Vedtak og saksfremstilling

Byplankontoret
Delegasjonsvedtak i plansak
NR: FBR 75/14
Vår saksbehandler
Vidar Vollan
Vår ref.
11/38934-15
L12 oppgis ved alle henv.
Deres ref.
Dato
08.04.2014
Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av detaljregulering av Schirmers gate 1
Byplansjefen har etter delegasjon, gitt i medhold av Trondheim kommunes delegasjonsreglement,
behandlet følgende sak og fattet slikt vedtak:
VEDTAK
Byplansjefen vedtar å legge forslag til detaljregulering av Schirmers gate 1 ut til offentlig ettersyn,
samtidig som det sendes på høring.
Planforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Eggen arkitekter AS datert 31.1.2014 sist
endret 31.1.2014 og i bestemmelser sist endret 7.4.2014
Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven § 12-11.
Saksfremstilling
Sammendrag
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for ny katolsk domkirke. Eksisterende St. Olav
domkirke sto ferdig i 1973 og har lenge vært i svært dårlig teknisk stand. Gjennom en lang prosess
med antikvariske myndigheter har det blitt avklart at eksisterende kirke, på tross av at den er et
sjeldent eksemplar av 70-tallets modernistiske arkitektur og har høy arkitektonisk kvalitet, tillates
revet. Dette gir plass til en helt ny kirke, med annen plassering på tomten og annen organisering
enn eksisterende kirke.
Planområdet ligger på Kalvskinnet og er del av et bevaringsområde med stor verneverdi.
Bebyggelsen rundt tomten, er delvis fra områdets tidligere historie som stasjonsområde for
Størenbanen, og delvis fra forsvarets anlegg. I nærliggende kvartaler mot nord ligger Det engelske
kvarter, boliggårder med jugendinspirert ornamentikk. På andre siden av Prinsens gate ligger
Erkebispegården og Nidarosdomen. Tomten er svært eksponert mot byens adkomst fra syd.
Postadresse:
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Postboks 2300 Sluppen
7004 TRONDHEIM
3810/14
Besøksadresse:
Erling Skakkes gate 14
Telefon:
+47 72542500
Telefaks:
+47 72542721
Organisasjonsnummer:
NO 989 091 409
E-postadresse: [email protected]
Internettadresse: www.trondheim.kommune.no/byplan/
Side 2
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Utfordringen i planen har vært å finne frem til en arkitektonisk utforming og materialbruk som
ivaretar Kalvskinnets karakter og særpreg, i tillegg til å finne en plassering og utforming av
bygningsmassen som gir kirken en god posisjon i byplanen.
Med det foreliggende planforslaget mener byplansjefen at kirken har fått en god posisjon og
utforming og at den med sin materialbruk og volumoppbygning spiller godt nok sammen med de
andre bygningene i området. Byplansjefen anbefaler at planen legges ut på høring.
Bakgrunn
Komplett planforslag er innsendt 14.2.2014
Planforslaget er utarbeidet av Eggen arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Den
katolske kirken, stift Midt-Norge.
Planområdet omfatter disse eiendommene:
403/5, eier er Den katolske kirken, stift Midt-Norge.
403/297, eier er Trondheim kommune.
Gjeldende reguleringsplan for området er Reguleringsplan for Kalvskinnet vedtatt 2008.
Oppstart av planarbeidet ble varslet 10.5.2012.
Planbeskrivelse
Saksutredningen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer
for å belyse planforslaget bedre. Forslagstiller har akseptert endringene.
Tidligere vedtak og planpremisser
Forholdet til overordnet plan
Planforslaget er i samsvar med hovedtrekk og rammer i overordnet plan, kommuneplanens
arealdel og reguleringsplan for Kalvskinnet.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse. Den berører følgende temaer: flom,
fornminner, kulturminner, luftforurensing og støy fra trafikk, samt forurensing i bygrunn.
Alternativer som er vurdert
For å unngå å rive eksisterende kirke, er alternative løsninger vurdert. Det har vært vurdert å
bygge et nytt kirkeanlegg inntil dagens anlegg og det har vært vurdert om andre tomter i byen kan
egne seg bedre til ny kirke, slik at dagens kirke kan få en ny funksjon.
3810/14
Side 3
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Foto t.v.: Kirkerommet slik det fremstår i dag med Håkon Blekens altertavle. Foto t.h.: Kirken sett fra Elgeseter bro
Planområdet, eksisterende forhold
Beliggenhet
Planområdet ligger i Midtbyen, helt sør på Kalvskinnet. Planområdet er på 3,93 dekar.
Planområdet er vist med sort stiplet linj. Kartet viser 1. Katolsk kirke, 2. Regimentsjefsboligen, 3. Laboratoriet, 4. Adventistkirken, 5.
Det engelske kvarter, 6. Baptistkirken, 7. Frelsesarmèen, 8. Synagogen / Jødisk museum, 9. Misjonskirken
(6.-9. utgjør ”de saliges kvarter”) 10. Erkebispegårdens vestfløy. 11. Waisenhuset
Dagens arealbruk og tilstøtende arealers bruk
Schirmers gate er en kort gate mellom Sverres gate og Prinsens gate. Her ligger den katolske
kirken med tilhørende anlegg, herunder kontorer, forsamlingslokaler og presteboliger. Det er i dag
6 arbeidsplasser knyttet til virksomheten. Øvrig bebyggelse langs Schirmers gate er Baptistkirken,
boligbebyggelse (Regimentsjefsboligen og Det engelske kvarter) og lager for Nidaros Domkirkes
restaureringsarbeider (Laboratoriet). Områdene på sør- og østsiden av kirken er offentlig
friområde.
3810/14
Side 4
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Grunnforhold
Planområdet består av et relativt flatt platå på kote ca 15 m.o.h. i nordre del og et skrånende
terreng ned mot Nidelva i søndre del. NGU’s løsmassekart viser elveavsetninger, dvs. hovedsakelig
sand og grus, med fyllmasser i den nordlige delen. Planområdet ligger ikke i eller nedenfor
registrert kvikkleiresone. Det er heller ikke registrert kvikkleire i prøver i områdene rundt.
Det er ikke gjort geotekniske grunnundersøkelser i selve planområdet. Tomta vurderes som
bebyggbar. Planområdet vil ikke bli berørt ved 500-årsflom.
Forurensing i grunnen
Området er merket av på aktsomhetskart forurenset grunn som byjord. Det er ikke gjort
miljøtekniske grunnundersøkelser i planområdet. Planområdet ligger på tidligere jernbanegrunn,
med sporområde. Mulig forurensing kan være fra denne virksomheten. Det er sannsynlig at
forurensing også finnes i tilførte fyllmasser.
Kulturminner i grunnen
Sør-Trøndelag fylkeskommune har utført arkeologisk påvisningsundersøkelse innenfor
planområdet og har gjort et sjeldent funn av en mulig gravrøys og et dyrkingslag fra eldre
jernalder, med anslått alder ca. 2000 år. Denne er automatisk fredet etter §4 i kulturminneloven.
Offentlige ledninger og bekker
Det går ikke offentlige ledninger eller bekker gjennom planområdet.
Naturverdier
Planområdet ligger innenfor Nidelvkorridoren. Tilgrensende friområde mellom planområdet og
elva er naturtype med status svært viktig (nasjonalt).
Rekreasjonsverdi
Offentlig friområde sør for planområdet inngår i et sammenhengende regulert park- og turdrag
langs sørsida av Nidelva som fortsetter østover under Elgeseter bru til Marinen og vestover fram
til bebyggelsen langs Elvegata.
Topografi. Landskapets estetiske og kulturelle verdi
Kalvskinnet har et tilnærmet flatt terreng som avsluttes mot elva av bratte skråninger. Kalvskinnet
er den høyeste delen av Midtbyen og har historie tilbake til vikingtiden; det er gjort arkeologiske
funn i området fra denne perioden. I de eldste kilder (bl.a. Sverres saga) kalles
området ”Akrin”, åkeren, og det var her slaget mellom kong Sverre og kong Magnus sto i 1179.
Mesteparten av området var åkerland frem til utstykkingen begynte på 1600-tallet. Før
vikingtiden har det også vært bebyggelse i nærheten av planområdet, som beskrevet over. Funn
er over 2000 år gamle. Landskapet har stor estetisk verdi på grunn av beliggenheten langs
Nidelva, og stor kulturell verdi.
Bebyggelsens karakter på Kalvskinnet
Kalvskinnet preges av større, konsentrerte bygningsmasser, og åpne områder i mellom, med svært
ulik karakter. Bebyggelse er en kompleks sammensetning av solitære bygninger og større og
mindre bygninger som er ordnet etter kvartaler (kvartalstruktur) og gater (lineær struktur).
3810/14
Side 5
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Dette gir byrommene en kvalitet som er spesiell for denne bydelen. I de åpne mellomrommene er
det store innslag av grønt, både store, gamle trær, gressplener og gressvoller og mer spredt
buskas.
Bebyggelsens historiske utvikling på Kalvskinnet og i og rundt planområdet
Cicignons byplan fra 1681 ble ikke fulgt opp vest for Prinsens gate. I løpet av første halvdel av
1700-tallet utviklet Kalvskinnet seg vestover langs transportveien fra dagens sentrumskjerne langs
bl.a. Erling Skakkes gate. Bebyggelse for forskjellig industri, som gasskraft, garveri og bryggeri,
institusjoner for utdanning og forskning, helse og pleie, samt fengsel/tukthus, og til slutt
bygårder for bolig og næringsvirksomhet på bakkeplan, fylte området i perioden mellom 1600- og
1800-tallet. Utover i perioden tok noen av institusjonene mer og mer over, industrien flyttet ut,
og boligbebyggelsen fortettet området ytterligere på 1900-tallet.
Størenbanen ble lagt over en bro med kraftig trekonstruksjon (kalt Kongsgårds bro) frem til
stasjonsbygningen (nå Synagogen) i 1864. I 1884 ble trasèen lagt om til vestsiden av Nidelva og
stasjonen flyttet til Brattøra. Trebroen ble gjort om til veibro og forsterket i 1913 slik at også
trikken kunne gå her. Det er trikketrassèens knekk inn på Prinsens gate som har gitt retning til
Ynglingeforeningens bygning fra 1892 (nå Baptistkirken). Dagens Elgeseter bro sto ferdig i 1951.
Bilder over, t.v.: Utsnitt fra kart fra 1904 som viser trikketrassèmed knekk. T.h: utsikt fra syd over gammel bro med trikkespor
Mens området var stasjon i årene 1864 – 1884, ble det anlagt flere bygninger nær
stasjonsbygningen. En av disse var lokomotivstall og verkstedhall. Denne ble ombygget til katolsk
kirke i 1902. Etter hvert ble denne kirken gammel og uegnet og i 1972-73 ble dagens kirke med
fasiliteter reist.
3810/14
Side 6
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Bilder over, f.v. er fra åpningen av Trondhjem – Støren Jernbane i 1864. t.h. er fra ca. 1920, med katolsk kirke i tidligere
lokomotivstall og verkstedhall
Antikvarisk verdifull bebyggelse
Størstedelen av Kalvskinnet, inkludert hele planområdet, er regulert bevaringsområde. Selve
kirken, St. Olav kirke, tegnet av arkitekt Per Kartvedt m.fl og oppført i 1973, er bare gitt
bevaringsverdi gjennom å være del av bevaringsområdet. Kirken er et eksempel på moderne
arkitektur med et uttrykk som ligger i tradisjonen fra Arne Korsmos funksjonalistiske villaer til
Pierre Chareau sitt Maison de Verre i Paris, oppbygget med et modulært stålskjelett med innfyll
av glassbyggestein. Idéen var at lyset skulle gjennomstrømme kirkerommet om dagen og lyse ut
om natten.
Nabobygningen Schirmers gate 3 og 5, Laboratoriet, er fredet. Bygningen ble oppført i 1825 som
laboratorium for produksjon av prosjektiler og granater, samt prøving av krutt. Bygningen ble lagt
avsides p.g.a. eksplosjonsfaren. Nabobygningen Schirmers gate 7 og 9, Regimentsjefsboligen, har
klasse C. Den ble oppført i 1920 som offisersbolig med to leiligheter. Schirmers gate 11,
Adventistsamfunnet, har også klasse C. Baptiskirken, med adresse Prinsens gate 2D, var
opprinnelig Trondhjem Ynglingeforenings forsamlingslokale, oppført i 1892.
Trafikkforhold, skoleveg
Prinsens gate har status som riksveg og har en ÅDT på 24-25 000. Planområdet har kjøreadkomst
fra Schirmers gate. Eksisterende adkomst for bil opprettholdes. Det tillates etablert 12 stk.
parkeringsplasser for bil samt overdekket sykkelparkering.
Schirmers gate har fortau på begge sider og er skoleveg til Birralle Internasjonale skole i Elvegata
samt Nidelven skole i Schirmers gate fra bussholdeplass og for barn i nærområdet til Singsaker
skole. Schirmers gate er ikke registrert som ulykkesbelastet og vurderes som svært trafikksikker.
Tekniske forhold
Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Kapasitet for vannforsyning og
avløp er tilstrekkelig.
3810/14
Side 7
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Samråds- og medvirkningsprosess
Spørsmålet om riving av eksisterende kirke har vært drøftet gjennom en lang prosess der
byantikvaren, antikvariske myndigheter ved STFK og Riksantikvaren har vært involvert.
Beskrivelse av planforslaget
Kirken blir ca. 1100 m² større enn i dag, over terreng.
Arealbruksformål i planen
Sum grunnareal
Utnytting planlagt bebyggelse over terreng:
Utnytting planlagt bebyggelse under terreng:
Areal på eksisterende bebyggelse over terreng
Areal på eksisterende bebyggelse under terreng
Rives
Arbeidsplasser
Kirke/religionsutøvelse
3738 m²
1905 m²
789 m²
736 m²
793 m²
1168 m²
6
Friområde
195 m²
0
0
0
0
0
Planlagt arealbruk
Planområdet reguleres til formålet kirke/annen religionsutøvelse.
Tomtegrensen mot øst vil bli justert slik at kirken blir liggende på egen tomt. Det blir avgitt areal
til kirken i nordre del av tomten som tilsvarer et like stort areal i søndre del, se stiplet linje i
illustrasjon under. Denne biten, på 195 m² reguleres til friområde.
Illustrasjoner over: Stiplet linje viser ny tomtegrense.
Bebyggelsens plassering og utforming
Dagens kirke rives med unntak av den sørligste delen av dagens kirkeanlegg, sokkeletasjen, som
ligger i skråningen ned mot elven. Denne planlegges satt i stand. Det er laget bestemmelse om at
hvis eksisterende sokkel rives, kan det oppføres ny bebyggelse med tilsvarende volum som
eksisterende sokkel. Utvendig rampe til sokkeletasjen rives. Adkomst til sokkeletasjen er planlagt
med innvendig heis. Nybygg oppføres innenfor byggegrenser slik de fremgår på plankart.
3810/14
Side 8
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Bebyggelsens struktur, plassering og volumoppbygning
Den nye bebyggelsen består av 3 deler:
- Kirkerommet med høyt midtskip og to lavere sideskip.
- En omkransende bebyggelse i to etasjer med menighetslokaler, møterom, prestekontorer,
og presteboliger.
- Et frittstående kirketårn på kirkeplassen.
Illustrasjoner over t.v. kirken sett fra syd, t.h. kirkens interiør med lave sideskip og høyt midtskip
Kirkerommet er dreid mot nordøst, slik at den faller sammen med retningen til Baptistkirken. Med
denne dreiningen, åpner landskapsrommet seg mot sør. Den lavere bebyggelsen med
menighetslokaler følger retningene til kvartalsbebyggelsen langs Schirmers gate.
Hovedinngangen er henvendt mot en kirkeplass som etableres på nordsiden.
3810/14
Side 9
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Mest fremtredende i anlegget er det slanke og høyreiste midtskipet med en avrundet korvegg
som avslutter rommet mot sør. Midtskipet flankeres av to lavere sideskip som har samme høyde
som menighetsfløyene. Menighetsfløyene omkranser et indre overdekket atrium med overlys. Det
er tre presteboliger i anlegget - de ligger i fløyen mot sør og mot elva.
Den lave delen med menighetslokaler, kontorer og presteboliger, fremstår dempet og føyer seg
sammen med nabobebyggelsen langs elva.
Arkitektoniske intensjoner
Det arkitektoniske uttrykket er basert på en idé om at det nye kirkeanlegget skal ha en fot i
oldkirken og en fot i det 21. århundre. Det nye anlegget skal derfor framstå med en enkelhet i
detaljering, form- og materialbruk, med klare referanser både til de tidlige basilikaer og til vår tids
arkitektur.
Åpninger i fasadene i midtskipet skal i hovedsak gis en vertikalitet for å gjøre midtskipet mer
høyreist. Takene i anlegget er enkle, ubrutte skråtak med svak helning, noe som vil fremheve
veggene. Midtskipet har en saltaksform med gesims som følger rundt koret og avrunder taket
mot sør. Materialbruken er murverk i tegl i alle fasader og taktekking av metall.
Nybygget blir høyere enn eksisterende kirke - midtskipet blir ca. 7,8 m høyere enn eksisterende
kirkerom, menighetsdelen blir ca. 3,5 m høyere enn eksisterende menighetsdel og tårnet blir ca.
5,8 m høyere enn eksisterende tårn.
Utearealer
Bebyggelsen er omgitt av et opparbeidet hage- og parklandskap. Trær i planområdet som har høy
verdi vil bli bevart og beskyttet i byggeperioden. Trær som kommer i konflikt med utbyggingen må
vurderes nærmere i byggesaken.
Uterom rundt kirken opparbeides med enkel utforming, der kirkeplassen mot Schirmers gate er
det sentrale elementet. Friområdet øst for kirken vil bli bearbeidet slik at overgangen mellom
elveskråningen og platået blir mykere, med stier slik at man lettere kan ferdes i området. Boligene
og menigheten får uteoppholdsplasser på vestsiden av bebyggelsen, der støynivå er akseptabelt.
Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur
Nybygg tilknyttes fjernvarme, samt offentlig vann- og avløp med tilkoplingspunkt fra Schirmers
gate. Avfallsoppstilling på terreng skal etableres nær parkering og innkjøring til eiendommen.
Planlagt gjennomføring
Det er satt vilkår for gjennomføring av tiltak innen planområdet:
- Miljøundersøkelse/forurensing i grunnen skal være gjennomført før igangsetting av tiltak kan gis.
- Geoteknisk undersøkelse skal være gjennomført før igangsetting av tiltak kan gis.
- Arkeologiske undersøkelser i grunnen skal være gjennomført før byggearbeider kan starte.
Det er satt rekkefølgekrav om opparbeiding av ny del av friområde.
Virkninger av planforslaget
Stedets karakter, estetikk og arkitektonisk kvalitet
3810/14
Side 10
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Planforslaget legger rammer for nybygg som kan holde den arkitektoniske kvaliteten i området
høy. Planen viderefører Kalvskinnets åpne karakter.
Byrom og sammenhenger og kulturmiljø
Etablering av en plass foran inngangspartiet tydeliggjør og åpner opp et viktig byrom, som før var
hadde en mer privat karakter. Plassen er med på å gi en mer verdig ankomst til kirken.
Planforslaget legger til rette for et nybygg som ikke skaper en uheldig dominans i et følsomt miljø.
Kulturminner i grunnen
Planforslaget har bestemmelser som sikrer kulturminner i grunnen.
Rasfare og flomfare, herunder havstigning
Planforslaget har bestemmelser som sikrer at geotekniker følger byggesak.
Forurensing i grunnen
Bestemmelser i planen sikrer at graving og disponering av forurenset masse fra området gjøres på
grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse.
Konsekvenser i anleggsperioden
Anleggsperioden vil medføre støy- og støvplager for tilgrensende boligbebyggelse og for
fotgjengere og syklister i området.
Avveiing av konsekvenser
Det er positivt at den katolske kirken får en utforming som er i tråd med menighetens behov. Det
er også positivt for byen at kirken får en gjennomtenkt plassering og avstemt forhold til
omkringliggende antikvariske verdifulle bebyggelse.
Den helhetlige planleggingen av bygninger og uteområder, vil bedre tilgjengeligheten til de
offentlige friområdene.
Den negative virkningen i planforslaget, dreier seg for det meste om tap av en arkitektonisk
verdifull bygning som er av en sjelden art, ikke bare i Trondheim, men i hele Norge. Det har vist
seg umulig å ta vare på eller bygge videre på hele eller deler av bygningen. Man har kun lykkes i å
sikre kunstverket til Håkon Bleken, altertavlen på 2 x 6 m, som skal flyttes ut av bygget før riving.
Økonomiske konsekvenser for kommunen
Gjennomføring av planforslaget forutsetter at Den katolske kirken, stift Midt-Norge kjøper en bit
av kommunen sin tomt (403/297), regulert til friareal og at kommunen kjøper en tilsvarende bit
av tomten til Den katolske kirken, stift Midt-Norge (403/5).
Innspill til planforslaget
I forbindelse med kunngjøring om igangsatt regulering, kom det inn flere merknader.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ( FM)i brev av 31.5.2012
FM viser til merknader i forhåndsuttalelse datert 09.10.2009 (plansak som er stoppet)
Miljøvern: FM forutsetter at merknader vedr støv, støy og forurensing i grunnen ivaretas i det
3810/14
Side 11
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
videre planarbeidet. FM vil komme med endelig uttalelse når planen sendes på høring.
Byplankontorets kommentar: Innspillet er imøtekommet.
Riksantikvaren (RA) I brev av 29.5.2012
Info om arkitekten Per Kartvedt og byggets plass i arkitekturhistorien.
RA er kjent med byggets tekniske tilstand og vil derfor ikke gå inn for vern av eiendommen.
Premiss: Dokumentasjon av eksisterende bygning må ligge som premiss for igangsettelse av nytt
planarbeid.
Byplankontorets kommentar: Dokumentasjon av St. Olav kirke er utarbeidet av Professor Dr. techn.
Knut Einar Larsen datert 12.3.2013. Dokumentasjonen er oversendt og godkjent av Riksantikvaren.
Innspillet er dermed imøtekommet.
Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) i brev av 31.5.2012 og i brev datert 4.9.2013:
Det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i grunnen. Området ligger utenfor
”Middelalderbyen Trondheim” og er slik innen Fylkeskommunens ansvarsområde når det gjelder
kulturminner i grunnen. Innen planen vedtas, må forholdet til slike kulturminner være avklart. De
avventer en nærmere beskrivelse av planlagte inngrep i grunnen og gjerne også grunnens
beskaffenhet. Ut fra dette vil de lage et kostnadsoverslag for en arkeologisk forundersøkelse.
Når det gjelder eksisterende kirke og det planlagte nybygget, viser de til tidligere dialog og møter.
Så langt ser det ut til at nybygget får en utforming som står i et godt forhold til tomtas sentrale
beliggenhet og synlighet. De regner med at denne dialogen fortsetter.
Før reguleringsplanen kan realiseres skal det foretas arkeologiske undersøkelser av den registrerte
lokaliteten fra forhistorisk tid innenfor planområdet. Undersøkelsen bekostes av tiltakshaver i
henhold til kulturminnelovens § 10. Den arkeologiske granskingen skal gjennomføres i
sommerhalvåret. Det tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket blir
gjennomført, slik at omfanget og kostnaden for de nødvendige undersøkelsene kan fastsettes
etter søknad fra tiltakshaver.
Byplankontorets kommentar: STFK har foretatt arkeologisk forundersøkelse og avlagt rapport
6.1.2014. Vilkår om tiltak i grunnen utarbeides av antikvarisk myndighet.
Norges vassdrags- og energidirektorat – NVE i e-post av 10.5.2012
Ingen innspill.
Naboer Kate og Torbjørn Akersveen i Schirmers gate 7 i e-post av 16.5.2012
Ønsker ikke at bygget blir så høyt at det tar lys fra boligen.
Ønsker ikke at bygget kommer nærmere enn i dag. Ønsker at det blir regulert til parkering for de
som skal til eiendommen.
Byplankontorets kommentar: Nybygg i 2 etasjer reguleres inn med 6 meter avstand til nabogrense.
Dette vurderes som akseptabelt.
3810/14
Side 12
TRONDHEIM KOMMUNE
Byplankontoret
Vår referanse
11/38934
Vår dato
04.04.2014
Byplankontorets vurdering og konklusjon
Vurdering
Planforslaget er i tråd med overordnede planer og rådmannen mener at området er godt egnet
for ny katolsk kirke.
Det er gjort grundig undersøkelse av hvordan kirken bør ligge i forhold til byplanen. Gjennom en
lang prosess, som bl.a har inneholdt en arkitektkonkurranse, er det gjort undersøkelser av
hvordan kirkebygget bør utformes og hvordan kirken kan ligge i forhold til byplanen.
Den katolske kirke har tradisjon for at kirker heller enn å ligge med koret mot øst, skal følge
føringer gitt av byplanen på det aktuelle stedet.
Konklusjon
Byplankontoret finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i
samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens
overordnede planer og mål for byutviklingen. Byplankontoret mener at planforslaget i sin helhet
er godt og at elementer fastsatt i bestemmelsene i tilstrekkelig grad skal sikre god arkitektonisk
utforming i et område følsomt for endringer, samt at det ikke skal oppstå negative virkninger som
følge av utbyggingen
Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er varslet på forskriftsmessig måte.
Planforslaget er utført i samsvar med avtaler gjort i oppstartsmøte 14.9.2011.
Planen har en god planfaglig kvalitet.
Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring.
TRONDHEIM KOMMUNE
Hilde Bøkestad
Vidar Vollan
byplansjef
saksbehandler
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Vedlegg
Vedlegg 1
Vedlegg 2
3810/14
Reguleringskart
Reguleringsbestemmelser