1. No category

T E M A U T G A V E
Kreative
smuglere
side 23
Nr. 3b - 2010 - 19. årgang
trafikkRUS
Må jeg
bry meg?
Spyttprøver gir
nye muligheter
Både legalt og illegalt
i containertrafikken:
Politiet
forlot
posten
Fant ett tonn
kokain i lasten
Foto: Jørgen Steen
annonser
Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen
alle typer direkte kommunikasjon og dialog.
Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat.
Tlf 21 42 02 42 - www.iper.no - [email protected]
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Likegyldighet er farlig! . . . . . . . . . . . . . . side 5
Bry deg - bli med du også! . . . . . . . . . . . side 6
12
UP i førersetet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8
Nye muligheter med spyttprøver . . . . . side 9
Ta riktig valg- bevar livet! . . . . . . . . . . . side 10
Ny sjef for Utrykningspolitiet . . . . . . . . side 12
14
Både legalt og illegalt
i containertrafikken . . . . . . . . . . . . . . . . side 14
OSL mot nye høyder . . . . . . . . . . . . . . . side 18
Politiet forlot posten . . . . . . . . . . . . . . side 20
En toller har ferie . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22
23
Kreative smuglere . . . . . . . . . . . . . . . . side 23
Narkotika - hva er det? . . . . . . . . . . . . side 25
Opplevet noe?
Ansatte i transportbransjen møter mange ulike
situasjoner og mennesker. Har du en historie fra
din arbeidshverdag som kan passe i Motgift?
Send oss en mail på [email protected].
3b-2010
25
lederen
Betyr det noe at dine
ansatte ruser seg?
Kokablader har vært kjent i uminnelige tider, og det er grunn til å tro at
cannabis har vært brukt i Kina så langt tilbake som 10 000 år f.Kr.
Opiumsvalmuen stammer trolig fra Midtøsten, og utgravninger kan tyde på
at i enkelte kulturer var fremstilling og bruk av opium kjent ca 2000 år f.Kr.
Alkohol har vært anvendt så langt tilbake som historien går.
Så lenge rusmidler har vært i bruk er det grunn til å tro at man fra samfunnets
side har forsøkt å få kontroll over bruken av dem – en uformell kontroll
gjennom hva som er sosialt akseptert og gjennom en formell, lovregulert
kontroll.
Norsk Narkotikapolitiforening består av mer enn 2.400 engasjerte medlemmer
som har en grunnleggende tro på individet, en tro på at det nytter å bry seg, og
en tro på at vi kan bidra til å skape en hverdag som vil gjøre det tryggere for
alle som befinner seg i den.
Våre medlemmer er ansatte i politiet og tollvesenet, noen er i kriminalomsorgen og andre hører til forsvaret eller påtalemyndigheten. I hverdagen jobber vi
for å redusere tilbud og etterspørsel av alle former for rusmidler. Vi jobber
forebyggende blant barn og unge, vi befinner oss på veien, ved tolloverganger
og blant våre mest belastede rusmisbrukere.
I dette temanummeret kan du lese om ansvaret du som leder har for
dine arbeidstagere og for bedriften din. Betyr det noe at noen av
dine kanskje drikker litt mye i helgene eller prøver andre rusmidler?
Jeg har hatt gleden av å bli kjent med Martin. Det gjør inntrykk å møte et
menneske som har erfart hva kjøring i ruspåvirket tilstand kan føre til, og det
gjør inntrykk å se hvordan Bente og Martin sammen formidler et budskap på
en måte som gjør at du både ler og gråter.
UP er i førersetet – de har som mål å redusere antall drepte og skadde på
norske veier. I dette arbeidet tenker de helhetlig ved å jobbe med kriminalitetsbekjempelse og ved å bistå det ordinære politiet. UP er ikke lenger hva det
var!
Tollvesenet har en sentral oppgave i kontrollfunksjonen. Her kan du lese om
hvordan seriøse firmaer blir lurt til å smugle store mengder narkotika, eller
hvordan toll tjenestemennene på Gardermoen sørger for at store mengder
med narkotika, valuta og andre smuglervarer blir beslaglagt.
Jeg håper du finner dette bladet interessant og at det bidrar til økt kunnskap
på et viktig fagområde.
God lesing!
Anette Glende Gultvedt
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Redaktør:
Jørgen Steen ([email protected])
Redaksjon:
Svend Arne Eriksen
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
Epost:
[email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte!
4
Medlemmer i NNPF får bladet
gratis tilsendt i posten
3b-2010
arbeidsliv
Likegyldighet er farlig!
Frustrasjonen er til å ta og føle på
hos bedriftslederen som ringer. Han
er leder for over 40 mann i et firma
på Østlandet. Forrige uke ble han klar
over at noen av hans ansatte både
solgte og brukte amfetamin på jobb.
Sykmeldingene ble flere, folk var ukonsentrert, produktiviteten gikk ned... og som han
så treffende sa: - Dessverre ser vi at det er
andre måter å ruse seg på enn det vi har vært
vant til, enten på jobb eller i fritiden. Vi kan
alt for lite om dette, vi trenger hjelp!
Norsk
Narkotikapolitiforening
har
gjennom en rekke år markert seg som en
helt sentral aktør i å undervise om hvordan
rusmisbruk kan avdekkes. Samtidig har vi
merket at det har vært behov for et mer omfattende program enn det som fanges opp av
kursene i Tegn og symptomer på narkotikamisbruk.. Spesielt har dette vist seg når målgruppen for kursene har vært næringslivet.
Sammenhengene mellom ledelsens holdninger til rus, intern kompetanse og ikke
minst deres formidlings - og gjennomføringsevne av egen ruspolicy, har stor innvirkning på hvordan bedriften er i stand til å
takle oppståtte situasjoner. Videre må en
velfungerende ruspolicy være tuftet på en
reell involvering fra alle parter i arbeidslivet.
Rusmisbruk er i ikke lenger en privat sak når
du befinner deg i arbeidslivet. Til det påvirker dine valg alt for mange andre.
Det er trolig fordi vi har hatt en for stor
grad av likegyldighet til temaet rus/narkotika at det i alt for mange år har vært trendy å
misbruke narkotika. De fleste som er i sin
innledende karriere med narkotika, opplever ikke å være avhengig, føle de negative
konsekvensene eller eksponering av problemer som tårner seg opp. De føler at de har
kontroll, kan styre misbruket og avslutte så
snart det måtte passe akkurat dem. En ungdom som betegner seg selv som en rekreasjonsmisbruker, vil etter all sannsynlighet
føle at han har god kontroll over narkotikabruken. Han eller hun vil mene at de fungerer greit på skolen selv om de røyker hasj eller tar kokain i helgene. De fleste av oss har
et bilde av hva en kjent narkotikamisbrukere
er, feks. gatenarkomane. Men narkotikamisbruket, trender og utvikling i ulike narkotikamiljøer har forandret seg i løpet av de siste 10-15 årene… Hva er forresten en rekreasjonsmisbruker ? En rekreasjonsmisbruker
ruser seg når dette passer han/hun i forbindelse med en sosial samling eller fest. I starten litt om litt, men etterhvert som hjernen
venner seg til følelsen, har frekvensen på
misbruket en lei tendens til å øke.
3b-2010
RUS I ARBEIDSLIVET.
Mange rekreasjonsmisbrukere tar med seg
sitt rusmønster også når de tar veien over til
arbeidslivet, og det er ofte slik at enkeltmisbrukere som ansettes i en bedrift står for et
stort spredningspotensiale for misbruk til
andre ansatte i bedriften. Dette er en av
grunnene til at NNPF har utarbeidet et eget
kursprogram for bedrifter som ønsker å bli
bedre på rus og skadeforebygging internt.
“Bry Deg- arbeidsliv” tar høyde for at den
enkeltes rusmisbruk ikke lenger kan være en
privat sak for den enkelte. Derfor involverer
vi alt fra bedriftens toppledere til de ansattes
familier i det forebyggende arbeidet i bedriften. Uttrykket “24-timers medarbeideren” er
sentralt når NNPF hjelper bedrifter med å
lage og implementere en fungerende ruspolicy.
I mange bransjer har det kommet, og vil
komme krav om at underleverandører og
speditører har en fungerende ruspolicy å
vise til når anbud skal inngis. Bekymringen
om en betydelig avkortning i forsikringsutbetaling ved evt skader og ulykker er en side
av saken. Noe annet er at omdømmet til be-
driften svekkes betraktelig ved rusrelaterte
uhell og ulykker. En persons rusbruk kan
med andre ord få fatale konsekvenser for bedriftens utviklingsmuligheter og eksistens.
Exxon Valdes ulykken ved Alaska for noen
år siden burde være en grei påminnelse om
at utfordringene med ansattes rusbruk må
tas alvorlig. Ofte er det også tredjeperson
som rammes både direkte og indirekte av
rusrelaterte arbeidsulykker.
Betydningen av å involvere alle parter i
arbeidslivet er helt sentralt for å få tiltakene
til å fungere. Det er viktig at hver bedrift lager sin egen ruspolicy som er tilpasset egne
forhold, og at de ansatte ikke får følelsen av
at den blir tredd ned over hodet på dem. En
ruspolicy er heller aldri ment å være en statisk plan, men må alltid leve og utvikle seg i
organisasjonen for å fylle sin hensikt.
For mer informasjon om muligheten for
din bedrift til å bli med på arbeidet med
”Bry Deg – arbeidsliv,” ta kontakt med
NNPFs prosjektkoordinator på mail [email protected].
5
bry deg
Bry deg - bli med du også!
Det nyfødte barnet trilles ut av fødestuen sammen med sine stolte foreldre, like etter kommer jordmoren løpende gjennom korridoren med noe
hun har glemt å gi dem…
AV LARS HOLMEN,
PROSJEKTKOORDINATOR
«B RY D EG - SI NEI TIL NARKOTIKA»
– Garantibeviset! Adferdsforsikringen for
det lille barnet, garantien for at den lille vil
holde seg borte fra narkotika, kriminalitet og
dårlige miljøer gjennom hele livet.
Garantien for lykkelige barneår, mot et overdrevet ungdomsopprør, og mot at barnet
skal bli rusmisbruker etter vill og utagerende
festing i tidlige ungdomsår.
En vakker og besnærende tanke, men
neppe særlig sannsynlig innenfor de neste
par tusen årene. Like fullt har foreldre i alle
tider vært bekymret for hvordan det vil gå
med avkommet videre i livet. Grublet, vært
engstelige, ligget våken om natten og fryktet
det verste. Frykten og engstelsen har ofte
sammenheng med følelsen av utilstrekkelighet, følelsen av å ikke kunne gjøre noe, eller
enda verre, for sent forstå at det var noe du
kunne forsøkt, og som kunne ha endret utviklingen, men at du ikke gjorde det, - fordi
du ikke tok deg tid til å delta i oppveksten til
ungen! Mange vil sikkert kjenne seg igjen i
denne virkelighetsbeskrivelsen. Følelsen av
ikke å strekke til alene er til å ta og føle på. I
perioder med stort press på jobben, og
mange andre aktiviteter som du forventes å
stille opp på blir det kanskje mer ”kvalitetstid” med barna enn faktisk deltagelse på deres vilkår.
Transportbransjen er for mange preget av
lange og hyppige fravær fra hjemmet, til dels
liten forutsigbarhet for når du er hjemme, og
oppdukkende hendelser som fordrer at jobben må komme foran livet sammen med familien.
I barnas oppvekst tar de mange valg som
får betydning for deres senere liv. Noen av
valgene tar de sammen med venner, noen etter påvirkning fra lærere og trenere, og atter
andre etter eget forgodtbefinnende. Likevel
vil de viktigste og mest skjellsettende valgene barna gjør i oppveksten tas utfra den
påvirkningen den enkelte har fått hjemmefra. Med andre ord, foreldrene er og blir de
viktigste forebyggerne i barnas liv når det
kommer til de viktigste tingene i livet. Tenk
om vi som foreldre hadde blitt mer bevisst
vår viktige rolle som støttespillere for barna.
Vi kunne hjulpet hverandre med felles rammer, innetider, grenser og oppfølgning av det
vi i grenda synes er det viktigste for å skape
6
et godt oppvekstmiljø for ungene. I Bry Deg
kaller vi dette for foreldrenettverk. Vi erkjenner at vi alle trolig ikke klarer å være tilstede i tilstrekkelig grad til enhver tid alle
sammen, så ved å etablere nettverk i nærmiljøet mellom voksne vil vi kunne være
med å avhjelpe situasjonen for hverandre –
til barnas beste.
Tankene bak ”Bry Deg-si nei til narkotika” er ingen garanti for at det vil gå barna bra
resten av livet, men vår gryende folkebevegelse inneholder store mengder inspirasjon
og starthjelp til foreldre og andre voksne
som ønsker å gjøre en forskjell for barnas
fremtid. Det er som kjent dagens unge som
vil være morgendagens voksne, og gjennom
”Bry deg” viser NNPF vei for de som har det
lille ekstra. De som har det som skal til for å
ta gode ønsker og håp, videre til gode forsøk, og etter hvert til gode gjennomtenkte
tiltak for å skape gode oppvekstvilkår i lokalmiljøer landet rundt.
”Bry Deg –si nei til narkotika” er å være
med på å forhindre at barn og ungdom begynner med narkotika. De valgene barna tar
i oppveksten får konsekvenser for deres senere liv. I jungelen av utfordringer som finnes i det å vokse opp, er det et gjennomgående trekk at det er ønsket om ikke å skille
seg ut som påvirker mange av valgene.
Frykten for å bli stående alene er trolig helt
Fortsetter på side 7
3b-2010
bry deg
Fra side 6:
avgjørende for hvilket standpunkt unge
mennesker i dag velger i sitt forhold til alt
fra mobbing, motepress og nasking til narkotika og kriminalitet. Et viktig fokus i denne kampanjen er å bevisstgjøre voksenpersoner som har daglig kontakt med barn og
unge, om viktigheten av å delta aktivt i deres oppvekst. Ved å bry seg kan vi hindre at
barn begynner med narkotika. Personlig engasjement i nærmiljøet er viktig for å gjøre
narkotikamisbruk uttrendy. Gjennom Brydeg
prosjektet
vil
Norsk
Narkotikapolitiforening bidra til med å skape et levende engasjement om temaet.
HVA ER BRY DEG?
Bry Deg er en langvarig prosess der den
overordnede målsetningen er å forhindre at
barn og unge begynner med narkotika og
annen kriminalitet. Dette gjøres i første rekke ved å påvirke voksenpersoner til å være
rollemodeller, sette grenser og hjelpe barn
og unge til å ta flere riktige valg i oppveksten. Voksenpersoner er NNPFs satsningsområde, slik sett kunne vi kalt prosessen
”Bry Deg – sett av tid til å følge opp egne
barn”. Målgruppen er valgt utfra hva forskning sier vil gi størst utbytte i det forebyggende arbeidet, da det er foreldrene som er,
har vært og kommer til å bli den viktigste
primærforebyggeren i samfunnet i uoverskuelig fremtid. ”Bry Deg” retter seg derfor
ikke direkte til ungdommen som andre
holdningskampanjer, men ”Bry deg” setter
foreldre i stand til å gjøre noe for barna sine
uansett hvilke miljø de måtte like å vanke i.
Å vektlegge betydningen av foreldregrupper
og tett kontakt mellom voksne i de enkelte
nærmiljøene, der hensynet til barnas beste
står i høysetet, er NNPFs og ”Bry Deg ”prosjektets bidrag til et tryggere samfunn i
dag og i fremtiden.
NOE FOR DEG?
Det er en rekke ulike måter vi som foreldre
kan bry oss på. For å få litt drahjelp i dette
har du mulighet til å ta kontakt med NNPFs
lokallag. De fleste lokallagene har nå utdannet sine egne Bry Deg instruktører/foredragsholdere som f.eks kan besøke dine
barns skole i forbindelse med foreldremøter
m.v. og stimulere alle foreldrene til å delta.
Vi ser ingen begrensninger i hvilke arenaer
som er aktuelle å etablere et Bry Deg nettverk i, men de mest vanlige er gjennom FAU
på skoler, gjennom idrettslag, foreninger og
bedrifter som ønsker å gjøre en forskjell.
Å bry seg skal ikke koste noe, derfor
gjennomfører vi foredragene på frivillig basis og uten vederlag. Mange ønsker likevel å
støtte opp om arbeidet vi gjør ved å hjelpe
lokallagene til NNPF videre i prosessen. For
dette er et lokalt prosjekt, det skapes ikke
engasjerte voksne uten en lokal forankring.
Med ditt personlige engasjement blir det
lettere å engasjere andre, og folkebevegelsen
Bry Deg- si nei til narkotika blir en realitet!
Vis
hva du
står for!
I effektbutikken
på www.brydeg.no kan
du bestille meningsfulle
effekter som viser at du har
tatt et standpunkt i debatten
om narkotika.
Bry-deg armbånd, jakker, gensere, sekker, smykker, reflekser,
merker, treningstøy og t-shirts er
bare noe av det du kan bidra
med for å vise at
majoriteten av Norges
befolkning har tatt tydelig avstand fra narkotikamisbruk.
Bry Deg – bli med du også!
3b-2010
7
rus i trafikken
UP i
førersetet
Du tror det ikke før du ser det.
Utrykningspolitiet er i føringen både
med teknikk og initiativ. Med politiets
etterretningssystemer i fanget og narkotikahund i baksetet er det sjelden
rolige dager for UP patrulje 335.
TEKST LARS KOSTVEIT
FOTO JØRGEN STEEN
Det er en stund siden Utrykningspolitiet bestemte seg for å ha med narkotikahunder i
enkelte av bilene sine. Dette førte til en stor
økning i antall pågrepne. Når flere patruljer i
tillegg har med seg de fleste dataysystemer
ut i bilen gir dette gode tall. Patruljen med
kallesignal UP-335 har pågrepet flere for
brudd på narkotikalovgivningen enn de fleste andre uniformerte politipatruljer.
I januar 2008 startet politibetjent Linda
Medalen i Utrykningspolitiet sammen med
politibetjent Ole Christian Bere. De hadde
begge flere år bak seg på operativ avdeling
ved Bærum politistasjon, og Medalen har i
flere år hatt godkjent narkotikahund. UP335 har siden den gang kjørt rundt på norske landeveier og sørget for at de med urent
mel i bilen ikke har kunnet føle seg helt
trygge. Med uvurderlig hjelp av Roxy, en ivrig liten retriever, og bærbar PC i bilen har
de sørget for at UP-distriktet de jobber i har
gode statistikker.
nalitet, forteller den ivrige hundeføreren,
som ønsker å presisere at de også er med på
de fleste stasjonære kontroller. Mottagelsen
fra andre betjenter i UP har vært udelt positive. Patruljen har oppnådd gode resultater
den tiden de har vært i UP. I løpet av 2008
hadde de 72 pågrepne, de aller fleste for
brudd på narkotikalovgivningen og noen få
for brudd på Utlendingsloven.
SELVSTENDIGHET
– Førsteinntrykket av tjenesten i UP var at
en må produsere alle saker selv, være kreativ
og følge med i trafikkbildet. I tillegg må man
i utgangspunktet være selvstendig i denne
jobben da det kun er makkerparet i bilen,
sier Medalen som er godt fornøyd med tjenesten. – Etter en slags innkjøring ble alt
mye bedre. I begynnelsen var det en del prøving og feiling og vi så at det ikke nytter å
alltid stå på kontroll, men heller være aktiv
mot det rette klientellet. Det ble foretatt en
gjennomgang av tjenesten og etter denne ble
vi mer fristilt til å avdekke narkotikakrimi-
8
ROXY MÅ UT AV BILEN
For at UP-patruljen skal oppnå best mulig
resultater er det viktig at de får brukt hunden i størst mulig grad. – Det blir håpløst
hvis pelsen bare skal sitte bak i buret. Han
jeg kjører sammen med bruker i tillegg
”Tegn & symptomer” (red: Test for å avdekke
misbruk av narkotika) mest mulig. Jeg bruker hunden så ofte jeg kan for å få indikasjoner som tilsier at vi kan ransake og det er
nok Roxy som skaffer dette i 60-70 prosent
av sakene våre. Hunder finner den narkotikaen som vi mennesker ikke er i nærheten
av å finne frem til uten å måtte demontere
hele bilen. Det er viktig at våre kollegaer får
folk ut av bilene og har god kontroll på stedet. I mellomtiden jobber hunden fritt
rundt personene og bilen og skaffer oss adgang til å gå videre med ransaking der ingenting annet virker, sier Medalen som sammen
med Bere tjenestegjorde i UP ut år 2009.
Hun mener det er essensielt at tjenesten
med narkotikahund i UP bør videreføres og
kanskje også utvides.
DATA MÅ INN I BILEN
Utrykningspolitiet har gjennomført en prøveperiode med tilgang til politiets datasystemer, og etter en utvidelse på 10 nye enheter
i 2009, er det nå over 50 patruljebiler som
har data med seg ute på veien. Det blir benyttet ordinære datamaskiner med 3Ginternett tilgang.
– Vi har nesten daglige rapporter til hovedkontoret i UP om at bruk av datamaskinene har ført til pågripelser og beslag av nar3b-2010
rus i trafikken
0
5
r
e
v
o
a
å
t
n
a
d
r
e
r
t
a
De iler som h n.
UP-obnline på veie
Nye muligheter
med spyttprøver
I 1936 ble det innført promillegrenser
i Norge. I løpet av 2011 er målet at
politiet skal få mulighet til å undersøke om trafikanter har legale eller illegale stoffer i kroppen ved hjelp av
spyttprøver.
TEKST LARS KOSTVEIT.
Mange av ulykkene på norske veier har en
direkte årsakssammenheng med rusmidler
og målet er å avdekke bruk av mer enn bare
alkohol. Polititjenestemenn i Norge er på
verdenstoppen når det gjelder avdekking av
dette ved hjelp av ”Tegn & symptomer”. De
aller fleste tjenestemenn- og kvinner har
gjennomført kurs som viser hvordan kroppen reagerer etter inntak av ulike rusmidler.
Nå ligger det et utkast til endring av
Veitrafikkloven
til
behandling
hos
Samferdselsdepartementet. Dersom dette
blir godkjent i Stortinget vil politiet kunne
ta spyttprøver av alle førere uten at de
trenger ”skjellig grunn til mistanke” om påvirkning.
TILSVARENDE ALKOHOL
Det jobbes parallelt med å lage et nivå på
straffeutmålingsgrenser som tilsvarer promillegrensene på alkohol. Man ser her for
seg å lage konkrete grenser som sier hvor
mye av et legalt etter illegalt rusmiddel som
tilsvarer 0,2 i promille. I tillegg vil det bli laget samme oversikt som tilsvarer 0,5 og 1,2
i promille. Dette vil lette arbeidet vesentlig i
forbindelse med iretteføring av sakene.
REDUSERE ANTALL DREPTE
kotika eller ulovlig gods. Et av delmålene
med tilgang til dataløsninger i våre kjøretøy
har vært å gi Operasjonssentralene i politidistriktene rundt omkring i landet færre
henvendelser, sier Roar Skjeldbred Larsen,
nestkommanderende i Utrykningspolitiet.
Med muligheter for søk på de fleste aktuelle
dataregistre ser ledelsen i UP flere fordeler.
En av de viktigste er at mannskapene kontinuerlig kan sjekke kjøretøy, noe som fører til
flere søk og derved flere treff på aktuelle
kjøretøy og personer.
vurdering sett opp mot kost – nytte, men at
ordningen så langt har svart til forventningene.
Leder for IKT-avdelingen ved Politiets
data- og materielltjeneste, Per Håvard
Pedersen, sier at de leverer mobile løsninger
med bærbar datamaskin og at det er opp til
UP-sjefene hvor denne brukes. – Det blir
benyttet en standard datamaskin med mobil
aksess. Vi legger oss ikke opp i hvor eller
hvordan denne benyttes, men av sikkerhetshensyn skal kjøretøyet stå stille, sier
Pedersen.
SVART TIL FORVENTNINGENE
Utstyret blir kjøpt inn sentralt i henhold til
politiet sine innkjøpsavtaler. – En viktig forutsetning for at vi opplever å ha lykkes med
dataløsninger i bilene, er at Kripos har vært
meget imøtekommende ved tildeling av tilganger til de mest aktuelle dataregistre. Når
det gjelder videre planer for dette prosjektet
sier Larsen at det foregår en fortløpende
3b-2010
UP-patrulje 335 har bærbar datamaskin i
bilen og har hatt god nytte av denne.
– Det gir gode indikasjoner på hvem vi
stanser og hvor aktuell bil og person er.
Dette redskapet bruker vi effektivt og det
har gitt oss mye glede, opplyser en fornøyd
Medalen.
Målet med lovendringen er å redusere antall
drepte og skadde på norske veier. – Det bør
være god kontroll på veiene slik at vi får
vekk de som kjører med rusmidler i blodet.
Antall førere som har brukt narkotika eller
legemidler, som tilsier at de ikke skal være
bak rattet, stiger, og hvis man ser på ulykkene er det mange som kunne vært unngått
dersom disse hadde blitt luket ut av trafikkbildet, sier kommunikasjonsrådgiver i NAF,
Nils Sødal.
Nestleder i Utrykningspolitiet, Roar
Skjelbred Larsen, mener man også må se på
mulighetene som ligger i lovverket til å få
bort fra trafikken de som er straffet flere
ganger for bruk av narkotika. – Når man ser
på kravet om god vandel og edruelighet bør
påtalemyndigheten i flere tilfeller benytte
seg av muligheten til å beslaglegge førerkort
eller gi utsettelse på å få førerkort. Bruk av
spyttprøver vil åpenbart føre til at politiet
på en effektiv og lite inngripende måte vil
avdekke flere sjåfører som kjører påvirket av
legemidler eller illegal narkotika, noe som
igjen vil bedre trafikksikkerheten, sier
Larsen.
9
rus i trafikken
Ta riktig valgMartin syntes det gikk for fort og ble
redd, men fikk ikke kommunisert dette til sjåføren. Han husker at de slet
litt med å forstå hverandre når de var
ruset. Midtveis mellom Fetsund og
Aurskog gikk det fryktelig galt.
TEKST OG FOTO: SVEND ARNE E RIKSEN
I en omsorgsbolig for yngre i Aurskog
Høland, sitter Martin Hasle (30) og venter
på besøk. I de siste 10 årene har han vært
lenket til rullestolen og trenger hjelp til alt.
En av de han omgåes, er den pensjonerte politikvinnen Bente Hauger. Sammen reiser
de to rundt og holder foredrag i Norge om
rus og villmannskjøring i trafikken, noe
Martin selv smertelig har erfart.
SOLSTRÅLE
Som en solstråle kommer Bente inn i rommet og ansiktet til Martin lyser opp. Det er
tydelig at de to har noe fint sammen. Martin
kommuniserer gjennom en datamaskin, en
Roll Talker, ved hjelp av tommelen og setter
igang med å skrive noe til Bente. Det tar litt
tid, men etter hvert kommer ord og setninger fram på skjermen til Martin. De kommuniserer også ved hjelp av blikket ved at
Martin blinker med øynene til svar.
Gjensynsgleden er stor mellom de to, selv
om det bare er noen dager siden de sammen
var i Bergen, og holdt foredrag for mange
hundre politifolk og tollere under Norsk
Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse. Martins mor,Irene, har allerede satt
inn bilder fra Bergen i minneboken som
Bente tar fram og leser litt i. De kjørte bil
fram og tilbake til Bergen og Martin satt foran i bilen i sin rullestol. Det er slik de kommer seg rundt på fordrag rundt i landet også.
Vi reiser mye og har ca 60 foredrag i året,
sier Bente men Martin har lyst til å fortelle
Om Martin og Bente
■ Martin Engesvoll Hasle, 30 år, bor
Omsorgsbolig for yngre funksjonshemmede i Aurskog Hørland. Sittet i rullestol i snart 10 år etter en trafikkulykke i år 2000.
■ Bente Hauger, pensjonert politikvinne,
nå frivillig og en populær foredragsholder sammen med Martin rundt temaet
«Rus og villmannskjøring i trafikken».
10
de
l
o
h
g
o
t
d
n
u
Å reise r reffe ungdommer
foredrag, t e trafikkulykker
og forhindr e jeg vet!
er det best
litt om bakgrunnen for at han sitter i rullestol, og slik blir det.
DENNIS OG EMIL I LØNNEBERGET
Som 13-14 åring i Aurskog, likte Martin at
det skjedde ting rundt ham. Han var en vilter og aktiv gutt, ja gjerne en slags blanding
av Dennis og Emil i Lønneberget. Han var
veldig populær blant de andre ungdommene
i Aurskog. I 14-15 års alderen begynte han å
røyke og drikke litt i helgene. 16 år gammel
ble han tatt av politiet for promillekjøring
på moped. Dette førte til utsettelse i 2 år på
førerkort samt en bot. Martin brydde seg
ikke så mye om dette, for det var mye verre
at hans far låste inn mopeden i skuret.
BOB MARLEY
Livet gikk jo videre mente Martin, det var
ingen grunn til bekymringer. Han digget Bob
Marleys musikk og også personen Bob
Marley. Dette formet han som ungdom, og
en joint var helt ok. Dessuten var det alltid
noen i vennekretsen som hadde bil og førerkort. Selv skulle Martin aldri få sjansen til å
ta lappen.
ULYKKEN
21. juni 2000 var en varm sommerkveld på
Aurskog. Skolen hadde tatt ferie og det var
mange grunner for å feire for ungdommen.
Martins bestekompis hadde førerkort og en
Audi 80. Sammen dro de ned til Fetsund for
å feste litt. På Fetsund ble det drukket alkohol, røykt litt hasj og sniffet litt kokain, også
Martins kamerat fikk i seg en del. Ut på natten ble det snakk om å kjøre et par hjem til
Aurskog, og Martin og kompisen tok på seg
jobben. Med ganske «alminnelig» kjøring dro
de fra Fetsund, men det skulle ikke gå lenge
før en krangling i baksetet opprørte Martins
kompis og sjåfør så mye at han satte opp far3b-2010
rus i trafikken
g- bevar livet!
ten. Han ville få de i baksetet til å tenke på
noe annet enn å sitte der å krangle, og kjørte
det Audien klarte. Martin syntes det gikk for
fort og ble redd, men fikk ikke kommunisert
dette til sjåføren. Han husker at de slet litt
med å forstå hverandre når de var ruset.
Midtveis mellom Fetsund og Aurskog, på et
sted som heter Krogstadbakkene gikk det
fryktelig galt. Bilen gikk rett ut i en slak
sving og rett inn i en lyktestolpe.
DØD OG KOMA
Bestekameraten døde på stedet, mens
Martin svevde mellom liv og død i mange
måneder. Han lå i koma i ”et helt svangerskap”, som han selv «sier», det vil si i hele ni
måneder. Kl. 0330 den natten fikk Martins
foreldre den telefonen som ingen foreldre
ønsker å få. Sønnen lå på Ullevål sykehus og
svevde mellom liv og død. Paret i baksetet
slapp unna ulykken med småskader.
3b-2010
SMERTER
FOREDRAG
Etter 9 måneder kom Martin ut av komaen
med store smerter. Han hadde spasmer som
gjorde så vondt at svetten sprutet ut av
kroppen hans. Det var på denne tiden
mange tunge stunder i familien Hasle. Det
ble noe bedre for Martin da han fikk operert
inn smertepumpe, men han tar fortsatt
mange medisiner, og han har fortsatt store
smerter.
For 3 år siden begynte Bente og Martin et
samarbeid, og sammen reiser de rundt og
holder foredrag rundt på ungdomsskoler,
videregående skoler og foreninger. De kaller
foredraget: «Ta riktig valg-bevar livet!». De
er ikke alene når de reiser rundt, for Martin
er avhengig av stell hele døgnet. Derfor er
det ofte to pleiere med, samt en sjåfør hvis
ikke en av pleierne er sjåfør.
KOMMUNIKASJON
MARTIN
Det å kommunisere med utenom verden var
et stort problem for Martin. Han kunne ikke
snakke, og man visste ikke hvor store skader
han hadde i hjernen. I 2 år fikk han ikke
kommunisert med noen, men etter hvert
fikk man kontakt med ham gjennom blikket, og i dag har han en datamaskin, en
Rolltalk, hvor han bruker tommelen til å
skrive ord på maskinen. Det går sakte å skrive på denne måten, men Martin har laget
seg en mengde ord og uttrykk som han kan
bruke ved å peke på disse. Han har til og
med en egen samling med banneord. Det
hender jo at han blir sint noen ganger.
På spørsmål til Martin om hva han nå synes
er det beste i sitt liv, svarer han uten å tenke
seg om: «Det å reise rundt og holde foredrag, treffe ungdommer og forhindre trafikkulykker er det beste!».
BENTE
– Martin er en tøff gutt som tør å stå fram
foran masse ungdommer og si at han har
dummet seg ut, avslutter mer enn engasjerte
Bente.
11
rus i trafikken
Ny sjef for Utrykningspolitiet:
Høy tillit og kvalite
Ingen politioppgave kan være mer
meningsfull enn å hindre tap av menneskeliv. I juni i år ble det drept en
person hver dag i trafikken. Den nye
UP-sjefen Runar Karlsen har en særdeles viktig og meningsfylt jobb.
TEKST: UP/LARS KOSTVEIT
FOTO: UP
Hvert år drepes det over 200 personer på
norske veier. Dette tallet har vært jevnt synkende siden 1970-årene da langt over 500
ble drept. Men i juni i år omkom det en person nesten hver eneste dag. Hele 31 ble
drept. Til sammenligning er tallet for antall
drap etter straffeloven i Norge i hele 2009
”kun” 29. Og hele 30 prosent av de drepte i
trafikken er barn og unge under 25 år.
ENKEL OG
INKLUDERENDE LEDERSTIL
Den nye sjefen for Utrykningspolitiet (UP),
Runar Karlsen, mener dette er et altfor høyt
tall.
- Tenk hvilken oppmerksomhet dette
hadde fått om det var tilsvarende økning i
antall drap i landet. Det å få anledning til
være med å redde liv på norske veier er noe
av det mest meningsfulle politioppdraget
man kan ha i Norge. Jeg er stolt av å lede en
organisasjon som har dette som prioritert
hovedoppgave, forteller UP-sjefen.
Runar Karlsen sier selv at han har en enkel
lederfilosofi som bygger på at UP må ha
medarbeidere med god og riktig kompetanse. De skal trives på jobb og med arbeidsoppgavene, og kjenne godt til hva de skal
gjøre (strategi og prioriteringer). - UP har
sine mannskaper spredd ut over hele landet,
og kontakt med alle vil være viktig for meg.
Vi har dyktige og engasjerte medarbeidere,
under ledelse av 10 svært dyktige distriktsledere. Selv om UP i dag er en moderne og
profesjonell organisasjon, er jeg opptatt av at
vi allikevel må investere i utvikling og definere forbedringsområder. Morgendagens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens
metoder. Og som leder må jeg være tydelig
på hvilke mål UP har, sier den engasjerte sjefen.
HELHETLIG TJENESTE
LANGT BEDRE RUSTET
Det var i vår at Runar Karlsen ble utnevnt til
sjef for UP. Med en meget allsidig og tung
utdannelse og praksis, bl.a. som visepolitimester og fungerende politimester i
Staten legger ambisiøse mål i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg», med
bl.a. en klar reduksjon i antall drepte og
hardt skadde. En rekke aktører arbeider
sammen for å få til dette. UP arbeider kontinuerlig med å ha fokus på forbedrings- og
effektivitetsmetoder knyttet til sin kontrollvirksomhet. Hvordan skal vi bruke ressursene mest mulig fornuftig? Hvilke trafikkteknisk utstyr kan hjelpe oss til stadig å bli
bedre? UP-sjefen snakker seg fort varm når
det gjelder å spare liv i trafikken.
MENINGSFULL POLITIOPPGAVE
UPs tre ansvarsområder:
■ Trafikksikkerhet.
Høyeste prioritet også i de kommende 6
år. Fokus på fører særlig rettet mot risikofaktorer og -grupper.
■ Kriminalitetsbekjempelse.
Trafikksikkerhet og kriminalitetsbekjempelse er to sider av samme sak.
Kriminelle bruker den offentlige veien
som sin arbeidsplass, og er langt
oftere innblandet i alvorlige ulykker.
■ Bistand og beredskap.
UP er en naturlig del av det ordinære
politiet, og yter operativ bistand ved
hendelser som krever ekstra politiinnsats.
12
Telemark, er valget av ny UP-sjef tatt vel i
mot i politi-Norge.
- Jeg er svært glad og fornøyd med utnevnelsen, sier Karlsen til «Norsk politi», og er
rask med å fremheve at UP i dag fremstår
som en profesjonell politiorganisasjon som
leverer gode resultater. - Og vi ser at stadig
flere vil arbeide noen år i UP. Hos oss kan
man få en meget allsidig tjeneste med trafikksikkerhet som hovedfokusområdet, men
også muligheter til å utføre generell kriminalitetsbekjempelse knyttet til trafikken. Vi
kaller vår helhetlige tjeneste «Polititjeneste
på vei» og jobber aktivt med å bistå politidistriktene i å løse felles oppgaver.
– Vi vet at det er høy fart, rus, aggressiv
kjøreatferd og manglende bruk av bilbelte
som tar flest liv. Derfor er det klokt å holde
fast ved dagens operative innsatsområder
mot disse høyrisikofaktorene. Vi må også
være med på å påvirke lovgivende myndighet bl.a. for å få fortgang i muligheten til å
teste sjåfører for annen ruspåvirkning enn
alkohol, opplyser Karlsen. UP fremstår forøvrig i år som langt bedre rustet til å bedre
trafikksikkerheten gjennom bl.a. automatisk
nummergjenkjenningsutstyr(ANPR), nye la-
sere og mobil evidenser (ruskontroll) (se
egen faktaboks).
FORBEDRING GJENNOM
FORANDRINGER
- Underveis mot 2012 er et strategidokument UP kan være stolte over. Her er våre
prioriteringer og tiltak de neste år tydelig
kommunisert. Strategien har en god forankring i UP, og den skal gjennomføres. Videre
har jeg tanker om å gjennomføre en grundig
driftsanalyse for å avdekke om vi utnytter
våre ressurser optimalt, eller om det er behov for endringer av struktur, fordeling av
ressurser eller ny kompetanse. Dernest vil
jeg forsøke i større grad å samle hele UP laget for å skape sterkere samhold og bedre
3b-2010
rus i trafikken
et i alle ledd
DU BLIR SJELDEN TATT
En TØI-raport fra forsker Rune Elvig sier at
hvis man kjører for fort kan det kan gå opp
mot 11 år før man blir stoppet av politiet. ( I
parentes bemerket også Elvig at man må øke
politistyrken betydelig for å få bedre resultater). Som en kommentar til dette sier Runar
Karlsen: - UP har et strengt volumkrav på
hele 900.000 kontrollerte hvert år. På den
ene side sier Elvig sin rapport blant annet
noe om at det generelt er mindre risiko for å
bli tatt av politiet for trafikkovertredelser nå
enn tidligere. Da ligger samtlige overtredelser inne i regnestykket. Også fartsovertredelser mellom 1-3 km/t. På den andre
side fastslår rapporten at politiet er best til å
avdekke de alvorligste overtredelsene som
høy hastighet og høy alkoholrus. For egen
regning kan vi legge til at UP de siste årene
har levert bedre resultat for hvert eneste år
både når det gjelder antall førerkortbeslag,
antall forenklede forelegg, antall narkotikabeslag og antall pågrepne. Med andre ord så
har UP lykkes med strategien om å kontrollere ”de riktige” og de farligste førerne. Selv
om dette går noe på bekostning av volummålet.
OMDØMME OG TILLIT
- Høy tillit er UP sin viktigste kapital. Da
nytter det ikke å jukse. Vår innsats må virke
i forhold til hovedmålet om å redusere antall drepte og hardt skadde. Dessuten må
publikum oppfatte våre tiltak og innsats
som fornuftige og meningsfulle. Vi må ha
høyeste kvalitet i alle ledd og vår opptreden
overfor publikum og billister må være korrekt og tillitsvekkende. God kommunikasjon, også i media, bidrar til å forebygge lovbrudd og derigjennom god resultatoppnåelse. Så må vi forvalte fellesskapets ressurser
på en fornuftig måte slik at vi kan nå vårt
hovedmål: Som er å bidra til å forebygge alvorlige trafikklovbrudd for å redusere antall
drepte og hardt skadde i trafikken, avslutter
en meget engasjert sjef for UP, Runar
Karlsen.
ANPR (Automatic Number Plate
Recognition)
organisasjonsidentitet. Dette er nødvendig
når vi har en struktur med distriktsledelse,
mannskaper og hovedkontor spredt over det
ganske land, utdyper Karlsen.
pelsen gjennom styrket kontrollaktivitet
mot kriminelle som benytter veiene, bla
gjennom økt kapasitet på våre etterretningspatruljer, samt økt samarbeid med politidistriktene og Kripos.
TILTAK MOT UNGDOM
UP-sjefen fortsetter med at UP, i sin strategiplan, har fokusert mye på at ungdom opptil
25 år er en prioritert gruppe for vårt arbeid.
Ungdom er dessverre betydelig overrepresentert i dødsulykkene. Jeg tror det derfor er
nødvendig å styrke innsatsen mot denne
høyrisikogruppen med klare og gjennomførbare tiltak rettet mot ungdom. UP har også
blitt tildelt 10 ekstra stillinger til kriminalitetsbekjempelse på vei, og dette forplikter.
Vi må profesjonalisere kriminalitetsbekjem3b-2010
LIKHET FOR LOVEN
UP vil også løfte frem forventingene om
straks-etterforskning som et operativt innsatsområde - et tiltak som vil være med på å
minske saksbehandlingstiden og øke kvaliteten i trafikksaker. Og ikke minst følge opp
veiledningsansvaret som er gitt UP i riksadvokatens rundskriv om trafikkovertredelser.
- Det må bli likhet for loven i hele landet
knyttet til trafikken, sier sjefen til alle polititjenestemenn med gullsnor.
Kameraer som leser bilskilt og som
svært raskt varsler hvis kjøretøyet er
etterlyst eller mangler forsikringer,
veiavgift eller EU-kontroll. Over
200.000 kjøretøy i Norge er i «målgruppen».
Laser
UP har anskaffet flere og bedre lasere
som bl.a. har et større minne for å
kunne arkivere målinger med tanke på
uenigheter knyttet til målinger.
Mobile evidenzer
Til nå har førere som er mistenkt for å
ha kjørt i ruspåvirket tilstand måtte
være med inn til politistasjoner for utvidet pusteprøver. UP utprøver i disse
dager en mobil løsning slik at man kan
foreta en fullverdig rustest ute på
veien og slippe lange og ofte kostbare
transporter.
13
gods
Både legalt og illegalt i containertrafikken
Målrettet kontrollarbeid
Det er enorme mengder gods som
fraktes med containere på verdensbasis. Dette vet de kriminelle å utnytte
ved å smugle narkotika og andre varer i den legale varestrømmen. For
myndighetene er det en utfordring å
plukke den rette containeren ut til
kontroll – ofte kan det være som å
lete etter den berømte nåla i høystakken.
enklere, bedre og mer målrettet. Det er slutt
på den tiden da manifester ble gjennomgått
manuelt med lupe og blyant. Nå blir de
”vasket” dertil egnede dataprogrammer, der
utvelgelse skjer etter programmerte risikoindikatorer.
NASJONAL TRANSPORTPLAN
I planen for 2010-2019 er det et mål for regjeringen å flytte mer av transporten fra veitransport til sjøverts transport og jernbane.
Dette er i takt med den globale satsningen
på mer miljøvennlig transport av gods, og
det er derfor trolig at containertrafikken vil
øke kraftig i årene som kommer.
AV: ROAR S ELLEVOLL
UNODC har etablert et stort treningsprogram for containerkontroll, som har blitt
en stor suksess. Ideen med dette programmet er å lære opp tjenestemenn i avsenderland som Ecuador, Panama, Ghana, Pakistan
med flere i hvordan selektere og kontrollere
containere. Som instruktører blir eksperter
fra Europa benyttet. Programmet har gjort
at nettverket mellom tollmyndighetene stadig blir større og bedre.
FNs kontor for narkotika og kriminalitet
(UNODC) anslår at det er mer enn 420 millioner bevegelser av containere på fartøy
hvert år på verdens basis. Men mindre enn 2
% blir kontrollert av myndighetene. Dette
gir de kriminelle syndikatene er god mulighet til å smugle sine illegale varer blant den
legale lasten som flyttes mellom land og
kontinenter.
RIP-OFF
ENORME CONTAINERSKIP
En kjent metode for smugling i container er
”rip-off”. Det er normalt i forbindelse med
smugling av kokain fra Sør-Amerika til
Europa at metoden blir benyttet. Metoden
går ut på at noen sekker eller bager med kokain blir lagt innenfor døren på containeren
før den forlater Sør-Amerika. Dette gjøres
av noen som har tilgang til havnen og skjer
uten at skipper, avsender eller mottaker vet
om det. Ved ankomst til Europa blir containeren åpnet av en person som har tilgang til
havnen og som vet hvor stoffet er plassert.
Metoden krever at narkotika syndikatene
har medhjelpere i både avgangs- og ankomsthavnen.
Det er en stor utfordring for tollmyndighetene i ulike land å plukke ut de rette containerne til kontroll når et skip med over
11.000 TEU (en TEU tilsvarer en 20 fots
container) legger til kai. Skipet ”Maersk
Emma” var det største containerskipet da
det ble sjøsatt i 2006 med en lengde på nesten 400 meter og over 50 meter i bredde.
Hadde man tatt alle containerne fra dette
skipet når det var fullastet og plassert de på
et godstog hadde toget blitt over 84 kilometer langt - nesten like langt som
Birkebeinerittet på sykkel om du vil.
Enkelte containere innholder ett kolli,
som en bil eller en traktor, mens andre er
full av stykkgods. Det er ikke få stearinlys eller blyanter du får inn i en container som er
over 6 meter lang og 2,5 meter bred – og det
er ikke lett å finne frem til den kassen som
ikke inneholder det som står på manifestet.
SELEKTERING
Til havnen i Rotterdam kommer det hver
dag et sted mellom 25.000 og 30.000 containere – til sammen over 10 millioner pr. år.
I Norden er det mindre forhold, med
Gøteborg som den største havnen. Her ankommer det ca. 1.000 containere hver dag,
ca. det dobbelte av hva som håndteres i Oslo
havn.
De ulike tollmyndighetene verden over
beslaglegger hvert år tonnevis av narkotika,
14
I 2008 ble det avdekket saker i Europa
som førte til beslag av over 2,5 tonn kokain
på denne måten.
narkotika som blir forsøkt smuglet i container. Selekteringsarbeidet er ulikt fra land til
land, men felles for de fleste er et utstrakt
samarbeid med transportbransjen. Skal tollvesenet lykkes med å finne frem til den rette
containeren er de ofte avhengig av tips og
innspill fra agentene og speditørene som tar
seg av papirarbeidet. Det er fra myndighetene sin side et ønske om at den legale trafikken skal flyte rasket gjennom papir- og
kontrollmølla, slik at kontrollinnsatsen kan
rettes mot de som ikke har rent mel i posen.
I havner med stor trafikk, som i
Rotterdam, skjer vanligvis selekteringen
elektronisk. Noen land har både et lovverk
og dataverktøy som gjør selekteringsjobben
MISBRUK AV ANERKJENTE FIRMA
En annen klassisk metode ved smugling i
container er å misbruke et anerkjent firma
sin identitet. Store firma i mange land har
opplevd at kriminelle har ”lånt” deres firmanavn for å innføre en container med i utgangspunktet lovlige varer. Ved hjelp av personer et eller annet sted i logistikkjeden blir
containeren tatt hånd om av de som står bak
smuglingsforsøket. Denne formen for smugling er vanskelig å avdekke for myndighetene og kan være et firmas store mareritt.
Mange opplever at deres gode navn og rykte
får et kraftig skudd for baugen.
Tillitt tar lang tid å bygge opp, men rives
raskt ned igjen.
3b-2010
gods
Her er historien om
en tysk toller som
skrev «susp.» på en
papirlapp og noen
svenske tollere som
fant over 1 tonn
ko k a i n . . .
3b-2010
15
gods
Det er en kald og mørk onsdagsmorgen i begynnelsen av desember 2006.
Folk strener av gårde, innpakket i sine
tykke jakker, rundt i Gøteborgs gater
og tenker på julestria. Inne i tollen
sine lokaler vet man lite om at man
snart skulle måtte kaste jakkene, brette opp ermene og svette i mange dager. Et av verdens største kokainbeslag som noensinne er gjort, ligger rett
foran nesen deres...
TEKST G RETHE LARSSEN
FOTO G RETHE LARSSEN OG TULLVERKET
Dokumentet hadde ligget der i noen dager.
Tullinspektör Hans S. ser på det, etter at en
annen pågående operasjon nærmer seg slutten. Med i underkant av to årsverk fordelt på
1 million ankomster pr. år er det skjønt ingen dødtid for de som jobber med underretning i containergruppen. På pulten ligger
deepsea-manifestet på en container hvor et
par punkter er anmerket. Ingenting uvanlig
da det hver uke kommer faxer fra kollegaene i Hamburg på gods de har reagert på.
Ved siden står det håndskrevede ordet
«susp?».
Hans begynner å gjøre underretningsjobben han pleier, med en mengde papirer som
skal gjennomgås hver dag på en av NordEuropas største containerhavner.
Tre containere lastet med keramisk leire
er på vei fra Venezuela med transitt i
Hamburg. Og av en eller annen grunn skal
det videre til Gøteborg, med endestasjon
Polen. Med god erfarenhet og lang fartstid
fatter Hans fort interessen for containerne,
da en del indikatorer som benyttes i internasjonale operasjoner begynner å vise seg. En
speditør er oppført som mottaker i Sverige.
Hans slår nummeret. «Hej, det är Stina»,
svarer det i andre enden. Men sine gode
kontakter i bransjen oppnår Hans den kommunikasjonen han vil ha og får imøtekommende svar på sine spørsmål. Det blir bekreftet at containeren er ventet og hun lover
å komme tilbake med ankomsttid.
Underretning forsetter så på tullverkets hovedkontor. Flere i andre avdelinger blir involvert. Det spiller på hverandres kompetanse. Ved nærmere oppsjekk på importsiden viser det seg at speditøren et par uker
tidligere har mottatt samme type last, og
igjen ringer Hans til Stina. «Jaha.. redan omlastad..» De polske trailerne er allerede langt
på vei, og med antagelig mangfoldig kilo dyrebar last, kan man ikke regne med at sjåførene har overholdt hviletiden akkurat. Hans
sukker og legger på røret, men kun et øyeblikk senere lyser han opp og fortsetter iherdig, da han forstår at et stort beslag kan være
like rundt hjørnet.
Med den opprinnelig containergruppen
på 10 tjenestemenn hadde det ikke vært en
16
En julegave ut
enklere sak, men kanskje noe lettere, og bedt
en kollega om hjelp til underretningsjobben
på denne saken. Tullverket fikk det nemlig
for seg at siden de største beslagene uteble
en god stund, nei - da kom det vel heller ingen narkotika inn. Brutalt jafset de av container- gruppen og tilbake sitter nå 1,6 årsverk.
Skammelig biter de seg kanskje litt i leppen
når de nå ser at de største beslagene naturligvis blir gjort på de største transportmidlene.
annet på et telefonnummer. «Har du möjlighet..?» sier Hans. Helena sitter utover fredagskvelden til tross for sin 60% stilling. Ved
oppsjekk på avsender har dette eksistert i 10
år. Kuriositeten er at leire ikke finnes i sortimentet deres. Hun lager så et oppdrag til
gränsskyddgruppen om skanning av 3 aktuelle containere. Hun vet at det vil bli mottatt med ymse reaksjoner. Jobben er beintung. Nesten 2.000 sekker med leire skal
kontrolleres.
Hans sitter med et tonn papirer, uvitende
om at han snart sitter med et tonn av noe
helt annet. Han kunne sendt sin kollega i
containergruppen Helena et oppgitt blikk
grunnet ressursmangel, men blikket er forventningsfullt og spent. Han har nettopp
fått ennå flere indikasjoner på at noe er galt.
Ved å grave dypt og med de underretningsverktøyene tullen bruker, stusser han blant
Prosjekt Colorado er i gang. Gøteborgs
største havn Skandiahamnen, er denne kvelden full av fargefulle containere som ikke
synes i vintermørket. De aktuelle blir plukket og transportert til kontrollokalene.
Skanningen viser ingenting unormalt. Små
sukk høres. Motivasjonen daler bitte litt.
Narkotikahund rekvireres. Ingen markering
overhodet. Motivasjonen daler ennå litt mer.
3b-2010
gods
å stige raskt. Ingen sukk høres lenger.
Endelig en fysisk indikasjon. Én til dukker
opp. De gulfargede bagene har forsterkede
sømmer. De åpner en sekk og tester den tørre grå leiren på hurtigtester. Den gjør utslag
på kokain. Motivasjonen er i taket nå. Med
en helt ny iver losses big bagene ut. Én til
misfarget. Ennå én til.
Leieren blir transportert til tollaben for
analyse. Men tilbakemeldingen er nedslående. Analysen viser ingen utslag på kokain
eller andre narkotiske stoffer. Hans og
Helena ser på hverandre, mens de fortløpende veksler på løpende kontakt med de
operative tjenestemennene og laboratoriet.
Har vi tatt så feil? Etter å ha summert indikasjoner, hurtigtester og magefølelse insisterer de på ny test hos laben. Og denne gangen får de svaret de ønsker. Leiren gjør positivt utslag på kokain. Renhetsgrad på 37 %!
Det blir nesten slåsskamp om hvem som
skal kontrollere container nr 3. Den beintunge jobben blir plutselig lekende lett.
uten like
2 hjelpemidler viser ingenting. Mer sukking.
Det knirker i det de massive dørene i metall dras opp på den første containeren.
Store hvite big bags skimtes inne i den mørke containeren. Trucken hentes. Aktiviteten
forsetter utover i lange timer. Neste dag er
det på igjen. Tjenestemennene fortsetter. Og
forsetter. En ukes kontinuerlig jobb må til
før den første containeren er losset og sjekket. Ingen indikasjoner for dedikerte og erfarne tjenestemenn på at noe er uvanlig.
Motivasjonen nærmer seg under middels.
Høyere sukk høres. One down, two to go..
Midtveis i den andre containeren er de
hvite big bagsene falmet og preget av en
svak gulfarge. I sin støvete uniform og med
munnbind våkner en tjenestemann fra noe
som fort kan bli et monotont arbeid. De andre kommer raskt til. Snart står trucken stille og mumlingen snur seg sakte til entusiastiske stemmer og motivasjonen er i fred med
3b-2010
Etter 3 uker foreligger det en god del sekker som tester positivt på kokain. Ved kontrollveiing stanser vekten på 1.100 kg.
Tullverket gjør sin egen etterforskning og alt
hva det innebærer. Transporten til Polen går
med trailere og ved tilslag blir 7-8 personer
pågrepet av polsk politi. Hemmeligheten
om rekordbeslaget forblir i en snau måned,
så lenge saken arbeides med av tullverket i
Sverige. I det øyeblikket tilslaget blir gjort i
Polen er informasjonen lekket til pressen.
Ved spørsmål fra svenske myndigheter til
polakkene om hvordan dette kunne skje,
svares det likegyldig; «Råtne egg finnes jo
overalt, så hva kan man gjøre?»
Pressedekningen var deretter overveldende.
Hans og Helena sitter og ser ut av vinduet. Den grålilla røyken legger seg som et
møkket teppe over deler av byen. Det lukter
litt rart. I radioen høres en bekymret stemme av en innringer; «hva skjer, hva er det
som brenner? Med beroligende stemme sier
radioverten; «Jo, i dag blir ett av verdens
største kokainbeslag gjort av tullen i
Gøteborg destruert og brent». Tilbake sitter
to meget fornøyde tjenestemenn med knappe ressurser, men som nektet å gi opp, og
som aldri tvilte på at de store beslagene
kommer med container. En rekke andre
operative tjenestemenn som ikke betvilte
containergruppens underretningsjobb og
magefølelse, og som med tungt fysisk arbeid
og en viss risiko med ukevis jobbing i kokainstøv, også fått sin belønning i form av et
gigant beslag. Tilbake sitter også en polakk,
en meksikaner og en svenskpolakk fengslet i
Polen hvor den meget trege etterforskning
ser ut til å ha fastnet i leiren. Og så tullverket. 3 ukers lossing av tørr leire med kokain
setter støvete spor. Et innhugg av 70.000,kroner måtte til for å rengjøre kontrollokalene. Et innhugg som igjen kunne vært
spedd på med et par hundrelapper ekstra til
en ”grattis-tårta” fra ledelsen kanskje, som en
motivasjon videre og en onsdag utenom det
vanlige - istemmer en samstemt underretningsavdeling..
Kokainet var aldri ment for Sverige. I tillegg er det ingen bonde som sitter på sin
låve og utvinner 1.100 kg kokain fra keramisk leire. Et stort apparat kreves og det
mistenkes at det skulle videre til Holland for
utvinning
og
videre
distribusjon.
Etterforskningen pågår i Sverige og i Polen,
dog frustrerende tregt i sistnevnte land.
Å avdekke et slikt beslag krever stor innsatsvilje, mye ressurser og tid. Godset er
svært ofte vanskelig å kontrollere. Og når en
slik sending ankommer ”rett ned i gata” i
vårt naboland, er det vel ingen grunn til at
det ikke også kan ankomme Oslo. Stadig nye
modus avdekkes. Og med kreativiteten og
apparatet til produsenter, avsendere, transportører og kurérer er det vel bare å la vår
egen fantasi jobbe på.
Hans og Helena setter fra seg kaffekoppen og mens det tykke lilla røykteppe sakte
blir tynnere og svinner hen, tar de fatt på
nye
manifester.
Telefonene
ringer.
Vakthavende befal informerer om at han har
mottatt en telefon. En mottaker sier de ikke
vil vedkjenne seg en containersending fra
Peru. De ser på hverandre og gliser. Er det
mulig... En god ting kommer sjelden alene
den heller.
Utvinning av råkokain
Den kjemiske prosessen for å utvinne råkokainet foregår trolig ved at materialet
blandes med et organisk løsningsmiddel
(f.eks. dietyleter). Deretter filtreres det for
å skille ut uløselige emner. Under omrøring blandes organfasen (dietyletern)
med aceton inneholdende saltsyre.
Saltsyren reagerer med kokainbasen slik
at kokainhydroklorid lages. Kokainet faller ut som krystaller. Etter at krystallene
er laget kan kokainet skilles ut gjennom
filtrering, deretter tørkes kokainet.
Før det når misbrukerleddet kommer kokainet til å blandes opp 5-8 ggr.
(middel som anvendes er for eksempel
citronsyra, fenazetin)
Når det gjelder impregnering/utrekking
kan klær/tekstiler dynkes i kar inneholdende kokain hydroklorid og organisk løsemiddel, og kan deretter lufttørkes.
Kokain hydroklorid sitter da igjen i tøyet.
Man kan trekke ut kokain hydroklorid ved
å løse det i organisk løsemiddel og deretter fjerne løsemiddel ved lufttørking.
Kilde: Tolllaboratoriet, Tullverket og Tollog Avgiftsdirektoratet
17
gardermoen
OSL mot n
Da Oslo lufthavn Gardermoen åpnet i
1998 var antall reisende over utlandsterminalen ca. 6 millioner.
Transportøkonomisk institutt (TØI) har
beregnet at det i 2040 vil være
mellom 25-30 millioner utenlandsreisende. Det betyr at den flyplassen de
fleste av oss kjenner i dag, vil være
totalt forandret allerede om få år.
TEKST OG FOTO: OLE MARTIN B ERG
Årets trafikk lander på ca. 10,4 millioner
passasjerer, eller mellom 27-28.000 daglige
reisende. 300 fly inn og ut av Norge over
Gardermoen er hva kontorsjef Tor
Fredriksen i dag må ta høyde for med sine
ansatte i tollvesenet.
– Vi dekker alle deler av virksomheten på
Gardermoen, ikke bare persontrafikken. Vi
har om lag 65 årsverk knyttet til
Gardermoen og mange går i turnus. Vi følger med på godstrafikk, persontrafikk og
lufthavnens indre liv, og vårt mål er å avdekke personer og organisasjoner som driver
med ulovlig inn-, og utførsel av varer og valuta.
Ved å ta profitten fra den kriminelle
handlingen, rammes nettverkene hardere
enn at enkelte kurérer tas ut.
– Våre prioriteringer har ligget fast lenge,
og narkotika og doping har vår høyeste oppmerksomhet. Valutasmugling er også et felt
der vi den senere tid har oppsiktsvekkende
resultater å vise til, ikke minst takket være
bruken av valutahund, noe vi begynte med i
februar i år. Våre narkotikahunder er vel
kjent og har i mange år bidratt til å lette vårt
arbeide med å stanse narkotika på vei inn i
landet. Hundene holder høy standard.
– Det nye er vår valutahund ”Ben”, som
skal bidra med å avdekke både ut-, og innførsel av penger. I hele 2009 beslagla vi
NOK 3,9 mill. Hittil i 2010 har ”Ben” bidratt til at det er beslaglagt NOK 6,9 mill.
og vi venter at den økende trenden vil fortsette. I flere av valuta-sakene har vi avdekket
vestafrikanske kriminelle nettverk. Ved å ta
profitten fra den kriminelle handlingen,
rammes nettverkene hardere enn at enkelte
kurérer tas ut, det er tilfredsstillende.
Når pengene tas, må vi gå ut fra at narkotikaen allerede er omsatt i misbruksmiljøene
rundt om i landet. Men hvor mye av narkotikaen tar dere på grensen?
18
BESTE TREFFPROSENT I
NORDEN
– Det er vanskelig å
gi estimater på total
mengde.
Men
sammenlignet med
andre lufthavner i
Norden ligger vi
godt
an
på
Gardermoen. Vi er
Tor Fredriksen
den lufthavnen som
tar mest heroin, kokain og khat i hele Norden. Det er vi selvsagt fornøyde med.
NESTEN FIRE TONN MED KHAT, ER
FORMIDABELT
– Vi har nesten daglige beslag av khat. Ofte
er det personer med opprinnelse fra SentralAfrika, som er overrepresentert i brukermiljøene, som også er kurérer, men vi tar også
norske og andre vestlige personer som er
vervet til å transportere varene.
MOR OG DATTER PÅGREPET MED
KOFFERTENE FULLE AV KHAT
Motgift kunne med selvsyn konstatere dagens fangst, to kofferter proppfulle med den
afrikanske ”grønnsaken” som var pakket i bananblader for å holde seg fersk. En mor og
datter med opprinnelse i Afrika ble stanset
med hver sin verdifulle last, men også disse
ble tatt, og overlatt til politiet
– Vi er spesielt fornøyd med tallene med
bakgrunn i at vi ikke er høyest bemannet
sammenlignet med de øvrige lufthavnene i
Norden. Det må bety at vi har dyktige tjenestemenn-, og kvinner, og gode systemer. Et
vesentlig verktøy i vår jobb er objektsutvelgelse eller profilering. Vi får bedre og bedre
resultat av vår profilering, bl.a. er 9 av 10 av
våre store pulverbeslag et resultat av dette.
– Det betyr ikke at stikkprøver ikke gir
resultater, men det viser at samarbeid og utveksling av informasjon er ekstremt viktig.
Vi samarbeider med etater i inn-, og utland
og vi utveksler informasjon om mistenkelige
personer og godssendinger. På den måten
kan vi velge ut objekter med høyere grad av
sikkerhet enn rene stikkprøvekontroller.
DOBLING I ANTALL SAKER PÅ
SMUGLING I KROPPENS HULROM
– Våre tall når det gjelder innvendige kontroller bekrefter at vi har en økende tendens.
I dette inngår smugling av narkotika og valuta i kroppens hulrom.
I 2006 var antallet 5, det økte til 12 i
2009, mens vi hittil i 2010 (pr. 8.9) har 21
positive saker, nær en fordobling fra i fjor.
3b-2010
gardermoen
nye høyder
Beslag, 3 første kvartaler i år (ca. tall):
■ 3.700 kilo khat
■ 5.700 gram kokain
■ 3.944 gram heroin
■ 2.370 gram hasj
■ 70.000 stk beroligende tabletter
I tillegg kommer noen mindre beslag av andre narkotiske stoffer, og varer som ikke regnes som narkotika.
Valutahunden «Ben»
- populært kalt «spenn» på jobb, i aksjon.
– Saker med smugling av narkotika eller
penger skjult i kroppen er svært ressurskrevende, ikke bare for tollvesenet. Politiet må
bruke personell til å fremstille vedkommende på sykehus for røntgenkontroll, de
må ha vakthold på den mistenkte inntil ”varene” har kommet ut, dette kan ta lang tid. I
tillegg bruker helsevesenet ressurser, som de
eller kunne brukt på helsetrengende.
NY RØNTGENMASKIN – LØSNING
PÅ ET RESSURSKREVENDE
PROBLEM
– Det er på trappene en teknisk løsning på
dette problemet, nemlig en ny type røntgenmaskin som kan avdekke sakene direkte
på flyplassen, ikke på sykehuset. Når disse
maskinen tas i bruk vil det være svært besparende for de involverte etatene.
– De nye maskinene har så lave stråledoser at de ikke utgjør noen helserisiko. De
trenger derfor ikke betjenes av helsepersonell, men kan for eksempel opereres av våre
ansatte. Vi ser fram til å ta slike maskiner i
bruk, avslutter Tor Fredriksen, som foruten
å lede sine tolltjenestemenn og tjenestekvinner i daglig kamp mot kriminalitet, også
må planlegge for en betydelig utvidelse av
etatens virksomhet på lufthavnen i årene
som kommer.
3b-2010
Beslag: Ca 4
kg marihuana
Beslag: 10.700 EURO
Beslag: 49.000 EURO
Beslag: Khat
19
posten
Politiet for
Ansvaret for å kontrollere innlandspost med tanke på omsetning av narkotika ligger hos politiet. Politiet prioriterer
ikke denne oppgaven til tross for at posten er en yndet
metode til å distribuere narkotika rundt om i landet.
TEKST: OLE MARTIN B ERG
FOTO: LARS KOSTVEIT
Tollvesenet har ansvar for kontroll av all post som kommer inn i
Norge, og denne distribusjonen er i dag sentralisert til postterminalen på Alna i Oslo. Denne organiseringen gjør at tollvesenet kan drive en effektiv og planmessig kontroll, og bruk av narkotikahund inngår regelmessig i denne kontrollen.
Kontroll av innlandspost er derimot en mer fragmentert affære.
Innlandspost distribueres etter andre linjer enn utlandsposten, og
tollvesenets hunder er ikke en gang i nærheten av denne. Politiet har
mulighet til å kontrollere slik post rutinemessig ved bl.a. bruk av
narkotikahund, men i praksis skjer det sjelden eller aldri. Kontrollen
av innlandspost er regulert i Postloven, og Justisdepartementet ga i
1987 ut et rundskriv som regulerer samarbeidet med Posten.
Dette kan gjøres ved bruk av tekniske hjelpemidler eller med
narkotikahund med fører. Har ikke det lokale politidistrikt tekniske
hjelpemidler for å utføre kontroll, har Justisdepartementet inngått
avtale med Toll og avgiftsdirektoratet som disponerer slikt utstyr.
Justisdepartementet ser det som ønskelig at det enkelte politidistrikt
innleder et samarbeid med aktuelle poststeder, heter det bl.a. i rundskrivet.
20
Postloven pålegger de postansatte å legge til rette for at politiet
kan gjennomføre kontrollen. Det er med andre ord ingen formelle
hindringer i veien for at politiet kan få ferten av narkotika som spres
utover landet via posten.
Når politiet har avdekket saken, er stoffet for lengst brukt, og
pengene har funnet veien til avsenderen.
Det ligger dog ikke i lovverket noen forpliktelse om å drive en
slik narkotikakontroll, og etter å ha sondert situasjonen ved noen tjenestesteder, kan vi konstatere at statusen fra tidligere er uendret.
All statistikk tilsier at narkotikaomsetningen i Norge har økt i
omfang de senere årene. Gjennom etterforskning og i dommer har
det i en lang rekke saker kommet frem at narkotikaen er sendt via
posten. Når politiet omsider via andre måter har avdekket saken, er
stoffet for lengst brukt, og pengene har funnet veien til avsenderen.
Motgift har snakket med en håndfull hundeførere i politiet, og de
bekrefter at de sjelden eller aldri er innom den lokale postterminalen på jakt etter narkotika. Posten må derfor regnes fremdeles regnes
som et meget sikkert og billig alternativ for å drive landsdekkende
distribusjon av narkotika på.
KONTROLL LIK NULL
Fagleder ved hundetjenesten i Sør–Trøndelag politidistrikt, Jostein
Moan, bekrefter dette inntrykket.
– Vi drev en del søk på postesendinger den gang da postterminalen hadde tollpost, og da gjerne sammen med Tollvesenet. Etter at
3b-2010
posten
rlot Posten
– Det har sammenheng med flere faktorer. Det ene er at det er
ressurskrevende, og må vike for andre mer presserende arbeidsoppgaver som vi er pålagt. Det andre er det faktum at uttellingen ved
slike søk ikke var spesielt god, og ble derfor ikke ansett som spesielt
effektivt. Det er i dag kun ved spesiell mistanke at oppmerksomheten rettes mot posten.
–De fleste hundeførerne ønsker å bruke hunden sin på postsøk,
men det kreves litt planlegging og at det er litt struktur på tingene.
Som hundefører må du selv ta initiativ å være kreativ. Hvis ikke, blir
man lett spist opp av andre arbeidsoppgaver. De gangene jeg har
hatt hunden med på postsøk, har de ansatte på posten vært svært
imøtekommende. Vi har fått sjansen til å vise frem politiarbeid på en
positiv måte, noe som de ansatte har verdsatt. Samarbeidet med
Posten har da også ført til at de har blitt flinkere til å ta kontakt hvis
de fatter mistanke om narkotikaleveranser, noe som har medført
flere saker til etterforskning, sier Daleng.
Situasjonen er med få unntak, den samme ved andre tjenestesteder.
Det finnes ikke statistikk over stoff som ikke beslaglegges. Det
som imidlertid er synlig, er politiets fravær.
– Jeg har hatt godkjent narkotikahund i 5 år, og har i denne perioden vært to ganger på søk på Postterminalen, forteller en av tjenestemennene ved et av landets større politidistrikt. I likhet med flere
andre hundeførere som MOTGIFT har snakket med, ønsker ikke
vedkommende å stå frem med navn. – Det er alt for lett å prioritere
bort denne oppgaven, og om jeg ikke tar initiativ selv, så hører jeg
heller ikke noe fra ledelsen. På den måten glemmes muligheten bort,
selv om vi vet at den finnes, og ikke liker at det er slik.
Ut fra det Motgift erfarer, ser det ut som det går et skille mellom
de små og større politidistriktene. På større steder er tilfanget av beslag og saker så stort, at det ikke ses på som nødvendig å gjøre denne
ekstra innsatsen for å få opp tallene i beslagsstatistikken. På mindre
steder virker det som om hundeførerne bruker mulighetene som
bys, kanskje er de mer i forkant og mer kreative? Ikke alle tjenestesteder har narkotikahund. Slik ressurssituasjonen er i politiet, er det
ikke en enkel sak å be om bistand fra et annet politidistrikt, dersom
man ikke har en håndfast sak.
denne omdelingen ble flyttet til Oslo, har frekvensen av bruk av narkotikahund på posten gått drastisk tilbake i vårt distrikt, og er i dag
nærmest lik null.
POSTANSATTE POSITIV OG HAR BLITT FLINKERE TIL
Å MELDE TILBAKE.
Ronny Daleng ved Helgeland politidistrikt hører nok til mindretallet av hundeførere, og har gjennomført regelmessige søk på det lokale postkontoret. Han skjønner imidlertid at det på mange steder er
problematisk å få det til, spesielt ved de større tjenestestedene.
3b-2010
Motgift velger ennå å tro at det her finnes et stort uutnyttet potensial i kampen mot spredning narkotika. Det finnes ikke statistikk
over stoff som ikke beslaglegges. Det som imidlertid er synlig, er politiets fravær.
21
toll
Norsk toller på ferie
avslørte narkotikakurér i Australia.
En toller
i
r
d
l
a
har ferie
Det har blitt sagt mange før. Det er mulig at tolleren tar
ferie, men tollerblikket hviler aldri. Ved denne anledningen
var det australsk tollvesen som nøt godt av en norsk
tollers årvåkenhet.
TEKST: JØRN FERNER B ERGERSEN
Geir Ihlebekk fra Tollregion Sør-Norge var på vei, sammen med familien, for å besøke sin søster i Australia. Alt tegnet til å bli en vanlig
feriereise. Under mellomlanding i Bangkok skjedde det noe som brøt
monotonien og kjedsomheten ved lange flyreiser. Av alle steder
skjedde det på et toalett.
HVA ER DET HAN DRIVER MED?
Vi er vel flere som på offentlige toaletter noen ganger har lurt på hva
personen i båsen ved siden av driver med. Geir lurte også, men han
var snart sikker på at det han hørte var en kurér som tapet narkotika
til kroppen.
PHOTO-OPPORTUNITY?
Geir stilte seg opp utenfor toalettet med kamera og latet som han
fotograferte fly ved takeoff og landing. Han visste hva slags sko kuréren hadde og håpet å få et bilde. Kuréren viste seg å ha is i magen og
kom ikke ut før rett før avgang til Perth. Geir klarte ikke å få et bra
bilde.
22
Kuréren ble stoppet og kontrollen avdekket 3.000 blå piller som viste seg å være anabole steroider.
VIP
I HATE KIDS ON LONG FLIGHTS!
Tollvesenet i Perth og Fremantle bestemte seg for å gjøre kur på Geir
som fikk en omfattende omvisning på alle fasiliteter.
Røntgenscannere og treningssentre for narkotikahunder ble behørig
vist fram.
Så hva gjør man når man er en kreativ toller? Jo, Geir sendte datteren ned langs midtgangen i flyet og agerte overivrig pappa med nytt
digitalkamera. Lite ante kuréren at han var det egentlige fotoobjektet. Etter flere timer i lufta landet de i Perth. Geir tok straks kontakt
med australsk tollvesen, identifiserte seg og fortalte historien. Med
sitt kamera kunne han gi en nøyaktig «profil» på gjerningsmannen.
Geir var æresgjest på juleavslutningen for tollvesenet i Fremantle.
Der vanket det mangle klapp på skuldrene. Tollere er tollere over
hele verden. Sikre kilder hevder at Geir til tross for jet-lag og søvnmangel virkelig viste hva norske tollere er lagd av. On top – down
under!
3b-2010
smugling
1
Kreativeslørte
v
a
smuglere
1. Tollvesenets mobile røntgenscanner
avslørte at lasten ikke bare inneholdt
småbåter, men også 55 kilo amfetamin.
2. Å skjule narkotika i bildekk, enten de
sitter på bilen eller er i reservehjulet er en
kjent metode.
3. Bensintanken var spesialbygd for
smugling og hulrommet i tanken
inneholdt ecstasy, tobakk, sprit og
dokumenter.
4. De små pakkene som kuréren hadde
svelget i Colombia kom aldri frem til
mottakeren og endte sin ferd hos
Tollvesenet på Gardermoen.
2
4
3
3b-2010
23
smugling
Kreative
e
t
r
ø
l
s
av
smuglere
5
5. Tre polakker ble avslørt av Tollvesenet i
Oslo da de hadde forsøkt å gjemme 489
gram amfetamin i et brød.
6 og 7.
Kreativiteten kjenner ingen grenser for
narkotikasmuglere. Hunder har blitt brukt
som ufrivillige narkotikakurérer der
veterinærer i avsenderlandet snittet opp
buken, la inn narkotikapakker og sydde
igjen. Hundene ble sendt avgårde med fly
først etter at sårene hadde grodd.
8. Flere og flere blir pågrepet med narkotika
innvendig i kroppen. Rekorden i Norge
ble satt av en person med hele 1,4 kilo
pulvernarkotika innvendig.
7
6
9
8
24
9 Ikke bare blir
narkotika skjult i
kroppens hulrom,
men valuta blir
oftere og oftere
avslørt smuglet
innvendig.
3b-2010
narkotika
Narkotika - hva er det?
Hva er nå egentlig khat og cannabis? Hva er herion og
hva er kokain? I boken «Illustert informasjonsmaterial on
narkotika» finner du svar. Boken er på ca 100 sider fulle
av verdifull kunnskap for deg som enten du er arbeidsgiver, forelder eller fagperson. Nedenfor bringer vi korte uttdrag av boken. Boken kan du kjøpe på www.brydeg.no
Heroin i salgsdoser
Heroin
GENERELT
Rusmiddelet er et halvsyntetisk opiat som kommer fra råstoffene i
opiumsvalmuen som stort sett dyrkes i Afghanistan. I Norge beslaglegges heroin som oftest i pulverform, men kan også ha en steinaktig
konsistens. Fargen er ofte hvit eller brunlig.
RUS
Gir en sentraldempende og smertestillende effekt. Rusen oppleves
som behagelig, varm og avslappende.
KALLENAVN
Cannabis
GENERELT
Rusmiddelet kommer fra planten Cannabis sativa og deles inn i tre
ulike former; marihuana, hasj og cannabisolje. I Norge er det helt
klart hasj og marihuana som dominerer det illegale markedet.
Hasjen er som oftest brun i farge, og ser ut som hardpressede plater,
kaker eller klumper. Marihuanaen er tørkede blader, toppskudd og
blomster fra hunnplanten. Den er gjerne grønn eller brunlig i fargen,
og ser ut som finkornet krydder eller som tørket platemateriale.
Dop, kvarting, minus, friskmelding, bag, skudd, V6
SKADEVIRKNING
Heroin har et meget høyt avhengighetspotensiale, både fysisk og
psykisk, og den gir sterke abstinenser ved forsøk på avholdenhet.
Risiko for overdose er høyst reell.
RUS
Gir en følelse av ro, avslapping, lykkefølelse, økt sanseintrykk og avstand til hverdagen. Mange fremhever også lattermildheten og en
sterk endring av tidsopplevelsen når man bruker cannabis.
KALLENAVN
Hasj blir kalt bønne, brunt, joint, rev, tjall, mornings, nattings og ganja. Marihuana blir kalt pot, weed, gress, grønt og hamp
SKADEVIRKNING
Bruk av cannabis kan gi angst og panikkreasjoner, spesielt hos førstegangsbrukeren. Rusen kan også føre til akutt depresjon, angst eller
følelse av å bli forfulgt. Noen opplever mest ubehag, kvalme og
svimmelhet. Noen blir psykisk avhengige av cannabis, særlig fordi rusen knyttes til spesielle opplevelser som f. eks sex, musikk eller en
fest. Uten rusen kan disse oppleves meningsløse og kjedelig.
Irritabilitet og rastløshet kan være abstinenssymptomer. Cannabis
svekker korttidshukommelsen og andre kognitive funksjoner, men
også problemer med konsentrasjonen og motivasjon er vanlig.
3b-2010
Kokain i salgsdoser
Kokain
GENERELT
Rusmiddelet er et sentralstimulerende stoff som finnes i bladene i
kokabusken, primært dyrket i Sør-Amerika. Kokain i Norge er imidlertid kjent som et hvitt pulver med en kjemisk lukt. Faktisk ble ko-
25
narkotika
kain en kort periode brukt som ingrediens i brusen Coca-Cola! Før
ble kokain sett på som et rikmannsdop i Norge, men i senere tid har
det blitt et mer allmennvanlig rusmiddel.
RUS
Virker beroligende, angsdempende, sløvede og søvnfremkallende.
Tabletter benyttes ofte sammen med andre rusmidler. Kan ha en generell bedøvende effekt på hele sentralnervesystemet.
RUS
Kokain styrer hjernens sentre med en kraftig påvirkning av lyst- og
velbehagsfølelsene. Man føler seg fysisk og psykisk overlegen andre,
sexlyst og kapasitet øker, mens søvn- og sultbehovet dempes.
KALLENAVN
KALLENAVN
Drops eller knapper er de mest vanlige for tabletter. Spesifikt kalles
rohypnol for hyppere, kryssere, roche, doble, russere. Rivotril kalles
rivo, sobril kalles for briller, sobriller, sobbere, Valium for doble blå
og stesolid for stes.
Cola, liner, coke, snow, nesepudder
SKADEVIRKNING
SKADEVIRKNING
Kokain er trolig mest avhengighets skapende av alle rusmidler.
Panikkangst, depresjon, organskader, hallusinasjoner og andre psykoselignende reaksjoner som opplevelsen av å bli forfulgt kan forekomme. Atferden kan bli bisarr og voldelig. De kroppslige virkningene kan være livstruende med høy puls, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Noen får kraftige
anfall med panikkangst eller paranoide psykoser (vrangforestillinger
om at man er forfulgt).
Tablettene reduserer konsentrasjonsevnen, gir hukommelsesredusjon, redusert innlæringsevne og kritikkløshet. Rusen er også ledsaget av sentralnervøst dempende symptomer. Overdosedøsfall er
sjeldne, men sammen med alkohol eller heroin blir rusen forsterket.
Risiko for avhengighet er stor og langvarige store doser vil føre til abstinenser når stoffene forsvinner ut av kroppen. Det kan ta dager før
abstinensene oppstår, men disse er sjeldent svært alvorlige.
Amfetamin
GENERELT
Rusmiddelet er et sentralstimulerende stoff, men er ikke naturlig
fremstilt, slik som f.eks kokain. Det må lages ved bruk av forskjellige
kjemikalier som råstoff. Pulveret har en klumpet og fuktig konsistens, men fargen er som regel gulaktig og lukten er litt blomsteraktig.
RUS
Amfetamin gir en følelse av eufori, mental klarhet og våkenhet.
Øker energinivået og utholdenheten. Verdt å nevne er også oppstemthet, latter og økt seksuell lyst.
KALLENAVN
Makka, speed, adidas, fort, pluss, joggesko, pepper
SKADEVIRKNING
Høyt stemningsleie, økt psykomotorisk tempo, økt kroppstemperatur, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet er noen av skadevirkningene. Hjerte- og nyreproblemer kan også forekomme, som i
verste fall fører til hjertestans og død.
Khat
GENERELT
Rusmiddelet er en grønn plante som vokser hovedsakelig i Etiopia,
Jemen, Kenya og Somalia. Stilkene blir kalt Catha edulis, og man
tygger ferske blader og deler av stilken for å oppnå rus. Khat må tygges i flere omganger, og etter ca 4 dager er den ikke lenger ferskvare,
da dropper effekten drastisk. I mange land har khat den samme sosiale funkjonen som alkohol og kaffe har i vesten. Khat regnes som en
gammel kulturplante og er påvist helt tilbake til det 15. århundre. I
Norge kom rusmiddelet først på 80-tallet, og somalske menn er den
desidert største brukergruppen. En vil først føle rusen etter å ha tygget bladene så lenge at plantesaften som inneholder virkestoffene
kan svelges og da absorberes i kroppen.
RUS
Khat inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og
norefedrin, og gir derfor en sentralstimulerende effekt. Man blir
varm, hjertet slår fortere og blodtrykket stiger.
KALLENAVN
Mirra, afrikansk te, afrikansk salat, marduuf som er en dose, ca 200400gram.
Tabletter
GENERELT
De mest kjente pillene som selges på det illegale narkotikamarkedet
er følgende: xanor, rivotril, rohypnol, stesolid, valium og sobril,.
Noen videreselges ulovlig av egen reseptbelagte medisin, mens noen
tabletter importeres illegalt til Norge.
26
SKADEVIRKNING
Man kan oppleve forvirring og forfølgelsestanker, urolighet og rastløshet. Enkelte opplever psykoselignende symptomer etter langvarig
bruk. Hallusinasjoner er også en skadevirkning, samt skade på tennene.
R EDIGERT AV KJETIL VILKENSEN
3b-2010
annonser
SCANDIC HOTEL TROMSØ
9269 TROMSØ
TELEFON 77 75 50 00
Sigval Bergesen dy
og hustru Nanki’s
almennyttige stiftelse
Dronningen 1• 0287 Oslo
Tlf 23 13 15 90
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge