Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål 31.05.2012 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timar. Hjelpemiddel Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Vedlegg 1: «Da Simmi møtte samene», artikkel frå Aftenposten Reise Vedlegg 2: «Samarbeid gir verdiskapning i nord», artikkel av avdelingsleiar Geir Solheim i NHO Reiseliv Nord-Norge Vedlegg 3: Reiseliv, artikkel frå Utanriksdepartementets nordområdeportal Informasjon om oppgåva Du skal svare på alle oppgåvene. Kjelder «Sami People» frå National Geographic http://www.natgeoeducationvideo.com/film/376/sami «Sorrisniva» http://www.youtube.com/watch?v=VFcuAiPPU5E «Da Simmi møtte samene» http://www.aftenposten.no/reise/article3694197.ece#chNum=1 Informasjon om vurderinga Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga finn du på utdanningsdirektoratet.no. Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 2 av 14 Oppgåve 1 Med inspirasjon frå filmen «Sami People» skal du lage ein kort presentasjon av samisk kulturhistorie og kulturliv retta mot ei gruppe gjester som er i Finnmark for første gong. Oppgåve 2 Gjer greie for kva samfunnsmessig betydning reiselivsnæringa har for den totale verdiskapinga i Finnmark. Oppgåve 3 Bruk trendar i reiselivet som utgangspunkt for å føreslå eit innovativt/innovative reiselivsprodukt i Finnmark. Grunngje valet ditt. Oppgåve 4 Artikkelen «Da Simmi møtte samene» og videoen som følgjer filmen, skildrar interkulturelle møte. Vis til konkrete eksempel frå artikkelen og/eller videoen og drøft kva det har å seie at reiselivsmedarbeidarar i Finnmark viser interkulturell forståing og respekt i møte med turistar. Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 3 av 14 Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timer. Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg Vedlegg 1: «Da Simmi møtte samene», artikkel fra Aftenposten Reise Vedlegg 2: «Samarbeid gir verdiskapning i nord», artikkel av avdelingsleder Geir Solheim i NHO Reiseliv Nord-Norge Vedlegg 3: Reiseliv, artikkel fra Utenriksdepartementets nordområdeportal Informasjon om oppgaven Du skal svare på alle oppgavene. Kilder «Sami People» fra National Geographic http://www.natgeoeducationvideo.com/film/376/sami «Sorrisniva» http://www.youtube.com/watch?v=VFcuAiPPU5E «Da Simmi møtte samene» http://www.aftenposten.no/reise/article3694197.ece#chNum=1 Informasjon om vurderingen Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen finner du på utdanningsdirektoratet.no. Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 4 av 14 Oppgave 1 Med inspirasjon fra filmen «Sami People» skal du lage en kort presentasjon av samisk kulturhistorie og kulturliv rettet mot en gruppe gjester som er i Finnmark for første gang. Oppgave 2 Gjør rede for hvilken samfunnsmessig betydning reiselivsnæringen har for den totale verdiskapningen i Finnmark. Oppgave 3 Bruk trender i reiselivet som utgangspunkt for å foreslå et innovativt/innovative reiselivsprodukt i Finnmark. Begrunn valget ditt. Oppgave 4 Artikkelen «Da Simmi møtte samene» og videoen som følger filmen, beskriver interkulturelle møter. Bruk konkrete eksempler fra artikkelen og/eller videoen og drøft betydningen av at reiselivsmedarbeidere i Finnmark viser interkulturell forståelse og respekt i møte med turister. Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 5 av 14 Vedlegg 1 Da Simmi møtte samene Reisereporteren hadde knapt vært nord for Sinsenkrysset før leserne sendte henne ut på tur. MORTEN UGLUM (FOTO) SIMMI KAUR Fï¿½rst publisert: 26.06.10 Oppdatert: 27.06.10 kl. 14:49 Aftenpostens lesere inviterte reisereporter Simmi Kaur på en reise Norge rundt, til steder hun aldri har besøkt før. Dette er den første av reportasjene. –Snakker du norsk?! –Ja da, du må ikke la deg lure av det svarte håret! Samiske Piera Kirstte Jousset mister både munn og mæle da han oppdager at jeg, med kullsvart hår og mørkebrune øyne, snakker samme språk som han. Det spørs om det ikke er flere enn meg som trenger å utvide horisonten litt. Flerkulturelle Nord-Norge. Det var Aftenposten-leser Geir Eliassen som inviterte oss til Finnmark, eller «det egentlige Østlandet», som han kaller det. «Like langt nord som Alaska og like langt øst som Istanbul» lokket Eliassen i en lang e-post. Ifølge Eliassen er dette stedet der tiden kommer, den går ikke. –Et ekte flerkulturelt samfunn på Østlandet, lengst nord i Norge, ifølge Eliassen. En utfordring sier jeg sjelden nei til, så vi hev oss på flyet til Kirkenes. Da en medpassasjer dro opp et bjørnemagasin forsto jeg at dette ville bli en spesiell opplevelse. Koften møter sarien. En norsk-indisk byjente fra Oslo og en vaskeekte same fra Karasjok. Forskjellige, men med én fellesnevner. Begge fra minoritetsgrupper som daglig balanserer to svært ulike kulturer. –Jeg har ikke hatt noen komplekser rundt det å være same. Mine besteforeldre brukte kofte hver dag. Jeg bruker det hver dag fordi jeg driver med turisme, men hadde det ikke vært for det ville jeg kun brukt det ved spesielle anledninger, sier Piera Kirstte Jousset. Samiske Sigrun Rasmussen er også på plass i lavvoen. Men uten kofte. –Jeg føler meg som same uavhengig av klesplagg, og bruker kofte når det er naturlig. Samtidig har det vært slik at det var vanskelig å vise samisk kultur og tilhørighet. Heldigvis er det ikke slik lenger. Det er derfor viktig at vi gir hverandre lov til å være på de ulike stadiene. Jeg forstår godt hva de sikter til. Sarien tas kun frem ved spesielle anledninger og mitt språk kan til tider være som en godt krydret currygryte. En teskje punjabi, to spiseskjeer norsk og en neve engelsk. Og så sper man med litt hindi. Kaffe og bål. I Pasvikdalen utenfor Kirkenes handler det meste om kaffe og bål. Hverdagen rundt bålet er svært annerledes fra hva jeg er vant med. Jeg har byttet ut de høyhælte skoene mine med gummistøvler, det Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 6 av 14 nærmeste jeg kommer en barista er kaffekjelen over bålet og myggoljen er viktigere enn lipglossen. Ikke rart det skapte litt furore da inderen i meg ba om en kopp te med melk. Jeg kan ikke gjøre annet enn å kaste meg uti sport nummer én i Sør-Varanger: Laksefiske. Gale etter fiske. La meg gjøre en ting klart. Jeg har aldri tatt i en fiskestang. Jeg har aldri forstått hvordan noen kan stå timevis i en kald elv i påvente av at fisken kanskje biter. Fisk kjøper jeg i butikken og er strålende fornøyd med det. Men dette handler om å være åpen for nye impulser, og før jeg vet ordet av det befinner jeg meg midt i Grense-Jakobselv, med fluestang i hånden. Grensen til Russland går midt i elven. Så nær grensen er jeg, at NetCom føler behov for å opplyse meg om hva det koster å ringe til Norge og Norden. –Rolling Stones kommer ikke hit, og det er ingen som bygger operahus her. Man må finne andre grunner til å bo her. Naturen, for eksempel. Liker du naturen, er dette et godt sted å være, sier Eliassen. Nettopp. Jeg tviler på at jeg melder flytting hit i dette livet, men jeg forstår at slikt et vakkert sted kan appellere til mange. Blant dem Trond Mikkelsen fra Neiden. Da laksefiske åpnet 1. juni, var han mannen som startet lakseballet, og han var også den som fikk den første fisken på kroken. –Jeg har fisket siden 8-årsalderen og kjenner denne elven godt. Når isen begynner å letne har jeg ikke ro i kroppen. Det kribler i magen, sier Mikkelsen. Historie. Krigshistorien fra andre verdenskrig hviler overraskende tungt over Sør-Varanger. Fra ende til annen på min reise i Finnmark fôres jeg med fortellinger fra krigen. Mange av dem jeg møter på veien skulle gjerne sett at krigens konsekvenser for Finnmark ble en betraktelig større del av historiepensumet. –Jeg bruker historien bevisst når jeg snakker med turister, sier Arne Wikan. Han driver firmaet Pasvikturist. Han arrangerer blant annet turer til Russland og elvebåtturer i Pasvikelven. Jeg fikk bli med på sistnevnte i ruskete finnmarksvær. Det var både kaldt og vått, men også utrolig gøy og fartsfylt. Etter slik en opplevelse er det ikke snakk om å klage på regnværet i Oslo igjen. Mens det spraker i bålet i den lune grillhytta, forteller Wikan om hvordan krigen preget hans hjembygd, Pasvikdalen. Sør-Varangers beliggenhet var ideell for Tysklands felttog mot Sovjetunionen. Han deler minner fra tiden da foreldrene bodde i telt i skogen. Om etterkrigstiden, da faren dro i militæret og moren ble igjen i en uisolert hytte med barna. Wikan har følt krigen på kroppen. –Det finnes mange skyttergraver fra krigen i Pasvikdalen. Mange hus ble brent. Det tyskerne ikke brant, stjal russerne, forteller Wikan. –Kirkenes ble bombet jevnlig. Det står ikke i historiebøkene, sier Wikan. Bugøynes. Mange vil huske fiskeværet Bugøynes for reklamestuntet på 80-tallet, da de averterte med at hele bygda var til salgs i Dagbladet. Jeg fikk besøke bygda 21 år etter. Det er knapt et menneske eller dyr å se. Det blåser kraftig og kulden biter. I løpet av et par minutter har vi gått fra den ene enden av Bugøynes til den andre. Omtrent 220 fastboende holder til på Bugøynes, mange av dem med finske røtter. Finske innvandrere kom hit på 1800-tallet og de fleste som bor her snakker både finsk og norsk. Det finnes kun én skole, og en lærer kan undervise flere trinn samtidig. Den som vil studere etter ungdomsskolen må flytte fra bygda. Det er ikke mulig å utdanne seg til hva som helst for så å flytte hit. Her Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 7 av 14 må utdannelse tilpasses lokalsamfunnet. Bygdekino er det hver 14. dag og avisene kommer gjerne litt ut på formiddagen. Spørsmålet melder seg raskt. –Hvordan er aldersfordelingen her? –Det er ganske mange mellom 60 og 85 år som bor her. Noen velger å komme hjem igjen etter noen år på skole, forteller Trond Høiberget. Han er en munter og livsglad mann fra Kirkenes som har funnet roen og kona på Bugøynes. Han er på fornavn med alle sine kunder og slår gjerne av en lengre prat med hvem som helst. Butikken fungerer både som kafé og postkontor. Regnskapsføring får han også tid til. –Jeg fikk realisert mer av meg selv her enn noen annen plass. Følelsen av å gjøre så mange ting du har lyst til, gjør at man ikke savner Kirkenes by. Byopplegget var aldri for meg. Her får jeg ro og nærhet til sjøen, sier Høiberget, mens regnet pisker mot vindusrutene. Eliassen hadde rett. Tiden går ikke i Sør-Varanger. Ingen stresser. Ingen maser. Ingen sitter fast i rushtrafikk. Det er i det hele tatt ingen biler å se. Alle tar livet med knusende ro mens de venter på at tiden skal komme. Tilrettelagt fra nettartikkel: http://www.aftenposten.no/reise/article3694197.ece#chNum=1 Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 8 av 14 Vedlegg 2 "Når vår næring jobber med å forbedre oss som reisemål, skapes også mer bolyst og en attraktiv landsdel både å bo i og å flytte til. Det er bra!" Publisert: fredag 02. desember 2011 11:06 Reiselivet i nord får fornyet kraft gjennom den nye Nordområdemeldingen. Det er meget positivt at det fortsatt satses sterkt på landsdelens felles markedsføringsselskap NordNorsk Reiseliv AS. Reiselivet er en viktig næring i Nord-Norge og vekstpotensialet er stort. Nordområdesatsingen er etter vår mening en vitamininnsprøyting for næringsutviklingen i nord. Reiselivet kan vokse både i kraft av mulighetene innenfor opplevelsesnæringen, men også som "del-leverandør" til andre næringer. Samlet omsetning i nord var i fjor 17,5 milliarder kroner og reiselivet sysselsatte 18 360 personer. Nordområdemeldingen slår fast at reiseliv er et "prioritert område for regjeringens nordområdesatsing". Det er imidlertid først og fremst aktørene i landsdelen som må sikre at næringen utvikler seg slik at opplevelse og kvalitet kjennetegner produktene næringen tilbyr, understrekes det i meldingen. Verdifulle opplevelser i nord Nettopp opplevelse og kvalitet satses det nå sterkt på, gjennom tidenes største forskningsprogram for reiselivsnæringen i nord. Programmet "Opplevelser i nord" inkluderer 15 delprosjekter og hele 85 nordnorske reiselivsbedrifter, med tema som markedsføring, verdiskaping, organisering og ledelse i service og opplevelsesorientert reiseliv i Nordområdene. Blant annet skal de finne svar på hva som gjør nordnorske opplevelser verdifulle for gjestene og dermed også bedriftene. Programmet skal etablere et solid system for å formidle denne kunnskapen, og dermed bidra til å utvikle og styrke opplevelsesbasert reiseliv. Et slikt fokus vil gi økt kunnskap om næringen og skape positive ringvirkninger. Hele programmet er et storstilt samarbeidsprosjekt mellom en rekke nordnorske FoU-institusjoner, på tvers av fylkesgrensene. Programmet går fram til 2014, og vi i reiselivet har store forventninger. Nord i Sør Det er utrolig viktig at vi får mer kunnskap om hvordan vårt nordnorske reiseliv stadig kan bli bedre. Det er samtidig viktig at vi møtes, utveksler erfaringer og inspirer hverandre. Det skjer bl.a. på det årlige møtestedet "Nord i Sør" i Oslo, der nordnorske reiselivsaktører og politikere møtes til faglig og sosialt påfyll. Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 9 av 14 Tema i år er "Tenke det – ville det – gjøre det!" Hvordan kan reiselivet i Nord-Norge få vekst ved å tenke STORE tanker? Nord i Sør går av stabelen 12. januar, og er et samarbeid mellom NHO Reiseliv Nord-Norge, SpareBank1 Nord-Norge, Landsdelsutvalget og Hurtigruten. Merk av datoen i kalenderen! NordNorsk Reiseliv I vår næringspolitiske handlingsplan, slår NHO Reiseliv Nord-Norge fast at økt markedsføring må til for å gjøre Norge mer kjent i utlandet. Også Nordområdemeldingen understreker at dette er viktig, og at satsingen på NordNorsk Reiseliv AS skal fortsette. Det felles reiselivsselskapet skal markedsføre Nord-Norge i utlandet, jobbe for at Nord-Norge blir mer attraktiv som reisemål, og for at reiselivsnæringen i nord kan skape større verdier. Arbeidet er godt i gang og er et positivt eksempel på samarbeid mellom næringsliv og det offentlige på tvers av fylkesgrensene i nord. Gyldne tider Vi legger snart bak oss et godt år for det nordnorske reiselivet. I SpareBank1 Nord-Norge sitt Konjunkturbarometer ble det nylig slått fast at campingplasser og hoteller har hatt sitt beste år siden 2007, og at både utenlandstrafikk og ferie- og fritid har hatt en fin økning. Helt i toppen av trafikkutviklingen i Norge. Sommerens VM i hurtigrute-TV ga landsdelen og dens fremste reiselivsprodukt en enorm reklame, og bookingen økte med 60% i de 6 første ukene etter TV-serien. Ikke lene seg tilbake Dette er flott, men det er ingen grunn til å synke ned i sofaen. Nord-Norge må for eksempel bli enda mer tilgjengelig for de som vil komme hit. I samarbeid med de nordnorske fylkeskommunene arbeider NHO Reiseliv Nord-Norge og sentrale aktører i landsdelens reiselivsnæring (NordNorsk Reiseliv, hotellkjedene, Hurtigruten, Landsdelsutvalget, Innovasjon Norge og Avinor) med å få et eget charterfond for reiselivsnæringen i nord. Dette er nybrottsarbeid hvor målet er å gjøre Nord-Norge lettere tilgjengelig med flere direkte flyruter. Også på landjorda må vi ha transport og kommunikasjon som står i stil med våre fantastiske nordnorske naturopplevelser. Stikkordene her er opprusting av vegnettet, rassikring og koordinering/forutsigbare fergeruter langs hele kysten. Pågangsmot og arbeidsglede Jeg tør påstå at det ikke finnes en næring her nord med større optimisme og pågangsmot enn reiselivet. Uavhengig av kriser og svingende konjunkturer, bretter vi opp ermene, utdanner oss og investerer i en fantastisk næring fylt av opplevelser og arbeidsglede. Muligens er lønningene høyere og arbeidsdagen enklere i mange andre yrker. Men når vår næring jobber med å forbedre oss som reisemål, skapes også mer bolyst og en attraktiv landsdel både å bo i og å flytte til. Det er bra! Vi trenger flere som slår rot her nord for å skape vekst, trivsel og trygge arbeidsplasser. Derfor er det gledelig å se at Regjeringen er enig med oss i at reiselivet er en viktig verdiskaper i nord. Vi ser fram til et fortsatt samarbeid om dette. Sist oppdatert fredag 02. desember 2011 11:26 http://www.lu.no/landsdelskommentaren/item/3647-samarbeid-gir-verdiskapning-i-nord.html Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 10 av 14 Vedlegg 3 Reiseliv Reiseliv er en nøkkelnæring i Nord-Norge og på Svalbard, og sysselsetter flere personer enn fiskerinæringen og landbruket til sammen. Reiseliv har et betydelig verdiskapingspotensial, og fremheves ofte som ett av nordområdenes viktige komparative fortrinn i fremtidig næringsutvikling. Reiseliv er et prioritert område for regjeringens nordområdesatsing. Det er imidlertid først og fremst aktørene i landsdelen som må sikre at næringen utvikler seg slik at opplevelse og kvalitet kjennetegner produktene næringen tilbyr. Over Utenriksdepartementets Barents 2020-ordning er det gitt støtte til et forsknings- og kompetanseoppbyggingsprosjekt i arktisk turisme ved Høgskolen i Finnmark. Kommunal- og regionaldepartementet støttet i 2009 etableringen av Nordnorsk Reiseliv A/S med 50 millioner kroner. Selskapet eies av de tre nordlige fylkeskommunene og har hovedkontor i Alta. De fire sentrale hovedsatsingsområdene til Nordnorsk Reiseliv er naturfenomen, kyst og kystkultur, samisk kultur og arktisk opplevelse. Med etableringen av Nordnorsk Reiseliv er det lagt et grunnlag for å styrke reiselivsnæringens felles profilering og internasjonale markedsføring. Av Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til Innovasjon Norges innsats for reiselivsnæringen er 15 mill. kr øremerket særskilt profilering av Nord-Norge. I Innovasjon Norges kommunikasjonsstrategi for markedsføring av Norge som reisemål er «Det arktiske Norge» plukket ut som en av fire «spydspisser». Gjennom Innovasjon Norge har Kommunal- og regionaldepartementet støttet prosjektet «Reiseliv i nord» som skal hjelpe til å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet i reiselivsbedrifter i NordNorge. Reiselivet på Svalbard lever av den uberørte naturen. Det er potensial for videre vekst i reiselivet på Svalbard, spesielt utenfor høysesongen. Samtidig som regjeringen legger opp til en videreutvikling av reiselivet på Svalbard, er det et overordnet mål at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder og det best bevarte høyarktiske reisemål i verden. De høye miljømålene og miljølovgivningen for Svalbard vil være rammer for utviklingen av reiselivet. Sysselmannen er i ferd med å utarbeide forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard, som dekker 65 % av landarealene og 86 % av territorialfarvannet. Forvaltningsplanene vil være et viktig redskap for Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 11 av 14 å styre ulike former for ferdsel og avveie ulike brukerinteresser i samsvar med verneformålene. En slik utvikling må skje innenfor strenge sikkerhets- og miljømessige rammebetingelser. Som omtalt i Svalbardmeldingen vil regjeringen legge forholdene til rette for en videreutvikling av reiseliv som basisnæring på Svalbard. Det er viktig at videre utvikling av reiselivsvirksomhet ikke skal gå på bekostning av naturen og kulturminner. Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjon og samisk reiseliv ble opprettet i 2008. Sametinget har ansvaret for gjennomføring av programmet hvor målet er å øke verdiskapingen gjennom satsing og utvikling på innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv. I perioden 2009–2011 har det årlig blitt avsatt 8,5 mill. kr til programmet. Målet er å øke verdiskapingen gjennom utvikling av innovative næringskombinasjoner og samisk reiseliv. Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/nordomradeportalen/naeringsutvikling_verdiskapning/reiseliv .html?id=541588 Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 12 av 14 BLANK SIDE Eksamen SPR3020 Reiseliv og språk 2 Side 13 av 14 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no