss friske, skyter
Rita Sivertsen inn. Hun trekker også frem ut­
fordringen som noe positivt. Det å ha kontroll
over egen kropp og gjennomføre noe som kan
forbindes med et ubehag, gir en selvtillits­
boost.
Isende kaldt
Den årlige gjennomsnittstemperaturen i
bade­vannet til helårsbaderne i Eidsfjorden
ligger på ca 5 grader. Om vinteren kan det
være minusgrader i vannet, (saltvann fryser
ikke før ca -4 grader celsius, avhengig av
saltinnholdet) mens varmerekorden er på
14 plussgrader i de sene sommermånedene.
Baderne forteller at de svært sjelden d
­ ukker
under med hodet fordi nedkjølingen av ­hodet
DESE M B ER 2012 9
aktivitet
Hjernetrim
Oppskrift
Tekst Astrid Schaug
TEKST ASTRID SCHAUG foto thinkstock
Quiz
Finn svarene ved å lete i dette
magasinet. Svarene og vinneren
publiseres to nummer etter.
1.I hvilket land ble Acem-meditasjonen
utviklet?
2. Kan man besvime av isbading?
3.Er det mer antioksidanter i mørk sjokolade
enn i blåbær?
4. Hva er en meridian?
5. Hvilket vitamin bidrar til bedre opptak av
kalk?
6. Hvor mange nesesprayer ble det solgt i
Norge i fjor?
7. Kan yoghurt forebygge høyt blodtrykk?
8. Har meditasjon lang historie i
kristendommen­?
Rått og Vått Isbadeklubb har badekåper med egen logo.
Julesnop med antioksidanter
er så ekstrem. Ved å holde hodet over
­vannet er det mulig å være lenger uti.
Temabading
Hver bading har et tema og eget navn.
Dette bestemmes etter spesielle lokale
hendelser, store politiske spørsmål, ut i
fra markeringer­i kalenderen eller annet.
Eksempelvis har det vært «solbading»,
«slåttebading», «hvem tar med kake i dag
bading?» og «after jazz ­swimming.» Etter
badingen registreres ­tittelen på dagens bad,
navnet på de som b
­ adet, temperatur i luft
og vann, samt­generelle ­værforhold.
Sosialt
Den sosiale biten er en viktig faktor for å
opprettholde interessen for badingen. I
klubblokalene serveres alltid kaffe og kake,
og store mengder skrønehistorier etter
hver badeøkt.
– Det er verdens artigste pub her på
­Lundebrygga, utbryter Ulrika Sanden.
– Jeg kommer fra Stockholm, men har aldri
vært på et så artig sted som det her!
10 DESEMB ER 2012
I klubblokalene serveres
kaffe, kake, og store
mengder skrønehistorier
etter hver badeøkt.
Det er ikke bare eksotiske svensker
som har forvillet seg til den lille fjord­
bygda langt nord i Norge. Folk fra Polen,
Australia­, New Zeeland, Brasil, Tanzania,
Finland og Latvia har tatt utfordringen
og blitt med på bading. Noen har bare
vært gjestebadere, mens andre blir faste
­medlemmer.
På en gjennomsnittlig bading møter ca
tre menn og åtte kvinner opp. På årsfesten
derimot dobles gjerne antallet. Da fyres det
opp i badestampen og til middag serveres
det mølje.
Men det er enda lenge til. Den varme
badestampen må hardhausene enn så lenge
bare drømme om. Nå er det kalde bad som
gjelder!
Fakta om isbading
Kroppen nedkjøles ekstremt raskt, og
kroppens forsvar settes i gang. Blodkarene
trekker seg sammen og sjokket utløser en
cocktail av endorfiner og adrenalin i blodet.
Obs! Enkelte kan begynne å hyper­
ventilere når kroppen får det kalde
sjokket. Blodgjennomstrømningen, og
dermed ­oksygentilførselen, til hjernen
kan reduseres­drastisk. Dette kan føre til
besvimelse.
Kilde: www.forskning.no
Utstyr:
•Håndkle
•Evt. badetøy. Det går like bra uten!
•Sokker
•Sko til å bruke til og fra badeplassen.
Rått og Vått badeklubbs tre gode
råd til nye isbadere:
•Ikke tenk, bare gjør det!
• Ha gjerne på ullsokker.
• Bad aldri alene!
Om du tror at vi her har dyppet
sunn frukt i usunn sjokolade må
du tro om igjen. Mørk sjokolade
har nemlig et høyere innhold av
antioksidanter enn fruktene som
dyppes i den.
Visste du dette om mørk
sjokolade?
Engelske forskere har
sammenlignet­innholdet av
antioksidanter­i mørk sjokolade
med frukt og bær. De kom frem
til at det er mer antioksidantar
i mørk sjokolade enn i fruktene
som var med i studien, bl.a.
blåbær og tranebær. Studien er
publisert i det seriøse tidsskriftet
Chemistry Central.
Ingredienser
• 1 plate mørk kokesjokolade,
brekkes i biter
•friske jordbær
•blå druer
•grønne druer
•banan
•ananas, skåret i passe store
biter
9.Er vitamin D3 fettløselig eller vannløselig?
10. Hva skjer med tannhalsene ved kronisk
betennelse i tannkjøttet?
Slik gjør du
•Skyll og del fruktene/bærene
i passe store biter.
•Tapp varmt vann fra springen
og lag vannbad i vasken.
•Sett en skål med sjokoladebitene ned i vannbadet. Unngå
å få vann ned i skålen. Rør til
sjokoladen er helt smeltet.
•Dypp fruktbitene halvveis
ned i den smeltede sjokoladen og legg dem til avkjøling
på bakepapir. La sjokoladen
stivne helt.
•Legg deretter de sjokoladeglaserte fruktbitene på et fat
og la de stå i kjøleskap inntil
servering.
Tips:
•Etter smakstesting på
Eqology-kontoret var det
jordbærene som ble den
klare favoritten. Banan var en
god nummer to.
•All slags frukt kan brukes, men
banan- og eplebiter blir fort
brune i kontakt med luft (de
oksiderer). For å unngå dette
kan du dyppe bitene slik at
de dekkes helt av sjokolade.
Bli med i trekningen av en EQ Life Pack – vår
bestselger! Pakken har en verdi på NOK 599.
Send inn svarene, samt navn og adresse innen
10. januar til [email protected]
Løsning fra nr 10/2012:
1. Ingen 2. Ja 3. 70–80 °C 4. 171 5. Mangel på
lys 6. Bentonite 7. En uke 8. 52 9. Blåbærsyltetøy 10. 96%
Gratulerer til vinneren:
Viola van Schalkwyk fra Vallersund i
Sør-­Trøndelag
DESE M B ER 2012 11
PRODUKTinfo
Tekst Ingrid Campbell Pedersen
EQ SKIN
– ofte stilte spørsmål
Siden lanseringen av EQ SKIN har interessen vært stor
og spørsmålene mange. Her er et knippe av dem.
Hvor lenge varer et kit?
Når det gjelder våre nye EQ SKIN Facial kits
er det store individuelle forskjeller på hvor
lenge et kit varer. Det avhenger av hvor
ofte man bruker produktene, hvor store
doser man tar og hvor mange i familien
som bruker dem.
Peel Off Face Pads inneholder 30 stk
­bomullspads og bruker du produktet
­annenhver dag, vil det vare i ca to måneder. Våre ansiktsoljer inneholder rundt 120
doser og bruker du ett spray to ganger om
dagen vil også dette produktet vare i ca to
måneder.
Våre kunder har til nå rapportert om at
det tar ca 1-2 måneder før alle produktene
i kitet er oppbrukt.
Hvorfor er noen av EQ-produktene
­dyrere enn de gamle Shine-produktene?
Da vi skulle utvikle en ny hudpleieserie for
Eqology ønsket vi produkter som fungerer
bedre med enda mer naturlige råvarer
enn før. De ingrediensene vi bruker i EQ
SKIN-serien har også bedre effekt enn de
som ble brukt i den gamle serien. Derfor
koster enkelte av EQ-produktene litt mer.
•Bedre kvalitet
•Mer aktive ingredienser
•Effektive ingredienser er dyrere ved
innkjøp
•Flere av ingrediensene er også
­økologiske som ofte koster mer
12 DESEMB ER 2012
Hvordan kan jeg vite om jeg tåler
­produktene eller ikke?
Mange tror at de ikke tåler enkelte produkter om de reagerer på dem i ansiktet. Men
den korrekte måten å teste ut dette på, er
på innsiden av håndleddet. Reagerer du
her, reagerer du også i ansiktet. Reagerer
du kun i ansiktet, er det hudtilstanden din
som må forbedres. Om man reagerer kan
det være enkelte aktive ingredienser som
blir for kraftige. Her er det da viktig å bruke
riktig kit for å bygge opp og normalisere
hudtilstanden igjen før du kan gå tilbake
til de produktene du har reagert på. For
mange med sensitiv hud er det riktige kitet
Moisture Defence System.
Jeg får kviser av å bruke oljen min,
­betyr det at jeg ikke bruker riktig olje?
Ja, her er det viktig at du velger riktig olje.
Vi har tre ulike typer ansiktsoljer – tilpasset
ulike hudtyper. Den ene er for normal, tørr
og sensitiv hud. Den andre er til fet og uren
hud, og den tredje til voksen hud. Alle har
forskjellige ingredienser som virker spesielt
for de ulike hudtilstandene. Det er viktig at
man bruker alle steg før påføring av oljen
slik at huden er ren og peelet. Ingrediensene kan være for aktive for noen som ikke
er vant med å bruke oljer og da må man
gå ned på mengden og hyppigheten slik
at huden venner seg til og tilpasser seg de
­aktive essensielle oljene. For å være sikker
kan man bruke alle steg utenom steg 3
(oljen) og dermed utelukke om det er oljen
som blir for aktiv. Ta gjerne Nucleomega
ved siden av som tilskudd.
Hvorfor skal man bruke både ansikts­
oljer og fuktighetskrem?
Våre tre ansiktspakker er tilpasset hud­
typer. Ansiktsoljen og fuktighetskremen er
satt sammen for å virke sammen i huden.
­Ansiktsoljen virker i de dypere lag av overhuden og har som hensikt å pleie et s­ pesifikt
problem. Ansiktskremen virker i de øvre lag
av overhuden og har som hensikt å gi pleie
men også beskyttelse mot f­ukttap og ytre
påvirkninger som kan forstyrre hudtilstanden. Finn ut hva slags hudtype du har, og
velg ansiktspakke ut ifra det. Da vil både
ansiktsoljen og fuktighetskremen ­passe for
deg. Er huden din tørr, eller får den et fett
og blankt preg utover dagen? Eller har du
kanskje fine linjer eller dype rynker?
Kan ansiktsoljene lekke når jeg har de
med på ferie osv?
Flytende væsker kan lekke under trykk,
som bl.a. kan skje ved flyreiser. Dette
gjelder spesielt tyntflytende oljer. For å
være på den sikre siden anbefaler vi å
oppbevare flasken i en tett plastpose
ved all transport­for å unngå uønsket
olje på andre gjenstander. Sjekk også at
korken er godt tilskrudd. Skulle du få olje
på klær osv, a
­ nbefaler vi umiddelbart å
skylle med varmt vann og Zalo (eller a
­ nnet
fettfjernings­middel) for at oljen ikke skal
lage flekker. Vask deretter plagget på
­vanlig måte innen kort tid.
Hvorfor er det ikke Skin Tonic
(anisktsvann)­i den nye EQ SKIN-serien?
Clean Up Face Gel er et så godt renseprodukt som også er vannløselig. Det betyr at
tonic som er ment å perfeksjonere rensen
eller fjerne rester av renseproduktet­ikke
lengre er nødvendig. Hvis du bruker­mye
makeup eller har behov for en skikkelig­
grundig rens anbefaler vi at du renser
huden to ganger med vår Clean Up Face
Gel.
Inneholder EQ SKIN-produktene alkohol?
Nei, våre produkter inneholder ikke alkohol.
Alkohol tørker ut huden og forstyrrer fuktbalansen i huden. Over lenger tids bruk vil
alkohol kunne gi en ubalanse i huden.
Jeg har nøtteallergi – bør jeg da bruke
ansiktsoljene?
Våre ansiktsoljer inneholder ingrediensen
Corylus Avellana (Hazel Nut) Seed Oil, men
det er ikke påvist noen reaksjonssammen-
heng ved utvortes bruk, som ved innvortes
bruk. Allikevel bør nøtteallergikere teste
ut produktet på et lite område av huden
for å forsikre seg om at det ikke oppstår
noen allergisk reaksjon ved normalt bruk.
Test gjerne på innsiden av håndbaken der
huden er tynn. Oljen skal ikke inntas oralt.
­hyppigere smøring.
Smør deg med solkrem hver 2.– 3. time
hvis du er i solen hele tiden, ved moderat til
sterk sol (UV-indeks 3-7). Husk at svært sterk
sol (UV-index over 8) krever en høyere faktor
enn SPF 15. Du kan finne varslet UV-indeks
på værmeldingsnettsteder, som yr.no.
Hvor skal jeg påføre øyekremen?
Påfør øyekremen på øyebenet under øye­
brynet og videre under øyet.
Inneholder Sun Defence Face & Body
SPF 15 kjemiske filtre?
Nei, vår solkrem inneholder kun naturlig,
fysisk filter. Filteret består av et fysisk solfilter
som er trygt og mildt å bruke. Den kan
anbefales til spedbarn (som helst ikke bør
være i solen). Vår solkrem beskytter mot
UVA- og UVB-stråler, samt infrarødt lys.
Vi i EQ har valgt bort
mineraloljer i alle våre
produkter.
Er Sun Defence Face & Body SPF 15
vannfast?
Vår solkrem er vannavstøtende, men ikke
vannfast. Den bør derfor påføres på nytt
etter et bad, svetting eller tørk av huden
med håndkle.
Hvor ofte må jeg smøre meg med
­solkrem for å unngå å bli solbrent?
Det er ikke noe eksakt svar på hvor ofte
man skal smøre seg, da det er flere
­faktorer som påvirker dette, f.eks. hvor sterk
strålingen­er, hvor lenge du skal være ute,
hudfargen din, om du bader eller svetter
osv. Med vår solkrem som har en SPF på 15
anbefaler vi å repetere smøring annenhver time for å være på den sikre siden.
Hvis du har badet eller svettet anbefaler vi
Hvorfor har noen andre merker både
solkrem for kropp og solkrem spesielt for
ansikt?
Solkremer for ansikt har mer pleiende
ingredienser spesielt tilpasset for ansiktets
behov. De har gjerne mer betennelsesdempende, anti-inflammatoriske og
beroligende ingredienser. Derfor blir disse
produktkategoriene­noen ganger delt og
har også ulike prisnivå, da det koster mer
i produksjon med ansiktssolkrem enn for
kropp.
Noen produsenter bruker ofte mineraloljer i mange av solkremene fordi dette
både er billig og lettvint. Mineraloljer kan
føre til kviser og tette porer. Vi i EQ har valgt
bort mineraloljer i alle våre produkter.
DESE M B ER 2012 13
HELSE
Periodontitt
Hva har tennene dine å gjøre
med helsen din?
Tennene har stor betydning for helsen vår. Periodontitt (betennelser
i tannkjøtt, tannben o.l.) fører til at det går bakterier over i blodet og
skaper inflammasjon og sykdom rundt omkring i kroppen.
legen
Carsten Vagn-Hansen er
fra Danmark og har vært
­praktiserende lege i 18 år,
samt lektor og kursleder­
i ­Praktiserende Legers
­Sentraliserte Etterutdannelse­.
Han var president for det
­Internasjonale Selskap for
­Almen Medisin i tidsrommet­
1979-82. I tillegg har han
mottatt en rekke priser, blant
annet The International ­Nature
­Medicine Honorary Price.
Han er forfatter av en rekke
bøker innen helse og sunnhet.
­Radiodoktor i Danmarks Radio,
har han vært, samt TV-doktor
i DR TV.
Nå er han skribent i Eqology
Magazine i tillegg til å være
helsekonsulent, foredragsholder
og «handelsreisende i sunnhet».
Les mer på hans hjemmeside
www.radiodoktoren.dk
14 DESEMB ER 2012
Hjertet, blodårene og nyrene er eksempler på
hvilke organer som kan bli rammet, dersom
du har periodontitt. Kronisk inflammasjon
er bakgrunnen for en lang rekke sykdom­
mer. Blant annet kan man få såkalte auto­
immune sykdommer, som for eksempel gikt.
Det er derfor viktig med god tannhygiene
og regelmessig tannlegebesøk. Hver tann er
forbundet med hver sin meridian (energibane
i kroppen). Ved betente tenner kan det oppstå
sykdom, som for eksempel kreft, i organer og
vev langs meridianen. For øvrig blir gjerne
immunforsvaret generelt dårligere hos
­personer med periodontitt. Sunne tenner er
også en viktig del av utseendet.
Visse grupper er mer utsatt. Røykere har
vesentlig hyppigere periodontitt. – Nok en
god grunn til å stumpe røyken. Diabetikere er
også mer utsatt for å få periodontitt. Har du
diabetes (sukkersyke) i familien kan det være
lurt å bli undersøkt for dette.
Dersom betennelsen i tannkjøttet blir
kronisk, vil det med tiden føre til lange tann­
halser og løse tenner. Tannkjøttet blir slapt
og det oppstår lommer hvor betennelsen kan
«gjemme seg». Dette skjer spesielt hvis man
ikke pusser tennene grundig. Betennelsen
får tannkjøttet til å trekke seg tilbake slik
at mer og mer av tannhalsen blir blottlagt.
Tannkjøttet blir rødt og ømt. Etter hvert vil
tennene falle ut, og man får problemer med
å tygge maten. Dette vil i sin tur gå ut over
fordøyelsen­.
Hold tennene rene, også mellom tennene
og langs tannkjøttet. Ellers vil det danne seg
plakk som fremmer bakterieveksten. Tann­
legen eller -pleieren kan vise deg riktig bruk
av tannbørste og tanntråd. Besøk tann­legen
regelmessig, minst hver sjette måned. Tann­
børsten bør skiftes hyppig. Det kan være lurt
å ha to, slik at de rekker å tørke mellom hver
tannpuss. Helst skal man pusse tennene hver
gang man har spist. Elektriske tannbørster
med vibrerende, roterende hode fjerner plakk
bedre enn vanlige tannbørster. Unngå å bruke
skummende tannpasta. Slike tann­kremer
inneholder nemlig stoffer som irriterer
slimhinnene (f. eks. natrium-lauryl-sulfat). I
stedet kan man bruke urtetannpasta med Q10
(en kraftig antioksidant), uten fluor, som er
spesielt egnet til periodontittbehandling.
En av de beste måtene å bli kvitt sin
­periodontitt på er å pusse tennene med
uparfymert såpe i stedet for vanlig tannpasta.
Det virker sterkt rensende. I følge professor­
Gerard F. Judd kan man på denne måten
dessuten gjenoppbygge tannemaljen. Judd
har skrevet boken «Good Teeth, Birth to
Death». Danske Charlotte er et eksempel
på dette. Hun pusset med såpe og unngikk
dermed en tannkjøttoperasjon der deler
av tannkjøttet skulle skjæres vekk. De løse
tennene hennes hadde grodd fast, tannkjøtt­
lommene hadde forsvunnet og tannkjøttet
var blitt friskt og rosa.
Gommene kan gjerne masseres med
fingrene­, i tillegg til vanlig tannpuss. Det
kan være lurt å få fjernet amalgamplomber
Tør du smile? Sunne tenner er også en
viktig del av utseendet. Dersom betennelsen i
tannkjøttet blir kronisk, vil det med tiden føre
til lange tannhalser og løse tenner. Hold derfor
tennene rene, også mellom tennene og langs
tannkjøttet.
DESE M B ER 2012 15
HELSE
små stoff
Tekst ASTRID Schaug
Røntgensyngulrøtter
øker matlysten
i ­tennene, da kviksølvet i disse kan øke
risikoen for kronisk betennelse og svekket
immunforsvar. Det finnes i dag fullgode og
holdbare erstatninger for amalgamplomber.
Munnskylling flere ganger daglig med
lunkent saltvann trekker giftstoffer ut av
tannkjøttet, reduserer hevelse, lindrer
smerter og dreper skadelige bakterier. Du
kan også skylle munnen med kamille-,
salvie-, eller morgenfruete. Det er for øvrig
tannlegen som er den sakkyndige når det
gjelder periodontitt.
En sunn kost med mye grønnsaker, frukt
og krydder vil styrke motstandskraften
mot betennelsen. Unngå godteri, spesielt
den typen som blir sittende igjen i tennene­.
Et tilskudd av folsyre (vitamin B9), 800
mikrogram daglig, har vist seg å kunne
hjelpe ved periodontitt. En dobbeltblind
undersøkelse (der verken deltagerne eller
de medisinske forskerne vet hvem som får
virkelig medisin og hvem som får narre­
medisin), har vist at munnskylling med
en folsyre­oppløsning styrket gommene
og gjorde dem mer motstandsdyktige mot
sykdom. Betennelsen i gommene ble for­
bedret i løpet av fire uker ved å skylle med
folinsyreoppløsning to ganger daglig.
(J Clin Periodontol. 1984 Oct; 11(9): 619-28).
16 DESEMB ER 2012
Kalk er også viktig for å
forhindre beintap rundt
gommene.
Det er vitenskapelig bevist at også Q10,
i en dose på 30 mg 3 ganger daglig, har
kunnet­forebygge. Vitamin C, minst 750 mg
to ganger daglig, jobber fint sammen med
Q10 og er bra for bindevevets kollagen­
dannelse. Det motvirker ­betennelsen
og hjelper til å få utskilt skadelige
tungmetaller­fra kroppen. Kosttilskudd
med alger kan være en hjelp til utrensning
av tungmetaller som kvikksølv.
Periodontitt kan betraktes som et for­
stadie til skjørbuk, som skyldes mangel
på vitamin C. Menneskekroppen kan ikke
selv produsere vitamin C. Til sammenlig­
ning kan griser danne 10 gram vitamin C
daglig. Virkningen av vitamin C forsterkes
ved inntak av bioflavonoider (fargestoffene­
i frukt og grønt), men vær klar over at
frukt og grønt mister mye av sitt vitamin
­C-innhold etter å ha ligget bare noen få
dager. Man kan få kjøpt vitamin C-tilskudd
med nype og bioflavonoider.
Vitamin A, 2.000 mikrogram daglig, og
vitamin E, 500 milligram daglig, er også
gode for tannkjøttet. Gravide skal likevel
ikke ta mer vitamin A enn det som finnes i
vanlige vitamin-mineral-tabletter.
Kalk er også viktig for å forhindre
­beintap rundt gommene. En kalsium tygge­
tablett tilsatt magnesium og vitamin D3
for bedre opptak og effekt er å anbefale.
Eqologys Coral Calc har nettopp denne
sammensetningen og kan derfor være et
godt alternativ.
Amerikanske forskere har påvist at
mennesker med høyt innhold av vitamin
D3 i blodet er 20 % mindre tilbøyelig til
å ha p
­ eriodontitt i forhold til mennesker
med lavt innhold av vitamin D (NHANES
III [The National Health and Nutrition
­Examination Survey].) Derfor anbefales det
å ta vitamin D3, minst 60-70 mikrogram
daglig, gjerne 100 mikrogram hele året,
med unntak av mai, juni og juli, forutsatt at
man får nok sol på kroppen­. Det n
­ aturlige
vitamin D3 er meget hensiktsmessig for
mange av kroppens funksjoner og vev. Man
skal opp på over 250 mikrogram, før man
har sett skader. Ettersom V
­ itamin D3 er
fettløselig skal det tas sammen med et fett­
holdig måltid for å sikre et godt opptak.
Kilde: Forskning.no
Ikke tukle med julematen
Stipendiat Valérie Lengard
Almli i matforskningsinstituttet
Nofima har studert hvorvidt
forbrukere aksepterer innovasjon i tradisjonsmat.
Almli har undersøkt
holdninger til tradisjonsmat i
seks europeiske land. Forbrukerne skiller mellom hverdags­
tradisjonsmat og tradisjonsmat
til spesielle anledninger. I
gjennomsnitt er forbrukerne
nemlig mer åpne for innovativ
tradisjonsmat til hverdags enn
til festlige anledninger. – Kort
sagt; de mest aksepterte
innovasjonene i tradisjonell
mat er de som tilbyr forbru-
For mye furan fra matvarer
­ arnemat på glass,
b
pulver­baserte barnegrøttyper og frokostblandinger. Det går det
fram av en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet
(VKM), skriver Folkehelseinstituttet på sin
nettside.
Kilde: Forskning.no
Kilde: Forskning.no
Stadig fler
AVHENGIGE av
nesespray
Yoghurtspising
kan lette på trykket
Alle aldersgrupper i den
norske befolkningen,
særlig små barn, får
i seg for mye av det
potensielt kreftfremkallende stoffet furan, ifølge
ny risikovurdering.
Kilden til stoffet er
diverse matvarer som
kaffe, hermetikk og
varmebehandlede,
forseglede glassvarer,
kerne en fordel, som sunnere
fett, økologisk produksjon, mer
praktisk emballasje, samtidig
som det tradisjonelle bildet
eller produktets karakteristiske sensoriske egenskaper
bevares­, avslutter Almli.
Dersom du øker inntaket av
­yoghurt med lite fett, uten å øke
total kalorimengde i løpet av
dagen, kan dette være et bidrag
til å forebygge høyt blodtrykk,
antyder ny forskning.
Dersom minst 2 prosent av de
daglige kaloriene kommer fra
nettopp slik yoghurt, er det
31 prosent mindre sannsynlig
at høyt blodtrykk utvikles, ifølge
resultatene.
Dette vil innebære å spise minst
170 gram yoghurt hver tredje dag,
heter det i en pressemelding fra
American Heart Association.
Kilde: Forskning.no
I fjor ble det solgt til sammen
4,5 millioner pakninger med
nesespray, mens antallet var
3,6 millioner i 2002.
Eksperter advarer nå mot
de avhengighetsskapende
preparatene og det de
beskriver som smertefull
­avvenning.
– Vi visste hva som kom til
å skje hvis det ble fri tilgang
til nesespray i dagligvarebutikker. Resultatet ser vi jo
nå, med stadig flere som
er avhengige, sier lege Tor
Søderstrøm.
Fastlege Morten Lindbæk
hevder avhengigheten
kommer etter bare to uker.
(NTB)
Kilde: Forskning.no
DESE M B ER 2012 17
alle Foto Thinkstock
Skyll munnen. Munnskylling flere ganger daglig med lunkent saltvann trekker giftstoffer ut av tannkjøttet, reduserer hevelse, lindrer smerter og dreper skadelige
­bakterier. Du kan også skylle munnen med kamille-, salvie-, eller morgenfruete.
Barn spiser mer
frukt og grønt om
vitaminbombene­får et
spennende navn. Da
forskere i USA omdøpte
gulrøtter til X-ray Vision
Carrots - røntgensyngulrøtter - spiste hele
66 prosent av skole­
barna som deltok i
­forsøket grønnsaken,
mot 32 prosent da gulrot
ble presentert som
«gulrot».
JULETILBUD
Årets
juletilbud
JULETILBUD 4
449,-*
Spar 171,Varenr 8302
Desember er siste sjanse for å bestille de poppulære juletilbudene.
Velg mellom de tre ansiktspakkene eller de smakfulle teene på neste side.
Det er fullt mulig å bestille flere av hver pakke.
JULETILBUD 1
599,-*
Spar 200,Varenr 36002
JULETILBUD 2
599,-*
Spar 200,Varenr 36003
JULETILBUD 3
649,-*
Spar 200,Varenr 36004
TE-PAKKE
Gi en gave som virkelig varmer! Her får du et
smakfullt spekter av våre bestselgende teer:
Beroligende Rooibos Tea, utrensende Green
Tea, Cranberry Tea mot blærekatarr og Blue­
berry Tea – proppfull av antioksidanter.
MOISTURE DEFENCE SYSTEM
Gir fuktighet til normal, tørr og sensitiv hud.
18 DESEMB ER 2012
OIL CONTROL SYSTEM
Balanserer og normaliserer fet og
overaktiv hud.
AGE MANAGEMENT SYSTEM
Gir nytt liv til en moden eller aldrende
hud. (Fra ca 30 år)
Åpningstider i julen:
Julaften – stengt
1. Juledag: stengt
2. Juledag: stengt
Torsdag 27/12: 0900 – 1500
Fredag 28/12: 0900 – 1500
Mandag 31/12: stengt
Tirsdag 1 /1: stengt
*Gjelder ved kjøp av minimum ett produkt til
ordinær pris (autoordre). Tilbudspakkene kan
bestilles til og med 31. desember. Bestill så
mange du vil.
Leveringsperiode 4
trekkes 20. desember.
For å begrense forsinkelser i forbindelse med
­helligdagene i julen, har vi lagt til rette for å trekke
periode 4 den 20. desember.
Julehislen fra Eqology
Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et
godt nyttår! Måtte det nye året bringe dere mye glede
og god helse!
Hilsen alle oss på Eqologys hovedkontor
i Bærum.
DESE M B ER 2012 19
JANUAR
tilbud
SLIK FÅR DU MULIGHET TIL Å KJØPE TILBUDENE:
Tilbud 1: Handler du minst ett produkt som autoordre kan du bestille tilbud 1.
Tilbud 2: Handler du varer for over kr 500 i din autoordre kan du også bestille tilbud 2.
Kun ett tilbud 1 og ett tilbud 2 per ordre.
nå
50%
nå
30%
Tilbud 1
Tilbud 2
Radix
Joint Relief
• Bidrar til hormonbalanse
•Lindrer overgangsplager og PMS
•Stimulerer sexlysten
•Styrker ledd og muskulatur
•Lindrende ved ømme muskler
• Forebygger nedbryting av brusk
Varenr: 8001
Ordinær pris (autoordre): 159,Nå kun: 111,-
Varenr: 8002
Ordinær pris (autoordre): 269,Nå kun: 134,-
bestill på eqology.COM eller tlf 67 49 22 22
20 DESEMB ER 2012