Forslag til planprogram Kommuneplan for Horten kommune og kommunedelplan for Horten sentrum 2014 – 2026 Forslag til planprogram Kommuneplan 2015 - 2027 Side 1 Forslag til planprogram Forord Horten kommune legger med dette forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Horten sentrum. For å sikre en god og rasjonell planlegging, er det utarbeidet et felles planprogram for disse tre planene. Ved behandlingen av kommunal planstrategi 2012 – 2015 vedtok kommunestyret 25.6 2012 at disse planene skulle rulleres. Kommunestyret vedtok i 13.mai år at dette skulle skje i en felles planprosess. Administrasjonen har nå utarbeidet et forslag til planprogram. Forslaget skal behandles i kommunestyret 24. juni og deretter legges ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 15. september 2013. Horten kommune 10.juni 2013 Ragnar Sundklakk Administrasjonssjef Figur 1: Campus Vestfold ved Høgskolen i Vestfold og Buskerud er viktig for utviklingen i Horten og i regionen Kommuneplan 2015 - 2027 Side 2 Forslag til planprogram Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 1. Innledning ........................................................................................................................................ 4 1.1 Hva er en kommuneplan? ............................................................................................................. 5 1.2 Planprogrammet for kommuneplanen ......................................................................................... 5 2. Kommunal planstrategi ................................................................................................................... 7 2.2 Kommuneplanen ........................................................................................................................... 7 3. Nasjonale og regionale føringer ...................................................................................................... 8 3.1 Nasjonale forventninger ................................................................................................................ 8 3.2 Fylkeskommunale planer .............................................................................................................. 8 3.3 Forholdet til kommunens øvrige styringsdokumenter.................................................................. 9 4. Viktige tema i dette planarbeidet ................................................................................................. 10 4.1 Utfordringer for Horten kommune ............................................................................................. 10 4.2 Viktige tema i samfunnsdelen ..................................................................................................... 11 4.3 Kommuneplanans arealdel – noen sentrale problemstillinger ................................................... 13 4.4 Horten sentrum - sentrale problemstillinger .............................................................................. 14 5. Forhold til annet pågående planarbeid ......................................................................................... 15 5.1 Drømmen om Horten .................................................................................................................. 15 5.2 Strategisk næringsplan ............................................................................................................... 15 5.3 Utbygging av Vestfoldbanen ....................................................................................................... 15 5 Utarbeiding av handlingsprogram ................................................................................................. 16 6 Analyser og utredninger ................................................................................................................ 17 6.1 Aktuelle analyser / utredninger: ................................................................................................. 17 7 Medvirkning – prosess .................................................................................................................. 18 8 Organisering av planarbeidet ........................................................................................................ 18 10. Framdriftsplan ................................................................................................................................. 20 Vedlegg: ................................................................................................................................................. 21 Vedlegg 1: Konsekvensutredninger til arealdelen............................................................................. 21 Vedlegg 2: Utklipp fra kommunal planstrategi 2012 – 2015 Faktagrunnlag Horten kommune ....... 25 Kommuneplan 2015 - 2027 Side 3 Forslag til planprogram 1. Innledning Kommuneplanen er Horten kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling i Horten, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Planen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. 25.6 2012 ble Kommunal planstrategi 2012 - 2015 behandlet og vedtatt i kommunestyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode. I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både samfunns- og arealdel. I tillegg skal Kommunedelplan for Horten sentrum rulleres. Dette innebærer en lettere revisjon av kommuneplanens arealdel og de områdene i samfunnsdelen av kommuneplanen som er knyttet nært til arealdelen. Videre forutsettes det en større og mer omfattende revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av kommunestyret. Planprogram for kommuneplanen er lovregulert gjennom plan- og bygningsloven (Pbl). Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve kommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kommunal planstrategi for Horten 2012 – 2015. Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Dette er beskrevet i Plan- og bygningsloven slik: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i § 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl. § 11-13). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil kommunestyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram. Ettersom det nå startes opp et arbeid med rullering av arealdelen og kommunedelplan for Horten sentrum samtidig, utarbeides det et felles planprogram for disse planarbeidene. Figur 2: Skisse av planprosesser ved denne rullering Kommuneplan 2015 - 2027 Side 4 Forslag til planprogram 1.1 Hva er en kommuneplan? En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kapittel 11, Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Innholdet i samfunnsdelen(§ 11-2 til § 11.4) og arealdelen (§11-6 til §11-11) er definert slik i loven: § 11-2. Kommuneplanens samfunnsdel (…) Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. § 11-3. Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. § 11-5. Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. 1.2 Planprogrammet for kommuneplanen Det er innført lovbestemt krav til utarbeiding av planprogram for kommuneplanrevisjonen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning, samt behovet for utredinger, herav spesielt i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. I plan- og bygningsloven er planprogrammet forklart slik: § 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til Kommuneplan 2015 - 2027 Side 5 Forslag til planprogram planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. (…) Planprogrammet skal legge til rette for en god kommuneplanprosess, og skape mest mulig forutsigbarhet i planprosessen med hensyn til hvordan selve planarbeidet skal gjennomføres. Sentrale problemstillinger er; «hva som er formålet med planarbeidet?», og «når og hvordan kan man nå fram med sine synspunkter, i form av høringer og andre mer deltakende medvirkningsformer?». Kommunens plan- og styringssystem Kommuneplanen er en svært viktig del av kommunens plansystem. Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Figur 3: Det kommunale plansystemet Den kommunale planstrategien ble vedtatt I 2012. I denne runde skal kommuneplanans samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Horten sentrum rulleres. Reguleringsplaner er en mer detaljert planlegging. Det kan være en områderegulering for større områder hvor det er behov for se større områder i sammenheng eller det kan være detaljregulering. Detaljrerguleringer fremmes som regel av private tiltakshavere knyttet opp mot konkrete utbyggingsprosjekter. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 6 Forslag til planprogram 2. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal legges til grunn for planarbeidet i kommunestyreperioden. Horten kommunes planstrategi ble vedtatt av kommunestyret 25.juni 2012. Der er kommuneplanen omtalt på følgende måte: 2.2 Kommuneplanen Kommuneplanen består av samfunnsdelen og kommuneplanens arealdel. De kan vedtas hver for seg eller samlet. Kommuneplanens samfunnsdel for Horten kommune ble vedtatt i 2004, mens arealdelen ble vedtatt i 2011. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp de langsiktige målene for utviklingen i kommunen. Det gjelder både kommunen som samfunn og det gjelder kommunen som tjenesteprodusent. I samfunnsdelen for Horten kommune er hovedvekten lagt på kommunen som samfunn. Det er vedtatt en visjon og fem hovedmål. Selv om det har vært rimelig stor enighet om visjon og mål, er det behov for å se på samfunnsdelen på nytt. Det har skjedd betydelige samfunnsendringer siden 2004. Ikke minst så er det nå grunn til å forvente større vekst og større innvandring. Det bør derfor settes i gang et arbeid med en full gjennomgang av samfunnsdelen. Arbeid med en ny visjon for Horten kommune blir viktig i arbeidet med samfunnsdelen. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er nettopp vedtatt og det er ikke store behov for endringer på kort sikt. Det ligger inne planlagte boligområder som vil kunne gi ca 1 800 nye boliger. Det er sannsynligvis tilstrekkelig for kommuneplanperioden på 12 år. I regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er det lagt opp til at noen spørsmål skal avklares gjennom kommuneplanbehandlingen. Når RPBA er vedtatt må dette implementeres i kommuneplanen. Det vil bl.a. være utbyggingsmønster med innarbeiding av langsiktige utbyggingsgrenser. Det er også ønskelig å se på dekningern av næringsområder. I tillegg vil det være behov for å vurdere arealutviklingen i lys av endringer i samfunnsdelen. Det vil derfor være aktuelt å behandle arealdelen på nytt, men legge hovedvekten på samfunnsdelen. Kommunedelplaner for områder I Horten kommune er det vedtatt kommunedelplaner for Horten sentrum, Karljohansvern og Nykirke. Planene for sentrum og Karljohansvern ble vedtatt i juni 2007, mens planen for Nykirke ble vedtatt i desember 2009. Det har tidligere kommet ønsker om å utarbeide kommunedelplaner for Skoppum og Åsgårdstrand. Siden 2007 har det skjedd mye i Horten sentrum. Det har ført til endringer i trafikkmønster og utbyggingsstruktur. I tillegg har det vært vesentlige endringer i handelsstrukturen. Videre pågår det utredninger og en diskusjon om de sjønære arealene i Horten sentrum. Det bør derfor settes i gang et arbeid med rullering av kommunedelplanen for Horten sentrum. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 7 Forslag til planprogram 3. Nasjonale og regionale føringer 3.1 Nasjonale forventninger Etter ny plan- og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene som nå legges fram på følgende tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen. Dette er tydeliggjort i plan og bygningslovens § 3.1 første ledd bokstav f, hvor det står at planer etter denne lov skal: ”fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet” 3.2 Fylkeskommunale planer Regional planstrategi for Vestfold 2011 - 2012 Vestfold fylkesting har vedtatt Veivalg for Vestfold Regional planstrategi 2012-2016. Planstrategien skal være et grunnlag for videre regional planlegging. Planstrategien beskriver viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold. I planstrategien er det lagt opp til fem nye regionale planer: 1) Regional plan for et helhetlig opplæringsløp 2) Regional plan for verdiskaping og innovasjon 3) Regional plan for Vestfoldbanen 4) Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark 5) Regional plan for klima og energi Regional plan for handel og sentrumsutvikling Regional plan for handel og sentrumsutvikling ble vedtatt av fylkestinget i 2009 og legger viktige føringer for utvikling av handelsområder og senterstruktur i Vestfold. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ble vedtatt i fylkestinget 24.april i år. Planen legger viktige føringer for arealutviklingen i Vestfold. Der legges det opp til markagrenser rundt byer og større tettsteder. I tillegg gis det føringer for boligtetthet og byutvikling. Implementering og tilpasning til RPBA blir en viktig del av kommuneplanens arealdel. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 8 Forslag til planprogram 3.3 Forholdet til kommunens øvrige styringsdokumenter Tidligere kommuneplaner i Horten kommune har i stor grad fokusert på sammenhengene og de store linjene i forhold til arealplanlegging, fysisk utvikling og lokalsamfunnsutvikling, og har vært noe løsrevet fra kommunens øvrige styringssystem. Gjennom ny plan- og bygningslov av 2008 fokuseres det i større grad på at kommuneplanen skal være et overordnet styringsverktøy som skal gi langsiktige rammer og føringer for kommunens virksomhet. I loven heter det blant annet: Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer (§ 11-3). De forsterkede signalene som man ser i ny plan- og bygningslov, samsvarer godt med kommunens plan- og styringssystem. Kommuneplanen skal virke som kommunens øverste styringsdokument, som legger langsiktige rammer og føringer for kommunens handlingsprogram og andre styringsdokumenter, samt arealplanleggingen. Kommuneplanen vil således gi direkte føringer for handlingsprogram, virksomhetsplaner og tjenesteproduksjon. Slik vil kommunen rolle som tjenesteleverandør bli knyttet opp mot kommuneplanen. Figur 4: Integrert kommuneplanlegging Kommuneplan 2015 - 2027 Side 9 Forslag til planprogram 4. Viktige tema i dette planarbeidet 4.1 Utfordringer for Horten kommune Horten kommune står foran en rekke utfordringer når det gjelder den fratidige utvikling. I den kommunale planstrategi var det en faktadel viser utviklingen i Horten sammenlignet med andre kommuner. Den årlige KOSTRA-rapporten går mer detaljert inn på en rekke felter. Disse rapportene sammen med en del generelle utviklingstrekk viser at Horten kommune har mange muligheter, men også en rekke store utfordringer. Noen av disse utfordringene vil naturlig også bli viktige fokusområder i planarbeidet. Som vedlegg til dette planprogrammet er noe statistikk og andre fakta om kommunen. Det er hentet fra faktadelen i planstrategien.  Generelle temaer (Ref Planstrategi) o o o o o o o o o o  Befolkningsutvikling Folkehelse og levekår Kommunal økonomi Byer og tettsteder Barn og unge Klima og miljø Arbeidsplasser og næringsliv Høyskolen i Vestfold Samhandlingsreformen Samfunnssikkerhet Innen de ulike programområdene? o Integrering og innvandring o Barn, unge voksne, eldre o Arbeidsplasser o Utdanning o Helse og velferd o Kultur o Frivillig sektor o Spesielle behov? o Arenaer for dialog i Horten? o Hva er utfordringene? o Hva skal til for å lykkes med økende andel av innbyggere med utenlandsk opprinnelse? 1. og 2. generasjon? Kommuneplan 2015 - 2027 Side 10 Forslag til planprogram 4.2 Viktige tema i samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel skal være kommunen overordnede og langsiktige plan. En overordnet visjon for utviklingen i kommunen og overordnede mål for utviklingen er derfor helt sentralt. I 2004 ble det vedtatt en visjon og fem hovedmål. For hvert hovedmål ble det utarbeidet noen delmål. En viktig del av dette planarbeidet vil derfor være evaluering av planen fra 2004 og få en gjennomgang av måloppnåelse. Figur 5: Fra kommuneplanens samfunnsdel 2004. Viktige fokusområder i samfunnsdelen:  Definere langsiktige utfordringer, mål og strategier som grunnlag for sektorenes planer, medvirkning og lovpålagte kommunale tjenester  Handlingsprogram o Handlingsdelen skal integreres i budsjett og økonomiplan Kommuneplan 2015 - 2027 Side 11 Forslag til planprogram  Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen. Vurdering av konsekvenser. o Eldrebølgen o Samhandlingsreformen  Boligpolitikk o Attraktive boliger som bidrar til tilflytting o Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter, førstegangsetablerere /ungdomsboliger o Boligforhold. Avveininger i forhold til oppvekst, livskvalitet og miljø. o Boligsosiale utfordringer  Barn og unge o Utdanning, gjennomført skolegang o Barnehage og skole, fritid, kultur og idrett.  Levekår o Kartlegging av kommunens utfordringer i forbindelse med levekår, demografisk utvikling og annen relevant statistikk o Status for ulike geografiske områder i kommunen o Etablere et godt grunnlag med årlig oppdatering som kan være et viktig beslutningsgrunnlag i ulike planprosesser framover o Sosial tilhørighet og tilgjengelighet  Næringsutvikling o Sysselsetting- og arbeidsdeltakelse o Kunnskapsbasert næring o Maritime næringer o Arbeidsplasser for ikke faglærte o Egendekning av arbeidsplasser i kommunen  Folkehelse o Status i befolkningen. o Utfordringer i forhold til å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller o Ivareta helsehensyn i planarbeidet  Kommunal økonomi o Effektivisere og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud for innbyggerne innen oppvekst, kultur, helse og velferd og andre tjenesteområder  Overordnede rammer for arealutvikling  Klima, miljø og energi o Ytre forhold som kan påvirke folks helse  Samfunnssikkerhet og beredskap Kommuneplan 2015 - 2027 Side 12 Forslag til planprogram 4.3 Kommuneplanans arealdel – noen sentrale problemstillinger Det ble gjennomført en omfattende gjennomgang av arealplanen i forbindelse med siste rullering. Planen ble tilpasset den nye plandelen i plan og bygningsloven fra 2009. I tillegg ble det gjort et omfattende arbeid med retting av små feil i grensene mellom ulike planformål. Det ble også innført byggesirkler for godkjente boliger eller fritidsboliger i LNF-område. Det er behov for å gjennomgå dette og rette opp enkelte mindre feil som ble gjort i denne prosessen. I tillegg er det ønskelig å gjennomgå bestemmelser og retningslinjer på nytt med sikte på en forenkling. Regional plan for bærekraftig arealbruk (RPBA) har viktige innspill til kommuneplanarbeidet. Det er vedtatt langsiktige grenser rundt byer og tettsteder og klarert framtidige utbyggingsområder. Dette må innarbeides i plankartet. I tillegg er det en rekke retningslinjer som må tilpasses og innarbeides i utfyllende bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanen. Boligutvikling I den siste arealplanen er det lagt til rette for ca 1800 boliger. Deler av dette vil være utbygd når den nye planen blir vedtatt. Det er ønskelig å gjennomgå befolkningsprognoser og behovet for nye boliger på nytt. Med utgangspunkt i en slik gjennomgang bør det legges ut nye boligområder. Utgangspunktet er fortsatt at det skal være dekning for antatt boligbehov i 12 år fram i tid. Overordnet arealstrategi Horten kommune har i mange år holdt fast på en arealstrategi som har vært betegnet ”Spredt konsentrasjon”. Det innebærer at utviklingen skal konsentreres til eksisterende tettstedet. Spredt bebyggelse vil ikke være tillatt. Nye boliger skal bygges i tilknytning til eksisterende tettsteder. By og sentrumsutvikling By og sentrumsutvikling er et viktig tema i arealdelen. Sentralt her er fortetting og utvikling av nye boområder sentralt. I Horten sentrum er Indre havneby og området sør for gjestehavna eksempler på dette. I tillegg er lokalisering av ulike arbeidsplasser og andre virksomheter, samt lokalisering av handel svært viktig. Samordnet areal- og transportplanlegging Det er en utfordring å lokalisere riktige virksomheter på riktig sted. I utgangspunktet har kommunen lagt vekt på ABC-prinsippet. Det innebærer at arbeidsplasser med mange ansatte (kontorarbeidsplasser, offentlig virksomhet) bør lokaliseres sentralt i byene, mens virksomheter med få ansatte som generer mye transport (lager, logistikk) bør lokaliseres langs hovedveier. I tillegg kommer spørsmålet om lokalisering av handel. Detaljhandel bør i størst mulig grad lokaliseres til sentrumsområdene. Regional plan for handel og sentrumsutvikling gir et godt grunnlag for dette. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 13 Forslag til planprogram 4.4 Horten sentrum - sentrale problemstillinger Kommunedelplan for Horten sentrum ble vedtatt i 2007. Planen er fortsatt aktuell og den gir et godt grunnlag for den videre utvikling i Horten sentrum. Deler av planarbeidet er fulgt opp og en del tiltak er gjennomført. Det er likevel en utfordring med gjennomføring og realisering. Evaluering av planen fra 2007 er viktig del av planarbeidet. Det bør også utarbeides et handlingsprogram for å gjennomføre de tiltakene fra sentrumsplanen 2007 som fortsatt er aktuelle. I tillegg er det aktuelt å se på enkelte nye problemstillinger. Horten sentrum har fortsatt mange utfordringer. Selv om kommunen ønsker et levende og aktivt sentrum, er byen i dag preget av lite aktivitet og et folketomt sentrum. Satsing på kvalitet, attraktive uteplasser og lokaliseringer som genererer aktivitet blir viktig. I tillegg er det aktuelt å vurdere den framtidige utviklingen av havneområdet mellom Strandparken og Kystverket. Noen sentrale tema:  Hvordan skape mer liv og aktivitet i sentrum? o Attraktiv sentrumsutvikling o Møteplasser, ute oppholdsområder, lek o Lokaliseringer som genererer aktivitet o Grønnstruktur o Handel i Horten sentrum  Videre byutvikling o Utvikling av havneområdet fra Strandparken til Kystverket o Ny videregående skole o Utbygging av idrettsanlegg I sentrum o Fortetting med kvalitet o Bærekraftig byutvikling o Parkeringsnormer  Mobilitet o Trafikkløsninger o Tilrettelegging for gang og sykkel o Kollektivtrafikk – bussruter Kommuneplan 2015 - 2027 Side 14 Forslag til planprogram 5. Forhold til annet pågående planarbeid Samtidig med dette planarbeidet vil det foregå andre planarbeider og prosesser som er viktige for kommuneplanen. Det blir da viktig sikre et godt samspill mellom disse prosessene 5.1 Drømmen om Horten Kommunestyret behandler 24.juni en sak om ”Drømmen om Horten”. Det blir foreslått et prosjekt som skal gå ut dette året. Deretter legges det opp til en etablering av et selskap i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Deler av dette prosjektarbeidet vil berøre arbeidet med kommuneplan. For delprosjektet ”Merkevaren Horten” er det foreslått et mandat med utvikling av en visjon og en merkevarestrategi for markedsføringen av Horten i det nye selskapet. Det er naturlig at dette arbeidet også brukes som innspill til kommuneplanprosessen. 5.2 Strategisk næringsplan Arbeidet med strategisk næringsplan vil sannsynligvis starte opp til høsten. Det er lagt opp til en enklere prosess enn kommunedelplaner. Medvirkningsprosessene vil i hovedsak være innrettet mot næringslivet. Strategisk næringsplan vil sannsynligvis være ferdig før kommuneplanen. Også for denne planen er naturlig at resultatene trekkes inn i kommuneplanen. 5.3 Utbygging av Vestfoldbanen Det er sannsynlig at et planarbeid for å velge alternativ for strekningen mellom Nykirke og Barkåker starter opp med det første. Jernbaneverket kan ikke starte dette planarbeidet før stortinget har vedtatt nasjonal transportplan. Det skjer sannsynligvis 18.juni. Første fase i den videre planlegging av jernbanen gjennom Horten blir sannsynligvis en overordnet plan for å velge hovedalternativ og stasjonslokalisering. Mest sannsynlig blir dette en kommunedelplan, som kan være statlig eller kommunal. Etter at hovedalternativ blir valgt må det lages en detaljregulering av den aktuelle trase. I nasjonal transportplan er det sagt at Vestfoldbanen skal være ferdig utbygd med dobbeltspor til Tønsberg innen 2024. Det betyr at det er et stramt tidsskjema. Første planprosess med valg av alternativ bør kunne gjennomføres i løpet av to år. Valg av jernbanealternativ er ikke tema i denne kommuneplanprosessen. Det bør skje i de egne planprosessene knyttet til valg av jernbanealternativ. Det er imidlertid aktuelt å legge jernbaneløsningen inn i kommuneplanen når valg av alternativ er bestemt. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 15 Forslag til planprogram 5 Utarbeiding av handlingsprogram Ved endringen i plan og bygningsloven i 2007 ble koblingen mellom kommuneplan, handlingsdel , budsjett og økonomiplan styrket. Det er nå et krav at kommuneplanen skal ha en handlingsdel. Denne handlingsdelen skal rulleres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. For den årlige rullering av handlingsdel gjelder de samme frister som ved behandlingen av budsjettet. Utarbeiding av handlingsdelen blir derfor en viktig for realisering av de foreslåtte mål og strategier. Dette handlingsprogrammet innarbeides i budsjett og økonomiplan og rulleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen. Figur 6: Forhold mellom kommuneplan og årsbudjett og økonomiplan Kommuneplan 2015 - 2027 Side 16 Forslag til planprogram 6 Analyser og utredninger Det er behov for en del analyser og utredninger for å kunne ha et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg er planarbeidet omfattet av plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. Dette gjelder i særlig grad planer som har arealmessige konsekvenser. Det viktigste her vil være kommuneplanens arealdel. Metoden for verdi og konsekvensutredning av nye utbyggingsområder er beskrevet I vedlegg 1. 6.1 Aktuelle analyser / utredninger: Samfunnsdelen:  Evaluering av kommuneplanens samfunnsdel fra 2004  Folkehelse og levekår i ulike deler av kommunen? Etablere et system som kan følges over tid  Demografisk utvikling. Konsekvenser for kommunen.  Samhandlingsreformen - Konsekvenser og strategier  Arbeidsplasser og næringsliv (samspill med Strategisk næringsplan) o Behov for arbeidskraft o Kompetansebehov o Type arbeidsplasser ift befolknings- og kompetansegrunnlaget Sentrumsplanen:  Utarbeide en grønnstrukturplan  Mulighetsstudier havneområdene i sentrum Arealdelen:  Konsekvensutredning arealdel (se vedlegg 1) Kommuneplan 2015 - 2027 Side 17 Forslag til planprogram 7 Medvirkning – prosess Medvirkningsprosessene til kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og kommunedelplanen for Horten sentrum består av åpne møter, seminarer, gruppearbeider, innspill til planarbeidet og de formelle prosessene rundt offentlig ettersyn. Noen tema vil være relativt generelle, mens prosessene i den siste del av planperioden vil bli spisset mot sentrumsplan og arealdel. Høring og offentlig ettersyn Det er to offisielle høringer i planprosessen. Det første er offentlig ettersyn av planprogrammet. Der er fristen satt til 15.september. Folkemøter Det arrangeres folkemøter i forbindelse med at planen sendes ut på høring. Kontakt med regionale myndigheter Det avholdes møte med regionale myndigheter i forbindelse med at planprogrammet sendes på høring og når en skisse til plan er klar Seminarer / temamøter Kommunen har tidligere hatt god erfaring med å arranger ulike temamøter eller faglig seminarer som innspill til planarbeidet. Slike møter eller seminarer kan være et møtepunkt for planleggere, politikere, byutviklere og publikum. Dette kan gi gode innspill i planprosessen. Ressursgrupper / Gjestebud Andre kommuner har hatt gode erfaringer med å håndplukke et utvalg av ressurspersoner blant innbyggerne. De kan ha som oppgave å komme med råd på utvalgte problemstillinger. Innspill til nye utbyggingsområder I arealdelen Det settes en frist for at grunneiere eller andre kan komme med forslag til nye utbyggingsområder. I tillegg skal det utarbeides et skjema for å få inn ulik informasjon knyttet til forslagene. Frist for innsending av forslag til utbyggingsområder settes til 1. mars 2014. 8 Organisering av planarbeidet Formannskapet er politisk planutvalg for kommuneplanarbeidet. Rådmannens kommunalsjefgruppe er styringsgruppe for arbeidet. Det er foreslått tre administrative prosjektgrupper. De er sammensatt med ulike fagpersoner fra administrasjonen. Det skal oppnevnes en prosjektleder for hver plan. Oversikten over medlemmer er foreløpig og sammensetningen vil bli vurdert videre. Det er en del overlapp mellom gruppene. Det kan være aktuelt med enkelte fellesmøter med alle gruppene. Det er foreslått to referansegrupper, en for samfunnsdelen og en felles referansegruppe for arealdel og sentrumsplan. Også her er det aktuelt med suppleringer etter hvert. Prosjektgruppene vil ha jevnlige møter gjennom hele planprosessen, mens referansegruppa vil ha to til tre møter totalt. De tre prosjektlederne vil fungere som et arbeidsutvalg planarbeidene. I tillegg kan det være aktuelt å ha tematiske arbeidsgrupper. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 18 Forslag til planprogram Politisk planutvalg Formannskapet Styringsgruppe Rådmannens kommunalsjefgruppe Prosjektgrupper Prosjektleder samfunnsdel Kommunalsjef kultur og samfunn Kommunalsjef helse og omsorg Folkehelsekoordinator Kommuneoverlegen Kommunalsjef skole og oppvekst Næringsrådgiver Kommuneplanlegger NaV-leder Leder Frivillighetssentralen Kommunalsjef administrasjon Økonomisjef Prosjektleder arealdel Kommunalsjef kultur og samfunn Enhetsleder PUT Barnerepresentant Fagsjef landbruk Kommunalsjef skole og oppvekst Leder kommunalteknisk pl. avd. Næringsrådgiver Park- og idrettsjef Miljøvernsjef Miljørettet helsevern Prosjektleder sentrumsplan Kommunalsjef kultur og samfunn Kommunalsjef tekniske tjenester Kommuneplanlegger Enhetsleder PUT Barnerepresentant Næringsrådgiver Leder kommunalteknisk pl. avd. Kunst og kultur Park- og idrettsjef Miljøvernsjef Miljørettet helsevern Referansegrupper Samfunnsdelen Horten næringsforening Idrettsrådet Representant for funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Kirkevergen Kommuneplan 2015 - 2027 Arealdelen og Sentrumsplanen Vestviken kollektivtrafikk Handelstandsforeningen, USBL - Horten boligbyggelag Skagerak nett Borre bondelag Borre grunneierlag Representant for funksjonshemmede Barne og ungdomsrådet Horten og Omegn Turistforening Naturvernforbundet i Horten Side 19 Forslag til planprogram 10. Framdriftsplan Politisk AKTIVITET OPPSTARTFASEN Vedtak av kommunal planstrategi Reg. Inn- behand. mynd. bygg. X X Akt.periode /frist juni 2012 Etablere styringsgruppe og prosjektgrupper vår 2013 Utarbeide planprogram vår 2013 Legge ut planprogram til off.ettersyn X Off.ettersyn planprogram X X X X Drøftingsmøte med regionale myndigheter Vedtak av planprogram i kommunestyret juni 2013 Juni 2013 august 2013 X desember 2013 vinter 2014 (X) X vinter 2014 UTARBEIDINGS-FASEN X Åpne møter OFF. ETTERSYN (X) Vedtak av planforslag for å legge ut til offentlig ettersyn og kunngjøring BEARBEIDING/ VEDTAK Seminarer, arbeidsgrupper. Prosess Vurdere uttalelser, bearbeide plan Analyser Konkretisere målsetting/avklare med styringsgruppe og regionale mynd. vinter 2014 X X vår 2014 Planprosess samfunnsdel (X) X vinter/vår 2014 Planprosess arealdel (X) X vår / host 2014 Planprosess sentrumsplan (X) X vår / host 2014 X desember 2014 Offentlig ettersyn X Møter m/regionale myndigheter X Åpne informasjonsmøter Eventuell mekling i innsigelse Kommuneplanvedtak i kommunestyret Kunngjøre vedtak, informasjonstiltak Kommuneplan 2015 - 2027 X X feb/mars 2015 februar 2015 X februar 2015 april 2015 (X) april 2015 X Ma/junii 2015 X Juni 2015 Side 20 Forslag til planprogram Vedlegg: Vedlegg 1: Konsekvensutredninger til arealdelen Landskap – kulturlandskap Horten kommune har gjennomført en kartlegging av landskapsområder i kommunen. Dette er gjennomført etter en metode utviklet av Norsk Institutt for Jord og Skogforskning (NIJOS). Kommunen er inndelt i 18 landskapsområder og ulike kvaliteter er vurdert for hvert område. Det er bl.a. en kartlegging av opplevelsesverdi. Alle data er tilgjengelige i kommenens arealisbase som finnes i vår kartløsning på internett. Det er også gjennomført en nasjonal kartlegging av Verdifulle kulturlandskap. Områder med store nasjonale verdier eller store regionale verdier er registrert i arealisbasen. Det vil bli utarbeidet eget temakart for landskap og kulturlandskap. Konsekvenser for landskap og kulturlandskap er også en viktig del av verdi- og konsekvensvurderingen. Landbruk (jord og skogbruk) Horten er en viktig landbrukskommune. Landbruksverdier er godt kartlagt og dokumentert. Alle data bygger på kartlegging utført av NIJOS. De faglige vurderingene er utført i samarbeid mellom Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunens fagsjef landbruk. I arealisbasen finnes bl.a. vurderinger av landbruksverdi for hele kommunen i tillegg til oversikt over dyrkingsklasser for korn, gras, poteter og grønsaker. Digitalt markslagskart og det avledete bonitetskartet er også viktig grunnlag. Eksisterende data suppleres med registrering og prioritering av kjerneområde for landbruk. Det vil bli utarbeidet eget temakart for landbruk. Konsekvenser for landbruk er også en viktig del av verdi- og konsekvensvurderingen. Friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon er viktige tema i en kommune som Horten. I arealisbasen finnes et godt faglig grunnlag. Det finnes bl.a. en oversikt over områder med størst verdi for friluftslivet. Bl.a. finnes merkede stier, skiløyper, turmål og båndlagte friområder i basen. Det er ikke behov for nye registreringen. Det skal utarbeides et eget temakart om friluftsliv og rekreasjon. Friluftsliv og rekreasjon er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Naturverdier og biologisk mangfold Horten kommune har et meget godt grunnlag for å vurdere naturverdier og biologisk mangfold. Kommunen har vegetasjonskart for alle områder som ikke er bebygd eller oppdyrket. I tillegg finnes nøkkelområder for biologisk mangfold og naturtypekart. I arealisprosjektet er det utarbeidet et oversiktskart med en naturverdivurdering for hele kommunen. I tillegg finnes viltkart og gode databaser med karplanter, fugl og insektbiotoper. Utover dette vil vi legge inn de foreslåtte eller vedtatt vernaforslagene fra verneplan for Oslofjorden og oppfølgingen med sjøfuglområder. Det skal utarbeides et eget temakart om naturverdi og biologisk mangfold. Naturverdi og biologisk mangfold er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 21 Forslag til planprogram Kulturminner og kulturmiljø Kjente automatisk fredete kulturminner (ØK forminne) og områder som er formelt fredet finnes i arealisbasen. Også kulturmiljø som er sikret gjennom reguleringsplan som spesialområde bevaring finnes i basen. Det samme gjelder områder som er kartlagt og planlagt regulert. SEFRAK-bygninger er også tilgjengelige. Når det gjelder nyere kulturminner i utmark er det noen registreringer fra før. Det er nylig gjennomført en ny kartlegging av nyere tids kulturminner i utmark. Disse dataene vil bli lagt inn i basene og kunne brukes i dette arbeidet. Det skal utarbeides et eget temakart om kulturminner. Kartet vil bli utarbeidet i nært samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Kulturminner er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen Lekeområder for barn og unge Lekeområder for barn og unge er delvis kartlagt i forbindelse med flere barnetråkkundersøkelser. Disse vil bli supplert der det er behov for det. I tillegg vil kommunens oversikt over lekeplasser og grønne områder i byggesonen bli brukt. Det skal utarbeides et eget temakart om barn og unge. Barn og unge er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Støy og forurensning Det finnes ennå ikke forurensningsdata i kommunens arealisbase. Kommunen har likevel en del data. Det finnes bl.a. gode data for forurenset grunn. Dette vil bli lagt inn som flater i et temakart. Støysoner langs de viktigste veiene er lagt inn. I tillegg skal også jernbanestøy og andre støykilder tas med. Andre forurensningstema vil bli vurdert ut fra faglig skjønn. Det skal utarbeides et eget temakart om støy og forurensning. Støy og forurensning er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Samfunnsikkerhet Kommunes er overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele kommunen vil bli brukt som et viktig grunnlag for arbeidet med arealplanen. Det skal utarbeides et eget temakart om samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet er også et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen. Trafikkforhold Trafikk er også et viktig utredningstema. Dette gjelder veitrafikk på hovedveiene i kommunen. Videre skal det foretas en utredning om tiltak for å styrke kollektivtrafikken. Tilrettelegging for sykkel skal også tas med. Infrastruktur og kommunale tjenester Infrastruktur er en viktig forutsetning for utbygging av nye områder. I denne sammenheng tenkes det Kommuneplan 2015 - 2027 Side 22 Forslag til planprogram særlig på vei, vann og kloakk. I tillegg er noen kommunale tjenester viktig. Dette gjelder bl.a. barnehager og skoler. For kommunens økonomi er dette viktig. Byggeområder som krever utbygging av ny infrastruktur vil belaste kommunens økonomi. Infrastruktur og kommunale tjenester er et viktig tema i verdi- og konsekvensvurderingen for nye utbyggingsområder. Temakart Som grunnlag for planarbeidet skal det utarbeides temakart. Dette er en viktig del av beslutningsgrunnlaget for planlegging av utviklingen i kommunen. Kartene utarbeides med utgangspunkt i tidligere registreringer. Grunnlaget er tilgjengelig i kommunens arealisbase. Dette omfatter kommunens egne registreringer og ulike fagdata fra statlige og regionale etater. Følgende temakart skal utarbeides:         Temakart landbruk Landskap og kulturlandskap Landbruk Friluftsliv og rekreasjon. Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner Lekeområder for barn og unge Støy og forurensning Samfunnssikkerhet Kommuneplan 2015 - 2027 Side 23 Forslag til planprogram Egne konsekvensutredninger for spesielle områder Det er noen tema som er så vidt omfattende at det er nødvendig med mer detaljerte konsekvensutredninger. Verdi- og konsekvensutredning For nye utbyggingsområder skal det lages det en verdi- og konsekvensvurdering etter modell av vedlegget til kommuneplanens arealdel 1911 - 2023. For hvert av områdene i arealplanen hvor det er foreslått endring i arealbruken, skal det gjennomføres en forenklet verdivurdering. Med utgangspunkt i verdivurderingen og en vurdering av konfliktene knyttet til endring av arealbruken skal konsekvensene vurderes. Vurderingen av verdi og konsekvenser skal basert kjente registreringer i kommunens arealisbase, faglig skjønn, befaringer i områdene og andre kjente opplysninger. I denne forenklede verdi- og konsekvensvurderingen skal følgende tema vurderes:        Miljø og naturressurser: Naturverdier, biologisk mangfold Jord- og skogbruksressurser Landskap Kulturminner, Kulturmiljø Klima og energi Forurensning, støy Andre miljøkonsekvenser Samfunn:  Friluftsliv og rekreasjon  Barn og unge  Samfunnssikkerhet  Tettstedsutvikling  Transportbehov  Næringsliv og sysselsetting  Infrastruktur og kommunalt tjenestetilbud  Annet Disse temaene skal vurderes med en kortfattet beskrivelse og en sammenfatning etter en firedelt skala. For hvert enkelt område skal det vurderes hvor verdifullt området er for hvert tema. Deretter skal konsekvensene ved den foreslåtte arealbruk vurdert. Følgende skala benyttes ved vurderingen av områdene. Verdivurdering: Verdien vises med 1 til 4 stjerner. Konsekvensvurdering: Konfliktgraden vurderes fra -4 til +4: * ** *** **** -1 -2 -3 -4 = = = = Liten verdi Middels verdi Stor verdi Svært stor verdi 0 +1 +2 +3 +4 = Små negative konsekvenser = Middels negative konsekvenser = Store negative konsekvenser = Svært store negative konsekvenser = Ingen konsekvenser = Små positive konsekvenser = Middels positive konsekvenser = Store positive konsekvenser = Svært store positive konsekvenser I de tilfeller hvor det ikke er mulig å vurdere verdier eller konsekvenser skal det heller ikke føres opp noen vurdering Kommuneplan 2015 - 2027 Side 24 Forslag til planprogram Vedlegg 2: Utklipp fra kommunal planstrategi 2012 – 2015 Faktagrunnlag Horten kommune I denne gjennomgangen er hovedvekten lagt på de områder der Horten skiller seg fra andre sammenlignbare kommuner. Dagens arealbruk i Horten kommune Arealer    Horten er en liten kommune arealmessig med bare 70 kvadratkilometer areal. Rundt halvparten av arealet er skog og i underkant av en tredjepart er dyrket mark Horten er en viktig landbrukskommune med matjord av høy kvalitet som gir grunnlag for kornproduksjon Bebygde områder 15 % Jordbruks- Ferskvann 4% områder 31 % Skog 49 % Landskap og naturressurser  Horten kommune har verdifulle naturressurser, et verdifullt natur- og kulturlandskap, viktige friluftsområder og et rikt biologisk mangfold. Biologisk mangfold Landbruk Befolkning    Horten kommune har pr 1.1.2012 26.307 innbyggere. Befolkningsveksten er på ca 1 % pr år, og i 2040 er det anslått at kommunen vil ha rundt 36.000 innbyggere. Horten er blant landets tettest befolkede kommuner med 375 innbyggere pr kvadratkilometer. Befolkningen blir eldre. Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 25 Forslag til planprogram  Utviklingsalternativet for fremskrivningen (MMMH), er det som er benyttet i Kommuneplanen. Det er grunn til å legge merke til den forholdsvis store økningen i antall eldre over 67 år som fremskrivningen viser. Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner med at andelen innbyggere over 67 år, på landsbasis vil mer enn fordobles frem mot år 2060. ALDER År 2011 2015 2020 2025 2030 0-5 ÅR 1778 1881 2051 2231 2335 6-15 ÅR 3300 3329 3528 3800 4099 16-66 ÅR 17273 17814 18710 19599 20453 67-79 ÅR 2490 3062 3470 3723 3815 80-89 ÅR 977 966 1094 1350 1766 90+ 218 238 234 255 307 26036 27290 29087 30958 32775 TOTALT Byer og bosteder  Horten kommune består av: byene: o Horten med ca 19.000 innbyggere o Åsgårdstrand ca 3.000 innbyggere Tettstedene: o Skoppum med ca 2.000 innbyggere o Borre med ca 1.100 innbyggere o Nykirke med ca 1.200 innbyggere   I tillegg kommer noen mindre steder og litt spredt bebyggelse. Kommunen har ca 12.200 boliger. Av dette er ca 50 % eneboliger, ca 13 % tomannsboliger, ca 12 % rekkehus og ca 25 % leiligheter i leilighetsbygg. I snitt bor det ca 2,16 personer pr bolig. Eiendomsmeglere mener at det er mangel på attraktive boliger (både nye boliger og på bruktmarkedet) for mer kjøpesterke grupper  Infrastruktur og kommunikasjon    Horten har jernbane gjennom kommunen, men ikke stasjon i sentrum. Vestfoldbanen skal bygges ut med dobbeltspor og høyere hastighet. Ny stasjon og trase er ikke fastlagt. Med fergeforbindelsen til Moss og E6 er Horten et knutepunkt for kommunikasjon i Oslofjordregionen og mot kontinentet. Samferdselsdepartementet utreder en fergefri fjordkryssing. E-18 er gjennom kommunen er utbygd med god firefelts veg til Oslo. Ny rv 19 gir god forbindelse mellom ferge og E-18 Forskning, utvikling og innovasjon   Forskning, utvikling og innovasjon er viktig i Horten. Høgskolen i Vestfold er et regionalt senter for forskning og utdanning. Som vertskommune for høgskolen har Horten kommune et særlig ansvar for å legge til rette for utviklingen ved høgskolen. Horten kommune har et næringsliv med høy kompetanse og betydelig forsknings og utviklings (FOU) aktivitet. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 26 Forslag til planprogram  Forskning i er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Microog nanoteknologi og bedriftsmiljøer der bl.a. Kongsberggruppen og FFI Horten er viktige. Forskning i universitets- og høgskolesektoren omfatter også samfunnsvitenskapelig fagområder ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Studenttallet har økt, og Høgskolen har videreutviklet flere studier, ett til Dr grads nivå. Høgskolen søker nå om etablering av et masterstudium innen innovasjon og ledelse. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 blant Oslofjordfylkene.   Klima, miljø og energibruk  Horten kommune ligger nest lavest i Vestfold når det gjelder klimagassutslipp pr innbygger. Klimagassene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), der utslipp av CO2 bidrar mest til drivhuseffekten. I Horten kommune kommer 68 % av klimagassutslippene fra trafikk, 14 % kommer fra stasjonær forbrenning og 7 % fra landbruk. Horten kommune har redusert energibruken i kommunens bygninger. Klimagassutslipp fra husholdninger er også betydelig redusert    Fordeling av klimautslipp fra Horten kommune 2009  Mobile kilder totalt: 77%         Veitrafikkens andel er ca 68 % Derav mindre kjøretøy med 49 % Derav tyngre kjøretøy 19% Stasjonær forbrenning, dvs. fyringsolje, parafin gass : 14 % Landbrukets andel : 7% Horten kommune Kommunen har utfordringer med miljøgifter i bunnsedimenter i Indre havn. Kommunen har miljøutfordringer knyttet til overgjødsling i Borrevannet og deler av Oslofjorden (særlig Indre havn bassenget). Kommunen har 18 områder som er vernet etter naturmangfoldsloven. I tillegg kommer en rekke områder med rikt biologisk mangfold og mange registrerte rødlistearter. Kultur og fritid    Aktivt arbeid i til sammen 250 ulike lag og organisasjoner Kommunen har mange gode idrettsanlegg med gode forhold for mange aktiviteter. Det finnes til sammen fem kunstgressbaner for fotball. Kommunen har to kulturhus med Bakkenteigen og Storgt. 37. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 27 Forslag til planprogram    Det er utbygd kyststi og gode muligheter for et aktivt friluftsliv. Når det er snø, blir ca 80 km med skiløyper preparert på frivillig basis. Kommunens nettoutgifter til kulturformål er relativt lave. Aktiviteten i bibliotekene er høy. Folkehelse og levekår     Andel uføretrygdede under 45 år høyere enn i landet for øvrig. Andelen som fullfører videregående skole i Horten er lavere enn i landet som helhet. Horten har høyere andel av psykisk sykdom målt ut fra sykehusinnleggelser og medisinforbruk Horten har høyere dødelighet av kreft, mens dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er noe lavere enn landsgjennomsnittet Røyking ved første svangerskapskontroll     Horten ser ut til å ha en lavere andel røykere målt ut fra andelen gravide som røyker og forekomsten av KOLS i befolkningen. Horten har en arbeidsledighet som er større enn landsgjennomsnittet og gjennomsnitt Vestfold Horten har høyere andel sosialhjelpmottakere enn gjennomsnitt i Vestfold og landet som helhet. Kommunen bruker forholdsvis lite til forebyggende tiltak. Oppvekst og utdanning        Horten ligger lavt i ”grunnskolepoeng”, både sammenliknet med snitt i Vestfold og landsgjennomsnitt. (Spesielt i 10. klasse) Kommunen bruker mindre til grunnskoleopplæring i form av lavere lærertetthet enn sammenliknbare kommuner. Lav pc-tetthet i skolen Økning i antall elever med behov for spesialundervisning. Antall barn med tjenester fra barnevernet er økende. Trivsel på skolen, 10. trinn 2011 Relativt bra bemanning og kompetanse i barnehagene. Horten kommune har en lavere dekningsgrad for 1-5 år enn K-13 og Vestfold. Flere foreldre i Horten enn gjennomsnittet av kommunene, må finne annen løsning for sine barn enn barnehage. Helse og velferd  Et relativt stabilt antall brukere av pleie og omsorgstjenester de senere år.  Høye samlede netto driftsutgifter pr innbygger til plo-tjenester uavhengig av alder  Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger over 67 år nær gjennomsnitt Vestfold  Markant økning de senere år på andelen av personer over 90 år i befolkningen  Et høyt antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i forhold til årsverk i alt  Lav dekning av fastleger  Relativt høy dekning av lege og fysioterapi i sykehjem.  Relativt lav dekning på antall personer i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen over 80 år Kommuneplan 2015 - 2027 Side 28 Forslag til planprogram    Prognoser for befolkningsutvikling viser at kommunen vil få store utfordringer i løpet av noen år ift å opprettholde nivået og kapasitet på tjenester Lave enhetskostnader for sykehjemplasser høye netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20 – 66 år Verdiskapning og arbeidsliv  Stor grad av kompetansebaserte bedrifter med vekt på høyteknolologi, som konkurrerer i et globalt marked.  Det forventes økt etterspørsel etter høykompetent arbeidskraft både innen offentlig og privat sektor.  26% av arbeidstakerne har høyere utdanning. Det er høyest andel i Vestfold.  40 prosent av arbeidsstyrken jobber utenfor kommunegrensen. Landssnittet er 36.  Kommunen har lav skatteinngang, 82,6% av landsgjennomsnitt. Dersom skatteinngang hadde vært som landsgjennomsnittet, ville netto inntekt økt med 34,5 mill kr, (korrigert for inntektsutjamningen)  Horten har noe høyere ledighet enn gjennomsnittet i Vestfold. 20% av de ledige i Horten har innvandrerbakgrunn fra land utenfor OECD.  Det er stor etterspørsel etter fagarbeidere i teknologibedriftene. (Bl.a. elektrikere og mekanikere) Samfunnssikkerhet og kriminalitetsforebygging  ROS-analyser viser ingen signifikante farer ved samfunnssikkerheten  Kriminalitetsstatistikk for Horten viser relativt stabile tall for de senere år, med en liten nedgang for grove tyverier. ”KOMMUNEBAROMETERET” Kommunebarometeret er en sammenstilling av statistikk, analyser og vurderinger i regi av Kommunal Rapport. Karakterer og plassering er vist i tabellen under. 1 er dårligst og 6 er best. Tallene fra 2011 står i parentes. Sektor Karakter Plassering Grunnskole 2,0 (1,2) 345 (412) Pleie og omsorg 3,3 (2,9) 226 (286) Barnevern 5,1 (4,8) 83 (112) Barnehage 4,3 (3,1) 94 (235) Helse 1,4 (2,2) 384 (328) Sosialhjelp 1,5 (2,0) 389 (355) Kultur 2,5 (2,7) 249 (254) Nærmiljø og klima 3,3 (2,8) 264 (310) Vann og avløp 6,0 (6,0) 8 (14) Økonomi 2,5 (1,8) 301 (356) Enhetskostnader 6,0 (4,6) 12 (164) Total plassering Kommuneplan 2015 - 2027 258 (375) Side 29 Forslag til planprogram Viktige utviklingstrekk Utviklingen i Horten kommune er også påvirket av ulike trender og eksterne utviklingstrekk. Dette er forhold som kommunen i liten grad kan påvirke, men som likevel kan ha stor betydning for utviklingen i Horten. Befolkningsvekst og innvandring I Norge er det nå en historisk høy innvandring, særlig i Oslo-området. Oslo er nå en av de hovedstedene i Europa som har den største veksten. Dette vil også få betydning for Vestfold og Horten. Det er grunn til å forvente at innvandingen også vil være høy i årene som kommer. Den gruppen som har økt mest er innvandrere fra Sverige og Polen. Det er sannsynlig at innvandringen fra Sør Europa vil øke. Fortsatt høy økonomisk vekst Det er sannsynlig at den økonomiske veksten vil fortsette i Norge. Denne veksten kombinert med lavt rentenivå vil gi bedret privatøkonomi for de fleste i Norge. Samtidig er det en fare for at de økonomiske forskjellene vil fortsette å øke. Urbanitet og livskvalitet Det er en trend at flere mennesker ønsker urbane kvaliteter. Det er i byene den store veksten er. Kafé og bykulturen er viktig for mange. Folk vil i stor grad bo sentralt. Samtidig har mange mennesker et ønske om bokvalitet med bakkekontakt, utsikt og grøntområder. Det er sannsynlig at den største veksten også i Horten vil komme i bystrukturene. Det blir da viktig at det skjer på en slik måte at man sikrer grønnstruktur og kvalitet. Arbeidsplassene flytter etter menneskene Det har vært vanlig at arbeidstakerne flytter eller pendler til arbeidsplassene. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at bedriftene flytter etter menneskene. Dette skyldes i stor grad konkurransen om arbeidskraft. Denne trenden gjelder i særlig grad kunnskapsbaserte næringer. Stor aktivitet i bygg og anlegg Etter en redusert aktivitet gjennom finanskrisa er det nå stor aktivitet i bygg og anleggssektoren. Boligbyggingen har tatt seg kraftig opp. I tillegg pågår det store samferdselsprosjekter med ny E18 og ny dobbeltsporet jernbane. Det er sannsynlig at satsingen på utbygging av Vestfoldbanen vil fortsette i høyt tempo og kanskje øke. Klima og miljø Regjeringen har lagt fram en klimamelding hvor flere tiltak skal gjennomføres i Norge. Dette innebærer en sterk satsing på jernbane, på gang- og sykkelveger og strengere energikrav til nye bygg og sterkere satsing på ENØK-tiltak i gamle bygg. Større sosiale helseforskjeller Det er et økende problem at helseforskjellene i Norge øker. Det er en klar sammenheng mellom helse og utdanning. Det samme gjelder helse og økonomi. Stor søkning til høyere utdanning De siste årene har søkningen til høyere utdanning økt vesentlig. Dette merkes tydelig på Høgskolen i Vestfold. Veksten har særlig vært tydelig på realfag og ingeniørstudier og for lærerutdanning. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 30 Forslag til planprogram Utfordringer for Horten kommune Statistikkene for Horten kommune og andre utviklingstrekk identifiserer en rekke utfordringer for kommunen. Dette er spørsmål som vil bli sentralt i kommunens framtidige planarbeid. Befolkningsutvikling og bosetting Etter prognosene vil befolkningen i Horten kommune vokse med rundt 10.000 innbyggere fram til år 2040. Presset vil være størst nær kysten. Det er derfor en utfordring og kunne legge til rette for en slik vekst uten at dette går på bekostning av sårbare naturområder, dyrket mark eller kulturlandskap. I tillegg er det en utfordring å realisere fortetting i sentrum uten at det går på bekostning av bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø. Dårlig kommunal økonomi med lave skatteinntekter Dårlig kommuneøkonomi gir kommunen store utfordringer. Det er vanskelig å kunne prioritere nye oppgaver og det blir lett bare fokus på minimumsløsninger for det som er lovpålagt. Det er viktig å kunne øke kommunens økonomiske handlingsrom. Høy arbeidsledighet og mange uføretrygdede Høy andel uføretrygdede og høy arbeidsledighet bidrar til økte kostnader til sosialhjelp. I tillegg bidrar det til at skattinntektene blir lave. Opprettholde helsetilbud når eldrebølgen kommer Det blir en utfordring å kunne opprettholde kommunens servicenivå når antall eldre øker kraftig. Kommunens tjenestenivå må også tilpasses de langsiktige endringene i befolkningssammensetningen. Styrke næringsliv og sikre kvalifisert arbeidskraft Næringsliv og sysselsetting har flere utfordringer. Det er ønskelig å etablere flere kompetansearbeidsplasser. Satsingen på næringsutvikling knyttet til høgskolen i Vestfold er viktig i denne sammenheng. Det er en utfordring å skaffe og beholde kvalifisert arbeidskraft. I tillegg er det viktig å opprettholde og øke sysselsettingen i et allsidig næringsliv. Det er et særlig behov for å etablere flere arbeidsplasser for ufaglærte. Satsingen på logistikk og lagervirksomhet rundt Kopstad og på Skoppum er viktig i så måte. Handelen i Horten har gjennomgått store endringer. Handelslekkasjen er redusert samtidig som sentrumshandelen utenom kjøpesentre har utfordringer. Det er viktig å kunne videreutvikle Horten sentrum som et levende handelsmiljø og sosial møteplass. Sikre kvalitet og gode resultater i skolen Horten kommune bruker relativt lite midler på skole. Samtidig er det ønskelig å forbedre resultatene i skolen. Dette representerer en viktig utfordring. Forbedre infrastruktur og kommunikasjon Det er flere utfordringer innen veier og samferdsel. I første rekke er det viktig å få fastsatt en trasé for ny jernbane gjennom kommunen. Det er utfordringer i forhold til trafikk gjennom Kirkebakken og ved høgskolen og i Åsgårdstrand. Økt trafikk over Oslofjorden er en utfordring. Vedlikehold av veger og utbygging av gang og sykkelveger er også viktig i årene som kommer. I tillegg vil befolkningsvekst etter hvert utløse krav om nytt kloakkrenseanlegg. Miljøvern og klimaarbeidet Det er en utfordring å redusere klimagassutslippene i Horten i tråd med målene i klima og energiplanen og regjeringens klimamelding. Dette gjelder særlig innen samferdsel hvor kommunen har begrenset med virkemidler. Det er også en utfordring å rydde opp i forurensede sedimenter på Indre havn og sikre vannkvaliteten i Borrevannet og Oslofjorden. Kommuneplan 2015 - 2027 Side 31