Livet på Borgen. Rapport om levekår og

Livet på Borgen
Rapport om levekår og
oppvekstsvilkår på Borgen
2015.
Grunnlagsdokument for
områdeutvikling.
Utgiver: Asker kommune november 2015
Tittel: Livet på Borgen. Rapport om levekår og oppvekstsvilkår på Borgen 2015. Grunnlagsdokument
for områdeutvikling.
Trykk: Arba
Datainnsamling og analyser i Borgenprosjektet er gjort parallelt med tilsvarende arbeid med
Folkehelseplan for Asker kommune. Livet på Borgen bygger på funn i Kartlegging av helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i Asker kommune. Gruppen som har jobbet med begge disse prosessene består
av folkehelsekoordinator og sosiolog Heidi Kristine Syrdahl Rustand, kommuneoverlege og spesialist i
samfunnsmedisin Meera Prakash Grep, prosjektleder for Borgenprosjektet og cand.philol. Gyrid Anne
Mangersnes, SLT koordinator og sosiolog Lars Sjøløkken, rådgiver og samfunnsøkonom Alf Harald
Holmboe, rådgiver i oppvekst og cand. Polit. Jo-Rasmus Holt Zachariassen. Erfaringsbasert kunnskap
og lokale data er hentet inn fra rådmannens stab, virksomheter, NAV, politi, frivilligheten, innbyggere
og næringsliv. Vi takker for bidragene.
November 2015
2
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Forord
Sammenliknet med de fleste andre i verden har de fleste innbyggerne i Asker gode leve- og
oppvekstsvilkår. Asker er en ressurssterk kommune med en mangfoldig befolkning.
Rapporten Livet på Borgen gir oss innsikt og mulighet til å se på et kjent område i kommunen med
nye øyne. Den er bestilt av Asker kommunes politikere og skal gi oss et grunnlag for videre utvikling
og prioriteringer. Det er første gang kommunen gjør et så omfattende og grundig kartleggingsarbeid
for et avgrenset geografisk område. Rapporten viser mye som allerede er kjent, den utfordrer
kanskje noen myter, og den legger fram ny kunnskap som både er oppsiktsvekkende og
urovekkende. Det er nyttig og utfordrende. Hovedfunnene utfordrer politikere, Asker kommunes
ledere og ansatte og lokalsamfunnet til å skape et bærekraftig og fremtidsrettet lokalsamfunn sammen.
Rapporten viser at mange barn i Borgenområdet lever i relativ fattigdom, og at dette har innvirkning
på oppvekstmiljøet. Den viser videre at det er flere som står utenfor arbeidslivet på
Hagaløkka/Askerlia enn Borgen plansone1 og Asker generelt. Sosiale fellesskap, engasjerte voksne og
foreldre som ønsker det beste for barna sine påvirker oppvekstsvilkårene i Borgenområdet på en god
måte. Her er det ressurser. Skoler og barnehager er samtidig med på å gi barn likeverdige muligheter
for utvikling, uavhengig av oppvekstsituasjonen.
Rapporten viser at de sosiale nettverkene i nærmiljøene er sterke, men har liten kontakt med
hverandre. Her er det er store muligheter for å styrke lokalsamfunnet gjennom bedre samhandling,
tilrettelegging og koordinert innsats i nærmiljøene. Livet på Borgen viser at offentlige tjenester gjør
en god jobb hver især, noe som er bra. Det er mindre heldig at de samme tjenestene ikke er gode
nok på samhandling og koordinering. Dette er det all mulig grunn til å ta tak i. Samhandling og
koordinert innsats er nødvendig for å sikre at tjenestene blir best mulig.
Rapporten slår fast at den internasjonale befolkningen utgjør nesten halvparten av innbyggerne i
Hagaløkka/Askerlia mot omtrent en femtedel av befolkningen i Asker for øvrig. Dette er en ressurs
for fellesskap og lokalsamfunn. Samtidig vet vi at enkelte grupper med internasjonal bakgrunn er
overrepresentert i gruppen med levekårsutfordringer. Askersamfunnet er internasjonalt, og i årene
som kommer vil det være viktig fortsatt å legge til rette for mangfold og god integrering.
Asker kommune ønsker å bidra til at den enkelte innbygger opplever tilhørighet, anerkjennelse,
mestring, og utvikling. Deltakelse i samfunnets små og store fellesskap spiller derfor en viktig rolle.
For noen er dette lett, for andre er det vanskeligere. Lykkes vi med å forstå hva som er vanskelig og å
gjøre noe med det, kan vi bedre legge til rette for at alle har likeverdige muligheter for å være delta.
Rapporten Livet på Borgen er et kunnskapsgrunnlag for en fremtidig utvikling av
Borgenområdet. Innbyggere, politikere, kommune, næringsliv, frivillige, lag og organisasjoner må
jobbe sammen for å utnytte ressursene best mulig. Det er et felles ansvar: å skape fremtidens
lokalsamfunn.
Hilsen
Lars Bjerke, rådmann
1
Borgenområdet består av plansonene Askerlia/ Hagaløkka og Borgen. Se kart og forklaring bakerst i
dokumentet.
3
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Innhold
Forord .................................................................................................................................................. 3
Bakgrunn og forankring ....................................................................................................................... 7
Sammendrag ....................................................................................................................................... 8
Del 1: FORUTSETNINGER ....................................................................................................................... 11
1.1 Metode ........................................................................................................................................ 11
1.2 Begrensninger og avgrensinger ................................................................................................... 11
1.3 Verdimessig fundament .............................................................................................................. 12
1.4 Forståelsesramme ....................................................................................................................... 13
1.5 Dokumentets oppbygning ........................................................................................................... 19
DEL 2: FAKTA OM BORGEN.................................................................................................................... 20
2.1 Borgen fra da til nå ...................................................................................................................... 20
2.2 Offentlige tjenester på Borgen .................................................................................................... 21
2.3. Levekår ....................................................................................................................................... 23
Området ........................................................................................................................................ 23
Hovedfunn ..................................................................................................................................... 23
Befolkning ...................................................................................................................................... 24
Flyttemønstre ................................................................................................................................ 28
Internasjonal befolkning................................................................................................................ 33
Utdanning ...................................................................................................................................... 38
Inntekt ........................................................................................................................................... 40
Sosiale forhold ............................................................................................................................... 41
Bolig ............................................................................................................................................... 44
Bilhold ............................................................................................................................................ 46
Helse i hele befolkningen .............................................................................................................. 46
Refleksjon og tolkning ................................................................................................................... 48
2.4 Oppvekst...................................................................................................................................... 51
Hovedfunn ..................................................................................................................................... 51
Barnehage...................................................................................................................................... 52
Skole og fritid................................................................................................................................. 53
Trivsel på skolen ............................................................................................................................ 53
Skole og fremtid ............................................................................................................................ 55
Særskilte vedtak ............................................................................................................................ 56
Resultater ...................................................................................................................................... 58
4
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Dropout ......................................................................................................................................... 59
Foreldrenes syn på skole ............................................................................................................... 60
Kriminalitet og vold ....................................................................................................................... 61
Rus ................................................................................................................................................. 61
Trivsel og aktivitet i lokalmiljøene ................................................................................................. 62
Helse i den unge befolkningen ...................................................................................................... 64
Refleksjon og tolkning ................................................................................................................... 67
2.5 Perspektiver på Borgen ............................................................................................................... 70
Innbyggernes Borgen..................................................................................................................... 70
Virksomhetenes Borgen ................................................................................................................ 74
Omverden ...................................................................................................................................... 76
2.6 Kommunens virkemidler ............................................................................................................. 78
Politisk behandling ........................................................................................................................ 78
Tiltak og aktiviteter........................................................................................................................ 79
2.7 Videreutvikling av Borgenområdet ............................................................................................. 81
DEL 3: VEDLEGG..................................................................................................................................... 82
3.1: Kunnskapsgrunnlag .................................................................................................................... 82
Hva er «levekår»? .......................................................................................................................... 82
Utdanning og arbeid ...................................................................................................................... 83
Bolig og bomiljø ............................................................................................................................. 85
Vedvarende lavinntekt .................................................................................................................. 87
Folkehelse ...................................................................................................................................... 88
Integreringsperspektiver på levekår ............................................................................................. 89
Hva er «oppvekstsvilkår»?............................................................................................................. 90
Likeverdige muligheter for UTVIKLING .......................................................................................... 90
Risiko- og beskyttelsesfaktorer ..................................................................................................... 90
Fellesskapenes betydning.............................................................................................................. 90
Fritid .............................................................................................................................................. 91
Læringsarenaer.............................................................................................................................. 91
Frivillighet i endring ....................................................................................................................... 92
Migrasjon som utfordring for deltakelse....................................................................................... 93
3.2 Oversikt over kunnskapsgrunnlaget ............................................................................................ 95
3.3 Oversikt over datamaterialet ...................................................................................................... 98
3.4 Tabelloversikt .............................................................................................................................. 98
5
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
3.5 Nøkkeltall for Borgen, sammenliknet med Asker og Norge ...................................................... 104
3.6
Kart over området ............................................................................................................... 106
3.7 Aktiviteter i nærmiljøet ............................................................................................................. 107
6
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Bakgrunn og forankring
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen sier i paragraf 12 at «Kommunen skal
gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som
kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike
problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap
og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i
kommunen.»2 Lov om folkehelsearbeid sier i paragraf 4 at «Kommunen skal fremme befolkningens
helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk
sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte
befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen» 3.
Formålet med Borgenprosjektet er definert som «å styrke leve- og oppvekstsvilkårene gjennom å
arbeide med bomiljøet, kultur- og fritidstilbud og kvaliteten i barnehager og skoler.»4 Dette
dokumentet er en ståstedsanalyse som skal utgjøre beslutningsgrunnlag for videre områdeutvikling
av Borgenområdet5 gjennom prosjektområdene Aktiv nærmiljøutvikling og Bærekraftige Borgen6.
Dokumentets formål
Formålet med dette dokumentet er å presentere fakta om Borgen som kunnskapsgrunnlag for
innretting av innsats for å styre leve- og oppvekstsvilkårene i området. Det inneholder levekårsdata
og data som sier noe om barn og unges oppvekstsvilkår, og kvalitative data som gir perspektiver på
funn i det kvantitative datamaterialet. Analysen av funn gjøres innenfor en forståelsesramme av
forskningsbasert kunnskap om mange ulike relevante forhold7.
Livet på Borgen vil foreligge i to versjoner. Foreliggende dokument, og en kortere fremstilling av
hovedfunn og nøkkelkunnskap om området.
2
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131#KAPITTEL_3
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29/KAPITTEL_2#KAPITTEL_2
4
Asker kommunes Handlingsprogram for 2014
5
Borgenområdet omfatter Askerlia/ Hagaløkka plansone og Borgen plansone. Se forklaring og kart under
Området.
6
Vedtatt i Formannskapet 16.12.14. https://www.asker.kommune.no/Lokalpolitikk/Motekalender-ogsakspapirer/
7
Dette dokumentet vil også kunne være et kunnskapsgrunnlag som kan brukes som grunnlag for
samfunnsutvikling i Asker kommune generelt og utvikling av andre områder enn Borgen, eller områder utenfor
Asker. Kunnskapsgrunnlaget belyser sentrale problemstillinger knyttet til levekår, oppvekstsvilkår og det som
utgjør mulighetene for sosial integrasjon og samfunnsdeltakelse gjennom engasjement, deltakelse og
medvirkning.
3
7
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Sammendrag
Rapporten Livet på Borgen gir et innblikk i levekår, oppvekstsvilkår og nærmiljø på Borgen.
Sammenliknet med nasjonale og regionale tall er det gode levekår i alle områder i Asker kommune,
og det er også slik at alle områder har innbyggere med levekårsutfordringer. Rapporten viser at det
er forskjeller i levekår. Slike forskjeller kan føre til at sosial ulikhet oppstår, med konsekvenser både
for en enkelte og de sosiale felleskapene. Dette fremkommer i de fleste soner i Asker. De fleste som
bor i Borgen området (Borgen plansone og Askerlia/ Hagaløkka plansone) har gode levekår. Gruppen
med mindre gode levekår er liten men utgjør likevel en større del av befolkningen her enn i Asker for
øvrig.
Levekårsprofilen på Borgen har et stort spenn. Dette gjelder befolkningssammensetning med hensyn
til aldersfordeling, internasjonal bakgrunn, inntekt, utdanning og sosiale forhold.
Befolkningssammensetningen på Borgen/Hagaløkka sett i forhold til Asker for øvrig viser
-
Flere aleneforsørgere og små husholdninger (i begge soner)
Flere førstegangsetablerere og barnefamilier i Askerlia/Hagaløkka plansone
Flere eldre i Borgen plansone
Mange med høyere utdanning, men forskjell mellom sonene.
Større internasjonal befolkning, ulik profil mellom plansonene. Mest arbeidsinnvandrere i
Borgen plansone og flere med flyktning-bakgrunn i Askerlia/ Hagaløkka plansone.
Det er positiv befolkningsendring i begge sonene. I Askerlia/Hagaløkka plansone skyldes det
fødselsoverskudd, mens i Borgen plansone skyldes det i hovedsak positiv netto innflytting
Sosiale forhold viser
-
Inntektsulikheter i området / mellom sonene
Svakere tilknytning til arbeidslivet med flere arbeidsledige i Askerlia/ Hagaløkka plansone,
men allikevel på nivå med landsgjennomsnittet
Mange barn i området lever i husholdninger som har under 50% av medianinntekt –
vedvarende lavinntekt.
Flere som på ulike måter mottar hjelp og støtte enn andre steder i Asker. (begge soner)
De fleste eier sin egen bolig.
Den relative fattigdommen er i Borgen plansone og Askerlia/Hagaløkka plansone er antakelig større
enn andre områder i Asker. Dette fordi det er stor forskjell mellom plansonene i medianinntekten. I
Borgen plansone ligger medianinntekten over snittet for Asker.
Det er forskningsmessig belegg for at det er strukturelle ulikheter som spesielt rammer særlig
levekårsutsatte grupper, og at disse vil ha en opphopning av negative livshendelser, og færre
muligheter for å håndtere dem.
8
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Det er levekårsforskjeller i området. Dette øker den relative fattigdommen og preger de sosiale
rammene og nettverkene. For å bedre barns levekår8 er det først og fremst de voksne som må løftes
og hjelpes. Barn som lever under dårligere levekår vil ha behov for at strukturene rundt dem bidrar
til at konsekvensene av den sosiale ulikheten utjevnes. Det vil si at offentlige tjenester, virksomheter
og sivilsamfunnet må legge til rette for at disse barna får likeverdige muligheter for utvikling og
læring gjennom oppveksten. Kunnskapsbasert og målrettet arbeid i og på tvers av eksisterende
strukturer kan skape positiv endring.
Barnas egen fortelling om det å være barn på Borgen er overveiende positiv. Samtidig er det mange
barn som lever i familier med levekårsutfordringer, for eksempel lever mer enn hvert 5. barn i
husholdning med lavere enn 50% av medianinntekten som økonomisk grunnlag i deler av området.
Det er flere mottakere av hjelp fra barnevernet, færre som deltar i fritidsaktiviteter, og flere som
rapporterer at de har dårlig råd.
Av forhold som har betydning for barns emosjonelle utvikling finner vi at det er flere som bor i
familier med én forsørger, flere som får positiv støtte og forventning hjemmefra til skole og
utdanning, flere som rapporterer større nærhet til foreldrene sine enn andre steder i Asker. Samtidig
er det flere som har foreldre som får bistand fra barnevernet. Det er mindre rus blant voksne. Det er
større andel barn som har foreldre med levekårsutfordringer, dårlig økonomi og utfordringer med
språk. Dette kan medføre at en større andel barn har foreldre med dårligere sosiale nettverk.
Av forhold som har betydning for barns sosial utvikling finner vi at nabolagene er homogene i
nærområdene, men veldig forskjellig når man ser området under ett. Det er mange beboere som
beskriver gode nabolag og bomiljøer. Det er mange aktiviteter i nærmiljøene, men strukturelt ulik
bruk av dem både innenfor kultur og idrett. Av fritidstilbud er det idrett og musikk som dominerer. Vi
finner også at det er flere enn i andre områder i Asker som ikke deltar i organisert fritidsaktivitet.
Når det gjelder deltakelse i barnehage, skiller Borgen plansone seg ut med lavere deltakelse enn
Asker for øvrig og Norge, mens Askerlia / Hagaløkka plansone har høyere deltakelse enn Asker for
øvrig og Norge. Unge er fornøyde med mulighetene i nærområdene men ønsker seg flere steder å
drive egenorganisert idrett. Det er to store trossamfunn med stor aktivitet. Blant ungdommene er
det mer vold blant guttene enn for øvrig i Asker, men mindre rus og kriminalitet generelt.
Av forhold som har betydning for kognitiv utvikling viser datamaterialet (Ung Data og skoledata) at
foreldre støtter skolearbeidet i større grad enn andre steder i Asker. Det er høyere skår på hjemskolesamarbeid enn Asker og Norge. Borgenområdet er på nivå med eller høyere enn landssnitt på
leksehjelp og forventninger om å gjøre det bra hjemmefra. Generelt er det tilfredshet blant foreldre
med læringsarenaene, med noen unntak. Vi finner god trivsel på skolene, høyere enn både
landsgjennomsnitt og Asker siste året. Når det gjelder mobbing ligger Borgenområdet på snitt med
Asker, og har hatt positiv utvikling de senere år. Materialet viser at barna er like motivert/ litt høyere
enn andre barn i Asker for skole. Flere tror de vil ta høyere utdanning enn i Asker og Norge, men…
flere tror de vil bli arbeidsledige. Det er flere barn med enkeltvedtak på spesialundervisning og flere
barn med vedtak om særskilt norsk på barneskolen og ungdomsskolen. Fagresultatene fra skolene er,
utenom regning, høyere enn landssnittet på nasjonale prøver alle trinn. Eksamen siste år viser høyere
resultater enn Asker på norsk og matte. Engelsk og sidemål er marginalt under snitt for Asker. Det er
8
Slik de defineres ved måling av levekårsindikatorene. Opplevd livskvalitet har andre dimensjoner i tillegg. Se
kunnskapsgrunnlaget.
9
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
verdt å merke seg at andelen elever med fritak fra nasjonale prøver er lavere på Borgen
ungdomsskole enn i Asker, Akershus fylke og landet for øvrig. Borgen er ett av de 4 mest sårbare
områdene i Asker i forhold til dropout/ utmelding av skole. Skoler og barnehager ser ut til å ha en
utjevnende effekt på konsekvenser av sosiale ulikheter. Det er flere tiltak og metoder i bruk i skoler
og barnehager i området for å oppnå dette, og det er driftsmessig ressurskrevende.
Av forhold som sier noe om helsemessig utvikling finner vi at det i området er mer karies blant 5
åringer enn noe annet sted i Asker. Unge er mer fornøyd med egen helse og mindre aktive. Det er
som tidligere nevnt mindre rus og kriminalitet, men mer vold blant gutta.
Hvis vi legger til grunn at antall vedtak om spesialundervisning sier noe om barns individuelle
forutsetninger, kan vi si at i barneskolealder er det flere som har individuelle utfordringer, vi ser
færre slike utfordringer blant ungdomsskoleelever. Behov for spesialundervisning kan være
begrunnet i forhold som ikke gjelder barnets iboende evner, men som er konsekvens av strukturelle
ulikheter, men som har fått utslag i barnets evne til å mestre læringssituasjonen.9 Rapporten viser at
det er flere barn som lever i utfordrende sosiale forhold, noe som har innvirkning på de individuelle
ressursene.
De fysiske omgivelsene kan bidra positivt for mennesker med alle slags bakgrunner og utfordringer
og har betydning for fellesskapsbygging. De aller fleste har fortellinger om nabolag med mennesker
som bryr seg om hverandre og om lokalsamfunnet sitt. Det er likevel mange fortellinger om lite og/
eller segregert samhandling og betydelige forskjeller i tolkning av felleskapenes funksjon og
betydning som utgjør en stor utfordring for lokalbefolkningen. Foreldrerollen og medborgerrollen er
de viktigste stedene dette kommer til uttrykk og kan skape disintegrasjon i lokalsamfunnet. Det er
stort engasjement for utvikling av området.
Asker kommune ønsker å bidra til at den enkelte innbygger opplever tilhørighet, anerkjennelse,
mestring, og utvikling. Borgenområdet karakteriseres av heterogenitet langs mange linjer; alder,
inntekt, aktivitetsnivå og kulturell bakgrunn. Mangfold er en ressurs i samfunnet. Deltakelse i
samfunnets små og store fellesskap spiller derfor en viktig rolle. For noen er dette lett, for andre er
det vanskeligere. Lykkes vi med å forstå hva som er vanskelig og å gjøre noe med det, kan vi bedre
legge til rette for at alle har likeverdige muligheter for å være delta.
Materialet viser at inntektsulikhet er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker disse mulighetene.
Inntektsulikheten har igjen mange og sammensatte bakenforliggende årsaker. Utviklingen i området
viser en økning av utfordringer innenfor sosiale forhold. Kulturell heterogenitet er i hovedsak en
ressurs, men i Borgenområdet er den ikke utnyttet godt nok som en ressurs. Det er mange veier frem
mot bedre integrering av grupper som av ulike grunner faller utenfor, eller melder seg ut av
fellesskapene. Det er sterk og tydelig vilje til å utvikle lokalsamfunnet for å styrke leve- og
oppvekstsvilkår. Politikere, beboere, virksomhetene, tjenestene, frivilligheten og andre partnere er
allerede på banen.
9
I levekårsløftet for Storhaug i Stavanger er det for eksempel et mål at alle barn skal kunne prestere etter sitt
evnenivå på læringsarenaene. Antakelsen er at man må jobbe differensiert for å skape likeverdige muligheter
på tvers av ulike forutsetninger.
10
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Del 1: FORUTSETNINGER
1.1 Metode
Sosiokulturelle stedsanalyser, der et sted betraktes som en sosial og kulturell konstruksjon og et
samfunnsmessig produkt, kan gi en verdifull kunnskap til bruk i arbeid med stedsutvikling10. Vi har
gjort en analyse av sosiale og kulturelle forhold der vi har benyttet flere metoder og gjennomført en
bred analyse av materialet har vi hentet inn fra mange kilder11.
Fremgangsmåte
Analysen baseres på registerdata fra ulike kilder, kvalitativt materiale12, relevant forskning13, samt
gjennomgang av litteratur om sammenliknbare områder og prosjekter. Indikatorene14 er valgt med
utgangspunkt i forskning på levekår, oppvekstsvilkår og samfunnsdeltakelse, eller medborgerskap, og
brukes for å beskrive en nå-situasjon og gjøre vurdering av behovet for handling og endring for å
skape bedre levekår, oppvekstsvilkår og innbyggermedvirkning. Rapporten er jobbet frem i dialog
med virksomheter, beboere og kommunens administrasjon.
Materialet er omfattende men er ikke uttømmende. Vi mener likevel at det er tilstrekkelig som
beslutningsgrunnlag for videre innsats i områdeutviklingen, og vise hvilke videre undersøkelser som
bør gjøres.
Begreper
Analysegruppens definisjoner på begrepene levekår og oppvekstsvilkår, og utdypende bakgrunn for
vår forståelse- og bruk av begrepene finnes i kunnskapsgrunnlaget i vedlegget. Levekår og
oppvekstsvilkår er tett forbundet med hverandre, særlig for barn og unge. Noe av datamaterialet kan
både presenteres under levekår og under oppvekst. Vi har valgt å presentere det som mest direkte
har betydning for-, eller er en virkning i barn og unges oppvekstsvilkår under oppvekst.
1.2 Begrensninger og avgrensinger
Analysen skal forståes som:
-
Et øyeblikksbilde; den sier noe om nåsituasjonen og tendenser på bakgrunn av historisk
utvikling, men kan ikke brukes til å forutsi fremtiden.
- En helhetlig tilnærming, derfor er det mange fagtemaer og ulike perspektiver som brukes.
- Dynamisk, fordi det er et stort engasjement som skaper raske endringer og utvikling lokalt.
Datamaterialet er basert på en geografisk avgrensing av Borgenområdet. Den geografiske
inndelingen varierer i ulike deler av materialet. SSB materialet er delt inn i plansoner basert på
grunnkretsene15. Skolekretsene har en annen inndeling, men plansonene til sammen og
barneskolekretsene Hagaløkka og Rønningen til sammen utgjør omtrent samme område.
Ungdomsskolen har elever fra flere barneskoler. Ung Data-materiale baserer seg på skolekretsene i
hele landet, og Borgen ungdomsskole i vårt materiale. Tjenestene har registrert sine data på
10
Sosiokulturelle stedsanalyser. Veileder, Akershus fylkeskommune 2007 s. 3
For oversikt over datamaterialet se vedlegg.
12
Omfatter blant annet informasjon fra Erfaringskonferanse for Borgen 12.9.14, Nærmiljøkonferanse for
Borgen 29.1.15, innhenting av erfaringsbasert kunnskap fra alle virksomhetene i området og strukturerte
samtaler med beboere. Erfaringsdata gir tilgang til- og innsikt i samtidens temaer.
13
Oversikt over kunnskapsgrunnlaget – se vedlegg
14
Oversikt over indikatorer – se vedlegg
15
Se kapittel Levekår under Fakta om Borgen for definisjon og kart.
11
11
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
forskjellige måter, for eksempel etter postnummer. Våre vurderinger av funnene er derfor i noen
tilfeller skjønnsmessig, i noen tilfeller kvalitetssikret med signifikanstester. Det er begrenset hvor
bastant man kan konkludere utefra kvantitativt materiale fra ulike kilder sett i sammenheng.
Skjønnsmessige vurderinger er kvalitetssikret ved hjelp av kvalitativt materiale der det er mulig.
1.3 Verdimessig fundament
Når vi skal undersøke et samfunn, kan vi måle det mot noen samfunnsidealer. Hvilke
samfunnsidealer skal vi legge til grunn? Det er vanlig å snakke om Norge som et velferdssamfunn. Et
fellesskap som vi som enkeltmennesker og som fellesskap kan «ferdes vel» i. Det verdimessige
fundamentet for denne rapporten er Asker kommunes visjon: Asker – mulighetenes kommune, og
verdiene åpenhet, troverdighet og gjensidig respekt. Visjonen «angir muligheten for å lykkes i forhold
til ambisjoner, ønsker og behov på individ og samfunnsnivå.» I tråd med visjonen formuleres et mål:
«Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor
balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn.»
Menneskerettighetene16, med sine 9 tilleggskonvensjoner som ivaretar spesielt utsatte grupper,
ligger til grunn for analysen av Borgenområdet på den måten at de er et universelt uttrykk for hvilke
rettigheter som må være ivaretatt for å sikre levekår, oppvekstsvilkår og myndiggjorte innbyggere
som kan delta i samfunnsutviklingen.17
I tråd med menneskerettighetene er begrepet likeverdige muligheter en definisjon av hva som er
gode levekår og gode oppvekstsvilkår i utviklingen av Borgenområdet.
Det tilligger internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter et ansvar for å sikre borgerne disse
rettighetene.
I arbeidet med analysen har vi søkt å formulere noen foreløpige hypoteser på individnivå for å ha en
ramme for måling av livskvalitet og levekår. Vi legger i dette dokumentet denne forståelse av hva det
å «ferdes vel» med likeverdige muligheter kan bety for Askers innbyggere. Denne forståelsen vil
videre kunne være gjenstand for debatt både blant politikere, innbyggere og i kommunens tjenester
og virksomheter.
Askers innbyggere
- opplever- og bidrar til mestring og selvstendighet i sin egen og andres hverdag
- opplever, oppdager og skaper mening i eget og andres liv
- opplever og skaper anerkjennelse og inkludering
- opplever og skaper trygghet og sikkerhet, både i egne liv og som en del av samfunnet.
- har likeverdige muligheter for samfunnsdeltakelse på alle nivåer.
Formulert på individnivå, rommer beskrivelsen en oppfatning av hvordan Askers innbyggere skal ha
det i spennet mellom individ- og felleskapsfokus. Det er det ulike politiske og faglige syn på hvordan
frihet og felleskap balanseres til beste for både individ og samfunn. Vi legger likevel til grunn at det
16
http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
Menneskerettighetene anerkjenner enkeltmenneskets behov for sikkerhet og opplevelse av trygghet, og
definerer rettigheter som skal gi den nødvendige trygghet og likeverdige muligheter for utvikling. De beskriver
slik menneskets verdighet og rett til liv, frihet og sikkerhet. De er bygget på verdier som ansees som universelle
og utleder rettigheter som gjelder alle mennesker på tvers av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller
annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.
17
12
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
individuelle og samfunnsmessige perspektivet er viktig og at en god samfunnsutvikling vil forplikte
individ og felleskap gjensidig til å sikre borgerne likeverdige muligheter. 18
1.4 Forståelsesramme
Sosial integrasjon
Et samfunn kan være heterogent på ulike måter, for eksempel sosioøkonomisk, aldersmessig, politisk
eller religiøs overbevisning, knyttet til kjønn, legning eller ulike kulturelle bakgrunner. Integrasjon er
et nøkkelbegrep som refererer til hvordan ulike deler eller elementer i sosiale systemer kobles
sammen og inngår i en helhet til et nytt og felles sosialt system. Sosial integrasjon blir da prosessen
der ulike sosiale grupper blir gjort til – eller gjør seg selv til en del av en helhet.19 Vi bruker begrepet
medborgerskap som en betegnelse for denne prosessen.
For å beskrive graden av sosial integrasjon må vi sette sammen informasjon fra ulike kilder. Man kan
snakke om økonomisk, politisk og sosial integrasjon. Hvis integrasjon beskriver en likestilling mellom
minoritet og majoritet, kan man måle om individer eller grupper har liten eller stor grad av
integrasjon. Svært liten grad av integrasjon vil betegnes som marginalisering og kunne føre til
utenforskap i forhold til samfunnets mange fellesskap. Økonomisk integrasjon viser til
arbeidsmarkedet, og politisk og sosial integrasjon viser til prosesser med identitetsdannelse, sosial
integrasjon og politisk engasjement.20 Resultatet av en vellykket integrasjonsprosess kan kalles
akkulturasjon. I figuren under brukes begrepet inkludering om dette. «Akkulturasjon er altså en lang
og flytende prosess der individene beveger seg parallelt langs to kulturelle dimensjoner: I den ene
dimensjonen tar individet inn over seg aspekter ved den nye kulturen – mens den andre
dimensjonen handler om at visse deler av opprinnelseskulturen modifiseres»21. Akkulturasjon er da
sammensmeltingen mellom individuelle, kulturelle og samfunnsmessige forhold.
18
Filosofen K.E. Løgstrup definerer god politikk: «Gøre brug af den gyldne regel som politisk idé er med
samfundsindretningen at lade folk bære sig ad, som om de elskede næsten, vel vidende at de ikke gør det.»
K.E. Løgstrup, Politica, bind 2 (1969) Politik og etik s 21
19
SNL: https://snl.no/integrering
Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital. Guro Ødegård, Senter
for Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2010-6.
21
Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn s 30
20
13
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
For å undersøke prosessen kan man se på individuelle ressurser (som utdanning), nettverksressurser
(deltakelse i lag og organisasjoner) og kontekstuelle eller strukturelle ressurser (hvilke tilbud og
muligheter finnes i samfunnet).22 Likeverdige muligheter fremmer integrasjon. Strukturelle og sosiale
ulikheter hemmer sosial integrasjon.
Sosial kapital kan forståes som nettverk og tillitt mellom mennesker. Robert Putnam introduserer i
«Bowling alone» fra 2000 begrepene «bonding» og «bridging» for å beskrive dynamikker mellom
individer og grupper. Bonding er en sammenbindende dynamikk som skjer i homogene grupper med
sterke lojalitetsbånd, og bridging viser til gruppeoverskridende aktivitet mellom ulike grupper.
Michael Woolcock føyer til enda en kategori, «linking», som viser til sammenkoblende aktivitet som
lokale, regionale og statlige myndigheter kan bestå.
Forståelsen av akkulturasjon som prosess er nyttig i analysen av Borgen fordi den hjelper oss å forstå
og beskrive prosesser som fremmer eller hemmer sosial integrasjon. Vi antar at hvis beboerne gir
uttrykk for stolthet og engasjement for området sitt, har de en positiv tilhørighet, en sterk
stedsidentitet og slik gode forutsetninger for å delta på lokale hendelser, og medvirke i ulike fora som
påvirker stedets utvikling, eller samfunnsutvikling generelt.
Medborgerskap i praksis
Å delta i samfunnet handler om å være aktiv på mange ulike nivåer. Fra å være tilstede på ulike
arenaer, til å melde seg aktivt til tjeneste i styrer, prosesser og til maktposisjoner.
22
Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn s 18
14
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Medborgerskap kan fremme inkludering, og viser til engasjement og aktiviteter som dreier seg om
kollektive goder, og har betydning for enkeltmennesket og for felleskapet. Det er ikke nødvendigvis
et mål at alle innbyggere skal delta i styrer og maktposisjoner i samfunnet, men det er et mål at alle
skal kunne delta på arenaer som gir muligheter for påvirkning av faktorer som har betydning i eget og
andres liv. For å fremme medborgerskap må myndighetene sørge for at innbyggerne har ferdigheter
og kunnskaper23 som trengs for å være reelt delaktige i både politikk og samfunnsliv og i
beslutningsprosesser som angår dem personlig, og tilgang til arenaer og prosesser der
samfunnsutviklingen skjer.
Fellesskap bidrar til at man ikke er ensom, selv om man kan føle seg ensom sammen med andre.
Sammen med andre kan man bidra til å skape en god hverdag for seg selv og sine nærmeste, og for
de man deler nabolag, lokalsamfunn og storsamfunn med. Denne forståelsen viser at fellesskapet har
en funksjon for den enkelte og samtidig betydning utover den enkelte – betydning for
storsamfunnet. Tolkningen av fellesskapets betydning og funksjon(er) vil variere med synspunkter og
bakgrunn. Denne variasjonen er i utgangspunktet en ressurs, men hvis det er forestillinger om
fellesskapets betydning og funksjoner som er motsetningsfylte, ikke avklarte i et fellesskap, eller
tolket (men ikke riktig) hos hverandre, kan det oppstå urealistiske forventninger til fellesskapets
deltakere og til hva man skal yte inn i et felleskap. Dette kan skape splid i lokalsamfunn, blant
foreldre i en barnehage, på en skole eller i en frivillig aktivitet.
23
NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning.
15
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Det skjer for tiden et paradigmeskifte i synet på kommunens rolle. Innovasjonsstrategien
konkretiserer dette i Asker kommune24. «Samskapings-kommunen» betegner en samfunnsutvikling
der innbyggere og kommune sammen skaper det gode lokalsamfunn, med ulike roller men rundt
samme mål. Denne modellen vektlegger at alle mennesker er en ressurs- og har ressurser som kan
brukes i utvikling av lokalsamfunnene. Alle innbyggere er medborgere. Tidligere har kommunene i
stor grad lagt vekt på å være en servicekommune, og det fremtredende synet har vært at kommunen
skal yte service overfor sine «kunder» - innbyggerne. Da begrenses utviklingsmulighetene av
ressursene i kommunen og dens ansatte. I det nye synet på kommunens rolle har «kundene» blitt
aktive samfunnsborgere som selv tar initiativ, preger dagsorden og deltar på egne premisser i å skape
det gode lokalsamfunn sammen med andre. Engasjement og deltakelse skaper stolthet og
tilhørighet, motvirker ensomhet og styrker sosiale bånd, og er slik både et resultat av – og et verktøy
i å skape gode oppvekst- og levekår. Derfor ønsker vi i analysen å undersøke i hvilken grad
innbyggerne på Borgen har tilhørighet til «stedet» sitt, stolthet over omgivelser, kultur og fellesskap
som preger området, og hvem er aktive i lokalsamfunnet og på hvilke arenaer.
Sosiale ulikheters betydning for medborgerskap
Strukturelle ulikheter
Studier viser at fordelingen av goder og byrder er systematisk ulikt fordelt i befolkningen25. Det er vel
etablert at det finnes sosiale ulikheter innenfor kultur26, idrett27 oppvekst2829, helse30 og levekår31 for
øvrig. Sosiale ulikheter har som konsekvens at enkelte grupper har dårligere forutsetninger til å
«ferdes vel» gjennom livet. Vi kan måle dette på bakgrunn av kunnskap om hvordan ulike
forutsetninger har påvirkning på det som måles. (helse, utdanning, deltakelse osv…) Alle kategoriene
kan deles inn i objektive måleindikatorer, som er tallfestede størrelser som kan defineres i forhold til
en gitt standard, og subjektive; hva opplevelsen er.
I forhold til økonomi kan man bruke objektive måleindikatorer og sammenlikne med faste
nivåinndelinger. Opplevelsen av dårlig råd vil derimot kunne defineres av hvilken forventning man
har og hva man selv synes er dårlig råd. Når vi snakker om vedvarende lavinntekt (tidligere betegnet
som fattigdom) i Norge og i Asker snakker vi om relativ fattigdom.
Årsaker til strukturelle ulikheter
24
https://www.asker.kommune.no/Om-Asker-kommune/KomInn/Innovasjonsstrategi/Blikk-for-muligheter/
Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Telemarksforskning s 19
26
Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og – deltakelse. Per Mangset.
Telemarksforskning TF-notat nr 7/2012
27
Idrett og inkludering i Akershus. Eksisterende tiltak og behov for støtte. Trygve B. Broch. Forskningssenter for
barne- og ungdomsidrett Rapport 2015
28
Oppvekstrapporten 2013. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
29
Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Karin Gustavsen Telemarksforskning TF-rapport nr
283, 2011 (Røde kors)
30
Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Espen Dahl, Heidi Bergsli og Kjetil A.
van der Wel. Fakultet for samfunnsfag/ Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus 2014
31
Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Anders Barstad Cappelen Damm Akademisk
forlag 2014.
25
16
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Forskning viser at vi finner årsaker til ulikheter både på individ- og samfunnsnivå, og det er påvist at
flere systematiske sosiale ulikheter reproduseres gjennom generasjoner32. Påvirkningsfaktorer finnes
i sosiale, økonomiske og kulturelle forhold, og disse vil påvirke hverandre gjensidig. Hvis man har
dårlig helse kan det påvirke både muligheter for jobb, og dermed økonomi og bolig, og de kan
påvirke våre opplevelser av tilhørighet, anerkjennelse og inkludering. Dårlig økonomi kan tilsvarende
påvirke helse, mulighet for å delta i aktiviteter og dermed tilhørigheten til felleskapene.
Når blir ulikhet et problem?
Forutsetninger for å delta i samfunnets forskjellige fellesskap vil preges av ulikheter i leve- og
oppvekstsvilkår, og ha ulik grad av valgbarhet for individet. Toleransen for ulikhet skal på den ene
siden romme valgte ulikheter utefra preferanser, og samtidig ikke tolerere ulikheter som individet
«utsettes» for og som stiller det dårlige enn andre for å klare seg godt i oppvekst og i samfunnet
generelt og som påvirker likeverdigheten i mulighetsrommet til den enkelte. Grensene for hva som er
tolererbare ulikheter er også et politisk spørsmål.
Økonomiske forhold
Økonomiske forhold omfatter alle forhold som har betydning for hvilken ressurstilgang man har, og
muligheten for å påvirke denne. Økonomiske forhold har stor innvirkning på kulturelle og sosiale
forhold. Det er påvist at inntektsulikhet kan forverre samfunnsforholdene ved at tillitt, solidaritet og
fellesskapsinteresse reduseres når vi får store ulikheter i befolkningen33.
Økonomiske forhold kan også skape sosial ulikhet i helse. Det er et stort fagfelt som beskriver
sammenheng mellom økonomiske forhold og fysisk og psykisk helse hos barn, unge og voksne. Flere
studier viser hvordan helse i barndommen påvirker levekår og livskvalitet som voksen.
Inntekt er den viktigste indikatoren for økonomiske forhold. Forholdet til arbeidsmarkedet, og
hvilken bistand man må ha fra samfunnet er derfor sentrale tema for å forstå og beskrive de
økonomiske forholdene.
Sosiale forhold
Sosiale forhold omfatter både det som utgjør velferd, og det er som utspilles i relasjoner mellom
mennesker i det sosiale rom. Et generelt utviklingstrekk er at de intime relasjonene, som familie, er i
endring. De lokale relasjonene, gruppene, som naboskap, kan være noe svekket de senere årene,
mens undersøkelser viser at vennerelasjoner er styrket.34
Tillitt og organisasjonsdeltakelse er de to viktigste målene på beholdningen av sosial kapital35. Vi vet
at tilgangen til sosial støtte og sosial kapital er viktig for psykisk helse og livskvalitet blant barn. Barns
tilgang til sosial kapital avhenger sterkt av foreldrene. Når foreldrene har sterke sosiale nettverk, er
dette er ressurs for barn. Foreldrenes sosiale aktiviteter henger sammen med blant annet ressurser
som utdanning og inntekt. Multivariate analyser bekrefter også at når barn og unge opplever
32
Referanselisten viser til både rapporter og litteratur som behandler dette.
Sosiale ulikheter s 38
34
Levekår og livskvalitet s 329
35
Sosial kapital – tillittsnivå til omgivelsene, forståelse av normer for adferd, engasjement for fellesskapet og
solidaritet. Sosial kapital. Teorier og perspektiver – en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse s 9.
33
17
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
økonomien i familien som dårlig, korrelerer det med både mindre kontakt med venner og deltakelse i
fritidsaktiviteter.36
Kulturelle forhold
Kulturelle forhold omfatter både kulturlivet, livsform eller handlingsmønstre og
fortolkningsrammer37. Kultur er mønstre av mening og handling, sett av oppfatninger og verdier som
deles av flere. Kultur er stadig i endring, og påvirkes av alder, kjønn, bakgrunn, sosiale lag osv…38
Mennesker med ulik bakgrunn vil ha ulike forståelser av fellesskapets betydning og funksjon.
Basert på verdier som demokrati, rettferdighet og mangfold argumenterer Kulturutredningen39 for å
løfte kulturvirksomhet som samfunnsskapende kraft fordi det gir grunnlag for demokrati, sosiale
fellesskap og økonomisk verdiskapning. Viktige strategier for å oppnå dette er å sikre likeverdig
tilgang til kulturelle fellesgoder og gi støtte til former for kulturvirksomhet som ulike grupper i
befolkningen oppfatter som meningsfulle. Kulturutredningen viser at det ikke er slike likeverdige
muligheter i dag på grunn av individuelle og strukturelle barrierer som hindrer deltakelse.
Religiøs overbevisning har for mange betydning for mønstre av mening og handling. En offentlig
utredning har anbefalt en politikk som baseres på et livssynsåpent samfunn for å sikre alle likeverdige
rettigheter til religionsutøvelse, eller til å la være40. Den anbefaler åpenhet og likeverdige muligheter
for å legge sin religiøse overbevisning til grunn for sine handlingsmønstre innenfor rammene av
sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling.
Analysen skal belyse hvilke forhold på Borgen som påvirker likeverdige muligheter, medborgerskap,
leve- og oppvekstsvilkår.
36
Levekår og livskvalitet s 343.
Gullestad 2002 i NOU 2010:7 s. 36
38
NOU 2010:7 s. 36
39
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2013-4/id715404/
37
40
NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk.
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-20131/id711212/?docId=NOU201320130001000DDDEPIS&ch=1&q=
18
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
1.5 Dokumentets oppbygning
Del 1:Forutsetninger
Metode
Begrensninger og avgrensning
Verdimessig fundament
Forståelsesramme
Del 2: Fakta om Borgen
Borgen fra da til nå
Offentlige tjenester på Borgen
Levekår
Oppvekst
Perspektiver på Borgen
Kommunens virkemidler
Videreutvikling av Borgenområdet
Del 3: Vedlegg
Kunnskapsgrunnlag
Oversikt over datamaterialet
Tabelloversikt
Nøkkeltall
Kart over området
Aktiviteter i nærmiljøene
19
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
DEL 2: FAKTA OM BORGEN
En stedsanalyse er en beskrivelse av stedet fra mange perspektiver. Jo flere perspektiver, jo mer
lærer vi om stedets betydning, funksjon og identitet. Denne stedsanalysen presenterer fakta om
Borgen før vi ser på ulike perspektiver på stedet.
2.1 Borgen fra da til nå
Borgen er, i følge Asker og Bærumleksikonet,41 området som avgrenses av Bondivann,
Drammensveien og Vardåsmarka, og er et høydeplatå med vid utsikt over Askerbygda og
Oslofjorden. Bosettingen er blant de eldste i Asker med funn fra tidlig jernalder. Den første boligen
ble bygget for over 300 år siden. Frem til 60-tallet bestod bebyggelsen av de store gårdene, og
ganske mange hytter som ble brukt av, blant annet, Oslofolk. Fra den tiden beskriver beboere42 et
område det var godt å vokse opp i, med rikelig med aktivitetsmuligheter både sommer og vinter, og
tette sosiale bånd. Det var mange samlende arrangementer som påske på Vardåstoppen, 17. mai
feiring og St. Hans feiring. Området hadde tradisjon for at man hjalp hverandre med søm, barnetilsyn
osv… Det beskrives en sterk kvinnekultur der kvinnene måkte, hugde ved og bar vann. Mennene var
bortreist med jobb og bare hjemom i helgene. Askers bygdeoriginal oppholdt seg mye her i området
fordi han alltid fikk mat, fikk solgt noe selvlaget kjøkkenutstyr og ikke ble plaget. Under krigen huset
området både motstandsmenn og internerte landsmenn. Da Finnmark var nedbrent, bosatte Asker
kommune mange familier i hytter som ikke var i bruk.
Den nåværende Borgenveien ble bygget i 1960-åra. Borgenområdet ble bygget ut i perioden 19681972 med 1400 boliger. Formålet med byggingen var å hjelpe folk inn i boligmarkedet. Området har
nå et mangfold av type boliger med både eneboliger, leiligheter og ulike typer småhus, men de ulike
boligtypene ligger for det meste geografisk samlet. Det vil si at den ene delen av området (Fra
Borgenveien mot Vardåsmarka) hovedsakelig består av eneboliger og småhus, mens den andre delen
(Fra Borgenveien mot Bondivann) har blokkbebyggelse. Området har siden utbyggingen hatt noen av
Askers rimeligste boliger. Borgen er sentrumsnært og har slik god forbindelse videre med
kollektivtransport. Deler av området er støyutsatt fra E-18 og fra toglinjene. Det er én vei inn i
området, og den kan sies å utgjøre en slags barriere mellom områder med like boligtyper. Det er
bussforbindelse inn i området fra Asker sentrum, med buss som går en gang i timen, og noe oftere
morgen og ettermiddag. Det er store uteområder, både blant blokker og hus, og inn i marka. Store
deler av området er i skrånende terreng. Uteområdene rundt bebyggelsen er pent opparbeidet og i
hovedsak godt vedlikeholdt. Inn mot E-18 har området også en betydelig andel næringslivsaktører.
Det finnes en rekke møteplasser i området: skolene, seniorsenteret, Kulturhagen, grendehus, kirka,
idrettsanlegg og ballbinger, skibakke, helsestasjonen og uteplassene mellom blokkene.
Det foreligger planer for utvikling av området:




Områdeplan for Drengsrud
Helsehus på Søndre Borgen
Kommunedelplan E-18
Nærsenteret ved Søndre Borgen
41
Asker og Bærumliksikonet s 107-109
Den gang Borgen var Asker perle. Kari Brustad Silihagen. (Hefte som ble gitt prosjektleder. Ikke utgitt, men
artikkelen er gjengitt i Borgenposten utgitt i mai 2015)
42
20
Livet på Borgen- Asker kommune 2015

Bygging av boliger flere steder i området, til sammen ca 300 nye boliger.
2.2 Offentlige tjenester på Borgen
Offentlige tjenester i denne sammenheng omfatter kommunale virksomheter, kommunale og statlige
tjenester, samt aktører i sivilsamfunnet.
Tabell 1 Oversikt over tjenester
Virksomhet
Ressurshelsestasjon for
flerkultur
Borgensonen
barnehager:
Borgen barnehage
Søndre Borgen
barnehage Østhellinga
barnehage
Lilleborgen barnehage
(privat)
Borgenskog barnehage
(privat)
Rønningen barneskole
Antall ansatte
3,6 årsverk
Antall brukere
969 barn
60 årsverk
230 barn
8,5 årsverk
37 barn
12 årsverk
50 barn
21 årsverk
Hagaløkka barneskole
32 årsverk
Borgen ungdomsskole
Asker internasjonale
skole (privat)
Nova ungdomsklubb
Borgen seniorsenter
Søndre Borgen sykehjem
37 årsverk
16 årsverk
175 elever
80 SFO
250 elever
70 SFO
340 elever
130 elever
Borgenbråten
omsorgsbolig
68 årsverk
Borgenfaret (privat)
2 boliger for enslige
mindreårige flyktninger
Asker kulturskole
Barnevernet
1,85 årsverk
1,4 årsverk
58 årsverk
12 årsverk
30 pr dag i snitt
50 brukere pr uke
28 langtidsplasser
25 korttidsplasser
7 akuttplasser
22 leiligheter
12 brukere
aktivitetssenteret
10 leiligheter
10 barn
72
86
Tjenester som leverer inn i området:
Barne- og familieenheten (BFE):
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), logopedtjeneste, Blakstadbukta, spesialpedagogisk
førskoleteam (SPFT), vernepleier, Askerbasen, familieveiledere, psykologisk forebyggingsteam (PFT),
21
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
ambulant team – psykisk helse, Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT),
Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS), fysioterapitjenesten, ergoterapitjenesten, svangerskapsomsorg,
inntaksteam, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom/gutter, utekontakten, rådgiver flerkultur.
Helse og omsorg:
Hjemmesykepleie, NAV, flyktningeteamet, rusteamet, psykisk helse, kommunal fastlege,
kreftkoordinator, boligkontoret (boligsosialt utviklingsprogram),
Kultur og fritid:
Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, biblioteket, leksehjelp/ Røde Kors, Radar – Kulturhuset og
Nova ungdomsklubb.
Sivilsamfunn43:
Velforeninger, styrer for boligsameier, frivillige organisasjoner, trossamfunn, idrettsklubber.
43
Se egen oversikt i vedlegget
22
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
2.3. Levekår
Levekår er et utrykk for hvordan vi har det, og er viktige forutsetninger for vår velferd. Slik er det et
normativt begrep.44
Området
I forbindelse med statistikk- og analysearbeid i Asker kommune, er kommunen delt inn i 25
plansoner, bygd opp av SSBs grunnkretser. Etter anbefalinger fra SSB, har hver plansone et
innbyggertall på over 1500 innbyggere. Videre er plansonene bygd opp rundt stedsutviklingen i
Asker. Borgenområdet består av to av disse plansonene, Hagaløkka/ Askerlia og Borgen. Per 1. januar
2015 var det til sammen ca. 5300 innbyggere i hele Borgenområdet, hvor ca. 2950 bodde på
Hagaløkka/Askerlia og 2350 bodde i plansonen Borgen.
Kart over Borgenområdet og plansoneinndeling
Hovedfunn
Sammenliknet med nasjonale og regionale tall er det gode levekår i alle områder i Asker kommune,
og det er også slik at alle områder har innbyggere med levekårsutfordringer. Datagrunnlag viser
likevel forskjeller som fører til sosial ulikhet, som igjen kan påvirke mange forhold for den enkeltes
leve- og oppvekstsvilkår. Dette fremkommer i de fleste soner i Asker.
Datamaterialet i denne rapporten viser at det er ulikhet i levekår blant befolkningen i
Borgenområdet. Gruppen med mindre gode levekår er liten, men utgjør likevel en større del av
44
Sosial ulikhet i oppvekst s 21.
23
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
befolkningen her enn i Asker for øvrig. Levekårsprofilen på Borgen har et spenn fordi det er mange
ulikheter mellom sonene i området. Dette gjelder særlig med hensyn til kulturell mangfold, inntekt,
utdanning og sosiale forhold.
Det er stor forskjell mellom plansonene i medianinntekten. I Borgen plansone ligger medianinntekten
over snittet for Asker. Det mest alvorlige funnet er at mer enn hvert femte barn Askerlia/Hagaløkka
lever i en husholdning med mindre enn 50 prosent av en vanlig middels inntekt å leve av. Dette er en
viktig påvirkningsfaktor på oppvekstmiljøene, og har antakelig også betydning for de sosiale
fellesskapene i området.
Ulikheter i ressurser kommer også til uttrykk gjennom en svakere tilknytning til arbeidslivet på
Hagaløkka/Askerlia enn Borgen plansone og Asker forøvrig. Det er høy mobilitet på
Hagaløkka/Askerlia i forhold til både Borgen plansone og Asker forøvrig. Lav boligpris og høy
mobilitet samt svakere ressurser kan tyde på at Hagaløkka/Askerlia er et etableringsområde. Den
internasjonale befolkningen utgjør nesten halvparten av innbyggerne i Hagaløkka/Askerlia og cirka en
femtedel av befolkningen i Asker for øvrig. Enkelte grupper med internasjonal bakgrunn er
overrepresentert i gruppen med levekårsutfordringer. Det er grunnlag for å hevde at det er
strukturelle ulikheter som spesielt rammer særlig levekårsutsatte grupper, og at disse vil ha en
opphopning av negative livshendelser, og færre muligheter for å håndtere dem.
Voksnes levekårsutfordringer påvirker barnas oppvekst i dag, og deres muligheter for fremtiden.
Konsekvenser av ulikheter kan skape skillelinjer i nærmiljøene. Ressurser styres av voksne, og
påvirker barns muligheter for utvikling. Å bidra til å gi voksne bedre levekår er derfor å investere i
barns fremtid. Borgenområdet har mange ressurser som påvirker oppvekstsvilkårene positivt: sosiale
fellesskap, engasjerte voksne, ønsker om barnas beste. Skoler og barnehager gjør en viktig jobb med
å gi barn likeverdige muligheter for utvikling, uansett hva slags ressurssituasjon som er rundt dem.
Slike ressurser kan endre uønskede konsekvenser som dårligere levekår kan gi.
Befolkning
Per 1.1.2015 var det totalt 5281 innbyggere i hele Borgen-området, hvorav 2933 bodde på
Hagaløkka/ Askerlia og 2348 bodde på Borgen. Denne befolkningen utgjorde ca. 9 % av Askers
befolkning.
24
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 2 Aldersfordeling befolkning på Borgen
Alder
0 - 5 år
6 - 18 år
19 - 29 år
30 - 66 år
67 - 79 år
80 +
Sum
Hagaløkka/ Askerlia
268
545
418
1384
248
70
2933
Borgen
147
376
352
1110
263
100
2348
Hele Borgenområdet
415
921
770
2494
511
170
5281
Kilde: SSB, 1.1.2015
Tabellen over viser en oversikt over antall personer som er bosatt på Borgen og hvordan disse er
fordelt mellom plansonene og aldersgrupper.
Tabell 3 Befolkningssammensetning, andel av total befolkning i regionen
Alder
0 - 5 år
6 - 18 år
19 - 29 år
30 - 66 år
67 - 79 år
80 +
Totalt
Hele landet
7,2 %
15,8 %
14,8 %
48,1 %
9,7 %
4,3 %
100,0 %
Akershus
7,6 %
17,5 %
12,5 %
49,4 %
9,4 %
3,7 %
100,0 %
Asker
7,6 %
18,4 %
12,2 %
48,6 %
9,2 %
4,0 %
100,0 %
Hagaløkka/
Askerlia
9,1 %
18,6 %
14,3 %
47,2 %
8,5 %
2,4 %
100,0 %
Borgen
6,3 %
16,0 %
15,0 %
47,3 %
11,2 %
4,3 %
100,0 %
Hele
Borgenområdet
7,9 %
17,4 %
14,6 %
47,2 %
9,7 %
3,2 %
100,0 %
Kilde: Kompas (SSB), 1.1.2015.
Ut i fra tabellen over ser vi at det er en ganske lik befolkningssammensetningen for hele Borgenområdet og Asker. Den aldersgruppen med størst forskjeller er unge voksne i alderen 19 – 29 år. På
Borgen-området utgjør denne gruppen 2,4 % flere enn i Asker. Når vi sammenligner plansonene på
Borgen ser vi derimot større forskjeller, særlig for de yngste aldersgruppene. Disse gruppene er
større på Hagaløkka/ Askerlia enn i plansonen Borgen. Barn i barnehagealder 0 – 5 år utgjør nesten 3
% flere på Hagaløkka/ Askerlia, og andelen barn i skolealder 6 – 18 år utgjør 2,6 % mer av
befolkningen på Hagaløkka /Askerlia enn i plansone Borgen. For de eldre gruppene, er andelen større
i plansonen Borgen.
25
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 4 Prosentvis befolkningsendring 2005 - 2015
Alder
0-5 år
6-18 år
19-29 år
30-66 år
67-79 år
80 +
Sum
Asker
kommune
9,4 %
9,4 %
28,0 %
14,5 %
33,2 %
9,4 %
17,0 %
Hagaløkka/
Askerlia
-1,5 %
17,2 %
-0,2 %
3,7 %
53,1 %
-1,5 %
7,4 %
Borgen
24,6 %
-7,2 %
17,7 %
3,9 %
55,6 %
24,6 %
11,2 %
Hele Borgenområdet
6,4 %
5,9 %
7,2 %
3,8 %
54,4 %
6,4 %
9,1 %
Kilde: Kompas (SSB).
Det bor færre i alder 67-79 år i Hagaløkka/Askerlia plansone i forhold til Borgen plansone. Asker
samlet ligger mellom disse. Alderssegmentet har økt mer enn i resten av Asker i løpet av de siste ti
årene i begge sonene. Det kan tyde på at befolkningen har eldes og fortsatt bor i sine eneboliger på
Borgen plansone. Trenden i tabellen ovenfor viser at den eldre befolkningen i Borgen plansone øker
mens den ikke gjør det i Hagaløkka/Askerlia plansone. Slik sett betyr det at befolkningen i
Hagaløkka/Askerlia plansone er gjennomgående yngre enn Borgen.
Ca. halvparten av befolkningen er mellom 30-66 år slik som resten av Asker, men Hagaløkka/Askerlia
plansone og Borgen plansone har flere i alder 19-29 år enn resten av Asker. Dette kan tyde på at flere
i etableringsfase bor i Borgenområdet. Sammenholdt med data om at færre i Askerlia/ Hagaløkka tar
høyere utdanning kan vi si at det sannsynligvis er en større andel av denne aldersgruppen som går ut
i jobb fremfor studier. Mange eier bolig i området på tross av større andel husholdninger med
lavinntekt. Dette gir et bilde av en viss ressurs på tross av økonomiske forutsetninger. Denne
aldersgruppen er sannsynligvis også foreldre til de minste barna.
Det er en lavere andel av små barn (0-5 år) i Borgen plansone enn Hagaløkka/Askerlia plansone (6,3
mot 9,1). Dette tyder på at familier med småbarn i første omgang etablerer seg i Hagaløkka/Askerlia
plansone. Sammenhold med informasjonen om at det er en betydelig høyere andel eldre i Borgen
plansone, kan man hevde at det muligens er få familieboliger på markedet i dette området. Det har
likevel vært en betydelig økning av små barn i Borgen sone de siste 10 årene. Det er sannsynlig at
flere barnefamilier flytter inn i Borgen plansone etter hvert som den eldre generasjon flytter ut/dør
ut og kan være uttrykk for en trend i bosettingen. Gruppen barn 6-18 år har vokst betydelig i
Hagaløkka/Askerlia plansone, mens samme gruppe er blitt redusert i Borgen plansone. Dette må sees
i sammenheng med at barnekullet 0 – 5 år var store i 2005 og at disse barna nå er blitt eldre og
tilhører aldersgruppen 6 – 18 år. Det kan også være et uttrykk for at familier med litt eldre barn
flytter ut av Borgen plansone – muligens etablerer seg fra leilighet/rekkehus til enebolig andre steder
i Asker.
Befolkningsvekst
Endring i antall mennesker i et området er avhengig av hvor mange som blir født og dør, samt hvor
mange som flytter ut og inn i et området. Positiv nettoflytting øker folketilveksten, siden det betyr at
flere personer flytter inn enn ut av regionen. Negativ nettoinnflytting reduserer folketilveksten siden
26
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
flere flytter ut enn inn av regionen. Størrelsen på en befolkning over tid er avhengig av
fødselsoverskudd45 og nettoflytting.46
Tabell 5 Samlet fødselsoverskudd i Asker kommune 2010-2014
Fødselsoverskudd
200
147
150
118
100
50
77
96
88
74
71
64
45
45
42
71
58
55
23
70
65
58
67
34
15
0
-4
-50
-43
-64
-49
-100
Kilde: Kompas (SSB).
Fødselsoverskudd i Hagaløkka plansone er høyest i hele Asker, men det er flere plansoner med høy
fødselsoverskudd. Dette vil typisk være steder hvor unge mennesker i etableringsfaser bosetter seg.
Borgen plansone har et betydelig lavere fødselsoverskudd enn Hagaløkka plansone. Plansonen ligger
relativt lavt sammenliknet med alle plansoner i Asker. Dette kan tyde på en eldre befolkning i Borgen
plansone, hvilket bekreftes av aldersfordeling beskrevet tidligere.
45
46
Fødselsoverskudd defineres som antall fødte minus antall døde
Nettoflytting defineres som antall personer som flytter inn minus antall personer som flytter ut.
27
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
47
Tabell 6 Gjennomsnittlig årlig fødselsrate per 1000 innbyggere i perioden 2010-2014
Fødte per 1000 fruktbare kvinner
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Fødte per 1000 fruktbare kvinner
Kilde Kompas (SSB).
Hagaløkka/Askerlia plansone har høyest fødselsrate i Asker. Borgen plansone har en betydelig lavere
fødselsrate. Dette betyr at fruktbare kvinner i Borgen plansone sannsynligvis føder færre barn enn
fruktbare kvinner i Hagaløkka plansone. Dette kan ha en sammenheng med at en stor del av kvinner
i denne aldersgruppen i plansonen Borgen er mellom 15-24 år, og at en stor andel av kvinner i denne
gruppen på Hagaløkka/ Askerlia er i alderen 25 – 34 år. Hagaløkka/Askerlia og Borgen plansoner har
omtrent like mange kvinner i den siste delen av fertil alder 35-45 år
Flyttemønstre
Asker
Totalt flyttet ca. 18 000 personer ut av Asker kommune i perioden 2010 - 2014, hvor av ca. 15 %
flyttet til utlandet og ca. 85 % flyttet til andre steder i Norge. I samme periode flyttet ca. 21 700
personer til Asker kommune, hvorav ca. 76 % kom fra andre steder i landet og ca. 24 % fra utlandet.
Det betyr at Asker har hatt en nettoinnflytting på ca. 3 700 flere personer i løpet av de fem årene.48
Sammenholder en utflytting og innflyttings strømmer ser en at det flytter flere mennesker fra
utlandet til Asker enn omvendt. Dette kan til dels forklare den økende internasjonale befolkningen i
Asker. Totalt så flyttet ca. 16 800 personer fra ett sted til et annet i Asker kommune, som utgjør et
gjennomsnitt på ca. 3 350 internflytting per år.
47
Fødselsrate defineres som antall fødte per 1000 kvinner i alder 15 -44 år.
Nettoflytting må ikke forveksles med befolkningsvekst som beregnes på bakgrunn av antall fødte, døde og
nettoinnflytting.
48
28
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 7 Årlig gjennomsnittlig flyttinger per 1000 innbygger i perioden 2010-2014
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Innflytting
Utflytting
Kilde: Kompas (SSB).
Innflytting på sonenivå (Fra andre steder i Asker, resten av landet og utlandet):
Innflyttingsfrekvensen varierer mellom sonene49. Lavest frekvens var det i Bleikeråsen plansone som
hadde en innflyttingsfrekvensen på 71 personer per 1000 innbygger i gjennomsnitt per år, som
utgjorde totalt 676 personer i hele perioden. Høyest innflyttingsfrekvens var det i Berger /Nes
/Slependen plansone med en årlig gjennomsnittlig innflytningsfrekvens på 157 per 1000 innbygger,
som totalt utgjorde 1990 personer.
Sammenlignet med de andre sonene, ligger innflyttingsfrekvensen i Hagaløkka/Askerlia og Borgen
plansoner midt på treet. I Hagaløkka/Askerlia og Borgen plansoner utgjør dette en årlig
gjennomsnittlig innflyttingsfrekvens på ca. 120 personer per 1000 innbygger. I gjennomsnitt har det
flyttet inn ca. 350 personer årlig til Hagaløkka/Askerlia plansone og ca. 270 i Borgen plansonen.
Fraflytting på sonenivå (Til andre steder i Asker, resten av landet og utlandet):
Fraflyttingsfrekvensen varierer mellom sonene. Lavest fraflytting var det i Bleikeråsen plansone som
hadde en årlig gjennomsnittlig fraflyttingsfrekvens på 77 personer per 1000 innbygger (totalt 729
personer i hele perioden). Høyest fraflytting var det fra Asker sentrum med en årlig gjennomsnittlig
fraflyttefrekvens på 140 per 1000 innbygger (totalt 1536 personer).
Fraflyttingsfrekvens på Hagaløkka/Askerlia plansone var relativ høy med en gjennomsnittlig
fraflyttingsfrekvens på 123 personer per 1000 innbygger (totalt 1 757 personer), og det kun tre
plansoner i Asker som hadde en høyere fraflyttingsfrekvens enn Hagaløkka/ Askerlia. Dette betyr at
det er høy mobilitet i Hagaløkka/Askerlia plansone. Fraflyttingsfrekvens i Borgen plansone var noe
lavere enn Hagaløkka/Askerlia plansone med en årlig gjennomsnittlig frekvens på 107 personer pr
1000(totalt 1224 personer).
49
Innflyttingsfrekvens betyr andel av befolkningen per 1000 innbygger.
29
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Nettoflytting i Hagaløkka/Askerlia plansone i denne perioden har vært lik null. Likevel ser vi at det har
vært en betydelig inn- og utflytting i sonen (123/1000 personer). Dette tyder på stor mobilitet men
ingen befolkningsvekst på grunn av flytting. Dette kan ha sammenheng med lite bolig bygging i
området i denne perioden. Dette betyr at befolkningsøkning i sonen de siste fem årene følger bare
av fødselsoverskudd.
Borgen plansone har hatt en positiv netto innflytting. Sammenholdt med en relativ lav
fødselsoverskudd betyr det at befolkningsøkning i Borgen plansone hovedsakelig skyldes positiv
netto innflytting.
Internflytting(internt i sonen):
Tabell 8 Årlig gjennomsnittlig flyttinger internt i plansonene per 1000 innbygger i perioden 2010-2014
Kilde: Kompas (SSB).
Figuren over viser en oversikt over flytting internt i plansonene. Internflyttefrekvensen varier mellom
sonene, og plansonene Høn/Øvre Vakås og Borgen hadde minst internflytting i forhold til folketall,
med en gjennomsnittlig årlig frekvens på 6 og 7 personer per 1000 innbygger i perioden 2010-2014. I
den andre enden av skalaen ligger Hagaløkka/Askerlia med den høyeste årlige gjennomsnittlige
flyttefrekvensen på 26 personer per 1000 innbygger.
30
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 9 Nettoflytting i perioden 2010 - 2014
Aldersgruppe
0-5 år
Asker
2010-2014
Hagaløkka/
Borgen plansone
Askerlia
1205
-3
6-18 år
604
16
53
69
19-29 år
-564
48
-64
-16
30-66 år
2466
-41
86
45
67-79 år
10
-9
-16
-25
80-89 år
17
-5
7
2
90 – år
-3
-3
-3
-6
3735
3
115
118
Totalt
52
Borgen området
49
Kilde: Kompas (SSB). *Antall personer etter aldersgrupper.
I Hagaløkka/Askerlia plansone har det flyttet totalt flere 0-5 år fra sonen enn til sonen. Dette tallet
sier ikke noe om hvor mange er født og fortsatt bor i sonen. Borgen plansone har en betydelig netto
innflytting av den yngste alders gruppe. Det er et liknende bilde for 6-18 års gruppe.
Etablerings-aldersgruppe 19-29 år har en betydelig netto innflytting til Hagaløkka/Askerlia plansone
mens Borgen plansone har en betydelig netto fraflytting. Dette kan også være flytting mellom Borgen
og Hagaløkka/Askerlia plansoner. Trenden på Borgen tilsvarer trenden for Asker. Det er sannsynlig at
nettofraflytting i denne aldersgruppe er ungdom som flytter fra foreldrehjemmet for å studere i
andre kommuner.
Aldergruppen 30-66 år spenner over flere livsfaser. Det er vanskelig å tolke tallene på grunn av dette.
Denne gruppen har en netto fraflytting fra Hagaløkka/Askerlia plansone men netto tilflytting til
Borgen plansone. Det er nærliggende å tolke dette som etablering i områder med rekkehus
etterhvert som familiene er mere økonomisk robuste.
I den eldre aldersgruppen flytter det flere mennesker fra området enn til i Hagaløkka/Askerlia
plansone. Samlet sett for denne gruppen skjer det samme i Borgen plansone. Det er flere som har
flyttet til enn fra i aldersgruppe 80-89 år. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Søndre Borgen
sykehjem ligger i Borgen plansone.
For å si noe om motiver for flytting inn og ut må det gjøres nærmere undersøkelser.
31
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Innflytting fordelt på hvor de flytter fra
Tabell 10 Innflytting fordelt på hvor de flytter fra i perioden 2010 – 2014
2010-2014
Asker
Borgen
området
Hagaløkka/ Askerlia
Borgen plansone
Andre steder i Asker
0
1038
(35,7 %)
715
(40,6 %)
514
(38,4 %)
Andre steder i landet
16614
(76,5 %)
1445
(49,7 %)
809
(46,0 %)
636
(47,5 %)
Utlandet
5114
(23,5 %)
425
(14,6 %)
236
(13,4 %)
189
(14,1 %)
21728
2908
1760
1339
Fra
Totalt
Kilde Kompas (SSB). * Antall personer og andel av alle som innflytter etter hvor de flytter fra i perioden 2010 – 2014.
Hagaløkka/Askerlia plansone har noe høyere innflytting fra andre steder i Asker enn Borgen plansone
men forskjellene er små. Det samme gjelder innflytting fra andre steder i landet. Det er større andel
av de som flytter som kommer fra utlandet til Borgen plansone enn Hagaløkka/Askerlia plansone. Det
er likevel flere mennesker som flytter til Hagaløkka/Askerlia plansone enn Borgen plansone fra
utlandet siden befolkningstall er større.
Utflytting fordelt på hvor de flytter til.
Tabell 11 Utflytting fordelt på hvor de flytter til i perioden 2010 - 2014
Til
Asker
2010-2014
Hagaløkka/
Borgen området
Askerlia
Borgen
plansone
Andre steder i Asker
0
1041
(37,3 %)
753
(37,3%)
479
(39,1%)
Andre steder i landet
15359
(85,4 %)
1510
(54,1%)
896
(51,0%)
614
(50,2%)
Utlandet
2634
(14,6%)
239
(8,6%)
108
(6,1%)
131
(10,7%)
Totalt
17993
2790
1757
1224
Kilde Kompas (SSB). * Antall personer og andel av alle som flytter ut etter hvor de flytter til i perioden
2010 – 2014.
Andelen som flytter fra er like stor i begge plansoner for både andre steder i Asker og andre steder i
landet. Større andel av de som flytter reiser til landet førøvrig og noen færre til utlandet enn til Asker
for øvrig. I antall er personer det likevel et større antall personer som flytter fra Hagaløkka/Askerlia
plansone. Fra flytting til utlandet utgjør en mindre andel enn innflytting fra utlandet.
32
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Internasjonal befolkning50
I Asker kommune utgjør den internasjonale befolkningen omlag 19 % (11223 personer) av
befolkningen. Det er et bredt kulturelt mangfold i Asker, og innbyggerne kommer fra mer enn 100
nasjoner.
Fordeling av internasjonal og etnisk norsk befolkning:
Tabellen nedenfor viser at fordeling og utvikling av andel etnisk norske og internasjonal befolkning er
likt i Asker og Borgen plansone. I begge områder øker andel internasjonal befolkning i 2010 til 2014. I
denne perioden har mye av innflytting til Asker bestått av arbeidsinnvandring (se senere tabell).
Askerlia/Hagaløkka har en betydelig større andel internasjonal befolkning og denne er også økende.
Økning av internasjonal befolkning i Askerlia/Hagaløkka plansone består av hovedsakelig personer
med flyktning-bakgrunn.
Tabell 12 Befolkningssammensetning etter ulike befolkningsgrupper
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
2010
2015
2010
Asker
2015
Borgen-plansone
Etnisk norske
2010
2015
Hagaløkka/Askerlia
Internasjonal befolkning
Kilde: SSB (1.1.2010 og 1.1.2015).
50
Internasjonal befolkning er i denne sammenheng tilsvarende SSBs definisjon for innvandrere og norsk fødte
med innvandrer foreldre.
33
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Internasjonal befolkning etter regionbakgrunn
Tabellen nedenfor viser hvor stor andel internasjonal befolkning fra ulike regioner utgjør av totale
antall internasjonal befolkning for følgende områder: Hele landet, Akershus og Asker.
Tabell 13 Internasjonal befolkning
Regionbakgrunn
Europa unntatt Tyrkia
Afrika
Asia med Tyrkia
Nord-Amerika
Sør- og Mellom-Amerika
Oseania
Hele landet
51 %
13 %
31 %
1%
3%
0%
Akershus
52 %
9%
35 %
1%
2%
0%
Asker
56 %
10 %
28 %
2%
3%
0%
16 %
18 %
19 %
Andelen av hele befolkningen
Kilde: SSB (1.1.2015). *Andelen fra ulike regioner av hele den internasjonale befolkningen
Den øverste delen av tabellen viser internasjonal befolkning fra ulike regioner som en andel av all
internasjonal befolkning. Den nederste raden viser andel av alle internasjonal befolkning som en
andel av hele befolkningen.
Asker har en høyere andel internasjonal befolkning enn Akershus og hele landet. Dette skyldes i
hovedsak arbeidsinnvandring fra Europa.
Tabell 14 Endring i innvandring fra 2005-2015
% - vis endring fra 2005 – 2015
Regionbakgrunn
Europa unntatt Tyrkia
Afrika
Asia med Tyrkia
Nord-Amerika
Sør- og Mellom-Amerika
Oseania
Sum
Hele landet
171 %
139 %
73 %
30 %
74 %
97 %
Akershus
157 %
164 %
110 %
21 %
79 %
78 %
Asker
126 %
151 %
122 %
5%
74 %
96 %
121 %
133 %
120 %
Kilde SSB (1.12015)
I de siste ti årene har andelen internasjonal befolkning økt like mye som hele landet. Akershus har
hatt en høyere vekst enn Asker. Ser vi dette i sammenhengen med tabellen over, betyr dette at
allerede i 2005 så hadde Asker en høyere andel internasjonal befolkning enn resten av Akershus.
Internasjonal befolkning etter landbakgrunn
I tabellene under gis en oversikt over de nasjonalitetene med flest innbyggere i Asker samt endring
de siste fem år.
34
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 15 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Asker kommune
Landbakgrunn
Antall
Endring 2010 - 2015
Polen[Poland]
Sverige[Sweden]
Somalia
Danmark[Denmark]
Pakistan
Litauen[Lithuania]
Iran
India
Tyskland[Germany]
1811
799
515
452
444
407
405
396
364
759
99
91
33
84
343
124
170
-7
Storbritannia[United Kingdom]
346
49
Kilde SSB (1.12010 og 1.1 2015).
Siden 2010 har den internasjonale befolkningen vokst med ca. 44 %.
Det har vært en økning fra Litauen fra 2011 og India det siste året. Polakker er den raskest voksende
gruppe i Asker og er hovedsakelig arbeidsinnvandrere. Det samme gjelder innvandrere fra Litauen og
India. Fordeling av internasjonale befolkningsgrupper i Asker varierer. Noen er mere jevnt fordelt i de
fleste soner som for eksempel polakker, mens andre har i større grad samlet seg i enkelte soner.
Mer generelt kan det se ut til at den internasjonale befolkningen med bakgrunn fra land med mye
arbeidsinnvandring fordeler seg jevnt over hele kommunen. Dette gjelder også de personer med
landbakgrunn som har en lang innvandringshistorie i Norge. Polske arbeidsinnvandrere bosetter seg
jevnt i alle plansoner og mange bor sannsynligvis i sokkelleiligheter.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra land som i hovedsak har mye flykninger, ser
ut til å etablere seg mer konsentrert på mindre steder. Dette er gjerne de sentrumsnære sonene.
Hagaløkka/Askerlia plansone
Per 1.1.2015 var hele befolkningen i Hagaløkka/ Askerlia på 2933 personer. Ca. 48 % av disse hadde
internasjonal bakgrunn. Det er mer enn 39 nasjoner representert i plansonen og tabellen under viser
en oversikt over antall personer og landbakgrunnen til de 10 største internasjonale
befolkningsgrupper i denne plansonen. Flertallet av innvandrere er fra land med krig og konflikter,
noen med lengre botid, men flest fra land som sannsynligvis har kortere botid.
Tabellene under for Hagaløkka/Askerlia, Borgen og hele Borgenområdet, viser antall innvandrere fra
gitt region i hele kommunen, antall i sonen og hvor mange disse utgjør av total antall av gruppen.
35
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 16 Andel internasjonal befolkning fra ulike regioner i Asker og plansoner Hagaløkka/Askerlia og Borgen
Andel av hele
befolkningen
Andel av innvandrere
Tidligere ØstEuropa (linkl
EU-land)
Region
Asker
Hagaløkka/ Askerlia
Borgen
Hele Borgen-regionen
31,50 %
29,40 %
24,40 %
28,10 %
Øvrige Europa,
USA, Canada, Asia, Afrika og
Australia, New Latin Amerika
Zealand
28,70 %
7,30 %
24,40 %
11,70 %
39,90 %
63,30 %
51,10 %
60,20 %
Samlet
17,00 %
44,70 %
18,80 %
33,10 %
Kilde SSB (Leverkårsdata, 1.1.2013).
Nasjoner med flest innbyggere i sonen:
Tabell 17 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Hagaløkka/ Askerlia
Asker
Hagaløkka/Askerlia
% av hele
Asker
Endring i sonen
2010 - 2015
Somalia
BosniaHercegovina[BosniaHerzegovina]
515
212
41 %
56
196
108
55 %
-15
Kosovo
Afghanistan
Pakistan
India
Irak[Iraq]
Polen[Poland]
Iran
Eritrea
196
230
444
396
290
1811
405
192
107
88
86
78
72
62
50
50
55 %
38 %
19 %
20 %
25 %
3%
12 %
26 %
-23
67
10
46
-3
42
6
45
Landbakgrunn:
Kilde SSB (1.1.2010 og 1.1.2015).
Tallene ovenfor viser antall mennesker i gitt gruppe i hele kommunen, antall i sonene og hvor mange
disse utgjør av total antall av gruppen.
I perioden 1.1.2010 – 1.1.2015 har antall mennesker med internasjonal bakgrunn i Hagaløkka/
Askerlia vokst med ca. 30 % fra ca. 1090 til ca. 1420 personer.
Tabellen ovenfor viser at ca. 40 % med somalisk bakgrunn i Asker bor i Hagaløkka/Askerlia plansone.
Det er mange med somalisk bakgrunn som også er bosatt i Asker sentrum (11 %),
Drengsrud/Vardåsen (8 %), Bleikeråsen (7,5 %) og Semsveien (5 %) plansoner. Denne gruppen, i
likhet med andre flyktninger, bosetter seg sannsynligvis etter tilbud om kommunal bolig. 55 % av
somaliere bor sentrumsnært.
36
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Over halvparten av innflyttere fra Bosnia og Kosovo har også bosatt seg i Hagaløkka/Askerlia
plansone. De resterende 45 % er bosatt spredt i kommunen. Dette mønster er ulikt
bosettingsmønster for polakker som er fra samme region. Det kan tenkes at arbeidsinnvandrere med
bedre tilknytning til arbeidsmarkedet bosetter seg mer spredt enn flyktninger som både har dårligere
tilknytning og er traumatiserte. Det er å bemerke at flyktninger fra Bosnia og Kosovo sannsynligvis
ankom landet i forbindelse med krigen på Balkan på 90 tallet. Slik sett burde disse være relativt godt
integrert og kan tale imot hypotesen ovenfor. Afghanske flyktninger har også bosatt seg i stor grad
på Hagaløkka (38 %). Det er en enklave i Gjellum plansone, men de er for øvrig mindre spredt bosatt.
Irakere og eritreere har også en samling i Hagaløkka/Askerlia plansone og grupperinger i andre
plansoner, men i mindre grad enn flyktningene fra Somalia og Kosovo/Bosnia. Av pakistanere og
indere bor ca. 20 % i Hagaløkka/Askerlia plansone. Disse er hovedsakelig arbeidsinnvandrere og
familiegjenforening. Resterende er relativt jevnt fordelt i kommunen. Arbeidsinnvandring fra Litauen
er også spredt bosatt.
Av dette synes det som om flyktninger i større grad bosetter seg samlet, mens arbeidsinnvandrere er
mer spredt.
Borgen plansone
Per 1.1.2015 var det 2348 personer bosatt i plansonen Borgen, og av disse var ca. 19 % internasjonal
befolkning. Det er færre nasjonaliteter representert i denne plansonen enn på Hagaløkka. De fleste
med internasjonal bakgrunn i Borgensonen er fra land med mye arbeidsinnvandring.
Tabell 18 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i Borgen plansone
Landbakgrunn:
Asker
Borgen 2015
% av hele
Asker
Endring i sonen
2010 - 2015
Polen[Poland]
India
Sverige[Sweden]
Iran
Danmark[Denmark]
Vietnam
Somalia
Afghanistan
Pakistan
Tyskland[Germany]
Litauen[Lithuania]
Bosnia-Hercegovina[BosniaHerzegovina]
1811
396
799
405
452
202
515
230
444
364
407
62
35
31
25
23
20
17
17
17
12
11
3%
9%
4%
6%
5%
10 %
3%
7%
4%
3%
3%
43
12
3
10
14
4
-2
12
17
-5
11
196
10
5%
10
Kilde SSB (1.1.2010 og 1.1.2015).
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har økt med ca. 41 % fra 1.1.2010 til 1.1.2015.
Borgenområdet (Hagaløkka/Askerlia og Borgen):


Hele befolkningen: 5281
Internasjonal befolkning: 1869 (ca. 35 % av hele befolkningen)
37
Livet på Borgen- Asker kommune 2015

Antall nasjoner med fler enn 5 innbyggere: 43 nasjoner
De nasjonene med flest innflyttere:
Tabell 19 Antall personer og endringer i antall for de 10 største innvandrergruppene i hele Borgenområdet
Landbakgrunn:
Asker
Hele
Borgenområde
2015
% av hele
Asker
% vis endring i
sonen 2010 2015
Somalia
Polen[Poland]
Bosnia-Hercegovina[BosniaHerzegovina]
India
Kosovo
Afghanistan
Pakistan
Irak[Iraq]
Iran
Vietnam
515
1811
229
138
44 %
8%
30,90 %
160,40 %
196
118
60 %
-4,10 %
396
196
230
444
290
405
202
113
107
105
103
79
75
69
29 %
55 %
46 %
23 %
27 %
19 %
34 %
105,50 %
-21,30 %
303,80 %
35,50 %
-7,10 %
27,10 %
11,30 %
Kilde SSB (1.1.2010 og 1.1.2015).
Samlet i hele Borgenområdet har antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre økt med
ca. 33 %.
Dette utgjør 354 arbeidsinnvandrere eller familiegjenforening fra Polen, India og Pakistan. Det er 782
mennesker fra land med konfliktbakgrunn: Somalia, Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Irak, Iran, Vietnam.
Denne gruppen av internasjonal befolkning har, i følge forskning på tilknytning til arbeidslivet,
antakelig en svakere tilknytning til arbeidslivet og lave levekår sammenliknet med resten av Askers
befolkningsgrupper.
Utdanning
Utdanning kan deles i 3 nivå: grunnskole, videregående og høyskole/universitet. I SSB-statistikk deles
utdanning i lav utdanning, høyere utdanning, samt om en har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse
i videregående skole. Høyere utdannelse forstås som utdanning etter grunnskolenivå. Lav utdanning
forstås som utdanning på grunnskolenivå. Tall som brukes her (fra SSB) omfatter også personer som
har fullført skoleløpet men strøket i ett eller flere fag. Tall om hvor mange som har sluttet på
videregående skole i løpet av rettighetstiden er mer presist, betydelig lavere, og finnes under
oppvekstsvilkår. Vanlig studietid i videregående er tre år, og man har rett til videregående opplæring
i en periode på 5 år. SSB opererer derfor med oppnådd kompetanse innen 5 år og da for gruppen 2129 år siden det er i denne alder de fleste fullfører videregående skole og oppnår denne
kompetansen.
38
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 20 Utdanningsnivå
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Hele landet
Akershus
Lav utdanning, 30-39 år
Asker
Høy utdanning, 30-39 år
Hagaløkka/
Askerlia
Borgen
Hele
borgenområdet
Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år, personer 21-29 år
Kilde SSB (1.1.2013, Levekårsdata).
Figuren over viser høyeste oppnådde utdannelse for personer i alderen 30 – 39 år. Utdanningsnivået
på Hagaløkka/Askerlia er lavere enn i plansonen Borgen og Asker kommune.
Utdanningsnivået er generelt sett høyt i Asker, men det er en geografisk fordeling mellom
plansonene. Det er høyt utdanningsnivå i Borgen plansone, på nivå med Asker. Utdanningsnivået i
Hagaløkka/Askerlia plansone er lavere enn Borgen plansone og Asker, samt noe lavere enn landet for
øvrig. Når andelen personer med lav utdanning er høy, har dette sammenheng med lavt
utdanningsnivå hos unge mennesker, men også antall eldre (flere av disse har ikke videregående
utdannelse). Lav utdannelse fra hjemlandet (eller ikke godkjent utdannelse) vil også gi høye tall for
lavt utdannede uten at det sier noe om ressurser i gruppen. Den internasjonale befolkningen er
sammensatt. Nasjonalt er andel innvandrere med lang utdannelse dobbelt så høyt som andel
nordmenn med lang utdannelse. Samtidig er det også en litt større andel innvandrere med
grunnskole som høyest fullført utdannelse.
Til tross for flere tiltak for å motvirke frafall siden 1994 er tallene for frafall relativt stabile (2007
gutter 26 %, jenter 14 %). Disse tallene sier noe om gjennomføring og oppnådd kompetanse innenfor
rettighetstiden. Mange kan fullføre videregående opplæring også etter rettighetstiden. Det er store
sosiale ulikheter i risiko for frafall. Frafallet synker med foreldrenes utdanningsnivå. Frafallet er også
større i befolkningen fra Asia, Afrika og Sør-Amerika og Øst Europa. Det er en større risiko for å falle
utenfor arbeidsliv om en har frafalt videregående utdanning. Ca. en av fem unge voksne som ikke
fullfører videregående skole er registrert som brukere av offentlige velferdsytelser. En del av disse vil
likevel være i arbeid når de er 31 år.51
51
Barstad s. 239
39
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Asker ligger lavere enn landet for øvrig på frafall – henholdsvis 30,2 % og 26,8 %. Borgen plansone
har frafall noe lavere enn Asker kommune. Hagaløkka/Askerlia plansone har 37,5 % frafall. Se for
øvrig kapittel om oppvekst.
Inntekt
Inntekt er en viktig levekårsindikator som sier noe om tilgangen til ressurser. Størrelsen på inntekten
påvirker muligheten til å delta på boligmarkedet, tilgang til helseressurser, utdanning og
fritidsaktivitet. Det er et høyt inntektsnivå i Asker, og sammenlignet med hele landet, har Asker en
langt høyere medianinntekt.52
Tabell 21 Medianinntekt og andel barn og personer i lavinntektshusholdninger
6
390000
380000
5
384600
370000
360000
4
350000
3
325000
355000
340000
330000
2
320000
310000
1
300000
0
290000
Hele landet
Personer EU-50
Akershus
Barn EU-50
Asker
Median inntekt etter skatt, EU
Kilde SSB (1.1.2013, Levekårsdata). * Lavinntektshusholdninger er her definert som personer og barn som lever i familie som har 50 % eller
mindre enn medianinntekten per forbruksenhet etter EU-standard, hvor medianinntekten for hele landet er utgangspunkt for alle
regionene.
Figuren over viser en oversikt over medianinntekten i de ulike områdene og andel personer og barn under 18 år som lever i
lavinntektshusholdninger etter EU sin standard.53
52
Medianinntekten regnes ut ved at man plasserer inntektene i stigende rekkefølge og plukker ut den
inntekten som deler fordelingen i to like store deler. Det betyr at det er like mange personer som tjener mindre
og mer enn medianinntekten. Plansonene og Asker tar utgangspunkt i en annen medianinntekt enn hele landet
Folk fra Asker vil defineres som lavinntektshusholdninger hvis husholdningen har en medianinntekt på 192 300,
mens i hele landet vil de som tjener 160 800 eller mindre defineres som lavinntektshusholdninger.
40
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 22 Medianinntekt og andel personer som lever i lavinntektshusholdninger i Asker og regioner, 1.1.2013
25,0
20,0
450000
384600
400000
424000
15,0
350000
10,0
300000
5,0
250000
279300
0,0
200000
Asker
Hagaløkka/ Askerlia
Personer EU-50
Barn EU-50
Borgen
Hele borgenområdet
Median inntekt etter skatt, EU
Kilde SSB (1.1.2013,Levekårsdata) *Lavinntektshusholdninger er her definert som personer og barn som lever i familie som har 50 % eller
mindre enn medianinntekten per forbruksenhet etter EU-standard, hvor medianinntekten til Asker er utgangspunkt for alle regionene.
Det er en betydelig forskjell i median inntekt mellom Borgen og Hagaløkka/Askerlia plansoner. Antall
lavinntektshusholdninger er betydelig høyere i Askerlia/ Hagaløkka enn både Borgen, Asker og resten
av landet.
Inntekt og sosial inklusjon
Inntekt har stor betydning for livskvalitet inntil den er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov. I
Norge er inntektene stort sett tilstrekkelig for å dekke grunnleggende behov. Etter dette har inntekt
en mindre betydning for livskvalitet, men forskjeller i inntekt har en negativ innvirkning på livskvalitet
og skaper sosial avstand. Forskjellen mellom median inntekt i Hagaløkka/Askerlia og Borgen
plansoner, bidrar antakelig til å påvirke den sosiale avstanden. Høyere forekomst av mennesker
utenfor sysselsetting (uføre, arbeids- og avklaringspenger samt sosialhjelp) i Hagaløkka/Askerlia
plansone vil bidra til at flere her opplever flere negative konsekvenser av sosial ulikhet,
sammenlignet med Asker for øvrig. En gruppe som står utenfor arbeidslivet men som ikke
nødvendigvis føler seg utenfor, er hjemmeværende kvinner. Disse vil mer sannsynligvis være i
familier med lavinntekt siden familien kun lever av én inntekt. For å avklare hvor mange kvinner som
er ufrivillig uten sysselsetting kan vi se på antall arbeidsledige kvinner. Sammenholdt med totalt
antall kvinner i sonene vil en kunne få frem kvinner som ikke har arbeidsinntekt/trygd og samtidig
ikke er meldt arbeidsledig. Disse vil sannsynligvis være kvinner som velger å være hjemmeværende.
Lav median inntekt per forbruksenhet kan ha sammenheng med at familien velger å ha en inntekt slik
at mor kan være hjemme med barn. Da vil en kunne ha en lav inntekt men likevel ikke en opplevelse
av fattigdom. Fra strukturerte intervjuer og erfaringsdata fra virksomheter kan det se ut til at det er
flere kvinner som i dag er hjemmeværende som ønsker seg ut i jobb.
Sosiale forhold
Sosiale forhold kan beskrives med data med følende variabler: arbeids- og avklaringspenger (AAP),
registrert arbeidsledighet, ungdomsledighet, sosialhjelpsmottak, overgangsstønad, barn med
barnevernstiltak. Variablene er også utrykk for offentlige tjenester og å være utenfor arbeidslivet, og
bør sees i sammenheng med dette.
41
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 23 Sosiale forhold
10,0
9,0
8,0
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Hele landet
Akershus
Asker
Hagaløkka/ Askerlia
Borgen
Hele borgen
Kilde SSB (1.1.2013, Levekårsdata). *APP: Personer 18-66 år som mottar arbeidsavklaringspenger/Hele befolkningen i
alderen 18-66 år, Registrert arbeidsledighet: Registrert arbeidsledige 15-74 år/Folkemengde 15-74 år.
Sosialhjelpsmottakere: Sosialhjelpsmottakere 16+ år/Folkemengde 16+ år. Overgangsstønad, kvinner: Kvinnelige mottakere
16-39 år/Folkemengde 16-39 år. Barn med barnevernstiltak: Personer 0-17 år med barnevernstiltak/Folkemengde 0-17 år.
AAP, sosialhjelp og barnevernstiltak:
Hagaløkka/Askerlia plansone har et høyere antall personer som mottar AAP, sosialhjelp og andel
barn med barnevernstiltak enn landet, Akershus og Asker. Borgen plansone har noe høyere andel
sosialhjelpsmottakere enn Asker, men ligger på nivå med landet for øvrig. Det er behov for å beskrive
sosialhjelpsgruppen nærmere.
Registret arbeidsledighet er høyere i Hagaløkka/Askerlia plansone enn landet for øvrig, Asker og
Borgen.
Det er en høyere forekomst av barnevernstiltak i Hagaløkka/Askerlia plansone enn Asker, Borgen
plansone og landet for øvrig (6,3 %). Dette kan ha sammenheng med forekomsten av
lavinntektsfamilier, da en del barnevernstiltak avlaster familiene økonomisk - uavhengig av deres
evne til å ivareta sin foreldreplikt. Borgen har også noe høyere antall barnevernstiltak enn Asker men
likevel lavere enn landet for øvrig (3,7). Vi har ikke data om landbakgrunn til mottakere av AAP,
sosialhjelp og barnevernstiltak.
Familieforhold
Familieforhold kan beskrives gjennom følgende variabler: aleneboende, par med små eller store barn
(barn under eller over 5 år), par uten hjemmeboende barn, mor eller far med barn (eneforsørger),
enfamiliehusholdning med voksne barn (dette kan være både par og kun en forelder),
flerfamiliehusholdning.
42
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 24 Familie forhold
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
11 Hagaløkka/ Askerlia
12 Borgen
Aleneboende
Par med små barn
Mor/far med barn
Flerfamiliehusholdning med barn
Hele borgensonen
Asker
Par uten hjemmeboende barn
Par med store barn
Enfamiliehusholdning med voksne barn
Tabell 25 Familieforhold
Aleneboende
Par uten
hjemmeboende
barn
Par med
små
barn
Par
med
store
barn
Mor/far med
barn
11 Hagaløkka/
Askerlia
45,0 %
13,7 %
12,5 %
9,2 %
7,6 %
8,1 %
4,0 %
12 Borgen
27,3 %
25,7 %
9,7 %
15,0 %
4,9 %
12,7 %
4,7 %
896
Hele Borgensonen
37,8 %
18,5 %
11,4 %
11,5 %
6,5 %
10,0 %
4,3 %
2200
Region
En familiehusholdning
med voksne
barn
Flerfamiliehusholdning
med barn
Antall
husholdning
er
1304
31,8 %
20,9 %
12,6 % 15,4 %
5,9 %
10,2 %
3,3 %
22817
Asker
Kilde SSB (Folke- og boligtelling 2011).Tabellen viser en oversikt over andel av husholdningstype av totalt antall husholdninger i region.
I Hagaløkka/Askerlia plansone er det høyere forekomst av aleneforsørgere med små barn og store
barn enn Asker for øvrig. I Borgensonen er det færre enn gjennomsnittet i Asker. Dette er også
reflektert i tallene om antall husholdninger.
I Hagaløkka/Askerlia plansone er det færre familier med hjemmeboende voksne barn. Sammenholdt
med større frafall fra videregående utdanning og lavere utdanning, kan dette tyde på at flere voksne
barn melder flytting og begynner i jobb i istedenfor å studere. I tillegg kan en høyere andel med AAP
eller sosialhjelp bidra til at færre bor hjemme hos sine foreldre. Disse forhold kan også bidra til at
aldergruppen 19-29 år er relativt stort i området.
43
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Det er mange aleneboende i Hagaløkka/Askerlia plansone. Borgen plansone har færre aleneboende
enn gjennomsnittet i Asker. Dette kan ha sammenheng med lavere boutgifter på Hagaløkka.
Bolig
Det er flere sosialhjelpsmottakere som får støtte til bolig i Borgen området enn ellers i Asker. Det
store flertallet av barn som bor i husholdninger som mottar bostøtte fra NAV, bor på Borgen.54
Tabell 26 Boligmasse fordelt på størrelse bolig
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
11 Hagaløkka/ Askerlia
1 rom
12 Borgen
2 rom
Hele borgenområdet
3 rom
4 rom
5 rom
Asker
6 rom
Tabell 27 Boligmasse fordelt på størrelse bolig
Region
11 Hagaløkka/ Askerlia
12 Borgen
Hele Borgenområdet
Asker
1 rom
2%
1%
2%
3%
2 rom
13 %
13 %
13 %
12 %
3 rom
21 %
11 %
17 %
16 %
4 rom
38 %
13 %
28 %
20 %
5 rom
20 %
20 %
20 %
21 %
6 rom
6%
41 %
19 %
29 %
Antall boliger
1216
761
1977
19105
Kilde Kompas ( 1.1.2011, SSB).
Boligmassen: Følgende oversikt bygger på 2011 tall for enebolig, leiebolig, leiebolig, størrelse på
bolig og kommunale bolig.
54
Tall fra NAV for 2010-2013
44
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 28 Bolig typer fordelt på andel av alle boliger
100 %
90 %
80 %
70 %
annet
60 %
blokk
50 %
Tomannsbolig
Rekkehus
40 %
Enebolig
30 %
20 %
10 %
0%
11 Hagaløkka/ Askerlia
12 Borgen
Hele borgenområdet
Asker
kilde kompas (1.1.2013, SSB).
Plansonene er inndelt etter homogenitet i boligtype. Dette er en viktig bakgrunnsinformasjon når
man ser på statistikk for boligtyper i området. I Hagaløkka/Askerlia plansone er det registrert
eneboligandel på 0,7 %, 22,3 % rekkehus og en boligblokkandel på 77 %. Det er også registrert høy
forekomst av blokker i Asker sentrum – 51 %. Det er registrert 34 % blokker på Slependen/Berger og
33 % på Gullhella plansoner. Det er flest et-roms leilighet i Asker sentrum og på Blakstad. Det er
noen et-roms leiligheter på Hagaløkka. Hagaløkka har endel to-roms leiligheter men flest (60 %) 4roms og 3-romsleiligheter. Ca. 25 % av boligene i Hagaløkka/Askerlia plansone er 5- el 6- roms
leiligheter. Disse er på grunn av størrelsen sannsynligvis rekkehus/enebolig. Vi har ikke tilgang på tall
på størrelsen av boligen.
Eie/leie forhold
Tabell 29 Leie/eieforhold som andel av alle husholdninger
Region
11 Hagaløkka/ Askerlia
Leier boligen
Eier egen bolig
17 %
83 %
Antall husholdninger
1303
12 Borgen
22 %
78 %
893
Hele Borgensonen
Asker
19 %
20 %
81 %
80 %
2196
22806
Kilde: SSB (Folke- og boligtelling 2011).
Andelen husholdninger som leier utleieboliger er på ca. 15 % på Hagaløkka/Askerlia plansone, mens
Borgen plansone har 21 % utleieboliger. Sett under ett leier 19 % av Askers husholdninger
utleieboliger. Utleieboliger kan være både frittstående boliger, rekkehus, leiligheter i blokk og
leieenheter i eneboliger. Hagaløkka/Askerlia plansone har mindre utleie enn Borgen plansone.
Borgen har en betydelig andel eneboliger. Dette kan tyde på at utleieenheter i Borgenplansone er
deler av eneboliger. Det er en mindre forekomst av utleieenheter i Hagaløkka/Askerlia plansone enn
forventet, samtidig som boligstørrelse er hovedsakelig 3 og 4 roms leiligheter. I følge Utleiemegleren
er det vanskeligere å få leieinntekter som avspeiler høy standard i blokkene. Av dette kan det utledes
45
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
at standarden i blokkleilighetene er lavere enn andre steder i Asker, eventuelt at beliggenheten også
påvirker prisen.
Forekomsten av kommunalboliger på Hagaløkka/Askerlia plansone er ca 50 og Borgen plansone ca
30. Totalt i Asker er det ca 870 kommunale boliger. Nav yter bostøtte til rundt 315 voksne i Asker, og
disse husholdningene omfatter 262 barn.55 Av disse bor 207 voksne og 119 barn i Borgenområdet,
flest i Borgen plansone.
Bilhold
Tabell 30 Bilhold
Plansoner
Ingen bil
Andel husholdninger
1 bil eller flere
11. Hagaløkka/ Askerlia
33 %
67 %
12. Borgen
Hele borgen
Asker
23 %
77 %
29 %
71 %
21 %
79 %
Kilde: SSB (Folke- og boligtelling 2011).
Borgenområdet har den høyeste andelen husholdninger som ikke har bil i Asker. Det kan være flere
grunner til det: miljøbevissthet, manglende økonomi, nærhet til sentrum eller kollektivtilbud.
Sammenholdt med annen informasjon om området, er det grunn til å tro at det for flere enn andre
steder i Asker er en økonomisk prioritering som ligger til grunn.
Helse i hele befolkningen
I folkehelserapporten om oversikt over helsetilstand finnes helsedata kun på kommunenivå pr i dag.
Statistikken kan kobles mot alder og kjønn men ikke landbakgrunn. Nasjonale og internasjonale
rapporter kan gi grunnlag for noen antagelser om helsa til den internasjonale befolkningen i
Borgenområdet samt den etniske norske befolkningen siden disse grupper sannsynligvis vil følge de
samme trender som finnes nasjonalt i Norge/lokalt i Asker og nasjonalt i opprinnelsesland. Dette
siste gjelder kun for første generasjons innvandrere siden andre generasjons innvandrer vanligvis
tilpasser seg norsk livsstil og vil da få en likere helseprofil som etniske norske. Landprofiler for ikke
smittsomme sykdommer utarbeidet av WHO viser trender i hjemlandet. Rapport fra NAKMI:
Innvandrerhelse - variasjoner i kreft typer og oversiktsartikkel om innvandrer helse av Svein Blom
(Samfunnsspeilet 2011) gir også en del innsikt i innvandrerhelse til ulike grupper av innvandrere.
Generelt sett har innbyggere i Asker god helse. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar lidelser,
kreft, lungesykdommer og psykisk helse plager preger bildet i Asker som landet for øvrig.
I levekårsundersøkelsen blant den internasjonale befolkningen 2005/2006 fremstår flere i denne
gruppen som sykere enn befolkningen for øvrig. De har like mange sykdommer som befolkingen
ellers men opplever helseproblemene som mer alvorlig. De rapporterer mer psykisk helseproblemer
enn befolkingen for øvrig. Kvinner rammes hardere enn menn og helsen svekkes mer med alderen.
Mennesker med gode sosiale og materielle ressurser er mindre utsatt for helseproblemer (Svein
Blom, Samfunnsspeilet 2011).
Det er vist en sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden. Alle mennesker kan ha bedre
helse ved høyere ressurstilgang – enten det er kognitive, sosiale eller materielle ressurser. I Askerlia/
55
Tall fra NAV 2013
46
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Hagaløkka plansone er det en høyere andel personer med lav sosioøkonomisk status, inkludert lav
utdanning enn Asker forøvrig. Vi kan dermed forvente en øket grad av helseproblemer i dette
området.
Beboere med internasjonal bakgrunn i Hagaløkka/Askerlia plansone fordeler seg med ca. 60 % fra
Asia, Afrika, Latin Amerika ca. 30 % fra øst Europa og ca. 7 % fra øvrige EU og USA.
Nedenfor følger en kort oversikt over helseproblemer en kan forvente i gjeldende plansoner med
utgangspunkt i de største befolkningsgruppene. I tillegg til kunnskap om helsen i disse gruppene er
det viktig også å se på sosioøkonomiske forhold samt hvorvidt vedkommende har vært utsatt for
traumer eller kommer som arbeidsinnvandrer.
De 10 største gruppene er presentert i synkende størrelse, med Norge i tillegg56:
Tabell 31 Helse etter befolkningsgruppe
Norge
Hovedgrupper av kroniske sykdommer og tilstander som fører til
øket sykelighet og død i den vestlige verden inkludert Norge, er
hjerte-kar sykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag), diabetes, KOLS,
kreft (bryst, lunge, tarm), psykiske lidelser (lette til moderate)
inkludert selvmord og rus, overvekt og skader inkludert lårhalsbrudd.
Dødsfall i Norge har gått betydelig ned siden 1990 for de fleste
befolkningsgrupper, men minst for menn i alder 25-29 – knyttet til
rus og ulykker. Norge har hatt mindre nedgang enn andre land for
denne gruppen.
Somalia
Menn rapporterer sykelighet på nivå med menn i Norge generelt.
Kvinner ligger så vidt høyere enn kvinner generelt. I hjemlandet er
det hovedsakelig infeksjonssykdommer, ernæringssykdommer og
fødselskomplikasjoner samt skader som tar livet av folk. NCD utgjør
19 % av dødsårsaker, mest hjerte-kar og kreft. Det er 38 % tobakk
bruk hos menn, 4 % kvinner mens overvekt er 24,5 % kvinner og kun
13 % menn. Meget lav alkohol konsum
Innvandrer fra Bosnia rapporterer relativt lav sykelighet. I
hjemlandet er 91 % av dødsårsakene fra NCD med hjerte-kar 56 % og
kreft 19 %, KOLS 5 % og diabetes 3 %. Høyt bruk av tobakk, høy
forekomst fedme og høyt blodtrykk. Lav alkohol konsum kvinner
men noe høyere for menn enn i Norge.
WHO database viser at kun 30 % av dødsfallene skyldes NCD hvorav
hjerte-kar og kreft er hyppigst. Lite diabetes og KOLS. 29 % overvekt
hos kvinner og 22 % hos menn (hvilket er høyere enn andre land fra
regionen). Lav forekomst av alkohol og tobakk konsum.
WHO landsprofil viser kun 37 % død av NCD, med hjerte-kar og kreft
som hyppigst. Lite KOLS og diabetes. Lav bruk av alkohol og tobakk
og lite fedme. Ca. 23 % høyt blodtrykk.
Pakistan har den fjerde største forekomst av helseproblemer. Både
India og Pakistan har høy forekomst av diabetes. I Pakistan er
omtrent halvparten av dødsårsaker fra NCD, hvorav hjerte-kar, kreft
og KOLS er størst. Hjerte-kar er økende, spesielt hos kvinner. Det er
relativt høy forekomst av høyt blodtrykk og kvinnene er overvektig
(24,5 %). 40 % av mennene bruker tobakk. Meget lav alkohol
Bosnia – Hercegovina/
Kosovo
Afghanistan
Eritrea
Pakistan/India
56
Kartleggingen av helsetilstand i Asker kommune.
47
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Irak
Iran
konsum.
Høyest forekomst av helseproblemer (sammen med Tyrkia).
Landsprofil viser kun 38 % dødelighet av smittsomme sykdommer og
skader. Hjerte-kar sykdommer 33 % og kreft 10 % KOLS og diabetes
også hyppig.
Iran har tredje høyest forekomst av helseproblemer. Ca. 30 % av
befolkningen har høyt blodtrykk, 30 % av kvinner overvekt og 40 %
av mennene bruker tobakk. Hele 46 % av dødsårsaker er hjerte-kar
sykdommer, kreft står for 13 %, KOLS og diabetes er også hyppig. I
motsetning til andre land i området er døs av ikke smittsomme
sykdommer og skader kun 24 %
NCD =Ikke smittsomme sykdommer
De hyppigst forekommende somatiske lidelser hos innvandrer i levekårsundersøkelsen fra 2005/2006
var diabetes, stoffskifte sykdom, magesår, angina, benskjørhet og leddgikt mens det i befolkning for
øvrig var mer vanlig med eksem, astma, allergi, KOLS, urinlekkasje, høyt blodtrykk og kreft.
Gjennomgående er det høyere forekomst av psykiske helseproblemer og rapportering på mere
alvorlig helseproblem generelt hos innvandrere enn etniske norske.
Det er likevel likheter i helse som er mest slående med høy forekomst av ikke smittsomme
sykdommer som hjerte-kar lidelser og kreft. Dette har sammenheng med at dødsårsaker som er
hyppig forekommende i hjemlandet som skader og komplikasjoner under og etter graviditet ikke
forekommer i Norge da samfunnet forebygger skader i større grad i Norge og helsetjenestene er
bedre og mer tilgjengelig for gravide.
Refleksjon og tolkning
Levekårs statistikk viser at en større del av befolkningen i Hagaløkka/Askerlia plansone lever under
lavere sosioøkonomiske forhold enn gjennomsnittet i Asker og Borgen plansone. Dette kan ha som
konsekvens at evnen til å tilfredsstille sosiale behov er nedsatt.
Levekår i Borgen plansone er høyere enn i Hagaløkka/Askerlia plansone. Det er usikkert hvor stor
betydning dette har for opplevelse av livskvalitet. Etter de grunnleggende behov er dekket øker ikke
livskvalitet nødvendigvis i takt med inntekt over det som dekker det livsnødvendige. Det er viktigere
ikke å tjene under gjennomsnittet enn å tjene betydelig høyere enn gjennomsnittet.
Erfaringsbasert kunnskap viser at de fleste som har gitt uttrykk for misnøye med forholdene i Borgen
området har vært bosatt i Borgen plansone eller uten for området. Det kan tenkes at enkelte
befolkningsgrupper med internasjonal bakgrunn og lav inntekt ikke oppfatter det som et problem,
men et valg å ha én inntekt og bo tettere for å kunne ivareta familien og for å kunne sende penger til
hjemlandet. Erfaringsbasert kunnskap har vist at en del innvandrerkvinner er ufrivillig utenfor
arbeidsmarkedet.
Til tross for toleranse for lavere inntekt når det grunnleggende behov er dekket vet vi at lave
sosioøkonomiske forhold og ressurser fører til dårligere helsetilstand, svak arbeidstilknytning, større
grad av avhengighet av fellesskapet og vil i et samfunnsperspektiv være viktig å endre.
Det har vært en økning i befolkningen på Borgen de siste årene. I Hagaløkka/ Askerlia skyldes dette
primært det høye fødselsoverskuddet, mens i Borgen-plansonen skyldes økningen i hovedsak en
positiv nettoflytting inn til plansonen.
48
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
I tråd med økt internasjonalisering av det norske samfunnet, øker andelen befolkning med
internasjonal bakgrunn i begge plansoner, men mest i Askerlia/ Hagaløkka plansone. Økningen i
Asker er på nivå med landet, og noe lavere enn i Akershus. Generelt i Asker kan det synes som om
arbeidsinnvandrere bosetter seg mer spredt enn grupper som kommer fra konfliktområder.
Antakelig er det mekanismer rundt tilrettelegging for flyktninger som påvirker bosettingen. Nordisk
forskning på boligsegregering viser at det primært er sosioøkonomiske årsaker til bostedsvalg. I
undersøkelser blant ulike etniske folkegrupper kommer det frem at motivasjon for valg av bosted
styres av preferanser knyttet til kvalitet på bomiljø, slik som grønne områder, stabilitet, offentlig
transport, gode skoler og liknende, og er konsistente på tvers av ulike etnisiteter. Forskning viser
også at det ikke er støtte for at innflyttere primært bosetter seg for å bo sammen med samme
etniske gruppe. Grupper med like levekårsutfordringer vil derimot ofte bosette seg i samme områder
på grunn av pris og tilgjengelighet i boligmarkedet.
Det bor flere i alder 66-79 år i Borgen plansone enn Asker og færre i Hagaløkka/Askerlia plansone.
Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er et etablert bomiljø i Borgen plansone hvor
befolkningen har gode levekår og vil da sannsynligvis bli boende og leve til høy alder. Etter hvert ser
vi tegn til at yngre barnefamilier flytter inn ettersom de eldre dør ut/flytter til institusjon.
Hagaløkka/Askerlia plansone har mange eneforsørgere med barn, og få husholdninger med
hjemmeboende voksne barn og få par med store barn (6-17 år). Det kan tenkes at eneforsørgere har
lave sosioøkonomiske kår og flytter til områder som de kan etablere seg i, innbyggere med store barn
bor andre steder da de sannsynligvis får bedre råd etter hvert. Det er sannsynlig at familier med lave
sosioøkonomiske kår heller ikke har mulighet til å støtte sine voksne barn økonomiske slik at disse
bor hjemme kortere enn i familie med gode sosioøkonomiske kår. Vi kan anta at barna ikke tar
høyere utdanning og bor hjemme, men har lavere utdannelse og begynner å arbeide og flytter for
seg selv.
Det er høyere antall første gangs etablerere 19-29 år Hagaløkka/Askerlia plansone. Det kan tenkes at
disse flytter videre etter hvert som deres levekår bedrer seg og dermed bidrar til den relative høye
mobiliteten som finnes i Hagaløkka/Askerlia plansone. Det er både en høy fødselsrate og en
befolkningsvekst på bakgrunn av fødselsoverskudd i plansonen. Plansonen bidrar betydelig til
fødselsoverskudd i Asker.
Innflyttingsfrekvensen i plansonene på Borgen ligger midt på treet sammenlignet med de andre
plansonene i Asker. Av de som flytter inn er det mange som kommer direkte fra utlandet, og
flertallet av disse er mennesker med ulike innvandringsbakgrunn som ønsker å etablere seg i det
norske samfunnet. De som kommer direkte fra utlandet, krever mer tilrettelegging for å kunne
integrere seg i det norske samfunnet enn personer med internasjonal bakgrunn som først har bodd
andre steder i landet. Funnene viser også at 4 av 10 av de som flytter til plansonene på Borgen flytter
fra andre steder i Asker.
Uflyttingsfrekvensen er høyere i Hagaløkka/ Askerlia plansone og noe lavere i plansonen Borgen. Ut i
fra vårt datamateriale er det vanskelig å slå fast årsaken til den høye utflyttingsfrekvensen. Det vi vet
fra annen forskning er at sosioøkonomiske forhold og endring i bosettingsområder er sentrale
årsaker til mobilitet i et område. For å kunne avdekke dette, trenger man levekårs- og
sosioøkonomiske data over tid.
49
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Utdannelse er forbundet med lavere dødelighet og bedre helse. Viktigste effekt er å lære å lære57
som fører til evne til selvfølelse, problemløsning, kontroll og styring over eget liv. Det er lavere
utdannelses nivå i Hagaløkka/Askerlia plansone enn Borgen plansone og Asker. Dette kan ikke
forklares av høyt antall eldre. Sannsynligvis har den internasjonale befolkningen lavere
utdanningsnivå eller ikke-godkjent utdanning i Norge enn befolking for øvrig, og det kan ha
sammenheng med en høyere dødelighet og dårligere helse samt en dårligere selvfølelse,
problemløsning og styring over eget liv. Høyere frafallstall kan også være en forklarende faktor i
forhold til en svakere tilknytning til arbeidslivet. Svakere tilknytning til arbeidslivet bekreftes av et
høy antall med AAP og sosialhjelp. Registret arbeidsledighet i Hagaløkka/Askerlia plansone er på nivå
med landet men høyere enn Borgen plansone og Asker for øvrig.
Under innhenting av erfaringsbasert kunnskap har det vært en tendens fra de intervjuede til å
forutsette at alle innvandrere i området har lave levekår. Vi kan ikke utfra eksisterende statistikk
utlede at det er befolkning med bakgrunn fra Asia, Afrika og sør Amerika som utgjør den lave
sosioøkonomiske gruppen da vi ikke har kjennskap til landbakgrunn for de som mottar
arbeidsledighet trygd, AAP eller sosialhjelp. Det bor også 52 % etnisk norske i Hagaløkka/Askerlia
plansone og det er mulig at noen av disse også har lave levekår.
Statistikken tyder på at det er færre utleieenheter i Hagaløkka/Askerlia plansone og Borgen plansone
enn ellers i Asker. Dette er uventet når det er hovedsakelig blokkleiligheter på Hagaløkka. Det kan
tenkes at prisnivået på leiligheter i Hagaløkka plansone fører til at til tross for lave levekår har
beboere i sonen likevel råd til å eie leilighet i blokk. Vi finner heller ikke holdepunkter for at det er
høy forekomst av kommunale boliger eller kommunalt støttet leieboliger i Hagaløkka/Askerlia
plansone. De fleste med bostøtte bor i Borgen plansone. Dette betyr at det økte tallet på
velferdsytelse i området ikke styres av sosiale tjenester via kommunale boliger og kommunal leie
men andre mekanismer.
Det er sannsynlig at det er rimeligere å eie bolig på Hagaløkka enn Borgen /Asker. Dette er
sannsynligvis hovedforklaring på at det bor mange med lave økonomiske levekår i området.
Det er flere husholdninger uten bil i Hagaløkka/Askerlia plansone enn Borgen plansone og Asker
forøvrig samt landet. Sammenholdt med kollektivtransport tilbudet vil dette kunne føre til
begrensinger for deltagelse i Askersamfunnet. Lavere andel med bil har sammenheng med lave
sosioøkonomiske kår men kan også tyde på god nok kollektiv transport. Bruk av kollektiv transport
må avklares for å vite om det dreier seg om økonomiske årsaker eller godt utbygget kollektiv tilbud.
57
Barstad s 236
50
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
2.4 Oppvekst
Når vi skal undersøke oppvekstsvilkårene på Borgen setter vi sammen informasjon primært fra disse
kildene:
-
Hva sier levekårsdata om forhold som påvirker barns oppvekst?
Hva sier ungdatamaterialet om barn og unges opplevelse av sin oppvekst?
Skoledata gir fakta om forhold som i særlig grad gjelder skolene.
Foreldreundersøkelsen gir informasjon om hvordan de voksne opplever skolen.
Brukerundersøkelser knyttet til kommunale tjenester gir informasjon om opplevelsen av
tjenestene.
Fra fremstillingen av levekår vet vi at det er noen hovedutfordringer som voksne har i området som
også påvirker barns oppvekstsvilkår:
-
Husholdningssammensetning med vekt på familieforhold
Grad av utdannelse
Tilknytning til arbeidslivet
Økonomi
Behov for bistand i økonomiske og sosiale forhold
Forskning viser oss at det finnes beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer knyttet til oppvekstsvilkår.
Dette er komplekse og sammensatte forhold som redegjøres for i kunnskapsgrunnlaget.
Beskyttelsesfaktorer kan bidra til at barn som har vanskelige kår likevel kan føle seg trygge, og ha
gode muligheter for utvikling kognitivt, sosialt, helsemessig og emosjonelt. Slik beskyttelse kan skape
resiliens.58 Risiko forstås her som sårbarhet, barrierer og hindringer for gode oppvekstsvilkår. Utfra
det samlede datamaterialet kan vi slå fast at de fleste på Borgen (begge plansonene) har mange
positive premisser for oppvekst. Det er likevel data som viser at oppvekstmiljøene har flere
risikofaktorer ved seg.
Hovedfunn
Barn og unge på Borgen sier selv at de trives. Som i andre områder av Asker sier de fleste at de har
gode venner, men noen er ensomme. De beskriver skolemiljøene sine som gode, og har høy
motivasjon for læring. Mange tror de vil ta høyere utdanning, men flere enn andre steder i Asker tror
at de vil bli arbeidsledige. Ungdomsundersøkelser viser at ungdom i Borgenområdet har noe redusert
tro på fremtiden sammenliknet med andre ungdommer i Asker. Resultatene på barne- og
ungdomsskolene i Borgenområdet viser at de har elever som leverer resultater på nivå med- eller
bedre enn Asker snittet i flere fag, og bedre enn landssnittet på nasjonale prøver -med unntak av
regning. Det er flere elever som stryker i fag eller slutter på skolen i den tiden de har rett til
58
”Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat, til tross for at barn har hatt
erfaringer med situasjoner som innebærer en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik” (Borge, A.I.H.
(2010). Resiliens, Risiko og sunn utvikling, 2utg. Oslo: Gyldendal forlag.) I denne definisjonen er det lagt vekt på at
resiliens omhandler prosesser mellom individ og miljø. (http://www.forebygging.no/Artikler/20142012/Resiliens---hvorfor-klarer-noen-barn-seg-pa-tross-av-risiko/)
51
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
videregående utdanning. Hvorvidt de fullfører videregående utdanning på et senere tidspunkt, er
uvisst.
Blant barn og unge finner vi mer karies, noe mer ensomhet og noe mer depressivt stemningsleie
blant gutter. Det er allikevel flere som rapporterer at de er fornøyd med egen helse og det er mindre
bruk av helsetjenester både blant unge og voksne. I Borgensonen er det mindre rusbruk hos både
voksne og ungdommer enn ellers i Asker. Det er en faktor som sannsynligvis spiller en positiv rolle for
både barn, unge og voksnes psykiske og fysiske helse. Barnevernet yter hjelp til flere her enn i mange
andre områder i Asker. Dette kan være begrunnet i flere forhold rundt barn, for eksempel foreldres
helse eller økonomiske evne. Å få hjelp fra barnevernet sier ikke nødvendigvis noe om foreldreevne.
Ifølge rapporten er ungdom på Borgen noe mindre aktive på fritiden enn andre ungdommer i Asker,
både med trening og annen organisert virksomhet. Det er også flere barn som ikke deltar på SFO eller
benytter Kulturskolens tilbud. Dette kan ha sammenheng med foreldres økonomi. Barn og unge sier
de savner møteplasser ute og inne når de snakker om fritid og nærmiljøet.
Barnehage
463 barn går i barnehage i Borgensonen (omfatter mer enn Askerlia/ Hagaløkka og Borgen plansone.)
og det tilsvarer 83% av barna. Av disse er det 252 barn som tilhører Rønningen og Hagaløkka
skolekretser. Det er 64 barn i disse skolekretsene som nå har plass i andre barnehager. Noen få har
plass utenfor kommunen. I de fleste tilfeller så er dette etter eget valg. 79.9% av barna i Askerlia/
Hagaløkka plansone alderen 0-5 år går i barnehage, mens 61.2% av barna i Borgen plansone i alderen
0-5 år går i barnehage.
Dekningen er noe lavere enn etterspørsel, slik at noen må få tilbud om plass utenfor sonen for
eksempel i Solvangsonen. Det er også vanskeligere med plasser etter hovedopptaket enn i andre
soner. Barnehagedekningen i Borgensonen er på samme nivå som andre soner, da er Vardåsen
skolekrets med i beregningen. Det er hovedsakelig området i Rønningen og Hagaløkka skolekretser
som har underdekning av plasser, og erfaring tilsier at de som tilbys plass innenfor Vardåsen
skolekrets, takker nei. Statistisk materiale viser at Hagaløkka plansone sammen med Asker sentrum
plansone er det området der flest husholdninger ikke disponerer bil (33%). Det kan bety at det i disse
områdene er særlig viktig med barnehageplass nær bosted og offentlig kommunikasjon.
I kommuneplanen er det foreslått noen utbyggingsprosjekter i området som retter seg mot
barnefamilier, og prognosen viser at området vil få vekst på ca 50 barnehagebarn fram til 2019.
Tallene under viser antall barn i barnehage og bruk av barnehage i den internasjonale befolkningen.
Opplysningene er hentet fra Oppad og viser kun antall ut fra navn på foresatte og barn. Det sier
ingenting om språkkunnskapene.
52
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 32 Barnehagedeltakelse i internasjonal befolkning
fødselsår
2009
2010
2011
2012
2013
2014
antall barn
Minoritetspråklige*
72
63
67
92
62
32
i barnehage pr i
dag**
37
34
28
37
39
15
36
29
25
27
13
Kilde: Oppad
*Her er det gått ut fra navn på foresatte og barn.
** Noen barn som ikke er registrert i barnehage pt, har hatt plass. Disse har enten flyttet uten at det er registret i folkeregisteret, er
bortreist/i utlandet på jobb el, noen har nettopp flyttet hit og venter på barnehageplass.
Tallene viser at de fleste i de eldste kullene går i barnehage, mens i kullene med de minste barna er
det mindre bruk av barnehage.
Skole og fritid
For å undersøke ulike sider ved skolen som læringsarena har vi sett på indikatorer som sier noe om:
-
Trivsel/ Mobbing
Synet på skole og fremtid
Motivasjon
Vedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring
Resultater på nasjonale prøver og eksamen.
Dropout
Hjem-skole
Foreldres syn på skole
For å undersøke livet utenom skolen har vi sett på følgende indikatorer:
-
Kriminalitet og vold
Rus
Trivsel og aktivitet i lokalmiljøene
Helse
Undersøkelsene avdekker både et ressursbilde og et utfordringsbilde.
Trivsel på skolen
Fra Skoledata ser vi at på ungdomsskolenivå er det en høyere trivsel på Borgen ungdomsskole enn i
landet i 2014, på samme nivå som Asker forøvrig. På barneskolene ligger det likt eller noe over både
Asker og landsgjennomsnittet. Dette samsvarer med funn i Ungdata. En indikator på trivsel kan også
være tall på mobbing. Tallene på barneskolene på mobbing sett sammen med tallene på trivsel viser
et paradoks: det er høyere trivsel på barneskolene enn i Asker forøvrig og landsgjennomsnittet, og
samtidig er tallene for mobbing noe høyere i skoledatamaterialet, men i mindre grad i
Ungdatamaterialet. Det er derfor ikke helt klart hva det betyr at det er høyere skår på mobbing i en
av flere kilder.
53
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 33 Trivsel
Trivsel
Norge
Asker
Borgen ungdomsskole
95
96
95
91
91
96
96
93
91
89
88
86
2013 - Trives du på
skolen?
2014 - Trives du på
skolen?
2013- Har du noen
medelever å være
sammen med i
friminuttene?
2014 - Har du noen
medelever å være
sammen med i
friminuttene?
Kilde: Skoledata
Tabell 34 Trivsel
Trivsel
Norge
91
94
92
92
94
Asker
100
Rønningen
95
79
2013 - Trives du på skolen 2014 - Trives du på skolen
94
96
Hagaløkka
88
94
2013 - Har du noen
medelever å være
sammen med i
friminuttene
95
96
98
96
2014 - Har du noen
medelever å være
sammen med i
friminuttene
Kilde: Skoledata
54
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 35 Mobbing
Utsatt for mobbing
Har du blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida i løpet av de siste 14.
dagene?
Har du blitt utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via Internett eller mobil i løpet av de siste 14. dagene?
8
8
6
6
5
5
5
4
3
3
3
2
Asker
Hovedgården
3
2
Landøya
2
Risenga
Solvang
Torstad
Borgen
Vollen
Kilde: Ungdata
Skole og fremtid
Figuren under viser oss at ungdom på Borgen, så vel som i Asker og Norge generelt, trives på skolen.
Ser vi på målingene for andelen som gjør lekser utenfor skoletid og andelen som har ambisjon om
høyere utdanning etter videregående, ser vi at unge i Asker generelt og Borgen spesielt ligger høyere
enn landsgjennomsnittet. Vi ser at en noe høyere andel unge på Borgen oppgir at de tror de vil bli
arbeidsledige noen gang, sammenlignet med de nasjonale tallene og Askertallene.
Tabell 36 Skole og fremtid, prosent
Skole og fremtid
Norge
95
95
94
87
Asker
Borgen
87
78
73
79
61
14
Trives på skolen
Lekser
Tror de vil ta høyere
utdanning
13
16
Tror de vil bli arbeidsledig
55
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Kilde: Ungdata
Tall fra skoledata viser at på barneskolenivå er motivasjonen for skole, interesse for læring og lyst til
å gjøre skolearbeid høyere enn i Asker og i landet. På ungdomsskolenivå er det på nivå med
landsgjennomsnittet, så vidt under Askernivå.
Dette funnet i forhold til læringsinteresse og motivasjon kan henge sammen med funn om at barn og
unge rapporterer å ha mer støtte og interesse hjemmefra for skolearbeid og hjelp til lekser enn
landsgjennomsnitt, og i noen tilfeller mer enn Asker for øvrig. Det kan være en indikasjon på at det
finnes et driv blant både barn og foreldre i sonen som er en positiv faktor i læringsmiljøet.
Særskilte vedtak
Skolene i Borgensonen skiller seg noe ut med hensyn til antall med vedtak om spesialundervisning.
Rønningen og Hagaløkka barneskoler ligger noe høyere enn Asker og landsgjennomsnittet i andel
barn med vedtak om spesialundervisning. Hagaløkka har en markert økning de siste 3 årene, mens
Rønningen har mindre økning og en synkende tendens når man ser på de tre siste årene.
Borgen ungdomsskole derimot, har en lavere andel unge med vedtak om spesialundervisning enn
både Asker og Norge.59
Tabell 37 Andel elever med enkeltvedtak 1-7 trinn
Andel elever med enkeltvedtak, 1-7. trinn
Hagaløkka skole
Rønningen skole
Norge
Asker
11,95
11,92
9,97
10,24
9,04
8,82
8,24
5,86
2014-15
2013-14
2012-13
2011-12
6,12
6,40
2010-11
Kilde: Skoledata
59
Utdanningsdirektoratet - skoleporten
56
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 38 Andel elever med enkeltvedtak 8-10 trinn
Andel elever med enkeltvedtak, 8-10. trinn
Borgen ungdomsskole
Norge
Asker
10,85
8,38
9,17
9,48
2012-13
2011-12
6,95
2014-15
2013-14
2010-11
Kilde: Skoledata
Antall barn med vedtak om særskilt norskopplæring er stigende på alle skolene, og ligger over
Askersnittet. Dette avspeiler befolkningssammensetningen sammenliknet med Asker for øvrig. At
tallet går ned fra barneskole til ungdomsskole – selv om ungdomsskolen også omfatter elever fra en
tredje barneskole – viser at tiltakene som gjøres for disse barna har god effekt.
57
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 39 Hvor mange elever får særskilt norskopplæring, prosent
Hvor mange elever i alt får særskilt norskopplæring
Borgen ungdomsskole
Hagaløkka skole
Rønningen skole
Asker
41,5 %
38,2 %
18,8 %
16,5 %
37,9 %
36,6 %
35,3 %
18,1 %
16,2 %
15,3 %
16,3 %
16,3 %
13,1 %
13,5 %
10,5 %
2014-15
2013-14
2012-13
2011-12
2010-11
Kilde: skoledata
Resultater
På Borgen ungdomsskole viser eksamensresultatene for siste år at elevene gjør det bedre enn
Askergjennomsnittet i norsk og matematikk. På engelsk og norsksidemål ligger de 0.1 karakter under
Asker. Eksamensresultatene har variert de siste årene. I 2010-2011 var de på samme nivå som Asker,
mens årene i mellom har de ligger under med opptil 0.5 karakter.
Resultatene på de nasjonale prøvene viser også at elevene stort sett gjør det bedre enn
landsgjennomsnittet i alle fag. Det er mindre fritak fra nasjonale prøver på Rønningen og Hagaløkka
barneskoler enn ved andre skoler i Asker.
Resultatene kan bety at skolene er velfungerende læringsarenaer på den måten at de bidrar til at
barn og unge kan prestere på sitt evnenivå. Dette betyr at skolene evner å jobbe på en måte som
utjevner noen av de strukturelle sosiale ulikhetene vi vet er i området.
58
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 40 Nasjonale prøver 2014, Rønningen og Hagaløkka, 5.trinn
Nasjonale
prøver 2014
Hagaløkka
skole
Rønningen
skole
Asker
kommune
Akershus fylke Nasjonalt
Engelsk
52
53
52
51
50
Lesing
51
53
53
51
50
Regning
48
51
Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver, 5 trinn.
53
51
50
Tabell 41 Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole
Nasjonale
prøver 2014
Borgen
ungdomsskole
Asker
kommune
Akershus fylke Nasjonalt
Engelsk 8. trinn
51
54
52
50
Lesing 8. trinn
50
53
51
50
Regning 8. trinn
49
53
51
50
Lesing 9. trinn
54
58
55
54
57
54
53
Regning 9. trinn
54
Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver
Dropout
Avbruddsstatistikk viser imidlertid at det er noen som ikke klarer å fullføre videregående opplæring.
Asker og Bærum kommuner er på nivå med landssnitt når det gjelder hvor mange som slutter på
skolen i løpet av perioden på 5 år med rett til videregående utdanning. Til forskjell fra tall fra SSB og
Folkehelseinstituttet omfatter disse tallene de som har skrevet seg ut av skolen, og inkluderer ikke de
som bytter skole eller stryker i ett eller flere fag. I Asker kommune er dette tallet ca 3 %. Nasjonalt er
det en trend at stadig fler av de som tar studiespesialiserende retning ikke fullfører videregående. I
Asker og Bærum er det omtrent en tredjedel av de som ikke fullfører mens de har studierett som går
på SSP. Blant programfag og yrkesfag er det svært varierende grad av avbrudd med færrest avbrudd
på Naturbruk, mat og restaurantfag, elektrofag og idrett, og mest i helse og oppvekst, Medier og
kommunikasjon, TIP og 3. påbygg. Elever som slutter rapporterer selv at personlige årsaker/ sykdom
og manglende motivasjon er den viktigste grunn til avbrudd. Svært få melder at det er fordi de har
valgt feil eller har fagvansker at de slutter. Erfaringsbasert kunnskap viser at det er økende forekomst
av psykososiale problemer som grunn for avbrudd. Dette er i tråd med utviklingen i landet for øvrig.
Jenter øker mest i avbrudd, selv om det fortsatt er flere gutter enn jenter som slutter. Mer enn tre
fjerdedeler av de som slutter på videregående skole i Asker og Bærum har norsk som morsmål. I
2013-2014 sluttet 10 elever med bakgrunn fra Borgen ungdomsskole.
59
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 42 Avbruddstatistikk VGO fra ungdomsskolene i Asker2012-13 og 2013-14
Avbruddstatistikk VGO fra ungdomsskolene i Asker
2013-14
17,3
15,2
2012-13
19,7
18,7
16,7
15,216,0
10,7
9,1 9,3
8,0
2,7
8,0
4,5
9,1
7,6 8,0
3,0
1,3
Kilde: Akershus fylkeskommune
Foreldrenes syn på skole
Foreldreundersøkelsen gjennomføres årlig. Den gir informasjon om foreldres opplevelse av innhold
og kvalitet i skoletilbudet. Spørsmålene omfatter lærerens rolle, sin egen og barnets rolle i
skolehverdagen, tilgjengelighet av informasjon og eventuelt iverksettelse av nødvendige tiltak, helhet
i tjenestetilbudet, brukermedvirkning, brukertilfredshet, leksehjelp og sfo på barneskolene.
Foreldrene er mer tilfredse med leksehjelp enn i Asker for øvrig på begge barneskolene i sonene. Alle
tre skolene i området har foreldre som rapporterer at barna trives bedre på skolen enn i Asker for
øvrig. Det er tilfredshet med samarbeidet mellom hjem og skole, selv om det på to av skolene er noe
lavere skår på brukermedvirkning. Det vil si at det er et uutnyttet potensiale av foreldres ønske om
innsats inn mot skolen. Alle tre skolene rapporteres det om bedre trivsel, høyere grad av at barnet
blir møtt med respekt fra voksne og ro og orden i gruppa enn Asker for øvrig. Både Hagaløkka og
Borgen ligger lavere enn Asker for øvrig med hensyn til opplevelsen av helhet i tjenestetilbudet og
overganger. Rønningen ligger noe over snittet for Asker.
Vi ser at det er stor forskjell på opplevelsen av SFO på de to barneskolene. Vi vet at det er en
betydelig høyere andel av barna på Rønningen enn på Hagaløkka som går på SFO, og tallene kan
reflektere det. Foreldre på Rønningen er gjennomgående mer fornøyde med SFO. Det er en sortering
på dette spørsmålet om du har eller ikke har SFO plass, så vi kan ikke si at foreldre som ikke benytter
seg av tilbudet kan ha svart.
Oppsummert kan vi si at foreldreundersøkelsen støtter andre fortellinger om at det er tilfredshet
med tjenestetilbudet på skolene, i noen tilfeller mer enn Asker for øvrig, men ikke på alle indikatorer.
Materialet kan indikere at det er både engasjerte elever og støttende, engasjerte foreldre på alle
skolene. At de imidlertid rapporterer mindre tilfredshet med det som kan hjelpe dem selv til å være
enda mer informert og aktive, er en positiv ressurs i området.
60
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Rapportene om SFO kan bekrefte en svært ulik bruk av fritidsaktiviteter i de ulike skolekretsene, og
kan henge sammen med økonomiske utfordringer som følger av foreldre med levekårsutfordringer i
deler av området.
Kriminalitet og vold
Andel unge på Borgen ungdomsskole som oppgir at de har begått kriminelle handlinger som nasking,
tagging eller innbrudd, er noe lavere sammenlignet med tall for hele Asker. Ifølge politiets statistikk
på registrert kriminalitet, er dette relativt jevnt fordelt mellom politiets inndeling av soner. Borgen er
med andre ord ikke overrepresentert som område når det gjelder antall anmeldte saker
sammenlignet med Asker for øvrig. Data fra Politiet viser at blant anmeldte forhold i området, er det
overveiende flest anmeldelser av forhold begått av etnisk norske. I Ungdatamaterialet ser vi derimot
at flere unge som går på Borgen ungdomsskole oppgir at de har vært innblandet i slåssing, opplevd
trusler om vold og blitt skadet på grunn av vold. I diagrammet under oppgis andel av gutter som har
opplevd vold i en eller annen forstand. Det er klart flest gutter som oppgir å ha opplevd vold.
Tabell 43 Vold. Andel: utsatt for vold minst en gang siste 12 måneder. Prosent.
Trusler om vold
Blitt slått uten å få synlige merker
Fått sår eller skade på grunn av vold
11
8
17
9
8
10
7
7
15
12
5
7
16
16
14
8
8
8
23
20
10
21
13
8
Kilde: Ungdata
Rus
Tabellen under viser at elever ved Borgen ungdomsskole ligger tettere på landsgjennomsnittet når
det gjelder rusrelaterte spørsmål enn andre områder i Asker, som ligger høyere enn
landsgjennomsnittet. Det er for eksempel færre av elevene på Borgen som oppgir å ha drukket seg
beruset, sammenlignet med tallene fra Askerskolen. Mønsteret et likt mors og fars alkoholvaner.
Unge på Borgen rapporterer at deres foreldre drikker mindre og sjeldnere enn foreldre ellers i Asker.
Det er også færre på Borgen ungdomsskole som oppgir at de kan skaffe hasj og færre som faktisk
oppgir å ha røyket hasj, sammenlignet med gjennomsnittstallene for Asker.
61
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 44 Rusmidler. Andel: prøvd minst en gang siste 12 måneder. Prosent.
Rusmidler
Norge
Asker
Borgen
24
19
17
11
7
3
6
19
11
7
3
2
2
Røyker
Snuser
Drukket seg
beruset
Kan skaffe hasj
4
2
Brukt hasj
Kilde: Ungdata
Trivsel og aktivitet i lokalmiljøene
Figuren under viser oss at unge i Norge i dag stort sett oppgir å ha gode venner. Det er likevel verdt å
merke seg at relativt mange, både i Asker generelt og på Borgen, oppgir at de ikke har en fortrolig
venn. Dette gjelder hver tiende elev i Askerskolen. Videre viser tallene at ungdom i Asker og på
Borgen trives i nærmiljøet sitt og er fornøyde med sine foreldre. Tall i undersøkelsen viser at unge på
Borgen ungdomsskole i større grad oppsøker sine foreldre og nære familie om de har et personlig
problem de ønsker å snakke ut om, sammenlignet med Askerskolen gjennomsnittlig.
Tabell 45 Venner og trivsel. Andel: Svært fornøyd eller litt fornøyd. Prosent.
Trivsel
Norge
90
90
90
89
87
Asker
Borgen
87
71
Fortrolig venn
Fornøyd med vennene
75
83
84
84
73
Fornøyd med
lokalmiljøet
Fornøyd med
foreldrene
Kilde: Ungdata
Av figuren under ser vi at elever ved Borgen ungdomsskole er noe mindre aktive i ulike
fritidsorganisasjoner og trener noe mindre sammenlignet med Askertallene og de nasjonale tallene.
62
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Videre ser vi at færre i Borgen og Asker oppgir å være ute om kvelden, shopper mindre og sitter
mindre foran datamaskinen sammenlignet med de nasjonale tallene. Kategorien shopping omfatter
også det å oppholde seg i områder med butikker uten å handle.
Tabell 46 Fritid
Fritid
Norge
88 88
Asker
Borgen
80
61 65 57
39
45
38
25 25
33
23
26
28 28
19 15
Kilde: Ungdata
Tabell 47 Tilbud til ungdom. Andel: Svært fornøyd eller nokså fornøyd. Prosent.
Asker
76
80
Borgen
78
82
65
79
72
49
Lokaler for å treffe Kollektivtilbud (buss,
andre unge på fritiden
tog, e.l.)
(fritidsklubb,
ungdomshus, e.l.)
Kulturtilbud (kino,
konsertscener,
bibliotek, e.l.)
Idrettsanlegg
Kilde: Ungdata
Figuren over viser at unge på Borgen er mer fornøyde med nærmiljøet sitt enn Asker for øvrig, med
unntak av tilgang til idrettsanlegg.
63
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Helse i den unge befolkningen
Tannhelse
65 % av 5 åringene i Borgen krets var uten hull i tennene.
Til sammenligning var tallet for hele Asker kommune 86 %. Forekomsten av karies i seg selv trenger
ikke tyde på nedsatt generell helse men kan være et varsel om dårlig tannhelse i voksen alder.
Fra den norske tannlegeforeningens tidsskrift 2006:
Vi har i dag nok kunnskap til å holde karies under kontroll hos barn (57). Vi har en egen
barnekonvensjon i FN som spesifikt nevner at barn skal sikres den høyest oppnåelige helsestandard
og at det skal gis tannbehandling i narkose til barn som mangler mestringsevne. Likevel lider
fremdeles mange barn rundt om i verden, nettopp på grunn av symptomer og følger av sykdommen
karies. Dette representerer også et etisk problem.
Basert på en litteraturoversikt over konsekvensene av karies i primærtannsettet kan det konkluderes
med at karies i det primære tannsettet har stor betydning både for den orale og generelle helse for
individet, på kort så vel som på lang sikt. Jo tidligere forebyggelsen av karies starter, jo større blir den
langsiktige helsegevinsten. Implikasjonen av dette må være å oppgradere betydningen av det
primære tannsettet og gi det førsteprioritet i kontrollen av sykdommen karies.
Egenrapportert helse hos ungdom i Ungdata undersøkelsen.
Av figuren under kan vi lese at tre av fire ungdom i Norge i dag er fornøyd med helsen. Ser vi på
andelen som oppgir at de er plaget av ensomhet og depressivt stemningsleie, er det allikevel grunn
til bekymring. Om lag hver femte elev ved Borgen oppgir å være ensom, samtidig som om lag hver
tiende rapporterer at de sliter med depressivt stemningsleie.
Tabell 48 Helse
Helse
Norge
72
73
Asker
Borgen
74
18
Fornøyd med helsa
18
20
Plaget av ensomhet
12
12
13
Depressivt stemningsleie
7
5
6
Mobbing
Kilde: Ungdata
I figuren under ser vi at det større andel jenter som rapporterer depressivt stemningsleie enn andel
gutter. Figuren viser oss også at det er flere gutter på Borgen som rapporterer inn dette, samtidig
som det er færre jenter, sammenlignet med Asker under ett.
64
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 49 Depressivt stemningsleie
Depressivt stemningsleie
Asker
Borgen
20
16
9
4
Gutter
Jenter
Kilde: Ungdata
Tabell 50 Andel som har benyttet helsetjeneste siste år, gutter
Andel som har benyttet følgende helsetjenester minst en gang siste år.
Gutter.
Helsesøster/skolelege
Asker
31
Vollen
Borgen
Risenga
Hovedgården
4
38
34
64
31
16
27
64
8
23
34
57
36
34
65
4
39
Legevakt
60
10
33
Vanlig lege
60
10
24
Solvang
Landøya
8
33
Torstad
Helsestasjon for ungdom
36
57
10
27
48
38
Kilde: Ungdata
65
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 51 Andel som har benyttet helsetjeneste siste år, jenter
Andel som har benyttet følgende helsetjenester minst en gang siste år.
Jenter.
Helsesøster/skolelege
Asker
44
Vollen
Borgen
10
50
32
33
9
44
58
11
39
13
Landøya
41
11
52
33
64
51
Legevakt
62
5
Risenga
Hovedgården
Vanlig lege
61
8
30
Torstad
Solvang
Helsestasjon for ungdom
35
66
35
56
33
60
14
21
68
37
Kilde: Ungdata
57 % av gutter Borgen skole har brukt fastlege siste året hvilket er noe lavere enn andre skoler. 64 %
av jentene har brukt fastlege – hvilket er midt på tre i forhold til andre skolekretser.
Borgen skiller seg ut ved lite bruk av helsesøster/skolelege. Kun 24 % av guttene og 30 % av jentene
har brukt helsesøster/skolelege.
Tabell 52 Måltider
Andel som spiser frokost, lunsj og middag minst
to ganger i uka.
Frokost
Lunsj
Middag
Asker
89
94
99
Vollen
90
95
100
Borgen
87
95
98
Torstad
87
93
98
Solvang
93
Risenga
90
90
Landøya
90
95
100
Hovedgården
89
95
98
95
99
99
Kilde: Ungdata
66
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Ungdom på Borgen skole ligger lavest på andel som spiser frokost, høyt på lunsj og middag.
Tabell 53 Seksualitet
Gutter
Jenter
Asker
Borgen
85
75
70
66
15
15
Har du hatt samleie
Brukte du
med noen?
prevensjon sist gang
du hadde samleie?
12
9
Har du hatt samleie
Brukte du
med noen?
prevensjon sist gang
du hadde samleie?
Kilde: Ungdata
På Borgen er det en høyere bruk av prevensjon for begge kjønn og noe lavere forekomst for samleie
hos jentene enn Asker. Dette til tross for at ungdommene har lite kontakt med helsesøster og ikke
høyere kontakt med helsestasjon for ungdom enn Asker for øvrig. Dette kan tyde på andre årsaker til
disse forskjeller f.eks. ulike kulturer for seksuell debut og bruk av prevensjon.
Refleksjon og tolkning
Mange barn fra området beskriver hvor fornøyde de er med stedet og arenaene de ferdes på60.
På individnivå ser vi at mange barn trenger ekstra oppfølging på Borgen: Eksempelvis er det høyere
antall vedtak om spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og vedtak om assistanse fra
barnevernet. Mange barn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og dette vet vi svekker
de individuelle forutsetningene på mange måter for en god oppvekst. Dette kan påvirke adferd og
muligheter for å delta på bursdager, på aktiviteter eller til å ha lekebesøk hjemme på lik linje som
venner.
På familienivå ser vi at det er mange som lever i delte familier. Vi vet ikke noe om årsakene til det, for
eksempel om det er på grunn av samlivsbrudd, eller om det er høy andel ikke-gjenforente familier
med internasjonal bakgrunn blant disse. Bomiljøene er ulike; deler av området har flest beboere som
er godt voksne, med økende antall barnefamilier som flytter inn ettersom eneboliger blir ledige, og
områder som først og fremst består av barnefamilier, mange med små barn. Det er mange som får
ekstra hjelp med språk, og det er en risiko for at det oppstår situasjoner der foreldre og barn
behersker ulike språk best som sitt førstespråk. Det kan derfor være grunn til å tro at det er
språkbarrierer som vanskeliggjør oppdragelse og familiefellesskap i dette området. Gjennom
samtaler med beboere kommer det frem at mange opplever at språk- og kulturelle barrierer
60
Video «Mangfoldige Borgen» og intervjuer barn fra Hagaløkka gjorde med hverandre i forbindelse med
arrangementet «Borgen i våre hjerter» 12.2.2015.
67
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
vanskeliggjør lokalsamfunns- forståelsen og rolleforståelsen, særlig blant foreldre. Det er grunn til å
tro at ulike syn på kjønnsroller i familien og i samfunnet også kan bidra til det. Det er ikke gode nok
veilednings- og samhandlingsverktøy for å overkomme barrierene. Vi vet også at foreldres
manglende sosiale nettverk kan ha stor betydning for barnas oppvekstsvilkår, og i dette området er
det særlig manglende tilknytning til arbeidslivet som kan forårsake dette. Konsekvensene av å leve
under dårlige økonomiske forhold viser seg også ofte i sosiale relasjoner og muligheter for deltakelse
i større sammenhenger.
At barn som har dårligere sosioøkonomiske forutsetninger deler skolehverdag med barn av noen av
Askers mest ressurssterke materielt sett, forsterker sannsynligvis opplevelsen av relativ fattigdom.
Dette øker sannsynligheten for at barn og unge tar i bruk mestringsstrategier som er
kontraproduktive i forhold til sin egne utvikling, og det begrenser mulighet for likeverdighet på
mange arenaer. Økonomisk betingede ulikheter går ofte i arv, og årsakene er mange og
sammensatte. Økonomiske ulikheter skaper vansker for fritid og aktiviteter, ved deltakeravgifter,
utstyr m.m Dette fører til segresjon også på fritidsarenaene.
På samfunnsnivå ser vi på strukturelle forhold som påvirker trygghet og likeverdige muligheter.
Graden av trygghet kan henge sammen med grad av deltakelse. Gjennom samtaler har vi fått
kjennskap til at det er en frykt for barnevernet som gjør seg gjeldende blant internasjonale foreldre
og at dette antakelig preger relasjonen mellom foreldre og barn, og foreldre i mellom, samt i hvilke
grad disse foreldrene deltar i fellesskap. Det er flere strukturelle barrierer i forhold til
samfunnsdeltakelse på Borgen. I forhold til de fysiske omgivelsene er det mange beboere som
beskriver elementer som bidrar til å skape utrygghet; høy fart på veiene, manglende gang- og
sykkelstier enkelte steder, underganger som oppleves som skumle, enkelte uteområder man ikke
ønsker å ferdes i, for dårlig bussforbindelse – særlig på kveldstid og for lite strøing av glatte veier. Det
er også lokale diskusjoner om bevaring av grøntområder og planlegging av trafikk i forbindelse med
videre områdeutvikling.
Helsestasjonen melder at det er mange med internasjonal bakgrunn som ikke deltar i barselgruppene
som de setter sammen. Utfra det kvinnene selv forteller er det grunn til å anta at de treffer andre
voksne i lik situasjon, men innenfor sine etniske grupper. Det er grunn til å tro at det finnes
segregerte mødre fellesskap.
Vi finner at andelen barn som går i barnehage er høy. Likevel melder virksomhetene om større
fravær hos barn med foreldre som er hjemme. Dette gir dårligere muligheter for stabil jobbing med
språk, læring og sosiale nettverk. Inntaksreglene som er forskjellige i private og kommunale
barnehager bidrar til segregering av barnegruppene. De private barnehagene har opptak i små
geografiske og homogene områder, mens de kommunale har fortrinnsrett for minoritetsspråklige og
rekrutterer fra områdene de private ikke dekker.
Skolene ser, utefra datamaterialet, ut til å skape positiv endring i utjevning av konsekvenser av
sosiale ulikheter. Virksomhetsledere i barnehage og skole forteller at de bruker ekstra mye ressurser,
både med hensyn til tid og midler/ bemanning, for å få til dette. Flerkulturelle miljøer optimaliserer
læringsmiljøene til et punkt der minoritetsspråklige ikke får snakke norsk nok til å utvikle språket
sitt61. I skolene i Borgenområdet er ikke dette et gjennomgående problem, men det er en utfordring
61
NOU 2010:7
68
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
at enkelte trinn på Hagaløkka har en høy andel minoritetsspråklige. Forskning viser at mange av de
som kategoriseres som minoritetsspråklige er reelt tospråklige.62 Hvis det er tilfelle er de en ressurs
og ikke en belastning i et sammensatt miljø. Dette vet vi for lite om til å kunne konkludere med at det
er en negativ faktor for læringsmiljøet på Hagaløkka der andelen som trenger særskilt
norskopplæring er over 50 prosent. Det vi kan si noe om, er at når man kommer til ungdomsskolen er
prosentandelen sunket til 16 prosent. Selv når man korrigerer for at det kommer elever fra to andre
skoler til Borgen gir dette en klar indikasjon på at arbeidet med begrepslæring og språk på Hagaløkka
– som kommer alle, ikke bare de med vedtak til gode – har stor betydning. Skolene melder at det er
krevende å følge opp de mange og individuelle behovene innenfor stramme økonomiske rammer.
Flertallet av beboerne som har gitt uttrykk for hva de mener, har ressursfokuserte beskrivelser av
området som etnisk heterogent, og har samtidig fokus på viktigheten av å bevare et læringsmiljø som
i tilstrekkelig grad er «innenfor» i forhold til risiko for forringelse av læringsmiljø på grunn av
språkvansker63. Befolkningssammensetningen viser at det er 48 prosent innvandrere i Hagaløkka/
Askerlia plansone og 19 prosent i Borgen plansone. Faglig er det ikke nok holdepunkter til å kunne si
at elevsammensetningen forringer barns muligheter for kognitiv utvikling. Resultatene viser at
elevene presterer like godt og bedre enn mange andre i Norge og i Asker. Vi kan likevel hevde at
bekymringen noen beboere har rundt dette er et premiss i de sosiale utviklingsmulighetene. Som i
alle skolekretser, er det noen som flytter barna sine til private skoler og andre skoler i nærheten.
Tallene for Borgenområdet ligger nært opptil mange andre områder i Asker. Vi vet imidlertid ikke
nok til å kunne si at motiver for flytting kan knyttes utelukkende til etnisk sammensetning av
barnegruppene. En liten gruppe beboere gir uttrykk for at den etniske sammensetningen av
barnegruppen på Hagaløkka går utover oppvekstsvilkår og livskvalitet for deres barn. Ut fra
datamaterialet finner at deres syn ikke er representativt for området64. Det er likevel antakelig av
betydning for oppvekstmiljøene og er med på å prege lokalsamfunnets oppfatning av seg selv. Det
kan synes som om det er de voksne som er opptatt av etnisk sammensetning av barnegruppene som
problematisk.
Kulturskolen melder at bruken av kulturtilbudene er skjevfordelt både i barnehagene og skolene, og
blant enkeltbarn, og at det skyldes ulike økonomiske forutsetninger i virksomhetene og familiene.
Det er grunn til å tro at lav inntekt i mange tilfeller utgjør en reell barriere mot deltakelse, eventuelt i
samspill med andre faktorer. Prisen på tilbudet kan særlig hindre barn i lavinntektsfamilier fra å delta
på en del kultur- og fritidstilbud som de ellers ville deltatt i. Gustavsen og Hjelmbrekke (2009:12)
konkluderer således – i sin studie av kommunale kulturskoler – med at: ”Forklaringen på at
fattigdomsutsatte barn og unge i mindre grad enn andre barn og unge ser ut til å delta i
kulturskoletilbudet, er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral forklaring65”.
I forhold til andre fritidsaktiviteter, inkludert sfo, viser det seg at økonomi antakelig er den viktigste
barrieren som både skaper og opprettholder ulikheter. Rapporten Idrett og inkludering i Akershus66
slår fast at dette også er gyldig for idretten, men advarer mot å forstå det som at dette bare rammer
62
NOU 2010:7 s 35
Blant annet dokumentet «En mer balansert elevsammensetning på Borgen» ved FAU Hagaløkka/
arbeidsgruppe. https://www.asker.kommune.no/Lokalpolitikk/Motekalender-og-sakspapirer/
64
Det viser materialet fra nærmiljøkonferansen, intervjuene og erfaringskunnskapen fra tjenestene.
65
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 23
66
Trygve B Broch (2015): Rapporten Idrett og inkludering i Akershus
63
69
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
ikke-vestlige innvandrere. Rapporten viser at lavere sosioøkonomiske lag er etnisk sammensatte.
Dette viser at det på fritidsarenaen ikke er likeverdige muligheter for deltakelse, og det har stor
betydning for barns oppvekstsvilkår.
Forskning viser at økonomiske barrierer finnes blant alle deler av befolkningen. Man kan ikke knytte
den eksklusivt til den internasjonale befolkningen. Samtidig vet man at barn med internasjonal
bakgrunn utgjør over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier67. På Borgen tror vi at
sosioøkonomiske forskjeller er en mye viktigere variabel i barns oppvekstsvilkår enn kulturell og
språklig bakgrunn.68
Det er mange ressurser i området: man jobber systematisk i tjenestene med å forstå og utjevne
forskjeller. De fleste innbyggerne ser og vil dyrke det positive med å være en del av et flerkulturelt
lokalsamfunn. Det synes å være tette bånd innad i ulike befolkningsgrupper, selv om det ikke synes å
være så mange fungerende bånd på tvers av grupper. Det kan synes som om opplevelsen av trygge
nærmiljøer til en viss grad er sterkere hos barna enn de voksne, og at dette henger sammen med
synet på heterogene Borgen. Forhold som problematiseres henger sammen med levekårsforskjeller
og systematiske sosiale ulikheter som særlig rammer voksne, men som barn og unge lever
konsekvensene av. De voksnes rolle i forhold til barn og unges oppvekstsvilkår er helt sentral – både
foreldrerollen, den voksne som bryr seg, eller den voksne som har diskriminerende praksis bidrar til å
forme barnas muligheter. Det kan være at det er ulike syn på fellesskapenes funksjon og betydning,
foreldrerollen og medborgerrollen som skaper skillelinjer og motsetninger i lokalmiljøene.
2.5 Perspektiver på Borgen
I dette avsnittet benytter vi funn fra hele datamaterialet for å underbygge de sentrale perspektivene
til innbyggerne og fra de kommunale virksomhetene som leverer tjenester på Borgen.
Innbyggernes Borgen
Det er noe ulike opplevelser av Borgen som sted i ulike befolkningsgrupper og aldersgrupper. Vi har
valgt å dele inn i tre overordnede grupper: Barn og unge, voksne og seniorer.
Noe av datagrunnlaget er fra nærmiljøkonferansen som ble avholdt i januar 2015.
Oppsummeringene av ressursbeskrivelsene derfra ser slik ut:
67
Barn som lever I fattigdom. Regjerings strategi (2015-2017) s 14.
«Derimot er det solid empirisk dekning for å fastslå at nordmenns kulturbruk stadig i høy grad er systematisk
differensiert etter sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men
også ut ifra kjønn. Det er ingen generell tendens til at disse forskjellene forsvinner, selv om det har skjedd og
skjer viktige endringer på enkelte kulturbruksområder og innenfor enkelte sosiale sjikt.» «Derimot er det solid
empirisk dekning for å fastslå at nordmenns kulturbruk stadig i høy grad er systematisk differensiert etter
sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men også ut ifra kjønn.
Det er ingen generell tendens til at disse forskjellene forsvinner, selv om det har skjedd og skjer viktige
endringer på enkelte kulturbruksområder og innenfor enkelte sosiale sjikt.»
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 47
68
70
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Oppsummeringen av utfordringsbildet ser slik ut:
Barn og unge
Gjennom samtaler med barn i barnehager og på alle skolene kommer dette frem:
-
Liker å leke i skogen og gå tur til gapahuken
Jeg kan ord på mange språk
Har ingen å gå på ski med på min avdeling i barnehagen
Liker å mate dyra i barnehagen
Alle er snille mot hverandre – det er så godt miljø her
Lærerne er greie og omtenksomme og oppfinnsomme
Biblioteket er bra
Vi er veldig sosiale sammen på skolen
De som er store bryr seg om de som er mindre – det er fint med fadder- og mentorordninger
71
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
-
Det er mange hudfarger og alle er forskjellige. Hos oss går ingen alene.
Jeg liker at vi kan gå på ski rett ved der vi bor
Jeg liker skogen og vannene
Det hadde vært fint med svømmehall og bedre skøyteis
Vi trenger en stor sklie på skolen.
Det er fint med scene på skolen
Vi har PALS på skolen. Da lærer vi om anerkjennelse og sånn
Det er så fint her, jeg liker utsikten.
En mor ringte og fortalte om en aha- opplevelse: hun hadde spurt barnet sitt «hvor mange i klassen
din er egentlig norske?» Svaret hun fikk var «HÆ? Hva mener du? Alle er jo norske. Men pappan til
Ali er fra Somalia – var det det du mente?» Barn betegnes som «fargeblinde» i mange stedsanalyser,
og dette kan også sies om Borgen.
Det synes å være ulike syn på bruken av uteområder i barns fritid. På Rønningen forteller elever når
de skal beskrive fritiden sin at de gjerne går ut for å leke mellom blokkene. «… men veldig ofte
kommer det noen sure ut på terrassen sin og ber oss om å leke et annet sted fordi vi bråker. Da går vi
heller inn og spiller data eller no’». Andre beskriver et yrende liv av lekende barn utenfor blokkene.
Det er gjennomgående positive beskrivelser av miljøet mellom barna. Dette er deres subjektive
opplevelse av stedet.
Voksne
De fleste voksne med barn på Borgen gir uttrykk for at de er fornøyd med omgivelsene, fornøyd med
tjenestene og ser dem som viktige ressurser i barnas oppvekst. Det er en gruppe som er bekymret
for språk, læring og utvikling av sosiale ferdigheter hos barna. Årsaken til dette tilskrives
«sammensatt elevmasse», og gjelder særlig for en gruppe foreldre med barn på Hagaløkka
barneskole. For denne gruppen er det viktig å jobbe for at barna skal være i omgivelser med et
flertall av like barn, både med hensyn til kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn.
Foreldre på Borgen gir, i likhet med mange andre foreldre, uttrykk for at «trygg oppvekst» er det
viktigste når det definerer gode oppvekstsvilkår.69 Dette definerer de gjennom å beskrive god
kjennskap til hverandre «at man tør å ta en telefon til hverandre» og samarbeid mellom foreldre om
oppdragelse, fritidsaktiviteter og plikter i forhold til barnehage og skole. De beskriver hvordan
mulighetene for å bli kjent og knytte bånd til andre foreldre minsker etter hvert som barna blir større
og mer selvstendige i «hente-bringe-situasjoner», og i organisering av egen lek med andre barn.
Foreldrene i workshopen beskriver et behov for å jobbe med utvikling av foreldrerollen og
tydeliggjøring av samarbeidsarenaene for å styrke nettverksbyggingen. Kommunikasjon,
informasjonsinnhold, forventningsavklaring, aktiviteter som binder sammen og mer bruk av
tolketjeneste og enkeltmennesker som har spesielle roller i nærmiljøet er noe av det de løfter frem
som sentralt i utviklingen av foreldrerollen og tydeliggjøringen av samarbeidsarenaene. Foreldrene
etterlyser også bedre kjennskap til de ulike kulturene som er representert i nærmiljøene for å være
trygg på adferdskoder og «hva som er greit» når barn leker sammen med hensyn til mat, skikk og
bruk, grensesetting og liknende.
69
Workshop for alle FAU og Suene i Borgensonen 22.1.15.
72
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Foreldre er ikke en ensartet gruppe. I Borgen-området har foreldre veldig ulike vilkår for utøvelsen av
sin foreldrerolle. Noen har godt med ressurser og har store hus. Andre har økonomiske utfordringer
som begrenser barnas muligheter for å delta på ulike arenaer, og mindre boliger. Det er ulike
forutsetninger for å knekkede sosiale koder.
En del foreldre er meget aktive i sin egen og barnas fritid med frivillig innsats som trener, heiagjeng
og kakebakere, og som styremedlemmer. I norsk sammenheng er det slike frivillige oppgaver vi teller
og vurderer grad av frivillig innsats med. Noen foreldre har en «usynlig» frivillig innsats – det vil si at
den ikke lar seg måle med våre tradisjonelle indikatorer på frivillighet. Denne typen frivillighet finnes
antakelig i alle etniske miljøer, men er «usynlig» når vi måler samfunnsdeltakelse gjennom å måle
tradisjonelle frivillige oppgaver. I en samtale med en kvinne svarer hun først «nei» på spørsmål om
hun gjør noe for andre. På oppfølgende spørsmål om det hender at hun passer barn svarer hun
bekreftende og fyller på med at hun også lager mat for andre og handler for noen som ikke klarer det
selv. Dette er også frivillig innsats, men forståes ikke slik fordi den er forskjellig fra forventningene og
normene om frivillighet slik disse defineres i idretten, i foreldresamarbeid på skolen og på alle øvrige
arenaer hvor frivillighet spiller en rolle. I dette eksempelet var kvinnen somalisk, men det kunne like
gjerne vært en amerikaner eller en etnisk norsk.
Det er noen paradokser som kommer frem i synet på integrering blant ulike deler av befolkningen. På
den ene siden snakker etniske nordmenn varmt om behov for bedre integrering av internasjonale
befolkningsgrupper. Samtidig forteller mødre med innvandrerbakgrunn at de har opplevd i
barselgrupper at «norske» mødre henvendte seg systematisk til andre «norske» i gruppen. Mødrene
det gjaldt følte seg ikke så velkommen, og heller ikke at gruppen ble relevant nok for dem. Vi vet
ikke om de «norske» mødrene kanskje hadde akkurat samme opplevelsen i den samme gruppen. Det
vi vet er at det er uttalte ønsker om å få barselgrupper til å fungere bedre som sammensatte
grupper. Slike gap mellom ønsker og faktiske opplevelser kan ha betydning for at
mødrefellesskapene i stor grad synes å være segregerte. Generelt deltar internasjonale mødre
mindre i barselgrupper enn etnisk norske. Tilsynelatende har grupper med ulik etnisk og
sosioøkonomisk status felles syn på betydningen av nettverk for barnas oppvekstsvilkår, men allikevel
fungerer dette ikke godt nok lokalt. Det synes å være et paradoks at etnisk norske beskriver at
innvandrere ikke ønsker å ha fellesskap med dem, mens innvandrere beskriver det som utfordrende
og vanskelig å få innpass og føle seg velkomne, samtidig som de ser viktigheten av nettverk rundt
barna og gjerne ønsker dette selv.
Felles for alle foreldre vi har hatt kontakt med er et ønske om at barna skal ha gode oppvekstsvilkår,
og et ønske om å kunne bidra mest mulig til dette gjennom sin foreldrerolle. Vi ser av tallene fra
tjenester som yter ekstra støtte til familier at Borgen har høyere forekomst av foreldre som ber om,
eller blir pålagt hjelp til dette.
Seniorer
Det finnes ulike aktiviteter for seniorer på Borgen. Noen er organisert gjennom menighetene,
organisasjoner og seniorsenteret, og noe er uformelle treffpunkter av mer privat karakter.
Seniorsenteret på Borgen har færre brukere sammenliknet med andre seniorsentre i Asker, og
melder behov for å utvikle tjenesten for å treffe større del av målgruppen lokalt. De melder også om
vansker med å rekruttere frivillige blant innbyggerne. Den sosioøkonomiske kartleggingen forteller at
vi antakelig har svært ulike grupper også innenfor dette alderssegmentet. Store økonomiske
73
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
ulikheter, ulikheter i helse (det er noe høyere antall brukere av hjemmetjenester enn i Asker for
øvrig) og ulike kulturelle preferanser. Det er behov for bedre kunnskap om hvordan disse gruppene
opplever området sitt og livskvaliteten sin. Denne analysen har svært lite kvalitativ data om dette.
Virksomhetenes Borgen
Erfaringskonferansen som ble arrangert 12.9.14 samlet nærmere 60 deltakere. Rådmannens
ledergruppe ved fagdirektørene presenterte fagområdene og virksomhetsledere, mellomledere og
ansatte drøftet utfordringer og ressurser i drift av tjenestene i Borgensonen. I tillegg har vi, gjennom
analysearbeidet, hentet inn erfaringskunnskap fra alle virksomhetene og tjenestene i området. I
tabellen under presenteres funn fra virksomheter i sektorene helse og omsorg, kultur og fritid og
oppvekst.
74
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 54 Innspill fra erfaringskonferanse 12.9.14
Utfordringer
Helse og omsorg
Kultur og fritid
Muligheter

Dårlig offentlig kommunikasjon kveld og helger/
ansatte har vanskelig for å komme seg på jobb til
institusjoner

Rekruttering av fagpersonale

Store sosiale forskjeller

Skillet mellom blokkene og eneboligene

Språkutfordringer, kan være vanskelig med
samhandling

Kulturforskjeller (både ifht landbakgrunn og
sosiokulturelle ulikheter), vanskelig å samarbeide
(psykisk uhelse og rus)

Kommunen mangler kompetanse på
kulturforskjeller/ kommunikasjon blant annet blant
ansatte eks Borgenbråten, foreldremøter etc.

Brukere med utfordrende diagnoser har vansker
med å finne plass i fellesskap


Økonomiske terskler for deltakelse.

Omdømme

Ujevnt tilbud i barnehagene (god økonomi til
«ekstratilbud» i de private, få muligheter i de kommunale.)

Vet vi hvilke tilbud innbyggerne ønsker?

Kartlegge deltakelse i organisert og uorganiserte
aktiviteter

Uorganiserte aktiviteter: behov for å definere
hva og hvor.












Oppvekst

Mange utfordringer knyttet til ulike økonomiske
forutsetninger. (Deltakelse på fritid, sfo mm, utstyr til
aktivityeter osv..)

Barnefattigdom (stor ulikhet)

Høye boligutgifter

Mange familier som strever

Kulturelle utfordringer knyttet til forståelsen av
betydningen av fellesarenaer som sfo, barnehage,
fritidsaktiviteter

Språk: utfordring i fht til samhandling med
voksne om barn, oppdragelse, kulturforståelse

Andel flerspråklige ansatte uten tilstrekkelig
språkkompetanse i barnehagene

Verdimangfold mht oppdragelse, holdninger til
utdanning, hverdagsliv

Kulturforståelse hos oss som jobber med
gruppene det gjelder, tar lang tid å finne ut av det

Sosiale utfordringer: Lite samhandling på
fritidsarenaene mellom folkene som bor der

Mange føler seg «alene» - Hvordan hjelpe dem?

Balanse i barnegruppene, forskjeller mellom
private og kommunale barnehager. Utfordring når de
møtes i skolen.

Fravær/ frafall vgs/ ungdskole









Økonomiopplæring/ personlig økonomi til
ungdomsskoleelever for å forebygge
økonomiske problemer.
Hjelp til egen bolig.
Mange gode samarbeidsrelasjoner i nærmiljøet
Omsorgsboligene kan bidra i nærmiljøet med å
fremme større aksept for annerledeshet
Engasjerte pårørende er en ressurs
Medvirkningsprosesser
Tverrfaglig samarbeid
Frigjøre lokaler
Etablere kulturarena
Islagte baner om vinteren
Gratis kulturaktiviteter for alle (Jfr. Tall fra
Kulturskolen på hvem som benytter tilbud)
Behov for parsellhager. Foreldre må tillate at
barna får være ute å leke.
Skolene bør være mer åpne for innbyggerne på
kveldstid og i helgene. Hinder: idrettsklubbene
okkuperer lokalene.
Gratis lokaler for bursdagsferiring
Foreldredrevne kurs og klubber
Leksehjelp
Etablere møteplasser som gir hjelp til å løse
praktiske problemer, svare på spørsmål/ gi
forklaringer
Helsestasjon for voksne, hjelp til små og store
hverdagsproblemer.
Eldresenterdeltakere som bidrar i skolen.
Ønsker økt samarbeid
Åpen barnehage viktig – kan utvides med
språkkurs?
SMS varsling når mange og øker fremmøte
Samlokalisering av tjenester kan øke
kontaktflaten
Skoler og barnehager i området melder om at de bruker svært mye ressurser på å utjevne
konsekvensen av sosiale ulikheter. De har mange tiltak, de fleste av dem utenfor ordinære typer
tiltak som det finnes telleordninger og beregningsgrunnlag for ressurser for. På ungdomsskolen har
de, for eksempel, mange mestringssamtaler før ordinære TFS samtaler finner sted. Både barnehager
og skoler bruker mye tid på å etablere tillitt i sårbare og utsatte familier, fordi disse ofte har med seg
75
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
traumer fra tidligere system-erfaringer. Tidsbruk i forbindelse med foreldresamarbeid er annerledes
når man må bruke tolk. Virksomhetene beskriver slik en «tidlig innsats» som går utenpå de
strukturene og systemene som finnes, og at de har måttet klare å prioritere det innenfor like
ressursrammer som andre områder i Asker som ikke har et så komplekst bilde med hensyn til
levekårsutfordringer og kulturelt mangfold. Skolen og barnehage får en spesiell funksjon for familier
som får hjalp fra flere etater. Det får implikasjoner for måten de kan og bør jobbe på.
Omverden
Fremstillingen av Borgen i media det siste året har endret seg noe fra først og fremst en
konfliktfokusert presentasjon av enkeltsaker til å fokusere mer på positive hendelser og
arrangementer i nærmiljøene. Antakelsene om store utfordringer og konfliktlinjer i nærmiljøene er
likevel ikke helt borte. Når andre medier enn de lokale viser til området bruker de problemfokuset
som ble skapt høsten 2014 som utgangspunkt, og befester slik en oppfatning av dette i opinionen.
Majoriteten av befolkningen er uenig i fremstillingen. Fra nærmiljøkonferansen, på spørsmål om hva
deltakerne skulle ønske at andre forstod om Borgen som sted, sier de:
-
Det positive ved å høre til et flerkulturelt område
At det er færre konflikter enn det som står i media
At det er bor trivelige folk der
Allsidig bebyggelse
Skolekretser er viktig!
Det er stor forskjell om du bor i rekkehus eller blokker
Naturen, stillheten, naboskapet
At mangfold er en berikelse
At det er plass til alle
Foreldre har også rapportert at barnas syn på stedet sitt står i motsetning til fremstillingen i media.
Vi ser at mange antakelser om Borgen ikke stemmer med funn i vårt datamateriale. Det er antakelig
dynamikker i sving som bidrar til å opprettholde et bilde av Borgen som et sted med mange
utfordringer, selv om bildet er betydelig mer sammensatt.
Borgen har hatt ulike fortellinger knyttet til seg gjennom tidene. Mange som er vokst opp i Asker vil
kunne bekrefte det. Fra tiden rundt andre verdenskrig beskrives et lokalsamfunn som et sted der
man hadde tette nettverk som omsluttet de som måtte trenge det. Den store og raske utbyggingen
på slutten av 60- og begynnelsen av 70tallet førte til en stor endring i lokalsamfunnet og Borgen fikk
rykte i Asker som et sted der det var mer bråk, flere med levekårsutfordringer, gjengmentalitet og
lignende. I perioden etter utbyggingen har det også vært et område preget av utfordringer med
kriminalitet, rus og en «røff» omgangstone. Med etablererboliger som var rimelige, ble
befolkningssammensetningen etter hvert preget av flere med dårligere økonomi. Det var også
mange kommunale boliger i området, som bidro til en opphopning av mennesker med ulike
utfordringer i livet. At boligene fortsatt har karakter som etableringssted for mennesker med
strammere økonomi, bidrar til å holde liv i forstillingen om at miljøet på Borgen er røft. Som vi vet er
det relativt sett færre kommunale boliger i dette området enn man skulle tro utfra Borgens rykte.
Det er antakelig dynamikker i sving som bidrar til å opprettholde et bilde av Borgen som et sted med
76
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
mange utfordringer, selv om datamaterialet viser at bildet er betydelig mer sammensatt og at mange
antakelser om området ikke stemmer.
77
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
2.6 Kommunens virkemidler
Asker kommune har mange virkemidler for å påvirke og utvikle levekår, oppvekstmiljø og
lokalsamfunn. Helhetlig samfunnsplanlegging og forvaltning sammen med gode velferdstjenester
tilpasset innbyggernes behov er eksempler på slike virkemidler. Å legge til rette for
innbyggermedvirkning er et annet eksempel. Kommunestyret vedtar strategier, planer og prosjekter
som gir føringer for hva som bør prioriteres og hvordan lokalsamfunnet skal videreutvikles.
Borgenprosjektet er et av dem.
Borgenprosjektet har vært ramme for ulike tiltak siden prosjektet ble iverksatt gjennom vedtak i
Kommunestyret 14.05.13. Det er satt av 1.5 millioner kroner årlig. Midlene skulle først brukes til
umiddelbare tiltak i skole og barnehage, samt til prosjektledelse. Andre fase har bestått av
nettverksarbeid og utarbeidelse av kunnskapsgrunnlaget. Neste fase vil være et samarbeid med hele
lokalsamfunnet og aktuelle offentlige og private aktører for å videreutvikle Borgenområdet.
Politisk behandling
• Kommunestyret 14.05.13
• Komité for oppvekst 23.04.13, 28.05.13, 20.08.13, 28.10.14
• Komité for Helse og omsorg 29.10.14
• Komité for Kultur, teknikk og fritid 30.10.14
• Formannskapet 04.06.13,17.09.13, 16.09.14, 16.12.14, 24.02.15, 17.03.15, 20.10.15
• Innvandrerrådet 03.06. 13
Frivillighetsutvalget: 01.09.14, 30.10.14, Dialogkonferanse om mangfold og integrering 12.05.15
Ad-hoc-utvalg for Borgen har fra januar – oktober 2015 hatt følgende medlemmer:
Lene Conradi (H), leder
Marianne Knarud (H)
Ingvild Tautra Vevatne (V)
Ivar Kristensen (Ap)
Trond Ellingsen (Frp)
78
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Utvalgets mandat for perioden, referater og rapport finnes på www.asker.kommune.no
Fra og med oktober 2015 er det opprettet et nytt ad hoc-utvalg med følgende sammensetning:
Lene Conradi (H), leder
Håvard Espelin (H)
Marianne Riis Rasmussen (Ap)
Trond Ellingsen (Frp)
Marit Meyer (V)
Kristin Bjelke (MDG)
Tiltak og aktiviteter
Tiltak forankret i politiske vedtak 2012-2015









Opprettelse av prosjektet og årlig ramme (1.5 millioner kroner)
Investeringsmidler til Hagaløkka (5 millioner kroner) (2015)
Opprettelse av politisk sammensatt utvalg for Borgen (ad hoc-utvalg) (Fra 2015)
Prosjektleder / nærmiljøkoordinator (Fra mai 2014)
Tiltak iverksatt i skole og barnehage (2013-2016):
- Ny barnehage på Søndre Borgen (2012)
- 1 stilling for å styrke lese- og skriveopplæringen for alle elever på Hagaløkka skole
(perioden skoleårene 2013-2016).
- 1 stilling for å styrke overgangen mellom Borgen Barnehage og Hagaløkka skole
(perioden skoleårene 2013-2016)
- Kompetanseheving gjennom «Kompetanse for mangfold» (2014)
- Asker kommune er realfagskommune (fra 2015) og satser på blant annet Hagaløkka/
Borgen
- Pilot for bruk av ny digitale verktøy på Hagaløkka/ Borgen (1,3 millioner kroner.) (2015)
- Mulig endring av skolekretsgrenser, mulig ny skole på Borgen, og fritt skolevalg
behandles i saken «Skole og barnehagebehovsplan» i 2016
- Asker Aliens har tilbud til barn som ikke deltar på SFO på Hagaløkka, og i midttime på
Borgen ungdomsskole (fra 2013-).
Foreningen Borgen nærmiljøsentral er etablert (2015)
Innredning av underetasjen i Vardåsen kirke foreslått avsatt i budsjett 2016 (10 millioner
kroner)
Helsehus etablert på Søndre Borgen (2015)
Ressurshelsestasjon for flerkultur lagt til Borgen (2013)
Øvrige tiltak i Borgenprosjektet


Midler fra Fylkesmannen (750 000 kroner for 2015)
Kommunikasjonsmedarbeider juni-desember 2015
Aktiv nærmiljøutvikling



Aktivitetskalender for Borgen høst 2015
Facebooksiden Med hjerte for Borgen
Nettverksbygging gjennom deltakelse på møter i vel, FAU/ brukerråd, sameiestyrer, lokale
arrangementer og workshops
79
Livet på Borgen- Asker kommune 2015


Deltakelse i interimsstyret for Borgen Nærmiljøsentral
Midler til ulike lokale aktiviteter.
Planer og strategier som er vedtatt i perioden med relevans for utviklingen av Borgenområdet
 Strategi for kvalitet i oppvekst (vedtatt 2015)
 Strategisk næringsplan (vedtatt 2015)
 Innovasjonsstrategi (vedtatt 2015)
 Kommunedelplan for folkehelse (vedtatt 2015)
 Kulturplan (vedtatt 2015)
 Frivillighetsmeldingen (vedtatt 2013)
 Boligstrategi (vedtas i løpet av 2015)
Planlagte utbyggingsprosjekter på Borgen
 Nærsenter
 Idrettspark
 Flerbrukshall ved Asker internasjonale skole og ved Borgen ungdomsskole
 Boligprosjekter
80
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
2.7 Videreutvikling av Borgenområdet
Mennesker med ulike forutsetninger, ressurser og utfordringer skal sikres likeverdige muligheter for
deltakelse i samfunnet, tilhørighet til fellesskap og muligheter for mestring og utvikling. Et
fremtidsrettet lokalsamfunn har kvaliteter som gjør at enkeltmennesker og grupper inkluderes i
samfunnsdeltakelse på ulike nivåer. Et fremtidsrettet lokalsamfunn ser og forstår forhold som
påvirker mulighetene for samfunnsdeltakelse, og evner å bruke ressurser og virkemidler for å
overkomme barrierer.
I Asker, og på Borgen, skal vi være åpne og involvere medarbeidere, politikere, innbyggere og andre
samfunnsaktører. Ny viten og kunnskap skal benyttes til å skape ny praksis og bærekraftig
samfunnsutvikling. Kultur for tillitt, læring, initiativ og kreativitet skal utvikles. Samarbeid med
forsknings- og utdanningsinstitusjonene og næringsliv skal etableres.
Denne rapporten danner grunnlaget for den fremtidige utviklingen av Borgenområdet. Det er opplagt
mange muligheter til å både styrke og bruke ressursene blant innbyggerne, og i området, til det
beste for området og alle som bor der. De tilgjengelige virkemidlene kan styrkes og må brukes. Noe
er allerede igangsatt, og nye løsninger for fremtiden skal skapes. Innbyggere, politikere, kommune,
næringsliv, frivillige, lag og organisasjoner kan jobbe sammen for å finne ut hvordan Borgenområdet
får en god og bærekraftig utvikling.
Asker kommune ønsker derfor, med kunnskapsgrunnlaget som fundament, å invitere til en videre
prosess der vi sammen skal
-
beskrive de viktigste utfordringene
sette tydelige mål
finne løsninger
definere roller og ansvar
Dette vil kunne utgjøre et veikart for felles videre utvikling av Borgenområdet.
Utviklingen av lokalsamfunnet på Borgen vil i stor grad avhenge av at vi sammen mobiliserer for en
felles innsats.
81
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
DEL 3: VEDLEGG
3.1: Kunnskapsgrunnlag
Dette avsnittet er skrevet etter en gjennomgang av offentlig utredningsarbeid, hovedsakelige siste 5
årene. Det er også hentet inn perspektiver fra relevant forskning. Kunnskapsgrunnlaget skal ikke
forstås som en vitenskapelig gjennomgang av all relevant litteratur, men en samling elementer som
kan belyse analysen. Det omfatter temaer under levekår og oppvekstsvilkår. Det er lagt inn fotnoter
med henvisning til faglitteratur for å gjøre det mulig å finne frem til utdypende kunnskap.
Hva er «levekår»?
Levekår kan defineres som «den tilgangen individet har på ressurser som de kan bruke på ulike
arenaer for å kontrollere og styre livene sine».70 Ressurser kan være individuelle, slik som utdanning,
inntekt, formue og helse, eller kollektive, slik som miljø. Ressursene kan videre være medfødte eller
ervervede.71
Velferd kan defineres som å få dekket sine grunnleggende behov. Disse kan operasjonaliseres som
levekår, helse og livskvalitet72. Det er vanlig å snakke om 4 pilarer i velferdspolitikken: helse,
utdanning, inntekts-sikring og bolig73. Det er klare sammenhenger mellom bolig, utdannelse, helse og
arbeid, men det er ikke alltid så lett å se hva som påvirker hva.74
Levekårsforskningen dreier seg om de objektive målene på velferd – forskjellige aspekter ved en
persons livssituasjon som skal måles så objektivt som mulig. Klassiske komponenter i
levekårsundersøkelser er økonomi/materielle ressurser, arbeid, kunnskap/utdanning og fysisk helse.
Dette kalles også sosiale indikatorer. Kollektive ressurser som kan knyttes til levekår er for eksempel
antall kulturtilbud, tilgang, fordeling og kvalitet av offentlige tjenester og miljøproblemer i
nærmiljøet.
Livskvalitet tar for seg den subjektive opplevde velferden. Velferd i denne sammenheng er det
overordnede begrepet som dreier seg om hvordan vi har det. Sosiale indikatorer kan også brukes i
studier av den subjektive opplevde livskvaliteten. Man kan undersøke egenrapportert lykke,
tilfredshet, psykiske problemer og sosiale relasjoner for å drøfte den subjektive livskvaliteten. Sosiale
relasjoner er her knyttet til graden av- og kvaliteten på kontakt med familie og venner som igjen kan
knyttes til opplevelsen av ensomhet og utenforskap, tillit og fortrolighet.
Levekår er altså en sammensatt størrelse der mange faktorer måles og sees i sammenheng med
hverandre.
«Levekår skapes nemlig som et resultat av ressurser, seleksjon til ulike arenaer og den fordelingen
som foregår på de enkelte arenaene. En ressurs som utdanning kan for eksempel realiseres på
arenaen arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet reguleres av ulike seleksjonsmekanismer, der for
eksempel dårlig helse kan innebære at noen ikke får adgang. Normer eller tradisjoner kan også føre
til at enkelte grupper foretrekkes framfor andre, for eksempel at menn favoriseres eller at yngre
70
Meld.St 17 (2012-2013) Byggje – bu – leve s 37
NOU 2009:10 Fordelingsutvalget s .
72
Anders Barstad deler grovt sett velferdsforskningen inn i to hovedkategorier – levekår og livskvalitet i
Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Anders Barstad Cappelen Damm forlag 2014.
73
Meld. St 17 (2012-2013) s 15
74
Meld St 17 s 40
71
82
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
foretrekkes framfor eldre. (…) Vi75 finner at barn og unge som bor i familier med lav sosioøkonomisk
posisjon, i langt større grad enn andre barn erfarer opphopning av negative livshendelser. De ulike
livshendelser påvirker hverandre negativt. For eksempel vil et barn som bor i en familie der foreldrene
mottar offentlig inntektssikring og ikke er i lønnet arbeid, være langt mer fattigdomsutsatt enn andre
barn. Dette øker risikoen for dårlige boforhold. De samme barna vil også oppleve langt større
helseproblemer hos foreldrene enn andre barn. Dette kan igjen påvirke barnets egen helse, som i sin
tur kan virke inn på barnets skolegang. I arbeidet med å bekjempe fattigdom er det derfor viktig at vi
inntar et helhetlig perspektiv» 76.
For å påvirke levekår og opplevelsen av livskvalitet, er det mange forhold man kan jobbe med. Asker
kommune har gjennomført en omfattende kartlegging av innbyggernes helsetilstand og
påvirkningsfaktorer på helse.77 Der finner vi at levekårene for innbyggere i Asker kommune ligger
over landsgjennomsnitt og sammenliknbare kommuner. Vi finner likevel at det er store forskjeller
internt i kommunen.
Utdanning og arbeid
Utdanning
I Stortingsmelding nr 49 (2003-2004) vektlegges særlig muligheten for å mestre skole og utdanning
som viktig for barns oppvekstsvilkår og muligheter for gode levekår.
Det er positivt for barn å være en del av samfunnets institusjoner som barnehage, skole og sfo. Det
er viktig med gode overganger mellom de ulike arenaene. Skoler som klarer å innrette sin virksomhet
slik at man utjevner konsekvenser av sosiale forskjeller, har positiv betydning for barns oppvekst.
«Det norske velferdssystemet kjennetegnes av et bredt tilbud av offentlig finansierte tjenester.
Velferdstjenestene benyttes av alle innbyggere i Norge gjennom hele livet. Tilbudet i for eksempel
barnehage, skole og helsetjenester påvirker mulighetene og livskvaliteten til hver enkelt, og dermed
forutsetningene for deltakelse i samfunnslivet. Hvis tilgangen til og kvaliteten på tjenestene er godt
tilpasset brukerne, kan de bidra til sosial utjevning og rettferdig fordeling. Hvis tjenestene ikke er det,
kan de bidra til forskjellsbehandling og større sosial ulikhet.»78
Forskning har vist at høy utdannelse er forbundet med lavere dødelighet og bedre helse. Gjennom
utdanning kan man bygge ressurser som selvfølelse, evne til problemløsning og en generell
opplevelse av kontroll og styring over eget liv79 En kan si at den viktigste effekt er å lære å lære80.
Dagens utdanningssystem bygger ressurser, men konsekvensen av sosiale ulikheter kan også
forsterkes ytterligere. De som mestrer systemet vil kunne høste goder i form av lønn og prestisje
gjennom å lykkes i arbeidsmarkedet, mens de som ikke lykkes vil bære negative konsekvenser.
75
”Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring” (Gustavsen 2011)(…) viser at vi finner systematiske
sosiale ulikheter i oppvekst der det er den samme gruppe barn og unge som er utsatt på områdene vi har
studert» Se neste fotnote.
76
SIMBA – sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune TF-notat nr: 302 2012 Karin Gustavsen, Ranveig
Van Der Meij, Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2173.pdf s 48
77
Kartlegging av helsetilstand som kunnskapsgrunnlag for Kommunedelplan forFolkehelse i Asker kommune.
Planen er på høring frem til august 2015.
78
Meld.St nr 6-2012 s 132
79
Edgerton m.fl. 2012 – henvisning i Barstad s 236
80
Levekår og livskvalitet, Barstad s 236
83
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Det er forventet en utvikling der vi får prosentvis flere med høyere utdanning enn i dag i Norge siden
eldre med lav utdanning dør ut og unge med høy utdanning øker. Flere kvinner enn menn tar høyere
utdanning men sammensetning er fortsatt at noe flere menn har høyere utdanning. Flere
annengenerasjons kvinner med internasjonal bakgrunn tar høy utdanning. Kvinner med bakgrunn fra
Asia, Afrika og Sør-Amerika har generelt lavere utdanning enn andre grupper. Den internasjonale
befolkningen har ulik grad av utdanning. Innvandringsgrunn og i hvilken grad man kommer fra
konfliktområder gir indikasjoner på grad av utdanning. Generelt utjevnes forskjellene i
utdanningsnivå med økt botid, og 2. og 3. generasjons innvandrere utgjør flertall av studenter på
flere fagområder innenfor høyere utdanning.
Arbeid
Norge har siden etterkrigstiden utviklet et samfunn hvor arbeidstilknytning er avgjørende både for
økonomiske ressurser men også for deltakelse i samfunnet og sosial kontakt. Det er en nær
sammenheng mellom økonomiske ressurser og arbeidstilknytning. Sysselsetting kan motvirke
vedvarende lavinntekt og ensomhet. Tilknytning til arbeidslivet er en av de viktigste enkeltfaktorene
som bestemmer levekår. Offentlige utredninger har pekt på betydningen av å få flere i arbeid, både
med hensyn til levekår, oppvekstsvilkår og integrering generelt. Tilknytning til arbeidslivet er et
sentralt element for alle levekårsutsatte, ikke bare befolkning med internasjonal bakgrunn, selv om
de er overrepresentert i kategorien arbeidsledige, både nasjonalt og i Asker. Tilknytning til
arbeidslivet er en viktig faktor med hensyn til utenforskap, men betydningen varierer med hvilken
sosio-økonomiske bakgrunn man har. Jo lavere sosioøkonomisk status, jo større fare for opphopning
av negative påvirkningsfaktorer.
Tilknytning til arbeidslivet har i økende grad sammenheng med gjennomføring av et ordinært
skoleløp. Norge vil i større grad vil være et samfunn med stor andel internasjonal befolkning. Den
internasjonale befolkningen er sammensatt av mennesker og grupper med svært ulike
forutsetninger. De som kommer fra områder uten fungerende utdanningssystem har dårligere
forutsetninger og en lengre vei frem til arbeidslivet enn de som kommer med egen fullført
utdannelse. For å bevare den norske velferdsmodellen i fremtiden er det avgjørende at flest mulig er
i arbeid. NOU 2011:7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid og NOU 2011:14: Bedre
integrering. Mål, strategier, tiltak81 viser at aktivisering og sysselsetting, utdanning, voksenopplæring
og grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av medbrakte kompetanse, deltakelse i demokrati og
sivilsamfunn, fellesskap; verdier og konfliktløsning og bokonsentrasjon av internasjonale
folkegrupper i byområder er viktige elementer for å bevare den norske velferdsmodellen i fremtiden.
Sysselsetting varierer mye med alder, utdanningsnivå og helse og den er lavest blant ungdom og
eldre. Høyere utdanning øker mulighetene for arbeid og gir ofte bedre arbeidsbetingelser. Dette
igjen kan føre til større mulighet til å kunne arbeide ved sykdom (fleksibel arbeidstid, letter fysisk
arbeid). De siste årene er det de med lav utdanning, mennesker med funksjonshemminger, enkelte
innvandrergrupper, og kvinner fra Asia, Afrika og Sør-Amerika som har særlig lav sysselsetting. Når
det gjelder kvinnene med internasjonal bakgrunn vet vi ikke om det å være ute av arbeidslivet er
selvvalgt for å være hjemmearbeidende eller utrykk for manglende tilgang til arbeidsmarkedet. Antall
trygdeårsverk (helserelaterte ytelser og arbeidsledighetstrygd) har samlet sett øket i takt med
81
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-14/id647388/
84
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
befolkningsøkningen. Samtidig har sysselsettingen målt i årsverk økt betraktelig. Slik sett er det «flere
i arbeid» og ikke «stadig flere på trygd»
Bolig og bomiljø
I St. meld. nr 17 (2012-2013) «Byggje - bu - leve»82 er det definert tre hovedmål:
• Boliger for alle i gode bomiljø
• Trygg etablering i eid eller leid bolig
• Boforhold som fremmer velferd og deltagelse
I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd 2014 - 202083 er følgende mål definert:
• Alle skal ha et godt sted å bo
• Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet
• Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv
Å bo trygt, det vil si mestre sin bosituasjon84, er en forutsetning for å kunne delta i arbeidsliv,
utdanning og kunne ta vare på egen helse. Derfor er det en tett kobling mellom bolig og likeverdige
muligheter85. Boligen er også ramme for et sosialt liv og gir en tilhørighet til et nærmiljø og
lokalsamfunn.
Boligforhold kan både utjevne levekårsforskjeller, og skape og opprettholde dem. Mange prioriterer
boforhold høyt når de skal beskrive hva som er viktig i sin livskvalitet. Bolig er ofte et uttrykk for
allerede eksisterende ressurser i et område. Prisene er et resultat av etterspørsel og tilbud.
Boforhold omfatter alle sider ved det å bo: utforming av boligen, lokalisering, bomiljøet,
boligøkonomien og eventuell oppfølging og tjenester.86 Den internasjonale befolkningen er
overrepresentert i lavinntektsgruppen. Dette har betydning for mulighetene i boligmarkedet.
I den nasjonale strategien vektlegges behovet for innovasjon og sosialt entreprenørskap for å skape
god samhandling og bedre samfunnets handlingsevne, og planlegge for gode bomiljøer.
«Det er behov for ytterligere nytenkning og fokus på samfunnsplanlegging som virkemiddel for å
forebygge og redusere opphopning av sosial ulikhet. Dette er viktig både for å forebygge utvikling av
nye utsatte bomiljøer, og for å styrke lokale, regionale og nasjonale myndigheters evne til å utvikle
områder som er attraktive og tilgjengelige for grupper, også med ulike sosioøkonomiske ressurser.»87
Kommunene skal legge til rette for god utforming av omgivelser, gode bomiljø og gode
oppvekstsvilkår.
Gode nabolag
I Norge har vi et forhold til begrepet «nabokjerring». Begrepet viser til en slags positiv sosial kontroll
der voksne bryr seg om hverandre og hverandres barn. Sosiale nettverk kan ha stor betydning for
82
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-17-20122013/id716661/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Bolig-for-velferd/id753950/
84
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-17-20122013/id716661/
83
85
Menneskerettighetserklæringens artikkel 25: Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans
families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til
trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på
eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
86
87
Meld. St 17 s 9
Bolig for velferd s 27
85
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
enkeltmennesker og for samfunnet. De kan forhindre sosial eksklusjon. Slik fremmer de deltakelse,
gode levekår og gode oppvekstsvilkår, og hemmer dårlig helse som følge av ensomhet. I nabolag og
hverdagsrelasjoner er støttende voksne viktig for barn, og å være i miljøer med nulltoleranse for
mobbing og diskriminering. Kvaliteten på de sosiale nettverkene i lokalsamfunnene er slik av
betydning. Kvaliteten kan påvirkes av i hvilken grad et lokalsamfunn er stabilt, og i hvilken grad det
er stor utskiftning av befolkningen. Sosiale nettverk som evner å være inkluderende vil bedre kunne
forhindre negative effekter av mye utskifting av beboere.
Nabolag som er flerkulturelle er en ressurs for barn i deres oppvekst. Det som først og fremst
kjennetegner barn og unge som vokser opp i flerkulturelle samfunn, kan være evne til å bevege seg
mellom, og oppleve tilhørighet til, et stort spekter av sosiale miljøer.88 Et av de mest fremtredende
globale utviklingstrekkene er økt internasjonalisering, så barn som vokser opp i internasjonale
lokalsamfunn vil ha fordel av det senere i livet.
Boligsegregering?
Er det slik at det finnes strukturer, kulturer eller strategier som fører til en etnisk segregering av
nabolag?
Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation (NODES) er et
omfattende forskningsprosjekt i de nordiske landene. Foreløpige resultater viser til at den etniske
segregeringen ikke nødvendigvis øker med økt internasjonalisering. Det er forskjell på hva man
legger til grunn ved valg av nabolag og boligtype på den måten at etnisk norske legger større vekt på
eie av bolig og status i området mens internasjonal befolkning i større grad leier, og er mindre
opptatt av stedets status. Det er en utbredt antakelse at mennesker med internasjonal bakgrunn
ønsker å bo i nabolag med andre med lik landbakgrunn som dem selv, men forskningen peker på
andre elementer som viktigere for valg av nabolag: Natur og grønt, trygghet, barnevennlig, rolig,
stabilt naboskap, offentlig transport, by-sentrum og livsstils-muligheter89. Søholts forskning viser
tvert om et ønske om å bo i blandede nabolag der den sosiale kontrollen i «egen» gruppe ikke er så
sterk. Innvandrere selv vektlegger at kontakt med majoriteten er avgjørende for vellykket
integrering, men vanskelig å få til. Aadne Aasland viser at de ønsker uformell kontakt med nordmenn,
mens nordmenn ønsker at de skal melde seg inn i organisasjoner. Dette viser ulikhet i tolkningen av
fellesskapenes betydning og funksjon. Han viser også at kommunenes bosetting av flyktninger
påvirker segregeringen av innflyttere særlig fra Asia/ Afrika/ Latin Amerika.
Inkluderingsutvalget90 sier om bokonsentrasjon at
«(…)det er andre årsaker enn bokonsentrasjon som skaper utfordringene, bl.a. lav sysselsetting, høy
ledighet, lav inntekt mv. Bokonsentrasjon kan over tid skape utfordringer som i dag er ukjente.
Utvalget tilrår derfor en forsterket innsats i områder med de største dokumenterte
levekårsutfordringene til fordel for alle som bor i området uavhengig av bakgrunn.(…) Det er en
utfordring at personer med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt har dårligere levekår enn
88
NOU 2010:7 s 43
Susanne Søholt på Forskningsrådets presentasjon av resultater fra studien høsten 2014.
90
NOU 2011: 14 s 14
89
86
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
befolkningen for øvrig, og derfor også i større grad bor i områder med levekårsutfordringer. Utvalget
anbefaler fortsatt områdeløft for å bedre levekår og sikre stedsutvikling i utsatte områder, og
en rekke tiltak som kan fremme sosial og geografisk mobilitet, og bedre byutvikling og
boligpolitikk.»91
I hvilken grad- og om konsentrasjon av internasjonale befolkningsgrupper i boområder har betydning
for integrering og deltakelse, er altså spørsmål som er sammensatte og antakelig et samspill mellom
mange ulike faktorer.
Forskning viser at opprinnelig befolkning enkelte steder flytter fra- eller unnlater å flytte til områder
når andelen internasjonal befolkning passerer rundt 70%. Dette er kjent som «white flight». I Norge
er det noen forskere som finner at dette har skjedd enkelte steder rundt Oslo, men det er omstridt
om motivasjon for flytting er knyttet kun til befolkningssammensetningen.
Vedvarende lavinntekt
Mangel på økonomiske ressurser kan beskrives som fattigdom eller lavinntekt. Mens fattigdom er
uønsket og krever moralsk handling fra samfunnet er lavinntekt et mer nøytralt begrep og kan
hevdes å være selvvalgt. Det finnes absolutte og relative mål på fattigdom. Absolutte mål er når
inntekt ikke er tilstrekkelig for å dekke grunnleggende behov. Relative mål er når det oppstår en
manglende evne til sosial forpliktelse som følge av å være medborger i samfunnet. Dette innebærer
en lavere evne til å tilfredsstille sosiale behov og dermed relativt fattigdom.
Det er systematiske forskjeller i hvilke grupper som rammes av lavinntekt. Lavinntekt defineres ofte
som innenfor 60 % eller 50 % av medianinntekten i et samfunn. Familiebakgrunn, utdanning og
innvandringsstatus spiller blant annet en vesentlig rolle.92
Økonomiske forhold kan påvirke opplevelsen av anerkjennelse og inkludering direkte, særlig for barn
og unge. Voksne opplever ofte tap av selvfølelse og evne til å ivareta seg og sin familie. Dette
påvirker barna som lever sammen med voksne som har det slik. Undersøkelser viser også at barn i
lavinntekts-familier i mindre grad bruker kulturskoletilbud, og fritidsaktiviteter som idretts- og
friluftsliv.
Både barn og voksne preges av skam over å være annerledes, mangel på opplevelser, utstyr og
dårlige boliger. Både barn og voksne utvikler mestringsstrategier - som sosial tilbaketrekning- for å
takle dette. De voksne har påvirkningsmulighet på egen situasjon gjennom å overkomme hindringer
og skaffe seg arbeid. Barn, derimot, er maktesløse i forhold til å leve i fattigdom. Dette vises også i en
generell holdning til fattigdom; barn og unge er «verdige trengende», mens «skyldspørsmålet» rettes
mot voksne.93
Studier viser også hvordan fattigdom påvirker sosiale forhold. En dansk studie viser blant annet at
pedagoger i større grad snakker «til» barn fra lavere sosiale lag, og «med» barn fra høyere sosiale
91
NOU 2011;14 s 20
NOU 2009: 14 Fordelingsutvalget s 23
https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb49e1528f414091fc1cc36ec1137b/no/pdfs/nou200920090010
000dddpdfs.pdf
93
Sosiale ulikheter s 63
92
87
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
lag.94 Økonomi kan også være en barriere i forhold til læring og identitet. Dette viser hvordan disse
dimensjonene spiller sammen og påvirker hverandre.
I følge rapporten «Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring» har sosial eksklusjon og
barnefattigdom de senere år utviklet seg til å få en tydeligere etnisk profil. Den beskriver hvordan
innvandrere er betydelig mer utsatte for vedvarende økonomisk fattigdom. Hovedforklaringen på
dette er vanskelig tilgang til arbeidsmarkedet. Det er barrierer som utdanning, språk, kulturforståelse
og utenlands-lydende navn som fører til diskriminering som er de viktigste årsakene. Det er store
forskjeller mellom ulike grupper av befolkningen, og mellom generasjonen. For noen grupper handler
det ikke om mangel på utdanning. Mange har jobber som de er overkvalifisert for, fordi de ikke får
jobber som er i tråd med deres eget utdanningsnivå.
Forskere finner at sannsynligheten for å få sosialhjelp øker med antall levekårs problemer.95 De
hevder også at sosialhjelpsmottak i liten grad bidrar til å redusere fattigdomsratene96. Av dette kan
en konkludere med at sosialhjelp alene – uten å endre levekår – ikke fører til endring av forholdene
for sosialhjelpsmottakere.
Eksempel: Skjevfordeling av kulturelle opplevelser hos barn
I en studie av kommunale kulturskoler97 slår forskerne fast at det alt i alt står fast at det er et
betydelig ”gap” mellom de med høy og de med lav inntekt når det gjelder bruk av de fleste
kulturtilbud, og det er høy grad av systematisk differensiert bruk av kulturtilbud etter sosiale
bakgrunnsfaktorer. 98Det er grunn til å tro at lav inntekt i mange tilfeller utgjør en reell barriere mot
deltakelse, eventuelt i samspill med andre faktorer. Prisen på tilbudet kan særlig hindre barn i
lavinntektsfamilier fra å delta på en del kultur- og fritidstilbud som de ellers ville deltatt i. Forskerne
konkluderer med at: ”Forklaringen på at fattigdomsutsatte barn og unge i mindre grad enn andre
barn og unge ser ut til å delta i kulturskoletilbudet, er flerdelt. Prisnivået ser ut til å være en sentral
forklaring99”.
Folkehelse
Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og
skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler
og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse.100
Gode levekår og sosial inkludering er fundamentet for å nå målet om flere leveår med god helse og
reduserte helseforskjeller. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til
utdanning og arbeidslivet og trygge oppvekstsvilkår101.
Oversikt over Folkehelsen i Asker 2014 har identifisert disse levekårsutsatte gruppene:
1. (stor) Barnefamilie med lavinntekt
94
Sosiale ulikheter s 48
Dølvik et al 2008 – Sandefjord i Barstad Levekår og livskvalitet.
96
Hatland et al 2006 - Sandefjord) i Barstad Levekår og livskvalitet
97
Gustavsen og Hjelmbrekke (2009:12) https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 23
98
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 47
99
https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/2006.pdf s 23
100
Folkehelseloven §3
101
St meld 19 (2014-2015)
95
88
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
2.
3.
4.
5.
6.
Arbeidsledig
Marginalisert ungdom/frafall fra skole
Dårlig bostandard
Lever i områder med sosial ulikhet i helse
Språkproblem102
I forslag til kommunedelplan for folkehelse i Asker kommune er disse innsatsområdene foreslått:





Levekår
Inkludering
Levende nærmiljø
Psykisk helse
Aktive eldre.103
Integreringsperspektiver på levekår
Det er en opphopning av levekårsutfordringer i enkelte deler av den internasjonale befolkningen.
Dette kan føre til opphopning av negative livshendelser, som en følge av komplekse sammenhenger
knyttet til levekårsutfordringer. Derfor har myndighetene utredet dette perspektivet spesielt i flere
NOU’er104 og kommet frem til blant annet at aktivisering og sysselsetting, utdanning,
voksenopplæring og grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av innvandreres medbrakte
kompetanse, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn, fellesskap; verdier og konfliktløsning og
bokonsentrasjon av internasjonale befolkningsgrupper i byområder er viktige fokusområder. De
konkluderer med at det er muligheter for utvikling av et klassedelt samfunn fremover, basert på funn
av at innvandrergrupper er overrepresentert som levekårsutsatte. De anbefaler levekårsløft for den
delen av innvandrerbefolkningen som er dårligst stilt for å motvirke utviklingen av klassedeling.
«Inkluderingsutvalget tilrår en helhetlig og tidlig innsats for å forebygge vedvarende lavinntekt og for
å unngå at det skapes sosiale forskjeller langs etniske skillelinjer. Hovedstrategien vil være å motvirke
lavinntekt og fattigdom gjennom grunnleggende kvalifisering, bedre bruk av medbrakt kompetanse,
og et godt utdanningssystem som gir læring for alle, slik at sysselsettingsandelen øker. Utvalget
anbefaler særlig å styrke mulighetene til sosial mobilitet for barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Flere innvandrere, og særlig innvandrerkvinner og de fra landgrupper med lav sysselsetting, må
komme i fast og varig arbeid. Strategien innebærer å foreta et kollektivt løft av de gruppene som
kommer aller dårligst ut, gjennom en særlig innsats for de svakeste gruppene.»105
Myndighetene har ansvar for å tilby likeverdige offentlige tjenester. Brukerperspektivet skal sikre
likeverdige tjenestetilbud, og tolketjeneste pekes på som et viktig element for å sikre dette.106
102
Gruppene samsvarer med definerte grupper i St. meld 31 (2006-2007) Åpen, trygg og skapende
hovedstadsregion.
103
Kommunedelplan for folkehelse i Asker kommune «Glad i Asker» s 5
104
NOU 2011:7, NOU 2011:14, og Mld St nr 6 (2012-2013)
105
NOU 2011:14 s. 14
106
https://www.regjeringen.no/contentassets/30fcdca70a59402c9bd79b62ce24b397/nou2014_8.pdf
89
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Hva er «oppvekstsvilkår»?
Likeverdige muligheter for UTVIKLING
Den viktigste indikatoren for barns oppvekstsvilkår er mulighetene for utvikling kognitivt, sosialt,
helsemessig og emosjonelt. Barns velferd har to perspektiver; både et nåtidsperspektiv – hvordan de
har det nå – og et fremtidsperspektiv - hvordan de har det nå har betydning for hvordan de vil kunne
ha det i fremtiden. Litteraturen bruker begrepene «being» og «becoming»107. Barns oppvekstsvilkår
omhandler muligheten for å realisere nåtidige og fremtidige mål. Vi definerer oppvekstsvilkår som
det som utgjør mulighetene for sikre og trygge108 forhold, og likeverdige muligheter, både i nåtids- og
fremtidsperspektiv.
Kvaliteten på oppvekstmiljøet bestemmes av en rekke faktorer både i- og rundt barnet. Materielle
faktorer, familierelasjoner og emosjonell, kognitiv, sosial og helsemessig utvikling er indikatorer for
oppvekstsvilkår. Det er mange aktører i barns oppvekstmiljø.
Risiko- og beskyttelsesfaktorer
Risiko- og beskyttelsesfaktorer, (eller hva som hemmer eller fremmer) i forhold til oppvekst kan deles
i individ- familie- og samfunnsnivå, og kan måles som subjektive og objektive faktorer. På individnivå
handler det om egenskaper og adferd hos det enkelte barn. På familienivå er det relasjonen mellom
foreldre og barn, grad av konflikt og oppdragelsesstrategier sentralt. På samfunnsnivå er
læringsarenaene sentrale sammen med levekår. De viktigste påvirkningsfaktorene for en god
oppvekst er, i følge forskere, materielle forhold som for eksempel relativ fattigdom109,
familierelasjoner, manglende omsorg og/ eller helse hos omsorgspersoner, deltakelse og mestring og
gjennomføring av utdanningsløp på læringsarenaer som barnehage og skole, nabolag, utenforskap
forårsaket av økonomiske, kulturelle og sosiale forhold.
Når vi skal undersøke trygghet og likeverdige muligheter ser vi på: er det stabile og gode bomiljøer,
trygge omgivelser, som sikker skolevei, hvordan er kriminaliteten i området, hva sier tallene om
forekomst av mobbing og vold, og hva sier barn og unge selv at de opplever: i hvilken grad føler de
seg trygge? Og hva er det eventuelt som skaper utrygghet? Er det forhold i omgivelsene? I relasjoner
til andre barn? Voksne? I familien? Barnehage og skole er arenaer for meningsdannelse og
holdningsdannelse både blant barn og deres foreldre. Familiens levekår og helsesituasjon har
betydning, likeledes familiens sosioøkonomiske situasjon og om foreldrene er i jobb.110
Fellesskapenes betydning
Deltakelse i fellesskap er av avgjørende betydning for barns utvikling. Felleskapene er nære – som
familie, og mer strukturelle – som læringsarena, fritid og nabolag.
Familierelasjoner er en av de faktorene som har størst betydning for barns oppvekst111. I familien er
gode relasjoner, støtte og involvering fra foreldre og det å bo sammen med godt utdannede foreldre
107
Levekår og livskvalitet s 332
Trygghet som begrep er ikke nok dekkende, derfor bruker vi også «sikkerhet». Sikkerhet er alltid viktig. Å
alltid være trygg i den forstand at man aldri utfordres i ytterkanten av det man er vant til å takle kan være et
hinder for utvikling. Robuste mennesker har erfaring med å håndtere utrygghet.
109
Viser til opplevelsen av dårlig råd, og at den avhenger av hvilke omgivelser man har rundt seg. Det er verre å
ha dårlig råd i et rikt nabolag.
110
NOU 2010:7 s 37
111
Oppvekstrapporten 2013 s 145
108
90
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
i jobb positive faktorer i et oppvekstperspektiv, både i forhold til «being» og «becoming». I
samfunnets møte med barn er det viktig å innta et helhetlig familieperspektiv. Det vil si at kunnskap
om levekår og livskvalitet for de voksne har betydning for hvordan man kan hjelpe barn.
I nabolag og hverdagsrelasjoner er støttende voksne viktig, og å være i miljøer med nulltoleranse for
mobbing og diskriminering. Et av de mest fremtredende globale utviklingstrekkene er økt
internasjonalisering, så barn som vokser opp i internasjonale lokalsamfunn vil ha fordel av det senere
i livet. Slik er internasjonale nabolag en ressurs i barns oppvekst.
Fritid
I et større perspektiv er barns mulighet for deltakelse og medvirkning i samfunnslivet gjennom
aktiviteter av stor betydning både for å motvirke sosialt utenforskap, men også for å utvikle
forståelse av demokrati, samfunnsstruktur, motvirke psykisk uhelse og marginalisering.112 Ulikheter i
muligheter for deltakelse og medvirkning vil derfor være en betydelig faktor i barn og unges
oppvekstsvilkår.
Læringsarenaer
I det offentlige rom er det positivt for barn å være en del av samfunnets institusjoner som
barnehage, skole og sfo. Det er viktig med gode overganger mellom de ulike arenaene.
I Stortingsmelding nr 49 (2003-2004) vektlegges særlig muligheten for å mestre skole og utdanning.
«Utdanning anses som det viktigste innsatsområdet for å forebygge et samfunn med store
økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen, og for å hindre systematiske forskjeller som følger
etniske skillelinjer.»113
Det optimale læringsmiljøet er miljøet som har flerkulturperspektivet som normalperspektivet.114 Det
er også en positiv faktor at det er god morsmålsopplæring, og tospråklig fagopplæring. I barnehage
og skole er det en positiv faktor å ha nulltoleranse for diskriminering og mobbing. Blant mange
innvandrere er det spesiell motivasjon til mestring i skolen som kalles «innvandrerdriv». Det har både
med bakgrunn og troen på sosial mobilitet å gjøre. Når man legger til rette for å styrke og bevare
familierelasjoner gjennom at skolen fremmer tospråklighet, gir dette disse elevene mer likeverdige
muligheter for læring og utvikling.115 Dette «innvandrerdrivet» kan være en positiv ressurs for andre
barn gjennom å skape kultur for å lære og mestre i skolen.
«Det er ikke dokumentert at det er en utfordring i seg selv at det er en høy andel elever med
innvandrerbakgrunn på en del skoler. Derimot er det åpenbart kritisk for integreringen dersom det
finnes elever som ikke er en del av et læringsmiljø der norsk både er opplæringsspråket og
fellesspråket i hverdagen.»116
Skoler som klarer å innrette sin virksomhet slik at man utjevner sosiale forskjeller har positiv
betydning for barns oppvekst.
112
Å vokse opp s. 78
Gjengitt i NOU 2010:7 s 39
114
NOU 2010:7
115
NOU 2010:7 s 57
116
NOU 2011;14 s 20
113
91
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Gode oppvekstsvilkår kan på bakgrunn av dette oppsummeres som at barn lever under forhold der
det kan være i trygg interaksjon med både de som står nærmest, og de som de møter i hverdagen
sin. Hverdagen gir mulighet for deltakelse på ulike arenaer som skole/ barnehage, fritidsaktiviteter,
uformell lek med andre, trygge voksne både i familien og i aktivitet, og i nabolag. Barnet vokser opp i
sikre og trygge omgivelser der det kan utfolde seg i fysisk aktivitet og i samspill med andre. Gode
oppvekstsvilkår gir barn likeverdige muligheter for å overkomme personlige hindringer for deltakelse,
slik som helse, økonomi, vanskelige familieforhold, og kulturelle barrierer som språk og forståelse av
kulturelle koder, uavhengig av forutsetningene. Under slike forhold kan man si at barn og unge har
anledning til å utvikle sin sosiale kapital – sitt tillittsnivå til omgivelsene, forståelse av normer for
adferd, engasjement for fellesskapet og solidaritet.117
Når vi tilsvarende summerer opp negative påvirkningsfaktorer for oppvekst, ser vi i
familiesammenheng at manglende økonomiske ressurser er hinder for utvikling. Konfliktfylte
familierelasjoner, opplevelse av rus, psykisk uhelse og vold i hjemmet har også potensielt negativ
påvirkning på barns utvikling. Foreldres manglende sosiale nettverk får betydning for barn og unge.
Stigmatisering og diskriminering fra voksne i nærmiljøet er en hemmer for utvikling. Barn av
mennesker med traumatisk bakgrunn er spesielt sårbare fordi foreldrene er sårbare og muligens
preget av det de har vært igjennom. Særlig gjelder dette mennesker som kommer fra
konfliktområder og krigssituasjoner. Barna blir sårbare både i forhold til sykdom, psykiske vansker
som følge av traumer, tap av sosiale kontakter, økonomisk status, mening i livet, endring i identitet
og opplevelse av trygghet for seg og sine - hos foreldrene. Barn som vokser opp med voksne som
strever med sin nye identitet kan oppleve å komme i skvis mellom kulturer, og dette kan hemme
utvikling på flere måter. Hvis det i tillegg oppstår språkbarrierer mellom voksne og barn, er dette av
stor betydning.
I storsamfunnet finner forskerne at manglende deltakelse i fellesskap, fra barselgruppe til barnehage
og fritidsaktiviteter skaper systematiske ulikheter i muligheter for utvikling. Forskning viser at
sosiokulturell status kan ha betydning for relasjonen mellom skole og hjem og mellom lærer og elev. I
skolesammenheng vises at monokulturelt miljø kan ha en negativ effekt på barns utvikling.
Frivillighet i endring
Forskning viser at frivilligheten er i endring. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillighet har
gjennom en periode på 5 år hatt fokus på frivillighet. De skriver i sin sluttrapport:
«Frivillighet er i større grad enn tidligere en arena for de ressurssterke, mens personer med lav
inntekt, utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet oftere faller utenfor. Nye arenaer for
frivillighet knyttet til internett og sosiale medier vokser frem. Forskjellene øker også mellom by og
land. Organisasjonslivet er sterkere enn før preget av organisert individualisme enn før. Båndene
mellom organisasjon og deltaker blir færre og løsere, frivillig arbeid blir mer uforpliktende og
motivasjonsgrunnlaget knyttes mer til selvutvikling og –realisering. Dette reiser spørsmålet om
folkebevegelse-modellen, basert på medlemsutvikling og bred sosial mobilisering, er en bærekraftig
modell for frivillig organisert aktivitet i framtida eller om vi er på vei inn i en ny type
organisasjonssamfunn.118 (…) Innad i organisasjonene blir aktivitetene i økende grad utført av faste
ansatte med faglig utdannelse. Administrasjonen spesialiseres og byråkratiske rutiner vinner terreng.
117
118
Sosial kapital. Teorier og perspektiver – en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse. S. 9
”Frivillighet i Norge” Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor s. 12
92
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Det er synkende interesse for å delta i frivillige organisasjoner som arbeider for å ivareta overordnede
samfunnshensyn og verdier, mens organisasjoner som tilbyr aktiviteter som dekker den enkeltes
personlige behov og interesser får økt tilslutning. (…)Individene i vår tid har større rom for å velge
ulike roller, posisjoner og identiteter. Det får konsekvenser for hvordan de forholder seg til kollektive
grupper. Motivasjonen bak frivillig deltakelse synes i dag å være mer sammensatt. På den ene siden
er det et ønske om å fremme overordnede verdier, på den andre siden dekke egne behov.119»
Frivilligheten går i retning av en individualisering. Forståelsen av fellesskapene og deres rolle i livene
våre er følgelig også i endring. Når vi skal jobbe med å utvikle deltakelse, frivillighet og medvirkning,
må vi forstå at individuelle motiver og perspektiver OG forståelsen av fellesskapenes rolle i livene
våre må påvirke våre holdninger og handlinger når vi skal invitere til deltakelse og medvirkning.
Deltakelse i et fellesskap som har en funksjon utover det rent sosiale kan beskrives som en
bytterelasjon120 mellom den enkelte og fellesskapet. For at bytterelasjonen skal være balansert er det
en forutsetning av de enkelte og fellesskapet har en avklart forventning til hverandre - til hva det
innebærer å være i ulike roller i fellesskapet. Det blir spenning i relasjonen hvis man har ulike
forventninger til hverandre og til båndene seg i mellom. Viktige avklaringer er knyttet til forståelsen
av fellesskap, roller, motivasjon og overføring av makt.
Migrasjon som utfordring for deltakelse
Migrasjonsbakgrunn kan utgjøre en barriere for deltakelse og medvirkning, av ulike årsaker.
Barrierene kan være sosialt, økonomisk, helsemessig eller kulturelt betinget – og ofte vil flere
faktorer være sammenvevde. Migrasjon kan slik påvirke individuelle ressurser, nettverksressurser og
kontekstuelle eller strukturmessige ressurser knyttet til sosial integrasjon. Enkelte grupper har
levekårsutfordringer og manglende demokratisk skolering som er en barriere i forhold til deltakelse
og medvirkning. På individuelt nivå kan migrasjon og påfølgende minoritetsposisjon i et nytt
samfunn gi økt risiko for somatiske og psykiske lidelser121. Migrasjon medfører tap av sosiale
kontakter og økonomisk status og mye av det som inngir trygghet og bekreftelse av egen identitet og
verdi122 . Ifølge forskerne er det majoritetssamfunnet og myndighetene som må ta et større
strukturelt ansvar for å utjevne forskjeller og gi likeverdige forutsetninger og muligheter for
samfunnsdeltakelse123. Studien Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn124 viser at immigranter
generelt har lavere deltakelse i foreningsliv enn opprinnelige innbyggere. Denne konklusjonen støttes
av mange ulike studier. Innvandrerforeninger som i utgangspunktet fremstår som segregerte og
innadvendte kan tjenes som plattform for utadrettet og overskridende kontakt med
majoritetssamfunnet. Bonding i slike grupper er en forutsetning for bridging, og den skjer der
foreningene har bevissthet om viktigheten av sammenbinding med andre aktører i lokalsamfunnet –
119
”Frivillighet i Norge” Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor s. 71 ff
”Forpliktande frivilligheit” Når tradisjonell og moderne organisering møtast i dei frivilliges praksis. Masteroppgave ved
Gunnhild Nag. Kapittel 3.
120
121
NOU 2010:7 s 29 (Austveg (1994); Oppedal m. fl. (2008); Austveg (2005);St Mld. Nr 20 (2006-2007); Ahlberg
og Duckert (2006)
122
NOU 2010:7 s 30: Spesielt for flyktninger vil det være en stor utfordring å skulle håndtere ettervirkninger av
menneskerettighetsbrudd og ulike typer traumatisering samtidig som man skal tilpasse seg en ny kultur.
Ettervirkninger av traumer, som posttraumatisk stresslidelse/depresjon/angst, gir nedsatt initiativ og
konsentrasjon og kan vanskeliggjøre tilpasningsprosessen og språklæringen. Verken for den umiddelbare eller
for den senere langtidstilpasningen vil det således være likegyldig hvorfor man er blitt migrant (Eitinger 1981).
123
Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn s 25
124
Foreningsliv I et flerkulturelt lokalsamfunn. 2010
93
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
og fellesskapets funksjon og rolle som samfunnslim. Myndigheter kan bidra med strukturelle
ressurser og fasilitere nettverksarbeid (linking) som kan styrke bridgingen. En vellykket akkulturasjon
oppstår når både majoritet og minoritet deltar i prosessene med økonomisk, politisk og sosial
integrasjon.
94
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
3.2 Oversikt over kunnskapsgrunnlaget
Rapporter og litteratur
Demokratisering av kulturen? Om sosial ulikhet i kulturbruk og –deltakelse. Per Mangset.
Telemarksforskning TF-notat nr 7/2012
Idrett og inkludering i Akershus. Eksisterende tiltak og behov for støtte. Trygve B. Broch.
Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett Rapport 2015
Å vokse opp. 2012 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Oppvekstrapporten 2013. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Oppvekststatus 2014, BufDir: http://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/
Sosiale ulikheter i oppvekst – en humanitær utfordring. Karin Gustavsen Telemarksforskning TFrapport nr 283, 2011 (Røde kors)
SIMBA – sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune TF-notat nr: 302
Forfatter(e): Karin Gustavsen, Ranveig Van Der Meij, Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen 2012
Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Sammendragsrapport. Espen Dahl, Heidi Bergsli
og Kjetil A. van der Wel. Fakultet for samfunnsfag/ Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus 2014
Levekår og livskvalitet. Vitenskapen om hvordan vi har det. Anders Barstad Cappelen Damm
Akademisk forlag 2014.
Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og sosial kapital. Guro
Ødegård, Senter for Forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2010-6.
Politik og etik i Politica, Bind 2 . Professor dr.theol. K.E. LØGSTRUP 1969
Utanförskapet s ekonomiska sociotoper. Socioekonomisk analys på stadsdelsnivå inom ramen för
Healthy Cities. Avrapportering från pilotfas. Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog. SEE AB 2012
Unge fra innvandrerfamilier og sosial kapital for utdanning
Jon Lauglo NOVA Notat 6/2010
Menneskerettighetserklæringen, FN125
Store Norske leksikon
Frivillighet i Norge. 2013. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor126
Forpliktande frivilligheit Når tradisjonell og moderne organisering møtast i dei frivilliges praksis.
Masteroppgave ved Gunnhild Nag.127
125
126
http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Andre-rapporter/2013/2013-0012
95
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Sosial kapital. Teorier og perspektiver – en kunnskapsoversikt med vekt på folkehelse.
Borge, A.I.H. 2010. Resiliens, Risiko og sunn utvikling, 2utg. Oslo: Gyldendal forlag.
http://www.forebygging.no/Artikler/2014-2012/Resiliens---hvorfor-klarer-noen-barn-seg-pa-trossav-risiko/
Offentlige utredninger:
NOU 2009: 14 Fordelingsutvalget128
NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014129
NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk.130
NOU 2011:7: Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid.
NOU 2011:14: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak131
Melding til Stortinget nr 6, 2012-2013: En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap.132
Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve133
Melding til Stortinget nr 34 Folkehelsemeldingen— God helse – felles ansvar 134
Melding til Stortinget 22 (2010-2011): Motivasjon, mestring, muligheter. Ungdomstrinnet.135
NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet136’
Strategi: Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015 - 2017137
Strategi: Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020)138
Lovdata: https://lovdata.no/
Stedsanalyser:
127
https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/7803/Master%20thesis_Gunnhild%20Nag.pdf?sequence=1
https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb49e1528f414091fc1cc36ec1137b/no/pdfs/nou2009200900
10000dddpdfs.pdf
129
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2013-4/id715404/
130
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-20131/id711212/?docId=NOU201320130001000DDDEPIS&ch=1&q=
131
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2011-14/id647388/
132
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-6-20122013/id705945/
133
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-17-20122013/id716661/
134
https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm20122013003
4000dddpdfs.pdf
135
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld-st-22-2010--2011/id641251/
136
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/hoeringsdok/2010/201003005/nou_2010_7.pdf
137
https://www.regjeringen.no/contentassets/ff601d1ab03d4f2dad1e86e706dc4fd3/barn-som-lever-ifattigdom_q-1230-b.pdf
138
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/boby/nasjonal_strategi_boligsosialt_arbeid.pdf
128
96
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Ammerud: ”Vi her på Ammerud” - et lokalsamfunn i Groruddalen. Guri Mette Vestby, Katja
Johannessen. NIBR-rapport 2010:29
Søndre Nordstrand: Utviklingen av. Søndre Nordstrand. Deltakelse og medvirking fra innbyggerne.
Marit Ekne Ruud og. Guri Mette Vestby. NIBR-rapport 2011:19.
Groruddalen – rapport: innsatser i utsatte byområder – erfaringer fra Groruddalssatsingen. PerØystein Lund. Oslo kommune 2014
Veitvet – Sletteløkka: Sosial stedsanalyse av Veitvedt – Sletteløkka i Groruddalen. Vibeke Nenseth,
Mattias Gripsrud. TØI rapport 999/2008
Linderud: Bolig- og befolkningsutvikling i delbydel Linderud. Katja Johannessen og Torunn Kvinge.
NIBR-notat: 2011:101
Lindeberg: Å bo på Lindeberg – beboeres erfaringer med området. Marit Ekne Ruud, Katja
Johannessen. NIBR rapport 2014:11
Haugenstua: Sosiokulturell stedsanalyse av Haugenstua. Kari Anne Klovholt Drangsland, Bente
Beckstrøm Fuglseth og Knut Hidle. Rapport FoU-rapport nr. 11/2009
Fjell: Fjell 2020 Forprosjektrapport 2010
Fossum Stover: Ikke publisert stedsanalyse. Grunnlagsdokument for områdeløft 2011.
Bydel Bjerke: Utfordringsnotat om demografi og levekår i Bydel Bjerke. Notat 1/2011
Slettebakken: Områdesatsing i Bergen:
www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00171/Omr_desatsing_i_Ber_171191a.pdf
Jessheim: Jessheim i vekst. Ungdom, møteplasser og byutvikling. Marit Ekne Ruud, Ingar Brattbakk,
Ellen Haug, Kristina Nordlund, Ole Falk Fredriksen. Prosjektrapport 387, Byggforsk
Planer og strategier, Asker kommune
https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Strategiske-planer/
Kommuneplan139
Handlingsprogram 2014 og 2015140
Planer innenfor temaområder141
Oppvekst (barn, unge og familie)
Helse og omsorg
Idrett og friluftsliv
Kultur
Vei, vann og trafikk
Miljø
Næringsliv142
Frivillighet
Blikk for muligheter! Asker kommunes innovasjonsstrategi143
Planer og strategier som er vedtatt i perioden med relevans for utviklingen av Borgenområdet
 Strategi for kvalitet i oppvekst (vedtatt 2015)
 Strategisk næringsplan (vedtatt 2015)
 Innovasjonsstrategi (vedtatt 2015)
 Kommunedelplan for folkehelse (vedtatt 2015)
139
https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Kommuneplan/
https://www.asker.kommune.no/Documents/Om%20Asker%20kommune/Handlingsprogram/Handlingsprog
ram_2015-2018.pdf
141
https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Strategiske-planer/
142
https://www.asker.kommune.no/Samfunnsutvikling/Strategiske-planer/Naringsliv/
143
https://www.asker.kommune.no/Om-Asker-kommune/KomInn/Innovasjonsstrategi/Blikk-for-muligheter/
140
97
Livet på Borgen- Asker kommune 2015



Kulturplan (vedtatt 2015)
Frivillighetsmeldingen (vedtatt 2013)
Boligstrategi (vedtas i løpet av 2015)
3.3 Oversikt over datamaterialet
Type data
Fra virksomheter og tjenester
Kvalitativt
Kvantitativt
Innbyggere
Kvalitativt
Kvantitativt
Kilde
Erfaringskonferanse 12.9.14
Innhentet fra virksomhetsledere februar 15
Workshop med ressurshelsestasjonen november 14
Skoledata; elevundersøkelse, foreldreundersøkelse
Ung Data
Politiet i Asker, anmeldte forhold
Boligkontoret, oversikt over antall kommunale boliger
NAV – antall sosialhjelpsmottakere med boligstøtte
Data om virksomhetene
Nærmiljøkonferanse 29.1.15
Møter med FAU og brukerråd Hagaløkka, Rønningen, Borgen og
Vardåsen skoler og arbeidsgruppe Hagaløkka FAU
Møte med Borgen vel og Drengsrud vel, elevråd Rønningen, kontakt
med beboergrupper, enkeltbeboere, Vardåsen menighet, Somalisk
trossamfunn, Warya idrettsklubb
Workshop med beboere om medvirkning i tilknytning til UN Habitat
sin «Askerkonferanse» om ungdom og medvirkning.
Workshop med foreldre fra FAU og SU i hele sonen om
foreldresamarbeid
Møte med Fellesrådet for boligsameiene
Video med barn fra Hagaløkka fra Borgen i våre hjerter
Mangfoldige Borgen (video til konferanse om kompetanse for
mangfold)
Strukturerte samtaler med kvinner gjennom helsestasjonen og NAV
Kartlegging/ Beskrivelse av arenaer for aktivitet og medvirkning
3.4 Tabelloversikt
Indikator, datakilde og beskrivelse
Indikatorer
Datakilde/beskrivelse
Tabell 2 Aldersfordeling befolkning
på Borgen
Tabell 3
Befolkningssammensetning, andel
av total befolkning i regionen
Tabell 4 Prosentvis
befolkningsendring 2005 - 2015
Kompas (SSB): Antall personer i aldersgruppen i regionen
1.1.2015
SSB(tabell 07459) og Kompas(SSB): (Folkemengde i
aldersgruppe / Hele befolkning) *100
Kompas (SSB): ((Antall personer i aldersgruppe per 1.1.2015
minus antall personer i aldersgruppen per 1.1.2010)/Antall
personer i aldersgruppen per 1.1.2010) *100
98
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 5 Samlet fødselsoverskudd i
Asker kommune 2010-2014
Kompas (SSB): Fødselsoverskudd = antall fødte minus antall
døde i en gitt periode
Tabell 6 Gjennomsnittlig årlig
fødselsrate per 1000 innbyggere i
perioden 2010-2014
Tabell 7 Årlig gjennomsnittlig
flyttinger per 1000 innbygger i
perioden 2010-2014
Kompas (SSB): Fødselsrate = (antall fødte/ antall kvinner i
alderen 15-44 år) * 1000. I rapporten brukes gjennomsnittet
av årlig fødselsrate i perioden 2010-2014
Kompas (SSB): Ut/innflyttingsfrekvens = (Antall som flytter
ut/inn av en plansone/middelbefolkningen i plansonen)*1000.
I rapporten brukes gjennomsnittet av årlig
ut/innflyttingsfrekvens i perioden 2010-2014.
Kompas (SSB): Internflyttingsfrekvens = (Antall som flytter
internt i plansonen/middelbefolkningen i plansonen)*1000. I
rapporten brukes gjennomsnittet av årlig
internflyttingsfrekvens i perioden 2010-2014
Kompas (SSB): Nettoflytting = antall personer som flytter inn
minus antall personer som flytter inn i perioden. I rapporten
brukes samlet antall i perioden 2010-2014
Kompas(SSB): (Antall personer som har flyttet fra tidligere
bosted til region i perioden/Antall personer som totalt har
flyttet til regionen i perioden)*100
Kompas(SSB): (Antall personer som har flyttet nytt bosted fra
region i perioden/Antall personer som totalt har flyttet til
regionen i perioden)*100
Kompas(SSB) og SSB (Spesialbestilt): Internasjonal befolkning
= SSB sin definisjon av Innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre. Etnisk norske = folketall - internasjonal
befolkning. 1.1.2010 og 1.1.2015
SSB (tabell 07108 og tabell 07459): (Antall innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i
region 1.januar / hele befolkningen i region 1. januar) * 100
SSB(tabell 07108 og tabell 07459): (Antall innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn i
region 1.1.2015 - Antall innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre med landbakgrunn i region
1.1.2005)/Antall innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre med landbakgrunn i region 1.1.2015)*100
SSB (Spesialbestilt) og kompas(SSB): (Antall innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn
1.januar/hele befolkningen 1.januar)*1000
Tabell 8 Årlig gjennomsnittlig
flyttinger internt i plansonene per
1000 innbygger i perioden 20102014
Tabell 9 Nettoflytting i perioden
2010 - 2014
Tabell 10 Innflytting fordelt på hvor
de flytter fra i perioden 2010 – 2014
Tabell 11 Utflytting fordelt på hvor
de flytter til i perioden 2010 - 2014
Tabell 12
Befolkningssammensetning etter
ulike befolkningsgrupper
Tabell 13 Internasjonal befolkning
Tabell 14 Endring i innvandring fra
2005-2015
Tabell 15 Antall personer og
endringer i antall for de 10 største
innvandrergruppene i Asker
kommune
Tabell 16 Andel internasjonal
befolkning fra ulike regioner i Asker
og plansoner Hagaløkka/Askerlia og
Borgen
Tabell 17,18 og 19 Antall personer
og endringer i antall for de 10
største innvandrergruppene i region
Tabell 20 Utdanningsnivå
SSB(Spesialbestilt levekårssett) og Kompas(SSB): (Antall
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med
landbakgrunn i region/Antall innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre i region)*100, 1.1.2013.
SSB (Spesialbestilt) og kompas(SSB): (Antall innvandrere og
norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn
1.januar/hele befolkningen 1.januar)*1000
SSB (spesialbestilt levekårssett): Personer 30 - 39 med ulike
utdanningsnivåer/ Personer 30-39 år med oppgitt utdanning.
Statistikken omfatter bosatte personer per 1.1.2013 og deres
utdanningsnivå, 1.1.2012
99
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 21 Medianinntekt og andel
barn og personer i
lavinntektshusholdninger
Tabell 22 Medianinntekt og andel
personer som lever i
lavinntektshusholdninger i Asker og
regioner, 1.1.2013
Tabell 23 Sosiale forhold
Tabell 24 og 25 Familieforhold
Tabell 26 og 27 Boligmasse fordelt
på størrelse bolig
Tabell 28 Bolig typer fordelt på
andel av alle boliger
Tabell 29 Leie/eieforhold som andel
av alle husholdninger
Tabell 30 Bilhold
Akershusstatistikken (SSB) SSB(tabell 08764 og tabell 06947):
Medianinntekten etter skatt per forbruksenhet etter EUstandard.
Andel barn i Lavinntektshusholdninger = (Antall personer i
alderen 0-17 år som lever i husholdninger som tjener 50
prosent eller mindre enn medianinntekten etter EUskala)/(hele befolkningen i alderen 0-17 år), 1.1.2013.
*I denne statistikken er medianinntekten for hele landet som
utgangspunkt
Andel personer i Lavinntektshusholdninger = (Antall personer
som lever i husholdninger som tjener 50 prosent eller mindre
enn medianinntekten etter EU-skala)/(hele befolkningen),
1.1.2013. *I denne statistikken er medianinntekten for hele
landet utgangspunkt som er lavere enn medianinntekten i
Asker.
SSB (spesialbestilt levekårssett): Samme definisjoner som i
tabell 21 bortsett fra at her brukes medianinntekten til Asker
som utgangspunkt når man regner ut personer og barn i
lavinntektshusholdninger som er høyere en Norge, slik at
andelene blir noe høyere.
SSB (Spesialbestilt levekårssett):
Arbeidsavklaringspenger(AAP): Personer 18-66 år som mottar
arbeidsavklaringspenger/Hele befolkningen i alderen 18-66 år
per 1.1.2013
Registrert arbeidsledighet: Registrert arbeidsledige 15-74
år/Folkemengde 15-74 år, per 1.1.2013
Sosialhjelpsmottakere: Sosialhjelpsmottakere 16+
år/Folkemengde 16+ år, per 1.1.2013
Overgangsstønad, kvinner: Kvinnelige mottakere 16-39
år/Folkemengde 16-39 år, per 1.1.2013
Barn med barnevernstiltak: Personer 0-17 år med
barnevernstiltak/Folkemengde 0-17 år per 1.1.2013
SSB(Folke- og boligtelling tabell 03536): Andelen av alle
husholdninger = Antall husholdninger av ulik type i
region/antall husholdninger totalt i regionen, små barn =
yngste barn 0-5 år, store barn = yngste barn 6-17 år, voksne
barn er yngste barn 18 år og oppover, i husholdningstypen
mor/far med barn = yngste barn i alderen 0-17 år, 2011
Kompas (SSB): Antall boliger med antall rom/ antall boliger
totalt, 1.1.2011
Kompas(SSB): Antall boliger av type/ totalt antall boliger,
1.1.2013
SSB (Folke- og boligtellingen tabell 10179 og tabell 03536):
Leie: Antall husholdninger som Leier bolig/antall
husholdninger totalt) Eier: Antall husholdninger som eier bolig
/ antall husholdninger totalt, 2010
SSB (Folke- og boligtellingen tabell 10181 og tabell 03536):
Ingen bil = antall personer som ikke har bil/antall
husholdninger totalt. En eller flere = antall personer som eier
én eller flere biler/antall husholdninger totalt. (2011)
100
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 32 Barnehagedeltakelse i
internasjonal befolkning
Oppad: *Her er det gått ut fra navn på foresatte og barn.
** Noen barn som ikke er registrert i barnehage p.t, har hatt
plass. Disse har enten flyttet uten at det er registret i
folkeregisteret, er bortreist/i utlandet på jobb el, noen har
nettopp flyttet hit og venter på barnehageplass.
Tabell 33 Trivsel
Skoledata: 2013 Asker kommune 10. trinn - 702 Borgen - 66.
2014 Asker kommune 10. trinn - 749, Borgen - 107 Trives du
på skolen? Andel: Trives svært godt – Trives godt.
Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Andel: Alltid – Ofte
Skoledata: 2013 Asker kommune 7. trinn - 686, Hagaløkka 33, Rønningen - 23, . 2014: Asker kommune 7. trinn - 704,
Hagaløkka - 16, Rønningen - 22. Trives du på skolen? Andel:
Trives svært godt – Trives godt.
Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene?
Andel: Alltid – Ofte
Ungdata: Basistall: n=2075. Andel som har svart "minst hver
14. dag" på spørsmålet: Blir du utsatt for
plaging/trusler/utfrysing av andre på skolen eller i fritida?
Prosent.
Ungdata: Basistall: n=2075. Andel som har svart "helt enig"
eller "litt enig" på spørsmål om skole og fremtid. Prosent.
Tabell 34 Trivsel
Tabell 35 Mobbing
Tabell 36 Skole og fremtid, prosent
Tabell 37 Andel elever med
enkeltvedtak 1-7 trinn
Tabell 38 Andel elever med
enkeltvedtak 8-10 trinn
Tabell 39 Hvor mange elever får
særskilt norskopplæring, Prosent
Skoledata: Andel elever av totalt antall elever ved skolene/ i
kommunen
Skoledata: Andel elever av totalt antall elever ved skolene/ i
kommunen
Skoledata: Andel elever av totalt antall elever ved skolene/ i
kommunen
Tabell 40 Resultater for nasjonale
prøver i engelsk, lesing og regning
Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver: Gjennomsnitt av
elevenes resultater målt mot et gjennomsnitt på 50
skalapoeng og standardavvik på 10, 5 trinn.
Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver: Gjennomsnitt av
elevenes resultater målt mot et gjennomsnitt på 50
skalapoeng og standardavvik på 10.
Akershus fylkeskommune: Veiledningstjenesten teller antall
elever som skriver seg ut av VGO i Asker og Bærum.
Resultatene er basert på samtaler og spørreskjemaer brukt i
disse samtalene.
Ungdata: Basistall: n = 2075. Andel som har blitt utsatt for
vold minst en gang siste 12 måneder. Prosent.
Tabell 41 Nasjonale prøver 2014
Borgen ungdomsskole
Tabell 42 Avbruddstatistikk VGO fra
ungdomsskolene i Asker
Tabell 43 Vold. Andel: utsatt for
vold minst en gang siste 12
måneder. Prosent
Tabell 44 Rusmidler. Andel: prøvd
minst en gang siste 12 måneder.
Prosent.
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Tobakk: Andel som har
svart at de bruker tobakk (røyk og snus) "minst ukentlig" på
spørsmålet: Røyker/snuser du? Alkohol: Andelen som svarer
at de minst en gang siste 12 måneder har "drukket så mye at
de har følt seg tydelig beruset". Kan skaffe hasj: Andelen som
svarer "ja" på spørsmålet: Hvis du ønsker å få tak i marihuana
eller hasj, tror du at du vil klare å skaffe deg stoffet i løpet av
101
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
to til tre dager? Brukt hasj: Andelen som svarer at de minst en
gang siste 12 måneder har "brukt hasj eller marihuana".
Prosent.
Tabell 45 Venner og trivsel. Andel:
Svært fornøyd eller litt fornøyd.
Prosent.
Tabell 46 Fritid
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har svart "svært
fornøyd" eller "litt fornøyd" på spørsmål om vennskap,
foreldre og trivsel. Prosent.
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Aktiv i fritidsorganisasjon:
Andel som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i
følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag,
fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester,
kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller
forening. Trener ukentlig: Andel som svarer «minst ukentlig»
på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir
andpusten eller svett? Ute om kvelden: Andel som svarer at
de minst to ganger siste uke har «brukt størstedelen av
kvelden ute sammen med venner/kamerater». Shopping:
Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «shoppet
eller ruslet rundt i butikker for å se». Lønnet ekstrajobb: Andel
som svarer at de minst én gang siste uke har «hatt lønna
ekstrajobb». Datamaskin: Andel som svarer «to timer eller
mer» på spørsmålet: Tenk på en vanlig gjennomsnitts-dag.
Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen?
Prosent.
Tabell 47 Tilbud til ungdom. Andel:
Svært fornøyd eller nokså fornøyd.
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har svart "svært
fornøyd" eller "litt fornøyd" på tilbud til ungdom. Prosent.
Tabell 48 Helse
Basistall: n = 2075 (USK). Fornøyd med helsa: Andel som
svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet:
Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di? Plaget av
ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller
«veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av
ensomhet i løpet av sist uke? Depressivt stemningsleie: Andel
som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget»
av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt
søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt
håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent
og bekymret deg for mye om ting. Mobbing: Andel som svarer
«minst hver 14. dag» på spørsmålet: Blir du utsatt for
plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i
fritida? Prosent.
Tabell 49 Depressivt stemningsleie
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Depressivt stemningsleie:
Andel som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye
plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt
søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt
håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent
og bekymret deg for mye om ting (samleskår). Kjønn. Prosent.
102
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Tabell 50 Andel som har benyttet
ulike helsetjenester siste 12
måneder, gutter.
Tabell 51 Andel som har benyttet
ulike helsetjenester siste 12
måneder, jenter.
Tabell 52 Måltider
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har benyttet
ulike helsetjenester siste 12 måneder. Gutter. Prosent.
Tabell 53 Seksualitet
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som oppgir at de har
hatt samleie med noen og om de som brukte prevensjon sist
gang de hadde samleie. Kjønn. Prosent.
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som har benyttet
ulike helsetjenester siste 12 måneder. Jenter. Prosent.
Ungdata: Basistall: n = 2075 (USK). Andel som spiser frokost,
lunsj og middag minst to ganger i uka. Prosent.
103
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
3.5 Nøkkeltall for Borgen, sammenliknet med Asker og Norge
Tallene er fra SSB, Ung Data, data fra virksomhetene, skoledata, Folke- og boligtellingen 2011.
Askerlia/
Hagaløkka
plansone
Borgen
plansone
Asker
Norge
Levekår
Demografi/ Alder:
0-5
9%
6%
8%
7%
6-18
19%
16%
18%
16%
19-29
14%
15%
12%
15%
30-66
47%
47%
49%
48%
67-79
8%
11%
9%
10%
80+
2%
4%
4%
4%
Folkemengde (antall)
2 933
2 348
59 571
5 165 802
Inntekt:
Medianinntekt*
279 300
424 000
384 600
321600
*plansonene og Asker tar utgangspunkt i en annen medianinntekt enn hele landet Folk fra Asker vil defineres som lavinntektshusholdninger hvis husholdningen har en
medianinntekt på 192 300, mens i hele landet vil de som tjener 160 800 eller mindre
defineres som lavinntektshusholdninger
Stønader:
Sosialhjelp
5.3%
2.8%
2.1%
2.8%
Overgangsstønad
2%
1.2%
1.3%
2.3%
Utdanning:
Høyere utdanning (30-39 41.8%
59.4%
60.4%
45.9%
år)
Lavere utdanning(30-39
23.1%
11.4%
12.7%
17%
år)
Ikke oppnådd
37.5%
25.2%
26.8%
30,2%
kompetanse (21-29 år*)
Tilknytning til
arbeidslivet
Arbeidsledige
2%
1.2%
1%
1.6%
AAP
9.1%
4.2%
4.5%
5.3%
Uføre (18-44år)
2.2%
1.5%
1.5%
2.9 %
Internasjonal
48 %
19 %
19 %
16 %
befolkning:
Bolig
Eie
83 %
Leie
17 %
Levekår:
Barn som lever i
lavinntektshusholdninger 20.5 %
(EU -50)
Familie:
Aleneboende
45,0 %
Enslige forsørgere
7,6 %
Fler
4,0 %
familiehusholdninger
78 %
22 %
80 %
20 %
77 %
23 %
5.8 %
7.1 %
8.6 %
27,3 %
4,9 %
4,7 %
31,8 %
5,9 %
3,3 %
39,6 %
5,6 %
3,5 %
104
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Hjelp fra Barnevernet
Barnehagedeltakelse
6,3 %
79.9 %
3,7 %
61.2 %
2,3 %
77.6 %
SFO
Rønningen
74.5 %
Hagaløkka
65 %
Asker
84 %
4,1 %
76.4 %
Norge
62 %
Nasjonale prøver 2014, Rønningen og Hagaløkka, 5.trinn
Nasjonale
prøver 2014
Hagaløkka
skole
Rønningen
skole
Asker
kommune
Akershus fylke Nasjonalt
Engelsk
52
53
52
51
50
Lesing
51
53
53
51
50
Regning
48
51
Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver, 5 trinn.
53
51
50
Nasjonale prøver 2014 Borgen ungdomsskole
Nasjonale
prøver 2014
Borgen
ungdomsskole
Asker
kommune
Akershus fylke Nasjonalt
Engelsk 8. trinn
51
54
52
50
Lesing 8. trinn
50
53
51
50
Regning 8. trinn
49
53
51
50
Lesing 9. trinn
54
58
55
54
57
54
53
Regning 9. trinn
54
Kilde: Utdanningsdirektoratet/Nasjonale prøver
Eksamenskarakterer Borgen
2014-2015
ungdomsskole
Asker
kommune
Nasjonalt
Engelsk skriftlig
4.0
4.1
3.7
Matematikk
3.5
3.6
2.9
3.5
3.6
3.4
3.1
3.5
3.1
Norsk hovedmål
skriftlig
Norsk sidemål
skriftlig
105
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
3.6
Kart over området
1.4
106
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
3.7 Aktiviteter i nærmiljøet
Trossamfunn
Idrett
Musikk
Andre aktiviteter
Foreninger
Den norske kirke,
Vardåsen
Asker somaliske
trossamfunn
Asker skiklubb
Vox Cordis
Leksehjelp
Lions
Asker snowboard og
freestyle klubb
I Musicanti
Dei Dintorni
Kodeklubb
(programmering)
Somali community club
Asker Taekwondo
klubb
Borgen Oldis
Y´s men
Asker Turn
Borgen
skolekorps
Babysang
Pluss –
Gudstjeneste ungdom,
Vardåsen kirke
Asker crew
NOVA
Asker Pakistansk Kultur og
Familie Forening
Holmen tropp og turn
Svømming med Somali
community club
Warya idrettsklubb
Trim hjerte/styrke
Seniorsenteret
Breakdans
Asker fotball
Speiderne
Hagahogget
Telemarkski
Stay Active
Knøttesang
Minising
Dialoggruppe –
Vardåsen kirke
Intarnasjonal
kvinnekafe –
Vardåsen kirke
Bibelstudier –
Vardåsen kirke
Torsdagstreff –
Vardåsen kirke
Bønnesamling –
Vardåsen kirke
Foreldredrevne kurs
tilknyttet skole/
SFO/barnehage
Borgendilten (Lions)
Borgen i våre hjerter
Risenga Fleridrettslag
Indisk festival
Dikemark
idrettsforening
Firefemklubb
Allsidige Askerbøringer
Velforeninger /styrer
Boligsameier, Fellesrådet styret
Drengsrud vel
Borgen Vel
Skidag (Lions)
Asker Miniracing Club
Seniorsenteret
Åpen Barnehage
Bruker Borgen ungdomsskole:
2014/15: Holmen tropp og turn, Asker skiklubb håndball og volleyball, Asker turnforening
2015/16: Asker Fotball United, Holmen tropp og turn, Asker turnforening, Asker skiklubb
107
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
Bruker Rønningen skole:
2014/15: Asker turnforening, Asker skiklubb, volleyball og barneidrett, Allsidige Askerbøringer
2015/16: Asker Turnforening, Asker Skiklubb, Allsidige Askerbøringer,Risenga Fleridrettslag
(nystartet)
Bruker Hagaløkka skole:
2014/15: Asker Teakwondo,
2015/16: Asker TaekwonDo Klubb
Fotballbaner, grusbaner, kunstgress: Dikemark IF, Asker fotball, Asker skiklubb, Warya IL,
108
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
109
Livet på Borgen- Asker kommune 2015
110
Livet på Borgen- Asker kommune 2015