FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM - Bergkrystallen Borettslag

STYRET I BERGKRYSTALLEN BORETTSLAG
INFORMERER OM:
FORPROSJEKT RØR OG VÅTROM
Tirsdag 9. oktober 2012, kl. 18.00 – 21.00
På Lamberseter VGS - Aula
Bør sluk, vann- og avløpsrør skiftes
og baderom rehabiliteres?
Styret har engasjert OBOS Prosjekt AS til å bistå borettslaget i forbindelse med
utarbeidelse av et forprosjekt vedrørende utskifting av sluk , vann- og avløpsrør
og rehabilitering av våtrom. Alternativene presenteres i denne brosjyren sammen
med analyse av konsekvens for fellesutgiftene/husleien, utført av OBOS Lån og
Spar avd. boligselskaper. Rapporten vil bli nærmere presentert på møtet og det
vil være mulighet for å stille spørsmål om saken.
Mer om tilstanden
Avløpsrørene og slukene i borettslaget er av
støpejern og er de originale rørene/slukene fra
begynnelsen av 1950 tallet. Rørene/slukene
ruster fra innsiden og vil over tid forandre
struktur. Det vil dannes rustvorter / grafitt.
Grafitt er porøst, det slipper gjennom vann og
tåler ikke belastninger. Det innvendige forfallet
er ofte ikke synlig fra utsiden. Støpejernet kan
se helt ut, selv om det har skjedd store
forandringer inne i rørene/slukene.
Under befaring av kjeller lokalene i borettslaget,
er det registert synelige grafittiseringsskader på
ca. halvparten av avløpsstammene.
Økende antall vannskader.
Det ble under befaringer i forbindelse med
forprosjektet registrert mange fuktskader og
vannlekkasjer fra baderom i borettslaget. I
hovedsak dreier dette seg om dusjing direkte på
gulv som ikke er beregnet for dette, dvs. at
gulvet ikke er vanntett. Men enkelte av
fuktskadene kommer også helt sikkert av
rustskader på sluk, problemet er at dette er
vanskelig å påvise, da sluket ligger støpt inn i
etasjeskille.
Det er mange beboere dusjer direkte på gulv
som ikke er vanntette. Vannet trenger gjennom
både vinylfliser, keramiske fliser og betong i
gulvet. Malingsavflassing i taket på badet
skyldes som oftes at det har trengt vann
igjennom fra badet i leiligheten over. Det er
ikke teknisk mulig å gjøre gulvene på badene
tette uten å skifte ut sluket og legge et tett
belegg/- membran på gulvene. Dette arbeidet
krever at deler av gulvet hogges opp.
Alle rørene bør skiftes samtidig
I følge «Byggebransjens våtromsnorm» anbefales
det at avløpsrør skiftes dersom det er registrert
lekkasje eller betydelig slitasje. Sluk uten
klemring anbefales alltid skiftet når våtrom
rehabiliteres. Vannrør anbefales også skiftet ut
dersom det er påvist synlige skader på de, eller
når alder sier at det er fornuftig pga. bytte av
avløpsrør. Følgelig er det uforsvarlig å utføre
omfattende arbeider på badene i borettslaget uten
å skifte vann- og avløpsrørene samtidig.
Hvis rørene skal skiftes ut etter hvert som den
enkelte beboeren selv ønsker å rehabilitere badet
sitt, vil man få mange byggeperioder med
avstengt vann og avløp, samt ulike løsninger og
rørmaterialer. Dessuten vil de samlede
kostnadene bli langt høyere enn hvis man skifter
alle rørene på en gang.
I følge «Byggebransjens våtromsnorm» bør
avløpsrør som er eldre enn 40 år og sluk uten
klemring alltid skiftes når våtrom rehabiliteres.
Antatt brukstiden på avløpsrør anslås til 50 år.
Vannrør (kaldtvann) av stive kobberrør har en
antatt brukstid på 40- 50 år mens varmtvann har
en antatt brukstid på ca. 30 - 40. Det vil således
være uforsvarlig å ikke skifte alle vann- og avløpsrør samtidig.
Arbeidet er søknadspliktig til offentlig
myndigheter (Plan- og bygningsetaten).
Hva bør gjøres?
Avløpsrørene som betjener kjøkken, bad/toalett
og sluk har variabel kvalitet og stedvis stor
slitasje og må enten skiftes i sin helhet eller
rehabiliteres innvendig.
Ved en innvendig rehabilitering av avløpsrør og
sluk, vil det trekkes en epoksy strømpe i rørene
som mettes med en polyestermasse og danner et
nytt rør inne i det eksisterende avløpsrøret. Sluk
og grenrør fra sluk ”males” med samme
produkt, men det gjøres ingen større fysiske
bygningsmessige inngrep i leilighetene.
Ved tradisjonell utskifting av sluk og rør, er det
ikke mulig å unngå at både gulv, tak og vegger
på badene blir skadet. Derfor er det naturlig og
nødvendig å utbedre baderommene samtidig
(dette er også et krav iht. Plan og
bygningsloven).
I forprosjektet har vi sett på mulighetene til å
opprette felles varmtvannsberedning. Med
etablering av beredere i kjeller lokalene. Dette
ligger inne som et alternativ i tillegg til
grunnpakken. Ved valg av denne løsningen,
mener vi borettslaget bør velge konvertering til
luft til vann varmepumpe. Varmepumpene vil
forvarme tappevannet og her er det mange
kroner å spare. Ved valg av denne løsningen, vil
det være mulighet for å søke om enøkstøtte fra
Klima og energifondet i Oslo.
I samarbeid med styret har OBOS Prosjekt
utarbeidet tre ulike alternative forslag til tiltak.
Alternativ 1, har vi valgt å kalle for grunnpakke.
Det er lagt inn 2 tilleggspakker til grunnpakken,
dette er fellesberedning med eller uten
varmepumpe. I tiltak 2 er det lagt opp til
strømpetrekking av avløpsrørene og utskifting
av vannstammer for kaldtvann. Tiltak 3 er
innebærer kun strømpetrekking av avløpsrørene.
Tiltak. 1. Grunnpakken.
 Alle vann- og avløpsrør inkl. sluk skiftes.
Stoppekraner monteres i hver leilighet.
Vannrør legges som synlige forkrommede
kobberrør montert på vegg.
 Vertikale rørføringer innkasses og behandles
som vegger (flislegges).
 Membran og fliser på gulv og vegger.
 Ny gipshimmling i tak for å skjule nye rør.
 Åpen rørføring fra tak og ned til utstyr.
 Nytt klosett med P-lås, øvrig utstyr de- og
remonteres.
 Alt elektrisk utstyr de - og remonteres, utstyr
som ikke tilfredsstiller dagens forskrifter og
krav kan ikke remonteres. Evt. eksisterende
varmeovner på bad fjernes. Ny varmekabel i
badegulvet. Frakobling – tilkobling av
eksisterende varmtvannsberedere.
Tilleggspakke 1 (inkl. grunnpakken).
 Felles varmtvannsberederanlegg i kjeller i
lamell- og punkthusene.
 Etablering av nye varmtvannsrør og sirkulasjon.
Tilleggspakke 2 (inkl. tilleggspakke 1).
 Luft til vann varmepumper knyttes opp i mot nye
felles beredere.
 Etablering av nye varmtvannsrør og sirkulasjon.
Tiltak 2
 Innvendig rehabilitering av samtlige avløpsrør
for spillvann etter prinsippet strømpetrekking.
 Utskifting av stigerør for kaldtvann.
Tiltak 3
 Innvendig rehabilitering av samtlige avløpsrør
for spillvann etter prinsippet strømpetrekking.
Dager uten dusj og toalett
Gjennomføringen av de ulike tiltakene varierer i
omfang og utstrekning. Alle tiltakene vil
medføre perioder uten vann og uten tilgang på
bad. I tiltak 1, vil det være svært omfattende
arbeider og disse vil medføre mye støy og støv.
I tillegg må man være forberedt på å leve helt
uten vann og avløp en periode.
Sluk, vann- og avløpsrør må skiftes samtidig i
alle leiligheter som er tilknyttet samme
rørstamme. Utskiftingen tar tid og leilighetene
vil bli uten vann og avløp på kjøkken i ca. 5
dager. På badet vil det totalt ta ca. 5-6 uker fra
utstyret demonteres til badet er komplett ferdig.
Alt utstyr som demonteres vil bli remontert av
håndverkerne.
I byggeperioden vil det bli opprettet
provisoriske dusjer og toaletter i kjellerne eller i
egne brakker. Beboere som ikke kan benytte
disse, vil eventuelt kunne få låne bærbare
klosetter.
Når det gjelder tiltak 2 vil man som beboer bli
noe mindre berørt. Nye kaldtvannstammer kan
oppføres utenfor badet, men dette er ikke videre
prosjektert og noe usikkert. Både tiltak 2 og 3
innebærer strømpetrekking av avløpsrør.
Innvendig rehabilitering betyr at beboer vil bli
mindre berørt enn ved en tradisjonell rør og
våtromsrehabilitering.
Kostnader, lånebehov og konsekvenser for husleien.
Oversikten nedenfor viser hva alle de 5 alternativene er forventet å koste, hva borettslaget må låne for
å gjennomføre de enkelte prosjektene og hvor mye fellesutgiftene/husleien eventuelt må økes fra
dagens nivå for at man skal kunne betjene lånet. Kostnadene kan synes høye, men det er valgt å legge
seg i øvre sjikt ut fra det kjennskap man har til dagens marked. Det understrekes at reelle kostnader for
prosjektet får man først etter at spesifikke tilbudspapirer er utarbeidet og tilbudspriser foreligger for
borettslaget.
Tiltak 1. grunnpakke og tilleggspakke 1 og 2 er beregnet ut fra 30 års nedbetalingstid på spesifikt lån
med 4,5 % rente.
Tiltak 1. Grunnpakke
Totale kostnader: Kr. 98 679 125,- inkl. finansiering
Lånebehov:
Kr. 87 500 000,TILTAK 1. Grunnpakke
ØKNING I %
30 %
27 %
Kr. Tillegg
Leie pr.
01.09.2012
01.01.2014
01.01.2016
1-roms
kr
1 424
kr
1 851
kr
2 351
kr
927
2-roms
kr
1 700
kr
2 210
kr
2 807
kr
1 107
3-roms
kr
2 058
kr
2 675
kr
3 398
kr
1 340
4-roms
kr
2 331
kr
3 030
kr
3 848
kr
1 517
Tilleggspakke 1 inkl. Grunnpakke
Totale kostnader:
Lånebehov:
Kr. 114 252 500,- inkl. finansiering
Kr. 101 800 000,-
Tilleggspakke 1, inkl. Grunnpakke
ØKNING I %
Leie pr.
01.09.2012
1-roms
kr 1 424
2-roms
kr 1 700
3-roms
kr 2 058
4-roms
kr 2 331
35 %
01.01.2014
kr
1 922
kr
2 295
kr
2 778
kr
3 147
28 %
01.01.2016
kr
2 461
kr
2 938
kr
3 556
kr
4 028
Kr. Tillegg
kr
kr
kr
kr
1 037
1 238
1 498
1 697
Tilleggspakke 2 inkl. Grunnpakke
Totale kostnader:
Lånebehov:
Kr. 116 770 250,- inkl. finansiering
Kr. 116 770 250,-
Tilleggspakke 2 inkl. Grunnpakke
ØKNING I %
Leie pr.
1-roms
2-roms
3-roms
4-roms
35 %
kr
kr
kr
kr
01.09.2012
1 424
1 700
2 058
2 331
29 %
Kr. Tillegg
01.01.2014
kr
1 922
kr
2 295
kr
2 778
01.01.2016
kr
2 480
kr
2 961
kr
3 584
kr
kr
kr
1 056
1 261
1 526
kr
kr
kr
1 728
3 147
4 059
Tiltak 2 og 3 skiller seg vesentlig fra tiltak 1 og tilleggspakkene både i utførelse og omfang. Tiltak 2
og 3 er ikke til sammenligning opp i mot tiltak 1. Lån er beregnet ut fra 15 års nedbetalingstid på
spesifikt lån med 4,5 % rente.
Tiltak 2
Totale kostnader:
Lånebehov:
Kr. 52 112 000,- inkl. finansiering
Kr. 43 200 000,-
TILTAK 2
ØKNING I %
Leie pr.
1-roms
2-roms
3-roms
4-roms
kr
kr
kr
kr
Tiltak 3
Totale kostnader:
Lånebehov:
Kr. 27 029 250,- inkl. finansiering
Kr. 19 500 000,-
01.09.2012
1 424
1 700
2 058
2 331
kr
kr
kr
kr
22 %
01.07.2013
1 737
2 074
2 511
2 844
kr
kr
kr
kr
24 %
01.01.2015
2 154
2 572
3 113
3 526
Kr. Tillegg
kr
kr
kr
kr
730
872
1 055
1 195
Nedenfor vises eksempler på endringer i felleskostnader for tiltak 3 med 15 års nedbetalingstid på lån.
Økning i budsjetterte drifts- og kapitalutgifter vil kunne finansieres med en økning av månedlige
felleskostnader som skissert i nedenstående tabell.
TILTAK 3
ØKNING I %
Leie pr.
1-roms
2-roms
3-roms
4-roms
kr
kr
kr
kr
01.09.2012
1 424
1 700
2 058
2 331
kr
kr
kr
kr
20 %
01.07.2013
1 709
2 040
2 470
2 797
kr
kr
kr
kr
5%
01.01.2015
1 794
2 142
2 593
2 937
Kr. Tillegg
kr
kr
kr
kr
370
442
535
606
Kostnadene inkluderer byggekostnad, prosjekt- og byggeledelse, prisstigning, finanskostnader,
byggemeldingsgebyr, uforutsette forhold m.m. Eventuelle kostnader til byggherregaranti, forsikring,
utvidet forvaltningsavtale og kopiering er også inkludert. Endringer i rentenivå og generell
prisstigning vil kunne ha innvirkning på totalkostnaden.
Veien videre
Ved et vedtak om gjennomføring av et slikt prosjekt vil videre fremdrift ha følgende milepæler:
Prosjektering av ønsket tiltak, anbudsutsendelse til aktuelle entreprenører, tilbudsinnlevering og
evaluering av tilbudene, kontrahering av entreprenør, byggesøknad og byggestart. Eventuell byggestart
kan normalt sett tidligst forventes å starte ca. ett år etter et formelt vedtak.