1. No category

4 12
Norsk magasin for klimaforskning
Sot tar liv
Rammer de fattigste
Kutt bedrer
helse og klima
Innhold
6
12
Leder: Magasinet Klima feirer 20-årsjubileum
3
Sot­kutt bed­rer hel­se og kli­ma
4
Skit­ne­re luft på landsbygda enn i stor­by­en
6
Virvler øker smeltingen
8
Legger klimaplanen i skuffen
10
Norsk klimaforsking i verdsklasse
12
An­sva­ret for fore­byg­ging av na­tur­ska­de 14
Kli­ma­ka­su­set Nor­den
16
– For­plik­tel­se – ja takk
18
Er kli­ma­mel­din­ga god nok?
20
Når kjernekraft forsvinner
22
Kraft­løs opp­føl­ger
24
Kronikk: Lett­vint fra ol­je­mi­nis­te­ren 26
Debatt: Når po­li­tikk fram­står som forsk­ning 28
Aktuell kommentar: Det tek­no­lo­gis­ke pa­ra­doks 29
Postadresse
Postboks 1129 Blindern
NORKLIMA
0318 Oslo
Kreml mangler klimavisjon
30
Naiv tro på turisme i nordområdene
32
Besøksadresse
Ciens/Forskningsparken
Gaustadalleen 21, 0349 Oslo
Telefon
TEMPO
22 85 87 50
Telefaks
22 85 87 51
E-post
[email protected]
4 12
Norsk magasin for klimaforskning
Sot tar liv
Rammer de fattigste
Kutt bedrer
helse og klima
Forurenset inneklima er en
stor kilde til sykdom i verden.
Foto: Kristin Aunan
24
30
Ten­ke det, øns­ke det, kjø­re det
34
Varm per­ma­frost i nor­ske fjell
36
Lesetips
38
Klimafakta: Hav­for­su­ring – det and­re CO2-pro­ble­met 39
Leder
Klima | 4 – 2012
REDAKSJON
Tove Kolset (redaktør)
Jorunn Gran (redaksjonssjef)
Monica Bjermeland
Eilif Ursin Reed
Anne Therese Gullberg
Magasinet Klima gis ut med støtte
fra Miljøverndepartementet og
Forskningsrådet.
Forskningsrådets program NORKLIMA og
prosjektet TEMPO har egne sider i Klima.
NORKLIMA
Knut H. Alfsen (redaktør)
Cecilie von Quillfeldt
Rasmus Benestad
Malin Lemberget Lund
Formgivning
Melkeveien Designkontor
Susan Stephens
Redaksjonen avsluttet:
3.9.2012
Bidrag til Klima
Redaksjonen mottar gjerne artikler,
kronikker og debattinnlegg om klima­
forskning og klimapolitikk.
Artikler og kronikker skal maksimalt
være 6000 tegn inkludert mellomrom
og debattinnlegg maksimalt 1500 tegn.
Alle artikler og innlegg står for
forfatterens regning og representerer
ikke nødvendigvis synet til CICERO.
Bidrag til Klima kan sendes med e-post
til [email protected].
Ønsker du å abonnere på Klima?
www.cicero.uio.no/klima
Telefon: 22 85 87 50
Telefaks: 22 85 87 51
Klima kommer ut med seks utgaver
i året. Abonnement er gratis.
Arkiv
www.cicero.uio.no/klima
Trykk
07 Gruppen AS
Opplag
9500
Papirversjon: ISSN 1504-8136
Nettversjon: ISSN 1504-8594
Bladet er trykt på G-print 115 gram
miljøvennlig papir.
Magasinet Klima feirer 20-årsjubileum
Vel, dette er en liten tilsnikelse, for magasinet har byttet navn underveis. Det het Cicerone i
mange år, og var vel strengt tatt ikke et magasin til å begynne med, men et nyhetsbrev i falset
A3-format.
Vi er stolte av at CICERO i 20 år har publisert popularisert klimaforskning til interesserte
lesere. En liten leserkrets som med årene har vokst til nesten 10.000 abonnenter.
Jeg sitter med det første nyhetsbrevet fra oktober 1992 foran meg, og lurer på om innholdet i
magasinet har forandret seg mye på disse årene. Hovedtemaene den gangen var: EFs energipolitikk,
kunnskapsstatus om klimaspørsmålet, ozonproblemet og kommentarer til FNs klimakonvensjon.
Bortsett fra på ozonområdet, der forpliktende internasjonalt samarbeid har ført til at
I 2012 er vi fortsatt i den
mye positivt har skjedd siden 1992, er alle de
situasjonen at FN har
øvrige temaene like aktuelle i dag. Det er interessant å lese hvordan Ted Hanisch, CICEROs
mislyktes i å framforhandle
daværende direktør, omtaler FNs klimakonvensjon (UNFCCC) som ble undertegnet av
en bred og bindende
over 180 land på Rio-toppmøtet for miljø og
utvikling noen måneder før første utgave av
internasjonal klimaavtale
Cicerone gikk i trykken:
«Da konvensjonen var ferdigforhandlet i mai var det en betydelig skuffelse å spore (…)
Konvensjonen inneholder ingen mål og tidsangivelser. En må derfor betrakte konvensjonen som
begynnelsen på en prosess som etter hvert kan bli sterkere. Landene skal revurdere sine forpliktelser i lys av den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap, første gang når konvensjonen trer i
kraft en gang i 1994-95 og senest innen utgangen av 1998.»
I 2012 er vi fortsatt i den situasjonen at FN har mislyktes i å framforhandle en bred og
bindende internasjonal klimaavtale. Målet ser ut til å være fjernere enn noen gang. Snarere ser vi
konturene av andre typer klimaavtaler: lokale, regionale og bilaterale. Nylig har vi for eksempel
sett at Australia og EU-landene snuser på et felles kvotehandelssystem.
I denne utgaven av Klima skriver professor Arild Underdal en tankevekkende artikkel om oppfølgingen av Rio-konferansen, den såkalte RIO+20-konferansen i juni i år. Underdal, som også
var tilknyttet CICERO i 1992, forsterker Ted Hanisch sin pessimisme fra den gangen:
«Verdenssamfunnet er i dag lengre fra å realisere visjonen om bærekraftig utvikling enn det
var for 20 år siden (…) Forklaringen er å finne i begrensninger innebygget i globalt konferansediplomati, erfaringer gjort underveis, og ugunstige politiske og
økonomiske konjunkturer.»
Mon tro hvordan verden ser ut i 2032 når magasinet Klima
feirer sitt 40-årsjubileum?
Sot­kutt bed­rer hel­se
og kli­ma
Sot­par­tik­ler på­vir­ker i stor grad både fol­ke­hel­se, mil­jø og kli­ma, slår en ame­ri­kansk
rap­port fast.
M o­n i­c a
B j e r ­m e­l a n d
in­for­ma­sjons­råd­gi­ver, CI­CE­RO
Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
Driv­hus­gas­se­ne, der­iblant CO2, kjen­ner vi godt
ef­f ek­ten av; de øker driv­hus­ef­f ek­ten og på­vir­ker
kli­ma­et. Men også sot, den mest lys­ab­sor­be­ren­de
par­tik­ke­len av alt sve­ve­støv, har man­ge kli­ma­ef­
fek­ter, iføl­ge rap­por­ten «Re­port to Congress on
Black Carbon», som det ame­ri­kan­ske for­urens­
nings­til­sy­net (EPA) send­te til Kon­gres­sen i vår.
Rask ned­kjø­ling
– Kli­ma­ef­fek­te­n fra sot er ikke like godt kjent som
ef­f ek­ten av CO2 – og usik­ker­hets­mo­men­te­ne er
man­ge. Der­for tren­ger vi mye mer kunn­skap på
det­te fel­tet, sier fors­ker Ma­ri­an­ne T. Lund ved
CI­CE­RO Sen­ter for kli­ma­forsk­ning.
USIK­KERT: Kli­ma­ef­fek­ten av sot er ennå
usik­ker, al­ler mest når
det gjel­der på­virk­ning
på sky­ene.
Foto: Saturna, Flickr
4
Sot­par­tik­ler er mer va­ri­ab­le enn CO2 både i tid,
rom og ef­fekt. Det vi vet er at de ab­sor­be­rer sol­
strå­ling og var­mer den om­kring­lig­gen­de luf­t a, og
at de av­set­tes på snø­fla­ter og is, noe som bi­drar til
økt smel­ting og sam­ti­dig re­du­se­rer re­flek­sjo­nen
fra snø og is­fla­ter. I til­legg på­vir­ker sot sky­ene og
ned­bø­ren.
– Vi vet at sot­kutt kan bi­dra til å brem­se tem­
pe­ra­tur­stig­nin­gen, der­for kan det være et vik­tig
kli­ma­til­tak, sier Lund.
– Sot le­ver kor­te­re tid i at­mo­sfæ­ren, fra få da­ger
til noen uker, så ef­fek­ten av re­duk­sjo­ner kan kom­
me gan­ske fort.
«Re­port to Congress on Black Carbon»
be­kref­ter alt det­te. Iføl­ge rap­por­ten vil de kort­
sik­ti­ge ge­vins­te­ne ved kutt være størst i sår­ba­re
re­gio­ner som Ark­tis og i en­kel­te om­rå­der i Asia.
For mens CO2-kon­sen­tra­sjo­nen er re­la­tivt lik over
hele klo­den, kan den re­gio­na­le og lo­ka­le ef­f ek­ten
av sot være svært ulik.
Til­tak un­der­veis
I mot­set­ning til driv­hus­gas­se­ne er ikke ut­slipp av
sot­par­tik­ler kli­maavtale­re­g u­lert, men det­te er i
ferd med å end­re seg. For­hand­le­re job­ber med å
få sot­re­du­se­ren­de til­tak som en del av lov­ver­ket i
den nes­te in­ter­na­sjo­na­le kli­ma­av­ta­len. USA, som
len­ge var ver­dens stør­ste sot­syn­der, har al­le­re­de
gjort inn­skjer­pin­ger og skal fore­ta sto­re kutt på
nye die­sel­mo­to­rer i bil­par­ken in­nen 2030. Stren­
ge­re ut­slipps­krav for die­sel­mo­to­rer er et av de
vik­tig­ste til­ta­ke­ne glo­balt. For fol­ke­hel­sa, sær­lig i
ut­vik­lings­land, er det vik­tigst å re­du­se­re ut­slipp av
sot­par­tik­ler fra bruk av åpne kom­f y­rer. I dag står
Asia, La­tin-Ame­ri­ka og Af­ri­ka for de stør­ste sot­ut­
slip­pe­ne, og den lo­ka­le hel­se­ef­f ek­ten er stor.
– I til­legg til re­duk­sjo­ner i ut­slipp fra opp­var­
ming og mat­la­ging, er re­duk­sjon på vei­ene og i
in­du­stri­en vik­ti­ge til­tak. De al­ler bes­te til­ta­ke­ne er
de som både bed­rer folks hel­se og kli­ma­et, me­ner
Lund.
K L I MA 4-2012
­ Re­duk­sjo­ner i sot­par­tik­ler kan være blant de
–
mest ef­f ek­ti­ve til­ta­ke­ne for å brem­se opp­var­min­gen
i nær fram­tid, men vi må ikke la sot­re­duk­sjo­ner
er­stat­te CO2-re­duk­sjo­ner. Driv­hus­gas­ser for­år­sa­
ker opp­var­ming i et mer lang­sik­tig per­spek­tiv, og
de bør der­for fort­satt tas på stort al­vor, ad­va­rer
fors­ke­ren.
Sky­er gir størst usik­ker­het
«Re­port to Congress on Black Carbon» på­pe­ker
fle­re gan­ger at mye ennå er usik­kert med tan­ke
på kli­ma­ef­f ek­ten av sot­par­tik­ler. Al­ler størst er
usik­ker­he­ten knyt­tet til sortens ­virk­ning på sky­er
og om det­te gir en opp­var­men­de el­ler ned­kjø­len­de
net­to­ef­f ekt. In­gen stu­di­er har tall­fes­tet det­te godt
nok. Alle aero­so­ler, sot in­klu­dert, på­vir­ker kli­ma­et
in­di­rek­te ved å end­re sky­enes re­flek­sjons­ni­vå og
livs­syk­lus. Den­ne in­di­rek­te ef­f ek­ten me­ner fors­
k-er­ne er ned­kjø­len­de. Men sot kan dessuten ha
en ned­kjø­len­de el­ler opp­var­men­de ef­fekt ved at
det for­and­rer sky­sta­bi­li­te­ten og nedbørmønsteret.
Det­te er ennå i det blå. Dess­uten blir sot­par­tik­ler
slup­pet ut sam­men med man­ge and­re par­tik­ler og
KLIMA 4-2012
gas­ser – det er derfor vik­tig å vur­de­re net­to­ef­fek­ten
av ut­slipps­re­duk­sjo­ner.
– Et­hvert ar­beid som be­ly­ser det­te om­rå­det, er
svært vik­tig, sier Ma­ri­an­ne T. Lund.
Rap­por­ten kon­klu­de­rer li­ke­vel at den ek­si­ste­
ren­de forsk­nin­gen på ef­fek­ter av sot­ut­slipp gir et
godt nok grunn­lag til å være føre var.
SOT­PO­TEN­SI­AL: Sot­kutt
kan bi­dra til å brem­se
tem­pe­ra­tur­stig­nin­gen
og er der­for po­ten­si­elt
et vik­tig kli­ma­til­tak.
Foto: Kristin Aunan
– Vi vet at sotkutt kan bidra til å bremse
temperaturstigningen, derfor kan det
være et potensielt viktig klimatiltak
5
Skit­ne­re luft på
landsbygda enn i stor­by­en
Fat­ti­ge men­nes­ker ver­den over ram­mes av al­vor­li­ge luft­veis­li­del­ser på grunn av
dårlige ov­ner og for­uren­set in­ne­luft. I Kina dør over en halv mil­li­on men­nes­ker år­lig
av ska­der fra sve­ve­støv fra sli­ke ov­ner. Ny forsk­ning be­kref­ter høye sve­ve­støv­ni­vå­er
og hel­se­ska­der hos kvin­ner.
M o­n i­c a
B j e r ­m e­l a n d
in­for­ma­sjons­råd­gi­ver, CI­CE­RO
Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
For­uren­set in­ne­kli­ma er en stor kil­de til syk­dom i
ver­den. Mat­la­ging og opp­var­ming med tra­di­sjo­nelt
bren­sel som ved, jordbruksavfall og kull er ver­dens
stør­ste mil­jø­mes­si­ge bi­drags­yter til tid­lig død,
iføl­ge Ver­dens hel­se­or­ga­ni­sa­sjon, som er i gang med
å lage ret­nings­lin­jer for in­nen­dørs luft­for­urens­ning.
Høy for­urens­ning
Én av fors­ker­ne i den­ne grup­pen er Kris­tin Au­nan
ved CI­CE­RO Sen­ter for kli­ma­forsk­ning. Hun har
de sis­te fire åre­ne stu­dert eks­po­ne­rings­ni­vå­er for og
hel­se­ef­f ek­ter av in­nen­dørs for­urens­ning blant folk
på landsbygda i Sør­vest-Kina.
– Ver­den over bru­ker frem­de­les tre mil­li­ar­der
men­nes­ker tra­di­sjo­nelt bren­sel for å lage mat og
var­me opp hjem­me­ne sine – gjer­ne i åpne ov­ner,
noe som gir en stor hel­se­ri­si­ko. Det­te er i stor grad
et fattigdomsfenomen og of­test et kvin­ne­pro­blem,
sier Au­nan.
– Over én million mennesker verden
over dør årlig
Slik også i Sør-Kina. Fors­ker­ne i pro­sjek­tet
«Indoor air pollution Chi­na – NEGLECT» gikk
grun­dig til verks og mål­te kullos- og svevestøvkonsentrasjonen i hjem­me­ne til 1800 kvin­ner.
– Vi fant at for­urens­nings­ni­vå­et var høy­ere i
man­ge hjem enn i de mest for­uren­se­de ki­ne­sis­ke
by­ene. Inneluften had­de et gjen­nom­snitt­lig sve­ve­støv­ni­vå på mel­lom 300 og 400 mik­ro­gram per
ku­bikk­me­ter i vin­ter­halv­året. Til sam­men­lig­ning
er sve­ve­støv­ni­vå­et i Chong­qing, en av de mest
for­uren­se­de by­ene i Kina, på cir­ka 130 mik­ro­gram
per ku­bikk­me­ter, sier Au­nan.
6
– Beg­ge de­ler er mye høy­ere nivå enn det Ver­
dens hel­se­or­ga­ni­sa­sjon vur­de­rer som for­svar­lig
hel­se­mes­sig, sier hun.
Høy dø­de­lig­het
Over én mil­li­on men­nes­ker ver­den over dør år­lig
på grunn av kro­nisk ob­struk­tiv lun­ge­syk­dom som
skyldes eks­po­ne­ring for in­nen­dørs luft­for­urens­
ning. I Kina dør over en halv mil­li­on men­nes­ker
år­lig av syk­dom­mer knyt­tet til den­ne kil­den.
Fors­ker­ne i NEGLECT-pro­sjek­tet fore­tok også
spi­ro­me­tri, lun­ge­funk­sjons­må­lin­ger, på de 1800
kvin­ne­ne. De fant en klar sam­men­heng mel­lom
fore­komst av kro­nis­k lun­ge­syk­dom og nivå av sve­
ve­støv in­nen­dørs.
– Økt ven­ti­la­sjon var as­so­si­ert med la­ve­re fore­
komst av lun­ge­syk­dom. Pro­ble­met er at om vin­
te­ren er det kaldt, og man hol­der vin­du­er luk­ket.
I Guiz­hou er det man­ge som tør­ker mat på enk­le
loft over ov­nen. De som føl­ger den­ne tra­di­sjo­nen,
har høy­ere ni­vå­er av sve­ve­støv inne, og fle­re er syke.
– Det rare var at da vi ved hjelp av spør­re­skje­ma
for­søk­te å kart­leg­ge hvor man­ge som var pla­get av
hos­ting og and­re luft­veis­pla­ger, svar­te in­gen at de
var det, heller ikke de som had­de ty­de­lig re­du­sert
lun­ge­funk­sjon. Vi fant ut at folk viss­te lite om hva
det be­tyr å ha sli­ke pla­ger og at noen var red­de de
skul­le bli opp­fat­tet som smit­te­bæ­rere, sier Au­nan.
Når en be­gir seg ut på en stu­die blant den fat­tig­
ste de­len av be­folk­nin­gen i Kina, der an­al­fa­be­tis­me
er ut­bredt få har vært hos le­gen i sitt liv, så byr det
på en­kel­te ut­ford­rin­ger.
– Men vi sit­ter nå på et unikt da­ta­sett og en
kunn­skap som vi hå­per både Ver­dens hel­se­or­ga­ni­
sa­sjon og myn­dig­he­ter i ut­vik­lings­land kan be­nyt­te
for å bed­re kå­re­ne til men­nes­ke­ne som le­ver un­der
sli­ke for­hold, sier hun.
Kris­tin Aunans før­s­te bud er å skaf­fe til veie mer
ef­fek­ti­ve ov­ner. Bra for helsen, bra for kli­ma­et.
K L I MA 4-2012
Tre milliarder mennesker
i verden bruker tradisjonelt brensel for å lage
mat og for å varme opp
hjemmene sine.
Foto: Kristin Aunan
KLIMA 4-2012
7
Virvler øker smeltingen
Virv­ler el­ler ikke virv­ler, det er spørs­må­let for smel­ting av Fimbulisen i An­tark­tis.
L a r s H . Sm e d s ­r u d
fors­ker, Bjerk­nes­sen­te­ret for
kli­ma­forsk­ning
([email protected])
medforfattere
biuw, m. (NPI), fors­ker,
Norsk Polarinstitutt
tver­berg, v., fors­ker,
Norsk Polarinstitutt
ly­der­sen, c. (NPI), fors­ker,
Norsk Polarinstitutt
zhou, q. (NPI), sti­pen­diat,
Norsk Polarinstitutt
tore hattermann, sti­pen­diat,
Norsk Polarinstitutt
ko­vacs, k.m. (NPI), fors­ker,
Norsk Polarinstitutt
ole a. nøst, fors­ker,
Norsk Polarinstitutt
Fimbulisen er en fly­ten­de del av inn­lands­isen i
Dron­ning Maud Land i An­tark­tis. Fimbulisen
er en is­brem – det vil si inn­lands­is som fly­ter på
ha­vet. Is­brem­men dek­ker et om­rå­de like stort som
Nord­land fyl­ke, den lig­ger in­nen­for det om­rå­det
Nor­ge har som «krav» i An­tark­tis og hvert år for­
sy­nes den nor­ske ba­sen Troll i An­tark­tis med va­rer
via en havn på is­brem­men (Fi­g ur 1).
I An­tark­tis er 10 pro­sent av kys­ten is­brem­mer,
og det er bare fem and­re is­brem­mer som er stør­re
enn Fimbulisen. Hva som skjer med inn­lands­isen
i An­tark­tis i fram­ti­da, er helt av­g jø­ren­de for ut­vik­
lin­gen av hav­ni­vå­et glo­balt. Da­gens kli­ma­mo­del­ler
re­pre­sen­te­rer ikke is­brem­mer på en rea­lis­tisk måte,
men ar­bei­det med å in­klu­de­re dem er i full gang.
Is­brem­me­ne er vik­ti­ge for­di de sty­rer hvor raskt
inn­lands­isen be­ve­ger seg mot ha­vet, men for­di de
fly­ter bi­drar ikke smel­ting av is­brem­me­ne di­rek­te
til end­rin­ger i hav­ni­vå­et. Fimbulisen er vik­tig for­di
en ve­sent­lig del av smel­tin­gen i An­tark­tis skjer her
og for­di is­brem­men be­fin­ner seg så nær det var­me
ha­vet uten­for.
Fors­ke­re in­nen­for pro­sjek­tet «Fimbulisen –
topp til tå» job­ber med å for­stå vek­sel­virk­nin­gen
mel­lom den an­tark­tis­ke inn­lands­isen, at­mo­sfæ­ren
og ha­vet. Pro­sjek­tet er et unikt sam­ar­beid mel­lom
osea­no­gra­fer, gla­sio­lo­ger og bio­lo­ger, og sis­te del av
felt­ar­bei­det i pro­sjek­tet ble av­slut­tet i ja­nu­ar 2012.
I det­te nye pub­li­ser­te ar­bei­det er 2351 pro­fi­ler
av tem­pe­ra­tur og salt­inn­hold fra hav­om­rå­det nord
for Fimbulisen ana­ly­sert. Dis­se må­lin­ge­ne er sam­
let inn av ele­fant­sel (Mirounga leonina) som ble
fan­get inn på Bou­vet­øya og fikk på­limt et in­stru­
ment på ho­det. In­stru­men­tet må­ler tem­pe­ra­tur og
salt­hol­dig­het i vann­søy­len se­len dyk­ker gjen­nom
og sen­der der­et­ter må­lin­ge­ne via sa­tel­litt når se­len
er i over­fla­ten for å pus­te. Tak­ket være dis­se må­lin­
ge­ne har vi nå en god dek­ning på hydrografien
langs hele kys­ten av Dron­ning Maud Land fra mars
til ok­to­ber. Sli­ke må­lin­ger fra vin­te­ren i An­tark­tis
er svært sjeld­ne, og har gitt en unik inn­sikt i pro­ses­
se­ne langs kys­ten her. Det mes­te av hav­om­rå­det i
Fi­g ur 1 er dek­ket med ob­ser­va­sjo­ner fra se­le­ne.
Må­lin­ge­ne fra se­le­ne vi­ser va­ria­sjo­ner av salt
og tem­pe­ra­tur gjen­nom året. Ba­sert på dis­se
må­lin­ge­ne har vi la­get en mo­dell som be­skri­ver
ut­veks­lin­gen av vann­mas­ser i kyst­so­nen. Én av
ho­ved­kon­klu­sjo­ne­ne fra den­ne mo­del­len er at det
er en kraf­tig vind­dre­vet trans­port av re­la­tivt ferskt
over­fla­te­vann inn mot Fimbulisen. Den­ne vind­
Fi­g ur 1: Kart over Fimbulisen og om­k ring­
lig­g en­d e om­r å­d er. Ruten som ble fulgt fra
den nor­s ke Troll-ba­s en un­d er felt­a r­b ei­d et i
pro­s jek­t et i de­s em­b er 2008 til ja­n u­a r 2009 er
vist i rødt. Den blå pi­l en vi­s er hvor den stør­s te
strøm­m en av inn­l ands­i s (Jutulstraumen) går.
Tre hull ble bo­r et med varmt vann i Fimbulisen
(M1, M2 og M3).)
8
K L I MA 4-2012
drev­ne trans­por­ten er ho­ved­år­sa­ken til at van­net
langs kys­ten er så­pass ferskt, noe man tid­li­ge­re
an­tok skyl­des smel­ting av is­brem­me­ne.
Vi har i til­legg be­nyt­tet tem­pe­ra­tur­må­lin­ger fra
et hull vi bo­ret med varmt vann i sel­ve Fimbulisen
i ja­nu­ar 2009 (Sta­sjon M2, Fi­g ur 1). Det var­mes­te
van­net un­der Fimbulisen er om­trent mi­nus 1,6
gra­der cel­si­us (Fi­g ur 2a). Selv om det­te sy­nes kaldt,
er det om­trent én grad over smel­te­punk­tet ved det­
te dy­pet, og når van­net kom­mer i kon­takt med isen
vil det føre til noe smel­ting. Smel­tin­gen vil li­ke­vel
være be­gren­set, og det­te er alt­så for­kla­rin­gen på at
bi­dra­get av fersk­vann til van­net langs kys­ten er så
lavt. Men hva er det som gjør at vann dri­ver inn
un­der Fimbulisen i det hele tatt? Det er her virv­
le­ne kom­mer inn i bil­det.
Bare 30–40 ki­lo­me­ter nord for Fimbulisen, og
på dyp mel­lom 600–800 me­ter, er det vann med
tem­pe­ra­tur på cir­ka én grad cel­si­us. Der­som det­te
van­net kom­mer i kon­takt med isen, vil det føre
til en svært ef­fek­tiv smel­ting. Grun­nen til at det­te
var­me dyp­van­net ikke kom­mer i kon­takt med
is­brem­men er de før om­tal­te fers­ke vann­mas­se­ne
langs kys­ten. Nede i ha­vet på 400–800 me­ters dyp
er det så­le­des en front mel­lom kaldt og ferskt vann
på sør­si­den, og var­me­re sal­te­re vann på nord­si­den.
Langs den­ne fron­ten dan­nes det virv­ler, i stør­re
el­ler mind­re grad. Er virv­le­ne kraf­ti­ge, vil mer
varmt dyp­vann blan­des inn un­der is­brem­men.
For å for­stå dy­na­mik­ken i dis­se virv­le­ne, hvor­
dan de opp­står og hvor ef­fek­tivt de blan­der varmt
og kaldt vann, har vi brukt en nu­me­risk mo­dell
med gan­ske høy opp­løs­ning ho­ri­son­talt.
Re­sul­ta­te­ne vi­ser at sva­ke­re vind fra øst
«slip­per opp» det kal­de over­fla­te­van­net for­an
Fimbulisen (Fi­g ur 2), og var­me­re vann kom­mer
inn langs bun­nen. Våre re­sul­ta­ter er helt i over­ens­
stem­mel­se med be­reg­nin­ger gjort i 1953 av en av
Nor­ges før­s­te og mest kjen­te oseangrafer Ha­rald
Ul­rik Sverd­rup. Ved bruk av ma­te­ma­tis­ke be­reg­
nin­ger fant han at jo ster­ke­re øs­ta­vin­den blå­ser
nord for Fimbulisen, des­to dy­pe­re ned dyt­tes den
kal­de kyst­strøm­men (Fi­g ur 2 b) som går fra øst
mot vest langs Dron­ning Maud Land. I dag tror
vi at Fimbulisen smel­ter mind­re enn én me­ter per
år i gjen­nom­snitt, men bed­re be­reg­nin­ger med
rea­lis­tisk to­po­gra­fi og ob­ser­ver­te vin­der er un­der
be­ar­bei­del­se. Fron­ten mel­lom kaldt kyst­nært vann
og det var­me­re og sal­te­re dyp­van­net uten­for fin­nes
langs hele kys­ten rundt An­tark­tis. Våre re­sul­ta­ter
som vi­ser at det er virv­le­ne som brin­ger varmt vann
inn mot is­brem­me­ne, bør der­for ikke bare gjel­de
for Fimbulisen, men også for de and­re is­brem­me­ne
i An­tark­tis.
Virv­le­ne på 400–800 me­ters dyp langs kon­ti­
KLIMA 4-2012
Fi­g ur 2: Fi­g u­r en vi­s er tem­p e­r a­t ur un­d er Fimbulisen be­r eg­n et med en nu­m e­r isk
mo­d ell. a) Ob­s er­v ert tem­p e­r a­t ur pro­f il fra sta­s jon M2 (svart lin­j e) er sam­m en­l ig­
net med mo­d ell re­s ul­t at hvor vind på 3,6, og 9 m/s er brukt. b) vi­s er et ver­t i­k alt
snitt med snitt med Fimbulisen i ly­s e­b lått, og fjell­g runn i grå far­g e fra kjø­r in­
gen med 6 m/s vind.
nen­tal­skrå­nin­gen i An­tark­tis brin­ger alt­så inn en
be­gren­set meng­de varmt vann mot de fly­ten­de
is­brem­me­ne. Det er dis­se virv­le­ne som fak­tisk sty­
rer trans­por­ten av varmt vann mot isen, og der­for
også be­stem­mer hvor ef­fek­tiv smel­tin­gen av isen er.
Skal vi kun­ne be­reg­ne hvor mye av isen i An­tark­tis
som vil smel­te i fram­ti­den, er det der­for vik­tig å
for­stå dis­se virv­le­ne, både hvor sto­re de er, hvor
ef­fek­tivt de blan­der vann­mas­se­ne og i hvil­ken grad
de opp­står over­alt el­ler mest på spe­si­el­le ste­der.
Den­ne ar­tik­ke­len opp­sum­me­rer re­sul­ta­ter fra
ar­tik­ke­len «Eddy overturning of the Antarctic
Slo­pe Front controls glacial melting in the Eas­tern
Weddell Sea» (Nøst et al 2011) som ny­lig ble pub­
li­sert i tids­skrif­tet Jour­nal of Geophysical Re­search.
Ar­tik­ke­len er den før­s­te av fle­re ar­tik­ler i pro­sjek­tet
«Fimbulisen – topp til tå» www.fimbul.npolar.no)
Re­fe­ran­ser:
• Nøst, O.A., M. Biuw, V. Tver­berg, C. Ly­der­sen, T. Hattermann, Q. Zhou, L.H. Smeds­rud, and K. Ko­vacs (2011)
Eddy overturning of the Antarctic Slo­pe Front controls
glacial melting in the eas­tern Weddell Sea Jour­nal of Geophysical Re­search, Volume 116, C11014.
• Smeds­rud, L. H., A. Jen­kins, D.M. Hol­land, and O.A.
Nøst (2006), Modeling ocean processes below Fimbulisen,
Antarctica, J. Geophys. Res., 111, C01007.
• Sverd­rup, H. U. (1953), The currents off the coast of Queen
Maud Land, Nor. Geol. Tidsskr., 14, 239–249.
9
Legger klimaplanen
i skuffen
Det mang­ler ikke am­bi­si­øse mål i nor­ske kom­mu­ners ener­gi – og kli­ma­pla­ner.
I Ul­stein kom­mu­ne er imid­ler­tid ti­den inne for å sen­ke am­bi­sjons­ni­vå­et.
E i­l i f U r ­s i n R e e d
in­for­ma­sjons­kon­su­lent,
CI­CE­RO Sen­ter for
kli­ma­forsk­ning
([email protected])
– Kli­ma­pla­nen er alt­om­fat­ten­de og am­bi­si­øs, sier
av­de­lings­in­gen­iør i tek­nisk etat Arild Støy­len fra
sitt kon­tor i Ul­stein kom­mu­ne. – Kan­skje litt for
am­bi­si­øs.
Ul­stein sør­vest for Åle­sund er en kom­mu­ne i
vekst som opp­le­ver stor byg­ge­ak­ti­vi­tet. Støy­len har
an­svar for søk­na­de­ne som strøm­mer inn til Planog byg­nings­av­de­lin­gen. I til­legg skal han føl­ge opp
kom­mu­nens ener­gi- og kli­ma­plan. Et tid­kre­ven­de
og om­fat­ten­de ar­beid.
– Det er gjen­nom­gå­en­de at det er van­ske­lig å
pri­ori­te­re tid til ar­bei­det med å føl­ge opp kli­ma­pla­
– Det er ingen som ringer og maser
på klimaplanen
nen. Vi bur­de egent­lig hatt en pro­sjekt­ko­or­di­na­tor
som job­ber med det­te på full tid, sier Støy­len.
Man­ge av punk­te­ne i kli­ma­pla­nen in­vol­ve­rer
fle­re ak­tø­rer in­nen­for sek­to­rer som ener­gi, av­fall,
for­bruk, trans­port, næ­rings­liv og land­bruk. Gjen­
nom­fø­rin­gen kre­ver pro­sjekt­sty­ring over tid. Men i
en kom­mu­ne­hver­dag pre­get av man­gel på res­sur­ser
be­hand­les de sa­ke­ne som has­ter mest først.
– Folk må få svar på byg­ge­søk­na­de­ne sine, sier
Støy­len. – Det er in­gen som rin­ger og ma­ser på kli­
ma­pla­nen. Det er mye opp til kom­mu­ne­ne selv hva
de gjør ut av den.
Iføl­ge Støy­len fø­rer det­te til at am­bi­si­øse og
flot­te kli­ma­pla­ner blir lig­gen­de i en skuff for­di det
blir for res­surs­kre­ven­de å gjen­nom­fø­re dem.
Arild Støylen I Ulstein
kommune sier det er
vanskelig å prioritere tid til å
følge opp klimaplanen.
Foto: Ulstein kommune
10
Urea­lis­tis­ke mål
Lars Ri­san fra Norsk in­sti­tutt for by- og re­gi­on­
forsk­ning kjen­ner igjen be­skri­vel­se­ne fra Støy­len.
Ri­san stu­der­te i 2010 ener­gi- og kli­ma­pla­ne­ne til
el­le­ve øst­lands­kom­mu­ner:
– Da det ble krav om at kom­mu­ne­ne måt­te ha
egne ener­gi- og kli­ma­pla­ner, opp­sto det en slags
for­vent­ning om at kom­mu­ne­ne skul­le ha høye
am­bi­sjo­ner, sier Ri­san.
Re­sul­ta­tet ble at de fles­te av de kom­mu­ne­ne
som del­tok i un­der­sø­kel­sen, tok ut­gangs­punkt i de
na­sjo­na­le må­le­ne og slo til med am­bi­sjo­ner om 25
til 30 pro­sent kutt in­nen 2020. Iføl­ge Ri­san er det­
te ikke bare am­bi­si­øst, men to­talt urea­lis­tisk.
– I nor­ske kom­mu­ner står trans­port­sek­to­ren
for rundt 60 til 80 pro­sent av kli­ma­gass­ut­slip­pe­ne.
Det­te er en sek­tor som kom­mu­ne­ne har be­gren­set
mu­lig­het til å på­vir­ke. En kom­mu­ne som øns­ker
seg bed­re tog­for­bin­del­ser, kan ikke bare be­stem­me
seg for å byg­ge en jern­ba­ne iste­den­for en mo­tor­vei,
sier Ri­san.
Hjelp til selv­hjelp
Si­den 2010 har åtte vest­lands­kom­mu­ner, der­iblant
Ul­stein­, del­tatt i pro­sjek­tet Kli­ma­kutt Møre, som
le­des av Mø­re­forsk­ing. Det­te er et Eno­va-støt­tet
opp­føl­gings­pro­sjekt som har som mål å hjel­pe
kom­mu­ne­ne med å gjen­nom­fø­re kli­ma­pla­ne­ne
sine. Pro­sjek­tet av­slut­tes i år.
Su­san­ne Moen Ouff fra Mø­re­forsk­ing er pro­
sjekt­le­der for Kli­ma­kutt Møre og gjør opp sta­tus
for de in­vol­ver­te kom­mu­ne­ne:
– Kom­mu­ne­ne lig­ger godt an i for­hold til å
opp­f yl­le må­le­ne de har satt seg i kli­ma­pla­nen
in­nen­for ener­gi­ef­f ek­ti­vi­tet, sier Moen Ouff.
De and­re punk­te­ne i ener­gi- og kli­ma­pla­nene
lig­ger ikke fullt så bra an. Moen Ouff pe­ker på
be­gren­se­de res­sur­ser og mid­ler som hind­rer for
gjen­nom­fø­ring.
– Det er en ut­ford­ring å få fi­nan­si­ert til­ta­ke­ne.
Enøk-til­tak er nok de som er let­test å fi­nan­si­ere,
sier Moen Ouff.
I lik­het med Ri­san fra Norsk in­sti­tutt for by- og
re­gionsforsk­ning trek­ker Moen Ouff fram til­tak
in­nen­for trans­port­sek­to­ren som en ut­ford­ring å
gjen­nom­fø­re i kom­mu­ne­ne.
– Vi lig­ger uten­for de etab­ler­te trans­port­kor­
K L I MA 4-2012
ri­do­re­ne og klyn­ge­sat­sin­ge­ne i de stør­re by­ene.
Der­med fal­ler vi også uten­for sat­sings­om­rå­det til
Trans­no­va, sier Moen Ouff.
Arild Støy­len er for­nøyd med det som har kom­
met ut av sam­ar­beids­pro­sjek­tet med Mø­re­forsk­ing.
Først og fremst for­di fle­re kon­kre­te til­tak er gjen­
nom­ført in­nen­for ener­gi­ef­f ek­ti­vi­se­ring.
– Vi har fått in­stal­lert så­kal­te SD-an­legg, sen­
tra­le drifts­an­legg, på kom­mu­na­le bygg. Med det­te
over­vå­ker og sty­rer vi ener­gi­bru­ken, slik at vi bru­
ker strøm når vi tren­ger den, sier Støy­len.
Kli­ma­pla­nen de­res har som mål å kut­te 15 pro­
sent i ener­gi­bru­ken i kom­mu­na­le bygg in­nen 31.
de­sem­ber 2012. Det­te er de på god vei til å kla­re. I
ap­ril i år opp­lys­te Ul­stein Ei­en­doms­sel­skap KF at
strøm­for­bru­ket var gått ned 13 pro­sent i 2011.
Arild Støy­len fryk­ter imid­ler­tid at den po­si­ti­ve
tren­den snart vil snu.
– Når pro­sjek­tet av­slut­tes, blir kom­mu­ne­ne
over­latt til seg selv, og da da­ler nok in­ten­si­te­ten og
driv­kraf­ten, sier han.
På nett­si­den Klimakommune.enova.no kan alle
se hvil­ke kom­mu­ner som har ut­ar­bei­det en ener­giog kli­ma­plan. Ul­stein kom­mu­ne er i godt sel­skap
– 410 nor­ske kom­mu­ner har nå ut­ar­bei­det en slik
plan. Nett­si­den dri­ves av Eno­va og kom­mu­ne­sek­
to­rens or­ga­ni­sa­sjon KS. Se­ni­or­råd­gi­ver Kjers­ti
KLIMA 4-2012
Gjer­van i Eno­va min­ner oss om hva hen­sik­ten med
en ener­gi- og kli­ma­plan er:
– En plan er et verk­tøy som av­dek­ker be­ho­ve­ne
i kom­mu­nen. Å ut­ar­bei­de energi- og kli­ma­pla­ner
er en måte å få kom­mu­ne­ne til å set­te seg kon­kre­te
mål på, få dem til å ten­ke på hva som trengs og
på hva som er lønn­somt i leng­re per­spek­tiv. Når
må­le­ne kon­kre­ti­se­res i til­tak, blir det også enk­le­re å
søke om støt­te, sier Gjer­van.
Eno­va støt­ter til­tak for om­leg­ging av ener­gi­
bruk og ener­gi­pro­duk­sjon og for ener­gi­ef­f ek­ti­vi­se­
ren­de til­tak. De ga også støt­te til ut­ar­bei­del­sen av
ener­gi- og kli­ma­pla­ne­ne og til pro­sjek­ter som hjel­
per kom­mu­ne­ne med gjen­nom­fø­rin­gen av til­tak,
slik som Kli­ma­kutt Møre. Fle­re kom­mu­ner sø­ker
om støt­te til ener­gi­til­tak, for­tel­ler Gjer­van.
– Vi ser en re­la­tivt god søk­nads­på­gang til støt­te
til passivhus, men lite på­gang på søk­na­der om
støt­te til ener­gi­ef­f ek­ti­vi­se­rings­til­tak i ek­si­ste­ren­de
bygg. Det kan hen­ge sam­men med lite ka­pa­si­tet i
kom­mu­ne­ne og dår­lig øko­no­mi, sier Gjer­van.
I Ul­stein kom­mu­ne skal de nå set­te seg ned og
se på om de kan gjø­re pla­nen litt mind­re am­bi­si­øs
og bry­te den ned i kon­kre­te og gjen­nom­før­ba­re
til­tak.
– Vi får prø­ve å nå de må­le­ne vi har råd til å nå,
sier Arild Støy­len.
KOSTNADSSPØRSMÅL.
I Ulstein kommune skal
de konsentrere seg om
de målene de har råd
til å nå.
Foto: Per Eide
11
Norsk klimaforsking
i verdsklasse
No­reg er høgt akta innan fleire fagdisiplinar vi treng for å for­stå kli­ma­et. Klimaforskarane våre står øvst på publiseringspallen, men å sjå det sto­re bil­det er dei ikkje
fullt så gode til. Sistnemnde skal Forsk­ings­rå­det gjere noko med.
M o­n i­c a
B j e r ­m e­l a n d
informasjonsrådgjevar,
CI­CE­RO
Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
Vå­ren 2011 set­te Noregs forsk­ings­råd ned
ein in­ter­na­sjo­nal ko­mi­té som fekk i opp­drag å
eva­lue­re norsk klimaforsking. Må­let var å sjå
klimaforskinga vår i eit in­ter­na­sjo­nalt per­spek­tiv
og kom­me med råd om korleis ho kan ver­te endå
be­tre. Re­sul­ta­tet er svært oppløftande; nor­ske klimaforskarar pub­li­se­rer mest i verda per innbyggjar,
ta­let forskingsartiklar om kli­ma aukar meir enn på
and­re om­rå­de, No­reg deltek med man­ge forskarar i
forfattargruppa til FNs kli­ma­pa­nel (IPCC) og si­te­
rings­ra­ten til nor­ske klimaartiklar in­ter­na­sjo­nalt
ligg langt over gjen­nom­snit­tet.
Eitt altomfattande pro­gram
Men evalueringa var også tydeleg på at klimaforskingsarenaen er frag­men­tert og treng eit stort,
in­te­grert, lang­sik­tig kli­ma­pro­gram som omfattar
naturvitskapleg så vel som samfunnsvitskapleg og
hu­ma­nis­tisk forsking.
– Jordsystemmodellen er eit godt
døme på korleis norske forskingsmiljø jobbar bra saman og får til
mykje
– Det­te vil vege tungt når vi no førebur ei ny
kli­ma­sat­sing, sei­er Fridt­jof Un­an­der, di­rek­tør i
Di­vi­sjon for ener­gi, ressursar og mil­jø.
– Det understrekar at for kli­ma­om­rå­det, som
spen­ner så breitt, trengst til­ret­te­leg­ging for in­te­
grer­te problemstillingar og tverrfagleg forsking for
å løyse dei sto­re samfunnsutfordringane.
Ko­mi­te­en som gjen­nom­før­te evalueringa,
bestod av ni med­lem­mer frå ei stor breidd fag­
om­rå­de og in­ter­na­sjo­na­le forskingsmiljø. 140
forskingsinstitusjonar vart in­vi­terte til å del­ta ved
12
å le­ve­re bak­grunns­in­for­ma­sjon om klimaforskinga
si. Nærare 40 av des­se enda opp med å le­ve­re ei
eigenvurdering og del­tok seinare på ei open høy­
ring. Et­ter ko­mi­te­en si vur­de­ring er dei mest ak­ti­ve
klimaforskingsinstitutta godt dekte av rap­por­ten.
Skal styr­kje samfunnsvitskapen
Evalueringa ser ikkje på det einskilde mil­jøet, men
på den to­ta­le forskingslandskapen, og den­ne vart
delt inn i tre tema; kli­ma­sy­ste­met og klimaendringar, ef­fekt av og til­pas­sing til klimaendringar og
po­li­tikk for utsleppsreduksjon og til­pas­sing. Til
Un­an­der si gle­de slår evalueringa fast at alle de­lar
av norsk klimaforsking er god.
– No­reg har ein høg pro­duk­sjon og god kva­li­tet
i forskinga, og nor­ske forskarar er synlege og høgt
akta in­ter­na­sjo­nalt. Det er vi gla­de for, sei­er han.
Også «ny­kom­lin­gen» samfunnsforskinga
vert om­talt som so­lid og med stor in­ter­na­sjo­nal
innverknad.
– Forsk­ings­rå­det har auka den samfunnsvitskaplege de­len av klimaforskinga, og har
ambisjonar om å styr­kje ho vidare og in­te­gre­re
ho be­tre. Når evalueringa peikar på at ho allereie
er god, så fortel det at satsinga så langt har vore
rik­tig. Den høge kva­li­te­ten på forskinga vi­ser også
at dei samfunnsvitskaplege miljøa er kla­re og har
ka­pa­si­tet til å ta imot fleire forskingsmiddel. Men
evalueringa påpeiker at fleire samfunnsvitskaplege
forskingsmiljø må kom­me på bana, noko som er i
tråd med våre ambisjonar, sei­er Un­an­der.
Naturvitskapen sterkast
For klimasystemforskinga og effektforskinga er
framleis dei sterkaste områda.
– Klimasystemforskinga er i verdsklasse, får
vi be­kref­ta i evalueringa. Det er gledeleg at også
effektforskinga er så god. Spe­si­elt trekkjer evalueringa fram øko­lo­gi og populasjonsstudiar som
ster­ke forskingsfelt, kom­men­te­rer di­rek­tør Ar­vid
K L I MA 4-2012
Hal­lén på Forsk­ings­rå­det sin nettstad.
Kom­pe­tan­sen som er bygd opp rundt utviklinga av den sto­re nor­ske jordsystemmodellen
NorESM vert framheva som kjer­nen av norsk klimasystemforsking. Mo­del­len vert blant anna brukt
til å lage kli­ma­sce­na­rio, og ar­bei­det har gitt nor­ske
forskarar ei leiande rol­le in­ter­na­sjo­nalt. Til dømes
bruker FNs kli­ma­pa­nel den nor­ske jordsystemmodellen i ar­bei­det med nes­te rap­port.
– Modellen er eit godt døme på korleis nor­ske
forskingsmiljø jobbar bra sam­an og får til mykje.
Det­te pro­sjek­tet har hatt lang­sik­tig og sta­bil fi­nan­
sie­ring. Evalueringa sy­ner at det har vore vik­tig,
sei­er Hal­lén.
– Samstundes er det gledeleg at den samfunnsvitskaplege forskinga, som har kom­me sterkare
på bana dei sis­te åra, allereie no har in­ter­na­sjo­nal
innverknad.
Ve­gen vidare
And­re kunnskapsmanglar evalueringa trekkjer
fram, er at det finst lite forsking på institusjonar
og re­spons­in­stru­ment, sjølv om des­se har stor
innverknad på klimasaka. Vidare er klimaforskinga
frag­men­tert i små pro­sjekt med ei meng­d finanskjelder, og det har ald­ri blitt gjort eit for­søk på å
sam­le resultata i ein stør­re me­ta­ana­ly­se som ser på
meir enn sum­men av dei in­di­vi­du­el­le prosjekta. Det
KLIMA 4-2012
sto­re bil­det ute­blir alt­så; vi har ikkje klart å ska­pe
eit over­ord­na klimastyresett frå lo­ka­le til glo­ba­le
nivå og lage ein plan på korleis ein best sørgjer for
eit grønt og berekraftig sam­funn på alle nivå.
– Utfordringar fram­over handlar dessutan om å
ut­nyt­te våre ster­ke nor­ske posisjonar til å vidareutvikle om­rå­de med in­ter­na­sjo­na­le kunn­skaps­be­hov.
Samstundes må vi sørgje for god ut­nyt­ting av spiss­
kom­pe­tan­sen na­sjo­nalt og ut­vik­le ny eks­per­ti­se for
å møte sta­dig nye kunn­skaps­be­hov i uli­ke om­rå­de,
sektorar og næringar, mei­ner Fridt­jof Un­an­der.
– No­reg har eit an­svar for å bi­dra i den glo­ba­le
dug­na­den knytt til klimaendringar, og evalueringa
vi­ser at vi er i po­si­sjon til å gjere ein for­skjell, sei­er han.
VEIT MEST OM
NATUR. Klimasystemforskinga
og effektforskinga
er framleis sterkare
enn samfunnsforskinga.
Foto: Monica Bjermeland
Ko­mi­te­ens tilrådingar:
1. Etab­lere ein klår og samanhengande na­sjo­nal stra­te­gi for klimaforsking
og fi­nan­sie­ring.
2. Nor­egs forsknings­råd bør ut­vik­le eit nytt in­te­grert og lang­sik­tig
klimaforskingsprogram.
3. Byggje på styrkane og ut­vik­le kapasitetar på om­rå­de der Noreg i dag
manglar vitskapleg kom­pe­tan­se.
4. Sik­re sam­funns­mes­sig re­le­vans samt in­ter- og transdisiplinær
klimaforsking.
5. Fram­heve sam­ar­beid som grunn­lag for vel­lyk­ka forsking.
6. Pri­ori­tere oppsøkjande verksemd og sam­ar­beid med interessentar.
13
An­sva­ret for fore­byg­ging
av na­tur­ska­de
Nor­ske kom­mu­ner skal pas­se på at det ikke byg­ges i om­rå­der der det er fare for
skred el­ler ras. Men de har in­gen­ting å tape på å til­la­te byg­ging i dis­se om­rå­de­ne.
H . A s ­b j ø r n A a ­h e i m
forsk­nings­le­der, CI­CE­RO Sen­ter
for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
Det har ikke mang­let på his­to­ri­er om folk som
har fått hjem­me­ne sine øde­lagt av flom el­ler skred
den­ne som­me­ren. Det gjør inn­trykk, og vi som
bare kjen­ner til his­to­rie­ne fra me­di­ene, pri­ser
oss lyk­ke­li­g for at det ikke er oss det gjel­der. Det
kjen­nes der­for litt unød­ven­dig når for­sik­rings­sel­
ska­pe­ne be­nyt­ter an­led­nin­gen til å kla­ge over at
folk byg­ger i om­rå­der som er ut­satt for alt­for stor
ri­si­ko, og tru­er med re­gress, det vil si at de ikke vil
dek­ke ska­de­ne. Vi ten­ker kan­skje som vår tid­li­ge­re
jus­tis­mi­nis­ter da han ble kon­fron­tert med dis­se
trus­le­ne i fjor: «Er det­te be­skje­den man gir til folk
som nett­opp har mis­tet hus og hjem?»
– Når man i dag hører om det statlige
ansvaret for naturskader og forebygging, legges det heller vekt på
de gode sidene ved naturskadeordningen i Norge.
Pe­ker på kom­mu­ne­ne
Li­ke­vel er det mye som ty­der på at for­sik­rings­
sel­ska­pe­nes kla­ger er vel­be­grun­ne­de. Det fin­nes
man­ge eks­emp­ler på at ut­byg­ging skjer i om­rå­der
der man bur­de kjen­ne til at ri­si­ko­en for flom el­ler
skred er for stor. Riks­po­li­ti­ker­nes løs­ning har vært
å ret­te pe­ke­fin­ge­ren mot kom­mu­ne­ne. Det er der
til­la­tel­se til ut­byg­ging gis, og det må der­for være
kom­mu­nens an­svar å sør­ge for at det ikke byg­ges i
ut­sat­te om­rå­der.
Det er lite dis­ku­sjon om hvil­ken in­ter­es­se
ut­byg­ge­re og kom­mu­nens an­svar­li­ge skul­le ha
14
av å ut­set­te seg selv og sine inn­byg­ge­re for stør­re
ri­si­ko enn det riks­po­li­ti­ker­ne me­ner er for­svar­lig.
De man­ge stu­die­ne av be­slut­nin­ger som tas un­der
ri­si­ko for na­tur­ulyk­ker, vi­ser gan­ske klart at folk
er svært så ra­sjo­nel­le i val­ge­ne sine. De gir oss hel­
ler in­gen grunn til å anta at hold­nin­gen til ri­si­ko
av­hen­ger av om man selv er ut­satt eller om man
sit­ter i et kom­mu­ne­sty­re el­ler på Stor­tin­get.
Den­ne lek­sa kan vi imid­ler­tid lære noe av bare
der­som be­slut­nin­ge­ne vur­de­res i lys av de ram­
me­ne de tas un­der. Vi kan for eks­em­pel ikke kla­ge
over hva ut­byg­ge­re og kom­mu­ne­sty­rer gjør uten
å spør­re oss om de ta­pe­ne de ri­si­ke­rer ved å set­te
opp et bygg i et ut­satt om­rå­de er de sam­me som
de ta­pe­ne sta­ten re­fe­re­rer til når de kla­ger over at
byg­get ble opp­ført.
Sik­ret mot tap
I Nor­ge har vi en egen naturskadeordning som
sik­rer oss mot øko­no­mis­ke tap gjen­nom et stat­lig
og et pri­vat fond. Det stat­li­ge Na­tur­ska­de­fon­det
fi­nan­sie­res over skat­te­sed­de­len, mens den pri­va­te
Naturskadepoolen fi­nan­sie­res gjen­nom et lite til­
legg i et ut­valg pri­va­te for­sik­rings­pre­mi­er, først og
fremst brann­for­sik­rin­gen på bo­lig. Inn­be­ta­lin­gen
til fon­de­ne er uav­hen­gig av ri­si­ko­en man er ut­satt
for.
Be­grun­nel­sen for den­ne ord­nin­gen er for­holds­
vis ukon­tro­ver­si­ell. Na­tur­ulyk­ker er noe hver og
en av oss har få mu­lig­he­ter til å rå over, de kan føre
til sto­re og al­vor­li­ge ska­der – og de som ram­mes,
tren­ger den støt­ten de kan få. Det kos­ter hel­ler
ikke stor­sam­fun­net så alt­for mye å byg­ge opp sli­ke
kol­lek­ti­ve fond som naturskadeordningen kre­ver.
En lei si­de­virk­ning av naturskadeordningen er
at hvis ut­byg­ger gjør noe for å fore­byg­ge ska­der,
på­fø­rer han seg selv kost­na­der uten noen ut­sikt til
å spa­re noe der­som noe skjer. Ska­de­ne dek­kes jo
li­ke­vel av naturskadeordningen. Det­te vet kom­
mu­nen, sam­ti­dig som den også har kost­na­der ved
K L I MA 4-2012
å nek­te byg­ge­til­la­tel­se. Kan hen­de vel­ger folk, for
ikke å snak­ke om be­drif­ter, å byg­ge ut i en an­nen
kom­mu­ne, med de ta­pe­ne det in­ne­bæ­rer. Da er
det bed­re å gi til­la­tel­se og sen­de reg­nin­gen til
Na­tur­ska­de­fon­det el­ler Naturskadepoolen der­som
ulyk­ken skul­le være ute.
Stat­lig di­lem­ma
De stat­li­ge or­ga­ne­ne som skal for­val­te naturskadeordningen har et di­lem­ma. De kan ikke over­ta are­al­plan­leg­gin­gen i kom­mu­ne­ne, for god plan­leg­ging
kre­ver at all til­g jen­ge­lig in­for­ma­sjon vur­de­res i lys
av lo­ka­le for­hold og be­hov i hver en­kelt sak. Det
lig­ger langt uten­for hva stat­li­ge or­ga­ner har ka­pa­
si­tet til. Men den lo­ka­le vur­de­rin­gen i kom­mu­nen
er alt­så gjen­stand for de for­vent­nin­ge­ne de har om
stat­li­ge støt­te­ord­nin­ger, og for sta­ten er det umu­
lig å skil­le mel­lom hen­sy­net til lo­ka­le for­hold og
hen­sy­net til dis­se støt­te­ord­nin­ge­ne når kom­mu­nen
trek­ker sin kon­klu­sjon.
Det er dess­ver­re lite som ty­der på at det­te di­lem­
ma­et har gitt re­pre­sen­tan­ter for Stor­tin­get og re­g je­
rin­gen sær­lig ho­de­bry. De me­ner til­sy­ne­la­ten­de å ha
fun­net løs­nin­gen ved å be kom­mu­ne­ne ikke på­fø­re
dem noe slikt di­lem­ma. På den må­ten unn­går de å
grans­ke seg selv. Det er lett å se at fris­tel­sen til det
er stor, blant an­net for­di minst tre de­par­te­men­ter
– Mil­jø­vern­de­par­te­men­tet, Jus­tis­de­par­te­men­tet og
Olje- og ener­gi­de­par­te­men­tet – er til­delt helt sen­
tra­le rol­ler i fore­byg­ging av na­tur­ulyk­ker her i lan­det.
Li­ten øko­no­misk ri­si­ko
Re­sul­ta­tet er at det blir for­sik­rings­sel­ska­pe­nes jobb
å peke på hvil­ket pro­blem vi står over­for. Så langt
ser det ut til at de har snak­ket for døve ører. Når
man i dag hø­rer om det stat­li­ge an­sva­ret for na­tur­
ska­der og fore­byg­ging, leg­ges det hel­ler vekt på
de gode si­de­ne ved naturskadeordningen i Nor­ge.
Even­tu­el­le mang­ler ved sta­tens inn­sats knyt­ter seg
til kart­leg­ging av ri­si­ko, ko­or­di­ne­ring av ka­ta­stro­fe-­
hånd­te­ring og vars­lings­tje­nes­ter. Det er ut­mer­ket
at det leg­ges vekt på å bed­re det­te, men det er dår­
li­ge ny­he­ter for for­sik­rings­bran­sjen.
Nett­opp på grunn av naturskadeordningen
kan de som er ut­satt for ri­si­ko, kon­sen­tre­re seg
om fa­re­ne for liv og hel­se, for­di den øko­no­mis­ke
ri­si­ko­en er så li­ten. God vars­ling og ef­fek­tiv kri­se­
hånd­te­ring ret­ter seg først og fremst mot å få folk
ut av ri­si­ko­ut­sat­t, om­rå­der i tide og red­de liv. Jo
bed­re dis­se sy­ste­me­ne er, des­to let­te­re er det for
dem som er ut­sat­te å skil­le ri­si­ko­en for liv og hel­se
fra den øko­no­mis­ke ri­si­ko­en. Hus og hjem kan
man jo ikke flyt­te på kort var­sel. Jo bed­re sta­ten
lyk­kes i å iva­re­ta det de selv me­ner er de­res an­svar,
des­to stør­re blir alt­så pro­ble­met.
KLIMA 4-2012
Hvis re­sul­ta­tet er stør­re øko­no­misk ska­de og
fær­re om­kom­ne el­ler skad­de, er det kan­skje vel og
bra. Men med mind­re tan­ke for øko­no­mis­ke tap er
det hel­ler ikke uten­ke­lig at også liv og hel­se blir mer
ut­satt. Dess­ver­re fin­nes det eks­emp­ler på det også
her til lands. Det bes­te var om sta­ten ble seg sitt
ful­le an­svar be­visst, og iva­re­tok hen­sy­net både til
øko­no­misk og hel­se­mes­sig ri­si­ko ved na­tur­ska­der.
DRAMATISK. I mars
2008 raste en fjellvegg
i Ålesund og traff en
boligblokk. Fem
mennesker omkom.
Foto: June R. Johansen
15
Kli­ma­ka­su­set Nor­den
Har den nor­dis­ke vel­ferds­mo­del­len nok krutt i seg til å møte de glo­ba­le
kli­ma­end­rin­ge­ne?
K n u t H . A l f ­s e n
forsk­nings­di­rek­tør, CI­CE­RO
Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
De nor­dis­ke lan­de­ne blir jevn­lig, og sann­syn­lig­vis
med ret­te, kå­ret til ver­dens bes­te land å bo i. År­sa­
ken er ho­ved­sa­ke­lig høy le­ve­stan­dard, som igjen
er et re­sul­tat av sto­re na­tur­rik­dom­mer, men også
den nor­dis­ke vel­ferds­mo­del­len. Den­ne mo­del­len
har som kjen­ne­tegn ut­strakt de­mo­kra­ti, mye til­lit
mel­lom in­di­vi­der og mel­lom in­di­vi­der og myn­dig­
he­ter, re­la­tivt små lønns­for­skjel­ler, mye sam­ar­beid
mel­lom par­te­ne i næ­rings­li­vet og myn­dig­he­te­ne
og en ut­strakt kom­pro­miss­kul­tur. Men er det det­te
som trengs i mø­tet med kli­ma­end­rin­ge­ne?
Kli­ma­et er i end­ring. Fag­folk flest er eni­ge
om at mes­te­par­ten av den glo­ba­le opp­var­min­gen
ob­ser­vert de sis­te fem­ti år må til­skri­ves men­nes­ke­
skap­te ut­slipp av kli­ma­gas­ser, først og fremst CO2.
Til tross for det­te, og med tjue år med in­ter­na­sjo­
na­le kli­ma­for­hand­lin­ger i FNs regi bak oss, ser vi
sta­dig øken­de, til dels ak­se­le­re­ren­de glo­ba­le ut­slipp
av kli­ma­gas­ser.
– Det generelt høye velferdsnivået i
de nordiske landene kan være med
på å undergrave motivasjonen for
drastiske omstillinger
Skal den men­nes­ke­skap­te kli­ma­på­virk­nin­gen
sta­bi­li­se­res, må kon­sen­tra­sjo­nen av kli­ma­gas­ser
i at­mo­sfæ­ren sta­bi­li­se­res. Det­te kre­ver at våre
ut­slipp til at­mo­sfæ­ren ikke er stør­re enn det na­tur­
li­ge opp­ta­ket av kli­ma­gas­ser. Hvis vi ikke mø­ter
ut­ford­rin­gen med å re­du­se­re våre kli­ma­gass­ut­slipp
dra­ma­tisk, vil vi med stor sann­syn­lig­het stå over­for
kli­ma­ut­ford­rin­ger som er me­get kre­ven­de.
Nor­dis­ke ut­slipp av CO2
Sve­ri­ge, Fin­land og Dan­mark har nok­så like CO2
ut­slipp år­li­g – mel­lom 45 og 55 mil­li­oner tonn
CO2. Nor­ge lig­ger litt un­der det­te, men med
vekst i ut­slip­pe­ne si­den 1990 nær­mer de nor­ske
16
ut­slip­pe­ne seg de and­re nor­dis­ke land. Til sam­men
ut­g jør nor­dis­ke ut­slipp cir­ka 200 mil­li­oner tonn
CO2. Det­te ut­g jør mind­re enn én pro­sent av de
sam­le­de glo­ba­le ut­slip­pe­ne, som var cir­ka 33 mil­li­
ar­der tonn CO2 i 2010.
I ti­den fra 1960 og fram til i dag er det sær­lig
de fin­ske ut­slip­pe­ne som har økt mye. De nor­ske
ut­slip­pe­ne har grovt sett fulgt den glo­ba­le veks­ten,
mens Dan­mark og sær­lig Sve­ri­ge har sta­bi­li­sert
el­ler en­dog re­du­sert sine ut­slipp de se­ne­re åre­ne og
lig­ger klart un­der den glo­ba­le vekst­ra­ten (se fi­g ur).
Ut­ford­rin­ger
Å skul­le re­du­se­re de glo­ba­le ut­slip­pe­ne med 80–90
pro­sent er en for­mi­da­bel opp­ga­ve, som kre­ver en
nær­mest to­tal om­leg­ging av de glo­ba­le ener­gi­sy­
ste­mer, pro­duk­sjons­sy­ste­mer og også om­leg­ging
av trans­port­må­ter og trans­port­sy­ste­mer. Det­te vil
igjen kre­ve om­leg­gin­ger i bosetningsstrukturer og
for­bruks­mønst­re.
Mest sann­syn­lig vil de glo­ba­le CO2-ut­slip­pe­ne
fort­set­te å vok­se i man­ge år ennå, mest som en
føl­ge av øko­no­misk vekst i sto­re ut­vik­lings­land
som Kina og In­dia. Vi er der­for me­get langt fra å få
kon­troll med kli­ma­ut­vik­lin­gen og må reg­ne med
øken­de kli­ma­end­rin­ger med til­hø­ren­de ef­f ek­ter
i hvert fall i tjue år til. Fram mot 2030 vil vi stå
over­for to sam­ti­di­ge ut­ford­rin­ger: Vi må prø­ve å
re­du­se­re egne ut­slipp i en ver­den som nø­ler med å
re­du­se­re sine ut­slipp, og vi må til­pas­se oss de virk­
nin­ge­ne som føl­ger av økte ut­slipp av kli­ma­gas­ser
og de til­hø­ren­de kli­ma­end­rin­ge­ne. Spørs­må­let er
hvor­dan den nor­dis­ke vel­ferds­mo­del­len er eg­net til
å møte dis­se ut­ford­rin­ge­ne.
Re­du­se­re and­res og egne ut­slipp
De nor­dis­ke lan­de­ne har all­tid vært sjenerøse med
bi­stands­mid­ler til fat­ti­ge land. Det er na­tur­lig at
en del av dis­se res­sur­se­ne, even­tu­elt sam­men med
nye res­sur­ser, ret­tes inn mot å re­du­se­re ut­slipps­
veks­ten i dis­se lan­de­ne. Det­te skjer i dag gjen­nom
Kyo­to-pro­to­kol­lens grøn­ne ut­vik­lings­me­ka­nis­me
(CDM), men også ved å bi­dra til å etab­le­re nye
K L I MA 4-2012
me­ka­nis­mer som REDD+ og Energi+. For rike
land som de nor­dis­ke er det­te re­la­tivt upro­ble­ma­
tisk og blir frem­met som kost­nads­ef­f ek­ti­ve til­tak
på den glo­ba­le are­na­en. Høyt skat­te­ni­vå og en bred
kon­sen­sus om det mo­ralsk rik­ti­ge i å yte bi­stand gir
nor­dis­ke myn­dig­he­ter mu­lig­het og le­gi­ti­mi­tet for
over­fø­ring av ve­sent­li­ge be­løp til fat­ti­ge land.
Men å re­du­se­re ut­slipp «ute» er langt fra nok.
På sikt må også våre egne ut­slipp re­du­se­res kraf­tig.
Og det er i møte med be­ho­vet for å re­du­se­re egne
ut­slipp at noen sær­egen­he­ter ved den nor­dis­ke vel­
ferds­mo­del­len trer fram.
Sys­sel­set­ting og åpne øko­no­mi­er
Et sen­tralt an­lig­gen­de i den nor­dis­ke mo­del­len
er sik­ring av full sys­sel­set­ting. Sam­spil­let mel­lom
ar­beids­gi­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ner, ar­beids­ta­ker­or­ga­ni­
sa­sjo­ner og myn­dig­he­te­ne er her svært tett. Det­te
har vært med på å sik­re høy ver­di­skap­ning og også
end­rings­vil­je når det har vært nød­ven­dig for å sik­re
sys­sel­set­tin­gen. I møte med kli­ma­ut­ford­rin­gen vir­
ker imid­ler­tid enig­he­ten om å pri­ori­te­re ar­beids­
plas­ser brem­sen­de. Hen­sy­net til sys­sel­set­ting har
vært med på å ned­kjem­pe for­slag om ut­slipps­re­
duk­sjo­ner «hjem­me».
De nor­dis­ke øko­no­mi­ene er svært åpne, med
sto­re kon­kur­ran­se­fla­ter mot ut­lan­det. En­si­di­ge til­
tak hjem­me fryk­tes der­for å føre til så­kalt kar­bon­
lek­ka­sje ved at egen in­du­stri vil flag­ge ut til land
og re­gio­ner med mer lem­pe­lig kli­ma­po­li­tikk med
mi­ni­ma­le el­ler en­da­til ne­ga­ti­ve ut­slipps­re­duk­sjo­
ner som re­sul­tat på glo­balt nivå. Når et land som
Sve­ri­ge li­ke­vel har klart å få til ut­slipps­re­duk­sjo­ner,
lig­ger for­kla­rin­gen på det­te i over­gan­gen fra olje til
bio­mas­se i mye av de­res var­me- og kraft­pro­duk­sjon
si­den 1970-tal­let. Den­ne over­gan­gen fra dyr og
usik­ker ol­je­til­før­sel til lo­kal og mer sik­ker biomassetilførsel lot seg gjen­nom­fø­re med gode sys­
sel­set­tings­ef­f ek­ter in­nen­lands og ut­ford­ret der­for
ikke pri­ori­te­rin­gen av sys­sel­set­ting på sam­me måte
som for­slag om ut­slipps­re­duk­sjo­ner i for eks­em­pel
Nor­ge har gjort.
Kompetanseintensiv
Høy le­ve­stan­dard og lønn gjør at de nor­dis­ke
øko­no­mi­ene må søke sine kom­pa­ra­ti­ve for­trinn i
ut­nyt­tel­se av na­tur­res­sur­ser og høy kom­pe­tan­se.
Mens ut­nyt­ting av na­tur­res­sur­ser som for eks­em­pel
olje ofte er koplet til høye ut­slipp, gir høy tek­no­lo­
gisk kom­pe­tan­se mu­lig­he­ter for ny og kli­ma­venn­
lig ak­ti­vi­tet. Det er imid­ler­tid et grunn­leg­gen­de
pro­blem at det er usik­re og uty­de­li­ge for­vent­nin­ger
til hva som vil være na­sjo­nal kli­ma­po­li­tikk på lang
sikt. Der­med er også mar­keds­ut­sik­te­ne usik­re. Høy
tek­no­lo­gisk kom­pe­tan­se gjør li­ke­vel at de nor­dis­ke
land har et po­ten­si­al for å lede an i den tek­no­lo­
gis­ke om­leg­gin­gen som kli­ma­ut­ford­rin­gen kre­ver.
KLIMA 4-2012
Et godt ut­bygd so­si­alt sik­ker­hets­nett gjør også at
nor­dis­ke be­drif­t er kan være mer ri­si­ko­vil­li­ge enn
in­du­stri­er i and­re land.
End­rings­mo­ti­va­sjon
Det ge­ne­relt høye vel­ferds­ni­vå­et i de nor­dis­ke lan­
de­ne kan være med på å un­der­gra­ve mo­ti­va­sjo­nen
for dras­ti­ske om­stil­lin­ger. Det er en kjent sak at
men­nes­ker verd­set­ter hva de har mer enn hva de
kan få. Høyt ma­te­ri­elt for­bruk opp­fat­tes der­for
som mer ver­di­fullt enn en mer usik­ker fram­tid der
and­re – kul­tu­rel­le, tje­nes­te­ba­ser­te el­ler mil­jø­ori­en­
ter­te – ver­di­er har stør­re vekt.
Eg­net, men sår­bar modell
Den nor­dis­ke mo­del­len er også sår­bar i mø­tet med
kli­ma­end­rin­ger. Å be­va­re og byg­ge til­lit og so­li­da­
ri­tet mel­lom bor­ger og stat er en ut­ford­ring, og å
be­va­re og byg­ge den so­sia­le og men­nes­ke­li­ge ka­pi­
tal er en stør­re ut­ford­ring enn å sik­re den fy­sis­ke
ka­pi­tal vi be­sit­ter.
Utvikling av CO2-ut­s lipp fra 1960 til 2008. Pro­s ent.
Re­fe­ran­ser
• For­ster, Grant and Ste­fan Rahmstorf (2011): Glo­bal
temperature evolution 1979–2010, Environmental Re­search
Let­ter 6 044022
• IPCC (2007): Climate Change 2007: Synthesis Re­port.
Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth
Assessment Re­port of the Intergovernmental Pa­nel on
Climate Change [Core Writing Team, Pa­chau­ri, R.K and
Rei­sin­ger, A. (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, 104 pp.
• Nord­haus, W. D. (2012): Why the Glo­bal Warming Skeptics
Are Wrong, The New York Re­view of Books, http://www.
nybooks.com/articles/archives/2012/mar/22/why-glo­balwarming-skeptics-are-wrong/
• Næss-Schmidt, Sig­urd, Mar­tin Bo Han­sen and Jens Sand
Kirk (2012): Carbon leakage from a Nor­dic perspective,
TemaNord 2012:502, Co­pen­ha­gen, ISBN 978-92-8932305-5
17
— For­plik­tel­se – ja takk
Kli­ma­mel­din­gen skap­te en viss stå­hei på for­som­me­ren i år. Men i rea­li­te­ten
leg­ger Brus­sel ram­me­ne for norsk kli­ma­po­li­tikk. Og det sy­nes Høyres Ni­ko­lai
Ast­rup er helt greit.
M o­n i­c a
B j e r ­m e­l a n d
in­for­ma­sjons­råd­gi­ver, CI­CE­RO
Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
GLIR UT: – Sen­tra­le po­li­ti­ke­re
i hele ver­den må hol­de kli­
ma­spørs­må­let på agen­da­en,
selv om and­re ut­ford­rin­ger
kjem­per om opp­merk­som­he­
ten. I USA er de dess­ver­re i
ferd med å mis­te det av syne,
fryk­ter Ni­ko­lai Ast­rup (H).
18
Det er først når vi be­g yn­ner å snak­ke om EU, langt
ute i in­ter­vju­et, at kli­ma­mel­din­gens saks­ord­fø­rer,
Høyres kron­prins, to­gets tals­mann, får et mildt drag
i stem­men.
­– In­gen and­re re­gio­ner i ver­den har gjort så mye
for kli­ma­et som EU. Vi skal være gla­de for at vårt
selv­på­lag­te uten­for­skap i Eu­ro­pa ikke om­fat­ter
mil­jø­po­li­tik­ken, sier.
– FN-spo­ret urea­lis­tisk
– Jeg har stor tro på for­plik­ten­de in­ter­na­sjo­nalt
sam­ar­beid. Kli­ma­pro­ble­met kjen­ner jo in­gen
gren­ser. Ikke ver­dens­øko­no­mi­en hel­ler, for den
saks skyld, og dis­se hen­ger tett sam­men. Fel­les
pro­ble­mer kre­ver fel­les løs­nin­ger, og der er EU helt
for­bil­led­lig. Er det noen som for­tje­ner freds­pri­sen,
så er det nett­opp ver­dens stør­ste so­li­da­ri­tets­pro­
sjekt, sier Ast­rup, hvor­på han do­se­rer be­geist­ret
om den mul­ti­kul­tu­rel­le fran­ske stats- og uten­riks­
mi­nis­te­ren Ro­bert Schu­mans me­rit­ter, hjer­nen
bak stål- og kull­uni­onen, EUs før­s­te le­der.
Eu­ro­pe­isk Ung­dom kå­ret ikke Ast­rup til Årets
eu­ro­pe­er 2011 uten grunn.
– Pro­ble­met med FNs in­ter­na­sjo­na­le kli­ma­for­
hand­lin­ger er at de som vil minst, be­stem­mer mest,
og ak­ku­rat nå er det ikke så man­ge som vil så mye.
Span­jo­le­ne og gre­ker­ne er mer opp­tatt av å skaf­fe
seg jobb og bo­lig enn å løse kli­ma­ut­ford­rin­gen, og
det har jeg full for­stå­el­se for, sier han.
I mot­set­ning til FN tror ikke Ast­rup at et mul­
ti­la­te­ralt kli­ma­sam­ar­beid der alle er eni­ge om alt,
er rea­lis­tisk.
– Mis­for­stå meg rett; det er po­si­tivt at ver­dens
le­de­re snak­ker sam­men om de stør­ste ut­ford­rin­
ge­ne ver­den står over­for, men det er umu­lig å opp­
nå fram­gang når alle skal være eni­ge om alt. In­ter­
na­sjo­nalt sam­ar­beid er ikke nok. Min be­geist­ring
opp­når du først når sam­ar­bei­det er for­plik­ten­de.
Og fram­gang opp­når vi først når de sto­re, to­ne­an­
gi­ven­de lan­de­ne blir eni­ge om ret­ning og tem­po,
me­ner Høyres kli­ma- og ener­gi­po­li­tis­ke tals­mann.
– USAs skifergassprodusenter har kut­tet 450 mil­
li­oner tonn CO2 på kort tid ved å er­stat­te kull med
gass, hele ni gan­ger Nor­ges sam­le­de ut­slipp. Det sier
noe om vik­tig­he­ten av at de sto­re er med, sier han.
Tror folk vil bi­dra
Men om­leg­gin­gen til lavkarbonsamfunnet går sak­
te, også her hjem­me. Kli­ma­mel­din­gen som ble lagt
fram for Stor­tin­get i ap­ril, fikk kri­tikk for å være
tann­løs med tan­ke på vir­ke­mid­ler.
– Vi har bed­re råd enn som så, hvor­for gjør vi
ikke mer?
– Nor­ske klimagassreduksjoner kom­mer ald­ri
til å end­re kli­ma­sce­na­rio­ene glo­balt; det vi gjør,
er forbildeprosjekter. Ak­ku­rat nå sør­ger fi­nans­
kri­sen for lite be­ve­gel­se in­ter­na­sjo­nalt, noe som
også på­vir­ker det po­li­tis­ke kli­ma­et og de­bat­ten
her hjem­me. Man­ge til­tak sit­ter na­tur­lig nok langt
inne i et land som byg­ger sin vel­stand på pro­duk­
sjon av fos­si­le brens­ler, me­ner Ast­rup.
Men gjen­nom kli­ma­for­li­ket for­byr nå kli­ma­
ka­me­ra­te­ne på Stor­tin­get fy­ring med fos­sil olje fra
2020.
– Det er et vik­tig grep. Noen vil sik­kert lure
på hvor­for vi ikke gjør det over nat­ten, som jo er
mu­lig i teo­ri­en. Men i prak­sis hand­ler det­te om
pri­vat­per­so­ner og be­drif­t er som skal fat­te be­slut­
nin­ger som for noen vil ha stor be­tyd­ning for øko­
no­mi­en. Der­for må vi gi dem tid til å til­pas­se seg,
og vi må få på plass gode støt­te­ord­nin­ger, som gjør
det mu­lig å et­ter­le­ve for­bu­det.
– Kli­ma­mel­din­gen leg­ger for li­ten vekt på in­vol­
ve­ring av folk flest, iføl­ge kri­ti­ke­re. Er du enig?
– Nei. De fles­te til­ta­ke­ne i kli­ma­for­li­ket in­vol­
ve­rer folk flest i hver­da­gen, som det å byg­ge ut
kol­lek­tiv­tra­fik­ken, byg­ge fle­re syk­kel­sti­er, gjø­re det
mer lønn­somt å vel­ge mil­jø­venn­lig bil og å fase ut
fy­ring med fos­sil olje. På mik­ro­plan dri­ver vi for
eks­em­pel med kil­de­sor­te­ring i Oslo, der søp­pe­let
er en res­surs som om­dan­nes til bio­gass og var­me i
hus og hjem. Jeg tror folk har lyst til å bi­dra, men
det er po­li­ti­ker­nes jobb å sør­ge for å gjø­re det
en­kelt og bil­lig nok. Vi må for eks­em­pel gjø­re det
prak­tisk mu­lig for by­folk å la bi­len stå, sier Ast­rup.
– FoU vik­tig­ste til­tak
Næ­rings­livs­par­ti­et Høy­re har tatt mål av seg til
å være en på­dri­ver i å om­stil­le Nor­ge til et lavutslippssamfunn in­nen 2050, et mål vi er langt unna.
Ni­ko­lai Ast­rup sier han er utål­mo­dig; ikke bare
K L I MA 4-2012
vil han opp­f yl­le kli­ma­mel­din­gen og -for­li­ket, men
han vil for­ster­ke og for­bed­re av­ta­le­ne.
– Nor­ske klimagassreduksjoner vil ald­ri red­de
ver­den, men vi har gode for­ut­set­nin­ger – tek­no­lo­gi,
kom­pe­tan­se og ka­pi­tal – for å kom­me opp med
løs­nin­ger som også kan bi­dra in­ter­na­sjo­nalt. Et av
Nor­ges vik­tig­ste glo­ba­le bi­drag til å løse kli­ma­ut­
ford­rin­gen er tek­no­lo­gi­ut­vik­ling. Ver­den tren­ger
tek­no­lo­gis­ke kvan­te­sprang, der­som vi skal mak­te å
inn­fri FNs mål om å kut­te ut­slip­pe­ne med 50–85
pro­sent in­nen 2050, sam­ti­dig som ener­gi­be­ho­vet og
vel­stands­ni­vå­et øker. Nor­ge er po­si­sjo­nert til å vise at
den­ne kom­bi­na­sjo­nen er mu­lig. Sat­sing på forsk­ning
og ut­vik­ling er der­for det de­si­dert vik­tig­ste kli­ma­til­
ta­ket vi har, og vi bør gjø­re mer av det, me­ner han.
– For­hå­pent­lig­vis vil Tek­no­lo­gi­sen­te­ret på Mong­
stad yte et ver­di­fullt bi­drag i så måte. Må­let må være
å ut­vik­le en ren­se­tek­no­lo­gi som er kost­nads­ef­f ek­tiv
nok til at fle­re enn ver­dens ri­kes­te land har råd til å
ta den i bruk. Der er vi ikke nå. Tvert om, kost­nads­
an­sla­get for full­ska­la ren­sing av gass­kraft­ver­ket og
crackeren på Mong­stad er nå 25 mil­li­ar­der kro­ner,
en alt­for høy pris. Vi har der­for håp om pi­lot­an­legg
til­knyt­tet kull­kraft­ver­ket på Sval­bard og kan­skje også
in­du­stri­en i Gren­land. Vi må sat­se på fle­re hes­ter.
Vil ha kraf­ti­ge­re lut
– Hvor­for er karbonfangst og -lag­ring så vik­tig i
kli­ma­sa­ken?
– For­di det fin­nes fem–seks tu­sen punkt­ut­slipp
fra in­du­stri og kraft­pro­duk­sjon i ver­den, og der­som
vi skal kla­re å kut­te ut­slip­pe­ne 50–85 pro­sent, må
tro­lig de fles­te av dis­se an­leg­ge­ne ren­ses. For Nor­ge
er det vik­tig, for­di det kan bi­dra til å gjø­re våre
gass­res­sur­ser bæ­re­kraf­t i­ge et­ter 2050, selv om det
selv­sagt er mer pre­kært å ren­se kullutslipp.
Ast­rup me­ner vi har et spe­si­elt an­svar for å
kom­me opp med løs­nin­ger i kraft av vår egen
olje- og gass­pro­duk­sjon. Høy­re øns­ket seg der­for et
stør­re tek­no­lo­gi­fond med høy­ere av­kast­ning enn
det re­g je­rin­gen la til grunn i kli­ma­mel­din­gen, da
par­ti­ene for­hand­let om et nytt kli­ma­for­lik i Stor­
tin­get. Fon­det skal bru­kes til nett­opp ut­slipps­re­du­
se­ren­de til­tak og pro­sess­for­bed­rin­ger, og umod­ne
tek­no­lo­gi­er pri­ori­te­res. Energiparadokset Nor­ge,
den «grøn­ne ol­je­na­sjo­nen», er noe han tar inn
over seg som en god høy­re­mann.
– Ja visst er det en in­ter­es­se­kon­flikt mel­lom dis­se
næ­rin­ge­ne, men vi er opp­tatt av å gjø­re pe­tro­le­ums­
næ­rin­gen så bæ­re­kraf­tig som mu­lig – og norsk sok­
kel er blant de re­nes­te i ver­den. Nor­ge har stren­ge
ut­slipps­krav både til luft og sjø, og det er vel­dig
po­si­tivt, men i fram­ti­den må vi bli enda bed­re.
– Hvis ikke ver­dens ri­kes­te land grei­er å ten­ke
to tan­ker sam­ti­dig, hvor­dan skal res­ten av ver­den
kom­me i mål? spør han.
KLIMA 4-2012
Men­nes­ke­ret­tig­he­ter for­an olje
Den in­ter­ame­ri­kan­ske men­nes­ke­ret­tig­hets­dom­sto­len har be­slut­tet at
Kichwa-sam­fun­nets rett til å bli hørt ikke kan over­kjø­res av ol­je­in­du­stri­ens
be­hov for land­om­rå­der. Av­gjø­rel­sen kan få føl­ger for man­ge urfolkgrupper
på det ame­ri­kan­ske kon­ti­nen­tet. Dom­sto­len sa at Ecua­dors myn­dig­he­ter
har kren­ket ur­folks ret­tig­he­ter ved å la det ar­gen­tin­ske ol­je­sel­ska­pet Com­
pa­nia Ge­ne­ral de Combustibles få til­gang til land­om­rå­der uten å råd­fø­re
seg med be­folk­nin­gen.
Søks­må­let ble opp­ret­tet i 2006 et­ter at Com­pa­nia Ge­ne­ral de Combustibles sam­men med Co­no­co­Phil­lips fel­te skog, øde­la en kulturminneplass og
bo­ret hund­re­vis av hull til seis­mis­ke un­der­sø­kel­ser uten til­la­tel­se. Nå må
Ecua­dors myn­dig­he­ter ta hånd om ude­to­ner­te eks­plo­si­ver som ol­je­sel­ska­
pe­ne har lagt igjen, og be­ta­le for nød­ven­di­ge re­pa­ra­sjo­ner.
– Den­ne dom­men vil ha vidt­rek­ken­de ef­f ekt på land i re­gio­nen. Den gjør det
krys­tall­klart at sta­ter har an­svar for å gjen­nom­fø­re rådføringsprosesser før
de set­ter i gang pro­sjek­ter som på­vir­ker ur­folk og ret­tig­he­te­ne de­res, sier
Fer­nan­da Doz Cos­ta i Am­nes­ty In­ter­na­tio­nal i en pres­se­mel­ding gjen­gitt av
ny­hets­tje­nes­ten Mongabay.
New York City:
Ikke ak­ku­rat grøn­ne­re
På Times Square, i hjer­tet av New Youk City, fin­ner du en trist på­min­nel­se
om bor­ger­mes­ter Mic­hael Bloombergs am­bi­sjo­ner om en grønn by. En lys­
tav­le for­tel­ler at «bare fan­ta­si­en set­ter gren­ser for end­rin­ge­ne», og den er
pry­det med un­der­teks­ten «Times Square’s only so­lar powered bill­board».
Blog­ge­ren Car­rie Hal­pern på­pe­ker imid­ler­tid at det­te bare er en gim­mick.
USA blir fore­lø­pig ikke grøn­ne­re. Og den solenergidrevne lys­tav­la er vel­dig
ale­ne på Times Square.
Pla­ne­ne for et grøn­ne­re New York ble lan­sert i 2007 og ble den gan­gen
løf­tet fram som en mo­dell for bæ­re­kraft. Bor­ger­mes­ter Bloom­berg
un­der­stre­ket un­der lan­se­rin­gen at byen hans kun­ne for­ven­te dra­ma­ti­
ske ef­f ek­ter av glo­bal opp­var­ming, men at byen li­ke­vel skul­le kla­re det
fan­tas­tis­ke; øke inn­byg­ger­tal­let med en mil­li­on og sam­ti­dig re­du­se­re
karbonfotavtrykket.
Blant ini­tia­ti­ve­ne som er blitt satt i gang i New York City, er hy­brid­bus­ser og
-dro­sjer, syk­kel­sti­er, hvit­mal­te tak som re­flek­te­rer sol­var­me, nye fergeruter,
tre­plan­ting og til­tak mot sot­ut­slipp. Men Car­rie Hal­pern har li­ten tro på at
byen skal nå må­let om å kut­te ut­slip­pe­ne med 30 pro­sent in­nen 2030. Til
tross for at USAs pro­duk­sjon av for­ny­bar ener­gi har økt med mer enn 300
pro­sent det sis­te ti­året, er ener­gi­til­før­se­len både for New York og res­ten av
lan­det fort­satt skit­ten. På lands­ba­sis kom­mer halv­par­ten av kraf­ten fra kull,
og New York er svært av­hen­gig av ener­gi fra na­tur­gass. På top­pen av det­te
er pla­ne­ne om å inn­fø­re av­gift for bi­ler som kjø­rer inn til Man­hat­tan i rush­
tra­fik­ken, lagt døde. Bud­sjet­te­ne som skul­le for­bed­re t-ba­ne­sy­stem, par­ker
og an­nen mil­jø­venn­lig in­fra­struk­tur, er kut­tet. Og det er ikke for­ven­tet at
Bloombergs et­ter­føl­ger kom­mer til å gå for en grøn­ne­re agen­da.
19
Er kli­ma­mel­din­ga god nok?
Kli­ma­mel­din­ga er eit styk­ke po­li­tisk ba­lan­se­kunst som inneheld man­ge bra
mål. Li­ke­vel er ho utilstrekkeleg når det gjeld mid­del for å nå måla, og ho legg
for lite vekt på glo­ba­le per­spek­tiv og in­vol­ve­ring av folk.
A s ­b j ø r n To rv­a n­g e r
forskar, CI­CE­RO Sen­ter for
kli­ma­forsk­ning
([email protected])
Kli­ma­mel­din­ga (Meld. St. 21; 2011–2012 Norsk
kli­ma­po­li­tikk) vart lagt fram i slut­ten av ap­ril.
Tidleg i juni kom Stor­tin­get fram til eit for­lik som
styrka mel­din­ga på nokre punkt.
Mål
Skal vi vur­de­re om kli­ma­mel­din­ga er god nok,
må det vere ut frå måla som skal nåast. Det er
in­gen man­gel på gode mål i mel­din­ga. Ho nemner
ge­ne­rel­le mål som berekraftig ut­vik­ling, rett­fer­
dig for­de­ling, kost­nads­ef­f ek­ti­vi­tet og at den som
forureinar, skal be­ta­le. I glo­balt per­spek­tiv nemner
– Forventar vi heller at Kina skal la
det meste av kolreservane sine liggje
i bakken?
ho fel­les glo­bal inn­sats, mak­si­malt 2 gra­der opp­
var­ming, og på lang sikt like utslepp av klimagassar
per innbyggjar. I norsk per­spek­tiv er måla at lan­det
skal bli eit lågutsleppssamfunn innan 2050, pri­
ori­te­ring av lang­sik­ti­ge til­tak, føre var, og at ein
forventar at om lag to tre­de­lar av utsleppskutta
skal kom­me på norsk jord. Man­ge av des­se måla
er svært krevjande, og nokre av dei kan kom­me i
kon­flikt med kvarandre, for eks­em­pel kost­nads­ef­
fek­ti­vi­tet og at to tre­de­lar av utsleppskutta skal skje
na­sjo­nalt.
Mid­del
Men dei eksisterande midla og nye mid­del som
kli­ma­mel­din­ga fore­slår, er langt frå tilstrekkelege
til å nå måla. Eit po­ten­si­elt vik­tig ver­ke­mid­del er
eit nytt fond for kli­ma, vedvarande ener­gi og ener­
gi­om­leg­ging. Nes­te år vil fon­det ha ei av­kast­ning
på rundt 400 millionar kro­ner til for­de­ling, og
sum­men vil sti­ge til to milliardar kro­ner i 2016. I
20
kva grad det­te kli­ma­fon­det kan re­du­se­re klimagassutslepp frå norsk næ­rings­liv på mel­lom­lang og
lang sikt, vil av­hen­ge av innretninga på fon­det, og
her manglar man­ge avklaringar.
Eit anna in­ter­es­sant for­slag er å ved­ta ei ei­ga kli­
ma­lov, sjølv om ein i fyrs­te om­gang ber­re skal greie
ut den­ne ide­en. Ei kli­ma­lov kan i bes­te fall føre til
ein meir lang­sik­tig og truverdig kli­ma­po­li­tikk, som
er mind­re ut­sett for po­li­tis­ke konjunkturar.
På kon­ti­nen­tal­sok­ke­len blir CO2-avgifta heva
med 200 kro­ner per tonn CO2. Det­te høy­rest
kan­skje mykje ut, men bak­grunnen er den låge
kvo­te­pri­sen i EU sitt kvo­te­han­dels­sy­stem, slik
at sum­men av kvo­te­pri­sen og CO2-avgifta, som
sokkelaktiviteten er på­lagt, er til­ba­ke på same nivå
som for nokre få år si­dan.
Kli­ma­mel­din­ga nemner at dei gratiskvotane
den kon­kur­ran­se­ut­set­te in­du­stri­en får for å hind­re
at han ta­per kon­kur­ran­se­ev­ne, ikkje forstyrrar
pris­sig­na­let om at utslepp skal kos­te, men nemner
ikkje at gratiskvotar gjev eit re­la­tivt sterkare in­sen­
tiv til å in­ves­te­re i nye fos­si­lein­ten­si­ve aktivitetar.
Eit mål i trans­port­sek­to­ren er at nye bilar frå
og med 2020 skal ha eit mak­si­malt utslepp på 85
gram CO2 per ki­lo­me­ter, men mel­dinga er uklår
når det gjeld på nød­ven­di­ge mid­del for å nå det­te
må­let.
No­reg i verda
Dei usik­re ut­sik­te­ne for ein glo­bal kli­ma­av­ta­le gjer
det forståeleg å halde verda litt «på av­stand». Når
eg les kli­ma­mel­din­ga, får eg av og til ei kjensle av
at kli­ma­pro­ble­met er de­fi­nert som «norsk», og
at det som skjer i verda el­les, er mind­re re­le­vant.
Det ser ut til at kli­ma­mel­din­ga ber­re er ba­sert
på nokre sma­le sce­na­rio for glo­bal ut­vik­ling, til
dømes at karbonprisen vil sti­ge jamt fram­over. Det
er opp­lagt at øko­no­misk, tek­no­lo­gisk og po­li­tisk
er utviklinga usik­ker, men avgjerande for kli­ma­po­
li­tik­ken glo­balt og føresetnadene for å nå måla som
er skis­ser­te i mel­din­ga, og der­med også for nød­
K L I MA 4-2012
ven­dig bruk av mid­del. Det­te er for lite pro­ble­ma­
ti­sert. Eg saknar også meir dis­ku­sjon av den rol­la
No­reg kun­ne ha som eit land med kli­ma­po­li­tikk i
for­kant av klimautfordringa, som eit førebilete for
and­re land.
Kli­ma og olje
I dag er det po­li­tisk «vass­tet­te» skott mel­lom
kli­ma­po­li­tik­ken og pe­tro­le­ums­po­li­tik­ken, sjølv om
beg­ge tek ut­gangs­punkt i den same verda. Det er
ikkje lett for No­reg å vere i «spa­gat» mel­lom eit
land med godt re­nom­mé på mil­jø­om­rå­det – som
Sve­ri­ge – og ein ol­je­eks­por­tør som Ku­wait. Li­ke­vel
er det ikkje truverdig å late som om olje og kli­ma
er to heilt uli­ke ting. Skal verda re­du­se­re den
men­nes­ke­skap­te oppvarminga, må mes­te­par­ten
av kolreservane og dei ukon­ven­sjo­nel­le fos­si­le
ressursane – til dømes ol­je­sand – bli liggjande i
bak­ken. På grunn av høg ol­je­pris og tek­no­lo­gis­ke
fram­steg er fleire fos­si­le ressursar blitt lønsame å
ut­vin­ne, jamfør interessa for nordområda. Men
det­te har ikkje pe­tro­le­ums­po­li­tik­ken i No­reg teke
inn over seg. Ves­le, rike No­reg har her ein sjan­se
til å gå i for­kant av and­re land som eks­por­te­rer
fos­sil ener­gi. Forventar vi at Kina hel­ler skal la det
mes­te av kolreservane sine liggje i bak­ken? I det­te
per­spek­ti­vet blir det pus­le­te med elek­tri­fi­se­ring av
platt­for­mer, som el­les også har ein usik­ker ef­fekt
sett i sy­stem­per­spek­tiv, jus­te­ring av CO2-avgifta på
sok­ke­len opp til gammalt nivå, og vidare sat­sing på
karbonhandtering.
Klimaforsking
Klimaforsking er vik­tig, og kom­pe­tan­se tek tid å
byggje opp, men kan raskt for­vit­re. Norsk klimaforsking har gjen­nom sto­re pro­gram med streng
temastyring dei sis­te åra vore prega av «køyr og
stopp» ut frå kort­sik­ti­ge in­ter­es­ser og konjunkturar, men det­te har ikkje vore op­ti­malt for kli­ma­
kom­pe­tan­sen vår.
Naturfagleg og tek­nisk forsking har fått stør­ste­
KLIMA 4-2012
par­ten av midlane. Det­te er vik­ti­ge om­rå­de, men
det er eit pa­ra­doks at det om­rå­det utfordringa er
størst på, nemleg samfunnsforsking som kan hjel­pe
politikarar og be­drif­ter til å fin­ne ef­fek­ti­ve løysingar som kan gjennomførast, i alle år har fått langt
mind­re mid­del. Stra­te­gi­en dei sis­te åra har vore
å in­vol­ve­re næ­rings­li­vet tungt i forskinga. Det­te
er kan­skje rea­lis­tisk for tek­no­lo­gisk forsking, og
til dels for naturfagleg forsking, men mykje meir
krevjande for samfunnsfagleg forsking. Kli­ma­mel­
din­ga vil gjer­ne trap­pe opp klimaforskinga, men
inn­tryk­ket er at det­te er meir fag­re ord enn rea­lis­
tis­ke forventningar. På fleire om­rå­de av klimaforskinga har det blitt trongare med fi­nan­sie­ring.
Stor sat­sing på karbonhandtering er vel og
bra, men med tan­ke på den usik­re avkastninga av
den­ne forskinga vil­le det vere lurt å spreie ri­si­ko­en
ved å også å sat­se på nokre and­re klimavennlege
teknologiar vi har gode føresetnader for å ut­vik­le,
for eks­em­pel hav­møl­ler.
FOLKET MÅ MED.
Om ein skal kunne
gjennomføre ein
effektiv politikk for å
møte klimautfordringa
i eit demokrati, må folk
ha nok kunnskap og
engasjement.
Foto: rwhgould, Flickr
Vik­tig å in­vol­ve­re folk
Om ein skal kun­ne gjen­nom­fø­re ein ef­fek­tiv po­li­
tikk for å møte klimautfordringa i eit de­mo­kra­ti,
må folk ha nok kunn­skap og en­ga­sje­ment. Sam­
funns­de­bat­ten om kli­ma­po­li­tik­ken vi­ser at han til
dels er ba­sert på eit for svakt kunn­skaps­grunn­lag.
Difor er un­der­vis­ning i skulen og kom­mu­ni­ka­sjon
på man­ge plan avgjerande for å nå am­bi­si­øse kli­
ma­mål. Sli­ke per­spek­tiv legg kli­ma­mel­din­ga alt for
li­ten vekt på. Ho bur­de også leggje stør­re vekt på
in­vol­ve­ring av folk flest i kli­ma­til­tak, både i kommunar og lo­kal­sam­funn og på heimeplan. Når folk
blir in­vol­vert vil det auke kunn­ska­pen og ska­pe
en­ga­sje­ment, noko som er heilt avgjerande for at
det skal vere po­li­tisk mogleg å nå dei fine måla i
kli­ma­mel­din­ga.
21
Når kjernekraft forsvinner
Å slutte med kjernekraft kan gi både dyrere strøm og større CO2-utslipp
viser en ny studie.
S o lv e i g G l o m s r ø d
forsker CICERO Senter for
klimaforskning
([email protected])
medforfattere
torben k. mideksa
forsker, CICERO Senter for
klimaforskning
wei taoyuan
forsker, CICERO Senter for
klimaforskning
bjørn h. samset
forsker, CICERO Senter for
klimaforskning
Verden trenger sårt CO2-fri elektrisitet. Kjernekraft
var på full fart inn i det gode selskap som virkemiddel i klimapolitikken, men så kom nedsmeltingen
av reaktorer ved Daiichi-anlegget i Fukushima,
Japan, den 11. mars 2011. Perspektivet på sikkerhet
ble snudd over natten. Ulykken fulgte i kjølvannet av et jordskjelv og en etterfølgende tsunami,
men flere rapporter har senere konkludert med at
manglende sikkerhetsrutiner og tiltak ved anleggets
egen drift, var hovedårsak til at det gikk så galt.
Umiddelbare følger
En kommisjon nedsatt av det japanske parlamentet
karakteriserer ulykken som menneskeskapt, fordi
vesentlige og pålagte utbedringer ved anlegget
ikke var gjennomført. Kommisjonen viser til faren
som ligger i «regulatory capture», det vil si en
situasjon hvor reguleringsmyndigheten handler
i tråd med industriens interesser og ikke ivaretar
allmenhetens behov.
I kjølvannet av Fukushima-ulykken gjennomgikk industrien stresstester av anlegg, og flere land
varslet utsettelse av nyinvesteringer. Den mest
resolutte politikkendringen kom fra Tyskland som
umiddelbart stengte åtte kraftverk og vedtok å fase
ut all kjernekraft innen 2022. Sveits fulgte opp
med å vedta utfasing av all produksjon innen 2034.
Avdekker konsekvensene
Dette reiser spørsmål om hvilke konsekvenser
utfasing av kjernekraft i Tyskland, Sveits og eventuelt flere land vil ha for elektrisitetsmarkedet, for
klimautviklingen og for økonomisk vekst. Frykten
New Policy-scenarioet
Et scenario i IEA publikasjonen «World Energy Outlook» som tar hensyn til politiske forpliktelser, planer og kunngjøringer fra alle verdens
land om å redusere utslipp av drivhusgasser og fase ut subsidier av
fossil energi, selv om tiltak for å gjennomføre disse forpliktelsene ikke
er kjent.
Kilde: IEA
22
er at utbyggingen av fornybar energi ikke vil være
tilstrekkelig til å kompensere for utfasing, og at
overgang til kull og gass vil øke klimautfordringen
betydelig.
Hva betyr dette for elektrisitetsprisen, CO2utslipp og BNP-vekst? En studie utført ved
CICEP, et senter for analyse av internasjonal klimapolitikk, har sett på virkninger fram mot 2035 av
å fase ut kjernekraft. Modellbaserte beregninger
skisserer konsekvensene over hele verden fordelt på
åtte regioner. Utgangspunktet er at utbygging av
annen elektrisitetsproduksjon – fossilt basert eller
fornybar – følger New Policy-scenarioet til Det
internasjonale energibyrået (IEA) fra 2011. Dette
scenarioet forutsetter en noe forsert utbygging av
fornybar energi av hensyn til klima, men tar ikke i
betraktning ekstra innsats for utbygging av fornybar energi etter Fukushima-ulykken. I etterkant av
ulykken har politikken dreid klart mot økt fornybarproduksjon i flere land, men samtidig kan den
globale økonomiske krisen legge begrensninger på
gjennomføringsevnen. Dermed kan New Policyscenarioet være et egnet bakteppe for å se på en
nedbygging av kjernekraft.
Regionale forskjeller
Det er ubetydelig handel med elektrisitet mellom
de åtte regionene i modellen. Som ventet er det
bare i Europa at vi ser et tydelig utslag på elektrisitetsprisen når kjernekraft utfases i Tyskland og
Sveits. Prisøkningen utgjør 2—3 prosent fram mot
2020. Deretter øker prisen og stabiliserer seg på et
nivå 4—5 prosent over hva vi ellers kunne forvente
for resten av perioden fram til 2035.
Vi har også sett på effekten av å fase ut kun den
aller eldste teknologien, nemlig Light Water Graphite
moderated reaktorer og gasskjølte reaktorer. Disse
er fortsatt i bruk i Storbritannia og Russland. Det er
få slike anlegg i Storbritannia, og skulle de forsvinne
vil Europa knapt merker det på elektrisitetsprisen. I
Russland er det flere slike anlegg og el-prisen øker 8
prosent mer enn den ellers ville ha gjort i 2035.
K L I MA 4-2012
HAR KONKURRANSE. I Japan
reiser eksperter tvil om
sikkerheten og behov for
kjernekraft. Samtidig er verdens gassreserver sannsynligvis et konkurransedyktig
alternativ til både kull og
kjernekraft framover.
Foto: Doug Bowman (creative commons)
Dersom myndigheten bestemmer seg for å fase
ut alle gamle reaktorer bygd før 1975 er det først
og fremst Nord-Amerika som merker prispresset
mot 2035. Grunnen er at USA ikke har bygget nye
anlegg etter ulykken ved Three Mile Island i 1979,
og de fleste eksisterende anlegg vil derfor rammes
av en slik utfasingsplan.
Det mest drastiske scenarioet er utfasing av alle
kjernekraftverk bygget før 2011 mens nye og mer
robuste kjernekraftverk bygges i tråd med New
Policy-scenarioet som i de andre beregningene. I
2035 vil prisen på elektrisitet i Nord-Amerika, EU
og Japan ligge henholdsvis 29, 38 og 34 prosent
høyere enn hva den ellers ville ha gjort. Prisene i
Russland stiger med 9 prosent.
Mer fossilt
Disse resultatene bygger på en forutsetning om at
kapasiteten verken i fossilt basert eller fornybar
elektrisitet øker som følge av utfasing av kjernekraft. Det kan føre til en utvikling hvor fossil elektrisitetsproduksjon får fortsette som bærebjelke for
elforsyning, men ikke får ekspandere av hensyn til
CO2-utslipp og klimaproblemet.
På kort sikt er dette urealistisk, noe som
framgår av situasjonen i Japan. Her har importen
av fossil energi økt betydelig mens alle kjernekraftverk har vært ute av drift siden nedsmeltingen i
Fukushima. Men selv ikke vårt mest omfattende
scenario med utfasing av alle anlegg som eksisterte
i 2010 gir en like drastisk reduksjon i kapasiteten
som det Japan har vært gjennom, og alvoret i kliKLIMA 4-2012
maproblemet kan tenkes å forhindre en langsiktig
satsing på fossil basert elektrisitet.
Vår studie ser ikke på lønnsomheten ved kjernekraft eller alternativ elektrisitetsproduksjon. Det er
stor usikkerhet omkring kostnadene ved nye kjernekraftanlegg. Kjernekraftverk er dessuten sårbare for
kjøleproblemer på grunn av hetebølger og tørke.
Det er også stor usikkerhet omkring politiske
Den mest resolutte politikkendringen
kom fra Tyskland som umiddelbart
stengte åtte kraftverk og vedtok å fase ut
all kjernekraft innen 2022
prioriteringer. USA ga i mars 2012, for første gang
etter Three Mile Island ulykken i 1979, lisens til
et nytt kjernekraftverk. I Japan reiser eksperter
tvil om både sikkerheten og behov for kjernekraft.
Det er imidlertid på det rene at USAs og verdens
gassreserver er betydelige og sannsynligvis vil være
et konkurransedyktig alternativ både til kull og
kjernekraft framover.
Studien viser at utfasing av kjernekraft gir en
markert økning i strømprisen i enkelte regioner.
Innenfor regioner vil utslaget imidlertid kunne variere mellom land, avhengig av kapasitet i overføringsnettet og flytting av elektrisitetskrevende industri.
23
Kraft­løs opp­føl­ger
RiO+20 ble mye mer en fi­as­ko enn et nytt lan­de­mer­ke for bæ­re­kraf­tig ut­vik­ling.
A r i l d U n­d e r­d a l
pro­fes­sor, CI­CE­RO Sen­ter for
kli­ma­forsk­ning
([email protected])
Et lan­de­mer­ke for bæ­re­kraf­tig ut­vik­ling (…) et his­
to­risk steg i ar­bei­det for en mer rett­fer­dig, ega­li­tær og
vel­stå­en­de ver­den der fat­tig­dom kan bli ut­ryd­det og
mil­jø­et ver­net.
Dilma Rousseff, Bra­sils pre­si­dent
Et svakt og me­nings­løst do­ku­ment (…) fra le­de­re som
fort­satt be­fin­ner seg i bar­ne­ha­gen.
Su­ni­ta Narain, di­rek­tør for Cent­re for Scien­ce and
En­vi­ron­ment, New Del­hi
Så for­skjel­lig kan en og sam­me be­gi­ven­het bli
opp­fat­tet. Både pre­si­den­ten og sen­ter­le­de­ren
over­dri­ver. FNs ge­ne­ral­sek­re­tær traff bed­re da han
sa at Rio+20 had­de stad­fes­tet vik­ti­ge prin­sip­per
og for­plik­tel­ser, som par­te­ne had­de nådd enig­het
om i tid­li­ge­re kon­fe­ran­ser, og an­gitt ret­nin­gen for
vi­de­re for­hand­lin­ger.
Kun­ne ikke ven­te an­net
FN-kon­fe­ran­sen om mil­jø og ut­vik­ling (UNCED)
20 år tid­li­ge­re var et gjen­nom­brudd. Den sam­let
– med god hjelp fra Ver­dens­kom­mi­sjo­nen for mil­
jø- og ut­vik­ling (Brundt­land-kom­mi­sjo­nen) – rike
– Verdenssamfunnet er i dag
lengre fra å realisere visjonen om
bærekraftig utvikling enn det var
for 20 år siden
og fat­ti­ge land om «bæ­re­kraf­t ig ut­vik­ling» som
en fel­les vi­sjon. Kon­fe­ran­sen fulg­te selv opp ved å
ved­ta Agen­da 21, et be­mer­kel­ses­ver­dig am­bi­si­øst
og kon­kret do­ku­ment. Fle­re glo­ba­le av­ta­ler, blant
an­net FNs ram­me­kon­ven­sjon om kli­ma­end­ring,
ble un­der­teg­net. FNs mil­jø­pro­gram ble styr­ket – og
mil­jø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne aner­kjent som med­spil­le­re.
Holdt opp mot det­te blir Rio+20 unek­te­lig en
kraft­løs opp­føl­ging. Stort mer kun­ne vi hel­ler ikke
24
ven­te. For­kla­rin­gen er å fin­ne
i be­grens­nin­ger in­ne­byg­get i
glo­balt kon­fe­ran­se­di­plo­ma­ti,
er­fa­rin­ger gjort un­der­veis og
uguns­ti­ge po­li­tis­ke og øko­no­
mis­ke kon­junk­tu­rer. Hver for
seg er dis­se hind­re­ne mu­lig
å kom­me over, men sam­men
ut­g jør de en for­mi­da­bel
ut­ford­ring.
Be­gren­sen­de di­plo­ma­ti
Glo­balt kon­fe­ran­se­di­plo­ma­ti er vel­eg­net til å fo­ku­
se­re ver­dens opp­merk­som­het om sam­me ut­ford­
ring på sam­me tid, leg­ge til ret­te for ut­veks­ling av
ide­er og er­fa­rin­ger, for­mu­le­re over­ord­ne­de mål og
lage opp­legg for vi­de­re for­hand­lin­ger. Dis­se funk­
sjo­ne­ne er sær­lig vik­ti­ge i en tid­lig fase. Bak­si­den
av me­dal­jen er at glo­ba­le kon­fe­ran­ser er sår­ba­re for
ideo­lo­gisk po­la­ri­se­ring, in­ternt grup­pe­press som
lå­ser fast stand­punk­ter og en be­slut­nings­re­gel som
gir de minst en­tu­si­as­tis­ke par­te­ne gode mu­lig­he­
ter til å blok­ke­re nye ini­tia­tiv. Dis­se pro­ble­me­ne
mel­der seg med sær­lig styr­ke når man kom­mer til
kon­kre­te til­tak. Det er den ut­ford­rin­gen ver­den
nå står over­for. I mø­tet med den kom­mer glo­ba­le
me­ga­kon­fe­ran­ser som Rio+20 til kort.
Ver­dens­sam­fun­net er i dag leng­er fra å rea­li­se­re
vi­sjo­nen om bæ­re­kraf­tig ut­vik­ling enn det var for
tjue år si­den. Rett nok vei­er det tungt i vektskålen
at fle­re hund­re mil­li­oner men­nes­ker er løf­tet ut av
dyp fat­tig­dom og at enda fle­re har fått sin le­ve­stan­
dard for­bed­ret. Men sam­ti­dig er be­folk­nings­tal­let
økt med halv­an­nen mil­li­ard. Fot­av­tryk­ke­ne fra
men­nes­ke­lig virk­som­het er blitt både tet­te­re og
dy­pe­re; eks­em­pel­vis har ut­slip­pe­ne av CO2 økt
enda mer enn fol­ke­tal­let, arts­mang­fol­det er re­du­
sert og pres­set på man­ge knap­pe vann­res­sur­ser er
stør­re enn noen gang.
Tung vei til hand­ling
Alt det­te, og mye an­net, har skjedd til tross for
bred sam­ling om over­ord­ne­de vi­sjo­ner, mål og
prin­sip­per som skul­le hjel­pe sta­ter og sam­funn
K L I MA 4-2012
til å sty­re ut­vik­lin­gen i en an­nen ret­ning. Det er
en på­min­nel­se om at vei­en fra am­bi­si­øse mål til
prak­tis­ke re­sul­ta­ter kan være lang og kre­ven­de – på
det­te om­rå­det til og med uvan­lig kre­ven­de. I mitt
fag­felt er det gam­melt nytt. Men nå ser tvi­len ut
til å mel­de seg for sta­dig fle­re: Er yt­ter­li­ge­re kraft­
inn­sats i sam­me spor den bes­te vei­en til prak­tis­ke
re­sul­ta­ter?
Mitt svar er nei, iall­fall ikke der vi be­fin­ner
oss nå. Rio+20 led un­der uguns­ti­ge øko­no­mis­ke
og po­li­tis­ke kon­junk­tu­rer, mer pre­sist en kom­
bi­na­sjon av akut­te øko­no­mis­ke pro­ble­mer og
dypt­gri­pen­de end­rin­ger i ver­dens­øko­no­mi­en og
i makt­for­de­lin­gen i in­ter­na­sjo­nal po­li­tikk. Fle­re
land, ikke minst i Eu­ro­pa, sli­ter med øko­no­misk
stag­na­sjon el­ler til­ba­ke­gang. Sto­re grup­per ram­mes
hardt av ar­beids­le­dig­het, la­ve­re inn­tek­ter el­ler
ned­skjæ­rin­ger i of­f ent­li­ge tje­nes­ter. Det­te er akut­te
pro­ble­mer som do­mi­ne­rer den po­li­tis­ke dags­or­de­
nen og slår tungt inn i po­li­tis­ke pri­ori­te­rin­ger. Fær­
re fin­ner ti­den inne til å for­plik­te seg til yt­ter­li­ge­re
kutt i egne ut­slipp el­ler økt bi­stand for å frem­me
ut­vik­ling i sør. I den­ne si­tua­sjo­nen blir det en halv
sei­er for u-lands­grup­pen at den grei­de å hind­re at
slutt­do­ku­men­tet svek­ket am­bi­sjo­ner og løf­ter fra
tid­li­ge­re kon­fe­ran­ser.
rin­ger i ver­dens­øko­no­mi­en og i makt­for­de­lin­gen i
in­ter­na­sjo­nal po­li­tikk. De sis­te ti åre­ne har Ki­nas
øko­no­mi vokst med drøyt 10 pro­sent per år, In­di­as
med nær åtte pro­sent og In­do­ne­sias med nær seks
pro­sent. For USA og Stor­bri­tan­nia var vekst­ra­ten
i un­der­kant av to pro­sent og for Frank­ri­ke og
Tysk­land litt over én pro­sent. Si­den Kli­ma­kon­ven­
sjo­nen ble un­der­teg­net, er Ki­nas an­del av ver­dens
sam­le­de CO2-ut­slipp mer enn for­dob­let (fra 11 til
24 pro­sent), mens USAs an­del har gått ned fra 23
til 18 pro­sent og Vest-Eu­ro­pas fra 15 til 10 pro­sent.
En sta­tisk to­de­ling av ver­den i «rike» (Annex
I) og «and­re» land er helt uføl­som for sli­ke
end­rin­ger. Rio+20 vis­te seg, som ven­tet, låst til
etab­ler­te for­mu­la­rer. For ho­ved­ak­tø­re­ne selv er
imid­ler­tid end­rin­ger av det­te for­ma­tet vik­ti­ge;
Ki­nas vekst på­vir­ker lan­dets egne og man­ge and­res
pri­ori­te­rin­ger og for­vent­nin­ger. Det kom­mer til
ut­trykk i prak­tisk po­li­tikk og hand­ling len­ge før
vel­etab­ler­te grunn­po­si­sjo­ner i dis­ku­sjo­nen om glo­
balt an­svar og na­sjo­na­le ret­tig­he­ter opp­gis. I den
fa­sen vi nå be­fin­ner oss, er de bes­te ut­sik­te­ne til
fram­gang å fin­ne i prag­ma­tisk ar­beid for å om­set­te
sam­men­fal­len­de in­ter­es­ser i prak­tis­ke til­tak.
IKKE VANN­TETT.
Glo­balt kon­fe­ran­se­
di­plo­ma­ti har sine
be­grens­nin­ger, me­ner
pro­fes­sor Arild Un­der­
dal. Her fra FN-for­hand­
lin­ge­ne i Dur­ban i fjor.
Foto: Mic­hael Oko /
World Resources In­sti­tu­te
Må være prag­ma­tisk
Enda vik­ti­ge­re på lang sikt er dypt­gri­pen­de end­
KLIMA 4-2012
25
kronikk
Lett­vint fra
ol­je­mi­nis­te­ren
G u n­na r Kvå­l e
Norsk nett­verk for kli­ma og hel­se
H a l f­d a n W i i k
Bes­te­for­eld­re­nes kli­ma­ak­sjon
B e a­t e S jå­f j e l l
Concerned Scientists Nor­way
Olje- og ener­gi­mi­nis­ter Ola Bor­ten Moe er blitt en av re­g je­
rin­gens mest mar­kan­te skik­kel­ser. Ener­gi­po­li­tik­ken er nok
mye den sam­me, det drei­er seg om å opp­rett­hol­de et høy­est
mu­lig tem­po i pe­tro­le­ums­virk­som­he­ten. Men for­men er tøf­
fe­re enn vi har vært vant med, og vi har for før­s­te gang fått en
mi­nis­ter som åpent ut­ford­rer mil­jø­be­ve­gel­sen og dens vir­ke­
lig­hets­for­stå­el­se. I avis­inn­legg og fore­drag har han gjen­tat­te
gan­ger gitt inn­trykk av at vi trygt kan fort­set­te med da­gens
av­hen­gig­het av fos­silt brenn­stoff, gjen­nom for­mu­le­rin­ger
som at «selv in­nen­for ram­me­ne av togradersscenarioet
opp­rett­hol­des ver­dens fos­si­le ener­gi­for­bruk i 2035 på om lag
sam­me nivå som i dag».
Det­te me­ner han å byg­ge på Det in­ter­na­sjo­na­le ener­gi­by­
rå­et (IEA) og tall fra pub­li­ka­sjo­nen World Ener­g y Out­look
2011. Her pre­sen­te­res et så­kalt «450 Sce­na­rio», som iføl­ge
IEA skal være for­en­lig med må­let om å be­gren­se den glo­ba­le
opp­var­min­gen til mak­si­mum to gra­der. Da må ikke at­mo­
sfæ­rens inn­hold av CO2 over­sti­ge 450 parts per mil­li­on. I
dag lig­ger det på 395 parts per mil­li­on og øker med 2 parts
per mil­li­on hvert år. Glo­ba­le CO2 -ut­slipp må i sce­na­ri­oet nå
top­pen al­le­re­de før 2020, for så å gå ned til 21,6 mil­li­ar­der
tonn (gi­ga­tonn, Gt) CO2 i 2035. Det­te er 10 Gt el­ler vel 30
pro­sent la­ve­re enn da­gens ut­slipp.
IEA me­ner at 450-sce­na­ri­oet kan være for­en­lig med en
re­la­tiv svak ned­gang i bru­ken av fos­silt brenn­stoff to­talt.
Det­te bru­ker Olje- og ener­gi­de­par­te­men­tet og Bor­ten Moe
for alt hva det er verdt. Pro­ble­met er at Bor­ten Moe unn­la­ter
å nev­ne de man­ge am­bi­si­øse for­ut­set­nin­ge­ne som lig­ger til
grunn. Blant an­net for­ut­set­ter IEA at gjel­den­de po­li­tis­ke
for­plik­tel­ser for ut­slipps­kutt blir gjen­nom­ført, i ho­ved­sak
slik det ble ned­felt un­der kli­ma­topp­mø­tet i Cancún i 2010.
Det er en tvil­som an­ta­kel­se, si­den på­føl­gen­de kli­ma­topp­
mø­te i Dur­ban i 2011 kon­klu­der­te med at en in­ter­na­sjo­nal
av­ta­le om re­du­ser­te kli­ma­gass­ut­slipp først vil få virk­ning fra
26
2020. Dess­uten må ut­slip­pe­ne fra kull re­du­se­res med nes­
ten to trede­ler in­nen 2035, blant an­net ved en om­fat­ten­de
fangst og lag­ring (CCS) av CO2.
IEA fin­ner selv at både det­te og and­re til­tak inn­fø­res alt
for lang­somt. I en nye­re pub­li­ka­sjon, Ener­g y Technology
Perspectives 2012, he­ter det: «Selv om man­ge rene tek­no­
lo­gi­er er til­g jen­ge­li­ge, blir de ikke tatt i bruk i det om­fang og
tem­po som kre­ves in­nen et 2 gra­der-sce­na­rio», og: «Tek­
no­lo­gi­ene med størst po­ten­si­al for re­duk­sjon i CO2-ut­slipp
hen­ger mest et­ter i ut­vik­lin­gen. Til­strek­ke­li­ge in­ves­te­rin­ger
for full­ska­la ut­vik­ling av fangst og lag­ring (CCS) mang­ler».
Bor­ten Moe unn­la­ter el­lers å nev­ne at 450-sce­na­ri­oet gir
50 pro­sent sjan­se for en glo­ba­l tem­pe­ra­tur­stig­ning på over to
gra­der. Det er en uak­sep­ta­belt høy ri­si­ko med dår­li­ge­re odds
enn i rus­sisk ru­lett.
Problemet er at Borten Moe
unnlater å nevne de mange
ambisiøse forutsetningene som
ligger til grunn
World Ener­g y Out­look pe­ker på at av de to­ta­le ut­slip­
pe­ne som un­der togradersmålet kan til­la­tes før 2035, vil fire
fem­­de­ler bli brukt opp av ek­si­ste­ren­de energikonsumerende
en­he­ter. Om ikke ra­di­ka­le til­tak set­tes i verk in­nen 2017, vil
den in­fra­struk­tu­ren som da er kom­met på plass, være så stor
at den sis­te fem­de­len av ut­slip­pe­ne er bun­det opp. Sagt på en
an­nen måte: Et­ter 2017 vil det ikke vil være rom for ny in­fra­
struk­tur som med­fø­rer kli­ma­gass­ut­slipp.
Det er grunn til å un­der­stre­ke at to gra­der tem­pe­ra­tur­
stig­ning på in­gen måte er be­tryg­gen­de, hel­ler ikke iføl­ge
FNs kli­ma­pa­nel. Ved en glo­bal opp­var­ming på det­te nivået
må vi reg­ne med al­vor­li­ge kon­se­kven­ser for mil­jø og hel­se
med re­du­sert til­gang til vann og be­ty­de­lig re­du­ser­te av­lin­ger
i ut­sat­te re­gio­ner, ve­sent­lig re­duk­sjon av bio­mang­fold og
en po­ten­si­ell ir­re­ver­si­bel smel­te­pro­sess for inn­lands­isen på
Grøn­land og i An­tark­tis med til­hø­ren­de hav­ni­vå­stig­ning.
K L I MA 4-2012
CDM til Zim­bab­we
Sab­le Chemicals skal nes­te år være fer­dig med å byg­ge et an­legg
som kon­ver­te­rer ni­tro­ge­nok­si­der – el­ler lyst­gass – til am­mo­ni­um­
gjød­sel. Nitrogenoksidene er et rest­pro­dukt fra gjød­sel­pro­duk­sjo­
nen, og i dag slip­pes dis­se gas­se­ne di­rek­te til luft.
An­leg­get, som etab­le­res i Zim­bab­we, skal fi­nan­sie­res gjen­nom Kyo­
to-pro­to­kol­lens grøn­ne ut­vik­lings­me­ka­nis­me (Clean Development
Mechanism – CDM). Me­ka­nis­men skal hjel­pe ut­vik­lings­land med å få
på plass en bæ­re­kraf­tig ut­vik­ling. Samtidig får rike land kre­ditt ved
at in­ves­te­rin­ger i CDM reg­nes som ut­slipps­kutt i lan­det som be­ta­ler.
Sab­le Chemicals an­legg blir Zim­bab­wes før­s­te CDM-pro­sjekt.
Zim­bab­wes søk­nad om å få kon­ver­te­rings­an­leg­get ak­sep­tert som
CDM-pro­sjekt lig­ger iføl­ge ny­hets­tje­nes­ten Bernama nå hos det som
kal­les Exe­cu­ti­ve Board i Kli­ma­kon­ven­sjo­nens sek­re­ta­ri­at. Og det hele
kan være i gang i slut­ten av 2013.
Pro­sjek­tet er for­ven­tet å kut­te kli­ma­gass­ut­slip­pe­ne med 490.000
tonn over en sju­års­pe­ri­ode. På ver­dens­ba­sis ope­re­rer al­le­re­de et
førtitall an­legg som re­du­se­rer lystgassutslippene med mer enn 11
mil­li­oner tonn år­lig.
Bunnote­ring for hav­isen
kronikk
FNs kli­ma­sjef, Chris­ti­ana Fi­g u­e­res, me­ner at gren­sen bør
set­tes til mak­si­mum 1,5 gra­der.
Ut­vik­lin­gen går raskt i gal ret­ning. Et re­kord­høyt glo­balt
ut­slipps­ni­vå på 31,6 Gt i 2011 er bare 1,0 Gt la­ve­re enn det
mak­si­ma­le ni­vå­et som kan til­la­tes før kli­ma­gass­ut­slip­pe­ne
et­ter IEAs 450-sce­na­rio må be­g yn­ne å fal­le. For kort tid
si­den ut­tal­te le­de­ren i IEA, Ma­ria van der Ho­even, at føl­
ge­ne av da­gens ener­gi­po­li­tikk tro­lig vil være en glo­bal tem­
pe­ra­tur­øk­ning på minst 6 gra­der i det­te år­hund­ret.
Når Bor­ten Moe ut­ta­ler seg slik han gjør, er det fare for at
man­ge kan tro at det ikke er stør­re grunn til å be­kym­re seg,
og at ver­den vil tåle et me­get høyt forbruk av olje i man­ge
år fram­over. I vir­ke­lig­he­ten øker vans­ke­ne med å sta­bi­li­se­re
CO2-ni­vå­et på un­der 450 parts per mil­li­on kraf­tig for hvert
år som går. Be­ty­de­li­ge ut­slipps­kutt må star­te nå. Den enes­te
mu­lig­he­ten for det­te lig­ger i en rask ned­trap­ping i ut­vin­
ning og bruk av fos­silt brenn­stoff, spe­si­elt av kull og olje.
Sub­si­die­ord­nin­ger for fos­sil ener­gi må av­vik­les, og av­gif­t er
på ut­slipp og/el­ler pro­duk­sjon må økes kraf­tig. En ster­ke­re
sat­sing på ener­gi­spa­ring, grøn­ne tek­no­lo­gi­er og ut­vik­ling av
for­ny­bar ener­gi må til, i til­legg til end­rin­ger som vil måt­te
mer­kes i van­li­ge men­nes­kers for­bruks­møns­ter.
In­ter­na­sjo­nalt er de po­li­tis­ke for­ut­set­nin­ge­ne for en slik
po­li­tikk ikke gode. Nor­ge, som et rikt ol­je­pro­du­se­ren­de
land, kun­ne i den­ne si­tua­sjo­nen bi­dra ved å gå for­an og være
le­den­de i en ut­vik­ling i rik­tig ret­ning. Men til det­te tren­ger
vi po­li­ti­ke­re som for­står al­vo­ret i si­tua­sjo­nen, som for­hol­der
seg til hel­he­ten i bud­ska­pet fra IEA og FNs kli­ma­pa­nel og
ikke bare ba­se­rer seg på ut­valg­te de­ler som pas­ser dem.
Det er fint at ol­je­mi­nis­te­ren sier rett ut hva han me­ner.
Det kan bi­dra til en ty­de­li­ge­re de­batt ved at kon­flik­te­ne
kom­mer ty­de­lig fram. Det av­g jø­ren­de er re­spekt for ube­ha­
ge­li­ge fak­ta og rea­lis­me med hen­syn til de sto­re om­pri­ori­te­
rin­ge­ne som kli­ma­ut­ford­rin­ge­ne kre­ver av oss. Ola Bor­ten
Moe gjør det for lett for seg.
Sent i au­gust meld­te Na­tio­nal Snow and Ice Data Cen­ter (NSIDC)
at det ald­ri har vært målt så lite hav­is i Ark­tis som ak­ku­rat da.
26. au­gust krym­pet ut­bre­del­sen for­bi må­lin­ge­ne fra bunn­året 2007.
Man­ge fors­ke­re ble over­ras­ket over den eks­tre­me ned­smel­tin­gen av
hav­is vi var vit­ne til i 2007. I åre­ne som fulg­te, har smel­tin­gen vært
sterk, men ikke re­kord­sterk. De seks åre­ne med la­vest havisutbredelse har alle fun­net sted si­den 2007.
Hvor stor del av pol­ha­vet som er dek­ket at hav­is, va­rie­rer med års­
ti­de­ne. Isen fry­ser på gjen­nom vin­te­ren og øker i ut­bre­del­se fram
mot ap­ril. Om som­me­ren smel­ter den og når mi­ni­mum ut­bre­del­se i
mid­ten av sep­tem­ber.
Fors­ke­re har brukt sa­tel­lit­ter til å over­vå­ke ut­bre­del­sen av hav­isen
si­den 1979. Før det­te er det ikke mu­lig å si noe sik­kert om isens
to­ta­le ut­bre­del­se. I til­legg har fors­ker­ne målt isens tyk­kel­se si­den
be­gyn­nel­sen av 2000-tal­let. Til det­te bru­ker de både en ny type
sa­tel­lit­ter og mo­del­ler. Bil­det er en­ty­dig. Vi har ald­ri ob­ser­vert så lite
hav­is i Ark­tis som nå.
Men­nes­ke­skap­te kli­ma­end­rin­ger har iføl­ge ny kunn­skap på­vir­ket
hav­isen al­le­re­de på 90-tal­let. Si­den da har is­ut­bre­del­sen fort­satt å
krym­pe. Hvor­for smel­tin­gen var så eks­trem ak­ku­rat i 2007 fin­nes
det uli­ke for­kla­rin­ger på. Mye ty­der på at et var­me­re hav har smel­tet
isen ne­den­fra. Det har gjort isen tyn­ne­re og sva­ke­re. Det som til slutt
ut­løs­te ekstremsmeltingen i 2007, kan ha vært ster­ke vin­der, som
brøt opp den tyn­ne isen og før­te den ut av pol­ha­vet.
KLIMA 4-2012
27
Når po­li­tikk fram­står
som forsk­ning
d e b at t
Kli­ma har gitt meg mye inn­sikt. Men i ut­ga­ve 3–12 glapp
det. Der blir po­li­tis­ke valg for­kledd i fors­ker­klær i styk­ket
«Ak­sept for ut­byg­ging av for­ny­bar ener­gi er vik­tig» av fors­
ker Guri Bang. Den sen­tra­le set­nin­gen er «Selv om for­de­
le­ne for lan­det kan være stør­re enn ulem­pe­ne og kost­na­de­ne
for lo­kal­be­folk­nin­gen, blir ut­byg­gings­pla­ne­ne ofte av­vist
på grunn av lo­kal mot­stand». «For­de­le­ne for lan­det» er
en nor­ma­tiv og der­med po­li­tisk set­ning uut­talt ba­sert på
for­ut­set­nin­gen at lan­det skal ha ener­gi til en øko­no­mi som
gir mak­si­mal vekst. And­re po­li­tis­ke mål for lan­det kan
ten­kes, som en øko­no­mi ba­sert på den ener­gi­meng­de som
er til­g jen­ge­lig fra al­le­re­de øde­lagt na­tur pluss ENØK. Den
ma­te­ri­el­le for­skjel­len vil­le vært li­ten og tro­lig ikke hind­re
kli­ma­må­le­ne.
«For­del for lan­det» må bety for­del for de som bor i det.
Lyk­ke­forsk­ning vi­ser at økt ma­te­ri­ell vel­stand ikke har økt
lyk­ke­fø­lel­se på tiår. Øde­leg­ging av na­tu­ren på hjem­ste­det gir
der­imot stor øk­ning i sorg­fø­lel­sen, jamfør mons­ter­mas­te­ne
i Hard­an­ger. Der­for kan det på­stås at det er til ulem­pe for
lan­det. De sam­me re­ak­sjo­ne­ne på Nor­ges po­li­tikk ser vi over
hele Vest­lan­det, der lan­det tvin­ger fram na­tur­øde­leg­gel­ser
og er i ferd med å ut­lø­se en an­ta­go­nis­me mot det som opp­
fat­tes som Nor­ges makt­sen­tre. Skul­le mot­stan­den ut­lø­se en
se­pa­ra­tist­be­ve­gel­se, er det me­nings­løst å snak­ke om «for­de­
ler for Nor­ge» hvis Nor­ge av i dag når en­de­punk­tet.
«For­del for lan­det» er der­for av­hen­gig av øy­ne­ne som
ser, og hø­rer av­g jort ikke hjem­me i kli­ma­forsk­ning.
Fro­de Strø­nen
Mil­jø­par­ti­et de grøn­ne
Alt­for en­kelt om die­sel
I Kli­ma ut­ga­ve 3–12 slås det opp som en stor ny­het at die­
sel­bi­ler slip­per ut mind­re CO2 enn ben­sin­bi­ler. Det­te har
man all­tid visst, og det­te var jo også grun­nen til den av­gifts­
for­and­rin­gen som ble inn­ført da den­ne re­g je­rin­gen til­tråd­te.
Pro­ble­met med die­sel er sær­lig ut­slip­pet av par­tik­ler, som
i ar­tik­ke­len om­ta­les alt­for over­fla­disk. Dis­se par­tik­le­ne er
eks­tremt hel­se­far­li­ge dess­ver­re. Mu­li­gens skyl­des om­ta­len et
sterkt for­enk­let bil­de av Nor­ge, be­stå­en­de av Oslo, Ber­gen
og dis­trik­te­ne iføl­ge ar­tik­ke­len. Og i dis­trik­te­ne har man
ikke lo­ka­le for­urens­nings­pro­ble­mer, står det.
Iføl­ge ar­tik­ke­len nyt­ter det ikke å løse lo­ka­le pro­ble­mer
med na­sjo­na­le av­gif­ter. Men selv om det skul­le være bare
Oslo og Ber­gen som har pro­ble­mer med die­sel­ut­slipp,
hvor­dan skal da det lø­ses? For­bud mot die­sel­bi­ler i de to
28
by­ene? Egne lo­ka­le av­gif­t er?
Men hvis en vir­ke­lig har de
sam­me lo­ka­le pro­ble­me­ne
i mye av Nor­ge; da må vel
na­sjo­nal av­gift være bruk­
bart? El­ler er ut­slip­pe­ne
av CO2 så vik­ti­ge at en
tross alt be­skje­den re­duk­
sjon av ut­slipp for­sva­rer
økte hel­se­pla­ger?
3 12
Norsk magasin
for klimaforskn
ing
Diesel elle
r bensin?
Skitten olje
Jør­gen Løv­land
sand
Alice in Oil
-land
K L I MA 4-2012
K r i s t i n Au na n
forsker, CICERO Senter for klimaforskning
([email protected])
KLIMA 4-2012
Guri Bang
Pål Prestrud
Kristin Aunan
Hvor man­ge år tar det før en mo­bil­te­le­fon er ut­da­tert? To,
kan­skje tre, hvis du ikke er for kre­sen. Kre­ver tv-ap­pa­ra­tet
ditt fort­satt sine ku­bikk av stua, el­ler er flat­skjer­men kom­
met i hus for lengst? Le­se­brett el­ler bok, val­get er ditt.
Det har opp gjen­nom his­to­ri­en vært en jevn og trutt,
noen gan­ger ri­ven­de og sprang­mes­sig, tek­no­lo­gisk ut­vik­
ling. Jord­bruk, trans­port, in­fra­struk­tur, va­re­pro­duk­sjon,
kom­mu­ni­ka­sjon, me­di­sin, for å nev­ne noen om­rå­der, er
full­sten­dig trans­for­mert de sis­te hund­re år. På noen om­rå­der
har ut­vik­lin­gen gått tre­ge­re og i fast­lås­te spor, som da for­
bren­nings­mo­to­ren vant over den elek­tris­ke mo­to­ren i bi­lens
barn­dom og fort­satt hol­der stand, men selv der skjer det nå
ras­ke end­rin­ger med ut­vik­ling av hy­brid­bi­ler og nye el­bi­ler.
At ef­fek­ten av bil­mo­to­rer opp­gis i hes­te­kref­ter og ikke ki­lo­
watt, er i dag uan­sett bare en pus­sig ana­kro­nis­me.
Mens tek­no­lo­gi­ut­vik­ling har ef­f ek­ti­vi­sert de fles­te gjø­re­
mål og opp­ga­ver, har ut­vik­lin­gen på ett om­rå­de vært uhy­re
lang­som. Det gjel­der den mest opp­rin­ne­li­ge og dag­lig­dag­se
form for ener­gi­bruk i men­nes­kets his­to­rie, ko­king av mat.
Her har ut­vik­lin­gen for sto­re de­ler av ver­dens be­folk­ning
stått til­nær­met stil­le si­den homo erectus’ da­ger. Det var
et gi­gan­tisk gjen­nom­brudd da il­den ble opp­da­get og man
be­g yn­te å koke ma­ten, men skul­le det stop­pe der? I vår del
av ver­den vet vi at det ikke er slik, men for man­ge kan det
se nett­opp sånn ut. Åpen ild – så­kalt tre-steins-bål – bru­kes
fort­satt av mil­li­oner av men­nes­ker for å koke mat. Rik­tig­nok
gjel­der det­te de al­ler fat­tig­ste be­folk­nings­grup­pe­ne. Men tar
vi med det nes­te trin­net på teknologistigen – tra­di­sjo­nel­le
ved- og kullovner – ser vi at det ikke bare er de al­ler fat­tig­ste
som hen­ger et­ter. Iføl­ge en stu­die som ser på data fra 2005,
bru­ker litt over halv­par­ten av ver­dens be­folk­ning tra­di­sjo­
nel­le brens­ler og ov­ner i hus­hold­nin­gen. Tra­di­sjo­nel­le brens­
ler og ov­ner gir svært dår­lig ener­gi­ut­nyt­tel­se og med­fø­rer
sto­re ut­slipp av hel­se- og kli­ma­ska­de­li­ge stof­f er (se ar­tik­kel
om sot i den­ne ut­ga­ven av KLI­MA). In­nen EU, i Sen­tral- og
Øst-Eu­ro­pa, er det fle­re land hvor en ikke ube­ty­de­lig an­del
av hus­hold­nin­ge­ne er av­hen­gi­ge av tra­di­sjo­nell husholdningsenergi. I Kina, det lan­det i ver­den som ved si­den av
USA in­ves­te­rer mest i for­ny­bar tek­no­lo­gi, har de fles­te på
landsbygda, alt­så hal­ve be­folk­nin­gen, og over­ras­ken­de man­
ge i by­ene fort­satt ikke til­gang på ren husholdningsenergi.
Tek­no­lo­gi for ren husholdningsenergi fin­nes som vi vet,
men ikke i en slik form og til en pris som gjør en stor­sti­lt
trans­for­ma­sjon mu­lig i lan­de­ne der det trengs. Det fore­går
hel­ler ikke noe kapp­løp for å ut­vik­le slik tek­no­lo­gi; ge­vins­
Ifølge en studie som ser på data
fra 2005, bruker litt over halvparten av verdens befolkning
tradisjonelle brensler og ovner
i husholdningen
aktuell kommentar
Det tek­no­lo­gis­ke
pa­ra­doks
ten an­ses for li­ten, pro­por­sjo­nal med kjø­pe­kraf­ten hos dem
det gjel­der. Kan­skje er det ikke bare der pro­ble­met lig­ger.
Ofte er det kvin­ner som står for mat­la­gin­gen og san­ker bren­
sel, mens det er man­nen som står for fa­mi­li­ens in­ves­te­rin­ger.
Stu­di­er vi­ser at jo fle­re kvin­ner uten inn­tekts­brin­gen­de
ar­beid i hus­hold­nin­gen, des­to mind­re sjan­se er det for at
man in­ves­te­rer i en mer ef­fek­tiv ovn, som også vil­le gitt et
bed­re in­ne­mil­jø. Kro­nis­ke lun­ge­syk­dom­mer som føl­ge av
in­nen­dørs luft­for­urens­ning tar tiår å ut­vik­le og det er ikke
opp­lagt at gam­le­mors tung­pus­tet­het og sur­kling tas med i
regn­ska­pet når be­slut­nin­ger om nye inn­kjøp fat­tes. Kli­ma­
ef­fek­ter av sot­ut­slipp er nep­pe mer hånd­gri­pe­lig. TV-en kan
vi skru på med det sam­me, mo­bil­te­le­fo­nen li­ke­så. Ma­ten
kom­mer visst på bor­det uan­sett.
I denne spalten kommenterer CICEROs
medarbeidere aktuelle spørsmål i
klimadebatten.
29
norklima
Kreml mangler klimavisjon
Russland flyter på gamle, avsluttede synder i den internasjonale klimapolitikken.
Sånn kan det neppe fortsette.
Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 fulgte økonomiske nedgangstider, med det til følge at regionens klimagassutslipp ble kraftig reduserte. I 1998
var energibruken i Russland en tredel lavere enn i
1990. Dermed har landet kunne hvile på at utslippene ligger godt under nivået i 1990 som er referanseåret i de internasjonale klimaforhandlingene.
J o ru n n G r a n
senior informasjonsrådgiver,
CICERO Senter for
klimaforskning
Karbonintensivt
En ny artikkel av Anna Korppoo ved Fridtjof
Nansens Institutt og Adnan Vatansever i Energy
and Climate Program ved Carnegie Endowment
for International Peace beskriver hvordan Russland
befinner seg i utkanten av den internasjonale klimapolitikken samtidig som landets karbonintensitet er
svært høy. Landet har et stort utslipp av klimagasser
per produserte enhet, og kunne ha store fordeler ved
å føre en mer praktisk innrettet klimapolitikk.
Korppoo og Vatansever peker på skritt som
russerne kunne ta for å komme tilbake på banen.
Slike skritt kan for eksempel være å følge opp
målene som ble skissert under Klimakonvensjonens 15. partsmøte i København i 2009, å innføre
et nasjonalt kvotehandelsystem som kan fungere
som en bro til kvotehandel internasjonalt, eller
å videreutvikle det såkalte «Russian Proposal»
([email protected])
ia
for Russ
e Vision
A Climattoric to Action
From Rhe
August
ansever
Adnan Vat
FNI-forsker Anna Korppoo leder NORKLIMA-prosjektet «Russian climate policy:
Domestic dynamics and international ramifications». I artikkelen «A Climate Vision for
Russia. From Rhetoric to Action» gjør hun
sammen med Adnan Vatansever i Energy
and Climate Program ved Carnegie Endowment for International Peace rede for hovedutfordringene
for en russisk klimapolitikk, Russlands utslippsstatistikk og
landets rolle i de internasjonale klimaforhandlingene.
Les hele artikkelen på Carnegieendowment.org.
30
Utslipp
Russland er verdens fjerde største utslipper av
klimagasser, etter USA, Kina og India. I 2010
slapp russerne ut 2.202 millioner tonn CO2ekvivalenter. Utslippene knyttet bare til forbrenning av brensel var større enn alle utslippene i
Sentral- og Sør-Amerika til sammen. Likevel var
Russlands utslipp i 2010 fortsatt 34,2 prosent
under 1990-utslippene. Til sammenlikning har
verdens totale utslipp økt med 43 prosent siden
1990. Russland kan også vise til en svært langsom
økning i utslippene sammenliknet med utviklingsland i økonomisk vekst. Dette blant annet
fordi Russlands økonomiske vekst har foregått
i servicenæringene og ikke i tung industri, fordi
industrianlegg har blitt mer effektive – og ikke
2012
ion,
ate mitigat
ch to clim ent of
al approa
nt elem
re practic
an importa
pting a mo
greenhouse
debate—
from ado
of Russia’s ’s carbon
ate policy
to Russia
line
clim
le
dec
al
ilab
viet
efits ava
internation nt to the post-So
the country
, because
of many ben the outskirts of the
tend to poi igation efforts. Yet
ate actor.
Regardless
remains on
global clim
mit
sian leaders
the country in this decade. Rus n to global climate sia’s role as a serious
re would
icy
utio
tribute mo
ermines Rus
foreign pol as a major contrib
ibility to con
ns
stance und
le:
its respons cy steps are availab
gas emissio ains very high, that
and
cies
rets” poli
igation poli
intensity rem
ference
climate mit A number of “no-reg
climate con
progress with
c role.
enhagen
its limited for Russia’s strategi
Cop
g
the
izin
ge to
Recogn
tion
ounced at
er founda
act as a brid
pledge ann
that could
create a bett
mit igat ion
ing scheme
pting the
tically ado
ssions trad
ntries to
ng or emi
• Domes
up of cou
estic offsetti es
a wider gro
ent ing a dom
activiti
encourage
to
s
• Implem al carbon trading
seek
ch
posal,” whi
internation
ilar
ssian Pro
ion is sim
ing the “Ru
ate mit igat create a
r develop
clim
ts
in
the
s
men
Fur
to
den
•
ent ial bur w a good platform
ate commit
icies—
ng the pot
make clim
sco
g
igat ion pol
and allocati This provides Mo
current mit vious image of bein
Protocol
s.
to
sia’s
che
Rus
Kyo
roa
ce on the
Moreover, ng the country’s pre
ntries’ app
ngi
Russia’s stan industrialized cou climate diplomacy.
er
al
slowly cha
ion.
to many oth
itself in glob lementation— are player in mit igat
climate
e role for
imp
serious
cooperativ the delays in their
scow to take whether
to a more
Mo
s
its
uire
of
cred
nd
—a
role req
regardless ial seller of carbon
a strategic down to pol itical will tegic thinking
ent
to develop
boils
just a pot
serious stra
opportunity ate change path
engage in
clim
most of its
abil ity to
Kremlin’s
mak ing the
wel l as its
ugh—as
However, more seriously. The
ortant eno
ch
sidered imp
pol icy mu
con
is
nge
climate cha paration.
pre
and pol icy
rppoo and
Anna Ko
fra klimaforhandlingene i 2011 – et forslag som
omfatter prosedyrer for hvordan flere land kan
påta seg frivillige forpliktelser.
Ikke overraskende koker også Russlands håndtering av klimautfordringene ned til politisk vilje. Og
til tross for påminnelser om klimaendringene i form
av en ekstrem hetebølge i 2010 og flom som førte til
nærmere 150 dødsfall i 2012, gjenstår det å se om
Kreml anser klimasaken for å være virkelig viktig.
NORKLIMA
Klimaendringer og konsekvenser for Norge
NORKLIMA
Et av Norges
forskningsråds
Store programmer
NORKLIMA (2004-2013) er en nasjonal satsing på klimaforskning og er et av
Norges forskningsråds «Store programmer». Klimaforskningen vil bidra med
kunnskap til internasjonalt samarbeid om klimaproblematikken og til alle
samfunnssektorer og næringer i Norge som forventes å bli betydelig berørt av
forskning, økt tverrfaglighet i forskningsprosjektene, kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning, samt god dialog og godt samarbeid med
aktuelle samfunnssektorer og næringer.
www.forskningsradet.no/norklima
K L I MA 4-2012
POLITIKK ETTERLYSES.
Russland har alt å vinne på
å bli en mer aktiv aktør i det
internasjonale klimaarbeidet.
Det gjenstår imidlertid å se
hvor viktig styresmaktene
anser klimasaken for å være.
Foto: alex lichtenberger/Flickr
minst fordi oljeprisen har vært høy. Likevel er ikke
verdenssamfunnet imponert over russerne.
Karbonsluk og tikkende
karbonbombe
Minst to særtrekk ved Russland gjør landet viktig i
verdens totale karbonregnskap: Landet har verdens
største kapasitet til å ta opp karbon i de enorme
skogene. Samtidig anslår man at omtrent halvparten av lagret karbon i jordsmonnet på nordlige
halvkule befinner seg i permafrost i regionen.
Avskoging og tinende permafrost kan dermed
få store konsekvenser for verdens håndtering av
klimaproblemet
Hvordan er så holdningene til å takle klimautfordringen i Russland? Ifølge Anna Korppoo og
Adnan Vatansever føler ikke politikerne i landet
særlig behov for å dempe klimapåvirkningen. Og
noe press fra folk flest om å ta affære finnes knapt
nok. Mange ser fram til de positive effektene av
klimaendringene, og skepsisen til hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte er sterk.
Heller ikke debatten om historisk ansvarsfordeling i det internasjonale klimaarbeidet har slått
godt an i Russland. Dersom verdens nasjoner
skal ta ansvar i henhold til de utslippene som har
bidratt til oppvarmingen til nå, ligger Russland
tynt an. Sovjetunionen var verdens nest største
utslippsnasjon helt fram til kollapsen i 1991. Men
det offisielle Russland tar avstand fra dette historiske ansvaret fordi skadeeffekten av klimagassutslipp var ukjent i mesteparten av det 20. århundret.
Russlands standpunkt er at verdens utslipp ikke
kan kuttes tilstrekkelig mye uten at de store, nye
økonomiene inkluderes. Dette er et syn de deler
med mange land – både rike og fattige. Korppoo
og Vatansever peker imidlertid på at landet har
lite å tape på å gå inn som en mer aktiv deltaker i
det internasjonale klimaarbeidet. Ikke minst fordi
følgene av klimaendringer vil merkes tidlig i denne
delen av verden.
KLIMA 4-2012
31
norklima
Naiv tro på turisme
i nordområdene
Na­sjo­na­le mål­set­tin­ger og sat­sing på turismeutvikling sam­men­fal­ler dår­lig med
lo­ka­le øns­ker og rea­li­te­ter.
H e­l e­n e Amu n d­s e n
dok­tor­grads­sti­pen­diat,
CI­CE­RO Trom­sø
([email protected])
Tu­ris­me er en av pi­la­re­ne i re­g je­rin­gens nordområdesatsing og er sett på som en næ­ring med be­ty­de­
lig po­ten­si­al for ar­beids­plas­ser og inn­tek­ter. Det­te
mye grun­net at tu­ris­me sta­dig blir re­fe­rert til som
både den stør­ste og den ras­kest vok­sen­de næ­rin­gen
i ver­den. Forsk­ning både i Nord-Nor­ge og and­re
ste­der vi­ser imid­ler­tid at tro­en på sto­re, lang­va­ri­ge
øko­no­mis­ke kon­se­kven­ser av tu­ris­me er naiv.
Nordområdesatsingen og
struk­tu­rel­le og de­mo­gra­fis­ke end­rin­ger. Struk­tu­
rel­le end­rin­ger i de tra­di­sjo­nel­le næ­rin­ge­ne, som
fis­ke­ri­ene, gjør at fær­re job­ber i dis­se næ­rin­ge­ne,
og de­mo­gra­fis­ke end­rin­ger vi­ser seg i en ald­ren­de
be­folk­ning og ut­flyt­ting.
Turismenæringen i Nord-Nor­ge har økt de sis­te
åre­ne, og an­tall gjes­te­døgn har økt med nes­ten ti
pro­sent fra 2006 til 2010 iføl­ge tall fra NHO Rei­
se­liv Nord-Nor­ge i 2011. Na­tur­ba­sert tu­ris­me er
vik­tig for den­ne re­gio­nen, og sat­sin­gen på na­sjo­nal
na­sjo­na­le rei­se­livs­mål
Nordområdesatsingen til re­g je­rin­gen fram­he­ver
nord­om­rå­de­ne som et vik­tig stra­te­gisk sat­sings­om­
rå­de der tu­ris­me spil­ler en vik­tig rol­le. Der­med er
tu­ris­me fram­he­vet som en vik­tig næ­ring i NordNor­ge, og et av må­le­ne med rei­se­livs­sat­sin­gen er
hel­års­ar­beids­plas­ser og le­ve­dyk­ti­ge dis­trik­ter. Det
at sam­funns­ut­vik­ling blir sett på som en vik­tig del
av turismeutviklingen kom­mer ty­de­lig fram i sat­
sin­gen på na­sjo­na­le tu­rist­vei­er, hvor nett­opp må­let
med sat­sin­gen er «å gjø­re Nor­ge til et mer at­trak­
tivt rei­se­mål og styr­ke næ­rings­li­vet og bo­set­nin­gen
i dis­trik­te­ne».
Lo­kal­sam­funn og turismeutvikling
Kyst­sam­funn i Nord-Nor­ge har spe­si­elt to
ut­ford­rin­ger som de for­sø­ker å gjø­re noe med;
Turismeforskning
Prosjektet Arctic Climate Change, Tourism, and Outdoor Recreation
(ACTOR) involverer forskere fra Transportøkonomisk institutt, Norsk
institutt for naturforskning, Meteorologisk institutt og CICERO Senter
for klimaforskning i Norge, samt det nederlandske International Centre
for Integrated Assessment og det tyske Institut für Tourismus- und
Bäderforschung.
Prosjektet gjennomføres i perioden 2008 til 2011.
32
– Bedriftene faller ofte
utenfor kriteriene for å
søke, eller de har ikke tid å
bruke på søknadsskriving
turistveg, som nå strek­ker seg fra Lo­fo­ten, gjen­
nom Ves­ter­ålen og Sen­ja, samt to vei­strek­nin­ger i
Finn­mark, ven­ter å trek­ke yt­ter­li­ge­re tu­ris­ter som
vil opp­le­ve na­tu­ren.
Fra na­sjo­nalt nivå blir tu­ris­me pro­mo­tert med
ube­rørt na­tur, og det blir sat­set på fi­nan­si­el­le støt­
te­ord­nin­ger til ut­vik­ling av tu­rist­pro­duk­ter. For
man­ge små turismeaktører, som ofte har mer enn
nok med den dag­li­ge drif­ten av be­drif­te­ne sine, er
dis­se støt­te­ord­nin­ger ikke re­le­van­te. Be­drif­t e­ne
fal­ler ofte uten­for kri­te­rie­ne for å søke, el­ler de
har ikke tid å bru­ke på søk­nads­skri­ving. For dis­se
blir na­sjo­na­le sat­sin­ger kun sto­re ord som får li­ten
lo­kal kon­se­kvens.
For noen lo­kal­sam­funn er også den na­sjo­na­le
K L I MA 4-2012
ide­en om ube­rørt na­tur i kon­flikt med øns­ket
lo­kal in­du­stri­ut­vik­ling. For eks­em­pel har det vært
usik­ker­het rundt en plan­lagt vindmøllemark langs
na­sjo­nal turistveg på Sen­ja. Lo­ka­le po­li­ti­ke­re sier
at Sta­tens veg­ve­sen har vært ne­ga­ti­v til vindmølleutvikling langs tu­rist­vei­en og at po­li­ti­ker­ne har
ment at vei­en ikke kun­ne få sta­tus som turistveg
med en slik vind­møl­le­park. «Vi kan ikke stop­pe
ut­vik­ling her på grunn av Na­sjo­nal turistveg-sta­
tus. Lis­ta over ut­vik­lin­ger som Na­sjo­nal turistveg
ikke vil ha er lang. En av dem er vind­møl­le­park, en
an­nen er å gjen­åp­ne nikkelgruva. Vi kan ikke leve
av de som kjø­rer langs vei­ene her. Noen ide­er er
bare ikke knyt­tet til de lo­ka­le rea­li­te­te­ne her», sier
de lo­ka­le po­li­ti­ker­ne.
langs kys­ten i Nord-Nor­ge, spe­si­elt fis­ke­ri­ene, gjør
at and­re næ­rin­ger må ut­vik­les for å ska­pe ar­beids­
plas­ser. I til­legg er ut­flyt­ting en re­le­vant pro­blem­
stil­ling. Tu­ris­me kan der­for bli sett på som en
mu­lig­het, både for å ska­pe ar­beids­plas­ser di­rek­te
i turismenæringa og til å lok­ke til seg be­sø­ken­de,
som kan­skje til og med fin­ner ut at de vil bo­set­te
seg på ste­det. Spørs­målet er om man gjen­nom å
sat­se på tu­ris­me sat­ser på en næ­ring som er «usta­
bil» og som ikke nød­ven­dig­vis øker ro­bust­he­ten
til et lo­kal­sam­funn, men sna­re­re kan være med på
å flyt­te av­hen­gig­het over på en næ­ring som va­rie­rer
stort mel­lom se­son­ger og fra år til år.
Tren­ger ro­bus­te lo­kal­sam­funn
Å for­be­re­de seg på å hånd­te­re fram­ti­di­ge kli­ma­
end­rin­ger hand­ler også om å byg­ge ro­bus­te lo­kal­
sam­funn, gitt at ro­bus­te lo­kal­sam­funn står bed­re
rus­tet til å til­pas­se seg sam­men­fal­len­de end­rin­ger.
Struk­tu­rel­le end­rin­ger i næ­rin­ger i lo­kal­sam­funn
• Amund­sen, H., 2012: Differing discourses of development
in the Arc­tic – the case of natural-based tourism in Nor­thern
Nor­way. Nor­thern Re­view
KLIMA 4-2012
Re­fe­ran­ser
IKKE TURISME-KLONDIKE.
Regjeringen har utpekt
turisme som en viktig
næring i nordområdene.
Her skal det finnes
arbeidsplasser og
inntekter. Men forskning
avdekker liten tro på
langvarige økonomiske
konsekvenser av turisme i
regionen.
Foto: Ilan Kelman
33
tempo
Ten­ke det, øns­ke det,
kjø­re det
Nor­ges be­folk­ning vok­ser raskt. Hvor­dan skal vi hind­re at fram­ti­dens pend­le­re
og fri­tids­rei­sen­de set­ter seg bak rat­tet?
Fram mot 2029 vil Nor­ges be­folk­ning øke med
om­trent én mil­li­on inn­byg­ge­re. Fle­re men­nes­
ker be­tyr fle­re rei­ser og fle­re rei­sen­de. Størst vil
øk­nin­gen være i by­ene. Iføl­ge kli­ma­mel­din­gen skal
E i­l i f U r ­s i n R e e d
veks­ten i per­son­tra­fik­ken i nor­ske stor­by­er tas av
in­for­ma­sjons­kon­su­lent, CI­CE­RO kol­lek­tiv­trans­port, syk­kel og gan­ge. Men hvor stor
Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
er den­ne veks­ten? I for­bin­del­se med ar­bei­det med
([email protected])
Na­sjo­nal transportplan 2014–2023 ut­ar­bei­det
Trans­port­øko­no­misk in­sti­tutt (TØI) grunn­pro­
gno­ser for hvor­dan per­son­tra­fik­ken kan ut­vik­le
seg de nes­te 50 åre­ne, der­som vi leg­ger til grunn
da­gens rei­se­møns­ter.
– Pro­gno­se­ne vi­ser ikke kon­kret hvor­dan
per­son­tra­fikk vil ut­vik­le seg i by­om­rå­de­ne, sier
fors­ker på Tem­po-pro­sjek­tet Anne Mads­li­en fra
TØI. – Men de gir et an­slag på hvor­dan kor­te
rei­ser vil ut­vik­le seg, noe som kan være et godt
ut­gangs­punkt.
Kor­te rei­ser vil si rei­ser på un­der ti mil. Dag­lig
fore­tar vi i Nor­ge om­trent 14,2 mil­li­oner sli­ke rei­
ser, in­klu­dert spa­ser­tu­ren til bu­tik­ken på hjør­net.
Det­te an­tal­let vil iføl­ge pro­gno­sen øke til om­trent
16,1 mil­li­oner kor­te dag­li­ge rei­ser i 2024, alt­så
nes­ten to mil­li­oner fle­re dag­li­ge rei­ser på drøye ti
år. Skal kli­ma­mel­din­gens mål opp­f yl­les, må alle
dis­se rei­se­ne i fram­ti­den fore­tas med syk­kel, kol­
lek­tiv­trans­port el­ler gan­ge. Så hvor­dan lig­ger vi an
i dag?
Iføl­ge TØIs sis­te rap­port
om rei­se­va­ner har kollektivreisenes an­del na­sjo­nalt økt
med bare et halvt pro­sent­
po­eng si­den 1985. Ran­di
Hjort­hol, forsk­nings­le­der ved
TØI har stu­dert nær­me­re de
na­sjo­na­le rei­se­va­ne­ne de sis­te
25 år og kon­klu­de­rer med at
vi i Nor­ge kjø­rer mer og syk­
ler mind­re i dag enn i 1985.
– Det er en ut­ford­ring å
få folk til å set­te fra seg bi­len.
34
Vi ser at økt vel­stand har ført til fle­re bi­ler og at vi
of­te­re er ale­ne i bi­len, sier Hjort­hol.
Hjort­hol pe­ker imid­ler­tid på at det i de nor­ske
stor­by­ene kan spo­res en po­si­tiv ut­vik­ling med
tan­ke på kol­lek­tiv­tra­fik­ken. Iføl­ge de na­sjo­na­le
rei­se­va­ne­un­der­sø­kel­se­ne økte kol­lek­tiv­an­de­len for
dag­li­ge rei­ser i Oslo fra 21 pro­sent til 24 pro­sent
mel­lom 2005 og 2009. De and­re nor­ske stor­by­ene
Ifølge TØIs siste rapport
om reisevaner har
kollektivreisenes andel
nasjonalt økt med bare et
halvt prosentpoeng siden
1985
Stav­an­ger, Ber­gen og Trond­heim had­de også en
svak øk­ning i kol­lek­tiv­an­de­len og en ned­gang i bil­
bru­ken i den­ne pe­ri­oden.
Nidaros-dommen
Transportplanlegger i Trond­heim kom­mu­ne Tore
Lang­myhr me­ner de der er på god vei til å opp­f yl­le
må­let fra kli­ma­mel­din­gen.
– Vi er inne i en god spi­ral, sier Lang­myhr.
– Vi har gjen­nom­ført fle­re re­strik­ti­ve til­tak, slik
som bom­pen­ger og gjen­nom­gå­en­de kol­lek­tiv­felt
i sen­trum, i til­legg til at vi har satt ned pri­sen på
rei­se­kort og gjort det mu­lig å kjø­pe bil­let­ter med
mo­bi­len.
De har også inn­ført by­takst for rei­sen­de i kom­
mu­ne­ne rundt Trond­heim. By­takst vil si at det er
like bil­lig å rei­se fra kom­mu­ne­ne rundt byen som
inn­ad i byen. Det­te ble gjort for å få pend­ler­ne
K L I MA 4-2012
KLARTE DET.
Trondheim har fått
bukt med rushtrafikkproblemene.
Foto: Eirik Refsdal/Flickr
over på buss, noe som fore­lø­pig ser ut til å vir­ke.
– I 2011 økte buss­bru­ken i pend­ler­kom­mu­ne­ne
med 25 pro­sent sam­men­lig­net med 2010. I til­legg
gikk bil­tra­fik­ken ned med om­trent 10 pro­sent et­ter
at bom­pen­ge­ne kom i 2010, sier Lang­myhr.
Det hø­res nes­ten en­kelt ut å opp­f yl­le må­let fra
kli­ma­mel­din­gen?
– Den po­si­ti­ve ut­vik­lin­gen fort­set­ter ikke av seg
selv, det fin­nes nok av ut­ford­rin­ger for­an oss, sier
Lang­myhr og pe­ker på at det øko­no­mis­ke as­pek­tet.
– Hver kol­lek­tiv­pas­sa­sjer kos­ter pen­ger, der­for
er vi av­hen­gi­ge av be­løn­nings­ord­nin­ger og fort­satt
gode fi­nan­sie­rings­mo­del­ler. Hvis ikke blir vi kan­
skje nødt til å set­te opp pri­sen igjen på kol­lek­tiv­
rei­ser, og da hav­ner vi fort inn i en ond spi­ral hvor
til­bu­det blir dår­li­ge­re og fær­re rei­ser kol­lek­tivt, sier
han.
I lik­het med and­re nor­ske byer vok­ser også
Trond­heim, der­for vil ikke da­gens til­tak være
til­strek­ke­li­ge i fram­ti­den, selv om de er ef­f ek­ti­ve i
dag. Der­for kre­ves det fort­satt po­li­tisk mot og vil­je
til å ut­vi­de og ut­bed­re til­ta­ke­ne for at de fort­satt
skal ha ef­fekt.
– Ut­ford­rin­gen er å fort­set­te å kom­me med
til­tak, ut­bed­re, ut­byg­ge og føl­ge opp over tid. Det­
te for­ut­set­ter blant an­net bred po­li­tisk enig­het.
Ak­ku­rat nå job­ber vi med et nytt bom­pen­ge­re­gi­me
og vur­de­rer mu­lig­he­te­ne for å skjer­pe par­ke­rings­re­strik­sjo­ne­ne, sier Lang­myhr.
KLIMA 4-2012
In­for­ma­sjon ikke nok
Kunn­skaps­by­en Lil­le­strøm, en
bedriftsklynge på Kjel­ler i Skeds­mo
kom­mu­ne, har et godt kol­lek­tiv­til­
bud. Li­ke­vel vel­ger fles­te­par­ten av de
an­sat­te å kjø­re egen bil. Fors­ke­re fra
CI­CE­RO Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
vil­le fin­ne ut om til­gang til spe­si­al­til­
pas­set in­for­ma­sjon vil­le få fle­re til å
rei­se kol­lek­tivt til jobb.
I for­sø­ket ble rundt 1.300 an­sat­te i
for­skjel­li­ge be­drif­t er i Kunn­skaps­by­en
delt inn i tre grup­per:
– Én grup­pe fikk de­tal­jert in­for­
ma­sjon om ru­te­til­bu­det, én fikk både
in­for­ma­sjon og et gra­tis sju­da­gers kort
på kol­lek­tiv­rei­ser i re­gio­nen, mens den
sis­te var en kon­troll­grup­pe som ikke
fikk noen ting, for­kla­rer Sil­je Tørn­blad
fra CI­CE­RO.
Det vis­te seg at selv ikke til­bud om
gra­tis kol­lek­tiv­trans­port had­de noen
spe­si­ell ef­fekt på pend­ler­ne i Kunn­
skaps­by­en.
– Vi had­de for­ven­tet at den grup­
pen som fikk gra­tis rei­se­kort vil­le rei­se
mer kol­lek­tivt i en pe­ri­ode, for så å
se den­ne ef­fek­ten dab­be grad­vis av. I
ste­det vis­te det seg at in­gen av til­ta­ke­ne
had­de noen ef­fekt, sier Tørn­blad.
Fors­ker­ne valg­te Kunn­skaps­by­en
Lil­le­strøm som ut­gangs­punkt for for­
sø­ket i sam­råd med Ru­ter AS, som er
det of­f ent­lig eide sel­ska­pet an­svar­lig
for kol­lek­tiv­tra­fik­ken i Oslo og Akers­
hus. Kunn­skaps­by­en ut­g jør en klyn­ge
med 120 be­drif­ter hvor det job­ber til
sam­men 6.000 an­sat­te, og om­rå­det har
iføl­ge Ru­ter AS et godt kol­lek­tiv­til­bud
med til­strek­ke­lig ka­pa­si­tet. I til­legg
gjør den geo­gra­fis­ke kon­sen­tra­sjo­
nen av be­drif­ter at alle de an­sat­te har
om­trent like lang vei fra skri­ve­bor­det
til busstop­pet.
For­sø­ket gikk over seks må­ne­der
og del­ta­ker­ne kun­ne gi ut­f yl­len­de
kom­men­ta­rer et­ter at for­sø­ket var
slutt. Noen av dis­se kom­men­ta­re­ne ga
en pe­ke­pinn på hvor­for for­sø­ket ikke
had­de noen ef­fekt.
– Vi fikk til­ba­ke­mel­din­ger om at
det for noen var tung­vint å kom­me seg
dit med kol­lek­tiv­tra­fikk. De måt­te for
eks­em­pel byt­te buss på vei­en og kun­ne
ri­si­ke­re å bli stå­en­de ute og ven­te, sier
Tørn­blad.
– Stu­di­en vår vi­ser at det an­ta­ke­lig
ikke er man­gel på in­for­ma­sjon om
kol­lek­tiv­til­bu­det som er år­sa­ken til at
man­ge kjø­rer egen bil til Kunn­skaps­
by­en, sier Tørn­blad.
35
Varm per­ma­frost
i nor­ske fjell
Si­den 1981 har det land­are­al­et i Nor­ge som er dek­ket av per­ma­frost, krym­pet fra 10 til
6 pro­sent. Samtidig blir den per­ma­fros­ten som er igjen, sak­te var­me­re.
H e r ­m a n Fa r ­b r ot
postdoc, se­ni­or­råd­gi­ver, Nor­ges
forsk­nings­råd
medforfattere
bernd etzelmüller,
pro­fes­sor, In­sti­tutt for geo­fag,
Uni­ver­si­te­tet i Oslo
ke­til is­ak­sen, fors­ker,
Me­teo­ro­lo­gisk in­sti­tutt
kjers­ti gisn­ås, dok­tor­grads­
sti­pen­diat, In­sti­tutt for geo­fag,
Uni­ver­si­te­tet i Oslo
to­bi­as hipp, dok­tor­grads­sti­pen­diat, In­sti­tutt for geo­fag,
Uni­ver­si­te­tet i Oslo
«Varm» per­ma­frost med tem­pe­ra­tu­rer ty­pisk
mel­lom mi­nus 3 og mi­nus 0,1 gra­der cel­si­us er vidt
ut­bredt i nor­ske fjell. Det har vært en be­ty­de­lig
opp­var­ming og del­vis de­gra­de­ring av per­ma­fros­ten
si­den Den lil­le is­tid, og de for­ven­te­de kli­ma­end­rin­
ge­ne vil for­ster­ke den­ne tren­den yt­ter­li­ge­re.
20 pro­sent av land­are­al­et
Per­ma­frost el­ler per­ma­nent tele i bak­ken gjen­nom
hele året er en ter­misk til­stand som dek­ker mer enn
20 pro­sent av jor­das land­are­al. I Nor­ge fin­nes per­
ma­frost i ho­ved­sak i høy­fjel­let og i en­kel­te my­rer
med ka­rak­te­ris­tis­ke hau­ger el­ler ryg­ger med en
kjer­ne av is, så­kal­te palser. Palsmyrene er ut­bredt
i ind­re strøk av Troms og Finn­mark, men fin­nes
også i en­kel­te om­rå­der i Sør-Nor­ge, blant an­net på
Dov­re­fjell.
Frost i bak­ken på­vir­ker skred­fa­ren. Fa­ren for
skred øker der­som per­ma­fros­ten var­mes opp og
ti­ner i brat­te fjell­veg­ger el­ler fjell­skrå­nin­ger. Palsmyrene og or­ga­nis­ke lag i per­ma­fros­ten in­ne­hol­der
dess­uten sto­re men­ger or­ga­nisk kar­bon, som kan
bry­tes ned og dan­ne kli­ma­gas­ser når bak­ke­tem­pe­
ra­tu­ren sti­ger og per­ma­fros­ten ti­ner. Det er også
– I Norge synker den nedre grensen
for permafrosten i høyfjellet fra vest
mot øst
ut­ford­rin­ger knyt­tet til bygg- og an­leggs­virk­som­
het i per­ma­frost, for­di både kli­ma­end­rin­ger og
in­stal­la­sjo­ne­ne i seg selv kan føre til opp­var­ming og
usta­bi­li­tet hvis isrik bak­ke ti­ner.
I 1999 kom det før­s­te dype bo­re­hul­let for
36
permafroststudier og over­vå­king på plass i Nor­ge.
Hul­let ble bo­ret på Juvvasshøe i Jo­tun­hei­men,
1894 me­ter over ha­vet, i til­knyt­ning til et stort
EU-pro­sjekt. De se­ne­re åre­ne har fle­re grun­ne­re
hull med må­lin­ger av bak­ke­tem­pe­ra­tur blitt etab­
lert, og en rek­ke permafrostrelaterte stu­di­er har
blitt gjen­nom­ført. Vi har der­for fått økt for­stå­el­se
av per­ma­fros­tens ut­bre­del­se og ter­mis­ke re­gi­me i
nor­ske fjell.
Varm per­ma­frost i Nor­ge
Ge­ne­relt er bak­ke­tem­pe­ra­tu­ren i gjen­nom­snitt
høy­ere enn luft­tem­pe­ra­tu­ren, men for­skjel­len
mel­lom dis­se va­rie­rer sær­lig med snø­for­hold og
ve­ge­ta­sjon som iso­le­rer bak­ken. Snø­for­de­lin­gen
i fjel­let er vel­dig va­ria­bel, med av­blås­te rab­ber og
snø­f yl­te le­si­der. Det­te gjør at tem­pe­ra­tu­ren i bakkeoverflaten va­rie­rer mye over kor­te av­stan­der, noe
som er en ut­ford­ring både ved kart­leg­ging og ved
mo­del­le­ring av per­ma­frost.
Det fore­tas i dag må­lin­ger av tem­pe­ra­tu­ren i
per­ma­frost el­ler se­song­frost i mer enn tjue bo­re­
hull i fjel­let i Nor­ge. I til­legg må­les tem­pe­ra­tu­ren
kon­ti­nu­er­lig i bakkeoverflaten ved hjelp av fle­re
hund­re så­kal­te minitemperaturloggere. Sam­let
vi­ser dis­se må­lin­ge­ne at per­ma­fros­ten er «varm»,
ty­pisk mel­lom mi­nus 3 og mi­nus 0,1 gra­der cel­
si­us, og er vidt ut­bredt i nor­ske fjell. Det ak­ti­ve
la­get, det vil si den øvre de­len av bak­ken som ti­ner
i som­mer­halv­året, kan være opp til 10 me­ter i fast
fjell.
Hvor fin­nes per­ma­fros­ten?
For å es­ti­me­re are­al­et av per­ma­fros­ten i Nor­ge har
en em­pi­risk mo­dell blitt til­pas­set nor­ske for­hold.
Dag­li­ge lands­dek­ken­de data for luft­tem­pe­ra­tur og
snø­dyb­de er blitt brukt som inngangsdata sam­men
med na­sjo­na­le data på bak­kens ter­mis­ke egen­ska­
per. For normalperioden 1961–1990 in­di­ke­rer
mo­del­len at cir­ka 10 pro­sent av Nor­ges land­are­al
K L I MA 4-2012
Fi­gur 1.B
Fi­gur 1. A. Nor­ges høy­est­lig­gen­de vær­sta­sjon på Juvvasshøe i Jo­tun­hei­men, 1894 me­ter over ha­vet. Ste­det er vind­ut­satt, og
snø­en blå­ser som re­gel vekk. Der­for er det en di­rek­te kob­ling mel­lom luft- og bakkeoverflatetemperaturer. B. Ob­ser­vert tem­pe­
ra­tur i per­ma­fros­ten på Juvvasshøe, 20 (oran­sje kur­ve) og 40 me­ter (rød kur­ve) un­der bakkeoverflaten. På 20 me­ters dyb­de er
de år­li­ge tem­pe­ra­tur­va­ria­sjo­ne­ne mind­re enn 0,1 gra­der cel­si­us og er bare så vidt syn­li­ge. Ob­ser­va­sjo­ner av tem­pe­ra­tur her og
dy­pe­re ned i per­ma­fros­ten er en svært føl­som kli­ma­in­di­ka­tor, da temperatursignalet gjen­spei­ler tem­pe­ra­tur­end­rin­ger som skjer
på bakkeoverflaten over fle­re år. Si­den star­ten i 1999 har det fram til 2009 vært en sta­bil tem­pe­ra­tur­øk­ning på cir­ka 0,4 gra­der
cel­si­us på 20 me­ters dyb­de. Fra 2009 og fram til 2011 sta­bi­li­ser­te tem­pe­ra­tu­ren seg, for så å fal­le med cir­ka 0,1 gra­der cel­si­us
fram til i dag. Det sis­te årets tem­pe­ra­tur­fall skyl­des ho­ved­sa­ke­lig de to kal­de vint­re­ne 2009—10 og 2010—11. C. På 40 me­ters dyp
er tren­den en­ty­dig; der vil ikke en kald vin­ter el­ler to ha noen sær­lig inn­virk­ning på tem­pe­ra­tu­ren.
er dek­ket av per­ma­frost, mens for pe­ri­oden 1981–
2010 har det­te sun­ket til cir­ka 6 pro­sent (fi­g ur 2).
Dis­se mo­del­le­ne tar ikke hen­syn til per­ma­fros­tens
ter­mis­ke treg­het, da da­gens bak­ke­tem­pe­ra­tur og
ut­bre­del­sen av per­ma­fros­ten i dag av­hen­ger av tid­
li­ge­re kli­ma­for­hold. Mo­del­len gir li­ke­vel en ri­me­lig
god re­pre­sen­ta­sjon av kart­lagt per­ma­frost. I Nor­ge
syn­ker den ned­re gren­sen for per­ma­fros­ten i høy­
fjel­let fra vest mot øst. I Sør-Nor­ge er per­ma­frost
van­lig fra rundt 1500 me­ter over ha­vet i vest­li­ge
de­ler, mens den i gren­sen mot Sve­ri­ge fin­nes fra
om­kring 1200 me­ter. I Nord-Nor­ge er per­ma­frost
van­lig fra 800–900 me­ter over ha­vet i vest­li­ge
de­ler. I ind­re om­rå­der er den ned­re gren­se­so­nen
for per­ma­fros­ten 200–300 me­ter la­ve­re. Iso­ler­te
flek­ker av per­ma­frost i palser el­ler un­der vær­ut­
KLIMA 4-2012
sat­te rab­ber fin­nes spo­ra­disk så lavt som rundt
800–1000 meter i Sør-Nor­ge og nes­ten helt ned til
hav­ni­vå i Finn­mark.
Per­ma­frost un­der et var­me­re kli­ma
Både mo­dell­be­reg­nin­ger og ob­ser­va­sjo­ner vi­ser
at per­ma­fros­ten i Nor­ge nå blir var­me­re. Den
leng­ste tids­se­ri­en i Nor­ge er fra Juvvasshøe. Per­
ma­fros­ten der er an­tatt å være mer enn 300 me­ter
dyp, og det har vært en ty­de­lig opp­var­ming ned til
70–80 me­ters dyb­de si­den 1999. Dy­pe­re ned går
tem­pe­ra­tur­end­rin­ge­ne så sak­te at det ennå ikke
er ob­ser­vert sig­ni­fi­kan­te end­rin­ger. I et 30 meter
dypt hull på Guolasjávri, 786 me­ter over ha­vet i
Troms, vi­ser må­lin­ger si­den 2004 at per­ma­fros­ten
un­der rundt 15 m har tint full­sten­dig, slik at vi i
37
fros­ten» trengs der­for i til­legg til tem­pe­ra­tur også
in­for­ma­sjon om is­inn­hol­det. Det­te un­der­sø­kes
med uli­ke geo­f y­sis­ke me­to­der.
Det er få til­g jen­ge­li­ge må­lin­ger av luft­tem­pe­ra­
tur fra høy­fjells­om­rå­der i Nor­ge, da ho­ved­tyng­den
av vær­sta­sjo­ne­ne er plas­sert i lav­lan­det. Det er
der­for usik­ker­het knyt­tet til høyfjellsklimaet vårt.
For å øke kunn­ska­pen om per­ma­fros­tens re­spons
på fram­ti­di­ge kli­ma­end­rin­ger er det også be­hov
for bed­re kunn­skap om fram­ti­di­ge end­rin­ger i luft­
tem­pe­ra­tur og om end­re­de snø­for­hold i fjel­let.
Fi­g ur 2. Kart over mo­d el­l ert tem­p e­r a­t ur i over­f la­t en av per­m a­f ros­t en i hen­h olds­v is de­
ler av Nord-Nor­g e (venst­r e) og Sør-Nor­g e (høy­r e). MAGT er mid­l e­r e års­t em­p e­r a­t ur un­d er
bakkeoverflaten av det ak­t i­v e la­g et for permafrostområder og på bun­n en av mak­s i­m al
se­s ong­f rost i and­r e om­r å­d er. MAGT un­d er 0 gra­d er cel­s i­u s er der­f or per­m a­f rost. Mo­d el­
len gjel­d er for 30-års­p e­r i­o den 1981—2010.
dag bare fin­ner et tynt permafrostlag mel­lom 10 og
15 me­ters dyb­de.
Re­sul­ta­ter fra permafrostmodeller in­di­ke­rer at
det et­ter Den lil­le is­tid, som end­te mot slut­ten av
1800-tal­let, har vært en be­ty­de­lig opp­var­ming og
del­vis de­gra­de­ring av per­ma­fros­ten i Nor­ge, samt
en be­ty­de­lig øk­ning av dyb­den på det ak­ti­ve la­get.
Fram mot år 2100 si­mu­le­res det at den ne­der­ste
permafrostgrensen i fjel­let kan sti­ge med 200–300
høy­de­me­ter. Det­te vil ha kon­se­kven­ser for eks­
em­pel for sta­bi­li­tet i brat­te fjell­skrå­nin­ger og i
fjell­veg­ger.
Opp­var­min­gen av per­ma­fros­ten av­hen­ger i
stor grad av bak­kens ter­mis­ke egen­ska­per og sær­lig
is­inn­hol­det. Når bak­ke­tem­pe­ra­tu­ren nær­mer seg
0 gra­der cel­si­us vil mye av den eks­tra ener­gi­en gå
med til å smel­te is, og i mind­re grad til å heve tem­
pe­ra­tu­ren. For å ka­rak­te­ri­se­re «helsen til per­ma­
Ar­tik­ke­len byg­ger i ho­ved­sak på funn fra
• forskningsrådsprosjektene TSP Nor­way og
CRYOLINK
• nett­verks­pro­sjek­tet Per­ma­frost og usta­bi­le
fjell­si­der, fi­nan­si­ert av Norges geo­lo­gisk un­der­
sø­kel­se, Me­teo­ro­lo­gisk in­sti­tutt og In­sti­tutt for
geo­fag, Uni­ver­si­te­tet i Oslo
Re­fe­ran­ser
• Far­brot, H., Is­ak­sen, K., Etzelmüller, B. & Gisn­ås, K. Inn­
sendt. Ground thermal re­gi­me and per­ma­frost distribution
un­der a changing climate in nor­thern Nor­way. Per­ma­frost
and Periglacial Processes.
• Gisn­ås, K., Etzelmüller, B., Far­brot, H., Schu­ler, T.V. & Wes­
ter­mann, S. Inn­sendt. CryoGRID 1: Per­ma­frost distribution
in Nor­way estimated by a spatial numerical model. Per­ma­
frost and Periglacial Processes.
• Hipp, T., Etzelmüller, B., Far­brot, H., Schu­ler, T.V. & Wes­
ter­mann, S. 2012. Modelling bo­re­ho­le tem­pe­ra­tures in Sou­
thern Nor­way – insights into per­ma­frost dy­na­mics du­ring
the 20th and 21st cen­tu­r y. The Cryosphere, 6.
• Is­ak­sen, K., Øde­gård, R.S., Etzelmüller, B., Hilbich, C.,
Hauck, C., Far­brot, H., Ei­ken, T., Hy­gen, H.O. & Hipp, T.F.
2011. Degrading moun­tain per­ma­frost in sou­thern Nor­way:
Spatial and tem­po­ral variability of mean ground tem­pe­ra­
tures, 1999–2009. Per­ma­frost and Periglacial Processes, 22:
361–377.
Le­se­tips fra Kli­ma
A Great Aridness
Kli­m a­t il­p as­n ing
Climate Change and the Fu­tu­re of the
Ame­ri­can Southwest
Hva be­tyr det for meg?
Wil­li­am deBuys teg­ner et bil­de av hvor­dan det
sør­vest­li­ge USA kan kom­me til å se ut med
høy­ere tem­pe­ra­tur og vann­man­gel. Den­ne
de­len av USA er sår­bar over­for be­gren­set vann­
til­før­sel, høye tem­pe­ra­tu­rer og skog­bran­ner, og
det an­tas at mil­jø­et nett­opp i dis­se om­rå­de­ne
går tøf­f e ti­der i møte. For­fat­te­ren på­pe­ker at
det som skjer i Midt­ves­ten i USA, er en for­smak
på hva and­re om­rå­der på sam­me bred­de­grad
vil opp­le­ve i åre­ne som kom­mer, om­rå­der rundt
Mid­del­ha­vet, i det sør­li­ge Af­ri­ka og i Midt­øs­ten.
38
Boka er skre­vet av en grup­pe in­vol­vert i
forsk­nings­pro­sjek­tet PLAN – Kli­ma­til­pas­
ning i Nor­ge. Pro­sjek­tet har sett på hvor­dan
til­pas­ning fin­ner sted i Nor­ge og hvor­dan
øko­no­mis­ke, po­li­tis­ke, in­sti­tu­sjo­nel­le og
kul­tu­rel­le for­hold på­vir­ker mu­lig­he­ter og
be­grens­nin­ger for til­pas­ning. For­fat­ter­ne
sier at de i boka øns­ker å for­kla­re hva som me­nes med kli­ma­til­pas­ning og
hvor­for de ser på det som mer enn bare en tek­nisk ut­ford­ring. På for­fat­
ter­lis­ta står Ka­ren O’Bri­en, Siri Mit­tet, Eva Bak­ke­slett, Siri Erik­sen, In­ger
Han­ssen-Bauer, Gre­te Ho­vels­rud, Tor Hå­kon In­der­berg, Cath­rine Ruud,
In­ger-Lise Sag­lie og Lin­da Syg­na.
K L I MA 4-2012
Ha­vet tar nå opp om­trent 25 pro­sent av de men­nes­ke­skap­te CO2-ut­slip­pe­ne. Det­te dem­
per den glo­ba­le opp­var­min­gen, men for­år­sa­ker hav­for­su­ring. For­su­rin­gen vil med­fø­re
be­ty­de­li­ge øko­lo­gis­ke end­rin­ger.
H a n s M a r­t i n S e i p
pro­fes­sor, CI­CE­RO Sen­ter for kli­ma­forsk­ning
([email protected])
Sur­he­ten i en van­dig løs­ning må­les på en pH-ska­la fra 0
til 14. Nøy­tralt vann har en pH på 7. La­ve­re ver­di be­tyr at
løs­nin­gen er sur, høy­ere ver­di at den er ba­sisk. Ska­la­en er
lo­ga­rit­misk slik at ved en end­ring på én pH-en­het, blir sur­
he­ten end­ret med en fak­tor på 10. Ha­vet har en pH på 7,9
til 8,2 i over­fla­te­la­get, men det va­rie­rer en del både i tid og
rom. I dy­pe­re lag er pH noe la­ve­re. Ha­vet er alt­så ikke surt
og kom­mer sann­syn­lig­vis hel­ler ikke til å bli det. Men ha­vets
pH kan for­sky­ves mot den sure si­den, og der­for er det van­lig
å snak­ke om hav­for­su­ring.
Virk­ning av CO2 på kje­mi­en i ha­vet.
En rap­port fra The Royal So­cie­ty i 2005 fant at men­nes­ke­
skap­te CO2-ut­slipp al­le­re­de om­kring år 2000 had­de sen­ket
ha­vets pH med om­trent 0,1 en­he­ter i for­hold til før­in­du­stri­
ell tid, og at i år 2100 vil­le det kun­ne bli en yt­ter­li­ge­re senk­
ning på 0,2 til 0,4 en­he­ter av­hen­gig av ut­slipps­sce­na­rio­et.
Nye­re be­reg­nin­ger gir om­trent sam­me re­sul­ta­ter. Det er
be­ty­de­li­ge re­gio­na­le for­skjel­ler, for­su­rin­gen er størst i Ark­tis.
De be­reg­ne­de end­rin­ge­ne kan vir­ke små, men si­den ska­la­en
er lo­ga­rit­misk, sva­rer en pH-end­ring på 0,3 en­he­ter til en
dob­ling av sur­he­ten.
Si­den det er sto­re na­tur­li­ge va­ria­sjo­ner over tid, er det
van­ske­lig å be­stem­me hvor mye av en ob­ser­vert pH-end­ring
som skyl­des økt CO2-til­før­sel. I se­ne­re tid er det imid­ler­
tid kom­met vi­ten­ska­pe­li­ge pub­li­ka­sjo­ner der na­tur­li­ge og
men­nes­ke­skap­te bi­drag til ob­ser­vert for­su­ring er be­reg­net.
KLIMA 4-2012
Ge­ne­relt ser det ut til at det er bra over­ens­stem­mel­se mel­
lom ob­ser­va­sjo­ner og be­reg­nin­ger. For eks­em­pel ble det
fun­net at de ob­ser­ver­te pH-end­rin­ge­ne i over­fla­te­la­get i det
nord­li­ge Stil­le­ha­vet stem­te med det en be­reg­ner fra li­ke­vekt
mel­lom at­mo­sfæ­re og hav.
Den stør­ste usik­ker­he­ten lig­ger i has­tig­he­ten som nøy­tra­
li­se­rin­gen har. Spe­si­elt i grun­ne om­rå­der og rundt ko­rall­rev
kan opp­løs­ning av kal­si­um­kar­bo­nat dem­pe for­su­rin­gen.
K L I M A F A K TA
Hav­for­su­ring – det and­re
CO2-pro­ble­met
Virk­nin­ger på or­ga­nis­mer
Når ha­vet blir su­re­re, av­tar karbonatkonsentrasjonen. Kon­
se­kven­sen er at or­ga­nis­mer som dan­ner skall el­ler skje­lett av
kal­si­um­kar­bo­nat, er spe­si­elt ut­satt. La­bo­ra­to­rie­stu­di­er har
vist at man­ge, men ikke alle, sli­ke or­ga­nis­mer på­vir­kes ne­ga­
tivt når pH i hav­vann av­tar. Fors­ker­ne får noen gan­ger sto­re
over­ras­kel­ser. Det er ob­ser­vert at noen ar­ter kan kla­re seg
selv om pH er svært lav, i det min­ste over kort tid.
For dan­nel­sen av kalk­skall er det pH ved dan­nel­ses­ste­det
som er av­g jø­ren­de. En ny stu­die har vist at en­kel­te ko­rall­ar­ter kan re­g u­le­re pH der dan­nel­sen fore­går, slik at end­
rin­gen her er om­trent halv­par­ten av end­rin­gen i de frie
vann­mas­se­ne.
Man­ge ma­ri­ne or­ga­nis­mer er ut­satt for and­re stress­
fak­to­rer sam­ti­dig med at det er en for­su­ring. Det­te kan
være opp­var­ming, for­urens­ning, fangst el­ler end­rin­ger i
hav­strøm­mer. Også or­ga­nis­mer høy­ere opp i næ­rings­kje­den
kan på­vir­kes, dels ved at arts­sam­men­set­nin­gen av byt­te­dyr
end­res, dels ved at re­spi­ra­sjo­nen på­vir­kes. I til­legg er det ikke
bare pH-end­rin­ge­ne som med­fø­rer at øken­de CO2-ni­vå­er
på­vir­ker ma­ri­ne ar­ter. San­se­ne og adferden kan på­vir­kes mer
di­rek­te.
39
39
Retur: CICERO Senter for klimaforskning, postboks 1129 Blindern, 0318 OSLO
Ettersendes ikke ved varig adresseendring
0,6
2011
0,51
Avvik fra global
middeltemperatur OC
0,5
0,4
Namn: Stilling: Mil­jø­vern­mi­nis­ter
0,3
Inspirert av: Folk som ver­ke­leg veit kva dei
C
0,2
O
0,1
snak­kar om
-0,1
-0,2
-0,3
-0,4
1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2011
•Kilde: NOAA. Avvik fra gjennomsnitt
1901–2011
50
Norske utslipp
2010
45,4Mt
Mt CO2
«Husband, fa­ther of 3, mu­sic lo­ver, politician and social me­dia
enthusiast». Slik pre­sen­te­rer han seg på mik­ro­blog­gen Twit­ter,
lære oss å bli bet­re mil­jø­ver­na­rar.
30
20
1973 1978 1983 1988 1993 1998 2003
2010
•Kilde: Statistisk sentralbyrå
35
Globale utslipp
1959–2010
30
2010
33
25
Gt CO2
På baksida
man­nen som i vår vart mi­nis­ter på ny, og som den­ne gon­gen skal
40
10
5
5
1959
1970
1980
1990
2000
2010
•Kilde: PBL Netherlands Environmental
Assessment Agency
Temperaturavvik i Norge
2011–2012
4
3
2
1
0
-1
-2
Kven bør ta ei lei­ar­rol­le i ar­bei­det med å
hand­te­re kli­ma­end­rin­ga­ne?
– Dei rike lan­da har ho­vud­an­sva­ret for kli­ma­
end­rin­ga­ne og må ta ei lei­ar­rol­le. No­reg skal
hal­de fram med å vere eit føre­gangs­land, men vi
må også ha med dei sto­re og mek­ti­ge lan­da. Eit
stort ut­vik­lings­land som Kina spe­lar ei nøk­kel­
rol­le for å få til ein ny in­ter­na­sjo­nal kli­ma­av­ta­le.
Kva er den størs­te klimautfordringa?
– Over­gan­gen frå fos­sil til for­ny­bar ener­gi.
20
15
C
Foto: Bjørn Stue­dal
0,0
O
Bård Ve­gar Sol­hjell
7
8
9
10 11 12
1
2
Måned
3
4
5
6
•Kilde: Meteorologisk institutt
Avvik fra gjennomsnitt 1961–1990
www.cicero.uio.no/klimadata/
Kva er klimaforlikets størs­te svak­heit?
– Eg mei­ner for­li­ket er godt, men det må
føl­g jast opp i bud­sjett og pla­nar.
Kvi­for er tog­de­bat­ten så vik­tig i Noreg?
– I Oslo og Akers­hus vil fol­ke­ta­let kun­ne auke
med 350.000 fram mot 2030. Alle des­se men­
nes­ka skal frak­tast fram og til­ba­ke mel­lom
heim og jobb el­ler sku­le. Det er det ik­kje plass
til på ve­gen, og vi vil bli kvelt i kø og dår­leg
luft. Der­for må vi ha ei stor­stilt sat­sing på
kol­lek­tiv­trans­port på Aust­lan­d­et.
Kvi­for bru­kar ver­da så my­kje res­sur­sar på å
få på plass ein ny in­ter­na­sjo­nal kli­ma­av­ta­le?
– Vi må ha på plass ein av­ta­le som sik­rar for­
plik­tin­gar om ut­slepps­kutt for alle land. Det­te
er krev­jan­de og tung­vint, men naud­synt for å
få kont­roll med dei glo­ba­le kli­ma­gass­ut­slep­pa.
Fryk­tar du for fram­ti­da?
– Eg har tru på fram­ti­da. Lågutsleppssamfunnet blir eit godt sam­funn med mind­re
støy, for­u­rei­ning og tra­fikk­treng­sel og bet­re
bu­sta­der.
Kor­leis skal du en­ga­sje­re ung­dom
i klimaspørsmålet?
– Få spørs­mål en­ga­sje­rer ung­dom så my­kje
som kli­ma, men en­ga­sje­men­tet går i bøl­g jer.
Mil­jø­vern­de­par­te­men­tet har eit eige pro­sjekt,
Ge­ne­ra­sjon Grønn, som skal spreie kunn­skap
om kli­ma og mil­jø på sku­la­ne. Vi har en­ga­sjert
mil­jø­am­bas­sa­dø­rar som held fo­re­drag på sku­
lar og held kurs for læ­ra­rar. Det er eitt av flei­re
bi­drag til å en­ga­sje­re ung­dom.
Har du eit godt klimaråd?
– Sjekk ener­gi­bru­ken din, og en­ga­sjer deg i ein
mil­jø­or­ga­ni­sa­sjon.
7
Av M o­n i­c a B j e r m e l a n d