Dag 1_Plenum_ Legevakt og den akuttmedisinske
Legevakt og den akuttmedisinske kjeden – etter 8 år med Samhandlingsreformen Seniorrådgiver og lege Jan Magne Linnsund, Avd. allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |1 Dagens bakteppe • Vi som jobber i helsetjenesten i Norge, kan være glade for å jobbe i en av verdens beste helsetjenester • Vi lever i et land med betydelige ressurser, både økonomisk og personellmessig • Stor politisk vilje til å satse på helsetjenesten • Stor faglig vilje til å utvikle tjenestene og gjøre dem bedre for brukerne og pasientene | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |2 Legevaktsarbeid preges i dag av: • Stor klinisk variasjon • Vanskelig å planlegge • Varierende terskler for kontakt • Arbeidet går fort og pasientstrømmen er stor • For få deltagende fastleger • Mange vikarer og turnusleger med liten erfaring • Tilgangen til diagnostisk utstyr er liten • Arbeider ofte alene uten mulighet for faglig støtte • Manglende prosedyrer og opplæring | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |3 Distriktslegen kommer til gårds – en anakronisme eller…? | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |4 Grunnmur er viktig! En vitsetegning i The New Yorker for noen år siden; • To byggmestere på tolvhundretallet står ved et rett tårn i Pisa og den ene sier til den andre: • ”Jeg jukset litt med grunnmuren, men det kommer ingen til å merke!” | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |5 Reformåret 2011 – nye lover og forskrifter • • • • • • Nasjonal helse – og omsorgsplan 2011-14 Ny kommunal helse – og omsorgslov Ny folkehelselov Begynnende implementering av Samhandlingsreformen Revisjon av fastlegeforskrift Revisjon av forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |6 …. og terroranslaget 22.07.11 • Ga oss en påminnelse om hvor viktig den akuttmedisinske beredskapen er • …og som alle vi som er samlet her på legevaktkonferansen er en del av • …viste oss at både store og små kommuner i Norge har kapasitet til å tackle situasjoner som det er vanskelig å forutsi omfanget av på forhånd | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |7 Hvordan ser Helse-Norge ut i 2020? • • • • • Noen færre kommuner? Mer utbygd interkommunalt samarbeid Veksten i helsetjenesten har i større grad blitt kanalisert til primærhelsetjenesten Noe flere fastleger med kortere lister og derav bedret tilgjengelighet Kommunale institusjoner med øyeblikkelig hjelp ansvar er på plass | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |8 Legevakt 2020 - I • • • • Kommunal legevakt har blitt en moderne, faglig kompetent, effektiv og profesjonell nødetat som sikrer befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig medisinsk nødhjelpstilbud av høy kvalitet hele døgnet. Faste legevaktstasjoner og legevaktssentraler er etablert Vaktdistriktene er blitt større Det er knyttet klare kompetansekrav både for legevaktsleger og annet helsepersonell i legevaktsentraler og legevaktstasjoner | Legevaktkonferansen 1. september 2011 |9 Legevakt 2020 – II • • • • • Mindre total vaktbelastning for den enkelte lege og bakvaktordninger er etablert Andel fastleger som deltar i legevakt har økt Vaktplaner og lønnsprinsipper er harmonisert med det leger har i sykehus Fastlønn på legevakt er gjennomført Det er innført bruk av lydlogg ved alle legevaktssentraler på samme måte som ved AMK | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 10 Legevakt og fastleger • Fastlegens ansvar for akuttjenester til egne pasienter på dagtid er styrket • Alle som trenger time samme dag får tilbud om dette hos fastlegen og henvises ikke til legevakten • Fastlegen tar i større grad ansvar for sykebesøk til egne pasienter som ikke kan komme til legekontoret • Et viktig mål er oppnådd: Færre ”lekkasjer” til legevakt både på dagtid og kveld/natt | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 11 Spesialistregler i allmennmedisin er endret! • Obligatorisk krav om minst 40 legevakter i løpet av en fireårsperiode når det gjelder videreutdanningen er opprettholdt • Det har vist seg at et viktig element for rekruttering til legevakt er at legevaktsarbeid også bør være tellende i etterutdanningen resertifiseringsperiodene • Det er derfor åpnet for at minimum 12 vakter i året i etterutdanningen er gjort obligatorisk | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 12 Legevaktsarbeid som off. legearbeid? • Men - i mange store kommuner er det rett og slett ikke plass til alle i legevaktsarbeid! • I storbyer som Oslo har kommunen gjort avtale med et ønsket antall fastleger som utgjør vaktkorpset, mens de andre får fritak fra legevakt • Kommunene engasjerer fastleger i mye større grad i ”avtalekvoten” i inntil 7,5 timer per uke med allmennmedisinske oppgaver – og • Legevakt er blitt en av disse oppgavene | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 13 Telefontilgjengelighet hos fastlegen • Telefonen er åpen og betjent av helsepersonell i legesenterets normale åpningstid • Responstid som kvalitetskrav er innført • • Dansk undersøkelse fra 2008: 15 % ventet mellom 10 og 30 min, 3 % ventet mer enn 30 min – akseptabelt? Systemet for mottak av telefonhenvendelser skal innrettes slik at 80 % av alle henvendelser kan besvares innen 5 minutter. | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 14 Bedret tilgjengelighet hos fastlegen! • • • I fastlegeforskriften fra 2001 het det: ”I praksis betyr dette at det skal være mulig å få legetime hos fastlegen innen rimelig tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler” Pasientene skal til vanlig få konsultasjon senest 5. hverdag etter tidsbestillingen Legen skal minst 1 gang pr uke ha konsultasjoner etter kl 16:00 | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 15 Legevaktsentralen - I • Alle kommunene har etablert LV-sentraler med svartjeneste 24/7 – de fleste er interkommunale løsninger • Sentralene er bemannet med helsepersonell med spesialopplæring etter nasjonal standard • Publikum når legevaktsentralen for sitt område ved å ringe det nasjonale legevaktsnummeret | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 16 Legevaktsentralen - II • I dag har legevaktsentralen mulighet for sikker kommunikasjon med alle via enten telefon eller nødnettradio. • Sentralen overvåker KOLS-pasienter, • tar i mot biomedisinske data (EKG, saturasjon, respirasjonsmåling) • leser enkle blodprøver tatt hjemme hvor svarene blir overført elektronisk | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 17 Brukernes utfordring i dag | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 18 Legevakt | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 19 Lege i vakt • Lege i vakt, mange av disse er fastleger, får på dagtid kontakt fra ØH-pasienter via LVsentralen, eller pasienten møter opp på legevaktsmottaket hos fastlegen. • Alle leger i vakt bruker nødnettradio for pasientsensitiv informasjon • Nødnettradioen har egen sikkerhetsalarm for helsepersonellet. | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 20 Åpen kanal, men ikke en åpen dør! • I 2011 kom stort sett pasienter direkte til legevakt uten å ha ringt på forhånd, og da endte 90 % opp i en legevaktskonsultasjon. • I 2020 tar hovedsakelig pasientene kontakt med legevakten per telefon og bare rundt 50 % av kontaktene ender opp med en legekonsultasjon. • Legevakten skal være for alle, men ikke for alt! | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 21 Åpen kanal – og bedre kommunikasjon! • Journalsystemene er ordnet slik at når legevakten finner ut at hvis pasienten ut fra en faglig vurdering er best tjent med å komme til sin fastlege neste dag; så kan det ordnes med time direkte via timeboka hos pasientens fastlege • Journalnotatet fra kvelden før legges inn i pasientens journal hos fastlegen | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 22 Samarbeid med andre • Hjemmesykepleien og de psykiatriske sykepleierne har tatt nødnett i bruk med egne talegrupper for sensitiv informasjon. • Leger og hjemmesykepleiere bruker nødnett for kommunikasjon vedrørende felles pasienter for råd og avklaringer. • Kommunen har etablert et virtuelt vaktrom tilsvarende som på en sengepost. | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 23 Samhandling og utrykning • • • • Alle leger i vakt bruker nødnett aktivt i samhandling med andre deler av helsetjenesten Ambulansene som rykker ut på akuttoppdragene, samtaler med lege i vakt, og fatter beslutninger om behandling i fellesskap. Noen ganger rykker også lege i vakt ut direkte På vakttid utenom kontortid har den interkommunale legevakten egen utrykningsbil for legen, de fleste med egen ambulansearbeider som sjåfør. | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 24 Kommunen og akuttmedisin • • • Trening og samhandling med de lokale akuttmedisinske teamene har medført at lege i vakt er blitt mer aktiv også i behandlingen på hendelsessted Kommunen har forsterket sin akuttmedisinske rolle ved at det nå er etablert lokale forsterkningsressurser Hjemmesykepleietjenesten og brann/redningsetat har etablert akutthjelperordning som rykker ut ved akutt sykdom /skade og starter med ABC og evt. defibrillering | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 25 Kommunal beredskap • Kommunen har samlet etablert en bedre kriseberedskap ved bruk av sine helsepersonellressurser og brannvesen • Varsling skjer via nødnett fra LV- eller AMKsentral • Akutthjelperne har blitt et nyttig tillegg til lege i vakt og ambulansetjenesten når de er opptatt eller har lengre responstid enn ønskelig | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 26 ”...han (Nasse Nøff) kunne høre, litt engstelig, hvordan det suste og bruste i tretoppene. -Tenk om et tre veltet og vi var rett under det, sa Nasse Nøff. -Tenk om det ikke veltet, sa Brumm da han hadde tenkt seg om en stund. Nøff følte seg trøstet ved det.” | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 27 Oppdragsavklaring • Lege i vakt er tilgjengelig i nødnett for avklaring av mange ambulanseoppdrag • Samhandlingsreformen medfører at flere pasienter skal behandles hjemme, ved de lokale medisinske sentrene eller på kommunale institusjoner med øyeblikkelig hjelp ansvar • Hasteoppdrag medfører vanskelige vurderinger og lege i vakt bistår ambulansepersonellet dette arbeidet | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 28 Enda mer innovasjon! • • • • Auskultasjon og overføring av respirasjonslyder er i etablering. Hjemmesykepleien har tatt i bruk ultralyd som forsøksprosjekt. De bruker elektronisk registrering av sine observasjoner og dette blir lagret i pasientens journal. Kjernejournal er innført og lege i vakt har tilgang til medisinsk informasjon om sine pasienter som er nødvendig for tjenesten. | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 29 Storbylegevakt i Oslo og dens innhold • Legevaktssentral • Allmennlegevakt med sykebesøksordning • Skadepoliklinikk med ortopedisk støtte • Sosial vakttjeneste • Akutteam • Overgrepsmottak • Psykiatrisk legevakt • Utvidet observasjonspost • Styrket faglig kontakt med relevante spesialister, flere møteplasser og systematisk tilrettelegging for samarbeid og kompetanseoverføring | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 30 Storbylegevakten og gode pasientforløp • Alle som oppsøker Storbylegevakten skal gjennom en standardisert hastegradvurdering (triage) der man kategoriseres som rød, gul eller grønn på medisinsk faglig grunnlag • Flest mulig pasienter skal ferdigbehandles på ett sted uten å måtte oppsøke flere instanser • De involverte fagmiljøene skal utvikle flere gode pasientforløp der pasientgrupper utredes på en gjennomtenkt og standardisert måte | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 31 Legevakt og lokalmedisinske sentre - I • Legevaktdistrikter er nå av en slik størrelse at det er mulig å etablere veldrevne legevaktstasjoner i egne lokaler = interkommunale legevaktløsninger • med kvalifisert lege/leger i tilstedevakt • annet hjelpepersonell på døgnbasis • bedre faglighet med tanke på rød respons • mindre vaktbelastning for hver enkelt lege • Legevaktstasjonene har mange steder blitt en del av et lokalmedisinsk senter eller ligger i nær tilknytning til et lokalmedisinske senter | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 32 Legevakt og lokalmedisinske sentre - II • Observasjonstilbud i lokalmedisinske sentre vil ikke kunne komme til erstatning for akuttmottak når det gjelder stabilisering av kritisk syke pasienter • Legevakt er også flere steder lokaliseres nært: • sykehjem • base for hjemmetjenester i døgndrift, • ambulansestasjon eller lokalsykehus - der det ikke er naturlig at legevakten er knyttet opp mot et lokalmedisinske senter | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 33 Innhold i et lokalmedisinsk senter (LMS) • Ca 20 senger pr 20.000 innbyggere • 4 plasser observasjon • Kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus • Observasjon • Behandling • Rehabilitering • Palliasjon Tett kobling til legevakt, fastleger og hjemmebaserte tjenester • • • • 5 plasser behandling • 3 plasser hab-/rehabilitering • 4 plasser lindrende behandling • 4 trygghetsplasser • Fordeling må vurderes ut fra lokale behov. Dagtilbud og kortere konsultasjoner Arbeid i tverrfaglige team Personell: Leger, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer, … Behov for døgnvakt vil føre til overskudd av bemanning på dagtid – åpner for personellbruk også til oppgaver utenfor senteret (ambulante team, legetjeneste i sykehjem, …) | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 34 Tilbake til 2011! • For å få en god oversikt over hvordan legevakt-Norge ser ut i dag, utfordres dere til å svare på en Quest-back-undersøkelse som blir sendt ut til alle kommuner i løpet av høsten i regi av Nklm • Og Helsetilsynet har varslet tilsyn med kommunale legevakter i løpet av 2012! | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 35 Og det..…... …er ikke bare enkelt å drive reformarbeid… …men vi er på rett vei… …når helsemyndigheter og tjenesteytere jobber sammen og er i samme båt… og det er ikke lenge til 2020! | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 36 Takk for oppmerksomheten!! | Legevaktkonferansen 1. september 2011 | 37
© Copyright 2024