1. No category

er ik ødemar k
Den 4. juni 1913 åpnet dampskipet Kristianiafjord Den norske
Amerikalinjes første passasjerskipslinje mellom Norge og USA.
Denne legendariske linjen ble en av Norges viktigste oversjøiske
bindeledd og tusenvis av norske kvinner og menn har hatt sin
arbeidsplass om bord i NALs åtte passasjerskip. Dette er den
første av to bøker om disse passasjerskipene, og i denne boka
følger vi de fire første skipene fra 1913 og frem til utbruddet av
den annen verdenskrig. Boka berører den store norske
utvandringen til Amerika, utfordringene et linjerederi i en
nøytral nasjon hadde under første verdenskrig, legendariske
kapteiner og en rekke forhold som påvirket etablering og drift av
NAL. Men hovedfokus er naturligvis lagt på hver enkelt av de fire
passasjerskipene med mye faktastoff og historikk.
Boka er rikt illustrert med over 300 fotografier og bilder, blant
annet med fotografier som ikke tidligere er publisert i Norge.
www.bokcircus.no
3
Foror d
4
u t vandr ing
Den norske Amerikalinje
18
DS Kr is t ianiafjor d
24
DS Bergensfjor d
80
104
124
Kil der
32
det før s t e dr if tsår et
38
l egendar isk e k ap t einer
48
Vik t ige havner
60
1. Ver denskr ig
90
Mel lomkr igs t iden
114
det sis t e fr edsår et
DS Stavanger fjor d
MS Oslofjor d
48
Rubr ik 2
49
Fakta & historikk
A
DS Stavangerfjord
v alle NALs 8 passasjerskip, var Stavangerfjord det skip
som tjente linjen lengst, ble det mest populære og var kanskje
det skipet med de beste sjøegenskaper. Mange vil kanskje også
si at Stavangerfjord var selve Amerikabåten fremfor noen. Med
fare for å fornærme noen så vil mange hevde at Stavangerfjord
ikke var et spesielt vakkert skip, i hvert fall ikke sammenlignet
med Amerikalinjens to første skip med sine klassiske former.
Stavangerfjord var et produkt av sin tid med et høyt skrog, en
tung og kompakt form, bred, butt krysserhekk og med negativ
vannlinje. Hun hadde to tynne, høye og rett oppstående
skorsteiner og master og et kompakt firkantet midtskipsbygg.
På bilder fra samme periode finner man flere britiske
passasjerskip med store likhetstrekk til det nye norske
flaggskipet. Hun var ikke et grasiøst skip som og Bergensfjord
men ga likevel et solid inntrykk. Innvendig var det mange
lange, smale og trange ganger som overraskende vendte snart
i den ene eller andre retning. Det var lavt under taket og
innredning var relativt mørk. Men du verden for en sjarm!
Mange som reiste med Stavangerfjord beskrev henne som
hjemmekoselig og staselig. Og som med riktig god årgangsvin
ble dette legendariske skipet bare bedre med årene, en ekte
Nord-Atlanterens Dronning! Mannskap flest elsket skipet og
ville helst bare jobbe der om bord, det samme med passasjerene,
Stavangerfjord var favoritten.
Navn DS Stavangerfjord
Eiere Den norske Amerikalinje AS
Kontrahert 5. februar 1915
Byggested Cammell Laird & Co.,
Tranmere Bay, Birkenhead ved
Liverpool, England
Byggenummer 821
Byggepris 300 000 engelske pund, ca
6 millioner nkr, + tillegg 80 000
engelsk pund.
Dimensjoner 12 977 brt; lengde
168,5/ bredde 19,6 m (553 x 64,3 fot.)
Maskin 2 stykk firesylindret
ekspansjons dampmaskiner fra
verftet. 9 500 bremsehestekrefter
Propeller 2 stk. tre-bladede
propeller.
Hastighet 16 knop.
Passasjerkapasitet 88 i 1. klasse,
306 i 2. klasse, 912 i 3. klasse.
Mannskap 300.
Historikk:
1917 21. mai; Stabelavløping
1918 25. april; Overlevering til NAL
8. mai; Ankomst New York og i
opplag
21. september; Ankomst Bergen første
gang og ”vigslet”
23. september; Ankomst Kristiania
første gang
5. oktober; Jomfrutur: Kristiania –
Kristiansand - Stavanger – Bergen
– New York
1924 Maskineri ombygget til oljefyring
1931 Desmber; Ombygging av
maskineri hos AG Weser, Bremen med
installasjon av Bauer-Wach
lavtrykksturbiner. Ombygging av
passasjeravdelinger; 147 kabin, 207
turist, 820 tredje klasse. 13 156 brt.
1932 23. februar; prøvetur, marsjfart
17,5 knop, maksimum 19 knop.
1939 Desember; opplagt i Oslo
1940 Oktober; overtatt av tyske
styrker og brukt som losjiskip i Oslo
d s s t ava n g e r f j o r d
52
britiske redere og kontrahere et nytt skip i USA. Det ble fort
klart at det kunne man bare glemme. Ingen britiske rederier var
interessert i skipet og prisen for et tilsvarende skip bygget på
den andre siden av Atlanteren var astronomiske, 15 millioner
kroner!
Et under!
Men så, i slutten av mai, gikk Maclay med på at Stavangerfjord
kunne istandsatt som lasteskip for norsk regning og leid tilbake
til britene, dermed var i hvert fall eiendomsretten sikret. Knapt
halvannen måned deretter inntraff den triste ulykken med og
saken fikk en ny vending. Ny kontakt ble opprettet med britiske
myndigheter og denne gang møtte nordmennene forståelse. Til
alles store overraskelse forsto og anerkjente plutselig britene det
norske behovet for et nytt passasjerskip, samtidig som de
understreket den vanskelige situasjon Storbritannia var i med
mangel på tonnasje. I et snedig forsøk på noe som nærmest
fortonet seg som en utpressing, forsøkte britene å få til en avtale
der NAL skulle sørge for at tilsvarende tonnasje som det
Stavangerfjord representerte skulle tas fra den trafikken som gikk
mellom Norge og Tyskland. Det var noe NALs ledelse vanskelig
kunne få til og norske myndigheter kunne vanskelig pålegge
andre norske rederier å stoppe den lovlige transporten til
Tyskland. Hvorom allting var, ved utrustningskaia i Birkenhead
lå Stavangerfjord og arbeidet med å ferdigstille henne som
passasjerskip gikk sin gang. I oktober 1917 gikk endelig britene
med på å overta disponeringen av tre av Amerikalinjens
lasteskip som erstatning og tilsvarende den omtrentlige gross
tonnasje som Stavangerfjord representerte. Men som en ekstra
ettersleng fra britenes side måtte NAL senere godta så dårlige
betingelser ved bortfraktningen at det medførte tap for rederiet.
Likevel, skipet var reddet og Stavangerfjord kunne ferdigstilles
som passasjerskip for NAL, en lettelse for alle involverte i Norge.
Men hvorfor lot de britiske myndigheter NAL overta det
verdifulle skipet til slutt? Fortsatt skulle krigen vare ett og et
halvt år til, ingen kunne vite hvordan stridighetene ville ende.
Til sammenligning fikk for eksempel ikke den Hollandske
Amerikalinje overta sitt skip som ble bygget i Storbritannia
under krigen.
En ting var at rederiet akkurat hadde mistet , men britene
på sin side hadde mistet et betydelig antall skip gjennom
krigen. Stavangerfjord ville uten tvil ha gjort sin nytte for britene.
En teori går ut på at britene innså nytten av en virksom nøytral
passasjerskipsrute mellom Europa og USA. En annen teori er at
frigivelsen av Stavangerfjord nærmest var en honnør til NAL og
rederiets lojale oppfølging av de britiske visitasjons- og
kontrabandebestemmelser. Det samme gjaldt norsk skipsfart
generelt og Tonnasjeavtalen som tjente de ententens sak. På den
annen side beklaget det britiske Admiralitet seg spesielt over
kaptein Irgens og hans påståtte iherdige blokadebryting med
Bergensfjord. Men en nærmere begrunnelse for frigivningen, står
fortsatt ubesvart.
En trygg havn i New York
I mellomtiden og med alle viderverdigheter for å få overta
Stavangerfjord, hadde kontorsjef Johnsen i løpet av vinteren 1917
mirakuløst nok klart å skaffe til veie mye av det utstyr som
Stavangerfjord trengte i Storbritannia. Det var blant annet
sengeklær, madrasser, møbler, kopper og kar osv. Kaptein Irgens
hadde fulgt byggingen av det nye passasjerskipet og han overtok
kommandoen da hun formelt ble overlevert Amerikalinjen den
25. april 1918. Fire dager senere førte kaptein Irgens Stavangerfjord
fra England til New York, der skipet ankom den 8. mai for straks
å bli midlertidig lagt opp. NAL ønsket ikke å risikere å miste det
nye, dyrebare skipet, når de nå først hadde klart å sikre seg det.
Første tur til Norge
Det siste krigsåret sto i sterk kontrast til de tidligere krigsårene
når det gjaldt aktivitet og inntjening for Amerikalinjen. De
amerikanske myndigheter innførte eksportrestriksjoner og det
medførte dramatisk tilbakegang i transport av varer til Norge.
For NAL ble det vanskeligheter med å finne beskjeftigelse til
alle rederiets skip, selv om et passasjerskip og et lasteskip hadde
gått tapt, tre lasteskip var disponert bort til britiske myndigheter
og Stavangerfjord lå i opplag i New York. Tilbake hadde NAL bare
Bergensfjord, som gikk i sin faste rute mellom Amerika og Norge,
og to lasteskip som ble liggende i lange perioder uten noe å
gjøre. Først 9. september 1918, vel to måneder før
våpenstillstanden, gikk Stavangerfjord på sin første tur til Norge.
En tur som for øvrig kaptein Irgens flere år senere beskrev som
både strabasiøs og nervepirrende, ikke minst på grunn av faren
for å støte på både tyske ubåter og miner. Den 21. september
ankom Stavangerfjord Bergen der hun fikk en forsinket dåp, for så
å fortsette til Stavanger der byen sto på hodet for å ta i mot sitt
bysbarn. Av presseklipp fra samtiden kan det virke som om hele
byen hadde møtt opp på kaia for å ta i mot det staselige skipet.
Det skinner klart igjennom at folk flest var særdeles fornøyd
med det nye skipet og med det faktum at hun var Skandinavias
største passasjerskip.
Stavangerfjords innredning
Det var lite som minnet om samtidens transatlantiske superskip
om bord på Stavangerfjord. Her var ingen spor av innendørs
svømmebasseng i Pompeii-stil, veranda kafé med store palmer
eller rikt dekorerte spisesaler med stukkatur og gullforgylling.
Stavangerfjord var et moderat skip, innredet av verftet i en typisk
engelsk klubb-stil. Men mange som reiste med henne, både
norske og utenlandske passasjerer beskriver henne som hyggelig
og behagelig.
Første klasse
Heller ikke første klasse var holdt i en overveldende stil, de 88
passasjerene hadde sine lugarer i midtskipshuset på A og
B-dekk. To store suiter med bad og en tilstøtende liten salong
befant seg midtskips på A-dekk/ øvre promenadedekk. Suitene
var holdt i hvitlakket løvtre med tykke Wiltontepper på gulvet,
lenestoler og sofabenk var trukket med ull og det var god plass
til to messingsenger, ikke køyer! Forøvrig var lugarene vel
«De norske mænd og
kvinner kommer
hjemmefra med
kjæmpekræfter, med sundt
blod, med nerver av staal
og med arbeidsvilje, som
trodser alle hindringer.
Derfor har de en herlig
mostandsevne likeoverfor
de store forandringers krav
til legem og sjæl og gir sig
ikke tid til at iagtta
virkningerne av ændrede
livsvilkaar. »
Tek s t av S . F o l k e s ta d
i en N A L br o sj y r e.