1. No category

Psykososialt læringsmiljø i
barnehage og skole
En presentasjon av:
1. Sentrale faktorer
2. En systemisk forståelse
3. Et etisk perspektiv
Erik Nordgreen
Seniorrådgiver
Læringsmiljøsenteret
1
K.E. Løgstrup
”Når mennesker møtes, holder den enkelte alltid noe
av den andres skjebne i sin hånd”
Etikk er for Løgstrup ikke en rekke læresetninger eller en
fasttømret teori, men heller noe som springer ut av det liv
vi lever i fellesskab med hverandre
Mennesker lever i et dypt avhengighedsforhold til
hverandre Du befinner deg alltid i en position der du har en
innvirkning på den andres liv, slik den andre har innvirkning
på ditt. (Gjennom det vi gjør/sier og ikke gjør/sier)
2
Visjon
 .
3
“No Guru, No Method, No Teacher”
Van Morrison
Fra magisk tenkning:
Til solid håndverk:
4
Hvem er dette….?
.
5
May Britt Drugli førsteamanuensis ved
RBUP Midt Norge, NTNU.
N
Noen funn
«God kvalitet på lærer-elevrelasjonen synes i seg selv å være et
forhold som virker inn på elevenes
faglige nivå, samt sosiale og
atferdsmessige fungering på kort og
lang sikt i skolen.»
Noen forslag
«Det bør videre raskt iverksettes
intervensjoner for å endre relasjoner
som har blitt negative. Det bør rettes
et særlig fokus mot gutters
relasjoner til sine lærere.»
«Barn jobber hardere og lærer bedre
sammen med lærere de liker.»
«Det bør vektlegges å evaluere effekt
av tiltak som kan endre negative
«Det er godt dokumentert at jenter
lærer-elev-relasjoner.»
har bedre relasjoner til sine lærere
enn gutter.»
«Ved økt alder hos eleven synker
relasjonskvaliteten spesielt for
elever med motsatt kjønn av lærer.»
.
6
Paulo Freire
 «De
undertryktes pedagogikk.»
 En ideologisk KAMELON
 Likeverdig toveis-kommunikasjon.
Nysgjerrighet, toleranse og kraft til
forandring.
7
.
LÆRINGSPYRAMIDE
KORRIGERINGER
.
STRUKTUR
ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING.
RELASJONER
8
ETIKK-TAKK
 Relasjon som instrumentelt redskap.
 Er noe ”godt i seg selv?”
Ann S. Masten
Distinguished McKnight University Professor
Ph.D., 1982, University of Minnesota
Competence, risk, and resilience
in development
 Håp, forventninger og tillit
skaper læring.
9
Ann S. Masten forts.
1.
Early success in school – related to effective care, positive homeschool connections and effective classroom practices –
appears to be a key segue to resilience.
2. It is necessary to learn how to foster positive change, so that the
odds for favorable development can be improved.
3. “Late bloomers”: those whose lives took a dramatic turn for the
better in the transition to adulthood, suggesting that new
resources, opportunities, and supports converge in this window to
promote positive change
10
Bilde i brosjyre fra Kirke- og
undervisningsdepartementet (1950)
11
Dagens variant?
«Teoretikere og praktikere»
 Erfaringer fra «Den ene dagen»: en gjennomgående
fortelling i norsk skole
 Bygger på opplysningstidens tanker om fornuft.
 Har hatt en enorm betydning for mange menneskers
liv
 Et tvilsomt kunnskapssyn og menneskesyn
 Innvending 1: verden er mer urettferdig enn som
så
 Innvending 2: praksis og teori henger sammen
 Innvending 3: som mennesker er vi alle fødte
«teoretikere»
12
KEN ROBINSON
https://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U
13
Beskyttelsesfaktorer i skolen
T. Nordahl.
 Autorativ klasseledelse (varme og kontroll)
 Positive relasjoner mellom elev og lærer (den voksnes ansvar)
 Tydelig og forutsigbar struktur på undervisningen
 Et fåtall regler og tydelig regelhåndhevelse
 Tydelige forventninger og oppmuntring av prososial atferd – læring av
sosial kompetanse
 Skoleomfattende handlingsplaner
 Et godt skole/hjem samarbeid
14
Hvordan utvikle autoritative voksne i
barnehager og skoler.
1.
Tenk på den klassen/gruppen du tilbringer mest tid sammen med.
Hvor på Baumrinds modell vil du plassere deg?
2.
Hvor tror du klassen/gruppen vil plassere deg på Baumrinds modell?
3. Tenk på en annen klasse/sammensatt gruppe du underviser i færre timer.
Hvordan vil du her plassere deg?
4.
Snakk sammen om hvordan dere vurderte dere selv.
15
Barn MED eller I vansker
 Tidlig innsats eller tidlig invasjon….
 Atferdsvansker eller samspillsvansker
 utrygg tilknytning og negative samspillsmønster
 barnehagen, beskyttelse eller dobbel risiko
 barnet som symptombærer for andres vansker
 sårbare barn og barn i sårbare perioder
“ Det finnes ikke vanskelig barn, kun barn som har det
vanskelig.”
Herdis Palsdottir
16
Vår forståelse og våre handlinger
«Et barn besitter ikke mer eller mindre
kompetanse eller egenskaper.
Det opptrer mere eller mindre kompetent i
forhold til noe og forhold til noen i bestemte
sammenhenger»
(Nielsen, 2013)
17
Matti Bergstrøm, foran sin tid?
Finsk neuvropedagog, f. 1922
 «I barns hjerne kjemper kaos og orden mot hverandre»
 Bruk mye tid sammen med barnet og gi det full oppmerksomhet.
Spesielt viktig i barnets første barndom når hjernen vokser og formes
mest. Dette gjelder særlig i forhold til den emosjonelle utviklingen
 Snakk mye sammen med barnet. Språk er viktig for å fungere
intellektuelt og følelsesmessig
 Spill og syng, tegn og mal! Kreativitet er med på å stimulere
nervebanene i hjernen
 Oppmuntre barnet til leking godt inn i skolealder. Leken er avgjørende
for barnets evne til å lære
18
TILKNYTNING
Jeg blir meg i møte med deg
Barnet trenger; beskyttelse, trøst og trygghet
Trygg tilknytning eller utrygg tilknytning
Fra organiseringshjelp til selvreguleringsevne
“Barnet trenger å bli sett for å kunne forme seg selv.”
May-Britt Drugli
19
Visjonær tenkning?
«Jeg vil jeg vil, men jeg får det ikke til!»
Det skal være mulig å fly som en ørn, slåss som en løve og gå
som en panter i natten. Da blir livet verdt å leve!
En kultur som gir barnet muligheter til å:
«Definere seg selv» eller «bli støpt dem i samme formen»?
De kan hvis de vil
Eller
De vil hvis de kan
20
Charlotte Palludan
http://pure.au.dk/portal/da/persons/id(8cf39101-d06d-422e-bc0d-26ba615dd2de).html







Ser språk som praksis
Opptatt av hvordan språk brukes i barnehager primært
Sosial og kulturell orden tilegnes gjennom språk
Utdanningsinstitusjoner bidrar til reproduksjon av sosiale
forskjeller.
Subtile mekanismer skaper en slik dynamikk i hverdagen
Finner de samme dynamikker i barnehager, skoler og
universitet.
Språkkompetanse bidrar til dominansrelasjoner.
Konklusjon:
De uten god språklig kompetanse må kjempe for
respekt og anerkjennelse.
21
TO TONER
Undervisningstonen, :
Den voksne snakket, informerte, veiledet. Barna var stort sett
tause. Den voksne var eneste subjekt. Barn lyttet og svarte. Ble
«undervisningsminded»
Utvekslingstonen.:
Barn og voksne utvekslet erfaringer, spørsmål og svar, flere
subjekter.
De danske barn møtte utvekslingstonen og vedlikeholdt den.
Minioritetsbarn møtte undervisningstonen og vedlikeholdt den.
Disse barn forholdt seg mer tause og utviklet ikke språket så godt
som andre barn.
22
TO TONER
Undervisningstonen bidrar til mindre anerkjennelse.
 Minoritetsbarn i barnehager opplevde i langt større grad å bli
nedprioritert mht oppmerksomhet fra voksne enn danske barn,
ut fra de feltstudier Palludan hadde gjort.
 Minoritetsbarn måtte i større grad aktivt oppsøke de voksnes
oppmerksomhet Samtaler ble preget av diskontinuitet fra
minoritetsbarns side. Flere tema for samtalen fokuserte danske
barns erfaringer og opplevelser.
 Dermed måtte minoritetsbarn gå inn i samtalen med helt nye
tema. De voksne tok få initiativ til å innlemme minoritetsbarn i
samtaler med utgpkt i deres erfaringer.
23
Faktorer som påvirker samspill
Språk.
 Lek som ikke forutsetter avansert språk er mer inkluderende, men vare
kortere tid.
 Lek som forutsetter språk og rolletildeling krever kjennskap til språklige
koder, genre for leken og den andres referanser. I slik lek er det
vanskelig å få innpass uten språklig kompetanse og kjennskap til koder.
Språk blir en skillelinje mellom barn.
 Forskjellige erfaringer med ting bidrar til at barn grupperer seg ulikt i
lek.
 Ved høytlesing var det de barn som ikke det ble lest høyt for hjemme
som først ble utålmodige, ble tilsnakket og forlot aktiviteten.
 Barn engasjerer seg mest i pedagogiske aktiviteter som de er vant med.
 Pedagogiske aktiviteter samler eller splitter avhengig av hvilke hensyn
en tar til barns bakgrunn og forutsetninger.
24
FORESATTE
 Foreldre innvirker på hvem som leker sammen. Foreldrene i
denne undersøkelsen hadde klare etniske preferanser.
 Relasjoner mellom barn utenfor institusjonen påvirker barnas
relasjoner inne på institusjonen. (Brunfenbrenner, Luhmann)
 Barns preferanser for hvem de leker meg speiler også de større
samfunnsmessige mønstre.
Kontakt er ingen suksessformel pr se.
Kvalitet og form på kontakten er avgjørende
25
Jevnbyrdighet
 Også en tendens til at minoritetsbarn fikk beskjed om at de enten snakket
for høyt eller for lavt. For det meste snakket de for lavt. Her ble
jevnbyrdigheten anfektet.
Disse barna opplevde ikke sine innspill som berettiget.
 Manglende jevnbyrdighet mellom pedagogene og minoritetsforeldre.
 Minoritetsforeldrene henvendte seg til pedagogene som ekspertene. Her
oppsto igjen undervisningstonen.
 Danske foreldre spurte ikke pedagogene om noe som helst mht
oppdragelse. Her var det i større grad en utveklslingstone.
 Barn må få sjansen til å lære de estetiske detaljer. Da er utvekslingstonen
en forutsetning for å kunne utvikle denne kompetansen/språklige
utvikling hos barn.
 SPRÅK ER EN PLASS Å TALE FRA.
26
Positivt miljø i barnehagen
http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
27
De minste barna




Nær, regelmessig og intensiv kontakt
Inntoning og sensitivitet
Den emosjonelle grunnmuren dannes tidlig
Språkglede - språkbading - språkforståelse
“Barn staver kjærlighet slik: T-I-D”
A.P. Whithman
28
Mye
Kontroll
Autoritær
• Kontrollerende
• Lite empati
Autoritativ
GOD
lærer-elev
relasjon
Lite
varme
Mye
varme
Likegyldig
Ettergivende
• Lite interessert
• Lite involvert
•
Lite kontroll
Opptatt av å bli likt
• Fraviker egne beslutninger
29
29
I møte med mennesker.
Daniel Stern: Affektiv inntoning.
Askøyfergen
Askøyfergen og sytråd.
30
FOR BARNEHAGER OG SKOLER:
EN SYSTEMISK FORSTÅELSE
System
Kontekst
Personer i samspill med
ulike sosiale systemene.
Omfatter tre perspektiver.
Arbeidstid
Organisering
Fysiske forhold
Relasjoner
Samarbeidspartnere
Private forhold
Individ
Personers individuelle forutsetninger,
diagnoser,
egenskaper, særtrekk.
Aktør
Personers
virkelighetsoppfatning,
selvoppfatning og
mestringsstrategier
31
God relasjon til klassen
En Positiv Analyse
Roser klassen
kollektivt
Anerkjenner
ulike
synspunkt
Kjenner og
refererer til
enkeltelevers
interesser
Tydelig
start på
timen
Hilser på
alle elever
Gir Positiv
feedback
God
relasjon
til klassen
Omtaler dem
positivt til
foreldre
Er vennlig
og bestemt
Kan
mitt
fag
32
MOTIVASJON
Fullan/Hargraves:
1. «People are motivated by good ideas tied to action.
2.
3. They are energized even more by pursuing action with others.
4. They are spurred on still further by learning from their
mistakes
5. They are ultimately propelled by actions that make an
impact—what we call ‘moral imperative realized”
33
Kollektive læringsprosesser
I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre
læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever (Lee&Smith,1996).
Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og
elevers læring.
(Goddard, Hoy,&Hoy,2000;
Lee&Smith,1996).
Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt
og kollektivt ansvar for elevenes læring
Læring. (Goddard,Hoy,&Hoy)
34
Avgrenset fokus, bred involvering
M. Fullan:
Simplexity
Identifying a small number of core factors that must be included in your
focus
This is: The simple part.
Realize: The problem is how to make them
gel—the chemistry of getting them to play out among individuals and
groups
This is: The complex part.
Whole System Reform
Making the entire system the focus—all schools, all students—in
clusters,
regions, states, and countries.
35
Prosesser og handling
 M. Fullan
“The
Skinny”
 The essence of what you need to know to get success.
 An essence that can be easily grasped by leaders who apply
themselves - and then they continually get better at “the
skinny” through deliberate practice, reflection and learning.





Criteria:
1. Foster motivation
2. Engage teachers and students in continuous improvement
3. Inspire collective or teamwork
4. Affect all teachers and students
36
OVERGANGER
VIDEREGÅENDE SKOLE
SKOLE
BARNEHAGE
37
Overgang 1
Barn er klare for skolen når de etter en periode på flere år har vært
eksponert for konsekvente, stabile voksne som investerer emosjonelt i
dem, for et fysisk miljø som er trygt og forutsigbart, for regelmessige
rutiner og perioder med aktiviteter, for kompetente jevnaldrende og for
materiale som stimulerer barnas utforskertrang og glede av omverden
hvor de får en opplevelse av mestring. (Pianta & Walsh, 1996, s. 34)
I dag har man også fokus på at skolen skal være klar for barnet.
Dette peker på en systemteoretisk forståelse hvor flere forhold og aktører
er viktige og påvirker hverandre (Løge, Bøe, Omdal & Thorsen, 2003).
38
Overgang 2
Overgangen mellom barnehage og skole er sentral fordi den
kan være bestemmende for hele skolegangen, for selvbildet
og senere livskompetanse (Pianta & Kraft-Sayre, 2003).
En slik overgang begynner langt forut for skolestart og
foregår både i hjemmet og barnehagen og fortsetter langt opp
i småskolen (Løge, Bøe, Omdal & Thorsen, (2003).
Her må en konkretisere hva som bidrar til god overgang – og
hvordan.
39
Overgang 3
Hva skal til?
Gode relasjoner til jevnaldrende og voksne,
 Ferdigheter i forhold til
Språk,
Oppmerksomhet,
Selvreguleringevne til å arbeide fokusert
Lærernes forventninger til barns atferd. (Lane, Pierson,
Stang & Carter, 2010).
Fire viktige moment:
«…skoler som er rede, deltakelse og støtte fra nærmiljøet,
familiens kunnskap og engasjement, samt barnehager og
omsorgsordninger som er forpliktet på å forberede barnet
40
Så det barn i barnehagen trenger
er:
Konsekvente voksne
Stabile voksne
Voksne som investerer
emosjonelt i barn
Forutsigbart fysisk miljø
Trygt fysisk miljø
Materiale som stimulerer
utforskertrang
Aktiviteter
Regelmessighet
Glede av omverden
Opplevelse av mestring.
Når bare dette er på plass
blir overgangen god….
Et stikkord er: HVORDAN.
41
Dean Fixen
Implementeringskvalitet
Kjernekomponenter:
Kommunikasjonsleddet:
Konkret beskrivelse av hva som skal
implementeres.
F.ex:
1. God overgang fra barnehage og
skole
2. God tilrettelegging og oppfølging
fra skoleeier/barnehageeier sin
side
 Veiledning/Coaching
 Administrativ støtte.
 Destinasjon
 Skoler
 TRENING!
Implementering er et
spesifikt sett av aktiviteter:
Hva en skal gjøre.
Hvordan en skal gjøre det.
 Høy grad av lojalitet og
forpliktelse er nødvendig.
 Prioritering er en forutsetning
for suksess.
42
Implementering av kjernekomponenter
43
Mulige Barrierer
 Manglende ressurser
 Ikke godt nok materiell
 Henger ikke sammen med
målgruppen
 Problem ikke godt nok
beskrevet
 Skolens/barnehagens
behov dekkes ikke av
intervensjonen.









Negativ impl.historie
Manglende buy-in
Manglende planlegging
Manglende kontinuerlig
støtte
Manglende strukturer for
fortløpende evaluering
Konkurranse fra andre
prosjekter
Lite åpen for endring
Lite godt kollektivt klima
Lite forberedt
44
Anders Nyland i BA prøver å være selektiv når det gjelder hvilke møter han går på.
Professor i Kreativitet
Erik Lerdahl.
 Lerdahl fremhever at en rekke internasjonale studier viser at
toppledere vurderer kreativitet som den viktigste kompetansen
hos ledere.
 – Likevel finnes det ikke noe annet område i arbeidslivet hvor
det er så stor avgrunn mellom ord og praksis, sier Lerdahl
 – Denne evnen faller med årene og begynner først å stige når
vi går av med pensjon, så det er noe med arbeidsplassene
som legger bånd på oss, sier Lerdahl.
45
Felles forståelse – felles visjon,
differensiert praksis.
Hvordan komme fra A til B
A
B
46
Intet nytt under solen
 Vi trente hardt..., men hver gang vi
begynte å dele oss i lag, ble vi
omorganisert. Jeg kom senere i livet til å
lære meg at vi har en tendens til å møte
hver ny situasjon med å bli
omorganisert..., en fantastisk metode til
å skape en illusjon om framskritt mens
man skaper forvirring, ineffektivitet og
dårlig moral
(Petronius Arbiter, 27-66 e.Kr.)
47
T.S Elliot
No system can be defined
so strictly that nobody
needs to be good
48
POENGET
 .
49