NHV-nytt nr 1/2013 - Norsk helse
NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester NHV - NYTT Nr. 1/2013 18. Årgang 1 Utgiver: Norsk Helse og Velferdsforum 18. årgang Nr 1 / 2013 Hovedstyret 2011 - 2013 Hovedstyret ble valgt på Norsk Helse og Velferdsforums årsmøte 23. mai 2011. Hovedstyret sitter til landsmøtet våren 2013. Leder: Kommunalsjef Kari Skive Stuvøy Hurum kommune, Prestegårdsallen 4, 3490 Klokkarstua Telefon: 32 79 71 00 Mobil: 91 66 27 72 E-post: [email protected] / kari.skive.stuvoy@ hurum.kommune.no Nestleder: Helse og omsorgssjef Torild Lende Fjermestad Randaberg kommune, Postboks 40, 4096 Randaberg Telefon: 51 41 41 35 Mobil: 95 76 07 97 E-post: [email protected] Sekretær: Sigurd Paulsen Kristiansand kommune, KRISTIANSAND Telefon: 38 07 52 58 Mobil: 97 53 39 27 E-post: [email protected] Kasserer: Rådgiver Jan Hugo Hermansen Tromsø kommune, Rådmannens fag- og utviklingsenhet, Rådhuset, 9299 Tromsø Telefon: 77 79 04 42 Telefaks: 77 79 00 01 Mobil: 90 17 32 48 E-post: [email protected] / [email protected] Styremedlem: Teamleder Reidun Trones Vikan, Team folkehelse og velferd i Ålesund kommune, Postboks 1521, 6025 Ålesund tlf 70162822 mobil 90602303 e-mail: [email protected] Varamedlemer 1. Kristian Hausken, Rogaland 2. Marit Botnen, Møre og Romsdal 3. Ole Johny Gustavsen, Nordland 4. Frode Guldahl, Hedmark/Oppland Kjære NHV-ere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - Kari Skive Stuvøy 3 Fylkesledersamling NHV 13. februar 2013 . . . . . . . . 4 Prosjekt friskus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 55-års grensen for legevakt skal vurderes på nytt . 5 Organisasjonsnytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Referat fra Årsmøtetkonferansen i Rogaland 7. og 8. februar 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Fagdagene 27.-28. mai 2013 i Tromsø . . . . . . . . . . . . 9 Overgrepsmottaket i Ålesund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Lokalt rusarbeid – nytter det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Helse og Omsorg i Plan 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Nasjonal helsekonferanse om samahndlingsreformen 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Helse og Omsorg i Plan 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 En screening ved forsterket helsestasjon i Kristiansand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Nytt om prosjektet – spesialisering for allmennleger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Samråd om folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester Nr. 1/2013 18. Årgang NHV - NYTT NHV-nytt Innhold Foto: Oddbjørn Herje Redaksjon NHSL-nytt: Reidun Trones Vikan, tlf 90602303/70162822 Ole Johnny Gustavsen tlf 95264451/47322011 Anne Grete Lauknes tlf 52758632/93216649 Stoff sendes til: [email protected] Husk! NHSLs hjemmeside: www.nhvf.no Trykk: Mariendal Trykkeri as, Gjøvik 2 møte i april og temaet legges fram til drøfting på landsmøtet i mai. På NHV`s hjemmeside ligger det nå flere fylkeskonferanser ute,- så det er bare å melde seg på! Bruk NHV som et nettverk både til faglig oppdatering, lederstøtte og erfaringsutveksling – vi er heldige som har denne muligheten! Samhandlingsreformen, et år etter oppstart, var tema på helsekonferansen i januar i regi av KS og HOD. I åpningstalen sa KS leder Gunn-Marit Helgesen følgende: «Erfaringene så langt viser at kommunene har håndtert den nye rollen og nye oppgaver på en god måte. Fortsatt ligger det mange utfordringer foran oss, men kommuner og helseforetak har vist god vilje til å finne smidige løsninger. Pasientene blir i mindre grad liggende på sykehus og tilbudene i kommunene blir stadig fler og bedre.» Helseminister Støre takket kommunene for innsatsen og lovet stor satsning på folkehelse i tida framover. Kjære NHV-ere Tromsø kaller – årets Fagdager i NHV arrangeres i år i Tromsø, «Nordens Paris», 27. og 28.mai. Det meldes om stort engasjement i arrangørlaget og de byr på gode faglige tema, kunstneriske innslag og gode opplevelser i nord. De reklamerer både med lyse mainetter og vakker natur og håper på stor oppslutning! Les hele programmet i denne utgaven av NHV-nytt. Mere informasjon med påmelding finner du på hjemmesida, www.nhvf.no Fylkesledere og hovedstyret var samlet i Oslo siste uke, - 15 engasjerte deltakere bidro til en inspirerende samling. Forberedelse til landsmøtet i Tromsø stod på agendaen, blant annet med en oppsummering av status på lagets 4-årige handlingsprogram. Når en samler aktiviteter fra landet rundt ble det en lang liste med gjennomførte aktiviteter, selv om flere lag melder at det er krevende å holde aktiviteten oppe. Videre hadde vi en idedugnad rundt lagets formål, visjon og framtid. Dette skapte stort engasjement og kreativitet. Hovedstyret fortsetter prosessen i nytt Diskusjonene rundt medfinansiering av rus og psykisk helse, og manglende elektronisk samhandling ble også viet oppmerksomhet på konferansen. Dette er fortsatt store utfordringsområder som vi må holde «varme» og engasjere oss i. Den nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen skal nå rette større oppmerksomhet mot kommunehelsetjenesten, etter å ha hatt stort fokus på spesialisthelsetjenesten i første fase av kampanjen. Vi, kommunale representanter i styringsgruppa, påpeker at det er helt nødvendig med statlige bevilgninger dersom en skal lykkes med å spre kampanjen til over 400 kommuner. Dette er så langt ikke på plass og det blir spennende å se om dette når fram ved prioriteringen av midler. Pasientsikkerhet er et svært viktig tema inn i kommunenes helse og omsorgstjeneste, ikke minst knyttet til innføring av samhandlingsreformen. Ønsker dere alle en fortsatt flott vinter og husk at det er mye god folkehelse i en tur med ski, spark eller kjelke! Sees i Tromsø! Vennlig hilsen Kari NHV NORSK HELSE OG VELFERDSFORUM Nettverk for ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester 3 Fylkesledersamling Det ble avholdt fylkesledersamling NHV fredag 15. februar 2013. Etter en kort statusgjennomgang i det enkelte lag, var første hovedtema forberedelse til landsmøtet i Tromsø. Handlingsprogram 2011-2015, ble gjennomgått og innspill fra deltakerne gjort i møtet. Det har vært jobbet bra innen de fleste områdene i handlingsplanen. Det kom også frem en del forslag til vedtekstendringer som det skal arbeides videre med. Det neste hovedtemaet var NHV’s visjon og formål der Sigurd inneldet en Prosess ift SWOT analyse på nåværende organisasjon. Det var stor aktivitet omkring temaet, og prosessen tas videre til nytt fylkesledersamling 5 april. Torild Fjermestad, Hege Rokke, Kristian Hausken, Marit Waldeland, Sigurd Paulsen og Frode Guldahl. Foran: Jan Hugo Hermansen Marit Botnen, Kari Skive Stuvøy, Hege Rokke, Frode Guldahl, Kristin Holen, Torbjørn Reiseter og Sølvi Sørebø. 4 Prosjekt Friskus og deres familier. Prosjektet er målrettet og sekundærforebyggende. Familiene rekrutteres fra helsestasjonens konsultasjoner før skolestart og på 3.trinn. Barna skal da veies og måles. Foresatte til barn med ISO-KMI>25-30 får tilbudet via sin helsesøster. I januar startet Kristiansand kommune opp et prosjekt rettet mot barn med begynnende overvekt i alder 6-10 år, Tilbudet består av 8 samtaler fordelt på et år med helsesøster med videreutdannelse i overvektsproblematikk og kognitiv terapi, og fysioterapeut med erfaring fra livsstilsendring og «aktivitet på resept». Fokuset er målrettede samtaler mot det familien strever med ift kost, hverdagsaktivitet og endringer. Familiene er aktivt med og formulere utfordringer, mål og tiltak. Barna tilbys aktivitet 1 time/uke med to aktivitets- ledere/15 barn med fokus på lek og mestring. Opplegget er laget i samarbeid med fysioterapeut i prosjektet. Familiene er i prosjektet i et år. Prosjektet er plassert i Vågsbygd bydel og administreres under Folkehelseavdelingen. Det fungerer som en pilot, der erfaringene skal brukes inn mot modellutvikling av en intervensjon rettet mot familier som har barn med begynnende overvekt. Dette gjøres i samarbeid med UiA, som skal drive følgeforskning mot prosjektet. Prosjektleder Gunn Wetrhus Helsesøster i Kristiansand kommune, ungdomshelsetjenesten. 55-års grensen for legevakt skal vurderes på nytt Helse- og omsorgsdepartementet vil evaluere bestemmelsen om fritak fra fastlegers deltagelse i legevakt fra 55 år, skriver statssekretær Kjell Erik Øie i brev til KS og Legeforeningen. KS ønsker dette velkommen og vil bidra med erfaringer fra kommunene. Både KS og Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt meldinger fra kommunene om bekymring for konsekvensene av endringen i Fastlegeforskriften. Fra og med 1.1.2013, har fastleger rett til fritak fra deltagelse i legevakt fra fyllte 55 år. Tidligere var grensen 60 år. Bestemmelsen har flere steder skapt problemer med å dekke bemanningen i legevakten. Departementet vil gjennomføre evaluering av denne bestemmelsen i forskriften allerede i løpet av første halvår 2013. I tiden frem mot 30. juni vil departementet kartlegge hvilke kon- sekvenser endringene i aldersgrensen har medført og på denne bakgrunn vurdere behovet for å endre bestemmelsene. KS er invitert til å bidra med kunnskap om konsekvensene i kommunene. -Dette vil vi gjerne bidra til, sier områdedirektør Helge Eide i KS. En velfungerende legevakt er et helt sentralt ledd i den kommunale helsetjeneste. Organisasjonsnytt: Årsmøte i NHV Rogaland 7.2.12. Årsmøtet for NHV Rogaland ble gjennomført med sedvanlig smidighet og effektivitet. Årsmelding for 2012 ble godkjent, det samme ble regnskapet. Ett nytt medlem til styret ble vedtatt ved akklamasjon, Vigdis Førland. Kristian Hausken ble gjenvalgt for 2 nye år. Ut av styret i Rogaland NHV, Kåre Bøen og May Dorris Fagerland. NHV Telemark Lokallaget makter dessverre ikke å få valgt nytt styre, og det går derfor mot avvikling av lokallaget der. Synd. Hovedstyret håper å få etablert en fylkeskontakt med håp om at man etter hvert kan få blåst liv i laget igjen. NHV Agder Agder har en tid hatt et interimsstyre, men har nå hatt årsmøte og fått valgt et nytt styre som vil bli presentert i neste nummer. Kristin Holen er nyvalgt leder. Fagdager 2014: “Betrakt ikke med kulde det den andre har skapt med varme” Hordaland NHV er tildelt arrangementet av Fagdagene NHV i 2014. Eva-Lisbeth Karlsen 5 Referat fra Årsmøtekonferansen i Rogaland 7. og 8. februar 2013 Leder for NHV Rogaland Marit Waldeland ønsket de nesten 70 deltakerne velkommen til årets årsmøtekonferanse på Quality Airport Hotel, Stavanger. Temaet for årets konferanse var «ledelse, nettverk og kulturbygging». På bakgrunn av innføring av Samhandlingsreformen og mye fokus på innholdet i denne, er det nå tid for å fokusere på noen betingelser som skal til for å lykkes med selve samhandlingen. Til å utdype dette var det invitert to foredragsholdere: Anne Sanden er utdannet cand. polit med hovedfag i pedagogikk og arbeider i AFF som driver med lederutvikling i offentlig og privat næringsliv. Randi Mobæk er direktør for Avdeling for unge voksne/ psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF og er utdannet klinisk sosionom med familieterapi som fordypningsområde. Anne Sanden fokuserte på lederrollen i forbindelse med samspill og nettverk. Vite hva det vil si å lede: • Hvilke oppgaver skal du utføre og ikke utføre • Roller på ulike arenaer • Forståelse for egen lojalitet • Se din avhengighet av andre • Føle arbeidspresset • Starte bevegelsen mot egen lederidentitet Utvikle mellommenneskelig dømmekraft: • Hvordan utøve din autoritet • Hvordan reagere på forskjellighet • Hvordan motivere deg selv og andre Utvikle selvforståelse: • Finne egne grenser • Finne ut hva du kan og ikke kan • Finne ut hvordan du virker på andre Lære å takle stress og sterke følelser: • Lære å leve med isolasjon • Lære å leve med følelsen av ikke å strekke til Hvordan bygger vi nettverk? • Vær personlig – vær deg selv! • Gjensidighet – du må være inter6 essert for å være interessant! • Gi noe av seg selv for å få noe igjen – balansekunst! Sosial kapital = ressurser som er innebygget i og flyter mellom sosiale relasjoner. Tema for Randi Mobæk sitt foredrag var: «Hvordan lage et godt klima for samarbeid»? Hun innledet med en framtidsvisjon: • Når ingen brukere/pasienter «faller mellom stolene» • Når alle får et helhetlig – samordnet og integrert tilbud tilpasset sine behov • Det er ingen krangel om økonomi eller ansvar mellom spesialisthelsetjenester og kommuner • Det er felles prioriteringer og satsinger • Det er felles faglig forståelse • At ansatte i kommuner og spesialisthelsetjeneste kjenner hverandre så godt og har så godt tillit til hverandres vurderinger at vi evner: • å sette brukeren eller pasienten i fokus • By på de muligheter som finnes i hverandres organisasjoner og supplerer hverandre. For å få til dette er vi avhengig av: • Samarbeid i behandlingsforløp. Aktiv brukermedvirkning – unngå brudd i behandlingen – forhindre/redusere tilbakefall – kontinuitet i pasientens endringsprosess • Erkjennelse om samarbeid. Kulturforskjeller – forventninger – utålmodighet – at konflikter er uunngåelig – pleie relasjoner og gi skryt + seire – samhandling/ samarbeid kommer ikke av seg selv! Noen forutsetninger: • Gjensidig respekt • God kommunikasjon • Kjennskap til hverandres rammer/ kontekst • Bygge samarbeidsrelasjoner • Pleie relasjonene • Avklare forventninger og roller • Gjensidig avhengighet og mulighet • Felles faglig forståelse Noen tips: • Satse på mellomledere på nivå 4 og 5 • Satse med egne krefter – felles undervisning og veiledning? Dialog! • Utveksle erfaringer, reflektere over egen praksis og rolleutforming • Lage et felles lederprogram? Ledelse i hverandre sin kontekst • Sette det inn i struktur/system – sammenheng med resten av foretak - kommuner Det må bygges lederskap – bygges samarbeid mellom ledere. Forhold som skaper begeistring er annerkjennelse, inspirerende mål, humor og glede, mestring og Vi-følelse! Suksesskriterier: • Ønske og vilje til samarbeid • «våre pasienter/brukere» - IP/ kriseplaner • Dedikerte personer med samhandlingskompetanse • Kommunikasjon • Åpenhet – arenaer – felles språk • Fullmakter/frihet til handling • Gripe ideer, muligheter og motiverte personer – selv om de ikke er perfekte • Økonomisk handlingsrom • Tro vel om hverandre/ville hverandre vel. Alle eier utfordringen – Alle må tenke løsninger! Vår faste og alltid engasjerte samarbeidspartner i KS Rogaland Therese Sivertsen, redegjorde om «Siste nytt fra KS». Sentralt i dette var status i arbeidet med innføring av samhandlingsreformen innen ulike områder. Andre tema KS er opptatt av for tiden er utvidelse av stillinger i helse- og omsorgssektoren, ulike FOU-rapporter, «etisk kompetanseheving», kurs i analyse av styringsdata i region vest, innovasjon og «hverdagsrehabilitering». Dag to av konferansen ble to lokale prosjekt i Rogaland presentert: «Sunn i Sandnes» som ble presentert av legevaktsjef Gudrun Riska Thorsen og leder for frisklivssentralen Anja Øvrehus. «Sunn i Sandnes» har utgangspunkt i samhandlingsreformen og inneholder følgende: • Egen avdeling for utskrivningsklare pasienter i gamle Stavanger sykehus • Nytt helsesenter i gamle Sandnes sykehus – dette skal stå ferdig i april 2014 • Velferdsteknologi – foreløpig i form av trygghetsalarmer og nøkkelbokser! Dette skal utvikles videre bl.a. med bruk av Mobilt Profil (IT-basert dokumentasjon i pasientjournal) • Hverdagsrehabilitering • Frisklivssentral – egen presentasjon av dette ved leder • Besøksteam Koreograf og inspirator Kyrre Texnæs tok forsamlingen Kyrre Texnæs i aksjon med storm DiaFOTo – et skritt videre i telemedisinsk samhandling ble presentert av Marie Fjelde Hausken som leder prosjektet ved Stavanger Universitetssykehus. Prosjektet omfatter oppfølging av diabetes fotsår ved hjelp av elektronisk overførte bilder fra for eksempel kommunen sin hjemmetjeneste eller legesenter til sykehuset. Formålet er å komme tidlig til med behandling lokalt og forebygge/unngå utvikling av diabetes fotsår. Dette innebærer bedre pasientomsorg og at en unngår hospitalisering av slike pasienter i langt større grad enn før. Konferansens siste innslag var ved Kyrre Texnes - anerkjent inspirator for organisasjoner i endring, og en populær underviser i intuisjon og kreativitet for gründere og ledere. Kyrre er koreograf og pioneer innen kunst og næringsliv. Dyp konsentrasjon om samhandling Kyrre Texnæs har en unik innsikt i fenomenet bevegelse, bevissthet og forandring og tok forsamlingen med storm. Særlig populært var hurtigkurs i gangarter og ulike danseformer. Sammenheng mellom hvordan vi beveger oss og vår personlighet ble grundig dokumentert og avslørt! Fornøyde deltakere i årsmøtekonferansen 7 Kyrre Texnæs i aksjon Legevaktsjef i Sandnes, Gudrun Riska Thorsen Marie Fjelde Hausken som leder prosjektet DiaFOTo Leder av frisklivssentralen i Sandnes, Anja Øvrehus. Rådgiver i KS Rogaland, Therese Sivertsen Cand. polit Anne Sanden, AFF Direktør for Avdeling for unge voksne/ psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF, Randi Mobæk. 8 FAGDAGENE 27.—28. mai 2013, Tromsø Helse- og omsorgstjenestene i kommunene er i endring og utfordringene er mange. Samhandlingsreformen stiller nye krav til både organisering, ledelse, forskning og fagutvikling. Men, som det sies på godt nord norsk: «Vi står han av». Med dette som bakteppe ønsker Norsk Helse og Velferdsforum (NHV) velkommen til spennende fagdager i «Nordens Paris», Tromsø, 27. – 28. mai 2013. Konferansen er kommunenes årlige møtepunkt og vil inneholde temaer innen bl.a. ledelse, forebygging, kvalitet i tjenesten og elektronisk samhandling. Tromsø er universitetsby med et solid fag- og forsknings miljø innen helse- og omsorgsfagene. Universitetssykehuset i Nord Norge har en viktig nasjonal og europeisk funksjon innenfor telemedisin. Utelivet er også viden kjent. Byens nerve er de mange kafeene og restaurantene som kranser «lysløypa». I Tromsø finnes noe for enhver smak. Natteløvene finnes i alle aldre, og antrekk er ikke så viktig. Kom som du er, det gjør vi i Tromsø! Kurssted: Rica Ishavshotel 9 Program mandag 27. mai. Møteleder Anne Dalheim, NHV Troms 09.30 11.00 11.10 11.20 11.30 12.00 Registrering Kulturelt innslag Åpning av konferansen Velkommen Presentasjon av utstillere/kunstner «Norske kommuner om 20 år» - Styringsmessige og faglige utfordringer i helsefeltet Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen Ordfører Jens Johan Hjort Tromsø kommune NHV-leder Kari Skive Stuvøy Professor Kjell A. Røvik, UiT 13.00 Lunsj 14.00 «Norske kommuner om 20 år» - Styringsmessige og faglige utfordringer i helsefeltet Professor Kjell A. Røvik, UiT 15.00 Pause Besøk hos utstillere og kunstner Ellen Jakobsson Strømsø 15.30 Kvalitet og pasientsikkerhet Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen 16.00 Kaffe og kake og besøk hos utstillere 16.30 Årsmøte NHV 18.00 Skibsbroen bar – mottakelse for utstillere m/ kunstnerisk innslag 20.00 Middag - alle deltakerne velkommen til Ølhallen med servering og musikk . Program tirsdag 28. mai. Møteleder Elin Rognmo, NHV Troms 08.30 Kulturelt innslag 08.45 «Sjumilssteget» – for barn og unges beste 09.15 Akuttmedisin 10.15 Kaffe og frukt Besøk hos utstillerne 10.45 Folkehelsearbeid 11.45 Pause/utsjekk/besøk hos utstillerne 12.15 Personlige helsesystemer/ Telemedisin 13.00 Lunsj Musiker og kulturrådgiver Kristin Mellem Fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen Professor Mads Gilbert, UNN HF 14.00 «Ung kraft» - ungdomsarbeidsplasser NAV- leder Elin Rognmo og Jan Åge Samuelsen, NAV Målselv Daglig leder Anna Karina Sogge, Kirkens Bymisjon, Tromsø 14.45 «Ord med hjem» 15.00 Avslutning 10 Professor Børge Ytterstad, UiT Seksjonsleder Siri Bjørvik, NST NHV – leder Målgruppe Ledere og rådgivere i helse-, velferds- og omsorgstjenester. Posterutstilling/presentasjonstorg Utstillere får plass til å presentere seg på «torget» i myldrearealene i foajeen og bakerst i plenumsalen. Påmelding Elektronisk bindende påmelding innen 10.4.13: https://response.questback.com/universitetssykehusetnordnor/nhvf2013tromso/ Konferanseavgift inkluderer dag pakke, kaffe/te og lunsj begge dager. Konferanseavgift for begge dager kr. 2500,- for medlemmer i NHV. Deltakelse begge dager for ikke medlemmer kr. 3000,-. Deltakelse èn dag kr. 1500,-. Middag på Ølhallen 27.5.13, kr. 800,-. Konferansen holdes på Rica Ishavshotel. Rom er holdt av til konferansedeltakerne inntil 10. april. Etter denne dato kan vi ikke garantere rom. Overnatting enkeltrom koster kr. 1500,-. Overnatting dobbeltrom kr. 1700,-. Dersom du ønsker å tilbringe helga før i Tromsø, må du selv bestille rom direkte til Rica Ishavshotel ring 77 66 64 00 eller e-post [email protected] Kontaktpersoner Jan Hugo Hermansen, 901 73248 - [email protected] Kees Jan Verhage, 977 39 053 - [email protected] Janne Kristin Nilssen, 913 58 616 – [email protected] Velkommen 11 Tove Karoline Knutsen Er en norsk kunstner og politiker. Hun var festspilldirektør for Festspillene i NordNorge 1997–2001 og er nå stortingsrepresentant. Mads Fredrik Gilbert Er lege og politiker. Han er spesialist i anestesiologi og avdelingsleder for Akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Han har vært professor II i akuttmedisin ved Universitetet i Tromsø siden 1995 12 Jens Johan Hjort Kjell Arne Røvik Kristin Mellem Svein Ludvigsen Er ordfører Tromsø. Utdannet cand.jur. og har bl.a. bakgrunn fra Finansdepartement og Miljøverndepartementet Er professor i organisasjonsteori ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø og professor II i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger. Er musiker (fiolin), komponist og dirigent, kjent fra Nord-Norges musikkliv. Er fylkesmann i Troms (fra 2006). Ludvigsen er tidligere politiker. Han var stortingsrepresentant fra 1989 til 2001 og fiskeri- og kystminister fra 2001 – 2005. Børge Ytterstad Siri Bjørvig Elin Rognmo Er spesialist i kirurgi og urologi. Han arbeidet som overlege ved Harstad Sykehus fra 1977-2008. Han har i dag også professor II stilling ved Institutt for Samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø. Han har siden 1985 samlet data på skader og forsket på skadeepidemiologiske emner, spesielt på forebygging av brannskader hos barn, trafikkulykker og brudd hos eldre. Er seksjonsleder ved avdeling for Forebygging og egenmestring (personlige helsesystemer) ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Er NAV leder ved NAV Troms, Målselv Anna Karina Sogge Er daglig leder ved Kirkens Bymisjon i Tromsø Overgrepsmottaket i Ålesund v/ daglig leder Judith Molvær Overgrepsmottaket i Ålesund er et interkommunalt samarbeid mellom 14 av 17 kommuner på Sunnmøre. Mottaket åpnet i 2008, men flyttet inn i nye, tilpassede lokaler høsten 2011 i tilknytning til Ålesund legevakt. Overgrepsmottaket tar i mot personer uansett alder og kjønn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. I 2012 hadde vi kontakt med 43 kvinner og 3 menn, 12 av sakene gjaldt barn under 16 år. Mottaket samarbeider med Barnemedisinsk avdeling og Statens Barnehus i saker som involverer barn. Overgrepsmottaket er bemannet med sykepleier på dagtid. Resten av døgnet dekkes av sykepleiere i beredskapsvakter. De rykker da ut på akutte saker og har 45 minutter utrykningstid. Saker som ikke er akutte håndteres på dagtid. En sak håndteres i samarbeid mellom sykepleier og lege. Overgrepsmottaket har egen liste over leger som har avtale med mottaket. Både sykepleiere og leger har kurs og opplæring i håndtering av overgrepssaker. Overgrepsmottaket tilbyr medisinsk undersøkelse med tanke på skader, smitte og graviditet. Det blir gitt tilbud om medisinsk behandling for å forebygge eventuell smitte og graviditet. I tillegg blir det gjort en rettsmedisinsk undersøkelse der det blir sikret spor. Det blir også gjort en farevurdering og tilbud om en trygg plass å overnatte. Alle får tilbud om bistandsadvokat. Overgrepsmottaket ringer alltid opp den utsatte et par dager etter at de har vært på mottaket. Det tilbys oppfølgingssamtaler ved mottaket eller hjelp til å koordinere kontakt med andre hjelpetilbud. Dette kan være informasjon/rådgivning til skole, fastlege og henvisning spesialisthelsetjeneste o.l. Samtalene som tilbys på mottaket er støttesamtaler hos psykiatrisk sykepleier. Samtalene har fokus på å normalisere reaksjoner etter overgrepet, være støttende og gi rom for individuelle behov. Tett oppfølging i etterkant kan være med på å fange opp reaksjoner og faresignal som krever mer langvarig behandling. Mange trenger hjelp/ støtte til å forberede seg mentalt til møtet med rettsapparatet. I gjennomsnitt har pasientene ca 5-6 samtaler ved mottaket. Overgrepsmottaket har mange viktige samarbeidspartnere og samarbeider tett med spesielt politiet. Andre viktige er fastlege, helsesøster, skole, barnevern og de ulike psykiske helseteamene i kommunene. Den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep bør komme til Overgrepsmottaket så fort som mulig for sporsikring. Sporene blir raskt ødelagte og det er derfor viktig ikke å dusje, vaske seg eller bytte klær. Om dette likevel er skjedd, er det viktig å komme med tanke på medisinsk behandling og oppfølging. I voldssaker kan de synlige skader og spor være borte, men det vil være viktig å komme for å dokumentere historien og videre oppfølging. I 2012 var det 46 saker ved overgrepmottaket, 30 handlet om seksuelle overgrep og 16 om vold i nære relasjoner. 27 av sakene ble anmeldt. Det var kjent gjerningsperson i 37 av sakene. Judith Molvær og Nina Solum 13 Lokalt rusarbeid – nytter det? eEn artikkelen ved Ingve Kindervaag, rådgiver, tjenesteområde omsorg i Time kommune Behandling og oppfølging av mennesker med rusmiddelproblem er ofte et tema med negativt fortegn. Enten det gjelder resultater av behandling, eller omtale av dem som sliter med slike problemer som gruppe. Det er nok dessverre ingen overdrivelse å påstå at rusmiddel-misbrukere utgjør nederste trinn på samfunnets rangstige både når det gjelder forståelse, respekt og økonomiske prioriteringer med tanke på hjelp. I Time på Jæren er ikke dette annerledes enn andre steder. Kommunen sliter stort sett med de samme problemene som andre på dette feltet. Likevel har en valgt å gripe tak i utfordringene på rusfeltet med en erkjennelse av at det en ikke gjør i dag, har en tendens til å bli verre i morgen. Resultatet av dette kan kanskje være et eksempel for andre og gi et signal om at det også nytter å gjøre en innsats på dette feltet. I forbindelse med myndighetenes Opptrappingsplan for rusfeltet, har kommunen de siste fire årene bygget opp sitt kommunale rusarbeid ved hjelp av statlige tilskuddsmidler. Rusarbeidet er gjort rede for i kommunen sin Rusmiddelpolitiske handlingsplan 2012-2015 som ligger på kommunen sin nettside http://www.time.kommu- ne.no, under «Omsorg, trygd og sosiale tenester». Styrkingen av rusarbeidet startet med et rusprosjekt i 2009 som etter sitat fra en av kommunens store sønner Arne Garborg, fikk navnet «Me byggjer det gode i oss». Tanken bak er verdigrunnlaget som kommunen har for sine tjenester til rusmiddelavhengige: Å finne positive egenskaper og evner hos den enkelte, og bygge videre på disse. I 2012 har kommunen hatt fem årsverk i prosjektet. Fire av årsverkene er videreført ved hjelp av økning i rammetilskudd fra staten fra og med 2013. Tiltakene innen SLT, er videreført ved 100 % stilling som SLT-koordinator og i de øvrige tiltakene. «En dag å stå opp til» Tiltaket er i avdeling for psykisk helse og rus og består av ett årsverk i to halve stillinger, Tiltaket handler om å gi hjelp til å få en meningsfull hverdag og være en trygg voksenperson og «veiviser» for personer som er i ferd med å falle utenfor samfunnet i en viktig fase av livet. Denne fasen er for mange i 20 årsalderen, målgruppen er derfor unge/voksne av begge kjønn mellom 16 og 30 år. Det er omkring 15 personer som i dag får oppfølging i tiltaket. Kontakt opprettes gjerne etter melding fra NAV, barnevern, fastleger, skoler eller foreldre/ pårørende. Kontakten begynner med å bygge opp tillit. I denne fasen er en «litt kompis», og forsøker å skape trygghet og være et fast holdepunkt – mange mangler nettopp dette. Tilnærmingen krever stor grad av fleksibilitet og å være tilgjengelig på den enkelte sine premisser. Når kontakten er etablert, blir situasjonen kartlagt og det blir satt opp en strukturert plan for hva som skal gjøres videre. Startfasen er ofte preget av hjelp med å rydde opp i en uoversiktlig og kaotisk livssituasjon og luke bort ting som ikke er viktige. En del av arbeidet er praktisk og går ut på sammen med den det gjelder å ta kontakt med skole, foreldre, lege, tannlege, NAV, helsestasjon, psykiatrisk ungdomsteam (PUT) m.m. og tilby følge ved oppmøte. Mange vegrer seg for slik kontakt alene. Om alt går etter planen, blir kontakten mer sporadisk etter hvert som den enkelte selv får kontroll over eget liv. Som en del av tiltaket er det opprettet en arbeidsgruppe i kommunen sin eiendom- og vedlikeholdsavdeling med ½ årsverk for arbeidsleder. Deltakerne Fra venstre: «Fra bekymring til handling», Roy Ikdal-Halvorsen, «En dag å stå opp til» Siren Nandrup Melhus og Cathrine Hausberg (til høyre), «Kløvervegen» Helen Austli. 14 De ansatte i tiltakene legger stor vekt på at det nytter – særlig om de får komme tidlig til med hjelp. Det er mange «solskinnshistorier» som blir trukket fram – noe som er den viktigste motivasjonsfaktoren i arbeidet. Ellers er et godt samhold og et faglig fellesskap der en støtter og hjelper hverandre en forutsetning for å lykkes. En smule tålmodighet er heller ikke å forakte! blir valgt ut av de to avdelingene i fellesskap. Kravet til fremmøte og arbeidsoppgaver er tilpasset den enkelte sin arbeidsevne. Arbeidet består i ulike vedlikeholdsoppgaver som avdelingen har ansvar for. Det er mellom 3-5 deltakere i arbeidsgruppen. «Fra bekymring til handling» Kartlegging viser at 25 % av barn med pårørende som har psykiske lidelser og/eller rusavhengighet er under 18 år. Mange barn tar et så stort ansvar i en slik situasjon at vi også kaller tiltaket for «barn som pårørende». Disse barna blir på mange måter frarøvet en barndom som er så viktig med tanke på utvikling mot et sunt og vel fungerende voksenliv. Til nå er det registrert 40 barn der det er kontakt eller gis oppfølging. For å komme i posisjon er det ofte barrierer å komme over i form av skyld og skam, og at temaet rus og psykiske vansker i familien ofte er tabubelagt. Barn har en tendens til å dekke over vanskelige forhold og vil aller helst fremstille sine foreldre som «verdens beste mor og far». Tiltaket utgjør ett årsverk og består i å ta tak i en bekymring og omsette den i handling. I dette ligger å bryte noen barrierer; ta opp og snakke om ting som er vanskelig. Dette gjøres aller best sammen med foreldre og involverte barn samlet. Mange foreldre mangler språk for å kommunisere med barna og det blir gitt vegledning i dette. En del familier er oppløst og det kan oppstå akutte kriser der barn er ekstra sårbare. Arbeidet består i slike tilfeller i å lage en sikkerhetsplan. En slik plan omfatter flere ulike aktører og samordner hva de skal gjøre når dette skjer. Det blir laget tiltaksplaner med barnet som utgangspunkt som omfatter alle involverte instanser. En viktig del av arbeidet består i å samordne innsatsen. Det er ofte mange involverte i slike saker og det er viktig at alle drar i samme retning. En del av tiltaket er utadrettet som barneansvarlig knyttet til kommunen sitt familiesenter og består i informasjon og vegledning i barnehager, skoler og befolkningen for øvrig. «Kløverveien» Sammenlignet med andre kommuner har Time en ganske stor andel registrerte rusmiddel-avhengige under 25 år – flere av disse er bostedløse kvinner. Tiltaket «Kløverveien» består av ett årsverk som gir oppfølging i et bofellesskap til rusmiddelavhengige kvinner over 18 år. Målet med tiltaket er skadereduksjon, bedre livskvalitet, kontroll over bruken av rusmidler og mer struktur i hverdagen. Det er i dag fire kvinner i tiltaket. Den daglige oppfølgingen består i å gi opplæring i praktiske gjøremål i boligen og gjennom den enkelte sine evner og egenskaper prøve å finne meningsfulle aktiviteter. Arbeidet består til en viss grad også i å skjerme fra rusmiljøet og motivere til rusbehandling. De som gjennomgår behandling uten avbrudd, har kommunen forpliktet seg til å skaffe egen bolig. Tiltaket har et nært og godt samarbeid med Jæren Distriktspsykiatriske Senter som ligger like ved – blant annet gjennom bruk av brukerstyrte plasser. Tiltaket vil bli videreført i et nytt bofellesskap for personer med rusmiddelavhengighet som skal stå klart i 2014. «Fritid med Bistand og Tidlig Rusoppdragelse» Disse to tiltakene utgjør ett årsverk i kommunens SLT-arbeid (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). SLT-arbeidet består i å oppdage unge i risikosonen og legge til rette for tiltak som skal forebygge at det oppstår avvikende adferd/kriminalitet. En vei inn i dette går ofte via rusmiddelmisbruk og miljø som praktiserer dette. «Fritid med Bistand» hjelper unge med å finne sin plass i ulike fritidsaktiviteter, gjerne i regi av frivillige lag og organisasjoner. Tiltaket går ut på å finne individuelle løsninger for å gi den enkelte de beste forutsetningene til å ha nytte av dette i sin egenutvikling. Målgruppe er unge mellom 13 og 23 år med adferd- og tilpasningsvansker, begynnende rusproblem og småkriminell adferd. Særlig utsatte grupper er unge med fremmedkulturell bakgrunn og Mange unge opplever omsorgssvikt og oppløste familieforhold og har mistet mye tillit til voksne og tro på egen framtid. Ved å sette seg inn i unge sin verden – se, lytte og være en støttespiller som den unge kan stole på – kan en gjennom positive opplevelser snu en negativ trend til en tro på seg selv og at det nytter. Vanskeligheter på et område betyr ikke at en ikke kan lykkes på et annet! Prosjektleder Kathrin Helland 15 familier som har dårlig økonomi. I dag er det omkring 15 personer i tiltaket. «Tidlig RusOppdragelse» er et samarbeidstiltak mellom kommunene Time og Sola. Mange barn og unge er lite trent i å reflektere over hva som er best for dem og konsekvenser adferd har på kort og lang sikt. Formålet med tiltaket er å finne alternative måter å kommunisere med barn og unge på for å oppnå kontakt og endring i holdninger og adferdsmønster. Målgruppe for tiltaket er barn og unge opp til 19 år. For å oppnå ønsket resultat benyttes blant annet motiverende samtaler (MI) enkeltvis og i grupper, Aggression Replacement Training (ART) for å fremme refleksjon og sosial kompetanse og løsningsfokusert tilnærming (LØFT) for å fremme alternativ adferd. Det blir også avholdt hasjavvenningskurs. Et sentralt virkemiddel i dette tiltaket er å følge opp «Ungdomskontrakter». Disse blir utarbeidet av politi, barnevern og SLT sammen med barn og unge som har begått mindre lovbrudd. Kontrakten kan bestå av jevnlige urinprøver med tanke på rus, faste oppfølgingsmøter og å være tilgjengelig på telefon. «Rus og Graviditet» «FRIDA», der kommunene Sola, Gjesdal, Sandnes, Klepp og Hå er deltagere. Dette tiltaket utgjør ½ årsverk for jordmor ved helsestasjonen og består i kartlegging og oppfølging av gravide i forhold til rusmidler. Det er også utarbeidet handlingsveileder for utsatte familier i samarbeid med avdeling for psykisk helse/rus og familiesenteret. Jordmor besøker alle 10. klasseelever med informasjon om svangerskap og rusmidler og har det første møtet i barselgrupper på helsestasjonen der bruk av rusmidler blir tatt opp. «Tweak» er et kartleggingsverktøy utviklet for å kartlegge kvinners alkoholbruk før og under graviditet. Formålet er å identifisere gravide som trenger støtte og hjelp for å unngå bruk av rusmidler som innebærer risiko for barnet. Skjemaet gjør det lettere å ta opp den gravides forhold til alkohol på en grundig måte. Jordmor tilbyr tidlig livsstilsamtale i svangerskapsuke 6-8. Dette er en samtale om levevaner i svangerskapet. Samtalen omfatter kartlegging av alkoholbruk ved hjelp av kartleggingsskjemaet «Tweak», informere om hvordan alkohol skader barnet, ta opp andre temaer som kan være aktuelle for den gravide som for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, andre medikamenter og rusmidler, samt å motivere til å endre livsstil om nødvendig. Erfaringene etter bruk av «Tweak» blir benyttet i forbindelse med opplæring hos andre og som modell for Helsedirektoratet for et nytt pilotprosjekt Videre planer De tre siste årene har kommunen tatt i bruk kartleggingsverktøyet «BrukerPlan» som er utarbeidet av kompetansesenteret i Helse Vest, KORFOR. I Time blir kartleggingen gjennomført av fastlegene i kommunens to helsesentre, NAV Time og avdeling for psykisk helse og rusvern. Dette vil være et viktig grunnlag for prioriteringer i rusarbeidet fremover. Kommunen har store utfordringer på boligsektoren grunnet høye boligpriser. Nytt bofellesskap med fem leiligheter og fire separate småhus for rusmiddelavhengig skal stå ferdig i april 2014. I tillegg til døgnbemanning i bofellesskapet, er planen en styrket booppfølgingstjeneste som også skal gi booppfølging i andre kommunale boliger. For øvrig vil den rusmiddelpolitiske handlingsplanen for 2012-2015 bli lagt til grunn for rusarbeidet i Time. Helse og Omsorg i Plan Som rådgiver innen helse, omsorg og velferd arbeider jeg med varierte og spennende oppgaver på flere plan. For tiden er flere av oppgavene mine knyttet opp til planlegging og utvikling av eksisterende og fremtidige helse -og omsorgstjenester og – tiltak i kommunen. Etter tidligere å ha gjennomført SAMPLAN – videreutdanning i samfunnsplanlegging, har jeg gjort meg mange tanker om hvor viktig og nødvendig det er å samkjøre disse to fagretningene; plan og omsorg/helse. I masterstudiet Helse og Omsorg i Plan skjer det - to fagretninger møtes og blir til en. Solide presentasjoner av planteorier kombinert med kunnskap knyttet opp til helsefaglig lovverk, sentrale føringer som samhandlingreformen og folkehelse gir meg begynnelsen av den 16 «røde tråden» i den nasjonale helse – og omsorgspolitikken samt verktøy til å bringe « tråden» videre. Grethe Reinhardtsen Rådgiver helse, omsorg og velferd Hurum kommune Helse og Omsorg i Plan v/Høgskolen i Volda Nasjonal helsekonferanse om samhandlingsreformen 2013 Oppsummert av ekspedisjonssjef Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet Rundt 350 deltakere hadde en viktig diskusjon om sine erfaringer fra arbeidet med reformen. Hensikten var å peke på hva som lykkes i samhandlingsreformen, hvilke utfordringer som kommer i nærmeste fremtid og hva som skal til for å møte disse. Den viktigste konklusjonen som kan trekkes på dette tidspunktet er at både kommunene og spesialisthelsetjenesten er godt i gang med tilpasninger og utvikling tilpasset hovedmålene i samhandlingsreformen. Hva har vi sett så langt? Reformen oppleves som nødvendig og riktig: Det er skapt et engasjement for endring og samhandling. Vi har fått en betydelig økning i samarbeid både interkommunalt og mellom kommuner og sykehus. Lovpålagte samarbeidsavtaler med frister 31.01 og 01.07 er på plass etter krevende forhandlinger, men stort sett gode prosesser. Det er stor reduksjon i antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter; fra 135.000 i 2011 til 56.000 i 2012. Mange bekymrer seg for økonomien, og når det gjelder kommunal medfinansiering er det ca. 200 mill i minus til kommunene og mange kommuner har røde tall. Folkehelse-satsingen fortsatt i startgropa; det er stor verbal interesse og rop etter penger. Følgeforskning i regi av Norsk Forskningsråd Tre større forskningsprosjekter er forankret i kompetente forskningsmiljøer startet opp i perioden august-oktober 2012: - Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen - Prosessevaluering: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner - Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi? Konklusjoner En god start! Men det blir vanskeligere nå. Mye av effekten avhenger av lokale initiativ, lokal ledelse, organisasjonskulturer og viljen til å prioritere dette arbeidet; det lokale handlingsrommet. Endring er ikke smertefritt; vi må finne balansen mellom å tolerere støy og vanskeligheter, og å være ydmyke i forhold til å rette opp uønskede effekter av virkemidlene vi bruker. Hovedrolleinnehaverne må prøve seg før staten griper inn. Det må fortsatt være fullt trykk på statlige oppgaver; erfaringsoverføring, veiledning, utdanning, styringsdata, IKT mm Hva er viktig nå? Omstille tjenestene og endre arbeidsmåter slik at mer forebygges og mer håndteres i kommunene - Omsette de inngåtte samarbeidsavtalene i reell handling - Sette folkehelseloven ut i livet - Sikre reelle, bærekraftige kommunale ø-hjelp tilbud - Integrere fastlegene på en god måte - Utvikle finansieringsvirkemidler også innenfor psykisk helse og rus - Obs kompetanse og rehabilitering Les mer om Helsekonferansen på KS`s hjemmesider. www.ks.no Helse og omsorg i plan Helse og Omsorg i Plan er et 5 årig prosjekt (2011 – 2015) finansiert med tilskudd over statsbudsjettet, etter avtale med Helsedirektoratet. Elementene i prosjektet er: - Ettårig masteremne i planlegging (30 studiepoeng) - Seminar- og nettverksarbeid - Utvikling av planverktøy - Følgeevaluering i prosjektperioden En hoveddel i prosjektet er et ett - årig deltidsstudium i planlegging. KS / SEVS som oppdragsgiver vil sammen med de undervisningsstedene som deltar, ha ansvaret for opptak og gjennomføring. Undervisningen for skuleåret 2013/2014 vil foregå ved Høgskolene i Vestfold, Lillehammer og Volda(Undervisning vil skje i Ålesund), samt Universitetene i Tromsø og Agder. Målgruppen for studiet er personer i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og hos fylkesmenn, både de som har ansvar for planlegging og planprosesser generelt, og de som har implementering av samhandlingsreformen og ny helse- og omsorgs lov og ny folkehelselov som en viktig oppgave. Studiet er lyst ut for kommende studieår med søknadsfrist: 3. mai 2013 og fellesopptak : 6. juni 2013. Kontaktinformasjon Prosjektleder John H. Jakobsen SEVS/ KS mobil 90 85 80 32 eller mail: [email protected] Det er også opprettet portal for prosjektet på www.ks.no/helomplan. Her vil det bli lagt inn løpende informasjon. Studieutgifter og opphold knyttet til undervisning dekkes av prosjektet. Reiseutgifter, semesteravgift og lærebøker dekkes av studenten eller arbeidsgiver. 17 En screening ved forsterket helsestasjon i Kristiansand v/Bjørg Hjerkinn sene, men mange ligger i ytterkant av normalområdene. Fra starten av Forsterket Helsestasjon i 1994 og fram til 2002 hadde 102 gravide med misbruksproblemer hatt kontakt med helsestasjonen. En screening av kognitive funksjoner og adferd som er gjennomført på barn i alderen 4-13 år som har gått på Forsterket Helsestasjon i Kristiansand, viser at ingen faller utenfor normalgren- I avhandlingen A cohort study of pregnant substance-abusing women and their children, attending a Special Child Welfare Clinic in Kristiansand, Norway, 1994–2002 har Bjørg Hjerkinn fått gjort nevropsykologisk screening av 40 barn med rusmisbrukende mødre og 80 barn fra vanlige familier uten rusproblemer. Resultatene viser at gruppen av barn som vokser opp hos sine biologiske mødre som har sluttet å misbruke illegale rusmidler, har dårligere testresultater enn gruppen av barn som har mødre som ikke helt klarer å slutte med rusmidler. I den siste gruppen har nesten alle barna blitt plassert i fosterhjem. Fosterhjems- barna hadde kun vært i et fosterhjem hver og der opplevd trygge og stabile oppvekstvilkår. I studien inngår også en vurdering av adferd og skoleproblemer av 38 barn av rusmisbrukende foreldre og 63 barn fra vanlige familier. Både barn av rusmisbrukende mødre som vokser opp hos sin biologiske mødre og i fosterhjem hadde mer adferdsproblemer enn vanlige barn. De barna som vokste opp hos sine biologiske mødre hadde mest problemer i skolen og trengte mest ekstraundervisning. Studien peker mot at det i tillegg til rusfrihet hos mor er viktig å sette inn tiltak rettet mot forholdet mellom mor og barn som for eksempel tidlig tilknytning, slik at flere barn skal kunne vokse opp hos sine biologiske mødre og der utvikle seg like bra som andre barn. Nytt om prosjektet – spesialisering for allmennleger v/ Erling Ytrehus Kristiansand kommune har i likhet med en rekke andre kommuner søkt om midler til å følge opp fastlegene i forhold til spesialisering i allmennmedisin. Helsedirektoratet kan overføre inntil 250.000 kroner i året i en 5-års periode som en støtte til arbeidet med å sikre at flest mulig av kommunens allmennleger tar spesialistutdanningen og at denne blir gjennomført i løpet av ikke alt for lang tid. Utdanningsprogrammet er omfattende og tidkrevende. For å bli spesialist i allmennmedisin må legen jobbe 4 år i allmennpraksis og 1 år i spesialisthelsetjenesten, delta i veiledningsgruppe i 2 år, foreta besøk til andre legepraksiser og gjennomføre en rekke kurs (både obligatoriske kurs og frivillige emnekurs). For mange av legene skjer denne utdanningen parallelt med etablering og oppbygging av egen praksis. 18 Samtidig skal man gjerne etablere seg med hjem og familie. Mange av legene klarer ikke alt dette på en gang og må ta utdanningen over lengere tid eller vente med å begynne på denne. Prosjektet gir kommunen mulighet til å følge opp legene som ønsker å bli spesialister. I Kristiansand har vi fått et tilskudd som skal dekke utgifter til: • Lønn til medisinskfaglig kontaktperson i 20 % stilling • Vikarer • Kurs • Møtegodtgjørelse Vi håper prosjektet vil bidra til høyere faglig kompetanse hos våre allmennleger og bedre samarbeid mellom allmennlegene og kommunen. Allerede nå kan vi se den gjensidige nytten av å ha en dialog med legene omkring spesialistutdanningen. “Det er alltid for tidlig å gi opp. Det er aldri for sent å prøve på nytt.” Anette Fagerland Stensen Samråd om folkehelse «Enighet om bred innsats i ny tverrdepartemental folkehelsestrategi – kommunalt samråd 31.januar 2013 v/Stine Busborg Sagen, Kristiansand kommune. 31.januar ga kommunene sine innspill direkte til Norges [Folke]helseminister Jonas Gahr Støre. Innspillene gjaldt utformingen av ny folkehelsemelding som ferdigstilles rett etter påske 2013. Ministeren satte selv kursen i åpningsinnlegget sitt, der han la opp til en tverrgående strategi som langt fra bare kommer til å handle om helsesektorens virkemidler. Kommunenes innspill avspeilet også dette paradigmeskiftet, der folkehelse bestemmes av mer enn det helsetjeneste kan levere. Psykisk helse og utdanning var sentrale temaer i spørsmålet om å utjevne sosiale ulikheter i helse. Oppvekstsvilkår og strukturell tilrettelegging i form av byplanlegging og kulturelle arrangemen- ter var eksempler på helsefremmende strukturer, som kommunene mener er sidestilt med legens frisklivsresept når det kommer til å påvirke befolkningens helse positivt. Drøftinger om større grad av medvirkning og inndragelse av frivillig sektor preget også samrådet. De tydeligste anbefalinger rundt offentlig forvaltningsstrukturen kom likevel fra Hamarøys ordfører. Anbefalingene omhandlet å sikre en statlig finansiering av folkehelsekoordinator i alle kommuner, å sikre frisklivssentral i alle kommuner, å videreutvikle fylkeskommunens rolle overfor kommunene, samt tydeliggjøre fastlegenes rolle og ansvar i folkehelsearbeidet. Selv om det var enighet om en bred tilgang i ny folkehelsemelding er faren med prinsippet «alle tar ansvar», at «ingen tar ansvar». En del av forventningen til ny tverrdepartemental strategi er derfor at den sender et tydelig signal om tverrsektoriell eierskap, også i kommunene!» Overskriftene i ny folkehelsemelding sikter bredt: 1. Samfunnsutvikling for en god start i livet 2. Gode levekår og et godt arbeidsliv 3. Helsevennlig næringsliv og regional og lokal utvikling 4. Inkludering, deltakelse og medvirkning (sosial kapital) for gode liv med god helse 5. Et miljø som er trygt og fremmer helsen 6. Samfunn som fremmer aktiv, trygg og frisk alderdom 7. Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Vi har helsepersonell klar for oppdrag Ta kontakt med Orange Helse dersom din organisasjon trenger dyktig fagpersonell til oppdrag av kortere eller lengre varighet. Kvalitet Vi leverer fagpersonell eller assistenter med erfaring fra sykehjem, hjemmesykepleie og bokollektiv. Viktige kriterier for våre medarbeidere er at de skal være pålitelige og ansvarsbevisste. De må i tillegg kunne jobbe selvstendig og være fleksible. Det er også viktig at de har erfaring fra eldreomsorgen. Kontinuitet Kontinuitet skaper forutsigbarhet for deg, dine kollegaer og pasienter. Kontinuitet gir også kvalitetssikring Leveringsdyktighet I vår ansattbase har vi kvalifisert helsepersonell som kan bemanne ledige poster på svært kort varsel både til korte oppdrag og løse vakter Samarbeid Vårt mål er å være en god samarbeidspartner for helsevesenet, og finne den beste bemanningsløsningen for våre kunder. Vi ser frem til samarbeid med dere. Kontakt oss: E-mail: [email protected] Tlf.: 55 38 50 11 Web: http://www.orangehelse.no 19 Returadresse: Reidun Trones Vikan, Anton Alvestadsgt 24, 6006 Ålesund 20
© Copyright 2024