4 | Debatt | onsdag 6. mars 2013 Ungdom. De trives mer på skolen og ruser seg mindre enn før. Men kravet til disiplin øker, skaper stress og gjør mange bekymret. En flink og seriøs generasjon Kronikk og 15-åringer som røyker daglig er svært, svært få. I 1999 hadde over halvparten av 15/16-åringene drukket alkohol siste måned, mens det i 2011 bare gjaldt en tredjedel. Guro Ødegård forsker, Institutt for samfunnsforskning (ISF) ●●På skolefeltet er gruppen som ikke trives på ungdomsskolen gått ned fra 17 til 7 prosent og skoleskulking er tydelig redusert. ●●Nedgangen i valgdeltagelse har stagnert, og i dag bruker flere førstegangsvelgere enn før stemmeretten. Kristinn Hegna forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ( NOVA) Generasjonskløften som ble borte Mens 1960- og 70-tallet var preget av stor avstand mellom unge og voksnes kulturelle, sosiale og verdimessige preferanser, er denne generasjonskløften langt på vei borte. Helt opp til 80-tallet ble ungdomsrelevant pop og rock så å si ikke spilt i radio. Nå fyller ulike sjanger alle kanaler, og foreldre deler gjerne musikksmak med sine barn. De er slik sett på nett med hverandre – både billedlig og bokstavelig talt. At de kulturelle motsetningene mellom generasjoner er svekket betyr ikke at foreldreautoriteten er borte, men den åpne opposisjonen synes erstattet av forhandlinger, større likeverd og delte verdier, både med mor og far. For 20 år siden ante ingen hvilken revolusjon mobiltelefon, Internett og sosiale medier ville innebære for ungdoms samværsmønster. I Ung i Norge-studien fra 1992 spurte vi hvor mange ganger de unge hadde hengt på et gatehjørne siste uke. I 2013 kan spørsmålet virke absurd for mange unge. De som henger på gatehjørnet får spalteplass i A-magasinet som Emo og del av en subkultur. Tidlig på 2000-tallet ble SMS og chatting betraktet som risikoadferd. I dag er det fravær av nettkommunikasjon som kan bekymre. Store deler av ungdomslivet leves på ungdomsrommet i et virtuelt fellesskap, og med smarttelefonen har de hele sitt sosiale liv i lommen. Men der er også foreldrene. «Hvor er du?», «Hvem er du sammen med?». Med flyttingen inn fra gaten og mobiltelefonen som en virtuell løpestreng, øker foreldrekontrollen samtidig som handlingsrommet for rusbruk, norm- og lovbrudd reduseres. Åse Strandbu forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Vibeke (18 år) kommer med et hjertesukk i Aftenposten sist søndag: «Av og til føler jeg at det ikke er nok tid til politisk engasjement». Hun og venninnene beskriver sin hverdag som preget av et enormt forventningspress om de beste karakterer, en «sykt god»-karrière og et vellykket familieliv. Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Den offentlige bekymring kretser rundt frafall i videregående skole og PISA-resultater. Dette bidrar samtidig til en krevende fremtidsdisiplinering som gir seg utslag i forventningspress og økning i psykisk stress. Hvilke samfunnsendringer slår inn i ungdomskulturen og gjør denne skikkeligheten til et slikt tveegget sverd? Her gir nyere forskning grunn til forsiktig optimisme på en rekke områder som berører ungdoms hverdagsliv. Nedgangen i problemadferd er markant, og fire utviklingstrekk er verdt å merke seg. Dobling av adferdsmedisinering ●●Andelen tenåringer som hadde nasket, gjort hærverk eller innbrudd ble nesten halvert fra 1992 til 2010. ●●Fylla er redusert, cannabisbruk er halvert, Barn og unge har vært en prioritert gruppe i Opptrappingsplan for psykisk helse fra 1998 til 2008. Flere unge enn før får dermed hjelp til sine alvorlige psykiske vanskeligheter. Samtidig har det funnet sted en sterk økning i antallet unge di- Andelen unge som ikke trives på skolen er gått betydelig ned, samtidig kan ikke lenger skoletrøtte 16-åringer reise til sjøs, jobbe på fabrikk eller i butikk, skriver artikkelforfatterne. Foto: Bjørn Sigurdsøn m Består man ikke de mange testene som Kunnskapsløftet bærer med seg, stenges adgangen til en fremtidig yrkeskarriere. agnostisert og medisinert for ADHD. I reseptregisteret gjenfinnes dette ved en fordobling av antall barn i alderen 10–19 år som fikk ADHD-medisin i perioden 2004 til 2011. Spørsmålet er åpenbart for enkelt formulert, men like fullt verdt å stille: Er mye av problemadferden behandlet og medisinert bort? Sosiologen David Baker kaller dagens samfunn for det skolerte samfunn. Ut- danningseksplosjonen har skapt nye ideer om hvilken kunnskap som er relevant og nye definisjoner av personlig suksess. Utdanning er den dominerende mekanismen bak samfunnets lagdeling og for den enkeltes mobilitet. Mens 60-tallsungdommen fikk sin frihet gjennom arbeidslivet, får 2010-generasjonen friheten gjennom utdanning. Men i utdanningsløpet gis det mindre frihet. Består man ikke de mange testene som Kunnskapsløftet bærer med seg, stenges adgangen til en fremtidig yrkeskarriere. Skoletrøtte 16-åringer kan ikke lenger reise til sjøs, ta seg arbeid på fabrikken eller jobbe på butikk. De blir definert som problematiske «dropouts» – som marginaliserte man prøver å sluse inn igjen i utdanningssporet. Ungdommene vet at de ikke har råd til å trå for mye utenfor. Substantiver som dynges oppå hverandre Språket vårt Per Egil Hegge å Per Egil Hegge er tidligere redaktør i Aftenposten og forfatter av flere bøker, blant annet om språk. [email protected] En god tommelfingerregel er at vi skriver bedre norsk hvis vi bruker så få substantiver og så mange verb som mulig. Norsk er et verbalt språk, og kansellistil kjennetegnes fremfor alt av substantiver som dynges oppå hverandre. Det skal ennå leve departementssjefer som bruker denne regelen på følgende intelligente og kreative vis: Når de får et utkast til et dokument som er krøkkete og tungt, ber de saksbehandleren oversette det til nynorsk, og så oversette det tilbake til bokmål igjen. Nynorsk er i den grad bygget på dialektenes muntlige norsk, at det er bortimot umulig å ha for mange substantiver. Metoden er praktisk også fordi den ikke forutsetter detaljkunnskap om alle nynorskens rettskrivningsregler. Et dokument som ble ulykkelig spart for denne fornuftige fremgangsmåten, kom fra et av våre betydelige, eller i hvert fall betydningsfulle, advokatfirmaer. Her får leseren en mulighet til å bruke machete i substantivkrattet – i håp om å finne frem: «Stiftelsen har i de senere år foretatt utdelinger avhengig av den årlige avkastning på stiftelsens kapital. Man har i ikke ubetydelig utstrekning søkt å fordele utdelingen på relativt få søkere, slik at tildelingen har vært et betydelig element i realiserin- gen av de prosjekter som er støttet.» Den eneste lysning i den nattsvarte språkjungelen her er de to siste ordene, verb-konstruksjonen «er støttet». Ved i stedet å skrive «de prosjekter som er blitt gjenstand for støtte» eller noe i den retningen, hadde firmaet holdt stilen helt til mållinjen og kunne ha latt leseren synke utmattet om. «I ikke ubetydelig utstrekning» er også en byråkratisk uttrykksmåte, med en sterkt kompliserende, helt overflødig dobbeltnektelse. Den mest minneverdige advarsel mot slikt er å finne i George Orwells berømte essay fra 1946, Politics and the English Language. | onsdag 6. mars 2013 Debatt | 5 Aftenposten Nettdebatt Leder i Senterpartiets Ungdom, Sandra Borch, mener norske ungdommer er blitt for kravstore. Hun etterlyser både mer initiativ fra Nav’erne og holdningsendringer hos arbeidslivet. Sistnevnte bør tilrettelegge bedre for arbeidssøkere som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. ikke kommet fått godene på et sølvfat slik en mengde ungdommer får det i dag. Kaare Nilsen ■■Min tese er at ungdommen er «kravstore» fordi de blir fortalt at dersom de får seg en utdannelse så kan de bare velge og vrake mellom jobber. Hvilket selvfølgelig ikke lengre er tilfelle. Og så dyttes de inn i forlengede studieløp på utdanningslinjer som har en heller snever praktisk yrkesanvendelse, som t.d. Masterstudier innenfor humanistiske fag. ■■Kom ikke her og si at generasjonen før meg har hatt det sinnsykt hardt. De har vokst opp i en økonomisk gullalder for Norge. Godene du prater er bare pissprat. Jeg jobber ræva av meg hver dag i privat sektor, og hva er resultatet? Jeg finansierer feit pensjon til offentlig ansatte via mine skattekroner, og samtidig kommer jeg meg ikke inn på boligmarkedet til tross for heavy sparing så øker de nå muligens egenkapitalskravet til 30 prosent. Anders Voll Kimestad ■■Da må man be utdanningsministeren redegjøre for hvorfor vi trenger mastergrader når lønna er den samme med de som har kun bachelorgrad. Fy flate, for luringer vi blir lurt av. Danny javed ■■Gjennom arbeid har jeg en hel del med ungdommer å gjøre, og selv om mange er vant til at ting ramler ned i hendene på dem og ikke har hatt behov for å ta ansvar for noe før, så er det en stor andel som vil og ikke får noe respons. Og det gjelder alt fra å stå i butikker til å være håndverkere. ■■Hahaha, ungdom er for kravstore? Morsom kommentar når generasjonene før oss unge har grafsa til seg det meste av velferdsstaten. Feite pensjoner, streik og økninger i offenlige lønninger, og sist men ikke minst bolig. Danny Spaceman_Spiff ■■Tror du generasjonen før deg har kommet gratis til alt dette? I så fall bør du jaggu tenke om igjen og ikke minst - lese deg opp på nyere norsk historie! Spesielt om alle streikene på 60 og 70- tallet som bidro til å skape goder for folk flest. Vi har jaggu Meldinger fra En verdifull kapital Endringstrekkene har skapt en mer «konform» ungdomsgenerasjon. Skolen må mestres, kroppen trenes, helsen være god. Unge må forvalte ungdomstiden som en verdifull kapital for fremtiden. Kommer man på etterskudd, har man bare seg selv å takke. I vår individualiserte tid blir strukturelle problemer personlige. Da tilsløres det faktum at karakterer, helseadferd, politisk engasjement og skole-dropouts ikke er jevnt fordelt mellom grupper av unge. Sosial ulikhet i mange former reproduseres fra foreldre til barn – et mønster som er forsterket på flere samfunnsområder siden 1970-tallet. Fremtidsdisiplineringen synes å tære på de unges psykiske helse. Nyere studier indikerer at bekymringer, søvnløshet og håpløshet med tanke på fremtiden er nær fordoblet på i KRONIKK E-post: [email protected] Maks. 6000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto DEBATT E-post: [email protected] Hovedinnlegg: Maks 3000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kortinnlegg: 400-1500 tegn inkl. mellomrom. f t ■■«Likevel er det vår klare mening at vi ikke må komme til et punkt der vi tar statens velferdsordninger for gitt, og hvor vi regner med at staten alltid ordner opp.» Og det skal vi få høre fra Senterpartiet? Hans Poppew s Du finner flere Si ;D-meldinger på side 24 i dagens avis. to tiår blant tenåringer. I Oslo svarer mer enn halvparten av jentene at de bekymrer seg for mye om ting, og at alt er et slit; vanlige tegn på psykisk stress. Brattere motbakke For oss som har forsket på ungdom gjennom flere tiår, er det lett å se at forskningens innhold skifter med det som til enhver tid er myndighetenes bekymringer; fra rus- og problemadferd på 90-tallet til bekymring for frafall i skolen på 2000-tallet. Endringene i ungdomskulturen er omfattende. Man bør blant annet spørre seg om det ensrettede trykket på utdanning og fremtidsdisiplinering er så sterkt at det skaper økt psykisk stress- og om det bidrar til en brattere motbakke for dem som får problemer med å mestre et utdanningssamfunn bygd på den privilegerte middelklassens verdier. Kultur- og debattredaktør: Knut Olav Åmås Post: Aftenposten, Debattredaksjonen, Postboks 1, 0051 Oslo Kronikker/debattinnlegg på nett: aftenposten.no/meninger • Aftenposten returnerer ikke artikler som blir sendt på papir. ■■Følg Aftenposten på Facebook. Her kan du diskutere innlegg og kronikker, og komme med innspill til Aftenpostens debattredaksjon. facebook.com/apmeninger ■■Følg Aftenposten på Twitter. Alle debattinnlegg postes daglig på vår Twitter. Få med deg innleggene på Norges beste debattside på twitter.com/aft_meninger Freia Påskeegg er blant palmeoljeverstingene, skriver Tarjei Engeset Ofstad (18). Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix Fjern palmeolje fra norsk mat, nå! Mange har hørt om det – mettet fett fra palmeolje er farlig for helsen. Derfor er det vanlig at produsenter reklamerer for 100 prosent sunn solsikke- eller rapsolje, f.eks. på chipsposen. Det mange ikke vet, er at produksjonen av palmeolje også skaper massiv ødeleggelse av verdens regnskoger. Regnskogen hugges og brennes til fordel for svære plantasjer. Tusenvis av arter dør ut, og en som står i faresonen er orangutangen. Enda mer alvorlig er det at disse plantasjene dreper livsgrunnlaget til urfolk. I tillegg kommer store CO2-utslipp med avskoging. Dette fordi vi spiser popcorn, tacoprodukter, sjokolade og kjeks (listen er lang,) uten å sjekke hva produktet egentlig inneholder. Noen favoritter er faktisk verstinger, som Smash og Freia Påskeegg. Selv i babygrøt finner man dette helseskadelige og miljøfiendtlige fettet! Både Hipp og Småfolk babygrøt inneholder 5–15 prosent palme- olje. Og vær ikke i tvil: står det vegetabilsk fett/olje, så er det diffuse, kamuflerte betegnelser som nesten alltid betyr palmeolje. Det er på høy tid at «vegetabilsk fett» merkes som palmeolje. Hvorfor skjer det ingenting? Går du inn på regnskog.no, finner du en guide utarbeidet av Regnskogfondet. Der kan du enkelt sjekke en masse produkter. Etter at den ble publisert, tok mange produsenter affære. Både Mills og Stabburet har gått inn for å bli fullstendig palmeoljefrie, Sætre med flere er på vei. Faktisk er det norske forbruket redusert med to tredjedeler, så det nytter! Nå må vi stille krav til f.eks. Nidar og Freia om at de kutter ut palmeolje, slik at man kan nyte Smash og påskeegg med bedre samvittighet! Vi som forbrukere må være bevisste på våre vaner. Tarjei Engeset Ofstad (18), Regnskoglinja ved Sund Folkehøgskole