Borgenposten 2011 - Borgen Vel i Asker

Desember 2011
Kjære alle beboere på Borgen!
Dette året har det skjedd en god del i området
til Borgen Vel. Noe av det vil dere finne fine
artikler om i årets avis, men det er ikke plass
til alt. Derfor følger en liten årsoppsummering
her:
Året startet litt turbulent med at
kommunen leide ut grendehuset til Asker
Somali Community Club uten å informere
nabolaget skikkelig. Slike saker er alltid
vanskelige og for å få til godt samarbeid
mellom nye naboer er informasjon og
kommunikasjon en forutsetning. Når
informasjonen fra kommunen i denne saken
var knapp, ble den dessverre mer tilspisset
enn ønskelig. Etter at beslutningen var et
faktum ble Asker Somali Community Club
tatt godt i mot i området og trives i dag i
Grendehuset.
Vi har også fått erfare svært god
dialog med kommunen. Etter møte med
Lene Conrad i ”Lene-timen”, er vår idé
om nærmiljø-stier tatt godt i mot med
pengestøtte fra kommunen. Vi nærmer oss nå
utsetting av skilt som viser forslag til korte
turer i nærmiljøet.
Borgen Vel har også arbeidet med å få
nærområdet vårt renere, og setter opp
skilt om å huske å bruke pose. Sammen
med Borgenposten har en del mottatt et
klistremerke som kan settes på restavfallsøppelkassen. På den måten viser man
hundeeiere i området at det er greit at de
kaster hundeposen sin der. Vi oppfordrer til å
bruke dette for å bidra til et renere nærmiljø!
En annen sak styret i år har brukt mye
ressurser på, er å få til en avtale for området
med en bredbånd-/kabel-tv-leverandør. Vi har
sluttforhandlet med Get og fått en veldig god
avtale, synes vi selv. Dette innebærer at vi har
opprettet Borgen kabellag. Vi håper så mange
som mulig slår til på denne, slik at du får
billigere bredbånd og/eller kabel-tv. Tilbudet
kan også benyttes om man allerede har avtale
med Get i dag.
Fjorårets Borgenposten tok for seg
nærsenterutbyggingen som skal skje visà-vis Borgen Ungdomsskole. Siden den
gang er det kommet et par nye forslag fra
utbygger, der kommunen tydeligvis har en
del innsigelser. Borgen Vel har vært aktive,
vi har avholdt et eget møte om saken og hatt
Arne Sunde fra Spor arkitekter på årsmøtet
vårt. Nå har vi også og sendt inn et alternativt
utbyggingsforslag, utarbeidet av arkitekt
og nabo Borghild Holsvik, som rimer bedre
med reguleringsplanen og utbyggingsplanen.
Fortsatt har den kommunale behandlingen av
saken ikke startet.
Kjell Inge Røkke og Anne Grete Eidsvig
har donert 20 ballbinger til Asker Kommune,
og Borgen Vels søknad om ballbinge på
vegne av elevene ved Hagaløkka skole ble
innvilget. Når står ballbingen der, etter godt
samarbeid med styreleder Gustav Gulliksen
og dugnadsgjengen fra Hagaløkka Sameie.
Enda en seier er at vi har fått på plass flere
fartsdumper i Trettestykket, etter iherdig
påtrykk og trafikkmåling de to siste årene.
Ønsker du å følge kontinuerlig med på hva
Borgen Vel arbeider med, besøk oss på www.
borgenvel.no!
Til slutt vil styret igjen takke Arne
Helgesen, Solveig Øien Berg, Bente Solbakken
og Elin Brusletto for fantastisk innsats i
Borgenposten-komiteen i førjulsstria i år
igjen.
En god jul og et godt nytt år ønsker
Trine Holand,
Styreleder, Borgen Vel
Styret i Borgen Vel 2011-12. Fra venstre: Helge Gjervik,
Beate Kåresen, Frank O. Nygård, Jim R. Hansen, Lars
Petter Berg, Trine Holand og Hans Erik Robbestad.
Johan Grasmo var ikke til stede da bildet ble tatt.
”Borgenposten er en lokal avis som
distribueres i Borgen Vel og Borgen Skogs
sitt område. Den er utgitt av Borgen Vel. I
redaksjonen sitter Arne Helgesen, Solveig Øien
Berg, Bente Solbakken og Elin Brusletto. Opplag
2000 stk. Internettadresse: www.borgenvel.no.
Epostadresse: [email protected]”
–2–
Foto: Tomas Frithjof Jakobsen
Ragnhild Simensen
– kjoledesigner med systue på Englagård
Ragnhild Simensen bor på Borgen og jobber som lærer på Holmen
skole i det daglige. Hennes store hobby er å sy og lage kreasjoner av
forskjellige materialer – aller helst av noe som har vært noe annet
før. Kanskje har du sett en av kjolene hennes i nærmiljøet? Vi tok en
prat med Ragnhild for å høre mer.
- Hvordan fikk du denne store interessen for
å sy?
- Jeg har alltid likt å holde på med å lage og
skape ting, og er fascinert av gamle skatter.
Det å kunne lage noe som bare jeg har, er
vel drivkraften og ideen bak «hobbyen»
min.
- Hvordan kom du i kontakt med Englagård
(tidligere Borgentoppen barnehage)?
- Jeg hadde behov for litt større plass, slik
at alle sysakene kunne ligge til neste dag,
og fikk høre om at Englagård hadde rom til
leie. Englagård leier ut rom til leietakere
som driver med forskjellige aktiviteter. Her
er det kafé, stort sett åpen i helgene, og du
vil også kunne oppleve diverse utstillinger.
- Har du hatt noen utstillinger selv?
- Ja, jeg har hatt et par utstillinger i galleriet
på Englagård, Galleri – E, samt Bogstad
gård. Jeg fikk også en bestilling om å sy et
par kjoler til HIV/AIDS dagen 1.desember,
og det var en morsom utfordring!
- Lager du bare til slekt og venner og deg
selv, eller kan andre også skaffe seg en fin
kjole fra deg?
- Jeg selger jo selvfølgelig til slekt og
venner, som du sier, men nå kan kjolene
mine også kjøpes i butikkene ”Conzept” på
Grünerløkka og ”Smykker og Sånt” i Vollen.
Astrid H. Sagård
Fra traust Mariusgenser til lekker
og praktisk kjole
Fra HIV/
AIDS-dagen,
der Ragnhilds
kondomkjole
vakte stor
oppmerksomhet
(Foto: NRK
Østlands­
sendingen)
Ragga-design er spennende kjoler med hovedvekt på redesign. Ragnhild Simensen og Eva Kjeldsen
står bak både design og produksjon, og er opptatt av tanken på miljøbevissthet også når det gjelder
klær. Her kombineres kvalitetsstoffer med materialer hentet fra gamle klær fra slekt og venner.
Designet er lekent og personlig, og du må ikke bli overrasket om du finner en humoristisk melding
på ryggen eller en søt applikasjon på ermet. Hvert plagg har sjel, og når du tar på deg en Raggakjole vet du at det er ingen som har maken. Hver kjole bærer sitt eget unike design. Kjolene lages
i flere størrelser, og har en gjennomarbeidet passform og kvalitet som gjør dem behagelige og
brukervennlige.
–3–
Englagård
– et sted med mange muligheter
I 2007 skrev vi i Borgenposten ”Dette er blitt et sted med masse muligheter,
initiativtakerne har mange ideer, følg med!”. Kunstkollektivet som ble etablert
i 2007 av Tine Blix og Mari Jupskås huser i dag 17 personer. Jeg tok turen til
Søndre Borgen for å finne ut hva som skjer der nå, fire år senere.
I kaféen treffer jeg Mari og Tine. De
forteller at i tillegg til bildende kunstnere
som har atelier i husene vil vi finne
to menn som komponerer musikk og
skriver tekster. Senteret rommer også
skrivestue for to forfattere, en keramiker,
en smykkedesigner, en som lager installa­
sjoner og to som jobber med Raggadesign.
”Raggadesign?” spør jeg undrende. De
forklarer at det er å sy om fra gamle klær,
og på min runde rundt i husene fikk jeg se
de flotte kjolene som var sydd om.
Hudpleie
Fra kafeen går jeg opp trappa og følger
skiltet til Englagård Hudpleie. En deilig
lukt møter meg når jeg åpner døra. Her
treffer jeg eier og daglig leder, Vivi og
Jeanette Rudolfsen, som nettopp har startet
opp salongen. Jeanette forteller at hun er
utdannet hudpleier og negledesigner, og
at hun tidligere jobbet på Face it i Asker.
Entusiastisk forteller Jeanette at de har
brukt måneder på å etablere salongen på
loftet med inventar og produkter. Jeg legger
merke til hvor ryddig det er i alle hyllene.
Rekke på rekke med for meg ukjente
navn, men produktnavnet Dermalogia
kjente jeg igjen. Etter nyttår skal Jeanette
starte med kropps-shaping og jeg ser for
meg en treningssal! Men neida. Dette er
permanent fettfjerning uten kirurgi for
ansikt og hele kroppen. Jeg lærer mange
nye ord når jeg spør hva hun tilbyr; som
diamantsliping, syrepeeling, innslusing av
fukt, tenåringsbehandling med acne­maskin.
Fjerning av uønsket hårvekst får du også
utført her på loftet.
Etter praten bestiller jeg meg en time
for ansiktsbehandling. Dette har jeg ikke
gjort tidligere, og legger meg spent ned
i stolen - eller er det sengen? Jeg blir
spurt om relevante fakta før hudanalysen
gjennomføres. Hudtype og tilstand blir
kommentert, og ut fra dette får jeg en
spesialtilpasset behandling. Dette var
virkelig behagelig og avslappende, og ikke
lett å komme opp fra stolen etter endt
behandlingen. Som førstegangskunde ga
dette virkelig mersmak, i hjemmekoselige
omgivelser og til gunstige priser.
Vil du lese mer, følg med på www.
englagardhudpleie.no eller ta kontakt på tlf
918 47 788.
Tankefeltsterapi
På vei inn i det andre huset møter jeg
Hilde Kronstad, naboen min, og blir med
inn på hennes kontor på loftet for å høre
–4–
mer om hva hun
holder på med. Hilde
er tankefeltsterapeut
og har jobbet på
Englagård allerede i
et og et halvt år. ”Hva
er tankefeltteknikker
(TFT)? ” spør jeg. ”Det
er en metode som
kombinerer vestlig
kognitiv tankegang med
spørreteknikker for å
avdekke problemer, og
Østens kunn­skap om
kroppens energibaner.
I akupunktur
bruker man nåler
på energipunktene i
kroppen, mens man
i TFT bruker lett fingerbanking mot de
samme punktene.”
Jeg spør hvorfor hun begynte med tanke­
feltsteknikker, og Hilde forteller at hun slet
med angst i 11 år og hadde prøvd mye for
å få bukt med den. Ved en tilfeldighet kom
hun over en bok om tankefeltsterapi, og
leste deretter enda mer på nettet om denne
formen for hjelp. Hilde forteller videre: ”Jeg
tok kontakt med en Mads Uldal-terapeut,
og kom til en hyggelig behandler. Etter
bare 5 klokketimer ble jeg faktisk bra! Det
vil si at for første gang på 11 år kunne jeg
gå ut av huset uten angst. Før TFT kunne
jeg ikke gå på Rimi engang! Behandlingen
ga meg friheten tilbake, og jeg ble så
fascinert at jeg begynte på utdannelsen
for å få vite enda mer”. Videre forteller
hun at de gode tilbakemeldingene hun får
gir henne energi og lyst til å jobbe videre
med fagfeltet for å hjelpe enda flere. TFT
brukes ved blant annet slanking, smerter,
dysleksi, søvnløshet og mye mer. Hilde er
en godkjent og kvalitetssikret Mats Uldaltankefeltsterapeut.
Om tankefeltsteknikkene kan hjelpe deg?
Ta kontakt med Hilde på tlf 938 43 271,
eller gå inn på www.matsuldal.com
På vei ut av huset treffer jeg på Anne
Lise Zwaig som holder på å lage alternative
julekuler til en installasjon. Anne Lise limer
avisutklipp på kulene, og hvert utklipp har
sin historie fra virkeligheten.
Kafé hver søndag
Jeg avslutter rundturen på kaféen, og får
en herlig kopp kaffe laget fra kaffebønner
dyrket i Tanzania, selvsagt merket
Fairtrade. ”Kom innom på søndagsturen
din”, oppfordrer Mari. Kaféen drives
idealistisk av jobbfellesskapet og er åpen
hver søndag. Har du noe du vil vise fram,
og trenger et sted i hyggelig fellesskap med
andre, kan du komme innom og avtale
med Tine eller Mari på tlf 412 23 986.
Det er utstillinger i Galleri-E helt fram til
sommeren, bortsett fra i januar og februar.
Kaféen er forresten til utleie, så trenger du
et koselig og stemningsfullt lokale kan du ta
kontakt.
Nå venter alle på snø, og da skal det
lages snømenn i hagen. Der finnes forresten
den fredede eika med den sjeldne soppen
eikehårskåla.
Solveig Øien Berg
–5–
Gøy i gymsalen!
Det er mandag, klokken er 16.50, og jeg har akkurat fått byttet sko og tatt frem
musikken vi skal bruke da døra går opp og et forventningsfullt barneansikt titter
inn. Jeg rekker så vidt å si «hei» før barnet løper inn med far i hælene.
Raskt fylles salen
opp av flere barn
og lettere stressede
mammaer og
pappaer som
løper, klatrer,
prater sammen, og
gjensynsgleden er
stor. Salto, min lille
turn-panda, og jeg
setter oss i ringen
sammen med alle
barna og foreldrene.
Alle barna får hilse
på Salto og si navnet
sitt før vi starter
å løpe, hoppe, hinke, rulle, være trillebår og
kjøre «karusell». Foreldrene har fått senket
skuldrene og koser seg sammen med barna.
En trollmann stikker også innom treningen,
før vi finner frem alle apparatene som barna
får klatre på, hoppe ned fra, balansere over
Bukkene Bruse-broen, stupe kråke m.m.
Ukas høydepunkt
Som trener for denne flotte gjengen er det
en fryd å se så mange barn og voksne slippe
hverdagens bekymringer og stress en liten
stund og bare ha det moro sammen. Og
ikke minst få lov til å følge barnas utvikling
og se mestringsgleden de så sterkt viser.
Mange foreldre forteller at dette er ukens
høydepunkt, og at barna allerede tirsdag
morgen begynner å spørre om når de skal på
turning neste gang.
Plutselig har 45 minutter gått og vi sender
opp en turnrakett før vi går hjem. Det blir
fort litt trangt i døra da en gjeng med 4-5 års
gamle gutter og jenter er ivrige etter å komme
i gang med sin trening. Aktivitetene er nesten
de sammen som i timen før, men her er barna
uten foreldrene. Timen går så altfor fort,
og når vi samles i ringen til slutt, hører jeg:
«Jamen, vi fikk jo ikke lekt «stiv heks!». Disse
barna kunne fint holdt på en god stund til,
men det er flere som vil trene, nå er det 1.-2.
klasse sin tur. De trener etter NGTFs konsept
Idrettens grunnstige, hvor det er 100 øvelser
som skal læres og godkjennes, og på veien
vanker det bronse, sølv, gullmerke og diplom
i premie. Jentene, for det er dessverre bare
jenter med denne høsten, har begynt å lære
å stå på hodet, og de øver og øver og øver, og
«Kathrine, se på meg!» høres mang en gang i
løpet av timen.
Når dette leses har vi akkurat avholdt vår
årlige juleoppvisning, hvor alle gymnastene
samles og viser frem noe de har trent på
i høst. Tilsvarende oppvisning har vi i
månedsskiftet april/mai, og det arrangeres
også årlige Kretsturnstevner for barn (fra 6
år), ungdom og voksne.
–6–
Gym og turn
Spør du «mannen i gata» hva de tenker på
når de hører begrepet «Gym og turn», vil nok
majoriteten tenke konkurranseidrett, turn
menn og kvinner og RG (rytmisk gymnastikk),
hard og mye trening. Men majoriteten av oss
i turnmiljøet holder på med det fordi vi synes
det er moro, sosialt og god trening for alle
aldre og mestringsnivåer. Og det er en idrett
du kan holde på med fra du begynner å gå og
til du blir 100 år.
Gymnastikk og turn er det beste grunnlaget
for all idrett. Det gir god kroppsbeherskelse,
styrke, utholdenhet og koordinasjon. Og
mange av dagens toppidrettsutøvere bruker
turn og gymnastikk som en del av treningen
sin.
Trening for mange
Aerobicpartiet er trening for voksne hvor man
får trent kondisjon, styrke og bevegelighet.
Vi trener til musikk, øvelsene tilpasses
deltagerne og man kan velge den intensiteten
man selv orker. Det er både menn og kvinner
på treningen og vi har plass til flere.
Oppvisningstroppen for voksne består
av en gruppe damer som øver inn
oppvisningsprogram og som reiser rundt
på stevner i inn- og utland. I juli 2011 var
vi deltagere på Gymnaestrada i Lausanne
sammen med 21.000 andre gymnaster
fra hele verden, et av verdens største
idrettsarrangement.
Asker Turnforening har følgende partier på
Rønningen Skole hver mandag:
kl. 17.00 – 17.45 Gymlek med foreldre
Kl. 17.45 – 18.30 Barneturn 4-5 år
Kl. 18.30 – 19.15 Turn 1.-2. klasse
Kl. 19.15 – 20.30 Aerobic/ sirkeltrening for
voksne
kl. 20.30 – 21.30 Oppvisningstropp for
voksne
I tillegg har vi tilbud i SFO-tiden på tirsdager.
For mer informasjon om idretten og Asker
Turnforening sitt tilbud:
www.askerturn.no
www.gymogturn.no
Kathrine Helgesen
–7–
Syv år i utlandet, men alltid hjem
til norsk jul på Borgen
Etter mangeårig skolegang i utlandet, lærer man virkelig å sette pris de norske
juletradisjonene. Ikke en eneste jul er blitt feiret utenfor landets grenser,
tradisjoner er bevart, velsmakende retter står på bordet og julemusikken er lite
forandret siden barndommen.
Jeg minnes stasen og stemningen ved å gå
på skøyter på den lille banen på Trette­
stykket, tenne lysene på julerognen ved
skøytebanen sammen med gode naboer og
slalåmkjøring i Vardåsen. Førjulstiden på
Rønningen Skole og Borgen Skole står også
sterkt i minnet, med baking av lussekatter,
tenning av adventslys og snøballkrig i
friminuttene.
Norsk student på
amerikansk skole i Moskva
For nesten syv år siden flyttet jeg til
Russland under pappas utestasjonering.
Jeg gikk tre år på den Anglo-amerikanske
skolen i Moskva. Skolen rommet hele
62 nasjonaliteter. Det var forøvrig her
jeg hadde Graduation i 2008, mottok IB
Sertifikat og iført svart kappe kastet den
firkantete studenthatten høyt til værs
samtidig med medstudentene.
Jeg deltok ivrig i elevaktiviteter, samlet
inn donasjoner til barnehjem i Moskva, var
på skolelaget i softball og fotball og var med
i turneringer arrangert av internasjonale
skoler i andre deler av Europa. Jeg var på
Foran universitetet i Moskva
–8–
klassetur til Sankt Petersburg og badet
i den iskalde Baikalsjøen i Sibir, der vi
vandret langs jernbanelinjen til den
transsibirske jernbanen.
Julen i Moskva var fremmedartet. Det
var vel så mye fokus på nyttårsaften, som
på julen som kom i begynnelsen av januar.
Julepynt i form av knall rosa, oransje, blått
og glorete farger. Det
blinket gatelangs i
takt med lysene fra
de store kasinoene
og plastjuletrærne.
Mitt første møte med
landets kulde var da
jeg i sterk snøstorm
og mer enn minus
tretti, med øynene
lukket, forsøkte å
gå til nærbutikken.
Andre ganger var
det ren idyll å merke
stillheten senke seg da
et hvitt teppe av snø la
seg mens jeg trasket
over den røde plass.
Kreml sto knallrød
mot den hvite snøen,
og i det fjerne kimte
klokkene til den store
katedralen.
elsker» sunget. Oppmøtet av nordmenn var
enestående, og britene jublet som takk for
den årvisse gaven gitt i takknemlighet for
hjelpen under krigen. Den 17. november
fikk jeg æren av å tenne juletreet i
Kingstons hovedgågate (samme tre som
Mr. Bean stjal i episoden der han dirigerte
frelsesarme­orkesteret).
Tidlig start og grønn
førjulstid i London
I 2008 ankom jeg studentbyen Kingston
upon Thames i utkanten av neste metropol,
London. Jeg tar nå det avsluttende året
av et fireårig studium bestående av
journalistikk, kommunikasjon og media.
Da julen kom til London i år... når var nå
det? Jo, mens løvverket ennå var knallgrønt
og høsttegnet milevis unna, ble julelysene
tent i Kingston og resten av London. Etter
uker med kritiske kommentarer til mine
engelske venner om at julen ikke er en
årstid, men en høytid i slutten av desember,
ble jeg selv bitt av basillen. Til tross for
et kommersielt og hektisk preg, er det
likevel en riktig hyggelig og god stemning i
Londons førjulstid.
1. desember ble det store juletreet på
Trafalgar Square i London tent, og «Ja vil
Fra Christmas
pudding til
tradisjonell norsk
julemat
En julestjerne er
kjøpt, og julelys
pryder vinduet
på studiorommet
mitt her i Kingston.
Stearinlys skaper
stemning, mens det
på arbeidsplanen
står 10.000 ord i
eksamensessayene.
I butikkene bugner
det av Christmas
puddings, julekaker,
og alt britene
setter pris på i sine
mattradisjoner.
Mens julen på tredje
måned ”ringes” inn
av Mariah Carey
med ”All I want for
Christmas is You” og
Wham med ”Last Christmas” i høyttalerne
på kjøpesentrene, strekker jeg meg stadig
lengre opp i hyllene etter norsk laks,
grovbrød og Jarlsbergost som de selger her.
Savnet etter variert norsk mat har gnaget i
alle disse år.
Uansett gleder jeg med veldig
til å komme hjem til Borgen 21.
desember. Pappa kommer hjem fra
utestasjoneringen i Houston samme dag
(med Amerikakoffert?), og når familien
igjen samles vil julefreden endelig kunne
senke seg over barndomshjemmet på
Trettestykket.
Cecilia M.G. Rekdal
–9–
Loppemarked på Borgen
Det er klar høstluft og lav sol fra nesten blå himmel. Det er snart november, og
tid for høstens store loppebegivenhet på Borgen skole. Undertegnede debuterer
som korpsmor og har satt av hele helga til dugnad.
Kommentarene har vært mange: “Stakkars
deg, ja, jeg skal i alle fall ikke ha barn i
korps…” Men vent - det er jo ikke synd
på meg! Datteren min har stor glede av å
snart beherske et blankt, flott instrument,
og her står jeg og selger hamburgere i det
fine været til mange fornøyde og hyggelige
kunder.
Hyggelig handel
”Det er så hyggelig å stikke innom når
det er loppis på Borgen”, sier noen
forbipasserende. ”En treffer så mange
naboer og kjente. Det er ikke så nøye om vi
kjøper så mye, men vi tar oss en matbit og
ser oss rundt. Nå føler jeg meg nesten som
en innfødt her! Det er bra”, smiler hun i det
familien rusler videre.
En bekjent kommer bærende på en stor
blomstrete pappeske. ”Du skjønner, jeg
har meldt meg på re-design-kurs i Oslo. Vi
skal få tak i brukt tøy og stoffer som vi liker
fargen på, og så er det meningen at vi skal
sy nye klær av dem. “Third-hand” kalles det.
Denne blå slåbroken skal bli til en OnePiece
Dugnadsgjengen kan melde om godt vareutvalg og
spesielt stor etterspørsel etter smånisser
Loppesjef Kai Evensen er godt fornøyd med besøket
- og med været
til sønnen min, og denne store skinnjakken
kan bli et skjørt til meg.”
En ungdom fra korpset ser etter pappa
som jobber i elektroavdelingen. Hun har
funnet den perfekte julegaven til lillebror.
Kanskje pappa kan låne henne litt penger?
En engasjert dame må låne litt lagerplass
borte ved grillen. Hun holder på å bygge ny
hytte og trenger passende inventar. Fillerye,
kommode, et fargerikt syskrin og mere til
stables på et trygt sted før hendene vaskes
og hun er klar for en saftig hamburger.
Viktig inntekt
Noen kreative aspiranter er med
i lekeavdelingen og lager sitt eget
dokketeater. Kanskje det kan bidra til å
øke omsetningen? Det kan komme godt
med, for alle fritidsaktiviteter koster – så
også korps. “Dette, og vårens loppemarked,
er til sammen korpsets viktigste
inntektskilde. Utgifter til dirigenter for
aspiranter, juniorer og hovedkorps, samt
noter og instrumenter skal dekkes, og
medlemskontingenten ville blitt skyhøy om
– 10 –
ikke det var for loppemarkedene. Går det
bra, kan vi også sponse litt på seminarer og
korpsturer neste år”, sier Kai Evensen, som
er loppesjef i Borgen skolekorps. Vi har
tatt oss noen få minutter pause i en av de
mange sofaene som er til salgs på området,
og jeg spør hvordan han synes det går.
“Jo, det er mange mennesker her,
omtrent så mange som forventet, og været
er godt, som vi alltid har hatt så lenge vi har
vært her på Borgen. Vi er veldig fornøyde
med å ha flyttet fra parkeringshuset i
Asker, der vi var noen år tidligere. Her
er det hyggelig med mange, mindre rom,
hyggelig kafeteria og en møteplass ute.
Det er primært folk i nærområdet som er
målgruppen vår, og nå er vi innstilt på å
utvikle loppemarkedet her og gjøre det
bedre og bedre.”
Godt miljø
Som far – hva tenker man om det å ha
barn i skolekorps? “Korpset er et veldig
godt fritidstilbud, synes jeg. Det er et godt
miljø her på tvers av aldersgruppene.
De store passer på de små, og barna har
det veldig fint sammen. Det eneste er at
vi ønsker oss flere gutter. Før het det jo
“guttemusikken”, men nå vet jeg ikke hvor
det har blitt av guttene. (Så dermed er
oppfordringen gitt!) Og det der om at vi har
så mye dugnadsarbeid – det er en inngrodd
myte, dessverre. Vi har ikke annet enn
disse to helgene hvert år – og det er virkelig
hyggelig. Vi foreldrene tar i et tak sammen
og får det til.”
Stor dugnadsinnsats
Irene og sønnen Marius (juniortrommis)
fra Borgen er helt enige. De står og selger
julenips i avdelingen “ting og tang”. “Det
er kjempeartig å være med å jobbe”, sier
Irene. ”Det er mange hyggelige folk, både i
dugnadsgjengen og blant dem som handler.
En del vil gjerne prute litt vel mye, men
korpset skal jo liksom tjene litt på dette,
så vi prøver å være litt standhaftige, da.”
”Og så var det kult å sove ute i natt”, legger
Marius til, som har vært med pappa ut og
holdt vakt over møblene i to netter. ”Det var
nok av gode sofaer å sove i”, smiler han, og
er bare bittelitt trøtt i dag.
Vi selger de siste burgerne, vasker og
rydder etter to dagers salg, og det føles
godt når jeg rusler sliten, men fornøyd
hjem søndag kveld. Jeg har følelsen av å
ha vært med på en liten bit av noe stort
for korpset, og ikke minst for nærmiljøet
vårt og for miljøet. Jeg er glad at så mange
har oppdaget at gjenbruk er miljøvennlig,
økonomisk og trendy. Og så er det jo så
trivelig!
Elin Brusletto
Noen av kundene ser etter helt bestemte varer. Andre kommer bare for å kikke eller slå av en prat.
– 11 –
Reidar Tangvald-Pedersen til minne
Reidar Tangvald-Pedersen, Borgen gård, døde 8. februar i år, 95 år gammel.
Reidar var født i 1916, vokste opp i
bakken – alt dette
Porsgrunn og kom fra en familie med røtter
for ikke å skjemme
fra sjøfart og internasjonal handel. I unge
området. Reidar
år var Reidar aktiv i ski- og friidrett, og ble
var stolt av det
blant annet Telemarksmester i 110m hekk
trivelige og fine
og i stafett.
nabolaget – et
Da krigen brøt ut arbeidet han som
resultat av hans
ung skipsmeglerassistent i New York.
særdeles gode
I 1942 meldte han seg til tjeneste i det
samarbeid med
norske flyvåpen og ble utdannet i Little
Asker kommune.
Norway i Canada. Etter ferdig utdannelse
Reidar var
ble Reidar overført til Royal Air Force i
alltid blid, hyggelig
England hvor han arbeidet med de super­
og en utadvent person – en gentleman og
hemmelige radarstasjonene som varslet
hedersmann som alltid ønsket å hjelpe
tyske flyangrep, V-1 og V-2 rakettene rettet
andre. Han var glad i mennesker og
mot London. Han hadde mange minner og
meget samfunnsinteressert, og ble derfor
opplevelser fra krigsårene i Amerika og
et naturlig og sosialt midtpunkt i sitt
England. Reidar ble hedret for sin innsats
nærmiljø. Hans gode humør smittet alltid
både av norske og engelske myndigheter og
over til dem han møtte og for disse ble
hele livet var han en ivrig forsvarsmann.
dette en berikelse. Han stilte alltid aktuelle
Etter frigjøringen traff han sin Liv
spørsmål, var samtidig flink til å lytte
og de giftet seg i 1946 og flyttet inn på
til andre, alltid positiv, men hadde klare
Borgen gård. Han fortsatte sitt yrke
meninger i samfunnsspørsmål.
som skipsmegler i Oslo, men etablerte
I tillegg til Reidars aktive og innholdsrike
senere sitt eget meglerfirma med kontor
liv, var han preget av kjærligheten til landet,
i drengestua på Borgen gård, med
familien og Borgen gård. Familien har
spesialområde skipsmegling, salg og
alltid betydd mye for ham, med stolthet av
transport av trelast.
barn, barnebarn og oldebarn. Reidar hadde
Reidar engasjerte seg tidlig i Borgen Vel,
ikke noe usagt med noen og det lød aldri
og var mannen som like etter krigen fikk
et vondt ord om andre mennesker. Han
NSB til å bygge Bondivann stasjon under
var en utrolig snill mann, alltid vennlig og
forutsetning at vellet bygget vei ned til
imøtekommende, tolerant og interessert,
jernbanelinjen. Reidar var også med på å
tålmodig og raus. Han var ikke opptatt å stå
stifte Lions Club Blakstad og sto senere
i første rekke selv – han var beskjeden av
som fadder for Lions Club Borgen i 1973.
type og fremhevet aldri seg selv.
Han løste denne oppgaven på en fin og
Reidar hadde det privilegium å være
profesjonell måte, og LC Borgen ble en
frisk og aktiv nesten hele sitt liv. De siste
klubb det står all respekt av.
årene ble han merket av alder og sviktende
Planleggingen av den store utbyggingen
helse, men humøret forble det samme.
av Borgen Skog var et av Reidar TangvaldReidar Tangvald-Pedersen vil bli husket
Pedersens livsverk. Som grunneier hadde
av alle som han møtte på sin vei, og ikke
han et klart bilde av hvordan utbyggingen
minst for de mange løft han gjennomførte i
med 150 tomter skulle utformes. Han
sitt nærmiljø. Borgen har mistet en av sine
ønsket ikke blokker eller rekkehus, men
hedersmenn.
eneboliger som skulle passe inn i det vakre
Våre tanker går til Liv med et trofast
og naturskjønne landskapet. Hans ønske
ekteskap med Reidar i 64 år og til barna
var ingen hus på toppene, ingen trailere
Brit og Siss med deres familier, barnebarn
eller campingvogner lagret i havene,
og oldebarn.
telefon- og TV-ledninger skulle legges i
Arve Wiborg
– 12 –
Vardeborg –
et levende gårdsbruk anno 2011
Mens gårdsbrukene og et titalls husmannsplasser på Borgen er lagt ned og
nesten gått i glemmeboken, har Isachsens gård Vardeborg klart å stå imot alle
angrep fra reguleringssjefer, kommunearkitekter og byråkrater.
Vi kan fortsatt glede oss over å ha en
levende bondegård som nærmeste nabo.
Barn til og fra skole ser jeg stopper opp og
slår av en prat med dyrene. Dette er en fin
opplevelse på skolevei!
Sola varmer over Vardeborg denne
forsommerdagen. Dyrene på gården ligger
og sløver og drøvtygger i bakkehellinga
nedenfor våningshuset. De har alle forsynt
seg godt av det duggfriske gresset i tidlige
morgentimer. Snart skal alle dyrene på
”sommerferie”. I hele tre og en halv måned
skal de gå fritt og kose seg med variert og
godt sommerbeite i Vestmarka.
Vi veifarende som haster forbi på
Borgenveien legger også merke til en kar
som står midt ute i en stor potetåker. Det
er Odd Isachsen som steller med årets
potetavling. Med handredskap luker og
fjerner han møysommelig alt ugress. Rad
opp og rad ned. Her skal verken vassarve
eller andre vekster få ta over og stjele
næring fra spede potetspirer. En operasjon
han gjentar både to og tre ganger om
sommeren. Nysgjerrig går jeg bortom
og slår av en prat. Odd retter ryggen og
forteller beskjedent at i år har de bare satt
poteter på fire dekar mot tidligere åtte.
Han sier videre: ”Du skjønner at i disse
lavkarbotider får vi ikke solgt potetene til
menneskeføde slik som før. Mesteparten av
potetavlingen går derfor til dyrefôr. Et godt
tilskudd til buskapen som ellers fores kun
med høy og grasprodukter.”
Etter at dyrene er dratt på fellesbeite i
marka er det snart tid for første slåttonn. I
god tid før sola snur er de første fôrballene
høstet, og ligger som en perlerad bortetter
åkerkanten.
– 13 –
Med stor viten forteller Odd at det trolig
har bodd folk som har livnært seg på
gården helt siden eldre jernalder. Altså helt
tilbake til ca. 500 år før vår tidsregning.
Fredete gravhauger og registrerte rester av
stolpehus på del av eiendommen mellom
Borgenveien og Jutemyrveien vitner om
eldgammel bosetting på Borgen.
Det er blitt sent på høsten, men vinteren
lar vente på seg. De 18 oksene som var på
beite i Vestmarka er for lengst hjemme
igjen. Velfødde og flotte kom de tilbake. De
som skal leve videre går fortsatt og beiter
på jordet nedenfor våningshuset. Selv om
kalenderen for lengst er bladd over til
november, er det enda noen gresstuster å
gomle på. Ytterligere to innhøstinger har
resultert i hele 160 grasballer, som skal
sikre vinterforrådet for dyrene på gården.
Jeg banker på hos Odd, og blir som
alltid godt mottatt. Varmen fra en solid
vedovn luner godt i det sure høstværet.
På veggene henger noen gamle bilder og
minner om strevsomme ekspedisjoner
fra polare strøk. Odd forteller at hans far,
(polarforskeren Gunnar Isachsen), var nøye
med å sørge for at alle viktige dokumenter
og bilder som dukket opp etter 1914 ble
overlatt nasjonalmuseet. Våningshuset
brant dessverre helt ned til grunnen i 1914,
og mange uerstattelige opptegnelser og
observasjoner fra hans arbeid i arktiske
strøk gikk tapt. Nåværende hovedbygning
var med på Verdensutstillingen i Frogner­
parken i 1914 og innkjøpt derfra. Den har
klart seg godt gjennom snart 100 år.
Familiens historie
Odd forteller at gårdsbruket er på ca 75
dekar. Herav 45 dekar dyrkbar mark. Han
vokste opp på Vardeborg som nest yngst
av en søskenflokk på åtte. Alle de eldre
søsknene skaffet seg god utdannelse og
det ble tidlig bestemt at Odd skulle overta
gården. Tidlig krøkes som god krok skal
bli!, heter det. Skal man drive gård så trengs
det utdannelse og erfaring. Derfor fikk Odd
seg sommerjobb på et lite småbruk i Uvdal i
Buskerud i 1937. Her var det bratte bakker
og ulendt, så ljåen var det naturligste
redskap. Det ble mange tunge tak når høyet
enten måtte bæres eller kjøres med hest
og slede på bar mark. Det var trivelig og
lærerike dager, men ”lønna” var kun kost og
logi. I enda tre somre tok han sommerjobb
som ulønnet lærling for å skaffe seg
jordbrukserfaring.
I 1939 døde far, Gunnar Isachsen. Mor
drev gården videre, mens Odd måtte ut i
lønnet arbeide for å kunne skaffe kapital
til gårdsdriften m. m. Skogen ble hans
arbeidsplass under krigsårene, 1940-1945.
Tømmerfløting hørte også til og bidro til
spennende dager. Skogskolen la grunnlaget
for større utfordringer. Amerikansk
skogsdrift fristet og Amerika ble hans
arbeidsplass i mange sesonger fra 1945 til
1955.
Det er så mye jeg har lyst til å spørre om.
Odd legger vekt på at det er Øivind som
eier og driver. ”Jeg hjelper jo bare til litt
på gården,” sier Odd beskjedent. Sønnen
Øivind, som også har stor interesse for
gårdsdriften, driver maskinell helårsdrift
i skogen og setter stor pris på den gode
hjelpen han får hjemme. Det er interessant
å få vite mer om både gård og oppvekst.
– 14 –
I 1957 stiftet Odd familie og kunne
skovlehjul, som trengte 15 minutters
avløse mor, Marie Steenstrup, som
oppvarming før den kunne startes.
hadde drevet gården med stor innsats
og omtanke i hele 15 år etter at hennes
Dyrene er dog det viktigste på gården.
mann Gunnar døde. Odds kone Marta kom
De er alle av rasen Norsk Rødt Fe og får til
fra et lite småbruk i Sogn på Vestlandet.
en hver tid den beste omsorg. Fjøset, eller
Sammen drev de gården. De satset på
driftsbygningen, ble oppført i 1910 og har
melkeproduksjon, bær, poteter og høy,
klart seg godt gjennom 100 år. Kalvene går
samt ungdyr. Tidlig i 60-årene gikk de etter
inne på ferist og har tørre fine forhold i
hvert over til ren kjøttproduksjon. Martas
fjøset. De voksne oksene går fritt ut og inn
erfaring fra det lille småbruket hjemme
hele året. Liggeplassene inne er belagt med
viste seg å være til stor nytte. Hun vokste
halm. Denne skiftes ut daglig med greip, og
opp i en søskenflokk på 14 og hadde måttet
er et tungt og krevende arbeid.
lære seg å ta ansvar. Odd kan ikke få fullrost
”Greit om det kom litt snø snart, så
hennes uvurderlige innsats hjemme på
jeg kan få frest litt snø over høyballene.
gården mens han selv drev med skogsdrift.
Det holder frosten ute og letter fôringen
”Etter lange dager i skogen var det godt
betraktelig.”, sier Odd og titter ut i tåka.
å komme hjem om kveldene. Fjøsstellet
Takk for beundringsverdig innsats!
var unnagjort og maten sto alltid klar på
Både du og din sønn Øivind bidrar fortsatt
bordet,” forteller Odd tankefullt.
til at Vardeborg gård er en viktig del av
Etter at hans kjære kone Marta døde i
oppvekstmiljøet på Borgen! Måtte ”den
2002 fortsatte han som før med gårdens
siste bonden på Borgen” fortsatt gå i arv
mange gjøremål. Traktor og maskiner er
og være et levende gårdsbruk i mange
i dag uunnværlige. Han ler og rister litt
generasjoner!
på hodet når han tenker på den første
Arne Helgesen
traktoren som kom til gårds under krigen.
Det var en én-sylindret Lanz Bulldog med
– 15 –
Fra skisse til realisering
Endelig kan vi stolt vise bildet av ny Bondivann bru som er under oppføring. Vi
har i over 5 år hatt en midlertidig flytebru etter at hengebrua fra 50-tallet ble
stengt i 2005 av sikkerhetsmessige grunner.
Vi kunne i november se at den nye brua
ankom Bondistranda i deler. Der ble
stålbrua sveiset sammen og fraktet på
lektere langs Bondivann til sin endelige
plassering. Prosjektleder Jan Richard
Eriksen i Asker kommune kan fortelle at
brua etter planen skal åpnes for ferdsel
før jul. Han legger til at noe finpuss vil bli
utført til våren. Dette gjelder asfaltering
av både gangveier og på selve brua, samt
istandsetting av arealene rundt brua.
Flytebrua vil bli først fjernet til våren, etter
asfalteringen, slik at forbindelsen mellom
Borgen og Bondi ikke blir stengt.
Vi ble forespeilet ny bru ferdigstilt i
2008, men diskusjoner om materialbruk,
estetikk og kostnader har pågått i
kommunen og blant de politisk valgte.
Politikerne ønsket en billigst mulig bru og
derfor ble det valgt en stålbru i stedet for
trebru, som var rådmannens forslag i sin
tid. Prislappen på ny bru ble til tilslutt 12
millioner.
Gangforbindelsen er viktig for å binde
sammen Borgen med Bondiområdet. Fra
Borgenområdet brukes brua som skolevei,
vei til idrettsanleggene ved Risenga og
Askerhallen. På østsiden av Bondivann
bygges det nå 200 nye leiligheter og det
er regulert med ytterligere 600 boliger fra
Asker langs Bondivann på Bondisiden. Brua
vil derfor også være en viktig adkomstvei til
Bondivann stasjon.
I tillegg benyttes brua flittig som
turvei, turistforeningen har blåmerket
sommerrute over brua. Merket turvei
kan følges ned til Blakstadbukta langs
Askerelva. Går du andre veien går merket
turvei helt opp på Vardåsen!
Og det blir slutt på at enkelte bokstavelig
talt går i vannet ved oversvømmelser! Vi
gleder oss til å ta den nye brua i bruk.
Solveig Øien Berg
– 16 –
Kildesorteringsanlegg for
Barlindbekken/Trettestykket
En gruppe på 16 boligenheter samt
sammen om et slikt opplegg. I boligsameier
Grendehuset og slalåmbakken har
finner man det flere steder i Asker.
gått sammen om å etablere et felles
Det er laget en kontrakt for deltagerne,
kildesorteringsanlegg. Det består av fire
og valgt et styre på 3 personer som skal
dunker – plast, papir, rest- og matavfall.
virke i 2 år. Dunkene vil få lås og hver enhet
Kommunen har stilt grunn til disposisjon
nøkkel. Man regner med at det anlegget kan
ved endholdeplassen for Borgen-bussen.
forenke kildesorteringen for medlemmene
Anlegget ble høytidlig åpnet 20. oktober,
av fellesskapet.
med snorklipping og Budstikka tilstede.
Det er fremdeles plass til flere
Initiativtakeren til det hele har vært
medlemmer. Er du interessert, ta kontakt
Inger Urbye i Trettestykket 69. Hun
med Inger Urbye på telefon 995 76 221.
har vært pådriver i snart ett år og kan
Per Gjetrang
nå se resultatet av iherdig innsats. Vi
har også fått god hjelp av Kommunen.
Byggesøknaden ble godkjent i løpet av
tre dager, og de meldte på noen ekstra
enheter for henholdsvis Grendehuset og
slalåmbakken.
Forhold som har vært avgjørende for
å være med på dette, er både pris og det
å slippe å ha tre dunker som skal holdes
tilgjengelige og snefrie. Som det sto i
Budstikka, blir den årlige besparelsen for
en husstand ca 1450 kroner. Hver enhet
har skutt inn 7800 kr. Ifølge Kommunen er
dette første gang de ser at privatboliger går
– 17 –
Borgen Oldis
25 års jubileum i 2012
Musikkorpset som hvert år danner fortroppen i 17.mai-toget fra Huldreveien til
Borgen ungdomsskole har snart eksistert i 25 år. Vi kjenner igjen Borgen Oldis
på de røde uniformene, vissnok samme type kjeledresser som ble benyttet av
FINAs personell på deres bensinstasjoner!
For å få vite mer om 25 års jubilanten
kontakter jeg leder John-Inge Sandvik. Han
kan fortelle at Borgen Oldis ble stiftet av
noen ivrige skolekorpsforeldre som stadig
hang i hælene på skolekorpset. ”Noen av
oss hadde spilt for 15-20 år siden, og det
kriblet i fingrene etter å prøve på nytt.
Sommeren 1987 gjorde vi alvor av å gå ut
med innbydelse og oppfordring til samtlige
skolekorpsforeldre i Borgen skolekorps om
å bli med på høstens store prosjekt.
Stor interesse
Over all forventning meldte 12-14 foreldre
seg som interesserte og omtrent halvparten
hadde spilt i yngre dager, mens den andre
halvparten aldri hadde spilt noe instrument
og ville veldig gjerne lære.
Noen få hadde egne instrumenter som
ble hentet fra kjeller og loft og pusset støv
av, mens de som ikke hadde instrument
selv fikk låne av Borgen Skolekorps. En helg
i oktober satte vi oss på skolebenken for
å friske opp noter, mens andre måtte lære
noter. Instruktør var en tidligere musikant
fra skolekorpset, Anita Frøyset, som også
ble vår første dirigent. I dag er dirigenten
Camilla Bjerkelund.”
Sjarm og spilleglede
”Vi hadde vår debut 17. mai 1988, men
vi var ikke i stand til å spille særlig mye
på egenhånd, og måtte derfor spille mer
på sjarmen enn på instrumentene… Det
var lurt, for det resulterte i at vi fikk god
rekruttering allerede rett i etterkant
av 17.mai. De som hadde drømt om en
korpskarriere kunne endelig realisere
drømmen, enten man var 25 eller 50 år.
Det var jo ikke noe ”farlig” å melde seg inn
i Borgen Oldis – her var alle velkommen
uansett om du kunne spille eller ei. Kravene
var at man var sosial og hadde lyst til å
lære seg å spille.” Han legger til at de etter
hver 17.mai de første årene fikk mange nye
medlemmer, og plutselig var de faktisk blitt
ganske spillbare.
Fina reklame
Nysgjerrig spør jeg om de røde
kjeledressene, og John-Inge forteller
videre: ”De røde kjeledressene fikk vi av
oljeselskapet Norske Fina, som hadde
tilhold på Drengsrud gård. Kjeledressene
var arbeidsantrekk på bensinstasjonene
deres. FINA ble vår oppdragsgiver og
sponsor i 10 år, og ga oss mange flotte og
morsomme spilleoppdrag i begynnelsen”.
Han legger til at høydepunktene nok var
spilleoppdrag under Holmenkollbakkens
100 års jubileum, for Kong Harald i
forbindelse med en seilerregatta og som
oppvarmingsband for Big Chief på et av
Finas arrangementer.
”Er det noen som har vært med fra
starten?”, spør jeg. Jeg får da vite at det
– 18 –
fremdeles er 4 aktive medlemmer som har
vært med siden oppstarten i 1987.
Jeg er litt spent på hva som kreves for å
bli med i korpset og hva de yngste synes om
å være med i et ”oldis”-orkester?
”For å bli medlem er kravene svært
liberale og det er ingen opptaksprøver,
men man må disponere eget instrument og
ha en sosial innstilling til medlemskapet.
Et stikkord for oss er ”gatekorps”, vi liker
å spille der folk er. Det er en fordel at
man prioriterer å møte på øvelsene og
spilleoppdragene våre.” På hjemmesiden
kan vi lese at man bør møte forberedt og
ha med alle repertoar-notene på øvelsene.
I tillegg må man følge med på siden for å få
nødvendig informasjon.
Han legger til: ”Når det gjelder
alderssammensetningen er den ”voksen”,
og gjennomsnittsalderen er nok økende.
Men vi er alle unge til sinns. Vi tar ikke oss
selv alt for høytidelig, noe som gjenspeiles
i navnet, men vi er seriøse når vi opptrer.
Her går yngre, det vil si 30-åringer, godt
sammen med både 60- og 70-åringer.
Eldstemann er 84 og et av de
mest ivrige medlemmene.”
Videre lurer jeg på om de
ønsker å bli større? Lederen
forteller: ”Vi var rundt 50
medlemmer for noen år
siden. Av forskjellige grunner
er vi nå bare 42. Det er klart
at vi alltid vil ønske nye
medlemmer velkommen og
dette er jo også en glimrende
anledning til å oppfordre
leserne til å ta kontakt med
oss. Et stort korps lyder
bedre, og ikke minst gjør
det oss mindre sårbare mot
fravær. Vi ønsker oss nye
medlemmer på alle instrumenter.”
initiativ. Da blir de gjerne værende. Korps
er gøy! Gå inn og les mer om oss på www.
borgenoldis.no. Korpset har god økonomi
og vi holder ikke på med loppemarked eller
andre salgsaktiviteter, så det burde ikke
skremme noen. Besetningen er svært stabil,
men en del utskiftninger vil det alltid være.
Svært mange har vært medlemmer i 10-20
år.”
Du kan høre Borgen Oldis spille i
Vardåsen kirke julaften. Nyttårskonsertene
er deres største prosjekt
hvert år. John-Inge legger
til: ”Her inviterer vi også
med oss yngre og lovende
lokale musikanter slik at
de får vise seg frem for et
stort publikum. Det blir
sjette gangen når vi 8. januar
2012 setter oss på scenen i
Teatersalen i Kulturhuset. Vi
oppfordrer alle til å komme
og høre oss spille noe mer enn
marsjer. Billetter kan kjøpes i
billettluka i kulturhuset.”
Vi kan legge til at neste års
jubileumstur går til Sørøya
i Finnmark med et følge på
nærmere 60 personer som drar på en
5-dagers tur. John-Inge Sandvik legger til:
”Vi gleder oss allerede. Vi pleier å dra på
Korps er gøy
en årlig tur i inn- eller utland, men denne
Og hva med rekruttering til Borgen Oldis?
turen blir spesiell!”
Da får jeg til svar at det faktisk et vanskelig
Nå kjenner du uniformskoden, at Borgen
punkt. ”Vi har forsøkt å annonsere, men
Oldis spiller for fornøyelsens skyld og
det er dyrt og erfaringene er ikke så gode.
hvordan du kan bli medlem. Så har du lyst,
Ellers er det medlemmene selv som driver
møt opp i Vardåsen kirke på musikkøvelser
PR og som i hovedsak klarer å skaffe nye
mandager mellom kl. 19.15 og 21.45!
medlemmer. Noen har faktisk etter å ha
Solveig Øien Berg
hørt og sett oss i aksjon kommet på eget
– 19 –
Oppsjømyrene naturreservat
Du har kanskje lagt merke til de nye skiltene om Naturreservat når du har
gått tur i lysløypa fra Borgen til Dikemark? Langs lysløypa ligger tre av
fem myrer som ble fredet 4. september 1981.
Formålet med
fredningen av
Oppsjømyrene
naturreservat
er å bevare
et rikt myr­
område
med meget
interessant
og variert
vegetasjon og
flere sjeldne
arter. I tillegg
er Oppsjøen
registrert
som en såkalt
prioritert naturtype; kalksjø. Det er et
kalkrikt vann med stort potensiale for å
huse et rikt mangfold av flora og fauna.
Oppsjømyrområdet er småkupert, og
myrene ligger i forsenkninger omgitt av
åser, med overvekt av tett barskog. Vi har
nedbørsmyrer, som kun får tilført vann
gjennom nedbøren, og jordvannsmyrer,
som i tillegg til nedbørsvann også har
kontakt med grunnvannet eller sigevann
fra lisidene rundt myra. Kalkrike bergarter
dominerer og gir grunnlag for en rik flora.
De fleste hovedtyper av myrvegetasjon er
representert på Oppsjømyrene.
fikk bedre grobunn. Konsekvensen av dette
var at andre arter fikk dårligere vilkår til
å overleve. I dag er det forsøk med å tette
igjen grøftene for å gjenskape landskapet
og om mulig bedre vilkårene for de truede
artene.
Undervisning i gapahuk
Den store variasjonen innen et meget
begrenset område har stor pedagogisk
verdi i forbindelse med undervisning,
skriver Direktoratet for naturforvaltning
på hjemmesiden sin. Rett ved myrene og
skiløypa finner vi en ny gapahuk. Jeg blir
fortalt at det er Rønningen skole som står
bak oppføringen av uteplassen, og jeg
ringer skolen og får snakke med Eva Amble.
Jeg er nysgjerrig, og spør Eva om hva som
er bakgrunnen for å sette opp gapahuk. ”Vi
søkte Sparebankstiftelsen DnB Nor og vi ble
bevilget 77.000 kroner til bålplass, gapahuk
og hinderløype”. Vi leser på hjemmesiden
til Spare­bank­
Smalmarihånd.
stiftelsen at
Foto: Kim Abel/Naturarkivet.no
de gir gaver til
allmennyttige
formål, og
prioriterte formål
i 2011 har vært
kulturminner og
ut i naturen. Eva
Fredede orkidéer
legger til: ”Skolen
Her vokser en rekke plantearter som
og SFO bruker
er i ferd med å bli sjeldne i lavlandet i
nærmiljøet i
Sør-Norge. Blant annet finnes de sjeldne
Vardåsen som
og fredede orkidéartene knottblom,
arena for læring,
myrflangre og smalmarihånd. Disse står
lek og fysisk
på den norske rødlista, det vil si liste over
utfoldelse. Vi er i
truede arter.
tillegg Turskole i
Utbredelsen av orkidéene har gått
regi av DNT Oslo
tilbake på grunn av menneskelige inngrep
og omegn samt
i myrene, leser vi på de nye skiltene som er
Asker Turlag,
satt opp. På midten av 1950-tallet grøftet
og benytter
man for å få tørrere skogbunn slik at trær
naturområdene i
– 20 –
det kan bli en god kvalitet på denne type
undervisning selv om læreren ikke må være
en friluftsfantast. Ved god tilrettelegging,
slik at vi slipper å bære med oss alt utstyr
i tillegg til at elevene kan sitte tørt og spise
ute på nedbørsdager, kan vi lettere hjelpe
alle til gode friluftsopplevelser.”
Dugnadsgjeng
”Hvordan skal dere vedlikeholde denne
flotte uteplassen framover?”, spør jeg.
”Alt hittil er gjort på dugnad, og det må
vi få til framover også. Dersom det finnes
interesserte som kan tenke seg å bidra, så
er det veldig bra å ha en dugnadsgjeng som
kan være primus motorer i vedlikeholdet”.
”Kan også vi andre bruke plassen?” ”Ja,
selvsagt”, svarer Eva, ”området er åpent
for alle. Men de som skal benytte ildstedet
ved gapahuken må ta med seg sin egen ved,
eller fylle opp med ved i etterkant. Den
veden som vi nå har der, er båret opp av
elevene og noen foreldre.”
Eva er tydelig stolt av prosjektet og har
en oppfordrig til alle leserne: ” Gå deg en
tur og se hvor fin gapahuken er, og bruk
den gjerne!”
Knottblom.
Foto: Kim Abel/Naturarkivet.no
Vardåsen til aktiviteter som orientering og
ski. I tillegg til kropps­øvingsfaget knyttes
mål for fagene norsk, matematikk, naturfag,
samfunnsfag, kunst og håndverk også til
uteskolen. SFO bruker også dette området
i sine aktiviteter.” Jeg spør videre hvordan
de har satt opp gapahuken, og Eva kan
fortelle at det er foreldregruppen som
har engasjert seg og satt opp gapahuken
på dugnad. I tillegg har det også vært
elevdugnader, der elevene blant annet har
båret fram all torv til taket på gapahuken
og ryddet på byggeplassen. Hun legger
begeistret til: ” Vi gleder oss veldig til å
ta gapahuken i bruk til uteskolen vår. I
dagens «resultatfokuserte» skole, slik
det ofte kommer til uttrykk i media, kan
det fort føles som at mer praktisk rettede
aktiviteter ikke har stor nok verdi, og tar
for mye tid til å kunne forsvare at vi bruker
særlig tid på det. Vi er mange som ser
stor verdi både faglig og sosialt av å flytte
undervisningen ut. Gapahuken sikrer at
Kan du tenke deg å være med i en
dugnadsgjeng, så ta gjerne kontakt med
Rønningen skole.
De som vil låne leirplassen i skolens
åpningstid (8.30-17.00) på hverdager og
ved overnatting kan kontakte Rønningen
skole, telefon 66 75 40 22, for å høre om
gapahuken
er ledig.
Etter hvert
kan skolen
tenke seg et
elektronisk
bookingsystem.
– 21 –
Solveig
Øien Berg
Myrflangre.
Foto: Kim Abel/
Naturarkivet.no
Kjære Borgenbeboere
Til deg som ønsker å være aktiv i nærmiljøet på Borgen og
samtidig ha et internasjonalt bankende hjerte!
Test ut deg selv:
• Kunne du likt å være med på å arrangere
et par aktivitetsdager ute i naturen på
Borgen for barn og familier? Arrangere
skikurs for innvandrere?
• Hva med å spa litt sand i sekker
som skal selges på bensinstasjoner
(våre inntekter), med det resultatet
at helseprosjekter i fattige land kan
gjennomføres?!
• Hva med å treffes sammen med andre
aktive Borgenbeboere på medlemsmøter
– prat med nogo attåt og foredrag, turer,
teater, institusjonsbesøk? (Utgifter fra
egen lomme.)
• Hva med å selge tulipaner en vårdag
i april til inntekt for kurs for lærere
på skolene, bl.a. på Borgen, som skal
bevisstgjøre barn på å kunne stole på seg
selv og ta egne valg (rusforebyggende
tiltak).
Dersom du svarte fra Tja til Ja: Da ønsker vi
deg med Tja! til å være vår gjest en stund!
Og du med Ja! er nesten overmoden til å bli
medlem i LC Borgen Lions. Velkommen!
Lions har ca 13.000 medlemmer og 500
klubber i Norge. Lions er en humanitær
verdensomspennende organisasjon med
et nettverk av klubber i mer enn 200 land.
Lions Norge er med på mange prosjekter
både i eget land og andre land. I Uganda og
Malawi behandles årlig 140.000 og 6.000
opereres mot øyesykdommer og blindhet.
Målet er å redde synet til 25 millioner
blinde i verden! Mer informasjon om
Lionsorganisasjonen finner du på:
www.lions.no
Vil du være med, så heng på! Send sms til
928 67 094 eller mail til: [email protected]
Skriv ditt navn og telefonnr/mailadresse –
så blir du kontaktet!
Bjørg Andås Ohnstad (president)
Soppens ballerina
– 22 –
Vi er på turorientering og har
stø kurs mot Askeladd-post nr.
8D, som ligger like ved Bøsetra
i Vestmarka. Plutselig viser
hun seg, denne forunderlige
skogens dronning. Med
næring fra en eldgammel
bjørkestamme har hun
utviklet seg til en ”Soppens
ballerina”. Duggfrisk og flott
står hun der og tar imot oss
på denne gamle setervollen.
Vi beundrer henne og tar et
par bilder. Så fortsetter turen
mot post nr. 8D, mens tankene
går tilbake til svunne tider
på 1800-tallet, da det fortsatt
bodde fastboende familier her
på Bøsetra.
Arne Helgesen
Stiprosjektet til Borgen Vel
Styret i Borgen Vel er en aktiv gjeng. Som vi ser av lederartikkelen i år, har de mange prosjekter på gang. Et av dem er
”Stiprosjektet”. Jeg blir nysgjerrig. ”Hva innebærer dette?”, spør jeg Frank
Nygård, styremedlem i Borgen Vel, og sti-ansvarlig.
”På Borgen er vi så heldige at bebyggelsen
jobber for å få på plass ekstra søppelkasser
ligger tett opp til mye vakker natur.
ved innfallsportene.”
Borgen Vel ønsker at flere skal benytte
Han forteller at kommunen har vært
seg av det, og kanskje oppleve nye sider
en god støttespiller i prosessen. ”Idéen
ved området. Derfor vil vi merke tre
ble luftet for Lene Conradi på en “Leneturstier som grenser mellom bebyggelsen
time” og hun var entusiastisk. Videre har
og skogen. Oppmerkingen av stiene skal
vi fått økonomisk støtte fra kommunen
skje i løpet av våren 2012. Vi skal sette
gjennom Ingeborg Fønstelien. Det har gjort
opp informasjonstavler ved de tre mest
det mye enklere for oss å gjennomføre
naturlige innfallsportene for vårt område.
det økonomisk, men også det å vite at
Videre blir løypene merket grundig så man
kommunen stiller seg bak prosjektet er til
lett finner frem. Løypene er ikke ment å
god hjelp.”
være særlig krevende – vi vil ha alle ut på
”Hva skjer videre?” ”Akkurat nå er
tur”, forteller Nygård.
vi i sluttfasen på designet av skiltene.
”Hvilke grupper av befolkningen
Planen er at vi skal sette opp litt større
har dere i tankene når dere jobber med
informasjonstavler på tre steder; ved
dette prosjektet?” ”Det er stadig mange
kirken, øverst i Askeladdveien og ved
som flytter til Borgen, og mange vet
Grendehuset. Vi har sett dette som tre
ikke hvilke turmuligheter som finnes
naturlige inngangsporter for området
i nærområdet. Foreldre som triller
vårt. Videre skal det settes opp mange små
barnevogn, bevegelseshemmede, eldre og
skilt for tydelig å vise hvor løypa går. Vi
andre vil kanskje sette pris på litt hjelp til
vil trolig innkalle til dugnad når de mange
å komme seg ut på tur andre steder enn
små skiltene skal settes ut, så følg med på
langs hovedveiene. Vi vil så gjerne vise frem
www.borgenvel.no i løpet av våren!”, sier
hvor fine turområder vi har, at de ligger
Frank Nygård, og avslutter: ”Vi vil så gjerne
så nær og ikke trenger å være krevende!
at flere skal få øynene opp for hvor fint
Spesielt ønsker vi å invitere de av oss som
område vi bor i.” Hans oppfordring er: ”Når
er oppvokst i andre kulturer til å oppleve
det blir litt varmere i været igjen, er det
gleden av naturen og stillheten i skogen.
bare å finne frem joggesko, ta med deg en
Vi ønsker også å vise hvor Den Norske
venn og komme deg ut – så vil du oppdage
Turistforeningens stier starter, for på den
hvor heldige vi er som bor på Borgen!”
måten å oppfordre folk til å utforske mer av
Elin Brusletto
Borgen og Vardåsen.”
”Hvordan har prosessen vært?” ”Idéen
til turstier ble skapt av Terje Mostue. Han
og jeg jobbet med dette gjennom 2010
og inn i 2011. Nå er han ikke lenger i
styret til Borgen Vel, så jeg har tatt over
hovedansvaret – fortsatt godt hjulpet av
Terje”, forteller Nygård. ”Parallellt holder
Beate Kåresen på med et prosjekt for å
få flere til å bruke pose til å plukke opp
hundeskitt. Vi prøver å se dette litt i
sammenheng med tursti-prosjektet, og
– 23 –
Nye boliger i Borgenbråten
Vi har sett at det bygges bak Borgen ungdomsskole. Her skal det
bli noe stort, men hva? Jeg finner noe informasjon på kommunens
nettsider, men vil gjerne vite mer - og ja, hele tre representanter
fra Asker kommune og en representant fra NCC vil møte meg på
byggeplassen en tidlig mandag morgen.
”Her skal det bygges 22 boliger for
funksjonshemmede sammen med et flott
aktivitetshus”, forteller Mari Amundsgård,
prosjektleder og kontaktperson fra Helseog omsorgsavdelingen i kommunen. Hun
vet hva beboerne og de ansatte trenger, og
har gitt mange innspill til prosjektleder
Lars Hanstensen i perioden før byggestart.
Hanstensen forteller at de bygger tre
enheter. Et hus for multihandicappede, et
for de andre beboerne, de fleste over 18 år,
og et aktivitets­senter med både aktivitets­
rom, sanserom og fysioterapirom. Gro
Huseth, virk­som­hets­leder for de ansatte på
alle de tilpassede boligene i Asker, følger
også godt med på byggeprosessen. ”Bygget
kommer i grevens tid”, sier hun. ”Det er
veldig stor etterspørsel etter både boliger
for funksjonshemmede og for aktivitetssenter nå. Terapibassenget på Gullhella er
også fullbooket, så nå gleder vi oss til at det
skal bli ferdig her. ”
Passivhus
Torbjørn Rastad, prosjekteringsleder
for NCC forteller at de har fått et veldig
spennende oppdrag av kommunen denne
gangen. ”Dette blir Asker kommunes første
passivhus. Ikke noe varme skal gå tapt,
og isoleringen er spesielt god. Dette fører
til at veggene noen steder er over 50 cm
tykke!”, forteller han engasjert. I tillegg
skal det bores rundt atten brønner på
tomta, 200m ned i bakken. ”Her skal det
sirkulere vann i rør, og vannet skal hente
ut overskuddsvarme fra grunnen, der det
er rundt 6°C hele året. Dermed får vi det
som kalles jord til vann-varmepumper”,
forklarer han videre. ”Borgen skole har
allerede benyttet seg av det samme
systemet, så nå høster vi erfaringer fra
dette prosjektet, og tror det skal bli bra. Det
å skulle bygge svømmebasseng er også en
spennende utfordring, som vi ser fram til å
fullføre.”
Representantene fra Helse- og omsorgsavdelingen setter pris på at vannbåren varme skal sikre de funksjonshemmede miljøvennlig og stabilt inneklima
– 24 –
Torbjørn Rastad fra NCC viser hvor terapibassenget skal ligge
Et godt sted å være
Gro Huseth er opptatt av at alle de nye
beboerne skal få et godt botilbud tilpasset
den enkeltes behov. Dette er en stor
utfordring som må planlegges allerede
før bygget påbegynnes, for behovene er
veldig forskjellige. Beboere med omtrent
samme behov får bo i hver sin leilighet
tilknyttet fellesarealer for 4-6 enheter.
Mange av dem har behov tjenester 24 timer
i døgnet, og rundt 60 ansatte vil komme til
å være innom bygget. Huseth skal i tiden
framover ansette mange nye, og er opptatt
av at dette skal være en god arbeidsplass.
”Samarbeidet med familiene er også viktig.
Vi håper at foreldre og søsken av beboerne
også vil trives her og bruke området
aktivt”, sier hun, og viser en plan med både
Slik skal byggene se ut når de står ferdige til høsten
gangveier og lekeplass rundt husene. Noen
av beboerne vil benytte aktivitetssenteret
på dagtid, men Asker har også mange
tilrettelagte arbeidsplasser, som Asker
produkt i Gamle Borgenvei, der noen av
beboerne vil ha arbeidet sitt.
Omfattende anleggsperiode
”Dette er et stort og omfattende prosjekt,
og overlevering til kommunen skjer ikke
før i desember 2012, men allerede i januar
får vi tak på det innerste huset”, forteller
Torbjørn Rastad fra NCC. ”Det neste huset
får tak i løpet av mars, og til sommerferien
vil alle de tre byggene se ferdige ut
utvendig. I september neste år skal vi nok
bli ferdig med utomhusarbeidene også”,
lover han. Nå håper han at det har gått greit
med trafikken i området, da hele vann-og
avløpssystemet til eksisterende bebyggelse
på andre siden av veien må legges om i
desember, så når dette leses, er nok det
verste over, forsikrer han.
Vi tar en tur ut av brakkeriggen og
inspiserer byggearbeiden. Sola står opp
på en rødglødende himmel denne kalde
vintermorgenen. ”Vi ser fram til å kunne
flytte inn i nye lokaler”, avslutter Mari
Amundsgård. ”Spesielt er vi glad for å
komme til et så flott område med gode
turmuligheter og flotte omgivelser.”
Elin Brusletto
– 25 –
Vardåsen skibakke – sakte, men
sikkert mot bedre tider
Vi har sett det har skjedd noe i bakken når vi har gått kveldstur i
Trettestykket, og en gang i blant leser vi en kort notis i Budstikka.
Men hva skjer egentlig med slalåmbakken vår? Vi kontaktet Bjørn
Erik Olsen, avdelingsleder for Idrett og Friluft i Asker kommune, og
fikk gode svar på våre spørsmål.
- Hva slags
oppgraderinger er gjort
dette året, og hvorfor?
- Det som har skjedd
nå er planering av
terrenget i bakken,
for å oppnå en mest
mulig hensiktsmessig
og effektiv snølegging
av bakken. Ellers er
Bjørn Erik Olsen,
det foretatt ettersyn av
ansvarlig for Idrett
belysningen i bakken,
og Friluft i Asker
prepareringsmaskinen
kommune.
er overhalt og nye
belter anskaffet og et nytt billettsystem
leveres før sesongåpning. Dette er alt
sammen kostbare utbedringer.
- Er det skjedd noe med hensyn til henting av
vann fra Bondivatn?
- Vi venter stadig på NVEs beslutning om
konsesjon for vannuttak til snøproduksjon
fra Bondivatn. Den er lovet i løpet av høsten
2011, så da bør den foreligge i nær fremtid.
Vi er spente på hvilke vilkår som knyttes
til konsesjonen. Dette handler blant annet
om krav til vannføring i Blakstadelva med
tanke på fiskevandring og rødlistearter
som lever her (muslinger etc.). Det må
være en minstevannsføring i elven for å
sikre disse artenes eksistensgrunnlag. Å
kunne oppnå et akseptabelt vannuttak
til snøproduksjonen i skisenteret kan
muligens medføre behov for påfyll av
vann fra Semsvannet gjennom Askerelva,
nettopp for å sikre minstevannsføringen i
Blakstadelva. Dette vil som sagt klargjøres
i en eventuell konsesjon med vilkår fra
NVE.
Når konsesjon eventuelt foreligger fra
NVE, må saken sendes til Jernbaneverket,
i og med at vi skal borre i fjellet
under jernbanen (og husene deres i
Trettestykket!) for å føre vannet opp
til skisenteret. Jernbaneverket vil ikke
behandle saken før NVE har avgitt sin
beslutning.
Jeg håper at dette kan foreligge raskt,
slik at arbeidet kan settes ut på anbud
og prosjektet utlyses i markedet for
gjennomføring i løpet av 2012, og at ny
vannforsyning til snøproduksjonsanlegget i
skisenteret dermed kan være klart før neste
sesong. Det er avsatt 25 millioner kroner i
kommunens budsjett til dette.
- Er det annet enn kuldegrader vi venter på
for å komme i gang med forberedelsene til
denne sesongen? Og hvis kuldegradene og
snøen kommer for å bli – hvor lang tid tar
det før bakken er i gang?
- Vi er avhengige av kulde for å kunne
produsere snø. Ved stabil kulde (minst tre
til fem minusgrader), vil det med dagens
utstyr ta omlag tre uker å snølegge hele
bakketraséen.
- Hvem er det som står for driften av bakken
nå?
- Det er inngått nok en midlertidig
driftsavtale med Martin Rønning AS. Dette
er samme driftsoperatør som har hatt
ansvaret de siste sesongene.
- Åpner varmestua samtidig som bakken
åpner? Brukes den til andre formål også, og
i så fall hva?
- Vi har hatt diskusjoner med idrettslagene
– 26 –
om driften av alpinstuen, men det er ikke
helt avklart om driftsprofilen her enda.
Idrettslagene har utfordringer med å holde
alpinstuen åpen i skisenterets åpningstid.
- Hva med fremtidsplaner? Det har vært
diskutert en del utvidelser (et løp til osv.),
men er dette med i handlingsplanene for de
kommende år?
- Når tilbakemelding fra NVE vedrørende
konsesjon og vilkår foreligger, kan vi
se nærmere på videre utviklingsplaner.
Det har vært et ønske og gitt mye
oppmerksomhet til dette i komité for
teknisk, kultur og fritid. Fra tidligere
er det regulert en sydlig trase, samt at
brukergruppene/idrettslagene har skissert
en utviklingsmulighet ned til Gullhella
stasjon (lysløypetraséen), med planfri
kryssing av jernbanen og ny alpinstue her.
I tillegg er det planlagt parkeringsløsning
felles med jernbanen.
Videre er det flere som tar til orde
for sommerbruk av bakketraséen til
eksempelvis sykkel - downhill eller BMX/
dirtbike. Dette kan være spennende
utviklingsmuligheter.
Disse tingene er ikke kostnadskalkulert,
og bevilgninger/avsetning i budsjett
og handlingsplan er ikke gjort. En slikt
saksutredning vil kunne utgjøre et grunnlag
for beslutninger om fremtidig videre
utvikling, nivå, kvalitet etc.
I Bærum ser jeg via Budstikka
forslag om å kunne benytte deler av
alpinbakketraséene til hundeluftegårder.
Dette kan også være en spennende idé!
I Asker kommune har Asker Jeger- og
fiskerforening etablert en slik løsning på
Sem, og denne er svært vellykket.
Vi er altså fremdeles ikke helt i mål hva
angår forbedring av snøproduksjonsanlegg
og planer for utvidelse, men vi får håpe
at i alle fall NVE-konsesjon og tillatelse
fra Jernbaneverket kommer på plass i
tide til neste sesong. Den som venter på
noe godt skal jo ikke vente forgjeves – og
Borgenposten lover å følge opp!
Bente G. Solbakken
Hvem skal hedres med
”Borgengutten” i år?
Utdeling av Borgengutten er et samarbeid mellom Lions
Klubb Borgen og Borgen Vel. Borgengutten har vært i
dvale fra 1970, men nå skal han vekkes til live igjen.
Borgengutten skal deles ut til en ungdom
som en vandrepremie i ett årlig hopprenn
i alderen 13-18 år som er bosatt i Borgeni Borgenbakken, med Helleik Lønne som
området. Vi ber dere sende inn navn på
rennleder.
kandidater som har utmerket seg innen
Vinnere av Borgengutten har vært: Frank
kulturaktiviteter som dans, musikk, teater,
Bøe, Ole Petter Jupskås, Birger Lønne,
kunst, idrett eller liknende. Årets vinner vil
Lars Petter Berg og Asbjørn Kaarstein.
bli utropt på Lions Klubb Borgen sitt årlige
Borgengutten er nå utstilt i lokalhistorisk
arrangement Borgenlekene i mars. Borgen
del i Asker Bibliotek, og Lions klubb Borgen
Vel vil bidra med 1000 kr i premie og Lions
har påtatt seg ansvaret for å administrere
Klubb Borgen med heder og ære og et
gutten.
diplom som bevis til vinneren.
Borgengutten er en bronsestatue laget
Forslag til kandidater med begrunnelse
av forfatter Mette Newth i 1964. Denne
sendes innen 15. februar 2011 til
gav hun til maler Hans Normann Dahl,
Lions Klubb Borgen ved Per O. Hagen,
han bodde den gang på Borgen. Hans
Drengsrudveien 61A 1383 Asker – eller pr.
Normann Dahl satte opp Borgengutten
mail til [email protected]
– 27 –
Ima Eriksen – lokal kunstner
inspirert av sol og varme
En mørk høstdag i november sitter jeg i et lyst og hyggelig atelier
i nabohuset vårt, omgitt av bilder jeg har skimtet fra vårt eget
vaskeromsvindu. Ima Eriksen, min gode nabo gjennom nesten 16
år, inspireres av sol og lys – og det synes på de vakre bildene hun nå
skal vise meg.
Jeg har med meg Harald, min yngste sønn,
og hans relativt nye kamera, og vi starter
med en tur rundt i huset – eller kanskje
galleriet ville vært en riktigere betegnelse?!
Det er i alle fall fullt av Imas kunst, og ikke
vanskelig å se at nettopp solen og lyset er
viktige inspirasjonskilder. Harald knipser
mens jeg hører mer om bildene og deres
historie. Ektemannen Knuts favoritt
henger over peisen, det har motiv fra fjellet
og har selskap av en utstoppet fugl på
peishyllen. Et av bildene Ima selv er mest
glad i henger på soverommet, og er vel
nokså representativt for hennes kjærlighet
til sjøen og varmen. Etterhvert setter vi
oss i atelieret hennes her hjemme, omgitt
av bilder og avisutklipp. Det er ikke bare
Borgenposten som er interessert i Imas
kunst – både Budstikka og Tønsbergs Blad
har hatt artikler og portretter av henne.
Fra rosemaling til maleriutstillinger i
Kulturhuset
Ima er opprinnelig fra Bekkestua, men
flyttet til Oslo som 13-åring. Der ble hun
i 10 år, før hun flyttet til Asker – Blakstad
Hilsen fra «the maids» fra siste opphold på
Kanariøyene
Hageby først – i 1964. Og det var der
det hele begynte; hun ble med på et
rosemalingskurs i Vollen og ble bitt av
basillen. Hun malte mye; stoler, fat og mye
annet – og en del av det finnes nå på hytta
på fjellet. Interessen og skapergleden har
nok alltid vært der, selv om hun begynte i
voksen alder. Som 10-åring kopierte hun
bilder som hang på veggen hjemme – og
syntes selv hun klarte det mye bedre! I
1966 spurte læreren, Elnes, om noen ville
male bilder – og da var det gjort.
I 1972 flyttet hun og Knut inn i
nybygget hus på Borgen. Etter flere år
med kontorjobb, satt Ima med skulderog nakkeproblemer som resultat. Som
48-åring omskolerte hun seg, tok tegning,
form og farge og ble aktivitør, en jobb der
hun kunne bruke det hun kunne. For 15-20
år siden sluttet hun å jobbe, og kunne vie
seg til malingen helt og fullt. Hun har tatt
mange kurs og hatt mange utstillinger –
men å leve av å være kunstner er vanskelig,
selv med stort salg blant annet i forbindelse
med utstillinger både i det gamle og det nye
Kulturhuset. I februar/mars neste år er det
biblioteket som skal huse bildene hennes.
Sol og varme på Nøtterøy og
Kanariøyene
Ima og Knut har sommerhus på Nøtterøy.
Der har hun et eget atelier/galleri i
annekset til hytta, der folk kommer innom
både for å se, snakke og handle. De fleste
av bildene hennes henger der. Mange vil at
hun skal male hytta deres, men det gjør hun
bare i spesielle tilfelle – hun vil helst slippe
å «male på kommando», og maler bare
for venner og gode naboer. Fjellet, havet,
blomster og mange kurs i skjærgården på
– 28 –
En solbrun Ima foran et utvalg av sine bilder
Tjøme gir inspirasjon og glede, og alt dette
finnes i et av bildene som henger hjemme,
et landskapsbilde fra stedet de pleier å
møtes for å male om sommeren. Det er om
sommeren hun maler mest – igjen fordi
lyset og solen gir henne lyst.
Knut er svært glad i å gå i fjellet, men
på grunn av en slitt hofte klarer ikke Ima
lenger å følge med ham på dette. De har
derfor i mange år reist to ganger i året
til Kanariøyene – i november og februar,
tre-fire uker ad gangen. Varmen gjør
godt for Ima, som når hun er hjemme
bruker bassenget nede på Bondi til
svømmetrening. På Kanariøyene kan hun
svømme i havet med samme temperatur!
De har etter hvert bygget seg opp en
hyggelig vennekrets der nede, og der
kan Knut gå i fjellet – med Den Norske
Turistforening! – mens Ima blant annet
kombinerer fysikalsk behandling
med malekurs. Fysioterapeuten Britt
Torp driver fysikalsk behandling på
Plahteskogen Fysikalske på Høvik, men
er på Kanariøyene hele vinteren. Der gir
hun behandlinger og malekurs i skjønn
forening. Om sommeren er hun på
Nøtterøy hos Ima og maler!
Olje og akvarell
Teknikken Ima bruker er stort sett
oljemaling, men til Kanariøyene tar hun
normalt bare med seg akvarellblokk og –
utstyr. Det er lettere å ha med seg, og det
er fort gjort å lage akvareller av blomster
og natur. Unntaket kom sist påske, da hun
deltok på et kurs med Åke Berg – da måtte
oljemalingen og lerretet med! Det meste
av det hun maler er figurativt, med motiver
fra naturen. På dette kurset fikk hun også
prøve seg på litt mer non-figurativ kunst –
men det er nok fremdeles den mer naturtro
kunsten hun sverger til.
Sist hun var nede, i november i år, fikk
hun i «hjemmelekse» av en venninne å
male de blomstene hun så – men det er
ikke lett når vintermørket har senket seg
her hjemme. De reiser nedover igjen i
februar neste år – og det spørs om ikke
blomstene får vente til da! Og kanskje får
hun samme gode tilbakemelding på bildene
sine som hun fikk nå, og ikke bare fra sine
malevenner og kursinstruktører. En dag
lå det en lapp på rommet: «We like your
pictures. They are very beatiful!!! The
maids, Nisa – Vanessa». Det spørs om ikke
slike hendelser kan være like inspirerende
som lyset og havet!
– 29 –
Når hun ikke maler, eller er på trening i
svømmehallen, er det kryssord som er den
store hobbyen. Det kan man drive med
hvor som helst – og ikke minst på de lange
flyturene til og fra Gran Canaria!
Familien er med
I starten var det Knut som rammet inn
bildene, men med økende mengde har han
måttet gi seg med det. Nå hjelper han til
med opphenging av bilder til utstillinger
– en nitidig og utfordrende jobb. I alle fall
én datter har åpenbart arvet Imas talent,
og har tatt mange kurs. Etter en ikke så
kunstnerisk start med økonomiutdannelse,
har hun utdannet seg videre til lærer, bor
på bondegård og har fått seg et atelier med
glasstak på låven – og maler mye, om enn
på hobbybasis. Hun går i motsetning til sin
mor mer i non-figurativ retning,
men er likevel «representert»
på veggene hjemme hos sine
foreldre!
Også barnebarna setter
pris på kunsten – og ER
til dels kunsten. På en
vegg henger tre herlige
portretter, malt etter
fotografi. Tenk å kunne
forevige sine barnebarn
på den måten! Et av
barnebarna, Tine, er nå 19 år,
og hun har «tinget» et bilde som
henger på kjøkkenet. Det er mange
år siden hun proklamerte: «Det bildet skal
ikke selges, bestemor, for det skal jeg ha!».
Inspirasjon fra en reise i Provence
En av Imas
favoritter – sol og sjø, naturligvis
Stadig læring
Ima har gått utallige kurs, både i
Syden og her hjemme. Hun har
blant annet gått flere kurs hos
Unni Haldorsen, som tidligere
bodde i Trettestykket, og
som sikkert noen av våre
lesere husker. Hun har
også vært flere ganger
på Nutheim i Telemark,
hos Erling Grøstad. Hun
kunne nok gjerne holdt
kurs selv også (og mange har
spurt), men trives best med
å male sammen med andre og
på den måten lære bort og lære av
hverandre.
Stor produksjon – og stort salg
Det er blitt mange bilder etter hvert. I
tillegg til å rette på ting hun har gjort før,
maler hun nok 10-15 nye bilder hvert år –
omtrent like mange som hun selger.
Har du lyst til å bli nærmere kjent med
og kanskje til og med kjøpe et bilde av Ima,
er det flere muligheter til det. Allerede nå
er to utstillinger avtalt (i tillegg til hennes
eget «sommergalleri» på Nøtterøy): I
mars blir det utstilling av 12 bilder i Asker
Bibliotek, og i perioden 15/8 til 15/9 neste
år blir det mange bilder å se på NaKuHel.
Blir dette for lenge å vente, og du trenger
en «helt-i-siste-liten»-gave, er Ima åpen for
besøk i Trettestykket 66!
Bente G. Solbakken
– 30 –
Hilsen fra soknepresten:
Juleevangeliet i ny språkdrakt
Vi har hund hjemme i Jerpefaret. Vanilla har ofte tatt
oss med ut på tur til toppen av Vardåsen eller langs
med Drengsrudvannet. Hun vil gjerne ut hver dag.
Hun bebreider oss ikke når det blir for lite tur, men
blir glad når vi skal ut å gå.
En dag vi kom hjem hadde hunden tatt for seg
bibelen som lå på bordet i stua. I bokstavelig
forstand hadde hun spist av den. Ok, tenkte
jeg, nå kommer det ny bibeloversettelse.
Ny bibel blir det uansett i stua dette året. Men
det må være måte på ”hunger” etter Herrens
ord. Jeg kom til å tenke på profetens ord: ”Jeg
fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til
fryd for meg og til glede i mitt hjerte.” (Jer.
15.16)
Jeg blar i den nye bibelen. Midt i oktober
ble den lansert. Den er solgt i over 50000
eksemplarer allerede, halvannen måned etter
lanseringen. Jeg leter etter juleevangeliet. Det
står i Lukas-evangeliet kapittel 2. Jeg kjenner
det igjen. Her er det lite forandring. Rett nok
har ”herberge” blitt til ”husrom” og ”velbehag”
har blitt til ”glede” i englesangen. Men for
øvrig: Det er omtrent de samme ordene vi
leser. 2015 år etter selve hendelsen blir den
samme fortellingen formidlet verden rundt,
i katedraler og under torvtak, i hjemmene og
ute på gatene. Gammel - og samtidig ny. Jeg
vil ha den som den er. Ordene og fortellingen
har høytid og
varme i seg. Jeg
blir glad når
jeg leser den.
Jeg får lyst til at
den skal være
en del av livet
mitt hele tiden.
Byen Betlehem
med det unge
foreldreparet,
Barnet i
krybben, gjeterne på marken, englene som
sang, stjernen som lyste. Det gir håp, ordene
er som lys som skinner i mørket.
Den nye bibelen gir mersmak. Hunden får ikke
spise den opp. Jeg vil lese mer. Det er 17000
færre ord i den nye oversettelsen, språket
har blitt bedre. Det er ny språkdrakt i en ny
tid. Jeg blar også i den gamle oversettelsen
fra 1930, den jeg fikk til konfirmasjonen i
september 1967. Min mor døde 7 år senere,
men jeg har merket meg ordene hun hadde
skrevet inn i konfirmasjonsbibelen: ”Guds
ord er en lykte for din fot og et lys på din
sti” (Salme 119,105). Ordene er de samme
i den nye bibelen. Juleevangeliet lyser som
en stjerne på himmelen med håp til oss. De
gamle ordene er gull verdt. Den nye bibelen
hermed anbefalt som julelektyre.
”Vi har òg en ledestjerne,
og når vi den
følger gjerne,
kommer vi til
Jesus Krist.”
Med ønske
om at det må
bli en jul med
håp, og et nytt
år med fred
for enda flere
mennesker.
Velsignet
høytid!
Dag Håland
Sokneprest
”Jeg fant dine ord og
spiste dem”
– 31 –
Mot olympiske bragder på ski
med tupp både foran og bak
At Borgen har fostret mangt et idrettstalent, er noe vi alle kjenner
til. I fjor hadde vi et portrett av en nå pensjonert olympier, Halvard
Hanevold – i år ser vi nærmere på et talent som er på vei oppover.
Per Christian Fosse fra Kari Trestakks vei er en talentfull «gærning»
på 21 år som nå reiser verden rundt for å konkurrere og bli god
innenfor en type freestyle alpin – twintip. Nok en gang sitter jeg på
Kaffebrenneriet i Asker og intervjuer en som tilsynelatende er født
med ski på beina.
Per Christian, eller PC, som han kalles, var
14 år da han begynte å kjøre snowboard
i Vardåsen. Etter hvert ble det Bærum
Skiklubb, og etter to år på brett gikk han
over til å kjøre twintip – og gjorde det bra
og fikk fine plasseringer i konkurranser i
Norge.
Det internasjonale gjennombruddet kom
med en 2. plass i Japan den fjerde sesongen
– og etter det har det gått bra. Etter et par
år med mye skader, er han nå skadefri og
tilbake der han var. I starten av sesongen
var han syv uker på New Zealand, og hanket
inn noen gode plasseringer.
Tilbake etter alvorlig skade
Når jeg spør PC hva han tror er de viktigste
grunnene til at han gjør det så bra, svarer
han: «Litt talent – og mye viljestyrke!». For
å komme langt, må man ville være best, og
ha mye stå-på-vilje. «Dessuten er jeg nok
en nokså dårlig taper,» sier han med et smil.
For et og et halvt år siden ble han utsatt
for en stygg ulykke mens han var i Østerrike
på et treningsopphold. Han fikk to små
hjerneblødninger, en ødelagt synsnerve og
en skadet konsentrasjonsnerve, og det var
ikke gitt at han skulle komme tilbake for
fullt. Men han ville fortsette å stå på ski,
og elsker den frihetsfølelsen det gir. «Det
er dette jeg født til,» sier han, «og jeg ville
tilbake i toppen».
Det er nokså høy risiko knyttet til
sporten han driver med, og det krever
svært mye trening. Det er helt sentralt å
alltid ha skifølelsen – en skifølelse som
innebærer mye mer enn å kjøre fort!
Her er man opp/ned rett som det er, og
man hopper gjerne over 30 meter … Det
mentale er også utrolig viktig, og selv om
det ikke trenes eksplisitt på dette, har han
etter såpass mange år med trening bygget
seg opp en trygghet og styrke som kommer
godt med. Han er 100% fokusert når han
kjører – og det må han være.
«Med så høy risiko må jo familien
være konstant redde for deg?» spør jeg,
og han svarer: «Det er mest fatter’n som
er bekymret, og særlig etter skaden i
Østerrike – så jeg må alltid ringe hjem etter
konkurranser og si at jeg er i live.» Det er
veldig viktig for både «fatter’n» og resten av
familien å få den bekreftelsen.
Livet som «proff»
PC er innstilt på å leve av sporten sin så
lenge han er skadefri og kroppen tåler det,
og tror han kommer til å fortsette med å
jobbe med ski-relaterte ting også etter at
karrieren som aktiv er over. Man knytter
mange kontakter underveis, og det er
mange veier å gå etterpå, for eksempel til
de forskjellige ski- og utstyrsleverandørene.
PC har tatt rørleggerutdannelse, men fikk
aldri gått læretiden – det ble for vanskelig å
kombinere med å skulle reise verden rundt
for å stå på ski. Nå består livet stort sett
av trening, konkurranser og filming – for
eksempel filmet Aftenposten ham på New
Zealand i høst, og har hatt en «føljetong»
– 32 –
nordmenn reiser To og en halv uke før selve
konkurransen for å trene.
på aftenposten.no som fulgte ham gjennom
både konkurranser og aktivitetene ved
siden av. Det siste avhenger jo av stedene
han er på – men mest av alt er det ski,
trening og papirarbeid dagene går med til.
Med verden som lekeplass
Det blir mye reising , og PC forteller at
han nok er på reisefot halve året, 160-200
reisedager er helt normalt. Bare siden
sesongstart i august har han hatt 80 dager.
Han reiser over hele verden, og har opplevd
mange forskjellige kulturer. «Jeg har for
eksempel skjønt at nordmenn ikke er så
åpne,» sier han, «i USA kan du sitte i en
skiheis og prate med helt ukjente folk – det
kan du ikke i Norge.» Det er også morsomt
å oppleve at «alle» har en forbindelse til
Norge, i alle fall der han reiser i USA.
Foreldrene og søsteren følger jo med
ham når de kan, men har naturlig nok
ikke anledning til å reise med ham over
hele verden. De er gjerne med når han
deltar i en konkurranse i London i oktober
hvert år, og normalt også til noen norske
konkurranser, for eksempel i Trysil. Men
ellers må de følge med på nettet – mens PC
flyr jorda rundt. Man blir nokså selvstendig
av å reise alene. PC forteller at han syntes
det var nokså skummelt i starten, men at
det blir en vane det også, som det meste
annet. Første gang han var på egenhånd,
var da han var i Japan som 16-17-åring
– det var bare han og en kompis. Også
i Østerrike, da det gikk så galt, var han
nesten alene. Den unge mannen foran meg
fremstår som spill levende og full av fart og
energi, og sier at han nok er både rastløs
og utålmodig – men han liker å ha god tid,
og virker veldig planmessig og konsentrert
rundt reising og det han driver med. Ikke
alle i hans miljø er det, forteller han.
Twintip er blitt OL-gren
For snaue tre måneder siden ble det
bestemt at twintip skal være en OLgren, og dette betyr at både PC og hans
landslagskamerater nå sikter mot OL i
2014. Det er rundt 50 aktive på PCs nivå
i verden, og blant disse ligger han i topp
ti-gruppen. Han har vært på landslaget i
ett år, sammen med folk fra Oslo, Voss og
Hafjell spesielt – og bare PC fra Borgen
og Asker! Norge, Sverige og USA har
gjennomgående de beste kjørerne, og fra
Norge skal det sannsynligvis sendes tre til
OL. Da gjelder det å holde tempoet oppe,
for å sørge for å bli blant dem!
Det er viktig for sporten at det har blitt
Medieprofil
OL-gren. Det medfører mer økonomisk
En sjarmerende «villbasse» som PC er
støtte, muligheten til å trene med
alltid attraktiv for mediene, ikke minst
Olympiatoppen, få hjelp ved skader, hjelp til
etter at idretten hans ble OL-gren. Du har
organisering av reiser osv. – man får rett og
nok sett ham både i Budstikka, Aftenposten
slett mer tid til å fokusere på å stå på ski.
og på TV. Tidligere i år sjarmerte han
Frem mot OL blir det mye trening og
seerne i senk ved blant annet å lage
konkurranser, og når vi treffes er det bare
fiskepinner «som mamma ville vært
noen dager igjen til han skal sette kurs
veldig stolt av» på TV, da NRK sendte
for USA og «Dew Tour» i Colorado, en av
serien «Oppdrag Sognefjorden». Hans
de største konkurransene for twintip og
deltagelse der kom i stand etter at han
snowboard i året. Selve konkurransen
vant en konkurranse i Hemsedal. På det
er 15. desember, men han og fem andre
tidspunktet hadde han ingen sponsorer,
– 33 –
men han ble kontaktet av en som hadde
noen «på gress». Petter Bolstad endte opp
med å bli en slags manager for PC, og siden
han også var produsent for serien, fikk PC
tilbud om å være med på denne fantastiske
reisen. Her samlet NRK en gjeng med
«gærninger» som bodde sammen på en
båt i syv uker, og viste frem det de driver
med. Om de fremstår som gærne, sier PC
at de er helt som alle andre – bortsett fra at
de trenger det lille «rushet» risikosporten
gir dem. Og selv PC lot seg imponere:
«De basehopperne er helt ubeskrivelige!»
Deltagerne i programmet holder kontakten,
men det er ikke lett når alle er på reisefot
hele tiden. Det er en oppfølger på gang –
men mer får jeg ikke vite …
Borte bra – og hjemme bra
PC skryter av det gode miljøet i idretten han
driver med. «Det er mye bra folk, et flott
miljø og mye moro, og nettverket blir stort
med både skikompiser og leverandører,»
forteller han. Men han holder kontakten
med sine barndomsvenner, og når han er
hjemme er det dem han henger med. Han
fremhever gode miljøet på Borgen, og alle
de gode vennene han har fra oppveksten.
Når han er hjemme, er det venner
og trening det går i. Han trener mye på
Idrettshøyskolen, og da er det generell
trening av kondis og styrke (»Du må være
i toppform for å holde på med dette,» sier
han) og mye skadeforebyggende trening.
Jeg ser at PC begynner å bli urolig i
stolen, og skjønner at det er på tide å gi
seg. Nå skal han hjem og pakke, og få seg
noen turer på ski før han reiser til Colorado.
Der blir han til 20. desember, så er det
julefeiring med familien på Borgen, så er
det tilbake til USA i en måned. Frem til
mars er det bare konkurranser og trening,
og så blir det en del filming – «og slik går
nu dagan,» sier PC med en latter. Jeg takker
for praten, og sitter igjen med et helt annet
bilde av PC enn jeg hadde før vi møttes.
«Gærningen» til Dag og Martine har vist seg
å være en reflektert og moden kar, med vilje
og evne til å nå langt. Jeg gleder meg til å
følge ham i 2014!
Bente G. Solbakken
PC i fritt svev, som på årets forsidebilde (alle bilder av PC er tatt av profesjonell fotograf)
– 34 –
Borgen kabellag
Borgen kabellag ble nylig etablert med formålet å organisere alle
husstandene på Borgen til en felles prisavtale på basisproduktene fra Get.
Kabellaget har forhandlet frem meget
gode priser på:
• Internett via bredbånd (hastighet 2/1
Mbit med mulighet for individuell avtale
om høyere hastighet)
• Kabel TV med 40 digitale kanaler og 2
valgfrie bonuskanaler
• HD PVR dekoder med pause og
opptaksmulighet av TV programmer
Alt dette får du nå gjennom kabellaget
for bare kr 389 pr måned, mot kr 720 i
veiledende pris fra Get.
Kabellagets interimsstyre består av:
Styreleder
Hans Erik Robbestad (Trettestykket)
Styremedlem
Tom Bruun(Bukkene Bruses vei)
Styremedlem
Helge Bull Gjertsen (Søndre Borgen)
Styremedlem
Arne Frogner(Vettre antennelag)
På kabellagets oppstartsmøte på
Borgen skole 24. november møtte det mer
enn 150 personer. Det ble der orientert
om at kabellagets styre i lengre tid har
vurdert alternative signalleverandører og
fremforhandlet en meget god avtale med
Get. Omfattende informasjon ble sendt ut
både via mail og post og har allerede lagt
grunnlaget for et stort medlemstall.
Ved opptelling 1. desember var det
registrert 216 andelseiere. Dette er en
anseelig størrelse på kabellaget og en god
del flere enn det interimsstyret hadde
håpet på. Styret er like fullt klar til å betjene
andelseierne på best mulige måte og jobber
nå intenst og målrettet mot oppstart.
Eksisterende Get-kunder ble
konvertert i uke 50. Resterende blir
konvertert i løpet av de to første månedene
av 2012. For disse vil det bli foretatt et
individuelt løp for å avdekke muligheten og
praktiske forhold rundt en tilknytning. Get
har ansvaret for denne prosessen.
Vi har regnet på at medlemmene til
sammen vil spare mer enn kr 750.000 pr år
med denne avtalen.
Vi kan også orientere om at Get
snart vil lansere en tjeneste som gjør
at kabellaget kan kommunisere med
medlemmene via TV-en. Vi venter spent på
denne løsningen og vil vurdere om vi skal
ta den bruk.
Vi har også åpnet for B-medlemskap
til kr 0 som er for dere som har en
hybelleilighet og som vil ha eget
abonnement for denne. B-medlemskap
krever at du har et ordinært medlemskap
på hovedleiligheten.
Ønsker du å bli andelseier i Borgen
kabellag, kan du sende en mail til
[email protected]. Oppgi navn,
adresse og mobilnummer så kontakter vi
deg.
Hans Erik Robbestad
Fra venstre: Tom Bruun,
Arne Frogner, Helge Bull Gjertsen
og Hans Erik Robbestad
Foto: Arne Helgesen
– 35 –
Trykk: Jans Trykkeri AS
Riktig God Jul og
Godt Nytt År!
Foto: Tomas Frithjof Jakobsen