ny dam Miljøprosjekt side 3 Nye planar i Hallingdal - E
åpningfest for Dam StolSvatn Vi feirer at ny dam Stolsvatn er ferdig, og inviterer alle våre naboer i Hol kom mune til åpent hus ved kraftstasjonen i Hovet 11. august kl. 17.00. Det blir taler og film om byggingen av dammen, underholdning av Lars Inge Tverberg sammen med Skarvebarna, musikk ved Terje Isungset og balanse kunst ved Eskil Rønningsbakken. informasjonsavis om: August 2010 sbakken Eskil Rønning Foto: Knut Bry Enkel bevertning til alle fremmøtte. Ny dam Stolsvatn Vennlig hilsen Terje Isungset a Foto: Terje Bjørnsen Foto: Knut Bry Skarvebarn velkommen! . fakta Lokal verdiskaping Skattar, avgifter og konsesjonskraft (2009) Kommune Hol Ål Gol 42 millionar kroner Hemsedal Nes 89 millionar kroner 19 millionar kroner 14 millionar kroner 13 millionar kroner Andre kommunar 142 millionar kroner Total 319 millionar kroner Verdisk apin g Ein st or kraf tproduse nt som E-CO skaper st or anten det er fo e verdiar r hushaldninga r og næringslivet so m mot tar kraf t, for tilsette som m ot tar lønn, eig aren som mot tar ut by tte eller for vertskommun ar og staten so m mot tar skat ta r, avgifter og kr af t. E-CO arbeider ko å forvalte verd ntinuerleg med iane mest mul eg optimalt, ef fekt ivi og bringe ny kr sere virksemda af t inn i markn aden. e-co Verksemda: w E-CO er Norges nest største vasskraft produsent. Selskapet eig og forvaltar kraftverk over heile Sør-Norge. w Eigarskap, utbygging, drift og forvalt- ning av vasskraftanlegg w Årsproduksjonen i 2009 inkl. E-COs del i tilknytta selskap: 10 131 GWh w Forretningsutvikling innafor energi og tilgrensa område w Resultat før skatt i 2009: 2.909 millionar kroner w 155 tilsette i Hallingdal, Aurland, Askim og Oslo w Omsetning av kraft i engrosmarknaden Deleigar i andre kraftselskap: w Oppland Energi AS - 61,4 % w Vinstra Kraftselskap DA - 66,7 % w Embretsfosskraftverkene DA - 50 % w Opplandskraft DA - 40,4 % w Norsk Grønnkraft AS - 21 % Tillegg til Hallingdølen 7. august 2010 - Montasje: Hallingdølen AS - Trykk: Dagblad Trykk C.J. Hambros plass 2C Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo Telefon 24 11 65 00 Telefaks 24 11 65 01 www.e-co.no Miljøprosjekt side 3 Nye planar i Hallingdal side 4-5 Kraftkarar side 8-9 2 3 Stor interesse for ny dam Stolsvatn Stolvassdammen har engasjert hallinger og annet godtfolk i snart to mannsaldere. Fra den gamle dammen sto ferdig, har den imponert besøkende fra fjern og nær. Det finnes ikke maken i hele verden, slo Arbeidebladets journalist begeistret fast etter en visitt i oktober 1947. Interessen for den nye dammen har også vært overveldende. I E-CO har vi derfor hatt som mål gi alle som ønsker det, informasjon om store og små hendelser gjennom byggeperioden. Per-Arne Torbjørnsdal Direktør for informasjon og samfunnskontakt Ved å abonnere på nyhetsbrevet Damnytt, har mange holdt seg oppdatert. På egne web-sider har man fortløpende funnet nyheter om alt fra arealplan til boreprøver. Et webkamera har hele tiden overført byggingen live. Internettsidene inneholder også et rikholdig film- og bildearkiv, som mange har benyttet seg av. Viktige arbeider og milepæler er blitt festet til digitale filmruller. Dette har resultert i en egen film. Filmen skal både benyttes som dokumentasjon og til opplæring av andre som står foran tilsvarende prosjekter. Dammen fikk tidlig et eget akademi, hvor E-CO har delt erfaringer med andre kraftprodusenter, myndighetene og studenter gjennom work-shops, hospiteringer og ekskursjoner. Nå står dammen der ferdig. Er det så mer å informere om fra E-COs side? Ja, tror vi. I denne avisen kan du lese om noen av de menneskene som har deltatt i byggingen. Sammen har de bidratt til å skape det prosjektleder Knut Helge Kjærvik omtaler som dammen i Norge med størst miljøprofil. God fornøyelse! fakta nye Stolsvassdammen w Blir styrt frå E-COs kraftsentral i Gol w Byggetperiode: Sommaren 2006 – september 2009 w Kostnad: 175 millionar kroner w Lengde: 800 meter w Høgde: 23 meter over terreng w Bassenget: 219 millionar kubikk meter vatn w Fyllmasse: 350.000 kubikkmeter I redaksjonen: Knut Erik Jetlund, tekst og tilrettelegging Guri Vethe Per Storm-Mathisen Per-Arne Torbjørnsdal Layout: Hallingdølen AS Trykk: Dagblad Trykk Foto: Hallingdølen, E-CO, Bjørn Larsgard og Knut Erik Jetlund Damakademiet Bygginga av den nye Stolsvassdammen trekte til seg stor merksemd frå bransjen. Derfor etablerte E-CO eit damakademi. Bygginga var eineståande fordi: w Sommarjobb i Hallingdal for studentar w ny dam skulle byggast utanfor den gamle w Hospitering av interesserte bransjefolk w reint byggeteknisk innebar dette tverrfaglege utfordringar w Møte Dambyggerforeningen og Den norske damkomité w det var store krav til å bevare miljø og landskap under og etter byggeperioden Temadag og befaring med programmet: w det er mange år sidan ein tilsvarande stor dam har vore bygd i Norge Dette var bakgrunnen for etableringa av Damakademiet. Hensikta var å nytte mulegheita til kompetanseutvikling i E-CO internt, i lokalsamfunnet og i bransjen som heilskap. I forbindelse med bygginga vart det gjennomført ei rekke aktivitetar ved dammen, i E-COs kontorer i Hallingdal, ved relevante utdanningsmiljø og under arrangement i samarbeid med Energibedriftenes Landsforening. w Landskapsplan w Betongarbeid w Sprenging av kanal nær eksisterande dam w Damfotarbeid w Injeksjon av fjellfundament w Bolteforankring w Ekskursjonar for studentar og andre interesserte etter avtale w Løpande informasjon om framdrifta på www.e-co.no/stolsvatn Utdrag frå aktiviteten: w Workshop i forbindelse med Vassdrags- teknisk Forum Steinkunstnar Plastringa er det ytste laget med store steinar du ser når dammen er ferdig. Jacob Åmli frå Telemark har plastra i over 40 år og er i høgste grad for ekspert å rekne. Kanskje er det til og med rett å kalle han kunstnar. - Det handlar om tålmod og nøyaktigheit, seier han sjølv. - Tidlegare brukte me målestolpar, men nå brukar me GPS slik at kvar einaste stein ligg heilt rett. Alle skal ligge Sjå meir på: www.e-co.no med tyngste sida inn og ha anlegg mot minst to andre. Steinane blir levert som råstein og er ikkje hogge i ei spesiell form, så det er litt av eit puslespel å få det til. Finarbeid: Jakob Åmli ser nøye på kvar stein. Om nødvendig hiv han steinen rundt i skuffa for å få lagt den ned med rette sida fyrst. Tore Olaf Rimmereid Man kan spørre seg hvorfor Stolsvassdammen opptar så mange. Etter de fleste målestokker kan det nemlig ikke sies å være eit stort prosjekt. En prislapp på 170 millioner kroner er for eksempel langt under det den pågående oppgraderingen av Hol 1 kraftstasjon i Hovet vil komme til å koste. Dammen gir heller ikke noe ny elektrisk kraft. Som et bygge- og anleggsprosjekt er det heller ikke spesielt stort. Likevel har interessen vært stor. Det har flere årsaker. Mange har vært opptatt av om den gamle dammen var sikker nok. De har derfor sett med forventning frem til å få en erstatning på plass. Dessuten er dammen et svært synlig byggverk i det offentlige rom, som mange naturlig nok vil ha en oppfatning om. Det er i tillegg en stund siden en dam av denne størrelse er bygget i Norge. Rent byggeteknisk medfører et slikt prosjekt tverrfaglige utfordringer. Og ikke minst - det er strenge krav til bevaring av natur og miljø i et sårbart landskap. Til sammen gjør dette den nye Stolsvassdammen til et unikt prosjekt. Deltakere: Frå vannkraftbransjen på damakademiet i september 2006. Administrerende direktør Gratulerer med ny dam Historisk: 1. september 2009 klokka 10.55 kunne Knut Helge Kjærvik (t.v.) og Stein Engen konstatere at magasinets høgste regulerte vasstand var nådd. Miljøprosjekt «Tysdag 1. september 2009 var nye Stolsvassdammen fylt til randa for fyrste gong og kunne «uteksaminerast» med toppkarakter». Slik omtalte Hallingdølen den historiske dagen. Klokka 10.55 viste vasstandshar praksis oftast vore at denne har kome inn for å «rydde opp» målaren 1.091 m.o.h. Deretter når damarbeidet var avslutta. fylte dei på litt til – for å teste overløpet. Det fungerte på centimeteren! Dermed var dammen Naturleg vegetasjon operativ, og fire sesongar med - Fyrst skava dei av toppdekket og hektisk arbeid over. Prosjektla det til sides. Så tok dei ut moleiar Knut Helge Kjærvik og renmassen som skulle brukast assisterande prosjektleiear Stein i bygginga, deretter pynta dei Engen kunne stolt konstatere terrenget og la toppdekket tilat alle deltakarane hadde gjort bake som «øyar» med frøbankar. kvalitetsarbeid. Slik sikra ein at den opphavlege Mest stolte var dei to karane vegetasjonen spreier seg og tek av korleis natur og landskap var seg opp att, i staden for å så til handtert gjennom heile prosjekt- med kunstig grasvekst, fortalde perioden. Stein Engen. Best i landet - Eg meiner ein trygt kan seie at dette er den dammen i Norge som har størst miljøprofil, uttalte Knut Helge Kjærvik til avisa. Stein Engen la til at noko av det spesielle i dette tilfellet var at landskapsarkitekt hadde vore med heilt frå starten. Tidlegare Nytt fiskevatn Ei av dei største utfordringane ved prosjektet var å finne stein. Eit fiskevatn på 20 dekar vart resultatet av ufordringa. - Tidlegare har det vore vanleg å etablere steinbrot i magasinet og drive dette mot land. Landskapet ved Stolsvatnet har ein slik karakter at me tidleg såg Bruddtjern: Her er det som dambyggarane kanskje er mest stolte av: Steinbrotet som vart fiskevatn. Stolsvassdammen i bakgrunnen. at dette ville bli ei stor utfordring. Me leita etter alternativ der etterbruk var eit viktig utvelgingskriterium. Med dette som utgangspunkt begynte me å planlegge «Bruddtjern», altså uttak av steinmasse og etablering av tjern i såret i landskapet, fortel Stein Engen. - Nå kan alle koma og sjå kva me har fått til fordi etterbruken vart tatt med i vurderinga frå starten, fortset han. - «Bruddtjernet» vart plassert og forma for å gli inn i landskapet. To bekkar er tatt inn i tjernet. Innløp og utløp er lagt til rette med naturlege gytesteinar på strategiske plassar. Djupna er variert med tanke på botndyr, og me har kjørt tilbake noko organisk masse. Meininga er at det skal bli bra fiske her. Derfor er det også laga ørekytesperre i utløpet. Det skal vera utsetting av fisk under den offisielle damopninga 11. august. Grunneigaren - Eg synest dei har vore veldig flinke med terrenget, for mitt vedkomande spesielt når det gjeld Bruddtjernet, som det iallfall skal heite føreløpig. Næringsgrunnlaget er kanskje litt lite i starten, men eg har tru på fin fisk om nokre år når vegetasjonen veks seg til. Det er jo faktisk også noko småfisk allereie i den eine av dei to bekkane som renn inn i tjernet, seier grunneigar Sverre Bry. Eg meiner ein trygt kan seie at dette er den dammen i Norge som har størst miljøprofil. - Knut Helge Kjærvik - Jeg er veldig glad for å kunne gratulere alle hallinger med ny dam i Stolsvatn. Den nye dammen er skapt av det beste av lokal og nasjonal kompetanse. Den er et praktbygg av aller høyeste kvalitet. I mange tiår skal den bidra til at vi kan fortsette å produsere ren energi i Hallingdal. Å bygge en ny dam er et omfattende prosjekt. Arbeidet med å vurdere om vi skulle oppruste den gamle dammen eller bygge ny begynte rundt tusenårskiftet. Da vurderingen viste at ny dam ville være det beste alternativet, ble planlegging av ny dam igangsatt umiddelbart. I byggeperioden har på det meste 60-70 personer jobbet samtidig med å få dammen ferdig. De har alle virkelig gjort jobben sin. E-CO skal være ledende innen miljøarbeid. Den nye dammen er et uttrykk for dette. Etableringen av Bruddtjern er et eksempel på hvordan en utbygging kan ivareta en helhetlig miljøtilnærming. Det nye tjernet ligger pent i terrenget og øker områdets rekreasjonsverdi. Forhåpentlig kan det også fungere som et tilskudd til det allerede rike utvalget av fisketjern i Hallingdal. E-CO er nært knyttet til Hallingdal. Allerede på 1940-tallet bygget vi våre første kraftverk her. Det er her vi produserer mer enn en tredjedel av kraften vår, har nærmere halvparten av alle våre medarbeidere – og herfra styrer vi både våre egne og andre selskapers kraftverk. I Hallingdal omgir vi oss med en engasjert lokalbefolkning som har den samme jordnære og langsiktige tilnærmingen som det vi har i E-CO. Den nye dammen er også et resultat av det gode forholdet vi har til Hallingdal. Både engasjementet for å få ny dam, engasjement for naturen og byggeprosessen har bidratt til at dammen og områdene rundt er blitt så flotte. E-CO er glade for å være i Hallingdal, og vi ser frem til å samarbeide om nye prosjekter i mange år fremover. Det skal øke verdiskaping - både for E-CO og for Hallingdal. Det legger også grunnlaget for gode og interessante arbeidsplasser - også for den oppvoksende generasjon. Til slutt nok en gang – gratulerer med ny dam! 4 5 strandavatn to nye kraftverk stolsvatn (førebelse konklusjonar) Hol I Stolsvatn w 156 megawatt (MW) og 81 gigawattimar (GWh) ny kraft produksjon w Slukeevne 32 kubikk meter i sekundet w 20 km tunnel samla w Kraftstasjon i fjellet i Hovet w Stolsvatn som inntaks- magasin w Utbyggingskostnad ca 1 milliard kroner Flyane pumpekraftverk w 56 MW / 53 MW w Slukeevne 50 kubikk meter i sekundet w 7,5 km ny tunnel w Kraftstasjon i fjell ved Leino w Stolsvatn som over- vatn og Strandavatn som undervatn w Utbyggingskostnad ca 500 millionar kroner « kombinert kraftverk: Flyane pumpekraftverk ved Strandavatn (t.v.) vil pumpe vatn 120 meter opp til Stolsvatn og produsere strøm når det returnerer same vegen. Dam Stolsvatn Flå dø Dam Olsendvatn la Dam Bergsjø Dam Mjåvatn Rødungen Bergsjø Dam Rødungen d Rø Bergsjøelva Flyane pumpekraftverk un Votna gs el va w Utnytte allereie regulerte magasin w Utnytte allereie utbygde koplingsmulegheiter og kraftleidningar w Energigevinst av anlegget ved å utnytte fallhøgda betre w Gje E-CO fleksibilitet mellom pumping og kraftproduksjon Dette er perspektivet for vidareutviklinga av Holsreguleringa. Utbygginga vil gje 100 nye gigawattimar. Prislapp: 1,5 milliardar kroner. - I det nye kraftverkskomplekset i Holsregule- ringa er det snakk om to nye tunnelar og to nye kraftverk. Den eine tunnelen skal knyte saman Strandavatn og Stolsvatn, men den skal også koplast saman med ein ny tunnel ned til nytt kraftverk 300-400 meter inne i fjellet bak Hol I i Hovet, og med avløpstunnel vidare til Hol II, seier Halvor Kr. Halvorsen, fagsjef for eigarskap og utvikling hos E-CO. Han legg til at på lang sikt skal også dagens synlege røyrgate bytast ut med eit fjellanlegg. Røyrgate er ei ugunstig drifts- og vedlikehaldsløysing blant anna på grunn av problem med frost om vinteren. Hol I vil framleis bestå med sine fire aggregat, som er under oppgradering. Opp og ned same vegen Me besøkjer Halvor Kr. Halvorsen på hovudkontoret i Oslo, og han prøver å gjera utviklingsplanane forståelege for oss. Han snur seg mot veggkartet sitt, peikar på Stolsvatn og fortset: - Flyane pumpekraftverk ved Strandavatn skal løfte vatnet hit med ei slukeevne på 50 kubikkmeter i sekundet og lage strøm når det returnerer same vegen frå ei fallhøgde på 120 meter. Dette er altså tenkt som eit kombinert turbin- og pumpekraftverk. Me skal pumpe vatn opp når prisane er låge og sleppe det ned att når prisane er høge. Varaldsetvatn da - Det skal gjennomførast grundige konsekvensutgreiingar for miljøet, men allereie dei innleiande analysane av prosjektet tilseier at konsekvensane vil vera små, seier Halvor Kr. Halvorsen. Pumpekraftverk E-CO Vannkraft un Ur Undersøkingar viser at det er samsvarande fiske- og botndyrfauna i Strandavatn og Stolsvatn – som dermed ville tåle vassblandinga. Holsreguleringen med utviklingsplaner. Stolsvassmagasinet e ån or St Tunnelen mellom dei to vatna kjem truleg om ti-tolv år. Ved Stolsvatn vil berre eit lite lukehus attmed vegen på venstre breidda vera synleg over bakken. Inntaket skal ligge rett ut for lukehuset. Når ein pumpar vatn, er det bare nokre få centimeter forskjell i døgnet. Bølgehøgda utgjer større endring enn pumpinga. Dessuten er det tilsig frå bekkar heile året – også litt om vinteren. Viktig del i framtidas Holsregulering: el et va s ld ra Va Dam Varaldsetvatn Strandavatn Hovet Hol I kraftstasjon Hol Holselva ju Hiv Hal ling ska rve Kjentmann: Halvor Kr. Halvorsen er godt kjent i Hols-fjellet – på kartet og ute i terrenget over og under bakken. Noko meir komplisert forklart handlar det om å tilpasse seg den framtidige og totale kraftmarknaden der prisvariasjonane vil bli både hyppigare og større. Grunnen er at det kjem meir vindkraft inn i marknaden, der svenskane er dei ivrigaste utbyggarane. Også kjernekraft aukar, men dei hyppigaste svingningane skuldast naturleg nok vindkrafta, som kan variere ned til vindstille fleire gonger i døgnet. Denne utviklinga – som vil bli tydelegast om 15-20 år – aktualiserer ideen om pumpekraftverk. Samspel - Det er vasskrafta som heile tida har tatt variasjonane av etterspurnaden gjennom året. I dette ligg også det me kallar reguleringstenester, som skal sørge for at sentralnettet og lokalnettet er i konstant balanse – at det er likt forhold mellom etterspurnad og tilbod. Me kan beskrive dette som å finstille balansen. Slike tenester sel E-CO til Statnett. Og de meir variasjon – altså de meir innslag av vindkraft som kjem inn i systemet – de meir behov blir det for finstilling. Då er pumpekraftverk eit svært godt alternativ fordi det kan brukast til både å auke produksjonen når etterspurnaden er stor og justere ned produksjonen og pumpe når etterspurnaden er liten. Ta ut potensialet Om 10-12 år kan me vera i gang med å utnytte energipotensialet i fallet mellom Stolsvatn og Holsfjorden – og fallet mellom Stolsvatn og Strandavatn på ein langt betre måte enn i dag. Blant anna ved å tappe vatn frå Stolsvatn til Flyane pumpekraftverk og direkte frå Stolsvatn til Hol I samstundes, seier ein optimistisk fagsjef. Hol II Hallingdalselva 3 km t Kart: Holsreguleringa med nye kraftverk. 6 7 Resultatet hadde ikkje vore så vellykka dersom eg ikkje hatt med meg nettopp det arbeidslaget eg hadde frå E-COs eigne rekker, entreprenøren og alle andre. - Knut Helge Kjærvik - På post: Prosjektleiaren ute i felten. knut helge kjærvik w Prosjektleiar for nye Stolsvassdammen w Begynte i Oslo Lysverker, Aurland, i 1988 w Busett i Aurland w Gift w To barn Heimebryggaren: - Damølet må få eit særpreg som står i stil med styrken til dammen og lynnet til hallingane. Prosjektleiaren - Eg har ikkje bruk for alt dette ølet, men det er jo så fascinerande å lage – gjerne saman med gode kompisar; fyrst designe oppskrifta, setja opp logg og fylgje det slavisk heilt fram til sluttproduktet. ein haust med dårleg vêr; det einaste Skal ølet denne gongen vera mørkt - Eg har jo jobba mykje med priasjon. Du kan seie at min fordel og rundt, ei lys og lett tilgjengeleg hallingar og har voldsomt gode han og mannskapet ikkje rådde over. var at eg også fekk ta hand om desse pilsnertype – kanskje litt syrleg, erfaringar med dei. Eg opplever dei - Kjærviks eigenskapar som leiar, prosessane, som ein del av heilskapen eller …? Kva type malt skal me bruke, som eit lognt og behageleg folkeferd, fagmann og diplomat var heilt avgjei prosjektet. Heldigvis er det slik i og korleis balansere forholdet melgreie å forholde seg til også fordi dei rande for eit vellykka resultat, seier våre dagar at planar skal ut på breie lom malt og humle? Temperatur og veit kva dei vil og ikkje kvir seg for å viseadministrerande direktør Odd høyringar. Me har jo demokrati og reinsemd er overordna viktig, likeins tilføre temperatur i drøftingane når Øygarden i E-CO. tillèt ikkje at ein autoritet kjem inn kontroll på ettersmak, bitterheit, viktige ting står på spel. Men bank Knut Helge kommenterer uttalen og tar seg til rette. Det er slutt på den farge og alkoholprosent. Det som er i bordet – det har ikkje vore bruk slik: tida nå, slår han fast. mest gøy, er å kunne beherske proses- for ein einaste advokat i samanheng - Tidlegare statsråd Gudmund sen frå planlegging til ferdig resultat, med denne nybygginga. Det seier litt Hernes skal ha sagt noko om eingonStarten seier Knut Helge Kjærvik. om samkvemmet mellom dei og oss, garar og fleirgongarar. Utsagnet har Så korleis starte eit damprosjekt? Kva Me har benka oss i det sjølvbygde meiner prosjektleiaren for dammen. relevans for den store kraftutbygginfor rettar har me? Kven eig anleggsvebryggeriet hans heime på Aurlandsga på 60- og 70-talet. Då energiselgen? Kva for damtype skal me ha? Går vangen – i Furtebua, som kona spøke- skapa kom til Aurland og Hallingdal, det an å reparere på den gamle? Knut full kallar etablissementet. hadde dei erfaring frå fleire tidlegare Brygging og bygging Helge tenkjer høgt. - Ja, når mannfolka skal furte litt, forhandlingar og hadde eit fortrinn - Prosjektarbeid er attraktivt blant - Du lyt starte med å systematisere, er det samling her. Øl er jo sosialt, og på grunn av forhandlingsteknikken anna fordi du har ein definert start strukturere og skaffe deg oversikt. mange har lyst til å smake, ler verten. sin. Motparten var urøynde grunnog ein definert slutt. Dette er like Og du er heilt avhengig av å ha motiverande anten du skal brygge litt eigarar og kommunar – eingongarar dyktige menneske med deg – på alle øl eller bygge ei demning på 350 000 – som sårt trengte denne aktiviteten. Ny oppskrift nivå og i alle funksjonar. Eg kunne Det spesielle er at nå er dette kubikkmeter til 175 millionar kroner, Då eg var innom, gjekk han og grunikkje vore meir heldig - korkje med snudd på hovudet, og då risikerer seier Knut Helge og pensar over på da på å lage eit «damøl» til opninga våre eigne folk eller Terje Bratberg det eg har kome for å snakke med han me også å møte gammal historikk i av den nye Stolsvassdammen den 11. og hans mannskap hos entreprenødøra; grunneigarar som framleis er august. Flaskene måtte sjølvsagt ha ei- om: Bygginga av den nye Stolsvassren Tore Løkke AS, noko som også forbanna fordi bestefaren vart begen etikett og brygget eit særpreg som dammen, som han har styrt etter speglar seg att i skadestatistikken. handla dårleg på 40-talet. Derfor er står i stil med styrken til dammen og «loggen» på ein framifrå måte gjenDen er fantastisk; to mindre skadar mi innstilling at ein må vera audmjuk og eit par dagars fråvere! lynnet til hallingane. Med andre ord nom fire år. Rett nok eit år meir enn og ha respekt for motparten. Ein må ein rund og romsleg, men også marpåtenkt – på grunn av uventa mykje Så det er på sin plass å kvittere for søkje andre moglegheiter enn ekspro- uttalen frå direktøren med at resulkant smak, i fylgje Knut Helge. sprekkar i fjellet som måtte fyllast og tatet hadde ikkje vore så vellykka dersom eg ikkje hatt med meg nettopp det arbeidslaget eg hadde frå E-COs eigne rekker, entreprenøren og alle andre. Anleggsarbeid er dessutan triveleg på grunn av det gode samhaldet. Me er nok framleis litt i slekt med den gamle slusken, smiler Knut Helge. Akademi - Damerfaringa har forresten vore på hell i Norge, rett og slett fordi det blir bygt så få dammar. Erfaring er ikkje minst viktig for å kunne gjera grundige risikovurderingar. Me var bevisste på å ha med oss HSM-tenkinga heile tida og hadde faste verneplassmøte kvar veke. Innarbeider du gode rutinar på å ivareta tryggleiken, er det heller ikkje noko ekstra møde med det. Entreprenøren var maksimalt dyktig også på dette, understrekar Knut Helge. E-CO har – parallelt med bygginga av nye Stolsvassdammen – oppretta Damakedemiet, der ein samlar og utvekslar kunnskap og erfaring, som dei også deler med andre enn seg sjølve. - Me skapte blest rundt bygginga for å heve kompetansen i bransjen, seier Knut Helge og kjem inn på kompetansemannen og assisterande prosjektleiar Stein Engen. Høgre handa - Stein er ein markant kar, har jobba i bedrifta i alle år - begynte som lærling og har gått gradane. Ein meir samansett og kunnskapsrik mann trur eg faktisk eg aldri har møtt. Han kan så fantastisk mykje teknikk heilt ned på komponentnivå, og samtidig har han utruleg mykje grunnleggande kunnskap om datasystem som verktøy og ikkje leiketøy. Han har universalbreidde på kunnskapsnivået sitt og er ualminneleg god på struktur og prosjektstyring, har ein sunn skepsis – altså evne til kritiske vurderingar av forslag og planar. Ikkje rart, kanskje, når han har vore med på omtrent alt som finst av kraftutbyggingar i Aurland. Eg var knallheldig som fekk med meg denne sambygdingen, fortel Knut Helge og legg til: - Stein har også ei eigen evne til å ta fram den gode replikken. Eit eksempel i så måte er kva han sa om steinbrotet som vart til «Bruddtjernet» på 70-80 dekar. Me kom der ein morgon og såg strukturen og tilrettelegginga av gyteforholda for framtidig fisk, småbekkar inn i tjernet og omsynet til terrenget rundt. «Her har Vårherre mykje å lære», sa Stein. seint å tenkje på slikt når ein kjem framover i prosessen; det er jo uråd å spole tilbake. Me måtte ha kjempefokus på alle kvalitetskritiske punkt og laga derfor eit ganske rigid kontrollsystem. Dette vart blant anna fylgd opp med timeout-ar undervegs ute i anleggsområdet. Alle på skifta – formenn, arbeidarane, dumpersjåførane, tryggleiksansvarleg konsulent, kontrollapparatet – heile gjengen skulle vita om funksjonen til morenemassen, kor viktig der er at fjellet er spylt Dambrygg: Det blir spennande heilt reint, at fjellet skal å sjå om han lykkast like godt med slammast … brygget som med dammen. Akilleshælen Ufråvikelege kvalitetskrav - Målet var å skape eit felles medvit om kva Det ligg sjølvsagt mykje fagleg prestisje i slikt som skjer dersom ikkje absolutt alt blir gjort arbeid. For anten er dammen funksjonell eller rett og grundig; då risikerer me lekkasje. så er han ikkje funksjonell. Derfor handlar Der er vår akilleshæl. Teoretiske gjendette om ei blanding av finarbeid og store nomgangar og praktisk arbeid må gå hand i dimensjonar. Knut Helge forklarar: hand. Resultatet vart ein dam så tett at folk - Aller fyrst skal fjellet under demninga har vore skeptiske til at det kunne gå an. Eg spylast gullande reint, og den fyrste moreneer veldig nøgd med at me greidde å vera så massen blir lagt på i smått frå trillebår, jamna bevisste på kvalitetstankerekka heile tida, ut med rive og fottrakka. Kvalitetskrav i alle understrekar 47-åringen, som nå blir avdedetaljar må vera med frå starten. Det er for lingsleiar for teknologi og prosjekt i E-CO med base på kontoret i Vassbygdi. Han kom til E-CO for 23 år sidan – då namnet var Oslo Lysverker – med ingeniørutdanning frå Gjøvik tekniske fagskole. Den nye stillinga inneber ansvar for ombyggingar og oppgraderingar. - Slike prosjekt pågår kontinuerleg. Den store vasskraftutbyggingsepoken er nok over. Nå satsar ein heller på å optimalisere energiuttaket innafor dei eksisterande reguleringsnivåa, seier han i det me reiser oss frå ein dryg times samtale og går ut på bryggeriverandaen. Det gode liv Det er ein nydeleg dag ved Aurlandsfjorden. Eit cruiseskip glir innover mot Flåm, ei ferje har nett lagt frå kai og sett kursen utover. Rett under oss ligg kommunesenteret. Bak oss stig lendet rett til vêrs. Knut Helge peikar oppover og fortel om fine turar. Som barnefødt årdøl går han helst bratt, likar fjellfiske og jakt på hjort, elg og rein. Og ungane tek etter; i fjor skaut sonen hans på 18 den fyrste hjorten sin, i går kom far og dottera på elleve heim att med 22 feite aurar etter tre dagar med stongfiske. 8 9 Kraftkarar w Båe karane er påpasselege med å karakterisere Oslo Lysverker og dagens E-CO som eit positivt og raust energiselskap med dyktige menneske som dei har stor respekt for. Osvald Medhus var ordførar i Hol kommune frå 1955 til 1975 og tiltakssjef frå 1966 til 1989. Nå har han vore pensjonist i lang tid, men samfunnsengasjementet er intakt i full mon; framleis veit han – og forstår – meir av kva som rører seg i tida enn dei fleste av oss. Erik Kaupang er inne i si andre periode som ordførar i Hol og sterkt engasjert i energiproduksjon, blant anna som styremedlem i Landssammenslutningen av vasskraftkommuner. Me møter dei to heime hos Osvald og tyr til eit utslite omkvede frå idrettsverda når me spør kva dei føler nå når den nye Stølsvassdammen er fullført. - Hovudsaka er at me har fått han, svarar Osvald; han har ikkje behov for å utbasunere nokon storsiger etter kampen for å få skifta ut gamledammen. Det viktigaste er at nå treng ikkje hallingane lenger vera redde for at den gamle betongdammen ryk sund og heile dalen blir rasert. - Eg hugsar frå gutedagane at det var ei reell frykt for at så skulle skje. Alvoret vart også tydeleggjort ved at lensmannen sende alle husstandane ei instruks om rømingsve- gar dersom sirena gjekk. Denne eksisterer forresten ennå – i revidert utgåve, fortel Erik. - E-CO og Hallingdal er gjensidig avhengige av kvarandre. Me har gode inntekter for å levere store verdiar til hovudstaden. Ein dryg tredjedel av E-COs produksjon kjem frå Hallingdal, understrekar dagens Hol-ordførar. Båe karane er påpasselege med å karakterisere Oslo Lysverker og dagens E-CO som eit positivt og raust energiselskap med dyktige menneske som dei har stor respekt for. «Tema i tida» Osvald Medhus har vore med og behandla alle reguleringskonsesjonar i Hallingdal og kjenner den lokale krafthistoria ut og inn. I 2008 gav han ut boka «Tema i tida». Der får også Stolsvassdammane brei omtale - særleg innsatsen for å få bygt den nye. Han skriv blant anna: «I 1998 skulle konsesjonsvilkåra for Holsreguleringa takast opp til revisjon. Det var nokon av oss som meinte at ein då burde krevja ein ny steinfyllingsdam som konsesjonsvilkår. Dette kravet om ny dam støtta seg på to uavhengige rapportar med 20 års mellomrom som begge konkluderte med at dammen ikkje var sikker nok, det gjaldt særleg skråstøtteanordningane. Oslo Lysverker (E-CO Vannkraft) var ikkje einig i kravet om ny dam, og Hallingdals-kommunane følgde stort sett Oslo. Den einaste utvegen var då ein folkeaksjon. Kravet om ny dam vart overlevert Stortingspresidenten i år 2000, saman med 2530 underskrifter. Stortingspresidenten sende saka over til behandling i Stortinget. Men Stortinget slapp å behandle denne saka, for nå vedtok styret for Oslo Lysverker å bygge ny steinfyllingsdam. Då Oslo gjekk til dette steget, var forklaringa at kostnadane med å vedlikehalde dammen ville overstige kostnadane for bygging og vedlikehald av ny dam. Fokeaksjonen meinte at ein måtte bygge ny dam fordi den gamle ikkje var sikker. Så med to vidt forskjellige utgangspunkt hadde Oslo og folkeaksjonen kome fram til den same konklusjonen. Når to partar vinn fram og ingen misser prestisje, blir slikt gjerne kalla godt diplomati. Ein kan vel seie at bygging av ny Stolsvassdam er eit resultat av diplomati på høgt nivå!» Gler seg: Erik Kaupang og Osvald Medhus ser med forventning fram til opninga av den nye Stolsvassdammen. Anleggskarar Får toppkarakter E-CO gir beste karakter til entreprenør Tore Løkke AS. Dyktige folk i alle ledd og strenge kvalitetskrav gjennom heile prosessen. Me ringde prosjektleiar Terje Bratberg for ein kommentar til skussmålet. - Me har både oppgradert og bygt dammar tidlegare, men ikkje av same storleik som Stolsvassdammen. Dette har med det faktum å gjera at det ikkje har vore bygt slike dei siste ti-femten åra. Eg reknar med at Tore Løkke AS fekk oppdraget på grunn av gode referansar – og pris. Frå Stolsvassdammen fekk bedrifta med seg verdifull erfaring frå ein svært interessant jobb, svarar han. Landskapet Tore Løkke AS blir også rost for måten dei fór fram på med maskinene i terrenget og for korleis dei har stelt i stand att etter bygginga – blant anna med utforminga av Bruddtjernet. - Byggherren fortalde i hovuddrag korleis han ville at landskapet skulle vera når anlegget var ferdigstilt; alt skulle så langt råd tilbakeførast til det opphavlege. Utover dette fekk me stor fridom til å løyse oppgåva, ei interessant utfordring for både firmaet og maskinkjørarane, seier han. Tryggleiken Svært lite skadar er også eit særtrekk ved Tore Løkke AS, noko Terje Bratberg tilskriv sterk HMS-fokus gjennom mange. - Me har faste vernerundar med ei eller to vekers mellomrom, og kvar arbeidar går med avviksskjema på seg og rapporterer til anleggs- leiar straks det eventuelt er grunn til det. Dette har gjort det mykje enklare å ha fokus på HMS, forklarar han. Av andre oppdrag i porteføljen til bedrifta kan blant anna nemnast vegbygging, landbygging, tunneldriving og flyplassar. Så dei driv ei relativt allsidig anleggsverksemd over store delar av landet – hittil mellom Østfold i sør og Båtsfjord i nord. Akkurat nå avsluttast eit flyplassarbeid i Førde. - Politikken vår er heile tida å gjera fyrsteklasses arbeid, fortel Terje Bratberg som er i Tromsø på flyplassutbygging denne sommaren. Han skryter gjerne tilbake til byggherren for Stolsvassdammen. - Me er svært tilfredse med oppdragsgjevaren. Profesjonelle folk å samarbeide med. Det har mykje å bety for vår gjennomføring. - På høgfjellet er det jo bestandig fint å vera, svarar utleggingsbas Hans Ytterland då han blir spurt om korleis det er å arbeide 1100 meter over havet – og fortset: - På dagen så jobbar me, på natta søv me stort sett – om det ikkje er nattskift. I helgene er me nå vanlege sluskar, da, så det seie seg sjølv at me kanskje tar oss ein liten ein og slappar av litt. Terje Bratberg: Prosjekt- og fagleiar hos Tore Løkke AS. bas: Hans Ytterland. Lars Ivar Eriksen Larsgard var fem år i 2007 då bestefar Bjørn tok dette bildet. Lars Ivar har anleggsblodet i seg, så kven veit om ikkje også han fylgjer etter oldefar, bestefar og ein onkel. Han ser iallfall ut til å ha handlaget. handlaget: Lars Ivar Eriksen Larsgard. 10 11 fotokavalkade 5. juli 2006: Avdekkinga har starta. 7. september 2006: Injeksjonshol i damfundamentet. 26. juli 2007: Lukekassa kjem på plass. 7. september 2007: Lasting i steinbrotet. 5. juli 2006 7. september 2006 26. juli 2007 7. september 2007 w Til slike dammar er det blant anna krav om at betongen skal innehalde cirka fem prosent mikroluft – det vil seie ørsmå luftporer. Dette gjer betongen meir bestandig mot frost. 6. oktober 2007: Framleis fine arbeidsforhold i fjellet. 22. mai 2008: Den fyrste morenemassen blir lagt ut med spade, jamna med rive og fottrakka. 27. mai 2008: Forskaling av overløpet. 28. mai 2008: Forskalling av luketårnet. 27. mai 2008 22. mai 2008 6. oktober 2007 28. mai 2008 5. juni 2008: Morenelegging. 21. juli 2008: Full aktivitet. 700 lass: Dagleg leiar Sigurd Tveito (t.h.) og sjåfør Erling Solberg som kjørte mange av dei 700 lassa inn til Stolsvassdammen. Prestisjeoppdrag Hallingdal Betong leverte all betong til Stolsvassdammen – i overkant av 4650 kubikkmeter fordelt på omkring 700 billass til ein samla pris på 8,8 millionar kroner. Den største støypeetappen var på vel 400 kubikkmeter. Alt var levert frå anlegget på Torpo. 20. juli 2009: Elg på besøk. 4. august 2009: Gammal og ny dam. 2. september 2009: Overløpet fungerer. 21. juli 2008 5. juni 2008 20. juli 2009 4. august 2009 Dokumenterte byggeprosjektet Bjørn Larsgard begynte i Oslo Lysverker som 18-åring og vart der i 43 år fram til pensjonsalder. Bjørn var anleggskar i andre generasjon. I dag fører sonen Hans Ola tradisjonen vidare som systemingeniør hos E-CO på Gol. Og kanskje er enda ein anleggskar i ferd med å veksa opp i familien? Han kan du lesa meir om annan stad i denne avisa. Bestefaren er portrettert i dagens Hallingdøl (laurdag 7. august). Mekanikk, teknikk, elektronikk, datamaskinar og fotografering er høvelege nøkkelord når Bjørn skal karakteriserast. Derfor vart pensjonisten hyra inn att for å dokumentera heile byggeprosessen – med både stillbilde og film. Sistnemnde etter manus og regi frå produsenten Terje Toftenes. Bjørn har med eitt unntak (4. august), tatt alle bilda i denne kavalkaden. Bjørn Larsgard i sitt rette element. 2. september 2009 - Dette er nok det største oppdraget me har hatt i Hallingdal, seier dagleg leiar Sigurd Tveito og legg til at det har vore berre positivt å delta i prosjektet – også fordi det var eit krevjande produkt dei skulle levere. Betongproduksjon er i alle høve underlagt streng kontroll for å vera sertifisert, så skilnaden ligg mest i byggeplasskontrollen. Til slike dammar er det blant anna krav om at betongen skal innehalde cirka fem prosent mikroluft – det vil seie ørsmå luftporer. Dette gjer betongen meir bestandig mot frost. Skreddarsydd resept - I kontrollsystemet for produksjonen vår finst prosedyrar for dei ulike gjeremåla når det gjeld blanding, transport og levering. Til Stolvassdammen vart desse spesialtilpassa, fortset han. Med så lange strekningar som til Stolsvatn er det ei utfordring å halde stabilt luftinnhald. Grunnlaget for jamn kvalitet er gode tilslagsmaterialar med stabil og optimal korngradering. Svinn ( krymping) i betongen kan også vera ei utfordring, saman med stor varmeutvikling. Derfor måtte resepten optimaliserast med fokus på dette. Både byggherre og ekstern konsulent var med i arbeidet med å skreddarsy resepten. Fyrstnemnde hadde ansvaret for godkjenning. - Oppdraget var ei utfordring, men alt gjekk praktisk talt knirkefritt. Samarbeidet med entreprenørane og byggherren var svært bra gjennom heile byggeperioden, understrekar Sigurd Tveito. Hallingdal Betong AS har handtert store oppdrag før, mellom anna gjennom selskapet Lærdal Betong AS som dei administrerte og var medeigar i under bygginga av Lærdals-tunnelen. Leveringskvantumet den gongen var cirka 40.000 kubikkmeter.
© Copyright 2024