VÅRT Krigsskoleutdannede offiserers landsforening VERN Nyhetsblad – NR 2 – April 2011 – 1 ÅRGANG - Norge til Libya - Luftforsvaret imponerer - Mastergrad etter krigsskole - Leserbrev - Tariffnytt www.kol.no Leder Illustrasjon Norske F-16 til Libya Bilde Leder Forsvaret har vært igjennom en lang endring fra å være et mobiliseringsforsvar til å bli et innsatsforsvar. Dette har medført store endringer i strukturer og personellsammensetning. I forbindelse med denne omstruktureringen er det gjort større eller mindre flikking på befalsordningen og utdanningssystemet. Det er nå på høy tid at man setter i gang et arbeid med å utrede en ny og helhetlig befalsordning og utdanningssystem som er tilpasset det Forsvar vi har nå og skal ha i fremtiden. Når GIH Per Sverre Opedal og andre generalinspektører gjentatte ganger har uttrykt manglene ved dagens avdelingsbefalssystem, er det viktig at vi i arbeidstagerorganisasjonene og Forsvarets ledelse tar disse signalene på alvor. Forsvarssjefen har nå igangsatt et arbeid som en del av kontinuerlig langtidsplan som er tenkt å munne ut i mindre justeringer avdelingsbefalsordningen. Dette er en god start men jeg er av den oppfatning at vi nå trenger en mer helhetlig gjennomgang. Vi vil i denne og kommende utgaver av Vårt Vern ha fokus på befalsordningen og utdanningsordningen og jeg oppfordrer dere til å komme med innspill som vi kan ta med i det videre arbeid. Vennlig hilsen Knut Bremerthun Med bakgrunn i FN sikkerhetsråds resolusjon 1973 (2011) har norske myndigheter besluttet norsk deltakelse i Joint Task Force Operation Odyssey Dawn (JTF-OD) i Libya. Norge stiller med 6 F-16 og bakkemannskap. KOL vil her berømme norske myndigheter for raskt å stille styrker til disposisjon for koalisjonen. Operasjonen har et folkerettslig mandat gitt i nevnte resolusjon. I resolusjonen fremgår det at anvendelse av militær makt autoriseres med det formål å beskytte sivilbefolkningen i Libya med overgrep. KOL er positive til at folkeretten endelig har godkjent intervenering på humanitært grunnlag. Dette vil etter KOLs oppfatning gi klare signaler til andre statsledere om at verdenssamfunnet følger med i hvordan sivilbefolkningen behandles i en stats interne konflikter. Man har nå vist både evne og vilje til inngripen også i en stats interne forhold dersom konfliktnivået og konsekvensene for sivilbefolkningen blir uakseptable. Norge er ved deltakelse i operasjonen bundet av sine folkerettslige forpliktelser, herunder de fire Genévekonvensjonene med tilleggsprotokoller av 1977 og 2005. KOL er helt klart av den oppfatning at dette oppdraget er definert som en internasjonal væpnet konflikt etter krigens folkerett. Koalisjonsstyrkene deltar på vegne av sine respektive stater, som etter krigens folkerett er å anse som parter i den væpnede konflikten med Libya. KOL vil berømme Luftforsvaret for rask reaksjonsevne og personellets evne og vilje til å delta i operasjonen, selv om normale varslingstider er fraveket. Denne operasjonen viser med all tydelighet at omleggingen av Forsvaret har gitt ønsket resultat. Vi har nå et forsvar med evne til raskt å kunne reagere med profesjonelle avdelinger på sikkerhetspolitiske utfordringer. Denne operasjonen understreker også viktigheten av vårt nære samarbeid med allierte nasjoner. Forsvaret har her vist at de på kort varsel kan fullverdig integreres i en operasjon sammen med våre største allierte. Dette styrker Norges rolle i forsvarsalliansen og underbygger vår sikkerhetspolitiske forankring. Tor Erik Drangsholt Generalsekretær, KOL medlemsavtale Juridisk bistand Som KOL-medlem har du alltid anledning til å benytte deg av 100 års erfaring i å håndtere vanskelig personellsaker. Skulle det være behov har KOL svært dyktige advokater som stiller opp på timen. I arbeidsrelaterte saker vil sekretariatet bistå, for så å vurdere når det er riktig å koble våre advokater inn i saken. Som medlem har du i tillegg tilbud om èn gratis konsultasjon hvert år, om hva det enn måtte være. Ved behov tar du kontakt med: Advokat Trond Vegard Sagen Eriksen Tlf: 97 71 52 76 E-post: [email protected] Advokat Roy Peder Kulblik Tlf: 90 82 82 57 E-post: [email protected] Evt. sekretariatet: Tlf: 23 09 56 88 E-post: [email protected] F-35-programmet – kort om status og sammenhenger Innlegg av Generalmajor Stein Erik Nodeland Som programdirektør for F-35-programmet registrerer jeg selvsagt at det knytter seg stor interesse for anskaffelsen av nye kampfly og ”design” av ny basestruktur i Luftforsvaret. Nedenfor vil jeg kort forsøke å gi status for disse sakene. Basestruktur, herunder lokalisering av de nye kampflyene, utredes av langtidsplanleggerne i Forsvarsdepartementet. F-35 anskaffelsen er en strategisk mulighet til å vurdere hele Luftforsvarets basestruktur. Det vil ikke være hensiktsmessig å ta stilling til konkrete baser før alle utredninger er ferdigstilt og regjeringen har konkludert med hensyn til helheten som skal presenteres for Stortinget. Som land har vi betydelige interesser å forsvare. Et moderne kampflyvåpen vil være avgjørende for at vi i fremtiden skal ha et forsvar som kan håndtere de utfordringer og trusler Norge kan stå overfor. Den viktigste kapasiteten i fremtidens luftforsvar vil være F-35. Anskaffelsen handler om mer enn å bytte ut et kampfly med et nytt. Det handler også om å tilpasse og balansere resten av Luftforsvarets struktur til det nye kampflyet og de kapasiteter dette bringer med seg. Gjenstående utredningsarbeid knyttet til lokalisering av nye kampfly omfatter konsekvenser av støy og miljø, konsekvenser for sivil luftfart og en samfunnsøkonomisk kost- nytteanalyse av basealternativene. Det ble i fjor og tidligere i år besluttet endringer i det amerikanskledede flernasjonale F-35 programmet som også vil kunne påvirke de norske planene for kampflyanskaffelsen. I korte trekk innebærer omleggingene enda større ressursinnsats (mer penger og lengre tid) knyttet til utviklingen og testingen av flyet og at amerikanske myndigheter i noen grad endrer innfasingstakten på sine fly. Basert på fjorårets endringer, besluttet regjeringen å marginalt endre den norske innfasingsplanen av fly. Regjeringen tar sikte på, innen utgangen av 2011, å innhente fullmakt fra Stortinget for å anskaffe inntil fire treningsfly med leveranse i 2016. Ved å anskaffe treningsfly i 2016 kan vi starte nødvendig utdanning og trening av personell, stadfeste Norge som seriøs partner i det flernasjonale programmet, samt opprettholde det opparbeidede momentum i industrisamarbeidet. Start på hovedleveransen av norske F-35 planlegges justert fra 2016 til 2018. Vi i F-35-programmet er nå på oppløpssiden relatert til en analyse av de seneste endringene vi i januar i år ble informert om fra USA. Oppdraget vårt er å konsekvensvurdere disse endringene opp mot den norske innfasingsplanen beskrevet over, og vår anbefaling vil trolig være klar om noen uker. Regjeringen skal fremlegge anbefaling om lokalisering av de nye kampflyene og den videre utviklingen av Luftforsvarets struktur i den nye langtidsplanen for forsvaret i 2012. Her vil regjeringen legge frem en oppdatert redegjørelse av forsvarspolitikken med mål og hovedprioriteringer fremover. Innfasingen av nye kampfly vil utgjøre et sentralt tema i langtidsplanen. Regjeringen tar sikte på å ta endelig stilling til hovedelementene knyttet til nye kampfly, herunder ambisjon, antall, lokalisering og finansieringsplan som en del av en ny langtidsplan for sektoren våren 2012. Forsvarssjefen skal i november 2011 legge frem et helhetlig fagmilitært råd, som grunnlag for Regjeringens behandling av langtidsplanen. Vurderingene og beslutningene knyttet til innretningen av kampflyvåpenet vil utgjøre en sentral del av forsvarssjefens råd. Stein E. Nodeland Generalmajor Programdirektør F-35-programmet Tid for å videreutvikle utdanningsordningen i Forsvaret! -påbygging til masternivå Innledning KOL har over lengre tid argumentert for behovet for å endre deler av Forsvarets utdanningssystem. I og med at Forsvaret gjennom Bolognaprosessen har innrettet seg etter et sivilt system med studiepoeng, bachelor- og masterakkreditering etc, mener KOL det er helt avgjørende å trekke konsekvensene av dette valget helt ut. Det militære utdanningssystemet må utformes på en slik måte at det kan sammenlignes med ”tilsvarende” sivile skoler/ høyskoler, og at alle parter forstår ordningen. Særlig dagens unge som skal velge utdanning i Forsvaret i konkurranse med andre utdanningsmuligheter. Samtidig MÅ man ivareta militære særegenheter. Det er avgjørende at vi tilrettelegger for mangfoldet i utdanningsbehovene for de ulike befalskategoriene. Yrkesoffiserer og avdelings-/spesialistbefal har ulike behov. Vi ønsker ikke at godkjennelse av sivile studiepoeng skal være et mål i seg selv, men ser at dette i dag er veien å gå for å oppnå nødvendig anerkjennelse av egen utdanning. I dag er et typisk utdanningsløp for offiserer som følger: (Det finnes nyanser i ordningen) • Befalsskole med påfølgende praksis under oppfølging og veiledning. Dette gir Grunnleggende Befalsutdanning (GBU) og man bruker normalt 2 år eller mer (etatsutdanning). Lederskap og militære disipliner er i stor grad de temaene det fokuseres mest på. KOL mener det bør gis studiepoeng også for befalsskolen. • Påfølgende gjennomføres så 3 år på krigsskole, med påfølgende plikttjeneste. Dette gir Grunnleggende offisersutdanning (GOU). I dag akkrediteres dette med 180-220 studiepoeng. Dette vil si at man etter 5 års krevende skolegang kun oppnår en bachelorgrad. Dette fremstår noe underlig for våre egne kadetter og ikke minst for sivile utenfra. At man kun oppnår en bachelor etter 5 års intens skolegang er etter KOLs syn med på å undergrave anerkjennelsen av og kvaliteten på vår egen utdanning. (oppmøteplikt, strenge teoretiske og fysiske krav, blanding av teori og praksis mv). KOL vil understreke at vi er meget opptatt av å ivareta særegenheten ved det å ta en militær utdanning, der også de ulike forsvarsgrenene og befalskategoriene har særlige behov. Vårt forslag til videreutvikling av utdanningsordningen er nettopp ment for bedre å tilfredsstille Forsvarets behov, dyrke krigsskolene som eliteskole, heve anerkjennelsen og ”lime” offiserene på en positiv måte til Forsvarets utdanningsinstitusjon. Kim A. Sabel masterakkrediterte moduler direkte etter endt krigsskole. Masterakkrediteringen bør skje i regi av Forsvarets Høgskole (FHS). Kanskje også i løpet av det siste året på ordinær krigsskole. Dette er detaljer som må utredes. • På denne måten vil offiseren uteksamineres med eks: ”master i militær ledelse” etter ca 5,5 år. KOL har vært i samtaler med alle Krigsskolesjefene og Sjef FHS om dette. Konklusjonen fra møtene er at hovedtrekkene i det aller vesentligste er gjennomførbare uten store omlegginger. KOL har grunnlag for å hevde at dette forslaget finner bred støtte i store deler av Forsvaret. I det sivile er det normalt at en student som ønsker å utdanne seg mot en mastergrad, gjør dette direkte etter at bachelor er fullført. I Forsvaret er det i dag helt vanlig at man tjenestegjør 10 til 15 år etter at bachelorgrad er oppnådd via en krigsskole, før man så kan søke stabsutdanning som løfter offiseren til et masternivå. For KOL er det underlig at man ikke tilrettelegger for at offiserene heller kan tjenestegjøre i 10-15 år med denne masterkompetansen. •K OL mener det bør tilrettelegges for at kadettene kan gjennomføre et helhetlig utdanningsløp før, under og etter krigsskole, og uteksamineres med et masternivå innen temaer som Forsvaret Modellen under er ment å illustrere det som er beskrevet over, men tar ikke inn over seg på hvilket tidspunkt annen høyere offisersutdanning skal gjennomføres, eller hva denne skal inneholde. Generelt mener KOL at dagens stabsskole bør gjennomføres når offiserene er fra ca 30-40 år. Det bør også finnes muligheter for militær etterutdanning for offiserer som er eldre enn dette. Man må ikke komme i den situasjonen at man ikke har muligheter for faglig påfyll, som henger nøye sammen med muligheten for gradsavansement, mens det fremdeles er 20 år igjen av karrieren. KOLs forslag til utdanningskonsept: selv bestemmer behovet for. •D ette kan gjennomføres på flere måter. Eksempelvis gjennom å tilpasse fagplanene slik at fordypningen i faget ”lederskap” kan bygges på med noen Etter KOLs syn er det ikke slik at nødvendigvis alle har krav på, eller skal få en master med en gang. Vi mener det må kunne legges til rette for at man oppnår masternivå langt tidligere enn i dag. Etter Forsvarets behov må man kunne fullføre utdanningen direkte etter krigsskolene til et masternivå for de offiserene som Forsvaret har behov for, innenfor de temaene/fagfeltene som Forsvaret trenger. Denne undervisningen kan tenkes gjennomført på flere ulike måter. Som konsentrert undervisning direkte etter krigsskole, som temabaserte moduler, helgesamlinger, justeringer av dagens eksisterende fagspesifikke moduler etc. Kommentar til videregående offisersutdanning (VOU): Forsvarets Høgskole skal fremdeles ha sitt hovedfokus på masterutdanning og annen militærspesifikk fagutdanning på høyskolenivå. Etter KOLs syn er det ingen ting i veien for at de offiserer som ønsker og kvalifiserer seg for det kan bygge på med en ”dobbel master” etc etter noen år i tjeneste. Dagens stabsskoleutdanning er tenkt å være tillagt meritterende nivå over ”ordinær” masterutdanning. Konklusjon foreligger fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Forsvarets behov må være styrende for hvem og hvor mange som gis en master, samt hvilke temaer som er relevante til enhver tid. Ivaretakelse av offisersprofesjonen og anerkjennelse av egen utdanning er særdeles viktig for KOL, ikke studiepoengene i seg selv. KOL mener det er avgjørende å legge til rette for utdanning til masternivå som en direkte følge av, og rett i etterkant av krigsskoleutdannelsen. Krigsskoleutdannelsen er i seg selv akkreditert med ca 180-220 studiepoeng. Befalsskolene bør kunne gis 30 studiepoeng, og da er man svært nær kravet til en master dersom man justerer innholdet iht. de krav som ANNONSE GJENSIDIGE KOLs avtale med Gjensidige er uslåelig. Ta kontakt med KOLs egen konsulent i Gjensidige: Carl Oscar Olsen - tlf 90 10 27 35 - [email protected] Skal vi kvitte oss med alt avdelingsbefal før vi endrer ordningen? KOL har gjennom flere år argumentert for at dagens avdelingsbefalsordning må utvikles til det bedre. Som eneste organisasjon, var KOL i sin tid en pådriver til at ordningen ble etablert. Vi var imidlertid sterkt imot det dårlige kompromiss denne befalskategorien endte opp med å bli. I dag tilsløreres nødvendige forskjeller mellom yrkesbefalet og avdelingsbefalet. Det kan synes som at begge kategorier skal være like flinke til lederskap, strategisk planlegging og adskillelse og sammensetting av HK 416. KOL vil i neste nyhetsbrev gjøre rede for nødvendige endringer av ordningen. I mellomtiden kan dere lese hva avdelingsbefalet selv tenker... Leserbrev Ja til spesialistkorps! Sjefen for Hæren, Per Sverre Opedal, taler med soldatene s røst i Aftenposten 18. ma budbærer det alle på vårt rs. Han nivå i Hæren mener – vi øns ker et spesialistkorps og vi tren desperat! ger det Den avdelingen vi tjenest egjør i, Hans Majestet Kon gens Garde, er en typisk inn Den løser kontinuerlig opp satsavdeling. drag med parader, skarpt vakthold ved de kongelige beredskap for militær inn residenser og sats i Sør-Norge. Vår opplev else i Garden, er at det er unge, uerfarne – og ikke min van lig at det er st svært få – som utdanner og leder mannskapene i førs stjeneste. Vi ser at dette gir tegangde som er inne i førstegang stjeneste i vår avdeling min av førstegangstjenesten, dre utbytte enn det de fortjener – og kunne ha fått. Vi har selv set for sikkerheten i form av fro t konsekvensene stskader på mannskapene og nestenuhell med kjøretø avdelingen skal nyttes i stri yer. I tilfelle d, tror vi følgene vil bli bet ydelig mer dramatiske, da er for dårlig trent i fredstid ma nnskapene , samtidig som det er de sam me få, unge og uerfarne bef på lavt nivå som skal lede alingsmenn dem. Vi ser at våre kvinnelige avd elingsbefalskolleger ofte slutter flere år tidligere enn Kanskje er de smartere enn oss menn. oss? De har et biologisk hen syn å ta, som tvinger dem frem enn menn. Det de nok til å se lengre innser, tidligere enn gutta, er at det ikke fins noen ree for dem på sikt. Blir hun mo lle muligheter tivert av utsikten til å skulle begynne på en helt ny typ når hun er 35 år, etter at hun e utdanning kanskje har fått barn num mer én og to, og begynne annen bransje? Dagens per ny karriere i en sonellforvaltning av spesial ister er spesielt fiendtlig mo den er ordnet i dag. t kvinner, slik Vi er erfarne befalingsmenn som er eksperter på våre fagfelt; noen av oss på par noen av oss på å trene og adetjeneste, lede soldater til strid, noe n av oss på militære, tekniske sys Felles for oss alle, er at vi elsk temer. er soldatlivet i Hæren og øns ker å fortsette med det vi beste for oss óg Forsvaret. kan – til Vi jobber ikke i Forsvaret, vi tjenestegjør. Vi er innefo rstått med at å gjøre tjenest gir mer enn man får tilbake e betyr at man . Dette til tross, vi akseptere r ikke å bli kastet ut av For definerte alderen på 35 år, svaret ved den når vi allerede har gitt For svaret våre beste år og har gode år å gi. Dette opplev ma nge flere er vi som en hån mot vår profesjon, som soldater og vårt. krigere for landet Vi, spesialistene, ønsker et eget utdanningssystem, som ikke er akademisk rettet, slik iserenes (generalistene) sys yrkesofftem er. Vår utdanning må væ re håndfast og rette seg mo som direkte lederskap, ferd t disipliner igheter vi trenger i kampha ndlinger, å kunne Hærens til fingerspissene og å kun våpensystemer ne utdanne andre. Vi ønsker at lønn for vår tjenestekateg knyttet til kompetanse og ori skal være erfaring, ikke gradsnivå/ko mm andomyndighet i seg selv for yrkesoffiserene. Vi øns , slik det er ker et eget grads- og distink sjonssystem, som gir oss syn nelse for den kompetanse lig anerkjenvi har og det valget vi har tatt for å bli spesialister på Vårt motto i denne saken vår e fagfelt. er: ”Mer kampkraft, færre falne og bedre tjenestevilkå r”. Løytnantene Christian Filb erg, Øystein Ø. Hansen, Ale ksander Skorpen-Nilsen, Han og Øyvind Thjømøe & fen s R. Svelstad rikene Egil J. Grønner og Stia n Å. Veie, avdelingsbefal i Kongens Garde Hans Majestet tillitsvalgte i kol HTV for Luftforsvaret Navn Tore Bjørnetrø Grad Major Stilling NK ved Bakkeoperativ skvadron / 137 Luftving på Rygge. HTV KOL Leder av LFAMU Militær bakgrunn Luftvernartillerist i Hæren med stillinger som; troppsjef, NK batteri, batterisjef, kullsjef befalsskole, NK BSLV, sjef våpenstab og sjef taktisk seksjon ved våpenskole. Fra 2002 med “sammenslåing” av luftvern i Hæren og Luftforsvaret; Avdelingssjef taktikk- og treningsavdeling. Etter at luftvernutdanningen flyttet til Bodø i 2006 har fokus vært styrkebeskyttelse (Force Protection) som sjef OPS-avdeling, fung sjef Bakkeoperativ skvadron og NK BO-skv. Sivil bakgrunn Oppvokst i Tvedestrand (Sørlandets perle) hvor jeg drev med flere idretter, spesielt orientering og volleyball. Etter gymnaset tok jeg agronomutdannelse før jeg begynte i militæret. Gift i 1986 med Tone og fikk trillinger i 1988. Jeg var engasjert med i FAU på barne- og ungdomsskole og hatt tillitsverv og vært trener i flere idrettsklubber. Selv om “ungene” er ute er jeg fortsatt engasjert som volleyballtrener og arrangementsansvarlig for Norgesmesterskap i friidrett for ungdom i år. Kjernesak Godt arbeidsmiljø. Motto Engasjer deg og gjør ting ordentlig. Annet: Har vært leder i AMU ved 137LV i to år og er fortsatt medlem. Deltar gjerne i militær idrett som feltidrett, infanteriløp og flytrekamp. Tariffspalten – “ikke noe snikk snakk, KOLs (lokale) lønnspolitikk takk” Lønnsoppgjøret i staten: Avtaleverk: KOL arbeider med forberedelser av de krav vi skal melde inn, på vegne av medlemmene, til mellomoppgjøret i staten. KOL har frist for innlevering av krav til Akademikerne 4 april. Oppgjøret omfatter ikke tilstrekkelig med økonomiske midler til at den enkelte kan forvente de helt store endringene i privatbudsjettene. Når overheng og glidning er trukket fra står vi igjen med omtrent 0,5% til fordeling. Forsvarsdepartementet, KOL og de øvrige foreningene i Forsvaret har nå sluttført forhandlingene omkring Forsvarets behov for unntak fra arbeidsmiljølovens (AML) bestemmelser om arbeidstid. Særlig sentralt står vurderingene omkring hvilke grupper og aktiviteter som må gis unntak. Det er selvsagt en overordnet føring at man i det daglige skal overholde AML så langt det er mulig. Det er ikke slik at en lovbestemt anledning til unntak er å betrakte som et pålegg om rovdrift. Avtalen som er inngått omfatter både militært og sivilt personell. I mellomoppgjørene er det normalt sett ikke rom for justeringer av vesentlig karakter i selve avtaleteksten. Derfor er det nok rimelig å anta at dette vil bli et oppgjør som i all hovedsak vil dreie seg om ”kroner og øre”. Akademikerne og KOL håper at vi for en gangs skyld kan gjennomføre et oppgjør med god fremdrift som ikke ender i meklinger. Ved siden av tvisteløsninger og ettervirkningsbestemmelser har bl.a vurderinger omkring hva som er forsvarsspesifikke aktiviteter stått sentralt i forhandlingene. Eksempler på dette er: militær vakt, beredskap og krisehåndtering, kommisjonsarbeid, flyoperativ virksomhet, tjeneste ved narkotikaetterforsknings- grupper og etterforskningsenheter i militærpolitiet som ikke kan planlegges gjennomført innenfor arbeidsmiljølovens rammer. Avtalen vil ikke tre I kraft før partene har fremforhandlet en helhetlig tariffavtale for Forsvaret. Etter KOLs syn har denne forhandlingsprosessen tatt unødvendig lang tid, og det er meget gledelig å endelig ha fått dette på plass. Klausulen om iverksettingstidspunktet vil også bli en sterk pådriver for å skape fortgang i prosessen omkring fremforhandling av nye økonomiske kompensasjonssystemer gjennom arbeidstidsbestemmelser for Forsvaret (ATM/ATF). KOL ser frem til denne prosessen! Krigsskoleutdannende offiserers landsforening nytenkende — analytisk — beslutningsdyktig Henrik Ibsens gate 28 0255 Oslo tlf: 23 09 56 88 fax: 23 09 56 72 epost militær: kol kontakt epost sivil: [email protected] www.kol.no www.kol.no