Studietur til Østfold 9.august 2012
med fokus på nye grønnsakkulturer.
Bakgrunn:
Som en del av prosjekt « Nye grønnsaker - fra trønderske åkre til trønderske ganer» ble det
arrangert en tur til Østfold for å knytte kontakt med produsenter av ulike grønsakkulturer og
få innblikk i deres erfaringer og tenkninger om disse produksjonene.
Deltagere:
Janne Mette Valberg, Line Moe, Hallgeir Aatlo, Kari Helga Viken, Idun Bratberg
Praktiske sider:
Vi tok fly fra Værnes til Gardermoen og kjørte til Østfold med leiebil fordi det ikke var
direkteflyginger til Rygge på denne tiden. NLR rådgiver Hilde Marie Saastad møtte oss på
avtalt sted. I forkant var det avtalt at vi kunne delta på hennes opplegg med markvandringer
innen de ulike kulturene. Dette gjorde at vi traff flere produsenter fra både Østfold og
Vestfold og fikk anledning til å bygge bredere nettverk. Lokal representant fra Norgro deltok
også, samt en representant fra en Hollandsk frøfirma som var på tur i Østfold denne dagen.
Produsentbesøk:
Roy Hasle,
Hasle gård, Hasleveien 70, 1570 Dilling
På gården produseres i hovedsak beter av ulike typer og kål i tillegg til havrerot, pepperrot
og persillerot. Det er totalt 240 dekar p gården hvorav 165 brukes til grønnsaker. Gården
drives som et familiebruk med noe innleid hjelp.
All produksjon går til BAMA og de er med i dialogen om utprøving av nye kulturer.
Tidligere var det potet som var hoved produksjon. Etter påvising av PCN er gården nå i
karantene og dette legger føringer for maskinsamarbeid. Dette førte til stort og akutt behov
for å komme i gang med nye kulturer. Denne erfaringen har gitt Hasle erfaringer med
utprøving av nye ting og dette står fremdeles sentralt hos Roy Hasle. Han liker å reise i Asia
og henter inspirasjon og ideer til nye produksjoner der.
Roy har en sønn som er mekaniker og «Petter Smart». Dette har ført til en ombygd City CAT
med komponenter fra ulike kilder som er blitt et effektiv og brukervennlig radrenserutstyr.
Dette kan kjøres av en person. Det er front montert og styres med joystick i førerhytta. Ikke
vond rygg etter en dag med rad rensing med dette utstyret.
Roy Hasle var meget fornøyd med sitt selvkomponerte utstyr for radrensing.
Beter har vært en suksesskultur på Hasle gård over flere år og betyr mye for den totale økonomien.
Det produseres flere typer/farger og mye er prøvd ut i gjennom årene. De selges i flere pakninger.
Bunt, kiloposer, små med bladene på. De er leveringsdyktige hele året og har mye på lager. Totalt
mengde er 130-150 tonn.
Pepperrot er en av de relativt nye røttene. Det er en hardfør plante som kan høstes om
høsten og på våren etter overvintring i feltet. Da må den tas tidlig før den starter å vokste på
nytt.
Det er ytterste delen av rota som brukes som settemateriale påfølgende år. «Pinnene» på ca
25 cm settes med ca 30⁰ vinkel like under jordoverflaten. Det settes 3500 – 4000 planter pr.
dekar. Ved å sette den på skrå vil det meste av bladveksten komme i den øvre enden av rot
biten og lengdeveksten i den andre. Den delen som ble satt vil legge på seg i tykkelsen og
være produktet som skal selges.
Hasle setter rotdelene i rader og kjører radrensing. Det er en kraftig plante og vil etter hvert
konkurrere godt mot ugraset. Det er ikke mye problem med skadeinsekter (kanskje med
unntak av kålflue), men det kan sees rust på noen av bladene. Pepperrot hører til samme
familie som kålvekster, men det har ikke vært angrep av rust på kålproduksjonen på Hasle.
Det kan tenkes at rustsoppen er svært artsspesifikk.
Roy Hasle med et eksemplar av pepperrotplanten. Den kan få kålrust (bilde til høyre).
Det bør ikke produseres radkultur på arealet året etter. En hver rotbit som blir igjen i åkeren
vil vokse fram til en kraftig plante året etter og da representere et ugrasproblem.
Pepperrot er en kraftig smaksetter i mange matretter.
Røttene vaskes og pakkes på brett med plast over med 100 gram/pk. Smårøttene vaskes
ikke, men brukes som settemateriale året etter.
Havrerot har ingen ting med kornarten havre å gjøre. Den har trolig sitt navn fra hafr,
gammelt ord for skjegg, altså «skjeggrot». Dette harmonerer godt med rotas utseende.
Det har vært vanskelig å skaffe nok frø til den oppskaleringa av produksjonen som gjøres
dette året. Frøet ligner «en tørr agurk» i følge Hasle.
Rådyr er et av de store problemene i denne kulturen. De beiter ned graset. Denne kan også
overvintre i jorda og står vintergrønn. Det er problemer med lagersopper ved
kjølelagerlagring. Det blir en litt søtere smak av rota etter overvintring. Denne rota må
høstes meget forsiktig fordi den «blør» melkesaft som en løvetann.
Roy tar opp halve arealet og leverer til mars, så tas den andre halvdelen opp og levers videre
så lenge det varer. Rota vaskes lett fri for jord, men pusses ikke fri for skjegg.
Havrerot kalles også skjeggrot. Den er populær hos rådyrene som beiter på graset.
Persillerot har vært produsert i noen år. Det er en sein kultur som trenger lang sesong for
god utvikling. Den bør ha god grønnsakjord. Synes han får hvitere røtter der det er litt leire i
jorda. Rein sandjord gir brune flekker på røttene.
Såavstand i starten er 4,5 cm, seinere litt tettere med 3,8 cm. Han sår ca 1,5 mill frø og
leverer ca 250 000 røtter. Det brukes Ridomil Gould på raden ved såing. Dette synes å hjelpe
mot missvekst av røttene.
Høstinga starter i uke 33. Da pakkes to røtter sammen og skal veie 150 gram. Det brukes en
Asalift for å løsne og røttene plukkes for hånd. Det blir fort 50 % svinn i slutten på
lagersesongen. Hjerteråte indikerer Ca-mangel. Har også problemer med svart ring i rota i
overgangen silvev/vedvev.
16-17 kr/kg er importprisen. Nesten ikke tollsats på denne.
I starten av perioden levers to og to persillerøtter sammen i pose.
Diverse utprøvinger, mest for gøy
I et lite plastveksthus prøves helt nye kulturer ut. Mest for moro, men noe kan det kanskje
være et marked for. Physalis er å få kjøpt i norske dagligvarer og brukes mye til kakepynt o.l.
Det krever veksthusklima, men er ikke krevende ut over dette. Malabar er en annen
nykomling i veksthuset. Spiselige blader og blomster. Meget spiretrege store frø. Frø til
begge artene er kjøpt via en svensk frøleverandør på nett. ( Runåbergs fröer)
Hasle prøver produksjon av Physalis i kasser i plastveksthus. Det blir orange frukter når den er moden.
(venstre bilde) Malabar er en slyngplante med veldig sukkulente blader. Her kan både små blader og
blomstene spises.( bilde til høyre)
Karborrot er en ide Roy har fanget opp på sine turer i Thailand. Der er det utenkelig å ordne
mat til nyttår uten denne rota som ingrediens.
Planta ligner vår viltvoksende borre i fasong og bladvekst. Rota er kraftig pålerot. Roy prøvde
oppal med å breisådde i kasser og prikla over i plugg. Den viser seg å være avhengig av lys og
temperaturskift for å spire. Dette med daglengde og temp er utfordringer knytta til mange
av vekstene som kommer fra Asia. Dette er første året, så det meste av prøving gjenstår
ennå.
Karborrot ligner vår viltvoksende borre.
Øivind Paulshus og Siri Larsen,
Feulstad, 1570 Dilling
230 dekar eget areal og noe leid/bytte i tillegg brukes til potet, sylteagurk, jordskokk og fra i
år også pastinakk. I tillegg har de slaktgris på gården.
Jordskokk:
De har leveringsavtale med BAMA, men de selger ikke den mengden de var foreskrevet da
de startet. De startet opp med 8 prøvesorter og prøver fremdeles ulike sorter. Amerika er en
av hoved sortene. Elverum er en annen som har god fasong på knollen, men sorten er sein.
Ristet (graset på knollene) knuses om høsten. Opptak av det som leveres om høsten og tidlig
vinter skjer om høsten. Tar opp for 2-3 ukers levering pr. gang. Knollene lagrer dårlig, så det
som skal leveres ut over på nyåret lar man stå i jorda til da. Lagringa foregår i 500kg-kasser
som er fora med plastikk. Uttørking av knollene er et problem. Knollene vaskes i en
trommelvasker hvor det står vann i bunnen for å unngå støtskader under vaskinga.
Det pakkes i 0,5 kg poser.
Det feltet vi så på var satt 26.mai, noe som er uvanlig seint for distriktet.
Vannsjø ligger i nedslagsfeltet til gården og det innebærer restriksjoner på P-gjødslinga.
(Gjennomsnittlig P-Al tall er på 18.)
Det brukes grisetalle fra gården der det trengs fosfor (0,7 tonn). Ellers gis det 25 kg 1-27 når
den kommer opp og 25 kg Borsalpeter i juni/juli. 10 kg nitrogen er nok.
Vanning er viktig i perioden med knollsetting.
Det er satt med ca 70 cm avstand mellom knollene i rada for å minske smittepresset av
storknolla råtesopp (Sclerotiia sclerotiorum) . De bruker en Underhaug setter og legger knoll i
hver 2. kopp.
NLR Sørøst gjør et forsøk med ulike setteavstander og radavstander hos Paulshus/Nilsen
denne sesongen. De vil også prøve ut preparatet Serenade mot soppen. Det har vært prøvd
andre steder uten stor overbevisning, men det er verdt et forsøk. Resultatene fra dette vil vi
få ta del i når det er klart.
Paulshus regnet ca 1 tonn avling /daa på åkeren.
Den største utfordringen i produksjonen av jordskokk er storknolla råtesopp og lagring av
knollene. I Danmark brukes 6-7 års vekstskifte.
Påfølgende år kan jordskokkplanter fra overskytende små knoller oppleves som et
ugrasproblem.
Pris under kr 25 pr kg er uinteressant. I 2011 var prisen kr 22. Følger stort sett importpris.
Storkjøkken gir litt mindre, men da levers det løst i kasser.
Jordskokken var begynt å greine seg, men blomstra ikke ennå. Paulshus til høyre i bildet.
Pastinakk:
Kulturen dyrkes for første gang på gården dette året. 5 dekar med avtale med BAMA.
Archer er valgt som sort. Sådd 29.mai. 16 frø pr meter rad. Brukt Nibex såmaskin med
gulrotbånd og pilletert frø.
I området varierer dyrkingen mellom flatt land, 3 rader på seng eller opphøyde rader.
Det gjødsles 60 kg 14-4-18 (øvre tak på fosfor pga Vannsjø) + overgjødsling med 20 kg
Borsalpeter i juli og 30 kg i august.
Normtall som brukes er: 14-18 kg kalium og 10-14 kg nitrogen.
Det er brukt Select mot tunrapp og gjentatte smådoser Fenix på off-label.
Rota kan stå i jorda lenge uten å tape vesentlig kvalitet og dette foretrekkes fremfor å ha
den på lager inne. Inne skjer lagring ved ca 0-1⁰C.
Ved opptak kjøres en rotløsner og røttene dras opp for hånd.
Pastinakken var ikke stor ennå ved vårt besøk. Sein vår ga forsinket utvikling i forhold til normalt for
området. Planteradene er mye mindre enn forventet på denne tiden av sommeren.
Einar Kristen Aas
Skallerød Gård, Reneflotvn.54, Jeløy
1540 Moss
www.jeløyved.no
Mob 90962565
Skallerød gård har 140 dekar dyka mark og 300 dekar skog.
På gården drives det stort innen veddrift, utstyr til ved samt poteter og grønnsaker. Asparges
har vært dyrket siden 2000.
Asparges:
Høstesesongen for asparges her er ca 25.4 – 25.6. Mye selges direkte til forbruker og noe
leveres til BAMA storkjøkken. Salgsenheten til forbrukere er 400 gr bunter til ca kr 70.
Feltet vi besøkte var gammelt (12 år) og skulle nå ryddes. Planter levert fra fra Trygve Tvete
ble plantet på åpent land med 1,5 meter radavstand. 4-5 planter pr.m. Det ble plantet i
grøfter og brukt potthyppeskjær for å dekke plantene. De første årene ble det luket
intensivt. Glyfosat brukes tidlig vår mot ugraset. Etter avhøsting benyttes også glyfosat. Her
er det relativt skarp sandjord.
I høsteperiodens mest intense periode skjæres det hver dag. Det er helt avgjørende å høste
på riktig stadium. Aas har en tralle som brukes med kasse hvor skuddene blir stående.
Kassene bringes inn og alle suddene kjøres gjennom en vaske/pakkelinje der alle skuddene
kuttes på nytt.
Helt i slutten av høsteperioden høstes de siste toppene og de pakkes på brett med plast
over, 250 gr/pk.
3-4 skudd pr plante får stå sommeren over for å skaffe næring via fotosyntese.
Det gjødsles i juni, etter avsluttet høsting, med 60-70 kg 15-3-18 + eventuelt litt kalksalpeter.
Totalt 10-11 kg N pr. år er normen. Alt gis på en gang.
Magnesium mangel kan være t problem ved høg pH. Kalimagnesium ble brukt de første 3-4
årene.
Sorten er Millenium og vokser ca 40 cm opp før det er fare for at den åpner seg. Dette er en
god kvalitet for sorten. Det er også prøvd sorter som Gijnlim og Grolim (?), men mye har gått
ut.
Feltet slik det står om sommeren og samler energi for danning av skudd neste år. Einar Kristen Aas
på bilde til høyre.
Einar Kristen Aas hadde fokus på effektivitet i arbeidet med asparges. Her er høstevogna som brukes
ved skjæring i feltet.
Aas ønsker mer norsk aspargesproduksjon velkommen. Markedet for norsk vare er ikke på
langt nær dekket ennå. Mye av den importerte varen, som er å finne i butikkene, har en
kvalitet som ikke fremmer forbruket.
Konklusjon:
Vi fikk et godt innblikk i sider knyttet til produksjon av de ulike kulturene vi hadde på
ønskelista vår med denne turen. Vi fikk også en smakebit av mange andre kulturer. Det er til
inspirasjon å se entusiasmen og engasjementet enkelte produsenter legger i arbeidet med
utprøving av nyheter.
Viktig utbytte vil nok også vise seg å være de kontaktene vi fikk på denne turen. Bygge
nettverk og finne kolleger er viktig faktor for å lykkes, særlig når en prøver seg på nye
produksjoner. De produsentene, fra området på begge sider av Oslofjorden, som vi måtte
denne dagen, ga uttrykk for at de gjerne lar seg kontakte i ettertid. Dette er verdifullt for oss
som er i startfasen.