1. No category

“Offentlig pensjon –
muligheter i dagens marked"
Pensjonskasseforeningen og Grieg Investor
Øistein Medlien, Grieg Investor
20. august 2013
1
Grieg Investor
•
Uavhengig investeringsrådgiver etablert i
1998.
•
Vi har 55 oppdragsgivere med NOK 33
mrd under forvaltning.
•
Selskapet er eiet av ansatte, Grieg Gruppen
og Grieg Foundation.
•
17 ansatte.
•
Kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og
Trondheim.
•
Vi har verdipapirforetakskonsesjon og er
underlagt tilsyn og kontroll av
Finanstilsynet.
2
www.grieginvestor.no
3
www.grieginvestor.no
Avkastningens betydning for pensjonsnivå og
pensjonskostnader
 Hva om en klarer å oppnå 1%-poeng høyere avkastning over en 20 års
periode?
– Dette vil gi mer enn 20% høyere pensjon …
– .. evt at samme pensjon kan oppnås med mer enn 20% lavere sparing/”kostnader”
 Hva er det som påvirker/bestemmer avkastningen?
– Aktivafordelingen (aksjer, obligasjoner med mer)
– Forvalternes dyktighet
– Kostnader
Egen pensjonskasse
 Påstand: det er fullt mulig gjennom etablering av en egen
pensjonskasse å oppnå bedre avkastning enn livselskapene /
KLP, og dermed lavere pensjonskostnader, MEN det går ikke
av seg selv
=> det stiller krav til kompetanse og kapital/soliditet
5
www.grieginvestor.no
Pensjonskasse


Egen pensjonskasse gir kommunen mulighet til å oppnå lavere
pensjonskostnader enn ved alternativt å legge ordningen i et livselskap
Muligheten ligger i at kommunen gjennom pensjonskassens styre:
–
–
–
–

selv tar alle beslutninger knyttet til investeringsstrategi
avgjør valg av forvaltningsmiljøer som skal forestå kapitalforvaltningen
Selv bestemmer fordeling av overskudd, og dermed oppbygging av
bufferkapital
I tillegg får medlemmene i pensjonsordningen større nærhet til ordningen,
og servicenivået overfor medlemmene blir bedre
Ansvar for kommunen:
–
–
Kommunen må skyte inn egenkapital for å finansiere pensjonskassen, dvs.
påtar seg egenkapitalrisiko
Krever mer administrasjon enn alternativ løsning
6
Andre verdier med egen pensjonskasse
 Livselskap tilbyr utjevning på forsikringsrisiko og AFP-uttak mellom 62-64
(KLP)
 Med egen pensjonskasse må kommunen dekke uførepensjon og AFP for egen
regning
– God personalpolitikk vil gi positive økonomiske konsekvenser for kommunen
 Gode tiltak mot sykefravær; få ansatte tilbake i arbeid vil redusere uførekostnader
 God seniorpolitikk; beholde ansatte i arbeid vil redusere AFP kostnaden
– I Livselskap/KLP er man avhengig at alle kommuner bidrar positivt til å beholde
ansatte i arbeid (ikke bruker uføre- og AFP-uttak til å redusere årsverk)
 Dog er det avkastningen som er den store bidragsyteren til
kostnadsbesparelser
– Eksempel:
 En reduksjon av 30% AFP uttak 62-64 (KLP) til 20% uttak vil redusere de totale
pensjonskostnader med ca 1-2%
 1% årlig meravkastning over tid vil redusere de totale pensjonskostnader med ca 20%
Avkastning (verdijustert) i 2012
I 2012 var det ca 5%
forskjell mellom den
dårligste og beste
avkastningen for
kommunale kasser
Kilde: Finanstilsynet
10
8
6
4
2
0
5% til 6%
6% til 7%
7% til 8%
8% til 9%
9% til 10%
Antall kommunale pensjonkasser
10% til 11%
7
Felles pensjonskasse
 Mini-KLP – alle kommuner bidrar likt med et styre
– Fordeler
 utjevning av risiko dersom det er ønskelig
 redusere administrasjonskostnader
 kompetansedeling
– Ulemper
 ikke mulighet til å velge investeringsstrategi ut fra individuelle behov
 i stressperioder, hva skjer om en av kommunene ikke kan bidra når det er nødvendig
 Felles administrasjon - flere pensjonskasser går sammen med felles
administrasjon
– Fordeler




Muligheter til å velge investeringsstrategi ut fra individuelle behov
redusere administrasjonskostnader
kompetansedeling
mulighet for utjevning av risiko dersom det er ønskelig
– Ulemper
 plassering av pensjonskassens kontor/kommunalpolitikk
8
Hvorfor stenger livselskapene butikken?
– Lave renter (og forventninger om lav avkastning ?)
– Lav bufferkapital (vanskelige / uegnede regler)
– Nye og strengere kapitalkrav (usikkert hvordan dette blir) => Solvens II
– Folk lever lengre (må reserveres opp)
– Alt-i-alt relativt stort behov for oppkapitalisering / oppreservering
– Hvordan løse dette ? => hvem skal komme med penga … ?
– Banklovkommisjonen foreslår nye produkter (hybrid)
– Kan ikke se at dette løser problemene
– Den langsiktige løsningen ligger i å forvalte pensjonsmidlene riktig !
9
www.grieginvestor.no
Dagens regelverk
 Årlig garantert minsteavkastning
– Ca 2,9% (Ca 3,5 % i snitt, inkludert private ordninger)
 Årlig fordeling/disponering av resultatet
– Avkastning utover rentegarantien
 Begrensede muligheter til å bygge buffere
 Sterke begrensninger på mulighetene til å benytte buffere
 I sum har dette medført at forvaltningen av pensjonsmidler i
livselskapene har blitt kortsiktig og medsyklisk, med for lav avkastning
som resultat
– Høye pensjonskostnader for arbeidsgiverne og lavere regulering av pensjonistenes løpende utbetalinger
 Dette har pågått i en årrekke, og de siste 20 år har det vært stadige
forsøk fra bransjen på å få en endring på reglene
– Det enkleste ville vært mer fleksible regler for å bygge og benytte bufferee
 Myndigetene har ikke ønsket dette, utfra korsiktige forbukerhensyn samt
en tanke om at livselskapenes egenkapital skal stå risikoen knyttet til
rentegarantien
10
www.grieginvestor.no
Dagens Næringsliv, Debatt, 19. juni 2012
Kjøper på
topp og
selger på
bunn!
Solvens II
=
systemkrise
¼ oljefond
forvaltes
dårlig
Tidshorisont
på 30-40 år!
For lav
aksjeandel!
Store og
fleksible
buffere må
til, men for
sent?
Banklovk.
løser ikke
problemet!
11
www.grieginvestor.no
Hvordan har pensjonsforvaltere
plassert kapitalen i dag?
Aksjeandel (2012)
Fripoliser
3
Livselskaper
KLP ca 14%
11
Kommunale pensjonskasser
25
Private pensjonskasser
35
Investeringsvalgsporteføljer
58
Statens pensjonsfond innland
60
Statens pensjonsfond utland
60
0
20
40
60
80
12
www.grieginvestor.no
Aksjer og realøkonomi …
- realavkastning i aksjer før og etter 1970
R isk vs. R eturn
Risk vs. Return
De ce m be r 1900 - De ce m be r 1969
December 1969 - December 2008
Return (A M)
11.0%
Return (AM)
14.0%
10.5%
13.5%
10.0%
DMS A us tralia Real Equity TR
DMS Japan Real Equity TR
DMS South A f ric a Real Equity TR
9.5%
12.5%
DMS U.S. Real Equity TR
9.0%
8.0%
DMS Norway Real Equity TR
12.0%
DMS Sw eden Real Equity TR
8.5%
13.0%
11.5%
11.0%
DMS Canada Real Equity TR
7.5%
DMS Sweden Real Equity TR
10.5%
7.0%
10.0%
DMS W orld Real Equity TR
DMS Italy Real Equity TR
6.5%
6.0%
DMS U.K. Real Equity TR
9.0%
5.5%
DMS Netherlands Real Equity TR
DMS Sw itz erland Real Equity TR
8.5%
5.0%
DMS Denmark Real Equity TR
DMS France Real Equity TR
9.5%
DMS Belgium Real Equity TR
7.5%
4.5%
DMS Franc e Real Equity TR
7.0%
DMS Norw ay Real Equity TR
5.5%
2.5%
DMS Belgium Real Equity TR
DMS Japan Real Equity TR
DMS U.S. Real Equity TR
6.0%
3.0%
DMS U.K. Real Equity TR
DMS Australia Real Equity TR
DMS Switzerland Real Equity TR
6.5%
3.5%
2.0%
DMS Spain Real Equity TR
DMS Netherlands Real Equity TR
8.0%
DMS Spain Real Equity TR
DMS Denmark Real Equity TR
4.0%
DMS Ireland Real Equity TR
DMS Ireland Real Equity TR
DMS South Africa Real Equity TR
DMS World Real Equity TR
DMS Canada Real Equity TR
5.0%
DMS Italy Real Equity TR
4.5%
1.5%
4.0%
1.0%
10.0% 11.0% 12.0% 13.0% 14.0% 15.0% 16.0% 17.0% 18.0% 19.0% 20.0% 21.0% 22.0% 23.0% 24.0% 25.0% 26.0% 27.0% 28.0% 29.0% 30.0% 31.0% 32.0% 33.0%
10.0%
12.0%
14.0%
16.0%
Ris k (STD)
Hvordan sikre realverdier for en norsk investor…
18.0%
20.0%
22.0%
24.0%
26.0%
28.0%
30.0%
32.0%
34.0%
36.0%
38.0%
40.0%
42.0%
44.0%
46.0%
48.0%
Risk (STD)
13
50.0%
Aksjer….
Høy avkastning men store svingninger på kort sikt
In d e x L in e G r a p h
F r e q u e n c y : M o n t h ly
In d e x V a l u e s ( N O K )
2 0 ,0 0 0 .0
- 55 %
1 0 ,0 0 0 .0
9 ,0 0 0 .0
8 ,0 0 0 .0
7 ,0 0 0 .0
- 52 %
1 0 ,7 6 3 .6
- 39 %
6 ,0 0 0 .0
5 ,0 0 0 .0
4 ,0 0 0 .0
- 52 %
3 ,0 0 0 .0
2 ,0 0 0 .0
- 41 %
1 ,0 0 0 .0
9 0 0 .0
8 0 0 .0
7 0 0 .0
- 57 %
6 0 0 .0
5 0 0 .0
4 0 0 .0
3 0 0 .0
2 0 0 .0
1 0 0 .0
9 0 .0
Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec Dec
1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
T im e
O S E H o ve d in d e k s (N H H & T O T X & O S E B X )
21.08.2013
www.grieginvestor.no
Sep
2012
14
Aktivaallokering i UNI Storebrand
100%
3
3
3
3
4
4
5
6
7
6
Lovmessige begrensninger på forvaltningen
80%
35
47Max 15
56
% i sum50
58
Aksjer og Eiendom
60%
40%
2 Plasseringsplikt i
3
2
1
45
20%
0%
46
Oblig.
3
Max
12%
35
33
Mav
Max 20
2
9
Aksjer 6
25
32
2
% i Aksjer
8
1994 => ?
51
47
38
43
Mai 1998: max 35%
i41aksjer
42
37
35
Januar
2008: max 100% i aksjer
34
3
5
5
6
6
1984
1985
1986
1987
1988
11
13
14
11
1989
1990
1991
1992
16
1993
UNI frem tom. 1990 (bokført), deretter US (markedsverdi)
Eiendom
Utlån
Pengemarked
Obligasjoner
Aksjer
Aktiva allokering Storebrand siden 1984
Aksjer
100 %
3
3
Obligasjoner
3
3
4
80 %
4
35
47
56 58
50 46
60 %
2
2
3
3
2
40 %
1
47
45
35 34
20 %
0%
3
1984
5
37
6
5
1986
42
6
1988
11
5
Anl.obligasjoner
6
7
6
6
6
1992
1994
1996
8
Utlån
Eiendom
Annet
9 10 10 8,9 8 9,6 9 11
12
1 0,2 0
3
1,4
2 2
5
12
6 1
12 9 2 3 4
4 2
2
25 22
12
20
7
22,5
19,6
35 33 32
19 23
12
24
24
28 27 22
2
17
23
16
24
6 9 8
87
92
95
13
37 32
34 29
37
25
27 25
35
51
29
29
35
41 38 43
38 33
13
17
14,3
31 34 31
28 25
24
23
21
18,9
17
13
13 14 11 16 10 12
10
0 8 13
5
1990
8
Pengemarked
9
1998
2000
2002
2004
Brorparten er plassert i rentebærende papirer
UNI frem tom. 1990 (bokført), deretter UNI Storebrand/Storebrand (markedsverdi)
2006
2008
2010
Aktiva allokering i
pensjonskasser, UK
Aktiva allokering, Britiske pensjonkasser
100 %
80 %
60 %
Eiendom
40 %
Pengemarked
Realrente obligasjoner
Obligasjoner Internasj.
20 %
Obligasjoner UK
Aksjer Internasj.
Aksjer UK
19
74
19
79
19
84
19
89
19
92
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
0%
Aksjeandeler historisk
18
www.grieginvestor.no
Historiske resultater
Snitt årlig (geom.) avk
1995-2012
1997-2012
Private pensjonskasser
6.8 %
Kommunale pensjonskasser
Livsforsikringsselskap
Meravk private vs liv.
www.grieginvestor.no
6.5 %
5.6 %
5.9 %
0.9 %
5.6 %
0.9 %
19
Evnen til å ta risiko
 Livselskapene har ikke klart å ha
samme bufferkapital som de private
pensjonskassene
– Hvorfor ikke?
KLP ca 8 %
20
www.grieginvestor.no
Historiske resultater
326
275
249
238
289
Snitt årlig avk.
1995-2012
1997-2012
Private pensjonskasser
6.8 %
Kommunale pensjonskasser
Livsforsikringsselskap
Meravk private vs liv.
6.5 %
5.6 %
5.9 %
0.9 %
1200 milliarder som forvaltes
5.6 %
0.9 %
1%-poeng høyere avkastning produserer 12
milliarder mer i pensjon – ÅRLIG!
21
www.grieginvestor.no
Bufferkapital i livselskapene, lengre historikk
Bufferkapital i % av forvaltningskapitalen i norske livselskaper
14 %
Ansv.kap > 8%
Tilleggsavsetninger
12 %
Kursreguleringsfond
Verdifall ved stresstest med 35 % i aksjer: ca 10-12 %
10 %
8%
6%
4%
2%
0%
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Bufferkapital konkret privat pensjonskasse
Bufferkapital PK
30,0 %
Kjernekapitalmargin
25,0 %
Tilleggsavsetninger
Kursreguleringsfond
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
10
20
09
20
08
20
07
20
06
20
05
20
04
20
03
20
02
20
01
20
00
20
99
19
98
19
97
19
96
19
19
95
0,0 %
Verdifallsrisiko
Oversikt historiske verdifall
Januar 1985 til Desember 2012
0%
-5%
-10%
-15%
-20%
-25%
-30%
-35%
35%aksjer
50%aksjer
60%aksjer
Ideelt sett bør pensjonsinnretningene ha
bufferkapital for å kunne tåle denne type verdifall
24
www.grieginvestor.no
Nærmere om fremveksten av
dagens reglverk
25
www.grieginvestor.no
Utviklingen av rammebetingelsene (1)

Gammel lov før 1988
 Overskudd ble samlet opp i selskapene
og ble først tilbakeført som bonus når
pensjonene ble utbetalt
 Ikke automatisk flytterett
 Avkastningen på rentebærende
instrumenter var meget høy på 80-tallet
– gjennomsnittsrenten for alle selskaper
varierte fra ca 10% til 14,5%
Utviklingen av rammebetingelsene (2)





Ny lov fra 1988
Alt oppsamlet overskudd ble tilbakeført til
forsikringstakerne
Framtidig overskudd skal tilbakeføres på
årlig basis
Egenkapitalen skulle benyttes som
risikokapital for kapitalforvaltningen
Innføring av flytterett
”Den gamle loven ga store muligheter for å bygge opp bufferfond i selskapene.
Den nye loven åpnet bare i beskjeden grad for denne type oppbygging av reserver.
Når det gjaldt behovet for bufferkapital for å støtte opp om kapitalforvaltningen uttaler
Finansdepartementet i Ot. prp’ en at egenkapitalen skal benyttes til risikokapital for dette
formålet.”
Avkastning og rentenivå siden 1984
Storebrand Liv
20
3 mnd Nibor
15
Garantert avk
Gj.sn.avkastning Storebrand = 8,6%
Linear
(Garantert
»Rentegaranti
avk)
10
5
0
1984
1986
1988
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
”En årsak til at departementet ikke den gang så behov for større bufferkapital var at
-5 selskapene hadde en meget høy avkastning på 80-tallet. Den varierte mellom 10,5 til 14,5
prosent, mens selskapenes årlige rentegaranti var på 4 prosent.”
Var norsk rentenivå ”normalt” på ’80-tallet ?
Er det ”normalt” nå ?
Myndighetene slår spiker på spiker i
ytelseskista
 Ny lov i 1988, fjernet bufferne og la restriksjoner på mulighetene til å bygge nye
buffere
 Redusert rentegaranti (ny opptjening)
– Gir høyere premier for bedriftene, marginal effekt for pensjonsinnretningen
 Strenge krav til oppreservering for langt liv – på kort tid
 Tak på tilleggsavsetninger og ikke mulighet for å dekke negativ avkastning gjør
det vanskelig å bygge bufferkapital
 Hvorfor skal ansatte som slutter og får fripolise få andel av T.A.??
 Solvens II – gir feil forvaltning
 Regnskapsregler(!): balanseføring av forpliktelsene
– Norske (opptjente) pensjonsforpliktelser er til enhver tid fullt oppreservert!
 Hva vil på sikt skje med offentlige ytelsesordninger?
30
www.grieginvestor.no
Produksjon av pensjon!
Innbetaling + avkastning
Ansatt
Oppspart
kapital
ved
pensjonering
HUSK!
1% økt avkastning
produserer
12 mrd mer i pensjon
ÅRLIG!
67 år?
Det er mulig!!  Spør de private pensjonskassene
77 år
Også kommunene kan oppnå fordeler
gjennom egne pensjonskasser
 men det krever …..
– Forståelse for betydningen av kapitalforvaltning, samt kompetanse på forvaltning
– Soliditet og evne til å bygge buffere (samt bedre rammebetingelser…..)
– Langsiktighet
32
www.grieginvestor.no