1. No category

21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
212
MOLEKYLÆRE SUBTYPER, HISTOPATOLOGISK GRAD OG OVERLEVELSE
VED BRYSTKREFT.
M. J. Engstrøm, S. Opdahl, A. I. Hagen, P. R. Romundstad, L. A. Akslen, O. A. Haugen, L. J.
Vatten, A. M. Bofin
Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU og Avdeling for brystog endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim
Innledning:
Klassifisering i molekylære subtyper kan gi prognostisk informasjon ved brystkreft, men
klinisk betydning er ikke avklart. Hovedmålene med denne studien var å studere
brystkreftspesifikk overlevelse for de ulike molekylære subtypene i en historisk kohort
kvinner med brystkreft. Videre mål var å finne ut om reklassifisering av brystkreft i
molekylære subtyper gir mer presis informasjon om utfallet enn tradisjonell histopathological
gradering.
Metoder:
Studiepopulasjonen var fra en historisk kohort av brystkreftpasienter født i perioden 1886 til
1928. Arkivert, formalinfiksert vev ble brukt. Ved hjelp av immunhistokjemiske og in situ
hybridiseringsteknikker ble 909 tilfeller reklassifisert i molekylære subtyper. Kaplan-Meier
overlevelseskurver og Cox modeller ble brukt i analysene.
Resultater/konklusjoner:
Studien viste signifikante forskjeller i brystkreftspesifikk overlevelse for de ulike molekylære
subtypene de første fem årene etter at diagnosen var stilt. For de som overlevde de første fem
årene, var det ikke signifikante forskjeller i overlevelse. Forskjellene i prognose i forhold til
molekylære subtyper ble funnet for svulster av histopatologisk grad 2. Det var ikke
signifikante forskjeller i prognose mellom de ulike molekylære subtypene for grad 3 svulster.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
213
TOP2A og HER2 gen amplifikasjon ved brystkreft
M. J. Engstrøm, B. Ytterhus, L.A. Dyrnes, L. J. Vatten, A. M. Bofin
Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU og Avdeling for brystog endokrinkirurgi, St Olavs Hospital, Trondheim
Innledning:
Topoisomeraser er enzymer som regulerer cellulære prosesser som replikasjon og
transkripsjon. TOP2A-genet er lokalisert på kromosom 17 like ved HER2-genet, og koder for
enzymet topoisomerase 2α. Bakgrunnen for studien er at klinisk konsekvens av amplifikasjon
av TOP2A ikke er avklart selv om topoisomerase-hemmeren antracyklin brukes som en del av
den adjuvante behandlingen ved tidlige stadier av brystkreft. Hensikten med denne studien var
å undersøke forekomst av amplifikasjon av TOP2A og HER2 i en historisk kohort kvinner
med brystkreft. Videre mål var å korrelere TOP2A-status med molekylære subtyper, grad og
brystkreftspesifikk overlevelse.
Metoder:
Studiepopulasjonen var fra en historisk kohort av brystkreftpasienter født i perioden 1886 til
1928. Arkivert, formalinfiksert vev ble brukt. 813 svulster ble undersøkt. Alle tilfellene er
klassifisert i molekylære subtyper ved hjelp av surrogatmarkører. HER2 og TOP2Agenkopiantall ble undersøkt med in situ hybridiseringsteknikker. Kaplan-Meier
overlevelseskurver og Cox modeller ble brukt i analysene.
Resultater/konklusjoner:
40 (5 %) av brystsvulstene var amplifisert for TOP2A mot 124 (15 %) for HER2. Hos 78 %
av de TOP2A-amplifiserte, var det koamplifikasjon med HER2. Langt de fleste TOP2Apositive tilhører luminale subtyper, og det vil si at de er hormonrespetor positive. 60 % av de
TOP2A-amplifiserte svulstene var histopatologisk grad 3. Kun ett tilfelle var grad 1. Det er
vanskelig å gjøre overlevelsesanalyser med så få tilfeller, og resultatene må tolkes med
forsiktighet. Ut fra Kaplan-Meier-kurvene kan det se ut til at det går bedre med de som er
amplifisert for både TOP2A og HER2 enn for de som er amplifisert for bare den ene.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
214
MOLEKYLÆRE FORSKJELLER MELLOM SCREENINGOPPDAGET CANCER
OG INTERVALLCANCER
Riis M1, Hofvind S2, Schlichting E1, Kåresen R1
1
Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Oslo universitetssykehus, Ullevål, 2 Kreftregisteret
Flere sykehus i Norge deltar i Oslo 2 studien. I forbindelse med fjerning av primærtumor hos
brystkreftpasienter samles vev fra primærtumor, sentinelle lymfeknuter, blod og benmarg.
Materialet brukes til tumorbiologiske, genetiske, radiologiske og kliniske undersøkelser for å
øke kunnskapen om tumorbiologi og for å utvikle prognostiske og prediktive markører.
Mammografi med dens fordeler og ulemper er et viktig diskusjonsemne både i Norge og
resten av Europa. Internasjonale grupper og uavhengige individer er satt sammen til å vurdere
bruken av mammografi(1, 2). Konklusjonen er per i dag at den gjør mer nytte enn skade og
skal derfor inkluderes i retningslinjene. Intervallcancer er de tilfellene av brystkreft som
inntreffer mellom to screeningperioder(3). Disse regnes for å være mer aggressive og med
dårligere prognose(4). Dette er også vist på molekylær nivå(5, 6). Vårt mål er å se på
genekspresjon i intervallcancer sammenlignet med screeningoppdaget cancer.
Materiale og Metode
Materialet er samlet inn i Oslo2 prosjektet. Det er preservert slik at det er mulig å gjøre
analyse på RNA nivå og dermed også genekspresjon. Kliniske data finnes i Norsk Bryst
Cancer Register. Vi har en genprofil på de fleste tumørene, og resten vil bli analysert utover
høsten. I Kreftregisteret er det godt dokumentert hvilke cancere som er intervallcancere og
hvilke som er oppdaget ved screeningen. Vi ønsker å koble deres database til våre pasienter
slik at vi kan se om det er mulig å finne en molekylær profil som skiller intervallcancere fra
screeningoppdaget cancer. Det kan gi oss molekylære markører som kan ha betydning for
individuell behandling ved brystkreft. Når de resterende analysene er gjort slik at vi har
fullstendig genekspresjon på de aktuelle pasientene, vil vi ved hjelp av SAM (Statistical
Analysis of Microarray) utvikle genprofiler. Ved hjelp av databasen DAVID (Functional
Annotation Bioinformatics Microarray Analysis) vil man kunne jobbe med genlisten og vurdere evt
signalveier som er involvert.
Resultater
Vi har fått godkjenning av REK og de aktuelle pasientene er plukket ut fra Kreftregisteret. .
Konklusjon
Vi vil med å fortelle om denne studien vise hvilke muligheter det ligger i å koble forskjellige
databaser for å inspirere andre til å komme opp med andre problemstillinger.
Litteraturlisten kan man få ved å henvende seg til [email protected]
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
215
PHYLLODESTUMOR I MAMMA 1981-2012. DATA FRA SARKOMGRUPPEN VED
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS
Hølmebakk T1, Stoldt S1, Bjerkehagen B2, Sundby Hall K3, Bruland Ø3
1
Avdeling for gastro- og barnekirurgi, 2Avdeling for patologi, 3Kreftavdelingen
Oslo universitetssykehus
Bakgrunn: Phyllodestumor er svært sjeldne fibroepiteliale neoplastiske lesjoner i mamma.
De graderes i benigne, maligne og en intermediær (bordeline) gruppe. Etablerte histologiske
kriterier finnes ikke, men antall mitoser, vekstmønster, cellerikdom, stromal atypi og stromal
overvekst samt eventuell forekomst av heterologe stromale elementer vektlegges i en
skjønnsmessig vurdering. Mens malign phyllodestumor er alene om å kunne metastasere, ses
lokalt residiv ved alle grader og er rapportert i 17 %, 25 % og 27 % ved henholdsvis benign,
borderline og malign histologi. Kirurgisk reseksjonsmargin (R-status) er en svært viktig
prognostisk faktor.
I Helse Sør-Øst er maligne og borderline phyllodes sentralisert til Sarkomgruppen-OUS. Vi
ønsket å kartlegge vårt materiale og våre resultater.
Pasienter og metode: Pasienter henvist Radiumhospitalet/Sarkomgruppen for behandling
eller kontroll fra 1981 til og med 2012 inngår. Prospektive data fra Sarkomgruppens database
er supplert med retrospektivt innhentede journalopplysninger.
Resultater: Databasen inneholder opplysninger om 84 pasienter, én mann og 83 kvinner,
median alder 43 (12-84) år. Én pasient ble ikke operert, og oppfølgingsdata mangler angående
to pasienter, som alle er utelatt fra residivberegninger. Observasjonstid 63 (6-207) måneder.
Median tumorstørrelse 4,5 (1,0-40,0) cm. Histologi var malign hos 55 pasienter, benign hos
21 pasienter, borderline hos 7 pasienter og av ukjent grad hos én pasient. Det ble utført
reeksisjon hos 37 pasienter, 28 ved malign histologi, 7 ved benign histologi og 2 ved
borderline. R0-status ble oppnådd hos 55 pasienter, hvorav 31 etter reeksisjon. R1-status ble
oppnådd hos 14 pasienter, hvorav 5 med malign histologi. R-status lot seg ikke bringe på det
rene hos 15 pasienter, hvorav 14 med malign histologi. Tilbakefall ble registrert hos 12
pasienter (15 %), alle med malign histologi eller ukjent grad: lokalt residiv hos 12,
organmetastaser hos 8, hvorav 2 etter tidligere lokalt residiv. Ingen med R0-status fikk lokalt
residiv, men 3 fikk metastaser. Tid til første tilbakefall var 23 (2-192) måneder. Sju pasienter
(9 %) døde av sin sykdom.
Blant tilgjengelige histologibeskrivelser var antall mitoser presist angitt hos 17 pasienter,
vekstmønster hos 18 pasienter, grad av atypi hos 19 pasienter og om det forelå stromal
overvekst hos 5 pasienter.
Konklusjon: Vårt materiale skiller seg ut ved en høy andel maligne tumores, hvilket
sannsynligvis gjenspeiler henvisningspraksis. Det ble ikke registrert tilbakefall i gruppen av
benigne eller borderline tumores, hvilket er et særsyn. Det ble ikke registrert lokalt residiv
etter oppnådd R0-status. Histologibeskrivelsene bør kunne objektiviseres, og bruk av
diagnostiske maler anbefales. I enkelte tilfeller kan adjuvant behandling etter
sarkomprotokoller være aktuelt, og pasientene bør diskuteres tverrfaglig.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
216
IDEOPATISK GRANULOMATØS MASTITTT - BEHANDLING OG FORLØP.
ERFARING FRA 5 PASIENTER VED
OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS OG ÅLESUND SJUKEHUS.
Opsahl EM1, Olafsson S2, Bøhler PJ3, Schlichting E1,
1
Seksjon for Bryst-og endokrinkirurgi, Oslo Universitetssykehus, 2 Bryst og endokrinkirurgisk
seksjon Ålesund sjukehus, 3Avd. for patologi, Oslo Universitetssykehus.
Bakgrunn: Ideopatisk granulomatøs mastitt (IGM) er veldig sjelden og materialene i
litteraturen er små (1). Sykdommen er benign, men ligner cancer både klinisk og cytologisk.
Det dannes fistuleringer og abscesser som kan feiltolkes som ordinære abscesser i bryst eller
periductal mastitt/abscess. Det er sjelden oppvekst av bakterier. Reumatoide symptomer
foreligger ofte samtidig. Sykdommen er langvarig, 6-12 mnd, men brenner vanligvis ut etter
gjentatte fistuleringer / små abscesser. Per i dag er det ingen konsensus i litteraturen
omkring hvilken behandlingsform som er å foretrekke (1,2). Det er forsøkt ulike
behandlingsmåter som Corticosteroider, Metothrexat, kirurgi eller ingen behandling, med
tilnærmet likt forløp og varighet av sykdommen.
Materiale: Vi presenterer anonymiserte data for fem pasienter behandlet for IGM ved Oslo
Universitetssykehus (tre) og Ålesund sjukehus (to) som har gjennomgått ulik behandling. Vi
har sett på symptomer og funn ved sykdomsdebut, hvilken behandling som er gitt, samt
sykdomsforløp. Alle pasientene er forespurt og har gitt samtykke til å delta i denne
kvalitetsstudien. Data er hentet retrospektivt fra pasientenes journal.
Resultat: Materialet omfatter fem kvinner i fertil alder med barn, og histologisk verifisert
granulomatøs betennelse. Alle hadde smerter i brystet i forløpet og debuterte med varierende
grad av tumor, rubor og fistuleringer (se tabell). Det var varierende grad av utmattelse.
Fire hadde reumatologiske symptomer i tillegg, men negativ reumatologisk utredning.
Ingen med tuberkuløs genese. Tre hadde korte antibiotikakurer for sekundære infeksjoner.
Behandling i tillegg til AB for sek. inf.
Pas Symptomer og funn
Diagnose
3
6
12
Diagnose 3 mnd
6 mnd
12
Klin,MX,UL mnd mnd mnd
mnd
T
T, R T,
F
Cortison
Cortison
Cortison
Ingen
1
R, F
T, R,
T,
T,F Ingen
Cortison
Methotrexat Methotrexat Ingen
2
R, F
2 uker
T, R, F
R, F F
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen
3
T
R, F F
Ingen
Cortison
Reseksjon
Sårskift
Ingen
4
T
T, F T
T*
Ingen
Ingen
Ingen
Ingen*
5
T: tumor, R: rubor, F: fistulering, MX: mammografi, AB: antibiotika, * 7 mnd etter diagnose
I oppfølgingen er pasient nr 1, 2 og 4 friske uten recidiv hvorav nr 4 har deformert bryst og
venter på rekonstruksjon. Pasient nr 3 har hatt små fistuleringer 2-3 ganger per år, lite plaget.
Pasient nr 5 er bedre, kun palpabel rest-tumor, men foreløpig ikke frisk 7 mnd etter diagnose.
Konklusjon: Uansett behandlingsvalg er sykdomsforløpet langvarig før pasientene blir friske.
Da ingen behandlingsform er å foretrekke framfor andre, bør mest skånsom eller ingen
behandling velges og pasienten følges regelmessig og støttende i forløpet.
Referanser:
1. Whitacre EB, ASBS Annual Meeting 2012
2. Pereira FP et al, Idiopatic granulomatous lobular mastitis, Int. J of Dermatologi
2012, 51,142-151, Review.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
217
SEKTORRESEKSJON MED ”RAQUET”-INSISJON; EN ENKEL METODE SOM ER
ANVENDELIG I FLERE KVADRANTER
Østhus P, Hagen AI
Bryst- og Endokrinkirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim
De siste 2-3 år er denne metoden prøvd ved vår avdeling, og det dreier seg etter hvert om et
30 talls pasienter. Det kan gjøres relativt store reseksjoner og oppnås et rimelig bra kosmetisk
resultat på en enkel måte.
Metoden vil bli presentert med hovedvekt på tekniske detaljer, kosmetiske resultater,
radikalitet, reoperasjoner og komplikasjoner.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
218
RISIKOREDUSERENDE MASTEKTOMI, BRYST REKONSTRUKSJON OG
PASIENTFORNØYDHET HOS NORSKE BRCA1/2 MUTASJONSBÆRERE
Hagen AI1, Mæhle L2, Vedå N2, Vetti HH3, Stormorken A2, Ludvigsen T4, Guntvedt B5, Isern
AE6, Schlichting E7, Kleppe G8, Bofin AM9, Gullestad HP10, Møller P2
1
Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, St. Olavs Hospital, Trondheim og Institutt for
Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU, Trondheim
2
Avdeling for Medisinsk Genetikk, Oslo Universitetssykehus, Oslo
3
Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft, Senter for Medisinsk Genetikk og
Molekylærmedisin, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen,
4
Avdeling for Patologi og Medisinsk Genetikk, St. Olavs Hospital, Trondheim
5
Avdeling for Medisinsk Genetikk, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
6
Institutt for Kreftforskning og Molekylærmedisin, DMF, NTNU, Trondheim and Teres
Stokkan, Teres Medical Group, Trondheim
7
Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo
8
Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
9
Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU, Trondheim
10
Avdeling for Plastisk og Rekonstruktiv kirurgi, Oslo Universitetssykehus, Oslo
Abstrakt
Denne studien av risiko-reduserende mastektomi hos norske BRCA1/2 mutasjonsbærere er et
samarbeid mellom de fem genetiske avdelingene i Norge. Alle mutasjonsbærere som hadde
fått gjort risikoreduserende mastektomi (RRM), enten uni- eller bilateralt, ble identifisert.
Antall prosedyrer, operasjonsmetoder, rekonstruksjonsmåter, komplikasjoner,
pasientfornøydhet og histopatologiske funn i de fjernede brystene ble registrert. Residiv av
primær brystkreft etter RRM ble også registrert.
Data fra 267 affiserte og uaffiserte BRCA1/2 mutasjonsbærere ble analysert, inkludert et
studie-spesifikt spørreskjema om pasientfornøydhet. Spørreskjemaet ble returnert av 178
mutasjonsbærere.
Det var en jevn økning i antall inngrep som ble utført i løpet av studieperioden fra 1985 til 14.
juni 2010. Komplikasjoner ble observert hos 106/266 (39.7 %) kvinner. Kun et tilfelle av
primær brystkreft etter RRM ble observert.
Pasientfornøydheten var stor. Majoriteten av kvinner uttrykte stor lettelse etter at RRM var
utført og ville ha valgt det samme om igjen.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
219
PRIMÆRE REKONSTRUKSJONER MED PROTESE VED
BRYSTKREFTOPERASJONER.
Erfaringer fra Oslo Universitetssykehus, 1/1-2010 – 30/6-2013.
Moberg IO, *Schneider M, Kraglund KH, Løfwander M, Schlichting E.
Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, Avdeling for Kreftbehandling, *Plastikkirurgisk
Avdeling. Oslo Universitetssykehus.
Bakgrunn:
De siste årene har det vært mye fokus på primær rekonstruksjon (PR) ved ablatio, både blant
pasientene og i fagmiljøet. Ved vår seksjon har et økende antall pasienter fått tilbud om PR i
denne perioden, og vi ønsker å evaluere de foreløpige resultatene.
Metode:
- Retrospektiv journalgjennomgang av pasienter operert med ablatio eller subcutan
mastektomi ved Dagkirurgisk enhet, OUS, Ullevål.
Materiale:
- 550 pasienter operert med ablatio eller subcutan mastektomi pga infiltrerende cancer eller in
situ forandringer i det aktuelle tidsrommet, hvorav 112 med PR.
Resultater:
- Andelen PR har økt fra 8% i 2010 til 45% i 2013. Andelen brystbevarende inngrep har i
samme tidsrom økt fra 44% i 2010 til 55% i 2012 (1/1-30/6 2013 51%).
- Vi vil presentere data vedrørende ulike forhold som aldersfordeling, BMI, tidsbruk på
operasjonsstuen, ekspander/permanent protese, liggetid, histopatologiske data, andel med
neoadjuvant behandling, strålebehandling, komplikasjoner med mer.
Diskusjon:
- Vi har etablert samarbeid med plastikkirurgene og behandler disse pasientene i fellesskap.
- Internasjonalt er det omdiskutert å legge inn protese når man på forhånd vet at pasienten skal
ha strålebehandling, for eksempel pasienter med lokalavansert cancer som har fått
neoadjuvant behandling.
- Det stilles spørsmål om hvorvidt PR fører til utsettelse av adjuvant behandling og om det
onkologiske resultatet blir dårligere.
Konklusjon:
I vår seksjon har vi etablert et tilbud med PR med protese i godt samarbeid med
plastikkirurgene. Sykepleierne i seksjonen vår har vært sentrale i utformingen av en logistikk
der målet vårt har vært snarlig felleskonsultasjon med plastikkirurg og kort ventetid på
operasjon, slik at ventetid ikke skal være avgjørende for pasientens valg av
behandlingsmetode. Vi tilbyr nå PR til de pasientene som ønsker det og hvor forholdene
ligger til rette for det. Det er for tidlig å evaluere langtidsresultatene, men foreløpig er det få
komplikasjoner og få pasienter som har fått utsatt videre behandling på grunn av dette.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
220
HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED
IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS
Lindfors C, Skjerven HK, Stubberud K
Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen
BAKGRUNN: Bryst og Endokrinkirurgisk Seksjon gjorde hudbesparende mastectomi med
primær rekonstruksjon i en serie på 20 pasienter med DCIS medio 2010. Resultater og
komplikasjoner ble registrert og resultatene vurdert tilfredsstillende. Fra april 2012 har det
vært et mål å tilby alle pasienter der det er indikasjon for ablatio et tilbud om primær
rekonstruksjon gitt at det ikke foreligger kontraindikasjoner. Vi ønsket å evaluere om denne
målsetningen er oppnådd.
MATERIALE OG METODE: I perioden 010812-010813 ble 319 pasienter operert for
malignitet i bryst (inkl DCIS). 32( 9%) pasienter med lokalavansert sykdom er henvist
regionssykehus for neoadjuvant behandling med påfølgende kirurgi samme sted. Gjeldende
veiledende retningslinjer fra NBCG er fulgt når det gjelder indikasjon for ablatio og
kontraindikasjon for primær rekonstruksjon. Det er også gjort en klinisk vurdering mht
brystets størrelse og tumor lokalisasjon mht operasjonsmetode. Pasientene er utredet ved BDS
Drammen Sykehus i et tverrfaglig samarbeid. Alle pasientene er primær rekonstruert med
implantat.
RESULTAT: 319 pasienter er operert, 187 med brystbevarende kirurgi (58 %), 132 med
ablatio mamma (42 %). 45 pasienter (34 %) hadde multifokal sykdom. 87 pasienter (66 %)
hadde unifokal sykdom hvorav 66 pasienter (75 %) hadde tumorstørrelse >2cm (T2 og DCIS).
42 pasienter hadde DCIS (32 %), 79 pasienter IDC (60 %) og 11 pasienter ILC (8 %).
52 pasienter er primær rekonstruert (15 %).
Vårt fokus for undersøkelsen har vært pasienter <70 år da man erfaringsmessig har sett at det
er denne gruppen som er aktuell for prosedyren. 92 pasienter tilhører denne gruppen hvorav
52(56 %) er primært rekonstruert og 40(44 %) er operert med ablatio mamma.
I gruppen < 70 år som er operert med ablatio mamma (40 pasienter) har 18 pasienter
kontraindikasjoner eller utrykt at de ikke ønsker å rekonstruere brystet(45 %).
Median alder 67 år (spredning 50-69). 6 har spesifikt ytret ønske om sekundær
rekonstruksjon (4,5 %) Median alder 63 år (spredning 42 -65). For de resterende 16
pasientene foreligger ikke journal informasjon om tilbud og evt ønske. Median alder 52 år
(spredning 43-69). I gruppen > 70 år (40 pasienter) er 20(50 %) > 80 år.
I gruppen av primær rekonstruerte pasienter er median alder 52 år (spredning 37-69).
13 (25 %) skal ha strålebehandling lokoregionalt grunnet axillemetastaser. Median alder 47år
(spredning 37-66). Komplikasjonsrate 7,7 % (2 hematomer, 1 partielle hudnekrose,
1 infeksjon).1 forsinket til adjuvant behandling (1 uke). Komplikasjonsrate ved ablatio 2,5%
(2 hematomer).
KONKLUSJON: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er
ressurskrevende. Med nøye seleksjon er det lite komplikasjoner. Undersøkelsen av seksjonens
virksomhet viser at målsetningen er oppnådd. Andelen primære rekonstruksjoner kunne mest
sannsynlig være redusert noe med økt bruk av brystmodulerende teknikker. Det er viktig at
autolog rekonstruksjon forbeholdes utvalgte pasienter. Noen av pasientene operert ved vår
seksjon kan på sikt være kandidat for dette men spares for belastningen ved tap av bryst i
forbindelse med primærbehandling.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
221
HUDBESPARENDE MASTECTOMI OG PRIMÆR REKONSTRUKSJON MED
IMPLANTAT VED DRAMMEN SYKEHUS –LIVSKVALITET OG
PASIENTTILFREDSHET (BREAST-Q)
Skjerven HK, L’Orange IC, Stubberud K
Kirurgisk Avd, Mamma Endokrin Kirurgisk Seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen
BAKGRUNN: Hudbesparende mastectomi og primær rekonstruksjon med implantat er en
internasjonalt anvendt og trygg metode ved kirurgisk behandling av malignitet i bryst. Bryst
og Endokrinkirurgisk Seksjon Drammen Sykehus etablerte et tilbud om primær
rekonstruksjon ved premaligne tilstander i bryst 2010. Tilbudet er etter hvert utvidet til også å
gjelde pasienter der malignitet er påvist. Vår subjektive erfaring har vært gode kosmetiske
resultater med høy pasienttilfredshet. Vi ønsket å undersøke om dette var riktig.
MATERIALE OG METODE: 40 pas operert ved Drammen Sykehus med hudbesparende
mastectomi og primær rekonstruksjon i perioden 2010- 2012 fikk tilsendt spørreskjemaet
” Breast-Q Postoperativt skjema for rekonstruksjon 1.0” Dette er et validert spørreskjema for
pasienttilfredshet etter brystkirurgi.Breast-Q finnes i både pre og postoperative moduler for
augmentasjon, reduksjon/mastopexi, mastectomi og rekonstruksjon. Det tilfredstiller FDAs
retningslinjer for Pasient Reported Outcome-skjemaer (PRO). Rettighetene til Breast-Q
tilhører non-profit organisasjonen MAPI. Det foreligger en norsk validert utgave av
rekonstruksjonsmodulen. Det postoperative skjemaet består av to hovedmoduler hvor en
måler fysisk og psykososialt funksjonsnivå samt pasienttilfredshet mht brystestetikk og
funksjonalitet ift rekonstruksjonen og behandlingsforløp. Modulene scores fra 0-100. Høy
score betyr høy tilfredshet eller livskvalitet/funksjonsnivå. Skjemaene var anonymisert. 33 av
pasientene svarte på skjemaet (80%). Median alder 54 år,(spredning 33-70 år). Median
oppfølgingstid 18mnd (spredning 6-44). Histologisk hadde 27 pasienter DCIS, 13
Infiltrerende carcinom. 31 pasienter mottok ingen adjuvant behandling, 6 antihormonell
medikasjon og 3 kjemoterapi. 38 er operert i to seanser, dvs. det er først gjort hudbesparende
mastektomi, SN diagnostikk og innleggelse av ekspander. Skifte til permanent protese og evt
symmetriserende inngrep er så gjort i seanse to. 2 av pasientene er operert i en seanse. Vekt
mamma ablasat median 405g (spredning 100g-1000g). Kontrallateral mastopexi/reduksjon
hos 25 pasienter (67%), hos 2 er det gjort augmentasjon (5%). Tid fra primæroperasjon til
2. seanse er median 4 mnd (spredning 2-13). Følgende komplikasjoner ble registrert:
1 p.o. hematom, 1 partiell hudnekrose og 1 overfladisk infeksjon. Total komplikasjonsrate
7.5%. Alle er ferdig rekonstruerte.
RESULTAT: Median estetisk og funksjonell tilfredshet med bryst: 73 (spredning 40-100).
Median tilfredshet med neomamille 68 (spredning 26-100) Median tilfredshet med
rekonstruksjonen i sin helhet: 86 (spredning 35-100) .Psykososialt funksjonsnivå: median 79
(spredning 41-100) Fysisk funksjonsnivå: 68 (spredning 36-100)Tilfredshet med informasjon
fra kirurg om forventet resultat og behandlingsforløp median 77(spredning 46-100),
tilfredshet med behandlende kirurg median 100 (spredning 58-100), tilfredshet med
pleiepersonalet median 100 (spredning 42-100).
KONKLUSJON: Vår subjektive erfaring har vært høy pasienttilfredshet og gode kosmetiske
resultater. Dette bekreftes ved denne undersøkelsen. Resultatene er på høyde med tilsvarende
behandlingsinstitusjoner. Det finnes ytterligere en modul for preoperativ vurdering ved
rekonstruksjon. Denne kunne gitt verdifull supplerende informasjon. Seksjonen har et ønske
om å bruke Breast-Q rutinemessig som resultatmål ved fremtidig kirurgi.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
222
PRIMER BRYSTREKONSTRUKSJON VED SYKEHUSET TELEMARK 2013
Gunnarsson GL, Reitsma LC, Fjære HT, Westvik TS, Guldvog I
Plastikkirurgisk og Mammaendokrinkirurgisk avdeling/ Kirurgisk Klinikk
Sykehuset Telemark
Av næsten 3000 kvinner som får bestillt brystkreft diagnose i Norge hvert år blir halvdelen
behandlet med mastektomi. Av disse oppfyller omtrent 30% indikasjon for primær
rekonstruksjon. Likevel ligger Norge langt bak andre Skandinaviske land i tilbudet for
primær rekonstruksjon. I brystkreft debatt på scandinavisk plastikkirurgisk møte i Helsinki,
Juni 2012 kom det tideligt frem å Norge har mest å innhente når det gjelder
brystrekonstruksjon etter brystkreft og primær rekonstruksjoner iser som ligger i langt i
underkant av 10% per i dag.
Sykehuset Telemark har siden 2011 satt fokus på utvikling av primer bryst rekonstruksjon og
takket vere gott samarbejd mellom brystkirurger og plastikkirurger tilbyder vi nu i økt grad
hudbevarende og til og med bystvorte bevarende mastektomi og primer rekonstruksjon med
protese og acellulert dermal matriks, ADM. Teknikken ble for første gang i Norge anvendt i
Porsgrunn oktober 2011 og siden har vi vært i forfront ved anvendelse av denne nye
teknikken som forenkler rekonstruksjonsprosessen betraktelig med primer innleggelse av
silikon eller saltvanns protese samtidig som mastektomien foretas.
Vi setter stor pris på gott samarbejd med nærliggende brystkirurgiske avdelinger, Sykehuset i
Tønsberg og Sørlandet Sykehus, Kristiansand og Arendal. Men til og med takket være deres
innsats har antall primere brystrekonstruksjoner blitt fordobblet fra år til år og vi håber på
fortsettelse derav.
Herved presenteres 2 års erfaring med over 40 primere brystrekonstruksjoner med samtidig
innleggelse av brystprotese eller ekspander assistert av ADM.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
223
8 ÅRS ERFARING MED BRYSTKREFTOPERASJONER UTFØRT SOM
DAGKIRURGISK BEHANDLING.
Mevik K, Olsen I, Skirbekk R, Funder V
Kirurgisk avdeling, Seksjon for bryst og endokrin kirurgi, Nordlandssykehuset Bodø
Bakgrunn:
Med etableringen av ett diagnostisk brystkreftsenter ved vårt sykehus i 2005 var formålet å gi
en rask, enhetlig og trygg behandlingskjede for diagnostikk og behandling av brystkreft. Den
kirurgiske brystkreftbehandlingen ble heretter i hovedsak utført som dagkirurgiske inngrep.
Materiale og metode:
Studien ble gjort ved retrospektiv gjennomgang av alle brystkreftoperasjoner ved vår avdeling
som ble utført fra 1. januar 2005 til 31. desember 2012. Det primære endepunktet var andelen
operasjoner utført som dagkirurgiske inngrep. Sekundære endepunkter inkluderte andelen
dagkirurgiske inngrep som ble etterfulgt av reoperasjoner og akutte innleggelser. I tillegg ble
også pasienttilfredshet kartlagt på bakgrunn av tidligere spørreundersøkelser.
Ekskluderingskriterier for dagkirurgi inkluderte fedme og alvorlig komorbiditet. Pasienter
som bodde lenger enn 30 minutter unna sykehuset ble innlagt ved pasienthotellet første
postoperative natt. Pasienter som bodde i nærheten av sykehuset reiste hjem noen timer etter
operasjonen. Hvis pasienten ikke hadde en voksen pårørende som kunne være sammen med
dem den første natten etter operasjonen, enten hjemme eller på pasienthotellet, ble pasienten
innlagt på sykehus. Alle pasienter ble tilsett poliklinisk dagen etter operasjonen for fjerning av
dren og for sårinspeksjon.
Pasientene besvarte spørsmål vedrørende preoperativ informasjon, smerte, oppvåkning og
postoperativ pleie på et ikke-validert spørreskjema som inkluderte 6 spørsmål.
Pasienttilfredshet ble evaluert av 100 tilfeldig utplukkede spørreskjemaer fra perioden 20052011.
Resultater:
Fra 2005 til 2012 ble 1195 operasjoner utført på 1057 brystkreftpasienter. 80 % (n = 956) av
dem ble utført som dagkirurgiske inngrep. Årsak til operasjon i sentral operasjonen under
innleggelse var; dagkirurgisk avdeling lukket/ikke kapasitet (49 %), spesielle medisinske
årsaker (39%), BMI større enn 35 (5%) og diverse andre grunner (8%).
Av de 956 operasjonene ble 5 % (n = 48) av disse etterfulgt av akutt innleggelse i sykehus.
1,4 % (n = 13) av de dagkirurgiske operasjonene ble etterfulgt av en reoperasjon på grunn av
blødning. Det ble ikke registrert dødsfall relatert til dagkirurgiske inngrep.
Over 80 % av pasientene rapporterte høy grad av tilfredshet med behandlingen.
Konklusjon:
Størstedelen av våre brystkreftoperasjoner uføres som dagkirurgiske inngrep. Kun ett fåtall av
pasientene hadde behov for akutt innleggelse i sykehuset etter operasjonen. Det ble også
utført få reoperasjoner etter de dagkirurgiske inngrepene. Pasientene rapporterte dessuten om
høy grad av tilfredshet med denne behandlingen.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
224
SN-PROSEDYREN UTEN FRYSESNITT I HENHOLD TIL Z0011-STUDIEN –
ERFARINGER FRA DET FØRSTE ÅRET
Podhorny N, Skjerven HK, Lindfors C
Kirurgisk avdeling, Bryst- og endokrinkirurgisk seksjon, Drammen Sykehus, 3004 Drammen
Bakgrunn: På NBCGs møte 15.juni 2012 ble det åpnet for å gjennomføre Sentinel Node
(SN)-prosedyren i henhold til ACSOG studie Z0011 hos postmenopausale kvinner. I henhold
til retningslinjer må tumor være ER+ og HER2- og axillen klinisk negativ. Det må være
planlagt adjuvant systemisk behandling. Man kan så akseptere intranodal metastase i 1-2
lymfeknuter uten å gjøre supplerende axilledisseksjon (ALD). Vi har valgt å unnlate å sende
SN til frysesnitt under nevnte kriterier. Vi ønsket å undersøke hvor mange pasienter vi har
spart for ALD. Hvilke pasienter kunne ikke opereres etter den nye protokollen og hvorfor?
Har det fått konsekvenser for vår drift?
Metode, materiale: 21.06.12 – 01.08.13 er det gjort 252 SN-prosedyrer i forbindelse med
kirurgi for cancer mammae. 152 er operert med BCT. Pasientene er utredet i et tverrfaglig
samarbeid ved BDS Drammen Sykehus. Det er gjort grovnål på 143 av pasientene (94 %).
76 SN-prosedyrer ble gjennomført etter Z0011-protokollen. Hos de resterende ble det planlagt
peroperativt frysesnitt. Vi har retrospektivt sett på disse to gruppene.
Resultater:
Z0011-gruppen: 75 pasienter (76 prosedyrer) var i alderen 46–92 år (median 63). Tre hadde
multifokal sykdom. Histologisk tumor størrelse var 2-33 mm (median 13). 10 pasienter hadde
1-2 lymfeknuter med metastaser som tidligere ville ha utløst ALD. Ingen hadde perinodal
infiltrasjon. 2 pasienter hadde 3 maligne lymfeknuter og fikk utført forsinket ALD. I ett
tilfelle ble ikke SN detektert. Det forelå klinisk patologiske lymfeknuter. ALD ble utført.
Frysesnitt-gruppen: 76 pasienter var i alder 37-77 år (median 50). 39 var pre- eller
perimenopausale eller hadde hormonspiral. ER var negativ eller ukjent hos 24 pasienter.
HER-2 var positiv eller usikker hos 33. Frysesnitt var negativ hos 59 pasienter, positiv 9,
mikrometastase 3. Det ble ikke utført hos 5 grunnet operasjonstidspunkt og makroskopisk
patologisk axille. Histologisk hadde 11 pasienter 1-4 lymfeknute metastaser, det var
mikrometastaser hos 3. Det ble utført 10 axilletoalett, alle i samme seanse.
Diskusjon: Har vi spart tid? De operasjoner som er direkte sammenlignbare er BCT med
merking+SN og BCT+SN uten brystmodulering og uten ALD i samme seanse. For Z0011prosedyrene ble 31 BCT med merking + SN utført på median 50 min, 24 BCT+SN ble utført
på 49 min. For frysesnitt-prosedyrene ble 23 BCT med merking+SN utført på median 65min.
28 BCT+SN tok i gjennomsnitt 64 min. Kirurgisk har vi spart 15 minutter ved ikke å vente på
frysesnitt. Den største besparelsen får portører, laboranter og patologer.
Endrede rutiner: Grovnål utføres nå på nesten alle av våre pasienter grunnet behov for
reseptor svar. Z0011-pasientene blir oftere operert dagkirurgisk (38/75, mot 28/76 pasienter i
frysesnitt-gruppen) fordi vi ikke trenger å planlegge tid for mulig axilletoalett.
Konklusjon: Z0011-prosedyren har endret de diagnostiske rutinene og pasientlogistikken.
Kirurgene sparer median 15 min per inngrep, andre grupper sparer betydelig mer. Av de 75
pas som ble operert med Z0011-prosedyren, ble kun 3 operert med ALD, to av pasientene i
senere seanse. 10 ville ha fått ALD etter tidligere regler. Om den nye prosedyren er trygg,
krever et langt større materiale og lang oppfølgingstid.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
225
FOREKOMST AV AXILLEMETASTASER VED ULIK RESEPTORSTATUS
– KONSEKVENSER FOR KIRURGISK BEHANDLING?
Brandt B, Guleng R J, Fritzman B, Fluge E
Kirurgisk avdeling, Sykehuset Østfold HF, 1603 Fredrikstad
Bakgrunn: Fra november 2003 er det ført en database over alle pasienter operert for
brystkreft ved Sykehuset Østfold. Vi presenterer her tall for forekomst av axillemetastaser ved
ulik reseptorstatus i tumor, med hovedfokus på postmenopausale pasienter med ER
positiv/HER2 negativ, primært operabel tumor som ble operert brystbevarende. Vi ønsket
spesielt å undersøke om nye retningslinjer for behandling av axillen hos denne pasientgruppen
kan gi grunnlag for å utelate frysesnittdiagnostikk ved sentinel node biopsi, med de praktiske
konsekvenser dette vil ha for planlegging av avdelingens operasjonsaktivitet.
Materiale og metode: I perioden november 2003 til desember 2010 ble 1082 pasienter
operert ved vår avdeling. 144 pasienter ble ekskludert fra materialet, enten fordi de ikke hadde
gjennomgått axillekirurgi (22 pasienter), var operert for DCIS (105 pasienter) eller hadde
gjennomgått neoadjuvant behandling for lokalavansert tumor (17 pasienter). 938 pasienter i
materialet hadde primært operabel tumor og kjent axillestatus. 742 av disse hadde ER
positiv/HER2 negativ tumor.
Resultater: Hos disse 742 pasientene hadde 229 axillemetastaser. 52 av disse var
diagnostisert preoperativt, og i 177 av tilfellene ble metastasene påvist ved sentinel node
biopsi. 104 pasienter av de 177 med metastase til sentinel node var 55 år eller eldre. 62 av
disse ble operert brystbevarende. 15 av disse 62 pasientene hadde mikrometastatisk sykdom,
og ville etter dagens retningslinjer unngå axilledisseksjon ved mikrometastaser til maksimalt
to lymfeknuter. Frysesnittdiagnosen var falsk negativ hos 13 pasienter. Av disse hadde 6
makrometastaser, som også ville krevet axilledisseksjon. Av til sammen 47 pasienter som
etter dagens retningslinjer trengte axilledisseksjon, selekterte frysesnittdiagnostikken 41 til
axilledisseksjon i samme seanse.
Konklusjon: Utelatelse av frysesnittdiagnostikk hos postmenopausale ER positive/HER2
negative pasienter som opereres brystbevarende ville ført til en økning i behov for
kompletterende axilledisseksjon fra 6 til 47, dvs. nesten en åttedobling. Vi fastholder derfor
inntil videre praksis med peroperativ frysesnittdiagnostikk for denne pasientgruppen.
Litteratur:
1. Giuliano AE et al. Axillary dissection vs. no axillary dissection in women with invasive
breast cancer and sentinel node metastasis: A randomized clinical trial. JAMA 2011;6:569-75.
2. Gatzemeier W et al. Which SLN positive breast cancer patients need an axillary lymph
node dissection, ACOSOG Z0011 results and beyond. The Breast 2013 Jun;22(3):211-6.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
226
VURDERING AV RESEKSJONSFLATER VED BRYSTBEVARENDE KIRURGI –
BASERT PÅ MR SPEKTROSKOPI (MRS). MULIG HJELPEMIDDEL?
Fjøsne HE1, Bathen TF2, Geurts B4, Sitter B2, Lundgren S3, Buydens LMC4, Gribbestad IS2, ,
Postma G4, Giskeødegård GF2.
1
Avd. for bryst- og endokrin kirurgi og 3Kreftavdelingen, St Olavs Hospital. 1,3Institutt for
Kreftforskning og Molekylær Medisin og 2Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk,
NTNU Trondheim. 4Institute for Molecules and Materials, Radboud University Nijmegen,
Nederland.
Bakgrunn
Bruk av MRS (HR MAS MRS) for å vurdere tumor grad, lymfeknutespredning og hormon
reseptor, og for å predikere prognose for brystkreftpasienter har vært presentert tidligere.
Metoden er ennå ikke i klinisk bruk. Siste prosjekt fra MR gruppen i Trondheim for å utnytte
potensialet til MR spektroskopi er analyse av tumorvev og nærliggende normalvev med tanke
på å vurdere reseksjonsflater ved brystbevarende kirurgi.
Ufrie reseksjonskanter ved brystkreftkirurgi er en velkjent problemstilling, med
reoperasjonsrater opp til 25 %. Frysesnitt er uegnet til peroperativ vurdering. Hastigheten på
spektroskopisk analyse er nå så stor at det har vært forsøkt peroperativt ved colonkirurgi.
På basis av dette har vi analysert vev fra brystkreftpasienter.
Materiale og metode
Pas. populasjonen utgjør 328 vevsprøver fra 228 primæropererte pasienter (hovedsakelig
IDC) operert fra 1999 til 2006. Vevsprøver ble tatt peroperativt, lagret på flytende nitrogen,
og senere analysert med High Resolution Magic Angle Spinning (HR MAS MRS). Etter
analyse ble vevet formalinfiksert og vurdert på HES- snitt.
Spektra ble analysert med prinsipalkomponent analyse (PCA). For å undersøke videre
forskjeller i de metabolske profilene, ble PLS-DA (partial least squares discriminant analysis)
brukt for klassifisering av cancervev og normalvev. Kassifikasjonsresultatene ble
signifikansvurdert (p< 0,05) med permutasjonstesting.
Resultater
Spektra er analysert ved forskjellige matematiske metoder, og sensitivitet og spesifisitet ligger
for alle rundt 90 %. Tumorvev har mye laktat (forenlig med Warburg effekt) og
cholinmetabolitter, men kun vurdering av cholinmetabolitter var og tilstekkelig til vurdering
av cancer vs. normalvev.
PLS-DA classification results for separating tumor and adjacent non-involved tissue.
Correct classification Sensitivity
Specificity
Tumor (>5%TC) vs non-involved (<5% TC)
90%
83%
92%
Tumor (>0% TC) vs non-involved (0% TC)
89%
87%
89%
Tumor (>0% TC )vs non-involved (0% TC)*
92%
91%
93%
Tumor (>0% TC) vs non-involved (0% TC)** 92%
90%
94%
*Samples with 0%<tumor content <5% not used for model training, but included in testing
only (5 samples, see Table 2). **Samples with 0%<tumor content<5% not used for model
training, but included in testing only (5+32 = 37 samples, see Table 2). TC = tumor content.
Diskusjon/ konklusjon
Den metabolske tilstanden til vev gir informasjon om det er cancer eller benignt vev.
Cholinmetabolitter er mulige biomarkører for å skille mellom disse. MR ”metabolomics” kan
bli et tilleggsverktøy for å vurdere reseksjonskanter.
Referanser
Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2006, abstr. 366.
Fjøsne et al. Vitenskapelige forhandlinger 2012, abstr. 186.
Tone F. Bathen et al. 2013, PLoS ONE 8 (4): e61578. doi:10.1371/journal.pone.0061578
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
227
BRYSTKREFT HOS ELDRE
Gjennomgang av pasientmateriale fra Haukeland Universitetssykehus 2011-12
Turid Aas, Michael Brauckhoff, Bernt Lindtjørn , Ragnhild E Jøranson, Signe M Mjelde
Aasen, Lars A Akslen, Hans Petter Eikesdal.
Avdeling for Bryst og endokrinkirugi, Universitetet i Bergen, Avdeling for kreft og
medisinsk fysikk, Avdeling for patologi, Gades institutt, Haukeland Universitetssykehus,
Bergen.
Innledning
Andelen eldre brystkreftpasienter er økende, og behandlingen av disse kan være utfordrende
pga komorbiditet. Norske retningslinjer tilsier i prinsippet at behandlingen skal være
uavhengig av alder, men nødvendigvis tilpasset generell helsetilstand. For kjemoterapi og
strålebehandling var det tidligere øvre aldersgrense på 75 år. Mange hevder at eldre pasienter
underbehandles, og dette ønsket vi å undersøke, samt finne evt årsak ved å gjennomgå et
pasientmateriale fra Haukeland Universitetssykehus.
Materiale og metode
Studien er gjort som en retrospektiv studie hvor vi gjennomgikk journalene for pasienter > 70
år med ny diagnostisert brystkreft i tidsrommet 2011-2012. Vi så på pasientenes komorbiditet,
tumor karakteristika og behandling. Komorbiditet ble klassifisert som alvorlig hvis den
influerte på behandlingsvalg. Diagnostisert demens ble registrert som egen komorbiditet.
Resultatene ble registrert i EXCEL og overført til SPSS hvor de statistiske analysene ble
gjort.
Resultater
Studien omfattet 132 pasienter, hvorav to menn. Tre pasienter ble behandlet for bilateral
synkron sykdom. Median alder var 79 år (70-97). 42 % av pasientene hadde alvorlig
komorbiditet som influerte på valg av behandling, 9 % hadde diagnostisert demens. Alle
pasientene fikk behandling, 74 % ble operert i bryst, 43 % også i axille. Av de som ble
operert, måtte 13 % opereres i lokalanestesi. Av totalantallet fikk 13 % kjemoterapi adjuvant,
66 % fikk endokrin terapi , (adjuvant eller som eneste behandling). 32 % fikk
strålebehandling. Median tumor størrelse var 25 mm (1-95 mm), 21 % var grad 1 (NBCG
klassifikasjon), 43 % grad 2 og 25 % grad 3. 11 % hadde kun DCIS. De fleste (85 %) hadde
hormonreseptor positiv sykdom, 5 % hadde HER2 positiv sykdom. Ved å se på ulike
aldersgrupper, fant vi at pas< 80 år var behandlet tilnærmet som anbefalt i norske
retningslinjer, mens for pas > 80 år var det en utpreget komorbiditet som bidro til at
behandlingen ble forenklet eller avkortet.
Konklusjon
Alle pasientene i vårt materiale fikk behandling. Alvorlig komorbiditet, spesielt i gruppen
over 80 år, influerte imidlertid på valg av behandling og førte i mange tilfeller til at den måtte
avvike og forenkles i forhold til generelle retningslinjer. Spesielt så vi at mange pasienter ikke
hadde gjennomgått aksillekirurgi. Om dette har negative konsekvenser i form av dårligere
lokoregional kontroll og overlevelse, planlegger vi å undersøke i en oppfølgingsstudie.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
228
RETROSPEKTIV STUDIE AV PASIENTER MED BRYSTKREFT UNDER
40 ÅR BEHANDLET VED OUS, ULLEVÅL, I PERIODEN 2002-2009
Brynildsbakken Huse I, Schlichting E.
Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi, OUS, Ullevål
Bakgrunn: Vi har gjort en kvalitetssikringsstudie for å kartlegge pasientgruppen under 40 år
som er behandlet for cancer mamma ved vår seksjon over en tiårsperiode. Dette er en
pasientgruppe som kan være vanskelig å diagnostisere og som har en antatt dårligere prognose
enn postmenopausale kvinner med cancer mamma.
Materiale og metode: Det er gjort en retrospektiv journalgjennomgang av ca 183 pasienter
under 40 år som ble operert for cancer mamma f.o.m. 01.07.02 t.o.m 31.12.09.
Vi har registrert alder på operasjonstidspunkt, familierisiko, parietet, alder ved første
svangerskap, tid siden siste fødsel, bruk av hormoner, symptomer før diagnose,
diagnosetidspunkt, utredning, lokalisasjon, operasjonsmetode, histopatologiske data,
eventuelle reoperasjoner, neoadjuvant og adjuvant terapi, recidiv, langvarige postoperative
smerter, fødsler etter canceroperasjonen, recidiv og dødsfall.
Noe mangelfulle journalopplysninger var begrensende faktor for å få fullstendige data på alle
disse punktene.
Resultater/konklusjon: Resultatene fra registreringene er foreløpig ikke helt ferdig, men vil
bli presentert på høstmøtet.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
229
BRYSTKREFT HOS UNGE PASIENTER
Et 10 års materiale fra Haukeland universitetssykehus.
Turid Aas, Kristin Kampevold Larsen, Yngve Nordbø, Michael Brauckhoff, Bernt Lindtjørn,
Hans Petter Eikesdal, Stine Sveingård, Margrethe Aasen, Lars Andreas Akslen
Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Avdeling for Patologi, Gades Institutt, Avdeling for
Kreft og Medisinsk Fysikk, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen.
Innledning:
Brystkreft hos unge oppfattes som en alvorlig sykdom både med hensyn til stadium ved
diagnosetidspunkt og bedømt ut fra tumor karakteristika. Data viser også at pasientene har en
dårligere prognose enn andre både hva gjelder lokal kontroll og residiv/ brystkreftdød. Det er
også fra mange hevdet at det ofte er forsinkelser i utredningen, både fra pasient og lege. Vi
ønsket å se på et tiårsmateriale med unge brystkreftpasienter fra vårt sykehus, og definerte
unge som < 40 år ved diagnosetidspunkt.
Materiale og metode:
Vi har gjort en journalgjennomgang for pasienter behandlet ved Haukeland
Universitetssykehus 2000-2010. Oppfølgingsdata er basert på journalopplysninger, evt
kontakt med fastlege eller pasient for pasienter som har avsluttet kontrollopplegg ved
sykehuset. Histologiske snitt er gjennomgått og revurdert av patolog, og det er supplert med
immunhistokjemiske undersøkelser hvor dette manglet.
Resultater:
126 pasienter < 40 år ble behandlet i perioden. Median alder var 37 år (27-40). 6 av
pasientene var gravide og 14 ammet på diagnosetidspunktet. 15 % anga egen og 5 %
legebetinget forsinkelse i utredning. 30 % kjente til brystkreft i nær familie, hos 9 % er det
initialt eller senere påvist BRCA mutasjon. Median tumor størrelse var 20 mm (1-75), hos 30
% er det påvist tumor multifokalitet og 17 % hadde lokalavansert sykdom. 85 % hadde
invasivt ductalt carsinom, og andelen NBCG grad 3 var hele 43 %. 49 % hadde påvist
lymfeknutemetastaser i axille (p N+). 34 % hadde tumor som var ER negativ, 42 % PgR
negativ og 29 % hadde HER 2 positiv sykdom. Hos 90 % av pasientene ble det gjort
mastektomi, 10 % av disse etter forsøk på brystbevarende behandling. 85 % av pasientene
fikk kjemoterapi, hvorav 18 % preoperativ/neoadjuvant. Oppdaterte overlevelsesdata legges
fram under presentasjonen.
Konklusjon:
Vårt materiale underbygger at brystkreft hos unge er en alvorlig sykdom med høy andel
lymfeknute positiv og lokalavansert sykdom. Hos en høy andel av pasientene fant vi
hormonreseptor negativ, grad 3 og HER 2 positiv brystkreft. Vi kunne i våre data ikke finne
at disse pasientene får forsinket utredning.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
230
ENDOKRIN HALSKIRURGI SOM DAGKIRURGI
Et 10-års materiale fra Haukeland Universitetssykehus
Turid Aas, Michael Brauckhoff, Katrin Brauckhoff, Anette Heie, Renate K Vik, Yngve
Nordbø, Bernt Lindtjørn, Fred A Andersen, Kari Britt Hagen, Trond K Haugstvedt
Avdeling for Bryst og endokrinkirurgi, Kirurgisk Klinikk, Kirurgisk Serviceklinikk,
Haukeland Universitetssykehus.
Innledning
Det er diskutert om thyreoidea- og parathyreoidea-inngrep er trygt å gjøre som dagkirurgi pga
blødningsfare de første 24 timer postoperativt. Fra 2003 har vi ved Haukeland
Universitetssykehus utført selektert endokrin halskirurgi i dagkirurgisk seksjon. Erfaringene
med dette presenteres.
Materiale og metode
Pasientene følger avdelingens rutine i utredning. De selekteres til operasjon ved dagkirurgisk
seksjon ut fra komorbiditet , inngrep og forventet varighet, og de følger et standardisert preog postoperativ opplegg hvor bruk av pasienthotell med krav om pårørende som ledsager
inngår. Anestesi er tilpasset dagkirurgi. Pasientene vurderes postoperativt ut fra Aldrete score
om de kan utskrives til pasienthotellet.
Resultater
Av de 664 inngrepene var 490 hemithyreoidectomier , 38 istmusreseksjoner, 48 totale/
subtotale thyreoidectomier. 70 parathyreoideainngrep og 8 lymfeknuteinngrep.
15 % av pasientene ble innlagt i sengeavdeling postoperativt, vesentlig pga at de ikke hadde
ledsager på sykehotell.
Seks av pasientene (< 1 %) ble reoperert pga postoperativ blødning, fem direkte fra
postoperativ overvåkning (< 2 t postoperativt), en neste dag grunnet et hematom. Ingen
pasienter kom tilbake fra pasienthotell pga blødning tiltrengende øyeblikkelig intervensjon.
Ingen pasienter fikk sekveler etter reoperasjon. 3 pasienter har hatt postoperative
sårinfeksjoner, 1 av disse alvorlig.
Konklusjon
God pasientutvelgelse, standardiserte pre- og post-operative rutiner og anestesiservice
tilpasset dagkirurgi er forutsetninger for at endokrin halskirurgi trygt kan gjennomføres
dagkirurgisk. Dette har i vårt materiale gitt lav komplikasjonsfrekvens og ingen tilfeller av
postoperativ blødning hvor det har vært risiko for forsinket intervensjon eller ført til sekveler
for pasientene.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
231
KIRURGISK BEHANDLING AV GRAVES SYKDOM – ET 6-ÅRS MATERIALE
VED OUS AKER
Karsrud I, Paulsen TH
Bryst- og Endokrinkirurgisk seksjon, Klinikk for Kreft og Kirurgi, OUS
Kirurgisk behandling av Graves sykdom er assosiert med høyere risiko for blant annet
postoperativ hypocalsemi sammenlignet med kirurgisk behandling av benign atoxisk kolloid
struma. Årsaken til dette er uavklart. Vi har gjennomgått et større materiale av alle pasienter
som ble operert for Graves sykdom ved OUS Aker i perioden fra 2006-2012 for å evaluere
våre resultater. Vi har ønsket å vurdere om ulike faktorer ved pasienten, sykdommen og det
perioperative forløpet har betydning for graden av postoperative komplikasjoner. Arbeidet er
ikke fullført, men vil bli presentert i sin helhet på kirurgisk høstmøte
Pasientmateriale
325 pasienter ble operert for Graves sykdom i perioden 2006-2012. Av disse pasientene var
281 kvinner. Median alder på op.tidspunktet var 44 år (14-74år). Røykeanamnese var kjent
hos 85 % av pasientene, og av disse var 45 % aktive røykere. 12 pasienter var tidligere operert
for Graves, delvis subtotale og totale thyreoidectomier. 36 av pasientene hadde tidligere fått
behandling med radioaktivt jod. 237 av 325 pasienter hadde øyesymptomer i varierende grad,
142 av disse ulike grader av eksoftalmus.
82 % av pas. sto på kombinasjonsbehandling (thyrostatica og Levaxin) preoperativt. Median
TRASverdi var 3,8 (216-0,1). 65 % av pasientene hadde forhøyet Anti-TPO. Informasjon om
preoperativ 25-OH-vit D verdier forelå hos 243 av pasientene, av disse hadde 82 pasienter
optimal verdi.
Det ble utført 311 totale thyreoidectomier og 5 subtotale thyreoidectomier i perioden. 3 av pas
som ble operert med total thyreoidectomi var tidligere operert med subtotal thyreoidectomi
med aktuelt stort påvisbart residiv. 4 pasienter som tidligere var operert for Graves sykdom
med hemithyreoidectomi, ble operert med hemithyreoidectomi pga residiv, de øvrige ble
operert med ekstirpasjon av residiv paratrachealt eller i lobus pyramidalis. 52 av pas. fikk
transplantert 1 parathyroidea i sternocleidomastoideus peroperativt. 6 pasienter fikk fjernet
samtidig parathyroideaadenom. Median operasjonstid var 116 min. Median preparatvekt 28
gram.
Postoperative data, komplikasjoner og konklusjon vil bli presentert i sin helhet på kirurgisk
høstmøte.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
232
INTRAOPERATIV NEVROMONITORERING VED THYROIDEAKIRURGI
(INST studien)
Vik R1, Brauckhoff K1, Aas T1, Heie A1, Nordbø Y1, Lindtjørn B1, Sandvik L2, Hilland M2,
Heimdal JH2, Vevle S1, Brauckhoff M1
1
Avdeling for Bryst-og Endokrinkirurgi, Haukeland Universitetssykehus
2
Klinikk for Hode-Hals; ØNH avd, Haukeland Universitetssykehus
Bakgrunn:
Skade av nervus laryngeus inferior recurrens (NLR) ved thyreoideakirurgi forekommer hos
ca. 1-4 % av pasientene. Delvis eller full lammelse av stemmebåndsfunksjon er en alvorlig
komplikasjon med en betydelig belastning for pasienten. Ved skade på NRL kan det medføre
tydelige stemmeforandringer, men også nedsatt ventilasjonskapasitet. Vi har siden 2012
inkludert pasienter i en prospektiv studie (INST studien) .
Hovedmålene i denne prospektive studien er blant annet å korrelere intraoperative forhold og
EMG parametre med postoperative stemmeforandringer (avansert stemmeanalyse).
Materiale og metode:
Pasienter som ble operert (primæroperasjon) for thyroidea sykdom med hemithyreoidectomi
eller total thyreoidectomi er inkludert i studien. Pasientene deles i 3 grupper;
hemityreoidectomi, total thyreoidectomi ved benign sykdom og total thyreoidectomi ved
cancer. Pasientene undersøkes med en utvidet stemmebåndsanalyse pre- og postoperativt, og
det gjøres intraoperativ EMG analyse. Det brukes NIM 3.0® Medtronic nevromonitor.
Resultater og konklusjon:
De foreløpige resultater for de hittil (august 2013) 74 inkluderte pasienter presenteres ved
høstmøtet.
Konklusjon:
(1) Endringer i stemmekvalitet finnes vanligvis kun umiddelbart etter operasjonen med
sjelden senere (uansett operasjonstype).
(2) Det er en viss variabilitet i EMG parametere uten at dette har betydning for
rekurrensfuksjonen. Dette kan være grunnet tekniske aspekter (forendring av kontakt
mellom elektroder/muskel under operasjonen versus forandringer som umiddelbart har
noe å gjøre med nerven.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
233
KONTINUERLIG INTRAOPERATIV NERVEMONITORERING VED HØY RISIKO
THYREOIDEA KIRURGI
Brauckhoff M1,2, Brauckhoff K1, Vik R1, Sandvik L3, Heimdal JH3,4, Aas T1
1
Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus Bergen
Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen
3
Øre-Nese-Hals-Avdelingen, Haukeland Universitetssykehus Bergen
4
Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen
2
Bakgrunn
Denne prospektive studien ble gjennomført for å evaluere effekten av kontinuerlig
intraoperativ nervemonitorering (CION) med hensyn på postoperativ nervus recurrens
funksjon og intraoperative tiltak ved høyrisiko thyreoideakirurgi.
Metode
Førti pasienter (75 “nerves at risk”) inkludert i studien. Samtlige pasienter ble operert for
residiv, intrathorakalt struma, eller cancer med lymfeknutemetastaser. Ved operasjonene
brukte man et kommersielt CION system (NIM 3.0® (Medtronic)) med endotracheal tube og
APS vagus-elektrode. CION «hendelser» ble definert som enten fullstendig signaltap («loss of
signal» (LOS)) eller signalreduksjon («reduction of signal» (ROS)). Alle pasienter ble
laryngoskopert en gang pre- og postoperativt, pasientene ble fulgt videre med laryngoskopier
dersom man ved postoperativ kontroll fant tegn til skade av nervus recurrens.
Resultater
Man observerte ved postoperativ laryngoskopi 1/75 (1,3%) permanent og 2/75 forbigående
(2,7%) nerveskader. I alle disse tilfellene hadde man observert LOS uten funksjonsrestitusjon
under operasjonen og ingen hendelser før LOS. Ved 43 nerver (57,3%) ble det observer minst
en LOS (n=3) eller ROS (n=40) uten at det ble funnet skade på nervus recurrens ved
postoperativ undersøkelse (totalt 143 hendelser). Ved 135 av disse hendelsene kunne basis
parameterne gjenopprettes i løpet av gjennomsnittlig 73±72 sekunder. I 8 tilfeller var det
imidlertid ikke mulig å gjenopprette utgangsparameterne og kirurgi ble utført under
permanent alarm.
Konklusjon
ROS er hyppig hendelse (>50%) ved komplisert thyreoideakirurgi. Til tross for bruk av CION
kan LOS hendelser ikke alltid forhindres. Falske positiv CION alarm er vanlig (både LOS og
ROS) derfor må nytten av CION med tanke på postoperativ nervus recurrens funksjon
ytterligere evalueres.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
234
PARATHYROMATOSE ETTER TIDLIGERE PARATHYROIDEAKIRURGI – EN
KASUISTIKK
Paulsen TH, Karsrud I
Bryst- og Endokrinkirurgisk seksjon, Klinikk for Kreft og Kirurgi, OUS
Bakgrunn
Parathyromatose er en meget sjelden og problematisk årsak til hypercalsemi og defineres som
multiple foci av benignt hyperfungerende parathyroideavev på hals og i mediastinum.
Tilstanden ble første gang beskrevet av Palmer et al i 1975. Tilstanden ses hyppigst hos
pasienter som har gjennomgått parathyroideakirurgi, men enkelte tilfeller med de novo
parathyromatose er beskrevet i litteraturen. Vi ønsker å presentere en kasuistikk som belyser
problemstillingen.
Kausistikk
79 år gammel kvinne som fra 2005 utviklet slapphet, svelgvansker og vekttap, i tillegg følelse
av hevelse på ve side av hals. Utredning konkluderte med hypercalsemi med betydelig
forhøyet PTH og det ble ved UL og scintigrafi påvist et sannsynlig stort parathyroideaadenom
ved venstre thyroidealapp. Pas. ble operert ved ØNH-avdelingen Rikshospitalet i februar -06
med ekstirpasjon av parathyroideaadenom ve. side. Peroperativt beskrevet perforasjon av
adenomet i forbindelse med utdisseksjon. Normalisering av PTH og calsiumverdier
postoperativt.
Pasienten opplevde betydelig bedring etter operasjonen, men fikk fra 2009 økende
calsiumverdier, stigende PTH og økende symptomer. Hun ble innlagt ved lokalsykehus mars
2013 med s-calsium på 3,07 og PTH 24,8, behandlet med Zometa og rehydrering. Hun ble
deretter henvist endokrinolog og videre til kirurgisk behandling. Parathyroideascintigrafi viste
opptak lateralt for nedre pol av ve. thyroidealapp. UL hals viste mulig adenom nedad ve. side,
med noe uklare funn både lateralt for og bak venstre thyroidealapp.
Pas. ble operert 11.06.13, peroperativt finner man tilsvarende øvre parathyroidea lobulert
parathyroideavev og i tillegg det som ble oppfattet som spredt parathyroideavev paratrachealt.
Normal nedre ve. parathyroidea. Etter ekstirpasjon av dette vevet imidlertid intet fall i PTH,
ytterligere eksplorasjon langs carotisskjeden venstre side avslørte større masser av
parathyroideavev som ble ekstirpert. Høyre side ble ikke eksplorert. PTH første postoperative
dag var 5,9, calsiumverdiene ble normalisert før utskrivelse. Histologi bekreftet
parathyromatose.
Konklusjon
Parathyromatose er en sjelden årsak til residiv av hypercalsemi etter tidligere
parathyroideakirurgi, men må has i mente særlig dersom det foreligger opplysninger om
perforasjon av kapsel ved tidligere kirurgi. Reoperasjon er primærbehandling av tilstanden,
alternativet er medikamentell behandling. Parathyroideakirurgi er delikat kirurgi og man må
bestrebe forsiktig fjernelse av adenom uten kapselskade ved primæroperasjon.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
235
CONN SYNDROM – OPERASJONSMATERIALE 1990 – 2012 ST. OLAV
Steffensen L1,3, Helset K1, Hagen AI1, Engstrøm M1, Børset H1, Sæther HG1, Bjørgaas MRR2,
Fjøsne HE1,4
1
Avd. for bryst- og endokrin kirurgi og 2Avd. for medisinsk endokrinologi, St. Olavs
Hospital. 4Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, NTNU. 3Kir. avd.,
Nordlandssykehuset, Bodø.
Bakgrunn
Hypertensjonspasienter med hypokalemi blir rutinemessig utredet med aldosteronmåling.
Hvis dette er forhøyet blir det gjort CT for å påvise ev. adenom. Adenom ansees å være
operasjonsindikasjon. Ikke-relevant incidentalom er et problem, mest aktuelt hos litt ”eldre”
pasienter. Disse utredes med venesampling fra begge binyrer. Denne gjennomgangen
fokuserer på effekten av adrenalektomi på hypertensjon og medikamentbruk pre- og
postoperativt.
Materiale og metode
Pas. populasjonen utgjør 36 pasienter operert fra 1990 til og med 2012. Lik kjønnsfordeling,
aldersspenn fra 27 til 79 år, gjennomsnittsalder 52 år.
Fram til 2000 ble inngrepene gjort åpent, og etter det er alle inngrep utført laparoskopisk. 12
operert med åpen tilgang, og 24 laparoskopisk.
Resultater
Det har ikke vært mortalitet eller alvorlige komplikasjoner. Ingen pasienter er konvertert. En
pasient er sannsynlig ”feiloperert”, dvs. fjernet ikke-aktivt adenom hos hyperplasipasient.
Antall hypertensiva gikk ned postoperativt, medianverdi fra 2,7 til 1,1 preparater postop.
90 % av pasientene har postoperativt systolisk BT på 140 eller lavere.
Histologisk var det 75 % adenom, 20 % hyperplasi og en pas. med cancer.
Diskusjon/ konklusjon
Etter innføring av laparoskopisk teknikk er inngrepet lite belastende for pasienten, og det har
vært lite komplikasjoner. BT har gått ned både bedømt ut fra måling og medikamentbruk.
Ikke-aktiv binyretumor/ incidentalom må has in-mente, spes. hos pas. over 40 år. Binyrevene
kateterisering bør brukes ved tvil om etiologi hos Conn pasienter.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
236
EN MANN MED INFLAMMERT TUMOR PÅ HALSEN, EN KASUSTIKK
Vik R1, Aas T1, Braathen A2, Biermann M,2,3, Akslen L4, Lutro O5 Brauckhoff M1
1
Avd. for Bryst- og Endokrinkirurgi, Kir. Klinikk, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
Radiologisk Avd., Haukeland Universitetssykehus, Bergen3Senter for Nukleærmedisin og
PET, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
4
Avd. for Patologi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
5
Avd. for Indremedisin, Infeksjonsseksjonen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
2
Mann, 74 år henvises til Bryst- og Endokrinkirurgisk poliklinikk, via ØNH lege, til utredning
av stor tumor thyreoidea. Rubor og indurert hud over venstre thyreoidea, svært sterke smerter,
hardt område ved palpasjon. Han hadde over noen måneder kjent en resistens på venstre side
av halsen, og hadde vondt når han svelget eller hostet. Klinisk mistanke om anaplastisk
cancer. Pasienten anga at han tidligere hadde hatt en «uvanlig halsinfeksjon» da han var i
Gaza i 1963. I 1991 innlagt HUS med diagnosen subakutt thyreoiditt, FNAC fra thyreoidea
viste da lymfocyttær thyreoiditt. Pasienten har diabetes mellitus type 2.
Aktuelle funn: UL hals viste normalt stor høyre thyreoidealapp, på venstre side utbredte
ekkoforandringer, blandet ekkogenesitet, uoversiktlige forhold. Enkelte markerte lymfeknuter.
FNAC viste cystevæske, sparsom forekomst av irregulære celler. Sylinderbiopsi viste
fragmenter av muskulatur med fibrose, kronisk betennelse. Spørsmål om representativitet. Det
ble tatt gjentatte biopsier, og det ble ikke påvist malignitet, særlig ikke anaplastisk cancer.
Prøver til baktus. Direkte mikroskopi, dyrkning på mycobakterier , ingen vekst.
CT hals/thorax viste stor tumor som mulig utgikk fra venstre thyroidealapp. Ingen innvekst i
larynx eller pharynx/esophagus. Blodprøver viste anti TPO >1000; TSH 2,18; fT4 14,7; fT3
5,1; TRAS <1,5; CRP 120-140; LPK 14-16; nøytrofili 10; lav pCT 0,5.
Etter biopsitagning forverring av inflammasjon med hudfistel. Innlagt Infeksjonsmedisinsk
Avdeling. Nye baktusprøver (Differensialdiagnoser, bl.a. tuberkulose,
acinetobacterinfeksjon).
Pasientkasuset vil bli gjennomgått med utredning, diagnostikk og behandling, og muligheten
for god biopsitakning vil bli diskutert.
21-25 oktober 2013
Vitenskapelige forhandlinger
Abstrakt nr:
237
ANALYSE AV NPE SKADESAKER I ENDOKRINKIRURGI
Brauckhoff M1,2, Willumstad Thomsen M3, Aas T1, Brauckhoff K1, Varhaug JE1,2
1
Kirurgisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus Bergen
Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen
3
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), Oslo
2
Bakgrunn
Ved skade som skyldes svikt i behandlingen og som har ført til et økonomisk tap kan det
søkes om kompensasjon ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Studien skal fokusere på
NPE saker innen endokrinkirurgi.
Metode
Alle skadesakene ved NPE innen endokrinkirurgi (thyreoidea, parathyreoidea, og
binyrekirurgi) med vedtaksdato siden 2000 ble analysert (n=233 (thyreoidea/parathyreoidea/
binyre n=188/15/30)).
Resultater
176 (75,5%) skadesaker gjaldt intraoperative komplikasjoner, 57 svikt ved utredning eller
oppfølging. Kompensasjon ble bevilget i 67 tilfeller (28,8%). Medhold ble oftere gitt ved
svikt i utredning eller oppfølging enn ved mistenkt intraoperativ svikt (38,6% vs. 25,6%,
p=0,06). Når det gjelder thyreoideakirurgi var rekurrenspareser (n=95) og hypocalcemi
(n=41) de dominerende komplikasjoner. Kompensasjon ble oftere utbetalt ved skader i
forbindelse med parathyreoidea enn ved skader av rekurrensnerven (31,7% vs. 16,8%,
p=0.05).
Konklusjon
Svikt ved utredning eller oppfølging fører oftere til medhold enn mistenkt svikt ved
gjennomført kirurgi. Ved thyreoideakirurgi ble hypocalcemi tilsynelatende oftere vurdert som
følge av behandlingssvikt (enten i forbindelse med svikt under behandling eller inntektstap)
enn skader ved rekurrensnerven.