Bygg og anlegg - Norsk Narkotikapolitiforening

T E M A U T G A V E
Ikke bare
hammer i
bagasjen
side 16
N r. 3b - 2011 - 20. årgang
Tema:
Bygg
og anlegg
Foto: Jørgen Steen
annonser
Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen
alle typer direkte kommunikasjon og dialog.
Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat.
Tlf 21 42 02 42 - www.iper.no - [email protected]
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Bedre føre var! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 5
Prosjekt Klotter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8
5
Fokus i Nordsjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10
Jakten på de falske identitetene . . . . . side 12
Med mer enn malerkost
og hammer i bagasjen . . . . . . . . . . . . . . side 16
Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 20
10
xxx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 21
Tollkameraet ser deg . . . . . . . . . . . . . . side 22
Bry deg - bli med du også!. . . . . . . . . . side 23
Narkotika - hva er det? . . . . . . . . . . . . side 25
23
Opplevet noe?
Har du en historie fra din arbeidshverdag som
kan passe i Motgift? Send oss en mail på
[email protected].
3b-2011
25
lederen
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
En grunnleggende
tro på individet
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Generalsekretær:
Lars Holmen
Kokablader har vært kjent i uminnelige tider, og det er grunn til å tro at cannabis har
vært brukt i Kina så langt tilbake som 10.000 år f.Kr. Opiumsvalmuen stammer trolig fra
Midtøsten, og utgravninger kan tyde på at i enkelte kulturer var fremstilling og bruk av
opium kjent ca 2000 år f.Kr. Alkohol har vært anvendt så langt tilbake som historien
går.
Så lenge rusmidler har vært i bruk er det grunn til å tro at man fra samfunnets side har
forsøkt å få kontroll over bruken av dem – en uformell kontroll gjennom hva som er
sosialt akseptert og gjennom en formell, lovregulert kontroll.
Norsk Narkotikapolitiforening består av mer enn 2.600 engasjerte medlemmer som har
en grunnleggende tro på individet, en tro på at det nytter å bry seg, og en tro på at vi
kan bidra til å skape en hverdag som vil gjøre det tryggere for alle som befinner seg i
den.
Våre medlemmer er ansatte i politiet og tollvesenet, noen er i kriminalomsorgen og
andre hører til forsvaret eller påtalemyndigheten. I hverdagen jobber vi for å redusere
tilbud og etterspørsel av alle former for rusmidler. Vi jobber forebyggende blant barn og
unge, vi befinner oss på veien, ved tolloverganger og blant våre mest belastede
rusmisbrukere.
Bygg og anlegg er et viktig område innefor privat og offentlig sektor. Det stilles høye
krav til kvalitet, hverdagen er hektisk og den preges av tidsfrister. Det er ofte en høy
risiko knyttet til arbeidet som blir utført.
I Norge er det nulltoleranse for alkohol på arbeidsplassen. Alkohol står alene for
30 % av korttidsfraværet i Norske virksomheter, i tillegg kommer medikament- og
narkotikamisbruk.
Bygg og anlegg, transport og lagring, industrien og primærnæringene skiller seg ut når
det gjelder arbeidsulykker.
Rus blir av mange omtalt som “næringslivets skjulte trussel”, og rusmisbruk koster
samfunnet 18 milliarder kroner hvert år. De fleste virksomheter har på et eller annet
tidspunkt hatt ansatte som ruser seg.
Målet for enhver bedrift innen bygg og anlegg må være å skape et trygt og godt
arbeidsmiljø. I dette arbeidet må fokus på alle former for rus være sentralt.
Rusmisbruk er ikke en privatsak, dette gjelder så vel ledere som ansatte.
Jeg håper du finner dette bladet interessant og at det bidrar til økt kunnskap på et
viktig fagområde.
Redaktør:
Jørgen Steen ([email protected])
Redaksjon:
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
Epost:
[email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
God lesing!
Anette Glende Gultvedt
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte!
4
Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten
3b-2011
arbeidsliv
Bedre føre var!
Firmaet Kruse Smith har neppe flere
utfordringer med rus enn andre i
bransjen. Likevel har de det siste året
satt temaet på dagsorden for å være
føre var. Følgene av et eventuelt rusmisbruk vil være en stor belastning
for bedriften, så vel ledere som ansatte må forholde seg til at rus ikke er
en privat sak lenger.
AV LARS HOLMEN
Det var i fjor vår at Kruse Smith meldte sin
interesse for å delta i pilotprosjektet ”Bry
Deg – arbeidsliv”. Prosjektet var et tilbud
fra BNL til sine medlemsbedrifter der forebygging av rusmisbruk var temaet. Gjennom
samarbeid med Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) så det forebyggende prosjektet dagens lys i 2010, og ledelsen i firmaet fikk snart sin første innføring i problematikken. Første skritt på veien var et dagsemi3b-2011
nar i Oslo, hvor forelesere fra NNPF geleidet firmaets ledelse i retning av en
fungerende ruspolicy.
Kruse Smith er et
konsern med ca 1000
ansatte som arbeider
innen
områdene
bygg, anlegg, byggfornyelse og bolig/eiendomsutvikling.
Selv om Kruse
Smith er et omfattende konsern, jobber
firmaet for å ha en lokal forankring for
virksomheten,
der
motiverte medarbei- – Vi lever i 2011 der rus er et tema som må tas på alvor, også i
dere og tilfredse næringslivet, sier Tom Syvertsen og Gryne Reinertsen i Krusekunder står i høyse- Smith.
tet.
– Vi må alltid ha kvalitet i alle ledd, der- tema som må tas på alvor, også i næringslifor må vi også ta inn over oss at så vel ansat- vet, sier Tom Syvertsen som er HR direktør i
te som ledere er utsatt for akkurat de samme firmaet. Syvertsen var en av flere fra bedrifpersonlige utfordringene som alle andre i tens ledelse som deltok på det innledende
samfunnet. Vi lever i 2011 der rus er et seminaret. Innholdet i dagseminaret gikk i
5
arbeidsliv
Begrepet
«24 timers
medarbeideren»
er sentralt
for oss.
korte trekk ut på å få en god innføring i russituasjonen, og hvilke tiltak bedrifter i byggenæringen kan sette i verk for å forebygge
alle de uheldige sidene som rusmisbruk kan
føre med seg. Bedriftens muligheter til å påvirke livsstandarden hos ansatte i positiv retning er en viktig del av det å være ansvarlig
arbeidsgiver. Forståelsen av at det vi alle gjør
på fritiden også spiller inn i hvordan vi har
det på jobben blir ekstra tydelig når det settes inn i en ruskontekst. Arbeidsulykker, sikkerhet, omdømme, omsorg for arbeidsmiljøet og inntjening er stikkord som sier noe om
hva dette temaet griper inn i.
– Betydningen av en tydelig ruspolicy
kom klart frem for oss, og vi ser at det er en
viktig prosess vi nå er inne i for å skape engasjement om temaet. Involvering fra både
ansatte, tillitsmannsapparat, vernesiden og
ledelsen er nødvendig i dette arbeidet. Et
godt forebyggende arbeid er avhengig av at
vi klarer å trekke i samme retning, og hvor vi
har en felles forståelse av hvor vi vil med bedriften og arbeidsmiljøet, sier Syvertsen.
Neste trinn ble en opplæring av ressurspersoner og ansatte som har sentrale roller i
bedriften. Førstelinjeledere, HR, HMS, verneombud m.v. gikk et to dagers kurs hos
NNPF der de bl.a. lærte hvordan rusmisbruk
kan oppdages i en tidlig fase. Kurset omfatter en rekke generelle indikasjoner på rus,
der både adferdsendringer og fysiske indikasjoner er viktige temaer.
– Det gjelder å skape trygghet hos de som
6
skal være med å påvirke arbeidsmiljøet, slik
at man både er i stand til og tør ta en diskusjon om rus når den måtte oppstå. Fravær av
personlig engasjement hos kolleger er en av
de største farene dersom en uheldig ruskultur er i ferd med å befeste seg, sier Ole Vidar
Øiseth som er foredragsholder for NNPF.
Han arbeider til daglig med narkotikaproblematikk ved Politihøgskolen.
– Russituasjonen er i dag mye mer kompleks og uoversiktlig enn noen gang. Stadig
nye, og til nå ukjente stoffer velter inn over
landet, og mange av disse stoffene har vi
foreløpig for liten kunnskap om skadepotensialet til, sier Ole Vidar Øiseth.
– Når det gjelder nye narkotiske stoffer
som kommer til landet, ser vi at ungdommer
og unge voksne er de som lettest er villig til
å eksperimentere med dette. Det er derfor
viktig for bedriften å være tydelig på hva
som aksepteres allerede ved ansettelsesintervjuet. Tydelig formidlet ruspolicy i starten av et arbeidsforhold kan være med på å
avhjelpe situasjonen når noen en gang kanskje trår over streken, sier Øiseth. En fungerende ruspolicy er ikke et statisk dokument,
men en pågående prosess som må vurderes
med jevne mellomrom. Uten en klar plan
for hvordan den skal formidles er det heller
ikke sannsynlig at den vil fungere etter hensikten.
– Det som er sentralt for oss å formidle,
er at vi ikke er ute etter å ramme noen som
er i en vanskelig situasjon. Vi ønsker heller å
komme i dialog på et så tidlig stadium som
mulig, slik at vi som bedrift kan være med å
hjelpe vedkommende tilbake til en trygg tilværelse i bedriften, sier HR/HMS rådgiver
Gryne Reinertsen i Kruse-Smith.
– For å senke skrankene for når noen tar
kontakt om evt problemer, forsøker vi å involvere også de ansattes familier i dette arbeidet. Begrepet ”24 timers medarbeideren”
er sentralt for oss. Det vil være lettere å åpne
seg dersom man føler trygghet på at man
ikke blir ”kuttet hånden av”, men tvert i mot
får en personlig tilpasset oppfølgning
gjennom bedriftens etablerte HMS arbeid,
sier Reinertsen. Hun har fulgt prosjektets
alle tre deler med lederseminar, narkotikakurs og Bry Deg foredrag for ansatte med familier.
– Vi er allerede i dialog med NNPF om å
få til et eget seminar for yngre ansatte i bedriften. Det er våre yngste ansatte som i
fremtiden vil være ryggraden i konsernet, og
da må vi passe på at de gode holdningene
fester seg tidligst mulig avslutter Reinertsen.
Ønsker du å lese mer om «Bry deg – arbeidsliv» så finner du mer informasjon om
prosjektet på nnpf sine internettsider
www.nnpf.no
For å få et best mulig resultat er involvering av alle ansatte svært viktig.
3b-2011
sverige
Prosjekt
En mistenkelig postsending skulle vise seg å
være starten på avdekkingen av et profesjonelt GBL nettverk i Gøteborgområdet der en av
to hovedmenn var kranfører i havna.
hadde antatt og det ble nesten samtidig satt ned et eget prosjekt.
Prosjektet bestod av syv tjenestemenn fra Tullkrim som bare jobbet
med denne saken de neste seks månedene. Hele 50 ransakinger ble
gjennomført etter at tjenestemennene hadde innhentet speditørens
kundenummer liste på alle som hadde fått tilsendt varer fra det tyske selskapet.
TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN
SLUE BAKMENN
Tullkrim i Gøteborg fikk i fjor sommer melding om en mistenkelig
postsending fra et spedisjonsfirma. Tjenestemenn fra Tullkrim bestemte seg for å spane på sendingen som kom fra en kjemibedrift i
Tyskland. I løpet av de neste dagene ble flere pakker fra samme avsender påspanet og man skjønte raskt at her måtte det gjøres noe.
NETTBUTIKK FOR LANGERE
Tullkrim skaffet seg informasjon om avsenderen, som opererte på
internett, med en nettside som i utgangspunktet så helt legal ut.
Men det var før man klikket seg inn videre på siden og oppdaget at
det denne nettkjemibedriften solgte, var små doser av GBL –
Gamma Butyrolactone. Dosene startet på 250 ml og opptil 50 liter.
Prisene startet på 25 euro, og tilsvarte 700 kroner literen.
Literprisen på GBL i kjemi-industrien ligger på mellom 30 og 40
kroner.
Hyppigheten på sendingene medførte at man slo til raskt. Og ved
tilslaget innså man straks at dette var mye større enn det man først
8
Det tyske selskapet, A.O.G Chemicals Int ltd, var ikke tysk, men
britisk, med en polsk mann som daglig leder. Nettsiden www.aogchemicals.com ble stengt etter at de svenske tollerne aksjonerte og
det tyske politiet ransaket lokalene. Nettsiden ble drevet av et annet
selskap, registrert i Panama.
De ansvarlige i selskapet kom man aldri i kontakt med, og ble følgelig aldri siktet for ulovlig salg av GBL, da dette ikke er ulovlig i
Tyskland. Noe de hadde gjort i stor stil.
For å innføre GBL, må det dokumenteres fra et selskap som benytter GBL i sin kjemiske prosess. De selskap i Norden som bruker
dette, bestiller ikke i små doser, men i 100-liters klassen.
726 LITER GBL
Tullkrim i Gøteborg avdekket hele 91 sendinger med en total
mengde på 726 liter GBL. Omregnet i brukerdoser blir dette 145
200, mens ved omdanning til GHB blir det totalt 360 000 brukerdoser.
45 personer var mistenkt i saken og 38 av disse ble identifisert.
Etter et halvt års etterforskning var 28 dømt. Ikke bare var det
3b-2011
sverige
«Jeg måtte ha med en
halvflaske GBL hver dag
på jobb for å fungere»
kranfører
Klotter
mengden og antallet mistenkte i saken som var oppsiktsvekkende, men den
lave alderen på de involverte sjokkerte. Yngstemann var bare 16 og de aller
fleste var under 21 år gamle. Derav operasjonsnavnet; Klotter (no: Tagging).
GØTEBORGSMILJØ
Gøteborg er spesiell i GHB og GBL sammenheng i Sverige og også i Norden.
Byen har det siste tiåret dominert GBG/GBL statistikken og i Operasjon
Klotter ble to ulike grupperinger avdekket. Den ene gruppen bestod av unge
mannlige misbrukere, kjent av politiet, og som forklarte at de følte seg som
”konger” da de ruset seg. Og de ruset seg på fester, ikke alene.
I den andre gruppen, var alderen høyere, og her var også en kvinne og en
mann med utenlandsk opprinnelse med. Hovedmannen i den grupperingen
hadde startet sin GHB rus allerede i 2001. Men etter hvert ga dette for lite
rus og GBL stod for tur. En vanlig dose GBL er på 3-5 ml, mens på GHB kan
den være opptil 10 ml. Hovedmannen brukte etter eget utsagn oppimot 2
desiliter hver dag før han ble tatt. Denne store dosen med GBL måtte inntas
jevnlig hver eneste dag for å kunne fungere. Mannen jobbet som kranfører i
Gøteborgshavn og forklarte i avhør at han hadde med seg en halvflaske med
GBL til lunsj hver eneste arbeidsdag.
EFFEKTIVE TOLLETTERFORSKERE
En mistenkelig postsending, stor handlekraft og effektiv etterforskning av
tolltjenestemenn ga et godt resultat og et innblikk i en rusverden som var ny
også for tjenestemennene. Videoene de dømte hadde tatt av seg selv mens de
var ruspåvirket befester nok en gang at GBL er et stoff man må vær oppmerksom på fremover.
3b-2011
9
offshore
Fokus i
NORDSJ
En stillasarbeider hevdet at han
hadde smuglet dop ut offshore og
ruset seg regelmessig på GYDAplattformen i Nordsjøen. Like etter
ble det funnet to sprøytespisser
som inneholdt anabole steroider.
TEKST OG FOTO ASLAK B ERGE
NNPF har gjennomført en foredragsrunde
på GYDA-plattformen i Nordsjøen.
Plattformen drives av det canadiske selskapet Talisman Energy. Plattformen ligger 270
km sørvest for Stavanger og 43 km nordvest
for Ekofisk. Helikopterturen fra helikopterterminalen ved Sola tar ca en time og ett
kvarter.
Det er blitt holdt totalt seks foredrag fordelt på tre besøk på plattformen, to foredrag
for hvert besøk. Et foredrag har vært for
dagskiftet og et foredrag for nattskiftet. Med
turnusen som arbeiderne på plattformen
har, to uker jobb og fire uker fri, har alle ansatte fått anledning til å delta på ett av foredragene.
Fra høyre: Hovedverneombud Tor Magnar Egedal, sikkerhetsleder Hans Helle, sykepleier
Jørn Dahle, boresjef Tom Aune, plattformsjef Terje Løvereide, boreleder Ole Kristian
Brobak, driftsleder Bjørn Hauge.
RUS PÅ NORDSJØEN
– Noe av bakgrunnen for at dette ble iverksatt skyldes at det er noe de gjør med jevne
mellomrom for å få oppmerksomhet rundt
Dette er Gyda
■ Gyda- feltet ble påvist i 1980 og produksjonen startet i 1990. Feltet er
utbygd med en integrert stålplattform
på 66 meters havdyp.
■ Talisman Energy er en stor, uavhengig
olje- og gassprodusent med operasjoner
i Canada og, gjennom sine datterselskaper, i Storbritannia, Norge,
Indonesia,
Malaysia,
Vietnam,
Australia, Algerie, Trinidad og Tobago,
Tunisia og USA. Talisman Energys datterselskaper har også forretningsvirksomhet i Colombia, Qatar, Peru,
Romania og Gabon.
■ Talisman Energy vil bruke drøye 23 milliarder kroner i 2008 på leting og utvikling. 10 milliarder kroner er satt av til
satsing i Nordsjøen, hvor selskapet har
seks brønner under planlegging.
10
problemstillingen, men at de denne gangen
hadde en spesiell motivasjon for å gjennomføre disse foredragene. Nemlig at det har
vært en del skriverier i Stavanger Aftenblad
rundt en stillasarbeider som hevdet at han
hadde smuglet dop ut offshore og ruset seg
regelmessig. Denne problemstillingen ble så
diskutert i en del fora blant annet AMU (arbeidsmiljøutvalget). Like etter de hadde det
oppe i AMU fikk de en hendelse på Gyda
hvor de fant to sprøytespisser som ingen
kunne gjøre rede for. De ble sendt til et laboratorium for analyse, og det ble påvist
anabole steroider, forklarer plattformsjef
Terje Løvereide.
INFORMASJON OM RUS
– Først og fremst ønsket vi å gjøre folk ombord på Gyda oppmerksom på problemstillingen - at det også kan skje her. Da vi lever
veldig tett på hverandre, er det veldig ofte
noen som vet, men som ikke ønsker å gi beskjed av frykt for konsekvensene for den involverte. Vi ønsket å gjøre folk oppmerksomme på at dette er å gjøre vedkommende
og andre kolleger en bjørnetjeneste. Man
setter både vedkommende og andre sin sikkerhet på spill, ja kanskje hele plattformen.
Ved i si i fra kan men hindre at kolleger blir
skadet pga at folk jobber ruset.
I tillegg så ønsker Talisman å ta vare på de
ansatte også i friperioden. Det er en veldig
god kunnskap å ta med seg hjem, da de aller
fleste har enten unger, andre familiemedlemmer eller noen i nærmiljøet som man
bryr seg om, og hvor man da kan eventuelt
oppdage et misbruk før det er for sent, opplyser Løvereide.
POSITIVE TILBAKEMELDINGER
– Vi har fra alle skift fått mye positiv tilbakemelding. Mange har spurt oss om muligheten til å få noe tilsvarende på land, da de er
med i en eller annen organisasjon som jobber med barn.
Jobbmessig har vi fått problemstillingen
opp på dagsorden på en veldig konstruktiv
måte.
Skulle man ha forandret på noe er det
faktisk at man skulle ha satt av ennå mer tid
3b-2011
offshore
SJØEN
og tatt en intern diskusjon i mindre grupper
i etterkant av presentasjonen for å få debattert problemstillingen ytterligere. Men det
er utfordrende da vi jobber 12 timers skift,
avslutter Løvereide.
UMULIG MED FULL KONTROLL
En av de ansatte på GYDA sier imidlertid at
det er helt umulig å ha hundre prosent kontroll med alt som bringes med ut til plattformene i Nordsjøen. Han sier at det er gode
rutiner i sikkerhetskontrollen og at det ikke
3b-2011
er der utfordringen ligger. Den ligger i de
mange store kontainerne som transporteres
fra land og ut til plattformene. Dette er kontainere med både materiell og verktøy som
skal benyttes på plattformen i kortere eller
lengre tid. Dersom man kjenner noen som
har ansvar for å laste disse, vil det være forholdsvis enkelt å gjemme bort små kvanta
med så vel narkotika som doping.
Vedkommende ga imidlertid uttrykk for at
han ikke vet noe om dette foregår eller ikke,
og at han aldri har hatt mistanke om at noen
har vært ruset på GYDA mens han har vært
der.
NNPF har ved flere anledninger holdt
kurs i «Tegn og Symptomer» for G4S, selskapet som gjennomfører sikkerhetskontrollen
på helikopterterminalene i Stavanger og
Bergen. Det ble sist holdt kurs for dette personellet både i Bergen og Stavanger i fjor
sensommer. Således skulle mye være gjort
for å forebygge at det medbringes ulovlige
rusmidler ut til plattformene, eller at noen
reiser ut i ruset tilstand.
11
byggebransjen
Jakten på de fals
Flere enn 500 personer, hovedsakelig
i byggebransjen, er mistenkt for bruk
av falsk identitet.
TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN
Samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten
og bankene har tvunget seg frem etter de siste års avsløringer av det økende antallet personer i Norge med falsk eller fiktiv identitet.
Nærmere 500 personer, hovedsakelig i
byggebransjen, er mistenkt for bruk av falsk
identitet. ID-svindelen granskes også knyttet
opp til fakturasvindel i samme bransje, og
Skattekrimenheten i Skatt øst gransker flere
enn 30 slike nettverk. Utlendingsseksjonen
ved Oslo politidistrikt har intensivert arbeidet med å avsløre ID-svindlere på byggeplasser. Dette er personer som er utstyrt
med pålagt ID-kort fra Arbeidstilsynet.
Problemet er bare at denne identiteten i
mange tilfeller er falsk.
SKATT
I 2010 hadde etaten mange kontroller også i
bygg- og anleggsbransjen. Gjennom over
800 kontroller over store deler av landet ble
det avdekket 450 mill. kroner som var unndratt beskatning og 117 mill. kroner i ikke
innbetalt merverdiavgift. Denne bransjen er
prioritert også på grunn av omfanget av svart
arbeid og falsk ID.
Skatt øst anmeldte i oktober 2010 hele
105 saker for bruk av falsk identitet til politiet.
Skatt øst tror at det til sammen dreier seg
om ca 500 saker.
Sakene som ble oversendt politiet, gjaldt
førstegangssøknad om skattekort (tildeling
av D-nummer), hovedsakelig for 2008. Iddokumentene det dreier seg om, blant annet
er falske belgiske, greske og italienske pass.
Folkeregisteret, som har ansvaret for tildelingen av d-nummer for skatt, leder den
interne arbeidsgruppen som gjennomgår sakene.
På Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i Skattekvartalet i Oslo, ble det i
2010 foretatt over 20 pågripelser i skranken
av personer med falske pass. Senteret er et
samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten,
UDI og Arbeidstilsynet. Skatteetatens tette
samarbeid med politiet har gitt økt kompetanse slik at flere nå anmeldes.
I forbindelse med Skattekrims kontroller
av fiktive fakturaer i organiserte nettverk, er
det tidligere avslørt at det benyttes falske
pass i stort omfang. -– Dette gjelder særlig
personer med albansk talende opprinnelse,
forklarer
avdelingsdirektør
Jan-Egil
12
Kristiansen ved Skattekrim i Skatt øst. – Det
er alvorlig å skjule sin virkelige identitet, og
vi ser at falske identiteter blant annet brukes
ved registrering av firma og for å skjule utbetaling av svarte lønninger. Av dem som nå
blir anmeldt har vi funnet at 38 kan knyttes
til nettverkene med fiktiv fakturering, avslutter han.
BANK
DnB Nor har politianmeldt rundt 200 saker
der det er mistanke om bruk av falsk identitet ved opprettelse av konto. Flere andre
banker har fulgt etter.
Sakene ble oppdaget etter at man så et
mønster av at albansk-talende har skaffet seg
falske pass fra blant andre Italia, Hellas,
Bulgaria og Belgia.
3b-2011
byggebransjen
lske identitetene
hold og et norsk personnummer. «Simone
Parisi» plasserte seg høyt oppe på skattelistene, blant annet med inntekt på 2,8 millioner kroner i 2008. 35-åringen har selv lagt
alle kortene på bordet. Han reiste fra
Albania til Italia i år 2000. Etter å ha betalt
1000 US dollar for turen og falskt pass, tok
han turen til Norge hvor han jobbet i et malerfirma. På ligningskontoret fikk han skattekort og D-nummer på grunnlag av det falske
passet. Han ble også deleier i et firma som
gikk svært godt. Men i mai i fjor tok det
slutt, da politi og skattekrim kom på døren.
”Parisi” ble varetektsfengslet i fire måneder.
Deler av saken er fortsatt under granskning
hos skatteetaten.
Den 35 år gamle albaneren jobbet på de
nevnte stedene som byggeleder i et firma
med 90 ansatte. Og han var heller ikke den
eneste med falsk ID på disse byggeplassene.
Under ransaking og pågripelse fant politiet timelister som viste adressene til hvor han
hadde jobbet.
– Den eneste kontrollen som utføres av
identitet for personer som kommer hit er
når man får et D-nummer, forklarer politioverbetjent Berg.
– Å kjenne de man omgir seg med, enten
det er naboene dine hjemme, eller det er de
som jobber samme sted som deg, er viktig
for å vite hvem man har med å gjøre, men
også for å skape trygghet. Det motsatte bør
man unngå, avslutter den tydelige politioverbetjenten.
KONSEKVENSER
POLITIET
– Det hjelper lite at alle på et byggeprosjekt
blir utstyrt med ID-kort, når identiteten i
utgangspunktet er falsk, forteller politioverbetjent Christian Berg ved Utlendings- og
forvaltningsseksjonen i Oslo.
En 35 år gammel albaner levde i Norge
som den falske italieneren «Simone Parisi».
3b-2011
Han fikk betrodde jobber i statsministerboligen, hos Kripos og ved arresten i Sandvika.
Ifjor ble mannen dømt til 120 dagers
fengsel og inndragning av to millioner kroner i Borgarting lagmannsrett fordi han levde under falsk identitet i ni år.
Under navnet «Parisi» fra Melito i Italia
søkte den 35 år gamle albaneren om norsk
statsborgerskap i 2007. Han hadde da opp-
Å skjule den reelle identiteten er for enkelte
foretatt for å skjule svarte avlønninger.
Svarte avlønninger med en timepris lang lavere enn avtalt og også lavere enn lovlig
minstelønn. Når dette er satt i system vil det
virke konkurransevridende og vanskeliggjør
for de som holder seg til regelboken å vinne
anbudsrundene. Ofte er det knyttet sosial
dumping til et slikt system, der ansvarsfraskrivelse, kontraktfravær, manglende oppfølging og svak kontroll i flere ledd får den eller
de med det rèlle ansvaret til å smuldre opp.
Et slikt system er ingen tjent med på lang
sikt, men for den enkelte entrepenør der og
da er det tallene som teller mest.
Benyttelse av falske identiteter kan få
store konsekvenser for samfunnet. I er det
mange av selskapene som inngår i de forskjellige nettverkene skatteetaten undersøker som har oppdrag for store entreprenører
på store prosjekter, særlig rundt omkring på
det sentrale Østland. Flere av disse selskapene har vært så lenge i bransjen at de har
skaffet seg et navn og et rykte som gjør de
”husvarme”. Dette betyr at de er kjent, og
dermed enkle å benytte seg av igjen.
Fortsetter på neste siden
13
byggebransjen
Fra foregående side
Arbeidstakere og –givere som velger å
følge regelboken kan bli holdt utenfor disse
prosjektene på grunn av prisnivået. Dette
kan medføre både økt arbeidsledighet i
bransjen og nedjustering av prisnivå på anbud som er kunstig lave. Seriøse firmaer blir
utkonkurrert og kan i verste fall gå konkurs
da de ikke evner å levere tjenester til såpass
lave priser. Et marked i underskogen dannes,
og besettes ofte av ukvalifisert og underbetalt personell som, via sitt arbeide, kan få tilgang til steder hvor det kan være nødvendig
med sikkerhetsklareringer. Her hviler selvfølgelig også et ansvar hos oppdragsgiver,
men i henhold til dagens lovverk følger de
reglene da det ikke er krav til undersøkelse
av identitet av deres arbeidstagere utover å
se at de har pass og skattekort.
Jakten på de fa
Bruk av falske identiteter bidrar også til å
forverre en eventuell etterforskning eller
undersøkelse. Det er enklere for personer
med falske identiteter å skjule sporene sine.
Både Skatt og politi har avdekket at personer har flere falske identiteter. Disse bytter
de på som det passer seg. Ofte ender etterforskningen av disse personene i en avsluttet
bankkonto eller en fiktiv bosteds- eller forretningsadresse. Dermed finner man ikke
vedkommende, og klarer heller ikke å stille
ham eller henne til doms for sine ugjerninger.
Et siste aspekt som kan knyttes til bruk
av falske identiteter, er moderne slavehandel. Den mest markante forskjellen på menneskesmugling og –handel i norsk sammenheng er hvis utnyttelsen av den innsmuglede
fortsetter også etter ankomst Norge.
Innenfor renhold, bygg- og anleggsbransjen har politiet og skatt avdekket gjennomgående alt for lave lønnsutbetalinger. På
lønnslippene kan utbetalingene se tilforlatelig ordentlig ut. Men ved gjennomgang av
arbeidstagernes bankkonti ser man at disse
tar ut lønnen kontant. De beholder, som beskrevet ovenfor, kun en liten andel selv.
Dette betyr at den reelle lønnen de tjener er
minimal. Ofte har arbeidstagerne stor gjeld
til sine smuglere. Arbeidsgiverne selv, eller
de som representerer disse, har betalt både
for reisen, men også for et falsk pass. Denne
gjelden nedbetales i form av lange og tunge
dager på arbeidsplassen, uten forsikringer
eller å være tilknyttet ordninger i NAV.
Dermed har ikke arbeideren noen rettigheter hvis han skulle bli skadet eller syk.
Arbeiderne bor også kummerlig. Ofte på
steder som ikke er godkjente som bolig. Og i
siste innstans er det som regel den enkelte
arbeider som blir pågrepet av politiet, anmeldt for falsk identitet og svart arbeid, og
sendt ut av landet med bakgrunn i et utvisningsvedtak.
Pålegg omID-kort
Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både
norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med ID-kort.
Hensikten er å identifisere både hvem du er og hvem du arbeider for.
Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og
anleggsplasser i Norge må også bære ID-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag.
Enkeltpersonforetak (også de som driver alene) skal ha ID-kort. Dersom det benyttes innleide arbeidstakere på bygge- og anleggsplassen, er det utleievirksomheten som
skal sørge for at de innleide arbeidstakerne utstyres med ID-kort.
Det er arbeidsgivers ansvar å sjekke at identiteten til arbeidstakere som skal utstyres
med ID-kort, er dokumentert med pass, norsk førerkort utstedt etter 1998 eller bankkort fra norske banker. For utenlandske statsborgere skal identitet dokumenteres med
for eksempel pass eller førerkort som har tilsvarende sikkerhet som norske identitetskort av samme type. Asylsøkerbevis godkjennes også som gyldig dokumentasjon.
Her opparbeider arbeideren seg en ny
gjeld, denne gang til den norske stat.
14
3b-2011
byggebransjen
alske identitetene
Fiktiv fakturering for en halv milliard
Bruk av fiktive fakturaer i organiserte
nettverk har i 124 bokettersyn ført til
at det hittil er avdekket skatteunndragelser for 475 millioner kroner.
47 personer i 12 ulike nettverk er politianmeldt, hvorav 21 personer til nå er straffedømt. – Fortsatt er mange og store saker i arbeid og vi forventer at beløpene vil bli betydelig høyere, sier avdelingsdirektør Jan-Egil
Kristiansen i skattekrimavdelingen i Skatt
øst.
Beløpet fordeler seg på 122 millioner
kroner i eierinntekter, 259 millioner i svarte
lønninger og 94 millioner kroner i merverdiavgift. – Tallene viser at det er formidable
beløp som unndras med fiktive fakturaer i
organiserte nettverk, påpeker Kristiansen.
3b-2011
Ved utgangen av juni i år er det avdekket
37 organiserte nettverk. 30 av disse nettverkene er i Skatt øst, fem i Skatt sør og to i
Skatt vest. 98 prosent av beløpene gjelder
saker i Skatt øst. De fleste sakene gjelder
byggebransjen og renholdsbransjen.
– Organisert skattekriminalitet med fiktive fakturaer er et svært alvorlig problem, og
vi frykter at vi bare har sett toppen av isfjellet, forteller Kristiansen.
Skatteetaten gjennomfører et landsdekkende prosjekt for å avdekke fiktiv fakturering i organiserte nettverk. Prosjektet ledes
av Skattekrimavdelingen i Skatt øst.
I prosjektet deltar alle fem skatteregionene, NAV, Politidirektoratet og Oslo kemnerkontor. Prosjektet startet i 2009.
Kjeder av leverandører (”nettverk”) orga-
niserer svart arbeid og utsteder falske eller
fiktive fakturaer for å unndra skatt og merverdiavgift, ofte ved å kamuflere svarte lønninger. Skatte- og avgiftsunndragelsene skjer
ved at det lages en fiktiv faktura (normalt
for tjenester) som skal legitimere en transaksjon som aldri er gjennomført eller som er
gjennomført, men ikke i den form som fakturaen beskriver og ikke mellom partene
som fremgår av fakturaen.
Den fiktive fakturaen bokføres hos ”kjøper” og betales til ”selger”, som ofte er en
person uten fast bopel, rusmisbruker eller
en utlending med falsk identitet. ”Selger” tar
umiddelbart ut pengene i kontanter og returnerer dem til ”kjøper” mot en mindre
provisjon.
15
utenlandsk arbeidskraft
Med mer enn
og hammer i
Varene blir gjemt i bilene som om det skulle ha vært
narkotika. På norske byggeplasser lages det bestillingslister til hver helg. Alkohol- og sigarettsmuglingen til
Norge når stadig nye høyder.
AV ROAR S ELLEVOLL
Det er fredag morgen. Ferjen fra Swinoujscie i Polen ankommer
Ystad i Sverige. 30 polske biler og minibusser ruller i land og vinkes
inn til siden av svenske tollere. Alle er arbeidere som skal til Norge
og alle har vært der før. Bilene er fullastet med alkohol og sigaretter.
Men svenske myndigheter kan lite gjøre. Kvotebestemmelsene i EU
er litt romsligere enn hva tilfellet er inn til Norge.
Et raskt overslag fra svenske tollere konkluderer med at det er
400.000 sigaretter, 40.000 liter øl og 4.000 liter sprit som setter kursen mot Norge denne morgenen. Dette var en ferjeankomst. Det
kommer mange hele dagen. Hele uka.
På flere byggeplasser i Norge klargjøres lister for innkjøp av øl,
sprit og sigaretter. Like sikkert som at helga kommer er det at smuglervarer omsettes på norske byggeplasser. De polske arbeiderne er
dyktige på mer enn å jobb, mange er profesjonelle smuglere også.
Billige smuglervarer omsettes som varmt hvetebrød og bestillingslistene blir lengre og lengre.
SOM NARKOTIKA
En personbil med norske skilt blir vinket inn til tollkontroll. Det viser seg å være norske skilt laget i papp – et dårlig forsøk på forfalskning. På avstand ser skiltet ekte ut, men på nært hold er det
ikke vanskelig å se forskjell. Bilen er polsk – og bak pappskiltet sitter det ordinære skiltet.
16
Det legges ofte mye arbeid i det å skjule varene. Ved første øyekast var det ikke en sigarett å se i bilen, men etter flere timers kontroll var over 50.000 sigaretter plukket ut fra den lille personbilen.
Dørene var så fulle av tjuepakninger at vinduene ikke kunne brukes,
airbagen var fjernet og erstattet med sigaretter. Kanalene, under isolasjonsmatten i panseret, under baksete – kort sagt over alt – var det
gjemt unna sigaretter. I bilen satt det fire polakker som skulle til en
3b-2011
utenlandsk arbeidskraft
n malerkost
i bagasjen
større bygningsplass i Norge. Dyktige arbeidere - og dyktige smuglere. Men denne gangen var tollerne de dyktigste.
DRAWSKO POMORSKIE
Litt over ro timers kjøring fra Swinoujscie ligger den polske byen
Drawsko Pomorskie, også kjent som smuglerbyen. Her bor det
11.000 innbyggere og annenhver polsk smugler som blir tatt i
Norge har en eller annen tilhørighet til denne byen.
Arbeidsledigheten er høy, tilgangen til smuglervarer enkel og etterspørselen fra Norge stor.
En grunn til smuglingen er selvsagt fortjenesten. En annen
grunn er den enorme etterspørselen i Norge. Og ikke minst er et
fengselsopphold i Norge ingen skremmende opplevelse – snarere
tvert imot. 270 kroner i dagpenger samt gratis kost og losji gjør at
mange ikke frykter et opphold i norske fengsel.
ØL, SIGARETTER, SPRIT – OG NARKOTIKA
Hvitmalingen fra sist uke var fortsatt synlig på hendene til den polske arbeideren som ble plukket ut til kontroll.. Han hadde vært
hjemme i Polen i helgen og satt nå på bussen i retning Oslo – en ny
arbeidsuke i hovedstaden ventet.
Fortsetter på neste side
3b-2011
17
utenlandsk arbeidskraft
Over 50.000 sigaretter ble funnet
i denne lille bilen, med fire polakker som
passasjerer. Se bildeserien på forrige side.
Men han kom aldri lengre enn til grensen.
En narkotikahund markerte - og teipet
rundt mage og rygg fant tollerne over ett
kilo amfetamin.
Han hadde tidligere blitt tatt med mindre mengder øl og sigaretter. Men ønske om
enda større fortjeneste tok overhånd. Veien
fra alkohol- og sigaretter til narkotika ble
kort – og for fristende - for denne maleren.
Men straffen ble helt en annen.
Flere polske arbeidere som har blitt tatt
med smuglervarer forteller om en enorm
etterspørsel. På byggeplasser er det ikke bare
de med kjeledress og arbeidshansker som vil
ha billig øl og avgiftsfrie sigaretter. Det er
ofte en ukultur som begynner hos byggherren og som går helt ned til guttene på gulvet. Brett på brett med øl blir like gjerne las-
tet inn i sjefen sin bil som til lærlingen.
Enkelt byggplasser har innført nulltoleranse
for bestillingslister og omsetning av smuglervarer, mens andre ser gjennom fingrene med
det.
Skal man få bukt med problemet må
man ta et oppgjør med den ukulturen som
har fått rotfeste. Det er etterspørselen som
må fjernes, tilgangen vil nok alltid være der.
Min bil er lastet med… øl.
18
3b-2011
toll
Disse triksene holdt ikke for å lure tollerne
Rett som det er blir de orginale polske skiltene funnet i bilen, gjerne
sammen med smuglergodset. På bilen er det falske eller stjålne norske skilt. Enkelt polske skilt, som vi ser eksempel på her, er veldig lik
norske skilt. Dette kan gjøre kontrollutfordringene større for norske
tollere.
"ZDR" er koden for biler fra byen Drawsko Pomorskie. Biler herfra
blir ofte gjenstand for kontroll, derfor prøver mange seg med falske
skilter for blande seg sammen med annen trafikk. BN-skiltet som her
er benyttet er hjemmelaget og går til en rød Ford i Trondheim og har
ikke noe med saken å gjøre.
Nok en kreativ sigarettsmulger avslørt...
3b-2011
19
notiser
Lettere å
slutte med fast jobb
En ung mann, som flyttet til Oslo som
13-åring, tok sin første blås med hasj i
8-klasse. Etter å ha kommet fra en liten
øy på Vestlandet ble overgangen til
Oslo tøff. I starten klarte han seg med å
røyke en gang i uka, men da han fikk
fast jobb i bygningsbransjen økte forbruket i takt med inntekten. Det endte
med at hasjrus ble normaltilstanden. –
Til slutt følte jeg meg dopa når jeg ikke
røyka, sa han i en avisartikkel.
Redningen ble akupunktur. Denne behandlingen gjorde at han gradvis mistet
lysten på hasj og til slutt bestemte han
og en kompis seg for å sette et tøft
nyttårsforsett. Ikke noe mer hasj etter
inngangen til nytt år.
Forsettet klarte han å holde og nå trener han flere ganger i uka. Fem dager
etter at han sluttet med hasj valgte han
også å slutte med vanlig tobakk. Det
helt avgjørende sier han likevel var at
han fikk jobb som hjelpemann i et
transportbyrå. – En enestående arbeidskar, sier sjåføren som har med
seg den tidligere rusmisbrukeren på
jobb hver dag. Unggutten fremstår nå
som en reflektert ung mann som tar
ansvar for livet sitt, og er klar i sin tale. –
Å ruse seg på narkotika dreper hjernen
din. Det er en meningsløs måte å sløse
bort livet sitt på.
Avslørte fiktive
fakturaer og mulig
trygdesvindel
Omfattende kontroller har avdekket
at bygg- og anleggsbransjen i
Telemark har i en kontroll ble det avdekket omfattende bruk av fiktive
fakturaer og antatt trygdesvindel.
Denne saken er anmeldt til politiet.
Skatt sør gjennomfører årlig flere hundre
kontroller i byggebransjen. Kontrollene er
varierte, men hovedfokuset er rettet mot bedrifter som holder omsetning utenfor regnskapet eller lar være å innberette ansattes
lønn.
Kontroller som er utført i perioden 1. juli
2010 - 1. juli 2011 viser at byggebransjen i
Telemark har holdt en omsetning på 8,4 millioner kroner inkl mva utenfor regnskapet.
Samtidig er det unnlatt å rapportere inn lønn
for 4,6 millioner kroner.
To større enkeltsaker skiller seg ut i
Telemark. I det ene tilfellet har Skatt sør avdekket manglende innrapportering av omsetning på over 3 millioner kroner. Den andre saken avslørte bruk av fiktive fakturaer
og antatt trygdesvindel.
20
Arbeidere med krutt på tanken
I august i år stoppet Tollvesenet på Ørje en polskregistrert personbil hvor satt det fire personer i alderen åtte til 38 år. En av passasjerene forklarte at de skulle til Oslo for å male et hus
og at jobben skulle ta rundt 10 dager. Ettersom tollerne har hørt uttallige skrøner før, gikk de
heller ikke lurt denne gangen. Bilen ble tatt inn til nærmere undersøkelser og i drivstofftanken ble det funnet flere pakker med kokain. Til sammen ble beslaget på 2,2 kilo av det ulovlige stoffet. Det spørs om ikke huset må males av andre og at oppholdet i Norge blir noe
lengre...
26 svarte millioner
En 56-åring fra Hønefoss-distriktet fikk dom på tre års fengsel for heleri etter å ha
hvitvasket 26 millioner kroner i løpet av en periode på to år. Han skal ha sendt 640 fakturaer til diverse malerfirmaer, og bevisene ble funnet på mannens datamaskin.
Malerfirmaene betalte summene inn på hans konto, og han tok ut pengene kort tid
etterpå. Kontantene ble deretter overlevert andre personer, mens 56-åringen beholdt
3-5 prosent av beløpene som betaling for sin innsats. Retten mener mannen kan ha
tjent opp mot 1,3 millioner kroner på hvitvaskingen. Han er også dømt til inndragning av
én million kroner.
Retten konkluderer med at pengene skulle unndras skatter og avgifter og karakteriser
den fiktive faktureringen som "et stort samfunnsproblem som medfører store tap for
fellesskapet."
3b-2011
21
toll
I denne stolpen henger det siste
hjelpemiddelet til Tollvesenet
i kampen mot grensekryssende
kriminalitet.
Flere grenseoverganger blir nå
overvåket med kamera. Dette gir
Tollvesenet et bedre bilde over
trafikken og de kan på den måten
jobbe mer effektiv og målrettet.
Til nå har dette vært et prøveprosjekt som skal evalueres.
Resultatene har ikke latt vente på
seg, men før evalueringsrapporten
er klar vil ikke etaten gå ut med
detaljer om hvilke resultater man
har oppnådd. Men vi har fått opplyst av det er tatt flere narkotikabeslag med signifikant mengde.
Selv om systemet gir mange nye
muligheter for Tollvesenet så har
systemet sine klare begrensinger.
Datatilsynet har gitt klare føringer
for lagringstid og bruk av
systemet.
22
3b-2011
bry deg
Bry deg - bli med du også!
Det nyfødte barnet trilles ut av fødestuen sammen med sine stolte foreldre, like etter kommer jordmoren løpende gjennom korridoren med noe
hun har glemt å gi dem…
AV LARS HOLMEN,
PROSJEKTKOORDINATOR
«B RY D EG - SI NEI TIL NARKOTIKA»
– Garantibeviset! Adferdsforsikringen for
det lille barnet, garantien for at den lille vil
holde seg borte fra narkotika, kriminalitet og
dårlige miljøer gjennom hele livet.
Garantien for lykkelige barneår, mot et overdrevet ungdomsopprør, og mot at barnet
skal bli rusmisbruker etter vill og utagerende
festing i tidlige ungdomsår.
En vakker og besnærende tanke, men
neppe særlig sannsynlig innenfor de neste
par tusen årene. Like fullt har foreldre i alle
tider vært bekymret for hvordan det vil gå
med avkommet videre i livet. Grublet, vært
engstelige, ligget våken om natten og fryktet
det verste. Frykten og engstelsen har ofte
sammenheng med følelsen av utilstrekkelighet, følelsen av å ikke kunne gjøre noe, eller
enda verre, for sent forstå at det var noe du
kunne forsøkt, og som kunne ha endret utviklingen, men at du ikke gjorde det, - fordi
du ikke tok deg tid til å delta i oppveksten til
ungen! Mange vil sikkert kjenne seg igjen i
denne virkelighetsbeskrivelsen. Følelsen av
ikke å strekke til alene er til å ta og føle på. I
perioder med stort press på jobben, og
mange andre aktiviteter som du forventes å
stille opp på blir det kanskje mer ”kvalitetstid” med barna enn faktisk deltagelse på deres vilkår.
Transportbransjen er for mange preget av
lange og hyppige fravær fra hjemmet, til dels
liten forutsigbarhet for når du er hjemme, og
oppdukkende hendelser som fordrer at jobben må komme foran livet sammen med familien.
I barnas oppvekst tar de mange valg som
får betydning for deres senere liv. Noen av
valgene tar de sammen med venner, noen etter påvirkning fra lærere og trenere, og atter
andre etter eget forgodtbefinnende. Likevel
vil de viktigste og mest skjellsettende valgene barna gjør i oppveksten tas utfra den
påvirkningen den enkelte har fått hjemmefra. Med andre ord, foreldrene er og blir de
viktigste forebyggerne i barnas liv når det
kommer til de viktigste tingene i livet. Tenk
om vi som foreldre hadde blitt mer bevisst
vår viktige rolle som støttespillere for barna.
Vi kunne hjulpet hverandre med felles rammer, innetider, grenser og oppfølgning av det
vi i grenda synes er det viktigste for å skape
3b-2011
et godt oppvekstmiljø for ungene. I Bry Deg
kaller vi dette for foreldrenettverk. Vi erkjenner at vi alle trolig ikke klarer å være tilstede i tilstrekkelig grad til enhver tid alle
sammen, så ved å etablere nettverk i nærmiljøet mellom voksne vil vi kunne være
med å avhjelpe situasjonen for hverandre –
til barnas beste.
Tankene bak ”Bry Deg-si nei til narkotika” er ingen garanti for at det vil gå barna bra
resten av livet, men vår gryende folkebevegelse inneholder store mengder inspirasjon
og starthjelp til foreldre og andre voksne
som ønsker å gjøre en forskjell for barnas
fremtid. Det er som kjent dagens unge som
vil være morgendagens voksne, og gjennom
”Bry deg” viser NNPF vei for de som har det
lille ekstra. De som har det som skal til for å
ta gode ønsker og håp, videre til gode forsøk, og etter hvert til gode gjennomtenkte
tiltak for å skape gode oppvekstvilkår i lokalmiljøer landet rundt.
”Bry Deg –si nei til narkotika” er å være
med på å forhindre at barn og ungdom begynner med narkotika. De valgene barna tar
i oppveksten får konsekvenser for deres senere liv. I jungelen av utfordringer som finnes i det å vokse opp, er det et gjennomgående trekk at det er ønsket om ikke å skille
seg ut som påvirker mange av valgene.
Frykten for å bli stående alene er trolig helt
Fortsetter på side 24
23
bry deg
Fra side 23:
avgjørende for hvilket standpunkt unge
mennesker i dag velger i sitt forhold til alt
fra mobbing, motepress og nasking til narkotika og kriminalitet. Et viktig fokus i denne kampanjen er å bevisstgjøre voksenpersoner som har daglig kontakt med barn og
unge, om viktigheten av å delta aktivt i deres oppvekst. Ved å bry seg kan vi hindre at
barn begynner med narkotika. Personlig engasjement i nærmiljøet er viktig for å gjøre
narkotikamisbruk uttrendy. Gjennom Brydeg
prosjektet
vil
Norsk
Narkotikapolitiforening bidra til med å skape et levende engasjement om temaet.
HVA ER BRY DEG?
Bry Deg er en langvarig prosess der den
overordnede målsetningen er å forhindre at
barn og unge begynner med narkotika og
annen kriminalitet. Dette gjøres i første rekke ved å påvirke voksenpersoner til å være
rollemodeller, sette grenser og hjelpe barn
og unge til å ta flere riktige valg i oppveksten. Voksenpersoner er NNPFs satsningsområde, slik sett kunne vi kalt prosessen
”Bry Deg – sett av tid til å følge opp egne
barn”. Målgruppen er valgt utfra hva forskning sier vil gi størst utbytte i det forebyggende arbeidet, da det er foreldrene som er,
har vært og kommer til å bli den viktigste
primærforebyggeren i samfunnet i uoverskuelig fremtid. ”Bry Deg” retter seg derfor
ikke direkte til ungdommen som andre
holdningskampanjer, men ”Bry deg” setter
foreldre i stand til å gjøre noe for barna sine
uansett hvilke miljø de måtte like å vanke i.
Å vektlegge betydningen av foreldregrupper
og tett kontakt mellom voksne i de enkelte
nærmiljøene, der hensynet til barnas beste
står i høysetet, er NNPFs og ”Bry Deg ”prosjektets bidrag til et tryggere samfunn i
dag og i fremtiden.
NOE FOR DEG?
Det er en rekke ulike måter vi som foreldre
kan bry oss på. For å få litt drahjelp i dette
har du mulighet til å ta kontakt med NNPFs
lokallag. De fleste lokallagene har nå utdannet sine egne Bry Deg instruktører/foredragsholdere som f.eks kan besøke dine
barns skole i forbindelse med foreldremøter
m.v. og stimulere alle foreldrene til å delta.
Vi ser ingen begrensninger i hvilke arenaer
som er aktuelle å etablere et Bry Deg nettverk i, men de mest vanlige er gjennom FAU
på skoler, gjennom idrettslag, foreninger og
bedrifter som ønsker å gjøre en forskjell.
Å bry seg skal ikke koste noe, derfor
gjennomfører vi foredragene på frivillig basis og uten vederlag. Mange ønsker likevel å
støtte opp om arbeidet vi gjør ved å hjelpe
lokallagene til NNPF videre i prosessen. For
dette er et lokalt prosjekt, det skapes ikke
engasjerte voksne uten en lokal forankring.
Med ditt personlige engasjement blir det
lettere å engasjere andre, og folkebevegelsen
Bry Deg- si nei til narkotika blir en realitet!
Vis
hva du
står for!
I effektbutikken
på www.brydeg.no kan
du bestille meningsfulle
effekter som viser at du har
tatt et standpunkt i debatten
om narkotika.
Bry-deg armbånd, jakker, gensere,
sekker, smykker, reflekser, merker,
treningstøy og t-shirts er bare
noe av det du kan bidra med
for å vise at majoriteten av
Norges befolkning har tatt
tydelig avstand fra
narkotikamisbruk.
Bry Deg – bli med du også!
24
3b-2011
narkotika
Narkotika - hva er det?
Hva er nå egentlig khat og cannabis? Hva er heroin og
hva er kokain? I boken «Illustert informasjonsmaterial on
narkotika» finner du svar. Boken er på ca 100 sider full
av verdifull kunnskap for deg som enten du er arbeidsgiver, forelder eller fagperson. Nedenfor bringer vi korte
uttdrag av boken. Boken kan du kjøpe på www.brydeg.no
Cannabis
GENERELT
Rusmiddelet kommer fra planten Cannabis sativa og deles inn i tre
ulike former; marihuana, hasj og cannabisolje. I Norge er det helt
klart hasj og marihuana som dominerer det illegale markedet.
Hasjen er som oftest brun i farge, og ser ut som hardpressede plater,
kaker eller klumper. Marihuanaen er tørkede blader, toppskudd og
blomster fra hunnplanten. Den er gjerne grønn eller brunlig i fargen,
og ser ut som finkornet krydder eller som tørket platemateriale.
SKADEVIRKNING
Bruk av cannabis kan gi angst og panikkreasjoner, spesielt hos førstegangsbrukeren. Rusen kan også føre til akutt depresjon, angst eller
følelse av å bli forfulgt. Noen opplever mest ubehag, kvalme og
svimmelhet. Noen blir psykisk avhengige av cannabis, særlig fordi rusen knyttes til spesielle opplevelser som f. eks sex, musikk eller en
fest. Uten rusen kan disse oppleves meningsløse og kjedelig.
Irritabilitet og rastløshet kan være abstinenssymptomer. Cannabis
svekker korttidshukommelsen og andre kognitive funksjoner, men
også problemer med konsentrasjonen og motivasjon er vanlig.
Heroin
GENERELT
Rusmiddelet er et halvsyntetisk opiat som kommer fra råstoffene i
opiumsvalmuen som stort sett dyrkes i Afghanistan. I Norge beslaglegges heroin som oftest i pulverform, men kan også ha en steinaktig
konsistens. Fargen er ofte hvit eller brunlig.
RUS
RUS
Gir en følelse av ro, avslapping, lykkefølelse, økt sanseintrykk og avstand til hverdagen. Mange fremhever også lattermildheten og en
sterk endring av tidsopplevelsen når man bruker cannabis.
Gir en sentraldempende og smertestillende effekt. Rusen oppleves
som behagelig, varm og avslappende.
KALLENAVN
Dop, kvarting, minus, friskmelding, bag, skudd, V6
KALLENAVN
Hasj blir kalt bønne, brunt, joint, rev, tjall, mornings, nattings og ganja. Marihuana blir kalt pot, weed, gress, grønt og hamp
3b-2011
SKADEVIRKNING
Heroin har et meget høyt avhengighetspotensiale, både fysisk og
psykisk, og den gir sterke abstinenser ved forsøk på avholdenhet.
Risiko for overdose er høyst reell.
25
narkotika
Kokain
GENERELT
Rusmiddelet er et sentralstimulerende stoff som finnes i bladene i
kokabusken, primært dyrket i Sør-Amerika. Kokain i Norge er imidlertid kjent som et hvitt pulver med en kjemisk lukt. Faktisk ble kokain en kort periode brukt som ingrediens i brusen Coca-Cola! Før
ble kokain sett på som et rikmannsdop i Norge, men i senere tid har
det blitt et mer allmennvanlig rusmiddel.
RUS
Kokain styrer hjernens sentre med en kraftig påvirkning av lyst- og
velbehagsfølelsene. Man føler seg fysisk og psykisk overlegen andre,
sexlyst og kapasitet øker, mens søvn- og sultbehovet dempes.
Heroin i salgsdoser
KALLENAVN
Cola, liner, coke, snow, nesepudder
SKADEVIRKNING
Kokain er trolig mest avhengighets skapende av alle rusmidler.
Panikkangst, depresjon, organskader, hallusinasjoner og andre psykoselignende reaksjoner som opplevelsen av å bli forfulgt kan forekomme. Atferden kan bli bisarr og voldelig. De kroppslige virkningene kan være livstruende med høy puls, høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Noen får kraftige
anfall med panikkangst eller paranoide psykoser (vrangforestillinger
om at man er forfulgt).
Khat
Amfetamin
SKADEVIRKNING
GENERELT
Rusmiddelet er et sentralstimulerende stoff, men er ikke naturlig
fremstilt, slik som f.eks kokain. Det må lages ved bruk av forskjellige
kjemikalier som råstoff. Pulveret har en klumpet og fuktig konsistens, men fargen er som regel gulaktig og lukten er litt blomsteraktig.
Tablettene reduserer konsentrasjonsevnen, gir hukommelsesredusjon, redusert innlæringsevne og kritikkløshet. Rusen er også ledsaget av sentralnervøst dempende symptomer. Overdosedøsfall er
sjeldne, men sammen med alkohol eller heroin blir rusen forsterket.
Risiko for avhengighet er stor og langvarige store doser vil føre til abstinenser når stoffene forsvinner ut av kroppen. Det kan ta dager før
abstinensene oppstår, men disse er sjeldent svært alvorlige.
RUS
Amfetamin gir en følelse av eufori, mental klarhet og våkenhet.
Øker energinivået og utholdenheten. Verdt å nevne er også oppstemthet, latter og økt seksuell lyst.
Khat
KALLENAVN
GENERELT
Makka, speed, adidas, fort, pluss, joggesko, pepper
Rusmiddelet er en grønn plante som vokser hovedsakelig i Etiopia,
Jemen, Kenya og Somalia. Stilkene blir kalt Catha edulis, og man
tygger ferske blader og deler av stilken for å oppnå rus. Khat må tygges i flere omganger, og etter ca 4 dager er den ikke lenger ferskvare,
da dropper effekten drastisk. I mange land har khat den samme sosiale funkjonen som alkohol og kaffe har i vesten. Khat regnes som en
gammel kulturplante og er påvist helt tilbake til det 15. århundre. I
Norge kom rusmiddelet først på 80-tallet, og somalske menn er den
desidert største brukergruppen. En vil først føle rusen etter å ha tygget bladene så lenge at plantesaften som inneholder virkestoffene
kan svelges og da absorberes i kroppen.
SKADEVIRKNING
Høyt stemningsleie, økt psykomotorisk tempo, økt kroppstemperatur, rastløshet, nervøsitet, svimmelhet og våkenhet er noen av skadevirkningene. Hjerte- og nyreproblemer kan også forekomme, som i
verste fall fører til hjertestans og død.
Tabletter
GENERELT
De mest kjente pillene som selges på det illegale narkotikamarkedet
er følgende: xanor, rivotril, rohypnol, stesolid, valium og sobril,.
Noen videreselges ulovlig av egen reseptbelagte medisin, mens noen
tabletter importeres illegalt til Norge.
RUS
RUS
KALLENAVN
Virker beroligende, angsdempende, sløvede og søvnfremkallende.
Tabletter benyttes ofte sammen med andre rusmidler. Kan ha en generell bedøvende effekt på hele sentralnervesystemet.
Mirra, afrikansk te, afrikansk salat, marduuf som er en dose, ca 200400gram.
Khat inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og
norefedrin, og gir derfor en sentralstimulerende effekt. Man blir
varm, hjertet slår fortere og blodtrykket stiger.
SKADEVIRKNING
KALLENAVN
Drops eller knapper er de mest vanlige for tabletter. Spesifikt kalles
rohypnol for hyppere, kryssere, roche, doble, russere. Rivotril kalles
rivo, sobril kalles for briller, sobriller, sobbere, Valium for doble blå
og stesolid for stes.
26
Man kan oppleve forvirring og forfølgelsestanker, urolighet og rastløshet. Enkelte opplever psykoselignende symptomer etter langvarig
bruk. Hallusinasjoner er også en skadevirkning, samt skade på tennene.
R EDIGERT AV KJETIL VILKENSEN
3b-2011
V I STØTTER KAMPEN
M OT N A R KO T I K A
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge