Legevakt og den akuttmedisinske
kjeden – etter 8 år med
Samhandlingsreformen
Seniorrådgiver og lege Jan Magne Linnsund,
Avd. allmennhelsetjenester, Helsedirektoratet
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|1
Dagens bakteppe
•
Vi som jobber i helsetjenesten i Norge, kan
være glade for å jobbe i en av verdens beste
helsetjenester
• Vi lever i et land med betydelige ressurser,
både økonomisk og personellmessig
• Stor politisk vilje til å satse på helsetjenesten
• Stor faglig vilje til å utvikle tjenestene og gjøre
dem bedre for brukerne og pasientene
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|2
Legevaktsarbeid preges i dag av:
•
Stor klinisk variasjon
• Vanskelig å planlegge
• Varierende terskler for kontakt
• Arbeidet går fort og pasientstrømmen er stor
• For få deltagende fastleger
• Mange vikarer og turnusleger med liten erfaring
• Tilgangen til diagnostisk utstyr er liten
• Arbeider ofte alene uten mulighet for faglig støtte
• Manglende prosedyrer og opplæring
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|3
Distriktslegen kommer til gårds – en
anakronisme eller…?
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|4
Grunnmur er viktig!
En vitsetegning i The New Yorker for noen år
siden;
• To byggmestere på tolvhundretallet står ved
et rett tårn i Pisa og den ene sier til den andre:
• ”Jeg jukset litt med grunnmuren, men det
kommer ingen til å merke!”
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|5
Reformåret 2011 – nye lover og forskrifter
•
•
•
•
•
•
Nasjonal helse – og omsorgsplan 2011-14
Ny kommunal helse – og omsorgslov
Ny folkehelselov
Begynnende implementering av
Samhandlingsreformen
Revisjon av fastlegeforskrift
Revisjon av forskrift for akuttmedisinske
tjenester utenfor sykehus
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|6
…. og terroranslaget 22.07.11
•
Ga oss en påminnelse om hvor viktig den
akuttmedisinske beredskapen er
• …og som alle vi som er samlet her på
legevaktkonferansen er en del av
• …viste oss at både store og små kommuner i
Norge har kapasitet til å tackle situasjoner
som det er vanskelig å forutsi omfanget av på
forhånd
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|7
Hvordan ser Helse-Norge ut i 2020?
•
•
•
•
•
Noen færre kommuner?
Mer utbygd interkommunalt samarbeid
Veksten i helsetjenesten har i større grad blitt
kanalisert til primærhelsetjenesten
Noe flere fastleger med kortere lister og derav
bedret tilgjengelighet
Kommunale institusjoner med øyeblikkelig
hjelp ansvar er på plass
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|8
Legevakt 2020 - I
•
•
•
•
Kommunal legevakt har blitt en moderne, faglig
kompetent, effektiv og profesjonell nødetat som sikrer
befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig
medisinsk nødhjelpstilbud av høy kvalitet hele døgnet.
Faste legevaktstasjoner og legevaktssentraler er
etablert
Vaktdistriktene er blitt større
Det er knyttet klare kompetansekrav både for
legevaktsleger og annet helsepersonell i
legevaktsentraler og legevaktstasjoner
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
|9
Legevakt 2020 – II
•
•
•
•
•
Mindre total vaktbelastning for den enkelte
lege og bakvaktordninger er etablert
Andel fastleger som deltar i legevakt har økt
Vaktplaner og lønnsprinsipper er harmonisert
med det leger har i sykehus
Fastlønn på legevakt er gjennomført
Det er innført bruk av lydlogg ved alle
legevaktssentraler på samme måte som ved
AMK
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 10
Legevakt og fastleger
•
Fastlegens ansvar for akuttjenester til egne
pasienter på dagtid er styrket
• Alle som trenger time samme dag får tilbud
om dette hos fastlegen og henvises ikke til
legevakten
• Fastlegen tar i større grad ansvar for
sykebesøk til egne pasienter som ikke kan
komme til legekontoret
• Et viktig mål er oppnådd: Færre ”lekkasjer” til
legevakt både på dagtid og kveld/natt
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 11
Spesialistregler i allmennmedisin er
endret!
•
Obligatorisk krav om minst 40 legevakter i
løpet av en fireårsperiode når det gjelder
videreutdanningen er opprettholdt
• Det har vist seg at et viktig element for
rekruttering til legevakt er at legevaktsarbeid
også bør være tellende i etterutdanningen resertifiseringsperiodene
• Det er derfor åpnet for at minimum 12 vakter i
året i etterutdanningen er gjort obligatorisk
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 12
Legevaktsarbeid som off. legearbeid?
•
Men - i mange store kommuner er det rett og
slett ikke plass til alle i legevaktsarbeid!
• I storbyer som Oslo har kommunen gjort
avtale med et ønsket antall fastleger som
utgjør vaktkorpset, mens de andre får fritak fra
legevakt
• Kommunene engasjerer fastleger i mye større
grad i ”avtalekvoten” i inntil 7,5 timer per uke
med allmennmedisinske oppgaver – og
• Legevakt er blitt en av disse oppgavene
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 13
Telefontilgjengelighet hos fastlegen
•
Telefonen er åpen og betjent av
helsepersonell i legesenterets normale
åpningstid
• Responstid som kvalitetskrav er innført
•
•
Dansk undersøkelse fra 2008: 15 % ventet
mellom 10 og 30 min, 3 % ventet mer enn 30 min
– akseptabelt?
Systemet for mottak av telefonhenvendelser
skal innrettes slik at 80 % av alle
henvendelser kan besvares innen 5 minutter.
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 14
Bedret tilgjengelighet hos fastlegen!
•
•
•
I fastlegeforskriften fra 2001 het det:
”I praksis betyr dette at det skal være mulig
å få legetime hos fastlegen innen rimelig
tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon
for rådgivning og forespørsler”
Pasientene skal til vanlig få konsultasjon
senest 5. hverdag etter tidsbestillingen
Legen skal minst 1 gang pr uke ha
konsultasjoner etter kl 16:00
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 15
Legevaktsentralen - I
•
Alle kommunene har etablert LV-sentraler
med svartjeneste 24/7 – de fleste er
interkommunale løsninger
• Sentralene er bemannet med helsepersonell
med spesialopplæring etter nasjonal standard
• Publikum når legevaktsentralen for sitt
område ved å ringe det nasjonale
legevaktsnummeret
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 16
Legevaktsentralen - II
•
I dag har legevaktsentralen mulighet for sikker
kommunikasjon med alle via enten telefon
eller nødnettradio.
• Sentralen overvåker KOLS-pasienter,
• tar i mot biomedisinske data (EKG,
saturasjon, respirasjonsmåling)
• leser enkle blodprøver tatt hjemme hvor
svarene blir overført elektronisk
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 17
Brukernes
utfordring
i dag
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 18
Legevakt
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 19
Lege i vakt
•
Lege i vakt, mange av disse er fastleger, får
på dagtid kontakt fra ØH-pasienter via LVsentralen, eller pasienten møter opp på
legevaktsmottaket hos fastlegen.
• Alle leger i vakt bruker nødnettradio for
pasientsensitiv informasjon
• Nødnettradioen har egen sikkerhetsalarm for
helsepersonellet.
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 20
Åpen kanal, men ikke en åpen dør!
•
I 2011 kom stort sett pasienter direkte til
legevakt uten å ha ringt på forhånd, og da
endte 90 % opp i en legevaktskonsultasjon.
• I 2020 tar hovedsakelig pasientene kontakt
med legevakten per telefon og bare rundt 50
% av kontaktene ender opp med en
legekonsultasjon.
• Legevakten skal være for alle, men ikke for
alt!
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 21
Åpen kanal – og bedre kommunikasjon!
•
Journalsystemene er ordnet slik at når
legevakten finner ut at hvis pasienten ut fra en
faglig vurdering er best tjent med å komme til
sin fastlege neste dag; så kan det ordnes med
time direkte via timeboka hos pasientens
fastlege
• Journalnotatet fra kvelden før legges inn i
pasientens journal hos fastlegen
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 22
Samarbeid med andre
•
Hjemmesykepleien og de psykiatriske
sykepleierne har tatt nødnett i bruk med egne
talegrupper for sensitiv informasjon.
• Leger og hjemmesykepleiere bruker nødnett
for kommunikasjon vedrørende felles
pasienter for råd og avklaringer.
• Kommunen har etablert et virtuelt vaktrom
tilsvarende som på en sengepost.
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 23
Samhandling og utrykning
•
•
•
•
Alle leger i vakt bruker nødnett aktivt i
samhandling med andre deler av helsetjenesten
Ambulansene som rykker ut på akuttoppdragene,
samtaler med lege i vakt, og fatter beslutninger
om behandling i fellesskap.
Noen ganger rykker også lege i vakt ut direkte
På vakttid utenom kontortid har den
interkommunale legevakten egen utrykningsbil for
legen, de fleste med egen ambulansearbeider
som sjåfør.
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 24
Kommunen og akuttmedisin
•
•
•
Trening og samhandling med de lokale
akuttmedisinske teamene har medført at lege i
vakt er blitt mer aktiv også i behandlingen på
hendelsessted
Kommunen har forsterket sin akuttmedisinske
rolle ved at det nå er etablert lokale
forsterkningsressurser
Hjemmesykepleietjenesten og brann/redningsetat har etablert akutthjelperordning som rykker ut
ved akutt sykdom /skade og starter med ABC og
evt. defibrillering
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 25
Kommunal beredskap
•
Kommunen har samlet etablert en bedre
kriseberedskap ved bruk av sine
helsepersonellressurser og brannvesen
• Varsling skjer via nødnett fra LV- eller AMKsentral
• Akutthjelperne har blitt et nyttig tillegg til lege i
vakt og ambulansetjenesten når de er opptatt
eller har lengre responstid enn ønskelig
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 26
”...han (Nasse Nøff) kunne høre, litt engstelig,
hvordan det suste og bruste i tretoppene.
-Tenk om et tre veltet og vi var rett under det, sa Nasse Nøff.
-Tenk om det ikke veltet, sa Brumm da han hadde tenkt seg om en stund.
Nøff følte seg trøstet ved det.”
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 27
Oppdragsavklaring
•
Lege i vakt er tilgjengelig i nødnett for
avklaring av mange ambulanseoppdrag
• Samhandlingsreformen medfører at flere
pasienter skal behandles hjemme, ved de
lokale medisinske sentrene eller på
kommunale institusjoner med øyeblikkelig
hjelp ansvar
• Hasteoppdrag medfører vanskelige
vurderinger og lege i vakt bistår ambulansepersonellet dette arbeidet
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 28
Enda mer innovasjon!
•
•
•
•
Auskultasjon og overføring av respirasjonslyder
er i etablering.
Hjemmesykepleien har tatt i bruk ultralyd som
forsøksprosjekt.
De bruker elektronisk registrering av sine
observasjoner og dette blir lagret i pasientens
journal.
Kjernejournal er innført og lege i vakt har tilgang
til medisinsk informasjon om sine pasienter som
er nødvendig for tjenesten.
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 29
Storbylegevakt i Oslo og dens innhold
•
Legevaktssentral
• Allmennlegevakt med sykebesøksordning
• Skadepoliklinikk med ortopedisk støtte
• Sosial vakttjeneste
• Akutteam
• Overgrepsmottak
• Psykiatrisk legevakt
• Utvidet observasjonspost
• Styrket faglig kontakt med relevante spesialister,
flere møteplasser og systematisk tilrettelegging for
samarbeid og kompetanseoverføring
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 30
Storbylegevakten og gode pasientforløp
•
Alle som oppsøker Storbylegevakten skal
gjennom en standardisert hastegradvurdering
(triage) der man kategoriseres som rød, gul
eller grønn på medisinsk faglig grunnlag
• Flest mulig pasienter skal ferdigbehandles på
ett sted uten å måtte oppsøke flere instanser
• De involverte fagmiljøene skal utvikle flere
gode pasientforløp der pasientgrupper
utredes på en gjennomtenkt og standardisert
måte
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 31
Legevakt og lokalmedisinske sentre - I
•
Legevaktdistrikter er nå av en slik størrelse at
det er mulig å etablere veldrevne
legevaktstasjoner i egne lokaler
= interkommunale legevaktløsninger
•
med kvalifisert lege/leger i tilstedevakt
• annet hjelpepersonell på døgnbasis
• bedre faglighet med tanke på rød respons
• mindre vaktbelastning for hver enkelt lege
•
Legevaktstasjonene har mange steder blitt en
del av et lokalmedisinsk senter eller ligger i
nær tilknytning til et lokalmedisinske senter
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 32
Legevakt og lokalmedisinske sentre - II
•
Observasjonstilbud i lokalmedisinske sentre
vil ikke kunne komme til erstatning for
akuttmottak når det gjelder stabilisering av
kritisk syke pasienter
• Legevakt er også flere steder lokaliseres
nært:
•
sykehjem
• base for hjemmetjenester i døgndrift,
• ambulansestasjon eller lokalsykehus - der det
ikke er naturlig at legevakten er knyttet opp mot et
lokalmedisinske senter
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 33
Innhold i et lokalmedisinsk senter (LMS)
•
Ca 20 senger pr 20.000 innbyggere
•
4 plasser observasjon
•
Kjerne:
Før, istedenfor og etter sykehus
• Observasjon
• Behandling
• Rehabilitering
• Palliasjon
Tett kobling til
legevakt, fastleger og
hjemmebaserte tjenester
•
•
•
•
5 plasser behandling
• 3 plasser hab-/rehabilitering
• 4 plasser lindrende behandling
• 4 trygghetsplasser
• Fordeling må vurderes ut fra lokale
behov.
Dagtilbud og kortere konsultasjoner
Arbeid i tverrfaglige team
Personell: Leger, psykologer, sykepleiere,
fysioterapeuter, ergoterapeuter,
ernæringsfysiologer, …
Behov for døgnvakt vil føre til overskudd av
bemanning på dagtid – åpner for
personellbruk også til oppgaver utenfor
senteret (ambulante team, legetjeneste i
sykehjem, …)
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 34
Tilbake til 2011!
•
For å få en god oversikt over hvordan
legevakt-Norge ser ut i dag, utfordres dere til
å svare på en Quest-back-undersøkelse som
blir sendt ut til alle kommuner i løpet av
høsten i regi av Nklm
• Og Helsetilsynet har varslet tilsyn med
kommunale legevakter i løpet av 2012!
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 35
Og det..…...
…er ikke bare enkelt å drive
reformarbeid…
…men vi er på rett vei…
…når helsemyndigheter og
tjenesteytere jobber
sammen og er i samme
båt…
og det er ikke lenge til 2020!
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 36
Takk for oppmerksomheten!!
| Legevaktkonferansen 1. september 2011
| 37