1. No category

Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Formannskapet
Møterom 1, Kommunehuset
05.09.2013
11:00
Eventuelt forfall må meldes ordfører snarest på tlf. 77 18 92 02 / 99 50 61 96.
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.
Det vil bli gitt orientering om:
- regionalt vertskap Midt-Troms.
- interkommunal veterinærtjeneste v/adm.sjef Elisabeth Nutti, Salangen kommune (kl. 12).
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
ArkivSaksnr
Saker til behandling
PS 59/13
Referatsaker
RS 44/13 Protokoll fra ordinær generalforsamling 2012
2012/182
RS 45/13 Melding om vedtak - Vertskommunesamarbeid om
Frisklivssentral mellom Dyrøy og Sørreisa
2013/274
RS 46/13 Referat Styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni
2013
2013/276
RS 47/13 Hovedstyret i KS enstemmig om kommunestruktur
2013/403
RS 48/13 Halvårsrapport 2013 Senjalegen/IK legevaktsentrallegevakt
2012/191
RS 49/13 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestenjustering av a konto beløp med virkning fra og med
august 2013
2012/435
RS 50/13 Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten informasjon om årsavregning 2012
2012/435
RS 51/13 Tilbakeføring av overskudd for 2012
2012/87
RS 52/13 Halvårsrapport 2013 for samarbeidsavtale mellom Dyrøy
kommune og Senja Næringshage "Den distribuerte
næringshage i Dyrøy kommune
2012/246
RS 53/13 Avslag på søknad om tilskudd over infrastruktur (RDA) til "Prosjektopparbeidelse av uteareal - Hurtigbåtkai"- Ny
behandling ved Dyrøy kommune
2013/235
RS 54/13 2 millionar kroner til Midt-Troms regionråd regjeringen.no
2012/300
RS 55/13 Informasjon om nyetablert samarbeidsutvalg Barnevern
2012/69
RS 56/13 Etablering av OSO Barnevern for Troms- oppnevning av
kommunalerepresentanter til styret
2012/69
RS 57/13 Vedr opprop om kommunestruktur
2013/403
RS 58/13 Møtereferat - Dyrøy Energi / Dyrøy Vekst / Dyrøy
kommune 10.06.13
2012/361
RS 59/13 Foreløpig svar - angående veterinærtjenesten for Bardu,
Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen kommune - ref.
120101-02
2012/310
RS 60/13 Kommunale næringsfond tildeling for 2013-Dyrøy
kommune
2012/430
RS 61/13 Melding om vedtak - Høring til forslag til
grenseregulering i "Lenvikregionen" - Troms
politidistrikt
2012/35
RS 62/13 Referat fra møte i styringsgruppa for
veterinærsamarbeidet 20.6.2013
2012/310
RS 63/13 Tilskudd til prosjekt Finnlandsmoan næringspark grunnlagsinvesteringer - sak 10/3197
2012/698
RS 64/13 Melding om vedtak - Dyrøy Utleiebygg
2013/276
RS 65/13 Innkalling til styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni
2013
2013/276
RS 66/13 Protokoll - generalforsamling Dyrøy Energi AS
2012/439
Saker til behandling
PS 60/13
Direktesending av møter i kommunestyret - videreføring
2013/361
PS 61/13
Søknader om støtte til diverse tiltak over formannskapets
post
2012/66
PS 62/13
Søknad om tilskudd - Dyrøyaprosjektet
2013/431
PS 63/13
Søknad om tilskudd - Cindys Kafe og Pub
2013/454
PS 64/13
Søknad om økonomisk støtte - reguleringsplan
2012/66
PS 65/13
Oppfølging k-sak 44/13 - Næringsfondet
2013/450
PS 66/13
Overtakelse av steinmasser i Laukeberget fra Dyrøy
Båtforening
2007/167
PS 67/13
Bestilling av oppdrag: Valg av løsning,
detaljprosjektering/utarb.av salgsprospekt for leiligheter
Utleiebygg 1
2012/119
PS 68/13
9/60 Søknad om kjøp av kommunalt område,
Bjørkebakken boligfelt
2013/340
PS 69/13
Eierskapsmelding 2013 - Dyrøy kommune
2013/448
PS 70/13
Høring - forslag til grenseregulering i "Lenvikregionen"
2012/35
PS 71/13
Søknad om byggetilskudd - Sonja Lovise Larsen
2012/542
PS 72/13
Søknad om startlån til kjøp av bolig - Robert Digre og
Esmeralda Jonathans
X
2013/449
PS 73/13
Søknad om startlån til kjøp av bolig - Arve Ystmark
X
2013/441
PS 74/13
Framdrift i k-sak 44/13
2012/361
PS 75/13
Prosjekt "Sammen om en bedre kommune" - Eventuell
videreføring av prosjektet i 2014
2011/119
PS 76/13
Søknad om opptak i velferdsteknologiprosjektet
2013/462
PS 77/13
Budsjett 2014 - Drøfting budsjettgrunnlag
2013/413
Randi Lillegård
ordfører
Sakertilbehandling
PS59/13Referatsaker
Page 1 of 1
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\57418_FIX.HTM
11.06.2013
Page 1 of 1
Registreres i posten, Randi og ref formannskap
ØH
Sendt fra iPad
Videresendt melding:
Fra: "Adele Altmann" <[email protected]>
Til: "Ørjan Higraff" <[email protected]>
Emne: Protokoll fra ordinær generalforsamling 2012 CRM:0004883
[http://www.bbft.no/getfile.php/2103221.784.febxrvfwda/bbft-logo-full.jpg]
Hei,
Vedlagt følger protokoll fra Bredbåndsfylket Troms generalforsamling i 2012.
Vi ønsker samtidig å informere om at årets generalforsamling avholdes torsdag 20. juni.
Nærmere innkalling vil bli sendt ut.
Med vennlig hilsen
Dag-Kjetil Hansen
Daglig leder
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\57419_FIX.HTML
11.06.2013
SØRREISA KOMMUNE
Servicekontoret
Dyrøy kommune
Dyrøytunet
9311 BRØSTADBOTN
Dato:
11 06 2013
Deres ref:
Arkiv/arkivsak:
GOO/11/680
Var ref:
Direkte telefon:
E-post:
5273/13
77875233
nina.pedersen dson-eisa.kommune no
MELDING OM VEDTAK
Kommunestyret har i møte den 04.06.2013 gjort følgende vedtak i sak 27/13,
MELDING OM VEDTAK - VERTSKOMMUNESAMARBEID OM
FRISKLIVSSENTRAL MELLOM DYRØY OG SØRREISA:
Enstemmi som ormannska ets innstillin
I. Driftsplanfor Frisklivssentralen i Dyroy og Sorreisa godkjennes.
2. Det delegeres til rådmennen å utarbeide og inngå avtale, innenforde rammene som er
skissert i drifisplan. Utgiftsfordelingen skal være 40/60 somfor andre
samarbeidsområder vi har med Dyroy kommune.
K:-:)MMUNP
Med hilsen
14JUN2013
Nina Pedersen
sekretær
+.cp:
Ark kod: P
! Ark. kdd:
Kopi til:
Referat Styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni 2013
DYCY KaMMUNE
Til Stede:
Per Jensen
Styreleder.
Saksnr.:
Randi Waeng
Styremedlem
Duk.nr.:
2 7 JUN2012
Sak 04-13:
Godkjenning av innkalling
Vedtak:
Styret hadde ingen bemerkninger
til innkalling.
s beh
I Kopi
Sak 05-13:
f":„:7E1
Ark kode P
Godkjenning av saker til behandling
{Ark. kade S.
Vedtak:
Godkjent. Det kom ikke inn andre saker til behandling.
Sak 06-13: Salg av Korgedalen 8
Vedtak:
Styret vedtar å selge Korgedalen 8 under forutsetning
Inntektene fra salget skal gå til nedbetaling/innløsing
Sak 07-13: Detaljprosjektering
av at gis tillatelse fra Fylkesmannen.
av lån som tilhører Korgedalen 8.
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy utleiebygg as.
Vedtak:
Det innhentes tilbud for detaljprosjektering
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg as.
Styret innvilger inntil 300 tusen kroner for detaljprosjektering
Utleiebygg a/s.
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy
Sak. 08-13:
Godkjenning Regnskap og Årsberetning
for 2012
Vedtak:
Styret godkjenner Årsregnskapet og årsberetningen
for 2012
Brøstadbotn den 24/06/2013
kf
Per
f2-72,7
sen
Styreleder.
Randi Vaeng
Styremedlem
HALVÅRSRAPPORT 2013 SENJALEGEN
Senjalegen avdeling:
Silsand legekontor med utekontor i Gryllefjord, Sifjord, Skaland og Stonglandseidet.
1.Beskrivelse av Senjalegen 2012
Senjalegen er en felles legetjeneste for befolkningen i Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy med
totalt 24 legestillinger, hvorav 1,2 årsverk i samfunnsmedisin.
Senjalegen avdeling Silsand med 4 utekontor har 6,6 legeårsverk inkludert 2
turnuslegeårsverk og 0,5 årsverk i samfunnsmedisin. Avdelingen har til sammen 5,6 årsverk
hjelpepersonell.
Tjenesten dekker fastlegeoppgaver for 3.400 innbyggere, legetilsyn i 4 sykehjem,
skolehelsetjeneste/helsestasjon og samfunnsmedisinske oppgaver i Berg, Torsken og
Tranøy.
Det er våren 2013 inngått nye avtale for å oppgradere data programmene i legetjenesten for
å imøtekomme dagens og fremtidens krav til elektronisk samhandling. Konvenering og
opplæring planlegges høsten 2013..
En av fastlegene går over i en annen legestilling i tjenesten, det er ansatt ny lege som tiltrer
01.08.2013
Silsand legekontor har siden høsten 2012 hatt en lege i en rekrutteringsstilling. Legen tiltrer i
fastlegestilling våren 2013. Tjenesten har en lege i svangerskap permisjon. Det er ikke
mulig å rekruttere legevikarer uten legeformidlingsbyrå. Merutgifter ved bruk av legevikarer
er på ca 250.000 pr. årsverk.
3 av 5 fastleger ved Silsand LK er i et 5 årig desentralisert utdanningsløp for å bli spesialister
i allmennmedisin. Tjenesten mottar tilskudd i 3 år fra helsedirektoratet for å dekker deler av
merutgiften tjenesten har til legevikarer og oppføling/veiledning av leger under videre
utdanning.
Senjalegen dekker til sammen 14.500 innbyggere. Jmf med nasjonale krav har
fastlegeordningen ledige liste-plasser for valg/bytt av fastlege. Omorganisering av Gibostad
legekontor til utekontor og ansettelse i en vakant legestilling over lengre tid ved Gibostad LK
har ført til at ledige listeplasser blir fordelt på flere legestillinger. Pr. juni er det 2 leger ved
Finnsnes legekontor som har ledig listekapasitet. Ved tiltredelse av ny fastlege ved Silsand
legekontor vil fastlege liste ved Silsand legekontor blir utvidet med 100 nye listeplasser fra
01.08.2013.
01.09.2013 blir listekapasiteten ved Finnsnes legekontor utvidet med 230 ledige listeplasser.
Hensikten med omorganisering og utvidet fastlege resurser er at fremtidige ledige
listeplasser skal fordeles mellom flere fastleger.
Fra høsten 2014 er tildeling av turnusleger fra fylkesmannen opphørt og framtidige
turnuslege plasser blir søknadbasert. Senjalegen har et godt omdømme og vi antar at
Senjalegen i fremtiden vil bli en attraktiv turnuslege tjeneste både på Finnsnes LK og
Silsand LK
Nasjonale føringer til organisering, utstyr og kompetanse i forbindelse med nasjonalt felles
legevakt nummer 116117 og nytt nødnett 2014/2015 vil utfordre dagens organisering av det
akuttmedisinske tilbudet på dagtid. Virksomhetsleder legger fram konsekvens utredning for
rådmenn i budsjett prosessen høsten 2013.
Det er ansatt 50% assisterende kommuneoverlege som tiltrer stillingen ved årsskifte. Hun
skal dekke samfunnsmedisin for Sørreisa og Dyrøy. Til sammen har samfunnsmedisin 3
leger i deltidsstillingen for å dekke Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy
2. Økonomi:
Halvårsregnskapet viser et netto regnskap på 43% og skyldes både reduserte utgifter og
økte inntekter i forhold til halvårsbudsjett.
Det forventes ingen uforutsigbare utgifter høsten 2013. Og det forventes at ved regnskapet
er i balanse i forhold til budsjett ved årsavslutting..
etablering og opplæring av nytt data program høsten 2013 er inkludert i årets driftsbudsjett.
Det er utarbeidet nye rutiner for budsjett og regnskapsrutiner for interkommunale tjenester og
det vil i fremtiden bli gitt 4 rutinemessige rapporteringer til samarbeidskommunene. I tillegg til
års og halvårs rapport vil det også i fremtiden bli gitt enkle økonomi rapporteringer hvert
kvartalt.
3. Sykefravær:
Senjalegen har første halvår i 2013 et sykefravær på 1,5 % og skyldes hovedsakelig korttid
fravær.
Det gis tilbakemelding om at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte vikarer ved kort varsel
hjelpepersonell. Svært ofte er det ikke vikarer ved fravær med kort varsel. Som igjen gir
bemannings utfordringer både på hovedkontoret og utekontorene.
Medarbeiderundersøkelse 2013 av faste ansatte viser i år som i 2012 resultater som ligger
over landsgjennomsnittet. Dette underbygger inntrykket om at Senjalegen avdeling Silsand
er en arbeidsplass med motiverte ansatte i et godt faglig arbeidsmiljø.
30.06.2013
Evy Nordby
Virksomhetsleder Senjalegen
Helse- og rehabiliteringstjenesten i Lenvik kommune.
DYRØY KOMMUNE
Saksnr
,
§:
!Dok.nr
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
Helsedirektoratet
Upenr..
-
3 JUL2013
, S beh
Deres ref.:
1/4paksbeh
ato:
Kopi
ndler:
11/6086-49
Bjørn Theodor Halle
28.06.2013
Ark. kode P
Ark. kode S
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten-justering
beløp med virkning fra og med august 2013
av a konto-
Vi viser til brev 23.11.2012 med informasjon om a konto beløpene for 2013
Helsedirektoratet endrer de månedlige a konto-beløpene kommunene skal betale for
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten med virkning fra og med
august 2013.
Det vises til Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, herunder § 6 med merknader
som omhandler det økonomiske oppgjøret og Helsedirektoratets ansvar for å fastsette
a konto-beløpene.
Om endringene
På bakgrunn av faktisk aktivitet i første tertial 2013 og avregning mot a konto-beløpene
i samme tidsrom, har Helsedirektoratet fastsatt nye månedlige a konto-beløp for
perioden august-desember 2013.
Beregnet kostnad for første tertial er avregnet mot summen av a konto-beløpene i
samme periode. Avviket er fordelt på de fem månedene august til desember som
enten et tillegg til, eller fradrag fra, de opprinnelige månedsbeløpene. A konto-beløp er
avrundet til nærmeste 1 000 kroner.
Kommuner som etter første tertial hadde lavere beregnet kostnad enn summen av
a konto-beløp, får en reduksjon av a konto-beløpene, mens kommuner med høyere
beregnet kostnad enn summen av a konto-beløp får en økning av a konto beløpene.
For kommuner hvor justering av a konto beløpene gir mindre utslag enn +/- 0,5 % på
års-summen av a konto-beløpene, er de opprinnelige månedlige a konto-beløpene
holdt uendret.
Helsedirektoratet
- Divisjon helseøkonomi
Avdeling finansiering og DRG
Bjørn Theodor HaHe. tlf: 24163593
og finansiering
Postboks 7000 St Olavs plass 0130 Oslo • Besøksadresse. Pilestredet 28. Oslo • Tlf.. 810 20 050
Faks 24 16 30 01 • Org.nr 983 544 622 • [email protected]
• www.helsedirektoratet.no
Spesifikke opplysninger for Dyrøy kommune
Beløp fastsatt 23.11.2012:
Månedlig a konto-beløp
: 108 000 kroner
Årssum 2013
: 1 296 000 kroner
Resultat etter første tertial:
Beregnet kostnad
: 586 348 kroner
: 432 000 kroner
Sum a konto-beløp
Avvik
: 154 348 kroner
Beløp fastsatt 28.6.2013
Nytt månedlig a konto-beløp august-desember
Ny årssum 2013
: 139 000 kroner
: 1 451 000 kroner
Gjennomføring
De regionale helseforetakene er ansvarlige for gjennomføring av fakturering i tråd med
de beløp Helsedirektoratet fastsetter. Kommunene får tilsendt faktura fra regionale
helseforetak på vanlig måte. Kommunene bør kontrollere at fakturabeløpene fra og
med august 2013 stemmer overens med opplysningene i dette brevet.
Endringer etter andre tertial 2013
Tilsvarende justering av a konto-beløpene vil skje etter andre tertial.
Supplerende informasjon
Vi viser til våre nettsider for mer informasjon om justering av a konto-beløpene:
htt ://www.helsedirektoratet.no/finansierin
/okonomiske-virkemidler-isamhandlin sreformen/kommunal-medfinansierin
/o
»orsordnin /Sider/default.as
Spørsmål vedrørende fakturainnhold og betaling rettes til det enkelte regionale
helseforetak. Andre spørsmål kan rettes til e-postadressen: [email protected].
Vennlig hilsen
\-(
Eva Wensaas e.f.
prosjektleder
'
B ørn Theodor Halle
rådg iver
Dokumentet er godkjent elektronisk
Kopi til: Helse Nord RHF, Fylkesmannen i Troms
-2
x
DYRØY KOMMUNE
Saksnr.
5:
Dok.nr..
Lgpenr.:
rekt
- 4 JUN 2013
S.beh.:
,
R9i.: t1
Kopi:
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
9311 Brøstadbotn
—
V.ar -f.:
r:
SeRs.e-h-ar17:1'
Ark kodeP:
1
Ark kodcS:
1
Kommunal medfinansiering
årsavregning 2012
av spesialisthelsetjenesten
13/4654-1
Bjørn Theodor Halle
30.05.2013
—Informasjon om
Helsedirektoratet informerer i dette brevet om årsavregningen for 2012 for Kommunal
medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF), herunder innretningen og når
avregningen vil finne sted. Videre gir vi et oppdatert estimat på kommunens kostnader
knyttet til KMF for 2012, gitt den informasjon Helsedirektoratet har til rådighet per
29.5.2013.
Hjemmelsgrunnlag
Finansieringsordningen er hjemlet i lov 24. juni 2012 nr. 30 om kommunal helse- og
omsorgstjenester m.m. § 11-3. Ordningen reguleres nærmere i Forskrift om kommunal
medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare
pasienter.
I § 6 i forskriften gis Helsedirektoratet ansvar for å utarbeide grunnlaget for det
økonomiske oppgjøret. I merknader til § 6 i forskriften redegjøres det nærmere om
Helsedirektoratets rolle.
Årsavregning 2012 —generell informasjon
Ved endelig årsavregning vil kommunen betale til kun ett RHF, avhengig av hvilken
helseregion kommunen tilhører. Kommunen vil da motta en egen faktura eller
kreditnota fra aktuelt RHF basert på opplysninger formidlet av Helsedirektoratet.
Utfallet av årsavregning for 2012 vil ikke påvirke a konto-beløpene for 2013 for
kommunen.
Helsedirektoratet er i gang med kontroll av aktivitetsdataene rapportert fra sykehusene
til Norsk pasientregister (NPR) i 2012. Formålet er å sikre et riktigst mulig oppgjør i
KMF for den enkelte kommune.
Endelig årsavregning vil først finne sted i november 2013 fordi kontrollarbeidet er
tidkrevende. Eksempelvis brukes et uavhengig faglig utvalg (Avregningsutvalget) for å
vurdere medisinsk kodepraksis ved behov. Avregningsutvalget avslutter sitt arbeid i
oktober og Helsedirektoratet gir deretter sin anbefaling om årsavregning for 2012 til
- Divisjon heiseøkonomi
Heisedirektoratet
og ORG
finansehng
Avd&rg
Bjørn Theodor Halle, tlf.. 24163593
og finansiering
Postboks 7000 Si. Oievs oass 0130 Oso • BesoKsadresse: Piiestredet 28, Osio . T!f. . 80 20 050
vm/w.heisedirektoratet.ro
Faks: 24 16 30 0" • Org.nr
983 544 622 , ocstmottaK©he!sedir.ho
Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet tar, sammen med
andre berørte departementer, de endelige beslutningene om avregningen og håndterer
de budsjettmessige forholdene. Endelig resultat av årsavregning for KMF i 2012 blir
kjent etter behandlingen i departementene.
Arsavregning 2012 —beregning for den enkelte kommune
For den enkelte kommune vil endelig årsavregning for 2012 avhenge av følgende
forhold:
Differanse mellom a konto-beløp og kostnad som skyldes faktisk forbruk av
spesialisthelsetjenester i 2012.
Effekt av ulike korreksjoner som skyldes kontrollarbeid. Korreksjoner legges til
grunn i Innsatsstyrt finansiering (ISF) mellom staten og RHF og i KMF mellom
kommuner og RHF. Arsavregningen for KMF er knyttet til årsavregningen for
ISF på samme måte som KMF er knyttet til ISF for øvrig.
Om punkt 1: Kommunen har i 2012 innbetalt månedlige a konto-beløp til aktuelt RHF.
Beregnet kostnad av faktisk forbruk av spesialisthelsetjenester kommunen skal
medfinansiere er beregnet på aktivitetsdata fra sykehusene rapportert til NPR. Forbruk
for 2012 er allerede kjent og disse tallene vil ikke bli endret.
Om punkt 2: En forutsetning for innføringen av KMF har vært at den samlede
finansieringen av de regionale helseforetak ikke skulle endres. Som følge av
kontrollarbeid gjøres korreksjoner i ISF-ordningen som dermed også gjøres gjeldende
for KMF. For den enkelte kommune vil noen korreksjoner kunne medføre økte
kostnader, mens andre vil trekke kostnadene ned. Korreksjonene vil påvirke ulike
kommuner i ulik grad, avhengig av hvilke helseforetak det dreier seg om.
Helsedirektoratet har utarbeidet et oppdatert estimat for endelig kostnad knyttet til KMF
i 2012, basert på kjent informasjon per 29.5.2013. Vi redegjør først for kostnader for
faktisk forbruk i 2012 og har i tillegg estimert effekten av korreksjoner som skyldes
kontrollarbeid. Endelige tall for korreksjonene vil først foreligge i november 2012.
Spesifikke opplysninger for Dyrøy kommune:
A
C
D
E
Innbetalt a konto-beløp 2012
Kostnadsestimat 2012 - per 15.1.2013
Differanse (A —B)
Kostnadsestimat 2012 - per 29.5.2013
Differanse (A —D)
1 235
1 588
-352
1 516
-280
614
000
386
569
955
Forklaring til tabellen:
Kommunens totalt innbetalte a konto-beløp i 2012 for KMF.
Kostnadsestimat 2012 - per 15.1.2013. Dette var basert på et anslag for forbruk av
spesialisthelsetjenester i 2012 og enkelte korreksjoner i kontrollarbeidet.
Differanse mellom A og B.
Kostnadsestimat 2012 - per 29.5.2013. Dette baseres på faktisk forbruk av
spesialisthelsetjenester i 2012 og anslått effekt av kjente korreksjoner som vil inngå i
endelig årsavregning.
Differanse mellom A og D.
-2
Mer informasjon
Ved sidenav dette brevetpubliseresdet en egen nettartikkelom informasjonom
årsavregning2012. Kostnadsestimat2012 - per 29.5.2013 avvikerfra kostnadsestimat
2012 - per 15.1.2013. Dette skyldesflere forholdsom vi forklareri nettartikkelenpå
vårt nettsted:http://www.helsedirektoratet.no/finansiering/okonomiske-virkemidler-isamhandlingsreformen/kornmunal-medfinansiering/oppgforsordning/Sider/default.aspx.
Helsedirektoratethar etablert [email protected] som egen postadressefor
henvendelserfra kommunerog andre om ordningen.Vennligstopplysom navn,
telefonnummerog kommunetilhørighet.
Vennlighilsen
Leena Kiviluotoe.f.
avdelingsdirektør
BjørnTheodorHalle
rådgiver
Kopitil:
Helse Nord RHF
Fylkesmanneni Troms
-3
Klp
Dyrøy Kommune
9311 BRØSTADBOTN
DYRØY KOMMUNE
§:
• Saksnr.:
1 Laporr.:
Dok.nr.:
18JUN2013
Oslo, 11.juni 2013
!Kopi:
Ark. kode P:
Att. Økonomiansvarlig
Forsikringstakernr. 01926001
Ark. kode S
Tilbakeføring av overskudd for 2012
Med en verdijustert avkastning på 6,7 % har KLP hoyest verdijustert avkastning avforsikringsselskapene i
det ojfentlige tjenestepensjonsmarkedet for 4. år på rad. Årets resultat gir grunnlag for å tilbakeføre 2,4
milliarder kroner til kundenes premiefond.
Årets gode resultat gjør at KLP i tillegg til å tilbakeføre 2,4 milliarder kroner til kundene også kan sette av 3
milliarder til å styrke pensjonsfondene for økende levealder. På denne måten vil KLP allerede i år foreta mye
av avsetningen som følger av Finanstilsynets nye krav til oppreservering for å finansiere økt levealder. Det
gode resultatet er utvilsomt en følge av lojale kunder og eiere som har støttet opp om oppbygging av
soliditeten i KLP.
Tilbakeført beløp utgjør 0,3 % av premiereservene for fellesordningene, og er på nivå med beløpet vi
innkaller i egenkapitaltilskudd i 2013. Dette er i tråd med det vi varslet i september i fjor.
For Pensjonsordningen for sykepleiere og Pensjonsordningen for sykehusleger har vi tidligere avsatt
tilstrekkelige midler til også å finansiere økt levealder. I disse ordningene tilbakeføres derfor alt overskudd til
kundenes premiefond.
Av det totale tilbakeførte overskuddet vil premiefondet deres bli tilført:
685 960
Til sammen for 2012:
I tabellen nedenfor fremgår det tilbakeførte beløpet fordelt på hver av de pensjonsordninger dere har i KLP. I
kolonnen ved siden av har vi skilt ut avkastningen på egenkapitaltilskuddet.
Risikofellesskap
Fellesordningen for kommuner og bedrifter
Totalbeløp
Herav avkastning
egenkapitaltilskudd
315 053
85 186
Pensjonsordningen for folkevalgte
8 102
Pensjonsordningen for sykepleiere
362 805
13 309
Bruk av premiefondet
Vi minner om at midler fra premiefondet lovmessig bare kan benyttes til dekning av premie.
Med mindre dere tidligere har gitt oss annen beskjed, vil premiefondet gå til dekning av faktura for 3. kvartal i år.
Denne belastes i begynnelsen av juli. Hvis dere ønsker å bruke premiefondet på annen måte enn tidligere, må dere gi
oss melding om det innen utgangen av juni d.å. Vi vil da benytte midler fra premiefondet til dekning av premier
først når dere gir oss beskjed om det.
Innkalling av egenkapitaltilskudd
Når pensjonsfondene øker medfører det samtidig behov for økt egenkapital og derved tilskudd av egenkapital fra
dere som eiere. Denne oppbyggingen av egenkapital og buffere gjør at KLP stadig opprettholder høy soliditet og
derved muligheter for gode resultater både i gode og i vanskelige år.
Årets egenkapitaltilskudd er i tråd med anslaget vi ga i september i fjor og utgjør for dere:
Til sammen for 2013:
359 966
I tabellen nedenfor er egenkapitaltilskuddet fordelt på hver av de pensjonsordninger dere har i KLP.
Risikofellesskap
Fellesordningen for kommuner og bedrifter
Pensjonsordningen for sykepleiere
Totalbeløp
311 980
47 986
Faktura for cgenkapitaltilskudd sendes ut i midten av juni, med forfall en måned senere.
Lavere reguleringspremie enn anslått
Reguleringspremien for 2013 blir lavere enn i vår prognose i september i fjor. Dette følger av at årslønnsveksten
ble lavere enn anslagene fra SSB og Norges Bank som vi baserte våre prognoser på. P.g.a. lavere årslønnsvekst ble
også grunnbeløpet lavere enn forventet. De aktuelle reguleringspremiesatsene finner du på Kundesiden på klp.no.
Ta gjerne kontakt med våre kunde- og salgsledere dersom dere har spørsmål til dette brevet, eller om dere ønsker
endret anvendelse av premiefondet.
Med vennlig hilsen
Kommunal Landspensjonskasse
A-r
Marianne Sevaldsen
konserndirektør
DYRØY KOM MJN
Saksnr
');.2
Dok.nr.
•
S'
Lapenr
- 2 JUL 2013
I S.beti.:
Kopi:
Ark. kode P:
Ark. kode S:
HALVÅRSRAPPORT2013 FOR
SAMARBEIDSAVTALE
MELLOM
DYRØY KOMMUNE
OG SENJA NÆRINGSHAGE
«DEN DISTRIBUERTENÆRINGSHAGE I
DYRØY KOMMUNE»
ci)SIVA
SENJA
NkRINGSHAGE
SENJA
NÆRINGSHAGE
Det henvises til inngått samarbeidsavtale 2012 til 2014. Dette er en halvårsrapport på de aktiviteter
som er definert i avtalen med hver av de 6 kommunene. Rapportering i kursiv.
Formål:
Samarbeidet mellom partene skal forsterke kommunens satsing på næringsutvikling i avtaleperioden.
Grunnleggendeforutsetning:
Alle tiltak som iverksettes i henhold til denne avtalen skal ligge i tilknytning til det nasjonale, notifiserte
næringshageprogrammet.
Varighet:
Avtaleperioden varer i 2012 - 2014.
Dette er rapportering for første halvår 2013
Organisering:
Prosjekter ledes av daglig leder i Senja Næringshage, og aktiviteter utføres av de ansatte i Senja
Næringshage.
Aktiviteter og tiltak gjennomføres i tett dialog med næringsansvarlig i kommunen.
Mål:
Hovedmål:
Prosjekter skal bidra til at kommunens næringsliv blir del i et større samarbeidsfellesskap i regionen,
og besparelser i form av reise og tid for etablerer og bedrift ved at veiledning, kurs og
kompetansetiltak skjer lokalt.
Det skal gjennomføres minimum 30 aktiviteter i og for kommunens næringsliv i løpet av hele
avtaleperioden.
Resultatmål:
Arlig skal det gjennomføres
Minimum 10 dager med møter for kommunens næringsliv
4 oppsummeringsmøter med kommunens næringsapparat
5 relevante kurs for næringsliv og etablerere i regionen.
veiledninger
koplinger mellom næringsliv og FOU
Aktiviteter i samarbeid med kommunens 1.Iinjetjeneste/næringsavdeling;
SNH skal samarbeide med kommunens 1. linjetjeneste om næringsutvikling lokalt.
Rådgivning og veiledning til etablerere og små bedrifter i kommunen.
Bidra som utviklingsaktør for næringslivet i kommunen
gi kommunens næringsliv de beste forutsetninger for å være oppdatert på relevante
kurs og kompetansehevende tiltak
bidra til rekruttering av etablerere og små bedrifter
ha lokale dager/ møter hos kommunens bedrifter
orientere og veilede om relevante støtteordninger for kommunens næringsliv
ce)SIVA
SENJA
NÆRINGSNAGE
Gjennom vår samarbeidsavtale har vi hatt følgende aktiviteter med gratis første møter for bedrifter og
grundere i regionen: (Kontordag er dager vi har satt av til drop-in og avtale med førstemøte for
grundere og bedrifter i gitt kommune, med en eller flere avtaler per dag. Veiledning er førstemøter
med bedrifter/grundere utenom oppsatte kontordager)
Januar:
14/1
22/1
22/1
28/1
kontordag Lenvik
Kontordag Berg
Kontordag Sørreisa
Veiledning bedrift Berg
Februar
5/2
Kontordag Sørreisa
6/2
Kontordag ArlSenja, Tranøy
19/2
Kontordag Berg
21/2
Veiledning Sørreisa
22/2
Kontordag Tranøy
26/2
Veiledning bedrift Torsken
27/2
Veiledning bedrift Lenvik
28/2
Kontordag Dyrøy
Mars:
1/3
5/3
8/3
14/3
19/3
19/3
21/3
26/3
Veiledning
Kontordag
Veiledning
Veiledning
Kontordag
Kontordag
Kontordag
Kontordag
April:
5/4
9/4
10/4
12/4
13/4
20/4
22/4
24/4
30/4
Grundertapas ArtSenja, Tranøy
Kontordag Sørreisa
Veiledning bedrift Tranøy
Kontordag Dyrøy
Veiledning bedrift Dyrøy
Veiledning bedrift Lenvik
Kontordag Lenvik
Veiledning bedrift Tranøy
Kontordag Berg
Mai:
6/5
7/5
8/5
15/5
21/5
22/5
28/5
28/5
28/5
Veiledning bedrift Tranøy
Kontordag Sørreisa
Kontordag Dyrøy
Kontordag Lenvik
Veiledning bedrift Tranøy
Veiledning bedrift Torsken
Grunderkafe Nordavindshagen Dyrøy
Kontordag Dyrøy
Kontordag Berg
Juni:
12/6
13/6
Grunderkafe Posthuset Basecamp Senja, Berg
Veiledning bedrift Sørreisa
Tranøy
Berg
bedrift Sørreisa
Tranøy
Berg
Tranøy
Dyrøy
Torsken
SIVA
SENJA
NÆRINGSHAGE
14/6
17/6
19/6
24/6
25/6
25/6
26/6
Kontordag
Veiledning
Kontordag
Veiledning
Veiledning
Kontordag
Kontordag
Sørreisa
bedrift Berg
Dyrøy
bedrift Sørreisa
bedrift Lenvik
Berg
Lenvik
1tillegg har vi selvsagt hatt mange flere veiledninger gjennom andre prosjekt, avtaler og møter.
Det har vært gjennomførtmøter med bedrifter som er etablert i regionen, og som ønsker utvikling.
1tillegg har det vært møter med grundere som trenger veiledning til etablering, søknader, budsjett og
lignende. Noen av disse blir ikke registrert som selskap, og noen av disse ser ikke Senja
Næringshage igjen i andre avtaler, men møtet har bidratt til en viktig avklaring.
Aktiviteter
- rådgivning
som 2.Iinje-tjeneste
og veiledning
til etablerere
og små bedrifter
For etablerere og små bedrifter i kommunen skal Senja Næringshage på anmodning kartlegge
hver enkelt ide og gjøre ei vurdering;
Oppstartsmøte og rådgiving i tidlig fase
Riktig ide til riktig virkemiddel og prosjekt, kurs eller kompetansetiltak
Gjøre kobling mellom etablerer og aktuelle virkemiddelaktører
Kopling til investormiljø, FOUI-nettverk, bedriftsnettverk,
nasjonale og internasjonale
kontakter
Etter at kartleggingsfasen
er ferdig kan det vurderes at etablereren/småbedriften
skal tas opp som
en Målbedrift. Dette innebærer at videre rådgivning fra Senja næringshage dekkes 75% av SIVA
og Troms fylkeskommune
og 25% dekkes av målbedriften.
Dette tiltaket (Målbedrift)ligger
med andre ord utenfor denne avtalen da det er fullfinansiert.
Senja Næringshage opplever at hver og en av våre kommuner har sendt flere etablerere eller bedrifter
til oss for gratis avklaringsmøte eller veiledning. Dette har medført at vi i 2013 har mange flere
bedrifter som har fått gratis første møte enn tidligere år. Det har også medført at vi pr 1.juli 2013 har
38 bedrifter i nettverket vårt, fordelt på alle kommunene.
I tillegg har vi veiledet hele 20 forskjellig bedrifter i større avtaler. Av disse bedriftene har vi bistått med
registrering av selskap, skattefunnsøknad, VRI megling, mange søknader til Innovasjon Norge, samt
også til kommunalt næringsfond. Flere av bedriftene har lengre avtaler som går på 20-50 timer og
noen også flere timer enn dette.
Bransjespekteret i år har vært veldig stort. Alt fra butikker, reiselivsaktører, fiskeribedrifter,
matprodusenter, energiselskap til gårdsbruk, kunstnere og bil-demontering. Dette utfordrer vår evne til
å se forskjellige virkemidler for de ulike bransjer, men også til utveksling av erfaring fra oss som 5
individuelle veiledere i Senja Næringshage.
Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger på den ordningen som er etablert med at alle får en
første time gratis for avklaring, gitt av kommunene vi har avtale med. Det har også vist seg å være
svært mange bedrifter som har fornyet sine avtaler med oss, og det gjør oss sikker på at den
kvaliteten vi kan tilby i veiledningen er tilfredsstillende for det lokale næringsliv.
Aktiviteter
som utviklingsaktør
for kommunens
næringsliv:
arrangere relevant oppdatering på aktuelle bedriftsrettede virkemiddel 2 ganger i året
generere og igangsette næringsrettede prosjekter innenfor næringshagens
spesialfelt
delta som kompetansepartner
på næringslivsarrangementer
for etablerere og ungdommer
grUnderfokus.
tilrettelegge for møter mellom næringsliv og FOUI
SIVA
med
SENJA
NÆRINGSHAGE
Gjennom en stor informasjonskanal som våre nyhetsbrev, nettsider og Facebooksider har blitt de siste
årene, ser vi at vi får ut mye relevant informasjon om virkemidler, møter, seminar og lignende som er
relevant for både kommunalt næringsapparat, bedrifter og grundere. Vi har lagt mye i å sende ut
informasjon også på vegne av våre samarbeidspartnere i VRI, Innovasjon Norge, NHO og andre som
er relevant. Dette får vi mye positiv tilbakemelding på.
Kommunene kunne gjerne i større grad utfordret oss på aktiviteter som er viktig for dere. Vi kan også
videreformidle informasjon som er relevant for næringslivet i større grad enn det vi har gjort.
I 2013 har vi blant annet deltatt på følgende regionale/lokale konferanser/møter:
15/1 møte med fylkesråd for næring og lokalt næringsliv, Sørreisa
19/2 Motivasjonsseminar for næringsliv og Sørreisa kommune
20/2 havbruksstrategier for Troms fylke, Lenvik
20/2 åpen dag på IB linja Senja VGS
29/5 Rekrutteringskonferanse, Det gode liv i Nord, Dyrøy
- 4/6 Næringslunsj, Hamn i Senja, Torsken
17/6 Seminar restifting av Senja Petro, Finnsnes
- 18/6 Grundercamp, UE Troms, Finnsnes
Vi har hittil i år arrangert følgende åpne seminar:
- Global Future i samarbeid med NHO Troms 23/1
5/2
- Ny VRI
24/4
- Arbeidsrett
- Sommertreff for våre bedrifter 7/6 (åpent for alle i næringslivet mot en høyere egenandel)
Vi har samarbeidet med undervisningssektor gjennom blant annet prosjektet «fisk er fisk» som er
initiert av Senja VGS, og fiskerinæringen, vi har vært mentor for ungdomsbedrifter, samt startet en
større fokus på skole-næringslivsarbeidet vårt. I tillegg har vi engasjert oss spesielt i Destinasjon
Senja som har styreleder fra Senja Næringshage, samt at vi har hatt ekstra fokus på fiskerinæringen
gjennom prosjektet «Senja som sjømatregion».
Videre har vi gjennom Kvinnovasjon fortsatt stor satsing på kvinnelige grundere, med 48 damer som
deltar i 2013. Prosjektet har 5 samarbeidspartnere og vi har hovedprosjektledelsen, veiledning,
mentoring og forelesninger.
Gjennom Reis og Ryk har over 30 bedrifter fra Troms de 2 siste årene vært i utlandet for å lære i en
vertsbedrift. Nå igangsetter vi ny runde, under forutsetning av finansiering. Søknadsfrist er
1.september og vi har lagt ut informasjon på våre nettsider. Spre gjerne denne muligheten til deres
bedrifter
Vi ønsker at kommunene skal i enda større grad sende bedrifter og etablerere til oss, fordi våre
virkemidler er så positive for regionens næringsutvikling, at det vil være synd at ikke alle får
muligheten til å teste ut om dette kan være noe for de.
Forskningsdagene i Midt-Troms er også en viktig arena der kommunene stiller opp blant annet for
regionens næringsliv. Vi er glade for at vi har et godt samarbeid med alle kommunene også i år.
1juli 2013
Med vennlig hilsen
Senja Næringshage AS
Gro Elise Lamark
Daglig leder
SIVA
IZI19
TROMSfylkeskommune
Næringsetaten
ROMSSAfylkkasuohkan
• DYRØY
§:
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
V/ Alf J. Jensen
9311 BRØSTADBOTN
Vår ref.:
13/1062-4
Løpenr.:
26438/13
- 6 AUG2013
Saksbehandler:
Kristian Fi2enschau
Tlf. dir.innvalg:
77 78 82 38
Arkiv:
243 SAKSARKIV
Deres ref.:
Dato:
01.08.2013
AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILSKUDD OVER INFRASTRUKTUR (RDA) - TIL
«PROSJEKTEOPPARBEIDELSE AV UTEAREALER —HURTIGBÅTKAI»
- NY BEHANDLING, VED DYRØY KOMMUNE
Vi viser til Deres søknad datert 14.12.2012, vedrørende ovenfor nevnte sak.
Fylkesråd for næring har behandlet Deres søknad om tilskudd over Infrastruktur (RDA).
Følgende vedtak ble fattet:
Fylkesradfor næring avslar soknaden. Avslaget begrunnes med at det aktuelle arealet ikke er
kommunalt heleid. Prosjektet vurderes til delvis å komme en enkeltbedrift til gode og er
derfor ikke stotteberettiget over den tilretteleggende delen av RDA II
KLAGEADGANG
Vedtaket i derme saken er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Etter
lovens § 28, kan enkeltvedtak påklages av den som er part i saken, eller annen med rettslig
klageinteresse.
I Troms fylkeskommune
skal klagen sluttbehandles av fylkestingets
klagenemd.
I forbindelse med klageadgangen orienteres De om følgende:
KLAGEFRIST
Klagefristen er 3 uker fra mottaksdato for avslaget. Skriftlig klage til Næringsetaten må være
postlagt innen fristens utløp. De bes her oppgi når melding om enkeltvedtak ble mottatt. De
kan søke om å få forlenget klagefristen. Klages det for sent, avvises klagen.
Klagen skal være undertegnet, angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer
som ønskes. Klagen skal begrunnes og nye opplysninger med betydning for klagen oppgis.
Næringssjefen gjør avslutningsvis oppmerksom på at klagen sendes Troms fylkeskommune,
Næringsetaten.
Besøksadresse
Telefon
Telefaks
Bankgiro
Org.nr.
Strandveien
77 78 80 00
77 78 80 01
4700 04 00064
NO 864 870 732
13
Postadresse
Epost mottak
Internettadresse
Postboks 6600, 9296 TROMSØ
[email protected]
www.tromsfylke.no
2
Med vennlig hilsen
Asbjørn Rasch jr.
Næringssjef
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Kristian Figenschau
rådgiver
VS: 2 millionar kroner til Midt-Troms regionråd - regjeringen.no
Page 1 of 1
Registreres i posten og ref. formannskapet.
ØH
-----Opprinnelig melding----Fra: Herbjørg Valvåg [mailto:[email protected]]
Sendt: 28. juni 2013 10:43
Til: Arne Nysted; Guttorm Nergard; Randi Lillegård; Geir-Inge Sivertsen; Helene Rognli; Paul Dahlø; Fred Flakstad;
Odd Arne Andreassen; Hege Walør Fagertun; Ted Skoglund; Ørjan Higraff; Margrethe Hagerupsen; Rita Johnsen;
Wigdis N. Andersen; Lena Hansson; Alf Rørbakk
Emne: 2 millionar kroner til Midt-Troms regionråd - regjeringen.no
Hei igjen!
Mer om gårdagens prosjektstøtte til Regionalt vertskap i Midt-Troms finner du her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2013/2-millionar-kroner-til-midt-troms-region.html?
id=731804
Hilsen Herbjørg
Sendt fra min iPad
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\57962_FIX.HTML
01.07.2013
Page 1 of 1
Vennligst videresend denne til Barnevernsleder i kommunen.
ks_hovedlogo.jpg
KS Region nord
Til Kommunene i Troms
Tromsø, den 5.juli 2013
Samarbeidsutvalg for barnevern - «OSO Barnevern » er etablert i Troms.
KS Nord-Norge og Bufetat Region nord har blitt enig om etablering av et overordna samarbeidsorgan
for barnevern (OSO barnevern) i hvert av de nordnorske fylkene.
Etableringen er en «nyvinning» på landsbasis, og er behandlet og vedtatt i KS rådmannsutvalg,
fylkesstyrer og Bufetat Region nord. Formålet med OSO barnevern er
å styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge, slik at
landsdelens barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår.
OSO barnevern etableres fylkesvis og vil ha 8 faste deltakere. 2 barnevernledere og 2 rådmenn som
oppnevnes av KS rådmannsutvalg i fylket, samt 4 ledere i Bufetat.
Følgende personer er oppnevnt til å representere kommunene i OSO-Barnevern Troms:
-Rådmann Ørjan Higraff, Dyrøy.(Personlig vara: Rådmann Hugo Thode Hansen, Harstad)
-Rådmann Einar Pedersen, Kåfjord (personlig vara: Rådmann Ellen-Beate Jensen Lundberg, Storfjord)
-Barnevernleder Elizabeth Kræmer (personlig vara: NN Tromsø kommune)
-Barnevernleder Gunnhild Masterbakk, Astafjord interkommunale barneverntjeneste for Gratangen,
Lavangen og Salangen (personlig vara: Barnevernleder Anne Lise Skadal, Sørreisa)
I tillegg vil en representant fra brukerne, KS og Fylkesmannen kunne delta i møtene med tale og
forslagsrett.
Lov om barneverntjenester og Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD vil sette
rammer for samarbeidet, som vil fokusere på områder som:
Konsekvenser ved vedtatte nasjonale endringer, fylkesvis profil og samarbeid for økt kompetanse for
et samlet barnevern i fylket.
Det vil avholdes minimum 2 møter per år og det vil kunne opprettes arbeidsgrupper etter behov. Det
vil avholdes et årlig Dialogforum der ordførere, øvrige politikere, rådmenn,
barnevernledere og ansatte fra Bufetat deltar. Første møte i OSO Barnevern er satt til tidlig høst
2013.
Med vennlig hilsen
Magne Nicolaisen
Regiondirektør KS Nord-Norge
Sylvi Hjelle
Seniorrådgiver KS Nord-Norge
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58212_FIX.HTML
05.07.2013
Page 1 of 1
Ref. formannskapet
Fra: Sylvi Hjelle [mailto:[email protected]]
Sendt: 5. juli 2013 10:39
Til: Hugo Thode Hansen ([email protected]); [email protected]; [email protected]; [email protected]; Gunnhild Masterbakk
([email protected]); [email protected]; Ørjan Higraff
Emne: Etablering av OSO Barnevern for [email protected] oppnevning av
kommunalerepresentanter til styret
Hei – og takk for at dere har sakt dere villig til å representere kommunene i Troms i vårt nyetablerte OSO
Barnevern Troms.
( Jeg håper dere er informert om oppnevnelsen som er gjort av vårt Rådmannsutvalg,- er dette nytt for dere
håper jeg likevel at dere er villige til å bidra. Dette blir kjempespennende, og vi har forventninger om at
dette blir bra!! )
Vedlagt følger et infobrev som vi i dag sender ut til kommunene i fylket, samt vedtektene som er godkjent og
vedtatt av så vel Rådmannsutvalget, Fylkesstyret og Bufetat Region nord.
Vi satser på å avholde oppstartsmøte tidlig på høsten i Tromsø. Her vil det blant annet bli konstituering av
styret og valg av leder. Etter avtale med ledelsen i Bufetat Region nord er det kommunene som tar ledelsen
de første 2 årene. I denne perioden vil KS v/ undertegnede fungere som sekretariat.
Jeg vil en av de nærmeste dagene sende ut forslag til møtedato til dere. Nærmere innkalling og sakspapirer
til første møtet får dere tilsendt i god tid før møtet.
Dersom dere har spørsmål eller innspill er det bare å kontakte meg. Jeg går på ferie i morgen men leser
mailer og svarer ( til en viss grad..) på telefonen..
Med vennlig hilsen
Sylvi
Sylvi Hjelle
Seniorrådgiver
Senior Advicer
Epost Email:
[email protected]
Telefon Phone:
Mobil Cellular:
http://www.ks.no
(+47) 24132600
(+47) 90843722
KS kommunesektorens organisasjon
The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58225_FIX.HTML
05.07.2013
KS Region nord
Til Kommunene i Troms
Tromsø, den 4.juli 2013
Samarbeidsutvalg for barnevern - «OSO Barnevern » er etablert i
Troms.
KS Nord-Norge og Bufetat Region nord har blitt enig om etablering av et overordna
samarbeidsorgan for barnevern (OSO barnevern) i hvert av de nordnorske fylkene.
Etableringen er en «nyvinning» på landsbasis, og er behandlet og vedtatt i KS
rådmannsutvalg, fylkesstyrer og Bufetat Region nord. Formålet med OSO barnevern er å
styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge, slik at
landsdelens barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår.
OSO barnevern etableres fylkesvis og vil ha 8 faste deltakere. 2 barnevernledere og 2
rådmenn som oppnevnes av KS rådmannsutvalg i fylket, samt 4 ledere i Bufetat.
Følgende personer er oppnevnt til å representere kommunene i OSO-Barnevern Troms:
-Rådmann Ørjan Higraff, Dyrøy.(Personlig vara: Rådmann Hugo Thode Hansen, Harstad)
-Rådmann Einar Pedersen, Kåfjord (personlig vara: Rådmann Ellen-Beate Jensen
Lundberg, Storfjord)
-Barnevernleder Elizabeth Kræmer (personlig vara: NN Tromsø kommune)
-Barnevernleder Gunnhild Masterbakk, Astafjord interkommunale barneverntjeneste for
Gratangen, Lavangen og Salangen (personlig vara: Barnevernleder Anne Lise Skadal, Sørreisa)
I tillegg vil en representant fra brukerne, KS og Fylkesmannen kunne delta i møtene med tale
og forslagsrett.
Lov om barneverntjenester og Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD vil
sette rammer for samarbeidet, som vil fokusere på områder som: Konsekvenser ved vedtatte
nasjonale endringer, fylkesvis profil og samarbeid for økt kompetanse for et samlet
barnevern i fylket.
Det vil avholdes minimum 2 møter per år og det vil kunne opprettes arbeidsgrupper etter
behov. Det vil avholdes et årlig Dialogforum der ordførere, øvrige politikere, rådmenn,
barnevernledere og ansatte fra Bufetat deltar.
Første møte i OSO Barnevern er satt til aug../sept. d.å.
Med vennlig hilsen
Magne Nicolaisen
Sylvi Hjelle
Regiondirektør KS Nord-Norge
Seniorrådgiver KS Nord-Norge
OSO Barnevern Nord-Norge
Vedtekter for Overordna samarbeidsorgan mellom
Bufetat Region Nord og Kommunene i Nord-Norge v/ KS.
(utkast behandlet i Felles Fylkesstyremøte 10.06.2013)
§ 1 Formål
«Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.»
Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom å
styrke og utvikle samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i NordNorge.
§ 2 Organisering
Det etableres ett samarbeidsorgan for hvert fylke;
 OSO Barnevern Finnmark
 OSO Barnevern Troms
 OSO Barnevern Nordland
o Antall møter:
Det avholdes minimum 2 faste møter i hvert OSO Barnevern pr. år.
o Medlemmer:
Administrative ledere fra kommuner (rådmenn og barnevernsledere)
og ledere fra Bufetat.
Antall faste medlemmer i hvert OSO Barnevern er 8, hvorav 4 fra kommunene i fylket og
4 fra Bufetat. Kommunens representanter oppnevnes av KS’ Rådmanns utvalg i Fylket,
og skal bestå av 2 rådmenn og 2 barneverns-ledere. Bufetat oppnevner selv sine
medlemmer, som skal bestå av ledere - hvorav Fagteamets ledelse er representert.
Medlemmene oppnevnes for 2 år av gangen, og det oppnevnes personlig vara for alle
faste medlemmene. Vararepresentantene får tilsendt alle saksdokumenter. Ved forfall
sørger den faste representanten selv for at vara innkalles, og informerer leder i OSO
Barnevern om dette.
En brukerrepresentant, KS Nord-Norge og Fylkesmannen i det aktuelle fylket deltar som
observatører med tale og forslagsrett.
Partene forplikter seg til å involvere ansatte og deres organisasjoner i saker der dette
anses viktig eller der det følger av hovedavtalen el.l.
o Arbeidsform:
OSO Barnevern konstituerer seg selv. Ledelsen alternerer årlig mellom Bufetat og
kommunene. OSO Barnevern kan opprette egne utvalg og arbeidsgrupper, og kan for
øvrig innkalle andre representanter ved behov. OSO Barnevern konstituerer seg på første
møte med valg av leder, nestleder og sekretariat. Ledelsens funksjonstid er to år, men
ledelsen fungerer inntil ny ledelse er konstituert.
Der leder er fra Bufetat bør nestleder være fra kommunene og omvendt.
Sekretariatet følger leder, og har en funksjonstid på 2 år.
§ 3 Myndighet
Konkrete samarbeidstiltak som krever beslutningsmyndighet ut over det de utøvende ledd
har, skal forelegges OSO Barnevern.
Tiltak som har vesentlige økonomiske eller andre konsekvenser og som går ut over den
fullmakt partene har, må behandles i OSO Barnevern før dette behandles på ordinær måte
i kommunene og Bufetat.
OSO Barnevern tar beslutninger på vegne av alle kommunene og Bufetat, med de
begrensninger som følger av lovverk og overordnet samarbeidsavtale jfr. § 4.
§ 4 Rammer for samarbeidet
Lov om Barneverntjenester.
Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD.
( gjeldene for perioden 2011 -2013 + evt. ny revidert avtale)
§ 5 Dialogforum
OSO Barnevern arrangerer hvert år Dialogforum, som skal være et kontakt- og
drøftingsorgan på politisk nivå mellom ledelsen av Bufetat og politisk ledelse i
kommunene i fylket. OSO Barnevern har ansvaret for innhold og program for møtet.
§ 6 Prioriterte samarbeidsområder





Drøfte overordnede prinsipper og strategier, samt nasjonalt vedtatte endringer som vil
kunne ha innvirkning på samarbeidet mellom partene.
Samarbeid om felles fagprofil, herunder samhandling om mål, strategier og resultater.
Drøfte og iverksette prioriterte tiltak som har fremkommet i årlige avholdte
dialogforum for kommunalt og statlig barnevern, gjennomført i samarbeid mellom
Bufetat og KS.
Utvikling av den totale barnevernstjenesten i Nord-Norge gjennom styrket samarbeid
mellom det statlige og det kommunale barnevernet når det gjelder akuttiltak og kriser
rundt barn og familier, samt samarbeid rundt etablering og oppfølging av fosterhjem.
Samarbeid om interne arbeidsprosesser og kompetansebygging, kompetanseplaner,
som kartleggingskompetanse, metodisk planarbeid og evalueringskompetanse.
Dersom behovet tilsier dette kan partene enes om ytterligere samarbeidsområder.
§ 7 Arbeidsutvalg
OSO Barnevern kan nedsette egne arbeidsutvalg på ulike saksområder, som rapporterer
tilbake til OSO Barnevern.
Arbeidsutvalgene utvikler og evaluerer retningslinjer for faglig samarbeid som skal sikre
at «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid».
Arbeidsutvalgene kan videre få oppdrag i tilknytning til utvikling av tjenester, samt
kunnskaps- og kompetanseutveksling.
Det vil til enhver tid kunne være flere slik utvalg i aktivitet på forskjellige områder.
De vil ha ulik funksjonstid og ulikt mandat fra OSO Barnevern.
§ 8 Utgiftsdekning
Inntil videre er det generelle prinsippet er at BUF-etat og kommunene dekker egne
utgifter til deltakelse i samhandlingsmøter, felles faglige aktiviteter og
utviklingsprosjekter.
§ 9 Vedtektsendring
OSO Barnevern kan foreslå endringer i vedtektene. Vedtektsendringene skal godkjennes
av KS Fylkesstyre og Bufetat region Nord.
OSO
Fylke
Dialogforum
Fylke
Arbeidsutvalg
Arbeidsutvalg
Arbeidsutvalg
"oppgave"
"oppgave"
"oppgave"
Page 1 of 2
Dette må ref. formannskapet og kommunestyret
ØH
Fra: Magne Nicolaisen [mailto:[email protected]]
Sendt: 25. juni 2013 11:03
Til: Alf Rørbakk; Anne-Marie Gaino; Birger Bjørnstad; Bjørn Ellefsæter; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen;
Elin Wilsgård; Elisabeth Nutti; Ellen-Beate Jensen Lundberg; Erling Hanssen; Hege Walør Fagertun; Helge
Høve; Hogne Eidissen; Hugo Thode Hansen; Jan Hugo Sørensen; Leif Lintho; Lena Hansson; Margrethe J.
Hagerupsen; Merete Hessen; Per Limstrand; Rita Johnsen; Stein Ovesen; Ted Eivind Skoglund; Wigdis N.
Andersen; Ørjan Higraff
Emne: VS: Vedr opprop om kommunestruktur
Hei.
Til orientering videresendes denne e-posten som nylig er sendt til alle ordførerne i fylket.
Mvh Magne
Fra: Marianne Bremnes [mailto:[email protected]]
Sendt: 25. juni 2013 09:44
Til: Magne Nicolaisen; Arne Nysted; Bjørn Inge Mo; Dag Sigurd Brustind; Einar Aune; Erling Bratsberg; Fred
Flakstad; Geir-Inge Sivertsen; Guttorm Nergård; Hanny Torgunn Ditlefsen; Helene Rognli; Ivar Buhring
Prestbakmo; Jan Helge Jensen; Jens Johan Hjort; Knut Werner Hansen; Lidvart Jakobsen; Odd Arne
Andreassen; Ole-Johan Rødvei; Paul Dahlø; Randi Lillegård; Ronny Grimstein; Sigmund Steinnes; Sølvi
Jensen; Torbjørn Evald Larsen; Torgeir Johnsen
Kopi: Eva Lockertsen Stenvold
Emne: Vedr opprop om kommunestruktur
Hei alle sammen!
Det sendes i dag ut et opprop om KS sitt standpunkt til behandling av kommunestruktur der det sies at
KS går inn for tvungne kommunesammenslåinger etter valget.
Jeg ber dere lese igjennom nedenforstående og vedleggene før dere bestemmer dere for å skrive under.
Slik jeg ser dette er oppropet ikke basert på det som er fakta.
1.
Dette temaet har vært grundig diskutert i fylkesstyrene og i hovedstyret.
Hovedstyret diskuterer dette i dag på sitt møte, basert på fylkesstyrenes tilbakemeldinger ( se
vedlegg).
2. Fylkesstyret i Troms har gitt klar tilbakemelding om at Stortinget må definere kommunenes
oppgaver og at «gulrotprinsippet» må brukes når og om man ønsker kommunesammenslutninger
( se vedlegg). Vi mener at infrastruktur bør brukes som lokkemiddel og at tilliten til kommunene må
økes.
3. Det har vært sendt ut faktaark fra hovedstyret ( se vedlegg) som fylkene har kunnet benytte seg av.
Jfr den saken som hovedstyret tar opp i dag, og det forslaget som ligger til grunn for et vedtak, bekrefter i
alle fall overfor meg at Hovedstyret i KS lytter til sine medlemmer.
Det er lite i disse papirene, enten det er fra Hovedstyret eller fra KS Troms som minner om oppfordring til
tvangssammenslutning av kommuner.
Så får det bli opp til dere hvilket standpunkt dere tar.
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58267_FIX.HTML
09.07.2013
Page 2 of 2
Mvh
Marianne Bremnes
KS leder Troms
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58267_FIX.HTML
09.07.2013
13/43 Kommunesektorens forventninger – ved en endring i kommunestrukturen
Saksgang
1 Rådmannsutvalget
2 Hovedstyret
Møtedato
19.06.2013
25.06.2013
Saknr
13/24
13/43
Forslag til vedtak
KS mener at en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget,
med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan.
Dette må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren.
KS forventer at eventuelle endringer i kommunestrukturen:
 Sees i nær sammenheng med hvilke oppgaver som tillegges kommunene
 Tar hensyn til geografi, slik som store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og
pendlingsmønster
 Gir større lokalt ansvar og selvstyre
 Medfører en tilpasning av ulike statlige instansers inndeling og oppgaver, f eks i veisektoren
og helsesektoren
 Medfører forbedring i samferdsel og kommunikasjon for innbyggere og næringsliv
 Sikrer velferdstilbudet gjennom en robust kommunal økonomi
 Medfører at eventuelle effektiviseringsgevinster tilfaller den nye kommunens innbyggere
KS forventer at en prosess med endringer i kommunestrukturen:
 Gjennomføres i et likeverdig og nært samarbeid mellom staten og kommunesektoren
 Koordineres slik at statlige instanser ikke gir kommunene motstridende signaler
 Lar kommunene ha reell innvirkning på endring av grenser og kommuneinndelingen i sitt
eget område
 Legger til rette for nærdemokrati, lokal tilhørighet og medvirkning i de nye kommunene
 Gir solide økonomiske incentiver til kommunene, som å dekke omstillingskostnader og gi
stimuleringsmidler
KS vil særlig peke på at en klar forpliktelse fra Stortinget til en betydelig reduksjon i statlig
detaljstyring, tilsyn og kontroll, vil kunne gi økt lokal oppslutning om endringer i kommunestrukturen.
Dersom Stortinget ønsker å vurdere endringer som berører fylkeskommunene, forutsetter KS at en
modell med større folkevalgte regioner med utvidede oppgaver som i dag ligger i staten, inngår i
vurderingen.
Saksframstilling
1. Bakgrunn og formål
Hovedstyret har bedt om en sak for å synliggjøre kommunesektorens egne vurderinger av hvilke
rammebetingelser som vil ha betydning hvis kommunestrukturen skal endres og tydeliggjøre
kommunesektorens forventninger til staten om rammebetingelser og prosesser.
Hovedstyret forutsatte god medlemsforankring av arbeidet. Med grunnlag i fire spørsmål og 13
faktaark er det gjennomført en regional, men sentralt samordnet prosess med drøfting i KS’
organisasjon (vedlagt).
2. Oppsummering av innspillene fra KS i fylkene om rammer og prosess (vedlagt)
Spørsmål 1: Hvilke rammebetingelser må kommunesektoren forvente/kreve fra statens side?
 En eventuell reform må bero på et tydelig nasjonalt initiativ, der sentrale myndigheter må ta
ansvar for å definere en klar hensikt med endringen, rammene og hvilke oppgaver som skal løses
av hvem, men i nær dialog med kommunesektoren.
 En eventuell strukturendring må ha en tydelig begrunnelse og hensikt. Målene med en
strukturreform beskrives i hovedsak som å få i stand en oppgavefordeling som er mer tilpasset
tjenestebehovet i befolkningen og samfunnsutviklingen som helhet, samt å sikre kompetanse til
å yte gode tjenester til befolkningen innenfor alle de oppgaver kommunesektoren i dag har. Det
vil si en strukturendring skal tilstrebe økt kvalitet, effektivitet og en bedre tilpassing til
demografiske/geografiske forhold.
 Mange av innspillene ser strukturendring i sammenheng med oppgavefordeling, men det er ulike
oppfatninger om strukturendring skal komme i etterkant av oppgavefordeling eller om
oppgavefordeling skal komme som et resultat av strukturendring. Det fremkommer få konkrete
forslag til endringer i oppgavefordeling. Imidlertid vises det til at oppgavefordeling og
kommunestruktur må ses i sammenheng med endringer i regionstruktur og overføringer av
oppgaver mellom stat, fylkeskommune/region og kommuner.
 Kommunestrukturen må ta hensyn til geografi. Det er store forskjeller i ulike deler av landet når
det gjelder areal, innbyggertall, bosettingsmønster og pendlingsmønster.
 En gjengs oppfatning er at en kommunereform som resulterer i færre kommuner må resultere i
større lokalt selvstyre, mer rom for politisk skjønnsutøvelse og reduksjon av dokumentasjon og
rapportering til statlige kontrollinstanser.
 Ved en gjennomgripende endring i kommunestrukturen bør det sees nærmere på den statlige
organiseringen, blant annet fylkesmannens, direktoratenes, statsetatenes og
statsforetakenes/de statlige selskapenes inndeling, oppgaver og rolle overfor kommunesektoren.
 De fleste peker på behovet for tilstrekkelig økonomi for å opprettholde et godt velferdstilbud, og
at nødvendige økonomiske rammer må følge med en endring i oppgave- og ansvarsfordeling. Det
legges vekt på at finansieringen må være rammebasert. Endringer i kommunestrukturen krever
særskilte økonomiske incitament i en overgangsperiode. Enkelte peker på at kommunene bør
beholde en andel selskapsskatten og en større del av skatteinntektene.
 Flere understreker viktigheten av å ta hensyn til geografi, infrastruktur, bo- og arbeidsområde,
samt reisemønster. En strukturreform kan ikke kun bestå i sammenslåing av eksisterende
kommuner, men en vurdering av hva som er funksjonelle regioner/enheter.
Spørsmål 2: Hvordan kan det legges opp til en god prosess nasjonalt og lokalt?
 Eventuelle prosesser må være tydelig initiert fra statens side, og det må være entydig hva
strukturendringen konkret skal innebære. Staten må synliggjøre hvilke drivkrefter i samfunnet
som krever endring i kommunestrukturen. Det er behov for en koordinering og kommunikasjon
mellom statlige instanser ut til kommunene slik at kommunene får tydelige og enhetlige signaler.
Prosessen må ikke hindre andre lokale utviklingsprosesser.
 Det er en entydig oppfatning at en endring i kommunestrukturen forutsetter at kommunene selv
får mulighet til å gi innspill og ha avgjørende medvirkning på en ny kommuneinndeling. Stortinget
bestemmer de overordnede rammene, mens kommunene selv må kunne si hvilken retning de vil
gå og hvor grensene skal trekkes. Det er stor variasjon i innspillene med hensyn til om og i
hvilken grad befolkningen, næringsliv og frivillig sektor bør være delaktige i prosessen.
Spørsmål 3: Er det særlige forhold i fylkene som det bør tas hensyn til?
 Store geografiske avstander, sentralitet, folketall og økonomi sees på som viktige forhold i nær
alle fylker. For eksempel peker Nord-Trøndelag på at de har en perifer bosetning med sterke
grendestrukturer med identitets- og bosettingspreferanser.


En utfordring ved sammenslåing til større kommuner er at det kan ha en sentraliseringseffekt
som kan gjøre det vanskelig å vedlikeholde et tjenestetilbud i perifere områder. Finnmark peker
for eksempel på at det må sikres bosetting i de kjernesamiske områdene. Enkelte tar opp at man
bør vurdere fylkesgrensene slik at de tilpasses en rasjonell samhandling mellom fylkene.
Flere tar opp styrking av infrastruktur – utbygging/utbedring av veier, tuneller, fiber etc – som
tiltak som kan motvirke ulempene med geografiske avstander og sentraliseringseffekten.
Spørsmål 4: Hva bør KS gjøre framover? Lokalt og sentralt.
 For å sikre kommunesektorens interesser politisk og økonomisk, bør KS sentralt delta i aktiv
dialog og samarbeid med nasjonale myndigheter. KS bør involveres tidlig i prosessen for å bistå
som kunnskapsleverandør og være med å legge premissene for perspektiver og prosesser.
 KS sentralt bør sørge for at lokaldemokratiperspektivet gjennomsyrer debatten om ny
kommunestruktur, og bidra til å skape klarhet om hvilke konsekvenser ulike modeller for styring
har for verdier knyttet til det lokale selvstyret.
 Det er et ønske at KS lokalt skal være en innspiller til sentrale prosesser for å fremme regionens
perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon. KS må bistå
kommunene når det gjelder spørsmål i tilknytning til arbeidet med endringer i
kommunestrukturen. KS lokalt bør også bidra til å koordinere de konkrete endringsprosessene
slik at også disse sees i et mest mulig helhetlig perspektiv.
3. Kommunestruktur og kommunesektorens rolle
I den politiske debatten blir kommunestruktur gjerne sett i sammenheng med kommunenes rolle og
oppgaver i årene fremover, hvilke endringer som er aktuelle og hvilke drivere som påvirker dette. I
en analyse NIBR har gjort for KS er det undersøkt, gjennom intervjuer med et utvalg sentrale politiske
aktører, hva det kan være allmenn politisk oppslutning om med hensyn til oppgaveendringer.
Undersøkelsen viser at det er få konkrete forslag til endringer i oppgavefordelingen, men at den
politiske oppmerksomheten mer handler om generell myndighetsfordeling, fylkeskommunen og en
eventuell regionreform.
NIBR har også undersøkt hva som oppfattes som sentrale drivere for endringer i
oppgavefordeling/kommunestruktur. Spørsmålet om demokratisk nærhet og tilhørighet har
betydelig styrke i mange miljøer. Spørsmålet om innsparing har fått en mindre fremtredende plass.
Anslagene om innsparing fremstår som usikre, beløpene det er snakk om er relativt små
sammenlignet med sektorens totale størrelse, og ikke minst innebærer dagens inntektssystem for
kommunene at det for det meste vil være statskassen som vil bli tilgodesett.
Debatten ser ut til å sentrere rundt spørsmålet om «robuste» kommuner. Et av de mest
fremtredende argumentene er at mange kommuner i dag er for små til å kunne ivareta alle krav
pålagt i lover og forskrifter. Dette dreier seg om vanskeligheter med å skaffe kompetent personell,
små og fragmenterte fagmiljøer og kapasitet, kompetanse og organisering til å ivareta de mange krav
knyttet til dokumentasjon, prosedyrer og internkontroll. Samtidig påpekes det at kunnskapen rundt
disse spørsmålene ser ut til å være usikker. Tilfredsheten med kommunale tjenester ser ikke ut til å
være mindre i de minste kommunene. Mange oppfatter ulike former for interkommunalt samarbeid
som gode alternativer. De store statlige reformene og økende krav om spesialisering i kommunene
fremheves ofte som drivere.
Spørsmålet om robuste kommuner handler også om den tiltagende urbaniseringen hvor stadig flere
kommuner veves inn i samme bolig- og arbeidsmarked. Utfordringene kan spesielt være store for
såkalte «inneklemte byer», eller der hvor kommunegrensene skjærer gjennom by- eller
tettstedsstrukturen.
4. Krav og forventninger til rammebetingelser og prosess
Forventningene fra KS i fylkene sammenfaller i stor grad med Landstingets forventninger til staten
generelt om oppgaver, økonomi, geografisk/demografisk tilpasset struktur og lokalt eierskap til
prosessene. Denne saken tar etter Hovedstyrets ønske opp spørsmål om kommunestruktur alene.
Den må likevel sees i sammenheng med sentralstyrets vedtak fra 2005, som bl a sier at «en samlet og
helhetlig reform av offentlig sektor bør omhandle både det regionale og det kommunale nivå.
Hovedmålet med en slik reform må være økt reelt folkestyre og desentralisering av oppgaver til
lavest mulig effektive nivå. KS legger til grunn at staten og kommunesektoren bør samarbeide om utarbeidelsen av prinsipper og innhold i en slik reform.”
Reell dialog mellom nasjonale og lokale myndigheter
KS i fylkene har gjennom sine innspill gitt KS en tydelig legitimitet til å arbeide for at eventuelle
endringer i rammevilkårene blir utformet i nært samarbeid med kommunesektoren og med
forståelse for det levende og myndige lokaldemokratiet. Stortingets eventuelle vedtak om endringer i
kommunestrukturen må være basert på reell dialog med og involvering av kommunesektoren.
KS bør samtidig ha beredskap sentralt og i fylkene for å møte eventuelle endringer i
kommunestrukturen - som premissgiver, kunnskapsleverandør og arenabygger, i tillegg til de rene
interessepolitiske oppgavene. Vedtak om endring av kommunestruktur vil for eksempel i stor grad
påvirke kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere. Det er derfor fornuftig å starte tidlig også
med å vurdere arbeidsgiverpolitiske temaer som følger med eventuelle strukturendringer.
Tydelig nasjonalt initiativ med tydelig begrunnelse og hensikt
En svært tydelig tilbakemelding fra KS i fylkene at eventuelle endringer i kommunestrukturen
forutsetter et tydelig initiativ fra staten med klare målsetninger. En strukturreform må begrunnes i
hva som er mest hensiktsmessig oppgavefordeling ut fra kvalitet på tjenestetilbud, demografi og
geografi og henge sammen med en desentralisering av oppgaver og kommunalt selvstyre.
En endring må ikke føre til negative konsekvenser for sektoren og svekket tjenestetilbud for
innbyggerne. Vurderingene fra KS i fylkene faller godt sammen med norske og nordiske erfaringer
med at større endringer i kommunestrukturen må begrunnes med klare mål om kommunenes rolle i
samfunnet. En mer kompetent og effektiv forvaltning nær innbyggerne med vekt på desentralisert
oppgaveløsning, sterke lokalsamfunn og demokratibygging har vært viktige mål.
Må ses i nær sammenheng med oppgavene
KS i fylkene mener kommunestrukturen må ses i sammenheng med de oppgavene som kommunene
skal løse. Men få er konkrete på hvilke oppgaver som bør overlates til kommunene, og fra hvilken
instans. Det er også få som er konkrete om hvilke kommunale oppgaver som skulle tilsi større eller
mindre kommuner.
Noen av partiprogrammene tar opp spørsmålet om oppgavefordeling mellom stat og kommune, men
dette er ikke noe fremtredende element i disse dokumentene. Det varierer hvor konkrete partiene er
på hvilke oppgaver og ansvarsområder de ønsker å overføre til kommunene. Flest og mest konkrete
forslag til endringer i oppgavefordelingen er det på helse- og velferdsområdet, særlig innen
barnevern. Forslag til endringer i oppgavefordeling omtales også innen natur, landbruk, miljø,
samferdsel, areal og beredskap. Ett parti vil flytte videregående utdanning til kommunene.
Spørsmålet om oppgavefordeling henger naturlig sammen med spørsmålet om fylkeskommunen
utvikles til større folkevalgte regioner eller om fylkeskommunens nåværende oppgaver vil ivaretas på
andre måter. Landsstyret i KS pekte under behandlingen av forvaltningsreformen i 2005 og 2006 at
det regionale folkevalgte nivået, blant annet måtte ha ulike typer ansvar for samferdselspolitikken,
bygdeutviklings-, nærings- og innovasjonspolitikken og miljøvernpolitikken, videregående opplæring,
fagskoleutdanning og (daværende) aetats kompetansegivende tiltak og internasjonalt arbeid, fiskeri- og
havbrukspolitikk, naturressurspolitikk, samfunnsplanlegging, kulturpolitikken, folkehelsearbeidet,
høyere utdanning, FoU og spesialisthelsetjenesten. I tillegg ansvar for å fordele skjønnsmidler, gi
faglig veiledning og utføre klagesaksbehandling, samt gi føringer for statlig tilsyn, innsigelser og
klagesaksbehandling. Større regioner, slik landsstyret da forutsatte, vil kunne ta et større og helhetlig
ansvar på områder som i dag ivaretas av sentral eller regional stat.
Når det gjelder kommunestruktur kan det – uten å ta stilling til hva som er mest hensiktsmessig
oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene – pekes på noen viktige områder hvor endring i
oppgaver vil kunne ha betydning. Det gjelder:
 barneverntjenesten, bestilleransvar for spesialisthelsetjeneste, rehabilitering, rusomsorg,
psykisk helse og kriminalomsorgen
 arbeids- og velferdsforvaltningen
 veier og kollektivtrafikk (inkl bestilleransvar for persontransport med tog i byområdene)
 kultur, miljø, landbruk og natur
 den 13-årige grunnopplæringen
Samtidig er det viktig at kommunestrukturen sees i sammenheng med de oppgavene som
kommunene og fylkeskommunene skal løse i dag. Manglende samsvar mellom forventninger og
tilgjengelige ressurser, kapasitet og kompetanse er en betydelig utfordring også i dagens situasjon.
Må ta hensyn til areal og folketall, periferi og sentrum
Landstinget har uttrykt en klar forventning om at staten respekterer de ulike geografiske
forutsetninger og bosettingsstrukturer i landet, og at det ikke kan lages en rigid modell for hvordan
en ideell kommunestruktur skal se ut. Dette understrekes også av KS i fylkene. Et moment som ble
trukket fram er at en eventuell sammenslåing av kommuner ikke kun kan bestå i sammenslåing av
eksisterende kommuner, men en vurdering av hva som er funksjonelle regioner/enheter.
I grove trekk kan det pekes på flere ulike utfordringer knyttet til periferi (stort areal og liten
befolking) og sentrum (lite areal og stor befolkning). Disse utfordring var også tydelige i kommunenes
vurderinger fra prosjektet Framtidens kommunestruktur 2003-2005. Byområder med integrerte
arbeids- og boligområder har andre utfordringer enn arealmessig store kommuner. Disse
kjennetegnes av spredt bosetting og synkende befolkning med skjev alderssammensetning, og
kommunene er ofte største arbeidsplass. Gjennomsnittsarealet for norske kommuner (ca 755 km2)
er nesten dobbelt så stort som gjennomsnittet i de 98 danske kommunene og om lag halvparten av
de svenske kommunene, som arealmessig er de største kommunene i Europa.
Større lokalt selvstyre for å løse oppgavene
Det er en klar holdning i KS i fylkene at en endring i kommunestrukturen må gi større lokalt selvstyre.
Større frihet til å løse oppgavene man allerede har, er like viktig som nye oppgaver.
Hvor stor vekt de ulike partiene legger på lokalt selvstyre, hva de legger i det og hvordan de
begrunner det, varierer. Nær alle partier mener i prinsippet at lokalpolitikerne bør kunne prioritere
mellom ulike oppgaver, hvilket innebærer at de er positive til rammestyring. Sektormålsettingene til
partiene viser imidlertid at prinsippet om lokal selvbestemmelse i praksis ofte må vike.
KS’ arbeid for en selvstendig og nyskapende kommunesektor er ikke betinget av endringer i
kommunestrukturen. Hvis Stortinget vedtar endringer i rammebetingelsene for kommunestrukturen,
må KS arbeide for at dette vil bidra ytterligere til at kommunesektoren får mer handlefrihet til å løse
oppgavene på vegne av både innbyggerne og staten. Det dreier seg både om mer likeverdighet
mellom kommunene og statsforvaltningen og mindre statlig kontroll til fordel for kommunal
egenkontroll. Skjønnsutøvelsen bør i større grad utøves av det lokale demokratiet i stedet for
statsbyråkratiet, og statsforvaltningens adgang til å overprøve lokale planer og vedtak gjennom
innsigelser, statlig klagebehandling og tilsyn må avgrenses.
Det bør også være slik at inndeling ikke skal være avhengig av hvordan ulike statlige instanser er
inndelt, for eksempel innenfor veisektoren og helsesektoren. Derimot bør statlig inndeling og
kommunerettede oppgaver vurderes ut fra kommunestrukturen.
Forutsigbar finansiering, tunge økonomiske incitamenter og bedre infrastruktur
Nødvendige økonomiske rammer må følge med en endring i oppgave- og ansvarsfordeling. I tillegg
må kommuner som vil slå seg sammen få økonomiske incentiver for å gjennomføre
strukturendringen. Kommunene må ha en forutsigbar finansiering som sikrer velferdsbehovet i hele
landet, også i den nye sammenslåtte kommunen. Flere har tatt opp at ulempene med geografiske
avstander bør motvirkes med bedre infrastruktur for samferdsel og kommunikasjon. Denne
koblingen er også gjort i tidligere frivillige sammenslåinger.
Gevinsten av en sammenslåing må innbyggerne se og oppleve gjennom tryggere og bedre tjenester.
Det betyr at eventuelle effektiviseringsgevinster må tilfalle de nye kommunene. Dette innebærer at
dagens inndelingstilskudd videreføres i sin nåværende form. Endringer av basistilskuddet eller
småkommunetilskuddet etter sammenslåing, må ikke føre til reduserte inntekter til den nye
kommunen. De nye kommunene vil i startfasen kunne få omstillingskostnader eller pukkelkostnader
i sammenslåingsprosessen. For å avhjelpe bør det opprettes et eget tilskudd som til dels varierer
etter innbyggertall og har en begrenset varighet.
Evalueringen av de fire sammenslåingsprosessene som ble gjennomført i 2005-2008 viser at
inntektssystemets utforming ikke synes verken å ha vært en sentral stimulans eller til hinder for at
disse prosessene ble igangsatt, men at løfter om finansiering av infrastruktur har hatt betydning.
Statlig koordinert men lokalt forankret prosess
KS i fylkene forventer at prosessen må koordineres mellom statlige instanser for å gi kommunene
enhetlige signaler. De enkelte endringene må derimot ha lokal forankring.
Hvordan denne forankringen bør foregå, er det ingen entydig tilbakemelding på fra KS i fylkene (jf
spørsmål 2 under punkt 2). Administrasjonen har av den grunn ikke konkretisert ytterligere de krav
som Landstinget har satt til gode lokale prosesser.
Interkommunalt samarbeid
Spørsmålet om interkommunalt samarbeid ble i liten grad tatt opp av KS i fylkene. Interkommunalt
samarbeid er viktig, og for mange kommuner helt nødvendig for å levere tjenester til innbyggerne. I
dag er det om lag 850 formaliserte interkommunale samarbeid, som fordeler seg med om lag like
mange (om lag 200) § 27 samarbeid, § 28 b og c samarbeid og interkommunale AS-er og om lag 250
IKSer. Kommunene samarbeider lite innenfor de store kjerneoppgavene som barnehage, grunnskole
og pleie- og omsorg. Hver kommune deltar gjennomsnittlig i elleve interkommunale samarbeid. De
største kommunene deltar gjennomsnittlig i flere samarbeid enn de andre kommunene. Kommuner
med over 20 000 innbyggere samarbeider mest innen samferdsel og næringsutvikling, havn og
kulturhus/kino – som ofte organiseres som AS-er og IKS-er. Kommuner med færre enn 1 500
innbyggere samarbeider mest innen barnevern og legevakt – som ofte organiseres som
vertskommunesamarbeid. I tillegg til de formaliserte samarbeidsmodellene anslås det at det er
halvparten så mange avtalebaserte interkommunale samarbeid.
Interkommunalt samarbeid er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og
tjenestekvalitet. I tillegg kan interkommunalt samarbeid ha en avlastingsfunksjon, slik at kommunene
kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. På den andre siden gir samarbeidet utfordringer med
styring og kontroll, spesielt med de mer fristilte samarbeidsmodellene som aksjeselskap og
interkommunale selskap. Dermed blir også muligheten til å samordne, prioritere og gjøre lokale
tilpasninger mellom sektorer og oppgaver mindre. Dette virker å kunne tilskrives en mindre bevisst
eierskapspolitikk. Rådmannens internkontroll gjelder nå for alle typer interkommunalt samarbeid.
Like fullt kan det være problematisk at mange oppgaver er organisert uten et direkte valgt
styringsorgan som står til ansvar overfor velgerne i valg.
Innbyggernes holdninger til lokaldemokrati, kommunestruktur og interkommunalt samarbeid
Innbyggerne har tillit til kommunestyret og ordføreren, og er godt fornøyd med kvaliteten på det
kommunale tjenestetilbudet. Størrelsen på kommunen ser ikke ut til å ha særlig sammenheng med
innbyggernes vurderinger av ulike sider ved lokaldemokratiet, når det kontrolleres for befolkningens
utdanningsnivå, alderssammensetning, mediedekning og kommunal økonomi.
Folk er allment mer positive til interkommunalt samarbeid enn kommunesammenslåinger. En større
andel av velgerne ser for seg positive (bedre tjenester) enn negative (vanskeligere å plassere ansvar)
konsekvenser av interkommunalt samarbeid.
Om lag halvparten av velgerne er positive til å redusere antallet kommuner, men negative til å slå
sammen egen kommune med en eller flere nabokommuner. Men det er klare tegn til bevegelse i
opinionen. Flere mener antall kommuner i prinsippet bør reduseres (fra 42% i 2003 til 49% i 2011), og
motstanden mot sammenslåing av egen kommune har avtatt (fra 60% i 2003 til 49% i 2011). Blant
folkevalgte er det flertall for å redusere antall kommuner og også å slå sammen egen kommune med
andre.
Respekt for nærdemokratiet og lokal tilhørighet
Sammenlignet med andre land er Norge et land der folk i betydelig grad identifiserer seg med sitt
bosted, enten det er bydelen, bygda eller kommunen. Dette gjelder enten vi bor tett- eller
spredtbygd, i store eller små kommuner. Kommuneloven er et godt rammeverk for nærdemokratiske
ordninger sammenlignet med andre nordiske land. Nordiske erfaringer med nærdemokratiske
organer viser at de er mest vellykket når de bygger på eksisterende identiteter, men at de da
samtidig er en mulig barriere mot et nytt fellesskap i en ny kommune.
Det er viktig at det fortsatt legges godt til rette for nærdemokratiske organer i lovverket og at det
støttes opp om kommunestyrets mulighet til å involvere innbyggerne i den kommunale
beslutningsprosessen, tjenesteytingen og den lokale samfunnsutviklingen.
Sigrun Vågeng
Helge Eide
Vedlegg: Medlemsforankret prosess
Gjennom vinter og vår 2013 er det gjennomført en regional, men sentralt samordnet prosess i KS
som grunnlag for denne saken til Hovedstyret. Fylkesstyrene og rådmannsutvalgene ble bedt om å
drøfte hvilke forventninger/krav kommunesektoren bør ha hvis kommunestrukturen skal endres, og
gi tilbakemelding på følgende spørsmål:
1. Ved en endring i kommunestrukturen – hvilke rammebetingelser må kommunesektoren
forvente/kreve fra statens side? (Mål, oppgavefordeling, økonomi, statlig organisering mv.)
2. Ved en endring i kommunestrukturen – hvordan kan det legges opp til en god prosess
nasjonalt og lokalt? (Jf. Landstingets forventninger til gode lokale prosesser)
3. Er det særlige forhold i deres fylker som det bør tas hensyn til, og hvordan kan det gjøres?
4. Hva bør KS gjøre framover? (Lokalt og sentralt)
Som grunnlag for drøftingen utarbeidet administrasjonen faktaark om temaer som kan ha betydning
for endringer i kommunestrukturen: utkast til partiprogrammer, historisk utvikling og utfordringer i
Norge og Norden, generalistkommunesystemet, demokrati, økonomi, kompetanse/kapasitet og
oppgaver innen tjenesteyting og samfunnsutvikling.
Alle fylkesstyrene (fylkesmøtet i Buskerud)har gitt innspill til saken. I alt 12 rådmannsutvalg har gitt
innspill. Saken er for øvrig behandlet på flere fylkesmøter og enkelte
høstkonferanser/strategikonferanser/ordførermøter i KS i fylkene. I Nord-Trøndelag er saken
behandlet politisk i alle kommunene.
Hovedstyret oppnevnte en politisk referansegruppe med:
Ap: Jon-Ivar Nygård (ordfører Fredrikstad) og Marianne Bremnes (ordfører Harstad)
H: Jonni Solsvik (ordfører Andøy) og Lene Conradi (ordfører Asker)
FrP: Endre Skjervø (gruppeleder Nord Trøndelag og Hovedstyremedlem)
V: Mona Haugland Hellesnes (fylkesvaraordfører Hordaland)
SV: Heidi Hamadi (gruppeleder Skien)
KrF: Bjørn Alfred Ropstad (ordfører Evje og Hornes)
SP: Arne Bergsvåg (gruppeleder Vindafjord, gruppeleder Rogaland)
Referansegruppen har hatt tre møter. Referansegruppa har drøftet innretningen av prosjektet,
materialet til fylkesstyrene og rådmannsutvalgene og tilbakemeldingene fra dem.
Vedlegg til sak
Innspill fra KS i
fylkene om kommunestruktur.doc
Fylkesstyret KS Troms
Endring i kommunestrukturen –
tilbakemelding fra diskusjon i Fylkesstyret KS Troms.
Generelt
Faktaarkene er bra og ikke for komplekse. Det er fint at KS er i forkant av en debatt som
sannsynligvis kommer uavhengig av hvem som sitter med makta til høsten.
Når det gjelder tilbakemelding / svar på spørsmålene som stilles, er det vanskelig å gi noe
entydig tilbakemelding på disse – da svarene i stor grad avhenger av om Fylkeskommunen
eksisterer eller blir nedlagt.
Hvis Fylkeskommunene nedlegges og oppgaver overføres til Kommunene, må KS bidra til å
sikre at disse er fullfinansiert. På dette området stoler ikke Fylkesstyret i KS Troms på Staten,
og vil være svært skeptisk til å overta oppgaver før de økonomiske rammene er helt avklart.
Hvis Fylkeskommunene legges ned, tvinger det seg fram en ny oppgavefordeling mellom Stat
og kommune. Når man gjør endringer kan det bli et vakuum som må fylles, rekkefølgen av
beslutninger blir derfor viktig.
Stortinget må definere rammene og beskrive hvilke oppgaver som skal løses
Hvor mye krefter og energi skal man legge i denne diskusjonen før man vet hva stortinget
beslutter? Stortinget må definere rammene, hvilke oppgaver som skal løses, hvem som skal ha
ansvar for hva. Når oppgavefordelinga er definert, vil organiseringen komme av seg selv.
Formelt har vi tre nivå og generalist-kommuneprinsippet. Men selv om man er
generalistkommune løser man oppgavene forskjellig, f.eks gjennom IKS. Det betyr at man
likevel ikke har generalistkommuner. Vertskommunemodellen er ikke i tråd med generalistkommunemodellen. Dagens generalistkommune og vertskommune strider mot hverandre.
IKS er bra, men på ett punkt må man stille seg spørsmål om når nok er nok, når skal man
stille spørsmål om sammenslåing. I dag er små kommuner som kjøper tjenester hos større, de
som er mest fornøyd. Samarbeid kan vanskelig erstatte sammenslåing, i dag brukes mye
ressurser på å holde ulike samarbeidsorgan i gang. Store kommuner vil bli mer demokratisk,
enn mange av de samarbeidsorganene som i dag etableres.
Det kan fort bli «voldsomme» prosesser. Nesten ingen politikere som ønsker å overleve vil gå
inn i dette. Historisk blir vi «lurt», jfr forvaltningsreformen på samferdsel. Fikk et nedslitt
veinett uten penger. Erfaringen er at kommunene ikke blir hørt når det gjelder økonomi.
Lokalpolitikere vil derfor ikke gå inn i dette, initiativet må komme fra Stortinget.
Utgangspunktet er at det i dag er svært ulike forhold fra kommune til kommune. Det sentrale
spørsmålet blir derfor; Hva vil Stortinget? Før man kan svare på spørsmålene, må Stortinget
være tydelig på hva de vil.
Fylkesstyret KS Troms
Om prosessen
Folk bor i et lokalsamfunn, der ligger det en fundamental motstand hos innbyggerne. Derfor
kan ikke lokalpolitikerne ta denne debatten.
Ufarlig hvis man diskuterer ny struktur i fjern framtid, vanskeligere å ta disse om den nære
framtiden. Stortinget bør selv definere mandatet, sett ned en kommisjon som skal jobbe med
dette. Bruk erfaringene fra Danmark; kort og effektiv prosess.
Kommunene må uttale seg via KS, og prosessen må ikke gå over flere valgperioder. Basert på
de innspillene som kommer fra kommunene, må stortinget allerede neste periode beslutte den
videre framdrift for denne prosessen. Dagens ordning er hverken «fugl eller fisk».
Infrastruktur, makt & myndighet, hvem skal definere rammene?
Samferdsel og infrastruktur må få på plass, uavhengig av organisering. Staten må gi fra seg
makt, ikke bare overføre oppgaver for deretter pøse på med tilsyn. Staten må blande seg inn i
mindre grad enn i dag. Gå trinnvis fram, styrke sentrale oppgaver.
Infrastruktur er den viktigste drivkrafta i dette, og KS bør forsterke dette i faktaarket.
Hva bør KS gjøre?
Det er viktig at det legges opp til denne type diskusjoner, og at KS bidrar til å definere hvor
slike diskusjoner skal foregå. KS må sørge for at det etableres en felles kunnskapsbase.
KS bør legge press på Stortinget for å få framdrift på dette.
KS må ivareta kommunenes interesser i oppgavefordelinga, og hindre at kommunene blir
overkjørt.
KS må ha fokus på Statens rolle overfor kommunene, fordeler men oppgaver til større
kommuner, må Staten i større grad «holde fingrene av fatet». Tilliten til kommunene må økes,
bl.a. gjennom et lokalt selvstyre uten for mye innblanding fra Staten.
Spesielle forhold i vårt fylke?
Forholdene i Troms preges av at det er et stort fylke med relativt få innbyggere. Fylket preges
av store avstander, et veinett som er nedslitt og er det fylket hvor vedlikeholdsetterslepet er
størst i landet. Økende tilfeller av ekstremvær gir også store utfordringer i fylket, med stengte
veier, bredskap etc. Infrastruktur blir derfor det viktigste området for Troms fylke. God
infrastruktur kan bidra til å kompensere for avstandsutfordringene.
Oppsummert:
o Infrastruktur som lokkemiddel.
o Stortinget må definere oppgaver og sette klare rammer.
o Tilliten til kommunene må økes.
Tromsø, 17.04.2013.
Møtereferat
Mandag 10.6 13 kl. 13.00
Til stede:
Kjell Sverre Myrvoll, Dyrøy Vekst A/S
Håvard Ås Hansen, Dyrøy Energi A/S
Geir Fjellberg, Dyrøy kommune
Frank Moldvik, Dyrøy kommune
Bakgrunn:
Vurdere mulighetene for et formalisert samarbeid mellom Dyrøy Energi A/S og Dyrøy
Vekst A/S
Stikkord for møtet:





Muligheter for rasjonalisering av drifta i selskapene
Evt. salg av overflødig driftsmateriell
Avfallsbehandling Senja Avfall
Samarbeidsavtaler
Opparbeidelse av industriområdet
Det ble i tillegg lagt fram en mulighetsbetraktning utarbeidet av Dyrøy kommune.
Denne følger som vedlegg.
Konklusjoner fra møtet:
Både Myrvoll og Ås-Hansen så muligheter, og uttrykte positiv vilje for et utvidet
samarbeid i og omkring Finnlandsmoan Industriområde. Myrvoll påpekte at for Dyrøy
Vekst har det vært vanskelig å få solgt den veden som har vært produsert. Han tok
videre forbehold mht. videreføring av Dyrøy Vekst A/S etter avholdt generalforsamling juni -13.
Ved et slikt formalisert samarbeid var det også positive signaler til å selge overflødig
driftsmateriell, og der arbeidsoppgaver avklares nærmere gjennom formaliserte avtaler
som må være økonomisk formålstjenelig for begge parter.
Ved realisering av Mikronett-Dyrøy, vil det bli etablert en 2. etasje ved Dyrøy Energi,
bestående av møte/spiserom, omkledningsrom, WC, mv. Disse arealene kan Dyrøy
Vekst disponere etter nærmere avtale.
Det ble videre vurdert muligheter for en felles administrasjon for Dyrøy Energi/Dyrøy
Vekst. Dette forhold må imidlertid avklares nærmere mht. organisering, personell mv.
Uavhengig av Dyrøy Veksts videre drift, starter arbeidet med å flytte mottaksstasjon
for grovavfall opp til Finnlandsmoen Industriområde. Senja Avfall har her tidligere
signalisert positiv vilje til dette. Her må logistikk for en rasjonell og effektiv
avfallshåndtering prosjekteres nærmere. Avfallshåndtering tenkes ivaretatt av Dyrøy
Vekst, og der dette arbeidet kan kombineres med øvrige arbeidsoppgaver på
industriområdet. Dette være seg vedproduksjon, flising, snørydding, mating av flissilo
etc.
Dyrøy kommune har fått innvilget kr. 1.000.000,- til opparbeidelse/grunnlagsinvesteringer på industriområdet. Denne opparbeidelsen skal sees i sammenheng med
ovennevnte etablering og samarbeid. Teknisk etat utarbeider anbudsbeskrivelse, og
gjennomfører utbyggingen ihht. tilsagn.
Neste møte: 2.7 kl. 13.00. Undertegnede innkaller
Frank Moldvik
Ref.
Kopi:
Rådmann
Ordfører
Page 1 of 1
Dette må føres i posten, og ref. i formannskapsmøte.
ØH
Fra: Frank Moldvik
Sendt: 14. juni 2013 09:08
Til: Kjell-Sverre Myrvoll; Håvard Ås-Hansen [[email protected]]; Geir Fjellberg
Kopi: Randi Lillegård; Ørjan Higraff
Emne: Møtereferat - Dyrøy Energi / Dyrøy Vekst / Dyrøy kommune
Se vedlegg
Frank 
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58351_FIX.HTML
11.07.2013
‘;',
SALANGEN KOMMUNE
Sentraladministrasjon
Vår dato:
Vår ref.:
11.07.2013
13/76 - 2231/13
Arkiv: 233
Saksbehandler, dir. telefon:
Deres ref.:
Hege Gulbranson Berntsen,
Advokat Anders L. Navjord AS
Postboks 624
8508 NARVIK
1 9 1UL2013
F.Sk_
,
P
FORELØPIG SVAR - AD. VETERINÆRTJENESTEN FOR BARDU, DYRØY,
IBESTAD, LAVANGEN OG SALANGEN KOMMUNE ref. 120101-02
Viser til Deres brev, datert 12.06.13, ref. 120101-02 på vegne av Deres klienter Hege Jorun
Hasvold og Tone- Lise Verlo.
Med bakgrunn i ferieavvikling i administrasjonen kan undertegnede på nåværende tidspunkt
ikke gi fullstendig svar på brevet, dog har jeg valgt å kommentere enkelte av punktene.
Fullstendig svar på brevet kan ventes innen 15.09.13.
Punkt 6: Viser til vedlagte brev fra Salangen kommune til veterinærene i vaktsamarbeidet
sendt ut 11.07.13, samt referat fra møte 20.06.13 i styringsgruppa for veterinærsamarbeidet.
I brevet og vedlagte referat redegjøres det for foreløpig planlagt fremdrift i saken.
Punkt 7 og 8: Salangen kommune har ikke på noe tidspunkt godtatt, eller blitt gjort kjent
med at annen veterinær enn de 5 som har individuell avtale om vakt har hatt veterinærvakter
etter 20.03.13. Vi forholder oss til at eventuelle vikarvakter først og fremst må søkes løst
mellom de fem veterinærene som har individuell avtale om vakt, jfr. mail fra personalsjef i
Salangen kommune sendt 24.04.13 til Deres klienter.
Undertegnede har i denne saken vært i kontakt med kommuneveterinær I, Maria Løksa, i
forhold til påstanden om at veterinær Marianne Lian over tid og i betydelig omfang har tatt
vakter for de andre veterinærene ved veterinærsenteret.
Maria Løksa sier at Marianne Lian er praktiserende veterinær, men hun har ikke deltatt med
egne vakter i klinisk veterinærvakt. Salangen kommune har heller ikke mottatt timelister for
vaktgodtgjøring fra Marianne Lian.
Punkt 9: Dersom det var gjort feil under viderekobling av vakttelefonen 16.mai, og Tone
Verlo måtte rykke ut som følge av dette skal vi selvfølgelig betale henne for vakten.
Viser for øvrig til vedlagte administrative rutiner for vakttelefonen for melding av avvik.
Punkt 10: Salangen kommune er eier av vakttelefonnummeret. Vedlagt ligger administrativ
rutine for koordinering og administrering av vakttelefonen. Administrativ rutine for
vakttelefonen er også sendt direkte til dine klienter.
Salangen kommune
Postboks 77
9355 Sjovegan
Tlf.: 77 17 20 00
Fax:
Bankgiro 4803 05 02283
Org.nr.: 961 416 388
Epost: [email protected]
Internett: www.salangen.kommune.no
Side 2
Som nevnt innledningsvis vil mer utfyllende svar på Deres brev, datert 12.06.13 sendes Dem
før 15.09.13.
Med hilsen
AW` N KOI‘
SON
Hege G. Berntsen
Personalsjef
Vedlegg:
Brev sendt veterinærene i vaktsamarbeidet, datert 11.07.13
Referatfra møte i styringsgruppenfor veterinærsamarbeidet, 20.06.13
Rutinefor betjening av vakttelefon- Veterinærsamarbeidet Dyrøy, Lavangen,
Salangen, Bardu og Ibestad
Kopi:
- Rådmenn i samarbeidskommunene Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu og Ibestad
VeterinærsenteretMidt- Troms DA
Salangen kommune
Postboks 77
9355 Siewegan
Tlf.: 77 17 20 00
Fax:
Bankgiro: 4803 05 02283
Org.nr.: 961 416 388
Epost: postmottakgsalangen.kommune.no
Internett www.salangen.kommune.no
‘Q,
SALANGEN KOMMUNE
Sentraladministrasjon
Vår dato:
Vår ref.:
31.05.2013
13/17 - 1704/13
Arkiv: 420
Saksbehandler, dir. telefon:
Deres ref.:
Hege Gulbranson Berntsen,
Veterinærer i Vaktsamarbeidet mellom
Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen
Maria Løkse
Veslemøy Herskedal
Tone Verlo
Hege Hasvold
Børre Ertzaas
INFORMASJON OM POLITISK BEHANDLING AV VETERINÆRSAMARBEIDET
OG KONKURRANSEUTSETTING AV KLINISK VETERINÆRVAKT
POLITISK BEHANDLING AV VETERINÆRSAMARBEIDET:
Viser til tidligere informasjon om politisk behandling av "Revidert avtale om interkommunalt
veterinærsamarbeid mellom kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen".
Det er kun Dyrøy kommune som har behandlet saken politisk, dette ble gjort i april måned.
Da det ble kjent for andre rådmenn at Bardu hadde gjort vedtak om å utsette saken, så var det
ikke lenger et grunnlag for politisk behandling i de øvrige kommuner, og saken er utsatt.
20.06.13 hadde styringsgruppa for veterinærsamarbeidet møte. Viser til vedlagte referat for
orientering om foreløpig videre fremdrift i denne saken.
KONKURRANSEUTSETTING AV KLINISK VETERINÆRVAKT
Som kjent skal veterinærvaktordningen konkurranseutsettes. Dette etter pålegg fra KS, da
veterinærvaktordningen vil være anskaffelser som omfattes av lov og forskrift om offentlige
anskaffelser. Kommunene må kunngjøre anskaffelsen i DOFFIN og følge
anskaffelsesregelverket ved gjennomføring av konkurransen og ved tildeling av vakter til
veterinærene.
KS har i B- rundskriv 1-2013 tilrådd at de midlertidige vaktavtalene kommunene har med
veterinærene forlenges inntil rekruttering etter nytt system er gjennomført, dog senest til
31.08.13. Vi ser at vi ikke vil komme i mål innenfor gitte tidsfrist, og vil derfor forlenge de
midlertidige avtalene med alle veterinærene med individuell vaktavtale til 31.10.13. Alle
individuelle vaktavtaler har 3 måneders gjensidig oppsigelse, så oppsigelse på vaktavtalene
kan ventes før 01.08.13.
Viser også her til vedlagte referat fra møtet i styringsgruppen 20.06.13 for orientering om
foreløpig videre fremdrift i saken. Når anbudskonkurransen er klar vil den legge ut på
DOFFIN, samt kunngjøres på kommunens nettside.
Salangen kommune
Postboks 77
9355 Sjervegan
Tlf.: 77 17 20 00
Fax:
Bankgiro: 4803 05 02283
Org.nr.: 961 416 388
Epost: postmottakgsalangen.kommune.no
Intemett: www.salangen.kommune.no
Side
Med hilsen
AN NKOMMUNE
kt!.k
-
P
SO
He e G. Berntsen
Personalsjef
Kopi til: Rådmenn i Styringsgruppa for veterinærsamarbeidet
Salangen kommune
Postboks 77
9355 Sjøvegan
Tlf.: 77 17 20 00
Fax:
Bankgiro: 4803 05 02283
961 416 388
Org.nr.:
postmottak(dsa1angen.kommune.no
Epost:
1nternett: www.salangen.kommune.no
REFERAT —MØTE I STYRINGSGRUPPA
FOR VETERINÆRSAMARBEIDET
Tid: Torsdag 20. juni 2013 kl. 09.00 —11.00
Sted: Formannskapssalen, Herredshuset, Sjøvegan
Tilstede: Elisabeth Nutti, Erling Hanssen, Hege W. Fagertun og Hege G. Berntsen
Forfall: Helge Høve
Sak 1: Revidering av samarbeidsavtale
og retningslinjer
Formannskapet i Bardu behandlet saken 10.4.2013. Følgende ble vedtatt:
Saken utsettes.
Saken fremmes med behandlingsprosess som medvirker til politisk påvirkning av
innholdet i avtalen.
På bakgrunn av dette valgte de øvrige samarbeidskommunene å utsette saken, med unntak
av Dyrøy som allerede hadde behandlet saken 8.4.2013.
Vi ble eni e om føl ende:
Saken settes opp som orienteringssak i første formannskap i kommunene over
sommeren. Der det er ønskelig, kan administrasjonssjefen i Salangen være til stede i
FSK for å orientere om prosessen —både med hensyn til den delen som går på
revidering av samarbeidsavtale/retningslinjer og den delen som går på
konkurranseutsetting av veterinærvakttjenester. Det legges opp til et slikt opplegg i
Lavangen 27/8, i Dyrøy 29/8 og i Bardu 4/9. For lbestad avklares dette med rådmann.
Arbeidsgruppa bes om å gjennomgå samarbeidsavtale og retningslinjer på nytt innen
15.9.2013, med tanke på om det er forhold rundt konkurranseutsetting av
veterinærvakttjenester som gjør at det fremstår som hensiktsmessig å gjøre
endringer/tilføyelser i samarbeidsavtale/retningslinjer slik disse nå foreligger.
Arbeidsgruppa bes også om å vurdere hvorvidt pkt. 3.1 i utkast til retningslinjer
fortsatt er aktuelt/nødvendig å ha med —eventuelt om dette punktet kan erstattes av
punkt 3 i bilag 3 —standard kontraktsvilkår.
Sak 2: Konkurranseutsetting
kjøp av veterinærvakttjenester
Utkast til konkurransegrunnlag for kjøp av veterinærvakttjenester, rundskriv og veileder var
sendt ut til møtedeltakerne i forkant av møtet.
Vi ble eni e om føl ende:
Arbeidsgruppen bestående av landbrukssjefene i samarbeidskommunene får i
oppdrag å gjennomgå utkast til konkurransegrunnlag samt rundskriv og veileder —for
å utarbeide et tilpasset konkurransegrunnlag for styringsgruppen innen 15.9.2013.
I prosessen med å utarbeide et tilpasset konkurransegrunnlag må arbeidsgruppa ikke
ha dialog med aktuelle næringsaktører, da dette er i strid med lov om offentlige
anskaffelser
Personalsjef i Salangen tiltrer arbeidsgruppen som sekretær
Økonomi:
Vertskommunen har til hensikt å inngå avtale med Innkjøpsservise AS om å håndtere
prosessen rundt utlysning av anbudskonkurransen. Det forutsettes at kommunene i
samarbeidet deler på disse kostnadene.
20.6.2013, Elisabeth Nutti (ref)
Klinisk veterinærvakt- Rutine for betjening av vakttelefon
Veterinærsamarbeidet Dyrøy, Lavangen, Ibestad,
Bardu og Salangen
Formål:
Rutinen skal sikre at kommunens lovpålagte ansvar for å organisere en tilgjengelig
klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid ivaretas.
Henvisninger: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell
(dyrehelsepersonelloven § 3a)
Telefonnummer: Det er opprettet eget telefonnummer for kommunal veterinærvakt
18.03.13, telefonnummer: 922 18 999. Opprettelsen er kjent for deltakerkommunene,
veterinærene, og representanter for landbruksnæringen. Vertskommunen står som eier
av telefonnummeret.
Etablert vaktskjema med femdelt vakt for kommunal veterinærvakt følges som før.
Ansvar for vakttelefonen:
Ansvar for vakttelefonen, og viderekobling til vakthavende veterinær ihht oppsatte
vaktskjema og rutine fordeles mellom de fire ansatte kommuneveterinærene. Dette
etter følgende oppsatte plan:
Kommuneveterinær I: 1. april t.o.m. 30. juni
Kommuneveterinær II: 1.juli t.o.m. 30. september
Kommuneveterinær III: 1. oktober t.o.m. 31. desember
Kommuneveterinær IV: 1.januar t.o.m. 31. mars
Kommuneveterinær med ansvar for viderekobling av vakttelefonen kalles heretter den
ansvarlige.
Annen fordeling kan avtales mellom veterinærene. Ved ferie, eller annet fravær har
den ansvarlige selv ansvaret for å gjøre avtale med annen veterinær.
Praktisk gjennomføring av rutinen:
Avtroppende ansvarlige veterinær har ansvar for at den kommende ansvarlige
mottar telefon med sim- kort første dag av dennes periode som ansvarlig. Det står
veterinærene fritt å avtale tid for overlevering av telefon, slik at det passer begge
parter.
Veterinærene avtaler seg i mellom hvilke telefonnummer vakttelefonen skal kobles
til. Hver veterinær med individuell avtale om vakt er selv ansvarlig for å meddele
de andre veterinærene hvilket telefonnummer som skal brukes ved viderekobling.
Det forutsettes at de ansatte veterinærene kommuniserer om ordning og utførelse.
4. Hverdager: Telefonen kobles til vakthavende veterinær kl. 16.00 på hverdager, og
stenges av (uten viderekobling) k1.08.00påfølgende dag.
Ved helgevakt viderekobles telefonen til vakthavende kl.16.00 på fredager og
stenges av k1.08.00påfølgende mandag.
Ved helgedager og andre dager utenfor ordinær arbeidstid viderekobles telefonen
til vakthavende veterinær kl. 08.00 og slås av kl. 08.00 påfølgende arbeidsdag.
Viderekobling utføres på valgfri måte. Telefonen skal ikke brukes til utgående
samtaler.
Avvik:
Dersom denne rutinen ikke gjennomføres, gjennomføres på uhensiktsmessig måte,
eller det på annen måte registreres avvik, skal strakstiltak utføres av den som
registrerer avviket. Den som har ansvar for utførelse av rutinen varsles. Ved gjentatte
og alvorlige avvik skal nærmeste overordnede varsles og avviksrapport skrives.
Dokumentasjon:
Avvik oppbevares i internkontrollpermen
12.07.13
Utarbeidet av Salangen kommune v/ personalsjef Hege G. Berntsen
Revideres: fortløpende ved endringer.
TROMS
fylkeskommune
ROMSSA
Næringsetaten
fylkkasuohkan
JYROY KOMMUNE
Lppew.
w
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
-
6 AUG2013
9311 BRØSTADBOTN
Vår ref.:
Saksbehandler:
Arkiv:
13/2531-15
Tore Østgård
242 SAKSARKIV
Lopenr.:
Tlf. dir.innvalg:
Deres ref.:
26472/13
77 78 83 86
KOMMUNALE NÆRINGSFOND
Dato:
01.08.2013
TILDELING FOR 2013 - DYRØY KOMMUNE
Vi har gleden av å meddele at Fylkesrådet i Troms har i møte 25.6.2013 vedtatt å bevilge kr.
1.000.000,- til kommunalt næringsfond i Dyrøy kommune.
I tillegg til dette bevilges kr. 200 000 til regional satsing. Midlene til regional satsning skal gå
til prosjekter der to eller flere kommuner
samarbeider.
Ordinære beslutnings-,
saksbehandlings- og rapporteringsrutiner for næringsfondet skal følges. Kommunene må
opprette egne budsjettområder
for midlene som tildeles, benytt følgende navn på
budsjettområdene: Kommunalt nceringsfond 2013 og Regional satsing 2013.
Bevilgningen blir overført til deres konto nr: 4796.07.00003 i løpet av ca. 7-10 virkedager.
Vennligst kontroller at kontonummeret er riktig.
Fylkesrådets vedtak i sak: (138/13):
Årets bevilgning for 2013 av ramme til kommunale næringsfond fordeles på fylkets 24
kommuner ut fra følgende modell:
70 % av totalfondet fordeles som grunntilskudd jevnt til alle 24 kommuner, med unntak
av kommuner som har kraftkonsesjonsinntekter
i 2012 større enn kr. 300.000,- som
tildeles halvt grunntilskudd. 15 % av totalfondet tildeles til de 10 kommunene med størst
prosentvis befolkningsnedgang de siste 10 år. 10 % av totalfondet tildeles de 10
kommuner med størst prosentvis arbeidsledige ved utgangen av 2012. 5 % av totalfondet
tildeles med likt beløp til de 8 kommunene med definerte regionfunksjoner i henhold til
Fylkesplanen. Ingen kommune tildeles høyere beløp enn kr. 1 000 000,Det avsettes kr 500.000 for bruk i premie for -Årets næringskommune(r)-
for 2013.
I tillegg til ramme for kommunale næringsfond tildeles det ekstrabevilgninger til
omstillingsarbeid på kr 300.000 til kommunene Torsken, Karlsøy, Ibestad og Gratangen.
Disse bevilgningene belastes ramme for omstilling.
Besøksadresse
Strandveien 13
Postadresse
Postboks 6600, 9296 TROMSØ
Telefaks
Telefon
77 78 80 00
77 78 80 01
Epost mottak
[email protected]
Bankgiro
4700 04 00064
Internettadresse
www.tromsfylke.no
Org.nr.
NO 864 870 732
2
Kr 5 000 000,- til regionale utviklingsprosjekter fordeles flatt med 200.000 til hver
kommune, med unntak av Harstad kommune som får tildelt 400.000,Kommuner som ikke har rapportert på bruk av kommunalt næringsfond for 2012, vil ikke
få tildelt midler i 2013. Det gis frist til 1.9.2013 for å fremskaffe rapport som er godkjent
av Kommunal- og regionaldepartementet. Ved overholdelse av fristen vil kommunen få
tildelingsbrev i 2013.
Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av ramme til kommunale næringsfond i Troms kr
22 610 000,- med tillegg av kr 5 000 000 til regional satsning og kr. 1 200 000.- i
omstillingsbevilgning:
Restmidler kr 570.000,- tilbakeføres.
.
.'
8.1:.sf!ord
k.
Bardu
II k`IF.
800 0013. kr
600 000
kr
kr
200 000i
kr
.:,.0,
C.Cii
00.0)00,,1
kr
1 000 000
kr
, Dtroy
Gr.rt.mgen
kr
1 000 000
kr
kr
1 000 000
kr
200 000
Har %.id
kr
1 000 000
kt
400 00{Ji
lbestad
kr
1 000 000
kr
200 000
kr
300 000
kr
800 000
kr
200 000:
kr
300 000
1.3.-
800
000
kr
200 000
kr
200000
Karlsoy
Kv.rfioJ
(1
kr
300 000
r
800 0001
1 200 000
kr 1 200 000
I 200 000
kr 1 200 000
kr
1 500 000
kr i 200 000
kr
300 000
kr I 100 000i
kr
300 00°
kr
1 500 0001
kr
1 300 000!
kr 1 500 00 01 kr
- f- ,..
kr 1 300 00W
"“
kr
I 000 000
kr 1 000 000;
kr
.:
kr
1 200 000
kr 1 200 000
kr
kr
1 000 0001
kr
200 000 ,
kr
1 200 000
t kr
i 000 0001
kr
200 000.
kr
1 200 000 kr
.
Lerrytk
kr
900 000
kt
200 000i
Lyngen
kr
1 000 000
kr
200 ..000!
.. ,
NI,å1setv
600 000
kr
-..'.00000
Nordreisa
kl
k,
900 000
kr
200
.1:arrgvt;
k,
900 000
kr
2Q0 000
1 kr
1 000 000
kr
200 000
Sk.'Ir,:.wd
.
kr
1 100 000
kr
1200
kr
kr
0001
kr 1 200 000.
kr-
I 040 000
kr I 040 000;
kr
kr 800 000;
kr
1 000 000;
kr-
kr
200 000
kr
kr
200 000.,
kr
Sorrers3
k;
. .
. 800. 000
kr
,
200
Torsker.
ki.
1 000 000
kr
200 000
Trar.o...
kr
I 000 000
kr
kr
900 000.
kr
900 0001
r kr
o.o.
oo_99'r
kr
.
l
kr
kr
1 500 000i
kr 1 500 000
200 000:
kr
1 200 0001
kr I 200 000!4_kr
200 000,
kr
1 100 000
kr 1 100 000
100 000
100 000
kr S00 0001 i';
kr
700 000
kr
, 1:.,rI 100 000,j,kr
800 000!
kr 1 100 000
840 000
100 000
1 200 000: c kT
kr 1 100 000' iu
kr 1 100 000
ki
kr
000
kr 1 100 000! kr
1 100 000 .
1 200 000 t'
1 kr
opo;
r-
1 100 000
Storfrord
[Tromso
kr
1 400 0001
Kåriord
1 kr-
kr
r.
kr
1 000 0001
Skiervoy
kr
kr 1300 0001 kr
kr
kr.
..
kr 1 000 000,
kr
10...:4-nanimr
—1,Jv.ingert
,
-r
200 000.,
1 000 000!
100 000
kr
ks
I bevilgningen av kommunale næringsfond for 2013 videreføres fylkeskommunens regionale
satsing overfor kommunene. Disse midlene skal benyttes til tiltak der to eller flere kommuner
samarbeider om gjennomføring og finansiering av prosjekter.
Det forutsettes, som i fjor, at kommunene skal behandle tilretteleggende prosjektsøknader av
mindre karakter, der søknadsbeløpet er under kr. 300 000,-.
Kommunene kan anvende inntil 5 % av rammen for kommunalt næringsfond til
administrasjon av ordningen. Dette innebærer at kommunen kan utstede tilsagn på inntil 5 %
av fondet og bruke midlene til administrasjon. Det legges fra Fylkesrådets side opp til at
midlene skal brukes til tilrettelegging av informasjon om ordningen og til markedsføring av
denne. Dersom kommunen velger å benytte seg av denne anledningen må det utstedes tilsagn
med kommunen som mottaker og midlene må forvaltes som et hvert annet prosjekt som
oppnår finansiering fra næringsfondet. Bruk "Administrasjon" og kommunens navn som
prosjektnavn. Tilskuddsmottaker skal være kommunen. Næringsfondsstyret bør beslutte
hvordan midlene skal anvendes.
Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) retningslinjer for midler gitt over
statsbudsjettets kap. 551.60 og 551.61 ligger til grunn for ordningen. De fullstendige
3
retningslinjene
tin
for 2013 er tilgjengelige på KRDs nettsider og følgende link:
rl.corn/retnin slin'er2013.
Fylkeskommunens retningslinjer som blant annet spesifiserer hvilke krav som stilles til
utforming av tilsagnsbrev og hvordan saksbehandlingen skal foregå kan lastes ned her:
tin rl.com/nfond (link som henviser til fylkeskommunens nettsider).
Det presiseres særskilt at det ikke er anledning til å finansiere følgende med midler fra
kommunalt næringsfond (listen er ikke uttømmende);
Lønn til personell fast ansatt i kommunen
Utgifter som har karakter av årlig drifisstøtte eller kostnadsandel i samarbeid som
kommunen er fast deltaker i, slik som regionråd, destinasjonsselskap eller andre
samarbeidsselskap
Innskudd av aksjekapital, lån eller driftstilskudd til selskap som kommunen er medeier
i eller eneeier av
Det er viktig å merke seg at tilskudd til bedrifter skal gis som bagatellmessigstøtte etter
statsreglementet. Dette må fremgå av tilsagnsbrevet. Tilskuddsmottaker må, før tilskuddet
utbetales, skriftlig bekrefte hvor mye bagatellmessig støtte er mottatt de 3 siste kalenderår.
For kommuner som bruker regionalforvaltning.no som søknadsverktøy, er det lagt inn et
obligatorisk felt der søker må oppgi tidligere søkt/mottatt offentlig støtte, dette vil gjøre
saksbehandlingen lettere for kommunene.
Kommunene i Troms har årlig first per 1. februar med å levere rapport for bruken av
kommunale næringsfond, der det forutsettes fra KRD at kommunene benytter
www.re ionalforvaltnin .no til rapportering. I forbindelse med innføring av nytt
rapporteringssystem har fylkeskommunen lempet på rapporteringsfristen for 2013, der endelig
frist for levering av godkjent rapport er satt til 1.9.2013. Kommunene vil ikke få tildelt ny
bevilgning ved overskridelse av angitt frist.
Som tidligere år vil årets næringskommune bli utnevnt på årets Tromskonferanse som
avholdes 14-15 november 2013. Kommunene oppfordres til å komme med begrunnede
innspill til hvem som bør tildeles årets utmerkelse, gjerne på epost til
tore.ost ard tromsf lke.no.
Med vennlig hilsen
Anne Hjortdahl
Ass. Næringssjef
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.
Tore Østgård
rådgiver
' M rk/
SØRREISA KOMMUNE
Servicekontoret
Dok.f;
Troms Politidistrikt
PB 6132
9291 TROMSØ
- 2 JUL2013
Dato:
/28.06.2013
Deres ref:
Arkiv/arkivsak:
*•":
X31 /13/436
Vår ref:
Direkte telefon:
E-post:
6024/5.
77875000
grete.nybakk.vaengsorreisa.kommune.no
Rel.:
•
1-#11)
MELDING OM VEDTAK
Kommunestyret har i møte den 27.06.2013 gjort følgende vedtak i sak 33/13,
MELDING OM VEDTAK - HØRING TIL FORSLAG TL GRENSEREGULERING
"LENVIKREGIONEN" - TROMS POLITIDISTRIKT:
I
Enstemmig:
Høringsuttalelse fra Sørreisa kommunestyre:
GRENSEREGULERING
I «LENVIKREGIONEN»
LENSMANNSDISTRIKT
Sørreisa kommunestyre viser til Politimesterens brev av 8.mai 2013, og viser også til uttalelse
fra kommunestyret 4.november 2010.
Sørreisa kommune har gjennom de siste 2 år fulgt utviklingen nøye når det gjelder hvordan
polititjenester gis til befolkningen i Sørreisa. Dette med bakgrunn i at tjenesten er gitt med et
samlet tilbud til hele regionen med utgangspunkt i Lenvik lensmannskontor.
Vi registrerer at politimesteren mener å kunne påvise gode resultater både innen
politiberedskapen og øvrig publikumstjeneste, med høy kvalitet på tjenestene og god
tilgjengelighet både i og utenfor ordinær kontortid.
Vi registrerer også politimesterens uttalte ønske om å opprettholde og videreutvikle et godt
lokalt samarbeid både på ledelses og faglig nivå og at forebyggende arbeid blir særlig
vektlagt. Sørreisa kommunestyre vil berømme politimester og lensmann for klare holdninger
på dette området, og ser fram til fortsatt godt samarbeid.
Sørreisa kommunestyre vil særlig påpeke behovet et synlig politi døgnet rundt, og at politiet
raskt kan være tilgjengelig for publikum når behovet oppstår. Et synlig politi er viktig både
forebyggende, avdekkende og beredskapsmessig. Sørreisa kommunestyre vil også påpeke
viktigheten av døgnkontinuerlig aktiv polititjeneste med tilstrekkelig antall tjenestemenn i
operativ tjeneste og med den tilstrekkelige operative kompetanse. Samtidig vil en ikke
undervurdere betydningen av den lokalkjennskap polititjenestemennene har ved
desentraliserte lokaliseringer. Sørreisa kommunestyre erkjenner at det vil være store
utfordringer knyttet til en tilstrekkelig bemanning i små lensmannskontor til å ivareta denne
tjenesten, og at tidligere tiders hjemmevaktordning ikke er tilstrekkelig ut fra nåtidens krav.
Den vil under enhver omstendighet være avhengig av et utstrakt samarbeid med nabokontoret
når behovet oppstår.
Sørreisa kommunestyre registrerer at en god del oppgaver av mer publikumsrettede sivile
saker, eksempelvis utstedelse av pass og bistand av mer juridisk art i dagens samfunn krever
kvalitetsmessige meget gode og andre løsninger enn tidligere. Delvis er slike tjenester også
flyttet til andre forvaltningsorganer. Det er for øvrig i så måte forholdsvis kort vei til kontoret
på Finnsnes.
Etter en samlet vurdering vil Sørreisa kommunestyre legge størst vekt på den politifaglige
tjenesten, utført av uniformert kompetente polititjenestemenn. Denne tjenesten må være
tilstede i tilstrekkelig grad hele døgnet.
Sørreisa kommunestyre er ut fra erfaringene de siste to årene kommet til at en kan gå tilbake
på sin uttalelse av 4.nov.2010. Sørreisa kommunestyre slutter seg til at tjenesten for hele
Midt-Troms organiseres ut fra Lensmannskontoret på Finnsnes som en permanent ordning .
Det bør framgå av kontorets navn at dette ikke er en tjeneste for de omliggende kommuner
som er lagt inn under tjenestestedet i den største kommunen. Tjenesten skal være et
likeverdig og godt politifaglig tilbud til alle kommunene. Kontorets navn bør derfor endres
til Finnsnes Lensmannskontor.
Med hilsen
,
rc:-5
_
Grete Nybakk Vaeng
sekretær
Kopi til:
Lenviklensmannskontor
Lenvik kommune
Tranøy kommune
Torsken kommune
Berg kommune
Dyrøy kommune
Adresse: 9310 SØRRE1SA
E-post:
[email protected]
Nettside: www.sorreisakommune.no
Sentralbord: 77875000
Telefaks:
77875029
REFERAT – MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR VETERINÆRSAMARBEIDET
Tid: Torsdag 20. juni 2013 kl. 09.00 – 11.00
Sted: Formannskapssalen, Herredshuset, Sjøvegan
Tilstede: Elisabeth Nutti, Erling Hanssen, Hege W. Fagertun og Hege G. Berntsen
Forfall: Helge Høve
Sak 1: Revidering av samarbeidsavtale og retningslinjer
Formannskapet i Bardu behandlet saken 10.4.2013. Følgende ble vedtatt:
1.
2.
Saken utsettes.
Saken fremmes med behandlingsprosess som medvirker til politisk påvirkning av
innholdet i avtalen.
På bakgrunn av dette valgte de øvrige samarbeidskommunene å utsette saken, med unntak
av Dyrøy som allerede hadde behandlet saken 8.4.2013.
Vi ble enige om følgende:
 Saken settes opp som orienteringssak i første formannskap i kommunene over
sommeren. Der det er ønskelig, kan administrasjonssjefen i Salangen være til stede i
FSK for å orientere om prosessen – både med hensyn til den delen som går på
revidering av samarbeidsavtale/retningslinjer og den delen som går på
konkurranseutsetting av veterinærvakttjenester. Det legges opp til et slikt opplegg i
Lavangen 27/8, i Dyrøy 29/8 og i Bardu 4/9. For Ibestad avklares dette med rådmann.
 Arbeidsgruppa bes om å gjennomgå samarbeidsavtale og retningslinjer på nytt innen
15.9.2013, med tanke på om det er forhold rundt konkurranseutsetting av
veterinærvakttjenester som gjør at det fremstår som hensiktsmessig å gjøre
endringer/tilføyelser i samarbeidsavtale/retningslinjer slik disse nå foreligger.
 Arbeidsgruppa bes også om å vurdere hvorvidt pkt. 3.1 i utkast til retningslinjer
fortsatt er aktuelt/nødvendig å ha med – eventuelt om dette punktet kan erstattes av
punkt 3 i bilag 3 – standard kontraktsvilkår.
Sak 2: Konkurranseutsetting kjøp av veterinærvakttjenester
Utkast til konkurransegrunnlag for kjøp av veterinærvakttjenester, rundskriv og veileder var
sendt ut til møtedeltakerne i forkant av møtet.
Vi ble enige om følgende:
 Arbeidsgruppen bestående av landbrukssjefene i samarbeidskommunene får i
oppdrag å gjennomgå utkast til konkurransegrunnlag samt rundskriv og veileder – for
å utarbeide et tilpasset konkurransegrunnlag for styringsgruppen innen 15.9.2013.
 I prosessen med å utarbeide et tilpasset konkurransegrunnlag må arbeidsgruppa ikke
ha dialog med aktuelle næringsaktører, da dette er i strid med lov om offentlige
anskaffelser
 Personalsjef i Salangen tiltrer arbeidsgruppen som sekretær
Økonomi:
Vertskommunen har til hensikt å inngå avtale med Innkjøpsservise AS om å håndtere
prosessen rundt utlysning av anbudskonkurransen. Det forutsettes at kommunene i
samarbeidet deler på disse kostnadene.
20.6.2013, Elisabeth Nutti (ref)
Page 1 of 1
Hei
Dette skal ref formannskapet.
Ørjan
Fra: Elisabeth Nutti [mailto:[email protected]]
Sendt: 20. juni 2013 17:03
Til: 'Hege Walør Fagertun'; Erling Hanssen; Ørjan Higraff; 'Helge Høve'
Kopi: Hege G. Berntsen; Inge Fredheim; Ragnvald Tollefsen; 'Ingeborg Nina Nygaard'; Albert Pedersen;
'[email protected]'
Emne: Referat fra møte i styringsgruppa for veterinærsamarbeidet 20.6.2013
Vedlagt følger referat fra dagens møte i styringsgruppa for veterinærsamarbeidet.
Til arbeidsgruppa:
Arbeidsgruppas mandat fremgår av referatet. Som leder av arbeidsgruppa får Inge
Fredheim oppgaven med å innkalle til møte.
Med vennlig hilsen
Elisabeth Nutti
Administrasjonssjef
Salangen kommune
Telefon: (+47) 77 17 20 02
Mobil: (+47) 92 46 06 16
Tenk miljø – spar papir. Ikke skriv ut denne e-posten
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58615_FIX.HTML
06.08.2013
Næringsetaten
ROMSSAfylkkasuohkan
UTROMS
fylkeskommune
„
.
,
Dok,nr.:
12 JUN2013
Dyrøy kommune
Dyrøytunet 1
v/ Frank Moldvik
9311 BRØSTADBOTN
Vår ref.:
13/6187-2
Lopenr.:
19294/13
Saksbehandler:
Kristine Østrem Nordal
Arkiv:
243 SAKSARKIV
Tlf. dir.innvalg:
Deres ref.:
Dato:
77 78 81 55
07.06.2013
TILSKUDD
TIL
PROSJEKT
FINNLANDSMOAN
GRUNNLAGSINVESTERINGER
V/DYRØY KOMMUNE - SE SAK 10/3197
NÆRINGSPARK
-
Det vises til brev av 25.04.2013 hvor Dyrøy kommune ber om at Troms fylkeskommune
aksepterer revidert budsjett for tilsagnsnummer RUP12/231 —Finnlandsmoan næringspark,
tilsagnsbeløp kr 500.000,-. Endringen innebærer at totale kostnader halveres fra 2 millioner
kroner til 1 million kroner men Dyrøy kommune ber om at Troms fylkeskommunes tilsagn
ikke reduseres tilsvarende men blir stående. Støttesats vil dermed økes fra 25 % til 50 %.
Prosjektet vurderes som relativt lite og fylkeskommunens støtteprosent vil ikke overskride
maksimal støtteprosent for tilskudd over kommunale næringsrettede fysiske
infrastrukturtiltak. Endringene aksepteres.
Det minnes om at prosjektets utløpsdato er i oktober 2013 og at kommunen må søke i god tid
dersom det er ønskelig å forlenge prosjektperioden.
Med vennlig hilsen
Anne Hjortdahl
ass. næringssjef
Kristine Østrem Nordal
rådgiver
Dette dokumentet
er godkjent
elektronisk
Besøksadresse
Strandveien 13
Postadresse
Postboks 6600, 9296 TROMSØ
og krever ikke signatur.
Telefon
Telefaks
77 78 80 00
77 78 80 01
Epost mottak
[email protected]
Bankgiro
Org.nr.
4700 04 00064
NO 864 870 732
Internettadresse
www.tromsfylke.no
Dyrøy Utleiebygg A/S
9311 BRØSTADBOTN
20.06 13
Dyrøy Boligstiftelse
v/Per Jensen
9311 BRØSTADBOTN
Utskrift av møtereferat fra styremøte i Dyrøy Utleiebygg 28.05 13
8/14 – Skifte at tak
Styret ble forelagt et skisseutkast utarbeidet av Dyrøy boligstiftelse. Forslaget innebærer at det bygges
leiligheter som en 2. etasje på bygget. Med dette blir lekkasjeproblematikken løst, samtidig som
boligstiftelsen får etablert flere boliger for utleie.
Vedtak:
Dyrøy Utleiebygg slutter seg til framlagte forslag fra Dyrøy Boligstiftelse mht. til bygging av
leiligheter som en 2. etasje på bygget.
Videre prosjektering, seksjonering mv. gjennomføres i regi av Dyrøy Boligstiftelse.
Ved forhold som medfører at Dyrøy Utleiebygg A/S eller leietakere berøres, forutsetter vi at
disse informeres tidligst mulig.
Med hilsen
Frank Moldvik
Daglig leder
Kopi:
Dyrøy kommune
Dyrøy Utleiebygg A/S
9311 Brøstadbotn
Org.nr. 930 907 371 MVA
Kontaktperson:
Daglig leder Frank Moldvik
tlf. 91 30 45 46
Innkalling til styremøte i Dyrøy Boligstiftelse den 24.juni 2013
Sted:
Demas Kl. 10.00
DYr--OY KOMMUNE
, Saksnr
Deltakere:
Per Jensen
Styreleder.
Inger Nikolaisen
Styremedlem.
Randi Vaeng
Styremedlem
Dck.nr.
• S.beh.:
Kopi:
Ark kode P:
Ark. kode 5:
Sak 04-13:
Godkjenning av innkalling
Sak. 05-13:
Godkjenning av saker til behandling
Sak. 06-13:
Salg av Korgedalen 8.
Sak. 07-13:
Detaljprosjektering
Sak. 08-13:
Godkjenning av regnskap og Årsberetning
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy utleie.
Sak 06-13:
Bakgrunn for salg av Korgedalen 8.
Utvalg:
Formannskapet
Møtested:
Møterom 1, Kommunehuset
Dato:
02.05.2013
Tidspunkt:
14:05
PS 30/13 Salg av kommunale
boliger
Rådmannens forslag til vedtak:
for 2012
27JUN2013
I f
2
Rådmannen gis myndighet til å forestå fortløpende
(Tab. B) i prioritert
salg av følgende frittliggende
boliger
rekkefølge:
Fossmoveien 19
Ringveien 18
Korgedalen 8
Korgedalen 10
Ringveien 5
Boligene skal takseres forut for salget og søkes solgt ihht salgstakst.
salgstidspunkt
Leietakere som pr.
bebor boligen skal gis tilbud om å få kjøpe boligen til salgstakst.
Dersom dette ikke er
interessant annonseres boligen for salg i det åpne markedet.
Boliger som huser leietakere som går inn under lovpålagte formål (sosialboliger) skal ikke selges før
leietakere kan gis tilfredsstillende
tilbud i leilighet.
Inntektene fra boligsalg avsettes på et boligfond, som etter særskilt vedtak kan disponeres til nybygg
(kommune/boligstiftelse),
3
samt til mer omfattende
Det foretas en gjennomgang
vedlikehold
av eksisterende boliger.
av nåværende husleiesatser slik at disse justeres i forhold til
boligens standard, størrelse og funksjonelle
tilstand.
Ordførers innstilling:
Saksprotokoll
i Formannskapet
- 02.05.2013
Omforent forslag til vedtak lagt fram i møtet:
1)
Med henvisning til kommunestyrets
a)
Fossmoveien 19
Ringveien 18
vedtak i sak 13/13, legges følgende boliger ut for salg:
Korgedalen 10
Ringveien 5
b)
Korgedalen 8 selges forutsatt
enighet med Dyrøy boligstiftelse.
Boligene skal takseres forut for salget og søkes solgt til høystbydende
over salgstakst.
Boliger som huser leietakere som går inn under lovpålagte formål (sosialboliger) skal ikke selges
før leietakere kan gis tilfredsstillende
tilbud i leilighet.
Inntektene fra boligsalg avsettes til et boligfond, jfr. kommunestyrets
vedtak i sak 13/13.
Det foretas en gjennomgang av nåværende husleiesatser slik at disse justeres i forhold til
boligens standard, størrelse og funksjonelle
tilstand.
Enst. vedtatt.
Vedtak i Formannskapet - 02.05.2013
1)
Med henvisning til kommunestyrets
vedtak i sak 13/13, legges følgende boliger ut for salg:
Fossmoveien 19
Ringveien 18
Korgedalen 10
Ringveien 5
Korgedalen 8 selges forutsatt
enighet med Dyrøy boligstiftelse.
over salgstakst.
2)
Boligene skal takseres forut for salget og søkes solgt til høystbydende
3)
Boliger som huser leietakere som går inn under lovpålagte formål (sosialboliger) skal ikke selges
før leietakere kan gis tilfredsstillende
tilbud i leilighet.
4)
Inntektene fra boligsalg avsettes til et boligfond, jfr. kommunestyrets
5)
Det foretas en gjennomgang
vedtak i sak 13/13.
av nåværende husleiesatser slik at disse justeres i forhold til
boligens standard, størrelse og funksjonelle
tilstand.
Sak 06-13
Forslag til vedtak:
Styret vedtar å selge Korgedalen 8 under forutsetning
at det gis tillatelse fra Fylkesmannen.
Inntektene fra salget skal brukes til nedbetaling/innløsing
av lån som tilhører Korgedalen 8.
Sak 07-13:
Detaljprosjektering
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy utleie.
Forslag til vedtak:
Det innhentes tilbud for detaljprosjektering
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy Utleiebygg as.
Styret innvilger inntil 300 tusen kroner for detaljprosjektering
av leiligheter 2. etasje på Dyrøy
Utleiebygg a/s.
Sak. 08-13:
Godkjenning
Brøstadbotn den 01/06/2013
Per Jensen
Styreleder.
Regnskap og Årsberetning
for 2012
Dyrøy Boligstiftelse
i."
DYRCYKOMMUNE
Dek nr :
Lhpenr.:
Revigo Harstad AS
Margrethe Jørgensens vei Ia
9406 HARSTAD
,1
§:
Snksnr.
27
---;
2013
R21.:
Kopi:
Ark. ko
Ar
ode S:
BEKREFTELSE TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2012
I forbindelse med Deres revisjon av årsregnskapet og årsberetningen for Dyrøy Boligstiftelse
for 2012, bekrefter vi at årsregnskapet blir avlagt i overensstemmelse med lov og god regnskapsskikk.
Vi bekrefter etter beste evne og overbevisning følgende uttalelser:
Vi erkjenner vårt ansvar for overholdelse av regnskaps- og bokføringsloven med hensyn til
registrering og oppbevaring av regnskapsmateriale.
Vi erkjenner vårt ansvar for implementering og drift av regnskaps- og intern kontroll-systemer som er
utformet for å forhindre, avdekke og korrigere misligheter og feil.
Vi har gjort tilgjengelig for revisor:
Alle regnskapsbøker og underliggende dokumentasjon
Alle protokoller/referat fra generalforsamlinger og styremøter som er avholdt. Protokoller og
møtereferat er fortløpende registrert og oppbevart av selskapet.
Vi har etterlevd kravene i aksjeloven om at daglig leder skal underrette styret om selskapets
virksomhet, stilling og resultatutvikling minimum hver tredje måned.
Vi har vurdert risikoen for at regnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon som følge av
misligheter, og gitt revisor opplysning om resultatet av dette. Med misligheter menes bevisste
handlinger som leder til at årsregnskapet og årsberetningen inneholder vesentlig feilinformasjon.
Vi har gitt revisor opplysning om alle viktige fakta vedrørende eventuelle misligheter eller mistanker
om misligheter som vi er kjent med og som kan ha påvirket foretaket.
Det har ikke forekommet uregelmessigheter hvor ledelsen eller ansatte med betydningsfull rolle i
regnskaps- og intern kontroll-systemene er involvert, eller andre uregelmessigheter som kunne ha hatt
vesentlig betydning for årsregnskapet.
Vi bekrefter fullstendigheten av opplysningene som er gitt om hvem som er foretakets nærstående
parter og transaksjoner med disse. Ledelsen legger til grunn at to parter er nærstående dersom en av
partene har bestemmende eller betydelig innflytelse på den andre partens strategi eller operative valg.
Årsregnskapet og årsberetningen inneholder ikke vesentlige feil eller mangler. Vi har diskutert med
Revigo Harstad AS de forhold revisjonen har avdekket, og forholdene er tatt hensyn til i årsregnskapet
og årsberetningen.
Vi har ingen planer eller hensikter som kan medføre vesentlige endringer i balanseførte verdier eller
klassifisering av eiendeler og gjeld.
-;i11.,‘2
2
Selskapet har tilfredsstillende hjemmel til alle eiendeler, og det er ingen pantsettelser av eller heftelser
på selskapets eiendeler, med unntak av dem som fremgår av notene til årsregnskapet.
Selskapet har overholdt alle sider av kontraktsmessige betingelser som kan ha vesentlig betydning for
årsregnskapet i tilfelle manglende overholdelse. Det har ikke forekommet brudd på krav fastsatt av
regulerende myndigheter som kan ha vesentlig betydning for regnskapene i tilfelle manglende
overholdelse.
Vi har på tilborlig måte regnskapsført eller opplyst om alle forpliktelser, både aktuelle og latente, og
har i notene til årsregnskapet gitt opplysninger om eventuelle garantier avgitt til tredjeparter. Det er
ikke mottatt krav i forbindelse med rettssaker og vi forventer heller ikke å motta slike krav.
Alle andre forhold med betydning for regnskapet og hvor den fullstendige faktakunnskapen er
begrenset til ledelsen, er redegjort for overfor revisor.
Det har ikke forekommet hendelser etter periodens utløp som medfører justeringer av eller
tilleggsopplysninger i årsregnskapet eller i noter til årsregnskapet.
Ledelsen bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Vi er ikke kjent med hendelser eller
forhold som kan gi grunn til tvil om foretakets evne til fortsatt drift, ut over det som er tatt hensyn til
ved vår vurdering av fortsatt drift.
Brøstadbotn den
Dyrøy Boligstifte
Styrelede
-
2013
Dyrøy Boligstiftelse
Årsrapport for 2012
Årsberetning
Årsregnskap
Resultatregnskap
- Balanse
Noter
Revisjonsberetning
Dyrøy Boligstiftelse
Årsberetning 2012
Dyrøy Boligstiftelse
Adresse: , 9311 Brøstadbotn
Org.nr: 963058519
Virksomhet:
Virksomhetens
Utleie av boliger
art
Dyrøy Boligstiftelse
driver med utleie av kommunale
boliger. Selskapet har forretningslokale
i Dyrøy.
Utvikling i resultat og stilling
Styret mener at årsregnskapet
gir et rettvisende
bilde av selskapets
eiendeler
og gjeld, finansielle
stilling og
resultat.
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven
§ 3-3 bekreftes
det at forutsetningene
for fortsatt
drift er tilstede.
Arbeidsmiljø
Styret mener arbeidsmiljøet
Stiftelsen
i selskapet er tilfredsstillende.
har ingen ansatte, og Vigdis Regnskap AS utfører
de daglige rutiner
Selskapet har ikke hatt skader eller ulykker i 2012.
Likestilling
Fordelingen
blant styremedlemmene
har vært en kvinne og en mann.
Ytre miljø
Selskapet forurenser
ikke det ytre miljø.
Brøstadbotn,
24. juni 2013
Styret for Dyrøy Boligstiftelse
Inger Gudbjørg Nikolaisen
styremedlem
Randi Helen Va ng
styremedlem
ørjan Inge Higraff
Per Konrad Jensen
daglig leder
styreleder
Dyrøy Boligstiftelse
Resultatregnskap
Note
2012
2011
577 562
535 964
Driftsinntekter
Annen driftsinntekt
Driftskostnader
Avskrivning
5
286 059
286 059
Annen driftskostnad
2, 3
318 204
199 415
Sum driftskostnader
604 263
485 474
Driftsresultat
-26 701
50 490
159 953
162 334
110 947
170 972
49 006
-8 638
22 305
41 852
22 305
41 852
22 305
41 852
Finansinntekter
og finanskostnader
4
Annen finansinntekt
Annen finanskostnad
Netto finansposter
Ordinært
resultat
før skattekostnad
Årsresultat
Overføringer
og disponeringer
Overføringer
annen egenkapital
Dyrøy Boligstiftelse
Balansepr. 31. desember
Note
2012
2011
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Tomter,
bygninger
og annen fast eiendom
5
2 798 193
3 084 252
Sum varige driftsmidler
2 798 193
3 084 252
Sum anleggsmidler
2 798 193
3 084 252
Omløpsmidler
Fordringer
Kundefordringer
6
77 394
87 662
25 271
0
102 665
87 662
2 827 517
2 754 560
Sum omløpsmidler
2 930 182
2 842 222
Sum eiendeler
5 728 375
5 926 474
Andre fordringer
Sum fordringer
Bankinnskudd,
kontanter
og lignende
Dyrøy Boligstiftelse
Balanse pr. 31. desember
Note
2012
2011
9, 10
50 000
50 000
50 000
50 000
1 011 612
989 306
1 011 612
989 306
1 061 612
1 039 306
Gjeld til kredittinstitusjoner
4 597 254
4 838 648
Sum annen langsiktig gjeld
4 597 254
4 838 648
6
42 552
15 000
8
26 957
33 520
69 509
48 520
4 666 763
4 887 168
5 728 375
5 926 474
Egenkapital
Innskutt egenkapital
Annen innskutt
Sum innskutt
egenkapital
egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Sum opptjent
10
egenkapital
Sum egenkapital
Gjeld
Annen langsiktig gjeld
7
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig
Sum kortsiktig
gjeld
gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital
og gjeld
31. desember
Brøstadb
2012
4. juni 2013
_.
Inger Gudbjørg Nikolaisen
styremedlem
Randi Helen
styremedlem
g
4Ørjan
si
Inge Higraff
daglig leder
Per Konra6.— nsen
styreleder
Dyrøy Boligstiftelse
Noter til regnskapet for 2012
Note 1 - Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet
er satt opp i samsvar med regnskapslovens
bestemmelser
og god regnskapsskikk
for små
foretak.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler
og kortsiktig
gjeld omfatter
poster som forfaller
anskaffelsestidspunktet,
samt poster som knytter
anleggsmiddel/langsiktig
gjeld.
Omløpsmidler
nominelt
vurderes
til betaling
seg til varekretsløpet.
til laveste av anskaffelseskost
innen ett år etter
Øvrige poster er klassifisert
og virkelig verdi. Kortsiktig
som
gjeld balanseføres
til
beløp på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler
vurderes
å være forbigående.
til anskaffelseskost,
men nedskrives
Langsiktig gjeld balanseføres
til virkelig verdi ved verdifall
til nominelt
som ikke forventes
beløp på etableringstidspunktet.
Fordringer
Kundefordringer
forventet
og andre fordringer
tap. Avsetning
er oppført
i balansen til pålydende
til tap gjøres på grunnlag
tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer
av individuelle
en uspesifisert
etter fradrag for avsetning
vurderinger
avsetning
til
av de enkelte fordringene.
I
for å dekke antatt tap.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler
vedlikehold
balanseføres
av driftsmidler
forbedringer
og avskrives over driftsmidlets
kostnadsføres
tillegges driftsmidlets
av driftsmiddelet
forventede
løpende under driftskostnader,
økonomiske
kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet.
er lavere enn balanseført
verdi foretas
nedskrivning
som eiendelen
Note 2 - Lønnskostnader,
beløp
beløp. Gjenvinnbart
av de fremtidige
vil generere.
antall ansatte, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor
Selskapet har i regnskapsåret
sysselsatt totalt
0 årsverk.
Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende:
Revisjon
Merverdiavgift
Direkte
eller
Dersom gjenvinnbart
til gjenvinnbart
beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien
kontantstrømmene
levetid.
mens påkostninger
2012
2011
13 344
er inkludert
i revisjonshonoraret.
Note 3 - Pensjoner
Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning
etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon.
Note 4 - Andre finansinntekter
2012
2011
72 274
78 330
Andre finansinntekter
Herav kompensasjonstilskudd
fra Husbanken
Dyrøy Boligstiftelse
Noter til regnskapet for 2012
Note 5 - Varige driftsmidler
Tomter,
Sum
bygninger
og annen
eiendom
Anskaffelseskost
Anskaffelseskost
Akk.avskrivning
Balanseført
01.01.2012
4 142 311
4 142 311
31.12.2012
4 142 311
4 142 311
-1 344 118
-1 344 118
2 798 193
2 798 193
286 059
286 059
31.12.2012
pr. 31.12.2012
Årets avskrivninger
Avskrivningsplan
Lineær
Note 6 - Fordringer og gjeld
Fordringer
Dyrøy kommune/husbanken
Husleierestanser
2012
2011
72 274
78 330
5 120
9 332
25 271
0
102 665
87 662
2012
2011
Dyrøy kommune
15 000
15 000
Klp
25 271
0
Forskuddsbetalte
forsikringer
Sum
Kreditorer
Moan Auto
Sum
2 280
0
42 551
15 000
Note 7 - Pant og garantier
Pantsikret gjeld
2012
2011
-989 349
-1 067 493
159 530 732
-995 075
-1 050 905
159 129 659
-1 091 790
-1 154 470
Kommunalbanken
-1 521 040
-1 565 780
Sum pantsikret
-4 597 254
-4 838 648
Husbanken
153 082 97
Husbanken
Husbanken
gjeld
Sikret i panteobjekt med bokforte verdier:
2012
2011
Boliger, Moan Boligfelt
424 200
484 800
Boliger, Brøstad boligfelt
476 350
544 400
Dyrøy Boligstiftelse
Noter til regnskapet for 2012
518 799
Boliger, Brøstadveien
590 031
Korgedalen
1 378 844
1 465 021
Sum
2 798 193
3 084 252
Note 8 - Annen kortsiktig gjeld
Påløpt revisjonshonorar
2012
2011
3 700
3 700
9 800
9 800
Påløpte rentekostnader
13 458
20 020
Sum
26 958
33 520
Påløpt regnskapshonorar
Note 9 - Grunnkapital
Grunnkapitalen
består av
50 000
Grunnkapital
Oversikt
over eiere pr 31.12
Grunn
Dyrøy Kommune
Eier-
Stemme-
kapital
andel
andel
50 000
100 %
100 %
Note 10 - Egenkapital
Annen
Grunnkapital
Sum
egenkapital
Egenkapital
01.01.
Årsresultat
Egenkapital
31.12.
50 000
989 306
1 039 306
0
22 305
22 305
50 000
1 011 611
1 061 611
Sakertilbehandling
Sakertilbehandling
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/361
Saksbehandler:
Kjell Jostein Lillegård
Dato:
10.07.2013
Saksframlegg
Direktesending av møter i kommunestyret - videreføring
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
60/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg
1 Tilbud på overføring av kommunestyremøter på web-TV avtaleperioden 01.09.13 - 01.09.14
Saksopplysninger
Juni 2012 inngikk Dyrøy kommune kontrakt med Salangen Nyheter om strømming av
kommunestyremøter direkte på nett (Web-TV). I løpet av kontraktens varighet ble det vist 7
møter. Tilbakemeldinger på tjenesten har vært positiv, og mange har fulgt møtene direkte eller
sett de i ettertid gjennom arkivopptakene. Kontrakten har nå løpt ut, og ny 1-årig kontrakt er
mottatt fra SN-Produksjon.
Administrasjonens vurdering
Å gjøre kommunestyremøtene tilgjengelig for alle er utvilsomt et positivt tiltak med tanke på
åpenhet rundt de politiske beslutninger i Dyrøy kommune. Dette bekreftes gjennom
tilbakemeldinger kommunen har fått.
Tilbudet fra SN-Produksjon for de neste 12 måneder er på kr. 57 500, som er en økning fra
kr. 50 000. Tilbudet gjelder også for færre sendinger (6+1), og er eksplisitt for
kommunestyremøter. Det er ikke budsjettert for kostnaden, og formannskapet må vurdere dette
opp mot kommunens totale økonomi. Etter forespørsel har SN-Produksjon ved daglig leder
imøtegått Dyrøy kommunes ønske om at beløpet splittes opp i to like deler for 2013 og 2014.
Formannskapet bør også vurdere om en slik tjeneste skal varig innlemmes i kommunens
IKT-satsning og innarbeides i budsjett og økonomiplan framover.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Kontrakt med SN-Produksjon for overføring av kommunestyremøter på web-TV inngås
med varighet 1.9.13 – 1.9.14.
2. Beløpet, kr. 28 750, dekkes av formannskapets tilleggsbevilgningspost.
3. Kr. 28 750 innarbeides i budsjettet for 2014.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
SN
DYRØY KOMMUNE
Saksnr.
Inpenr:
Dok.nr:
Sjøvegan, 21.januar-2013
10 JUN2013
Dyrøy Kommune
Dyrøytunet 1
Kope
9311 DYRØY
Ark kode P:
Ark. kode
TILBUD PÅ OVERF RINGERAV KOMMUNESTYREM
Avtale erioden 1.9.2013 —1.9.2014
TER PÅ WEB-TV
SN-Produksjon,har gleden på vegne av Salangen-Nyheter Ltd. å tilby overføringer
kommunestyremøter
arkiv i ettertid.
Pristilbud:
direkte på vår web-tv kanal www.salangen-nyheter.com,
av
og som opptak fra
Kr. 57.500,- (+mva)
Tilbudet inneholder:
Tilbudet gjelder web-tv produksjoner av inntil 6 overføringer av kommunestyremøter,
etter
produksjonsdager i vedtatt møteplan i hver enkelt kommune, med en bonus på ett (1) ekstra møte.
Nytt av året er at brukerne kan "chatte"
med tv-produsentene
på direkten —stille spørsmål, komme
med kommentarer o.l. I arkivdelen vil det nå bli mulighet for å kunne se "sak for sak" hvis ønskelig,
men også hele møtet.
Hvis en sending ikke kan gjennomføres grunnet årsaker knyttet til SN-Produksjon av sendinger, så
som ved sykdom, teknisk feil på vårt utstyr, og lignende, refunderes 1/6 av avtalt beløp. Feil knyttet
til tredjepart (linje, web-tv access) inngår ikke (force majeure).
"Live"-sendingene kan sees av inntil 5000 brukere samtidig. Opptaket kan lastes ned og sees i
ettertid av ubegrenset antall brukere.
Kommunensom kunde må ordne:
Lokalet må ha bredbåndslinje
med minimum 2 Mbit upload hastighet.
1 time foran møtet starter må det være tilgjengelig; et bord med tilgang til strøm, samt internett
tilknytning for teknisk utstyr (mikser, kamera og monitor).
Svar på vårt tilbud
Med bakgrunn i vårt behov av planer for produksjoner
av web-tv programmer
kommende år,
anmodes det om skriftlig svar på vårt tilbud innen 1.8.2013.
Med hilse
nH
Larsen
ier og daglig leder, Salangen-Nyheter
Postadresse
Salangen-Nyheter
Kongsveien
79
9350 SJØVEGAN
Ltd
Ltd
Org.nr:
996 633 144 MVA
Telefon
77 17 16 80
Mobil:
40 69 48 98
E-postadresse
[email protected]
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
223
Saksmappe:
2012/66
Saksbehandler:
Kine Svendsen
Dato:
26.08.2013
Saksframlegg
Diverse tilskudd – formannskapets post
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
61/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg
1 Annonse i Årboka for Dyrøy og Sørreisa
2 Søknad om støtte - NMK Dyrøy Bilcrossløp 21.-22.september
3 Søknad om økonomisk støtte til bygging av Beredskapsgarasje til Hjelpekorpset
Saksopplysninger
Som orientert om i tidligere saker til formannskapet, mottar kommunen gjennom året en rekke
søknader om støtte pr. telefon eller pr. brev. I forståelse med formannskapet avslår rådmannen de
fleste søknader. Søknader med direkte relevans for vår kommune, region, og i noen tilfeller
søknader fra nasjonale organisasjoner legges fram for politisk behandling.
Administrasjonens vurdering
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Page 1 of 1
Kjære Dyrøy kommune!
Tusen takk for støtten ved å annonsere i Årboka for Dyrøy og Sørreisa!
Kunne du tenke deg å støtte vårt arbeid med å gi ut Årboka 2013? Det gjør du ved å
kjøpe annonseplass i årets bok. Pga. en misforståelse er vi seint ute med å avtale
annonser, derfor haster det med tilbakemelding. Du kan velge mellom helsides
annonse kr.2300, ½ side kr.1200, ¼ side kr.650 eller 1/8 side kr.400. Om du ønsker
en annen utforming av annonsen enn den som ble brukt forrige år, vær så snill å sende
den på mail til meg. Bekreftelse på at du ønsker å støtte vårt arbeid sendes også på
mail til undertegnede. Det vil da komme en faktura på beløpet til deg fra kasserer
Hermod Skogheim i Sørreisa Historielag når boka kommer ut i oktober.
Ved å støtte oss med annonse, hjelper du oss med å ta vare på lokalhistoria i Dyrøy
slik at den blir bevart og kan gjøres kjent for Dyrøyværinger av i dag og i framtida. Vi
synes det er viktig at fortidas historier blir bevart og håper at du mener det samme.
På forhånd takk for støtten!
Vennlig hilsen på vegne av Dyrøy Historielag
Åse K. Kristiansen tlf.476 00 581 Mail: [email protected]
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58679_FIX.HTML
12.08.2013
NMK Dyrøy
V/Sportskomiteen
Potboks 18
9311 Brøstadbotn
19 august 2013
Dyrøy Kommune
9311 Brøstadbotn
Vedrørende økonomisk støtte for bilcrossløp.
NMK Dyrøy skal arrangere bilcrossløp den 21 og 22 september d.å . Det er et stort arrangement som
krever 95 personer, det kan nevnes, brann/flaggvakt, kjøkken , billettselgere, grill, startere,
dommere, stevneledelse, speaker, parc farme vakter, publikumsvakter, heatoppsett, sikkerhets
kontrolører, depotfunksjonærer, tauepersonell, medisinsk, brannkonstabler, nøkkelpersonell.
Det viser seg at det er vanskelig å få folk i de ulike funksjoner og klubben må se på andre muligheter.
Sportskomiteen har vurdert å tilby niende klasse fem tusen kroner for å hjelpe klubben med billett
og salgsfunksjon. Klubben har brukt en del midler på planarbeid og utvikling av Evertmoen
Motorsportsanlegg i det siste.
Ut fra dette søker NMK Dyrøy om en økonomisk støtte på femtusen kroner som i sin helhet gå til
niende klasse for sin innsats.
NMK Dyrøy takker for den velviljen Dyrøy har vist gjennom mange år.
Med hilsen
NMK Dyrøy
Marthe Johnsen
Leder Sportskomiteen.
DYROY
Saksnr
Røde Kors Bardu
1
Til
8 AUG20-13
1
:3
Dyrøy kommune
Deres ref.
N'ar ref.
Beredskap
ØysFig
Dato 08. 08. 2013
Søknad om økonomisk støtte til bygging av Beredskapsgarasje til
Hjelpekorpset
Beredskap er blitt en svært viktig og prioritert oppgave i samfunnet. Det gjelder nasjonalt,
fylkeskommunalt og ikke minst på lokalt nivå.
Røde Kors er en av de viktige aktørene i det nasjonale beredskapsarbeidet. Dette ansvaret er
nedfelt i Kongelig resolusjon.
Bardu Røde Kors har således tilpasset sin organisasjon for denne oppgaven, ikke minst etter
evalueringen etter 22. juli. Vi har således inngått en samarbeidsavtale med Bardu kommune.
Konkret betyr det at organisasjonen skal stille alt av personell- og materiellressurser til
myndighetenes disposisjon ved en større ulykke eller krise.
Hjelpekorpset er således en viktig beredskapsaktør i denne settingen. Imidlertid er svakheten at
korpset på grunn av manglende lokaliteter har spredt sine kjøretøy og materiellressurser på flere
steder i kommunen. Dette er en uheldig og forsinkende faktor ved utrykning til ulykker og
redningsaksjoner.
Hjelpekorpset i Bardu dekker kommunene Bardu, Målselv, Dyrøy, Salangen og Lavangen ved
utrykning ved ulykker og fjellberedskap.
Bardu Røde Kors har derfor besluttet å bygge en beredskapsgarasje som kan huse alt
beredskapsutstyr. En garasje på 12x10 m2,kommer på ca 280 000,- Vi har til nå samlet inn kr
126 000,- Bardu kommune har stilt tomt til disposisjon vederlagsfritt og byggingen starter nå i
høst.
Garasjen skal bygges i «Blålysløypa», sammen med politiet og brannvesenet, i nær tilknytning til
de aktører vi samarbeider med ved ulykker og redningsoppdrag.
Bardu Røde Kors søker med dette Dyrøy kommune om et bidrag til
dette formål.
Beløpet kan settes inn på konto 4770 51 15032
Rode Kors
Post:
Besok:
Tlf:
Faks:
Web:
Bank:
Post:
Org.nr:
I
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/431
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
28.08.2013
Saksframlegg
Søknad om tilskudd - Dyrøyaprosjektet
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
62/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg
1 Søknad om midler til feltassistent på Dyrøyaprosjektet
Saksopplysninger
Det vises til vedlagte søknad datert 30.07 13, der Bioforsk søker Dyrøy kommune om tilskudd
stort kr. 19.000,- til å dekke en 50 % teknikerstilling i 1 mnd. Nærmere beskrivelse av prosjektet
fremgår av søknad.
Administrasjonens vurdering
Søknaden er forelagt fagleder landbruk som uttaler:
«Gårdbrukerne i Dyrøy har hatt relativt høye tap av lam på utmarksbeite. Når enn også opplevde
store tap på Dyrøy var det pesimisme i saunæringa. Det ble derfor tatt initiativ til et forprosjekt
fra Dyrøy kommune. Det foreligger allerede positive resultater fra forprosjektet, som blant annet
ledet videre til det omsøkte prosjektet. Med den aktiviteten som har vært til nå og gjennom
prosjektet som Bioforsk nå søker tillegsmidler til er det skapt ny optimsime i næringa.»
På ovennevnte grunnlag tilrår rådmannen at søknaden bilfalles.
Rådmannens forslag til vedtak:
Bioforsk innvilges tilskudd stort kr. 19.000,- til gjennomføring av «Dyrøyprosjektet»
Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter ihht. søknad, og belastes næringsfondet.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/454
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
27.08.2013
Saksframlegg
Søknad om tilskudd - Cindys Kafe og Pub
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
63/13
Møtedato
05.09.2013
Saksopplysninger
Cindys Kafe og Pub v/Cindy Eliassen søker med dette næringsfondet om tilskudd i forbindelse
med tilretteleggelse for drift av kafe og pub i lokaler tidligere disponert av Foxtail A/S.
Administrasjonens vurdering
Cindy Eliassen og hennes samboer Bjørn-Inge Samuelsen har kontaktet Dyrøy kommune, der de
ønsket å drive en kafe/pub, hvis forholdene ble lagt til rette for dette.
Rådmannen betraktet dette som et svært positivt engasjement, og i samarbeid med Dyrøy
Utleiebygg A/S blir lokalene nå modernisert og ombygd for dette formål. I grove trekk medfører
dette senking av tak, nytt golvbelegg samt etablering av 2 toalett, - ett for herrer og et for damer.
Cindy Eliassen har overtatt noe inventar og driftstilbehør av tidligere eier. I tillegg har hun
utarbeidet et kostnadsoverslag/investeringsbehov på totalt kr. 200.000,- samt kr. 20.000,- i
bedriftsutvikling.
Hun har pr. dd. registrert eget enkeltpersonforetak «Cindys Kafe og Pub». Vigdis Regnskap A/S
vil føre bedriftens regnskap.
Hun har videre søkt Dyrøy kommune om skjenkebevilling på samme grunnlag som ble gitt
Foxtail A/S. Denne søknaden er nå sendt på høring ihht. alkohollovens bestemmeler før den
forelegges politisk behandling.
Rådmannen vil poengtere at dette er en pågående prosess. Dette kan medføre at kostnadoverslaget kan bli endret ihht. fremdrift i tilretteleggingen. Rådmannen har da uttrykt overfor
etablererene at det da vil være åpning for å fremme ny søknad til næringsfondet.
Rådmannens forslag til vedtak:
Cindys Kafe og Pub v/Cindy Eliassen innvilges 25% investeringsstøtte, inntil kr. 50.000,- i
forbindelse med fysiske investeringer – oppstart av kafe og pub.
Cindys kafe og Pub v/Cindy Eliassen innvilges 50 % bedriftsutviklingsstøtte, inntil kr. 10.000,- i
forbindelse med bedriftsutviklingstiltak – oppstart av kafe og pub.
Tilskuddene utbetales etter dokumenterte utgifter ihht. søknad, og belastes næringsfondet.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
223
Saksmappe:
2012/66
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
27.08.2013
Saksframlegg
Søknad om økonomisk støtte - reguleringsplan
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
64/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg
1 Søknad om å få økonomisk støtte reguleringsplan
Saksopplysninger
Det vises til søknad datert 09.05 13, der NMK Dyrøy søker Dyrøy kommune om støtte til
utarbeidelse av privat reguleringsplan for Evertmoen. Totale utgifter dokumenteres med kr.
85.693,-.
Administrasjonens vurdering:
I utgangspunktet er det tiltakshavers ansvar, - i dette tilfelle NMK Dyrøy - å dekke utgiftene de
har i forbindelse med utarbeidelse av privat reguleringsplan. Rådmannen ser det som uheldig
hvis Dyrøy kommune innfører en praksis der kommunen i ettertid dekker disse utgifter. Dette vil
danne presidens for etterfølgende saker.
Ihht. til evt. næringsfondstøtte er det iflg. Krd. ikke anledning til å innvilge midler over
næringsfondet til ordinære drift- og lovpålagte oppgaver – hverken i kommunal eller privat regi.
Rådmannens forslag til vedtak:
Det vises til søknad om støtte til utarbeidelse av reguleringsplan, søker: NMK Dyrøy.
Dyrøy kommune finner ikke å kunne gi støtte til utarbeidelse av private reguleringsplaner.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
NMK Dyrøy
Styret
_
Dyrøy Kommune
Dyrøytunet
1
9311 Brøstadbotn
09.05.2013.
S knad om å få
NMK Dyrøy har gjennomført
konomisk st tte re ulerin s lan.
en privat regulerings plan for området på Evertmoen, denne ble
vedtatt av Dyrøy Kommunestyre
i februar 2013.
Klubben har betalt kr 85693,- til Unictec i Sørreisa for arbeidet som ble utført for, i
forbindelse med reguleringsplanen.(
Se kopi av faktura)
NMK Dyrøy har vedtatt en utbyggingsplan, som gjenspeiler seg i reguleringsplanen
tanke på å utvikle Evertmoen Motorsportsanlegg
med
til å bli et anlegg som kan møte fremtiden
med de krav som stilles.
Klubben har utgifter med vedlikehold av anlegget samt bygging av fasiliteter.
Før sesongstart må klubben skifte deler av banedekke på bilcrossbanen estimert pris 35.000
kr. Reparasjon av sekretæriat og salgsbod til publikum estimert pris på 20.000 kr. Innredning
av 57 kvadratmeter
på loftet til juryrom, arkiv og kontor estimert pris 30.000 kr. Utskifting av
deler av autovern må også gjøres. Har ikke oversikt på nåværende tidspunkt hva disse
koster.
Så ut fra denne redegjørelsen søker NMK Dyrøy om å få dekt utgiftene som
reguleringsplanen
har påført klubben kr 85693,-
Hvis noe er uklart står klubben gjerne til Deres disposisjon på tlf 906 23 001.
På forhånd takk
NMK Dyrøy
Roar Nergård
Leif-Hermod Jenssen
Leder
sekretær
sign.
Post adresse:
Postboks
Oreanisasionsnummer:
Besoksadresse:
18, 9316 Brøstadbotn.
988 296 996
Evertrnoen
Motorsoortsanlege
Hjemmeside:
nmkdyroy.no,
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/450
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
26.08.2013
Saksframlegg
Oppfølging k-sak 44/13 - Næringsfondet
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
65/13
Møtedato
05.09.2013
Saksopplysninger
I kommunestyresak 44/13 ble det fattet slikt vedtak under pkt. Annet, 2. avsnitt.
«Kommunestyret bevilger inntil kr 100.000,- til advokatbistand i gjennomføringen – som dekkes
av næringsfondet.»
Rådmannen gjør oppmerksom på kommunalt vedtatte retningslinjer for praktisering av
kommunalt næringsfond, der det i «§ 7 Behandling» står:
«Dyrøy formannskap avgjør hver enkelt søknad.»
Disse retningslinjer er basert på fylkeskommunale retningslinjer der det under pkt. 4 står:
«Det skal opprettes et fondsstyre som skal forvalte det kommunale utviklingsfondet………..»
Videre heter det. «Saksforberedelsen til fondsstyret legges til kommunens tiltaksapparat.»
Dette innbærer at kommunestyret ikke har anledning til å bevilge midler over kommunes
næringsfond.
Administrasjonens vurdering
I overenstemmelse og i henhold til kommunestyrets vedtak i k-sak 44/13, tilrår rådmannen at
formannskapet bifaller saken.
Rådmannens forslag til vedtak:
Det vises til kommunestyrets vedtak i k-sak 44/13.
«Formannskapet bevilger inntil kr 100.000,- til advokatbistand i gjennomføringen – som dekkes
av næringsfondet.»
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
P23
Saksmappe:
2007/167
Saksbehandler:
Geir Fjellberg
Dato:
26.08.2013
Saksframlegg
Overtakelse av steinmasser i Laukeberget fra Dyrøy Båtforening
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
66/13
Møtedato
05.09.2013
Saksopplysninger
Dyrøy båtforening (DBF) har gjennomført og avsluttet utbyggingen av småbåthavna og ønsker å
avhende resterende volum steinmasser som er lagret i Laukeberget.
Båtforeninga tilbyr i brev av 29.05.2013 kommunen å overta/kjøpe de utsprengte steinmassene
og har i forhandlinger med enhet teknisk blitt ening om at volumet utgjør ca. 4 000 m³. Det kan
ytterligere tas ut anslagsvis 2 000 m³ fast fjell fra området. Av de 4 000 m³vil båtforeninga ha
tilgang til 50m³.
Aktuell pris som tilbys pr. m³ er kr. 65,- og kjøpesummen blir da kr. 260 000,- Båtforeninga
foretar oppgjør av grunneieravgift til grunneier (4 000m³). DBF har lagt fram forslag til avtale
med Dyrøy kommune vedr. overtakelsen av steinmassene og foreslår her at kjøpesummen går til
nedbetaling av de forpliktelser DBF har overfor Dyrøy kommune (reduksjon av lån).
Administrasjonens vurdering
Dyrøy kommune har tidvis behov for steinmasser til flere formål og bør overta det utsprengte
volumet samt skaffe seg langsiktig avtale med grunneier for tilgang til Laukeberget.
Det er framforhandlet avtale med grunneier som innebærer at Dyrøy kommune vil få disponere
steinuttaket i 20 år. Grunneier skal gis anledning til å benytte en mindre del av arealet i bruddet
til eget formål. Ved evt. uttak av stein utover de utsprengte 4 000 m³ skal Dyrøy kommune betale
grunneieravgift til grunneier.
Rådmannens forslag til vedtak:
Dyrøy kommune overtar de utsprengte steinmassene i Laukeberget fra Dyrøy båtforening for
kr. 260 000,- Kjøpesummen skal ikke utbetales, men gå til tilsvarende reduksjon av lån DBF har
hos Dyrøy kommune.
Dyrøy kommune inngår avtale med grunneier for videre disponering av steinbruddet.
Ordførers innstilling:
ordfører/utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
614
Saksmappe:
2012/119
Saksbehandler:
Geir Fjellberg
Dato:
23.08.2013
Saksframlegg
Bestilling av oppdrag: Valg av løsning, detaljprosjektering/utarb.av
salgsprospekt for leiligheter Utleiebygg 1
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
67/13
Møtedato
05.09.2013
Saksopplysninger
Det vises til vedtak i kommunestyret av 24.06.2013, sak 39/13 – pkt.1, der rådmannen gis i
oppdrag å få gjennomført detaljprosjektering/utarbeidet salgsprospekt for bygging av leiligheter
på Utleiebygg I. Rådmannen skal i følge vedtaket i tillegg innhente tilbud fra ekstern
konsulent/eiendomsmegler for evt. organisering av sameie og eiendomssalg.
Oppdraget er vedtatt finansiert med kr. 300 000,- fra boligstiftelsen og resterende gjennom
inntekter fra forestående salg av kommunale boliger.
Rådmannen har innhentet tilbud på konsulenttjenester som omfattes av pkt.1. Tilbud gitt av
Plan-Evo AS skisserer 3 alternative løsninger for gjennomføring av tiltaket. Oppdragsgiver må
ta stilling til hvilket av disse 3 alternativene man vil satse på før oppdraget bestilles.
Alt. 1 Prosjektering for renovering av tak/ny takkonstruksjon
Alternativet omfatter renovering av taket ved at det bygges ny takkonstruksjon uten hensyn til
framtidig utbygging av leiligheter. Tilbud på dette prosjekteringsarbeidet ble gitt av Plan-Evo AS
den 05.03.2013 med kr. 300 000,- ekskl. mva.
Alternativ 1 vil være aktuelt dersom planene om å bygge leiligheter ikke blir realisert nå eller i
overskuelig framtid, men at det kun bygges en ny takkonstruksjon på utleiebygget for å løse
lekkasjeproblemene.
Alternativ 1 tilbys utført for kr. 300 000,- inklusiv anbudsprosess ekskl. mva.
Anbudsprosess omfatter utarbeiding anbudsdokumenter/konkurransegrunnlag,
kunngjøring/innhenting av anbud, kontrollregning og kontrahering.
Alt. 2 Prosjektering for etappevis utbygging
Alternativ 2 skisserer løsning der det bygges en 2. etg. på utleiebygget som råbygg (etasjeskille,
skall av yttervegger og tak) klargjort og forberedt for framtidig utbygging og innredning av
leiligheter. Dette alternativet løser dagens takproblematikk for utleiebygget samtidig som det
deretter kan foretas en etappevis utbygging av leilighetene betinget av forutgående salg av disse.
Prosjektering av alt. 2 tilbys gjennomført for pris gitt i tilbud av 05.03.2013 + kr. 100 000,ekskl. mva.
Altertnativ 2 tilbys utført for kr. 400 000,- inklusiv anbudsprosess, ekskl. mva.
Alt 3 Prosjektering for full utbygging av leiligheter og utarbeidelse av salgsprospekt
Alternativ 3 omfatter detaljprosjektering for gjennomføring av utbygging med leiligheter i 2. etg,
utenomhusarbeider, infrastruktur, tekniske anlegg, trafikale løsninger/parkering samt
utarbeidelse av grunnlag for salgsprospekt som kan benyttes av konsulent/eiendomsmegler vedr.
organisering og salg av leilighetene. Underlag for salgsprospekt omfatter tegninger,
planløsninger, visuell framstilling, beskrivelse av materialkvaliteter, tekniske installasjoner og
kvadratmeterpriser for de forskjellige leilighetene.
Alternativ 3 tilbys utført for kr. 455 000,- ekskl. mva. Anbudsprossess er ikke inkludert.
Tilbudsforespørsel vedr. organisering/megler/salg.
Før det kan innhentes tilbud på organisering av byggherre/eier-modell og meglertjenester for
salg av leilighetene må grunnlagsdokumenter som omfattes av alternativ 2 eller 3 være utarbeidet
og levert. Valg av bla. utbyggingsalternativ, eiermodell, organisering og framdrift vil ha
betydning for finansieringen av tiltaket, og disse vil utgjøre prisbærende elementer i salgs/leieprisen for leilighetene. Det samme gjelder kjøp av meglertjenester som vanligvis faktureres
med fast honorar pluss %-vis andel av salgspris pr. objekt.
Kostnadene for prosjektering og utbygging av kafeløsning må vurderes mht grensesnitt for hva
som skal belastes Utleiebygget og hva som skal inngå i kalkulasjonen for pris på leilighetene.
Administrasjonens vurdering
Administrasjonen understreker nødvendigheten av at det foretas valg av alternativ før oppdrag
om detaljprosjektering, konkurranseutsetting og utarbeidelse av salgsprospekt iverksettes. Det er
spesielt viktig å avklare spørsmålene omkring etappevis utbygging dersom dette alternativet
velges. Det må avklares om kafeløsning, utenomhusarbeider og etablering av infrastruktur skal
inngå i 1. etappe
Når oppdraget leveres vil dette inneholde informasjon og dokumenter som er nødvendig for
megler i forbindelse med organisering/salg av leilighetene, og det kan da innhentes tilbud på
denne tjenesten.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Alternativ 2, etappevis utbygging velges.
2. Administrasjonen gis i oppdrag å bestille:
a)
detaljprosjektering og konkurranseutsetting for bygging av 2. etg. på Utleiebygg 1
som utføres som råbygg (skall) forberedt for etappevis utbygging av leiligheter.
b)
utarbeidelse av underlag som skal benyttes av konsulent/megler til framstilling av
prospekt i forbindelse med salg av leiligheter.
3. Gjennomføring av pkt. 2, a og b finansieres av boligstiftelsen med kr. 300 000,- og
resterende ved bruk av inntekter fra forestående salg av kommunale eiendommer.
Ordførers innstilling:
Som rådmannens
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
611
Saksmappe:
2013/340
Saksbehandler:
Inge Bones
Dato:
18.06.2013
Saksframlegg
9/60 Søknad om kjøp av kommunalt område, Bjørkebakken boligfelt
Utvalg
Plan og naturutvalget
Formannskapet
Utvalgssak
16/13
68/13
Møtedato
19.06.2013
05.09.2013
Vedlegg
1 Søknad om kjøp av kommunalt område/forlengelse av tomt
2 Kart
Saksopplysninger
Hr Hanssen søker om å utvide tomta si i Bjørkebakken boligfelt. Han har eie tomt på 1,5 da og
han ønsker å kjøpe friområde nord for tomta. Område er friområde i reguleringsplanen for
Bjørkebakken. Han skriver 23.5.2013:
Jeg viser til vedlagte kartskisse og søker hermed om å få kjøpe området mellom min egen
tomt, 9/75, og den kommunale grensen —skravert felt på kartutsnittet.
På grunn av min tomts utseende og husets beliggenhet er størrelsen på gårdsplassen meget
begrenset, ikke minst når jeg nå ønsker muligheten til å kunne sett opp et anneks. Ut fra det
forslaget som er vedlagt, blir det området jeg ønsker å kjøpe, på rundt 450 m2.
Den delen det her er snakk om, er på kartet avmerket som «kommunalt friområde». Det er
imidlertid ikke i bruk. Kan det her tenkes at området sør for min tomt omreguleres til
friområde, slik at boligfeltet fremdeles har et sådant —jfr. forslag på vedlagte kart.
Fig. 1 Reguleringsplan Bjørkebakken. Pil søkes kjøpt.
Fig.2 Skravert område ønskes kjøpt
Administrasjonens vurdering
Ønske om å flytte friområde til sentrale deler av feltet er planmyndigheten enig i er en god
løsning. Område som har betegnelsen Friområde park i dag var i den opprinnelige plan
tilførselsvei for bakenforliggende område. Veien ble så flyttet fram til midten av feltet på grunn
av dårlig tilgjengelighet. Et område sør for veien V1, i B2 eller B4 kan omreguleres til friområde
og erstatte dette område.
Bestemmelsene
Det er åpning for at bygningsrådet kan gjøre unntak, hvor særlige grunner taler for det, fra
bestemmelsene i planen.
Rådmannens forslag til vedtak:
Planmessig er det mulig å regulere deler av friområde til bolig vest for gnr 9 bnr 75 i
Bjørkebakken boligfelt. Til erstatning reguleres tilsvarende område i B2 eller B4.
Saken går til formannskapet for behandling av søknad om kjøp av tilleggsarealet.
Utvalgsleders innstilling:
Saksprotokoll i Plan og naturutvalget - 19.06.2013
Saken tatt inn i sakskartet under møtet.
Utvalgsleder la fram rådmannens forslag.
Enst.
Vedtak i Plan og naturutvalget - 19.06.2013
Planmessig er det mulig å regulere deler av friområde til bolig vest for gnr 9 bnr 75 i
Bjørkebakken boligfelt. Til erstatning reguleres tilsvarende område i B2 eller B4.
Saken går til formannskapet for behandling av søknad om kjøp av tilleggsarealet.
Terje Johansen
utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
DYRØY KOMMUNE
§
S -iSfl
1..apenr.:
Arne Ivar Hanssen
Bjørkebakkveien 185
9311 Brøstadbotn
[email protected]
Telefon: 952 25 650
2 8 MAI2013
I
K3pi:
ørkebakken, 23. mai 2013
Ark. kode P.
Ark. kode S:
Dyrøy kommune,
v/ Teknisk etat,
9311 Brøstadbotn.
Søknad om kjøp av kommunalt område / forlengelse av tomt
Jeg viser til vedlagte kartskisse og søker hermed om å få kjøpe området mellom min egen
tomt, 9/75, og den kommunale grensen —skravert felt på kartutsnittet.
På grunn av min tomts utseende og husets beliggenhet er størrelsen på gårdsplassen meget
begrenset, ikke minst når jeg nå ønsker muligheten til å kunne sett opp et anneks. Ut fra det
forslaget som er vedlagt, blir det området jeg ønsker å kjøpe, på rundt 450 m2.
Den delen det her er snakk om, er på kartet avmerket som «kommunalt friområde». Det er
imidlertid ikke i bruk. Kan det her tenkes at området sør for min tomt omreguleres til
friområde, slik at boligfeltet fremdeles har et sådant —jfr. forslag på vedlagte kart.
Beste hilsen
-r
Arne Ivar Hanssen
0
ce
0
00
o.
X 7662150
0°
\
2
X
2100
X7
2050
W68-----
X 7662100
•
V12 /
X 7662050 /
•
••••••
•
(0
9/75
07.05.2012
Målestokk 1:500
Teknisk sektor, Dyrøy kommune, ibo.
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/448
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
26.08.2013
Saksframlegg
Eierskapsmelding 2013 - Dyrøy kommune
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utvalgssak
69/13
Møtedato
05.09.2013
07.10.2013
Vedlegg
1 Hoveddokument Eierskapsmelding 2013 - Dyrøy kommune
Saksopplysninger
På bakgrunn av politisk henstilling, har rådmannen utarbeidet eierskapsmelding for Dyrøy
kommune. Slik eierskapsmelding er tidligere ikke utarbeidet for Dyrøy kommune.
I utarbeidelsen er det i tillegg til kommunens eierinteresser også lagt vekt på å orientere om
retningslinjer for eierskap, eierskapspolitikk, samt styringsmuigheter ved de ulike selskapsformer. I rådmannens tilrådninger for kommunalt eierskap, har han lagt til grunn de råd KS har
utarbeidet.
Regnskapstall er basert på sist tilgjengelige offentlige regnskap.
Administrasjonens vurdering
Dyrøy kommunes eierskapsmelding har som formål å bidra til å øke kunnskapen om selskapene
som inngår i kommunens eierportefølje samt rammene for kommunens eierstyring.
Eierskapsmeldingen kan følgelig anvendes som en håndbok for eierstyring og selskapsledelse.
Dyrøy kommunes eierskapsmelding vil utgjøre et grunnlag og et fundament for kommunens
eierstyring og vil således kunne bidra til at kommunen realiserer målene med selskapsorganiseringen.
Rådmannens forslag til vedtak:
«Dyrøy kommune godkjenner framlagte forslag til Eierskapsmelding 2013 – Dyrøy kommune»
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
0
Eierskapsmelding
2013
DYRØY
KOMMUNE
1
Innholdsfortegnelse
KAP. 1. INNLEDNING..............................................................................................................
3
KAP. 2. EIERSTYRING…........................................................................................................
4
2.1 Hensikt……………………………………………………………………………………........ 4
KAP. 3 RETNINGSLINJER FOR EIERSKAP, LEDELSE OG KONTROLL………........... 4
3.1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte……................................................ 4
3.2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger…………………………………………………................4
3.3 Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter............................ 4
3.4 Vurderinger og valg av selskapsform...................................................................................... 5
3.5 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet…………………………...………. 5
3.6 Tilsyn og kontroll………………………………………………………………………………5
3.7 Sammensetning og funksjon til eierorgan……………………………………………………...5
3.8 Gjennomføring av eiermøter…………………………………………………………………... 6
3.9 Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor…………………………………………. 6
3.10 Valgkomite for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskap………………… 6
3.11 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene……………………………………...... 7
3.12 Styresammensetning i konsernmodell………………………………………………………...7
3.13 Oppnevnelse av vararepresentanter………………………………………………………….. 7
3,14 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene……………………………………7
3.15 Kjønnsrepresentasjon i styrene………………………………………………………………..7
3.16 Godtgjøring til styremedlemmer……………………………………………………………... 7
3.17 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter…………………………………………7
3.18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer……………………………………………………..…... 8
3.19 Rådmannens rolle i kommunale foretak………………………………………………...…….8
KAP. 4. DYRØY KOMMUNES EIERSKAPSPOLITIKK……................................................ 8
4.1 Motiv for eierskap……………………………........................................................................... 8
4.1.1 Finansielt motivert……………………………………………………………………….… 8
4.1.2 Politisk motivert……………………………………………………………………………... 8
4.1.3 Effektivisering av tjenesteproduksjon………………………………………………………..8
4.1.4 Samfunnsøkonomisk motivert ……………………………………………………………… 8
KAP. 5. STYRINGSMULIGHETER VED DE ULIKE SELSKAPSFORMER……………...9
5.1 Valg av selskapsform………………………………………………………………………….. 9
5.2 Kommunale foretak (KF)………………………………………………………………………9
5.3 Vertskommunesamarbeid………………………………………………………………………9
5.4 Interkommunalt samarbeid……………….…………………………………...……………... 11
5.5 Aksjeselskap………………………………………………………………………..………... 11
5.6 Stiftelser………………………………………………………………………………………11
5.7 Oppsummering……………………………………………………………………………..... 12
2
KAP. 6 EIERINTERESSER……………………………………………………………………12
6.1 Kommunale foretak………………………………………………………………………..… 13
6.1.1 Dyrøyseminarsenteret……………………………………………………………………….... 13
6.2 Interkommunalt samarbeid………………………………………………………………...… 14
6.2.1 Sør-Troms Kommunerevisjon……………………………………………………………..…. 14
6.2.2 Interkommunalt Arkiv Troms ………………………………………………………………... 14
6.2.3 Midt-Troms Regionråd…………………………………………………………………...…… 15
6.3 Interkommunale selskap…………………………………………………………………..…. 18
6.3.1 Senja Avfall ………………………………………………………………………………….….18
6.3.2 Senja Næringshage……………………………………………………………………………..19
6.4 Aksjeselskap…………………………………………………………………………….…… 20
6.4.1 Dyrøy Vekst A/S……………………………………………………………………………...… 20
6.4.2 Dyrøy Utleiebygg A/S……………………………………………………………………….… 21
6.4.3 Dyrøy Energi A/S…………………………………………………………………………….... 22
6.4.4 Dyrøymat A/S…………………………………………………………………………………... 23
6.5 Andre selskap……………………………………………………………………………..…. 24
6.5.1 Dyrøy boligstiftelse………………………………………………………………………….… 24
6.5.2 Arvid Hanssens Minnestiftelse…………………………………………………………….…. 25
6.5.3 Dyrøyhallen…………………………………………………………………………………….. 25
KAP. 7. ØKONOMISKE NØKKELTALL – DEFINISJONER…………………………….. 26
7.1 Inntekter………………………………………………………………………………………26
7.2 Driftsresultat…………………………………………………………………………………. 26
7.3 Regnskapsmessig resultat……………………………………………………………………. 26
7.4 Totalkapital…………………………………………………………………………………... 26
7.5 Egenkapital…………………………………………………………………………………... 26
7.6 Driftsmargin…………………………………………………………………………………..26
7.7 Egenkapitalandel……………………………………………………………………………...26
3
Kap. 1. Innledning
Dyrøy kommune har i dag kommunale foretak, er deleier i interkommunale selskap og eier/deleier
i flere aksjeselskap.
Det er flere store utfordringer knyttet til et aktivt eierskap, utfordringer som handler om å avklare
gjensidige krav og forventninger.
KS har anbefalt kommunene å foreta en årlig politisk gjennomgang av virksomhet som er
organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer - i form av en eierskapsmelding. Slik eierskapsmelding er ikke tidlgere utarbeidet av Dyrøy kommune.
En eierskapsmelding bør etter KS oppfatning som minimum ha tre hovedpunkter;
1.
Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og samarbeid med
selskapene.
2.
Politiske og juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- og
samarbeidsformene.
3.
Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder
vedtektsrevisjon.
KS sier videre om hensikten med eierskapsmeldingen:
En eierskapsmelding vil kunne gi flere ringvirkninger utover det å sikre nødvendig
styringssignaler til selskapene og tydeliggjøre lokalpolitikernes ansvar. Det vil bidra til å
skaffe til veie en oversikt over kommunens samlede virksomhet, det vil gi de folkevalgte en
mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene som ligger i de ulike
selskapsformene og det vil bidra til mer åpenhet overfor omverden i forhold til den
samlede kommunale virksomhet. Gjennom en eierskapsmelding kan kommunen dessuten gi
mer overordende styringssignaler til selskapsstyrene, f eks politiske målsettinger knyttet til
miljø, likestilling, etikk osv. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige
ansvarsmessige forholdet mellom selskapsform og eier.
Det er ikke anbefalt at kommunestyrene i eierskapsmeldingen detaljstyrer selskapene, men
bidrar til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyret
overfor selskapene og omverden.
Eierskapsmelding er en viktig milepæl i prosessen med å utvikle en kommunal eierstrategi, med
hovedvekt på kommunale foretak. Eierskapsmelding gir overordnede retningslinjer vedr
økonomisk styring/avkastning og annen oppfølging av foretak/selskap. Den angir også
retningslinjer for styresammensetning.
4
Kap 2 Eierstyring
Eierskapsmeldingen for Dyrøy kommune er et overordnet politisk styringsdokument som skal
sikre nødvendige styringssignaler til selskaper og tydliggjøre lokalpolitikernes ansvar rolle og
myndighet.
2.1. Hensikt
Kommunestyret har både et tilsyns- og et kontrollansvar for å sikre at virksomheten når sine
mål som er nedfelt i vedtekter, strategi- og plandokumenter.
Dokumentet skal beskrive hensikten med virksomheten og de krav kommunen som eier setter
til virksomheten. Kommunens strategi skal avspeile seg i virksomhetens strategi og
målsettinger. Dokumentet skal vise de politiske prinsippene og de juridiske styringsvalgene.
Kap 3 Retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskap
KS har utarbeidet 19 råd om kommunalt eierskap. Dyrøy kommune sine retningslinjer tar
utgangspunkt i disse rådene.
3.1. Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte
Råd fra KS: Omfanget av fristilling i egne selskap øker. Samtidig viser undersøkelser at
lokalpolitikere har liten kompetanse i eierstyringsmulighetene. Derfor anbefales det å la
folkevalgtopplæringen omfatte eierstyring av virksomhet som er skilt ut i egne selskap.
Dyrøy kommune skal gjennomføre opplæring i eierstyring i forbindelse med den
obligatoriske folkevalgtopplæringen etter hvert kommunestyrevalg.
3.2. Utarbeidelse av eierskapsmeldinger
Råd fra KS: Det anbefales at slike meldinger gir oversikt over virksomhet som er lagt ut i
selskaper og samarbeidsorgan, at man nedfeller prinsipp for eierstyring for de ulike
selskapsformene, og at man gjennomfører formålsdiskusjoner og strategidrøftinger for hvert
enkelt selskap. Et kommunalt oppnevnt eierforum anbefales årlig å gjennomgå og eventuell
revidere eierskapsmeldingen.
Dyrøy kommune sin eierskapsmelding skal oppdateres av kommunestyret selv annet
hvert år, og gjennomgå en grundig revidering en gang i hver valgperiode samtidig
med kommuneplanen.
3.3. Utarbeidelse og revidering av selskapsstrategi og avtaler/vedtekter
Råd fra KS: Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene. Formålsangivelsen
som bygger på eierskapsmeldingen bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er
behov for endringer.
Dyrøy kommune skal ha et langsiktig og ansvarlig perspektiv på sitt eierskap i ulike
selskap. Målet med eierskapet skal være tydelig, og gå fram av selskapsavtalen/
vedtektene. Samfunnsansvar, åpenhet, likestilling og etikk må vurderes.
5
3.4. Vurderinger og valg av selskapsform
Råd fra KS: Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens
formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket.
Ved spørsmål om oppretting av selskap eller endring av selskapsform skal Dyrøy
kommune legge vekt på følgende vurderingstema:

Muligheten for politisk styring

Økonomisk ansvar og risiko for kommunen

Selskapets frihet og fleksibilitet

Juridisk status
3.5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet
Råd fra KS: Selskaper som driver med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mulighet for rolleblanding
og kryssubsidiering.
For selskap som både driver monopol- og konkurransevirksomhet skal Dyrøy
kommune ha en særskilt vurdering av selskapsorganiseringen.
3.6. Tilsyn og kontroll
Råd fra KS: Det anbefales at kommunestyret fastsetter regler for hvilke eierstyringsdokumenter som skal sendes til kontrollutvalget som grunnlag for selskaps- og
forvaltningskontroll, og at kontrollutvalget er til stede ved selskapets generalforsamlinger.
Kontrollutvalget skal utarbeide en årlig plan for gjennomføring av
selskapskontroll. Ved kontrollgjennomføring skal eierskapsmeldingen være det
mest sentrale eierstyringsdokumentet. Kontrollutvalget vurderer selv om det er
behov for å være til stede under generalforsamlinger.
3.7. Sammensetning og funksjon til eierorgan
Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær i generalforsamlinger. Etter
kommuneloven vil det være kommunestyret selv med mindre noe annet er bestemt.
Råd fra KS: For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret
oppnevner politisk ledelse som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Det er sentralt at
det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierorgan og kommunestyre i
forkant av generalforsamlingen.
Ordføreren er Dyrøy kommune sin eierrepresentant under generalforsamlinger i
aksjeselskap. Varaordføreren kan møte i stedet for ordføreren. I selskap hvor
kommunen eier mer enn 30% av aksjene skal Dyrøy kommune alltid være
representert under generalforsamlinger. Ordføreren vurderer selv behovet for å
være til stede i selskap hvor kommunen har mindre eierandel.
I andre saker enn ordinære generalforsamlingssaker i hht aksjeloven skal
ordføreren innhente mandat fra kommunestyret, jfr pkt 8.
6
3.8. Gjennomføring av eiermøter
Råd fra KS: Anbefalingen er en presisering av aksjelovens regler knyttet til
generalforsamling, hvor det vektlegges at møtet skal være en effektiv møteplass for
aksjonærer og styre. Dette sikres gjennom gode rutiner for innkalling, saksbehandling og
fullmaktserklæringer.
Dyrøy kommune skal ha et klart skille mellom de politiske funksjonene som
utøves i kommunalt valgte organ, og selskapsfunksjonene som utøves i
selskapenes styrende organ. I saker til generalforsamlingen hvor det kreves en
forutgående politisk avklaring, skal kommunens forvaltningsregler for
saksforberedelse og saksutsendelse følges.
3.9. Eiers krav til profesjonelle styrer i kommunal sektor
Råd fra KS: Det er eiers ansvar å sørge for at styret sammensettes og gis de nødvendige
styringsrammer for å utøve sitt virke som et profesjonelt organ. Et profesjonelt styre som
kollegium består av personer med egnede egenskaper som utfyller hverandre
kompetansemessig.
Den samlede kompetansen i styret skal vurderes i forhold til selskapets spesifikke
formål.
Et styre skal både ha den nødvendige kompetanse til å følge opp eierens
forventninger, generell ledelseskompetanse, og kompetanse innen selskapets
virksomhetsområder. I forkant forbereder rådmannen styringsrammer etter
ønsker fra valgkomitèen.
3.10. Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale
selskaper
Råd fra KS: Ved valg av styre til aksjeselskaper bør det nedsettes en valgkomitè som har
ansvar for å sikre et styre med komplementær kompetanse og å foreslå styrehonorar.
Funksjonen som valgkomitè for styreutnevnelse skal utøves av formannskapet.
Formannskapet fremmer innstilling til kommunestyret. I forkant forbereder
rådmannen etter ønske fra valgkomitèen kriterier for styrets komplementære
kompetanse.
3.11. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene
Råd fra KS: For å sikre utviklingen av nødvendig kompetanse i styret, anbefales det å
innføre rutiner for evaluering og utvikling av kompetanse.
Styrelederen har hovedansvaret for å sikre at styrearbeidet fungerer godt, og at
styrets kompetanse blir utviklet gjennom årlig styreevaluering.
Før valgkomitèen (formannskapet) fremmer sin innstilling, skal kompetansebehovet være drøftet med styrelederen.
7
3.12. Styresammensetning i konsernmodell
Råd fra KS: Styre i morselskap bør ikke sitte som styre i datterselskap.
Ved konsernorganisering skal datterselskap ha andre styremedlemmer enn
morselskapet.
3.13. Oppnevnelse av vararepresentanter
Råd fra KS: Dersom det oppnevnes vara til styret bør det være en ordning med numerisk
vara for å sikre kontinuitet.
Dyrøy kommune skal som hovedregel ha ordninger med numerisk valg av
vararepresentanter.
3.14. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene
Etter forvaltningsloven er folkevalgte nå automatisk inhabile dersom de har en sentral
posisjon i selskapet som er part i en sak. Regelen omfatter bare selskap som er organisert som
selvstendige rettssubjekt.
Råd fra KS: Det anbefales å unngå styresammensetning der medlemmene jevnlig blir vurdert
i forhold til habilitetsreglene.
Når det er aktuelt å velge ledende politikere inn i selskapsstyrer, skal det foretas
en særskilt vurdering av hvilke habilitetsproblem som kan oppstå.
3.15. Kjønnsrepresentasjon i styrene
Råd fra KS: Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon uavhengig av organisasjonsform.
Uavhengig av selskapsform vil Dyrøy kommune arbeide for lik kjønnsrepresentasjon i styrer. Dette gjelder også selskapenes datterselskap.
3.16. Godtgjøring til styremedlemmer
Råd fra KS: En prinsipiell diskusjon bør foretas i forbindelse med eiermeldinger. Honoraret
bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.
En prinsipiell diskusjon bør foretas i forbindelse med eierskapsmeldinger, og den
faste godtgjørelsen til styremedlemmer skal både reflektere selskapets kompleksiet og omfang, og lønns- og godtgjørelsesnivået i Dyrøy kommune.
3.17. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter
Råd fra KS: Det anbefales at utskilte selskaper bør søke medlemskap i en
arbeidsgiverorganisasjon.
For selskap som er organisert som selvstendige rettssubjekt skal styret vurdere
behovet for å være medlem i en arbeidsgiverorganisasjon.
8
3.18. Utarbeidelse av etiske retningslinjer
Råd fra KS: Eieren bør påse at selskapet utarbeider og jevnlig reviderer etiske retningslinjer
for selskapsdriften.
Dyrøy kommune ønsker at etiske prinsipp og samfunnsansvarlig forretningsdrift
blir forankeret i selskap som kommunen eier eller har eierinteresser i. Styret står
ansvarlig for at etiske retningslinjer blir utarbeidet og fulgt opp.
3.19. Rådmannens rolle i kommunale foretak
Råd fra KS: Rådmannens tilsynsmyndighet over for KF'er bør tydeliggjøres, bl.a. ved at man
unngår rolleblanding mellom ledelses- og tilsynsfunksjonene.
Rådmannen eller hans underordnede skal ikke sitte i styre for selskap der
kommunen har eierinteresser. For kommunale foretak skal rådmannen utøve
tilsynsfunksjoner på vegne av kommunestyret, og kan på eget initiativ fremme
saker for kommunestyret som berører KF'enes virksomhet.
Kap. 4. Dyrøy kommunes eierskapspolitikk
4.1 Motiv for eierskap
Utgangspunktet for en god eierskapspolitikk er å tenke gjennom hva som er motivet med
eierskapet. Det kan være naturlig å skille mellom 4 motiv for kommunalt eierskap:
Finansielt motivert.
Selskap der motivet og hovedbegrunnelsen for eierskapet er muligheter for økonomisk utbytte
og avgrensing av kommunen sin økonomiske risiko. Formålet er naturlig for selskap som er
forretningsmessig orientert, og der bedriftsøkonomiske kriterier for lønnsomhet ligger til
grunn for selskapet sitt arbeid.
Politisk motivert
Selskap der motivet er en samfunnsnyttig og strategisk posisjonering av kommunen/regionen.
Verken økonomi eller hensynet til tjenesteproduksjonen er en viktig begrunnelse for slikt
eierskap.
Effektivisering av tjenesteproduksjonen
Selskap som i hovedsak er motivert og grunngitt med forventning om mer effektiv
tjenesteproduksjon og bedre forvaltning.
Samfunnsøkonomisk motivert
Selskap som er motivert i at kommunen gjennom slike selskap vil oppnå totalt sett mer
samfunnsøkonomisk gunstige resultat. Offentlig engasjement og styring i oppgaveløsningen
vil være en sentral begrunnelse for slikt eierskap
9
Kap 5. Styringsmuligheter ved de ulike selskapsformer.
5.1 Valg av selskapsform
I de tilfeller selskapsdannelse er aktuelt, står kommunen i prinsippet fritt til selv å velge
selskapsform. Ved vurderingen av hvilken selskapsform som er mest formålstjenelig, vil flere
tema være aktuelle. Som et minimum bør følgende vurderes:




Muligheten for politisk styring
Økonomisk ansvar og risiko for kommunen
Selskapets frihet og fleksibilitet
Juridisk status (forvaltningslov, offentlighetslov, anskaffelsesregler, moms- og
skattelov)
Muligheten for styring og kontroll kan illustreres slik:
Sterk politisk styring og kontroll
Kommunal
Enhet
Kommunalt
foretak
Svak politisk styring og kontroll
Vertskommune
§ 27 samarbeid IKS
AS
Stiftelse
5.2 Kommunale foretak (KF)
Opprettelse og drift av kommunale foretak er regulert i kommunelovens kap. 11, §61 - §75.
Et kommunalt foretak er en utskilt og ganske frittstående del av kommunens forvaltning, men
er ikke et eget rettssubjekt, Reglene om kommunale foretak er utformet med sikte på
organisering av mer forretningspreget virksomhet i kommunal regi. Det er imidlertid
kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser
som foretaket pådrar seg.
Kommunestyret er generalforsamling og oppnevner styre og bestemmer vedtekter. Det er
styret som ansetter direktør. Direktøren har ansvar for daglig drift og rapporterer til styret.
Rådmannen har ikke instruksjonsmyndighet overfor styret, men kan utsette gjennomføringen
av vedtak inntil saken er behandlet i kommunestyret. Styret og direktør har myndighet til å
binde kommunen utad, men ikke lenger enn den tildelte kompetansen gir grunnlag for.
KF har videre fullmakter og større handlefrihet enn RE. I praksis godkjenner kommunestyret
KF´ets budsjett, og styret står etter dette relativt fritt med hensyn til sine disposisjoner
innenfor dette. Fomelt sett kan kommunestyret som eier gi sine retningslinjer, men normalt er
dette gjort ved relativt vide formuleringer gjennom vedtektene.
Denne organisasjonsformen velges gjerne når kommunen ønsker å ha sterk politisk
påvirkning på ulike sider ved driften. Ved å organisere virksomheten i et KF bestemmer
kommunen foretakets rammebetingelser gjennom vedtak om kapitalgrunnlag og vedtekter.
Det er naturlig at kommunen, som eier, krever avkastning på investert kapital og andel av
eventuelt overskudd.
Daglig drift kan også påvirkes gjennom etiske retningslinjer, krav til faglige mål og valg av
styre. At KF ikke er en selvstendig juridisk enhet, men inngår som en del av kommunen, betyr
at kommunens avtaleverk med arbeidstakerne også gjelder for KF-ene.
10
Kravet til avkastning må sees i et langsiktig perspektiv ut fra forventinger om det enkelte
foretaks inntjeningspotensiale.
I næringslivet besluttes utbytte på bakgrunn av regnskapstall. Avkastningskrav fra
kommunale foretak besluttes av Dyrøy kommune i forbindelse med budsjettbehandling. Dette
gjør at beløpet som fastsettes er en ”overføringsavgift” fra foretaket, og ikke et utbytte i
aksjelovens forstand.
Størrelsen på dette beløpet får betydning for foretakets konkurransesituasjon. Det er derfor
viktig at styret behandler dette perspektivet i sitt budsjettforslag. Kommunestyret står
imidlertid fritt til å beslutte størrelsen på ”overføringsavgiften”. Fordi ”overføringsavgiftene”
inngår som en ordinær inntekt i konsernregnskapet vil en eventuell endring av beløpet måtte
inngå i en balansert budsjettregulering.
5.3 Vertskommunesamarbeid
Vertskommuneløsninger er hjemlet i kommunelovens § 28. Modellen er utviklet for
samarbeid mellom kommuner på områder av forvaltningsmessig karakter, og har som mål å
legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte kjerneområder. Organiseringen har to
varianter:
 Administrativt vertskommunesamarbeid (§ 28b)
 Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd (§ 28c)
På områder hvor beslutninger er av prinsipiell betydning med stor grad av skjønnsutøvelse
skal modellen med felles folkevalgt nemnd benyttes. Denne nemnda har da ansvaret for at
oppgavene blir løst innenfor rammen av delegasjon fra deltakerkommunene, som blir regulert
gjennom en avtale. Kommunestyrene skal delegere samme type kompetanse til nemnda.
Nemnda kan igjen delegere myndighet til vertskommunens administrasjon til å treffe vedtak i
enkeltsaker eller type saker som ikke er av prinsipiell betydning. Folkevalgte organ i
vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjørelsesmyndighet på avtalens virkeområde,
men en samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte
myndigheten i saker som gjelder alene for samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
Tilsvarende skal den administrative modellen benyttes på områder der det vurderes at løpende
beslutninger ikke er av prinsipiell betydning. Her delegeres ansvar for oppgavene direkte fra
administrasjonen i deltakerkommunen til administrasjonen i vertskommunen.
I et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en samarbeidsavtale. Avtalen skal vedtas av
kommunestyret selv. Avtalen skal som minimum inneholde følgende:






Deltakere og hvilken kommune som er vertskommune
Hvilke oppgaver og avgjørelsesmyndighet som legges til vertskommunen
Tidspunktet for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet
Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen
Det økonomiske oppgjøret mellom deltakerkommunene og vertskommunen
Nærmere regler om uttreden og avvikling av samarbeidet
I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde
bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker.
11
Det er vertskommunen som er arbeidsgiver for oppgavene som er lagt til vertskommunen
både for modellen med og uten nemnd. Et samarbeid vil som oftest medføre at
vertskommunen får økt behov for arbeidskraft. Som oftest vil arbeidsmiljølovens
bestemmelser om virksomhetsoverdragelse komme til anvendelse, slik at vertskommunen har
plikt til å ansette personale fra deltakerkommunene.
5.4 Interkommunalt samarbeid (§ 27-selskap)
§ 27 i kommuneloven har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller
fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan et
interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt, men
dette er ikke noe krav. Samarbeidsformen er utformet med tanke på driftsmessig og
administrativ samarbeid, og offentlig myndighetsutøvelse kan ikke være omfattet.
Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet,
men den må være begrenset til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.
Styrets rolle i forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Et interkommunalt
samarbeid er underlagt forvaltningslovens regler om saksbehandling, inhabilitet, taushetsplikt
osv.
Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Det interkommunale styret kan bare
kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av fullmakter fra kommunestyret.
Vedtektene skal inneholde bestemmelser om formål, hvor vidt deltakerkommunene skal gjøre
innskudd, og hvor vidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra
deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i
vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene
før styret fatter vedtak i saken.
5.5 Aksjeselskap (AS)
Aksjeselskap må etableres og drives med utgangspunkt i aksjeloven. På møte i
generalforsamlingen kan eierne stille krav og gi signaler til selskapet. Dersom det stilles krav
til styret eller til driften av selskapet som er av prinsipiell art, må disse nedfelles i vedtektene.
Vedtak må da fattes med nødvendig flertall. Styret, som er selskapets øverste myndighet
mellom generalforsamlingene, må først og fremst holde seg innenfor rammen av selskapets
vedtekter.
Mellom generalforsamlingene har eierne ikke ordinære muligheter til å påvirke driften av
selskapet.
De fleste aksjeselskap der kommunen er medeier, ble etablert for å løse spesielle lokale eller
regionale utfordringer.
5.6 Stiftelser
Etablering og drift av stiftelser skal skje i medhold av Lov om stiftelser. En stiftelse kan være
en alminnelig stiftelse eller en næringsstiftelse. I denne sammenheng vil vi bare ta med
næringsstiftelser. En stiftelse er en selvstendig juridisk enhet. Når stiftelsen er opprettet har
oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien. Stiftelsesformen er derfor dårlig egnet
på områder der en ønsker å drive en aktiv næringspolitikk. Dyrøy kommune har etablert en
stiftelse; Dyrøy Boligstiftelse.
12
5.7 Oppsummering
Bruk av KF og IKS gir kommunen mulighet til å organisere tjenester mer selvstandig i
forhold til resten av kommunen. De to formene er primært ment for virksomheter som er
selvfinansierende eller av mer forretningsmessig karakter og som kan drives godt uavhengig
av kommunens øvrige virksomhet. Selskapsformene brukes i forbindelse med monopolpreget
virksomhet og når ansvarsbegrensningen ikke er reell.
Aksjeselskap brukes når andre eiere enn kommuner skal delta, og når det ønskes reell
ansvarsbegrensning.
Sammenlignet med aksjeselskap gir KF/IKS en del økonomiske fortrinn som lavere rente på
lån (1-3 % avhengig av kredittrisiko til eventuelt AS), gunstigere egenkapitalisering, vanligvis
ikke skatt på overskudd. Andre fordeler ved KF formen: at kommunestyret godkjenner
budsjetter og at styrene står relativt fritt mht disponering innenfor det godkjente budsjett,
utnyttelse av stordriftsfordeler f. eks innkjøp, ferdige reglementer, systemer og ordninger eks
pensjonsordning fra kommunen kan tas i bruk, kortere beslutningsveier, muligheter for direkte
dialog med ordfører/politisk ledelse. Begrensningene i foretaksmodellen ligger i at hele eller
deler av overskuddet kan dras inn, og at dette kan bli en uforutsigbarhet i forhold til
framtidige investeringer og fornying. Kommunestyret kan også gi retningslinjer og gjøre
vedtak som overprøver vedtak styret har gjort.
Ved AS er generalforsamlingen øverste myndighet, ved IKS representantskapet og ved KF
kommunestyret. Bestemmelsene om styrets oppgaver og myndighet er tilnærmet lik. Det
samme gjelder daglig leders oppgave. Styring av et heleid kommunalt AS i forhold til IKS og
KF blir mer et spørsmål om hvordan en velger å utforme vedtekter og å utøve styring og
ledelse enn valg av selskapsform.
Kap 6 Eierinteresser
Oversikt over virksomhet som er lagt ut i selskaper og samarbeid
6.1 Kommunale
foretak
Dyrøyseminarsenteret
6.2 Interkom.
samarbeid
6.3 Interkom.
selskap
6.4 Aksjeselskap
6.5 Andre
selskap
Sør-Troms
Kommunerevisjon
Iks
Senja Avfall
Dyrøy Vekst A/S
Dyrøy Boligstiftelse
Interkommunalt
Arkiv Troms Iks
Senja Næringshage
Dyrøy Utleiebygg
A/S
Arvid Hanssens
Minnestiftelse
Midt-Troms
regionråd
Dyrøy Energi A/S
Dyrøyhallen BA
Dyrøymat A/S
Dyrøy kommune står i tillegg oppført med aksjer og andeler i ulike selskap som Hurtigruten
Group, Ibestadforbindelsen, Bjarkøyforbindelsen mv. Disse selskap er ikke beskrevet
nærmere i eierskapsmeldingen. Total oversikt over kommunale eierinteresser fremgår av
årsregnskapet til Dyrøy kommune
13
6 1. Kommunale Foretak (KF)
6.1.1 Dyrøyseminarsenteret
Dyrøyseminarsenteret er et kommunalt foretak som ble stiftet i 2003. Foretaket er hjemlet i lov av 25.
september 1992, lov om kommunale foretak.
Generelle retninglinjer
Dyrøy kommune er overordnet myndighet for foretaket, og forskrifter fastsettes med hjemmel i
kommuneloven. Foretaket er et kommunalt rettsobjekt, og kommunestyret utarbeider vedtekter, velger
styre, og gir foretaket pålegg. Rådmannen har tilsynsmyndighet overfor foretaket. Foretaket er
underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet.
Kommunens kontrollutvalg skal behandle regnskap og årsmelding før disse går til kommunestyret.
Styret ansetter daglig leder. Styret har ansvar for styring, rapportering og kontroll. Daglig leder har
ansvar for foretakets daglige drift.
Vedtektsfestet formål:
Videreutvikle læring som utviklingsstrategi. Fremme tilrettelegge og drive erfaringsformidling mellom
distriktskommuner gjennom samarbeid med interesserte forskningsmiljøer i landsdelen, arbeide for å
styrke forskning som dokumenterer distriktkommuners situasjon og muligheter. På oppdragsbasis
utføre erfaringsformidling, utviklingsarbeid, undersøkelser og rådgivende arbeid for distriktsbasert
næringsliv, offentlige myndigheter, organisasjoner og andre.
Eierandel
Dyrøyseminarsenteret skal være et 100% eid kommunalt foretak.
Organisering:
Dyrøy formannskap er styre for Dyrøyseminarsenteret. Styrets leder er ordfører Randi Lillegård.
Ellen Mikalsen Hals, nestleder
Karl Johan Olsen, styremedlem
Knut Arne Johansen, styremedlem
Rnny Nordahl, styremedlem
Daglig leder: Ragnvald Storvoll (pt. i permisjon. Kjell Sverre Myrvoll s er fung. daglig leder)
Prokura: Daglig leder alene
Signatur: Styrets leder og et styremedlem i fellesskap
Økonomi:
Dyrøyseminarsenteret KF
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2011
3 749 147
687 604
696 978
6 674 785
2 359 197
18,3 %
35,34 %
2012
3 743 194
-365 545
-361 252
2 654 645
1 997 945
-9,8 %
75,26 %
14
6.2 Interkommunalt Samarbeid (§27)
Det vises til den generelle omtalen i kap. 5
Interkommunalt samarbeid er et prioritert område for Dyrøy kommune, jf. vedtatt planstrategi pkt. 15.
På mange områder er kommunen for liten til å bygge opp og vedlikeholde nødvendig kompetanse på
egen hånd. §27-organisering av et samarbeid er mest aktuelt på områder som har driftsmessig karakter
uten innslag av myndighetsutøvelse, og hvor det vurderes som hensiktsmessig å delegere myndighet til
et eget styre.
6.2.1 Sør-Troms Kommunerevisjon
Selskapet ble stiftet i 2003.
Sør-Troms kommunerevisjon IKS skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. SørTroms kommunerevisjon IKS kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne.
SørTroms kommunerevisjon IKS kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre oppdrag,
kommuner m.v.
Aksjekapitalen er kr. 560.000,- hvorav Dyrøy kommune eier 12,5 % av aksjene. Øvrige kommuner
med lik aksjeandel er Bardu, Bjarkøy, Skånland, Gratangen, Ibestad, Lavangen og Salangen
kommune.
Selskapet ledes av et styre på 3 personer og 3 varamedlemmer. Terje Karlsen fra Dyrøy er varamedlem
i selskapet. Daglig leder er Finn Roar Sørensen.
6.2.2 Interkommunalt Arkiv Troms
Selskapet ble stiftet i 2004
Selskapet skal arbeide for at verdifullt arkivmateriale hos deltakerne blir tatt vare på og sikret som
informasjonskilder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengelig for offentlig virksomhet, forskning og
andre administrative og kulturelle formål (jf. arkivlovens § 6).
Dyrøy kommune har en aksjeandel på 2,50%. Øvrige aksjonærer er resterende kommuner i Troms.
Selskapet ledes av et styre på 5 personer og 4 varamedlemmer. Dyrøy kommune er her ikke
representert. Daglig leder er Hilde Elvine Bjørnå.
Økonomi:
Interkommunalt Arkiv Troms
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
3 297 000
178 000
198 000
769 000
355 000
5,4 %
46,2 %
2011
3 480 000
437 000
470 000
1 348 000
825 000
12,6 %
61,2 %
15
6.2 3 Midt-Troms regionråd
Det formaliserte interkommunale samarbeidet omfatter kommunene Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik,
Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy.
Formål:
Samarbeidet mellom kommunen har som mål å






Effektivisere og bedre den kommunale tjenesteyting
Etablere felles tjenester overfor befolkningen der hvor dette er hensiktsmessig og hvor
oppgavene bedre kan løses i fellesskap enn av den enkelte kommune alene
Ta initiativ til aktiviteter som tjener kommunene, nærings- og arbeidsliv i regionen
Ivareta felles interesser overfor fylke, stat og andre organ på fylkes- eller riksplan
Bidra med tjenester til kommuner som midlertidig eller permanent har behov for et samarbeid
om tjenester
Samarbeid skal bygge på likeverdighet, åpenhet og gjensidig tillit
Organisering
Midt-Tromstinget
Midt-Tromstinget består av følgende antall representanter valgt blant formannskapets medlemmer i de
enkelte kommunene: Lenvik 6, Målselv 5, Bardu 4, Sørreisa 4, Tranøy 3, Dyrøy 3, Torsken 3 og Berg
3. Dersom antallet medlemmer i Midt-Tromstinget endres, endres sammensetningen av tinget og
øvrige organer tilsvarende bestmmelsene overfor. Ordfører og varaordfører skal være blant den enkelte
kommunes representanter. Midt-Tromstinget er høyeste myndighet for alle samarbeidstiltak som er
eller blir etablert i fellesskapet og utøver myndighet i samsvar med reglementet.
Regionrådet
Ordførerne med varaordførerne som personlige varamedlemmer i de enkelte kommuner utgjør
regionrådet og utøver funksjon og myndighet i samsvar med vedtekter/reglement. Rådmennene bør
møte i regionrådet, og de har tale- og forslagsrett.
Administrativt råd
Administrasjonssjefene i deltakerkommunene er til sammen et rådgivende forum som gir råd i saker
av økonomisk og administrativ art som skal behandes i regionrådet og Midt-Tromstinget.
Administrativt råd arbeider ellers med forskjellige samarbeidsløsninger mellom kommunene, og er en
arena for erfaringsutviksling og kunnskapsdeling i forhold til kommunenes virksomhet.
Samarbeidet i Midt-Troms er organisert med utgangspunkt i kommunelovens § 27, som sier at to eller
flere kommuner kan opprette felles styre for å løse felles oppgaver. Alle kommunene deltar derfor ikke
i alle samarbeidsordningene.
Regionen har videre en rekke samarbeids-/fagforum, bla Ikt-forum, økonomisjef-forum,
landbruksforum, næringslederforum, teknisk samarbeidsforum, barnevernsforum og personalforum.
For spesielle oppgaver kan det opprettes interkommunale samarbeidsgrupper
Administrasjonen har kontor i Senja Næringshage på Finnsnes. Herbjørg Valvåg er daglig leder.
16
Samarbeidsområder – Midt-Troms regionråd
Kommuner
Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy
Styringsorganer
Midt-Tromsting
Regionråd
Adm. Råd
Tjenestesamarbeid
PPT
PPT
Midt-Troms Friluftsråd
Trekk-kontrollør
Trekk-kontrollør
KomRev Nord
Ped. Senter
SenjaLab
Fiskehelse
Legevakt
Fysioterapi
Jordmor
Krisesenter
Distriktmed. Senter
Rusforebyggende arb.
Kriminalitetsforeb. arb.
Interkom. arkiv
Kirkeverge
Kirkeverge
Bibliotek
Midt-Troms Museum
Brannvern
Brannvern
Feietjenester
Feietjenester
Brannvarsling
Oljevernberedskap
Senja Avfallsselskap
Mitra (Midt-Troms Asvo)
Landbrukskontor
Skogbrukssjef
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
17
Kommuner
Nettverk
IKT-forum
Økonomisjefforum
Landbruksforum
Næringslederforum
Teknisk samarbeidsforum
Barnevernsforum
Kulturforum
Personalforum
SA-DO-nettverk
Geriatrinetterk
Kulturskoleforum
Enkeltavtaler
Bankavtale
Felles økonomisystem
Boligsos. H.plan
Fritidsklubb psyk. Utvikl.h.
Næringssamarbeid
Aksjonsprogrammet
Forskningsdagene
Utdanningsmessa
Forsvarsomstilling
Troms Reiser A/S
Jobb i Midt-Troms
Nasjonal turistvei
Ankomshall Bardufoss
FilmCamp
BaPro
Bardu Berg Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa Torsken Tranøy
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
18
6.3 Interkommunale selskap
6.3.1 Senja Avfall
Vurdering:
Senja Avfall ble startet i 1980, og er et interkommunalt selskap med ca. 50 ansatte. Selskapet eies av
kommunene Balsfjord, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy. I 2011 håndterte
selskapet ca. 25 000 tonn avfall. Den enkelte kommune er forurensningsmyndighet og er pålagt
renovasjon. Hver kommune fastsetter sine husholdningers pris på renovasjonsabonnementene. Senja
Avfall samler inn og behandler alt husholdningsavfall i eierkommunene og en stor del av avfallet fra
næringslivet i regionen.
Dette er et interkommunalt samarbeid mellom Dyrøy kommune og øvrige kommuner i MidtTromsregionen, der målet er effektiv håndtering av avfall og slam.
Eierstrategi:
Senja Avfall skal være ærlig, solid, vennlig, løsningsorientert og ta ansvar for miljøet. Målet for Senja
Avfall er at håndtering av avfall og slam interkommunalt løses effektivt og kostnads-besparende for
brukerne og i samsvar med krav og regler i gjeldende lovverk.
Generelle retningslinjer:
Senja Avfall må løpende vurdere håndtering av avfall og slam i samsvar med eierstrategien som
innebærer optimal logistikkløsning for innsamling, transport, behandling og disponering av slam,
næringsavfall og farlig avfall i regionen
Vedtektsfestet formål:
1. Gi husholdningene og næringsaktører i selskapets område en miljømessig og økonomisk forsvarlig
avfalls-og slambehandlingstjeneste. Selskapet kan bidra til lokal forvaltning av gjenvinnbare ressurser.
2. Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.
3. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter.
4. Selskapet kan selv stifte datterselskap eller delta på eiersiden i andre selskaper, når dette ligger
innenfor de rammer kommuneloven og eventuelle andre lover/forskrifter angir for kommunens
deltagelse i selskaper/ forretningsdrift.
Eierandel:
Dyrøy kommune eier 5,30 %. De andre eierkommunene er: Lenvik kommune 39,10%, Målselv
kommune 25,60%, Sørreisa kommune 12,40%, Tranøy kommune 7,40%, Torsken kommune 5,30%
og Berg kommune 4,90%.
Organisering:
Organisert som et IKS. Styret består av 9 medlemmer, hver med 1 personlig varamedlem. Dyrøy
kommune har 1 styremedlem, Terje Johansen som er styrets leder, og varamedlem Asbjørg Johnsbøen.
Økonomi:
Senja Avfall A/S
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
18 482 000
1 095 000
727 000
11 209 000
4 128 000
5,9 %
36,8 %
2011
23 997 000
1 913 000
1 439 000
16 467 000
4 937 000
8,0 %
30,0 %
19
6.3.2 Senja Næringshage
Visjon, formål og målsettinger
Senja Næringshage – den viktigste partner for innovasjon og vekst.
Formål
Senja Næringshage skal være den beste hjelperen for etablerere og vekstbedrifter i regionen, gjennom
veiledning, nettverk og internasjonal kompetanse.
Eierstrategi
Dyrøy kommune skal legge til rette for næringsutvikling i kommunen. Senja næringshage som
regional næringsaktør er et viktig redskap for å nå dette målet.
Målsetting
Hovedmålet til Senja Næringshage er å bidra til innovasjon og økonomisk vekst for regionens
næringsliv. Senja Næringshage vil arbeide mot følgende delmål:






Styrke nettverket mellom ulike deler av næringslivet
Skape attraktive samlokaliseringsmiljø og møteplasser i regionen.
Veilede flere bedrifter mot internasjonal orientering.
Bidra til rekruttering til regionen.
Kompetanseutvikling for næringslivet.
Veilede etablerere, slik at de får en positiv oppstart.
Målgruppe for tilbudene
De som skal motta hjelp og støtte fra Senja Næringshage skal primært være knyttet til regionen og
tilhøre en av 2 kategorier;
1. Etablerere som har en bedriftsidé, og som trenger hjelp til å utvikle denne fra idé til
kommersialisering.
2. Bedrifter som jobber for økt innovasjon og vekst i egen virksomhet.
Økonomi
Aksjekapital kr. 609 960,-. Dyrøy kommune har 20 aksjer pålydende kr. 19.600,Styret består av 7 representanter, der Randi Lilllegård representerer Dyrøy i styret.
Daglig leder: Gro Lamark
Senja Næringshage A/S
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
4 974 000
-122 000
-81 000
2 875 000
1 765 000
-2,5 %
61,4 %
2011
4 711 000
52 000
50 000
2 513 000
1 815 000
1,1 %
72,2 %
20
6.4 Aksjeselskap
6.4.1 Dyrøy Vekst AS
Selskapet ble stiftet i 2004.
Selskapets har som primæroppgave å tilby brukerne av bedriftens tjenester opplæring og kvalifisering
gjennom arbeidstrening, kompetanseutvikling og livsstils veiledning med sikte på formidling til
ordinært arbeidsliv, eller utdanning.
Selskapet skal ikke ha til formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte, jfr. Aksjeloven §2-2,2.ledd.
Overskuddet skal bli i selskapet og komme brukerne av tjenestene tilgode.
Vurdering:
Dyrøy Vekst AS skal være en viktig samfunnsaktør innen rehabilitering og attføring til arbeidslivet.
Vekst skal være en totalleverandør av slike tjenester i samarbeid med Dyrøy kommune, NAV,
næringsliv, videregående skoler, andre kommuner og andre aktuelle samarbeidsparter.
Dyrøy Vekst AS skal gi tilbud om varige og varierte arbeidsplasser for de som er på tiltak eller har
varige ytelser fra NAV, og dermed bidra til positiv verdiskaping i samfunnet for disse gruppene.
Eierstrategi:
Dyrøy Vekst AS skal drive med det formål å gi brukerne av tjenestene en meningsfull sysselsetting og
en raskest mulig tilbakeføring til det ordinære arbeidsliv. Overskudd skal bli i selskapet og komme
brukerne av tjenestene til gode.
Generelle retningslinjer:
Ledelsen og de ansatte ved Dyrøy Vekst AS har som hovedoppgave å gi opplæring, veiledning og
oppfølging av brukerne av tjenestene i tråd med eierstrategien for selskapet.
Vedtektsfestet formål:
Skape varig tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede ved å drive opplæring produksjon, handel
samt annen tjenesteytende virksomhet. Arbeidskraften skal rekrutteres blant yrkeshemmede
arbeidssøkere som ikke kan sysselsettes ved ordinært arbeid, gjennom A-etatens øvrige tilbud.
Eierandel:
Dyrøy kommune eier 100% av aksjene
Organisering:
Selskapet ledes av et styre på 3 personer og 3 varamedlemmer.
Kjell Sverre Myrvoll, styreleder
John-Bernhard Andersen og Sissel Ramfjord er styremedlemmer.
Varamedlemmer er Eli Karine Pedersen, Tone Merete Pettersen ogTor Svendsen.
Daglig leder er Odd Elling Christensensen.
Prokura: Daglig leder alene
Signatur: Daglig leder alene
Dyrøy Vekst A/S
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
2 587 000
-293 000
-357 000
3 442 000
-103 000
-11,3 %
-3,0 %
2011
2 953 000
-448 000
-532 000
3 816 000
-635 000
-15,2 %
-16,6 %
21
6.4.2 Dyrøy Utleiebygg A/S
Selskapet ble stiftet i 1981.
Formål:
Å delta i bygging og drift av utleiebygg for service- og industrivirksomhet samt hva hermed står i
forbindelse.
Eierandel:
Aksjekapitalen er kr. 100.000,-. Dyrøy kommune eier 100% av aksjene.
Selskapet ledes av et styre på 3 medlemmer og 3 varamedlemmer
Styret:
Ronny Nordahl
Halvdan Sætherskar
Marit Alvig Espenes
Varamedlemmer:
Berit Jakobsen
Knut Arne Johansen
Venke Heide
Daglig leder er Frank Moldvik
Prokura: Signatur: To styremedlemmer i felleskap
Dyrøy Utleiebygg A/S
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
772 000
-58 000
-151 000
3 442 000
1 855 000
-7,5 %
53,9 %
2011
1 106 000
37 000
-55 000
3 816 000
1 800 000
3,3 %
47,2 %
22
6.4.3 Dyrøy Energi AS
Formål
Selskapet ble etablert i 1999. Selskapets formål er å drive produksjon og salg av energikraft, basert på
biobrensel, samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette.
Eierstrategi:
Dyrøy kommune vil opprettholde sin eierandel i Dyrøy Energi AS, samt være en aktiv aktør i
utviklingen av selskapet samt Energilab’en Dyrøy. Det henvises her til vedtatt handlingsplan for Miljø
og Energi
Generelle retningslinjer:
Dyrøy kommune har fått valgt inn 1 representant i styret for Dyrøy Energi AS. Det er naturlig at
Dyrøy kommune sin representant prøver å bringe inn og evt. påvirke mht. kommunale vedtak som har
betydning eller konsekvenser for selskapet.
Vedtektsfestet formål:
Selskapets formål er å drive produksjon og salg av energikraft, basert på biobrensel, samt annen
virksomhet som naturlig faller inn under dette.
Eierandel:
Dyrøy kommune kommune eier 25,65 av aksjene. Øvrige eierne er Troms Kraft, Senja Avfall, Håvard
Ås-Hansen og Plan Evo A/S.
Organisering:
Styret består av styrets leder Alf Petter Benoninsen, og 3 styremedlemmer. For Dyrøy kommune er
Halvor Arntsen valgt inn som styremedlem. Øvrige styremedlemmer: Håvard Ås-Hansen og TorHelge Sørensen
Daglig leder: Håvard Ås Hansen
Prokura: Styrets leder alene
Signatur: Styret i felleskap
Dyrøy Energi A/S
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital ( sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
2 383 000
217 000
-4 000
5 147 000
1 537 000
9,1 %
29,9 %
2011
1 656 000
-431 000
-629 000
4 137 000
914 000
-26,0 %
22,1 %
23
6.4.4 Dyrøymat AS
Formål
Selskapet ble etablert i 2001. Selskapets formål er produksjon og engroshandel av næringsmidler
basert på kjøtt og fisk med mer, fra nedskjæring til ferdige middager. I tillegg drive beslektet
virskomhet.
Eierstrategi:
I forbindelse med etablering av Dyrøymat A/S, ble kommunens kjøkken lagt ned og bygd om til et
anretningskjøkken. Kommunens matleveranser blir idag ivaretatt av Dyrøymat A/S ihht. egne avtaler.
Etablering av Dyrøymat A/S var i stor grad tuftet på leveranse til Dyrøy kommune, og for å sikre samt
ha medvirkning for disse leveransene, tegnet Dyrøy kommune også aksjer i selskapet.
Generelle retningslinjer:
Dyrøy kommune har tidligere ikke hatt, og har pr. dd ingen representanter i styret for Dyrøymat AS.
Eierandel:
Dyrøy kommune kommune eier 35,8% av aksjene. Øvrige eierne er Tore Nordahl 17,28%. Stig
Borks, 15,43%, Stig Stokkland 12,96%, Per Andreassen A/S 12,34%, Sissel R Paulsen 3,08%, Tor
Magne Broks 3,08% og andre 0,03%.
Organisering:
Styret består av styrets leder Stig Vidar Stokkland, og styremedlemmene Sissel R Paulsen og Tore
Nordahl. Bengt K Andreassen og Stig O Broks er varamedlemmer.
Daglig leder: Tore Nordahl
Prokura: Styrets leder alene
Signatur: Daglig leder og styrets leder i fellesskap
Dyrøymat A/S
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital ( sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
13 365 000
291 000
13 000
8 943 000
3 696 000
2,2 %
41,3 %
2011
14 101 000
119 000
-131 000
12 455 000
3 565 000
0,8 %
28,6 %
24
6.5 Andre selskap
6.5.1 Dyrøy Boligstiftelse
Selskapet ble stiftet i 1991.
Dyrøy boligstiftelse er en selveiende institusjon som er opprettet av Dyrøy kommune og har som
formål å skaffe boliger (eventuelt servicebygg) for tidsbegrenset utleie uten eget økonomisk formål.
Boligene skaffes ved oppføring eller erverv av boliger, og leies ut uten innskott eller lån fra
leietakeren. Boligene kan bare leies ut til eldre, funksjonshemmede, studenter/skoleelever,
vanskeligstilt ungdom, herunder ungdom i etableringsfasen, samt flykninger/asylsøkere.
For leieforholdet gjelder særreglene som begrenser leierens disposisjonsrett over boligen etter
husleielovens § 41.
Styret kan fastsette nærmere regler for utleie av boligene herunder om adgang til å ta opp personer i
leierens husstand og adgang til midlertidig utleie eller fremleie av boligene til andre enn slike som
nevnt i annet ledd når det foreligger særlige grunner for dette.
Utgiftene ved stiftelsens virksomhet dekkes av leieinntektene og eventuelle tilskott fra offentlige
myndigheter.
Styre:
Styret består av styrets leder, Per Jensen, samt Randi Vaeng og Inger Nikolaisen.
Varamedlemmer:
Jan Åge Rydningen
Nina Bolle
Adm. Finner leietaker blant leietakerne (ikke valgt)
Prokura: Daglig leder
Signatur: Styret
Dyrøy Boligstiftelse
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
547 000
80 000
163 000
6 105 000
997 000
14,6 %
16,3 %
2011
536 000
50 000
42 000
5 927 000
1 039 000
9,3 %
17,5 %
25
6.5.2 Arvid Hanssens Minnestiftelse
Selskapet ble stiftet 20.012000.
Formålet er ivaretakelse og utbredelse av forfatteren Arvid Hanssens litterære arbeider. Dette skjer
eter styrets og stifterens initiativ ved museumsvirksomhet, sitpendieutdeling, arrangementer og andre
tilsak som kan fremme interessen for og innsikten i Arvid Hanssens forfatterskap.
Styre:
Rolf Olai Espenes, styrets leder
Ivar Eivin Enoksen, styremedlem
William Halvor Engseth, styremedlem
Arne Ivar Hanssen, Kontaktperson
Prokura: Styrets leder alene
Signatur: Styrets leder og ett styremedlem i fellesskap.
Arvid Hanssens Minnestiftelse
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2010
23 000
-15 000
-8 000
340 000
333 000
-65,2 %
97,9 %
2011
19 000
-19 000
-12 000
328 000
322 000
-100,0 %
98,2 %
6.5.3 Dyrøyhallen
Selskapet ble stiftet 22.111995.
Formålet er drift av idrettshall.
Styre:
Som kommunale representanter til styret er valgt Kurt Ole Johansen og Leif H. Jenssen.
Vararepresentant er Ingunn Merethe Hals.
Dyrøyhallen
Inntekter
Driftsresultat
Regnskapsmessig resultat
Totalkapital (sum eiendeler)
Egenkapital
Driftsmargin (resultatgrad)
Egenkapitalandel
2011
228 500
-83 362
-88 842
6 293 478
6 155 766
-36,5 %
97,8 %
2012
177 000
-166 149
-169 787
6 107 974
5 985 979
-93,9 %
98,0 %
26
Kap. 7 Økonomiske nøkkeltall - Definisjoner
7.1 Driftsinntekter:
Driftsinntekter er inntekten som kommer inn som en konsekvens av driftsaktiviteten i
foretaket.
7.2 Driftsresultat
Driftsresultat er resultatet av driftsaktivitetene. Posten kommer etter driftsinntekter og
driftskostnader og er dermed uavhengig av de finansielle og ekstraordinære postene. Dette
gjør det til et godt sammenligningstall
7.3 Regnskapsmessig resultat
Regnskapsmessig resultat viser de totale inntektene fratrukket de ressursene (dvs kostnadene)
som er forbrukt i perioden.
7.4 Totalkapital
Den totale kapital som er plassert i bedriften: Summen av anleggsmidler og omløpsmidler
7.5 Egenkapital
Den del av kapitalen i bedriften som tilhører eierne. Består av innskutt egenkapital og opptjent
egenkapital (tilbakeholdt overskudd). Tilsvarer forskjellen i verdi mellom selskapets samlede
eiendeler og gjeld.
7.6 Driftsmargin
Driftsmargin =
Driftsresultat * 100
Omsetning
Driftsmarginen til en bedrift gir analytikere en idé om hvor lønnsom bedriften er, da tallet
forteller hvor mye bedriften får igjen for hver omsatte krone (før renter og skatt). En høy
driftsmargin betyr at en bedrift tjener mye per omsatte krone. Når man anvender driftsmargin
til å vurdere et selskap bør man se på driftsmarginens utvikling over flere år, og sammenligne
den med konkurrerende selskaper. Forutsetningene for høy driftsmargin varierer kraftig
mellom bransjer, og man bør derfor unngå å benytte driftsmargin til sammenligning av svært
ulike selskaper.
7.7 Egenkapitalandel
Egenkapitalandel =
Egenkapital
Totalkapital
Er et uttrykk for hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital og dermed
hvor mye av eiendelene som kan gå tapt før kreditorenes fordringer kommer i fare.
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
X00
Saksmappe:
2012/35
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
26.08.2013
Saksframlegg
Høring - forslag til grenseregulering i "Lenvikregionen"
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
70/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg
1 Høring-forslag til grenseregulering i "Lenvikregionen"
2 Høringsnotat
Saksopplysninger
Det vises til brev fra Politimesteren i Troms Politidistrikt med forslag til grenseregulering i
«Lenvikregionen».
Administrasjonens vurdering
Denne saken har som det fremgår i høringsnotatet versert siden 2005. Som kjent ble Lensmannskontoret for Dyrøy og Sørreisa «midlertidig» flyttet til Finnsnes. Politimesteren gjennomfører nå
en høringsrunde basert på erfaringene så langt, med et samlet lensmannskontor i regionen.
I forbindelse med at Lensmannskontoret i Sørreisa ble fyttet til Finnsnes, ble det spesielt fra
politisk hold i Sørreisa tidligere uttrykt at dette var et forhold de ikke var fornøyd med.
Imidlertid har det vært gjennomført orienteringsrunder i regionrådet hvor det ble uttrykt delte
meninger om hvorvidet det var riktig å lokalisere polititjenesten kun med utgangspunkt fra
Finnsnes.
I politirådet for Sørreisa og Dyrøy er det avtalt ny høringsrunde i kommunene basert på gjensidige erfaringer fra et samlet kontor for regionen. Med bakgrunn i disse erfaringene ber
politimesteren om uttalelse fra kommunene.
Høringsforslaget er pr. dd. behandlet i Sørreisa formannskap. På bakgrunn av orientering i
regionrådet, samt politisk behandling i Sørreisa har ordfører utarbeidet forslag til høringsuttalelse
fra Dyrøy kommune.
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken legges fram for høring
Ordførers innstilling:
Grenseregulering i «Lenvikregionen» lensmannsdistrikt – Høringsuttalelse fra Dyrøy
kommunestyre
Dyrøy kommunestyre viser til politimesterens brev av 6. mai 2013.
Dyrøy kommune har gjennom de siste 2 år fulgt utviklingen nøye når det gjelder hvordan
polititjenester gis til befolkningen i Dyrøy. Dette med bakgrunn i at tjenesten er gitt med et
samlet tilbud til hele regionen med utgangspunkt i Lenvik lensmannskontor. Vi registrerer at
politimesteren mener å kunne påvise gode resultater både innen politiberedskapen og øvrig
publikumstjeneste, med høy kvalitet på tjenestene og tilgjengelighet både i og utenfor ordinær
kontortid. Vi registrerer også politimesterens uttalte ønske om å opprettholde og videreutvikle et
godt lokalt samarbeid både på ledelses og faglig nivå og at forebyggende arbeid blir særlig
vektlagt. Dyrøy kommunestyre vil berømme politimesteren og lensmann for klare holdninger på
dette området, og ser fram til fortsatt godt samarbeid.
Dyrøy kommunestyre vil særlig påpeke behovet for et synlig politi døgnet rundt, og at politiet
raskt kan være tilgjengelig for publikum når behovet oppstår. Et synlig politi er viktig både
forebyggende, avdekkende og beredskapsmessig. Dyrøy kommunestyre vil også påpeke
viktigheten av døgnkontinuerlig aktiv polititjeneste med tilstrekkelig antall betjenter i operativ
tjeneste og med den tilstrekkelige operative kompetanse. Samtidig vil en ikke undervurdere
betydningen av den lokalkjennskap polititjenestemennene har ved desentraliserte lokaliseringer.
Dyrøy kommunestyre erkjenner at det vil være store utfordringer knyttet til en tilstrekkelig
bemanning i små lensmannskontor til å ivareta denne tjenesten, og at tidligere tiders hjemmevaktordning ikke er tilstrekkelig ut fra nåtidens krav. Den vil under enhver omstendighet være
avhengig av et utstrakt samarbeid med nabokontoret når behovet oppstår.
Dyrøy kommunestyre registrerer at en god del oppgaver av mer publikumsrettede sivile saker,
eksempelvis utstedelse av pass og bistand av mer juridisk art i dagens samfunn krever
kvalitetsmessige meget gode og andre løsninger enn tidligere. Delvis er slike tjenester også
flyttet til andre forvaltningsorganer. Det er for øvrig i så måte forholdsvis kort vei til kontoret på
Finnsnes.
Etter en samlet vurdering vil Dyrøy kommunestyre legge størst vekt på den politifaglige
tjenesten, utført av uniformert kompetente polititjenestemenn. Denne tjenesten må være tilstede i
tilstekkelig grad hele døgnet.
Dyrøy kommunestyre slutter seg til at tjenesten for hele Midt-Troms organiseres ut fra
lensmannskontoret på Finnsnes som en permanent ordning.
Det bør framgå av kontorets navn at dette ikke er en tjeneste for de omliggende kommuner som
er lagt inn under tjenestestedet i den største kommunen. Tjenesten skal være et likeverdig og
godt politifaglig tilbud til alle kommunene. Kontorets navn bør derfor endres til Finnsnes
Lensmannskontor.
Randi Lillegård
Ørjan Higraff
ordfører
rådmann
POLITIET
Lenvik kommune
Tranøy kommune
Torsken kommune
Berg kommune
Sørreisa kommune
Dyrøy kommune
Deresreferanse
Vår referanse
Dato
06.05.2013
Høring
- forslag til grenseregulering
I 2005 organiserte
resultatenhet med
resultat-, personal
tjenester har siden
i "Lenvikregionen"
Troms politidistrikt lensmannsdistriktene
Lenvik, Sørreisa og Berg i en
lensmannen i Lenvik som regionleder. Regionlensmannen
fikk da fullt
og økonomiansvar for alle tre kontor. Politi-, forvaltings- og sivilrettslige
den gang blitt ledet og administrert fra Finnsnes.
Siden politidistriktet over tid hadde problemer med å rekruttere og beholde politiutdannet
personell ved kontoret i Berg besluttet polifirnester i dialog med berørte kommuner å flytte
to politihjemler midlertidig til Finnsnes for å sikre innbyggerne i Berg og Torsken en
forsvarlig polititjeneste.
Regionordningen ble evaluert internt i politiclistriktet i 2011 og i løpet av 2012 hadde alle
seks kommuner i regionen avgitt uttalelse til politimesterens forslag om å slå sammen
lensmannsdistriktene
Lenvik, Sørreisa og Berg til et distrikt. Fire kommuner var positiv
under forutsetning av at polititjenesten ikke ble svekket mens to kommuner ønsket å
videreføre gjeldende regionordning.
Siden husleieavtalen i Sørreisa utløp parallelt med evalueringsarbeidet besluttet
politimesteren å utsette anbudsrunde for nye lokaler i kommunen inntil
distriktsreguleringssak var fremmet for og avsluttet på sentralt nivå. De ansatte ble derfor
inntil videre flyttet til kontoret på Finnsnes. Som en konsekvens av de midlertidige
endfingene i Sørreisa og Berg har både politidistfiktet, kommunene og innbyggerne fått
erfaringer med et samlet tilbud på Finnsnes.
Polifidistriktets ledelse har i møte med politirådet for Sørreisa og Dyrøy avtalt ny
høringsrunde i kommunene basert på de gjensidige erfaringene fra et samlet kontor i
regionen. Politimester fmner det riktig at de fire andre kommunene i regionen får samme
anledning om de ønsker å behandle saken på nytt.
Troms politidistrikt
Politimesteren
Postboks6132, 9291 Tromso
2
Troms politidistrikt mener å kunne påvise gode resultater etter samlingen på Finnsnes både
innen politiberedskapen og øvrig publikumstjeneste som neppe vil være mulig å utvikle og
opprettholde innenfor rammen av gammel modell med tre tjenestesteder. Vi mener at
Lenvikregionen i dag fremstår som et moderne nærpoliti med høy kvalitet og god
tilgjengelighet både i og utenfor ordinær kontortid.
I det etterfølgende ønsker vi å legge til noen kommentarer utover det som ble beskrevet i
vårt brev av 11.03.11.
Vakt o beredska
I 2011 hadde vi et forsøk med helkontinuerlig aktiv ordenstjeneste i Midt-Troms under
utprøving. Dette konseptet innebar at det vekselvis var en og to patruljer i området
avhengig av klokkeslett og ukedag. Polititjenesten kunne da planlegges og gjennomføres
uten hensyn til "utrykningsterskel" som en hjemmevaktordning nødvendigvis førte med
seg. Et synlig politi døgnet rundt hadde både forebyggende, avdekkende og
beredskapsmessige effekter, og politiet var tilgjengelig for publikum når behovet oppstod.
Døgnkontinuerlig aktiv polititjeneste setter større krav til antall tjenestemenn med operativ
godkjenning/operativ kompetanse enn en vaktordning som kombinerer aktiv tjeneste med
hjemmevakt. Det utprøvde konseptet var derfor ressurskrevende men gav også innbyggerne
en langt bedre polititjeneste enn tidligere. Samling av ressursene på Finnsnes var en viktig
premiss for å få døgntjenesten til å gå rundt.
Politidistriktet mener å ha fått positive tilbakemeldinger både fra innbyggerne og det
politiske miljøet ved en så kraftfull tilstedeværelse i Midt-Troms. Politidistriktet er også godt
tilfreds med det beredskapsnivået aktiv døgntjeneste innebærer og vil i det lengste unngå å
gjeninnføre hjemmevakt. Politimesteren har derfor besluttet å avslutte forsøket og innføre
døgnkontinuerlig aktiv vakttjeneste som en fast del av distriktets tjenestetilbud i området.
Kompetanse
I det nye driftskonseptet har man i betydelig større grad enn tidligere kunnet utvikle
kompetansen i driftsenheten. Lensmannskontoret hat nå 2 seksjoner, og i en av seksjonene
ytterligere 2 grupper, hvor man har spisset kompetansen særlig innenfor vold/sedelighet og
narkotika/vinning. Likeså har man styrket kriminalteknisk kompetanse, miljøkompetanse,
trafikkompetanse, forebyggende virksomhet m.m. Samling av ressursene gir tilstrekkelig
rom og grunnlag til kompetansebygging gjennom planmessig kursing, utdanning, samt god
sakstilfang og saksstyring. Kompetansen beholdes og videreutvikles derfor kontinuerlig.
Driftsenheten besitt i dag høy formal og realkompetanse innen sentrale politifaglige
områder på et helt annet nivå enn det som tidligere har vært mulig å utvikle.
Foreb
in —lokalt samarbeid
I regionen blir forebyggende arbeid særlig vektlagt. En tjenestemann har tatt
videreutdanning innenfor området og blir brukt som en spydspiss internt i politiet. Vi har
fokusert på samarbeid med både grunnskolene og de videregående skolene.
I vinter har vi oppsøkt alle videregående skolene i regionen, likeså har vi hatt en runde med
foredrag på de fleste ungdomsskolene.
Vi merker også pågang fra klubbarbeidere på ulike ungdomsklubber som ønsker å
samarbeide med oss innenfor ungdomsarbeidet. Dette er en viktig uformell arena vi ser
gode muligheter til å få positiv dialog med ungdommene på. Ytterligere er vi nå bedre i
3
stand til å følge opp ulike ungdomsfester i hele distriktet ved at vi kaller inn arrangørene til
møte før arrangement og sørger for å være tilstede når ungdommen samles til fest.
Politiet ønsker å opprettholde og videreutvikle det vi oppfatter å være et godt lokalt
samarbeid både på ledelses- og faglig nivå. Vi vil fortsatt legge stor vekt på bidra til god
dialog og godt samarbeid for å få på plass gode lokale løsninger på felles utfordringer.
Effektiv t.eneste roduks.on
Ved å slå sammen de tre lensmannsdistriktene til et distrikt lokalisert et sted kan all
tjenesteproduksjon ledes, administreres og tilbys fra våre lokaler på Finnsnes. Vi vil da ha et
godt grunnlag til å videreføre vårt utvildingsarbeid og tilby en best mulig polititjeneste
innenfor tilgjengelige rammer ved å minimalisere ressursbruk som bindes opp til ledelse,
administrasjon, flere ekspedisjonssteder, interntransport, husleie og utstyrsanskaffelser.
Gjennom samlingen av ressursene har man de siste årene hatt flere eksempler på at
Lenvikregionen har hatt kapasitet til å håndtere omfattende saker, som for eksempel
drapssaker, alvorlige seksuallovbrudd, tung narkotikakriminalitet, samt lede og administrere
stor innsats som involverer mange eksterne instanser.
Avslutning
Fra regionalisering på midten av 2000-tallet er ulike tjenester av kapasitets- og
kvalitetsårsaker gradvis blitt samlet på Finnsnes. Dette gjelder både innen vakt- og
beredskap, etterforkning, forebygging og andre publikumstjenester. Uavhengig av
organisasjonsmodell vil politidistriktet ikke kunne tilby disse tjenestene ved Berg og Sørreisa
lensmannskontorer.
Etter at virksomhet i Berg og Sørreisa midlertidig ble flyttet er resterende del av
tjenestetilbudet, administrasjonen og ledelse flyttet til Finnsnes. Erfaringene viser at et
slagkraftig lensmannsdistrikt sarnlet på et sted mye større grad enn tre mindre kontor er i
stand til å takle dagens og framtidas komlekse kriminalitetsbilde.
Med bakgrunn i tidligere prosesser og møter i politiråd ber politimesteren om at
kommunene vurderer politidistriktets forslag til å slå sammen lensmannsdistriktene Lenvik,
Sørreisa og Berg til et distrikt lokalisert på Finnsnes. Vi imøteser gjerne forslag til navn på
det nye distriktet som vi kan ta med videre i prosessen.
Politidistriktets ledelse stiller gjerne opp på møte i regionråd eller politiråd om det skulle
være ønskelig.
hilse
0 e B. Sæverud
politimester
POLITIET
Lenvik kommune
Tranøy kommune
Torsken kommune
Berg kommune
Sørreisa kommune
Dyrøy kommune
Deresreferanse
Vår
referanse
11100
Dato
16.03.2011
HØRING FORSLAG TIL GRENSEREGULERING I
"LENVIKREGIONEN"
0. Innledning
Politimesteren i Troms vurderer å fremme forslag om sammenslåing av
lensmannsdistriktene Lenvik, Berg og Sørreisa —fra tre til ett distrikt. Bakgrunnen for
forslaget er å få etablert en bærekraftig enhet som kan ivareta polititjenesten og gi god
publikumsservice innenfor rammen av tildelte budsjettrammer og ivareta nærpolitimodellen
på en best mulig måte.
For regionene Målselv og Nordreisa må det gjennomføres andre tiltak for å oppnå ønsket
effekt, blant annet videreutvikling av tjenestelister og gjennomføre omfordeling av
ressursene internt i enhetene. Foreløpig er det ikke aktuelt å foreslå ytterligere
sammenslåinger i disse regionene.
Troms politidistrikt har evaluert dagens organisasjonsmodell og polindistriktets første skisse
ble presentert for og diskutert i fellesmøte mellom regionrådet og politidistriktets ledelse
den 13.12.10. Serreisa kommunestyre har i tillegg i møte den 04.11.2010 oppfordret
politidistriktet til å opprettholde Sørreisa lensmannskontor som et eget tjenestested.
Eventuell uttalelse fra kommunen sendes Troms politidistrikt innen den 28.04.11.
Etter fristens utløp blir saken oversendt Politidirektoratet
oppfølging.
for videre behandling og
1.0.Troms olitidistrikt
Troms polindistrikt har over tid vært gjennom relativt store organisatoriske og
administrative endringer. Tidlig på 90-tallet hadde hvert lensmannsdistrikt ansvar for
vakttjenesten i egne distrikt. Fra midten av 90-tallet ble det etablert ulike former for
vaktsamarbeid mellom lensmannsdistriktene. Fra rapport "vaktsarnarbeid i Troms
politidistrikt" som ble utarbeidet som en del av polinreformens fase 2 refereres:
Troms politidistrikt
2
Vaktsamarbeidi Tromspolitidistriktblebehandletsomendelav omorganiseringsprosjektet
i
199411995. På dettetidipunktetvardetetabler
tfølgendevaktsamarbeid:
BarduogMålselvlensmannsdistrikt
LyngenogBalsjordlensmannsdistrikt
I tilleggbledetetablertvaktsamarbeid
hesten1995 mellomNordreisaogKvanangen
lensmannsdistriktq,gSkjerveylensmannsdistrikt.Vaktsamarbeidetbleavviklet14.03.97og
gienopptatt12.03.01.
Etter omorganiseringen
i 1995forutsatteman at lensmannen
i Karlsøyskullefå støttefra
politikammeret.
Etter at TranøyogBerglensmannsdistrikt
bleoveørt til Tromspolitidistrikt,erTranøykommune
overt til lensmanneni Lenvik. (Tidligere)Traneylensmannsdistrikt
erorganisert
somSerreisa
lensmannsdistrikt
medkommuneneSørreisaogDyrøy. To tyenestemannstillinger
eroveffin't
fra
Sørreisatil Lenvik. Det eretablertvaktsamarbeid
mellomSørreisa,Lenvik ogBerg
lensmannsdistrikt.
Endringer i arbeidsmiljeloven, ny særavtale om arbeidstid for polititjenestemenn, økt
kompetansebehov, effektiviseringskrav, samt arbeidstakernes generelle behov og ønsker for
tilrettelagt tjeneste i et felles arbeidsmiljø har gradvis ført til etablering av større enheter.
Dette er utviklingstrekk som vi ser i hele landet og ikke bare lokalt i Troms. Dagens
organisering gjengis nedenfor.
s1
ForyiljpIr1gp'..å1a16
.P.Ø11".":
enhelen
RSJ
:Mjn,".1„slCidd,i4fi":!LedV1k
,
kJordLeisa/
!Kvæiepgenj
•
_J
:QffP7-,
6s1
ej1
S;;3iiefsåi
L3ardui
pålilDird
-1mbj
erVoy
1Mb'',
LY,hgøii
Fra midten av 2000-tallet har Troms utviklet en lokal regionmodell der lensmennene i
Lenvik, Målselv og Nordreisa har fått ansvar for 3 lensmannskontor hver, jfr. modellen
foran. Som driftsenhetsledere har de et selvstendig resultat-, personal- og økonomisk ansvar
for hele regionen.
Etablering av lensmannsregioner ble gjennomført til tross for motforestillinger fra
fylkesutvalg, regionråd og flere kommunestyrer. Modellen har i ettertid vist seg å være
vellykket og verken ledelse, fagforeninger eller ansatte har tatt til orde for å reversere
utvildingen. Det er derimot fremkommet flere interne ønsker om evaluering og
videreutvikling av dagens organisasjonsmodell. I regionrådsmøtet den 13.12.10 uttrykte også
regionrådets medlernmer tllfredshet med dagens organisering. De politiske signalene om
3
framtida var noe varierende —fra å beholde dagens organisering til utvikling av en modell
som sikrer mest mulig aktiv tjeneste på bekostning av den tradisjonelle
hjernmevaktordningen.
Utviklingen viser at politiet har økende behov for å tilpasse strukturer, tjenesteproduksjon
og sarnhandlingsformer til samfunnsutviklingen, endringer i kriminalitetsbildet og kravet til
en moderne personalpolitikk.
Selv om vi mener å ha lyktes i arbeidet med å utvilde gode tjenester erfarer vi likevel at
dagens rammevilkår og strukturer gir oss for store begrensninger. Politidistriktet må i
framtida ha stor fokus på effektiv ressursutnyttelse for å sikre tilstrekkelig kapasitet til
kriminalitetsbekjempelse og oppsøkende tilstedeværelse —hurtig utrykning ved behov og
patruljetjeneste til alle tider på døgnet fremfor tilgjengelighet innen de forvaltningsmessige
oppgavene.
2.0. Behov for utvikling og tilpasning
Driftsenhetene forutsettes i størst mulig grad å være selvgående. De fleste oppgavene skal
løses lokalt og terskelen for intern bistand blir stadig høyere. Dette fordrer optimal
ressursutnyttelse og oppbygging av kapasitet og lokal spesialkompetanse. Verken Berg eller
Sørreisa lensmannskontor er bærekraftig og har ikke kapasitet til å løse alle forventede
oppgaver innenfor eget distrikt. Mange politioppgaver og annen tjenesteyting er derfor
samlet i Lenvik.
2.1. økonomiske rammebetingelser
I etatens styringsmodell legges det til grunn at politidistriktene skal. tilby kvalitativt god
polititjeneste og nå fastsatte mål innenfor tildelte budsjettrammer og andre faste
rammevilkår. Etaten har de siste årene hatt behov for foreta helt nødvendige investeringer i
felles infrastruktur, for eksempel kostbare datasystem. Som en konsekvens av dette har alle
landets politidistrikt bidratt i et "spleiselag". Til nå har vår årlige andel av utgiftene kommet
opp om lag 7 mill kroner.
Troms polindistrikt må forholde seg til realitetene og kontinuerlig tilpasse driftsniviet til de
årlige budsjettene. Politidistriktet har til nå valgt å redusere investeringsnivå og justere andre
driftsaktiviteter for å utsette reduksjon av antall årsverk. Det er ikke mulig å skyve
permanente innsparinger foran seg og politidistriktet gjennomfører derfor en rekke tiltak for
å tilpasse framtidig drift til driftsforutsetningene.
Noen eksempler:
Det er iverksatt spareplan som innebærer stillingsreduksjoner tilsvarende 4 årsverk
pr år i perioden 2011-2014 —totalt 16 årsverk eller en stillingsreduksjon på vel 5 %
av dagens stillingsmasse.
Innsats innenfor flere tjenesteornråder kan ikke opprettholdes på ønsket nivå. Dette
fører igjen til lavere miloppnåelse enn ønsket.
Fortløpende evaluering og utvikling av politidistriktets tjenestelister.
Effektivisering av ledelse og administrasjon for å sikre mest mulig ressurser til
tjenesteproduksjon —herunder samle administrasjon og ledelse på færrest mulig
hender og profesjonalisere ulike fag ved å samle fagmiljøene.
4
Politiet må kontinuerlig utvikle tjenestene og ta i bruk nye og ressurskrevende metoder for å
møte nye kriminalitetstyper, grenseoverskridende kriminalitet og godt organiserte kriminelle
miljø. Denne innsatsen må finansieres innenfor dagens økonomiske rammer. Som for alle
andre offentlige instanser krever økt satsning innen noen områder intern effektivisering
og/eller nedprioritering av andre gjøremål. Effektivisering i form av færre tjenestesteder vil
frigjøre husleieutgifter, redusere intern administrasjon og ledelse, redusere behovet for
utstyrsanskaffelser, gir rom for stordriftsfordeler og påkrevd kompetanseutvikling.
2.2. Begrensningeri arbeidsmiljølovog særavtalefor arbeidstidsbestemmelsene
Etaten har lange tradisjoner med å ha unntak fra arbeidsmiljølovens generelle
arbeidstidsbestemmelser.
Dagens bestemmelser er nedfelt i en egen særavtale som gir flere
begrensninger i mannskapsdisponeringen
og mindre fleksibilitet til å løse beredskapen med
hjemmevaktordning (reservetjeneste) enn det som var mulig tidligere.
Gjeldende arbeidstidsbestemmelser setter strengere krav enn tidligere til antall
polititjenestemenn, med nødvendige operative godkjenninger, for å dekke en løpende liste.
I merknad til særavtalens § 4, pkt 1 heter det blant annet:
Vilkåretfor at reservetjeneste/
beredskapsvakten
utenforarbeidsstedet
kan settesopppå
tjenestelisten
erat reservetjenesten/
beredskapsvakten
utenforarbeidsstedet
erreell;dvs,at detkun
skal værearbeidipåkomnetilfeller.Reservetjenesten/
beredskapsvakten
utenforarbeidsstedet
må
ikkeframstå somordinærtaktivt arbeid.
For å ta høyde for normalt fravær (utdanning, opplæring, permisjoner m.m.) planlegger vi
med 12 operative polititjenestemenn for å fylle en liste som kombinerer aktiv tjeneste og
hjemmevakt. Aktiv tjeneste døgnet rundt er atskillig mer ressurskrevende. Pågående
forsøksordning med en felles aktiv døgntjeneste i Midt-Troms forutsetter over tid minst 24
operative tjenestemenn. Effekten av døgnkontinuerlig tjeneste blir i løpet av året evaluering
opp mot forventninger og tilgjengelige ressurser.
Politidistriktet er på nåværende tidspunkt fornøyd med at det har vært mulig å ha
døgnkontinuerlig aktiv tjeneste i området gjennom hele uken med en patruljebil til tider
hvor det er færrest hendelser og minst 2 patruljer når det erfaringsmessig er størst aktivitet.
Denne prøveordningen anses som en "liten revolusjon" i vårt poliddistrikt og bidrar til
bedring av politiets tagjengelighet og medvirker til synlig politi uken og døgnet rundt.
Ressursgrunnlaget for å opprettholde forsøksordnirigen er i dag rnarginal. Det er derfor
viktig at bemanningssituasjonen blir stabil og at vi lykkes med å frigjøre mer ressurser fra
ledelse, administrasjon, anskaffelser og husleie.
2.3 Kompetansebygging
Polititjenesten blir stadig mer ressurs- og kompetansekrevende. Det bygges opp høy
kompetanse gjennom en aktiv videreutdanningspolitikk og daglig tjenesteutøvelse.
Videreutdanning er svært ressurskrevende og vedlikehold av kompetansen krever sterk
faglig styring og et bredt sakstilfang (antall saker innen fagfeltet).
Driftsenheten har samlet all faglig koordinering og spesialistfunksjoner i Lenvik. I dag er det
etablert egne faglig koordineringsfunksjoner på Finnsnes: a) straffesaksansvarlig, b)
5
trafikkansvarlig, c) narkotikakontakt, d) voldskontakt, e) miljøkontakt, f) politioperativ
spisskompetanse og g) kriminalteknikk. Videre har all ordenstjeneste sitt utgangspunkt fra
Finnsnes.
Likeledes er mange publikumstjenester som for eksempel pass, utlending, våpen og
saksbehandling i gjeldsordningssaker av kapasitets- og kompetansehensyn samlet på
Finnsnes.
Mange oppgaver er altså av faglige og kapasitetsmessige årsaker allerede lagt til Finnsnes.
Polititjenesten ytes i stor grad hetfra og publikum har i lang tid fått det meste av sine
tjenester fra Finnsnes.
2.4. Bemanningog rekruttering
Lensmannsdistriktene har over tid hatt til dels store rekrutteringsproblemer
med spesielt
store problemer ved de små kontorene. I det siste halvåret har rekrutteringssituasjonen
riktignok bedret seg som følge av stramt atbeidsmarked i sentrale strøk av landet. Men
erfatingsmessig er dette noe som svinger svært fort. Blant annet er det bevilget
budsjettmidler til opprettelse av nye politistillinger i flere store politidistrikt allerede i år.
Det er viktig å holde bemanning stabil over tid fordi vaktlistene er i utgangspunktet sårbare.
Av erfaring ser vi at rektuttering og stabilitet i bemanningen sikres lettest i store enheter
som kan tilby variert arbeidsmiljø, godt fagmiljø og gode muligheter for kontinuerlig
kompetansebygging. Dette er noe unge polititjenestemenn søker etter.
2.5. Ledelse og administrasjon
Gjennom regionalisering har politidistriktet effektivisett og profesjonalisert ledelse og
administrasjon. Men opprettholdelse av tre tjenestesteder fører fortsatt til ressursbruk til
stedlig ledelse og administrasjon som med fordel kunne ha blitt brukt direkte til politi- og
tjenesteproduksjon.
2.6. Nærhet til publikum
Nærpolitimodellen har mye positivt ved seg som må ivaretas når polititjenesten
videreutvikles. Organiseringer må ttlpasses dagens samfunnsstrukturer som for eksempel
kommunikasjonsforhold,
bosetningsmenster samt service- og arbeidsmarkedet —innenfor
rammen av formelle begrensninger som lovgivning, avtaleverk og budsjetter gir oss.
Publikum må betjenes med riktig kompetanse når behovet oppstår. Til Gryllefjord hat
politidistriktet over tid ikke klart å.rekruttere politiutdannet personell. Og i lange petioder
har det ikke vært tilsatt i den sivile kontorsnllingen. Som en følge av kontorets størrelse må
det meste av tjenesten uansett ivatetas fra Finnsnes. På samme måte får innbyggerne i
kommunene Sørreisa og Dyrøy mange tjenester på Finnsnes.
Hovedtyngden av befolkningen bor i Lenvik ellet i nærliggende områder eller i områder
som bruker Finnsnes som sitt servicesenter.
6
Innb
erantall
Lensm.distrikt
Lenvik
Lenvik
Serreisa
Serreisa
Ber
Ber
Totalt
r 01.08.10 illustrerer dette:
Kommune
Antall innb
ere Dr.010810
11.219
Lenvik
1.538
Tranø
3.400
Sørreisa
1.222
D rø
906
Ber
912
Torsken
19.197
Nærhet og tllgjengelighet for publikum må ikke forveksles med antall kontorer og deres
lokalisering. Publikumstjenester utenom polititjenesten løses i stot grad fra hovedkontoret
siden det kreves spisskompetanse og relativt dyrt utstyr for å håndtere oppgavene. Dette er
tjenester som publikum etterspør sjelden og kan planlegges i god tid. Internett, telefon og
brev kombinert med planlagte besøk på lensmannskontoret tepresenterer etter vår
oppfating et godt tilbud. Vi får sjelden klager på vår tilgjengelighet innen det
forvaltningstnessige tjenestetilbudet.
Publikum som utsattes for kriminelle handlinger eller involveres i ulykker har naturlig nok
andre forventinger til politiets tilstedeværelse. Politiet i Troms har alltid forsøkt å holde lav
utrykningsterskel. Her hat imidlertid reservetjenesten vært en begrensende faktor —både av
tilgjengelighetshensyn og utrykningstid. Fra politiet side oppleves dagens forsøksordning å
være bedre siden vaktmannskapet kan rykke ut på flere oppdrag og patruljen er mer
tilgjengelig enn tidligere. Vi tror også at mer synlighet har forebyggende effekt. Dette er
etter vår oppfatnitig en god nærpolitimodell.
Lensmannsdistriktene Sørreisa og Berg har ikke ressursgrunnlag til å ivareta egen
vakttjeneste —verken i form av aktiv tjeneste eller reservetjeneste (hjemmevakt). Siden all
vakttjeneste organiseres fra Finnsnes er ikke utrykningstiden avhengig av antall kontorsteder
i regionen. Utrykningstiden vil alltid være fra det stedet patruljen befmner seg ved aktiv
tjeneste eller fra mannskapets oppholdssted (for eksempel hjemmet) ved reservetjeneste. I
de fleste tilfeller er aystandsproblematikken relativt selv om det er visse avtander fra
Finnsnes til ytterkanten av driftsenhetens grenser. I tabellen nedenfor har vi gjengitt noen
avstander internt i regionen.
Fra
Finnsnes
Til
Finnsnes
Sørreisa
Brøstadbotn
Dyreyhamn
Skrolsvik
Gryllefjord
Husøy
Avstand
18
43
60
67
67
61
Siden vakttjenesten er organisert slik den er kan ikke et eget kontor i Gryllefjord avhjelpe
eventuelle vinterstengte veger. Utrykning vil uavhengig av værforholdene skje fra det stedet
patruljebilen til enhver tid befmner seg.
7
Nærpolitimodellen blir etter vår vurdering bedre ivaretatt i et nytt lensmannsdistrikt med
samlet spisskompetanse og grunnlag ressursgrunnlag for aktiv døgntjeneste enn i en
driftsenhet med spredte ressurser.
3. Avslutning
Vi er overbevisste om politioppgavene og andre tjenestetilbud ivaretas best ved at det
etableres et nytt lensmannsdistrikt i hele regionen med et samlet kontorsted på Firmsnes.
Polititjenesten blir mer tilgjengelig enn i gammelmodellen som innebærer 3 kontorsteder og
reservetjeneste. Tjenestetilbud utover polititjenesten blir lett tilgjengelig og løses på en god
måte gjennom en kombinasjon av mail, telefon, skriftighet og oppmøte på kontoret på
Finnsnes.
Innbyggere som sokner til kontoret i Sørreisa får 18 km lengre reiseavstand til nytt felles
lensmannskontor på Finnsnes. Vurdert ut i fra dagens situasion hvor mange oppgaver
allerede løses på Finnsnes og lav besøksfrekvens gir den foreslåtte flyttingen marginale
endringer for publikum. Mange som hax Berg lensmannskontor som sitt distrikt har
Finnsnes som sitt naturlige servicested. Alle oppgaver løses allerede fra Finnsnes og flytting
vil ha liten eller ingen negativ effekt for publikum.
Det understrekes igjen at en eventuell endring av distriktsgrensene ikke påvirker
polititjenesten negativt. All beredskap organiseres fra Finnsnes uavhengig av grensene.
Alt i alt anser vi det som mindre hensiktsmessig å opprettholde kontorene i Sørreisa og
Gryllefjord ut i fra de krav som stilles for å drive en faglig god polititjeneste.
Med hilsen
Truls
k.
hn
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
223
Saksmappe:
2012/542
Saksbehandler:
Håkon Einar Haug
Dato:
08.07.2013
Saksframlegg
Søknad om byggetilskudd - Sonja Lovise Larsen
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
71/13
Møtedato
05.09.2013
Saksopplysninger
Sonja Lovise Larsen søker 3.6.2013 om byggetilskudd i forbindelse med at hun skal bygge bolig
på gnr 31 bnr 6 i Dyrøy.
Kommunestyret behandlet i møte 22.02.10 retningslinjer for tildeling av byggetilskudd.
1. Dyrøy kommunestyre viderefører ordningen med byggetilskudd til de som bygger nytt
bolighus i Dyrøy. Størrelsen på tilskuddet fastsettes av kommunestyret.
2. Formannskapet kan i særlige tilfeller der restaurering/ombyggingsarbeider skjer
sammenhengende og er så omfattende at det tilnærmet svarer til nybyggingspris og
huset fremstår som nytt, innvilge inntil 50 % av gjeldende byggetilskudd.
3. For nybygget fritidsbolig som innvilges omgjort til helårsbolig kan det innvilges inntil
50 % byggetilskudd. For eldre fritidsbolig som innvilges omgjort til helårsbolig og
som for øvrig oppfyller kravene i pkt 2, kan det innvilges inntil 50 % byggetilskudd.
4. I forbindelse med gjenoppbygging i Dyrøy kommune etter brann eller lignende kan
kommunen gi et byggetilskudd tilsvarende 1/3 av helt tilskudd.
5. Innvilget tilskudd utbetales etter følgende regler:
a. Fullfinansiering må bekreftes
b. 50 % utbetales når mur står byggeferdig og vei, vann og kloakk er tilført.
c. 50 % ved ferdigstillelse av boligen og boligbygger er bosatt/ blitt registrert i
folkeregistret i Dyrøy kommune.
d. Boliger med byggetilskudd kan ikke omgjøres fra helårsboliger til
fritidsboliger før 10 år etter at tilskudd er innvilget.
6. Resterende tomter i Bjørkebakk, Skaubu og Kastnes boligfeltog kommunal eiendom
på Dyrøya som er egnet til boligformål, stilles gratis til rådighet for
byggeinteresserte.
7. For boliger utenom kommunale boligfelt som ikke har mulighet til å knytte seg til
kommunalt vann og kloakkanlegg (inkl. privat anlegg der kommunen dekker
driftsunderskudd) gis et tilskudd på kr 6.000,- for vann og kr 6000,- for kloakk.
Maksimalt tilskudd kr 12.000,-.
8. Rådmannen bemyndiges til å avgjøre enkeltsøknader for delvis dekning av
flytteutgifter til familier som flytter til kommunen hvor byggetilskuddet ikke kommer
til anvendelse.
9. Reglene skal gjelde fra 01.01.2010.
Byggetilskuddet er pr d.d på kr 100.000,-.
Administrasjonens vurdering
Søknaden fra Sonja Lovise Larsen kommer inn under retningslinjenes pkt 1, og fullt tilskudd kan
innvilges.
Rådmannens forslag til vedtak:
Sonja Lovise Larsen innvilges kr 100.000,- i byggetilskudd i forbindelse med bygging av ny
bolig på gnr 31, bnr 6 i Dyrøy.
Innvilget tilskudd utbetales etter følgende regler:
a. Fullfinansiering må bekreftes
b. 50 % utbetales når mur står byggeferdig og vei, vann og kloakk er tilført.
c. 50 % ved ferdigstillelse av boligen og boligbygger er bosatt/ blitt registrert i
folkeregistret i Dyrøy kommune.
d. Boliger med byggetilskudd kan ikke omgjøres fra helårsboliger til
fritidsboliger før 10 år etter at tilskudd er innvilget.
Ordførers innstilling:
Som rådmannens forslag til vedtak
Randi Lillegård
ordfører/utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2012/361
Saksbehandler:
Frank Moldvik
Dato:
26.08.2013
Saksframlegg
Framdrift i k-sak 44/13
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Utvalgssak
74/13
Møtedato
05.09.2013
07.10.2013
Vedlegg
1 Oppfølging av vedtak om videre drift i Dyrøy vekst as i kommunestyre sak 44/13
2 Svar: Spørsmål om framdrift i k.sak 44/13 - om Dyrøy Vekst AS
3 Oppfølging av vedtak i kommunestyre sak.nr 44/13
Saksopplysninger
Det viser til rådmannens mail datert 20.08, basert på følgende mail:
-
Brev fra Felleslista og Høyre, datert 4. juli 2013
Rådmannens svarbrev, datert 12. juli 2013
Brev fra Felleslista og Høyre, datert 6.8 2013
E-post fra Knut Arne Johansen, datert 7.8
Administrasjonens vurdering
I rådmannens mail datert 20.08 heter det:
«Med bakgrunn i siste brevs innhold ber rådmannen ordfører om at saken/brevene blir tatt opp
til behandling og diskutert i formannskap og kommunestyre».
Styreleder i Dyrøy Vekst A/S vil i tillegg gi sin orientering om saken.
Rådmannens forslag til vedtak:
Saken legges fram uten rådmannens forslag til vedtak
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Rådmannen i Dyrøy
9311 Brøstadbotn
Ad. oppfølging av vedtak om videre drift i Dyrøy Vekst AS —i k.sak 44/13.
I prosessen rundt Dyrøy Vekst AS har det vært enighet om at det haster med å iverksette
tiltak som ledd i en snuoperasjon for bedriften.
Kommunestyret vedtok flere punkter i en samlet plan, og vi ønsker med dette å forhøre oss
om oppfølgingen av kommunestyrets vedtak.
Et sentralt punkt er at Dyrøy kommune skal arbeide for å overta aksjene i Dyrøy Energi AS til
en lavest mulig pris, og inngå forhandlinger med lånegiverne for å få slettet/minimalisert
pantegjelden på bakgrunn av bedriftens svake økonomiske stilling. Vi vil med dette forespørre
om hva som er skjedd i saken og framdriftsplan. Vi minner også om at det ble bevilget kr
100.000 til å engasjere kompetanse i arbeidet med hele prosessen (advokat med erfaring fra
slikt arbeid). Er det engasjert slik bistand?
I samme vedtak ble stillet krav til styret i Dyrøy Vekst AS om nødvendig restrukturering.
Disse forholdene henger sammen og vi ønsker orientering da vi anser dette som en sak det
haster med å få gjennomført for å oppnå de ønskede effekter som lå til grunn for
kommunestyrets vedtak.
Brøstadbotn 04.07.13
Felleslista for Dyrøy
Knut Arne Johansen
Dyrøy Høyre
PerJensen
Page 1 of 3
Hei
Kommunestyret har behandlet og gjort vedtak knyttet til Dyrøy Vekst i følgende møter;
 10.9.2012, sak 53/12
 6.5.2013, sak 26/13
 24.6.2013, sak 44/13 (som en del av økonomirapport I – 2013
Rådmannens svar vil ta utgangspunkt i disse vedtakene, samt samtaler vi har hatt med styreleder Dyrøy
Vekst og styreleder Dyrøy Energi og styret/generalforsamling i Dyrøy energi.
Etter siste kommunestyre møte har rådmannen fulgt opp vedtakene på følgende måte.
Dyrøy Vekst:
I sak 53/12 forutsetter kommunestyret at før iverksettelse av punktene 1 og 2 (utvidelse aksjekapital og
kommunalt driftstilskudd), at selskapet inngår en forpliktende avtale med Dyrøy kommune om oppgjør av
akkumulert kortsiktig gjeld til kommunen og om rutiner for kvartalsvis avregninger/oppgjør av løpende
forpliktelser. Dette skal følges opp av selskapets styre og daglig leder. Pr dags dato er dette ikke
gjennomført.
Den 2.7.2013 hadde vi felles møte sammen med styreleder. Styret vil jobbe videre sammen med Dyrøy
Energi for å få til en bedre samhandling og samarbeid med Dyrøy Energi. I dette møtet med styreleder
foretok vi en tolkning/avklaring av kommunestyrets vedtak i sak 53/12, 26/12 og sist 44/13. Det var enighet
om at det fortsatt er en det uavklarte spørsmål både formelt og juridisk. Styreleder jobber videre med saken
i eget styre, jf. tiltak for nødvendig restrukturering tiltak for å redusere utgiftene. Målsettingen er å skape en
sunn drift. Noen av punktene som ble vurdert må til ny politisk behandling. Styreleder deltar på
formannskapets møte den 5.9.2013 og orienterer om status og veien videre.
I kommunestyrets vedtak den 24.6 forutsettes det at aksjekapitalen økes til 2 millioner kroner. Kr 800.000 av
dette konveneres fra lån til økt aksjekapital mens kr 1.1 millioner bevilges fra reservefond. Rådmannen har
måttet oversende dette vedtaket til revisjon for Dyrøy Vekst for å vurdere lovligheten av vedtaket i
kommunestyret ang. aksjeutvidelsen og innretningen på den. Formelt burde kommunestyret som
generalforsamling ha vedtatt dette. Dette ble midlertidig ikke gjort. Rådmannen mener at dette kan
medføre at det må gjennomføres en ny generalforsamling for å få formalitetene i orden. Rådmannen har pr
d.d. ikke fått tilbakemelding om lovligheten i dette vedtaket. Forutsetter at styreleder kan gi nærmere
informasjon i formannskapets møte den 5.9.2013.
Da det ikke er inngått en forpliktene avtale mellom kommunen og selskapet, samt at konsekvensene for
overtakelse av lånet i Kommunalbanken og omgjøring kundefordringen til langsiktig lån ikke er vurdert og
budsjettregulering ikke fulgt opp. Kommunestyret bør finne inndekning både på kort og lang sikt.
Rådmannen henviser her til kommunelovens § 47, note 2. Dette må avklares i økonomirapport 2 – 2013,
kommunestyrets møte den 7.10.2013.
Dyrøy Energi:
I kommunestyrets møte den 24.6 forutsettes det at det skal igangsettes en prosess med formål om å legge
virksomhetene inn i en felles selskap med felles ledelse (sammenslåing av Dyrøy Vekst og Dyrøy Energi).
Styret i Dyrøy Energi og Generalforsamling i Dyrøy Energi hadde møte den 4.7.2013, hvor dette ble diskutert.
Dyrøy kommune fikk følgende tilbakemelding fra eierne;
 Eierne reagerer negativt på at kommunestyret fatter sitt vedtak, uten at eierne er informert på
forhånd. Eierne ønsker ikke en sammenslåing av begge selskapene. Dyrøy Energi er en
kompetansebedrift. Sammenslåing av Dyrøy Vekst AS og Dyrøy Energi AS må behandles og avgjøres
av de styrende organer i selskapene. Begge selskapene bør imidlertid inngå et felles samarbeid som
medfører bedre ressursutnyttelse og en mer effektiv drift, jf. det arbeidet styret/daglig leder nå har
igangsatt ved gjennomgang av driften og at det søkes samarbeid med Dyrøy Vekst og andre aktører.
 Salg av aksjer i Dyrøy Energi AS er ikke vedtatt i selskapets generalforsamling. Dyrøy kommune er en
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58402_FIX.HTML
16.07.2013
Page 2 of 3
minoritetseier. Troms Kraft har muntlig informert Dyrøy kommune at de til en rett pris kan være
interessert å selge sine aksjer. Dette må imidlertid formeldt behandles i TK sitt styre. Dette blir nå
formelt gjennomført. Nåværende eiere har forkjøpsrett til kjøp av aksjer. Henviser her til aksjeloven
§ 4-21. Senja Avfall ønsker ikke å kjøpe flere aksjer. Rådmann avventer derfor til det formelle
vedtakene er gjort, før eierne (også Dyrøy kommune) får anledning til å kjøpe disse aksjene.
Annet;
Kommunestyret har vedtatt at det skal bevilges inntil kr 100.000 til advokatbistand i gjennomføringen – som
dekkes av næringsfondet. Denne myndighet er tillagt formannskapet som næringsfondstyre. Rådmannen må
også vurdere om formålet til bevilgningen til advokatbistand i tråd med retningslinjene for bruk av fondet.
Rådmannen vil vurdere dette i forhold til at det vil bli utarbeidet egen sak til formannskapet den 5.9.2013.
Spesielt driften av Dyrøy Vekst har vært vurdert i flere kommunestyremøter. En rekke vedtak er gjort.
Rådmannen er noe usikker på hva som står ved lag av vedtak i sak 26/13. Dette regner rådmannen blir mer
avklart i den videre prosess når styret i Dyrøy Vekst kommer tilbake til eier med konkrete tiltak, jf oppfølging
av forutsetningene i sak 53/12, og at nødvendige tiltak blir iverksatt for å restrukturere driften. Styreleder vil
orientere formannskapet om dette i møtet den 5.9.2013.
Avslutning
Dyrøy kommune som eier forutsetter at styrene i de ulike selskapene tar sitt ansvar for å få til en forsvarlig
og sunn drift. Både gjennom vedtak i kommunestyret og generalforsamling har styret i Dyrøy Vekst hvor vi er
100 % eier fått sine arbeidsordrer. Både kommunestyret og rådmannen registrerer at styret følger opp sitt
ansvar på en god måte. Rådmannens bekymring er at vi allerede er blitt påført store «ekstra» utgifter, da
prosessen har tatt noe tid. Konkrete tiltak må derfor snarest iverksettes, slik at kommunen og virksomheten
får kontroll på sine driftsutgifter. Da kommunen er minoritetseier for Dyrøy Energi, må kommunen følge opp
det styret/generalforsamlingen vedtar. Kommunen har imidlertid et veldig godt samarbeid med
virksomheten, og en felles målsetting om fortatt videreutvikling av virksomheten, og at gode
samarbeidsløsninger utvikles der det er naturlig.
Kommunestyrets vedtak om etablering av et felles selskap kan ikke realiseres, jf. vedtak
styret/generalforsamling. Kommunestyret må derfor vurdere gjennomføring av en annen strategi.
Rådmannen forutsetter at også dette bør vurderes i formannskapets møte den 5.9.2013.
Rådmannen håper orienteringen og avklaring av roller er tilstrekkelig.
Det ønskes en riktig fin og avslappende sommer og sommerferie
Ditt brev og rådmannens svarbrev (e-post) vil bli registret i kommunens postsystem. Brev og svarbrev vil
også bli referert i formannskapets møte den 5.9.2013.
Med hilsen
Ørjan Higraff
Rådmann Dyrøy kommune
Fra: Knut Arne Johansen [mailto:[email protected]]
Sendt: 4. juli 2013 13:54
Til: Ørjan Higraff
Kopi: Randi Lillegård; Jensen, Per
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58402_FIX.HTML
16.07.2013
Page 3 of 3
Emne: Spørsmål om framdrift i k.sak 44/13 - om Dyrøy Vekst AS
Til Rådmann i Dyrøy
Her følger vedtagt en forespørsel fra Dyrøy Høyre/Felleslista for Dyrøy.
Mvh
Knut Arne Johansen
file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\EPHORTE_DYR_P\58402_FIX.HTML
16.07.2013
Dyrøy kommune v/rådmannen
Ad. oppfølging av vedtak om videre drift i Dyrøy Vekst AS m.v. – k.sak 44/13.
Viser til vår henvendelse av 04.07.13 og til rådmannens svar i epost av 12.07.13.
Etter en grundig gjennomgang av rådmannens redegjørelse sitter vi igjen med det
hovedinntrykket at rådmannen går langt i å sette spørsmålstegn ved vedtatte politiske
vurderinger og vedtak, og at svaret ikke kan sies å være preget av den gode vilje til å
iverksette kommunestyrets enstemmige vedtak i sak 44/13.
Merknader til enkeltspørsmål.
Dyrøy Vekst AS.
1) Ad. kommunestyrets vedtak i sak 53/12 pkt. 3: Når det gjelder den kortsiktige gjelden
til kommunen, må dette punktet ansees som opphevet som følge av kommunestyrets
vedtak i sak 44/13 pkt. 6: Kundefordringer på kr 2.6 mill. konverteres til langsiktig
gjeld. Kommunestyrets vedtak skal rådmannen følge opp – herunder sørge for at
nødvendige avtaler utarbeides.
2) Hvilke punkter i de fattede vedtak blir vurdert til ny politisk behandling?
3) Ad. øking av aksjekapitalen til 2 millioner kr: Her reiser rådmannen tvil om lovlighet
og at det kan være behov for ny generalforsamling for å gjenta dette. Vi oppfatter dette
som flisespikkeri; all den tid samme personer sitter i kommunestyret og
generalforsamlingen. Hensikten med vedtaket ikke kan misforstås.
4) Ad. virkninger av overtakelse av Dyrøy Vekst sitt lån i Kommunalbanken og
omgjøring av kundefordringen til langsiktig lån; ad. vurdering av lovlighet. Minner
om at dersom kommunestyret hadde valgt å følge rådmannens innstilling, ville det gitt
enda mer dramatiske konsekvenser for kommunen; den kortsiktige gjelden måtte da
dekkes inn i budsjettet i sin helhet. Det er spesielt at rådmannen avviser å følge opp
kommunestyrets vedtak før avklaring i økonomirapport som framlegges i møte
07.10.13. De økonomiske følgene av vedtaket får bli innarbeidet i budsjettet sammen
med andre økonomiske utfordringer som ligger på bordet.
Dyrøy Energi AS.
Etter vår mening er kommunestyrets vedtak fulgt opp på en klosset måte fra rådmannens
side. Det blir feil å gå til styret og generalforsamlinga i Dyrøy Energi AS med
kommunestyrets intensjoner. Det riktige ville selvsagt være å henvende seg formelt til den
enkelte eier.
1
Kommunestyrets intensjon om framgangsmåten er formulert i vedtaket: Kommunen tar en
ledende rolle og ansvar for at prosessen gjennomføres.Videre: Dyrøy kommune søker å
erverve aksjene i Dyrøy Energi AS til en lavest mulig pris. Grunnet bedriftens økonomiske
stilling inngås forhandlinger i den hensikt å få slettet/minimalisert gjelden.
Vedtaket er utvilsomt å forstå slik at kommunen som eier av aksjene i begge selskapene
skulle sørge for en fusjon i ettertid når aksjene var ervervet.
Rådmannens oppfølging bærer preg av misforståelser/manglende kompetanse.
Kommunestyrets bevilget kr 100.000 til advokatbistand – nettopp for å styrke
kompetansen i oppfølgingen av saka.
Det er for øvrig ikke opp til rådmannen å konkludere med at vedtaket om etablering av
felles selskap ikke kan realiseres.
Måten saken er handtert på har sannsynligvis vært til skade for kommunens interesser,
men vi forutsetter at rådmannen heretter går fram på en måte som ivaretar
kommunestyrets intensjon i sak 44/13.
Avslutning.
Drift av en kommune er basert på at rådmannen følger opp vedtak fattet i politiske utvalg, noe
som betinger rolleforståelse, kompetanse og vilje til å iverksette – selv om omgivelsene ikke
spiller på lag hele tiden.
Hovedinntrykket vi sitter igjen med i denne saken er imidlertid at rådmannen i stor grad har
lett etter formelle ankepunkter slik at kommunestyrets vedtak ikke blir iverksatt. Dette gjør at
tiden går og at situasjonen spesielt for Dyrøy Vekst AS forblir uavklart på vesentlige punkter.
Selv om rådmannen markerte sterk motstand mot kommunestyrets standpunkt i
kommunestyremøtet 24.06.13, må det ikke herske tvil om at det er kommunestyret som har
det siste ordet i slike saker, og at det er rådmannens plikt å bistå/komme med råd til
kommunestyret slik at også formalitetene faller på plass.
Brøstadbotn 06.08.13.
Felleslista for Dyrøy
Knut Arne Johansen
Dyrøy Høyre
Per Jensen
Gjenpart til:
Dyrøy Vekst AS v/styreleder Kjell-Sverre Myrvoll
Gruppelederne i kommunestyret
Ordfører Randi Lillegård
2
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
020
Saksmappe:
2011/119
Saksbehandler:
Kjell-Sverre Myrvoll
Dato:
29.08.2013
Saksframlegg
Prosjekt "Sammen om en bedre kommune" - Eventuell videreføring av
prosjektet i 2014
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
75/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg
1 Årsrapportering "Sammen for en bedre kommune"
2 Behandling i formannskapet 30.08.12 – sak 73/12
3 Rapporteringsskjema KRD http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Prosjekter/Saman_om_ein_betre_kommune/Halvaa
rsrapportering_pulje1_2013.docx
4 Tilbakemelding om bruk av tilskudd og fortsettelse i 2014 http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Prosjekter/Saman_om_ein_betre_kommune/Tilbakemelding_b
ruk_av_tilskudd_og_fortsettelse_2014.docx
Saksopplysninger
Dyrøy kommune ble som kjent tatt opp i programmet «Sammen om en bedre kommune i
november 2011. Kommunen er blitt bevilget et tilskudd på 300.000 kr pr år i 2012 og i 2013 fra
kommunal og regionaldepartementet. Tilskuddet skal bidra til engasjement av prosjektleder.
Det er satt en frist fra KRD på at kommunene skal rapportere om tilskuddet er brukt i 2013
1. september 2013, samtidig skal kommunen gi tilbakemelding om man skal delta videre i
prosjektet.
Administrasjonens vurdering
Etter en famlende start i prosjektet i 2012, så er man er kommet en god del på vei nå i 2013, der
man har endret fokus over mot arbeidsmiljøet, og helsefremmede ledelse.
Det har det siste halve året vært progresjon både i barnehagen og i PLO, men samtidig har man
måttet endret arbeidsmåte for å komme videre på begge enhetene, men spesielt i barnehagen har
dette vært nødvendig fra mai 2013.
Det har vært gjennomført arbeidsmiljøkartlegging i barnehagen desember 2012, og
Telemarksforskning har gått gjennom tjenestene og arbeidsmiljøet i PLO vinteren 2013, begge
disse rapportene gir rådmannen tilbakemeldinger om at det må jobbes videre med bevisstgjøring
på og sette inn målrettede tiltak på arbeidsmiljø, og hvordan arbeidshverdagen er ute i enhetene.
Her kan det nevnes at prosjektet kan implementeres inn mot Lederutviklingprogrammet og
søknad om HMS midler for å nå tiltakene som er skissert i disse rapportene. Funnene gir også
tilbakemelding om at lederne trenger ressurser til å kunne være en enda mer tilstedeværende
leder for sine medarbeidere.
Derfor mener rådmannen at det kun vil være positive sider ved å fortsette i prosjektet også i
2014.
Det er viktig at de funnene og de tiltakene som er startet i prosjektet kan jobbe videre med de
målrettede satsingene på arbeidsmiljø og helsefremmede ledelse i 2014. Det legges derfor ikke
opp til nye satsinger i programmet i 2014.
Sammen om en bedre kommune har som nevnt i innledningen hatt en ramme på 300 000 kr til
prosjektledelse i 2013 fra eksterne tilskudd, og Dyrøyseminarsenteret KF økte rammen til
600.000 kr slik at man hadde 100% stilling i prosjektet. Rapporteringen til KRD er således at
kommunen har brukt tilskuddet for inneværende år.
For 2014 ser man på muligheter for å oppnå en samfinansiering med HMS midler,
Velferdsteknologisatsingen og lederutviklingsprogrammet, siden disse henger godt sammen for å
oppnå KRDs målsetning om en bedre kommune.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Det meldes tilbake til Kommunal og regionaldepartementet at Dyrøy Kommune ønsker å
videreføre programmet «sammen om en bedre kommune» i 2014.
Ordførers innstilling:
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Årsrapportering pulje 1 Saman om ein
betre kommune
Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i
styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På den måten vil rapporteringen
fungere som egenevaluering av arbeidet med prosjektet/programmet i kommunen, og
grunnlag for å justere prosjektplanen (oppdatere milepælsplaner, risikoanalyser).
I den 3. nettverkssamlingen vil det være fokus på gevinstrealisering/implementering. Vi
anbefaler derfor at dere i gjennomgangen allerede nå reflekterer rundt hvordan dere skal sikre
dette.
Vedlagt finner dere Agenda Kaupangs rapport: Deloppdrag 1 – Gjennomgang av
kommunenes prosjektplaner. Pulje 1. Denne er utarbeidet på bakgrunn av de innsendte
søknadene og prosjektplanene. I rapportene er enkeltelementene i disse behandlet. Det vises
til gode eksempler og forbedringspunkter. Rapporten kan brukes som inspirasjon for selv å
vurdere eventuelle forbedringsområder. Som hovedkonklusjoner fremholder rapporten.
 Viktigheten av en tydelig hensikt: Enkelte av prosjektene kan synes noe tiltaksdrevet
og hensikten med prosjektet kan være noe utydelig. Viktige spørsmål er eksemplevis
hva en ønsker å oppnå med redusert sykefravær, hva er det å skape heltidskultur?
 Verdien av målbare mål: Uten mål og måltall vil det være nesten umulig ved
prosjektavslutning å evaluere om prosjektet fikk de oppnådde resultater og effekter en
ønsket å oppnå.
 Nytten av kompetanse: Planene er noe mangelfulle spesielt med tanke på
milepælsplaner, risikoanalyse og gevinstrealisering.
1.1
Om prosjektet
1.1.1 Hvilket tema arbeides det med (gjerne flere kryss)
Nærvær
X
Heltid
Kompetanse-rekruttering
X
Omdømme
Annet, spesifiser:
1.1.2 Mål
I dette setter dere opp effektmål, resultatmål og mål for drivere til prosjektet/programmet. Det
kan hende dere har andre definisjoner på målsettingene i prosjektet. Vi har benyttet følgende
definisjoner på målsettingene.
Effektmål (overordnet mål/hensikt)
– Hvilke effekter/gevinster ønsker prosjekteier(e)/oppdragsgiver å oppnå med prosjektet? Hva
er hensikten med prosjektet?
Resultatmål
– Hvilket resultat skal foreligge ved slutten prosjektet, og som det skal rapporteres på
underveis i prosjektet? Hva er utgangspunktet (0-punktet)? Når og hvor ofte skal dere
Drivere
– er forhold som påvirker resultat og effekten. Hva er det som påvirker resultater og effekter?
Hvordan kan dere måle og undersøke dette underveis?
Effektmål
Når siste måling
Resultat siste måling
Bedre arbeidsmiljø i kommunen
2005, ifm «Jazz
endringsledelse»
væregrep: «FIN, faglig dyktig,
Imøtekommende, Nyskapende»;
motto: «vi, vil, vi kan, vi tør»
Datakompetanse barnehagen (BHG) starten av programmet
Datakompetanse PLO
starten av programmet
fotokamera mot skriver via laptop
meget variert datakyndighet; surfing,
og posting på FB generelt til stede
Resultatmål
Når siste Resultat siste
måling
måling
Harmonisk «helsefremmende», LEAN optimalisert,
arbeidsmiljø
2011
lite harmoni, en del
rom for forbedring i
rutiner, i en ellers
faglig trygg kontekst.
Personalet BHG skal kunne støtte barn i digital kompetanse
Personalet PLO skal kunne støtte beboerne med videosamtalen
mot pårørende
Drivere
Når siste
måling
Resultat siste
måling
Felles verdigrunnlaget
2005, Jazz
det ble ikke målt, men
oppfattet bra samarbeid
Helsefremmende lederskap
LEAN via Verdsettende dialog (AI, appreciative inquiry) og
Sjiraffspråket
1.1.3 Tiltak
Her fyller dere inn på det temaet/de temaene dere arbeider med. Dere kan sette kryss ved flere
tiltaksgrupper. Spesifiser tiltakene i stikkordforms.
Nærvær:
Tiltaksgruppe
Individrettede tiltak (Trivsel,
tilrettelegging oppfølging)
Prosjektrettede tiltak (Prioriterte
grupper/områder)
Fundamenteringstiltak (Struktur,
kultur, prosedyrer, rutiner)
Forprosjekt
Annet
Sett kryss
X
Spesifiser tiltak
innføring i helsefremende lederskap mot enhetsledere, og
implementering av LEAN via AI med alle medarbeidere
Kompetanse/rekruttering
Tiltaksgruppe
Sett kryss
Spesifiser tiltak
Strategisk kompetanseplan
Kultur for læring
Kursing (lederkurs, introduksjonskurs
og lignende)
X
felles verdigrunnlaget som skal inneholde bla vitebegjær
personalmøter, personlig oppfølging
X
Kompetanseportal
Samarbeid med skoler/høgskoler
Annet
Omdømme
Tiltaksgruppe
Identitet og bevissthet hos
medarbeidere
Kunnskap hos lederne
Sett kryss Spesifiser tiltak
X
helsefremmende lederskap planlegges utfoldet i enhetene
X
som ovenfor
Kunnskap og identitet hos
innbyggerne
Ekstern informasjon
Annet
1.2 Egenevaluering av arbeidet så langt
Her gjør dere kvalitative vurderinger av arbeidet så langt. Matrisen er hentet fra Innocos
modell for vurdering av gode innovasjonstiltak ”De fem fundamenter – sannsynligheten for
suksess” .
Styringsgruppen/prosjektgruppen kan i felleskap diskutere seg igjennom hvert enkelt punkt,
og gi punktet en score fra 1-6, der 1 er lavt og 6 er høyt. En måte å sette karakter på er at hver
enkelt setter sin karakter og at den laveste karakteren blir stående, eventuelt et gjennomsnitt
av hver enkelts karakter.
Bruk gjerne resultatene fra gjennomgangen til å revidere prosjektplan.
Resultat
Behov (hensikt)
Behovet for det digitale var og er en nasjonal bevissthet.
Behovet for å arbeide med arbeidsmiljøet viste seg under tett samhandling med personalet ifm
SO1BK. Det er samme prinsippet som ligger bak LEAN: Når man forklarer, rettferdiggjør, og
(bort)prioriterer, angir man samtidig egen fortolkning av virkelighet. Denne fortolkningen viste
behovet for arbeid med arbeidsmiljø.
6
Løsning (tiltak)
Utstyr og en tett kontakt med bhg førte til digitale fortellinger som henger på alle avdelingene, og barn
som bruker iPad ofte. Kanskje enda tydeligere er effekten generelt når alle politikere ble «utstyrt» med
iPad, kommunestyret startet å streames, og folk stanser deg for å be om hjelp med «min nye
smartphone/ lesebrett».
I PLO har vi en lege som bruker iPad til å forklare medisinske tilstander.
3
Når det gjelder den nye innsatsning, arbeidsmiljøet, jobber vi med saken.
Prosjektleder
Gode faglige diskusjoner og avklaringer, stilt spørsmål i forhold til balansen mellom ordinær drift og
«tid» til prosjektet.
Prosjektleder har fått støtte fra styringsgruppa i form av konkrete tilbakemeldinger på spørsmål og
prosesser som er startet gjennom faste treffpunkt.
God og konstruktiv oppslutning om arbeidet i styringsgruppa er nødvendig for å støtte opp
om prosjektleder og gi nødvendig legimitet - også ute på berørte enheter.
3
Team (prosjektgruppe/styringsgruppe)
God sammensetning mellom politikere, ledelse, inklusiv fagledere og tillitsvalgte, fått til en god og
bred kompetanse(utfyller hverandre godt), prosjektleder har fått god støtte gjennom gode faglige
diskusjoner og prioriteringer i gruppa.
Sammensetningen av styringsgruppen virker bra. Det er mennesker med forskjellig
kompetansebakgrunn som virker å utfylle hverandre på en god måte.
Sammensetninga av styringsgruppa oppfattes som god med fin bredde i kompetanse. Berørte enheter
er godt representert.
Forankring
God forankring i styringsgruppa, må nok bruke mer tid til å forankre prosjektet i hele organisasjonen,
få synliggjort at prosjektet vil være nyttig i «min daglige jobb» og for hele organisasjonen, prosjektet
må gi den enkelte meining, informasjon og kommunikasjon er viktig, tiltakene må være enkel og
realistiske, må nok jobbe mer med involvering, både i den enkelte enhet og for hele organisasjonen,
dette er en prosess som vil måtte ta tid – vi må bygge «stein for stein».
Forankringen virker å være mest topptung. Det kan virke som det har vært vanskelig å nå fram til de
ansatte. Er ikke gevinsten tydelig nok, eller har ikke budskapet vært formidlet godt nok? Vi som
tillitsvalgte kan nok helt sikkert gjøre en større jobb for å nå ut til alle ansatte. Tid er dog et dilemma,
noe som enhetsledere også har uttrykt på treffpunktene.
5
2
Endringer i forhold til prosjektplan
Se ovenfor.
6
1.3
Hva ønsker vi å fremheve fra vårt prosjekt
Det startet i det lille som et ønske om å øke datakompetanse for å gjøre personalet både i
stand til å motta eldrebølgens hardere krav, og mer fleksibelt generelt.
Et datakyndig personal på PLO kan bruke mindre tid ifm rapporterting og arbeidsflyt, og kan
ta på seg andre, mer «kvalifiserte» oppgaver. Dette øker kvalitet av tjeneste mot pasienter og
beboere, og den besparte tiden kan utnyttes i mellommenneskelige relasjoner med dem, og
ved dette øker livskvalitet hos begge parter.
I bhg er digital kompetanse en del av de nye forventninger i lik linje med de andre syv
fagområdene, og gapet mellom «innvandrere» (voksne) og «medfødte» (barn) i det digitale, er
her mest synlig.
Det ble etter hvert klart at personalet hadde behov for støtte i et mye mer grunnleggende
område, nemlig felles verdigrunnlaget og harmonisk samarbeid.
SO1BK er en definisjon av ovennevnte tilstand, så dette ble videre innsats.
Vi er nå i den fasen der felles verdigrunnlaget, og helsefremmende lederskap utfoldes for alle.
I det digitale, ønsket hele prosessens startet på, har vi grunnlagt en tankegang: Folk har
begynt å innse at det digitale ikke nødvendigvis er skremmende, at det kan egentlig bety å
holde en iPad foran en senior for at hun skal kunne prate med sine barnebarn som bor langt
unna, eller bruke samme lesebrettet til å fascinere barn med et språklek.
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/462
Saksbehandler: Kjell-Sverre Myrvoll
Dato:
29.08.2013
Saksframlegg
Søknad om opptak i velferdsteknologiprosjektet
Utvalg
Formannskapet
Utvalgssak
76/13
Møtedato
05.09.2013
Vedlegg:
1. Tilskudd Velferdsteknologi i kommunene:
http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/tilskudd-til-velferdsteknologi-i-kommunene.aspx
Saksopplysninger
Helsedirektoratet skal sette i verk et større utviklings- og utprøvingsprosjekt innen
velferdsteknologi. Tilskuddsordningen inngår i Nasjonalt program for utvikling og
implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene, som er en del av
Omsorgsplan 2020. Rammen for tilskuddsordningen er 28 mill. kroner.
Søknadsfristen for opptak i programmet er 10. september
Formålet med prosjektet er å fremme robuste velferdsteknologiske løsninger som kan spres til
flere kommuner og som inkluderer både produktløsninger, mottaksapparat og tjenesteinnovasjon.
Prosjektet må ha en tydelig brukermedvirkning og gjerne inkludere samarbeid med pårørende,
frivillige og ideelle aktører. Det er også et mål å stimulere lokal opplærings- og
demonstrasjonsmiljøer for velferdsteknologi.
Til dette prosjektet søkes det etter kommuner med samarbeidspartnere som enten har satt i gang
utprøvingsprosjekter eller planlegger å gjøre det. Det gis tilskudd til ulike trygghetsteknologiske
løsninger, men i første omgang vil trygghetspakker for hjemmeboende bli prioritert.
Trygghetspakker er integrerte løsninger med ulike komponenter, for eksempel:









Trygghetsalarm
Selvutløsende alarmer
Fallsensor
Røykdetektor
Elektronisk døråpner
Lokaliseringsteknologi (GPS)
Mobiltelefon
PC og nettbasert teknologi
Andre løsninger som skal gi bedre trygghet for bruker og pårørende og muliggjøre
å kunne bo i egen bolig lengre
Administrasjonens vurdering
Dyrøy kommune er plukket ut til å delta i søkekonferanser innenfor velferdsteknologi der den
ene er avholdt i april og en 3-4 september og leverandørkonferanse i november.
Med bakgrunn i dette arbeidet ønsker Rådmannen at skal sendes søknad om regional deltakelse i
utviklings- og utprøvingsprosjekt innen velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet.
Velferdsteknologi vil implementeres i alle kommuner i løpet av få år. Å være offensiv og finne
gode løsninger for brukere i Midt-Troms er viktig for kvalitet i tilbudet. Noen kommuner i MidtTroms har startet et arbeid innen feltet, og det er viktig gjennom Regionrådet å trekke alle med i
utviklingsarbeidet. Felles kompetansebygging, tilknytning til FOU-miljøet og å etablere
samarbeid med leverandører av velferdsteknologiske løsninger, vil styrke Midt-Troms og gjøre
kommunene attraktive.
Det arbeides for å få intensjonsavtaler mellom følgende samarbeidsparter for søknaden til
Helsedirektoratet:
Dyrøy kommune
Midt-Troms regionråd
Avikom
LØKTA
Universitetet i Tromsø – sykepleieutdanning
Næringsliv /Leverandør(er) av velferdsteknologiske løsninger
Det legges videre opp til at alle kommuner gjør enkeltvedtak i saken for å støtte opp om
søknaden fra regionrådet.
Administrativt råd i Midt-Troms har gjort følgende vedtak i saken:
Midt Troms regionråd søker om deltakelse i utviklings- og utprøvingsprosjekt innen
velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Dyrøy kommune stiller seg bak søknaden fra Midt-Troms regionråd om deltakelse i
utviklings- og utprøvingsprosjekt innen velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet.
Ordførers innstilling:
--- slutt på innstilling SKAL ALDRI SLETTES, kommer ikke på utskrift ---
Randi Lillegård
ordfører
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2013/413
Saksbehandler:
Viktor K. Olsen
Dato:
12.07.2013
Saksframlegg
Budsjett 2014 - Drøfting budsjettgrunnlag
Utvalg
Oppvekst- og omsorgsutvalget
Formannskapet
Plan og naturutvalget
Utvalgssak
77/13
Møtedato
03.09.2013
05.09.2013
11.09.2013
Vedlegg
1 Budsjett 2014 - Skriv til enhetene
Saksopplysninger
Hensikten med denne saken er å få en politisk drøfting i starten av budsjettarbeidet for 2014.
Driftsbudsjettet:
Arbeidet med driftsbudsjett for inneværende år var utfordrende, og det ble vedtatt et budsjett som
det på enkelte områder allerede har vist seg ikke å være realistisk. Det er i tillegg gjort noen
vedtak i ettertid som både har vært krevende å få iverksatt, og som vil kunne gi
budsjettutfordringer både på kort og lang sikt.
Administrasjonen legger opp til en gjennomgang av kommunens driftssituasjon sammenlignet
med andre kommuner, slik den framkommer i KOSTRA-tallene for 2012. Vi vil også vise nivået
på kommunale avgifter og andre betalingssatser i Dyrøy, sammenlignet med andre kommuner.
Kommunestyret vedtok i møtet 17.12.2012 utsettelse av bygging av 4 omsorgsleiligheter, samt at
det skulle utarbeides en pleie- og omsorgsplan som også omfattet dimensjonering av antall
sykehjemsplasser og andre former for drift og dimensjonering av hjemmetjenesten. Vedtaket
åpnet også for bruk av ekstern bistand til dette arbeidet. Telemarksforsking leverte i slutten av
juni en evaluering av pleie- og omsorgstjenesten i Dyrøy. Denne vil være et grunnlag for
oppfølging med administrative utredninger og avtaler, og videre framlegg til politisk behandling.
Det tas sikte på at dette arbeidet gjennomføres parallelt med budsjettarbeidet i løpet av høsten,
og at eventuelle vedtak som får betydning for framtidig drift kan innarbeides i budsjettet for
kommende økonomiplanperiode.
Regjeringens forslag til statsbudsjett blir lagt fram 14. oktober. Den endelige rammen for de frie
inntekter og regjeringens forutsetninger for kommunesektoren vil ikke være kjent før da.
Vi vil ikke kunne gi en vurdering av de frie inntekter i 2014 før dette tidspunktet. En vil etter
denne dato også finne et sammendrag m/vurderinger på fylkesmannens hjemmeside
www.fmtr.no.
Som oppfølging av vedtaket i kommunestyret 17.12.2012 har vi fått utarbeidet en vurdering av
grunnlaget for innføring av eiendomsskatt i Dyrøy. Det er også foretatt en beregning av framtidig
inntektspotensial både for området verker og bruk og for eiendommer for øvrig. Etablering av
eiendomsskatt vil betinge et betydelig forarbeid avhengig av innretning og beregningsgrunnlag,
og dersom det fattes et positivt vedtak i inneværende år vil arbeidet måtte igangsettes straks for
at tilrådingen kan bli at tiltaket kan iverksettes fra 01.01.2015. Det tas sikte på å legge fram
denne saken til kommunestyret 7. oktober 2013.
Rådmannen håper at dette samlet gir grunnlag for tilbakemelding om avgifts-/prispolitikk og
andre forhold som har betydning for administrasjonens arbeid med driftsbudsjettet for 2014.
Investeringsbudsjettet:
Kommunens låneforpliktelser er bekymringsfull. KS har sett på den generelle utviklingen på
landsbasis. Den viser at mens lånene for 10 år siden utgjorde om lag 15 % av kommunenes
inntekter er den nå økt til 45 %. Dette blir betegnet som urovekkende. For Dyrøy utgjorde
låneforpliktelsene om lag 75 % av driftsinntektene ved utgangen av 2012 dersom en unntar
formidlingslånene og ubrukte lånemidler. Dette gjør oss sårbar ved en eventuell renteøkning.
Vi har i 2013 startet en nødvendig utbygging av vannforsyningen som ventes å være fullført i
2016. Dette vil betinge nye store låneopptak og ytterligere forpliktelser til avdrag og renter som
må ivaretas ved fremtidige budsjetteringer.
Utvalgene inviteres også til å gi innspill til investeringsbudsjett for 2014, men det bes om
forståelse for begrenset tid og kapasitet til utredninger av større prosjekter som ikke er realistisk
for gjennomføring de nærmeste årene.
Administrasjonens vurdering
Rådmannen ser det som nyttig at det politiske miljø blir involvert i prosessen på et tidlig
tidspunkt, og at de politiske ønsker og prioriteringene blir synliggjort for utredning og beregning
som grunnlag for det videre arbeidet i budsjettprosessen. Det vil være viktig at både de mange
gode ønsker på utgiftssiden og inntektsgrunnlaget blir sett i en sammenheng for å kunne
innarbeides i realistiske budsjetter. Dette vil være nyttige innspill og forutsetninger for budsjett
2014 og økonomiplan for 2014 – 2017, samtidig som det også vil være et godt grunnlag for
prioriteringer innenfor gitte rammer.
Som oppfølging av tidligere vedtak og på bakgrunn av innspill som fremkommer i prosessen
utarbeides et konsekvensjustert budsjett som legges fram til behandling i formannskapet for
korrigeringer før endelig saldering. Rådmannen går ut fra at budsjettarbeidets kompleksitet og
formannskapets ønske om involvering vil avgjøre formannskapets videre behandlingsmåte. Dette
kan skje i møtene 26.09, 17.10 og 14.11.
Sluttbehandling av formannskapets budsjettinnstilling er etter møteplanen tenkt gjort 28.11.2013,
og kommunestyrets budsjettbehandling er planlagt til 17.12.2013.
Rådmannens forslag til vedtak:
Administrasjonen bes om å arbeide videre med budsjettet for 2014 på bakgrunn av
tilbakemeldinger som framkom i møtet.
Ordførers/Utvalgsleders innstilling:
ordfører/utvalgsleder
Ørjan Higraff
rådmann
Dyrøy kommune
Den lærende kommune
Notat
Til:
Enhetslederne/budsjettansvarlige i Dyrøy kommune
NAV-leder Dyrøy
Daglig leder Dyrøyseminarsenteret KF
Fra:
Ørjan Higraff/Viktor K. Olsen
Referanse:
2013/413
Klassering:
Dato:
12.07.2013
Budsjett 2014/Økonomiplan 2014 – 2017
Felles budsjettforutsetninger/arbeidsmetode/framdrift
Innledning.
Arbeidet med budsjett for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 -2017 forestår. Det legges
også i år opp slik at årsbudsjettet for -14 utgjør 1. året i perioden.
Budsjetteringsprogrammet ARENA nyttes som verktøy i denne prosessen. Vi kommer nærmere
tilbake til dette nedenfor.
Regnskapet for 2012 endte med et regnskapsmessig mindreforbruk på nesten 1 mill. kroner.
Dette er av kommunestyret disponert slik:
HMS - tiltak
kr 200 000
Resten er avsatt, men ikke til noen bestemte formål.
Befolkningsutviklingen viser at det for hele 2012 gikk folketallet opp med 2 personer fra 1188 til
1190. Siste oppdatering pr 01.07.2013 er i skrivende stund ikke kjent. Tallene for 2012 viser et
negativt fødselsoverskudd (-8) og positiv netto innflytting (10). Det flyttet 54 personer til Dyrøy,
herav 6 fra utlandet, mens det flyttet 44 personer ut.
Rentenivået har holdt seg stabilt lavt, og det forventes at nivået i en tid fremover fortsatt kan
være lavt, men finansuroen ellers i Europa vedvarer og det gjør at varigheten er svært usikker. Vi
forventer noe høyere renteutgifter for 2014, da en antar at den totale lånebelastning vil øke.
Regjeringen la 7. mai 2013 fram Kommuneproposisjon 2014 (Prop. 146 S (2012-2013).
Her fremkommer regjeringens politikk for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for
kommuner og fylkeskommuner for 2014.
Det pekes på at den demografiske utviklingen vil føre til økt behov for offentlige
velferdstjenester i tiårene framover. Det forventes at befolkningsveksten vil fortsette og det vil
være flere som når pensjonsalderen, samtidig som det også vil bli flere barn i barnehage- og
skolealder de nærmeste årene. Fra 2020 vil vi få en sterk vekst i de eldre aldersgruppene, og
etterspørselen etter omsorgstjenester vil øke markant etter hvert. Den endrede demografien vil gi
økte utgifter til pensjoner og tjenester innenfor helse og omsorg. Samtidig vil petroleumsinntektene på sikt avta. Kombinasjonen vil stille kommunene overfor en rekke utfordringer.
Noen av momentene i proposisjonen for regjeringens politikk for kommunesektoren:
- Fornying og innovasjon i kommunesektoren
- «Saman om ein betre kommune» - Prosjekt ut 2015
(Endring og utvikling innenfor temaer som sykefravær, heltid/deltid,
kompetanse/rekruttering og omdømme)
- Eldreomsorgen
- Økonomistyring og økonomiplanlegging
- Utvikling av lokaldemokratiet
- Samhandling mellom forvaltingsnivåene
- Omlegging av inntektssystemet
- Etikk og habilitet
Hele proposisjonen vedlegges denne e-posten, og noe av det kan være nyttig kunnskap for dere i
budsjettarbeidet.
Proposisjonen kan også lastes ned på denne adressen:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-146-s-20122013.html?id=726677
Den endelige rammen for frie inntekter vil vi først få når statsbudsjettet legges fram i oktober. Da
vil vi få svar på en del spørsmål som gjelder våre samlede økonomiske rammer framover. Vi skal
imidlertid gå i gang med forberedende budsjettarbeid allerede nå.
Dyrøy kommune fikk i slutten av juni levert en evaluering av pleie-, rehabilitering og omsorgstjenesten foretatt av Telemarksforskning. Den har også tatt for seg noen generelle utviklingstrekk
og prognoser for Dyrøy, og foretatt interessante sammenligninger med sammenlignbare
kommuner samt landet for øvrig. Arbeidet med organiseringen av PLO, psykiatri, rus og helse vil
bli vurdert i løpet av høsten, og resultatet vil innarbeides i budsjettet for 2014. Andre
strukturendringer vil også bli vurdert i prosessen. Rapporten vil gi viktige innspill når dette
arbeidet skal gjennomføres.
Side 2 av 2
Nye tiltak for hele kommunen.
Høstens budsjettarbeid ble diskutert på ledermøtet 25.06, og det var der enighet om at ledermøtet
ønsket å se på alle nye forslag til drift og investering fra enhetene som fremmes i budsjettarbeidet. Det vil være ønskelig at disse blir presentert på ledermøtet den 30.08. Det blir lagt opp
til en diskusjon om dette på møtet.
Beregning av lønn.
Resultatet av de sentrale lønnsforhandlinger pr. 01.05.2013 er kjent. De lokale forhandlingene for
kapitel 3 og 5 skal avvikles i løpet av september. Det endelige lønnsnivået pr 31.12.2013 er klart
for de største gruppene og lønnsbudsjettet for 2013 kan gjennomgås og beregnes for disse.
Lønnsutgiftene må gjennomgås og beregnes på nytt når de lokale lønnsforhandlingene er
avsluttet.
Det forventes at pensjonspremien også i 2014 vil ligge på et høyt nivå etter at premienivået økte
sterkt i 2012. Dette er et resultat av behovet for å styrke pensjonsavsetningene som følge av økt
levealder.
Arbeidsmetode i budsjettarbeidet.
Som nevnt skal vi også i år anvende budsjetteringsprogrammet ARENA (web-basert). Tallene fra
regnskap 2012 og opprinnelig budsjett 2013 er lagt inn i programmet, og 2013-tallene er
framskrevet i økonomiplanperioden. Dvs. i prinsippet er det driftsnivået i 2013 som er
framskrevet.
Vi skal bearbeide disse framskrevne tallene over i 2013-priser for hele økonomiplan-perioden,
samtidig som vi justerer for kjente svingninger i utgifter/inntekter, oppfølging av vedtak,
korrigering for helårsvirkning og lignende. Låneutgifter beregnes eksakt ut fra kommunens
lånebelastning og forventet rentenivå.
Når hele budsjettet er gjennomgått på denne måten, sitter vi igjen med en sum på ”bunnlinja” –
utgifter fratrukket inntekter - som forteller oss om det er midler til disposisjon for årene
framover. Dette utgjør med andre ord konsekvensjustert budsjett for disse årene.
Neste trinn i budsjettarbeidet vil være å prioritere tiltak for å balansere budsjettet. Slike tiltak kan
være grep for å redusere nettoutgiftene, nye drifts- og investeringstiltak m.v. De spesifikke
tiltakene synliggjøres, og driftskostnadene av nye tiltak beregnes.
Det er avtalt egen prosedyre for budsjettarbeidet og oppfølging når det gjelder alle
interkommunale ordninger.
Framdriftsplan.
Oppstart på ledermøtet 30.08. Enhetenes forslag til nye tiltak både i drift og investering
presenteres og diskuteres.
Første behandling i formannskapet blir 05.09 for diskusjon av fremdriftsplan for den politiske
behandlingen av budsjettet og eventuelle styringssignaler fra politisk nivå.
Budsjett 2014 settes opp som sak til OpOm (møte 03.09 og 19.11) og PNU (møte 11.09 og
20.11) for høring/innspill. Det fremmes felles sak til disse utvalgene for å invitere til
medvirkning i det pågående budsjettarbeidet.
Side 3 av 3
Uke 35 – 39: Utarbeiding av konsekvensjustert budsjett.
Budsjettforslaget korrigeres etter gjennomføring av lønnsforhandlingene kapitel 3 og 5 den 23.
september.
I løpet av uke 39 (dvs. senest 27.09) skal arbeidet med å konsekvensjustere budsjettene for 2014
– 2017 være gjennomført. Oppsummering på enhetsledermøte 27.09.
Statsbudsjettet 2014 legges fram mandag 14. oktober 2013.
Videre behandlinger i formannskapet kan være i møter 26.09, 17.10 og 14. og 28.11. Innstilling
til kommunestyret vedtas i det siste møtet. Innstillingen fra formannskapet skal ligge til offentlig
gjennomsyn i minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret.
Kommunestyrets sluttbehandling blir tirsdag 17. desember.
Bruk av ARENA.
Dette verktøyet har noen år vært nyttet i budsjettprosessen. Det foreslås at tidligere praksis
videreføres. Dette betyr at alle registreringer i budsjettprogrammet gjennomføres av
økonomileder.
Det åpnes fortsatt for at det under gjennomgangen med enhetene vurderes om enhetene selv skal
forestå registrering og oppfølging av budsjettet på sine respektive områder.
Noen av enhetene har tatt i bruk budsjettkontroll i Arena for oppfølging av eget løpende forbruk
sammenholdt med vedtatt budsjett. Det anbefales at alle tar denne delen i bruk, og at det etter
hvert som historiske regnskapsdata nå blir tilgjengelig også foretas vurderinger og registreringer
av periodiske utgifter for å bedre oppfølgingen og kontrollen med forbruket. Dette vil også gjøre
arbeidet med månedlig rapporteringer til rådmannen og de tertiale rapporteringene til politisk
nivå enklere.
Arena tilbyr også en lønnsmodul for beregning av fremtidige lønns- og pensjonskostnader.
Denne nyttes av noen kommuner, særlig de av en viss størrelse. Vi har nå tilgang til også denne
modulen, og det må tas stilling til om enhetene skal nytte denne. Dette betinger at enhetene gis
utvidet tilgang til ARENA og vil utløse noe opplæringsbehov og egeninnsats. De som velger ikke
å benytte lønnsmodulen, må fastsette lønnskostnadene på ”gammelmåten” med manuell
beregning på den enkelte enhet. Det anbefales at utvikling og bruk av budsjettkontroll prioriteres
før nye deler tas i bruk.
For de av dere som har vært igjennom dette før vil det bli forsøkt gjennomført etter samme
mønster som tidligere. Enhetsleder har ansvar for egne forberedelser og framdriften, og tar
kontakt med økonomileder for nærmere avtale om tidspunkt(er) for felles gjennomgang og/eller
om innlegging i Arena. ”Budsjett 2014” blir som nevnt tatt opp som sak på ledermøtene 30.
august og 25. september. Dere legger opp til at felles gjennomgang gjennomføres i ukene 36, 37
og 38. Det kan selvsagt avtales andre måter å gjennomføre dette på dersom det er ønskelig og
hensiktsmessig. Det påpekes imidlertid at oppsatt tidsplan må følges.
Side 4 av 4
Felles budsjettforutsetninger.
*Prisstigning: Det skal ikke foretas automatisk beregning for prisstigningen, og vi vil peke på at
dere hele tiden må tenke på eksakt behov heller enn mer eller mindre automatisk oppskriving for
prisstigningen.
*Lønn: Her regnes det med kjent lønnsnivå pr. 31.12.13. Virkningene av det sentrale
lønnsoppgjøret er kjent. Vi forutsetter at de lokale forhandlingene er avsluttet før 27.09 slik at
den enkelte enhet kan beregne det nøyaktige lønnsnivå på 31.12.12.
Lønnsøkning som følge av forhandlinger i løpet av budsjettåret 2014 og utover, budsjetteres
samlet på en egen budsjettpost – og gjelder bare lønn i faste stillinger. Nivået her foreslås av
rådmannen – i hovedsak ut fra erfaringstall.
*Arbeidsgiveravgift: Satsen ble fra og med 2006 fastsatt til 5,1 %, og videreføres.
Merk: Arbeidsgiveravgift beregnes også av arbeidsgivers premie til pensjonsordningene.
*Lønnsberegning/feriepengeberegning: Lønn på fastlønnsposten beregnes slik: Årslønnen til en
person/stilling multipliseres med 47/52 (5 ukers ferie). Feriepengesats er 12% av brutto lønn for
arbeidstakere under 60 år. Budsjettert fastlønn – inkl. feriepenger - blir da: Årslønn x 47/52 x
1,12.
For ansatte som er 60 år eller mer: Fastlønn = Årslønn x 46/52 x 1,143 (6 ukers ferie).
Dere bruker lønn pr 31.12.2013.
Pensjonspremie til KLP (Kommunal Landspensjonskasse).
Pr. i dag er pensjonsforsikringen i Statens Pensjonskasse (SPK) for undervisningspersonale,
mens resten er dekket ved avtale i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Arbeidsgivers andel av pensjonspremien beregnes i % av fastlønn.
På vikarpostene gjelder følgende: Fra og med 2. kvartal 2013 skal det beregnes pensjon for all
innberettet lønn. Kvartalsvis etterberegning for tilfeldig ansatte opphører fra samme tidspunkt.
Det skal også beregnes pensjonspremie for faste tillegg i ordinært arbeid.
*Premie – ansatte utenom pedagogisk personale
21%
*Tillitsvalgt-ordningen
26%
*Pensjonspremie SPK (Statens Pensjonskasse) gjelder undervisningspersonale/lærere
11,5%
Vi har ikke mottatt estimat på premien for 2014 fra KLP og SPK. Vi benytter (foreløpig) samme
sats som inneværende år. Dette korrigeres når endelig estimat for 2014 fra pensjonsleverandørene
foreligger. Endelig fastsetting gjøres ved gjennomgang med de enkelte enhetene.
Side 5 av 5
Momskompensasjon.
Fra og med 01.01.04 innførte staten en ordning med at kommunen i prinsippet får refundert all
moms som betales på regningene (dog noen spredte unntak!). Dette for å forebygge at
momsproblematikk skal være til hinder for konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
Må ikke forveksles med alminnelig momsplikt i VAR-området.
Regnskapsmessig fungerer det slik:
*Ved koding på anvisningsblanketten/bokføringsbilaget styres momsen til et særskilt opprettet
ansvar – ansvar 925. I regnskapet til den enkelte enhet framkommer nettobeløp uten moms, og
tilsvarende prinsipp skal følges ved budsjettering: Nettobeløp uten moms.
Generelle retningslinjer og forutsetninger fra staten:
Noen endringer av det økonomiske opplegget for 2013 som må tas hensyn til ved
budsjetteringen:
-
Anslag for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) er nedjustert til
3,0 % (opprinnelig 3,3 %) i revidert nasjonalbudsjett. Lønnsanslaget for 2013 er
nedjustert til 3,50 % (opprinnelig 4 %).
KOMMUNEPROPOSISJONEN KAPITEL 6 - FRA SIDE 65
Her gjengis stikkord av pågående/forestående satsingsområder
Statlige styringssignaler – noen endringer for kommunene i oppgaver og regelverk.
-
Omsorgsplan 2015 – Handlingsplan for å sikre at samfunnet er rustet til å møte
fremtidens utfordringer med følgende sentrale mål:
- Økning i antall årsverk i omsorgstjenesten
- Kompetanseløftet 2012
- Tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser
- Demensplan 2015
- Styrkinga av dagtilbud til personer med demens.
-
Melding til Stortinget – «Morgendagens omsorg» – Utvikle og innarbeide nye og
fremtidsrettede løsninger.
-
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – Forslag til en rettighetsbestemmelse som gir
personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring.
-
Kvalitet og pasientsikkerhet – God kvalitet og trygge tjenester.
-
Samhandlingsreformen:
-
Øyeblikkelig hjelp tilbud
-
Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor
psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre.
-
Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren – «Èn innbygger – èn journal»
-
Folkehelsemeldingen
Side 6 av 6
-
Pandemimeldingen
-
Beredskap mot pandemisk influensa – Redegjøring for kommunens generelle ansvar og
oppgaver på beredskapsområdet
-
Endring i Tobakksskadeloven
-
Innføring av ny kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer
-
Tidligere unntak i loven oppheves
-
Radon – endringer i strålevernforskriften
-
Vergemålsreformen
-
-
Trådte i kraft 01.07.2013
-
Overgangsbestemmelser gitt i ny forskrift. Overgangen krever et utstrakt
samarbeid mellom kommunene og fylkesmennene
Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner
-
Tiltak for et bedre samvirke mellom ulike aktører og forvaltingsnivåer.
-
Nødnett – status for drift og landsdekkende utbygging.
-
Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger og økt ramme for integreringstilskuddet i
2014.
-
Øremerket tilskuddsordning til kommunalt barnevern.
-
Lovproposisjon om endringer i barnevernloven.
-
Melding til Stortinget om framtidens barnehager.
-
Lovproposisjon om endringer i barnehageloven.
-
Melding til Stortinget om grunnopplæringen.
-
Motivasjon og mestring for bedre læring – strategi for ungdomstrinnet.
-
Valgfag på ungdomstrinnet.
-
Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringsloven.
-
Endringer i lov om folkebibliotek.
-
Omlegging av tilskuddsordningen til «Den kulturelle spaserstokken» i 2014.
-
Tilskudd til utleieboliger.
-
Oppfølging av krav til energibruk og universell utforming.
-
Forenkling av byggereglene m.m.
-
Endring i forskrift om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser.
-
Melding til Stortinget om boligpolitikken.
-
Regional statsstøtte.
-
Utkast til nytt regelverk for perioden 2014 – 2020.
Side 7 av 7
-
Melding til Stortinget om distrikts- og regionalpolitikken
-
«Ta heile Norge i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken».
-
Kommunenes tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig.
-
Endring av kirkeloven – kirkevalg.
-
IT-samordning i kommunesektoren – KommIT.
-
E-faktura.
-
Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt for tildeling av økonomisk sosialhjelp.
-
Endring av regelverket for beregning av avfallsgebyr
-
Lovproposisjon om endringer i jordlova
Opplistingen er ikke fyllestgjørende og den enkelte oppfordres til å sette seg inn i forutsetningene
på de enkelte fagområdene i proposisjonen.
Inntekter.
Enhetene foretar en realistisk budsjettering av sine inntektsposter ut fra kjente forutsetninger.
Postene på rammeområde 9 fastsettes av rådmannen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Som nevnt legges forslaget fram mandag 14. oktober, og her blir mye av kommunens samlede
inntekter bestemt. Resultatet her blir lagt inn ved saldering av totalbudsjettet for kommunen.
Dyrøyseminarsenteret KF.
Styremøte er etter møteplanen berammet til 26. september. Formoder endelig innstilling til
kommunestyret må foretas i eget styremøte, antydningsvis 28.11. Budsjettet for DSS vedtas i
kommunestyret 17.12.2013.
Lykke til med budsjettarbeidet. Skulle det være spørsmål underveis står vi selvsagt til
disposisjon.
Med hilsen
Ørjan Higraff
rådmann
Viktor K. Olsen
økonomileder
Side 8 av 8