Globale befolkningstrender Befolkningsdata Befolkningsfremskrivning • D en 31. oktober 2011 rundet verdens befolkning 7 milliarder. • Verdens befolkning vokser nå langsommere enn den har gjort: Befolkning (milliarder) 16 15 14 13 12 11 (milliard / årstall) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1804 1927 1959 1974 1987 1998 2011 2025 2043 +123 år +32 år +15 år +13 år +11år +13år +14 år +18 år 10 9 8 7 6 5 4 3 2 • F ertilitetsraten i utviklingsland har falt fra nesten 6 barn per kvinne i starten på 1960-tallet til 2,6 barn per kvinne i dag. • Siden 1968 har det vært anerkjent som en menneskerettighet å selv kunne bestemme hvor mange barn man vil ha. • Likevel er det slik at 215 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide ikke har adgang til effektiv prevensjon. • Kvinner som har gått på skole og fått en utdannelse, får generelt færre barn. • Kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet bidrar til økonomisk vekst • - men kvinners deltagelse forutsetter at de selv kan planlegge egne graviditeter. 1 0 1800 1850 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 2100 Lav Middel Høy • FN forventer at verdens befolkning vil være 9,3 milliarder i 2050 og 10,1 i 2100. (Den oransje linjen.) • Små endringer i fertilitetsraten vil medføre store endringer i befolkningstallet. Hvis kvinner får i gjennomsnitt 0,5 barn mer enn forventet vil utviklingen følge den røde linjen. Får de 0,5 barn mindre vil det tilsvare den blå linjen. • Alle fremskrivninger forutsetter et fortsatt fall i fertilitetsraten. Med uendret fertilitetsrate vil det være 27 milliarder mennesker i 2100. • I 2050 vil befolkningstallet ha vokst med 1 milliard i Asia, med 1,2 milliarder i Afrika, mens det vil falle i Europa (se s. 2). • Verdens eldre utgjør den befolkningsgruppen som vil vokse mest i fremtiden, fordi den gjennomsnittlige levetiden øker. • Over halvparten av verdens befolkning bor i byene, og stort sett all fremtidig befolkningsvekst vil finne sted i byene. UNFPA, FNs Befolkningsfond, arbeider i mer enn 150 land for å fremme “seksuell og reproduktiv helse”. Dette begrepet omfatter blant annet: • At enhver seksuell handling er frivillig og uten risiko for seksuelt overførbare sykdommer, inklusive hiv og aids • At enhver graviditet er planlagt • At alle fødsler er sikre For å oppnå disse målene arbeider UNFPA med seksualundervisning og informasjon til både unge og voksne, med å forbedre adgangen til prevensjon, til jordmødre og til akutt hjelp ved komplikasjoner under graviditet og fødsel, med diagnose og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, samt med å fremme likestilling. UNFPA er verdens største offentlige innkjøper av prevensjon. Tusenårsmål nr. 5 omfatter “Universell adgang til reproduktiv helse innen 2015” Befolkningsstørrelse 2010/2050 Befolking i millioner 6000 5000 Region Befolkning / Millioner 2010 Befolkning / Millioner 2050 Asia 4.164 5.142 3000 Afrika 1.022 2.192 2000 Europa 738 719 Latin-Amerika & Karibien 590 751 Nord-Amerika 345 447 37 55 4000 1000 Oceania Nord-Amerika Latin-Amerika & Karibien Europa Afrika Asia 0 Oceania “Høy fertilitetsrate er fortsatt konsentrert blant lavinntektsgrupper – både på landnivå og på tvers av landegrenser” Hania Zlotnik, Direktør, UN Population Division, 2011 Fertilitetsrate 2010 Nord-Amerika Latin-Amerika & Karibien Asia Oceania Afrika Europa Barn per kvinne 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Region Fertilitetsrate / Barn per kvinne Afrika 4,45 Oceania 2,42 Asia 2,30 Latin-Amerika & Karibien 2, 1 7 Nord-Amerika 2,02 Europa 1,52 Fertilitetsnivået i verdens land a) < 2,1 barn pr. kvinne 2,1 -3 barn pr. kvinne > 3 barn pr. kvinne Alle verdens 7 milliarder mennesker kunne få plass i Jotunheimen Nasjonalpark, hvis man stod så tett som i en heis (40x40 cm til hver) … om befolkningsvekst Befolkningsvekst har tre årsaker • Når kvinner føder mer enn 2,1 barn i gjennomsnitt, ligger fertilitetsraten over ”erstatningsnivå” og bidrar derfor til befolkningsvekst. • Lavere dødelighet fører til høyere levealder og dermed til befolkningsvekst. Det forventes at den globale gjennomsnittlige levealderen vil stige fra de nåværende 69 år til 81 år innen 2100. • Selv hvis fertilitetsraten plutselig falt til erstatningsnivå ville befolkningstallet likevel fortsette å vokse i årtier. Dette fordi den nåværende generasjonen av barn og unge – som er den største noensinne - vil vokse opp og selv få barn. • Hvis kvinner var seksuelt aktive gjennom hele deres reproduktive alder og ikke brukte prevensjon, ville hver kvinne få 12-14 barn. • I gjennomsnitt får verdens kvinner i dag 2,5 barn hver. • Lav fertilitetsrate er årsaken til at befolkningstallet i Europa vil falle med 19 millioner mennesker frem mot år 2050. Det tilsvarer folketallet for Danmark, Norge og Sverige samlet. • I dag er 925 millioner mennesker i verden rammet av underernæring. Det resulterer i at hvert syvende menneske ikke får nok mat til å leve et sunt og aktivt liv. … om fertilitet Hvert år føder 135 millioner kvinner. Hvert år er 75 millioner graviditeter ikke planlagte. Hvert år får ca. 21.6 million kvinner en abort under usikre forhold. 215 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide innenfor en tidshorisont på to år, bruker ikke effektive prevensjonsmidler. De mangler kunnskap og penger til prevensjon, eller de har ikke adgang til et velfungerende helsesystem. • Vi vet at hver ekstra krone som investeres i prevensjon, vil redusere helsekostnadene med 1,40 kroner. • I Bosnia-Hercegovina har kvinner verdens laveste fertilitetsrate med 1,1 barn, mens kvinner i Niger gjennomsnittlig føder 6,9 barn. I Sør-Afrika får kvinner i gjennomsnitt 2,4 barn. Dette er den laveste fertilitetsraten i Afrika. • Analyser viser at en syvendedel av fattigdomsreduksjonen i utviklingsland mellom 1960 og 2000 skyldes nedgang i fertilitetsraten. • • • • De rikeste 7% av alle mennesker står for 50% av verdens CO2 utslipp. Den fattigste halvparten av verden befolkning står for 7% av CO2-utslippet “I utviklingsland er graviditet og svangerskap det farligste jenter og unge kvinner blir utsatt for.” Solveig Hokstad Daglig leder Sex og Politikk, 2011 Kilder til faktaarket, faktaarket på andre språk, en utskriftsvennlig versjon av faktaarket og linker til ytterligere informasjon finnes på: europe.unfpa.org klikk på ”European Offices” og ”Copenhagen” Historiske høydepunkter i befolkningspolitikk 1798 Gjennom århundrer har det sentrale spørsmålet innen befolkningspolitikk vært om befolkning (befolkningsstørrelse og -vekst) er en hovedårsak til fattigdom og andre problemer – eller om befolkning er en nøytral eller positiv faktor for utvikling. 1960-tallet Marx og Engels påpekte at man ikke skulle fokusere på én munn å mette, men på to hender å sette i arbeid. De anså spørsmålet om fordeling av rikdom som sentralt for fattigdom og forventet at teknologi ville løse matvarespørsmålet. Thomas Malthus var den første som identifiserte befolkningsvekst som et betydelig problem. Han mente at befolkningen alltid ville vokse hurtigere enn matproduksjonen og derfor ville være en hovedårsak til sult, fattigdom, sykdom og død. Under befolkningskonferansen i Mexico hadde mange utviklingsland i perioden siden konferansen i Bucureşti opplevd en sammenheng mellom rask befolkningsvekst og langsom økonomisk utvikling. De anså derfor nå i langt høyere grad rask befolkningsvekst som et problem for utvikling. 1974 Ved befolkningskonferansen i Bucureşti argumenterte utviklingslandene for at “utvikling er den beste prevensjon”. De mente at det skulle fokuseres på økonomisk hjelp og utvikling, og at et fall i fertilitetsraten ville følge automatisk. Ved den internasjonale befolkningskonferansen i Bucureşti mente de vestlige landene, med USA i spissen, at den raske befolkningsveksten i utviklingsland var en vesentlig hindring for utvikling. 1984 1960-tallet I 1965 argumenterte økonomen og demografen Esther Boserup for at et visst ”befolkningspress” bidrar positivt til utvikling fordi de tettest befolkede områdene i verden også er de mest utviklede. I 1968 skrev biologen Paul Ehrlich “Befolkningsbomben” som argumenterte for at befolkningsvekst er årsak til sult og utpining av miljøet. Hans perspektiv karakteriseres som nymalthusiansk. 1974 1840-tallet 1984 Ved befolkningskonferansen i Mexico hadde innflytelsesrike donorland, med USA og president Ronald Reagan i spissen, endret holdning. De anså nå folketall som en nøytral faktor i utvikling. 1994 Ved den Internasjonale Konferansen om Befolkning og Utvikling (kalt “ICPD” fra den engelske tittelen) i Kairo i 1994 kom man frem til en ny avtale som ble støttet av 179 regjeringer: • En rettighetsbasert tilgang: I stedet for å fokusere på å oppfylle folks “grunnleggende behov” slik man hadde gjort tidligere, ble det nå besluttet at målet var å oppfylle folks rett til helse og til selv å bestemme hvor mange barn de vil ha, og når de vil ha dem. Dette medførte et fokus på kvaliteten i programmer – for eksempel på hvordan man gir folk mulighet for at ta et informert valg om bruk av prevensjon. Nasjonale regjeringer fikk dermed ansvaret for at de vedtatte rettighetene skulle oppfylles. • En integrert tilgang: Tidligere så man en tendens til å etablere vertikale, parallelle systemer, f.eks. innenfor familieplanlegging og mor-barn helse. Med hiv/aids-tematikken som katalysator ble det bestemt at man skulle arbeide med alle aspekter relatert til seksualitet (sykdom, fertilitet, prevensjon m.m.) på en integrert måte. I praksis betyr dette eksempelvis at når en person går til legen for å få prevensjon blir vedkommende også opplyst om seksuelt overførbare sykdommer og hiv/aids, samt at kvinner som har født barn får informasjon om prevensjon. • En alderstilpasset tilgang: Tidligere var målgruppen for familieplanlegging og helseprogrammer for mor-barn definert som ”gifte kvinner i fruktbar alder”. Sluttdokumentet fra ICPD beskriver hvordan alle bør ha adgang til informasjon og helsetjenester som imøtekommer deres behov – uavhengig av alder og sivilstatus. For eksempel understreker dokumentet at unge har rett til seksualundervisning og skal ha adgang til prevensjon og helsetjenester. I desember 2010 besluttet FNs Generalforsamling å forlenge ICPD-dokumentets levetid utover de opprinnelige 20 årene. ICPD-målene er derfor stadig aktuelle. De anses dessuten for å være essensielle for å oppnå Tusenårsmålene, spesielt mål 3, 4, 5 og 6. UNFPA Nordisk Kontor · Midtermolen 3 · 2100 København Ø · Danmark Tel : +45 3546 7000 · Fax: +45 3546 7018 · www.unfpa.org UNFPA Nordisk Kontor: Faktaark nr. 1 (2011)