1. No category

OMSTILLING 2012
- VI SKAPER FRAMTIDENS
TJENESTER
Prosjektrapport for delprosjekt:
Reduksjon av driftsnivået, Helse
og omsorg
KONGSVINGER KOMMUNE
http://www.kongsvinger.kommune.no/
Innhold
Hvorfor Omstilling 2012? ................................................................................................................................................. 3
Mål for prosjektområdet.................................................................................................................................................... 3
Mandat for delprosjektet................................................................................................................................................... 3
Prosjektgruppe...................................................................................................................................................................... 3
Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk .............................................................................................. 4
Interessenter - involvering og dialog........................................................................................................................... 4
Oppsummering anbefalinger........................................................................................................................................... 4
Dagens situasjon.................................................................................................................................................................. 5
Anbefalinger .......................................................................................................................................................................... 5
Bidrag til måloppnåelse ..................................................................................................................................................10
Avklaringer ...........................................................................................................................................................................11
Konsekvenser av anbefalingene...................................................................................................................................11
Kvalitet i tjenestene?...................................................................................................................................................11
Konsekvenser for brukerne?......................................................................................................................................11
Konsekvenser for prosjektområdet?.......................................................................................................................11
Konsekvenser for medarbeiderne? .........................................................................................................................12
Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?.................................................................12
Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt......................................................................................................12
Risiko......................................................................................................................................................................................14
Implementering..................................................................................................................................................................15
Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører) .........................................................................................16
2
Hvorfor Omstilling 2012?
• Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på
tjenestene
• Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig
kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter
• Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge
nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år)
• Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og
omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov
• Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler
potensialet hos alle medarbeidere
• Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi
med nødvendig handlingsrom
Mål for prosjektområdet
Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Vi skal fange opp behov og avklare
brukerens ressurser på et tidligst mulig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnede tjenester som
kan hindre, utsette og forkorte hjelpebehov
Mandat for delprosjektet
• Utarbeid forslag til hvordan en gjennom tiltak i delprosjektene og / eller supplerende
tiltak kan redusere driftsnivået med 10 millioner.
• Finnes det oppgaver helse og omsorg bruker tid på i dag som det ikke er nødvendig å
prioritere?
• Hvordan kan samhandling og samordning på tvers i organisasjonen bidra til å effektivisere
tjenesteproduksjonen?
Prosjektgruppe
• Delprosjektleder: May H Wolden
• Prosjektmedlem: Birger A Bråthen
• Prosjektmedlem: Øivind Græsmo
3
Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk
Vi har hatt 1 – 2 møter i uka. Deltatt i samordnende møter med andre økonomiprosjekter. Enhetene
har blitt utfordret til å komme med innspill til kutt/effektivisering
Interessenter - involvering og dialog
Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen?
Delprosjektets interessenter
Dialog / involvering?
Informasjon?
Politikere
Nei
Nei
Ledere
Det er bedt om innspill på
kostnadssenkende tiltak i
egen enhet
Ansatte
Involvert via enhetsledere
Nei
Kommunalsjef
Ja i møter
Ja, via innsyn og dialog
Fagforeninger
Nei, ingen tillitsvalgt i
delprosjektet
Brukere
Nei
Nei
Innbyggere
Nei
Nei
Oppsummering anbefalinger
Delprosjektet har ikke klart å nå det økonomiske innsparingsmålet på 10 millioner kroner for
virksomhetsområdet. . Delprosjektet ser at virksomhetsområdet har forbedringspotensiale knyttet til
organisering og ledelsesstruktur, nærvær, arbeidstidsordninger, teknologianvendelse og tjenestetilbud
som kommunen strengt talt ikke må prioritere å drive. Disse områdene er også en kilde for uthenting
av økonomisk gevinst ved budsjettilpassninger og effektiviseringstiltak.
• Driftsreduserende tiltak i Aktivitet og bistandsenheten som innbefatter endring i lederstruktur
og organsisering, samt nedbemanning
• Reduksjon i kantinedrift drift ved Langelandhjemmet og Roverudhjemmet. Tiltaket innebærer
nedbemanning.
• Redusert bistand til innkjøp av dagligvarer. Innebærer nedbemanning.
• Opprettelse av tilsynslegeordning ved Austmarka og Holt HDO
• Øke virksomhetsområdets nærvær ved LEAN-tiltak og fleksible arbeidstidsordninger
• Røykfritt arbeidsmiljø
• Effektivisering ved å endre fra betalte til ikke-betalte pauser i tjenesteområder utenom
sykehjemmene
• Bedre oppfølging av leasingbilordning: ansvarsfastsettelse for oppfølging av bilparken for å
forebygge kostnader relatert til skader
4
•
•
•
•
•
•
Kommunal overtakelse av Jobben og Linken
Velferdsteknologi: pilotprosjekt gjennomføres i 2013, og det etableres demorom for teknologi
LEAN-tiltak i alle enheter
Fjerne forbyggende hjemmebesøk for eldre
Fjerne stilling som habiliteringskoordinator
Stilling som kostholdsrådgiver fjernes
Dagens situasjon
Delprosjektet beskriver kort dagens situasjon, inkludert utfordringer / positive sider ved denne.
De største utfordringene innenfor helse- og omsorgstjenestene i Kongsvinger de siste årene har vært
et konstant overbelegg på sykehjemmene og et overforbruk i de hjemmebaserte tjenestene både for
eldre, funksjonshemmede og utviklingshemmede. Å lykkes med kommunens valgte strategi med
stasning på praksisendring fra pleie til rehabilitering og tilretteleggelse for å kunne bo lenger hjemme
er avgjørende. Dette betinger at de økonomiske prioriteringer også understøtter dette strategivalget.
Nærværet i virksomhetsområdet i 2.kvartal 2012 var 88,2%. Økning i nærværet gir gunstig økonomisk
gevinst. Det arbeides med gode verktøy som Langtidsfrisk og medarbeiderskap, men det er ulik grad
av involvering av enhetene i disse satsningene.
Utenom sykehjemmene har ansatte i virksomhetsområdet i stor grad betalt pause.
Helse- og omsorgstjenestene utfører i dag tjenester vi strengt talt ikke behøver å levere eller som kan
reduseres.
Anbefalinger
Driftsreduserende tiltak i Aktivitet- og bistandsenheten
Hensikten med tiltakene er å kunne sikre en mer rasjonell økonomisk drift, samtidig som
ledelsesstrukturen tilpasses bedre til enhetens organisering. Delprosjektet kan ikke se store negative
faglige eller kvalitetsmessige konsekvenser. For brukerne vil det kunne oppleves som at livet blir
mindre varierende ved at det blir vanskeligere å gjennomføre ferieturer/-opphold. På den annen side
har ikke enheten råd til kostnaden ved å la personell bistå. Nedbemanning er en konsekvens for
personalet, samt at dagsenterpersonell må arbeide i boliger i tillegg til dagsenteret.
Driftsreduserende tiltak i Aktivitet- og bistandsenheten:
•
Kutt i årsverk som følge av flytting av brukere kr.1 250 000
•
Bruk av dagsenterpersonell i boligene om morgenen før oppstart av dagsenteret – reduserer
bemanningsbehovet ute i boligene på dagtid kr. 770 000
•
Reduksjon med 0,8 årsverk i bolig eller på dagsenter kr. 480 000
•
Stopp av ferieturer for brukere som belaster enheten for kostnader: kr. 200 000,5
Reduksjon av stillinger ved naturlig avgang, Aktivitet- og bistandsenheten:
•
Fagkoordinator fra 16. mai 2012
•
Avdelingslederstilling fra 20. mai 2012
Økt nærvær
Økning i nærværet gir reduserte kostnader.
Delprosjektet anbefaler tre hovedtiltak for å øke nærværet
1. LEAN-tiltak i alle enheter
LEAN-tiltak betyr hverdagsrasjonalisering., og delprosjektet anbefaler at alle enheter setter i gang
tiltak. Det er enhetene selv som må finne fram til de konkrete områdene som skal arbeides mot.
Hovedpoenget er at fravær må møtes med tiltak framfor vikar. Forbedringsarbeidet som drives må
pågå kontinuerlig. Det bidrar til kostnadsreduksjon.
Det er intet som taler imot LEAN-tiltak. Lederes og ansatte må ha kunnskap om emnet og
kompetanseheving må gjennomføres.. Ansatte gis i dette arbeidet anledning til direkte å påvirke
forholdene på egen arbeidsplass ved å finne forbedringsområder og å være delaktig i
gjennomføringstiltak. Derfor kan ikke LEAN-titak ha noen helårseffekt i 2013. Allikevel anbefaler
delprosjektet konkrete kostnadskutt pr. enhet. Størrelse på kuttet varierer.
LEAN-tiltak vil redusere vikarbehov, og har de samme positive effektene som over. LEAN-tiltak: vil
bidra til at brukerne får færre personer og forholde seg til fordi vikarbruken reduseres
For nærmere beskrivelse av LEAN henvises til rapport fra delprosjekt ”Hvordan skape praksisendring”.
2. Virksomhet og individtilpasset turnusordning(VITT)
Delprosjektet anbefaler å legge til rette for nye og fleksible arbeidstidsordninger. Det går ut på at den
ansatte selv i større grad skal velge tidspunkter for når de vil jobbe og når de vil ha fri de neste ukene
og setter i fellesskap – etter forhandlinger - opp en plan om dette. Suksesskriterier er at turnus
utvikles meget lokalt, de ansattes egne ønsker imøtekommes, lov- og avtaleverk og driftsbehov må
respekteres. I forkant av innføring trengs informasjon og planlegging.
Delprosjektet vurderer det slik at mer fleksible arbeidstidsordninger også gjør det lettere å møte
variasjon i brukerbehov og oppgaver. Austmarka omsorgsenhet og Langelandhjemmet har gode
erfaringer med VITT. Fleksible arbeidstidsordninger bør kunne bidra positivt til rekruttering av nye
medarbeidere.
Det anbefales innføring av VITT i alle enheter med turnusarbeid
Delprosjektet anbefaler å redusere budsjettene til vikarbruk med kr 100 000 pr enhet i 2013 – dette
tilsvarer kostnadene for en vikarvakt ukentlig.
6
Mer fleksible arbeidstidsordninger som imøtekommer variasjon i brukerbehov og oppgaver har en
gunstig påvirkning på kvaliteten. Beredskapen for å håndtere uforutsette hendelser styrkes, og de
ansatte gis større ansvar for å tilrettelegge for den løpende driften.
3. Røykfritt arbeidsmiljø.
At røyking er helseskadelig er ikke lenger diskusjonstema; helseskadene er godt dokumentert. og
delprosjektet mener at disse hovedhensyn skal vektleggess:
•
Hensynet til ansattes helse og øket nærvær
•
Hensynet til kommunens tjenestemottakere
•
Ønske om å være et godt eksempel
Ansatte som røyker utsetter tjenestemottakere for eksponering av røyk i klær og hår, noe som kan gi
ubehag, og kan oppleves som en forringelse av livskvaliteten. Kommunale stillinger innen helse- og
omsorgsområdet framstår som særlig holdningsskapende.
Delprosjektet har ikke beregnet den økonomiske gevinsten ved røykfritt arbeidsmiljø, men påpeker at
tobakkrelaterte helseskader årlig koster samfunnet milliarder.
Delprosjektet ser at det kan komme innvendinger mot forslaget; kan hende først og fremst basert på
at alle kommunes ansatte må behandles likt.
Økning i vrksomhetsområdets nærvær har positiv effekt på kvalitet: bedre kontinuitet, bedre oversikt
og innsikt, bedre informasjonsflyt og positiv betydning for ansattes helse
4. LEAN-tiltak i tildeling av tjenester – redusere med en saksbehandlerstilling.
Dette innebærer at saksbehandlingen må effektiviseres. Stillingen foreslås benyttet til å ivareta
systemansvaret for fagsystemet Profil. Denne funksjonen ivaretas i dag av 2 personer som deler
funksjonen og som utfører den i tillegg til andre arbeidsoppgaver.
Tjenesteleveranse
1. Kantiner – driftsreduksjon og stenging.
Delprosjektet anbefaler forslag fra delprosjekt 4(Hva skal vi levere av tjenester) om å stenge kantina
på Roverudhjemmet og å redusere driften av kantina på Langelandhjemmet betydelig. Det anbefales å
holde kantina på Langelandhjemmet åpent 2 timer daglig for salg og servering av middag, siden dette
er et forebyggende og helsefremmende tiltak.
Dette gir økonomisk gevinst i form av reduserte personal- og råvarekostnader. Kantinenedstegningene vil ikke forringe kvaliteten på tjenestene som institusjonen gir sine beboere, men de
ansatte får ikke mulighet til å kjøpe mat og spise den på arbeidsplassen. Delprosjektet vurderer det
slik at hensynet til økonomi må prioriteres så lenge beboerne ikke rammes av driftsreduksjonen.
7
2. Redusert bistand til innkjøp av dagligvarer
Pr i dag utgjør handling av dagligvarer 128 timer pr mnd i hjemmetjeneste og HDO. Dette utgjør
86,5% av et årsverk. Kommunens personell kan benytte mindre tid på dette, og innkjøpene kan ordnes
i samarbeid med dagligvarerforretninger som etter bestilling kjører varene til samlingspunkt for
videre transport til bruker. Innkjøp av dagligvarer er et viktig tiltak og det må sikres at dette finner
sted.
Det påløper en kostnad for bruker som må betale dagligvareforretningen for tjenesten, kr 30 pr
utkjøring i Brandval/Roverud. Ved transport til Kongsvinger må prisen økes.
Det kan bli betraktet som negativt at det medfører egenbetaling for bruker. Redusert bistand til kjøp
av dagligvarer innebærer at andre utfører dette og kvaliteten påvirkes ikke. Redusert kommunal
bistand til innkjøp av dagligvarer medfører at brukerne må forholde seg til annen og ny ordning og
må omstille seg til dette.
Forslaget er lansert av delprosjekt 4, og forslaget støttes.
3. Fjerne forebyggende hjemmebesøk for eldre
•
20 % ergoterapiressurs overføres innsatsteam(det vises til delprosjeket 4, se rapport))
4. Stilling som rehabiliteringskoordinator fjernes eller søkes finansiert ved prosjektmidler
5. Stilling som kostholdsrådgiver fjernes eller søkes finansiert ved prosjektmidler
Stillingsreduksjonene omfatter mer enn hva som benyttes til de forebyggende hjemmebesøkene. – til
dette benytter de nevnte årsverkene 60% årsverk.
Delprosjektet anbefaler å nedbemanne for å imøtekomme pålagt kostnadskutt på 10 millioner for
virksomhetsområdet. Fjerning av de 2 stillingene gir en helårseffekt på 1,4 millioner. Konsekvensene
av forslagene må vurderes i ledergruppa i helse og omsorg. Stillingen som kostholdsrådgiver lønnes
nå delvis på på prosjektmidler(Frisklivssentralen – 20% stilling)
Delprosjekt 4 foreslår alternativ organisasjonstilhørighet for habiliteringskoordinator. Det vises til
prosjketrapporte.
6.. Opprette tilsynslegeordning ved Austmarka HDO og Holt HDO.
Delprosjektet anbefaler at det opprettes tilsynslegeordning ved HDOene. Tanken er at dette skal være
et reelt alternativ til sykehjem, og mange beboere har behov for tett medisinsk oppfølging. Det er
viktig at en unngår unødvendige flyttinger mellon HDO og sykehjem. Tilsynslege bidrar til at HDO
settes i stand til å lette presset på sykehjemmene og motvirke overbelegg.
Ordningen finansieres ved at stillingen som kommuneoverlege splittes: 50% til
kommuneoverlegefunksjon og 50% til tilsynslegeordning. Det anbefales som ved sykehjemmene at
tilsynslegens arbeidstid deles i bundet og ikke-bundet tid, dvs at en del av arbeidstiden skal benyttes
praktisk på HDO, mens den andre delen står til disposisjon for rådgivning.
Dette innebærer at kommuneoverlegefunksjonen reduseres, og konsekvensene av dette bør vurderes
nærmere innen endelig beslutning.
8
Delprosjektet mener at hovedbegrunnelsen for dette tiltaket er å styrke HDO sin funksjon i Helse- og
omsorgstrappa. Delprosjektet mener at dette er riktig prioritering når det er ønskelig at man skal
kunne bo hjemme så lenge som mulig, og finner det riktig å prioritere del av legeressursen mot
direkte pasientrettet virksomhet. Det påvirker kvaliteten positivt.
Delprosjektet ”Hvordan skape praksisendring?” har også dette med i sine anbefalinger.
7. Kommunal overtakelse av Jobben og Linken
Kommunen har drifstavtale med Frelsesarmeen om disse tiltakene.. Avtalen gjelder ut 2013 med
mulighet for forlengelse. Eventuell forlengelse av avtalen skal skje tre måneder innen utløp. Ved
vesentlige endringer i bruk av Jobben og Linken eller i de økonomiske forutsetningene for driften skal
det innledes forhandlinger mellom partene med sikte på å sikre fortsatt drift. Avtalen kan sies opp av
kommunen med tre måneders frist dersom avtalens intensjon ikke følges opp av Frelsesarmeen. Det
skal varsles i forbindelse med halvårig kontaktmøte. Overdragelse til kommunal drift innebærer
engangsutgifter til overtakelse av investeringer i bil, verktøy, utstyr og lignende som Frelsesarmeen
har anskaffet – antydet kostnad 1 mill.
Frelsesarmeen har over mange år bygget opp et godt renommé – også lokalt i tilknytning til driften
av Jobben og Linken. Det bør gjøres en konkret vurdering av hvorvidt kvaliteten forringes ved
kommunal overtakelse.
8. Vurdere reduksjon av administrativ ressurs ved Austmarka omsorgsenhet.
Dette tatt i betraktning enhetens størrelse og antall ansatte og sammenlikning med andre enheter.
Enheten bruker 2,7 årsverk som administrativ ressurs, og delprosjektet ser at dette er relativt sett mer
enn hos andre.
9. Tiltak ved kjøkken
Tiltak som råskrelte poteter, endring i emballasje, kjøp av rimeligere ingredienser og innstramming i
valg av hva enhetene kan kjøpe fra kjøkken og en mer fleksibel bestillingsordning og oppfølging av
avdelingene gir muligheter til et bespar på kr. 200 000 årlig fra 2013.
Effektiviseringstiltak
1. Overgang fra betalte til ikke-betalte pauser.
Utenom sykehjemmene har ansatte i virksomhetsområdet i stor grad betalt pause. Mange av de
ansatte arbeider i turnus og på kveldstid og i helger vil det ikke være mulig å unngå betalte
spisepauser fordi man ikke fritt kan forlate arbeidsplassen av hensyn til brukerne. Å innføre ikkebetalte spisepauser på dagtid på ukedagene mandag til og med fredag er mulig å få til, og her ligger
et effektiviseringspotensiale. Delprosjektet vurderer kostnadene til betalte pauser til å være om lag
2,6 millioner kroner.
Delprosjektet støtter seg på vedtak i Administrasjonsutvalget 006/08 – Arbeidstidsbetemmelser. Fra
vedtaket framkommer tydelig at matpause som hovedregel skal komme tillegg til arbeidstida, og at
arbeidstida er 37,5 timer i uken.
9
Unntak:
• Kontoradministrasjonen har avtalefestet 35 timers arbeidsuke, matpause kommer i tillegg.
Ansatte som ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes
tilfredsstillende pauserom, skal regne pausen som en del av arbeidstida. Disse vil ha 35
timers arbeidsuke på de dagene dette gjelder.
•
Grupper med turnusarbeidstid eller med arbeidstid i henhold til særavtale..
Dersom ordningen benyttes til å redusere årsverk; vil dette gi kunne gi et økonomisk bespar. Dersom
den brukes til å ta ut flere disponible arbeidstimer er dette en effektivisering som kan benyttes til å
bedre tilgjengeligheten til tjenestene, og gi anledning til i større grad å rette innsatsen mot et
forebyggende fokus. Delprosjektet ser ingen negativ påvirkning av tjenestekvaliteten ved å innføre
ikke-betalte pauser. Det kan være uenighet om forslaget, idet ansatte kan oppfatte dette som å miste
et gode, og det kan oppleves som urettferdig at noen har betalt spisepause. Turnusplaner må endres.
2. Bedre oppfølging av leasingbilene.
En gjennomgang ved overlevering av leasingbiler til forhandler i 2011 viste at det ble oppdaget
skader for i snitt kr 24 000 pr. bil. Dette skyldes manglende innvendig renhold, skader som ikke var
utbedret, manglende serviceoppfølging og overkjørt kjørelengde i forhold til kontrakt. I tillegg
kommer kostnader grunnet skader som oppdages i leasingperioden.
Delprosjektet anbefaler at enhetene ansvarliggjøres for å unngå unødige kostnader ved at det lages
tydelige regler for oppfølging og ansvarsplassering. Ved framtidige anskaffelser vil vi anbefale at
kravspesifikasjon inneholder krav om ryggesensor/ryggekamera og handsfreeløsning.
I tilegg anbefales kursing
Det anbefales også å gjøres en vurdering av om det er lønnsomt å kjøpe biler framfor å lease.
Slik delprosjektet ser det finnes et potensial for kostnadsreduksjon på kr. 300 000 for 25 leasingbiler.
Bedre oppfølging av bilene, er skadeforebyggende tiltak: bidrar til å forebygge personskader. Rene
biler bidrar til godt omdømme.
Bidrag til måloppnåelse
Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for
prosjektområdet?
Effektmålet:
Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Vi skal fange opp behov og avklare brukerens
ressurser på et tidligst mulig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnede tjenester som kan hindre,
utsette og forkorte hjelpebehov.
Delprosjektet vurderer det slik at anbefalingene som er gitt understøtter effektmålet.
10
Avklaringer
•
Konsekvensene ved reduksjon av kommuneoverlegefunksjonen må avklares nærmere
•
Jobben og Linken: det bør gjøres en avklaring av hvorvidt kvaliteten opprettholdes ved
kommunal overtakelse av driften
•
Det bør gjøres en vurdering av konsekvensene av å fjerne forebyggende hjemmebesøk – hvilken
effekt vil det konkret gi på lenger sikt
•
Det må avklares at velferdsteknologisatsningen i første omgang gis status som et supplerende
tiltak i forhold til øvrige tjenester, og at det er et tiltak som primært styrkes brukeres situasjon
og gjør kommunens tjenesteyting mer robust i forhold til forventet økning i framtidige behov
Konsekvenser av anbefalingene
Kvalitet i tjenestene?
Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen
prosjektområdet?
Delprosjektet mener at anbefalingene som sum styrker tjenestekvaliteten.
Konsekvenser for brukerne?
Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen
prosjektområdet (oppvekst, helse/omsorg, samfunn eller administrasjon/stab/støtte/ledelse)?
Delprosjektet mener at
Reduksjon av stillinger i Aktivitets- og bistandsenheten har ingen negative konsekvenser for
brukerne.
Alternative turnusordninger: gir mer fleksible arbeidstidsordninger som imøtekommer variasjon i
brukerbehov og oppgaver vil gi brukerne færre personer å forholde seg til. Tjenestene blir mer
fleksible.
Ikke-betalte pauser har ingen negative konsekvenser for brukerne. En positiv konsekvens vil være
at brukerne møtes av et mer utvilt personell
Konsekvenser for prosjektområdet?
Organisatoriske endringer beskrives av andre delprosjekt
11
Konsekvenser for medarbeiderne?
Forslagene innebærer nedbemannig.
Noen medarbeidere må arbeide på flere arenaer
Medarbeidere må forholde seg til ny teknologi og arbeidsmåter i forhold til denne
Medarbeidere må samarbeide med nye aktører
Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?
Det vises til anbefalingene og til andre delprosjektrapporter
Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt
Beskrivelse tiltak
Vurdering av effekt
Driftsreduserende tiltak i Aktivitet og bistandsenheten
•
Kutt i årsverk grunnet flytting av brukere
•
Endret bruk av dagsenterpersonell gir kutt i årsverk ute i
boligene
•
Endret lederstruktur
•
Fjerne årsverk i administrasjonen
•
Ønsketurnus redusert vikarbruk
3600 fra 2013
4100 – helårseffekt fra 2014
Røykfritt arbeidsmiljø – helsefremmede tiltak med effekt på
nærvær
Det er ikke beregnet økonomisk
gevinst på røykfritt arbeidsmiljø
LEAN- tiltak/Langtidsfrisk Roverudhjemmet - mindre vikarbehov
50 – helårseffekt fra 2013
LEAN- tiltak/Langtidsfrisk Langelanhjemmet/Skyrud– mindre
vikarbehov
50 – helårseffekt fra 2013
LEAN-tiltak/Langtidsfrisk Austmarka omsorgsenhet – mindre
vikarbehov
200 – helårseffekt 2013
LEAN-tiltak Aktivitet- og bistandsenheten
50 – heårseffekt 2013
LEAN-tiltak Enhet for psykiatri og rusomsorg
50 – helårseffekt fra 2013
12
Beskrivelse tiltak
Vurdering av effekt
LEAN-tiltak Helsenheten – mer samarbeid med tjenesteutøvende
enheter i tjenestetildeling og ergo- og fysioterapi
50 – helårseffekt fra 2013
Redusert bistand til innkjøp av dagligvarer til brukere i med
hjemmetjenester. Dette innbærer at andre enn kommunalt
ansatte må sørge for innkjøpene.
220 – halvårseffekt 1 2013
Et årsverk reduksjon - habiliteringskoordinator
500 – effekt i 2013
500
440 – helårseffekt fra 2014
700 – helårseffekt fra 2014
Et årsverk reduksjon - kostholdsveileder
500 – effekt i 2013
700 - helårseffekt
Redusere utgifter til turer i Aktivitet- og bistandsenheten
200 - helsårseffekt fra 2013
Utsatt tidspunkt for innleggelse i sykehjem ved anvendelse av
velferdsteknologi
Usikkert å knytte økonomisk
gevinst til pilotprosjekt i 2013
2000 i 2014
Effektivisering ved hjelp av Mobil Omsorg
Usikkert å knytte økonomisk
gevinst til pilotprosjekt
Opprette tilsynslege ved HDO på Austmarka og Holt – ved
splitting av kommunelegestillingen
Ingen økonomisk merkostnad.
Gunstig effekt på tilbudets
kvalitet
Arbeidstidsordninger
VITT – Individ og virksomhetstilpasset turnus. Ordningen
etableres i alle enheter i løpet av 2013. Omfanget – den skal
gjelde i alle avdelinger - kommer ikke på plass før enn i siste
halvår i 2013. Det må være en prosess i forkant med involvering
av ansatte, oppsigelse av turnusplaner etc.
Vi foreslår derfor en moderat effekt av VITT i 2013, men når
ordningen er fullt innført vil effekten bli større. Effekten tas ut i
mindre vikarbruk – og for 2014 regner vi et bespar på en
vikarvakt i uken
2013: 600
2014: 1200
Ikkebetalte pauser
Dette er en effektivisering
Det innføres ikkebetalte pauser hvor det er praktisk mulig å
tilsvarende 2 610
gjennomføre det jf. Arbeidsmiljølovens bestemmelser og jf.
Vedtak i Administrasjonsutvalget 006/08. Forslaget gjelder arbeid
HBTSentrum: 725
på dagtid på hverdager unntatt lørdag. Aktuelle tjenestesteder er
13
Beskrivelse tiltak
Vurdering av effekt
hjemmebaserte tjenester og Enhet for Psykiatri og Rusomsorg.
HBT: Brandval: 300
Aktivitet og bistand: 725
Austmarka omsorgsenhet : 130
Helseenheten : 390
Psykiatri/Rusomsorg: 340
Skadeforebyggende tiltak - bilskader
Kostnadsforebyggende tiltak
300 helårseffekt fra 2013
Risiko
Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet
minimere risikoene?
Risikoområder
Sannsynlighet
(høy/middel/lav)
Konsekvens
(stor/middels/liten)
Hvordan minimere risikoen?
Anbefalinger blir
ikke fulgt opp og
iverksatt
Middels
Stor
Forankre gjennomføring i
lederavtaler i alle ledd
Involvering av
ansatte
Middels
Stor
God informasjon
Legge til rette for delaktighet for
ansatte og deres tillitsvalgte
Tydeliggjøring av konsekvenser
ved ikke å gjennomføre
Urealistiske
økonomiske
anslag
Middels
Stor
Prioritere i gjennomføringen
Endrede og
uventede
forutsetninger
Middels
Stor
Fokus på dette i ledermøter
framover
14
Implementering
Suksesskriterier for vellykket implementering
Hva mener delprosjektet er suksesskriterier / forutsetninger for en vellykket implementering?
• Det er avgjørende at forslagene er realistiske i beskrivelse av økonomisk gevinst og
innslagspunkt for når effekt kan tas ut
• Det er avgjørende at det arbeides mot målene for prosjektet
• Det er avgjørende at man unngår et ensidig økonomifokus
Implementeringsplan
Implementeringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for
planen er å vise hvordan en gjennom ulike tiltak bidrar til at anbefalingene når ut til alle de i
organisasjonen (Kongsvinger kommune) som er berørt og at anbefalingene implementeres som en del
av organisasjonens praksis. Relevante tiltak kan være opplæring, informasjon, veiledning m.v
Tiltak
Målgruppe
Ønsket effekt
Gjennomfør
es når?
Ansvarlig
Informasjon
Alle som
berøres
Alle kjenner mål og
virkemidler og ser
sammenhengen
mellom dem
2012
Rådmannen
Etablere arenaer på tvers av
enheter/virksomhetsområde
r
Ledere og
medarbeider
e
Delaktighet –
kompetanseutvekslin
g
2012
Kommunalsjefer
2012
Kommunalsjef
2013
Enhetsleder
Samhandling og
samordning på tvers
Opplæring:
LEAN/alternative
arbeidsordninger
Ansatte
Ledere
Mestring av jobber
med endret innhold
og forutsetninger
Rådmann
Sikre gjennomføring av kutt
og effektivisering ved
forankring i enheters
styringskort
Ansatte
Endret av overordnede
styringskort
Ansatte
Sikre målrettet arbeid
2012
Enhetsleder
Sikre målrettet arbeid
2012
Kommunalsjef
Ledere
Ledere
Rådmann
15
Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører)
Informasjons- og involveringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant.
Målet for planen er å synliggjøre hvordan eksterne aktører kan informeres og involvers i
implementeringen av anbefalte tiltak. Hensikten er å skape forsåelse og aksept for anbefalte tiltak.
Delprosjektets interessenter
Behov for dialog /
involvering? Hvordan
gjennomføre?
Brukere
Behov for dialog med brukere
Innbyggere
Behov for dialog og
informasjon
16
Behov for informasjonstiltak?
Hvordan gjennomføre?
•
Dialogmøter
•
Brukerråd og interesseorganisasjoner
•
Sosiale medier
•
Dagspressen
•
Hjemmeside
•
Kongsvingermagasinet
«INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ
FLAT VEG»
17