1. No category

Årsplan 2014
ULNA AS
Innhold:
1. ULNA AS
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
1.5.
Virksomheten……………………………………………………………………………4
Visjon…………………………………………………………………………………………4
ULNA`s betydning og filosofi…….…………………………………………….5
Etiske retningslinjer…………………………………………………………… ……7
Vårt samfunnsansvar……………………………………………………………….7
2. Sentrale styringsdokumenter
2.1.
Barnehageloven………………………………………………………………………..8
2.2.
Rammeplanen m/temahefter…………………………………………………..8
2.3.
(Verdigrunnlag for ULNA AS)……………………………………………………8
2.4.
Kommunale retningslinjer………………………………………………………..9
2.5
Stortingsmeldinger og veiledere……………………………………………..9
3. Årsplanens formål
4. Informasjon om barnehagen
4.1
Presentasjon av barnehagen……………………………………………………9
4.2
Praktisk informasjon………………………………………………………………11
5. Faglig innhold
5.1.
Barnehagen mål og satsingsområder……………………………………13
5.2.
Danning gjennom omsorg, lek og læring………………………………17
5.3.
Språklig kompetanse og inkluderende fellesskap…………………18
5.4.
Barns medvirkning………………………………………………………………….19
5.5.
Sosial kompetanse………………………………………………………………….20
6. Fagområdene
6.1.
6.2.
6.3.
6.4.
6.5.
6.6.
6.7.
Kommunikasjon, språk og tekst……………………………………………21
Kropp, bevegelse og helse…………………………………………………….22
Kunst, kultur og kreativitet……………………………………………………23
Natur, miljø og teknikk……………………………………………….…………25
Etikk, religion og filosofi……………………………………….……………….26
Nærmiljø og samfunn…………………………………………………………….27
Antall, rom og form………………………………………………………..………28
7. Planarbeid, progresjon og læringsutbytte
7.1
Planlegging, dokumentasjon og vurdering……………………………30
7.2
Progresjon og læringsutbytte…………………………………………….….30
8. Samarbeid
8.1.
8.2.
Samarbeid med barnas hjem…………………………………………………31
Samarbeid/sammenheng mellom barnehage og skole…………32
2
ULNA AS
8.3.
8.4.
Tverrfaglig samarbeid…………………………………………………………….33
Personalsamarbeid og personalutvikling……………………………….35
9. Årshjul
10.
Helse, miljø og sikkerhet
3
"Det finns bara två bestående gåvor vi kan ge våra barn.
Den ena är rötter, den andra är vingar."
- HOODING CARTER -
ULNA AS
1. ULNA AS
1.1
Virksomheten
ULNA A/S er et norsk privateid foretak som drifter barnehagetjenester i Norge,
Sverige og Tyskland. Vi har per i dag 16 barnehager i Norge, 12 barnehager i
Sverige og 1 barnehage i Tyskland.
ULNA`s eiere og administrasjon har opparbeidet en solid erfaringsbase ved
overtakelse, oppstart og drift av barnehager og er en profesjonell aktør på alle
nivåer. Vi leverer et fleksibelt barnehagetilbud av høy kvalitet, med et godt faglig
innhold og gode kvalitetssikringssystemer.
I tillegg til aktive eiere som har sitt daglige virke i tilknytning til den daglige
driften av selskapet, har ULNA AS egen økonomiavdeling, egen
utviklingsavdeling, med bred sammensatt kompetanse, samt nært samarbeid
med selskapets søsterselskap BAB omsorg AS. På denne måten drar man nytte
av synergieffekter selskapene imellom i Norge, i tillegg til samarbeid med
driftsselskapene i Sverige og Tyskland.
Lokal forankring, særegenhet og ivaretagelse av identitet
Selskapet har felles overordnet ledelse, overordnede kvalitetssikringssystemer og
et felles overordnet verdigrunnlag. I tillegg er lokal forankring, tilpasning og
ivaretakelse av særegenhet og identitet viktige elementer i ULNA`s filosofi. Det
legges sterk vekst på at den enkelte barnehage opprettholder og videreutvikler
sin egenart, og driftes som en selvstendig enhet, der tjenesteleder,
foreldregruppe, personal og individuelle behov i den enkelte kommune/bydel
vektlegges.
1.2
Visjon
Vi griper barndommens muligheter!
4
ULNA AS
1.3
ULNA´s betydning og filosofi
Utvikling - Lek – Nærhet – Ansvar
Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege
vår virksomhet og være grunnlaget for bedriftskulturen.
Verdigrunnlaget skal bidra til en etisk bevisstgjøring i forhold til vårt
samfunnsansvar, menneskets egenverdi og i tillegg være drivkraft i vårt daglige
virke
Verdigrunnlaget skal være førende for alt vårt planarbeid og gjenspeiles i den
enkeltes arbeid, holdninger og handlinger
Utvikling:
Delmål:

Å gi barna gode utviklingsmuligheter i lek, livsutfoldelse,
meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende
omgivelser. Dette skjer i nært samarbeid med foreldrene.
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med utvikling:



Barna er entusiastiske i forhold til nye oppgaver
Barna mestrer oppgaver på sitt nivå
Barna er nysgjerrige, stiller spørsmål og utforsker på egen hånd
Personalet stimulerer og tilrettelegger for utvikling gjennom å:



Tilrettelegge aktiviteter på barnets nivå
Utforsker sammen med barna
Være entusiastiske og nysgjerrige voksne
Lek:
Delmål:

Å anerkjenne leken som barnas viktigste læringsarena. Leken skal ha en
fremtredende plass i barnehagens hverdag.
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med lek:
5
ULNA AS



Barna deltar aktivt i lek med andre barn
Barna tar initiativ i leken
Barna tuller og ler med hverandre samt med de voksne
Personalet stimulerer og tilrettelegger for lek gjennom å:



Lage grupper basert på barnas behov
Veilede barn som har problemer med å delta i lek
Inspirere til lek gjennom humor og glede
Nærhet
Delmål:

La barna oppleve fysisk og omsorgsfull nærhet i form av
tilstedeværelse og anerkjennelse fra engasjerte voksne.
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærhet:



Barna oppsøker voksne for kos og trøst
Barna trøster andre barn når de har slått seg og lignende
Barna hjelper hverandre
Personalet stimulerer og tilrettelegger for nærhet gjennom å:



Være forutsigbare voksne
Anerkjenne barna
Se barna og være tilstedeværende voksne
Ansvar
Delmål:

Å gi barna ansvar for medvirkning i egen hverdag. Vi skal bidra
til å ansvarliggjøre barn til å uttrykke egne behov, grenser og
følelser og lære de til å se andres behov, grenser og følelser.
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærhet:



De sier stopp til andre barn som opptrer truende
De henter opp ting de har mistet på gulvet
Gir barn kos og trøst hvis de har slått og lignende
Personalet stimulerer og tilrettelegger for ansvar gjennom å:



Lære barna å sette grenser for seg selv gjennom stopp-teknikken
Oppmuntre barna til å hente leken de har mistet på gulvet selv
Gi barna mestringsglede i forhold til det å løse problemer selv.
6
ULNA AS
1.4
Etiske retningslinjer
Våre etiske retningslinjer skal bidra til at vi tar de riktige valgene i
jobbsituasjoner. De skal verne om vårt formål, omdømme og verdigrunnlag.
ULNA sine etiske retningslinjer ligger til grunn for vår virksomhet i forhold til
mellommenneskelige relasjoner, for å skape tillit til det arbeidet vi gjør og vår
rolle i samfunnet. Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre en god etisk
praksis i alle ledd i virksomheten og med det å definere en felles standard for alle
ansatte.
ULNA sine etiske retningslinjer er å finne i Kvalitetssikringssystemet, Kap. 1
1.5
Vårt samfunnsansvar
Å bidra til at alle barn i våre barnehager får en så god start i livet er det viktigste
vi kan gjøre for samfunnet.
Med utgangspunkt i barnehagelovens formålsparagraf og ULNA’s grunnfilosofi
legger vi vekt på at barna er deltagende i et inkluderende fellesskap der helhet
og sammenheng i barnas læring og utvikling er i tråd med samfunnsutviklingen
og føringer fra sentrale myndigheter.
Våre medarbeidere skal møte barna med tillit og respekt og ivareta de behov
enkeltbarnet har ut i fra sitt ståsted. Samtidig skal alle medvirke til å danne en
grunnleggende kultur der alle behandles som likeverdige individer og motarbeide
diskriminering. Språkstimulering og integrering er et av våre sentrale
satsningsområder.
ULNA’s barnehager gir barna et godt grunnlag for livslang læring. Å
skape gode og frydefulle øyeblikk i hverdagen, der man griper
mulighetene og det som vekker barnas oppmerksomhet og
nysgjerrighet, er sentrale elementer i ULNA’s filosofi.
2. Sentrale styringsdokumenter
Sentrale styringsdokumenter skal gi oss grunnlag for å oppfylle barnehagenes
hovedoppgave – gi barn et godt grunnlag for livslang læring og de beste
forutsetninger for å møte fremtiden, samt å tilrettelegge for en god hverdag for
barn og dets foreldre.
7
ULNA AS
2.1
Barnehageloven
Lov om barnehager med forskrifter regulerer barnehagens formål og innhold, ref.
deler av barnehagelovens § 1
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier der barna skal få utfolde skaperglede,
undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.
Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til
medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og
trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling
og motarbeide alle former for diskriminering»
2.2
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver m/ temahefter
Rammeplanen er en utfyllende forskrift til «barnehageloven». Rammeplanen
redegjør for barnehagens innhold, verdigrunnlag, oppgaver og barnehagens
Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rekke temahefter som benyttes i
barnehagens planlegging og faglige arbeid.
Faglighet i barnehagekontekst handler om å sette barnas behov, erfaringer og
læring i sentrum.
2.3.
Verdigrunnlag for ULNA AS
ULNA er i stadig vekst og utvikling, og verdigrunnlaget er utarbeidet med det
formål å samles om et felles verdigrunnlag for å bygge og videreutvikle felles
identitet på tvers av de ulike enhetene/barnehagene. Ved å utforme og forankre
felles verdier, dannes grunnlaget for en felles bedriftskultur som skal være
forpliktende i forhold til hvordan selskapet/barnehagene og medarbeidere
fremstår overfor sine omgivelser.
Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege
vår virksomhet og være grunnlaget for bedriftskulturen.
Verdigrunnlaget skal bidra til en etisk bevisstgjøring i forhold til vårt
samfunnsansvar, menneskets egenverdi og i tillegg være drivkraft i vårt daglige
virke
Verdiene skal være grunnleggende for alt vårt planarbeid og gjenspeiles i den
enkeltes arbeid, holdninger og handlinger
8
ULNA AS
2.4
Kommunale retningslinjer
Enkelte kommuner utarbeider retningslinjer i forhold til samarbeid og faglig
arbeid/innhold i barnehagene som ULNA implementerer i sine barnehager.
2.5
Stortingsmeldinger og veiledere.
Publisering av Stortingsmeldinger og øvrige veiledere er nyttige verktøy i forhold
til barnehagenes faglige arbeid, da de belyser samfunnets utvikling og
utfordringer og på denne måten er retningsgivende for barnehagenes
fokusområder.
3. Årsplanens formål
Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i
barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse.
•
•
•
•
•
•
•
Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet
som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige
styringsdokumenter.
Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre
virksomheten i en bevisst og uttalt retning.
Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i
det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk
informasjon.
Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen
Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid.
Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU)
Evaluering av årsplan skjer i fellesskap med SU, på personalmøter og i
drøfting på pedagogisk ledermøter.
4. Informasjon om Årsplanen barnehage
4.1
Presentasjon av barnehagen
Vi tar barnas lek og læring på alvor
Alléen Sansehage er en fireavdelings barnehage som holder til like ved
Fyrstikktorget på Helsfyr.
Vi er fire pedagogiske ledere, en førskolelærer II, ni assistenter og en
enhetsleder.
Barnehagen åpnet den 29. september 2009 i nyoppusset lokaler med tre
sanserom og et forskningsrom, i tillegg til avdelingsrommene.
9
ULNA AS
Vår barnehage er et godt sted å være. Vi har lekekameratene, eventyrene,
forundringene, latteren og de lure smilene.
Hos oss møtes små og store hender i en kombinasjon av lek og ansvar, trygghet
og utfordringer.
Vi mener at barn lærer og påvirkes av miljøet rundt oss. Hos oss får barna lukte,
høre, se og føle. Farger, lys, og lydeffekter lokker store og små til å komme inn i
fra Nederland og er et navn for en type aktiviteter som tar utgangspunkt i
sanselige opplevelser. Sansene er ikke bare tåkeprat, det er via sansene vi har
kontrakt med verden og oss selv, og det er via sansene vi har mulighet for indre
utvikling.
Miljøene stimulerer både til aktiv og passiv sansing. Vi mener derfor at vi alltid
blir påvirket av miljøet rundt oss. Alleen Sansehage prøver å legge til rette for
forsterkede sanseinntrykk. Dette for at barna skal få sanse, påvirke, delta, velge,
være aktive, undersøke, samhandle, erfare, mestre, observere, oppleve, nyte,
underholdes, være sammen om, undre og leke.
De spesialutformede rommene våre er for å vekke forundring, tankefullhet og
glede.
Barnehagens profil bygger på inspirasjon fra Snoezel-ideen, som baserer seg på
læring gjennom sansene.
Snoezelmiljøet er særlig rettet mot utviklingsområdene:
 Sansing, motorikk og sanseintegrasjon
 Samspill og kommunikasjon
Våre sanserom:
Det grønne rommet
På denne avdelingen finner vi det grønne rommet: Det inviterer til aktivitet og
ulike sanseopplevelser ved for eksempel å bruke ballbassenget, baller,
balansebrett, madrasser, tunnel, etc.
Det hvite rommet
Til stillhet, ro og avslapning - musikk, lys og lyd. Rommet innbyr til interaksjon.
Her finner du vannseng, prosjektor, huske, mange puter, lyd og boblerør med
farger.
Det gule rommet
Dette rommet inneholder ulike typer instrumenter, lyd og musikk. Rommet
innbyr til utprøving av de ulike instrumentene og stimulerer til egenaktivitet og
utvikling av fantasi og kreativitet.
Forskningsrommet
Barna har tilgang på ulike forskningsmaterialer. Vi har et flott forskningskap som
skal inspirere barna og vekke nysgjerrigheten deres. Vi har en SMART board
også som er enkel å bruke og kombinerer datamaskin, projektor og tavle til en
interaktiv enhet. På en SMART board kan du styre alle typer programvare direkte
på tavlen, vise bilder og internettsider eller spille av film- og lydfiler. Det er mer
10
ULNA AS
sosialt å bruke en SMART board fremfor en pc. Det er plass til flere barn og
voksne.
Rammeplanen for barnehager sier:
”Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon
og innhenting av kunnskap.”
11
4.2
Praktisk informasjon
Alléen Sansehage
Fyrstikkalléen 19, 0661 Oslo
www.alleensansehage.no
Enhetsleder
Anita Celin Nymark
Telefon: 950 78 551
E- post: [email protected]
Stedfortreder:
Siri Marte Finnanger
[email protected]
Avdelinger:
Regnbuen:
Harmonia:
Spretten:
Spektrum:
46
46
46
46
83
84
85
85
72
38
29
44
31
72
88
12
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Åpningstid:
Kl. 07.00 – 17.00, bortsett fra sommerstengt uke 28 og 29, jule- og
Nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl. 12.00.
Barnehagen har fem planleggingsdager per pr og er da stengt.
Foreldresamarbeid
Samarbeidsutvalget (SU)
I Barnehagelovens § 4 står det at:
ULNA AS
”Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontakt skapende og
samordnende organ.”
”Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at
hver gruppe
er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke
med flere representanter enn hver av de andre gruppene.
Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet
og samarbeidsutvalget.” (Se barnehageloven 1. januar 2013)”.
Hos oss består Samarbeidsutvalget av to foreldrerepresentanter og to vara,
styrer representerer eier, og fra personalet møter to representanter.
Foreldresamarbeid i ULNA innebærer blant annet; dugnader, foreldresamtaler,
foreldremøter, daglig kommunikasjon, aktivt deltakelse på høstfest og
sommerfest og andre merkedager.
Førskolebarn
Vi har førskoleklubb en dag i uka. Da får de som er skolestartere påfølgende
høst, være i gruppe sammen. De har aktiviteter og opplegg rettet mot skolestart,
og barna blir særlig utfordret på selvstendighetstrening. Det skal være et tett
samarbeid mellom lederen på førskolegruppa og hjemmet, slik at det sikres at
barnet er tilstrekkelig forberedt når det begynner på skole.
Alleen Sansehage sine forventninger til foreldre
Vi forventer at foreldre setter seg inn i årsplanen og dens virke, deltar aktivt på
møter, holder seg oppdatert på Alleen sin nettside og annen informasjon gitt av
barnehagen. I tillegg forventes det at foreldre forholder seg til øvrige vedtekter.
Vi setter pris på en god dialog og tar gjerne en samtale der foreldre føler de har
et ekstra behov. Vi oppfordrer til å ta direkte kontakt med pedagogisk leder på
avdelingen.
Vårt mål i år er å få foreldre mer engasjert i barnehagen via felles dugnad,
deltakelse på planleggingsdag i forbindelse med årsplan og deltakelse på
personalmøter.
Samarbeidspartnere til Alleen Sansehage:
Barnevernet
Helsestasjon
12
ULNA AS
Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT)
Fagsenteret
Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP)
Bydel Gamle Oslo
Skoler
13
5. Faglig innhold
5.1
Barnehagens mål og satsningsområder for perioden
Hovedmål for Allèen Sansehage 2014
Som Sansehage, ønsker vi at barna skal kunne ta nytte av kroppens sanser og
iboende ferdigheter, gjennom bruk av våre sanserom. Vi ønsker å støtte barnas
nysgjerrighet, kreativitet og læretrang, med utgangspunkt i de forutsetninger
barna innehar. Vårt mål for 2014 blir derfor å bruke Sanserommene som en
læringsarena for både store og små, hvor vi kan gi mulighet for lek, livsutfoldelse
og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, og samtidig utfordrende,
omgivelser (Vi henviser til Rammeplanen og Barnehageloven § 2)
Tema for 2014
I år har vi valgt temaet YRKER. Hver måned tar vi barna med på en reise
gjennom et nytt yrke, hvor vi fletter inn alle fagområdene fra Rammeplanen
tverrfaglig. Vi vil gjennomføre spesielle aktiviteter knyttet til hvert yrke. I
forbindelse med dette arbeidet ønsker vi at foreldrene bidrar med sin
kompetanse og deltar aktivt der de har mulighet.
Januar: Politi
Februar: Idrett og sport
Mars: Brannmann
April: Lærer og barnehage
Mai: Statsminister og konge
Juni: Søppeltømmer
Juli: Reiseliv
August: Bonde
September: Kokk
ULNA AS
Oktober: Lege
November: Malemester
Desember: Post
Fagområder
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle
temaer. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og
gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter
(Barnehageloven pkt. 2 Barnehagens innhold)
Satsingsområder
Natur, miljø og teknikk
Vi ønsker å gi barna flere muligheter med å være ute, som muligheten til å bruke
kroppen og stemmen på en helt annen måte enn når det er innendørs.
Vi ønsker å fremme samspillet mellom menneske og natur, gjennom å være ute,
utfolde seg og undre seg, i naturen. Gjennom pedagogisk opplegg, ønsker vi at
barna får kjennskap til naturen, forståelse og respekt for natur og liv, og at
barna skal få kjennskap til at man må leve i takt med naturen.
I hverdagen ønsker vi å jobbe med bøker, smartboard og gå turer for å oppfylle
våre mål. For at barna skal få en praktisk kjennskap til samspillet mellom
menneske og natur, vil vi bruke forskningsrommet og forskningsskapet vårt
aktivt. Blant annet kan vi ta med insekt, planter, stein og andre ting tilbake og
forske på dette med forskningsfrakker og forstørrelsesglass.
Barna skal også få en kjennskap til kretsløpet mellom liv og død. Vi bruker
grønnsakshagen fra tidlig vår til høst, hvor vi kan så, vanne og ta ansvar for
planter og grønnsaker – for så å høste inn fruktene. Vi observerer hva som skjer
med mat som råtner, og vi vil gi barna en forståelse for hvor maten vår kommer
fra. På turene kommer vi til å møte små og større dyr, og vi vil gi barna en
begynnende forståelse for livets kretsløp. Det vi observerer og opplever på tur,
ønsker vi å ta med oss videre, for å gi kjennskap, kunnskap og tanker om det å
være i naturen.
Vi ønsker å bruke resirkulering aktivt med barna, for å gjøre de mer
miljøbevisste, og samtidig gi lærdom og kunnskap om natur og miljø. Vi voksne
vil være gode eksempel, og vise vei når det kommer til å ta hensyn til miljøet.
Kropp, bevegelse og helse
I Alleen Sansehage ønsker vi å ha et fokus på kroppslig mestring og gode vaner
når det kommer til kosthold og hygiene. Vi ønsker å fremme gode vekstvilkår for
motoriske ferdigheter, samt gi de mulighetene til å bruke sansene aktivt på flere
14
ULNA AS
områder. Vi ønsker å ta i bruk både fasilitetene i barnehagen, og utenfor
barnehagen. Blant annet har vi sanserommene; gule rommet, grønne rommet og
hvite rommet. Disse er tilrettelagt for sansing og fysisk utfoldelse. Samtidig
ønsker vi å bruke alle rommene godt for fysisk aktivitet, og vi har også et stort
uteareal til disposisjon, sommer og vinter. Gjennom fysisk aktivitet og god
helse, fremmer vi også sosiale ferdigheter og kompetanse hos barna. Et godt
kosthold er viktig for både store og små, og derfor ønsker å bringe gode vaner,
god innsikt og kunnskap om mat til barna, og de voksne.
Vi ønsker å gjennomføre aktiviteter med barna som fremmer fysisk mestring.
Dette innebærer blant annet dans. Vi bruker kroppen for å lære rytme,
kroppskontroll, instruksjon og koreografi, balanse, fin- og grovmotorikk.
Gjennom sport, lærer barna regler og normer – dette medfører samarbeid, sosial
kompetanse, grovmotorikk og høyner ambisjoner. Litt konkurranseinstinkt hos
barna er bare sunt!
Det å bli kjent med sin egen kropp, og ha positive opplevelser med sin egen
kropp, og andres, kan gi barna god selvfølelse og trygghet i sin egen kropp.
Gjennom meditasjon og massasje, som vi ønsker å gjennomføre, kan vi skape en
rolig stemning med barna. Da tenner vi lys, og barna lærer seg små visuelle
historier med berøring. Barna finner ro, får respekt for hverandres kropper, og
det innebærer finmotorisk øvelse, sosial kompetanse og ro. Andre dager, kan vi
finne på mer spenstige og originale aktiviteter, blant annet karneval, hvor vi
ansiktsmaler, danser og koser oss med lek, rytme og fantasi.
Fagområdet kropp, bevegelse og helse omfatter ikke bare kroppslig mestring og
utfordringer, men også innøvde vaner. Blant annet ønsker vi å fremme gode
rutiner rundt hygiene og matvaner i vår barnehage. Dette kan blant annet være
å vaske hendene ofte, ha det rent og ryddig rundt seg, gode vaskerutiner, spise
sunt og næringsrikt og å være uthvilt.
5.2
Danning gjennom omsorg, lek og læring
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig
utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i humanistisk arv og tradisjon,
slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner
og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.
(Mål fra Lov om barnehager og rammeplanen)
15
ULNA AS
Delmål:
•
Barna skal få oppleve barnehagen som et trygt sted å være, der barna kan
lære med hverandre og av hverandre
Kjennetegn hos barna da vi lykkes i arbeidet med danning gjennom omsorg, lek
og læring:
•
•
•
•
•
•
•
Barna får erfaring med felles regler og normer
Lærer å ta hensyn til hverandre
Hjelper hverandre
Sier takk
Viser hverandre respekt
Venter på tur
Er en del av et fellesskap samtidig som de blir selvstendige
Personalet stimulerer og tilrettelegger for danning gjennom omsorg, lek og
læring gjennom å:
•
•
•
•
•
•
•
5.3
Være til stede for å hjelpe barnet i lek
Være rollemodeller, støttespillere og inspirasjonskilde
Tar vare på hverandre, viser hensyn, verdsette og bevisstgjøre det sosiale
samspillet mellom barn og voksen.
Å fange opp de som faller utenfor leken
Å gi barna oppgaver som de mestrer, samtidig som de møter utfordringer
Å bruke barnas egen lek til læring
Læring i formelle situasjoner som er planlagt og ledes av personalet, samt
i uformelle situasjoner som er knyttet til hverdagsaktiviteter
Språklig kompetanse og inkluderende fellesskap
«Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale,
etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur»
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens
egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et
utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme
demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»
(Lov om barnehager og Rammeplanen)
For ULNA AS er det viktig at alle barn får «Lik tilgang på godene». Sammen skal
vi bidra til at alle barn har likestilte muligheter til lek, opplevelser, erfaringer,
læring og knytning av positive vennskapsbånd. Å beherske norsk språket av
vesentlig betydning i så måte.
(ULNA sitt Kvalitetssikringssystem Kap.1 «Lik tilgang på godene»
16
ULNA AS
Delmål:

Språkutvikling gjennom meningsfylt aktivitet
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med språklig kompetanse og
inkluderende fellesskap:





Barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg
Barna uttrykker seg tydelig med et godt muntlig språk
Barna får et godt ordforråd
Bruker verbal språk og kroppsspråk
Bruker både morsmålet sitt og norsk
Personalet stimulerer og tilrettelegger for språklig kompetanse og inkluderende
felleskap gjennom å:





5.4
Være språklige forbilder
Bruke samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter
Ha språkgrupper
Hjelpe barna med et annet morsmål til å lære mest mulig norsk før
skolestart
Bruke språkposer/eventyrposer
Barns medvirkning
«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges
vekt i samsvar med alder og modenhet.»
(Barnehagelovens §3 Barns rett til medvirkning)
Delmål:

Barna skal ha medvirkning på sin egen hverdag i barnehagen
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med barns medvirkning:


Den gode leken blir fremtredende
Samarbeidsevnen øker
17
ULNA AS



Barna er trygge, føler seg sett og hørt
Selvstendighet
Fantasifulle og kreative
Personalet stimulerer og tilrettelegger for barns medvirkning gjennom å:





5.5
La barna aktivt være med å påvirke sin egen hverdag gjennom
kommunikasjon med personalet for eksempel i samlingsstund, frilek,
påkledningssituasjoner, ved matbordet o.l.
La barna velge turmål
La hvert barn være ordensbarn etter tur
Lytte og være observante for det barnet uttrykker, for så å ivareta barnets
innspill.
Engasjerte voksne som legger til rette for god lek og kreativitet
Sosial kompetanse
«Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et
utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping
og bidra til at alle barn får oppleve glede og, mestring i et sosialt og kulturelt
felleskap.»
(Lov om barnehager og Rammeplanen)
Delmål:


Barna skal få utvikle sin sosiale kompetanse ved å løre god interaksjon via
eventyr og dramalek
Barna skal lære å uttrykke følelser ved å bruke drama, teater og musikk
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med sosial kompetanse:







Barna viser empati
God omsorgsevne
Å kunne lytte til hverandre
Å vite man er en liten del av en større gruppe
Samarbeidsevne
Mestringsfølelse/glade, trygge barn
Fantasi og trygghet til å utføre det man vil
Personalet stimulerer og tilrettelegger for sosial kompetanse gjennom å:
18
ULNA AS




Bruke det pedagogiske verktøyet Steg for Steg
Være gode rollemodeller både språkmessig og atferdsmessig
Reflektere sammen med barna om ulike temaer (i f.eks. samling/gruppe)
Veilede barna i hverdagen, lærer dem enkle små teknikker for å for
eksempel sette grenser (f.eks. stoppregelen)
19
6. Fagområdene
«Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle
områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær
og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og
ferdigheter»
(Barnehageloven §2 Barnehagens innhold)
Virksomhetsplanen/årsplanen inneholder en progresjonsplan som viser hvilke
konkrete tiltak barnehagene jobber med opp mot de ulike aldersgruppene for å
bidra til utvikling og progresjon innenfor fagområdene. Fagområdene vil sjelden
opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i temaopplegg og i
forbindelse med hverdagsaktiviteter.
Fagområdene er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
6.1
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Kommunikasjon, språk og tekst.
«Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få
varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om
opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk»
(Rammeplanen kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst)
For å utvikle et godt muntlig språk, non-verbalt språk, og forståelse for begrep,
bruker vi flere virkemidler. Noen av disse er daglige lesestunder, eventyrstunder,
sangleker, rim og regler. Vi leker også med bokstaver og tall, og deres form. Vi
lar barna få ta ordet i samlingsstund, men samtidig lærer de å lytte til hverandre.
Barn som er tospråklige, eller med spesielle behov for oppfølging og
ULNA AS
tilrettelegging, får hjelp gjennom våre samarbeidspartnere og gjennom daglig
virke i barnehagen.
Delmål:
 Barna skal få mulighet til å bli kjent med vår rikholdige litteraturskatt
 Barna skal via eventyr/historier, rim og regler og sang få utvikle og
bruke kreativiteten og fantasien sin
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kommunikasjon, språk og
tekst:




Gode/bedre språkferdigheter
Kan forestille seg historier
Kan dikte og formidle egne historier
Et godt fantasiliv (bygger på leken)
Personalet stimulerer og tilrettelegger for utvikling av kommunikasjon, språk
og tekst gjennom å:
•
•
•
•
•
•
Legge til rette for et godt språkmiljø
Er gode språkmodeller
Bruke språket bevisst i alle rutiner – bevisstheten skal gjennomsyre
hverdagen
Ha bøker, film og musikk tilgjengelig
Kartlegge barn og veilede dem der de er i sin språkutvikling
Lekegrupper/språkgrupper
Progresjonsplan/tiltak
1-2 år
Pek og fortell
3-4 år
Fortellerstund for
barna
Skolestartere
Lesestund med barna
De voksne er
språklige forbilder
Lyttetrening i lek,
spill og samlinger
Rim, regler og lage
egne fortellinger
Mye bevegelsessang
Fokus på rollelek
Repetisjon av enkle
eventyr
Eventyrstunder med
dramatisk lek
Bli kjent med
alfabetet skriftlig og
muntlig
Tulle og leke med
språket.
20
ULNA AS
6.2 Kropp, bevegelse og helse.
«I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske
ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i
hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslige aktiviteter
lærer barn verden og seg selv å kjenne»
(Rammeplanen kap. 3.2 Kropp, bevegelse og helse)
Vi bruker det grønne rommet aktiv. Her øver vi på å balansere, stupe kråke samt
dansing. Vi går på turer i utfordrende miljø, hvor barna får øvd på koordinasjon
og balanse. Vi lærer gjennom bruk av sansene våre, noe som øker bevisstheten
til barna i forhold til bruk av dem.
Gjennom sunne måltider, som grovt brød, variert og næringsrikt pålegg, lærer vi
barna om kosthold. Varierte retter og et stort utvalg av grønnsaker er mat vi
serverer barna. Barna tar også del i matlagingen og får stimulert smaks- og
luktesansen.
Vi har fokus på hygiene og har nøye rutiner i forhold til håndvask, toalettbesøk
og smitte ved sykdom.
Delmål:
 Barna skal få kjennskap til hvordan kroppen fungerer
 Barna skal få kjennskap til hva slags betydning mat og drikke har for
kroppen sin
 Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kropp, bevegelse og helse:
•
•
•
•
•
•
Aktive barn
Barn som liker å være ute
Barn som liker å gå på tur
Barn som liker å være aktive
Kreative barn (finner på aktive leker)
De tør å smake på nye, sunne matvarer
Personalet stimulerer og tilrettelegger for ivaretakelse av kropp, bevegelse og
helse gjennom å:
• Ha fokus på motoriske aktiviteter som for eksempel: hinderløype, kaste
på blink, hauk og due, balansering, gå sikksakk, gå i ujevnt terreng
• Samarbeider med barna om å lage sunn og god mat
• Være aktive med i barnas verden
• Vise barna forskjellige bevegelsesleker, regelleker og aktiviteter
• Gi dem ulike bevegelseserfaringer. (for eks: dans/disko, ringleker,
yoga)
21
ULNA AS
•
Gå på tur med barna
Progresjonsplan/tiltak:
1-2 år
Bli kjent med egen
kropp
- Hvor er nese,
øyne, munn,
ører, hode,
armer osv. Via
sang og sanglek
Bli trygg i
bevegelsene sine ved
å øve på å krabbe, gå
og løpe
3-4 år
Bli kjent med egen
kropp - sansene
Smake og bli kjent
med nye smaker
Øve på å spise med
bestikk
Øve på å smøre egen
brødskive
Bli kjent med
matpyramiden
6.3
Aktiviteter som
hinderløype, hinke,
gå baklengs, stupe
kråke osv.
Skolestartere
Bli kjent med egen
kropp. Hjernen,
nervesystemet,
blodårene, hjertet og
nå indre organer.
Hvordan kroppen
fungerer
Regellek som rødt lys,
eller grønt lys, hauk
og due, hoppe tau og
strikk –
fotball/håndball
Fokus på det å være
sunn, spise riktig
kost, hva skjer med
kroppen
Kunst, kultur og kreativitet
«Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å
uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og gjøre eller
skape noe felles, bidrar til samhørighet. Gjennom rike erfaringer med kunst,
kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansning,
opplevelse, eksperimentering, skalende virksomhet, tenkning og
kommunikasjon»
(Rammeplanen kap. 3.3 Kunst, kultur og kreativitet)
Det å oppleve kunst og kultur, og å kunne uttrykke seg gjennom kreativitet, er
et viktig virkemiddel for barn til å kunne uttrykke følelser, skapende virksomhet
og kommunikasjon. Gjennom formingsaktiviteter, sansing, opplevelser,
eksperimentering og tenking, får vi tatt i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede.
Vi i barnehagen gir barna tilgang til bøker, instrumenter, formingsmateriell og
sanseinntrykk, for å trigge de til å finne sin egen uttrykksform.
22
ULNA AS
Delmål:



Barna skal bli kjent med seg selv ved å bearbeide sine inntrykk
gjennom kunst, kultur og estetikk.
Barna tar i bruk fantasi og skaperglede
Barna skal utvikle elementær kunnskap om virkemidler for å kunne
uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans, kunst og
drama
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kunst, kultur og
kreativitet:
•
•
•
Barna gleder seg over å kunne male, synge og dramatisere
Barna tar initiativ til å drive med bordaktiviteter, sang og musikk
Barna kan tegne og snakke om turer eller andre opplevelser vi har hatt
i gruppa, og enkeltbarn alene
Personalet stimulerer og tilrettelegger for å fremme interesse for kunst, kultur
og kreativitet gjennom å:
•
•
•
Vise engasjement og glede, og gi av seg selv sammen med barna
Gjøre det interessant ved å variere aktivitetene
Både lede og la barna selv få styre aktivitetene
Progresjonsplan/tiltak:
1-2 år
La barna rable og
lage kruseduller
Introdusere ulike
materialer og
teknikker i forming
Bli kjent med
forskjellige
ansiktsuttrykk
Delta i samlingsstund
2-3 år
Stimulere til
kreativitet via
sansene for eksempel
kjenne og forme
Bruke forskjellige
teknikker og
materiale
Skal få erfaring med
og delta i
dramatisering
Sangleker
Skolestartere
Lære fargelære
Kunne bruke saks og
holde blyant korrekt
Erfaring med å delta i
dramatisering
Delta i sangleker
23
ULNA AS
6.4
Natur, miljø og teknikk.
«Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter
og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barns skal få en
begynnende forståelse for betydningen av bærekraftig utvikling. I dette
inngår kjærlighet til natur, forståelse for samspill i naturen og mellom
mennesker og naturen».
(Rammeplanen kap 3.4 Natur, miljø og teknikk)
Gjennom kjennskap til naturen, skal barna få forståelse for planter og dyr,
landskap, årstider og vær. Dette gir også en begynnende tanke om bærekraftig
utvikling. Vi ønsker å fremme en kjærlighet til naturen, samt forståelse for
samspillet innad i naturen og samspillet mellom mennesket og naturen.
Delmål:




Barna
Barna
Barna
Barna
skal
skal
skal
skal
tilegne seg kunnskap om det norske fauna og flora
kunne kildesortere i barnehagen
kjenne til barnehagens nærmiljø og turplasser
vise hensyn i og til naturen, og alt som lever i den
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med natur, miljø og teknikk:



Dagligdags snakk om fugler, trær og blomster som vi ser i barnehagen
og når vi er på tur
Når barnet kaster rett avfall i rett dunk
Ønsker om hvordan turene skal være
Personalet stimulerer og tilrettelegger for interesse og ivaretakelse av natur,
miljø og teknikk gjennom å:




Undre seg å snakke sammen med barna om alt vi ser i naturen og
nærmiljøet
Veilede å la dem kaste ting på gulvet
Ta med barna på turer i nærmiljøet
Snakke med barna og lære dem at vi ikke tråkker på f.eks. maur og
edderkopper, men lar dem være i fred
24
ULNA AS
Progresjonsplan/tiltak:
1-2 år
Kunne enkel
kildesortering
3-4 år
Kunne sortere søppel
Oppleve naturens
gleder
Kjenne årstidene og
forandringene med
dem
Gjenkjenne dyr,
innsekter og vekster.
Sette navn på.
Skape nysgjerrighet,
undring og
utforskning av
naturen
Gjenkjenne dyr,
innsekter og vekster
Skape undring og
nysgjerrighet
6.5
Skolestartere
Kjenne til sortering
av søppel og
kildesortering
Kunne ferdes i ulent
terreng
Kunne insekter og dyr
i skogen
Kjenne til hvordan vi
kan ivareta naturen
Etikk, religion og filosofi
«Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og
mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger
grunnlag for etiske normer. Norge i dag er et multireligiøst og flerkulturelt
samfunn. Barnehagen skal reflektere og respekterer det mangfoldet som er
representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og
tradisjoner i den kristne kulturarven».
(Rammeplanen kap. 3.5 Etikk, religion og filosofi)
Vi ønsker å gi barna grunnlag for å oppfatte og erfare verden og mennesker,
samt forstå og se grunnleggende verdier og holdninger, på tvers av kultur og tro.
Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer, og når verden stadig blir
«mindre», er det desto viktigere at barna har forståelse, kjennskap og respekt til
hverandres ulike bakgrunner. Vi ønsker derfor å fremme likhet gjennom ulikhet!
Vi velger å markere kristne tradisjoner, gjennom å gi kunnskap og erfaring til
disse, men vi er også åpne for å markere andre trosretninger og kulturer som er
representert i barnegruppen.
Delmål:




Barna skal
Barna skal
Barna skal
religion
Barna skal
bli kjent med, og respektere, sine egne og andres grenser
tilegne seg kunnskap om norske tradisjoner og miljøarv
ha forståelse for at vi alle er like mye verdt uavhengig av
ha kjennskap til at det finnes andre religioner
25
ULNA AS
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med etikk, religion og filosofi:
•
•
•
•
At
At
At
At
barna
barna
barna
barna
viser empati for andre barn
tørr å utfolde seg og være seg selv
selv kan finne løsninger på deres konflikter
behandler hverandre likt uavhengig
Personalet stimulerer og tilrettelegger for etikk, religion og filosofi gjennom å:
•
•
•
Møte barn, og voksne med åpenhet og respekt.
Fortelle litt om flere religioner
Hjelpe barna å se og finne løsninger på små og store konflikter
Progresjonsplan/tiltak:
1-2 år
Rom for undring
Lære grunnleggende
normer og verdier
Lære å ta hensyn til
hverandre
Lære å dele
6.6
3-4 år
Bruke spørreord og
fundere med barna.
Bruke ord som
kanskje…
Kjenne til hva som er
rett og galt
Lære og løse
konflikter
Skolestartere
Lære barn å vise
raushet for mangfold
ved å vise raushet for
hverandre.
Kunne løse konflikter
selv
Ta hensyn til
hverandre, dele og
hjelpe hverandre
Nærmiljø og samfunn
«Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få
innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen
skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.
Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til
lokalsamfunnet, natur, kunst, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal
medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt».
(Rammeplan kap. 3.6 Nærmiljø og samfunn)
Gjennom å få medvirke den daglige driften av barnehagen får barna innsikt i
hvordan det er å delta i et demokratisk samfunn. De får kjennskap til norske
tradisjoner, samtidig som de får tilknytning til lokalsamfunnet. Barna får utforske
26
ULNA AS
og oppdage nærmiljøet sitt gjennom turer i skog og mark, museumsbesøk, og
byturer. I tillegg ønsker vi å gi barna kjennskap til lokale samarbeidspartnere,
som næringstjenester og private aktører i nabolaget. Gjennom å gi barna
følelsen av å delta i et fellesskap, og få eierfølelse til barnehagen, vil vi styrke
barnas bevissthet rundt egen person og andre menneskers plass i samfunnet.
Delmål:


27
Barna skal få være med å medvirke den daglige driften.
Barn skal være med å utforske og oppdage nærmiljøet sitt slik at de
blir trygge og nysgjerrige på det.
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærmiljø og samfunn:
•
•
•
Utvikler forståelse for mangfold
Erfarer at alle i barnehagen, voksne og barn bidrar til barnehagens
fellesskap.
Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet.
Personalet stimulerer og tilrettelegger for interesse av nærmiljø og samfunn
gjennom å:
•
•
•
•
Arbeide for at alle barn får erfaring med at de er verdifulle og kan
påvirke situasjonen for både dem selv og andre.
Jobbe med barnekonvensjonen og barns medvirkning og rettigheter
Jobbe med kulturelle forskjeller og likheter og et inkluderende miljø
Turer i nærmiljøet
Progresjonsplan/tiltak:
1-2 år
Oppleve mangfold
Gutter og jenter får
lik oppmerksomhet
Turer i nærmiljøet
2-3 år
Oppleve mangfold
Turer i nærmiljøet
Øve på turer i
trafikken
Skolestartere
Tematurer
Øve turgåing i
trafikken
Turer i nærmiljø
6.7 Antall, rom og form
«Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin
matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre barns
egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering»
(Rammeplanen kap. 3.7 Antall, rom og form)
ULNA AS
Fra barnas første leveår er antall, rom og form en stor del av hverdagen, og
gjennom telling, spill, Kims lek, sortering, og å skape og utforske ulike former og
mønstre, gir vi barna mulighet til å se sammenhenger og å få kjennskap til
matematiske fenomener. Gjennom bevisst bruk av begreper, og med
oppmerksomme og lyttende voksne, bruker vi hverdagen aktivt for å bli kjent
med den matematiske verden. I tillegg til all hverdagslig aktivitet, har vi
forskningsrommet og sanserommene til disposisjon for utforskning av antall, rom
og form.
Delmål:
 Stimulere barna gjennom lek, eksperimenter og aktiviteter
 Oppmuntre barnas utforskertrang
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med antall, rom og form:
•
•
•
Opplever glede ved å utforske med tall og former
Utforsker og leker med form og mønstre
Tilegner seg begreper, kan sammenligne og sortere
Personalet stimulerer og tilrettelegger for interesse og nysgjerrighet for
antall, rom og form gjennom å:
•
•
•
Være oppmerksom i forhold til den matematikk barnet uttrykker i lek
og hverdagsaktiviteter
Støtte barnet i deres interesser og uttrykksformer
Styrke barns nysgjerrighet og utforskertrang
Progresjonsplan/tiltak:
1-2 år
Oppleve tall, form og
farge i naturen
Erfaring med tall og
former
Behersker kroppens
bevegelser i rommet
Male og tegne med
grunnfarger
Leke med mengder
med plastelina, sand
eller annet materiell
2-3 år
Oppleve og lete etter
tall og former i
naturen
Telle til ti
Lære ulike former
Lære grunnfarger
Leke med mengder
med plastelina, sand
eller annet materiell
Skolestartere
Lete etter og
gjenkjenne tall og
former i naturen
Kjennskap til å skrive
tall til ti
Rom og former i
naturen
Bruke kart og studere
farger på kartet
Måle, veie, telle ved
matlaging
28
ULNA AS
7. Planlegging, progresjon og læringsutbytte
«Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges,
dokumenteres og vurderes.
Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og
eiere.
Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og
vurderes fortløpende»
(Rammeplan kap. 4)
Synliggjøring/dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar
bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag der man systematisk og
målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen
bidrar til å holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget i en travel
hverdag. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og
sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver.
Planlegge
Korrigere
Dokumentere
Vurdere
7.1
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Delmål:
 Styrer og pedagogisk leder klargjør barnehagens mål og rammer for
personalet
 Utvikle en felles forståelse for målene
 Sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om
barnehagens virksomhet
29
ULNA AS



Det tilrettelegges for bredes mulig medvirkning fra barn, foreldre,
barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og
vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende
pedagogisk virksomhet
Didaktiske planer
Periodeplaner
30
Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon
og vurdering gjennom å:
•
•
•
7.2
Å bruke didaktiske planer i sitt daglige arbeid
Periodeplaner til informasjon, integrering av rammeplan og evaluering
av eget arbeid.
Evaluering på pedagogisk ledermøter og gjennom systematisk arbeid
med case og praksisfortellinger.
Progresjon og læringsutbytte
Læring skjer gjennom hele livet i ulike livsfaser og på ulike arenaer. I
barnehagekontekst har man et livslangt læringsperspektiv med seg når man
planlegger, dokumenterer og vurderer sin pedagogiske virksomhet. Vi jobber
for at det skal være kontinuitet og progresjon i barns læring fra de begynner i
barnehagen og til de går ut av barnehageporten. Fokus er å gi alle barn
grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder gjennom
For å oppnå dette utarbeides det progresjonsplaner innenfor alle fagområder.
Det utarbeides i tillegg periodeplaner som viser hvordan barnehagene
arbeider med tiltakene. Denne inneholder mål, innhold, metode og
dokumentasjon på barnehagens læring og evaluering. Barnegruppens og det
enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende
8. Samarbeid
8.1.
Samarbeid med barnas hjem.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas
behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
allsidig utvikling»
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et
ULNA AS
foreldreråd og et samarbeidsutvalg»
(Lov om barnehager og Rammeplanen)
Foreldre/foresatte er barnas fremste læremestre, og de er barnehagens
viktigste samarbeidspartnere. Vår oppgave er å sørge for at barnas
foreldre/foresatte oppfatter barnehagen som en viktig læringsarena for sine
barn. Et godt og nært foreldresamarbeid er en viktig forutsetning for at
barnehagen skal kunne bidra til en god start og en god barndom for det
enkelte barn. De ansatte er således ansvarlig for at et solid tillitsforhold
etableres. Samarbeid med foreldre/foresatte må derfor planlegges og
organiseres slik at foreldre opplever reell medvirkning av driften i
barnehagen.
Delmål:







Faste møter med SU
God daglig dialog mellom ansatte på barnets avdeling og foreldrene
som skaper tillit
God informasjon til foreldre gjennom kontinuerlig arbeid med
periodeplaner, månedsplan, informasjon på oppslagstavlen og bruk av
webside
Gjennom foreldresamtale komme frem til en felles plattform for barnets
utvikling
Gjennom foreldresamtaler legge grunnlaget for forståelse og
forventninger til hverandre
Invitere foreldre til planleggingsdager
Gi rom for innspill og deltakelse fra foreldre
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med godt foreldresamarbeid og
konstruktiv foreldremedvirkning:



Barna gleder seg til å være i barnehagen
Trygge barn
Utadvendte barn som tar initiativ og deltar i hverdagsaktiviteter
Personalet stimulerer og tilrettelegger for godt foreldresamarbeid og
konstruktiv foreldremedvirkning gjennom å:






Daglig informere hvordan barnet har hatt det i barnehagen
Være imøtekommende og positive
Være løsningsorienterte
Invitere foreldre med på aktiviteter og foreldrekaffe
Ta foreldrene med i evaluering av planer
Foreldresamtaler
31
ULNA AS
8.2.
Samarbeid mellom barnehage og skole.
«Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang
til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært
samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være
nedfelt i barnehagens årsplan»
(Forskrift 01.03.2006 nr 266 om Rammeplan for barnehagens innhold,
Rammeplanen, pkt 5.1.)
Delmål:

ULNA ønsker å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få
tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god
måte. I tillegg ønsker vi å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot
det enkelte barn med deres forutsetninger og behov på en god måte,
slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være behov for kan
forberedes og tilrettelegges i god tid. For å lykkes med dette arbeidet,
kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og
de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og i skolen.
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med samarbeid og overgang
mellom barnehage og skole:
•
ULNA ønsker å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal
få tilstrekkelig basiskompetanse, slik at de kan møte skolelivet på en
god måte. I tillegg ønsker vi å gjøre skolen best mulig rustet til å ta
imot det enkelte barnet med deres forutsetninger og behov på en god
måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være behov for kan
forberedes og tilrettelegges i god tid.
For å lykkes med dette arbeidet kreves det både kunnskapsoverføring
og tett samarbeid med barna, de foresatte og mellom ansatte i
barnehagen og skolen.
Personalet stimulerer og tilrettelegger for en god overgang mellom barnehage
og skole gjennom å:



Storbarnspedagogene lager en egen tilpasset førskoleplan som går over
hele året som foreldrene får utdelt
Oppmuntre og støtte opp om barnas nysgjerrighet og interesse for
læring
Stimulere barna til å øve seg på sosiale ferdigheter som f.eks. å ta
ordet i en større gruppe og det å lytte til andre
32
ULNA AS







La barna få øve seg på å gi og ta imot beskjeder og oppgaver, og det å
klare å arbeide selvstendig med ulike oppgaver
Tilrettelegge for interesse og kjennskap til tall og bokstaver
Selvstendiggjøre barna i av – og påkledningssituasjoner, toalettbesøk
og ivaretakelse av egne eiendeler
Gå igjennom veileder for hva førskolebarna bør ha fått kjennskap til i
barnehagen før skolestart
Besøk på skole
Foreldresamtaler før overgang til skole
Kartlegge barn som har ekstra behov for tilrettelegging overgang skole
og tverrfaglig samarbeid
I ULNA er det utarbeidet noen retningslinjer for samarbeidet og sammenheng
mellom barnehage og skole, samt et årshjul som er retningsgivende for det
spesifikke arbeidet som iverksettes det siste året barna går i barnehagen.
Disse dokumentene gis ut som vedlegg til årsplanen.
Jf. Kvalitetssikringssystemet. «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage
og skole»
8.3.
Tverrfaglig samarbeid.
«Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt
koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til
beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider
med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig
tenkning bør derfor stå sentralt»
(Rammeplanen kap. 5 Samarbeid)
Flere familier/barn vil i periode av livet kunne ha stort utbytte av at ulike
typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan være seg
at man kommer i ulike kriser i livet eller at man av ulike årsaker kan ha
utbytte av litt bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser,
inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig
måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig.
Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig
samarbeid. Dette forholder ULNA seg positivt og naturlig til, og tilpasser
interne forhold etter dette. De som samarbeider om et barn, har etter sine
respektive lover en ulik rett og plikt til å meddele seg til hverandre og andre.
Kriterier for når de kan meddele seg til hverandre varierer med hensyn til
opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt.
33
ULNA AS
Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere
fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk
psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser
er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det
foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og
barnehagelovens spesifikke paragrafer på området)
En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike
læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for
barnehagelærerutdanning o.a.
Delmål:




Skape en god dialog med foreldre
Ha en god kontakt med viktige instanser PPT, fagsenter, helsestasjon,
barnevern, skole med mer.
Personalet skal ha kjennskap til prosedyrer.
Tilstedeværende voksne som daglig bruker observasjon og veiledning i
barnegruppen
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med tverrfaglig samarbeid:



Skaper trygge, glade barn
Forebygger senskader
Skjer en positiv utvikling og barna opplever mestring
Personalet stimulerer og tilrettelegger for et konstruktivt tverrfaglig
samarbeid gjennom å:





8.4.
Observere barn i daglige aktiviteter
Involvere foreldre
Sende søknad til ulike instanser ved behov
Deltar på tverrfaglig møter
Jobber aktivt på avdelingsmøter og pedagogisk ledermøter for å
informere, evaluere og sette progresjonsplan, delmål og mål for
utvikling.
Personalsamarbeid og personalutvikling.
«Å få være en del av et barnefellesskap som ledes av kompetent personale,
fremmer følelsen av tilhørighet, respekt og forståelse for andre og bidrar til å
34
ULNA AS
utvikle sosial kompetanse. Barn som går i gode barnehager, har derfor et
godt grunnlag for å delta aktivt i framtidens samfunn.»
(St. melding 24, Framtidens barnehage)
Våre medarbeidere er ULNA’s viktigste ressurs og bidragsyter for å kunne
tilrettelegge, ivareta og stimulere det enkelte barn på en best mulig måte slik
at «Den gode barndommen varer livet ut»!
Et tydelig lederskap med solid erfaring og kompetanse er nøkkelen for å
lykkes med målsettingen.
Den enkelte medarbeider bringer med seg verdifull erfaring, kunnskap og
kompetanse inn i virksomheten som vi ønsker skal benyttes til det beste for
barna.
Barnehagen er en lærende virksomhet som hele tiden er i vekst og utvikling.
Vi streber etter å tilføre nye erfaringer og ny kunnskap for videre vekst og
utvikling. Våre medarbeidere skal alle ha muligheten til personlig og faglig
utvikling i våre virksomheter. Vi er opptatt av å tilrettelegge for deling av
erfaringer og kompetanse på tvers av enheter, kommuner, bydeler og
landegrenser.
Delmål:

ULNA AS
stolthet i
ULNA AS
ULNA AS


skal ha medarbeidere som blir tatt på alvor og opplever
yrket og bedriften.
skal ha fokus på faglig utvikling for alle ansatte
bryr seg og setter pris på sine medarbeidere
Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med godt personalsamarbeid
og personalutvikling:





Det er mye humor og glede i hverdagen og barna tuller og ler mye
sammen med de voksne
Barna opplever de voksne som positive trygghetspersoner. Barna tar
lett kontakt med andre barn og voksne
Barna viser nysgjerrighet og interesse
Barna deltar i aktiviteter og viser eget initiativ i/til lek
Barn leker med hverandre på tvers av avdelinger
Våre ledere (personalet) stimulerer og tilrettelegger for et godt
personalsamarbeid og personalutvikling gjennom å:



Være tilstedeværende og engasjerte
Være positive og inspirerende for sine kolleger
Tar ansvar og virker med
35
ULNA AS










9.
Deltar på relevante kurs og oppdaterer seg på nye endringer i
rammeplan og forskrifter
Gir rom for utvikling
Ser verdien i mangfold
Ser individet i gruppen
Lytter til sine kolleger
Stiller forventninger
Stiller åpne spørsmål
Er åpen for innspill
Gi rom for grad av autonomi i hverdagen
Delegerer ansvar og oppgaver
Årshjul
Måned
Hva skjer
JANUAR
UKE 3, MØTE MED SU
Årsplan kommer ut i slutten av januar
FEBRUAR
06.februar – samefolkets dag
09.februar – morsdag
14.februar - St. Valentinsdagen
28.februar - Planleggingsdag
Uke 8 – vinterferie (barnehagen åpen som normalt)
05.mars – karneval/fastelaven (2.mars)
Foreldresamtaler i mars og april for skolestartere
17.april – t.o.m. 21.april påske – bhg. stengt
Foreldresamtaler i mars og april for skolestartere
01.mai – offentlig høytidsdag – bhg. stengt
02.mai – planleggingsdag – bhg. Stengt
26.mai – fotografering i barnehagen
29.mai – Kristi Himmelfartsdag – bhg. stengt
Dugnad
09.juni – 2.dre Pinsedag – bhg. Stengt
18.juni – sommerfest Alléen – foreldre org.
MARS
APRIL
MAI
JUNI
JULI
Uke 28 og uke 29 sommerferie – bhg. Stengt
Ferieavvikling
AUGUST
Tilvenningsmåned
Ferieavvikling t.o.m. uke 31
SEPTEMBER
12.september – felles planleggingsdag for ULNA – bhg. stengt
Dugnad i barnehagen – foreldre org.
36
ULNA AS
OKTOBER
30. oktober - Halloween
Foreldresamtaler i oktober/november
NOVEMBER
03. november – planleggingsdag – bhg. stengt
04. november – planleggingsdag – bhg. stengt
04.desember – nissefest
12.desember – Lucia
24. – 26. desember julestengt
28. og 29. desember er barnehagen åpen (begrenset
åpningstid)
DESEMBER
10. Helse, miljø og sikkerhet
Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet er å betrakte som en integrert del av hele vår
virksomhet. Dette innebærer en kontinuerlig innsats for å forebygge ulykker,
helse- og miljøskader og for å skape økt trivsel for den ansatte i barnehagen. Det
foretas jevnlig kartlegging, samt en årlig hovedkartlegging for å avdekke forhold
som kan innebære risiko. Verneombud og enhetsleder er ansvarlig for
karleggingen som utarbeider årsrapport og handlingsplan. Barnas og personalets
sikkerhet blir ivaretatt gjennom vårt internkontrollsystem.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler:
Denne skal bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og
miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade.
Les mer her : http://lovdata.no
Delmål:

ULNA AS ønsker en tilstedeværelsesprosent på 95%

ULNA AS skal være en arbeidsplass der de ansatte gleder seg til å gå på
jobb
Alle ansatte i ULNA er kjent med innholdet i HMS systemet. De kjenner til
rutiner og beredskapsplaner

(JF Strategisk plan 2011 – 2014)
Personalet stimulerer og tilrettelegger for at HMS integreres/implementeres
på en god måte gjennom å:

Jobbe aktivt med HMS tilknyttet med case på avdelingsmøter,
personalmøter og pedagogiske ledermøter.
37
ULNA AS





Deltar på personalmøter, plandager og gjennomgang av HMS
Oppdaterer seg på HMS ved å følge planer i personalperm og leseplan
Gjennom veiledning
Ved å bruke HMS aktivt i periodeplaner
Gjennomføre vernerunder
38