1. No category

 Asbjørg Skretting Vaaland
Hva slags tilknytning har du til den muntlige fortellingen?
Et av mine første barndomsminner er når jeg sitter på skinnpuffen i farmors
stue. Hun i den brune ørelappstolen foran meg og forteller bibelhistorie. Jeg
holder frynsene på puffen mellom fingrene og tvinner på dem, mens Esau og
Jakob, Josef og brødrene hans, og Moses, blir levende og tilstede gjennom
farmors fortelling. Og profeten Jonas – han hette Jonas med s den gangen – som
ble slukt av kvalen, som gikk til Ninive likevel, og som ble så sint fordi Gud var
barmhjertig – hva slags ord var det? Andre ganger var det fortellinger fra hennes barndom. Som voksen begynte jeg
å undre meg over hvorfor jeg hadde så klare bilder fra den trange dalen der
farmor bodde som lita jente. Og fra hvordan det var i den stua der hun og åtte
søsken vokste opp.
Jeg utdanna meg til lærer, og skjønte etter hvert at den muntlige fortellingen i
klasserommet hadde i seg pedagogiske kvaliteter som overgikk det meste annet
av læringsfremmende ideer og metoder.
Siden har jeg prøvd å fordype meg i dette. Jeg har studert litteraturvitenskap,
nordisk og lesevitenskap, stort sett med fokus på fortelling og diktning i gamle
muntlige kulturer, der skriftspråk har vært sjeldent. Gjennom kurs og studier i
muntlig fortelling har jeg prøvd å finne mitt eget muntlige fortellerspråk og
uttrykk, og de fortellingene jeg har lyst å fortelle.
Nå arbeider jeg ved barneavdelingen på biblioteket, og her blir det en del
fortelling sammen med både skolebarn og førskolebarn. Det er trivelig!
Hva fascinerer deg ved den muntlige fortellingen?
Først og fremst det kontaktskapende elementet. Har jeg lyttet til et menneske
som forteller en historie, så har jeg på en måte fått et bånd til det mennesket. Vi
husker hverandre ut fra de historiene vi har fortalt hverandre, og fortellingene er
der.
Og hvor lett det er å bli tatt inn i en fortelling! Når jeg selv forteller en historie,
opplever jeg det som stjerneøyeblikk når jeg ser i tilhørernes øyne at deres egen
indre film går. En eller annen har kalt samværet om en muntlig fortelling for
”skapende øyeblikksnærvær”. Det synes jeg er et treffende begrep.
Hva opptar deg nå?
Jeg har i det siste arbeidet ganske mye med en fortelling om Peter Christen
Asbjørnsen, i forbindelse med at det er 200 år siden han ble født. Det har vært
en fin anledning til å bli bedre kjent med Eventyrkongen vår og med de
eventyrene han har formidlet til oss, og jeg har fortalt denne fortellingen min for
ganske mange skolebarn etter hvert. Jeg har fått et bedre innblikk i hvilken stor
forteller Asbjørnsen var, og ser at det er mye å lære av eventyrstilen hans. Det
har slått meg hvor forskjellige Asbjørnsen og Moe egentlig var, både i bakgrunn
og lynne. Men likevel arbeidet de altså så godt sammen.
Apropos eventyrstil. Jeg er ganske opptatt av hva slags ord og språk vi bruker
når vi forteller, når vi arbeider fram en fortelling som skal framføres for et
publikum. Den gamle klassiske retorikken, med læren om de forskjellige
stilnivåene, kan godt trekkes mer fram igjen i fortellingssammenheng, synes jeg.
Som fortellere vil vi jo gjerne nå fram med et budskap, og klassisk retorikk –
som jo betyr talekunst – kan tilføre mye språkbevissthet.
Jeg tror også det er viktig å tenke på at det er lytterne som lager sin egen historie,
med sine egne bilder, ut fra de ordene og virkemidlene som fortelleren bruker.
Lytterne kan bare forestille seg det de selv på en eller annen måte har erfaring
med. Dette gjelder både for barn og voksne.
Så er jeg glad i middelalderfortellinger, og har lyst å formidle fra det
mangfoldige legendematerialet vi har fra denne tiden. Det har jeg også gjort i
noen sammenhenger, for barn og voksne. Men det er en stor utfordring å finne
form, sammenheng og kontekst for det i vår tid, synes jeg. Det lever noen sånne
fortellinger i meg for tida.
Men ellers har jeg lyst til å lytte! Jeg har akkurat fått i hendene ei bok som
handler om verbal kreativitet sammen med eldre mennesker, og har så vidt
begynt å tenke på om jeg kan få til et slags fortellende samvær ( det er Jens Peter
Madsen sitt uttrykk, av hans kurs har jeg lært mye) med en gruppe godt voksne.
Anbefalte bok:
Danske Jan Lindhardt har skrevet mye leseverdig, synes jeg. Her tar jeg med to
av hans bøker:
Jan Lindhardt: Retorik og Tale og skrift – to kulturer
Oddgeir Synnes m.fl. : Tonen og glaset , Pedagogisk arbeid med eldre og verbal kreativitet
Anbefalte fortellerarrangement:
Nordisk Fortellerseminar! Går på rundgang mellom de nordiske land, en uke i
slutten av juli hvert år. Herlige mennesker, gode seminarer og fantastiske
fortellinger!
Og Stavanger Fortellerkafe, der fem fortellere her i Stavanger organiserer og gir
oss flotte fortelleropplevelser en fredag kveld i måneden!
.
Asbjørg Skretting Vaaland
Kong Haraldsg. 46 B
4041 Hafrsfjord
Telefon 90833066
E-post: [email protected]