Doseringskort dexdor ® doseres etter kroppsvekt Anbefalt doseringsintervall er 0,2–1,4 mikrogram/kg/time, doseres trinnvist til ønsket sedasjonsnivå. Pasienter som allerede er intuberte eller sederte kan bytte til dexdor ® med en startdose på 0,7 mikrogram/kg/time, som så titreres til ønsket sedasjonsnivå innenfor doseringsintervallet. dexdor® kan gis i samme infusjonsløp (veneflon, CVK) med følgende intravenøse væsker og legemidler: • Infusjonsvæsker Ringer-laktat, glukoseoppløsning 50 mg/ml (5 %), natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9 %), mannitol 200 mg/ml (20 %). dexdor ® metaboliseres i leveren og dexdor ® skal derfor brukes med forsiktighet til pasienter med nedsatt leverfunksjon. En redusert vedlikeholdsdose kan vurderes (se dexdor ® preparatomtale på www.legemiddelverket.no for fullstendig informasjon). • Vasoaktive legemidler dopamin, noradrenalin, dobutamin, fenylefrin. Pasientens vekt (kg) Dosering (mikrogram/kg/time) for ferdig blanding 4 mikrogram/ml 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 50 2,5 3,8 5,0 6,3 7,5 8,8 10,0 11,3 12,5 13,8 15,0 16,3 17,5 55 2,8 4,1 5,5 6,9 8,3 9,6 60 3,0 4,5 6,0 7,5 9,0 10,5 12,0 13,5 15,0 16,5 18,0 19,5 21,0 65 3,3 4,9 6,5 8,1 9,8 70 3,5 5,3 7,0 8,8 10,5 12,3 14,0 15,8 17,5 19,3 21,0 22,8 24,5 75 3,8 5,6 7,5 9,4 80 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 22,0 24,0 26,0 28,0 85 4,3 6,4 8,5 10,6 12,8 14,9 17,0 19,1 21,3 23,4 25,5 27,6 29,8 90 4,5 6,8 9,0 11,3 13,5 15,8 18,0 20,3 22,5 24,8 27,0 29,3 31,5 95 4,8 7,1 9,5 11,9 14,3 16,6 19,0 21,4 23,8 26,1 28,5 30,9 33,3 100 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 27,5 30,0 32,5 35,0 105 5,3 7,9 10,5 13,1 15,8 18,4 21,0 23,6 26,3 28,9 31,5 34,1 36,8 110 5,5 8,3 11,0 13,8 16,5 19,3 22,0 24,8 27,5 30,3 33,0 35,8 38,5 115 5,8 8,6 11,5 14,4 17,3 20,1 23,0 25,9 28,8 31,6 34,5 37,4 40,3 120 6,0 9,0 12,0 15,0 18,0 21,0 24,0 27,0 30,0 33,0 36,0 39,0 42,0 125 6,3 9,4 12,5 15,6 18,8 21,9 25,0 28,1 31,3 34,4 37,5 40,6 43,8 130 6,5 9,8 13,0 16,3 19,5 22,8 26,0 29,3 32,5 35,8 39,0 42,3 45,5 11,0 12,4 13,8 15,1 16,5 17,9 19,3 11,4 13,0 14,6 16,3 17,9 19,5 21,1 22,8 • Anestetika og analgetika tiopentalnatrium, midazolam, morfinsulfat, fentanylcitrat. • Muskelrelakserende legemidler mivakuriumklorid, rokuroniumbromid, vekuroniumbromid, pankuroniumbromid, succinylkolin, atrakuriumbesylat. • Antikolinergika atropin eller glykopyrrolat • Plasmasubstitutt 11,3 13,1 15,0 16,9 18,8 20,6 22,5 24,4 26,3 dex/11.11/71 Tabellen viser ml/time som skal stilles inn på infusjonspumpen. Orion Pharma AS, P.O. Box 4366 Nydalen, 0402 Oslo Tlf. 40 00 42 10, www.orionpharma.no Indikasjon dexdor® brukes for sedasjon av voksne pasienter i intensivbehandling når sedasjonsnivå ikke må være lavere enn at pasienten responderer på verbal stimulering (til svarande Rich mond Agitation-Sedation Scale [RASS] 0 till –3). Tilbereding av oppløsning dexdor ® skal fortynnes i glukoseoppløsning 50 mg/ml (5%) eller natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%), slik at man oppnår en konsentrasjon på 4 mikrogram/ml før administrering (Ringer og mannitol kan også brukes). Volum dexdor ® 100 mikrogram/ml konsentrat Volum av oppløsninsgvæske 2 ml 48 ml 50 ml 4 ml 96 ml 100 ml Totalvolum infusjonsvæske 10 ml 240 ml 250 ml 20 ml 480 ml 500 ml • Rist oppløsningen forsiktig slik at den blandes godt. • Kontrollér den ferdige oppløsningen visuelt for partikler og misfarging før administrering. De vanligste bivirkningene som rapporteres er effekter som er assosiert med det sympatiske nervesystemet, for eksempel bradykardi, hypotensjon og hypertensjon (ved høye doser). Ved behov for behandling av disse bivirkningene, anbefales følgende tiltak: Hypotensjon: Volum, dosereduksjon, alternativt vasokonstriktorer. Bradykardi: Dosereduksjon, samt bruk av antikolinergika ved behov (f.eks. atropin eller glykopyrrolat [Robinul]). Hypertensjon: Dosereduksjon. (Vanligst ved høye doser. For å unngå dette, anbefales det å unngå støtdoser, se dexdor® preparatomtale på www. legemiddelverket.no for fullstendig informasjon). Forsiktighet: Ved sedering med dexdor® bør det utvises forsiktig het hos pasienter med lav puls, samt unge, veltrente pasienter som har lav hvilepuls. De kan være følsomme for α2-agonister, og forbigående sinusarrest er rapportert. Kontraindikasjoner • Overfølsomhet overfor virkestoffet. • Atrioventrikulært blokk (AV-blokk) grad II eller III dersom pasienten ikke har pacemaker. • Ukontrollert hypotensjon. • Akutte cerebrovaskulære tilstander. C Dexdor «Orion» Sedativum. ATC-nr.: N05C M18 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 μg/ml: 1 ml inneh.: Deksmedetomidinhydroklorid tilsv. 100 mikrogram deksmedetomidin 100 μg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. Indikasjoner: For sedasjon av voksne pasienter i intensivbehandling når sedasjonsnivå ikke må være lavere enn at pasienten responderer på verbal stimulering (tilsv. << Richmond Agitation-Sedation Scale>> (RASS) 0 til -3). Dosering: Der intubering og sedasjon foreligger kan det byttes til deksmedetomidin med initial infusjonshastighet på 0,7 μg/kg/time som justeres trinnvis innenfor 0,21,4 μg/kg/time, avhengig av respons, for å oppnå ønsket sedasjonsnivå. Lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter. Etter dosejustering kan det ta opptil 1 time før nytt steady state sedasjonsnivå oppnås. Maks. dose 1,4 μg/kg/time må ikke overskrides. Dersom tilstrekkelig sedasjonsnivå ikke oppnås ved maks. dose, skal det byttes til alternativt sedativum. Barn: Begrenset erfaring. Administrering: Administreres kun som fortynnet infusjonsvæske vha kontrollert infusjonsapparat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. AV-blokk grad 2 eller 3, dersom pasienten ikke har pacemaker. Ukontrollert hypotensjon. Akutte cerebrovaskulære tilstander. Forsiktighetsregler: Kun til bruk i sykehus. Beregnet for intensivavdeling, bruk i andre miljøer er ikke anbefalt. Skal kun administreres av helsepersonell som er trenet i behandling av intensivpasienter. Kontinuerlig hjerteovervåkning under infusjon. Respirasjon overvåkes hos ikke-intuberte pasienter. Bør ikke administreres som støt- eller bolusdose, beredskap for alternativt sedativum for umiddelbar behandling ved agitasjon eller under prosedyrer, spesielt i løpet av de første timene, bør være tilgjengelig. Bør ikke brukes som induksjonsmiddel for intubering eller sedasjon ved bruk av muskelrelakserende midler. Reduserer hjerterytme og blodtrykk ved sentral sympatikusdempende effekt, men gir hypertensjon ved høyere konsentrasjoner. Vil ikke føre til dyp sedasjon, og er derfor ikke egnet ved behov for kontinuerlig dyp sedasjon eller ved alvorlig kardiovaskulær instabilitet. Forsiktighet må utvises ved eksisterende bradykardi. Bradykardi krever vanligvis ikke behandling, men kan respondere på antikolinergika eller dosereduksjon når nødvendig. Pasienter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være sensitive for bradykardieffekter av alfa-2-reseptoragonister, og forbigående sinusarrest er rapportert. Forsiktighet må utvises ved eksisterende hypotensjon, hypovolemi, kronisk hypotensjon, alvorlig ventrikulær dysfunksjon og hos eldre. Hypotensjon krever normalt ikke behandling, men dosereduksjon, væske og/eller vasokonstriktorer kan være nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved svekket perifer autonom aktivitet. Lokal vasokonstriksjon ved høyere konsentrasjoner kan være av større betydning ved iskemisk hjertesykdom eller alvorlig cerebrovaskulær sykdom, og slike pasienter bør overvåkes nøye. Dosereduksjon eller seponering bør vurderes ved utvikling av tegn til myokardiskemi eller cerebral iskemi. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre virkestoffer som har sedative eller kardiovaskulære effekter. Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon. Redusert vedlikeholdsdose kan vurderes. Bør ikke brukes som eneste behandling ved status epilepticus. Begrenset erfaring ved alvorlig nevrologisk sykdom og etter nevrokirurgi, og forsiktighet bør utvises hvis dyp sedasjon er påkrevd. Deksmedetomidin kan redusere cerebral blodstrøm og intrakranielt trykk, dette bør tas i betraktning ved valg av behandling. Alfa2-reseptoragonister er sjelden assosiert med abstinenssymptomer ved brå seponering etter langvarig bruk. Mulighet for abstinenssymptomer bør vurderes ved utvikling av agitasjon og hypertensjon kort tid etter seponering av deksmedetomidin. Ved vedvarende, uforklarlig feber bør behandlingen seponeres. Interaksjoner: Samtidig bruk av anestetika, sedativa, hypnotika og opioider fører sannsynligvis til forsterkning av effekter. Ved samtidig bruk kan dosereduksjon for deksmedetomidin, anestetikum, sedativum, hypnotikum eller opioid være nødvendig, pga. mulige farmakodynamiske interaksjoner. Interaksjonspotensiale mellom deksmedetomidin og substrater med hovedsakelig CYP 2B6-metabolisme. Forsterkede hypotensive og bradykardieffekter bør vurderes ved bruk av andre legemidler som forårsaker slike effekter. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ukjent. Bør ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Risiko for spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning på om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte/risikovurdering. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, hypotensjon, hypertensjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Myokardiskemi eller -infarkt, takykardi. Psykiske: Agitasjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hypoglykemi. Øvrige: Abstinenssyndrom, hypertermi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal distensjon. Hjerte/kar: AV-blokk grad I, redusert minuttvolum. Luftveier: Dyspné. Psykiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, hypoalbuminemi. Øvrige: Ineffektivt legemiddel, tørste. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Overdosering kan gi bradykardi, hypotensjon, oversedasjon, søvnighet og hjertestans.Behandling: Infusjonen reduseres eller avbrytes. Kardiovaskulære effekter behandles som klinisk indisert. Egenskaper: Klassifisering: Selektiv alfa-2-reseptoragonist. Virkningsmekanisme: Sympatolytisk effekt ved reduksjon av frisetting av noradrenalin i sympatiske nerveender. Sedative effekter mediert ved redusert aktivering av locus coeruleus. Analgetisk og anestetikum/analgetikum-sparende effekt. Kardiovaskulære effekter avhenger av dose. Ved lav infusjonshastighet dominerer sentale effekter og gir reduksjon i hjertefrekvens og blodtrykk. Ved høye doser dominerer perifere vasokonstriktive effekter og gir økt systemisk vaskulær motstand og blodtrykk, bradykardi-effekten blir forsterket. Relativt liten depressiv effekt på respirasjon. Proteinbinding: 94%, konstant fra 0,85-85 ng/ml. Fordeling: To-kompartment distribusjonsmodell. Gjennomsnittlig estimert steady state distribusjonsvolum (Vss) er ca. 1,16-2,16 liter/kg. Halveringstid: Gjennomsnittlig estimert terminal halveringstid (T1/2) er ca. 1,9-2,5 timer. Gjennomsnittlig estimert plasmaclearance er 0,46-0,73 liter/ time/kg. Metabolisme: I lever ved N-glukuronidering, N-metylering og cytokrom P-450-katalysert oksidering. Utskillelse: 95% i urin, 4% i feces, <1% av uendret legemiddel i urin. Oppbevaring og holdbarhet: Etter fortynning er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 24 timer ved 25 °C. Andre opplysninger: For tilberedning, se pakningsvedlegg. Inspiseres for partikler og misfarging før bruk. Pakninger og priser: 5 x 2 ml (amp.) kr. 1101,20. 25 x 2 ml (amp.) 5366,30. 4 x 4 ml (hettegl.) kr. 1741,00. 4 x 10 ml (hettegl.) kr. 4300,00. Desember 2011