BÆREKRAFTRAPPORT 2013
BÆREKRAFTRAPPORT 2013 INNHOLD Klikk på teksten for å komme til ønsket sidetall GENERELL Konsernsjefens ord 3 Sosiale og miljømessige hensyn 4 GRI-rapportering i Agder Energi 5 Endringer i rapporten fra 2012 5 Interessenter og Agder Energi 6 Verdensledende kompetanse 7 Verdier, prinsipper, standarer og adferd8 Agder Energis leverandørkjede 9 Nyskaping 10 Mer fjernvarme med smart teknologi 11 Agder Energi på Sørlandet 12 God innsats etter stormen 13 ØKONOMI 14 Samfunns- og verdiskapingsregnskap 15 YTRE MILJØ Energi 16 Næringslivet går glipp av millioner 17 Påvirkning på biologisk mangfold 18 Tommel opp for energidagen 19 Klimagassutslipp20 Elektrisk fiskesperre redder laksen 21 Lokal forurensning 22 Avfall 22 SAMFUNN Helse, miljø og sikkerhet er viktigst 24 Ansatte i Agder Energi 25 Konkurranse26 Samarbeid mellom ZERO og Agder Energi 26 GRI-INDEKS General standard disclosures 28 Specific standard disclosures 29 UTDYPING AV INFORMASJON Agder Energi Vannkraft 32 Agder Energi Nett 34 Agder Energi Varme 36 Otera 38 Agder Energi Næringsbygg 39 LOS 40 Agder Energi AS 41 Agder Energi Kraftforvaltning 42 Omorganisering CO2-utslipp43 Områdene er linket – tilbakepilen nede tar deg til forrige visningsvindu Kontaktperson: Direktør kommunikasjon Christian Altmann, e-post: [email protected] 2 KONSERNSJEFENS ORD FORNYBAR VERDISKAPING Agder Energi har som visjon å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Vår kjernevirksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt tjenester knyttet til infrastruktur for elektrisk kraft. Vi er også aktivt engasjert i utvikling og b ygging av nye bærekraftige energiprosjekter. Optimal utnyttelse av fornybare energikilder er en sentral del av arbeidet med å løse den globale klimakrisen, og vi anser at konsernet gjennom sin virksomhet gir et viktig bidrag til at samfunnet kan nå sine mål på dette området. Viktigheten av å ta hensyn til hvordan virksomheten påvirker omgivelsene og det ytre miljø er forankret i konsernets strategi. Vi har tydelige etiske retningslinjer som vi stiller krav til at både våre medarbeidere og våre forretningspartnere skal følge. Gjennom årlige utbytter til våre eiere Statkraft og de 30 agderkommunene gir Agder Energi solide bidrag til storsamfunnet. Vi er også en av Sørlandets største arbeidsgivere. Med denne bærekraftrapporten rapporterer vi for fjerde år på rad i henhold til den internasjonalt anerkjente Global Reporting Initiative (GRI). Arbeidet med å videreutvikle denne rapporteringen skal gjenspeile konsernets og interessentgruppenes økte bevissthet rundt forvaltningen av vårt samfunnsansvar. Tom Nysted Konsernsjef AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 3 GENERELL SOSIALE OG MILJØMESSIGE HENSYN Agder Energi tar hensyn til sosiale og miljømessige hensyn i sin virksomhet. Hovedansvaret for konsernet er sikker og pålitelig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Konsernets forvaltning av samfunnsansvar fremgår av en rekke s tyrende dokumenter. Blant de mest s entrale er: Konsernstrategien 2011-2014 Strategien er førende for konsernets og datterselskapenes forretningsplaner og daglige drift. Dokumentet trekker opp sammenhenger mellom konsernets kjernevirksomhet og blant annet klimautfordringen, bærekraft, internasjonale og nasjonale miljømål, og konsernets verdier. Det fremgår at konsernets utøvelse av samfunnsansvar skal skape tilleggsverdier der samfunnets og konsernets interesser sammenfaller. Høsten 2013 startet utviklingen av Konsernstrategi 2015-2018. Arbeidet viderefører fokuset på samfunnsansvar. Konsernføringen om samfunnsansvar (2010) Konsernføringen slår fast at k onsernet skal nå sine forretningsmessige mål gjennom å ivareta samfunnets forventninger til økonomi, miljøpåvirkning og sosiale hensyn. Virksomheten skal utøves i tråd med FNs Global Compacts ti grunn leggende prinsipper. Rapportering av samfunnsansvar skal følge prinsippene til Det globale rapporteringsinitiativet (GRI ) og publiseres årlig. Verdiskapingsstrategi for ytre miljø- og samfunnsrisiko ble utviklet gjennom 2013, og metodikken vil bli testet ut første kvartal 2014. Målet er at strategien skal erstatte konsernføringen om samfunns ansvar. Hovedpunktene i strategien er involvering av interessenter og hvordan konsernet kan skape positive konsekvenser for Agder Energi, samfunnet og det ytre miljø. R apportering skal fremdeles skje i henhold til GRI-standard. Gjennom bruken av malen GRI G4 vil rapportene rette seg mer inn mot spesifikke målgrupper og sikre at disse blir mer involvert i prosessen som utpeker relevante temaer å rapportere på for Agder Energi. Konsernføring HMS (2013) Det er et overordnet mål at det ikke skal oppstå person- eller arbeidsmiljøskader i Agder Energi. Konsernføringen gir en oversikt over førende prinsipper for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dokumentet omhandler også hvilke plikter og handlingsrom ledere og ansatte har innenfor dette området. Miljøstrategi 2011-2014 Strategien for det ytre miljø oppsummerer konsernets største utfordringer på dette området, og definerer mål som skal sikre at konsernet ivaretar miljøhensyn i tråd med samfunnets forventninger. Dokumentet har et overordnet perspektiv og overordnede mål, samtidig som det gir forslag til hvordan man kan nå disse målene, herunder arbeid med konsernets miljøstyringssystem. Etiske retningslinjer (2013) I desember 2013 ble en revidert utgave av de etiske retningslinjene godkjent av konsernets styre. Miljøstrategi 2011-2014 vil utgå med implementeringen av Verdiskapings strategi for ytre miljø- og samfunnsrisiko. Konsernføring HR (2011) Beskriver blant annet konsernets verdier og hvordan disse skal komme til uttrykk gjennom personalpolitikk, kompetanseutvikling, bedriftskultur og velferdstiltak. Siste kvartal 2013 ble det påstartet et arbeid med en ny HR-strategi. Denne er forventet ferdigstilt i andre kvartal 2014. Konsernføring risiko (2013) Konsernføringen omhandler blant annet identifisering, analyse og håndtering av risiko knyttet til vedtatte mål. Dokumentet beskriver hvilke etiske standarder representanter for Agder Energi skal forholde seg til og hvilke forventninger konsernet har til sine forretningspartnere på dette området. Standardene skal prege alle konsernets aktiviteter og bidra til å ivareta dets konkurransekraft og omdømme. Konsernføring innkjøp (2013) Konsernføringen regulerer det etiske forholdet til konsernets leverandører. Det slås fast at anskaffelsen skal gjennom føres på en måte som sikrer høy forretningsetisk standard i den interne saksbehandlingen. Alle som opptrer på vegne av konsernet skal opptre med god forretningsskikk ovenfor tilbydere og leverandører. Konsernføringen ble ferdigstilt andre kvartal 2013, og erstattet da konsern føringen for innkjøp fra 2007. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 4 GENERELL GRI-RAPPORTERING I AGDER ENERGI Bærekraftrapporten dekker selskapene: • Agder Energi AS • Agder Energi Vannkraft AS • Agder Energi Kraftforvaltning AS • Agder Energi Nett AS • Agder Energi Varme AS • Agder Energi Næringsbygg AS • LOS AS • Otera AS Med disse selskapene anses all hovedaktivitet i konsernets virksomhet dekket. Basert på en kost/nytte-vurdering er mindre selskap utelatt uten at det vurderes å ha betydning for totalbildet av konsernets påvirkning på samfunn og ytre miljø. Bærekraftrapport 2013 dekker perioden mellom 1. januar 2013 og 31. desember 2013. Konsernet lager en ikke-finansiell rapport årlig, og Bærekraftrapport 2012 ble utgitt i juni 2013. Prosessen Bærekraftrapporten tar utgangspunkt i interessentgrupper som er målgrupper for rapporten og de aspekter i GRI-rapporteringen som ansees vesentlig for interessentene og for konsernet. Definisjon av innhold Agder Energi har definert eiere, ansatte og kunder som målgrupper for Bærekraftrapport 2012. Konsernet har som mål å involvere målgruppene for Bærekraftrapport 2013 i større grad enn hva som har vært tilfelle i rapporten for 2012. Hensikten med Bærekraftrapporten er å gi et balansert bilde av konsernets mest vesentlige økonomiske, miljømessige og sosiale påvirkning på omverdenen. Rapportkvalitet Bærekraftrapport 2013 rapporteres innenfor rapporteringsprinsippene i GRI G4 med to unntak: Interessentinvolvering og vesentlighetsvurdering. Dette er grunnet manglende tid for å gjøre disse prosessene på en god måte. Agder Energi søker å forbedre denne prosessen slik at interessentinvolveringen og vesentlighetsvurderingen også er innenfor standarden i fremtidens rapporter. Med unntak av disse to punktene anser konsernet at rapporteringen er i henhold til GRI G4s standard ”core”. Ved å følge disse prinsippene gir dette rapporten etterprøvbar informasjon som antas relevant for interessentene. Konsernet har en målsetting om at bærekraftrapportene fra og med 2012 skulle revideres. Dette målet har ikke blitt nådd, og hverken rapportene for 2012 og 2013 er revidert. Det vil bli vurdert hvorvidt deler av rapporten for 2014 skal revideres. Informasjonsinnhenting til rapporten og formidling av denne er tilstrebet gjort på best mulig måte. I den grad bakgrunnsinformasjon er tolket, er dette gjort i den hensikt å gi et så riktig og relevant bilde som mulig av den aktuelle situasjonen. Dataene som l igger til grunn for rapportering vedrørende ytre miljø er dels direkte målerdata, dels egenrapportering av aggregerte tall fra selskapene og underleverandører, dels gjennomsnittsberegninger basert på regnskapstall. Dataene har derfor ulik grad av presisjonsnivå. GRI-indeksen omfatter bare de punktene konsernet har valgt å rapportere på. Derfor henvises det kun til punkter i General Standard Disclosures og Specific Standard Disclosures som faktisk brukes. En komplett oversikt over GRIs rapporteringspunkter finnes på hjemmesidene til Det globale rapporteringsinitiativet: www.globalreporting.org ENDRINGER I RAPPORTEN FRA 2012 Det globale rapporteringsinitiativet fjerdegenerasjons rapporteringssystem (GRI G4) ble først ble tilgjengelig sommeren 2013, og det er første gangen Agder Energi bruker denne malen. De største endringene sammenlignet med tidligere (rapportert i GRI G3.1) er derfor konsekvenser av endringer i rapporteringsmalen. I størst mulig grad fokuseres det på aspekter som er relevante for målgruppene. S amtidig ønsker konsernet å rapportere på mest mulig like indikatorer sammen- lignet med tidligere rapporter for å få data som enkelt kan sammenlignes. Konsernet ønsker å videreutvikle prosessen for ikke-finansiell rapportering i årene fremover. En annen vesentlig endring i Bærekraftrapport 2013 sammenlignet med tidligere er rapportering av strøm forbruk. Tidligere er det benyttet en nordisk strømmiks for strømforbruk uten opprinnelsessertifikater, mens rapporteringen for 2013 anvender en europeisk strømmiks. Forskjellene er nærmere omtalt under ”Utslipp” i denne rapporten. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 5 GENERELL INTERESSENTER OG AGDER ENERGI En interessent blir i Agder Energi definert som en person eller en gruppe som påvirkes av eller kan påvirke konsernets virksomhet. Samarbeid med interessenter er viktig for konsernet. Agder Energi er et offentlig eid aksje selskap og har en kjernevirksomhet som er helt avhengig av tillit fra interessenter. Derfor er samarbeide med interessenter en del av vårt daglige virke. Blant viktige interessentgrupper er ansatte, eiere, kunder, myndigheter, leverandører og andre forretningspartnere. Bærekraftrapporten er en sentral del av kommunikasjonen med konsernets interessenter. Ansatte Det er et godt samarbeidsklima mellom de tillitsvalgte og ledelsen i Agder E nergi, og partene har flere regelmessige formaliserte møte punkter for dialog rundt så vel strategiske som driftsmessige forhold. I tillegg er det flere uformelle arenaer for dialog. Hvert år gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse blant de ansatte i konsernet. Organisasjoner Omfattende endringer i energibransjen stiller store krav til kunnskap som gjør det mulig å posisjonere seg for fremtiden. Dette er blant grunnene til at konsernet, datterselskap og ansatte deltar og er medlemmer i en i rekke regionale, nasjonale og internasjonale grupper, råd og utvalg som ar- beider med konsernets og bransjens rammebetingelser. Dette gjelder både faglige og næringspolitiske organisasjoner. Blant de mest fremtredende er Energi Norge, som er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for energi bedrifter tilsluttet NHO. A gder Energi deltok i 2013 i det regionale nettverks prosjektet Samfunnsansvar på A gder, som ble ledet av Agderforskning. Eiere Konsernledelsen møter hvert år et flertall av eierkommunene gjennom møter med formannskap eller kommune styre. I regi av de kommunale eierne arrangeres jevnlige eiermøter. Hoved tema er eierforhold, men det er samtidig rom for å ta opp andre saker av betydning for kommunene, som utbyggings prosjekter og leveringssikkerhet. Utbyggingsprosjekter I alle utbyggingsprosjekter legges det vekt på en god dialog med interessent grupper i nærmiljøet. Typiske interesse områder er ringvirkninger for lokalt næringsliv og forhold knyttet til ytre miljø. Ved konsesjonssøknader gjennomføres det høringer og folkemøter i regi av N orges vassdrags- og energi direktorat. Samarbeid Agder Energi inngikk i 2013 en avtale med klimaorganisasjonen ZERO. Dette samarbeidet er nærmere beskrevet i denne rapporten på sidene 26 og 27. Hvert år gjennomfører konsernet lovpålagt undervisning om elsikkerhet til alle elevene på 6. og 9. trinn ved grunnskolene på Sørlandet. Samtidig får elevene informasjon om fornybar energi. Omdømme Agder Energi gjennomfører omdømmeundersøkelser med jevne mellomrom. Resultatene har vært stabile over flere år og viser at befolkningen på Agder har høy kjennskap til konsernet. To av tre respondenter mener konsernet har et godt eller svært godt omdømme. LOS gjennomfører regelmessige kunde undersøkelser. Resultatene danner grunnlag for tilpasning av selskapets kommunikasjon med kundene. Agder Energi Nett utfører også regelmessige kundeundersøkelser. Disse er nærmere beskrevet i k apitlet ”Samfunn” i denne rapporten. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 6 Prosjektansvarlig Finn Christian Ryggetangen sørger for at en av Norges største solcelleparker er koblet til det elektriske anlegget til Power House Kjørbo. VERDENSLEDENDE KOMPETANSE Otera Elektro Øst har levert det elektriske anlegget til ”Power House Kjørbo”, et kontorbygg som produserer mer energi enn det forbruker. Selskapet har på den måten skaffet seg eksklusiv erfaring. Rett ved E18 i Sandvika, Bærum, finner man Kjørbo, et næringsområde der det skjer revolusjonerende ting. Power House-alliansen, bestående av Skanska, Hydro, Entra, Snøhetta og ZERO, jobber med rehabiliteringen av et kontorbygg med mange innovative løsninger. Asplan Viak er blant selskapene som skal benytte bygget når det er klart. Bygget klassifiseres innen det anerkjente BREEAM-systemet, og som verdens første rehabiliterte bygg vil denne være innenfor det høyeste klassi fiseringen: Outstanding. Otera Elektro Region Øst sørger for at det elektriske anlegget fungerer perfekt. At bygget skal klassifiseres som ”outstanding” innen BREEAM-standarden betyr at hver eneste kWh skal anvendes mest mulig effektivt både i installasjon og bruk, samtidig som det ikke skal gå utover komforten i bygget. – Det stilles utrolig høye krav. M aterialer, transport og HMS er bare noen av mrådene hvor vi må sikre at arbeidet o gjøres på best mulig måte i henhold til både effektivitet og miljø- og samfunnspåvirkning sier prosjektansvarlig Finn Christian Ryggetangen. Moderne teknologi Teknologien som benyttes er den mest moderne som finnes, og bringer Otera helt i toppen når det gjelder kompetanse for å installere nødvendig utstyr. – Se på lyssettingen. Dersom du ikke står rett under armaturet ser du ikke lyskilden, men bare lyset. Nedhengte armaturer med sensorer som registrerer både tilstedeværelse, konstantlys og dagslys. Sensorene sørger for at det alltid er ideell lyssetting i bygget. P rosjektet har et stramt budsjett innenfor LENI-tall (Lighting Energy Numeric Indicator) og har en høy LOR-verdi (Light Output Ratio). Det vil si hvor mye lysutbytte en har fra lyskilden og hva en sitter igjen med når lyset har kommet ut av armaturen, sier Ryggetangen. Løsningene i Power House er helhetlige. Aktiveringen av lys gjennom tilstedeværelsessensorene styrer om stikkontaktene nær sensorene aktiveres eller ikke. Dette for å spare energi til enheter som ladere, bordlamper, skjermer og lignende når man ikke er tilstede ved plassen. Arbeidsmaskiner vil selvsagt kjøre på fast knyttet strøm. Solcellepark Otera har også lagt frem strømtilknytning til solcelleparken som er installert på taket til begge byggene som tilhører prosjektet. Denne fornybare energikilden er en stor del av energibesparelsen i prosjektet. Naturlig nok vil solcellene i hovedsak fungere best på vår, sommer og høst. Om vinteren vil installerte varmepumper overta for solenergien. Fremtiden vil bestå mer og mer av kunder som både kjøper og selger strøm, såkalte ”prosumenter”. Derfor vil den unike kompe tansen Otera Elektro Øst får med seg fra Power House-prosjektet vise seg å være gull verdt for i fremtidens elektromarked. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 7 GENERELL VERDIER, PRINSIPPER, STANDARDER OG NORMER FOR ADFERD Konsernstrategien til Agder Energi forankrer konsernets verdier og har et tydelig fokus på etikk. De etiske retningslinjene er grunnlaget for all adferd i konsernet. ”Etikk i Agder Energi” ble revidert og styregodkjent i desember 2013. De nye etiske retningslinjene er mer konkrete og mer tilpasset konsernets behov enn den tidligere utgaven. Dokumentet beskriver hvordan man skal opptre som representant for konsernet. Hovedpunktene vil være tilgjengelig i en egen håndbok. Det jobbes i 2014 med å utvikle nye e-læringsprogrammer for medarbeiderne som omhandler ulike etiske dilemmaer, og håndtering av disse. Målet med disse tiltakene er å skape en enda større bevissthet rundt etikk i Agder Energi. Agder Energi søker å være så åpen som praktisk mulig om vårt arbeid med samfunnsansvar. Konsernet støtter prinsippene i FNs Global Compact og vårt arbeid med samfunnsansvar rettes inn mot denne standarden. KONSERNETS VERDIER NÆRHET HANDLEKRAFT Agder Energi har nærhet til kundene og regionen. Kunden Agder Energi skal vise handlekraft gjennom å ha en skal vite at konsernet er der for dem. Åpen dialog basert bevisst strategi og sikre gjennomføringsevne som på felles faktaforståelse vil bidra til å gjøre hverandre skaper resultater, både som organisasjon og som gode. Gjennom samarbeid sikres regional forankring og enkeltpersoner. Organisasjonens handlekraft ligger i å utvikling. benytte beslutningsprosseser som sikrer implementering og lønnsomhet. Enkeltpersoners handlekraft ligger i å benytte de muligheter som ligger i strategien. TROVERDIGHET NYTENKNING Agder Energi er troverdig ved å holde løftene sine eksternt Agder Energi skal stimulere til nytenkning og kreativitet og internt. Hvordan resultatene oppnås er like viktig som for at ansatte skal bli dyktigere, mer effektive, og bidra selve måloppnåelsen. Den enkelte medarbeider må verne til vekst og utvikling av konsernet. Nytenkning er en om sin integritet og troverdighet i ethvert virke i eller prosess hvor det bygges på hverandres bidrag og ideer. utenfor bedriften. Det handler om å tenke nytt og å skape noe nytt, men også om å ivareta det beste konsernet har i dag. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 8 GENERELL AGDER ENERGIS LEVERANDØRKJEDE Agder Energi kjøper hvert år varer og tjenester for rundt 1,8 milliarder kroner. Konsernet søker å samle sin innkjøpskompetanse på tvers av selskapene i konsernet. Felles avtaler for alle selskapene i konsernet konkurranseutsettes etter en forutgående markedsundersøkelse. Agder Energi Nett AS er underlagt Lov om offentlige anskaffelser. Leverandører til nettselskapet må kvalifisere seg gjennom SELLIHCA, som er et leverandørregister og kvalifiseringssystem for den nordiske energibransjen. Ved større investeringsprosjekter kan totale innkjøp være i størrelsesorden opp til en milliard kroner. Innkjøpene vil da typisk variere fra maskinelt/manuelt bygge- og anleggsarbeid til avanserte tekniske komponenter. Tekniske anlegg vil ofte involvere underleverandører i flere land. Konsernet skal leve opp til de føringer som kommer fra norske myndigheter, og samtidig etterlever de ti prinsippene i FNinitiativet The Global Compact innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Konsernet inngår en rekke avtaler for driftskjøp som varierer fra forbruksvarer til administrative tjenester. Avtalene er ofte i form av rammeavtaler med tilhørende minikonkurranser. Alle anskaffelsene skal gjennomføres på en måte som sikrer høy forretningsetisk standard. All opptreden på vegne av konsernet overfor tilbydere og leverandører skal skje i samsvar med god forretningsskikk. Agder Energi Vannkraft oppgraderer Hunsfoss Vest kraftstasjon. Når prosjektet er ferdig vil kraftstasjonen årlig produsere 45 GWh fornybar energi, som tilsvarer årlig strømforbruk for 2 300 eneboliger. Inge Lines t.v. og Dani Lian er i full gang med arbeidene som skal gjøres. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 9 GENERELL RAMMEVILKÅR OG NYSKAPING For å øke konsernets verdiskaping har Agder Energi som mål å være ledende i energibransjen med å forstå, utnytte og påvirke rammevilkår. I tillegg følges utviklingen i markedene og relevant teknologi nøye. Arbeidet gir beslutningsgrunnlag blant annet for forbedringsprosesser, fastsetting av konsernets posisjoner og myndighetspåvirkning. Forskning og utvikling Konsernets arbeid med forskning og utvikling skal gi grunnlag for langsiktig lønnsom vekst og utvikling. Fokuset er på verdipotensial for kjernevirksomheten. G jennom eierskap i Teknova bidrar konsernet til å styrke det regionale forskningsmiljøet knyttet til fornybar energi. Agder Energi deltar også i et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi, CEDREN (Centre for Environmental Design of Renewable Energy). CEDREN har fokus på lokale utfordringer knyttet til fornybar energiproduksjon. Et av prosjektene samler kunnskap om laks, miljø og kraft med sikte på å finne gode løsninger for både kraftproduksjon og lakseproduksjon. Innovasjon For å sikre at Agder Energi er posisjonert for fremtidens teknologier og markeder, søkes det kontinuerlig etter muligheter utover dagens kjernevirksomhet. Gjennom datterselskapet Agder Energi Venture arbeider konsernet for å sikre langsiktige industrielle opsjoner for framtidig vekst. Fokus for arbeidet er s elskaper innen fornybar energiproduksjon og u nderleverandører til disse, samt smart grid og energief fektivisering. Målet er å skape ny lønnsom virksomhet som kan integreres i konsernets fremtidige virksomhet. Agder Energi bidrar også til nyskaping og vekst gjennom aktivt engasjement i selskaper som det regionale Teknova Invest. Solcelleanlegget på taket til Agder Energis hovedkontor er del av et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Teknova, Elkem Solar, Eltek Valere og Universitetet i Agder. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 10 – Dette er et integrert fordelingsanlegg for vannbåren varmeenergi i en bolig. Alt plassert i ett skap, med uttak både til varmt tappevann, vannbåren varme i gulv og til andre funksjoner, sier Knut Mørne i Øko Varmeteknikk t.v. og Rolf Julin i Agder Energi Varme. MER FJERNVARME MED SMART TEKNOLOGI Enova støtter Agder E nergi Varmes arbeid med å prøve ut nye tekniske løsninger for bruk av fjernvarme i boliger. Dette skal bidra til å finne rimeligere og enklere tekniske distribusjonsløsninger innomhus. Kan vannbåren varme gjennom enkle og billige løsninger også brukes til å varme opp badegulvet, levere varmt tappevann og forsyne oppvask- og vaskemaskiner med varmtvann? – Ja, mener Rolf J ulin, t eknisk sjef i Agder Energi Varme. Han er overbevist om at leverandører av fjernvarme må tenke nytt for å møte en framtid med lavenergihus og passivhus, der stadig mindre av energiforbruket i boliger går til oppvarming. Prøveprosjekt Nå har Agder Energi Varme gått sammen med Agderbygg og Øko Varmeteknikk om å prøve ut nye distribusjonsanlegg for vannbåren varmeenergi i 19 boliger i Kristiansand. – I dag bygges det kostbare, separate fordelingsnett for distribusjon av tappevann og vannbåren oppvarming i boliger. Etter hvert som oppvarmingsbehovet går ned, må disse anleggene bygges enklere og smartere, sier Julin. Hittil har ikke rørleggerbransjen vist stor interesse for å utvikle nye og enklere tekniske løsninger for vannbåren varme i boligene. Derfor ønsker Agder Energi Varme å ta et slikt initiativ. Enova har funnet prosjektet såpass interessant at de har bevilget 3,8 millioner kroner i tilskudd. I forkant Agder Energi Varme har ambisjoner om å være i forkant av den tekniske utviklingen som må komme. Sammen med utbyggere og rørleggere i Kristiansand skal selskapet teste ut flere nye fordelingsløsninger og bruksområder for vann båren fjernvarme. Skanska og fremtidens byer er her et spennende prosjekt, hvor selskapet håper å finne nye, smarte løsninger med støtten fra Enova. – Vi ønsker å kjøre pilotprosjekter på forskjellige løsninger i forskjellige bygg, for å lære og finne gode, enkle løsninger. Passiv bygg trenger nesten ikke tilført energi til oppvarming, men fjernvarme er en enkel og god løsning for varmt tappevann som eliminerer behov for beredere. Andre bruksområder er vaskemaskiner og oppvaskmaskiner direkte på varmt vann, hvor man slipper å varme vannet i maskinen og dermed går vasken fortere, sier Julin. Prosjektet har en varighet på tre år. Målet er å utvikle løsninger som gir rimeligere installasjonskostnader for huseier. – Dersom vi får dette til, kan Agder Energi Varme være med på å sette nye standarder for smarte fordelingsnett for vannbåren energi i boliger, sier Julin. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 11 GENERELL Kraftstasjon Frammøteplass/kontor Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark AGDER ENERGI PÅ SØRLANDET lo Vannkraftverk under bygging Stockholm Gøteborg Malmø Holen Skarg Valle Finndøla Brokke Rysstad Hekni Dynjanfoss Berlifoss Jørundland Hovatn Logna Kuli Tonstad Osen Nisserdam Tjønnefoss Høgefoss Longerak RISØR Smeland Finså Holt Evje Uleberg Skjerka Lislevatn Håverstad Evenstad Hanefoss Stoa Iveland 2 Iveland Kvinesdal Steinsfoss Hunsfoss Høylandsfoss Færåsen Laudal LYNGDAL Kvavik Frammøteplass/kontor Fjeldskår Lindesnes Kraftstasjon KRISTIANSAND FARSUND Oslo GRIMSTAD LILLESAND Tryland rgen ARENDAL Nomeland Trøngsla FLEKKEFJORD Rygene Fjære MANDAL Fjernvarme/-kjøling Vindmøllepark Vannkraftverk under bygging Stockholm Gøteborg AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 12 Flere helikoptre var i lufta for å sjekke skadene etter stormen i begynnelsen av desember. GOD INNSATS ETTER STORMEN – Jeg er imponert over innsatsen til alle som var involvert i arbeidet med å få strømmen tilbake til kundene våre etter uværet i starten av desember! Det sier Svein Are Folgerø, administrerende direktør i Agder Energi Nett. vært ute og jobbet under svært vanskelige forhold ble ivaretatt på en god måte. – Dette er den største barmarkshendelsen som har vært i Agder Energis historie. Hele Agder var berørt, og på det meste var 25 000 kunder uten strøm. Vi økte beredskapen i Nettsentralen, i kundesenteret, i montør- og linjerydderselskapene, og i egen organisasjon for øvrig, og alle har stått på for fullt. Jeg ønsker å takke hver enkelt for innsatsen, sier Folgerø. – Det er ikke rapportert om personskader. Feilrettingsarbeidet har foregått både dag og natt mens det har blåst sterk vind og trær har veltet i nærheten av feilrettingsstedene, sier Folgerø. Han er spesielt godt fornøyd med at sikkerheten for mannskapene som har Sikkerheten til mannskapene kommer alltid i første rekke. Feilrettingsarbeid under slike forhold er svært farlig, og det ble gjort grundige vurderinger i forkant av hver enkelt situasjon. I e nkelte tilfeller ble situasjonen vurdert så farlig at feilstedet bare ble lagt strømløst, og så m åtte montørene komme tilbake og reparere da det ble lyst neste dag. Også beredskapsleder Vidar Jakobsen i Agder Energi Nett er svært godt fornøyd med alle som har gjort sitt beste under svært hektiske dager. – Folk har vist en enorm stå-på-holdning, og har satt sin ære inn på å løse oppgavene raskest og best mulig, slik at kundene våre skulle få lys og varme igjen, sier han. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 13 ØKONOMI Konsernets visjon om å være ledende innebærer at Agder Energi skal posisjonere seg som en av de tre fremste innen fornybar energi, målt på kriterier som omsetning, størrelse og lønnsomhet. Øko- nomisk verdiskaping og bærekraft er en forutsetning for en ansvarlig tilnærming til øvrige aspekter som inkluderes i begrepet samfunnsansvar. Konsernets rapportering på sentrale økonomiske indikatorer skjer gjennom årsrapport og kvartalsrapporter med tilhørende noteverk. Rapporteringen på konsernnivå avgis i henhold til regnskaps standarden International Financial R eporting Standards (IFRS). Det er hentet ut mye masse under byggingen av Iveland 2. Steinmassene blir brukt til samfunnsnyttige formål. Utvikling og påvirkning av investeringer i infrastruktur I forbindelse med utbygging av kraft verket Iveland 2 som ble påbegynt i 2013, er det inngått avtale om bruk av steinmassene som hentes ut av fjellet der det skal bygges kraftstasjon og tilførselstunneler. Avtalen innebærer opparbeidelse av 2 kilometer gang- og sykkelvei i Iveland kommune, generell opprusting av veinettet som benyttes i forbindelse med prosjektet, samt bruk av fyllmasse til næringstomter. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 14 ØKONOMI SAMFUNNS- OG VERDISKAPINGSREGNSKAP Samfunnsregnskapet viser årets verdiskaping i konsernet og hvordan denne er fordelt på interessegruppene ansatte, långivere, det offentlige, eiere og selskapet selv. Verdiskapingen er justert for urealiserte verdiendringer på energi, valuta og rente. (Beløp i mill. kr)2013 2012 Driftsinntekter 9 338 8 620 Vareforbruk/driftskostnader -5 634 -5 273 Brutto verdiskaping 3 704 3 347 Kapitalslit -526 -465 Netto verdiskapning 3 178 2 882 Netto finansposter eksklusiv rente 15 63 Ikke videreført virksomhet - 145 Verdier til fordeling 3 193 3 090 FORDELING AV VERDIER Ansatte Brutto lønn og sosiale kostnader 1 257 1 245 Skatt fra de ansatte -325 -314 Arbeidsgiveravgift -131 -139 Netto fordelt ansatte 801 792 Långivere Renter mv. til långivere 241 274 Netto fordelt långivere 241 274 Det offentlige Alminnelig skatt 470 452 Eiendomsskatt 158 145 Grunnrenteskatt 370 230 Skatt fra ansatte 325 314 Arbeidsgiveravgift 131 139 Netto fordelt det offentlige 1 454 1 280 Eiere Avsatt til utdeling fra selskapet (utbytte/garantiprovisjon) 707 620 Netto fordelt til eiere 707 620 Selskapet Tilbakeholdte verdier -22 116 Minoritetens andel av resultat 12 8 Netto fordelt selskapet -10 124 Sum fordelt 3 193 3 090 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 15 YTRE MILJØ ENERGI Energiproduksjon (GWh) Kilde2013 2012 20112010 2009 Elproduksjon Vann Vind Varmeproduksjon Fjernvarme Total energiproduksjon Fornybarandel fjernvarme (%) Normalproduksjonen i konsernets vannkraftanlegg er 7 800 GWh pr. år. Den høye fornybarandelen i levert fjernvarme skriver seg i hovedsak fra leveranser fra Returkrafts avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. På taket til konsernets hovedkontor i Kristiansand er det et testanlegg for solceller som 7 740 - 150,8 7 890,8 82 % 8 100 5,4 141,5 8 246,9 82 % roduserte 0,04 GWh i 2013. Leveransene p fra frikjølingsanlegget til Agder Energi Varme henter kaldt sjøvann fra 150 meters dyp og omfatter blant annet Agder Energis hovedkontor i Kristiansand. Agder Energi har flere vannkraftprosjekter som skal ferdigstilles de nærmeste årene. I tillegg arbeider konsernet med 6 550 6,1 122,4 6 678,5 72 % 6 586 4,8 131,6 6 722,4 51 % 7 831 5,7 102 7 938,7 53 % flere store prosjekter innen vann- og vindkraft som kan øke konsernets produksjon av fornybar energi fremover. Agder Energi solgte Fjeldskår vindpark i Lindesnes kommune i 2013, og produksjonen fra dette vindkraftanlegget rapporteres derfor ikke i denne rapporten. Stasjonært energiforbruk (GWh) Kilde2013 2012 20112010 2009 Energiforbruk i bygg og anlegg Elektrisitet 13,1 13,7 14,8 14,9 13,1 Olje 00,08 0,05 0,1 0,1 Fjernvarme og kjøling 1,3 0,47 1,2 0,9 0 Total bygg og anlegg 14,4 14,25 16,05 15,9 13,2 Pumpekraft Elektrisitet65,879,42 89,7 50,3 74,5 Regional- og distribusjonsnett Elektrisitets forbruk nett-tap 369 350 294 383 NA Total stasjonært energiforbruk 449,2 443,67 399,75 449,2 NA Agder Energi har lokaler med bruksområder som spenner fra kontor og lager til produksjons- og distribusjonsanlegg for energi. Lokalene er bygd i henhold til forskriftene på byggetidspunktet. Et gjennomsnittstall for forbruk pr. k vadratmeter vil derfor være lite relevant. Energi forbruket ved konsernets hovedkontor, som var nytt i 2010, hadde et forbruk på 115,5 kWh/m 2 i 2013. Det innebærer en økning i faktisk forbruk fra 107,4 kWh/m 2 i 2012. Overføringstapet i distribusjons- og regionalnettet til Agder Energi Nett var 369 GWh i 2013. Tallet ble første gang oppgitt i Bærekraftrapporten 2012. T ilsvarende tall fra 2009 og tidligere er ikke tilgjengelig. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 16 Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør i LOS og Linda Rabbe Haugen, fungerende divisjonsleder i Rejlers Consulting, vil gjerne hjelpe bedriftskunder i LOS å spare penger på strømregningen. NÆRINGSLIVET GÅR GLIPP AV MILLIONER – Mange bedrifter går glipp av millionbesparelser fordi de ikke tenker på strømsparing. Det mener Thorbjørn Laundal, kommunikasjonsdirektør hos strømleverandøren LOS. Sørlandsbedriften, som er landets største leverandør av strøm til bedriftsmarkedet, vil nå hjelpe bedriftskundene sine med å kutte strømutgiftene så det monner. – Mange bedrifter har dårlig energistyring og fyrer for kråkene. Ved å gjøre enkle grep i byggene sine kan de kutte strømforbruket opp mot 20 -30 prosent. Beregninger viser at innsparingspotensialet samlet sett for sørlandsbedriftene er flere hundre millioner kroner, sier Laundal. Bedrifter har vært langt flinkere til å bytte strømleverandør for å sikre best mulig avtale, men dette gir langt fra samme uttelling som før. Prisforskjellene i bedriftsmarkedet er nemlig historisk små. Laundal mener LOS vil styrke sitt forhold til bedriftskundene ved å tilby rådgivning på energieffektivisering i tillegg til å ha konkurransedyktige priser på strøm. – Alle bedrifter er opptatt av å drive mest mulig effektivt og styrke egen lønnsomhet. Hvis vi kan hjelpe våre kunder til å redusere eget energiforbruk, får vi økt troverdighet som leverandør og samarbeidspartner, sier Laundal. Samarbeid LOS har inngått et samarbeid med Rejlers, et n ordisk rådgivende energiselskap, som har spesialisert seg på energirådgivning og energimerking av næringsbygg. Samarbeidet omfatter energirådgivning og energimerking av næringsbygg for LOS sine bedriftskunder. Linda Rabbe Haugen, divisjonsleder i Rejlers i Kristiansand, sier de færreste eiere av næringsbygg og offentlige bygg er klar over hvor mye penger det er å spare på enkle enøktiltak. – Vi ser mange tilfeller der byggeier ikke har utnyttet styringsmulighetene i eget anlegg. I mange tilfeller kan strømforbruket i et bygg reduseres med mellom fem og ti prosent bare ved å finjustere varme- og ventilasjonsanleggene, sier Rabbe Haugen. 7,5 millioner LOS-kunden Flekkefjord kommune går grundigere til verks. Med Rejlers hjelp har de identifisert de største strømtyvene i sine bygg. Nå har kommunen identifisert enøkinvesteringer for 7,5 millioner kroner som kan bli nedbetalt på mellom fire og fem år. Terje Glendrange, enhetsleder bygg- og eiendomsforvaltning i kommunen, sier energisparing allerede har vist seg å være god butikk. – Vi investerte rundt 1,8 millioner kroner i energimerking og kartlegging av energibruken i rundt 50 kommunale bygg. Det bidro til at vi kunne forbedre energistyringen i byggene, noe som i inneværende år gir oss en innsparing på omtrent en halv million kroner, sier Glendrange. Både Rabbe Haugen og Laundal har høye forventninger til enøk-samarbeidet. Mens LOS kan tilby sine kunder en ny tjeneste innenfor energieffektivisering, får Rejlers tilgang til det store bedriftskundenettet i LOS. – Det er en vinn-vinn situasjon; LOS blir en aktiv partner på energieffektivisering og styrker sin konkurranseposisjon, Rejlers får adgang til flere potensielle kunder, og flere bedrifter får mulighet til å spare penger på strømregningen, sier de to. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 17 YTRE MILJØ PÅVIRKNING PÅ BIOLOGISK MANGFOLD Tekniske anlegg 2013 2012 20112010 2009 Linje luftstrekk (km) Jord-/sjøkabel (km) Lengde fjernvarme og kjølenett (km) Total km 13 477 7 169 118 20 764 13 442 6 963 112 20 517 Agder Energi har 47 hel- og deleide kraftstasjoner. Disse er lokalisert i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. v irksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. Agder Energi Nett leverer elektrisitet via et linjenett på totalt 20 600 kilometer. Nettvirksomheten er i seg selv ikke forurensende, men linjene har en landskapsvirkning og det er fare for at fugler kan kollidere med linjene eller bli utsatt for strømgjennomgang. Reguleringsanlegg og kraftstasjoner medfører også at naturgitte forhold endres, men konsernets Agder Energis kraftstasjoner er ikke p lassert i verneområder eller i vernede vassdrag. I Mandalselva, som er et nasjonalt laksevassdrag, har Agder Energi seks kraftstasjoner. Konsernets mer enn 120 reguleringsanlegg for vannkraft ligger hovedsakelig i områder som ikke er vernet. 13 309 6 721 52 20 082 13 187 6 473 45 19 705 13 179 6 229 36 19 444 I landskapsvernområdet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er det flere regulerte vann. Agder Energi bidrar til å avklare miljøkonsekvenser av kraftproduksjon, spesielt ved egne kraftverk. Innenfor rammene av gjeldende konsesjoner blir det arbeidet for å redusere negative miljøbelastninger gjennom pålagte og frivillige tiltak, som lokkevannsføringer, bygging av laksetrapper, samt utsetting av fisk og rogn. Biologisk mangfold 2013 2012 20112010 2009 Utsetting av aure Utsetting av yngel Utsetting av rogn Total Lakseyngel har ikke blitt satt ut i 2013. I de to foregående årene ble det kun satt ut lakseyngel i Nidelva, da det i Mandalselva ble avviklet på grunn av god bestandsutvikling. Det er registrert seks avvik på manøvreringsreglementene i 2013. Reglementene stiller krav til minstevannføring for å bevare friluftsområder og sikre fiske- 49 000 0 506 000 555 000 45 000 101 000 345 000 491 000 bestander i berørte vassdrag. Dette er nærmere beskrevet under ”lokal foru rensning”. Prosjektet Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk der Agder Energi eier 67,8 %, skal realisere ny fornybar energi ved økt tilsig til Brokke kraftverk og bygging av nytt Skarg kraftverk med dam Sarvsfoss. Prosjektet har vært under bygging i 2013 57 000 100 000 380 000 537 000 42 000 200 000 620 000 862 000 52 000 100 000 586 000 738 000 og medfører arealinngrep i henhold til konsesjon. Prosjektet Iveland 2 kraftverk der Agder Energi eier 100 %, skal r ealisere ny fornybar energi ved å utnytte mer av vannføringen i Otra. Byggingen av prosjektet startet midt i 2013, og m edfører arealinngrep i henhold til konsesjonen. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 18 Både elever og lærere har vært storfornøyde med energidagen med Agder Energi. Her er 9. klasse ved Tveit skole i Kristiansand på besøk på Nomeland kraftverk for noen år siden. TOMMEL OPP FOR ENERGIDAGEN Interessant, gøy, sweet, kjempespennende, konge, langbusstur, kaldt, flott, det var helt rått. Slik svarer et knippe niendeklassinger når de med kun ett ord skal oppsummere besøket på Nomeland kraftstasjon. Når elevene får anledning til å bruke litt flere ord på å beskrive energidagen, kommer kommentarer som dette: Mannen som viste oss rundt fortalte på en litt moro måte, og gjorde det interessant og gøy å lære. Det var gøy å få se hvordan man p roduserer strøm og at vi fikk veldig god mat. Det som var bra med undervisningen var at vi fikk lære mye nytt og det var lærerikt å se hvordan strømmen vi bruker faktisk blir produsert. Skyhøy score Omlag 3 700 elever fra 63 skoler får i løpet av skoleåret en innføring i el-sikkerhet og Agder Energis virksomhet, enten gjennom besøk på Nomeland kraftstasjon, Vitensenteret Sørlandet i Arendal, eller gjennom besøk i klasserommet. k ommentarene er fornøyelige, viser resultatet at alle er kjempefornøyde med opplegget vårt. Det gjelder enten de har vært på Nomeland kraftstasjon, Vitensenteret eller hatt opplegg i klasserommet, sier Kirsti Lie, konsulent HR/HMS og ansvarlig for skoleinformasjon i Agder Energi fornøyd. På spørsmålet ”Hvor fornøyd var du med energibesøket totalt”, gir alle de spurte, uansett opplegg, et svar på langt over femtallet, på en skala fra 1 til 6. – Tilbakemeldingene fra elever og lærere er veldig kjekk lesing. I tillegg til at AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 19 YTRE MILJØ KLIMAGASSUTSLIPP Klimagassutslipp (tonn CO2 -ekvivalenter) Kilde2013 20122011 2010 Total bygg og anlegg Total transport Total fjernvarmeproduksjon Nettanlegg Tap i distribusjons og regionalnett Total klimagasssutslipp Klimagassutslipp ved bruk av europeisk kraftmiks Opprinnelsesgarantier Klimagassutslipp er beregnet ved omregning av energibruk og energibærer fra konsernets bygg og anlegg, tap i overføringsnettet, samt energi til produksjon av fjernvarme. Det totale elforbruket som det regnes klimautslipp fra, er redusert med mengden det er kjøpt opprinnelsessertifikater for. Agder Energi Nett, Agder Energi Næringsbygg, Agder Energi Varme og A gder Energi Vannkraft har til sammen anskaffet opprinnelsesgarantier for 10,4 GWh. Statnett innløser opprinnelsesgarantier for elforbruket til pumpekraft for 2013 og foregående år. Elektrisitet er en nøytral energibærer uten direkte utslipp. Ulike former for kraftproduksjon, som ligger til grunn for elkraften, har likevel ulike utslipps egenskaper. Opprinnelsesgarantier, som Statnett tildeler produsenter av fornybar 1 116 3 341 2 489 612 2 688 3 955 1 901 2 979 2 358 2 753 3 596 7 774 155 000 161 946 37 100 44 355 31 164 38 402 40 598 54 721 161 946 157 243 129 626 167 013 energi i Norge, dokumenterer at konsernets kraftproduksjon er basert på norsk vannkraft. i konsernets bygg og anlegg (10,4 GWh) korresponder med en tilsvarende mengde opprinnelsesgarantier. Klimagassutslipp fra elektrisitet er regnet ut fra en faktor på 420 gram CO2/kWh, som tilsvarer europeisk produksjonsmiks i henhold til Norges vassdrags- og energi direktorat varedeklarasjon for 2012. I bære kraftrapporten for 2012, og foregående år er klimagassutslipp fra e lektrisitet regnet ut fra en faktor ordisk på 106 gram CO2/kWh, som er n p roduksjonsmiks fra 2009. A ngitt klimagassutslipp i årets rapport er d erfor vesentlig høyere enn i foregående års bærekraftrapporter. Agder Energi Nett får sine inntekter regulert av myndighetene. Inntektsrammen tar i liten grad høyde for kjøp av opprinnelsessertifikater for tap i overføringsnettet. Opprinnelsessertifikater garanterer at elektrisk kraft er produsert fra fornybare energikilder i samme mengde som sertifikatets pålydende. Kjøperen av opprinnelsessertifikater sikres at det produseres like mye fornybar kraft som bedriften bruker, og at bedriftens forbruk derved kan garanteres som 100 % fornybart. Agder Energi selger opprinnelsessertifikater fra sin kraftproduksjon. All produksjon er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat og opprinnelsesgarantiene utstedes av Statnett. Av konsernets elforbruk i bygg og anlegg er 10,4 GWh, av totalt 13,1 GWh basert på fornybare energikilder. Dette innebærer at det fysiske forbruket av elektrisk kraft AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 20 Elektrisk fiskesperre under bygging, et spennende prosjekt for å ta vare på laksebestanden i Nidelva. ELEKTRISK FISKESPERRE REDDER LAKSEN For å hindre laks fra å havne i turbinen på Rygene kraftverk, bygger Agder Energi en ”elektrisk fiskesperre” i tunnelutløpet. – Vi håper at vi nå kan ivareta både laks som er på vei opp elva for å gyte, samtidig som vi kan styre vannføringen i elva best mulig ut fra hensynet til kraftproduksjonen, sier Aleksander Andersen, spesialrådgiver miljø i Agder Energi Vannkraft. Laksen tiltrekkes av vannføringen i driftstunnelen som er betydelig større enn minstevannføringen i hovedløpet til elva om sommeren. For noen år siden ble det plassert et fysisk gitter ca. hundre meter inne i tunnelen for å unngå at laksen svømte langt inn. Da ble imidlertid laksen stående i vannstrømmen foran gitteret. For å få laksen videre opp i elva, har det vært nødvendig å stanse kraftstasjonen og kjøre lokkeflom i det naturlige elveløpet. Først i Norge Den elektriske fiskesperren gjør det mulig å stanse laksen lenger ute. Sperringen består av vertikale elektroder som skaper et usynlig spenningsfelt. Spenningsfeltet blir sterkere jo lengre inn mot tunnelen en kommer. Elektrodene bæres av en stålplattform over tunnelåpningen og forankres i bunnen. I tillegg skal det etableres et mindre kontrollbygg. – Det er første gang metoden brukes til å sperre for laks i Norge. Den har vært enyttet med godt resultat i USA og b Canada, der det i dag er rundt femti anlegg i drift, sier Andersen. Løsningen brukes også i Telemarkskanalen for å hindre uønsket spredning av gjedde. Ikke skadelig Spenningsfeltet er ikke skadelig for laksen eller annen fisk. Utvandrende smolt, ål og vinterstøinger som har overlevd passering av turbinen på Rygene kraftstasjon, blir ikke hindret i sin ferd ut av tunnelen. Smolt og annen fisk som har sin naturlige vandring nedover elva, vil ikke stoppe når den møter en elektrisk sperre. Eventuelt vil smolten bli litt fortumlet i en kort periode og må reorientere seg før den vandrer videre. – Fiskesperren vil være i kontinuerlig drift i laksevandringsperioden som normalt strekker seg fra mai til oktober, sier Andersen. Fiskesperren er under bygging og anlegget vil etter planen settes i drift i juni 2014. Naturlig vandring En velfungerende fiskesperre forventes å gi laksen en mer naturlig oppvandring i elva da laksen i mindre grad blir forsinket i sin vandring forbi kraftutløpet. Dette vil trolig også bedre forholdene for laksefiske i Nidelva. Laksebestanden i Nidelva er under reetablering etter at forsuring utryddet bestanden på 1970-tallet. De siste årene har det gått opp mellom 600 og 1 600 laks gjennom slusa på Rygene årlig. Agder Energi samarbeider med grunneierlaget, miljømyndighetene og kommunene om forvaltningen av laks i Nidelva. Svensk støtte Totale kostnader blir opp mot 10 millioner kroner. Prosjektet har fått god støtte av Bra Miljöval, et miljømerke som drives av den svenske Naturskyddsforeningen. Midlene kommer fra et fond som bygges opp i forbindelse med AEs salg av opprinnelsesgarantier fra anlegg som er godkjent etter strenge kriterier gitt av Naturskyddsforeningen. – Fondet skal brukes til miljøforbedrende tiltak, og Agder Energi er den første som har fått godkjent bruk av fondspenger på tiltak i Norge. Takket være godt samarbeid med miljørådgiverne i Vannkraft kan vi bruke opp til to millioner svenske kroner, sier Jan Atle L iodden, porteføljeforvalter i Grønn El i Agder Energi Kraftforvaltning. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 21 YTRE MILJØ LOKAL FORURENSNING Lokal forurensning NOx-utslipp (kg) Alvorlige miljøhendelser Mindre alvorlige miljøhendelser Den ene alvorlige miljøhendelsen i 2013 inntraff under bygging av Brokke Nord og Sør, Skag kraftverk, og besto av vanninntrenging i tunnel på Brokke Sør. Hendelsen medførte betydelig blakking av Otra, hovedsakelig av jordmasser. I etterkant av hendelsen har Uni Miljø ved Uni Research AS på oppdrag av utbygger, gjennomført en miljøundersøkelse av bunndyr og fisk i berørte områder. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det ikke kan påvises skader på fiskebestanden eller endring i bunndyrsamfunnet etter hendelsen. Agder Energi Vannkraft har hatt seks tilfeller av a vvik på manøvreringsreglementet i 2013. Disse er vurdert som mindre alvorlige miljøhendelser. Fire av avvikene har 2013 20122011 2010 524 1 6 395 0 5 2 600 2 1 7 261 0 2 blitt forårsaket av teknisk feil. Feilene er analysert og det er besluttet å bytte måleog styreutrustning ved tre reguleringsmagasin i etterkant av avvikene. Arbeidet er allerede gjennomført i ett magasin, og de to andre vil bli gjennomført i 2014. Et annet avvik ble forårsaket av feil i grunnlaget til modellen for langsiktig energidisponering. I etterkant av dette er det startet en kvalitetssikring av modellen. Selskapet har også innført en midlertidig restriksjon i det aktuelle vassdraget. Et av avvikene skjedde som en følge av manglende søknad om fravikelse til NVE ved lukearbeider. Da den opprinnelige planen ikke lot seg gjennomføre, var det ikke søkt om utvidet tillatelse. I etterkant av dette avviket er selskapet i ferd med å endre rutiner for oppfølging av midlertidige tillatelser til å fravike manøvreringsreglementet, slik at det blir innført en kontrollfunksjon. I forbindelse med vedlikehold lekket det ut ca. 300 liter olje i sugerøret på Evenstad kraftverk. Praktisk talt all oljen ble sugd opp ved hjelp av tankbil, og etter selskapets vurdering medførte dette ikke alvorlig miljøskade, selv om det ikke kan utelukkes at noe olje kom ut i elven. Virksomheten i konsernet tilsier ikke at utslipp av ozonnedbrytende stoffer har noe vesentlig omfang, og innsamling av data på dette feltet er derfor ikke blitt prioritert. AVFALL Avfall i tonn Type Farlig avfall Papir Annet sortert avfall Restavfall til energigjenvinning Annet restavfall Total mengde avfall Sorteringsgrad avfall (%) Rapporteringen omfatter konsernets største kontorbygg, samt virksomheten til selskapene Agder Energi Vannkraft, Agder Energi Nett, Otera og Agder Energi 2013 237 47 627 207 228 1 346 83 2012 20112010 2009 129 67 443 79 162 880 73 Varme. Anleggsrelatert avfall som håndteres av andre entreprenører enn Otera, er ikke inkludert. Avfallsmengden var i 2013 beregnet til 1 346 tonn. Den økte avfalls- 105 139 452 87 182 965 72 123 228 103 58 168 680 67 137 95 128 224 583 62 mengden gjenspeiler økt aktivitet i Otera. Selskapet har en sorteringsgrad på 89 %. Dette har Otera oppnådd med et langsiktig og strukturert arbeid. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 22 Fredrik Torstensen i Otera trekker kabelen som Stephan Grinde fester oppe i stolpen. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 23 SAMFUNN HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ER VIKTIGST Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er et fokusområde på alle nivåer av organisasjonen i Agder Energi. Arbeidet er regulert g jennom lovverket, egne føringer, instrukser og prosedyrer i henhold til k onsernets HMS-styringssystem. Agder Energi har mål om null ulykker og at alle medarbeidere skal ha en positiv opplevelse av arbeidsdagen. Tallene for de seneste årene viser en utvikling i r iktig retning. Sykefraværet i 2013 var 3,6 %. Korttidsfraværet utgjorde 1,7 % (1,8 % i 2012) og langtidsfraværet 1,9 % (2,1 % i 2012). Antall hendelser med personskade er også redusert. H1, altså indikatoren for personskader med fravær, var 3,9 som er konsernets beste resultat noensinne. I tillegg har det vært en positiv utvikling med større aktivitet rundt registering av uønskede hendelser (RUH). Forbedringene har kommet g jennom målrettet arbeid der sikkerhetskultur har hatt en sentral plass. I konsernet er det tilsammen 7 arbeids miljøutvalg og 51 verneombud. Alle selskap i konsernet er tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Medarbeidernes deltakelse og medvirkning i HMS-arbeidet skjer blant annet gjennom selskapenes arbeidsmiljøutvalg. HMS-resultater Sykefravær konsern Ulykkestall konsern (H1) Antall RUH Mål 2013 Status 2013 Status 2012 Status 2012 <3,5 % <5,0 2 250 3,6 % 3,9 2 024 3,9 % 6,8 1 263 4,7 % 7,5 764 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 24 SAMFUNN ANSATTE I AGDER ENERGI I Agder Energi var det pr. 31. desember 2013 ca. 1 250 ansatte, pluss ca. 200 i ventureselskapene. Eksternt ble det ansatt 56 medarbeidere i konsernet i 2013. I tillegg ble også 27 faste ansatte forflyttet internt. Medarbeiderne i Agder Energi svarer hvert år på en undersøkelse som måler hvor motiverte og tilfredse de er. Undersøkelsen for 2013 viser at resultatet er på 70 av 100 poeng, noe som er samme resultat som i 2012. Målet for konsernet er at denne scoren skal være på 70 eller mer, noe som tilsvarer høy arbeidsglede. Alle ansatte skal ha minst to medarbeidersamtaler i året med nærmeste leder. Det er et lederfokus på å videreutvikle kompetansen til ansatte for å sikre at konsernet har nødvendig kompetanse i fremtiden. Det gjennomføres jevnlig lederutviklings- kurs for alle nye ledere og potensielle ledere i konsernet. I 2013 deltok ca. 15 medarbeidere på denne typen kurs. I Agder Energi Vannkraft pågår i tillegg et lederprogram for alle ledere. Fokuset i dette programmet har vært rettet mot ledergruppeutvikling, og det var totalt 17 medarbeidere som deltok på dette i 2013. Det arrangeres også egne lederkurs i Agder Energi Nett. Konsernet arrangerer kurs for ansatte som nærmer seg pensjonsalder. Kurset er ment å skulle forberede på tilværelsen etter arbeidslivet, og i 2013 deltok 15 medarbeidere på dette. Diskriminering er under ingen omstendighet akseptert i Agder Energi. Diskriminering er definert som: ”…forskjellsbehandling, ekskludering eller preferanser gjort med grunnlag i rase, kjønn, alder, funksjonshemming, seksuell legning, religion, politisk oppfatning, nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller andre lignende forhold som fører til opphevelse eller svekking av likebehandling.” Konsernet skal arbeide systematisk med å øke kvinneandelen, spesielt i operative stillinger. Kjønnsfordeling Menn Kvinner Kvinneandel Kvinneandel KvinneandelKvinneandel 2013 2013 2013 2012 20112010 Totalt i konsernet 1 233 217 15 % 14 % 15 % 17 % Konsernstyre og styrene i rapporterende selskap 54 14 21 % 18 % 21 % 22 % Konsernstyret 8 4 33 % 33 % 25 % 33 % Lederstillinger 75 12 14 % 11 % 17 % 15 % Fagorganiserte medarbeidere Medarbeiderne står fritt til å melde seg inn arbeidstakerorganisasjoner. El & IT forbundet, Tekna, NITO og Negotia er alle r epresentert med hver sin hovedtillitsvalgt i konsernet. I tillegg er det en felles konsernhovedtillitsvalgt. Det finnes flere møteplasser mellom de tillitsvalgte, ledelsen i konsernet og ledelsen i datterselskapene. Blant de viktigste er konsernutvalg, konsernmøte, arbeidsmiljøutvalg og bedriftsutvalg. Arbeidsforholdene er formalisert gjennom følgende avtaler: • Hovedavtalene NHO-Tekna, LO-NHO, NHO-NITO og NHO-YS • Everksoverenskomsten (NHO/EBL (Energi Norge)-LO/EL&IT ) • Landsoverenskomsten (NHO/NE LFO-LO/EL&IT ) • NITO -overenskomsten (NHO-NITO ) • Funksjonæravtalen (NHO-YS/Negotia) • Agder Energis lokale særavtale fra 2007 (AE-EL&IT/NITO/NEGOTIA/TEKNA) Ca. 55 % av de ansatte i Agder Energi er fagorganiserte. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 25 SAMFUNN KONKURRANSEFORHOLD Klagesak mot Agder Energi Nett NVE har i 2013 behandlet en klage på konkurransehemmende adferd i Agder Energi. Klagesaken var knyttet til Agder Energi Nett sin praksis i forbindelse med omlegging fra felles til individuelle målepunkt i borettslag/sameier og var klaget inn den 30. oktober 2012. Klager fremholdt at Agder Energi Nett brøt kravet til nøytral opptreden ved å ikke la kraftleveranse til de nyopprettede individuelle målepunktene skje gjennom nettselskapets leveringsplikt, og ved å tildele hvert individuelle målepunkt den samme kraftleverandøren som det fellesmålte borettslaget/sameiet. NVE avviste klagen 4. desember 2013 og anså med det saken som avsluttet. Det er ikke registrert bøter eller andre restriksjoner som følge av brudd på lover og regler som omfatter konkurranse hemmende adferd i konsernet. Kundeundersøkelser I Agder Energi er kundeundersøkelser mest relevante for fire selskap: LOS, Agder Energi Nett, Otera og Agder Energi Varme. Derfor rapporteres det kun på kunde undersøkelser fra disse. LOS LOS har fått utført to kundeundersøkelser i løpet av 2013. Den første er gjennomført av Norstat som har tatt direkte kontakt med 3 850 av LOS sine kunder, der 300 valgte å besvare undersøkelsen. Undersøkelsen viser at LOS har de mest fornøyde private strømkundene i Norge: LOS oppnår 84 poeng, noe som er innenfor kategorien ”høyt” og langt over gjennomsnittet ellers som er på 71 poeng. Dette er også en oppgang fra 2012 på 8 poeng (fra 76). 93 prosent av respondentene svarer at de har et positivt inntrykk av LOS. Den andre kundeundersøkelsen er gjort gjennom EPSI-rating, og viser at privat- kundene gir LOS resultatet til 71,4 (av maksimalt 100), noe som er innenfor kategorien ”gjennomsnittlig”. Dette er den nest høyeste scoren blant norske strømleverandører på privatmarkedet. Agder Energi Nett Agder Energi Nett gjennomførte i mai 2013 en kundeundersøkelse der tre kunde grupper à 1 000 fikk tilsendt et spørreskjema. De tre gruppene var privat, små og store bedrifter. Disse kunne gi poeng på ulike parametere fra 1 (dårligst) til 6 (best). Resultatet viser at private kunder gir selskapet 5,40 poeng, små bedrifter gir 4,61 poeng og store bedrifter gir 4,54 poeng. Gjennomsnittet på dette er 4,85 poeng fra de til sammen 723 respondentene på undersøkelsen. Otera og Agder Energi Varme Hverken Otera eller Agder Energi Varme har gjennomført kundeundersøkelser i 2013. SAMARBEID MELLOM ZERO OG AGDER ENERGI Agder Energi og klimaorganisasjonen ZERO inngikk et samarbeid fra og med 2013. Her presenterer de to organisasjonene sine syn på samarbeidet. Innholdet er skrevet av henholdsvis direktør kommunikasjon i Agder Energi, Christian Altmann og daglig leder i ZERO, Marius Holm. AGDER ENERGI Agder Energi samarbeider med ulike organisasjoner, både innen bransjen, næringspolitikk og innen klima og miljø. I 2013 valgte konsernet å inngå et samarbeid med klimaorganisasjonen ZERO. Denne avtalen ble inngått da ZERO og Agder Energi har mange felles mål innen klimapolitikk. Avtalen har særlig som målsetning å arbeide for økt oppmerksomhet omkring fornybar energi og reduksjon av klimautslipp ved å arbeide for: • Økt bruk av fornybar energi som erstatning for fossil energi • Å realisere nødvendig kraftnett for å få til klimakutt i Norge i og utlandet • Å få på plass mer produksjon av fornybar energi i Norge AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 26 Agder Energi mener at prinsippet om at forurenser skal betale for sine u tslipp er det viktigste klimaverktøyet vi har, og EUs kvotesystem er det viktigste verktøyet for utslippsreduksjoner i energisektoren. Utbygging av fornybar energi vil bli lønnsom fordi det ikke forurenser, og omlegging til fornybar energi vil være avgjørende for å kutte e ksisterende klimagassutslipp. Christian Altmann, direktør kommunikasjon Agder Energi. ZERO Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. Vårt utgangspunkt er at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk, og at det er mulig å finne løsninger for en voksende verden uten å true klima og naturmangfold. ZERO har i dag rundt 30 ansatte med svært variert yrkesbakgrunn. Sammen utgjør vi en unik klimakompetanse innen teknologi, politikk, økonomi, media, og flere andre fagområder. Klimautfordringen er så stor at den bare kan møtes ved at alle aktører i samfunnet blir en del av løsningen. Derfor jobber ZERO med næringsliv, politikere og forvaltning. Vi jobber med å overbevise aktørene i næringslivet om å velge mer miljøvennlige måter å drive virksomheten på. Samtidig jobber vi hele tiden for å få på plass rammevilkår som gjør det lønnsomt å velge miljøvennlige løsninger og investere i klimateknologi. Det grønne skiftet drives framover av at vi på stadig nye områder tar klimateknologi i bruk i stor skala. Selv om strømmen i Norge stort sett er utslippsfri er over halvparten av energien vi bruker fossil. Utbygging av mer fornybar energi er derfor det viktigste klimaverktøyet vi har. Utbygging av fornybar energi og særlig strøm, er det mest potente verktøyet for å kutte eksisterende k limagassutslipp. Vi kutter utslippene i Norge ved å erstatte fossil energi med fornybar. Det gjør vi ved å bytte gammeldagse, ineffektive gasskraftverk på oljeplattformene våre og på land med ren strøm, vi skal bytte ut fossilbiler med elbiler, fase ut fossil i industrien og vi skal bruke energien til varmepumper nå som oljefyring endelig blir forbudt. Agder Energis jobb er å bidra til å skaffe til veie energien vi trenger, ZEROs jobb er å passe på at vi lykkes i arbeidet med å erstatte fossilt med fornybar. Sammen må vi gjøre jobben med å vise hvordan vi får det til. og blir mer effektiv når den kan støtte seg på kabler til Norge. Det beste eksempelet på dette er Danmark. Ved å bygge vindkraft og kabler til nabolandene har danskene fjernet halvparten av sin fossile strømproduksjon. Agder Energi sitter på noen av de v iktigste nøklene til et samfunn uten skadelige utslipp av klimagasser. Agder Energi har engasjert seg i å bygge ut mer fornybar energi, og i å bygge et samfunn der vi erstatter fossil med fornybar, både i Norge og i våre naboland. Derfor er Agder Energi en viktig samarbeidspartner for ZERO i vårt arbeid for å fremme klimaløsninger. Marius Holm, daglig leder i ZERO. Både ZERO og Agder Energi er opptatt av å få realisert flere utenlandskabler. Gjennom å knytte strømnettet vårt til nabolandene bidrar vi til dramatiske kutt i klimagassutslippene. Kabler gjør det mulig for Norge å eksportere fornybar strøm slik at fossile kraftverk kan legges ned. Men kablene brukes også til å støtte opp om utbyggingen av mer fornybar energi. Utbygging av sol og vind og nedleggelse av kullkraft i Europa går raskere AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 27 GRI-INDEKS GENERAL STANDARD DISCLOSURES GRI Hva Bærekraftrapport Sidetall Årsrapport G4-1 Konsernsjefens ord: Fornybar verdiskaping 3 G4-2 Påvirkninger, risikoer og muligheter 19, 20, 28, 30 G4-3 Organisasjonens navn 1 G4-4 Viktigste merkenavn, produkter og tjenester 11 G4-5 Hovedkontor 10 G4-6 Geografi 12 9 G4-7 Eierskapsstruktur og organisasjonsform 10 G4-8 Markeder 11 G4-9 Organisasjonens størrelse 10, 24-26 G4-10 Ansatte: Informasjon og statistikk 26 G4-11 Prosentandel fagorganiserte ansatte 12, 24 G4-12 Beskriv leverandørkjeden til organisasjonen 9 26 G4-13 Endringer i organisasjonen 12, 24 G4-14 ”Førevarprinsippet” i organisasjonen 19, 20 G4-15 Erklæringer, prinsipper og initiativer som organisasjonen støtter og bifaller 8 G4-16 Interesseorganisasjoner 6, 26-27 G4-17 Selskaper som rapporteres 5 G4-18 Rapporten: Innhold og avgrensning 5 G4-19 Vesentlige aspekter 6 G4-20 Intern vesentlighet 6 G4-21 Ekstern vesentlighet 6 G4-22 Endringer i rapporten i forhold til tidligere rapporter 5 G4-23 Endringer: Omfang og avgrensninger i aspektene 5 G4-24 Interessenter som samarbeider med organisasjonen 6 G4-25 Identifisering av interessenter 6 G4-26 Organisasjonens tilnærming til dialog med interessenter 6 G4-27 Temaer og anliggende diskutert med interessenter 6 G4-28 Rapporteringsperiode 5 G4-29 Dato for siste bærekraftrapport 5 G4-30 Rapporteringssyklus 5 G4-31 Kontakt 2 G4-32 I samsvar med GRI og revisjon 5 G4-33 Ekstern revisjon av rapporten 5 G4-34 Styringsstrukturen i organisasjonen 18-20 G4-56 Verdier, prinsipper, standarder og normer for adferd i organisasjonen 8 16 G4-57 Systemer for å søke råd om etisk og lovlig adferd 16 G4-58 Systemer for bekymring for uetisk eller ulovlig adferd 16 G4-DMA Forholdet mellom kjernevirksomhet, økonomi, ytre miljø og sosiale forhold 4 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 28 SPECIFIC STANDARD DISCLOSURES Økonomi GRI Hva Bærekraftrapport Sidetall Årsrapport G4-EC1Samfunnsregnskap 15 G4-EC2 Risikoer og muligheter for organisasjonen som følge av klimaendringer 20, 21 G4-EC3 Organisasjonens pensjonsforpliktesler 47, note 23 G4-EC7 Infrastrukturinvesteringer 14 Ytre miljø GRI Hva Bærekraftrapport G4-EN3 G4-EN6 G4-EN7 G4-EN11 G4-EN12 G4-EN13 G4-EN15 G4-EN16 G4-EN17 G4-EN18 G4-EN19 G4-EN20 G4-EN21 G4-EN22 G4-EN23 G4-EN24 G4-EN29 Energiforbruk i organisasjonen Reduksjon i energiforbruk Reduksjon i energibehov for produksjon og tjenester Driftssteder med høyt biologisk mangfold utenfor verneområder Påvirkning på biologisk mangfold Habitater beskyttet eller gjenopprettet Direkte klimagassutslipp (GHG) (Scope 1) Indirekte klimagassutslipp (GHG) gjennom energiforbruk (scope 2) Annen indirekte klimagassutslipp (GHG) (Scope 3) Klimagassutslippintensitet (GHG) Reduksjon i klimagassutslipp (GHG) Utslipp av ozonnedbrytende stoffer NOx, SOx og andre vesentlige utslipp i luft Totalt utslipp til vann Total vekt av avfall etter type og avfallshåndering Totalt antall og volum av betydelige utslipp Brudd på miljølover og regulativer Sidetall Årsrapport 16 16 16 18 18 18 20 20 20 20 20 22 22 22 22 22 22 Samfunn GRI Hva Bærekraftrapport G4-LA1 G4-LA5 G4-LA6 G4-LA8 G4-LA10 G4-LA11 G4-LA12 G4-SO7 G4-SO8 G4-PR3 G4-PR5 G4-PR7 Antall nyansatte og turnover etter alder, kjønn og region Antall ansatte representert i formelle leder-ansatte HMS-komiteer Skader, sykdom og fravær HMS-temaer dekket i formelle avtaler Videreutdannelse Medarbeidersamtaler Sammensetning av styrende organer Konkurransehemmende oppførsel Sanksjoner som følge av konkurransehemmende oppførsel Produktmerking: Opprinnelsesgarantier Resultater av undersøkelser som måler kundetilfredshet Brudd på regulativer og retningslinjer som omhandler markedskommunikasjon Sidetall Årsrapport 25 24 24 24 25 25 25 26 26 20 26 26 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 29 Agder Energi Nett har styrket strømforsyningen til Grimstad, Lillesand og Birkenes betydelig den senere tiden. Nye Grimstad Vest transformatorstasjon, som ble satt i drift i 2012, er en del av det omfattende nettforsterkningsprogrammet i regionen. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 30 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 31 UTDYPING AV INFORMASJON Denne delen er en utdypning av enkelte tall i rapporten, samt en oversikt over relevante aspekter i GRI-standarden. For hvert enkelt selskap er relevant materiale videre utdypet. Tallene som presenteres er relatert til det ytre miljø da selskapsvise tall i hovedsak kun er tilgjengelig på dette området. AGDER ENERGI VANNKRAFT Energi, produksjon og forbruk 2013 Vannkraftproduksjon (GWh) Elforbruk (GWh) Elektrisitetsforbruk pumpekraft (GWh) 7 740 8 100 6 550 6 586 7 831 3,4 65,8 79,4 89,7 50,3 74,5 Ytre miljø 2013 Totalt antall kraftstasjoner Kraftstasjoner i vernet vassdrag Kraftstasjoner i nasjonale laksevassdrag Kraftstasjoner i naturvernområder Utsetting av aure i Mandals- og Finsåvassdraget (antall) Utsetting av aure i Otra (antall) Utsetting av blekerogn (antall) Utsetting av blekeyngel (antall) Utsetting av lakserogn (antall) Miljøhendelser Alvorlige miljøhendelser Mindre alvorlige miljøhendelser Den alvorlige miljøhendelsen skjedde under bygging av prosjektet Brokke Nord og Sør, Skarg Kraftverk. Brokke Nord og Sør er et reguleringsanlegg og byggherre er Otteraaens Brugseierforening. Otra Kraft 36 0 6 0 34 700 14 000 300 000 0 206 000 2012 20112010 2009 2012 20112010 2009 34 34 0 0 6 6 0 0 31 200 14 000 200 000 100 764 144 000 2013 34 0 6 0 28 450 14 000 100 000 200 000 520 000 34 0 6 0 37 500 14 000 100 000 100 000 486 000 1 6 er byggherre for Skarg kraftverk med inntaksdam i Sarvsfossen. Otra Kraft er eid 68,6 % av Agder Energi Vannkraft og 31,4 % av Skagerak Kraft. Medlemmene i Otteraaens B rugseierforening er Agder Energi Vannkraft, Skagerak Kraft, Otra Kraft og Vigelands Brug. Otteraaens Brugseierforening er u tbygger og eier av magasin- og damanlegg, overføringstunneler og pumpestasjoner i Otravassdraget. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 32 CO2 -utslipp2013 Antall kjørte kilometer i AE Vannkraft (ikke leasingbiler) 640 815 Antall kjørte kilometer i AE Vannkraft leasing biler 1 290 820 Antall liter drivstoff leiebiler 1 155 Klimagassutslipp tjenestereiser egne eller privat biler (tonn CO2 -ekvivalenter)101 Klimagassutslipp tjenestereiser Leasing biler (tonn CO2 -ekvivalenter)213 Klimagassutslipp leiebiler (tonn CO2 -ekvivalenter)3 Flyreiser (tonn CO2 -ekvivalenter)20 Klimagassutslipp Tap av SF6 (tonn CO2 -ekvivalenter)12 Totalt klimagassutslipp AE Vannkraft 349 Beholdning SF6 (kg) Utslipp SF6 (kg) 2 452 0,5 Avfall 2013 Farlig avfall (tonn) Papir (tonn) Annet sortert avfall (tonn) Restavfall til energigjenvinning (tonn) Annet restavfall (tonn) Total mengde avfall (tonn) Sorteringsgrad avfall (%) 77,2 6,6 89,5 7,5 47 227,8 79 Linjenett ved Samkom like ovenfor Vennesla. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 33 AGDER ENERGI NETT Energiforbruk (GWh) 2013 Elektrisitetsforbruk nett-tap Annet elektrisitetsforbruk Totalt energiforbruk (GWh) Ytre miljø tekniske anlegg (km) Linje høyspent luftstrekk Linje lavspent luftstrekk Høyspent jord-/sjøkabel Lavspent jord-/sjøkabel Total km 369 4,5 373,5 2013 5 254 8 223 1 696 5 473 20 646 2012 2011 20102009 5 242 NA 8 200 NA 1 613 NA 5 350 5 162 20 405 4 954 8 233 1 503 4 970 19 660 4 926 8 253 1 459 4 770 19 408 CO2 -utslipp (tonn CO2 -ekvivalenter)2013 Antall kjørte kilometer i AE Nett (ikke leasingbiler) Antall kjørte kilometer i AE leasingbiler Antall liter drivstoff leiebiler Klimagassutslipp tjenestereiser egne eller privatbiler Klimagassutslipp tjenestereiser leasingbiler Klimagassutslipp leiebiler Flyreiser Klimagassutslipp tap av SF6 Klimagassutslipp fra nett-tap Total (tonn CO2 -ekvivalenter) Beholdning SF6 AE Nett (kg) Utslipp SF6 AE Nett (kg) Flyreiser Klimagassutslipp tap av SF6 Klimagassutslipp fra nett-tap Total (tonn CO2 -ekvivalenter) Beholdning SF6 AE Nett (kg) Utslipp SF6 AE Nett (kg) 532 286 780 818 90 84 165 0,2 32,5 0 155 000 155 281,7 7 583 0 32,5 0 155 000 155 281,7 7 583 0 Agder Energi Nett tar forbehold om at tap av SF6 gass er korrekt registrert, og tar forbehold om mulig avvik i den lovpålagte rapporteringen som gjøres til NVE, på et senere tidspunkt enn datainnhentingen til bærekraftrapporten for 2013. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 34 Avfall AE Nett (tonn) Papir Annet sortert avfall Restavfall til energigjenvinning Annet restavfall Total mengde avfall (tonn) Sorteringsgrad avfall (%) 2013 6,6 89,5 7,5 47 150,6 79 Noe av avfallet fra AE Nett inngår i tallene fra AE Næringsbygg. AE Nett har også Miljøfyrtårn-sertifisert sin kontordel. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 35 AGDER ENERGI VARME Fjernvarmeproduksjon (GWh) 2013 Spillvarme 105,7 Biomasse 14,70 Gass 0 Biogass 2,7 Propangass 0,7 Fyringsolje4,8 Elektrisitet u/opprinnelsessertifikater 19,4 Elektrisitet m/opprinnelsessertifikater 2,8 Total produksjon (GWh) 150,8 Fornybarandel (%) 82 % Fjernvarmeproduksjon fra elektrisitet med opprinnelsessertifikater dekker de 2,8 GWh elektrisitet som er anvendt til fjernvarmeproduksjon i Arendal og Grimstad. Ytre miljø tekniske anlegg (km) 2013 Lengde fjernvarmenett Lengde fjernkjølenett 104 13,8 100 12,2 Enhet 2013 liter km 15 000 67 370 Klimagassutslipp Diesel brukt i biler eller privatbiler kjørt for AE Varme Leasingbiler Klimagassutslipp fjernvarmeproduksjon – olje Klimagassutslipp fjernvarmeproduksjon – el Klimagassutslipp fjernvarmeproduksjon – propangass Klimagassutslipp tjenestereiser eller privat biler Klimagassutslipp tjenestereiser leasingbiler Flyreiser Total klimagassutslipp 2012 20112010 48 4 43 2 1 493 tonn CO2 -ekvivalenter tonn CO2 -ekvivalenter815 tonn CO2 -ekvivalenter181 tonn CO2 -ekvivalenter40 tonn CO2 -ekvivalenter14,5 tonn CO2 -ekvivalenter0,8 2 544,3 tonn CO2 -ekvivalenter NOx-utslipp fjernvarmeanlegg (kg) 524 Avfall (tonn) Farlig avfall Annet sortert avfall Annet restavfall 2013 Total mengde avfall (tonn) Sorteringsgrad avfall (%) 15,8 47,7 4,8 2,7 8,3 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 36 Fjernvarmesentralen til Agder Energi Varme i Arendal benytter biobrensel og metangass fra avfallsdeponiet i Heftingsdalen som energikilder. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 37 OTERA Energiproduksjon og forbruk Elforbruk (GWh) 2013 1,1 CO2- utslipp (tonn CO2 -evvivalenter)2013 Antall kjørte kilometer i Otera (ikke leasingbiler) 745 674 Antall kjørte kilometer i Otera leasingbiler 10 884 926 Klimagassutslipp tjenestereiser egne eller privatbiler 118 Klimagassutslipp tjenestereiser leasingbiler 2 227 Flyreiser (tonn CO2)70.7 Klimagassutslipp fra elforbruk 463 2 808 Totalt klimagassutslipp Otera (tonn CO2 -ekvivalenter) Avfall (tonn) Farlig avfall Papir Annet sortert avfall Restavfall til energigjenvinning Annet restavfall Total mengde avfall Sorteringsgrad avfall (%) 2013 155 16 618 177 123 1 089 88,7 Mengden avfall fra Otera styres av omfang av oppdrag for eksterne kunder, og er utenfor Otera sin kontroll. Otera har stor kontroll over sorteringsgrad på avfall, og en sorteringsprosent på 88,7 % er blant de beste i bransjen. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 38 AGDER ENERGI NÆRINGSBYGG Elforbruk og produksjon (GWh) Total elforbruk Andel el med opprinnelsessertifikater Elproduksjon solceller Andel el uten opprinnelsessertifikater 2013 4,1 2,5 0,04 1,56 Stoa Arendal Elforbruk Stoa (GWh) 0,7 Energibruk på Stoa (kWh/m2)163,6 Kraftsenteret Kjøita (GWh) El produksjon solceller El forbruk Kraftsenteret Fjernkjøleforbruk Kjøita Fjernvarmeforbruk Kjøita 0,04 3,4 0,8 0,5 Utleid kontorareal m2 13 421 Agder Energi-selskaper (BTA) m2 11 432 Ansatte445 115,5 Energibruk i Kraftsenteret (kWh/m2) Agder Energi Næringsbygg har lokaler med bruksområder som spenner fra kontor, lager og industribygg. Lokalene er bygd i henhold til forskriftene på byggetidspunktet. Et gjennomsnittstall for forbruk pr. kvadratmeter vil derfor være lite relevant. CO2 -utslipp (tonn CO2 -ekv)2013 Klimagassutslipp fra elforbruket 638 Totalt klimagassutslipp 638 El fra solcellene trekkes fra el uten opprinnelsessertifikater før CO2 -utslipp regnes ut, og ga en reduksjon i CO2 -utslippet på 17 tonn. Avfall Kraftsenteret (tonn) Farlig avfall Papir Annet sortert avfall Restavfall til energigjenvinning Annet restavfall Total mengde avfall (tonn) Sorteringsgrad avfall (%) 2013 0 17,8 6,3 15,4 2,3 41,8 94,5 Søppelvolumene på Stoa veies ikke. Presise vektdata foreligger ikke og er derfor ikke rapportert i årets rapport. AE Næringsbygg jobber med etablering av presis registrering av søppelvekten til de forskjellige fraksjonene. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 39 LOS CO2 -utslipp (tonn CO2 -ekvivalenter) Enhet2013 Antall kjørte kilometer (ikke leasingbiler) Km 49 439 Klimagassutslipp tjenestereiser egne eller privatbiler Flyreiser Totalt klimagassutslipp LOS CO2 -ekvivalenter7,8 CO2 -ekvivalenter20,2 CO2 -ekvivalenter28 LOS sitt strømforbruk og avfall inngår i tallene fra AE Næringsbygg for Kraftsenteret. LOS er Miljøfyrtårn-sertifisert. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 40 AGDER ENERGI AS CO2 -utslipp (tonn CO2 -ekvivalenter)Enhet Antall kjørte kilometer (ikke leasingbiler) Km Antall kjørte kilometer i leasingbiler Km Klimagassutslipp tjenestereiser egne eller privatbiler Klimagassutslipp tjenestereiser leasingbiler Klimagassutslipp leiebiler Flyreiser (tonn CO2) Totalt klimagassutslipp (tonn CO2 -ekvivalenter) 2013 515 514 43 288 Tonn CO2-ekvivalenter81,4 Tonn CO2-ekvivalenter8,5 Tonn CO2-ekvivalenter1,2 Tonn CO2-ekvivalenter91,5 Tonn CO2-ekvivalenter182,6 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 41 AGDER ENERGI KRAFTFORVALTNING CO2 -utslipp (tonn CO2 -ekvivalenter) Antall kjørte kilometer (ikke leasingbiler) Enhet Klimagassutslipp tjenestereiser egne eller privatbiler Klimagassutslipp leiebiler Flyreiser Totalt klimagassutslipp Tonn CO2 -ekvivalenter14,3 Tonn CO2 -ekvivalenter0,4 Tonn CO2 -ekvivalenter25,6 Tonn CO2 -ekvivalenter 40,3 Km 2013 90 317 AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 42 OMREGNINGSFAKTORER CO2-UTSLIPP Tema Faktor Enhet Kilde 2013 Kommentar Utslipp bensin 2,32 Kg CO2/liter Utslipp diesel 2,66 Kg CO2/liter Statens vegvesen Brukes ikke til Personbil 2007 modell 158 g CO2/km Gjennomsnittlig leasingbiler. Eksakte data foreligger fra CO2-utslipp for nye personbiler i 2007 Auto Lease Antall liter drivstoff leiebiler Det forutsettes kun dieselforbruk i leiebiler Eksakte data Flyreiser NA Kg CO2/STS standard fra Via Egencia Fyringsolje 2,76 Kg CO2/liter Fyringsolje inkl. virkningsgrad 311 g CO2/kWh Gass (LPG) inkl. virkningsgrad 259 g CO2/kWh Biogass til fjernvarme Biogass 0 g CO2/kWh er definert med 0 CO2 -utslipp. Biomasse til fjernvarme Biomasse 0 g CO2/kWh er definert med 0 CO2 -utslipp. Norges vassdrags- Varedeklarasjon 2012 europeisk energimiks 420 g CO2/kWh og energidirektorat GWP – SF6 23 900 CO2 -ekv./kg Personer med fast godtgjøring 15 000 Km/år Antatt gjennomsnittlig for kjøring i arbeid årlig kjørelengde De seks faktorene som det ikke er oppgitt kilde på, er omregningsfaktorer som er anvendt i tidligere års bærekraftrapporter og som er også er brukt i 2013-rapporten. Forutsetningen med null CO2 -utslipp ved bruk av biogass og biomasse er ikke helt korrekt. Bruk av biogass og biomasse innebærer et mindre g CO2/kWh-utslipp, så de faktiske CO2 -utslippene fra fjernvarmeproduksjonen er noe høyere enn oppgitt i rapporten. AGDER ENERGI BÆREKRAFTRAPPORT 2013 43 God kraft. Godt klima. Kontaktinformasjon Ansvarlig for Bærekraftrapport 2013 er direktør kommunikasjon Christian Altmann, e-post [email protected] Agder Energi Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Besøksadresse hovedkontor: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Telefon: 38 60 70 00 Organisasjonsnummer: NO 981 952 324 Kikkut reklamebyrå AS Foto: Agder Energi, LOS, Mediepartner, Anders Martinsen og Arild de Lange Nilsen. Elva Otra ved Byglandsfjord Uleberg kraftverk i Evje og Hornnes kommune.
© Copyright 2024