1. No category

1
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet
ogoversikt
beredskap
Konsolidert
over internasjonale
aktiviteter 2008
Oversikt over internasjonalt
engasjement
2013
Oppdatert per 31.12.2013
2
1. FN fora
1.1. FN – International Strategy for Disaster Reduction (ISDR)
Avdeling: ANB
FNs satsning på forebyggende arbeid, herunder International Strategy for Disaster Reduction (ISDR) fikk økt
oppmerksomhet etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia. Det såkalt Hyogo-Rammeverket, som strategien er en del
av, har som mål å redusere tap av menneskeliv vesentlig innen 2015. Det første globale møtet for ISDR fant sted i
Genève sommeren 2007.
Norges forpliktelser knyttet til Hyogo-rammeverket og ISDR-arbeidet kan deles i to pilarer:
1. Etablere en nasjonal plattform (nettverk) for katastrofeforebygging
2. Bidra til økt robusthet i de mest utsatte samfunn gjennom integrering av katastrofeforebyggende tiltak i
nasjonal utviklingsbistand eller ved etablering av separate bilaterale eller multilaterale prosjekter
DSB, i samarbeid med JD og UD deltar aktivt i den videre utviklingen av ISDR. Nasjonalt ser direktoratet en
merverdi i ISDR i relasjon til de nasjonale samvirkeområdene. I tillegg kan noe av det internasjonale engasjementet
vris i retning av assistanse til tredjeland (gjennom UD/NORAD) om dette på sikt finnes relevant.
I relasjon til dette kommer arbeidet i European Forum for Disaster Risk Reduction (EFDRR), hvor Norge hadde
nestlederverv i 2012 og i lederverv 2013.
Ressursbruk: Ca. 40 % av ett årsverk.
1.2. UN Committee of Experts on the Transport of Dangerous Goods and on Globally Harmonized
System of Classification and Labelling of Dangerous Chemicals
Avdeling: NPF
Målet er å stille vår ekspertise til disposisjon for FN, samt å ivareta norske interesser i forbindelse med utarbeiding
av FNs rekommandasjoner for transport av farlig gods og rekommandasjoner for klassifisering og merking av farlige
kjemikalier med hensyn til fysiske/kjemiske egenskaper. Disse anbefalingene danner grunnlaget for internasjonale
og nasjonale regelverk innen kjemikalieområdet, herunder land-, sjø- og lufttransport av farlig gods.
Våre representanter i arbeidet har fått inn en rekke bestemmelser som er tilpasset norske behov for transport av farlig
gods. Vi har også innehatt lederfunksjonen i underliggende arbeidsgrupper.
Ressursbruk: Selve komitéarbeidet tar kun 2 dagsverk hvert annet år. Arbeidet foregår hovedsakelig i nedenfor
nevnte undergrupper.
1.3. UN Sub-Committee of Experts on the Transport of Dangerous Goods (UNSCETDG)
Avdeling: NPF
Målet er å oppdatere FN - rekommandasjonen og FNs Test manualer. Resultatet er reviderte rekommandasjoner og
manualer som utgis hvert 2. år. DSBs deltagelse i dette arbeidet får direkte følger for internasjonalt regelverk og
derigjennom for forskrift om transport av farlig gods som forvaltes av DSB. Dessuten bidrar DSBs deltakelse til at
norsk næringsliv kan få gjennomslag for eventuelle særnorske hensyn. Deltagelse i dette arbeidet bidrar også til at
DSBs kompetanse på og forståelse av det internasjonale regelverket økes.
I egen arbeidsgruppe for eksplosive varer underlagt UNSCETDG deltar DSB for å behandle fareklasse 1 saker
spesielt og andre saker som berører fareklasse 1. Her påvirker Norge blant annet hvordan eksplosive varer, etter FNs
rekommandasjoner med underliggende regelverk, skal fareklassifiseres etter definerte tester og kriterier. Deltakelse
gir nødvendig kompetanse om og forståelse av det regelverket DSB må forholde seg til i sin rolle som nasjonale
kompetent myndighet i klassifiseringssaker av eksplosiv vare.
3
Ressursbruk: Ca. 10 - 12 ukeverk avhengig av hvilke saker som er under behandling.
1.4. UN Sub-Committee of Experts on the Globally Harmonized System of Classification and
Labelling of Chemicals (UNSCEGHS)
Avdeling: NPF
Målet er å utgi publikasjoner om Global and Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals.
(GHS) Resultatet er oppdaterte publikasjoner. Deltakelse i dette arbeidet internasjonalt bidrar også til at DSB s
kompetanse på området økes.
Ressursbruk: Ca. 2 - 3 ukeverk avhengig av hvilke saker som er under behandling.
1.5. UN/Economic Commission for Europe Inland Transport Committee/Working Party 15 on the
Transport of Dangerous Goods (WP.15)
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i forbindelse med rutinemessig revisjon av bilagene til ADR - avtalen, som
gjennom EØS - avtalen er gjeldende nasjonalt regelverk for transport av farlig gods på veg. Resultat er oppdatert
transportregelverk for farlig gods.
Ressursbruk: Ca. 2 - 3 ukeverk avhengig av hvilke saker som er under behandling.
1.6. Joint Meeting of the RID Committee of Experts and the Working Party on the Transport of
Dangerous Goods (JM)
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i forbindelse med rutinemessige revisjon av bilagene til ADR-avtalen og RID
regelverket, som gjennom EØS-avtalen er gjeldende nasjonalt regelverk for transport av farlig gods på veg og bane.
Resultatet er oppdatert regelverk for både veg og banetransport av farlig gods.
Ressursbruk: Ca. 3 - 7 ukeverk, avhengig av hvilke saker som er under behandling.
1.7. (Fjernet)
1.8. Joint Meeting Informal Working Group on the reduction of the risk of a BLEVE
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i arbeidet med nye regler for tanker for brannfarlig gass. Arbeidsgruppen er et
resultat av et forslag fra Norge til Joint Meeting som en oppfølging av NOU’en om Lillestrømulykken.
Ressursbruk: Ca. 7 dagsverk.
1.9. UNECE Convention on the Transboundary Effects of Industrial Accidents, with Protocol on
Civil Liability and Compensation for Damage caused by the Transboundary Effects of Industrial
Accidents on Transboundary Waters.
Avdeling: NPF og Stab
Konvensjonen er en av de 5 miljøkonvensjonene som hører inn under UNECE, og trådte i kraft i 2000. Den legger
opp til et forpliktende internasjonalt samarbeid om forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot industriulykker
med grenseoverskridende konsekvenser og er innenfor kjerneområdet i DSBs industrirettede oppgaver. Det er også
utarbeidet en erstatningsprotokoll til konvensjonen, men denne har ennå ikke trådt i kraft. Norge er representert i
4
konvensjonens styrende organ Conference of the Parties (CoP) ved DSB (Stab og NPF) og Klif, og Norge v/DSB
(stab) hadde frem til høsten 2011 formannskapet i implementeringsgruppen under konvensjonen.
Selv om konvensjonen i utgangspunktet er knyttet opp mot grenseoverskridende konsekvenser av industriulykker,
har den utviklet seg til å bli et redskap for samarbeid på dette området på generell basis, særlig med sikte på å styrke
de østeuropeiske og asiatiske medlemslands evne til å forebygge og håndtere industriulykker. I pakt med
miljøstrategien for EECCA-landene vedtatt på ministerkonferansen i Kiev 2003, er det igangsatt et bistandsprogram
for å styrke disse landenes evne til å gjennomføre konvensjonen praktisk og formelt. Programmet består av en rekke
ulike tiltak som skal gjennomføres i flere stadier. Flere land, herunder Norge, støtter programmet økonomisk og
praktisk. DSB har i samsvar med dette gitt økonomisk tilskudd til arbeidet fra og med 2004. Direktoratet har deltatt i
fact-finding missions til to av de aktuelle landene, og i 2010- 2011 bidratt i et opplæringsprogram for gjennomgang
av sikkerhetsrapporter.
Møter i CoP avholdes hvert 2. år. I Implementeringsgruppen avholdes flere møter pr. år, til dels som Joint Meetings
sammen med byrået under konvensjonen. Ressursbruk varierer, men har den siste tiden vært relativt stor grunnet vår
deltagelse i styrende organer og i bistandsrettede aktiviteter.
Ressursbruk: Ca. 3 månedsverk pr. år.
1.10. UNEP – Awareness and Preparedness for Emergencies at Local Level (APELL-Programme)
Senior Level Expert Advisory Group
Avdeling: Stab
Dette er et rådgivende forum for UNEP (FNs miljøorganisasjon) i organisasjonens globale arbeid med å styrke
landenes evne til å håndtere ulykker med farlige stoffer. Programmet gjennomfører en rekke konferanser og lokale
workshops og utarbeider veiledningsmateriale om ulike relaterte tema. Arbeidet bygger i stor grad på det som
utføres i OECD, UNECE og EU og det er etablert et nært samarbeid med disse organisasjonene. En del land som er
spesielt aktive innen disse organisasjonene er invitert til å delta i Senior Level Advisory Group. Denne gruppen har
nå normalt felles møte med AGEE, se pkt. 1.11. Norge deltar bl.a. ved DSB (Stab).
Ressursbruk: 3-4 dagsverk i tilknytning til møter/forberedelse, hvert 2. år.
1.11. UNEP/OCHA Advisory Group on Environmental Accidents (AGEE)
Avdeling: ANB
UNEP og OCHA har etablert en felles miljø-kriseenhet i Genève som skal forestå formidling av internasjonal
assistanse og vurderinger knyttet til store miljøulykker. På grunn av DSBs engasjement i arbeidet med forebyggende
og beredskapsmessige tiltak mot ulykker med farlige stoffer har DSB v/ANB ivaretatt kontakten mot enheten og var
sentralt med i arbeidet med etableringen av denne. DSB er et av tre norske focal points og bistandsanmodninger fra
senteret kan formidles via direktoratets internasjonale vakttelefon. Direktoratet inngår i enhetens rådgivende gruppe
som har møte hvert 2. år (i de senere år kombinert med den rådgivende gruppen nevnt under foregående punkt).
Ressursbruk: 3-4 dagsverk i tilknytning til møter/forberedelse, hvert 2. år.
1.12. World Food Program (WFP)
Avdeling: SIV
1-3 årlige møter (Consultative meeting with Stand by Partners og konseptutviklingsmøter). Dette er møter
som WFP arrangerer for de land/organisasjoner som har inngått en Stand by Agreement med WFP.
Målsetningen er gjensidig informasjon, gjennomgang og oppdatering av avtaleverket spesielt med henblikk
på bruk av Norwegian Support Team. Ellers foregår det jevnlig informasjonsutveksling og gjensidige
oppdateringer, bl.a. som følge av at WFP er med som observatør innen International Humanitarian
Partnership (IHP). DSB har standby partner-avtale med WFP fra 2001, som ble oppdatert i 2012/13.
5
Ressursbruk: Forvaltning ca. 3 ukeverk. Betraktelig økning ved innsats.
1.13. Høykommissæren for flyktninger, Genève (UNHCR)
Avdeling: SIV
1-2 årlige møter og ellers kontakt pr e-post og nett. DSB inngikk i 2009 ny standby partner-avtale med UNHCR om
bruk av bl.a. Norwegian Support Team, og samarbeidet ligner det som finnes med WFP. Samarbeidet med UNHCR
har vært økende siden den nye avtalen ble inngått. DSB arrangerer for øvrig årlig kurs for UNHCR ved Oppland
sivilforsvarsdistrikt.
Ressursbruk: Ca. 3 ukeverk (tid til gjennomføring av kurs på Starum er ikke medregnet). Betraktelig økning ved
innsats.
1.14 Samarbeid med FNs kontor for koordinering av humanitære saker (OCHA)
Avdeling: ANB og SIV
Gjennom sin rolle som norsk kontaktpunkt for norske medlemmer til FNs krisehåndteringsteam, UNDAC, har
DSB/ANB løpende kontakt med OCHA, både konseptutviklingsmessig og ved påkommende hendelser. DSB/SIV
leverer IKT-støtte til UNDAC-team som sendes på oppdrag flere ganger årlig (Norwegian UNDAC Support), samt
til internasjonale kurs og øvelser.
Ressursbruk: For ANB ca. 6 ukeverk og for SIV ca. 12 ukeverk. Ved hendelser hvor norske UNDAC eller UNDAC
support medlemmer deployeres vil ressursbruken øke.
1.15 International Humanitarian Partnership (IHP)
Avdeling: SIV
International Humanitarian Partnership (IHP) er et samarbeid mellom DSB og våre søsterorganisasjoner i Norden,
Tyskland; Estland og Storbritannia for å yte best mulig operativ støtte til FN og andre internasjonale organisasjoner
ved katastrofer. Dette samarbeidet er således ikke underlagt FN, men i praksis er det i all hovedsak FN som bruker
ressursene i IHP. Konseptene Norwegian Support Team (NST) og Norwegian UNDAC Support (NUS) inngår i
samarbeidet.
Ressursbruk: Ca.10 ukeverk. Økning grunnet innsats på Filippinene.
2. EU/EFTA/EØS fora
2.1 EUs 7. rammeprogram
Avdeling. ANB
Forskningsprogram som hadde oppstart i 2007, under 10 tematiske områder. For DSB er det hovedsakelig tre
områder som er aktuelle: Security, Environment (Climate changes) og Information and communication technologies
Rammeprogrammet har krysningspunkter mot SAMRISK-programmet i Norges forskningsråd og ved deler av
forskningen ved UiS, NTNU og SINTEF. Målsettingen er å kunne delta på aktuelle prosjekter innen DSBs
ansvarsområde som myndighet/sluttbruker, samt stimulere til økt samarbeid innen security-feltet i Europa og bygge
nettverk med relevante institusjoner.
Ressursbruk: 4 ukeverk
6
2.2. Samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering (perioden 2007-2013)
Avdeling: ANB, BRE og SIV
Norge har deltatt i Samordningsmekanismen for sivil beredskap og krisehåndtering i EU siden 2002 og det tidligere
Handlingsprogrammet for sivil beredskap siden 1982. Parallelt med avslutningen av Handlingsprogrammet i 2007
ble Samordningsmekanismen styrket gjennom en omarbeiding av lovgrunnlaget og etablering av et finansielt
instrument for sivil beredskap og krisehåndtering perioden i EU i perioden 2007-2013.
Samordningsmekanismen (Civil Protection Mechanism) er EUs hovedverktøy for sivil katastrofeinnsats og sivilt
beredskapssamarbeid, og legger blant annet til rette for bistand mellom medlemslandene (inkl. EØS-landene), og til
tredjeland (land utenfor EU). På det operative planet er Mekanismen bygget opp rundt en ressursdatabase hvor
medlemslandene har meldt inn nasjonale ressurser som kan anmodes av andre land ved en eventuell krise. I tillegg
forvalter Kommisjonen et døgnbemannet krisekoordineringssenter (MIC). Senteret har kontinuerlig kontakt med de
deltakende stater gjennom et eget krisekommunikasjonssystem. Samordningsmekanismen forvalter et
treningsprogram med spesiell fokus på erfaringsbasert læring, videreutvikling av sivile beredskapsmoduler og en
transportstøtteordning i tillegg til flere arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. Samordningsmekanismen kan
aktiveres ved alle typer ekstraordinære hendelser som skjer i eller utenfor Europa. Samordningsmekanismen er ment
å supplere og støtte den nasjonale beredskap enten det er naturutløste hendelser, terrorhandlinger eller angrep, og en
rekke typer av ulykker herunder utilsiktet havforurensning.
I mars 2012 la EU frem tiltak som planlegges gjennomført i løpet av 2013, hvor målet er en mer omfattende og
koordinert europeisk sivil beredskapsrespons. Omfanget av oppgavene for Samordningsmekanismen har økt
betydelig de senere år og budsjettet på EUs Civil Protection har fra 2014 økt betraktelig.
Ressursbruk: Ca. 2 årsverk (inkludert sivil ekspert sekondert til kommisjonen og den nasjonale
kontaktpunktfunksjonen). I tillegg betaler DSB en årlig kontingent for deltakelse i mekanismen som de siste årene
har ligget på ca 2,5 millioner kroner, med en økning for 2014.
2.3. EFTAs Arbeidsgruppe for sivil beredskap
Avdeling: ANB
Direktoratet leder for øyeblikket EFTAs arbeidsgruppe for sivil beredskap. Gruppen er først og fremst et verktøy for
oppfølgning av relatert programdeltagelse i EU innenfor samfunnssikkerhet området. Eksempelvis er elementer fra
Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering og beredskap et tilbakevendende tema. Gruppen brukes også til å
samordne EFTA-landenes synspunkter i forkant av møtene i EUs Civil Protection Committee.
EFTAs arbeidsgruppe er et meget nyttig verktøy til å kalle kommisjonen inn til avklarende møter, også for
aktiviteter vi ikke direkte deltar i (som EPCIP). Forumet er i så måte i tråd med intensjonene skissert i Regjeringens
Europapolitikk om strategisk benyttelse av tilgjengelig kanaler.
Ressursbruk: 2-3 ukeverk
2.4 EU DG/TREN Committee on the Transport of Dangerous Goods
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i følge med diskusjoner i EU om implementeringen av ADR og RID direktivene
som blir gjeldende norsk regelverk. Resultat av arbeidet er at man mottar viktig informasjon fra EU om arbeidet og
at vi får fremmet våre nasjonale synspunkter.
Ressursbruk: ca. 2 - 3 dagsverk.
7
2.5. Directive 2012/18/EU of the European Parliament and of the Council of 4 July 2012 on the
control of major-accident hazards involving dangerous substances, amending and subsequently
repealing Council Directive 96/82/EC (1) (Seveso III) – Committee of Competent Authorities (CCA),
Seveso Expert Group og underliggende tekniske arbeidsgrupper
Avdeling: NPF
På dette direktivområdet er det møter i to ulike undergrupper, Committe of Competent Authorities (CCA) og Seveso
Expert Group. Denne inndelingen er gjort for å tilpasse arbeidet til EUs komitologibestemmelser. CCA møter når det
skal diskuteres eller tas beslutninger i saker hvor myndighet ikke er delegert til kommisjonen gjennom direktivets
bestemmelser. Ekspertgruppen er nyopprettet, og møttes første gang høsten 2012. Ekspertgruppen har som rolle å
bistå kommisjonen i arbeidet med gjennomføringen av Seveso II- og Seveso III-direktivene. . Under CCA og Seveso
Expert Group er det nedsatt arbeidsgrupper, og utarbeidet fortolkninger og veiledninger. Tidligere har arbeidet i
komiteen hatt særlig vært vekt på planleggingsaspektene knyttet til lokalisering av farlig virksomhet og
beredskapsplaner. Også terror-problematikken og sikring av kritisk infrastruktur har vært på dagsordenen, da mange
av storulykkesbedriftene defineres som nasjonal og/eller europeisk kritisk infrastruktur. De siste årene har det vært
stor aktivitet i forbindelse med revisjon av Seveso II direktivet.
Seveso III-direktivet ble vedtatt av EUs råd den 26. juni 2012. Forut for og i løpet av revisjonen var DSB i dialog
med utvalgte norske virksomheter for få innspill om endringsbehov. DSB hadde også en representant i
arbeidsgruppen Seveso II og GHS. Gruppen identifiserte nødvendige endringer i direktivet som følge av det Globale
Harmoniserte klassifiseringssystemet for kjemikalier (GHS). På vegne av alle nasjonale myndigheter har DSB i hele
prosessen med revisjon av direktivet gitt innspill (skriftlig og i møter) til Kommisjonens arbeid. DSB/DBE har
deltatt i arbeidet med direktivet siden tidlig på 90-tallet. Norge har påtatt seg flere aktiviteter under komiteen, og det
er etablert et godt samarbeid med kommisjonen på dette området. Sammen med Tysklands representant leder DSB i
perioden 2014-2015 styringsgruppen for TWG 2 som arbeider for erfaringsutveksling på tilsynsområdet. Gruppen er
også ansvarlig for å arrangere Mutual Joint Visits (MJV) for tilsynspersonell. Som leder av koordineringsgruppen
for storulykkeforskriften holder DSB andre nasjonale myndigheter oppdatert om arbeidet og drøfter alle prinsipielle
forhold som tas opp i CCA og Seveso Expert Group. DSBs sekretariat rapporterer også inn uhell i EU-s database eMars, og sender årlig inn oppdatert informasjon om alle norske storulykkevirksomheter.
Det er usikkert hva slags møtefrekvens det legges opp til i de kommende år, 1-2 møter er signalisert fra
Kommisjonen. Det er sannsynlig at det også i Ekspertgruppen vil bli avholdt to møter pr år, I tillegg avholdes årlig
fagmøte i TWG2.
Ressursbruk: Ca. 3 månedsverk knyttet det internasjonale samarbeidet under direktivet. Samlet oppfølgning av
storulykkesforskriften samt koordinering er ca. 2 årsverk (eksklusive tilsyn)
2.6. Directive 2009/142/EC (Appliances burning gaseous fuels) – Member States Working Group
Gas Appliances (WG-GA)
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i forbindelse med diskusjoner om direktivets krav, tolking og implementering,
samt faglig oppdatering og erfaringsutveksling på området. Direktivet er i sin helhet tatt inn i norsk regelverk.
Resultatet av arbeidet er at man tidlig mottar informasjon om endringer som Norge er forpliktet til å følge opp i
henhold til EØS-avtalen, og at vi får fremmet norske interesser. Direktivet er under revisjon og endringene skal
implementeres i norsk regelverk.
Ressursbruk: Ca. 8 dagsverk.
2.7. Committee of Directive 2001/95/EC on General Product Safety (GPSD)
Avdeling: NPF
Komiteen bistår EU-kommisjonen (DG Sanco) i en rekke oppgaver knyttet til implementeringen av GPSD.
Komiteen kommenterer bl.a. på utkast til kommisjonsbeslutninger og konsulteres jevnlig om standarder under
direktivet og andre saker relevante for håndhevingen av direktivet. Vi deltar for å ivareta norske interesser i
forbindelse med diskusjoner om direktivets krav, tolking og implementering, samt faglig oppdatering og
erfaringsutveksling på området. Direktivet er i sin helhet tatt inn i norsk regelverk.
Gjennom vår deltakelse mottar vi tidlig informasjon om endringer som Norge er forpliktet til å følge opp i henhold
til EØS-avtalen, og vi får fremmet norske interesser. I tillegg får vi informasjon om markedstilsynsprosjekter, andre
aktuelle prosjekter innen området samt om erfaring fra andre lands praktisering av regelverket. Forslag til nytt
8
regelverk (en forordning) som vil erstatte direktivet ble fremmet i februar 2013, og planlagt å tre i kraft fra 2015.
Endringene skal implementeres i norsk regelverk.
Ressursbruk: Ca. 20 dagsverk
2.8 Consumer Safety Network (CSN)
Avdeling: NPF
CSN er en rådgivende ekspertgruppe ledet av EU-kommisjonen (DG Sanco). Gruppen diskuterer sikkerheten til en
rekke forbrukerprodukter og –tjenester. Vi deltar i diskusjoner rundt forslag til endringer og forståelse av
forbrukersikkerhetsregelverket, og får relevant informasjon på området. Videre får vi informasjon om
planlagte/pågående arbeid i EU og andre internasjonale fora, deltar i diskusjoner rundt aktuelle utfordringer innen
området og får fremmet norske synspunkter.
Ressursbruk: Ca. 8 dagsverk
2.9. Directive 89/686/EEC (PPE) – Expert group Personal Protective Equipment
Avdeling: NPF
Vi deltar i EUs ekspertgruppe for personlig verneutstyr for å kunne ivareta norske interesser i forbindelse med
diskusjoner om direktivets krav, tolking og implementering, samt faglig oppdatering og erfaringsutveksling på
området. Direktivet er i sin helhet tatt inn i norsk regelverk. Det er Arbeidstilsynet som leder norsk delegasjon.
Direktivet er under revisjon og endringene skal implementeres i norsk regelverk.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk.
2.10 ADCO group Directive 89/686/EEC (PPE) – Personal Protective Equipment
Avdeling: NPF
Gjennom vår deltakelse i Adco-gruppen er vi med i diskusjoner rundt forslag til endringer og forståelse av direktivet
om personlig verneutstyr, og mottar relevant informasjon på området. Resultat av arbeidet er at man mottar
informasjon om planlagte/pågående arbeid i EU og andre internasjonale fora, deltar i diskusjoner rundt aktuelle
utfordringer og at vi får fremmet norske synspunkter.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.11. Expert Group Meeting on the implementation of Council Directive 2009/48/EC on the
approximation of the laws of the Member States concerning the safety of toys
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i forbindelse med diskusjoner om direktivets krav, tolking og implementering,
samt faglig oppdatering og erfaringsutveksling på området. Direktivet er i sin helhet tatt inn i norsk regelverk. DSB
leder norsk delegasjon. Miljødirektoratet deltar også i gruppen.
Direktivet ble vedtatt 18. juni 2009 og er gjeldende i EU fra 20. juli 2011, i Norge fra desember 2013.
Ressursbruk: Ca. 15 dagsverk
2.12 Expert Group Meeting on the implementation of Council Directive 2009/48/EC on the
approximation of the laws of the Member States concerning the safety of toys – Administrative Cooperation (ADCO-Toys)
Avdeling: NPF
Målet er å delta i diskusjoner rundt forslag til endringer og forståelse av direktiv, samt motta relevant informasjon på
området. Resultat av arbeidet er at vi mottar informasjon om planlagte/pågående arbeid i EU og andre internasjonale
fora, deltar i diskusjoner rundt aktuelle utfordringer og vi får fremmet norske synspunkter.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.13 Meeting of the RAPEX Contact Points
Avdeling: NPF
DSB er utpekt som kontaktpunkt for RAPEX i Norge. RAPEX er EUs informasjonssystem om farlige
forbrukerprodukter, med unntak av mat, farmasøytiske produkter og medisinsk utstyr. EU-kommisjonen arrangerer
9
møter for alle kontaktpunkter hvor man diskuterer bruk og utfordringer med RAPEX-systemet. Vi mottar
informasjon om planlagte/pågående arbeid i EU knyttet til RAPEX og deltar i diskusjoner rundt aktuelle
utfordringer.
Ressursbruk: Ca. 8 dagsverk
2.14 EFTAs arbeidsgruppe for produktsikkerhet og markedstilsyn (Expert Group on Product
Safety and Market Surveillance)
Avdeling: NPF
Arbeidsgruppen var lite aktiv frem til 2012, men har fra 2013 hatt jevnlige møter. Gruppen følger arbeidet til EUkommisjonen DG Enterprise om varelovgivningen og DG Sanco om markedstilsyn og produktsikkerhet. Gruppen
utarbeider bl.a. grunnlag for EØS/EFTA-kommentarer til nytt EU-regelverk og ny politikk på området. Gruppen
møtes ved behov, som regel back-to-back med EU-kommisjonens møter, 3 – 5 møter pr. år. DSB leder
arbeidsgruppen og EFTA har sekretariatet. NHD og MD/Miljødirektoratet er også norske deltakere i gruppen.
Ressursbruk: 15 – 20 dagsverk
2.15 EUs ekspertgruppe for Markedskontroll (SOGS)
Avdeling: NPF
DG-Enterprise and Industry publiserte i juli 2008 New Legislative Framework (NLF) som en forordning (765/2008).
I hovedsak retter denne seg mot bedre markedskontroll og større oppmerksomhet overfor akkreditering som en
viktig faktor i utpeking av tekniske kontrollorganer. Arbeidet styres gjennom SOGS-Senior Officials Group on
Standardization and Accreditation. NHD er norsk representant.
For å fokusere på markedskontroll som et virkemiddel ble det nedsatt en arbeidsgruppe; SOGS-MSG. Denne
arbeidsgruppen har som formål å arbeide for en felles tilnærming til implementering av varepakken i EØS-området.
DSB bistår NHD i arbeidet.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.16 EU Standing Committee for Directive 93/15” (Explosives for civil use)
Avdeling: NPF
Målet er å ivareta norske interesser i forbindelse med diskusjoner om direktivets krav, tolking og implementering,
samt faglig oppdatering og erfaringsutveksling på området. Direktivet er i sin helhet tatt inn i norsk regelverk.
Resultatet av arbeidet er at man tidlig mottar informasjon om endringer som Norge er forpliktet til å følge opp i
henhold til EØS-avtalen, og at vi får fremmet norske interesser. Direktivet er under revisjon og endringene skal
implementeres i norsk regelverk.
Som et resultat av tiltak i EUs handlingsplan med å fremme sikring av eksplosive varer er det knyttet en rekke andre
direktiver til 93/15 om sivile eksplosiver for eksempel direktiv 2008/43/EC og 2012/4/EU om id-merking og sporing
av eksplosive varer. Disse direktivene følges opp på samme måte og med samme mål som for 93/15.
Ressursbruk: Ca. 2-3 ukeverk
2.17 EU – Pyrotechnics Working Group for Directive 2007/23
Avdeling: NPF
Direktiv for markedsføring av pyrotekniske artikler (2007/23) ble i november 2010 en formell del av EØS-avtalen,
og har blitt gjennomført i nasjonal rett i 2011. Ekspertgruppen tilknyttet arbeidet med direktivet er videreført. Til
informasjon vil direktiv 2013/39/EU om harmonisering av medlemslandenes lovgivning om markedsføring av
pyrotekniske artikler (omarbeiding) erstatte direktiv 2007/23 fra 1. juli 2015. Det nye direktivet skal formelt også inn
10
i EØS-avtalen. Målet er informasjonsutveksling og diskusjoner rundt markedsføring av pyrotekniske artikler, slik at
praksis blir så lik som mulig innen EØS-området.
Ressursbruk: Ca. 5 - 10 dagsverk
2.18 EU - Ekspertgruppe for direktiv om trykkpåkjent utstyr (97/23/EØF) Working Group Pressure
(WGP)
Avdeling: NPF
Målet er å utarbeide veiledninger til direktivet, samt å delta i revisjonen av direktivet i henhold til ny forordning
765/2008/EC og beslutning 768/2008/EC og som ble gjennomført i 2011. Resultatet av arbeidet er førstehånds
kunnskap om direktivutviklingen, og formidling av nasjonale synspunkter. Petroleumstilsynet deltar også i
ekspertgruppen.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.19 EU - Ekspertgruppe for direktiv om trykkpåkjent utstyr (97/23/EØF) Working Group
Administrative Cooperation (ADCO)
Avdeling: NPF
Målet er å etablere et utvidet og fungerende samarbeid om markedskontroll i Europa, samt et samarbeid om tilsyn av
Tekniske Kontrollorgan. Petroleumstilsynet deltar også i denne gruppen. Norge ved DSB ledet gruppen ut 2012.
Ressursbruk: Ca. 20 - 25 dagsverk
2.20 EU - Ekspertgruppe for direktiv om trykkpåkjent utstyr (97/23/EØF) ”Subgroup Administrative
Cooperation” (ADCO- CAG3)
Avdeling: NPF
Målet har vært utarbeidelse av et sektorspesifikt dokument for utpeking og oppfølging av kontrollorganer innen
EØS-området. Norge har ledet denne arbeidsgruppen, noe som gir oss en god påvirkningsmulighet.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.21 Network of Excellence (NoE) HySafe (Forskningsprosjekt støttet av EU- kommisjonen under
det 6. rammeprogrammet.)
Avdeling: NPF
Målet med prosjektet er å bidra til en sikker introduksjon av hydrogenteknologi og hydrogenapplikasjoner i Europa.
DSB sitter i Advisory Council som gir råd til nettverket om videre fremdrift. Arbeidet gir en oversikt over
utviklingen av hydrogenbruk i Europa.
Ressursbruk: Ca. 7 dagsverk
2.22 EU Lavspenningsdirektiv (LVD - 2006 / 95 / EF) – ADCO gruppe + WP
Avdeling: ELS
Formålet er markedskontroll samarbeid (lik metodikk og felles prosjekter) mellom EU/EØS landene på området
elektrisk utstyr. Det avholdes 2 møter pr. år.
Ressursbruk: Ca. 10-15 dagsverk
11
2.23. EU ATEX direktiv ( 94/9/EF om produkter ) – ADCO gruppe
Avdeling: ELS
Formålet er samarbeid om markedskontroll (lik metodikk og felles prosjekter) mellom EU / EØS landene på området
elektrisk og mekanisk utstyr (inkl. arbeidsutstyr) til bruk i eksplosjonsfarlige områder med støv og gass.
Det avholdes 2 møter pr. år.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.24 EU EMC Direktiv (2004/108/EF) - ADCO - gruppe
Avdeling: ELS
Formålet er samarbeid om markedskontroll (lik metodikk og felles prosjekter) mellom EU/EØS landene på området
elektromagnetisk forenlighet på elektrisk utstyr. Møter avholdes 2 ganger pr. år.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.25 EU – Fire Safety Network gruppe
Avdeling: BRE
Formålet er frivillig samarbeid mellom statlige myndigheter om brannvern, inkludert rådgivningsfunksjon for EUkommisjonen. Møtet avholdes 2 ganger pr. år
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
2.26. EU Standing Committee of Experts on Precursors
Avdeling: NPF
Målet er å gi råd til EU-kommisjonen om tiltak for å begrense tilgangen til kjemiske stoffer som kan benyttes til
produksjon av ulovlige eksplosiver. Resultatet av arbeidet er styrket sikkerhet gjennom erfaringsutveksling og
informasjon. Komiteen har utarbeidet forslag til regelverk som begrenser privatpersoners tilgang til utgangsstoffer
for eksplosiver. Forslaget er vedtatt som forordningen 98/2013 on the marketing and use of explosives precursors.
Utfordringer knyttet til implementering av forordningen diskuteres. Komiteen har nylig utarbeidet en veileder til det
nye regelverket for myndigheter og næringslivet. Deltagelse i komiteen gir DSB gode muligheter for utveksling av
erfaringer og informasjon med andre land, samt mulighet for påvirkning i utarbeidelse av regelverk og veileder.
Ressursbehov: Ca. 10 dagsverk
2.27 EFTAs ekspertgruppe for eksplosiver til sivilt bruk (Expert Group on Explosives and
Pyrotechnic Articles)
Gruppen har ikke vært aktiv de siste årene. Direktiv 93/15 om eksplosiver til sivilt bruk og direktiv 2007/23 om
pyroteknikk sorterer under gruppen. Forordning 98/2013 On the marketing and use of explosives precursors, som
ikke er tatt inn i EØS-avtalen enda, skal også behandles i denne gruppen. DSB har tatt på seg å lede gruppen og et
første møte vil bli holdt i februar 2014. DSB ser deltagelse i gruppen som nyttig for å diskutere implementering og
oppfølging av de aktuelle regelverk og det vil være mulighet for å kalle inn Kommisjonen til avklarende møter.
Ressursbruk: 2 ukeverk
2.28 EU – Ekspertgruppe for direktiv om markedsføring av pyrotekniske artikler (07/23/EF)
Working Group Administrative Cooperation (ADCO)
Avdeling : NPF
12
Målet er å utvikle en guide til direktivet for å sikre mere enhetlige retningslinjer for gjennomføring av
markedskontroll av pyrotekniske artikler og en felles oppfatning av hvordan avvik fra direktivet og tilhørende
standarder skal håndheves i medlemslandene. DSB har ikke prioritert å stille på de siste møtene i ADCO-gruppen,
men er med å kommenterer veiledningen som er under utarbeidelse.
Ressursbruk: Ca 2-7 dagsverk
3. Nordisk samarbeid
3.1. Nordisk myndighetssamarbeid - samfunnssikkerhet
Avdeling: ANB
Det er mange aktiviteter og mye samarbeid mellom de nordiske landene. Mye av dette samarbeidet er ikke
nødvendigvis knyttet opp i et fora eller et enkeltstående prosjekt. Det har vært en lavterskel for å kontakte våre
søsterorganisasjoner i Norden. Disse er: Innenriksministeriet i Finland, MSB i Sverige, Beredskabsstyrelsen i
Danmark, Island og Færøyene. Et av de viktigste formelle samarbeidet om samfunnssikkerhet i Norden foregår
gjennom de årlige generaldirektørmøtene, som arrangeres på rundgang. Disse generaldirektørmøte gir muligheter til
å utveksle erfaringer, følge opp avtaler og prossjekter samt initiere nytt samarbeid. Det gir også muligheter for å
forene nordiske holdninger ovenfor andre aktører som eksempelvis EU. I 2013 ble også Haga II-erklæringen
vedtatt. DSBs arbeid tilknyttet Haga er beskrevet under 3.17.
Det nordiske samarbeidet er generelt et satsningsområde for DSB, og i tillegg til å oppdatere hverandre om pågående
aktivitet, har det i de siste årene blitt arrangert seminarer og arbeidsmøter om blant annet ROS-metodikk og
vertsnasjonstøtte. Det jobbes også med et konsept for hospitering mellom landene. Samarbeidet med andre nordiske
myndigheter brukes aktivt i forkant av NATO og EU-møter, og fungerer således også som en arena for eventuell
samordning av synspunkter og meningsutveksling vedrørende sentrale tema.
Ressursbruk: Ca. 7 ukeverk.
3.2. Nordisk myndighetsmøte på gassutstyrsområdet - SAMGAS
Avdeling: NPF
Målet med arbeidet er å diskutere og oppnå enighet på nordisk plan, slik at forslag kan fremmes overfor EU på
gassutstyrsområdet. Dette samarbeidet har vist seg nyttig, ikke minst for å få mer ”tyngde” i EU-forslagene. De siste
årene er det utført felles markedstilsynsaksjoner på gassområdet.
Ressursbruk: Ca. 10-12 dagsverk
3. 3 Nordisk produktsikkerhetsforum - NPF
Avdeling: NPF
NPF er et myndighetsforum som skal ta opp produktsikkerhetsspørsmål. Det er diskusjon rundt aktuelle farlige
produkter, samarbeid om forslag som kan fremmes overfor EU på produktsikkerhetsområdet, samarbeid om
markedskontroller, forvaltning av regelverket mm. Det er i hovedsak forbrukerprodukter omfattet av GPSDdirektivet forumet diskuterer.
Ressursbruk: Ca. 5 dagsverk
3. 4 Nordisk myndighetsmøte om PVU-direktivet
Avdeling: NPF
PVU er konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr. Målet med møtene er erfaringsutveksling,
felles fortolkning og håndhevelse av forskrift og standarder, samt felles markedskontroller/prosjekter. Gruppen
møtes gjerne i forkant eller etterkant av EUs PVU-møter.
Ressursbruk: Ca. 8 dagsverk
13
3.5 ”NORDEX” (Nordisk myndighetsmøte på eksplosiv- og brannfarlig vare området)
Avdeling: NPF
Nordisk samarbeidsforum for myndigheter innen brannfarlige og eksplosive varer. Målet er harmonisering av
nordiske regelverk og prosedyrer samt å oppnå enighet på nordisk plan med sikte på felles holdninger overfor EU.
Resultatet av arbeidet er bl.a. harmoniserte nordiske regelverk og anbefalinger og felles innspill i forhold til
direktiver med mer. Det er etablert en egen nordisk fyrverkerigruppe, som håndterer utfordringer knyttet til
håndtering av fyrverkeri og andre pyrotekniske artikler.
Ressursbruk: Ca. 20 dagsverk
3.6 Nordisk samarbeid vedrørende mobile produksjonsenheter - sprengstoffproduksjon.
Avdeling: NPF
Målet er å etablere felles nordiske krav til utstyr og tilvirkning av bulksprengstoffer.
Ressursbruk: Ca. 3 - 10 dagsverk
3.7 Nordisk myndighetsmøte innen trykkpåkjent utstyr (97/23/EØF)
Avdeling: NPF
Målet med møtene er erfaringsutveksling, samt å skape en felles fortolkning og håndhevelse av bestemmelsene. Det
knyttes nærmere kontakt også med de baltiske statene i dette arbeidet.
Ressursbruk: Ca. 12 dagsverk
3.8 Nordisk myndighetsmøte vedrørende ATEX-direktivene
Avdeling: NPF og ELS
ATEX er navnet på regelverket for å kontrollere eksplosive atmosfærer og standardene for utstyr og sikkerhetssystemer brukt i disse. ATEX stammer fra franske ATmospheres EXplosives. Målet med møtene er
erfaringsutveksling samt felles fortolkning og håndhevelse av forskrifter og standarder.
Ressursbruk: Ca. 16-17 dagsverk
3.9 Nordisk brannforebyggende Forum
Avdeling: BRE
Formålet med forumet er gjensidig informasjonsutveksling og felles tiltak for forebyggende brannvern i Norden.
Deltagere er de nordiske brannvernmyndigheter. Møtet avholdes én gang pr. år.
Ressursbruk: Ca. 6 dagsverk
3.10 Nordisk samarbeid om el. sikkerhetsspørsmål (NSS) - Hovedmøte
Avdeling: ELS
Formålet er å identifisere felles utfrodringer på el. sikkerhetsområdet innen Norden. Møte ble etablert som en del av
Nordisk Råd samarbeidet på 1980-tallet. Møtet avholdes 2 ganger pr. år
Ressursbruk: Ca. 16 dagsverk
14
3.11 Nordisk samarbeid om el. sikkerhetsspørsmål (NSS) – Undergrupper for: markedskontroll
mot el.utstyr, utstyr, informasjonsarbeid – anleggssikkerhet – statistikksamarbeid
Avdeling: ELS
Formålet er å følge opp særskilte områder med felles prosjekter, avstemme metoder, FOU, m.v. innenfor området
elektrisk sikkerhet. Det avholdes ett møte i året.
Ressursbruk: Ca. 20 – 30 dagsverk
3.12 Nordisk brannstatistikk møte
Avdeling: BRE og ANB
Formålet er drive statistikksammenligning/utviklingstrekk/verktøy innenfor statistikkarbeid på brannområdet i den
hensikt å finne riktige satsningsområder for brannvernarbeidet i Norden. Møtet avholdes en gang pr. år.
Ressursbruk: 5 dagsverk
3.13 Nordisk samarbeid om geografiske informasjonssystemer (GIS) systemer
Avdeling: ANB
Formålet er å formidle informasjon om arbeidet med GIS og fremme bruken av dette i forebygging, beredskap og
krisehåndtering i Norden. Møter avholdes 1 – 2 ganger pr. år.
Ressursbruk: 5 dagsverk
3.14 Nordisk biblioteksamarbeid
Avdeling: ADM
Formålet er å bidra til best mulig innhold og drifting av bibliotektjenesten innenfor de respektive myndigheter i
Norden. Møtet avholdes 1 gang pr. år
Ressursbruk: Ca. 5 dagsverk
3.15. EPPR - Emergency Prevention, Preparedness and Response
Avdeling: ANB
Program innenfor rammen av Nordisk ministerråd som tar utgangspunkt i å styrke samarbeidet om beredskap og
håndtering av naturkatastrofer i nordområdene. I 2012 ble også forebyggingsaspektet tatt med i samarbeidet. Med
tanke på jordskjelvet på Svalbard og problemstillinger sentrert rundt hvordan denne typen belastning påvirker kritisk
infrastruktur i subarktiske områder, vurderer DSB deltagelse i arbeidet som viktig.
Ressursbruk: Ca. 1 ukeverk
3.16. NORDRED (Nordisk redningstjenestesamarbeid - nordisk samarbeidsavtale)
Avdeling: BRE
NORDRED samarbeidet bygger på NORDRED-avtalen som ble inngått for over 20 år siden. Samarbeidet innebærer
ca. 2 møter i året og en konferanse/øvelse hvert 3. år. NORDRED støttes finansielt av Nordisk råd, og Norge ved JD
hadde formannsvervet i perioden 2009 -2012. Sverige overtok etter Norge. Hensikten med samarbeidet er å
vedlikeholde selve rammeavtalen, i tillegg til å vedlikeholde bi-/multilaterale grenseredningsavtaler,
luftredningsavtaler og sjøredningsavtaler.
15
Ressursbruk: 2 ukeverk
3.17 Oppfølging av HAGA-erklæringen
Avdeling: ANB, BRE og SIV
Med bakgrunn i Haga-erklæringen av 27. april 2009 møttes de nordiske lands ministere med ansvar for
samfunnssikkerhet og beredskap jevnlig, med det formål å utvikle det nordiske samarbeidet innen området.
Samarbeidet har fortsatt sin positive utvikling med utgangspunkt i denne erklæringen og har definert ni
samarbeidsområder. BRE har et samarbeid med Myndigheten for samhällsskydd och beredskap (MSB) om tiltak
knyttet til skogbrannberedskap, og understøttet Bergen brann- og redningsvesen i oppgaven med å etablere et
formelt nordisk samarbeid om redningsinnsats til sjøs (RITS), Nordisk RITS-forum. Det pågår også en dialog om
brannforebyggende tiltak blant de nordiske land. SIV er involvert i CBRN-gruppen og gruppen for pre-deployering
(forhåndsutplassering av ressurser). ANB holder i samarbeidet om deltakelse på hverandres øvelser og utveksling
av erfaringspunkter fra øvelser i de nordiske land, mens Kriseinfo deltar i nordisk forum for risiko- og
krisekommunikasjon. ANB følger opp samarbeidet om forskning og utvikling. ANB er kontaktpunkt for det
nordiske samarbeidet om utveksling av kartdata og utvikling av digitale kartløsninger. Haga-samarbeidet har fått økt
politisk signifikans som følge av hyppigere møter mellom de nordiske ministrene på justis/beredskapsområdet,
inkludert Haga II-erklæringen fra sommeren 2013,og nye arenaer og former for fellesnordisk samarbeid debatteres
jevnlig. DSB, ved ANB understøtter Justis- og Beredskapsdepartementet med arbeid tilknyttet en Nordisk
samarbeidsanalyse som løper frem mot ministermøtet i 2014.
Ressursbruk: ca. 8 ukeverk, med en økning etter Haga II-erklæringen ble vedtatt.
3.18 Samvirkeområdet farlige stoffer / Samverkansområdet Farliga ämnen
Avdeling: NPF, SIV
Samvirkeområdene i Sverige og Norge har siden 2010 samarbeidet for å utveksle erfaringer mellom de to foraene.
Hvert annet år arrangeres en felles konferanse for samvirkeområdene. Samarbeidet på disse konferansene har blant
annet bestått i utvikling av scenarioer og diskusjonsøvelser for å sammenlikne hvordan norske og svenske
myndigheter samvirker på taktisk og strategisk nivå.
Målet for samarbeidet er å lære av hverandre både mht forebyggende tiltak mot farlig stoff hendelser og praktisk
samvirke mellom myndighetene.
Ressursbruk: Ca. 3 ukeverk
4. Internasjonalt standardiseringsarbeid
4.1. Internasjonalt standardiseringsarbeid på samfunnssikkerhetsområdet
Avdeling: Stab/ANB
Standardiseringsarbeid på samfunnssikkerhetsområdet pågår både i den globale organisasjonen ISO (International
Standardization Organisation) og i den europeiske organisasjonen CEN (European Committee for Standardization).
Arbeidet koordineres slik at dobbeltarbeid unngås. Arbeidet er bredt anlagt (”all-hazards approach”) og berører flere
myndigheters fagområder (for eksempel NVE, HOD, POD, NSM, BE m.fl).
16
Målsettingen med arbeidet er å utvikle standarder som skal understøtte og effektivisere kriseforebyggende aktiviteter
og nasjonal og internasjonal krisehåndtering/-kommunikasjon og gjenoppretting/tilbakeføring til normalsituasjonen.
DSB gir økonomisk støtte til Standard Norge som er nasjonal koordinator på området.
DSB følger opp dette arbeidet, bl.a. gjennom deltagelse på TC-nivå, dvs. på overordnet nivå hvor styringen av
arbeidet foregår. DSB leder også den nasjonale speilkomiteen (SNK 211) som er etablert for å følge arbeidet i CEN
og ISO, og for å vurdere eventuelle nasjonale initiativ.
Ressursbruk: Ca. 3 ukeverk
4.2 International Standardization Organisation (ISO)
Avdeling: Stab
Arbeidet foregår i flere arbeidsgrupper under styring av ISO/TC 223 Societal Security, som ledes av svenske MSB.
Komiteens oppgave er å foreta internasjonal standardisering innen samfunnssikkerhet med sikete på å bedre
krisehåndteringsevne og opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser. Det jobbes spesielt med å bedre
interoperabilitet i tekniske, menneskelige og organisatoriske funksjoner. Det er også en målsetning å øke
tilgjengeligheten på situasjonsbilde for å gi flere aktører tilgang på viktig informasjon. Komiteen har en svært bred
tilnærming (all- hazards approach), som betyr at den kan arbeide med alle hendelsestyper (ulykker, naturhendelser,
angrep) og med alle utviklingsfaser (forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting).
Ressursbruk: Ca. 3 ukeverk
4.3 European Committee for Standardization (CEN)
Avdeling: Stab
I 2004 ble det etablert en overordnet komité CEN/BT/WG 161 ”Protection and security of the Citizen” som skulle
identifisere områder hvor det er behov for europeiske standarder, koder eller rekommandasjoner innenfor
samfunnssikkerhetsområdet, og initiere arbeid med utvikling av slike. I samsvar med dette ble det etablert diverse
undergrupper som har identifisert standardiseringsbehov på ulike områder. I noen av gruppene har det vært norsk
deltagelse (NVE, SINTEF, Forsvarsbygg). DSB har deltatt i selve komiteen sammen med Standard Norge. I
desember 2008 besluttet CEN å overføre komiteens oppgaver til en ny TC (CEN/TC 391) som skal administrere den
praktiske gjennomføringen av de standardiseringsarbeidene som igangsettes. DSB deltar i TC’en sammen med
Standard Norge. Også Forsvarsbygg har møtt i komiteen. TC 391 arbeider for tiden med å initiere nye
standardiseringsprosjekter. Det ventes at komiteen vil få et generelt mandat fra EU-kommisjonen til å samordne
standardiseringen på samfunnssikkerhetsområdet der hvor EUs ulike programmer baseres på europeiske standarder.
Ressursbruk: Ca. 3 ukeverk
4.4. CEN TC 54 - Pressure Vessels, WGD (Working Group), TC (Technical Committee)
Avdeling: NPF
Målet er å kunne påvirke utarbeidelsen av standarder som skal møte kravene i Trykkutstyrsdirektivet hva gjelder for
eksempel konstruksjon og faglig utførelse av gasstanker og gasstankbiler. Resultatet av arbeidet er forslag til
standarder som knyttes opp mot nevnte direktiv.
Ressursbruk: Ca. 3 dagsverk.
4.5. CEN TC 54 - Pressure Vessels
Avdeling: NPF
Målet er å kunne påvirke utarbeidelsen av standarder som skal møte kravene i ”Trykkutstyrsdirektivet” på andre
tekniske områder enn i foregående punkt (4.4). Resultatet av arbeidet er forslag til standarder som knyttes opp mot
nevnte direktiv.
17
Ressursbruk: Ca. 7 dagsverk.
4.6. CEN TC 234 - Gas supply
Avdeling: NPF
Målet med arbeidet er å etablere standarder for gassrørledninger. Resultatet av arbeidet er at norske synspunkter tas
hensyn til ved utvikling av nye standarder.
Ressursbruk: Ca. 4 dagsverk.
4.7. CEN TC 268 - Cryogenic vessels
Avdeling: NPF
Målet er å utvikle nye standarder for lagring av nedkjølte gasser der det er behov, samt å revidere eksisterende
standarder. Resultatet er nye standarder, faglig oppdatering g nettverksbygging på området.
Ressursbruk: Ca. 5 dagsverk
4.8. CEN TC 282 - Installation and equipment for LNG
Avdeling: NPF
Målet er å utvikle nye standarder innen installasjon og utstyr for LNG der det er behov, samt å revidere eksisterende
standarder. Resultatet er nye standarder, faglig oppdatering g nettverksbygging på området.
Ressursbruk: Ca. 5 dagsverk
4.9. CEN TC 286 - Liquified petroleum gas equipment and accessories
Avdeling: NPF
Målet er å utvikle nye standarder på dette feltet der det er behov, samt å revidere eksisterende standarder. Resultatet
er nye standarder, faglig oppdatering g nettverksbygging på området.
Ressursbruk: Ca. 5 dagsverk
4.10 CENELEC TC 61 - Elektriske husholdningsapparater - Hovedmøte
Avdeling: ELS
Formålet er å lage best mulig normert sikkerhet for husholdningsapparater. Normene er harmonisert under
lavspenningsdirektivet (LVD). Møtet avholdes 1 gang pr. år.
Ressursbruk: Ca. 10 dagsverk
4.11 IEC /CENELEC TC 64 / WG 9 – Beskyttelse mot elektrisk sjokk og brann & WG 22 – Valg av
elektrisk utstyr for sikkerhetsfunksjoner
Avdeling: ELS
Formålet er å lage best mulig normerte krav for beskyttelse mot elektrisk sjokk og brannelektriske
lavspenningsanlegg i Bygninger og industri. Normene som utarbeides av IEC CENELEC TC64 angir det
elsikkerhetsnivå som DSB krever i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (rammeforskrift). Ved valg av
18
andre løsninger må det kunne dokumenteres samme sikkerhetsnivå som i normene. Norge har et spesielt elnett og
spesielle sikkerhetskrav må derfor ivaretas gjennom internasjonal deltakelse. Møter avholdes 1 – 2 ganger pr. år.
Ressursbruk: Ca. 8 -10 dagsverk
4.12 IEC TC 44 Elektrisk drevne maskiner - sikkerhetskrav - hovedmøte
Avdeling: ELS
Formålet er å lage best mulig normerte krav til el. sikkerhet/funksjonssikkerhet/ nedstengningsmekanismer for
maskiner/ utstyr under maskindirektivet (MD) og El-tilsynsloven. Møtet avholdes 1 – 2 ganger pr. år.
Ressursbruk: Ca. 8 - 10 dagsverk
4.13 IEC TC 64 / WG 710 - Sykehusinstallasjoner
Avdeling: ELS
Formålet er å lage best mulig normerte krav til elektriske installasjoner i operasjonsstuer på sykehus når det gjelder
berøringssikkerhet og pålitelighet. Møtet avholdes 1 – 2 ganger pr. år.
Ressursbruk: Uavklart
4.14 CENELEC WG - BTTF 62 / 3 - Sikkerhet ved arbeid i elektriske anlegg
Avdeling: ELS
Formålet er å lage best mulig normerte sikkerhetskrav for arbeid, drift og betjening av el. anlegg mht berøring &
lysbuefare. Møtet avholdes 1 – 2 ganger pr år.
Ressursbruk: Ca. 6 dagsverk
4.15. IEC TC 62 A+D – Elektromedisinsk utstyr
Avdeling: ELS
Formålet er å lage best mulig standarder om sikkerhetsaspekter ved produksjon, installasjon og bruk av
elektromedisinsk utstyr. Møtet avholdes ca hver 18. måned.
Ressursbruk: Ca. 5 dagsverk
4.16. IEC TC 66 Elektronisk måleutstyr
Avdeling: ELS
Formålet er å lage standarder om sikkerhetsaspekter for test og måleutstyr, utstyr for industriell prosesskontroll og
laboratorieutstyr (inkl. utstyr for in vitro diagnostikk). Møtet avholdes ca hver 18. måned
Ressursbruk: Ca. 3 dagsverk
4.17 CEN TC192 - Fire Fighting Equipement
Avdeling: BRE
TC 192 er sentral i forholdet til arbeidet med å standardisere produkter brukt til brann- og ulykkesbekjempelse, i all
hovedsak med grunnlag i Maskindirektivet. Alle medlemslandene i CEN har brannvesenutstyr med produkter som
omhandles i CEN/TC 192. Arbeidet foregår på overordnet nivå, og Norge deltar kun i teknisk komité. Viktige
19
aktører i forhold harmoniseringsarbeidet i CEN/TC 192 er produsenter av utstyr, lovgivere, testlaboratorier,
sertifiserings organisasjoner, forbrukere og forhandlere. TC 192 er inne i en revisjonsfase hvor en rekke standarder
er oppe til revisjon.
Ressursbruk: 0,5 ukeverk
4.18 CEN TC 212/WG 1 Working group firework, category 1-3
Avdeling: NPF
Målet er å etablere standarder for publikumstilgjengelig fyrverkeri i kategori 1, 2 og 3. Utviklingen av standardene
er inne i sluttfasen og resultatet av arbeidet er at flere norske synspunkter er blitt tatt hensyn til i utviklingen.
Ressursbruk: Ca 3 dagsverk
5. Samarbeid i NATO
5.1 NATO – Civil Emergency Planning Committee (CEPC) og NATOs sivile beredskapsarbeid (CEP)
Avdeling: ANB
CEPC er forkortelsen på komiteen som tidligere het SCEPC (Senior Civil Emergency Planning Committee). CEPC
er den øverste komiteen for det sivile beredskapsarbeidet i NATO, benevnt Civil Emergeny Planning (CEP), og
rapporterer direkte til NATOs Råd. I 2010-2011 gjennomgikk NATO en større organisasjonsreform og antall
underkomiteer til SCEPC ble halvert. Det er i dag 4 faggrupper underlagt CEPC. De fire faggruppene er:
1.
2.
3.
4.
Industrial Resources and Communications Services Group (IRCSG)
Public Health and Food/Water Group (PHFWG)
Transport Group (TG)
Civil Protection Group (CPG)
Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for norske sivilt beredskapsarbeid i NATO. JD er
norsk representant på plenarmøtene i CEPC, med støtte fra DSB og den norske delegasjonen til NATO. Møtene
avholdes normalt 2 ganger i året. CEPC permanentmøtene avholdes fortløpende, normalt ca 2 ganger i måneden.
DSB er norsk representant i CPG. Det er også en rekke ad hoc arbeidsgrupper tilknyttet faggruppene og
arbeidsbelastningen i disse ad hoc gruppene avhenger av faggruppenes arbeidsprogram.
For å kunne bidra med ekspertkompetanse, enten til NATOs sivile beredskapsarbeid eller til støtte for militære
operasjoner, har faggruppene knyttet til seg totalt ca 350 nasjonale eksperter. Ekspertene kan etter anmodning bidra
på ulike måter til NATOs sivile beredskapsarbeid.
Ressursbruk: Ca. 30 % av et årsverk
5.2. NATO - Civil Protection Group
Avdelinger: ANB, SIV, BRE
CPG er underlagt CEPC og arbeider i henhold til et eget arbeidsprogram vedtatt for gruppen. DSB er norsk
representant i gruppen/komiteen. Siden 2008 har Norge ved DSB hatt formannen i gruppen. Norge hadde fortsatt
dette ved utgangen av 2013.
CPG avholder 2 plenarmøter i året, samt et seminar på høsten. DSB har i hovedsak hatt størst engasjement på to
arbeidsområder. Det ene er arbeidet innenfor risiko- og kriseinformasjon, som har vært drevet av en egen ad hoc
arbeidsgruppe. Resultater fra denne arbeidsgruppen har blant annet vært veilederen A Practical Guide to Public
Information during a Crisis (the Budapest Guidelines). Det andre har vært arbeidet med guidelines og
20
minstestandarder for beskyttelse av befolkningen mor CBRN farer (Non-binding Guidelines and Minimum
Standards for the protection of civilian populations against CBRN risks). Dette arbeidet er beskrevet nærmere under.
Engasjementet for DSB har i hovedsak vært deltakelse i møter i plenarmøter, arbeidsgruppemøter, høstseminaret og
til understøttelse av formannen.
Ressursbruk: Ca. 30 ukeverk, samt finansiell støtte til formann på ca kr 200 000,5.2.1 CBRN-minimumstandardarbeidet, NATO
Avdeling: SIV
Prosjektet "Non-binding Guidelines and Minimum Standards for the protection of civilian populations against
CBRN risks" har pågått på sivil side i NATO siden 2002. Prosjektet ble igangsatt på norsk initiativ. Prosjektet har
siden 2003 vært opphengt i CEPCs CEP Action Plan. DSBs utgifter til deltakelse dreier seg om deltakelse i 2-3
internasjonale møter i året, samt internasjonale kurs og øvelser der dette arbeidet inngår. Arbeidet er inne i en
implementerende fase.
Ressursbruk: Ca. 5 ukeverk
5.3. NATO Science for peace and security/SPS
Avdeling: ANB
Science for Peace and Security (SPS) komiteen er en møteplass for deling av kunnskap og erfaring. Arbeidet utføres
i form av forskningsprosjekter, pilotstudier, korte ad-hoc prosjekter, workshops og seminar. FFI og DSB har en
representant hver i denne komiteen. Aktuelle tema er CBRN-deteksjon og beskyttelse, tiltak mot spredning av
masseødeleggelsesvåpen, grensekontroll, samfunnssikkerhet, samfunnssårbarhet generelt, sikkerhetsforskning,
metodikk, risikokommunikasjon, risikopersepsjon, miljø, klimaspørsmål, naturrisiko, forsyningssikkerhet (energi),
sivil beskyttelse/Sivilforsvar, terrorisme, akuttforurensning, oljeutslipp, opprenskning etter forurensning på militært
område eller etter industrien, helsesikkerhet, pandemi etc. telesikkerhet, IKT-sikkerhet, matvaresikkerhet,
vannsikkerhet.
Målsettingen med arbeidet er å stimulere og initiere prosjekter av relevans for sivil beredskap og samfunnssikkerhet,
samt holde DSB oppdatert på nye prosjekter innen NATO/SPS. DSB søker å involvere relevante norske
beredskapsmyndigheter i prosjekter i regi av NATO/SPS.
Ressursbruk: 2 ukeverk
5.4. NATO-Russland Rådet (NRC) - CEP
Avdeling: ANB
NATO-Russland Rådet er et eget samarbeidsformat i NATO, som består av de allierte nasjonene samt Russland.
Norge var i sin tid med på å opprette arbeidsgruppen “Civil Emergencies” under NRC. Senere har dette blitt til Civil
Emergency Planning (CEP) i NRC-format. Selv om samarbeidet i dette format har vært vanskelig de siste årene kan
Har rådet vist seg å være en hensiktsmessig arena for samhandling med Russland, og det sivile beredskapsområdet
har vært svært aktuelt.
Ressursbruk: 2 ukeverk
5.5. NATO – CMX
Avdeling: ANB
DSB samordner planlegging og gjennomføring på sivil side av den årlige øvelse Crisis Management Exercise
(CMX), som er en NATO-ledet krisehåndteringsøvelse med mål å øve vedtatte prosedyrer og
krisehåndteringsmekanismer internt i alliansen, samt i den grad nasjonene godkjenner det, gå opp nye veier innen
krisehåndtering. Med tanke på den nasjonale gjennomføringen er det et mål at øvelsen blir realistisk og relevant for
21
norske myndigheter, noe som søkes oppnådd gjennom innspill i planleggingsprosessen. CMX gir også mulighet
nasjonalt til å øve beslutningsprosesser rundt bruk av beredskapssystemet på tvers av samfunnssektorene.
Ressursbruk: Ca. 12 ukeverk (1 - 2 personer på 4 planleggingskonferanser)
5.6 Revisjon av NATO Crisis Response System (NCRS)
Avdeling: ANB
Oppdatering og revisjon av NCRS er en kontinuerlig prosess der DSB samordner innspillene fra sivil side i Norge.
DSB har hentet innspill på sivil side til revisjon av NCRS, og deltatt på revisjonskonferansene.
Ressursbruk: Ca. 6 ukeverk (1 – 2 konferanser på 1-3 dager pr år)
6 Annet internasjonalt arbeid
6.1 CRN – Crisis and Risk Network
Avdeling: ANB
Spesialisert nettverk/tenke-tank for å fremme internasjonal dialog om strategisk sikkerhetsrisiko og sårbarhet.
Opprettholdes gjennom medlemskap og medlemsavgift, og organiseres av Center for Security Studies i Sveits.
Medlemmer: MSB, Beredskabsstyrelsen, DSB, Ministry of the interior and kingdom relations (BZK), Federal office
of Civil Protection and Disaster Assistance, Swiss Federal Department of Defence, Civil Protection and Sport.
Målsettingen er å utvikle og opprettholde en internasjonal dialog knyttet til sikkerhetsrisiko og sårbarhet.
Ressursbruk: Ca. 3 ukeverk samt medlemsavgift 90 000,- NOK per år.
6.2. OECD – Futures Project on Risk Management Policies
Avdeling: ANB
Prosjekt for tidlig oppmerksomhet knyttet til kommende utfordringer (early warning on emerging issues and
analyses of key long-term concerns to help governments map strategy). Flere land deltar med egne delstudier
knyttet til kommende utfordringer innen samfunnssikkerhet, og analyser av risikostyring innen områdene.
Målsettingen er å hente erfaring fra andre land knyttet til vurdering og håndtering av risiko.
Ressursbruk: Uavklart
6.3 Public Safety Radio Group (PSRG)
Avdeling: BRE
PSRG er en møteplass for myndigheter, produsenter og brukere av TETRA radiokommunikasjon. DSB deltar med
en representant, og arbeidet i gruppen dreier seg mot standardarbeid på TETRA-området. PSRG har tradisjonelt vært
et politiorientert forum, og DSBs deltakelse er rettet mot å ivareta ulike faglige spørsmål om brann- og
redningsvesen. 2-3 møter i året.
Ressursbruk: 1 ukeverk
6.4 OPCW (Kjemivåpenkonvensjonen)
Avdeling: NPF
DSB er nasjonalt kontaktpunkt for konvensjonen. Målet er å redusere faren for ukontrollert produksjon av
kjemikalier som kan benyttes til kjemivåpen. DSB deltar på årlig møte for nasjonale myndigheter og årlig
22
statspartkonferanse, samt på halvårlige Nordisk - Baltiske møter. DSB er også ansvarlig for tilrettelegging,
rapportering og oppfølging av nasjonale inspeksjoner. DSB er oppfordret av UD til å delta på hele eller deler av
statspartskonferansen sammen med ambassaden i Haag, men er enige om at deltakelse ikke må være høyt prioritert
fra DSB sin side. DSB skal uansett bistå UD og ambassaden når tekniske spørsmål kommer opp i
statspartskonferansen eller i møter i eksekutivrådet. Det har den siste tiden vært en del saksbehandling i forbindelse
med nye norske virksomheter som skal rapportere i hht konvensjonens krav.
Ressursbruk: Ca. 10 ukeverk.
6.5. OECD Chemical Accidents Programme – WG on Chemical Accidents
Avdeling: NPF og Stab
Arbeidsgruppen arbeider med alle sider av forebyggende og beredskapsmessige aspekter knyttet til kjemikalier i vid
forstand, herunder olje og gass. Ved siden av EUs Committee of Competent Authorities under Seveso II direktivet,
er OECD gruppen det viktigste internasjonale myndighetsforum på dette området.
Programmet er delt i tre hoveddeler:



Utvikling av felles prinsipper, prosedyrer og policy guidance
Analyse av viktige tema og utarbeidelse av rekommandasjoner om ”best practice”
Informasjon og erfaringsutveksling
Gruppen har utarbeidet en lang rekke publikasjoner og annet materiale som er viktig for både industrien og
myndighetene på området. Særlig gjelder dette OECDs Guiding Principles on Chemical Accidents Prevention,
Preparedness and Response og tilhørende Guidance on Safety Performance Indicators, som i stor grad utgjør
grunnlaget for internasjonal og nasjonal regulering på området, herunder storulykkesproblematikken. Det avholdes
ett møte pr. år, men komiteen samles også i tilknytning til ulike aktiviteter som den har initiert, eksempelvis
workshops. Anslagsvis benyttes ca. tre ukeverk til arbeidet pr. år, men dette kan variere avhengig av hvilke
saksområder som til enhver tid behandles. I 2013 – 2015 skal DSB lede styringsgruppen for prosjektet “Hazardous
Substance Handling Facilities with Ownership Change”. Dette er ett av de to hovedprosjektene i kommende
arbeidsperiode for gruppen.
DSB (DBE) har deltatt i arbeidet i mange år, og har innehatt både formanns- og viseformannsposisjoner. DSB støtter
arbeidet økonomisk, da dette i det alt vesentlige finansieres gjennom direkte bidrag fra medlemslandene. DSB har
stor nytte av deltagelsen, og har benyttet mye av det utarbeidede materialet i forbindelse med egen
regelverksutvikling, tilsyn med mer. Også det nettverket som er etablert gjennom gruppen i forhold til søsteretater i
OECDs medlemsland er svært verdifullt.
Ressursbruk: 8-10 ukeverk
6.6. International Group of Experts on Unstable Substances (IGUS) - Working Group on Explosives
Propellants and Pyrotechnics (EPP)
Avdeling: NPF
Her diskuteres generelt internasjonalt regelverk og rutiner for sikker og sikret håndtering av eksplosive varer. Her
presenteres/diskuteres tester, uhell, utfordringer om håndtering, nye produkter, testmetoder, teknologiendring,
trender og utvikling. Resultatet er mer enhetlig og sikrere håndtering av eksplosive varer internasjonalt. Grunnlag for
utvikling av nasjonalt (og internasjonalt) regelverk.
Ressursbruk: 5 – 8 dagsverk
6.7 Prosjekt – Security of Sales of High Risk Chemicals
Avdeling: NPF
Prosjektet er finansiert av EU kommisjonens Prevention of and Fight against Crime Programme og varer fra 1.
desember 2013 til 30. november 2015. DSB deltar sammen med myndigheter i Sverige, Storbritannia og Nederland.
23
Målet med prosjektet er å øke årvåkenheten hos virksomheter ved salg av høyrisiko kjemikalier. Dette inkluderer
kjennskap til risiko disse kjemikaliene kan utgjøre, hvordan identifisere og håndtere mistenkelige transaksjoner, og
informasjon om eksisterende og nytt regelverk.
Ressursbruk: ca 6-8 ukeverk