Alexela Sløvåg AS
Alexela Sløvåg AS Gnr./bnr. 63/ 35, 63/36 og delar av 63/15 og 63/37, Halsvik, Råolje- og petroleumsterminal Gulen industrihamn. Reguleringsplan 2013002 rao4n2 2008-01-23 KONSEKVENSUTREDNING RAPPORT Konsekvensutredning Alexela industriområde Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 98880002 21.10.13 Kunde: Alexela Sløvåg AS Reguleringsplan for Halsvik, Råolje- og petroleumsterminal, Gulen Industrihamn Konsekvensutredning Rev. 1 2 Dato Revisjonen gjelder Sign. 18.10.2013 Innlevering til kommunen for 1.gangs behandling 21.10.2013 Revisjon etter dialog med kommunen – ny innlevering Utarbeidet av: Sign.: M. Mortensen, M. Bøe, L-E.Andersen, L.Valle, B.Heggøy, J.Sandø, J.G.B.Jensen, M. Andrén, D.T.Seierstad Kontrollert av: Sign.: EBRT Eva-Beate Rundereim Torsvik Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Trine Ruud Gjerde/ VPS Eva-Beate Rundereim Torsvik/ VPS EBRT EBRT Forord Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Alexela Sløvåg AS sine planer om å utvide og oppgradere et eksisterende anlegg fra et avfallshåndteringsanlegg i Sløvåg til en moderne oljeterminal for mellomlagring og omlasting av petroleumsprodukter og råolje. Fagutredningene i konsekvensutredningen er gjort i henhold til planprogrammet slik det ble vedtatt av kommunestyret i Gulen kommune 20.06.2013, og er samlet her i en felles rapport. I tillegg er det utført en ROS-analyse som foreligger som egen rapport. Utredningene er gjennomført av et tverrfaglig team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Line Valle (fagtemaene Landskap og INON), arkeolog og miljørådgiver Mona Mortensen (fagtemaene Kulturminner, Friluftsliv og turisme), biolog Lars-Erik Andersen (fagtemaene Naturressurser og Naturmiljø), arealplanlegger Marianne Bøe (fagtema Skipstrafikk, Ballastvann og Avfallshåndtering), akustiker Bernt Heggøy (fagtema Støy), ing. Jørgen Sandø (fagtema Veg og trafikk), senior miljørådgiver Jannike Gry Bettum Jensen (fagtema Forurensning), sikkerhetsrådgiver Malin Andrén (fagtema Trusselbilde) og ressursøkonom Dag Tore Seierstad (fagtema Samfunn inkl. sosiale forhold og helsemessige forhold). Mona Mortensen og Marianne Bøe har hatt det redaksjonelle ansvar for fagrapporten. Teknisk datagrunnlag (som tanktyper, plassering av tanker, avgrensning av planområdet, utbredelse av sikkerhetssoner m.m.) er gitt av tiltakshaver. Vi har kontaktet en rekke informanter og kjentfolk i området. Vi vil takke alle som har bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet! Oppdragsgivers kontaktperson har vært Lars Narverud, Alexela Sløvåg AS. rao4n2 2008-01-23 Bergen, 18.10.2013 21.10.13 Innhold 1 Sammendrag ..................................................................................... 1 rao4n2 2008-01-23 1.1 Oppsummering av konsekvenser for Alexela industriområde ........................... 1 1.2 Konsekvenser .................................................................................................. 2 1.2.1 Konsekvenser for landskapsbilde og INON ................................................. 2 1.2.2 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø .............................................. 2 1.2.3 Konsekvenser for støy ................................................................................ 2 1.2.4 Konsekvenser for naturmiljø ........................................................................ 2 1.2.5 Konsekvenser for naturressurser ................................................................ 2 1.2.6 Konsekvenser for forurensning.................................................................... 3 1.2.7 Konsekvenser for trusselvurdering .............................................................. 3 1.2.8 Konsekvenser for ballastvann ..................................................................... 3 1.2.9 Konsekvenser for samfunn.......................................................................... 3 1.2.10 Konsekvenser for sosiale forhold ................................................................ 4 1.2.11 Konsekvenser for helsemessige forhold ...................................................... 4 1.2.12 Konsekvenser for friluftsliv og turisme ......................................................... 4 1.2.13 Konsekvenser for veg og trafikk .................................................................. 4 1.2.14 Konsekvenser for skipstrafikk ...................................................................... 5 1.2.15 Konsekvenser for avfallshåndtering ............................................................ 5 1.3 English summaries .......................................................................................... 5 1.3.1 Impact on Landscape and INON ................................................................. 5 1.3.2 Impact on Cultural heritage ......................................................................... 5 1.3.3 Impact on Noise .......................................................................................... 5 1.3.4 Impact on Environment ............................................................................... 6 1.3.5 Impact on Natural resources ....................................................................... 6 1.3.6 Pollution ...................................................................................................... 7 1.3.7 Threats........................................................................................................ 7 1.3.8 Ballast water ............................................................................................... 7 1.3.9 Impact on community, local and regional development ............................... 8 1.3.10 Impact on Social issues .............................................................................. 8 1.3.11 Impact on Health conditions ........................................................................ 8 1.3.12 Impact on Recreation and tourism............................................................... 8 1.3.13 Roads and traffic ......................................................................................... 9 1.3.14 Water-borne traffic ...................................................................................... 9 1.3.15 Waste management/disposal ...................................................................... 9 1.4 Innledning ...................................................................................................... 10 1.5 Områdebeskrivelse ........................................................................................ 10 1.6 Generelt om metodikk.................................................................................... 11 Kort om utredet løsning – industriområdet med tilhørende infrastruktur ..................................................................................... 13 2 2.1 21.10.13 Planområdet .................................................................................................. 13 2.2 2.3 2.4 3 4 Nøkkeltall for tiltakene .................................................................................... 14 Nærmere om tiltaket ....................................................................................... 14 Adkomstveier og internveier ........................................................................... 14 Vurdering av 0-alternativet ............................................................ 15 Konsekvenser ................................................................................. 16 4.1 4.2 4.3 4.3.1 4.3.2 4.4 4.5 4.6 4.7 4.7.1 Landskapsbilde og INON ............................................................................... 16 Kulturminner................................................................................................... 21 Naturmiljø ...................................................................................................... 24 Verdivurdering naturmiljø........................................................................... 26 Omfang ..................................................................................................... 35 Naturressurser ............................................................................................... 43 Forurensning .................................................................................................. 50 Friluftsliv og turisme ....................................................................................... 54 Samfunn, inkl. lokal og regional utvikling ........................................................ 58 Verdi og konsekvensvurdering av fagtema Samfunn inkl. lokal og regional utvikling ..................................................................................................... 61 4.7.2 Sosiale forhold ........................................................................................... 64 4.7.3 Helsemessige forhold ................................................................................ 66 4.8 Støy ............................................................................................................... 69 4.9 Ballastvann .................................................................................................... 73 4.10 Skipstrafikk..................................................................................................... 74 4.11 Veg og trafikk ................................................................................................. 77 4.12 Trusselvurdering ............................................................................................ 79 4.13 Avfallshåndtering............................................................................................ 80 4.14 Oppsummering av forslag til avbøtende og kompenserende tiltak .................. 81 5 Referanser ....................................................................................... 82 5.1 5.2 rao4n2 2008-01-23 6 21.10.13 Nettsider/databaser ........................................................................................ 83 Kontakter/muntlige kilder ................................................................................ 84 Vedlegg ............................................................................................ 85 1 Sammendrag 1.1 Oppsummering av konsekvenser for Alexela industriområde Alexela Sløvåg sine planer om å utvide kapasiteten med seks nye tanker for håndtering av petroeumsprodukter, er utredet. Temaene i tabellen under er vurdert i henhold til planprogrammet vedtatt 20.06.2013. Alexela ligger i et område som allerede er sterkt preget av industrivirksomhet. Det er stor virksomhet i Sløvåg og på andre siden av Fensfjorden ligger Oljeraffineriet på Mongstad. De seks nye tankene skal plasseres på et areal som allerede er tilrettelagt for utbygging. Dette vil i ubetydelig grad virke inn på de vurderte temaene. En justering av vegtraseen fram til det nye anlegget vil fysisk berøre et automatisk fredet kulturminne. Tidligere ødeleggelser av lokaliteten gjør imidlertid at konsekvensgraden er satt til liten negativ. De planlagte tiltakene kan medføre fare for oljeutslipp. Det er vurdert hvilke konsekvenser dette vil kunne gi innenfor et større influensområde. I influensområdet er det funnet verdifulle naturmiljø og naturressurslokaliteter. Et eventuelt oljeutslipp er vurdert å medføre liten-middels negativ konsekvens for disse temaene. Forurensning er satt til liten negativ konsekvens. Også for dette temaet er den negative konsekvensen knyttet til et ev oljeutslipp. Støymålinger viser at Alexela Sløvåg AS sin planlagte utbygging og drift totalt sett vil ha liten innvirkning på støyforholdene i området. For kommuneøkonomien vil effekten av tiltaket være svakt positivt. Det er ikke vurdert å være negative helseeffekter forbundet med tiltaket. Det er foreslått avbøtende tiltak i de tilfellene der dette er vurdert som relevant Oppsummering av konsekvensgrad per utredet fagtema for Alexela industriområde, Gulen industrihavn Fagtema Konsekvensgrad * /kommentar Landskap og INON Ubetydelig Kulturminner og kulturmiljø Ubetydelig Friluftsliv og turisme Ubetydelig Naturmiljø Liten til middels negativt Naturressurser Liten til middels negativt Ballastvann Ubetydelig Trusselvurderinger Ubetydelig Skipstrafikk Ubetydelig Støy Liten negativ Samfunn Ubetydelig - liten positiv Forurensning Ubetydelig - liten negativ Reiseliv og turisme Ubetydelig Veg og trafikk Ubetydelig Avfallshåndtering Ubetydelig 1 1.2 Konsekvenser 1.2.1 Konsekvenser for landskapsbilde og INON Planområdets sentrale deler er i sin helhet et eksisterende industriområde med betydelige naturinngrep og landskapstilpasninger. Det finnes uberørte arealer innenfor planområdet, men de berørte områdene er så store og eksponerte at de overskygger de tilgrensende områdene sett fra sjøsiden. Landskapets egenverdi innenfor planområdet fastsettes til liten ut fra Statens Vegvesens Håndbok 140s verdiskala. Fra fergestrekningen mellom Sløvåg og Leirvåg er planområdet godt eksponert og reisende med fergen får god oversikt over planområdet. Tiltaket vil oppleves som en utvidelse av dagens arealbruk og det visuelle uttrykket på området vil kun i liten grad endre seg i forhold til dagens situasjon (se visualisering). Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt sett i lys av dagens situasjon og at utvidelsen ikke tar i bruk nye uberørte områder. 1.2.2 Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø I Riksantikvarens database over kulturminner Askeladden, er det registrert 4 steinalderlokaliteter i planområdet. Disse har status som fjernet. Alexelas planer vil ikke endre status for noen av de registrerte lokalitetene. 1.2.3 Konsekvenser for støy Støy fra Alexela Sløvåg har totalt sett liten betydning for støy i området. Støy fra rørbehandlingsanlegg og steinknuseverk vil være de dominerende støykildene. Rørbehandlingsanlegget forventes å bli den viktigste støykilden ved bebyggelse på østsiden av Halsvikvågen. Situasjonen bør følges opp ved detaljprosjektering av det anlegget. 1.2.4 Konsekvenser for naturmiljø Tiltaksområdet og områdene i umiddelbar nærhet er preget av at det allerede i dag er et industriområde. Det er dermed lite biologiske verdier knyttet til disse områdene. I midlertidig har influensområdet betydelige verdier både for terrestriske naturtyper, marine naturtyper, fisk, pattedyr og fugl. Influensområdets verdi for fugl er spesielt stor, og vurdert til middels til stor. Under anleggsfasen og ved vanlig drift forventes det at tiltaket kun har liten negativ påvirkning på naturmiljøet. Ved et oljeutslipp anses imidlertid omfanget å bli middels negativt. Samlet konsekvens forventes å bli størst for fugl, nemlig middels negativ. For alle naturmiljø-tema sett under ett vurderes tiltaket å ha liten til middels konsekvens på naturmiljø. 1.2.5 Konsekvenser for naturressurser Området har betydelig verdi for akvakultur og fiskerinæringen. Det er tre oppdrettsanlegg innenfor 10 km avstand, der det nærmeste er et matfiskanlegg med kapasitet på 3120 tonn, fire kilometer fra planområdet. Av registrerte fiskeområder finnes det flere lokaliteter der det er registrert bruk av aktive og passive redskaper. Det nærmeste ligger i Brandangersundet, hvor det er registrert et prioritert område for garnfiske etter lyr, breiflabb, sei og torsk, samt fangstområde for hummer og krabbe. 2 1.2.6 Konsekvenser for forurensning Det er ikke registrert forurensede områder innenfor planområdet, og verdien er satt til middels. Temaet forurensning vil under ordinær drift bli lite berørt av tiltaket. Ved et ekstraordinært oljeutslipp, viser spredningssimuleringen at Fensfjorden i liten grad vil bli berørt. • Konsekvensen i anleggsfasen er satt til Ubetydelig • Konsekvensen i driftsfasen er satt til Liten negativ 1.2.7 Konsekvenser for trusselvurdering Utvidelsen av Sløvåg industriområde vil ikke skille seg vesentlig fra dagens situasjon. De trusler som er der i dag, vil også være der i fremtiden. Ressursene og egenskapene til trusselaktørene vil ikke være økt eller endret. ISPS barrierer må etableres tidlig i anleggsfasen, og opprettholdes gjennom hele fasen. Utvidelse av Sløvåg industriområde må innarbeides i Wergeland AS sine havneforskrifter. Med bakgrunn i de premisser som er presentert over så er konklusjonen at det ikke er behov for en detaljert trusselvurdering av Sløvåg industriområde. Wergeland AS sine havneforskrifter i kombinasjon med kravene til ISPS-koden vil sikre integriteten til havnen mot villede handlinger, på lik linje som det gjøres i dag. 1.2.8 Konsekvenser for ballastvann Det nye regelverket for rensing av ballastvann som trer i kraft i 2016, vil hindre muligheten for spredning av uønskede organismer. Dersom det mot formodning blir sluppet ut urenset ballastvann er det sannsynlig at det skjer ved kaien. Ut i fra regjerende strømforhold vil vannet spres i vestlig og nordvestlig retning, altså innover i Brandangerfjorden og utover Fensfjorden (NIVA 2013). Eventuelle organismer spres i samme retning, men vil trolig synke til bunns, ettersom organismene som følger med ballastvannet er tilpasset et mindre saltholdig miljø enn ute på åpent hav. Sannsynligheten for at de overlever og kan formere seg i et slikt fremmed miljø regnes derfor å være liten (ibid.). Konsekvensen av at ballastvann slippes ut ved Alexela Sløvågs kaier vil derfor være små, da verdiene i influensområdet sannsynligvis ikke blir berørt. Forskrift om håndtering av ballastvann sier tydelig at det ikke skal slippes ut vann ved havner eller indre områder. Man må ta utgangspunkt i at skipene som ankommer Sløvåg følger gjeldene lovverk og når det nye regelverket om rensing av ballastvann trer i kraft i 2016 skjerpes kravene ytterligere. Ballastvann vil ikke medføre konsekvenser for relevante miljøtema. Ytterligere tiltak er ikke nødvendig. 1.2.9 Konsekvenser for samfunn Kommunene i regionen har for tiden en lav arbeidsledighet. Regionen har lang tradisjon som anleggs- og industriregion. Dette, sammen med utbyggers ønske om å arrangere leverandørkonferanser lokalt, burde legge til rette for å benytte eksisterende og bygge opp ny kompetanse og kapasitet for industriutbygging lokalt og regionalt. Dette vil da bidra til å øke de lokale og regionale positive ringvirkningene av utbyggingen. Virkningen for samfunnet og næringslivet i anleggsfasen vurderes som positiv. 3 Anlegget vil også kjøpe ekstern service og tjenester. I tillegg kan det oppstå feil som må rettes. Alt dette forutsetter tilgang til øvet og kompetent personell. Ved større feil eller vedlikeholdsarbeider vil antallet være høyere. Driften vil også føre med seg innkjøp av varer og tjenester lokalt. Med dette følger lokale arbeidsplasser som følge av leveranser til anlegget og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning etc. Virkningen for samfunn og næringslivet i driftsfasen vurderes som moderat positiv. Det er på bakgrunn av den relativt lave påvirkningen på demografi og sysselsetting, ingen grunn til å anta at tiltaket bidrar til endret næringsstruktur lokalt eller regionalt i noen vesentlig grad. Virkningen for kommunal økonomi i anleggs- og driftsfasen vurderes som positiv. 1.2.10 Konsekvenser for sosiale forhold Det er under temaet Lokal og Regional utvikling konkludert at tiltaket ikke vil gi noen vesentlige effekter for den lokale eller regionale næringsstrukturen. Virkningene på næringsliv kommunal økonomi er positive og forventes heller ikke å endre viktige faktorer for sosial forhold. Følgelig forventes heller ikke noen effekter for sosiale forhold. Videre konkluderes det at tiltaket vil ha en liten (avhengig av eiendomsskatten) positiv effekt på Gulen kommunes inntekter og vekst, og at det økte behovet for sosial infrastruktur er lite sett i forhold til kommunens tilbud i dag og prognosene for dette framover. Tiltaket vil ha liten effekt på Gulen kommunes muligheter for å møte framtidig økte behov for sosial infrastruktur, men vil isolert sett bidra positivt. 1.2.11 Konsekvenser for helsemessige forhold For helsemessige forhold kan det konkluderes at er det verken i ROS-analysen eller andre tema i konsekvensutredningen er identifisert utslipp i driftsfasen som er til sjenanse (inkludert lukt) for befolkningen. ROS-analysen konkluderer at med risikoreduserende tiltak og hensyn til mulige hendelser i anleggsfasen og i driftsfase, så er risikoen for uønskede hendelser som kan føre til helseproblemer for lokalbefolkningen, ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. 1.2.12 Konsekvenser for friluftsliv og turisme Det er ingen registrert verdier knyttet til friluftsliv og turisme innen planområdet. To regionalt viktige friluftsområder ligger henholdsvis 3 km nord og 4 km sørvest for tiltaket. Det er noe småbåttrafikk forbundet med friluftsliv på Fensfjorden og inn Brandangersundet. Det er ingen registrerte aktiviteter knyttet til turisme i influensområdet. Verdien er derfor satt til liten. Friluftsliv blir i liten grad berørt av tiltaket. Størst effekt kan et oljeutslipp få, men spredningssimuleringen viser at de viktige friluftsområdene i svært liten grad blir berørt. Konsekvens både i anleggs- og driftsfasen er satt til ubetydelig konsekvens. 1.2.13 Konsekvenser for veg og trafikk Det er ikke forutsatt behov for egen løsning for gang- og sykkeltrafikk langs denne vegen. Dette begrunnes i at slik vegsystemet i området i dag planlegges, vil all persontrafikk til området benytte hovedvegen ned til kontorbygningene og spres derifra. Den nye vegen har kun som funksjon å transportere kjøretøy. 4 Alle avkjørsler og kryss er utformet etter Håndbok 017 sine krav. Det er uproblematisk å følge kravene i forhold til dagens bruk. Fremtidige nye avkjørsler og kryss må legges på en slik måte at de tilfredsstiller kravene. 1.2.14 Konsekvenser for skipstrafikk Kombinasjonen av Mongstad, Sløvåg, fergetrafikk og annen ikke-kommersiell trafikk gjør at Fensfjorden er et svært trafikkert område. Konsekvensene av en kollisjon mellom skip eller et annet form for forlis kan føre til store konsekvenser for miljøet i Fensfjorden. Utredningen av fagtemaene naturressurser og naturmiljø viser at naturverdiene i området er ikke store og at området allerede er mye påvirket av eksisterende industriell aktivitet. Effekten av den planlagt økning i skipstrafikken fra det nye anlegget til Alexela Sløvåg er så liten at den nesten ikke er merkbar sett i forhold til Mongstad-havnen og trafikk fra andre eksisterende aktører. Sannsynligheten for negative konsekvenser er dermed små. Den påkrevde bruken av los og eskortefartøy inn Fensfjorden bidrar til å betraktelig senke sannsynligheten for ulykker. Det er også strengt regelverk for hvordan værforholdene må være ved innseiling og utseiling av fjorden. 1.2.15 Konsekvenser for avfallshåndtering Det interkommunale selskapet NGIR henter avfallet ved Alexela Sløvåg i dag, og denne avtalen forutsettes videreført. Den utvidede driften innebærer sannsynligvis ingen voldsom økning i avfallsmengden og det er derfor ikke nødvendig med særskilte avbøtende tiltak. 1.3 English summaries 1.3.1 Impact on Landscape and INON The central areas of the survey area have already been subject to major interventions. The value of the existing landscape in the survey area is determined to be minor according to the Norwegian Public Roads Authorities (NPRA) Handbook number 140. The planned enterprise will not impound untouched land and it will not involve any new or foreign elements according to the existing situation. Because of this the scale of the planned enterprise is set to have minor impact on the landscape of the survey area. To adjust the new storage chambers to the existing situation, the chambers should keep the same colour as the established tanks. 1.3.2 Impact on Cultural heritage Four archaeological sites dated to stone-age are known within the survey area. Due to earlier major interventions in the area, these sites are destroyed, and the value is therefore assessed to be minor. The consequence is set to have no impact, due to the fact that the sites are already destroyed. The major interventions also give reason to believe that further interventions not will reveal any new archaeological sites. 1.3.3 Impact on Noise Noise from Alexela Sløvåg has little overall impact on noise in the area. Noise from the pipe yard and stone crushers will be the dominant noise sources. Pipe yard is expected to be the 5 main source of noise at buildings on the east side of Halsvikvågen. The situation should be followed by detailed design of that facility. 1.3.4 Impact on Environment This subtheme describes the value of natural environment and assess the consequence that the described development can lead to in the construction phase, ordinary operational phase and in case of spill of oil from a ship in the harbour at Sløvåg. In general there are few natural environmental values associated to the area being developed as it already is within an industrial area. However, in a larger scale significant values are associated with both marine and terrestrial resources. The major values are attached to sea birds, and several functional areas for different species are recorded in association to the influence area. There is several nature reserves included in conservation plans for sea birds in the area. Additionally valuable marine- and terrestrial nature types occur. A representative species selection of fish and crustaceans of the region are expected in the areas around Sløvåg. Among others are important areas for coastal cod recorded east and south in the influence area. Marine mammals of the region are expected to occur. Total natural environmental value of the area is rated to medium. Marine mapping of the affected darea around Sløvåg has not been conducted, and the data must be considered as poor. During the construction phase and during ordinary operation is it not expected that the development will give significant impact for known terrestrial and marine nature types, birds, mammals or marine organisms. In the case of an oil spill will the impact for the natural environment expand, and especially sea birds will be hit in the acute phase of the spill. Nevertheless, it is not expected that this will affect the bird population over the long term. Marine nature types associated with the shoreline can be exposed to oil that accumulates close to land. This will cause a point load on the nature type. However, a short recovery period is expected. An oil spill is expected to affect the terrestrial nature types in a minor degree. The early stages of fish are especially vulnerable to oil impact and an oil spill is expected, especially during spring and summer, to affect recruitment in the impacted areas. The influence will sustain over a relatively short time period, so few consequences are expected for older age classes and later recruitment. The development is considered to have minor negative impact to the environment during construction phase and during ordinary operation, while an oil spill will give medium negative impact. This provides minor to medium negative impact to the natural environment. 1.3.5 Impact on Natural resources The subject "natural resources" describes the areas value for the aquaculture- and fishery industry, and assess the consequence that the described development can lead to in the construction phase, ordinary operational phase and in case of spill of oil from a ship in the harbour at Sløvåg. The area in general has considerable value for the aquaculture- and fishery industry. There are three fish farms within a radius of ten kilometres, all producing salmon. The closest is located four kilometres north of Sløvåg and has a capacity of 3120 tons of fish. According to 6 the municipalities plan of land-use, there is not expected any further expansion of the aquaculture industry in the areas that can be affected by the described oil spill. There are several prioritized- and well used fishing locations in the area, which is attractive for both professional fishermen and for leisure purposes. In general the areas are used for both active and passive fishery techniques. Net fishing is a passive technique, commonly used in the area to fish species such as cod, pollock, goosefish, haddock and ling. Line-fishing also occurs in the deeper areas to catch species as ling and halibut. Fishermen catches also herring and mackerel temporarily, and fish for crustacean as lobster, common crab and shrimps. There are not expected any consequences of significance during construction phase and ordinary operational phase. In case of oil spill form a ship in the harbour in Sløvåg during winter, there is probable that the fish farm in the north, Storeneset, will be affected negatively. For the fishery industry the spill will lead to temporarily stop in the fishery activity, and the catch might be less attractive on the fish market for a certain period. The contamination is not expected to have any long term effects on the fish stock or quality of the fish. In total the influence area is considered to have medium value for nature resources. There is expected a minor to medium negative consequence on the topic. 1.3.6 Pollution There are not registered contaminated areas within the planning area, and the value is set to medium. The theme contamination will be little affected by the planned measures during regular operation of the oil terminal. The oil-drift simulation that has been run shows that that Fensfjorden is unlikely to be affected during an extraordinary oil spill or accident. • The consequences of the construction phase is set to Negligible • The consequence of operational phase is set to Small negative. 1.3.7 Threats The planned expansion of Sløvåg industrial harbor will not cause an extensive change in threat level. The existing threats towards Sløvåg industrial harbor will remain in almost the same manner as today. The resources and abilities of the persons or organizations performing the threats will not increase or change. The ISPS barrier must be established early in the expansion phase, and the expansion of Sløvåg industrial harbor must be incorporated into the port regulations of Wergeland AS. Given the premisses mentioned above there is not a need for a full-scale threat assessment. Wergeland AS’ port regulations in combination with the requirements of the ISPS Code will ensure the integrity of the harbor against malicious actions, in the same way as it is done today. 1.3.8 Ballast water The regulation of ballast water clearly states that it should not be released at ports or inshore. One must assume that ships arriving Sløvåg deal with ballast water in accordance with valid and prospective regulations. Further measures are not necessary. 7 1.3.9 Impact on community, local and regional development The region currently has low unemployment. The region has a long tradition in construction and industry. This, together with the developer's desire to arrange vendor conferences locally, should pave the way to use existing and develop new skills and capacity for industrial development locally and regionally. This will help boost the local and regional positive effects of the planned measures. The impact for businesses in the construction phase is considered to be positive. The facility will also purchase external services from the region. In addition, errors may occur that must be corrected. All this requires access to trained and competent personnel. For major faults or maintenance work, the need will be higher. The operation will also lead to procurement of goods and services locally. This includes local jobs as a result of deliveries to the plant and in the service industry of transportation, lodging, food services, entertainment etc. The impact of the industry in the production phase is considered moderately positive. There is no reason to assume that the planned measures will contribute to change in industry structure locally or regionally in any significant degree, based on the relatively low impact on demographics and employment. The impact of local government finance in the construction and operational phase considered positive. 1.3.10 Impact on Social issues It is in the theme of Community, local and regional development concluded that the planned measures will not provide any significant effects on the local or regional industrial structure. The effects on local business economy will be positive and is not expected to change the key factors of social conditions in the area. Any effects on social relationships in the area are also not to be expected. Furthermore, it is concluded that the planned measures will have a small (depending on municipal tax-income) positive impact on Gulen municipality's revenue and growth, and the increased need for social infrastructure is small in relation to municipal services today and the forecast for what is to come. The planned measures will have little effect on Gulen municipality’s opportunities to meet future increased demand for social infrastructure, but will contribute positively as an independent factor 1.3.11 Impact on Health conditions There is not identified any significant risk of emissions in the production phase likely to be disturbing (including odor) to the population neither in the ROS-risk assessment report nor in any other topic in the impact assessment. The ROS-risk assessment concludes that the risk mitigation measures and consideration of possible events during the construction phase and the operational phase, will minimize the risk for adverse events that may lead to health problems for locals, and the risk will not be higher than those accepted for similar operations elsewhere in Norway. 1.3.12 Impact on Recreation and tourism Due to earlier major interventions in the survey area, the value of recreation and tourism are assessed to be minor. Within a distance of 5 km there are registered two recreation areas with regional importance. The modelling of oil spill in Sløvåg shows that an oil spill not will have an impact on the valuated recreation areas. In addition there are some small craft-traffic connected to recreation in the Fensfjorden and the Brandangerfjorden. The expanding amount 8 of big ships on the Fensfjorden might give a small scale negative impact on the small crafttraffic. 1.3.13 Roads and traffic The basic input for choosing the correct standards for the roads are type and volume of the traffic. For this plan the Norwegian Public Roads Authorities (NPRA) handbook number 017 is used for determining the right type of road. The road class “A2 – Access roads in industrial areas with speed limit 50 km/h” meets the demands for the project and have been used as a template for the road design. The only parameter not followed is the maximum slope for roads of this class. The handbook has recommended a limit of maximum 6% slope for these roads. The road now designed has a maximum slope of 7% over 120 meters. The reason for choosing a steeper slope is because of the terrain; a maximum slope of 6% will give a more severe impact to the landscape. The road will still serve the type of traffic in the area even with a slightly more steep slope. Today there is no need for a separate path and area for pedestrians or those using a bicycle. Should the need for such dedicated areas rise in the future, a separate path for this can be designed and implemented later. 1.3.14 Water-borne traffic The combination of traffic to Mongstad, to Sløvåg, ferry traffic and other non-commercial traffic makes Fensfjorden a very busy area. The activities from Alexela Sløvåg will in comparison make a barely noticeable traffic increase. With the marine traffic station at Fedje keeping an eye on the activities in local waters, combined with the mandatory use of escorts and pilots, the likeliness of accidents are low. Also, there is a very strict regulation concerning the weather conditions when ships are allowed to sail in and out the fjord.’ 1.3.15 Waste management/disposal NGIR collects waste at the Alexela Slovaag location today, and this agreement is expected to continue. As a result of four extra ships each month the amount of waste will increase to some extent. This increase is within NGIRs capacity, and no further measures are necessary. 9 1.4 Innledning Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Alexela Sløvåg AS. Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram vedtatt av Gulen kommune datert 20.06.2013. Planprogrammet er i sin helhet gjengitt i Vedlegg 1. Høsten 2012 kontaktet Alexela Sløvåg AS Gulen kommune og inviterte til informasjonsmøte for administrasjonen og ordfører. Tilbakemeldingen fra kommunen var positiv og Alexela ble oppfordret til å sette i gang prosessen med å regulere området. For å få fortgang i kapasitetsøkningen er det søkt om dispensasjon fra plankravet i kommunedelplanen for bygging av ny kai. Denne kaien (kai 9 jf. kommunedelplanen for Steine-Sløvåg-Skipavika, titulert K2 i den foreliggende reguleringsplanen) er i tråd med kommunedelplanen og innlemmes i nåværende detaljregulering. 1.5 Områdebeskrivelse Gulen industrihavn ligger langs Fensfjorden i Gulen kommune vis a vis Mongstad. Eivindvik er kommunesenter og ligger 40 km nord for Sløvåg. Mongstad terminal er på andre siden av Fensfjorden og strekningen blir betjent av fergen Sløvåg- Leirvåg med avgang ca. en gang i timen. På motsatt side av Brandangersundet er Skipavika, hvor et mindre næringsområde er under planlegging. Figur 1 Kartutsnitt Alexela Sløvåg sitt industriområde i Gulen industrihavn 10 1.6 Generelt om metodikk I konsekvensutredningen skal verdivurdering- og omfangskalaen fra Statens vegvesens håndbok 140 – konsekvensutredning, benyttes. Verdien av avgrensede miljøene og områdene som blir berørt skal angis på en tredelt skala: liten- middels- stor. Omfanget er en vurdering av konkrete endringer tiltaket antas å gi for de samme miljøene og områdene. Det angis på en fem- delt skala: stort negativ- middels negativ- lite/intet- middels positiv- stort positiv. Hvert tema skal så settes inn i «konsekvensviften» som er en matrise som angir konsekvensen ut i fra gitt verdi og omfang. Figuren viser at konsekvens angis på en ni-delt skala fra meget stor positiv (++++) til meget stor negativ (----). Midt på angir «intet omfang/ ubetydelig konsekvens». Konsekvensene av planen vurderes opp i mot dagens situasjon som er referansesituasjonen. Dette er 0- alternativet. I Statens vegvesens veiledning til konsekvensutredning, håndbok 140 er 0- alternativet forklart slik; «En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden». Dagens situasjon og situasjonen ca. fem år frem i tid dersom planene ikke gjennomføres. Alternativ 0 kan altså også være en dokumentasjon av «å ikke gjøre noe» innenfor den aktuelle analysehorisonten. Figur 2 Verdisetting jf. Håndbok 140 Figur 3 Vurdering av omfang jf. Håndbok 140 11 Figur 4 Konsekvensviften jf. Statens Vegvesens Håndbok 140 12 2 Kort om utredet løsning – industriområdet med tilhørende infrastruktur 2.1 Planområdet Planområdet ligger i sørlige delen av Gulen industrihavn- Sløvåg. Det totale arealet, inkludert eksisterende anlegg og hensynssoner, er på ca. 628 daa og strekker seg vel 100 meter ut i sjø. Området for planlagt utbygging er i hovedsak planert med enkelte naturlige knauser mot plangrensen i øst. Ved sjøen er det i dag to kaier, hvorav den ene er tilknyttet Alexela Sløvågs tankanlegg (kai 8). Som følge av sikkerhetssonene rundt tankene ligger Miljøkompost as sitt anlegg innenfor plangrensen. Under grunnen ved Miljøkompost ligger Stangeneset deponi for lavradioaktivt avfall. I nord grenser planområdet til steinutvinningsbedriften Yeoman-Halsvik. Dette er et av de største steinknuseverkene i Nord-Europa og leverer høykvalitetsstein til blant annet byggebransjen. Sør for planområdet ligger Wergeland Holding sin kai (mest kjent som Kai 10) og område for GW Markets planlagte kai (Kai 11) og rørbehandlingsanlegg. Reguleringsplanen for rørbehandlingsanlegget (plan nr. 2013001) er vedtatt. I tillegg er grunneier Wergeland Holding i startgropen for å regulere det meste av sine resterende arealer av Gulen industrihavn. Figur 5 Planavgrensning ved oppstart (t.v), og planavgrensning etter underveismøte med Gulen kommune (t.h). 13 2.2 Nøkkeltall for tiltakene Tabellen under viser nøkkeltall for planlagt utviding av oljeterminalen og ny kai. Nøkkeltall for Alexela Sløvåg, ny oljeterminal Komponenter ved ny oljeterminal Antall nye tanker Kapasitet per tank Nøkkeltall 6 45 000m 3 Høyde nye tanker 26 meter Diameter nye tanker 48 meter Areal for ny terminal 33 000m 2 Planområdets areal 455 daa Investeringskostnad Ca 500 mill NOK 2.3 Nærmere om tiltaket Alexela Sløvåg AS skal ta imot mindre tankskip fra blant annet nordområdene og Murmansk regionen lastet med oljeprodukter. Produktene blir så enten overført til tankene på land, eller ført direkte over til tankskip som også ligger til kai. Med jevne mellomrom vil det også ankomme større tankskip (VLCC) med kapasitet på 200 000- 320 000 mts som frakter produktene videre ut på verdensmarkedet. Den planlagte nye kaien (K3 på plankartet, som tilsvarer Kai 9 jf. kommunedelplanen for Steine- Sløvåg- Skipavika) skal ha strøm, vann og skum/brannvanntilførsel forlagt i kai-dekket. Det skal også bygges en oljeseparator inn i kai-dekket for filtrering av oljeholdig avløpsvann. Rørsystemene og pumpestasjoner legges over bakken. De seks nye planlagte tankene skal bygges innenfor et område på 33 000 m2 som rammes inn av en 5,7 m høy mur. Selve tankene blir 26 meter høy og får en diameter på 48 meter. Totalt sett gir dette hver tank en kapasitet på 45 000 m3. 2.4 Adkomstveier og internveier Området har adkomst fra FV 57 (Gulafjordvegen). Sørover fortsetter veiforbindelsen med ferge Sløvåg- Leirvåg. Vegen som går gjennom industriområdet nord fra fylkesvegen er i Nasjonal vegdatabank registrert som kommunal vei ned til parkeringsplassen ved Alexela. Imidlertid er det ikke kjent at kommunen drifter og forvalter denne vegen til Gulen industrihavn. Tiltakshaver og grunneier opplyser at den er under privat drift og forvaltning og er derfor i planarbeidet regulert som felles vegareal. Øvrige veier i området er private. 14 3 Vurdering av 0-alternativet For nullalternativet forventes at områdene i overskuelig fremtid forblir slik de er godkjent benyttet i dag. Alexela Sløvåg AS er etablert i Sløvåg på Gnr 63 og Bnr 35/36 i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Området ligger til sjø på nordsiden i Fensfjorden med StatoilHydro Mongstad sitt raffineri mot syd. Det er ingen boligbebyggelse i nærheten av anlegget. Gulen industrihavn er under videre utbygging med Wergeland Holding som hovedaktør. Alexela Sløvåg AS har konsesjon til å motta, mellomlagre og videresende petroleumsprodukter. Alexela Sløvåg AS har inngått en 80-års festeavtale med grunneier om leie av områdene ved terminalen. Etter at Alexela overtok Vest Tank sine arealer i 2007, ble opprydning etter Vest Tank sin ulykke foretatt, tanker, anlegg og beredskap forbedret og det har blitt tilrettelagt for videreutvikling av området. Beredskapen er således dimensjonert for en tredobbel kapasitet sammenlignet med dagens forhold. Dagens situasjon og 0-alternativet skal vise til situasjonen hvis planen om utvidingen ikke går som planlagt. I den eksisterende tankfarmen vil det bli benyttet 9 tanker med samlet kapasitet på 96 000 m3. I tillegg er det installert to nye tanker med en samlet kapasitet på 9 300 m3. Det er kun aktuelt å motta og lagre A-væsker i form av bensinprodukter med forskjellig oktantall. Ved oljeterminalen vil det være mulig å blande bensinproduktene til en ønsket kvalitet spesifisert av kunden. Produktet vil ikke bli tilsatt kjemikalier for å endre egenskaper. Selskapet har i dag ca. 20 ansatte ved anlegget i Gulen industrihavn. Hvorvidt Alexela vil satse videre på et anlegg som ikke kan utvides er ikke gitt og fremtiden uten utbygging er dermed usikker. Ved gjennomføring av utbyggingsplanen kan Alexela Sløvåg generere store verdier gjennom nye arbeidsplasser, skatteinntekter for kommunen og andre positive ringvirkninger både for servicenæringen og deler av lokalsamfunnet ellers. Om det derimot viser deg at planen ikke blir godkjent og Alexela Sløvåg ikke får bygge ut uteblir disse positive ringvirkningene. Utviklingen av denne delen av industriområde vil da stå i fare for å stagnere, i strid med kommuneplanens intensjon for området og kommunens fremtidsplaner for Gulen industrihavn. Alexela Sløvåg vil da ikke ha mulighet til verken å ekspandere driften eller distribuere den ønskede nye produkttypen (råolje). Alexela signaliserer at det kan da bli vanskelig å se noen fremtid i Sløvåg siden bedriftens utviklingsmuligheter begrenses kraftig. Konsekvensene vil kunne bli færre arbeidsplasser i Gulen kommune, mindre inntekter, og ingen positive ringvirkninger. Andre aktører kan kunne etablere seg på det ubygde arealet, men per i dag er det ingen aktuelle kandidater. Gjeldende kommunale planer • • Kommunedelplan for Steine, Sløvåg; Skipavika. Vedtatt 21.06.12 Planid: 2010001 Kommunedelplan for Fensfjorden. vedtatt 05.10.2012 Planid: 2010003, Interkommunal plan. 15 4 Konsekvenser 4.1 Landskapsbilde og INON Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode For informasjon om inngrepsfrie naturområder er det innhentet data fra miljødirektoratets database Naturbase. Fagtemaets influensområde Konsekvensutredningen for landskapsbilde tar utgangspunkt i avgrensingen av planområdet, men vurderer også fjernvirkningen av tiltaket sett fra sjøsiden, fortrinnsvis seilingsleden for fergetrafikk. Det presiseres at konsekvensutredning for landskap skal ta for seg de visuelle konsekvensene av et tiltak. Status for fagtemaet Ingen kjente planer som har påvirkning på temaet landskap og/eller INON. Verdi og konsekvensvurdering av fagtema landskap og/eller INON Verdi Planområdets sentrale deler er i sin helhet et eksisterende industriområde med betydelige naturinngrep og landskapstilpasninger. I grenseområdene inn mot industriområdet er landskapet av typisk karakter for denne landskapsregionen iht NIJOS’ referansesystem for landskap. Området domineres av Fensfjorden. Fjorden oppleves vid med godt utsyn i alle retninger. Langs strandsonen finnes flere småøyer og holmer, men de høyreiste fjellene i horisonten i nordøst dominerer bildet og skaper inntrykk av et storskala landskap. Landskapets hovedform består av høyreiste og nakne fjellformasjoner, og kysten framstår her som karrig med lite løsmasser og vegetasjon. Ved Sløvåg finner vi også en del holmer og øyer, men med en tydelig annen hovedkarakter enn landskapet på sørsiden av Fensfjorden, hvor vi kan se de typiske langstrakte halvøyene som er karakteristisk for kystområdene nord for Bergen. Vegetasjonen består for en stor del av lyng- og myr, krattskog og naturlig gjengroing Benevnelsen buskheilandskap er treffende i dag, men på sikt vil store deler av regionen gradvis utvikles til et mer lukket lauv- og barskogslandskap. Innenfor planområdet finnes det ingen INON-områder. Inngrepsfrie naturområder i nærheten ligger mer enn 1 km unna planområdet og vil ikke bli påvirket av tiltaket. På grunn av at store deler av planområdet allerede er tatt i bruk til industri- og næringsvirksomhet oppleves landskapet som svært dominert av inngrep. Det finnes uberørte arealer innenfor planområdet, men de berørte områdene er så store og eksponerte at de overskygger de tilgrensende områdene sett fra sjøsiden. Landskapets egenverdi innenfor planområdet fastsettes til liten ut fra Håndbok 140s verdiskala; landskapet har reduserte visuelle kvaliteter sett i forhold til det typiske landskapet i regionen. Liten Middels Stor |------▲-------|-----------|------------| 16 Figur 6 Oversiktsfoto eksisterende situasjon Figur 7 Flyfoto Gulen industrihavn eksisterende situasjon Omfang Tiltaket som er tenkt gjennomført i planområdet innebærer etablering av 6 nye tanker for oppbevaring av oljeprodukter samt bygging av ny kai langs inntil tankanlegget. Per i dag finnes det allerede lignende tanker med tilhørende kai inne i planområdet. Den visuelle 17 forskjellen fra dagens situasjon til eventuelt gjennomført tiltak er at området som i dag domineres av tanker vil utvides til å strekke seg over et større område og de nye tankene vil være 26 m høye mot dagens 17 og 19 meter. Utvidelsesområdet er allerede planert og bearbeidet i forbindelse med øvrig virksomhet på anlegget. Det finnes ikke boligbebyggelse og fritidsboliger i umiddelbar nærhet til planområdet. Området er ikke eksponert for innsyn fra bebyggelse av denne typen. Fra fergestrekningen mellom Sløvåg og Leirvåg er planområdet godt eksponert og reisende med fergen får god oversikt over planområdet. Tiltaket vil oppleves som en utvidelse av dagens arealbruk og det visuelle uttrykket på området vil kun i liten grad endre seg i forhold til dagens situasjon. Området der tankene skal plasseres har en relativt høy skjæring som i dag er eksponert ut mot sjøen og skipsleia. De nye tankene vil plasseres foran denne skjæringen. Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt sett i lys av dagens situasjon og at utvidelsen ikke tar i bruk nye uberørte områder. Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|------------------|--------▲-0------------|---------------------|---------------------| Figur 8 Landskapsbilde eksisterende situasjon 18 Figur 9 Landskapsbilde etter planlagt utbygging Figur 10 Kartutsnitt Fensfjorden, Skipavika – Sløvåg - Halsvik 19 Konsekvens Anleggsfasen Området som de nye tankene er tenkt plassert i er allerede planert og lagt til rette for etablering av nytt anlegg. Etablering av dette anlegget vil dermed ikke kreve sprengning eller andre nye terrenginngrep foruten selve byggeriet av tanker og mur rundt anlegget, samt ny kai. Etablering av kai vil trolig generere en del trafikk til og fra stedet samt støy i byggeperioden. Driftsfasen Den visuelle eksponeringen vil ikke skille seg vesentlig fra dagens situasjon bortsett fra at de nye tankene vil rage høyere enn de som i dag finnes inne på anlegget. De nye tankene vil likevel ikke danne ny silhuettlinje, da fjellformasjoner i bakkant av tankanlegget er vesentlig høyere. Store skip som legger til den nye kaien vil tidvis gi nye elementer i landskapet. Dette er likevel ikke fremmede elementer i dette området. Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Fargebruk på nye tanker kan med fordel holdes i samme nyanser som eksisterende tanker for ikke å skape større kontraster når det gjelder fjernvirkning Oppsummering Planområdets sentrale deler er i sin helhet et eksisterende industriområde med betydelige naturinngrep og landskapstilpasninger. Det finnes uberørte arealer innenfor planområdet, men de berørte områdene er så store og eksponerte at de overskygger de tilgrensende områdene sett fra sjøsiden. Landskapets egenverdi innenfor planområdet fastsettes til liten ut fra Statens Vegvesens Håndbok 140s verdiskala. Fra fergestrekningen mellom Sløvåg og Leirvåg er planområdet godt eksponert og reisende med fergen får god oversikt over planområdet. Tiltaket vil oppleves som en utvidelse av dagens arealbruk og det visuelle uttrykket på området vil kun i liten grad endre seg i forhold til dagens situasjon (se visualisering). Omfanget av tiltaket vurderes som lite negativt sett i lys av dagens situasjon og at utvidelsen ikke tar i bruk nye uberørte områder. Tiltak Verdi Omfang Etablering av 6 nye tanker med tilhørende kaianlegg Liten Lite negativt Konsekvensgrad / kommentar Ingen negativ konsekvens/Ubetydelig 20 4.2 Kulturminner Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Med kulturminner menes alle menneskeskapte spor. De kan være materielle så vel som immaterielle. Kulturminner eldre enn 1537 (fornminner) er automatisk fredet jevnfør kulturminneloven av 1978. I tillegg kan også nyere tids kulturminner fredes eller vernes gjennom vedtak. Andre relevante nyere tids kulturminner kan være tufter, gårdsbebyggelse, naust og steingarder. Disse har ikke et juridisk vern, som de fredete kulturminnene har. Temaet er vurdert iht. planprogrammet. Både automatisk fredete kulturminner (fornminner), kulturminner i sjø og nyere tids kulturminner er vurdert. Datagrunnlag for vurderingen er søk i Askeladden (01.02.2013 og 18.10.2013), Fylkesatlas for Sogn og Fjordane samt tiltaksbeskrivelse og -kart over tiltaket mottatt fra Alexela. Vi har hatt god dialog med kulturminneseksjonen i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fagtemaets influensområde Influensområdet defineres som det området tiltaket kan virke inn på. Som regel vil dette være større enn det varslede planområdet. Det meldte planområdet for Sløvåg er imidlertid betydelig større enn områdene som vil bli fysiske berørt av tiltaket og er vurdert til å ha tilstrekkelig utbredelse til også å fange opp eventuelle visuelle effekter av tiltaket. Planområdet definerer derfor også influensområdet. Status for fagtemaet Sløvågs beliggenhet sentralt plassert i Fensfjorden og med lune havnemuligheter indikerer at området kan ha vært attraktivt for steinalderbosetning. Det er derfor ingen overraskelse at det er registrert flere kulturhistoriske lokaliteter mellom Sløvågen og Stongeneset. Disse er avmerket i Riksantikvarens database Askeladden. Innen planområdet er det avmerket fire lokaliteter datert til steinalder. Av disse ligger Askeladden id148756 og id148754 midt i vegen. Askeladden id148757 og id148755 ligger delvis på planerte områder. Ved oppstart av planarbeidet var disse merket med status automatisk fredet. Moderne inngrep i form av massetak og utbygging til industrivirksomhet har imidlertid ødelagt lokalitetene. Gjennom dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune er status for disse endret til fjernet markering. Fylkeskommunen uttaler at de ikke vil kreve §9-undersøkelser i forbindelse med Alexelas tiltak, ettersom de fysiske tiltakene kun vil skje i allerede utbygde områder (Sogn og Fjordane fylkeskommune 2013). Heller ikke Sjøfartsmuseet har merknader til selve reguleringsplanen. Det er likevel mulig at det ligger kulturminner i strandsonen og Sjøfartsmuseet gjør oppmerksom på at tiltakshaver plikter å melde fra til museet dersom det under arbeid i sjøsonen blir funnet skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminner. Arbeidene må i så tilfelle straks stanses og museet må kontaktes. 21 Figur 11 Registrerte kulturminnepunkter i Askeladden. De røde punktene markerer lokaliteter med status som «automatisk fredet». De grå markerer status som «fjernet». Øverste to fotos viser situasjonene slik den vistes i Askeladden i februar 2013. I det nederste vises situasjonen per 18.10.2013. Verdi og konsekvensvurdering av fagtema kulturminner Verdi Det er fire steinalderlokaliteter i planområdet. Disse har nå status fjernet, i Askeladden. Lokalitetene har kunnskapverdi knyttet til vitenskapelig kildeverdi og alder. De er representative for de typiske strandbaserte boplassene som finnes i regionen og har dessuten alder som verdi. Kunnskapsverdien trekkes ned av at lokalitetene er ødelagte og av at området de ligger i er svært lite autentisk. Liten Middels Stor |---▲---------|---------|------------| Omfang Askeladden id 148756 ligger i vegen som går til eksisterende tankanlegg. Denne lokaliteten vil ikke bli direkte, fysisk berørt. Selv om det reguleres en strekning langs eksisterende veg til «andre vegformål» skal det ikke skje fysiske tiltak på denne vegen. Eksisterende veg til det nye tankområdet vil justeres i henhold til Vegvesenets vegstandarder. Det betyr at veglinjen blir noe endret og arealet utvidet og mer av arealet som er avmerket som Askeladden id 148754 blir direkte fysisk berørt. Ettersom lokalitetene har status som fjernet, vil tiltakene uansett ikke virke inn på lokalitetenes status. Tiltaket vil gi intet-lite omfang. 22 Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|---------------------|--------▲-0------------|---------------------|---------------------| Konsekvens Anleggsfasen Utover støy og støv vil ikke anleggsfasen medføre konsekvenser som også gjelder driftsfasen. Driftsfasen Ettersom Sogn og Fjordane fylkeskommune har endret lokalitetenes status fra automatisk fredet til fjernet, er konsekvensgraden satt til ubetydelig. Konsekvensgrad settes til ubetydelig Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Det er ikke nødvendig med spesifikke avbøtende tiltak for kulturminner og kulturmiljø. Verken Sogn og Fjordane fylkeskommune eller Sjøfartsmuseet har merknader til reguleringsplanen og det er derfor ikke krav om §9-undersøkelser. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at arbeidene må stoppes umiddelbart dersom en kommer på kulturminner under anleggsarbeidet, jamfør Kml §3. Dette kan være tilfelle i sjø og ved utvidelse av vegen til det nye tankområdet. Oppsummering I Askeladden er det registrert 4 automatisk fredete lokaliteter i planområdet. Alle fire er helt eller delvis ødelagt av tidligere utbygginger i området. Alexelas planer vil fysisk berøre en av de registrerte lokalitetene. Vernestatusen til dette kulturminnet er imidlertid usikker på grunn av moderne ødeleggelser. Konsekvensgraden er derfor satt til liten negativ-ubetydelig. Tabell 4.1 Oppsummering av verdi og konsekvenser for tema kulturminner. Tiltak Kulturhistorisk verdi Omfang Konsekvensgrad / kommentar Råoljeterminal Nye veger Liten Liten Intet Middels-stort Ingen Liten negativ Samlet konsekvensgrad: liten negativ 23 4.3 Naturmiljø Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode I denne utredningen for naturmiljø vurderes konsekvenser under anleggsfasen og vanlig driftsfase, samt evt. utslipp fra anlegget på land eller fra skip i havn (iht. fastsatt utredningsprogram). Vurderingen gjelder i hovedsak konsekvenser ved et eventuelt utslipp, og i mindre grad konsekvensen av løpende drift ved det planlagte anlegget ved Alexela – Sløvåg. Gjennomførte spredningsanalyser av utslipp i Sløvåg (Tjomsland m.fl. 2013) er benyttet som grunnlag for hvilke områder som er vurdert med hensyn på verdi, omfang og konsekvens. Vurderingene av naturmiljø er gjort parallelt og i samarbeid med ROS-analysen og vurderingene i fagtemaet forurensing i denne utredningen. Informasjon om naturmiljø for tiltaksområdet og de potensielle påvirkede områdene er samlet inn gjennom tilgjengelig litteratur, databaser, kontaktpersoner, samt egen befaring. Følgende databaser er benyttet som datagrunnlag: Naturbase - Miljødirektoratets database over viktige naturtyper og viltområder, tilgjengelig fra www.naturbase.no Artskart – Artsdatabankens database over registrerte arter, tilgjengelig fra www.artsdatabanken.no Kystinfo – Kystverkets database som dekker en rekke kystrelaterte miljøtema, tilgjengelig fra www.kystverket.no Fiskeridirektoratets kartløsning – database som dekker en rekke kystrelaterte miljøtema, tilgjengelig fra www.fiskeridir.no Havmiljø – Karttjeneste som gjennom samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for Naturforskning og Miljødirektoratet beskriver generelle verdiområder i havområdene i Norge. Karttjeneste tilgjengelig fra www.havmiljø.no. SEAPOP – Kartleggings- og overvåkningsprogram for norske sjøfugler. Karttjeneste tilgjengelig fra www.seapop.no Det er tatt kontakt med offentlige myndigheter som Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Hordaland, kommunene rundt Fensfjorden, Kystverket og Fiskeridirektoratet, og det er hentet inn opplysninger fra Havforskningsinstituttet og lokalkjente. For å få bedre oversikt over sjøfugl i området er det hentet inn ikke-offentlige registreringer gjennomført gjennom sjøfuglovervåkningsprogrammet SEAPOP, ved Geir Syrstad (Norsk Institutt for Naturforskning - NINA). Tiltaksområdet, samt deler av de omkringliggende landarealer, ble befart av Lars Erik Andersen (biolog, Sweco Norge AS) den 30. juli 2013. Metodikk fra Statens vegvesens Håndbok 140 er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Det benyttes en trinnvis metode med statusbeskrivelse og verdivurdering av områder, vurdering av virkninger av det planlagte tiltaket, og på bakgrunn av dette fastsettes konsekvensgrad (Statens vegvesen, 2006). Dette er beskrevet nærmere i avsnittet om metodikk. 24 Fagtemaets influensområde Geografisk begrenser tiltaket seg til selve tiltaksområdet som omfatter ca. 680 daa på land og strekker seg 100 meter ut i sjøen. Generelt settes et influensområde på 100 meter fra tiltaket for flora og vegetasjonstyper, og 500 meter for fugl og landpattedyr. Konsekvensene ved et eventuelt oljeutslipp gjør at influensområdet er utvidet til også å omfatte strandsonen og havområder rundt Sløvåg. Den nedre grensen på 5 % treffsannsynlighet for olje i utslippsscenariet beskrevet i spredningsberegninger (NIVA-rapport, Tjomsland m.fl. 2013), markerer yttergrensen for influensområdet. Dette innebærer at influensområdet strekker seg syv kilometer utover og innover Fensfjorden, samt seks kilometer nordover i Brandangersundet. Influensområdet inkluderer også strandsonene til disse områdene. For å få et fullstendig bilde over verdiene som kan bli påvirket av eksempelvis oljeutslipp er det for flere av temaene beskrevet verdier i områder som er større enn det satte influensområdet. Status for fagtemaet Det er gjennomført kartlegging av naturtyper på land i alle kommunene som kan bli påvirket av tiltaket, og alle registrerte verdier skal være tilgjengelig via nasjonale karttjenester. Det er gjennomført viltkartlegging i de fleste kommuner, og dataene er offentlig tilgjengelig i Naturbase (pers. medd. Nils Kålås, Lindås kommune), Anne Kristin Rafoss (Masfjord kommune) og Asbjørn Toft (Austrheim kommune). I Gulen kommune finnes det ikke slike registreringer (pers. medd. Frank van der Ring, Gulen kommune). Det kjennes ikke til at det er utført marin kartlegging innenfor planområdet til tiltaket. Som for resten av landet mangler det generelt grundige marine kartlegginger av influensområdet (pers. medd. Tore Larsen og Olav Øvrevoll). På bakgrunn av modelleringer av blant annet topografi og undervannsforhold har det blitt registrert marine naturtyper i offentlige databaser, men disse lokalitetene er ikke undersøkt i felt. Det er gjennomført enkelte kartlegginger av marine naturtyper i Hordaland, mens i Sogn og Fjordane fylke vil dette først bli prioritert fra 2014. I Hordaland er det blant annet gjennomført en kartlegging av gyteområder for kysttorsk. Flere områder er vernet gjennom verneplan for sjøfugl fra 1987. I den forbindelse er det registrert sjøfugl over tid i området. Sjøfuglovervåkningsprogrammet SEAPOP har gjennomført registreringer av sjøfugl i Fensfjorden, og lokale ornitologer har også meldt inn observasjoner til offentlige databaser. Gjennom et samarbeid mellom de fem kommunene rundt Fensfjorden, er det utarbeidet en interkommunal plan for Fensfjorden der det er gjennomført verdiutgreiinger, konsekvensanalyser og risiko- og sårbarhetsanalyser. Datagrunnlaget anses som godt for terrestriske naturverdier, pattedyr og sjøfugl, men mindre godt for marine verdier. 25 4.3.1 Verdivurdering naturmiljø Vegetasjon og naturtyper på land Naturforhold Sløvåg industriområde ligger ved innseilingen til Brandangersundet fra syd, på nordsiden av Fensfjorden i Gulen kommune. Området er sørvestvendt og er godt synlig fra sjøen. Landskapet er dominert av den brede, åpne fjorden, men med mange bukter, øyer og halvøyer i varierende størrelse nærme fastlandet. Det finnes lite løsmasser og landskapet kan enkelte steder fremstå som karrig og åpent, som et resultat av at det er eksponert for vær og hav. Hovedbergarten i influensområdet er diottrisk til granittisk gneis, som gir næringsfattig jord og dermed grobunn for et ordinært plantesamfunn. På sydsiden av Fensfjorden finner en innslag av noen noe rikere bergarter, som der gir økt potensiale for rikere og mer basekrevende vegetasjon. I tiltaksområdet Selve tiltaksområdet på land ligger i et gammelt steinbrudd som i hovedsak er planert foruten enkelte knauser mot plangrensen i øst. Det er ikke noe vegetasjon i området som skal bygges ut. Influensområdet for vegetasjon, 100 m ut fra tiltaket, er også preget av industriområder uten større områder med sammenhengende vegetasjon. Mellom veiene og knausene som avgrenser tiltaksområdet i nord og øst er det ordinær vegetasjon dominert av lyng-, gress- og høystaudeforekomster, med spredte innslag av småvokst bjørk, selje, rogn, osp og furu i tresjiktet. Det er ingen registrerte verdifulle terrestriske naturtyper, vegetasjonstyper eller rødlistede arter innenfor influensområdet til selve tiltaksområdet. Foto over tiltaksområdet vises nedenfor. Figur 12 Flyfoto tiltaksområdet 26 Innen influensområdet Det er ingen registrerte prioriterte naturtyper i selve tiltaksområdet, eller 100 m fra dette. Likevel vil et eventuelt utslipp kunne påvirke strandsonen og vegetasjon i områder hvor det er registrert naturtyper av utpreget verdi for biologisk mangfold. Disse områdene fremgår av kart i figur 13, med kort beskrivelse i tabellen under. Figur 13 Kart hentet fra Naturbase.no viser registrerte terrestiske naturtyper i og i nærhetene av influensområdet. Tabellen viser registrerte terrestriske lokaliteter i influensområdet. # 1 2 3 4 5 6 Områdenavn Midtbøfjell Byrknesfjell Dyrøyna Tyborgøyna Dyrøyna Leirvågsanden Naturtype Kystlynghei Kystlynghei Kystlynghei Kystlynghei Naturbeitemark Strandeng og strandsump Verdisetting Regionalt viktig (B) Regionalt Viktig (B) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) Regionalt viktig (B) Nasjonalt viktig (A) Totalareal (daa) Ca. 8700 Ca. 2200 Ca. 700 Ca. 400 Ca. 60 Ca. 70 I tilknytning til influensområdet for tiltaket er det tidligere registrert fire lokaliteter av kystlynghei, henholdsvis Midtbøfjell, Byrknesfjell, Dyrøyna og Tyborgøyna. De to første er verdisatt til regionalt viktige lokaliteter, de to siste er lokalt viktige. Naturtypen er ansett som viktig grunnet at et stort antall arter, både av karplanter, lav, moser, sopp og antagelig også dyr, har betydelig av sine bestander i kystlyngheiene. Enkelte underarter av fugl er helt knyttet til naturtypen. Like ved Mongstad er det registrert naturtypene "Naturbeitemark" og "Strandeng og strandsump". Forekomster av begge disse naturtypene har blitt redusert i Norge i den senere tid, samtidig som de er viktig leveområde for en rekke sjeldne og truete arter av både plante- og dyrearter. De kan også ha stor betydning som hekke- og rasteplass 27 for fugl. Naturbeitemarken er verdisatt til regionalt viktig, mens strandeng og strandsumplokaliteten er vurdert som en nasjonalt viktig forekomst. Ingen av de registrerte naturtypene ligger i nær tilknytning til planområdet. Den nærmeste lokaliteten ligger ca. 2 km mot sør-vest. Lokalitetene inngår i influensområdet ettersom de grenser til sjøen, i områder som kan bli påvirket ved oljeutslipp. Ved vurdering av hele influensområdets verdi er det tatt hensyn til at det kun er yttergrensene av naturtypene som faller inn i influensområdet. Samlet vurderes influensområdets verdi for terrestriske naturtyper som middels til liten Marine naturtyper I tiltaksområdet Det er ingen registrerte marine naturtyper i nær tilknytning til planområdet. Imidlertid er det ikke kjent at områdene som vil bli direkte påvirket av utbyggingen er kartlagt, og det kan derfor ikke sees bort fra at verdifull vegetasjon eller naturtyper finnes her (se avbøtende tiltak). I influensområdet Registrerte marine naturtyper fremgår av kartet i figur 3, med beskrivelse i tabellen på neste side. Figur 14 Kartet viser registrerte marine naturtyper i og utenfor influensområdet. Kart basert på naturbase.no 28 Tabellen under viser registrerte marine naturtyper i influensområdet # Områdenavn Naturtype Verdi Viktig (B) Avstand fra planområdet 2,0 km Totalareal (daa) Ca. 240 1 Halsvika Øvre 2 3 4 Fensfjorden Lindås/Gulen Lindås 5 Håvarden # Fensfjorden Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Israndavsetning Israndavsetninger Større tareskogforekomst Større tareskogforekomst Spesielt dype fjordområder Viktig (B) Viktig (B) Viktig (B) 3,3 km 4,0 - 4,3 km 4,4 km Ca. 600 Viktig (B) 4,4 km 100 - 500 100 - 500 Viktig (B) Vel to kilometer øst for planområdet ligger Halsvika, med den registrerte naturtypen Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet (1). Naturtypen har tidvis lavt oksygeninnhold i bunnvannet, og vil mangle arter som har krav til god oksygentilgang. Artssammensetningen i slike fjorder anses derfor som spesiell. Naturtypen israndavsetninger krysser Fensfjorden vel fire km øst for planområdet (2 & 3). Generelt er det biologiske mangfoldet for slike naturtyper dårlig kartlagt, men ettersom substratet skiller seg fra omgivelsene kan en forvente variasjon i både fauna og flora i forhold til omliggende områder. På sydsiden av Fensfjorden, vel 4,5 km fra planområdet er det registrert naturtypen Større tareskogforekomster på lokalitetene Lindås og Håvarden (4 & 5). Disse to lokalitetene har begge verdien viktig og grenser til hverandre, og kan derfor i denne sammenheng sees på som en lokalitet. Naturtypen har en vid utbredelse i Norge og står for betydelig produksjon av organisk materiale. Den har en grunnleggende betydning for assosiert plante- og dyresammfunn, og er yngle- og oppvekstområde, gjemmeplass og beitested for fisk, krabbe og hummer. Mange fuglearter finner også mat i naturtypen. Det rike biologiske mangfoldet gjør naturtypen viktig. Fensfjorden er på det dypeste 680 meter dyp og inngår derfor i naturtypen Spesielt dype fjordområder, som identifiserer alle fjorder med dyp større enn 500 meter. Naturtypen kan ha variert biologisk mangfold i forhold til omgivelsene på grunn av bassengets treghet som reduserer effekten av korttidsendringer (sesong til sesong/år til år) eller meteorologiske endringer. Influensområdet har sitt største dyp på omtrent 580 meter. Det er ikke registrert forekomster av koraller i influensområdet, men det kjennes heller ikke til at det er gjort undersøkelser i forhold til denne naturtypen. Forekomster av naturtypen i influensområdet kan ikke utelukkes. Samlet vurderes influensområdets verdi for marine naturtyper til middels Fugl Naturgrunnlaget for fugl i områdene rundt Fensfjorden har stor spennvidde, og med de åpne og eksponerte fjordområdene, den lukkede skjærgården med viker og små holmer, variert utformede strandsoner, lyngheier, samt dyrket mark, forventes det et variert og rikt fugleliv. 29 Selve tiltaksområdet har likevel ikke noen utpreget verdi for fugl ettersom det er lokalisert i et industriområde uten grunnlag for noe spesielt rikt fugleliv. Fylkesmannen hadde ingen data om hekkende rovfugl i en radius på én kilometer fra lokaliteten (pers. medd. Tore Larsen). Sett bort ifra sjøfugl, som omtales under, er det kun registrert tornirisk og stær (begge nært truet NT), som rødlistede arter innen 500 m fra tiltaksområdet. Det forventes ikke at selve tiltaksområdet har noe utpreget verdi for disse artene. Områdene rundt Fensfjorden innehar flere verdifulle områder for sjøfugl, og flere områder er vernet på grunn av deres verdi for sjøfugl. Noen av disse områdene ligger utenfor det definerte influensområdet for tiltaket, men ettersom fugler tilhørende disse lokalitetene bruker influensområdet til blant annet næringssøk, tas disse med i verdivurderingene. Naturreservatene som inngår i Verneplan for sjøfugl vises i figur 15. Formålene med vernet er å: "sikre best mulig vilkår for sjøfuglene i området samt å ta vare på viktige hekkelokaliteter med de plante- og dyrearter som naturlig er knyttet til områdene" (Lovdata). I forbindelse med eventuell revidering av verneplanen er det også gjort oppfølgende undersøkelser av lokalitetene. Beskrivelser av verneområdene og oppsummering av vurderinger etter undersøkelsene følger under (Naturbase og Byrkjeland 1999): Ytterst i Fensfjorden, vel 9 km fra tiltaksområdet, ligger naturreservatet Låge Islendingen. Dette er blitt registrert som viktig område for blant annet terner. Steinvender hekket også trolig her. Senere overvåkning har vist at det er bare unntaksvis at det er hekking på skjæret og det synes å være lite grunnlag for opprettholdelse av vernet. I overkant av fire kilometer vest for tiltaksområdet ligger naturreservatene Håvarden og Klubben. Utgangspunktet for vernestatus var viktige fuglegrupper som sildemåke, fiskemåke og rødnebbterne. De siste årene har hekkebestandene gått drastisk tilbake, der mink sees som den viktigste faktoren til nedgangen. Lengre inn i Fensfjorden (ca. 6 km fra tiltaksområdet) ligger Dyrøysundskjæret naturreservat med en god bestand av hekkende makrellterne. Herøy naturreservat (ca. 8 km fra tiltaksområdet) hadde gode bestander av fiskemåke og makrellterne, men lite hekking de siste årene gjør at vernet her bør vurderes avviklet. Raunøy, Langøy, Skardholmen, Storholmen og Høgholmen naturreservat (ca. 10 km fra tiltaksområdet) ble ansett som viktig for sildemåke, gråmåke, fiskemåke, terner og grågås. Senere overvåkning har vist at dette fortsatt er et svært viktig område for disse artene. Grøningane naturreservat (ca. 10 km fra tiltaksområdet) ble ansett som viktige for blant annet fiskemåke, makrellterne og rødnebbterne. Senere overvåkning har vist variable bestander av artene her, men området anses som såpass viktig at vernet ble anbefalt opprettholdt. 30 Figur 15. Naturreservat som inngår i verneplan for sjøfugl. (kilde: Naturbase) Gjennom viltregistreringer i regi av kommunene er det flere områder som er registrert som funksjonsområder for sjøltilknyttet fugl. Disse fremgår av kartet i figur 16. Vel fire kilometer inn i Fensfjorden fra Sløvåg finner en et område (merket 1 i kartet) kjent for gode bestander av ærfugl, siland og kvinand i vinterhalvåret, og det finnes også gråstrupedykker her. Område 2 (ca. 8 km fra tiltaksområdet) og 3 (ca. 8 km fra tiltaksområdet) har også gode bestander av siland og kvinand samt at det er hekkeområde for teist i område 2. Området 4 (ca. 10 km fra tiltaksområdet) er registrert som yngleområde for rødnebbterne, makrellterne, fiskemåke, teist, sildemåke, grågås og gråmåke, samt raste- og beiteområde for storskarv, siland og kvinand om vinteren. Område 6 (ca. 10 km fra tiltaksområdet) er yngleområde for makrellterne, fiskemåke, rødnebbterne, sildemåke og svartbakk, mens område 7 (ca. 4 km fra tiltaksområdet) er rasteområde for vade-, måke- og alkefugler. Område 8 (ca. 8 km fra tiltaksområdet) er registrert beiteområde for siland, kvinand og gråstrupedykker. 31 Figur 16. Viltregistreringer - sjøtilknyttet fugl (nummererte områder). (Kilde: Naturbase) Gjennom overvåkningsprogrammet SEAPOP og registrerte artsobservasjoner (artobservasjoner.no) er det et godt datagrunnlag for å få videre oversikt over artsbildet i området, og på bakgrunn av dette er det generelle fugleliv i områdene beskrevet nærmere: I områdene tilknyttet det ytre verneområdet i Fensfjorden er det registrert en rekke vanntilknyttede fuglearter, og de anses å være viktige områder for både hekkende og overvintrende arter. Blant annet kan det nevnes forekomster av hekkende fiskemåke, svartbak, gråmåke, gråhegre, tjeld, steinvender, siland, ærfugl, makrellterne og rødnebbterne. Av arter på overvintring er det registrert blant annet kvinand, havelle, sjøorre, svartand, siland, ærfugl, toppskarv og gode bestander av storskarv. Det er også rapportert forekomster av lomvi og alkekonge her. I fjordområdene rundt Sløvåg er det registrert hekkende individer av grågås, siland og ærfugl, samt varierende bestander av både makrellterne, rødnebbterne, fiskemåke, svartbak, sildemåke og gråmåke. Det er også store mengder storskarv på overvintring her, mens bergand, kvinand, siland og ærfugl også er registrert på vinteren. Områdene rundt sjøfuglreservatene innerst i Fensfjorden brukes som hekkeområder for arter som teist, tjeld, siland, svartbak og gravand, samt at det er gode bestander av grågås, tjeld, gråmåke, sildemåke, fiskemåke, makrellterne og rødnebbterne. I vinterperioden registreres det spesielt mye kvinand, siland, svartand, storskarv og ærfugl her, og en finner også individer av gråhegre, sangsvane og gråstrupedykker. På bakgrunn av registreringer i havområder gjør SEAPOP verdivurderinger for sjøfugl. Disse vises i databasen havmiljø.no, der det også framgår data fra FensfjordenI disse dataene fremkommer det at influensområdet generelt har middels til stor verdi for sjøfugl, med unntak av sensommer og høst, da området har mindre verdi for relevante arter. Funksjonsområder for 32 svartand (NT), dvergdykker (NT) og makrellterne (NT) innen influensområdet bidrar i særlig grad til denne verdivurderingen. Det er registrert en rekke rødlistede fuglearter innen influensområdet. Av vanntilknyttet fugl nevnes makrellterne (VU), dvergdykker (NT), teist (VU), tyvjo (NT), alke (VU), lomvi (CR), svartand (NT), bergand (VU), fiskemåke (NT), strandsnipe (NT) og sjøorre (NT), mens stær (NT) og tornirisk (NT) er registrert på land ved planområdet. Samlet vurderes influensområdets verdi for fugl til middels til stor Pattedyr Oter er vanlig i kystområdene i regionen, og er også registrert flere steder i Fensfjorden. Arten opererer med flere hilokaliteter og det er registrert enkelte slike i nær tilknytning til influensområdet. Det er sannsynlig at den også har flere hilokaliteter innenfor området som kan bli berørt av oljeutslipp. På kysten foregår jaktaktiviteten for en stor del på grunne områder i saltvann, der den i hovedsak lever av fisk og krepsdyr (Heggberget og Moseid 1992). Arten er regnet som sårbar (VU) iht. til den gjeldende rødlisten for arter. Det er gode bestander av hjort i områdene, og Naturbase viser flere viktige funksjonsområder for arten i kommunene rundt Fensfjorden. Spesielt fremheves et område like nord for Sløvåg som viktig vinterbeite. Naturbase viser to regionalt viktige trekkveier for hjort som krysser over Fensfjorden mellom Mongstadområdet og Sløvåg. Av seler er det registrert steinkobbe i fjorden og det forventes også sporadisk tilstedeværelse av havert. Den førstnevnte er rødlistet sårbar (VU). Begge disse betegnes som kystsel som lever i kolonier langs norskekysten. Det er likevel andre områder som har de største tetthetene av disse artene, og det kjennes ikke til spesielle funksjonsområder tilknyttet influensområdet (pers. medd. Kjell Tormod Nilssen). Hvalarten nise er vår mest tallrike hvalart, og det forventes også tilstedeværelse av denne arten på næringssøk. Det observeres også hvalarter som grindhval og spekkhogger i de ytre deler av kysten, og det skal ikke sees bort i fra sporadisk tilstedeværelse av disse i influensområdet. Det forventes ikke at influensområdet har noen utpreget verdi for disse artene (pers. medd. Kjell Tormod Nilssen). Samlet vurderes influensområdets verdi for pattedyr til middels til liten Fisk og krepsdyr Innen influensområdet finnes det varierte marine naturforhold som gir grunnlag for et rikt og mangfoldig marint liv. Fensfjorden er dels dyp, har stort volum og vannutskiftningen anses som god, mens andre områder er grunnere og med mer varierte bunnforhold. Dette gjør at vannmassene har forskjellige funksjonsområder for en rekke arter. Pelagiske arter som makrell, sild, brisling og vandrende sei lever tidvis i de frie vannmassene avhengig av årstid og bestandsstatus, mens demersale fiskearter som for eksempel kysttorsk, brosme, breiflabb, lyr, kveite, stasjonær sei og hyse er mer knyttet til bunnen der de finner byttedyr og skjulesteder. Det finnes også gode bestander av sjøkreps, hummer og krabber i området (pers. medd. Alf Fagervik). Hummer er rødlistet som nært truet. På generelt grunnlag anses 33 områdene å være representativ for regionen. Det er ikke gjennomført videre undersøkelse av marint biologisk mangfold rundt planområdet. Det er knyttet spesiell interesse rundt kysttorsk. Denne er oppført på internasjonale rødlisten og har vist en negativ trend de siste tiår. Fensfjorden er et viktig område for kysttorsk, og kartlegging gjennomført i 2011 av Havforskningsinstituttet viser flere gyteområder tilknyttet influensområdet. Disse fremgår av figur 6. Om lag 3,5 km inn i Fensfjorden fra tiltaksområdet ligger det regionalt viktige gyteområdet Haugdalsosen på om lag 15 km 2. Vel 6,5 km vest for tiltaksområdet finnes det lokalt viktige gytefeltet Sør av Hundvåkholmene. Det er også et lokalt viktig gytefelt tilknyttet Knarsvika, 6,5 km syd for tiltaksområdet. Under kartleggingen i 2011 var det kun områder i Hordaland fylke som ble prioritert. Dette medfører at det er noe usikkert hvilken verdi områdene i Sogn og Fjordane, deriblant nærområdet til tiltaksområdet, har for kysttorsk (pers. medd. Sigurd Espeland). Fiskeridirektoratet har imidlertid innhentet data fra lokale fiskere og registrert i hvilke områder det er fanget gyteklar torsk. På bakgrunn av det kan en gjøre vurderinger av områder med sannsynlig verdi som gyteområder for arten. Det er ingen slike områder registrert innenfor influensområdet i Sogn og Fjordane. Figur 17. Registrerte gyteområder for kysttorsk i influensområdet (kilde: fiskeridirektoratet) Det er også knyttet betydelig interesse rundt bestandene av vårgytende sild i Norge. Som et resultat av stor gytebestand og en godt fungerende forvaltningsplan er bestanden av norsk vårgytende sild i dag på et høyt nivå. Likevel forventes det en minkende bestand de kommende årene. Hovedområdene for gyting av arten er på Møre og i Nordland, men i perioder der bestanden er stor vil den gyte langs hele kysten (pers. medd. Erling Kåre Stenevik). Dette gjør at norsk vårgytende sild også tidvis kan befinne seg i Fensfjorden, noe som bekreftes av lokale fiskere (pers. medd. Alf Fagervik). Generelt medfører dette at influensområdet har mulig verdi for arten i gytetiden fra januar til mai samt i larvestadiet i slutten av denne perioden. Ettersom områdene kun er i bruk i år med store bestander anses ikke områdene å være av utpreget verdi for norsk vårgytende sild. 34 Det er også lakseførende elver i fjordsystemet, og det er ordinære bestander av laksefisk i områdene. Influensområdet inngår ikke i "Norske laksefjorder" der det skal tas særlig hensyn til villaksressursen. Samlet vurderes influensområdets verdi for fisk og krepsdyr som middels Oppsummering verdi Verdier knyttet til vegetasjon og naturtyper på land, marine naturtyper, fugl, pattedyr samt fisk og krepsdyr er beskrevet og vurdert i det ovenstående. I tabellen under er vedisettingen for alle undertemaene oppsummert. Oppsummering av verdi for tema naturmiljø Tema Vegetasjon og naturtyper på land Marine naturtyper Fugl Pattedyr Fisk og krepsdyr Samlet verdi Verdi Middels til liten Middels Middels til stor Middels til liten Middels Middels Samlet sett anses influensområdet å ha middels verdi for naturmiljø Liten Middels Stor |----------|-----▲-----|------------| 4.3.2 Omfang I anleggsfasen Tiltaksområdet ligger i et avviklet og planert steinbrudd og er derfor allerede påvirket av menneskelig aktivitet. Anleggsfasen kan påvirke ordinær vegetasjonen langs tiltakets ytterkant og langs grusveiene inn til planområdet. Disse anses å ikke ha særlig verdi for temaet. Det forventes ikke at anleggsperioden vil ha betydelig påvirkning på vegetasjon og naturtyper på land. Den planlagte kaien vil strekke seg vel 100 meter ut i sjøen, ned til dybder på over 25 meter, og disse områdene vil i stor grad bli påvirket av tiltaket. Det er ikke gjennomført marin kartlegging av disse områdene, og dersom områder med utpreget verdi for marine naturtyper og vegetasjon skulle finnes i umiddelbar nærhet til de berørte områdene, vil disse kunne miste sin mye av sin verdi. Det forventes ikke at anleggsfasen vil påføre noen form på belastning på registrerte marine naturtyper. 35 Selve utbyggingen av industriområdet forventes ikke å påvirke fugl i området betydelig. Anleggsperioden vil medføre økt aktivitet i prosjektområdet, både ved økt transport, støy og menneskelig tilstedeværelse. Likevel preges området i dag av industriområder med blant annet massetak tett opp til planområdet. Dette medfører at det er høy toleranse for støy i området, og planlagt utbygging forventes ikke å ville påvirke fuglelivet nevneverdig. Anleggsperioden anses ikke å ha nevneverdig effekt på terrestriske pattedyr. Økt aktivitet kan hindre oteren tidvis i å vandre forbi området, men det forventes ikke noen utpreget barriereeffekt for eventuelle individ i området. Anleggsarbeidet vil medføre noe mindre sprengearbeider under sjøen, noe som vil kunne påvirke eventuelle marine pattedyr i umiddelbar nærhet til anleggsarbeidene. Slik sprengning vil pågå i et så lite tidsrom og omfang at de ikke forventes å ha betydelig negativ virkning på forekomster av marine pattedyr i influensområdet. Tiltaket medfører at det skal bygges en kai omtrent 100 meter ut i sjøen, noe som medfører blant annet sprenging med små ladninger og peling under vann. Arbeidene vil trolig medføre at marine arter vil sky områdene i denne tiden. I tillegg til at anleggsarbeidene og selve kaien vil beslaglegge områder rent fysisk, medfører også tiltaket støy som sprer seg som lydbølger og kan skade og føre til død av egg, larver, fisk og krepsdyr i nærheten av området. Arbeidet vil forgå over et så begrenset tidsrom at det antas at områdene rundt tiltaksområdet vil restitueres etter kort tid. Det kjennes ikke til at det er områder av utpreget verdi for fisk og krepsdyr nær tiltaket, men dette kan ikke utelukkes. Det kjennes heller ikke til at det er viktige områder for kysttorsk rundt Sløvåg, og de nærmeste registrerte forekomstene er vel 3,5 km unna. Anleggsarbeidene vil kunne medføre skade og død på enkeltindivider som befinner seg i nærheten av anleggsområdet, men distansen til gyteområdene gjør at det ikke anses som sannsynlig at disse blir berørt nevneverdig. Det samme vil gjelde for eventuell tilstedeværelse av vårgytende sild. I driftsfasen Normal drift Ettersom området i dag er i stor grad påvirket av å være et industriområde forventes det ikke at normal drift vil ha noen betydelig utvidet negativ påvirkning på terrestrisk biologisk mangfold annet enn det som gjelder for dagens situasjon. Det er usikkerhet til marine verdier rundt planområdet og disse kan bli ytterligere påvirket i noen grad i etterkant av anleggsarbeidene. På bakgrunn av datagrunnlaget som foreligger i dag, der det ikke er noen registreringer rundt Sløvåg, vil en anta at normal drift ved anlegget ikke vil ha betydelige negative effekter på områder av utpreget verdi for marint biologisk mangfold. Dette er likevel ikke mulig å vurdere ettersom det ikke er utført kartlegginger for disse områdene. Ved oljeutslipp Oljeutslipp i naturlig miljø er i kjent for å kunne skape store negative konsekvenser for flere miljøtema. Omfanget avhenger blant annet av mengde og type olje, strøm og værforhold, biologiske verdier i området, effektivitet på eventuelt opprydningsarbeid etc. I dette tilfellet bygger omfanget på simuleringer der det er antatt at 70 m3 olje lekker ut etter lasting og 36 lossing av skip i løpet av en halv time. Hendelsen er vurdert som sannsynlig i ROS-analysen, men omfanget kan begrenses ved hjelp av gode beredskapsplaner og ved rutiner med utlegging av lenser under lasting og lossing (se avbøtende tiltak). Dette avsnittet tar for seg konsekvenser av et slikt uhell for forskjellige miljøtema. Vegetasjon og naturtyper på land Olje som strander, kan ved sterk vind piskes opp og tilsøler vegetasjon innenfor strandsonen (vindbåren olje). Dette vil medføre tildekking og giftvirkninger for vegetasjon som lever i og til dels ovenfor sprøytesonen. Erfaringer fra tidligere utslipp har så langt vist at plantelivet over strandsonen kun i liten grad har blitt negativt påvirket, selv om betydelig mengder olje har blitt kastet inn på land i dårlig vær. Konsekvensene for naturtyper og vegetasjon på land er derfor først og fremst knyttet til selve strandsonen, der direkte strandpåslag av oljesøl vil gi de største konsekvensene. På eksponerte lokaliteter er selvrensingen betydelig og erfaringer fra andre utslipp i slike områder har vist at eksponerte stein, berg og klippestrender var vasket rene for olje etter fire dager. Vegetasjon i mer beskyttede områder vil være mer sårbar for oljeutslipp. Dersom slike områder, som eksempelvis strandsumper blir påvirket, vil de være utsatt for lengre eksponeringstid og økt skade på naturtypene (Boitsov S. m.fl. 2012; SFT 1993; SSFT 1994). Slike områder er imidlertid også mer beskyttet mot direkte oljepåslag og vil derfor ikke bli eksponert for samme mengder olje som de mest eksponerte områdene. Ved et utslipp fra Sløvåg betyr dette at forekomstene av naturtypene kystlynghei og naturbeitemark kun i liten grad forventes å bli påvirket negativt. Naturtypene forventes å restitueres raskt, og senest etter en vekstsesong. Dersom den nasjonalt viktige naturtypen "Strandeng og strandsump" ved Leirvågsanden blir berørt av oljetilsøling vil dette kunne påvirke vegetasjonen i strandsumpen og tilhørende biologisk mangfold i flere år. På bakgrunn av spredningsberegningene er det imidlertid mindre sannsynlighet for at disse områdene vil bli påvirket ved et utslipp, og lokaliteten ligger også svært beskyttet til. Det vurderes derfor som mest sannsynlig at de ytre områder kan bli påvirket, men det forventes ikke at omfanget vil være betydelig. Marine naturtyper Marine naturtyper og vegetasjon som befinner seg like under strandsonen vil bli påvirket i større grad enn andre naturtyper. Dette fordi olje ved et utslipp vil kunne strande og hope seg opp i disse områdene. Dette vil i såfall føre til punktbelastning som da kan medføre akutt stressbelastning og skader på berørte plante- og dyresamfunn. Samtidig er dette ofte svært produktive naturtyper med verdi for både fiskeyngel, krepsdyr, sjøfugl og marin flora. Fra tidligere oljesølsituasjoner er det antatt at opptil 70-80 % av floraen og faunaen i de hardest rammede områdene blir slått ut av akutte effekter (SFT 1993). Områdets eksponeringsgrad og substrat er derfor viktig moment i restitusjonstid etter oljesøl og dermed effekt på det biologiske mangfoldet. På bakgrunn av dette må det forventes at den marine vegetasjonen i nær tilknytning til utslippsstedet vil bli betydelig påvirket og enkelte lokaliteter kan ha regenereringstid på flere tiår i de verste tilfeller (SFT 1995 & 1995). Dette avhenger selvfølgelig i stor grad av blant annet oljemengde, eksponeringstid, substrat og hvor strøm- og bølgeutsatt områdene er. Hvis en ser på tidligere etterundersøkelser ved andre utslipp i Norge (med betydelig større omfang enn i dette tilfellet), er det blant annet vist betydelige konsekvenser på marin vegetasjon 37 tilknyttet strandsonen like i etterkant av påvirkningen. Etter to år viste det seg imidlertid at det biologiske miljøet i hovedsak var restituert (Boitsov S. m.fl. 2012). I influensområdet er det registrert større tareskogforekomster på andre siden av Fensfjorden, vel 4,4 kilometer fra Sløvåg. Spredningsberegninger har vist at spesielt ved sommerstid er det sannsynlig (10-20 %) at betydelige mengder olje (tykkelse: 0,1-0,5 mm) vil kunne nå disse områdene mindre enn fem timer etter utslippet. Dette kan i så fall medføre betydelig skade på naturtypene, og avhengig av bunnsubstrat vil det kunne ta flere år før de er regenerert og gjenoppnår sin funksjon for biologisk mangfold. Naturtypelokalitetene ligger imidlertid eksponert til ut mot Fensfjorden, noe som forventes å ville begrense skaden betydelig. Naturtypen "Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold" like øst for Sløvåg vil kunne bli påvirket av et utslipp, men sannsynligheten for dette anses som lav. Lokaliteten ligger forholdsvis beskyttet til mot oljepåvirkning, og det antas ikke at de store konsentrasjonene når denne naturtypen. Samtidig forventes lengre påvirkningstid dersom oljen først kommer hit. Ved betydelig oljepåvirkning forventes det at artssammensetningen i området kan endres en viss tid, avhengig av blant annet bunnforhold. Foruten områder i umiddelbar nærhet til utslippet forventes det ikke at naturtyper som er knyttet til dyp og de frie vannmassene vil bli betydelig påvirket av utslipp. Ved et utslipp vil olje som ikke strander, biodegraderer eller fordamper, være dispergert eller uttynnet i vannmassene. Frie vannmasser får dermed ikke den samme punktbelastningen som for eksempel strandsonen kan få. Naturtypene "Spesielt dype fjordområder" og "israndavsetninger" forventes på bakgrunn av dette ikke å bli påvirket betydelig negativt ved oljeutslipp. Fugl Sjøfugl regnes blant de biologiske verdiene som er mest sårbare for oljeutslipp. Skadene oppstår ved ytre tilgrising, der fjærene mister sin vannavstøtende og isolerende egenskap, eller ved opptak av olje gjennom stell av fjærdrakt eller næring. Spesielt gjelder dette for arter som tilbringer mye av tiden på sjøen i nær tilknytning til utslippsområdet. Sjøfugl generelt blir ansett som særlig sårbare for oljesøl i hekketiden. Ande- og alkefugler er i tillegg svært sårbare i myteperioden (fjærfelling), da de ikke er flyvedyktige på flere uker. De berørte områdene har forskjellige funksjoner for fuglearter gjennom året, og artsinventaret varierer derfor i stor grad. Det gjør at omfanget av et utslipp vil variere mye med tid på året ettersom strømmene og vær fordeler oljen forskjellig i fjorden gjennom året. Spredningsberegninger viser at områdene for sannsynlig påvirkning av olje er tilknyttet de midtre deler av Fensfjorden samt Brandangersundet om vinteren mens indre deler av Fensfjorden påvirkes mer i sommersesongen. Det er dette siste området som har størst verdi for fugl. Fugl i umiddelbar nærhet til utslippene vil uansett høyst sannsynlig bli påvirket gjennom tilgrising av fjærdrakt og akutt død av individer. Næringsgrunnlaget for fuglene i disse områdene vil også bli dårlig i en tidsperiode, noe som kan medføre at området blir mindre attraktivt. Fuglene kan også påvirkes av en langtidseffekt gjennom kronisk eksponering av olje via næringsinntak. Blant annet er det ved tidligere tilfeller registrert at fugl som ernærer seg 38 primært fra bunnsamfunn blir utsatt for eksponering gjennom matinntaket og at det dermed medfører negative effekter på overlevelse hos blant annet andefugler (Peterson et. al 2003). Et utslipp i hekkeperioden ved planområdet vil kunne medføre direkte påslag av olje på verneområdene ved Håvarden og Klubben, noe som vil påvirke hekkende fugler her. Avhengig av mengde olje og vind vil dette kunne medføre olje på selve hekkelokaliteten, men utslippet vil i hovedsak virke negativt gjennom at fuglene tilknyttet området vil bli tilgriset ved næringssøk, samt dårligere næringsforhold i et visst tidsrom. De andre verneområdene for sjøfugl vil mest sannsynlig ikke få direkte påslag av olje, men vil likevel påvirkes gjennom at fugler på næringssøk kan bli tilgriset. Alle verneområdene har i hovedsak verdi for terner og måkefugl, som tilbringer mindre tid i sjøen enn eksempelvis alkefugler. Likevel har blant annet gråmåke vist seg å være blant arter med høyt skadeomfang ved tidligere ulykker i Norge (Baitsov m.fl. 2012). De registrerte vinterområdene for andefugler som ærfugl, siland og kvinand vil mest sannsynlig ikke bli påvirket betydelig av et oljeutslipp i denne årstiden. Generelt må det påregnes stor akutt dødelighet av de fleste sjøtilknyttede fuglene i de påvirkede områdene like etter et eventuelt utslipp, og avhengig av tid på året vil det få betydelige konsekvenser for hekkende fugl det året. Selv om det er rapportert om stort skadeomfang på fugler ved fire tidligere utslipp i Norge, så har det vist seg at skadene ikke har vært så store at de har truet bestandene av de enkelte artene i de påvirkete områdene i ettertid (Baitsov m.fl. 2012). Av rødlistede arter og arter som fremheves av havmiljø.no i deres verdivurdering av området, så forventes det ikke at funksjonsområder for svartand (NT) vil bli nevneverdig påvirket. Arten er kun registrert i de indre og ytre områdene av Fensfjorden under overvintring, der det ikke forventes direkte påvirkning ved oljeutslipp. Det skal likevel ikke ses bort fra at enkeltindivider kan bli påvirket, men det vil mest sannsynlig ikke påvirke bestander av denne arten. Makrellterne (VU) og fiskemåke (NT) kan bli negativt påvirket ved et utslipp i hekketiden, gjennom tilsølte hekkelokaliteter og dårligere næringsforhold. Bestandene vil da kunne bli påvirket lokalt. Hekkende teist (VU) kan bli påvirket i næringssøket og bestanden kan bli påvirket negativt lokalt. Det forventes at bestandstallene for disse artene vil komme opp igjen på tidligere nivå i løpet av noen få år. Av de andre rødlistede artene kan enkeltindivid bli berørt, men ettersom det ikke er noen utpregede funksjonsområder i området, forventes det ikke at bestandene blir negativt påvirket. Pattedyr Kontakt med olje forventes å gi høy dødelighet for oter, både på grunn av indre forgiftning og betydelig tap av pelsisolasjon. Ettersom oteren benytter strandsonen til næringssøk er det all grunn til å anta at arten er svært utsatt for oljesøl som kommer inn mot land, kanskje mer enn noen annen norsk pattedyrart (Heggberget og Moseid 1992). Da arten er betraktet som særlig sårbar for oljeforurensning vil et utslipp kunne ramme bestanden lokalt. Likevel forventes det at oterbestanden i løpet av kort tid vil restitueres som følge av immigrasjon fra nærliggende områder med gode tettheter av arten. Et oljeutslipp fra Sløvåg vil kunne ramme individer av hjort som krysser Fensfjorden hvis dette sammenfaller med trekktiden for arten. Olje kan hindre trekket og individer kan kunne få 39 skader eller i verste fall drukne. Likevel antas dette å ramme hjorten i svært liten skala, og dermed ikke utgjøre en fare for hjortebestanden lokalt. Havert og steinkobbe er seler som har et tykt spekklag som hovedisolasjon, og disse vil derfor ikke være like sårbar ovenfor olje som pelsseler. Imidlertidig vil direkte effekter som irritasjon av slimhinner være av større betydning. Sel har evnen til å avgifte og utskille hydrokarboner i næring slik at inntak av oljeforbindelser ikke utgjør noe stor fare. Nedbryting av oljeforbindelser kan likevel danne skadelige nedbrytningsprodukter og det skal ikke sees bort fra negative virkninger av dette (Røv 1993). Det forventes uansett at et utslipp kun vil kunne ha påvirkning på selbestanden lokalt, og at denne vil i så fall ta seg raskt opp etter utslippet. Når det gjelder hvaler er den største sensitiviteten i forhold til oljesøl knyttet til slimholdig vev som øyne, nese, munn og tarm, der sannsynligheten er stor for vevsforstyrrelser og opptak av hydrorelaterte hydrokarboner. Individer som befinner seg i området på det aktuelle tidspunktet kan bli negativt påvirket, men det vil ikke være fare for konsekvenser på bestandsnivå i regionen. Påvirkningen vil vare over såpass begrenset tid at det ikke forventes at det kan få konsekvenser oppover i årsklassene eller for senere rekruttering. Fisk og krepsdyr Ved et oljeutslipp vil fisk være mest sårbare for oljesøl i sine tidlige livsstadier (egg/larver). De høyeste konsentrasjonene av fiskeyngel forekommer i vår/sommerperioden, der torske-egg og larver, samt eventuelle sildelarver forekommer. Ved et utslipp fra Sløvåg i denne perioden anses det som lite sannsynlig (< 5%) at utslippet vil ramme de viktige gytefeltene for kysttorsk ved Haugdalsosen, men dette kan likevel ikke utelukkes. Det er derimot større sannsynlighet for at de lokalt viktige områdene på andre siden av Fensfjorden vil bli rammet ved et utslipp i denne årstiden. Dette vil i verste fall få negative konsekvenser for rekrutteringen dette året, men påvirkningen vil vare over såpass begrenset tid at det ikke forventes at det kan få konsekvenser oppover i årsklassene eller for senere rekruttering. Voksen fisk er i høy grad var ovenfor hydrokarboner og vil trolig sky berørte områder og dermed i mindre grad bli påvirket av et oljeutslipp. Eventuell akutt fiskedød vil kun inntreffe i umiddelbar nærhet til utslippspunktet, og dette vil være på et så begrenset område at det ikke forventes å ha noe påvirkning på bestander. I hvilken grad eventuelle utslipp vil ha påvirkning på fisk og krepsdyr på lengre sikt, avhenger av type utslipp, årstid og avstand til utslippsområdet. Ved tidligere oljeutslipp (av betydelig større omfang enn dette) langs norskekysten er det gjort flere analyser av fanget fisk og skalldyr, for å kunne vurdere påvirkning på kvaliteten av disse i områdene påvirket av oljeutslipp. Generelt har undersøkelsene vist at oljens effekt på disse artene har vært små, og at det i hovedsak var hos blåskjell, som filtrerer store mengder vann, det ble funnet påvirkning (Boitsov m.fl 2012). En må anta at områdene i umiddelbar nærhet til utslippene i en viss tid kan være lite attraktive for fisk og krepsdyr, men at utslipp av slikt omfang som ligger til grunn for denne vurderingen ikke vil ha betydelig langtidseffekter i et større område. 40 Oppsummering omfang Miljøtemaene vegetasjon og naturtyper på land, marine naturtyper, fugl, pattedyr samt fisk og krepsdyr er omfangsvurdert i det ovenstående. Oppsummering av omfanget vises i tabellen under. Oppsummering av omfang i anleggsfase, driftsfase og ved oljeutslipp. Tema Anleggsfase Vanlig drift Ved oljeutslipp Vegetasjon og naturtyper (land) Intet Intet Lite til middels negativt Marine naturtyper Lite negativt Lite negativt Middels negativt Fugl Lite negativt Lite negativt Middels til stort negativt Pattedyr Lite negativt Lite negativt Lite til middels negativt Fisk og krepsdyr Lite til middels negativt Lite negativt Middels negativt Samlet omfang Lite negativt Lite negativt Middels negativt I tabellen under er omfanget for anleggsfasen, normal driftsfase og et eventuelt oljeutslipp sammenstilt. Sammenstilling av omfanget i anleggsfase, driftsfase og ved oljeutslipp til felles omfang. Tema Vegetasjon og naturtyper på land Marine naturtyper Fugl Pattedyr Fisk og krepsdyr Samlet omfang Samlet omfang Liten negativ Liten til middels negativ Middels negativ Liten negativ Liten til middels negativ Liten til middels negativ Samlet sett anses tiltaket å ha liten til middels negativt omfang i påvirkning på naturmiljø Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|------------------|▲--- --------0------------|---------------------|---------------------| Konsekvens Basert på verdi og omfangsvurderingene er det satt konsekvensgrad for hvert av miljøtemaene. Sammenstilling av verdisetting, omfang og konsekvens fremgår av tabellen under. Sammenstilling av verdi, omfang og konsekvens. Tema Verdi Omfang Konsekvens Vegetasjon og naturtyper (land) Middels til liten Liten negativ Intet til liten negativ Marine naturtyper Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ Fugl Middels til stor Middels negativ Middels negativ Pattedyr Middels til liten Liten negativ Liten negativ Fisk og krepsdyr Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ Samlet Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ 41 Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|------------------▲---------0------------|---------------------|---------------------| Samlet sett anses tiltaket å ha liten til middels negativ konsekvens på naturmiljø. Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Marin kartlegging – anbefalt videre undersøkelse: Datagrunnlaget knyttet til marine verdier er dårlig for områdene som blir direkte berørt av tiltaket, og det er et visst potensial for at slike verdier kan bli påvirket. For å unngå dette kan det gjennomføres marin kartlegging av disse områdene. Avgrense sprengning under vann – mulig tiltak: Sprenging under vann gir høyfrekvente sjokkbølger som kan påvirke blant annet fisk og marine pattedyr negativt. Av hensyn til miljøet kan det unngås åpne ladninger og gjennomføre undervannsprengninger med tildekkede og/eller reduserte ladninger. Det er også erfaring med at boblegardin rundt sprengstedet kan begrense denne negative påvirkningen betraktelig. Oppsummering Tiltaksområdet og områdene i umiddelbar nærhet er preget av at det allerede i dag er et industriområde. Det er dermed lite biologiske verdier knyttet til disse områdene. I midlertidig har influensområdet betydelige verdier både for terrestriske naturtyper, marine naturtyper, fisk, pattedyr og fugl. Influensområdets verdi for fugl er spesielt stor, og vurdert til middels til stor. Under anleggsfasen og ved vanlig drift forventes det at tiltaket kun har liten negativ påvirkning på naturmiljøet. Ved et oljeutslipp anses imidlertid omfanget å bli middels negativt. Samlet konsekvens forventes å bli størst for fugl, nemlig middels negativ. For alle naturmiljø-tema sett under ett vurderes tiltaket å ha liten til middels konsekvens på naturmiljø. Oppsummering fremgår av tabellen under. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvenser for tema naturmiljø. Tema Verdi Omfang Konsekvens Vegetasjon og naturtyper (land) Middels til liten Liten negativ Intet til liten negativ Marine naturtyper Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ Fugl Middels til stor Middels negativ Middels negativ Pattedyr Middels til liten Liten negativ Liten negativ Fisk og krepsdyr Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ Samlet Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ 42 4.4 Naturressurser Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Dette fagtemaet tar for seg marine naturressurser i områdene tilknyttet influensområdet for det beskrevne tiltaket. Utredningen tar for seg konsekvenser under anleggsfasen og vanlig driftsfase, samt forurensing fra anlegget på land eller fra skip i havn (iht. fastsatt utredningsprogram). Gjennomførte spredningsanalyser av utslipp i Sløvåg (Tjomsland m.fl. 2013) er benyttet som grunnlag for hvilke områder som er vurdert med hensyn på verdi, omfang og konsekvens. Informasjon om influensområdets verdi for akvakultur og fiskeri er innhentet fra tilgjengelige databaser, tilgjengelig litteratur og gjennom kontakt med myndigheter, kommuner og lokale aktører. Av tilgjengelig litteratur finnes det blant annet en interkommunal plan for Fensfjorden med konsekvensutredninger og sårbarhetsanalyser (Norconsult 2013) og Generell risikoanalyse inkludert miljørisikoanalyse (Olsen og Soma 2012). Følgende databaser er benyttet som datagrunnlag: Kystinfo – Kystverkets database som dekker en rekke kystrelaterte miljøtema, tilgjengelig fra www.kystverket.no Fiskeridirektoratets kartløsning – database som dekker en rekke kystrelaterte miljøtema, tilgjengelig fra www.fiskeridir.no Det er tatt kontakt med Fiskeridirektoratet, Kystverket og lokale næringsutøvere. Metoden er beskrevet nærmere i avsnittet med metodebeskrivelse. Fagtemaets influensområde Geografisk begrenser influensområdet seg til selve planområdet, samt at faren for oljeslipp medfører at influensområdet utvides til der det er 5 % treffsannsynlighet eller mer ved utslippsscenarioet beskrevet i spredningsberegningene (Tjomsland m.fl. 2013). Naturresursene over et noe større område er også omtalt slik at en får bedre oversikt over influensområdets verdi for temaet. Status for fagtema Kystverket og fiskeridirektoratet har oppdaterte opplysninger angående akvakultur i område, og gjennom interkommunal plan for Fensfjorden har kommunene gjennomgått områdets verdi for temaet. Fiskeridirektoratet har nylig revidert fiskeridata i området, og disse dataene finnes i deres kartdatabase. Det finnes ikke statistikk som sier hvor stor fiskeaktiviteten er i området, i forhold til antall båter (Kari Morvik, pers. medd). 43 Verdi og konsekvensvurdering av fagtema naturressurser Verdi Akvakultur I fjordsystemet Fensfjorden - Masfjorden - Austfjorden finnes det over tyve registrerte akvakulturlokaliteter. Få av disse ligger i Fensfjorden. Fensfjorden fungerer derfor som en naturlig sperre i smittesammenheng og reduserer faren for smittespredning inn eller ut av fjordsystemet (Norconsult 2012). Det er tre aktive lokaliteter i eller i nær tilknytning til influensområdet for utbygningsplanene på Sløvåg. Den nærmeste lokaliteten er ved Storeneset i Brandangersundet, vel 4km nord for planområdet. Anlegget har en kapasitet på 3120 tonn fisk. Anleggene ved Gråvika i Gulen kommune og Langøy i Lindås kommune ligger henholdsvis 8 km nordvest og ca 8,5 km sørøst for Sløvåg. Alle disse lokalitetene driver per dags dato utelukkende med laks (pers. medd. Arne Herre Staveland og Carl-Erik Arnesen). Produksjonssyklusen på anleggene varierer fra år til år. Eksempelvis settes det ut vårfisk i april-juni eller høstfisk i august-november, som i begge tilfeller slaktes fra 14-20 måneder senere når fisken er oppnådd ønsket slaktevekt på 4,5 - 5,5 kg (Pers. medd. Carl-Erik Arnesen). Lokaliseringen av disse lokalitetene fremgår av kart i figur 18, og mer informasjon finnes i tabellen på neste side. Det kjennes ikke til at det planlegges nye lokaliteter i nær tilknytning til influensområdet. Figur 18. Lokaliteter for akvakultur i eller like utenfor influensområdet for tiltaket i Sløvåg. Tiltaksområdet vises som oransje område, mens lokalitetene er avmerket som røde og hvite symbol i kartet (kilde:www.fiskeridirektoratet.no) 44 Lokaliteter for akvakultur i eller like utenfor influensområdet for tiltaket i Sløvåg. (kilde: www.fiskeridirektoratet.no), Lokalitet Storeneset Gråvika Langøy Produksjon Matfisk Matfisk Matfisk Art Laks, ørret, Regnbuørret Laks, ørret, Regnbuørret Laks, ørret, Regnbuørret Kapasitet 3120 tonn 3500 tonn 3120 tonn Avstand fra Sløvåg 4,2 km 8,0 km 8,4 km Sårbarhetsanalyser som ble utarbeidet i forbindelse med den interkommunale planen for Fensfjorden (Norconsult 2012) konkluderer med at disse lokalitetene er sårbar i forbindelse med akutt forurensing, og at det er stor risiko for at akvakulturnæringen vil bli rammet ved et eventuelt oljeutslipp. Arealkonflikt med industrien for øvrig rundt Fensfjorden nevnes også i denne analysen. Planen nevner videre at kommunene ønsker å prioritere skipstrafikken til industriområdene framfor flere akvakulturanlegg i Fensfjorden. Figur 19. Anlegget på Storeneset med planområdet på det ytterste neset i høyre bildekant (foto: Sweco) Influensområdet verdi for akvakultur vurderes å være middels Fiskeri Naturforholdene i Fensfjorden ligger til rette for variert fiske gjennom hele året. Registrert aktivitet i midtre deler av Fensfjorden viser at det fiskes både med aktive og passive redskap, og det finnes også registrerte låssettingsplasser her. Med aktive fiskeredskap menes fiske der fangsten oppsøkes ved hjelp av utstyr som for eksempel trål, snurpenot eller snurrevad. I Fensfjorden benyttes dette mest i forbindelse med fiske etter reke, sild og makrell. Ved bruk av passive redskap må fisken oppsøke redskapen og dermed bli fanget, som for eksempel ved bruk av garn, line, kilenot, teiner og ruser. Dette benyttes til fangst av arter som torsk, hyse, lyr, breiflabb, brosme, lange og kveite, samt hummer og krabbe i Fensfjorden. Låssettingsplasser er områder hvor fiskerne fortøyer stenger og noter for levendelagring av fangst i en begrenset tidsperiode. De registrerte lokalitetene vises i figur 20. 45 Figur 20. Registrerte fiskerilokaliteter i Fensfjorden. (Kilde:Fiskeridirektoratet) Som en kan se er det betydelige fiskeriinteresser i Fensfjorden. Lokaliteten nærmest planområdet er et prioritert fiskeområde vel én kilometer lenger nord i Brandangersundet. Her drives det garnfiske etter lyr, breiflabb, sei og torsk, samt krabbe- og hummerfiske. Det fiskes etter de samme artene samt reker i Byrknessundet lenger vest. Ved Håvarden på motsatt side av Fensfjorden ligger et tilsvarende område hvor det fiskes hyse, lyr, sei, breiflabb og lange. Området er mye brukt av yrkes- og fritidsfiskere. Lengre ute i fjorden (8 km tiltaksområdet) er det linefiske etter arter som lange, kveite og pigghå. Småøyområdene lengre inn i fjorden (4 km fra tiltaksområdet) benyttes til fiske etter torsk, sei og lange, samt noe brosme og breiflabb. Her er det også registrert fiske etter sild, brisling og makrell. Utover de registrerte plassene drives det også betydelig fiske på lokaliteter som ikke fremgår av fiskeridirektoratets sider, og lokale fiskere kan blant annet opplyse om godt krabbe- og hummerfiske rundt Håvarden og i Byrknessundet, samt at det tidvis fiskes med blant annet line langs store deler av Fensfjorden. Det er også betydelig fiskeinteresser i Brandangersundet etter makrell, sild og noe leppefisk. Områdene anses som attraktive fiskelokaliteter for lokale, og tidvis kan det også være fiskere fra regionen her. Det er generelt gode bestander av attraktiv fangst i området, og det er ca. 10 – 15 båter som fisker her. Dette tallet varierer med årstid og bestandsforhold (pers. medd. Alf Fagervik). Det opplyses for øvrig 46 at det utøves mye fritidsfiske i influensområdet. Det er ingen låssetningsplasser i nærhet av Sløvåg og den nærmeste lokaliteten er vel 4 km lengre inn i fjorden. Disse fremkommer ikke i kommuneplanen, men brukes fortsatt i år med brisling og sildefiske (pers. medd. Alf Fagervik). Generelt vurderes fiskeområdene å være produktive fangstområder som er attraktive for både yrkesfiskere og fritidsfiskere. Verdien settes derfor som middels til stor for temaet. Influensområdet verdi for fiskerier vurderes å være middels-stor Oppsummering verdi Innen et nærmere definert influensområde er det registrert akvakulturlokaliteter og interesser knyttet til fiskerier. Selv om det er få akvakulturlokaliteter i selve Fensfjorden, fungerer denne som en viktig sperre reduserer faren for smittespredning inn og ut av fjorden. Det er viktige fiskeplasser i nærheten av planområdet som utnyttes både av profesjonelle fiskere og fritidsfiskere. Samlet sett anses influensområdet å ha middels verdi for naturressurser. Liten Middels Stor |------------|---------▲-|------------| Omfang Akvakultur – anleggsfasen, driftsfasen og ved oljeutslipp Aktiviteten i planområdet under anleggsperioden vil ikke komme i direkte konflikt med eksisterende eller planlagte akvakulturanlegg. Tiltaket vil heller ikke være i direkte konflikt med områder som er avsatt til slik aktivitet i kommuneplanene. Under anleggsperioden vil etablering av den nye kaien medføre noe sprenging med små ladninger og peling under vann. Slik aktivitet medfører støy som sprer seg som lydbølger i vannmassene og kan skade, og i verste fall medføre død hos vannlevende organismer som blant annet fisk. Det nærmeste anlegget ligger over fire kilometer fra planområdet, og dette regnes som så stor avstand at det ikke forventes at arbeidene vil påvirke fisken i anleggene nevneverdig (Kambestad og Johnsen 1993, Kjellsby 1993). Ettersom nærmeste oppdrettsanlegg er over fire kilometer unna planområdet, anses det som lite sannsynlig at vanlig drift ved anlegget i driftsfasen vil medføre nevneverdig påvirkning på akvakultur i området utover det som eventuelt er i dag. Ved et eventuelt oljeutslipp fra Sløvåg viser simuleringer at det det er mer enn 5 % sannsynlighet for at anlegget ved Storeneset vil bli direkte påvirket av olje i løpet av to timer, dersom hendelsen skjer om om vinteren. Det anses som mindre enn 5 % sannsynlighet for at lokalitetene ved Gråvika eller Langøy blir påvirket av oljeutslipp, men det kan ikke utelukkes (Tjomsland m. fl. 2013). Voksen villfisk vil gå andre steder ved et oljeutslipp, da de har en evne som gjør dem i stand til å detektere selv svært små mengder oljehydrokarboner i vannet. Fisk i merder kan naturlig nok ikke vike unna og et utslipp vil derfor kunne medføre økt stressrespons som kan påvirke kvaliteten på fisken. Ved langvarig eksponering eller høye konsentrasjoner kan oljeutslipp også medføre fiskedød. Tidligere forsøk i laboratorier, modellsystem og felt har vist at fiskedød kan inntreffe når oljenivået i vannet er høyere enn 1 47 mg/l. Slike verdier vil, i følge simuleringene, kun forekomme nær selve utslippsstedet. Skulle en slik situasjon oppstå, forventes eksponeringstiden å være så kort at det mest sannsynlig ikke vil forekomme fiskedød. (Tjomsland m. fl. 2013; Børresen 1993, Green & Trett 1989, Mackay 1985). Ved et oljeutbrudd kan de økonomiske konsekvensene bli at matfisk må holdes tilbake før den sendes til slakt eller i verste fall at laks kan gå tapt. Spesielt vil det siste får betydelige økonomiske konsekvenser, men det anses som svært lite sannsynlig at dette vil skje. Oljeutslipp forventes derfor i liten grad å påvirke akvakulturlokalitetene i influensområdet. Fiskeri – anleggsfasen, driftsfasen og ved oljeutslipp Sprenging og peling under vann i anleggsfasen kan medføre støy som sprer seg som lydbølger og medføre skade eller død for egg, larver og fisk i området. Den økte aktiviteten og sprengningen i sjøen vil trolig medføre at fisk midlertidig ikke oppsøker vannmassene i nærheten av tiltaksområdet. Ettersom det ikke er registrert viktige produksjonsområder for fiskeri nær tiltaket, vil trolig ikke fiskeriaktiviteten i området påvirkes i særlig grad av dette. Økt aktivitet i anleggsfasen vil heller ikke virke til betydelig hindring for fiskeaktivitet i influensområdet. Ettersom tiltaksområdet allerede er påvirket av aktivitet og utbygging forventes vanlig drift i driftsfasen vil vanlig drift ved anlegget ikke medføre økt påvirkning på fiske i forhold til dagens situasjon. Området er allerede påvirket av aktivitet og utbygging forventes ikke å gjøre at fisk vil sky områder som har verdi for fiskeriaktiviteten. Ved et oljeutslipp vil fisk i de tidligste livsstadier (egg/larver) være mest sårbare for oljeutslipp. Som nevnt tidligere er voksen villfisk vár ovenfor hydrokarboner og vil derfor sky forurensede områder. Dermed holder de seg unna områdene med oljesøl. Ettersom akutt fiskedød kun vil inntreffe i umiddelbar nærhet til utslippspunktet, vil dette ikke påvirke de registrerte fiskeplassene, som alle ligger med god avstand til tiltaksområdet. Passive fiskeredskaper kan derimot bli tilgriset av olje. De registrerte fiskeområdene i Brandangersundet vil kunne bli midlertidig sterkt påvirket av olje på overflaten og i strandsonen. Avhengig av omfanget av utslippet kan det medføre at det blir midlertidig fiskeriforbud i store deler av Fensfjorden med tilhørende sund. I denne tidsperioden vil fiskere som bruker områdene måtte innstille aktiviteten eller flytte seg til andre ikke-påvirkede områder. Som vist i utredning av naturmiljø anses oljeutslipp ikke å ville ha langtidseffekter på fisk og skalldyr i området. Likevel kan et utslipp gjøre at fiskeområdenes rykte svekkes og at fangsten blir mindre attraktive på markedet, noe som kan få ringvirkninger på noe lengre sikt. Oppsummering omfang Samlet sett må konsekvens veies opp mot sannsynlighet for at en uforutsett påvirkning vil forekomme. I anleggsfasen og ved vanlig drift er omfanget ansett som lite på temaet. Ved et eventuelt oljeutslipp vil dette omfanget øke betraktelig, og samlet settes påvirkningens omfang til lite til middels negativt. 48 Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|----------------- |▲------------0------------|---------------------|---------------------| Konsekvens Når den samlede verdien for naturressurser i området er satt til middels, og omfanget er lite til middels negativt, er tiltaket samlet vurdert å ha liten til middels negativ konsekvens for temaet naturressurser. Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|------------------|▲------------0------------|---------------------|---------------------| Oppsummering Området har betydelig verdi for akvakultur og fiskerinæringen. Det er tre oppdrettsanlegg innenfor 10 km avstand, der det nærmeste er et matfiskanlegg med kapasitet på 3120 tonn, fire kilometer fra planområdet. Av registrerte fiskeområder finnes det flere lokaliteter der det er registrert bruk av aktive og passive redskaper. Det nærmeste ligger i Brandangersundet ca 1 km fra tiltaket. Her er det registrert et prioritert område for garnfiske etter lyr, breiflabb, sei og torsk, samt fangstområde for hummer og krabbe. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvensgrad vises i tabellen under. Oppsummering av verdi, omfang og konsekvenser for tema naturressurser. Tema Verdi Omfang Konsekvensgrad / kommentar Akvakultur Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ Fiskeri Middels til stor Middels Liten til middels negativ Liten til middels negativ Liten til middels negativ Liten til middels negativ Naturressurser - Samlet 49 4.5 Forurensning Temaet forurensning omhandler planlagte og uplanlagte utslipp til luft, vann og grunn fra anlegget, samt fra aktivitet tilknyttet tiltaket i nærliggende sjøområder. Råolje er en naturlig forekommende, flytende blanding av hydrokarboner, som finnes i reservoarer i berggrunnen. Råoljen er et råstoff i petroleumsindustrien, og raffineres videre til ulike petroleumsprodukter (blant annet bensin, fyringsolje, parafin, diesel og plast). Råolje kan typisk inneholde fra 0,02 % til 6 % svovel, være både tung og lett, samt inneholde spor av tungmetaller (spesielt nikkel og vanadium). Råoljen som er planlagt mellomlagret ved Sløvåg, er olje fra Murmanskområdet; Varander Blend Crude Oil. Denne oljen har i henhold til sikkerhetsdatabladet et svovelinnhold på ca. 1 % (Lukoil, 2012), og middels densitet (ca 850 kg/m3). Utslipp av råolje til vann/sjø, vil resultere i en film av hydrokarboner/olje som flyter og sakte spres på overflaten. Avhengig av gjeldende forhold (temperatur, vind, bølger, jordforhold etc.), vil gjenværende forurensning kunne fordampe, eller spres utover eller nedover til dypere vannlag/jordlag/grunn. Råoljen er potensielt biologisk nedbrytbar, men nedbrytningshastigheten er svært langsom. Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Datagrunnlaget for forurensning og vurdering av verdiene i influensområdet er i hovedsak hentet fra offentlige databaser/rapporter, ROS-analysen, undersøkelser gjort i forbindelse med tiltaket, samt erfaring fra tilsvarende prosjekter. Regelverket er hentet fra bl.a. forurensningsloven med tilhørende forskrifter, som for eksempel forurensingsforskriften og vannforskriften. Det har vært gjennomført befaring for temaet forurensning i forbindelse med gjennomføring av ROS-analysen. ROS-analysen ROS-analysen identifiserte i alt åtte hendelser med konsekvenser for ytre miljø, hvorav syv relatert til forurensning. 5 av disse ble vurdert til "gult" nivå, hvor risikoreduserende tiltak skal vurderes. Det overordnede resultatet av risiko- og sårbarhetsanalysen for planområdet på Sløvåg, viser at dersom man gjennomfører tilstrekkelige risikoreduserende tiltak og tar hensyn til mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse med prosjektet, både i anleggsfasen og i driftsfase, vil ikke dette tiltaket representere høyere risiko for ytre miljø enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. De syv hendelsene er: 2A-1 Ytre påvirkning med kjøretøy eller anleggsmaskin fører til brudd på produktledning/tilførselsrør 2A-2 Kranvelt fører til brudd på rørgater/produktledning 6A Eksisterende anlegg utsettes for anslag/terror av en eller flere personer under bygging av nytt tankanlegg (worst-case-scenario). 2D Lastearmsbrudd i laste- /lossefasen fører til utslipp i sjø. 3D Konflikt/feil med fergetrafikk i Fensfjorden (sundet utenfor) skaper en farlig situasjon. 8D Skip kolliderer med kai ved lossing av produkt. 10D Anlegget utsettes for anslag/terror av en eller flere personer. 50 Fagtemaets influensområde Etableringen av råoljeterminalen i Gulen industrihavn, vil først og fremst kunne påvirke vannkvaliteten i vannmassene på utsiden av kaianlegget, samt i grunnen på selve området. Rapport utarbeidet av NIVA (NIVA, 2013) i forbindelse med simulering av oljeutslipp fra anlegget sier mye om strømforholdene rundt Sløvåg. Informasjon fra dette legges til grunn ved definering av influensområdet som er relevant for fagområdet forurensning, som her defineres til områder hvor det er mer en 5 % sjanse for oljepåvirkning. I tillegg kan det være akuttutslipp langs kysten fra skip til/fra anlegget, men dette er ikke vurdert i denne konsekvensutredningen. Status for fagtemaet Fensfjorden er et av de travleste sjøområdene i Norge, med totalt ca. 6500 skipsanløp årlig til Staoil Mongstad, Mongstadbase og Sløvåg, i tillegg til ferjesambandet Sløvåg-Leirvåg (Norconsult, 2012). For større skip er det losplikt og de blir eskortert av taubåter. Trafikksentralen på Fedje registrerer og overvåker skipstrafikken, og reagerer og aksjonerer når en situasjon krever det. Området er registrert som et av sjøområdene med høyest miljørisiko i landet (St.mld.nr.14, 2004-2005). Rundt Gulen industrihavn er det omfattende industrivirksomhet, med blant annet steinutvinning, komposteringsanlegg, tankanlegg, lagerområder, deponi for lavradioaktivt avfall (LRA) og kaianlegg. Etter Vest Tank-ulykken i mai 2007 (hvor en av tankene på anlegget eksploderte og innholdet fra en av nabotankene også rant ut og brant opp), har Alexela Sløvåg AS ryddet opp forurensningen, og modernisert tankanlegget. Anlegget fremstår nå som en moderne oljeterminal med sikkerhetstiltak og teknologiske løsninger som møter internasjonale krav og beste praksis. Det eksisterende tankanlegget til Alexela Sløvåg AS er underlagt storulykkeforskriften. Virksomheten er basert på ISO 9001 og 14001, ved implementering av ulike instrukser, prosedyrer, rutiner osv. Anlegget har flere sikkerhetsfunksjoner og blir døgnkontinuerlig overvåket fra kontrollrommet. Lasting- og lossing mellom terminal og tankskip, overvåkes av personell både ved Alexela Sløvåg og skipet. Dersom det oppstår søl, lekkasje, brudd på lastelinjen eller lignende, oppdages dette oppdaget raskt og beredskapsplanen iverksettes. Tankgården er oppbygd med betongvegger og diker for å hindre utslipp til miljøet dersom en lekkasje oppstår, og den er utstyrt med nødvendig teknisk overvåkning og alarmutstyr for å forhindre ulykker. Terminalen er utstyrt med tilstrekkelig tilførsel av skum, samt ekstern avkjøling med vann og isolerte tankvegger for å hindre oppvarming av produkter. Alle tankene er utstyrt med automatisk system for nivåkontroll, hvor de kontinuerlig blir overvåket. Ved alarmsituasjoner vil pumper automatisk bli stoppet og ventiler vil bli stengt. Det er installert et komplett automatisk brannslukningssystem for å beskytte i og rundt oljeterminalen, samt kaiområde. De samme tiltakene vil også iverksettes ved det nye kai- og tankanlegget. Området for planlagt utbygging er utsprengt fjell, og grunnen er planert med enkelte naturlige knauser øst i planområdet. De senere år er arealet hovedsakelig benyttet til mellomlagring. Etter ulykken i 2007, er det gjennomført flere miljøtekniske grunnundersøkelser, for å sikre opprydding av forurensinger fra eksplosjonen. Den siste undersøkelsen fra 2012 (Multiconsult, 2012) påviste enkelte mindre områder rett ved tanken som eksploderte med forurensning av olje i grunnen, men de påviste konsentrasjonene var ikke så høye at de medfører helse- eller spredningsfare. Det ble ikke registrert forurensninger mot det nye kaianlegget eller det nye 51 tankområdet. Det er ikke gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser på det planlagte tankområdet, men basert på tidligere aktivitet, forventes grunnen å være uten forurensinger. I 2009 utførte Rådgivende biologer AS en resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune. I sjøområdene nær og ved utslippspunktene til basen ble det vurdert at det var «god økologisk status» iht. EU sitt vanndirektiv. Det ble også vurdert at sjøområdet utenfor hadde meget gode strøm- og utskiftingsforhold. Fensfjorden er vurdert som en robust resipient med god vannutskifting, og kan trolig tåle en del miljøbelastning. Wergeland-gruppa har utført undersøkelser ved Sløvåg, og det ble ikke påvist miljøskade. Det forventes at sjøområdene utenfor Gulen industrihavn har tilsvarende kvalitet. En rapport som Grieg Wergeland Markets AS fikk utarbeidet våren 2013 (Multiconsult, 2013), påviste ikke konsentrasjoner av de undersøkte parametrene over tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå) i overflatesedimentene (0-10 cm) ved Båneset (noe sydøst for planområdet). Det forventes at sjøområdene utenfor planområdet har tilsvarende kvalitet. Verdi og konsekvensvurdering av fagtema forurensing Verdi Da det ikke er overflatevann eller grunnvann innenfor planområdet, er det ingen verdier knyttet til ferskvann. Sjøområdet utenfor tankanlegget, tilhører vannforekomsten Fensfjorden (vann-nett.no), og den økologiske tilstanden er klassifisert som God. Det er ikke registrert lokaliteter med kartlagte forurensninger i grunnen i Miljødirektoratets database for grunnforurensninger, og grunnen i området antas å være uten forurensninger. Samlet sett vurderes influensområdet å være lite forurenset, til tross for stor aktivitet. Tema forurensning er vurdert å ha Middels verdi. Liten Middels Stor |------------|------▲---|------------| Omfang I forbindelse med tiltaket, er regulære utslipp til luft først og fremst knyttet til avdampning ved lossing/lasting, til grunn knyttet til søl fra utette ventiler/koblinger og til sjø først og fremst knyttet til avløpsvann (grenser fastsatt i utslippstillatelse). Det vil være utslipp av renset avløpsvann fra anlegget, basert på utslippstillatelse fra Miljødirektoratet. For dagens anlegg, er det satt krav til utslipp av NMVOC til luft, til oljeinnhold i utslipp til vann, til støy samt beredskap. For eksempel skal innholdet av hydrokarboner i utslippet etter rensing, maksimalt være 4 mg/L. Avløpsledningen fra oljeutskiller skal føres ut i sjøen på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Sanitæravløpsvann fra servicebygget er tilknyttet offentlig avløpsnett. Utslipp til luft er først og fremst knyttet til lasting/lossing. Alexela er i utslippstillatelsen pålagt å redusere utslipp av flyktige organiske forbindelser (NMVOC) fra lagertanker på land og fra lasting og lossing av tanker på skip som ligger ved kai mest mulig. 52 Influensområdet vil i liten grad bli berørt av tiltaket av regulære driftsutslipp til luft, grunn eller vann. Ved et ekstraordinært utslipp ved f.eks. slangebrudd ved lossing, estimert til 70 m 3 olje, vil maksimal tykkelse på oljelaget reduseres til 0,001 mm etter omkring 10-12 km (NIVA, 2013). Den økte industrivirksomheten som tiltaket medfører vil medføre noe økt skipstrafikk, men i dagens situasjon at det allerede store og mange skip i Fensfjorden og influensområdet er sterkt preget av industrivirksomhet. Omfanget er vurdert som Lite negativt. Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |-----------------|------------------|▲--------0---------|---------------------|---------------------| Konsekvens Anleggsfasen I forbindelse med anleggsfasen, vil det for temaet forurensning kunne være mindre utslipp av støv fra anleggsveier, samt eventuelt søl fra anleggsmaskiner og støy. Driftsfasen Utslipp til luft KLIF uttalte 25.3.2010 at «Alexela Sløvåg skal bare drive mellomlagring av bensinprodukter. Dette gir i utgangspunktet ikke utslipp verken til vann eller luft, utover bensinavdamping (VOC).» For å hindre bensinavdamping, krever KLIF (nå Miljødirektoratet) at tankene skal ha et indre flytende tak. Virksomheten må også gjenvinne bensindamp fra oppfylling av tankene om bord i skipene. KLIF viste til at Nasjonalt folkehelseinstitutt mener avdamping av bensin fra anlegget innebærer en meget liten helserisiko for folk som oppholder seg i umiddelbar nærhet. Utslipp til sjø Faren for akutt forurensning er størst for skip som er i trafikk og mister motorkraft, feilnavigerer og grunnstøter, eller ved lossing/lasting av skip som ligger til kai. Ved ordinær drift, er den største konsekvensen for utslipp til sjø knyttet til slangebrudd og bunkerslekkasje (vanskelige værforhold/eventuelt vanskelige bunnforhold). Utslipp til grunn I driftsfasen er eventuelle utslipp til grunn knyttet til mindre lekkasjer i ventiler, pumper osv. Hele tankparken vil ha et dekke av betong og den skal rammes inn av en 5,7 m høy betongmur. Eventuelt søl vil gå kontrollert ned i dreneringssystemet, og renses i oljeutskiller før utslipp til sjø. Worst-case-scenario Ved et terroranslag/sabotasje av anlegget, er worst-case-scenario vurdert at det vil medføre at tankene blir beskutt/sabotert. Siden produktene ikke skal mikses eller være under trykk, vil det ikke være fare for eksplosjoner i anlegget. Det verste som kan skje, er at råoljen settes i brann. Det vil da brenne til det blir slukket, eventuelt oljen er brent opp. Dette medfører mye varme og røyk i aktuelt område, men vurderes ikke å berøre tilgrensende virksomheter i vesentlig grad. For eksempel anses det ikke å ha noen effekt på deponiet for lavradioaktivt avfall eller tilgangen til dette. 53 Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Under anleggsfasen må alt arbeid planlegges nøye, spesielt dersom det foregår lossing fra kai 9 samtidig. Det skal utføres sikker-jobb-analyser, og det skal ikke foregå varme arbeider/sveising i nærheten av rørgate/kai ved lossing/lasting. Alexela Sløvåg har omfattende oljeoppsamlingsutstyr, og setter krav om doble skrog og gyldige sertifikater hos skip som ankommer for lasting/lossing av produkter. På den nye kaia, vil strøm, vann og skum/brannvanntilførsel bli forlagt i kai-dekket. Det skal også bygges en oljeseparator inn i kai-dekket for filtrering av oljeholdig avløpsvann. Alexela har også utarbeidet en omfattende beredskapsplan, og holder regelmessige beredskapsøvelser. Når anlegget er bygget, anbefales det at det gjennomføres en teknisk risikovurdering av anlegget. Det anses ikke nødvendig med ytterligere avbøtende tiltak eller undersøkelser. Oppsummering Det er ikke registrert forurensede områder innenfor planområdet, og verdien er satt til middels. Temaet forurensning vil under ordinær drift bli lite berørt av tiltaket. Ved et ekstraordinært oljeutslipp, viser spredningssimuleringen at Fensfjorden i liten grad vil bli berørt. Konsekvensen i anleggsfasen er satt til Ubetydelig Konsekvensen i driftsfasen er satt til Liten negativ. 4.6 Friluftsliv og turisme Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode I fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse 2010-2013 omtales begrepet friluftsliv på følgende måte: «Det enkle friluftslivet i nær kontakt med naturen og med små krav til fysisk tilrettelegging og personleg utstyr, er den grunnleggjande definisjon på omgrepet.» (Sogn og Fjordane fylkeskommune 2010). Begrepet turisme kan defineres som «Turisme er klassisk ansett som reiser for hyggens skyld, selv om denne definisjonen har utvidet seg de senere årene til også å inkludere andre reiser utenom ens normale arbeids- eller bostedsområde.» (wikipedia.no). Reiseliv er tett knyttet til turisme, gjerne definert som næringer som dekker etterspørselen fra reisende utenfor sitt faste bosted (Store norske leksikon). Utredning rundt temaene er gjort på grunnlag av metodikken i håndbok 140. Utreder har befart planområdet og dannet seg bilde av næringsvirksomheten og hvordan det kan påvirke friluftsliv og turisme i nærområdet. Tilgjengelige relevante databaser, nettsteder og planer er benyttet som grunnlag. Disse er presentert i litteraturlisten bakerst. Fagtemaets influensområde Influensområdet defineres som det området tiltaket kan virke inn på. Utover selve planområdet er det for friluftsliv og reiseliv relevant å avgrense influensområdet til det området der det kan forekomme oljesøl dersom det skulle skje et utslipp. Ved simulering av oljespredning viser det seg at det er mer enn 10% sannsynlighet for oljepåvirkning 2-3 km i nordvestlig retning om vinteren. Om sommeren er det mer enn 10% sannsynlighet for at fjorden vest og sørvest for 54 Sløvåg i 4-5 km retning blir oljepåvirket (NIVA 2013). Vi ser det derfor som sannsynlig at et moderat til lite oljeutslipp kan virke inn på friluftsliv og turisme innenfor en sone på 5 km. Figur 21 Figuren viser sannsynlighet for påvirkning av olje om vinteren (til venstre) og om sommeren (til høyre). Om vinteren er det en sannsynlighet på over 10 % for oljepåvirkning av fjorden 2-3 km i nordvestlig retning og over 5 % for spredning 4-5 km i retning nordvest og sør. Om sommeren er det over 10 % sannsynlighet for at fjorden vest og sørvest for Sløvåg blir påvirket og over 5% for påvirkning mot sør og vest til beregningsområdets avgrensning. Status for fagtemaet Gulen kommune presenterer seg selv som en kommune som kan tilby en aktiv ferie med rike opplevelser i flotte naturområder (http://www.gulen.kommune.no/turist.110236.no.html). I Ytre Gulen kan man oppleve rorbu- og fiskeferie i vakker skjærgård. Innover i kommunen satses det på turisme basert på natur og friluftsopplevelser. Reiselivsbedriftene i kommunen tilbyr et vidt spekter av opplevinger fra dykking, padling, RIB-turer i skjærgården og turer i godt merkede løyper i fjellet. Det er mulig å overnatte på campingplasser, hoteller og rorbuer. Attraksjoner som trekkes fram er Tusenårsstedet Gulatinget, som ikke bare er kommunens tusenårssted men også er valgt til Sogn og Fjordane fylke sitt tusenårssted. Videre er vannbruksmiljøet på Takle, treskofabrikken i Sellevåg, fiskarbondemuseet på Byrknes og Olavstatuen på Skjerjehamn nevnt som attraksjoner i kommunen. På Skjerjehamn arrangeres "Utkantfestivalen" første helgen i august hvert år. Kommunen beskriver dessuten dagsturutflukt til Villmarksmuseet på Massnes, Bjørn Westmuseet i Matre, Øyhopping til Bulandet og Værlandet eller til Utvær - Norges vestligste punkt. Gulen regnes også som et godt utgangspunkt for de nærmeste Nordsjøløypene som ligger på Fedje og nord for Sognefjorden. Det er ikke kjent pågående eller planlagte turisme-/reiselivstiltak innen planområdet. Sløvåg ligger innenfor det regionale reisemålet «Kysten». Innenfor planområdet er det ikke registrert verdier for friluftsliv eller turisme. Innen 55 influensområdet er det imidlertid verdier knyttet til temaet. Et område like nord for Sløvåg er avmerket som regionalt viktig friluftsområde (Steinsøy, Eidøy og Skogsøy). Fra fylkesdelplan for arealbruk. Dette korresponderer delvis med et lokalt viktig friluftsområde (FRIDA, nr.:1411213). På sørsiden av Fensfjorden er det registrert flere regionalt viktige friluftsområder langs fjorden. Flere av disse områdene er klassifisert som svært viktige. Det regionale svært viktige friluftsområdet Store Stonga ligger delvis innenfor influensområdet. Figur 22 Figuren viser friluftsinteresser i influensområdet. Ettersom fylkesgrensen mellom Hordaland På kartet til venstre viser det gule området til det regionalt viktige reisemålet «Kysten». Det lysegrønne området er et regionalt viktig friluftsområde, og det mørkegrønne er lokalt viktig friluftsområde. På kartet til høyre viser det røde skraverte områdene til svært viktige regionale friluftsområder I Fensfjorden foregår det en del småbåttrafikk knyttet til friluftsliv. Dette er vist i fig 23. Her foregår også en del fritidsfiske. For vurdering av fiskerier vises det til utredning av naturressurser. Figur 23 Kartet fra Kystverket viser skipstrafikk i hovedleia og inn Fensfjorden fram til juli 2013. Blåfarget strek viser trafikkfrekvens for småbåter, som antas stort sett å være fritidsbåter. Kilde: Kystverket Verdi og konsekvensvurdering av fagtema friluftsliv og turisme 56 Verdi Det er ingen verdier knyttet til friluftsliv og turisme innen planområdet. I en 5 km omkrets ligger to regionalt viktige friluftsområder. Det foregår også en viss småbåttrafikk på Fensfjorden forbi Sløvåg og inn i Brandangersundet. Sløvåg ligger i området som er avmerket som regionalt viktig reisemål, men det er ikke kjent særlige tiltak knyttet til turisme i influensområdet. Samlet sett vurderes influensområdet å være mindre brukt til friluftsliv, selv om her er enkelte områder som er særlig godt egnet til friluftsliv. Tema friluftsliv og turisme er vurdert å ha liten verdi. Liten Middels Stor |-----------▲-|---------|------------| Omfang Verken bruksmulighetene, barrierevirkning eller attraktivitet knyttet til friluftsverdiene i influensområdet, vil i særlig grad bli berørt av tiltaket. Økt skipstrafikk med store skip kan til en viss grad skape en barrierevirkning i Fensfjorden og inn mot Brandangersundet. Dette kan redusere brukervennligheten og gjøre området mindre attraktivt. Den økte industrivirksomheten som tiltaket medfører kan også gjøre områdene mindre attraktive og redusere bruksmulighetene. Imidlertid er dagens situasjon at det allerede seiler store skip i Fensfjorden og influensområdet er sterkt preget av industrivirksomhet. Oljesimuleringene viser at ingen av de regionalt viktige friluftsområdene i særlig grad vil bli berørt av et eventuelt utslipp. Heller ikke fritidsfiske forventes berørt i særlig grad (se utredning naturmiljø). Et oljeutslipp kan derfor medføre at villfisk forsvinner fra Fensfjorden, men dette vil være et kortvarig fenomen, ettersom et moderat til lite utslipp raskt restitueres (NIVA 2013). Omfanget for friluftsliv og turisme er derfor satt til lite/intet. Stort negativt Middels negativt - lite/intet + Middels positivt Stort positivt |----------------|------------------|---------▲0------------|---------------------|---------------------| Konsekvens Anleggsfasen Støy, støv og annen forurensning som følger med anleggsfasen, vil ikke virke inn på friluftsliv og turisme. Driftsfasen Så fremt det ikke skjer oljeutslipp vil ikke tiltaket virke inn på friluftsliv og turisme. Tiltaket gir ubetydelig konsekvens. Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Verken avbøtende tiltak eller videre undersøkelser er nødvendig. For generelle avbøtende tiltak for tilpassing til terreng og landskap vises det til utredning landskap. Oppsummering Det er ingen registrert verdier knyttet til friluftsliv og turisme innen planområdet. To regionalt viktige friluftsområder ligger henholdsvis 3 km nord og 4 km sørvest for tiltaket. Det er noe småbåttrafikk forbundet med friluftsliv og fritidsfiske på Fensfjorden og inn Brandangersundet. 57 Det er ingen registrerte aktiviteter knyttet til turisme i influensområdet. Verdien er derfor satt til liten. Friluftsliv blir i liten grad berørt av tiltaket. Størst effekt kan et oljeutslipp få, men spredningssimuleringen viser at de viktige friluftsområdene i svært liten grad blir berørt. Konsekvens både i anleggs- og driftsfasen er satt til ubetydelig konsekvens. 4.7 Samfunn, inkl. lokal og regional utvikling Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Vurderinger av konsekvensene for verdiskaping er hovedsakelig basert på informasjon innhentet fra utbygger, plandokumenter, utredninger, offentlig statistikk, nettsteder m.v. Vi har i tillegg innhentet informasjon fra kilder i de berørte kommunene. Vurderingene av samfunnsmessige virkninger støtter seg også på opplysninger som har kommet fram i forbindelse med fagutredninger for andre temaer i konsekvensutredningen og fra tidligere utredninger knyttet til ringvirkninger av andre industrianlegg. Influensområdet er i hovedsak Gulen kommune i Sogn og Fjordane fylke, men vi ser også på muligheter for virkninger regionalt, spesielt når det gjelder sysselsettingsvirkninger. Fagtemaets influensområde Influensområde for lokale forhold settes til Gulen kommune hvor bedriften som skal utvide kapasiteten ligger. Influensområde for regionale forhold settes til arbeidsmarkedsregionen, det vil si Bergen-regionen (SSB 24:2009 Inndeling av Norge i arbeidsmarkedsregioner). Status for fagtemaet Som utgangspunkt for å vurdere betydningen av eventuelle endringer i sysselsetting og kommunale inntekter, beskrives dagens situasjon med hensyn til befolkning, næringsliv og sysselsetting, og kommunal økonomi og utfordringer for den berørte kommunen. Befolkning Gulen er en kommune i Ytre Sogn i Sogn og Fjordane, ca. 70 km nord for Bergen. Gulen ligger ved innløpet til Sognefjorden. Kommunegrensene i nord går i Sognesjøen mot Solund lengst vest, via Hyllestad og Høyanger lengst øst. Sør for Sognefjorden grenser kommunen mot Høyanger i øst og Masfjorden i sørøst. I sør går grensene i Fensfjorden mot Lindås, Austrheim og Fedje. Kommunen består av 1 500 øyer, holmer og skjær i tillegg til fastlandet. Administrasjonssenteret er Eivindvik. Næringsliv Gulen har historisk sett vært en landbruks- og fiskerikommune. Disse næringene er fortsatt viktige med ca. 170 gårdsbruk i aktiv drift. Fram til etter andre verdenskrig var det også en livskraftig krabbeindustri og hummerfiske i vest, samt tradisjonell kysthandel. De senere årene har havbruk blitt stadig viktigere vest i kommunen og Gulen er den største havbrukskommunen i Sogn og Fjordane med 20 laksekonsesjoner i drift. Det er også flere anlegg for fiskeforedling. Sløvåg-området sør i kommunen er utpekt som et av satsningsområdene for ny industri i Sogn og Fjordane. Området har hatt kraftig vekst de siste årene med sin sentrale beliggenhet i 58 forhold til oljeindustrien på Mongstad, som er ca 10 km unna med fergesambandet SløvågLeirvåg/Rv57-ferga. Befolkning og bosetting Gulen kommune hadde 2305 innbyggere i 2013 (ssb tabell 01222). Gulen har hatt en forholdsvis stabil befolkningsreduksjon siden 1960-tallet. I 1964 var det 3250 innbyggere, i 1984 2687 og i 2004 2462. Siden 2009 har folketallet ligget stabilt på cirka 2300 (ssb tabell 06913). Den forventes en meget svak befolkningsvekst viser SSBs framskrivninger av folketallet (ssb tabell 09482). I Gulen forventes 2428 innbyggere i 2040 (ved middels nasjonal vekst). Gulen kommune har under gjennomsnittlig norsk befolkningstetthet, befolkning per km2 er 3,9 mens tilsvarende tall for landet som helhet er 15,4. For Sogn og Fjordane er det 5,8 personer per km2 (ssb.no). Omtrent 22 % av befolkningen i Gulen kommune (ssb.no tabell 05212) er bosatt i tettbygde strøk mens gjennomsnittet for Sogn og Fjordane fylke er 28 % og for landet 80 %.(ssb.no 2012) I Gulen er 21 % i fertil alder (20-39) og 34 % er over 55 år. Innbyggernes alderssammensetning per 1.1.2013 er litt eldre som i Sogn og Fjordane fylke hvor 23 % er i fertil alder og 30,5 % er over 55 år og en del eldre enn gjennomsnittet for hele landet hvor 26,6 % er i fertil alder (20-39 år), og 27,3 % er over 55. Gulen har med andre ord en eldre og mindre reproduktiv befolkning enn en vanlig norsk alderssammensetning. (ssb.no tabell 07459) Gulen kommunes befolkning har en lavere andel av befolkningen over 16 år som har høyere utdannelse enn i resten av fylket og landet som helhet; 18,8 % av befolkningen i Gulen mot 24,4 % i fylket og 29,8 % i landet som helhet (2012 tall ssb.no tabell 09429). Sysselsetting I 2012 var det 1240 i Gulen som var sysselsatt og 1342 som hadde arbeidssted i Gulen (ssb.no tabell 08536). Arbeidsledigheten er på 0,5 % (NAV per juli 2013), dvs 6 personer av arbeidsstyrken i kommunen som er lavere enn Sogn og Fjordane som fylke for øvrig (2,0 % i juli 2013) og landets som helhet (2,8 % i august 2013). For øvrig i arbeidsmarkedsregionen har Bergen 2,4 % arbeidsledighet og Hordaland 2,3 %. I 2012 var det 445 som pendlet inn til arbeid i Gulen. Det vil si at ca. 33 % av arbeidstakerne er bosatt utenfor Gulen kommune. (SSB tabell 03333) Andelen sysselsatte blant alle med (15-74 år) bosted i kommunen er 79 % i Gulen, mens tilsvarende tall for Sogn og Fjordane fylke er 72 % og for landet 69 %. (ssb.no) Andelen uførepensjonister (blant gruppen 16-66 år) er 9,4 %, på nivå med fylket (7,8 % 30.6.2013) og i landet for øvrig (9,4 % i 30.6. 2013). (nav.no) 59 Brutto gjennomsnittlig inntekt per innbygger over 17 år er omtrent den samme (kr 350 200) i Gulen som i Sogn og Fjordane fylke (kr 347 600) og litt lavere enn i landet som helhet (kr 376 300) (2011-tall). (ssb.no tabell 05854) Sysselsatte i primærnæringer (i Gulen) er ca. 11 %; ca. 30 % er sysselsatt i sekundærnæringer mens de resterende ca. 59 % er sysselsatt i tertiærnæringer (servicenæringer). Kommunen har dermed en større andel sysselsatte i primær- og sekundærnæringer enn gjennomsnittet for landet (2,7 % i primær og 12,3 i sekundær) og resten av Sogn og Fjordane fylke (6,3 % i primær og 25,4 % i sekundær). Ca. 31 % i Gulen er sysselsatt i det offentlige mens resten av arbeidsstyrken er sysselsatt i privat sektor og offentlige foretak, altså omtrent som landsgjennomsnittet på 30 % (ssb.no tabell 07979). Eksisterende kommuneøkonomi Gulen kommune har en god kommuneøkonomi. Fra 2009 har Gulen kommunes årlige inntektsgrunnlag økt etter innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer, høyere nivå på skatteinntekter og andre inntekter. Kommunen har kuttet kostnader ved blant annet å omstrukturere omsorgssektoren. Kommunen har bygd opp fondskapital på 41 mNOK og har et driftsbudsjett på ca. 168 mNOK. Kommunen budsjetterer med ca. 13 mNOK for 2013 med inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft (Budsjett og økonomiplan 2013-2016 for Gulen kommune). I kommunens økonomiplan er det for eiendomsskatt lagt opp til en sats på 7 promille for "verk og bruk" og 2,5 promille fra andre eiendommer. Kommunen sier i budsjettet for 2013 at «gode inntekter, god utgiftskontroll og avsetting til fond har gitt Gulen kommune eit bra økonomisk handlingsrom for åra framover, og tid til å gjennomføre tilpassing til endra økonomiske rammevilkår.» Gulen kommune en skattenormal kommune med en skatteinntekt på cirka 100 % av landssnittet per innbygger. Gjennom skatteutjevningen synker dette med ca. 1 % poeng. Kommunen er derfor ikke veldig påvirket av utjevningen og øker inntektsgrunnlaget omtrent 1:1 i forhold til økt skatteinnbetaling per innbygger og økt innbyggertall (gitt normal sysselsettingsgrad). Innbyggertilskuddet til Gulen kommune er for 2013 på 21 789 NOK per innbygger. (KS' prognosemodell 2013) I Tekstdelen til kommunens arealplan (vedtatt 2007) ble det satt et mål om å øke innbyggertallet til minimum 2500. Dette har man ikke oppnådd, men innbyggertallet har stabilisert seg rundt 2300. Gulen har i kommuneplanen (vedtatt i 2007) som mål å få flere lønnsomme og varierte arbeidsplasser. Det vil den blant annet gjøre gjennom å satse på videreutvikling av industribedrifter i Sløvåg og annen privat næringssatsing i kommunen. Strategien for å møte utfordringa med å skaffe arbeidskraft til framtidig utvikling av bedrifter i Sløvåg, er at det i arealplanen legges til rette areal for næringsbygg og boliger og evt. flerbrukshall i søndre del av kommunen. 60 4.7.1 Verdi og konsekvensvurdering av fagtema Samfunn inkl. lokal og regional utvikling De samfunnsmessige virkningene lokalt og regionalt vil i stor grad være knyttet til sysselsettingseffekter i anleggs- og driftsfasen, samt til inntekter til kommunene blant annet i form av eiendomsskatt. Vi vil først beskrive virkninger for næringsliv og sysselsetting, deretter for kommunal økonomi. Forholdene vil i hovedsak bli omtalt for den berørte kommunen, men er regionalt perspektiv brukes også fordi det for eksempel ikke kan sies om sysselsetting lokalt vil komme i Gulen kommune eller i regionen. Anleggsfasen Anleggsfasen varer i 12 måneder og vil anslagsvis gi investeringer på 500 mNOK og kreve ca. 25 årsverk. Dette vil gi lokale og regionale ringvirkninger i form av verdiskapning gjennom lokale og regionale entreprenører og leverandører. En del av leveransene, antatt ca. 50 %, kan bli fra norske leverandører. Andelen av dette som tilfaller lokalt eller regionalt næringsliv, er blant annet avhengig av hvor de store entreprenørene holder til, og om det er lokale og/eller regionale aktører som har kompetanse og kapasitet til slike oppdrag. Utbygger har uttrykt et ønske om å bruke lokale entreprenører for å skape mest mulig verdiskaping lokalt. Aktuelle arbeidsoppgaver for lokalt og regionalt næringsliv er bygging av veier, anleggsarbeid, bygninger og kaianlegg samt tankanlegg og prosessteknologi. Tiltakshaver anslår at halvparten av investeringene vil være til nasjonale ressurser og resterende vil gå til internasjonale/utenlandske leverandører av spesialprodukter. Sysselsetting i anleggsfasen Det planlegges en gjennomføring av prosjektet med utbygging over en periode på 12 måneder. Det er ikke gjort nøyaktige anslag for sysselsatte ved utbyggingen, men basert på tidligere utbygginger kan det anslås at det i perioden med anleggsarbeid vil være sysselsatt i størrelsesorden 25 personer ved anlegget. Av disse vil det være aktuelt med arbeidskraft både fra Gulen kommune, regionen og fra andre steder. Ut fra generelle erfaringer anses de mest aktuelle arbeidsoppgaver for lokale og regionale underleverandører å være knyttet til grunnarbeid, transport- og bygningsarbeider. Det må antas at det meste av arbeidskraften vil være direkte knyttet til hovedleverandøren, som benytter egne folk. Man kan imidlertid regne med at lokale entreprenører og transportører osv., vil bli benyttet som underleverandører på deler av prosjektet. For dem som ansettes utenfra kommunen/regionen, vil det være behov for innkvartering, overnatting, forpleining, catering, renhold, handel etc. som søkes dekket lokalt og regionalt. Dette vil gi grunnlag for leveranser av varer og tjenester lokalt og regionalt. For anlegget til Alexela Sløvåg er det kommunen hvor anlegget blir lokalisert som kan sies å utgjøre ”lokalsamfunnet”. 61 Kommunene i regionen har for tiden en lav arbeidsledighet. Regionen har lang tradisjon som anleggs- og industriregion. Dette, sammen med utbyggers ønske om å arrangere leverandørkonferanser lokalt, burde legge til rette for å benytte eksisterende og bygge opp ny kompetanse og kapasitet for industriutbygging lokalt og regionalt. Dette vil da bidra til å øke de lokale og regionale positive ringvirkningene av utbyggingen. Virkningen for næringslivet i anleggsfasen vurderes som positiv. Driftsfasen Lokal og regional verdiskaping Drift av anlegget er altså i stor grad en lokal virksomhet. Drift av anlegget genererer også vare- og tjenesteleveranser fra varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og byggog anleggsvirksomhet. I tillegg kommer lokale konsumvirkninger fra de driftsansatte i anlegget. Arbeidsplasser Per dags dato sysselsetter Alexela Sløvåg 20 personer. Utvidingen av anlegget vil gi flere (antydet ca 20) faste arbeidsplasser. Anlegget vil også kjøpe ekstern service og tjenester. I tillegg kan det oppstå feil som må rettes. Alt dette forutsetter tilgang til øvet og kompetent personell. Ved større feil eller vedlikeholdsarbeider vil antallet være høyere. Driften vil også føre med seg innkjøp av varer og tjenester lokalt. Med dette følger lokale arbeidsplasser som følge av leveranser til anlegget og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning etc. Virkningen for næringslivet i driftsfasen vurderes som moderat positiv. Konsekvenser for kommunal økonomi Sysselsetting 15-20 flere arbeidsplasser vil bidra til å øke sysselsettingsgrunnlaget i kommunen og siden ca. en tredjedel av arbeidstakerne i Gulen pendler inn er det rimelig å anta det samme her. Kommunen kan derfor forvente 10-13 flere sysselsatte i kommunen. De øvrige vil bo i regionen. Dette utgjør en økning i antallet arbeidsplasser med ca 1,5 % og en økning i antall sysselsatte i kommunen med ca. 1 %. Befolkningsvekst Flere arbeidstakere og økt aktivitet i kommunen vil bidra positivt til målet om å øke befolkningen i Gulen kommune. Hvis vi legger til grunn samme fordeling av sysselsatte blant befolkningen i Gulen for øvrig (ca. 54 % av alle innbyggere) er det rimelig å anta at 10-13 flere sysselsatte i kommunen vil bidra til en økt befolkning på ca. 18-24 innbyggere. Dette utgjør ca. 1 % av befolkingen i Gulen. 62 Eiendomsskatt I kommunens økonomiplan er det for eiendomsskatt lagt opp til en sats på 7 promille for "verk og bruk". Kommunen vil få økte inntekter fra et utvidet anlegg i tråd med dette og kommunens regelverk for taksering. Industritaksten for anlegget fastsettes ved oppstart, vanligvis for 10 år av gangen. Ved takseringen skal ikke bare anlegget, men også grunnarealet takseres, herunder opparbeidelseskostnader og annen infrastruktur. Eiendommenes skatteverdi fastsettes ved taksering, og settes lik eiendommens objektive omsetningsverdi. Med objektiv omsetningsverdi menes den verdi en kjøper under normale omsetningsforhold er villig til å betale for eiendommen. Redusert eiendomsskatt I og med at eiendomsskatten er knyttet til anleggets industritakst, som (normalt) avskrives over 20 år. Alexela Sløvåg AS er ikke grunneier i området, med leier tomt fra Wergeland Holding AS. Men hovedregelen er at industrielle verk og bruk skal takseres etter en såkalt substansverdivurdering. Det vil si gjenanskaffelsesverdi med fradrag for slit elde og eventuell utidsmessighet og ikke bokført verdi. Ved reforhandling av takstgrunnlaget 10 år etter oppstart har normalt taksten sunket betydelig (dersom det ikke er gjort nyinvesteringer i mellomtiden). Satsen for eiendomsskatten settes årlig av kommunestyret og er for tiden på maksimalt 7 promille. Det er ikke anledning til å binde fremtidige kommunestyrer i forhold til den årlige satsen og det er heller ikke anledning til å forskjellsbehandle skattytere i den samme kommunen. Andre skatteinntekter Gulen kommune vil med 10-13 flere sysselsatte i kommunen og gjennom eventuell verdiskaping hos lokale entreprenører og underleverandører også få et økt skattegrunnlag som vil bidra positivt til kommuneøkonomien. Endringer i inntektsskatt lokalt og regionalt er knyttet til endring i skattbar inntekt for personer bosatt i utbyggingskommunene eller eventuelt andre kommuner i regionen som følge av utbyggingen. Skatteinntektene fra beskatning av økonomisk kompensasjon vil øke skatteinntektene til grunneiers bostedskommune. Endringer i inntektsskatt lokalt og regionalt er knyttet til endring i skattbar inntekt for personer bosatt i utbyggingskommunen eller eventuelt andre kommuner som følge av utbyggingen. Ved økt sysselsetting i anleggs- og driftsfasen kan det medføre økte skatteinntekter for kommunen. Dette forutsetter økt sysselsetting – og økte inntekter - for folk bosatt i kommunen. Disse direkte sysselsettingseffektene – og dermed direkte økte skatteinntekter blir antagelig begrenset til rundt 1 %. Slik Gulen kommunes inntektsprofil vil både økt gjennomsnittlig skatteinntekt fra de som bor i kommunen og økt befolkning vil gi positive utslag på kommunens inntekter. Et anlegg som kan bidra til nye arbeidsplasser for folk med bosted i kommunen eller at arbeidstagere ved et 63 anlegg flytter til kommunen er derfor positivt, men det er uansett snakk om relativt få arbeidsplasser. Andre ringvirkninger Økt omsetning i kommunen ved økt tilstrømming som krever overnatting, handel etc., kan føre til økt omsetning og inntekter for virksomhetene og dermed økt skattegrunnlag for kommune/fylkeskommune/stat. Når det gjelder hvilken kommune som eventuelt vil få de nye arbeidsplassene knyttet til drift av anlegget – og dermed eventuelt økte skatteinntekter knyttet til dette - er det vanskeligere å forutse. Også andre nabokommuner kan få en del av denne sysselsettingen ved utpendling fra kommunen til anlegget. Det er naturlig å legge dagens nivå for innpendling på cirka 30 % til grunn. Arbeidsmarkedsregionen er stor nok til at det forventes tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft i det lokal og regionale arbeidsmarkedet. Noe tilflytting til kommunen må forventes, spesielt for Gulen kommune (og også i regionen) hvor det er lav arbeidsledighet. Det er imidlertid sannsynlig at nye arbeidsplasser i industri- og næringsliv også kan bidra til en fortsatt reduksjon i antall arbeidsplasser i primærnæringen lokalt og regionalt. Det er på bakgrunn av den relativt lave påvirkningen på demografi og sysselsetting, ingen grunn til å anta at tiltaket bidrar til endret næringsstruktur lokalt eller regionalt i noen vesentlig grad. Virkningen for kommunal økonomi i anleggs- og driftsfasen vurderes som liten positiv. 4.7.2 Sosiale forhold Utredning rundt dette temaet er gjort på grunnlag av metodikken i håndbok 140. Utredningsprogrammet vektlegger ikke sosiale forhold. Det gjøres derfor her en kort vurdering av hva sosiale forhold innebærer for utvidelsen av kapasiteten til Alexela Sløvåg. Byens/stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. Eventuelle konsekvenser av tiltaket er på dette området er i utredningsprogrammet oppsummert under punkt 5.3.5 Friluft og turisme: «Friluftslivet i planområdet er ikke relevant ettersom dette er et utbygd og planert industri- og næringsområde. Utvidingen av anlegget får liten virkning på landskapet. Områdene rundt er i liten grad bebygd, men likevel preget av aktiviteten i området. Det er uklart hvor mye aktivitet det er ved området, men sannsynligvis foregår det noe fritidsfiske og annen småbåtaktivitet.» Håndbok 140 (Statens Vegvesen) peker på en del mulige effekter av etablering og bygging av infrastruktur som har sosiale dimensjoner. Noen av disse effektene er også aktuelle for etablering og utvidelse av virksomheter. Endringer i bosetting, arbeidsmarked og etterspørsel etter service- og fritidstilbud, kan bli forårsaket av endringer i næringsstrukturen. Dette kan igjen føre til transformasjon av by- og tettstedsområder med ny lokalisering av næringsliv, bolig, handel, service og fritidsaktivitet. Det kan også føre til fornyet regional struktur med ny 64 lokalisering av/vekst i næringsliv, offentlig virksomhet, sysselsetting og bosetting som igjen genererer endringer i senterstruktur. Sosial infrastruktur Byggesaksforskriften § 18-1, som omhandler forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler, inneholder en definisjon av hva sosial infrastruktur er. Der brukes formuleringen ”skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester”. Hvilke tiltak som rammes presiseres nærmere ved at det kun er de tjenestene det offentlige har en lovfestet plikt til å fremskaffe som er omfattet av forbudet. I en bredere definisjon kan samfunnets sosiale infrastruktur ses som sosiale, kulturelle, materielle og naturgitte rammebetingelsene for gode levekår og et godt liv. Et samfunn med en god sosial infrastruktur er i rapporten «Samarbeid om sosial infrastruktur i Osloregionen» kjennetegnet ved bl.a: velfungerende sosiale nettverk og lokalsamfunn gode tjenestetilbud og offentlig sosialt nettverk (barnehager, skoler og sosiale tjenester mv) velfungerende boligmarked velfungerende arbeidsmarked (et saksområde for arbeidsgruppa om kompetanse og verdiskaping) tilgang til gode rekreasjons-, natur- og kulturopplevelser. Denne rapporten avgrenser det ytterligere til det kommunesektoren selv har ansvar for, og følgende tematiske områder innenfor dette: barnehage skole (grunnskole) helse- og sosialtjenester bolig kultur og friluftsliv og rekreasjon Avgrensning og vurdering av sosiale forhold Privat og statlig tjenesteyting blir ikke behandlet, siden influensområdet er på kommunalt nivå. Det er ikke ansett at tiltaket har noen potensielt vesentlige effekter for bolig og kultur. Friluftsliv og rekreasjon er utredet som et eget tema. Relevante tema for sosial forhold er derfor knyttet til eventuelle effekter av eventuell endret næringsstruktur og endring i behovet for sosial infrastruktur (barnehage, skole, helse- og sosialtjenester). Virkninger for sosiale forhold Eventuelle effekter av eventuell endret næringsstruktur og endring i behovet for sosial infrastruktur (barnehage, skole, helse- og sosialtjenester) er knyttet til befolkningsvekst og endret demografi i kommunen. Det er under temaet Lokal og Regional utvikling hvor muligheten for nye arbeidsplasser omtales, anslått at anlegget isolert sett vil medføre en befolkningstilvekst på ca. 18-24 innbyggere. Dette utgjør ca. 1 % av befolkingen i Gulen. Gulen kommune har i sine planer ambisjoner om vekst og har en god økonomi til å møte et økt behov for sosial infrastruktur. Tiltaket vil bidra positivt til kommunens økonomi og det økte 65 behovet for sosial infrastruktur er marginalt i forhold kommunens kapasitet og ønsker om vekst for øvrig. Det er ikke spesielle holdepunkter for å tro at tiltaket vil påvirke demografien i kommunen negativt, snarere tvert i mot, siden det som utløser en eventuell tilflytting til kommunen er krever arbeidsføre tilflyttere. Konklusjon Det er under temaet Lokal og Regional utvikling konkludert at tiltaket ikke vil gi noen vesentlige effekter for den lokale eller regionale næringsstrukturen. Virkningene på næringsliv kommunal økonomi er positive og forventes heller ikke å endre viktige faktorer for sosial forhold. Følgelig forventes heller ikke noen effekter for sosiale forhold. Videre konkluderes det at tiltaket vil ha en liten (avhengig av eiendomsskatten) positiv effekt på Gulen kommunes inntekter og vekst, og at det økte behovet for sosial infrastruktur er lite sett i forhold til kommunens tilbud i dag og prognosene for dette framover. Tiltaket vil ha liten effekt på Gulen kommunes muligheter for å møte framtidig økte behov for sosial infrastruktur, men vil isolert sett bidra positivt. Konsekvensgrad vurderes til liten positiv. Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Det er ikke aktuelt med avbøtende tiltak for temaet sosiale forhold. 4.7.3 Helsemessige forhold Fagtemaets bruk av datagrunnlag og metode Utredning rundt dette temaet er gjort på grunnlag av metodikken i håndbok 140. Utredningsprogrammet (punkt 6.2.2) sier om helsemessige forhold: «Det skal dokumenteres om utslipp i driftsfasen er til sjenanse (inkludert lukt) for befolkningen og i hvilken grad utslipp ved uønsket hendelse kan føre til helseproblemer for lokalbefolkningen. Utredningen rundt helsemessige forhold vil være en sammenstilling av relevante data fra øvrige relevante tema i ROS-analysen og konsekvensutredningen.» Temaet diskuteres i planprogrammet: Temaet innbefatter vurderinger om de planlagte tiltakene kan ha påvirkning på helsemessige forhold i henhold til rekreasjon og aktivitet, kvalitet for bomiljø (inkludert eksempelvis støy) og eventuell helsefare for lokalbefolkningen. (5.3.2) Influensområdet Helse vurderes flere steder i konsekvensutredningen. Under temaet Skipstrafikk vurderes konsekvenser knyttet til skipstrafikk i forhold til blant annet helse. (ref Utredningsprogrammet 6.2.3). Konklusjonen derfra er gjengitt her/ henvis til sidetall med konklusjon. Støy vurderes ikke separat under temaet Helsemessige forhold siden det i Utredningsprogrammet (6.1.5) sies: «Det er stor avstand til nærmeste sårbare bebyggelse. De støyende aktivitetene ved Alexela Sløvåg har et begrenset omfang. Utslippsverdier for støy vil ikke overskrids ved nærmeste 66 eksisterende bebyggelse. Ytterligere utredning i slik sammenheng gjøres ikke. Det vil bli utarbeidet et veiledende støysonekart som viser støysoner rundt anlegget i henhold til planretningslinjene T-1442. Støynivåene utredes ned til Lden=50 dB.» Anleggsfasen og driftsfasen vurderes parallelt. Dagens situasjon Området er i dag i stor grad preget av industriell aktivitet. Nærmeste naboer til planlagte tiltak er andre industriaktører, og det er vesentlig avstand til områder der mennesker har varig opphold. Samlet sett vurderes influensområdet å være lite forurenset, til tross for stor industriell aktivitet. Verdien settes til liten. Liten Middels Stor |---------▲---|-----------|------------| Virkninger for helse ROS- analysen identifiserte i alt seks hendelser med konsekvenser for liv og helse (tredjepart), ble vurdert til nivå «gul», hvor risikoreduserende tiltak skal vurderes. Det overordnede resultatet av risiko- og sårbarhetsanalysen for planområdet på Sløvåg viser at dersom man gjennomfører tilstrekkelige risikoreduserende tiltak, og tar hensyn til mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse med prosjektet, både i anleggsfasen og i driftsfase, vil ikke dette tiltaket representere høyere risiko for tredjepart enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. Sannsynlighet Fra ROS-analysen: Risikomatrise: konsekvenser for liv og helse (tredjepart). Konsekvenser for liv og helse (tredjepart) Svært liten Liten Middels Stor Svært 1A-2 sannsynlig Sannsynlig 4D 3A Lav 1D, 8D 6A, 10D Svært lav 9D De seks hendelsene er: 1A-2 Utførelse av «varmt-arbeid» i en EX-sone skaper en brannfarlig situasjon. 1D Pumping av feil produkt på feil rørsystem/tank skaper en farlig situasjon. 3A Alvorlig kollisjon mellom trailer og privatbil under betong- og anleggstransport ut/inn av anleggsområdet. 6A Eksisterende anlegg utsettes for anslag/terror av en eller flere personer under bygging av nytt tankanlegg (worst-case-scenario). 8D Skip kolliderer med kai ved lossing av produkt. 10D Anlegget utsettes for anslag/terror av en eller flere personer. 67 ROS-analysen har ikke identifisert hendelser med konsekvenser for liv og helse for utslipp til luft. ROS- analysen har kun identifisert utslipp ved uønsket hendelser som gir risiko for helseproblemer for lokalbefolkningen, på et nivå som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. Helse og utslipp fra anlegget Utslipp til luft KLIF uttalte 25.3.2010 at «Alexela Sløvåg skal bare drive mellomlagring av bensinprodukter. Dette gir i utgangspunktet ikke utslipp verken til vann eller luft, utover bensinavdamping (VOC).» For å hindre bensinavdamping, krevde KLIF at tankene skal ha et indre flytende tak. Virksomheten må også gjenvinne bensindamp fra oppfylling av tankene om bord i skipene. KLIF viste til at Nasjonalt folkehelseinstitutt mener avdamping av bensin fra anlegget innebærer en meget liten helserisiko for folk som oppholder seg i umiddelbar nærhet. De nærmeste naboene vil ikke utsettes for noen helserisiko, var konklusjonen i 2010. Det er ikke noen forhold ved tiltaket nå med utvidelse som endrer dette bildet. Utslipp til vann - Utslipp til sjø Faren for akutt forurensning er størst for skip som er i trafikk og mister motorkraft, feilnavigerer og grunnstøter, eller ved lossing/lasting av skip som ligger til kai. Ved ordinær drift, er den største konsekvensen for utslipp til sjø knyttet til slangebrudd og bunkerslekkasje (vanskelige værforhold/eventuelt vanskelige bunnforhold). Utslipp til grunn I driftsfasen er eventuelle utslipp til grunn knyttet til mindre lekkasjer i ventiler, pumper osv. Hele tankparken vil ha et dekke av betong og den skal rammes inn av en 5,7 m høy betongmur. Eventuelt søl vil gå kontrollert ned i dreneringssystemet, og renses i oljeutskiller før utslipp til sjø. Omfang: Intet/lite omfang Konklusjon og oppsummering For helsemessige forhold kan det konkluderes at er det verken i ROS-analysen eller andre tema i konsekvensutredningen er identifisert utslipp i driftsfasen som er til sjenanse (inkludert lukt) for befolkningen. ROS-analysen konkluderer at med risikoreduserende tiltak og hensyn til mulige hendelser i anleggsfasen og i driftsfase, så er risikoen for uønskede hendelser som kan føre til helseproblemer for lokalbefolkningen, ikke være høyere enn det som er akseptert for tilsvarende virksomhet i Norge. Konsekvensgrad: Utbyggingen vil føre til Ubetydelig konsekvens for helsemessige forhold oppveid mot dagens situasjon Avbøtende tiltak og videre undersøkelser Det er ikke aktuelt med avbøtende tiltak for temaet. Samlet konsekvensgrad for fagtema Samfunn: Ubetydelig – liten positiv. 68 4.8 Støy Alexela Sløvåg skal ta i mot og skipe ut petroleumsprodukter. Selve overføringen går i rør fra/til tankskipene og fra/til store tanker på land, eller direkte mellom båter som ligger til kai. Pr. i dag består anlegget av 9 tanker med samlet kapasitet ca. 100.000 m3 som planlegges utvidet med 6 større tanker med samlet kapasitet ca. 275.000 m3. Antall skipsanløp vil være ca. 60 pr. år ved full drift med liggetid 4 døgn pr. skip. Skipene vil benytte sine hjelpeaggregat til drift av pumper og annen strømproduksjon. Gjennomsnittlig driftstid for skipspumper vil være ca. 48 timer pr. anløp. Terminalens egne pumper benyttes ved lasting av skipene. Anleggets beliggenhet i forhold til sårbar bebyggelse Nærmeste boligområde er Halsvika som ligger 1,7 km øst for planområdet. Tettstedet Sande ligger 2,8 km vestover. Mot nord er det 5,5 km til nærmeste bebyggelse. Næringsområdet Mongstad ligger mot sørvest. Andre støykilder i området Planområdet grenser til steinutvinningsbedriften Yeoman-Halsvik som er et av de største steinknuseverkene i Nord-Europa. Sør for planområdet ligger Wergeland Holding og GW Markets kai og rørbehandlingsanlegg. Reguleringsplan for dette området er under utarbeiding og får direkte grense til Alexela Sløvågs plan. Regelverk for støy Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442, revidert juli 2012) skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen skal støyfølsom bebyggelse unngås. Den gule sonen er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres hvis den sikres tilfredsstillende støyforhold. Støyfølsom bebyggelse er boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og helsebygninger. Kontorer er ikke å anse som støyfølsom bebyggelse. Kommunene bør så langt det er mulig ikke tillate ny støyende virksomhet som medfører at eksisterende bebyggelse blir liggende i støysonene. Det samme gjelder for endringer i eksisterende virksomhet som øker støynivåene med mer enn 3 dB og med den følge at bebyggelse blir liggende i støysonen. Ved planlegging av nye havner, terminaler og industri med helkontinuerlig drift gjelder følgende kriterier for soneinndeling: 69 Gul sone - Utendørs døgnveid støynivå Lden = 55 dB (uten impulslyd). - Utendørs tidsmidlet støynivå natt kl. 23-07 Lnight = 55 dB, maksimalt støynivå natt LAFmax = 80 dB. Rød sone - Utendørs døgnveid støynivå Lden = 55 dB (uten impulslyd). - Utendørs tidsmidlet støynivå natt kl. 23-07 Lnight = 45 dB, maksimalt støynivå natt LAFmax = 60 dB. Situasjonen i Sløvåg preges av støy fra flere bedrifter og aktiviteter. For å sikre at den samlede støybelastning fra flere virksomheter i et område ikke overskrider anbefalt støynivå for eksisterende bebyggelse, kan kommunen benytte områderegulering som virkemiddel. Støykilder som inngår i vurderingen Alexela Sløvåg Ved anlegget til Alexela Sløvåg forventes det at støy fra hjelpeaggregat og pumpesystemer på skip vil være de dominerende støykildene. Pumpesystemene på land forutsettes plassert i bygning eller skjermet slik at man ivaretar de kravene som gjelder for støy på arbeidsplassen (jf. Arbeidstilsynet). Støymålinger foretatt av Sweco (KILDE Akustikk) på skip ved oljeterminalen på Sjursøya i Oslo viser at båtene og pumpesystemene avgir støy i området i området 104-117 dB avhengig av hjelpeaggregat, pumpesystem, belastning og hvor langt man er kommet i losseperioden. Pumpene vil gå med høyere turtall ved lossing av lette produkter (bensin). I slutten av lossingen kan pumpene trekke en del luft og dette kan resultere i rusing og hvining «stripping». Basert på dette er det forutsatt følgende: - Anlegget til Alexela Sløvåg avgir en lydeffekt LWA = 115 dB døgnkontinuerlig Støy fra skip antas da å være den dominerende kilden, men det tas også høyde for støy fra den øvrige delen av driften ved anlegget. Andre kilder Multiconsult har gjennomført eksempelberegninger for støyknuseverket og rørbehandlingsanlegget (ref. 614370-RIA-NOT-Rev01, 23.05.2013). Disse beregningene legger til grunn følgende kildestyrker: - Steinknuseverket, lydeffekt LWA = 121 dB døgnkontinuerlig (knusing, sikting, boring arbeid med gravemaskin, hjullaster). - Rørbehandlingsanlegget, lydeffekt LWA = 121 dB døgnkontinuerlig (hjelpemaskineri båt, med hydraulikkaggregat for rørspoling, hjullaster, gravemaskin). 70 Støyberegninger Det er gjennomført forenklede beregninger i henhold til Nordisk beregningsmetode for industristøy. Beregninger er gjort for støyutbredelse fra Alexela Sløvåg alene, samt total prognosert støyutbredelse fra Alexela Sløvåg, steinknuseverket og rørbehandlingsanlegget. Beregningene tar ikke hensyn til innvirkning av topografi, dvs. støyutbredelsen er forutsatt å skje over en helt plan flate. Sjøflaten er regnet som akustisk hard (reflekterende) mens landområdene er akustisk myke (markfaktor 1). Beregningene gjelder i en høyde 4 m over bakkeflaten. Styrken på kildene er satt høyt i beregningene og det er forutsatt døgnkontinuerlig aktivitet. Uendret aktivitet gjennom døgnet innebærer at Lnight vil være dimensjonerende parameter. I praksis vil aktivitetsnivået være noe lavere på natt enn dag og kveld og forholdet mellom Lnight og Lden vil utjevne seg. I disse beregningene er det derfor valgt å presentere verdier for hovedkriteriet som er Lden. Følgende figur (Figur 24) viser forventet støyutbredelse rundt anleggene med de forutsetningene som er beskrevet. Naboer på østsiden av Halsvikvågen ligger nær grensen for gul sone i Lden dersom man ser på de samlede støynivåene fra de tre bedriftene. Støy fra Alexela Sløvåg har isolert sett liten betydning for situasjonen i Gulen industrihavn. Støynivåer inne på Alexela Sløvåg sitt område og nordover i området for masseuttaket er ikke vist ettersom kartleggings- og dokumentasjonskrav etter T-1442 ikke omfatter bedriftenes arealer. Støy fra rørbehandlingsanlegget forventes å bli den viktigste støykilden i Halsvikvågen. Situasjonen bør følges opp ved detaljprosjektering av rørbehandlingsanlegget. 71 Oppsummering Støy fra Alexela Sløvåg har totalt sett liten betydning for støysituasjonen i området. Konsekvensgraden settes til liten negativ. Støy fra rørbehandlingsanlegg og steinknuseverk vil være de dominerende støykildene i Gulen industrihavn. Rørbehandlingsanlegget forventes å bli den viktigste støykilden for bebyggelse på østsiden av Halsvikvågen. Situasjonen bør følges opp ved detaljprosjektering av det anlegget. Det anbefales at kommunen tar initiativ til en samlet vurdering av støyforholdene i Gulen industrihavn. 72 4.9 Ballastvann Bakgrunn for vurderingen Ballastvann er sjøvann som fylles i tanker på et skip for å oppnå bedre flytestabilitet. Dersom skipet losses uten at det skal lastes på samme sted, pumpes det inn sjøvann for å stabilisere skipet. Vannet slippes ut igjen når skipet skal laste på nytt. Dette medfører at vannet som pumpes inn sjelden slippes ut igjen på samme sted. Fare for spredning av organismer fra vann som slippes ut, gjør derfor ballastvann til et internasjonalt miljøproblem (Lund 2005). Det finnes ikke en egen metode for å vurdere virkningen av utslipp av ballastvann og vurderingen krever en innfallsvinkel som skiller seg fra Håndbok 140. Det ikke er relevant å sette en verdi på ballastvannet. Aktuelle verdier som ligger innenfor en nærmere definert influenssone er derimot viktig å omtale. En viktig premiss for vurderingen er regelverket for utslipp av ballastvann, som i det følgende er grundig presentert. Influensområdet for naturmiljø er syv km ut og innover Fensfjorden samt seks km nordover i Brandangersundet. Det store influensområdet følger av hvordan oljen vil spre seg ved et eventuelt utslipp. Organismer fra ballastvann spres ikke utover, men synker til bunns fra utslippsstedet som sannsynligvis vil være ved kai. Influensområdet for ballastvann er derfor satt til umiddelbar nærhet til kaiene ved Sløvåg. Data Datagrunnlaget for ballastvann og vurdering av verdiene i influensområdet er i hovedsak hentet fra offentlige databaser. Naturbasen til miljøverndirektoratet og fiskeridirektoratets kartløsning har oversikt over truede arter, gyteområder, friluftsområder og andre viktige naturforekomster og verdier. Resultatene fra utredning for naturmiljø og naturressurser er også tatt hensyn til. Regelverket er hentet fra den gjeldende ballastvannforskriften samt havneregulativet ved Sløvåg industriområde. Rapport utarbeidet av NIVA i forbindelse med simulering av oljeutslipp sier mye om strømforholdene rundt Sløvåg (NIVA 2013). Resultatene fra dette arbeidet legges til grunn ved definering av influensområdet som er relevant for fagområdet. Det har ikke vært behov for befaring i forbindelse med utredningen av dette temaet. Regelverket Etter lang tids utvikling, vedtok Den internasjonal skipsfartsorganisasjonen(IMO) konvensjonen om håndtering av ballastvann i 2004. Det særskilte norske regelverket ble vedtatt gjennom forskrift for håndtering av ballastvann i 2010. Forskriften regulerer utfordringene ved ballastvann sett opp mot norske forhold. Ballastvann skal kun slippes ut på havdyp over 200 meter minst 200 nm (nautiske mil) fra nærmeste land. Dersom dette ikke er mulig kan det slippes ut på havdyp over 200 meter minst 50 nm fra nærmeste land. I Vedlegg I til forskriften er 50 nm linjen trukket og markert med koordinater. Det gis unntak fra kravene dersom korrekt utskifting fører til at skipet må avvike fra sin planlagte reise eller blir unødig forsinket. På tross av dette er det likevel presisert at ballastvann ikke kan slippes ut i havner og indre farvann. 73 For å forbedre forholdene rundt ballastvann skal det fra 2016 innføres nytt regelverk der det kreves rensing av ballastvann før det skiftes ut. Flere norske selskaper er godt i gang med utviklingen av denne teknologien, og noen er allerede verifisert av DNV. Rensingen foregår ved hjelp av UV-stråling og er basert på samme teknologi som rensing av drikkevann. Formålet med rensingen er å UV- bestråle eventuelt levende organismer i så stor grad at de ikke er formeringsdyktige, og dermed ikke kan påvirke sine nye omgivelser. Verdier som kan bli berørt av utslipp av ballastvann fra Alexela Sløvåg Verdiene i sjøområdene er knyttet til naturmiljø og naturressurser. Kapitlene om naturmiljø og naturressurser tar detaljert for seg hvilke verdier som finnes i sjøen rundt Sløvåg. Omtalte spesielle naturtyper ligger utenfor influensområdet og vil sannsynligvis ikke påvirkes av et utslipp av ballastvann. Konsekvenser Det nye regelverket for rensing av ballastvann som trer i kraft i 2016, vil hindre muligheten for spredning av uønskede organismer. Dersom det mot formodning blir sluppet ut urenset ballastvann er det sannsynlig at det skjer ved kaien. Ut i fra regjerende strømforhold vil vannet spres i vestlig og nordvestlig retning, altså innover i Brandangerfjorden og utover Fensfjorden (NIVA 2013). Eventuelle organismer spres i samme retning, men vil trolig synke til bunns, ettersom organismene som følger med ballastvannet er tilpasset et mindre saltholdig miljø enn ute på åpent hav. Sannsynligheten for at de overlever og kan formere seg i et slikt fremmed miljø regnes derfor å være liten(Lalli C. & Parson T. 2002). Konsekvensen av at ballastvann slippes ut ved Alexela Sløvågs kaier vil derfor være små, da verdiene i influensområdet til naturressurser og naturmiljø sannsynligvis ikke blir berørt. Oppsummering og avbøtende tiltak Forskrift om håndtering av ballastvann sier tydelig at det ikke skal slippes ut vann ved havner eller indre områder. Man må ta utgangspunkt i at skipene som ankommer Sløvåg følger gjeldene lovverk og når det nye regelverket om rensing av ballastvann trer i kraft i 2016 skjerpes kravene ytterligere. Ballastvann vil ikke medføre konsekvenser for relevante miljøtema. Konsekvensgrad vurderes som ubetydelig. Ytterligere tiltak er ikke nødvendig. 4.10 Skipstrafikk Farvannet utenfor Sløvåg, i Fensfjorden er kraftig trafikkert. Statistikk for de siste årene viser at det registreres omtrent 50.000 skip i året av trafikkstasjonen på Fedje. En god del av disse registreringene gjelder for skip som er på vei nord- eller sørover, og som ikke skal inn til Fensfjorden. I tillegg til råoljetankskip, andre lasteskip, supply- båter og andre kommersielle båter, krysser også fergen fjorden mellom Leirvåg og Sløvåg. Farleiene i fjorden er analysert og sikret gjennom den nylig vedtatte Fensfjordplanen. Planen viser farleiområdene tydelig og sørger for at annen arealbruk ikke tillates innen de feltene. Det er flere ventebøyer (oppankringspunkt) i havnebassenget rundt Sløvåg og Mongstad. Influensområdet For å få en riktig vurdering av den eksisterende og den økte trafikken har vi bare vurdert trafikken inne i selve havnebassenget. Nærmere bestemt i fjordområdet mellom Mongstad og Sløvåg. Det er her flest manøvreringer skjer, og det er her økt trafikkmengde vil være merkbart. 74 Data Data hentet fra ssb.no og mottatt fra kystverket og trafikkstasjonen på Fedje, viser at området rundt Fensfjorden er kraftig trafikkert. I gjennomsnitt går det ca 600 råolje-tankskip inn fjorden med Mongstad som mål hvert år. I tillegg går ca 4000 gass og produkt-tankskip inn til Mongstadterminalen i året. Fergen har flere avganger daglig og har til sammen ca 400 krysninger i måneden. Det er ikke fergetrafikk om natten. Data er innhentet fra 2010-2012 og er basert på trafikktelling foretatt av trafikkstasjonen på Fedje. Regelverket Skipstrafikken i Fensfjorden er styrt av forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann, kapittel 6. Kapittel 6 inneholder spesielle bestemmelser for farvannet i Hordaland og Sogn og Fjordane som er virkeområdet til trafikksentralen på Fedje. Det gis her detaljerte føringer for navigering, bestemte aktsomhetsområder og det gis trafikkbegrensninger i forhold til sikt. En viktig bestemmelse er § 62 som sier at fartøy over 20 000 BT i kategori 1 og 2 som fører flytende farlig eller forurensende last i bulk til og fra havner, skal bruke eskortefartøy i tillegg til los når de er underveis i farvannet. Losen skal gå om bord ved Holmengrå fyr, og for større skip skal losen tre av/på 5 nm vest for Holmengrå. I de tilfellene kommer losen ut med helikopter. Trafikksentralen på Fedje kan også påby bruk av eskorte for mindre fartøy, samt pålegge bruk av flere eskortefartøy til et skip. I følge vedlegg 1 til den overnevnte forskriften faller skipene tilknyttet Alexela Sløvåg inn under kategori 2. Alexela Sløvåg har supplert forskriften med eget regelverk tilknyttet deres anlegg. Per i dag finnes dette bare for kai 8, men det er naturlig at regelverket skal gjelde for hele havnen. Reglementet gir detaljert informasjon om tilkomsten til havnen og prosedyrer ved lasting og lossing. Bruk av los er obligatorisk og eskorteskip kan påkreves ved behov. Skipstrafikken Som følge av utbygging og økning av kapasitet ved Alexela Sløvågs anlegg vil skipstrafikken i Fensfjorden, og spesielt inne ved Mongstadbassenget øke. Det er forventet at full drift ved Alexela Sløvåg genererer 60 skipsanløp i året. Det vil si fire skip av typen Aframax mellom 80.000-120.000mts, og en VLCC (Very large crude carriers) på ca. 300 000- 320.000mts i måneden. De mindre Aframax-skipene brukes vanligvis til å frakte råolje mellom de større havnene og er regnet som «arbeidshestene» innenfor transport av råolje. Det er denne typen skip som vil frakte råolje fra Murmanskregionen til Sløvåg. De store VLCC skal frakte oljen fra Sløvåg og ut på verdensmarkedet. Det estimerte behovet er en VLCC i måneden. Figuren under viser størrelsene på de ulike skipstypene. Størrelsen på skipene, og spesielt VLCC tilsier at de trenger stort manøvreringsrom. 75 Data fra de tre siste årene viser at det går opp i mot 800 rålojetankere forbi Fedje i året. Etter opplysninger fra trafikkstasjonen går omtrent 80 % av disse inn til Mongstad og de resterende har kurs mot Sture-basen. Dette innebærer at vel 600 råoljetankere anløper Mongstad i året, noe som i gjennomsnitt innebærer 50 anløp i måneden. Utover dette er det stor trafikk av gasstankere og andre produkttankskip. I snitt fra de siste tre årene ankommer ca 450 gasstankere i året, og ca 38 i måneden. Tallene viser midlertidig at disse ikke nødvendigvis kommer i jevne intervaller. Produkttankskipene utgjør den største gruppen med omtrent 3600 anløp i året med 300 anløp per måned. Når man ser den eksisterende trafikksituasjonen opp i mot forventet økning fra Alexela Sløvåg kommer det klart frem at økningen er beskjeden. Ettersom trafikkstasjonen på Fedje fører full kontroll over alle skip i området er det ikke sannsynlig at det oppstår situasjoner der fjorden overfylles og det fører til kaotiske tilstander. Figuren under viser hvordan trafikkbildet i juni 2013 Fensfjorden så ut. Den mest fremtredende gule fargen viser skip på mellom 75-100 meter og den oransje er skip på 200- 300 meter. Det er bare registrert et større skip på over 300 meter (rød farge), men dette har ikke gått inn i Fensfjorden. Figur 25 Skipstrafikk (mottatt fra Kystverket) Konsekvenser Konsekvensene av en kollisjon mellom skip eller et annet form for forlis kan føre til store konsekvenser for miljøet i Fensfjorden. Naturmiljø- og ressursverdiene er i området satt til middels til liten i den aktuelle fagutredningen. Effekten av den økte trafikken fra det nye anlegget til Alexela Sløvåg er så liten at den nesten ikke er merkbar. Sannsynligheten for negative konsekvenser er dermed små. 76 I ROS-analysen er sannsynligheten og konsekvensene av trafikkulykker til sjøs vurdert jf. punkt 3D og 8D. Til tross for den høye aktiviteten i området, vurderer ROS-analysen Fensfjorden som moderert sårbart overfor denne typen ulykker. I forhold til ytre miljø vurderes en ulykke til sjøs å kunne gi middels konsekvenser. Dette innebærer stor lokal miljøskade med en restitusjonstid på inntil 2 år. Materielle verdier er satt til størrelsesordenen 500.000- 1 million NOK. Sannsynligheten for at en ulykke skjer er vurdert til lav. Dette innebærer at frekvensen for en ulykke kan inntreffe mellom hvert 10 år og hvert 100 år. Den påkrevde bruken av los og eskortefartøy bidrar til å betraktelig senke sannsynligheten for ulykker. Oppsummering og avbøtende tiltak Kombinasjonen av Mongstad, Sløvåg, fergetrafikk og annen ikke-kommersiell trafikk gjør at Fensfjorden er et svært trafikkert område. Aktiviteten fra Alexela Sløvåg blir i sammenlikning så lav at den knapt vil være merkbar for den øvrige trafikken. Kombinasjonen av at trafikkstasjonen på Fedje holder god oppsikt med trafikken i området, obligatorisk bruk av los og eskortefartøy gjør at sannsynligheten for ulykker er lav. Det er også strengt regelverk for hvordan værforholdene må være ved innseiling og utseiling av fjorden. Konsekvensgraden for skipstrafikk blir ubetydelig. Avbøtende tiltak Ut i fra dette utløser ikke det nye anlegget ved Alexela Sløvåg behov for nye sikkerhetstiltak eller andre avbøtende tiltak i forhold til skipstrafikk. 4.11 Veg og trafikk Vegstandard Det er benyttet vegvesenets håndbok 017 «ny» versjon (2013) til denne vurderingen. Basisforutsetningene for valg av vegstandard er i utgangspunktet vegens funksjon og trafikkmengde. I dette tilfellet er vegenes funksjon å mate industriområdet med nødvendig trafikk uten at man vet nøyaktig hvilken type trafikk dette kommer til være i framtiden, når nabofeltene bygges endelig ut. Det kan også komme til endringer i planlagte aktiviteter, så valg av vegstandard må ta overhøyde for flere tenkelige scenarier. Trafikkmengden er det også vanskelig å si noe endelig om, så det er lagt til grunn at man må velge en vegklasse med tilstrekkelig overhøyde for fremtidig økning i trafikkmengden. Det er mulig å se for seg en gradvis realisering av nødvendig vegstandard etter som behovet kan tallfeste, men det er ikke drøftet i det videre her og må i så fall ligge som en føring i reguleringsplanens føresegner med rekkefølgebestemmelser. Anbefalingen er at full standard reguleres og bygges nå. Fra Statens vegvesen sin «Håndbok 017» er det valgt «A2 – Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t» som standard for den nye vegen. Dette med begrunnelse i at vegklassen tilfredsstiller den funksjonen og den trafikkmengden man i dag ser kan komme i området. Profilet gir også et minimalt inngrep i forhold til trafikken som skal benytte denne vegen. 77 Normalprofilet for denne vegklassen er som følger: Det er ikke forutsatt behov for egen løsning for gang- og sykkeltrafikk langs denne vegen. Dette begrunnes i at slik vegsystemet i området i dag planlegges, vil all persontrafikk til området benytte hovedvegen ned til kontorbygningene og spres derifra. Den nye vegen har kun som funksjon å transportere kjøretøy. Adkomstforhold, avkjørsler og kryssløsninger Adkomst fra hovedveg er uproblematisk. Krysset ligger relativ flatt og kan gjøres oversiktlig. Det er foreløpig kun en bedrift som har behov for atkomst fra den nye vegen. Denne ligger med en definert atkomstsone i dag som kan opprettholdes også i det videre. Forholdene for atkomst i dette punktet er gode. I enden av vegen vil det være atkomst til det nyetablert feltet for tankanlegg og mulighet for veg videre ved utbygging av naboeiendommene. Det er lagt opp til lav fart og «kjøremåte B» for trafikk inn på det nye tankområdet for de største kjøretøyene. Til naboeiendommen vil det være normale kjøre- og svingeforhold. Over en strekning på om lag 120 meter vil vegen måtte anlegges brattere enn hva standarden (Hb017) tilsier. Dette fordi å følge standarden vil medføre uforholdsmessig store terrenginngrep og vanskeliggjøre atkomst til allerede eksisterende industri langs vegen. Som avbøtende tiltak er vegen utformet med slake og lange kurver både i horisontal- og vertikalkurvaturen for å gi bedre sikt og enklere fremkommelighet. Alle avkjørsler og kryss er utformet etter Håndbok 017 sine krav. Det er uproblematisk å følge kravene i forhold til dagens bruk. Fremtidige nye avkjørsler og kryss må legges på en slik måte at de tilfredsstiller kravene. Trafikksikkerhet Hvis framtidig bruk av vegen utløser behov for gang- og sykkeltrafikk langs denne vegen, må denne trafikken legges i egen trasé eller adskilt fra hovedtrafikken på vegen. Internveger i og igjennom planområdet For det nye tankanlegget er det lagt opp til interne veier med nøktern standard og en kjørebanebredde på 4 meter. Det er ikke regulert andre interne veger i området. Den planlagte utbyggingen vil ha ubetydelige konsekvenser for veg og trafikk. 78 4.12 Trusselvurdering Bakgrunn Sløvåg industriområde ligger på nordsiden av Fensfjorden, vis-a-vis Monstad. Havnen har 6 kaier og ca. 1500 skipsanløp hvert år. Den planlagte utvidelsen av Sløvåg industriområde innefatter etablering av nye tanker for oppbevaring av olje- og petroleumsprodukter, samt bygging av en ny kai inntil tankanlegget. Den planlagte utvidelsen vil ikke medføre et endret bruksområde utover dagens bruksområde. Flere lover med tilhørende forskrifter stiller krav til kommunal forebygging og beredskap, herunder også trusselberedskap. Som eksempler kan nevnes brann- og eksplosjonsvern, lov om sosial- og helsemessig beredskap, smittevernloven, forurensningsloven, plan- og bygningsloven og kommunehelsetjenesteloven. Denne trusselvurdering er en del av konsekvensutredningen som gjøres ved utvidelsen av Sløvåg industriområde. Trusselvurderingen har til hensikt å identifisere vurdere hvilke trusler som er aktuelle for Sløvåg industriområde. Trussel Trussel er ethvert forhold eller enhver enhet med potensiale til å forårsake uønskede, negative hendelser (Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 2005). Begrepet trussel brukes ofte om en farekilde som er knyttet til en villet eller ondsinnet handling. Eksempler på slike handlinger er hacking, brannstifting, tyveri, sabotasje og terrorisme. For å utføre en ondsinnet handling må trusselaktør, dvs. den person eller personene som utfører handlingen, ha intensjon og kapasitet til å utføre handlingen. Trusler er dog ikke begrenset til ondsinnet handlinger, men begrepet brukes også ofte om farekilder med et stort farepotensiale selv om det ikke er noen trusselaktør involvert. Sikkerhets- og trusselvurdering Terrorisme Sett til trusselbilde så er Mongstad et mer tenkbart mål for trusselaktører enn Sløvåg industriområde, primært fordi en aksjon mot Mongstad vil medføre til større skade på eier og 3.part. På Mongstad er det betydelig fler aktører samlet og den totale verdien er større enn på Sløvåg industriområde. Det må tas i beakting at det er forskjellig sikkerhetsnivå på anleggene. Selv om begge er godkjente ISPS områder, så vil Mongstad være høyere opp på ISPS skalaen. Dersom en ser til kost/nytten for trusselaktørene så er det tenkbart at de velger Sløvåg industriområde foran Mongstad, fordi de lettere og billigere kan forårsake skade. Dette er dog ikke vurdert å være sannsynlig. Sabotasje Sabotasje mot Sløvåg industriområde er, på lik linje med terrorisme, lite sannsynlig. Det er mer sannsynlig at det er i sabotørenes interesse å sabotere for Mongstad. Spionasje Spionasje mot Sløvåg industriområde er, på lik linje med terrorisme og sabotasje, lite sannsynlig. Det er mer sannsynlig at det er i spionenes interesse å spionere på Mongstad. 79 Tyveri Det er vurdert som sannsynlig at Sløvåg industriområde kan bli utsatt for mindre tyverier. Det vil oppbevares verdier som kan være av interesse for enkelte tyver. Gitt at ISPS sikring blir etablert på nytt kaiområde så vil sannsynligheten for tyveri fra sjøen bli kraftig redusert. Hærverk Det er vurdert som sannsynlig at Sløvåg industriområde kan bli utsatt for hærverk. Eksempler på slikt hærverk er graffiti / tagging, knuste vindusruter og skadeverk på materiell og utstyr på industriområdet. Personer med hensikt å utføre hærverk på Sløvåg industriområde vil mest sannsynlig komme landveien. Eksisterende barrierer Sløvåg industriområde har et eksisterende havneanlegg, med etablerte sikkerhetsbarrierer. Havneområdet er en ISPS godkjent havn, som driftes av Wergeland AS. Industrihavnen er klasset som sikkerhetsnivå 1, på en ISPS-skalen med 3 nivåer hvor 3 er det høyeste sikkerhetsnivået. Dette betyr at Sløvåg industriområde er vurdert å være på et normalnivå, dvs. det minimumsnivå på beskyttende sikkerhetstiltak og barrierer som er nødvendig å opprettholde til enhver tid hvor skip eller havneanlegg opererer. Konklusjon Utvidelsen av Sløvåg industriområde vil ikke skille seg vesentlig fra dagens situasjon. De trusler som er der i dag, vil også være der i fremtiden. Ressursene og egenskapene til trusselaktørene vil ikke være økt eller endret. ISPS barrierer må etableres tidlig i anleggsfasen, og opprettholdes gjennom hele fasen. Utvidelse av Sløvåg industriområde må innarbeides i Wergeland AS sine havneforskrifter. Med bakgrunn i de premisser som er presentert over så er konklusjonen at det ikke er behov for en detaljert trusselvurdering av Sløvåg industriområde. Wergeland AS sine havneforskrifter i kombinasjon med kravene til ISPS-koden vil sikre integriteten til havnen mot villede handlinger, på lik linje som det gjøres i dag. Konsekvensen for trusselbildet blir ubetydelig. 4.13 Avfallshåndtering I det følgende har vi presentert status for avfallshåndtering og gjort en kort drøfting av hvordan avfall håndteres ved en utvidelse av Alexela Sløvåg. Dette oppfyller kravet i utredningsprogrammet. Avfall fra den normale daglige driften håndteres i dag av det interkommunale selskapet NGIR. Etter utvidelsen av Alexela Sløvåg vil antall ansatte økes fra 20 til ca 35-40 personer. Den totale økningen fra anlegget på land, og fra skip til kai, er ikke større enn at NGIR kan håndtere det. Ved full drift er det forventet at det ankommer omtrent fire skip i måneden som sannsynligvis har behov for å kvitte seg med avfall. De praktiske avtalene rundt henting av avfall faller utenfor reguleringsplanens forhold og løses privat mellom Alexela Sløvåg og NGIR. Dersom det skulle oppstå spesielle situasjoner hvor avfallsmengden øker betraktelig er det Alexela Sløvågs ansvar å se til at dette blir håndtert på riktig måte. Det samme gjelder ved 80 spesialavfall. NGIR har ulike mottakskrav for ulike avfallstyper og det forutsettes at disse blir fulgt ved eventuelle leveranser. Det interkommunale selskapet NGIR henter avfallet ved Alexela Sløvåg i dag, og denne avtalen forutsettes videreført. Den utvidede driften innebærer ingen særlig økning i avfallsmengden og det er derfor ikke nødvendig med særskilte avbøtende tiltak. Konsekvensen for avfallshåndtering blir ubetydelig. 4.14 Oppsummering av forslag til avbøtende og kompenserende tiltak Her er det gitt en oppsummering av forslag til avbøtende og kompenserende tiltak som er avdekket gjennom konsekvensutredningen. De fleste temaene er uproblematiske og avbøtende tiltak i de andre fagutredningene utover de som nevnes under har derfor blitt vurdert til å ikke være nødvendig. Landskap og INON Selv om de nye tankene ikke vil danne en ny silhuettlinje bør de tilpasses området best mulig. Fargebruk på nye tanker kan med fordel holdes i samme nyanser som eksisterende tanker for ikke å skape større kontraster når det gjelder fjernvirkning. Naturmiljø Marin kartlegging – anbefalt videre undersøkelse: Datagrunnlaget knyttet til marine verdier er dårlig for områdene som blir direkte berørt av tiltaket, og det er et visst potensial for at slike verdier kan bli påvirket. For å unngå dette kan det gjennomføres marin kartlegging av disse områdene. Avgrense sprengning under vann – mulig tiltak: Sprenging under vann gir høyfrekvente sjokkbølger som kan påvirke blant annet fisk og marine pattedyr negativt. Av hensyn til miljøet kan det unngås åpne ladninger og gjennomføre undervannsprengninger med tildekkede og/eller reduserte ladninger. Det er også erfaring med at boblegardin rundt sprengstedet kan begrense denne negative påvirkningen betraktelig. Forurensing Under anleggsfasen må alt arbeid planlegges nøye, spesielt dersom det foregår lossing fra kai 9 samtidig. Det skal utføres sikker-jobb-analyser, og det skal ikke foregå varme arbeider/sveising i nærheten av rørgate/kai ved lossing/lasting. Når anlegget er bygget, anbefales det at det gjennomføres en teknisk risikovurdering av anlegget. Støy Støy fra rørbehandlingsanlegget forventes å bli den viktigste støykilden i Halsvikvågen. Situasjonen bør følges opp ved detaljprosjektering av rørbehandlingsanlegget. Trusler ISPS barrierer må etableres tidlig i anleggsfasen, og opprettholdes gjennom hele fasen. Utvidelse av Sløvåg industriområde må innarbeides i Wergeland AS sine havneforskrifter. 81 5 Referanser Gulen kommune (2009): Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet (http://www.gulen.kommune.no/temaplanarsektorplanar.4877479-177057.html) Gulen kommune, turistinformasjon (http://www.gulen.kommune.no/turist.110236.no.html) Lalli C. & Parson T. 2002. Biological oceanography- an introduction. 2. Edt. ButterwortHeinemann Lukoil, 2012. Material safety data sheet. Varandey Blend Crude Oil. Versjon 1.1. 26. oktober 2012. Multiconsult, 2012. Supplerende prøvetaking 2012 – Datarapport med oppsummering av resultater. Rapportnr. 611866-4. 10. august 2012. 10 s. Multiconsult, 2013. Miljøgeologiske undersøkelser på sjø. Rapportnr. 614370-1. 12. april 2013. 26 s. NIVA, 2013. Modellering av oljeutslipp i Sløvåg. Rapport L.nr 6554-2013. 34 s. Norconsult, 2012. Interkommunal plan for Fensfjorden – Planskildring. 2012-02-29. Oppdragsnr. 5113240. 62 s. Norsk Institutt for Skog og Landskap (NIJOS) 2005, Puschmann. Nasjonalt referansesystem for landskap. Rådgivende biologer AS, 2009. Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 2009, rapport nr. 1288. St.mld.nr.14, 2004-2005. På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap. 93 s. Statens Vegvesens Håndbok 017 Veg- og gateutforming Statens Vegvesen Håndbok 140 Konsekvensanalyser Rapport fra arbeidsgruppe under samarbeidsalliansen ”Osloregionen”. April 2005. - Samarbeid om sosial infrastruktur i Osloregionen. 82 5.1 Nettsider/databaser http://braplan.geoweb.no/bpvedlegg/1411/Dokument/1341993787436.pdf http://grunn.miljodirektoratet.no/ http://www.generalmaritimecorp.com/the-industry/types-of-tankers.aspx www.luftkvalitet.no http://ndla.no/nb/node/9484 http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Oldklif/2010/Mars_2010/Strenge_krav_til_bensinlagring_ved_Alexela_Slovag/ www.naturbase.no http://people.hofstra.edu/geotrans/eng/ch5en/appl5en/tankers.html http://www.skipsrevyen.no/artikler/artikler-6-09/134953.html www.ssb.no http://www.tu.no/miljo/2010/07/29/-fremmed-ballastvann-truer-marint-miljo-i-norge http://vann-nett.no/saksbehandler/ Askeladden (https://askeladden.ra.no/Askeladden/Pages/LoginPage.aspx) Kart i Vest (www.kart.ivest.no) Miljøstatus (www.miljostatus.no) Miljødirektoratet 2013 Naturbase http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase Nordsjøløypa (http://www.northseatrail.org/index.php?/no/plan_your_walk/norway/sogn_og_fjordane__1/wal king_the_north_sea_trail) Oppslagsord turisme (www.Wikipedia.no) Oppslagsord reiseliv (http://snl.no) Sogn og Fjordane fylkesatlas, kartlag friluftsliv og reiseliv (http://www.fylkesatlas.no/default.aspx?gui=1&lang=3) Sogn og Fjordane fylkeskommune (2009): Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitetog folkehelse 2010-2013, (http://www.sfj.no/cmssff/cmsmm.nsf/lupGraphics/Fylkesdelplan%20for%20idrett..%20i%20LI TEN%20pdf%20versjon.pdf/$file/Fylkesdelplan%20for%20idrett..%20i%20LITEN%20pdf%20v ersjon.pdf) www.vann-nett.no 83 5.2 Kontakter/muntlige kilder Terje Alling, Kystverket – Fedje trafikkstasjon Carl-Erik Arnesen Sigurd Espeland, Fiskeridirektoratet Alf Fagervik Nils Kålås, Lindås commune Tore Larsen Kari Morvik Lars Narverud, Alexela Sløvåg AS Kjell Tormod Nilssen Anne Kristin Rafoss, Masfjorden kommune Arne Herre Staveland Erling Kåre Stenevik Asbjørn Toft, Austrheim kommune Frank van den Ring, Gulen kommune Olav Øvrevoll Mottatt direkte fra Kystverket v/ Ola Brandt: Kart med frekvens over skips- og båttrafikk i Fensfjorden 84 6 Vedlegg Vedlegg 1 Vedtatt planprogram Vedlegg 2 ROS-analyse Vedlegg 3 Planbeskrivelse 85
© Copyright 2024