Samfunnsansvar Foto: iván kverme Foto: ntb scanpix/Paul Sigve Amundsen / Samfoto Tilbyr næringslivet ubrukte menneskelige ressurser Foto: ntb scanpix/jan ovind/VG Trond Mohn: Loveleen Brenna: Har gitt 3 mrd John Fredriksen: Har gitt 120 mill. 50 Kapital 8/2013 Leder filantropibølgen i Norge Inge Røkke: Har gitt 550 mill. Foto: CF Wesenberg Foto: ntb scanpix/heiko junge Foto: ntb scanpix/lise åserud Ingrid Stange: Johan H. Andresen : Investerer 60 mill. og Ferds kompetanse i sosiale entrepenører Norges største velgjørere Axel Heiberg-Andersen Jan Christian Grandre [email protected] [email protected] Øystein Gravdal [email protected] Kapital 8/2013 51 Samfunnsansvar Næringslivet samler gode krefter for å løse store sosiale utfordringer: Kan business Verdens rikdom er ujevnt fordelt, og uløste oppgaver står i kø over hele kloden. I hvilken grad kan – eller bør – rikfolk og selskaper bidra til en bedre verden? Og hvordan skal man gjøre det? SOSIALE ENTREPRENØRER: Ferd-eier Johan H. Andresen og Maria Christensen og Stig Skaar som er tidligere deltakere i ”Pøbelprosjektet” fotograferes sammen med kronprinsesse Mette-Marit under konferansen ”Ressurser på avveie” på Astrup Fearnley Museet i Oslo. foto: ntb scanpix/ Håkon Mosvold Larsen For noen år siden proklamerte The Guardian at vi er inne i filantropiens århundre. Ser man på utviklingen i USA, så kan det definitivt virke som om den britiske avisen hadde rett. Noen av verdens aller rikeste, som Bill Gates, Warren Buffett, Steve Case, David Rubenstein og Leon Black, har til sammen gitt bort svimlende 100 milliarder dollar av sin personlige formue, ifølge Forbes. Og de snakker engasjert om gledene ved å gi noe tilbake til samfunnet, vel å merke etter at de har blitt så rike at intet behov står udekket. Men uansett – de kunne alle gitt pengene til sine barn eller kjøpt enda dyrere biler, villaer, rancher og yachter. Men også Norge er påvirket av 52 Kapital 8/2013 denne globale trenden. Ifølge tall fra Institutt for Samfunnsforskning antar man at det totale innsamlingsmarkedet i Norge øker med fem prosent hvert år. I tillegg er det er mye privat filantropi, men det meste foregår i det skjulte, kanskje fordi man er redd for å bli oppfattet som skrytete om man forteller hvor mye man gir. Kapital har likevel satt opp en liste over Norges antatt største bidrags-ytere med estimater for deres bidrag til veldedige formål (se tabell s. 55). Sannsynligvis gir i alle fall Bill Gates sin velsignelse: Han mener at alle som gir bør fortelle om det. Giverglede smitter, og summen en kjent person gir, kan fort dobles når gaven kommer andre for øre. Samler gode krefter i Operaen Men det er noen i den voksende veldedighetsbransjen som aktivt søker å forene alle gode krefter – i full åpenhet. 15. og 16. mai inviterer nettverksorganisasjonen Partnership for Change (PfC) og Kronprinsparets Fond over 400 mennesker fra hele verden til konferanse i Operaen i Oslo. Temaet er hvordan styrke og inspirere kommende generasjoner gjennom virkemidler som frivillighet, filantropi, business, sosiale entreprenører og etablerte organisasjoner. Initiativtager Ingrid Stange (se intervju s. 60) forteller om en voldsom utvikling innenfor filantropi, også i Norge, og at folk har kommet til et punkt hvor de ønsker å redde verden? handle i det godes tjeneste. Man kan ikke satse på at staten alene skal kunne ordne opp i alle problemer. Dessuten unngår man endel byråkrati ved å gå utenom myndighetenes apparater. En kjent og populær velgjører, Christian Ringnes, som har fått mye ros (og litt ris) for sine mange initiativ i Oslo, hilser denne trenden velkommen. Hans selskap, Eiendomsspar, har støttet mange saker opp igjennom årene der Kirkens Bymisjon, Way Back og Bellona, samt skulpturer og fontener i Oslo, er de viktigste. I tillegg har Ringnes gjennom C. Ludens Ringnes Stiftelse støttet diverse kunstneriske formål, breddeanlegg i Holmenkollen skianlegg og gjenoppbyggingen av Noen sentrale begreper: Filantropi innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på egen økonomisk vinning. En filantrop kan både gi av sine finansielle midler og sin tid og kompetanse, gjerne til veldedige formål eller organisasjoner. Sosialt entreprenørskap består i å etablere virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå disse målene. Sosiale investeringer har som formål å skape positive sosiale endringer, enten som eneste formål, eller i tillegg til finansielle mål. I den ene ytterkanten finner vi rene donasjoner, i den andre SRI (Socially Responsible Investments). Impact Investing befinner seg mellom disse ytterkanter, der det primære målet er forandringen, men der det også forventes en viss finansiell avkastning. Corporate Social Responsibility (CSR) er på norsk oversatt til næringslivets samfunnsansvar. Det handler om hvordan verdier skapes, og hvordan bedriften påvirker mennesker, miljø og samfunn. Den moderne CSR-bølgen kan spores tilbake til 1930/40-tallet i USA. Howard Bowen, som skrev boken The Social Responsibility of the Businessman fra 1953, regnes gjerne som CSRs moderne “far” I USA. Utøya. – Norsk tradisjon, i motsetning til for eksempel amerikansk, er at filantropi i hovedsak er et offentlig anliggende. Jeg synes å registrere at privat filantropi igjen er på fremmarsj etter å ha hatt et veldig lavt nivå i sosialdemokratiet etter krigen. Det bidrar til økt mangfold og flere initiativer, hvilket jeg mener er en stor fordel, sier Ringnes. – Hvorfor gjør du dette? – Det handler mye om å prøve å bidra til et bedre samfunn og å gi noe tilbake, særlig i tilknytning til Oslo, hvor vi har vårt virke. – Hva betyr det for deg og Eiendomsspar? – Vi bestreber oss på å være en ansvarlig samfunnsdeltager, og det synes vi er både riktig og viktig. Mening i sosialt entreprenørskap Men man trenger ikke gi så mye penger. Tilgang til kompetanse, kontaktnett og erfaring om forretningsutvikling er viktigere bidrag når Ferd hjelper sine sosiale entreprenører til å stå på egne ben, bli lønnsomme og dermed kunne løse enda flere sosiale oppgaver – på en innovativ måte. Ferd-eier Johan H. Andresen forteller (på s. 64) at han søker mening og at engasjement i denne type entreprenørskap betyr mye for ham selv, hans familie og Ferds ansatte. Og hyllesten til Andresens initiativ har kommet både i utlandet og hjemme. Det har eksistert tanker om samspill mellom bedrifter og samfunn i uminnelige tider, men nå er det institusjonalisert i begrepet Corporate Social Responsibility (CSR) – på norsk omtalt som næringslivets samfunnsansvar. Også det har blitt en internasjonal megatrend. – Interessen rundt dette fikk et voldsomt oppsving på 2000-tallet. Jeg har funnet en eksplosjon i medieoppslag om temaet, først i USA, så Europa og nå også i Asia. Men én ting er omtalen dette har fått i mediene, noe annet er selvfølgelig hva som skjer i praksis, sier Atle Midttun, professor i økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI og leder for Senter for bedriftens sam- funnsansvar. I juni gir han ut boken CSR and Beyond. A Nordic Perspective. – Det er også stor interesse for dette i Norge, du kan spørre alle de største selskapene i landet, de har sin egen CSR-avdeling og egne CSR-strategier, og alle har kommunikasjonsavdelinger som er opptatt av samfunnsansvar. Mange av fagene på handelshøyskolene har utviklet en CSR-teori, og de fleste selskaper rapporterer nå om sitt miljømessige og sosiale samfunnsansvar, både i årsmeldingene eller som egne vedlegg til disse. – I hvor stor grad tenker bedriftene egennytte i denne sammenheng i form av PR- og goodwill-effekt? – De spiller på hele spekteret: kommunikasjon, logistikk og finansstrategi. Jeg ser på dette som på andre historiske bevegelser som har hatt gode formål, som kvinnebevegelsen og forkjemperne for opphevelse av slaveriet. Til å begynne med ble det latterliggjort, det var vanvittig å tenke seg at kvinner skulle gå på universitet eller at slaver skulle være frie borgere. Så begynte små og etter hvert større grupper å godta ideene, og så vipper det over, og de fleste måtte mer eller mindre tilslutte seg tanken – selv om mange hyklet, forteller Atle Midttun. CSR i hyklerfasen Ifølge BI-professoren har CSR definitivt kommet til hyklerfasen. Spørsmålet er så om dette vil bli en realitet og om det vil skje noe “på bakken”, med andre ord om CSR fører til at vi får en mer sivilisert og human utgave av kapitalismen på globalt nivå. – Jeg tror at dette på sikt vil skje, og grunnen er delvis at bordet fanger. Når man faktisk har påtatt seg samfunnsansvar, vil kritiske røster kreve at ord skal følge handling, sier Midttun. Og han begrunner sitt syn slik: – Samtidig som internasjonalisering av økonomien har svekket nasjonalstatlig styring, har mediesamfunnet gitt sivilsamfunnet større makt over både stat og næringsliv. En del av samfunnsstyringen foregår derfor direkte ved kritisk engasjement fra sivilsamfunnsorgaKapital 8/2013 53 Samfunnsansvar nisasjoner fulgt opp av kritisk journalistikk. Mange organisasjoner jobber nå aktivt for å holde større foretak i ørene, og CSR kan ses på som en viktig respons fra næringslivet. Dette er allerede i ferd med å endre mange bedrifters forhold til samfunnet rundt den. – Men dette bildet må også nyanseres. Den kjente amerikanske økonomen William Baumol delte næringslivet inn i tre deler: det verdiskapende, det unyttig profittjagende (rent seeking) og det kriminelle. Det er først og fremst den første gruppen som vil annamme CSR. De andre to gruppene må nok ha hardere lut. Men der også er kritiske CSRinitiativ ofte viktige for å avsløre “skurkene” og dernest for å presse myndighetene til å gjøre noe med dem, sier Midttun. Trenger vi en partner? Selskapet Pure CSR Consulting ser det som sin hovedoppgave å levendegjøre samfunnsstrategier og å gjøre dem lønnsomme for sine kunder i næringslivet. – Vi sitter på næringslivets side og arbeider for å gjøre deres samfunnsstrategier levende og lønnsomme. Da er hovedbudskapet at samfunnsansvar handler om det forretningsnære – det er en del av virksomheten, sier partner Stine Lise Hattestad Bratsberg. – Selskapene må først spørre seg selv: har vi alt “på plass”, opptrer vi som forventet? Før de eventuelt kan gå videre å se på hvor og hva er det vi er flinke til? Hvordan ønsker vi å engasjere våre ansatte. Hvor er det vi kan oppnå en vinn/ vinn-situasjon? Og ikke minst: Trenger vi en partner? Først når alt dette er på plass og man har utviklet felles konsept (er) som er til nytte for begge parter, kan samfunnsengasjementet tas ut i kommunikasjon, forklarer Stine Lise Hattestad Bratsberg. – I hvilken grad tenker bedriftene egennytte for å oppnå PR- og goodwilleffekt? – Det tror jeg varierer veldig ut fra hvilke produkter man selger og hvilken posisjon og syklus bedriften befinner seg i. Jeg har ingen skrupler med at bedriftene forteller om hva de gjør, vel å merke om de gjør riktige ting, sier Hattestad Bratsberg. Ett eksempel: En hjørnesteinsbedrift i et lite, fraflytningstruet lokalsamfunn bør heller satse på tiltak for å unngå fraflytting enn på å bygge skoler i Afrika. Det er bedre både for bedriften og lokalsamfunnet å sette ressursene inn på å bevare disse arbeidsplassene. 54 Kapital 8/2013 VERDIFULL KOPLING: Alarga har til nå delt ut stipender på 100.000 kroner til 48 personer som kan dokumentere faglig dyktighet og interkulturell kompetanse. Disse knyttes til en bedrift i en to-års FOTO: Sunniva A. Halvorsen periode. – Hvorfor har utviklingen innenfor næringslivets samfunnsansvar skjedd? – Omverdenen begynner å forvente at næringslivet og selskapene gjør mer enn det som er lovpålagt. Undersøkelser viser at ansatte er veldig opptatt av hva selskaper gjør innenfor samfunnsansvar, og de vil gjerne bli involvert i arbeidet. Det handler om omdømme, kredibilitet, ærlighet og redelighet, og følelsen man får ved å velge dette selskapet fremfor et annet for eksempel ved valg av arbeidsplass, sier Hattestad Bratsberg. Ikke hokus pokus Men det er mange aspekter som spiller inn på hvorfor det er viktig å ta samfunnsansvar. Norge er så velregulert at mange selskaper har sett på det å følge lover og regler og levere trygge arbeidsplasser som tilstrekkelig. – Men når noen har begynt å se utover dette, da må andre strekke seg etter, sier Hattestad Bratsberg. Det er egentlig ikke så mye hokus pokus å ta samfunnsansvar. Det handler om å ta vare på de ansatte man har, menneskene og miljøet rundt, mener hun. – Det handler om å utvikle forretningen samtidig som man tar vare på omgivelsene, avslutter Hattestad Bratsberg. Men stadig flere bedrifter har sett dagens lys nettopp bare for å tjene en god sak. For halvannet år siden startet norsk-indiske Loveleen Brenna konsulentselskapet Seema. Formålet er å skape kontakt mellom innvandrerkvinner og norske arbeidsgivere. Kundene er bedrifter som ønsker å dra nytte av den erfaringen og kompetansen de utenlandske kvinnene besitter. For 19 år siden var hun selv i en situasjon der hun kunne trenge hjelp av god kontakter. Hun brøt ut av et arrangert ekteskap og var en utstøtt alenemor. Siden har hun kjempet seg frem til flere lederstillinger, bokutgivelser, priser og startet eget konsulentselskap. – I dag er det en kamp om de kloke hodene, og vår visjon er et samfunn som klarer å benytte alle ubrukte ressurser. Vi følger deltagerne, deres mentorer og bedriftene tett gjennom to år. Underveis lærer vi opp bedriftene og slik gir dette en effekt langt utover de ti jentene som deltar, sier Brenna til Kapital. Et annet eksempel er kompetanseorganisasjon Alarga, som bistår norske bedrifter med å tiltrekke, beholde og videreutvikle interkulturelt talent. Hovedmålet er å føre store norske bedrifter med økt behov for spisskompetanse innen internasjonale forhold sammen med toppstudenter som både evner og har lyst til å jobbe på tvers av kulturer og språk. – Verden er i rask endring. De tradisjonelle industrielle maktene og de etablerte innovasjonssentrene utfordres stadig av de nye vekstlandene. Det er tøff konkurranse om de beste hodene, og vi trenger absolutt de som kan også hjelpe oss å navigere i en global verden. Det er god forretning i dag, og det er strategisk nødvendighet i fremtiden, sier daglig leder Dilek Ayhan. De mildeste giverne Donasjon (mill. kr) Navn Formål Trond Mohn Gir så det Mohner! Gaver for mer enn tre milliarder kroner skal være den rause bergenserens bidrag til ulike formål de siste 25 år. Tre forskningsstiftelser har blitt tildelt til sammen rundt én milliard, en like stor andel har gått til idrettsanlegg og støtte til breddeidretten, mens et tilsvarende beløp gjennom årenes løp skal ha blitt donert til medisinsk utstyr og andre gode formål i lokalmiljøet. 3000 Fred Kavli Etter salget av Kavlico i år 2000 opprettet selskapets gründer, norsk-amerikaneren Fred Kavli, Kavli Foundation. Fondet deler ut forskningspriser innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap på én million dollar annethvert år. Fondet støtter i tillegg 16 forskningsinstitutt ved noen av verdens ledende universiteter i USA, Europa og Asia. Kavlis bidrag skal være over 200 millioner dollar. 1400 Aud Jebsen Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ble opprettet av enken Aud Jebsen og hennes tre sønner til minne om Bergens-rederen. Forvaltningskapital på 960 millioner til støtte av medisinsk- og maritim forskning samt kunst. Bergens filharmoniske orkester og pianovirtuosen Leif Ove Andsnes er blant mottakerne av midler. 800 Røkke og Gjelsten Aker Stadion ble skjenket som en gave fra Røkke og kompanjongen Gjelsten med en prislapp på 212 millioner kroner. I tillegg deler Røkke årlig ut rundt 10 millioner kroner til lokale lag og organisasjoner som ønsker å tjene en slant på salg av årskort for Molde FK. På toppen kommer sponsing av fotballklubben til rundt 300 millioner kroner over en periode på 20 år fra Røkke og hans selskaper. 560 Grieg -familien Gjennom stiftelsen Grieg Foundation, som mottar utbytte fra bergens-rederiet Grieg Group, donerer shippingfamilien til veldedige formål. Stiftelsen ble opprettet i sin nåværende form i 2002 og har siden den gang bevilget rundt 390 millioner kroner til prosjekter over hele verden. Det er særlig barn og unges utvikling, musikk og annen kultur samt medisinsk forskning og helseprosjekter som nyter godt av utdelingene. 390 Stein Erik Hagen Gjennom årenes løp har investoren gitt penger til medisinsk forskning og utstyr, Skimuseet i Holmenkollen samt støttet et professorat ved Handelshøyskolen BI. Han bidro i tillegg med 20 millioner kroner til nytt kulturhus i Larvik og har de senere år støttet en rekke kulturformål, blant annet Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkuranse. 312 Christian Ringnes Den eksentriske milliardæren har satt av 300 millioner kroner i en stiftelse til innkjøp, opparbeiding og drift av den mye omtalte skulpturparken i Ekebergåsen i Oslo, som åpner i september i år. Har også donert en rekke av skulpturene som pryder hovedstaden, for eksempel bronsetigeren på Jernbanetorget og påfuglfontenen ved Nationaltheatret. 300 Tore Lærdal Lærdal Medical har bygget milliardverdier på salg av medisinsk opplærings- og behandlingsutstyr. Stiftelsen Lærdals fond for akutt medisin har en forvaltningskapital på 370 millioner kroner og har siden oppstarten gitt rundt 200 millioner kroner til prosjekter over hele verden. Lærdal-familien skal frem mot 2015 bidra med 145 millioner kroner til non-profit-selskapet Laerdal Global Health, i tillegg til de faste 30-40 millionene til forskningsprosjekter. 300 Ivar S. Løge Postordregründeren bak Select-katalogen satte av 211 millioner kroner til en stiftelse som skal støtte endringsprosjekter i vanskeligstilte utviklingsland. Forvaltningskapitalen er på drøye 200 millioner. Fondet støtter blant annet Bondeviks Oslosenteret. 211 Christen Sveaas I en årrekke har kunstmesén Sveaas bidratt med betydelige beløp til drift av Kistefos-Museet samt kunstgaver til museets skulpturpark. Donerte en verdifull samling bergenssølv til en stiftelse med adresse i vestlandsbyen samt betalte for skulpturen som ligger i vannet på utsiden av Operaen i Oslo. Sponset tidligere Vigelandsparken og gav for noen år siden et betydelig beløp til Elton Johns arbeid mot AIDS. 180 John Fredriksen John Fredriksen har i flere omganger gitt penger til Rikshospitalet og Radiumhospitalet og ble berømt for sin donasjon av 50 millioner kroner forseglet på en serviett fra Theatercafeen. Bidro senest i fjor til kjøp av en avansert operasjonsrobot for kreft. Summen av alle donasjoner er ikke kjent, men det er i alle fall snakk om 100 millioner de senere år. 120 Jørn Lyseggen Gründeren bak medieovervåkningsselskapet Meltwater Group etablerte i 2007 stiftelsen Meltwater Foundation. Stiftelsen utdanner softwareentreprenører utenfor Ghanas hovedstad Accra og tilbyr også startkapital til gode ideer. Lyseggen har satt av 20 millioner dollar til stiftelsen, nær 120 millioner kroner. 120 Jens Ulltveit-Moe Den kunnskapsinteresserte investoren har bidratt med midler til Arkitektmuseet i Oslo, Norsk Bremuseum, Vitenfabrikken Jærmuseet og til nytt veksthus i Botanisk Hage på Tøyen i Oslo. 112 Olav Thon Olav Thon har opprettet tre stiftelser som skal fremme naturopplevelser: Olav Thons stiftelse for å påvirke at flere mennesker tar i bruk fjellet, Olav Thons stiftelse for samfunnsnyttige formål som legger forholdene til rette for barn og unge som av ulike grunner har begrenset eller ingen tilgang til naturen, og til slutt Stiftelsen Vassfaret Bjørnepark hvor barn og unge kan bli bedre kjent med grunnelementene i den norske naturen. Samlet har eiendomsbaronen skutt inn noe over 70 millioner kroner. 70 Har vært engasjert i sosialt entreprenørskap siden 2007 og bidrar hvert år med millionbeløp. I år er summen 25 millioner, men Johan H Andresen viktigere er tiden og kreftene konsernet investerer i dette. Ferds bidrag i form av kompetanse, erfaring og nettverk er vanskelig å tallfeste – men summen er betydelig. Olav Nils Sunde Skjenket ti millioner kroner til Color Line Stadion i Ålesund og skal gjennom fergerederiet Color Line også ha sponset et professorat på Handelshøyskolen BI. I tillegg er han en av hovedsponsorene til Kjell Magne Bondeviks Oslosenteret. 60 23 55