1. No category

Bedriftsnavn: NIFES
Rapport
2013
Kvikksølvinnhold i fisk og annen
sjømat ved vraket av U-864 vest av
Fedje
Nye analyser i 2013
Sylvia Frantzen, Dag Furevik1, Bente Hoddevik
Ulvestad1, Amund Måge
Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES)
1) Havforskningsinstituttet
25.04.2014
FORORD
Overvåking av kvikksølv i fisk og krabbe fanget nær vraket av ubåten U-864 ved Fedje
gjennomføres årlig ved NIFES på oppdrag av Kystverket. I 2013 var det den tiende gangen
denne overvåkningen ble gjennomført.
Prøveinnsamling ble som tidligere utført av kystfisker Helge Torsvik, koordinert av
Havforskningsinstituttet ved Dag Furevik. NIFES’ prøvemottak ved Anne Margrethe Aase,
Manfred Torsvik, Vidar Fauskanger, Kari Pettersen og Robin Håbet sto for registrering av
prøver, filetering av fisk, koking og plukking av krabbe, samt homogenisering og frysetørking
av prøvene. Tonja Lill Eidsvik, Berit Solli, Siri Bargård, Georg Olsen og Vivian Mui sto for
kvikksølvanalysene, under ledelse av Marita Kristoffersen. Vi takker alle som deltok i
gjennomføringen av prosjektet i 2013.
2
INNHOLD
Forord..................................................................................................................................................... 1
Innhold ................................................................................................................................................... 3
Sammendrag .......................................................................................................................................... 4
1.
Innledning ...................................................................................................................................... 5
2.
Materiale og metoder .................................................................................................................... 7
2.1 Områdebeskrivelse og prøveinnsamling ....................................................................................... 7
2.2 Opparbeiding og analyser .............................................................................................................. 7
3.
Resultater ....................................................................................................................................... 8
3.1 Brosme .......................................................................................................................................... 8
3.2 Krabbe ......................................................................................................................................... 10
3.3 Bunnlus........................................................................................................................................ 11
4.
Diskusjon ...................................................................................................................................... 12
4.1 Brosme ........................................................................................................................................ 12
4.2 Krabbe ......................................................................................................................................... 13
4.3 Bunnlus........................................................................................................................................ 14
5.
Konklusjon ................................................................................................................................... 14
6.
Litteraturliste ............................................................................................................................... 15
7.
Appendix. Prøvetakingsrapport................................................................................................. 17
7.1 Innledning.................................................................................................................................... 18
7.2 Utførelse ...................................................................................................................................... 18
7.3 Oppsummering ............................................................................................................................ 20
3
SAMMENDRAG
Det er påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i sedimenter ved vraket av ubåten U-864 vest
av Fedje. Kvikksølv fra sedimentene, og eventuelt fra lasten i selve vraket, kan lekke ut og
forurense fisk og annen sjømat i området gjennom næringskjeden. NIFES har på oppdrag fra
Kystverket overvåket kvikksølvinnholdet i sjømat fra området rundt vraket hvert år siden 2004.
Sommeren 2013 ble det tatt nye prøver av brosme og krabbe fra området ved vraket samt fire
sjømil nord og fire sjømil sør for vraket. Det ble fanget til sammen 75 brosmer og 75 krabber,
og filet av enkeltfisk samt klokjøtt og brunmat av enkeltkrabber ble analysert for kvikksølv.
Resultatene er presentert i sammenheng med data fra 2005-2012. I år ble det i tillegg analysert
samleprøver av åtseletende bunnlus, isopoden Natatolana borealis (Synonym: Cirolana
borealis) og amfipoden Tmetonyx cicada, fra de samme stasjonene.
Den gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrasjonen i filet av brosme fanget i 2013 ved vraket av
U-864, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket var henholdsvis 0,19, 0,25 og 0,27 mg/kg
våtvekt. Én enkelt fisk av de 75 analyserte brosmene hadde kvikksølvkonsentrasjon over EUs
øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt som gjelder ved omsetning, med en konsentrasjon på
0,56 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittskonsentrasjonen av kvikksølv i brosmefilet ved vraket var i
2013 litt under gjennomsnittet for perioden 2005-2012. Både i 2013 og alle år sett under ett
hadde brosmene fanget ved vraket lavere kvikksølvkonsentrasjon enn de som var fanget lenger
sør og nord, noe som tyder på at det er liten sammenheng mellom forurensning fra selve vraket
og nivået av kvikksølv i fisk fra området. Brosme fanget nær vraket av U-864 har ikke forhøyet
nivå av kvikksølv sammenlignet med brosme fra andre områder langs kysten av Vestlandet,
men nivået er noe høyere enn i åpne havområder.
Krabbe fanget i området nær U-864 i 2013 hadde gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv i
brunmat som varierte fra 0,12 til 0,21 mg/kg våtvekt og i klokjøtt varierte
gjennomsnittskonsentrasjonene fra 0,10 til 0,12 mg/kg våtvekt. Kvikksølvkonsentrasjonene i
brunmat var noe lavere hos krabbe fanget fire sjømil sør for vraket sammenlignet med krabbe
fanget ved vraket og fire sjømil nord for vraket. Men i klokjøtt var
gjennomsnittskonsentrasjonene av kvikksølv sammenlignbare for alle de tre posisjonene.
Nivået av kvikksølv i brunmat av krabbe var betydelig forhøyet sammenlignet med
bakgrunnsnivå (gjennomsnitt for hele kysten 0,067 mg/kg våtvekt), mens nivået i klokjøtt
muligens var litt forhøyet (gjennomsnitt for hele kysten 0,095 mg/kg våtvekt).
Konsentrasjonene av kvikksølv i brosme og krabbe fra området rundt vraket av U-864 er i
hovedsak under EUs og Norges øvre grenseverdi for humant konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. I
2013 hadde kun én av de 75 brosmene som ble analysert en kvikksølvkonsentrasjon over
grenseverdien. I perioden fra 2005 til 2013 har 26 av i alt 622 brosmer (4,2 %) vist
kvikksølvkonsentrasjoner over 0,5 mg/kg våtvekt. I 2013 hadde ingen av krabbeprøvene
konsentrasjoner av kvikksølv over EU og Norges øvre grenseverdi som for krabbe kun gjelder
klokjøtt. Mattilsynet har tidligere gitt et kostholdsråd som anbefaler gravide og ammende ikke
å spise sjømat fra området rundt vraket. De nye resultatene vurderes ikke å endre
mattrygghetsbildet.
4
1. INNLEDNING
I februar 1945 ble den tyske ubåten U-864 senket av en britisk ubåt vest av Fedje. Ubåten var
på vei til Japan med en last krigsutstyr som, i følge lastepapirer, inkluderte 60-70 tonn metallisk
kvikksølv lagret i jernflasker i ubåtens kjøl. Vraket av ubåten med den farlige lasten ble
liggende på rundt 150 meters dyp om lag tre kilometer vest for Fedje, og ble identifisert først i
2003.
Analyser utført i 2003, verifisert gjennom en større kartlegging i 2005 (Uriansrud m.fl., 2005),
viste at prøver av sedimenter tatt ved vraket inneholdt høye konsentrasjoner av kvikksølv. Dette
bekreftet at det var kvikksølv i lasten og at noen av flaskene med kvikksølv trolig ble ødelagt
under torpederingen slik at kvikksølv ble spredd til sedimentene.
Siden 2005 har det vært mye fokus på hva som skal skje med vraket, lasten med kvikksølv og
sedimentene rundt. I desember 2006 la Kystverket frem en innstilling som anbefalte
tildekking av både ubåten og sedimentene, men Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) besluttet
i november 2008 å heve ubåten. Etter en ekstern kvalitetssikring av hevingsprosjektet i 2010,
valgte FKD å oppheve hevingskontrakten og å få gjennomført en ny konseptvalgutredning. I
den nye utredningen ble det igjen konkludert med at tildekking var det beste alternativet for å
hindre fremtidig kvikksølvforurensning. I tillegg ble det utført enda en ny utredning der også
mudringsalternativet var tatt med. I løpet av januar 2013 – januar 2014 gjennomførte
Kystverket et forprosjekt med nye undersøkelser av vrakdelene av U-864 og havbunnen rundt
for å utrede de to alternativene kun tildekking eller heving av last med påfølgende tildekking.
Våren 2014 vil rapport fra dette forprosjektet med en anbefaling bli levert til
Samferdselsdepartementet.
For å kunne vurdere i hvilken grad kvikksølv fra ubåtvraket og sedimentet rundt påvirker
sjømattryggheten har NIFES årlig siden 2004 overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krabbe
fra området (Frantzen m.fl., 2008, 2010, 2011b; Haldorsen m.fl., 2013; Måge m.fl., 2006;
Måge m.fl., 2007). Analysene har blitt gjort på de artene det har vært mulig å få med teiner i
området. I 2004 ble det tatt prøver av krabbe (Cancer pagurus; kun brunmat), torsk (Gadus
morhua) og lange (Molva molva), og fra 2005 har brosme (Brosme brosme) vært inkludert.
Av lange har kun få individer blitt tatt etter den første prøvetakingen i 2004, mens for torsk
har det blitt fanget svært få individer fra og med 2007. Siden 2009 har fokuset vært på brosme
og krabbe, ettersom det nesten utelukkende er disse to artene som er fanget i teinene de siste
årene.
Kvikksølv er et grunnstoff og finnes overalt i miljøet som et resultat av både menneskelig
aktivitet og naturlig forekomst, og er tilstede i et bakgrunnsnivå selv på steder helt uten
menneskelig aktivitet. Kvikksølv overføres gjennom næringskjeden hovedsakelig i form av
metylkvikksølv, og fisk og andre dyr inneholder mer metylkvikksølv jo eldre og større de er
og jo høyere i næringskjeden de lever. Det betyr at gammel rovfisk vil kunne ha relativt høye
kvikksølvnivåer selv i områder uten kjent forurensning. Når en skal vurdere om sjømaten fra
området rundt U-864 har blitt påvirket av kvikksølv fra vraket og sedimentet rundt må man
derfor sammenligne med noe som kan regnes som «naturlig bakgrunnsnivå» for de artene som
undersøkes.
I overvåkningen fra 2004 til 2012 har ingen gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv i noen
av de undersøkte artene vært over EUs øvre grenseverdier for kvikksølv i fisk og sjømat til
humant konsum, selv om noen enkeltindivider har vist konsentrasjoner over grenseverdiene
(Frantzen m.fl., 2011). Kvikksølvkonsentrasjonene i brosme har i løpet av overvåkningen
ikke vist forhøyet nivå sammenlignet med bakgrunnsnivå for brosme fra Vestlandet
(Kvangarsnes, 2010; Kvangarsnes m.fl., 2012). Det er heller ikke funnet at brosme fanget ved
vraket har høyere kvikksølvkonsentrasjoner enn brosme fanget fire sjømil nord eller fire
sjømil sør for vraket. Dette tyder på at brosme ikke tar opp kvikksølv fra sedimentet rundt
vraket i særlig grad i muskulaturen, kanskje fordi kvikksølvet i sedimentet er lite metylert
5
(Uriansrud m.fl., 2005). Det kvikksølvet vi finner i brosmene kan altså ha sitt opphav i andre,
mer diffuse kilder.
Når det gjelder krabbe prøvetatt ved U-864, så har det særlig i brunmat vært funnet
konsentrasjoner av kvikksølv som er betydelig høyere enn det som har vært vist i andre
undersøkelser andre steder langs kysten (Måge and Frantzen, 2008; Frantzen and Måge, 2009;
Frantzen m.fl., 2011a). Sammenligningsgrunnlaget var tidligere ikke så godt, men i 2011 ble
det gjennomført en stor kartlegging av fremmedstoffer i 465 taskekrabber prøvetatt ved 47
lokaliteter langs hele kysten fra Hvaler i sør til Vesterålen i nord (Julshamn m.fl., 2012). Disse
dataene har gitt et bedre sammenligningsgrunnlag for den videre overvåkningen. For brunmat
av krabbe har det også i flere år vært funnet høyere konsentrasjoner av kvikksølv ved vraket og
fire sjømil nord for vraket enn fire sjømil sør for vraket, noe som kan forklares med spredning
av kvikksølv nordover med strømmen. Det ser altså ut til at brunmat av krabbe, som består
hovedsakelig av fordøyelseskjertel («levermasse») og noe rogn, i større grad enn muskel av
brosme og krabbe akkumulerer kvikksølv fra sedimentet.
Hovedhensikten med den årlige overvåkningen av sjømat i området ved U-864 er å fange opp
eventuelle endringer i innholdet av kvikksølv i sjømat fanget i området. Så langt, fra 2005 til
2012, har kvikksølvkonsentrasjonen i brosme fanget ved ubåten variert en del, men det ser ikke
ut til å ha vært noen endring i perioden. For krabbe har det vært store variasjoner, men her har
årstidsvariasjoner i vandring og fødeopptak trolig bidratt mye til variasjonene i kvikksølvnivå.
Hvis vi tar hensyn til slike variasjoner er det ikke noe som tyder på at det har vært noen endring
i perioden for krabbe heller. Det er viktig at vi tar krabbeprøvene på riktig tid av året for å unngå
årstidsvariasjoner, og det har vi gjort de siste årene.
Etter nesten ti år med overvåkning ble det i år besluttet å inkludere noen flere organismer som
lever i området ved vraket. Såkalte bunnlus er svært vanlige i området, og består av to arter:
Tmetonyx cicada (Orden Amfipoda) og Natatolana borealis (Synonym: Cirolana borealis;
Orden Isopoda). Disse er åtseletende bunndyr som er et stort problem for fiskere i mange
områder, da de eter opp fangsten. Siden det er så mye av de i området ved ubåtvraket kan de
være viktige byttedyr for større dyr som brosme og krabbe, og slik representere et lavere nivå i
næringskjeden. Selv om de ikke er relevant som menneskeføde per i dag, så har det vært gjort
forsøk på å finne måter å utnytte de på (Bakke m.fl., 2011). Da ble det også utført noen få
analyser for tungmetaller, inkludert kvikksølv, som til en viss grad kan nyttes som
sammenligningsgrunnlag i denne overvåkningen.
I 2013 ble det, som i årene 2009-2012, besluttet å ta prøver av brosme og krabbe ved vraket,
fire sjømil sør for vraket og fire sjømil nord for vraket. I tillegg ble det tatt prøver av bunnlus
fra de samme områdene. Prøvene ble tatt i slutten av mai, begynnelsen av juni. Prøver av
brosmefilet samt klokjøtt og brunmat av krabbe og samleprøver av henholdsvis T. cicada og N.
borealis ble analysert for kvikksølv. Resultatene for brosme og krabbe er sammenlignet med
resultater fra tidligere år for å se om det har vært noen endring.
6
2. MATERIALE OG METODER
2.1 Områdebeskrivelse og prøveinnsamling
Fedje er en øykommune som ligger åpent til mot havet omlag 50 km nordvest for Bergen.
Vraket av U-864 ligger på 150 meters dyp omlag tre kilometer vest for Fedje, ved 60°46’ N,
4°37’ Ø (Figur A4 i appendix). Prøvefisket koordineres av Havforskningsinstituttet (HI), og
som i tidligere år ble fisket i 2013 gjennomført av kystfisker Helge Torsvik med hans 43 fots
fiskebåt M/K Vikingfjord (H-1-A). Prøvetakingsrapport er vedlagt som et appendix bakerst i
rapporten. Der er det vist kart over området med hvor teinelenkene ble satt (Figur A4), samt
oversikt over hva som ble tatt i teinene (Tabell A1). Som hvert år fra og med 2009 ble det tatt
prøver av 25 brosmer og 25 krabber ved vraket samt fire sjømil nord og fire sjømil sør for
vraket. I tillegg ble det denne gangen tatt samleprøver av bunnlus i agnposer festet til teinene.
Det ble tatt én samleprøve av amfipoden Tmetonyx cicada og én samleprøve av isopoden
Natatolana borealis i hvert av de tre områdene. Bilder av de to bunnlusartene er vist i Figur
A1.
2.2 Opparbeiding og analyser
Prøvene ble lagt på is og levert til NIFES’ prøvemottak for opparbeiding. Hver fisk og krabbe
ble lengdemålt og veid, og det ble tatt filetprøver av fisken. Krabbene ble kokt, og ”pave” og
gjeller ble fjernet før det ble tatt prøver av klør og brunmat fra hver krabbe. ”Brunmat” er det
vi kaller innmaten i overkroppen til krabben, som i tillegg til rogn for en stor del består av
hepatopankreas (også kalt fordøyelseskjertelen, eller levermassen). Bunnlusene ble sortert i
amfipoder og isopoder før det ble laget en samleprøve av over 100 individer av hver sort fra
hvert område.
Hver prøve ble homogenisert og frysetørket før oppslutning og analyse for kvikksølv med
ICPMS. Før selve bestemmelsen av kvikksølv ble prøven dekomponert med syre i
mikrobølgeovn slik at kvikksølvet forelå som ioner i løsning. Kvikksølvbestemmelsen med
ICPMS er en akkreditert metode i henhold til standarden ISO-EN 17025. Det er bare analysert
for totalkvikksølv i disse undersøkelsene, ettersom det er totalkvikksølv som er grunnlaget for
EUs øvre grenseverdier i matvarer. Som oftest er mesteparten av kvikksølvet i fiskefilet
metylkvikksølv. Det er blant annet vist for brosme fra Hardangerfjorden (Måge m.fl., 2012).
7
3. RESULTATER
3.1 Brosme
Brosme fanget i 2013 ved vraket av U-864, fire sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for
vraket varierte i størrelse fra et gjennomsnitt på 1,0 kg nord for vraket til 1,4 kg sør for vraket
(tabell 3). Brosmene var relativt jevnstore sammenlignet med de som har blitt fanget i området
tidligere år, med unntak av i 2010, da brosmene var noe større.
Kvikksølvkonsentrasjonen i filetprøver av de enkelte brosmene fanget i 2013 ved vraket av U864, fire sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for vraket varierte fra 0,084 til 0,56 mg/kg
våtvekt (tabell 3). Én av de 75 brosmene hadde kvikksølvkonsentrasjon høyere enn EUs øvre
grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Denne var fanget fire mil sør for vraket.
I 2013 hadde brosme fanget ved vraket litt lavere kvikksølvkonsentrasjoner enn brosme fanget
både nord og sør for vraket (tabell 3). Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i filet av brosme
fanget like ved vraket, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket i 2013 var henholdsvis 0,19,
0,25 og 0,27 mg/kg våtvekt.
Tabell 3. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i filet av brosme fanget ved og i nærheten av
vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2005 til 2012. Hel fisk vekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt,
minste og største verdi. Prøvene ble tatt ved vraket, og 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil
sør for vraket.
Hg (mg/kg våtvekt)
Vekt (g)
EU-øvre grenseverdi: 0,5
År
Lokalitet
Dato
N
snitt
min
maks
snitt
min
2013
Ved vraket
4 n mil nord
30.05.13
29.05.13
25
25
1194
1033
656
434
1708
2036
0,19
0,25
0,084 0,32
0,15 0,34
4 n mil sør
31.05.13
25
1401
462
4035
0,27
0,11
0,56
Ved vraket
25
1384
528
3029
0,19
0,10
0,32
4 n mil nord
25
1307
451
2395
0,24
0,15
0,42
4 n mil sør
25
1548
680
2274
0,25
0,16
0,48
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
8
maks
Ved vraket
10.06.11
25
1090
391
1660
0,18
0,10
0,28
4 n mil nord
10.06.11
25
963
449
1707
0,22
0,11
0,37
4 n mil sør
10.06.11
25
1472
551
2321
0,29
0,12
0,59
Ved vraket
20.05.10
25
1751
451
3540
0,32
0,14
0,46
4 n mil nord
4 n mil sør
20.05.10
20.05.10
25
25
1751
1893
605
644
5053
3209
0,36
0,27
0,15
0,13
0,60
0,80
Ved vraket
15.7.09
25
931
380
2640
0,21
0,11
0,41
4 n mil nord
10.7.09
25
1036
420
1900
0,35
0,21
0,54
4 n mil sør
22.10.09
25
837
480
1620
0,22
0,10
0,53
Ved vraket
30.6.08
25
1182
340
3360
0,33
0,16
0,73
2 n mil nord
30.6.08
25
1383
420
3600
0,39
0,14
0,62
4 n mil sør
30.6.08
25
1290
520
2780
0,42
0,28
0,58
Ved vraket
19.6.07
25
1422
540
2840
0,16
0,09
0,26
2 n mil nord
26.6.07
22
783
320
2160
0,24
0,10
0,39
4 n mil nord
22.6.07
25
1148
480
2440
0,25
0,14
0,64
Ved vraket
12.6.06
25
964
340
2080
0,22
0,13
0,49
1 n mil nord
13.6.06
25
1222
360
3540
0,28
0,19
0,53
2 n mil nord
17.6.06
25
1142
280
3000
0,28
0,16
0,53
Ved vraket
27.10.05
25
1007
539
2195
0,20
0,08
0,35
Brosme fanget like ved vraket av U-864 hadde gjennomsnittlig konsentrasjon av kvikksølv
omtrent på samme nivå i 2013 som i 2011-2012 og 2007 (Figur 4). Kvikksølvkonsentrasjonene
varierer mye fra år til år, men det er ikke mulig å se noen økende eller avtakende trend.
Figur 4. Kvikksølvkonsentrasjoner (mg/kg våtvekt) i filet av brosme fanget like ved vraket av U-864 hvert
år fra 2005 til og med 2013, 25 fisk hvert år. Gjennomsnitt ± 95 % konfidensintervall er vist.
Brunmat Organ
Tabell 4. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brunmat av krabbe fanget ved og i nærheten av
vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2004 til 2012. Krabbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt,
minste og største verdi. Prøvene ble tatt ved vraket, 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil
sør for vraket.
År
Lokalitet
Dato
N
Vekt (g)
snitt
min
maks
Hg (mg/kg våtvekt)
snitt
min
maks
2013
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
05.06.2013
29.05.2013
05.06.2013
25
25
25
339
349
431
159
199
247
515
742
788
0,21
0,21
0,12
0,099
0,059
0,042
0,39
0,44
0,28
2012
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
18-21.06.12
18-21.06.12
18-21.06.12
25
25
25
395
387
427
205
182
249
689
636
742
0,17
0,18
0,13
0,056
0,050
0,049
0,33
0,54
0,33
2011
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
10.06.11
10.06.11
10.06.11
25
25
25
386
308
385
182
183
164
634
457
704
0,17
0,13
0,16
0,040
0,050
0,031
0,70
0,24
0,34
2010
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
20.05.10
20.05.10
20.05.10
23
24
22
343
272
371
136
155
200
578
417
577
0,09
0,12
0,06
0,04
0,04
0,03
0,20
0,21
0,13
2009
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
16.11.09
16.11.09
16.11.09
25
21
24
375
457
505
212
260
316
531
718
754
0,07
0,05
0,05
0,01
0,03
0,03
0,26
0,12
0,10
2008
Ved vraket
2 n mil nord
4 n mil sør
30.6.08
30.6.08
30.6.08
23
18
17
314
373
368
217
144
209
463
675
685
0,26
0,21
0,18
0,08
0,09
0,06
0,77
0,49
0,34
2007
Ved vraket
2 n mil nord
4 n mil nord
19.6.07
20.6.07
21.6.07
25
22
24
326
377
333
168
162
137
485
621
558
0,29
0,24
0,16
0,11
0,05
0,06
1,3
1,7
0,29
2006
Ved vraket
1 n mil nord
2 n mil nord
17.6.06
13.6.06
17.6.06
25
24
25
0,19
0,22
0,18
0,06
0,04
0,08
0,34
0,41
0,33
2005
2004
Ved vraket
Ved vraket
27.10.05
16.1.04
25
24
0,26
0,20
0,09
0,08
0,56
0,50
350
199
486
9
3.2 Krabbe
Krabbene som ble fanget ved vraket av U-864, fire sjømil nord for vraket og fire sjømil sør for
vraket i 2013 varierte i størrelse fra 159 til 788 g (tabell 4). Gjennomsnittsvekten var 349 g fire
mil nord for vraket, 431 g fire mil sør for vraket og 339 g like ved vraket. Størrelsen på krabbene
var på linje med de krabbene som har blitt analysert i tidligere år.
Krabbene hadde kvikksølvkonsentrasjoner fra 0,042 til 0,44 mg/kg våtvekt i brunmat og fra
0,033 til 0,21 mg/kg våtvekt i klokjøtt (tabell 5). Konsentrasjonene av kvikksølv i klokjøtt av
krabbe fanget ved vraket av U-864 i 2013 var på nivå med årene 2009 og 2012 (figur 5).
Gjennomsnittskonsentrasjonen av Hg i klokjøtt fanget ved vraket i 2013 var 0,10 mg/kg
våtvekt. Når det gjelder brunmat, så var konsentrasjonene i 2013 på nivå med 2006, og litt
høyere enn perioden 2009-2012. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i brunmat av krabbe
fanget ved vraket i 2013 var på 0,21 mg/kg våtvekt (tabell 4).
Klokjøtt av krabbe fanget i de tre områdene i 2012 hadde sammenlignbare
kvikksølvkonsentrasjoner (tabell 4). For brunmat var det ingen forskjell i
kvikksølvkonsentrasjoner mellom krabbe fanget ved vraket og krabbe fanget fire mil lenger
nord, mens nivået i brunmat fra krabbe fire mil sør for vraket var noe lavere (tabell 5).
Klo
Organ
Tabell 5. Kvikksølvkonsentrasjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i klokjøtt av krabbe fanget ved og i nærheten av
vraket av ubåten U-864 ved Fedje fra 2004 til 2012. Krabbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt,
minste og største verdi. Prøvene ble tatt ved vraket, 4 nautiske mil (n mil) nord for vraket, samt 4 n mil
sør for vraket.
10
År
Lokalitet
Dato
N
snitt
min
maks
Hg (mg/kg våtvekt)
EU-grense: 0,5
snitt
min
2013
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
05.06.2013
29.05.2013
05.06.2013
25
25
25
339
349
431
159
199
247
515
742
788
0,10
0,12
0,10
0,045
0,033
0,037
0,19
0,21
0,20
2012
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
18-21.06.12
18-21.06.12
18-21.06.12
25
25
25
395
387
427
205
182
249
689
636
742
0,11
0,11
0,10
0,032
0,039
0,046
0,32
0,27
0,21
2011
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
10.06.11
10.06.11
10.06.11
25
25
24
386
308
385
182
183
164
634
457
704
0,15
0,085
0,097
0,039
0,002
0,034
0,48
0,18
0,18
2010
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
20.05.10
20.05.10
20.05.10
25
25
25
344
269
356
136
155
200
578
417
577
0,07
0,07
0,06
0,02
0,02
0,02
0,17
0,23
0,18
2009
Ved vraket
4 n mil nord
4 n mil sør
25
21
24
375
457
505
212
260
316
531
718
754
0,11
0,11
0,11
0,05
0,05
0,05
0,22
0,25
0,17
2008
Ved vraket
2 n mil nord
4 n mil sør
30.6.08
30.6.08
30.6.08
23
18
17
314
362
368
217
5
209
463
675
685
0,16
0,14
0,14
0,07
0,06
0,04
0,26
0,30
0,29
2007
Ved vraket
2 n mil nord
4 n mil nord
19.6.07
20.6.07
21.6.07
25
23
22
326
387
342
168
229
137
485
621
558
0,13
0,14
0,14
0,03
0,07
0,06
0,27
0,31
0,27
2006
Ved vraket
1 n mil nord
2 n mil nord
17.6.06
13.6.06
17.6.06
25
24
25
0,15
0,15
0,12
0,04
0,05
0,05
0,60
0,45
0,21
2005
Ved vraket
27.10.05
25
0,18
0,08
0,37
Vekt (g)
350
199
486
maks
Figur 5. Kvikksølvkonsentrasjoner (mg/kg våtvekt) i taskekrabbe, henholdsvis brunmat (svart linje) og
klokjøtt (lilla linje), fanget like ved vraket av U-864 hvert år fra 2005 til og med 2013, 25 krabber per år.
Gjennomsnitt ± 95 % konfidensintervall er vist.
3.3 Bunnlus
Resultat av analysene av kvikksølvinnhold i samleprøver av bunnlus er vist i tabell 6. Hver
samleprøve inneholdt mer enn 100 individer av enten isopoden Natatolana borealis eller
amfipoden Tmetonyx cicada. Kvikksølvkonsentrasjonen i ispodene varierte fra 0,080 til 0,091
mg/kg våtvekt, med den høyeste konsentrasjonen fire sjømil nord for vraket og den laveste
konsentrasjonen fire sjømil sør for vraket. I amfipodene var konsentrasjonene betydelig
lavere, fra 0,052 mg/kg våtvekt fire sjømil nord for vraket til 0,063 mg/kg våtvekt fire sjømil
sør for vraket. I og med at det bare ble analysert én samleprøve fra hvert område er det ikke
mulig å sammenligne de tre områdene statistisk, men for hver art lå konsentrasjonene for de
tre områdene innenfor analysemetodens måleusikkerhet på 25 %. Det vil si at ifølge disse
resultatene var det ingen forskjell i kvikksølvkonsentrasjon i prøvene av bunnlus tatt i de tre
områdene ved vraket, fire nautiske mil nord og fire nautiske mil sør for vraket.
Tabell 6. Konsentrasjon av kvikksølv (mg/kg våtvekt) i samleprøver av isopoden Natatolana borealis og
amfipoden Tmetonyx cicada, prøvetatt henholdsvis ved vraket av U-864, fire nautiske mil (nm) nord for
vraket og fire nm sør for vraket i 2013.
Isopode, Natatolana borealis
Amfipode, Tmetonyx cicada
Uttakssted
Uttaksdato
N
Hg (mg/kg vv)
Hg (mg/kg vv)
Ved vraket
4 nm nord
4 nm sør
31.05.2013
29.05.2013
06.06.2013
1*
1*
1*
0.085
0.091
0.080
0.059
0.052
0.063
0.085±0.006
0.058±0.006
Alle
Gjennomnitt ± SD
*Samleprøve av >100 individer
11
4. DISKUSJON
4.1 Brosme
I 2013 hadde én av de 75 brosmene fanget nær U-864 kvikksølvkonsentrasjon over 0,5 mg/kg
våtvekt, som er den øvre grenseverdien for kvikksølv som gjelder for omsetning av fisk til
humant konsum i EU og Norge. I løpet av de ti årene overvåkningen av kvikksølv i brosme har
pågått i området har kvikksølvinnholdet i totalt 26 av 622 prøver (4,6 %) av brosmefilet
oversteget 0,5 mg/kg våtvekt. Ingen gjennomsnittskonsentrasjoner av kvikksølv for noen
stasjoner noe år har vært over 0,5 mg/kg våtvekt.
Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i de 75 filetprøvene av brosme som ble analysert i
2013 var 0,24 mg/kg våtvekt, og gjennomsnittskonsentrasjonen av alle 547 brosmene som ble
analysert i perioden fra 2005 til 2012 var 0,27 mg/kg våtvekt. I 2010 hadde brosmene et
gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 0,32 mg/kg våtvekt. I rapporten for 2010 ble det gjort en
grundig sammenligning med andre data på brosme både fra andre steder langs kysten og fra
åpne havområder (Frantzen m.fl., 2011b). Konklusjonen var at brosme fanget i området rundt
vraket av U-864 ved Fedje ikke har spesielt høyt kvikksølvinnhold sammenlignet med brosme
fanget i andre områder langs kysten, selv om de er relativt høye sammenlignet med åpent hav i
Norskehavet og Barentshavet. Resultatene fra 2013, da gjennomsnittlig konsentrasjon var
lavere enn i 2010, støtter denne konklusjonen. En ny, stor kartleggingsundersøkelse
(basisundersøkelse) av fremmedstoffer i brosme og andre dypvannsarter skal i perioden 20132015 gjennomføres ved NIFES på vegne av Mattilsynet. Denne vil gi et svært godt datagrunnlag
for å si hva som er riktig bakgrunnsnivå for kvikksølv i brosme.
Generelt er brosmene fanget ved vraket av U-864 relativt små, da brosme kan bli opp til 9 kg
(www.imr.no; Cohen m.fl., 1990). Brosme fanget ved rundt 150 meters dyp nær vraket av U864 er trolig også relativt ung, ettersom voksen brosme typisk holder seg på enda dypere vann.
Ettersom det er tidligere påvist en positiv sammenheng mellom størrelse på fisken og
kvikksølvkonsentrasjon, må den beskjedne størrelsen på brosmene fanget nær U-864 tas i
betraktning når man sammenligner konsentrasjoner av kvikksølv i brosme fanget ved Fedje
med brosme fanget andre steder. De størrelsesnormerte kvikksølvkonsentrasjonene i brosme
fanget nær U-864 er sammenlignbare med brosme fanget andre steder ved kysten, som ved
Karmøy, vest for Sotra og ved Florø (Kvangarsnes, 2010, 2012). Nivåene er imidlertid noe
høyere enn det som er målt i brosme fra åpent hav.
Brosmene fanget ved vraket av U-864 i 2013, som i 2012, 2011 og flere tidligere år, hadde
kvikksølvkonsentrasjoner som var lavere enn brosme fanget fire sjømil nord eller fire sjømil
sør for vraket. Dersom de to stasjonene fire sjømil nord og fire sjømil sør for vraket regnes som
referansestasjoner synes det altså helt klart at brosme fanget like ved vraket ikke har forhøyet
innhold av kvikksølv i filet, ettersom brosmene fanget ved vraket faktisk hadde noe lavere
kvikksølvkonsentrasjoner enn de som ble fanget lenger sør og nord for vraket. Ettersom
gjennomsnittlig strømretning også er nordgående kunne man forvente å finne høyere
kvikksølvkonsentrasjoner i brosme fire sjømil nord for vraket enn fire sjømil sør for vraket.
Dette fant vi i 2009 og 2010 men ikke i 2011, 2012 eller 2013. Hvorfor det alle år sett under ett
tilsynelatende er lavere konsentrasjon av kvikksølv i filet av brosme fanget like ved vraket
sammenlignet med lenger sør og nord for vraket kan ikke så lett forklares. Det kan virke som
om det er tilfeldige variasjoner som blant annet kan skyldes at fisken vandrer, og kanskje kan
fødetilbudet være et annet ved vraket enn lenger unna vraket.
Det er ikke funnet spesielt høye nivåer av kvikksølv i muskel av brosme fra området ved U-864
selv om det helt klart er mye kvikksølv i sedimentet. Dette tyder på at brosme akkumulerer lite
av den kvikksølvforurensningen som finnes der. En mulig forklaring kan være at fiskemuskel i
hovedsak tar opp metylkvikksølv, som er den kvikksølvformen som binder seg til proteiner og
altså muskelvev. Ifølge Uriansrud et al. (2005) var lite av kvikksølvet i sedimentet metylert, og
det er usikkert hvor mye av det kvikksølvet som har lekket ut i sedimentet rundt ubåten som
12
har blitt omdannet til metylkvikksølv, kommet inn i næringskjeden og blitt tatt opp i fiskens
muskulatur. Analyser for metylkvikksølv i tillegg til kvikksølv kan trolig gi mer svar på dette,
og i 2014 vil det bli analysert for innhold av metylkvikksølv, men i første omgang kun i brunmat
og klokjøtt av krabbe.
Det er også ukjent hvor mye av kvikksølvet i brosmen som stammer fra U-864, da de nivåene
vi finner kan være et resultat av det generelle bakgrunnsnivået av kvikksølv i miljøet fra diffuse
kilder. En mulig måte å prøve å finne ut mer om hvor kvikksølvet i fisken stammer fra kan være
at prøver fra brosme og noe av kvikksølvet fra vraket blir analysert for sammensetning av
stabile kvikksølvisotoper. Slike analyser vil bli gjennomført som et eget prosjekt allerede i
2014, men i første omgang bare for krabbe.
Selv om brosme regnes for å være en relativt stasjonær fiskeart, vandrer den trolig mellom
oppvekstområde og gyteområde, og hvor fisken har oppholdt seg tidligere i livet vil også ha
betydning for innholdet av kvikksølv. Brosme vandrer trolig til dypere områder etter hvert som
den blir eldre, og derfor kan brosme også i andre områder ha oppholdt seg nær ubåten tidligere
og slik ha fått i seg kvikksølv som kan spres videre i miljøet.
Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i brosmene fanget i 2013 var litt under gjennomsnittet
for årene 2005-2012, men forskjellen er ikke statistisk signifikant, og nivåene synes å svinge
fra år til år uten noen klart økende eller avtakende trend. Variasjonene skyldes trolig noe annet
enn hendelser i forhold til sediment og ubåtvrak. I tillegg til størrelse kan fiskens alder, diett og
årstid ha betydning for resultatene.
4.2 Krabbe
Krabbe fanget i området ved vraket av U-864 i 2013 hadde gjennomsnittskonsentrasjoner av
kvikksølv i brunmat fra 0,12 til 0,21 mg/kg våtvekt og i klokjøtt fra 0,10 til 0,12 mg/kg våtvekt.
Ingen enkeltindivider hadde konsentrasjoner som var høyere enn grenseverdien som gjelder i
Norge og EU for kvikksølv i klokjøtt av krabbe, på 0,5 mg/kg våtvekt.
Kvikksølvnivået i brunmat av krabbe fanget nær U-864 er likevel forholdsvis høyt
sammenlignet med bakgrunnsnivå. Gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksølv i brunmat av
krabbe for 2004-2012 var på 0,16 mg/kg våtvekt (N = 541), og gjennomsnittet i 2013 var 0,18
mg/kg våtvekt. I en stor kartlegging av fremmedstoffer i 465 taskekrabbe langs hele kysten i
2011/2012 var gjennomsnittskonsentrasjon av kvikksølv i brunmat 0,067 mg/kg våtvekt
(Julshamn m.fl., 2012), altså betydelig lavere. I klokjøtt var gjennomsnittlig
kvikksølvkonsentrasjon i krabbe fanget ved Fedje i perioden 2005-2012 på 0,12 mg/kg våtvekt
(N = 521), og i 2013 var konsentrasjonen 0,11 mg/kg våtvekt (N=75). I den store kartleggingen
ble det funnet et bakgrunnsnivå for klokjøtt på 0,095 mg/kg våtvekt for hele kysten. Det ser
altså ut til at krabbe fanget nær vraket av U-864 har betydelig forhøyet kvikksølvkonsentrasjon
i brunmaten, mens konsentrasjonen i klokjøtt bare er litt, men likevel signifikant, høyere enn
bakgrunnsnivå.
Det ser ut til at årstid er spesielt viktig med hensyn til kvikksølvkonsentrasjoner i krabbe.
Krabbe er svært følsom for temperaturvariasjoner, og har en lav aktivitet og lavt matopptak når
temperaturen er lav (van der Meeren m.fl., 2008). Samtidig vil kvikksølv i krabbe kunne
oppkonsentreres når matinnholdet avtar. Krabben foretar dessuten vandringer slik at de ikke
oppholder seg i området ved ubåtvraket hele året, og vi vet ikke hvorvidt de kommer tilbake
hvert år. Det betyr at de sannsynligvis bør ha vært i området og tatt til seg føde en stund før
kvikksølvkonsentrasjonen går opp. Det bør tilstrebes i dette arbeidet at krabbe fiskes på samme
tid på året gjennomgående i overvåkningen, det vil si litt ut i juni så langt dette er mulig.
Det at kvikksølvnivået i brunmat er forhøyet, mens klokjøttet er det i mye mindre grad, kan
skyldes at det er metallisk kvikksølv krabben får i seg, og ikke metylkvikksølv, som er den
formen som normalt akkumuleres i muskulaturen. I 2014 vil det som nevnt bli analysert for
13
metylkvikksølv i klokjøtt og brunmat av krabben for å undersøke om det stemmer at særlig
brunmaten inneholder relativt liten andel metylkvikksølv.
Det er også usikkert hvor stor del av kvikksølvet i krabben som faktisk stammer fra ubåtvraket
og hvor mye som stammer fra andre, mer diffuse, kilder. Særlig gjelder dette klokjøttet, der
nivået i krabben var nesten likt bakgrunnsnivå. Et forsøk med å analysere for stabile
kvikksølvisotoper i krabbe vil bli gjennomført i 2014 for å finne ut om det er mulig å spore
kvikksølvet i krabben tilbake til kvikksølvet fra U-864.
4.3 Bunnlus
Alle bunnlusprøvene hadde kvikksølvkonsentrasjoner som var betydelig lavere enn det som er
funnet både i brosme og krabbe. Det er lite data på kvikksølv i bunnlus å sammenligne med,
men det er rapportert data fra analyser av to prøver av Tmetonyx og en prøve av Natatolana i
2011 (Bakke m.fl., 2011). De fant konsentrasjoner av Hg i Tmetonyx på henholdsvis 0,051 og
0,066 mg/kg våtvekt, som er like under og over det vi fant i denne undersøkelsen (0,0520,063 mg/kg våtvekt). I Natatolana fant de imidlertid en konsentrasjon på 0,049 mg/kg
våtvekt, som er litt over det halve av det vi fant ved Fedje (0,80 – 0,91 mg/kg våtvekt).
Umiddelbart kan det da virke som at det ved Fedje var forhøyet kvikksølvnivå i isopodene,
men ikke i amfipodene, men sammenligningsgrunnlaget er svært tynt med bare én prøve.
Forskjellene for Natatolana mellom Fedje og Sunnmøre kan også skyldes andre egenskaper
ved de dyrene som ble prøvetatt ved de ulike lokalitetene, som for eksempel alder.
Det var ingen forskjell i kvikksølvnivå mellom bunnlusene prøvetatt ved vraket og fire sjømil
nord og sør for vraket, og dette gjaldt for begge artene. Det vil være nødvendig med flere
analyser for å få sikrere data på dette, men resultatene så langt tyder på at bunnlus ikke er
særlig påvirket av kvikksølvet som ligger på bunnen rundt U-864. Det kan muligens skyldes
at kvikksølvet er lite metylert og derfor ikke så lett går inn i næringskjeden.
5. KONKLUSJON
Konsentrasjonene av kvikksølv i brosme og krabbe fra området rundt vraket av ubåten U-864
er for det meste under EUs og Norges øvre grenseverdi for humant konsum på 0,5 mg/kg
våtvekt. I 2013 hadde kun én av 75 brosmer som ble analysert kvikksølvkonsentrasjon over
grenseverdien. I perioden fra 2005 til 2013 har 26 av totalt 622 brosmer (4,2 %) vist
kvikksølvkonsentrasjoner over 0,5 mg/kg. Ingen krabber fra Fedje i 2013 hadde konsentrasjon
av kvikksølv over 0,5 mg/kg våtvekt.
Ut fra disse data ser det ut til at kvikksølvnivåene i sjømat ved U-864 er relativt stabile over tid
og det er da ingen endring i den situasjonen som medførte kostholdsråd og fiskeforbud.
14
6. LITTERATURLISTE
Bakke, S., K. L. Fjørtoft, T. Barnung og O. Ween (2011). Utnyttelse av bunnlus - Fangst,
kjemisk karakterisering og potensielle anvendelsesområder. Møreforskning, Ålesund. 53 s.
Cohen, D. M., T. Inada, T. Iwamoto og N. Scialabba (1990). FAO species catalogue. Vol. 10.
Gadiform fishes of the world (Order Gadiformes). An annotated and illustrated catalogue of
cods, hakes, grenadiers and other gadiform fishes known to date. FAO, Rome. 442 s.
Frantzen, S., B. T. Lunestad, A. Duinker og K. Julshamn (2011a). Årsrapport 2010
Mattilsynet. Tilsynsprogrammet for skjell 2010. Fremmedstoffer (tungmetaller og organiske
miljøgifter i skjell og tungmetaller i snegler og krabbe). Mikroorganismer. . NIFES, Bergen.
54 s.
Frantzen, S. og A. Måge (2009). Utvidet kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord 2009.
NIFES, Bergen. 44 s.
Frantzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshamn (2008). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat
ved vraket av U864 vest av Fedje. Nye analyser i 2008 og sammenligning med data fra
perioden 2004 til 2007. NIFES, Bergen. 20 s.
Frantzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshamn (2010). Kvikksølvinnhold i fisk og sjømat
ved vraket av U864 vest av Fedje - Nye analyser i 2009 og sammenligning av data fra
perioden 2004-2008. NIFES, Bergen. 18 s.
Frantzen, S., A. Måge, D. Furevik og K. Julshamn (2011b). Kvikksølv i fisk og annen sjømat
ved vraket av U-864 vest av Fedje - Nye analyser i 2010 og sammenligning med perioden
2004 til 2009. NIFES, Bergen. 20 s.
Haldorsen, A.-K. L., S. Frantzen, K. Julshamn, D. Furevik og A. Måge (2013).
Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje. - Nye analyser i
2012. NIFES, Bergen. 17 s.
Julshamn, K., B. M. Nilsen, S. Valdersnes og S. Frantzen (2012). Årsrapport 2011.
Mattilsynets program: Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann: Delrapport I:
Undersøkelser av miljøgifter i taskekrabbe. NIFES, Bergen. 52 s.
http://www.nifes.no/publikasjoner/rapporter/index.php?page_id=&article_id=4042&lang_id=
1
Kvangarsnes, K. (2010). Kvikksølv i brosme fiska langs den norske kyststraumen samanlikning med brosme fiska nær U-864 utanfor Fedje og frå dei opne havområda. Master
of science, Universitetet i Bergen. 89 s.
Kvangarsnes, K., S. Frantzen, K. Julshamn, L. J. Sætre, K. Nedreaas og A. Maage (2012).
"Distribution of mercury in a gadoid fish species, tusk (Brosme brosme), and its implication
for food safety." Journal of Food Science and Engineering 2: 603-615.
Måge, A., O. Bjelland, P. A. Olsvik, B. M. Nilsen og K. Julshamn (2012). Miljøgifter i fisk
og fiskevarer 2011: Kvikksølv i djupvassfisk og skaldyr frå Hardangerfjorden samt
miljøgifter i marine oljer. NIFES, Bergen. 31 s.
http://www.nifes.no/publikasjoner/rapporter/index.php?page_id=&article_id=4154&lang_id=
1
15
Måge, A. og S. Frantzen (2008). Kostholdsrådsundersøkelse, Bergen Byfjord 2007. NIFES,
Bergen. 37 s.
Måge, A., K. Julshamn, A. Storaker og D. M. Furevik (2006). Kvikksølvinnhald i fisk og
sjømat ved søkkt ubåt (U-864) vest av Fedje - Nye analysar i 2006 - Samanlikning med data
frå 2004 og 2005. . NIFES, Bergen. 15 s.
Måge, A., L. Vågenes, S. Frantzen, K. Julshamn og D. Furevik (2007). Kvikksølvinnhald i
fisk og sjømat ved søkkt ubåt (U864) vest av Fedje - Nye analysar 2007 - Samanlikning med
data frå perioden 2004 til 2006. NIFES, Bergen. 17 s.
Uriansrud, F., J. Skei og P. Stenstrøm (2005). Miljøovervåkning, strømundersøkelser,
sedimentkartlegging og miljørisikovurdering knyttet til Fase 1, kartlegging og fjerning av
kvikksølvforurensing ved U-864. NIVA, 61 s.
van der Meeren, G., A. K. Woll og G. Søvik (2008). En utredning for Mattilsynet for
kunnskapsstøtte om anatomi og fysiologi hos tifotkreps - med vekt på nervesystemet og
velferd. Havforskningsinstituttet Bergen. 74 s.
16
7. APPENDIX. PRØVETAKINGSRAPPORT
NOTAT
INNSAMLING AV FISK VED U-BÅT VEST AV FEDJE
Mai/ Juni 2013
Dag M. Furevik
og
Bente Hoddevik Ulvestad
17
7.1 Innledning
Etter henvendelse fra NIFES, ble Faggruppe Fangst på Havforskningsinstituttet gitt i oppdrag
å fange fisk i nærheten av den havarerte tyske u-båten (U-865) fra andre verdenskrig.
Fangsten skulle leveres NIFES for nærmere analyse. U-båten ligger vest av Fedje i utløpet av
Fedjeosen på ca 150 meters dyp. Posisjonen til u-båt vraket er N 60° 46,20´ – E 04° 37,25´.
Innenfor den gitte økonomiske ramme skulle en prøve å fange 25 individer av artene torsk,
lange, brosme, uer og taskekrabbe. Lange, torsk og uer forekommer i så liten grad i området
at en konsentrerer prøvetakingen til brosme og krabbe. I tillegg ville en i år prøve å samle inn
”bunnlus” (åtseletende småkreps) som en fra tidligere visste fantes i området.
Fig. A1 Tmetonyx cicada til venstre og Natatolana borealis (synonym: Cirolana borealis) til
høyre.
7.2 Utførelse
Det ble gjort avtale med Helge Torsvik som driver kystfiske i Nordhordland og som er godt
kjent i området. Han er eier av M/K Vikingfjord (H-1-A), en båt på 43 fot. Det ble fisket med
teiner i tre områder, og det ble totalt satt og halt 8 teinelenker (Figur A2 og figur A4). I
område 4-S ble det satt et par teiner ekstra, noe grunnere. Dette for å få tak i en krabbe som
manglet for å oppnå en fangst på totalt 25 stykker. Makrell og sild ble brukt som agn. Bunnlus
ble fanget i finmaskete samleposer med en trang traktformet inngang. Samleposene ble festet
på teineryggen. Disse ble også egnet med makrell og sild.
18
Fig. A2 Fisketeiner klare for setting.
Fig. A3 Bunnlus og sildebiter fra agnpose.
Område 0 ble definert som området nær u-båten. Område 4-S var 4 nautiske mil sør for ubåten og område 4-N var 4 nautiske mil nord for u-båten (Figur A4).
U-båten kunne lett lokaliseres med ekkoloddet. I arbeidsnotat som beskriver fiskerimessige
forhold ved Fedje (Anon 2004), angis det at strømmen i området ved u-båten stort sett går i
nordlig retning. Dette var også vår erfaring bortsett fra noen få ganger hvor strømmen hadde
mer sydlig retning. Dette, sammen med variasjoner i strømhastighet, gjorde det av og til
vanskelig å få redskaper ned der en ønsket det.
Det ble fisket nok krabbe i samme området som brosme ble tatt (Figur A4). I tillegg til vanlig
taskekrabbe, fikk en også en del trollkrabbe som er relativt vanlig på disse dyp. Av tabell A1
ser en hvor dårlig tilgjengeligheten er av lange og torsk. I år var disse to artene helt
fraværende. Trollkrabbe får en noe av i alle områder. I år var det også noen skjellbrosmer og
lusuer. Det var rikelig med bunnlus på alle lokaliteter, og en pose fra hvert sted ble levert
NIFES, sammen med fisk og krabbe. En mindre pose fra 4-N ble analysert av Lene BuhlMortensen ved Havforskningsinstituttet. Det var 18 stk Natatolana borealis (synonym:
Cirolana borealis; Isopoda) og mer enn 100 Tmetonyx cicada (Amphipoda). Ingen andre arter
ble funnet i denne prøven. Det ser ut til at disse to artene dominerer totalt, men
mengdefordelingen mellom dem kan variere. En kan ikke utelukke at det kan være mindre
forekomster av andre arter innenfor gruppene (ordnene) Isopoda og Amphipoda og/eller
innenfor andre grupper.
Tabell A1. Fangst i antall av de aktuelle artene.
Brosme
Krabbe
Trollkrabbe
Lange
Torsk
Skjellbrosme
Lusuer
Område 0
47
27
8
0
0
4
2
Område 4-S
25
25
5
0
0
0
0
Område 4-N
25
25
17
0
0
6
0
19
Fig. A4. Kart over havområdet utenfor Fedje med teinelenker inntegnet.
Grønn trekant
- u-båt
Røde sirkler
- område 0
Svarte firkanter
- område 4-S
Blå trekanter
- område 4-N
7.3 Oppsummering
Som for de siste årene, er det ikke mulig å få nok individer av lange, torsk og uer innenfor de
gitte områder. Tilgjengeligheten er rett og slett for lav. For å få nok av også disse artene, må
innsatsen økes og områdets størrelse utvides betydelig.
20