1. No category

JURIST
w
w
NR
w
9
.
–
j
2011
Klart for
riksrett
på Island
Advarer
mot vanskelig
jusspråk
u
r
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Krever bedre
oppfølging
etter 22. juli
Advokatrollen
foran store
endringer
Gjør som Fanny Platou Amble
Yoga på jobben
o
Nye bøker!
Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud, Knut Erik Sæther
Straffeprosessloven, kommentarutgave
4. utgave, bind I og II
Det har gått 10 år siden forrige utgave av Straffeprosessloven. Siden forrige utgave er det foretatt
endringer i 347 paragrafer og det er kommet til 48 nye paragrafer i loven. Det er i tillegg vist til
over 900 nye høyesterettsdommer siden forrige utgave.
I denne fjerde reviderte utgaven av Straffeprosessloven, kommentarutgave, er Knut Erik Sæther kommet til
som medforfatter. Forfatterne foretar en ny og grundig gjennomgang av straffeprosessloven av 1981 med
senere endringer. Kommentarutgaven er et uunnværlig hjelpemiddel for dommere, advokater og jurister
som arbeider med straffeprosess.
Kr 749,- per bind
Viggo Hagstrøm
Marius Stub
Obligasjonsrett, 2. utgave
Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet
Viggo Hagstrøms obligasjonsrett har
siden førsteutgaven i 2003 etablert
seg som det sentrale referanseverk
på obligasjonsrettens område.
Reguleringslovgivningen varetar viktige
kollektive interesser, f.eks. behovet for å
beskytte miljøet, markedene og mattryggheten.
Boken omhandler tilsynsforvaltningens
kontroll med denne lovgivningen gjennom
undersøkelser og beslag.
Utviklingen av internasjonale
kontraktsrettsprinsipper, som har
revitalisert obligasjonsretten som rettslig
disiplin, er viet stor plass. Forfatteren
sammenfatter obligasjonsrettens
overordnede prinsipper, og hans omfattende kunnskaper
og rike praktiske erfaringer gir boken en unik kvalitet.
Kr 999,-
Blant de spørsmål som drøftes, er hvilke
rammer Grunnloven, EMK og EØS-retten
setter for adgangen til å foreta kontroll.
Boken tar også opp spørsmålet om
avgjørelser om å foreta kontroll kan være enkeltvedtak,
og om det gjelder et krav til forsvarlig saksbehandling.
Kr 599,-
Nicolay Skarning
Markus Hoel Lie
Nye arbeidsoppgaver,
omplassering eller oppsigelse
Boken behandler reglene om når kommunen
er bundet av rettshandler (dispositive
utsagn) som går ut over personell
kompetanse. I tillegg behandles reglene
om når kommunen er erstatningsansvarlig
ved slike kompetansebrudd. Fremstillingen
dekker både situasjonen der det disponeres
på formuerettens område og der det
disponeres over offentlig myndighet.
Sykefravær
Sykefravær er en praktisk bok som gir
svar på en rekke spørsmål ved sykefravær.
Problemstillingene illustreres gjennom
praktiske eksempler og det gis en rekke
råd basert på faktiske saker. I tillegg er
det vedlagt eksempler på dokumenter som
kan brukes under sykefraværsoppfølgingen.
Kr 499,-
Kjøp bøkene i bokhandelen eller
• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56
• E-post: [email protected]
• Internett: www.universitetsforlaget.no
Kommunalrettslig representasjon
Kr 599,-
Innhold
5
Leder
6
Geir Haarde
6
12
Siden sist
14
Grete Faremo
16
Departementene etter 22. juli
20
Oslo tinghus bygger om
22
Mentorordning
24
Jusspråk og rettstap
26
Omdømme og PR
32
Richard Susskind
35
Verdiskaping
38
Yoga
42
Advokaters uavhengighet
43
Bistandsadvokatrollen
44
Seminar om arbeidsrett
46
Språk og retorikk
48
Arbeidslivet
50
Magne Skram Hegerberg mener
51
Fagartikkel
52
Fag / Meninger / Debatt
– Georg Fredrik Rieber-Mohn
– Marianne S. Barstad
– Inger Mette Sefland
– Gunnar Sætra
– Atle Melø
59
Stilling ledig
64
Nytt om navn
”
Geir Haarde
Den tidligere islandske stats­
ministeren må stå riksrett
i mars neste år.
16
Oppfølging
24
Jusspråket
32
Spår endringer
38
Yoga
Hovedtillitsvalgt Sylvia Peters
savner bedre oppfølging
etter 22. juli.
Espen Schønfeldt mener dårlig
språk bør bekymre juristene.
Advokatbransjen står foran store
endringer, spår Richard Susskind.
Fanny Platou Amble bruker yoga
som en del av treningen.
Det var en merkelig opplevelse å gå inn i Høyblokka.
Når du kommer inn i vestibylen kommer tårene ved tanken
på at det var her våre kjære kollegaer mistet livet.
Sylvia Peters, på side 17
I høst har 4 prosjektledere
hatt 40 fagutvalgsmøter. De 210 fagutvalgsmedlemmene har jobbet fram 78 kursprogram,
og 296 forelesere har satt av 128 dager
denne våren. 5 kurskoordinatorer sitter og
venter på din påmelding. Vel møtt til ny kurssesong. Du finner vårens kurs på:
www.juskurs.no
Vi ser fram til å se deg!
Juristenes Utdanningssenter, Kr. Augustsgt. 9, 0164 OSLO, telefon 22 03 50 50
Språk og rettssikkerhet
D
et å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter. Det bør bekymre jurister når
uforståelige skjemaer og vanskelig
språk fører til rettstap for mange.
Det er budskapet fra jurist Espen
Schønfeldt i Dysleksi Norge, som
du møter i denne utgaven. Han har
vært opptatt av disse problemstillingene i mange år og vet både
gjennom jobben og ved personlige
erfaringer hvilke hindringer mennesker med lese- og skrivevansker
kan møte.
språket skaper tillit, autoritet og
overbevisning ikke lar seg så lett
manipulere. Graver er enig i at det
er mye ”unødvendig kompleksitet” i
jusspråket og spør hva som gjør
dette språket så motstandsdyktig
mot modernisering og forenkling?
S
chønfeldt tror både presisjonsnivå og forståelighet er mulig å
kombinere. Et skjema kan være
lett forstålig, selv om jussen bak
skjemaet er komplisert. Det handler om bevissthet om målgruppen
og at det må man stille et funksjonskrav til språket.
varet han gir er noe å tenke
over: ”Når folk i offentlige stillinger skal forklare og begrunne
sine avgjørelser skaffer de seg
autoritet gjennom språket. Når det
offentlige språket forblir vanskelig,
så skyldes ikke det bare reaksjonære og gjenstridige språkbrukere.
Det skyldes også at de bruker språket til mer enn å formidle et budskap. Det er viktig at vi erkjenner
det”, sier han. For, som han skriver,
hvis vi tror at språket er en nøytral
formidler av et budskap, er vi forsvarsløse overfor manipulasjon.
S
E
S
pråkets funksjonskrav er også
professor Hans Petter Graver
opptatt av. I en kronikk i Morgenbladet peker dekanen på Det juridiske fakultet ved Universitetet i
Oslo at den som er bevisst hvordan
t tredje språkfunksjon handler
om PR. Og her øker statens
behov stadig. Bare i år får offentlig
sektor 200 nye kommunikasjonsrådgivere og Jens Stoltenberg punger ut med over en milliard kroner
for PR-råd, skriver Finansavisen.
Bare de offentlige ansatte kommunikasjonsrådgiverne koster nesten
en milliard kroner. I tillegg kjøper
staten tjenester fra PR-byråer for
100-200 millioner kroner, ifølge
avisen. ”Det å synes i mediene og
svare på ting i mediene er blitt like
viktig som å få ting gjort”, mener
professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo. Også dette handler
om rettssikkerhet - dersom diskutable omdømmekåringer eller
symbolpolitikk blir det førende vil
det gå utover rettssikkerheten og
demokratiet. Les vår sak om
”omdømmedemokratiet” lenger
bak i bladet.
D
ette er årets siste utgivelse på
papir, men minner om at du
også kan følge oss på nett. Neste
utgivelse er ute i januar. Vi benytter
anledningen til å ønske alle lesere
en god jul og et godt nytt år.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 9. januar 2012.
Redaksjonen avsluttet
29. november 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Etter finanskrisen og bankkollapsene
Islands tidligere
statsminister for
6
Juristkontakt 9 • 2011
”
riksrett
Jeg er ikke i tvil om at jeg blir frikjent
Islands tidligere statsminister i Geir Haarde er den første nordiske regjeringssjef i
moderne tid som blir stilt for
riksrett. I mars står han tiltalt, anklaget etter bankkollapsen i 2008. Haarde selv
kaller rettssaken en farse og
er sikker på at han vinner.
Hvis ikke tar han saken til
Strasbourg. Juristkontakt
har møtt Haarde i Reykjavik.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Ævar Einarsson
Reykjavik, Island
Han mener seg pekt ut som syndebukk for et helt system, den tidligere
statsministeren på Island, Geir H.
Haarde. Han ledet Islands regjering
fra 2006 til 2009 og har tidligere sittet både som utenriksminister og
finansminister. Det var hans regjering
som satt ved roret da de store islandske bankene kollapset under
finanskrisen i 2008, et slag som gruset
all vekst i økonomien i to år og som
sendte Islands gjeld fra nærmest
ingenting til 85 prosent av BNP.
Beslutningen om tiltalen ble tatt i fjor
høst av Islands storting, Alltinget, i en
avstemning med 33 stemmer for og
30 mot.
Riksrettssaken mot Haarde føres i
egen domstol, satt sammen av repre-
sentanter for domstolene og Alltinget.
Den ledes av Islands høyesterettsjustitiarius. Hovedforhandlingene er
berammet til 5. mars neste år.
Haarde har avvist anklagene. I dag
bruker han all sin tid, og så langt en
million norske kroner, på å forberede
sin sak.
– Jeg nekter å la noen sløre til mitt
gode navn og rykte på den måten.
Min far sa til meg som ung at «det
viktigste du har i livet, Geir, er ditt
gode navn og rykte. Ta vare på det».
Det er ord jeg har tatt til meg, selv
om jeg ikke skjønte så godt norsk som
liten gutt, sier han til Juristkontakt.
Faren, Thomas Haarde, var norsk
og Geir Haarde var bare ni år da Thomas Haarde døde. Telefonteknikeren
fra Ryfylke i Rogaland kom til Reykjavik midt på trettitallet for å installere telefonsentraler. Han fikk jobb i
det islandske telefonselskapet Postur
& Simi, giftet seg og fikk sønnen Geir
Hilmar Haarde. Den halvt norske
islendingen vokste opp til å bli en av
Islands mest sentrale politikere; alltingsrepresentant, finansminister,
utenriksminister, statsminister og
leder av Islands tradisjonelt største
parti, høyrepartiet Selvstendighetspartiet.
Spleiser på forsvaret
Haarde tar imot Juristkontakt på et
kontor han låner av advokatbyrået
Opus i Reykjaviks hovedgate. Han er
ikke i tvil om hva han gjør hvis han
felles i riksrettsaken - da anker han til
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
– Men det skjer ikke. Jeg er ikke i
tvil om at jeg blir frikjent. Vi har en
veldig god «case», som det heter på
godt norsk, sier han og ler.
Siden september i fjor har han og
hans advokat, samt to advokatfullmektiger, jobbet iherdig med å forberede forsvaret for Haarde, som ikke
erkjenner straffskyld.
– Bare til nå har forberedelsene
kostet opp mot 20 millioner islandske
kroner (knapt en million norske, red.)
sier Haarde, som forklarer at pengene
har kommet fra mange av hans gamle
venner i politikken.
Spleiselaget har til og med en egen
nettside med det islandske navnet
Málsvörn, som betyr forsvar. Over
4600 islendinger har registrert seg
som støttespillere. Haardes egen
finansminister fra sin regjering er
blant dem.
Men finansministeren står ikke tiltalt, heller ikke næringsministeren
eller utenriksministeren. Men de
kunne gjort det. Alltinget stemte over
forslag om å stille alle for riksretten.
Kun Haarde ble det et knapt flertall
for å ta ut tiltale mot.
– Jeg er glad for at de andre slipper, jeg unner ingen å gå gjennom
dette, sier Haarde.
Å forberede seg på en riksrett
innebærer mye venting og mye forberedelser. Haarde sier det sliter på
familien og privatlivet. Ikke minst har
det satt hans karriere på vent. Mens
Haarde venter på riksrett i Reykjavik
har hans tidligere utenriksministeren
Ingibjorg Solrun Gisladottir gått til en
jobb i UN Women, som landdirektør
Juristkontakt 9 • 2011
7
for Afghanistan, og hans tidligere
finansminister Árni M. Mathiesen har
gått til en jobb som underdirektør i
FNs landbruksorganisasjon FAO.
Kontrasten til Haardes situasjon er
dermed slående.
– Jeg ser på en måte denne perioden som å være i et stuefengsel, smiler han lakonisk, og legger til
– Men det er jo tross alt hyggelig å
være i stuefengsel hos min kone.
Verre er det nok om han må sitte i
ekte fengsel. Det er nemlig den har
risikerer hvis han dømmes. Det eller
bøter.
Kasserollerevolusjonen
Haarde gikk av som statsminister og
partileder i januar 2009, da han fikk
konstatert kreft i spiserøret etter en
rutinesjekk.
– Først kom det en økonomisk
krise, så kom en politisk - og på toppen av dette fikk jeg en personlig
krise, oppsummerer han.
Samme dag som han gikk av, dro
han til Amsterdam for operasjoner.
Utpå høsten var han frisk igjen.
– Jeg har vært utrolig heldig, sier
han.
Ukene før hans avgang var dramatiske. Protestene mot regjeringen,
bankene og Alltinget er siden blitt
kalt Islands «kasserollerevolusjon».
Sinte islendinger slo på kasseroller
utenfor Alltinget og statsministerens
kontor og brant bilder av både Geir
Haarde og hans partikollega, og landets sentralbanksjef, juristen David
Oddsson. De dagene måtte Geir
Haarde ha politieskorte for å komme
seg ut av huset, og fikk bilen pepret
med egg.
I dag sier Haarde at han ikke opplever ubehageligheter i hverdagen.
Han mener selv at det ikke var folk
flest som spontant kom med kasseroller i januar 2009, men at det var de
venstregrønne, SVs søsterparti på
Island, som stod bak demonstrasjonene.
– Folk stopper meg og ønsker meg
lykke til med saken, sier han.
– Hvordan oppleves en riksrettssak?
– Saken har beveget seg i ulike
faser men veldig langsomt. Først ventetiden til avstemningen i Alltinget,
deretter alle mulige formelle avgjørelser i retten og nå etterforskningen
frem mot hovedforhandlingene og
diskusjonen om forsvaret, sier han.
Neste april tror han det er over. Så
langt har han opplevd én viktig seier,
da den særskilte statsadvokaten som
er oppnevnt for saken måtte droppe
to av tiltalens opprinnelig seks punkter.
– Det var de punktene som var så
generelle at retten ikke så det var
mulig å ta stilling til dem overhodet,
ifølge Haarde.
”
8
Juristkontakt 9 • 2011
Finanskrisen var et
internasjonalt fenomen,
men vårt banksystem var
mer sårbart en i andre land
Boom og kollaps
Andre seiere har aktor vunnet.
Haarde og hans advokat forsøkte
blant annet å få den særlige statsadvokaten, Sigríður J. Friðjónsdóttir,
erklært inhabil fordi hun konsulterte
Alltinget under forberedelsene til
avstemningen om riksrett skulle settes. Det ble avvist av retten. Avvist ble
også Haardes forslag til at nye riksrettdommere skulle settes inn når de
politiske dommernes periode utgikk i
år. Riksrettsdommerne velges av Alltinget hvert femte år, og Haarde har
ironisk nok selv sittet i valgkomiteen
til et tidligere dommervalg, men ikke
i det som nå skal dømme ham.
De fire punktene som gjenstår, er
anklager som i all hovedsak går ut på
at Haarde og hans regjering ikke
gjorde nok for å stanse bankekspansjonen som ledet frem til kollapsen
eller for å ikke ha gjort nok for å
begrense skadene. Island pådro seg en
gjeld til utlandet som tilsvarte 85 prosent av landets BNP under krisen.
Landets BNP falt i 2009 med 7, 5
prosent og med 3 prosent i 2010.
Kollapsen stod i sterk kontrast til
boomårene i forveien, der verdien av
Reykjavik-børsen ble nidoblet fra
2003 til 2008. Mye av verdiøkningen
skyldtes en voldsom vekst i banksektoren. Den viste seg i ettertid i stor
grad å være basert på et system av
«salg og gjensalg» av virksomheter,
noe som skapte en verdiboble.
Haarde mener det er urimelig å legge
byrden for hele boblen på hans skuldre alene.
– Finanskrisen var et internasjonalt
fenomen, men vårt banksystem var
mer sårbart en i andre land fordi det
var blitt for stort. I etterpåklokskapens lys kan vi se at det var veldig farlig, spesielt kombinert med høye renter som tiltrakk spekulativ kapital,
sier han.
Island hadde under boomårene
innskuddsrenter oppe i 15 - 17 prosent. Det tiltrakk mye utenlandsk
kapital til islandske banker, ikke minst
etter at to av bankene ble privatisert
etter 2000. Kaupthing, Landsbankinn
og Glitnir var de største. Alle tre veltet i 2008.
Ratingbyråene
Haarde mener forspillet til finanskrisen ikke bare ligger i boomen, men i
en lengre utvikling med gradvis
åpning av økonomien etter at Island
ble med i EØS i 1994, og dermed i
EUs indre marked med fri bevegelse
av kapital. Han minner om at Island
før dette var en lukket økonomi, og
sier at få som vokser opp i dag kan
forstå hvor regulert Island var før
1980-tallet. Privatisering og åpning ga
altså vekst, men kanskje var hastigheten for høy eller for ukontrollert.
– Regjeringen og myndighetene
skal ikke gå skyldfrie. Vi burde ikke
tillatt bankene å vokse så mye. Vi
burde hatt et mer kritisk Finanstilsyn.
Men dette så man ikke på forhånd.
Det vi hadde på bordet var reviderte
Riksretten på Island
• Riksretten består av 15 dommere. 8 av dem er valgt fra Alltinget etter partienes styrkeforhold. De 7 andre er høyesteretts
fem dommere med lengst ansiennitet, lederen for Reykjavik
lagmannsrett og en representant
fra juridisk fakultet ved Islands
Universitet. Sekretær for riksretten er høyesteretts direktør.
• Alltingsdommerne velges for
seks år av gangen, de nåværende
ble valgt i 2005. Haarde har selv
vært med å lede flere slike dommervalg i tidligere perioder.
oppgjør fra bankene som viste store
gevinster, både i 2007 og i første halvdel av 2008. Det hadde store internasjonale revisorfirmaer bekreftet, sier
Haarde.
Han mener de store ratingbyråene
må ta sin del av ansvaret for problemene Island havnet i, og som Europa
nå har havnet i.
– Da mener jeg Standard & Poors,
Fitch og Moodys. De ga islandske
banker delvis trippel-A i en periode,
samme rating som den tyske stat. Det
ga dem adgang til nesten ubegrenset
kapital, ikke minst i USA, sier han.
Det var strukturen. I tillegg kom
bankenes handlinger innenfor denne
settingen.
– Bankene var uansvarlige og opptrådte kanskje også på grensen av det
som var lovlig. Det granskes av en
spesiell etterforskningsenhet nå, sier
Haarde.
– Kollapsen i banksystemet var
hovedsaklig forårsaket av det som
skjedde i bankene selv. De var blitt
for store, blant annet på grunn av friheten de fikk, men også på grunn av
situasjonen på det internasjonale pengemarkedet, sier Haarde.
veksten i bankene før krisen. Bankene
ga penger til statskassen og jobb til
mange, lønningene var høye og veksten var høy. Ingen klaget – den gang.
– At vi ikke tok tak i dette tidlig
nok kan selvfølgelig kritiseres, men at
den jobben vi som statsråder gjorde
skulle være kriminell, det aksepterer
jeg ikke. Jeg aldri brutt noen lover
eller overskredet lovhjemler, sier han.
I oktober vant han og advokaten
kampen om en viktig sak i forhold til
sistnevnte poeng, da Høyesterett
avgjorde at kriseloven som Haardes
regjering innførte samme dag som
bankene kollapset var konstitusjonell.
Haarde er tidligere sitert i media
på at han mener grepene hans regjering tok reddet Island fra en enda
verre krise og sørget for at Island
makroøkonomisk er på vei til overskudd.
– Det er i kontrast til Irland og land
i Sør-Europa, som i samme finanskrise
valgte å redde bankene med offentlige
midler, sier han, og mener det islandske svaret på krisen var korrekt, mens
Sør-Europas svar ikke var det.
Mens andre regjeringer i Europa
og USA vedtok «bailouts» for store
banker, sa Island stopp, og lot bankene gå konkurs, nasjonaliserte dem
Kunnskap og inspirasjon
I salg nå!
Forvaltningsloven
i kommunene
– Veiledning og kommentarer
Bestilling:
[email protected]
Telefon 24 13 28 50
www.kommuneforlaget.no
Hastelover
Haarde sier at verken regjeringspartiene eller opposisjonen snakket om
Juristkontakt 9 • 2011
9
”
Vi hadde reviderte
oppgjør fra bankene som
viste store gevinster.
Det hadde store
internasjonale revisor­
firmaer bekreftet
og opprettet konkursbo til å ta seg av
det som var igjen.
– Vi innførte hastelover allerede 6.
oktober 2008, som omorganiserte
prioriteringsrekkefølgen i bankenes
konkursboer, slik at innskuddseiere
kom først og kreditorer kom etter
dem. Vi sa hit og ikke lenger, og valgte
å ikke redde bankene med skattebetalernes penger, sier Haarde.
– Det skjedde ikke uten protester,
sier Haarde som forteller at blant
annet EU-kommisjonens formann
ringte ham for å snakke om «nødvendigheten av å passe på kreditorenes
interesse oppi dette». Storbritannia tok
i bruk antiterrorlovgivning for å fryse
midlene til islandske banker i London.
I ettertid har det vist seg at bankenes konkursbo inneholdt nok penger
til å betale mye av gjelden til utenlandske innskuddsytere, men det visste man ikke da Island lot bankene gå
konkurs.
Ikke alt kollapset
I dag innrømmer Haarde at det gikk
virkelig ille, langt verre enn han først
trodde det kunne gå, men også bedre
enn man fryktet på det aller verste.
– Mirakelet var at vi fikk banksystemet til å fungere. Staten overtok
bankene, som ble formet som nye
enheter. Folk kunne hente penger i
minibanker som før, bruke kreditkort,
heve sin lønn og betalingssystemet
fortsatte å virke. Denne delen av
bankdriften kollapset aldri. Ellers ville
folk ikke ha kunnet handle mat og vi
hadde sett matopptøyer i Island, sier
Haarde.
10
Juristkontakt 9 • 2011
– Det som skjer i Europa i dag,
viser at det var riktig det vi gjorde. Vi
sørget for at de som tapte på dette var
de som i egen uansvarlighet hadde
lånt islandske banker alt for mye penger.
– Noen av anklagene er bare latterlige. En av dem går ut på at tema
finanskrise ikke var nok diskutert i
formeller regjeringsmøter. Alle som
kjenner vårt system i praksis vet at
viktige diskusjoner som oftest finner
sted i mindre formelle fora selv om
formelle beslutninger tas i regjeringen. Hvordan kan en statsminister
fengsles for den måten han legger opp
dagsorden på sine regjeringsmøter,
spør han.
– Hadde du forestilt deg at du selv
skulle bli tiltalt av den riksretten?
– Aldri, svarer han, og blir stille.
Det går innpå ham at folk han har
kjent gjennom et langt liv som politi-
ker har stemt for at han skal i fengsel
og betale millioner i sakskostnader.
– Jeg var medlem av Alltinget i 22
år og i regjering i 11 år. Jeg har jobbet
sammen med flere av dem som
stemte for riksretten. Én har jeg sittet
i regjering med, andre i Nordisk Råd,
i utenrikskomiteen osv. Selv hadde
jeg ikke villet gjøre noe slik mot mine
politiske motstandere. Politiske
uenigheter skal man gjøre opp i frie
valg, ikke i rettssalen, sier Haarde,
Derfor ser han helst at riksretten
avskaffes som institusjon etter at hans
sak er ferdig.
– Jeg kommer nok i historiebøkene som den første og den eneste
som kom i riksrett. Systemet må
revideres, det er foreldet. Det går tilbake til 1800-tallet, til et politisk system uten parlamentarisme. Islands
riksrettsordning har ikke noen plass i
et moderne rettsystem. Hvis politi-
kere har brutt loven, bør de bli stilt
for tingretten, som alle andre, sier
han.
Strasbourg
”
siden av seg når man har viktige
offentlige oppgaver å løse. Det er veldig lett å gjøre feil hvis man ikke har
god juridisk rådgivning.
– Hvilke råd får du?
– Jeg vil ikke si noe om argumentasjonen vår nå, men jeg tror vi vil ha
han valgte Arnason blant annet fordi
en veldig god sak. Mitt team etterhan hadde skrevet gode artikler om
forsker selv også.
riksrettssystemet og kjente dette.
– Hva vil du gjør fremover?
Hovedforhandlingene begynner 5.
– Først skal jeg få denne saken ut
mars og det er satt av fire uker til saken.
av verden. Islandsk politikk går jeg
– Omtrent 35 vitner kalles inn fra
neppe tilbake til. Men jeg sluttet i
saksøkers side, i tillegg til de jeg kanpolitikken fordi jeg ble syk, ikke fordi
skje kaller inn. Det blir bankkollapjeg ble lei. Hadde det ikke vært for det,
sens «who is who» som er der som
og jeg likevel måttet gå av som statsvitner, sier Haarde.
minister, hadde jeg blitt sittende i partilbake. Og nå
ser meg aldri
– Nei, jeg
ger
På alle andre sider enn vitnebok- fort lamentet
og lede
opposisjonen.
ordrinMen
ngde med utf
nedover med
jeg fått en me
har
g. Jeg tok
retter gikk det
og
De
r
k me
mt om en gan
b gik
er
drø
job
et
de
ns
hår
sso
had
grå
ri
ann
sen ma
ognsjett
juryen
blir
det
jurister.
nå
ønsker
jeg
ikke
retur
til
politikken
lett
jeg ald
var faglig
Kaupthing. Jóh
knapper. Det
å sluke
er
hing fordi jeg
kke branner enn
brilleglassene
jobben i Kaupt
en advokat kan
og blikket bak
mer ut på å slu
vlangt har
de gjort alt
hadmye
–halJeg
veldig
respekt
for
jus
på
Island.
Livet
har
annet
å by på.
e lange finidater.
er sinstor
tløs. Jeg
and
ras
fold
n
psk
sso
kjø
n så kom
ann
opp
Me
ing
.
Jóh
ser
skarpt.
Trodde jeg
forteller
med omorgani
gjøre i Island.
han.
foran seg når han
– Jeg arbeidet
,
sier
det for
,
set
lap
sen
på bor
kol
lap
kol
somgrefag
og
gode
jurister.
Jeg
visste
Jeg
er
bare
60
år,
frisk
og
full
av
energi.
tyr.
ven
, helt til den
finanskrisen og
rste forretningse
retningsjus,
internt i banken
om sitt livs stø
spesialist i for
Jóhannsson er
undervier
og
ett
ess
forteller han.
g
ros
hin
fra min offentlige
erfaring
at
man
Jeg
kan
tenke
meg
noe
nytt
nå.
straffep
ynte i Kaupt
konkursrett og
jøp
ersitetet
Jóhannsson beg
kjavik
Historisk oppk
ess på Statsuniv
embetet i Rey
upthing arbeii Kaen
ser i straffepros
hos statsadvokat
på jobb
Reykjavik
to årved
helstFraalltid
skal
ha
god
første dag
g advokat i et
oppjurist
retningsjus på
ndi
for
ste
rste
og
stø
selv
nd
nds
som
Isla
Isla
Det blir bank­kollapsens «who is who»
som er der som vitner
– Rettsaken er både latterlig og skammelig. Latterlig fordi ingen av tiltalepunktene har noe grunnlag i virkeligheten. Skammelig fordi det ikke lar
seg gjøre å henge en person alene slik
tiltalepunktene er uttrykt, sier han.
– Noen av de som stemte for tiltalen i Alltinget sier at det er mer det
politiske systemet som er på tiltalebenken. Problemet med det er jo bare
at et politisk system ikke kan tilbringe
to år i fengsel, slik det kreves at jeg
skal gjøre.
Han mener også han får støtte hos
jurister.
– Juridisk sett er dette nesten en
vits og jeg vet mange jurister har den
oppfatningen. De fleste av dem som
på
n med
og tretten år
.
det Jóhannsso
av den nederrå i Reykjavik
universitet.
kunne få
stemte for, gjorde det av politiske
g: Oppkjøpet
lite advokatby
ri trodd at jeg
av 3
kjøp noen gan
tok jobben i
– Jeg hadde ald
C – til en verdi
grer du på at du
NIB
An
på én gang,
–
ken
ban
e
landsk
spesialiseringene
s måneders
alle
sek
for
er
k
ett
bru
grunner. Jeg tillater meg å kalle det en
n
o. Me
banken?
milliarder eur
begge parter i
sier han.
alen avlyst av
arbeid ble avt
politisk farse, sier Haarde.
8.
200
uar
jan
Han sier han kommer til å ta
saken sin til Menneskerettighetsdomhannsson.
stolene i Strasbourg hvis han blir
nnes Rúnar Jó
forteller Jóha
t,
de
ho
på
id
ristenes arbe
dømt. Da vil han nyte godt av at han
Krisen snur ju
selv var med innføre menneskerettigRúnar
sier Jóhannes
t ny verden nå,
– Det er en hel
hetskonvensjonens hovedinnhold i
idom
er
ma
Jóhannsson.
tfir
tre store advoka
tre
Tidligere har
BBA Legal. De
Islands grunnlov i 1994-95.
Logos, LEX og
nd:
de
d
Isla
me
på
–
t
ner
ningsjus
vet med forret
.
har stort sett dre
nd som kunder
– Har du studert tidligere riksbankene på Isla
og
ene
i
kap
r
store sels
kurs elle
ntene deres kon
toka
adv
– Men nå er klie
til
t
rettsdommer for å lære av dem?
ebrøde
skeligheter. Lev
profinansielle van
oppkjøp, ingen
et vekk. Ingen
– Nei. Den eneste vi har sett på er
firmaene er rev
ing.
spekter, ingent
e unge advovil føre til at fler
riksrettsaken mot den danske justisettelHan tror krisen
e stoler på ans
seg selv og ikk
for
r
rte
sta
er
kat
.
ministeren Erik Ninn Hansen på nitvet
ser i næringsli
å få oppdrag for
det vanskelig
te på seg,
– Tidligere var
var lite som rør
titallet. Da var det spørsmål
om
at
e deres
tfirmaer. Det
ten
de
oka
en
adv
kli
nye
er
Nå
ttjenester av dem
oka
adv
pte
kjø
og de fleste
god advokat. Du
justisministeren hadde
brutt en
i finansielle
på jakt etter en
alle
er
et vis,
Nå
.
på
konkurs eller
kjente
på krisen
okatene tjener
heter
kan vel si at adv
bestemt artikkel i den danske
vanskeligutlenn.
sso
sier Jóhann
dingsloven og gjort det forsettlig på
økonoTjener jevnt
2008, var det
n, fra 2004 til
votvers av faglige råd. Det er ganske
Under boome
tjente mest. Ad
og selgerne som
annsJóh
før.
mene, lederne
enn
e litt mer
bar
tt
sni
i
te
langt fra de vage tiltalene jeg blir
katene tjen
omtrent den sam
i Kaupthing var
tpartner.
son sier lønnen
han var advoka
da
de
had
utsatt for, sier han.
me som den han
me nå – som
omtrent det sam
Og han tjener
– Tror du det er mye advokatprekonkursbestyrer.
jobb, gikk de
e fortsatt har
tår
da
tember og nyt
Mens advokaten
arbeidsløshet
krakket i sep
stisje i å få føre den eneste
riksrettslu– Mellom
e rett til masse
ink
e
ken
ikk
kyr
ger
ban
re
r. Hel
and
de jeg to fridage
flesDe
t kom.
hadde møter
nd.
kke
og
kra
Isla
dag
på
saken som har vært? had
lør
arbeidsløse
dert. Vi jobbet
og noen
man
– I dag er 20 000
sene kvelder
ringene. Men
søndag. Det var
sjen og banknæ
Rúnar
ran
ues
geb
akk
ann
nd
byg
Jóh
t
Isla
fra
– Ja, det vil jeg tro. Dette
er
en
rettste
midnat
n jobb på
ganger helt til
støren advokat ute
finner neppe
estyrer i Islands
annsson er bob
sson.
ann
Jóh
sier
sak som ikke bare havnerJóh
i historiebørat nå,
s.
ste bankkollap
kene, men også i jusbøkene, sier han.
Advokat Andri Arnason representeJuristkontakt
rapporterte fra Island i 2009. Da hadde islandske
18
rer Haarde i riksretten, og Haarde sier
konkursadvokater gode tider.
Jur istk ont akt
t
kvinner.
– Vi jobber
arverett, arbeid
trygderett, sier
Bankkrisen
pulten og end
– I de siste
bare vært en m
Men etter ban
økt enormt. B
enn bare de a
maer må kut
det på er å s
lønninger, si
Fagforeni
Borgarlögm
foreningen
gjennom d
medlemm
behandlet
– I diss
oppsigels
islandsk l
med arbe
inn saker
permisjo
eller noe
teller hu
– Er
spesielt
–N
alle arb
den so
har set
4 • 200 9
Juristkontakt 9 • 2011
llap
Etter bankko
liv
antall arbeids
is
enormt for jur
.
der med dette
b
mer flere enn
H
bankene, sier
Rúriksdóttir.
riks
Hulda Rós Rú
ll
maður – i et me
l
gar
katfirma, Bor
h
hun
at
rt
gjo
har
t
helger i hele vin
fir
av
Hun er en
garlögmenn job
d en god juris
alle på Islan
– Nå trenger
Ekspl
11
Jusstudenter på vei til EM for universitetslag
Jentenes førstelag i Dragefjellet
Futsal vant Bergen Challenge,
og har dermed kvalifisert seg til
EM for universitetslag i Spania
til sommeren.
Futsal er en innendørs variant av fotball.
Jusstudent Lene Fjellstad Johnsen er
nestleder i futsalklubben og student på
det juridiske fakultet ved Universitet i
Bergen.
– Da fakultet ligger på Dragefjellet i
Bergen har vi valgt å kalle klubben vår
Dragefjellet Futsal, forklarer hun.
I april 2010 startet en gjeng gutter på
fakultet en futsalklubb som en undergruppe av Juristforeningen i Bergen.
– Anerkjenner ikke det juridiske grunnlaget
Den russiske juristen
Sergej Sennikov, som
representerer flere
russiske rederier, sier i
et intervju med Morgenbladet i november
at Russland ikke anerkjenner det juridiske
grunnlaget for Norges
jurisdiksjon i fiskevernsonen rundt Svalbard. – Russland kan
ikke akseptere at Norges jurisdiksjon er
etablert med hjemmel i nasjonalregelverket og ikke i Svalbardtraktaten, sier juris-
ten, som ga intervjuet i forbindelse med
anholdelsen av den russiske tråleren ”Sapphire II”. Han sier også at der er en opposisjon i Russland mot den avtalen Norge
og Russland har inngått i nordområdene,
men at de ”er veldig langt fra å være flertall”. Han avviser at EU og Russland har
inngått en uformell allianse i synet på
nordområdene, men poengterer overfor
Morgenbladet at ”EU-landene som fisker
i Barentshavet og Norskehavet har et
standpunkt angående Svalbardsonen som
er mye nærmere det russiske enn det norske”. Norge opprettet en fiskerivernsone
rundt Svalbard i 1977.
De lønnsledende advokatene
De ti best betalte forretningsadvokatene i
Norge hadde en skattbar innekt i 2010 på
over 18 millioner. Åtte av dem jobber i
BA-HR og alle er menn. BA-HR-advokat
Rolf Johan Ringdal er ifølge en sammenlikning i Dagens Næringsliv Norges best
betalte advokat, ut fra ligningen. Han
skattet i fjor av en inntekt på 23, 7 millioner. Etter Ringdal følger Rune Svoren,
Svein Gerhard Simonnær, Helge Olav
Bugge, Stig Bech, Bjørn Reed, Sam Harris
og Gunnar Sørlie, alle fra BA-HR og alle
med inntekt på mellom 18 og 22 millioner. Morten Steensrup fra Steensrup Stordrange og Erling Ueland fra Schjødt er de
eneste på topp ti som er fra andre firmaer.
Det viser tallene etter at DN har under-
12
Juristkontakt 9 • 2011
søkt inntektene til 501 partnere i Arntzen
de Besche, Bahr, DLA Piper, Grette,
Hjorth, Havind, Schjødt, Selmer, Steensrup Stordrange Thommesen, Wiersholm
og Wikborg Rein. Avisen presiserer at det
må tas høyde for at Skatteetaten beregner
utbytte (overskudd av eierandeler for
partnere) som inntekt, og at ligningstallet
derfor er nesten dobbelt så høyt som den
faktiske inntekt. Bare én av ti partnere i
toppfirmaene er kvinner. – 60 prosent av
jusstudentene er i dag kvinner. Det er viktig å ha et forretningsgrunnlag som ikke
utelukker dem, sier partner i Hjort, Else
Bugge Fougner, til DN. Firmaet har en
kvinneandel på tretti prosent.
– Tilbudet ble straks populært og jeg
og et par andre jenter hang oss på guttene.
I løpet av 2010 hadde vi rekruttert nok
jenter til å danne vårt eget damelag, forteller hun.
I oktober i år stilte klubben med et
herrelag og to damelag i Bergen Challenge. Herrelaget ble slått ut i kvartfinalen,
mens førstelaget til jentene vant og andrelaget kom på tredjeplass.
– Som vinner av Bergen Challenge
kvalifiserte vi oss til EM for universitetslag
i Spania sommeren 2012.
Og nå er sponsorjakten i gang for den
unge klubben.
– Vi har kjøpt nye drakter og der er
det masse plass til å trykke på logo. Draktene skal brukes både i seriespillet og i EM
i Spania, reklamerer hun.
Avvikler
siviltjenesten
Regjeringen foreslår å avvikle den sivile
verneplikten. Det betyr at mannskap som
fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner ikke lenger skal avtjene sivil
verneplikt. Det har vært synkende søkertall til de senere årene, fra over 3000
søkere for vel 10 år siden til dagens nivå
på rundt 350. Samtidig har Forsvarets
behov for militære mannskap vært synkende, heter det fra Justisdepartementet.
Mannskap som fritas for militærtjeneste
av overbevisningsgrunner vil fortsatt
kunne utskrives til tjeneste i Sivilforsvaret.
Advokater
og tømrere
Advokater og tømrere er blant dem som
er mest fornøyd med arbeidet sitt. Det
viser en undersøkelse fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Begge faggrupper kan i høy
grad styre egen arbeidssituasjon. Advokatenes største utfordring er å sette grenser
for den personlige arbeidsinnsatsen, og en
av fire advokater føler at de jobber så mye
at det går utover privatlivet. Undersøkelsen viser også at høytutdannede er mer
fornøyd i sine jobber enn lavt utdannede,
og at høytutdannede i snitt bruker flere
timer på jobb enn andre ansatte.
Stillingsannonser speiler historien
En avhandling fra Gøteborg Universitet i
Sverige har undersøkt hvordan jobbannonser har endret seg gjennom tidene. På
1950-tallet lette arbeidsgiver etter ansatte
som var ”samarbeidsvillige, initiativrike og
selvstendige”. Frem til 1970-tallet skulle
de også produsere en mengde ideer. På
1980-tallet var det ”det å holde mange
baller i luften” som gjaldt. I vår tid er det
energi, å drive på høyt gir og å være resultatorientert. På 1900-tallet var trygghet
det fremste arbeidsgivere kunne lokke
med. Fra 2000 og fremover er det kommet stadig flere annonser som lokker med
”muligheter for personlig utvikling”, ifølge
det danske fagbladet DJØF, som gjengir
avhandlingen.
Roboter skal passe på fanger
I Sør-Korea planlegger
man å bruke roboter i
fengselssystemet. Forsøk med dette er planlagt i et fengsel i
Pohang. Robotene skal
hjelpe fengselspersonalet med overvåke
fanger og fange opp ”unormal oppførsel”,
melder BBC. Robotene er 1,5 meter høye,
beveger seg på fire hjul og er utstyrt med
Mange jurister i HR
I offentlig sektor i Danmark er de fleste
HR-sjefer jurister. I privat sektor er de
økonomer. Det viser en undersøkelse som
den danske akademikerforeningen DJØF
har gjennomført blant sine medlemmer.
– Det er ingen overraskelse. Offentlig sektor har tradisjonelt vært preget av mange
forhandlingsavtaler, regelsett og juridiske
prosedyrer, kommenterer Torben Andersen til DJØF-bladet. Han er instituttleder
på Institutt for Ledelse og virksomhedsstrategi på Syddansk Universitet. Undersøkelsen viser også at fire av fem ansatte
som jobber i HR-stillinger er kvinner.
kameraer og flere sensorer. Professor Lee
Baik-Chu, som har ledet designarbeidet,
sier at robotene skal varsle menneskelige
vakter dersom de oppdager et problem.
Man arbeider også med å få fengselsrobotene til å se mest mulig vennlige ut. SørKorea bruker store ressurser innen utvikling av roboter og ønsker å konkurrere
med land som Japan, som også satser tungt
innen denne teknologien.
Seniortiltak
ga lavere innsats
I fire statlige etater ble arbeidstagere over
62 år tilbudt muligheten til å jobbe 80
prosent for full lønn. Ordningen sørget
for at noen seniorer ønsket å stå lenger i
arbeid og det ga også en liten helsegevinst
og økt trivsel, skriver Aftenposten. Men
problemet var at de seniorene som uansett ville jobbet også valgte å benytte seg
av ordningen. Halvparten sier også at
redusert arbeidstid har ført til mer tidspress og stress på jobben. Dermed ble den
samlede arbeidsinnsatsen redusert og
dette overskygget de positive effektene av
tiltaket, skriver avisen.
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”På Bankgruppens og Forsikringsgruppens
felleslunsj på Engebret hadde man gleden av å
høre en opplagt Mentz Schulerud berette om
det glade Christiania-liv som utfoldet seg rundt
dette kulinariske gledessentrum. Det er, ikke
minst etter Schuleruds sprudlende kåseri,
grunn til å tro at bank- og forsikringsjuristene
vil holde fast på Engebret som møtested ved
sine månedlige lunsjsammenkomster.”
(Juristlunsjer på Engebret i Oslo)
Juristkontakt for 30 år siden
”Politimesteren i Stavanger er ikke lenger
noen vanlig politimester. Oljevirksomheten i
Nordsjøen har gitt embetet en helt ny karakter.
Hans ansvarsområde omfatter alle faste og
mobile installasjoner på den norske
kontinentalsokkelen syd for 62. breddegrad.”
(Men årslønnen, på 163.810 kroner, er for lav
argumenterer Juristforbundet)
Juristkontakt for 20 år siden
”Den etterutdanningsinstitusjonen som
Juristforbundet og Advokatforeningen nå
etablerer, viser den vekt som legges på
dette området.”
(Kompetanseheving er nødvendig)
Juristkontakt for 10 år siden
”Julebordmoral er et eksempel på moral som
ikke holder når den utfordres. Fem minutter
før du går av gårde til et julebord tenker du at
du ikke skal drikke for mye eller være utro mot
kona. Men når situasjonen kommer, er det
akkurat det som skjer.”
(Henrik Syse oppfordrer til å tenke gjennom
etikk og moral på forhånd)
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 9 • 2011
13
Tilbake som justisminister
11. november overtok
Grete Faremo (Ap) det
som fra nyåret skal
hete justis- og beredskapsdepartementet.
Av Henrik Pryser Libell
– Når Jens spør, skal det mye til å si
nei, sa den nye justisministeren Grete
Faremo til NTB forbindelse med
omrokkeringen i regjeringen etter at
Knut Storberget gikk av som justisog politiminister 11. november. Storberget hadde sittet seks år som justisminister.
Juristen Grete Faremo har sittet
som justisminister også tidligere. Fra
1. januar skal departementet hun
leder hete justis- og beredskapsdepartementet.
Regjeringsveteranen Faremo kommer fra posten som forsvarsminister,
men hun har vært justisminister i en
tidligere Ap-regjeringen, under Gro
Harlem Brundtlands tredje regjering
fra 1992 til 1996. Hun var også olje-
14
Juristkontakt 9 • 2011
minister i Torbjørn Jaglands regjering
i 1996, men etter to måneder i vervet
måtte hun trekke seg på grunn av
avsløringene om at SV-politikeren
Berge Furre hadde blitt overvåket
mens han satt i Lundkommisjonen –
som gransket de hemmelige tjenestene. Overvåkingen skulle ha skjedd
under Faremos justisministerperiode.
Dette fremkom i en rapport fra
Stortingets kontrollkomité for de
hemmelige tjenester. Berge Furre
hadde vært under etterforskning av
Politiets overvåkingstjeneste (POT)
for forhold som angivelig var fremkommet i de østtyske Stasi-arkivene.
Faremo gikk av kort før julen
1996, i noe hun omtalte som et «politisk røvertokt», og mente seg offentlig
ydmyket. Faremo gikk tilbake til sin
plass som stortingsrepresentant, men
tok ikke gjenvalg. Etter periodens
utløp gikk juristen til nye jobber i
næringslivet, først til forsikringsselskapet Storebrand og siden til IT-selskapet Microsoft.
«Faremos revansj»
Faremo var konserndirektør i Storebrand i fem år og direktør for jus og
samfunnskontakt i Microsoft NordEuropa i fem år. Hun fortsatte imidlertid å gå på partimøter i sitt lokale partilag og etter tretten år ute av storpolitikken gjorde hun plutselig comeback i
Stoltenbergs andre rødgrønne regjering
i 2009, da som forsvarsminister. NRK
omtalte det som «Faremos revansj».
Men Faremo skal ha vært aktuell
allerede i Stoltenbergs første regjering
i 2005. Under regjeringsforhandlingene den gang skrev VG at kretsen
rundt Stoltenberg anså henne som en
minister med «stor gjennomføringskraft», og som dermed kunne drive
gjennom større reformer. Det kan
være en av grunnene til at hun nå
ønskes i et justisdepartement som
skal hente seg inn etter å ha vært
utsatt for terrorangrep og etter at den
norske stats beredskap har vært under
hard kritikk både fra pressen og advokatene i 22. juli-saken.
Noe som bidro til å hindre et
comeback i 2005 skal ha vært at hun
ble oppfattet som en av «direktørvennene» til Jens Stoltenberg. «Blåruss»
og «politiske turister» var blant karakteristikkene som ifølge Dagsavisen
ble brukt mot Grete Faremo samt
”
Hun er dyktig til
å lede og organisere.
Hun får ting gjort
(Jens Stoltenberg)
andre Ap-topper som Rune Bjerke,
Jonas Gahr Støre, Hanne Harlem og
Siri Bjerke. Både Faremo og Harlem
er jurister. Faremo gikk ut av jusstudiet ved Universitet i Oslo i 1978
med folkerett som spesialfag. Til
Dagsavisen sa hun at hun mente det
ble helt galt å bruke hennes utdannelse og direktørstilling mot henne.
– Min far var så fattig at han måtte
få et offentlig stipend for å kunne gå
på ungdomsskole. Faren min valgte å
jobbe i Forsvaret, for der var det
mulighet til å få gratis utdanning.
Siden jobbet han hele livet for at alle
skulle ha like muligheter uansett bakgrunn. Da kan man ikke bli diskvalifisert fordi man har benyttet seg av
disse mulighetene, sa Faremo.
Direktørsjikt-kritikken har blitt
dempet etter en regjeringsperiode med
en populær Jonas Gahr Støre sentralt i
regjeringen og etter at Stoltenberg vant
valget på nytt i 2009. Da ble det slutt
på direktørlivet for Faremo og hun fikk
på ny plass i regjeringen.
– Grete Faremo er en svært erfaren politiker. Hun er jurist, og har
bred erfaring også fra livet utenfor
politikken. Hun er dyktig til å lede og
organisere. Hun får ting gjort, skrøt
Stoltenberg ved utnevnelsen.
Menneskerettsadvokat Jon Wessel-Aas sier til Dagens IT at «Faremo
er en hardliner justispolitisk»
– I den situasjonen vi er i, der vi er
i en diskusjon og skal balansere sikkerhet mot frihet legger hun ikke
mest vekt på sivile og politiske friheter, men mer på sikkerhet, mener han.
PST igjen
Femten år etter å ha måttet gå etter
en overvåkingssak er altså Faremo tilbake i stillingen som justisminister.
– Den gamle saken er historie. Jeg
håper jeg har med meg nyttig erfaring, sa hun ved utnevnelsen.
Hennes departement heter fra 1.
januar 2012 Justis- og beredskapsdepartementet. Beredskap skal stå høyt
på agendaen for den nye statsråden.
– Vi vil lære av 22. juli. Det vil jeg
være opptatt av fra første dag, har
hun sagt til NTB.
Igjen skal hun lede etaten som forårsaket at hun trakk seg i 1996, Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det blir
et lederskap med delvis motsatt fortegn, et forhold Aftenposten satte på
spissen da de skrev at det har rent
mye vann i havet siden 1996;
«Knapt noen snakket da om at
Politiets sikkerhetstjeneste hadde
gjort for lite for å ivareta nordmenns
trygghet. Problemet var heller at PST
drev med for mye».
Storberget til Stortinget
Storberget meldte sin avgang etter at han,
sammen med forsvarsminister Grete Faremo
som nå har overtatt hans plass, redegjorde for
Stortinget om oppfølgingen etter terrorangrepene 22. juli. 11. november innvilget
Kongen i statstråd Storberget avskjed i nåde.
I Stortinget vil Storberget, som nå har
sittet i to Stoltenberg-regjeringer, sitte i
finanskomiteen. Den tidligere advokaten
har jobbet med justispolitikk i ti år. Storberget uttalte til pressen at han allerede i
februar hadde planlagt å trekke seg som
justisminister etter kommunevalget i høst,
men at terroren den 22. juli gjorde det
umulig for ham å trekke seg i september,
ifølge Storberget.
Han høstet kritikk i mediene etter
redegjørelsen for ikke å ha beklaget de
delene av beredskapen som ikke fungerte
som de skulle den 22. juli, men sa at han
tror departementet har lært, og har økt
bevilgningene til beredskapen.
– En god beredskap handler ikke bare
om økte bevilgninger, men også om å gå
inn i de politiske utfordringene og dilemmaene som trer frem, sa Storberget i redegjørelsen som ble hans avskjedstale både
som minister og justispolitiker.
Grete Faremo
• Født 1955 i Arendal og vokste
opp på Byglandsfjord i Setesdal
• Cand.jur. 1978
• Bistandsminister 1990- 92
• Justisminister 1992- 96 (også
olje- og energiminister en kort
periode)
• Direktør i Storebrand 19971998 Konserndirektør 19982003
• Direktør for Microsofts arbeid
med juss og samfunnskontakt
i Nord-Europa 2004-2009
• Forsvarsminister siden 2009
• Justisminister fra 11. november
2011
Hele sitt liv har Grete Faremo
vært opptatt av sang og musikk. Hun
har bakgrunn som amatørmusiker,
først i et skoleband og senere i et
poporkester som spilte til dans på
bygdefester i Agder. Som jusstudent
var hun med i et band med blant
annet Trond Granlund og senere var
hun aktiv i en kabaretgruppe.
Grete Faremo er gift for andre
gang - med skuespilleren Magne
Lindholm. Hun har tidligere vært gift
med advokat Eivind Haug Kogstad.
Grete Faremo er datter av Ap-politikeren Osmund Faremo (1921-1999).
”
I den situasjonen vi er
i, der vi er i en diskusjon
og skal balansere sikkerhet
mot frihet legger hun ikke
mest vekt på sivile og
politiske friheter,
men mer på sikkerhet
(Jon Wessel-Aas)
Juristkontakt 9 • 2011
15
Departementsansatte etter 22. juli
Krever bedre oppfølging
fra sentral arbeidsgiver
– En rekke departementer er berørt, og da
er det naturlig at noen samler trådene og
ser det hele i en større sammenheng, sier
hovedtillitsvalgt Sylvia Peters.
16
Juristkontakt 9 • 2011
Juristforbundet etterspør en
«mer bevisst og pro-aktiv
holdning fra Fornings-,
administrasjons- og kirkedepartementets side» i etterkant av terroranslaget mot
regjeringskvartalet 22. juli.
– Vi savner en mer helhetlig
oppfølging, sier hovedtillitsvalgt Sylvia Peters.
Av Ole-Martin Gangnes
I et brev fra Juristforbundet til Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet etterspørres en «mer
bevisst og pro-aktiv holdning fra
FADs side» i etterkant av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli.
Det pekes blant annet på en «unødig firkantet og tungvint» prosess i
forbindelse med erstatninger og at
mange har vanskelige arbeidsforhold i
provisoriske lokaler.
Sylvia Peters, hovedtillitsvalgt for
Juristforbundet i Justisdepartementet, uttalte i november til Stavanger
Aftenblad at:
– FAD opptrer smålig og delvis
direkte sjofelt. Regjeringen bruker
milliarder på oppbyggingen etter 22.
juli, men vi departementsansatte må
krangle om småpenger. FAD svikter
ganske grundig som arbeidsgiver. Da
nytter det ikke med festtaler om at vi
skal ta vare på hverandre.
Hun sier til Juristkontakt at det
handler om mangel på en helhetlig
oppfølging fra staten som arbeidsgiver. Da må Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
– som overordnet arbeidsgiverorgan
– på banen i sterkere grad.
– FAD sier at hvert departement
skal løse dette selv, men da overser de
at de berørte departementene ikke har
kompetanse til å fravike erstatningsordninger og arbeidstidsbestemmelser.
Vi savner en mer helhetlig oppfølging.
”
En rekke departementer er berørt, og
da er det naturlig at noen samler trådene og ser det hele i en større sammenheng, sier Peters, som er fagdirektør i Justisdepartementet
– Vi kan ikke basere oss på at de
ulike departementene kommuniserer
med hverandre eller at departementsrådene har full oversikt over alt som
skjer i organisasjonen. Da får man
ikke nødvendigvis all informasjon.
Uansett vil en kartlegging av utenforstående kunne hjelpe departementene på veien videre, samtidig som de
ansatte ville føle at noen forteller «vår
historie» og det trenger vi.
Hun sier hun også finner det merkelig at FAD, eller for så vidt regjeringen, ikke har avsatt særskilte midler
slik at departementene kan møte
eventuelle fremtidige utfordringer.
Peters er tillitsvalgt for 120 jurister i sitt departement. Med unntak av
et avbrekk på nittitallet har hun vært
i departementet siden 1986. Tillitsvalgt har hun vært i over ti år.
Langtidsvirkningene
Peters minner om at situasjonen er unik.
– Hva skjer på en arbeidsplass som
har vært gjennom noe slikt. Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) burde evaluere og forske på dette. Vi har ennå ikke
sett langtidsvirkningene. De ansatte har
virkelig stått på i denne perioden, men
det betyr ikke at alt er ok.
Ansatte i hennes eget departement, Justisdepartementet, var blant
dem som ble hardest rammet av terrorangrepet. Tre ansatte ble drept
mens de var på jobb og én ansatt ble
drept på Utøya.
Totalt døde åtte mennesker i
regjeringskvartalet og alle departementene ble rammet. Flere ansatte
ble skadet. Også i Arbeidsdepartementet omkom en person. Det gjorde
også en person ved Statsministerens
kontor og en resepsjonsvakt i Sikkerhetstjenesteavdelingen.
– Det er gått litt over fire måneder. Hvordan opplever dere situasjonen nå?
Det er for enkelt
å tro at ledelsen i de
enkelte departementene
kan løse alle problemene
på egen hånd
– Det er ulikt fra person til person.
Hos oss mistet vi tre av juristene og
det er nok særlig tungt for dem som
jobbet nært på disse. Vi hadde også
personskader og mange som har opplevd vanskelige ting. Selv har jeg vært
i departementet i mange år, men jeg
merker at mye av arbeidsgleden er
borte. Det som før var en glede, føles
nå delvis som et ork.
Hun har vært tilbake på sitt gamle
arbeidssted for å se.
– Mitt eget kontor ble ikke så ødelagt av bomben, men ødeleggelsene er
jo svært store ellers. Det var en merkelig opplevelse å gå inn i Høyblokka.
Når du kommer inn i vestibylen kommer tårene ved tanken på at det var
her våre kjære kollegaer mistet livet.
De som var i bygget under eksplosjonen forteller at det var enorme
mengder med støv de måtte ta seg
gjennom på veien ut.
– Det var visst nesten ikke mulig å
puste. Jeg skulle selv ha vært i huset
fredag 22. juli, men tilfeldigheter gjorde
at jeg ikke kom akkurat den dagen. Min
mann, som også arbeider i departementet, var der. Men han dro fra jobben
bare ti minutter før det smalt.
Frykter flukt
Hun forteller at det ikke er registrert
en stor endring i sykemeldinger.
– Det er nok ikke kultur for å sykmelde seg. Men det hersker en nedtrykthet. Man føler seg på en måte fortapt og mye er annerledes enn før. Jeg
håper dette endrer seg fort, sier hun.
Peters frykter at det kan bli utfordringer på sikt når det gjelder generell
slitenhet.
Juristkontakt 9 • 2011
17
– Jeg er bekymret for at folk vil
slutte. Det snakkes om at fredningstiden er over. Men hvilken fredningstid? Mange har hatt like stort arbeidspress uansett. Omgivelsene forventer
at det skal leveres.
I brevet til FAD fra Juristforbundet leder Curt A. Lier heter det at:
”De enkelte departement bør også
gis virkemidler for å sikre at ansatte
ikke slutter og verdifull kompetanse
forsvinner ut av virksomheten».
Departementene som ble ødelagt
har måttet flytte inn i midlertidige
lokaler. Justisdepartementet har flyttet til Nydalen, selv om ikke alle
avdelinger er på plass.
– Vi må nå sitte flere sammen og
vi sitter i store lokaler i landskap.
Mange opplever at de har vanskelige
arbeidsforhold. Saksbehandling går
saktere.
Mye tid går også med til å reise.
Man kan for eksempel ikke rusle over
til nabodepartementet, slik en kunne
tidligere.
– Er det mye diskusjoner om sikkerhet hos dere nå?
– Noen er meget engstelige, mens
andre er mer avslappet. Jeg er nok
blant de siste. Jeg tror ikke vi trenger
mer sikkerhet enn i andre departementer. Det vi etterspør akkurat nå er
raushet og fleksibilitet fra arbeidsgiver, samtidig som FAD erkjenner at
det er for enkelt å tro at ledelsen i de
enkelte departementene kan løse alle
problemene på egen hånd og innenfor
eksisterende budsjetter.
Store påkjenninger og endringer på svært kort tid
– Rett etter 22. juli var det
rart å lese i avisen at departementene var operative og
fungerte som før, mens forholdene internt fremstod
som relativt kaotiske.
Kunnskapsdepartementet er et av de
mange departementene som ble rammet 22. juli.
Hanne P. Gulbrandsen er hovedtillitsvalgt for Akademikerne i Kunnskapsdepartementet og medlem av
Juristforbundet.
– Hverdagen i Kunnskapsdepartementet begynner på mange måter å gå
seg til, samtidig skal vi ikke glemme at
vi har vært gjennom store påkjenninger og endringer i løpet av ekstremt
kort tid. Dette preger oss selvfølgelig.
Rett etter 22. juli var det rart å lese i
avisen at departementene var operative og fungerte som før, mens forholdene internt fremstod som relativt
kaotiske, sier hun til Juristkontakt.
– Angrepet på regjeringskvartalet
har dessuten forsvunnet noe i medias
dekning av 22. juli, forståelig nok,
men en opplevelse av at denne delen
av terrorangrepet har blitt marginalisert er det flere som har opplevd som
vanskelig.
18
Juristkontakt 9 • 2011
”
En opplevelse av
at denne delen av terror­
angrepet har blitt margi­
nalisert er det flere som
har opplevd som vanskelig
Sikkerhet
Kunnskapsdepartementet var i noen
måneder spredt på syv forskjellige
steder.
– En slik spredning er jo en utfordring i seg selv, samtidig var flere av
disse stedene ikke spesielt operative
når det gjaldt nett-tilgang og printerfunksjoner, essensielle verktøy for en
byråkrat, dier Gulbrandsen.
Departementet har nå flyttet i
nytt bygg.
– Normalt planlegges en flytteprosess over lang tid og de ansatte blir
sterkt involvert i prosessen. Nå har vi
måttet bytte kontorlokaler flere ganger
i løpet av noen måneder, og de ansatte
har vist stor tålmodighet og fleksibilitet.
Vi har fine lokaler, men de er i utgangspunktet ikke tilpasset vårt bruk. Nå sitter de fleste av oss i landskap, hvilket er
vanlig for mange arbeidstakere, men for
oss som ikke er vant til landskap er det
en omstilling som kan være utfordrende, forteller hun.
Dessuten er mange ansatte opptatt av sikkerhet på en helt annen
måte en tidligere.
– Etter å ha opplevd at arbeidsplassen din har blitt utsatt for et terrorangrep, får man et annet forhold til
ytre sikkerhet og rømningsveier. Flere
ansatte i departementet bekymrer seg
for hvordan dette vil bli håndtert i et
gammelt bygg, en bekymring som
skaper en ytterligere belastning i en
travel arbeidshverdag.
Forventning om leveranse
Også i Kunnskapsdepartementet er
det mange som begynner å bli slitne.
– Mange ansatte begynner nå å
merke slitasjen etter en høst der nesten ingenting har vært som vanlig. For
mange føles det også vanskelig å
skulle følge opp forventninger om
leveranser som normalt når en fortsatt er preget av hendelsen.
– Vi har med andre ord fortsatt
utfordringer som vil prege oss i tiden
fremover. Samtidig er vi heldige som i
løpet av relativt kort tid fikk samlet
departementet sentralt i Oslo sentrum og under samme tak, sier Gulbrandsen.
Arbeidsgruppe for erstatning av private eiendeler
Ansatte i departementene
har fått ødelagt private eiendeler de hadde på kontoret.
Fornings-, administrasjons- og kirkedepartementet opplyser i et brev til
Akademikerne at en arbeidsgruppe
skal ta stilling til enkelte saker hvor
det kan være tvil om erstatning for
private eiendeler skal innvilges.
Staten kan som arbeidsgiver erstatte
private eiendeler som ansatte oppbevarer på kontoret og som brukes i forbindelse med arbeidet, skriver FAD.
Men ifølge Juristforbundet er det
en «unødig firkantet og tungvint» prosess i forbindelse med erstatninger.
Det skriver forbundet i et brev til
FAD i november.
– En del ansatte har oppgitt at de
har oppbevart kostbare gjenstander
som kunst, verdisaker av forskjellig
art, smykker, pyntegjenstander og
klær og utstyr utover det som kan
knyttes til arbeidet på sine kontorer,
skriver FAD i et brev i september.
Lønnsøkning i Justisdepartementet
Samtlige ansatte fikk ekstra
lønnstillegg. Knut Storberget
ville unngå lønnsforhandlinger i kjølvannet av terror­
angrepet.
Uten forhandlinger fikk alle ansatte
to eller tre lønnstrinn i lønnsøkning, i
tillegg til det som kom etter de sentrale lønnsforhandlingene i slutten av
april, ifølge VG
Knut Storberget ønsket å unngå
lønnsforhandlinger basert på en indi-
viduell vurdering i forbindelse med
det lokale lønnsoppgjøret, skriver avisen.
– Jeg var opptatt av at departementet skulle henge med andre
departementer i lønnsutviklingen, og
kunne rekruttere flinke folk, spesielt
jurister, sier den tidligere justisministeren til VG.
– Alle ansatte har vist en usedvanlig stå på-vilje for å reetablere Justisdepartementet. Alle ansatte har også
vært utsatt for den samme belastningen ved at arbeidsplassen deres er
utslettet og avdelingene har måttet
reorganisere seg i kummerlige, midlertidige lokaler. I tillegg er Justisdepartementet blitt hengende etter i
lønnsutviklingen sammenlignet med
de andre departementene, sier departementsråd Morten Ruud.
ADVOKAT- og DOMMERKAPPER
for damer og herrer.
Omgående fra lager.
Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010).
Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo
E-post: [email protected]
Juristkontakt 9 • 2011
19
Oslo tinghus
Bygger om for 25 millioner
til terrorsaken
Tingrettbygningen i Oslo fikk
en forsmak på hvordan selve
rettssaken kan komme til å
arte seg da et fengslingsmøte for terrorsiktede
Anders Behring Breivik for
første gang gikk for åpne
dører. Oslo tingrett bygger
om 2. etasje av tinghuset til
hovedforhandlingen starter
16. april neste år.
Av Ole-Martin Gangnes
Terrorrettssaken mot Anders Behring
Breivik blir holdt i Oslo tinghus når
forhandlingene starter 16. april neste
år. Det er satt av ti uker til saken.
– Hensynet til de mange unge vitnene utelukker en altfor stor rettssal.
Det er også lagt vekt på at det skal
være gode rammer for rettssaken som
reflekterer sakens alvor, skriver informasjonssjef Irene Ramm i Oslo tinghus i en pressemelding.
For at rettssaken skal kunne gjennomføres i tinghuset kreves det betydelig ombygging.
– Oslo tinghus regner med å
måtte foreta betydelige ombygginger
av lokalene sine, opplyses det.
Hele andreetasje på tinghuset vil
bli brukt til rettssaken. Ombyggingen
av rettssalen vil alene komme på
rundt 25 millioner kroner. Da er ikke
øvrig arbeid i etasjen, møblering
utenfor rettssalen, utgiftene til et
eksternt pressesenter på hotell Bristol
og overføring av rettssaken til regio-
20
Juristkontakt 9 • 2011
Slik blir den nye rettssalen som bygges i Oslo tinghus (Illustrasjon: Terje
Grønmo Arkitekter)
”
Ombyggingen skal
i alt gi domstolen
2500 kvadratmeter til
å avvikle saken
nale sentre tatt med i regnestykket,
opplyser Irene Ramm, til NTB.
Hun presiserer at prisoverslaget er
foreløpig.
Største i landet
Den nye rettssalen vil bli den største i
landet med plass til 204 tilhørere.
Dessuten vil den ha plass til inntil 16
aktører, 6 dommere og 4 sakkyndige.
Ombyggingen skal i alt gi domstolen
2.500 kvadratmeter til å avvikle saken.
Det vil være et pressesenter med
150 arbeidsplasser i tinghuset og dessuten egne saler for fornærmede og
pårørende i tilknytning til rettssalen.
Tingretten vil også leie et pressesenter i Bristol Hall med 372 arbeidsplasser.
Det vil også bli etablert lyd- og
bildeoverføring til domstoler omkring
i landet, der blant annet etterlatte og
fornærmede, sammen med familie og
venner, kan følge saken
Pårørende og etterlatte som er i
Oslo under rettssaken, vil få et eget
senter på Grand Hotel.
Avdelingsdirektør Erling Moe ved
Domstolsadministrasjonen i Trondheim påpeker overfor NTB at det på
neste års statsbudsjett er avsatt rundt
600 millioner kroner til terrorsaken,
men at beløpet ikke er spesifisert på
de enkelte etater.
Da det første åpne fengslingsmøtet
for terrorsiktede ble avholdt 14. november var interessen stor både blant presse
og publikum, men det fryktede kaoset
uteble. Dette var, hvis det går som planlagt, det nest siste fengslingsmøtet før
saken er i gang fra 16. april neste år.
Bistandsadvokat hevder det er
store søksmål i startgropa
Det var en rekke bistandsadvokater tilstede under
fengslingsmøtet i november. Her hilser bistandsadvokat Carl Bore på politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby.
– Verdig rettsmøte
Sikkerhetsopplegget var strengt for å komme inn i
rettssalen der Behring Breivik ble fremstilt. Det var tvoverføring til også andre saler i tinghuset. En rekke
redaksjoner var på plass i rettssalen, mange av dem
utenlandske. Flere fornærmede hadde også fått plass.
Før retten ble satt, minnet tingrettsdommer Torkjel
Nesheim om at det var forbud mot foto, film og lyd
under selve rettsmøtet. Han minner også pressen om
at det var referatforbud fra rettsmøtet. Dette blir riktignok senere opphevet på slutten av fengslingsmøtet.
Det ble senere arrangert en pressekonferanse der kjennelsen ble lest opp.
Dommeren minnet også om rettens verdighet - og
at rettens administrator ville gripe inn hvis det ble
nødvendig. I det retten ble satt, ble pressefotografene
bedt om å forlate salen.
Siktede, iført dress og slips, ble ført inn og tok plass
blant forsvarerne sine.
Han fikk i løpet av møtet uttale seg om det som
har med selve fengslingen og opplevelsen av isolasjon.
Når det gjaldt tingrettsdommer Torkjel Nesheims
habilitet, sa han at han hadde innvendinger mot den
«fordi du har fått ditt mandat fra organisasjoner som
støtter multikulturalisme i Norge». Når det gjaldt
varetektsfengslingen, så siktede på den som en «irrasjonell form for tortur» og anbefalte i stedet å bruke «en
veldig god metode» fra Saudi Arabia for å få ut informasjon. På spørsmål fra forsvarer Geir Lippestad om
hvordan han opplevde isolasjon, sa han at han ikke
hadde store problemer med det lenger. Før ble retten
ble hevet, ba Behring Breivik om ordet for å si noe til
de fornærmede, noe som ble avslått av dommeren.
Forsvarer Geir Lippestad uttalte i etterkant at det
hadde vært et godt og verdig rettsmøte, og la vekt på
at møtet hadde vært åpent, med siktede tilstede og at
rettssikkerhetsprinsippene var ivaretatt.
– Kan ikke se at søksmål er til å unngå, sier Carl Bore.
Etter rettssaken mot Anders Behring Breivik venter
søksmål mot staten. Og det blir ikke pent, tror bistandsadvokat i terrorsaken, Carl Bore, ifølge Dagbladet.
– Alvorlige, store søksmål ligger i startgropa rundt
omkring. Det kan bli et stygt oppgjør, sier Carl Bore
til Dagbladet.
De fleste ofrene vil ha rett på voldsoffererstatning,
men spesielt unge kan ha mye å tjene på å gå til sivilt
søksmål sier han. Og det interessante målet er staten.
– Både ved beredskapen og gjennomføringen er det
kommet fram en del opplysninger som gir grunn til
store spørsmålstegn. Flere ting virker langt fra optimalt,
sier Bore.
– Staten har som alle andre erstatningsansvar for
hvordan de utøver sin myndighet og sin aktivitet. Det
er en uaktsomhetsstandard, hvor det må vurderes om
staten kunne og burde handlet annerledes i de ulike
leddene. For erstatningsansvar kreves ikke grov uaktsomhet - vanlig uaktsomhet er nok, sier Bore.
– Det har vært situasjoner med mye mindre skade
og tap hvor det er blitt granskinger og søksmål i etterkant. Når vi nå har Norges største katastrofe siden
andre verdenskrig, kan jeg ikke se at søksmål er til å
unngå, sier han til Dagbladet.
annonse.86x86.pallan.indd 1
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 3 800,eks. mva.
og frakt
Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer
Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603
E-post: [email protected], Web: www.pallansom.no
Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer
Juristkontakt 9 • 2011
21
30-08-10 09:55:43
Populært tilbud til jusstudenter
Mentorordning i Bergen og Oslo
Jusstudenter i Oslo har hatt
det en stund – og nå har også
studenter i Bergen fått
mentorordning.
Av Ole-Martin Gangnes
I Oslo har mentorordning for studenter blitt en suksess. Nå har Juristforbundet adoptert ideen også til Bergen.
Med de mange karrieremulighetene jussutdanningen gir, er tanken at
ordningen skal hjelpe studentene på
veien til riktige yrkesvalg og karrierespor. Dette ved hjelp av at studentene
tilknyttes jurister og advokater, fra
ulike sektorer og bransjer, som gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på. Slik får studentene et innblikk i yrkeslivet, samtidig
som det legges til rette for nettverksbygging.
– I år er ordningen inne i sitt
tredje år i Oslo. Målet har vært å
utvide tilbudet til studenter ved de
andre universitetene også. Det er derfor gledelig at jusstudentene i Bergen
har fått tilbudet i år, sier Karen O.
Haavik i Juristforbundet.
Kim Lind Villanger, leder for studentstyret i Juristforbundet, er fornøyd med at man har klart å utvide
ordningen til å omfatte Bergen.
– Det er utvilsomt et behov for
mentorordningen blant studenter. I
Bergen fikk vi fikk et stort antall
søkere og mottok flere tilbakemeldinger fra studenter som føler seg rådville i jungelen av arbeidsplasser, sier
han.
Ifølge studentlederen er det i
hovedsak de store forretningsadvokatfirmaene som er representert
22
Juristkontakt 9 • 2011
Studentene (f.v.) Per Christian Larsen, Sofie Lemona og Marcus Dhondup har
meldt seg på mentorordningen for å få bedre innblikk i arbeidslivet som venter
etter studiet (Foto: Karen O. Haavik)
under arbeidslivsdagene på fakultetet,
men studentene har behov for å få
belyst alle variasjonsmulighetene i
yrket som jurist, advokat.
Ønsker Tromsø
– Det var heller ikke vanskelig å
rekruttere mentorer til prosjektet, og
dette viser at mentorordningen er
kommet for å bli. Studentseksjonen
har et ønske om å kunne tilby men-
torordningen til alle juridiske fakulteter, og nå er det bare Tromsø som
gjenstår, sier Kim Lind Villanger.
I Oslo har studentene Per Christian Larsen, Sofie Lemona og Marcus
Dhondup meldt seg på tilbudet.
– Jeg ønsket å få inspirasjon og
innspill til mulighetene jeg har som
ferdigutdannet jurist, knytte kontakter inn i arbeidslivet og lære av andres
erfaring, sier Sofie Lemona.
Per Christian Larsen ønsker det
samme.
– Det er en god mulighet til å få
innblikk i livet etter endt studie, og et
fint avbrekk fra en teoretisk hverdag,
sier han.
Marcus Dhondup peker også på at
jusstudiet har lite praksis.
– Jusstudiet er veldig teoretisk, og
mentorordningen har et praktisk
fokus som er fint å få et innblikk i,
sier Dhondup.
Da Juristkontakt skrev om mentorordningen tidligere i år, uttalte student
Stein-Ivar Gamlem i Bergen at mentorordningen dekker et behov for dem som
ikke har karriereveien klart foran seg.
– Vi vet det er store valgmuligheter,
og det er ikke nødvendigvis slik at alt
kommer like godt fram for studentene.
Man har jo karrieresenteret som er for
samtlige studenter her i Bergen, men vi
har ikke noe som er spesialisert for jusstudenten. Det kan være uklart hvordan jobbvalgene en tar etter utdannelsen, påvirker den videre karrieren. Der
kan mentorordningen være god å ha.
Det samme gjelder i de tilfeller en har
”
I Bergen fikk vi fikk et
stort antall søkere. Det var
heller ikke vanskelig å
rekruttere mentorer
prøvd å stake ut en kurs, men en ikke
vet fordelene og ulempene med de forskjellige jobbene en kan velge innenfor
den retningen, sa Gamlem.
Dette er mentorene i Oslo
Dette er mentorene i Bergen
• Advokatforum, Per Arne Tandberg
• Justisdepartementet, Bente Kraugerud
• Codax Advokat Oslo, Per Bernhard Wright
• Oslo politidistrikt, Ragnvald Brekke
• Oslo politidistrikt, Anders Schrøder Amundsen
• Wikborg Rein, Ena Årseth Barder
• Advokatfirma Andersen & Bache-Wiig AS, Halvor Frihagen
• Helse Sør-Øst-Ahus, Elin Sveistrup Ødegård
• Byggenæringens Landsforening, Annicken Iversen
• Finansklagenemnda, Evy Ann Hagen
• Thales Norway AS, Erik Warberg
• Gjensidige Forsikring ASA, Anette Fjeld
• Helse- og omsorgsdepartementet, Øyvind Sollie
• Advokatfirmaet SGB Storløkken AS, Eirin Simonsen
• More Software Solutions AS, Frode Ettesvoll
• Skatteetaten, Marta Johanne Gjengedal
• Advokatfirmaet Rett Advokat, Hilde Cecilie Meyer
• Fiskeridirektoratet, Maja Brix
• Gualting lagmannsrett, Wiggo Storhaug Larsen
• Helse Bergen, Gro Jofri Aaarli
• Hordaland politidistrikt, Harald Bilberg
• Hordaland politidistrikt, Janne Ringset Heltne
• Tryg Forsikring, Bertil Søfteland
• Advokatfirmaet Erik Jønsson AS, Erik Jønsson
• DNB, Janniche Hole
• Advokatfirmaet Stiegler ANS, Per Magnus Falnes
• Hagen Thales Norway AS, Erik Warberg
• Gjensidige Forsikring ASA, Anette Fjeld
• Helse- og omsorgsdepartementet, Øyvind Sollie
• Advokatfirmaet SGB Storløkken AS, Eirin Simonsen
• More Software Solutions AS, Frode Ettesvoll
Frode Preber Ettesvoll,
administrerende direktør
More Software Solutions AS.
Erik Warberg, General
Counsel & Compliance
Officer i Thales Norway AS.
Annicken Iversen, advokat/
forhandler i Byggenæringens
Landsforening.
Eirin Simonsen, advokat
og partner i advokatfirmaet
Storløkken AS.
Evy Ann Hagen, advokatfullmektig i Finansklagenemnda.
Anders Schrøder Amundsen,
politiadvokat i Oslo politi­
distrikt.
Per Bernhard Wright,
advokatfullmektig Codex
Advokat Oslo AS.
Per Arne Tandberg,
advokat Advokatforum.
Juristkontakt 9 • 2011
23
Lese- og skrivevansker v.s. jusspråket
Når lovteksten truer
rettssikkerheten
Uforståelige skjemaer og
vanskelig språk gjør det vanskelig å orientere seg for
mange. Mennesker med
lese- og skrivevansker står i
fare for å lide rettstap. Det
bør bekymre jurister, sier
jurist Espen Schønfeldt i
Dysleksi Norge.
Av Ole-Martin Gangnes
Jurist Espen Schønfeldt arbeider som
seniorrådgiver i Dysleksi Norge. Både
gjennom jobben og ved personlige
erfaringer vet han hvilke hindringer
mennesker med lese- og skrivevansker kan møte.
Han slet selv med lesevansker i
skoletiden og fortalte for et par år
siden sin historie til A-magasinet - om
en usedvanlig tøff skolegang, hvor
ingen klarte å lære ham å knekke lesekoden. Han bestemte seg for å klare
det selv og målet var å utdanne seg til
elektriker. Det gjorde han. Senere
fortsatte han studiene, og ble jurist. I
dag er han altså seniorrådgiver i Dysleksi Norge og har stor interesse for
klarspråksarbeid.
– Det å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter,
sier han til Juristkontakt.
For å illustrere, forteller han om
en sak han fikk på sitt bord i Dysleksi
Norge, som gjaldt opplæringsloven og
lik rett til utdanning.
– Det var en elev som hadde søkt
særskilt opptak til elektrolinjen på
videregående. Han fikk avslag med
24
Juristkontakt 9 • 2011
– Det å håndheve rettigheter krever gode lese- og skriveferdigheter, sier Espen
Schønfeldt, jurist og seniorrådgiver i Dysleksiforbundet.
begrunnelsen «du kan bli baker i stedet».
Schønfeldt stilte seg da spørsmålet: Hvor lett er det for elever med
lese- og skrivevansker å orientere seg i
lovene og forskriftene som gjelder lik
rett til utdanning?
– Dette gjaldt en tungt tilgjengelig
forskrift som det viste seg at ble praktisert svært ulikt fra fylke til fylke.
Når saksbehandlere som arbeider
med dette til daglig tolker loven så
ulikt, hva da med mennesker med
lese- og skrivevansker?, spør han.
Schønfeldt forteller at man i flere
fylker tolket bestemmelsen til at den
skulle sikre funksjonshemmede
samme mulighet til å velge utdanning
og yrke som alle andre. Andre opptakskontor stilte derimot som krav at
funksjonshemmende må kunne
begrunne at de ikke kan mestre noen
andre utdanningsløp enn den en har
søkt seg inn på.
– Jeg undersøkte blant annet
antallet med dysleksi som kom inn
ved særskilt opptak i ulike fylker. I et
fylke svarte man at ingen dyslektikere
hadde kommet inn på særskilt opptak, mens i et annet fylke var det ca
200 dyslektikere som hadde kommet
inn på særskilt grunnlag. Dette viser
at ulike lovforståelse skaper svært ulik
praksis. Og hvor viktig det er å ha
lese- og skriveferdigheter. Også i
saker som skal sikre rett til lik utdanning for mennesker med nettopp
lese- og skrivevansker.
– Jeg fikk gjennom dette en interesse for klarspråksarbeidet. Det handler om funksjonen i språket.
Rettstap
En undersøkelse utført av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i
2005 konkluderer med at til sammen
en tredjedel av den norske voksenbefolkningen har en leseferdighet som
av internasjonale eksperter er definert
som utilstrekkelige i forhold til lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.
Ifølge samme undersøkelse har 43
prosent av arbeidssøkende leseproblemer og 50 prosent av dem som er på
ulike trygdeordninger det samme.
– Kravene til skrive- og leseferdigheter er høyere en tidligere, sier
Schønfeldt
Han har jobbet som språkkonsulent for NAV og peker på at uforståelige skjemaer og vanskelig språk skaper problemer. Det kan gi rettstap for
mange og fører til unødvendig lang
saksbehandlingstid hos NAV.
– Et år ble mer enn femti til seksti
tusen dagpengeutbetalinger forsinket
blant annet fordi skjemaer er vanskelig å forstå. Det er antakelig ikke bare
mennesker med lese- og skrivevansker som har vanskeligheter med å
orientere seg.
Et annet eksempel er foreldrepenger, ett av 50 rettsområder NAV
arbeider med.
– Det er et ganske greit rettsområde rent juridisk. Likevel må 85 prosent av disse sakene behandles flere
ganger fordi informasjonen ikke er
forstått. Det viste en undersøkelse
som ble gjort ved Hordaland NAV.
– Det er enorme summer å spare
ved å ha et klart språk. Språket er
tross alt akademikernes viktigste
verktøy. Derfor er det også et rettsøkonomisk regnskap knyttet til dette,
sier Schønfeldt.
– Hvorfor skjer dette?
– Ofte sendes bare lovteksten
videre til de som lager skjemaet. Og
når absolutt alle hensyn skal tas i et
skjema blir det vanskelig, man må
bruke begreper som er unødige for de
aller fleste. Kanskje gjelder unntakene
bare en bitteliten minoritet av
søkerne.
Bør bekymre
– Skal man forenkle lovverket?
– Det er ikke nødvendigvis så lett.
Ofte trenger vi presisjonsnivået som
ligger i jusspråket.
– Jurister liker vel sjelden forenklinger?
– Det skal man ha respekt for.
Lingvisters angrep på juristspråket
blir feil. Men jeg tror begge deler, presisjonsnivå og forståelighet, er mulig å
få til. Det er ingen ting i veien for at
et skjema kan være lett forstålig, selv
om jussen bak skjemaet kan være
komplisert.
– Det handler om formidling og
bevissthet om målgruppen. Skal man
”
Skal man unngå tap
av rettigheter må man
stille et funksjonskrav
til språket
unngå tap av rettigheter og unødvendig kostbar saksbehandling må man
stille et funksjonskrav til språket på
samme måte som en gjør til bygninger i entrepriseretten.
– Lovverket skal ivareta rettssikkerheten. Men det bør bekymre jurister at mange mister rettighetene sine
på grunn av et komplisert lovverk.
Det handler ikke om at man skal forenkle lovverket men om å formidle
innholdet. Hvor mange taper dagpenger, foreldrepenger, rett til utdanning
osv? Hva kan vi gjøre med det? Slike
spørsmål må juristene stille seg.
Schønfeldt sier det også kan være
manglende samhandling mellom
offentlige organer og viljen til å ta i
bruk moderne teknologi som kompliserer.
– Skatteetaten har vært flinke her.
Til tross for at de har like gamle datasystemer som NAV, har de klart å
skape en brukervennlig fasade sier
han.
Fant ikke minoritetsspråklige blant klagere
– Spørsmålet om avstanden
fra lov til praksis er lenger
for noen grupperinger i skolen enn andre melder seg
med styrke. I så fall er vi stilt
overfor et rettssikkerhetsspørsmål som angår et betydelig antall elever, skriver
forsker Trond Welstad.
Hvem klager på spesialundervisning
og andre undervisningsrettigheter?
Forsker Trond Welstad og viten-
skapelig assistent Simen Werp ved
Institutt for offentlig rett ved UiO
har undersøkt dette.
Rapporten «Skolerett og elever –
en gjennomgang og analyse av klagesaker for Fylkesmannen i Oslo og
Akershus» bygger på et forskningsprosjekt der forskerne gjennom elleve
måneder i 2010 gjenomgikk og analyserte saker av skolerettslig karakter
som hadde blitt klaget inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
I rapporten fra desember 2010
peker de blant annet på fravær av
minoritetsspråklige elever i klagesaksmaterialet.
”Tatt i betraktning at minoritets-
språklige elever i osloskolen (og i
Drammen) nå nærmer seg 40 % og
SSB estimerer at antallet for Oslo vil
bevege seg opp mot halvparten av
alle elever i Oslo innen 2020, er det
påfallende at de praktisk talt ikke er
tilstede i klagesaksmaterialet. Det
faktum at svært mange minoritetselever får spesialundervisning og særskilt
språkopplæring forsterker interessen
for dette, og spørsmålet om avstanden
fra lov til praksis er lenger for noen
grupperinger i skolen enn andre melder seg med styrke. I så fall er vi stilt
overfor et rettssikkerhetsspørsmål
som angår et betydelig antall elever,
skriver Trond Welstad i rapporten.
Juristkontakt 9 • 2011
25
Fag ut – PR inn?
Omdømmedem
Alle ønsker et godt
omdømme, også departementer og etater. På femten
år antallet informasjonsarbeidere i departementene
nær doblet seg, i tillegg
kommer PR-tjenestene som
kjøpes eller leies. Veksten i
offentlig PR og fokus på
omdømme kan gå på bekostning av det faglige arbeidet,
advarer kritikere.
Av Henrik Pryser Libell
”
En fare at de driver
med skryt i stedet for
det som er hensiktsmessig,
nemlig forventnings­kontroll
26
Juristkontakt 9 • 2011
Tall Juristkontakt har samlet inn fra
regjeringens nitten departementer
viser at vel 131 departementsansatte
arbeider med informasjon, kommunikasjon, PR osv. I tilegg kommer leie
og kjøp av slike tjenester.
Det viser at en tidligere påpekt
vekst har fortsatt. I 1997 var det 85
og i 2005 var det 102, ifølge tall fra
Statsministerens kontor.
Ifølge Norsk kommunikasjons­
forening bruker staten totalt over en
milliard på PR.
– Økningen i antall kommunikasjonsmedarbeidere skyldes til dels at
det har vært en meget sterk vekst i
antall medier, derunder nettaviser,
nett-tv og økning i antall tv-kanaler,
skriver statsminister Jens Stoltenberg
i et brev fra 2008 om veksten;
– I samme perioden har departementene økt bemanningen på kommunikasjonssiden for å sørge for at
informasjon til innbyggerne er bedre
tilgjengelig ved å etablere bedre og
mer omfattende nettsider.
PR-bransjen vokser i så vel privat
som offentlig sektor. I fjor fikk bransjeforeningen Norsk kommunikasjonsforening sin kraftigste medlemsvekst i
løpet av sin 70 års historie. Og selskapene Gambit H&K, Burson-Marsteller,
Geelmuyden.Kiese, First House, Apeland Informasjon og JKL opprettet
ifølge Dagens Næringsliv nye stillinger.
– Det har skjedd en oppvåkning
der flere bedrifter og organisasjoner
nå satser på kommunikasjon. Veksten
skjer både i kommuner og store konserner, kommenterte Elin Klakken i
Norsk kommunikasjonsforening til
DN, og viser til sosiale medier som en
viktig årsak til veksten.
I tillegg til ansettelser i det offentlige kommer midler brukt på informasjon. Ifølge ABCnyheter skal
departementene i løpet av 2008,
2009 og halve 2010 ha brukt 19,9
millioner på tjenester fra private
kommunikasjonsbyråer, det vil si i
snitt 8 millioner i året.
Blant annet brukte Arbeidsdepartementet 42.393 kroner hos Geelmuyden.Kiese til kurs for å håndtere
journalister, og Fiskeri- og kystdepartementet brukte 172 000 kroner hos
Medieløven for håndtere og analysere
dekningen av saken om den tyske ubåten med mye kvikksølv utenfor Fedje.
Kritikere
Summen av antall ansatte og innkjøpte PR-tjenester blir kritisert av
samfunnsøkonom og forsker ved
Frisch-senteret, Simen Markussen.
– Eksplosjonen i ansettelsen av
informasjonsmedarbeidere i offentlig
sektor er svært uheldig. Offentlige
”
mokratiet
Mange strategier
bygger på antagelsen
om at alle suksesser
kan kopieres
midler burde heller brukes på det de
er ment til, skriver Markussen i det
liberale tidsskriftet Minerva.
– Selvfølgelig er det viktig at
offentlig sektor tilbyr tilstrekkelig og
presis informasjon til innbyggerne.
Det må for eksempel være mulig å
finne frem på NAV og andre etater
sine hjemmesider. Og komme gjennom på telefonen. Men det er jo stort
sett ikke informasjonsarbeidere som
tar i mot telefoner fra brukere, skriver
Markussen og spør blant annet om
det virkelig er påkrevd at UDI har en
egen kommunikasjonsavdeling med
17 ansatte.
Han tror noe av veksten skyldes
såkalt «Niskanen-preferanse”: Enhver
byråkrat som leder en stor avdeling
vil ha en større avdeling fordi det gir
mer prestisje.
– Politikerne ønsker ikke bare å
tjene folket, men også å sikre seg
gjenvalg. Byråkratene ønsker ikke
bare å tjene regjeringen, men har også
egne ambisjoner, for seg selv og egen
etat, skriver samfunnsøkonomen.
Også organisasjonsforsker og statsvitenskapsprofessor Kjell Arne Røvik
ved Universitetet i Tromsø er kritisk.
– I dag bruker svært mange kommuner ressurser på omdømmebyggende aktiviteter, og som «gammelordføreren» – og i alle fall «gammelrådmannen» – for 15-20 år siden
sannsynligvis ville oppfattet som sløsing og det rene dill, helt på siden av
kjerneoppgavene, skriver Røvik i
Kommunal Rapport.
Spin
Et annet aspekt er hvordan de offentlige kommunikatørene brukes. Assisterende generalsekretær i Norsk
Redaktørforening, Arne Jensen,
uttalte i fjor til fagbladet Journalisten
at han er skeptisk til veksten fordi
den bærer preg av økende «spin».
– Veksten i antallet offentlige
kommunikasjonsrådgivere, særlig i
regjeringsapparatet, er betenkelig, sier
Jensen, som mener det er » uklart om
kommunikasjons- og rådgiverapparatet er en del av den politiske ledelsen
i departementene».
Han får støtte av direktør i PRbyrået Burson-Marsteller, Sigurd
Grytten.
– Alle vet at kommunikasjonssjefene i departementene her hjemme
jobber særdeles tett på statsrådene, så
tett at man får et problem ved regjeringsskifter. Da skal samme person
jobbe med en ny regjering. Det er
helt klart at oppgaven for en kommunikasjonssjef i et departement er nært
knyttet til statsrådens interesser, sier
Grytten til Journalisten.
Et eksempel på dette er da kommunikasjonssjef Frode Jacobsen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet publiserte et foredrag
om kommunikasjonsarbeid under tittelen «Få ministeren til å skinne».
«Synliggjøring av departementets
arbeid= synliggjøring av statsråden»
var en av overskriftene i presentasjonen.
Kritikerne av veksten i offentlig
PR mener også den risikerer å komme
inn som et unødvendig ledd mellom
byråkrati og journalister – og pynter
på fakta.
– Et ønske om godt omdømme
kan fort bli til dårlig PR når disse
ekspertene driver med forskjønning
eller forsømming, og en fare ved
offentlig PR-arbeid at de driver med
– PR-ideologi er løftet frem av dem
som jobber med PR, og oppmerksomheten rundt omdømme er vesentlig
slik ideologien fremmes i dag, sier
Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved
Markedshøyskolen og samfunnsgeograf.
Juristkontakt 9 • 2011
27
skryt i stedet for det som regel er
hensiktsmessig, nemlig forventningskontroll, sier Karl-Fredrik Tangen til
Juristkontakt.
Tangen er førstelektor ved Markedshøyskolen og samfunnsgeograf.
Han underviser i kommunikasjon,
PR, metode og medier og har tidligere
jobbet i reklamebyrået Bates.
I likhet med Markussen er han kritisk
til å la PR-hensyn styre andre hensyn.
for å profilere seg selv – for å finnes.
Det er folk fra ressurssterke familier
som bruker Lånekassen mest og det
er dermed mulig å hevde at Lånekassen forsterker forskjellene de skulle
gjøre noe med. Folk som studerer jus,
får barn som studerer jus og barn fra
arbeiderklassehjem studerer på BI og
får jobb på call-sentere. Til tross for
Lånekassens eksistens. Likevel promoteres Lånekassen gjennom PRarbeid som en institusjon for å
utjevne forskjellene, sier Tangen.
Lånekassen har 11 ansatte på
informasjon.
Endret maktstruktur
Markussen advarer mot at veksten i
offentlig PR innebærer en trend der
frykten for negativ medieomtale har
endret selve maktstrukturen i offentlig sektor.
– I mange departement er nå
kommunikasjons- eller informasjonsavdelingen «over» fagavdelingene i
organisasjonshierarkiet. De har for
eksempel gjerne kortere avstand og
bedre tilgang til politisk ledelse, til
tross for at det er fagavdelingene som
utøver departementets oppgaver,
skriver Markussen og peker på faren
for at «kommunikasjonsstrategiske
hensyn» går foran faglige hensyn når
beslutninger skal fattes og tidsplaner
skal legges.
Tangen sier at det tross alt er
mange gode grunner til at det offentlige har behov for PR- og PR-ansatte.
– Det kan godt være hensiktsmessig, på sammen måte som et vannverk
leier inn ingeniørtjenester, sier han,
men skiller også mellom typer PRarbeid
Noe er helt konkret, som kampanjer for riktig kosthold, mot røyking,
informasjon om kildesortering eller
selvangivelsen.
– Dette er opplysnings- og forventingskontroll. Men når det offentlige
driver PR, får man den underlige situasjon at enheter oppfører seg som de
er konkurranseutsatte, selv om de
egentlig ikke er det, mener Tangen,
som synes det er grunn til å være kritisk til deler av arbeidet, «så velmenende det enn måtte virke», på grunn
28
Juristkontakt 9 • 2011
Egendynamikk
– Det handler jo ikke om å pynte på
virkeligheten, men om å få fram hele
bildet, sier Tone Grønning, leder av
Fagrådet for offentlig kommunikasjon
i Kommunikasjonsforeningen.
av etatens egeninteresse i budskapene.
– Et eksempel på slik egeninteresse er når mat som promoteres i
matpyramider ser ut til å være gjort
av hensyn til hva norske bønder trenger å avsette, framfor hva som gagner
folks helse, sier han.
I andre tilfeller kan PR-arbeid
være drevet av et avmektig departement eller en etat som har behov for
å legitimere seg selv.
– Det ser vi for eksempel når
Barne- og likestillingsdepartement
kjører holdningskampanje for å lære
homofile å takle homofile parforhold
eller advarer unge mot reklame, sier
han og minner om at både statsrådene og byråkratene trenger å rettferdiggjøre plassen de har.
– Ta for eksempel Lånekassen.
Denne statlige banken kunne stått
overfor spørsmål om hvorfor ikke en
privat bank kan gjøre den samme jobben eller om gratis eller billigere
utdanning kunne vært et alternativ til
ordningen. Lånekassen har et behov
Tangen tror at PR-bruken øker ikke
bare på grunn av disse motivene, men
i en viss egendynamikk der «funksjoner fylles».
– Ansetter du en kommunikasjonsrådgiver, så kommer det kommunikasjon. Og ansetter du en direktør med stab og budsjett, kommer det
kommunikasjonsstrategier. Men en
feil ved mange strategier er at de bygger på antagelsen om at alle suksesser
kan kopieres. På den måten tror alle
kommuner i Norge at de kan bli «et
nytt Drammen», alle byer ved havet
tror de kan bygge en ny Oslo-opera
og alle perifere, avindustrialiserte
byer tror at de kan bygge et nytt Guggenheim som Bilbao i Spania.
– Resultatet blir fort mange store
tomme kulturbygg – og velbetalte
konsulenter og en masse PR-arbeid
rettet mot mennesker for å få dem til
å bo, reise på ferie eller etablere virksomhet på steder uten reell appell.
Tangen advarer derfor departementer og offentlige etater mot å bli
revet med av press for å bedre
omdømmet gjennom PR.
– PR-ideologi er løftet frem av
dem som jobber med PR, og oppmerksomheten rundt «omdømme» er
vesentlig slik ideologien fremmes i
dag.
– Driver du med sykehus så vil du
feiloperere, driver du med tog, så vil
”
Jurister er i høy
grad med på å bygge
omdømmet
det være forsinkelser. Driver du med
kunst, vil det være forestillinger som
ingen går på. Lager du film, vil det
være fiaskoer, sier han.
Hans oppskrift på god PR er
enkel:
– Prøv heller å forklare hvorfor
disse tingene skjer.
Naturlig utvikling
Tone Grønning er leder av Fagrådet
for offentlig kommunikasjon i Kommunikasjonsforeningen, og arbeider
til daglig som kommunikasjonsdirektør i Stavanger kommune.
Hun tror ikke veksten i PR-ansatte
er drevet frem av PR-bransjen eller
informasjonsavdelingene selv, men er
resultat av en organisk vekst og utvikling.
– Mye av årsaken til veksten, er at
etatene vokser generelt og det er blitt
flere medier å forholde seg til. Det er
også blitt et større ønske fra politikere
og publikum om en åpnere offentlig
sektor. Blant annet er det kommet ny
offentlighetslov, og antallet kanaler
etatene skal forholde seg til vokser.
Medietrykket – ikke minst som følge
av at mediene nå rapporterer hele
døgnet – har økt de siste 15 årene,
sier hun til Juristkontakt.
– Vi ser jo også at tallet på journalister har økt i samme periode, legger
hun til og får støtte for dette både hos
Jens Stoltenberg, som påpekte det
samme i 2008, og styreleder i Kommunikasjonsforeningen Astrid
Mjærum, som i tidligere debatter har
poengtert at det totale antall ansatte i
offentlig sektor har gått opp og at
kommunikasjonsansatte får ansvar for
oppfølging og kommunikasjon via
sosiale medier.
– Alle disse tre forholdene bidrar
til økt åpenhet og en bedre offentlig
sektor, skrev Mjærum i år i Dagens
Næringliv.
Både hun og Grønning sier at
informasjonsarbeid også inkluderer
hjemmesider, sosiale medier, trykksaker, kampanjer og internkommunikasjon. Grønning presiserer at det ikke
bare er privat selskaper som er avhengig av et godt omdømme for å selge
varer og inngå gode avtaler.
– Offentlig sektor er avhengig av
tillit for å gjennomføre sine oppgaver,
og har man ikke tillit, blir det vanskeligere å utføre oppdraget, sier hun.
– I en krisesituasjon er også
omdømmet viktig for gjennomføringen
av oppgaven, for eksempel at folk stoler
på at myndighetene kan gjenopprette
orden og gjenvinner tillit, sier hun.
Rekruttering
I tillegg minner hun at et godt
omdømme er en verdi for det offentlige som arbeidsplass.
– Et dårlig omdømme kan slå
uheldig ut, for eksempel reduserer
det stoltheten rundt egen arbeidsplass
og gjør den mindre attraktiv for
potensielle arbeidstakere, sier hun.
Hun påpeker også at det ikke er
helt sant at offentlige etater er uten
konkurranse. Indirekte konkurrere de
med andre etater om budsjettmidler.
– Offentlige etater er avhengige av
at de som setter rammebetingelsene
er klar over hvordan etaten faktisk
utfører sine oppgaver, sier hun.
Hun mener informasjonsarbeidere
utfyller medias jobb – mens journalistene ofte fokuserer på hva kommunen, staten eller etatene ikke gjør, så
kan dette balanseres med korrekt
informasjon om det de samme etatene faktisk gjør.
– Det handler jo ikke om å pynte
på virkeligheten, men om å få fram
hele bildet, sier hun.
– Det er ikke bare kommunikasjonsansatte som bygger omdømmet.
Alle ansatte jobber indirekte med eta-
Utviklingen
• Bondevik I (pr. november
1997): ca. 85 kommunikasjonsmedarbeidere
• Stoltenberg I (pr. april 2001):
ca. 87 kommunikasjons­
medarbeidere
• Bondevik II (pr. mai 2005):
ca. 102 kommunikasjons­
medarbeidere
• Stoltenberg II (pr. april 2008):
ca. 122 kommunikasjons­
medarbeidere
(Kilde: Jens Stoltenberg / SMK)
Departementene 2011
• Forsvarsdepartementet: 14
• Utenriksdepartementet: 14
• Kunnskapsdepartementet: 10
• Kommunal- og regional­
departementet: 10
• Nærings- og handels­
departementet: 8
• Justisdepartementet: 8
• Helse- og omsorgsdeparte­
mentet: 8-9
• Barne, likestillings og inklu­
deringsdepartementet: 7
• Samferdselsdepartementet: 7
• Arbeidsdepartementet: 6-7
• Landbruks- og matdeparte­
mentet: 6
• Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet: 6
• Olje- og energidepartementet:
5-6
• Fiskeri- og kystdepartementet:
5-6
• Finansdepartementet: 5
• Kulturdepartementet: 5
• Miljøverndepartementet 7
• Sum: 131
(Kilde: Departementene)
tens omdømme ved å gjøre arbeidet
godt og ved å representere etaten utad.
Jurister er i høy grad med på å bygge
omdømmet, i den forstand at de bygger
relasjoner for etaten sin og i mange tilfeller representerer den utad.
Juristkontakt 9 • 2011
29
Henrik Syse
– Juristene kan sørge for at PR ikke styrer
Filosof Henrik Syse mener
godt omdømme har stor
verdi også for offentlige
virksomheter, men advarer
mot at for mye fokus på PR
kan gå utover rettsikkerheten.
– Omdømmet til aktører i offentlig
sektor er viktig for at folk skal ha tillit
til etaten og tjenesten, bruke tjenesten på riktig vis og for at de skal godta
en beslutning tatt av en etat, sier
Henrik Syse, filosof og forsker ved
PRIO, til Juristkontakt.
– Har jeg for eksempel fått et
skattevedtak mot meg, godtar jeg det
hvis jeg stoler på at institusjonen som
fattet vedtaket drives godt.
Syse mener den arabiske våren
viser den «andre enden av skalaen
– hva som skjer når folk har grunnleggende mistillit til offentlige institusjoner.
– Å drive omdømmebygging kan
være etisk helt legitimt så fremt
omdømmet man jobber for å bygge,
eller fasaden som man også kan kalle
det, står i samsvar med innholdet.
Det vil si at omdømmet en strever
etter står til den tjenesten man som
etat leverer, og ikke går utover det
samfunnsoppdraget man er satt til å
vokte, sier Syse.
På spørsmål om det ligger for mye
egeninteresse bak PR-arbeidet i stat
og kommune, svarer Syse at det «ikke
nødvendigvis er en motsetning mellom samfunnsoppdraget og det felles
beste og ønsket om for eksempel å
være godt avlønnet, få ros fra sjefen,
jobbe i et miljø som virker innbydende utenfra og så videre».
– Alt dette vil et godt omdømme
bidra til. Problemet oppstår hvis det
blir konflikt mellom fasade og inn-
30
Juristkontakt 9 • 2011
”
Hvis fagpersonalet
ikke kjenner seg igjen
i det som kommuniseres
utad, er det et tegn på at
fasade ikke stemmer
med innholdet
– Juristen kan stille en del spørsmål,
slik også informasjonsavdelingene
kan, sier filosof Henrik Syse.
hold, det vil si at man forsøker å
skaffe seg et omdømme som ikke
stemmer med virkeligheten eller står
i motsetning til samfunnsoppdraget,
sier han.
Rettssikkerheten
– At PR-avdelingene vokser trenger
ikke nødvendigvis gå utover det offentliges faglige virksomhet. Men det kan
gjøre det. Det kommer blant annet an
på kvaliteten på dem som jobber på
kommunikasjonssiden. Det er en fare
dersom vi ender opp med mennesker
som like gjerne «pakker inn» såpe som
skatteinnkreving, våpen som fredsforskning. De må ha en forståelse for hva
som skal kommuniseres og arbeide på
lag med fagfolkene, sier han.
Et faresignal er når det blir mistillit mellom dem som driver med
informasjon og resten av enheten.
– Hvis fagpersonalet ikke kjenner
seg igjen i det som kommuniseres
utad, er det nok et tegn på at fasade
ikke stemmer med innholdet, sier han.
Han advarer også om at hensynet
til omdømmet kan gå utover rettsikkerheten.
– Omdømmehensyn kan føre til
forhastede beslutninger, for eksempel
at man sier opp eller straffer ansatte i
samband med påstand om korrupsjon, uten at det egentlig er grunnlag
for det. Det kan også føre til at
enkeltsaker løses på måter som bryter
med likhetsprinsipper, sier han.
Syse mener jurister og kommunikasjonsfolk har det til felles at de kan
snakke på tvers av det som er faginteressen eller sterke maktinteresser.
– Det er utrolig viktig å ha noen i
en prosess som ikke er helt på innsiden. Juristene spiller en viktig rolle i
et slikt system. Juristen kan stille en
del spørsmål, slik også informasjonsavdelingene kan. De kan også spille
en rolle i å sørge for at PR-arbeidet
ikke blir altfor styrende for organisasjonen.
NAV og Jernbane minst populære
Meteorologisk Institutt
­topper den offentlige
omdømmekåringen utført av
Synovate, mens Forbrukerrådet «vant» hos Apeland.
Hos begge kommer NAV og
Jernbaneverket dårlig ut.
I september lanserte firmaet Synovate
sitt årlige omdømme-barometerer for
offentlige etater. Profilundersøkelsen
undersøker 85 norske departementer,
virksomheter og etater og kunne for
sjette år på rad gi Meteorologisk Institutt førsteplassen i kåringen, som måler
etatene på samfunnsansvar, effektivitet
og økonomisk styring, åpenhet og
informasjon og kompetanse og fagkunnskap. Forbrukerombudet, Kripos
og politiet var andre «vinnere».
Også organisasjoner ble testet.
Norsk Luftambulanse, Røde Kors og
Kreftforeningen var de tre mest
populære organisasjonene, mens politiske partier var de aller minst likte,
med Frp og SV som «verstinger».
I det offentlige var NAV og Jernbaneverket blant de etatene med
lavest omdømme.
– Undersøkelsen måler befolkningens holdninger til disse virksomhetene, sier Kristin Pran i Synovate til
Juristkontakt.
Hun har ansvar for Synovates profilundersøkelse og mener målinger er
viktige for at det offentlige skal sikre
seg tillit i befolkningen.
– I siste instans handler det om tillit til at aktørene utfører samfunnsoppgavene på en skikkelig måte, sier
Pran til Juristkontakt.
En som er kritisk til rankingene, er
Karl Fredrik Tangen.
– Undersøkelser og rankinger er
ofte sammenlikning av epler og pærer.
Det er ikke rart at Lånekassen er mer
populær enn Jernbaneverket, når den
ene låner ut penger og den andre skal
koordinere jernbanespor. Likevel
sammenliknes de, og så fremstilles det
som at her må det drives omdømmearbeid, sier han.
– De brukes ofte for å tegne opp et
omdømme og uttrykke at det snart er
for sent å hoppe på, men det inntrykket er det først og fremst PR-bransjen
og PR-arbeidere som tjener på. Det er
begrenset hvor populær institusjoner
som skal tilfredsstille behov uten grenser – som helsevesenet, eller regulere
folks økonomi – som skattevesenet,
kan bli, mener han.
– PR-arbeidere vet kanskje hva du
gjør for å komme fra 25. til 19. plass,
men skatteinnkreving blir aldri populært, minner han om.
Han er heller ikke begeistret for
ordet «omdømme».
– Omdømmearbeid, informasjonsarbeid, kommunikasjonsarbeid og
slike begreper er forskjønnende
begreper, eufemismer, som skal gjøre
PR mindre uglesett. Det nyeste ordet
som skal rettferdiggjøre strategisk
påvirkningsarbeid er antakeligvis dialog, gjerne sauset sammen med ord
fra retorikken. Men det opprinnelige
ordet er propaganda. Jeg mener vi bør
kalle det PR, for begrepsendringer har
sjelden sammenheng med kvalitative
forskjeller i praksis, sier Tangen.
Bruker over en milliard på PR
Regjeringen bruker mer
enn en milliard kroner på
PR gjennom kommunikasjonsrådgivere og PR-­
tjenester.
Ifølge Finansavisen er staten blitt
PR-byråenes viktigste kunde i løpet
av de to rød-grønne regjeringenes
periode. Styreleder i Norske informasjonsrådgivere (NIR), Morten
Woldsdal, sier til avisen at det er et
nytt fenomen at "det offentlige kjøper tjenester av vår bransje i så
stort omfang". Ifølge styrelederen
vil de offentlige ansatte kommunikasjonsrådgiverne som er medlem i
Norsk kommunikasjonsforening
alene koste staten litt under en milliard kroner, mens staten i tillegg
kjøper tjenester fra PR-byråer for
100-200 millioner kroner.
– Hele medielandskapet har forandret seg. I dag finnes det et hav av
nisjekanaler og mange publiserer
døgnet rundt. Journalister krever
svar fra det offentlige på en annen
måte enn før. I tillegg kommer
fremveksten av sosiale medier, hvor
store deler av offentlig sektor vil
være til stede, sier Thomas
Skjennald, daglig leder i Norsk
Kommunikasjonsforening, til
Finansavisen.
Professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo, Sigurd Allern,
mener kommunikasjonsrådgivere
er blitt et redskap for den politiske
ledelsen.
– Symbolpolitikk spiller en stadig større rolle. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er
blitt like viktig som å få ting gjort,
kommenterer Allern Finansavisens
funn.
Juristkontakt 9 • 2011
31
Richard Susskind holdt foredrag for norske advokater
Spår store omveltninger
– De som lever på inngrodde
forestillinger om markedet
vil få det langt tøffere. Spørsmålet er om en del kan overleve. De som er smarte tilpasser seg, sier den kjente
britiske jusprofessoren og
IKT-forskeren Richard
­Susskind.
Av Ole-Martin Gangnes
Fenomen: outsourcing av tjenester til land som for eksempel India.
I november var den britiske jusprofessoren, IKT-forskeren og foredragsholderen Richard Susskind i Oslo med
foredraget » The Future of Law - The
End of Lawyers?» – etter invitasjon
fra Juristforbundets privatseksjon.
Susskind har skrevet en rekke
bøker, og har professorat ved flere
universiteter. Han er i dag blant annet
rådgiver for the Lord Chief Justice of
England and Wales og The Canadian
Bar Association. Hans siste bok «The
End of Lawyers? Rethinking the
Nature of Legal Services» har vakt
stor debatt blant advokater og jurister.
Susskind spår store endringer når
det gjelder juridisk tjenesteyting i
årene som kommer. Han mener det
stadig vil komme andre og mer effektive måter å arbeide på og at teknologien løper fra advokatbransjen. Advokater som jobber «forhistorisk» må
fornye seg. Det kan bli vanskelig å ta
noe særlig betalt for enklere tjenester.
Vi vil se mer spesialisering. En del
juridiske kan bli mer hyllevare en i
dag. En del kan bli gratis. Han argumenter for at hele bransjen står foran
fundamentale endringer.
32
Juristkontakt 9 • 2011
For å illustrere ulike måter å
betrakte et marked på, viser han et
bilde av en elektrisk drill.
– Hva selger egentlig de som lager
denne? Dersom man tror kunden kommer fordi man har kunnskaper om produksjon av driller osv tar man feil, sier
Susskind og viser et bilde av det kunden egentlig kjøper. Et hull i veggen.
– Alle må spørre seg: hva er mitt
«hull i veggen”? Hva er det jeg leverer
som kunden vil ha, og er det andre,
lettere og bedre måter å gjøre det på?
– Advokater er altfor lite proaktive når det gjelder å skape verdier
for kunder. Den tradisjonelle advokatrollen kommer på enkelte felt til å
endres kraftig eller helt forsvinne.
Utviklingen drives av to krefter: Jus
blir mer av en vare og teknologien
utvikler seg svært raskt.
– IT teknologien åpner opp for å
arbeide helt annerledes enn tidligere.
Mange i advokatbransjen tenker at
det kun handler om automatisering
av rutineoppgaver.
Men ifølge Susskind handler det
vel så mye om mulighetene som ligger i innovasjon i bransjen. Man kan
bruke IT til å gjøre noe som før ikke
var mulig. Det kan forandre måten
jurister arbeider på og det som leveres. Han viser til hvordan minibanker
og IT har forandret banktjenester innovativt.
Under press
– In-house advokater er under press.
Kundene krever «more for less».
Dette presset vil bare øke enda mer.
Utgifter til juridiske tjenester er satt
under lupen og det utfordrer hele
bransjen. Kundene kommer til enten
å kutte kostnader eller gå sammen
om dele kostnader. Når det gjelder
kostnadskutt, gjelder det ikke bare
kutt i antall sekretærer osv. Vi snakker
om at det blir vanskelig å fakturere
mye for at uerfarne advokater gjør
rutinearbeid. Selv uerfarne tjener i
dag godt, sier Susskind.
Han tror vi kommer til å se en
i advokatbransjen
Susskinds fremtidsscenario
ser slik ut:
2007 til 2012
«Denial»
• – Bransjen er inne i en periode med fornektelse av virkeligheten der man ikke tar
innover seg utviklingen, men i stedet setter i gang mindre «tiltak» som egentlig er
en unnskyldning for å fortsette som før.
2013 til 2015
«Re-Sourcing»
• – En periode der man begynner å arbeide
annerledes, outsource tjenester osv. Men
steget er ikke tatt fullt ut.
Fenomen: advokater som «hyllevare».
utvikling mot å se juridiske tjenester
som en vare. Flere ting blir standardisert og automatisert. Mye jusarbeid er
rutine og repetisjon og kan utføres
mer effektivt med moderne tekno-
logi. Da blir det vanskelig å leve av å
levere enklere arbeidsoppgaver. Men
Susskind fremholder at også mer
komplekse oppdrag kan brytes ned til
enkeltoppgaver og -prosesser.
– Alle oppgaver kan deles opp i
mindre oppgaver. Når man klarer å
bryte ned arbeidet på denne måten,
kan man klare å identifisere hvordan
hver oppgave kan løses mest mulig
effektivt. Man kan også pakke «varen»
annerledes. Ting vil bli både raskere
2016 til 2017
«Computerisation»
• – Teknologien kommer for fullt og bransjen vil endres kraftig.
– Alle må spørre seg: Hvilken del av
mitt arbeid kan gjøres annerledes?
sier Richard Susskind.
Juristkontakt 9 • 2011
33
Fenomen: nettsamfunn for jurister og jus.
og billigere. Noe vil til og med bli gratis, sier han.
– Vi advokater tror vi kan gjøre
alt. For eksempel oppgaven «project
manager», fordi vi har tatt et kort
kurs. Det er det samme som å si at
andre kan operere som advokat etter
et kort kurs. Virkeligheten er ikke slik.
Overlat en del av oppgavene til dem
som kan det.
Hva betyr alt dette for advokater?
– Alle må spørre seg: Hvilken del
av mitt arbeid kan gjøres annerledes?
Men utviklingen skaper også nye
oppgaver og mange nye muligheter.
Det er forresten synd at jusutdanningen ikke tar høyde for akkurat det,
sier Susskind.
Han ser for seg flere nye advokattyper i fremtiden. På engelsk bruker
han betegnelsene:
“Expert Trusted Adviser», «Legal
Knowledge Engineer», «Hybrids»,
«Legal Process Analyst», «Legal Project Manager» og «Legal Risk Manager». Alle med ulike roller.
Når det gjelder prissetting av
advokattjenester og ulike modeller,
sier Susskind:
– Sannheten om såkalt alternativ
prissetting i dag er at, dersom du ikke
tjener mindre enn før eller jobber på
en annen måte, er det bare en måte å
fortsette som før. Da tar man ikke
hensyn til hva som kommer. Det
kommer til å bli kjøpers markes i mye
sterkere grad.
– Vi kommer til å se rystelser i
bransjen. De som lever på inngrodde
forestillinger om markedet vil få det
langt tøffere. Spørsmålet er om en del
kan overleve. De som er smarte tilpasser seg, sier han.
Innovasjon
• Online Dispute Resolution
(ODR) – Neste generasjon vil
ønske å løse mindre tvister raskt
på nett, ikke møtes i et rom (meet
in a dark room) lang tid etterpå.
• Automated Drafting - automatisering av juridiske dokumenter.
• Electronic Legal Marketplace –
kan være alt fra «auksjonssted» for
utsetting av rutineoppdrag til
prissammenlikninger eller
«anmeldelser» av advokater.
Susskind peker op fremveksten av
flere fenomener som utfordrer advokatbransjen og flere vil dukke opp i
årene som kommer.
Eksempler virksomheter som allerede er i gang er «CPA Global», som
håndterer dokumenter og jobben gjøres fra India, «Thomson Reuters», som
blant annet jobber med å outsource
rutineoppdrag, firmaer som tilbyr en
pool av leieadvokater, konsepter som
«Lawyers on demand» osv.
– Teknologien beveger seg svært
raskt og advokatbransjen henger langt
etter. Det er en rekke teknologiske
muligheter som nå utfordrer advokatbransjen.
Susskind forklarer noen av dem:
• «Closed client comminication» –
klientkommunikasjon i sosiale
medier osv. der kunder kan
utveksle erfaringer.
Fenomen: firmaer fasiliterer outsourcing av oppgaver.
34
Juristkontakt 9 • 2011
UiO 200 år
Slik skapte juristene verdier
Juristene har bidratt til å
sikre Norge oljeformuen
gjennom havretten, vannkraften gjennom hjemfallsretten og designet viktige
mekanismer for driften av
næringslivet i Norge. Universitetet i Oslo bruker sitt
200-årsjubileum til å flagge
hvordan dets studenter og
forskere har bidratt til å
bygge landet. Tidligere havrettsminister Jens Evensen
er en profilene som trekkes
frem.
Av Henrik Pryser Libell
Jens Evensen er blant navnene som
hylles i Hans Petter Gravers
«200-årskronikk» om juristenes bidrag
til Norge siden fakultetet ble opprettet i 1811. Kronikken er publisert på
fakultetets hjemmesider.
Jens Evensen kom med den sentrale
bestemmelsen i loven av 1963 om
«vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske
naturforekomster», skriver Graver.
– Dermed la han grunnlaget for at
Norge ligger på en trygg plass blant
verdens rikeste land, skriver Graver.
– Det geniale lå selvsagt ikke i å
komme på disse seks ordene. Det
geniale var å se at det var nødvendig å
formulere dem på et tidspunkt da
man ennå ikke visste hvilke rikdommer som lå under havbunnen utenfor
norskekysten.
Høyesterett sikret i en dom av
1918 hjemfallsretten slik Stortinget
hadde vedtatt den. Investorene fikk
avkastning, men Norge beholdt eiendomsretten.
Innovative jurister
Hans Petter Graver og UiO markerer
hvordan juristene har bidratt til å
bygge landet.
”
Det geniale var
å se at det var nødvendig
å formulere det på et
tidspunkt da man ikke
visste hvilke rikdommer
som lå under havbunnen
Dermed sikret Norge seg rettigheter i
kampen om Nordsjøoljen. Men også i
kampen om vannkraften ble jussen
avgjørende. Graver viser til starten av
1900-tallet, da utenlandske investorer
sto i kø med sårt tiltrengt kapital for å
høste fruktene av norsk vannkraft.
«Fremsynte jurister og politikere» etablerte da en konsesjonslov med hjemfallsrett til staten.
– Etter den etablerte juridiske
lære kunne staten ikke gjøre dette
uten å betale erstatning. Men slik statens finanser var for hundre år siden
ville det enten ført til at utbyggingen
av Norge ville gått mye saktere, eller
til store overføringer av fellesskapets
midler til noen få eiere av fallrettigheter, skriver Graver.
Tilsvarende hjalp juristene industrialiseringen med ordningen «ansvar
uten skyld». Etter den etablerte rettstilstanden for hundre år siden, var det
ingen erstatning å få hvis ikke den
ansvarlige hadde utvist skyld.
– Jurister ved universitetet og i
Høyesterett etablerte prinsippet om
ansvar uten skyld og la dermed grunnen for en sosial plassering av økonomisk risiko og for utviklingen av våre
forsikrings- og trygdeordninger, skriver Graver.
Videre viser Graver til juristen
Wilhelm Thagaard, som på 30- og
40-tallet utviklet ordninger som la
grunnlaget for seksti års konkurransepolitikk og markedsstyring. Dekanen
ved UiO mener «pris- og konkurransekontrollen la grunnlaget for den
norske velferdsstaten slik vi kjenner
den i dag»
Graver nevner også jussprofessor
Sjur Brækhus som skisserte løsningene slik at bedriftene kunne utnytte
de verdiene som ellers lå bundet som
«død» kapital. Også jussprofessor
Erling Selvig nevnes, fordi han som»
leder av banklovkommisjonen lagt
grunnlaget for vårt moderne kapitalog kredittmarked.»
– Tekniske innovasjoner og utvikling er av vital betydning for befolkningens velferd. Men den blir så uendelig mye mer verdifull i samfunn
som har kontroll over sine ressurser
og som har velfungerende markeder
og styringssystemer, skriver Graver, og
lover å produsere «innovative jurister»
i 200 år til.
Juristkontakt 9 • 2011
35
Verdiskaper
Jens Evensen og oljen
I en høst med storfunn av
olje på norsk sokkel, er det
verdt å minnes juristen som
var sentral i sikre Norge
selve sokkelen.
Jens Evensen var i løpet av sin karriere forvaltningsjurist, høyesterettsadvokat og folkerettdommer ved Den
internasjonale domstolen i Haag. I
Norge er han nok aller best kjent for
sin rolle som minister i flere Arbeiderpartiregjeringer.
Evensen fremforhandlet Norges
handelsavtale med EF i 1972, og var
statsråd i Trygve Brattelis og Odvar
Nordlis regjeringer, blant annet som
Norges første og hittil eneste havrettsminister 1974–1978. Hans arbeid
med havretten i Utenriksdepartementet på 1960-tallet regnes avgjørende
for de store statlige inntektene av
norsk oljevirksomhet.
«Gråsone”-avtalen om Barentshavet var også hans verk, en ordning
som varte ved i førti år. Til og med
FNs havrettstraktat av 1982 regnes i
stor grad for å ha vært fundert på
Evensens arbeid.
Selv kom han ikke fra noen juristfamilie, men var sønn av en pølsemaker
og sønnesønn av en sjømann. Evensen
startet på jusstudiet ved Universitetet i
Oslo i 1936. Evensens biograf Berit
Retzer skriver at det å gå frem «systematisk og med klar analyse, slik en
jurist må gjøre, passet ham godt».
Kollektivet
På studiet ble Evensen en av drivkreftene i en gutteklubb kalt «Kollektivet». Under krigen ble gruppen en
slags sentral for jurister som siden
gjorde det sterkt i etterkrigs-Norge og
Jens Christian Hauge var blant dem
som foreleste i diskusjonsforumet.
36
Juristkontakt 9 • 2011
Jens Evensen
”
Evensen tok opp de
kompliserte juridiske
spørsmålene rundt oljen,
på et tidspunkt da flere
tørre letebrønner hadde
fått mange til å gi opp
Om opprinnelige medlemmer falt fra,
tok Kollektivet inn andre jurister som
hadde gjort seg bemerket; høyesterettsadvokater, sorenskrivere, dommere, politimestere, til og med overvåkningssjefen. Vincent Galtung,
Hans Michelsen, Hans Myhre, Willy
Haugli, Einar Løchen, Carsten Middelton, Erling Sandane, Finn Seyersted, Gustav Aarestrup, Einar Ofstad
og Gunnar Haarstad var blant navnene i den juridiske gutteklubben grei
som Evensen d.y. var et senter i. Setzer skriver at da Evensen fikk problemer med Treholt, stod Kollektivet der
«like støtt og trofast».
• Cand.jur. fra 1942, grad fra Minnesota Law School, Columbia
University og Columbia Law
School fra 1947, Harvard Law
School-stipendiat 1952-1953.
Dr.juris i internasjonal rett ved
Harvard 1968
• Advokatfullmektig i firmaet Folkvard Bugge 1942-1944. Advokat i Vislie 1944-45. Politiadvokat og aktor i landssvikoppgjøret
1945-46. Foreleser ved Oslo
Universitet og Hague Academy
of International Law. Advokat for
Den norske stat i internasjonale
rettssaker. Advokat hos Regjeringsadvokaten 1948-1950.
Advokat i norsk-engelske fiskerigrensesaker Haag 1949-1951.
Advokat i gullklausulsaken mot
Frankrike fra 1957. Advokat i
Hannevigsaken mot USA fra
1959. Ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets Rettsavdeling
1961-1973. Forhandlingsleder
med EF 1972-1973. Ambassadør
og folkerettsrådgiver fra 1979.
Dommer ved den internasjonale
domstol i Haag 1984-1994
Sin første jobb som nyutdannet fikk
Evensen hos advokatfirmaet Folkvard
Bugge. Firmaet spesialiserte seg på å
hjelpe husmenn til å hevde sin nyvunne
rett til å kjøpe plassen de bodde på av
godseieren. Under andre verdenskrig
deltok Evensen i motstandsarbeid,
blant annet ved å produsere falske
identitetspapir. Etter krigen ble han
oppnevnt til politiadvokat og aktor i
landssvikoppgjøret. Her satt han med
det omfattende arbeidet å finne ut hva
Quisling og hans stab hadde tilranet seg
av verdier under krigen. Evensen tok
forøvrig sterk avstand fra dødsstraffen
Quisling ble ilagt.
Han dro i 1947 til USA for videre
utdannelse, fikk der et utdanningsstipend av Rockefeller og begynte på Har-
vard. Dette var et internasjonalt miljø,
der han ble kjent med personer fra oljebransjen. Dette tente Evensens interesse
for oljeforekomster og hans overbevisning om at disse rikdommene måtte sikres for å komme folket og senere generasjoner til gode. Jens Evensen gikk ut av
Harvard med dr juris i 1968.
UD
Juristen Evensen ble raskt en nyttig
mann for Norge. Da Norge i 1949 ble
stevnet for domstolen i Haag av Storbritannia, og i 1955 av Frankrike, i
den såkalte gullklausulsaken ble hans
språkkunnskaper i engelsk, tysk,
fransk og latin viktige for Norge. I
1958 ble Evensen sendt på oppdrag
for advokatfirmaet sitt til å hente ut
nordmenn som var fengslet under
revolusjonen i Irak det året.
I 1961 feiet Evensen inn i UD, –
og det rett til topps. Utenriksministeren Halvard Lange gjorde han til sjef i
Rettsavdelingen. Evensens stil var ny
og uventet for UD. «Norges Kennedy»
kalte pressen ham på grunn av de
uvantene formene.
Som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet kom Jens Evensen
med forslag om det første rammeverk
for petroleumsvirksomheten. Den ble
kongelig resolusjon 9. april 1965.
Sammen med Carl August Fleischer og Terje Løddesøl fra samme
departement sto Evensen sentralt i å
sikre statens interesser i oljevirksomheten. Evensen tok opp de kompliserte juridiske spørsmålene rundt
oljen, på et tidspunkt da flere tørre
letebrønner hadde fått mange til å gi
opp. Evensens engasjement påvirket
Einar Gerhardsen. Sammen med
lederen av Esso Exploration tegnet
Gerhardsen det som senere ble norsk
oljepolitikk.
Treholt
Evensen ivret etter økonomiske soner
på inntil 200 nautiske mil, med rett
for kyststatene til å utforske og
utnytte de levende ressursene i havet.
FNs havrettstraktat fra 1982 bærer
preg av Evensens arbeid. Evensen
hadde på dette vis stor betydning for
at Norge fikk utvidet sin fiskerisone.
Jens Evensen forhandlet frem
Gråsone-avtalen med Sovjetunionen.
Hans statssekretær og høyre hånd
under disse forhandlingene var Arne
Treholt. De stod hverandre nær, og
det gikk sterkt inn på Evensen at Treholt senere ble dømt for spionasje.
Jens Evensen unngikk media etter
Treholtsaken, og etter dommen ga
han seg i norsk politikk.
I 1985 ble han valgt som norsk
dommer til Den faste voldgiftsdomstol i Haag. Han trakk seg tilbake til
sitt hjem etter å ha gått av med pensjon i 1994, for å dyrke sine to store
lidenskaper: seile i Oslofjorden og å
spille trekkspill. Jens Evensen døde i
2004, 86 år gammel.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 9 • 2011
37
Konsentrert
Fanny Platou Amble puster konsentrert og inntar den
klassiske posisjonen «Kriger». – Yoga krever hundre prosents
tilstedeværelse, nøyaktighet og utholdenhet – det samme
gjør forberedelse til rettssaker, som jeg jobber mye med,
sier advokaten hos Regjeringsadvokaten.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
38
Juristkontakt 9 • 2011
avspenning
Juristkontakt 9 • 2011
39
– Krigeren er en av de klassiske stillingene. Den er ikke altfor vanskelig
men ganske flott synes jeg - i alle fall
når den gjøres helt riktig, sier advokat
hos Regjeringsadvokaten Fanny Platou Amble.
Stillingen utfordrer bevegeligheten i hoftene og styrke i armer og
bein.
– Jeg liker den også fordi jeg ser på
meg selv som en «glad kriger» i mer
overført betydning – jeg liker å delta i
den duellen med ord og argumenter
som utspiller seg i rettssalen, sier hun
til Juristkontakt.
Til tross for «østlige» navn på stillinger som Tigeren, Lotus, Tranen,
Katten og Krokodillen, bruker Platou
Amble sin yoga på et ganske jordnært
vis - til å tåle belastninger, til å konsentrere seg og til å spenne av mellom
slagene. Det forbedrer både treningene og arbeidsinnsatsen, ifølge
henne selv.
Hun er ikke alene om å være opptatt av både avspenningsøvelser og
trening. Arbeidshverdagen er stillesittende bak en kontorpult for mange og
muskelplager, stive ledd og anspenthet er bare noen av plagene flere sliter med.
Å puste riktig er blitt en del av
måten vi trener på, ikke minst etter at
«yoga-bølgen» har inntatt norske treningsstudioer de siste årene, en trend
som har kommet fra USA. Selv om
enkelte fysioterapeuter, blant annet
professor i treningsvitenskap ved Norges idrettshøgskole Kari Bø, har satt
spørsmålstegn ved om yoga har dokumenterte effekter på trening, er både
kritikere og tilhengere enige om at yoga
har blitt langt en langt mer utbredt treningsform i Norge de siste år.
Bekjemper stress
Yoga fokuserer på å bekjempe stress
ved å puste riktig. Psykolog og fysioterapeut Anne Brudevold er blant
dem som har gjort seg til talsmenn for
å puste bedre og slappe mer av.
– At vi puster riktig er et helt
grunnleggende verktøy for å fore-
40
Juristkontakt 9 • 2011
”
For meg er
yoga først og fremst
en treningsform
bygge, redusere eller behandle stress.
Stress er en spenningstilstand som
setter kroppen i beredskap til å
kjempe eller flykte som svar på opplevd fare. Ved å spenne av i magen
slik at pusten blir dyp, hindrer vi at
stressmekanismene settes i sving, forklarte Brudevold til A-magasinet i
2008.
Siden den gang har aviser og
magasiner vært fulle av råd og metoder for å spenne av og yoga er blitt en
av de ledende avspenningsteknikkene.
Advokat Fanny Platou Amble bruker yoga både som trening og avspenning. Hun starter ofte dagen med en
«Solhilsen». Det er ikke et ritual fra
førkristen tid slik navnet kan minne
om, men en av de vanligste øvelsesrekkene i klassisk yoga. Solhilsenen består
av tolv yogaøvelser og fungerer som en
slags oppvarmning. Den starter med at
man står med rett rygg, samlede føtter
og spredte tær. På seksti sekunder skal
øvelsen, hvis gjort riktig, både øve opp
og styrke indre muskler, løse opp spenninger, strekke muskler, øke blodsirkulasjonen, stimulerer nervesystemet,
rette opp korsryggen og gjøre deg
bevisst på hvordan du puster.
For pusten er det som står i sentrum i yoga. På 1970-og 80-tallet var
yoga assosiert med enten mediterende østlige mystikere eller vestlige
hippier, men de siste årene er det blitt
en vanlig aktivitet ved mange treningssentre i Norge – eller på juristarbeidsplasser som advokatkontorer
eller departementer.
– For meg er yoga først og fremst
en treningsform, i tillegg til ulike aktiviteter i friluft som jeg liker å holde
på med, forteller Platou Amble.
Advokat Fanny Platou Amble bruker
yoga både som trening og avspenning.
Hun starter ofte dagen med en
«Solhilsen».
Pust og bevegelse
Hun holder på med løping, padling,
litt sykling om sommeren og skigåing
om vinteren. I de aktive treningsformene beveger man seg lengst mulig
fra a til b. I yoga øver man seg på stedet hvil.
– Yoga er på alle måter helt ulikt
de aktive treningsformene. Jeg er en
type som generelt holder et jevnt
høyt tempo, og er ganske utålmodig.
Løping og skiløping passer godt til
det lynnet. For meg er det en utfordring å hengi seg til den roen og langsomme flyten som særpreger yoga, og
jeg syns jeg er blitt ganske god til det
etter hvert, forteller hun.
Hun mener yoga øver opp smidighet, balanse og styrke. Det bidrar til å
forebygge stive skuldre og nakke og
slitasjeskader på sener og ledd. Yoga
glir inn som et viktig supplement i
treningsmiksen.
– I yoga er det fokus på samspillet
mellom pust og bevegelse. Det gjør at
man kommer inn i en egen meditativ
rytme når man holder på med yoga.
Jeg løser rettssakene mine når jeg
løper i skogen, men jeg kobler av fra
dem – og fra verden ellers – når jeg
gjør yoga, sier advokaten, som også
sitter i ledergruppen hos Regjeringsadvokaten.
Hun har drevet med yoga i snart ti
år, og startet med det ved en tilfeldighet.
– En venninne viste meg noen
yogaøvelser og jeg ble nysgjerrig og
gikk på et kurs. Jeg likte det så godt at
jeg fortsatte. Det er veldig variert,
med mange forskjellige posisjoner og
bevegelser som stiller store krav til
kroppsbeherskelse og er veldig krevende å gjøre helt riktig. Man blir
aldri utlært i yoga.
Platou Amble starter gjerne dagen
med en tidlig yogaklasse iblant, men
bruker ikke øvelsene på jobb.
– Da tror jeg kollegaene ville
begynne å lure litt faktisk, tror ikke
det er så mange her som vet noe særlig om yoga, smiler hun.
Skjerpede sanser
Det gjør derimot Ambles yogalærer,
Elizabeth Lyseng. Hun driver yogaskolen «Centrum Yoga» i Oslo. Hun
vet om minst fire jurister blant hennes vel hundre elever som jevnlig
praktiserer yoga i studioet hennes. En
av dem skriver juridisk doktograd og
en annen jobber i sentralforvaltningen. Lyseng sier mange av kundene
hennes jobber i direktorater og departementer i gangavstand fra studioet.
– De som har mye tankevirksomhet og mentale utfordringer i sin jobb,
som jurister jo har, kan få god nytte
av yoga. Yoga gir en styrket og smidigere fysikk, og en sterkere mental
helse. Du får en større utholdenhet
på mange plan som stimulerer til
årvåkenhet og skjerpede mentale sanser som jurister med tunge arbeidsoppgaver og mye ansvar på jobb får
godt utbytte av. Evnen til å kjenne til,
og selv kunne gå inn i en avspent tilstand er essensiell i den klassiske
yogatradisjonen. Gjennom avspenning lærer vi teknikker for å bevare
energien i en travel hverdag, redusere
stressplager og lærer stressmestring
for økt overskudd og bedret livskvalitet, sier Lyseng.
Hennes viktigste tips er å legge
merket til pusten.
– Du klarer ikke å stresse hvis du
er bevisst din egen pust, sier hun.
Selv har yogalærer Lyseng en bakgrunn som moderne danser, og ble
kjent med yoga i London på midten
av 1990-tallet da hun gikk på en skole
i moderne dans med store tekniske
krav til elevene.
– Jeg trengte noen gode mentale
redskaper som kunne hjelpe meg
gjennom eksamenen.
I en periode startet hun alltid med
yoga klokken seks hver morgen.
– Yoga er en fantastisk start på en
dag, også på en kontorhverdag, sier
hun.
Og stadig flere starter dagen på
den måten. Som profesjonell yogalærer med eget studio i over seks år har
hun merket hvordan yoga er blitt en
vanlig del av treningsprogrammet på
mange treningskjeder i Oslo.
– Mange av mine elever er blitt
kjent med yoga gjennom sitt lokale
treningssenter og vil lære mer, sier
hun.
Selv er Lyseng lært opp av Per
Olsen, med kallenavnet «Peo».
– Per «Peo» Olsen startet i sin tid
Norges første yogalærer skole etter å
ha gått i yogalære hos sin læremester
Swami Janakananda, som igjen lærte
den av Swami Satyananda som igjen
lærte av Swami Sivananda, forklarer
Lyseng.
Yogalærer Elizabeth Lyseng sitter i
lotusstilling og viser en øvelse som
hjelper på konsentrasjonen, Tratak.
– Man konsentrerer blikket på et
punkt inne i flammen. Det gjelder å
stilne alle tankene ved kun å fokusere
på det ene punktet, spisse all konsentrasjon på flammen, forklarer hun.
Sivananda var en indisk lege fra
1800-tallet, og regnes av mange som
«den moderne yogaens far». Både han
og eleven Satyananda reformerte
yogaen, som går fem tusen år tilbake i
indiske historie.
– Fra å være preget av hinduismens riter og sedvaner til et klart
definert system av øvelser som de
fleste kan ha glede av. Vi underviser
ut fra en oppfatning om at yoga
utmerket kan stå for seg selv, sier
Lyseng.
Juristkontakt 9 • 2011
41
Advokatforeningens årstale
Krever full uavhengighet fra staten
Staten må fratas eneretten
de har til å frata advokater
bevillingen, mener Advokatforeningen og ønsker å
reformere disiplinær­
systemet.
Av Ole-Martin Gangnes
For at den enkelte advokat skal kunne
være uavhengig må han tilhøre en
uavhengig stand, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Uavhengighet var tema i årets «årstale» fra
foreningen.
– Advokatforeningen ser desverre
at advokatene tøyer regelverket, og
mener derfor at det må det finnes et
disiplinærsystem. Men at dagens ordning må skiftes ut, sier hun.
– Uavhengighet er en forutsetning
for at det rettssøkende publikum skal
få best mulig juridisk bistand. Dette
ble satt på spissen for en drøy måned
siden da det i media ble debattert
hvorvidt det er akseptabelt at en justisminister tar kontakt med en advokat i forbindelse med en pågående sak
for å dempe advokatens – eller i realiteten klientens – kritikk av myndighetene. Noen hevdet at dette var storm i
et vannglass. Jeg mener dette ga en
sjelden anledning til å diskutere advokatenes uavhengighet i offentligheten, sa Reiss-Andersen i talen.
Ikke likegyldig
For at den enkelte advokat skal være
uavhengig må han tilhøre en uavhengig stand, og for at standen skal være
uavhengig må den bestå av uavhengige advokater, sier hun.
– Det er ikke likegyldig hvem som
regulerer og fører tilsyn med advokat-
42
Juristkontakt 9 • 2011
– Uavhengighet ble satt på spissen da det ble debattert hvorvidt det er akseptabelt at en justisminister tar kontakt med en advokat i forbindelse med en pågående sak for å dempe kritikk av myndighetene. Noen hevdet at dette var storm i
et vannglass. Jeg mener dette ga en sjelden anledning til å diskutere advokatenes uavhengighet, sier Berit Reiss-Andersen.
bransjen. Er tilsynet for sterkt knyttet
til den utøvende myndighet, vil det
være vanskelig å hevde at man har en
uavhengig advokatstand. Medlemmene i disiplinærutvalget er oppnevnt av Advokatforeningen. De
øvrige tre tilsyns- og disiplinærorganene består av medlemmer oppnevnt
av staten. Dette betyr at det offentlige spor er dominerende, og innslaget
av uavhengighet fra den utøvende
makt er begrenset – både hva gjelder
regulering og tilsyn. Dette er etter
mitt syn problematisk, sier hun.
– Det norske system er en ordning
vi er ganske alene om å ha. Vår ordning er en svakhet ved det norske
rettssamfunn.
Når det gjelder alternativer, sier
hun:
– Medlemmene i disiplinær- og tilsynsorganet bør ha ulik bakgrunn og
representere ulike interesser. Forbru-
kerinteresser er viktig i denne sammenheng, men også andre interesser,
bl.a. bør næringslivet, domstolene og
lovgiver være representert. Medlemmene av tilsyns- og disiplinærorganet
bør derfor oppnevnes fra ulike organisasjoner — fra forbrukerrådet,
NHO og Dommerforeningen – i tillegg til Advokatforeningen. Representanter for det offentlige bør oppnevnes av Stortinget.
– Mitt poeng er ikke at advokatene alene skal passe på sine egne,
men jeg vil unngå at staten gjør det.
Sekretariatsfunksjonen til dette tilsyns- og disiplinærorganet, bør derimot utføres av profesjonen selv – av
Advokatforeningen.
– Staten bør ikke lenger kunne
frata advokatene bevillingen. Dette
strider mot prinsippet om at advokatene skal være uavhengige.
Reiser debatt
om bistandsadvokatene
Cathrine Grøndahl er bistands­
advokat for ti ungdommer fra
Utøya etter 22. juli. Nå reiser
hun debatt om bistands­
advokatenes rolle.
Av Henrik Pryser Libell
Grøndahl stiller spørsmålet «Gjør vi
vondt verre?» i en kronikk i tidsskriftet Samtiden og avisen i Klassekampen.
– Vi advokater fokuserer på konflikt og på å plassere ansvar, men klientene kan være opptatt av helt andre
ting, sier hun.
Hun peker på at mange av dem
som overlevde Utøya er på vei tilbake
til et vanlig liv i sine hverdager på
skoler og arbeidsplasser, mens mange
av deres advokater bidrar til å fokusere på alt som ikke går bra, fordi,
som hun skriver, «jo verre virkninger,
jo større er oppreisningen».
Hun har selv ti klienter av de
rundt 900 fornærmede i terrorsaken
og er en av 171 bistandsadvokatene
som er oppnevnt av Oslo tingrett til
rettsaken mot Behring Breivik.
Bistandsavokatene vil spille en viktig
rolle i den delen av saken som
behandler erstatningsspørsmålene.
Betydningen har økt
Aldri før har en norsk rettssak hatt så
mange fornærmede parter og så
mange bistandsadvokater. Tradisjonelt
er det aktor og forsvarer som har vært
de sentrale partene i straffesaker, men
gjennom stadige reformer har
bistandsadvokatenes rolle økt. Rollen
er tildelt flere rettigheter, blant annet
innsyn i sakens dokumenter.
”
Jeg vet at straffe­
prosessen ofte kan
bli en skuffelese
for ofrene
22.juli-sakens voldsomme dimensjoner har fremhevet bistandsadvokatrollen og mange advokater som ofte
er profilerte forsvarsadvokater er i
denne saken bistandsadvokater. Det
enorme antallet av dem har gjort at
Oslo tingrett har måtte organisere en
koordineringsgruppe, som ledes av
advokat Mette Yvonne Larsen.
– Jeg vet at straffeprosessen ofte
kan bli en skuffelese for ofrene, skriver Grøndahl i Samtiden og uttrykker
tvil om det er bra for klientene å
«fronte en slik jakt på syndebukker i
langtrukne rettsprosesser» som noen
mener kritikken av beredskapen kan
medføre.
Blant annet har noen av bistandsadvokatene sagt de vil saksøke staten
om ikke alle de fornærmede kommer
med som fornærmede i tiltalen.
En av dem som har tatt til orde for
det er advokat Sjak Haaheim. Han
avviser bekymringen.
– Det er klientene selv som styrer
hva de vil ha hjelp til, sier han til
Klassekampen.
Juristkontakt 9 • 2011
43
Seminarrekke starter i januar
Ny arene for fagutvikling innen arbeidsrett
”
Professor Stein Evju ved Universitetet i Oslo har i samarbeid med partene arbeidslivet, Arbeidsdepartementet
og krefter fra flere advokatfirmaer etablert en ny arena
for fagutvikling på arbeidsrettsområdet. – Vi ønsker et
tettere samarbeid mellom
akademia og det praktiske
rettsliv, sier Evju.
Av Ole-Martin Gangnes
– Arbeidsrett er et fag i vekst både i
antall studenter og vitenskaplig
ansatte. De siste årene har vi gjennom forskningsmidler fra Arbeidsdepartementet kunne intensivere
utviklingen av faget. Samtidig kjennetegnes og preges faget av sterke
aktører utenfor instituttet. Faget vil
styrkes dersom vi klarer å få belyst
aktuelle problemstillinger og dra
nytte av fagkunnskapen utenfor
instituttet. Derfor ønsker vi et tettere samarbeid mellom akademia og
det praktiske rettsliv, sier Stein Evju,
professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo, om bakgrunnen for initiativet som er tatt for å arrangere en
rekke av frittstående seminarer fra
neste år.
Advokat Magnus Buflod er praktisk koordinator for seminarrekken.
– Arbeidsrett er et stort fagfelt
som i stadig økende grad påvirkes
gjennom Norges internasjonale forpliktelser og strømninger. Inkorporering av EU-direktiver gjør rettskildebildet mer komplekst og noe som stiller større krav til alle som arbeider
med faget både i kollektive og individuelle saker, sier Buflod, som er advokat i Sykepleierforbundet.
44
Juristkontakt 9 • 2011
I Arbeidsretten
som disiplin berører
nesten alle, og det er
nødvendig at den styrkes
vesentlig både på og
utenfor universitetene
Leder av LOs
juridiske avdeling
– Faget vil styrkes dersom vi klarer å
få belyst aktuelle problemstillinger og
dra nytte av fagkunnskapen utenfor
instituttet, sier professor Stein Evju.
– Seminarene har som siktemål å
bidra til større faglig konsentrasjon og
fordypning enn vi oppnår i det daglige. Tematikken på de enkelte seminar vil spenne over hele arbeidsrettsfeltet, forklarer Buflod.
I forbindelse med seminarene skal
det utarbeides en skriftlig fremstilling
som distribueres på forhånd og som
danner grunnlag for innlederens presentasjon og diskusjon. Målet er at
fremstillingen sammen med innspill
under debatten også skal kunne gi
utgangspunktet for en artikkel. Det
gis mulighet for veiledning fra Universitetet for å bidra.
– Det forutsettes at deltagerne er
forberedt og innstilt på å ta del i diskusjonen. Formålet med seminarene
vil være å få en større faglig dybde
enn det som er typisk andre seminarer, sier Buflod.
Vil styrke faglig utvikling
Arbeidsdepartementet har bidratt til
prosjektet.
– Det er et overordnet mål å styrke
den faglige utviklingen på arbeidsret-
tens område. Derfor har Arbeidsdepartementet bidratt økonomisk til etableringen av et faglig utviklingsprosjekt ved UIO, ledet av professor Stein
Evju. Vi ser dette tiltaket som en forlengelse av vår satsing. Engasjementet
blant aktørene på arbeidsrettsområdet
gir håp om økt grobunn for fagutvikling på arbeidsrettens område, sier
ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas i
Arbeidsdepartementet.
Også organisasjonene er positive.
– God faglig forankring er viktig
uavhengig av om man gir råd på
arbeidsgiver eller arbeidstakersiden.
På det kollektive området, hvor
utviklingen i stor grad skjer gjennom
samspillet mellom partene, må organisasjonene i arbeidslivet være med å
ta ansvar for å sikre at debatten og tilfanget av juridisk produksjon holdes
oppe. Arbeidsretten som disiplin
berører nesten alle, og det er nødvendig at den styrkes vesentlig både på
og utenfor universitetene, sier leder
av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.
Fra arbeidsgiversiden kommenterer Nina Melsom, leder for arbeidsrettsavdelingen i NHO:
– Fagområdet arbeidsrett har stor
samfunnsmessig betydning, noe
NHO også har påpekt overfor
Arbeidsdepartementet. Omkring
halve befolkningen tilhører arbeidsstyrken og berøres på direkte eller
indirekte måter av arbeidsrettslige
normer og reguleringer. Arbeidsrettslige normeringer et således et viktig
felt for juridisk rådgivning; det gjelder
både på individualrettslig og på kollektivrettslig nivå. NHO er opptatt av
at det legges til rette for at den nødvendige arbeidsrettslige kompetanse
kan bli utviklet og nyttiggjort slik at
disse hensynene kan bli ivaretatt. Like
viktig er det at området ivaretas som
forskningsfelt, sier Nina Melsom.
Private firmaer vil bidra
Jon Olav Bjergene i UNIO tror seminarene kan bli et spennende supplement.
– Forsking er sentralt for utviklingen av et velordnet samfunn og et viktig satsningsområde for UNIO-forbundene. Vi synes Evju gjennom samarbeidet med både offentlige og private
aktører her bidrar til et spennende
Seminar om virksomhets­overdragelse i januar
Det første seminaret arrangeres 12. januar kl 9 i Arntzen de Besches
auditorium. Lars Holo vil holde innledning om «virksomhetsoverdragelse», og det blir en etterfølgende debatt.
– Materiale som utgangspunkt for diskusjon sendes påmeldte i
forkant av seminaret. Utfyllende informasjon er tilgjengelig på Norsk
Arbeidsrettslig Forenings nettside (arbeidsrettsligforening.no) og via
en lenke fra Juristforbundets nettside, opplyser Magnus Buflod, som
også kan kontaktes ved spørsmål ([email protected])
supplement til forskning innenfor akademia. For oss som jobber med
arbeidsrettsfeltet i organisasjonene er
initiativet velkomment og jeg håper
jurister og advokater i egne rekker og
hos de andre aktørene bidrar til at initiativet blir en suksess, sier han.
Også private firmaer ønsker å
bidra.
– Vi ser at flere prinsipielle saker
på arbeidsrettens område føres helt
til Høyesterett. Samtidig er mange
problemstillinger uavklart og faglig
debatt vil utvilsomt være et viktig
bidrag når vi gir råd til våre kunder.
Tiltaket er selvfølgeig også viktig
fordi det bidrar til å synliggjøre kompetansen på rettsområdet både for
kunder og nye medarbeidere, sier
partner Knut-Marius Sture i Arntzen
de Besche Advokatfirma.
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 9 • 2011
45
Komplisert forenkling
Staten vil forenkle språk,
lover og forskrifter med en
språkkampanje. Professor
Hans Petter Graver mener
språk sikrer forvaltningens
autoritet.
Av Henrik Pryser Libell
– Alt for mange tror at de må skrive
komplisert for å fremstå mest mulig
intelligent, men dette er bare tull.
Det sa den amerikanske aktivisten
Annetta Cheek da hun besøkte Norge
og årets ”Klart Språk i staten”-konferanse i februar.
Cheek regnes som hjernen bak
den amerikanske loven The Plain
Writing Act som ble vedtatt i USA
høsten 2010. Loven skal gi ameri­
kanerne rett til å få informasjonen
på et klart og forståelig språk.
Fornyings-og administrasjonsminister Rigmor Aasrud var tilstede
under Cheeks presentasjon og brukte
anledning til å annonsere at den statlige kampanjen ”Klart Språk”, som ble
innledet av fornyingsminister Heidi
Røys Grande i 2008, skulle forlenges i
ytterligere to år. Nå stod selve lovene
og forskriftene for tur.
Feil forplanter seg
– Det uklare og tunge språket i lover
og forskrifter har en lei tendens til å
forplante seg, sa Aaasrud til klarspråkkonferansen. Statsråden kalte det
"følgefeil".
Slike feil koster staten penger
fordi de må bruke mye tid og krefter
på å svare på brev fra mottakere som
ikke forstår brevet. Også borgerne må
bruke unødig mye tid og krefter, eller
de går glipp av rettigheter. Ministeren
46
Juristkontakt 9 • 2011
”
Forestillingen
om et nøkternt og
verdifritt språk som
nøyer seg med
å formidle informasjon
er en myte
viste til at hver tredje mottaker av
brev fra det offentlige ikke forstår
informasjonen. Et eksempel hun
trakk frem var en ung jente som arvet
gjelden til sin ukjente mor fordi hun
krysset av på privat skifte uten å forstå hva det betød.
Reformvilje
Forsøket på å endre blant annet
juristspråket er ikke det første. Den
første stortingsmeldingen om regelreform i forvaltningen kom i 1985. Justisdepartementet har utgitt veiledning om hvordan lover skal skrives og
Finn Erik Vinje har skrevet regler om
språkvett for staten.
Likevel har lite skjedd, og det er
det en grunn til, påpeker dekan ved
Det juridiske fakultet ved Universitet
i Oslo, Hans Petter Graver i en kommentar i Morgenbladet. Graver sier at
oppmerksomheten rundt juristers og
byråkraters språkbruk øker både i
Norge og internasjonalt og at tanken
om forenkling går langt tilbake. Han
viser blant annet til daværende justisminister Jens Hauglands kommentar
til et lovforslag i 1967; ”en kan her
finne en ulykksalig interesse for lange,
sammensatte ord og lange og temmelig uleselige setninger”.
Viktig erkjennelse
Men det er ikke tilfeldig at lov-setningene er lange og teksten kompleks.
– Ofte er selve fenomenet som
skal reguleres komplekst. Det er ikke
språket som gjør at det er vanskelig å
forstå reglene i en omfattende konkurs med krav fra arbeidere, leverandører, banker og kemnere, hvor noen
har fortrinnsrett, andre har pant og
andre igjen har rett til å hente tilbake
det de har levert, kommnenterer Graver
Graver, som selv har skrevet bøker
i retorikk, vedgår at jurister og byråkrater bruker mange ”papirord”. Samtidig, påpeker han, brukes ikke språk
bare til å kommunisere et poeng
enklest mulig, men også til å inngi tillit, understreke autoritet og fremkalle
følelser hos mottakeren.
– Forestillingen om et nøkternt og
verdifritt språk som nøyer seg med å
formidle informasjon er en myte. Når
folk i offentlige stillinger skal forklare
og begrunne sine avgjørelser skaffer
de seg autoritet gjennom språket. De
benytter seg av fortellerteknikker som
får valg til å fremstå som innlysende,
og verdiladede overtalelsesdefinisjoner skaper innstillinger av sympati
overfor bestemte løsninger og antipati overfor alternativene. At det
offentlige språket er autoritært, fremmed og høytidelig fremmer kanskje
ikke forståelsen, men det fremmer til
gjengjeld lydighet og aksept av offentlig ansatte som tillitsvekkende autoriteten, skriver Graver i Morgenbladet.
Det er viktig at vi erkjenner det,
skriver Graver; For hvis vi tror at
språket kan være og er en nøytral formidler av et budskap stiller vi oss forsvarsløse overfor manipulasjon gjennom språket.
Dommerspråket
Også domstolene har vært omfattet
av Klart språk-kampanjen.
– En godt skrevet dom er skrevet
så enkelt at flest mulig forstår den,
med minst mulig anstrengelser, samtidig som det ikke går ut over kravet til
juridisk presisjon, uttalte høyesterettsdommer Kirsti Coward til Domstoladministrasjonens blad ”Rett på
Sak” i fjor.
– Den parten som taper, må i det
minste kunne se hvordan dommeren
har tenkt. Ankeinstansen bør også lett
kunne sette seg inn i hva saken gjelder,
og hvordan dommeren har tenkt. Hvis
pressen er interessert i saken, skal også
dommen være skrevet så forståelig at
journalisten kan formidle hovedinnholdet noenlunde riktig, mener dommeren.
Ikke sjelden gir dommeren lange
og detaljerte redegjørelser for faktum,
uten at det går frem at det er relevant,
eller på hvilken måte det er relevant.
Da er det vanskelig for en leser å
skjønne hva man skal feste seg ved.
Lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Mette Jensen er enig. I fjor
vinter startet hun kurs for dommere i
domsskrivning i sivile saker.
– Etter min mening har vi mest å
hente når det gjelder språk. Ikke helt
sjelden skjemmes dommene av lange,
kronglete setninger som er spekket
med "juristuttrykk" som er tilnærmet
uforståelige for folk uten embetseksamen, uttalte Jensen til Rett på Sak i
forbindelse med kursplanleggingen.
Pust riktig – bli hørt
I desember lanserer Difi
en egen bok i retorikk for
byråkrater som en del av
regjeringens Klart språkkampanje.
”Kjære byråkrat, la oss gå til kamp
mot unødvendig utydelighet og kjedsomhet i forvaltningen”. Det er
åpningssetningen i boken "Budskap
og byråkrati”, en lærebok i retorikk
som ble lansert av Difi i desember.
Boken er det nyeste tiltaket i regjeringens Klarspråk-kampanje. Kampanjen
kjøres i samarbeid med Norsk Språkråd og Direktoratet for forvaltning og
IKT (Difi) og varer til 2013.
Retorikkboken er skrevet av seniorrådgiver i Difi og tidligere skuespiller
Marie Louise Tank, Her kan de statsansette blant annet lese om Aristoteles klassiske retorikklære, og gjennomgå et sett av pusteøvelser som er
bra for fremføringen.
– Boken er ment som et verktøy til
bruk for virksomheter og ansatte som
er interessert i å bli bedre på formidling, skriver Hans Christian Holte og
argumenterer med at god formidling
øker effektiviteten fordi klar tale og
klart språk reduserer antallet misfor-
Nå skal byråkrater lære om pust og holdning.
ståelser, forsinkelser og dobbeltarbeid.
I boka viser tidligere språkrådsdirektør Sylfest Lom til American Plain
Writing Act, innført under USAs president Barack Obama, som er tidligere advokat og kjent for å være sterk
på retorikk.
- Man skal ikke trenge å være
jurist eller statsviter for å håndtere et
vanlig offentlig skjema, sa Lomheim
da Klart Språk-kampanjen opprinnelig ble lansert. Han mener godt språk
må være variert, direkte og personlig.
Juristkontakt 9 • 2011
47
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Referanser – begrensinger
og muligheter
Ved de fleste ansettelser etterspør arbeidsgiver søkerens
­referanser. Disse skal bekrefte kandidatenes gode og dårlige
kvaliteter, og spørsmålene spenner normalt over et vidt ­spekter.
Ragnhild Bø Raugland
Advokat/Fagsjef
juridiske tjenester
[email protected]
Birgitte M. Formo
Advokat
[email protected]
Spørsmålene bør i utgangspunktet
være relatert til arbeidsforholdet og
bidra til relevant informasjon som kan
belyse søkerens egnethet og kvalifikasjoner for den aktuelle stillingen.
Typiske spørsmål går i forhold til faglige kompetanse, samarbeidsevner,
lederegenskaper, pålitelighet, produktivitet, humør og engasjement.
Men er det noen rettslige eller faktiske grenser for hva en referanseperson kan uttale seg om?
Både arbeidsmiljøloven (Aml), diskrimineringsloven, likestillingsloven og
prinsipper utledet av personopplysningsloven setter grenser for hva det
kan spørres om. De mest sentrale
bestemmelsene finnes i Aml kap 13 og
i § 9-3. Sistnevnte bestemmelse fastset-
ter at arbeidsgiver i forbindelse med
ansettelse ikke kan etterspørre helseopplysninger om vedkommende søker.
Arbeidsgiver må heller ikke iverksette
tiltak for å innhente slike opplysninger.
Det betyr at han ikke kan spørre referanser, familiemedlemmer, helsepersonell eller andre om slike opplysninger.
Hva som er «helseopplysninger» kan
være vanskelig å fastslå. Forarbeidene
definerer det som «alle opplysninger
som kan beskrive en person nåværende
eller mulige fremtidige helsetilstand».
Av forarbeidene følger det at formålet
med bestemmelsen er å hindre at
arbeidstakere på urimelig grunnlag holdes utenfor arbeidslivet, jf prinsippet
om et inkluderende arbeidsliv (IA).
Loven hjemler unntak for helseopplysninger som er «nødvendige» for å
utføre stillingens arbeidsoppgaver. Av
dette følger at dersom arbeidsgiver av
hensyn til stillingens art har et sterkt
saklig behov for å avklare opplysninger om søkerens helsetilstand, som
for eksempel for flygere, vil arbeidsgiver kunne etterspørre opplysninger
som angir basisbehov for stillingen,
som syn og funksjonalitet.
Et praktisk viktig spørsmål er om
man kan spørre om sykefravær og stabilitet i forbindelse med fremmøte.
Forarbeidene fastsetter at en heller
ikke kan spørres om «sosiale forhold
når disse settes i sammenheng med
helse». Høyt sykefravær vil lett kunne
settes i sammenheng med helse. Vår
anbefaling er derfor at man bør opptre ryddig og ikke etterspør søkerens
evt tidligere sykefravær.
48
Juristkontakt 9 • 2011
Aml kap 13 fastsetter grener for diskriminering ved ansettelse. Etter disse
reglene kan ikke arbeidsgiver i utlysning
eller på annen måte be om at søkeren gir
opplysninger om «seksuell orientering,
hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av en
arbeidstakerorganisasjon». Arbeidsgiver
må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger. Også her er det
unntak. Dette gjelder dersom det er
begrunnet i stillingens karakter eller det
inngår i stillingens formål, som for
eksempel en ansettelse i et politisk parti
eller forstander i en kirke.
Det er også viktig å være oppmerksom på likestillingslovens forbud
mot å etterspørre eller innhente opplysninger om «graviditet, adopsjon
eller familieplanlegging». Reglene
kom inn i loven i fjor, og gjelder uavhengig av søkerens kjønn.
Som gjennomgangen viser, vil en
som referanseperson bli stilt ovenfor
vanskelige grensespørsmål med hensyn
til hva en kan uttale seg om. Her som
ellers i arbeidslivet gjelder en generell
saklighetsnorm som i denne sammenheng må vurderes ut fra prinsipper om
personvern og forsvarlighet.
Tilsetting i det offentlige
Juristforbundet får stadig henvendelser fra medlemmer som opplever seg forbigått ved tilsettinger i det offentlige. En tendens i sakene er at søkere med best kvalifikasjoner ikke blir innstilt, at
innstillingsmyndigheten ikke utgir opplysninger eller det er mangelfull saksbehandling.
Tilsetting i offentlig sektor følger tjenestemannsloven, arbeidsmiljøloven
og forvaltningsloven. Forvaltningsrettslige prinsipper skal sikre en gjennomgående forsvarlig saksbehandling,
hindre at det tas utenforliggende hensyn og unngå usakelig forskjellsbehandling. Dette skal gi borgerne en
tillit til forvaltningen. Forvaltningsloven har en rekke unntak for tilsettingssaker, blant annet krav til
begrunnelse, jf § 3, 2. ledd.
Siktemålet i en tilsettingssak vil
normalt være å finne fram til den
søkeren som etter en skjønnsmessig
helhetsvurdering må ansees som best
kvalifisert for stillingen. Sentrale
momenter vil være utdanning, praksis
og personlig skikkethet. Med utgangspunkt i lov- og avtalefestede krav, og
formulerte krav i utlysningsteksten,
skal tilsettingsmyndigheten i kvalifikasjonsvurderingen vurdere søkerens
utdanning, praksis og personlig egenskaper. Den best kvalifiserte skal tilsettes, jf det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet.
Det forvaltningsorgan som har truffet
tilsettingsvedtaket skal sørge for at
partene underrettes om vedtaket så
snart som mulig. Skal en søker vurdere mulig forbigåelse, må vedkommende få innsyn i dokumentene i tilsettingssaken, både om seg selv og
andre søkere. Forvaltningsforskriften
kap. 5 regulerer partsinnsyn. Søker
har blant annet innsynsrett i utvidet
søkerliste, opplysninger om seg selv,
innstilling og opplysninger om søker
som er innstilt til stillingen.
Søkere som ikke nådde opp, har
gjerne et behov for å få en forklaring
på hvorfor de ikke nådde opp, og evt.
hva som skal til for å nå opp ved en
senere utlysning. Dette gjelder særlig
der søkeren har bedre eller like gode
faglige kvalifikasjoner som den innstilte søkeren. Utfordringen er å få tak
i hvilke momenter arbeidsgiver har
vektlagt ved vurdering av personlig
egnethet. Forvaltningslovens unntak
for å begrunne vedtak i tilsettingssaker, gjør det vanskeligere for søkeren
å få tak i arbeidsgivers vurderinger. Av
hensyn til godt lederskap og alminne-
lig veiledningsansvar er det imidlertid
ikke noe i veien for å gi en ryddig og
saklig begrunnelse om hvorfor vedkommende ikke ble tilsatt.
En redegjørelse vil også bidra til å
sikre at en i ettertid kan kontrollere at
tilsettingsprosessen har vært saklig og
forsvarlig. Til dette har Sivilombudsmannen uttalt: «hovedpunktene i tilsettingsprosessen bør nedtegnes
skriftlig. Erfaring viser at skriftlighet
også er egnet til å bevisstgjøre beslutningstakere, og dermed sikre at forvaltningen treffer korrekte avgjørelser
med saklig begrunnelse. Nedtegnelser
vil også lette andres tilgang til de
avgjørende omstendigheter i en sak,
som igjen kan sikre likebehandling.»
Med bakgrunn i denne uttalelsen vil
vi ovenfor offentlige tilsettingsmyndigheter påpeke viktigheten av skriftlighet
i prosessen. Dette gir også søkerne og
evt. ombudsmyndigheter muligheter
for å vurdere om avgjørelsen er bygget
på en riktig vurdering og om forvaltningsrettslige prinsipper er fulgt.
Juristkontakt 9 • 2011
49
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Retten bak pulten
I
følge Elevundersøkelsen 2011 opplyser 8,5 prosent av
elevene i den norske grunnskolen at de blir mobbet
jevnlig. Mobbing er like vanlig som for fire år siden. De siste
ukene har media gitt oss stadig flere foruroligende tall og
eksempler på mobbing av skolelever, også fra læreres side.
Retten til et trygt og god læringsmiljø er altså ikke reell.
Samtidig opplever mange elever at de ikke får den
opplæringen i grunnskolen som lover og forskrifter gir dem
krav på. Dessuten følger ikke alle lærere nasjonale faglige
standarder når de evaluerer og setter karakterer på elevenes
arbeider. Dette er inntrykket mediene gir oss.
E
lever og foreldre synes det er vanskelig å ta opp forhold
rundt opplæring og opplæringsmiljø. De er redde for at
de ikke blir hørt eller får ytterligere problemer i
opplæringssituasjonen. I en foreldreundersøkelse for få år
siden sa 7 000 av 37 000 foreldrene seg enig i følgende
påstand: «Som foreldre/foresatte tør vi ikke si fra om hva vi
mener om læreren og skolen av frykt for at det skal gå ut
over mitt barn.»
I noen få tilfeller bringes slike saker inn for rettsystemet.
Dette er en kostbar løsning, forbeholdt familier med god
økonomi. Derfor er domstolene en diskriminerende
klageinstans. At rettssak oppfattes som eneste utvei, svekker
dermed rettsikkerheten.
I
dag finnes det ikke noe uavhengig organ som elevene og
deres foresatte kan henvende seg til med slike saker, noe
som innebærer svak rettssikkerhet. Allerede i 2008 foreslo
derfor Juristforbundet å opprette et uavhengig skoleombud
for å ivareta elevenes rettigheter. Vi mente ombudet burde
organiseres på samme måte som likestillings- og
diskrimineringsombudet, med ankemulighet til en nemnd
som kan gi sanksjoner i form av retting, stansing og
tvangsmulkt.
Vi fikk umiddelbar støtte av Norsk Lektorlag, og flere
andre organisasjoner har senere argumentert for et skoleeller elevombud. Senest i 2009 kom kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen på Stortinget med det samme forslaget.
50
Juristkontakt 9 • 2011
Kunnskapsministeren har imidlertid avvist forslagene i
tur og orden. Hun vil heller satser på det veletablerte
barneombudet. Vi stiller imidlertid spørsmål ved
kapasiteten og kompetansen. Dessuten har ikke
barneombudet sanksjonsrett. Vi opprettholder derfor vårt
forslag om et eget, uavhengig skoleombud.
V
i har forståelse for at rektorene har en stadig mer
krevende oppgave med å verne om opplæringsmiljøet
og sikre elevenes lovbestemte rettigheter. Norsk
Skolelederforbund har stilt krav om juridisk kompetanse i
skoleverket, gjerne på den enkelte skole eller i det minste i
kommunenes skoleadministrasjon. YS støtter kravet og
hevder at en jurist kan fatte et enkeltvedtak på to timer som
rektor ville bruke hele arbeidsdagen på.
Vi gir vår fulle støtte til Norsk Skolelederforbund i
denne saken. Juristforbundet har kjempet for mer juridisk
kompetanse i kommunene gjennom en årrekke. Det vil vi
fortsette med.
Curt A. Lier,
forbundsleder i Norges Juristforbund
Fagartikkel
Statens standardavtaler
– fallgruver i anskaffelsesprosesser
Statens Standardavtaler
for IKT-anskaffelser (SSAavtalene) gjennomgikk i
2008-2009 et omfattende
harmoniserings- og
kvalitets­sikringsarbeid.
Av advokat Arve Føyen, Føyen Advo­
katfirma DA
Etter høringsrunde, bearbeiding og
ferdigstilling, fremstår SSA som et på
mange måter tjenlig utgangspunkt for
utarbeidelse av avtaler for ikt-anskaffelser.
Men avtalene må benyttes riktig i
anskaffelsesprosessen, og må tilpasses
den konkrete anskaffelsen som skal
foretas. De inneholder også enkelte
bestemmelser som i sammenheng
med bestemmelsene om offentlige
anskaffelser i anskaffelsesforskriften
og det anbudsgrunnlaget som benyttes for å innhente anbudet, kan medføre meget uheldige konsekvenser for
leverandører som er bevisste på hvilken risiko de ønsker å påta seg i forhold til den prisen de tilbyr.
Det er viktig å være oppmerksom på
at SSA-avtalene ikke er «Omforente
avtaler». Betegnelsen «omforente
avtaler» brukes som betegnelse på
avtalestandarder som er fremforhandlet mellom representanter for henholdsvis leverandører (leverandørorganisasjoner) og bestillere (kundeorganisasjoner) innen en bransje.
SSA-avtalene først og fremst er
utarbeidet for å ivareta Statens interesser som kunde og oppdragsgiver.
Det er Staten ved Difi som har siste
ord og som utøver et enevelde (riktignok «opplyst» gjennom høringsutta-
lelser) ved utformingen av kontraktene. Dette er selvfølgelig helt legitimt og et klart og greit utgangspunkt
som leverandører er klar over.
Dessverre inneholder kontraktene
imidlertid fortsatt bestemmelser som
kan ha urimelige og uklare konsekvenser for leverandør som gir tilbud
på en statlig anbudsinnbydelse der en
SSA-kontrakt ligger til grunn. F. eks
er misligholdsvilkårene i avtalen
generelt betydelig mer sjenerøse
overfor kunden med hensyn til kundens mislighold, enn overfor leverandøren når det er leverandøren som
misligholder.
SSA inneholder videre en bestemmelse om hevingsoppgjør (f eks SSA
stor kjøpsavtale Pkt 14). Denne
bestemmelsen gjelder både hvis avtalen heves av kunden på grunn av leverandørens mislighold, og hvis den
heves av leverandøren på grunn av
kundens mislighold.
Bestemmelsen i pkt 14 er i
utgangspunktet et utslag av det
såkalte gjensidighetsprinsippet om at
det ved heving av avtalen skal det skje
en restitusjon av partenes ytelser.
Leverandøren kan i henhold til erstatningsbestemmelsen i pkt 11.4 kreve
erstatning for ethvert direkte tap som
med rimelighet kan tilbakeføres til
misligholdet, med mindre Kunden
godtgjør at misligholdet eller årsaken
til misligholdet ikke skyldes Kunden.
Kravet om kompensasjon for direkte
tap vil imidlertid ikke kunne omfatte
tapt fortjeneste som jo er et indirekte
tap. Med andre ord er bestemmelsen
om hevingsoppgjøret (erstatningen)
ubalansert til fordel for kunden.
Worst case vil leverandøren ikke
kunne kreve kompensert arbeidsinnsats basert på de avtalte timepriser i
avtalen, men må ta til takke med
kompensasjon av lønnskostnader og
andre overhead-kostnader knyttet til
de benyttede ressurser.
Når kunden har misligholdt avtalen
slik at det foreligger et vesentlig mislighold, kan en leverandør riktignok
velge å fastholde kontrakten og kreve
full betaling av vederlag med tillegg
av renter, fremfor å heve avtalen og
samtidig måtte betale tilbake mottatt
vederlag. Det fremgår imidlertid av
pkt 12.3 i avtalen at Leverandøren
ikke kan holde tilbake ytelser som
følge av Kundens mislighold, med
mindre misligholdet er vesentlig og
Kunden skriftlig har erkjent misligholdet eller misligholdet er fastslått
gjennom en av tvisteløsningsmekanismene i avtalen kapittel 16.
En aktsom leverandør kan tenkes
å ville reservere seg mot urimelighetene og uklarhetene i kontrakten, når
anbudet (eller tilbudet) inngis.
Det kan leverandøren imidlertid i
svært mange tilfelle ikke gjøre uten å
bli avvist ut fra bestemmelser i
anbudsgrunnlag sett i sammenheng
reglene om offentlige anskaffelser.
Men rimelig er det ikke!
Juristkontakt 9 • 2011
51
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Utdyping av synspunkter
Valles kriminalmelding
Av Georg Fredrik Rieber-Mohn
I et portrettintervju i Juristkontakt nr. 77/2011 ga jeg
blant annet uttrykk for mitt
syn på daværende justis­
minister Inger Louise Valles
kriminalmelding fra 1978.
Jeg uttalte i den forbindelse at jeg
ikke var skeptisk til meldingens forslag om prøveprosjekt med samfunnstjeneste som alternativ til fengsel –
etter britisk mønster. Tingrettsdommer Espen Urbye siterer fra noen
artikler jeg skrev før meldingen ble
offentlig, der jeg gir uttrykk for skepsis til nettopp dette forslaget. Jeg takker for anledningen til å utdype den
noe unyanserte uttalelse jeg ga i
nevnte intervju.
Tingrettsdommeren får frem at
det skjedde en utvikling i mitt syn på
samfunnstjenesten. Men det er aldeles unødvendig å gå til Norsk biografisk leksikon for å konstatere denne
endring i oppfatning. Den skjedde
over kort tid og var synlig allerede
tidlig i 1980, da jeg som Arne Haugestads etterfølger som ekspedisjonssjef
i Kriminalomsorgsavdelingen, der
Espen Urbye var medarbeider, gikk i
gang med å etablere et prøveprosjekt
med samfunnstjeneste i Sør-Roga-
52
Juristkontakt 9 • 2011
– Vi var mange som mente at dette
var livsfjern teori uten forankring i
det reelle kriminalitetsbildet, skriver
Georg Fredrik Rieber-Mohn.
land. Daværende justisminister
Andreas Cappelen og jeg arbeidet
tett sammen om denne og andre forslag i kriminalmeldingen.
Den endrede oppfatning hadde sin
enkle forklaring i det faktum at Valle
og Haugestad hadde forlatt den kriminalpolitiske scene i løpet av 1979,
og jeg var selv så heldig å komme i en
posisjon med innflytelse på den kriminalpolitiske utvikling. Mitt syn den
gang og i dag er det samme: I den ideologiske sammenheng prøveprosjektet med samfunnstjeneste inngikk
som en del av Valles kriminalmelding,
kunne det få en uheldig utvikling.
Denne meldingens ideologiske
kjerne var – enkelt sagt – at fengselsstraff overfor vinningsforbrytere av
tradisjonell type var en form for klassejustis, og den burde fjernes som
straff for disse. Vi var mange som
mente at dette var livsfjern teori uten
forankring i det reelle kriminalitetsbildet og uten innsikt i strafferettspleiens faktiske virkemåte. Det var
nemlig stort sett vanekriminelle og
iherdige gjengangere som fikk fengselsstraff for mindre vinningsforbrytelser. Nærmere om dette i boken
«Kommentarer til kriminalmeldingen» av Johs. Andenæs, Rieber-Mohn,
Dorenfeldt og Laake, 1979.
Jeg mente den gang – som i dag –
at med denne sistnevnte virkelighetsoppfatning som basis kunne man
utvikle en fornuftig samfunnstjeneste.
Og dette fikk jeg gleden av å arbeide
med i de årene jeg var ekspedisjonssjef og senere riksadvokat.
Meninger | Fag | Debatt
Konsesjonsgrense
Jeg har arvet et hus som jeg
ønsker å bruke som hytte i et
område der det er nullgrense.
Hvilke muligheter har jeg?
Boplikt
I de fleste kommuner med nullgrense
kan du bruke huset som fritidsbolig
når du har arvet. Dette kalles slektskapsunntaket. Det er noen kommuner som ikke har den regelen. Da må
du søke om konsesjon for å bruke
huset til fritidsbolig.
Av Marianne S. Barstad, Statens landbruksforvaltning
Boplikt er et hett tema
mange steder i Norge. En
rekke kommuner har valgt å
sette ned konsesjonsgrensen
til null, for å forhindre at
vanlige boliger selges som
hytter, og dermed for å sørge
for at det bor folk i husene
hele året.
Hva er nedsatt
konsesjonsgrense/nullgrense?
Konsesjonsloven skiller mellom konsesjonsfrie og konsesjonspliktige eiendommer. Konsesjonsplikten er knyttet til arealet på eiendommen. For
bebygde eiendommer er det konsesjonsplikt hvis eiendommen har over
25 dekar dyrket jord eller over 100
dekar totalareal. Nedsatt konsesjonsgrense betyr at all bebygd eiendom
over 0 dekar er konsesjonspliktig med
mindre eiendommen skal brukes som
helårsbolig. Dette er en ordning som
skal sikre bosetting på de små eiendommene, der det er behov for det.
Nullgrense er altså en særordning
som skal fange opp de små eiendommene.
Hvorfor innfører noen
kommuner nullgrense?
Nullgrense skal hjelpe kommuner til
å opprettholde bosettingen. Det kan
bety kroken på døra for mange bygdesamfunn dersom stadig flere boliger endres til fritidseiendommer.
Nullgrense gjør at kommunen kan
følge opp at eiendommer som er
brukt som bolig eller er planlagt for
Hvordan oppfyller jeg boplikten
der det er nullgrense?
- Det gjør du ved å sørge for at du
selv eller noen andre står folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Du
kan godt leie ut hvis du vil det. Det er
viktig å huske på at boplikten varer så
lenge du eier eiendommen.
Hvis jeg arver en større gård
der folk har bodd, kan jeg bruke
den til fritidsbolig?
boligbruk ikke blir til hytter. Kommunene som har innført slikt regelverk
mener dette er viktig for å ivareta et
levende bomiljø i kommunen. I tillegg er det viktig for kommunen at
områder som er planlagt brukt til
bolig faktisk blir det av hensyn til arealbruk og infrastruktur (i kommunen). Ta for eksempel ei bygd med
fjell på alle sider. Dersom boligfeltene
endres til hyttefelt, må kommunen
kanskje ta av dyrket mark eller andre
verdifulle arealer for å kunne bygge
ut til nye sentrumsnære boliger som
det ellers ikke ville vært behov for.
Er min eiendom omfattet av
nedsatt konsesjonsgrense?
I dag har 65 kommuner regler om
nedsatt konsesjonsgrense. Statens
landbruksforvaltning har en alltid
oppdatert oversikt over disse kommunene. Søk «nullgrense» på www.slf.
dep.no. Hvis kommunen der du har
eiendom står på listen, bør du ta kontakt med kommunen for å finne ut
om din eiendom er omfattet. Det er
flere kommuner som bare har nullgrense i deler av kommunen.
Det kommer an på størrelsen på eiendommen. Hvis det er 25 dekar dyrket
mark eller 500 dekar produktiv skog
og et bolighus, er det lovbestemt
boplikt på eiendommen. Er gården
mindre enn dette, eller mangler hus,
kan du overta uten boplikt.
Hvis du er usikker på størrelsen på
eiendommen, kan du sjekke på nettstedet Gårdskart på internett. Det er
Skog og landskap som har denne tjenesten, og her finner du digitale
markslagskart med hva som er registrert av dyrka jord og produktiv skog.
Du trenger bare å vite gårds- og
bruksnummer og kommune. Du finner Gårdskart på www.skogoglandskap.no.
På min eiendom har jorda har
vært ute av drift lenge. Er jorda
fortsatt «dyrket jord”?
Ja, som oftest er den det. Det er definert hva slags kvalitet jorda skal ha
for å regnes som dyrket jord. Det tar
lang tid før jorda ikke lenger regnes
som dyrket.
Dersom eieren lar jorda forfalle,
tror mange at man kommer under
Juristkontakt 9 • 2011
53
Meninger | Fag | Debatt
grensene for dyrket jord. Sånn er det
ikke. Det er nemlig en regel som sier
at hvis jorda har vært drevet så dårlig
at kommunen kan følge det opp som
brudd på driveplikten, skal jorda likevel regnes med når man ser hvor mye
dyrket jord som er på eiendommen.
Hvordan oppfyller jeg
lovbestemt boplikt på gården
jeg har arvet?
Den lovbestemte boplikten er personlig. Det betyr at eieren selv må
folkeregistrere seg bosatt på eiendommen og bo der i fem år sammenhengende. Du kan ikke leie ut. Du har ett
år på deg fra du overtar eiendommen
til å flytte dit.
Jeg kjenner til noen som bryter
boplikten. Hvilke muligheter
har kommunen til å følge opp?
Den som bryter boplikten i nullgrenseområder eller den lovbestemte
boplikten etter å ha arvet, kan bli
pålagt å søke konsesjon. Kommunen
skal da vurdere om du kan få konse-
sjon og forbli eier av eiendommen.
Hvis du har fått boplikt som konsesjonsvilkår og ikke oppfyller vilkåret, kan kommunen bestemme seg for
å trekke konsesjonen din tilbake.
Hvis det ikke blir gitt konsesjon
eller konsesjonen blir trukket tilbake,
skal kommunen sette frist for salg av
eiendommen. Eieren må da overdra
eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon.
Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges.
Tre typer boplikt
Man snakker om «boplikt» som om
det er en regel, men det er faktisk tre
forskjellige typer boplikt i konsesjonsloven.
Lovbestemt boplikt får den som
overtar en landbrukseiendom over en
viss størrelse og med bolighus fra nær
familie, eller som har odelsrett til
eiendommen. Da må du være folkeregistrert som bosatt på eiendommen
i fem år. Hvis du vil slippe å bo, må
du søke konsesjon.
Boplikt som et vilkår for å få konsesjon får den som kjøper en konsesjonspliktig eiendom på det åpne
markedet. Personen må søke konsesjon, og kommunen bestemmer om
det skal være personlig boplikt eller
upersonlig. Hvis boplikten er upersonlig, kan du leie ut eiendommen.
Boplikt i kommuner med nedsatt
konsesjonsgrense (nullgrense) er den
tredje varianten. Det er boplikt på små
eiendommer som normalt er under
arealgrensene både for konsesjon og
boplikt. Når du overtar en eiendom
her, kan du slippe å søke konsesjon ved
å bekrefte at eiendommen skal brukes
som helårsbolig. Du kan velge om du
vil bo der selv eller om du vil leie ut
eiendommen. Boplikten er oppfylt så
lenge noen er folkeregistrert bosatt på
eiendommen. Dette er den boplikten
man oftest møter når man skal kjøpe
seg en fritidsbolig. Kommunene som
har innført boplikt, har søkt om å få
disse reglene.
Rapport fra kurs
Kurs i fangst og fiskerirett i Tromsø
Av Inger Mette Sefland, rådgiver i Fiskeridirektoratet Region Vest
Stor utvikling i løpet av de
femten årene kurset har
vært arrangert
Fra 17.-18.november ble det holdt
kurs i fangst og fiskerirett; Førsteamanuensis Peter Ørebech ble møtt av
uensartet, men svært lydhør forsamling, da han hilste velkommen på Rica
Ishavshotell i Tromsø. Han kunne fortelle at det er 15 år siden første kurs i
fiskeri ble holdt. Etter den tid har det
54
Juristkontakt 9 • 2011
vært holdt jevnlig kurs, fortrinnsvis
hvert tredje eller fjerde år
Forsamlingen besto av representanter for fiskerne, Norges fiskarlag,
Norsk Råfiskelag, advokater, og jurister fra forvaltningen, direktoratet og
departementet, politisk rådgiver fra
Stortinget og studenter. En slik god
blanding tilsier friske dager med
mange meningsutvekslinger.
Innledningsvis fikk departementets seniorrådgiver Christian Wormstrand ordet med temaet nytt i rettsutviklingen, men startet dagen med
de tre grunnleggende fiskeriforvaltningslover; Havressursloven, lov av 6.
juni 2008, nr. 37, som regulerer forvaltningen og utøvelsen av fisket.
Dernest har vi deltakerloven, lov av
26.mars 1999 nr. 15 om retten til å
delta i fiske og fangst som regulerer
hvem som får delta i fiske. Endelig
har vi råfiskloven av 14.desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk.
Denne loven regulerer omsetning i
førstehånd av viltlevende marine ressurser. Samlet sett, er det mye fiskeripolitisk oppmerksomhet rundt delta-
Meninger | Fag | Debatt
kerloven og råfiskloven, mens havressursloven er mer anonym.
Av større pågående prosesser ble det
trukket fram: Kystfiskeutvalget for
Finnmark, NOU: 2008: 5 Retten til å
fiske i havet utenfor Finnmark, etterkontroll av deltakerloven, arbeidsgruppe for råfiskloven, arbeidsgruppe
for turistfiskenæringen, etterkontroll
av akvakultur.
Av forskrifter som er under arbeid,
trakk han frem arbeidet med overtredelsesgebyr etter havressursloven,
som pr. kurstidspunktet ikke er
avsluttet. Videre ble forskrift om
ervervstillatelse mv trukket frem.
Hovedspørsmål i neste tema var;
Stiller straffeprosessuelle regler, herunder EMK art. 6 krav til kontrollorganenes saksbehandling? Foreleser var
advokat Roar Østby fra PWC: Her
ble ulike interessante og til dels uavklarte juridiske spørsmål tatt opp,
herunder om overtredelsesgebyr er å
anse som straff eller forvaltningsreaksjon, - NOU 2003: 15 Bot og bedring
er overtredelsesgebyr ansett som
straff, side 22 /170. Videre ble selvinkrimineringsvernet tatt opp.
Overtredelsesgebyr/lovbrotsgebyr
ble videre presentert av advokat Bjørn
Sørgård, som avgrenset temaet til havbruk. Her kom han inn på Sivilombudsmannens uttalelser og ulike problemstillinger knyttet til gebyrets størrelse. De
neste temaene var også knyttet til havbruk, bruk av administrative sanksjoner,
rømming og rettslige konsekvenser.
Temaene ble presentert av advokat Kenneth Mikkelsen. Mange spørsmål kom
opp underveis, herunder om organiseringen av forvaltningen slik den er i dag,
ivaretar rettsikkerheten for partene.
ter gikk han inn på hvordan fiske
påvirkes av seismisk aktivitet. Innlegget ble svært levende med eksempler
fra Fiskeribladet og andre uttalelser.
Avslutningsvis gikk han inn på ulike
tiltak for å redusere konflikter, den
fiskerikyndiges rolle, og avslutningsvis
kort om erstatningsnemnda.
Som det fremgår ble mange ulike
tema berørt, og det gjenspeiler at det
har vært en stor utvikling i løpet av de
15 årene kurset har vært arrangert,
både rettskildemessig, næringsmessig,
synet på kontroll og tilsynsmyndigheten sin oppgave. Ikke uventet kom også
spørsmålet om å endre kursets tittel til
eksempelvis Fiskeri og akvakulturrett.
Takk til arrangør, forelesere, og samtlige
deltakere for interessante dager.
Førstestatsadvokat Harald Grønliens
sitt tema arealkonflikt/seismikk /fiskeri var svært dagsaktuelt. Grønlien
tok kort for seg det rettslige grunnlaget for seismikkinnsamling, og deret-
Lesetips: Pressemelding fra dep av 17.11.2011:
Arbeidsgruppe – sanksjonsregler i akvakulturloven.
Pressemelding fra dep av 25.10.2011: Ser på
mulighetene for grønn energi fra havet (tare). Pressemelding fra dep av 23.11.2011: Utkastforbud
Rettshistorie
Norges første heksebrenning
Av tingrettsdommer Gunnar Sætra
Mellom 1572 og 1574 ble fem
kvinner anklaget for trolldom
i Skien, og tre av dem brent
på bålet som de første i
­landet. Tingrettsdommer
Gunnar Sætra har sett
­nærmere på bakgrunn og
de få kilder som finnes.
I det siste tiår har justismordofrene
etter hekseprosessene blitt minnet.
Nylig avduket dronning Sonja en
bauta i Finnmark og det er bl.a. avduket tilsvarende i Bergen og på Anda i
Nordfjord. Sistnevnte etter initiativ
fra kirkelig hold.
Tidsånden kan spores tilbake til
Martin Luther og de teologiske miljøene i Danmark-Norge på den tiden.
Luther, som døde i 1546, omtalte
hekseriets mange vederstyggeligheter
som ikke burde vises noen barmhjertighet – og Luther mente at han selv
ville ha brent hekser.
Nils Hemmingsen var fra 1553
professor i teologi ved Københavns
universitet. Han er regnet som Euro-
”
Ifølge andre
hekser sine utleggelser
var hun iakttatt ridende
på en sort galte over
fjelltoppen Skredheller
pas fremste ekspert innen den protestantiske utgaven av demonologien og
preget flere kull prester også i Norge.
I et større verk om trolldom og hekseri på latin i 1575, omtalte han norske trollkvinners dyktighet til sjøs.
Historikeren Rune Blix Hagen har
en underholdende og interessant
artikkel om hvordan nettopp slik
trolldom ble ansett som sammensvergelse ved avvikling av bryllupet i
1589 mellom den skotske kongen
James Stuart og den dansk-norske
kong Christian IV sin søster Anna.
Ifølge Blix Hagen måtte mange troll-
Juristkontakt 9 • 2011
55
Meninger | Fag | Debatt
Henrik Ibsens statue i Skien har utsikt
nedover gata han trådte sine barnesko, men også til torvet som antas å
være bålplassen for de tre brente.
kvinner bøte med livet av den grunn.
Etter Blix Hagens mening, er James
VI og Christian IV de to blant Europas fyrster i tidlig nytid som oppviser
størst iver i kampen mot hekseri i forsøket på å styrke sin kongeverdighet.
Men det var Skien som langt tidligere var åstedet for de første henrettelser for trolldom en kjenner til i
Norge.
To personer skal senere omtales.
Det var lensherren Erik Munk som
ledet kjedeprosessen en gang mellom
1572 og 1574. Også Skiens borgermester Jørgen von Ansbach hadde en
viss rolle.
Erik Munk hadde som admiral
mye av æren for at den uheldige
7-årskrigen mot Sverige kunne avsluttes i 1570, og fikk belønning av kong
Fredrik II da han utnevnte ham til
lensherre i Nedenes kronlen. Bratsberg len (Telemark) ble dernest også
tillagt Munk for en kort periode fra
1572 til 1574, og det var ikke tilfeldig. Det heter i Skiens historie at
lensherre Peder Skram måtte vike forleningen i 1572, fordi kongen trengte
lenet til en aktiv kriger– Erik Munk.
Det skulle «ryddes opp». Dette ses i
sammenheng med den utglidning
som hadde skjedd i Skien under den
nye industrialiseringen. Flere mente
56
Juristkontakt 9 • 2011
at djevelen var løs i byen og at folk
bevisst skulle ha gitt seg i djevelens
tjeneste.
Kongen visste før sin utnevnelse
av Munk en del om hans brutale
effektivitet. Under det etter hvert vellykkede unnsetningstoktet fra Bergen
til Trondheim i 1564, skar Munk
straks strupen over på fem sunnfjordinger som ikke hadde lystret ham.
På sjøturen mot Trondheim ble flesteparten av mannskapet slått i hjel da
man bordet tre fiendtlige jakter. Og
seieren ved Akershus i 1567 skal ha
vært vunnet ved at man la seg akkurat
på skuddhold bak svenskenes skanser
og beskjøt dem så «blodet flød ut av
skandserne og ned i sjøen og herved
alene dreptes to tusinde mænd».
Jørgen von Ansbach hadde blitt
igjen i Skien da de fleste andre tyske
bergfolk hadde dratt skuffet fra Bratsberg før 1550. Ved en arbeidsinnsats
utenom det vanlige utnyttet han nå i
stedet sine kunnskaper ved å varme
opp fjellet, skvette på kaldt vann og
så anlegge vannrenner. Dette skjedde
i fjellet i Eidet, i hjørnet av Hjellevannet nær Skien by, og skulle få enorm
betydning for Skien i flere århundrer.
Ansbach var borgermester i Skien fra
1568 til 1594 og inntok etter hvert en
patriarkalsk posisjon..
Kildematerialet for Erik Munks
kjedeprosess mot de fem anklagede
begrenser seg til hva som kan utledes
gjennom de to senere saker som kom
opp pånytt lang tid etter de tre var
brent på bålet. Den ene – Johanne –
rømte og ble dømt i Bergen i 1594,
mens den siste Ingeborg – inngikk
avtale om «soning» og fikk denne
opphevet i 1578.
Norsk trolldomsforskning har i
senere år kommet så langt at samtlige
kjente prosesser er lagt inn i databasen
«norske trolldomsprosesser» under hvert
sitt prosessnummer. Johanne’s prosess er
gitt nr. 675 og Ingeborg’s nr. 625.
I Johanne’s sak nr.675 i 1594,
framkommer det av Bergen rådhusprotokoll hvordan borgermesteren i
Skien mente Johanne Flamske skulle
vært brent der sammen med de andre
om hun ikke hadde rømt, og at han
ikke ville gi henne skussmål grunnet
«onde rykte skyld». Gunnar W. Knutsen skriver at Johanne hadde vært
anklaget på 1570-tallet og rømte, og
dermed er det nettopp Munks kjedeprosess som hun rømte fra.
Borgermesteren er ut fra dommens premisser brukt som «hearsay»
bevis og heller ikke navngitt, men Jørgen von Ansbach var på denne tid
borgermester alene. Han gjengis også
på et annet fantasifullt utsagn; «den
som lot henne flyve over alle store
fjelle, han visste best å gi henne prov
og skussmål». Så overbevist var han
altså om mulighetene som hennes
pakt med satan gav. Ut fra de refererte vitneprov om hva borgermesteren skulle ha ment, skriver retten bl.a.
at den «befinder at hun haffuer werit
wdi eit langsom trolldomsrøktt,
meden hun var i Skienn». Leseren
henvises til databasen på internett for
studier av denne del av dommen og
hvilke andre utrolig magiske forhold i
Bergen som den stakkars Johanne
Flamske ble henrettet for.
I prosess nr. 625 fikk Ingeborgs
mann hennes avtale om «soning» opphevet av herredagen i Oslo i 1578.
Det ble fastslått at det var gjort formelle feil og at trolldom ikke var
bevist. To prester forklarte fra dengang de mottok tilståelsene. Presten i
Skien synes å være kilde for at det var
tre som tilstod og ble brent; «hendis
och thj andris thieris bekiendelsze».
Jørgen von Ansbach møtte som
vitne og forklarte til Ingeborgs fordel
fra den gang Erik Munk lot brenne
«the trollkvinner». Det gjengis også en
attest som gav Ingeborg godt rykte,
under borgermester og rådets segl.
Attest-bruken gav følgelig for
Ingeborg nå en sortering i retning
godt rykte, mens for Anna Flamske
gjaldt «onde rykte» og at hun var henvist til attest fra han (djevelen) som
lot henne flyve.
Dette var hovedinntrykk fra den
første kjedeprosessen som endte med
Meninger | Fag | Debatt
bålet i Norge. Ifølge Skiens historie
ble det senere henrettet to trollkvinner i Skien i 1586, med lensregnskapet som eneste kilde. Fram mot 1590
brøt så løs mer omfattende forfølgelse
i Norge.
Det lysnet etter hvert. Professor
Sverre Steen har i boka «Langsomt
ble landet vårt eget» fra 1972 omtalt
dette som «tidsstrømmens verste slam
som kom til vår bakevje» og fortsetter; ”Jeg tenker på hekseprosessene, dette dystre utslag av en slags
smittsom sinnslidelse som grep menneskene over det meste av Europa.
Den grep ikke bare dem som hekset,
men også menigmann som trodde på
hekseriet og dommerne som dømte
trollfolket.»
Folkloristen Svale Solheim skriver
i boka » Norsk sætertradisjon» fra
1952: «Tradisjonen om denne trolldommen … er eit syrgjeleg minne om
den fæselege åndelege, moralske farsotta som herja folket vårt i godt
halvtanna hundre år, som prøvde
kjøva all tiltaksevne hos det og få det
til å missa trua på seg sjølv og livet».
Fordommene om trolldom skulle
bli mer og mer fastgrodde i Skien som
andre plasser. I 1623 ble klokkerkona,
Eline Klokkers (nr. 167) brent på
bålet i Skien, bl.a. fordi hun ifølge
andre hekser sine utleggelser var iakttatt ridende på en sort galte over fjelltoppen Skredheller.
Og 11 lagrettemenn fra bygdetinget i Gjerpen – som hadde vært uvillige til å signere påbud om å gå videre
i prosessen – ble bøtelagt av lagmannen for å ha satt seg opp mot lensherren under sakens første del. Her henvises til interessant forskning fra statsarkivar Nils Johan Stoa.
Det er vel sjeldent at en gjerne vil
skryte på seg bøteleggelser hos forfedre. Men mange med meg av leserne
her i Juristkontakt, ville nok ansett
som det rene adelsbrev om en kunne
forevise bøtebrevet til en tipp, tipp…
for manglende tro på riding over fjelltopper på sorte galter. Ikke tvil om at
verden har gått framover.
Mer enn de fleste er vel Henrik
Ibsen forbundet med styrking av folkets frihetstrang og selvfølelse. Da er
det kanskje et paradoks at han på
morsiden er direkte etterkommer
etter vår omtalte Jørgen von Ansbach.
Ibsens statue i Skien har utsikt
nedover gata han trådte sine barnesko, men også til torvet som antas å
være bålplassen for de tre brente.
Så her er rette åsted for takksigelser; Henrik din sannhetssøking har
bøtet for mye etter «den fæselege
åndelege, moralske farsotta» som man
mener startet her!
Kilder
Rune Blix Hagen: James 1 – Konge i Tåkeland.
En rystende fortelling om utsøkt djevelskap
rundt et fyrstebryllup i Oslo 1589.
Ivar Seierstad, Skiens historie I, 1958.
Thorkild Hansen «Jens Munk», Gyldendal, 1963
Gunnar W. Knutsen,hovedoppgave 1998 «Trolldomsprosesser på Østlandet».
Rune Blix Hagen, Dei Europeiske Trolldoms­
prosessane, Samlaget 2007
Thor Gundersen, Henrik Ibsen med aner....
«Ætt og annet» 1998
«Norske trolldomsprosesser». Nummer 675
Johanne Flamske,( 248 – 252) og Nummer 625
Nils Johan Stoa,”I hine hårde dage», utgitt på
Cappelen, 2003.
Norges Høyesterett
Etableringen av Høyesterett
Av Atle Melø, jurist
Høyesterettsadvokat Henrik
Bredo von Munthe af
­Morgenstierne, var advokaten som først fikk ordet da
den frie og nye Norges
­Høyesterett for første gang
åpnet sine forhandlinger.
«Høistærværdige herrer! Norges rikes
øverste dommere:
Med den dypeste ærbødighet; og
med de gladeste følelser, men ikke
uten grundet frykt fremstaar jeg idag
for Norges Høiesteret og for den
hæderlige forsamling, som bivaaner
dens høitidlige aapning.
Stor og merkværdig er dagen, på
hvilken Norge atter, efter næsten 3de
aarhundreders forløp, utøver en fri og
Juristkontakt 9 • 2011
57
Meninger | Fag | Debatt
selvstendig nations uforkrænkelige
rettigheter: i sidste og øverste instans
at avgjøre hva der mellom tvistende
parter skal være ret: at beskytte
uskyld og straffe vold.»
Disse ord skriver seg fra høyesterettsadvokat Henrik Bredo von Munthe af Morgenstierne, som var den
advokaten som først fikk ordet da den
frie og nye Norges Høyesterett for
første gang åpnet sine forhandlinger
den 30. juni i 1815.
Høyesteretts første sak var en
odelstvist. Motparten, høyesterettsadvokat Jonas Anton Hielm sa da han
fikk ordet:
”Retfærdighetens øverste tempel
er, efter aarhundreder her at være tillukket, atter aapnet iblandt os. Høitidlig og hellig er denne dag. Hvilken
fædrelandets søn ville ikke gjerne paa
den frembære sit hjertes brænende
lykønskninger.»
De tilstedeværende var tydeligvis
klar over at begivenheten skulle bli en
merkedag i Høyesteretts historie – og
i nasjonens. Norge hadde ingen egen
Høyesterett i de århundrene vi lå
under Danmark. Danmarks Høyesterett, som ble opprettet i 1661, var
frem til 1815 øverste instans også for
saker fra Norge. Blant medlemmene i
Danmarks Høyesterett var riktignok
fire av dem norske. En av disse nordmennene het Christian Colbjørnsen.
Han var justitiarius i den danske Høyesterett fra 1803 til 1814.
Selv om det alt før 1814 levde et
ønske blant nordmenn om å opprette
en egen Høyesterett i Norge, lot tanken seg vanskelig realisere. Kong
Fredrik VI av Danmark var naturligvis
engstelig for ethvert foretagende som
kunne lede til at Norge kom ett skritt
nærmere selvstendighet.
16. mai 1814 ble Norges egen
Grunnlov vedtatt, og 17. mai samme
år billiget Kongen den sanksjon. Som
en del av frigjøringsverket, hadde
landsfedrene på Eidsvoll i den nye
Grunnloven inntatt bestemmelser om
Norges egen Høyesterett.
58
Juristkontakt 9 • 2011
Høyesterettsjustitiarius Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod,
Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829
i Larvik) malt av Jacob Munch.
”
Høyesterett
involverte seg selv
i striden og uttalte seg
konsekvent, til dels
svært følelsesmessig og med irritasjon,
mot en offentliggjøring
av voteringene
Kort tid etter at riksforsamlingen
hadde avsluttet sin gjerning, innledet
den nye Regjeringen arbeidet med å
etablere den nye norske Høyesterett.
Dette skulle vise seg å bli en strabasiøs ferd. Blant de meningsberettigede
hersket det stor uenighet på flere
punkter.
Først viste det seg vanskelig å
finne de menn som skulle ta sete i
den nye domstolen. Kvalifiserte personer for dommerembeter i Høyesterett var det ikke mange av den gan-
gen. Og ingen blant de fire nordmenn
som satt i den felles Høyesterett i
København ønsket å oppgi sine trygge
embeter der.
Likevel kom utnevnelsene ganske
raskt, allerede etter noen måneder.
Høyesteretts første dommere ble
utnevnt i statsråd 27. september
1814. Norges første justitiarius ble
Johan Randulf Bull (1749-1827).
Han var da 65 år gammel. Bull hadde
tidligere vært stiftamtmann i Bergen
og justitiarius ved Akershus stiftsoverrett. Justitiarius Bull var en mann
med stor kroppsvekt som hver morgen lot seg bringe til Høyesterett i
bærestol. I åpningstalen 30. juni 1815
ble han betegnet som den «ærverdige
olding». Ved sin side fikk Bull seks
dommere, eller assessorer som det
den gang het.
Selv om dommerne var på plass i
løpet av forholdsvis kort tid, trakk det
ut med å få etablert retten. Det hadde
sammenheng med at det oppstod
uenighet om rettergangsmåten for
den nye domstolen. På to sentrale
punkter hersket strid om hvilken ordning som skulle legges til grunn for
behandlingsmåten.
Den ene striden gjaldt om man for
Norges Høyesterett skulle anvende
muntlig eller skriftlig prosedyre. For
Høyesterett i København hadde
behandlingsmåten alltid vært muntlig; advokatene prosederte muntlig
sin sak for dommerne. Statsmaktene
kom til at man også for Norges Høyesterett skulle nytte den muntlige
prosedyre, dog med en viss adgang til
å overføre saken til skriftlig behandling. Dette muntlighetsprinsippet
eksisterer i Høyesterett også i dag.
Den andre striden gjaldt voteringsmåten. Siden retten er kollegial,
finner det sted en votering mellom
dommerne. Hver dommer avgir etter
hver sak sin stemme og begrunner det
resultat han eller hun er kommet til.
Spørsmålet var om stemmegivningen
skulle være offentlig eller hemmelig.
Ved offentlig votering gjøres både
Meninger | Fag | Debatt
resultatet og dommernes begrunnelse
kjent for offentligheten. Ved hemmelig votering offentliggjøres kun domskonklusjonen.
Loven om Høyesterett av 1818
knesatte den hemmelige votering, og
forkjemperne for den hemmelige
votering gikk derfor seirende ut av
striden.
Det ble dog ikke gjennom loven
satt noen sluttstrek for striden om
voteringsmåten. Allerede i 1821 ble
det fremmet forslag i Stortinget (av
senere justitiarius Christian Magnus
Falsen (1782-1830)) om at Høyesteretts voteringer skulle være offentlige.
I tiden frem til 1859 vedtok Stortinget lov om offentlig votering fire ganger, men hver gang nektet Kongen
sanksjon. Høyesterett involverte seg
selv i striden og uttalte seg konsekvent, til dels svært følelsesmessig og
med irritasjon, mot en offentliggjøring av voteringene. Dersom det ble
kjent at mange saker ble avgjort
under dissens, mente Høyesterett at
det ville svekke rettens verdighet og
autoritet. Blant argumentene var også
at den hemmelige voteringen bidro til
at den enkelte dommer ikke lot seg
påvirke av mulig kritikk.
I 1863 bøyde Kongen og Høyesterett av, og ved lov av 11. april 1863
ble det bestemt at voteringene skulle
være offentlige, men at det kunne
holdes en foreløpig rådslagning for
lukkede dører.
Etter dagens rettsoppfatning synes
den offentlige votering å være en
selvfølge, og det er blitt pekt på at
åpenhet har en verdi i seg selv, fordi
det gir innsyn i og kunnskap om dommernes argumentasjon og rettskildebruk. Tidligere justitiarius Paal Berg
(1873-1968) har uttalt at den offentlige voteringen mer enn noe annet
har skapt grunnlag for den stillingen
Høyesterett har i norsk rettsliv. Kunnskap om hvordan Høyesterett
begrunner sine avgjørelser, har i
vesentlig grad bidratt til at rettsvitenskapen har fått et analysegrunnlag for
fremstillingen av gjeldende rett, og
rettsutviklingen har på en rekke
områder skjedd i et samspill mellom
praksis og teori.
Dette er første del av en artikkel som går over tre
utgaver av Juristkontakt. Den ble opprinnelig skrevet for en studentavis i Trondheim, hvor den ble
publisert i sin helhet i 2005.
Første del: Etableringen av Høyesterett
Annen del: Høyesterett på flyttefot
Tredje del: Høyesterett i dag
Vi ønsker oss flere
advokatfullmektiger
Chambers and Partners kåret
Thommessen til landets fremste
forretningsadvokatfirma i 2011.
Det er våre klienters fortjeneste.
De utfordrer oss. De forventer at
vi leverer mer enn juridiske råd.
De forventer at vi finner løsninger.
Hos oss får du jobbe sammen med erfarne og
engasjerte kolleger. De er ambisiøse på klientens
vegne. De er ambisiøse på dine vegne. Hos oss
modnes mennesker i sin egen takt. Det er krevende
å strekke seg, men det er givende.
Nå er vi særlig ute etter deg som vil jobbe innenfor
et av følgende kompetanseområder:
– Immaterial-medie og markedsføringsrett
– Nasjonal og internasjonal varemerkeregistrering
– Merverdiavgift
Vi lover alle som ansettes i Thommesen at de
skal få muligheten til å realisere sitt talent.
Juristkontakt 9 • 2011
59
Take a position where your legal
skills make a difference
We are looking for individuals who are prepared
to take a position. Not only a position within Aker
Solutions, but also a position on the exciting challenges the global oil and gas industry faces now
and in the future.
Aker Solutions’ engineering team based in
Fornebu, delivers solutions for deep waters,
harsh environments and arctic conditions, and is
known for project execution excellence. We need
talented people who can strengthen our contract,
change & risk team.
We are looking for:
• Contracts lawyer/legal counsel (11-4012)
Work tasks will mainly consist of contract review,
preparation of contract qualifications, negotiations
of tendered contracts and preparation and
negotiation of various types of agreements.
Contact: Knut Christensen, contracts manager,
tel 67 59 48 33 or Annette Faller, HR consultant,
tel 22 94 69 01.
For more information and to apply, please visit
www.akersolutions.com/career
Apply by: 31 December 2011
Aker Solutions ASA is a leading global oil services
company that provides engineering services, technologies, product solutions and field-life solutions for the oil
and gas industry. Aker Solutions has aggregated annual
revenues of approximately NOK 35 billion and employs
approximately 18 000 people in about 30 countries.
Visit Career at www.akersolutions.com
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
dOmStOl
adminiStraSjOnEn
Ledig dommerembete
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:19.desember2011
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater
med din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Jobbnorge.no
• Embetesomavdelingsleder/
dommervedOslotingrett
Konstitusjon ved Agder
statsadvokatembeter
Den høyere påtalemyndighet
Ved Agder statsadvokatembeter er det ledig en konstitusjon som statsadvokat til 31. desember 2012. Det er
ønskelig med snarlig tiltredelse.
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet,
10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvo­
katene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har ca 150
ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er
på ca. 139 millioner kroner.
Embetet ledes av en førstestatsadvokat og har i tillegg fire
faste statsadvokater og 3,3 kontorstillinger. Embetskretsen
omfatter Agder politidistrikt og dekker Aust- og VestAgder fylker. Kontoret ligger i Kristiansand.
Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den over­
ordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidis­
triktene og i politiets særorganer, herunder Kripos og Politiets
sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom
sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra
til å redusere kriminaliteten i Norge.
------------------------------------
Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltale­
spørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsin­
stanser og utføre fagledelse overfor politiet. Statsadvokatene
har en selvstendig stilling med store faglige utfordringer.
Fast embete ved Rogaland
statsadvokatembeter
Ved Rogaland statsadvokatembeter er det ledig et fast
embete som statsadvokat med snarlig tiltredelse.
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg 6 statsadvokatstillinger og 4 kontorstillinger.
Embetskretsen omfatter Rogaland og Haugaland og
Sunnhordland politidistrikt, og dekker Rogaland fylke
samt deler av Hordaland og Vest-Agder fylker. Rogaland statsadvokatembeter har særskilt ansvar for saker
med tilknyting til kontinentalsokkelen og den økonomiske sonen. Kontoret ligger i Stavanger.
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet,
samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende vandel.
CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om søkere
behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på
offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst
mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med
befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder,
kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens
lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen i Rogaland kan rettes til første­
statsadvokat Harald L. Grønlien på telefon 51 59 91 60.
Søknader skal sendes til Rogaland statsadvokatembeter,
Postboks 180, 4001 Stavanger eller på e-post til post.
[email protected].
Spørsmål om stillingen i Agder kan rettes til førstestatsadvokat Erik Erland Holmen på telefon 38 17 64 40.
Søknader skal sendes til Agder statsadvokatembeter,
Serviceboks 504, 4605 Kristiansand eller på e-post til
[email protected].
Søknadsfrist for begge stillingene er 21. desember 2011.
95%
av Juristkontakts
lesere leser
stillingsannonsene
i bladet
Kontorfellesskap i Oslo
Vi har ledige kontorer i kontorfellesskap i Drammensveien 82 c i Oslo.
Kontorene er fra 12-30 kvm. De er malt i lyse farger og det er god takhøyde.
Det er mulighet for å knytte seg til felles sentralbord og tilgang til felles møterom.
Det er egen parkering på eiendommen.
Lokalene er ledige fra 15.12.2011
Ta kontakt på tlf 22 70 01 02 eller på [email protected]
for ­nærmere opplysninger.
Advokat Thorleif G. Bruland
Drammensveien 82c
0271 Oslo
ADVOKATFULLMEKTIG
Advokatfirmaet Carlberg søker adv.flm. for snarlig
­tiltredelse.
Ledig stilling som
førsteamanuensis/førstelektor/
høgskolelektor i juridiske emner
– Institutt for sosialfag
Det er ledig en fast stilling som førsteamanuensis/
førstelektor/høgskolelektor i juridiske emner med
hovedtilknytning til bachelorstudiet i sosialt arbeid.
Undervisning på de andre studiene på Instiuttt for
sosialfag vil også være aktuelt.
Søkere må ha mastergrad i rettsvitenskap. Det er også en
fordel om du har praksis, men også nyutdannede kan
søke. Vi søker en arbeidsvillig person med godt juridisk
skjønn og forretningsmessig sans. Vi har bra tilfang av
saker på de fleste rettsområder med god tilgang på
­prosedyre, og har representative lokaler sentralt beliggende på Kløfta.
Vi har en egen eiendomsavdeling der vi selger eiendom
gjennom Eie eiendomsmegling. Det er derfor gode
muligheter for å arbeide med salg av eiendom, og dersom du har ønske om å arbeide kun med eiendomssalg
ønsker vi også å ansette en person til eiendomsmegling.
Vi søker en jurist med spesialisering fra et eller flere
av rettsområdene velferdsrett (sosiale tjeneste, trygderett, helse- og omsorgsrett), forvaltningsrett, barnevernrett og/eller barne- og familierett.
Søknader vurderes fortløpende.
Full utlysningstekst finner du på:
http://www.hioa.no/Om-HiOA/Ledige-stillinger
Bjørn Carlberg, advokat
Tlf.: 63980230 / 40407601
Mail.: [email protected]
Hvis det er noe du lurer på er du velkommen til
å ta kontakt med:
Søknadsfrist 03.01.12.
For mer informasjon kontakt studieleder Marianne
Neverland Ranger på telefon 22 45 35 27 / 915 91 347
KONTORFELLE
Advokat Anders Nesheim går om kort tid over i stilling som dommer.
Det blir derfor ledig plass i vårt kontorfellesskap for en advokat med egen
bevilling. Vi holder til i ­selveide, romslige lokaler i Larvik sentrum.
Alle advokatene driver variert praksis med god klienttilgang.
Tønsberg
Kontorfellesskap
Kontorfellesskapet tilbyr rådgivning og prosedyrebistand til kommuner,
bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. 6 advokater med atskilte regnskaper
og ett driftselskap – Cramer Drift AS - gir bistand bl.a. innen skatt og avgift,
personskadeerstatning, konkurs, eiendomsforvaltning,
arbeidsrett og strafferett samt arv og skifte.
Det er ledig plass for ytterligere én advokat,
fortrinnsvis med egen portefølje.
Henvendelse til Even Solbraa-Bay [email protected]
eller Are Bohne [email protected]
Advokatene Cramer & Co,
Postboks 130, 3101 Tønsberg, tlf. 33 30 76 90
Hjemmeside: cramerco.no
Interesserte bes så snart som mulig sende en skriftlig henvendelse med
CV til Advokatene, Sørlie, Nesheim og Nilsen, pb. 76, 3251 Larvik.
Ytterligere opplysninger om kontorfellesskapet kan fås ved
henvendelse på tlf. 33 14 05 30.
Advokatene
Steinar Sørlie – Anders Nesheim – Bjørn Trygve Nilsen
i kontorfellesskap
mna
________________________________________________________
Postadresse:
Postboks 76
3251 Larvik
Gateadresse:
Kongegt. 27
3256 Larvik
Telefon: 33 14 05 30
Epost: [email protected]
Telefaks: 33 14 05 31
[email protected]
[email protected]
ble stiftet av advokat Bjørn Nicolaisen i 1988. Vi er det største
advokatfirmaet på Romerike med 19 medarbeidere, herav
14 advokater. Våre hovedområder er forretningsjus, arbeids­
rett, gjeldsforhandlinger og konkurs, bygg- og entrepriserett,
fast eiendom, arv, dødsbo, skifte samt erstatningsrett. Hoved­
kontoret er på Olavsgaard kontorsenter ved E6 nær ­Lillestrøm,
og vi har avdelingskontor på Jessheim og Bekkestua i Bærum.
Vi ønsker å utvide kontorfellesskapet med en
ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG
fortrinnsvis med erfaring, men nyutdannede kan også søke.
Advokater med egen portefølje vil også bli vurdert.
Vi søker etter:
Vi holder til i moderne lokaler på Storkaia i Kristiansund
i tilknytning til kjøpesenteret Storkaia Brygge. Vårt kontor
har god tilgang på saker, og nyansatte vil bli gitt god
anledning til å jobbe på de fleste rettsområder, herunder
også med prosedyreoppdrag.
2 ADVOKATER/
ADVOKATFULLMEKTIGER
Vi legger vekt på faglige kvalifikasjoner, stor arbeids­
kapasitet samt evne til å arbeide selvstendig, praktisk
og resultatorientert. Den vi søker må være fleksibel, ha
godt humør og positiv innstilling.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til advokatkontoret på telefon 71 58 73 30.
Skriftlig søknad med cv og referanser sendes vårt kontor
innen 30. desember 2011.
Vi tilbyr utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i et
aktivt, godt og engasjert miljø.
Advokatfellesskapet består i dag av seks advokater med
allsidig bakgrunn og kompetanse. For kunder innen
næringslivet, det offentlige og privatpersoner fremstår vårt
kontor som en komplett juridisk rådgiver på Nordmøre.
Nærmere opplysninger ved henvendelse til advokat
Terje Skåland eller Gerd-Elisabeth Røseth på telefon
64 83 11 00. Skriftlig søknad med CV sendes til:
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS
Hvamstubben 17, 2013 Skjetten
eller på e-post: [email protected]
Advokatene på Storkaia DA
Knut Siems gate 5
6509 Kristiansund
[email protected]
www.advokat-kristiansund.no
domstoL
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
adminiStraSjOnEn
Ledige dommerembeter
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
• Embetesomdommer
vedOslobyfogdembete
• Embetesomtingrettsdommer
vedFosentingrett
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist:19.desember2011
Jobbnorge.no
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
www.advonico.no
Ring: 64 95 29 11
[email protected]
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
01.01.1927, Tor Holmøy,
tingrettsdommer
07.01.1927, Even Hans Rogstad Lund,
direktør
30.01.1927, Odd Blomdal, lagdommer
80 år
16.01.1932, Jan Kr. Pedersen, advokat
18.01.1932, Olav Snellingen,
sorenskriver
75 år
18.12.1936, Vilgunn Gregusson, jurist
04.01.1937, Per Tresselt, dommer
08.01.1937, Tor Solem, advokat
22.01.1937, Jarl Lindefjeld, rådmann
70 år
22.12.1941, Elling Christian Follestad,
sorenskriver, Gjøvik tingrett
26.12.1941, Per Gullik Stavnum
03.01.1942, Hildur Torgersen, juridisk
rådgiver
17.01.1942, Harald E Tronvik,
generalsekretær
25.01.1942, Per Oddvar Kvam,
seniorrådgiver
29.01.1942, Bengt Lindman
29.01.1942, Berit Haga, lagdommer
60 år
16.12.1951, Torgeir Urdahl,
seniorskattejurist, Skatt Vest Leikanger
17.12.1951, Elisabeth Eidså Dale, planog utbyggingssjef, Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling
17.12.1951, Morten Petersen,
seniorrådgiver, Forsvarsbygg
18.12.1951, Terje Lunde, daglig leder,
Bonite AS
19.12.1951, Karsten Øvretveit,
tingrettsdommer, Drammen tingrett
24.12.1951, Jon Opdahl, advokat,
Advokatene Jon Opdahl og Jan R.
Mikkelsen
26.12.1951, Eli Marie Gotteberg, pasientog brukerombud, Pasient- og
brukerombudet Aust-Agder
27.12.1951, Svein Arne Lindebjerg,
seksjonssjef, Skatt Vest - Bergen
27.12.1951, Tore J. Holme, politisk
rådgiver, Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund (YS)
04.01.1952, Karl-Einar Knudsen,
lagdommer, Agder lagmannsrett
07.01.1952, Svein-Widar Habberstad,
advokat, Fagforbundet
07.01.1952, Vidar Iversen, avdelingssjef,
DNB Bank ASA
09.01.1952, Janne Elisabeth Tennøe,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
18.01.1952, Trond Hasfjord, advokat,
Advokat Trond Hasfjord
64
Juristkontakt 9 • 2011
19.01.1952, Espen Komnæs, advokat,
Advokatfirmaet Komnæs Braaten
Skard DA
20.01.1952, Anne Rita Meberg, advokat,
FarsundAdvokatene AS
27.01.1952, Kirsten Andenæs, advokat
27.01.1952, Eva Vatne, seniorrådgiver,
Utlendingsdirektoratet
28.01.1952, Nils Simonsen, lagdommer,
Agder lagmannsrett
29.01.1952, Petter Chr. Sogn,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
30.01.1952, Anny Osland, Advokat, DNB
Asset Management AS
31.01.1952, Audny Larsson Helgaland,
seniorrådgiver, Mattilsynet Regionkontoret for Rogaland og
Agder
31.01.1952, Jan-Erik Nielsen, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
50 år
17.12.1961, Fiona Hvasshovd, stud jur,
Universitetet i Tromsø, Det juridiske
fakultet
18.12.1961, Katriina Kekkonen, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
18.12.1961, Inger Beth Fosse, juridisk
rådgiver, Førde kommune
18.12.1961, Halldis Winje, advokat,
Advokatfirmaet Riisa & Co ANS
21.12.1961, Ahmad Ghanizadeh,
prosjektleder, Arbeidsdepartementet
23.12.1961, Karoline L. Bøhler, advokat,
Norges Rederiforbund
28.12.1961, Hanne Børing, juridisk
rådgiver, Asker kommune,
Barneverntjenesten
04.01.1962, Helge Jørgen Edna,
avdelingsleder, NAV Forvaltning Ski,
avd Bærum
06.01.1962, Steffen Granøyen Rogstad,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma Trondheim AS
07.01.1962, Maylis Carene Kielland,
underdirektør, Skatt Øst - Moss
09.01.1962, Ingar Håland, advokat,
Advokatkontoret Håland
10.01.1962, Else-Cathrine Lund, senior
manager, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
11.01.1962, Ellen Mulstad, advokat,
Næringslivets Hovedorganisasjon
NHO
12.01.1962, Wenche Jensen,
førstekonsulent, Fylkesmannen i
Buskerud
13.01.1962, Jan Magne Fagerland
Eidsvik, advokat, Advokat Jan Magne
Eidsvik
17.01.1962, Morten Børslid, rådgiver,
Bergen kommune - Byrådsavdeling
for klima, miljø og byu
20.01.1962, Jorunn Lange, rådgiver,
Fylkesmannen i Buskerud
23.01.1962, Anders B. Lindstrøm,
advokat, Parat
23.01.1962, Camilla Wohl Sem,
seniorrådgiver, Sivilombudsmannen
24.01.1962, Kjersti Hatlestad, advokat,
Norsk Fysioterapeutforbund
24.01.1962, Hanne Grøstad, seksjonssjef,
Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir)
27.01.1962, Annecke Brantsæter
Jenssen, advokat,
Hovedorganisasjonen Virke
30.01.1962, Kjersti Jæger, advokat,
Advokatene Tengs-Pedersen & Co,
kontorfellesskap
Ansettelser og utnevnelser
Alsvik, Børge, advokat, Advokatfirmaet
Hjort DA
Andersen, Anne-Birgitte, juridisk
rådgiver, Moss kommune
Andersen, Carl Håkon,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Lund & Co DA
Andersen, Ingvil Conradi,
dommerfullmektig, Halden tingrett
Andersen, Lars Berge, vice president &
head of, Aker Solutions ASA
Andresen, Marius Lysell, advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Arctander, Håkon, rådgiver, Kystverket
Nordland
Aunehaugen, Pål, jurist, Greenway AS
Bakken, Erlend, advokat/seniorrådg,
Statens Pensjonskasse
Bakkevig, Johannes, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Hestenes og Dramer
& Co. ANS
Bergmann, Jorunn Kaiander,
advokatfullmektig, Deloitte
Advokatfirma AS
Bergstrøm, Erlend, advokat, Ernst &
Young Tax Advokatfirma AS
Bernt, Karl Erik, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Borgen, Siv Dalen, advokat, Telemark
fylkeskommune
Buan, Anne, advokat, SIMONSEN
Advokatfirma DA
Bugge, William, advokat, HELP
Forsikring AS
Bull, Jørgen, advokat, Ernst & Young Tax
Advokatfirma AS
Bull-Engelstad, Kathinka,
namsfullmektig, Namsfogden i Oslo
Børresen, Linda Jamtvedt, juridisk
rådgiver, NOKUT- Nasjonalt organ
for kvalitet i utdanningen
Cappelen, Mette, advokat, Blehr & Co.
Advokatfirma DA
Clausen, Espen, advokat, Acapo AS
Egseth, Espen, partner, Advokatfirmaet
NORDIA DA
Enqvist-Jensen, Erlend,
advokatfullmektig, Helsedirektoratet
Fjeld, Anette, advokat, Gjensidige
Forsikring ASA
Flemsæter, Berit Randi, rådgiver,
Stavanger kommune
Gjervik, Trine Frøystein, contract
advisor, Island Offshore Subsea
Gjønnes, Ingrid, juridisk rådgiver,
Helseforetakenes senter for
pasientreiser
Grødal, Lars Erik, advokatfullmektig,
Langseth Advokatfirma DA
Hag, Hans Fredrik, juridisk rådgiver,
Norwaco
Handeland, Synnøve, advokat,
Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom AS
Hasaas, Lene Spilde, advokatfullmektig,
Advokatfirma Unneland & Co.
Hauge, Kenneth Solberg, advokat,
Advokatene Øymo og Olsen
Helberg, Trude Marlèn, daglig leder,
VillaVista
Hinkel, Linn, jurist, Protector Forsikring
ASA
Holaker, Einar, advokat, Advokatfirmaet
Brandstad, Kildahl Aanerød &
Storberget AS
Hollo, Nele, diplomat kandidat, Det
estiske Utenriksdepartement
Håland, Bjørnar, advokatfullmektig,
Advokatkontoret Håland
Jacobs, Christine Elisabeth Frølich,
advokat, Posten Norge AS
Jahr, Anne, advokat, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Jensen, Ole-Martin, advokat, Linnet &
Co Advokatfirma DA
Jonassen, Anja, advokat, Advokat Anja
Jonassen
Krogdahl, Bente Mørck, ass.
fylkesdirektør, Akershus
fylkeskommune
Krogh, Eric Augustin, advokat, Codex
Advokat Oslo AS
Kruszewski, Andreas, advokatfullmektig,
Kluge Advokatfirma DA
Leknesund, Carl Henning, advokat,
Kristiansand kommune Kommuneadvokaten
Lindefjeld, Ragnar, advokat, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Michaelsen, Henning, advokat/
seniorrådg, Jernbaneverket
Mortensen, Stian, advokat, DNB Bank
ASA, konsernjuridisk
Munkejord, Kristina, rådgiver,
Fylkesmannen i Hordaland
Nilsen, Hilde, advokat, Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Norendal, Anne, dommerfullmektig,
Eiker, Modum og Sigdal tingrett
Nybø, Iselin, advokatfullmektig,
SIMONSEN Advokatfirma DA
Næss, Mariann, advokat, Advokatfirmaet
advokat.no AS
Olimstad, Gunn Kristin Qvarsten,
advokat, NITO - Norges Ingeniør og
Teknologorganisasjon
Pedersen, Karianne, leder for
kontrollkom.sekr., Trondheim
kommune
Rønningen, Heidi, head of legal and
compli., Acta Markets AS
Røren, Gard-Håvard, advokatfullmektig,
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.
Sandsten, Eirik, fagdirektør,
Utenriksdepartementet
Simonsen, Sandra, advokat, Wiersholm,
Mellbye & Bech, advokatfirma AS
Skjelbred, Lars Jøntvedt,
advokatfullmektig, Advokat Lars
Skjelbred
Sletten, Stig Olav, tingrettsdommer,
Gjøvik tingrett
Stang, Elisabeth Gording, forsker, NOVA
- Norsk Inst.for forskn. om oppvekst,
velferd og aldring
Stangeland, Rune Kristen, advokat,
Advokatfirma Stangeland
Stende, Simon Ladderud, partner,
Advokatfirmaet Næss, Lærum, Lier
& Stende AS
Strømø, Hanne Elisabeth,
kunnskapsforvalter, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Stålesen, Marit Øyen, seniorskattejurist,
Skatt Sør - Drammen
Sælen, Kari, rådgiver,
Konkurransetilsynet
Sætrum, Jørgen, dommerfullmektig,
Stavanger tingrett
Thaulow, Christine H., advokat, Oslo
kommune - Kommuneadvokaten
Thorkildsen, Ulrik Vilhelm,
seniorskattejurist, Skatt Sør - Skien
Thrane, Inger, advokat, Chartis Europe
S.A.
Torbergsen, Ane Hauge, advokat, HELP
Forsikring AS
Valnes, Lina Berg, advokatfullmektig,
ovedorganisasjonen Virke
Vikenes, Else-Kristin Foss,
avdelingsdirektør, Fylkesmannen i
Hordaland
Vollan, Kristin, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet
PricewaterhouseCoopers AS
Vaale-Hallberg, Marie, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
Westbye, Cathrine, førstekonsulent,
Justis- og beredskapsdepartementet,
Sivilavd.
Østreng, Elisabeth, advokat,
Samfunnsviterne
Øverberg, Ole Kristen, tingrettsdommer,
Oslo tingrett
Aagaard, Gunnar Nerdrum,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Østgård DA
Aas, Maria Bergram, advokat,
Advokatfirmaet Stabell & Co
Nye medlemmer i
Juristforbundet
Bjørndahl, Arve, førstekonsulent,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Eritsland, Asbjørn, statsadvokat,
Rogaland statsadvokatembeter
Gunnarsdottir, Margrèt, seniorrådgiver,
Fornyings,- administrasjons- og
kirkedepartementet
Hussain, Robina, førstekonsulent,
Utlendingsnemnda
Johnsen, Line Ringsøy, rådgiver, Oslo
kommune - Byrådsavdeling for miljø
og samferdsel
Neverdal, Lise Lee, advokatfullmektig,
Pasientskadenemnda
Rydning, Christian, advokatfullmektig,
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Sommerset, Michelle Mølgaard, cand.
jur.
Virnovskaia, Elena, jurist
Nye studentmedlemmer i
Juristforbundet
Arnesen, Silje Kathrine, Universitetet i
Bergen
Bergem, Kjetil Mogård, Universitetet i
Oslo
Brodwall, Pernille, Høgskolen i
Lillehammer
Brynildsen, Helene Gram, Høgskolen i
Lillehammer
Bøe, Henrik Kildahl, Universitetet i Oslo
Divenah, Victoria Line Le, Høgskolen i
Lillehammer
Dolva, Nicolai Løland, Høgskolen i
Lillehammer
Gretland, Line, Høgskolen i Lillehammer
Gunby, Anders, Universitetet i Oslo
Gustavson, Andreas, Universitetet i Oslo
Hermundstad, Daniel Remero,
Universitetet i Oslo
Hjermstad, Ingebjørg Larsdotter,
Høgskolen i Lillehammer
Jagroshan, Singh, Universitetet i Oslo
Khalid, Sheikh W., Universitetet i Oslo
Klingen, Kristoffer L., Universitetet i
Oslo
Klingsheim, Anne-Kjersti, Høgskolen i
Lillehammer
Knudstad, Silje O., Universitetet i Oslo
Kogstad, Eirin, Universitetet i Bergen
Kvaløy, Siri, Universitetet i Oslo
Lauritsen, Hanne Marthe, Høgskolen i
Lillehammer
Lehre, Torill Helene, Høgskolen i
Lillehammer
Løken, Ragnhild Kristine Rognerud,
Universitetet i Oslo
Midtskog, Ann-Kristin, Høgskolen i
Lillehammer
Mjøs, Kamilla, Universitetet i Oslo
Myrtun, Camilla, Universitetet i Oslo
Nordheim, Astrid Gran, Høgskolen i
Lillehammer
Nygård, Lene, Høgskolen i Lillehammer
Platou, Lars Henrik, Høgskolen i
Lillehammer
Qasempour, Aida, Universitetet i
Stavanger
Riseng, Espen, Høgskolen i Lillehammer
Rustad, Henrikke, Universitetet i Oslo
Rypdal, Lise, Universitetet i Bergen
Rønning, Carl Andreas, Universitetet i
Oslo
Raad, Silje Marie Arestan, Universitetet i
Bergen
Raaum, Anders Østberg, Universitetet i
Bergen
Sjursen, Cecilie, Høgskolen i
Lillehammer
Skimmeland, Aurora, Universitetet i
Oslo
Storrvik, Hjalmar Emil, Universitetet i
Oslo
Sunde, Liss, Universitetet i Oslo
Svanemsli, Silje, Høgskolen i
Lillehammer
Sørgjerd, Trym Asp, Høgskolen i
Lillehammer
Tomter, Thor Andrè, Høgskolen i
Lillehammer
Alfredsen, Henriette, Universitetet i
Bergen
Almås, John Ragnvald, Universitetet i
Stavanger
Amundsen, Andrea, Høgskolen i
Lillehammer
Juristkontakt 9 • 2011
65
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Frank Grønås (NJ-Kommune)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) [email protected]
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) [email protected]
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat/fagsjef juridiske tjenester) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat/fagsjef samfunnspolitikk) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig) [email protected]
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(fagsjef forhandling og tariff) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(seniorrådgiver) [email protected]
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) [email protected]
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad
(statistikk- og analysekonsulent) [email protected]
Statistikk – produksjon/analyse.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) [email protected]
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) [email protected]
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) [email protected]
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Alma Dizdar
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Amparo Echeverría Vásquez
(prosjektmedarbeider) [email protected]
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) [email protected]
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) [email protected]
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) [email protected]
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) [email protected]
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) [email protected]
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) [email protected]
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) [email protected]
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) [email protected]
Kalenderen
Kurs
• 7.-8. februar 2012:Tillitsvalgskurs i endringsprosesser, Son.
Konferanser
• 8. februar 2012: Lederkonferansen, Oslo.
• 13. september 2012: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo
• 29.-30. november 2012: JuristKongress, Lillestrøm.
Justitias Døtre
• 2. februar 2012: Motivasjonsforedrag, Fredrikstad.
Organisasjon
• 2.-4. mai 2012: Den norske Dommerforenings 100 års jubileum,
årsmøte og lansering av jubileumsbok, Oslo.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til [email protected] eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B